Page 1

FORORD Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsberetningen er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2007 er gjort opp i balanse. Aktiviteten i 2007 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Netto driftsresultat i 2007 er på 4,5 %. Dette er noe lavere enn i 2006, men omtrent på samme nivå som i 2005. Fylkeskommunens driftsresultat er betydelig forbedret de siste årene. Aust-Agder står likevel overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Her nevnes spesielt økte kapitalutgifter som følge av bygging av ny skole i Arendal.

14. mars 2008

Arild Eielsen fylkesrådmann


INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

SAMMENDRAG...................................................................................................

1

2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 2.5. 2.6. 2.7.

UTDANNINGSFORMÅL .................................................................................... Hovedtrekk i utviklingen ........................................................................................ Videregående opplæring i skole.............................................................................. Særskilt tilrettelegging og oppfølging .................................................................... Videregående opplæring i arbeidslivet ................................................................... Videregående opplæring for voksne ....................................................................... Kurs- og ressurssentervirksomhet........................................................................... Andre utdanningsformål .........................................................................................

3 3 4 10 14 17 18 18

3. 3.1.

HELSEFORMÅL.................................................................................................. 20 Tannhelse ................................................................................................................ 20

4. 4.1. 4.2. 4.3.

KULTURFORMÅL.............................................................................................. Kunst- og kulturformidling ..................................................................................... Kulturvern ............................................................................................................... Idrett, kulturarenaer og friluftsliv ...........................................................................

5. 5.1. 5.2.

SAMFERDSELSFORMÅL ................................................................................. 33 Vegformål ............................................................................................................... 33 Kollektivtrafikk....................................................................................................... 34

6. 6.1. 6.2. 6.3.

NÆRINGSFORMÅL ........................................................................................... Næringsutvikling..................................................................................................... Felles handlingsprogram og tilgrensende prosjekter .............................................. Andre prosjekter/tiltak ............................................................................................

37 37 38 40

7. 7.1. 7.2. 7.3. 7.4.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER ..................... Politisk virksomhet ................................................................................................. Andre råd og utvalg................................................................................................. Kontrollorganer....................................................................................................... Sentraladministrasjonen ..........................................................................................

42 42 43 43 44

8.

ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD .................................... 48

9. 9.1. 9.2. 9.3. 9.4. 9.5. 9.6.

ØKONOMI ............................................................................................................ Den økonomisk situasjonen .................................................................................... Driftsregnskapets hovedstørrelser........................................................................... Innsparinger og merforbruk .................................................................................... Investeringsregnskapet............................................................................................ Balansen .................................................................................................................. Finansforvaltning og likviditet................................................................................

23 23 27 31

53 53 55 56 58 58 59

VEDLEGG.............................................................................................................. 61


1

1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2007 er gjort opp i balanse. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 49 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 4,5 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 4,0 %. Årets resultatgrad er lavere enn i 2006, men omtrent på samme nivå som i 2005. Resultatgraden er vesentlig høyere enn i perioden 2000-2004. Aktiviteten i 2007 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2007 3,1 % mot 2,8 % i 2006. Dette er det fjerde laveste forholdstallet blant fylkeskommunene. Landsgjennomsnittet var i 2007 på 4,1 %. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny skole i Arendal realiseres. De videregående skoler har gjennom hele 2007 gjennomført en omfattende satsing på Kunnskapsløftet. Det har særlig vært arbeidet med kompetanseutvikling, implementering av nye læreplaner på Vg2 og etablering av fagfora. Forsøk med bærbare elev-PC’er og gjennomføring av bruk av digital læringsmetodikk er videreført og utvidet til syv videregående skoler fra høsten 2007. Det er gjennomført flere prosjekter og arbeidet med tiltak for å motvirke bortvalg og frafall fra videregående opplæring. IB-linje (International Baccalaureate Diploma Programme) ble etablert ved Arendal videregående skole høsten 2007. Høsten 2007 var det 225,5 grupper (klasser) med 4 085 elever i fylkeskommunens videregående skoler. Samlet har oppfyllingsgraden i skolene gått litt ned. I 2006 var den 91 %, mens den i 2007 er på 90 %. Antall elever som får læreplass er økende. I 2007 hadde en 1 199 løpende lærekontrakter og av disse var 1 013 med bedrifter i Aust-Agder. I tillegg hadde en i 2007 41 opplæringskontrakter med bedrifter. I april 2007 tok tannhelsetjenesten i bruk ny klinikk på Ormetjern (Maxis) i Arendal. Klinikken erstatter de tidligere tannklinikkene på Bjorbekk og i Arendal sentrum. Rammen for de regionale utviklingsvirkemidlene i 2007 var 65 mill. kroner. Midlene består av statlige overføringer fra Kommunal- og regionaldepartementet på 25 mill. kroner, konsesjonskraftinntekter på 36,2 mill. kroner, samt overførte midler fra 2006 på 3,8 mill. kroner. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har en rekke felles prosjekter og satsinger, og en rekke av disse fellestiltakene ble i 2007 samlet i et felles handlingsprogram. Blant tiltakene nevnes regionplan for Agder, energiplan, Digitale DistriktsAgder og E-Sørlandet, stipendprogram for ph.d. kandidater v/UiA, VRI, rammeprogram for marin verdiskaping, tresatsing, felles reiselivssatsing og internasjonalt samarbeid/felles internasjonalt sekretariat. Kulturnett Aust-Agder ble satt i ordinær drift fra 2007. En ny stilling for å ivareta oppgaven, samt en styrking av andre oppgaver innen Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, ble besatt fra 1. juni.

Årsrapport 2007

Sammendrag


2

Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 3,4 mill. kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til Partnerskap for folkehelse i Agder i 2007. Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. I 2007 var 24 kommuner med i partnerskapet, 13 fra Vest-Agder og 11 fra Aust-Agder. I 2007 ble det i Aust-Agder gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,6 mill. kroner, hvilket er tilnærmet likt med tildelte spillemidler i 2006. Vedlikehold av fylkesvegene har gått etter planen. I tillegg til tiltak i egen regi, gis det tilskudd til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i kommunene. Man er nå inne i en prosess der drifts- og vedlikeholdskontrakter for veger settes ut på anbud i ny runde. I 2007 ble det inngått en ny kontrakt for drift og vedlikehold av fylkesveger og riksveger. Investeringene i anleggsmidler på 22,1 mill kroner fordeler seg med 13,5 mill. kroner i utdanningssektoren, 3,1 mill. kroner i tannhelsetjenesten, 0,5 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, 3,7 mill. kroner i fylkesveganlegg, kjøp av aksjer for 0,5 mill. kroner samt egenkapitalinnskudd i KLP.

Årsrapport 2007

Sammendrag


3

2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1

Hovedtrekk i utviklingen

Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, kursvirksomhet, voksenopplæring, grunnskoleundervisning i sosial og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, forskrifter til loven og utfyllende presiseringer fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2007 er: • • • • • • • • • • • • • •

En beskjeden økning i antall elever som søkte videregående opplæring. Det er en økning i antall 16-åringer som søker studiespesialiserende fag og omtrent samme antall søkte yrkesfag som foregående år. Stor interesse for studieretninger som service og samferdsel og medier og kommunikasjon. Redusert elevtall i elektrofag og design og håndverk. Få studenter/elever søker teknisk fagskole, mens fagskoletilbud innenfor helsefag har akseptabel søkning. Oppstart av IB-linje ved Arendal videregående skole. Dette er et helt nytt tilbud og hadde meget god søkning. Omfattende satsing på Kunnskapsløftet, særlig arbeid med kompetanseutvikling, implementering av nye læreplaner på Vg2 og etablering av fagfora. Ny omfattende kartlegging av videregående opplæring i skole ble gjennomført. Forsøk med bærbare elev-PC’er og gjennomføring av bruk av digital læringsmetodikk. Arbeid med tiltak for å motvirke bortvalg og frafall fra videregående opplæring. Påbegynt arbeidet med nye modeller for rådgivning og karriereveiledning. Et omfattende nasjonalt tilsyn medførte avviksmeldinger på fylkeskommunens arbeid med spesialundervisning. Omlegging av ansvaret for arbeidet med opplæring av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner. Rekrutteringsproblemer på enkelte områder. Omorganisering av oppfølgingstjenesten til en desentralisert modell. Nye prosjekter innen fagopplæring og forsøk med alternative opplæringsmodeller.

Kunnskapsløftet I likhet med 2006 har det også i 2007 vært arbeidet mye med implementering av Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er en omfattende utdanningsreform som innebærer endringer i innholdet i grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Reformen inneholder både strukturelle omlegginger, nytt læreplanverk med nye og andre tilnærminger, og ikke minst en bred satsing på kompetanseutvikling. Aust-Agder fylkeskommune har som skoleeier, og gjennom å involvere skolene, vært aktivt med som høringsinstans når det gjelder utvikling av nye læreplaner. Fylkestinget vedtok 23. april 2007 (sak 4/2007) en handlingsplan for kompetanseutvikling i Kunnskapsløftet. Gjennom hele året har en gjennomført omfattende kurs for lærere og pedagogisk støttepersonale. Arbeidet med etablering av faglige fora innenfor alle nye

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


4

programområder i Kunnskapsløftet er gjennomført, og disse har vært sentrale medspillere i de fagrettede kompetansetiltakene som har blitt gjennomført i 2007.

2.2

Videregående opplæring i skole

Elevinntak Fylkeskommunen mottok 4 547 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2007. Av disse søkte 395 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var omtrent samme antall søkere som forrige år. Det var imidlertid en økning med 250 søkere med rett, og omtrent tilsvarende reduksjon i antall søkere uten rett (voksne). Etter 1. oktober var 88 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Det er noe lavere enn forrige år (90 %). Det er imidlertid fortsatt god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Det ble tatt inn søkere til følgende opplæringsnivåer: Videregående trinn 1 (Vg1) = 1. år Videregående trinn 1 (Vg2) = 2. år Videregående kurs 2 (VKII) = 3. år (gammel ordning) Hovedtall for inntak til Vg1 pr. 1.10.2007 (Tallene i parentes er fra 2006). Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag Sum studieforberedende

Antall Antall Antall Ledige Ekstra grupper plasser elever inntatte 1 (1) 30 (30) 31 (28) 0 (2) 1 1 (1) 30 (30) 30 (30) 20 (18) 600 (533) 573 (524) 27 (11) 0 (2) 1 (0,5) 30 (14) 18 (13) 12 (1) 23 (20,5)

690 (607)

652

(595)

39

(14) 1

Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk- og ind. produksjon Introduksjonskurs minoritetsspråklige Sum yrkesforberedende

10,5 6 5 14 5 2 7,5 8 13 1

154 (150) 90 (120) 75 (75) 210 (195) 75 (60) 30 (30) 100 (82) 113 (121) 173 (174) 15

147 84 76 209 75 25 99 109 166 9

(148) (108) (75) (203) (61) (32) (77) (117) (175)

7 8

(2) (12) 2 1 (1) 7

Sum total Vg1

95

(10) (8) 5) (13) (4) (2) (5,5) (8) (13)

72 (68,5) 1035(1007) (89)

999 (996)

1725(1614) 1651(1591)

8 5 1 8 7 6 50 89

(5) (4) 4 2

(2)

(9) (1) (2)

(1)

(24) 14 (13) (38)

15 (15)

Tabellen foran viser en økning i antall elever på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram med 57 elever, og på yrkesforberedende utdanningsprogram med tre elever i forhold til forrige år. Total økning i elevtall er 60. Det var forventet en noe større økning, da årskullet fra grunnskolen økte med 99 elever fra 2006 til 2007.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


5

Kapasitetsutnyttelsen på Vg1-nivå er 95,7 %. Hovedtall for inntak til Vg2 pr. 1.10.2007. Utdanningsprogram

Antall grupper

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag Sum studieforberedende

Antall plasser

Antall elever

Ledige

1 1 18,5 0,5

30 30 555 15

18 22 485 12

12 8 70 3

21

630

537

93

Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk- og ind. produksjon Sum yrkesforberedende

11 5 3 14 4 2 4,5 8,5 9 61

165 70 45 210 60 30 68 125 114 887

153 59 43 201 60 22 59 115 104 816

12 11 2 9 8 9 10 10 71

Sum total Vg2

82

1517

1353

164

Kapasitetsutnyttelsen på Vg2-nivå er 89 %. Tabellen under viser utviklingen i antall grupper, oppfyllingsgrad, antall elever og antall ledige plasser fordelt på studieforberedende fag, yrkesforberedende fag og fagskole. 2003/ 04 2004/05 2005/ 06 2006/07 2007/08 Grupper Oppfyllingsgrad

221 90

216 93

218 92

217,5 91

225,5 90

4 011

4 065

3 977

3 992

4 085

436

321

347

389

453

Studieforberedende fag

218

155

184

184

227

Yrkesfag

136

91

106

138

176

82

75

57

67

50

Antall elever Antall ledige plasser:

Fagskolen

Det er en økning i antall grupper og totalt antall elever i forhold til forrige år. Økningen skyldes økning i antall avgangselever fra grunnskolen. I tillegg driver Sørlandets fagskole (Dahlske videregående skole) opplæring innen psykisk helse i tillegg til tradisjonell teknisk fagskole. Denne undervisningen er i sin helhet finansiert med tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


6

Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall grupper fordelt på utdanningsprogram de siste fem år (de gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest).

Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag IB Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesfag Fagskole SUM

2003 6 3 63,5

Antall grupper 2004 2005 2006 6 4 3 3 3 3 63 64,5 64 0,5

72,5 22 19,5 13 30 5 4 16 10 23 142,5 6 221

72 21 18 12 29,5 6 5 14 11 22,5 139 5 216

71,5 24 21,5 9 29 7 5 12 12 23 142,5 4 218

70,5 24 19,5 9 27,5 9 5 10 14 25 143 4 217,5

2007 3 3 64,5 1,5 1 73 21,5 16,5 8 31 12 6 12 18,5 23 148,5 4 225,5

Det er størst økning innen medier og kommunikasjon og service og samferdsel. Samtidig er det en betydelig reduksjon i antall grupper innen elektrofag (elektronikk). Det er noe reduksjon innen design- og håndverk. Dette kan delvis forklares med strukturendring og at det er 1,5 gruppe innen studiespesialisering med formgivningsfag. Nedgang innen musikk, dans og drama skyldes avvikling av tilbudet med folkemusikk ved Setesdal vidaregåande skule, avd. Valle. Arendal videregående skole fikk godkjent IB-linje våren 2007. Dette tilbudet bygger på Vg1 studiespesialisering, og tilbudet ble satt i gang på Vg2-nivå med 24 elever. Det har vært lite endring innen bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


7

Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skole å re t 2006/07 Skole å re t 2007/08 Anta ll Anta ll Ka pa site ts- Je nte Anta ll Anta ll Ka pa site ts- Je nte Utda nningsprogra m pla sse r le dige utnytte lse a nde l pla sse r le dige utnytte lse a nde l Musikk, dans og drama 90 1 99 % 67 % 90 11 88 % 53 % Idrettsfag 90 28 69 % 45 % 91 30 67 % 40 % Studiespesialisering 1 941 156 92 % 53 % 2 007 186 91 % 56 % Sum studie forbe re de nde 2 121 185 91 % 53 % 2 188 227 90 % 53 % Bygg og anleggsteknikk 354 16 95 % 2% 317 17 95 % 2% Design og håndverk 307 21 93 % 86 % 247 38 85 % 89 % Elektrofag 136 21 85 % 0% 120 1 99 % 3% Helse- og sosialfag 433 12 97 % 91 % 480 32 93 % 92 % Medier og kommunikasjon 134 5 96 % 46 % 177 10 94 % 59 % Naturbruk 78 8 90 % 89 % 87 20 77 % 81 % Restaurant og matfag 150 18 88 % 55 % 168 10 94 % 59 % Service og samferdsel 206 14 93 % 52 % 242 23 90 % 42 % Teknikk og ind.produksjon 342 22 94 % 5% 340 25 93 % 9% Sum yrke sfa g 2 140 137 94 % 47 % 2 178 176 92 % 47 % Alternativ opplæ ring 52 0 100 % 44 % Fagskolen 120 67 44 % 4% 120 50 58 % 24 % Tota lt 4 381 389 91 % 49 % 4 538 453 90 % 51 %

Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 91 til 90 %. Den tradisjonelle kjønnsfordelingen er forsterket ytterligere inneværende skoleår i enkelte fag. Jentene dominerer sterkere enn forrige år både innenfor design og håndverk og helse- og sosialfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk. Det er imidlertid noe økning i jenteandelen innen elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Tabellen viser en betydelig økning i jenteandel innen fagskolen. Dette skyldes at det nå er satt i gang et fagskoletilbud innen psykisk helse i tillegg til teknisk fagskole. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole Arendal Blakstad Dahlske Dahlske fagskolen Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Totalt

Antall plasser

Skoleå re t 2006/07 Antall Ledige Kapasite ts- Antall elever pla sse r utnyttelse plasser

Skoleåret 2007/08 Antall Ledige Kapasitetsele ver plasser utnyttelse

826 369 684

797 345 668

29 24 16

96 % 93 % 98 %

820 327 728

780 308 699

40 19 29

95 % 94 % 96 %

120 434 295 376 805 327 145

53 382 266 322 746 297 116

67 52 29 54 59 30

44 88 90 86 93 91 80

% % % % % % %

120 409 326 419 849 392 148

70 373 293 346 776 331 109

50 36 33 73 73 61

58 91 90 83 91 84 74

4 381

3 992

91 %

4 538

4 085

29 389

39 453

% % % % % % %

90 %

Oversikten viser at Arendal, Blakstad og Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse (dersom en ikke regner med fagskolen ved Dahlske). Privatistordningen

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


8

Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2003

2004

2005

2006

2007

Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinæ re privatister Praksiskandidater

808 576 1 384 313

755 638 1 383 186

795 684 1 479 294

1 042 664 1 706 258

767 876 1 643 299

Sum priva tistoppm e ldinge r

1 697

1 563

1 773

1 964

1 942

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger har økt noe de siste årene, mens tallene for 2007 viser en liten nedgang. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve er noe høyere enn tidligere. En av årsakene til økning i antall oppmeldinger kan være at privatister ønsker eksamen etter gammel ordning i Reform94 istedenfor å følge ny struktur/nye læreplaner som innføres i forbindelse med Kunnskapsløftet (KL06). Fagfora/oppgavenemnder Faglærere møtes i ulike fagfora for drøfting av faglige spørsmål. Ordningen vurderes som nyttig og kan bidra til kvalitetsutvikling av videregående opplæring. Arbeidet i oppgavenemnder eller eksamensgrupper for lokalt gitt eksamen er ett viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Hver nemnd består av tre lærere som velges for to år. Nemndene utarbeider skriftlige eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen etter forslag fra skolene. I Aust-Agder er det nå etablert oppgavenemnder innen 16 fagområder, flest innenfor yrkesfaglige studieretninger. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Ordningen ble revidert i 2007 i forbindelse med innføring av nye læreplaner. Det er nå utarbeidet og tatt i bruk en ny modell for fagfora innen ulike fag/fagområder i Kunnskapsløftet. Fagforaene vil ha en sentral plass i forbindelse med implementering av de nye læreplanene innen videregående opplæring. De videregående skolene Våren 2007 gjennomførte Aust-Agder fylkeskommune en kartlegging av videregående opplæring (skolene). Kartleggingens hovedkonklusjoner innebærer utfordringer både når det gjelder personalet i skolene og på elevsiden. Når det gjelder elevundersøkelsen er hovedkonklusjonene: • Elevene svarer positivt på skolenes elevmiljø og uttrykker tilfredshet med læreren i relasjonen mellom elev og lærer, altså i selve læringsprosessen. • Elevene svarer veldig positivt på trivsel og de gir uttrykk for svært liten grad av mobbing. • Elevene svarer negativt til elevdemokrati, dvs. at de deltar relativt lite i elevdemokratisk virksomhet (elevråd) og bidrar ikke spesielt aktivt i medvirkning når det gjelder deltakelse i læringsmålsettinger. • Elevene er kritisk til vurderingsformene i skolen og etterlyser mer underveisvurdering. • Elevene er også kritisk til noen skolers fysiske miljø. Elevundersøkelsen har resultater som på noen områder er dårligere enn gjennomsnittet av resultatene fra fem andre fylkeskommuner som har gjort undersøkelsen parallelt med Aust-

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


9

Agder. På andre områder er resultatene bedre. Samlet sett er resultatene omtrent på samme nivå som i 2006. På personalsiden er resultatene betydelig bedre enn tidligere. Det betyr at både læringstrykk og organisatoriske forutsetninger er bedre. Hovedkonklusjonene er: • Personalet gir uttrykk for stort handlingsrom og høy jobbinnflytelse og et flertall mener at dette er blitt vesentlig bedre de tre siste årene. • Personalet vurderer ledelsen ved skolen som god og et flertall mener den er blitt bedre de siste tre årene. • Personalet gir uttrykk for et godt arbeidsmiljø med lite mobbing. • Personalet er positiv til IKT-satsingen og de muligheter dette gir. • Personalet er kritisk til elevenes motivasjon for læring og er kritisk til elevenes faglig nivå. • Personalet er ikke fornøyd med arbeidsroen i undervisningen. • Personalet gir uttrykk for at det er en del rus/dop-problematikk i skolene. • På noen skoler gir personalet uttrykk for misfornøydhet med det fysiske miljøet. Personalundersøkelsens samlede resultater er tydelig bedre enn forrige år og har siden første undersøkelsen i 2005 markant endret seg i positiv retning. Resultatene, sammenlignet med syv andre fylkeskommuner, er i øvre sjikt. Forbedring i resultatene i personalundersøkelsen kan være en indikator på at det systematiske arbeidet med kompetanseheving og fokus på undervisningsmetodikk de siste årene har vært vellykket. Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om målbevisst satsing på utfordringer. Satsingene er delvis begrunnet i egne virksomhetsplaner, delvis begrunnet i resultatene fra elev- og personalundersøkelsen og delvis begrunnet i nasjonale mål og fylkeskommunale mål og styringssignaler. Skolene har samlet sett holdt seg godt innenfor sine budsjettrammer. Skolene har særlig rapportert på følgende områder i sine årsrapporter (se skolenes årrapporter for utfyllende informasjon): •

Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: - elevmedvirkning og elevers engasjement i demokratiske prosesser, - differensiering av undervisning gjennom ny organisering og ny metodikk, - i større grad tatt i bruk teamorganisert undervisning, - læringsmiljøet med fokus på motivasjon og arbeidsro, - pedagogisk bruk av IKT, - kompetanseutvikling, - mange skoler arbeider i tillegg med markedsføring, elevrekruttering, samarbeid med næringsliv og kommuner samt en rekke spesielle områder som er særlig viktig for den enkelte skole.

Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: - stor variasjon i bruk av differensiert undervisningsorganisering og metodikk, - sterkt økende bruk av IKT som pedagogisk verktøy, - utplassering av elever og bruk av nærmiljø og næringsliv som læringsarena, - svært stor bruk av elevbedrifter/ungdomsbedrifter, - bruk av tverrfaglige prosjekter, - økt bruk av teamorganisert undervisning,

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


10

internasjonaliseringstiltak.

Elevmiljø. Skolene bemerker spesielt: - elevene tilkjennegir høy grad av trivsel på skolen, - det er svært lite mobbing og direkte uønsket atferd, - det er en oppfatning av at problematikk rundt rus er relativt lite, - elevene slutter godt opp om lærerne gjennom gode tilbakemeldinger, - det er noe uro i undervisningen, - det er høyt elevfravær både i antall dager og timer ved de fleste skoler.

Nasjonalt tilsyn 2007 om tilpasset opplæring og spesialundervisning Fylkesmannen gjennomførte i 2007 tilsyn med utdanningssektoren i Aust-Agder fylkeskommune innenfor området tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. opplæringslova § 2-1 femte ledd og kapittel 5, samt at skoleeier har et forsvarlig system for å ivareta dette, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Fylkesmannens rapport påpeker følgende avvik: ”Aust-Agder fylkeskommune har ikke dokumentert et forsvarlig system for rapportering, vurdering og oppfølging av om kravene i opplæringslova blir ivaretatt på området spesialundervisning, jf. opplæringslova § kapittel 5 og § 13-10 andre ledd. I tilknytning til dette er det avdekket avvik i forhold til enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. §§ 5-1, 5-3 og 5-4. I tillegg er det betydelig svikt i forhold til myndighetskravene til sakkyndig vurdering, jf. §§ 5-3 og 5-6 siste ledd og individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter, jf. § 5-5.” Fylkeskommunens svar til fylkesmannen inkluderer en plan for å rette opp avvik innenfor området spesialundervisning. Planen innbefatter utarbeidelse av kvalitetsdokument for spesialundervisning, opplæring i juridiske emner og gjennomgang av PPTs arbeidsrutiner. Opplæring i juridiske emner og gjennomgang av PPTs arbeidsrutiner er gjennomført høsten 2007. Utarbeidelse av kvalitetsdokument er under arbeid og det vil bli laget fylkeskommunale maler som tilfredsstiller lovkravene, for enkeltvedtak om spesialundervisning, individuell opplæringsplan og halvårsrapport om spesialundervisning. Det vil bli gitt opplæring i bruk av disse malene. Samtidig må det arbeides videre med å dokumentere at fylkeskommunen, slik det heter i opplæringslova § 13-10, har ”eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene blir oppfylte” og ”eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd”. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS gitt ut en veileder om ”Krav til skoleeiers ”forsvarlige system” i henhold til opplæringslovas § 13-10”. På basis av denne vil man i 2008 arbeide videre for å etablere og dokumentere et helhetlig kvalitetssikringssystem som oppfyller myndighetskravene på alle områder av videregående opplæring i skole og bedrift, samt voksenopplæring.

2.3

Særskilt tilrettelegging og oppfølging

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesial-

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


11

undervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). Langemyr skole Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private Spesialundervisning i videregående skole Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Tilskudd for elever fra andre fylker

2003 3,5 1,3 24,4 29,2

2004 3,3 2,0 23,8 29,1

2005 3,7 2,3 25,5 31,5

2006 4,3 2,9 25,0 32,2

2007 5,2 2,1 27,0 34,3

0,4 6,0

0,4 5,4

0,5 5,1

0,6 3,6

0,7 2,8

I tillegg til ovennevnte midler blir det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket, ved bl.a. å redusere elevtallet i enkelte grupper. Det har vært en betydelig økning i utgiftene for opplæring ved Langemyr skole og noe økning i utgiftene til spesialundervisning i videregående skoler. Samtidig har det vært reduksjon i kjøp av tjenester fra andre kommuner/fylker/private. Tabellen under viser utviklingen i antall særskiltsøkere i årene 2003-2007. 2003

2004

2005

2006

2007

326

330

249

200

204

Videregående skoler i andre fylker/private vgs.

48

36

24

22

23

Opplæ ringsavtaler/læ rlinger/læ rekandidater Statlige kompetansesentre/Langemyr/andre tilbud

28 7

25 10

35 8

31 9

39 9

409

401

316

262

275

Videregående skoler i Aust-Agder

Sum

Antall søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår er betydelig redusert de siste årene. Det var ca. 220 søkere som fikk melding om inntak på særskilte vilkår i mai. Reduksjonen skyldes omlegging i rutinene, og ca. 200 søkere til spesialundervisning ble i tillegg tatt inn ved ordinært inntak i juli. Elevenes rett til spesialundervisning/tilpasset opplæring er imidlertid den samme enten de er tatt inn ved særskilt inntak eller ved ordinært inntak. Undervisning av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner Fra 1.1.2007 ble opplæringsloven endret og ansvar for opplæring av ungdom i sosiale og medisinske institusjoner ble overført fra hjemfylkeskommunen til vertsfylkeskommunen. Dette førte til betydelige merutgifter for bl.a. Aust-Agder fylkeskommune. Saken ble derfor tatt opp med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble det omfordelt midler mellom fylkeskommunene. Det har imidlertid vært en gradvis reduksjon i antall ungdommer fra andre fylker som er bosatt ved de private barnevernsinstitusjonene i Aust-Agder.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


12

Tabellen nedenfor viser antall søkere og elever ved videregående skoler i Aust-Agder, som er under barnevernet i andre fylker.

Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i Aust-Agder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i AA

Antall søkere 2007/08 11 7 5

Antall elever 2007/08 7 7 5

I løpet av våren 2007 ble det avklart at det kun var ungdom som var bosatt i institusjon som var Aust-Agder fylkeskommunes ansvar i 2007, mens ungdom bosatt i fosterhjem (også under institusjon) var hjemfylkeskommunens ansvar. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ansvar for SMIskolen og samarbeider med Langemyr skole, Drottningborg, KVS Bygland og andre private videregående skoler. I tillegg har en kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. PPTs ansvar omfatter sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. PPT arbeider for å redusere antall elever som har behov for spesialundervisning. Målet er bedre tilpasset opplæring for alle elevene. For å kvalitetssikre elever som søker særskilt, har kontoret etablert tett samarbeid med kommunal PPT. De fleste særskiltsøkere følges opp med veiledning og samtaler i løpet av første halvår i videregående opplæring. Målet er å kvalitetssikre tilbudet til elevene slik at de får tilfredsstillende utbytte av spesialundervisningen. PPT har pr. 31.12.2007 ikke ventelister, og tar imot alle henvendelser fra elever, foresatte og skoler. 2007 har vært et år med vakanser og mye sykemeldinger. Dette har dessverre resultert i mindre fokus på kvalitet i arbeidet med elever. PPT har vært i en situasjon med mangel på fagkompetanse og har valgt å leie inn psykolog til utredninger og veiledning av nytilsatt. Rekruttering til PPT er av ulike årsaker blitt vanskeligere enn tidligere.

600 500

481

509

491

480

2005

2006

2007

435

400 300 200 100 0 2003

2004

Figuren viser en liten nedgang i nye henvisninger i år. Nedgangen kan skyldes systemarbeid på den enkelte skole og uregistrerte samtaler med elever som har behov for en avklaringssamtale. PPT har nær kontakt med helsesøster ved de fleste skoler. PPT henviser også elever til andre faginstanser. De psykososiale vanskene dominerer, men antallet har gått noe ned.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


13

Oppfølgingstjenesten (OT) I FU-sak 75/2007 vedtok fylkesutvalget en desentralisert organisering av OT. OT har seks rådgivere med kontorplass på seks videregående skoler og med rektor som sin nærmeste overordnet. Til sammen har tjenesten fire årsverk. En av OT-rådgiverne har en koordinerende funksjon knyttet til fylkesrådmannen. OT er organisert regionalt i fylket: • • • •

Region Vest. Rektor ved Dahlske videregående skole har ansvaret kommunene Grimstad, Lillesand og Birkenes. Region Sentrum. Rektor ved Strømsbu videregående skole har ansvar for Arendal kommune og rektor ved Blakstad videregående skole har ansvar for Froland kommune. Region Øst. Rektor ved Tvedestrand videregående skole har ansvaret for kommunene Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei. Rektor ved Åmli vidaregåande skole har ansvar for Åmli kommune. Region Setesdal. Rektor ved Setesdal vidaregåande skule har ansvaret for kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland.

Som et ledd i det frafallsforebyggende arbeidet, både med tanke på å hindre ”drop out” og forebygge bortvalg/frafall, er det utarbeidet et nytt kvalitetsdokument for oppfølging av elever i de videregående skolene. Det er i tillegg inngått egen avtale mellom fylkeskommunen og NAV vedrørende samarbeid og oppfølging av elever som har behov for bistand. Tabellen nedenfor viser antall ungdommer som var under aktiv oppfølging av OT på slutten av skoleåret. Nedgangen indikerer at flere har en avklart situasjon i 2007 enn i 2006. Antall ungdommer under aktiv oppfølging: 716

800 600

554

746

621

611

400 200 0 02/03

03/04

04/05

05/06

06/07

Figuren nedenfor viser en mer detaljert oversikt over hva ungdommene i OT sin målgruppe gjorde ved slutten av skoleåret 2006/2007. Skal følges opp/rådgiving; 33 %

Helt ledig; 13 %

Annet; 15 %

Er i tiltak; 12 %

Årsberetning 2007

Er i arbeid; 28 %

Utdanningsformål


14

Særskilt prosjekt ved tre videregående skoler I desember 2006 fordelte fylkesutvalget 1,5 mill. kroner til Blakstad, Møglestu og Strømsbu videregående skole til prosjekter vedrørende tiltak for at flere skal gjennomføre videregående opplæring. Midlene brukes til styrking av bemanning til rådgivning, veiledning og oppfølging av elever i risikogruppen i forbindelse med prosjektene. Møglestu videregående skole har kalt prosjektet ”Vinn” og startet opp 1.1.2007. Det blir jobbet særlig i forhold til to målområder, rett førstevalg og hindre frafall. Skolen hadde en reduksjon i antall sluttere, skoleåret 2006/07 på 50 % i forhold til året før. Blakstad videregående skole har av ulike grunner hatt problemer med å komme i gang med prosjektet i 2007, men har tilsatt prosjektleder i full stilling for to år fra 1.3.2008. Strømsbu videregående skole har tilsatt prosjektleder for to år fra 1.8.2007. Blakstad og Strømsbu satser i hovedsak på bedre oppfølging av elever ved skolen for å forhindre frafall. Fylkestinget avsatte også 1 mill. kroner i 2007 til frafallsforebyggende tiltak. Midlene er overført til bruk i 2008.

2.4

Videregående opplæring i arbeidslivet

Fag- og yrkesopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, 95 000 kroner) og for lærlinger uten rett (basis 2, 52 000 kroner). I 2007 ble det utbetalt 39,7 mill. kroner i tilskudd til opplæring av lærlinger som Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for. Tilsvarende tall for 2006 var 34,3 mill. kroner. Økningen skyldes økt antall kontrakter og høyere satser. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda (Y-nemnda) er etter lovendring 1.11.2007 et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen nå forvaltningsansvaret for fagopplæringen. På den annen side skal Y-nemnda nå vurdere hele fag- og yrkesopplæringen, dvs. også opplæringen i skole samt yrkes-/karriereveiledningen i skolen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene 2004-2007. Ny nemnd er oppnevnt for perioden 2008-2011. Yrkesopplæringsnemnda hadde ni møter i 2007. Yrkesopplæringsnemndas handlingsplan 2004-2007 hadde særlig fokus på å iverksette og følge opp kvalitetssystemet i fagopplæringen. Denne prosessen har tatt mye energi, men også gitt klar bedring i samarbeidet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene og klar effekt når det gjelder kvaliteten på opplæringen i bedriftene. Handlingsplanen la også opp til at det skulle arbeides systematisk med å skape samhandlingsarenaer mellom ulike aktører i skole og bedrift. Dette er i liten grad realisert. En utfyllende rapportering av de enkelte tiltakene i handlingsplanen vil bli gitt til Y-nemnda. Formidling til læreplass Arbeidslivet i Agder etterspør lærlinger og formidling til læreplass er ikke vanskelig for de kvalifiserte søkerne. Til sammen 394 søkere fikk plass i 2007 mot 338 i 2006. Ved avsluttet formidling er andelen som ikke har fått læreplass gått ned fra 26 % til 17 %. De som ikke er formidlet har valgt annet tilbud i skole, militærtjeneste eller har tatt et venteår. Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær. Fylkeskommunen sendte brev til 361 elever med mer enn åtte dager og åtte timers fravær våren 2007. En gjorde oppmerksom på at såpass

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


15

høyt fravær kan gjøre det vanskelig å få læreplass, da bedriftene er lite interessert i å ha lærlinger som ikke kan overholde arbeidstiden. Nye lærekontrakter 2003-2007

600

493

494 430

483

523

400

200

0 2003

2004

2005

2006

2007

Tabellen viser nye godkjente lærekontrakter for 2007. De fordeler seg slik: Lærekontrakter inngått i Aust-Agder Lærekandidatkontrakter Gjestelærlinger i andre fylker Gjestelærlinger i Aust-Agder Aust-Agders økonomiske ansvar

461 16 82 - 24 535

I budsjettet for 2007 var det beregnet 435 nye kontrakter. I rapporten for 2. tertial ble dette justert til 510. Årsaken er at flere enn tidligere inngår lærekontrakt utenom søknadsprosessen. 82 av kontraktene er inngått mellom søkere fra Aust-Agder og lærebedrifter i andre fylker. Aust-Agder fylkeskommune betaler tilskudd også til disse lærebedriftene. Ved utgangen av 2007 var antall løpende kontrakter i Aust-Agder 1 013 (inkludert 40 lærlinger fra andre fylker og 41 lærekandidater). I tillegg har 227 lærlinger fra Aust-Agder lærekontrakt i andre fylker. 70 % av kontraktene utløste tilskudd etter basis 1 og 30 % etter basis 2 (voksne uten rett). En stor del av voksenopplæringen i Aust-Agder gjennomføres i bedrift og finansieres ved basis 2 tilskudd. Tilskuddene utbetales i sin helhet til lærebedriftene, men opplæringskontorene får en andel til sin drift varierende fra 20 % til 100 % av tilskuddet. 81 lærekontrakter ble hevet i 2007 hvorav fem er erstattet av ny kontrakt eller overført til annet fylke. Det vil si at 76 kontrakter (6 %) ble hevet i fjor. En undersøker hva som er årsakene til hevingene. Syv av hevingene gjelder lærekandidater og disse vil en se spesielt på. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Det ble inngått 16 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2007. Lærekandidatene får opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen er et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Det er ønskelig å øke antall lærekandidater. Lærekandidatene krever som regel mer oppfølging enn ordinære lærlinger. Det er derfor behov for ekstra tilskudd til å dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for lærekandidatene. For å ivareta målgruppen bedre har en inngått en avtale med en lærebedrift i mekaniske fag, Nymo, og NAV om et prosjekt som kan ivareta en gruppe lærekandidater, lærlinger og andre med behov for særskilt oppfølging i denne bedriften. Målsettingen er å gi disse ungdommene kompetanse til å mestre en jobb i dagens arbeidsliv, men ikke nødvendigvis på fagarbeider-

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


16

nivå i første omgang. Det arbeides med tilsvarende prosjekter innen varehandel og helse- og sosialfag. Fag- og svenneprøver 2003-2007

600

493

494

483

430

523

400

200

0 2003

2004

2005

2006

2007

Tabellen under viser resultatet av avlagte fag- og svenneprøver de fem siste årene.

Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent

2003 493 88 357 48 10 %

2004 494 82 347 65 13 %

2005 430 93 295 42 10 %

2006 483 105 341 37 8%

2007 523 89 375 59 11 %

Avlagte fag-/svenneprøver fordeler seg som følger: Elever Lærlinger Lærekandidater Praksiskandidater Sum

20 318 16 169 523

I tillegg til ovennevnte gjennomførte 70 kandidater fra Aust-Agder fag-/svenneprøver i andre fylker og av de avlagte prøvene i Aust-Agder er 34 av kandidatene fra andre fylker. Netto kandidater fra Aust-Agder er således 559. Strykprosenten er økt noe fra 2006. Lærlinger som stryker, kan gå opp til fornyet prøve. Over halvparten består 2. gangs prøve, slik at netto ”ikke bestått” er ca. 5 %. Samarbeid skole – bedrifter/bransjer Implementeringen av Kunnskapsløftet krever en helhetlig forståelse av hele læreplanverket og av hvordan vurdering og dokumentasjon skal gjennomføres på ulike nivåer og fag. Særlig det nye faget ”Prosjekt til fordypning” der elevene kan fordype seg i læreplanmål på Vg3-nivå ved å ha praksis i bedriftene, krever godt samarbeid mellom skoler og bedrifter/opplæringskontor. Det er i liten grad utviklet samarbeid mellom skoler med yrkesfag og bedriftene/ bransjene i Aust-Agder. En har derfor etablert et nettverk med fagfora der det deltar representanter fra bransjer/opplæringskontor sammen med yrkesfaglærere fra videregående skoler. Læreplanarbeid og kurs for lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer er sentrale tema for fagforumene. Siktemålet er at lærere og instruktører skal få en omforent forståelse av læreplanmålene på alle nivå.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


17

Samarbeidssamtaler med opplæringskontorene I 2007 var det 19 opplæringskontor i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og VestAgder og tre er landsdekkende eller dekker en større region. Nesten 90 % lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 vil fylkeskommunene samarbeide om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det ble i 2007 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontor som er registrert i Aust-Agder. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene dokumenterte at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Y-nemnda. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi nødvendig praktisk og teoretisk opplæring ifølge læreplanene. Eventuell manglende teori kan kjøpes av fylkeskommunen. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger teoriopplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår i eget fylke. Høsten 2007 startet 150 lærlinger i teoriopplæringen i regi av Aust-Agder fylkeskommune. Kursene har variert fra 40 til 360 timer. Enkelte kurs gjennomføres over to år. Prosjekt helsefagarbeider 2007-2009 Prosjektet ble startet opp ved tilsetting av prosjektrådgiver fra 1.5.2007. Prosjektet har disse målene: • etablere flere læreplasser i faget høsten 2008 og 2009, • stabil rekruttering til faget i fremtiden, • bedre kjønnsbalanse i søkningen, • tilbud til voksne om å ta fagprøve som praksiskandidat, • tilbud om lærekandidatordning for de som ikke går mot fullt fagbrev. Status pr. 31.12.2007 er at kommunene har planer om å opprette ca. 75–80 læreplasser i helsearbeiderfaget pr. august 2008. Kommunene synes å se sitt behov for rekruttering, og for å få flere faglærte inn i pleie- og omsorgstjenesten. 130 elever startet på Vg2 helsearbeiderfag høsten 2008. Ved inngangen til 2008 ser det ut til at ca. halvparten av disse vil søke læreplass i faget. Sørlandet sykehus HF vil ta inn lærlingene til praksis i ca. seks uker.

2.5

Videregående opplæring for voksne

Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i regi av Aust-Agder fylkeskommune i 2007: Arendal videregående skole: Blakstad videregende skole: Dahlske videregående skole: Møglestu videregående skole: Risør videregående skole: Strømsbu videregående skole:

Årsberetning 2007

allmennfag (studiekompetanse) byggfag helse- og sosialfag helse- og sosialfag helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, design- og håndverk helse- og sosialfag, restaurant- og matfag

Utdanningsformål


18

Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler er servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har hatt det administrative ansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Voksne født før 1.1.1978 og som ikke tidligere har fullført videregående opplæring har rett til voksenopplæring og realkompetansevurdering. Alle voksne søkere til yrkesfag, som har voksenrett, blir innkalt til veiledning på ett av de tre sentrene. Voksne som søker studiekompetansefag blir, dersom de ønsker det, innkalt til veiledning ved Arendal videregående skole. Det er til sammen utført realkompetansevurdering av 175 voksne i 2007. I tillegg har ca. 40 voksne fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette er en form for realkompetansevurdering. Det gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten rett) som henvender seg til Arendal videregående skole, fylkesrådmannens kontor eller til servicesentrene. Et økende antall voksne uten voksenrett trenger hjelp til å komme videre i utdanningssystemet. Samlet sett søkte ca. 290 voksne videregående opplæring i 2007, en svak nedgang fra 314 i 2006. I løpet av 2007 var det 394 deltakere som fikk tilbud om opplæring på kurs tilrettelagt for voksne. Noen av de voksne tar mer enn ett studiekompetansefag og er således deltakere på flere kurs. I tillegg fikk syv voksne tilbud om opplæring i ordinære grupper blant ungdom. Det var i 2007 en del voksne som via realkompetansevurdering fikk fullt ut godkjent kompetanse og følgelig ikke hadde behov for ytterligere opplæring. Det er mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller slutter underveis. På grunn av budsjettmessige begrensninger var det tre voksne som fikk utsatt sin opplæring til 2008. Fylkeskommunen samarbeider nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest om realkompetansevurdering/voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og voksenopplæring.

2.6

Kurs- og ressurssentervirksomhet

Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten blitt redusert på grunn av stor konkurranse og følgelig mindre etterspørsel. Det er i dag Blakstad, Dahlske, Risør, Setesdal og Strømsbu videregående skoler som har et visst omfang.

2.7

Andre utdanningsformål

SMI-skolen SMI- skolen har som mål å gi grunnskoleundervisning til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som det regionale barnevernsmyndighetene driver etter § 5.1 barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs § 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. Virksomheten har hatt følgende satsingsområder for 2007: • • • • •

Styrke det kollegiale samarbeidet på tvers av enhetene. Arbeide med psykososialt arbeidsmiljø. Kvalitetssikre tilbudet til elevene og samarbeidspartnerne. Utvikle mer kompetanse på pedagogisk kartlegging. Arbeide med å gjøre individuelle opplæringsplaner mer målbare.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


19

• • • • •

Utvikle eget undervisningsopplegg i PTV (programfag til valg), for å forebygge feilvalg hos elever. Kvalitetssikre overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Arbeide med Kunnskapsløftet, fagplaner etc. Utvikle kompetanse på elevvurdering. Tilpasse seg omorganiseringene innen regionalt helseforetak og andre faginstanser, med blant annet flytting av Haugerød skole til nye lokaler på Klinkenberg.

SMI-skolen har i 2007 gitt et undervisningstilbud til alle som har krav på dette. Virksomheten har gitt tilbud til 200 elever. Fordelingen har vært:

Langtidselever > 3 mnd. Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt

2003 41 110 30 1 182

2004 54 93 18 4 169

2005 45 132 15 5 197

2006 42 150 12 3 207

2007 59 128 10 3 200

Elevtallet har vært omtrent som i 2006, men flere har fått et ressurskrevende langtidstilbud. I tillegg til ren undervisning, har en arbeidet med kartlegging og utredning av elever for tilrettelegging i vanlig skole. SMI-skolen har svært ressurskrevende elever og komplekse undervisningsutfordringer. Alle elevene har individuelle opplæringsplaner. De fleste elevene i barneskolealder har klart å beholde sin tilknytning til hjemmeskole. På familieklinikken får de undervisning to dager i uka, og de resterende på hjemmeskolen. 14 av 200 elever er i videregående skoles alder. En har i høst brukt mye ressurser på å sikre overgangen til videregående skole for disse elevene. SMI-skolen har rekrutteringsutfordringer på fagstillinger. Til tross for dette har en klart å gi til dels omfattende kompetansetiltak for ansatte. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter de økonomiske rammene for opplæringen innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Blakstad videregående skole gjennomfører den undervisning som fengslet prioriterer og innenfor gitte økonomiske rammer. Det har de siste årene vært tildelt mindre rammeøkning enn økningen i lønns- og driftsutgifter, slik at utstyr ikke er anskaffet eller fornyet i tråd med behovet. Undervisningen har vært gjennomført i tråd med planer og forutsetninger.

Årsberetning 2007

Utdanningsformål


20

3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2007 tannhelsetjenester.

3.1

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelseplan 2005–2009 har som mål at den offentlige tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper i tråd med de nasjonale føringer, til rett tid med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk og nødvendig tilgjengelighet der en vektlegger forebygging. I målsettingen er det i tillegg satt fokus på at tjenesten skal kunne tilpasses framtidige krav, samt at de ansattes kompetanse skal utvikles kontinuerlig. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket. Hovedtrekk i utviklingen Innrapporterte data viser at tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang tidligere, og ligger nå på nivå med landsgjennomsnittet. Fordelingen er imidlertid noe ujevn, og en gruppe på 10-15 % av årskullene har fortsatt store tannhelseproblemer. Målsettingen i tannhelseplanen er at 70 % av femåringene skal ha kariesfrie tenner. Andelen av femåringer uten karieserfaring i Aust-Agder er nå 74 %, noe som er en betydelig forbedring. Tannhe ls e utvik linge n for fe m åringe r

% med kariesfrie tenner

80 70 60 50 40 30 20 10 0 1997

1998

1999

2000

2001

2002

Aust-Agder

2003

2004

2005

2006

2007

Landsgj.sn.

Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt 2007. Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode (2005–2009) er satt til at færre enn 6 % skal ha fem tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med hull). Målet er enda ikke nådd. Det har vært en positiv utvikling fra 2004 til 2006, mens en i 2007 har en liten tilbakegang. Resultatet i 2007 er 9 %, mens det var 8 % i 2006 og 2005 og 11 % i 2004. Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode (2005–2009) er satt til at færre enn 8 % skal ha 10 tenner eller mer med karieserfaring (fylt, trukket på grunn av karies eller med Årsrapport 2007

Helseformål


21

hull). En har en markant forbedring i 2007. Resultatet for 2007 er 14 %, mens det var 18 % i 2006, 16 % i 2005 og 18 % i 2004. Målet på 8 % ser ut til å være lite realistisk. Antall vakante stillinger er redusert. Ved utgangen av 2007 står to tannlegeårsverk vakante. Satsingsområder for 2007 Tannhelsetjenesten i Aust-Agder deltar aktivt i det regionale helsefremmende og forebyggende arbeidet og slutter opp om nasjonale tiltak innenfor folkehelse. I dette arbeidet har tannpleierne en viktig rolle. En har bl.a. vært engasjert i tobakksforebyggende arbeid og tiltak for bedre ernæring og fysisk aktivitet. Ny klinikk på Ormetjern (Maxis) i Arendal ble tatt i bruk i april 2007. Klinikken erstatter de tidligere tannklinikkene på Bjorbekk og i Arendal sentrum. Det er blitt montert tre nye behandlingsenheter ved klinikkene i henholdsvis Bykle, Grimstad og Åmli. Videre ble det i forbindelse med etablering av ny klinikk i Arendal kjøpt inn fire nye behandlingsenheter. Med unntak av klinikkene i Bygland og Iveland har nå alle tannklinikkene fått installert digitalt røntgenutstyr. Prosjekt for etablering av odontologisk kompetansesenter i Arendal, med prosjektleder på heltid, har jobbet tett med Sørlandet Sykehus Arendal ut fra senterets arealbehov. I 2007 er det utarbeidet plan for romløsning og utstyrsbehov, og det er utarbeidet skisse til leiekontrakt. Styringsgruppen for kompetansesenteret består av de fem fylkestannlegene i helseregion sør, samt dekanene ved de odontologiske fakultetene i Bergen og Oslo. Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget 563 000 kroner til prosjektet i 2007. I tillegg er 5,4 mill. kroner i ubrukte midler overført fra 2006. Driftskostnadene for 2007 utgjør om lag 2,4 mill. kroner. Ved utgangen av 2007 er det overført 3,0 mill. kroner til bruk i 2008. For tiden er tre kandidater under spesialistutdannelse i kompetansesenterets regi. I tillegg er det iverksatt etterutdanning for tannleger i odontofobi og tatt initiativ til regional kompetanseutvikling omkring bivirkninger av odontologiske fyllingsmaterialer. Kompetansesenteret har også vært hovedaktør for etablering av et nasjonalt prosjekt omkring IKT i tannhelsetjenesten. Aktivitet Aktivitetsmålene er i hovedsak nådd for alle gruppene unntatt gruppe A barn og ungdom 3 – 18 år. For gruppe B, psykisk utviklingshemmede, er prosenten lavere enn målsetningen, men dette er en liten gruppe hvor marginale endringer gir forholdsvis store utslag. Det har vært en økning i antallet ferdigbehandlede i det prioriterte klientellet samtidig som det har vært en liten nedgang i behandlingen av betalende klientell. Dette er i samsvar med målsettingen om en styrking av tilbudet til de prioriterte gruppene. Gruppe E, rusavhengige, omfattet i 2007 139 personer under kommunal rusomsorg. Av disse ble 43 % ferdigbehandlet, mens 65 % var under tilsyn. Denne gruppen ble tannhelsetjenestens ansvar i juli 2006, og det foreligger lite tallmateriale å sammenligne med. På bakgrunn av at dette er en gruppe med store tannhelseproblemer og ustabilt frammøte, må resultatet karakteriseres som tilfredsstillende.

Årsrapport 2007

Helseformål


22

Ferdigbehandlede Gruppe a) 3-18 år b) Psykisk utv.h. c) Institusjon Hjemmesykepleie d) 19-20 år e) Rusavhengige

Årsrapport 2007

Befolkningsgrunnlag 2007 22 619

Regnskap 2007 74 %

317

84 %

903

Alle under tilsyn

Budsjett 2007 75 % 100 % Alle under tilsyn

Regnskap 2006 70 % 91 % Alle under tilsyn

1 536

43 %

30 %

45 %

2 752

48 %

50 %

55 %

139

43 %

Helseformål


23

4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

4.1

Kunst- og kulturformidling

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ivaretar funksjonen som fylkesbibliotek og har ansvar for oppgaver innen kunst- og kulturformidling, herunder ”Den kulturelle skolesekken”. Virksomheten har høyt aktivitetsnivå og en sterkt utadrettet profil. Kulturnett Aust-Agder Kulturnett Aust-Agder ble satt i ordinær drift fra 2007. En ny stilling for å ivareta oppgaven, samt en styrking av andre oppgaver innen virksomheten, ble besatt fra 1. juni. Som følge av sykdom har arbeidet med ferdigstillelse av nettstedet tatt lengre tid enn forutsatt. Planlagt markedsføring av nettstedet er utsatt til 2008. Bibliotektjenester Aust-Agder bibliotek og kulturformidling er et kompetansesenter for bibliotekutvikling for folke- og skolebiblioteksektoren i fylket. Virksomheten skal gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål. I tillegg er litteraturformidling og lesestimuleringstiltak viktige satsingsområder. Det faglig samarbeidet med ABM-seksjonen i Vest-Agder fylkeskommune og biblioteket ved Universitetet i Agder har ført til styrket samhandling i agderfylkene innen bibliotekutvikling. Det er etablert felles bibliotektransport som inkluderte 30 kommuner og UIA. Avtale med Norsk Bibliotek Transport AS ble undertegnet i november 2007 og iverksatt 1. januar 2008. Fylkeskommunene har tatt en viktig regionalpolitisk rolle ved å dekke over 60 % av kostnadene til transporten. Tilsvarende prosess for felles ”samsøk” i bibliotekenes databaser er startet opp høsten 2007, for iverksettelse 2008. Også de videregående skolers bibliotekbaser vil her bli inkludert. Disse tiltakene faller sammen med nasjonale strategier i ”Bibliotekreform 2014”. Våren 2007 ble det gjennomført biblioteksamtaler i alle kommunene i fylket, for å kartlegge bibliotekenes egne ønsker og behov relatert til strategiene. En rapport fra samtalene konkluderte med ønske om felles utviklingsprosjekt med fokus på samhandling, kompetanseprogram innen IKT og felles profilering. Prosjektet ”e-bibAgder. Agder-bibliotekene som digitale portåpnere” er et kompetanse- og profileringsprogram som omfatter alle folkebibliotekene i begge agderfylkene, og iverksettes mars 2008. Også ansatte ved de videregående skolers bibliotek og ved UiA biblioteket vil bli omfattet av programmet. Samarbeidet med ABM Vest-Agder omfatter også felles kurs- og møteprogram. Aktivitetsmål for året var ca. 20 kurs, møter og arrangementer. Alle planlagte tiltak er gjennomført, bortsett fra tre kurs som er utsatt til 2008. Tema for kursene har vært IKT, service- og kundebehandling og litteraturformidling. Fire forfatterturneer er gjennomført, delvis i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidstiltak som Sørlandets litteraturpris, Agder leser, Nordisk mestermøte, Barnas fjellbibliotek og Prøysendagene videreføres. Det 6. Barnas fjellbibliotek er plassert på Nystøl turistforeningshytte i samarbeid med Arendal og Oppland Turistforening, som også har fått et presentasjonsbibliotek i sine nye lokaler i Arendal. Årsrapport 2007

Kulturformål


24

Prosjektet ”I kjeledress og oljesøl” er et toårig lesestimuleringsprosjekt utviklet i samarbeid med Froland bibliotek og Blakstad videregående skole. Her er det fokus på samhandling mellom videregående skoles bibliotek og folkebiblioteket i Froland. En rekke utradisjonelle lesetiltak med gutter som målgruppe er gjennomført både i bibliotek, verksted, klasserom og internat. Fjernlån Fylkesbibliotekets oppgaver knyttet til fjernlån er i stadig større grad knyttet til utviklings- og kompetansetiltak, som tilrettelegging av tekniske muligheter og samarbeidstiltak, kurser m.v. Nivået på fjernlånet holder seg stabilt. Agder innvandrersamling Seks kommuner i Aust-Agder og ti kommuner i Vest-Agder er medlemmer av Agder innvandrersamling. Samlingen inneholder 6 300 bind, fordelt på 278 depoter. Samlingen omfatter litteratur på 16 ulike språk. I tillegg er det bestilt inn bøker på tre nye språk (polsk, pashto og dari) som vil komme i sirkulasjon i 2008. Samlingen sirkulerer til medlemmene etter behov. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling administrerer ordningen. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. I Aust-Agder inngår den kulturelle skolesekken som en ordinær del av driften under Aust-Agder bibliotek og kulturformidling. Arbeidet består i å organisere turneer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, musikk og kulturarv og tilby disse til grunnskolene i fylket. Planlegging av turneene sees i sammenheng med øvrig turnevirksomhet innen Rikskonsertavtalen. I 2007 ble Kulturmenyen for videregående skole igangsatt med midler fra den tidligere Skoleteaterordningen. Tilbudet gikk ut til samtlige videregående skoler i fylket, i form av en bestillingsmeny innen scenekunst, musikk og film. Denne planlegges utvidet til å gjelde flere kunst- og kulturuttrykk. Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder har egen nettside hvor informasjon om produksjoner og turnéplaner legges ut. Det er kjøpt inn nytt nettbasert verktøy (KSYS) for informasjon og kommunikasjon til og fra skolene. Den nye nettsiden har fått overskrift ”Kulturformidling i Aust-Agder”, og vil omfatte både DKS- og skolekonsertinformasjon. Det har også i 2007 blitt trykket en programkatalog som er spredt til skoler, kommuner og kulturinstitusjoner, og en tar sikte på fortsatt trykking av katalogen i tillegg til KSYS. Den kulturelle skolesekken - aktivitet Antall tilbud/turneer Antall forestillinger

2003 31 220

2004 2005 2006 2007 40 66 45 38 421 996 523 620

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har oppfølgingsansvar for kommunene, og godkjenner rapport og treårige planer før kommunenes DKS-midler (1/3 av de statlige overføringene) utbetales. Musikk Samarbeidsavtalen med Rikskonserten innebærer at gjennomføringsansvaret for skolekonsertvirksomheten i fylket deles mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen, med hver sin halvdel av konsertvolumet. Fylkeskommunen planla og produserte fem skolekonsertproduksjoner for Rikskonsertenes skolekonsertordning i fylket. Skolekonsertene ble turnélagt

Årsrapport 2007

Kulturformål


25

av Fylkesmannens utdannings- og familieavdeling frem til sommeren 2007. Fra høstsemesteret 2007 er samtlige skolekonsertturnéer koordinert og turnélagt av Aust-Agder bibliotek og kulturformidling, etter at Rikskonsertene overførte dette ansvaret til fylkeskommunene. Denne nye turnéleggingsoppgaven ble igangsatt uten at det er inngått egen avtale om dette med Aust-Agder fylkeskommune. Gjennom tilskuddsordningen ble det fordelt 292 000 kroner som tilskudd til regionale musikktiltak, herunder festivaler innen klassisk musikk, jazz & blues, rock, folkemusikk og gospel, og regionale folkemusikk-, kor- og orkesteraktiviteter i fylket. Aust-Agder musikkråd fikk overført 270 000 kroner i driftstilskudd. Sørnorsk Jazzsenter fikk overført 25 000 kroner i driftstilskudd. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) Fylkeskommunen arrangerer Ungdommens Kulturmønstring på fylkesnivå og er bindeledd og informasjonsledd mellom UKM Norge og de kommunale mønstringene. Tiltaket er populært blant barn og unge i Aust-Agder. Også kommunene er engasjert i tiltaket, som inngår i et landsdekkende nettverk. Det ble i 2007 arrangert lokale mønstringer med deltakere fra alle 15 kommuner, med til sammen 683 påmeldte barn og unge. Den to dager lange fylkesmønstringen samlet ca. 300 deltakere fra kommunene og her var både visuell kunst, film, scenekunst og musikk representert. Scenemønstringene samlet til sammen ca. 600 betalende publikummere i Arendal Kulturhus. Også i 2007 fikk en gruppe kreative og dyktige ungdommer sjanse til å representere Aust-Agder under UKMs landsmønstring i Trondheim. Aust-Agder Barne- og Ungdomsråd (AABUR) AABUR er et samarbeidsorgan for 30 fylkesledd av organisasjoner for barn og unge, og har til og med 2007 fått driftsstøtte fra fylkeskommunen. AABUR har fordelt fylkeskommunalt tilskudd til barne- og ungdomsarbeid etter fullmakt fra fylkeskommunen, og etter retningslinjer vedtatt av fylkestinget. Det ble fordelt i alt 650 000 kroner. Øvrige kulturformål Etter søknad støttes formidlingstiltak o.a. innen litteratur, teater, film, billedkunst og kunsthåndverk. I alt ble 449 000 kroner fordelt. Blant større tiltak som fikk tilskudd er AustAgder Lydavis, kunstprosjekter i Risør, Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad m.v. Voksenopplæring Aust-Agder bibliotek og kulturformidling fordeler den fylkeskommunale bevilgningen til kulturrelaterte voksenopplæringstiltak. Totalt ble 345 000 kroner fordelt. 90 000 kroner ble gitt til VOFO Agder som driftsstøtte. Resten, 255 000 kroner, ble etter søknad fordelt mellom fem ulike studieorganisasjoner i forhold til kursaktivitet. Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. Produksjonen er redusert betydelig i 2007. Aktiviteten i Aust-Agder gikk ned i 2007 i forhold til 2006. Det var ingen produksjon i Fjæreheia i 2007 og samlet resultat må sees på denne bakgrunn.

Årsrapport 2007

Kulturformål


26

Agder Teater Egne produksjoner

2004

2005

2006

2007

10

16

18

18

Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder

176 51

174 117

324 51

222 20

Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder

35.343 9.265

52.613 20.211

54.742 14.538

34.245 2158

990

1.012

1.032

1.244

Tilskudd fra fylkeskommunen (1.000 kroner)

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder, med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var 784 000 kroner i 2007. Museet hadde ni stasjonære utstillinger, hvorav to ble vist i Aust-Agder. I tillegg var 11 utstillinger på vandring i regionens grunnskoler, hvorav tre ble vist i Aust-Agder. Når museet ble etablert ble det også inngått en samarbeidasavtale mellom museet og Risør kommune om kunstsatsing med utgangspunkt i kunstmiljøet i Risør. Risør kommune har nå vedtatt at denne avtalen ikke skal videreføres. Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. I 2007 hadde Kunstnersentret 13 utstillinger i egne lokaler. Fylkeskommunen bidro i 2007 med 245 000 kroner i driftstilskudd. I tillegg er det gitt tilskudd på 100 000 kroner til et treårig prosjekt ”Snøskulptur Hovden”. Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer. Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2007 var på 120 000 kroner. Av 89 antatte arbeider var 22 fra Aust-Agder. Utstillingen ble vist tre steder i regionen, hvorav en i Aust-Agder (Bomuldsfabriken Kunsthall). Totalt antall besøkende var 1 360, hvorav 500 i Aust-Agder. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune, og er fylkets viktigste arena for visning av samtids billedkunst. I 2007 hadde Bomuldsfabriken kunsthall åtte utstillinger. De ble sett av 14 300 publikummere, herunder 153 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2007 var på 325 000 kroner. Fra og med 2007 administrerer Bomuldsfabriken fylkeskommunens kunstnerstipend. Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg og har status som knutepunktinstitusjon. Den har sin base i Grimstad. I 2007 ble det vist 235 filmer. Det var 739 deltakere under festivalen med festivalpass og i tillegg salg av enkeltbilletter. Samlet besøk var ca. 1 100. Under festivalen ble det arrangert seminarer, kurs med mer. Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2007 på 327 000 kroner.

Årsrapport 2007

Kulturformål


27

Risør Kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. I 2007 ble den arrangert for 17. gang. Det ble holdt 18 konserter og ett foredrag. En av konsertene var gratiskonsert. Antall betalende publikummere var 5 800. Det ble solgt 7 150 billetter. Fylkeskommunens tilskudd var på 200 000 kroner. I tillegg ble det gitt tilskudd på 100 000 kroner til spesielle utviklingstiltak med fokus på barn og unge Canal Street jazz og bluesfestival Festivalen ble gjennomført med 88 produksjoner på 19 forskjellige steder i Arendal i 2007. Samlet antall konserter var 62. Samlet antall tilskuere anslås til 29 000, hvorav 18 300 betalende publikum. Fylkeskommunens driftstilskudd var 200 000 kroner. I 2007 ble Aust-Agder fylkeskommune med på eiersiden i Canal Street as ved at en kjøpte en aksje på 0,5 mill. kroner i selskapet. Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden. Dette med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. Fylkeskommunalt tilskudd i 2007 var 189 000 kroner. Priser og stipender Kulturprisen ble i 2007 tildelt Thor Hushovd for sin mangeårige innsats som sykkelrytter i verdenseliten. Kulturstipendene ble tildelt musiker Tor G. Hoslemo fra Bykle og scenekunstner Thomas Myre Pettersen fra Grimstad. Aust-Agder stipendet for 2007 ble tildelt Tarjei Bodin Larsen fra Arendal. Stipendet skal bl.a. brukes til å forberede utstillinger i Bomuldsfabriken kunsthall og i Sørlandets kunstmuseum. Tilskudd til spesielle utviklingstiltak I 2007 ble det avsatt 1,5 mill. kroner til spesielle utviklingstiltak på kulturområdet som oppfølging av kulturformidlingsplanen. Det ble gitt utviklingstilskudd til en rekke tiltak. I 2007 ble det av disse midlene inngått toårige sponsoravtaler med sju unge idrettstalenter i tillegg til at en har inngått sponsoravtaler med tre ambisiøse idrettslag.

4.2

Kulturvern

Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfattet uttalelser til alle typer plansaker etter plan- og bygningsloven. Ulike typer vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner. En vesentlig del av arbeidsmengden var uttalelser i konkrete byggesaker hvor kulturminner er berørt. Det ble avgitt 133 uttalelser i saker innenfor områder regulert til antikvarisk spesialområder, mot 175 året før. I tillegg ble det gitt mange uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder. Fylkesutvalget har i 2007 påklaget to kommunale vedtak om bygging i område regulert til spesialområde bevaring (en i Lillesand sentrum og en i Brekkestø).

Årsrapport 2007

Kulturformål


28

Etter kulturminneloven oversendes saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. Det ble i 2007 avgitt 25 uttalelser i slike saker (36 i 2006). En sak ble påklaget (Brekkestø, samme sak som er nevnt over). I tillegg til uttalelse i konkrete saker gis det mer uformell veiledning til huseiere om istandsetting av eldre bygninger. For 2007 kom det inn 29 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 3,3 mill. kroner. Det ble fordelt 2 mill. kroner. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren. Ved tildeling av tilskudd settes klare betingelser for istandsettingen. Midlene gjør at en på en positiv måte kan få gjennomslag for vern av bygninger. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2007 i alt 12 søknader. Samlet søknadsum var 650 000 kroner og det ble fordelt 215 000 kroner. Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete bygninger, behandling av søknader om dispensasjon fra fredning, nye fredninger og faglig veiledning til eiere av fredete hus og anlegg. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens § 15a) i 10 saker, for 2006 var også antallet 10. For ni søknader ble dispensasjon innvilget. Det er ikke fremmet nye fredningssaker i 2007. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner og bebyggelsesplaner foretatt 54 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9. Flere av sakene var av omfattende karakter. I samtlige 54 saker ble det krevd kostnadsdekning, med totalsum ca. 1mill. kroner. I 11 av sakene ble det påvist ikke tidligere kjente automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har ikke anmeldte brudd på kulturminneloven i 2007. I 2006 ble det satt i gang et pilotprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren med formål å foreta en gjennomgang av samtlige fredningssaker fra før 1979. Pilotprosjektet har pågått i hele 2007 og planlegges avsluttet våren 2008. I prosjektet inngår oppmåling og fotodokumentasjon av hvert enkelt anlegg. Pilotprosjektet er første ledd i et større landsdekkende prosjekt. Gjennomgang av vedlikeholdsstatus for fredete bygninger ble etter prøveregistreringer satt i gang i januar 2006, og har pågått i hele 2007. Gjennomgangen forventes avsluttet våren 2008, og vil deretter bli fulgt opp med nødvendig istandsetting. Det er blitt foretatt en rekke dendrokronologiske undersøkelser, særlig på bygninger i Setesdal. Fylkeskommunens deltakelse i prosjekt om universell utforming i Risør er videreført i 2007. En har i 2007 og deltatt i et utviklingsprosjekt for Moen båtbyggerier i Risør. De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum.

Årsrapport 2007

Kulturformål


29

Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene i Aust-Agder. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i Aust-Agder. Den viktigste oppgaven nå er utbyggingen av senteret som en påregner står ferdig i 2012. Eydehavnportalen er et spennende kulturvernprosjekt som er videreført og ny Sjøfartsutstilling ble offisielt åpnet i 2007. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS var 6,24 mill. kroner i 2007. Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var 459 000 kroner i 2007. Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. Skilting og pedagogiske opplegg har vært prioritert og har ført til økt besøk. Det arbeides med ny plan for videreutvikling av museet. Ibsenhuset/Grimstad bymuseum har hatt et aktivt år med ny utstilling, ombygging og nye audiovisuelle virkemidler etter gjenåpning som rent Ibsenmuseum. Ibsen og Hamsun for ungdom er videreført. Det er gjennomført lesedrama, Ibsen og Hamsun dagene og andre arrangementer. Bymuseet er pakket ned og vil innlemmes i nytt bymuseum senere. Fylkeskommunens tilskudd i 2007 var 191 000 kroner. Det arbeides nå aktivt i et nasjonalt nettverk med å planlegge Hamsunåret 2009. De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. Setesdalsmuseet har utarbeidet museumsplan for Setesdal, som nå er ute til høring. Fylkeskommunens tilskudd i 2007 var 557 000 kroner.

Årsrapport 2007

Kulturformål


30

Aktivitet ved spesialmuseene

2003

2004

2005

2006

2007

41 397

41 847

42 274

42 420

42 551

16

16

16

16

17

2

2

2

3

3

5

1

Aust-Agder-kulturhistoriske senter* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall tidsavgrensede utstillinger Antall vandreutstillinger 5 027

5 420

5 660

5 890

6 190

10 442

8 857

9 123

18 463

19 589

7,38

7,70

24,6

28

28

6 750

6 750

6 750

6 770

6 770

Antall stasjonære utstillinger

2

2

2

Vandreutstillinger

1

0

0

Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk

6 300

8 400

9 014

9 056

11 931

4,0

4,0

3,6

4,4

4,4

2 364

2 370

2 370

ikke

28 000

data

1

Ibsenhuset/Grimstad Bymuseum Antall objekter i samlingen Vandreutstillinger Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

1

2

4

dette

3

11 987

16 457

19 749

året

17 869

1,8

2

2,2

14 483

14 995

83 503

85 220

29 771*

6

6

16

17

18

8 756

8 571

8 945

15 455

16 584

4,7

4,7

5,2

5,2

5,2

2,2

Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

* gjelder bare kulturhistoriske gjenstander, tidligere er og foto og naturhistorisk materiale tatt med i oversikten.

Aust-Agder kulturhistoriske senter har i tillegg til det som framkommer av tabellen, om lag 300 000 foto, om lag 50 000 bøker og har hatt syv små temautstillinger. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs. Agder folkemusikkarkiv Arkivet hadde betydelig tilvekst i 2007 og har nå samlet over 21 000 musikkutt. Folkemusikkarkivet er nå à jour med registreringen av musikksamlingen i egen database. Hele katalogen er tilgjengelig for publikum på nettsidene. Det er etablert en søkbar nettkatalog for stev (www.folkemusikkarkivet.net/agder). Innsamlingsaktiviteten og publikums bruk av arkivet er på samme nivå som i 2006. Agder folkemusikkarkiv drives i samarbeid mellom Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Arkivet har etablert eget bibliotek med over 200 titler innen fagfeltet. I tillegg har arkivet en svært verdifull fotosamling. Fylkeskommunens tilskudd i 2007 var 266 000 kroner.

Årsrapport 2007

Kulturformål


31

4.3 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv Idrettsanlegg - spillemidler Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg ble vedtatt juni 2005. I planen er det nedfelt at fokus skal endres fra anlegg til aktivitet. Dette betyr at anlegg med høy bruksfrekvens, og anlegg til friluftsformål, vil bli prioritert. Eksempler på slike spillemiddelsøknader i 2007 var: • • • • •

flerbrukshaller (fire søknader - to rehabiliteringer, to nye haller), kunstgressbaner fotball (åtte søknader), svømmehaller (fire søknader, rehabiliteringer), turløyper/-veier (11 søknader) og tur-/orienteringskart (fem søknader), nærmiljøanlegg (ballbinger, balløkker, turstier, sandvolleyball- og basketballbaner).

Totalt ble det i 2007 gitt tilsagn til kommuner og idrettslag om spillemidler til idrettsanlegg for 20,6 mill. kroner, hvilket er tilnærmet identisk med tildelte spillemidler i 2006. Dette tallet inkluderer tilsagn gitt av ”inndratte midler” og ”renter av spillemidlene” som til sammen utgjorde 2,0 mill. kroner i 2007. Tilskuddet for 2007 var samlet 0,6 mill. kroner lavere enn i 2006. Kulturarenaer - kulturbyggmidler Aust-Agder disponerte 1,65 mill. kroner til lokale og regionale kulturarenaer, samme ramme som i 2006. Tilrettelegging for friluftsliv I 2007 ble det gitt 207 000 kroner i tilskudd til 18 ulike prosjekter i kategorien friluftsformål. 16 av prosjektene som ble tildelt støtte var til; ”Tilrettelegging for friluftsliv” og ”Skjøtsel av regionale friluftsområder”. I tillegg ble det gitt tilskudd til skilting av et større friluftsområde, samt tilskudd til aktiviteter i ”Barnas turlag”. Fylkesidrettsanlegg Det ble gitt til sammen 135 000 kroner i tilskudd til seks ulike fylkesidrettsanlegg. I tillegg gis det 50 000 kroner i fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Tilskudd til organisasjoner Aust-Agder fylkeskommunen ga i 2007 et tilskudd på 900 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Idrettslagene i Aust-Agder hadde 41 022 medlemmer registrert medio 2007, som er 1 000 færre enn medio 2006. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 275 000 kroner i tilskudd i 2007, fordelt med hhv. 221 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 54 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Aust-Agder fylkeskommune ga Agder Skyttersamlag 7 000 kroner, og Aust-Agder Skyttersamlag 14 000 kroner i tilskudd 2007. Det ble gitt 51 000 kroner til fire ulike handikapleir/-turer gjennomført i 2007. Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til ”drift av lokale innvandrerorganisasjoner” og til ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn”. Tiltak som bidrar til flerkulturelt mangfold, dialog og sam-

Årsrapport 2007

Kulturformål


32

handling i lokalsamfunnet, fremmer toleranse mellom befolkningsgrupper og tiltak mot rasisme prioriteres. I 2007 ble det gitt 16 000 kroner i tilsagn til drift av fire lokale innvandrerorganisasjoner og 209 000 kroner i tilsagn til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet.

Ă…rsrapport 2007

KulturformĂĽl


33

5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk.

5.1

Vegformål

Fylkesveger Ved utgangen av 2007 er det 991,4 km fylkesveg i Aust-Agder. Dette utgjør 33,7 % av det totale offentlige vegnettet i fylket. Riksvegene utgjør 31,6 % mens de kommunale vegene utgjør 34,6 %. 84 % av fylkesvegene har fast dekke ved utgangen av 2007. I 2007 er det brukt 46,73 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesvegene. I budsjettet var det til disposisjon 46,5 mill. kroner. Merforbruket på 230 000 kroner reduserer rammen for drifts- og vedlikeholdsbudsjettet for 2008 tilsvarende. Drift og vedlikehold Det ble brukt 12,7 mill. kroner til fornyelse av faste dekker i 2007. Dette er betydelig mer enn i 2006, men likevel ikke nok til å stoppe veksten i etterslep. Oppmerking av vegbanen er gjennomført som planlagt, mens det er utført noe mer helt nødvendig bruvedlikehold enn det som var planlagt. Det er brukt noen midler til fjellsikring, grøftesprengning og oppsetting/utskifting av rekkverk i 2007. En har tatt i bruk nytt støvdempingsmiddel på mange grusveger de siste to årene. Dette har vist seg å gi et godt resultat med fast og jevnt dekke som resultat. Dekket krever noe mindre høvling enn et dekke som er støvdempet med magnesiumklorid. Man er nå inne i en prosess der drifts- og vedlikeholdskontrakter settes ut på anbud i ny runde. I 2007 ble det inngått en ny kontrakt for drift og vedlikehold av fylkesveger og riksveger. Risikoen for vinteren i denne kontrakten deles mellom oppdragstaker og vegvesenet. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble avsatt 1,1 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2007. I tillegg har det vært midler overført fra tidligere år. Hoveddelen av midlene går til tiltak som kommunene søker tilskudd til, for eksempel tiltak for gående og syklende. Midlene dekker også tilskudd til Trygg Trafikk. Øvrige vegformål Det er brukt 244 000 kroner mer enn det som var til disposisjon på denne posten. Dette skyldes kostnader til planlegging av prosjektene Molland-Langemyr og Harebakken-Myra som nå er under bygging. Investeringer Under Mindre trafikksikkerhetstiltak var det budsjettert 1,5 mill. kroner i 2007, mens forbruket var på 0,9 mill. kroner. Følgende tiltak ble utført i 2007: • Fv 211 Strømbrua-Sandvika, Arendal, rekkverk • Fv 211 Skarvedalen, Arendal, beplantning og gjerde

Årsrapport 2007

Samferdselsformål


34

• • •

Fv 102 Gjeving, kantstein Fv 252 Oggevatn, skilt og humper Fv 291 Iveland sentrum, tre opphøyde gangfelt og skilting

Under Større investeringer ble det bevilget 7,5 mill kroner, hvorav 1,5 mill. kroner til ATPforsøket i Kristiansandsregionen. Disse midlene var øremerket fullføring av utbedringsprosjektet fv 253 Fisketjønn-Vest-Agder grense i Birkenes kommune. I 2007 har det vært utarbeidet reguleringsplaner, blitt foretatt grunnerverv og anbudsutlysning på tre prosjekter. Disse har oppstart i januar 2008. Det gjelder: • Fv 128 Harebakken-Myra, GS-veg • Fv 47 Langemyr-Molland, GS-veg (1. parsell Langemyr- x Østerhus) • Fv 75 Frikirken – Auslandshaugen, utbedring Fordi det har tatt lang tid å få prosjektene fram til byggestart er det blitt et mindreforbruk på investeringsbudsjettet på 5,5 mill. kroner. Disse overføres til investeringsbudsjettet for 2008. Arbeidene er nå i full gang på alle tre prosjektene.

5.2

Kollektivtrafikk

Aktivitet som er utført er i tråd med de overordnede målsettinger i fylkesplanen og kollektivtransportplanen. Kollektivtransportplanen for Aust-Agder ble vedtatt av fylkestinget i 2000. Planen skal danne grunnlag for videre utviklingsarbeid innen kollektivtransporten i fylket. Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2007 arbeidet for å: • opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket, • gi skyssberettigede elever et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud, • utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket, • utvikle terminaler og knutepunkter, • utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum, • forbedre data- og statistikkgrunnlag for kollektivtransporten, • forberede anskaffelse av nytt elektronisk billetteringssystem. Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket. Tilskuddet fastsettes etter forhandlinger med selskapene og godkjennes av fylkesutvalget. Overføringene fra fylkeskommunen til bilruteselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss viser følgende utvikling (ekskl. mva., 1 000 kroner) Overføringer til bilruter (1 000 kroner, ekskl. mva)

2005

2006

2007

Tilskudd Kostnader til undertransportører

53 210 8 882

54 791 11 261

57 383 13 808

Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole

15 343

16 248

17 855

Sum overføringer fra fylkeskommunen

77 435

82 300

89 045

Årsrapport 2007

Samferdselsformål


35

Overføringene fra fylkeskommunen økte med ca. 8,2 % fra 2006 til 2007. Rutetilbudet Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2006. Det var 6,5 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet, av dette utgjør skoleskyss i grunnskole og videregående skole 43 % av passasjerene. Takster Med hjemmel i Yrkestrafikkloven fastsetter fylkeskommunen takster og rabatter til rutedrift innenfor fylket. Med unntak av noen rabattbestemmelser (barn/honnør) står fylkeskommunen fritt til å fastsette takstene. Det er ikke foretatt takstøkning i 2007. Ruteopplysning Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har etablert felles ruteopplysningstjeneste både på telefon (nr 177) og internett (www.177-agder.no). Tjenesten drives av Vest-Agder Kollektivtrafikk (VAK). Samarbeid på Agder Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder har i 2006 og 2007 samarbeidet innen flere felter som gjelder kollektivtransport. Samarbeidet omfatter temaer som ruteopplysning, takster, rutestruktur og infrastrukturtiltak, samt felles kjøp av drosjetjenester knyttet til offentlig betalt transport. Aust-Agder fylkeskommune deltar også i ATP-prosjektet i Kristiansandsområdet. Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Det var i 2007 ingen vesentlige endringer i ruteoppleggene for de fem båtrutene som mottar tilskudd. I tillegg til fylkeskommunen yter de respektive kommuner også bidrag til driften av båtrutene. Båtrutene i Tvedestrand, som er de viktigste i fylket, blir drevet i henhold til anbudskontrakt. Skoleskyss Etter opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for skolekyss til grunnskole og videregående skole. Elevens skyssrett vil avhenge av alder og avstand mellom hjem og skole. Funksjonshemmede elever har rett til skoleskyss uansett lengden på skoleveien. For elever i videregående skole som ikke kan benytte ordinære skysstilbud, gis det tilskudd til bruk av eget skyssmiddel. I alt fikk 101 elever innvilget skysstilskudd for hele eller deler av skoleveien skoleåret 2007/08. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall skysselever: Antall skysselever

2004/05

2005/06

2006/07

2007/08

Grunnskole

4 797

4 828

4 724

4 557

Videregående skole*

2 082

2 203

2 386

2 596

Sum antall skysselever

6 879

7 031

7 110

7 153

*I

tillegg fikk 101 elever skysstilskudd skoleåret 2007/08.

En vesentlig del av fylkeskommunens overføringer til ruteselskapene går til skoleskyss.

Årsrapport 2007

Samferdselsformål


36

Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. De fleste ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til 2012. Aust-Agder fylkeskommune som løyvemyndighet innvilget i 2007 søknad fra RTB om ekspressbussrute på strekningen Kristiansand-Arendal-Oslo. Nettbuss Sør AS fikk fornyet sitt ruteløye på samme strekning. Det ble rutinemessig utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2007. Transportberedskapsorganisasjonen Yrkestransportloven pålegger fylkeskommunen å etablere en sivil transportberedskapsstruktur i fylket som skal organisere og gjennomføre person- og godstransport ved krisetilstander. Det ble i 2007 sammen med Vest-Agder og Rogaland fylkeskommuner iverksatt arbeid for å sikre fremkommelighet på vei i krisesituasjoner. Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Det er 16 taxivogner som er utstyrt for transport av funksjonshemmede. Alle kommunene i Aust-Agder er med i fylkeskommunens fellesordning. Fylkeskommunen anskaffet høsten 2006 et system med elektroniske kort til transporttjenesten. Dette ble satt i drift fra januar 2007. Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner) går fram av tabellen: Transportordningen for funksjonshemmede

2004

2005

2006

2007

Transport

3 773

3 424

3 179

3 205

-

20

22

-

Andre utgifter

35

41

41

376

Sum forbruk

3 808

3 485

3 242

3 581

Budsjett

4 205

3 726

3 281

3 998

Antall brukere

2 400

2 500

2 600

2 735

Tilskudd til transportmidler

Årsrapport 2007

Samferdselsformål


37

6. NÆRINGSFORMÅL 6.1

Næringsutvikling

Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør innebærer bl.a. å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket, med utgangspunkt i fylkesplanens handlingsprogram og årlig disponible virkemidler til regional- og næringsutvikling. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Midlene forvaltes i henhold til mål i fylkesplanen og nasjonale føringer fra Kommunal- og regionaldepartementet. Konsesjonskraftmidlene kan benyttes i hele fylket, mens bruk av KRD-midlene er begrenset til det distriktspolitiske virkeområdet. Samlet bidrar begge disse ordningene til å realisere regionale mål for utvikling, særlig innenfor kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i næringslivet. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2007 var 61 mill. kroner, her av 25 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementet og konsesjonskraftinntekter på 36 mill. kroner. I tillegg ble det overført 3,8 mill. kroner fra 2006, slik at den totale rammen for 2007 var på 64,8 mill. kroner. Tabellen viser hovedsummer for bevilgninger i 2007 fordelt på fylkesplanens hovedkapitler (beløp i hele 1.000 kroner): Programområder

* Andre virkemiddelaktører enn fylkeskommunen

2006

2007

Nyskaping og innovasjon

3.365

4.626

Entreprenørskap og etablereropplæring

1.580

1.394

Kompetanse

Forskning og utdanning

4.352

* Ramme til bedriftsrettet støtte i distriktene

Innovasjon Norge, Agder

3.000

8.000

* Ramme til etablererstipend

Innovasjon Norge, Agder

4.000

3.750

* Ramme til aksjekapital via næringsselskapet

Aust-Agder Næringsselskap AS

6.000

6.000

* Ramme til omstillingsarbeidet i Evjeregionen

Evje kommune, Evje Utvikling AS

6.000

6.000

* Ramme til reg./kommunale næringsfond

Næringsfond Østreg. og Setesdal -- ” -- Froland, Arendal, Grimstad

2.300

2.300 2.000

1.324

1.447

Reiselivssatsing

3.836

5.585

Regionale utviklingstiltak

4.451

4.874

1.150

3.875

37.006

54.203

Det regionale bildet Internasjonalisering Det gode liv

Kommunikasjon Kommunikasjon og infrastruktur Sum

Av samlet bevilgning på 54,2 mill. kroner ble det benyttet 18,9 mill. kroner til prosjekter eller tiltak som inngikk i felles handlingsplan med Vest-Agder fylkeskommune.

Årsrapport 2007

Næringsformål


38

6.2

Felles handlingsprogram og tilgrensende prosjekter

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har en rekke felles prosjekter og satsinger. Disse fellestiltakene ble i 2007 samlet i et felles handlingsprogram. Blant tiltakene nevnes regionplan for Agder, energiplan, Digitale DistriktsAgder og E-Sørlandet, stipendprogram for ph.d. kandidater v/UiA, VRI, rammeprogram for marin verdiskaping, tresatsing, felles reiselivssatsing og internasjonalt samarbeid/felles internasjonalt sekretariat. Marin verdiskaping I 2007 har en arbeidet med å få med andre fylkeskommuner langs Skagerrakkysten i det marine rammeprogrammet. Det har vist seg vanskelig å få til dette. Det har imidlertid vært stor interesse og positive tilbakemeldinger på programmets innhold og mål. Det marine rammeprogrammet er også brakt inn i et samarbeidsprosjekt med arbeidstittel: ”Skagerrak – Et hav av muligheter”, med mål å bli et prosjekt innenfor Øresund/ Kattegat/Skagerrak programmet (ØKS), et av EUs regionale programmer. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med Tvedestrand kommune, Lysekil kommune (S) og Hjørring kommune (DK). En ønsker å invitere andre aktører i Aust- og Vest-Agder (næringer, kommuner, forskningsmiljøer, andre offentlige aktører) med i prosjektet når hovedprosjektet er mer avklart. Reiseliv Arbeidet i 2007 er gjennomført i henhold til felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder. Samarbeidet prosjektorganiseres under navnet Sørlandet Reiseliv, som benytter informasjonskanalen www.sorlandet-reiseliv.no. Den markedsrettede delen av samarbeidet fremstår via portalen www.visitsorlandet.com De økonomiske rammene for fylkeskommunens satsing på reiseliv ble i 2007 videreført på samme nivå som tidligere. En økende andel av totalrammen disponeres utelukkende til fellestiltak for begge fylker og i samarbeid med hele Sørlandet. Kampanjen Skattejakt på Sørlandet ble også videreført i 2007. Fylkeskommunene bidro til sammen med 1 mill. kroner, hvilket utgjør ca. 1/7 del av hele satsingen. Det er i 2007 startet et utvalgsarbeid i regi av fylkesrådmennene som etter en kartlegging skal gi råd om hvorvidt dagens totale ressursbruk på felles reiselivstiltak i landsdelen er operasjonell og hensiktsmessig. Inkubator SIVA og begge fylkeskommunene på Agder benytter både Sørlandets Teknologisenter (STS) og Sørlandet Kunnskapspark (SKP) som operatør for tilbud til etablerere om ”Inkubatorbistand”. Dette innebærer at nystartede bedrifter med vekstpotensial kan søke opptak i en inkubator og etablere seg i et miljø der nettverk er viktig. I form av en distribuert løsning er næringshager og næringsparker i begge fylkene også innlemmet i ordningen. Utgangspunktet for en arbeidsfordeling mellom SKP og STS har vært felles handlingsplan for Aust- og VestAgder fylkeskommuner. Digitale DistriktsAgder (DDA) Digitale DistriktsAgder ble i 2006 etablert av Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og 30 kommuner på Agder, hvor det tidlig ble satt fokus på den digitale allemannsretten. Innkjøpsprosjektet ble gjennomført som et spleiselag mellom kommunene,

Årsrapport 2007

Næringsformål


39

fylkeskommunene og Høykom/Staten. I tilegg ble det etablert et volum på innkjøpet som gjorde innkjøpet interessant for leverandørene. Resultatet av prosjektet er: • Alle fastboende i Agder som ikke har bredbånd (ca. 8 000 husstander) får tilbud om bredbånd levert i 2008. Leveransene vil skje via fiber, DSL, radio eller satellitt. • Interkommunale nett i 21 kommuner er oppgradert med 40 ganger høyere kapasitet og billigere enn i dag. • Fylkeskommunale nett er oppgradert. • Fasttelefoni og mobiltelefoni i 24 kommuner og to fylkeskommuner leveres til gunstigere priser enn i dag. Bedre Mobildekning De fleste kommunene i Agder har utfordringer med mobildekning langs vegnett og der folk bor, og det er et sterkt fokus fra bl.a. Agderrådet og ordførere på Agder om å gjøre noe med denne utfordringen. Styringsgruppen i DDA har derfor bedt fylkeskommunene om å ta rollen som prosjekteier i et eget prosjekt for å øke mobildekningen i Agder, og styringsgruppen har tilbudt seg å fortsette som styringsgruppe for et ”mobildekningsprosjekt”. Prosjektet ble etablert høsten 2007, under paraplyen Det Digitale Agder. Visjonen til prosjektet er ”Mobildekning til alle i Agder”. Internasjonalisering Mange bedrifter på Sørlandet har sine markeder eller største konkurrenter utenfor Norge. Dette medfører nye utfordringer i forhold til internasjonale forhold som igjen bidrar til et mer variert næringsliv og spennende kompetansemiljøer. • Et kompetansehevingsprogram om internasjonalisering er gjennomført i 2006 og 2007 for næringsmedarbeidere i kommunene på Agder i samarbeid med Innovasjon Norge. • Etter at det formelle samarbeidet med felles sekretariat for Skandinavisk Triangel ble avsluttet i 2006, ble det i 2007 arbeidet for videreføring av flere aktiviteter som Maritimt Partenariat, opplevelseskonferanse, Fasett, den digitale bro og flere nye prosjekter i forhold til mulig finansiering gjennom det nye interreg programmet ØKS. • Fra 1. september 2007 ble det vedtatt etablert felles internasjonalt sekretariat for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Etableringen er noe forsinket. Prosjekter som fremmer likestilling • ”Fritt valg – om ungdom og framtidsvalg”. Forprosjekt som omfattet elevgrupper fra elleve videregående skoler i Aust- og Vest-Agder ble gjennomført i 2007. Gjennom en kartlegging ble ungdommen spurt om hva ungdom mener skal til for å ta framtidsvalg mer ut fra egne talenter og ønsker enn tradisjonell, kjønnsbestemt tenkning. Forprosjektet vil bli fulgt opp gjennom hovedprosjektet ”Fritt valg-10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet” i regi av fylkeskommunene. Hovedprosjektet skal ha som overordnet mål å sikre god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder, og hovedfokuset skal være på ungdom og framtidsvalg. Det planlegges oppstart av prosjektet våren 2008. •

Female Future skal mobilisere kvinnelige ledertalent på Sørlandet. Innovasjon Norge, NHO Agder, Aust- og Vest Agder fylkeskommuner, Arendal og Kristiansand kommuner finansierer programmet. Det første programmet ble avsluttet våren 2006. Evalueringen viser at utvikling av lederegenskaper har ført til nye karrieremuligheter. Nytt program, Female Future 2, startet opp høsten 2006 og blir avsluttet våren 2008.

Årsrapport 2007

Næringsformål


40

Global future er et prosjekt som skal kvalifisere innvandrere med høyere utdanning til stillinger og styreverv som gir langsiktig vekst og verdiskaping i landsdelen. Prosjektet skal bidra til mer mangfold og nye forbilder i arbeidslivet.

Jenter og teknologifag er en satsing som består av flere samarbeidsprosjekt. I det ene prosjektet har NHO Agder, LO og fylkeskommunene samarbeidet om å få flere ungdomskolejenter til å velge teknologifag på videregående skoler. Prosjektet kan vise til gode resultater. I det andre prosjekt har UiA, NHO og NITO utviklet et konsept for å få flere jenter fra videregående skole til å velge teknologifag på universitetet.

VRI Agder VRI er Norges forskningsråds satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner. VRI er et nasjonalt program som i første omgang skal vare i 10 år (2007 – 2017). VRI kan sees som et ledd i en strategi for overføring av virkemidler til regionene, slik at regionene selv bestemmer innretningen på forskningsinnsatsen. Det regionale partnerskapet i Agder har ansvaret for innretningen på de samlede aktivitetene i VRI, og utpekte Agderforskning som den formelle søker og kontraktspartner for VRI Agder. VRI Agder fikk i alt 3,1 mill kroner fra Forskningsrådet i 2007, som ble komplettert med regionale midler, og selve prosjektet ble startet opp høsten 2007. Hovedmålene for VRI-Agder er å bidra til å øke verdiskapingen i næringslivet og å øke kvaliteten på samhandlingen og kunnskapsutviklingen mellom næringslivet og det regionale universitetsmiljøet. Målene skal realiseres innenfor innsatsområdene: • IKT-næringen og anvendelse av IKT-kunnskap, • prosessindustrien og olje- og gassleverandørnæringen, • kultur- og opplevelsesnæringene. VRI erstatter tidligere satsinger som VS2010, næringsrettet høgskolesatsing og forskningsbasert kompetansemegling.

6.3

Andre prosjekter/tiltak

Etablererservice Tilrettelegging for etablerere er et viktig satsingsområde for å bidra til regional vekst og utvikling. Fokus på informasjons-, kompetanse- og nettverksaktiviteter ansees nødvendig for å legge forholdene til rette for at gründere skal lykkes i etablererprosessen frem mot egen virksomhet. Etablererservice Aust-Agders målsettingen er å bidra til at det skapes flere innovative og lønnsomme virksomheter gjennom å tilby et godt rådgivnings-, kompetanse- og nettverkstilbud til etablerere i Aust-Agder. Tilrettelegging, oppfølging og kompetansetilbud i ideutviklings- og kommersialiseringsfasen skal prioriteres. Målgruppen er enkeltpersoner som primært ønsker å starte egen virksomhet, men også personer som har en forretningsidé og ønsker hjelp til utvikling/avklaring i forhold til mulig næringsetablering. Følgende hovedaktivitetene er gjennomført i 2007: • informasjonsmøter, • etablererkurs, • veiledning i samarbeid med kommunale næringssjefer, Årsrapport 2007

Næringsformål


41

• • • •

subsidierte rådgivningstimer, etablering og oppfølging av etablerergrupper, artStart2007 – rekrutterings- og oppfølgingsaktiviteter knyttet til utlysning og tildeling av etablererstipend innen kultur- og opplevelsesnæringer, nettverkssamlinger.

I 2007 deltok totalt 272 gründere på de ulike kompetansetilbudene i regi av etablererservice Aust-Agder. Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap bistår skolene med tilrettelegging av tilbud om entreprenørskap i skolen. Organisasjonen skal fremme kreativitet, samarbeidsevne, ansvarsbevissthet og lysten til selv å etablere bedrift. I tillegg skal entreprenørskap i skolen bidra til forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet, samt gi innsikt i arbeidslivets vilkår og fremme god forretningsskikk. Ungt Entreprenørskap arbeider innenfor grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet og tilbyr i alt 14 forkjellige entreprenørskapsprogrammer. Aust-Agder har 68 elevbedrifter i grunnskolen og hele 92 ungdomsbedrifter i videregående skole, samt fem studentbedrifter på universitetet. Aust-Agder ligger dermed på topp i Norge når det gjelder antall bedrifter etablert som en del av utdanningen. Omstillingsarbeidet i Evje-regionen Det er gjennomført et omfattende omstillingsarbeid gjennom seks år etter at Evjemoen ble nedlagt. 2007 var siste år med status som omstillingskommune. Evje og Hornnes kommune har vedtatt å videreføre Evje Utvikling AS som et kommunalt næringsselskap. Det er etablert ca. 300 nye arbeidsplasser etter nedleggelsen av Evjemoen. Opprettelsen av Evjemoen Næringspark AS har bidratt til å forsterke en positiv utvikling, spesielt i forhold til økt bruk av Evjemoen og flere nye etableringer der. SNU Åmli Åmli kommune startet i 2006 et treårig utviklingsprosjekt. Målsettingen er å bidra til positiv samfunns- og næringsutvikling i kommunen, bl.a. ved å SNU den langvarige trenden med nedgang i folketalet. Prosjektet har som mål å aktivisere næringsliv, organisasjonsliv og innbyggerne. Det ble også startet et stedsutviklingsprosjekt i samarbeid med Husbanken, og et prosjekt for å tiltrekke seg nederlendere som kan tenke seg å flytte til Åmli. Vegårshei den levende bygda Dette prosjektet ble startet i 2007 og er planlagt som et treårig prosjekt, hvor det skal gjennomføres en bred mobilisering med hensyn på vekst og utvikling som fører til økt befolkning i kommunen. Prosjektet baserer seg på mye av det samme som SNU Åmli. Det er også her inngått samarbeid med Husbanken om tettstedsutvikling. Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift Fra 2007 fikk kommunene Bykle, Bygland, Valle og Evje og Hornnes igjen lavere arbeidsgiveravgiftssats. Ordningen med kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift omfatter etter dette kommunen Gjerstad, Iveland, Vegårshei og Åmli. En har mottatt 0,8 mill. kroner etter den nye ordningen for bedrifter i Gjerstad, Vegårshei og Åmli.

Årsrapport 2007

Næringsformål


42

7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 7.1

Politisk virksomhet

Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre komiteer der saksområdene rullerer mellom komiteene. Fylkesordføreren er ikke medlem i noen komité, men fordeler sakene til behandling i disse. Leder av kontrollutvalget er heller ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. Etter valget høsten 2007 har Aust-Agder for første gang kvinnelig fylkesordfører. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2007: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

9 7 6 5 1 3 2 2

Fylkesutvalget består av ni medlemmer og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. Kvinneandelen er på 33 %. Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. På første omslagsside er den politiske styringsstrukturen i fylkeskommunen ved utgangen av 2007 illustrert. Aktiviteten framgår av tabellen som følger. 2006 Antall medl. Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting

Antall møter

Årsrapport 2007

Antall saker

Antall meldinger

Antall medl.

Antall møter

Antall saker

Antall meldinger

35

5

47

6

35

6

60

5

9

12

179

32

9

13

184

22

Klagenemnda Administrasjonsutvalget

2007

13

6

170 9

177 7

6

8

11

0

13

5

12

0

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


43

7.2

Andre råd og utvalg

Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Handikapforbundet har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det ble arrangert et seminar i samarbeid med fylkesmannen i Aust-Agder med universell utforming som tema. Representanter fra brukerorganisasjonene, kommunene og fylkeskommunen var tilstede på seminaret. Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerrådet ved Sørlandet sykehus HF Arendal. Videre har eldrerådene i regionen en representant i brukerrådet i Helse Sør RHF. Det vises til egen årsmelding som legges fram for fylkestinget. Ungdomsforum, som bestod av 14 medlemmer, inkl. tre representanter fra fylkestinget, hadde et møte i 2007. Forumet ble da besluttet nedlagt, da det var vanskelig å få ungdommene til å møte. Det arbeides med tanke på finne en annen måte å engasjere ungdommen på. Det nye elev- og lærlingombudet har en rolle i dette arbeidet. Klagenemnda for undervisningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Karakterer Inntak Annet

2003 64 3

2004 44 4

2005 41 2

2006 82 2

2007 83 6 1

Ingen klager ble imøtekommet i 2007. Fylkesmannen har behandlet to klager på enkeltvedtak om spesialundervisningen. Klagene ble imøtekommet. Elev- og lærlingombud Fylkestinget vedtok ved behandlingen av økonomiplan 2007-2010 og budsjett 2007 å opprette elev- og lærlingombud. Elev- og lærlingombudet startet høsten 2007. Ombudet skal ivareta interessene til elever, lærlinger og lærekandidater som er i gang med videregående opplæring i Aust-Agder. Det vil bli lagt fram egen årsrapport fra ombudet.

7.3

Kontrollorganer

Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2007 hatt fem møter og behandlet 25 saker og fem meldinger. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS.

Årsrapport 2007

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


44

Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll samt forvaltningsrevisjon. Fra 2005 ble fylkesrevisjonen tillagt arbeidet med selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Netto driftsutgifter til fylkesrevisjonen utgjør 2,7 mill. kroner. Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i aprilmøtet som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2007.

7.4

Sentraladministrasjonen

Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også et ansvar for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. Av større oppgaver i 2007 kan nevnes arbeidet med: • • • • • • • • •

økonomiplan, budsjett og rapportering, Kunnskapsløftet, utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, ny videregående skole i Arendal, felles handlingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, regionplan, sekretariat for Agderrådet, sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS.

I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver. 2007 har vært et år preget av store endringer i bemanningen. Dette har ført til at mange stillinger i perioder har stått vakante. Sammen med store og viktige arbeidsoppgaver som skal løses har dette ført til stor arbeidsbelastning. Internasjonalt arbeid Hovedfokus i det internasjonale arbeidet har generelt vært rettet mot relevante programmer under EUs territorielle samarbeid 2007-2013. Siden 2007 har vært oppstart for en ny programperiode har mye av arbeidet vært rettet mot organisering av Norges og Agders forvaltning av relevante programmer, herunder Interreg IVA Øresund-Kattegatt-Skagerrak, og lite prosjektaktiviteter. Prosjektaktiviteten forventes imidlertid å øke i 2008. Påvirkning overfor EU har også spilt en rolle i 2007. Fylkesrådmannens har sammen med andre relevante aktører forberedt regionens innspill til EU forslag til en maritim politikk.

Årsrapport 2007

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


45

Folkehelse Aust-Agder fylkeskommune fikk sammen med Vest-Agder fylkeskommune tildelt 2,35 mill. kroner i infrastrukturmidler fra Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) til Partnerskap for folkehelse i Agder i 2007. Hovedmålet for folkehelsesatsingen er flere gode leveår i befolkningen som helhet og reduserte helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Pr. 1. januar 2007 var 23 kommuner med i partnerskapet, 13 fra Vest-Agder og 10 fra AustAgder. Fra 1. juli 2007 ble også Bykle kommune med i partnerskapet. Hver kommune har en egen folkehelsekoordinator (kommunekoordinator) som er bindeleddet mellom sekretariatet til det regionale partnerskapet og den enkelte kommune. Tannhelsetjenesten i begge fylkeskommunene har også egne koordinatorer. Partnerskap for folkehelse i Agder består av begge fylkeskommunene, begge fylkesmannsembetene, 24 kommuner, Universitetet i Agder, Sørlandet Sykehus HF og 35 frivillige organisasjoner (som har to representanter i styringsgruppen, hhv. Røde Kors og Vest-Agder Idrettskrets). I tillegg ble partnerskapet tildelt 1 mill. kroner (0,5 mill. kroner til hver av fylkeskommunene) som ble fordelt til frivillige organisasjoner på bakgrunn av omsøkte lavterskeltilbud i fysisk aktivitet. Tilbud som primært er rettet mot målgruppen som faller utenfor tilbud om organisert fysisk aktivitet. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2007 deltatt aktivt i videreutvikling av innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsberetning for det utvidede innkjøpssamarbeidet som vil bli forelagt fylkesutvalget som melding. Informasjonsvirksomhet Synliggjøring av fylkeskommunens virksomhet er en viktig utfordring. Fylkeskommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi omhandler blant annet organiseringen av informasjonsvirksomheten, profilering av fylkeskommunen, verdigrunnlag for informasjonsarbeidet, valg av de viktigste målgruppene og virkemidlene samt mål, strategier og tiltak for informasjons- og kommunikasjonsarbeidet. IKT Fylkeskommunen har sammen med de øvrige eierne av IKT Agder IKS brukt mye ressurser i 2007 på et omfattende prosjekt med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene. For å få til en standardisering er bl.a. gjennomgripende IKT-system som personal- og lønnsystem, sak- og arkivsystem lagt ut på anbud. Videre gir en slik standardisering muligheter for en innbyggerportal med elektroniske tjenester for publikum og næringsliv. Også et slikt system er lagt ut på anbud. Alle eierne bruker store personalressurser på evaluering og samordning av de innkommende tilbud. Dette vil fortsette til systemene er implementert i organisasjonene. I 2008 vil de første nye IKT-systemene være på plass. For å ta ut den potensielle effekten i de nye systemene vil dette kreve omstillinger i organisasjonens måte å arbeide på. Det vil ha som konsekvens i en omstillingsfase at arbeidsbelastningen øker for de ansatte. Arbeidet med utbygging av nettverk mot tannklinikkene ble sluttført i 2007. Videre er forsøket med bærbare PCer til elevene utvidet fra høsten 2007 med 400 nye elever. I alt er nå om lag 700 elever med i forsøket. Arealplan Etter plan- og bygningsloven ble det i 2007 behandlet fire kommuneplaner, alle med innsigelser som ble opprettholdt av fylkesutvalget. En har i tillegg behandlet oppstart av en Årsrapport 2007

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


46

kommuneplan. Videre ble det behandlet 284 regulerings- og bebyggelsesplaner, 75 flere enn året før. Det ble varslet innsigelse til 28 av reguleringsplanene. 19 av planene ble rettet opp slik at innsigelsesvarselet ble trukket tilbake. Ni av planene ble lagt frem for fylkesutvalget. Av disse ble to innsigelser trukket av fylkesutvalget og syv ble opprettholdt. Antall behandlede dispensasjonssaker er økende. I de fleste av høringsuttalelsene er det bygging i strandsonen, landskap, kulturminnevern og allmennhetens ferdselsrett som har hovedfokus. Fem klager ble lagt frem for fylkesutvalget. En klage ble trukket av fylkesutvalget og fire ble opprettholt. Planforum har blitt avholdt ca. hver 14. dag. Saksbehandlere fra kommunene, fylkesmannen, Statens vegvesen og Husbanken har deltatt på møtene. Dette er en viktig arena for uformell drøfting av regulerings- og bebyggelsesplaner samt kommunedelplaner, og bidrar til god kommunikasjon mellom partene. Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Gjennom planfaglig nettverk arrangeres blant annet fagsamlinger med ulike tema. Geografisk informasjonssystem (GIS) Aust-Agder fylkeskommune er med som part i Høykom-prosjektet ”Felles plankommunikasjon” der formålet er å etablere, teste og demonstrere effektive kommunikasjonsformer mellom de sentrale aktørene i en planprosess. Bruk av digitale verktøy som GIS er sentralt i prosjektet. Arendal kommune er prosjekteier. Resultater fra prosjektet er nå i ferd med å implementeres for Arendal kommune. Norge digitalt for Agder ble opprettet og satt i drift i 2006. Dette er en del av nasjonal infrastruktur for forvaltning av geografisk informasjon. Under denne paraplyen er det i 2007 opprettet to fagutvalg. Ett fagutvalg for basisdata og et fagutvalg for temadata. Aust-Agder fylkeskommune har lederfunksjonen i fagutvalget for temadata. Aust-Agder fylkeskommune har implementert en kartportal på internett. Portalen kan nås gjennom fylkeskommunens hjemmeside http://www.aa-f.kommune.no/ under overskriften ”Om Aust-Agder fylke” og ”Kart”. Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Oppgavene er i hovedsak sentralbord, renhold, sentralarkiv, trykkeri, post, vaktmester, kantine, sekretæroppgaver til politiske møter, komiteer, råd og utvalg, fagopplæring, inntak til videregående skole, PPT, fakturabehandling, skoleskyss og løyver, publisering på inter- og intranett. Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer.

Årsrapport 2007

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


47

Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Agderrådet, Aust-Agder Næringsselskap AS og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2007 har det vært lagt ned mye arbeid i å oppgradere økonomi- og regnskapssystemet Agresso til den nyeste versjonen, versjon 5.5. Dette omfattet forprosjekt, testing og igangsetting. Arbeidet med å legge til rette for skanning av inngående fakturaer er videreført. I tilknytning til dette er det innført nye rutiner for bestilling, varemottak, inngående faktura, attestasjon og anvisning. Skanning er nå innført for to videregående skoler, i tillegg til alle fylkeskommunale enheter på fylkeshuset. Det arbeides med planer for videre utrulling. Det har i 2007 vært arbeidet aktivt for å øke omfanget av desentralisert datafangst av variable og faste opplysninger gjennom selvbetjeningsløsning i web. Omfanget er økt med ca. 25 % i forhold til året før. En har også vært involvert i prosessen med utarbeidelse av kravspesifikasjon og anbudsrunde i forbindelse med innføring av nytt personal- og lønnssystem. Dette er et delprosjekt i det store IKT-prosjektet om anskaffelse av felles systemer som IKT Agder IKS og eierkommunene arbeider med. Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til nybygg/nyanlegg og vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse. Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag 128 600 m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarmingssystemer i en del bygg. Bygge- og eiendomstjenesten innførte og gjennomførte i 2007 samling for alle vaktmestere tilknyttet videregående skoler, sentraladministrasjonen og Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Siktemålet med dette er et felles forum for å formidle, diskutere og ta opp felles utfordringer, samt å drøfte håndtering av hverdagslige situasjoner. Kjøp av tjenester IT-tjeneste Fra 1.2.2003 ble IKT Agder IKS etablert. Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet består av den tidligere IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding.

Årsrapport 2007

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


48

8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Lederutvikling I 2007 har det vært gjennomført et lederutviklingstiltak for ledere innenfor utdanningsområdet, samt for fylkesrådmannens ledergruppe. Utover det har det ikke vært gjennomført dedikerte lederutviklingstiltak som organisert kompetanseutvikling. Imidlertid har det både ved samling i fylkesrådmannens utvidede ledergruppe og ved rektorsamlinger, vært tatt opp og fokusert på ledertematikk. Kompetanse Når det gjelder pedagogisk personale har en i 2007 særlig fokusert på faglige kurs i medhold av nye læreplaner. Kursoppleggene har fremkommet gjennom et plan- og gjennomføringsarbeid hvor 19 faglige fora innenfor alle utdanningsprogram har medvirket. Dette arbeidet fortsetter videre utover i 2008. Kursprogrammene i 2007 har omfattet samtlige skoler og samtlige nye utdanningsprogram i Kunnskapsløftet. Alle fagkonsulentene innenfor voksenopplæring har fått kompetansetiltak innenfor nytt læreplanverk i Kunnskapsløftet. I tillegg har fylkeskommunen innledet et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og samtlige kommuner i Agder med sikte på å utvikle nye felles kompetansetiltak. Siden 2005 har samarbeidet resultert i at en har etablert et opplæringsprogram innenfor fremmedspråk for lærere både i grunnskole og videregående opplæring. Fra og med høsten 2006 har en fått i gang en egen rådgiverutdanning for rådgivere i grunnskole og videregående skole sammen. Første kull var ferdig med sin rådgiverutdanning i desember 2007. Det har også vært gjennomført kursprogram innenfor pedagogisk bruk av IKT, for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste og for oppfølgingstjenesten. Noe kompetanse gjennom informasjon er også gitt til næringslivet som opplæringskontor og lærebedrifter. Arbeidsmiljø Nær samtlige videregående skoler beskriver arbeidsmiljøet som godt og personalundersøkelsen viser da også at personalet ved skolene trives godt. Ved noen av de store skolene bemerkes at miljøet kan variere fra avdeling til avdeling. Arbeidsmiljøutfordringer er kartlagt og det er satt inn forbedrings- og endringstiltak der det har vært nødvendig. Skolene har gode verneombudsordninger og alle uttrykker at samarbeidet med Agder Arbeidsmiljø IKS er positivt og godt. De fleste skolene bruker systematisk medarbeidersamtale som evalueringsarena. Noen skoler gir uttrykk for at det er et begynnende problem knyttet til vansker med å rekruttere nye lærere. Det bemerkes at noen skoler gir uttrykk for at personalet har stressymtoner i perioder og gir uttrykk for at arbeidsbelastningen er høy. Innenfor fysisk miljø bemerkes at ved skolene er det mange steder gamle og uhensiktsmessig bygg som påvirker miljøet negativt. Aust-Agder fylkeskommune gjennomførte også i 2007 en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte i fylkeskommunen. Undersøkelsen omfattet ikke de ansatte ved de videregående skolene siden det ble gjennomført en egen undersøkelse for de videregående skolene i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Årsrapport 2007

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


49

Medarbeiderundersøkelsen baserte seg på KS sin medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Denne kartleggingen er benyttet av svært mange kommuner. 156 av 211 ansatte svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 73,9. Undersøkelsen viser at det generelt sett er høy trivsel blant de ansatte. På en skala fra 1 til 6 er gjennomsnittlig trivsel målt til 5,1 i 2007. Resultatene pr. hovedkategori er:

Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering - trivsel Snitt totalt:

AAFK 2005 4,4 4,8 4,6 5,1 4,5 3,9 4,2 4,2 4,8 4,9 4,5

AAFK 2006 4,3 4,7 4,7 5,0 4,6 4,0 4,4 4,2 4,7 4,8 4,5

AAFK Landssnitt 2007 2006 4,6 4,3 5,1 4,6 4,8 4,1 5,1 4,9 5,1 4,4 4,2 3,6 4,7 4,1 4,4 3,8 5,0 4,7 5,1 4,7 4,8 4,3

I 2007 er resultatet bedre enn i 2006 for alle områder. Blant enkeltspørsmålene er de ansatte minst fornøyd med måten den individuelle lønnen blir fastsatt (3,47) og i hvilken grad de har god nok tid til å utføre arbeidsoppgavene (3,58). De ansatte er mest fornøyd med i hvilken grad de har ansvar og myndighet til å kunne arbeide selvstendig (5,43) og i hvilken grad de opplever at nærmeste leder behandler dem med respekt (5,39). Medarbeiderundersøkelsene blir fulgt opp ved at det er gitt tilbakemeldinger på undersøkelsen i allmøter og avdelingsmøter. Aust-Agder fylkeskommune sørger som arbeidsgiver for at bestemmelsene gitt i Arbeidsmiljøloven (AML) blir overholdt (AML § 2-1). Aust-Agder fylkeskommune gir tilbud om HMS-tjeneste/bedriftshelsetjeneste til alle ansatte gjennom å være medeier i Agder Arbeidsmiljø IKS, som bistår arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. I 2007 er følgende deler av HMS-systemet revidert: • retningslinjer ved sykefravær i forhold til blant annet NAV • skjema for ”Årsrapport over helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet”. Agder Arbeidsmiljø IKS har sammen med hovedvernombudene hatt møter, som et bidrag til å revidere HMS-systemene ved Dahlske, Møglestu, Risør, Setesdal og Tvedestrand videregående skoler. Videre har det vært arrangert arbeidsmiljøopplæring med deltakere fra flere av fylkeskommunes virksomheter. Videre arrangerer Agder Arbeidsmiljø IKS annen opplæring og informasjonsmøter etter forespørsel.

Årsrapport 2007

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


50

Sykefravær Figuren nedenfor viser hvordan fraværet i 2007 fordeler seg. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 8 7 Fravær i %

6 5

Kvinner:

4

Menn:

3

Totalt

2 1 0 1-3 dager

4-16 dager

Over 16 dager

Totalt sykef ravær

Barns sykdom

Korttidsfraværet (fravær under 16 dager) utgjør 1,11 %. Dette er en nedgang på 0,04 prosentenheter i forhold til 2006. Samlet sykefravær utgjør 5,15 %. Dette innebærer en økning på 0,15 prosentenheter og er på samme nivå som i 2005. Det er variasjoner i fraværet fra en virksomhet til en annen. Sykefraværet i 2007 er lavest i sentraladministrasjonen, noe høyere i videregående skoler og størst innenfor øvrige virksomheter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i sykefraværet de fire siste årene.

1-3 dager 4-16 dager Over 16 dager Totalt sykefravær

2004 0,36 0,50 4,84 5,71

2005 0,41 0,51 4,23 5,15

2006 0,52 0,63 3,85 5,00

2007 0,52 0,59 4,04 5,15

Det er registrert 35 attføringssaker i 2007. Sakene fordeler seg på 20 kvinner og 15 menn i 11 av fylkeskommunens virksomheter. I 2006 var tilsvarende tall 41, fordelt på 23 kvinner og 18 menn. I løpet av 2007 er det 16 arbeidstakere som er sluttmeldt grunnet overgang til uførepensjon. Dette omfatter syv kvinner og ni menn. Overtallighet Det var høsten 2007 20 personer som var berørt av overtallighet. Dette utgjør til sammen 9,2 årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har 12 fast tilsatte lærere tatt i mot tilbud om å gå av med servicepensjon. Overtalligheten i 2007 kostet til sammen 5,8 mill. kroner. I 2006 var tilsvarende utgifter på 5,7 mill. kroner. En rekke lærere som egentlig er overtallige går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Likestilling Ved utgangen av 2007 var det 1 082 personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse 937 årsverk. Årsrapport 2007

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


51

Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av 2007. 300

Antall

200 Kvinner Menn 100

0 -20

2029

3039

4049

5059

6062

6365

6667

68+

Alde r

Av figuren over går det fram at en har flest tilsatte, både blant kvinner og menn, i aldersgruppa 50-59 år. Denne aldersgruppa utgjør 36 % av de tilsatte. I 2006 var denne andelen 40 %. De som er over 60 år utgjør 19 % av de tilsatte mot 17 % i 2006. Videre er det verdt å merke seg at i de ”yngre” aldersgruppene er det en overvekt av kvinner, noe som skyldes at en rekrutterer kvinner i større grad enn menn. Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kvinneandelen de fire siste årene.

Kvinneandel

2004 50,7

2005 52,0

2006 55,0

2007 55,8

Ved utgangen av 2007 var kvinneandelen 29 % på toppledernivå og 33 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2006 er det en økning på toppledernivå, der tilsvarende tall var 25 %, mens det på mellomledernivå er en liten nedgang da tilsvarende tall i 2006 var 34 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere. I fylkestinget er kvinneandelen 43 % og 33 % i fylkesutvalget. Aust-Agder har etter valget høsten 2007 for første gang kvinnelig fylkesordfører. Av de 1 082 ansatte i fylkeskommunen er det 351 personer som arbeider deltid, fordelt på 253 kvinner (72 %) og 98 menn (28 %). Tilsvarende tall for 2006 var 360 personer, fordelt på 269 kvinner (75 %) og 91 menn (25 %). 36 % av de kvinnelige lærerne arbeider deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 22 %. Videre er det 43 % av de kvinnelige tannlegene som arbeider deltid, mens tilsvarende tall for de mannlige er 36 %. Størst andel deltid finner en blant renholderne. Det vil i 2008 bli gjort en kartlegging av omfanget av ufrivillig deltid blant de ansatte i fylkeskommunen. Likestillingslovens § 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder: ”Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.”

Årsrapport 2007

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


52

En har ikke funnet at det er behov for å gå inn med omfattende tiltak på dette området i AustAgder fylkeskommune. Grunnen til det er at en hele tiden har hatt fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Lønn Tabellen nedenfor viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i delstillinger er omregnet til årslønn).

Over 500 000 400 000 – 499 999 300 000 – 399 999 Under 300 000

2006 KvinneAntall andel 23 % 8 38 % 92 48 % 241 84 % 246

2007 KvinneAntall andel 33 % 17 39 % 122 54 % 240 82 % 225

Kvinneandelen er størst i gruppa under 300 000 kroner, selv om det er en liten nedgang sammenlignet med 2006. Det har vært en økning i alle de andre gruppene, noe som bl.a. har sammenheng med at den samlede kvinneandelen har økt. Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2007 er for hele fylkeskommunen på 502,5 mill. kroner. Dette utgjør om lag 49,2 % av samlede driftsutgifter.

Årsrapport 2007

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


53

9.

ØKONOMI

9.1

Den økonomiske situasjonen

Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2007 er gjort opp i balanse. I det følgende kommenteres en rekke tall for Aust-Agder fylkeskommune og tall for landets fylkeskommuner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 49 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir dette en netto resultatgrad på 4,5 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 4,0 %. Årets resultatgrad er lavere enn i 2006, men omtrent på samme nivå som i 2005. Resultatgraden er vesentlig høyere enn i 2000-2004. Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til 2007. Nordland fylkeskommune har innhentet tall fra fylkeskommunene. Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

Aust-Agder f ylkeskommune

2005

2006

2007

Gjennomsnitt f ylkeskommune

I 2001 til 2004 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad lavere enn gjennomsnittet av alle landets fylkeskommuner. Siden 2003 har situasjonen forbedret seg og Aust-Agder har en netto resultatgrad som er litt høyere enn gjennomsnittet de tre siste årene. Seks av landets fylkeskommuner har høyere resultatgrad enn Aust-Agder i 2007. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gitt en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall. Aktiviteten i 2007 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Selv om fylkeskommunens driftsresultat er forbedret de siste årene, står Aust-Agder fortsatt overfor betydelige Årsrapport 2007

Økonomi


54

utfordringer i årene som kommer. Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2007 3,1 % mot 2,8 % i 2006. Dette er det fjerde laveste forholdstallet blant fylkeskommunene. Landsgjennomsnittet var i 2007 på 4,1 %. Fylkeskommunen vil få økte kapitalutgifter når planene om ny skole i Arendal realiseres. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Som følge av endringer i regnskapsforskriftene fra 2002, skal fylkeskommunens regnskap belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 15 år. Fylkestinget vedtok i 2003 at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2007 er premieavviket for KLP ”positivt”. Avviket er på 5,2 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder SPK har en et ”negativt” avvik på 15 000 kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2007, men tilsvarende økte kostnader i 2008. For å møte disse kostnadene i 2008 er nettobeløpet på 5,2 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet. I følge delegasjonsreglementet kan en avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2007 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 10/2008. Nedenfor gis en grov avviksanalyse for enkelte forhold rundt regnskapet for 2007: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetn. til fond Mindreinntekter skatt og rammetilskudd Innsparing renteutgifter/-inntekter Merinnt. mva.komp. inv.regnsk. – avsetn. til fond Sum

1,9 mill. kroner -3,3 mill. kroner 2,1 mill. kroner -0,9 mill. kroner -0,2 mill. kroner

I rapporten for 1. tertial ble det avsatt 8,7 mill. kroner til bufferfond. I forbindelse med regnskapsavslutningen, jfr. sak 10/2008, vedtok fylkesutvalget å avsette merinntektene knyttet til merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet, 883 000 kroner, til fond til redusert låneopptak/nedbetaling av gjeld. Videre ble det 2. tertial innarbeidet en avsetning til disposisjonsfond på 4 042 000 kroner. Dette beløpet var i samsvar med det som en på det tidspunkt beregnet overskuddet i 2007 til. Avsetningen er redusert med 163 000 kroner for å kunne gjøre opp regnskapet for 2007 i balanse. Uten disse avsetningene ville regnskapet vist et overskudd på 13,4 mill. kroner.

Årsrapport 2007

Økonomi


55

9.2

Driftsregnskapets hovedstørrelser

I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2005–2007 er det vist regulert og vedtatt budsjett 2007. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1. Driftsregnska pet beløp i mill. kr. Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinnte kter Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Regnskap Re gnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2005 2006 2007 2007 2007 353,0 405,1 398,0 407,5 385,1 333,6 336,9 396,4 390,2 384,0 247,9 250,5 287,3 222,3 205,7 934,5 992,6 1 081,7 1 020,0 974,8 884,8 19,0 -1,7 902,1

929,3 32,7 -3,3 958,7

1 020,6 23,0 0,8 1 044,4

1 081,9 17,8 0,3 1 100,0

949,7 17,8 -0,1 967,4

32,4

33,9

37,3

-80,0

7,4

7,6 7,9 6,5 6,8

11,7 0,5 12,3 12,4 12,5

23,9 -0,5 20,5 14,1 11,2

21,6 -0,5 20,6 14,1 13,6

19,4 0,0 19,4 14,6 14,6

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

19,0 44,5

32,7 54,1

23,0 49,1

17,8 -75,8

17,8 10,6

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

0,0 17,5 54,3 71,8

7,4 15,5 75,2 98,0

26,0 17,6 94,6 138,2

26,0 16,8 94,6 137,4

0,0 0,0 0,0 0,0

4,1 15,1 89,8 109,0

13,6 17,9 94,6 126,1

12,2 56,3 118,8 187,3

12,2 39,4 10,1 61,7

1,1 0,0 0,0 1,1

7,4

26,0

0,0

0,0

0,0

Brutto driftsresulta t Renteinntekter Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avse tninge r Åre ts overskudd underskudd

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må bl.a. sees i sammenheng med overførte midler fra 2006 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldene i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag som var gitt i revidert nasjonalbudsjett. I forhold til justert budsjett for 2007 har en mindreinntekter på 3,3 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Ser en skatt og rammetilskudd hver for seg er det en kraftig svikt i skatteinntektene (9,5 mill. kroner) i

Årsrapport 2007

Økonomi


56

forhold til justert budsjett, samtidig som inntektsutjevningen gjør at rammetilskuddet øker (6,2 mill. kroner). Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2007 er økt i forhold til tidligere år. Dette skyldes at gjelden har økt og spesielt som følge av at Dahlske videregående skole stod ferdig i 2006 og byggelånet knyttet til dette er konvertert til ordinært lån. Driftsresultat Etter at det kom nye regnskapsforskrifter fra 2001 har en ført avskrivninger i driftsregnskapet. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Avskrivningene inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Brutto driftsresultat var positivt i 2007. Når en skal se på netto driftsresultat tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 49,1 mill. kroner i 2007. I 2006 var tilsvarende tall 54,1 mill. kroner. Avsetninger Ved regnskapsavslutningen ble det avsatt 118,8 mill. kroner til bundne fond. Av dette er 38,1 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål, 58,6 mill. kroner innen næringsformål. Avsetningen til bundne fond er 24,2 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2006. 17 mill. kroner av denne økningen skyldes høyere avsetning innen næringsformål. Det ble avsatt 5,4 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2007. Beløpet er 12,5 mill. kroner lavere enn i 2006. Det meste av avsetningen, 4,2 mill. kroner, kommer som resultat av at virksomheter hadde innsparing i 2007. Bruk av disposisjonsfondet på 17,6 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2006 som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2007. Bruk av bundne fond på 94,6 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2006, også disse er overført til bruk i 2007. 8,4 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr.

9.3

Innsparinger og merforbruk

Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til fond, samt budsjettavviket etter avsetning til fond.

Årsrapport 2007

Økonomi


57

Budsjettavvik (beløp i hele mill. kroner) Sentrale styringsorganer/fellesutg. Utdanningsformål Helse- og sosialformål Kulturformål Samferdselsformål Næringsformål SUM

Reg. budsjett Regnskap 2007 2007 netto driftsutg. netto driftsutg. 77,4 76,0 475,5 470,9 40,4 42,2 72,2 70,4 147,8 146,4 43,9 44,0 857,2

Bud.a vvik før a vsetn. av ubrukte bev. 1,4 4,6 -1,8 1,8 1,5 -0,1

849,9

Bud.avvik ette r avsetn. a v ubrukte be v. 1,3 0,4 -1,8 0,7 1,4 -0,1

7,3

1,9

Etter avsetninger til fond er det en innsparing på 1,9 mill. kroner. I 2006 var det etter avsetning til fond en innsparing på 5,6 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter • Innsparing på til sammen 1,3 mill. kroner. • Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (1,0 mill. kroner), arbeidsmiljø og tillitsvalgte (0,2 mill. kroner) og fylkesrevisjonen (0,1 mill. kroner). Utdanningsformål • Innsparing ved fem skoler og overskridelse ved fire skoler, til sammen en innsparing på 1,7 mill. kroner etter avsetning til fond. • Merforbruk innenfor fagopplæring på 1,4 mill. kroner. • Andre mindre innsparinger på 0,1 mill. kroner Helse- og sosialformål • Merforbruk for tannhelsetjenesten på 2,3 mill. kroner etter avsetning til bundne fond. • Inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet på 0,5 mill. kroner (ny tannklinikk i Arendal). Kulturformål • Innsparing knyttet til kulturvern på 0,4 mill. kroner. • Innsparing på 0,1 mill. kroner knyttet til museer. • Innsparing på 0,2 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter. Samferdselsformål • Hele innsparingen på 1,4 mill. kroner knytter seg til kollektivtransport. Næringsformål • Merforbruk på 0,1 mill. kroner knyttet til personell. I tillegg har en mindreinntekter knyttet til skatt og rammetilskudd på 3,3 mill. kroner. Det er en innsparing knyttet til renter er 1,9 mill. kroner.

Årsrapport 2007

Økonomi


58

9.4

Investeringsregnskapet

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Inve steringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Re gnskap 2004

Regnska p 2005

Regnskap 2006

Re gnskap 2007

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbe hov

64,1 0,8 5,0 6,5 76,4

81,9 5,8 7,5 6,1 101,3

59,2 1,1 7,5 4,7 72,4

22,1 27,5 6,0 2,5 58,2

Bruk av lånemidler Inntekter v/salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

63,3 4,7 5,0

78,5 6,4

44,4 4,7

32,8 1,3

8,0 4,1 4,3 101,3

8,7 13,6 1,0 72,4

7,7 12,2 4,3 58,2

3,1 0,3 76,4

Investering i anleggsmidler fordeler seg med 13,5 mill. kroner i utdanningssektoren, 3,1 mill. kroner i tannhelsetjenesten, 0,5 mill. kroner for sentrale styringsorganer og fellesutgifter, 3,7 mill. kroner i fylkesveganlegg, kjøp av aksjer for 0,5 mill. kroner samt egenkapitalinnskudd i KLP. Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2007 beløp det seg til 8,4 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder utlån til Fylkeshuset AS. Avdrag på lån gjelder utlån til AustAgder vegfinans AS. 2,5 mill. kroner i avsetninger gjelder avsetning til fond bl.a. som følge av salg av aksjer.

9.5

Balansen

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Pr. 31.12. 2004

Pr. 31.12. 2005

Pr. 31.12 2006

Pr. 31.12 2007

Anleggsmidler - derav pensjonsmidler Omløpsmidler Sum eie ndeler

1 185,7 677,6 222,5 1 408,2

1 255,0 694,8 260,6 1 515,6

1 271,1 686,8 320,1 1 591,2

1 300,8 698,5 351,3 1 652,1

Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld - derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg. Sum egenkapita l og gjeld

80,0 1 328,2 349,5 835,5 1 408,2

69,8 1 445,8 406,4 897,9 1 515,6

105,0 1 486,2 430,0 893,9 1 591,2

149,1 1 503,0 448,8 902,8 1 652,1

12,4

5,1

4,0

10,1

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Årsrapport 2007

Økonomi


59

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt noe fra 2006 til 2007. Økningen fordeler seg omtrent likt mellom omløpsmidler og anleggsmidler. Lånegjelden har økt fra 2006 til 2007. Økningen skyldes i sin helhet at en har tatt opp lån til videre utlån til Fylkeshuset AS på 27,5 mill. kroner. Ser enn vekk fra dette har en nedgang i lånegjeld fra 2006 til 2007. Ved utgangen av 2007 hadde Aust-Agder en lånegjeld pr. innbygger på 4 229 kroner. Landsgjennomsnittet var 4 818 kroner. Tilsvarende tall for 2006 er 4 104 kroner for Aust-Agder og 4 108 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2007 54 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 15 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS, 4,7 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS og 27,5 mill. kroner som er videre utlånt til Fylkeshuset AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 101,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. AustAgder fylkeskommunes lånegjeld pr. innbygger uten disse lånene til videre utlån var i 2007 3 275 kroner. Tilsvarende tall for 2006 var 3 343 kroner.

9.6

Finansforvaltning og likviditet

Finansforvaltning Fylkeskommunens finansreglement gir bl.a. retningslinjer for hvilken risiko man kan ta i finansforvaltningen, på hvilke måter likvide midler kan plasseres og hvordan man skal forholde seg ved låneopptak. Reglementet stiller også opp en del nøkkeltall som finansforvaltningen skal/bør holde seg innenfor. Reglementet angir bl.a. at 2/3 av låneporteføljen bør ha bunden rente. Ved utgangen av 2007 er andelen av lån med bunden rente 70 %, som den også var ved utgangen av 2006. Rentenivået i 2007 har vært økende. Det er en av årsakene til at renteutgiftene i 2007 var betydelig høyere enn året før. Renteutgifter i 2007 ble 20,5 mill. kroner, som var 0,1 mill. kroner mindre enn budsjettert. Renteinntektene i 2007 ble 2,0 mill. kroner høyere enn budsjettert, slik at renteutgifter/-inntekter har et positivt avvik på 2,1 mill. kroner. Ved utgangen av 2007 er den ubundne del av låneporteføljen noe mindre enn fylkeskommunens likviditet, slik at en økning i rentenivå vil gi en større økning i renteinntekter enn økning i renteutgifter. Det tas forbehold om at likviditeten varierer mye gjennom året. Gjennomsnittlig lånerente for 2007, vektet i forhold til lånenes størrelse, er på 4,3 %. Ved årets slutt er den tilsvarende prosenten 4,9 %. Lån til videre utlån (Vegfinansselskapene, Fylkeshuset og Kollektivterminalen) er holdt utenfor. Av låneporteføljen har ved utgangen av 2007 ca. 30 % flytende rente, ca. 32 % har rentebindingstid i intervallet 1–3 år, og ca. 38 % har rente bundet på lang sikt (minst tre år). Rent teknisk er bunden rente oppnådd ved bruk av rentebytteavtaler (swaps). Gjennomsnittlig vektet durasjon (rentebindingstid) for lånene er 2,4 år. En slik durasjon tilsvarer generelt en rente i markedet på 5,58 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger 0,7 prosentpoeng lavere. Dette tilsvarer en besparelse på ca. 2,3 mill. kroner. I forhold til om hele lånemassen skulle hatt flytende rente, som ligger på om lag 6,5 %, er det en besparelse på ca. 4,3 mill. kroner.

Årsrapport 2007

Økonomi


60

Fylkeskommunens lån ved utgangen av 2007 er fordelt på følgende långivere: Långiver Kommunalbanken Kommunekreditt Nordea Sum

Andel 61,2 % 31,4 % 7,4 % 100 %

Likviditet Likviditeten viser store variasjoner over året. Gjennomsnittlig utbetaling pr. uke i 2007 var 21,3 mill. kroner, pr. mnd. 92,3 mill. kroner. Gjennomsnittlig beholdning av likvider (bankinnskudd og plasseringer i fond) var 284,6 mill. kroner. Dette er 67,2 mill. kroner høyere enn tilsvarende i 2006. Dette skyldes driftsoverskudd og økte beholdninger av fond. Av beholdningen på 284,6 mill. kroner var 57,8 mill. kroner bundet i spillemidler og skattetrekk. Bankinnskuddene i Nordea hadde en gjennomsnittlig avkastning på 4,79 % - i desember måned var avkastningen 5,87 %. Bankinnskuddene består av både likvide midler og overskuddslikviditet. Renten på bankinnskudd er knyttet til den såkalte en mnd. NIBOR-renten, og følger dermed markedet tett. Beholdningen av pengemarkedsfond, som er langsiktige midler, var stabil i fjoråret fram til slutten av november, da hele beholdningen på ca. 46,4 mill. kroner ble innløst. Fram til da var det ikke bevegelse utover den månedlige avkastning. Gjennomsnittlig durasjon på pengemarkedsfondene har vært 0,20 år, mens gjennomsnittlig avkastning var 4,30 % på årsbasis, altså noe dårligere enn bankinnskudd. 2007 var et år med stigende rentenivå, og dermed press på avkastningen av disse midler. Det samme har vært tilfelle for investorer som investerer i obligasjonsmarkedet. Referanserenten for pengemarkedsfondene er Oslo Børs tre mnd. statsobligasjonsindeks (ST1X), som var på 4,24 %, dvs. at fylkeskommunens avkastning har vært marginalt høyere. I slutten av november investerte fylkeskommunen 90 mill. kroner i norske obligasjonsfond og 10 mill. kroner i globalt aksjefond. Dette inngår i et samarbeid om plassering av ledig likviditet med Arendal kommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder. Investeringen gav totalt sett kun en marginal positiv avkastning i desember, i det aksjemarkedet utviklet seg i negativ retning. Obligasjonsfondet gav imidlertid en avkastning som utlignet den negative avkastningen for aksjefondet.

Årsrapport 2007

Økonomi


61

VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner)

Vedtatt Re gule rt Avse tn. til budsjett budsjett Re gnsk. Budsjett- disposisj.-Trekk i 2007 2007 2007 avvik fond 2008

Fylk esrådmannen og støttefunk sjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 511 Opplæringstjenesten 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten 515 Oppfølgingstjenesten 520 Fylkesrevisjonen

213 9 45 2 7 4 2 2

596 805 495 043 036 984 785 809

262 9 45 5 6 4 1 2

541 424 410 936 657 980 461 961

255 10 46 5 6 4 1 2

473 270 323 790 399 786 458 870

7 068 -846 -913 146 258 194 3 91

746

Virk somheter: 211 SMI-skolen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 265 Åmli vgs 266 Dahlske vgs 267 Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 269 Tvedestrand vgs 270 Setesdal vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjef 420 Aust-Agder bibl. og kulturform. Sum

10 50 36 27 11 60 77 54 29 29 35 47 9 768

734 292 244 720 735 020 245 518 334 214 814 900 494 817

11 50 40 29 13 63 88 60 34 31 40 46 11 861

435 213 806 794 428 868 871 108 408 154 394 845 261 955

10 49 41 29 12 63 87 59 33 32 42 47 10 855

217 630 649 936 919 960 922 314 539 050 676 047 819 046

1 218 583 -843 -142 509 -92 949 794 869 -896 -2 282 -202 442 6 909

350 434

Årsrapport 2007

150

195

-542 -142 510 -92 947 671 869 -496 -2 282 -230 441 5 313

-3 784

Vedlegg


62

Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedta tt budsjett 2007

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

9 136 0 9 136

8 917 62 8 855

9 215 385 8 830

103,3 % 621,0 % 99,7 %

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

3 184 375 2 809

3 362 401 2 961

3 425 555 2 870

101,9 % 138,4 % 96,9 %

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

56 027 12 307 43 720

53 215 14 781 38 434

52 716 17 467 35 250

99,1 % 118,2 % 91,7 %

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 646 0 1 646

2 110 564 1 546

1 935 566 1 369

91,7 % 88,5 %

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

34 407 2 941 31 466

30 819 5 241 25 578

37 111 9 429 27 683

120,4 % 179,9 % 108,2 %

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

5 176 409 4 767

5 176 0 5 176

100,0 % 0,0 % 108,6 %

104 400 15 623 88 777

103 599 21 458 82 141

109 578 28 401 81 177

105,8 % 132,4 % 98,8 %

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Vedlegg


63

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedta tt budsjett 2007

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

400 506 43 626 356 880

422 745 62 683 360 062

441 078 80 576 360 502

104,3 % 128,5 % 100,1 %

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 092 1 260 43 832

51 624 3 733 47 891

51 802 4 625 47 177

100,3 % 123,9 % 98,5 %

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

48 472 2 977 45 495

49 469 3 000 46 469

50 327 2 917 47 410

101,7 % 97,2 % 102,0 %

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

15 376 7 749 7 627

18 248 10 732 7 516

13 379 9 293 4 085

73,3 % 86,6 % 54,4 %

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

16 913 4 253 12 660

18 114 4 581 13 533

16 850 5 119 11 731

93,0 % 111,7 % 86,7 %

526 359 59 865 466 494

560 200 84 729 475 471

573 435 102 530 470 906

102,4 % 121,0 % 99,0 %

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

50 641 14 827 35 814

56 914 16 520 40 394

60 439 18 283 42 156

106,2 % 110,7 % 104,4 %

50 641 14 827 35 814

56 914 16 520 40 394

60 439 18 283 42 156

106,2 % 110,7 % 104,4 %

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedta tt budsjett 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

Vedlegg


64

KULTURFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedta tt budsjett 2007

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

4 770 288 4 482

5 131 477 4 654

5 122 575 4 547

99,8 % 120,6 % 97,7 %

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

15 142 1 967 13 175

22 839 1 681 21 158

24 608 3 911 20 697

107,7 % 232,7 % 97,8 %

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

38 914 25 909 13 005

74 693 28 295 46 398

74 019 28 842 45 177

99,1 % 101,9 % 97,4 %

58 826 28 164 30 662

102 663 30 453 72 210

103 750 33 328 70 422

101,1 % 109,4 % 97,5 %

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Vedta tt budsjett 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

100 257 190 100 067

104 128 3 139 100 989

106 826 7 497 99 329

102,6 % 98,4 %

55 Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

48 000 100 47 900

48 718 1 873 46 845

49 691 2 643 47 047

102,0 % 100,4 %

148 257 290 147 967

152 846 5 012 147 834

156 517 10 141 146 376

102,4 % 202,3 % 99,0 %

Regulert budsjett 2007

Re gnskap 2007

62 079 62 980 -901

106 985 63 080 43 905

138 478 94 468 44 010

129,4 % 149,8 % 100,2 %

62 079 62 980 -901

106 985 63 080 43 905

138 478 94 468 44 010

129,4 % 149,8 % 100,2 %

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Utgifter Inntekter Netto utg.

Vedta tt budsjett 2007

Re gnskap i % av reg. budsjett

Vedlegg


65

Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007

01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

9 876 2 237 7 639

9 334 2 021 7 313

7 828 98 7 730

9 215 385 8 830

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

3 050 382 2 668

2 964 547 2 416

3 139 566 2 574

3 425 555 2 870

10 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

49 846 19 665 30 181

48 835 17 432 31 403

53 256 20 225 33 030

52 716 17 467 35 250

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 243 212 1 031

1 661 343 1 318

2 053 580 1 472

1 935 566 1 369

19 Fellesutgifter og avsetninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

24 087 4 032 20 055

28 535 5 660 22 875

31 873 4 894 26 979

37 111 9 429 27 683

92 Fonds

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 268 -268

0 239 -239

0 557 -557

5 176 0 5 176

88 102 26 796 61 306

91 329 26 241 65 088

98 149 26 920 71 228

109 578 28 401 81 177

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Vedlegg


66

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007

20 Videregående opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

384 677 87 560 297 117

404 440 89 646 314 794

418 928 85 600 333 328

441 078 80 576 360 502

21 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 174 8 391 36 783

32 404 7 976 24 428

43 861 6 698 37 163

51 802 4 625 47 177

22 Fagopplæring i arbeidslivet

Utgifter Inntekter Netto utg.

36 814 1 769 35 045

40 108 2 142 37 966

44 008 3 544 40 464

50 327 2 917 47 410

23 Voksenopplæring/ ressurssentervirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

18 385 15 214 3 171

14 131 9 166 4 965

15 630 10 187 5 443

13 379 9 293 4 085

29 Andre undervisningsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

12 576 3 638 8 938

14 599 5 157 9 441

15 618 5 368 10 250

16 850 5 119 11 731

497 626 116 572 381 054

505 682 114 087 391 595

538 046 111 397 426 648

573 435 102 530 470 906

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Utgifter Inntekter Netto utg.

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007 46 368 16 999 29 369

48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

60 439 18 283 42 156

46 368 16 999 29 369

48 294 20 354 27 941

53 776 23 967 29 810

60 439 18 283 42 156

Vedlegg


67

KULTURFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007

41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

5 840 954 4 886

5 083 1 112 3 972

5 077 1 022 4 056

5 122 575 4 547

42 Kulturvern og museer

Utgifter Inntekter Netto utg.

12 202 764 11 438

12 897 1 956 10 941

14 222 3 000 11 222

24 608 3 911 20 697

43 Samtidskultur

Utgifter Inntekter Netto utg.

31 829 27 922 3 907

33 335 27 989 5 346

33 431 27 809 5 622

74 019 28 842 45 177

49 871 29 640 20 231

51 315 31 056 20 259

52 730 31 830 20 900

103 750 33 328 70 422

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner)

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007

50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

88 596 1 273 87 323

91 776 3 441 88 336

98 956 5 451 93 505

106 826 7 497 99 329

55 Vegformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

41 150 1 908 39 242

45 646 1 726 43 920

46 817 2 051 44 766

49 691 2 643 47 047

129 746 3 181 126 565

137 422 5 167 132 255

145 773 7 502 138 271

156 517 10 141 146 376

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjene stegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Sum utgifte r Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2007

Utgifter Inntekter Netto utg.

Regnskap Regnskap Re gnskap Regnska p 2004 2005 2006 2007 44 836 48 125 -3 289

42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

138 478 94 468 44 010

44 836 48 125 -3 289

42 655 52 767 -10 112

49 684 54 269 -4 585

138 478 94 468 44 010

Vedlegg


68

Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art Brutto driftsutgifter og driftsinntekter er vist uten ansvar 900 felles inntekter og utgifter. Dette innebærer blant annet at skatt og rammetilskudd ikke er med. Brutto driftsutgifter

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk. 24,1 %

10 Lønn og sosiale utgifter 49,2 %

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 14,1 % 14 Overføringer 12,6 %

Brutto driftsinntekter

16 Salgsinntekter 17,8 %

19 Finansinntekter og -transaksjoner 1,1 %

Årsrapport 2007

17 Refusjoner 44,4 %

18 Overføringer 36,7 %

Vedlegg

Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2007 for Aust-Agder fylkeskommune  

Årsrapport 2007 for Aust-Agder fylkeskommune