Page 1

Ă…rsrapport 2016


Omslagsfoto: Bildet er tatt ved åpningen av nytt fjøs ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avdeling Holt. Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune


Årsrapport 2016

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning .......................................................................................................... 1.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 1.3 Utdanningsvirksomhetene ...................................................................... 1.4 SMI-skolen ............................................................................................. 1.5 Arendal videregående skole ................................................................... 1.6 Dahlske videregående skole .................................................................. 1.7 Møglestu videregående skole ................................................................ 1.8 Risør videregående skole ...................................................................... 1.9 Sam Eyde videregående skole............................................................... 1.10 Setesdal vidaregåande skule ............................................................... 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole ............................................

1 1 2 16 17 18 20 22 24 26 28 30

2. Folkehelse og tannhelse .................................................................................. 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ..................................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ......................................... 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ..................................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse ..........................................

33 33 33 34 34

3. Kultur ................................................................................................................. 3.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling .................................................

38 38 39 43

4. Samferdsel ........................................................................................................ 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ........................................................................ 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv ............................................. 4.3 Utviklingstrekk - veg ............................................................................... 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg.................................................... 4.5 Investeringer - veg .................................................................................

45 45 45 49 50 54

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ......................................................... 5.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder ........................................................ 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ................................................

59 59 59 61 66

Innhold


Årsrapport 2016

6. Plan og miljø ..................................................................................................... 68 6.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 68 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 68 7. Sentrale styringsorganer ................................................................................. 7.1 Politisk virksomhet ................................................................................. 7.1.1 Fylkestinget ............................................................................ 7.1.2 Fylkesutvalget ........................................................................ 7.1.3 Administrasjonsutvalget .......................................................... 7.1.4 Klagenemnda ......................................................................... 7.1.5 Agderprosessen ..................................................................... 7.2 Andre råd og utvalg ................................................................................ 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning....................................... 7.2.2 Eldrerådet ............................................................................... 7.2.3 Elev- og lærligombud.............................................................. 7.2.4 Aust-Agder elev- og lærlingråd ............................................... 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker ............................................. 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................................ 7.3 Kontrollorganer....................................................................................... 7.3.1 Kontrollutvalget ....................................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen ......................................................................... 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ...................................................... 7.4.2 Internservice ........................................................................... 7.4.3 Fylkeskassa ............................................................................ 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten ................................................

72 72 72 72 72 72 73 74 74 74 74 74 74 74 75 75 75 75 77 77 78

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold............................................................. 79 8.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 79 9. Økonomi ............................................................................................................ 9.1 Den økonomiske situasjonen ................................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ........................................................... 9.3 Investeringsregnskapet .......................................................................... 9.4 Balansen ................................................................................................ 9.5 Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet ................................................. 9.6 Sammenligning med andre fylkeskommuner .........................................

Innhold

86 86 88 91 92 93 96


Årsrapport 2016

1

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1

Utviklingstrekk

Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016 har det vært en sterk utgiftsvekst innen utdanningssektoren. Utgiftsveksten gjelder i hovedsak fagopplæring, Vg3 fagopplæring i skole, voksenopplæring og spesialundervisning. Dette har bl.a. sammenheng med at opplæringsloven med forskrifter er utformet som en rettighetslov hvor elever og læringer med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. 1.1.1 Videregående opplæring I 2016 var det 26 færre elever ved de videregående skolene i Aust-Agder sammenlignet med 2015. Det ble satt i gang 3,5 færre klasser, noe som bl.a. skyldes at medier og kommunikasjon ble endret fra yrkesfaglig til studieforberedende utdanningsprogram Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 2016 i forhold til 2015. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med voksenrett. Arbeidene med byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole, som skal romme de delene av undervisningen som fremdeles holder til i Froland, startet opp i 2016 og skal stå ferdig til skolestart i 2018. Den nye driftsbygningen til Tvedestrand og Åmli videregående skole på Holt ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2016. Planleggingen av ny videregående skole i Tvedestrand er i gang iht. tidsplanen. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Dette ivaretas bl.a. gjennom: - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune - årlige elev- og lærerundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, som i 2016 ble erstattet med Hjernen&Hjertet - styringsdialogmøter med skolene - årlige tilstandsrapporter - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene - statlige initierte prosjekter som Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø, Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere) og Yrkesfaglærerløftet Utdanning 1


Årsrapport 2016

1.1.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er en betydelig nedgang på nye henvisninger i 2016 når det gjelder elever/lærlinger i videregående opplæring. Endring i inntaksforskrifter har medført at mange henvisninger kommer etter utprøving ved skolestart. Det er jevn økning i elevsaker fra SMI-skolen. Sakene derfra er ofte sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. 1.1.4 Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) har gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. På de fleste områder har tjenesten gode resultater. Det er imidlertid en negativ utvikling med hensyn til andelen ukjente som har økt. Det er få ungdommer som er i fylkeskommunale tiltak. 1.1.5 Voksenopplæring Det har vært en markant økning i søkning til voksenopplæring de siste årene og det er i stigende grad en utfordring å skaffe skoleplass, praksisplasser og læreplasser innenfor helse- og oppvekstfagene. 1.1.6 Karriere Aust-Agder Karrieresenteret har hatt en stor økning i antall veiledningssamtaler og følgelig også nye brukere. Nær halvparten av nye brukere er under 30 år. Karrieresenteret har uført veiledninger desentralisert i Risør, Grimstad og Evje. 1.1.7 Opplæring innenfor kriminalomsorgen Aust-Agder fylkeskommune driver en omfattende fengselsundervisning som utføres av Sam Eyde videregående skole og Setesdal vidaregåande skule. Fengslene i Aust-Agder hadde rundt 500 fangedøgn i 2016 og drøyt halvparten av disse følger opplæring under fengselsoppholdet. 1.1.8 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en liten nedgang i antall studenter i 2016 sammenligning med 2015. Studenttallet har ligget noenlunde stabilt på mellom 130 og 140 de siste fire årene. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 898 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2016. Av disse søkte 190 plass i andre fylker. Totalt søkertall var omtrent som forrige år. Det var imidlertid en økning med 33 søkere til videregående skoler i Aust-Agder og tilsvarende reduksjon i antall søkere fra Aust-Agder til videregående skoler i andre fylker. Antall søkere med ungdomsrett til Vg1 var også det samme som i 2015.

Utdanning 2


Årsrapport 2016

1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram

53

Kapasitetsutnyttelse 80 %

Jenteandel 49 %

2

93 %

74 %

14

88 %

36 %

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

Idrettsfag

9

270

217

Kunst, design og arkitektur*

1

28

26

Medier og kommunikasjon*

4

120

106

Musikk, dans, drama

4,5

109

100

9

92 %

74 %

Studiespesialisering

63,5

1 933

1 753

180

91 %

55 %

Sum studieforberedende

82

2 460

2 202

258

90 %

55 %

Bygg- og anleggsteknikk

20

300

272

28

91 %

5%

9

150

131

19

87 %

90 %

Design og håndverk Elektrofag

9

135

133

2

99 %

3%

32

480

445

35

93 %

85 %

Medier og kommunikasjon**

9

122

101

21

83 %

27 %

Naturbruk

5

75

58

17

77 %

67 %

Restaurant- og matfag

8

110

103

7

94 %

46 %

Service og samferdsel

17

255

241

14

95 %

29 %

Helse- og oppvekstfag

Teknikk og industriell prod.

21

298

273

25

92 %

8%

130

1 925

1 757

168

91 %

40 %

Påbygg., gen. studiekomp.

10,5

328

304

24

93 %

59 %

Innføringsår, minoritetsspr.

5

75

46

29

61 %

38 %

Hverdags/arbeidslivstrening

0

81

81

0

100 %

44 %

227,5

4 869

4 390

479

90 %

49 %

Sum yrkesfaglig

Sum

*Nye Vg1 studieforberedende utdanningsprogram **Vg2 og Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram

I forhold til forrige år er det en reduksjon 3,5 klasser. På grunn av omlegging av Vg1 medier og kommunikasjon fra yrkesfaglig utdanningsprogram med 15 plasser til studieforberedende utdanningsprogram med 30 plasser i klassene er det imidlertid kun en reduksjon med 26 elever. I forhold til forrige år er det en økning med 1,5 klasse innen helse- og oppvekstfag og 3 innføringsklasser for minoritetsspråklige elever. Samtidig er det en reduksjon med 2,5 klasse bygg- og anleggsteknikk, én klasse service og samferdsel og én klasse teknikk og industriell produksjon. Jentene dominerer innenfor kunst, design og arkitektur, musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Jenteandelen er fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Klasser og elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole inngår ikke i ovennevnte tabell.

Utdanning 3


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skoleåret 2015/16

Skoleåret 2016/17

KapasitetsSkole

Plasser

Elever

Ledige

Arendal

902

864

38

96 %

Dahlske

790

770

20

97 %

Møglestu

589

512

77

87 %

Risør Sam Eyde

Elever

Ledige

utnyttelse

885

854

31

96 %

810

772

38

95 %

581

469

112

81 %

334

294

40

88 %

360

301

59

84 %

1 351

1 259

92

93 %

1 323

1 262

61

95 %

435

336

99

77 %

409

323

86

79 %

Setesdal Tvedestrand og Åmli Totalt

Kapasitets-

utnyttelse Plasser

474

381

93

80 %

501

409

92

82 %

4 875

4 416

459

91 %

4 869

4 390

479

90 %

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 91 % skoleåret 2015/16 til 90 % skoleåret 2016/17. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2012

2013

2014

2015

2016

Lokalt gitt eksamen

1 153

1 071

1 191

1 049

1 348

Sentralt gitt eksamen

1 151

937

1 056

1 085

1 122

Sum ordinære privatister

2 304

2 008

2 247

2 134

2 470

395

590

548

597

514

2 699

2 598

2 795

2 731

2 984

Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger Sum privatistoppmeldinger

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 2016 har det vært en økning på 299 til lokalt gitt privatisteksamener i forhold til 2015. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen ved yrkesfaglig utdanningsprogram, er redusert med 83 privatisteksamener. Fagfora og oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og tre oppgavenemnder innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m.

Utdanning 4


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2012 1,1 1,2 53,1 55,4

Kjøp av tjenester fra andre fylker Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) Spesialundervisning i videregående skole* Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige 1,4 Tilskudd for elever fra andre fylker 3,5 * Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner

2013 1,4 1,0 54,7 57,1

2014 1,2 0,7 55,5 57,4

2015 1,6 0,6 59,7 61,9

2016 1,2 0,8 64,1 66,1

1,5 3,4

1,5 2,7

1,5 2,9

1,5 2,5

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2016/17 har skolene fått overført 12,9 mill. kroner til dekning av utgiftene for 12 elever som får et tilbud i kommunal regi. Dette er en økning med 5,8 mill. i forhold til forrige skoleår. Det er fem flere elever med stort behov for spesialundervisning og annen tilrettelegging. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. Med bakgrunn i etablering av nye asylmottak i 2016, ble det satt i gang to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole, én klasse ved Møglestu videregående skole og én ved Risør videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn 2012 2013 2014 2015 2016 Hele landet 11,2 10,8 10,5 10,3 10,2 Aust-Agder 14,3 11,1 10,8 10,9 10,4 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Etter 2012 har det vært en reduksjon i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er i 2016 omtrent som landsgjennomsnittet. Tabellen som følger viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene i Aust-Agder de siste tre årene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov.

Utdanning 5


Årsrapport 2016

Skole

Antall enkeltvedtak om

Antall enkeltvedtak i % av

spesialundervisning per 1. februar

elevantall per 1.februar

2014/15

2015/16

2016/17

2014/15

2015/16

2016/17

Arendal

9

16

25

1

2

3

Dahlske

4

4

12

0,5

0,5

1,5

Møglestu

33

28

25

6

5

5

8

7

6

3

2

2

Sam Eyde

99

108

78

8

8

6

Setesdal

13

10

4

3

3

1

Tv.str. og Åmli

33

30

25

8

8

6

Sum

199

3,6

4,6

4,5

Risør

203

175

Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Antall enkeltvedtak om

Takket nei til

særskilt språkopplæring

særskilt språkopplæring

Skole

per 1. februar 2014/15

2015/16

2016/17

Arendal

20

28

26

0

0

0

Dahlske

10

13

28

7

0

3

Møglestu

25

20

19

9

4

2

Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum

2014/15

2015/16

2016/17

1

0

0

0

0

0

62

71

67

11

0

5

9

11

10

0

0

0

20

17

12

1

2

0

147

160

162

28

6

10

Inneværende år har 162 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Samtidig er det inneværende år ti elever som har fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. 1.2.1.3.1 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring, men som enten - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med OT er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppen, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom tjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. OT samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OTs målgruppe. Mange ungdommer som tilmeldes OT, er ikke i målgruppen fordi de skal gå på privat videregående skole eller skole i annet fylke, er i jobb eller har fått læreplass etter søknadsfristen. Utdanning 6


Årsrapport 2016

Figuren under viser status for ungdom i OT’s målgruppe i alle fylkeskommunene ved skoleslutt 2016.

Sammenlignet med 2015 er det en negativ utvikling når det gjelder andel med ukjent aktivitet. Dette er ungdommer der OT ikke har lykkes å komme i kontakt med dem. Andelen har økt fra 2 % til 6 %. Dette er en stor utfordring. Av ungdommene i OTs målgruppe var det kun 18 % som en ikke klarte å få ut i en aktivitet eller avklare. I andre fylkeskommuner varierte dette fra 15 % til 42 %. Gruppen avklart er ungdom der andre instanser har et oppfølgingsansvar. Dette omfatter ungdom som er i militærtjeneste, på folkehøgskole, har omsorg for barn eller er i en situasjon der skole/jobb er uaktuelt. Kategorien omfatter også ungdom som er syke eller i institusjon. Andel ungdommer som ikke kan gå på skole eller være i jobb (er syke eller i institusjon) har en betydelig nedgang, fra 23,5 % i 2015 til 19,1 % i 2016. 42 % av målgruppen kom i aktivitet ved hjelp av OT. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner. 134 ungdommer var i aktivitet i samarbeid med NAV. Dette utgjorde 28,5 % av OTs målgruppe. Landsgjennomsnittet var 22,4 %. Det var positivt for Aust-Agder at 5 % (mot 2 % nasjonalt) av målgruppen var i kombinasjonstiltak, dvs. at de var i tiltak som hadde klare opplæringsmål. 9 % begynte på videregående skole eller begynte i lære. Kun 3 % var i et rent fylkeskommunalt tiltak. Per 15.6.2016 var det 470 registrerte OT-ungdommer. Sammenliknet med 2015 var det en nedgang fra 162 til 146 rettselever som sluttet ved de videregående skoler. Et fellestrekk med resten av landet er at det er de yngste som slutter. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2016:  Arendal videregående skole: Studiekompetansefag, studiekompetansefag - toårig løp for minoritetsspråklige.  Dahlske videregående skole: Utdanning 7


Årsrapport 2016

 

Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, service og samferdsel. Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, restaurant- og matfag, teknikk og industriell produksjon, bygg –og anleggsteknikk. Møglestu videregående skole: Helseservice.

I tillegg tilbys mange enkeltplasser for voksne sammen med elever i ordinær opplæring. Det kjøpes også noen plasser i Vest-Agder. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har hatt ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole hadde, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søkte studiekompetansefag. Veiledning ble gitt på karrieresenteret. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. 2012 2013 2014 2015 2016 Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering

504

499

553

591

769

Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2016, bortsett fra søkere til elektrikerfaget og ambulansefaget. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 2016 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i de fleste fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Karriere Aust-Agder Karriere Aust-Agder har i 2016 utført 1 370 veiledningssamtaler. Dette er mer enn 400 flere enn i 2015. Av disse er 913 nye brukere, og nær halvparten er under 30 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt en rekke drop-in henvendelser som ikke er registrert som veiledningssamtaler. De fleste nye brukere er kvinner (kvinneandelen av nye brukere utgjør om lag 61 %). Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Karriere Aust-Agder har i 2016 hatt markant økt etterspørsel etter rådgivning og veiledning. Karrieresenteret har medvirket til planlegging og gjennomføring av kompetansetiltak for voksne. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I 2016 har fylkeskommunen mottatt 6,2 mill. kroner til fengselsundervisning. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule i Evje avdeling. Kleivgrenda avdeling (avdeling under Arendal fengsel) holdes utenfor fordi opplæringen her skjer via Dalen vidaregåande skule i Telemark. Til sammen er det knyttet syv årsverk til opplæringen. Soningskapasiteten i Aust-Agder er 65 fengselsplasser, og det er årlig rundt 500 fangedøgn. Drøye halvparten av disse følger opplæring i fengselet. Siden dommene er relativt korte, er opplæringen hovedsakelig modulbasert og bygger på Utdanning 8


Årsrapport 2016

kompetansemål fra læreplaner fra både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Dessuten gis veiledning og realkompetansevurdering etter behov. Det er i 2016 blitt utarbeidet forslag til ny Plan for opplæring innen kriminalomsorgen i Aust-Agder for perioden 2017-2020. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner og gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett («basistilskudd 1»), som fra 1.7.2016 utgjorde 141 566 kroner. For lærlinger uten rett er tilskuddet på 53 248 kroner («basistilskudd 2») fra 1.7.2016. Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2014 54,0

2015 59,9

2016 69,1

I 2016 ble det utbetalt 9,2 mill. kroner mer enn i 2015 i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Dette tilsvarer en økning på i overkant av 15 %. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. De senere årene har det vært en sterk økning i tilskuddssatsene, noe som er hovedårsaken til utgiftsøkningen. I 2015 og 2016 ble satsene justert både fra nyttår og 1. juli. Om lag 80 % av tilskuddsutbetalingene er basistilskudd 1 og 20 % basistilskudd 2. Gjennomsnittssatsene for 2016 mot gjennomsnitt for 2015 er vektet økt med ca. 11 %. Formidling til læreplass Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 2016 i forhold til 2015. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med voksenrett. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 77,3 % av primærsøkere til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2016. 78,9 % av søkerne med ungdomsrett ble formidlet til læreplass/Vg3 fagopplæring i skole i 2016. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Også i 2016 ble det opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. Skoleåret 2016/17 takket 139 søkere ja til slik plass, mot 77 året før. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass, og opplæringen gis ved en skole i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Følgende Vg3-klasser ble opprettet skoleåret 2016/17: -

Risør videregående skole: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. Sam Eyde videregående skole: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk og noen fag innenfor teknikk- og industriell produksjon. Tvedestrand og Åmli videregående skole: Lærefag innen programområdene helseog oppvekstfag, naturbruk og anleggsgartnerfag. Møglestu videregående skole: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk.

I tillegg er det kjøpt plasser i Vest-Agder for bilfagene, elektrikerfaget og industrimekanikerfaget, og i Vestfold innen maritime fag. Utdanning 9


Årsrapport 2016

En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner eller stort fravær. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter

2014 468

2015 484

2016 480

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

35 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2016 inngått 122 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Nye lærekontrakter i 2016 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 567. Tilsvarende antall lærekontrakter med økonomisk ansvar var 568 i 2015 og 572 i 2014. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkingen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i løpet av året. I Aust-Agder ble det inngått 22 nye kontrakter for lærekandidater i 2016 mot 34 i 2015. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Som det går fram av tabellen under, er antall hevinger redusert det siste året. Hevinger

2014 62

2015 63

2016 51

Dette kan ha sammenheng med at en har innført en ordning med stimuleringstilskudd til tiltak til etablerte kontraktsforhold som står i fare for å bli avsluttet. Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting eller overføring til ny kontrakt. Svært få oppgir feilvalg eller brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. I 2016 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen.

Utdanning 10


Årsrapport 2016

Fag- og svenneprøver År

2014

2015

2016

Antall avlagte prøver

652

700

686

Antall bestått meget godt

174

184

145

Antall bestått

395

446

466

83

70

75

12,7

10

10,9

Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor)

45

17

37

Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor)

121

148

122

Antall prøver, økonomisk ansvar

728

831

771

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter «antall avlagte prøver» med fratrekk av «prøver for kandidater fra andre fylker» og med tillegg av «prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker». Fra 2015 til 2016 har det vært en nedgang i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 7,2 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 8,9 mill. kroner. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2016 var det 30 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder. Ti av disse dekker både Austog Vest-Agder. Av de 480 godkjente lærekontraktene i 2016 er det kun 27 kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ti møter i 2016. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet, som ble vedtatt i 2015, er nå i bruk i opplæringen i bedrift. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i opplæringslovens § 13-10 om at fylkeskommunen skal ha «eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte».

Utdanning 11


Årsrapport 2016

I Aust-Agder er ca. 96 % av lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De øvrige ca. 4 % av lærebedriftene står utenfor dette samarbeidet som enkeltstående lærebedrifter, ofte fordi de representerer fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorene. Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidat gjøres blant annet ved gjennomføring av samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder og bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges som saker for yrkesopplæringsnemnda. Utviklingen av kvalitetssystemet har vært drøftet med Vest-Agder fylkeskommune, og tilpasning er gjort der det har vært mulig. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 16 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2016 og er dermed sikret læreplass i bedrift. I tillegg har man iverksatt ulike tiltak for å hindre hevinger for til sammen ni lærlinger. Jobbsøkerkurset ”Bedre forberedt” Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 48 deltakere med ungdomsrett uten læreplass gjennomførte kurset i 2016. I løpet av kurset ble 46 deltakere avklart til læreplass eller fagopplæring i skole. Veien til læreplass Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i utprøving av modeller for kvalifisering av elever som står i fare for ikke å få læreplass i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne utprøvingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I februar 2016 ble det gjennomført ett tredagers kurs for Vg2-elever som var søkere til læreplass ved Sam Eyde videregående skole, Tvedestrand- og Åmli videregående skole og Dahlske videregående skole. Innholdet i kurset var egenaktivitet rettet mot søkeprosessen, gi deltakerne økt kompetanse om å søke læreplass, gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan disse kravene kan møtes. Lokal samfunnskontrakten for flere læreplasser Lokal samfunnskontrakt for flere læreplasser ble vedtatt av fylkestingene både i Aust- og Vest-Agder i 2016. I Aust-Agder er det også etablert flere bransjevise intensjonsavtaler innen programområdet restaurant- og matfag og elektrofag. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene i avtalen. Det arbeides med å etablere flere bransjevise avtaler. Internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen I 2016 har seks lærlinger tatt én måned av læretida i utlandet gjennom et Erasmus+-prosjekt (EU-midler). Dette gjelder: -

2 frisørlærlinger, som har vært i Spania 2 tømrerlærlinger i Danmark 2 kokkelærlinger i Danmark

Det er positive erfaringer med denne typen internasjonalt arbeid. En har tatt imot to studiebesøk fra partnere i andre land: -

5 lærere og 1 leder fra Cambridge i England 1 rektor og 1 avdelingsleder fra Elda, Spania. Utdanning 12


Årsrapport 2016

Begge gruppene var i Norge i flere dager. De fikk innblikk i utdanningssystemet generelt og spesifikt fag- og yrkesopplæringen, og de var på skole- og bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene var svært positive. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i «Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder», utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan man skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:           

elevundersøkelsen, som gjennomføres i fullskala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år 10-faktor medarbeiderundersøkelsen gjennomføres på skolene de årene lærerundersøkelsen ikke gjennomføres skoleprestasjoner tilgjengelig på skoleporten.no alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet «Hjernen&Hjertet» lærlingundersøkelsen gjennomføres hvert år årlige tilbakemeldinger fra lærebedriftene utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter med rutiner og prosedyrer styringsdialogmøter med alle skoler hvert år årsrapport, helhetlig plan og tilstandsrapport innen utdanning øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.

Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2016 som legges frem samtidig med årsrapporten. Vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy imøtekommer i stor grad krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som man må ta tak i. Det gjenstår imidlertid et helhetlig forsvarlig system som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjenomføres i henhold til fastsatte beskrivelser. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) 2014-2016 PBG ble formelt avsluttet som prosjekt 31.12.2016. Målet for programmet har vært å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Gjennom arbeidet i PBG er det identifisert to spor videre for å øke gjennomføringen i videregående opplæring; spor 1 handler om å systematisere og videreutvikle fylkeskommunenes samlede kunnskap og erfaringer med tiltak rettet mot målgruppen, spor 2 er en målrettet forskningsinnsats. Aust-Agder fylkeskommune deltar sammen med fire andre fylkeskommuner i et nasjonalt prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet. I prosjektet skal det forskes på en modell for å bedre gjennomføringen i den videregående opplæringen. Modellen tas i bruk for Vg1-elever Utdanning 13


Årsrapport 2016

skoleåret 2016/2017 og kalles IKO-modellen. IKO er en forkortelse for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging. Det er inngått et samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus om følgeforskning på effekten av IKO-modellen. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i februar 2019. Forskningsprosjektet er dels finansiert av sentrale midler og dels av egne midler. Samarbeidet mellom grunnskoler og videregående skoler er videreført i 2016. Det gjennomføres hospitering i et annet skoleslag, et rektor-rektor samarbeid og et samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. Samarbeidet rettes inn mot gjennomgående læreplaner i fellesfag knyttet opp mot kompetansemål, pedagogisk metode og fagdidaktikk, klasseledelse, vurderingspraksis og pedagogisk bruk av IKT. Samarbeidet er vel etablert og fylkesrådmannen vil følge det videre samarbeidet gjennom å delta på ulike samlinger. Samarbeidet er organisert regionvis (fem regioner). Arbeidet med å hente inn oversikt over tiltak og aktiviteter som de videregående skolene har arbeidet med knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av frafallsutsatte elever, ble ferdigstilt 2016. Alle tiltak og aktiviteter er systematisert slik at lærere og ledere lettere kan følge opp denne gruppen av elever. De videregående skolene har med dette fått en samling standardiserte prosedyrer og maler som brukes avhengig av elevenes identifiserte og kartlagte behov. FYR (fellesfag - yrkesretting – relevans), som del av PBG, ble også formelt avsluttet 31.12.2016. Fra nasjonalt hold er det gjennomført ni tre-dagers samlinger høsten 2014, 2015 og 2016. Om lag 90 felles- og programfaglærere og 25 skoleledere har deltatt på disse skoleringsrundene. «Rammeplan for yrkesretting og relevans 2016-2020» ble vedtatt av fylkestinget juni 2016. Rammeplanen gir retning og føringer for det videre arbeidet med FYR i Aust-Agder fylkeskommune. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. Tre av våre videregående skoler deltar i Utdanningsdirektoratets i SkoleVFL – et skolebasert kompetanseprogram for å videreutvikle vurderingspraksisen i fellesskap på egen skole. Deltakende skoler melder om positive erfaringer knyttet til gjennomføringen av kompetanseprogrammet. Pedagogisk bruk av IKT Hovedoppgaven til Ressursgruppa for pedagogisk bruk av IKT i 2016 har vært en revisjon av «Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT 2017-2019». Strategiplanen ble vedtatt av fylkestinget i desember 2016. Den vektlegger nødvendigheten av digital kompetanse på alle nivåer i videregående opplæring, og planen konkluderer med at det fortsatt er behov for satsing på kompetansetiltak både for skoleledere og pedagogisk personale innenfor pedagogisk bruk av IKT. Skolene bruker både NDLA (http://ndla.no/) og andre nettressurser fra fagforlagene i relativt stor grad. Aust-Agder fylkeskommune ligger imidlertid fortsatt lavt sammenliknet med andre fylkeskommuner når det gjelder bruken av NDLAs læringsressurser. NDLA har per dato over 100 komplette, heldekkende og kvalitetssikrede læringsressurser, og høster internasjonal anerkjennelse innenfor området «åpne læremidler». NDLA er presentert i 16 fagfora, på skolenes planleggingsdager og i seksjoner og fagteam. Fylkeskommunens NDLA-kontakt vil følge opp både fagforumsledere og enkeltlærere via nyhetsbrev i 2017.

Utdanning 14


Årsrapport 2016

1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT ansvar for SMIskolen, Drottningborg videregående skole og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæringen. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett, blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. PPT har valgt å prioritere denne gruppen slik at de kan få en forutsigbar ivaretakelse. Arbeidet med disse elevene starter derfor umiddelbart etter søknadsfristen 1. februar hvert år. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer, eller eleven avviker fra kompetansemålene, skal eleven henvises til PPT. Henvisningene kommer fortløpende, og spesielt etter en utprøvingsperiode på høsten. Henvisningene er mer reelle og krever også en grundigere oppfølging enn tidligere. Tjenesten har utredet og testet flere elever og det er blitt etterspurt mer spesifikke sakkyndige vurderinger. I sakene som henvises, oppleves det et mer komplekst og sammensatt bilde. I 2016 ser en for første gang at det er hovedvekt av jenter som er blitt henvist til PPT. Mengden av lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, har økt betraktelig. Lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, skal ha en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før midlene kan søkes, og denne skal være gjeldende for læreforholdet. I samarbeid med fagopplæring har PPT prioritert å lage rutiner som sikrer at elever som går ut av Vg2 og søker seg ut i lære, skal ha med seg en sakkyndig vurdering om behov for ekstraordinære midler. Dette har hatt en god effekt for lærekontraktsforholdene. Alle elever på SMI-skolen skal henvises til tjenesten, og det er registrert en jevn økning i antall henvisninger. Elevsakene ved SMI-skolen er sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. Tjenesten har i 2016 hatt kompetanseutvikling, testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. Tjenesten har fått et bredere faglig ståsted med teoretisk forankring, og kvaliteten er blitt bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. Henvisning av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og tjenesten ser at det gir en effekt å være tilstede i miljøet. PP-rådgiverne er mer ute på skolene og mer ute i elevmiljøet enn tidligere. Dette vil trolig gi effekt på tiltak i læringsmiljøet. Evalueringer av systemrettet arbeid indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket ute i skolene. I tillegg gir det en positiv effekt å være tettere på og mer synlig i skolemiljøet. Lærere melder at de ønsker utenforstående øyne rettet mot seg for å reflektere over egen praksis. PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Ved henvisning av nye elever skulle en gjerne ha igangsatt en utredning noe raskere og klart å følge saken tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en betydelig innsats og oppfølging. Det er en nedgang i nye henvisninger i 2016.

Utdanning 15


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene. 600 500 400 300 200 100 0 2012

2013

2014

2015

2016

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole jobber tett mot det regionale arbeidsliv og utvikler studier og kvalitetssystemer i tråd med behov og gjeldende regelverk. I løpet av høsten ble fagskolen engasjert med i Eydeklyngen for utarbeidelse av studieplan for klyngens operatører. Sørlandets sykehus har også engasjert fagskolen for søknad om studie innen barsel og barnepleie. Sørlandets fagskole har for studieåret 2016/17 følgende studenttilbud: Tekniske fag:  Byggfag, heltid og deltid.  Klima, energi, miljø (KEM), heltid.  Elkraft, heltid og deltid Helsefag:  Psykisk helse- og rusarbeid, deltid.  Tverrfaglig miljøarbeid, deltid. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet av Helsedirektoratet. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene:

Tekniske fag Helsefag Sum

1.3

2012/13 2013/14 105 118 32 31 137 149

2014/15 105 30 135

2015/16 2016/17 109 107 30 29 139 136

Utdanningsvirksomhetene

Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten.

Utdanning 16


Årsrapport 2016

1.4

SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole

1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 i barnevernlova, og også private institusjoner godkjente etter § 8 i samme lov. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. I tillegg er det opprettet en avdeling for elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket, men sliter psykisk eller somatisk med å være i et ordinært skolemiljø. Disse elevene ville ikke kunne fullføre videregående skole uten et tilbud ved SMI-skolen. Det er i 2016 blitt satt ned en arbeidsgruppe i fylkeskommunen som har hatt som mål å se på SMI-skolens Innhold og organisering. Dette arbeidet planlegges ferdigstilt i 2017. Satsingsområder Kompetanseheving i terapeutisk mestring av vold har hatt høy prioritet. Et annet prioritert kompetansetiltak er terapeutisk undervisning av elever med traumebakgrunn. Med mange fysisk atskilte avdelinger er tett oppfølging av alle ansatte ekstra viktig. Tett oppfølging av ansatte er et prioritert satsingsområde, også med sikte på å redusere sykefraværet. Fremover vil det være ønskelig at ansatte ved SMI-skolen i perioder kan hospitere i ordinære skoler. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært høy aktivitet på alle avdelinger. Det er gitt undervisningstilbud til totalt 287 elever (mot 312 i 2015 og 258 i 2014). Av disse har 106 elever vært i videregående skoles alder. Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd.: Kortidselever: Kjøp av tjenester fulltid: Antall stillinger:

49 227 11 27,4

SMI-skolen Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2016

Regulert budsjett 2016

2921 Ordinær grunnskoleundervisning

22 021

23 270

21 274

91,4 %

0

0

-704

-

22 021

23 270

20 570

88,4 %

2922 Kjøp av tjenester grunnskoleunderv. Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. 2016 budsjett

SMI-skolen har per 31.12.2016 et totalforbruk på 88,4 % på totalbudsjettet, hvilket betyr til sammen en innsparing på ca. 2,6 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig merinntekter på grunn av flere refusjoner enn antatt. Utdanning 17


Årsrapport 2016

1.5

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: International Baccalaureate Kunst, design og arkitektur Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering m/internasjonalisering Studiespesialisering m/forskning og miljø Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om høy grad av faglige forventninger, arbeidsro og mestring. Elevene trives og opplever stor grad av tilpasset opplæring. Skolen fortsetter arbeidet med innvendig renovering, noe som betyr mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, og rapporterer at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. På flere områder viser elevundersøkelsen fremgang i forhold til resultatene i 2014 og 2015.  Det arbeides med elevenes motivasjon og innsats. Skolen har iverksatt flere tiltak innenfor klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. Inntakssamtaler med alle Vg1elever og påbyggelever er fast etablert som ordning. Det er i tillegg innført oppstartsamtaler for Vg2elever  Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse.  Skolen er sterkt involvert i prosjekt Psykisk helse og mobbing, initiert av fylkestinget. Prosjektets fagpersonell har fått kontorplass ved skolen, men har alle videregående skoler som arbeidsfelt.  Internasjonal Vg1-klasse og forskerklasse har i stor grad bidratt til et godt læringsmiljø som kommer til uttrykk ved stor søkning til disse klassene.  Elevundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området læringsmiljø. 2. Gjennomføring Skolen har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elevene som tar påbygging. En har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå opplæringen. Arbeidet med dette er blant annet ivaretatt gjennom faste møter i skolens helsepedagogiske team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan blant annet nevnes; jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær, 20 % rådgiverressurs dedikert til påbyggklassene og tilbud om ekstraundervisning i blant annet matematikk.

Utdanning 18


Årsrapport 2016

Læringsutbytte  Skolen har i 2016 hatt nasjonalt tilsyn om elevens læringsutbytte og vurderingspraksis, og fått god tilbakemelding  Eksamenskarakterene ved Arendal videregående skole er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren litt over landsgjennomsnittet.  Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene.  Behovet for spesialundervisning har vært relativt lavt, men viser en økende tendens. Elevene ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsraden omtalt under satsingsområde 2. 3. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Arendal videregående skole er en stor praksisskole for PPU-studenter ved UiA. Skolen deltar i to lærerutvekslingsprogram med partnerskoler i Tyskland og Ungarn (Erasmus+ og EØS). Skolen deltar i det nasjonale utdanningsprogrammet Kompetanse for Mangfold. Lærere og ledere får gjennom dette prosjektet både kurs og kompetanseheving i opplæringen av minoritetsspråklige elever. Dette skjer i nært samarbeid med Sam Eyde videregående skole og UiA. Arendal videregående skole tilstreber å opprettholde personalets høye faglige nivå, både gjennom videre- og etterutdanningstiltak, spesielt er det nasjonale programmet Kompetanse for kvalitet viktig, og gjennom rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere. Nasjonalt tilsyn omfattet også temaet skolebasert vurdering. Tilsynet viste at skolen har systematisk og god praksis knyttet til dette. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter  International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg1 klasse har gitt større søkning til IB. Alle søkere intervjues.  Portugisisk. Skolen er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget Portugisisk I og II.  Ungdomsbedrifter. Skolen har 17 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 2016.  Nettverk med andre skoler. Skolen deltar i nettverk med andre videregående skoler både i Telemark og Vest-Agder.  Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamabeidet i Arendal og Froland hvor intensjonen bl.a. er å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Det gjennomføres hospiteringsordninger mellom skolene.  Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag på dag- og kveldstid. Skolen tilbyr også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn.  Samarbeid med lokalt næringsliv. Både i forskerklassene, internasjonal Vg1, i samfunnsfaglige programfag og gjennom Lektor II-ordningen og Den naturlige skolesekken, har skolen et godt og omfattende samarbeid med flere lokale bedrifter og institusjoner.  Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom det europeiske programmet Erasmus+.  Fagfora. Skolen har ansvar for fire fagfora.  Eksamenskontor. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til Arendal videregående skole. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet ca. 3 000 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen, i tillegg til egne eleveksamener. Utdanning 19


Årsrapport 2016

Nøkkeltall Antall elever ved Arendal videregående skole per 1.9.2016 er 971, hvorav 116 er på voksenopplæring. Antall årsverk ved skolen per 31.12.2016 er 108. Arendal videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

200 Ordinær undervisning

74 780

78 948

78 235

99,1 %

1 984

2 464

4 726

191,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

0

464

554

119,4 %

231 Voksenopplæring

1 840

4 144

3 595

86,7 %

294 Privatister

2 177

2 219

1 962

88,4 %

80 781

88 239

89 071

100,9 %

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap for 2016 viser et merforbruk på 832 000 kroner. Dette er et resultat av skolens fokus på å bedre elevenes læringsmiljø, og å øke gjennomføringsgraden. Tiltak som kan nevnes er bla. tilbud om ekstraundervisning og økt rådgiverressurs til elever med særskilte behov. Det har påløpt ekstrakostnader i forbindelse med utbedring av fellesarealer og kontor- og arbeidsplasser for lærerne parallelt med ventilasjonsprosjektet både på Barbu og på Tyholmen. Arbeidet med oppgradering av klasserom og inventar i disse er videreført.

1.6

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsfag Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Sørlandets fagskole Teknikk og industriell produksjon 1.6.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, mestring og læringskultur er god, elevene oppgir at metodikk innen vurdering for læring og økt elevmedvirkning kan bedres i arbeidet med økt læringsutbytte. Skolen har mange ansatte med høy kompetanse og motivasjon og som føler stor grad av tilhørighet, selvstendighet og kollegialt mestringsklima. Sykefraværet er gjennomgående lavt og var i 2016 på 3,55 %. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolens utdanningsprogrammer har flere levende prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1-kurs i matematikk 1T og engelsk for 10. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen utvider stadig samarbeidet med ungdomskolene i regionen. Sørlandets fagskole jobber tett mot det regionale arbeidsliv og utvikler studier og kvalitetssystemer i tråd med Utdanning 20


Årsrapport 2016

behov og gjeldende regelverk. Se for øvrig omtale under fagskole. Dahlske videregående skole er kursleverandør for NAV og gir tilbud om voksenopplæring. Totalt har skolen 141 hele stillinger, fordelt på 170 ansatte. Satsingsområde Skolens hovedsatsningsområde er engasjerende opplæring og bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og skolens utviklingstiltak er i tråd med denne. 1. Læringsmiljø  Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene for trygghet og trivsel og læringsmiljø, samtidig som skolen har ulike tiltak for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og elevmedvirkning  Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», og prosjektet har generert mange gode utviklingstiltak  Skolen har god tilgang på helsesøster, psykisk helsetjeneste og avhengighetskonsulent.  Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring  De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og antallet er nå svært lavt. Enkelttilfellene er godt dokumentert og fulgt opp.  Skolen har gjennomført mange tiltak for å kvalitetssikre innføring av nye fraværsregler for videregående skole.  Skolen har gode interne rutiner og eksternt og internt samarbeid for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. 3. Læringsutbytte  Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt.  Skolen satser på videre utvikling av kompetanse for metodevalg og metodevariasjon som gir elevene større muligheter for å få opplæring tilpasset sine individuelle læringspreferanser. 4. Ledelse og kompetanse  Skolen har tiltak for utvikling av relasjonskompetanse som eget satsingsområde  Skolen har en fortsatt satsing på systematisk kompetanseutvikling innenfor gjeldende økonomiske rammer, inkludert deltakere innenfor de nasjonale ordningene «Kompetanse for kvalitet» og yrkesfaglærerutdanning.  Skolen har mentorordning for nytilsatte lærere og er aktiv innen PPU-utdanningen.  Skolen arbeider med å videreutvikle system og kompetanse for krisehåndtering og kriseberedskap. 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Videregående skole: 800 elever fordelt med 263 på yrkesfag og 537 på studieforberedende. Voksenopplæringen har 99 elever fordelt med 18 på Vg1 service og samferdsel samt praksiselever, 15 på Vg2 barne- og ungdomsarbeider og 66 på Vg2 og 3 helsefagarbeider. Sørlandets fagskole har 136 studenter (84 heltidsekvivalenter), fordelt med 107 studenter på tekniske fag og 29 studenter på helsefag. Når det gjelder Vg1-kurs for ungdomsskoleelever var det høsten 2016 påmeldt 34 elever matematikk 1T og 14 elever i faget engelsk. Skolen har også hatt deltagere på kurs fra NAV og for Båtførerprøven.

Utdanning 21


Årsrapport 2016

Læringsresultater Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer og resultater, som over flere år har ligget over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen er 83,6 %, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er på 2,1 %. Også når det gjelder fravær på dag og timer er dette lavere for elever på Dahlske videregående skole enn for gjennomsnittet i fylket og gjennomsnittet nasjonalt. Dahlske videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

budsjett

200 Ordinær undervisning

92 651

98 746

101 616

102,9 %

3 050

4 491

3 797

84,5 %

825

931

860

92,3 %

1 520

3 427

3 391

98,9 %

0

-22

-109

494,7 %

98 046

107 573

109 554

101,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring 235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i

Skolen hadde et merforbruk på 1 981 000 kroner. Hovedårsaken til merforbruket er høyere lønnskostnader til undervisning enn budsjettert. 1.7

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Introduksjonsklasse Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering m/hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole 1.7.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skolen framstår i dag som en funksjonell og estetisk bygning. I forhold til sikkerhet har skolen installert talevarslingsanlegg. Møglestu har fortsatt behov for større kantine, flere grupperom og flere klasserom.

Utdanning 22


Årsrapport 2016

Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpasset opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen har fokus på kvalitetskrav.  Internasjonalisering. Skolen er i gang med et nytt Erasmus+prosjekt, men har redusert sitt internasjonale engasjement.  FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere.  YFF – YrkesFaglig Fordypning. Innen YFF har skolen arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring. Aktivt samarbeid mellom YFF-lærerne.  Psykisk helse. Skolen deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid innen psykisk helse; «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse».  Utviklingsgrupper. Skolen har opprettet tre utviklingsgrupper: o Profesjonsutvikling og refleksjon, med vekt på etikk o Digital kompetanseheving, med vekt på pedagogisk bruk av IKT o Psykisk helse og relasjonsjobbing, med vekt på motivasjon. Tydelig elevmedvirkning i denne gruppen og dette er knyttet opp mot et nasjonalt prosjekt.  Motivasjon. Elevundersøkelsen tilsier at skolen må ha økt fokus på elevenes motivasjon. Det er etablert et eget motivasjonsprosjekt i samarbeid med forskere. 2. Gjennomføring  For skoleåret 2015/16 viser tall fra analyseverktøyet at Møglestu videregående skole har en økning på ca. 4 % i andel elever som fullfører og består. Det er fortsatt elever på påbygg og elever på yrkesfag som har lavest gjennomføringsgrad.  Andelen elever som sluttet er beregnet til 4,4 %, noe som er en nedgang fra året før. Skolen følger systematisk opp elever som slutter.  Skolen har en stor andel elever som følger individuelle læreplaner gjennom alternative utdanningstilbud. 3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater ligger rett under landsgjennomsnittet. Skolen har litt for svake eksamensresultater. Dette gjelder spesielt på studiespesialiserende utdanningsprogram. Yrkesfagskarakterer varierer til dels stort fra år til år. Dette har sammenheng med inntakspoeng. I motsetning til studiespesialiserende, har yrkesfaglige utdanningsprogram stort sett en positiv karakterutvikling fra ungdomsskolen. 4. Ledelse og kompetanse  Flere av skolens lærere deltar i det statlig videreutdanningsprogrammet «Kompetanse for kvalitet».  Møglestu deltar aktivt i FYR, prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse» og IKO (forskningsprosjekt for økt gjennomføring).  Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet.  Ledergruppa er aktiv i forhold til å ta formell lederutdanning. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2016 er 95,89. Elevtall per 1.9.2016 er 517. Utdanning 23


Årsrapport 2016

Møglestu videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

200 Ordinær undervisning

55 861

64 010

63 977

99,9 %

8 566

11 528

9 895

85,8 %

0

321

266

83,0 %

64 427

75 859

74 138

97,7 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

Som det framgår av regnskapet har skolen på lik linje med fjorårets regnskapsavslutning, opparbeidet seg et handlingsrom. Dette skyldes i stor grad at en har dratt med seg deler av innsparingen fra 2015. Dette har vært en bevisst økonomistyring, da skolen i stor grad må sørge for å opprettholde samme standard i inneværende skoleår. I tillegg har skolen utarbeidet en liste for nødvendige undervisningstiltak og investeringer i 2017. 1.8

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole 1.8.1 Utviklingstrekk I løpet av 2016 har skolen fått rustet opp Dblokka med nytt ventilasjonsanlegg, ny belysning og nytt brannvarslingsanlegg. Arbeid med ventilasjonsanlegg i A-blokka planlegges våren 2017. Sentrale aktiviteter har vært skolens satsing på kompetanseheving innen vurdering for læring, deltakelse i IKO-prosjektet og utvikling av gode rutiner for oppfølging av de nye fraværsreglene. Elevundersøkelsen fra høsten 2016 viser at skolen ligger på topp i fylket når det gjelder vurdering for læring og fraværsstatistikker viser en kraftig nedgang i elevfraværet per desember. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Resultatene i elevundersøkelsen viser høy trivsel og trygt miljø. Skolen har gjennom virksomhetsplanen latt vurdering for læring og egenvurdering være sentrale satsingsområder gjennom flere år, og ser at dette gir gode resultater i elevundersøkelsen også i 2016.  En viktig støtte for skolen i arbeidet med et godt læringsmiljø, er Risør kommunes bidrag i form av et helseteam bestående av en helsesøster og to psykiatriske sykepleiere som har kontor på skolen tre dager i uka. I løpet av høsten har helseteamet besøkt alle klasser med kurs i psykiatrisk førstehjelp og skolen har også deltatt på kommunens arrangement på «Verdensdagen for psykisk helse».

Utdanning 24


Årsrapport 2016

2. Gjennomføring  Skolen hadde gjennom skoleåret 2015/16 et kontinuerlig fokus på elevenes fravær, og utarbeidet rutiner for fraværsoppfølging som omfatter både kontaktlærer, rådgiver, skolehelsetjeneste og avdelingsleder, uten at det ga ønsket effekt på elevfraværet. Antall elever som sluttet i løpet av skoleåret 2015/16 var imidlertid kraftig redusert i forhold til året før og lå også markert under fylkessnittet.  Fra høsten 2016 har Risør videregående skole vært tiltaksskole i prosjektet «Modell for systematisk frafallsforebygging i skole» (IKO-prosjektet). I prosjektet jobber skolen systematisk med tidlig identifisering og oppfølging av elever som kan stå i fare for ikke å fullføre og bestå. Samtidig ble det høsten 2016 innført nytt fraværsreglement med en grense der overskridelse av 10 % udokumentert fravær vil føre til manglende vurdering i fag. Fraværstall fra høsten 2016 viser en nedgang i fraværet på over 30 % sammenlignet med året før. 3. Læringsutbytte  Fagseksjonene har i 2016 brukt mye tid på å vurdere og diskutere eksamensoppgaver, elevbesvarelser og vurderingskriterier fra eksamen våren 2016, for å sikre at elevene skal være enda bedre forberedt til sentralgitt, skriftlig eksamen. Andel fullført og bestått ved skolen ligger jevnt med snittet for Aust-Agder, men samtidig er det et forbedringspotensial når det gjelder sentralgitt eksamen i enkelte fag.  Skolen har en klasse Vg3 industrimekaniker/platearbeider i skole, og høsten 2016 oppnådde 80 % av elevene bestått fagprøve. I desember 2016 viser halvårsvurderingen en nedgang på 16 % i antall elever som ikke får bestått (karakter 1) og når det gjelder manglende vurdering gjelder det 18 % færre elever enn året før. Skolen anser dette som svært positive resultater. 4. Ledelse og kompetanse  Alle skolens lærere har siden høsten 2015 deltatt i kompetansehevingsprogrammet “Skolebasert vurdering for læring” i regi av Høgskolen i Lillehammer. Dette avsluttes våren 2017. I tillegg til dette har det i 2016 vært prioritert mye tid til lærersamarbeid både faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR), og dette har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre.  Behovet for kompetanseheving tas også grundig opp i de årlige medarbeidersamtalene, da behovene ofte er svært individuelle og fagspesifikke.  Knyttet til IKO-prosjektet skal skolen framover i 2017 delta i utstrakt kompetanseheving innen temaer som grunnleggende ferdigheter, relasjonsbygging og læringsledelse. 1.8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2016: 59 (inklusiv tre lærlinger) Elevtall per 1.9.2016: 323

Utdanning 25


Årsrapport 2016

Risør videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

200 Ordinær undervisning

39 007

42 216

42 047

99,6 %

1 459

2 522

2 129

84,4 %

0

0

-98

-

40 466

44 738

44 079

98,5 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

Risør videregående skole har ved utgangen av 2016 innsparing på 659 000 kroner eller 98,5 % av budsjettert beløp. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2016.

1.9

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BAT) Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Fengselsundervisning Vg3 fagopplæring i skole 1.9.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at Sam Eyde videregående skole skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Til forskjell fra 2015 er både personal- og elevundersøkelsen skiftet til ny form og det er vanskelig å sammenligne data. En vil allikevel hevde at skolen har et høyt læringsbidrag og en stor grad av trivsel. 2016 har også vært et år der ny budsjettmodell for utdanningssektoren har fått full årseffekt. Det er en utfordring å skulle ta inn et akkumulert merforbruk samtidig som nye systemer skal implementeres i en organisasjon som er i stadig endring. Skolen har i 2016 også hatt sterkt fokus på utbedringer og feilretting på byggetrinn 1, og så langt er denne prosessen i godt gjenge. Arbeid med byggetrinn 2 er godt i gang og deler av ledelsen og noen avdelinger er spesielt involvert. Skolen ser frem til å komme inn i nye lokaler og å bli samlokalisert.

Utdanning 26


Årsrapport 2016

Fra styringsdialogen i høst konkluderes det med at skolens virksomhetsplan på en god måte treffer skolens utfordringer, arbeid med å kartlegge og sette inn tiltak er en kontinuerlig prosess ved skolen. Sam Eyde videregående skole er beredskapsskole for Vg3 fagopplæring i skole innen BATfagene. Skolen tilbyr også Vg3 for flere fagområder og det har høsten 2016 vært kapasitetsutfordringer med å effektuere tilbud innen fag skolen ikke er beredskapsskole for. Videre har skolen fått to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever, to klasser sammen med Arendal voksenopplæring for minoritetsspråklig ungdom og prosjekt «byggkompetanse» sammen med NAV og OT. Det er også etablert en ekstra klasse (fem klasser mot normalt fire) for Vg2 anleggsteknikk. Denne klassen er i sin helhet finansiert av Vest-Agder fylkeskommune. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen forsetter sitt engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Nytt av året er at også elevene deltar med elevpatrulje for å rydde og holde orden i skolens fellesarealer. Alle ansatte fortsetter å delta i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene og satsing på psykisk helse fortsetter, sist ved innføring av VIP og etablering av arbeid med psykisk helse etter modell fra Buskerud på Vg2 og Vg3. Skolen er også i gang med en omfattende satsing på HMS som en forsterket elevdel inn mot nytt YFF-fag. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle skolens tiltak og ny IKO-modell setter fokus på forsterket elevoppfølging. 2. Gjennomføring I 2016 har en hatt læringsmiljø, skolevandring og klasseledelse i fokus. Skolen har hatt et sterkt fokus på å forbedre klasselærerrådene. Satsing på tidlige tiltak og basale pedagogiske metoder er i fokus som en del av IKO-satsingen. En har grunn til å tro at et lavt inntaksgrunnlag og mange på andrevalg eller lavere medfører at mange elever kan ha motivasjonsutfordringer. Skifte av analysesystem for utdanningssektoren har gitt skolen noe vanskeligheter med å danne seg et entydig evidensbasert erfaringsgrunnlag for satsinger som gir størst effekt. Skolen har en klar ambisjon om å redusere antall elever som slutter i løpet av skoleåret, selv om dette arbeidet kan synes vanskelig. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. En arbeider nå med et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13.årige skoleløpet. Inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være svært lav. Satsing på Ny GIV pedagogikk og FYR implementeres som en del av den daglige undervisningsmetodikken. Økt fokus på elevens motivasjon gjennom tidlige tiltak i IKO-modellen gir også et økt trykk på læringsstrategier. Gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger, er med å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. Vi ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Skolen har i 2016 vært aktive i arbeidet med beredskapsplaner og analyser. Det er også gjennomført flere øvelser på beredskap og krisehåndtering ved skolen. En har i 2016 etablert et felles samarbeid Utdanning 27


Årsrapport 2016

vedrørende beredskap sammen med Arendal kommune og fylkesmannens beredskapsavdeling. Skolen fortsetter å satse på videre- og etterutdanning av ledere, spesielt ved deltakelse på nasjonal rektorutdanning og kompetansehevende kurs og studier gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet. 1.9.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2016: ca 260 årsverk (338 ansatte) Elevtall per 1.9.2016: 1 409 Sam Eyde vgs

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2016

2016

2016

budsjett

175 499

186 202

184 299

99,0 %

26 223

32 058

32 981

102,9 %

1 272

1 412

1 339

94,8 %

0

33

112

338,5 %

2 127

5 314

5 005

94,2 %

235 Kursvirksomhet

0

0

73

-

290 Fengselsundervisning

0

0

0

-

205 121

225 019

223 808

99,5 %

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring

Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i

Sam Eyde videregående skole hadde et akkumulert merforbruk på 1 757 000 kroner før regnskapsårets begynnelse. Iverksetting av korrigerende innsparingstiltak har gitt resultater. Årets regnskapsresultat viser, etter avsettinger til fond, en innsparing på 1 211 000 kroner.

1.10

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.10.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet i 2016 er på same nivå som i 2015. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både når det gjelder gullsmedutdanning i Valle og på utdanningstilbudene på Hovden. Dette har resultert i noe auka klasseoppfylling. Vg3-klassen i Valle er full, men det er vanskelegare å fylle opp Vg2klassen. Vedtaket om å vidareutvikle avdelinga i Valle resulterte i at det blei oppretta eit toårig prosjekt. Fylkestinget har også vedteke å ruste opp utstyr og inventar i Valle for 2,8 mill. kroner og løyvd 100 000 kroner per år i 3 år til rekrutteringstiltak. Dette for å betre tilhøva for elevar og tilsette og gjere utdanningstilbodet meir attraktivt. Frå skulestart 2016 var det oppretta ein innføringsklasse for minoritetsspråklege. På grunn av utviklinga i flyktningsituasjonen vart det etter kvart berre to elevar i denne gruppa. Frå januar vart difor Utdanning 28


Årsrapport 2016

«klassen» avvikla og ein vart einig om anna organisering/finansiering av opplæringa for desse elevane. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål: Å vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Resultat:

Elevundersøkinga viser framgang på begge desse områda. Arbeidet held fram i tråd med oppsett plan og ein håpar å heve nivået meir i året som kjem. 2. Gjennomføring Mål: Å oppretthalde/auke gjennomføringsprosenten og å redusere talet på fråværsdagar. Resultat: Andel fullført og bestått har gått opp frå 77,8 % til 85,3 %. Ein er nå tilbake på nivået frå 2014 og åra før. Dette viser at 2015 var ein «dupp» og ikkje ein trend. Fråfallet har også gått ned frå 5,5 % til 2,1 % samanlikna med året før. Arbeidet mot denne gruppa elevar har vore det same som tidlegare, men ein del av forklaringa på reduksjonen kan vere at elevgruppa varierer frå år til år. Når det gjeld fråvær er dette redusert. I 2015 var fråværet i snitt 8,1 dagar og 15,1 timar, medan det i 2016 var 7,7 dagar og 13,6 timar. Det blir arbeidd målretta for å redusere dette vidare. 3. Læringsutbytte Mål: Vise framgang når det gjeld eigenvurdering, vurdering for læring, veiledning og rådgjeving. Resultat: Med utgangspunkt i samlerapporten i H&H/PULS har ein sett på eksamensresultat i utvalde fag/faggrupper. Standpunktkarakterane for alle fag ligg på same nivå som året før trass i lågare inntakspoeng. Det er ikkje avvik mellom eksamen og standpunkt i norsk våren 2016, mens det er litt avvik i engelsk. Avviket i matematikk er større og det er tatt grep om å snu denne utviklinga. Når det gjeld rådgjeving er det også i år tydleg framgang. Når det gjeld «Vurdering for læring» syner det vidare framgang. Satsinga her gjennom snart to år har gitt resultat. Resultat viser også ein er den skulen i fylket som skårar best på «Støtte frå lærarane». 4. Leiing og kompetanse Mål: Det skal vere ei positiv utvikling på refleksjon og fornying, undervegsvurdering og felles regelhandtering i året som kjem. Resultat: Det har vore framgang på alle tre områda. Dei to første heng også saman med satsinga på VFL (vurdering for læring), men arbeidet vil halde fram vidare for å heve resultata ennå meir. Når det gjeld «Felles reglehandtering» viser det at skolen har greidd å bli best i fylket på eit område en har hatt dårleg resultat på, men hatt som fokusområde i tre år. Satsinga/arbeidet har gitt resultat. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen har per 31.12.2016: 61,3 stillingar fordelt på 80 personar. Per 31.12.2016 har skulen 332 elevar. I tillegg til den ordinære opplæringa har også skulen følgjande samarbeidsprosjekt:  Distriktsvennleg sjukepleieutdanning i Valle og på Hornnes – UiA/Setesdal regionråd Utdanning 29


Årsrapport 2016

 Distriktsvennleg lærarutdanning på Hornnes – HiT/Setesdal regionråd  Fengselsundervisning på Evjemoen  Vidare utvikling av avdelinga i Valle – Valle kommune med flere Internasjonalisering/SiU midlar:  Elevutveksling 3. semester i Valle – Finland, Nederland, Tyskland (Erasmus+), samt kontakt med nye samarbeidsland; Danmark og Portugal. Setesdal vidaregåande skule

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett Regnskap % av reg.

Regnskap i

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

200 Ordinær undervisning

38 493

41 806

42 916

102,7 %

566

570

243

42,7 %

3 705

4 004

3 868

96,6 %

358

358

322

89,9 %

45

120

0

0,0 %

0

0

0

-

43 167

46 858

47 349

101,0 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring 290 Fengselsundervisning Netto driftsutgifter i alt

budsjett

Trass i god økonomistyring og nøkternt forbruk har ein ikkje greidd å drive i balanse i 2016. Rekneskapen viser eit meirforbruk på 490 000 kroner etter at midlar er overførte til bundne fond. Det negative driftsresultatet skuldast at NAV-refusjonen berre dekker inn ca. 70 % av utgiftene ein har hatt til vikarar i 2016. 1.11

Tvedestrand og Åmli vidaregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivtrening Vg3 fagopplæring i skole 1.11.1 Utviklingstrekk Skolen har de siste årene hatt god utvikling på elev- og personalundersøkelsen. Med årets overgang til nye systemer (Hjernen&Hjertet samt 10 faktor analysen) tar analysearbeidet litt lengre tid enn tidligere. Hovedindikatorene i elevundersøkelsen viser at Tvedestrand og Åmli videregående skole ligger på topp i fylket på motivasjon, mestring og trivsel. Skolen ligger også på topp innen faktoren «utvikling i samlet karaktersnitt» hvilket er en samleindikator som uttrykker resultatkvaliteten i elevenes kompetanse og indikerer virkningen av opplæringen. Dette betyr at skolens arbeid i stor grad påvirker elevenes skoleresultater på beste måte. Personalundersøkelsen via 10 faktor analysen er i mindre grad et tallmateriale som skal analyseres, men i større grad et prosessgrunnlag for videre arbeid. Hovedtendensen er at Utdanning 30


Årsrapport 2016

skolens tall er like, et desimal høyere eller ett desimal lavere enn fylkessnittet. Det er dog avdelingsmessige forskjeller. Skolen setter stor pris på satsningen rundt både ny driftsbygning og ny skole, dette gjør at skolens elever og ansatte kjenner seg verdsatt og prioritert. Den nye skolen blir et signalbygg både for regionen og forhåpentligvis utenfor fylkets grenser. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen har langt på vei oppnådd resultatmålet «styrke relasjonskompetansen mellom lærer og elev og elevers mestringsfølelse». Skolen har gode resultater innen trivsel og mestring, som var ønskelig for tiltakene innen dette målet. I tillegg har elevene blitt tryggere på å si ifra om ting de ikke liker, mener er urett eller hvor de mener skolen leverer for dårlig. Dette gir skolen god mulighet til å fortsette forbedringene og sette nye mål. 2. Gjennomføring Skolen hadde to mål under dette punktet, begge målene er nådd. Elevenes motivasjon er på topp i fylket, men er lik fjoråret. De ansatte prøver ut ulike verktøy innen de digitale undervisningsressursene, og skolen har gått bort fra at alle ansatte skal kunne de samme verktøyene. Målet er heller å bli digitalt kompetent. Skolens mål om å øke graden av fullført og bestått er innfridd i stor grad, med 5,1 % økning siste år. De tre siste årene har skolen bedret sin fullført og beståttgrad med 11,8 % noe som gjør at skolen ligger på en tredjeplass i fylket. 3. Læringsutbytte Skolens ansatte jobber fremdeles med VFL (vurdering for læring) innen MOOC (nettbasert videreutdanning) og målet om 80 % fullføringsgrad vil bli oppnådd da nye ansatte går inn underveis i kurset. Elevenes skolebidrag øker. Skolens samlet karaktersnitt har økt med 0,12 karakterpoeng bare siste år. De siste tre årene har det økt med 0,17 karakterpoeng. Elevenes tilbakemelding innen VFL har gått tilbake med en desimal, og elevundersøkelsen viser stor forskjell mellom klassene. Det er tydelig at utviklingen går i litt ulikt tempo og skolen vil fortsette arbeidet på dette området med alle ansatte. 4. Ledelse og kompetanse En enhetlig organisasjonsstruktur er ikke lett å skape på kryss av avdelinger, men det meste er nå likt mellom avdelingene. Rollene er fremdeles litt uklare på enkelte områder, men arbeidsprosessene er i hovedsak lik mellom avdelingene. Dette er også et viktig punkt som bringes inn i planleggingen av nytt skolebygg. Målet er å blande fagmiljøer og elevmiljøer slik at en felles kultur skapes. I tillegg er felles fokus for skolen i dag det grønne skiftet og dette vil være en grunnleggende profil i ny skole i Tvedestrand. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2016: 99,3 Elevtall per 1.9.2016: 452 elever.

Utdanning 31


Årsrapport 2016

Tvedestrand og Åmli vgs

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester

budsjett

budsjett

(netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

2016

2016

2016

200 Ordinær undervisning

56 536

61 950

62 946

101,6 %

1 103

1 400

361

25,8 %

13 165

14 755

14 872

100,8 %

685

833

674

80,9 %

53

103

53

51,2 %

71 542

79 041

78 905

99,8 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. budsjett

Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2016 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Skolens har per 31.12.2016 en innsparing på 136 000 kroner.

Utdanning 32


Årsrapport 2016

2

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk – folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 2020 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2016-2017 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Selv om befolkningen relativt sett blir friskere har en i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil og levevaner, noe som igjen er relatert til de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. I dag er kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Det har i 2016 vært fokus på kartlegging, innhenting og bruk av data. Det har siden 2014 pågått et samarbeid mellom Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet om folkehelseundersøkelsen. Denne er den første av sitt slag i Norge og omhandler helse, trivsel og levekår for voksne. Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup vinter/vår 2016. I ettertid har det vært en forsinkelse knyttet til å få tillatelse til registerkobling av data. Det er nå klart at resultatene for Agder presenteres i en rapport som blir offentliggjort i mars 2017. Ungdomsundersøkelsen UngData, om helse og levekår, ble gjennomført på ungdomsskolen (8.-10.trinn) og første trinn på videregående skole i alle kommunene i Agder våren 2016. Det er avholdt konferanse og publisert en regional rapport for Agder med analyser av resultatene fra undersøkelsen. Våren 2016 ble det arrangert egen samling for folkehelseansatte i kommunene. Det er gitt tilskudd til prosjektet «Aktiv på Dagtid» om fysisk aktivitet i regi av Aust-Agder idrettskrets. Siden 2010 er det gitt tilskudd til de videregående skolene til folkehelsetiltak/psykososialt arbeid for elevene. Det ble fordelt 300 000 kroner til skolene i 2016. Det er i 2016 jobbet videre med det fireårige prosjektet Skolen som arena for psykisk helse hvor tre skoler deltar. I september 2016 hadde Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tilsyn med folkehelsearbeidet i Aust-Agder fylkeskommune. Det ble avdekket avvik fra lovens krav. Arbeidet med retting av forholdene påbegynnes i 2017.

Folkehelse og tannhelse 33


Årsrapport 2016

2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2015 – 2018 er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder har hatt en positiv utvikling over de siste årene. Resultatene fra 2016 viser en tendens til negativ utvikling blant de yngste. For 5 åringene er det en nedgang i andelen med kariesfrie tenner. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Det legges stor vekt på prioritere innsats overfor utsatte grupper, de som trenger oss mest. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleieog omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. I 2016 ble samarbeidet med Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i AustAgder (USHT) tettere. Hovedfokuset har vært eldre tilknyttet hjemmesykepleien. Det ble arrangert fagdag med tema «Tannhelse- er det viktig?» for pleiepersonell i hele fylket. Sammen har en jobbet med utvikling av prosedyrer innen tann- og munnstell, og tannhelsetjenesten er invitert inn i ulike fagnettverk tilknyttet Utviklingssenteret. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2016 ble det sendt 37 bekymringsmeldinger til barnevernet og 12 varslinger til foreldre/foresatte. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall – tannhelse Tannhelsen i Aust-Agder har over tid hatt en positiv utvikling. En ser nå en tendens til nedgang i resultatene for fem åringene. Der hvor det i 2015 var 83,6 prosent med feilfrie tenner, er dette redusert til 80,8 for 2016. En må helt tilbake til 2010 for å se tilsvarende tall. Det er for tidlig å si noe om årsaken til dette, men tendensen er den samme over hele landet og ulike forklaringer har vært foreslått. En av årsakene kan være økt innslag av innvandrerbarn i denne aldersgruppen. Videre har 59,7 prosent av 12 åringene og 21,1 prosent av 18 åringene feilfrie tenner. For disse årskullene er det en jevn forbedring over tid. 12 åringene har i gjennomsnitt 0,96 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18 åringene er 3,9 tenner i 2016. Hvis en sammenlikner med siste tilgjengelige landsgjennomsnitt fra 2015 når det gjelder 12 åringer og 18 åringer, ligger en likt med landsgjennomsnittet.

Folkehelse og tannhelse 34


Ă…rsrapport 2016

Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femĂĽringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 2016 er ikke klart enda. 90 80 70 60 50

Landsgj.snitt*

40

Aust-Agder

30 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-ĂĽringer. Landsgjennomsnittet for 2016 er ikke klart enda. 6 5 4 Landsgj.snitt*

3

Aust-Agder 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Folkehelse og tannhelse 35


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2016. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet

Antall A. Barn 0-2 år A. Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D. Ungdom i alderen 19 til 20 år E. Rusavhengige Sum prioritert klientell F. Øvrige (voksne) Sum alle grupper

Klientell planlagt ikke innkalt

Klientell under tilsyn

Antall

Andel %

3 782

3 782

100

Andel %

3 782 23 625

16 690

70,6

4 954

22 627

95,8

478

424

88,7

15

444

93,3

797

687

86,2

7

702

88,6

1 450

916

63,2

58

1018

70,2

3 026

1 946

64,3

508

2 596

84,0

444 33 602

218 20 881

49,1 62,1

22 9 346

245 31 451

55,2 93,6

82 183 115 785

8 291 29 172

10,1 25,2

1338 10 684

10 199 41 614

12,4 35,9

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2015 til 2016, målt i antall undersøkt og ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert Klientell F (betalende) Sum alle grupper

Undersøkt/ferd.beh Undersøkt/fer.beh i 2015 i 2016 18 251 16 690

Endring fra 2015 til 2016 -1561

Prosentvis Endring -8,5

412

424

12

2,9

694*

687*

-7

-1,0

953

916

-37

-3,9

1 966 179*

1 946 218*

-20 39

-1,0 21,8

22 455

20 881

-1574

-7,0

6 766 29 221

8 291 29 172

1 525 -49

22,5 -0,2

* Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 49 færre personer enn i 2015. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,2 %. Endringen fra 2015 i antall undersøkte/ ferdigbehandlede i gruppe A har sammenheng med at det totale antall barn og unge i alderen 3-18 er gått ned fra til 24 041 til 23 625. I tillegg er lengden på tidsrommet mellom hver undersøkelse noe lenger enn tidligere. Dette er en styrt

Folkehelse og tannhelse 36


Årsrapport 2016

utvikling. Målsettingen er et gjennomsnitt på 18 måneder. I 2016 var gjennomsnittlig intervall mellom undersøkelsene 17 måneder. Det er forventet en reduksjon av pasienter i gruppe C1. Dette har sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. En reduksjon av behandlet og undersøkt i gruppe C2 er ikke i samsvar med målsettingene. Noe av forklaringen kan ligge i innføring av nye rutiner for registrering og innkalling. Samtidig er det etablert et tettere samarbeid med Utviklingssenteret i Aust-Agder for å sikre at denne pasientgruppen blir best mulig ivaretatt. Hvis man ser tallene over en lengre periode har det fra 2012 vært en økning i antall behandlet og undersøkt fra 741 til 916 i 2016. En reduksjon i behandlet og undersøkt i gruppe D anses som udramatisk, og ses ofte i sammenheng med demografiske endringer. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer. Det er spesielt gledelig at gruppe B (psykisk utviklingshemmede) har en økning da dette er en gruppe som krever tettere oppfølging. Det er også positivt at det er behandlet flere pasienter i gruppe E, dette er en spesielt sårbar gruppe med store utfordringer i tannhelsen. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Lillesand tannklinikk Fylkestinget vedtok i sak 16/2016 etter juridisk vurdering å avlyse konkurransen vedrørende nye lokaler til tannklinikk i Lillesand. Videre ble det gitt fullmakt til fylkesutvalget til å behandle et forslag til nytt konkurransegrunnlag, samt inngå kontrakt om leie av lokaler i 15 +5 år for tannklinikk i Lillesand. Konkurransegrunnlaget ble etter korrigeringer godkjent av fylkesutvalget i sak 92/2016. Økonomi Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2016 58 168

Regulert Budsjtt 2016 59 388

Regnskap 2016 55 123

Regnskap i % av reg. budsjett 92,82 %

Regnskapet for 2016 viser netto driftsutgifter på 55,1 mill. kroner. Dette gir et mindreforbruk på 4,3 mill. kroner. Størrelsen på beløpet forklares med blant annet høye refusjoner på sykelønn, samt økte pasientinntekter. Pasientinntektene for 2016 var på 22,7 mill. kroner, en økning på 0,5 mill. kroner (2 %) fra 2015.

Folkehelse og tannhelse 37


Årsrapport 2016

3

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet og kulturarenaer. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019 gir føringer på dette området. Det samme gjør Strategisk plan for bibliotekutvikling 2017-2020 og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer 2014-2017. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2017, «Et godt varp», og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning, gir langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavnsamarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 2016. Som en oppfølging av Regionplan Agders handlingsprogram 2015-2016 har det blitt utarbeidet en felles strategi for det videre arbeidet. Strategien ble vedtatt i 2016. Det ble i 2015 søkt midler til INTERREG-prosjekt med tema forvaltning av marine kulturlandskap i Europa, og prosjektet er nå under gjennomføring. Aust- og Vest-Agder deltar med et prosjekt som tar for seg forvaltning av uthavner. Fylkeskommunen har iverksatt fredningssak knyttet til bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands Verk i Gjerstad. Saken er nå oversendt Riksantikvaren for endelig vedtak. Dette arbeidet ventes sluttført i 2017. Aust-Agder museum og arkiv IKS ble satt i ordinær drift 1. januar 2015. Kuben, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer er en del av det konsoliderte museet. I 2016 åpnet blant annet utstillingen «Krakket – en fortiet historie» ved Kuben. Utstillingen synliggjør hvordan hele Arendal ble rammet av et krakk da Arendal Privatbank ble slått konkurs høsten 1886. På Sjøfartsmuseet i Grimstad åpnet utstillingen «Morten Smith Petersen og Hasseldalen – veien til moderne skipsfart», som handler om rederen Morten Smith Petersen (1817-1872) og hans rolle i moderniseringen av den maritime næringen. «Byggeskikk i Setesdal» var blant utstillingene som ble åpnet på Setesdalsmuseet og omhandler lafteteknikker i Setesdal og utviklingen av byggeskikken i dalen. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014-2017 – «Aktive Austegder» ble vedtatt i desember 2013 og gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer og kurs. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Kultur 38


Årsrapport 2016

Fylkeskulturprisen ble tildelt Kortfilmfestivalen i Grimstad, og kulturstipendene ble tildelt filmskaper Iain Forbes og kunsthåndverker og fotograf Ketil Olav Sand. Johanne Hestvold mottok Aust-Agder-stipendet og vil benytte dette til videre forskning og fordyping i problemstillinger knyttet til abstraksjon, materialitet og rom. Bygningsvernprisen ble i 2016 tildelt Bodil og Øyvind Riiber for arbeid med istandsetting av bolighus på Røed i Arendal kommune.

3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1 Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 2016 avgitt 277 uttalelser, mot 238 året før. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2016 ble det avgitt 25 uttalelser i slike saker, mot 28 uttalelser i 2015. Det ble i 2016 fattet 33 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a og 19, mot 23 i 2015. Til materielt kulturvern over fylkeskommunens budsjett kom det i 2016 inn 35 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 5 mill. kroner. Det ble fordelt 870 000 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2016 i alt ni søknader. Samlet søknadssum var 329 000 kroner. Det ble fordelt 210 000 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 2016 inn 13 søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 7,4 mill. kroner. Det ble fordelt 3,8 mill. kroner. 3.2.2 Idrett og kulturarenaer Totalt ble det i 2016 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 39 mill. kroner. Dette er 700 000 kroner mer enn i 2015. I disse tallene er fordeling av inndratte spillemidler inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 38,4 mill. kroner i 2016, mot 37,0 mill. kroner i 2015. Midlene er fordelt med henholdsvis 35 mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 4 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 2,7 mill. kroner mer til ordinære anlegg, men 2,0 mill. kroner mindre til nærmiljøanlegg, sammenlignet med 2015. Årsaken til dette er færre søknader til nærmiljøanlegg i 2016 sammenlignet med 2015. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 2,2 mill. kroner til kulturarenaer i 2016. Dette var 1 mill. kroner mindre enn i 2015, og 2 mill. kroner mindre enn i 2014. I 2016 ble det også fordelt 433 000 kroner i inndratte kulturbyggmidler/renter av kulturbyggmidler. Rammen som fordeles fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene er redusert med om lag 75 mill. kroner fra 2014 til 2017. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2016 et tilskudd på 1 426 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. I tillegg ble det gitt 75 000 kroner til Idrettsgalla Sør 2016. Ved utgangen av 2015 var det registrert 183 idrettslag med 40 736 medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med 10 019 medlemmer. Tall for 2016 foreligger først senere. Kultur 39


Årsrapport 2016

Aust-Agder fylkeskommune ga i 2016 et tilskudd på 987 000 kroner til Olympiatoppen Sør. Skytterlagene fikk til sammen 25 000 kroner i 2016. Det ble i 2016 gitt til sammen 135 000 kroner til fire idrettstiltak for personer med funksjonsnedsettelser. Det ble tildelt 150 000 kroner til tre fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2016:      

ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner Amazon Grimstad, fotball damer, 75 000 kroner Arendal Turn Teamgym, 70 000 kroner FK Jerv, fotball herrer, 75 000 kroner Dristug IL, volleyball herrer 1. og 2. div., 50 000 kroner Syv unge idrettstalenter, 70 000 kroner

3.2.3 Museer og samlinger Tabellen nedenfor gir oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene

2015

2016

2013

2014

106 735

108 009

108 375

108 800

22

24

37

48

1

1

3

0

8 087

8 159

8 230

8 728

25 376**

31 852

52 643

56 576

46,1

48,2

55,3

52,13

7 000

7 000

7 000

7 000

Antall stasjonære utstillinger

9

10

10

12***

Vandreutstillinger

0

1

2

0

13 066

16 886

16 757

18 473

5

5

5

5

1 452

1 472

1 495

1 529

9

8

6

4

22 757

20 547

24 515

26 060

12

12

13

13

Aust-Agder museum og arkiv* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet – hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

* Aust-Agder museum arkiv er etablert fra 1. januar 2015. Tallene fra 2013 og 2014 fremkommer ved å summere daværende aktivitet for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer. ** Aust-Agder kulturhistoriske senter var stengt i 2013 grunnet bygging av nytt bygg. *** Næs jernverksmuseum har hatt formidlingstilbud i Den kulturelle skolesekken, og gitt konsulent- og produksjonshjelp mot Eidsvoll 1814. Videre har jernverksmuseet bidratt faglig mot UiA og Norges Bank i prosjektet «Kampen om spesiedaleren». Kultur 40


Årsrapport 2016

Stiftelsen Arkivet har hatt 14 994 besøkende, 140 arrangementer og 26 kurs. Det er om lag 480 gjenstander i samlingene. I 2016 ble Holocaustdagen markert for første gang i Arendal i regi av stiftelsen. Budsjettet var 15,8 mill. kroner hvorav egeninntekten var om lag 5 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 140 000 kroner. Agder folkemusikkarkiv har 33 634 musikk-kutt i samlingen. Fra virksomheten i 2016 kan en særlig trekke fram filming av felemaker Salve Håkedal på Birkeland, faglig bistand til flere musikkutgivelser, digitale lyd- og filmopptak av enkeltutøvere, konserter og kappleiker og faglig bistand til Setesdals spelemannslags UNESCO-søknad om å få Setesdals folkemusikktradisjon inn på vernelista for immateriell kulturarv. Egen fotosamling er etablert med vel 4 000 bilder i samlinga. Budsjett for 2016 var 1 443 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 484 000 kroner. Dette utgjør 40 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder fylkeskommune bevilger de resterende 60 %. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 2016 ble gjennomført med 34 konserter og arrangementer. Det ble gjennomført fem prosjekter rettet mot barn og unge. Samlet utgifter var 7,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 654 000 kroner. Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført 8.-12. juni 2016. I løpet av festivalen ble det vist 198 filmer og det ble registrert 5 682 deltakere. I tillegg til registrert publikum foregikk også flere arrangementer i offentlige rom som ikke registrerte antall publikum. Kortfilmfestivalen og DKS Aust-Agder samarbeidet om å vise dokumentarfilmen Pøbler og 240 elever fikk møte regissør Kari Anne Moe og en av de medvirkende ungdommene i filmen. Fylkeskommunen bidro med 611 000 kroner til festivalen som hadde et samlet budsjett på 5,5 mill. kroner. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 45 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 4,8 mill. kroner. Omsetning var 7,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 308 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte blant annet fire turneer i landsdelen, fire samlinger og flere konserter med Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). I tillegg har de samarbeidet med Østnorsk og Midtnorsk jazzsenter om ungdomsmønstringen «Framtida i norsk jazz 2016». Samlet budsjett var i 2016 på 2,9 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 113 000 kroner. Bomuldsfabriken kunsthall hadde 9 662 besøkende i 2016. De hadde i løpet av året ti stasjonære utstillinger og 121 omvisninger. I tillegg hadde de 13 arrangementer. Samlet budsjett var 5,1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 434 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte 100 kurs og sju større prosjekter. Totale utgifter var 2,4 mill. kroner og egeninntekten var om lag 1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 508 000 kroner. Lørdagsskolen i Aust-Agder har hatt 20 elever fra fylket som har gjennomført 14 lørdager med undervisning. Det har vært gjennomført fem konserter. Totalt budsjett var 663 000 kroner, og fylkeskommunens tilskudd var 298 000 kroner. Kultur 41


Årsrapport 2016

Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 19 ulike prosjekter og har etablert lokale dirigentnettverk. Totale utgifter var 5,3 mill. kroner og egeninntekt på 4,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 109 000 kroner. Agder kunstsenter har hatt 3 639 besøkende i 2016, hatt sju prosjekter og gjennomført ni arrangementer. Totale utgifter har vært 2,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 328 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført fem kurs, fem arrangementer og deltatt i åtte prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2016 var 1,8 mill. kroner, og egeninntektene var 168 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 246 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 136 kulturrelaterte arrangement av til sammen 284 arrangementer og kurs i 2016. Samlet besøk til kulturarrangementer var 32 782, som er omtrent det samme som i 2015. Driftsutgiftene var i 2016 10,9 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 561 000 kroner. Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet hadde 187 553 besøkende til i alt 906 arrangement (221 forskjellige). I dette inngår også en omfattende turnevirksomhet til skoler i Aust- og Vest-Agder med forestillingene Gutta i trehuset og Romeo og Julie. Kristiansand Symfoniorkester spilte flere konserter i Arendal kulturhus, blant annet nyttårskonsert og Le Grand Finale i Arendalsuka. I en ny strategi for årene 2017-2020 legger Kilden opp til å samarbeide nærmere med regionens kulturhus. For Kilden Fjæreheia Amfi planlegges det årlige oppsetninger om sommeren, vekselvis i regi av Kildens samarbeidspartner Kastellet Kultursenter og Kilden Teater. Samlet utgift var i 2016 231 millioner kroner med en egeninntekt på 45 millioner. Fylkeskommunens tilskudd var i 2016 5 230 000 kroner. Bokbyen ved Skagerak hadde 3 539 besøk i 2016, og det ble gjennomført 80 arrangementer. Totale utgifter var ca. 1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 154 000 kroner. Aust-Agder fylkeskommune har også gjennomført en rekke kompetansehevende kurs for ulike aktører innen kunst- og kultursektoren. Under Arendalsuka ble det arrangert et internasjonalt kulturseminar, Kunst som sosial drivkraft, sammen med Arendal kommune, Arendal kulturforum, Nordisk informasjonskontor, Mimeta – senter for kultursektorutvikling og Sørlandets Europakontor. Fylkeskommunen arrangerte også et søknadskurs sammen med en rekke samarbeidsaktører. Norsk kulturråd var foredragsholdere. I løpet av 2016 har kultur- og idrettsseksjonen besøkt nesten alle kommuner i Aust-Agder og en rekke organisasjoner og institusjoner. Samarbeidsgruppa for kultur i Regionplan Agder består av fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, Arendal kommune og Kristiansand kommune og har gjenopptatt arbeidet med det strategiske kulturnotatet for Regionplan Agder.

Kultur 42


Årsrapport 2016

3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling, med kurs, møter, rådgivning og samhandling med flere aktører og målgrupper Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016  Ny strategiplan for bibliotekområdet 2017-2020 er utarbeidet og vedtatt i desember  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder  Rådgivning og tilrettelegging med hensyn til digitale tjenester i bibliotekene  Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling:  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken  Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og kurstilbud i kommunene  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen 3.3.2  

Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kurs-, konferanse- og møtedager for ansatte i bibliotek- og kultursektoren: om lag 30 dager. Arrangeres av AAbk alene, eller sammen med Vest-Agder fylkeskommune og/eller andre aktører. Kurs- og veiledningstilbud ute i kommunene, som i ungdomsklubbene eller i bibliotekene: filmkurs og verksteder, hjelp til å skrive prosjektsøknader, opplæring- og oppfriskningskurs i e-bøker, digitale baser og biblioteksystemet mikromarc, samt hjelp til arrangementsutvikling.

Andre bibliotektiltak felles med Vest-Agder:  Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning  Hjelp til å bygge nettsider i Web-løftprosjektet  Sommerleskampanje for barn med forfatterbesøk, to forfatterturneer for voksne  Sørlandets litteraturpris, med årlig utdeling på Verdens bokdag  Prosjektet Det skjer på biblioteket ble avsluttet i juni med felles erfaringsseminar  Ny digital ressurs, PressReader, med tilgang til over 5 000 aviser og magasiner på 70 forskjellige språk, samt flere andre digitale abonnementer (Agderfylkene hver for seg) Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket:  Skolebibliotek: 200 000 kroner. Innovasjonsstudium ved UiA, og pilot i Gjerstad.  Arenautviklingsmidler 2015/16: 480 000 kroner. 12 av 15 bibliotek i fylket deltok.

Kultur 43


Årsrapport 2016

Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er stabil og god. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 2016 (2015):

Ordning DKS Skolekonserter Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Konserter til bo- og omsorgssentre Sum

Antall turneer 2016 2015 54 49 10 10 3 3 3 3 0 2 70

67

Enkeltarrangement 2016 2015 1 100 1 024 184 190 76 79 32 32 0 10 1 392

1 335

Ungdommens kulturmønstring (UKM – Ung Kultur Møtes) er gjennomført med ca. 473 deltakere på åtte kommunale mønstringer, og 152 ungdommer på fylkesmønstring i Arendal. 19 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til UKM landsfestival 2016 i Trondheim. Fylkeskommunen har fått innvilget prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank til videreutvikling av UKM, med 250 000 kroner fordelt på årene 2016 og 2017. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2016

410 Fylkesbibliotektjenester 432 Kunst og kulturformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter Netto driftsutgifter i alt

5 573 6 683 2 272 14 528

Regulert budsjett 2016 5 897 7 391 2 366 15 654

Regnskap 2016 4 676 6 331 2 330 13 338

Regnskap i % av reg. budsjett 79,3 % 85,7 % 98,5 % 85,2 %

Regnskapet viser en innsparing på 2 316 000 kroner. Deler av innsparingen skyldes svikt i aktivitetsforutsetningene eller forhold som virksomheten ikke selv kan påvirke. Avsetningen til disposisjon i 2017 er derfor redusert med 931 000 kroner. Dermed er 1 385 000 kroner overført til bruk i 2017.

Kultur 44


Årsrapport 2016

4

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv 1.1.2015 overtok Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) ansvaret for rutetilbudet og skoleskyssen i kommunene Arendal, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Vegårshei. 2016 var det siste året med nettokontrakter med rutebilselskapene Frolandsruta, Telemark bilruter, Birkeland Busser AS og Setesdal bilruter AS. Fra 2017 vil AKT administrere rutetilbudet og skoleskyssen i hele fylket.

4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv

4.2.1. Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 500 Netto driftsutgifter Beløp i hele 1000 kroner Tilskudd/godtgjørelse til bussruter og skoleskyss* Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss Øvrige formål Sum

Vedtatt budsjett 2016

Regulert budsjett 2016

161 567 4 689 1 932 168 188

156 217 4 764 1 365 162 346

Regnskap Regnskap i % av reg. 2016 budsjett 154 958 4 337 967 160 262

99,2 % 91,0 % 70,8 % 98,7 %

Hovedårsaken til innsparingen er inntekter fra utleie av Moland Park på 1,35 mill. kroner andre halvår som ikke var budsjettert. Det er også et mindreforbruk på 275 000 kroner knyttet til utredning av el-ferje. Differansen mellom vedtatt og regulert budsjett skyldes hovedsakelig budsjettendring i forbindelse med rettsforlik omtalt i punkt 4.2.6. 4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtaler med rutebilselskapene i 2016. Ruteområde Ruteområde øst Ruteområde vest Åmli Froland Setesdalen, Froland Birkenes, Iveland

Kontrakter - løpetid Startdato Sluttdato 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2015 30.06.2022 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016 01.01.2012 31.12.2016

Operatør Agder Buss AS L/L Setesdal Bilruter Telemark Bilruter AS Frolandsruta L/L Setesdal Bilruter Birkeland busser AS

Kontraktene i ruteområde øst og vest ble administrert av Agder kollektivtrafikk AS (AKT). De øvrige kontraktene ble fulgt opp av fylkeskommunen i 2016.

Samferdsel 45


Årsrapport 2016

4.2.3.

Passasjerstatistikk

Tabellen nedenfor viser antall passasjerer på hovedruter i ruteområde øst og vest i perioden 2012 – 2016. 800 000 700 000 600 000 500 000

2012

400 000

2013 2014

300 000

2015 200 000

2016

100 000 0 100 101 102 103 Hisøy 110 Arendal - Eydeh. - Rykene - - Tromøy Bybuss Kr.sand Grimstad Tromøy Arendal

111 Bybuss Arendal

112 150 Risør Bybuss - Arendal Arendal

I 2016 er det registrert ca. 2,5 mill. passasjerer i Aust-Agder. Dette utgjør en samlet økning på 10 % sammenlignet med 2015. Nesten samtlige hovedruter hadde en positiv utvikling i 2016. Aller størst var økningen i antall passasjerer på linje 100 og linje 101 som økte med hhv. 55 000 og 54 000 passasjerer fra 2015. I tillegg kommer ca. 2,5 mill. skolereiser.

4.2.4 Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket på noen linjer i 2016. De viktigste endringene er listet opp nedenfor og ble iverksatt fra sommeren 2016. Linje 100 Arendal – Kristiansand  Linje 100 starter i Arendal sentrum. Strekningen Sam Eyde videregående skole – Arendal sentrum ble kuttet på denne linjen.  Ekspresstilbudet i rushtiden ble forsterket Linje 112 Arendal – Stoa – Myra – Arendal  Flere avganger på kveldstid samt søndagstilbud Linje 113 Arendal – Myra – Stoa – Arendal  Ny linje som ble opprettet som erstatning for linje 100  Supplerer linje 112 som går i motsatt retning Linje 151 Saltrød – Staubø (– Tvedestrand)  Tilbudet ble forenklet og styrket som konsekvens av bedre samordning mellom skolene i området Samferdsel 46


Årsrapport 2016

Skolebusser Sam Eyde  Ny avgang direkte fra Sam Eyde videregående skole til Grimstad etter skoleslutt  Ny avgang direkte fra Tvedestrand til Sam Eyde videregående skole Forøvrig vises det til AKTs årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 4.2.5 Kundetilfredshet AKT har i 2016 gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i Aust-Agder. I novemberundersøkelsen ble ruteområdet Setesdal tatt med, som en indikator før AKT overtar kontrakten i ruteområdet 1. januar 2017. I KTI-undersøkelsen skilles det ikke på operatørene Setesdal Bilruter og Agder Buss. Resultatene er stabile i begge undersøkelsene, med en marginal nedgang fra juni til november.

KTI-undersøkelse 2016 Kundetilfredshet score (skala fra 1 til 5)

Setesdal bilruter Setesdal Bilruter og Agder Buss (område Setesdal) Juni November November 4 3,9 4

Høyest score i Setesdal Bilruter/Agder Buss blir gitt på spørsmålet om det er trygt å reise med buss (4,6 og 4,5) og om det er lett å finne informasjon om rutetilbudet (4,4 og 4,5). Lavest score oppnår spørsmålet om det er lett å finne informasjon om takster/priser (3,7 og 3,4). I Setesdal oppnås høyest score på spørsmålene om det er trygt å reise med buss (4,6) og om det er lett å finne informasjon (4,5). Operatøren oppnår her generelt høyere score på sjåførens kjørestil og rene, velholdte busser. Lavest score oppnås på hvor fornøyd kunden er med det lokale busstilbudet (3,3). 4.2.6 Avklaringer vedrørende kjøp av busstjenester fra Nettbuss Sør AS i perioden 2004 – 2014 Den 7. mai 2015 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan ESA at man har vurdert om fylkeskommunens tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter for vanlige busstjenester og skoleskyss var i strid med statsstøttereglene og har konkludert med at tildelingen var del av en støtteordning som eksisterte allerede før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA konkluderte imidlertid med at Nettbuss i perioden 2004-2014 mottok kompensasjon for offentlige tjenester selskapet ikke lenger utførte og for andre tjenester som ikke var omfattet av avtalen med fylkeskommunen. De uberettigede økonomiske fordelene Nettbuss har mottatt fra fylkeskommunen må tilbakebetales fra selskapet. Hovedspørsmålet har vært om fylkeskommunen har betalt for mye som følge av feilrapporteringer av ruteproduksjon av Nettbuss. Da fylkeskommunen våren 2014 oppdaget at det var innrapportert kommersiell, ikke-tilskuddsberettiget, busskjøring til fylkeskommunen, ba man om dokumentasjon på innrapporterte inntekter fra Nettbuss. Inntektsinformasjonen ville kunne avklare om det var utbetalt for mye tilskudd til selskapet. Denne dokumentasjonen kom på plass i mai og juni 2016. Den 8.9.2016 inngikk fylkeskommunen og Nettbuss rettsforlik i saken, der Nettbuss betalte fylkeskommunen 5 mill. kroner inkl. renter. Forliket innebærer at partene ikke har ytterligere krav mot hverandre. Den 12. januar 2017 meldte ESA om at de anser vedtaket av 7. mai 2015 som oppfylt, og at de nå har lukket saken.

Samferdsel 47


Årsrapport 2016

EFTA-domstolen kunngjorde den 25. januar 2017 på sine nettsider at Konkurrenten.no AS har påklaget ESAs vedtak av 7. mai 2015. Frist for ESA for å komme med tilsvar til klagen er 20. mars 2017. 4.2.7 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:  

Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet. 4.2.8 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det er ikke utstedt nye ruteløyver i 2016. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2016. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av offentlig transport (sykekjøring og skolekjøring) en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.9 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transporttjenesten for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter

2014

2015

2016

5 548

5 723

8 795

462

496

517

Sum kostnader

6 010

6 219

9 312

Antall brukere

2 934

2 953

3 063

Samferdselsdepartementet har igangsatt en ny prøveordning for blinde/svaksynte og rullestolbrukere. I Aust-Agder ble ordningen igangsatt fra 1. september og innebærer at den enkelte bruker kan ta drosje for 19 000 kroner i halvåret. Det var 477 brukere i prøveordningen i 2016, og disse kjørte drosje for til sammen ca. 3,4 mill. kroner i andre halvår.

Samferdsel 48


Årsrapport 2016

4.2.10 Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsregionen I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP). Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen skjer i et tett samarbeid med kommunene. Det er etablert administrativ arbeidsgruppe og politisk styringsgruppe. I arealplanarbeidet er kommunesentra og tettsteder analysert i forhold til sentralitet og potensiale for fortetting. Konklusjonene i disse studiene skal legges til grunn for et planforslag og danne grunnlag for prioritering av tiltak i ei mulig bypakke. I 2016 har det vært gjennomført mye utrednings- og analysearbeid. Utfordringsbildet for Arendalsregionen kan oppsummeres i følgende punkter: -

Sammenvevd bo- og arbeidsmarked Høy andel av samlet vekst i landsdelen Spredt bosetting Sterk vekst i biltrafikken – rushtidsproblematikk Lav kollektiv- og sykkelandel Handelslekkasje fra bysentra til eksterne handelssentre Utfordringer i næringsutvikling Felles utfordringer på levekår, folkehelse, oppvekst, likestilling og utdanning

Det er gjennomført mulighetsstudier for sykkel i Arendal og Grimstad. Tilsvarende er gjort for kollektivtransporten. Arbeidet med en mulig bypakke startet opp i 2016. En bypakke er en tiltakspakke med prioritering av prosjekter som skal stimulere til økt bruk av miljøvennlige transportformer. I revidert fremdriftsplan legges det opp til at det kan fattes vedtak om ATP-planen og en evt. bypakke våren 2018. 4.3 Utviklingstrekk - veg Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen utgjør en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Ved utgangen av 2016 hadde fylkeskommunen ansvaret for 1 558 kilometer med fylkesveg og 104 km gang- og sykkelveger. I 2016 var det en betydelig økning av fylkesvegnettet. Omklassifiseringen av rv 420 fra Øygardsdalen (Grimstad) til Vest-Agder grense ble gjennomført 1.1.2016. Videre ble det bygget store gangog sykkelveganlegg på fv 416 Frydendal – Østebø i Risør og fv 402 Storemyr – Birkeland i Lillesand og Birkenes.

Samferdsel 49


Årsrapport 2016

4.4

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.4.1 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Her fremkommer hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. I perioden 2011 til og med 2015 var gjennomsnittstallet drepte og hardt skadde i Aust-Agder 20,2. Målsettingen er en reduksjon til maksimalt 15 drepte og hardt skadde i 2023. I 2016 ble det endelige tallet 135 trafikkdrepte i Norge. Det er en økning fra 2015 der 124 ble drept, som var det laveste antallet siden 1947. Aust-Agder hadde i 2014 og 2015 henholdsvis tre og fem drepte. I 2016 var det to drepte. Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden 2007–2016: År

Nasjonalt Drept

Aust-Agder

Hardt skadd

Drept

Hardt skadd

2007

233

879

10

24

2008

255

867

7

21

2009

212

751

5

30

2010

208

714

7

23

2011

168

679

3

16

2012

145

699

6

13

2013

187

703

4

20

2014

147

674

3

14

2015

124

693

6

17

2016

135

577*

2

16*

*Tall for hardt skadde i 2016 er foreløpige.

I følge vegtrafikkloven har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket”. I Aust-Agder er ansvaret delegert til Aust-Agder Trafikksikkerhetsforum (TS-forum). Dette er et tverretatlig samarbeid som setter fokus på de utfordringer Aust-Agder står ovenfor i trafikksikkerhetsarbeidet, og arbeider målrettet med ulike prosjekter for å redusere antall hardt skadde og drepte. MC-ulykker en av Aust-Agders utfordringer, og det er igjennom TS-forum og MC-forum satt i gang et trafikkantrettet tiltak som skal redusere disse ulykkene. Tiltaket beskrives som å «initiere etablering av trafikksikkerhetsteam med MC-eksperter, som kan benyttes til bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid for førere av lett MC og moped». Her kan også nye førere av MC klasse A (tung) inkluderes. Tiltaket er ikke utprøvd andre steder. Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med Trygg Trafikk satt i gang et opplegg som er rettet mot ungdom. Her vil et team holde foredrag for å forebygge ungdomsulykker i alle videregående skoler. Det arbeides også med et trafikksikkerhetstiltak for russ. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Samferdsel 50


Årsrapport 2016

Det vil fortsatt være fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker. Rekkverks tiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 70 og 80. Myra sykkel– og aktivitetsgård har hatt et stort antall besøkende i 2016, og det fortsetter å være det fylkesanlegget det var tiltenkt å bli. Dette er et område hvor barn sammen med foreldre kan sykle i trygge omgivelser, i tillegg til den organiserte undervisningen. I 2016 ble det kjøpt 20 nye sykler. Brakka som står på stedet har undervisningsrom for barn og voksne. Brakka samler alt som trengs til undervisningen samt kjøkken og toalett. Det er også laget en ny webløsning som skal gi god informasjon om sykkelgården. Websiden skal også gjøre det enkelt og praktisk for skoler og barnehager å se når det er ledig, og bestille tidspunkt for undervisning eller egenbruk av anlegget. Skolene gir undervisningsopplegget meget gode tilbakemeldinger via evalueringsskjemaet som blir sendt ut etter deltakelse. Dette fremkommer i årsrapporten for Myra sykkel -og aktivitetsgård 2016. 4.4.2

Driftsbudsjettet

Ansvar 410 Netto driftsutgifter veg Beløp i hele 1000 kroner Netto driftsutgifter veg Sum

Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i budsjett budsjett % av reg. 2016 2016 2016 budsjett 165 690

164 443

173 589

165 690

164 443

173 589

105,6 % 105,6 %

Regnskapet for 2016 viser et netto merforbruk på 9,2 mill. kroner. I følge Statens vegvesen kan merforbruket forklares med at det i 2016 var nødvendig å planlegge og gjennomføre forberedende arbeider på flere av vegene i forbindelse med planlagt asfaltering. Disse arbeidene ble langt mer omfattende og kostnadskrevende enn første antatt og er hovedårsaken til budsjettoverskridelsen. Etter at Statens vegvesen hadde innhentet tilbud på de forberedende arbeidene ble det igangsatt tiltak for å utsette andre planlagte jobber for å ha budsjettdekning. En hadde ikke samlet oversikt før alle fakturaene kom i desember. Da var det for seint til at en kunne iverksette tiltak for å begrense overskridelsen. Overskridelsen dekkes inn i driftsbudsjettet for 2017. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor gir oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør:

Samferdsel 51


Årsrapport 2016

Navn Setesdal Elektro Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 01.09.2012 31.08.2018 Diverse entreprenører 01.09.2013 31.08.2018 Mesta AS 01.09.2014 31.08.2019 Mesta AS 01.09.2015 31.08.2020 NCC Industry AS 01.09.2016 31.08.2021 Mesta AS

1.9.2016 startet ny driftskontrakt Arendal Vest. Videre har vedlikeholdskontrakt for rekkverksarbeider blitt fornyet. Det ble inngått årskontrakter innenfor asfaltlegging og mindre vegutbedringer. Driftsentreprenørene har utført ca. 300 000 timer innen drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger i 2016. Av dette er omlag 2/3 av arbeidene, ca. 200.000 timer utført på fylkesveger. I tillegg til vinterdriftsoppgaver har normale drift- og vedlikeholdsarbeider blitt utført. Dette omfatter bl.a. utskifting og nyoppsetning av skilt, grøfting, reparasjon/utskiftning av eksisterende stikkrenner samt legging av nye stikkrenner, vegetasjonsrydding langs veg og drift av grøntområder, renholdsarbeider, reparasjon av asfaltskader, døgnkontinuerlig vaktberedskap med utrykninger på diverse hendelser på/langs veg, fortløpende reparasjon av skader på veganlegg mm. 30. mars 2016 gikk det et større steinras på fv 323 ved Viki i Bygland kommune. Utbedringskostnad for dette var ca. 0,4 mill. kroner. Et løsmasseskred på fv 415 ved Fiane i Tvedestrand kommune september 2015 ble reparert i mars 2016. 3 000 m3 løsmasser raste ut og ble fjernet. Rasstedet ble sikret med sprengstein for å få en ny stabil skråning. Kostnad ca. 1 mill. kroner. De store nedbørsmengdene i september førte til skader på flere fylkesveger. Fylkesveger i driftsområde Arendal øst ble påført mest skade. Uværet første helgen i november var spesielt utfordrende. Fylkesveger over hele fylket ble utsatt for underkjølt regn etterfulgt av tungt snøfall som igjen ble etterfulgt av kaldt vær. Gjennom helgen ble det utført svært mye arbeid i form av strøing, brøyting, fjerning av trefall og ledninger. 90,8 % av fylkesvegene har asfaltdekke og en stor andel av disse vegene har varierende bæreevne. Den generelle trafikkveksten og utviklingen med større og tyngre lastebiler fører til en økt nedbrytning av bæreevnen på disse vegene. Dekkelegging I 2016 ble det reasfaltert 85 km kjøreveg med nytt slitedekke og det ble flatelappet 11,2 km kjøreveg. Dette utgjør 7 % av det totale vegnettet med fast dekke. I 2015 ble 5,5 % asfaltert. I 2016 ble det asfaltert 2,6 km gang- og sykkelveger og 11 km fylkesveg ble planfrest. Veger

Samferdsel 52


Årsrapport 2016

som er planfrest gir en overflate som kan nyttes som slitelag i 2 – 4 år. Økningen av asfaltarbeidene i 2016 skyldes økte bevilgning i budsjettet samt lavere oljepris. Der er 141 km fylkesveg med grusdekke i Aust- Agder. I 2016 er det ikke asfaltert fylkesveger med grusdekke. Grusvegene kunne med fordel vært asfaltert for å forenkle vegvedlikeholdet samt at støvproblematikk og utfordringer med huller i vegen ville bli eliminert. Vegoppmerking Oppmerking av veglinjer anses å være viktige for trafikksikkerheten. Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter som vanligvis har en varighet på tre år. Vegoppmerkingskontraktene omfatter sju ulike delkontrakter. Oppmerking av ny-asfalterte veger prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/Sbruer, tunnelportaler og murer høyere enn 5 meter. Det er 545 vegbruer, kulverter og G/Sbruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 9 250 meter. Driftsentreprenørene gjennomføre årlig en enkel inspeksjon av alle konstruksjoner. Vegvesenet gjennomfører hvert 5. år en omfattende hovedinspeksjon. Inspeksjonene dokumenteres i eget bruforvaltningssystem (BRUTUS). I tillegg gjennomfører vegvesenet stikkprøvekontroller. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad og konsekvens. Statusgjennomgang etter inspeksjonene danner grunnlag for prioritering av tiltak. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter som omfatter både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. For 2016 ble det satt av 14,7 mill. kroner i budsjettet til bruvedlikehold i Aust-Agder. 10 mill. kroner ble satt av til renovering av kulvert på fv 410 i Barbubukt. Resterende midler ble benyttet til følgende prosjekter:    

Fv 232 Justøybrua (Lillesand), nytt slitelag, rekkverk og fuger. Fv 407 Biestø gs-bru (Arendal), fv 405 Skreros bru (Birkenes) og fv 291 Kyrkjedalen bru (Iveland), utbedring av undergravinger av fundament. Fv 11 Stea bru (Tvedestrand), utbedret fuger. Fv 278 Åmfoss bru (Åmli), gjennomført miljøtiltak i samråd med Åmli kommune.

Sykkelregion (Sykkelby Arendal og Grimstad) I 2016 ble det bevilget 1 mill. kroner til «Sykkelregion» over investeringsbudsjettet og 0,5 mill. kroner over driftsbudsjettet. Midlene over driftsbudsjettet benyttes til kampanjer o.l. Arendal og Grimstad kommuner fikk tilskudd fra den statlige tilskuddsordningen «økt sykkelbruk» i 2016. 1 mill. kroner av sykkelregion-midlene ble benyttet til tiltak som utløste økte statstilskudd. Sykkelbyprosjektet brukte noe midler til mindre fysiske tiltak som sykkelparkering og oppmerking. I driftsbudsjettet er det utgiftsført midler til kampanjer for å stimulere til økt sykkelbruk. Hovedaktivitetene var «Sykle til jobben» og «Europeisk mobilitetsuke». Videre ble det arrangert kampanjen «Beintøft» som hadde som målsetting å få barne- og ungdomsskoleelever til å gå eller sykle til skole. I 2016 var antallet «Sykle til jobben» Samferdsel 53


Årsrapport 2016

deltakere i Arendal og Grimstad ca. 1 200 mot 200 i 2014. Sykle til jobben gjennomføres i samarbeid med Aust-Agder bedriftsidrettskrets og Norges bedriftsidrettsforbund. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble bevilget 2 mill. kroner til TS-tiltak i 2016. Midlene ble fordelt i fylkesutvalgssak 46/2016. Det ble i tillegg overført midler fra 2015. Ved avslutningen av regnskapet ble ca 3,3 mill. kroner overført til 2017. Overføringen skyldes i hovedsak at midlene ikke blir utbetalt før tiltakene er gjennomført. Investeringer – veg

4.5

4.5.1 Budsjett I budsjett 2016 var det avsatt 88 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Det er regnskapsført 89 mill. kroner i 2016. Merforbruket skyldes forsinkelser fra tidligere år. I tillegg kommer statlige tilskuddsmidler, bompengemidler, ATP-Kristiansandsregionen og kommunale midler på nesten 85 mill. kroner. Samlet er det regnskapsført 173,7 mill. kroner. Prosjekter med hel eller delvis finansiering fra andre Fv 402 Storemyr - Birkeland, Lillesand/Birkenes, GSV Fv 235 NAV - Viadukten, Lillesand, fortau TS Fv Lillesand Fv 402 Biesletta, Grimstad Fv 48 Lillesandveien, fortau, Grimstad Fv 42 Blakstad - Osedalen, Froland Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal, grunnerverv Fv 409 Marisberg rundkjøring, Arendal Fv 337 Brokke - Furustøyl, Valle Fv 35 Sømsveien, Grimstad, grunnerverv Fv 420 Torsbudalen, Arendal Fv 312 Evje sentrum Fv 121 Dalene - Goderstad, Tvedestrand, veglys, TS-tiltak Totalt

Beløp i hele 1000 kroner 54 689 8 000 700 5 500 4 500 2 707 2 500 1 935 888 851 1446 760 300 84 777

Enkelte prosjekter omtalt ovenfor samt andre større prosjekter som er gjennomført vil bli omtalt i det følgende. 4.5.2

Utbedringer

Fv 410 Havstadtunnelen oppgradering (Arendal) Revidert oppstartsmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkesutvalgssak 25/2016, med en kostnadsramme på 23 mill kroner. Arbeidene ble ferdigstilt høsten 2016 og det vil bli lagt frem avsluttet byggeregnskap for politisk behandling. Andre utbedringer er ferdigstilt og avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling eller behandlet administrativt i henhold til delegasjonsreglementet: -

Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Fv 21,22 Arendal, OV-anlegg Fv 351 Søndeled – Telemark grense, utbedring Samferdsel 54


Årsrapport 2016

4.5.3

Gang- og sykkelvegtiltak

Fv 35 Sømsveien, gang- og sykkelveg/fortau (Grimstad) Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkestingssak 25/2013 med en kostnadsramme på 22,1 mill. kroner. Grimstad kommune har bidratt med 0,9 mill kroner til grunnerverv. Det har vært avholdt skjønn for en eiendom. Skjønnet er nå gjennomført. Avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 416 Frydendal–Østebø, gang- og sykkelveg (Risør) Gang – og sykkelvegen er ferdigstilt. I forbindelse med grunnerverv ble det kjøpt en hytte. Det gjenstår fortsatt å selge denne før avsluttet byggeregnskap kan legges frem. Salgsprisen på hytten er bestemmende for om prosjektet går i balanse. Fv 48 Lillesandsveien, fortau/sykkelfelt (Grimstad) Det foreligger godkjent reguleringsplan med fortau og sykkelfelt mellom rundkjøringen i kryss med Tønnesvoldsgate/Grooseveien og Fv 420 i Øygarsdalen. Fortau med belysning fra Esso til bussterminalen ble bygget høsten 2015. Fylkeskommunen fikk i 2015 statlig tilskudd fra ordningen «økt sykkelbruk» til prosjektet. I 2016 fikk Grimstad kommune ytterligere midler fra ordningen, samt at de bevilget egenandelen. Det ble søkt om statlige midler også for 2017. Hele strekningen ble prosjektert ferdig i 2016 og grunnervervet er på det nærmeste ferdig. Det forventes at anleggsarbeidene kan starte opp våren 2017. Fv 420 Biesletta, sykkelfelt/fortau/kollektiv/TS (Grimstad) Prosjektet er tildelt statlig tilskudd i 2015.Revidert oppstartmelding ble vedtatt i fylkesutvalget, sak 80/2016 med en kostnadsramme på 20,5 mill. kroner. Det ble inngått kontrakt med entreprenør og arbeidene ble igangsatt i september 2016. Arbeidene er planlagt ferdigstilt våren 2017. Fv 415 Ubergsmoen, gang- og sykkelvegbru (Vegårshei) Det er vedtatt reguleringsplan for området. Statens vegvesen har bidratt med vegtekniske data i arbeidet. Det er foretatt grunnboringer i bruområdet. Arbeidene med GSV-anlegget er planlagt med oppstart høsten 2017 og ferdigstillelse i 2018. Fv 127 Kilsund – Vatnebu, gang- og sykkelveg (Arendal) Det foreligger reguleringsplan for området. Grunnboringer er gjennomført og prosjekteringsarbeider pågår. Det forventes at bygging av gang- og sykkelvegen kan starte høsten 2017. Andre gang- og sykkelvegtiltak er ferdigstilt og avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling eller behandlet administrativt i henhold til delegasjonsreglementet: -

Fv 410 Fjærkleivene, fortau (Tvedestrand) Fv 420 Feviktoppen – Strand, TS/fortau (Grimstad) Samferdsel 55


Årsrapport 2016

4.5.4

Fv 404 Roresanden, fortau (Grimstad) Trafikksikkerhetstiltak (TS)

Fv 42 Blakstad bru – Osedalen, gs-veg/fortau (Froland) Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget i sak 20/2015. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Froland kommune. Det er gitt statstilskudd til prosjektet. Total kostnadsramme er 8,7 mill. kroner. Prosjektet er ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 416 Vinterkjær – Østebø (Risør), veglys Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt av fylkesutvalget i sak 42/2015 med en kostnadsramme på 7 mill. kroner. Prosjektet er ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Andre trafikksikkerhetstiltak er ferdigstilt og avsluttet byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling eller behandlet administrativt i henhold til delegasjonsreglementet: - Fv 415 Jordøya, kryssutbedring (Åmli) - Fv 42 Libru-Blakstadheia, veglys (Froland) Forkjørsvegregulering Følgende veger ble forkjørsveger og nye skilter satt opp i 2016:  Fv 33 Spedalen x E18 - Bakken x fv 32 (Grimstad)  Fv 54 Bergemoen x fv 420 – Gjærbrønnen x fv 33 (Grimstad)  Fv 154 Blakstadheia x fv 42 – Gullknapp (Froland) Arbeidene er utført gjennom driftskontraktene. 4.5.5

Miljøtiltak

Fv 312 Evje sentrum Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Evje og Hornnes kommune. Prosjektet er ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Som en forlengelse av sentrumsprosjektet fikk statens vegvesen statlige midler til utbedring av krysset rv 9 – fv 42 Arendalsvegen. I dette prosjektet har gang- og sykkelvegen fra sentrumsprosjektet blitt ført fram til krysset med fv 42. Disse arbeidene er også ferdig utført.

Samferdsel 56


Årsrapport 2016

4.5.6

Kollektivtiltak

Den statlige tilskuddsordningen for tilgjengelighetstiltak for et mer tilgjengelig kollektivsystem i kommuner og fylkeskommuner, også kalt BRA-midler, opphørte i 2015. Fylkeskommunen fikk tilsagn om 1,5 mill. kroner fra denne ordningen i 2014. Tilskuddet ble utbetalt i 2016. I 2016 er det bygget om 30 holdeplasser til universell standard: -

Fv 402 Storemyr – Birkeland: Fv 416 Frydendal – Østebø: Fv 420:

14 holdeplasser 4 holdeplasser 12 holdeplasser

Bussholdeplasser langs linje 101, Eydehavn – Arendal – Grimstad er prioritert ved tildeling av midler. 4.5.7

Planlegging

Det pågår endel planleggingsarbeid på ulike plannivåer. De viktigste er: Ferdige planer:  GSV Arendal, mulighetsstudie  GSV Grimstad, mulighetsstudie  Ny veg til Åmli, utredning  Bussforbindelse til Politistasjon på Stoa, utredning (Arendal)  Mulighetsanalyse Arendalsområdet  Laget-Bergendal, utbedring (Tvedestrand) Pågående planarbeider: I areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen er det besluttet å utarbeide en mulighetsstudie for ei evt. bypakke. En evt. bypakke må fremmes og behandles i en stortingsproposisjon. For å kunne få godkjent en bypakke må en andel av prosjektene være vedtatt på reguleringsplannivå. Statens vegvesen har bevilget 1,5 årsverk til å følge opp arbeidet med ei bypakke i tillegg til øvrige prosjektmidler. Som forberedelse til bypakka er følgende planprosjekter under arbeid: Fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen. Det ble meldt oppstart for kommunedelplan i 2014, men arbeidet stoppet opp i påvente av ATP-arbeidet. Planprosessen er i ny oppstartsfase. Fv 410 Harebakken-Barbu, mulighetsstudie. Arbeidet skal vurdere alternative løsninger for bil, sykkel, gange og kollektiv på strekningen. Myrene – P-hus Vest. Det er innledet et planarbeid i samarbeid med P-hus Vest for å vurdere muligheter og finansering av ny adkomst til parkeringshuset fra Myrene. I dette arbeidet vurderes muligheter for adkomst til sentrum for gående og syklende. Samferdsel 57


Årsrapport 2016

Fv 420 Parkveien-Blødekjær-Sykehuset. Reguleringsplanarbeid. Arendal, gatebruksplan. Arbeidet skjer i nært samarbeid med kommunen. Gatebruksplanen skal danne grunnlag for prioritering av tiltak i sentrum. Grimstad, gatebruksplan. Arbeidet skjer i nært samarbeid med kommunen. Gatebruksplanen skal danne grunnlag for prioritering av tiltak i sentrum. Fv 420 Rådhuset-Odden, Grimstad. Parallelt med arbeidet med gatebruksplan for Grimstad sentrum, er det startet opp arbeid med reguleringsplan for fv 420 gjennom sentrum. Planer utenom bypakken: Ny veg til Arendal havn, Eydehavn. Arendal kommune skal gjennomføre reguleringsplanen. Fylkeskommunen v/Statens vegvesen skal bidra med vegtekniske løsninger. Fv 42 Hovland – Myklebostad og Myklebostad – Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes), reguleringsplan. Reguleringsplan ble oversendt kommunene for behandling høsten 2016. Fv.415 Ubergsmoen (Vegårshei), GS-bru. Vegårshei kommune har utarbeidet reguleringsplan for et større område på Ubergsmoen hvor gs-brua inngår. Fylkeskommunen v/ Statens vegvesen har bidratt med vegtekniske løsninger for gang- og sykkelvegbru og tilstøtende veger. Det er foretatt grunnundersøkelser. Fv.410 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand). Fylkeskommunen v/Statens vegvesen har stått for den vegtekniske planleggingen. Tvedestrand kommune har ansvaret for reguleringsplanen. Fv 420 Skarpnes – Natvig, gs-veg/fortau (Arendal). Tiltaket skal bidra til å sikre skolevegen for beboerne i området Det foreligger en eldre reguleringsplan for området. Planarbeidet er igangsatt for å vurdere alternative løsninger og avklare behovet for ny reguleringsplan. Fv 323 Ose bru (Bygland). Bygland kommune har startet regulering av et større område ved Ose. Fylkesveg 323 går mellom kryss rv 9 til kryss fv 324. Fylkeskommunen v/Statens vegvesen bidrar med veg- og brutekniske løsninger i reguleringsplanarbeidet.

4.5.8

Grunnerverv

Bevilgning til grunnerverv er forutsatt benyttet til eventuelle strategiske kjøp av hus/eiendom og til kostnader knyttet til arbeider med oppmåling og sluttoppgjør av mindre tiltak.

4.5.9

Aust-Agder pakke

Fv 402 Storemyr – Birkeland, GSV (Lillesand og Birkenes) Dette er et prosjekt som finansieres av bompengepakke, Aust-Agder. Prosjektet har en kostnadsramme på 131 mill. kroner. Gang- og sykkelvegen ble åpnet høsten 2016. Det gjenstår noen mindre arbeider før prosjektet blir endelig avsluttet.

Samferdsel 58


Årsrapport 2016

5

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av kommuner, Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet samt utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. 5.1 Utviklingstrekk Næringslivet i Aust-Agder har en ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Et betydelig fall i oljeprisen i 2015 med påfølgende aktivitetsnedgang i petroleumsnæringen har medført store omstillingsutfordringer i landsdelen. Med de omstillingsutfordringene en står overfor er det svært viktig å beholde kompetent arbeidskraft. I Aust-Agder ligger utdannelsesnivået lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdannelsesnivå er også viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet. Landsdelen har et relativt høyt antall nyetableringer per år, men få gründere skaper vekstbedrifter. Flere tiltak og satsinger som skal bidra til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) er gjennomført i 2016. Satsing på FoUoI skal legge til rette for omstilling og bærekraftig vekst i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2016 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Tiltak og satsinger skal blant annet bidra til å realisere Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling, VINN Agder 2015 – 2030. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2016 var om lag 70 mill. kroner, hvorav 21 mill. kroner fra KMD og 49 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Tildeling fra KMD var 1,5 mill. kroner høyere enn beløpet i vedtatt budsjett for 2016. Ramme for de økonomiske virkemidlene i 2016 er vist i tabellen som følger.

Næring og regionalt utviklingsprogram 59


Årsrapport 2016

Vedtatt budsjett 2016 19 500 48 971 68 471

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner) KMD (kap.551 post 60) Konsesjonskraftinntekter Sum inntekter

Regnskap 2016 21 000 48 971 69 971

Disponering av de økonomiske virkemidlene i 2016 er vist i tabellen nedenfor. Vedtatt budsjett 2016 10 000 18 052 5 269 31 765 3 385 68 471

Midler disponert (tall i 1 000 kroner) Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme Sum utgifter

Regnskap 2016 10 000 17 752 5 269 31 765 3 813 68 599

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter ble det ikke avsatt midler til bufferfond av konsesjonskraftinntekter for 2016. Det følger av vedtaket i sak 56/2013 at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. I 2016 er det avsatt 4,7 mill. kroner i inndratte/udisponerte bevilgninger fra tidligere år. Bufferfondet øker da til i underkant av 47,8 mill. kroner ved utgangen av 2016. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,40 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 10 mill. kroner av KMD-midlene ble overført til andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og fire regionale næringsfond. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder. I 2016 ble det bevilget 3 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 15,6 mill. kroner fordelt på seks hovedprosjekter for bedrifter. Prosjektene har potensial for å bidra til næringsmessig omstilling på områder der Agder er i ferd med utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer, dvs. i skjæringspunktet mellom ny materialteknologi og robotisering. Flere av prosjektene er også rettet mot blå vekst der bedriftene med basis i eksisterende kompetanse utvikler nye produkter som kan anvendes innenfor nye områder eksempelvis vindkraftproduksjon til havs. Videre er det tildelt støtte til et prosjekt innenfor reiseliv som er en viktig næring og et satsingsområde som bidrar til et mer variert næringsliv. Hovedtyngden av både bedrifts- og kvalifiseringsprosjektene har en grønn profil, dvs. at de på ulike måter bidrar til mer miljøvennlig produksjon i tråd med regionens vedtatte planer og strategier. Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) – kompetanseutvikling Siden 2013 har fylkeskommunen arrangert et kompetanseutviklingsprogram for det kommunale og regionale virkemiddelapparatet. Målet er å lage et felles rammeverk gjennom faglig nettverksbygging og etablere felles verktøy for næringsutvikling på tvers av forvaltningsnivåene. Programmet er i hovedsak finansiert av det nasjonale programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). I 2016 ble det gjennomfør to samlinger med fokus på omstilling og bedre samordning av virkemidlene. I 2016 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger til hvordan dette arbeidet kan videreføres. Næring og regionalt utviklingsprogram 60


Årsrapport 2016

Kompetanseutviklingsprogrammet er et viktig tiltak for å bidra til en bedre samordning av virkemidlene på tvers av forvaltningsnivåene. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Vedtatt budsjett 2016 1 060 485 400 11 240 680 4 187 18 052

Regnskap 2016 960 485 400 11 240 480 4 187 17 752

Vedtatt budsjett 2016 0. ØKT SAMHANDLING 5 269 *RUP Agder 28 188 *I tabellen fremstilles Aust-Agders finansieringsandel av RUP Agder 2016.

Regnskap 2016 5 269 27 688

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet *RUP Agder

Langsiktige satsinger (tall i 1 000 kroner)

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Grønne datasentre Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner startet i 2015 et arbeid for å kartlegge muligheter og utfordringer knyttet til etablering av datasentre. Bakgrunnen er et globalt økende behov for datalagring. Etablering av datasentre i landsdelen har fokus på en grønn profil ved bruk av fornybar kraft. Våren 2016 ble forslag til Grønn datasenter strategi lagt frem som grunnlag for en videre utredning. Agder har et stort fornybart kraftoverskudd og industriell kompetanse som kan brukes til å skape nye arbeidsplasser innen kraftkrevende industri som f.eks. grønne datasentre. I utredningen innhentes erfaringer fra Facebooks etablering i Luleå i Sverige og Apples kommende etablering i Viborg i Danmark. Utredning avsluttes første halvår 2017. Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til mindre klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 44 offentlige og private virksomheter. Det utarbeides årlig et samlet klimagassregnskap for nettverket. Siden starten i 2008 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med over 50 prosent. Fra 2014-2015 gikk utslippene samlet ned med ca. 9 prosent. Klimapartnere har i 2016 vært involvert i bl.a. passivhus/nullhus/plusshus, miljøvennlig rehabilitering av bygg, miljøvennlig arealplanlegging, elektrifisering av transportsektoren, anvendelse av fornybar diesel, produksjon og overføring av fornybar strøm og varme, grønne datasentre, finansiering av miljøvennlige prosjekter, grønne konferanser, grønn IT, miljøvennlig gjenbruk/avfallshåndtering og miljøsertifisering. Næring og regionalt utviklingsprogram 61


Årsrapport 2016

Likestilling, inkludering og mangfold Agderfylkenes regionale plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er styringsdokumentet for dette arbeidet, og følges opp i tråd med vedtatt handlingsprogram. Det arbeides med å integrere et bredt likestillingsperspektiv i alle fylkeskommunens roller, i samarbeid med kommunene og andre aktører i regionen. Satsingen har vært noe redusert i 2016 på grunn av sykemeldinger. Den største enkeltsatsingen i 2016 var oppstart av det toårige prosjektet Likestilt arbeidsliv. Prosjektet er tildelt midler over statsbudsjettet for 2016 og 2017. Målsettingen er å utvikle en standard for hva som kjennetegner likestilte virksomheter, og en sertifiseringsordning knyttet til denne standarden. 16 virksomheter fra offentlig og privatsektor har søkt og fått tildelt plass i prosjektet fra høsten 2016. I første fase av prosjektet er det sendt ut en spørreundersøkelse til ca.13 000 ansatte i pilotvirksomhetene, og i tillegg gjennomføres det dokumentanalyser og dialogmøter med nøkkelpersoner i virksomhetene. Denne kartleggingen er utgangspunkt for å utvikle sertifiseringsordningen og for å iverksette gode målrettede tiltak i virksomhetene. En annen hovedsatsing i 2016 var arbeidet med å fremme heltidskultur i arbeidslivet. Det er opprettet et eget nettverk som inviterer kommuner og andre offentlige virksomheter til jevnlige temasamlinger. Både tillitsvalgte og ledere deltar, og når det er hensiktsmessig inviteres også politikere. Det har vært god oppslutning om heltidsnettverket, som forventes å gi gode resultater på sikt. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Norges Forskningsråds viktigste satsing på forskning og innovasjon i Norske regioner. Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner, bedrifter og offentlige aktører. VRI-programmet utvikler kjennskap om og evne til samhandling om innovasjonsprosesser i regionene og fremmer forskningsbasert innovasjon i næringslivet. 2016 var det siste året i programmets 10-årige historie. VRI Agder har hatt fokus på fortsatt å styrke de områdene hvor Agder har regionale fortrinn, og samtidig bidra til å utvikle nytt næringsliv. VRI Agder har lykkes godt med å bidra til etablering og utvikling av samarbeidsarenaer i innovasjonssystemet på Agder. I 2016 ble det igangsatt 39 VRI-prosjekter med utgangspunkt i næringslivets behov. Fra 2007-2016 er nærmere 350 VRI-prosjekter igangsatt og gjennomført. E-helsealliansen E-helsealliansen er en felles satsing på helse og teknologi – hvor aktører fra forskningsinstitusjoner, private og offentlige miljøer er involvert for å utløse Agders potensial knyttet til nye løsninger innenfor helsesektoren. I mai 2016 gjennomførte e-helsealliansen et revitaliseringsmøte, etter to års opphold. Temaet for møtet var «e-helse – innovasjon og verdiskaping». Revitaliseringsinitiativet fikk gode tilbakemeldinger og arbeidet med ehelsealliansen på Agder startet opp igjen. I 2016 fikk Agder status som reference site gjennom nettverket EIP AHA (European Innovation Partnership on Active and Healthy Ageing). Agder er med i gruppe B3 – integrated care. Dette er en utmerkelse som e-helsealliansen har bidratt til oppnå. Det å være refrencesite innebærer blant annet at Agder er med i nettverk og partnersøk. Dette vil åpne opp for større grad av internasjonalt nettverk og prosjektsamarbeid.

Næring og regionalt utviklingsprogram 62


Årsrapport 2016

Internasjonal strategi Internasjonal strategi er en oppfølgning av Regionplan Agder 2020. Det er etablert et internasjonalt fagråd har som mandat å bidrar med implementering og samordning av regionens internasjonale engasjement. For å styrke Agders konkurransekraft innen petroleumsrelatert leverandørindustri deltok en delegasjon fra Agder, med representanter fra privat og offentlig sektor samt akademia, på oljemessen OTC i Houston i 2016. Det er etablert en styringsgruppen og tilsatt en internasjonal koordinator som følger opp Agderfylkenes internasjonale strategi. Innoventus Sør og inkubatorprogrammet Innoventus Sør AS er et regionalt innovasjonsselskap som skal bidra til kommersialisering av nyskapende ideer som skal gi vekst og sysselsetting i landsdelen. Innoventus Sør er operatører for inkubatorprogrammet i SIVA og bistår oppstartbedrifter blant annet med å søke finansiering gjennom ulike typer tilskudd og gjennom tilførsel av egenkapital. Innoventus Sør er også kommersialiseringsaktør for Forskningsrådets Forny2020 program. I 2016 har Innoventus Sør analysert 209 nye forretningsideer. Totalt har 45 oppstartselskaper vært tilknyttet inkubatoren i 2016. Ti bedrifter gikk ut av inkubatoren, åtte av disse med suksess etter å ha etablert seg i markedet, og to uten å lykkes med sin kommersialisering. I 2016 fikk disse oppstartbedriftene tilført ca. 19 mill. kroner i samlede tilskudd fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og i tillegg ca. 13 mill. kroner i ny egenkapital gjennom emisjoner. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. I tillegg til klyngen av reiselivsbedrifter, USUS, ble følgende tre bedriftsklynger tildelt økonomisk støttet fra fylkeskommunene i 2016:  GCE NODE GCE NODE er Sørlandets største næringsklynge med 75 bedrifter som er globale leverandører til energisektoren; olje, gass, havvind og maritim sektor. Klyngens viktigste kompetanseområder er innen mekatronikk og global verdikjedestyring. GCE NODE har to hovedmålsettinger; økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Aktiviteter som klyngen har fokusert på i 2016, er blant annet deltakelse i Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) - Offshore Mechatronics, et åtteårig prosjekt til 200 mill. kroner med høy deltakelse av nasjonale og internasjonale FoUoI- miljøer og bedrifter. I tillegg har arbeidet med etablering, finansiering og utrustning av et nasjonal laboratorium for mekatronikk og tilhørende disipliner; Mechatronic Innovation Lab (MIL) ved UiA i Grimstad stått sentralt. GCE NODE har også gjennomført prosjekter og FoUoI søknader knyttet til robotisering, digitalisering og re-industrialisering på Agder. OECD rapporten om «Blue Ocean Growth» er lagt til grunn for en rekke av GCE NODE’s satsninger på områder som fiskeoppdrett til havs, havenergi, geotermi, gruvedrift til havs etc. med fokus på å flytte teknologi og kompetanse til nye markeder. GCE NODE har jobbet aktivt med å synliggjøre Agderregionen både nasjonalt og internasjonalt på OTC i Houston, ONS i Stavanger og Industri Futurum i Oslo. Det ble gjennomført en rekke seminarer og workshops, bl.a. under Arendalsuka. Miljø og bærekraft i denne næringen ble også tydelig adressert i 2016 gjennom lansering av veikartet 2030/2050. Næring og regionalt utviklingsprogram 63


Årsrapport 2016

 NCE Eyde Eyde-klyngen er en samling av prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter med virksomhet i Agder. Klyngen fikk i 2015 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Disse bedriftene eksporterer ca. 90 % av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca 300 mill. kroner årlig. Bedriftene investerer årlig for ca 1 mrd. kroner i Agder. Eyde-klyngens hovedsatsinger er forsknings-, innovasjons- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet og utvikle nye bærekraftige forretningsmuligheter.  Digin Digin er en av Norges største IT-klynger. I 2016 var det stor fokus på aktiviteter innen ehelse, IT-sikkerhet, forretningsmuligheter i Datalagringssentre og innen digitalisering ved robotisering, digital markedsføring og digitale betalingsløsninger. Digin har også hatt en rolle i informasjon og vertskap for nyskaping i klyngen overfor sentrale myndigheter og regionalpolitiske ledere. Digin har inngått et samarbeid med UiA for å koble studenter og næringsliv. Gjennom et større IT sikkerhetsprosjekt er det inngått et nært samarbeid med GCE Node og Noroff for å utvikle høy kompetanse innen IT sikkerhet. Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnslag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Store deler av arbeidet i 2016 har vært opplæring og kartlegging knyttet til førskoleopplegget. Per september 2016 har 41 barnehagelærere på Agder bestått videreutdanning i førskolepedagogikk, tilsvarende 10 studiepoeng. Deltagerne gav videreutdanningen meget gode evalueringer. I juni 2016 gjennomførte man opplæring av forskningsassistentene i kartleggingsarbeidet. Kartleggingen ble gjennomført i uke 34 og 35 i tett samarbeid med Vitensenteret i Arendal. NY VEKST i Agder For å møte omstillingsutfordringene i landsdelen etablerte Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder i 2016. NY VEKST i Agder har som mål å legge til rette for bærekraftig vekst i Agder, uavhengig av bransje. Fylkeskommunene satt av 5 mill. kroner i 2016 til å delfinansiere konkrete omstillingstiltak. Aust-Agder fylkeskommunes andel utgjorde 2 mill. kroner. Totalt ble det søkt om tilskudd til 25 prosjekter med en samlet søknadssum på over 17 mill. kroner i 2016. Søknadene ble vurdert av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Innovasjon Norge, NAV Aust-Agder, NAV Vest-Agder, Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og kommunene Arendal, Grimstad og Kristiansand. Totalt ble det innvilget 4,8 mill. kroner i tilskudd fordelt på 11 omstillingsprosjekter. Det har vært et mål at tiltakene skal ha utløsende effekt på midler fra andre aktører. Gjennom dialog om prosjektsøknader til NY VEKST i Agder kan partnerskapet samordne virkemidlene og bruke kompetanse og ressurser sammen til gode prosjekter for omstilling. Det skal gjennomføres en resultat- og effektanalyse av satsingen i mars 2017. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet er et av ni regionale vitensenter i Norge. Aust-Agder fylkeskommune har støttet senteret siden oppstart i 2010. I juni 2016 behandlet fylkestingene i Aust-Agder og Næring og regionalt utviklingsprogram 64


Årsrapport 2016

Vest-Agder rapporten Samarbeid om videreutvikling av Vitensenteret Sørlandet og sluttet seg til hovedinnholdet i rapporten. Rapporten anbefalte bl.a. en vurdering av fremtidig organisasjonsform for Vitensenteret for å sikre regionalt medeierskap med basis i leveranse av realfagsopplæringstilbud til videregående skoler. Det skal legges frem en egen sak om dette i fylkestingene i Aust- og Vest-Agder våren 2017. Ungt Entreprenørskap Agder Ung Entreprenørskap Agder (UE Agder) har i 2016 satt historisk rekord på totalt antall elever involvert i ulike program og aktiviteter. I Agderfylkene har det vært en økning på 36,4% sammenlignet med 2015. Agder kan dermed vise til størst vekst i landet fra 2015 til 2016. Bedriftsprogrammene Elevbedrift (EB), Ungdomsbedrift (UB), og Studentbedrift (SB) vektlegges særskilt. UE Agder har 12 % vekst i antall Ungdomsbedrifter i videregående skole med 990 elever i 2016 sammenlignet med 884 elever i 2015. Bedriftsprogram på Agder samlet har hatt en vekst på 6,3 % med 1 588 elever i 2016 sammenlignet med 1 494 elever i 2015. Gründeruka Agder Gründeruka Agder var et av flere tiltak som ble videreført i 2016 for å mobilisere til gründerskap og fremme vekst og nyskaping i landsdelen. Gründeruka Agder ble arrangert for andre gang av et bredt regionalt partnerskap, ledet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder var å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Totalt var det 29 arrangører som alene eller i samarbeid med andre bidro til gjennomføringen av hele 49 arrangementer i Agder under Gründeruka. Det var et bredt utvalg av arrangementer, blant annet kurs, konkurranser, nettverksmøter, sosiale treff, foredrag og workshops. Evalueringen av Gründeruka Agder 2016 viser at profileringen av Gründeruka Agder har skapt mye oppmerksomhet i lokale medier, som videre har bidratt til en synliggjøring av gründerskap. Evalueringen viser også at Gründeruka Agder er et viktig fellesprosjekt for regionen som bidrar til å skape tillitt og samhold i det regionale partnerskapet. Samarbeidet på tvers av fylker og virkemiddelapparat har gitt en positiv merverdi. USUS AS Landsdelsselskapet USUS AS, tidligere VisitSørlandet AS, er mottaker av årlige tilskudd fra fylkeskommunene. Samlet tilskudd fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner utgjorde 6 mill. kroner i 2016. USUS AS har 135 partnerbedrifter fra hele Agder. Bedriftene er med i et gjensidig forpliktende samarbeid hvor kunnskap og kompetanse, FoU og erfaringsdeling skal bidra til bærekraftig vekst. I 2016 ble det vedtatt en ny strategi for selskapet med fokus på: a) best på gjenkjøp b) nye gjestestrømmer c) kontinuerlig fornyelse og forbedring. Selskapet har følgende fire hovedarbeidsområder: 1) Kunnskap og kompetanse, 2) Samhandling, 3) Synlighet og 4) Innovasjon. USUS AS rapporterer om et høyt aktivitetsnivå, og mener å kunne vise til positive resultat. Landsdelen har i 2016 hatt en positiv trafikkutvikling innenfor besøksnæringene, hvor flere av de største besøksattraksjonene kan vise til økning i antall gjester. Økningen er imidlertid svakere enn for landet som helhet. Det er generelt vanskelig å måle hvilke resultat som skapes av hvilke forhold og innsatsfaktorer. Det er satt i gang et arbeid på nasjonalt nivå for å utvikle nye analysemetoder for måling av verdiskaping og innovasjon i besøksnæringene. Næring og regionalt utviklingsprogram 65


Årsrapport 2016

USUS AS er en av de viktigste aktørene for implementering av reiselivsstrategien Besøk Agder 2030. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Aust-Agder

Vedtatt budsjett 2016 26 240 0 700 4 175 0 650 31 765

Regnskap 2016 26 240 0 700 4 175 0 650 31 765

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale næringsfond Regionale næringsfond forvaltes av kommunene og er en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom det regionale virkemiddelapparatet og kommunene. Næringsfondene støtter oppstart og tilrettelegging for nye gründerbedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter i en tidlig fase med hovedfokus på kompetanseutvikling, utvikling av nye produkter og/eller markedstesting. Næringsfondene bidrar med er et viktig lavterskeltilbud i forhold til de ordningene som Innovasjon Norge forvalter. Fondsforvalterne rapporterer om høy aktivitet og stor søknadsmengde i 2016. Selv om det er vanskelig å anslå den direkte sysselsettingseffekten av fondene viser en rapport fra Oxford Research som Aust-Agder fylkeskommune fikk utarbeidet i 2015, at regionale fond spiller en vesentlig rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et mer helhetlig virkemiddelapparat. Innovasjon Norge Agder I 2016 bevilget fylkeskommunen en ramme på 5,76 mill. kroner til Innovasjon Norge Agder som bedriftsutviklingstilskudd for bedrifter i distriktene. I løpet av året ble det annullert tilsagn på til sammen 2,11 mill. kroner fra tidligere år. Total ramme til disposisjon for Innovasjon Norge avd. Agder ble ca. 7,9 mill. kroner for 2016. Tabell nedenfor viser bevilgningene i 2016, fordelt på virkemiddel: Antall bevilgninger 19 1 4 24

Virkemiddel Innovasjon Norge 2016 Tilskudd til bedriftsutvikling Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) Sum bevilgninger

Sum bevilget 6 003 000 350 000 987 500 7 340 500

Udisponerte bevilgningsrammer pr. 31.12.2016, på ca. 0,6 mill. kroner er overført til 2017. Næring og regionalt utviklingsprogram 66


Årsrapport 2016

Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling av kompetansetilbud til gründere og mobilisering til entreprenørskap en sentral oppgave. I 2016 ble innsatsen prioritert til gründerkurs, Gründeruka og utvikling av samarbeid om næringsutvikling med kommunene.  Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune tilbyr en rekke gründerkurs, som ble arrangert flere steder i fylket i 2016. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS og Setesdal Regionråd. Potensielle gründere som går med tanker om å starte egen bedrift eller allerede er i gang, tilbys en faglig innføring i ulike sider ved å starte og drive en levedyktig virksomhet. Det ble i 2016 gjennomført 30 gründerkurs, fordelt på 10 introduksjonskurs Smart-Start, og 22 fagkurs innen regnskap, markedsføring og juss fordelt over 63 kurskvelder. Det ble registrert til sammen 480 påmeldinger til kursene i 2016. Vegårshei ski- og aktivitetssenter Vegårshei ski- og aktivitetssenter AS (VSA) består av flere anlegg i Vegårshei knyttet til skisport og andre sport- og fritidsaktiviteter. I 2016 har fylkeskommunen bidratt i arbeidet med etablering av Sørlandet hoppsenter og videreutvikling av VSA som regionalt ski- og aktivitetssenter. Prosjektet har bred støtte nasjonalt av Norges Skiforbund og andre nasjonale aktører og fra mange lokale og regionale aktører. Raet nasjonalt Forslag til verneplan for Raet nasjonalpark og Søm landskapsvernområde ble vedtatt i Statsråd 16. desember 2016. Nasjonalparken som ligger i ytre kystsone i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner vil bli offisielt åpnet medio august 2017. Fylkeskommunen har siden oppstarts melding i 2013 vært med i politisk styringsgruppe og prosjektgruppe for arbeidet. Statusrapportene om Reiseliv og annen næring, Friluftsliv og Kulturminner utgjør en vesentlig del av fylkeskommunens innsats i dette arbeidet. Fylkeskommunen har oppnevnt to politiske representanter til styret i Raet nasjonalpark.

Næring og regionalt utviklingsprogram 67


Årsrapport 2016

6

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på plan- og miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk Foto: Carla Freitas I 2016 vektla en spesielt å ivareta rollen som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven, utarbeide ny regional planstrategi og delta i regionale plan- og utviklingsprosesser. 6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Regional planstrategi for Agder ble utarbeidet og vedtatt i 2016, og avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2016-2020 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien legger opp til at fylkeskommunen først og fremst skal ha fokus på å gjennomføre og følge opp allerede vedtatte planer og handlingsprogram. Arbeidet med regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen pågikk gjennom hele 2016, og Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ble godkjent av Klima- og miljødepartementet. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er et lovpålagt forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum avholdes ca hver 14. dag, og statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak blir invitert til møtene. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2016 ga fylkeskommunen uttalelse til kommune(del)planarbeid i Bykle, Froland, Risør, Tvedestrand og Valle. Videre ble det gitt uttalelser til 148 reguleringsplansaker, hvor 72 av disse var oppstartsmeldinger og 76 var høringsforslag. Dette er litt færre enn i 2015, hvor det ble gitt totalt 189 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/2014 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. En har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner.

Plan og miljø 68


Årsrapport 2016

6.2.4 Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven ved å arrangere planfaglige nettverkssamlinger. Målgruppen er kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 2016 ble det arrangert fem seminarer og en studietur. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 130 000 kroner til dette arbeidet. 6.2.5 Stedsutvikling Fylkeskommunen har i 2016 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Selv om nasjonale satsinger og tilskuddsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har opphørt, har fylkeskommunen videreført arbeidet med pågående stedsutviklingsprosjekter og faglig rådgivning i 2016. En har i 2016 lagt vekt på å få stedsutviklingsperspektiver inn i ordinære regionale og kommunale planprosesser og utviklingsprosjekter, som for eksempel ny videregående skole i Tvedestrand. Planfaglig nettverk har hatt gode bomiljø som rød tråd i 2016, i samarbeid med blant annet Husbanken. Nettverket for ”Historiske bysentra” har fortsatt møtevirksomheten med kommunene og handelsstanden/gårdeierforeningene i Arendal, Grimstad, Lillesand, Risør og Tvedestrand i 2016. En samarbeider med tilsvarende nettverk i Vest-Agder og det er arrangert flere felles møter og seminarer. En deltar i nasjonale nettverk for stedsutvikling, og i flere lokale og regionale initiativ som Bynattkonferansen i Arendal, bygdeutviklingskonferansen Framtidsbygda og Trebiennalen som fremmer bruk av tre. Fylkeskommunen deltar også i Bynett Sør som er et nettverk Universitetet i Agder har tatt initiativ til. Bynett Sør skal adressere sørlandsbyenes utfordringer og muligheter i samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og privat næringsliv i Agder. LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene Den nasjonale LUK-satsingen opphørte i 2014, og de siste LUK-prosjektene ble sluttført i 2016: «Stedsutvikling i Osedalen sentrum» i Froland har sikret en tryggere skoleveg gjennom sentrum, «Vekst i Arendal Øst» har hatt fokus på å utvikle Saltrød senter som lokalsenter og «Tobias Jorde» i Birkenes har dreid seg om å oppgradere sentrumsparken. 6.2.6

Friluftsliv

Fordeling av statlige midler I 2016 ble det søkt om sikring av ett nytt friluftslivsområder i Aust-Agder, Bjorholmen i Tvedestrand kommune. Søknaden ble avslått av Miljødirektoratet. Fylkeskommunen forvaltet 3,15 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 1,1 mill. kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger. Fordeling av egne midler Fylkeskommunen tildelte 500 000 kroner til friluftslivstiltak i regi av kommuner, lag og foreninger. Det var kom inn 45 søknader på til sammen 2,7 mill. kroner. 29 søknader ble tildelt midler. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 569 000 kroner i tilskudd i 2016, fordelt med hhv. 459 000 kroner til Friluftsrådet Sør og Plan og miljø 69


Årsrapport 2016

110 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 5 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene. Kartlegging av universell utforming i friluftsområder I samarbeid med Midt-Agder friluftsråd og de fire medlemskommunene deres i Aust-Agder ble universell utforming i friluftsområder kartlagt i kommunene Birkenes, Evje- og Hornnes Lillesand og Iveland. Kartverket tildelte på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 60 000 kroner til arbeidet. 6.2.7 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget seks søknader om utsetting av ørret i 2016. Fylkeskommunen bidrar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA) hvor det blant annet arrangeres en årlig samling. Det arbeides med et mulig næringslivsprosjekt med utgangspunkt i turistfiske langs øvre deler av Tovdalselva og arbeidet med å kartlegge forekomster av sjøørretbekker fortsetter. Kartene tilrettelegges for kommuner og publikum. 6.2.8 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har i 2016 forvaltet 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og viltsamling for privat- og offentlig viltforvaltning i fylket. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. 2016 var andre merkesesong. GPS-signaler fra merka hjort avslører betydelige trekk som grunneiere og kommuner trenger kunnskap om i sin hjorteforvaltning. 6.2.9 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å følge opp den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder. I 2016 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder godkjent av Klima- og miljødepartementet. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottok i 2016 300 000 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet. 6.2.10 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2015 gitt 29 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok ingen nye søknader om tillatelse til akvakultur i 2016. 6.2.11 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i 2016 560 000 kroner av statlige midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. Med ny moderne fjøsbygning på Tvedestrand og Åmli videregående skole stimuleres det til landbruksfaglig utdanning.

Plan og miljø 70


Årsrapport 2016

6.2.12 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. NVE har gitt konsesjon til bygging av Straume kraftverk (11,7 GWh) i Valle kommune, Veringsåe kraftverk (5,4 GWh) i Bykle kommune, Harstveitbekken kraftverk (1 GWh) i Åmli kommune og Tveiteråni kraftverk (4,1 GWh) i Bykle kommune. I tillegg ble det gitt endringstillatelser til fem eksisterende kraftverk og konsesjonsfritak til Skjersfossane-Rettåna kraftverk i Birkenes kommune. Det er gitt konsesjon til bygging av Lillesand vindkraftverk (30 GWh). Dette er første gang det er gitt konsesjon til vindkraftverk i Aust-Agder. 6.2.13 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 2008 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009 er gjennomført gjennom klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Videreføring av denne ordningen ble vedtatt av fylkestinget i juni. Fylkeskommunen la i 2016 frem klimaregnskap for 2015 som det åttende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av Aust-Agder revisjon IKS, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2 703 tonn CO2-ekvivalenter i 2008 til 605 tonn CO2-ekvivalenter i 2015, en reduksjon på 78 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Basert på sammenliknbare tall er utslippene redusert med 31% fra 2014 til 2015. Hovedårsaken er overgang til biodiesel for samtlige maskiner og kjøretøy ved Sam Eyde videregående skole fra høsten 2015. Klimaregnskapet for 2016 legges frem i juni. Fylkestinget vedtok i desember 2016 følgende nye mål for egen virksomhet: a) Aust-Agder fylkeskommune skal legge om energiforbruket til oppvarming slik at bioenergi, spillvarme, solenergi, hydrogen og varmepumper basert på henholdsvis jord-, vann- og bergvarme i 2020 utgjør 55 % av virksomhetens oppvarmingsbehov. I 2030 skal disse energikildene dekke 80 % av det totale oppvarmingsbehovet. b) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 redusere utslippene av klimagasser med 45 % innen 2020 og 75 % innen 2030. c) Aust-Agder fylkeskommune skal i forhold til 2015 effektivisere energibruken med 10% innen 2020 og 40 % innen 2030.

Plan og miljø 71


Årsrapport 2016

7

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdselsog miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning etter fylkestingsvalget høsten 2015. Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet de grønne Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

11 4 7 5 1 1 3 1 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 %, mot 43 % i forrige fylkestingsperiode. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 72


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2015

Fylkestinget Fylkesutvalget

2016

Antall

Antall Antall

medl.

møter saker meldinger møter saker meldinger

Antall

Antall Antall

Antall

35

7

91

25

7

83

27

9

13

147

21

15

128

27

herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

130

113

17

15

9

7

11

13

10

39

2

4

6

7

17

2

7.1.5 Agderprosessen I Meld. St. 22 (2015-2016) foreslo regjeringen at det gjennomføres en regionreform fra 2020 – samtidig med kommunereformen – med valg til nye regioner og nye kommuner i 2019. Landets fylkeskommuner og Oslo kommune ble invitert til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og å avklare eventuelle sammenslåinger med andre fylkeskommuner. I april 2016 oppnevnte fylkestingene arbeidsgrupper («forhandlingsutvalg») med mandat til å forhandle om å etablere en ny region Agder, og til videre dialog med omkringliggende fylkeskommuner. Forhandlingsutvalget – som bestod av fylkesordførerne, fylkesvaraordførerne og opposisjonslederne – la 3. oktober 2016 frem utredningen «En ny region Agder?» som redegjorde for forhold knyttet til bl.a. regionens tjenestetilbud, økonomi, politiske system og administrative forhold. Flertallet anbefalte bl.a. at det etableres en ny region Agder fra 1.1.2020, at Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat med så mange statlige etater og tiltak som mulig i Arendal/Aust-Agder, og at det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. Kommunal- og moderniseringsministeren avklarte 31. oktober 2016 at regjeringen ville lokalisere Fylkesmannen i Agder i Arendal dersom fylkeskommunene fant en løsning for frivillig sammenslåing. I løpet av prosessen møtte forhandlingsutvalget de ansattes representanter til samtaler om forhold av betydning for fylkeskommunenes ansatte. Videre ble det bl.a. arrangert et felles møte mellom fylkesutvalgene i Aust-Agder og Telemark. Utredningen om en ny region Agder ble sendt på åpen høring for å innhente vurderinger fra kommuner og aktuelle organisasjoner. Det ble mottatt 47 høringsuttalelser. Videre gjennomførte meningsmålingsbyrået Opinion en innbyggerundersøkelse blant 2 480 innbyggere i Aust-Agder. Undersøkelsen ble godkjent av en gruppe bestående av fylkesutvalgets medlemmer supplert med en representant fra hvert av partiene SV, MDG og PP. Undersøkelsen viste at 50 % ikke ønsket at Aust-Agder og Vest-Agder skulle slå seg sammen. 42 % ønsket sammenslåing. 8 % oppgav at de ikke visste om de ønsket en sammenslåing. Undersøkelsen viste at det var flertall for sammenslåing blant innbyggerne i kommunene i Setesdal og vest i fylket, mens det øst i fylket var flertall mot sammenslåing. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder gjorde henholdsvis 13. og 14. desember 2016 sammenfallende vedtak om å søke Stortinget om sammenslåing av Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner med virkning fra 1.1.2020. Avtalen forhandlingsutvalgets flertall redegjorde for i utredningen «En ny region Agder?» ble lagt til grunn for dette.

Sentrale styringsorganer 73


Årsrapport 2016

7.2

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med å ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for Aust-Agder elev- og lærlingråd. Stillingen som elev- og lærlingombud har stått vakant siden 1. april 2016. Nytt elev- og lærlingombud vil tiltre 1. mars 2017. 7.2.4 Aust-Agder elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i AustAgder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Inntak Annet

2012 24

2013 19

2014 14 1

2015 4 3

2016 5

Det er presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert i 2016 i forhold til tidligere år. Én av fem klager i 2016 ble imøtekommet. To klager på avslag om utvidet rett til videregående opplæring er oversendt fylkesmannen i 2016. Klagene ble ikke imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ Klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. En har tydelig fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring, i tillegg Sentrale styringsorganer 74


Årsrapport 2016

til samlinger der temaene klagebehandling og vurdering blir tatt opp. Dette har medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet.

Totalt antall klager (standpunkt, muntlig eksamen, orden og atferd)

2012

2013

2014

2015

2016

25

15

27

24

24

I alt 24 saker ble behandlet av nemnda i 2016. Av disse ble klagen tatt til følge i 13 av sakene. For tre av sakene der klager fikk medhold, ble standpunkt endret etter ny behandling ved skolene. I tillegg ble én atferdskarakter endret av nemnda. På grunn av endringer i regelverket, herunder nye bestemmelser om fraværsgrense, har fylkesrådmannen utarbeidet nye veiledninger og skjema til bruk for elevene og skolene fra 1.1.2017.

7.3

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorgan er kontrollutvalget. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Kontrollutvalget har i 2016 avholdt seks møter og behandlet 54 saker hvorav 24 saker er forelagt fylkestinget. Aust-Agder revisjon IKS ved revisor har orientert utvalget om det løpende revisjonsarbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark). Dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganets virksomhet i 2016. 7.4

Sentraladministrasjonen

7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, planlegging på strategisk nivå, administrativ ledelse, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2016, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. Det arbeides kontinuerlig med digitalisering og å etablere nye effektive tjenester på nett. Aust-Agder fylkeskommune har innført nytt sak og arkiv system og vil ta i bruk nytt lønn,

Sentrale styringsorganer 75


Årsrapport 2016

personal og økonomisystem fra 1.1.2017. Arbeid med nytt skoleadministrativt system fortsetter og dette forventes tatt i bruk skoleåret 2018/19. De nyetablerte systemene vil fornye, forenkle og forbedre fylkeskommunens tjenester for våre ansatte, elever og innbyggere. Fylkeskommunen har nå en ny teknologisk infrastruktur som setter oss i stand til å møte fremtidens utfordringer på en god måte. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som egen melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern- og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, intranett, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i et eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2016 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens § 23 som sier: ”Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.” Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre:           

Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven

Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser.

Sentrale styringsorganer 76


Årsrapport 2016

Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det ble i 2014 med bakgrunn i nyeste dokumenter om internkontroll utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. I 2015 ble det gjennomført en pilotgjennomgang på Dahlske vgs. Fylkesrådmannen rapporterte i 2016 resultatet av pilotgjennomgangen til kontrollutvalget. En vil i 2017 starte en prosess hvor en etter tur gjennomgår alle virksomheter. Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette. 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:      

renhold og drift sentralbord og resepsjon kantine trykkeri og fotografering sentralarkiv post

Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. I 2016 ble det bl.a. lagt nytt tak på fylkeshuset. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle transaksjoner og plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, AustAgder Næringsselskap AS, Aust-Agder museum og arkiv IKS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for offentlig sektor i Sentrale styringsorganer 77


Årsrapport 2016

Agder, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det utføres skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og de firmaer som er IKS, mottar i stigende grad leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). Året 2016 har vært svært arbeidskrevende, både for regnskaps- og lønnsseksjonen. Arbeidet har i stor grad vært preget av forberedelser til implementering av nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, personal), som ble satt i drift 1.1.2017. Dette har medført utstrakt deltakelse i tverrgående arbeidsgrupper sammen med de andre IKT Agder-kommunene Arendal, Grimstad og Froland. Det har også vært arbeidet med å legge til rette løsninger i forbindelse med endringer i mvaloven fra 1.1.2017. 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunen sin eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til:  Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger.  Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy.  Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes.  Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg.  Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter.  Utarbeidelse/innhenting/administrasjon av rammeavtaler som gjelder kjøp av entreprenørtjenester ved de forskjellige virksomheter/skoler i fylkeskommunen.  Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Den fylkeskommunale, eide bygningsmassen, utgjorde ved utgangen av 2016, ca 137 000 m² (brutto). Av dette er om lag 114 500 m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller på 2 600 m². Bygg som fylkeskommunen leier bort utgjør ca. 10 500 m², og bygg som ikke er i bruk ca. 300 m². Fylkeskommunen leier inn 18 400 m² idrettshaller og 4 000 m² av andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket. I tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS med et areal på 11 500 m². Det er de fire siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen (ca. 100 mill. kroner). I 2016 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste er:  Prosjektarbeid ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand  Prosjektarbeid nytt biobrenselanlegg og solcelleanlegg ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt  Ferdigstillelse ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt  Oppstart byggearbeider byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole  Ombygging/ferdigstillelse Vinkelbygget ved Dahlske videregående skole

Sentrale styringsorganer 78


Årsrapport 2016

8

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetansebaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. I 2016 hadde en 3 traineer i fylkeskommunen. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning og kompetansetiltak i fagopplæringen Aust-Agder fylkeskommune har siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning for lærere gjennom den nasjonale kompetansestrategien Kompetanse for kvalitet. I 2016 har fylkeskommunens egenandel til tiltakene beløpet seg til nærmere 1 mill. kroner. Innenfor denne satsingen er de aller fleste tiltakene innenfor videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Videreutdanningen omfatter vanligvis 30 studiepoeng og omfatter en stor portefølje av faglige videreutdanninger lagt til høgskoler og universitet rundt om i landet. Ordningen er hovedsakelig organisert som et spleiselag der utgiftene fordeles mellom staten, fylkeskommunen og den enkelte deltaker. Rektorutdanningen gir 30 studiepoeng innen disse kompetanseområdene: Lederrollen, elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring. Våren 2015 kom en ny stipendordning til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL). Stipendordningen er for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning, og som er kvalifisert til praktisk pedagogisk utdanning og yrkesfaglærerutdanning. Det er også anledning til å søke rekrutteringsstipend. PPU og PPUY omfatter opp til 60 studiepoeng og YFL ordningen opp til 180 studiepoeng. I skoleåret 2016/17 er det 16 lærere som startet i videreutdanning og tre deltar på rektorskolen (i 2015 var det 18 deltakere i videreutdanning og en som startet på rektorskolen). Høsten 2016 var det i tillegg 12 lærere som fikk stipend til PPU/PPU-Y og tre som fikk stipend til YFL (i 2015 var det 17 deltakere på PPU/PPU-Y og fem med stipend på YFL). To ledere deltar på skolelederutdanning på mastergradsnivå utenom Kompetanse for kvalitet.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 79


Årsrapport 2016

Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2016, og 323 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. 320 instruktører deltok i tilsvarende i 2015. Instruktøropplæringen er et spleiselag mellom lærebedriftene og fylkeskommunen, hvor fylkeskommunen dekker 1 000 kroner per kursdag og bedriftene dekker tapt arbeidsfortjeneste. Utdanningsdirektoratet introduserte i 2016 et eget utdanningsprogram for yrkesfaglærere – kalt Yrkesfaglærerløftet. Her deltok 114 yrkesfaglærere. Ordningen finansieres av direktoratet. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt, og det gis i samarbeid med klinikklederne permisjon og økonomisk støtte til fordypning og spesialkompetanse innen relevante fagområder. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det arrangeres årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Lederutviklingsprogrammet er videreført i samarbeid med rådgivingsselskapet CR-Group. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etterog videreutdanningsprogram i tillegg til faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Fylkeskommunale lærlinger Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Aust-Agder fylkeskommune har 49 lærlinger i 2016. 8.2.2

Likestilling, inkludering og mangfold

Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 80


Årsrapport 2016

Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Aust-Agder fylkeskommune er med i styringsgruppen for likestilt arbeidsliv. Likestilt arbeidsliv startet i 2016 og skal etablere en sertifiseringsordning for likestilte virksomheter. Det gjennomføres nå en pilotsertifisering som inkluderer 16 virksomheter fra privat og offentlig sektor. Likestilt arbeidsliv er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Ansatte i fylkeskommunen Per 31.12.2016 hadde fylkeskommunen 1 085 årsverk fordelt på 1 222 ansatte, 723 kvinner og 499 menn. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner

Menn

Siden tidlig på 2000-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 2016 var andelen kvinner i organisasjonen 59,2 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 og 66-67 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 2016 var 57 % kvinner.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81


Årsrapport 2016

Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper i 2016. 250 200 150 Kvinne Mann

100 50 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67 68+

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2016. Årslønn (hele 1000 kr) Over 700 600 - 699 500 - 599 400 - 499 300 - 399 under 299

Totalt antall 52 150 448 366 193 5

2015 Kvinneandel i % 38% 42% 54% 62% 80% 80%

Totalt antall 69 220 480 302 149 2

2016 Kvinneandel i % 42% 46% 57% 67% 78% 50%

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 528 000 kroner (508 000 kroner for kvinner og 558 000 kroner for menn) i 2016. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 31,8% i 2016, mot 30,4 % i 2015. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 48,8% mot 51 % i 2015. 8.2.3 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2015 var det til sammen 332 deltidsansatte (246 kvinner, 86 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007–2013. Det økte marginalt i 2014, men sank igjen i 2015. Ved utgangen av 2016 var det til sammen 336 deltidsansatte (253 kvinner og 83 menn), noe som gir en marginal økning igjen. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra 2012 at langt de fleste var fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. 8.2.4 Overtallighet Det var ni personer som var berørt av overtallighet i 2016. Det var flere overtallige høsten 2016 enn på våren. Dette er fast tilsatte lærere (uoppsigelige) og lærere og andre ansatte Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82


Årsrapport 2016

som har hatt et arbeidsforhold med varighet på mer enn ti år. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som en skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i overkant av 2,8 mill. kroner i 2016. I 2015 var tilsvarende utgifter på i underkant av 2,6 mill. kroner. 8.2.5 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.6

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 2016 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2016, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1-3 dager

4-16 dager Kvinne

Mann

17+ dager Totalt sykefravær 2016

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83

Totalt sykefravær


Årsrapport 2016

% syk 0-16 dager Virksomhet SMI-skolen Møglestu vgs. Risør vgs. Dahlske vgs. Arendal vgs. Setesdal vgs. Tved. og Åmli vgs. Sam Eyde vgs. Tannhelsetjenesten AA bibl. og kulturf. Sentraladm. Totalsum

2015 3,32 1,24 0,96 0,91 0,61 0,17 0,17 1,14 1,49 0,61 1,11 0,97

2016 2,46 1,15 0,82 0,93 0,81 0,33 0,57 1,17 1,08 0,61 1,42 1,03

% syk > 17 dager 2015 7,25 4,00 2,87 2,39 2,95 3,80 4,97 5,17 4,31 9,41 1,87 3,94

2016 6,88 4,98 2,64 2,62 3,14 4,26 3,73 4,65 6,89 9,39 3,14 4,13

% syke dagsverk 2015 10,57 5,25 3,83 3,30 3,56 3,96 5,14 6,31 5,80 10,02 2,98 4,90

2016 9,34 6,13 3,46 3,55 3,95 4,60 4,30 5,83 7,97 10,00 4,56 5,16

Det samlede sykefraværet utgjør 5,16 % i 2016. Til sammenlikning var tallet 4,9 % i 2015. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Statistikken for 2016 er derimot ikke like nøyaktig som foregående år. Dette skyldes at en byttet ut personal, lønn, regnskap og økonomisystemene ved årsskiftet 2016/17 og tallene for november og desember er derfor estimerte ut fra et gjennomsnitt av oktobertallene. 8.2.7 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 2016. I 2016 var 160 ansatte omfattet av ordningen mot 185 i 2015. 8.2.8 Ny medarbeiderundersøkelse – 10-FAKTOR I 2016 ble KS’ nye medarbeiderundersøkelse 10-FAKTOR gjennomført for alle ansatte i Aust-Agder fylkeskommune. Svarprosenten var 76%. Alle ledere har fått opplæring i medarbeiderundersøkelsen og dialogverktøy for å følge opp resultatene på sine virksomheter og avdelinger. 10-FAKTOR gir grunnlag for både lederutvikling, medarbeiderutvikling og organisasjonsutvikling. For Aust-Agder fylkeskommune er resultatene på faktorene på landsgjennomsnittet eller bedre. Tabellen viser skåren Aust-Agder fylkeskommune fikk på de ulike faktorene sammenlignet med snittet av de som bruker undersøkelsen. I 2016 var det totalt ca 113 000 respondenter med i undersøkelsen, hvorav ca 2 800 i fire fylkeskommuner. Skalaen går fra 1-5 hvorav 5 er beste skår.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84


Årsrapport 2016

Faktor

Navn

AustAgder FK

Norge Beskrivelse

Faktor 1

Oppgavemotivasjon

4,4

4,3

Faktor 2

Mestringstro

4,4

4,3

Faktor 3

Selvstendighet

4,4

4,3

Faktor 4

Bruk av kompetanse

4,3

4,3

Faktor 5

Mestringsorientert ledelse

3,9

3,9

Faktor 6

Rolleklarhet

4,2

4,2

Faktor 7

Relevant kompetanseutvikling 3,6

3,5

Faktor 8

Fleksibilitetsvilje

4,4

4,4

Faktor 9

Mestringsklima

4,1

4,0

I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best.

Faktor 10

Nytteorientert motivasjon

4,6

4,6

Motivasjon for å gjøre noe nyttig og verdifullt for andre, også kalt prososial motivasjon, er en viktig drivkraft for mange og har en rekke godt dokumenterte, positive effekter.

Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Mestringstroen gjenspeiler hver enkelt medarbeiders tiltro til egen kompetanse og mulighet til å mestre utfordringer i jobbsammenheng. Medarbeidernes opplevelse av å ha mulighet til å jobbe selvstendig og gjøre egne vurderinger i jobben sin, basert på egen kompetanse, og innen en definert jobbrolle. Medarbeidernes opplevelse av å få brukt egen jobbrelevante kompetanse på en god måte i sin nåværende jobb. Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Høy rolleklarhet innebærer at forventningene til den jobben medarbeideren skal gjøre er tydelig definert og kommunisert. Relevant kompetanseutvikling er avgjørende for at medarbeiderne til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjeneste som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om. Medarbeiderens villighet til å være fleksibel på jobb og tilpasse sin måte å jobbe på til nye behov og krav.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 85


Årsrapport 2016

9

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2016 er gjort opp med et overskudd på i overkant av 12,4 mill. kroner. Resultatet for 2016 er 23,9 mill. kroner lavere enn for 2015. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 111,3 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 5,7 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 5,0 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Aust-Agder

2014

2015

2016

Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet ble da innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2016 har Aust-Agder en resultatgrad som er noe over landsgjennomsnittet. Det er ni fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 2013 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere fra år til år og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed har resultatgraden blitt redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Økonomi 86


Årsrapport 2016

Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 2014. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2016 er premieavviket for KLP og SPK «positivt», hhv 7,9 mill. kroner og 12,7 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2016, men tilsvarende økte kostnader i 2017. For å møte disse kostnadene i 2017 er beløpet på 20,6 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner, og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto resultatgrad. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene i mellom. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2016 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 14/2017.

Økonomi 87


Årsrapport 2016

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2016. Vedtatt budsjett 2016

Regulert budsjett 2016

Regnsk. 2016

22 64 40 98 80 43 71 205 58 165 14

021 427 466 046 781 167 542 121 168 690 528

23 75 44 107 88 46 79 225 59 164 15

270 859 738 573 239 858 041 019 388 443 654

20 74 44 109 89 47 78 223 55 173 13

570 138 079 554 071 349 905 808 123 589 338

2 701 1 721 659 -1 981 -832 -491 136 1 211 4 265 -9 146 2 316

Fylk esrådmannen og støttefunk sjoner 505 Fylkesrådmannen 444 618 510 Internservice 13 034 512 Bygge- og eiendomstjenesten 7 156 513 Fylkeskassa 8 535 514 PP-tjenesten 9 137 Sum 1 346 437

391 14 6 8 8 1 359

431 557 711 294 488 563

377 14 6 7 8 1 343

120 233 628 996 215 715

14 311 324 83 298 273 15 848

Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) Virk somheter: 211 SMI-skolen 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 272 Sam Eyde vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjefen 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 2016: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Merinntekter skatt/rammetilskudd Merinntekter/mindreutgifter renter Regnskapsresultat

Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i avvik fond 2017

18,3 - 12,5 4,4 2,2 12,4

800 1 721 659 1 981 832 491 136 1 211 4 154 9 146 1 385

10 066

mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner

Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, felles utgifter og inntekter, lønnsavsetninger, tilleggsbevilgninger, forsikringer, ordinær undervisning, fagopplæring, teoriopplæring for lærlinger, tilrettelegging og oppfølging, voksenopplæring og samferdsel.

9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2014–2016 er regulert og vedtatt budsjett 2016 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Økonomi 88

12 450


Årsrapport 2016

Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet beløp i mill. kroner Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2014 2015 2016 2016 2016 541,9 567,2 605,3 602,6 590,3 787,2 842,5 880,4 878,7 875,0 446,4 455,2 473,4 427,6 348,6 1 775,5 1 864,9 1 959,1 1 908,9 1 813,9 1 673,6 52,2 -8,6 1 717,2

1 733,7 60,9 -8,5 1 786,2

1 814,1 64,2 -15,4 1 863,0

1 954,6 55,7 -1,1 2 009,1

1 688,3 55,7 0,0 1 744,0

Brutto driftsresultat

58,4

78,7

96,1

-100,3

69,9

Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

25,7 39,7 36,8 50,9

31,9 38,2 38,1 44,4

27,2 36,3 39,9 49,0

16,6 30,1 39,9 53,4

12,1 31,2 39,9 59,0

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

52,2 59,7

60,9 95,2

64,2 111,3

55,7 -98,0

55,7 66,6

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

15,7 53,5 181,6 250,8

20,8 54,5 211,2 286,5

36,3 34,8 198,6 269,7

36,3 34,5 176,9 247,6

0,0 1,5 0,0 1,5

Overført til investeringsregnsk. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

47,3 71,0 171,3 289,7

58,5 79,1 207,8 345,5

69,8 91,2 207,5 368,5

69,8 76,4 3,5 149,7

67,3 0,8 0,0 68,1

Årets overskudd/underskudd

20,8

36,3

12,4

0,0

0,0

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2015 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 2016 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 2016 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2016. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. I forhold til justert budsjett har en merinntekter på 4,4 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Dette er en generell utvikling for kommunesektoren. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap Økonomi 89


Årsrapport 2016

når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er om lag 12 mill. kroner lavere enn det var i 2015. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at utgiftene til avdrag i 2016 er 1,8 mill. kroner høyere enn i 2015 og 3,1 mill. kroner høyere enn i 2014. Økte utgifter til avdrag vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 4,7 mill. kroner lavere enn i 2015. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 2015 betydelig høyere enn tidligere år, og også høyere enn i 2016. Dersom en ser bort fra bonusen fra KLP er renteinntektene i 2016 på 18 mill. kroner, mens de i 2015 var 18,4 mill. kroner. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2016 var brutto driftsresultat på 96,1 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 111,3 mill. kroner i 2016. Avsetninger I 2016 er det avsatt 207,5 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 62,1 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 91,4 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9 og 24,5 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2015 var samlet avsetning på 207,8 mill. kroner, hvorav 68 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 97,5 mill. kroner til næringsformål. I 2015 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner og 24,6 mill. kroner som gjelder DDA. Bruk av bundne fond på 198,6 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2015. Disse ble overført til bruk i 2016. Det ble avsatt 10,1 mill. kroner til disposisjonsfond til virksomhetenes bruk ved avslutningen av regnskapet for 2016. Dette er på samme nivå som i 2015 hvor det ble avsatt 10 mill. kroner. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2017. I løpet av 2016 er det avsatt 49,4 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 20,6 mill. kroner til dekning av premieavvik, 0,8 mill. kroner til forsikringsfond og 4,7 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Videre er 5,6 mill. kroner avsatt til utstyr til ny tannklinikk i Lillesand, jf. vedtak i forbindelse med fylkestingssak 51/2016. Samlet er det avsatt 91,2 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 34,8 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2015 på 10 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2016. Videre er 18,7 mill. Økonomi 90


Årsrapport 2016

kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,3 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 0,3 mill. kroner bruk av IKT-fond. 5,3 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2016. Ved utgangen av 2016 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 44 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2015. Fondet er per 31.12.2016 på 126,6 mill. kroner, hvorav 5,6 mill. kroner er midler til utstyr til ny tannklinikk i Lillesand. En har da ikke tatt hensyn til at fylkesutvalget ved behandling av sak 14/2017 vedrørende avslutning av regnskapet for 2016 vedtok å avsette 9,0 mill. kroner til disposisjonsfond eller en mulig styrking ved disponeringen av overskuddet for 2016. 5,3 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Regnskap 2015

Regnskap 2016

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

172,6 108,1 35,6 15,7 332,0

199,8 23,4 22,0 0,1 245,4

192,2 123,4 10,1 7,5 333,2

354,3 36,2 30,9 9,9 431,3

Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

209,6 15,7 32,3 6,2 48,5 19,7 332,0

113,4 26,9 1,3 39,9 6,6 47,3 9,9 245,4

173,1 30,6 26,0 31,5 6,9 58,5 6,6 333,2

179,0 58,8 7,2 79,9 29,4 69,8 7,2 431,3

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 145,7 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,6 mill. kroner innen tannhelse og 173,8 mill. kroner i fylkesveganlegg. I tillegg kommer kjøp av Moland Park med 33,2 mill. kroner. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2016 beløp det seg til 5,3 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,8 mill. kroner, kjøp av aksjer i Sørvest bomvegselskap AS med 0,1 mill. kroner og utlån til Fylkeshuset AS, 5 mill. kroner, Aust-Agder museum og arkiv IKS, 5,3 mill. kroner og IKT Agder IKS 24 mill. kroner. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån gitt til Fylkeshuset AS 1,5 mill. kroner og Aust-Agder museum og arkiv IKS 29,4 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Økonomi 91


Årsrapport 2016

Det er avsatt 9,9 mill. kroner. Beløpet gjelder i sin helhet mottatt tilskudd til investeringer i vegformål som ikke er benyttet i 2016 og derfor avsatt til bruk i 2017. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 179 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er i hovedsak knyttet til investeringer i fylkesveg, 6,3 mill. kroner. Det resterende beløpet på 0,9 mill. kroner er knyttet til salg av driftsmidler i utdanningssektoren. Fra 2014 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. Før 2014 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. En har mottatt 58,8 mill. kroner i 2016. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 30,9 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån, Fylkeshuset AS med 1,5 mill. kroner og Aust-Agder museum og arkiv IKS med 29,4 mill. kroner. Det resterende beløpet gjelder statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 60 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 1,9 mill. kroner gjelder ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt og 0,8 mill. kroner gjelder Vinkelbygget i Grooseveien i Grimstad. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,8 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Av bruk av avsetninger gjelder 0,1 mill. kroner bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av aksjer i Sørvest bomvegselskap AS. Det resterende beløpet gjelder avsetninger til investering i fylkesveg. 9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2013

Per 31.12 2014

Per 31.12 2015

Per 31.12 2016

Anleggsmidler

2 784,0

3 010,4

3 306,1

3 569,4

- derav pensjonsmidler

1 042,4

1 119,4

1 197,4

1 163,2

Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital

655,7

725,3

744,5

983,8

3 439,6

3 735,7

4 050,6

4 553,2

749,9

883,4

1 079,1

1 183,9

Gjeld

2 689,7

2 852,3

2 971,5

3 369,3

- derav langsiktig lånegjeld

1 153,8

1 188,0

1 313,0

1 642,2

- derav pensjonsforpl. m/arbg.avg.

1 309,9

1 350,8

1 363,6

1 455,8

Sum egenkapital og gjeld

3 439,6

3 735,7

4 050,6

4 553,2

38,3

17,9

18,0

236,7

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Økonomi 92


Årsrapport 2016

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 502,6 mill. kroner fra 2015 til 2016. 239,3 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler. Den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2015 til 2016 på 329,2 mill. kroner. Ved utgangen av 2016 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 14 075 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 12 542 kroner. Tilsvarende tall for 2015 er 11 347 kroner for Aust-Agder og 11 692 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2016 følgende lån til videre utlån:      

5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 27,9 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 159,7 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS, 5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum, 24,0 mill. kroner IKT Agder IKS 124,4 mill. kroner til Aust-Agder vegfinans AS.

Samlet utgjør lånene til videre utlån 346 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. I lånegjelden inngår også 200 mill. kroner som skal lånes videre til Aust-Agder vegfinans AS/Nye veier AS i forbindelse med bygging av ny E18 Arendal-Tvedestrand. Dette vil først bli gjort i 2017. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 9 408 kroner. Tilsvarende tall for 2015 var 8 402 kroner.

9.5

Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2016 866,9 mill. kroner. Av dette var 220,5 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 207,4 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2015. Dette skyldes i hovedsak at et lån på 200 mill. kroner som skal lånes videre ut til Aust-Agder Vegfinans AS/Nye veier AS i forbindelse med E18-utbyggingen, ennå ikke var utlånt ved årsskiftet, og dermed øker bankinnskudd tilsvarende. Gjennomsnittlig beholdning i 2016 har vært 714,8 mill. kroner. Dette er 50,8 mill. kroner høyere enn i 2015. Gjennomsnittet i 1. tertial 2016 var 654,9 mill. kroner, i 2. tertial 690,3 mill. kroner og i 3. tertial 800,5 mill. kroner. Likviditeten viser store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2016 var 43,4 mill. kroner, per mnd. 188,1 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2016 ble 2,13 %. Det har vært et relativt Økonomi 93


Årsrapport 2016

stabilt rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,16 %, og sank så noe til laveste notering 0,98 % i mai, for så å stige igjen til 1,16 % i desember 2016. Gjennomsnittet for året har vært 1,07 %. Norges Banks styringsrente var 0,75 % ved begynnelsen av 2016. 18.03.2016 ble styringsrenten redusert til 0,50 %, som ble opprettholdt ut året. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 642,2 mill. kroner per 31.12. Herav var 346,0 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. I tillegg skal et beløp på 200 mill. kroner lånes videre ut til Aust-Agder vegfinans AS/Nye veier AS – dette var imidlertid ennå ikke gjort ved årsskiftet. Tar en hensyn til dette og inkluderer beløpet i samlede utlån, er netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap dermed 1 096,3 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver

Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

Kommunalbanken

646,5

201,1

682,9

210,0

676,0

216,6

KLP/Kommunekreditt

290,6

122,0

289,2

123,2

488,0

324,4

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

354,2

0,0

484,0

0,0

473,2

0,0

1 296,3

328,1

1 461,1

338,2

1 642,2

546,0

Nordea Sertifikatlån Sum

I løpet av året er det tatt opp følgende nye lån, totalt 397,7 mill. kroner:      

24,0 mill. kroner i Kommunalbanken, for videre utlån til IKT Agder IKS 5,3 mill. kroner i Kommunalbanken, for videre utlån til AAma 5,0 mill. kroner i Kommunalbanken, for videre utlån til Fylkeshuset AS 33 556 250 kroner i Kommunalbanken, til kjøp av bussanlegg i Moland Park 129,8 mill. kroner i sertifikatlån, tilrettelagt av Nordea, til investeringer i årets budsjett 200 mill. kroner i KLP Kommunekreditt, for videre utlån til Aust-Agder vegfinans AS for E18-utbygging (ennå ikke lånt videre ved årsskiftet)

I løpet av året er det betalt avdrag på lån for totalt 70,9 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 43,2 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 41,9 % og KLP Kommunekreditt 14,9 %. Sertifikatlånene utgjør 473,2 mill. kroner. Denne type lån har en maksimal løpetid på ett år, slik at lånene må refinansieres innen den tid. Fylkeskommunens fire nåværende sertifikatlån har alle en løpetid på tre måneder, og refinansieres etter tur. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 2,77 %. Dette er en nedgang på 0,42 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som bl.a. har sammenheng med større andel sertifikatlån. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum, Aust-Agder vegfinans AS, Aust-Agder museum og arkiv IKS og IKT Agder IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,60 %. Økonomi 94


Årsrapport 2016

I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2016 var durasjonen 1,92 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er litt lavere enn per 31.12.2015, da durasjonen var 1,98 år. En durasjon på 1,92 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2016 på ca. 1,25 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 1,5 prosentpoeng høyere (2,77). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen ti slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 517,8 mill. kroner. Av dette gjelder 97,6 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 59 % ved utgangen av 2016. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 51. I løpet av 2016 har enkelte lån blitt konvertert fra flytende til fast rente, eller fått forlenget perioden for fastrente. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente

Endringsparameter 1%

Gjeld m/fast rente Samlet gjeld

Balanse, mill. kroner

Fordeling, %

Beregnet tap (-)/ gevinst (+)

449,5

41

- 4,5

646,8

59

0,0

1 096,3

100

- 4,5

Bankinnskudd

1%

666,9

+ 6,7

Innskudd - gjeld m/ flytende rente

1%

217,4

+ 2,2

Det er tatt utgangspunkt i «egne» lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 41 %, vil innebære en utgiftsøkning på 4,5 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (6,7 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,2 mill. kroner på årsbasis. Samme effekt, men med motsatt fortegn, vil inntreffe dersom rentenivået skulle synke med 1 prosentpoeng. Dette ville gitt merutgifter på ca. 2,2 mill. kroner på årsbasis.

Økonomi 95


Årsrapport 2016

9.6

Sammenligninger med andre fylkeskommuner

Tabellen nedenfor gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Dataene kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. Tallene er samlet inn av Nordland fylkeskommune gjennom prosjektet «styringsdata for fylkeskommunene» og gjennom KS sin regnskapsundersøkelse for fylkeskommunene. Fylkeskommune Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Akershus Østfold Hedmark Oppland Gj.sn. 18 fylkeskommuner

Netto res.grad 2,1 % 7,1 % 3,1 % 6,9 % 8,2 % 1,5 % 6,8 % 2,9 % 6,6 % 6,1 % 5,7 % 7,6 % 4,7 % 4,1 % 3,6 % 6,3 % 7,4 % 4,0 %

Avdragsprofil 2,8 % 4,6 % 8,5 % 4,5 % 3,2 % 3,7 % 8,0 % 4,4 % 3,1 % 5,0 % 2,4 % 3,3 % 4,0 % 1,3 % 3,1 % 3,3 % 5,0 % 6,2 %

Gjeldsbelastning 89,0 % 52,1 % 47,3 % 81,6 % 120,8 % 83,5 % 69,2 % 116,9 % 94,2 % 46,8 % 83,8 % 79,8 % 79,7 % 40,7 % 96,9 % 50,5 % 57,2 % 64,7 %

Selvfin. grad 35,5 % 61,9 % 49,6 % 58,2 % 5,0 % 26,5 % 71,3 % 20,5 % 15,4 % 39,9 % 54,2 % 53,9 % 44,2 % 24,5 % 43,2 % 64,8 % 71,6 % 36,4 %

5,0 %

4,1 %

76,3 %

32,7 %

Skatte- og rammedekn. 76,1 % 72,2 % 78,1 % 78,8 % 80,1 % 79,7 % 78,5 % 74,1 % 86,5 % 80,3 % 79,7 % 85,2 % 88,8 % 76,0 % 81,0 % 82,5 % 85,2 % 77,7 % 79,4 %

Netto resultatgrad Netto resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter (netto driftsresultat/driftsinntekter * 100). Det vises til nærmere omtale i kap. 9.1. Avdragsprofil Avdragsprofil er avdrag delt på langsiktig gjeld x 100. Slik som dette tallet fremkommer har Aust-Agder fylkeskommune en lav avdragsprofil noe som bl.a. skyldes at lån til videre utlån inngår i den langsiktige gjelden, mens avdragene på lånene til videre utlån ikke hensynstas. Korrigerer en for dette vil en ha en avdragsprofil på 3,6 %. En har ikke tall korrigert for lån til videre utlån for andre fylkeskommuner. Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning viser langsiktig gjeld delt på driftsinntekter x 100. Også for denne indikatoren får en et annet resultat dersom en korrigerer for lån til videre utlån. Korrigert for dette har Aust-Agder fylkeskommune en gjeldsbelastning på 55,9 %.

Økonomi 96


Årsrapport 2016

Selvfinansieringsgrad Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer delt på brutto investeringer og forteller hvor stor del av investeringene som er finansiert ved egne midler. Aust-Agder fylkeskommune har en større andel av investeringer enn det som er gjennomsnittet for landets fylkeskommuner. Skatte- og rammedekning Skatte- og rammedekningsgrad er skatteinntekter og rammetilskudd delt på driftsutgifter ekskl. interne overføringer og renter. Aust-Agder fylkeskommune har en skatte- og rammedekningsgrad som er omtrent på landsgjennomsnittet. Driftsutgifter per innbygger Diagrammet nedenfor viser driftsutgifter per innbygger for noen av fylkeskommunene, samt gjennomsnittet for 18 fylkeskommuner. 30 000

25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

0 Aust-Agder

Sogn og Fjordane

Vest-Agder

Telemark

Vestfold

Gj.sn. 18 fylkeskomm.

Driftsutgiftene per innbygger er på 15 967 kroner i 2016. Tilsvarende tall for Vest-Agder fylkeskommune er på 15 111 kroner, mens landsgjennomsnittet er på 15 882 kroner. Tabellen viser at det er høyere driftsutgifter per innbygger i små fylkeskommuner enn i store og at det er stordriftsfordeler.

Økonomi 97


Politisk oppbygging

Fylkestinget Samferdselsog miljøkomiteen

Utdanningskomiteen

Fylkesutvalget

Kultur-, næringsog helsekomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsgruppeleder

Fylkestinget

Tellef Inge Mørland (Ap) Jon-Olav Strand (KrF) Torunn Ostad (H)

Tellef Inge Mørland (Ap) Gro Bråten (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Venke Anny Nes (Ap) Dag Eide (Ap) Eva Nilsen (Ap) Lars Marius Nilsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Bård Nylund (Ap) Anne Merete Holmberg (Ap) Marcel Traeet (Ap) Anders Kylland (FrP) Åshild Bruun-Gundersen (FrP) Peter André Busch (FrP) Chim Andreas Kjølner (Frp) Torunn Ostad (H) Kristoffer Andreas Lyngvi-Østerhus (H) Arild Windsland (H)

Maiken Messel (H) Haagen Severin Nilson Poppe(H) Stein Rune Hagestrand (H) Torunn Charlotte Nyberg (H) Jon-Olav Strand (KrF) Inger Lise Hillestad Aasen (KrF) Tormod Vågsnes (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) Ingunn Fjærbu Roppestad (KrF) Kai Olav Fredriksen (MDG) Harald Alsvik (Pp) Knut A. Austad (Sp) Siv Brekka (Sp) Oddbjørn Kylland (Sp) Fredrik W. Schulze-Krogh (SV) Jan Kløvstad (V) Sara Sægrov Ruud (V)


Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2016 for Aust-Agder fylkeskommune  

Årsrapport 2016 for Aust-Agder fylkeskommune