Page 1

www.austagderfk.no

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

Ă…rsrapport 2014


Politisk oppbygging

Fylkestinget Utdannings- og helsekomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Fylkesutvalget

Kultur- og næringskomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsleder

Fylkestinget

Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Jon-Olav Strand (KrF) Tellef Inge Mørland (Ap)

Tellef Inge Mørland (Ap) Inger Haldis Løite (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Line Vennesland (Ap) Dag Eide (Ap) Anne Kari Mentzoni (Ap) Ole Mikalsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Kjell Olav Skarheim (Ap) Kjell Leon Andersen (Ap) Eyolf Aleksander Bakke (FrP) Ingrid Dorthea Skårmo (FrP) Arne Austenå (Frp) Odd Gunnar Tveit (FrP) Grethe Hellerud (FrP) Arne Thomassen (H) Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Maiken Messel (H) Omslagsfoto: 200-årsmarkering for grunnlovsjubileet på Næs verk. Elever fra Songe skole. Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Torunn Ostad (H) Stein Rune Hagestrand (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Siri K. Bertelsen (H) May Britt Topland (H) Olav K. Vaaje (H) Irene Henriksen Aune (H) Jon-Olav Strand (KrF) Elizabeth Sveen Kjølsrud (KrF) Tone Helene Strat (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) John Tellmann Tjuslia (Uavhengig) Knut A. Austad (Sp) Tone Midttun (Sp) Torbjørn Urfjell (SV) Øystein Haga (V) Marianne E. S. Lyngvi (V)


Årsrapport 2014

Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2014 er gjort opp med et overskudd på 20,8 mill. kroner. Aktiviteten i 2014 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett.

16. mars 2015 Arild Eielsen fylkesrådmann

Forord


Årsrapport 2014

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning ................................................................................ 1.1 Utviklingstrekk .................................................................. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 1.3 Utdanningsvirksomhetene ..................................................... 1.4 SMI-skolen ....................................................................... 1.5 Arendal videregående skole................................................... 1.6 Dahlske videregående skole................................................... 1.7 Møglestu videregående skole ................................................. 1.8 Risør videregående skole ...................................................... 1.9 Sam Eyde videregående skole ................................................ 1.10 Setesdal vidaregåande skule ................................................ 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole ..................................

1 1 2 16 17 18 20 22 24 26 28 30

2. Folkehelse og tannhelse ............................................................... 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ............................ 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse .............................

32 32 32 33 33

3. Kultur ..................................................................................... 3.1 Utviklingstrekk .................................................................. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ...................................

37 37 38 42

4. Samferdsel ............................................................................... 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ..................................................... 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv .............................. 4.3 Investeringer - kollektiv ....................................................... 4.4 Utviklingstrekk - veg ........................................................... 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg .................................... 4.6 Investeringer - veg .............................................................

45 45 45 49 49 49 52

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ............................................. 5.1 Utviklingstrekk .................................................................. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder .......................................... 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ....................................

61 61 61 63 67

Innhold


Årsrapport 2014

6. Plan og miljø ............................................................................. 70 6.1 Utviklingstrekk .................................................................. 70 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 70 7. Sentrale styringsorganer .............................................................. 7.1 Politisk virksomhet ............................................................. 7.1.1 Fylkestinget ......................................................... 7.1.2 Fylkesutvalget ...................................................... 7.1.3 Administrasjonsutvalget ........................................... 7.1.4 Klagenemnda ........................................................ 7.2 Andre råd og utvalg ............................................................ 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning ........................... 7.2.2 Eldrerådet ........................................................... 7.2.3 Elev- og lærligombud .............................................. 7.2.4 Fylkeselevrådet ..................................................... 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker .................................. 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting ................................... 7.3 Kontrollorganer ................................................................. 7.3.1 Kontrollutvalget .................................................... 7.3.2 Fylkesrevisjonen .................................................... 7.4 Sentraladministrasjonen....................................................... 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor ......................................... 7.4.2 Internservice ........................................................ 7.4.3 Fylkeskassa .......................................................... 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten ....................................

74 74 74 74 74 74 75 75 75 75 75 75 76 76 76 76 77 77 79 79 80

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold ............................................... 81 8.1 Utviklingstrekk .................................................................. 81 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall ........................................... 81 9. Økonomi .................................................................................. 9.1 Den økonomiske situasjonen .................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ............................................ 9.3 Investeringsregnskapet ........................................................ 9.4 Balansen ......................................................................... 9.5 Finansforvaltning og likviditet ................................................

Innhold

88 88 90 93 95 95


Årsrapport 2014

1

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1

Utviklingstrekk

1.1.1 Videregående opplæring Etter flere år med rekordhøye elevtall var elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder i 2014 omtrent som forrige år. Klassetallet er også det samme som i 2013. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det ble avlagt 239 flere privatisteksamener i 2014 enn i 2013. Antall voksne søkere økte fra 499 i 2013 til 553 i 2014. I oktober 2014 besluttet fylkestinget å bygge et byggetrinn 2 ved Sam Eyde vgs. som skal romme praksisundervisningen ved tidligere Blakstad vgs. Byggetrinnet skal stå ferdig til skolestart 2018. Det er også vedtatt å renovere den gamle driftsbygningen på Holt og å bygge nytt sauefjøs. Fylkeskommunen har kjøpt deler av HiA-bygget i Grimstad, som skal disponeres av Dahlske videregående skole/Sørlandets fagskole. Det var 13 % flere søkere til læreplass i 2014 i forhold til 2013. Økningen skyldes i stor grad flere voksne søkere. Antall nye lærekontrakter økte med 10 %, fra 425 i 2013 til 468 i 2014. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom et vedtatt overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, styringsdialogmøter med skolene, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV og Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videreutdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling.

Utdanning 1


Årsrapport 2014

1.1.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er noe nedgang i antall nye henvendelser i 2014 når det gjelder elever i videregående skole. Endring i inntaksforskrifter har medført økt antall henvendelser fra kommuner (angående elever før de begynner i videregående opplæring). Det er også flere henvendelser fra lærlinger/ lærekandidater. 1.1.4 Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) viser til gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. Tjenesten har god oversikt over ungdom som er tilmeldt, og det er få ukjente. OT registrerer stadig flere ungdommer som er syke eller tilknyttet institusjon, og som tjenesten ikke har anledning til å arbeide med. 1.1.5 Karriere Aust-Agder Karriereveiledningen er omorganisert ved at karrieresenteret Karriere Aust-Agder ble etablert fra og med 2014. Senteret har hatt stor pågang gjennom året, og det er vedtatt ny samarbeidsavtale med NAV Aust-Agder som innebærer et tettere samarbeid mellom partene. Senteret har også utviklet helt nye kompetansetiltak. 1.1.6 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en moderat nedgang i antall studenter i 2014 sammenligning med 2013, men omtrent samme studenttall som i 2012. Nedgangen er hovedsakelig innen tekniske fag. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, og noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren som blir fremlagt samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 961 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2014. Av disse søkte 301 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 18 færre søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 96 flere søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 78 flere søkere til videregående skoler. Det var en reduksjon med 75 søkere med ungdomsrett til Vg1.

Utdanning 2


Årsrapport 2014

1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans, drama Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell prod. Sum yrkesforberedende Påbygg., gen. studiekomp. Innføringsår, minoritetsspr. Hverdags/arbeidslivstrening Sum

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

9 4,5 62,5 76 21 11 10 31 15 6 10 18 24 146 10 2

270 116 1 879 2 265 301 174 151 474 221 81 136 270 326 2 134 309 30 70 4 808

213 115 1 745 2 073 278 150 142 442 203 59 120 250 317 1 961 306 21 70 4 431

57 1 134 192 23 24 9 32 18 22 16 20 9 173 3 9 0 377

234

Kapasitetsutnyttelse 79 % 99 % 93 % 92 % 92 % 86 % 94 % 93 % 92 % 73 % 88 % 93 % 97 % 92 % 99 % 70 % 100 % 92 %

Jenteandel 49 % 75 % 56 % 57 % 4% 93 % 5% 88 % 50 % 56 % 51 % 30 % 8% 43 % 63 % 48 % 38 % 51 %

I forhold til forrige år er det en økning med to klasser innen idrettsfag pga. etablering av Vg3-tilbud ved Sam Eyde vgs. Det er en reduksjon med 2,5 klasse bygg- og anleggsteknikk og to klasser innen design og håndverk. Totalt sett er klassetallet det samme som forrige år, og det er omtrent samme antall elever. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole, som er etablert etter 1. september, inngår ikke i ovennevnte tabell. Jenteandelen innen studieforberedende utdanningsprogram er økt fra 54 % forrige år til 57 % inneværende år.

Utdanning 3


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Plasser Arendal 872 Dahlske 797 Møglestu 545 Risør 286 Setesdal 413 Sam Eyde 1 314 Tvedestrand og Åmli 530 Totalt 4 757

Skoleåret 2013/14 KapasitetsElever Ledige utnyttelse Plasser 822 50 94 % 914 774 23 97 % 760 502 43 92 % 564 270 16 94 % 303 389 24 94 % 409 1 236 78 94 % 1 351 442 88 83 % 501 4 435 322 93 % 4 802

Skoleåret 2014/15 KapasitetsElever Ledige utnyttelse 877 37 96 % 749 11 99 % 510 54 90 % 275 28 91 % 374 35 91 % 1 254 97 93 % 392 109 78 % 4 431 371 92 %

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 93 % skoleåret 2013/14 til 92 % skoleåret 2014/15. Etter flere år med rekordhøye elevtall er elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder inneværende år omtrent som forrige år. Oversikten viser at Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse, og at kapasitetsutnyttelsen ved de fleste skolene er over 90 %. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2010 2011 2012 2013 2014 Lokalt gitt eksamen 924 974 1153 1071 1191 Sentralt gitt eksamen 815 1259 1151 937 1056 Sum ordinære privatister 1739 2233 2304 2008 2247 Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger 433 355 395 590 548 Sum privatistoppmeldinger 2 172 2 588 2 699 2 598 2 795 Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 2014 har det vært en økning på 239 privatisteksamener i forhold til 2013. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen fra yrkesfaglig utdanningsprogram, er imidlertid redusert med 42 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling.

Utdanning 4


Årsrapport 2014

1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). Kjøp av tjenester fra andre fylker Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) Spesialundervisning i videregående skole* Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

2010 1,3 0,9 46,6 48,8

2011 0,8 1 52 53,8

2012 1,1 1,2 53,1 55,4

2013 1,4 1 54,7 57,1

2014 1,2 0,7 55,5 57,4

1,4 4,8

1,4 4,7

1,4 3,5

1,5 3,4

1,5 2,7

* Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner. Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2014/15 har skolene fått overført 8,3 mill. kroner til dekning av utgiftene for sju elever som får et tilbud i kommunal regi. I 2014 har Aust-Agder fylkeskommune inngått en avtale med Arendal kommune om kjøp av inntil tre plasser ved Ressurssenteret på Asdal. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Det er en reduksjon i inntektene for elever fra andre fylker, og det er også en reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester fra andre fylker og private videregående skoler. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring er det egne innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Arendal, Møglestu og Sam Eyde videregående skoler. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet 11 11,3 11,2 10,8 10,5 Aust-Agder 14,5 14,7 14,3 11,1 10,8 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Det har vært en betydelig reduksjon de to siste årene i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er nå omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet.

Utdanning 5


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de siste tre årene.

Skole Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Sum

Antall enkeltvedtak om spesialundervisning per 1. februar 2013 2014 2015 13 6 9 20 18 4 64 38 33 35 4 8 186 150 99 6 10 13 Åmli 30 36 33 354 262 199

Antall enkeltvedtak i % av totalt elevantall per 1.februar 2013 2014 2015 2 1 1 3 2 0,5 13 8 6 15 1 3 15 12 8 2 3 3 6 8 8 4,5 6 8

Fra 1.8.2013 heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fylkeskommunen endret inntaksprosedyrene i henhold til dette fra og med skoleåret 2013/14. Andelen elever i videregående skole med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert fra 8 % til 4,5 % i løpet av de to siste årene. Etter fylkesrådmannens vurdering har en nå i hovedsak nådd målsettingen om at flest mulig elever med målsetting om full kompetanse får tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring og har derved ikke behov for spesialundervisning. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov. Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring.

Skole Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum

Antall enkeltvedtak om særskilt språkopplæring per 1. februar 2015 20 10 25 1 62 9 20 147

Takket nei til særskilt språkopplæring 0 7 9 0 11 0 1 28

Utdanning 6


Årsrapport 2014

Antall minoritetsspråklige elever øker, og inneværende år har 147 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I tillegg har 28 elever fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. 1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OTs målgruppe. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner, og fylkeskommunen har tre fellesfinansierte tiltak for ungdom registrert i OT. Ett tiltak er med læreplanmål innen kontor, salg og logistikk og ett innenfor byggfag. Det tredje tiltaket er for ungdom som har praksisplass i regi av NAV, og som har behov for ekstra oppfølging. Fellestiltakene er organisert som AMO-kurs, er anbudskunngjort, og fylkeskommunens andel (40 %) var ca. 1,5 mill. kroner i 2014. Tabellen nedenfor viser at per 23.6.2014 hadde 60 % av deltakerne i fellestiltakene søkt videregående opplæring, folkehøgskole eller begynt i lære eller arbeid i løpet av tiltaksperioden. Dette er et godt resultat.

Kontor Bygg Praksis NAV Totalt

Tot antall

Søkt skole

Søkt lære

Begynt i lære

18 15 33 66

5 2 13 20

4 5 9

3 2 5

Søkt folkeh skole

Ordinær jobb

Sommer jobb

Uavklart

1

2 1 1 4

1 2 2 5

1 1

4 5

NAV praksis

Avbrutt

1

8 2 6 16

1

For hele OTs målgruppe i Aust-Agder begynte 33 % i skole eller lære påfølgende skoleår, landsgjennomsnittet var på 35 %, se tabell nedenfor.

Utdanning 7


Årsrapport 2014

OT har god oversikt over ungdom som er tilmeldt tjenesten. Av 987 tilmeldte ungdommer var 528 ikke i målgruppen (det var f.eks. elever ved private videregående skoler eller i arbeid). Av de resterende 459 hadde kun ti ukjent status. Dette utgjør 2,1 % mot 5 % i 2013. På landsbasis er ukjentandelen på 5 %. I tilstandsrapporten vil det fremkomme mer detaljerte resultater fra Oppfølgingstjenesten. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2014: Arendal videregående skole:

Studiekompetansefag, studiekompetansefag toårig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og service og samferdsel Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og teknikk og industriell produksjon Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag Tvedestrand og Åmli videregående skole: Vg3 i skole helsefag. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Veiledning gis på karrieresenteret. Fagkonsulentene som utfører selve realkompetansevurderingene, er lærere på de videregående skolene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering

2010

2011

422

490

2012 504

2013

2014

499

553

Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2014, bortsett fra to søkere til ambulansefaget. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 2014 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Det ble høsten 2014 satt i gang en gruppe med Vg3 helsefag for voksne som ikke hadde fått læreplass. Karriere Aust-Agder Fylkestinget vedtok i 2013 en omorganisering fra fire regionale sentre til ett karrieresenter med lokalisering i Arendal. Det ble opprettet to faste karriereveiledningsstillinger, og ny partnerskapsavtale med NAV Aust-Agder ble etablert. Gjennom denne endringen har en i hovedsak gått fra frikjøpte lærere til fast bemanning. Karriere Aust-Agder er åpent hele året, fem dager i uken. Gjennom å samle kompetanse i faste stillinger er sårbarheten redusert og tilgjengeligheten økt. Utdanning 8


Årsrapport 2014

Aust-Agder fylkeskommune og NAV Aust-Agder har dannet en styringsgruppe for utdanningssaker. Styringsgruppa har en koordinerende funksjon for arbeid og bemanning i Karriere Aust-Agder, og har jevnlige møter. Karriere Aust-Agder er forankret i fylkesrådmannens kontor. I tillegg bidrar NAV med en hel stilling inn i karrieresentret. Til sammen arbeider fem ansatte i Karriere Aust-Agder fordelt på 3,4 stillingshjemler hvorav NAV bidrar med en stilling. Karriere Aust-Agder har i 2014 utført 1 340 veiledningssamtaler. Av disse er 640 nye veisøkere (brukere), og ca halvparten er under 30 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt 158 drop-in henvendelser. Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller bare noen kompetansemål i fag, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen fellesfag for studiespesialisering og yrkesfag, og opplæring i praksis og teori innenfor de yrkesfaglige programområdene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og treteknikk. Det er den enkelte elevs behov som danner utgangspunkt for opplæringstilbudet. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, Evje avdeling. Skolen tilbyr kurs og opplæring fra ulike programområder. Tilbudet omfatter i hovedsak kortere kompetansegivende kurs, som knyttes til kompetansemål innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det gis også tilbud om ulike fellesfag, rettet mot videregående nivå. Grunnskoleopplæring og språkopplæring for minoritetsspråklige gis etter behov. Andre kurs og kulturtilbud, ment som allmenndannende i forhold til bedre livskvalitet og mestring inngår også i skoletilbudet. Skolen utsteder kompetansebevis, kursbevis og arbeidsattester etter gjennomførte aktiviteter. Det gis veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 2014: 119 949 kroner) og for lærlinger uten rett (i 2014: 36 781 kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2012 50,5

2013 50,3

2014 54,0

I 2014 ble det utbetalt 54 mill. kroner i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. I tillegg er det utbetalt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter med 0,85 mill. kroner.

Utdanning 9


Årsrapport 2014

Formidling til læreplass Det var 13 % flere søkere til læreplass i 2014 i forhold til 2013. Økningen skyldes i stor grad flere voksne søkere. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 79,6 % av primærsøkere til læreplass/Vg 3 fagopplæring i skole i 2014 i eget og andre fylker. 81,1 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass/Vg 3 fagopplæring i skole i 2014. Dette plasserer Aust-Agder fylkeskommune på formidlingstoppen nasjonalt. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I skoleåret 2014/15 har 73 søkere takket ja til en slik plass. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2013/14. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon ved Risør vgs., et tilbud for bygg- og anleggsteknikk ved Sam Eyde vgs., et tilbud innen programområde helse- og oppvekstfag ved Tvedestrand og Åmli vgs. og et tilbud innen service og samferdsel/restaurant og matfag/design og håndverk ved Møglestu vgs. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som kan gi en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært underskudd på kvalifiserte søkere (ikt-servicefag, kokk/institusjonskokkfagene og frisør). Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Nye kontrakter

2012 451

2013 425

2014 468

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

24 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2014 inngått 128 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Økningen i antall nye kontrakter antas i hovedsak å skyldes:  Økning i søkertallet til læreplass (vesentlig voksne)  Fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak fra det tidligere formidlingsprosjektet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I Utdanning 10


Årsrapport 2014

tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. Det ble inngått 27 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2014 mot 29 i 2013. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Hevinger

2012 58

2013 64

2014 62

Antall hevinger ser ut til å stabilisere seg på ca 60 hevinger i året. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller ”personlige årsaker”. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. I 2014 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen. Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor)

2012 617 179 387 51 8% 22 109

2013 590 120 397 73 12 % 21 120

2014 652 174 395 83 12 % 45 121

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter ”antall avlagte prøver” med fratrekk av ”prøver for kandidater fra andre fylker” og med tillegg av ”prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker”. Fra 2013 til 2014 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 6 %. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2014 var det 22 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 10 dekker både Austog Vest-Agder. 96 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. Utdanning 11


Årsrapport 2014

En opplever at en har et godt samarbeid med opplæringskontorene og det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle. For opplæringskontor som er felles på Agder, gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ni møter i 2014. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før fylkeskommunen gjør vedtak. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet ble godkjent i fylkesutvalgssak 102/2013 og har i 2014 vært under implementering i bedriftsopplæringen. Kvalitetssystemet innbefatter ”Veileder for lærebedrifter i Agder” som blant annet omtaler fylkeskommunens forventninger til lærebedriftene. Med basis i erfaringer fra utprøvingen av kvalitetssystemet, samt tilsyn i andre fylker på samme fagområder, har det vært arbeidet med oppdatering av aktuelle kvalitetsdokumenter og rutinebeskrivelser i 2014. Arbeidet har vært gjennomført i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Det reviderte kvalitetssystemet med rutinebeskrivelser vil bli framlagt for yrkesopplæringsnemnda. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift. Prosjektet støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. I 2014 har 47 personer fra skole/arbeidsliv benyttet seg av ordningen som et ledd i etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærer i skole og instruktører i bedrift. Deltakerne melder om godt utbytte av hospiteringen. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass. Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 46 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2014, og dermed sikret disse søkerne læreplass i bedrift. Jobbsøkerkurset ”Bedre forberedt” Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 48 deltakere med ungdomsrett som hadde søkt læreplass uten å ha fått det, gjennomførte kurset i 2014. Ca halvparten ble i løpet av kurset sikret enten læreplass, arbeid eller skoleplass. Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om læreplass eller annen opplæring i skole i 2014. Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Aust-Agder er det i 2014 etablert intensjonsavtale for flere læreplasser innen programområde service og samferdsel. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. For tiden arbeides det med å få implementert de beskrevne tiltakene hos partene i avtalen. Andre fagområder ønsker å etablere tilsvarende avtaler. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen Utdanning 12


Årsrapport 2014

møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i ”Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder”, utarbeidet av Aust-Agder og VestAgder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:         

elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år, personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år, skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets ”skoleporten.no”, alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS, lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år, utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter som med rutiner og prosedyrer, styringsdialogmøter med alle skoler hvert år, årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning, øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.

Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en har imøtekommet, i det alt vesentligste, krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Det gjenstår imidlertid systemer som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2014 som legges frem samtidig med årsrapporten. 1.2.3.1

Nasjonale prosjekter og regionale satsinger

Fra Ny GIV til Program for bedre gjennomføring (PBG) 2014-2016 Et tett samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som prosjektet Ny GIV. Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid mellom 15 kommuner og Aust-Agder fylkeskommune videreføres som Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG). Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. I Aust-Agder fylkeskommune vil det særlig fokuseres på overgangen fra 10. trinn til Vg1, kartlegging og planlegging av et tilpasset opplæringsløp i Vg1, og overgangen fra Vg2 til opplæring i bedrift. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Ett sentralt tiltak er årlige kommunebesøk hvor en rapporterer tilbake til kommunene status på kommunens egne elever (innbyggere) i videregående opplæring knyttet til valg av skole og utdanningsprogram, karakterutvikling og fravær, og ikke minst grad av gjennomføring og bestått. Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt fylkeskommunalt kvalitetsnett (FKK) som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i Utdanning 13


Årsrapport 2014

grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fagog yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av PBG, og det satses på tydeligere forankring i skoleledelse og systematisk organisasjonsutvikling. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. VFL ses i nær sammenheng med tydelig klasseledelse, og er i stor grad blitt en integrert del av lærerens faste pedagogiske verktøykasse. I det nyetablerte, systematiske samarbeidet med kommunene i Aust-Agder står også vurdering for læring sentralt, og spesielt det å skape en felles vurderingspraksis gjennom den 13-årige grunnopplæringen slik at elevene møter en forutsigbarhet innen underveis- og sluttvurdering når de kommer inn i videregående skole. Underveisvurderingen er avgjørende for elevenes læring, og man mener å se en tydelig forbedring ute på skolene bl.a. gjennom et avtakende antall klager på standpunktkarakterer de siste fem årene. Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet har i flere år hatt en nasjonal satsing på bedre læringsmiljø og dette har vært innrettet både på grunnskoler og videregående skoler. Arendal og Møglestu videregående skoler har vært med i prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2014, men lokalt har en valgt å fortsette dette arbeidet med to skoler. Prosjektet har gitt noe forbedringer av elevenes oppfatning av læringsmiljøet. Internasjonalisering En viderefører det tidligere Leonardo da Vinci-prosjektet, MARA (Mobility for Apprentices in the Region of Agder), i 2014. MARA ligger nå under Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Prosjektet retter seg mot lærlingutveksling med England og Danmark innenfor de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BAT) og restaurant- og matfag (RM). I 2014 fikk 16 lærlinger, jevnt fordelt på BAT og RM, mulighet til å ta deler av læretiden sin i lærebedrifter i England og Danmark. MARA videreføres, og det søkes om ytterligere 50 nye mobiliteter i perioden 2015-2017. En har hatt gjenvisitt fra fem lærere og instruktører fra fag- og yrkesopplæringen i England. Det er håp om at en kan motta lærlinger fra samarbeidspartnerne i 2015. Målet for utvekslingen har vært tredelt; 1) Øke statusen til lærefagene, spesielt på RM, 2) øke fagkompetansen til lærlingene, og 3) øke elevenes og lærlingenes motivasjon for å søke på og gjennomføre et opplæringsløp mot fagbrev innen de aktuelle utdanningsprogrammene. Pedagogisk bruk av IKT Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 ble vedtatt av fylkestinget i 2014. Denne planen legger klare premisser for og forventninger til både skoleeier, skoleledere og lærere når det gjelder å øke elevenes motivasjon og faglig utbytte ved bruk av digitale læremidler og verktøy i opplæringen. Gjennom årlige rapporter skal skoleleder gjøre rede for skolens samlede digitale kompetanse, samt beskrive og iverksette tiltak for å nå målene i planen. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) tilbyr per 31.12.2014 hele 39 læringsressurser (fullverdige faglige undervisningsopplegg) som kan erstatte læreboka i de aktuelle fagene. Ytterligere fire læringsressurser er under ferdigstillelse. Bruken av NDLA Utdanning 14


Årsrapport 2014

blant elever og lærere i Aust-Agder er økende. Besøksstatistikk viser at Aust-Agder ligger blant de fire-fem fylkene med størst økning i besøkstallene utover høsten 2014 sammenlignet med samme periode året før. Spesielt gode er besøkstallene på fyr.ndla.no. Dette mener en har sammenheng med økt fokus på NDLA generelt ute i virksomhetene og i de 20 fagforaene spesielt. På fyr.ndla.no ligger alle yrkesrettede undervisningsopplegg som er utarbeidet og delt under FYR. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skole. I tillegg har PPT og ansvar for SMI-skolen, Drottningborg videregående skole og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæringen. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett, blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer, eller eleven avviker fra kompetansemålene, skal eleven tilmeldes PPT. Dette har medført færre tilmeldinger til PPT. Tidligere ble de fleste elever tilmeldt tjenesten i løpet av våren ved innsøking. I 2014 har tilmeldingene kommet jevnt både på vårparten og på høsten etter at skolene har prøvd ut tiltak og sett virkningen av disse. Tilmeldingene er mer reelle og krever også en grundigere oppfølging enn tidligere. PPT har utredet og testet flere elever, og det er blitt etterspurt mer spesifikke sakkyndige vurderinger. Etter endringer i inntaksforskriften, har det har vært en større pågang fra ungdomsskoler og kommunene før elevene søker seg inn til videregående opplæring. Dette har medført et mer tidkrevende og kvalitativt bedre arbeid ute i kommunene. Mengden av lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, har økt betraktelig. Disse skal ha en sakkyndig vurdering fra PPT før midlene kan søkes, og denne skal være gjeldende for læreforholdet. PPT har også i 2014 hatt testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. En har fått et bredere faglig ståsted, og kvaliteten synes å bli bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. Tilmelding av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og en ser at det gir en effekt å være tilstede i miljøet. Evalueringer så langt tilsier at det er ønskelig at PPT er tettere på og mer synlig i skolemiljøet. PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Ved tilmelding av nye elever skulle en gjerne ha igangsatt en utredning noe raskere og klart å følge saken tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I perioder er det mange tilmeldinger, og en klarer ikke å ha tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en betydelig innsats og oppfølging.

Utdanning 15


Årsrapport 2014

Det er fortsatt en nedgang i nye tilmeldinger i 2014. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye tilmeldinger de fem siste årene. 600 500 400 300 200 100 0 2010

2011

2012

2013

2014

1.2.5 Sørlandets fagskole – fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 2014/15 følgende studenttilbud: Tekniske fag:  Byggfag, 1. og 2. studieår, heltid.  Klima, energi, miljø, 1. og 2. studieår, heltid.  Elkraft, 2. studieår, heltid.  Elkraft, treårig og fireårig studieløp, deltid. Helsefag:  Tverrfaglig miljøarbeid, 1. år, deltid.  Psykisk helsearbeid, 2. år, deltid. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet av Helsedirektoratet. Finansiering av tekniske fag ligger i fylkeskommunens rammetilskudd. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. Tekniske fag Helsefag Sum

1.3

2010/11 83 57 140

2011/12 75 25 100

2012/13 105 32 137

2013/14 118 31 149

2014/15 105 30 135

Utdanningsvirksomhetene

Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten.

Utdanning 16


Årsrapport 2014

1.4

SMI-skolen

Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter § 5.1 i barnevernlova, og også private institusjoner godkjente etter § 8 i samme lov. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. I tillegg er det opprettet en spesialavdeling for elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket, men sliter psykisk med å være i et ordinært skolemiljø. Her har elevtallet økt i løpet av året. Satsingsområder Nytt elektronisk saks- og arkivsystem er tatt i bruk og kurs i grunnleggende databruk er gjennomført. På en av avdelingene er det en basisgruppe for ungdomsskoleelever med psykiske vansker, dette for å gi elevene gruppetilhørighet. Tiltaket har fungert med at elevene har hatt mulighet til å trekke seg ut på egne rom i perioder. Spesialavdelingen for videregående elever begynner å finne sin form, og antall elever øker. Det har vært gjennomført obligatorisk livredning og førstehjelpskurs for alle ansatte. I tillegg ble det gjennomført opplæring i Pals modellen (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling). En lærer har fullført utdannelse i kunst og utrykksterapi, en lærer har tatt master i norsk, og to lærere har tatt etterutdanning i spesialpedagogikk. I tillegg har en avdelingsleder påbegynt skolelederutdanning gjennom statlig ordning (rektorskolen). 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært høy aktivitet på alle avdelinger med langtidselever. Når det gjelder korttidelever har en hatt færre enn tidligere, grunnet mindre gjennomstrømning av pasienter ved barneavdelingen. Antall elever på videregående skoles nivå har økt. Det er gitt undervisningstilbud til totalt 258 elever i 2014 (i 2013 var elevtallet 307). Av disse har 56 elever vært i videregående skoles alder (i 2013 var elevtallet her 46). Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd.: 87 Kortidselever: 164 (elever fra Sykehusskolen og Ungdomsklinikken) Kjøp av tjenester fulltid: 4 Oppfølgende virksomhet: 2 Antall stillinger: 23,6

Utdanning 17


Årsrapport 2014

SMI-skolen Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2014

2921 Ordinær grunnskoleundervisning 2922 Kjøp av tjenester grunnskoleunderv. Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

17 450

18 090

17 687

97,8 %

-200

-200

-1 673

836,5 %

17 250

17 890

16 014

89,5 %

SMI-skolen har per 31.12.2014 et totalforbruk på 89 % på totalbudsjettet, til sammen et overskudd på ca. 1,9 mill. kroner. Av dette utgjør ca 1,5 mill. kroner merinntekter på elever med refusjon og ca 0,4 mill. kroner ubrukte driftsmidler. 0,4 mill. kroner er overført til 2015.

1.5

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse International Baccalaureate Service og samferdsel Voksenopplæring på dag- og kveldstid Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, men utfordringer særlig når det gjelder det fysiske miljøet. På bakgrunn av dette har skolen planlagt og iverksatt et større innvendig renoveringsarbeid. Flere klasserom er totalrenovert med nytt klasseromsutstyr. Ny elevkantine vil stå ferdig i 2015. På sikt vil dette bety mye for arbeidsmiljøet både for elever og lærere. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, og rapporterer at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer.  Det arbeides med elevenes motivasjon og innsats. Skolen har iverksatt flere tiltak innenfor klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. Fra neste skoleår gjennomføres inntakssamtaler med alle Vg1elever.  Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse.  Skolemiljøutvalget vedtok våren 2014 retningslinjer for felles regelhåndtering. Både elever og ansatte har deltatt i dette arbeidet.  Internasjonal Vg1-klasse og forskerklasse har i stor grad bidratt til et godt læringsmiljø som kommer til uttrykk ved stor søkning til disse klassene. Utdanning 18


Årsrapport 2014

Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området læringsmiljø.

2. Gjennomføring Ved skolen er det få skolesluttere (1,9 % skoleåret 2013/14). Slutterne er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for ikke å fullføre. Arbeidet med dette er ivaretatt gjennom faste møter i helsepedagogisk team. Skolen etterlyser også i denne sammenheng en sterkere satsing på skolehelsetjenesten. 3. Læringsutbytte  Skolen har en god gjennomføring og arbeider med å høyne eksamensresultatene ytterligere.  Skolen scorer generelt godt i forhold til landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer.  Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte.  Elevene har høy kompetanse i bruk av digitale læringsressurser.  Behovet for spesialundervisning er noe lavere enn tidligere, siden elevene i større grad ivaretas gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har egen TPO-plan, som revideres årlig. 4. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Skolen er en stor praksisskole for PPU-studenter ved UiA. Skolen tilstreber å opprettholde de tilsattes høye faglige nivå. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter  International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg1 klasse har gitt større søkning til IB. Et nytt fag, Environmental Systems and Societies, ble innført høsten 2014, og viser seg å være populært.  Portugisisk. AVGS er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget Portugisisk I og II.  Ungdomsbedrifter. Skolen har hatt om lag 25 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 2014. Flere av disse markerer seg fordelaktig i konkurranse med andre skoler.  NAFO. AVGS er fokuskole for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.  Minoritetsspråklig klasse. Tilbudet til minoritetsspråklige elever som tar Vg1 stud.spes. over to år videreføres. Elevene får forsterket opplæring i alle fag.  Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. Skolen tilbyr også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn.  Samarbeid med lokalt næringsliv. Både i forskerklassene, i samfunnsfaglige programfag og gjennom Lektor II-ordningen, har skolen et godt og omfattende samarbeid med flere lokale bedrifter og institusjoner.  Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom de europeiske programmene Comenius og Erasmus+.  Fagfora. AVGS har ansvar for tre fagfora.  Eksamenskontor. Fylkets eksamenskontor er lagt til AVGS. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet nær 3 000 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved Utdanning 19


Årsrapport 2014

skolen, i tillegg til egne eleveksamener. Nøkkeltall Antall elever ved AVGS per 1.9.2014 er 990. Antall årsverk ved skolen per 31.12.2014 er 109.

Arendal videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014 200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

69 501

78 192

75 634

96,7 %

4 677

4 274

4 100

95,9 %

0

286

284

99,3 %

231 Voksenopplæring

1 823

2 939

2 467

83,9 %

294 Privatister

3 403

3 465

3 346

96,6 %

79 404

89 156

85 831

96,3 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap for 2014 viser en innsparing på 3 325 000 kroner. Innsparingen er resultat av bl.a. streng kostnadskontroll og vakanser i administrasjon og ledelse. Det positive regnskapsresultatet skyldes i tillegg utsatt aktivitet, kostnadsberegnet til 1,5 mill. kroner i forbindelse med ombygging av elevkantine. Skolens ledelse følger fortsatt den økonomiske utviklingen svært nøye.

1.6

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Sørlandets fagskole (helsefag og tekniske fag). 1.6.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, læringstrykk og innsats har økt, men fortsatt kan det være mulig å forbedre læringsutbytte ytterligere, bl.a. ved å se på arbeid innenfor vurdering for læring og økt elevmedvirkning. Skolens ansatte oppgir skolen som en svært attraktiv og god arbeidsplass, med en stadig positiv utvikling. Det kollegiale fellesskapet er godt, og det er enighet om felles mål og avklarte roller. Sykefraværet har en stadig nedadgående tendens og var i 2014 på 3,66 %. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i 2014 totalt 87 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune. Videre har skolen etablert samarbeid med UiA på flere områder. Skolens utdanningsprogrammer har flere levende Utdanning 20


Årsrapport 2014

prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Tilbud i påbygging til generell studiekompetanse forsetter å gi svært gode resultater. Skolen mottar elever fra ungdomsskolene for Vg1-kurs (engelsk fellesfag og matematikk 1T) for 10. klassinger, og skolen vil utvide samarbeidet med ungdoms-skolene i regionen framover. Skolen er kursleverandør for NAV og voksenopplæringen. Satsingsområde Skolens nye hovedsatsningsområde bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre»: Dahlske setter tydelige krav til innsats og har et miljø som gir inspirasjon, mot og lyst til å lære og til å vokse. Alle skolens utviklingstiltak bygger opp om dette. 1. Læringsmiljø  Skolen har opprettholdt de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, faglig støtte, elevdemokrati, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som skolen har ulike tiltak innenfor undervisningsledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og opplevelse av nytteverdi.  Skolen arbeider kontinuerlig for å opprettholde sitt fysiske og pedagogiske læringsmiljø gjennom byggetekniske investeringer og pedagogisk utstyr.  Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse».  Skolen har god tilgang på ressurser innenfor skolehelsetjeneste.  Skolen har opprettholdt gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring  De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og antallet er nå svært lavt (1,5 % skoleåret 2013/14). Disse er godt dokumentert og fulgt opp.  Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte.  Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT), og også med andre eksterne etater, bl.a. gjennom arbeid i kjernegrupper for elever med særlige oppfølgingsbehov. 3. Læringsutbytte  Skolen skårer over landsgjennomsnittet på eksamenskarakterer og standpunkt.  Alle skolens lærere har kompetanse i pedagogisk bruk av interaktive tavler og det er gjennomført utprøvingsprosjekter med bruk av NDLA som hovedpensumkilde.  Antall vedtak om spesialundervisning har de siste årene gått ned. Elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring. 4. Ledelse og kompetanse  Skolen følger opp sin strategi for kompetanseutvikling og setter av betydelige egne midler til etter- og videreutdanning. Flere lærere tar bredde- og dybdeutdanning, også innenfor den nasjonale ordningen «Kompetanse for kvalitet».  Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode relasjonsbyggere og ledere av læringsarbeidet.  Skolen har etablert mentorordning for nytilsatte lærere.  Ledelsen får gode tilbakemeldinger fra de ansatte. Det gjennomføres «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse.  Skolens ledelse gjennomfører dagsmøter med fokus på overordnet utvikling. Utdanning 21


Årsrapport 2014

  1.6.2      

Skolen har utarbeidet handlingsplan for IKT med fokus på utvikling av pedagogisk kompetanse Skolen har startet en prosess med evaluering av gjeldende organisasjonsstruktur. Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger budsjett 2014: 132,1 Videregående skole: 726 elever: 272 på yrkesfag og 454 på studieforberedende. 75 elever på voksenopplæring NAV: 40 på Vg2 Helsefagarbeider, 15 på Vg2 Barneog ungdomsarbeider og 20 i NAV-tiltak Sørlandets fagskole: 135 studenter (113 heltidsekvivalenter), 105 på tekniske fag og 30 på helsefag. Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 31 søkere høsten 2014 (Grimstad, Arendal, Lillesand kommuner) Kursvirksomhet: 20 i NAV tiltak, samt båtførerprøven, elektrofag, hydraulikk ol.

Dahlske videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014 200 Ordinær undervisning

Regulert budsjett 2014

Regnskap 2014

Regnskap i % av reg. budsjett

90 663

96 188

95 104

98,9 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

3 274

3 772

3 552

94,2 %

212 Oppfølgingstjeneste

815

917

905

98,7 %

231 Voksenopplæring

976

1 735

1 882

108,5 %

0

-137

30

-21,9 %

95 728

102 475

101 473

99,0 %

235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap viser en innsparing ved utgangen av 2014 på 1 002 000 kroner. Resultatet er bedre enn det som ble signalisert i rapporten for 2. tertial og årsaken er nøktern drift i siste tertial. Skolen har som målsetting å opprettholde et økonomisk handlingsrom til blant annet kompetanseheving og utskifting/oppdatering av utstyr og inventar.

1.7

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening Påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Utdanning 22


Årsrapport 2014

Vg3 fagopplæring i skole Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige 1.7.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil når det gjelder elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jevnt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen arbeider målrettet i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skoleåret 2014/15 har skolen tre nye utdanningstilbud; Vg3 fagopplæring i skole, IKT Servicefag og introduksjonsklasse for minoritetsspråklige. Skolen er i avslutningen av en total bygningsmessig renovering kombinert med nytt varme-, brann- og ventilasjonsanlegg. Skolen vil i løpet av 2015 framstå som en funksjonell og estetisk fin bygning. Skolen har fortsatt behov for større kantine, flere grupperom og flere klasserom etter hvert som elevtallet vokser. I forbindelse med ombygging har skolen hatt fokus på miljø. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpasset opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen arbeider med å standardisere kvalitetskravene.  Internasjonalisering. Prosjekter: Commenius (europeiske samarbeidsprosjekter), et solidaritetsprosjekt på Sri-Lanka og språkreiser.  FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere.  PTF – Prosjekt til fordypning. Innen PTF har skolen arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring.  Psykisk helse. Skolen deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid innen psykisk helse.  Pedagogisk bruk av IKT. Skolen har laget en skoleringsplan for ansatte. 2. Gjennomføring For skoleåret 2013/14 viser analysesystemet at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på fullført og bestått. Dette er en utfordring, da elevenes inntakspoeng tilsier at gjennomføringsgraden bør være høyere. Påbyggselevene har i stor grad innvirkning på denne prosenten. I forholdet til antall sluttere ligger Møglestu derimot lavere enn landsgjennomsnittet. Skolens sluttere er godt definerte og fulgt opp. 3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater når det gjelder både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ligger litt under landsgjennomsnittet. Dette henger i stor grad sammen med manglende motivasjon. Skolen ser at yrkesfag Vg2 scorer bedre enn tidligere. Det er også mange av skolens elever som går ut med svært gode resultater. Skolen har også merket seg at elevene er godt fornøyde med den støtten de får fra lærerne. 4. Ledelse og kompetanse  - Skolen har en målretta kompetansehevingsplan innen læring, kvalitet og IKT.  - Flere av skolens lærere deltar i statlig etterutdanningsprogram.  - Møglestu deltar i FYR, prosjektet «Psykisk helse» og «Bedre gjennomføring».  - Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet. Utdanning 23


Årsrapport 2014

 1.7.2  

- Ledergruppa er aktiv med å ta formell lederutdanning. Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2014: 81,6 Elevtall per 1.9.2014: 505

Møglestu videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

200 Ordinær undervisning

51 902

55 808

54 584

97,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

10 848

11 816

10 251

86,8 %

216

465

392

84,3 %

62 966

68 089

65 227

95,8 %

231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Som det framgår av regnskapet har Møglestu for første gang på lenge et stort overskudd. Dette har vært en bevisst økonomistyring, da en har hatt diverse renoverings- og investeringsønsker på dagsorden. Disse prosjektene har det vært klokt å vente med i en fylkeskommunal byggeperiode, da de ulike arbeidsoppgavene må komme i riktig rekkefølge. Eksempelvis er det fornuftig å vente med å pusse opp et rom til ventilasjonen er på plass. Det samme gjelder utbedring av gulvbelegg, skifte lamper, montere anlegg m.m. Disse utsettelsene vil tjene et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det er alltid belastende «å bo» på en byggeplass. I tillegg har talevarslingsanlegg, ombygging av kontorer m.m. stått på ønskelista i mange år, og også dette vil nå kunne effektueres når den fylkeskommunale byggeperioden avsluttes. Med en stram og målretta økonomidisponering ser det ut til at en langt på vei vil kunne klare å legge til rette for et ytterligere forbedret fysisk og psykisk arbeidsmiljø innen sommeren. 1.8

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.8.1 Utviklingstrekk Året 2014 har vært et solid år for Risør videregående skole, med gode resultater både faglig og på elev- og personalundersøkelsen. Når det gjelder fysiske forhold er det skiftet fasade på store deler av den eldste bygningsmassen (C- og D- blokk) og skolen har investert mye i nytt sikkerhetsutstyr på verkstedene. Ved slutten av året ble skolen resertifisert som Miljøfyrtårn. Utdanning 24


Årsrapport 2014

Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 2014 viser høy grad av trivsel og trygghet og svært lite mobbing. Gjennom flere år har skolen hatt mye fokus på elevmedvirkning og elevdemokrati. Dette har gitt positivt utslag og resultatene fra elevundersøkelsen ligger markert over både det nasjonale og det fylkeskommunale snittet. Skolens elever gir uttrykk for at de stort sett er godt fornøyd med skolehelsetjenesten, og når Risør kommune utvider tilbudet i 2015, vil skolens elever ha tilgang til helsesøster to dager i uken og psykiatrisk sykepleier en dag i uken. 2. Gjennomføring Skolens frafallstall er lave, og de som har sluttet er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har arbeidet med tiltak for å redusere elevfraværet. Dette arbeidet fortsetter gjennom skoleåret 2014/15 og det planlegges også et fraværsforebyggende samarbeid med helsesøster. Når det gjelder andel fullført og bestått, vil et så lite tallmateriale vise store årlige variasjoner, hvilket igjen kan sees i sammenheng med variasjon i inntakspoeng. Skolen ønsker å heve andelen fullført og bestått i påbygging til generell studiekompetanse. Med bakgrunn i dette leide skolen høsten 2014 inn ekstern kompetanse for å gjennomføre kurs i studieteknikk for påbyggingsklassen, i tillegg til de studieteknikkurs for Vg1 som gjennomføres med egne krefter. 3. Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling skoleåret 2013/14 var jevnt over positiv for avgangselevene, og avvik mellom eksamens- og standpunktkarakterer lå på samme nivå som fylkesgjennomsnittet. Innen yrkesfagene var de faglige resultatene svært gode og resultatet for studiespesialisering ligger også over fylkesgjennomsnittet. “Vurdering for læring” har gjennom flere år vært et viktig satsingsområde, og elevundersøkelsen viser nå en svært positiv utvikling, men skolen fortsetter likevel å prioritere tid til arbeid med dette. Fra høsten 2014 har skolen satt av tid til arbeid med yrkesretting av fellesfag (FYR) og benyttet de fylkeskommunale FYR-koordinatorene fra Sam Eyde videregående skole i arbeidet med planlegging og kompetanseheving. 4. Ledelse og kompetanse I likhet med de siste årene, oppnår skolen svært gode resultater på personalundersøkelsen også høsten 2014. Prioritering av tid til lærersamarbeid og utarbeidelse av bestilling til fagseksjonene på hva de skal arbeide med, har gitt uttelling innen hovedområdet læringstrykk. Skolens resultater innen digital kompetanseheving viser noe tilbakegang, og den enkeltes behov må derfor kartlegges nærmere. Det er utarbeidet lokal handlingsplan for IKT i opplæringen i tråd med fylkeskommunens overordnede strategi. 1.8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

Antall stillinger per 31.12.2014: 50 (59 ansatte). Elevtall per 1.9.2014: 283.

Utdanning 25


Årsrapport 2014

Risør videregående skole Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014 200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging

32 419

38 546

38 583

100,1 %

1 376

1 785

1 401

78,5 %

0

-952

-1 565

164,4 %

33 795

39 379

38 419

97,6 %

235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

Risør videregående skole har ved utgangen av 2014 et regnskapsmessig overskudd på 960 000 kroner eller 97,6 % av budsjettert beløp. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjett for 2014.

1.9

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige 1.9.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at en skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole er ”på god vei”. Sammenslåingen mellom skolene har nå etablert seg i en forankret Sam Eyde videregående skole som preges av optimisme. Elev- og personalundersøkelsen som ble gjennomført i november/desember 2014 gir også gode indikasjoner på dette. Hovedskolen på Myra er nå det naturlige senteret i undervisningen, selv om en fortsatt har undervisning på eksterne lokasjoner. Felles kultur er i ferd med å etableres og en opplever et godt samarbeid i kollegiet. Planlegging av byggetrinn 2 ved skolen gir klare signaler om at en har en fremtid med langt færre lokasjoner fra 2018, noe som en ser sterkt frem til. Skolen har som mål å være en sterk og tydelig utdanningsaktør som gir et positivt bidrag til det gode liv på Sørlandet. Utdanning 26


Årsrapport 2014

Satsingsområder 1. Læringsmiljø Sam Eyde videregående skole forsetter det sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Alle ansatte deltar i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene, samt at en har begrenset omfanget av tobakksvarer og uønsket aktivitet. Det er etablert HMS som satsing i alle skolens klasser og blant ansatte for å ivareta et sikkert arbeidsmiljø for alle. Skolen har fra høsten 2014 også hatt et ekstra fokus på mobbing og har klasseromsledelse som gjennomgående satsing for å begrense uønsket adferd. 2. Gjennomføring I 2014 har en hatt skolevandring og klasseledelse som satsing og det har vært et sterkt fokus på å begrense unødig støy og uro i undervisningssituasjonene. Resultatene tyder på at skolen har hatt positiv fremgang på området. Funn i elev- og personalundersøkelsen og analyse av data danner grunnlag for de vedtatte fokusområder og det satses målrettet på de områder som anses å gi størst effekt. I 2014 har skolen målt en forbedring på faglige resultater, redusert fravær i undervisningen, samt økt trivsel og fornøydhet med undervisningen. Det er videre en klar ambisjon om også å redusere antall elever som slutter i løpet av skoleåret - et måltall på dette er en halvering av dagens nivå. Skolen har bevisst satset på økt bemanning både blant rådgivere så vel som på bibliotek, dette som et bidrag til økt differensiering av pedagogiske læringsarenaer og tiltak. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. En ser med bekymring på at inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være svært lave ved inntak til Sam Eyde videregående skole. Skolen satser sterkt på Ny GIV pedagogikk og FYR som medvirkende faktorer til et positivt læringsutbytte. Også et økt trykk på bevisstgjøring av fem grunnleggende ferdigheter i alle fag er med på standardheving av FYR metodikken. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er inne i en positiv utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. Skolen har et eget ledertreningsprogram som avsluttes i april 2015, dette har så langt gitt gode resultater for samarbeid ved skolen. På klassenivå satses det på økt grad av profesjonell klasseledelse og refleksjon over egen undervisning. Det er etablert et prosjekt sammen med PPT og UiS, kalt ”Bedre læringsmiljø gjennom systemrettet arbeid”. Metoden fra prosjektet er tenkt videreført til alle skolens pedagogiske avdelinger. Skolens lærere deltar på kurset kompetanse for kvalitet og skolen har også ledere som følger lederprogram både internt og eksternt, herunder også deltakelse på rektorskolen. 1.9.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

 Antall stillinger per 31.12.2014: 320  Elevtall per 1.9.2014: 1 320

Utdanning 27


Årsrapport 2014

Sam Eyde vgs Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2014

Regulert budsjett 2014

200 Ordinær undervisning

163 770

173 088

172 164

99,5 %

1 006

792

1 630

205,8 %

24 224

30 823

29 493

95,7 %

1 295

1 342

1 174

87,5 %

0

108

27

25,0 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger 231 Voksenopplæring

Regnskap i Regnskap % av reg. 2014 budsjett

842

2 447

2 127

86,9 %

235 Kursvirksomhet

0

0

-118

-

290 Fengselsundervisning

0

0

333

-

191 137

208 600

206 830

99,2 %

Netto driftsutgifter i alt

Regnskapet viser at skolen har et overskudd på 1 770 000 kroner eksklusiv avsetninger av ubrukte øremerkede statstilskudd eller andre tilskudd som er øremerket til et bestemt formål.

1.10

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon 1.10.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet har halde seg stabilt samanlikna med 2013. På Hornnes har det aldri før vore så mange elevar. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både i Valle og på Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. AAfk har også overteke skulebygningen på Hovden og nybygget var under tak i desember. Rekrutteringa til Vg3 i Valle er bra, men det er vanskelegare å fylle opp Vg2-klassen. Framlegget om å avvikle avdelinga har skapt mykje engasjement i lokalmiljøet. Oppgradering av bygningane på Hornnes er nå sluttført og bygningsmassen er i svært god stand. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål: Betring når det gjeld motivasjon, meistring, regelhandtering og arbeidsro. Utdanning 28


Årsrapport 2014

Resultat: Når det gjeld motivasjonen er denne blitt litt betre, men framleis ikkje god nok og er eit område som skulen må satse vidare på. Dei tre andre områda har bevega seg eitt hakk oppover skalaen og ved å vidareføre arbeidet som er starta håper ein å heve nivået meir i året som kjem. 2. Gjennomføring Mål: Vidareføre høg kvalitet på gjennomføring og fråfall. Resultat: Fullført og bestått har totalt gått ned med 1,7 %, men likevel er det ti fleire elevar som har fullført og bestått. Fråfallet har dessverre auka frå 1,7 % til 3,3 % samanlikna med året før, men er likevel ikkje urovekkande høgt. 3. Læringsutbytte Mål: Sikre kvaliteten vidare og halde trykket på gode resultat. Resultat: Med utgangspunkt i resultatanalyser har ein sett på eksamensresultat i utvalde fag/faggrupper. Standpunktkarakterane for alle programområde ligg litt over nivået i 2013 (3,9-> 4,0). Grunnen til dette er at yrkesfag påbygg har heva seg betrakteleg ( 2,8-> 3,7). Avviket mellom eksamen og standpunkt i norsk våren 2014 er gått ned samanlikna med året før. Avviket i matematikk er det same som året før, men i engelsk er det mindre. 4. Leiing og kompetanse Mål: Trygg og tydeleg klasseleiing. Resultat: Når det gjeld planlegging og vurdering har ein framleis noko å arbeide med, men når det gjeld arbeidsro, felles regelhandtering og oppfølging av fråvær har arbeidet ført til framgang. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen har per 31.12.2014 64,8 stillingar fordelt på 80 personar. Per september 2014 var der 371 registrerte elevar ved skulen. Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014 200 Ordinær undervisning 203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

41 811

43 959

44 082

100,3 %

656

732

620

84,7 %

1 741

3 781

3 247

85,9 %

320

320

305

95,3 %

40

215

69

32,1 %

0

0

0

-

44 568

49 007

48 323

98,6 %

231 Voksenopplæring 290 Fengselsundervisning Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

Stram økonomistyring har gitt eit positivt resultat også for 2014. Rekneskapsresultatet viser eit mindreforbruk på ca 0,7 mill. kroner etter at midlar er overførte til bundne fond. I 2014 er det gjort ulike investeringar i bygningar, utstyr og uteareal.

Utdanning 29


Årsrapport 2014

1.11

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening 1.11.1 Utviklingstrekk Skolens satsinger på pedagogisk utviklingsarbeid og utvikling av felles strukturer/rutiner har gitt svært gode resultater. Fremgangen gjelder alle punkt på elevundersøkelsen, og på 12 av 18 punkter har skolen markant fremgang. Gjennom karaktermatriser ser skolen at skolebidraget er over fylkes- og landsgjennomsnittet. Høsten 2014 var alle skolens ansatte på studietur til Norwich for å lære mer om praktisk bruk av VFL (vurdering for læring) ved å besøke Aylsham high school. Praksisen videreutvikles i klasserom og læringsutbyttet øker. Personalundersøkelsen viser klar økning innenfor læringstrykket/arbeidsfellesskapet og de ansatte mener at fagfeltet/arbeidsplassen er mer attraktiv. Det er avdelingsforskjeller, da resultatene ved avdeling Åmli viser at ytre og indre faktorer har vært vanskelige for personalet. Mange vedtak er fattet i 2014 og dette gjør noe med ansattes og elevers hverdag. Skolen har inneværende år kjøpt ny traktor, slåmaskin og rundballepresse. Det brukes mindre ressurser til skolens bygningsmasse da skolen ser frem til ny skolebygning i Tvedestrand kommune. Skolen har nå tre elbiler og har skiftet ut eldre minibusser med nye, noe som gir lavere driftskostnader. Skolen er resertifisert som miljøfyrtårn. De siste årene har skolen hatt Vg3 fagopplæring i skole og mange av elevene går etter hvert ut med fagbrev. Skolen legger også i stor grad til rette for lærlinger, studenter og tiltaksplasser via NAV. Skolen deltar på prosjektet “Skolen som arena for barn og unges psykiske helse” i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Satsingsområder Skolen har i stor grad gjennomført de satsningsområdene som var satt for 2014. Resultatene er markant bedret, elevers indre motivasjon bedret, gjennomføringen økt og skolebidraget økt. Skolens målsetning om økt læringsutbytte, økt livsmestring og økt gjennomføring er oppnådd. 1. Læringsmiljø Resultatene viser stor forbedring innen klasseromsledelse og overholdelse av klasseromsregler. Skolestartplanen har gitt elever og lærere en langt bedre start, selv om forbedringspotensialet fremdeles er til stede. Klassens kontaktlærer har månedlig meldt fravær til rektor, avdelingsleder og rådgiver slik at tiltak raskest mulig kan iverksettes. Pedagogene utveksler erfaringer rundt vurdering for læring og hvordan en på best mulig måte setter mål for timen og hvilke pedagogiske teknikker som kan gi elevene best mulig læring. Utdanning 30


Årsrapport 2014

2. Gjennomføring Antall skolesluttere har sunket med 2,3 % og de fleste melder om personlige årsaker som grunn for bruddet. Studietimene har vist seg ikke å fungere like godt for alle skolens avdelinger og er nå avviklet. Faggruppene har arbeidet aktivt med vurdering og vurderingskriterier og at disse skal være forståelige for alle skolens elever. Dette arbeidet er på god vei, og resultatene (vurdering for læring/egenvurdering) ligger nå marginalt over fylkes- og landssnittet. Ny GIV-tiltakene i norsk, engelsk og matematikk er ønsket av elevene og ser ut til å gi elevene større tro på egne evner. 3. Læringsutbytte Karakterer følges opp tett via underveisvurdering, karaktermatriser etter halvårsvurdering og samsvar mellom standpunkt og eksamen. Resultatene diskuteres i faggruppene og klasselærerråd. Elevundersøkelsen blir også vurdert av den enkelte klasse og tilbakemelding sendes rektor som grunnlag for videre satsninger. Skolen har i større grad gått bort fra egne vurderingsuker, men har dette klarere på agendaen hele skoleåret via klasselærerrådet og elev/fagsamtaler. 4. Ledelse og kompetanse Skolens ledelse har arbeidet aktivt med å få stadig flere rutiner på plass slik at tiden i størst mulig grad brukes til pedagogisk utviklingsarbeid. Dette har gitt gode resultater, og gir det daglige arbeidet tydeligere retning. Skolens mange tiltak reduseres da flere av tiltakene nå er omarbeidet til gjeldende rutiner. Skolen har fremdeles utfordringer knyttet til IKT, både pedagogisk og teknisk. Pedagogisk bruk av IKT er økende og NDLA har fått forsterket plass. Skolen har i dag to ansatte som har deltidsstilling i NDLA. Skolens ledelse og tillitsvalgte samarbeider rundt innholdet i utviklingsarbeidet. Ledelsen er på klasseromsvandringer med årlig fokuspunkt, og rektor besøker alle nye ansatte første halvår. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2014: 96. Elevtall per 1.9.2014: 456 elever. Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 2014 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Fordeling på tjenester budsjett (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2014 200 Ordinær undervisning 203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2014 2014 budsjett

57 627

60 615

59 859

98,8 %

962

1 205

1 318

109,4 %

11 155

11 990

12 015

100,2 %

660

699

679

97,1 %

70 404

74 509

73 871

99,1 %

Årets resultat ligger på 99.1 % av budsjett 2014. Mindreforbruket skyldes i hovedsak vakante stillinger innen ledelse og drift. Overskuddet vil blant annet brukes på oppgradering av bygning og utstyr på avdeling Åmli.

Utdanning 31


Årsrapport 2014

2

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk - folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Regionplan Agder 2020, felles plan folkehelse 2010-2013 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 2014-2015 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Flere lever med kroniske sykdommer, blant annet med bakgrunn i økende levealder og flere eldre i befolkningen. I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse Hvordan samfunnet utvikles har betydning for folks helse. Det er i kommunene hvor folk bor at folkehelsearbeidet i hovedsak drives. Fylkeskommunen ga til sammen 580 000 kroner i tilskudd til kommunenes arbeid med folkehelse i 2014. Mange av kommunene rapporterer at det er behov for flere møteplasser for erfaringsutveksling og opplæring/kompetanseheving på folkehelsefeltet. Det ble arrangert samlinger for folkehelseansatte i kommunene i 2014. De tre kommunene Iveland, Lillesand og Arendal, fylkeskommunen og Universitetet i Agder har vært involvert i et kompetanseprogram om folkehelse og nærmiljøkvaliteter i regi av Helsedirektoratet. 2014 var programmets siste år. De tre fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold vedtok i 2014 å samarbeide med Folkehelseinstituttet for å gjennomføre en folkehelseundersøkelse i fylkene. Undersøkelsen vil si noe om folkehelseutfordringer som trivsel, selvopplevd helse med mer. Siden 2010 er det gitt tilskudd til de videregående skolene til folkehelsetiltak/psykososialt arbeid for elevene. Det ble fordelt 300 000 kroner til skolene i 2014. Fra 2014 deltar tre skoler i et fireårig prosjekt for å fremme god psykisk helse hos elevene. Det er gitt tilskudd til to større prosjekt i regi av Aust-Agder idrettskrets, prosjektet ”Aktiv på Dagtid” og prosjektet ”Aktiv skole 365”. Begge prosjektene handler om fysisk aktivitet. 2014 er det siste året fylkeskommunen forvalter tilskuddsordningen fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv på vegne av Helsedirektoratet. 900 000 kroner ble i 2014 fordelt gjennom denne ordningen.

Folkehelse og tannhelse 32


Årsrapport 2014

2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med St. meld. nr. 35 (2006–2007) om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 10,6 prosent av 18-åringene har 10 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene utarbeides nye samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2014 ble det sendt 30 bekymringsmeldinger til barnevernet og 27 varslinger til foreldre/foresatte. I desember ble aktiviteten ved Havblik tannklinikk flyttet til den nye tannklinikken på Krøgenes. Tjenesten har på Krøgenes fått en ny og moderne klinikk. Det er investert 5 mill. kroner i nytt utstyr ved klinikken. I tillegg er det investert 1,1 mill. kroner i utstyr for resten av tjenesten. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Tannhelsen er svært god blant barn og unge generelt. 82,4 prosent av femåringene har feilfrie tenner. Videre har 59,3 prosent av 12-åringene feilfrie tenner og 18,9 prosent av 18-åringene er uten fyllinger eller karies. 12-åringene har i gjennomsnitt 1,0 tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,0 tenner i 2014. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet i 2013, som var 4,2 tenner. Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent.

Folkehelse og tannhelse 33


Årsrapport 2014

90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Landsgj.snitt* Aust-Agder

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. 6 5 4 3

Landsgj.snitt*

2

Aust-Agder

1 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2014. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet Antall

A Barn 0-2 år A Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år B Psykisk utviklingshemmede C1 Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2 Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D Ungdom i alderen 19 til 20 år E Rusavhengige Sum prioritert klientell hele fylket F Øvrige (voksne) Sum alle grupper hele fylket

Klientell planlagt ikke innkalt

Andel %

3 985

Klientell under tilsyn

Antall

Andel %

3 985

3 985

100

23 492

17 709

75,0

4 625

22 746

96,8

388

359

92,5

20

387

99,7

780

699

90,0

10

730

93,6

1 853

1 046

56,4

46

1120

60,4

2 910

1 941

66,7

314

2 315

79,6

315

179

56,8

18

200

88,9

33 723

21 933

65,0

9 018

31 393

93,1

80 024 113 747

6 692 28 625

8,4 25,2

968 9 986

8 211 39 604

10,3 34,8

Folkehelse og tannhelse 34


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2013 til 2014, målt i antall ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert Klientell F (betalende) Sum alle grupper

Ferdigbehandlet i 2013 15 697

Ferdigbehandlet i 2014 17 709

Endring fra 2013 til 2014 2 012

Prosentvis endring 12,8

308

359

51

16,6

880*

699*

-181

-20,6

844

1 046

202

23,9

1 516 195*

1 941 179*

425 -16

28,0 -8,2

19 440

21 933

2 493

12,8

6 321

6 692

371

5,9

25 761

28 625

2864

11,1

* Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er ferdigbehandlet 2 864 flere personer enn i 2013. Dette tilsvarer en økning på 11,1 %. I gruppe C2 (brukere av hjemmesykepleien) er antall ferdigbehandlede økt med 202 personer (23,9 prosent) siden 2013. Dette er i samsvar med intensjonene i tannhelseplanen om å gi denne gruppen høy prioritet. Økningen innen gruppe C2 har også sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Gruppe E og gruppe C1 (beboere i institusjon) er redusert med henholdsvis 16 og 181 personer. Endringene kan skyldes uklare rapporteringsrutiner hvor begrepene ”ferdigbehandlet” og ”under tilsyn” ikke er tydelig definert, derfor kan tallene være noe misvisende. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer. Det ble ferdigbehandlet 371 flere voksne betalende enn året før. Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2014 52 127

Regulert Budsjtt 2014 55 093

Regnskap 2014 54 368

Regnskap i % av reg. budsjett 98,7 %

Tannhelsetjenesten har et mindreforbruk i forhold til budsjett på 725 000 kroner. Budsjettet til tannhelsetjenesten ble i rapporten for 2. tertial 2014 styrket med 1 mill. kroner til betaling for narkosetjenester ved Sørlandet sykehus. En ble ikke enige om en avtale i 2014 og beløpet er derfor ikke disponert. Tar en hensyn til dette har tannhelseFolkehelse og tannhelse 35


Årsrapport 2014

tjenesten et merforbruk på 275 000 kroner. Merutgiftene skyldes i hovedsak ekstra kostnader ved etablering av ny tannklinikk på Krøgenes. Beløpet trekkes i tannhelsetjenestens rammer for 2015.

Folkehelse og tannhelse 36


Årsrapport 2014

3

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst– og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet, kulturarenaer og integrering. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014–2017 ”Et godt varp” og Foto: AAma Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavnsamarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 2014. Årets uthavnseminar ble avholdt over to dager på Gjeving/Lyngør. Andre viktige oppgaver innenfor kulturminnevern har vært at fylkeskommunen i samarbeid med Kulturhistorisk museum og Setesdalsmuseet har utgitt boka “Spor i Setesdalsjord”, bidrag til boka “Eidvollsmennene og deres hus” og bidrag i prosjektet ”Raet nasjonalpark”. Etter initiativ fra Kulturdepartementet har det vært arbeidet med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene – Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer – til en organisatorisk enhet. Næs jernverksmuseum har valgt ikke å være med i denne konsolideringsprosessen. Denne prosessen er avsluttet ved utgangen av 2014, og fra 1. januar 2015 er Aust-Agder museum og arkiv etablert som felles selskap for disse museene og arkivvirksomheten. Aust-Agder kulturhistoriske senters nybygg ble ferdigstilt i mars 2014 og ble innflyttet i løpet av året. Under den offisielle åpningen i november var kronprinsparet til stede. En arbeidsgruppe, etablert av Grimstad bys museer, er i gang med å utrede etablering av egen sjøfartsavdeling for Aust-Agder med base i Grimstad. Fylkeskommunen deltar i dette arbeidet. Åpning forventes å skje i 2015. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2014–2017 – ”Aktive Austegder” ble vedtatt i desember 2013 og gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer. Fylkeskommunen gir tilskudd til noen festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. I 2014 avviklet Hovefestivalen virksomheten i sin nåværende form. Kultur 37


Årsrapport 2014

Fylkeskulturprisen ble tildelt til ØIF Arendal elite og kulturstipendene ble tildelt hhv. forfatteren Birger Emanuelsen og musikeren Camilla Susann Haug. Bygningsvernprisen ble tildelt Gunnar Stubseid for hans arbeid med istandsetting på gården Lunden i Valle kommune. Aust-Agder fylkeskommune markerte grunnlovsjubileet på Næs i Tvedestrand med et storstilt arrangement for både voksne og barn. Deler av arrangementet ble lagt til Storegård på Næs og andre deler ble lagt til Næs jernverksmuseum. Arrangementet ble svært vellykket og over 1 000 deltakere var til stede under arrangementet 24. mai. 3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1. Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone bevaring kulturmiljø ble det i 2014 avgitt 161 uttalelser, mot 131 året før. I tillegg ble det i 2014 gitt 119 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. I 2013 var tallet 90. Fylkesutvalget har i 2014 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert med hensynssone bevaring kulturmiljø. Det samme var tilfellet i 2013. Det ble i 2014 ikke fremmet innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser. Heller ikke i 2013 ble det fremmet slike innsigelser. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2014 ble det avgitt 51 uttalelser i slike saker, mot ti uttalelser i 2013. I 2014 kom det inn 20 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 35 året før. Samlet søknadssum var ca 3 650 000 kroner, mot 6 mill. kroner året før. Det ble fordelt 1 290 000 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2014 i alt syv søknader, det samme antallet som året før. Samlet søknadssum var 525 000 kroner. Det ble fordelt 205 000 kroner. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a i fem saker. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 33 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9. Tilsvarende tall for 2013 var 66. Fra midten av mars har to arkeologer vært engasjert for utføring av prosjektoppgaver for heving av kvaliteten av automatisk fredete kulturminner og arkeologisk feltarbeid. For arkeologiske oppdrag utover disse to stillingene ble det i 2014 utført ytterligere ca. ti månedsverk av midlertidig ansatt personale mot betaling. 3.2.2 Idrett, kulturarenaer og integrering Totalt ble det i 2014 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 32,7 mill. kroner. Dette er 7 mill. kroner mer enn i 2013. I disse tallene er fordeling av Kultur 38


Årsrapport 2014

inndratte spillemidler og fordelinger av renter av spillemidlene inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 28,9 mill. kroner i 2014, mot 23,5 mill. kroner i 2013. Midlene er fordelt med henholdsvis 25,0 mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 7,7 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 3,3 mill. kroner mer til ordinære anlegg og 4,4 mill. kroner mer til nærmiljøanlegg sammenliknet med 2013. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 5,2 mill. kroner til kulturarenaer i 2014, dette var 0,7 mill. kroner mer enn i 2013. Rammen fra Kulturdepartementet til kulturarenaer var 4,3 mill. kroner i 2013, og 4,2 mill. kroner i 2014. I tillegg ble det i 2014 inndratt 1,0 mill. kroner i kulturbyggmidler som ble fordelt i 2014. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2014 et tilskudd på 1 260 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 2014 var det registrert 183 idrettslag med 40 736 medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med 10 019 medlemmer. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2014 et tilskudd på 426 000 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 438 000 kroner i tilskudd i 2014, fordelt med hhv. 360 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 78 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Aust-Agder fylkeskommune ga skyttersamlagene til sammen 25 000 kroner i 2014. Det ble gitt 60 000 kroner til fire tiltak for personer med funksjonsnedsettelser i 2014. I 2014 ble det gitt 27 000 kroner til søknader om drift fra to lokale innvandrerorganisasjoner. Det ble i tillegg gitt 209 000 kroner til søknader om frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2014:  ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner  Amazon Grimstad, fotball damer, 100 000 kroner  Arendal Turn Teamgym, 70 000 kroner  Ni unge idrettstalenter, 90 000 kroner

Kultur 39


Årsrapport 2014

3.2.3 Museer og samlinger Tabellen nedenfor gir oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene

2012

2013

2014

Aust-Agder kulturhistoriske senter Antall objekter i samlingen

43 133

43 251

44 525

Antall permanente utstillinger

0

0

0

Antall tidsavgrensede utstillinger

0

0

1

Antall vandreutstillinger

1

1

1

8 004

8 087

8 159

0*

0*

3 557

31,7

30,8

32,5

6 911

7 000

7 000

Antall stasjonære utstillinger

9

9

10

Vandreutstillinger

0

0

1

13 520

13066

16 886

5,1

5

5

30 000

30 000

30 000

Vandreutstillinger

0

0

0

Antall stasjonære utstillinger

3

3

5

16 144

11 694

12 552

3,8

5,1

5,5

32 122

33 484

33 484

19

19

19

13 538

13 682

15 743

9,0

10,2

10,2

1 391

1 452

1 472

8

9

8

17 494

22 757

20 547

14

12

12

Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Grimstad bys museer Antall objekter i samlingen

Besøkende Årsverk Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

* Stengt grunnet bygging av nytt bygg Stiftelsen Arkivet har hatt 10 500 besøk i to faste utstillinger og to vandreutstillinger. Det er ca 320 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 75 kurs og seminar i 2014. Budsjettet var på 13,9 mill. kroner hvorav egeninntekten var 2,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 132 000 kroner. Kultur 40


Årsrapport 2014

Agder folkemusikkarkiv har ca 30 000 musikk-kutt i samlingen og har en tilvekst på 1 300 i 2014. En mottar stadig nytt materiale, som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner av flere kunstnere som henter sitt stoff fra arkivet. Det er produsert en serie digitale fortellinger om kvinnelige ”spelemenn” og sangere. Arkivet er aktiv i digital formidling. Budsjett for 2014 var 1,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 457 000 kroner. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 2014 ble gjennomført med 33 konserter på til sammen fem visningssteder. 7600 publikummere var til stede. Omsetningen var på 6,5 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 618 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 27. gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. 180 filmer ble vist og det ble gjennomført 30 seminarer. Samlet besøk var 5 257. Festivalen hadde i 2014 en omsetning på 4,8 mill. kroner. Tilskuddet fra fylkeskommunen var 578 000 kroner. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 46 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 3,8 mill. kroner. Omsetning var 7,1 mill kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 233 000 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, og fire samlinger og flere konserter for Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). Omsetningen i 2014 var på 2,7 mill kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 107 000 kroner. Bomuldsfabriken kunsthall hadde samlet 9 100 besøkende i 2014. 14 utstillinger ble gjennomført og elleve arrangementer med foredrag eller lignende ble gjennomført. Samlet budsjett var på 5,7 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 411 000 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte 107 kurs og noen samarbeidsprosjekter. Budsjettet var på 2,3 mill. kroner og egeninntekten var på 1,5 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 387 000 kroner. Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 18 ulike prosjekter, to noteutstillinger og har gjennomført masterclass for dirigenter. Budsjettet var 4,1 mill. kroner og egeninntekten var på 3,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 103 000 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført fire kurs, sju arrangement og deltatt i sju prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2014 var på 1,7 mill. kroner, og egeninntektene var på 76 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 233 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 129 arrangement og 120 kurs og lignende i 2014. Samlet besøk til kulturarrangement var 34 700, som er omtrent det samme som i 2013. Aktiviteten er samlet noe lavere enn i 2013. Fylkeskommunens tilskudd var på 530 000 kroner.

Kultur 41


Årsrapport 2014

3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Kursaktiviteten er økt mot nye målgrupper blant kulturansatte i fylket. Grunnlovsjubileet har preget Den kulturelle skolesekken. Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet 2013-2016.  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkeskommune.  Samarbeid med kommuner og tilrettelegging i forhold til digitale tjenester, rådgivning.  Litteraturprosjekter og andre utviklingsprosjekter. Kunst og kunstformidling:  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken.  Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og Kulturkort for ungdom.  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris.  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen.  Utarbeide ny strategisk plan for kunst og kulturformidling. 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkeskommune har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. I tillegg har AAbk deltatt i planlegging og gjennomføring av to nasjonale konferanser i Tønsberg. AAbk deltar i prosjektutvikling innenfor biblioteksektoren i fire kommuner, og har bidratt på møter og med bibliotekfaglig rådgivning til kommunene. AAbk har organisert og tilbudt tre forfatterturneer til bibliotekene i 2014. Andre litteraturformidlingstiltak som kan nevnes er NM i litteraturformidling. Nytt mesterskap ble avviklet i Arendal kulturhus i september 2014. Det er også igangsatt en stor markedsføringskampanje for utlån av e-bøker fra bibliotekene i Agder, med oppstart i september 2014 og videreføring i 2015. I denne markedsføringen inngår også digital litteraturformidling. Sommerleskampanje er også blitt gjennomført som fellestiltak for alle bibliotek i Agderbibliotekene sommeren 2014. AAbk har også takket ja til å være med som part til en EU-søknad med tittel Reading Spaces, initiert av Opening the Book i England, og avventer svar på om prosjektet blir realisert. Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning videreutvikles og er fellessatsninger for bibliotekene i begge Agderfylkene der fylkesbiblioteket bidrar med Kultur 42


Årsrapport 2014

mye ressurser. Bruken av transportordningen øker fremdeles. I tillegg er elektroniske digitale ressurser gjort tilgjengelige for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Prosjektet Det skjer på biblioteket! Kompetanse, aktivitet, engasjement og samarbeid for utvikling av biblioteket som attraktiv møteplass mottok støtte fra Nasjonalbiblioteket og ble igangsatt i 2014. Prosjektet har som hovedmålsetting å utvikle bibliotekene i Agder til attraktive møteplasser med et bredt aktivitets- og kulturtilbud til publikum. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. AAbk har en wikipediasatsing i tråd med bibliotekplanen. Gjennom Wikipedia arbeides det med å dokumentere og synliggjøre forfattere og kunstnere med tilknytning til Agderfylkene. Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken (DKS) er relativt stabil, men den varierer noe fra år til år på grunn av stor variasjon i tilbudet. En stor satsning i 2014 var Grunnlovsjubileet, og DKS-markeringen ble gjort i samarbeid med Næs jernverksmuseum. Over 2 000 ungdomsskoleelever fikk i løpet av drøye to uker oppleve en nyprodusert forestilling på Næs. En annen satsing har vært konseptet Sakte kunst, hvor skolene kan søke om å få besøk av en kunstner en lengre periode. Kunstner og skolen kommer sammen frem til hvordan prosjektet skal utformes. Oppstart for konseptet var høsten 2014 og tre skoler mottok tilbudet. Tilbudet fortsetter i 2015. DKS til videregående skole gir også tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal og Grimstad kommune. Det gis også tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Aktiviteten i skolekonsertordningen er stabil. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over aktiviteter innenfor DKS, skole-, barnehage- og institusjonskonserter samt Den kulturelle bæremeisen for 2014, sammenlignet med året før. Tallene er samlet for tilbudet til grunnskole og videregående skole. Ordning DKS Skolekonserter Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Konserter til bo- og omsorgssentra

Antall turneer

Enkeltarrangement 2014 2013 832 908 212 192 24 68

Arrangement per elev

2014 50 12 1

2013 52 10 3

3

3

32

32

45 (37) barnehager i 14 (11) kommuner

2

0

16

0

Den ene turneen (fortelling/musikk) hadde spillested biblioteker for flere av konsertene, målgruppe eldre.

2,1 2,0 (2,0)

Sum 68 68 1116 1200 Samlet for grunnskole og videregående skole (Tall fra 2013 i parantes).

Fylkeskommunen fikk fra og med 2014 ansvar for administrasjon av Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder fra Kulturdepartementet. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er gjennomført med ca 625 deltakere på åtte kommunale mønstringer, av disse deltok drøyt en fjerdedel (over 150 deltakere fra hele fylket) på fylkesmønstring i Arendal. 22 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til UNG 2014 i Kultur 43


Årsrapport 2014

Trondheim, en stor felles festival for UKM, Norges Musikkorps Forbund, DKS og Norsk Kulturskoleråd. UKM Aust-Agder samarbeider med Sam Eyde videregående skole (linje for medier og kommunikasjon) om blant annet nettredaksjon og flerkameraproduksjon i en treårsperiode (2013-2015), og det er også innledet samarbeid med Galleri Bomuldsfabriken/ARTendal. Kulturkort for ungdom (KulturRota) har hatt avtale med 12 (2013: 17) enkeltarrangører (inklusive festivaler og kinoer) og seks (2013: fem) kommuner i 2014. Sett under ett har det vært ”gulrotpris” på litt færre arrangementer og steder i 2014 enn de foregående årene, og det er solgt/utdelt færre billetter i målgruppa. Statstilskuddet til ordningen ble tatt bort fra 1.1.2015, og ordningen er vedtatt avviklet i Aust-Agder fra samme dato. Kulturkonferansen ble gjennomført som planlagt i februar, med tittel Kunst og kollektiv identitet. Konferansen har gjennom kort tid oppnådd et omdømme for kvalitet, og er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre, hovedsakelig fra Aust-Agder, men også fra andre deler av landet. Det er arrangert nettverksamling for kulturansatte, og fagdag for ungdomsarbeidere. Det treårige prosjektet Bedre arrangører ble avsluttet i desember etter to års aktivitet, grunnet at en så langt ikke hadde oppnådd resultater som forventet. Restmidlene fra årene 2013-2014 ble avsatt til spesifikke kurs rettet mot målgruppene for prosjektet. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2014

410 Fylkesbibliotektjenester 432 Kunst og kulturformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter

5 507 5 547 2 980 14 034

Netto driftsutgifter i alt

Regulert budsjett 2014 6 168 6 059 2 980 15 207

Regnskap 2014 5 798 5 664 2 828 14 290

Regnskap i % av reg. budsjett

94,0 % 93,5 % 94,9 % 94,0 %

Regnskapet viser en innsparing på 917 000 kroner. 132 000 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 785 000 kroner er overført til bruk i 2015.

Kultur 44


Årsrapport 2014

4

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv I Nasjonal transportplan og i Regionplan Agder er det målsettinger om at kollektivtrafikken skal ta en større andel av persontransporten. Dette vil kreve et større busstilbud. Veksten i kollektivtransporten på hovedrutene i Aust-Agder har i 2014 vært på ca 0,6 %. Fylkeskommunen har frem til 31.12.2014 kun hatt nettokontrakter med busselskapene. Etter at ruteområde øst og vest har vært på anbud har det i 2014 vært gjort mye arbeid for å forberede oppstart av nye busskontrakter. Nye busskontrakter er såkalte bruttokontrakter med insentiver der busselskapene kjører de rutene og den skoleskyssen som blir bestilt. Planleggingsarbeidet har vært utført av Agder Kollektivtrafikk AS (AKT). 31.12.2014 avsluttet Nettbuss sin kontrakt med Aust-Agder fylkeskommune. 4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv

4.2.1. Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Formål kollektivtrafikk Netto driftsutgifter Beløp i hele 1000 kroner Tilskudd/godtgjørelse til bussruter

Vedtatt budsjett 2014

Regulert budsjett 2014

Regnskap 2014

Regnskap i % av reg. budsjett

129 711

129 184

128 185

99,2 %

23 978

23 978

24 158

100,7 %

Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss

4 285

4 885

4 723

96,7 %

Div. skoleskyss/tilsk. til eget skyssmid.

6 894

8 154

8 235

101,0 %

12 471

12 723

11 879

177 339

178 924

177 180

93,4 % 99,0 %

Godgjørelse skyss videregående skole

Øvrige formål Sum

Samferdsel 45


Årsrapport 2014

4.2.2. Passasjerstatistikk Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i Nettbuss Sørs ruteområde og Setesdal Bilruters rute Evje-Kristiansand fra 2010 til 2013. 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000

2010

200 000

2011

100 000

2012

0

2013 2014

Linje 1 Eydehavn-Grimstad og linje 5 Arendal–Kristiansand er de to hovedrutene i AustAgder med desidert flest passasjerer. Passasjerstatistikken er inkludert skoleelever. 4.2.3. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtalene med selskapene. Transportør

Område

Utløp av avtale

Nettbuss Sør AS

Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad

L/L Setesdal Bilruter

Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Froland

31.12.2016

Birkeland Busser

Birkenes, Iveland

31.12.2016

Frolandsruta

Froland

31.12.2016

Telemark Bilruter

Åmli

31.12.2016

31.12.2014

4.2.4 Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) Fylkeskommunen ble medeier i AKT fra 1.7.2013. Selskapet har etablert avdelingskontor i Peder Thomassensgate i Arendal sentrum. All informasjon om kollektivtilbudet i Aust-Agder finnes på AKTs hjemmeside www.akt.no. Selskapet gjennomførte en anbudsutlysning for ruteområdene øst og vest. Kontrakter ble inngått med Agder buss AS og LL/Setedal Bilruter. AKT har hatt tett oppfølging av selskapene for at rutetrafikken skal kunne fungere fra og med 1.1.2015.

Samferdsel 46


Årsrapport 2014

Det har også vært gjennomført konkurranseutsetting av persontransporttjenester (drosjetjenester) for sju kommuner i Aust-Agder. Avtaler ble inngått høsten 2014. AKT har bistått fylkeskommunen i møter med busselskapene i forhandlinger med kommuner og videregående skoler om skoleskyss og andre busstjenester. Det er påbegynt et arbeid med å etablere et skoleskyssregister for alle elever i Aust-Agder. Det er gjennomført to målinger av kundetilfredshet i Aust-Agder i ruteområde vest og ruteområde øst i 2014. Undersøkelsene viser en tilfredshet på samme nivå som for Kristiansandsregionen. For 2014 er AKT godtgjort med 8,9 mill. kroner. Beløpet inkluderer også ruteopplysning og billetteringstjenester. For øvrig vises det til AKTs årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 4.2.5 Avklaring vedrørende gjeldende avtaler om kjøp av busstjenester Det foreligger en uenighet med Nettbuss Sør AS om forståelse av gjeldende avtale når det gjelder kompensasjon for skyss av varig skadde elever. Det har medført at selskapet har stevnet fylkeskommunen inn for domstolen. Etter først å ha blitt utsatt fra våren 2014 er saken nå berammet til juni 2015. 4.2.6 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Fylkeskommunens avtaler med Nettbuss (gikk ut 31.12.2014), Telemark Bilruter og Setesdal Bilruter, Birkeland Busser og Frolandsruta ble inngått i 2009 med forlengelse fra 2012. ESA har vurdert disse avtalene, noe som førte til at ESA opprettet sak mot den norske stat. ESA mener at fylkeskommunen skulle ha kunngjort i EU-området at en hadde til hensikt å inngå disse avtalene, slik at også andre selskaper kunne ha meldt sin interesse. Dette ble ikke gjort. Samferdselsdepartementet har innrømmet brudd på de grunnleggende prinsippene i EØS-avtalen om gjennomsiktighet og ikke-diskriminering. ESA har bedt om at den norske stat (og fylkeskommunen) iverksetter avbøtende tiltak. Norge har besvart ESAs krav og en avventer nå om ESA er tilfreds med statens forslag til avbøtende tiltak. ESA har også åpnet en sak hvor det vurderes om ruteselskapene i Aust-Agder er tildelt ulovlig statsstøtte. ESA har uttalt at de har til hensikt å fatte vedtak i statsstøttesaken i løpet av første kvartal 2015. 4.2.7 KID-prosjektene Ingen av ”kollektivtransport i distriktene” (KID) prosjektene i Aust-Agder fylkeskommune ble tildelt midler i 2014. Tilskuddsordningen fases ut og nedlegges fra 2016. Følgende KIDprosjekter ble avsluttet i 2014: - Bestillingstransport mellom Risør og Gjerstad stasjon (avsluttet 1.9.2014) - Bestillingstransport mellom Fie/Hope og Risør sentrum (avsluttet 1.9.2014) - Bedre kollektivtilbud i Valle kommunesenter (kom aldri i gang) - Økt frekvens Evje – Kristiansand (avsluttet 20.6.2014) - Bestillingstransport Kilsund/Flosta (avsluttet 1.9.2014) Togtaxi til og fra Vegårshei stasjon ble videreført i 2014. Prosjektet finansieres av Vegårshei kommune, Aust-Agder fylkeskommune og ubrukte KID-midler. Samferdsel 47


Årsrapport 2014

4.2.8 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:   

Båtruten til Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co) Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det ble fra 2011 inngått en ny langsiktig avtale med Sørlandets Maritime AS om drift av båtrutene i Tvedestrand. Bakgrunnen for den nye avtalen var behovet for fornyelse av båtmateriellet. To nye hurtiggående båter ble satt i drift i 2012. Fylkeskommunen har sagt opp båtruten til Merdø med virkning fra 1.1.2015. Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet. 4.2.9 Holdeplassendringer Fem holdeplasser på linje 1 mellom Vollekjær og Vik, samt to holdeplasser langs fv 35 Vessøyveien, ble oppgradert til universell standard i løpet av 2014. 4.2.10 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Ruteløyvene ble forlenget til kontraktsperiodens slutt for det enkelte selskap. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2014. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2014. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av syketransport en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.11 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transportordningen for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter Sum kostnader Antall brukere

2012

2013

2014

4 790 468 5 258 2 834

5 183

5 548

485 5 668 2 889

462 6 010 2 934

Samferdsel 48


Årsrapport 2014

4.2.12 Areal og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsområdet I tråd med fylkesutvalgssak 144/2012 og regional planstrategi 2012-2016 er det startet et arbeid for å lage en regional plan for ATP for kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand. I september 2014 ble det ansatt egen prosjektleder for prosjektet. Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan hvor kommunene samt statlige og regionale etater deltar. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. I ATP-prosjektet er det i 2014 gjennomført analysearbeid, det er opprettet dialog med kommunene og gjort saksforberedelser slik at prosjektorgansisasjonen kan etableres i 2015. 4.3

Investeringer – kollektiv

Det er ikke foretatt investeringer innenfor dette området i 2014. 4.4 Utviklingstrekk - veg Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gangog sykkelveger. Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.5

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.5.1 Trafikksikkerhet Nullvisjonen, en visjon om et transportsystem uten drepte og hardt skadde, legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Ved Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2014 – 2023 ble det besluttet å justere etappemålet til maksimalt 500 drepte og hardt skadde innen 2024. Av disse maksimalt 100 drepte. Dette vil være en halvering sammenliknet med gjennomsnittet av årene 2008-2011. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver som viser hvilken reduksjon i antall drepte hardt skadde som forventes. I perioden 2010 til og med 2014 var gjennomsnittstallet i Aust-Agder av antall drepte/hardt skadde 20,8. Det er målsettingen at dette tallet skal være maksimalt 15 i 2023. Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene ble vedtatt i juni 2014. Planen er et samarbeidsprosjekt mellom de to Agderfylkene og tar utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2017 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. Antall drepte og hardt skadde har på landsbasis vist en klart nedadgående tendens de siste årene. I Aust-Agder har nedgangen i antall drepte fortsatt i 2013 og 2014 til henholdsvis fire og tre drepte mot seks i 2012. Antall hardt skadde økte fra 13 i 2012 til 20 i 2013. I 2014 er tallet redusert til 11, hvilket er det laveste antallet hardt skadde de siste ti årene.

Samferdsel 49


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker i Aust-Agder i perioden 2005–2014: År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Drept 9 4 10 7 5 7 3 6 4 3

Hardt skadd 38 30 18 20 30 21 16 13 22 11

Tall for hardt skadde i 2014 er foreløpige.

Nasjonal transportplan for 2014-2023 etterspør miljøvennlig transport i by- og tettstedsområder. I de større byene fastslår planen at all vekst i persontransporten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Fylkeskommunen har en klar ambisjon om å øke andelen reiser med kollektiv og sykkel. Dette krever etablering av sammenhengende og sikre transportløsninger for gående og syklende. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Det bør fortsatt være et sterkt fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker og deres konsekvens. Rekkverkstiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 70 og 80. 4.5.2 Bompengeprosjekt E18 Utvidelsen av Aust-Agderpakka med 200 mill. kroner ble vedtatt av Stortinget i 2011 ved behandling av St.prp. nr. 106 S (2012-2011). Økte inntekter kommer ved å utvide innkrevingstiden og etablere ny bomstasjon på E18 vest for Lillesand. De økte inntektene i Aust-Agderpakka skal finansiere disse tre prosjektene:   

Planleggingsmidler til E18 Tvedestrand-Arendal, inntil 50 mill. kroner. Midlene er brukt i 2012 og 2013. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg fv 402 Storemyr–Birkeland, inntil 100 mill. kroner. Byggearbeidene starter våren 2015 med ferdigstillelse i 2016. Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg E18 Tvedestrand grense–Lillevåje, inntil 40 mill. kroner. Prosjektet er ferdigstilt.

4.5.3 Driftsbudsjettet Regnskapet for 2014 viser en innsparing på 977 000 kroner. Forbruket er fordelt på drift, vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Samferdsel 50


Årsrapport 2014

Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Navn Arendal indre Arendal indre Arendal øst Arendal vest Setesdal Elektro

Startdato 1.9.2010 1.9.2014 1.9.2010 1.9.2011 1.9.2012 1.9.2013

Driftskontrakter – løpetid Sluttdato Entreprenør 31.8.2014 Lemminkainen Norge AS 31.8.2019 Mesta AS 31.8.2015 Risa AS 31.8.2016 Mesta Drift AS 31.8.2018 Diverse entreprenører, forsøkskontrakt 31.8.2018 Mesta AS

1.9.2014 startet ny driftskontrakt Arendal indre. Mesta AS overtok ny driftskontrakt etter Lemminkainen Norge AS. Kontrakten dekker deler av kommunene Grimstad, Lillesand, Birkenes, Froland, Åmli og Nissedal. Det er i 2014 arbeidet med ny driftskontrakt Arendal øst, kontrakten er lyst ut med tilbudsfrist 22.1.2015. Forsøkskontrakten for drift og vedlikehold i driftsområde Setesdal er inne i sitt tredje år. I 2014 ble de resterende enkeltkontraktene inngått. Driftsområdet har nå til sammen 42 kontrakter, hvor av 36 omhandler vinterdrift. Alle kontraktene løper fram til 1.9.2018. I denne forsøkskontrakten er det ansatte i vegvesenet som kontrollerer forholdene på vegene og bestiller tiltak fra de inngåtte kontraktene. Her er det detaljstyrte kontrakter i motsetning til de vanlige driftskontraktene der hovedentreprenøren har funksjonsansvar og skal registrere og iverksette nødvendige tiltak på egenhånd. I 2014 har det blitt gjennomført flere tyngre fjellsikringstiltak på fylkesvegnettet. Det er gjennomført større tiltak på/langs følgende veger; fv 105 Skjerkholtvegen (Tvedestrand), fv 109 ved Kalven og Hovdan (Tvedestrand), på fv 42 ved Mårvann (Froland), fv 409 Tybakken – Færvik (Arendal), fv 42 Blakstadkleiva (Froland) og fv 411 Solsiden (Tvedestrand). I tillegg er det utført rensk av flere fjellskjæringer med høyde opp til 5 meter over vegbanenivå langs flere fylkesveger i driftsområde Arendal vest. Dekkelegging I 2014 ble det reasfaltert 76,6 km (70,2 km i 2013) av fylkesvegnettet. Det utgjør 5,5 % av det totale fylkesvegnettet med fast dekke. I Aust-Agder er det 140 km med grusdekke. Det er også i 2014 foretatt spor- og jevnhetsmåling av hele fylkesvegnettet som ligger med fast dekke. Resultatene viser at jevnheten på fylkesvegnettet i Aust-Agder er blant de svakeste sammenlignet med resten av landet. En prioriterer reasfaltering av strekninger med høy trafikkbelastning. Dersom en ser på disse strekningene isolert er jevnheten tilfredsstillende sammenlignet med resten av landet. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med normal varighet på tre år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Samferdsel 51


Årsrapport 2014

Bruvedlikehold Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder. Samlet lengde er 7 415 meter. Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år på konstruksjonene av bruvedlikeholdet. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad og konsekvens. Resultatet fra inspeksjonene er førende for prioritering av tiltak. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter for både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. I 2014 er det gjennomført en rekke vedlikeholdsoppgaver som betongrehabilitering, fuktisolering, reparasjoner, utskifting av rekkverk m.m. på forskjellige bruer. I 2014 ble bl.a. Bjortjønn bru på fv 272 litt nord for Bås (Åmli) forsterket til slik at hele Tovdalsvegen nå kan trafikkeres av tyngre kjøretøy (tømmertransport). Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble bevilget 1,0 mill. kroner til TS-tiltak i 2014. Midlene ble fordelt i fylkesutvalgssak 74/2014. Det ble i tillegg overført midler fra 2013. Ved avslutningen av regnskapet ble ca 1,55 mill. kroner overført til 2015. Overføringen skyldes at midlene ikke blir utbetalt før tiltakene er gjennomført. 4.6

Investeringer – veg

4.6.1 Budsjett I budsjett 2014 var det avsatt 75 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Tar en hensyn til ubrukte midler fra tidligere år og endringer gjort i løpet av året var det ca 108 mill. kroner til disposisjon. Samlet er det regnskapsført 64,9 mill. kroner i 2014. I forbindelse med overføring av veger fra staten til fylkeskommunene i 2010, overtok også fylkeskommunen flere pågående vegprosjekter. Til disse prosjektene ble det overført 28,7 mill. kroner. Flere av prosjektene har et merforbruk. Det er avsatt 2 mill. kroner i handlingsprogram 2015-2017 for fylkesveger i Aust-Agder til avslutning av gamle riksvegprosjekter. I tillegg ble det avsatt midler til oppgradering av ventilasjonsanlegget i Blødekjærtunnelen. Det vil bli lagt frem egen sak om avslutning av de tidligere riksvegsprosjektene.

Samferdsel 52


Årsrapport 2014

4.6.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

Etterslep veger, tunneler m.m. Fv 420 Torsbudalen Fv 415 Stormo - Bunæs Fv 410 Blødekjær tunellsikring Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Fv 42 Kartemyr Fv 103 Risøy bru Fv 73 Tonjesbråt Fv 411 utbedr. pkt. (Bergendal-Tv.str.) Fv 80 Auslandsveien, utbedring Fv 337 Brokke - Furustøyl, breddeutv. Sum mindre utbedringer

Forbruk t.o.m. 2014

Gjenstående

3 237 8 700 23 213 5 000 6 500 3 500 20 000 3 400 4 600 2 500 1 500

4 167 7 154 21 164 2 521 1 322 3 676 12 628 3 448 613 2 461 2 005

-930 1 546 2 049 2 479 5 178 -176 7 372 -48 3 987 39 -505

86 664

65 699

20 964

Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Bevilgningen for 2014 er i hovedsak benyttet til utbedring av telehiv og rekkverk langs fv 403 ved Skaiå i Iveland, forarbeide for asfaltering langs fv 306 Gautestadveien (Evje og Hornnes), oppdeling av veglysanlegg i Grimstad, rehabilitering av lyskryss i Grimstad, utbedring av steinskråning ved fv 415, Stormo (Tvedestrand) samt diverse utbedringer av overvannsanlegg. Fv 420 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune. Første del av prosjektet mellom Nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 2012. Opparbeidelse av sykkelfelt inkl. oppgradering av rekkverk, belysning og fortau på strekningen Gunnhildsboveien – Langsækrysset avhenger av at kommunen først gjennomfører sine arbeider. Arbeidet var planlagt utført i 2014, men ble utsatt til 2015. Kommunen vil sannsynligvis påbegynne sine arbeider i april 2015 og vegvesenet vil kunne utføre sine arbeider etter dette. Fv 415 Stormo–Bunæs (Tvedestrand), utbedring Alle arbeidene er ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 410 Blødekjær (Arendal) tunnelsikring I 2011 ble det gjennomført utskifting av elektronikk og kommunikasjon i Blødekjærtunnelen. I forbindelse med behandlingen av Handlingsprogram 2015–2017 for fylkesveger i Aust-Agder ble dette prosjektet erstattet med ett nytt prosjekt; Blødekjær, elektro, som er prioritert med midler i 2015 og 2017. Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Fv 420 Tunnelsikring Grimstad Den 40 meter lange tunnelen i Grimstad sentrum skal oppgraderes. Samtidig er det planlagt å etablere sykkelfelt gjennom tunnelen og fram til rundkjøringene før tunnelen i begge retninger. Entreprisen var planlagt lyst ut våren 2014, men på grunn av Grimstad kommunes arbeider med parkeringshus i fjell i nærheten (massekjøring), måtte arbeidet utsettes. Tilbudet er planlagt lyst ut i januar 2015.

Samferdsel 53


Årsrapport 2014

Fv 42 Kartemyr (Froland), utbedring Prosjektet er ferdig. Det vil bli utarbeidet byggeregnskap for prosjektet. Fv 103 Risøya bru (Tvedestrand), oppgradering Brua skal forsterkes. Anleggsstart var 1.9.2014. Ferdigstillelsesdato er satt til 15.4.2015. Fv 73 Tonjesbråt (Gjerstad), utbedring Prosjektet omfatter utbedring og forsterking av vegen fra Prestefoss bru til Kveim, en strekning på ca 400 meter. Anleggsarbeidene var ferdig sommeren 2014. Behov for et siste asfaltlag vurderes våren 2015. Fv 411 Bergendal–Tvedestrand (Tvedestrand), utbedring punkter Prosjektet omfatter utbedring av smale og trafikkfarlige punkter. Det er avholdt befaring med kommunen og andre aktuelle instanser, og enkelte punkt er valgt ut. Inngrep i område for klippeblåvinge (sommerfugl) ved Åstø er ikke avklart, men for de øvrige punktene pågår planlegging og grunnerverv. Oppstartsmelding der en foreslår å begynne arbeidet ved de øvrige punktene, men avventer punktet ved Åstø til godkjent plan foreligger vil bli utarbeidet. Fv 80 Auslandsvegen (Gjerstad), utbedring Alle arbeidene er ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 337, Brokke – Furustøyl (Valle), breddeutvidelse Igangsettelse av prosjektet ble vedtatt i fylkesutvalgssak 122/2014 og er et samarbeidsprosjekt med Valle kommune. Prosjektet omfattet i utgangspunktet bygging av gs-veg og breddeutvidelse av fv 337 fra kryss med rv 9 ved Nomeland til kryss med fv 334 Holtesvingen. På grunn av stort masseoverskudd ble prosjektet utvidet med breddeutvidelse av fv 337 Brokke – Furustøyl. Det er inngått utbyggingsavtale mellom Valle kommune og fylkeskommunen. Statens vegvesen er byggherre. Prosjektet ble ferdigstilt høsten 2014, men sluttoppgjør gjenstår. 4.6.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak for gående og syklende (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

GS-inspeksjoner Fv 192 Færvik - Sandum Sykkelby Fv 420 Strømmen - His Fv 409 Tromøybrua Fv 410 Fjærekleivene fortau Fv 420 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 416 Frydendal - Østebø Fv 35 Sømsveien Fv 420 Feviktoppen - Strand Sum tiltak for gående og syklende

38 132 2 181 11 700 30 000 1 000 8 800 16 600 22 100 4 500

48 277 625 17 521 27 296 572 8 589

135 013

121 494

Samferdsel 54

Forbruk t.o.m. 2014

18 616

Gjenstående

-10 145 1 556 -5 821 2 704 428 211 16 600 3 484 4 500 13 518


Årsrapport 2014

Fv 192 Færvik–Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg Gang- og sykkelvegen ble åpnet i desember 2012. Arbeider i Færvikkrysset ble utført i 2013. Det ble gjennomført skjønn for grunnervervet på en del eiendommer, en grunneier har anket. Saken ble forlikt rett før overskjønnet. En boligeiendom ble ervervet. Denne ble solgt vinteren 2015. Arendal kommune skal dekke deler av grunnervervet. Byggeregnskap vil bli lagt frem når prosjektregnskapet er avsluttet. Det forventes et merforbruk knyttet til prosjektet, foreløpig anslått til 5-7 mill. kroner. Sykkelby Arendal og Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner. Prosjektet har brukt midler på mindre fysiske tiltak, sykkelparkering m.v. Fv 420 Strømmen–His (Arendal), sykkelfelt Alle arbeidene er nå ferdigstilt. Det vil bli et merforbruk på prosjektet. Byggeregnskap vil bli avlagt. Fv 409 Tromøybrua (Arendal), gang- og sykkelveg Arbeidene er ferdig, og byggeregnskap vil bli avlagt. Fv 410 Fjærkleivene (Tvedestrand), fortau Det opprinnelige prosjektet ble omdefinert i oppstartmelding behandlet av fylkesutvalget i sak 60/2013 til å omfatte rekkverk og fortau. Rekkverk ble ferdig i 2013. Arbeidet med fortau og nytt gangfelt i bunnen av Fjærkleivene var planlagt utført i 2014, men er utsatt til 2015. Fv 420 Parkveien (Arendal), sykkelfelt Fylkesutvalget godkjente i sak 72/2013 fullfinansiering av prosjektet innenfor en kostnadsramme på 8,8 mill. kroner. Sprengningsarbeidene ble utført før ferien i 2012. Det har vært et nært samarbeid med museumsutbygger, løsning med fjellsikring og mur mot museumsparken ble ferdig sent i 2013. Disse arbeidene ble mer omfattende enn først antatt. Murarbeidene ble ferdigstilt høsten 2013, fortau og sykkelfelt ble ferdigstilt våren 2014. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling når prosjektregnskapet er avsluttet. Fv 416 Frydendal–Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Det skal bygges gang- og sykkelveg langs fv 416 fra Frydendal til kryss ved Rema 1000 ved Østebø. Reguleringsplan for prosjektet er vedtatt. Arbeid med byggeplan, grunnerverv og arkeologisk utgraving ble sluttført i 2014. Arbeidet med tilbudsgrunnlag pågår. Arbeidet med deponi for overskuddsmassen har vært utfordrende, men ventes avklart tidlig i 2015. Oppstart av arbeider i marka er planlagt i juni 2015. Fv 35 Sømsvegen (Grimstad), GS/fortau Arbeidet ble ferdigstilt senhøsten 2014. Siste asfaltlag og mindre etterarbeider utføres våren 2015. Grimstad kommune skal dekke deler av grunnervervet. Fv 420 Feviktoppen – Strand (Grimstad), TS/fortau Det er gjennomført et planarbeid for å se på mulige forbedringstiltak for trafikksikkerhet, kollektiv, sykkel og gange. Tilgjengelig areal på strekningen er begrenset pga. bebyggelse langs vegen. Det er derfor begrenset hva som lar seg gjennomføre innenfor avsatte investeringsmidler. Det ble avsatt 4,5 mill. kroner i 2014 til prosjektet. Det vil bli utarbeidet oppstartmelding. Samferdsel 55


Årsrapport 2014

4.6.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

Diverse TS-tiltak Fv 42/176 Bråstad kryss og Myra rundkj. Fv 291 Bygdeheim kryssombygging Fv 337 Brokke-Suleskardsvegen Fv 311 Dåsnes Fv 409 Rundkjøring Marisberg, Arendal Sum trafikksikkerhetstiltak

Forbruk t.o.m. 2014

Gjenstående

7 058 12 685 600 3 400 2 800

6 411 13 934 930 3 555 3 048 2 496

647 -1 249 -330 -155 -248 -2 496

26 543

30 373

-3 830

Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført:  Fv 409 Færvikkrysset, Tromøy (Arendal), TS-tiltak  Fv 211 Rennebakken, Hisøy (Arendal), rekkverk utført, fortau bygges 2014.  Fv 211 Vikaveien 74, Hisøy (Arendal), trapp  Fv 418 Akland (Risør), betongkant og trafikkøy  Fv 34 x fv 33 Fjære kirke (Grimstad), fortau og sikring av sikt  Fv 122 Arnevik (Arendal), kantstopp, ferdigstillelse. Fv 42/176 Bråstad og Myra (Arendal), rundkjøringer Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 og sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektene “rundkjøring Bråstad” og ”rundkjøring Myra”. Prosjektene ble lyst ut som en entreprise og rapporteres som ett prosjekt. Prosjektet er ferdig med unntak av et mindre tiltak på en tilstøtende eiendom, men en mangler foreløpig å komme til enighet med grunneier. Fv 291 Bygdeheim (Iveland), kryssombygging Prosjektet omfatter forskyvning av fv 291 for å gi tilfredsstillende sikt- og stigningsforhold i krysset til bygdeheimen. Prosjektet er ferdigstilt og byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling. Fv 337 Brokke-Suleskardsvegen (Valle), utbedringer Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Valle kommune. Prosjektet omfattet i utgangspunktet bygging av gang- og sykkelveg og breddeutvidelse av fv 337 fra kryss med rv 9 ved Nomeland til kryss med fv 334 Holtesvingen. På grunn av stort masseoverskudd ble prosjektet utvidet med breddeutvidelse av fv 337 Brokke – Furustøyl. Det er inngått utbyggingsavtale mellom Valle kommune og fylkeskommunen. Statens vegvesen er byggherre. Prosjektet ble ferdigstilt høsten 2014. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 311/302 Dåsnes (Evje og Hornnes), trafikksikkerhetstiltak Prosjektet omfatter rundkjøring på rv 9 i kryss med fv 302, omlegging av fv 311 samt gsveger og fortau i Dåsnesområdet. Byggearbeidene er ferdige. Avsluttet byggeregnskap vil bli utarbeidet og fremmet til politisk behandling.

Samferdsel 56


Årsrapport 2014

Fv 409 Marisberg (Arendal), rundkjøring Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring for adkomstveg til nytt boligfelt og Nedre Tybakken. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og utbygger, Arendal Eiendom KF, om at prosjektet gjennomføres som et fylkesvegprosjekt men bekostes av utbygger. Statens vegvesen har vært byggherre for prosjektet. Selve rundkjøringen ble åpnet for trafikk høsten 2014. Etterarbeider gjenstår til våren 2015. 4.6.5

Miljøtiltak

Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljøtiltak (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 416 Risør sentrum Fv 312 Evje sentrum Fv 420 Grimstad sentrum Sum miljøtiltak

Forbruk t.o.m. 2014

Gjenstående

1 348 2 000 2 000 3 400 200

216 2 000 2 001 1 031

1 132

8 948

5 248

3 699

-1 2 369 200

Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 2014:  Fv 401 ved Høvåg Fv 42 Blakstad–Osedalen (Froland) Midlene er tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Froland kommune ønsket å benytte midlene til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia. Prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2014. Byggeregnskap vil bli utarbeidet. Fv 416 Risør sentrum Alle arbeidene er nå ferdigstilt. Byggeregnskap vil bli avlagt. Fv 312 Evje sentrum Reguleringsplan for Evje sentrum er vedtatt. Det er dialog mellom Statens vegvesen og Evje og Hornnes kommune om prosjektering og gjennomføring. Prosjektet er fullfinansiert og Evje og Hornnes kommune har prosjektrisikoen. Prosjektet planlegges startet i 2015. Fv 420 Grimstad sentrum Resterende midler på dette prosjektet vil bli sett i sammenheng med sykkelbyprosjektet. 4.6.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtrafikk (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

Nye holdeplasser, utbedringer

10 932

Samferdsel 57

Forbruk t.o.m. 2014

6 284

Gjenstående

4 648


Årsrapport 2014

Samleprosjekt nye holdeplasser, utbedringer Det ble i 2013 inngått kontrakt på bygging av bussholdeplasser på fv 420 mellom Vollekjær og Vik i Grimstad kommune. Fire holdeplasser ble bygget i 2013, fem holdeplasser ble bygget i 2014. Det er opprettet en kollektivgruppe hvor fylkeskommunen, AKT og Statens vegvesen er representert. Denne gruppa gir bl.a. forslag til prioritering av kollektivtiltak. På grunnlag av prioriteringene ble arbeidet med prosjektering av holdeplassene på fv 420 på Biesletta i Grimstad og prioriterte holdeplasser på strekningen Utnes – Vollekjær igangsatt for gjennomføring i 2015 og 2016. Fylkeskommunen fikk i 2014 tilsagn om 1,5 mill. kroner i tilskuddsmidler fra Samferdselsdepartementets ordning ”økt tilgjengelighet til kollektivtransporten” til oppgradering av tre holdeplasser på linje 1, Eydehavn – Grimstad. 4.6.7 Planlegging Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme

Forbruk t.o.m.

t.o.m. 2014

2014

Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Østebø Fv 405 GS Vatnestrøm

9 913 500 200

4 149 7 423 200

246

246

10 613

11 772

Planlegging ny veg til Eydehavn Sum planlegging

Gjenstående

5 765 -6 923

-1 159

Ferdige reguleringsplaner: Fv 416 Frydendal - Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Reguleringsplan ble vedtatt av bystyret i Risør 30.1.2014. Fv 416 Massedeponi Blautemyr ved Bosvik (Risør) Reguleringsplan for massedeponi ved fv 416 ved Blautmyr ved Bosvik ble stanset, da andre alternativ til massedeponi for overskuddsmasser fra gs-anlegget ble valgt. Fv 410 Neskil bru (Arendal), gang- og sykkelveg. Planarbeidet omfatter flytting og oppgradering av busslommer til universell standard, flytting av krysningspunkt (gangfelt), samt fortau og sideareal. Arendal bystyre vedtok detaljreguleringsplanen i møte den 27.3.2014. Fv 48 Lillesandsveien (Grimstad). Planen omfatter bl.a. sykkelfelt/fortau på strekninga; rundkjøring ved Grooseveien/Tønnevoldsgate - Dahlske vgs - kollektivterminal i Øygardsdalen. Grimstad kommunestyre vedtok reguleringsplanen i møte 18.06.14. Fv 405 Vatnestrøm (Iveland), gang- og sykkelveg Iveland kommunestyre vedtok detaljreguleringsplanen for Vatnestrøm i møtet 4.9.2014. Det er utbetalt tilskudd på 200 000 kroner. Samferdsel 58


Årsrapport 2014

Pågående planarbeider: Fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen, kommunedelplan. Hovedvegnett Arendal. Det ble meldt oppstart av kommunedelplan med konsekvensutredning (KU), samtidig som planprogram ble sendt på høring i august 2014. Det er enighet mellom kommunen, fylkeskommunen og vegvesenet å stille kommundelplanen i bero. Planarbeidet vil bli vurdert i arbeidet med areal- og transportplan for Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand. Fv 409 Krøgenes – Tromøybrua (Arendal) Det er igangsatt reguleringsplanarbeid på strekningen fra planlagt rundkjøring som vil bli bygget på Krøgenes i forbindelse med E18 Tvedestrand – Arendal prosjektet, til Tromøybrua. Traseen går gjennom industriområdet. Reguleringsplanforslaget forventes lagt ut til offentlig ettersyn våren 2015. Fv 410 Ny veg til Arendal havn, Eydehavn Det er ønsket en bedre atkomst til havna for å legge til rette for utvikling og vekst. Atkomsten til havna går i dag via fv 410 og gjennom Eydehavn sentrum. Det er stor trafikk på fv 410 fra Eydehavn og inn mot Arendal. Det er utarbeidet et forprosjekt med alternative traseer mellom fremtidig E18 og havna. Forprosjektet ble behandlet i fylkestingssak 76/2014. Fv 42 Blakstad bru – Osedalen (Langedalskrysset) (Froland). Det er behov for å bedre trafikksikkerheten i området. Behovet er forsterket som en følge av at Blakstadheia skole legges ned. Denne strekningen vil være del av skolevegen fra Blakstadheia til skolen på Mjølhusmoen. Det er vedtatt reguleringsplan. Statens vegvesen har utført prosjektering og utarbeidelse av tilbudsgrunnlag. Prosjektet er prioritert i handlingsprogram for fylkesveger 2015–2017. Det er inngått en utbyggingsavtale mellom fylkeskommunen og Froland kommune. Fv 42 Libru – Blakstad (Froland), forprosjekt. Det er igangsatt et forprosjekt for å vurdere konsekvenser og muligheter for en gang- og sykkelveg langs fv 42 på strekningen. Fv 42 Hovland – Myklebostad og Myklebostad – Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes), forprosjekt. Dette er to parseller på fv 42 mellom Arendal og Evje som har lavere standard enn den generelle vegstandarden på fv 42. Fv 42 Arendal – Evje er klassifisert i funksjonsklasse B, det betyr at vegen har en viktig funksjon. Det er utarbeidet et forprosjekt for å vurdere mulighetene for punktvis utbedring på strekningene. Fv 404 Roresand (Grimstad), fortau. Det er behov for å øke sikkerheten for gående til skolen på en strekning lang fv 404 ved Roresanden i Grimstad. Prosjektet er prioritert i handlingsprogram for fylkesveger 2015 – 2017. Det er inngått et samarbeid med kommunen for å planlegge fortau på strekningen. Det arbeides med følgende prosjekter som berører fylkesveg, men som finansieres av riksvegmidler:  Fv 402 Storemyr – Birkeland, gang- og sykkelveg, bompengeprosjekt, (Lillesand og Birkenes)  Kollektivterminal Nedenes (Arendal)  Kollektivterminal Øygardsdalen (Grimstad) Samferdsel 59


Årsrapport 2014

GS-veg Stølen – Torsbudalen (Arendal)

4.6.8 Grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv (beløp i hele 1000 kroner)

Prosjektramme t.o.m. 2014

Diverse grunnerverv

-204

Forbruk t.o.m. 2014

219

Gjenstående

-424

Diverse grunnerverv Det er i 2014 revet to hus ved som ble ervervet i 2013, Vesterveien 93 ved Strømmen og Fredensvei 14 ved Dampen, begge i Arendal kommune. 4.6.9 Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Alle prosjektene i Samferdselspakka for Kristiansandsregionen som var planlagt i Lillesand og Birkenes kommuner er nå ferdigstilt.

Samferdsel 60


Årsrapport 2014

5

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består både av kommuner og regionale partnere som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer.

5.1 Utviklingstrekk Fallet i oljeprisen i 2014 gir utfordringer for en del bedrifter i landsdelen. Samtidig fører økt usikkerhet om norsk økonomi til svakere kronekurs, noe som gir drahjelp for mange eksportrettede bedrifter. Næringslivet i Aust-Agder har en svært ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. En ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Flere tiltak og satsinger som har til hensikt å bidra til fornyelse av næringsstrukturen er gjennomført i 2014. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i landsdelen, men få gründere skaper vekstbedrifter. Regionale satsinger som bidrar til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) står sentralt for å legge til rette for en mer bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Agderfylkene fremstår som et godt sted å bo, arbeide og besøke. Tilgang på naturressurser og regionens geografiske nærhet til Europa er av stor betydning for den samlede konkurransekraften. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2014 er det lagt til rette for aktiviteter og programmer som både har bidratt til å fremme innovasjonsevnen i eksisterende næringsliv og til fornying av næringsstrukturen gjennom en økning i antall nyetableringer. Midler fra Kommunal- og moderniseringdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2014 var ca 88,8 mill. kroner, hvorav 23,8 mill. kroner fra KMD og 65 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter.

Næring og regionalt utviklingsprogram 61


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser ramme for de økonomiske virkemidlene i 2014. Vedtatt budsjett 2014 23 820 65 042 0 88 862

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner) KMD Konsesjonskraftinntekter Tidligere indratte KMD-midler Sum inntekter

Regnskap 2014 23 825 65 042 2 417 91 284

I tillegg til midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter tildelt for 2014 har en hatt ca 2,4 mill. kroner til disposisjon av tidligere inndratte KMD-midler grunnet aktivitetssvikt. Tabellen nedenfor viser disponering av de økonomiske virkemidlene i 2014. Vedtatt budsjett 2014 2 042 10 000 18 095 55 955 2 770 88 862

Midler disponert (tall i 1 000 kroner) Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme* Sum utgifter

Regnskap 2014 2 281 10 000 17 718 55 955 4 430 90 384

*Satsinger dekket av udisponert ramme i kolonne for regnskap 2014 viser bevilgninger fra udisponerte konsesjonskraftinntekter i 2014 samt tidligere inndratte KMD-midler.

I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter vedtatt av fylkestinget i sak 56/2013 ble 2 mill. kroner av inntektene for 2014 avsatt til bufferfond. Videre følger det av vedtaket at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 2014 ble det avsatt inndratte bevilgninger fra tidligere år på 239 000 kroner til bufferfond. Etter dette er bufferfondet på 40,5 mill. kroner ved utgangen av 2014. Videre overføres det 1,1 mill. kroner av tidligere inndratte KMD-midler til disposisjon i 2015. Det ble i 2014 brukt 14,25 mill. kroner av konsesjonskraftinntekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder. Samt 10 mill. kroner til investeringer i fylkesveger. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,26 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 14,3 mill. kroner av KMD-midler ble overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og regionråd/regionale næringsfond. Videre ble det brukt om lag 840 000 kroner av KMD-midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KMD-midler. LUK – lokal samfunnsutvikling i kommunene Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til samfunnsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. LUK-satsing forvaltes av KMD og tildeler midler gjennom søknader fra fylkeskommunene.

Næring og regionalt utviklingsprogram 62


Årsrapport 2014

Aust-Agder fylkeskommune er faglig ansvarlig for gjennomføringen av et kompetanseutviklingsprogram for virkemiddelapparatet i kommunene og regionråd/næringshager finansiert av LUK-midler. Kommunenes nærings-, jord- og skogbruksrådgivere, samt representanter fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har deltatt i programmet. UiA er faglig leverandør. Kompetanseprogrammets målsetting er å etablere et felles rammeverk og verktøy for de utviklingsoppgaver en jobber med i kommunene og regionene, på tvers av forvaltningsnivå (lokalt og regional), med spesiell fokus på innovasjon og entreprenørskap. Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til å bygge faglige nettverk og styrke samarbeidet mellom lokale og regionale utviklingsaktører. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder (Aust- og VestAgder). I 2014 ble det bevilget 3 mill. kroner til et forskerprosjekt (utlyst høsten 2013) og 3 mill. kroner til et regionalt offentlig prosjekt (utlyst høsten 2014) innen utdanning, samt 3 mill. kroner til hvert av to regionale offentlige prosjekter som omhandlet h.h.v. tematikk relatert til nasjonalpark og regionalpark. I tillegg ble det bevilget 1,9 mill. kroner til store regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 2 mill. kroner til små regionale kvalifiseringsprosjekter. Fra den nasjonale 15 prosentpotten ble det bevilget 3,75 mill. kroner til Arendal kommune til prosjektet ”Modeller for samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor” i stor konkurranse med aktører fra alle landets syv fondsregioner. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Vedtatt budsjett 2014 2 309 692 1 340 13 494 200 60 18 095

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Agder

Regnskap 2014 2 109 692 1 340 13 317 200 60 17 718

I fortsettelsen har en omtalt større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Klimanettverket har hatt flere arrangementer og aktiviteter, bl.a. under Arendalsuka, seminar om grønne innkjøp og tett samarbeid med Klimapartnere Hordaland som ble etablert medio 2014. Det har i løpet av året vært sterk fokus på videreføring av nettverket og i den forbindelse ble det søkt om Arenastatus våren 2014. Søknaden nådde ikke opp i konkurransen. Det har også vært gjennomført et Interreg forprosjekt i samarbeid med et klimanettverk og Alexandersonsinstituttet i Varborg i Sverige. Etter en vurdering høsten 2014 valgte man å ikke søke om et Interreg hovedprosjekt. Det har også vært arbeidet med en nasjonal Næring og regionalt utviklingsprogram 63


Årsrapport 2014

utrulling, og i den forbindelse har det vært møter med politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet. Medlemsmassen har vært stabil i 2014. Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sin felles tiårssatsning for likestilling på Sørlandet. Hovedelementene i denne satsningen er prosjektet “Likestilling som regional kraft” og “Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold” (LIM). I 2014 har prosjektleder for “Likestilling som regionalkraft” bidratt inn i arbeidet med LIM-planen. Denne koblingen sikret at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. LIMplanen ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder i desember 2014. Likestilling som regional kraft skal strekke seg over både privat og offentlig sektor både i strategier og i konkret rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikk. Tiårssatsningen har initiert flere likestillingsprosjekter i 2014, blant annet “Agdermodellen” og “Standard for likestilt arbeidsliv”. Disse prosjektene vurderes videreført. Internasjonal strategi Strategien er en oppfølgning av regionplanen, og det er et etablert et internasjonalt fagråd som bidrar med implementering og samordning av regionens internasjonale engasjement. Det har vært arbeidet med forprosjekter i KASK/ØKS området som Support (etablererstøtte), Det nordiske måltidet og CO2RE (Collaborate to Reduce and Renew). Sistnevnte forprosjekt var i regi av Klimapartnere Agder. Det har vært fokus på Horizon 2020 som er EU’S 7 års program innen forskning og innovasjon og også Nordsjøprogrammet hvor Hordaland fra 2014 er sekretariat. For å styrke Agders konkurransekraft har det vært deltakelse og synliggjøring på internasjonale oljemesser i Housten og Stavanger. Samarbeid om marin forskning i Agder Prosjektet er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, UiA og senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo (CEES). Målet er å heve kvaliteten på forskning og utdanning innen marinbiologi. Det er bl.a. etablert et mastergradsprogram i biologiske fag ved UiA/HiT (Høgskolen i Telemark) og det jobbes med et PhD-program ved UiA. Det samarbeides tett med forskere ved Center for Coastal Research (forsker på menneskeskapte effekter på miljø i hav/kyst). Fagmiljøet står sentralt i arbeidet med å etablere et Senter for Fremragende Forskning (SFF) i 2016. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner støtter prosjektet med over 3 mill. kroner i treårsperioden. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet Arendal er et av ni regionale vitensentre som får årlig statsstøtte. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har over flere år støttet Vitensenteret Sørlandet med å bli et regionalt senter, noe som er en forutsetning for å motta statsstøtte. I 2014 var støtten på hhv. 1 200 000 kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 800 000 kroner fra VestAgder fylkeskommune. VRI Agder Programmet “Virkemidler for regional FoU og innovasjon” er Norges Forskningsråds ti års satsing på forskning og innovasjon på regionalt nivå. Målet er økt verdiskapning i regionen, og dette skjer ved økt samhandling mellom FoU institusjoner, bedrifter og offentlige aktører. Programmet er et lavterskel tilbud til bedrifter, og det eksperimenteres med Næring og regionalt utviklingsprogram 64


Årsrapport 2014

forskjellige typer virkemidler som dialogmøter, kompetansemegling, personmobilitet osv. 2014 er det første året i programmets siste fase som avsluttes 31.12.2016. Søknaden for denne fasen har fokus på smart spesialisering som er en viktig arbeidsmetodikk for å få til bedre og mer målrettede satsninger. I tillegg til tidligere satsninger på IKT, opplevelsesnæringer, energi og teknologi er fremvoksende næringer et nytt satsningsområde. Med fremvoksende næringer ser man muligheten for å bruke kjent teknologi på nye næringer. VRI-Agder har lykkes godt med å bidra til etablering og utvikling av samarbeidsarenaer i virkemiddelsystemet på Agder. Det mobiliseres og legges gjennom VRI Agder er godt fundament for eksperimentering og gjensidig læring slik at næringsliv og FoUinstitusjonene på Agder på sikt kan øke sin evne til forskningsbasert innovasjon. Lokal mat fra Agder Lokalprodusert mat er et viktig satsingsområde i begge Agderfylkene. Behovet for både økt samhandling og kunnskap er stort. Prosjekter som “Lokal matforedling Agder”, ”Naturligvis – Landbrukets dag” og interreg forprosjektet ”Det nordiske måltid” har som målsetting å bidra til økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfold innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. I 2014 har det vært arbeidet med å få videreført forprosjektet “Det nordiske måltid”, ble avsluttet i 2014, til et interreg hovedprosjekt “Måltidet”. FoUoI inkubatorprogram Innovasjonsselskapene Coventure AS i Grimstad og Innoventus AS i Kristiansand, er begge operatører for SIVAs FoUoI-inkubatorprogram og en viktig del av infrastrukturen for regional nyskaping og innovasjon i begge Agderfylkene. Det innebærer å være pådriver og tilrettelegger for etablering og utvikling av innovative virksomheter med vekstpotensial. Hos både Coventure og Innoventus er hovedvirksomheten rådgivning, mens Coventure også går inn på eiersiden i flere av inkubatorbedriftene som man engasjerer seg i. Det har i 2014 pågått en fusjonsprosess med mål om sammenslåing av disse to selskapene. Denne blir gjennomført i 2015. Coventure hadde 13 selskaper under inkubasjon ved utgangen av 2014. Coventure har vært en del av inkubatorprogrammet siden 2000, og bidratt til etablering av 60 nye bedrifter. Av disse er det 35 bedrifter som fortsatt lever i dag, med en omsetning på ca 450 mill. kroner og en verdiskaping beregnet til ca 140 mill. kroner. Coventure har også deltatt i to KASKprosjekter hvor formålet har vært å øke veksten i oppstarbedriftene ved å utnytte kompetanse, ressurser og kapital over landegrensene. Flere Coventures inkubatorbedrifter har hatt nytte av disse prosjektene. Innoventus har i 2014 bistått 32 virksomheter som har fått faglig bistand til utvikling og kommersialisering av sin forretningside. I løpet av året er 13 inkubatoravtaler avsluttet. Gjennom året har man medvirket til to nyetableringer og 14 nye arbeidsplasser. Man har også bidratt med å hente inn ca 22 mill. kroner i ny frisk kapital til selskapene. Ungt Entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig grep for å oppnå økt verdiskaping både for den enkelte og for samfunnet som helhet. De ulike entreprenørskapsprogrammer i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Satsing på etablering av Ungdomsbedrifter som en del av undervisningen i videregående skole har vært meget vellykket på Agder. Agder har en forholdsvis høy aktivitet innenfor ungt entreprenørskap i forhold til elevtall sammenlignet med landet for øvrig. I 2014 var Næring og regionalt utviklingsprogram 65


Årsrapport 2014

det til sammen 9 490 elev- og studentaktiviteter. Antall elever i elevbedrifter er gått opp fra 632 elever i 2013 til 1012 elever i 2014. Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger har vist seg å være en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: 

GCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineeringklyngen (NODE), er Sørlandets største næringsklynge for bedrifter i oljerelatert virksomhet. Dette nettverket fikk status som Global Centre of Expertice (GCE) i 2014. Olje- og gassklyngen består av 60 medlemsbedrifter og det pågår en rekke felles utviklingsprosjekter. I 2014 ble det utarbeidet en ringvirkningsanalyse for NODE-klyngen, hvor det blant annet fremkommer at NODE er en global klynge som løfter næringslivet på Agder og at klyngen er en betydelig bidragsyter til kompetanseutvikling og verdiskaping på Sørlandet.

Eyde Nettverket Fra 2010 til 2014 deltok nettverket i klyngeprogrammet Arena. Medlemmene i nettverket produserer spesialiserte produkter til verdensmarkedet og er eid av noen av verdens største globale konserner. Bedriftene eksporterer ca 90 % av produksjonen og har en samlet årlig omsetning på omkring 10 mrd. kroner. Bedriftene driver FoU-virksomhet for ca 270 mill. kroner årlig, og har investert for 9,4 mrd. kroner de siste ti årene. Klyngen består i dag av ti kjernebedrifter og et økende antall leverandørbedrifter med til sammen over 3000 ansatte. Eyde-nettverket har nå to store satsinger, et kompetanseutviklingsprosjekt og et miljøprogram med totalt ni nyskapende prosjekter. Eyde Kompetanse gjennomføres i samarbeid med UiA, Fagskolen og andre relevante interessenter for å utvikle kompetansebasen i Eyde-nettverket og slik styrke bedriftenes innovasjonsevne og klyngens posisjon som verdens mest ressurseffektive og bærekraftige prosessindustri.

Arena Digin Arena Digin er en av Norges største IT-klynger. Den består av 65 små og mellomstore IKT-bedrifter på Sørlandet. Gjennom Digin går bedriftene sammen for å løse store oppgaver for krevende kunder. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Klyngen har ambisjoner om å bli verdensledende innen sine områder, og er allerede en viktig leverandør til mange av bedriftene i de andre klyngene. I 2014 har det vært spesiell fokus på ehelsesatsningen.

Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet. Gjennom fokus på eksisterende kunder skal bedriftene jobbe med å styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne og bli best på gjenkjøp. Satsingen har fått nasjonal anerkjennelse og opplevelses- og reiselivsbedrifter i Telemark har invitert seg inn i dette samarbeidet. 92 bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringer deltar i nettverket. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner.

Næring og regionalt utviklingsprogram 66


Årsrapport 2014

Unge rollemodeller – Jenter og Teknologi Jenter og teknologi prosjektet har bidratt til at antall jenter som studerer teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 til 395 fra 2005 til 2014. Prosjektet ble satt i gang for å få flere jenter til å velge teknologifag, og dette har fått nasjonal anerkjennelse. UiA og NHO Agder har frontet dette arbeidet sammen med fylkeskommunene i Agder, partene i arbeidslivet, teknologibedrifter og skolerådgivere. Arrangementet Jenter og teknologi ved UiA Campus Grimstad har de siste årene samlet 500-600 deltakere. I 2014 har det vært arrangert Jenter og teknologi-samlinger flere steder på Sørlandet, hvor unge rollemodeller som har valgt teknologifag har blitt fokusert i media og slik bidratt til økt rekruttering av jenter til teknologifag ved UiA. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Vedtatt budsjett 2014 30 560 0 2 000 11 500 0 11 895 55 955

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Agder

Regnskap 2014 30 560 0 2 000 11 500 0 11 895 55 955

I fortsettelsen har en omtalt større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale næringsfond I 2014 ble det bevilget 6,3 mill. kroner til fire regionale næringsfond i Aust-Agder. Samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. Regionale næringsfond er et virkemiddel for å fremme ny næringsvirksomhet og bidra til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det er en arbeidsdeling i forhold til Innovasjon Norge, hvor næringsfondene representerer et viktig lavterskeltilbud til etablerere og bedrifter før eventuell støtte fra Innovasjon Norge er aktuelt. Møtene i regionale næringsfond er også en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene i 2014, hvor regionale næringsfond har medvirket til å styrke verdiskapning i flere lokale nærmiljøer gjennom støtte til nyetableringer og utviklingstiltak som fremmer næringsutvikling. Innovasjon Norge Agder Bedriftsrettet støtte til bedrifter i distriktene og etablererstipend tildeles via Innovasjon Norge Agder. Innovasjon Norge er en viktig regional samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering. Fylkeskommunen bevilget 2,5 mill. kroner til etablerertilskudd og 5,5 mill. kroner til bedriftsutvikling i distriktene i 2014.

Næring og regionalt utviklingsprogram 67


Årsrapport 2014

I tabellen nedenfor vises rammeregnskapet for 2014, for disse to rammene. Distriktsutviklingstilskudd 533 700

Overført fra 2013 Ny rammetildeling 2014

Etablerertilskudd 24 700

5 500 000

Inndragning av tidligere tilsagn Sum disponibel ramme 2014 Rammejustering Sum bevilgninger foretatt i 2014

2 500 000

442 500

0

6 476 200

2 524 700

-1 502 200

1 502 200

4 965 500

4 027 000

Samlet ramme i 2014 ble 9 mill. kroner. Rammen består av overføring fra 2013, ny rammetildeling for 2014 og annullering av noen tilsagn fra tidligere år. I tillegg ble 1,5 mill. kroner overført fra rammen for Distriktsutviklingstilskudd til Etablerertilskudd. Tabellen nedenfor viser bevilgningene i 2014. Tilskudd til bedriftsutvikling Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) Garanti (tapsfondsavsetning) Sum bevilgninger til bedriftsutvikling distrikt Sum bevilgninger etablerertilskudd Sum bevilgninger

14 2 1 1 18 22 40

4 090 500 200 000 375 000 300 000 4 965 500 4 027 000 8 992 500

Når det gjelder etablerertilskudd fordeler Innovasjon Norges bevilgninger seg på landsdekkende etablerertilskudd (med ramme fra Nærings- og fiskeridepartementet) og regionale etablerertilskudd (med ramme fra KMD via fylkeskommunen). Innovasjon Norge Agder har prioritert å belaste de landsdekkende rammene så langt som mulig og har i 2014 bevilget til sammen 2,5 mill. kroner fra denne ordningen fordelt på åtte bevilgninger. Tabellen nedenfor viser de regionale etablerertilskuddene i 2014. Antall Kvinner Menn

8

Sum bevilget % av bevilget beløp beløp 1 976 000 49

14

2 051 000

51

Effektanalyse I 2014 har Oxford Research, på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune, gjennomført en effektanalyse av de fire regionale næringsfondene i Aust-Agder samt distriktspolitiske virkemidler forvaltet av Innovasjon Norge Agder. Resultatene fra effektanalysen ble lagt frem for fylkesutvalget i mars 2015. Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling og gjennomføring av kompetansepakker for gründere en sentral oppgave. I 2014 er det utviklet nye kompetansepakker tilpasset gründernes behov. Næring og regionalt utviklingsprogram 68


Årsrapport 2014

Målet med kompetanseløftet er å bidra til utvikling av flere vekstkraftige næringsetableringer i Aust-Agder. Tall fra SSB og Brønnøysundregistrene viser at antall etableringer har økt fra 1 173 etableringer i 2013 til 1 219 etableringer i 2014. For å mobilisere til økt entreprenørskap ble det bevilget 0,9 mill. kroner til et mobiliseringsprosjekt i Østre Agder. Prosjektet ledes av Risør kommune i samarbeid med Arendal kommune. Prosjektstart startet i mars 2014 og avsluttes i mars 2015. Det vil foreligge en prosjektrapport våren 2015.

Næring og regionalt utviklingsprogram 69


Årsrapport 2014

6

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på plan- og miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 2014 spesielt fokus på å ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven og å oppfylle nasjonale forventninger til regional planlegging. 6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Planstrategien som ble vedtatt i 2012 avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2012–2016 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. I 2014 ble Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold vedtatt, samtidig som arbeidet med Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder og Regional transportplan Agder pågikk. Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble fastsatt, og arbeidet med Regional plan for arealog transportplanlegging i Arendalsområdet ble igangsatt. Statistikk- og analyseportalen for Agder ble videreført og videreutviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er lovfestet i plan- og bygningsloven, og arrangeres av fylkeskommunen ca hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og Statens vegvesen deltar fast på møtene. Andre statsetater som Kystverket, Fiskeridirektoratet og Kartverket deltar når deres saksområde blir berørt. På planforum drøftes i all hovedsak reguleringsplaner og kommunedelplaner ved melding om oppstart av planarbeid eller ved offentlig høring. Ved oppstart av revisjon av kommuneplan avholdes egne planforummøter i den enkelte kommune. Det ble avholdt fem planforummøter i forbindelse med kommuneplaner i 2014. 6.2.3 Kommunal planlegging I 2014 ga fylkeskommunen uttalelse til seks kommunedelplaner og tre planprogram i forbindelse med revidering av kommuneplaner. Videre ble det gitt uttalelser til 182 reguleringsplansaker, hvor 86 av disse var oppstartsmeldinger og 96 var høringsforslag. Dette er noe mer enn i 2013, hvor det ble gitt totalt 163 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/2014 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som gjelder regional plan med planbestemmelse Plan og miljø 70


Årsrapport 2014

(samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner. 6.2.4 Planfaglig nettverk Som en del av veilederrollen samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven, og mottar årlig inntil 200 000 kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til dette arbeidet. Det arrangeres årlige samlinger for ”planfaglig nettverk Aust-Agder” med deltakere fra kommunene og regional stat, samt private aktører. I 2014 ble det gjennomført én todagerssamling om reguleringsbestemmelser i Aust-Agder. 6.2.5 Stedsutvikling I 2012 vedtok fylkestinget å styrke fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling i en treårsperiode. I 2014 har fylkeskommunen fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling eller lokal samfunnsutvikling i 12 av kommunene i Aust-Agder. Nettverket for Historiske bysentra i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand er videreført, og en samarbeider med tilsvarende nettverk i Vest-Agder. LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunene 2014 var det siste året for den nasjonale LUK-satsingen. Fem kommuner fikk LUK-tilskudd i 2014 i Aust-Agder: ”Utvikling av bydelssentra i Arendal Øst”, ”Tobias Jorde” i Birkenes, ”Stedsutvikling i Osedalen sentrum” i Froland, ”Tiltrekkende historier midt i byen” i Grimstad og ”Videreutvikling av sentrumsplanen” i Lillesand, til sammen 705 000 kroner. Fylkeskommunen følger opp disse prosjektene med faglige råd og veiledning. Bolyst Tvedestrand kommune var i 2014 i sitt tredje og siste år av Bolystprosjektet ”Byløft”, men vedtok å utvide prosjektet til sommeren 2015. Fylkeskommunen deltar i prosjektets styringsgruppe, og bidrar med faglige råd og veiledning i prosjektet. Småkommuneprogrammet Kommunene Bygland, Valle og Vegårshei har deltatt i det femårige nasjonale utviklingsprogrammet ”Småkommuneprogrammet”. I 2014 videreførte imidlertid ikke regjeringen tilskuddet til programmet, men fylkeskommunen bevilget inntil 250 000 kroner til hver av kommunene til tiltak som skal styrke deres utviklingskapasitet. 6.2.6 EØS-prosjekt med Latvia Fylkeskommunen er en av tre norske partnere i et EØS-prosjekt knyttet til regional planlegging og utvikling. Fylkeskommunen gjennomførte i 2014 tre reiser til Latvia med tema regional planlegging, medvirkning og kystsoneforvaltning, og var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på norske erfaringer med planlegging i nærmiljøer og medvirkningsprosesser. 6.2.7

Friluftsliv

Friluftsløftet 2015 Fylkeskommunen har avsatt 800 000 kroner årlig i en treårsperiode fra 2013 for å løfte arbeidet med friluftsliv i fylket. I 2014 videreførte fylkeskommunen følgende prosjekter: 

Skilting og merking av turstier Fylkeskommunen samarbeidet med Gjensidigestiftelsen om å gi tilskudd til skilting Plan og miljø 71


Årsrapport 2014

og merking av turstier til frivillige lag og organisasjoner. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen bevilget 300 000 kroner hver til dette, til sammen 600 000 kroner. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder ble igangsatt i ATP-kommunene Grimstad, Froland og Arendal. I Tvedestrand ble kartleggingen igangsatt i 2013. Miljødirektoratet har bevilget 250 000 kroner til dette, og fylkeskommunen har avsatt 200 000 kroner. Tilskudd til friluftslivsformål Fylkeskommunen økte rammen til friluftslivstiltak fra 250 000 kroner til 450 000 kroner i 2014. Det kommer hvert år inn søknader om tilskudd til mange gode prosjekt og tiltak hvor en liten andel offentlige midler utløser mye engasjement og handling. I tillegg tildelte fylkeskommunen 740 000 kroner i statlige midler til lag og foreninger.

Sikring av friluftsområder I 2014 ble det totalt søkt om sikring av åtte nye friluftslivsområder i Aust-Agder, og seks av disse ble innvilget av Miljødirektoratet. Fylkeskommunen forvaltet i 2014 2 860 000 kroner i statlige midler til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. Fylkeskommunen bevilget også 1 mill. kroner til Lillesand kommune for kjøp og sikring av Slåttholmen. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget 11 søknader og satt ut fisk i 26 lokaliteter i 2014. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA). 6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen forvaltet i 2014 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort, fagsamling for kommunale fallviltkorps og viltsamling for privat- og offentlig viltforvaltning i fylket. I samarbeid med NJFF, Fylkesmennene og begge fylkeskommunene er det satt i gang rypetaksering for å legge grunnlag for bedre rypeforvaltning. Fylkeskommunene i Agder og Telemark har i samarbeid med 35 kommuner og Bioforsk iverksatt et femårig GPS-merkeprosjekt for hjort (Sørhjort). 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. I 2014 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram lagt ut til førstegangs høring. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen medfinansierer to prosjektlederstillinger for vannområdene, hvor prosjektlederne har arbeidsplass i henholdsvis Åmli og Bygland kommuner. Fylkeskommunen mottar årlig 170 000 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet.

Plan og miljø 72


Årsrapport 2014

6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2014 gitt 33 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok én ny søknad i 2014, knyttet til havbeite for hummer i Risør kommune. 6.2.12 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i 2014 560 000 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.13 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE har vedtaksmyndighet etter Energiloven. Av disse er Storehei vindkraftverk i Birkenes gitt konsesjon med en beregnet årsproduksjon på 260 GWh. Videre har NVE positiv innstilling til bygging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes (53 GWh) og Skjeggedalsfossen kraftverk i Åmli (18,5 GWh). 6.2.14 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 2008 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009 er gjennomført gjennom klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Fylkeskommunen la i 2014 frem klimaregnskap for 2013 som det sjette årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet ble revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 2703 tonn CO2 - ekvivalenter i 2008 til 828 tonn CO2-ekvivalenter i 2013, en reduksjon på 69 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 2009. Fra 2012 til 2013 er beregnede utslipp økt med 92 tonn. Økningen beror på større utslipp fra fjernvarmeanlegg, mer usortert avfall med tilhørende utslipp og mer bruk av fyringsolje. Utslipp knyttet til kjøretøy og reiser er redusert. Klimaregnskapet for 2014 legges frem i juni. Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 17,1 mill. kWh i 2013 og 13,1 mill. kWh i 2014 (foreløpig tall). Reduksjonen kan forklares delvis av mildere vær, men skyldes også ENØK-tiltak og ny energieffektiv bygningsmasse. Energigevinsten ved å ta i bruk Sam Eyde videregående slår tydelig ut i 2014. Miljøfyrtårn Det pågår arbeid med sertifisering på Sam Eyde videregående skole. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har flyttet til fylkeshuset og inngår i fylkesrådmannens Miljøfyrtårnsertifiserte virksomhet på fylkeshuset. Med dette er 65 % av fylkeskommunens virksomhet Miljøfyrtårnsertifisert målt etter antall ansatte i virksomhetene. Transportomlegging i fylkeskommunal virksomhet Det er kjøpt inn elbiler for bruk til ansattes tjenestereiser på fylkeshuset, Risør, Arendal og Tvedestrand og Åmli videregående skoler. Til sammen har fylkeskommunen nå seks elbiler. Det er tendens til mindre tjenestereiser, særlig med ansattes egne biler.

Plan og miljø 73


Årsrapport 2014

7

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Uavhengig Venstre

10 5 10 4 2 1 1 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 74


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2013 Antall medl. Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

7.2

35 9

9 13

Antall møter

2014

Antall Antall Antall saker meldinger møter

6 12

61 151

8 7

142 9 18 12

23 27

Antall Antall saker meldinger

6 12

85 157

6 5

141 16 19 19

22 17

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal alle kommuner og fylkeskommuner ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I AustAgder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det tas sikte på å legge frem egen melding om ombudets virksomhet for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Elev- og lærlingråd Fylkeselevrådet ble etablert høsten 2011, og endret i 2014 navn til elev- og lærlingråd. Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i AustAgder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Sentrale styringsorganer 75


Årsrapport 2014

Karakterer Inntak Annet

2010 79 23

2011 47 9

2012 * 24

2013

2014

19

14 1

*Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting.

Fem av klagene ble imøtekommet i 2015. Det har blitt oversendt én klage til fylkesmannen på inntak i 2014. Klagen ble ikke imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting I 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ Klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Antall klagesaker på karakterer er redusert de siste årene. Dette antas å skyldes fylkeskommunens tydelig fokus på vurdering, jf. satsingen Vurdering for læring, og flere samlinger hvor temaene klagebehandling og vurdering (kap. 3 i forskrift til opplæringslova) har blitt tatt opp. Elevenes rettssikkerhet er også styrket gjennom dette arbeidet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd

2010

2011

2012

2013

2014

79

47

25

15

27

16 av klagene er imøtekommet og har vært oppe til ny behandling på skolen. Ved ny behandling på skolen ble imidlertid ingen karakterer endret. 7.3

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2014 hatt fem møter og behandlet 50 saker hvorav tolv saker er forelagt fylkestinget og to fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget ble kjøpt fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS t.o.m. første halvår. Deretter er sekretariatsfunksjonen løst ved at fylkeskommunen gikk inn som eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark). 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i henhold til avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg t.o.m. første halvår da kommunene gikk inn som medeiere i Temark.

Sentrale styringsorganer 76


Årsrapport 2014

Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i juni 2015 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2014.

7.4

Sentraladministrasjonen

7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2014, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. 2014 har vært benyttet til evaluering av kjernesystemene. Nettportalen er oppgradert og det er besluttet å bytte de store systemene for sak og arkiv, lønn, regnskap, økonomi og HR. Disse vil skiftes ut i 2016 og 2017. Arbeid med nytt skoleadministrativt system er godt i gang og forventes tatt i bruk våren 2017. Felles for alle disse systemene er at de anskaffes i tett forankring med fagmiljøene og at de krever betydelige ressurser de følgende to år. Resultatet av byttene vil merkes i bedre tjenester til ansatte, elever og innbyggere. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har ansvar for IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsvirksomheten er organisert i et eget fagmiljø. Hovedoppgavene inkluderer annonsering, trykksaker og profileringsarbeid, informasjon til medier og løpende nyhetspubliseringer. De digitale distribusjonskanalene inkluderer eget nettsted, sosiale medier og intranett. Videre skal en være rådgivende og operativ støttespiller for ledelsen, sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2014 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens § 23 som sier: ”Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.”

Sentrale styringsorganer 77


Årsrapport 2014

Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre:           

Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven

Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. De siste årene er det gjennomført flere forvaltningsrevisjonsprosjekter. Rapportene viser at det ved flere av skolene er manglende dokumentasjon vedrørende reiseregninger, bevertning og føring av kjørebøker. Dette følges opp fra fylkesrådmannens side. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Fylkesrådmannen har i 2014 satt i gang en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll for å vurdere om en skal iverksette ytterligere tiltak. En har med bakgrunn i nyeste dokumenter om internkontroll utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. Opplegget er presentert for kontrollutvalget i november 2014. På bakgrunn av ovenstående er det satt i gang en pilotgjennomgang på Dahlske vgs. Fylkesrådmannen vil rapportere resultatet av gjennomgangen til kontrollutvalget når det foreligger. Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette.

Sentrale styringsorganer 78


Årsrapport 2014

7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:      

renhold og drift sentralbord og resepsjon kantine trykkeri og fotografering sentralarkiv post

Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger, hvorav første byggetrinn stod ferdig i 1977 (hus 1), mens andre byggetrinn stod ferdig i 1984 (hus 2 og 3). Til sammen rommer disse tre byggene rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. Fløyveien 12 (tidligere E-bygget på Strømsbu vgs), ble totalrenovert i 2014 og leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det er iverksatt skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper. Arbeidet med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i økonomi- og regnskapssystemet Agresso har fortsatt i 2014. Det er stadig et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. Fylkeskassa bruker en del ressurser på samarbeidet med kommunene Arendal, Froland og Grimstad, særlig i form av deltakelse i IKT-prosjekter. Lønnsområdet har i 2014 vært igjennom et omfattende lønnsoppgjør for fylkeskommunalt ansatte. Dette har denne gang vært særlig tidkrevende og komplisert. Arbeidet med tilrettelegging av A-meldingen f.o.m. 2015 har vært gjennomført, og det er brukt mye ressurser til dette. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) skal fra 2015 samles i A-meldingen og sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, Sentrale styringsorganer 79


Årsrapport 2014

årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave, melding til Aaregisteret (NAV) samt oppgave til lønnsstatistikk (SSB). 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til:  Nybygg/nyanlegg/opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse,  drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie  deltakelse i prosessen vedrørende salg/kjøp/leie av bygg  arbeid med en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg,  vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger for alle fylkeskommunale bygg. Den fylkeskommunalt eide bygningsmassen utgjorde ved utgangen av 2014, ca 129 000 m² (brutto). Av dette er om lag 111 500 m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller 2 600 m², bygg som fylkeskommunen leier bort 8 000 m², og bygg som skal selges eller ikke er i bruk 9 500 m². Fylkeskommunen leier inn 18 400 m² idrettshaller og 4 400 m² andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket. I tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS og som har et bruttoareal på 11 500 m². Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør en betydelig faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering. En god del mangler er nå rettet opp, utbedringer pågår, og planlegging av nye tiltak er i gang. I 2014 ble det bevilget 30 mill. kroner til forbedring av inneklimaet ved Møglestu, Setesdal og Risør videregående skoler. I 2013 ble tilsvarende beløp bevilget til Møglestu, Setesdal og Arendal videregående skoler til samme formål.

Sentrale styringsorganer 80


Årsrapport 2014

8

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Medarbeiderundersøkelse Med jevne mellomrom gjennomføres medarbeiderundersøkelse for alle ansatte for å kartlegge fysisk og psykososialt arbeidsmiljø i fylkeskommunen. En har målt medarbeidertilfredshet både ved den enkelte arbeidsplass og for fylkeskommunen som helhet. Undersøkelsen ble sist gjennomført i 2012 og den viste at arbeidsmiljøet i fylkeskommunen oppleves som gjennomgående godt. Det blir årlig gjennomført en elev- og personalundersøkelse i de videregående skolene. Resultatene blir presentert i egen tilstandsrapport for 2014. 8.2.2 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. En rekke kompetansehevende tiltak gjennomføres i fylkeskommunens regi hvert år. I tillegg til tiltak som planlegges og iverksettes på virksomhetsnivå, drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening, ledertreningsprogram for lederkandidater med oppfølgende mentorordning og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør hvor det tas inn minst én trainee i året. Lederutvikling I februar 2014 avsluttet 19 lederkandidater et toårig ledertreningsprogram og fikk tildelt hver sin mentor. Mentorene er utvalgte ledere i fylkeskommunen som vil hjelpe dem å videreutvikle sine ferdigheter i praksis. Mentorordningen vil vare til mai 2015. Gjennom hele 2014 deltok alle i ledergruppen ved Sam Eyde videregående skole i et lederutviklingsprogram. I tillegg til bred og spisset kompetanseheving for ledergruppen regnes programmet som en viktig del i arbeidet med å utvikle en god og helhetlig organisasjonskultur på nye Sam Eyde videregående skole. Lederprogrammet vil vare til april 2015. Kompetanse for kvalitet - Strategi for etter- og videreutdanning 2012–2015 Gjennom strategien Kompetanse for kvalitet har Aust-Agder fylkeskommune, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter siden 2009 brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Strategien innebærer at det fra statlig hold blir frikjøpt studieplasser ved de ulike universiteter og høgskoler innen sentrale fag som det erfaringsmessig er behov for i skoleverket. I tillegg er det mulighet å søke om studieplass innen Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81


Årsrapport 2014

andre fagområder dersom skolen har et særskilt behov for kompetanse innen andre fagområder. Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet, herunder også rektorutdanningen. Videreutdanningen omfatter vanligvis 30 studiepoeng. Vårsemesteret 2014 var syv lærere engasjert i videreutdanning innen fagene norsk, engelsk, matematikk og spansk. I tillegg tok fire lærere videreutdanning innen spesialpedagogikk, IKT, vurdering og rådgivningsfag. Rektorutdanningen gir 30 studiepoeng innen kompetanseområdene elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring og lederrollen. Studiet går over tre semestre, og fylkeskommunen gir tre nye skoleledere hver høst tilbud om rektorutdanningen. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2014, og 215 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt, og det gis permisjon og økonomisk støtte til fordypning og spesialkompetanse innen relevante fagområder. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det er utnevnt to fagkoordinatorer som skal bistå klinikkene og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Fagkoordinatorene har ansvar for årlig fagseminar for alle ansatte. Det arrangeres også årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Lederutviklingsprogrammet er videreført i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø IKS. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) på Sørlandet sykehus, Arendal, har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanningsprogram. Tariffoppgjør og lærerstreik Tariffoppgjøret i 2014 endte med brudd mellom KS og fire av arbeidstakerorganisasjonene. Uenigheten gjaldt i hovedsak særavtalen som regulerer lærernes arbeidstid (SFS 2213). Arbeidstakerorganisasjonene, med Utdanningsforbundet som største aktør, gikk ut i streik 1. mai. Streiken pågikk til 1. september, og skapte til dels store utfordringer for skoleårets start. I fylkeskommunen ble Arendal videregående skole og Sam Eyde videregående skole rammet. Streiken fikk også konsekvenser for gjennomføringen av lokale lønnsforhandlinger. Det ble under tariffoppgjøret for 2014 enighet om en ny tariffmodell som iverksettes 1.5.2015. Nye garantilønnssatser for mellomoppgjøret i 2015 er allerede ferdigforhandlet, og partene måtte dermed skjele til disse i årets oppgjør for å sikre at en får en hensiktsmessig overgang til ny tariffmodell. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82


Årsrapport 2014

Felles arkiv, sentralbord, fakturamottak I 2014 ble arbeidet med å samle arkivfunksjonen og sentralbord for alle fylkeskommunale virksomheter på ett sted påbegynt. Fra 2014 mottas alle telefoner til Sam Eyde vgs. og Dahlske vgs. via sentralbordet på fylkeshuset. Videre er det innført felles fakturamottak som medfører at alle fylkeskommunens fakturaer mottas og scannes på ett sted. 8.2.3

Mangfold og likestilling

Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) ble utarbeidet i 2014 og vedtatt i fylkestingssak 76/2014. Den vil være hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83


Årsrapport 2014

Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70% 60% 50% 40% Kvinner 30%

Menn

20% 10% 0% 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

De siste ti årene har kvinneandelen økt vesentlig. I 2014 var andelen kvinner i organisasjonen 58,8 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 og 66-67 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 250

200

150 Kvinner Menn

100

50

0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67

68+

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2014. 2013 Årslønn (hele 1000 kr)

2014

KvinneAntall

andel i %

KvinneAntall

andel i %

Over 700

8

26 %

14

30 %

600 - 699

41

51 %

43

44 %

500 - 599

190

49 %

238

53 %

400 - 499

237

58 %

226

59 %

300 - 399

207

78 %

186

82 %

6

100 %

3

75 %

under 299

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 500 838 kroner (479 440 kroner for kvinner og 531 831 for menn) i 2014. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. De har dermed maksimal ansiennitet og lønnsutvikling, mens det samtidig rekrutteres flere kvinner enn menn hvorav flere er unge kvinnelige lærere med kort ansiennitet som naturlig begynner på et lavere lønnsnivå. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 30,4 % i 2014, samme som i 2013. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 49 % i 2014 mot 50 % i 2013. 8.2.4 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2013 var tallet 338 deltidsansatte (251 kvinner, 87 menn). Ved utgangen av 2014 var det til sammen 343 deltidsansatte (255 kvinner, 88 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 2007–2013, men har økt marginalt i 2014. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 2010. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra 2012 at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. 8.2.5 Overtallighet Det var ni personer som var berørt av overtallighet i 2014. I tillegg var det to personer som benyttet ordningen med servicepensjon. Det var flere overtallige våren 2014 enn på høsten. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 4,8 mill. kroner i 2014. I 2013 var tilsvarende utgifter på 5,7 mill. kroner.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 85


Årsrapport 2014

8.2.6 Etisk standard Etiske retningslinjer– og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.7

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 2014 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2014, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 1-3 dager

4-16 dager Kvinner

Menn

17+ dager

Totalt sykefravær

Totalt sykefravær 2014

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 86


Årsrapport 2014

Virksomhet SMI-skolen Møglestu vgs. Risør vgs. Dahlske vgs. Arendal vgs. Setesdal vgs. Tvedestr. og Åmli vgs. Sam Eyde vgs. Tannhelsetjenesten AA bibl. og kulturf. Sentraladm. Totalsum

Pros Syk 0-16 dager Pros Syk > 17 dager Pros Syk dagsverk 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2,57 2,78 7,32 8,52 9,89 11,30 1,08 0,95 4,22 4,42 5,30 5,37 0,80 0,70 1,99 6,72 2,78 7,43 1,14 1,00 3,60 2,66 4,74 3,66 0,25 0,47 3,72 3,73 3,97 4,20 0,15 0,06 2,95 3,60 3,10 3,67 0,41 0,59 5,42 5,96 5,84 6,55 1,38 1,09 6,26 6,05 7,64 7,13 1,97 1,38 7,34 3,26 9,31 4,64 0,95 1,18 2,07 5,97 3,02 7,15 1,12 0,96 2,19 2,30 3,31 3,26 1,04 0,91 4,54 4,52 5,58 5,43

Det samlede sykefraværet utgjør 5,4 % i 2014. Til sammenlikning var tallet 5,6 % i 2013. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. Som i 2013 er det samlede sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen (3,2 %), Sam Eyde videregående skole har hatt en svak nedgang i sykefravær fra 2013 til 2014. Det arbeides med å redusere sykefraværet og skolen samarbeider tett med både Agder Arbeidsmiljø og NAV. Skolen har store variasjoner mellom enkeltsektorer og det er langtidssykefravær som dominerer. Det er liten grad av sykemeldinger som rapporteres med bakgrunn i jobbsituasjon. Sykefraværet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole har gjennom 2014 økt fra 5,84 % til 6,55 %. Det er langtidsfravær for noen få ansatte som er utslagsgivende. I 2014 lå sykefravær over 17 dager på 5,96 %. Langtidsfraværet skyldes hovedsakelig fysiske plager hvor de sykemeldte er under behandling/rehabilitering. Sykefraværet ved Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling har gjennom 2014 økt fra 3,02 i 2013 til 7,15%. Det økte sykefraværet skyldes sykdom som ikke er arbeidsmiljørelatert. Personalundersøkelsen fra Risør videregående skole viser at de ansatte vurderer arbeidsmiljøet som godt. Sykefraværet ved Risør videregående skole i 2014 har imidlertid vært betydelig høyere enn tidligere år, 7,5 % i 2014 mot 2,8 % i 2013. Av dette er 6,7 % langtidssykmeldte utover 17 dager. Årsaken til dette fraværet har ikke vært arbeidsrelatert. 8.2.8 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 2014. I 2014 var 173 ansatte omfattet av ordningen mot 174 i 2013.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 87


Årsrapport 2014

9

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2014 er gjort opp med et overskudd på omlag 20,8 mill. kroner. Resultatet for 2014 er 5,1 mill. kroner høyere enn for 2013. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 59,7 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 3,4 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 3,0 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Aust-Agder

2012

2013

2014

Landsgjennomsnitt

Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 2010 enn tidligere år. I 2014 har AustAgder en resultatgrad som er noe over landsgjennomsnittet. Det er syv fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 2013 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed vil resultatgraden bli redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de Økonomi 88


Årsrapport 2014

enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 2014. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2014 er premieavviket for KLP og SPK ”positivt”, hhv 21,9 mill. kroner og 10,5 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2014, men tilsvarende økte kostnader i 2015. For å møte disse kostnadene i 2015 er beløpet på 32,4 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto driftsresultat er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2014 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 17/2015.

Økonomi 89


Årsrapport 2014

Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2014. Vedtatt Regnskap fordelt på ansvar budsjett (netto driftsutgifter, 1 000 kroner) 2014 Virksomheter: 211 SMI-skolen 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 266 Dahlske vgs 268 Arendal vgs 270 Setesdal vgs 271 Tvedestrand og Åmli vgs 272 Sam Eyde vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Statens vegvesen 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

Regulert budsjett 2014

17 250 62 966 33 795 95 728 79 404 44 568 70 404 191 137 52 127 155 900 14 034

17 890 68 089 39 379 102 475 89 156 49 007 74 509 208 600 55 093 155 985 15 207

Regnsk. 2014 16 014 65 227 38 419 101 473 85 830 48 322 73 871 206 829 54 368 155 008 14 290

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 402 626 351 231 339 558 510 Internservice 10 893 13 231 10 327 512 Bygge- og eiendomstjenesten 7 300 6 533 5 332 513 Fylkeskassa 8 374 9 308 8 752 514 PP-tjenesten 7 957 8 420 8 343 520 Fylkesrevisjonen 4 460 4 566 4 335 Sum 1 258 923 1 268 679 1 236 298

Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 2014: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Innsparing pensjonskostnader Merinntekter skatt/rammetilskudd Økte rentekostnader Merinntekter rentekompensasjon skole- og veganlegg Regnskapsresultat

Avsetn. til Budsjett- disposisj. Trekk i avvik fond 2015 1 876 2 862 960 1 002 3 326 685 638 1 771 725 977 917

11 673 2 904 1 201 556 77 231 32 381

17,7 1,0 1,2 - 0,2 1,1 20,8

403 2 862 960 1 002 3 326 685 638 1 771 -275 977 785

600

14 009

mill. mill. mill. mill. mill. mill.

-275

kroner kroner kroner kroner kroner kroner

Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, fellesutgifter og inntekter, ordinær undervisning, fagopplæring, teoriopplæring for lærlinger, tilrettelegging og oppfølging, voksenopplæring og kollektivtransport. 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2012–2014 er regulert og vedtatt budsjett 2014 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt.

Økonomi 90


Årsrapport 2014

Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet beløp i mill. kroner Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

Regnskap Regnskap 2012 2013 488,3 522,1 702,4 719,1 464,4 512,4 1 655,2 1 753,5

Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

1 456,0 29,4 -4,8 1 480,6

1 628,0 49,9 -11,5 1 666,4

1 673,6 52,2 -8,6 1 717,2

1 878,7 48,5 -0,5 1 926,7

1 602,4 48,5 0,0 1 650,9

Brutto driftsresultat

174,6

87,1

58,4

-197,8

40,2

Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

24,6 34,0 27,9 37,2

25,8 39,2 32,5 46,0

25,7 39,7 36,8 50,9

16,6 32,7 36,8 52,9

14,2 33,8 36,8 56,5

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

29,4 166,8

49,9 91,0

52,2 59,7

48,5 -202,2

48,5 32,3

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

10,6 40,9 146,3 197,8

10,7 65,5 202,2 278,3

15,7 53,5 181,6 250,8

15,7 53,5 230,5 299,8

0,0 7,2 2,0 9,2

Overført til investeringsregnsk. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

79,9 61,9 212,2 354,0

48,5 61,8 243,3 353,6

47,3 71,0 171,3 289,7

47,4 47,9 2,3 97,6

36,3 2,8 2,3 41,5

10,7

15,7

20,8

0,0

0,0

Årets overskudd/underskudd

Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2014 2014 2014 541,9 534,4 538,0 787,2 793,5 800,2 446,4 401,0 352,9 1 775,5 1 729,0 1 691,1

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2013 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 2014 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 2014 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2014. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. I forhold til justert budsjett har en merinntekter på 1,2 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Økonomi 91


Årsrapport 2014

Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er omtrent på samme nivå som for 2013. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2014 er 4,3 mill. kroner høyere enn for 2013 og 8,9 mill. kroner høyere enn i 2012. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteutgiftene og -inntekter er på om lag samme nivå som i 2013. Renteutgiftene er imidlertid 5,7 mill. kroner høyere enn i 2012, i hovedsak som følge av økt lånegjeld. Utgiftene til renter og avdrag vil øke i årene som kommer som følge av et høyere investeringsnivå. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2014 var brutto driftsresultat på 58,4 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 59,7 mill. kroner i 2014. Avsetninger I 2014 er det avsatt 171,3 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 44,7 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 81,7 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9 og 25,2 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2013 var samlet avsetning på 243,3 mill. kroner, hvorav 50,2 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 156,1 mill. kroner til næringsformål. I 2013 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner, regionale forskningsfond på 60,6 mill. kroner og 28,7 mill. kroner som gjelder DDA. Det ble avsatt 14 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2014. Beløpet er 3,2 mill. kroner høyere enn tilsvarende avsetning i 2013. 13,4 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 2014. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2015. Økonomi 92


Årsrapport 2014

I løpet av 2014 er det avsatt 15,7 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 32,4 mill. kroner til dekning av premieavvik, 0,8 mill. kroner til forsikringsfond og 2,4 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Videre er 5,6 mill. kroner i udisponerte midler til veg avsatt, jf. vedtak i forbindelse med fylkestingssak 50/2014 og 71/2014. Samlet er det avsatt 71 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 53,5 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2013 på 10,8 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2014. Videre er 17,5 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,6 mill. kroner bruk av forsikringsfond, 19,6 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2014 (vedtatt budsjett og tertialrapportene) og 5,0 mill. kroner er dekning av merutgifter rutebilselskapene/dekning av inntektstap. Ved utgangen av 2014 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 3,3 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2013. Fondet er per 31.12.2014 på 43,5 mill. kroner. En har da ikke tatt hensyn til en mulig styrking ved disponeringen av overskuddet for 2014. Bruk av bundne fond på 181,6 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2013. Disse ble overført til bruk i 2014. Avsetningen til bundne fond i 2014 er 171,3 mill. kroner. 9,7 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2011

Regnskap 2012

Regnskap 2013

Regnskap 2014

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

317,5 1,1 9,2 1,4 329,3

343,1 77,3 10,8 8,8 439,9

172,6 108,1 35,6 15,7 332,0

199,8 23,4 22,0 0,1 245,4

Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

179,3 0,3 16,3 0,0 84,2 49,1 329,3

281,8 15,6 23,0 1,6 79,9 37,9 439,9

209,6 15,7 32,3 6,2 48,5 19,7 332,0

113,4 26,9 1,3 39,9 6,6 47,3 9,9 245,4

Økonomi 93


Årsrapport 2014

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 85,8 mill. kroner i utdanningssektoren, 6,1 mill. kroner innen tannhelse, 20,5 mill. kroner i forbindelse med ombygging av E-bygget og 87,4 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2014 beløp det seg til 9,7 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,3 mill. kroner, utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS med 20 mill. kroner og kjøp av aksjer med 2,1 mill. kroner. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån til Setesdal Vegfinans AS, 13,7 mill. kroner, Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 0,3 mill. kroner og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS 6,6 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 0,1 mill. kroner. Dette beløpet gjelder salg av aksjer. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 113,4 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Inntekter ved salg av anleggsmidler er salg av utstyr ved to av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr på til sammen 0,6 mill. kroner samt 0,7 mill. kroner i salg av aksjer. Fra 2014 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. En har mottatt 26,9 mill. kroner i 2014. Før 2014 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 15,4 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 24,5 mill. kroner er statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 6,6 mill. kroner i mottatte avdrag på interne utlån gjelder utlån til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. 47,3 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 9,7 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,3 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Av bruk av avsetninger på 9,9 mill. kroner gjelder 1,5 mill. kroner kjøp av aksjer og 5,3 mill. kroner kjøp av fast eiendom. Det resterende beløp gjelder bruk av midler avsatt til investeringer i fylkesveg.

Økonomi 94


Årsrapport 2014

9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2011

Per 31.12 2012

Per 31.12 2013

Per 31.12 2014

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler

2 110,3 915,7 563,5 2 673,7

2 548,2 977,8 567,0 3 115,1

2 784,0 1 042,4 655,7 3 439,6

3 010,4 1 119,4 725,3 3 735,7

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arbg.avg. Sum egenkapital og gjeld

559,9 2 113,9 781,5 1 114,6 2 673,7

708,4 2 406,8 974,1 1 218,5 3 115,1

749,9 2 689,7 1 153,8 1 309,9 3 439,6

883,4 2 852,3 1 188,0 1 350,8 3 735,7

50,6

0,0

38,3

17,9

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 296,1 mill. kroner fra 2013 til 2014. 69,7 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler. Den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 2013 til 2014 på 34,2 mill. kroner. Ved utgangen av 2014 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 10 352 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 10 933 kroner. Tilsvarende tall for 2013 er 10 144 kroner for Aust-Agder og 10 031 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2014 følgende lån til videre utlån:  5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS,  25,7 mill. kroner til Fylkeshuset AS,  190,8 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS,  1,8 mill. kroner til Billettering AS,  5,0 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum. Samlet utgjør lånene til videre utlån 228,3 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 8 362 kroner. Tilsvarende tall for 2013 var 7 954 kroner. 9.5

Finansforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond.

Økonomi 95


Årsrapport 2014

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2014 590,9 mill. kroner. Av dette var 189,0 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 17,0 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2. tertial 2014. Gjennomsnittlig beholdning i 2014 har vært 630,0 mill. kroner. Dette er 74,9 mill. kroner høyere enn i 2013. Gjennomsnittet i 1. tertial 2014 var 571,4 mill. kroner, i 2. tertial 681,5 mill. kroner og i 3. tertial 634,0 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2014 var 37,6 mill. kroner, per mnd. 163,1 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2014 har vært 2,8 %. Det har vært et noenlunde stabilt rentenivå gjennom året, med et rentefall mot slutten. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,65 %, og økte så litt, men var sunket til 1,53 % i desember 2014. Gjennomsnittet for året har vært 1,70 %. Norges Banks styringsrente har gjennom det meste av 2014 vært holdt stabil på 1,50 %. Styringsrenten ble 12.12.2014 redusert til 1,25 %. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 188,0 mill. kroner per 31.12. Herav var 228,3 mill. kroner utlånt videre der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 959,7 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver

Gjeld 30.4.

Herav videre utlån

Gjeld 31.8.

Herav videre utlån

Gjeld 31.12.

Herav videre utlån

Kommunalbanken

711,1

228,5

704,2

227,6

690,5

223,3

KLP/Kommunekreditt

127,5

0,0

125,8

0,0

124,3

0,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

5,0

383,0

0,0

383,0

0,0

368,2

0,0

1 226,6

233,5

1 218,0

232,6

1 188,0

228,3

Nordea Sertifikatlån Sum

I løpet av året er det tatt opp et nytt lån i KLP/Kommunekreditt på 73 040 000 kroner, og et lån til videre utlån er utvidet med 20 mill. kroner. I løpet av året er det betalt avdrag og innfridd lån for totalt 58,8 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 38,4 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 48,7 % og KLP/Kommunekreditt 12,9 %. Økonomi 96


Årsrapport 2014

Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,32 %. Dette er en nedgang på 0,18 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som har sammenheng med et generelt fallende rentenivå og en redusert fastrenteandel. Lån til videre er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,98 %. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2014 var durasjonen 2,39 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er en del lavere enn per 31.12.2013, da durasjonen var 3,12 år. En durasjon på 2,39 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2014 på ca. 1,55 – 1,60 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger ca. 1,7 prosentpoeng høyere (3,32). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler, og der rentenivået har vært fallende. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12 hadde fylkeskommunen 12 slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 610,5 mill. kroner. Av dette gjelder 104,1 mill. kroner lån til videre utlån. Det er i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 67 % ved utgangen av 2014. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 72. Nye lån i 2014 ble tatt opp med flytende rente. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente

Endringsparameter 1%

Balanse, mill. kroner

Fordeling, %

Beregnet tap (-)/ gevinst (+)

316,7

33

- 3,2

Gjeld m/fast rente

643,0

67

0,0

Samlet gjeld

959,7

100

- 3,2

Bankinnskudd

1%

590,9

+ 5,9

Innskudd - gjeld m/ flytende rente

1%

274,2

+2,7

Det er tatt utgangspunkt i ”egne” lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 33 %, vil innebære en utgiftsøkning på 3,2 Økonomi 97


Årsrapport 2014

mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (5,9 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 2,7 mill. kroner på årsbasis.

Økonomi 98


Politisk oppbygging

Fylkestinget Utdannings- og helsekomiteen

Samferdsels- og miljøkomiteen

Fylkesutvalget

Kultur- og næringskomiteen

Kontrollutvalget

Administrasjonsutvalget

Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsleder

Fylkestinget

Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Jon-Olav Strand (KrF) Tellef Inge Mørland (Ap)

Tellef Inge Mørland (Ap) Inger Haldis Løite (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Line Vennesland (Ap) Dag Eide (Ap) Anne Kari Mentzoni (Ap) Ole Mikalsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Kjell Olav Skarheim (Ap) Kjell Leon Andersen (Ap) Eyolf Aleksander Bakke (FrP) Ingrid Dorthea Skårmo (FrP) Arne Austenå (Frp) Odd Gunnar Tveit (FrP) Grethe Hellerud (FrP) Arne Thomassen (H) Bjørgulv Sverdrup Lund (H) Maiken Messel (H) Omslagsfoto: 200-årsmarkering for grunnlovsjubileet på Næs verk. Elever fra Songe skole. Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune

Torunn Ostad (H) Stein Rune Hagestrand (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Siri K. Bertelsen (H) May Britt Topland (H) Olav K. Vaaje (H) Irene Henriksen Aune (H) Jon-Olav Strand (KrF) Elizabeth Sveen Kjølsrud (KrF) Tone Helene Strat (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) John Tellmann Tjuslia (Uavhengig) Knut A. Austad (Sp) Tone Midttun (Sp) Torbjørn Urfjell (SV) Øystein Haga (V) Marianne E. S. Lyngvi (V)


www.austagderfk.no

Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

Ă…rsrapport 2014

Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2014 for Aust-Agder fylkeskommune  

Årsrapport 2014 for Aust-Agder fylkeskommune