Page 1

Enkelt, nĂŚrt og gratis Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 1


Innhold 0 Fylkestingets behandling ................................... 3 1 Innledning............................................................ 4 2 Bibliotekene i endring......................................... 8 3 Bibliotekene i Norge og Aust-Agder ................ 12 4 Bibliotekansattes kompetanse ........................18 5 Biblioteket – et univers

av kunnskap og opplevelser 5.1 Litteratur, kultur og møteplass................ 23 5.2 Læring 0 – 100 ........................................... 27 5.3 Åpenhet, synlighet og samarbeid ............. 31 6 Samlet oversikt over tiltak .............................. 34 7 Litteraturliste .................................................... 35

Henvendelser om «Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020» rettes til leder for Aust-Agder Bibliotek og Kulturformidling: post@aabk.no | www.aabk.no Layout: Gabriele Patella, ATL Grafisk AS Foto: May Elin Aunli [side 1,2,3,5,7,8,9,14,15,16,26,27,28,31] Foto: Ida Monrad Haugen, Ida&Erlend [side 4,18,22,23,24,25,36] Andre foto tilhører Aust-Agder Bibliotek og Kulturformidling Trykk: ATL Grafisk AS

2 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


0

Fylkestingets behandling I fylkestinget 13. desember 2016 ble det i sak 16/82 fattet følgende vedtak: Fremlagte strategiske plan for bibliotekutvikling for Aust-Agder 2017-2020 vedtas. Fylkestinget vil særlig fremheve arbeidet med å styrke skolebiblioteka i grunnskole og videregående skole. Utviklinga av skolebiblioteka bør være en del av samarbeidsavtalene mellom fylkeskommunen og kommunene.

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 3


1

Innledning 1.1

Planens visjon er: Biblioteket – et univers av kunnskap og opplevelser!

Formål og prosess

En bibliotekplan skal være et verktøy for å utvikle bedre bibliotektjenester. Målet med planen er å peke på sentrale utfordringer samfunnet står overfor, og som bibliotekene kan være en del av løsningen på. Bibliotekenes store utfordring er å være relevante for lokalsamfunnet og skolene, og dermed bidra til utvikling for den enkelte og for fellesskapet. Det å lage en anvendelig plan som omfatter alle bibliotekene i fylket er krevende. De strategiske valgene som gjøres i en slik prosess betyr at noen temaer løftes fram, og andre blir utelatt. Slik kan en trekke opp hovedlinjer for utvikling i årene framover. Hensikten er at summen av satsinger, med deltakere fra fylkeskommune og kommuner, samt en andel statlige midler i form av prosjekttilskudd og utviklingsmidler, samlet skal bidra til en videreføring av den spennende bibliotekutviklingen som har vært i Aust-Agder gjennom de siste årene.

4 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


Strategisk bibliotekplan for Aust-Agder 2013-2016 ble vedtatt i fylkestinget i oktober 2012. Planen har vært et godt redskap for bibliotekutvikling i fylket, fokusområdene er fremdeles aktuelle, mange av tiltakene er gjennomført og kan videreføres sammen med nye tiltak. Fylkesutvalget vedtok derfor en rullering framfor fullstendig nyutvikling av plan for bibliotekområdet. I plandokumentet er det meste av teksten fra tidligere plan beholdt, men den er oppdatert med aktuelle endringer. Fokusområdene er beholdt, men slått sammen temamessig fra fire til tre områder. Planprosessen har involvert deltakere fra flere kommuner, sammen med representanter fra administrativt og politisk nivå i fylkeskommunen. Det har vært gjennomført et innspillseminar, og en prosjektgruppe på åtte personer har utarbeidet planen. Planens visjon er: Biblioteket – et univers av kunnskap og opplevelser!

1.2

En plan for alle bibliotek i fylket

Bibliotekplanen omfatter folkebibliotek, skolebibliotek i videregående opplæring (vgs-bibliotek), skolebibliotek i grunnskolen (gs-bibliotek) og fylkesbiblioteket. Bibliotektypene har ikke egne kapitler, men omtales spesifikt under fokusområdene der dette er aktuelt. Noen satsinger vil være felles for alle, mens andre vil være særegne for enkelte av bibliotektypene eller bibliotekene. Folkebibliotekene har eget lovgrunnlag, noe skolebibliotekene ikke har. Videre har folkebibliotekene en nasjonal faginstans, Nasjonalbiblioteket (NB), og mulighet til å søke årlige utviklingsmidler. Planen legger hovedvekten på folkebibliotek, men læringsaspektet for alle aldersgrupper er viktig i sammenhengen mellom bibliotektypene. Derfor er kunnskap og læring et viktig tema i planen.

1.3

Struktur og gjennomføring

Planen er bygd opp med en innledende del (kapittel 2-3) som beskriver nasjonale og regionale føringer, samt nå-tilstanden for bibliotekene i Aust-Agder. Her er tatt med noe oppsummering av resultater i siste planperiode. Bibliotekansattes kompetanse er omtalt i kapittel 4. De valgte utviklingsområdene er beskrevet i kapittel 5, inndelt i tre fokusområder. Planen for 2013-2016 hadde en struktur der satsingene var uttrykt gjennom:   

Utfordringer Strategier Tiltak

I planen for 2017-2020 er det valgt en enklere struktur:  

Mål Tiltak

Begrunnelsen for endringen er et ønske om større fleksibilitet i forhold til det enkelte bibliotek / den enkelte kommune eller skole. Målene for Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 5


små, fordi investeringer og prioriteringer handler om utviklingen i større områder. I mange tilfeller handler det om retningsvalg og verdivalg, og om å utnytte potensialet for utvikling. … I tråd med dette ønsker en at utviklingen også på bibliotekområdet skal utformes i en dialog mellom fylkeskommunen og kommunene, der kommunenes ønsker og innsats er innfallsvinkelen.

1.4

velfungerende bibliotektjenester er de samme, og bibliotekene ønsker i stor grad felles utviklingstiltak. Det er samtidig behov for lokale tilpasninger, og det er behov for involvering fra den enkelte bibliotekeier. Målet er at bibliotekene skal utvikle sitt særpreg og sin egenart, ut fra lokale forutsetninger og behov. For å kunne evaluere måloppnåelse, er det viktig med jevnlig kontakt med bibliotekene. Det er også viktig å ta hensyn til forskjellene i bibliotekstørrelse, bibliotektype og målgrupper. Derfor kan det være hensiktsmessig å inngå avtaler mellom fylkeskommunen og den enkelte kommune (folkebibliotek og skolebibliotek) eller videregående skole. Avtalene kan være to-årige eller ha lengre varighet. Dette må samordnes med de generelle avtalene som inngås mellom fylkeskommunen og kommunene, eller at det gjøres vedtak om særavtaler. Avtalene skal uttrykke kommunens / skolens prioriteringer, og hvilken innsats fylkeskommunen skal bidra med for å oppnå mål som beskrives. Virkemidler må avklares ut fra mål og forutsetninger. Måloppnåelsen bør evalueres i et årlig evalueringsmøte med hvert bibliotek. Stortingsmeldingen Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver (Regionaliseringsmeldingen) (Meld. St. 22 (2015–2016) peker på at regionene skal kunne ta en større rolle som samfunnsutviklere. I innledningen sies det blant annet: Regjeringen ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles mer nedenfra. Det innebærer mindre statlig detaljstyring og større rom for lokaldemokratiet. Noen utfordringer løses best på et regionalt nivå. Dette gjelder på områder der kommunene er for 6 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Fokusområder og gjennomgående temaer i planen

Noen temaer er gjennomgående eller overordnede, og ligger som grunnlag gjennom behandling av alle fokusområdene: 







Det digitale perspektivet: Tilgang til og informasjon om digitale media, samt bibliotekenes digitale tjenester og tilbud er en viktig del av daglig drift og av utviklingstiltak. Brukerperspektivet: Brukeren skal stå i sentrum for planleggingen av bibliotekenes tjenester og utvikling. Brukerperspektivet gjelder både spissing av tilbud mot målgrupper, og hvordan biblioteklokaler og samlinger blir organisert og presentert. Likestilling og inkludering: Folkebibliotekene skal være for alle aldersgrupper, og mennesker med forskjellige interesser, forutsetninger, språklig og kulturell bakgrunn. Dette omfatter inkludering av nye stemmer, nedbygging av fysiske og økonomiske barrierer, oppsøkende kulturformidling og inkludering gjennom samarbeid med frivillig sektor. Folkehelse: Gjennom sitt mangfold av aktiviteter skal bibliotekene bidra til å skape grunnlag for god folkehelse og livskvalitet i befolkningen.

Planen for 2013-2016 var delt inn i fire fokusområder: Litteratur og opplevelser, Kunnskap og læring, Møtested og verksted og Organisering, tilgjengelighet og synlighet. Det første og det tredje området overlapper i stor grad, og i den nye planen er de fire fokusområdene slått sammen til tre, med nye overskrifter:   

Litteratur, kultur og møteplass Læring 0 – 100 Åpenhet, synlighet og samarbeid


Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 7


2 «På biblioteket finner vi historien, kulturarven og den kunnskapen som skapes fra dag til dag.»

Bibliotekene i endring 2.1

Tendenser i samfunnet

Samfunnet endrer seg raskt, og trendene skifter. Dagens samfunn er et kunnskapssamfunn, hvor krav til omstilling, kompetanseutvikling og innovasjon er stort. Befolkningens lesekompetanse og informasjonskompetanse er begreper som er aktuelle. Globalisering og utvikling av Norge som flerkulturelt samfunn påvirker alle samfunnsområder. Den teknologiske utviklingen fremmer innovasjon og fornyelse, og har ført til at nesten alle former for informasjon i form av tekst, lyd og bilde kan lagres og formidles i digital form. Norge har blitt et digitalisert samfunn. Begrepet «den digitale borger» innebærer en forventning til at alle innbyggere skal kunne ta imot offentlig informasjon digitalt, og ordne både selvangivelser, byggesøknader og andre tjenester på egen hånd. Innbyggerne styrer banktjenester og bestiller reiser selv digitalt, og forventningen til at tjenester skal være raske og tilgjengelige til enhver tid påvirker også forventningene til bibliotekenes tilbud.

8 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


Innbyggerne får stadig flere tilbud om kulturopplevelser, og blir stadig mer krevende kulturbrukere. Kulturminister Thorhild Widvey sier i innledningen til Nasjonal bibliotekstrategi 20152018 (Kulturdepartementet 2015) blant annet: På biblioteket finner vi historien, kulturarven og den kunnskapen som skapes fra dag til dag. Når samfunnet endrer seg raskt trenger vi steder der tiden går litt saktere. Vi trenger hus der vi kan stenge verden ute, eller dykke inn i den. Vi trenger rom for fordypning og lange tanker. Bibliotekenes popularitet viser også at vi trenger bibliotekaren. Sterke fagfolk og engasjerte litteraturformidlere er nøkkelen til kunnskap og store leseropplevelser. … Vi lever i en tid hvor stadig flere bruker mer og mer tid foran skjermer, istedenfor ansikt til ansikt. Folkebiblioteket skal fortsette å være en gratis møteplass med et tydelig samfunnsoppdrag – et sted å møtes, reflektere og utvikle vår dannelse. Bibliotekene må derfor stadig utvikle seg som kulturarenaer og fortsette å stimulere til integrering, ytringsfrihet og debatt. Informasjon, kunnskap og kulturarv skal gjøres tilgjengelig for alle, både på fysiske og digitale plattformer. Befolkningen går fra å være brukere til deltakere i samfunnet. Medvirkning blir en viktig faktor for å utvikle lokalsamfunnet, og individets muligheter til å bidra til fellesskapet blir en byggestein i kommunene. Diskusjonen omkring folkebibliotekets rolle i samfunnet kan virke forvirrende, og feiltolkes i noen tilfeller dit at det tradisjonelle biblioteket skal avvikles og erstattes med et aktivitetspreget treffpunkt. Grunnverdiene står imidlertid fast. Biblioteket er en viktig kollektiv kunnskapsbank, kultur- og litteraturformidlingsaktør og kulturarena for alle. Biblioteket representerer et bredt og åpent tilbud på kulturmarkedet, og profilerer det allmennkulturelle, dannelsen, det demokratiske og det kunnskapsbyggende i sin virksomhet. Alle bibliotek, både folkebibliotek og skolebibliotek, bidrar til å utjevne sosiale, språklige og økonomiske forskjeller blant innbyggerne. Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet er, jo større blir behovet for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer og interesser. Bibliotekene brukes av personer med ulik sosial, kulturell og aldersmessig tilhørighet.

2.2 Hvorfor bibliotek? Folkebiblioteket kan være 



 

en møteplass, og et sted hvor folk både kan være uforpliktende publikummere og aktive deltakere en kulturinstitusjon som lager arrangement for publikum, og en debattarena som utvikler og utvider demokratiet en læringsarena som sprer og deler kunnskap en litteraturoase, med ubegrenset tilgang på ny og gammel litteratur.

Skolebiblioteket kan være en bidragsyter for  



å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlige uttrykk å utvikle kompetanse på informasjonssøking, kildekritikk og kritisk bruk av digital informasjon å gi elevene litterære og andre kulturelle opplevelser.

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 9


Det er behov for å se de forskjellige bibliotektypene i sammenheng. Folkebibliotekene møter brukere i alle aldersgrupper. Grunnlaget for leseglede og gode leseferdigheter hos barn blir i stor grad lagt i folkebiblioteket, og mange elever i videregående opplæring bruker folkebiblioteket som et supplement til skolebiblioteket. Gode leseferdigheter er grunnlaget for annen viktig læring, og nysgjerrighet og lærelyst kan stimuleres både i og utenfor skoletida. 2.2.1 Bibliotekenes samfunnsøkonomiske verdi Bibliotekerne er en god forretning skriver den danske avisen Politiken i januar 2015. (Andersen, 2015). Artikkelen viser til undersøkelsen Folkebibliotekernes samfundsøkonomiske værdi (Copenhagen Economics, 2015).

kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Lovens formålsparagraf lyder slik: §1. Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Journalisten skriver videre: For første gang har økonomer sat tal på den værdi, som de danske folkebiblioteker tilfører samfundet. En analyse fra konsulenthuset Copenhagen Economics viser, at bibliotekerne årligt øger det danske bruttonationalprodukt med 2 milliarder kroner. Forklaringen på den positive økonomiske effekt er, at bibliotekerne er en af hovedkræfterne, når børns læsefærdigheder stimuleres uden for skoletiden. … Ifølge økonomerne kommer produktivitetsgevinsten i samfundet i tre led. Først vokser børnenes læsefærdigheder, dernest øger læsefærdighederne sandsynligheden for at tage en uddannelse, og med højere uddannelesniveau stiger produktiviteten og dermed bidraget til samfundsøkonomien. Undersøkelsen har flere interessante funn. Det vises til at bibliotekene gir et betydelig bidrag til digitaliseringen av samfunnet, ved å kurse og hjelpe innbyggerne til rette i offentlige digitale tjenester. Analysen viser at samfunnet totalt sett får tilbake fire ganger verdien av hver krone som investeres i bibliotekene.

Endringene som ble gjort legger vekt på bibliotekenes utadvendte rolle, med aktiv formidling og oppgaven med å være møtested og debattarena. De nye oppgavene stiller store krav til utvikling av tjenestene, økt ressursbruk og kompetanseutvikling for de ansatte. Skolebibliotekene omtales ikke i Folkebibliotekloven. Kulturutredningen Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4, 2013) hadde som formål å gjennomgå og vurdere kulturpolitikken etter 2005. Perioden omfatter Kulturløftet I og II, regjeringen Stoltenbergs kultursatsing som hadde en målsetting om at en prosent av statsbudsjettet skulle gå til kulturformål innen 2014. Innstillingen konkluderer med to hovedtilrådinger: 



Lokalt kulturløft: «Den kulturelle grunnmuren», det vil si folkebibliotek, kulturskoler, fritidsklubber og annet lokalt kulturliv, må styrkes Statlig kulturpolitikk: Oppmerksomheten må vendes fra å bygge den kulturelle infrastrukturen til innholdet i den

2.3 Nasjonale og regionale føringer Bibliotekloven Bibliotekenes verdigrunnlag og samfunnsoppdrag er beskrevet i Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven, 1985). Lov om folkebibliotek ble endret i 2013. Endringene i loven og ny Forskrift om 10 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

I denne sammenheng er det punkt en som er aktuelt. Utredningen viser til at folkebibliotekene over tid har blitt nedprioritert av kommunene, til tross for at de er et lovfestet tilbud. Det pekes på at det må til en betydelig større ressursinnsats enn


hittil hvis bibliotekene skal fylle rollen som møteplass og formidlingssted. Nasjonal bibliotekstrategi Kulturdepartementet fulgte opp endringene i Bibliotekloven og tilrådingene i Kulturutredningen ved å legge fram Nasjonal bibliotekstrategi 20152018 (Kulturdepartementet, 2015). Nasjonal bibliotekstrategi gir en oversikt over statlig ansvar og statlige oppgaver for å bidra til utvikling av fremtidsrettede bibliotek. Folkebibliotekene er kommunenes ansvar, men strategien gir en oversikt over hvordan staten skal bidra til å nå de bibliotekpolitiske målene. Det etableres tiltak knyttet til fire områder:    

Nasjonalbibliotekets rolle som utvikler Statlige prosjekt- og utviklingsmidler Digitalt innhold i folkebibliotekene Felles infrastruktur

For å bidra til et løft for utviklingen av biblioteket som møteplass, digital arena og den allmenne bibliotekutviklingen, er det utviklet en ny modell for tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler i en fireårsperiode. Midlene skal disponeres til tre hovedområder: 1) Felles infrastruktur, 2) tiltak for utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon, samt 3) frie og nyskapende prosjekter. IFLAs retningslinjer for skolebibliotek International Federation of Library Associations (IFLA) utarbeidet et Skolebibliotekmanifest i 1999, og dette er fornyet og oversatt til norsk i 2016: IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (IFLA 2016). IFLA anbefaler at retningslinjene brukes som:

Regionplan Agder Regionplan Agder 2020. Med overskudd til å skape (2010) er det viktigste overordnede plandokument for regional utvikling. Planen gir en prioritering av viktige mål og gjelder for begge Agder-fylkene. Faggruppe for kultur har lagt fram innstillingen Strategisk notat Kultur: Opplevelser for livet 20.4.2015. Notatet har seks hovedpunkter med prioriterte tiltak, der punktet Møteplasser og kunnskapsutvikling er det aktuelle punktet for bibliotekene.

2.4 Modell for bibliotekutvikling I den danske utredningen Bibliotekerne i vidensamfundet (2010) tegnes en bibliotekmodell som kan illustrere hvordan bibliotekene kan oppfylle utfordringene i forhold til samfunnsoppdraget deres. Modellen er utviklet av Dorte Skot-Hansen, Casper Hvenegaard Rasmussen og Henrik Jochumsen ved Center for kulturpolitiske Studier, Det Informationsvidenskabelige Akademi (tidligere Danmarks Biblioteksskole). (I: Folkebibliotekerne i vidensamfundet, 2010). Denne modellen lå også som inspirasjonsgrunnlag for den strategiske planen for 2013-16. I framtida skal befolkningen både ha noe å leve av, og noe å leve for. Bibliotekene kan bidra gjennom læring, opplevelse, engasjerende møter og muligheter for å uttrykke seg kreativt. Ved å legge til rette for inspirerende aktiviteter, kan bibliotekene bidra til å utvikle det enkelte menneske og samfunnet. Forskerne sier om modellen at den ikke skal ses som et redskap for prioritering, men en modell som viser brukernes muligheter til å oppleve, oppdage, delta og skape. Den uttrykker en visjon for biblioteket, bestående av fire «rom»:   

    

Beskrivelse av feltet Krav til et godt skolebibliotek Evaluering (sjekkliste) Sammenligning Påvirkningsarbeid

Retningslinjene, som kan betraktes som anbefalinger fra fagfeltet, tar for seg temaer som bemanning og kompetanse, fysiske og digitale ressurser, og undervisning og aktiviteter.



Inspirasjonsrommet Læringsrommet Møterommet Det performative rom

Rommet skal her forstås som muligheter, både i det fysiske og det virtuelle / digitale biblioteket. Tanken er at alle fire rommene skal spille sammen ved at de tas med inn i planleggingen av utforming og utvikling av biblioteket. De viktige stikkordene oppleve, oppdage, delta og skape har vært med i utforming av fokusområdene i den rullerte planen. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 11


3

Bibliotekene i Norge og Aust-Agder 3.1

Biblioteka hadde meir besøk enn kinoane, kyrkjene og Tippeligaen tilsaman i 2015.

Tendenser nasjonalt

Rekordmange besøk i biblioteka. Biblioteka hadde meir besøk enn kinoane, kyrkjene og Tippeligaen tilsaman i 2015. Dette står å lese i avisen Framtida i august 2016 (Langåker 2016). Ifølge tall fra SSB hadde folkebibliotekene 23 millioner besøk i 2015, et høyere tall enn på mange år. Det har vært en økt satsing på debatter og andre arrangementer i bibliotekene de siste årene, og det ser ut til at en nedadgående trend nå kan ha snudd til oppgang. Også tallene for utlån av bøker viser en svak oppgang. Øverst på besøkstoppen ligger Bykle, der innbyggerne i snitt er på biblioteket 25 ganger per år. Det er et imponerende tall, særlig sammenlignet med landsgjennomsnittet på 4,4. Det høye tallet i Bykle henger sammen med kombinasjonen mellom skolebibliotek og kulturhus. Særlig bibliotekavdelingen på Hovden trekker opp, der åpningstidene er fra klokken åtte morgen til klokken 22 kveld fire dager i uken.

12 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


Øvrige statistikktall for bibliotekene er hentet fra Nasjonalbibliotekets oversikter. Hovedsakelig benyttes tall fra 2014, fordi bearbeidede oversikter legges fram sent. Det har kommet to interessante analyser fra Statistisk sentralbyrå, der nasjonale tendenser gjøres rede for: Undersøkelse om bibliotekbruk 2015 (Lagerstrøm 2015) sammenligner bruk av bibliotek i 2015 og 2005. Tallene viser nedgang i bibliotekbesøk på hele 10 prosent, men flere tar i bruk bibliotekenes nettjenester. Fortsatt besøker 40 prosent folkebiblioteket. Undersøkelsen viser at de som bruker biblioteket er fornøyde med tjenesten, og hele 77 prosent av de spurte mener at det er viktig med et godt bibliotek i kommunen. Bruken av nettjenester øker mest i gruppen under 45 år, og flest i gruppen over 45 år har deltatt i møter, kurs, forestillinger eller debatter. En tredjedel av de spurte har sett utstillinger i biblioteket, og en av fire har deltatt i andre arrangementer. Kulturvaner 1991-2015 (Vaage 2015) har et større spenn i år enn Undersøkelse om bibliotekbruk 2015, men mangler de siste tre årene (for bibliotek er det tall for årene 1991 – 2012). Rapporten viser at bruk av folkebiblioteket har økt fra 1991 til 2012 for kvinner (fra 52 til 57 prosent), men har gått ned for menn (fra 46 til 42 prosent). Barn bruker folkebiblioteket i stor grad, men andelen unge brukere går ned. Her varierer tallene mye fra år til år. Andelen voksne og eldre (45-79 år) som besøker biblioteket har økt, særlig blant de eldste (67-79 år). Undersøkelsen har også sett på innvandreres kulturbruk. Tallene viser at innvandrere fra Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS bruker biblioteket i høy grad, hele 56 prosent.

3.2 Bibliotekene i Aust-Agder Det er folkebibliotekene som vies størst oppmerksomhet i nasjonale undersøkelser, og det er også her statistikktallene er mest solide. Den største fellesnevneren både nasjonalt og regionalt er variasjon, både mellom forskjellige undersøkelser og mellom statistikktall fra ulike bibliotek. Noen tall for Aust-Agder kommenteres her særskilt for folkebibliotek, bibliotek i videregående skole, og grunnskolebibliotek. 3.2.1 Folkebibliotek Folkebibliotekene i Aust-Agder følger i hovedtrekk de nasjonale tendensene med nedgang i besøk, utlån og ressurser, men er aktive i å utvikle servicetilbud gjennom delingskultur, etablering av døgnåpne tjenester og arrangementsvirksomhet. Sammenlignet med de nasjonale tallene har bibliotekene i AustAgder høyere nivå for besøk,medieinnkjøp og innlån, samme nivå for antall årsverk per innbygger og lavere nivå for utlån. Statistikktallene viser på flere områder stor nedgang fra 2010 til 2014, og følger slik utviklingen nasjonalt. Eksempelvis har utlån og besøk gått ned med om lag 12 %, utgifter til medieinnkjøp har gått ned med om lag 6 % og antall årsverk er redusert med 9 %. Samtidig ses en

Bibliotekbesøk 2015: 23,1 millioner 2014: 21,9 millioner 2013: 21,3 millioner 2012: 21,3 millioner 2011: 22,4 millioner 2010: 22,3 millioner Til sammenligning: 12.028.030 løste billett på norske kinoer i 2015. 5.770.032 deltok på gudstjenester i Den norske kirken i 2015. 1.610.684 var tilskuere i Tippeligaen i 2015. Kilde: SSB, Film og Kino og Altomfotball.no. Hentet fra http://framtida.no/articles/rekordmangebesok-i-biblioteka#.V6xbmlg4WRv

Nøkkeltall for folkebibliotek i A-A 2014: (landsgjennomsnitt i parentes): Bibliotek: 15, filialer 5 Utlån: 494 850, per innbygger: 4,35 (4,54) Innlån (fra andre bibliotek): 15 695, per 1000 innbygger: 138 (94) Besøk: 512 793, per innbygger: 4,51 (4,2) Medieinnkjøp: 3 269 000, per innbygger: 28,74 (26,53) Ansatte: 40 årsverk, per innbygger: 0,35 (0,35) Utstillinger: 102 Arrangementer: 572 / 16 590 deltakere

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 13


alle øvrige dager har noen besøk. For tidsrommet klokka 07-10 er det onsdag – fredag som har flest besøk. Hvem det er som kommer har ikke Arendal bibliotek analysert, men en har inntrykk av at det er mange studenter og skoleelever blant de faste brukerne (personer over 16 år kan bruke tilbudet).

positiv endring fra 2013 til 2014 for noen temaer. Antall innlån (lån fra andre bibliotek) har økt med 34 %. Dette kan ses i sammenheng med reduserte budsjetter, men det kan også tyde på at satsingen på ressursdeling i Agder med samsøk i katalogene, transportordning og slagordet «lån hvor du vil, lever hvor du vil» gir gode resultater. Bibliotekbruksundersøkelsen fra SSB viser stor variasjon fra år til år gjennom tiårsperioden, og det er derfor for tidlig å si om endringene fra 2013 til 2014 er en variasjon eller en varig tendens. Antall arrangementer i bibliotekene har økt med drøyt 30 % siden 2010, fra 434 til 572. Antall publikummere har økt med drøyt 50 %, fra 10 816 til 16 590. Dette er en stor økning, og tallet kan også ventes å øke ut fra pågående nasjonale og regionale satsinger. Tendensen her korresponderer med tall fra 2015 nevnt innledningsvis i kapittelet.

Froland bibliotek har gått grundig inn i statistikken for 2015 og blant annet sett på aldersgrupper og kjønn, blant de om lag 250 brukerne som var registrert det året. (Brukere over 18 år har adgang.) Det er aldersgruppe 35-44 år som bruker tilbudet mest (35 %), deretter kommer 45-54 år (15 %), med gruppe 65+ som en god nummer tre (13 %). Kvinner står for 50 % av innloggingene, og menn 42 % (resten er «andre», for eksempel bibliotektransporten). Ut fra tallene kan vi se at menn har tatt biblioteket aktivt i bruk via meråpent tilbud, noe som ikke gjelder besøk i vanlig åpningstid. For utlån er fordelingen 72 % til kvinner og 20 % til menn. Menn bruker sannsynligvis biblioteket mer som oppholdssted, til avislesing, PC-bruk og annet. Døgnåpne, digitale tjenester: Det arbeides kontinuerlig med tilrettelegging av fleksible publikumstjenester: Nasjonalt låneregister ble opprettet i 2005, og alle bibliotekene i AustAgder fikk felles lånekort i 2006, noe som åpnet for «Norgeslån», det vil si at lånekortet kan brukes på alle bibliotek i landet. Samsøk Agder er et felles katalogsøk, som er tilrettelagt for at brukerne kan bestille lån selv og få bøkene tilsendt for henting på valgfritt bibliotek. Alle brukere kan reservere og fornye lån over internett i sitt lokale bibliotek.

Meråpne tjenester: Fire bibliotek i Aust-Agder har nå såkalt meråpent, det vil si at lånerne kan låse seg inn og låne bøker og annet på egen hånd, fra klokka 07 om morgenen til klokka 22 om kvelden. Ingen av bibliotekene har opplevd hærverk eller annen uønsket adferd, men tjenesten krever oppfølging i form av jevnlig rydding og tilrettelegging fra personalet. Det er særlig på kveldstid tilbudet blir brukt, men også tidlig morgen.

Lån av e-bøker har vært tilgjengelig for alle innbyggere i Agder gjennom E-lån Agder siden 2013. I 2015 ble det lånt ut 15 717 e-bøker, ut fra en samling på 8 811 e-boklisenser. Utlånstallene doblet seg fra 2014 til 2015, men utgjør bare 2 % av samlet utlån i 2015. Logg fra tjenesten viser at det lånes ut ebøker i alle døgnets timer og i alle ukas dager. De høyeste lånetallene finner vi mellom klokka 20 og 23, og med fredag som den mest aktive dagen.

Arendal bibliotek har hatt dette tilbudet siden 1.1.2016, med en gradvis innføring og forsiktig markedsføring. Etter det første halvåret kan noen aktuelle tall presenteres slik: Antall registrerte brukere: 472, med totalt 4 441 besøk, det vil si gjennomsnittlig 9,4 besøk hver. Flest brukere kommer mandag – torsdag klokka 18-22, men også

Digitale kunnskapsbaser er opplysningskilder som bibliotekene stiller til rådighet for publikum. Disse gir tilgang til aviser, tidsskriftartikler, ordbøker med mer. Dette er dyre tjenester som enkeltpersoner ikke har mulighet for å betale selv. Bibliotekene arbeider for at også disse basene skal være tilgjengelige hjemmefra, slik at ikke brukerne skal være

14 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


avhengige av bibliotekenes åpningstider. Dette er krevende teknisk og hva gjelder rettigheter, for noen baser er det i orden mens andre arbeides det med. Utviklingsarbeid Det har alt i alt vært stor aktivitet og utvikling i folkebibliotekene i planperioden, noe som i stor grad skyldes tildeling av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, flere felles utviklingsprosjekter, og fylkeskommunale bevilgninger knyttet til tiltak i planen. Det toårige prosjektet Det skjer på biblioteket hadde som mål å øke antall arrangementer, og dette prosjektet var godt i gang da den nasjonale bibliotekstrategien ble lansert. Nasjonalbiblioteket bevilget 1,2 millioner til prosjektet. Nye 0,5 millioner ble bevilget til prosjektet Arenautvikling, der bibliotekene fikk anledning til å kjøpe teknisk utstyr til bruk ved arrangementer. I innspillseminar med diskusjon om ny bibliotekplan ble deltakerne bedt om synspunkter på hva som fungerer godt i bibliotekene i dag. Her var det to områder som pekte seg ut: arrangementsvirksomhet og fellesløsninger (det vil si fjernlån og transportordning, e-bokutlån, utviklingsprosjekter med videre). 3.2.2 Skolebibliotek i videregående skole (vgs-bibliotek) Alle de videregående skolene i Aust-Agder har skolebibliotek, men med noe varierende bemanning og standard. Personalressursen har økt i siste planperiode fra 31,53 til 45,47 timer per uke per skole. Dette er over landsgjennomsnittet. Gjennomsnittet trekkes opp av god bemanning ved Sam Eyde videregående skole. Utgifter til innkjøp av media ligger svært lavt, og utgjør omtrent halvparten av landsgjennomsnittet. Dette oppveies nok noe av den økte sirkulasjonen mellom alle bibliotekene gjennom det regionale samsøket og

Nøkkeltall for vgs-bibliotek i A-A i 2014: (landsgjennomsnitt i parentes) Skoler: 8, avdelinger 13 Elever: 4 566 Utlån alle media (uten lærebøker):15 152, per elev: 3,32 (5,44) Innlån (fra andre bibliotek): 1 908, per elev 0,42 (0,12) Medieinnkjøp: 351 600, per elev: 77 (148,9) Timeressurs: 45,47 per uke per skole (38,52)

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 15


transportordningen, men totalt utlån per elev ligger langt under landsgjennomsnittet. Skolene har plassert oppgaven med utlån av gratis lærebøker til bibliotekene. Dette krever stor arbeidsinnsats fra bibliotekarene, og er en teknisk servicefunksjon snarere enn en bibliotekfaglig oppgave. Denne innsatsen kommer ikke fram i statistikkene. Vgs-bibliotekene er deltakere i fellestiltak som samsøk, lånesamarbeid, transportordning og e-bokutlån. De ansatte blir invitert med i faglige kurs og møter arrangert av fylkesbiblioteket, samt i utviklingprosjekter der temaet passer. Det blir arrangert to årlige samlinger spesielt for ansatte i vgs-bibliotek. Når det gjelder utviklingsmidler faller vgs-bibliotekene utenfor, fordi de nasjonale midlene som lyses ut er forbeholdt folkebibliotek. Skolebibliotek kan være deltakere i frie utviklingsprosjekter dersom folkebibliotek har hovedrollen, men skolebibliotekene kan ikke stå som søkere.

Nøkkeltall for gs-bibliotek i A-A i 2014: (landsgjennomsnitt ikke tilgjengelig) Skoler som har rapportert: 54 Elever ved disse skolene: 12 089 Utlån: 256 844, per elev 21,3 Timer med bemanning: 6,3 per skole per uke

Skolebibliotekene er heller ikke omfattet av folkebibliotekloven, slik at drift og utvikling av vgs-bibliotek helt og holdent er et ansvar for fylkeskommunen. Ikke alle skolebibliotekene har 100 % stillinger for fagutdannet bibliotekar. Ut fra dette kan det ikke sies å ha vært satset spesielt på vgs-bibliotek i siste planperiode, og det bør vurderes en økt innsats her. 3.2.2 Skolebibliotek i grunnskole (gs-bibliotek) For gs-bibliotekene er statistikkgrunnlaget svakt og upålitelig. Nasjonalbiblioteket (NB) har ikke lagt fram samlede tall. De tallene som presenteres her er tatt direkte ut fra skolenes statistikkrapporter, men ikke alle leverte rapport i 2014. (Etter god oppfølging fra fylkesbiblioteket har alle levert for 2015.) NB ber om detaljerte opplysninger angående bemanning og betjente timer, uten at dette er bearbeidet og kvalitetssikret. Derfor har det ikke vært mulig å få alle tall sammenlignbare med statistikken fra 2010. Alle tall må tas med forbehold. To av skolene har fagutdannet bibliotekar (kombinasjonsbibliotek). 23 skoler oppgir å ha lærer(e) med skolebibliotekarutdanning, men det er ikke mulig å se ut fra statistikken om disse skolene prioriterer bibliotekene mer enn de andre skolene. En gledelig tendens ses i statistikken: Det rapporterte utlånet fra skolebibliotekene har økt fra 16,9 per elev til 21,3 per elev. Planen for 2013-16 hadde flere tiltak for utvikling av gs-bibliotekene. Disse har vist seg vanskelig å gjennomføre av flere grunner, som for eksempel: Små stillingsbrøker for skolebibliotekarer gjør det vanskelig å delta i kompetanse- og nettverkstiltak fylkesbiblioteket inviterer til. Det er vanskelig å få bibliotekeierne i tale, sannsynligvis fordi det ikke ligger noe mandat i kultursektoren for utviklingstiltak innenfor skolesektoren. Generelt satses det svært lite på utvikling og drift av gs-bibliotekene, og det kan synes som

16 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


om interessen for skolebibliotek er liten hos skolelederne. Det har også vært vanskelig å få tildelt nasjonale utviklingsmidler for skolebibliotek. Fylkesbiblioteket har i 2016 satt i gang forprosjektet Læringsglede og innovasjon - biblioteksamarbeid som drivkraft, som starter opp med et kurs i innovasjonsledelse (10 studiepoeng). Forprosjektet vil ta for seg Gjerstad kommune som en pilotkommune, der en vil se på hvordan kommunen kan utvikle en samlet bibliotektjeneste til barn i skolealder gjennom et samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene. Nasjonalbiblioteket har tildelt 200 000 kroner i støtte til forprosjektet. 3.2.3 Fylkesbibliotek Folkebibliotekloven omtaler fylkesbiblioteket i § 6: Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. … Videre sier loven i § 7 at fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre oppgavene. Fylkesbiblioteket i AustAgder er organisert som en virksomhet i AustAgder fylkeskommune, Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk). Virksomheten har også ansvar for fylkeskommunens kulturformidlingsoppgaver. AAbk legger til rette for lånesamarbeid (fjernlån) mellom bibliotekene gjennom drift av Agder samsøk (felles søk i alle katalogene) og transportordning mellom bibliotekene. Hovedtyngden i fylkesbibliotekets arbeid legges i utviklingsarbeid i samarbeid med kommunene og skolene, rådgivning og veiledning, og kompetanseutvikling gjennom kurs og faglige møter. Pådriverrollen er viktig, det vil si å bringe nasjonale føringer ut til kommunene og skolebibliotekene, og bidra med å stimulere til utvikling i henhold til føringene. I planperioden har det vært høy aktivitet, med nyskapende tiltak i tråd med (og delvis i forkant av) nasjonale føringer.

Nøkkeltall for fylkesbiblioteket 2014: Felles kurs- og møteprogram med Vest-Agder: 25 kurs- og møtedager Fellesprosjekter: Det skjer på biblioteket (arrangørkompetanse/biblioteket som møteplass) Markedsføring og opplæring i e-bokutlån Mission (im)possible? Markedsføringskonferanse sammen med Vestfold, Østfold og Vest-Agder Serviceerklæring for bibliotekene i Agder Web-løft: nye nettsider for bibliotekene Egne prosjekter: Innkjøp av digitale baser til alle folkebibliotekene (A-tekst, Idunn, Ordnett, PressReader og Enc Britannica) NM i litteraturformidling 2014 Forfattere og kunstnere fra Agder i Wikipedia Annet: Forfatterturnéer Barnas fjellbibliotek Litteraturformidling i Den kulturelle skolesekken Deltakelse i Sørlandets litteraturpris Bibliotekrådgivere: 4,2 Budsjett kurs, møter og prosjekter: 1,8 mill kroner

3.2.4 Andre bibliotek i Agder Vest-Agder fylkesbibliotek er den viktigste samarbeidspartneren regionalt. I den siste 10årsperioden er det utviklet et tett samarbeid mellom Vest-Agder fylkesbibliotek og AAbk. Det blir laget felles kursprogram, og arbeidsbelastning og utgifter deles. Gjennom felles utviklingsprosjekter har det vært fokus på kompetanseutvikling og delingskultur mellom bibliotekene, noe som har lagt en god basis for videre utviklingsarbeid. Vest-Agder fylkeskommune vedtok Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest-Agder 2012-2020 i 2011, og Strategisk handlingsplan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder 20132020 i 2012. Agderbibliotekenes samarbeidsforum drives som et forum der biblioteksamarbeidet drøftes løpende. Universitetsbiblioteket i Agder (UBA) er primært et fagbibliotek for studenter og forskere ved Universitetet i Agder, men yter også tjenester til andre brukere. UBA er en attraktiv samarbeidspartner i biblioteksamarbeidet i regionen. Biblioteket deltar i Agder samsøk og bibliotektransportordningen, og bidrar i kurs- og møtevirksomhet. UBAs samlinger er svært viktige for folkebibliotekenes tilgang til spesiallitteraur. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 17


4 Kravene har økt etter utvidelsen av mandatet i bibliotekloven.

Bibliotekansattes kompetanse Bibliotekloven stiller krav til kompetanse i folkebibliotek, og ny Forskrift om kvalifikasjonskrav for ansatte i folkebibliotek ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Det kreves fagutdanning for biblioteksjef i kommunen og bibliotekfaglig leder i fylkeskommunen, og Forskrift om kvalifikasjonskrav beskriver dette nærmere. Om lag to tredjedeler av biblioteksjefene i Aust-Agder har fagutdanning. Biblioteksjefene arbeider ofte alene eller med et lite personale, og det stilles store krav til kompetansen. Kravene har økt etter utvidelsen av mandatet i bibliotekloven. Ved ansettelse av biblioteksjef er det viktig å ta hensyn til både fagutdanning, annen relevant utdanning, relevant erfaring og personlig egnethet.

18 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


AAbk har utarbeidet en oversikt til bruk for kommunene, der oppgavene illustreres slik: Biblioteksjefens kompetanse: Ledelse / Ansvar

Fagansvar, økonomiansvar, (personalansvar), turnus- og ferieplaner Bidra i regionalt og nasjonalt nettverk, delta/ igangsette kompetanseutvikling Bibliotekplanarbeid, strategisk utvikling av kommunens bibliotektjenester Utviklingsarbeid, søknader om prosjektmidler Saksbehandling for biblioteksakerLedelse av ansatte og eventuelle frivillige samarbeidspartnere

Arrangementer/ aktiviteter/debatter

Oppfylle formålsparagrafen i Bibliotekloven Planlegge, utvikle og gjennomføre arrangementer og utstillinger, planlegge tilpassede tilbud til alle brukergrupper Finne samarbeidspartnere i lokalmiljøet, være et aktivt og synlig bibliotek i nærmiljøet og invitere til brukermedvirkning

Utvikling av biblioteket

Kommunikasjon og markedsføring internt og eksternt Faglig utvikling i tråd med nasjonale og regionale føringer og satsingsområder Utvikle og bruke tilgjengelige digitale tjenester som Idunn, A-tekst, Pressreader etc., utvikling av utlån av e-bøker Utvikle biblioteket som møteplass og kulturarena

Drift

Kundebehandling, utlånsrutiner Samlingsutvikling: Innkjøp, registrering, kasseringInformasjons-, kompetanse- og referansearbeid, brukeropplæring IKT-systemansvar, statistikkarbeid, nettsider/sosiale medier, daglig drift

Biblioteksjefens redaktøransvar

Kulturdepartementet har slått fast at det er biblioteksjefen selv som velger og prioriterer hvordan de vil oppnå målene i den nye formålsparagrafen Bibliotekene har fått fastslått uavhengighet i § 1 i Bibliotekloven Det bør vurderes en egen redaktørplakat for bibliotekene (nasjonalt)

Utdanning/ kvalifikasjoner

a) bachelor- eller høyere grad med minst 120 studiepoeng i bibliotekspesifikke fag b) bachelor- eller høyere grad med minst 60 studiepoeng i bibliotek spesifikk påbygning c) tilsvarende utdanning.

Skolebibliotekarers kompetanse IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (IFLA 2016) sier blant annet dette om skolebibliotekarenes kompetanse: Personalet må være profesjonelle medarbeidere med samme utdanningsnivå og samme forberedelsestid som lærerne. Der skolebibliotekaren forventes å ha en lederrolle i skolen, må de ha samme utdanningsnivå og samme forberedelsestid som andre ledere i skolen, slik som skoleledere og spesialpedagoger.

Digital kompetanse Digital kompetanse hører til grunnleggende ferdigheter for bibliotekansatte. Det kreves kontinuerlig innsats for å vedlikeholde, oppdatere og skaffe seg ny, eventuelt fordypet digital kompetanse. Kompetansekravet gjelder både bibliotekets egne verktøy for drift, formidling og publikumskontakt gjennom sosiale medier, å ta i bruk elektroniske baser som stilles til rådighet for publikum og inneha informasjonskompetanse i publikumsveiledningen. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 19


Formidlings- og arrangementskunnskap Bibliotekene skal være levende arenaer for kunnskap og opplevelser. Det kreves derfor god kompetanse innenfor kunnskapsformidling, litteraturformidling, arrangørvirksomhet og tilrettelegging for varierte publikumstilbud. I følge føringene skal bibliotekene være uavhengig møteplass og debattarena. Rollen som redaktør for denne aktiviteten krever nye kunnskaper, god dømmekraft og god kontakt med brukere og lokale forhold. Innovasjon, utvikling og ledelse Den generelle samfunnsutviklingen stiller krav til endrings- og omstillingsevne, kreativitet og nyskaping. Nasjonale føringer endrer seg og kravene fra publikum endrer seg, uten at økte krav alltid fører med seg nye ressurser. For å være i forkant av utviklingen og bli oppfattet som et aktuelt tilbud, må bibliotekene stadig være på jakt etter nye måter å løse oppgavene på og delta i utviklingen av nye tjenester. Biblioteksjefene må være innovative ledere, som er pådrivere for utvikling og motiverer sine medarbeidere til nytenking og endringsvilje. VINN Agder. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder 2015-2030 (VINN 20 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Agder, 2015) er Agders verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Ett av fem plantemaer i strategien er Innovasjon i offentlig sektor. Ut fra påstanden om at utdanning og kompetanse er en nøkkelfaktor for videre utvikling av Agder, er derfor dette et gjennomgående tema i VINN Agder. Bibliotekene befinner seg midt i denne problematikken: som leverandører av kunnskap til befolkningen, og som en tjenesteyter med knappe ressurser – en tjenesteyter som har alt å vinne på innovativ tankegang og samarbeid på tvers med andre offentlige virksomheter og med private aktører. Begrepet tjenestedesign bør inn i planlegging og tilpasning av publikumstjenestene. Direktoratet for forvaltning og IKT, DIFI, forklarer begrepet slik (DIFI 2014): Tjenestedesign handler enkelt forklart om å utvikle, planlegge og organisere tjenester som skaper gode brukeropplevelser over tid. En brukeropplevelse skapes igjennom et helt tjenesteforløp, som oftest består av flere ulike kontaktpunkter. Kontaktpunktene er med på å


definere en brukers funksjonelle og emosjonelle opplevelse av tjenesten. … Tjenestedesigneren kartlegger og ser disse kontaktpunktene under ett, og kommer opp med løsninger som sørger for å gi brukeren en sammenhengende flyt før, under og etter tjenesten er tatt i bruk. Deichmanske bibliotek i Oslo og Dokk1 i Aarhus har brukt tjenestedesign i planlegging av de nye bibliotekene. Samarbeid og omstilling Å utvikle og etablere nye tjenester er ofte for krevende for små enheter alene, men kan realiseres ved samarbeid mellom flere parter. Vi står foran en region- og kommunereform, og bibliotekene må fokusere på å se muligheter framfor å frykte konsekvensene av mulige endringer. Ved å være aktive i forkant og etterspørre medvirkning, øker sjansene for å påvirke til positive resultater for bibliotekene. Kompetanseutvikling på ulike vis Kompetanseheving foregår på ulike vis: Videreutdanning, etterutdanning eller kursvirksomhet. I tillegg vil verdifull oppdatering skje via deltakelse i

utviklingsprosjekter og faglige nettverk. Det er bibliotekeiers ansvar å sikre at nødvendig kompetanse er til stede ved nyrekruttering, og at det gis mulighet for kontinuerlig kompetanseutvikling som en del av stillingen. Den enkleste formen for kompetanseutvikling er å delta i kurs, møter og utviklingstiltak som arrangeres i Agder. Det er viktig at bibliotekeierne legger til rette for slik deltakelse, som en viktig del av oppgavene til de bibliotekansatte. Dette gjelder for ansatte i både folkebibliotek, vgs-bibliotek og gs-bibliotek. Fylkesbiblioteket vil i denne planperioden fokusere sterkere på individuell oppfølging i henhold til behov fra det enkelte bibliotek. Slik vil en kunne dra nytte av de forskjellige kompetansene som finnes i fylkesbiblioteket, og bibliotekrådgiverne vil gi opplæring og veiledning i kommunen eller via e-post og telefon. I første rekke vil dette gjelde områdene arrangementsplanlegging, søknadsskriving for utviklingsmidler og digitale publikumstilbud.

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 21


22 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


5

Biblioteket – et univers av kunnskap og opplevelser 5.1

Litteratur, kultur og møteplass

Den nasjonale bibliotekstrategien sier blant annet (s. 16): Folkebibliotekene er landets største og viktigste formidler av skjønnlitteratur og lesing, både for barn og voksne. Denne rollen er understreket og styrket i den nye bibliotekloven, og er en nøkkel til fremtidens bibliotek. Utvikling av folkebiblioteket som møteplass og kulturarena er i seg selv et formidlingstiltak. Bibliotekets formidling vil i tillegg i stadig større grad også skje utenfor bibliotekets egne lokaler, i form av oppsøkende virksomhet i skoler, på festivaler eller andre steder der folk møtes og man kan skape en arena der biblioteket møter folk. … Folkebibliotekene fungerer særlig som drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Bibliotekene nyter høy tillit både i innvandrerbefolkning og befolkningen generelt. Folkebibliotekene i Norge er godt rustet til rollen som kultur- og kunnskapsarena i et flerkulturelt samfunn. Bibliotekene kan bygge videre på dette og i samarbeid med andre aktører utvikle nye tilbud, som utnytter bibliotekets potensial på dette området i enda større grad. Nasjonalbiblioteket har gitt støtte til en rekke prosjekter i norske bibliotek for å styrke bibliotekene som arena for mangfold og integrering.

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 23


Folkebibliotekene er inne i en periode med sterk utvikling av arrangementer og prosjekter. Gode eksempler er kunstprosjektet Blondesprosser i Lillesand, debattserien Gjerstad-debatten i Gjerstad, Spør en ekspert i Grimstad, Animangafestival i Arendal og Bibliotekkonserter i Froland. Bibliotekene ønsker at litteraturformidling i mange former fortsatt skal være kjerneaktiviteten. Også her er det mange gode eksempler, der bibliotekarene formidler selv eller engasjerer aktører utenfra: aktiv formidling til skoleklasser i Bykle, Strikk og lytt (høytlesing med strikketøy) i Arendal, og utallige forfatterbesøk i de forskjellige bibliotekene. I vgs-bibliotekene er også flere aktive i formidling til skoleklasser. For mange bibliotekbrukere er nok også eksponeringen av litteratur i biblioteklokalet og den daglige en-til-enformidlingen fra dyktige bibliotekarer det aller viktigste.

organisasjoner, faste arrangementsrekker på faste tidspunkter, nyhetsbrev til interesserte og synlighet i sosiale medier eksempelvis være aktuelt.

Statistikken for 2015 viser at oppslutningen om arrangementer har økt (se omtale s. 7). Bibliotekene må stadig ha fokus på det å bygge publikumsstrategier for å nå gjennom med informasjon om arrangementene. Her kan faste samarbeid med

Et godt eksempel på samarbeid mellom biblioteket og private er Litterær salong i Arendal. Initiativtakerne her står for alt fra planlegging, engasjering av forfattere og gjennomføring, til det økonomiske. Biblioteket legger til rette og stiller lokalene til

24 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Møteplass er et mangfoldig begrep. Biblioteket fungerer som et terskelløst tilbud i kommunene, der det er like naturlig å komme alene for å være alene, som det er å komme sammen med noen eller komme for å treffe andre. Alle er like velkomne, uavhengig av økonomisk eller intellektuell ballast. Som den demokratiske og lett tilgjengelige institusjonen biblioteket er, vil det neste steget naturlig være å utvikle publikums bruk av biblioteket som sin egen arena. For å få til dette må bibliotekene være åpne og inviterende, og stadig være på utkikk etter lokale muligheter for samarbeid. Det kan også være positivt å knytte til seg frivillige for å hjelpe til ved arrangementer.


disposisjon, og får et verdifullt tilbud til arrangementsaktiviteten med et minimum av innsats. Språkkaféer for innvandrere blir også gjennomført i flere bibliotek, ofte med Røde kors eller andre organisasjoner som arrangører, med frivillige som deltakere, og med biblioteket som tilretteleggere.

Et annet eksempel er Usagt – debattarena for ungdom ved Deichmanske bibliotek. Det overordnede temaet for debattene i 2016 er tros- og religionsfrihet, med spesielt fokus på forebygging av radikalisering blant unge. En gruppe unge, satt sammen fra hele Oslo, bestemmer tema, gjester, underholdning osv. Makerspace er et begrep som er kjent fra USA. Dette fenomenet har også kommet til Norge, men har ikke fått noe norsk navn. Wikipedia har denne omtalen av Makerspace: Hackerspace (også omtalt som makerspace, hackspace eller hacklab) er et lokaldrevet verksted der entusiaster med felles interesser, ofte innen data, elektronikk, maskiner, gjenbruk og reverse engineering, kan møtes for å bli kjent og samarbeide. Konseptet kan også sammenfattes som “å samle folk med gode ideer på ett sted og la dem låne hverandres utstyr”[1], som en form for teknologisk sandkasse der eksperimentering kan munne ut i produkter på sikt. Et hackerspace kan samtidig være er en arena der folk kan lære om Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 25


teknologi og vitenskap i en annen kontekst enn skole og arbeidsliv. Det kan være et sted der folk lager ting ut fra lyst og nysgjerrighet, uten press for å bestå eksamen eller tjene penger til livets opphold.[2] I tillegg til å være et fysisk møtested er et hackerspace også en hobbyeller interesseforening, uavhengig av hvor fast struktur organisasjonen har (Wikipedia, hentet august 2016). Verkstedet eller lokalet, med tilgjengelig utstyr, så som 3D-printer, laserkutter, datamaskiner eller symaskiner er sentralt i denne idéen. Tankegangen om å tilrettelegge lokalene, stille utstyr til rådighet og la brukerne utnytte hverandres kunnskaper i en form for selvdrevet verksted, er en grunnidé som kan egne seg for utvikling av bibliotektilbud.

«Alle er like velkomne, uavhengig av økonomisk eller intellektuell ballast.»

Et annet spennende konsept fra England er Fun Palaces. Tanken bak er her å legge til rette for kreativitet og glede i lokalsamfunnet, ved å vise fram kunnskaper og evner hos enkeltmennesker og la dem dele og bli inspirert av hverandre. I England blir Fun Palaces arrangert årlig, og finner sted på et mylder av arenaer. Dette er også en idé som kan utvikles for bibliotek. Det er flere elementer som må være på plass for en vellykket utvikling framover:      

Lokalene må tilpasses den utvidede aktiviteten. Planlegging og gjennomføring av arrangementer må legges inn i personalets arbeidstid. Budsjettene må tilpasses den nye aktiviteten. Personalet må delta i kompetanseheving på området. Bibliotekene må være synlige og arbeide aktivt med å bygge publikum. Bibliotekene må aktivt søke samarbeidspartnere i og utenfor kommunen.

Mål: I Aust-Agder strekker alle folkebibliotekene seg mot rollen som kommunens litteraturhus, og benytter seg av nasjonale tilskuddsmidler, fylkeskommunens kompetanse og støtte, samt prioriterer egne ressurser til formålet. Bibliotekene utvikles som publikums egen arena, ved at bibliotekene stiller lokaler til rådighet, legger til rette for aktivitet fra organisasjoner og privatpersoner, og er åpne for varierte samarbeidskonstellasjoner ut fra lokale forhold. Bibliotekenes viktige rolle som integreringsarena utvikles videre. I bibliotekene skal brukere fra mange nasjonaliteter føle seg velkommen og gis mulighet til å bli kjent med hverandre og den norske kulturen, og gis anledning til gjensidig kulturutveksling. Folkebibliotek og skolebibliotek tilbyr oppdaterte samlinger tilpasset målgruppene, der bøker og andre medier som tilbys er kilder til opplevelse, kunnskap og dannelse. 26 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


Tiltak: 5.1.1 Alle bibliotekene lager program for aktivitet, der varierte tilbud legges inn. Programmene for det enkelte bibliotek tilpasses lokale forhold, med biblioteksjefen som ansvarlig redaktør. 5.1.2 Som en del av programmet arrangerer bibliotekene språkkafeer, høytlesning eller andre tiltak som kan bidra til norskopplæring for innbyggere med annen språkbakgrunn enn norsk. 5.1.3 Alle bibliotekene utvikler samlingene kontinuerlig, og tilbyr papirbøker, e-bøker og andre media. 5.1.4 De bibliotekansatte utvikler sine ferdigheter innenfor formidling og arrangementsvirksomhet. 5.1.5 Folkebibliotekene er aktive i å knytte kontakter med nye samarbeidspartnere, og er åpne for å slippe til frivillige i forbindelse med arrangementer.

5.2 Læring 0 – 100 Barnehagene er flittige brukere av folkebibliotekene, bibliotekene inviterer til eventyrstunder og høytlesning, og de bibliotekene som har lørdagsåpent har familiearrangementer. Slik lærer barna tidlig å forbinde bibliotek, bøker og lesing med glede og gode opplevelser. Når barna begynner på skolen, er det Opplæringsloven (1998) (med tilhørende forskrift) som hjemler at de skal ha tilgang til skolebibliotek. Loven gir ingen nærmere retningslinjer for skolebibliotek, og utviklingen og bruken av skolebiblioteket som læringsredskap varierer fra skole til skole. Mange barn bruker folkebiblioteket utenom skoletid. Oppslutningen blant annet om lesekampanjen Sommerles viser dette. Den er populær, og barna leser mengder av bøker i sommerferien. Å stimulere til leselyst fremmer mengdelesing, som igjen bygger gode språkferdigheter. En engelsk undersøkelse viser nå at leseglede også fremmer matematikkunskaper: Reading for pleasure and progress in vocabulary and mathematics (Sullivan and Brown, 2015, s.971). Klassekampen omtaler denne undersøkelsen slik (Rambøl, 2016, s. 24): Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 27


Det relativt urettferdige faktum at barns skoleprestasjoner er knyttet til foreldrenes utdanningsnivå har lenge blitt sett på som den avgjørende faktoren for barns skoleprestasjoner. Nå har imidlertid britiske forskere funnet en konkurrent, en forklaringsfaktor som overgår foreldrenes cand.mag., nemlig lesing. … Med utgangspunkt i datamateriale samlet inn gjennom tiår, der et par tusen briter født i 1970 svarer på ulike spørsmål og tar ulike tester med jevne mellomrom fra de er barn til de blir voksne, har forskerne ønsket å se på hvilken betydning såkalte «kulturelle ressurser» hadde for barn og unges skoleprestasjoner. Ikke overraskende hadde foreldrenes utdanningsnivå stor betydning for barnas prøveresultater. Men da barna hadde fylt 16 år, var det de som leste mye, som scoret aller best. Det var ikke lesing av skolebøker som ble målt, men hvor mye de unge leste for egen fornøyelse. Lesehestene gjorde det spesielt godt i tester knyttet til ordforråd, men å lese mye hadde også betydning for matematikkferdighetene. Forskerne mener at en nærliggende forklaring på de forbedrede matematikkferdighetene er at et rikt ordforråd vil gjøre læring lettere i de fleste fag. 28 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Et godt skolebibliotek er mer enn mengdelesing, og kommunene har mye å ta tak i for å utvikle et skolebibliotek som kan bidra helthetlig til læring. Det gode skolebiblioteket kan støtte opp under utvikling av ferdigheter i lesing, skriving og muntlige uttrykk og bidra til å utvikle kompetanse på informasjonssøking og kildekritikk. Ut fra dette lærer elevene å bruke digital informasjon kritisk, å ta hensyn til rettighetsproblematikk, og ferdes på den digitale arena på en måte som er trygg for den enkelte. IFLA beskriver Mål og strategier for skolebiblioteket slik (IFLA 2016): 





Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle informasjonskompetente elever som er ansvarlige og etiske deltakere i samfunnet. Informasjonskompetente elever er kompetente selvstendige elever som er klar over sine informasjonsbehov og tar aktivt del i kunnskapsuniverset. De er bevisste sin evne til å løse problemer og vet hvordan de kan finne relevant og pålitelig informasjon. De kan håndtere teknologiske verktøy for å få tilgang til informasjon og til å kommunisere hva de har lært.


  

De er komfortable i situasjoner der det er flere ulike svar eller ingen svar. De stiller høye krav til sitt arbeid og skaper kvalitetsprodukter. Informasjonskompetente elever er fleksible, endringsdyktige, og i stand til å fungere både individuelt og i grupper.

Skolebiblioteket kan i tillegg være en kilde til gode kulturopplevelser. Ved å se bibliotektilbudet til alle barn i kommunen i sammenheng, utvikle samarbeidet mellom folkebibliotek og skolebibliotek, samt å bygge opp skolebibliotekene parallelt, kan en over år få til en bedre utvikling også for grunnskolebibliotekene. En slik utvikling kan legge grunnlag for at bibliotekene kan fungere som små sentre i lokalsamfunnet for barn og foreldre, der sosial integrering, kulturopplevelser og læring kan gå hånd i hånd. Grunnskolebibliotekene bør danne et godt grunnlag for målrettet bruk av bibliotekene i videregående skole. Her er funksjonen som studiebibliotek tydeligere, og elevene skal forberedes på videre studier eller yrkeslivet. «Ludvigsenutvalget» har i Fremtidens skole (NOU 2015:8, 2015) vurdert hvilke kompetanser elevene vil trenge i fremtidens samfunns- og arbeidsliv, og for å leve gode liv. Utvalget anbefaler at følgende kompetanseområder vektlegges i skolens faglige innhold i et perspektiv på 20-30 år:    

Fagspesifikk kompetanse Kompetanse i å lære Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta Kompetanse i å utforske og skape

Dette bør også ligge til grunn for utviklingen av skolebibliotekene, og det samspillet og den sammenhengen en oppnår ved å se et sammenhengende læringsløp fra førskolealder fram til høyere utdanning. Bibliotekene har mulighet til å stimulere til undring, forskertrang og ferdigheter i målrettet digital navigasjon. Lær kidsa koding, en satsing som tilbyr kurs i programmering, er et godt eksempel på et tilbud som gir slik stimulans til barn. Kurs i koding, eller andre kurs som pirrer nysgjerrighet og lærelyst, kan lett gjennomføres i bibliotekenes program. En felles innsats for utvikling av bibliotektjenester til barn og unge krever en innovativ tilnærming fra bibliotekeiere, skoleledere og bibliotekansatte.

En felles innsats for utvikling av bibliotektjenester til barn og unge krever en innovativ tilnærming fra bibliotekeiere, skoleledere og bibliotekansatte.

Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 har fem satsingsområder for bibliotekutvikling ved hjelp av prosjekt- og utviklingsmidler. To av disse er aktuelle i denne sammenheng:  

Videreutvikling av biblioteket som læringsarena i samarbeidsprosjekter mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek Bibliotekenes veiledningstilbud for grunnleggende digital kompetanse skal styrkes gjennom programmet Digidel 2017

Folkebibliotekene bygger på folkeopplysningstanken, og på grunnidéen om lik tilgang for alle til kunnskap og informasjon. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 29


Direktøren for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre, sier i innledningen til den nasjonale bibliotekstrategien følgende: Det moderne biblioteket må være en digital kunnskapsressurs. Gjennom biblioteket skal du få tilgang til kunnskap og kultur man ellers ville måtte betale for eller ikke kunne nå i det hele tatt. Og bibliotekaren må være en guide inn i denne kunnskapen. En moderne bibliotekar vil ikke kunne erstattes av Google, men kunne gi deg som bruker hjelp Google ikke klarer. Det er en utbredt misforståelse at all informasjon er fritt tilgjengelig via Internett. Sannheten er at informasjonen tilrettelegges av kommersielle aktører (som Google og Facebook), slik at gratisinformasjon ofte sorteres etter betalings- og lønnsomhetsprinsipper. I tillegg ligger en rekke kvalitetssikrede baser bak betalingsmurer. Bibliotekene må se digitale kilder på samme måte som andre media som stilles til disposisjon, og kjøpe tilgang på vegne av bibliotekbrukerne. Dette er kostbare tjenester for bibliotekene, og helt utenfor rekkevidde for privatpersoner. I Aust-Agder har fylkesbiblioteket tegnet abonnement for flere baser på vegne av folkebibliotekene, så som: Atekst (avisartikler), Idunn (tidsskriftartikler), Ordnett (ordbøker) PressReader (fullteksttilgang til aviser på et stort antall språk) og den vestlige verdens mest anerkjente leksikon, Encyclopedia Britannica. Vgs-bibliotekene har bare tilgang til noen av basene, på grunn av høye kostnader. For bibliotekarene er det en viktig oppgave å opplyse om tilgangen til disse informasjonskildene, og å være gode guider inn til informasjonen. Digital deltakelse og kompetanse i befolkningen er en viktig forutsetning for å oppnå verdiskaping og vekst i samfunnet generelt. Norge er verdensledende når det gjelder befolkningens tilgang til, og bruk av IKT, men det er fortsatt store grupper som ikke deltar digitalt. Et stadig mer digitalisert samfunn innebærer en felles forpliktelse (både offentlig, privat og frivillig) til å hjelpe innbyggerne og virksomhetene som av en eller annen grunn har problemer med å benytte seg av det digitale tilbudet. Digital kompetanse er definert som følger i (Meld. St. 23 (2012-2013), 2013, Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping (Digitaliseringsmeldingen): 30 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en viktig del av den digitale kompetansen. (s. 18) Digidel 2017 er et program som skal styrke samarbeidet og øke innsatsen som i dag gjøres av ulike offentlige virksomheter, IKT-næringen og frivillige organisasjoner på området digital kompetanse og deltakelse. Programmet skal bidra til opplæring i bruk av IKT og velferdsteknologi hos grupper som i dag ikke benytter seg av slike verktøy. Digidel 2017 er et toårig program etablert og ledet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Programmet beskrives her: Nasjonalt program for digital deltakelse. Økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015.) Bibliotekene har her en naturlig plass, og blir også pekt på som viktige aktører i Digital agenda for Norge. I det daglige gir bibliotekarene viktig en-tilen-veiledning, og flere av bibliotekene arrangerer kurs. Seniorsurf-dagen har vært arrangert årlig siden år 2000. Det er Seniornett som er igangsetter, med de lokale bibliotekene og andre aktører som arrangører. I et samfunn i rask endring er kravene til omstillingsevne store. Den yrkesaktive befolkningen skal være arbeidstakere i 40 år eller mer, og må være innstilt på å endre og utvikle sin kompetanse gjennom yrkesløpet. Kunnskapsdepartementet har satt i gang arbeidet med en nasjonal kompetansestrategi, og på nettsida til VOX, Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, kan en lese følgende (VOX 2016): Nasjonal kompetansestrategi Hva skal til for at vi sammen skal lykkes med fortsatt omstilling? Hvordan skal vi sikre tilgang til nok kvalifisert arbeidskraft, god kompetanse og målrettet læring i arbeidslivet? Regjeringen har besluttet å lage en nasjonal strategi for kompetansepolitikk som skal svare


på disse utfordringene. Vox er sekretariat for strategiarbeidet, som blir ledet av Kunnskapsdepartementet. Evne til omstilling i arbeidslivet vil bli stadig viktigere i årene framover. Skal Norge nå målet om et konkurransedyktig næringsliv, fortsatt økonomisk vekst, en effektiv forvaltning og et inkluderende samfunn, er regjeringen avhengig av et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og andre sentrale kompetansepolitiske aktører. Strategiens hovedtemaer er:  Hvordan kan vi oppnå god nok kompetanse i arbeidslivet?  Hvordan få nok tilgang til kvalifisert arbeidskraft?  Hvordan oppnå målrettet læring i arbeidslivet? Også i denne sammenhengen kan bibliotekenes rolle som voksnes læringsarena utvikles videre. Elementer som må ha fokus for en vellykket utvikling av bibliotekene som læringsarena:  







Grunnskolebibliotekene må få økt oppmerksomhet, og økte ressurser. Kommunene må se sammenhengen mellom folkebibliotek og grunnskolebibliotek i planlegging og budsjettering. Bibliotek i videregående skole må utvikles med tanke på et nivå som leder opp til studier på universitets- og høgskolenivå. Digitale kunnskapskilder må ses som en naturlig del av medietilbudet i både skolebibliotek og folkebibliotek. Bibliotekarene må ha kompetanse i informasjonsveiledning.

Mål: Folkebibliotekene tilstreber rollen som koordinatorer for en samlet utvikling av bibliotektilbud til barn og unge i kommunene, i samspill mellom folkebibliotek og grunnskolebibliotek, og bibliotekeierne legger til rette for det. Alle folkebibliotekene i Aust-Agder utvikler rollen som digital arena for innbyggerne. De videregående skolene utvikler skolebibliotekene som studiebibliotek, med en standard som gjør elevene godt rustet for studier på høyere nivå.

Tiltak: 5.2.1 Fylkesbiblioteket, i samarbeid med folkebibliotekene, setter i gang og støtter utviklingsprosjekter som bygger på forprosjektet Innovasjon og læring – biblioteksamarbeid som drivkraft, igangsatt i 2016. 5.2.2 Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter der digital kompetanse er tema, og støtter bibliotekenes egne prosjekter og tiltak på området. 5.2.3 Avtaler om lisenser for digitale baser, der aktualitet og pris tas med, vurderes løpende i samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene. 5.2.4 En utviklingsplan for bibliotek i videregående skole vurderes.

5.3 Åpenhet, synlighet og samarbeid For at bibliotekene skal fylle rollen som møteplass og kulturarena, er det nødvendig med god tilgjengelighet. Dette gjelder lokalisering av biblioteket, utforming av lokalene, åpningstidene samt digitale, døgnåpne tilbud. Publikum må minnes om bibliotekenes tjenester, og at disse er i stadig utvikling. I Aust-Agder har mange bibliotek korte åpningstider på grunn av få ansatte. For å møte publikums behov for fleksibilitet er trenden nå å innføre «meråpne bibliotek», det vil si at brukerne kan låse seg inn selv med lånekortet sitt. Dette er en positiv Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 31


utvikling, som publikum har tatt godt imot. Det er viktig at dette blir sett på som en utvidelse av tilbudet, og ikke som et sparetiltak til erstatning for personale. Publikum trenger den kvalifiserte veiledningen, formidlingen og den menneskelige kontakten som skaper en varm og inkluderende arena. Det å slippe til publikum på egen hånd stiller også store krav til de ansatte, ved at de må overlate ryddige og innbydende lokaler til publikum, med eksponering av bøker og annet slik at samlingen «formidler seg selv». Når tilbudet øker, øker også publikums krav: hvis adgangssystemet svikter på grunn av tekniske feil, er det svært viktig at ansatte raskt sørger for å rette feilen. I biblioteklovens formålsparagraf står det blant annet: Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Bibliotekene på Agder har arbeidet mye med markedsføring av tilbudet. Det toårige prosjektet Biblioskopet – nye bilder av biblioteket i 2009-10 dannet opptakten, og flere større og mindre prosjekter har blitt satt i verk siden. Her kan nevnes markedsføring av e-bokutlån i 2014-15. Den viktigste markedsføringen skjer i møtene den enkelte bruker har med biblioteket. Et viktig tiltak for å skape inntrykk av den samme servicen og serviceholdningen i alle bibliotek, er en felles serviceerklæring (se side 33). I forbindelse med utarbeidingen av den har det blitt tatt profesjonelle bilder som bibliotekene kan bruke i sin egen markedsføring av biblioteket lokalt. Slagordet Lån hvor du vil, lever hvor du vil bygger på den felles transportordningen mellom bibliotekene, og muligheten for service som den gir. Låneren bryr seg ikke om hvor boka kommer fra, men er like fornøyd om den kommer fra Flekkefjord, Grimstad eller Depotbiblioteket i Mo i Rana. Og det man har lånt under hyttetur på Hovden, kan like godt leveres inn i Arendal - enkelt, greit og gratis. Det er gjennom årene skapt et sterkt samarbeid og en god delingskultur blant bibliotekene i Agder. Dette skyldes både de mange fellesprosjektene som fylkesbibliotekene har organisert, og bibliotekenes ønske og behov for faglig fellesskap og 32 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

nettverk. Flere viktige tiltak, for eksempel bibliotektransporten, har blitt til ved at fylkeskommunen har gått inn med grunnfinansiering og kommunene betaler sin andel etter størrelse. Fylkeskommunen betaler de videregående skolenes andel. Ved slike spleiselag kan alle bibliotekene nyte godt av ordninger som hvert enkelt ikke kunne ha organisert og finansiert på egen hånd. Det er viktig at både fylkeskommunen og kommunene er seg bevisst den merverdien dette skaper, og gir rom for sine andeler i budsjettene. Det gode samarbeidet mellom fylkene danner et godt grunnlag for den kommende regionreformen. Til kommunereformen er det knyttet større usikkerhet, og per dato vites ikke hvilke endringer den får for kommunene i Aust-Agder. Bibliotekloven sier at alle kommuner skal ha et bibliotek, enten alene eller sammen med andre. Nasjonalbiblioteket har nylig slått fast at dette betyr et fysisk bibliotek i hver kommune (brev av 17.12.15 til Telemark fylkesbibliotek): … Landets kommuner varierer veldig, både i størrelse, innbyggertall og geografi. Dette tilsier at det kan være forskjellige organisatoriske modeller som gir de beste tjenestene til innbyggerne. I St. meld. Nr. 23 (2008-2009) Bibliotek ble det oppfordret til økt samarbeid mellom bibliotek og økt samordning og samdrift av bibliotektjenester lokal og regionalt. Gjeldende bestemmelse legger godt til rette for alternative samarbeidsformer, både med andre kommuner, fylkeskommuner og statlige institusjoner. Kommunen kan likevel ikke organisere seg bort fra at det er et kommunalt ansvar å sørge for at kommunens innbyggere får et godt bibliotektilbud, som oppfyller de grunnleggende krav som oppstilles i loven, og at det skal finnes et fysisk bibliotek i hver kommune. Utfordringene for folkebibliotekene i kommunereformen er å finne tjenlige samarbeidspartnere og etablere samarbeidsformer som fører til bedre folkebibliotektjenester for innbyggerne, og ikke en svekkelse av tilbudet. I reformarbeidet i kommunene bør det arbeides for at samorganisering fører til bedre bibliotektjenester. En samorganisering kan føre til sterkere fagmiljøer og mer robust drift, dersom dette ses som en styrking av tilbudet til befolkningen og ikke som et sparetiltak for kommunene.


Serviceerklæring for bibliotekene på Agder: DITT BIBLIOTEK – et univers av kunnskap og opplevelser Biblioteket er enkelt, nært og gratis  Biblioteket er - et sted å være - et sted å lære - et sted å oppleve - et sted å låne, lese eller skape - et sted å møte seg selv og andre 



Bibliotekene samarbeider - Vi kan skaffe nesten alt! - Lån hvor du vil, lever hvor du vil Savner du noe – tips oss!

Du kan forvente av oss:  at vi møter deg med respekt og behandler forespørsler konfidensielt 

at du får hjelp av profesjonelle, dyktige og imøtekommende ansatte



at vi belyser aktuelle problemstillinger og gjennomfører varierte arrangementer

Vi kan forvente av deg:  at du gjør deg kjent med lånereglement og øvrige regler og følger disse Velkommen til oss! Bibliotekene på Agder

Det er flere elementer som spiller inn for at innbyggerne skal oppfatte bibliotekene som åpne, tilgjengelige og synlige:      

Lokalene må være sentralt og synlig plassert, gjerne i nærheten av andre servicetilbud. Åpningstidene må være tilpasset publikums behov, og være stabile og forutsigbare. Bibliotekenes tilbud må gjøres løpende kjent gjennom mange kanaler. Digitale tilbud må utvikles i tråd med utviklingen på andre områder i samfunnet. Bibliotekene må fortsette å samarbeide om fellesløsninger, for å gi lik service til alle. Bibliotektjenester må tas med i planlegging av kommunereformen.

Mål: Alle folkebibliotekene utvikles med tanke på tilgjengelighet, synlighet og tilpasning til brukernes behov. Utvikling av nye bibliotektjenester skal fortsatt skje i et samarbeid mellom fylkeskommunen og alle kommunene.

Tiltak: 5.3.1 Det inngås samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene om bibliotekutvikling og lokalt prioriterte utviklingsområder. 5.3.2 Meråpent bibliotek innføres i alle kommuner. 5.3.3 I folkebibliotekenes budsjetter gis det rom for andeler av fellesutgifter til transport, e-bøker, digitale baser og andre tjenester som supplerer boksamling og bokutlån, og øker servicenivået. 5.3.4 Deltakelse i kompetansehevingstiltak og utviklingsprosjekter legges inn som en naturlig del av de bibliotekansattes arbeidstid. 5.3.5 Bibliotekene bygger erfaring og rutiner for løpende markedsføring av tilbudene gjennom sosiale medier og pressekontakt.

Folkebibliotek og skolebibliotek deltar aktivt i det faglige nettverket i regionen. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 33


6

Samlet oversikt over tiltak

5.1

Litteratur, kultur og møteplass

5.1.1

Alle bibliotekene lager program for aktivitet, der varierte tilbud legges inn. Programmene for det enkelte bibliotek tilpasses lokale forhold, med biblioteksjefen som ansvarlig redaktør.

5.1.2

Som en del av programmet arrangerer bibliotekene språkkafeer, høytlesning eller andre tiltak som kan bidra til norskopplæring for innbyggere med annen språkbakgrunn enn norsk.

5.1.3

Alle bibliotekene utvikler samlingene kontinuerlig, og tilbyr papirbøker, e-bøker og andre media.

5.1.4

De bibliotekansatte utvikler sine ferdigheter innenfor formidling og arrangementsvirksomhet.

5.1.5

Folkebibliotekene er aktive i å knytte kontakter med nye samarbeidspartnere, og er åpne for å slippe til frivillige i forbindelse med arrangementer.

5.2

Læring 0 – 100

5.2.1

Fylkesbiblioteket, i samarbeid med folkebibliotekene, setter i gang og støtter utviklingsprosjekter som bygger på forprosjektet «Innovasjon og læring – biblioteksamarbeid som drivkraft», igangsatt i 2016.

5.2.2

Fylkesbiblioteket arrangerer kurs og møter der digital kompetanse er tema, og støtter bibliotekenes egne prosjekter og tiltak på området.

5.2.3

Avtaler om lisenser for digitale baser, der aktualitet og pris tas med, vurderes løpende i samarbeid mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene.

5.2.4

En utviklingsplan for bibliotek i videregående skole vurderes.

5.3

Åpenhet, synlighet og samarbeid

5.3.1

Det inngås samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene om bibliotekutvikling og lokalt prioriterte utviklingsområder.

5.3.2

Meråpent bibliotek innføres i alle kommuner.

5.3.3

I folkebibliotekenes budsjetter gis det rom for andeler av fellesutgifter til transport, ebøker, digitale baser og andre tjenester som supplerer boksamling og bokutlån, og øker servicenivået.

5.3.4

Deltakelse i kompetansehevingstiltak og utviklingsprosjekter legges inn som en naturlig del av de bibliotekansattes arbeidstid.

5.3.5

Bibliotekene bygger erfaring og rutiner for løpende markedsføring av tilbudene gjennom sosiale medier og pressekontakt.

34 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020


7

Litteraturliste

Andersen, C. (2015, 19.01.). Bibliotekerne er en god forretning. Politiken. Hentet fra: http://politiken.dk/kultur/boger/ECE2516652/ bibliotekerne-er-en-god-forretning/ 10.08.16. Copenhagen Economics . (2015). Folkebibliotekernes samfundsøkonomiske værdi. København, Tænketanken Fremtidens Biblioteker. Hentet fra: http://fremtidensbiblioteker.dk/wp/wp-content/uploads/2013/04/ Rapport_Folkebibliotekernes_samfunds%C3%B8konomiske_v%C3%A6rdi_lang.pdf 10.08.16. DIFI. (2014) Tjenestedesign. Hentet fra: https://www.difi.no/artikkel/2014/10/tjenestedesign 22.08.16 Folkebibliotekloven. (1985). Lov om folkebibliotek. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108. 05.08.16. IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (2016). Hentet fra http://skole.norskbibliotekforening.no/wp-content/uploads/sites/3/ 2016/04/IFLAs-retningslinjer-for-skolebibliotekTromso-8.3.16.pdf 29.08.16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2015). Digidel 2017. Nasjonalt program for digital deltakelse. Økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015.) Hentet fra: https://www.regjeringen.no/ contentassets/fd8b274a915c46f2a631cfe03d513f72/programbeskrivelse_digital_deltakelse_2015-2017.pdf 18.08.16. Kulturdepartementet (2015). Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018. Oslo : Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Lagerstrøm, B. O. og Revold, M. K. (2015). Undersøkelse om bibliotekbruk 2015. Oslo, Statistisk sentralbyrå. (Rapporter 2015/32). Langåker, (2016). Rekordmange besøk i biblioteka. Framtida. Hentet fra: http://framtida.no/articles/rekordmange-besok-ibiblioteka#.V6xbmlg4WRv 11.08.16. Makerspace. Wikipedia. Hentet 15.8.16 https://no.wikipedia.org/wiki/Hackerspace Meld. St. 23 (2012-2013).(2013). Digitaliseringsmeldingen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-2320122013/id718084/ 29.08.16 Meld. St. 22 (2015-2016). (2016). Regionaliseringsmeldingen. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.22-20152016/id2481778/?ch=1&q= 25.08.16. NOU 2013:4. (2013) Kulturutredningen 2014. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/1998-07-17-61 18.08.16. Rambøl, A.H. (2016, 22.04.) Lesing for livet. Å lese i barndommen er viktigere for framtidige prestasjoner enn foreldrenes utdanningsnivå. Klassekampen, s. 24-25. Regionplan Agder. Med overskudd til å skape (2010). Hentet fra: http://regionplanagder.no/media/6307599/Regionplan-Agder2020-norsk-.pdf 25.08.16 Regionplan Agder, Faggruppe for kultur (2015). Strategisk notat Kultur: Opplevelser for livet. Hentet fra: http:// www.regionplanagder.no/media/5675537/Strategisk-notat-faggruppe-kultur-i-Agder.pdf 25.08.16. St. meld. nr. (23 2008-2009) (2009) Bibliotek: kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid. Oslo Kultur- og kyrkjedepartementet. Styrelsen for Bibliotek og Medier (2010). Folkebibliotekerne i vidensamfundet: rapport fra Udvalget om folkebibliotekerne i vidensamfundet. København, Styrelsen for Bibliotek og Medier. Hentet fra: http://www.slks.dk/fileadmin/publikationer/ rapporter_oevrige/folkebib_i_vidensamfundet/pdf/Folkebib__i_videnssamf.pdf 25.08.16 Sullivan, A. & Brown, M. (2015). Reading for pleasure and progress in vocabulary and mathematics. Britisch Educational Research Journal, 41(6), 971-991. Vaage, O. F. Kulturvaner 1991-2015. Resultater fra kultur- og mediebruksundersøkelsene de siste 25 år. Oslo, Statistisk sentralbyrå. (Statistiske analyser 147). VINN Agder. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping i Agder 2015-2030 (VINN Agder, 2015). VOX. Nasjonal strategi for kompetansepolitikk. Hentet fra: http://www.vox.no/nasjonal-strategi-for-kompetansepolitikk/ 29.08.16 Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 | 35


36 | Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020

Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Bibliotekplan 2017 - 2020  

Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017 - 2020

Bibliotekplan 2017 - 2020  

Enkelt, nært og gratis. Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017 - 2020