Issuu on Google+

Ă…rsrapport 2010


INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

SAMMENDRAG .............................................................................

1

2. 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. 2.5. 2.6. 2.7.

UTDANNINGSFORMÅL .................................................................... Hovedtrekk i utviklingen ................................................................. Videregående opplæring i skole......................................................... Særskilt tilrettelegging og oppfølging .................................................. Fagopplæring .............................................................................. Videregående opplæring for voksne .................................................... Kurs- og ressurssentervirksomhet ....................................................... Andre utdanningsformål ..................................................................

3 3 4 8 13 16 17 18

3. 3.1.

HELSEFORMÅL............................................................................. 20 Tannhelse .................................................................................. 20

4. 4.1. 4.2. 4.3.

KULTURFORMÅL .......................................................................... 24 Kunst- og kulturformidling ............................................................... 24 Kulturvern .................................................................................. 28 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv ...................................................... 31

5. 5.1. 5.2.

SAMFERDSELSFORMÅL ................................................................... 33 Vegformål .................................................................................. 33 Kollektivtrafikk ............................................................................ 42

6. 6.1. 6.2. 6.3.

NÆRINGSFORMÅL......................................................................... 46 Næringsutvikling........................................................................... 46 Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner ......... 46 Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram ............................................ 49

7. 7.1. 7.2. 7.3. 7.4.

SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER .............................. 51 Politisk virksomhet ........................................................................ 51 Andre råd og utvalg ....................................................................... 52 Kontrollorganer ............................................................................ 52 Sentraladministrasjonen ................................................................. 53

8.

ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD ........................................ 58

9. 9.1. 9.2. 9.3. 9.4. 9.5. 9.6.

ØKONOMI ................................................................................... 64 Den økonomiske situasjonen ............................................................. 64 Driftsregnskapets hovedstørrelser ...................................................... 65 Innsparinger og merforbruk .............................................................. 68 Investeringsregnskapet ................................................................... 69 Balansen .................................................................................... 70 Finansforvaltning og likviditet ........................................................... 71

10. 10.1. 10.2. 10.3. 10.4.

KLIMA, MILJØ OG ENERGI ............................................................... 73 Klima ........................................................................................ 73 Mål........................................................................................... 73 Miljø og energi ............................................................................. 74 Andre tiltak ................................................................................ 74 VEDLEGG ...................................................................................

76


1

1. SAMMENDRAG Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2010 er gjort opp med et overskudd på 7,4 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 138,7 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter blir netto resultatgraden 9,4 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 8,7 %. Det høye nivået på resultatgraden har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i de nye fylkesvegene er innarbeidet i rammetilskuddet. Aktiviteten i 2010 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunen ansvaret for 573 km av riksvegnettet. Aust-Agder fylkeskommune har i 2010 høyere investeringsutgifter enn tidligere år bl. a. som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. Det var i 2010 en liten økning i søkningen til videregående opplæring, sammenlignet med 2009. Inntaket viser at hele 91 % av elevene får innfridd sitt førsteønske både til utdanningsprogram og skole. Kapasitetsutnyttelsen er på 94 %. Det var i 2010 færre elever fra Aust-Agder videregående opplæring i andre fylker enn i 2009. I tillegg var det økt søkning fra voksne til videregående opplæring. Antall elever ved Sørlandets fagskole, både innenfor tekniske fag og helsefag, økte også i 2010. Arbeidet mot frafall i videregående opplæring ble styrket gjennom innføring av den nasjonale satsingen Ny GIV. Dette prosjektet kommer først i gang for fullt i løpet av 2011, men i prosjektets første fase i 2010 er det dannet forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og to kommuner for å se nærmere på sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring særskilt knyttet til overgangen mellom skoleslagene. I tillegg gjennomførte fylkeskommunen selv et utvidet tilbud til sommerskole og eksamensforberedende tiltak for elever som hadde strykkarakterer eller ville forbedre sine prestasjoner. Det ble gjennomført et omfattende kompetanseprogram både for ansatte i skolene, instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Når det gjelder ansatte i skolene har kompetansetiltakene primært vært rettet mot lederutdanning, metodekompetanse spesielt knyttet til vurdering og pedagogisk bruk av IKT, og grunnkompetanse innen fag- og yrkesopplæringen. Innenfor opplæring i bedrift var kompetansetiltakene spesielt rettet mot læreplanverket i Vg3 og vurderingsmetodikk. Fylkestinget vedtok ny tannhelseplan for perioden 2010-2014 og implementering av tannhelseplanen har vært en prioritert oppgave. Den nye strukturen med åtte klinikker er i hovedsak på plass. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter til regional utvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2010 var 76,3 mill. kroner, hvorav 30,1 mill. kroner fra KRD og konsesjonskraftinntekter på 46,2 mill. kroner. Fylkeskommunene på Agder har for fjerde år på rad gjennomført et felles handlingsprogram innenfor regional utvikling. Programmet inneholdt seks viktige satsingsområder for landsdelen, og hadde et totalt budsjett på ca. 40 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var på 19 mill. kroner.

Årsrapport 2010

Sammendrag


2

Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Det var 55 turneer fordelt over hele fylket. Syv av disse turneene besøkte også videregående skoler. 874 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKS-tilbud. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling produserte i løpet av 2010 tre av DKS-tilbudene innenfor fagfeltene litteratur og kunstarter i samspill. Totalt ble det i 2010 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 21,9 mill. kroner. I Aust-Agder ble 573 kilometer av de øvrige riksvegene overført fra staten til fylkeskommunen i 2010. Aust-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg. Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde ligger til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet på fylkesvegene i Aust-Agder. Foreløpige tall for 2010 viser en markert nedgang i antall skadde og ulykker. Det er lagt opp til en sterk satsing for å tilrettelegge for bruk av sykkel. Arbeidet med utbedring av rv 415 Stormo-Bunæs er igangsatt. To av kontraktene for drift og vedlikehold av fylkesvegene er fornyet i løpet av 2010. Aktiviteten innen kollektivtrafikk er utført i tråd med de overordnede målsettinger. Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå som i 2009. Fra august ble det foretatt noen endringer i ruteopplegget. Alle avganger på linje 5 Arendal – Kristiansand kjører på nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Det ble innført nytt billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. Samtidig ble det innført en områdebasert takstsonestruktur. Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med Agder Kollektivtrafikk AS om felles utvikling og drift av billettsystemet. Det er inngått en ny 10-årig avtale med Sørlandet Maritime knyttet til båtrutene i Tvedestrand. Investering i anleggsmidler fordeler seg med 135,2 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,8 mill. kroner innen tannhelse, 10,7 mill. kroner i samferdselssektoren, samt 78,7 mill. kroner i fylkesveganlegg. Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Fylkeskommunens drift i 2010 er klimanøytral i henhold til FNs regelverk. Dette innebærer at fylkeskommunen har utarbeidet klimaregnskap, gjennomført utslippsreduserende tiltak og kompensert restutslippet gjennom kjøp av klimakvoter. Det er økt fokus på klimaundervisning i videregående skole.

Årsrapport 2010

Sammendrag


3

2. UTDANNINGSFORMÅL 2.1

Hovedtrekk i utviklingen

Utdanningsformål omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Virksomheten under utdanningsformål er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter til lovene og nasjonal styring gitt av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Hovedtrekkene i 2010 er: •

En liten økning i søkningen til videregående opplæring. Inntaket viser 91 % innfrielse av førsteønske både på utdanningsprogram og skole målt ut fra alle nivå.

Svært høy kapasitetsutnyttelse både på studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogram totalt sett. Den samlede kapasitetsutnyttelsen er økt i forhold til foregående skoleår og er nå 94 %.

Det er færre elever fra Aust-Agder som søkte videregående opplæring i andre fylker.

En liten økning i søkningen til fagskoleutdanning ved Sørlandets fagskole. Dette gjelder både til teknisk og helsefaglig tilbud.

Økt satsing på bærbare elevPCer og digital undervisningsmetodikk.

En omfattende satsing på kompetanseutvikling innenfor vurdering og pedagogisk bruk av IKT er iverksatt. Dette arbeidet fortsetter i 2011.

Omfattende kompetanseutviklingsprogram er iverksatt for instruktører i lærebedrifter, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere. Dette arbeidet fortsetter i 2011.

Nasjonalt videreutdanningssystem for lærere fortsetter og videreutvikles.

Nasjonalt lederutviklingsprogram (rektorskolen) fortsetter og utvides.

Alle fire karrieresentrene i partnerskap med NAV er nå i virksomhet.

Regjeringen har etablert Ny GIV som består av flere delprosjekter hvor alle sikter mot å redusere frafallet i videregående opplæring. Andel skolesluttere i Aust-Agder er redusert de siste årene. Fortsatt er det utfordringer knyttet til frafallet totalt sett. Se tilstandsrapporten.

Sommerskole i matematikk, engelsk og forberedelse til vgs ble gjennomført.

Antallet voksne som søker videregående opplæring øker.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


4

2.2

Videregående opplæring i skole

Elevinntak

Fylkeskommunen mottok 4 544 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2010. Av disse søkte 255 ungdommer fra Aust-Agder plass i andre fylker. Det var en økning med 62 søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig var det 34 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Det var en reduksjon med 52 søkere med ungdomsrett, og en økning med 80 søkere uten rett. Etter 1. oktober var 91 % av søkerne inntatt på sitt første skole- og kursønske (gjelder alle nivå). Tilsvarende andel forrige år var 90 %. Det er derfor god balanse mellom tilbud og søkernes ønsker. Hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Tallene i parentes er fra 2009. Utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Sum studieforberedende Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier- og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service- og samferdsel Teknikk- og ind. produksjon Sum yrkesforberedende Påbygging til generell studiekompetanse Alt. opplæring Sum total

Antall klasser 3,5 3 61 67,5

Antall plasser 105 94 1 793 1 992

Antall elever 84 91 1 685 1 860

Ledige

Kapasitetsutnyttelse 80 % 97 % 94 % 93 %

(85) (87) (1 697) (1869)

21 3 108 132

20 14 9 33,5 17

292 225 135 509 251

272 200 132 476 236

(284) (186) (124) (429) (228)

20 25 3 33 15

93 86 98 94 94

% % % % %

5 8 17,5 23,5

65 121 267 315

52 109 246 301

(61) (125) (243 (289)

13 12 21 14

77 90 92 96

% % % %

147,5 7,5

2 180 238

2 024 235

(1969) (217)

156 3

92 % 99 %

0 222,5 (224)

81 4 491 (4 501)

81 4 200

(78) (4133)

0 291(368)

100 % 94 % (92 %)

Totalt sett er det små endringer i elevtallene ved de ulike utdanningsprogrammene i forhold til forrige år. Det er noe økning i elevtall innen helse og sosialfag (11 %). Samtidig er det fortsatt noe reduksjon i elevtall innen restaurant- og matfag (13 %). Det er generelt god kapasitetsutnyttelse ved de fleste udanningsprogrammene. Svakest kapasitetsutnyttelse har naturbruk. Kapasitetsutnyttelsen har totalt sett økt i forhold til forrige år. Tabellen nedenfor viser utviklingen i totalt antall klasser, kapasitetsutnyttelse og antall elever de siste fem årene. Ny struktur ble innført på Vg1-nivå i 2006, på Vg2-nivå i 2007 og på alle nivåene i 2008. De gamle studieretningene er lagt til det utdanningsprogrammet som er nærmest.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


5

Utdanningsprogram Musikk, dans, drama Idrettsfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivningsfag IB Sum studieforberedende Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Sum yrkesfag Introduksjonskurs - minoritetsspråklige Sum antall klasser Kapasitetsutnyttelse i % Antall elever Antall ledige plasser studieforberedende fag Antall ledige plasser yrkesforberedende fag

2006 3 3 64 0,5 70,5 24 19,5 9 27,5 9 5 10 14 25 143 214,5 91 3 992 184 138

Antall klasser 2008 2009 2007 3 3 3 3 3 3,5 63,5 65 66,5 1,5 1,5 1,5 1 2 2 72 74,5 76,5 21,5 22,5 20,5 16,5 15 14,5 8 9 9 31 30 30 12 13 16 6 5,5 5,5 12 12 11 18,5 17,5 19 23 18,5 22 148,5 143 147,5 1 1 221,5 219,5 224 90 90 92 4 085 4 043 4 133 227 241 190 176 180 178

2010 3 3,5 65 1,5 2 75 20 14 9 33,5 17 5 8 17,5 23,5 147,5 222,5 94 4 200 132 156

Antall klasser har vært relativt stabilt de siste fem årene. Det har imidlertid vært en økning innen medier og kommunikasjon og en reduksjon innen restaurant og matfag. I forhold til forrige år er det en økning med 3,5 klasser innen helse og sosialfag. Totalt er det reduksjon med 1,5 klasse. Likevel er det en økning i antall elever og en bedre kapasitetsutnyttelse. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse og jenteandel fordelt på utdanningsprogram. Skoleåret 2009/10 Skoleåret 2010/11 Antall Antall Kapasitets- Jente Antall Antall Kapasitets- Jente Utdanningsprogram plasser ledige utnyttelse andel plasser ledige utnyttelse andel Musikk, dans og drama 90 3 97 % 57 % 94 3 97 % 55 % Idrettsfag 101 16 84 % 38 % 105 21 80 % 42 % Studiespesialisering 2 085 171 92 % 56 % 2 031 111 95 % 53 % Sum studieforberedende 2 276 190 92 % 56 % 2 230 135 94 % 56 % Bygg og anleggsteknikk 306 22 93 % 3% 292 20 93 % 4% Design og håndverk 225 39 83 % 85 % 225 25 89 % 86 % Elektrofag 133 9 93 % 1% 135 3 98 % 2% Helse- og sosialfag 452 23 95 % 92 % 509 33 94 % 87 % Medier og kommunikasjon 240 12 95 % 47 % 251 15 94 % 51 % Naturbruk 83 22 73 % 84 % 65 13 80 % 77 % Restaurant og matfag 145 20 86 % 58 % 121 12 90 % 52 % Service og samferdsel 263 20 92 % 27 % 267 21 92 % 30 % Teknikk og ind.produksjon 300 11 96 % 6% 315 14 96 % 9% Sum yrkesfag 2 147 178 92 % 45 % 2 180 156 93 % 45 % Alternativ opplæring 78 0 100 % 46 % 81 0 100 % 44 % Totalt 4 501 368 92 % 51 % 4 491 291 94 % 50 %

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


6

Jentene dominerer fortsatt både innenfor design og håndverk, helse- og sosialfag og naturbruk, men jenteandelen er redusert noe i forhold til forrige år både innen helse- og sosialfag og naturbruk. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jenteandelen har imidlertid økt noe i forhold til forrige år innen disse utdanningsprogrammene. Økningen er størst innen teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole

Antall plasser

Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Totalt

Skoleåret 2009/10 Antall Ledige Kapasitets- Antall elever plasser utnyttelse plasser

Skoleåret 2010/11 Antall Ledige Kapasitetselever plasser utnyttelse

890 339 705 500 321 387 835 383 141

843 310 685 454 274 332 785 332 118

47 29 20 46 47 55 50 51 23

95 % 91 % 97 % 91 % 85 % 86 % 94 % 87 % 84 %

891 337 746 508 289 391 839 339 151

866 316 722 470 250 352 790 311 123

25 21 24 38 39 39 49 28 28

97 % 94 % 97 % 93 % 87 % 90 % 94 % 92 % 81 %

4 501

4 133

368

92 %

4 491

4 200

291

94 %

Kapasitetsutnyttelsen har økt fra 92 % til 94 %, og det er ny rekord i antall elever i videregående skoler i Aust-Agder inneværende år. Oversikten viser at de største skolene Arendal, Blakstad, Dahlske og Strømsbu videregående skoler har høyest kapasitetsutnyttelse, mens Åmli har lavest. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2006

2007

2008

2009

2010

Lokalgitt eksamen Sentralgitt eksamen Sum ordinære privatister Praksiskandidater

1 042 664 1 706 258

767 876 1 643 299

834 640 1 474 334

725 710 1 435 277

924 815 1 739 433

Sum privatistoppmeldinger

1 964

1 942

1 808

1 712

2 172

Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. Samlet antall oppmeldinger varierer noe fra år til år. Tallene for 2010 viser en markert økning i forhold til tidligere. Det kan bl.a. skyldes at dette var siste år det var mulig å avlegge eksamen etter gamle læreplaner i Reform94, og mange benyttet seg av denne muligheten. Antall praksiskandidater som går opp til tverrfaglig teoretisk prøve varierer også en del. Årsaken til den relative store økningen i 2010 er trolig den samme som for andre privatister dvs. at dette året var siste mulighet for å avlegge eksamen etter gammel ordning i Reform94. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


7

I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Fagforaenes oppdrag gitt av rektorkollegiet omfatter konkretisering av læreplanverket i Kunnskapsløftet, økt forståelse for og betydningen av individvurdering i videregående opplæring, melde inn behov for å utarbeide fagspesifikke kurs, samt knytte undervisningen i utvalgte fag til klima- og miljøspørsmål og Den kulturelle skolesekken. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fagforaene har tilrettelagt og gjennomført en rekke ulike faglige kurs innen etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet. Det ble, på lik linje med tidligere år, utarbeidet en fyldig kurskatalog med bakgrunn i fagforaenes arbeid. Tiltakene ble gjennomført som skoleinterne kurs, samt deltakelse i forskjellige kursopplegg på Sørlandsk lærerstevne. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Hver nemnd består av inntil tre faglærere som velges for to år. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er nå etablert oppgavenemnder innenfor 12 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram, og i tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Retningslinjene for lokalt gitt eksamen ble evaluert høsten 2010. Ordningen med bruk av oppgavenemnder vil bli videreført etter tilnærmet samme modell som tidligere. De videregående skolene Årsrapportene fra fylkeskommunens ni videregående skoler forteller om tydelig satsing på de utfordringer som identifiseres. Skolene utarbeider egne virksomhetsplaner, og beskrivelser av utfordringer og valg av tiltak er delvis begrunnet i elevundersøkelser og personalundersøkelser, ved siden av nasjonale og fylkeskommunale mål/tiltak. Viktige satsingsområder. Skolene har spesielt vektlagt: 1.

Resultater fra elev- og personalundersøkelsen 2009 legges fortsatt til grunn: - elevmedvirkning og elevdemokrati, - vurdering/underveisvurdering/elev- og fagsamtaler/læringsmotivasjon, - differensiering av undervisning og tilpasset opplæring, - fokus på skoleprestasjoner.

2.

Kompetanseutvikling med særlig vekt på: - pedagogisk bruk av IKT, - vurdering og vurderingsmetodikk, - klasseledelse.

3.

Frafallsforebyggende tiltak spesielt knyttet til - økt rådgivertjeneste og økt satsing på karriereveiledning, - fokus på reduksjon av elevfravær.

4. Fysiske oppgraderinger/oppussinger og miljøfyrtårnsatsing. 5. Internasjonaliseringstiltak for elever. Gjennomføring av undervisning. Skolene har spesielt vektlagt: -

differensiering med variasjon av undervisningsopplegg og metoder, digitale læreplanverk brukes nå i stor grad,

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


8

-

den digitale plattformen Fronter fungerer meget godt i relasjon lærer-elev, bruk av eksterne læringsarenaer og læringsmiljø, bruk av utplassering, bruk av vurdering og underveisvurdering som læring, stor bruk av elevbedrifter som læring, økt bruk av internasjonalisering for elever tverrfaglige undervisningsopplegg og prosjektarbeid.

Elevmiljø. Skolene har spesielt registrert følgende: -

på samtlige skoler gir elevene uttrykk for å trives godt og elevmiljøet vurderes som gjennomgående trygt og godt, det er samlet sett lite mobbing og uønsket atferd, det er noe bråk og uro i undervisningstimer noe elevene selv reagerer negativt på, graden av elevmedvirkning til undervisningsplanlegging varierer, graden av engasjement fra elevene i demokratiske organer varierer, økt behov for sosialpedagogisk veiledning og hjelp til enkeltelever, flere skoler har utvidet åpningstid med muligheter for leksearbeid etter skoletid.

Det er moderat fravær både i antall dager og timer ved skolene. Gjennomsnittet for alle skolene er 5,7 dager og 15,8 timer. Det er noe mindre enn i 2009. Sommerskole I 2010 ble det i gjennomført sommerskole for elever i videregående skole som hadde stryk, svake karakterer og ville forbedre disse i matematikk og engelsk. I tillegg ble det gjennomført et forsøk med forberedelseskurs for elever som skulle fra ungdomsskole til videregående skole. Det var til sammen 55 påmeldte til de tre kursene. Av de som gikk opp til eksamen i matematikk og engelsk fikk ca. 70 % ståkarakter.

2.3

Særskilt tilrettelegging og oppfølging

Spesialundervisning Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen under viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2006

2007

2008

2009

2010

Langemyr skole

4,3

5,2

6,2

7,5

6,8

Kjøp av tjenester fra kommuner/fylker/private

2,9

2,1

2,3

2,7

2,3

Spesialundervisning i videregående skole

25,0

27,0

32,6

36,7

39,8

Sum

32,2

34,3

41,1

46,9

48,9

0,6

0,7

0,4

I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Statstilskudd til minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

Årsrapport 2010

3,6

2,8

2,3

-

-

0,8

1,4

2,6

4,8

Utdanningsformål


9

Tabellen over viser noe økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Samtidig er det noe reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester. Tabellen viser også en betydelig økning i inntekter for elever fra andre fylker. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak 8. – 10. trinn 2009/10 2010/11 Hele landet 10,3 11,0 Aust-Agder 12,8 14,5 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

Tabellen over viser at andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen i AustAgder er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever som får spesialundervisning i ungdomsskolen har økt i forhold til forrige år. Tabellen nedenfor viser antall elever som har søkt spesialundervisning skoleåret 2010/11 fordelt på skole (tallene i parentes er forrige skoleår). Særskilt inntak Arendal Blakstad Dahlske Møglestu Risør Setesdal Strømsbu Tvedestrand Åmli Sum

4 (10) 30 (42) 12 (22) 55 (46) 6 (12) 6 (9) 77 (68) 26 (19) 6 (3) 222 (231)

Ordinært inntak

Sum søkere til spesialundervisning

20 (11) 42 (21) 36 (41) 37 (23) 17 (18) 20 (17) 113 (101) 12 (30) 6 (7) 303 (269)

24 72 48 92 23 26 190 38 12 525

(21) (63) (63) (69) (30) (26) (169) (49) (10) (500)

% av totalt elevtall 3 23 7 20 9 7 24 12 10 12

Antall enkeltvedtak 1.2.11 14 (18) 91 (67) 31 (59) 80 72) 7 (24) 22 (21) 155 (113) 20 (38) 8 8) 428 (420)

Det var 12 % av elevene i videregående skole som søkte spesialundervisning. Tabellen over viser hvor mange elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene i henhold til det skoleadministrative datasystemet Sats. En del elever som søkte spesialundervisning får isteden tilpasset opplæring ved opplæring i mindre grupper, ekstra lærerressurs i klassen, etc. 10 % av elevene i videregående skole har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisning av ungdom under barnevernet i andre fylker Fra 1.1.2008 ble opplæringsloven § 13-2 endret slik: ”Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satser fastsett av departementet”.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


10

Tabellen nedenfor viser antall elever ved videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Antall elever 2008/09 Ungdom fra andre fylker bosatt i institusjon i AustAgder Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem under institusjon Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A, folkereg. annet fylke 1.1.10 Ungdom fra andre fylker bosatt i fosterhjem i A-A, folkereg. AA 1.1.10 Sum

8

Antall elever 2009/10 11

3 7

Antall elever 2010/11

Inntekter 2008/09 (1 000 kr)

14

2 278

4

648

4

947

Inntekter 2009/10 (1 000 kr) 3 571

15

6 27

5 887 303

704

3

18

Inntekter 2010/11 (1 000 kr)

195

3 873

4 275

0 6 385

Det er totalt 27 ungdommer i videregående skoler i Aust-Agder som er under barnevernet i andre fylker. Dette gir en inntekt for Aust-Agder fylkeskommune på ca. 6,4 mill. kroner for inneværende skoleår (dersom elevene ikke slutter i løpet av året). Det er kun ungdom som er bosatt i institusjon i Aust-Agder som omfattes av reglene om at den fylkeskommunen der institusjonen ligger har rett til refusjon for utgiftene til opplæring etter fastsatte satser. Når det gjelder ungdom som bor i fosterhjem og er under barnevernet i andre fylker, har Utdanningsdirektoratet i 2010 fastsatt at det er folkeregisteradressen 1.1. som er avgjørende for hvilken fylkeskommune som har det økonomiske ansvaret for videregående opplæring neste skoleår. Etter de nye reglene dekker derfor Aust-Agder fylkeskommune utgiftene for opplæring for seks elever som er under barnevernet i andre fylker, jf. tabellen ovenfor. Inntektene for denne ungdomsgruppa er derfor redusert inneværende år. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har også ansvar for SMI-skolen og samarbeid med Langemyr skole, Drottningborg vgs og KVS Bygland. I tillegg har PPT kontakt med ungdom og voksne i fagopplæring og voksne i videregående opplæring. Satsingsområder og måloppnåelse PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredning, veiledning av lærere og elever og systemrettet arbeid. Alle elever som søker med behov for spesialundervisning i videregående opplæring skal ha en ny sakkyndig vurdering for hvert skoleår. Tjenesten har prioritert å jobbe med elever som går på studiespesialisering med hverdagslivstrening (STH). Antallet i denne gruppen elever har vokst jevnt de siste årene. Det har vært foretatt observasjoner av alle elever og samtaler med alle lærere og avdelingsledere. Målet har vært å gjøre en grundigere jobb i forhold til elever som søker 4. og 5. år. Det er et mål å gjøre skolene mer selvgående og kompetente i å håndtere elever før henvisning til PPT. Dette innebærer at skolene kartlegger elevene før henvisning og i tillegg skal alle elever være diskutert i team med tjenesten før de henvises. Tjenesten har Årsrapport 2010

Utdanningsformål


11

høynet utredningskompetansen og flere elever har fått en grundig utredning. Det har vært en økning i antall lærlinger og lærekandidater som har behov for sakkyndig uttalelse. Satsingsområdene har medført mer tidsbruk ute på skolene, og henvisninger har av den grunn fått en lengre ventetid. Brukerstatistikk Nye henvisninger 600 500

491

480

467

461

417

2006

2007

2008

2009

2010

400 300 200 100 0

Det er en nedgang i nye henvisninger i 2010. PPT har i samarbeid med skolene, hatt fokus på å gi skolene veiledning i å håndtere egne kartlegginger. Resultatene diskuteres i større grad enn tidligere i team og grunnlag for henvisninger diskuteres. Dette synes å ha gitt effekt.

Uregistrerte 4% Andre vansker 17 %

Sensoriske vansker 1%

Motoriske vansker 0%

Komm.vansker 2 % Spesifikke fagvansker 27 %

Konsentrasjonsvansker 8%

Generelle lærevansker 21 %

Psykososiale vansker 20 %

Spesifikke fagvansker, generelle lærevansker og psykososiale vansker dominerer som årsaker til henvisninger til PPT. Spesifikke fagvansker omfatter mest språkvansker og matematikkvansker. Generelle lærevansker er knyttet til elever som har evnemessige begrensninger av ulik art. Psykososiale vansker er spesielt knyttet til elever med utfordringer innen psykisk helse.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


12

Oppfølgingstjenesten (OT) Målgruppa for oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OT’s målgruppe. NAV er en av OT sine viktigste samarbeidspartnere og gjennom egen samarbeidsavtale utvides og forbedres dette samarbeidet. Også for skoleåret 2009/10 var det gode resultater i samarbeidsprosjektene. Mange av deltakerne gjennomførte fag eller moduler av fag med vurdering og søkte seg tilbake til videregående opplæring. For eksempel ved prosjekt ”Byggkompetanse” var det 12 ungdommer innom kurset, tre gjennomførte programfag innen Vg1 bygg og anleggsteknikk, fire søkte seg inn på Blakstad vgs, to fikk lærekontrakt, to fikk ordinær jobb og en fikk sommerjobb. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de siste fem år, og hva som er grunnen til at en ungdom er registrert i OT. %-vis oversikt over OT-målgruppen 12,0 10,0 8,0 Ikke søkt 6,0

Takket nei Avbr i skole

4,0

Andre årsaker

2,0 0,0 2005/06

2006/07

2007/08

2008/09

2009/10

Når det gjelder lærlinger som avbryter opplæring har det variert mellom 17 i skoleåret 2005/06, til 36 i 2008/09 og for 2009/10 var det 26 som slutter i lære. Gruppen ”Andre årsaker” er en sammensatt gruppe, det er ungdommer som har søkt videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke har fått skole-/læreplass. Slike årsaker kan være; ungdom som har søkt, men ikke fått læreplass og velger å ta et ”friår”, eller ungdom som p.g.a. stryk i fag, ikke er kvalifisert for det som de har søkt på. Den største gruppa, de som ikke søker fylkeskommunal vgs/lære, kan virke dramatisk stor, men mange av disse ungdommene søker privat vgs, er utvekslingselever, er i annen utdanning som f.eks folkehøgskole, har omsorg for eget barn eller er i militæret, med mer.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


13

Tabellen nedenfor viser i % hva som var status ved skoleårets slutt for OT sin målgruppe. Status ved skoleslutt 45,0 40,0 35,0 30,0 2005/06

25,0

2006/07

20,0

2007/08

15,0

2008/09

10,0

2009/10

5,0 0,0 Under arbeid

I OT-tiltak

Trenger ikke tiltak

Er i vgs/lære

Frafallsforeb.

I gruppen ”Under arbeid” inngår ungdom som OT fortsatt jobbet med ved skoleårets slutt. Denne gruppen er ganske konstant. En har en positiv utvikling i antall ungdom som er i tiltak via OT, dette er i hovedsak i samarbeid med NAV, enten via praksisplass eller arbeid. I gruppen ”Trenger ikke tiltak” finner en i hovedsak ungdom som er i militæret, folkehøgskole, har omsorg for eget barn eller har flyttet til annet fylke/utlandet. At gruppen ”Er i vgs/lære” stadig blir redusert skyldes i hovedsak bedre interne rutiner med registrering av ungdom før de blir overført OT.

2.4

Fagopplæring

Fagopplæringen i Norge gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (basis 1, for tiden 105 949 kroner) og for lærlinger uten rett (basis 2, for tiden 30 276 kroner). Satsene er fastsatt av staten. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2007 2008 2009 2010 40,0

44,5

52,7

54,3

I 2010 ble det utbetalt 54,3 mill. kroner i tilskudd til bedrifter for lærlinger som AustAgder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene eller lærebedriftene. Av totalsummen på 54,3 mill. kroner, utgjorde ekstraordinært formidlingstilskudd 4,6 mill. kroner og fylkeskommunalt tilskudd (garanti) til særskilt tilrettelagt opplæring i bedriftene 1,9 mill. kroner. Løpende kontrakter per 31.12.*) 2007 2008 2009 2010 Inngått i Aust-Agder 836 911 968 909 + Gjestelærlinger i andre fylker 193 203 199 187 - gjestelærlinger i AAfk -39 -30 -37 25 Sum total 990 1 084 1 130 1 071 *) Kontrakter som er AAfks økonomiske ansvar

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


14

Formidling til læreplass Det var i 2010 tatt inn 812 elever til yrkesfaglig utdanningsprogram Vg2 i Aust-Agder. En del fag (helsesekretær, gull/sølv, kjole/drakt, medier/kommunikasjon m.fl.) oppnår yrkeseller studiekompetanse etter 3-4 år i skole. Noen yrkesfagelever tar et studiespesialiserende tredje skoleår (påbygg). Formidling til læreplass per 1.10.*) Formidlet Primærsøkere Andel 2008

413

502

82 %

2009

357

459

78 %

2010

346

492

70 %

*)Tall fra Utdanningsdirektoratet

I 2010 var det til sammen 492 søkere til læreplass. Per 1.10. var 346 av disse formidlet. Det var om lag 40 søkere som ikke hadde fått læreplass eller skoleplass per 1.10.2010. Mange av disse hadde stort fravær i skolen og/eller ikke bestått i ett eller flere fag. Det sto imidlertid igjen godt kvalifiserte søkere innen elektro- og teknologifagene som det ikke var mulig å finne læreplass til og som heller ikke fikk et annet opplæringstilbud. I 2010 fikk en et ekstraordinært formidlingstilskudd på til sammen 4,6 mill. kroner som ble fordelt til lærebedrifter som tok inn flere lærlinger eller lærekandidater enn de hadde planlagt. Til sammen ble det gitt ekstraordinært tilskudd til om lag 70 kontrakter. Det ble tegnet 453 nye lærekontrakter i Aust-Agder i 2010. En del søkere fra Aust-Agder har i tillegg fått læreplass i andre fylker. Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlete antall nye kontrakter per 31.12. 2007 2008 2009 2010 Nye kontrakter

499

522

448

453

Kontrakter aafk har adm ansvar for

Omtrent 75 % av de nye kontraktene utløser tilskudd etter basis 1 (ungdom med rett) og 25 % etter basis 2 (voksne). Mange søkere er vanskelig å formidle på grunn av stort fravær i skolen eller stryk i ett eller flere fag. Det er en stor utfordring å gi dem som ikke får læreplass etter to år i yrkesfag i skole et tilbud som kan gi dem en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater Ved siden av ordinær lærekontrakt, er det mulig å tegne kontrakt som lærekandidat og få opplæring i bedrift etter en begrenset læreplan. Lærekandidatordningen kan være et tilbud til ungdom som ellers ville sluttet. Den skal gi en grunnkompetanse som er relevant for arbeidslivet. Det ble inngått 37 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2010, mot 19 i 2009. Den markerte økningen skyldes blant annet at kommunene har tatt inn flere lærlinger i denne kategorien. Det er også et resultat av at både Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunen har gitt ekstra støtte til tilrettelegging i bedriftene.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


15

Hevinger Mellom 5 og 10 % av kontraktene blir hevet før læretida er slutt. Årsakene er ulike. Det vanligste er ”personlige årsaker eller sykdom”. Men det er også noen lærlinger som bryter arbeidslivets regler og må slutte av slike grunner. Noen oppdager også at de har valgt feil fag. Det har vært en viss økning i antallet hevinger fra 59 i 2009 til 76 i 2010. Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent, % Fordeling Elever Lærlinger Lærekandidater Praksiskandidater Sum

2007 523 89 375 59 11 %

2008 518 114 358 46 9% 2009 16 365 6 180 567

2009 567 127 394 46 8%

2010 553 148 352 53 10 %

2010 3 381 13 156 553

De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Kunnskapsløftet – iverksetting i bedrift Høsten 2008 ble det inngått de første lærekontraktene etter nye læreplaner i Kunnskapsløftet og dette kullet ble ferdig i 2010. Innføring av nye læreplaner, forskrifter m.v. har krevd en omfattende opplæring av instruktørene i bedriftene og medlemmene av prøvenemndene. Det ble i 2009 til sammen kurset nesten 800 instruktører i Aust-Agder, i underkant av 90 % av måltallet på 900. Medlemmer av prøvenemndene er i tillegg kurset i Kunnskapsløftet våren 2009. Denne opplæringen er fullført med trinn 2 våren 2010. Prøvenemndene har utviklet vurderingskriterier og eksempelfagprøver i forhold til de nye læreplanene på Vg3-nivå i sine fag. Denne opplæringsprosessen videreføres i 2011. Målsettingen er at prøvenemndsmedlemmer, lærere i Vg2 og instruktørene i bedriftene har den samme forståelse av læreplanmålene på Vg3-nivå. Samarbeid med opplæringskontorene I 2010 var det 19 opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav åtte dekker både Aust- og VestAgder og syv er landsdekkende eller dekker en større region. Over 90 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet over fylkesgrensene fungerer bra innenfor opplæringskontorene og mellom fylkeskommunene. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. Det ble i 2010 gjennomført samarbeidssamtaler med alle opplæringskontorer som er registrert i Aust-Agder, samt en del av de lands-/regiondekkende opplæringskontorene. I samtalene ble det lagt spesiell vekt på veiledning av det enkelte opplæringskontor når det gjelder kvalitetsdokumenter utarbeidet for fagopplæring i arbeidslivet. Samtalene viste variasjoner i hvordan kontorene arbeidet, men de fleste opplæringskontorene okumenterte Årsrapport 2010

Utdanningsformål


16

at de i stor grad arbeidet i overensstemmelse med kvalitetsdokumentene. De avvik som ble funnet er rapportert til Yrkesopplæringsnemnda. Opplæring i manglende fag for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring ifølge læreplanene på Vg3-nivå. Dersom lærlingen mangler fag, kan opplæring i disse kjøpes av fylkeskommunen, dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av undervisningen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er etter lovendring 1.11.2007 et rådgivende organ for fylkeskommunen, oppnevnt av fylkestinget. Som følge av lovendringen har fylkeskommunen overtatt forvaltningsansvaret for fagopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda oppnevnes for fire år, sist for årene 2008-2011. Yrkesopplæringsnemnda hadde 10 møter i 2010.

2.5

Videregående opplæring for voksne

Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2010: Arendal videregående skole: Dahlske videregående skole: Strømsbu videregående skole:

studiekompetansefag helsefagarbeider helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, opplæring for enkeltpersoner innen design- og håndverk, elektrofag, restaurant og matfag, samt teknikk og industrielle fag.

Voksne har rett til videregående opplæring, dersom de ikke har fullført dette tidligere, fra og med det året de fyller 25 år. De voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler har servicesentre for gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har sammen med fylkesrådmannen det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Det jobbes kontinuerlig med opplæring og oppdatering av fagkonsulenter for å sikre lik vurderingspraksis innad i fylket. Det toårige opplegget for minoritetsspråklige som skal ta studiekompetansefag var nytt i 2010 og ser ut til å ha fungere godt. Timetallet i norsk og engelsk er økt for å få flere minoritetsspråklige til å oppnå studiekompetanse. Det er i 2010 til sammen utført: • •

95 realkompetansevurderinger hovedsakelig innen yrkesfagene. Antallet realkompetansevurderinger har gått ned i forhold til 2009 på grunn av endringer i regelverket. 115 voksne som har fått omfattende veiledning innen studiekompetansefagene, også dette en form for realkompetansevurdering. Det er en økning på 45 i forhold til i fjor.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


17

Antall voksne søkere til videregående opplæring: 2010: 2009: 2008: 2007: 2006:

422 360 296 272 314

Økningen i søkertall i 2010 var i hovedsak til studiekompetansefag. I tidsrommet fra 1. juni til 15. september kom det i tillegg 30 søknader om opplæring i helsefag, og 15 av disse fikk tilbud. Tilnærmet alle søkere til voksenopplæring fikk tilbud om plass i 2010. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det samarbeides nært med fylkeskommunene i opplæringsregion Sør-Vest (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) om realkompetansevurdering og voksenopplæring. Hensikten med samarbeidet er å sikre lik praksis i fylkene, samt videreutvikle systemene omkring realkompetansevurdering og øvrige avklaringer innen voksenopplæring. Karrieresentre Per 31.12.2010 er nå alle fire karrieresentre i drift i Aust-Agder (partnerskap med NAV), og disse er i hovedsak bemannet med tre servicesenterledere fra henholdsvis Dahlske, Blakstad og Risør videregående skoler, samt to veiledere fra Arendal videregående skole. Til sammen utgjør dette omtrent en full stilling og organiseres som frikjøp fra servicesentrene for voksne ved de nevnte skolene. I tillegg supplerer NAV med bemanningsressurser varierende i forhold til behov. Karrieresentrene er lokalisert til Arendal, Evje, Grimstad og Risør og dekker alle fylkets kommuner. De gis omfattende informasjon til alle voksne (også til voksne uten opplæringsrett) som henvender seg til fylkesrådmannens utdanningsavdeling eller servicesentrene/karrieresentrene. Karrieresentrene har i 2010 gjennomført: - 190 veiledningssamtaler i yrkesfaglige utdanningsprogram, 85 veiledningssamtaler i studieforberedende utdanningsprogram, 65 veiledningssamtaler vedrørende generell utdanning. I tillegg er det gjennomført omfattende veiledning per telefon og e-post.

2.6

Kurs- og ressurssentervirksomhet

Kurs- og ressurssentervirksomheten omfatter markedsrettet aktivitet utenom fylkeskommunale voksenopplæringstiltak. Over tid har aktiviteten totalt sett blitt redusert på grunn av stor konkurranse. Det er kun Blakstad, Dahlske og Risør videregående skoler som har kursvirksomhet organisert gjennom egne kurssentre. Ved Dahlske er aktiviteten relativt bra med nærmere 370 deltakere, mens aktiviteten ved Blakstad og Risør er betydelig redusert i 2010 sammenlignet med tidligere. Kurs og ressurssentervirksomheten samarbeider nært med NAV, bransjeorganisasjoner og enkeltbedrifter og har kursopplegg som spenner over mange forskjellige fagområder. Det er sporadisk kursaktivitet ved Møglestu, Setesdal, Strømsbu, Tvedestrand og Åmli videregående skoler med beskjedent omfang.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


18

2.7

Andre utdanningsformål

SMI-skolen SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå og videregående skoles nivå til barn og unge i institusjoner i fylkeskommunen som de regionale barnevernsmyndighetene driver etter § 5.1 i barnevernslova, og også private institusjoner godkjente etter samme lovs § 8. Det samme gjelder i forhold til det regionale helseforetaket. SMIskolen har hatt følgende satsingsområder for 2010: • • • • • • •

utvikle kvalitative individuelle opplæringsplaner (IOP), elever med skolevegring, bevisstgjøring rundt karriereveiledning, kvalitetssikre innsøkning til videregående skole, elevmedvirkning gjennom samtaler, gjennomføre elevundersøkelse, kvalitetssikre samarbeid med andre faglige instanser.

SMI-skolen har i 2010 gitt opplæringstilbud til alle som har krav på det. Alle elever ved SMIskolen har individuelle opplæringsplaner, hvilket innebærer store utfordringer knyttet til organisering av undervisning og andre differensieringstiltak. Antall elever øker hvert år og tallet for 2010 er 226 elever. Herav er det 25 elever i videregående skoles alder. Dette representerer nye utfordringer idet SMI-skolen i utgangspunktet kun skal gi tilbud innenfor grunnskoleopplæring. SMI-skolen har i 2010 gitt tilbud til 226 elever. Fordelingen har vært: Langtidselever > 3 mnd. Korttidselever Oppfølging/utredning Kjøp av tjenester fulltid Totalt

2006 42 150 12 3 207

2007 59 128 10 3 200

2008 53 100 43 8 204

2009 73 112 31 3 222

2010 94 116 5 11 226

I tillegg har skolen gitt karriereveiledning og bistand til innsøkning til videregående skole for 25 elever. Det gjennomføres omfattende etter- og videreutdanningstiltak for ansatte ved skolen. Fagskole Sørlandets fagskole (samlokalisert med Dahlske videregående skole) gir tilbud om fagskoleutdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag. Etter flere år med dårlig søkning til de tekniske fagene opplevde en økning i søkningen for skoleåret 2009/10. Antall studenter både på tekniske fag og helsefag økte ytterligere i studieåret 2010/11. Tekniske fag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: • klima, energi og miljø, 1. og 2. år • bygg, 1. og 2. år • elkraft, 1. og 2. år For bygg og elkraft gis det også tilbud om deltid.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


19

Helse- og sosialfag Inneværende studieår gis det følgende tilbud: • psykisk helsearbeid – deltid over to år • eldreomsorg med vekt på demens – deltid over to år • barsel- og barnepleie – deltid over to år. Tilbudene innenfor helse- og sosialfagene er i hovedsak finansiert ved øremerkede tilskudd. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 2006/07 2007/08 2008/09 2009/10 2010/11 Tekniske fag Helsefag Sum

54

54

56

81

83

0

15

13

51

57

54

69

69

132

140

Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fasetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i AustAgder. Blakstad videregående skole gjennomfører undervisning som Arendal fengsel prioriterer innenfor gitte økonomiske rammer. En har god rutine på at elevene som består hele fag eller bare noen kompetansemål, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det tilbys veiledning og realkompetansevurdering i regi av servicesenteret på Blakstad videregående skole til innsatte med behov for dette. Setesdal videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, avdeling Evje. Fengslet på Evje ble åpnet våren 2009. En sterkt begrensende faktor ved Evje fengsel er mangel på egnede lokaler til å gjennomføre praktiske kurs. En har imidlertid likevel klart å få i gang en rekke utdanningstilbud.

Årsrapport 2010

Utdanningsformål


20

3. HELSEFORMÅL Helseformål omfattet i 2010 tannhelsetjenester.

3.1

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. I tannhelseplan 2010–2014 er det satt som overordnet mål å fremme tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning i samsvar med Stortingsmelding nr. 35 om fremtidens tannhelsetjenester. Tannhelseplanen skisserer følgende delmål: •

Tannhelsetjenesten skal utvikle og yte et tilbud til prioriterte grupper med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og sikre kompetanseutvikling for å få et best mulig tjenestetilbud.

Tannhelsetjenesten skal ha som siktemål å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.

Tannhelsetjenesten skal integreres i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.

Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommuner i fylket.

Hovedtrekk i utviklingen

Ny tannhelseplan for perioden 2010-2014 ble vedtatt av fylkestinget i sak 12/2010. Implementering av tannhelseplanen har vært en prioritert oppgave, og den nye strukturen er i hovedsak på plass. Administrasjonsleder og åtte klinikkledere er tilsatt. Ledergruppe og klinikklederforum er omorganisert og møteplan fastsatt. Tannhelsen blant de yngste aldersgruppene i Aust-Agder viser fortsatt en positiv utvikling, 80 prosent av femåringene har feilfrie tenner. For både femåringene og tolvåringene er tannhelsen på nivå med landsgjennomsnittet. Bildet av en polarisering mellom en stor gruppe med få eller ingen tannhelseproblemer og en mindre gruppe med dårlig tannhelse blir stadig tydeligere. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte.

Årsrapport 2010

Helseformål


21

Tannhelseutviklingen for femåringer % med kariesfrie tenner

80 70 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Aust-Agder

Landsgj.sn.

Det foreligger ennå ingen data for landsgjennomsnitt 2010. Målsettingen for tolvåringene i inneværende planperiode (2010–2014) er satt til at minst 50 % skal ha feilfrie tenner. I 2010 var andelen 46 %, og mye tyder på at målet kan nås innen utløpet av planperioden. Målsettingen for attenåringene i inneværende planperiode (2010–2014) er satt til at minst 60 % skal ha mindre enn fem tenner med karieserfaring. Resultatet for 2010 er 52 %, og en kan forvente en positiv utvikling i resten av planperioden. For alle gruppene under ett er resultatene tilfredsstillende, og særlig blant de yngste aldersgruppene har tannhelsen blitt markant bedre de siste årene. Ved utgangen av 2010 står to tannlegeårsverk vakante. Satsingsområder for 2010 Tannhelseplan 2010-2014 legger opp til en videreføring av intensjonen i forrige planperiode om å styrke klinikkenes rolle som selvstendige enheter. Ledelsesstrukturen i tannhelsetjenesten har to nivåer; fylkestannlege og klinikkledere. Fylkestannlegen har det overordnede ansvaret for hele tannhelsetjenesten i fylkeskommunen, og fylkestannlegens kontor skal yte administrativ støtte til de åtte klinikklederne innen personal, økonomi og IKT. Klinikklederne har lederansvar ved klinikkene. Den nye klinikkstrukturen består av følgende enheter: • • • • • • • •

Maxis tannklinikk Grimstad tannklinikk Havblik og Froland tannklinikk Lillesand og Birkeland tannklinikk Tvedestrand, Vegårshei og Åmli tannklinikk Risør og Gjerstad tannklinikk Evje, Bygland og Iveland tannklinikk Valle og Bykle tannklinikk

Stillingsrammen ved fylkestannlegens kontor er utvidet fra 2,6 til 3 årsverk.

Årsrapport 2010

Helseformål


22

En ny stilling som administrasjonsleder er opprettet. Funksjoner som økonomistyring, personalledelse og IKT-arbeid er knyttet til stillingen. Folkehelsearbeidet prioriteres. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og vil styrke samarbeidet med barnevernet. Tannhelsetjenesten har som mål å styrke arbeidsmiljøet og trivselen på arbeidsplassene, for på den måten å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen. Tiltak som bidrar et bedre psykososialt arbeidsmiljø har høy prioritet. Tannhelsetjenesten er aktiv bruker av tjenester fra Agder Arbeidsmiljø IKS, og har stor nytte av kompetansen som tilbys, både i forbindelse med konkrete saker og hendelser, og ved opplæring av personalet, eksempelvis gjennom førstehjelpskurs. Medarbeideriundersøkelsen 2010 ga svært gode resultater. Spørsmålet ”hvor godt trives du med arbeidet og arbeidssituasjonen?” ble på en skala fra 0 til 6 besvart med en gjennomsnittsverdi på 5,5. Undersøkelsen viste en positiv utvikling siden forrige medarbeiderundersøkelse i 2007. Resultater, andel ferdigbehandlet* og under tilsyn:

Gruppe A – 3 - 18 åringer B - psykisk utviklingshemmede C1 – beboere i institusjon C2 – brukere av hjemmesykepleien D – 19 - 20 åringer E – rusmiddel-avhengige

Prosent ferdigbehandlet

73 84

Mål for planperioden 65 95

45 56

50 55

2010

Prosent under tilsyn 2010 98 95 78 53 73 58

Mål for planperioden 97 97 96 60 75 70

For gruppe A, B og D er målene i hovedsak oppnådd. Gruppe B er liten, og tallmessige endringer gir forholdsvis store prosentutslag. Andel ferdigbehandlede og andel under tilsyn i gruppe C 1 og C 2 er lavere enn målsettingen i tannhelseplanen. Årsaken er foreløpig ikke kartlagt, men størrelsen på det totale antall i disse gruppene er usikkert. Ved å bruke databasene som grunnlag, kan også tidligere beboere/brukere som ikke lenger hører til de prioriterte gruppene bli registrert. Det synes likevel å være nødvendig med en bedre oppfølging av gruppe C1 og C2. Heller ikke for gruppe E er målet for andel under tilsyn nådd. Likevel er det ferdigbehandlet 18,6 prosent flere rusmiddelavhengige enn i 2009. Dette kan karakteriseres som et tilfredsstillende resultat.

Årsrapport 2010

Helseformål


23

Klientgruppe A (3-18 år) B C1 C2 D (19-20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper

Ferdigbehandlet i Ferdigbehandlet 2009 i 2010 19 105 16 801 322 312 783 637 898 810 1 567 1 650 161 191 22 836 20 401 5 054 5 533 27 890 25 934

Endring fra 2009 til 2010 - 2 304 -10 -146 - 88 83 30 -2 435 479 - 1 956

Prosentvis endring -12,1 -3,1 -18,6 -9,8 5,3 18,6 -10,7 9,5 -7,0

Tabellen viser en markant reduksjon av antall ferdigbehandlede (-7,0 %) i forhold til 2009. Utviklingen har de siste årene gått i retning av at stadig flere barn og unge er uten behandlingsbehov. Tannhelseplan 2010–2014 legger opp til mindre tidsbruk på undersøkelse av friske individer. For personer uten tidligere tannhelseproblemer er tidsrommet mellom hver innkalling forlenget til 20 måneder. Dette er i tråd med utviklingen i resten av landet. Som følge av dette er antall undersøkt/ferdigbehandlet i gruppe A (3-18 år) redusert med 2 304 individer (12,1 %). Likevel er 73 % undersøkt/ferdigbehandlet, noe som er høyere enn målsettingen på 65 %. Gruppe E, rusavhengige, har en relativt kraftig økning i antall ferdigbehandlede (18,6 %). I tillegg er det ferdigbehandlet 9,5 % flere voksne betalende enn i 2009. Tannhelsetjenesten i Aust-Agder benytter deler av det regionale odontologiske kompetansesenteret på Sørlandet sykehus Arendal til egne funksjoner. Fylkeskommunens totale engasjement utgjør 4,4 årsverk. Det er inngått egen avtale med det interfylkeskommunale selskapet om Aust-Agder fylkeskommunes bruk av lokaler og utstyr. Fylkeskommunens leiekostnader for bruk av kompetansesenterets lokaler og utstyr til egen virksomhet utgjorde 516 000 kroner i 2010.

Årsrapport 2010

Helseformål


24

4. KULTURFORMÅL Kulturformål omfatter bibliotek, kunst og kunstformidling, kulturvern, kulturbygg, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

4.1 Kunst- og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) er et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Virksomheten har høyt aktivitetsnivå og sterkt utadrettet profil. Det er et gjennomgående fokus på nyhetsproduksjon og aktiv bruk av innbyggerportalen i virksomheten. Stortingsmelding nr. 23 Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (2008-2009) ble behandlet i Stortinget i juni 2009. Meldingen gir føringer for endringer i fylkesbibliotekets oppgaver, og varsler lovendring i forhold til dette. Signalene i meldingen innebærer endringer i samarbeidsforholdet til Arendal bibliotek, og i brev av desember 2010, er det varslet oppsigelse av samarbeidsavtalen mellom partene med virkning fra 1.1.2012. Bibliotektransport Bibliotektransport er en felles transportordning mellom bibliotekene i Agder og har styrket samhandling, medført rasjonaliseringsgevinst og gitt økt kvalitet på tjenestene. I tillegg har transportsamarbeidet medført en større utnyttelsesgrad av felles medieressurser og mengden av fjernlånt materiale har i perioden økt med over 50 %. Avtalen med Norsk Bibliotek Transport ble inngått 1.1.2008 og er i 2010 prolongert ut 2011. Alle folkebibliotekene, Universitetsbiblioteket i Agder og ett bibliotek i videregående skole er med i ordningen. Agder samsøk og fjernlån Fjernlån av bøker og andre media skjer både innenfor egen region, innen Norge for øvrig og til/fra utlandet. Både privatpersoner og bibliotek kan bestille lån via samsøket. I 2010 er det foretatt 9 139 bestillinger av bøker og annet materiale med hentebibliotek i AustAgder eller Vest-Agder. Dette er en økning på 136 % fra året før. Utlånet av bøker og annet materiale til andre bibliotek (fjernlån) fra Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har økt med 20 % siste år. Det er fjernlån av bøker som øker mest, spesielt fjernlån av barnebøker, som har økt med 33 % fra 2009 til 2010. Ønskebok.no Ønskebok.no er en nasjonal digital tjeneste og en unik måte å finne bøker etter ønsker og behov, i stedet for etter forfatter og tittel. Rundt 40 bibliotekarer fra hele landet har blitt skolert og har vært med å legge inn bøker i basen. Ønskebok.no er utviklet etter det engelske konseptet whichbook.net. AAbk har driftet den nasjonale digitale tjenesten. I desember 2010 ble det klart at Nasjonalbiblioteket ikke ønsker å videreføre arbeidet med Ønskebok.no og arbeidet med avvikling av tjenesten er igangsatt. Barnas fjellbibliotek Aust-Agder bibliotek og kulturformidling står bak prosjektet Barnas fjellbibliotek. En har målsetting om å etablere et nytt hyttebibliotek hvert år inntil alle hyttene til Aust-Agder turistforening har fått fjellbibliotek. Høsten 2010 fikk turisthytta Granbustøyl sitt eget bibliotek, det 10. hyttebiblioteket i rekken. Agder innvandrersamling Agder Innvandrersamling har vært et samarbeidsprosjekt om fremmedspråklig litteratur i Årsrapport 2010

Kulturformål


25

Agder-fylkene. Sju kommuner i Aust-Agder og 11 kommuner i Vest-Agder har vært medlemmer av Agder innvandrersamling i 2010. Ordningen har nå utspilt sin rolle i nåværende form. På medlemsmøtet for 2010 ble tjenesten vedtatt nedlagt og erstattes med tilbud etter vedtak til Det fremmedspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek, fengselsbibliotekene i Arendal og Kristiansand og folkebibliotekene i begge Agder-fylkene. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris for 2010 ble tildelt forfatter Karl Ove Knausgård for romanen ”Min kamp” 1-3. Sørlandets litteraturpris markerte sitt 10-års jubileum i 2010 ved å dele ut en hederspris til Kjell Askildsen for hans store forfatterskap. Biblioskopet Biblioskopet har vært et toårig pilotprosjekt innen merkevarebygging og markedsføring av bibliotek. Det er et samarbeidsprosjekt mellom fylkesbibliotekene i Agder, Universitetsbiblioteket i Agder, samtlige folkebibliotek og de videregående skolene i Agder. Total økonomisk ramme til prosjektet har vært ca. 2 mill. kroner. Tilskudd til kulturformål I 2010 ble det satt av 1,4 mill. kroner til fordeling til ulike kulturtiltak i regionen. Tiltak rettet mot barn og unge, nyskapende tiltak og tiltak med regional betydning ble prioritert i henhold til retningslinjene. Nærmere halvparten av de tildelte midlene er gitt til tiltak rettet mot barn og unge og tilsvarende sum er tildelt festivaler. Ca. 300 000 kroner er tildelt tiltak som ikke har mottatt midler fra fylkeskommunen tidligere. Driftstilskudd musikk Det ble overført til sammen 510 000 kroner i driftstilskudd, fordelt med Aust-Agder musikkråd 360 000 kroner, Norges Musikkorpsforbund Sør, Aust-Agder 50 000 kroner og Sørnorsk Jazzsenter 100 000 kroner. Tilskudd voksenopplæring Tilskudd fordeles etter søknad til studieforbund som driver voksenopplæring i henhold til ”Lov om voksenopplæring” (1976) og til deres fellesorgan, VOFO Agder. Det ble overført 45 000 kroner i driftsstøtte til VOFO Agder og 200 000 kroner til fire studieforbund, fordelt prosentvis etter antall studietimer (basert på Statistisk sentralbyrås studieforbundsstatistikk). Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt tiltak for formidling av profesjonell kunst og kultur i skolen. Arbeidet består i å organisere turneer innen scenekunst, litteratur, visuell kunst, film, musikk og kulturarv og tilby disse til hele grunnopplæringen i fylket. Kulturmenyen er nå godt etablert og alle de ni videregående skolene mottok tilbud i 2010. I løpet av 2010 ble det for første gang også gitt tilbud til elever som følger grunnopplæringen via fengselsundervisning. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har oppfølgingsansvar for kommunenes egen DKS-ordning, og godkjenner rapport og treårige planer før kommunenes andel av de statlige overføringene utbetales (1/3 av overføringene til fylket). Alle kommunene i fylket deltar i ordningen. DKS Aust-Agder ga 1,7 kulturtilbud per elev i løpet av 2010 og to skolekonserttilbud. Det var 55 turneer på veiene fordelt over hele fylket gjennom året. Syv av disse turneene besøkte også videregående skoler. 874 enkeltarrangementer fant sted som en del av fylkets DKS-tilbud.

Årsrapport 2010

Kulturformål


26

Kulturnett 2010 var Kulturnett Aust-Agders andre hele driftsår. Både kommuner og festivaler har vært aktive i Kulturnett og flere har tatt i bruk Kulturkalenderen. Det har i snitt blitt publisert 1,5 artikler per dag i tillegg til Dagens stev. Redaksjonen har vært aktiv på Facebook og Twitter. Kulturkort for ungdom Det ble innført et eget kulturkort i februar 2010. Kortet er gratis og må vises sammen med gyldig legitimasjon som bekrefter alder. Alle arrangører har mulighet til å dele ut kortene ved salg av billetter og det er flere faste arrangører som har påtatt seg å være distributør av kortene. Det ble i løpet av 2010 delt ut rundt 4 500 kort i hele fylket. Det er en tydelig økning i salg av billetter og ordningen ser ut til å være godt etablert mange steder i fylket. Første året med kulturkort, i 2008, ble det solgt i underkant av 1 200 billetter. Kulturkort for ungdom ble omgjort fra prøveordning til fast ordning etter vedtak av fylkestinget i sak 44/2010 ”Kulturkort for ungdom – videreføring”. Ordningen blir fortsatt profilert som KulturRota – ”en kulturell gulrot for ungdom”. Målgruppa er ungdom mellom 13 og 20 år. Det er et jevnt antall arrangører med i ordningen, men nytt av året er samarbeidsavtaler med kommuner. Alle kommunene i fylket ble invitert til å søke om å inngå avtale. Fem kommuner søkte og fikk slike avtaler. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM Aust-Agder markerte 25 år i 2010. UKM hadde en økning i deltakere på regionalt nivå, fra 560 deltakere i 2008 til litt over 700 deltakere i 2009 og 782 i 2010. Det ble gjennomført åtte lokale mønstringer før fylkesmønstring i Arendal kulturhus og landsmønstring i Trondheim. Barnehagekonserter Det ble gjennomført fire turnéproduksjoner med i alt 70 konserter rundt i samtlige kommuner i fylket for denne målgruppa. Konserter for bo- og omsorgssentra Det ble produsert et nytt konsertprogram ”Ti i skuddet” tilrettelagt for bo- og omsorgssentra. I tillegg ble det lagt inn ekstra konserter for bo- og omsorgssentra i forbindelse med en barnehageturne. I alt ble det gjennomført 16 institusjonskonserter i fylket. Agder Teater AS Agder Teater er regionteater for Agder, og har som oppgave å produsere og formidle teater på høyt nivå. I 2010 hadde ikke Agdet teater oppsetninger i Fjæreheia og heller ikke i Den kulturelle skolesekken. Teateret hadde en premiere i Arendal kulturhus, ”Prinsessen på erten”. Agder Teater Egne produksjoner

2007

2008

2009

2010

18

13

27

20

Antall forestillinger - hvorav i Aust-Agder

222 20

264 16

195 23

220 6

Antall tilskuere - hvorav i Aust-Agder

34 245 2 158

37 113 7 046

22 201 5 464

40 051 427

1 244

1 314

1 436

1 599

Tilskudd fra fylkeskommunen (hele 1 000 kroner)

Årsrapport 2010

Kulturformål


27

Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum er en regional institusjon for Agder med dokumentasjon, formidling og kompetanseheving innen billedkunst og kunsthåndverk som oppgave. Fylkeskommunens tilskudd var 1 043 000 kroner i 2010. Agder Kunstnersenter Agder Kunstnersenter er et kunstnerstyrt formidlingsorgan for Agderfylkene som drives av de to kunstnerorganisasjonene Norske Billedkunstnere Agder og Norske Kunsthåndverkere Sør. Basisoppgavene for kunstnersenteret er informasjon om samtidskunst, bistand ved utsmykking av offentlige bygg, vandreutstillinger og lokale utstillinger. Sentret hadde ni utsmykkings-/konsulentoppdrag, hvorav fem i Aust-Agder. Fylkeskommunen bidro i 2010 med 274 000 kroner i driftstilskudd. Sørlandsutstillingen Sørlandsutstillingen er en del av et landsomfattende nettverk av årlige kunstmønstringer. Regionen består av Agderfylkene og Telemark. Fylkeskommunens tilskudd i 2010 var på 130 000 kroner. Det deltok 29 kunstnere i utstillingen som ble vist tre steder i regionen, hvorav ett sted i Aust-Agder. Antall besøkende var 2 000, og antall kunstnere som ønsket plass i utstillingen var 240. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall eies og drives av Arendal kommune og er fylkets viktigste arena for visning av samtidskunst. I 2010 hadde Bomuldsfabriken kunsthall seks utstillinger. De ble sett av 11 025 publikummere, herunder 113 skoleklasser. Fylkeskommunens tilskudd i 2010 var på 395 000 kroner. Bomuldsfabriken administrerer fylkeskommunens kunstnerstipend. Kortfilmfestivalen Kortfilmfestivalen er en nasjonal filmfestival med internasjonalt preg og har status som knutepunktinstitusjon. Den har sin base i Grimstad. I 2010 ble det vist 176 filmer. Det var 366 deltakere under festivalen med festivalpass. I tillegg var det salg av enkeltbilletter. Samlet var det 4 676 besøkende. Under festivalen ble det arrangert seminarer og kurs med mer. Fylkeskommunens driftstilskudd var i 2010 på 365 000 kroner. Risør Kammermusikkfest Risør Kammermusikkfest er en betydelig festival med internasjonalt nedslagsfelt. Fylkeskommunens driftstilskudd var 550 000 kroner. Det ble avviklet 17 konserter på 11 produksjonssteder med til sammen 7 500 tilskuere. Canal Street jazz og bluesfestival Festivalen ble gjennomført med 56 produksjoner på 18 forskjellige steder i Arendal i 2010. Samlet antall tilskuere anslås til 18 500 hvorav om lag 11 800 betalende publikummere. Fylkeskommunens driftstilskudd var 260 000 kroner. I tillegg ble det solgt 3 420 billetter til åtte ulike arrangementer. Aust-Agder fylkeskommune deltar på eiersiden i Canal Street AS. Fylkesutvalget bevilget i sak 145/2010 Canal Street AS et ekstraordinært driftstilskudd på 175 000 kroner i 2010. Fjæreheia drift AS Høsten 2008 ble det etablert et eget driftselskap for Fjæreheia med en prøveperiode på tre år i den hensikt å øke aktiviteten i anlegget fra 2009 sesongen. Selskapet ble etablert av fylkeskommunen sammen med Grimstad kommune, Agder teater AS og Kastellet AS. Fylkeskommunes driftstilskudd for 2010 var 150 000 kroner. Anlegget var åpent fra juni til august og det ble gjennomført totalt 12 ulike arrangementer.

Årsrapport 2010

Kulturformål


28

Nordisk informasjonskontor Nordisk informasjonskontor drives i et samarbeid mellom Nordisk ministerråd, Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune. Kontorets hovedmål er å arbeide for å fremme samarbeid i Norden, med utgangspunkt i etablerte samarbeidssystemer innen Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og Foreningen Norden. Fylkeskommunalt tilskudd i 2010 var 212 000 kroner. Kontoret hadde to prosjekter i arbeid gjennom året og gjennomførte syv arrangement i Aust-Agder. Priser og stipender Kulturprisen ble i 2010 tildelt til Sidsel Hanum for sin mangeårige innsats som kunsthåndtverker. Kulturstipendene ble tildelt Sissel M. Fjære til produksjon av barnebok og til Erik Haugan Aasland til delfinansiering av musikkstudie i London. Aust-Agder stipendet for 2010 ble tildelt til billedkunstner Regien Cox. Tilskudd til spesielle utviklingstiltak I 2010 ble det gitt tilskudd på 200 000 kroner til etablering av skulpturpark i Meta Hansens hage i Lillesand. I 2010 ble det videreført sponsoravtaler med sju unge idrettstalenter. Disse har to års varighet. Videre har en videreført sponsoravtaler med tre ambisiøse idrettslag: • ØIF – Arendal, håndball herrer, • Amazon Grimstad FK, fotball damer, • Arendal Turn Teamgym. I tillegg til dette ble det inngått sponsoravtale for ett år med Team Aust-Agder, skøyter.

4.2

Kulturvern

Kulturminnevern Arbeidsoppgavene omfatter saksbehandling etter kulturminneloven og uttalelser i byggesaker og plansaker etter plan- og bygningsloven der kulturminner er berørt. Ulike typer VAanlegg, kraftlinje- og vassdragssaker klareres også i forhold til kulturminner. For byggesaker innenfor områder regulert til spesialområde bevaring ble det i 2010 avgitt 168 uttalelser, mot 150 året før. I tillegg ble det i 2010 gitt 204 uttalelser i byggesaker utenom regulerte områder (dispensasjonssøknader) der kulturminneverninteresser er berørt. Fylkesutvalget har i 2010 ikke påklaget noen kommunale vedtak om bygging i områder regulert til spesialområde bevaring. Det ble i 2010 fremmet èn innsigelse til reguleringsplan med begrunnelse i at planforslaget var i strid med verneinteresser. Det gjaldt forslag til utvidelse av hotell i Vestregate i Arendal. Innsigelsen ble senere trukket på bakgrunn av at planforslaget ble noe endret. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2010 ble det avgitt 21 uttalelser i slike saker, mot ti uttalelser i 2009. For 2010 kom det inn 45 søknader om tilskudd til fredete og verneverdige bygninger, mot 30 året før. Samlet søknadssum var ca. 8 mill. kroner, mot 4,8 mill. kroner i 2009. Det ble fordelt 2,8 mill. kroner i 2010. Midlene er dels fra fylkeskommunen, dels fra Riksantikvaren.

Årsrapport 2010

Kulturformål


29

Til immaterielt kulturminnevern kom det for 2010 i alt ni søknader, mot åtte søknader året før. Samlet søknadssum var 395 000 kroner. Det ble fordelt 225 000 kroner. Fylkeskommunens ansvar etter lov om kulturminner omfatter forvaltning av automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede bygninger, behandling av søknader om dispensasjon fra fredning, nye fredninger og faglig veiledning til eiere av fredete hus og anlegg. Det ble fattet vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår (etter kulturminnelovens § 15a) i seks saker. Samtlige søknader ble innvilget. I 2009 var tilsvarende tall henholdsvis 11 og 10. Det ble ikke fremmet nye fredningssaker i 2010. For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 34 registreringer i medhold av kulturminneloven § 9, mot 53 i 2009. For arkeologiske oppdrag ble det i 2010 utført ca. 6 månedsverk mot betaling og ca. 1 månedsverk uten betaling. Dette ga 650 000 kroner i inntekter. I 2010 mottok fylkeskommunen 36 000 kroner fra Riksantikvaren for å foreta kvalitetsheving av data om automatisk fredete kulturminner, tilskuddet i 2009 var på samme nivå. I oktober 2010 vedtok fylkestinget ”Et godt varp. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2010-2013”. Som en oppfølging av planen er følgende tiltak igangsatt i 2010: •

Tilby elever på yrkesfag i videregående skole opplæring i bygningsvern. Tiltaket skjer i nært samarbeid med Blakstad videregående skole.

Planlegging av et forprosjekt med formål å etablere et bygningsvernsenter i AustAgder.

Fylkeskommunes bygningsvernpris for 2010 ble tildelt Høvågs Museums- og Historielag (HMH). Prisen ble primært tildelt for det store arbeidet laget har lagt ned med i standsetting og bevaring av skolehuset på Sandøya i Gamle Hellesund. I tildelingen ble det også lagt vekt på historielagets arbeid for bevaring av flere andre historiske bruksbygninger i Høvåg. De konsoliderte museene Det er fire konsoliderte museer i Aust-Agder, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS (AAks), Næs Jernverksmuseum, Setesdalsmuseet IKS og Ibsenhuset/Grimstad bymuseum. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS er eid av fylkeskommunen og kommunene i AustAgder. Senteret er det kulturhistoriske kompetansesenteret i fylket. Senteret står foran en utbygging som en påregner står ferdig i 2013. AAks er en aktiv bidragsyter til den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd til AAks var 8 561 000 kroner i 2010. Dette inkluderte tilskudd på 500 000 kroner til depotordningen og 1 076 000 kroner til utbygging på Langsæ. Statsbudsjett for 2011 vedtatt i desember 2010 ga tilskudd og tilsagn på til sammen 86,8 mill. kroner til utbygging av AAks. Med dette er prosjektet fullfinansiert og utbyggingen er nå vedtatt igangsatt. Næs Jernverksmuseum har et spesielt ansvar for jernverkshistorien i fylket, og fungerer som kunnskapsbase for jernovner og jernskulpturer. Museet deltar i det nasjonale

Årsrapport 2010

Kulturformål


30

bergverksnettverket. Museet har undervisningstilbud til skoleelever i ulike klassetrinn, og er bidragsyter i den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunens tilskudd var 619 000 kroner i 2010. Næs Værk er tusenårssted i Aust-Agder. Fylkestinget har vedtatt å bevilge 5 mill. kroner fordelt på årene 2010–2014 til et forskningsprosjekt som vil munne ut i en omfattende biografi om Jakob Aall. Fylkeskommunens tilskudd Grimstad bys museer i 2010 var 215 000 kroner. De fem kommunene i Setesdalsregionen og Aust-Agder fylkeskommune er eiere av Setesdalsmuseet IKS. Fylkeskommunens tilskudd i 2010 var 625 000 kroner. Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS har, i tillegg til det som framkommer av tabellen under, om lag 375 000 foto og 48 785 bøker. Alle museene har gjennomført diverse enkeltarrangementer og kurs. 2007

2008

2009

2010

42 551

42 737

42 897

42 985

17

17

17

17

Antall tidsavgrensede utstillinger

3

2

4

5

Antall vandreutstillinger

1

2

3

2

6 190

7 180

7 380

7 630

19 589

18 915

18 704

16 234

28

28

28,5

28,5

6 770

6 820

6 840

6 840

Antall stasjonære utstillinger

2

2

2

2

Vandreutstillinger

0

0

0

1

11 931

10 103

9 797

7 769

4,4

6,2

6,2

6,4

28 000

28 000

28 000

30 000

Vandreutstillinger

1

1

0

0

Antall stasjonære utstillinger

3

3

3

3

17 869

23 047

49 905

17 092

2,2

4,8

4,4

4,7

29 771

29 364

32 295

32 573

18

20

22

18

16 584

14 399

13 977

12 423

5,2

5,2

7,3

7,0

Aktivitet ved spesialmuseene Aust-Agder-kulturhistoriske senter Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger

Arkivet - hyllemeter Besøkende Årsverk Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag)

Besøkende Årsverk Grimstad bys museer Antall objekter i samlingen

Besøkende Årsverk Setesdalsmuseet Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk

Årsrapport 2010

Kulturformål


31

Agder folkemusikkarkiv I 2010 har arkivet hatt en jevn tilgang av privat kildemateriale og det er gjort opptak på lyd og film av folkemusikk rundt i begge Agderfylkene. Arkivet har fram til nå fått kopiert ca. 14 000 musikksnutt over på harddisk, dette utgjør om lag halvparten av musikksamlingen. Med dette gjøres tilgangen til arkivmaterialet for publikum mye enklere. Folkemusikkarkivet har hatt samarbeid med Setesdalsmuseet om konsertproduksjon ”Hylestadportalane” våren 2010. Agder folkemusikkarkiv drives i samarbeid mellom AustAgder og Vest-Agder fylkeskommuner. Fylkeskommunens tilskudd i 2010 var 405 000 kroner.

4.3 Idrett, kulturarenaer og friluftsliv Idrettsanlegg - spillemidler Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Fylkesutvalget vedtok i sak 57/2009 Sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2010-2013. Handlingsprogrammet fra denne planen rulleres av fylkesutvalget hvert år. Anleggene i handlingsprogrammet er prioriterte idrettsanlegg med et omsøkt spillemiddeltilskudd på 700 000 kroner eller mer. I tillegg gis det årlig tilskudd til andre ordinære idrettsanlegg med lavere tilskuddsats. Totalt ble det i 2010 gitt spillemiddeltilskudd til idrettsanlegg i kommunene på 21,9 mill. kroner. Dette er hele 9 mill. kroner mindre enn i 2009. Grunnen til nedgangen er at spillemiddelrammen for 2009 var meget høy da Aust-Agder fikk tildelt 10,5 mill. kroner i spillemidler fra den ekstraordinære ordningen ”Sysselsettingsmidler 2009”. Spillemidlene inkluderer tilsagn gitt av inndratte midler og renter av spillemidlene, som til sammen utgjorde 0,7 mill. kroner i 2010. Rammen ordinære spillemidler fra Kulturdepartementet var 21,2 mill. kroner i 2010, mot 18,5 mill. kroner i 2009. Økningen i rammen fra 2009 skyldes primært en økning i samlet søknadsbeløp fra Aust-Agder i 2010 for ordinære idrettsanlegg. Kulturarenaer - kulturbyggmidler I Aust-Agder ble det til sammen gitt tilsagn på 1,72 mill. kroner til lokale kulturarenaer i 2010. Rammen fra Kulturdepartementet var 1,65 mill. kroner som er identisk med rammen de tre foregående år. I tillegg ble det fordelt 73 000 kroner i renter av kulturbyggmidler. Tilrettelegging for friluftsliv I 2010 ble det gitt 275 000 kroner i tilskudd til 17 ulike prosjekter i kategorien friluftsformål. Det ble gitt tilskudd til alle tre formålene med ordningen; tilrettelegging for friluftsliv, skjøtsel av regionale friluftsområder og til friluftsaktiviteter. Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen overført en del arbeidsoppgaver fra Fylkesmannens miljøvernavdeling innen blant annet friluftsliv. Blant oppgavene som ble overført var å fordele statlige tilskuddmidler til stimuleringstiltak og til tilretteleggings tiltak i friluftsområder. I 2010 fordelte fylkeskommunen 220 000 kroner til stimuleringstiltak, tilskuddene gikk til friluftsrådene og til lokale eller regionale lag og foreninger i Aust-Agder. Videre ble det tildelt 2 550 000 kroner til tilretteleggingstiltak i friluftsområder. Disse tilskuddene ble primært tildelt kommuner og friluftsråd. I fylkestingssak 55/2010 vedtok fylkeskommunen en strategi for arbeidet med de nye oppgavene innen friluftsliv, jakt og fiske. Her ble også retningslinjer for tildeling av tilskuddsmidlene vedtatt.

Årsrapport 2010

Kulturformål


32

Fylkesidrettsanlegg Et fylkesidrettsanlegg skal ha kvaliteter som gjør at nasjonale mesterskap skal kunne arrangeres i anlegget. Det ble gitt til sammen 135 000 kroner i tilskudd til fire fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner fast driftstilskudd til Arendal og omegn kunstisbane. Forutsetningen for driftstilskuddet til kunstisbanen er at elever i den videregående skole i Aust-Agder skal kunne benytte kunstisbanen gratis i skoletiden. Tilskudd til organisasjoner Fylkeskommunen bevilget i 2010 et tilskudd på 1 110 000 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. I Aust-Agder var det utgangen av 2010 registrert 185 idrettslag med 40 304 medlemmer og 132 bedriftsidrettslag med 8 569 medlemmer. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 415 000 kroner i tilskudd i 2010, fordelt med hhv. 341 000 kroner til Friluftsrådet Sør og 74 000 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Fylkeskommunen tildelte Agder Skyttersamlag 8 500 kroner og Aust-Agder Skyttersamlag 16 500 kroner i tilskudd 2009. Det ble gitt tilskudd på 60 000 kroner til fem ulike idrettstiltak for funksjonshemmede, og et aktivitetstiltak for eldre. Integreringstilskudd Aust-Agder fylkeskommune forvalter på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) en tilskuddsordning til ”drift av lokale innvandrerorganisasjoner” og til ”frivillig virksomhet i lokalsamfunn”. Dette er tiltak som skal bidra til flerkulturelt mangfold, dialog og samhandling i lokalsamfunnet og fremme toleranse mellom befolkningsgrupper. Tiltak mot rasisme skal prioriteres. I 2010 ble det gitt 35 000 kroner i tilsagn til drift av fire lokale innvandrerorganisasjoner og 223 000 kroner i tilsagn til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet. Dette er hele 61 000 kroner mer enn i 2009, og skyldes primært en ekstratildeling på 50 000 kroner fra IMDI høsten 2010.

Årsrapport 2010

Kulturformål


33

5. SAMFERDSELSFORMÅL Samferdselsformål omfatter utgifter til fylkesveger og kollektivtrafikk.

5.1 Vegformål Fylkesveger I Aust-Agder ble 573 kilometer av de øvrige riksvegene overført fra staten til fylkeskommunen i 2010. Aust-Agder fylkeskommune har nå ansvaret for 1 566 kilometer med fylkesveg. Som vegeier har Aust-Agder fylkeskommune det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen er en felles vegadministrasjon for både staten og fylkeskommunen. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Bompengeprosjekt E18 I 2010 ble det forberedt en søknad om justering av innkrevingen av bompenger på E18. Fylkestinget behandlet saken i ekstraordinært fylkesting i august etter at saken hadde vært lagt ut til høring. Søknaden ble oversendt Vegdirektoratet/Samferdselsdepartementet som forbereder videre saksgang mot Stortinget. Det forventes at saken vil bli behandlet av Stortinget før sommeren 2011. Bakgrunnen for forslaget er at en ønsker å utvide prosjektet slik at en kan finansiere flere prosjekter, samtidig som en ønsker å redusere noe av lekkasjen som er langs den gamle E18 i Grimstad. Trafikksikkerhet Nullvisjonen om ingen drepte eller livsvarig skadde legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Aust-Agder. Trafikksikkerhetsvurderinger og en 0-visjons tankegang ligger til grunn for all planlegging og forvaltning som gjøres på fylkesvegene. Tabellen under viser vegtrafikkulykker på riks- og fylkesveger i Aust-Agder i perioden 20042010: År

Ulykker

Skadde

Drepte

2004

229

315

10

2005

232

351

9

2006

210

313

4

2007

216

326

10

2008

215

329

7

2009

211

313

5

2010*

183

257

7

*Tall for 2010 er foreløpige

Fra 2006 til 2009 har antallet ulykker vært på samme nivå, mens foreløpige tall for 2010 viser en markert nedgang i antall ulykker. Antall skadde personer har variert i perioden 2004 til 2009, mens for 2010 viser antallet skadde en markert nedgang. Antall drepte har variert i perioden. Årsrapport 2010

Samferdselsformål


34

Satsingsområdene for å redusere antallet alvorlige ulykker er tiltak mot møteulykker på det høytrafikkerte vegnettet (E18), tiltak mot utforkjøringer på øvrig vegnett utenfor tettbygd strøk og tiltak for å sikre myke trafikanter i byer og tettsteder. På fylkesvegnettet satses det på 30-soner i byer, samt sikring av kryssingspunkter for gående/syklende og etablering av gang-/sykkelveger og fortau, i og mellom byer/tettsteder. Utbedring av holdeplasser og bedret belysning er også en del av satsingen for å redusere antall ulykker. På fylkesveger utenfor tettbygd strøk med høyere hastighet, settes det opp rekkverk og sideterreng utbedres for å hindre utforkjøringsulykker. Sykkel I handlingsprogrammene for eksisterende og nye fylkesveger er det lagt opp til en sterk satsing for å tilrettelegge for bruk av sykkel. I 2010 ble det for første gang anlagt sykkelfelt i Aust-Agder. Sykkelfeltet ble anlagt på fv 420 Strømmen – His og His – Utnes i Arendal kommune og på fv 47 Grooseveien i Grimstad kommune. Ved gjennomføringen av de to tiltakene på fv 420 er det, med unntak av en kortere strekning ved Fevik, et sammenhengende tilbud for gående og syklende mellom Arendal og Grimstad. Kollektiv I handlingsprogrammet for nye fylkesveger er det lagt opp til en årlig satsing for å bygge nye holdeplasser og utbedre eksisterende holdeplasser til universell utforming. Holdeplasser langs kollektivtraseen fv 410 mellom Eydehavn og Arendal og fv 420 mellom Arendal og Grimstad er prioritert utbedret til universell utforming. Driftsbudsjettet I regulert budsjett var det bevilget 128,8 mill. kroner til drift og vedlikehold eksisterende og nye fylkesveger. Det er brukt 123,5 mill. kroner. Forbruket er fordelt på drift og vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking og bruvedlikehold. Drift og vedlikehold Det var budsjettert med 70,6 mill. kroner til drift og vedlikehold i 2010. Det ble et mindreforbruk i forhold til budsjettet på til sammen 5 mill. kroner. Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Aktuelle vedlikeholdstiltak er grusing og skifte av stikkrenner. Bruvedlikehold og asfalt er også vedlikehold som omtales i egne avsnitt nedenfor. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom de fem driftskontraktene, Arendal indre, Arendal øst, Arendal vest, Setesdal og elektrokontrakten. I 2010 ble to av kontraktene fornyet. Kontrakten for Arendal øst ble driftet av Lemminkäinen Norge AS fram til 31.8.2010 da Risa AS, som vant anbudskonkurransen, overtok. Kontrakten for Arendal indre ble driftet av Mesta Drift AS fram til 31.8.2010 da Lemminkäinen Norge AS, som vant anbudskonkurransen, overtok. Uenighet om kontraktsforståelsen har medført at Aust-Agder fylkeskommune er stevnet av RISA vedrørende Setesdalskontrakten og for Arendal øst er fylkeskommunen stevnet av Lemminkäinen. Asfalt Det ble avsatt 42 mill. kroner til vedlikehold av asfaltdekker på fylkesvegnettet i 2010. Beløpet er medgått. Det er reasfaltert 81 kilometer eller ca. 5,9 % av det totale fylkesvegnettet. Asfaltering gjennomføres gjennom årlige kontrakter. Det er 146 kilometer med fylkesveger med grusdekke, 9 % av det totale fylkesvegnettet.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


35

Utvelgelse av parseller som skal asfalteres gjøres på grunnlag av årlige spor og jevnhetsmålinger. De innhenta dataene/målingene gir et godt grunnlag for å planlegge dekketiltakene. Oppmerking Det ble avsatt 4,8 mill. kroner til vegoppmerking i 2010 og beløpet er medgått. Vegmerking utføres gjennom fem regionale kontrakter med varighet på to år og opsjon på to år. Vegmerking på nylagte asfaltdekker prioriteres. Ellers brukes oppmerkingsmidler til å reparere eksisterende oppmerking der de mest trafikkerte vegene prioriteres. Bruvedlikehold Det ble avsatt 9 mill. kroner til bruvedlikehold i 2010. Det ble brukt 4,9 mill. kroner, et mindreforbruk på 4,1 mill. kroner. Midlene til bruvedlikehold brukes til reparasjoner av fuger, betong, ståldeler, utskifting av rekkverk (trafikksikring) osv. Minderforbruket skyldes bl.a. forsinkelser i forbindelse med utskifting av rekkverk samt betongrehabilitering på Høvåg bru, fv 401 i Høvåg. Dette arbeidet vil bli utført i 2011. Det er 497 bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 8 269 meter. Det gjennomføres årlig en enkel inspeksjon av bruene og en omfattende inspeksjon hvert femte år. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad. Resultatet fra inspeksjonene vil gi en prioritering av tiltak. Midlene vil også kunne brukes til mindre oppgraderinger av bruer. Trafikksikkerhets- og miljøtiltak Det ble avsatt til sammen 2,4 mill. kroner til trafikksikkerhets- og miljøtiltak i 2010. Det er bevilget et tilskudd til Trygg Trafikk, 0,2 mill. kroner til ferdigstillelse av fortau på fv 1 ved Sandnes i Risør kommune og 0,2 mill. kroner i tilskudd til holdningsskapende arbeid rettet mot unge sjåfører (18+ aksjonen) i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Videre er det gitt tilsagn på 0,7 mill. kroner over en treårsperiode til 0-visjonsprosjektet og 0,3 mill. kroner i tilskudd til lyssignalregulering av Fantoddbrua i Arendal kommune. Det er overført 1,7 mill. kroner til bruk i 2011.

Investeringer Eksisterende fylkesveger Budsjett I regulert budsjett var det til disposisjon 27,5 mill. kroner til investeringer i eksisterende fylkesveger i 2010. Av dette ble det brukt 13 mill. kroner. Det er et mindreforbruk på 14,5 mill. kroner. Store deler av innsparingen er knyttet til prosjektet Færvik–Hove og rundkjøring Myra (Arendal).

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


36

Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner):

10,4 6,4 3,0 1,3 1,8 22,9

1,8 4,5 0,2 0,2 1,8 8,5

Mer/mindreforbruk 8,5 1,8 2,8 1,1 14,3

Mindre utbedringer, TS tiltak, etterslep

4,6

4,4

18,2

Totalt eksisterende fylkesveger

27,5

13,0

32,6

Beskrivelse av tiltak Større investeringstiltak Fv 192 Færvik - Hove Fv 47 Langemyr - Molland parsell 2 Fv 176 rundkjøring, Myra Fv 154 Gullknapp Fv 1 fortau Hopestrand - Sandnes Sum større investeringstiltak

Til disposisjon 2010

Regnskap 2010

Det enkelte prosjekt Fv 192 Færvik – Hove, gang- og sykkelveg (Arendal). Fylkestinget godkjente i sak 56/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 26,5 mill. kroner. Det skal bygges gang- og sykkelveg for avsatt beløp. Når det foreligger anbud på hele strekningen Færvik – Sandum skal fylkesutvalget ta stilling til om hele prosjektet kan fullfinansieres. Arbeidene lyses ut når grunnervervsprosessen er gjennomført. Fv 47 Langemyr – Molland del 2, gang- og sykkelveg (Grimstad). Fylkesutvalget godkjente i sak 90/2009 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 7 mill. kroner. Prosjektet ble ferdigstilt i 2010 med en totalkostnad på 4,8 mill. kroner. Det vil bli lagt fram byggeregnskap for prosjektet for fylkesutvalget. Fv 176 Myra, rundkjøring (Arendal). Fylkesutvalget godkjente i sak 118/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Prosjektet vil bli gjennomført i 2011. Fv 154 Gullknappvegen, utbedring (Froland). I fylkestingssak 3/2010 ble det bevilget 1,3 mill. kroner til prosjektet og Froland kommune skulle dekke det resterende. Froland kommune har senere søkt om å øke bredden på strekningen som skal utbedres fra 5 til 6 m. Fylkeskommunens andel ble økt med 0,2 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Kostnadsøkningen ble finansiert av posten ”Mindre utbedringer og ts-tiltak”. Prosessen med grunnerverv har forsinket framdriften. Prosjektet vil bli gjennomført i 2011. Samleprosjekt ”Mindre utbedringer og TS-tiltak”. Følgende prosjekter er gjennomført: - Fv 102 Bergendal – Gjeving kai, fortau og bru (Tvedestrand). Samarbeidsprosjekt med kommunen. Prosjektet er ferdigstilt. - Fv 21 Stenklevveien – Ingeborgdalen (Arendal). Utbedring av overvannsnettet i samarbeid med Arendal kommune. - Fv 25 Langsæ – Myrene (Arendal). Utbedring av overvann og diverse forbedringstiltak i samarbeid med Arendal kommune. - Fv 322 Bygland sentrum (Bygland). Ombygging ved Svingplanet etter gjeldende reguleringslan. - Det ble i 2010 også arbeidet med flere prosjekter med nedsetting av fartsgrense og fartsdempende tiltak: o Fv 22 Gamle Songevei, Arendal o Fv 33 Fjære, Grimstad Årsrapport 2010

Samferdselsformål


37

o o o o o

Fv Fv Fv Fv Fv

213 Havsøyveien, Arendal 214 Kirkeveien, Arendal 232 Brekkestø, Lillesand 306 Flatebygd, Evje og Hornnes 310 Hornnes, Evje og Hornnes

FV 153 Hurv – Hurvedal, utbedring (Froland). Prosjektet ble finansiert med 4 mill. kroner fra regjeringens tiltakspakke i 2009. Tiltaket omfattet drenering, breddeutvidelse, nytt bærelag og asfalt på ca. 2 km. Prosjektet ble ferdigstilt i 2010 i en lengde på ca. 2,5 km. Prosjektet har et merforbruk som er dekket ved bruk av lånemidler. Det vil bli lagt fram sak til fylkestinget i april vedrørende dette prosjektet sammen med de andre prosjektene som er finansiert ved hjelp av tiltakspakkeog enovamidler. Nye fylkesveger Budsjett Aust-Agder fylkeskommune avsatte 48 mill. kroner til investeringer på det nye fylkesvegnettet i 2010. 2 mill. kroner av dette beløpet er avsatt til samferdselspakka Kristiansand. I tillegg ble det avsatt 9 mill. kroner til infrastrukturfond. Gjennom riksvegbudsjettet for 2009 ble det igangsatt flere investeringsprosjekter som ikke var avsluttet ved årets utgang. Statens vegvesen hadde et mindreforbruk på disse prosjektene på til sammen 28,7 mill. kroner. Disse midlene ble overført til fylkeskommunen, slik at den totale disponible rammen i 2010 var på 76,2 mill. kroner. Inkludert i den totale disponible rammen er 1,5 mill. kroner som Aust-Agder fylkeskommune har fått fra den statlige tilskuddsordningen for mer tilgjenglig kollektivtransport (BRA-ordningen). Det er medgått 48,5 mill. kroner. Det gir et mindreforbruk på 27,6 mill. kroner. Innsparingene er i hovedsak knyttet til prosjektene Stormo–Bunæs, Blødekjærtunnelen og kryssombygging fv 42/176, Bråstad. Utbedringer Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak Utbedringer Etterslep veger, tunneler m.m. Fv 47 Grooseveien - kulvert Fv 410 Blødekjær tunellsikring Fv 415 Stormo - Bunæs Fv 410 Havstadtunnelen Sum utbedringer

Til disposisjon 2010 4,1 1,0 5,0 10,4 1,9 22,4

Regnskap 2010 4,5 1,0 0,5 2,0 2,0 10,0

Mer/mindreforbruk -0,3 4,5 8,4 -0,1 12,4

Samleprosjekt ”Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og overvannsanlegg”. Følgende prosjekter er gjennomført: - Fv 42 Strømsbusletta (Arendal). Utbedring av overvannsnettet i samarbeid med Arendal kommune. - Fv 420 His – Utnes (Arendal). I forbindelse med at strekningen skulle reasfalteres i 2010 ble det besluttet å anlegge sykkelfelt på strekningen. Vegens opprinnelige bredde gjorde dette mulig. I tillegg ble holdeplassene opprustet til universell standard og overvannssystemet og fortau på strekningen ble rustet opp. Ved at dette tiltaket ble gjennomført er det nå, med unntak av en kortere strekning ved Fevik, et

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


38

sammenhengende tilbud for gående og syklende langs fv 420 mellom Arendal og Grimstad. Fv 410 Blødekjærtunnelen (Arendal). Det ble overført 5 mill. kroner fra 2009 til utbedring/fornying av ventilasjon og utbedringer av elektroanlegg. Prosjekteringen av ventilasjonen har dratt ut i tid og prosjektet forventes gjennomført i 2011. Fv 415 Stormo – Bunæs, utbedring (Tvedestrand). Fylkestinget vedtok i sak 45/2010 oppstartsmelding for prosjektet innenfor en kostnadsramme på 25 mill. kroner. Krav om reguleringsplan forsinket prosjektet. Prosjektet forventes gjennomført i 2011. Fv 410 Havstad, tunnelsikring (Arendal). Det var opprinnelig planlagt en totalrenovering av tunnelen. Av budsjettmessige årsaker ble det i stedet valgt å gjennomføre det mest nødvendige av fjellsikringen med sprøytebetong. Tunnelbelysningen er beholdt selv om denne er dårlig. Som avbøtende tiltak er tunnelveggene malt hvite. Det ble avsatt et beløp på 1,9 mill. kroner av de overførte riksvegmidlene til ferdigstillelse av prosjektet i 2010. Merforbruket dekkes av posten ”Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringstiltak og overvannsanlegg”. GS-tiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak

Til disposisjon 2010

GS tiltak Sykkelby Grimstad Fv 420 Strømmen - His Fv 409 Krøgenes - Tromøybrua Fv 404 Naudenes (Roresanden) fortau Fv 409 Tromøybrua Fv 410 Fjærekleivene fortau Sum GS tiltak

1,0 11,7 2,5 0,9

16,1

Regnskap 2010 0,5 15,2 2,2 1,2 0,7 0,3 20,0

Mer/mindreforbruk 0,5 -3,5 0,3 -0,3 -0,7 -0,3 -3,9

Sykkelby Grimstad. Det ble bevilget 1 mill. kroner til prosjektet i 2010. Prosjektet ”Grooseveien, sykkelfelt” er en del av dette prosjektet. Se omtale under TS-tiltak. Fv 420 Strømmen – His, sykkelfelt (Arendal). Veganlegget med sykkelfelt og fortau ble åpnet til sommerferien i 2010, men det pågår fortsatt arbeider med tiltak på naboeiendommene som ble avtalt i forbindelse med grunnervervet. Disse tiltakene er blitt mer omfattende og kostnadskrevende enn antatt. Fv 409 Krøgenes – Tromøybrua, gs-veg (Arendal). Prosjektet er ferdigstilt i 2010. Fv 404 Naudenes, fortau (Arendal). Prosjektet er ferdigstilt i 2010. Merforbruket på 0,3 mill. kroner dekkes innenfor avsatte midler til gang- og sykkeltiltak. Det er påløpt planleggingskostnader knyttet til prosjektene Tromøybrua og Fjærekleivene fortau. Disse prosjektene har i fylkeskommunens handlingsprogram planlagt oppstart i 2011 for Tromøybrua og 2012 for Fjærekleivene fortau.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


39

TS-tiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak TS tiltak Tiltak myke trafikanter, rekkverk m.m. ATK Vegbelysning Fv 420 Vesterled/Groosevn. Kryssombygging FV 416 Kryssombygging Frydendal 42/176 Bråstad. Kryssombygging Sum TS tiltak

Til disposisjon 2010 4,3 1,0 1,2 8,0 0,1 9,0 23,5

Regnskap 2010

Mer/mindreforbruk

1,0 1,2 0,3 9,0

3,3 -0,2 0,9 -1,0

0,9 12,4

8,1 11,1

Samleprosjekt ”Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS”. Det ble avsatt 0,4 mill. kroner av de overførte riksvegmidlene i 2010. Følgende prosjekter er gjennomført: - Sikring av diverse gangfelt med forbedring av belysningen - Fv 42 Bjønnes (Arendal), gs-veg - Fv 42 Solborg (Arendal), betongrekkverk langs jernbanen - Fv 42 Blakstadheia (Froland), betongrekkverk - Fv 42 Ved Tromøybrua (Arendal), betongrekkverk - Fv 415 Nes Verk (Tvedestrand), fortau - Fv 416 Ljøstad – Bråten (Vegårshei), forlengelse av fortau og vegbelysning fram til Ljøstadvegen Automatisk trafikkontroll (ATK). Det er i 2010 etablert sju nye ATK-punkt på det nye fylkesvegnettet i Aust-Agder, på fv 420 ved Saltrød og Nedenes og på fv 42 Blakstadheia. Fv 420 Vesterled x Grooseveien, kryssombygging og sykkelfelt (Grimstad). Prosjektet omfatter utbedring av kryssing av gang- og sykkelveg under fv 420, fartsreduserende tiltak på fv 420 gjennom krysset og sammenføyning mellom eksisterende gsveg langs fv 420 og nytt sykkelfelt langs Grooseveien. Det gjenstår noen mindre arbeider til våren 2011. Fv 416 Frydendal, kryssombygging (Risør). Rundkjøringen ble bygget som et riksvegprosjekt i 2009, kun mindre arbeider gjensto til 2010. Prosjektet er ferdigstilt. Fv 42/176 Bråstad, rundkjøring (Arendal). Fylkesutvalget godkjente i sak 119/2010 oppstartmelding for prosjektet med en kostnadsramme på 9 mill. kroner. I budsjettet for 2010 var det satt av 6 mill. kroner til dette prosjektet. Planen ble utvidet til å omfatte bussholdeplasser og sanering av avkjørsel. Kostnadsøkningen på 3 mill. kroner dekkes med 1 mill. kroner fra avsatte midler til kollektivtiltak og 2 mill. kroner fra avsatte midler til TS-tiltak. Prosjektet gjennomføres i 2011 sammen med prosjektet Myra, rundkjøring.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


40

Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak Miljøtiltak Fv 416 Risør sentrum Støytiltak/miljø/FOU Sum miljøtiltak

Til disposisjon 2010 2,0 1,2 3,2

Regnskap 2010

Mer/mindreforbruk

1,1 0,2 1,3

0,9 1,0 1,9

Fv 416 Risør sentrum. Risør kommune har bidratt med 1,5 mill. kroner til prosjektet. Risør kommune har ønske om å gjennomføre fjerde og siste etappe av dette prosjektet i 2011. Støytiltak, miljø, FOU. Midlene er planlagt brukt til følgende prosjekt: - FOU Blødekjær (Arendal). Støyskjerming tunnelmunninger,– under planlegging, ventes gjennomført i 2011. - Fv 415 Simonstad (Åmli). Tilskudd til rasteplass. - Fv 42 Blakstadheia (Froland). Støyskjerming av en bolig. Påbegynt, ferdigstilles 2011. - Fv 42 Mykland (Froland). Tilskudd til rasteplass. - Diverse støytiltak – etter søknad om støyskjerming langs veg. Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak Kollektivtiltak Nye holdeplasser, utbedr. holdepl. Fv 416 Etterslep Ljøstad saga - Bråten Sum kollektivtiltak

Til disposisjon 2010 5,1 0,5 5,6

Regnskap 2010

Mer/mindreforbruk

3,9

1,3 0,5 1,8

3,9

Samleprosjekt ”Kollektivtiltak”. I 2010 er det utført arbeid knyttet til snuplass for skolebusser i krysset fv 416/417 Bråten i Vegårshei kommune. Aust-Agder fylkeskommune ble i 2010 tildelt 1,5 mill. kroner fra den statlige tilskuddsordningen for mer tilgjenglig kollektivtransport (BRA-ordningen). I forbindelse med sykkelfeltprosjektene på fv 420 Strømmen – His og His – Utnes (Arendal) ble bussholdeplassene på strekningen opprustet til universell standard med leskur. Det har i 2010 pågått planlegging for å oppruste busslommer på strekningen Eydehavn – Arendal. Krav til planer og behandling har forsinket framdriften. Arbeidet med planlegging, konkurranseutsetting og gjennomføring vil fortsette i 2011. Planlegging, grunnerverv Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt (tall i mill. kroner): Beskrivelse av tiltak Planlegging Planlegging, grunnerverv Myrene-Strømmen-Stoa Sum planlegging

Årsrapport 2010

Til disposisjon 2010 4,8 0,5 5,3

Regnskap 2010 1,0 0,0 1,0

Mer/mindreforbruk 3,8 0,5 4,3

Samferdselsformål


41

Planlegging Planleggingskostnadene skal i utgangspunktet belastes det enkelte prosjekt og er tatt med i kostnadene for disse prosjektene. Planleggingsmidlene dekker kostnader med vegprosjekter fram til og med godkjent reguleringsplan. Planprosessen for et gjennomsnittlig fylkesvegprosjekt bør starte to til tre år før prosjektet er prioritert med bevilgning i handlingsprogrammet. Utarbeidelse av byggetegninger og tilbudsgrunnlag kan gjøres parallelt mot slutten av reguleringsplanarbeidet, men verken grunnerverv eller konkurranseutsetting av arbeidene kan igangsettes før det foreligger en godkjent reguleringsplan. Det er viktig med tilstrekkelige midler og ressurser til planlegging for å unngå forsinkelser i gjennomføringen av prosjektene. Tilskudd fra Samferdselspakka for Kristiansandsregionen Samferdselspakke for Kristiansandsregionen, fase 1 har betydning for Aust-Agder. Myk pakke Aust-Agder inngår som en del av samferdselspakke for Kristiansandsregionen. Det er forutsatt at Aust-Agder fylkeskommune skal bidra med i alt 18 mill. kroner til Myk pakke Aust-Agder. Følgende prosjektet er prioritert i Myk pakke i Aust-Agder:

Fv 236 Solheimsveien – Tingsaker (Lillesand). Prosjektet hadde en kostnadsramme på 11 mill. kroner og ble ferdigstilt høsten 2010 etter en forsinkelse pga koordinering med kommunens arbeider med vann- og kloakk. Kostnad ble på ca 9,4 mill. kroner. Offisiell åpning er våren 2011. Fv 239 Møglestu – Stykkene (Lillesand), gs-veg. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 7 mill. kroner. Prosjektet ble bygget i 2010 med ferdigstillelse og offisiell åpning våren 2011. Fv 401 Høvåg – Indre Årsnes (Lillesand), gs-veg. Prosjektet har en kostnadsramme på 15 mill. kroner. Det ble gjennomført prosjektering ihht. foreliggende reguleringsplan i 2010. Prosjektet vil etter planen bli bygget i 2011. Rv 41 Flaksvann – Gamle Mollestad bru (Birkenes), gs-veg. Prosjektet hadde en kostnadsramme på 18 mill. kroner. Det ble gjennomført i 2010, med ferdigstillelse og offisiell åpning våren 2011. Pga bl.a. uforutsette grunnforhold vil prosjektet få en høyere kostnad enn først antatt.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


42

I tillegg til disse prosjektene er det gjennomført mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene Lillesand og Birkenes med midler fra Myk pakke Aust-Agder, bl.a. fortau på fv 236 Storgaten i Lillesand og vegbelysning ved rv 41 ved Søndre Kirkevei i Birkenes.

5.2

Kollektivtrafikk

Kollektivtransport og skoleskyss Innenfor områdene kollektivtransport og skoleskyss ble det i 2010 arbeidet for å: • • • • • •

opprettholde kollektivtransporttilbudet innenfor fylket og forbindelsene ut av fylket, gi skyssberettigede elever et sikkert og kvalitetsmessig godt skysstilbud, utvikle et tidsmessig kollektivtransporttilbud innenfor og utenfor fylket, utvikle terminaler og knutepunkter, utvikle gode informasjons- og takstsystemer for publikum, innføring av nytt elektronisk billetteringssystem.

Tilskudd til bilruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale rutesamband og organisere elevskyss innenfor fylket. Dagens avtaler med rutebilselskapene utløper 31.12.2012. Disse avtalene fastsetter bl.a. et nivå på overføringene fra fylkeskommunen til selskapene og regler for indeksregulering av overføringene hvert år. Fylkestinget vedtok i sak 57/2010 å forlenge avtalene med rutebilselskapene med henholdsvis to år for Nettbuss og fire år for Setesdal Bilruter, Birkeland Busser, Frolandsruta og Telemark Bilruter. Avtalene løper da til 31.12.2014 for Nettbuss og 31.12.2016 for de øvrige rutebilselskapene. Avtalene kan ikke forlenges ytterligere. Tabellen nedenfor viser utviklingen i overføringene til rutebilselskaper til drift av lokale ruter og skoleskyss. Overføringer til bilruter (1 000 kroner, ekskl. mva)

2008

2009

2010

Tilskudd Kostnader til undertransportører

63 021 11 700

80 400 15 620

81 140 16 235

Godtgjørelse for elevskyss i videregående skole

18 628

18 840

20 440

95 719

114 860

117 815

Sum overføringer fra fylkeskommunen

Overføringene fra fylkeskommunen til rutebilselskapene økte med ca. 2,6 % fra 2009 til 2010. Årsaken til kostnadsøkningen på 20 % fra 2008 til 2009 er bl.a. bussbransjeavtalen som medførte ekstraordinære økninger i lønnskostnadene.

Passasjerutvikling

Det var 5,2 millioner passasjerer som brukte rutetilbudet i 2010. Av dette utgjør skyss av elever i grunnskole og videregående skole ca. 47 % av passasjerene.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


43

Tabellen nedenfor viser antall passasjerer til det enkelte selskap fordelt på skolereiser og ordinære passasjerer. Rutebilselskap

Nettbuss sør AS Telemark Bilruter AS Birkeland Busser AS Setesdal Bilruter Frolandsruta

Sum Aust-Agder

Ordinære passasjerer Skolereiser TOTALT Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt Ordinære passasjerer Skolereiser Totalt

2010 2 485 364 1 760 540 4 245 904 77 734 70 978 148 712 57 500 131 860 189 360 140 786 383 420 524 206 14 000 67 600 81 600 2 775 384 2 414 398 5 189 782

Nytt billetteringssystem ble tatt i bruk på bussene i Aust-Agder i 2010. Dette har bidratt til å bedre kvaliteten på passasjerstatistikken. I årene som kommer vil man etter hvert kunne presentere tabeller som viser utviklingen over tid. Det er knyttet betydelig usikkerhet til tidligere års data fra gamle systemer. Rutetilbudet Rutetilbudet har i hovedsak vært opprettholdt på samme nivå i 2010 som i 2009. For å imøtekomme behovene og ønskene fra kundene og samtidig snu en negativ utvikling i passasjertallet på linje 5 Arendal – Kristiansand, ble det fra august 2010 foretatt noen endringer i ruteopplegget på linjene 1,5, 39 og 40 som medførte noe produksjonsøkning. Produksjonsoversikt Tabellen nedenfor viser antall vognkilometer i 2010, som er totalt utkjørt distanse for vognparken til det enkelte selskap. Tallene omfatter både kjøring i rute og tomkjøring for å komme i posisjon. (Tall i 1 000 km) Rutebilselskap Nettbuss sør AS Telemark Bilruter AS Birkeland Busser AS Setesdal Bilruter Frolandsruta Sum vognkilometer

2010 6 833 333 401 1 555 118 9 240

Rutetilpasninger For å imøtekomme ønskene fra kundene og samtidig gjøre tiltak for å snu en nedgang i passasjertallet på linje 5 Arendal – Kristiansand, ble det fra august 2010 foretatt noen endringer i ruteopplegget. Alle avganger på linje 5 Arendal – Kristiansand kjører på nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand. For å ivareta tilbudet på ”gamle” E-18, kjører linje 39 Lillesand – Kristiansand helt inn til Kristiansand, ikke bare til Rona som tidligere.

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


44

Innføring av nytt elektronisk billetteringssystem på bussene I 2010 ble det innført nytt elektronisk billetteringssystem på bussene i Aust-Agder. Setesdal Bilruter tok i bruk det nye billetteringssystemet fra 25. januar 2010, og Nettbuss Sør hadde oppstartstidspunkt i påsken 2010. Alle kollektivreisende som benyttet seg av rabatterte produkter byttet busskortet sitt ved overgang til nytt system. Aust-Agder fylkeskommune har inngått driftsavtaler med hvert enkelt selskap som regulerer oppgavefordelingen mellom partene knyttet til det nye billetteringssystemet. Aust-Agder fylkeskommune har inngått avtale med Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) om felles utvikling og drift av billettsystemet. Dette samarbeidet er formalisert gjennom selskapet Billettering AS. Fra kilometerbaserte til områdebaserte takstsoner Samtidig med innføring av nytt billetteringssystem, ble det innført en ny takstsonestruktur. Formålet med ny takstsonestruktur var å få takstsoner som hadde en mer naturlig geografisk avgrensning enn det et kilometerbasert takstsystem med enheter på 3 kilometer ga. Overgangen til nye takstsoner medførte at noen enkeltbillettpriser gikk ned, mens andre gikk opp. Samlet sett ga endringen i takstsoner ingen økonomisk gevinst. Sonestrukturen er nå lik i Aust-Agder og Vest-Agder. Takstberegningen som er knyttet til grunnskoleskyss har beholdt den gamle kilometerbaserte takstmodellen. Hensikten er å skape forutsigbarhet i skoleskysskostnadene for alle parter. Fylkeskommunen har inngått avtale om dette med kommunene i fylket. Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket: • • • •

Båtruten Båtruten Båtruten Båtruten

til til til til

Merdø i Arendal kommune (Olaf Knudsen & Co) Åkerøya i Lillesand kommune (Brekkestø Charter AS) Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

I tillegg gis det et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune (Østre Søndeled og Risør Fjordruter AS). For samtlige fem båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Ny avtale med Sørlandet Maritime AS Båtrutene i Tvedestrand omfatter rutene Gjeving - Lyngør og Hagefjordbrygga - Sandøya. For å sikre en nødvendig fornyelse av båtmateriellet ble det i 2010, etter forenklet anbudskonkurranse, inngått en ny 10-årig avtale med Sørlandet Maritime. Avtalen har virkning fra 1.1.2011. En 10-årig avtale gir selskapet mulighet til å sikre nødvendig fornyelse av båtmateriellet. Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Mesteparten av ruteløyver internt i Aust-Agder løper frem til 2012. Rutinemessig ble det utdelt en rekke løyver for godstransport, turvogn og taxi i 2010. Det var flere ledige bostedsløyver i fylket i 2010. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24 timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. Transportberedskapsorganisasjonen Yrkestransportloven pålegger fylkeskommunen å etablere en sivil transportberedskaps-

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


45

struktur i fylket som skal organisere og gjennomføre person- og godstransport ved krisetilstander. Det var lite aktivitet i 2010. Skoleskyss Tabellen under viser antall elever i grunnskolen med rett til fri skoleskyss. Grunnskole – antall skyssberettigede elever 2009/10 Kommune Skyssberettigede elever Gjerstad 198

2010/11 Skyssberettigede elever 205

Risør

230

207

Tvedestrand

351

351

Vegårshei

155

161

Åmli

167

159

Arendal

914

925

Froland

278

263

Grimstad

699

700

Lillesand

378

378

Birkenes

261

262

Iveland

139

134

Evje og Hornnes

153

159

81

87

Valle

113

98

Bykle

36

37

4 153

4 126

Bygland

TOTALT

4 126 elever i grunnskolen har rett til fri skoleskyss i Aust-Agder. Det er en liten nedgang i antall skyssberettigede elever i grunnskolen fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2010/11, men tallet er relativt stabilt. Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede, samt å tilrettelegge de offentlige kommunikasjonene for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Det er 16 taxivogner som er utstyrt for transport av funksjonshemmede. Utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva) går fram av tabellen: Transportordningen for funksjonshemmede Transport Tilskudd til transportmidler Andre utgifter

2007

2008

2009

2010

3 205 0 376

3 658 50 389

4 026 0 420

4 280 0 460

Sum forbruk

3 581

4 097

4 446

4 740

Budsjett

3 998

4 292

4 660

4 914

Antall brukere

2 735

2 791

2 836

2 941

Årsrapport 2010

Samferdselsformål


46

6. NÆRINGSFORMÅL 6.1

Næringsutvikling

Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består av viktige regionale aktører som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. I tillegg er kommunene fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Arbeidsmetodikken er samhandling, samarbeid og koordinering både i forbindelse med store prosesser, prosjekter og enkelttiltak. Fylkeskommunen disponerer midler fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2010 var 76,3 mill. kroner, hvorav 30,1 mill. kroner fra KRD og 46,2 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Av dette ble ca. 36,8 mill. kroner overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge, Aust-Agder Næringsselskap AS og regionråd/regionale næringsfond. Til felles handlingsprogram ble det benyttet 19 mill. kroner og de resterende ca. 20 mill. kroner ble forvaltet via eget handlingsprogram for Aust-Agder og til prosjekter/tiltak som søkte støtte gjennom året. Etter dette var det 3,7 mill. kroner til disposisjon i 2010.

6.2

Felles handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner

Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Programmet inneholder seks viktige satsingsområder for landsdelen og hadde et totalt budsjett på ca. 40 mill. kroner, hvorav Aust-Agders andel var 19 mill. kroner. Satsingsområder Regionale utfordringer Digitale Agder Infrastruktur for nyskaping Styrke kompetansen Bransjerettede tiltak Internasjonalt arbeid Sum

Budsjett 2010

Regnskap 2010

1 496 2 000 4 180 5 735 4 423 1 220 19 054

1 240 2 000 3 940 5 660 4 423 1 212 18 475

Fra felles handlingsprogram er følgende tiltak/prosjekter valgt for nærmere omtale: Reiseliv Visit Sørlandet AS ble etablert i 2009 og var operativt fra 1.1.2010. Visit Sørlandet Booking AS er et heleid datterselskap av Visit Sørlandet AS. Fylkeskommunene på Agder er selskapets største eiere, samtidig med engasjement i Arena USUS for utvikling av opplevelsesnæringen. Også kommunene og næringen er med som eier i Visit Sørlandet AS.

Årsrapport 2010

Næringsformål


47

Det er startet prosjektarbeid ”Sykle i Sør” som en del av Regionplan Agder 2020. Prosjektet skal kartlegge og utvikle sykling både som rekreasjonstilbud for lokalbefolkning og turistprodukt i samarbeid med eksterne og interne aktører. Digitale Distrikts Agder (DDA) Innkjøp av bredbånd og målet om den digitale allemannsretten i Agder er i hovedsak nådd. Avtale ble tegnet med TDC i 2007 og prosjektet er nå i en driftsfase hvor det blir lagt stor vekt på oppfølging av kontrakten med leverandøren. Bedre mobildekning i Agder I 2008 ble det satt i gang et eget forprosjekt for å vurdere mulighetene for å få bedre mobildekning på Agder. Fylkeskommunene er prosjekteiere og prosjektet har forøvrig en organisering som for DDA. Det er nå gjennomført en grundig kartlegging i alle kommunene i de to fylkene, som grunnlag for arbeidet med tilstrekkelig finansiering for utbedring av mobildekningen i landsdelen. Prosjektet ”Aktiv forvaltning av marine verdier i kystsonen – soneforvaltning” Prosjektet startet opp i 2009 og er en videreføring av det marine rammeprogrammet. Målsettingen med prosjektet er å optimalisere bruken av de marine verdier med basis i en tett dialog med lokalbefolkning, næringsutøvere, kommune og regionale forvaltningsorgan. Havforskningsinstituttet er faglig ansvarlig for prosjektet. Tvedestrand og Lindesnes kommuner er pilotkommuner i hhv. Aust- og Vest-Agder. Agder Wood Dette er et treårig prosjekt som startet i 2010. I tillegg til satsing på tre er det et mål å motivere utbyggere og hele byggebransjen til mer klimavennlige og energieffektive byggerier fremover. Agderwood bygger videre på samarbeidet som ble utviklet for tresatsing og Trebiennalen mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, samt fylkesmannens landbruksavdelinger i begge fylkene. Prosjektet skal bidra til mer bærekraftig stedsutvikling og regional verdikjedeutvikling, fordi det er langt mer ”klimaeffektivt” å bygge i tre enn andre byggematerialer. Kreativ interaksjon i Arbeidslivet, KIA KIA er et utviklingsprosjekt med fokus på verdiskaping gjennom kreativ interaksjon. Målet er økt innovasjonsevne ved å skape allianser mellom kreativ kompetanse (kunstnere) og innovativ kompetanse (virksomhetene). KIA er støttet av EU programmet Interreg IV i perioden 2009-2011. Regionale forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er sekretariatet for fondsregionen Agder (Aust- og Vest-Agder). 2010 var fondets første driftsår. Midler fra fondet ble utlyst med søknadsfrist i h.h.v. juni og oktober 2010. Det ble bevilget regional kvalifiseringsstøtte (forprosjektmidler) til ni prosjekter innen energi, miljø og klima og tre prosjekter innen e-helse. I tillegg fikk UiA m/samarbeidspartnere 8 mill. kroner over fire år til et regionalt institusjonsprosjekt innen e-helse. Internasjonalt samarbeid er nærmere omtalt i kapittel 7 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter. VRI Agder (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) VRI er Norges forskningsråds satsing på forskning og innovasjon med relevans for næringslivet i norske regioner. Innsatsområdene er:

Årsrapport 2010

Næringsformål


48

IKT og anvendelse av IKT. Man har blant annet begynt en klyngeprosess for bedrifter innen trådløs teknologi og man har fått et begynnende nettverk innen e-helse.

Energi, olje-, gass- og prosessindustrien. Energi er nå inkludert i dette innsatsområdet. VRI arbeidet blant annet tett med Eyde-nettverket og NCE NODE (Norwegian Center og Expertise/Norwegian Oil and Drilling Engeneering). Flere samarbeid er etablert for å få opp flere EU-prosjekter kommende år.

Kultur og opplevelsesnæringer. Fokus så langt har vært på å bli mer næringsdrevet, involvere flere kompetansemiljø, samvirke med andre virkemidler, samarbeide mellom VRI regionene og søke muligheter for nasjonale og internasjonale prosjekt.

VRI fase 1 ble avsluttet 31.12.2010. Agder Mat Lokalprodusert mat fra Agder er et utviklingsprosjekt hvor målet er økt verdiskaping, tilgjengelighet og mangfoldet innen lokal mat og matspesialiteter fra Agder. Prosjektperioden er fra 2009 til 2012. Likestilling • Female Future er et program som har mobilisert kvinnelige ledertalent på Sørlandet. Det er gjennomført tre programmer med i alt 120 deltakere. Siste program ble avsluttet våren 2010. •

”Fritt valg” 10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet ble etablert i 2008. Målet er like muligheter og reell likestilling mellom kvinner og menn.

Women in Business, Interreg IVA, er et skandinavisk utviklingsprosjekt for kvinnelige entreprenører hvor et nettverk av bedrifter, myndigheter og forskere arbeider med å utvikle en skandinavisk modell for kvinnelig gründere. Prosjektperioden er fra 2008 til 2011.

Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap har satsinger i grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet gjennom en rekke forkjellige entreprenørskapsprogrammer. Arbeidet i videregående skole bar preg av høy aktivitet og gode resultater også i 2010. Ungdomsbedrift som undervisningsmetode tilbys ved alle offentlige videregående skoler i Agderfylkene. Klyngeutvikling i regionen I løpet av 2010 har mye vært gjort for å styrke og utvikle bransjenettverk, fordi sterke næringsklynger har vist seg sentrale i utviklingen av en konkurransekraftig region. •

NCE NODE. Norwegian Oil and Drilling Engineering klyngen oppnådde status som Norwegian Centre of Expertise i 2009. Dette innebærer et løft for utviklingsarbeid og samarbeid om fellestiltak i denne næringsklyngen. I 2010 jobbet bransjenettverket videre med en rekke utviklingsprosjekter.

Eyde-nettverket. Prosessindustrien i Agder etablerte i 2007 Eyde-nettverket, og fikk i 2009 Arena-status, hvilket innebærer finansiell og faglig støtte til utvikling av dette næringsmiljøet. Nettverket jobbet med en rekke utviklingsprosjekter i 2010.

Digin. Dette er et forholdsvis nytt etablert bransjenettverk. Digin er en IKT-klynge med høy aktivitet i 2010, som blant annet har utløst forskningsstøtte fra VRI Agder.

Årsrapport 2010

Næringsformål


49

Det jobbes nå med videreutvikling og mulig Arena-prosjekt også for denne næringsklyngen.

6.3

Prosjekter/tiltak i eget handlingsprogram

I tillegg til felles handlingsprogram for begge Agderfylkene, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget handlingsprogram. Fylkeskommunen bevilger tilskudd til fire regionale næringsfond, og samtlige 15 kommuner deltar i ett av disse. På møter i regionale næringsfond deltar også sentrale aktører på fylkesnivå (Innovasjon Norge, Fylkesmannens landbruksavdeling, NAV og fylkeskommunen). Innovasjon Norge Agder er en viktig samarbeidsaktør i forbindelse med innovasjon og nyetablering og fylkeskommunen bevilget 11,75 mill. kroner til etablererstipend og bedriftsutvikling i distriktene i 2010. I tillegg ble det bevilget tilskudd til næringshager, slik at man på flere måter bidrar til å styrke innsatsen med næringsutvikling og regional innovasjon. Fra ”eget handlingsprogram” er følgende tiltak/prosjekter valgt for nærmere omtale: Gründersenteret Aust-Agder Dette ble etablert i Arendal som et fylkesdekkende kompetansesenter med bistand til næringsetableringer våren 2008. Målet er å øke antall innovative nyetableringer ved å tilby et godt og samordnet kompetansetilbud innen forretningsutvikling og næringsetablering i samarbeid med førstelinjetjenesten i kommunene. Gründersenteret er et samarbeid mellom Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier, Innovasjon Norge, NAV Aust-Agder og Fylkesmannens landbruksavdeling. Klimapartnere Klimapartnere er et klimarelatert næringslivsnettverk på Agder som fokuserer på virksomheters muligheter og trusler i forbindelse med den økende klimakrisen og på kunnskap om klimaendringer og de produkter og tjenester som vil være nødvendige for å utvikle morgendagens lavutslippssamfunn. Dette gjøres bl.a. gjennom utarbeidelse av kunnskapsnotat med utgangspunkt i medlemmenes behov. I løpet av 2010 ble også VestAgder fylkeskommune medprosjekteier til Klimapartnere. I 2010 har Klimapartnere hatt spesielt fokus på kunnskapsbygging, nettverksbygging og profilering av Agder som en region for grønne arbeidsplasser. Klimapartnere har presentert seg/deltatt i 14 ulike arrangementer og hadde ved utgangen av 2010 ca. 20 bedriftsmedlemmer. I tillegg er kommunene Arendal, Grimstad og Kristiansand, samt Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, Fylkesmannen i Aust-Agder og UiA medlemmer i nettverket, som til sammen har ca. 17 000 ansatte. Nettverket samarbeider med FNs miljøprogram UNEP. Arena fritidsbåt Fritidsbåtbransjen ble hardt rammet av finanskrisen, men ble høsten 2009 tildelt status som Arena-prosjekt. Det har vært mye bra utviklingsarbeid i bransjenettverket i 2010, som nå jobber for fullt med fornyelse og videreutvikling av fritidsbåtbransjen. Også Norboat og båtbyggerlinjen ved Blakstad videregående skole er viktige elementer i dette arbeidet. BeyondRisør I 2010 avholdt BeyondRisør sin designbiennale, en møteplass mellom design og næringsliv. Tema var ”beyondlight”, hvor bl.a. syv designteam presenterte sine prosjekter der etablerte fakta for hva lys er og kan være ble utfordret. I tillegg ble websiden

Årsrapport 2010

Næringsformål


50

www.beyondlight.no lansert i 2010, kanskje den første websiden som er utviklet hvor brukerne kan endre designet på siden ved å twitre inn sitt humør. Lokal samfunnsutvikling og stedsutvikling i kommunene – øremerkede KRD-midler Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. Fra 2010 ble det startet nye utviklingstiltak i regi av LUK-satsingen og Bolyst-midler. Dette er to ordninger som KRD selv forvalter, men hvor fylkeskommunen har fått en sentral rolle.

Årsrapport 2010

Næringsformål


51

7. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER 7.1

Politisk virksomhet

Fylkestinget er det øverste politiske organet og består av 35 representanter. Fylkestinget er fra 1.9.2009 inndelt i tre fagkomiteer, utdannings- og helsekomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur- og næringskomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Kvinneandelen i fylkestinget er på 43 %. Fylkestingets sammensetning er etter valget høsten 2007: Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

9 7 6 5 1 3 2 2

Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med fylkesplan, økonomiplan og budsjett, fordelingsplan, årsberetning samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. Aktiviteten framgår av tabellen som følger. 2009

Fylkestinget Fylkesutvalget

Antall

Antall

Antall

medl.

møter

saker

2010 Antall

Antall

Antall

Antall

meldinger møter

saker

meldinger

35

5

65

14

6

66

17

9

12

176

43

12

179

24

herav: - til avgjørelse - innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget

Årsrapport 2010

165

170

11

9

9

4

6

13

5

15

1

8

9

6

20

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


52

7.2

Andre råd og utvalg

Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. ble innført med virkning fra 1. januar 2008. Det etablerte kontaktforum for brukermedvirkning er videreført med de endringer som loven medfører. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) har to medlemmer hver i forumet. Forumet har hatt møter foran hvert fylkesting, hvor representanter fra fylkesrådmannens kontor har deltatt. På to møter deltok også politisk ledelse. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som legges fram for fylkestinget. Klagenemnda for utdanningssaker behandler bl.a. klager på inntak og karakterer. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer Inntak Trekk i lærlingtilskudd Annet

2006 82 2

2007 83 6

2008 34 7 2

2009 40 10

2010 78 23

1

Klagenemnda har fattet vedtak om at gjeldende bestemmelser ikke er overholdt (klager har fått medhold) i 46 klager på karakter/manglende karakter. Åtte av klagene på inntak ble imøtekommet. 47 klager på karakter eller inntak er ikke imøtekommet. Fylkesmannen har behandlet tre klager på avslag om inntak til videregående opplæring 4. eller 5. år. Klagene ble ikke imøtekommet av fylkesmannen, men ble sendt tilbake til fylkeskommunen for ny behandling og ny sakkyndig uttalelse. På grunn av lang saksbehandlingstid fikk klagerne tilbud om videregående opplæring inneværende skoleår. Elev- og lærlingombud Etter vedtak i fylkestinget i april 2010 er stillingen som elev- og lærlingombud gjort fast samtidig som den er utvidet fra 60 % til 100 %. Nytt elev- og lærlingombud tiltrådte 1. desember 2010. Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter.

7.3

Kontrollorganer

Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget har videre vedtatt et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som bl.a. gir utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 2010 hatt fem møter og behandlet 26 saker og fem meldinger hvorav syv saker er forelagt fylkestinget og to fylkesutvalget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget kjøpes fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS.

Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


53

Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. Fylkesrevisjonen har i h.t. avtale levert sekretariatstjenester til ni kommunale kontrollutvalg. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. Det vises for øvrig til egen sak som forelegges fylkestinget i april 2011 som gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 2010.

7.4

Sentraladministrasjonen

Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. Av større oppgaver i 2010 kan nevnes arbeidet med: • økonomiplan, budsjett og rapportering, • Kunnskapsløftet, • utbygging av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, • bygging av Sam Eyde videregående skole, • regionplan Agder 2020, • felles handlingsprogram/regionalutviklingsprogram for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, • felles plan folkehelse og levekår i Agder, • klima og miljøspørsmål, • ny profil og nye nettsider, • sekretariat og forretningsfører for regionale forskningsfond Agder, • sekretariat for Agderrådet, • sekretariat og forretningsfører for Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, • sekretariat og forretningsfører for Kollektivterminalen AS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Fylkeshuset AS og bompengeselskapene Aust-Agder Vegfinans AS og Setesdal Vegfinans AS. I tillegg til fylkesrådmannens kontor har også andre virksomheter og tjenester bidratt i ovennevnte oppgaver. Internasjonalt arbeid Fylkeskommunens internasjonale arbeid blir koordinert gjennom et internasjonalt team ved fylkesrådmannens kontor og gjennom et felles internasjonalt sekretariat for Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Dette sekretariatet har et nært samarbeid med Sørlandets Europakontor hvor de to fylkeskommunene er deleiere. Hovedfokus i det internasjonale arbeidet har vært rettet mot relevante programmer i EU. Fylkeskommunens aktiviteter er særlig knyttet til programmet Interreg IVA ØresundKattegat-Skagerrak hvor fylkesvaraordføreren i 2010 gikk over fra overvåkingskomitéen til styringskomitéen for delprogrammet Kattegat-Skagerrak. Aust-Agder fylkeskommune er norsk prosjekteier for ”Women in Business”, et treårig prosjekt med fokus på kvinnelig Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


54

entreprenørskap. Fylkeskommunen er også deltager i ”Kreative Allianser”, et treårig prosjekt som omhandler organisasjonsutvikling ved bruk av kunstnere. De fylkeskommunale videregående skolene er i varierende grad aktive i EUs utdanningsprogram, med blant annet elev- og lærerutveksling og faglige utviklingsprosjekt. Fylkeskommunens vennskapsavtaler med Rezekne i Latvia og Mwanza i Tanzania vedlikeholdes primært gjennom Arendal og Blakstad videregående skoler. I 2010 ble det sendt søknad til KS om midler til ny treårsperiode for MIC-prosjekt i Mwanza. Folkehelse Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft 1.januar 2010. Fra og med 2010 vil tidligere øremerkede midler til folkehelse inngå som en del av rammeoverføringen til fylkeskommunen. Dette utgjorde 1 mill. kroner for 2010. Forslag til ny folkehelselov ble sendt på høring i oktober 2010, og vil erstatte lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Felles plan folkehelse og levekår Agder 2010-2013 ble vedtatt i juni 2010, og vil blant annet medføre endringer i partnerskapsorganiseringen. I tillegg til rammeoverføringen på 1 mill. kroner, ble fylkeskommunen fra Helsedirektoratet tildelt 0,5 mill. kroner øremerket til lavterskeltilbud innen fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner og 0,4 mill. kroner øremerket lavterskelaktiviteter for å fremme sunne levevaner. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2010 gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder fått styrket sin bemanning med ett årsverk i en treårs periode. Styrkingen av innkjøpsresursen i fylkeskommunen forutsettes allokert til arbeidet med miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Aust-Agder. Dette arbeidet knyttes nært opp til tilsvarende arbeid i Vest-Agder som også organiseres gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. For øvrig deltar den sentrale innkjøpsfunksjonen aktivt i videreutviklingen av innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Kommunikasjonsvirksomhet Synlighet og legitimitet i befolkningen, er grunnleggende for fylkeskommunens virksomhet. Samtidig går samfunnsutviklingen svært raskt innenfor kommunikasjon, og stiller stadig nye krav til kommunikasjonsvirksomheten i fylkeskommunen. Aust-Agder fylkeskommune har i 2010 gjort flere grep for å møte utfordringene. I januar ble den nye innbyggerportalen, austagderfk.no lansert. Austagderfk.no samler hele organisasjonen på en plattform, både teknisk og med grafisk identitet. I april ble det nye intranettet, ansattportalen, lansert, som legger til rette for bedre sammenheng og flyt i internkommunikasjonen. For å håndtere portalsatsingen, og sørge for nødvendig strategisk ledelse av webkommunikasjon og digital kommunikasjon i fylkeskommunen, ble stillingen webredaktør opprettet og besatt i løpet av våren. Aust-Agder fylkeskommunes nye helhetlige profil ble tatt i bruk ved årsskiftet 2009/2010, og styrker fylkeskommunens arbeid med å synliggjøre organisasjonens samlede arbeid og virksomheter. Profilprogrammet omfatter hele organisasjonen og alle kommunikasjonsflater, og er samlet i en brukervennlig webbasert profilmanual. Videre ble det i 2010 innført fellesannonsering i Agderposten for alle fylkeskommunens virksomheter. Felles-

Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


55

annonseringen har bidratt til et mer profesjonelt uttrykk, og er samtidig et viktig virkemiddel i arbeidet for synliggjøring av hva fylkeskommunen gjør, og hvilke virksomheter den omfatter. Informasjon og tilrettelegging av stoff for mediene, knyttet til politiske møter, er innarbeidet i en fast struktur som er videreført i 2010. Strukturen inkluderer også tilrettelagt informasjon om politiske saker til kommunene og fylkestingsmedlemmene. IKT I 2010 ble prosjektet med å standardisere IKT-systemene i eierorganisasjonene i IKT Agder IKS ferdigstilt. Fram til ferdigstillelsen var mange ansatte i hele fylkeskommunen involvert i dette arbeidet. På slutten av året gikk man over i en forvaltningsfase hvor det fokuseres på gevinstrealisering ved at tjenester kan effektiviseres. Sammen med de andre eierne av IKT Agder er det laget et regime for å ivareta forvaltningen av system og tjenester, og for å få en god fremdrift i prosjekter for å knytte flere tjenester inn i innbyggerportal og ansattportal. Dette vil fortsatt kreve en del personalressurser i fylkeskommunen. Planer som er behandlet etter plan- og bygningsloven Det ble i 2010 varslet oppstart av fire kommuneplaner, og det ble behandlet seks kommunedelplaner. Videre ble det behandlet 196 regulerings- og bebyggelsesplaner, 44 færre enn året før. Det ble varslet innsigelse til seks av reguleringsplanene. To av planene ble rettet opp slik at innsigelsesvarselet ble trukket tilbake. To av planene ble lagt fram for fylkesutvalget som opprettholdt varslet innsigelse. Antall behandlede dispensasjonssaker er høyere enn de to foregående årene, 630 saker, noe som innebærer en økning med 45 saker. I de fleste av sakene er det bygging i strandsonen og LNF (landbruk, natur, friluftsliv) som har hovedfokus. To dispensasjonssaker ble lagt frem for fylkesutvalget. Planforum Etter lovendring 1. juli 2009 ble det tatt inn i plan- og bygningsloven at hver region bør ha et regionalt planforum. Det er regional planmyndighet (fylkeskommunen) som har ansvar for forumets ledelse og sekretariat. Aust-Agder fylkeskommune har arrangert planforum siden tidlig på 90-tallet. Planforum har blitt avholdt ca. hver 14. dag og saksbehandlere fra kommunene, Fylkesmannen og Statens vegvesen har deltatt på møtene. Andre offentlige instanser har, når deres saksområde er blitt berørt, også deltatt. Dette er en viktig arena for drøfting av ulike planfaglige tema. Forumet drøfter i all hovedsak detaljplaner, områdeplaner og kommuneplaner etter plan- og bygningslovens definisjoner. Ved oppstart av kommuneplaner avholdes eget planforummøte i den enkelte kommunene. Planfaglig nettverk Fylkeskommunen har et planfaglig veiledningsansvar overfor kommunene. Planfaglig nettverk gjennomføres i et faglig samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Gjennom planfaglig nettverk arrangeres fagsamlinger med ulike tema. I 2010 har det vært arrangert fire dagssamlinger. To samlinger med plan- og bygningslovstemaer; 1) planprogram, konsekvensutredning og planbeskrivelse og 2) Plan- og bygningsloven som verktøykasse, med fokus på hyttebygging. To samlinger med faglige temaer; 1) god boligområder og 2) landskapsanalyse og stedstilpasning. Regionale delplaner Arbeidet med regional plan for senterstruktur og handel berører i hovedsak kystkommunene, samt Gjerstad og Evje og Hornnes kommuner. Et første planforslag ble lagt ut

Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


56

til offentlig ettersyn våren 2010. Fylkesutvalget vedtok i desember å foreta endringer i planforslaget. Det legges opp til at planen kan ferdigbehandles våren 2011. Arbeidet med areal- og transportplan for Kristiansandsregionen er i sluttfasen. Planen har vært på høring i 2010. På bakgrunn av innspill ble det vedtatt ny høring med sluttbehandling våren 2011. De delene av planen som gjelder handel blir samordnet med regional delplan for senterstruktur og handel i Aust-Agder. Regional plan for Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei er et felles prosjekt mellom 18 kommuner og fem fylker. Planarbeidet gjennomføres på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Hensikten er å sikre levevilkår for Europas sørligste villreinstamme samtidig som det skal legges til rette for levende bygder. Den regionale planen fokuserer på bruk, vern og verdiskaping. Prosjektleder er ansatt i et treårig engasjement. Planarbeidet er utfordrende med mange aktører samtidig som planarbeidet er et nybrottsarbeid. Fylkeskommunen deltar i politisk styringsgruppe og i administrativ arbeidsgruppe. Det ble avholdt separate møter i alle kommunene i 2010. Det ble utvekslet informasjon og det ble avholdt åpne folkemøter der det var ønskelig. For Setesdalskommunene ble det gjennomført et utvidet medvirkningsprosjekt våren 2010. Det legges opp til at et omforent planforslag skal legges ut til offentlig ettersyn sommeren/høsten 2011. Internservice Internservice har ansvar for drifts- og støtteoppgaver for både fylkeskommunale enheter og for leietakerne i fylkeshuset. Oppgavene er i hovedsak sentralbord, renhold, sentralarkiv, trykkeri, post, vaktmester, kantine, sekretæroppgaver til politiske møter, komiteer, råd og utvalg, fagopplæring, inntak til videregående skole, PPT, fakturabehandling, skoleskyss og løyver, publisering på innbygger- og ansattportalen. Målet er å kunne yte god service til brukerne på fylkeshuset, publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Setesdal Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Agderrådet, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midtog østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. I 2010 har det vært arbeidet videre med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i versjon 5.5 av økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Samarbeidet med Arendal, Grimstad og Froland kommuner, som ledd i det store IKT-prosjektet har vært videreført. For lønnsområdet har arbeidet i 2010 i all hovedsak vært konsentrert rundt å ta i bruk alle moduler i Agresso personal- og lønnssystem. Det aller meste av basisfunksjonaliteten er nå på plass. Fra mai 2010 ble Agresso web tatt i bruk. Fokus har vært på basisfunksjonalitet (lønnsslipp, reiseregning og fravær) og det er planlagt ytterligere funksjonalitet rundt rapportuttak for ledere samt nyregistrering og endring av faste opplysninger.

Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


57

Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten har oppgaver knyttet til nybygg/nyanlegg /opprustning av eksisterende og ekstraordinært vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse, samt drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy i fylkeskommunens eie. I tillegg har byggeog eiendomstjenesten i 2010 startet opp et vedlikeholdsprosjekt for alle skolene. Dette består av en felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold. Den fylkeskommunale bygningsmassen utgjør om lag 128 600 m2 (brutto). Når det gjelder bygningsmassens standard er det store variasjoner. De mest utpregede manglene og svakhetene i de fylkeskommunale byggene gjelder ventilasjonsanlegg/inneklima og oppvarming/styresystemer. Dårlig isolerte bygg, trekkfulle vinduer og dører m.m. utgjør også en stor faktor med tanke på mulighet for en bedret energiøkonomisering. 2010 har vært et krevende arbeidsår med planlegging, tilrettelegging og oppfølging av mange store og mindre prosjekter slik som: • prosjektering og byggestart av Sam Eyde videregående skole, • prosjektering av Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS, • ferdigstillelse av opprustningstiltak ved Arendal vgs. Tyholmen, • ferdigstillelse av energiøkonomiserende tiltak med midler fra Enova, regjeringens tiltakspakke og fylkeskommunen, • oppstart av miljøkartlegging i alle skolebygg, • oppfølging etter 13 forsikringssaker, • 24 ulike ekstraordinære tiltak. Bygge- og eiendomstjenesten gjennomførte også i 2010 samling for alle vaktmestere i fylkeskommunen, samt ved Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. Tema for seminaret var energiøkonomisering, energistyring, forsikrings-/skadehåndtering og brannsikring. Kjøp av tjenester IT-tjeneste IKT Agder IKS ble etablert i 2003. Selskapet er det første i sitt slag i landet. Det interkommunale driftsselskapet består av den tidligere IT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. HMS-tjeneste Agder Arbeidsmiljø IKS ble etablert i 2002 i samarbeid med Arendal kommune. Fra høsten 2004 er også Froland kommune med i dette samarbeidet. Agder Arbeidsmiljø bistår arbeidsgiver og arbeidstaker med å skape sunne og trygge arbeidsforhold, og forebygge helseskader på grunn av mangelfullt eller dårlig arbeidsmiljø. Årsmelding for Agder Arbeidsmiljø IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. For å kunne levere bedriftshelsetjenester er det fra 2010 etablert en godkjenningsordning som Arbeidstilsynet administrerer. Agder Arbeidsmiljø IKS som er fylkeskommunens leverandør av bedriftshelsetjenester ble godkjent som en av de første bedriftshelsetjenester på Sørlandet.

Årsrapport 2010

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter


58

8. ARBEIDSGIVER- OG ARBEIDSTAKERFORHOLD Kompetanseutvikling i fylkeskommunen Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kunnskapsleveranser for å levere kvalitetstjenester. I takt med det økende omfanget av oppgaver fylkeskommunen må håndtere, øker behovet for oversikt over eksisterende kompetanse i organisasjon. Aust-Agder fylkeskommune har påbegynt kompetansehevende prosesser slik som lederutvikling, nyansatt introduksjonspakke og etablert faste kursuker. Det er innført to faste kursuker i året. Kompetanseutvikling i utdanningssektoren Flere ulike kompetanseutviklingstiltak innen etter- og videreutdanning er blitt gjennomført for ulike personalgrupper innen videregående opplæring i 2010. Innføringen av Kunnskapsløftet utløste sentrale midler for å styrke lærernes faglige kompetanse. Etter at reformen nå er implementert har Aust-Agder fylkeskommune likevel ønsket en bred satsing på ulike kompetanseutviklingstiltak. Dette er muliggjort med bakgrunn i egne midler, samt øremerkede midler knyttet til videre- og etterutdanning forankret i den nasjonale strategiplanen ”Kompetanse for kvalitet”. Som del av denne strategiplanen har et utvalg av det pedagogiske personalet deltatt i etterutdanningsopplegg knyttet til pedagogisk bruk av IKT og vurdering. Disse etterutdanningstilbudene er blitt arrangert lokalt ut fra skolenes egne behov. Videre har i alt seks nye lærere fått tilbud om og deltatt i videreutdanningstilbud (fra 15 til 60 studiepoeng) innen fysikk, kjemi, bygg- og anleggsteknikk, matematikk og kroppsøving. I 2009 fikk syv lærere et tilsvarende tilbud. Noen av de som påbegynte utdanningen i 2009 har fortsatt i 2010. I 2010 ble det videreført et omfattende etterutdanningstilbud for aktører i fag- og yrkesopplæringen. Målgruppen er yrkesfaglærere, faglige ledere og instruktører i lærebedrifter, prøvenemnder og klagenemnder for fag- og svenneprøver. Etterutdanningen innen læreplanforståelse, vurdering og veiledning gjøres i noen grad i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Som ledd i en nasjonal satsing på skoleledelse, med oppstart høsten 2010, fikk Aust-Agder fylkeskommune med to deltakere på et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud innen skoleledelse (”rektorskolen”). Videreutdanningstilbudet skal gjøre skoleledere bedre i stand til å virke som ledere i videregående skole. Det særskilte fokuset på etter- og videreutdanning for rådgivere ble videreført i 2010. Ved utgangen av året har samtlige rådgivere gjennomført en formell videreutdanning (30 studiepoeng) innen yrkes- og utdanningsveiledning samt en omfattende etterutdanning, innen sosialpedagogiske emner. Dette betyr en styrket profesjonalisering av rådgivningstjenesten. De videregående skolene ble i 2010 tilført en budsjettstyrking på 1 mill. kroner av de samlede kompetansemidler for å gjennomføre faglige internasjonaliseringsopplegg for elever. Oppleggene gir både elever og lærere økt innsikt i faglige felt og vil bidra til å styrke kvaliteten i undervisning og læring.

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


59

Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for at tannhelsetjenesten kan opprettholde et tjenestetilbud med høy faglig kvalitet. Alle stillingskategorier (tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer) er autorisert helsepersonell, og arbeidsgiver har et særskilt ansvar for faglig oppdatering. Tannhelsetjenestens kompetansesenter på Sørlandet sykehus, Arendal, har fått en betydelig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanning for tannhelsetjenestens medarbeidere. To fast ansatte tannleger er tatt opp som kandidater til spesialistutdanning i henholdsvis kjeveortopedi ved Universitet i Bergen og klinisk odontologi ved Universitet i Tromsø. Etter endt utdanning har kandidatene en bindingstid til fylkeskommunen på fem år. Det forutsettes at spesialistene bidrar til å styrke fagmiljøet på tannhelsetjenestens kompetansesenter. Kurstilbudene fra Den norske tannlegeforening har et høyt faglig nivå, og også i 2010 ble det lagt til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kunne delta på relevante utdanningsprogrammer både sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes fortsatt som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet, og tannhelsetjenesten samarbeider med foreningen om et egnet opplegg for Aust-Agder. I samsvar med tannhelseplan for perioden 2010-2014 er det utnevnt to fagkoordinatorer, som skal bistå klinikker og de enkelte medarbeiderne med faglige råd og klinisk veiledning. Tannhelsetjenesten tilbyr også støtte til medarbeidere som ønsker fordypning og spesialkompetanse innen bestemte fagområder. Aktuelle eksempler er folkehelsevitenskap, implantatprotetikk og odontofobi. Lederutvikling I 2010 har det ikke vært gjennomført rene lederutviklingstiltak. Det er avholdt faste lederaktiviteter som utvidet ledergruppesamlinger og rektorsamlinger. Det er også gjennomført styringsdialog med virksomhetenes ledergruppe. Fokuset på ledertematikk har vært gjennomgående på lederaktivitetene. Arbeidsmiljø I 2010 har det vært gjennomført medarbeiderundersøkelse. Denne undersøkelsen har kartlagt ulike sider ved arbeidssituasjonen til alle ansatte i Aust-Agder fylkeskommune. Hensikten med undersøkelsen var å måle medarbeidertilfredshet både ved den enkelte arbeidsplass og for fylkeskommunen som helhet. Tallene i tabellen på neste side viser resultatene når man unntar utdanningssektoren. Utdanningssektoren var ikke med i de tidligere undersøkelsene. Tabellen viser dermed sammenlignbare tall. Topp score er 6.

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


60

Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid med kollegene Nærmeste leder Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Helhetsvurdering - trivsel Snitt totalt:

2006 4,3 4,7 4,7 5,0 4,6 4,0 4,4 4,2 4,7 4,8 4,5

2007 4,8 4,9 4,8 5,1 4,9 4,2 4,7 4,4 4,9 5,1 4,8

2010 4,8 4,9 4,9 5,3 4,9 4,3 4,7 4,6 4,9 5,1 4,8

Undersøkelsen viser et godt resultat med en svak oppgang knyttet til medarbeidertilfredshet sammenliknet med 2007. Det var lav svarprosent i utdanningssektoren. Det kan skyldes at det gjøres egne undersøkelser i sektoren som har god oppslutning. Tar man med de videregående skolene viser 2010-tallene en helhetsvurdering trivsel på 4,9 og et snitt totalt på 4,5. Arbeidstilsynet hadde tilsyn ved fire skoler og tilsyn på generelle ordninger i 2009 og 2010. Dette medførte at fylkeskommunen fikk pålegg om å revidere HMS-håndbokens del om arbeidsmiljøkartlegging og vernerunder. Det ble også utstedt et pålegg om overordnet vedlikeholdsplan og systematisk kartlegging av fylkekommunens bygningsmasse. HMShåndboken er nå revidert og et elektronisk system for planlegging og vedlikehold av bygninger er under innføring. Påleggene er dermed håndtert. Sykefravær Figuren nedenfor viser hvordan fraværet i 2010 fordeler seg. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. 7% 6% 5% 4%

Kvinner

3%

Menn

2%

Totalt AAFK

1% 0% 1-3 dager

4-16 dager

Over 16 dager

Totalt sykefravær

Korttidsfraværet (fravær under 16 dager) utgjør 0,95 %. Samlet sykefravær utgjør 4,68 % i 2010. Det er variasjoner i sykefraværet. I 2010 var sykefraværet lavest i sentraladministrasjonen, noe høyere i videregående skoler og høyest innenfor tannhelsesektoren.

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


61

Grunnet overgang til nytt personal- og lønnssystem fra 1. mai 2009 hadde en dessverre ikke nok informasjon til å kunne framstille sykefraværet statistisk for 2009. Samlet sykefravær i 2008 var på 5,87 %. Det er registrert 37 attføringssaker i 2010, tilsvarende tall for 2009 var 43. I løpet av 2010 er det 17 arbeidstakere som har overgang til hel eller delvis uføre-/ attføringspensjon. Åtte av disse er kvinner og ni er menn. Overtallighet Det var om lag 18 personer som var berørt av overtallighet høsten 2010, noe som utgjør i overkant av 8 årsverk. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter. Andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen o.a., og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Med bakgrunn i overtallighet har seks fast tilsatte lærere mottatt servicepensjon i 2010. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var 5,2 mill. kroner i 2010. I 2009 var tilsvarende utgifter på 6,3 mill. kroner. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen der de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Likestilling Ved utgangen av 2010 var det 1 163 personer tilsatt i fylkeskommunen. Til sammen utfører disse 1 011 årsverk. Nedenfor vises kjønns- og alderssammensetningen ved utgangen av 2010.

300

Antall

200 Kvinner Menn

100

0 -20 20-29 30-39 40-49 50-59 60-62 63-65 66-67 68+ Alder

Av figuren over går det fram at en har flest tilsatte i aldersgruppa 50-59 år. Denne aldersgruppa utgjør 30,4 % av de tilsatte. I 2009 var denne andelen 31,5 %. De som er over 60 år utgjør 20,2 % av de tilsatte. Dette er omtrent på samme nivå som året før. De som er i aldersgruppen 60-67 år utgjør 19,2 % som er økende sammenlignet med 18,4 % i 2009. Videre er det verdt å merke seg at i de ”yngre” aldersgruppene er det en overvekt av kvinner, noe som skyldes at en rekrutterer kvinner i større grad enn menn. Blant de tilsatte er det samlet en overvekt av kvinner. Tabellen på neste side viser utviklingen i kvinneandelen de fem siste årene.

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


62

Kvinneandel %

2006 55,0

2007 55,8

2008 56,6

2009 56,2

2010 56,9

Ved utgangen av 2010 var kvinneandelen 30,4 % på toppledernivå og 40,7 % på mellomledernivå. Sammenlignet med 2009 er det en økning både på topp- og mellomledernivå, der tilsvarende tall var 28 % og 37 %. I gruppa toppledere finner en fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere. I gruppa mellomledere finner en nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere. I tabellen nedenfor gis en oversikt over deltidsansatte (prosentvis) i noen utvalgte grupper: Noen utvalgte grupper Ledere Pedagogisk personale Tannleger Saksbehandlere Renholdere

2009 Kvinner % deltid Menn % deltid 4 4 37 20 62 31 22 7 78 100

2010 Kvinner % deltid Menn % deltid 10 0 39 20 52 31 17 6 74 50

Av de ansatte i de utvalgte gruppene i tabellen ovenfor er det 73 % kvinner og 27 % menn. Tilsvarende tall for 2009 var det 69 % kvinner 31 % menn. Størst andel deltid finner en blant renholdere. Uønsket deltid Omfanget av uønsket deltid er kartlagt i fylkeskommunen for 2010. Det er til sammen 289 deltidsansatte kvinner i fylkeskommunen, av disse har 185 kvinner lavere stilling enn 80 %. Av de 289 er det kun 29 som har ufrivillig deltid. De fleste av dem som jobber ufrivillig deltid er ansatt ved de videregående skolene. Det er til sammen 95 deltidsansatte menn og av disse har 76 lavere stilling enn 80 %. Det er kun en mann som jobber ufrivillig deltid i fylkeskommunen. Samlet er det 384 personer som arbeider deltid i Aust-Agder fylkeskommune i 2010. 261 av disse har lavere stilling enn 80 %. Av de som arbeider deltid oppgir 30 personer at de ønsker høyere stillingsprosent. Dette utgjør 2,6 % av alle ansatte. Krav i likestillingsloven Likestillingslovens § 1.a har i tredje avsnitt en bestemmelse som gjelder virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning. Bestemmelsen lyder: ”Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med denne loven.” Arbeidet med likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Dette er innarbeidet i reglementer og rutiner der dette er naturlig. En har hele tiden fokus på å oppfylle intensjonene i likestillingsloven. Lønn Tabellen på neste side viser hvor stor kvinneandelen er, samt antall kvinner i de ulike lønnsintervallene (lønn i deltidsstillinger er omregnet til årslønn).

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


63

Årslønn Over 600 000 500 000 – 599 999 400 000 – 499 999 300 000 – 399 999 Under 300 000

Kvinneandel % 21 37 45 74 81

2009 Antall 6 46 235 328 43

Kvinneandel % 33 42 50 79 67

2010 Antall 13 92 258 283 16

Antall kvinner i gruppa med årslønn under 300 000 er redusert med 14 % sammenlignet med 2009, som igjen gjenspeiler tilsvarende økning i antall kvinner i de andre gruppene med høyere årslønn. Kvinneandelen er størst i gruppa med årslønn 300 000 – 399 999 kroner, der det er en økning på 5 % sammenlignet med 2009. Lønn for lektorer med tilleggsutdanning ble i 2010 løftet slik at mange kom over et lønnsnivå på 500 000 kroner. Lønnskostnadene inkl. sosiale utgifter i 2010 er for hele fylkeskommunen på 631 mill. kroner. Dette utgjør 47 % av samlede driftsutgifter. Velferdspermisjoner Det er totalt 33 personer som har tatt ut velferdspermisjon i løpet av 2010. Av disse var det 22 kvinner og 11 menn. Samlet er det tatt ut 111 dager. Gjennomsnittlig gir dette 3,4 dagers fravær ved bruk av velferdspermisjon. Kvinnene har i gjennomsnitt brukt 3,8 dager mens gjennomsnitt for mennene er på 2,5 dager. Seniorpolitiske tiltak Fra 1.1.2008 innførte Aust-Agder fylkeskommune en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer at ansatte fra fylte 62 år får 12 000 kroner i tillegg til årslønnen, samtidig som de får ekstra fridager. I 2010 er det 176 ansatte som har valgt å benytte seg av dette. Videre innebærer ordningen muligheter for to ukers lønnet permisjon til kompetanseheving for arbeidstakere over 55 år. Diskriminering I fylkeskommunes ansatt- og internettportaler legges det best mulig til rette for tilgjengelighet for alle. Offentlige anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT for offentlige nettsteder følges. Dette innbærer at portalen har tale for tekstfunksjon for synshemmede og forstørrefunksjon for svaksynte. Etisk standard Fylkestinget vedtok i sak 36/2007 ”Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner i Aust-Agder fylkeskommune”. Retningslinjene er publisert på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportaler slik at de er tilgjengelig for alle ansatte. De er i 2010 tatt inn som en del av opplæringen av nyansatte.

Årsrapport 2010

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold


64

9.

ØKONOMI

9.1

Den økonomiske situasjonen

Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2010 er gjort opp med et overskudd på 7,4 mill. kroner. Aust-Agder fylkeskommunes netto driftsresultat er på 138,7 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 9,4 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er 8,7 %. Det høye nivået på resultatgraden har bl.a. sammenheng med at midler til investeringer i de nye fylkesvegene er innarbeidet i rammetilskuddet. Figuren som følger viser netto resultatgrad for perioden 2000 til 2010.

Netto resultatgrad 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % 2000

2001

2002

2003

2004

2005

Aust-Agder

2006

2007

2008

2009

2010

Landsgjennomsnitt

I 2001 til 2004 hadde Aust-Agder en netto resultatgrad lavere enn gjennomsnittet av landets fylkeskommuner. Etter 2004 bedret situasjonen seg og Aust-Agder hadde i årene 2005-2008 en netto resultatgrad som var høyere enn gjennomsnittet. I 2009 var AustAgders resultatgrad lavest i landet, sammen med Hordaland. Fra 1.1.2010 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til drift og vedlikehold, samt investeringer i vegnettet, er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad for 2010 enn tidligere år. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet skal føres som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år bør få en bedre resultatgrad. Aust-Agder fylkeskommune har i 2010 høyere investeringsutgifter enn tidligere år som følge av byggingen av Sam Eyde videregående skole. En har dermed også høyere merverdiavgiftskompensasjon. En resultatgrad korrigert for merverdiavgiftskompensasjon for investeringer ville gitt en mer riktig vurdering, men det foreligger ikke slike tall samlet for fylkeskommunene. Aktiviteten i 2010 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett.

Årsrapport 2010

Økonomi


65

Fylkeskommunens avdrag i prosent av langsiktig gjeld utgjorde i 2010 2,7 % mot 3,6 % i 2009. Landsgjennomsnittet var i 2010 på 4,0 %. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 10 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over 15 år. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2010 er premieavviket for KLP ”positivt”. Avviket er på 9 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Også når det gjelder SPK har en et ”positivt” avvik på 10,6 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2010, men tilsvarende økte kostnader i 2011. For å møte disse kostnadene i 2011 er nettobeløpet på 19,6 mill. kroner avsatt til fond. Premieavviket vil derfor ikke ha betydning for regnskapsresultatet. I følge delegasjonsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom en har oppfylt aktivitetsforutsetningene. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2010 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 22/2011. Nedenfor gis en grov oversikt over avvikene i regnskapet for 2010: Merforbruk virksomheter og tjenester etter avsetn. til fond Merinntekter skatt og rammetilskudd Merinntekter rentekompensasjon Innsparing pensjonskostnader Merinntekter renter Sum (overskudd)

9.2

5,9 mill. kroner 10,4 mill. kroner 0,7 mill. kroner 0,3 mill. kroner 1,9 mill. kroner 7,4 mill. kroner

Driftsregnskapets hovedstørrelser

I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2008–2010 er det vist regulert og vedtatt budsjett 2010. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Under tabellen følger kommentarer til noen av postene. Det vises også til omtale av enkelte forhold i kapittel 9.1.

Årsrapport 2010

Økonomi


66

Driftsregnskapet

Regnskap Regnskap

Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj.

beløp i mill. kr.

2008

2009

Skatteinntekter

414,9

431,2

453,7

446,9

439,9

Rammetilskudd

431,3

488,2

647,1

643,5

646,9

Andre driftsinntekter

307,5

338,0

375,5

328,9

266,6

Sum driftsinntekter

1 153,7

1 257,5

1 476,3

1 419,3

1 353,4

Driftsutgifter

1 101,7

1 243,3

1 322,1

1 423,8

1 247,5

Avskrivninger

23,9

22,8

24,0

23,8

23,8

Fordelte utgifter

2010

2010

2010

-5,0

-5,5

-5,5

0,0

0,0

1 120,6

1 260,6

1 340,5

1 447,6

1 271,3

Brutto driftsresultat

33,1

-3,2

135,7

-28,3

82,1

Renteinntekter

36,1

22,9

19,2

10,9

12,6

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

29,8

20,3

21,7

16,1

17,1

Sum driftsutgifter

Mottatte avdrag på utlån Renteutgifter Avdrag

17,0

17,8

18,6

18,6

18,6

Netto finansutgifter

10,7

15,3

21,1

23,7

23,0

Motpost avskrivninger

23,9

22,8

24,0

23,8

23,8

Netto driftsresultat

46,3

4,3

138,7

-28,2

82,9

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond

0,0

4,7

2,3

2,3

0,0

14,4

27,4

24,6

25,5

1,0

118,8

140,8

126,9

126,3

1,8

Bruk av likviditetsreserve

2,4

0,0

0,0

0,0

0,0

Sum bruk av avsetninger

135,6

172,8

153,8

154,1

2,8

Overført til investeringsregnskape

11,9

23,3

58,2

91,1

82,9

Avsatt til disposisjonsfond

24,5

24,3

82,5

32,7

0,8

140,8

127,3

144,3

2,0

2,0

177,2

174,9

285,1

125,8

85,7

4,7

2,3

7,4

0,0

0,0

Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Årets overskudd/underskudd

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må bl.a. ses i sammenheng med overførte midler fra 2010 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende i forhold til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I budsjetterte skatteinntekter og rammetilskudd har en tatt utgangspunkt i statens inntektsanslag for 2010 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2011. I forhold til justert budsjett for 2010 har en merinntekter på 10,4 mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Skatteinngangen i 2010 er for fylkeskommunene samlet 377,5 mill. kroner høyere enn Finansdepartementet hadde lagt inn i budsjettet for 2010 og anslagene i statsbudsjettet høsten 2010. Den økte skatteinngangen i 2010 skyldes oppgjør for tidligere år.

Årsrapport 2010

Økonomi


67

Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. En har i flere år hatt differanser og en uttalt målsetting om å følge opp på dette området. Differansen i 2010 er 20 mill. kroner lavere enn for 2009. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 2010 er omtrent på samme nivå som i 2009. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteutgiftene har økt med 1,4 mill. kroner i 2010, i hovedsak som følge av økt lånegjeld. Renteutgiftene vil øke i årene som kommer bl.a. som følge av utbyggingen av Sam Eyde videregående skole. Renteinntektene er lavere enn i 2009. Dette skyldes det generelle rentenivået. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. Brutto driftsresultat var i 2010 på 135,7 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belaster en bl.a. avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 138,7 mill. kroner i 2010. Driftsresultatet må som nevnt bl.a. ses i sammenheng med at investeringer i nye fylkesveger er driftsfinansiert. Avsetninger I 2010 er det avsatt 144,3 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 36,8 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 76,4 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning til bufferfond vedrørende konsesjonskraftinntekter på 3,2 mill. kroner og 10 mill. kroner til rv9. Avsetningen til bundne fond er 17 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2009. Det ble avsatt 11,8 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 2010. Beløpet er 4,7 mill. kroner høyere enn tilsvarende avsetning i 2009. Det meste av avsetningen, 10,3 mill. kroner, kommer som resultat av at virksomheter hadde innsparing i 2010. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2011. I løpet av 2010 er det avsatt 12,1 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfondet på 24,6 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2009, som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2010. Dette utgjør 7,1 mill. kroner. Videre er 11,9 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik, 0,7 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 4,9 mill. kroner bruk av disposisjonsfond i 2010.

Årsrapport 2010

Økonomi


68

Ved utgangen av 2010 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 7,2 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2009. Fondet er per 31.12.2010 på 48,5 mill. kroner. Bruk av bundne fond på 126,9 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 2009. Også disse er overført til bruk i 2010. 4,6 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr.

9.3

Innsparinger og merforbruk

Tabellen som følger viser netto driftsutgifter både for regulert budsjett og regnskap fordelt på formål. Videre vises budsjettavviket slik det var før avsetninger til disposisjonsfond, samt budsjettavviket etter avsetning til disposisjonsfond. Budsjettavviket er korrigert for inntekter knyttet til merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet da disse skal benyttes til redusert låneopptak/finansiering av investeringen.

Budsjettavvik (beløp i hele mill. kroner) Sentrale styringsorganer/fellesutg. Utdanningsformål Helse- og sosialformål Kulturformål Samferdselsformål Næringsformål SUM

Reg. budsjett Regnskap 2010 2010 netto driftsutg. netto driftsutg.

Bud.avvik før avsetn. av ubrukte bev.

Bud.avvik etter avsetn. av ubrukte bev.

101,3 592,6 40,9 40,4 255,0

98,4 593,5 43,4 39,4 249,6

2,8 -0,9 -2,5 1,0 5,4

-19,4

-19,4

0,0

1,4 -5,4 -2,5 0,2 0,3 0,0

1010,8

1 005,0

5,8

-5,9

Etter avsetninger til fond er det et merforbruk på 5,9 mill. kroner. I 2009 var det etter avsetning til fond et merforbruk på 1,6 mill. kroner. De viktigste forholdene både når det gjelder innsparinger og merforbruk er: Sentrale styringsorganer og fellesutgifter • Merforbruk knyttet til IKT på 2,6 mill. kroner. • Innsparing fylkeskassa på 0,3 mill. kroner. • Innsparing lønnsavsetninger på 1,4 mill. kroner. • Innsparing knyttet til diverse fellesutgifter på til sammen 0,9 mill. kroner. • Ubrukte midler til fylkesutvalgets/fylkestingets disposisjon på 0,3 mill. kroner. • Innsparinger på flere områder bl.a. administrasjon (0,5 mill. kroner), fylkesting og fylkesutvalg (0,1 mill. kroner) arbeidsmiljø og tillitsvalgte (0,1 mill. kroner), fylkesrevisjonen (0,1 mill. kroner) og diverse mindre innsparinger som samlet gir 0,2 mill. kroner. Utdanningsformål • Innsparing ved fem skoler og overskridelse ved fire skoler, til sammen et merforbruk på 9,6 mill. kroner etter avsetning til fond. • Innsparing ved SMI-skolen på 0,9 mill. kroner etter avsetning til fond. • Innsparing gjesteelevsoppgjør på 1,6 mill. kroner. • Innsparing innenfor fagopplæring på 0,6 mill. kroner. • Innsparing ved PP-tjenesten på 0,2 mill. kroner. • Innsparing på flere områder på ansvar 505 fylkesrådmannen, bl.a. utgifter til overtallige (0,3 mill. kroner), tilrettelagt opplæring (0,3 mill. kroner) og voksenopplæring (0,4 mill. kroner).

Årsrapport 2010

Økonomi


69

Helse- og sosialformål • Merforbruk for tannhelsetjenesten på 2,5 mill. kroner. Kulturformål • Innsparing på 0,1 mill. kroner knyttet til museer. • Innsparing på 0,1 mill. kroner på øvrige kulturaktiviteter. Samferdselsformål • Innsparingen på 0,3 mill. kroner fordeler seg på en rekke poster. I tillegg har en merinntekter knyttet til skatt på 10,4 mill. kroner, merinntekter renter på 1,9 mill. kroner, merinntekter rentekompensasjon på 0,7 mill. kroner og innsparing pensjonskostnader på 0,3 mill. kroner. Samlet gir dette et overskudd på 7,4 mill. kroner.

9.4

Investeringsregnskapet

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

Investeringer i anleggsmidler

22,1

40,1

92,0

225,4

Utlån og forskuttering

27,5

15,2

27,1

5,6

Avdrag på lån

6,0

24,4

7,5

8,3

Avsetninger

2,5

24,0

4,7

2,6

Sum finansieringsbehov

58,2

103,7

131,4

241,9

Bruk av lånemidler

32,8

43,4

79,6

116,6

1,3

11,6

0,0

1,7

Inntekter v/salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer

0,0

0,0

20,2

0,0

Mottatte avdrag på utlån/refusjoner

7,7

8,9

8,0

60,6

12,2

11,9

23,3

58,2

4,3

27,9

0,3

4,8

58,2

103,7

131,4

241,9

Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 135,2 mill. kroner i utdanningssektoren, 0,8 mill. kroner innen tannhelse, 10,7 mill. kroner i samferdselssektoren, samt 78,7 mill. kroner i fylkesveganlegg. Investeringene i fylkesveganlegg gjelder både gang- og sykkelvegtiltak og nyanlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som i følge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2010 beløp det seg til 4,6 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder utlån til Billettering AS, samt egenkapitalinnskudd i KLP og kjøp av aksjer. Avdrag på lån gjelder utlån til Aust-Agder Vegfinans AS, 6,0 mill. kroner, Setesdal Vegfinans AS, 1,5 mill. kroner og Fylkeshuset AS 0,8 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Av 2,6 mill. kroner i avsetninger gjelder 1,6 mill. kroner salg av eiendom hvor midlene er avsatt til ubundet investeringsfond.

Årsrapport 2010

Økonomi


70

Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 116,6 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Av inntekter ved salg av anleggsmidler er 1,6 mill. kroner salg av fast eiendom (Hauglandsheia) og 0,1 mill. kroner salg av utstyr ved en av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr. Av mottatte avdrag på utlån/refusjoner er 8,3 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. Det resterende beløp er bl.a. tilskudd fra ENOVA, overførte midler fra 2009 vedrørende investeringer i nye fylkesveger og tilskudd til investeringer i fylkesveg fra samferdselspakka Kristiansand. 58,2 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder i hovedsak merverdiavgiftskompensasjon fra utgifter i investeringsregnskapet og driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. 4,6 mill. kroner er virksomhetenes egenfinansiering av maskiner og utstyr. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på 0,9 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Bruk av avsetninger på 4,8 mill. kroner gjelder i hovedsak midler fra regjeringens tiltakspakke som ble avsatt til fond ved regnskapsavslutningen for 2009.

9.5

Balansen

Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen

Pr. 31.12

Pr. 31.12

Pr. 31.12

Pr. 31.12

(beløp i mill. kroner)

2007

2008

2009

2010

Anleggsmidler

1 300,8

1 380,8

1 533,0

1 776,8

- derav pensjonsmidler

698,5

754,6

818,9

864,6

Omløpsmidler

351,3

404,9

416,3

504,1

1 652,1

1 785,7

1 949,3

2 280,9

149,1

223,1

240,9

437,2

1 503,0

1 562,6

1 708,3

1 843,8

Sum eiendeler Egenkapital Gjeld - derav langsiktig lånegjeld

448,8

446,5

501,6

604,0

- derav pensjonsforpl. m/arb.g.avg

902,8

937,9

1 003,8

1 040,5

1 652,1

1 785,7

1 949,3

2 280,9

10,1

5,8

6,7

21,3

Sum egenkapital og gjeld Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 331,6 mill. kroner fra 2009 til 2010. 243,8 mill. kroner av økningen knytter seg til anleggsmidler. Økningen i omløpsmidler er på 87,8 mill. kroner. Det er en økning i lånegjeld fra 2009 til 2010 på 102,4 mill. kroner. Av dette er 3,0 mill. kroner lån til videre utlån. Ved utgangen av 2010 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 5 488 kroner. Landsgjennomsnittet var 7 218 kroner. Tilsvarende tall for 2009 er 4 627 kroner for Aust-Agder og 5 782 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2010 36 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder Vegfinans AS, 18,3 mill. kroner som er videre utlånt til Setesdal Vegfinans AS, 7,2 mill. kroner som er videre utlånt til Kollektivterminalen AS, 31,2 mill. kroner som er videre utlånt til Fylkeshuset AS, 26 mill. kroner som er videre utlånt til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS og 3,0 mill. kroner til Billettering AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 121,7 mill.

Årsrapport 2010

Økonomi


71

kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 4 382 kroner. Tilsvarende tall for 2009 var 3 453 kroner.

9.6

Finansforvaltning og likviditet

Finansforvaltning Fylkestinget vedtok i sak 33/2010 nytt finansreglement som bl.a. gir retningslinjer for hvilken risiko man kan ta i finansforvaltningen, på hvilke måter likvide midler kan plasseres og hvordan man skal forholde seg ved låneopptak. Reglementet stiller også opp en del nøkkeltall som finansforvaltningen skal/bør holde seg innenfor. Reglementet angir bl.a. at minimum 50 % av låneporteføljen skal ha bundet rente. Ved utgangen av 2010 er andelen av lån med bundet rente 52 %. Det gamle finansreglement hadde som mål at 2/3 av lånene skulle ha bundet rente. Andelen av lån med bundet rente ved utgangen av 2009 var 72 %. Rentenivået i 2010 har vist en svakt økende tendens gjennom størstedelen av året, fra 2,13 % i januar til 2,45 % i september (innskudd Nordea). Deretter økte nivået p.g.a. ny bankavtale til 3,44 % ved årets slutt. Renteutgifter i regnskapet for 2010 ble 19,9 mill. kroner, mens renteinntektene ble 11,2 mill. kroner. Ved utgangen av 2010 er den ubundne del av låneporteføljen i samme størrelsesorden som fylkeskommunens likviditet. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,8 %. Dette er en nedgang på 0,7 % prosentpoeng i forhold til årets begynnelse da den gjennomsnittlige lånerente var 4,5 %. Lån til videre utlån (Vegfinansselskapene, Billettering AS, Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen og Aust-Agder kulturhistoriske senter) er holdt utenfor. Av låneporteføljen ekskl. lån til videre utlån har 48 % ved utgangen av 2010 flytende rente, mens 52 % har bundet rente. Rent teknisk er renten bundet ved bruk av rentebytteavtaler (swaps). Finansreglementet angir at durasjonen (rentebindingstid) til enhver tid skal være mellom 1 og 5 år. Gjennomsnittlig vektet durasjon for fylkeskommunens lån ekskl. lån til videre utlån er 2,03 år. En slik durasjon tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2010 på ca. 3,2 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten ved årets slutt ligger vel 0,6 prosentpoeng høyere. Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bruk av rentebytteavtaler. Fylkeskommunens lån eksklusiv lån til videre utlån er ved utgangen av 2010 fordelt på følgende långivere: Långiver Kommunalbanken Sertifikatlån Nordea KLP Nordea Sum

Andel 42,8 % 43,2 % 11,0 % 3,0 % 100 %

Likviditet Likviditeten viser store variasjoner over året. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2010 var 31,6 mill. kroner, per mnd. 137,1 mill. kroner. Gjennomsnittlig beholdning av likvider (bankinnskudd og plasseringer i fond) var 381 mill. kroner. Dette er 27,5 mill. kroner høyere enn tilsvarende i 2009. Dette skyldes i hovedsak overføring av regionale forskningsfond og ”nye” riksvegger til fylkeskommunen. Per 31.12 Årsrapport 2010

Økonomi


72

var beholdningen på 376,8 mill. kroner hvorav 84,4 mill. kroner var bundet i spillemidler, skattetrekk, regionale forskningsfond, riksantikvarmidler og midler til den kulturelle skolesekken. Bankinnskuddene i Nordea hadde en gjennomsnittlig avkastning på 2,53 %. I desember måned var avkastningen 3,44 %. Bankinnskuddene består av likvide midler. Renten på bankinnskudd er etter ny bankavtale knyttet til den såkalte tre mnd. NIBORrenten. Aust-Agder fylkeskommune inngikk i 2007 et samarbeid om plassering av ledig likviditet med Arendal kommune, Bykle kommune og Konsesjonskraftfondet for Aust-Agder. I slutten av november 2007 investerte fylkeskommunen 90 mill. kroner i norske obligasjonsfond og 10 mill. kroner i globalt aksjefond. Finansdepartementet fastsatte 9.6.2009 en ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Dette innebar at kommuner og fylkeskommuner fik frist til 1.7. 2010 for å fastsette nytt finansreglement i tråd med denne forskriften. Den nye forskrift innbar at Aust-Agder fylkeskommune ikke lenger kunne plassere sin overskuddslikviditet i aksje- og obligasjonsfond. Aust-Agder fylkeskommunes fondsandeler ble derfor innløst i månedsskiftet juni/juli. I 2010 fram til innløsing av fondsandelene hadde fylkeskommunen en netto gevinst fra plassering av finansielle omløpsmidler (obligasjons- og aksjefond) på 1,8 mill. kroner, eller 1,6 %. Verdien av de 100 mill. kroner som ble plassert i november 2007 vokste samlet til 112,9 mill. kroner ved innløsing.

Årsrapport 2010

Økonomi


73

10. Klima, miljø og energi 10.1 Klima Aust-Agder fylkeskommune har valgt å ta en aktiv rolle i forhold til klimautfordringen, og iverksetter tiltak som støtter opp om de beste tilgjengelige metoder og mekanismer som det internasjonale samfunnet har iverksatt for å redusere klimautslippene. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2008, som landets første fylkeskommune, å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009. Beslutningen er forankret i at FN og EU har innført kvotemekanismer som et viktig virkemiddel for å redusere utslippene. Ved å føre klimaregnskap setter fylkeskommunen fokus på hvilke aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Ved å kjøpe klimakvoter skapes en bevissthet om at utslipp av klimagasser har en pris, og det knyttes en lokal kostnad til utslippene, som stimulerer til utslippsreduksjon. Aust-Agder fylkeskommune la i 2010 frem det andre årlige klimaregnskap for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet var videreutviklet på to viktige områder: Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet, samtidig som det danner grunnlag for å oppfylle fylkestingets mål om å styrke klima- og miljøundervisningen i våre videregående skoler. Høsten 2010 ble det gjennomført opplæring for lærere som underviser i alle fag hvor klima- og miljøspørsmål er en del av kompetansemålene. Det legges opp til å bruke skolens egne klimaregnskap i undervisningen for å skape større forståelse og nærhet til klimautfordringene. Fylkeskommunens samlede utslipp av klimagasser i 2009 var på 772 tonn CO2-ekvivalenter. Regnskapet viser en reduksjon av virksomhetens egne utslipp på 69 % sammenliknet med 2008. Reduksjonen var i hovedsak knyttet til kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti. På bakgrunn av klimaregnskapet for 2009 er det kjøpt inn a konto utslippsrettigheter tilsvarende et utslipp på 650 tonn CO2 for 2010. Klimakvotekjøpet justeres når endelig klimaregnskap for 2010 foreligger.

10.2 Mål I juni 2010 vedtok fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder Regionplan Agder 2020. Klima er et av fem hovedsatsingsområder, og under overskriften ”Høye mål- lave utslipp”, er målbildet beskrevet slik: ”I 2020 har Agder posisjonen som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Dette skjer ved utbygging av ny fornybar energi og tilrettelegging for kraftutveksling som gir økt leveranse av miljøvennlig energi til kontinentet. Den eksportrettede industrien på Agder framstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger”.

Årsrapport 2010

Klima, miljø og energi


74

10.3 Miljø og energi Bygninger I 2010 ble det avsluttet investeringsprosjekter på 41 mill. kroner til store bygningsmessige tiltak på videregående skoler som vil gi en forventet energireduksjon på ca. 2 millioner kWh/år. Energisparingseffekten kom dels i 2010 og får full effekt i 2011. Dahlske videregående skole er tilknyttet fjernvarmenett for Grimstad. I 2010 ble fyringssentralen utbygd for flisfyring. Fylkeskommunale bygg er i løpet av 2010 i stor grad etablert med sentral driftsstyring (SDstyring). Det starter opp innføring av et system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDVsystem) fra 2011. Begge systemer legger til rette for energiøkonomisering. I 2009 var totalt energiforbruk over fylkeskommunens regning på 19,1 mill. kWh, herav 90 % strøm, 2 % fyringsolje og 8 % fjernvarme. Tall for 2010 vil bli presentert i klimaregnskap for 2010. Miljøfyrtårn Fylkeskommunens virksomhet på fylkeshuset og Tvedestrand videregående skole ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2010. Det ble i tillegg startet opp sertifiseringsarbeid ved Arendal, Blakstad, Dahlske og Møglestu videregående skoler.

10.4 Andre tiltak Deltakelse i CDM-anlegg i Mwanza, Tanzania Fylkestinget har i sak 4/2010 under en del forutsetninger vedtatt å investere 1,025 mill. kroner i reduksjon av klimagassutslipp fra Buhongwa dumpsite i Mwanza city, Tanzania. Arendal kommune og Asplan Viak AS har gjort tilsvarende beslutninger. Investeringen innrettes i henhold til FNs ”Clean Development Mechanism” (CDM-mekanismen) som skal sikre kapital til klimatiltak i u-land. Det ble jobbet med fullfinansiering og avtalemessige forhold, og det forventes en avklaring på dette i 2011. Dersom prosjektet gjennomføres vil fylkeskommunen kunne kompensere for egne utslipp gjennom å redusere klimagassutslippene fra søppelfyllinga i Mwanza. Strøm med opprinnelsesgaranti For fylkeskommunens egen virksomhet har en fra 2009 inngått avtaler med Fjordkraft om revisorsertifisert kjøp av kraft med opprinnelsesgaranti fra fornybare energikilder. Dette gav betydelig reduksjon i fylkeskommunens utslipp av klimagasser i 2009, og vil gi tilsvarende effekt i 2010. Miljøkommunikasjon I 2010 har fylkesutvalget bevilget midler til et forprosjekt om utarbeidelse av håndbok i klimakommunikasjon i regi av Arendal kommune. Prosjektet er igangsatt. Fylkesutvalget har også bevilget midler til et forprosjekt for etablering av et FN-kontor i Arendal for nettverket av klimanøytrale kommuner og regioner i EU (CN-net). Gjennom forvaltningsreformen fikk fylkeskommunen fra 1.1.2010 økt ansvar og nye oppgaver innen vannforvaltning (Vanndirektivet) og forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Vanndirektivet Forvaltningsplanen for Otra som ble vedtatt i fylkestinget i 2009 ble endelig godkjent av Årsrapport 2010

Klima, miljø og energi


75

Kongen i statsråd 10. juni 2010. Fylkeskommunen har fra 1.1.2010 ansvar for å drive planprosessen for videre arbeid med forvaltningsplan for alt vann i resten av fylket. VestAgder fylkeskommune er vannregionmyndighet for Vannregion Agder, og har overordnet ansvar for planprosessen. Tiltak til viltformål Fylkeskommunen har ansvar for fordeling av statlige midler til tiltak til viltformål (hjortevilttiltak og lokale vilttiltak). I 2010 ble det tildelt til sammen 300 000 kroner. Krypsiv Fylkeskommunen har sammen med Vest-Agder fylkeskommune og berørte kommuner lagt vekt på de regionale problemene knyttet til krypsivvekst i vassdragene overfor statlige myndigheter. Fylkeskommunen har i 2010 bevilget 200 000 kroner til Krypsivprosjektet på Sørlandet.

Årsrapport 2010

Klima, miljø og energi


76

VEDLEGG Vedlegg 1 Avsetning til fond for bruk senere år og trekk i rammen Vedtatt Regnskap fordelt på ansvar

Regulert

Avsetn. til

budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i

(netto driftsutgifter, 1 000 kroner)

2010

2010

2010

avvik

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten 520 Fylkesrevisjonen

346 13 -14 6 6 3

935 284 992 504 068 224

283 14 -20 6 6 3

376 515 053 591 285 224

278 13 -21 6 5 3

623 076 351 303 991 092

4 753 1 439 1 298 288 294 132

Virksomheter: 211 SMI-skolen 252 Blakstad vgs 258 Møglestu vgs 259 Risør vgs 265 Åmli vgs 266 Dahlske vgs 267 Strømsbu vgs 268 Arendal vgs 269 Tvedestrand vgs 270 Setesdal vgs 330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjef 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

11 53 47 31 13 69 91 65 39 34 41 111 12

750 067 635 006 523 605 607 273 830 030 341 294 133

12 56 57 35 15 78 106 71 46 39 40 112 13

799 828 038 237 991 273 337 065 103 027 215 881 030

11 58 54 35 14 78 109 74 45 39 42 108 12

131 690 977 081 909 041 986 790 978 377 690 088 085

1 668 -1 862 2 061 156 1 082 232 -3 649 -3 725 125 -350 -2 475 4 793 945

983 117 978 762 971 557

7 205

Sum

Årsrapport 2010

fond

2011

1 414

80

800 -1 287 2 062 156 1 082 232 -3 649 -2 820 125 -350 -2 475 5 039 779 11 769 -10 581

Vedlegg


77

Vedlegg 2 Regnskap fordelt på tjenestegrupper SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

02 Kontrollorganer

Utgifter Inntekter Netto utg.

10 Administrasjon

11 Arbeidsmiljø og tillitsvalgte

avsetninger 92 Fonds

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Årsrapport 2010

Regulert budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

10 395

10 248

Regnskap i

10 098

98,5 %

90

90

83

92,2 %

10 305

10 158

10 015

98,6 %

3 689

3 703

3 683

99,5 %

465

479

591

123,4 %

3 224

3 224

3 092

95,9 %

Utgifter

67 839

90 153

85 146

94,4 %

Inntekter

16 792

28 015

36 407

130,0 %

Netto utg.

51 047

62 138

48 739

78,4 %

1 903

1 852

1 720

92,9 %

Utgifter Inntekter

0

295

295

1 903

1 557

1 424

91,5 %

55 082

34 886

46 071

132,1 %

Inntekter

6 286

9 967

10 068

101,0 %

Netto utg.

48 796

24 919

36 003

144,5 %

Netto utg. 19 Fellesutgifter og

Vedtatt budsjett

Utgifter

-

Utgifter

0

0

0

0,0 %

Inntekter

0

728

728

100,0 %

Netto utg.

0

-728

-728

100,0 %

138 908

140 842

146 718

104,2 %

23 633

39 574

48 173

121,7 %

115 275

101 268

98 545

97,3 %

Vedlegg


78

UTDANNINGSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

476 309

511 685

544 210

106,4 %

Inntekter

73 399

92 760

119 788

129,1 %

Netto utg.

402 910

418 925

424 421

101,3 %

63 430

69 185

69 854

101,0 %

970

8 005

8 623

107,7 %

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 20 Videregående opplæring 21 Spesialundervisning

Utgifter

Utgifter

Regnskap i

og særskilt tilpasset

Inntekter

opplæring

Netto utg.

62 460

61 180

61 231

100,1 %

Utgifter

67 695

70 470

70 104

99,5 %

22 Fagopplæring i arbeidslivet 23 Voksenopplæring/

Inntekter

3 486

6 116

6 499

106,3 %

Netto utg.

64 209

64 354

63 606

98,8 %

Utgifter

14 989

17 328

14 424

83,2 %

ressurssenter-

Inntekter

7 462

10 075

10 322

102,4 %

virksomhet

Netto utg.

7 527

7 253

4 102

56,6 %

29 Andre undervisnings- Utgifter formål

20 141

24 070

25 052

104,1 %

Inntekter

6 142

8 834

11 374

128,8 %

Netto utg.

13 999

15 236

13 678

89,8 %

642 564

692 738

723 644

104,5 %

Sum utgifter

91 459

125 790

156 606

124,5 %

Netto driftsutgifter

Sum inntekter

551 105

566 948

567 038

100,0 %

HELSE- OG SOSIALFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Regnskap i

Utgifter

58 962

58 201

64 092

110,1 %

Inntekter

17 105

17 470

20 887

119,6 %

Netto utg.

41 857

40 731

43 206

106,1 %

Sum utgifter

58 962

58 201

64 092

110,1 %

Sum inntekter

17 105

17 470

20 887

119,6 %

Netto driftsutgifter

41 857

40 731

43 206

106,1 %

Årsrapport 2010

Vedlegg


79

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 41 Bibliotektjenester

42 Kulturvern og museer 43 Samtidskultur

Vedtatt

Regulert

Regnskap i

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

Utgifter

9 168

10 908

10 699

98,1 %

Inntekter

4 224

5 473

5 788

105,8 %

Netto utg.

4 944

5 435

4 910

90,3 %

18 487

30 509

29 973

98,2 %

Inntekter

Utgifter

2 983

13 467

12 851

95,4 %

Netto utg.

15 504

17 042

17 122

100,5 %

Utgifter

45 836

84 338

84 363

100,0 %

Inntekter

29 405

66 444

67 008

100,8 %

Netto utg.

16 431

17 894

17 355

97,0 %

Sum utgifter

73 491

125 755

125 035

99,4 %

Sum inntekter

36 612

85 384

85 647

100,3 %

Netto driftsutgifter

36 879

40 371

39 388

97,6 %

SAMFERDSELSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

139 785

148 073

150 165

101,4 %

5 820

12 148

15 495

127,6 %

Netto utg.

133 965

135 925

134 669

99,1 %

Utgifter

125 618

128 551

125 160

97,4 %

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 50 Samferdselsformål

Utgifter Inntekter

55 Vegformål

Regnskap i

Inntekter

14 324

15 670

17 072

108,9 %

Netto utg.

111 294

112 881

108 088

95,8 %

265 403

276 624

275 324

99,5 %

20 144

27 818

32 567

117,1 %

Netto driftsutgifter

245 259

248 806

242 757

97,6 %

NÆRINGSFORMÅL

Vedtatt

Regulert

budsjett

budsjett

Regnskap

% av reg.

2010

2010

2010

budsjett

Sum utgifter Sum inntekter

Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

Regnskap i

Utgifter

70 815

140 229

144 178

102,8 %

Inntekter

78 073

159 592

163 555

102,5 %

Netto utg.

-7 258

-19 363

-19 376

100,1 %

Sum utgifter

70 815

140 229

144 178

102,8 %

Sum inntekter

78 073

159 592

163 555

102,5 %

Netto driftsutgifter

-7 258

-19 363

-19 376

100,1 %

Årsrapport 2010

Vedlegg


80

Vedlegg 3 Regnskap fordelt på tjenestegrupper, flere år SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 01 Politisk virksomhet

Utgifter Inntekter

02 Kontrollorganer

tillitsvalgte

avsetninger 92 Fonds

2007

2008

2009

2010

9 215

9 752

10 306

10 098

113

423

83

9 639

9 883

10 015

Utgifter

3 425

3 551

3 691

3 683

555

448

587

591

2 870

3 103

3 104

3 092

Utgifter

52 716

67 367

66 919

85 146

Inntekter

17 467

29 051

30 166

36 407

Netto utg.

35 250

38 316

36 753

48 739

1 935

1 807

1 743

1 720

Utgifter Inntekter

566

171

238

295

1 369

1 636

1 504

1 424

37 111

47 757

60 455

46 071

Inntekter

9 429

13 817

17 370

10 068

Netto utg.

27 683

33 940

43 084

36 003

Utgifter

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter

Regnskap

385

Netto utg. 19 Fellesutgifter og

Regnskap

8 830

Netto utg.

11 Arbeidsmiljø og

Regnskap

Netto utg. Inntekter 10 Administrasjon

Regnskap

5 176

198

0

0

0

587

360

728

5 176

-389

-360

-728

109 578

130 432

143 112

146 718

Sum inntekter

28 401

44 187

49 145

48 173

Netto driftsutgifter

81 177

86 245

93 968

98 545

Årsrapport 2010

Vedlegg


81

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

441 078

477 021

522 920

544 210

Inntekter

80 576

96 335

109 525

119 788

Netto utg.

360 502

380 686

413 396

424 421

(beløp i hele 1 000 kroner) 20 Videregående opplæring 21 Spesialundervisning

Utgifter

51 802

61 751

68 844

69 854

og særskilt tilpasset

Inntekter

4 625

6 882

7 911

8 623

opplæring

Netto utg.

47 177

54 869

60 933

61 231

Utgifter

50 327

58 954

68 151

70 104

22 Fagopplæring i arbeidslivet 23 Voksenopplæring/

Utgifter

Inntekter

2 917

3 882

7 411

6 499

Netto utg.

47 410

55 072

60 740

63 606

Utgifter

13 379

14 587

19 878

14 424

ressurssenter-

Inntekter

9 293

7 955

14 788

10 322

virksomhet

Netto utg.

4 086

6 632

5 090

4 102

29 Andre undervisnings- Utgifter formål

16 850

19 607

21 445

25 052

Inntekter

5 119

7 724

9 343

11 374

Netto utg.

11 731

11 883

12 102

13 678

573 436

631 920

701 239

723 644

Sum utgifter Sum inntekter

102 530

122 778

148 978

156 606

Netto driftsutgifter

470 906

509 142

552 261

567 038

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

HELSE- OG SOSIALFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 34 Tannhelse

Utgifter

60 439

73 687

64 582

64 092

Inntekter

18 283

31 259

23 025

20 887

Netto utg.

42 156

42 428

41 557

43 206

Sum utgifter

60 439

73 687

64 582

64 092

Sum inntekter

18 283

31 259

23 025

20 887

Netto driftsutgifter

42 156

42 428

41 557

43 206

Årsrapport 2010

Vedlegg


82

KULTURFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 41 Bibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

42 Kulturvern og museer 43 Samtidskultur

Utgifter

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

5 122

7 945

10 647

10 699

575

2 582

5 587

5 788

4 547

5 363

5 060

4 910

24 608

25 852

29 356

29 973

Inntekter

3 911

11 791

14 222

12 851

Netto utg.

20 697

14 061

15 134

17 122

Utgifter

74 019

72 471

79 394

84 363

Inntekter

28 842

58 575

63 081

67 008

Netto utg.

45 177

13 896

16 313

17 355

103 749

106 268

119 397

125 035

Sum inntekter

33 328

72 948

82 891

85 647

Netto driftsutgifter

70 421

33 320

36 506

39 388

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

Sum utgifter

SAMFERDSELSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 50 Samferdselsformål

55 Vegformål

106 826

118 430

141 878

150 165

Inntekter

Utgifter

7 497

8 823

10 847

15 495

Netto utg.

99 329

109 607

131 030

134 669

Utgifter

49 691

51 326

49 601

125 160

Inntekter

2 643

6 077

5 507

17 072

Netto utg.

47 048

45 249

44 094

108 088

156 517

169 756

191 479

275 324

10 140

14 900

16 355

32 567

146 377

154 856

175 124

242 757

Regnskap

Regnskap

Regnskap

Regnskap

2007

2008

2009

2010

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenestegrupper (beløp i hele 1 000 kroner) 60 Næringsformål

138 478

139 718

148 217

144 178

Inntekter

94 468

145 280

161 319

163 555

Netto utg.

44 010

-5 562

-13 102

-19 376

138 478

139 718

148 217

144 178

Sum inntekter

94 468

145 280

161 319

163 555

Netto driftsutgifter

44 010

-5 562

-13 102

-19 376

Sum utgifter

Årsrapport 2010

Utgifter

Vedlegg


83

Vedlegg 4 Regnskap fordelt på art Brutto driftsutgifter og driftsinntekter er vist uten ansvar 900 felles inntekter og utgifter. Dette innebærer blant annet at skatt og rammetilskudd ikke er med. Brutto driftsutgifter

11-12 Kjøp som inngår i tjenesteproduk. 25,4 %

10 Lønn og sosiale utgif ter 47,6 %

14 Overf øringer 12,2 %

13 Kjøp som erstatter egenproduksjon 14,8 %

Brutto driftsinntekter

17 Ref usjoner 47 %

16 Salgsinntekter 18 %

18 Overf øringer 34 %

Årsrapport 2010

Vedlegg


Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal

Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal

Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 6318.05.49015

Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no


Årsrapport 2010 for Aust-Agder fylkeskommune