Page 1


Årsrapport 2018

Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning .......................................................................................................... 1.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 1.3 Fagopplæring i Aust-Agder .................................................................... 1.4 Kompetanse Aust-Agder ........................................................................ 1.5 SMI-skolen ............................................................................................. 1.6 Arendal videregående skole ................................................................... 1.7 Dahlske videregående skole .................................................................. 1.8 Møglestu videregående skole ................................................................ 1.9 Risør videregående skole ...................................................................... 1.10 Sam Eyde videregående skole............................................................. 1.11 Setesdal vidaregåande skule ............................................................... 1.12 Tvedestrand og Åmli videregående skole ............................................ 1.13 Sørlandets fagskole .............................................................................

1 1 2 8 13 16 18 20 22 24 26 28 30 32

2. Folkehelse og tannhelse .................................................................................. 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse ..................................................................... 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse ......................................... 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse ..................................................................... 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse ..........................................

35 35 35 36 36

3. Kultur ................................................................................................................. 3.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling .................................................

40 40 41 45

4. Samferdsel ........................................................................................................ 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv ........................................................................ 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv ............................................. 4.3 Utviklingstrekk - veg ............................................................................... 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg.................................................... 4.5 Investeringer - veg .................................................................................

48 48 48 52 52 56

5. Næring og regionalt utviklingsprogram ......................................................... 5.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder ........................................................ 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder ................................................

62 62 63 64 70

Innhold


Årsrapport 2018

6. Plan og miljø ..................................................................................................... 73 6.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 73 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 73 7. Sentrale styringsorganer ................................................................................. 7.1 Politisk virksomhet ................................................................................. 7.2 Andre råd og utvalg ................................................................................ 7.3 Kontrollorganer....................................................................................... 7.4 Ombud ................................................................................................... 7.5 Sentraladministrasjonen ......................................................................... 7.6 Agderprosessen .....................................................................................

77 77 78 79 79 80 84

8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold............................................................. 87 8.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 87 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall............................................................. 87 9. Økonomi ............................................................................................................ 9.1 Den økonomiske situasjonen ................................................................. 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser ........................................................... 9.3 Investeringsregnskapet .......................................................................... 9.4 Balansen ................................................................................................ 9.5 Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet ................................................. 9.6 Sammenligning med andre fylkeskommuner .........................................

Innhold

94 94 96 98 100 100 103


Årsrapport 2018

1

Utdanning

Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk I løpet av de siste årene har det vært en sterk utgiftsvekst innenfor utdanningssektoren særlig innenfor fagopplæring, voksenopplæring og spesialundervisning. Dette har sammenheng både med økt realvekst og at lover og forskrifter i større grad gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikter når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Tilrettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til utgiftsøkningen. Det arbeides med sikte på å få til en mer effektiv ressursutnyttelse. 1.1.1 Videregående opplæring Antall elever i offentlige videregående skoler i Aust-Agder i 2018 har gått ned med ca. 160, sammenliknet med fjoråret. Dette skyldes færre ungdommer i de aktuelle årskullene. Kapasiteten i klassene er imidlertid bedre utnyttet i år enn i fjor, med en oppfyllingsgrad på gjennomsnittlig 90 prosent i 2018, mot 88 prosent i 2017. Andelen voksne søkere til videregående opplæring er fortsatt sterkt økende og økte fra 850 i 2017 til 1 115 i 2018. Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole stod ferdig våren 2018, og lokalene ble tatt i bruk ved skolestart. Dette betyr at all undervisning ved Sam Eyde videregående skole er samlet på Myra-området ved skolestart høsten 2018. Byggingen av ny videregående skole i Tvedestrand er i gang iht. tidsplanen. Skolen skal stå ferdig til å tas i bruk fra høsten 2020. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling i videregående opplæring. Dette ivaretas bl.a. gjennom - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, - årlige elevundersøkelser, lærerundersøkelser, lærlingeundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet Hjernen&Hjertet, - styringsdialogmøter med skolene, ledermøter og øvrige fagsamlinger - årlige tilstandsrapporter, kvalitetsdokumenter både for skoledelen og for lærlingedelen, - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene,

Utdanning 1


Årsrapport 2018

-

prosjekter som Program for bedre gjennomføring (PBG), IKO (forskningsprosjekt Identifisering, Kartlegging, Oppfølging), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø, kompetanseutvikling som Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere), Yrkesfaglærerløftet og andre kompetansetiltak.

1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten. Melding om elevinntak og formidling inneholder også en detaljert fremstilling av elevtall. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Antall søkere med ungdomsrett var noe lavere i 2018 enn i 2017, grunnet mindre ungdomskull. 98,7 prosent av alle søkere med ungdomsrett fikk tilbud i hovedinntaket i begynnelsen av juli. 91 prosent av disse fikk tilbud på det programområdet de hadde som sitt førsteønske. 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole – aktivitet og nøkkeltall Tabellen under gir en oversikt over antall klasser, plasser og elever på de ulike utdanningsprogrammene, og omfatter elever på både Vg1, Vg2 og Vg3. Den omfatter ikke elever på Vg3 fagopplæring i skole, med unntak av de søkbare tilbudene innen Gullsmedfaget og Kjole- og draktsyerfaget. Utdanningsprogram Idrettsfag

51

Kapasitetsutnyttelse 81 %

Jenteandel 44 %

Klasser

Plasser

Elever

Ledige

9

270

219

Kunst, design og arkitektur

2,5

60

50

10

83 %

80 %

Medier og kommunikasjon

10

308

246

62

80 %

43 %

Musikk, dans, drama

4,5

115

104

11

90 %

69 %

Studiespesialisering

55

1 682

1 561

121

93 %

54 %

Sum studieforberedende

81

2 435

2 180

255

90 %

53 %

Bygg- og anleggsteknikk

21

310

279

31

90 %

3%

Design og håndverk

10

150

123

27

82 %

81 %

8,5

128

122

6

95 %

6%

Elektrofag Helse- og oppvekstfag

35

525

522

3

99 %

78 %

4,5

72

51

21

71 %

70 %

Restaurant- og matfag

7

105

91

14

87 %

54 %

Service og samferdsel

17

255

217

38

85 %

28 %

Teknikk og industriell prod.

18

254

214

40

84 %

6%

Naturbruk

Sum yrkesfaglig

121

1 799

1 619

180

90 %

41 %

Påbygg., gen. studiekomp.

9

270

246

24

91 %

60 %

Innføringsår, minoritetsspr.

4

60

53

7

88 %

19 %

Hverdags/arbeidslivstrening Sum

0

93

93

0

100 %

35 %

215

4 657

4 191

466

90 %

48 %

Utdanning 2


Årsrapport 2018

Antall klasser er redusert med 15, sammenliknet med fjoråret. Dette omfatter åtte færre klasser på Studiespesialisering, halvannen færre på Påbygging til generell studiekompetanse, og små reduksjoner på alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer med unntak av Bygg- og anleggsteknikk og Helse- og oppvekstfag. Det er ingen store endringer med tanke på kjønnsforskjeller i utdanningsvalg: Jenter er fortsatt i overvekt på Kunst, design og arkitektur, Musikk, dans, drama, Design og håndverk, Helse- og oppvekstfag og Naturbruk. Videre er det fortsatt svært få jenter på Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og Teknikk og industriell produksjon. Tabellen under viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole.

Skole

Plasser

Skoleåret 2017/18 KapasitetsElever Ledige utnyttelse Plasser

Skoleåret 2018/19 KapasitetsElever Ledige utnyttelse

Arendal

885

836

49

94 %

825

805

20

98 %

Dahlske

848

811

37

96 %

782

745

37

95 %

Møglestu

635

508

127

80 %

551

499

52

91 %

Risør

330

273

57

83 %

285

229

56

80 %

Sam Eyde

1 333

1 217

116

91 %

1 358

1 247

111

92 %

Setesdal

404

297

107

74 %

380

273

107

72 %

Tvedestrand og Åmli

513

415

98

81 %

476

393

83

83 %

4 948

4 357

591

88 %

4 657

4 191

466

90 %

Totalt

Det er omtrent 160 færre elever i offentlige skoler i Aust-Agder i 2018, sammenliknet med året før. Antall plasser har imidlertid blitt redusert med mer, noe som resulterer i en bedre kapasitetsutnyttelse: 90 prosent, mot 88 i fjor. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2014

2015

2016

2017

2018

Lokalt gitt eksamen

1 191

1 049

1 348

1 161

963

Sentralt gitt eksamen

1 056

1 085

1 122

1 028

992

Sum ordinære privatister

2 247

2 134

2 470

2 189

1 955

Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger Sum privatistoppmeldinger

548

597

514

613

847

2 795

2 731

2 984

2 802

2 802

Antall privatisteksamener avlagt i 2018 er nøyaktig likt som fjoråret. Fagfora og oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 Utdanning 3


Årsrapport 2018

fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og tre oppgavenemnder innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis i henhold til en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner).

Kjøp av tjenester fra andre fylker Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) Spesialundervisning i videregående skole* Sum I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige Tilskudd for elever fra andre fylker

2014 2015 1,2 1,6 0,7 0,6 55,5 59,7 57,4 61,9

1,5 2,7

1,5 2,9

2016 1,2 0,8 64,1 66,1

2017 1,3 1,1 71 73,4

2018 1,4 1,3 74,3 77

1,5 2,5

1,5 2,2

1,5 1,5

* Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner

Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2018-2019 har skolene fått overført 7,9 mill. kroner til dekning av utgiftene for elever som i hovedsak får et tilbud i kommunal regi. Dette er en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til forrige skoleår. Årsaken til dette er at flere av elever i denne gruppen får tilbud i fylkeskommunens egne skoler. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt enkelte tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Det er satt i gang to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole, en klasse ved Møglestu videregående skole og en ved Risør videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn 2014

2015

2016

2017

2018

10,5

10,3

10,2

10,1

9,9

Aust-Agder 10,8 10,9 Kilde: GSI – grunnskolens informasjonssystem

10,4

11,4

11,4

Hele landet

Utdanning 4


Årsrapport 2018

Andelen elever i ungdomsskolen i Aust-Agder som har enkeltvedtak om spesialundervisning var i 2016 omtrent som landsgjennomsnittet. I 2017 økte andelen og ligger i 2018 betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Tabellen som følger viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved de videregående skolene i Aust-Agder de siste tre årene. Ved Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler er det etablert egne spesialpedagogiske avdelinger. Disse har et særlig ansvar for elever med spesielle behov ved skolene.

Skole

Antall enkeltvedtak om

Antall enkeltvedtak i % av

spesialundervisning per 1. februar

totalt elevantall per 1. februar

2016/17

2017/18

2018/19

2016/17

2017/18

2018/19

Arendal

25

22

14

3

3

1,5

Dahlske

12

14

20

1,5

2

3

Møglestu

25

31

33

5

6

6,5

6

3

5

2

1

2

78

68

81

6

6

6,5

4

4

5

1

1

2

25

27

28

6

7

7

175

169

186

4,6

4

4

Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum

Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Antall enkeltvedtak om

Takket nei til

særskilt språkopplæring

særskilt

Skole

per 1. februar 2016/17

2017/18

språkopplæring 2018/19

2016/17

2017/18

2018/19

Arendal

26

40

45

0

0

0

Dahlske

28

42

35

3

11

13

Møglestu

19

44

35

2

12

0

Risør

0

0

18

0

0

1

Sam Eyde

67

58

50

5

11

11

Setesdal

10

7

11

0

0

0

Tv.str. og Åmli Sum

12

20

28

0

2

0

162

211

222

10

36

25

Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. I 2018 har fylkeskommunen mottatt drøye 6,3 mill. kroner til fengselsundervisning. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule i Evje avdeling. Til sammen er det knyttet syv årsverk til opplæringen. Soningskapasiteten i Aust-Agder er normalt 65 fengselsplasser, og det er årlig rundt 500 fangedøgn. Drøye halvparten av disse følger opplæring i fengselet. Siden dommene er relativt korte, er opplæringen hovedsakelig modulbasert og bygger på kompetansemål fra læreplaner fra både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Dessuten gis veiledning og realkompetansevurdering etter behov. Utdanning 5


Årsrapport 2018

2018 har vært et år der Arendal fengsel har hatt normal drift, mens Evje avdeling har vært lukket store deler av året pga. ombygging. På Evje åpner 1. april 2019 et nybygd fengsel med 10 lukkete plasser og en ombygd åpen avdeling med 20 plasser – alle for kvinner. Via Fylkesmannen i Hordaland ble det bevilget 380 000 kroner til innkjøp av brukerutstyr i forbindelse med nyetableringen på Evje. 1.2.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i «Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder», utarbeidet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, hvordan man skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles, og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er:           

Elevundersøkelsen, som gjennomføres i fullskala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år Personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år Skoleprestasjoner tilgjengelig på skoleporten.no Skolebidragsanalyser i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Data blir systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet «Hjernen&Hjertet» Lærlingeundersøkelsen gjennomføres hvert år Årlige tilbakemeldinger fra lærebedriftene Utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter med rutiner og prosedyrer Styringsdialogmøter med alle skoler hvert år Årsrapport, helhetlig plan og tilstandsrapport innen utdanning Øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak.

Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2018 som legges frem til behandling i fylkestinget samtidig med årsrapporten. Vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy imøtekommer i stor grad krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som man må ta tak i. 1.2.2.1

Nasjonale prosjekter og regionale satsinger

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) PBG videreføres i dag gjennom fire store nasjonale forskningsprosjekter, i regi av Kunnskapsdepartementet, som har som formål å identifisere tiltak som gir størst effekt knyttet til frafallsforbyggende arbeid i videregående skoler. Aust-Agder fylkeskommune, som en av fire fylkeskommuner, deltar med tre videregående skoler i et prosjekt knyttet til utprøving av IKO-modellen. IKO-modellen bidrar med systematikk i skolenes frafallsforebyggende arbeid gjennom identifisering, kartlegging og oppfølging av «risikoelever». Prosjektet følges av forskere fra OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), og det gjennomføres både en prosess- og effektevaluering av hhv. implementering og gjennomføring av IKO-modellen i tiltaksskolene. Forskningsprosjektet avsluttes formelt i Utdanning 6


Årsrapport 2018

februar 2019. Forskningsprosjektet er dels finansiert av sentrale og dels av egne midler. Andre underveisrapport ble publisert 1. februar 2018. Samarbeidet mellom grunnskoler og videregående skoler er videreført i 2018. Det gjennomføres hospiteringer i andre skoleslag, rektorer på ungdomstrinn samarbeider med rektorer i videregående skoler, og det er etablert rutiner for samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. FYR (fellesfag - yrkesretting – relevans) som del av PBG ble formelt avsluttet i 2016, men videreføres i regi av Utdanningsdirektoratet fram mot 2020. Fokus er nå rettet mot mellomledernivået (avdelingsledere) i videregående skoler. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner samarbeider om tiltak knyttet til avdelingsledere ved skolene, bl.a. gjennom et avdelingsledernettverk for styrking av samhandling mellom skoleeiers og skolenes kompetanse i det videre arbeidet med yrkesretting og relevans. Vurdering for læring (VFL) Flere skoler ser VFL i nær sammenheng med andre relevante tiltak. Den tydelige satsingen innen VFL har gitt skolene økt vurderingskompetanse, noe som gir bedring i elevenes læringsarbeid og måloppnåelse. Det relativt lave antall klager på standpunktkarakter de siste årene kan ses i sammenheng med økt vurderingskompetanse i skolene. Pedagogisk bruk av IKT Fylkeskommunens strategiplan for pedagogisk bruk av IKT for 2016-2019 forplikter både skoleeier, skoleledere, lærere og elever til å ha økt fokus på bruk av ikt. Fagforaene har fått oppdrag knyttet til pedagogisk bruk av IKT i sine oppdragsbrev. Skolene bruker både NDLA (https://ndla.no/) og andre nettressurser fra fagforlagene i relativt stor grad. NDLA har per dato over 100 komplette, heldekkende og kvalitetssikrede læringsressurser, og har høstet internasjonal anerkjennelse innenfor området «åpne læremidler». NDLA er blitt presentert i flere fagfora, på skolenes planleggingsdager og i fagteam. Skoleåret 2018-2019 er Tvedestrand og Åmli vgs pilotskole for NDLA. Samarbeidet med NDLA innebærer både deltakelse i utvikling av nytt innhold på NDLA samt bruk og uttesting av NDLAs ressurser. 1.2.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. PPT har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får sakkyndig vurdering som beskriver elevens behov for tilrettelegging. Tjenesten skal også bistå skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever uten spesialundervisning. I tillegg rådgir tjenesten ungdom i videregående opplæring. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. PPT har ut over de fylkeskommunale videregående skolene et ansvar overfor SMI-skolen, voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæring. PPT har i 2018 hatt kompetanseutvikling, utredninger og innhold i sakkyndige vurderinger som et satsingsområde. Når det gjelder systemrettet arbeid har tjenesten bidratt inn i flere større prosjekter gjeldende læringsmiljø og forebyggende arbeid. PP-rådgiverne prioriterer i høy grad tilstedeværelse ute på skolene og i elevtjenestene. Alle saker som henvises fra skolene skal vurderes og drøftes i ressursteam ved skolene. PPT ser at det gir en effekt å være tilstede i skolemiljøet i form av økt presisjonsnivå i Utdanning 7


Årsrapport 2018

sakkyndighetsarbeidet og økt grad av tidlig innsats. Tilbakemeldinger fra skolene indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket og verdsatt ved skolene. Kapasitetsutfordringer har medført en lengre saksbehandlingstid enn det som er ønskelig i flere saker, men PPT har unngått å sette saker på venteliste. I perioder er det et stort antall henvisninger, og tjenesten klarer derfor ikke å ha forutsigbare tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en stor grad av innsats og oppfølging. Det var en markant økning i nye henvisninger fra 2016 til 2017, og fortsatt noe økning i 2018. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye henvisninger de fem siste årene. 400 300 200 100

271

337

255

316

333

2017

2018

0 2014

1.3

2015

2016

Fagopplæring Aust-Agder

Fagopplæring omfatter normalt to års opplæring i bedrift for elever som har gjennomført yrkesfaglig opplæring i skole. Opplæring i bedrift gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. 1.3.1 Utviklingstrekk I 2018 har det på det meste vært 1 113 løpende kontrakter i Aust-Agder. I 2017 var tilsvarende tall 1 044. Det er omlag 170 instruktører som har deltatt på instruktøropplæring i 2018. I samme tidsrom har Fagopplæring Aust-Agder godkjent 65 nye lærebedrifter. Per 1. mars 2018 var det 663 søkere til læreplass. På samme tid i 2017 var det 628 søkere. Resultatene fra Lærlingeundersøkelsen 2018 er samlet sett positive. Resultatet i Aust-Agder er enten lik eller noe bedre enn i landet på de fleste indikatorene. Da Lærlingeundersøkelsen er blitt vesentlig endret fra 2017 til 2018 er det vanskelig å vurdere utviklingen i Aust-Agder fra 2017. Resultatene av undersøkelsen har vært drøftet med hvert opplæringskontor i samarbeidssamtaler. Opplæringskontorene er blitt oppfordret til å sette inn tiltak på bakgrunn av egne resultat fra undersøkelsen. Dette gjelder blant annet trivsel, miljø og bruk av planer i opplæringen. Lærlingeundersøkelsen oppnådde en svarprosent på 60 % i 2018 i Aust-Agder. Tilsvarende svarprosent i 2017 var 46 %).

Utdanning 8


Årsrapport 2018

1.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett («basistilskudd 1»), som fra 1.8.2018 utgjorde 153 053 kroner (normalt fordelt over to år). For lærlinger uten rett er tilskuddet på 59 811 kroner («basistilskudd 2») per år. Satsene er fastsatt av sentrale myndigheter. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2016 69,1

2017 77,9

2018 83,3

I 2018 ble det utbetalt 5,4 mill. kroner mer enn i 2017 i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Dette tilsvarer en økning på i underkant av 7 %. Siden 2016 har utbetalingene økt med 20,5% og skyldes kombinasjonen av økte tilskuddssatser og en positiv utvikling i antall lærekontrakter. Formidling til læreplass Aust-Agder formidlet 70 % av søkerne til læreplass i bedrift i 2018. Om en tar med inntak til Vg3 fagopplæring i skole, var formidlingen av søkere 85 %. Dette plasserte Aust-Agder helt i toppen på landsbasis. Fagopplæringen er ansvarlig for inntak til Vg3 fagopplæring i skole for kvalifiserte søkere med opplæringsrett, uten tilbud om læreplass. I begynnelsen av august 2018 fikk 178 nye søkere (ungdom og voksne) tilbud om alternativ opplæring i skole, 62 søkere takket ja til tilbudet. Av de øvrige søkerne fikk noen læreplass rundt skolestart, noen takket ja til annen opplæring og noen takket nei til opplæring. Gruppen med ungdomsrett som takket nei til tilbud om fagopplæring i skole, ble overført til Oppfølgingstjenesten (OT). Følgende Vg3-klasser ble igangsatt skoleåret 2018/19:    

Risør videregående skole: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. Sam Eyde videregående skole: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk og noen fag innenfor teknikk- og industriell produksjon. Tvedestrand og Åmli videregående skole: Lærefag innen programområdene helseog oppvekstfag Møglestu videregående skole: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk.

I tillegg er det kjøpt plasser i Vest-Agder for bilfagene og elektrikerfaget. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass et opplæringstilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere. Alle søkere til læreplass med opplæringsrett har fått tilbud om opplæring i bedrift eller skole i 2018. Nye godkjente lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. Utdanning 9


Årsrapport 2018

Nye kontrakter

2016 469

2017 529

2018 558

Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for.

21 av kontraktene for 2018 ble godkjent med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2018 godkjent 124 kontrakter i andre fylker med søkere fra AustAgder. Nye lære-/opplæringskontrakter i 2018 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 661. Tilsvarende antall lærekontrakter med økonomisk ansvar var 632 i 2017 og 556 i 2016. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift – lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkingen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i løpet av året. I Aust-Agder ble det godkjent 16 nye kontrakter for lærekandidater i 2018 mot elleve i 2017. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Fra skoleåret 2017/18 ble det innført en mulighet for søkere å ønske seg en ny opplæringsordning, praksisbrev. Tilbudet er særlig rettet mot ungdom som ønsker seg en mer praktisk rettet opplæring. Det har ikke vært etterspørsel etter denne ordningen i 2018. Hevinger Som det går fram av tabellen under, er antall hevinger økt det siste året. Hevinger

2016 76

2017 67

2018 86

Økningen i antall hevinger antas blant annet å skyldes at andelen av søkerne som inngår kontrakt øker. Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting, overføring til ny kontrakt, eller at læretiden er utløpt uten avsluttende prøve. Svært få oppgir feilvalg eller brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. Da hevingene registreres i statistikken det året lærling/lærekandidat hadde sin siste arbeidsdag i lærebedriften, vil søknader om hevinger som kommer sent kunne gjøre at statistikken for tidligere år endres. Denne type forsinkelser kan skyldes lengre sykefravær, permisjoner m.m. Fag- og svenneprøver og kompetanseprøver År Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor) Antall prøver, økonomisk ansvar

2016 689 148 469 72 10,4 37

2017 768 194 500 74 9,6 34

2018 729 182 474 71 9,7 45

122

102

119

774

836

803

Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter «antall avlagte prøver» (prøver gjennomført i AustAgder) med fratrekk av «prøver for kandidater fra andre fylker» og med tillegg av «prøver for Utdanning 10


Årsrapport 2018

kandidater fra Aust-Agder i andre fylker». Fra 2017 til 2018 har det vært en reduksjon i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på nesten 4 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 10,9 mill. kroner. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2018 var det 29 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder. Flere av disse dekker både Aust- og Vest-Agder. I Aust-Agder er de fleste lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De frittstående lærebedriftene som står utenfor dette samarbeidet, representerer ofte fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorenes virkeområder. Av de 558 godkjente lærekontraktene i 2018 er det kun tolv kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda har avholdt ti møter i 2018. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet, som ble vedtatt i 2015, er i bruk i opplæringen i bedrift. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i opplæringslovens § 13-10 om at fylkeskommunen skal ha «eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte». Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidater gjøres blant annet ved gjennomføring av en årlig rapportering og samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder, samt en årlig lærlingeundersøkelse. I tillegg gjennomfører fagopplæringsvirksomheten bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges for yrkesopplæringsnemnda. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som inngår lære-/opplæringskontrakt med søkere med svake resultater fra skole. 16 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2018 og er dermed sikret læreplass i bedrift. Regional og lokale bransjevise samfunnskontrakter for flere læreplasser Regional samfunnskontrakt for flere læreplasser ble vedtatt av fylkestingene både i Aust- og Vest-Agder i 2016. Det arbeides med revisjon av denne planen ved årskiftet 2018/19. I AustAgder er det i tillegg etablert bransjevise samarbeidsavtaler innen alle yrkesfaglige programområder bortsett fra design og håndverk. Avtale innen naturbruk er under arbeid og forventes å bli godkjent våren 2019. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene beskrevet i Utdanning 11


Årsrapport 2018

avtalene. Fagfora innen de ulike yrkesfagene har ansvar for oppfølging av målsetninger i den enkelte bransjeavtalen. Internasjonalisering i fag- og yrkesopplæringen I 2018 har sju lærlinger tatt én måned av læretida og to lærlinger tatt to måneder av læretida i utlandet gjennom Erasmus+ prosjektet MARA (Mobility in the Region of Agder). I tillegg har fem instruktører, yrkesfaglærere og rådgivere ved Fagopplæring Aust-Agder vært på studieopphold. Målet med ansattreisene har vært å bli bedre kjent med partnerne og deres utdanningssystem, samt undersøke mulighetene for å legge til rette for nye opphold for lærlinger og instruktører. Alle lærlingene og ansatte gir positive tilbakemeldinger fra studieoppholdet, både det faglige og det personlige utbyttet. Lærlinger som har gjennomført Erasmus+ prosjekt, brukes seinere i rekrutteringsarbeidet for å få nye lærlinger til å søke om deltakelse. Fra 2017 utvidet en internasjonaliseringsarbeid ved å bli partner i VETBUS prosjektet. Dette er et karriereveiledningsprosjekt som har partnere fra følgende fem land: Italia, Spania, Polen, Romania og Norge. Fra Norge er det Fagopplæring Aust-Agder og Opplæringskontoret for resepsjons-, restaurant- og matfag som er partnere. Målet med prosjektet er å gjøre karriereveiledningen bedre, og øke interessen og status for yrkesfagopplæring. Det er lagt opp til studieturer til hvert av de deltakende landene i prosjektperioden. Aust-Agder fylkeskommune arrangerte den tredje samlinga i prosjektet i Arendal i juni 2018. VETBUS prosjektet har sin siste samling 8. februar 2019. Fagopplæring Aust-Agder Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 220 Fagopplæring

Vedtatt budsjett 2018 99 328

103 742

104 011

100,3 %

850

101

-583

-577,7 %

221 Teoriopplæring lærlinger Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

100 178

Utdanning 12

103 843

103 427

99,6 %


Årsrapport 2018

1.4

Kompetanse Aust-Agder

Kompetanse Aust-Agder omfatter Oppfølgingstjenesten (OT), karriereveiledningstjenester og videregående opplæring for voksne. 1.4.1 Utviklingstrekk Tiltak for ungdom i OTs målgruppe Fylkeskommunens eget ungdomstiltak «Klart du kan!» i Grooseveien er videreutviklet. Målgruppen for tiltaket er ungdom utenfor opplæring i alderen 16 til 21 år, jf. OTs målgruppe. Antallet registrert i OTs målgruppe per 15. november 2018 har gått noe ned sammenlignet med tilsvarende måling for 2017. Dette er et positivt trekk. AustAgders andel av målgruppen som er i aktivitet er fortsatt høy, og teller 38 % mot landets 28 %. Tallet på tilgjengelige tiltaksplasser for OT ungdom er stadig økende. Disse plassene tilbys i samarbeid med NAV og med kommunene. Som del av dette arbeides det også for å etablere et prosjekt med tett individuell oppfølging primært rettet mot ungdom i OTs målgruppe som per i dag har helsemessige utfordringer og dermed verken er i utdanning eller arbeid. Videregående opplæring for voksne og karriereveiledningstjenester Antallet voksne søkere til videregående opplæring har økt fra 850 i 2017 til 1 115 i 2018. Denne veksten har pågått over flere år, og antallet søkere er fordoblet i løpet av de siste fem årene. Økende antall søkere med minoritetsspråklig bakgrunn gjør veiledningsarbeidet stadig mer omfattende og komplekst. Veksten i antallet voksne gjør videre at det i økende grad er en utfordring både med skole- og læreplasser. Dette gjelder flere utdanningsprogram, men særlig innenfor helsefag. Det hører også med til bildet at minoritetsspråklige søkere med grunnskole har rett til videregående opplæring uavhengig av ferdigheter i norsk. Dette innebærer en betydelig utfordring for de videregående skolene og for lærebedriftene. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Oppfølgingstjenesten (OT) Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i utdanning eller arbeid. Oppfølgingstjenesten skal sikre tverretatlig samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser som har ansvar for målgruppen og formidle, eventuelt samordne tilbud fra ulike instanser. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppa får tilbud om opplæring, arbeid, andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Det er et mål at andelen ungdom i OTs målgruppe skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Per november 2018 var fylkets andel på 5,9 pst mot landets 5,8 pst, hvilket vurderes som en ubetydelig forskjell.

Utdanning 13


Årsrapport 2018

Diagrammet viser andeler fordelt på statusgruppene i OT per 15. november 2018. Andelen ungdommer som OT ikke har lykkes å komme i kontakt med (ukjent aktivitet) er på 13 % mot landets 24 %. For Aust-Agder er dette en noe høyere andel enn ved tilsvarende tidligere målinger. Tall på ukjente endrer seg imidlertid fortløpende, og er per februar 2019 på nivå med tidligere lave tall. Andelen som er i aktivitet er 38 % i Aust-Agder mens andelen for landet er 28 %. Dette er aktiviteter som handler om utdanning eller arbeid. Som tidligere har fylket en høy andel i kategorien avklart, jf. Aust-Agders 33 % mot landets 21 %. Dette handler mest om kategorien som har helsemessige utfordringer og har vært en trend over flere år. Det er en målsetting for OT å få flest mulig av OT-ungdommene i aktivitet knyttet til utdanning eller arbeid. Gjennom «Klart du kan!»-tiltaket har deltakerne fått tilbud om opplæring i fellesfag, og flere har avlagt privatisteksamen. Som en del av tiltaket har dessuten deltakerne fått en sosial tilhørighet. NAV og kommunene er viktige samarbeidspartnere, og i 2018 har dette resultert i flere tiltak for ungdom. Et eksempel på dette er samarbeidet med NAVs Jobbspesialister med til sammen 20 tiltaksplasser. Her tilbys ungdommene tett og god oppfølging med mål om lærekontrakt eller arbeid. Et annet eksempel er samarbeidet med Jobbsentralen i Grimstad kommune, der OT har tilgang på ulike arbeidstreningsarenaer for ungdom. For målgruppen unge med helsemessige utfordringer er det et eget prosjekt under etablering. Prosjektet skal bidra til at utsatt ungdom, gjennom tett individuell oppfølging, får motivasjon og mestring til å fullføre skole, få lærekontrakt og komme i arbeid. Videregående opplæring for voksne og karriereveiledningstjenester Voksne har rett til videregående opplæring fra det året de fyller 25 år dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. I 2018 har Kompetanse Aust-Agder gjennomført 3 538 veiledningskonsultasjoner. Tilsvarende tall for 2017 var 1 817, og økningen til 2018 er dermed på hele 95 prosent. Denne økningen reflekterer en stigende kompleksitet i avklaringen av søkerne, ved at det ofte er behov for flere samtaler. Konsultasjonene fordeler seg på 1 192 kandidater, hvilket

Utdanning 14


Årsrapport 2018

innebærer 235 flere enn fjoråret. Det samhandles tett med de kommunale voksenopplæringssentrene i arbeidet med å bistå minoritetsspråklige utdanningssøkere. Kompetanse Aust-Agder gjennomfører også karriereveiledning regelmessig sammen med NAV ved de lokale NAV-kontorene i fylket. Følgende skoler har gjennomført videregående opplæring i egne grupper for voksne i 2018 (oversikten omfatter skoleårene 2017/18 og 2018/19):     

Arendal videregående skole: Studiekompetansefag Dahlske videregående skole: Helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag Sam Eyde videregående skole, Helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag, tømrer, yrkessjåfør, kokkefaget samt logistikkfaget. Møglestu videregående skole: Salgsfaget Risør videregående skole: Logistikkfaget.

Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2018. I tillegg ble det gitt plass til søkere uten voksenrett på studiekompetansefag. Høsten 2018 startet det 530 personer på videregående opplæring for voksne. Utover egne klasser for voksne har omlag 30 fått tilbud om plass sammen med elever i ordinære klasser. En del voksne som søker opplæring velger å ikke påbegynne eller de slutter underveis i opplæringen. Dette gjelder spesielt studiekompetansefagene. 2014 Antallet voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering Antall voksne søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram og/eller realkompetansevurdering Antall voksne søkere til studieforberedende utdanningsprogram

2015

2016

2017

2018

553

591

769

850

1 115

375

380

541

596

831

178

211

228

254

284

Tabellen viser utviklingen for voksne søkere til videregående opplæring. Som det fremgår er det innen yrkesfag at veksten har vært størst. Dette innebærer en kapasitetsutfordring både for skole- og læreplasser. En annen side av saken er at antallet voksne søkere med minoritetsspråklig bakgrunn øker. Dette henger både sammen med innvandringen til fylket, og med endringer i lovverket som gjør at flere søkere med innvandrerbakgrunn får voksenrett. Ved vurdering av spørsmålet om voksenrett er det ikke anledning til å stille krav om et minimumsnivå i norsk, i tillegg til at også engelskfaget viser seg å være en særlig utfordring. Dermed er det mange som starter i videregående opplæring med svake forutsetninger for å gjennomføre. Dette skaper store utfordringer både for de videregående skolene som forestår opplæringen for de voksne, og for lærebedriftene. Kompetanse Aust-Agder har gjennomført en rekke aktiviteter i tilknytning til kjerneoppdraget. Virksomheten er i stadig dialog med de videregående skolene, med fagopplæringen, med de kommunale voksenopplæringene og med NAV. For tredje år på rad gjennomføres Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse for voksne. Videre er det gjennomført realkompetansevurderinger i forbindelse med det nasjonale rekrutteringsprogrammet «Menn i helse». I tillegg gjennomfører Kompetanse Aust-Agder årlig kompetansehevingstiltak for fagkonsulenter, lærere og ledere i videregående skole. Utdanning 15


Årsrapport 2018

Kompetanse Aust-Agder Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2018

200 Ordinær undervisning

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

745

1 118

1 437

128,5 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

2 103

2 080

1 027

49,4 %

212 Oppfølgingstjeneste

5 497

5 696

5 414

95,0 %

231 Voksenopplæring

1 611

1 159

972

83,9 %

Netto driftsutgifter i alt

9 956

10 053

8 850

88,0 %

1.5

SMI-skolen

SMI-skolen driver grunnskoleopplæring og videregående opplæring i henhold til Opplæringslova §§ 13-2 og § 13-3a. Bestemmelsene inneholder følgende: Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter Barnevernlova. Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i helseinstitusjonar. 1.5.1 Utviklingstrekk Det har de siste årene blitt etablert flere private barnevernsinstitusjoner i Aust-Agder. Dette gjør at elevgrunnlaget fra barnevernet til SMI-skolen har økt. Alderen på elevene spenner seg fra barnetrinn til og med videregående. Ellers merker skolen at en vesentlig del av elevene har traume og tilknytningsproblematikk, noe som gir seg utslag i krevende atferd og rusproblemer. Den psykiske helsen er ofte svært dårlig og de fleste er også i et behandlingsopplegg innenfor psykisk helse. Mange elever har manglende skolegang over lange perioder før de kommer til SMI-skolen. Alt dette bringer med seg utfordringer i skolehverdagen. SMI-skolen har hatt elever fra flere avdelinger ved Sørlandet Sykehus. De fleste av disse elevene har hatt kort liggetid og noen har flere innleggelser i løpet av året. Enkelte har stort behov for oppfølging over lang tid. I 2018 har det vært møter med Klinikk for psykisk helse for å avklare kriterier for å henvise pasienter til SMI-skolen. Skolen har på vegne av fylkeskommunen opprettet en avdeling for videregående elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket. Dette er elever som sliter psykisk eller somatisk med å være i et ordinært skolemiljø, og ville ikke kunnet fullføre videregående skole uten dette tilbudet. Disse elevene er henvist fra spesialisthelsetjenesten.

Utdanning 16


Årsrapport 2018

Satsingsområder 1. Læringsmiljø: Skolen skal være et trygt sted for alle, både elever og lærere. Derfor er en tett på elevene i alle sammenhenger. Dessuten har en et nært samarbeid med barnevernsinstitusjonene, foresatte og ulike samarbeidsparter. Dette samarbeidet er viktig når det skal tilrettelegges for et godt læringsmiljø som tar hensyn til de enkelte elevenes utfordringer. Skolen har alltid elevens beste i fokus. 2. Gjennomføring: Alle elevene får en opplæring tilpasset deres forutsetninger. Siden elevene ofte har vært vekke fra tidligere skolegang i lange perioder, har de store hull i kunnskapen. Skolen konkretiserer derfor kompetansemålene så de blir forståelige og på et nivå som elevene kan mestre. 3. Læringsutbytte: Skolen bruker læringsarenaer der elevene kan få utfolde seg innenfor bestemte temaer, som har både faglig og sosialt innhold. Dette gir variasjon i opplæringen og mestringsfølelse. 4. Ledelse og kompetanse: Dette året har SMI-skolen hatt lærere ute på videreutdanning i norsk, engelsk og PPU. En har hatt fokus på TMV (Terapeutisk mestring av vold), som er viktig kompetanse for å møte elevene på en god måte. Da skolen har avdelinger som ligger på ulike steder geografisk, har en samlet alle til dager med teambuilding. Det er også gjennomført samlinger der en tar opp faglige oppdateringer og informasjon. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Alle som har hatt krav på et skoletilbud har fått dette. SMI-skolen har i 2018 gitt et tilbud til totalt 241 elever. Av disse har 87 elever vært i videregående skoles alder. Skolens videregående avdeling har hatt 37 elever, mens 50 elever har hatt skoletilbud ved innleggelse på ungdomsklinikken og skolestua på barneposten på sykehuset. En har i løpet av året i tillegg kjøpt tjenester fra kommunene for 11 elever. Langtidselever har vært 70 og korttidselever har vært 171. Tallene er totalt for hele 2018 da skolen ikke har det samme elevtallet gjennom hele året. Antall stillinger er 28. SMI-skolen Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 2921 Ordinær grunnskoleundervisning

Vedtatt budsjett 2018 23 655

24 899

22 485

90,3 %

-200

-200

-866

433,0 %

23 455

24 699

21 619

87,5 %

2922 Kjøp av tj. grunnskoleundervisning Netto driftsutgifter i alt

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

Regnskapet for SMI-skolen viser mindre forbruk på i underkant av 3,1 mill. kroner ved utgangen av 2018. 800 000 kroner av dette beløpet er overført til bruk i 2019. Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten. Utdanning 17


Årsrapport 2018

1.6

Arendal videregående skole

Utdanningsprogram: International Baccalaureate (IB) Kunst, design og arkitektur Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Studiespesialisering m/internasjonalisering Studiespesialisering m/forskning og miljø Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.6.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i denne, er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere.Data fra elevundersøkelsen viser at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om at de opplever faglige forventninger, arbeidsro og mestringsfølelse. Elevene melder at de trives og opplever høy grad av tilpasset opplæring. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elevundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området Læringsmiljø. Elevene rapporterer om gode relasjoner til lærerne, god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Videre rapporterer elevene om ro i timene og svært lite mobbing ved skolen, og disse tallene viser stabilitet over flere år. Områdene trivsel, motivasjon og trygt miljø, er på samme gode nivå som tidligere.  Det arbeides videre med elevenes motivasjon og innsats. Fokuset på klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever er videreført. Ordning med inntakssamtaler for Vg1- og påbyggelever, samt oppstartsamtaler for Vg2-elevene er videreført. Vg3-elevene deltok aktivt på foredrag og arrangementer i Arendalsuka Ung.  Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse.  Skolen er fortsatt sterkt involvert i prosjektet Psykisk helse. Dette er et samarbeid mellom ulike etater og faginstanser i Arendalsregionen. 2. Gjennomføring Arendal videregående skole har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elever som tar påbygg til generell studiekompetanse. Skolen har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for ikke å fullføre og bestå opplæringen. Arbeidet med dette ivaretas blant annet gjennom faste møter i skolens helsepedagogiske team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan nevnes: jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær. Til påbyggklassene gis det ekstratimer i matematikk. Videre er det avsatt 20 % rådgiverressurs. 3. Læringsutbytte  Eksamenskarakterene ved skolen er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren over landsgjennomsnittet. Utdanning 18


Årsrapport 2018

Behovet for spesialundervisning er stabilt. Elevenes behov ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO), og sosialpedagogiske utfordringer møtes med økt bemanning av blant annet miljøarbeidere. Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å styrke gjennomføringsgraden omtalt under satsingsområde 2. Andelen elever som har behov for særskilt norskundervisning er økende.

4. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. Med økende grad av voksenelever og minoritetsspråklig elever, jobber skolen med å styrke kompetansen innen områdene voksenpedagogikk og pedagogikk knyttet til minoritetsspråklige. Skolen er en stor praksisskole for PPU- og lektorstudenter ved UiA. Arendal videregående skole tilstreber å opprettholde personalets høye faglige nivå, både gjennom videre- og etterutdanningstiltak, som f.eks. ordningen Kompetanse for kvalitet, og gjennom rekruttering av godt kvalifiserte medarbeidere. 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter:  International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering til IB. Skolens internasjonale Vg1 klasse har for skoleåret 2018/19 gitt et rekordhøyt antall søkere til IB. Våren 2019 uteksamineres det 10. kullet med IB-elever.  Kunst, design og arkitektur (KDA). Våren 2019 uteksamineres det første kullet i KDA.  Internasjonal Vg1. Elevene deltar i elevutveksling og prosjektsamarbeid med videregående skole i Breda, Nederland. Klassen har en internasjonal time i uka. I denne foreleser aktører fra lokalt samfunns- og arbeidsliv om ulike internasjonale tema.  Viborgprosjektet. Elevene deltar i prosjektsamarbeid med Viborg Amts Gymnasium i Danmark. Prosjektet støttes av Foreningen Norden.  Portugisisk språk. Skolen er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget portugisisk. I tillegg har skolen et nettbasert tilbud i portugisisk. Dette er et samarbeid med Vestfold fylkeskommune.  Ungdomsbedrifter. Skolen har 15 ungdomsbedrifter i aktivitet skoleåret 2018/19.  Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamarbeidet i Arendal og Froland. Intensjonen er bl.a. å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole og en avvikler matematikkundervisning over åtte dager for ungdomsskoleelever som ønsker å forberede seg til T-matte.  Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. Skolen gir også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn.  Samarbeid med lokalt næringsliv. For å oppfylle læreplanmål og øke elevenes læringsutbytte, er det etablert et godt og omfattende samarbeid med lokale bedrifter og institusjoner. Blant annet omfattes Lektor II-ordningen, forskerklassene, og Vg1 med internasjonalisering av dette samarbeidet.  Fagforum. Skolen har høsten 2018 ansvar for fire fylkeskommunale fagforum.  Sommerskole og Eksamenskurs. Arendal vgs har fra 1.1.2018 hatt ansvar for planlegging, administrasjon og gjennomføring av Sommerskolen og eksamensforberedende kurs i Aust-Agder. Sommeren 2018 deltok ca. 100 elever på sommerskolen.

Utdanning 19


Årsrapport 2018

Eksamenskontor. Fylkets eksamenskontor er lagt til Arendal vgs. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet ca. 2 800 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen. I tillegg gjennomføres eksamener for egne elever og «Ny og Utsatt prøve» for elever fra øvrige skoler i fylket.

Nøkkeltall Antall elever ved skolen per 1.10.2018 er 1 036, hvor 138 er voksenelever. Antall årsverk ved skolen per 31.12.2018 er 108. Arendal videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2018

budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

200 Ordinær undervisning

Regnskap i

77 792

81 936

83 094

101,4 %

4 015

4 290

3 638

84,8 %

0

403

380

94,4 %

231 Voksenopplæring

3 022

4 651

3 815

82,0 %

294 Privatister

2 293

2 290

1 894

82,7 %

87 122

93 570

92 822

99,2 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Netto driftsutgifter i alt

Skolens regnskap viser en innsparing på 748 000 kroner. Innsparingen er et resultat av sterk kostnadskontroll i alle ledd. En har også hatt noen vakanser i perioden. 1.7

Dahlske videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsfag Elektrofag Helse- og oppvekstfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.7.1 Utviklingstrekk Elevundersøkelsen viser høy trivsel og godt miljø, og tallene for mobbing er lave. Elevenes motivasjon, mestring og læringskultur er jevnt god, selv om elevene oppgir at metodikk innen vurdering for læring og økt elevmedvirkning kan bedres i arbeidet med økt læringsutbytte. Arbeidsmiljøet ved skolen er godt, og skolen har et kollegium med høy kompetanse, god motivasjon og et positivt elevsyn. Skolens noe krevende økonomiske situasjon har imidlertid ført til noe økt trykk for personalet. Sykefraværet i 2018 var på 5,56 % som er noe høyere enn året før som var på 3,8 % i 2017. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i 2018 totalt 70 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolens utdanningsprogrammer har flere levende prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1-kurs i matematikk 1T og engelsk for 10. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen Utdanning 20


Årsrapport 2018

utvider stadig samarbeidet med ungdomskolene i regionen. Dahlske vgs. er kursleverandør for NAV (bla. «Menn i helse») og voksenopplæringen. Satsingsområder Skolens hovedsatsningsområde Eleven som læringsaktør - den studieforberedte og den yrkesforberedte eleven: Aktiv, bevisst, engasjert og ansvarlig bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og skolens utviklingstiltak er i tråd med denne. 1. Læringsmiljø  Elevene trives godt og opplever et trygt miljø, lite mobbing og god relasjon til lærerne.  Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene for trygghet og trivsel og læringsmiljø, samtidig som skolen vil ha tiltak for å skape økt elevmedvirkning og aktørrolle hos elevene  Skolen har god tilgang på helsesøster, psykisk helsetjeneste og ruskonsulent.  Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, tiltak for minoritetsspråklige, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring  Skolen har høy gjennomføringsandel, relativt lave fraværstall og få skolesluttere. Disse er godt dokumentert og fulgt opp.  Skolen har et operativt rådgiverteam, tverrfaglig kjernegruppearbeid for elever med bekymringsmeldinger, rutine med tidlige reaksjoner ved fravær og studieverksted med spesialpedagog.  Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen var 83 % for skoleåret 2017/18, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er lavt (2,1 %). Fraværet på ca. 6 dager og 14 timer (4,8 %) er lavere enn for fylket og nasjonen for øvrig. 3. Læringsutbytte  Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt.  Skolen har satsinger for å utvikle kompetansen i klasseledelse, vurderingsarbeid, mål- og planarbeid, metodevariasjon og elevmedvirkning for å bedre læringsutbyttet.  Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i jevnt gode karakterer og resultater. Skolen hadde for skoleåret 2017/18 et samlet karaktersnitt på 3,97. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. 4. Ledelse og kompetanse  Skolen har en fortsatt satsning på systematisk kompetanseutvikling innenfor gjeldende økonomiske rammer, inkludert deltakere innenfor de nasjonale ordningene, men opplever en økonomisk situasjon som begrenser omfanget av kompetansegivende tiltak.  Skolen har i 2018 hatt noe redusert kapasitet i ledelsen og vil i perioden fremover få endringer i sammensettingen av ledergruppen. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Totalt har skolen per 31.12.2018 126 hele stillinger, fordelt på 168 ansatte. Elevtall per 1.9.2018: 764 elever i ordinær videregående opplæring: 265 på yrkesfag og 499 på studieforberedende. 139 elever på voksenopplæring.

Utdanning 21


Årsrapport 2018

Dahlske videregående skole

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2018

budsjett 2018

89 737

90 837

91 839

101,1 %

577

5 940

5 973

100,6 %

1 874

5 142

3 761

73,1 %

0

0

621

-

92 188

101 919

102 193

100,3 %

200 Ordinær undervisning 210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring 235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i Regnskap % av reg. 2018 budsjett

Kommentar til årets regnskapsresultat Skolen hadde med seg et trekk i budsjettrammen for 2018 på 2 885 000 kroner på grunn av tidligere års merforbruk. Skolen har hatt et fokus på å hente inn overforbruket gjennom hele 2018. Aktivitetsnivået har på grunn av dette vært holdt forholdsvis lavt. Dette har bl.a. resultert i sammenslåtte elevgrupper, et smalere fagtilbud og få kompetansehevingstiltak. Skolen har i stor grad lyktes med innsparingene, og årsresultatet for 2018 viser et merforbruk på 274 000 kroner, noe som utgjør 0,27 % av budsjettet for 2018. Skolen vil arbeide videre for å opprettholde budsjettbalanse for 2019.

1.8

Møglestu videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg og anlegg Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Introduksjonsklasse Kunst, design og arkitektur Media og kommunikasjon Påbygg til generellstudiekompetanse Restaurant- og matfag Service og samferdsel Studiespesialiserende Studiespesialisering med hverdagslivstrening Vg3 Fagopplæring i skole 1.8.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole har ca. 530 elever og ca. 110 ansatte. Dette omfanget har vært tilnærmet uendret de siste årene. Skolen har både yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsløp og elevene fordeler seg jevnt mellom disse. Det arbeides målrettet for å øke gjennomføring og læringsutbytte. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Elevundersøkelsen viser at elevene trives og opplever et trygt miljø med gode lærerrelasjoner. Skolen satser videre for ytterligere å styrke disse resultatene, samt å opprettholde et godt læringstrykk. Skolen har som målsetning å øke elevenes medvirkning ved å stimulere til godt arbeid i elevrådet og i organer der elever har

Utdanning 22


Årsrapport 2018

 •

representasjon. Skolen er også engasjert i tiltak for å øke elevenes læringsmotivasjon og ha god psykisk helse. Skolen har god helsesykepleierressurs. Skolen vil fortsette å integrere IKO-arbeidet (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging) i daglig drift, uten øremerkede prosjektmidler.

2. Gjennomføring  Gjennom IKO-arbeidet og gode rutiner for tett fraværsoppfølging jobber skolen målrettet for å øke gjennomføringen.  Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Gjennom rådgiverteamet og elevkontakt sikres god oppfølging og dokumentasjon.  Skolen har et godt samarbeid med Oppfølgingstjenesten og kommunens SLT-gruppe (Kriminalitetsforebyggende arbeid) 3. Læringsutbytte  Skolen har fortsatt fokus på å løfte læringsutbytte og øke skolebidraget. Det arbeides med å øke lærernes kompetanse i vurderingsarbeid, metodevariasjon og elevmedvirkning.  Skolen har gode resultater på eksamen og standpunkt.  Antall vedtak om spesialundervisning har gått ned, og flere elever ivaretas gjennom tilpasset opplæring. 5. Ledelse og kompetanse • Skolen har fortsatt en satsning på systematisk kompetanseutvikling innenfor gjeldene økonomiske rammer. Dette inkluderer deltakelse i de nasjonale ordningene innen Yrkesfaglærerløftet, Kompetanse for kvalitet, PPU og rektorskolen/skolelederutdanning. • Gjennom IKO-satsningen deltar hele personalet i et omfattende kompetansehevingsprogram gjennom nettbaserte kurspakker. Aktivitet, resultater og nøkkeltall  Antall stillinger per 31.12.2018: 95,8  Elevtall per 1.9.2018: 532 Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2018

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

200 Ordinær undervisning

59 106

64 693

65 859

101,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

12 415

14 115

13 475

95,5 %

0

483

34

7,1 %

71 521

79 291

79 368

100,1 %

231 Voksenopplæring Netto driftsutgifter i alt

Kommentarer til regnskapet Som det fremgår av regnskapet har Møglestu et mindre merforbruk for 2018 på i underkant av 0,1 mill. kroner. Skolen er tilfreds med resultatet for året og at man har lykkes med å ta inn så godt som hele underskuddet på 0,8 mill. kroner fra 2017. Gjennom 2018 har ledelsen arbeidet målbevisst og satt inn flere tiltak for å skape en tilstrekkelig god balanse mellom skolens tilbud, løpende drift og de tildelte ressurser. Samarbeidet med personalet om nødvendige tiltak har vært godt og en viktig faktor for resultatet i 2018.

Utdanning 23


Årsrapport 2018

1.9

Risør videregående skole

Utdanningsprogram: Elektrofag Forberedende kurs for minoritetsspråklige Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole 1.9.1 Utviklingstrekk På oppdrag fra fylkestinget har skolen i løpet av 2018 utformet tiltak og fremtidsbilder for å sikre skolen etter sammenslåingen i 2020. Disse er beskrevet i skolens 2020-rapport og følges fortløpende opp av skolens ledelse. Skolen har knyttet tiltakene opp mot målbildene i Regionplan Agder 2030, Internasjonal strategi Agder og Electric Region Agder. Skolen har jobbet med faglig utvikling av nye Vg2-satsinger innen Elenergi og Ekom, samt Salg og reiseliv. For å sikre tilgang på riktig kunnskap i gjennomføring av tiltakene har skolen inngått samarbeid med Universitetet i Agder, Electric Region Agder, Agder Energi, samt lokale utviklingsaktører og næringsliv. Det er også etablert en styringsgruppe med de nevnte aktører for konkret satsing på et solcelleanlegg som en tverrfaglig, praktisk læringsarena. Skolen har hatt sekretærfunksjon og har ledet fagnettverk i samarbeidet mellom kommuner i Aust-Agder fylkeskommune og kommunene i Aust-Agder. Det er også opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle tettere samarbeid mellom skolen og Risør voksenopplæring om opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen inngått lærlingkontrakt med en lærling innen IKT-servicefag. Satsingsområder 1. Læringsmiljø  Skolens ledelse og kollegium har i 2018 jobbet målrettet med bl.a. klasseledelse, relasjonsbygging, forventninger, struktur og motivasjon. Skolen har også hatt fokus på mobbing og § 9A. Flere saker har blitt håndtert tidlig med godt resultat. Indikatoren i målingsverktøyet Hjernen & Hjertet viser at Risør videregående er fylkets beste skole på læringsmiljø med score på 4,1 av 5 mulige poeng. Gjennom godt samarbeid med Risør kommune er både helsesøster og to psykiatriske sykepleiere tilgjengelige for skolens elever. VIP-makker er videreført i Vg1.  Elevundersøkelsen og andre indikatorer viser en svært positiv utvikling fra i fjor på bl.a. mestring, motivasjon, læringsutbytte, trivsel, vurdering for læring samt elevdemokrati og medvirkning. Skolen ligger over fylkessnittet på alle disse indikatorene 2. Gjennomføring  Totalfraværet gikk ned fra skoleåret 2015/16 til 2016/17 med over 30 %. Dette skyldes først og fremst 10 %-regelen. Gjennom kontinuerlig fokus på forebygging av fravær ser en at tendensen holder seg. Det er nedgang på 9,4 % fra skoleåret 2016/17 til 2017/18. I denne perioden har Risør videregående altså redusert fraværet med hele 42,2 %.  Ved skoleslutt i 2018 hadde 82,4 % av elevene fullført og bestått. Som i fjor ligger skolen over fylkessnittet, men det er en nedgang fra 86 % våren 2017. Det kan generelt sies at på en liten skole vil små endringer gi store utslag i prosent. Det er Utdanning 24


Årsrapport 2018

etablert samarbeid med kommuner og ungdomsskoler om god overgang fra 10. trinn til videregående skole. Skolen har siden skoleåret 2017/18 hatt ekstra ressurs til tidlig formidling av lærlinger. Hensikten med tidlig formidling er at lærlinger får avtale med lærebedrift før de er ferdige med opplæringen. Dette har hatt svært positiv effekt, og 51 % av lærlingene på̊ Vg2-yrkesfag har tegnet lærlingkontrakt i 2018.

3. Læringsutbytte  Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og stabil fra år til år. Skoleåret 2016/17 var det stor framgang i eksamensresultatene på̊ norsk skriftlig, der snittet lå tydelig over både nasjonalt- og fylkessnitt. I skoleåret 2017/18 har dette gått noe tilbake. Samlet karaktersnitt er på 3,8 som er likt med fylket. I alle fag har det vært jobbet med tett oppfølging og lærende tankesett etter IKO-modellen, samt forsterket fokus på pedagogisk bruk av IKT. Samlet sett ser vi at karakternivået har gått litt opp, noe vi tilskriver denne innsatsen. 4. Ledelse og kompetanse  Risør videregående skole har gjennomgående høye verdier på̊ indikatorene for skoleledelsens tilrettelegging for det pedagogiske arbeidet, med et snitt på̊ 3,9 av 5. Skolen har besluttet å forsterke innsatsen på̊ pedagogisk bruk av IKT og elektronisk informasjonsflyt i kommende skoleår. Skolen har også besluttet å satse på formell kompetanseheving for lærere innen pedagogisk bruk av IKT og norsk som andrespråk.  Skolen oppnår svært gode resultater på̊ personalundersøkelsen. 1.9.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2018: 54,04 (inklusiv to lærlinger) Elevtall per 1.9.2018: 236. Risør videregående skole Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

Vedtatt budsjett 2018

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

37 447

40 085

40 288

100,5 %

3 552

3 093

3 413

110,4 %

231 Voksenopplæring

0

542

147

27,2 %

235 Kursvirksomhet

0

0

24

-

40 999

43 720

43 873

100,4 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

Netto driftsutgifter i alt

Risør videregående skole har ved utgangen av 2018 et merforbruk på 153 000 kroner. Oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 2018, og årsaken til regnskapsresultatet ligger i ekstraordinære utgifter i tilknytning til lønnsbelastninger.

Utdanning 25


Årsrapport 2018

1.10

Sam Eyde videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Landslinjer innen: Vg2 Anleggsteknikk, Vg3 Anleggsmaskinmekanikerfaget og Yrkessjåføropplæring Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening. 1.10.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at Sam Eyde vgs. skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Skolen fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Skolen har et høyt læringsbidrag og en stor grad av trivsel. Skolen har høsten 2018 tatt i bruk ny undervisningsfløy (byggetrinn 2) og ser med tilfredshet at dette gjør skolehverdagen både enklere og bedre for både elever og ansatte. En har fortsatt transport av elever til kroppsøving i Froland (Frolandia) og håper på sikt at også dette kan finne en permanent ordning i ny idrettshall ved skolens område. Sam Eyde vgs. er beredskapsskole for Vg3 i skole innen BAT-fagene. Skolen tilbyr også Vg3 for flere fagområder. Videre har skolen to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever og to klasser sammen med Arendal voksenopplæring for minoritetsspråklig ungdom. En samarbeider tett med Arendal voksenopplæring innenfor kompetanse for mangfold. Prosjekt «Ung byggkompetanse» i samarbeid med NAV Aust-Agder fortsetter. Skolen både har og vil få et stort innslag av voksenopplæring som i hovedsak rettes mot elever med innvandrerbakgrunn noe som gir skolen store utfordringer ikke minst med språkforståelse hos elevene. Også skoleåret 2018/19 er det etablert en ekstra klasse (fem klasser mot normalt fire) for Vg2 anleggsteknikk. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen forsetter sitt sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Arbeidet med bruk av elevpatrulje for å rydde og holde orden i skolens fellesarealer synes å fungere godt. Alle ansatte fortsetter å delta i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Det er etablert et sterkt fokus på psykososiale forhold for elevene og satsing på psykisk helse er prioritert. Innføring av VIPmakker får gode tilbakemeldinger. En gjennomfører VIP-makker også for Vg2, noe som har gitt et godt grunnlag for å etablere et godt klassemiljø. VIP er implementert som ordning og er et godt tiltak som satsing inn mot arbeidet med psykisk helse i skolen. Skolen fortsetter sin omfattende satsing på HMS inn mot YFF-faget. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle skolens tiltak og IKO-modell setter fokus på forsterket elevoppfølging. Utdanning 26


Årsrapport 2018

2. Gjennomføring I 2018 har en fortsatt hatt implementering av IKO i fokus. Skolen har hatt et sterkt fokus på å forbedre klasselærerrådene og ser effekt av dette arbeidet. En har fortsatt grunn til å tro at et lavt inntaksgrunnlag og mange elever på andrevalg eller lavere gir utfordringer med motivasjon. Bildet som tegnes gjennom styringssystemet Hjernen & Hjerte er komplisert og ikke entydig, variasjoner mellom avdelingene gjør at det må differensieres på tiltakssiden. Det som imidlertid har et overordnet fokus er arbeidet mot mobbing og trakassering og her har skolen nullvisjonen som mål. Skolen har en klar ambisjon om også å redusere antall elever som slutter i løpet av skoleåret, selv om dette arbeidet kan synes vanskelig. Arbeidet med foreldrenettverk og BRY-deg skole fortsetter, en har jevnlige foreldremøter og ser at antall foresatte som kommer øker fra år til år. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. Det er et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13. årige skoleløpet. Rådgivning er et sentralt element i dette samarbeidet der en søker best mulig informasjon når elevene fra ungdomsskolen skal søke programområder i videregående skole. I inneværende år har skolen også satt i gang tiltak der lærere fra grunnskolen deltar i enkle hospiteringer innen yrkesfag for å øke kunnskapen om yrkesfag og veien til god rådgivning før overgang til videregående skole. Inntakspoengene fra grunnskolen er fortsatt lav for elever som søker Sam Eyde vgs. og det er derfor viktig at elevene velger rett i forhold til egen motivasjon. Det gjennomføres gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger om å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er hele tiden i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. En ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Skolen fortsetter å satse på videre- og etterutdanning av ledere, spesielt ved deltakelse på nasjonal rektorutdanning og kompetansehevende kurs og studier. Skolens ansatte er i stor grad med på nasjonale kompetansehevingstiltak og i 2018 har en 57 deltakere på etterutdanning ved universiteter og høgskoler. 1.10.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall hele årsverk per 31.12.2018: 285, fordelt på 340 ansatte. Elevtall per 31.12.2018: 1 487 Sam Eyde vgs Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

Vedtatt budsjett 2018

Regulert budsjett 2018

200 Ordinær undervisning

181 206

192 842

187 934

97,5 %

33 027

36 131

34 244

94,8 %

210 Tilrettelegging og oppfølging 221 Teoriopplæring lærlinger

Regnskap i Regnskap % av reg. 2018 budsjett

0

270

315

116,8 %

3 319

7 165

6 771

94,5 %

235 Kursvirksomhet

0

0

-308

-

290 Fengselsundervisning

0

28

28

100,0 %

217 552

236 436

228 983

96,8 %

231 Voksenopplæring

Netto driftsutgifter i alt

Utdanning 27


Årsrapport 2018

Sam Eyde videregående skole hadde et overskudd på 6 575 000 kroner per 31.12.2017. Regnskapet for 2018 viser et akkumulert overskudd på 7 452 000 kroner. Innsparingen i 2018 skyldes i stor grad overføringen fra 2017. Skolen har vært forsiktig i bruk av disponible midler og har gjennom 2018 hatt fokus på å finne balansepunktet målt mot aktivitet. Overskuddet er delvis disponert i fremtidige nødvendige innkjøp som har vært satt på vent.

1.11

Setesdal vidaregåande skule

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel (reiseliv) Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon 1.11.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert etter inntaket. Elevtalet i 2018 (275) er litt under 2017-nivå (300). Hausten 2018 var det berre ein klasse på Vg1 studiespesialisering på Hornnes, men på Vg2 fekk skulen ein økning med ein klasse på barne- og ungdomsarbeidar og ein på helsefagarbeidar. Dreiing av elevmassen frå studiespesialisering og over på yrkesfag heldt seg også i 2018. Årsaka til nedgangen i elevtal er ein kombinasjon av små elevkull i ungdomsskulane i nærområdet og ein viss elevlekkasje til skulane ved kysten etter at det er blitt opna opp for friare skuleval. Årskulla i vårt nærområde vil auke litt i åra som kjem. I 2018 hadde Hornnes Landsgymnas 100-årsjubileum. Skulen hadde fått 200 000 kroner øyremerka til markeringar gjennom året. Det var «hagefest» 9. mai for elevar, tilsette og innbedne gjester med underhaldning av ulik slag. Dessutan jubileumsmiddag for innbedne gjester 12. september, og «open dag» for naboar, bygdefolk, tidlegare elevar og tilsette 24. november. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål:  Kome opp på nasjonalt nivå når det gjeld motivasjon, mestring og trivsel i elevundersøkinga.  Mobbefri skule. Resultat:  Ein ligg på same nivå som i 2017 når det gjeld motivasjon (3,4), det same gjeld for trivsel (4,1) og meistringa. Planen skisserer arbeid vidare med tiltak i 2019. Ein veit at ting tar tid og ein håper at evalueringa til våren vil vise om ein skal fortsette/justere på dette. Det blir rapportert om litt mobbing, dette trass i innføringa av VIP-makker. Ein har gjennomført tiltak i tråd med oppsett plan. 2. Gjennomføring Mål:  Auke gjennomføringsgraden, redusere fråværet og halver fråfallet på yrkefag. Utdanning 28


Årsrapport 2018

Resultat:  Når det gjeld sluttarar har skulen 3,3 % (litt ned frå 2017) og gjennomføringa er på 84,9 % (litt opp frå 2017). Viss ein ser på studiespesialisering og yrkesfag kvar for seg, så er gjennomført og bestått prosentane hhv 86,2 og 84,9. Tek ein med påbygg også har ein samla sett best resultat i fylket. Det same gjeld fråvær. Det har gått ned frå 4,5 til 4 %. 3. Læringsutbytte Mål:  Heve samla karaktersnitt på studieførebuande til 4,2.  Halvere den negative karakterutviklinga frå grunnskulen på studieførebuande og påbygg. Resultat: Samla karaktersnitt på studieførebuande i 2018 er 4,05 og dette er betre enn i 2017. 4. Leiing og kompetanse Fleire lærere deltek i Kompetanse for Kvalitet. 10-Faktor har ikkje vore gjennomført i år, så her har det ikkje vore målbare resultat i 2018. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Internasjonalisering/SiU midlar  Elevutveksling 3. semester i Valle – Finland, Danmark og Tyskland (Erasmus+) Lektor 2  Avdelinga på Hornnes held fram med dette opplegget. Fengselsundervisning  Fengselsavdelinga på Evje skal utvidast frå 20 til 30 soningsplassar og gjerast om til kvinnefengsel. Det skal vere 10 lukka og 20 opne plassar. Dette medfører utbygging og endring i opplæringstilbodet. Skulen har vore med i ei plangruppe som har arbeidd med dette. Samarbeidsprosjekt  Skulen har også samarbeidd med Setesdal Regionråd og Universitet i Agder om desentralisert sjukepleieutdanning og avdeling Hornnes fungerer også som eksamensstad for "Høyskolen Innlandet".  Samarbeidet med fagnettverk mellom grunnskulane i regionen og vidaregåande skule fungerer bra. Skulen hadde 60,2 heile stillingar fordelt på 80 personar i 2018. Per 31.12.18 har skulen 275 elevar

Utdanning 29


Årsrapport 2018

Setesdal vidaregåande skule

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2018

budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

200 Ordinær undervisning

39 364

41 824

43 532

104,1 %

589

654

260

39,7 %

3 269

3 863

3 539

91,6 %

378

373

378

101,3 %

50

0

16

-

0

2

2

100,0 %

43 650

46 716

47 726

102,2 %

203 Botilbud 210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste 231 Voksenopplæring 290 Fengselsundervisning Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i

Trass i god økonomistyring og nøkternt forbruk har ein ikkje greidd å drive i balanse i 2018. Ved inngangen til året hadde ein eit meirforbruk på 460 000 kroner. Ein hadde som målsetting å ta inn halvparten av dette. Per 31.12.2018 viser det seg at ein ikkje har greidd dette, men ein vil arbeide kontinuerleg for å redusere kostnadane. 1.12

Tvedestrand og Åmli videregående skole

Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivtrening Vg3 fagopplæring i skole 1.12.1 Utviklingstrekk Skolens positive utvikling de siste årene har flatet ut i 2018. Elevresultatene kommer gradvis når endringene er implementert. Arbeidet relateres til satsninger i ny skole, og de fleste hovedendringene må gjøres før innflytting slik at overgangen blir vellykket. Skolens ansatte ser frem til ny skole på Mjåvann. Det er god involvering og progresjon i arbeidet. Det at skolens ansatte blir involvert i valg av utstyr, møblering og digitale hjelpemidler. Skolen har også fått besøk fra andre fylkeskommuner som vil se bygget og høre om de prosessene som er valgt. Elevene engasjerer seg i stadig større grad, og får større demokratiforståelse når saker som regnbueflagg eller fagtilbudet ved skolen diskuteres. Målet er at elevene forstår at kunnskap alene ikke alltid er nok. Meningsbrytning hører med - og på tross av uenighet må alle kunne behandle hverandre med respekt. Tørken sommeren 2018 har vært krevende og gårdsdriften har hatt store utfordringer. Skolen har mottatt erstatningstilskudd fra staten og fylkeskommunen sentralt har dekket mye av de økte utgiftene til vanning og økt bemanning. Dette har vært krevende for de ansatte, men skolen fikk til slutt nok fôr til produksjonsdyrene.

Utdanning 30


Årsrapport 2018

Satsingsområder 1. Læringsmiljø Årets elevundersøkelse viser at skolen har klart å opprettholde de gode resultatene slik målsetningen var for 2018. Det har vært et klart mål å øke elevinvolveringen. Elevundersøkelsen sett under ett, så er fremgangen klart positiv, også skolens resultater sett opp mot fylkets gjennomsnitt. Skolens tiltak ser ut til å bære ønsket frukt. Elevrådene diskuterer aktivt de utviklingstema som er satt opp for året, og elevene opplever seg selv som endringsaktører for skolens utvikling. Klasselærerrådet snakker i større grad om miljøet i klassen og ikke minst hva de sammen skal gjøre med det. Miljøteamets struktur endres nesten årlig ut fra elevenes behov, men undervisningspersonalet ser ut til å samarbeide godt med ulike hjelpeaktører i undervisningen. 2. Gjennomføring Resultatmålene er i stor grad oppnådd. Totalfraværet fortsetter å synke, men tallet er fremdeles litt høyere enn fylkessnittet. Andelen elever som slutter forsetter også å avta, og ligger nå på 3,7 %. Hovedårsakene til sluttere er personlige årsaker og stort fravær. Elevenes andel når det gjelder fullført og bestått har sunket 1,5 %, men er fremdeles langt over fylkessnittet. Dette er første nedgangen/utflating på over 5 år, og skolen har kontinuerlig fokus på at resultatene opprettholdes. Tiltakene er endret noe med klasselærerråd hver 3 uke, og at fem lærere dette året deltar og fullfører «variert undervisning» via yrkesfaglærerløftet (UiA). Dette for å gi elevene mer variert undervisning og at klasselærerrådet raskere finner tiltak på utfordringer. Dette er i tråd med elevenes tilbakemeldinger. 3. Læringsutbytte Skolen har ikke klart å fortsette økningen innenfor «utvikling i samlet karaktersnitt». Elevene som kommer til skolen har nå økende inntakspoeng, men ligger fremdeles under snittet i fylket (skolen 39,3, fylkessnittet er 40,5). Samlet karaktersnitt for skolen ligger stabilt fra i fjor. Når det gjelder karaktersnitt for øvrig har skolen svært gode resultater på norsk, matematikk og fysikk, og i snitt økte skolens eksamensresultater sammenlignet med fjorårets resultater. Skolens ansatte reflekterer i stor grad rundt egen praksis. Dette gjør at skolen har fokus på internt utviklingsarbeid, og det vil være avgjørende for videre resultatutvikling. 4. Ledelse og kompetanse Skolen har lagt til rette for at ansatte kan ta nettstudiepoeng innen pedagogisk bruk av IKT. I fjor jobbet avdelingene med en modul i IKT plan, mens inneværende skoleår er det faggruppene som selv velger modul og får støtte av lærer med IKT ressurs. Ved at skolens elever, lærere og ledelse diskuterer samme tema i løpet av måneden, kan informasjon utveksles og gode tiltak settes og gjennomføres av hele organisasjonen. Det fører til at alle skolens aktører opplever medbestemmelse og ansvar. I tillegg blir alle tryggere på hverandre ved en slik åpenhet og da tør både ansatte og elever prøve ut IKT og andre didaktiske alternativer sammen. 1.12.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.2018: 95,6. Elevtall per 1.9.2018: 454.

Utdanning 31


Årsrapport 2018

Tvedestrand og Åmli vgs

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2018

budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

200 Ordinær undervisning

Regnskap i

65 308

68 902

67 611

98,1 %

1 221

1 259

1 082

86,0 %

210 Tilrettelegging og oppfølging

11 488

13 427

13 013

96,9 %

Netto driftsutgifter i alt

78 017

83 588

81 706

97,7 %

203 Botilbud

Skolen har et mindreforbruk per 31.12.2018 på 1 838 000 kroner. Innsparingen skyldes hovedsakelig større inntekter- og mottatte statlige refusjoner enn budsjettert. Belegget på botilbudet har vært over budsjett og gårdsdriften har hatt bedre inntekter enn budsjettert. I 2018 ble de statlige tilskuddssatsene til skoler som tilbyr nettbasert landbruksundervisning økt vesentlig. Skolens lønnskostnader ligger på budsjett etter justering for refusjon sykepenger. Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon ligger litt under budsjett. Skolen har en god kostnadskontroll gjennom året og underforbruket skal gå til å:  Inndekking av effektiviseringskravet på 0,48 % av 2019 budsjettet.  Opprettholdelse av tre programfag på studiespesialisering mer enn budsjettrammen tilsier.  Investering i høyteknologisk undervisningsutstyr på helsefag og anleggsmidler på gården.

1.13

Sørlandets fagskole

Sørlandets fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag og helse- og oppvekstfag. For å studere ved fagskolen kreves fagbrev/svennebrev eller realkompetanse. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning trådde i kraft 1.7.2018. Den nye fagskoleloven vil gi økt kvalitet i fagskoleutdanningen og bidra til økt status for studentene og fagskoleutdanningen. Sørlandets fagskole har i studieåret 2018/19 følgende studietilbud: Tekniske fag:  Klima, energi og miljø (KEM)  Elkraft  Byggteknikk  Prosessindustri+ Helse- og oppvekstfag:  Tverrfaglig miljøarbeid  Psykisk helsearbeid- og rusarbeid  Barsel- og barnepleie

Utdanning 32


Årsrapport 2018

Sørlandets fagskoles visjon og verdigrunnlag skal vises i alle styrende dokumenter og prege skolens kultur. Sørlandets fagskoles visjon er: «Sammen for morgendagens kompetanse» Faglig – Inkluderende - Engasjert For å sikre langsiktig styring og utvikling har Sørlandets fagskole en femårs strategiplan for perioden 2016-2020 (vedtatt av styret 21.4.2016). Hovedmålene er styrende for utarbeidelse av en årlig handlingsplan. Hovedmål og satsingsområder: 

Sørlandets fagskole skal gi fagskoleutdanning av høy kvalitet som er relevant for fagfeltet. Det er for første gang gjennomført en landsdekkende studentundersøkelse for fagskolestudenter. Studenttilfredshet ved Sørlandets fagskole ligger over landsgjennomsnittet og viser til at utdanningen har høy relevans for yrkesfeltet. Andre tiltak som har vært gjennomført og som bidrar til kvalitet er at laboratoriet ved fagskolen, som er utarbeidet i samarbeid med fagfeltet, er ferdigstilt. I tillegg har alle lærere gjennomført kollegaveiledning noe som ble evaluert som faglig nyttig og vil derfor videreføres. Studenter ved alle utdanninger har vært på flere bedriftsbesøk og ekskursjoner siste semester for å sikre en aktuell og praksisnær utdanning. Skolen har også inngått et samarbeid med MIL – labben ved Universitetet i Agder, Grimstad.  Sørlandets fagskole skal være en skole i utvikling og vekst. Fra høsten 2018 tilbyr skolen to nye studier. Prosessindustri+, som er utarbeidet i samarbeid med Eyde-klyngen og Barsel- og barnepleie som er utarbeidet i samarbeid med Sørlandets sykehus HF. Begge studiene er fulltallige. På oppfordring fra, og i samarbeid med næringslivet, har skolen høsten 2018 utarbeidet to nye studier, Veiledning av lærlinger og Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Studieplanene er nå under behandling av Nokut, med mål om oppstart høsten 2019. 

Sørlandets fagskole skal fremstå med tydelig profil og være kjent som et attraktivt utdanningsvalg blant innbyggere lokalt og nasjonalt. Skolen har deltatt på ulike fag- og utdanningsmesser og har i samarbeid med aktuelle opplæringskontor informert lærlinger om fagskoleutdanninger. Det er også informert på ulike rådgiversamlinger. Skolen hadde egen stand på Arendalsuka i 2018. I forbindelse med nye studieplaner og oppdatering av laboratoriet har skolen fått positiv medieomtale. 

Sørlandets fagskole skal ha kvalifisert personale med relevant faglig, praktisk og pedagogisk kompetanse. Skolen har etter søknad fått tildelt utviklingsmidler fra KD til pedagogisk bruk av digitale medier i nettbaserte og stedbaserte studier. Dette er et samarbeidsprosjekt med fagskolen i Kristiansand og strekker seg over 1,5 år. For å sikre at utdanningene er aktuelle for fagfeltene er det innført at lærere som ikke har vært i yrker utfor skolen de siste tre årene, skal hospitere i aktuelle bedrifter/arbeidsfelt en uke i året.

Utdanning 33


Årsrapport 2018

Nøkkeltall  Antall stillinger per 31.12.2018: 13 stillinger  Studenter per 1.9.2018: 182 studenter (høsten 2017: 148 studenter). Sørlandets fagskole Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning Netto driftsutgifter i alt

Vedtatt budsjett 2018

Regulert Regnskap i budsjett Regnskap % av reg. 2018 2018 budsjett

12 090

13 418

13 879

103,4 %

12 090

13 418

13 879

103,4 %

Utdanning 34


Årsrapport 2018

2

Folkehelse og tannhelse

2.1 Utviklingstrekk – folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 2020 og Folkehelsestrategi for Agder 2018-2025 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Befolkningen blir relativt sett friskere, men en har i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil, levevaner og betingelser i miljøet og samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. I dag er kreft, hjerte- og karsykdommer, psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene.

2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Det har i 2018 vært fokus på kartlegging, innhenting og bruk av data. Folkehelseoversikt for Agder er integrert i Agdertall 2018 som er kunnskapsgrunnlag for neste regionale planstrategi. I november 2018 ble det avholdt en dagssamling om folkehelse for folkehelserådgivere og folkehelsekoordinatorer i kommunene på Agder. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner deltar i tilskuddsordningen tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2021 og er i 2018 innvilget et tilskudd på 14 mill. kroner. Helsedirektoratet har satt premisser og mål for arbeidet. 26 kommuner deltar i en av de fire hovedsatsingene i Agder. Fylkeskommunenes rolle er å samordne programarbeidet regionalt. I 2018 er det arrangert møter i regionalt samarbeidsorgan og månedlige møter mellom de fire prosjektsatsingene og prosjektleder i Aust-Agder og VestAgder fylkeskommuner. I november 2018 ble det arrangert en dagskonferanse innen Folkehelseprogrammet i Agder med rundt 100 deltakere. Tilskuddsordningen til skolemiljøutvalgene ved de videregående skolene henger sammen med skolefrokostordningen. Det er fordelt 300 000 kroner til skolefrokostordning og andre folkehelsetiltak i 2018. Det fireårige prosjektet Skolen som arena for psykisk helse hvor tre skoler deltar, er avsluttet i 2018. Det ble i 2018 arrangert erfaringsutvekslingsmøte for de kommunene i Aust-Agder som i 2017 fikk midler til folkehelse og stedsutviklingsprosjekter. Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder avsluttet i 2018 tilsynet med fylkeskommunens folkehelsearbeid.

Folkehelse og tannhelse 35


Årsrapport 2018

2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert i en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 2015-2018 er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder har hatt en positiv utvikling over de siste årene. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 7,7 prosent av 18 åringene har ti eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. Det legges stor vekt på å prioritere innsats overfor utsatte grupper. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene, er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. I 2018 videreførte Tannhelsetjenesten munnhelseprosjektet for beboere i døgnbemannet omsorgsbolig. Prosjektet ble igangsatt sammen med Utviklingssenteret i Aust-Agder (USHT). og gav tilbud om tanntilsyn i egen leilighet. Prosjektet har resultert i bedre samhandling. Det er arrangert egen folkehelsesamling for tannpleierne og innført felles rutiner for å øke innsatsen mot pasientgruppe C (beboere i institusjon og brukere av hjemmesykepleien). Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 2018 ble det sendt 22 bekymringsmeldinger til barnevernet og 34 varslinger til foreldre/foresatte. I 2017 ble det sendt 27 bekymringsmeldinger til barnevernet og 17 varslinger til foreldre/foresatte. Kapasiteten for tannbehandling i narkose på Sørlandet sykehus er videreført i 2018 og det er totalt gjennomført 105 tannbehandlinger i narkose.

2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall – tannhelse Tannhelsen i Aust-Agder har over tid hatt en positiv utvikling. 80,9 prosent av femåringene har feilfrie tenner. Videre har 57,3 prosent av 12-åringene feilfrie tenner og 26,6 prosent av 18 åringene er uten fyllinger eller karies. Resultatene viser en jevn forbedring over tid, men varierer noe fra år til år. I 2018 hadde 12-åringene i gjennomsnitt én tann som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18 åringene var 3,5 tenner. Sammenliknet med de sist tilgjengelige nasjonale tall (fra 2017), var gjennomsnittet for 12- og 18-åringer tilnærmet likt landsgjennomsnittet (0,9 og 3,4).

Folkehelse og tannhelse 36


Årsrapport 2018

Diagrammet nedenfor viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 2018 foreligger ikke ennå..

90 80 70 60 50

Landsgj.snitt*

40

Aust-Agder

30 20 10 0 2006200720082009201020112012201320142015201620172018

Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. Landsgjennomsnittet for 2018 foreligger ikke ennå. 6 5 4 Landsgj.snitt*

3

Aust-Agder 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Folkehelse og tannhelse 37


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 2018. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten

Totalt antall klientell per gruppe

Klientell undersøkt/ behandlet

Antall A. Barn 0-2 år A. Barn og ungdom i alderen 3 til 18 år B. Psykisk utviklingshemmede C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie D. Ungdom i alderen 19 til 20 år E. Rusavhengige Sum prioritert klientell F. Øvrige (voksne) Sum alle grupper

Klientell planlagt ikke innkalt og etterslep

Andel %

3 724

Klientell under tilsyn

3 724

3 724

Andel % 100

Antall

23 632

17 759

75,1

5 225

22 984

97,3

482

457

94,8

16

473

98,1

770

724

94,0

18

742

96,3

1 532

1 012

66,0

102

1 114

72,7

3 083

2 013

65,3

586

2 599

84,3

396 33 619

212 22 177

53,5 65,9

34 9 705

246 31 882

62,1 94,8

83 603 117 222

7 642 29 819

9,1 25,4

2 116 11 821

9 758 41 640

11,7 35,5

Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 2017 til 2018, målt i antall undersøkt og ferdigbehandlede. Grupper A (3-18 år) B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) D (19–20år) E (rusavhengige) Sum prioritert klientell F (betalende) Sum alle grupper

Undersøkt/ferd.beh Undersøkt/fer.beh i 2017 i 2018 18 433 17 759

Endring fra 2017 til 2018 -674

Prosentvis Endring -3,7

443

457

14

3,2

690*

724*

34

4,9

934

1 012

78

8,4

1 981 206*

2 013 212*

32 6

1,6 2,9

22 687

22 177

-510

-2,2

7 723 30 410

7 642 29 819

-81 -591

-1,0 -1,9

* Pasienter under tilsyn

Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 591 færre personer enn i 2017. Dette tilsvarer en nedgang på -1,9 %. Det er undersøkt/ behandlet 22 177 prioriterte pasienter i 2018, tilsvarende en prosentvis nedgang på -2,2 %. Det er særlig positivt at flere pasienter i gruppen B (psykisk utviklingshemmede) blir behandlet, samt at gruppen C2 (brukere av hjemmesykepleien)

Folkehelse og tannhelse 38


Årsrapport 2018

benytter seg av tjenesten. Det arbeides videre for en ytterligere økning for denne pasientgruppen. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Tannhelsetjenesten gir opplæring til ansatte på helsestasjon, sykehjem, hjemmesykepleierne og boveiledertjenesten. I 2018 ble det undervist på Vg2 helsefag og på vernepleierutdanningen ved Universitetet i Agder. Omtrent 60 % av alle 4. trinn på barneskolen fikk opplæring av en tannpleier og 30 % av barnehagene har hatt besøk av en tannpleier eller tannhelsesekretær. Det er også undervist på asylmottak, på mottaksskoler og i voksenopplæringen. Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Vedtatt budsjett 2018 59 289

Regulert Budsjett 2018 63 592

Regnskap 2018 61 415

Regnskap i % av reg. budsjett 96,57 %

Regnskapet for 2018 viser netto driftsutgifter på 61,4 mill. kroner. Dette gir en innsparing på 2,1 mill. kroner. Pasientinntektene for 2018 var på 21,6 mill. kroner, en reduksjon på 2,8 mill. kroner (-11,5 %) fra 2017. Nye lokaler til tannklinikk i Lillesand ble overtatt 1.1.2018. Nye lokaler til tannklinikk på Evje ble overtatt 01.12.2018. De to nye moderne tannklinikkene vil bidra til ett godt tilbud til våre brukere i mange år framover. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i sak 85/2018 å tre ut av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS med virkning fra 31.12.2019. Buskerud fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Telemark fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune vedtok også i 2018 å tre ut av selskapet fra 31.12.2019. Dette innebærer at kompetansesenteret legges ned 31.12.2019.

Folkehelse og tannhelse 39


Årsrapport 2018

3

Kultur

Kultur omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet og kulturarenaer. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019 gir føringer på dette området. Det samme gjør Strategisk plan for bibliotekutvikling 2017-2020 og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer gjeldende for 20182021. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 2014-2017, «Et godt varp», og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning, har gitt og gir langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Prosjektet «Uthavner i verdensklasse», som ble opprettet i 2016, ble i 2018 vedtatt forlenget med ett år. Prosjektperioden strekker seg derfor frem til fylkessammenslåing 1.1.2020. I prosjektet ble det i 2018 blant annet arbeidet med nye reguleringsplaner i uthavnene, kurs og kompetanseheving for huseiere, og verdiskapningsprosjektet Vel i havn. Vel i havn handler om å skape gode opplevelser for fastboende og besøkende i uthavnene. Fylkeskommunen har gjennomført og avsluttet fredning av bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands Verk i Gjerstad. Fredningsmarkering ble gjennomført i samarbeid med Gjerstad kommune, Gjerstad historielag og Riksantikvaren, våren 2018. I dialog med Nye Veier startet en høsten 2018 med nødvendige arkeologiske registreringer tilknyttet veiprosjektet E18 Dørdal-Grimstad. Disse vil fortsette i 2019. En tidlig igangsettelse av registreringer bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag for valg av trasé og fremdriftsplanen for veiprosjektet. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet – lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 2018-2021 – «Aktive Austegder II» gir føringer for de årlige prioriteringene. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer og kurs. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt Setesdal Spelemannslag, og kulturstipendene ble tildelt forfatter Jan Kristoffer Dale og musiker og komponist Arne Kjelsrud Mathisen. I tillegg mottok Jenny Bakke og Håkon Huldt-Nystrøm kulturstipend for unge talenter. Terje Abusdal ble tildelt AustAgder-stipendet.

Kultur 40


Årsrapport 2018

Bygningsvernprisen ble i 2018 tildelt husmannsplassen Lia i Gjerstad kommune v/Torgrim Landsverk og Nancy Ciancio for istandsetting, formidling av restaureringen av bygninger og kulturlandskap. 3.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

3.2.1 Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 2018 avgitt 219 uttalelser, mot 250 året før. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 1850 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 2018 ble det avgitt 12 uttalelser i slike saker, mot 34 uttalelser i 2017. Det ble i 2018 fattet 19 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens § 15a og 19, mot 24 i 2017. Til materielt kulturvern kom det i 2018 inn 35 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 5 mill. kroner. Det ble fordelt 870 000 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 2018 i alt åtte søknader. Samlet søknadssum var 428 000 kroner. Det ble fordelt 280 000 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 2018 inn 13 søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 7,4 mill. kroner. Det ble fordelt 3,8 mill. kroner. 3.2.2 Idrett og kulturarenaer "Aktive austegder II" Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer 2018-2021 ble vedtatt av fylkestinget. Totalt ble det i 2018 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 42,3 mill. kroner, som tilsvarer rammen fra Kulturdepartementet. Dette er 3,6 mill. kroner mer enn i 2017. Midlene er fordelt med henholdsvis 38,6 mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 3,7 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 2,9 mill. kroner mer til ordinære anlegg, og 0,6 mill. kroner mindre til nærmiljøanlegg, sammenlignet med 2017. Søknadsbeløp til ordinære anlegg er 7,6 mill. kroner høyere i 2018 sammenliknet med 2017, og søknadsbeløp til nærmiljøanlegg i 2018 er 2,5 mill. kroner lavere enn i 2017. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 1,7 mill. kroner til kulturarenaer i 2018. Dette var 150 000 kroner mer enn i 2017. Aust-Agder fylkeskommune ga i 2018 et tilskudd på 1,772 mill. kroner til Aust-Agder idrettskrets. Ved utgangen av 2017 var det registrert 180 idrettsklubber med 43 078 medlemmer, og 107 bedriftsidrettslag med om lag 6 170 medlemmer. Aust-Agder fylkeskommune ga et tilskudd på 1,038 mill. kroner til Olympiatoppen Sør.

Kultur 41


Årsrapport 2018

Skytterlagene fikk til sammen 25 000 kroner i 2018. Det ble gitt til sammen 60 000 kroner til tre idrettstiltak for personer med funksjonsnedsettelser. Det ble tildelt 150 000 kroner til tre fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 2018:     

ØIF Arendal elite, håndball herrer, 100 000 kroner Amazon Grimstad, fotball damer, 75 000 kroner Arendal Turn Teamgym, 70 000 kroner FK Jerv, fotball herrer, 75 000 kroner Sju unge idrettstalenter, 140 000 kroner

I tillegg fikk ØIF Arendal Elite (håndball herrer) et tilskudd på 100 000 kroner til europacupspill i 2018. Våg Vipers (håndball damer) fikk også 50 000 kroner til europacupspill i 2018. Vegårshei IL O-gruppa fikk 100 000 kroner til NM i Orientering på Vegårshei i september 2018. Arendal og Dølemo skøyteklubber fikk 75 000 kroner til NM på skøyter i Arendal Idrettspark i Arendal i desember 2018. 3.2.3 Museer og samlinger Aust-Agder museum og arkiv (AAma) åpnet i 2018 utstillingene Mangfold og mote og Slavegjort, sistnevnte omhandler blant annet historien til slaveskipet Fredensborg. Det er også satt i gang et internasjonalt prosjekt om beveren der AAma deltar. Museet hadde en nedgang i besøk, og antall besøkende ble på 48 245 i 2018. Samtidig har museet en markant økning i digitalt besøkende. Inntekten var på 67,6 mill. kroner mens egeninntekten utgjorde 6,026 mill. kroner. Det fylkeskommunale tilskuddet var på 17,598 mill. kroner. Dette inkluderer fylkeskommunens andel av investeringskostnadene i nybygget på 4,565 mill. kroner. Næs jernverksmuseum har gjennomført en rekke prosjekter innen drift og vedlikehold, blant annet omlegging av tak på Hammerbakken. Det har vært gjennomført flere kurs i løpet av året i samarbeid med fylkeskommunen, og museet har produsert utstillinger om O.N. Weierholt 300 år og Frøja konfeksjonsfabrikk. Videre har Næs jernverksmuseum samarbeidet med Bomuldsfabriken Kunsthall om utstillingen til Kunstarena Torbjørnsbu gruver. Museet har hatt ca. 14 000 besøk i 2018. Næs jernverksmuseum hadde ca. 7,4 mill. kroner i inntekt. Fylkeskommunens tilskudd var på 1,123 mill. kroner. Sørlandets kunstmuseum (SKMU) har hatt høy aktivitet innen formidling, arrangementer og utstillinger. Antall besøkende økte med over 50 % i 2018 og endte på omtrent 45 000. SKMU har turnert for Den kulturelle skolesekken i Aust-Agder. Det har vært gjennomført 100 arrangementer og 12 kurs. Museet arbeider med å realisere Kunstsilo-prosjektet. Inntekter for SKMU har vært ca. 29,1 mill. kroner med egeninntekter på 6,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var i 2018 på 1,552 mill. kroner. Stiftelsen Arkivet har hatt 20 404 besøkende, 92 arrangementer og 47 kurs. Det er om lag 520 gjenstander i samlingene. Også i 2018 ble Holocaustdagen markert i Arendal i regi av stiftelsen, og alle 9. klassinger i kommunen deltok. Inntekter for Arkivet var ca. 20,7 mill. kroner hvorav egeninntekten var om lag 6,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 148 000 kroner. I tillegg er det utbetalt 500 000 kroner som tilskudd til utbygging og ombygging av Arkivet. Arkivet driver Plattform – Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme som er et interkommunalt prosjekt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektet har god forankring i alle kommuner i Agder. Kultur 42


Årsrapport 2018

Agder folkemusikk- og folkedansarkiv drives som en fylkeskommunal institusjon for begge Agderfylkene. Fra virksomheten i 2018 kan en særlig trekke fram arkivets 20-årsjubileum i august der folkemusikerne Johanne Flottorp, Åsmund Solberg og Guro Kvifte Nesheim deltok på konserter med Kristiansand symfoniorkester. Daglig leder har bidratt med forelesninger for studenter ved Ole Bull-akademiet. Folkemusikkarkivet veileder og bidrar med informasjon ved direktehenvendelser fra både studenter, utøvere, forfattere og faginstitusjoner. Det har vært en jevn innsamlingsvirksomhet av materiale. Fylkeskommunens tilskudd var 551 000 kroner. Dette utgjør 40 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder fylkeskommune bevilger de resterende 60 %. 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 2018 ble gjennomført med 34 konserter og arrangementer. Det ble gjennomført fire prosjekter rettet mot barn og unge, og tre institusjonskonserter for eldre. De samlede utgiftene var 6,3 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 650 000 kroner. I 2018 økte billettsalget med 21,8 prosent sammenlignet med året før. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen tolv kortfilmer, elleve dokumentarfilmer og 29 filmprosjekt fikk utviklingsstøtte. Filmsenteret markerte sitt tiårs jubileum med en rekke arrangementer gjennom året. Fylkeskommunens tilskudd i 2018 var 362 000 kroner. Kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført den 13.-17. juni 2018. Festivalen hadde 5 619 publikummere og visninger flere steder i byen. Kortfilmfestivalen har samarbeidet med Bomuldsfabriken Kunsthall om fremvisning av kortfilmer. Aust-Agder fylkeskommune finansierte prisen på 50 000 kroner til Gullstolvinneren av beste norske kortfilm 2018. Driftstilskuddet til festivalen er på 655 000 kroner. Festivalen hadde et samlet budsjett på 5,7 mill. kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte 38 konserter, og elleve av disse var med Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). SNUS har hatt fire helgesamlinger og har tildelt produksjons- og aktivitetsstøtte til ulike aktører. Samlet budsjett var i 2018 på tre mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 118 000 kroner. Sørnorsk kompetansesenter for musikk (SØRF) har gjennomført 15 prosjekter, 52 arrangementer og 25 kurs. Totale inntekter er på 4,44 mill. kroner. Fra fylkeskommunen mottok SØRF 204 000 kroner til Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. I tillegg støtter fylkeskommunen prosjektet Entreprenørskap i kunst (EiK) der SØRF er prosjektansvarlig. Bomuldsfabriken kunsthall hadde 11 500 besøkende i 2018. De hadde i løpet av året 101 omvisninger der 66 av disse var rettet mot skoleklasser. Foruten utstillinger, gjennomførte Bomuldsfabriken elleve arrangementer. Bomuldsfabriken har også galleriet Artendal i Arendal sentrum. I slutten av mai åpnet Kunstarena Torbjørnsbu gruver. Totale inntekter er 8,34 mill. kroner. Egeninntekt var 2,24 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 548 000 kroner. Aust-Agder musikkråds totale utgifter var på ca. 2,5 mill. kroner og egeninntekten var om lag en million kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 580 000 kroner. Musikkrådet gjennomførte i 2018 blant annet Ung klassisk og samtidskonsertturné med Agder Camerata. Det har også Kultur 43


Årsrapport 2018

vært et samarbeid med Risør kammermusikkfest om Risør ung. Musikkrådet samarbeider med en rekke aktører og organisasjoner i musikklivet på Sørlandet, blant annet Sørnorsk jazzsenter. Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 21 ulike prosjekter. Året 2018 var musikkorpsenes år. NMF feiret 100-års jubileum, og året var preget av ekstraordinær aktivitet. Organisasjonen har fokus på å styrke opplæringskompetansen ute i det enkelte korps og har etablert dirigentnettverk og fagnettverk for skolekorpsdirigenter. Totale inntekter var 5,38 mill. kroner og egeninntekt på ca. 3,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 115 000 kroner. Agder kunstsenter har hatt 3 581 besøkende i 2018, og har hatt til sammen 14 utstillinger og arrangementer. Fylkeskommunens tilskudd var 345 000 kroner. Kunstsenteret har overtatt ansvaret for å administrere Sørlandsutstillingen. Kunstsentrene er blitt delt inn i fem regionsentre, og Agder kunstsenter har blitt tildelt rollen som et av de fem sentrene. Rogaland, Agder-fylkene, Telemark og Vestfold inngår i region sør. Nordisk informasjonskontor har gjennomført 11 kurs, fem arrangementer og deltatt i to prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 2018 var 1,8 mill. kroner, og egeninntektene var 266 000 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 259 000 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte totalt 158 kulturrelaterte arrangement av til sammen 270 arrangementer og kurs i 2018. Samlet besøk til kulturarrangementer var 35 433. I 2018 har kulturhuset utvidet tilbudet med lokale artister og har begynt med et større fokus på ungdomsarrangementer. Totale inntekter var i 2018 11,8 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var 1,0 mill. kroner. Kilden Teater og Konserthus for Sørlandet hadde i 2018 186 813 besøkende til i alt 778 arrangementer (249 unike prosjekter). I dette inngår også et omfattende DKS-tilbud til skoler i Aust-Agder og Vest-Agder og at Kristiansand Symfoniorkester spilte flere konserter i Arendal kulturhus. For Kilden Fjæreheia Amfi planlegges det årlige oppsetninger om sommeren, vekselvis i regi av Kildens samarbeidspartner Kastellet Kultursenter og Kilden Teater. I 2018 ble St. Valentin satt opp i steinbruddet i regi av Kastellet Kultursenter. Kilden oppnådde i 2018 en omsetning i driften på 252,7 mill. kroner. Egeninntekter var på 72,5 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var i 2018 på 5,409 mill. kroner. Bokbyen ved Skagerak hadde 2 547 besøk i 2018 fordelt på 72 arrangementer. Totale inntekter var 908 000 kroner, og fylkeskommunens tilskudd var 162 000 kroner. Bokbyen feiret 15-årsjubileum i 2019 og mottok Forleggerforeningens bransjepris «Gullboken 2018» for årets markeds- og formidlingstiltak. Stiftelsen Bratteklev skipsverft åpnet offisielt i juni 2018 og har hatt 877 besøkende i løpet av året. Stiftelsen har hatt 10 arrangementer og to kurs. Det arbeides med renovering og opprustning av verftet, og stiftelsen mottok midler fra fylkeskommunen til kystkultursatsing i forbindelse med avvikling av bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter høsten 2018. Aust-Agder fylkeskommune har også gjennomført en rekke kompetansehevende kurs for ulike aktører innen kunst- og kultursektoren. Under Arendalsuka ble det arrangert et internasjonalt kulturseminar, Kunst som sosial drivkraft, sammen med Kulturrådet, Arendal kommune, Arendal kulturforum, Nordisk informasjonskontor og Mimeta – senter for kultursektorutvikling. Det er tildelt 200 000 kroner til prosjekter innenfor kunstproduksjon og 1,28 mill. kroner til ulike kulturformål. Kultur 44


Årsrapport 2018

3.3

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) har fortsatt sitt arbeid som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling, med kurs, møter, rådgivning og samhandling med flere aktører og målgrupper. Satsingsområder Bibliotekutvikling:  Oppfølging av strategiplan for bibliotekområdet 20172020  Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek  Rådgivning og tilrettelegging med hensyn til digitale tjenester i bibliotekene  Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling:  Oppfølging av Strategisk plan for kunst og kulturformidling 2016-2019  Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletiden gjennom Den kulturelle skolesekken  Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritiden gjennom Ung Kultur Møtes (UKM) og kurstilbud i kommunene  Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen  Skape møteplasser og bidra til kompetanseheving gjennom nettverksmøter og kulturkonferanse  Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder fylkesbibliotek har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert til sammen ca. 30 kurs og arrangementer alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Andre bibliotektiltak felles med Vest-Agder:  Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning. I januar ble det innført nytt utlånssystem for e-bøker for Agderbibliotekene.  Sommerles-kampanje for barn med forfatterbesøk, i 2018 med en ny digital kampanje Sommerles.no  Bibliotekmøtene i Agder, to forfatterturneer for voksne og kurs med fokus på de digitale tjenestene i bibliotekene er gjennomført etter plan.  Sørlandets litteraturpris, med årlig utdeling i forbindelse med Verdens bokdag. Tiltak og prosjekter for bibliotekene i Aust-Agder:  Abonnementer for flere digitale ressurser til folkebibliotekene og bibliotekene ved videregående skoler  Tjenesten Lån en bibliotekrådgiver er videreført i 2018.

Kultur 45


Årsrapport 2018

Prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket:  Retrobiblioteket (2017-18): 500 000 kroner. Legge til rette for formidlingsaktiviteter i folkebibliotekene.  Pilotprosjektet skolebibliotek (2016-18): 200 000 kroner. Samarbeid med Gjerstad kommune. Avsluttet og presentert på Nasjonalbiblioteket – Håkon Nyhus seminaret.  Arenautviklingsmidler for 2018: AAbk bisto med opplæring og medvirkning. Ni av 15 bibliotek søkte, åtte fikk innvilget søknadene med til sammen 470 000 kroner fra Nasjonalbiblioteket. AAbk bidro med 116 000 kroner i stimuleringstilskudd.  Levestedet: toårig prosjekt i Froland og Tvedestrand har mottatt 350 000 kroner. AAbk er samarbeidspartner og har gitt tilskudd på 30 000 kroner til prosjektet. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er god. DKS-programmet består av både små produksjoner i klasserom og større produksjoner for hele skoler. Det benyttes regionale og nasjonale utøvere og institusjoner for å ivareta bredden i kunstuttrykk og formidlingsformer. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Høsten 2018 ble det startet et pilotprosjekt, Trylle på ekte, som tester ut nye formidlingsformer og ny teknologi. Prosjektet er et samarbeid med den statlige Kulturtanken. Det har i 2018 vært gitt tilbud til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen innen både scenekunst og musikk. Deler av tilbudet ble finansiert via statlige midler i regi av ordningen Barnehagekonserter. Det har vært gitt tilbud om konserter til bo- og omsorgssentra. Fylkeskommunen fordeler midler til kommunene fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder, men tilfører ikke egen aktivitet eller ressurser for øvrig. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 2018 (2017): Ordning DKS Den kulturelle Bæremeisen Konserter til bo- og omsorgssentra Sum

49 (57)

Enkeltarrangement 1 080 (1 021)

6 (4) 1 (1)

77 (77) 8 (13)

56 (62)

1 165 (1 111)

Antall turneer

Fordelt 3,2 (3) per elev (grunnskole og videregående skole) i 14 (14) kommuner i 5 (7) kommuner

UKM – Ung Kultur Møtes er gjennomført med 399 deltagere fordelt på åtte kommunale mønstringer. 142 deltok på fylkesfestivalen i Arendal i april. 22 ungdommer ble valgt ut til å representere Aust-Agder på landsfestivalen i Trondheim i juni. Det er et godt samarbeid med Bomuldsfabriken kunsthall/ARTendal om visning av kunst i forbindelse med UKM. Fylkeskommunen fikk i 2017 innvilget søknad om å arrangere UKM landsfestivalen i 2020. Prosjektleder i 50 % stilling ble tilsatt i august. Den årlige kulturkonferansen er avviklet med tittel Møteplass kultur: Bohemer og byråkrater. Tema var spenningsfeltet mellom kunst/kultur og byråkrati. Konferansen er godt besøkt av kulturarbeidere, kunstnere og andre.

Kultur 46


Årsrapport 2018

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling

Vedtatt

Regulert

Fordeling på tjenester (netto driftsutgifter i hele 1000 kroner)

budsjett 2018

budsjett 2018

Regnskap 2018

5 420

5 769

4 082

70,8 %

6 998

7 884

6 953

88,2 %

2 777

3 169

2 648

83,6 %

15 195

16 822

13 683

81,3 %

410 Fylkesbibliotektjenester 432 Kunst og kulturformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter Netto driftsutgifter i alt

Regnskap i % av reg. budsjett

Regnskapet viser en innsparing på 3,1 mill. kroner. 0,9 mill. kroner av innsparingen skyldes ubrukte lønnsmidler, 0,4 mill. kroner ikke igangsatt aktivitet. 1 692 000 kroner er overført til disposisjon i 2019.

Kultur 47


Årsrapport 2018

4

Samferdsel

4.1 Utviklingstrekk - kollektiv Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) administrerte i 2018 rutetilbudet og skoleskyssen i fylket. 4.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall kollektiv

4.2.1.

Oversikt budsjett og regnskap

Tilskuddet til AKT i 2018 var på 171,8 mill. kroner (eks. mva.). Når det gjelder billettpriser ble nye priser og soner innført fra 16. oktober 2017. Det ble ikke foretatt prisjustering i 2018. Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 500 Netto driftsutgifter Beløp i hele 1000 kroner Drift/adm. av bussruter og skoleskyss inkl. Moland Park

Vedtatt budsjett 2018

Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss Øvrige formål Sum

Regulert budsjett 2018

Regnskap Regnskap i % av reg. 2018 budsjett

169 299

169 299

169 047

99,9 %

6 210 1 435

6 210

6 126

98,7 %

1 463

1 174

80,3 %

176 944

176 972

176 348

99,6 %

4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtaler med rutebilselskapene i 2018.

Ruteområde Ruteområde øst Ruteområde vest Ruteområde Setesdal

Kontrakter - løpetid Startdato Sluttdato 01.01.2015 30.06.2022* 01.01.2015 30.06.2022* 01.01.2017 30.06.2026

Operatør Agder Buss AS L/L Setesdal bilruter L/L Setesdal bilruter

*Opsjon på ytterligere to år. 4.2.3. Passasjerstatistikk I 2018 var det i underkant av 2,6 mill. passasjerreiser i Aust-Agder. Det utgjorde en økning på 21 000 reiser og en passasjervekst på 1,9 % for ordinære reisende (eks. skolereiser).

Samferdsel 48


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser passasjerutviklingen på de fem største linjene i Aust-Agder fra 2017 til 2018.

Fem største linjer 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 100, 100D, 100E

101

102 2017

110

150

2018

De to største linjene målt i passasjerer er linje 100, Arendal - Kristiansand og linje 101 Eydehavn – Arendal – Grimstad. Linje 100 hadde en passasjernedgang på 6,6%. Dette skyldes i stor grad at det fra 1.1.2018 ble innført av- og påstigningsbegrensninger slik at den ikke lengre betjener lokaltrafikken mellom Kristiansand sentrum og Sørlandsparken. Linje 101 hadde en vekst på 3,4 %. 4.2.4 Rutetilbudet AKT har videreutviklet og forsterket rutetilbudet i 2018 på disse linjene:  Linje 36 Birkeland – Kristiansand (tidligere linje 137)  Linje 100 Arendal – Grimstad – Lillesand – Kristiansand  Linje 101 Eydehavn – Arendal – Fevik – Grimstad Nord/Sør  Linje 102 Tromøy Vest – Arendal – Rykene  Linje 103 Tromøy Øst – Arendal – Hisøy  Linje 110 Arendal – Torsbudalen – Jovannslia – Arendal  Linje 111 Arendal – Solåsen – Grasåsen – Arendal  Linje 133 Birkeland – Lillesand – Kroksteinåsen  Linje 150 Arendal – Tvedestrand – Risør  Linje 170 Evje – Kristiansand I hovedsak gjelder forsterkningene avganger på morgen og ettermiddag, samt enkelte helgeavganger. 4.2.5 Kundetilfredshet AKT har i 2018 gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i Aust-Agder. Ruteområdet Setesdal er en del av undersøkelsen etter at AKT overtok ansvaret for ruteområdet 1. januar 2017. I KTI-undersøkelsen skilles det ikke på operatørene Setesdal Bilruter/Agder Buss i ruteområde vest og ruteområde øst. Resultatene er stabile i begge undersøkelsene i 2018. I ruteområdene vest og ruteområde øst er resultatet tilnærmet uendret. I Setesdalsområdet er det en liten nedgang.

Samferdsel 49


Årsrapport 2018

Setesdal Bilruter/Agder Buss 2018 (SBR/AB) KTI undersøkelse Kundetilfredshets score (5-punkt skala der 5 er best)

Setesdal Bilruter 2018 (Setesdal)

Juni

November

Juni

November

3,9

4

4,4

4

De spørsmålene det scores høyest på er tilgang på reiseinformasjon og hvor trygt passasjerene opplever det er å reise med buss. Det er også verdt å merke seg at antallet «ambassadørkunder», kunder som scorer over fire når det gjelder spørsmålet om hvorvidt du ville ha anbefalt busstilbudet videre til venner/familie, ligger stabilt høyt. 4.2.8 Jernbane I nasjonal transportplan 2018–2029 ble det satt av 1,5 mrd. kroner til planlegging av Grenlandsbanen i siste fireårsperiode. Jernbaneforum Sør har hatt dette som en prioritert sak i lang tid. Prosjektleder for Jernbaneforum sør gikk av med pensjon i 2018. Vest-Agder fylkeskommune har tatt ansvar for å drifte forumet inntil en permanent løsning er på plass. 4.2.9 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket:  

Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS)

Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Felles billettering med ferjene i Arendal havneområde, samt båtskyss av elever ved videregående skole var ute på anbud i 2017. Det er i 2018 inngått toårig avtaler med Actieselskabet Kolbjørn og Skilsøferga AS. 4.2.10 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det er ikke utstedt nye ruteløyver i 2018. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 2018. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av offentlig transport (sykekjøring og skolekjøring) en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. Samferdselsdepartementets høring vedrørende ny drosjeregulering ble behandlet av fylkestinget i desember 2018. 4.2.11 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Samferdsel 50


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 000 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transporttjenesten for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter

2016

2017

2018

8 795

13 050

14 789

517

382

367

Sum kostnader

9 312

13 432

15 156

Antall brukere

3 063

3 094

2 905

Samferdselsdepartementet har igangsatt en ny prøveordning for blinde/svaksynte og rullestolbrukere. I Aust-Agder startet ordningen 1. september 2016. Den er videreført i 2017 og 2018. I andre halvår 2018 var det 444 brukere i ordningen. Brukere i denne gruppen får tildelt et forhøyet reisebeløp. 7,5 mill. kroner av transportkostnadene ble dekket av statlige midler i prøveordningen. 4.2.12 Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsregionen Areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen (Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand kommuner), er et samarbeid med kommunene. ATP-planen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Arealstrategiene går ut på å hindre ytterligere byspredning gjennom å lokalisere 80 % av boligveksten i eller nær byene, kommunesentra eller prioriterte tettsteder og knutepunkt. Det gjelder også større arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter. Det vil på sikt gi mindre transportbehov, redusere reiseavstander og åpne opp for miljøvennlige transportformer. Det vil også spare samfunnet for kostnader med å bygge ut ny infrastruktur. Planens visjon er: Nærhet til alt. Etter innspillfasen høsten 2017 er planen revidert og supplert med nye analyser herunder klimavirkninger. Planforslaget har vært på høring på regionalt nivå og forutsettes sluttbehandlet i kommunestyrene og fylkestinget første halvår 2019. Det har vært arbeidet med å konkretisere aktuelle tiltak fra mulighetsstudien i ei mulig bymiljøpakke. Det ses primært på tiltak som kan realiseres innenfor vedtatte prioriteringer i handlingsprogram for fylkesveger, kommunale bevilgninger, sykkelbymidler med mer. Alternative veiløsninger for fremtidig E18 vil påvirke lokalvegsystemet. ATP prosjektet har fokus på at konsekvensene synliggjøres slik at de løsningene som velges vil fungere på kort og lang sikt. Dersom Arendal-Grimstad kommer i posisjon til å forhandle om byvekstavtaler i ny nasjonal transportplan (NTP) fra 2022 til 2033 vil det antagelig være mulig å finansiere de store prosjektene. Dette vil forutsette lokal medfinansiering. Samferdsel 51


Årsrapport 2018

Det ble etablert et politisk nettverk mellom de fem mellomstore byregionene Bodø, Ålesund, Haugalandet, Vestfoldbyen og Arendal-Grimstad regionen i januar 2018. I løpet av året har dette nettverket jobbet målbevisst inn mot sentrale myndigheter gjennom møter med politisk ledelse i flere departement, politiske partier på Stortinget, transportetatene med mer. Påvirkningsarbeidet fortsetter i 2019. ATP-planen med alle analyser og utredninger finnes her: https://www.atparendalsregionen.no/ eller på https://www.austagderfk.no/tjenester/samferdsel/atparendalsregionen/

4.3 Utviklingstrekk - veg Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Ved utgangen av 2018 hadde fylkeskommunen ansvaret for 1 559 kilometer med fylkesveg og 112 km gang- og sykkelveger. 4.4

Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg

4.4.1 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg (2018-2021) er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Her fremkommer det hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. For Aust-Agder innebærer det ikke mer enn 17 drepte og hardt skadde i 2020 og en ytterligere reduksjon til 14 i 2024. I perioden 2013-2017 var gjennomsnittet 20,8 mens tallet for 2018 er 19 drepte/hardt skadde. I 2018 ble 108 personer drept i trafikken i Norge. Det er en liten økning fra 2017 hvor 106 personer ble drept. I 2018 ble seks personer drept i trafikken i Aust-Agder. Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden 2009–2018: Nasjonalt År

Drept

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018*

212 208 168 145 187 147 124 135 106 108

Aust-Agder

Hardt skadd

Drept

751 714 679 699 703 674 693 656 665

Hardt skadd 5 7 3 6 4 3 6 2 2 6

*Tall for 2018 er foreløpige Samferdsel 52

30 21 16 13 20 14 17 15 21 13


Årsrapport 2018

I følge vegtrafikkloven har fylkeskommunen et ansvar for å «tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket». I Aust-Agder er ansvaret delegert til Aust-Agder trafikksikkerhetsforum (TS-forum). Dette er et tverretatlig samarbeid som setter fokus på de utfordringer Aust-Agder står ovenfor i trafikksikkerhetsarbeidet, og arbeider målrettet med ulike prosjekter for å redusere antall hardt skadde og drepte. Aust-Agder fylkeskommune har i samarbeid med Trygg Trafikk igangsatt et treårig prøveprosjekt rettet mot ungdom i videregående skole. Prosjektet gjennomføres for første gang på alle videregående skoler i Aust-Agder skoleåret 2018/19. Tiltaket bygger på læreplanen og skal engasjere elevene i ung til ung-formidling, og bidra til å gjennom egne og sine medelevers aktiviteter selv konstruere hverandres holdninger og atferd. Mellom to og tre elever på hver skole søkte om å være trafikksikkerhetsambassadører på egen skole. Elevene er forpliktet til å gjennomføre tre obligatoriske tiltak i løpet av skoleåret: En nettbasert trafikksikkerhetskampanje, arrangere foredrag basert på «Kampen for livet» og iverksette tiltak rettet inn mot russen. De foreløpige erfaringene med prosjektet er at det er høy aktivitet og at trafikksikkerhetsambassadørene tar oppgaven på alvor. Prosjektet følges tett og evalueres fortløpende. Høsten 2018 ble det også igangsatt et treårig prosjekt spisset mot ungdom med risikoatferd, i regi av den landsdekkende stiftelsen «Kjør for livet». Kjør for livet sitt klubbprogram er et tilpasset fritidstilbud for ungdom i utenforskap, som trenger å bli sett. Klubben møtes i et fast lokale en kveld i uka hele året, med motorsport som en hovedaktivitet. Hver klubbkveld mekker ungdommene i verkstedet, lager mat og har et felles måltid sammen. Foreløpig er tilbakemeldingene fra ungdommer, foreldre og ansvarlige gode. Tiltaket evalueres og følges nøye opp i løpet av perioden. Myra sykkel- og aktivitetsgård har hatt et stort antall besøkende i 2018. Sykkelgården benyttes i stor grad utenom åpningstiden av barn og foreldre. I budsjett for 2018 ble det bevilget midler til å oppføre et toalett i tilknytning til anlegget. Brakka som står på stedet har undervisningsrom for barn og voksne. I 2018 var 1 144 elever fra til sammen 32 skoler med på sykkelopplæringskurset. Det er også laget en webløsning som skal gi god informasjon om sykkelgården. Skolene gir undervisningsopplegget meget gode tilbakemeldinger. Strategiplan for trafikksikkerhet på Agder 2018-2029, ble vedtatt i begge fylkesting i juni. Planforslaget er et tverrfaglig arbeid som er gjort i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, Statens vegvesen, politiet og Trygg Trafikk. Arbeidet med å utarbeide en tiltaksplan som følger opp strategiplanen er påbegynt.

Samferdsel 53


Årsrapport 2018

Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Det vil fortsatt være fokus på tiltak som reduserer ulykker knyttet til utforkjøringer. Rekkverkstiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet. 4.4.2

Driftsbudsjettet

Ansvar 410 Netto driftsutgifter veg Beløp i hele 1000 kroner Netto driftsutgifter veg Sum

Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i budsjett budsjett % av reg. 2018 2018 2018 budsjett 181 928

179 565

178 144

181 928

179 565

178 144

99,2 % 99,2 %

Driftsregnskapet for 2018 viser en innsparing på 1,4 mill. kroner. Fylkesrådmannen er tilfreds med at Statens vegvesen i 2018 dermed har tatt inn merforbruket fra 2016 og 2017. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Andre drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfatter bl.a. utskifting og oppsetting av nye skilt, grøfting langs veger, reparasjon og utskiftning av eksisterende stikkrenner, vegetasjonsrydding langs veg, drift av grøntområder, reparasjon av asfaltskader, beredskap m.m. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor gir oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Driftskontrakter – løpetid Navn Startdato Arendal Indre 1.9.2014 Arendal Øst 1.9.2015 Arendal Vest 1.9.2018 Setesdal 1.9.2012 Elektro 1.9.2018

Sluttdato 31.8.2019 31.8.2020 31.8.2026 31.8.2018 31.8.2020

Entreprenør Mesta as NCC Roads AS Mesta as Diverse entreprenører Traftec

Fra 1.9.2018 ble ny driftskontrakt i Setesdal og ny elektrokontrakt for hele fylket igangsatt.

Samferdsel 54


Årsrapport 2018

Dekkelegging I 2018 ble det lagt 71,8 km nytt asfaltdekke og det ble flatelappet 1,3 km på fylkesvegnettet. Dette utgjør 5,1 % av det totale vegnettet med fast dekke. Denne veglengden er noe mindre enn det som ble utført i 2017. Med den mengde asfalt som er lagt ut i 2018, får vi en fornyelsesfrekvens av vegdekkene på 19,5 år. Det er asfaltert til sammen 5,8 km grusveg i 2018. Andelen av fylkesvegnettet med grusdekke er dermed redusert til 8,5 %. Vegoppmerking Oppmerking av veglinjer anses å være viktige for trafikksikkerheten. Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter som vanligvis har en varighet på tre år. Vegoppmerkingskontraktene omfatter sju ulike delkontrakter. Oppmerking av nyasfalterte veger prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/Sbruer, tunnelportaler og murer høyere enn fem meter. Det er 545 vegbruer, kulverter og G/Sbruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på 9 250 meter. Driftsentreprenørene gjennomfører årlig en enkel inspeksjon av alle konstruksjoner. Vegvesenet gjennomfører hvert femte år en omfattende hovedinspeksjon. Inspeksjonene dokumenteres i eget bruforvaltningssystem (BRUTUS). I tillegg gjennomfører vegvesenet stikkprøvekontroller. Skader som avdekkes ved inspeksjoner klassifiseres etter alvorlighetsgrad og konsekvens. Statusgjennomgang etter inspeksjonene danner grunnlag for prioritering av tiltak. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter. Disse kontraktene omfatter både riks- og fylkesveger i Aust- og Vest-Agder. Entreprenøren Veisikring AS har i konkurranse vunnet begge de gjeldende kontraktene. I høstflommene 2017 skjedde det alvorlige skader på tre bruer, Volle bru i Evje og Hornnes kommune, Skjerpe bru i Lillesand kommune og Stien bru i Froland kommune. Volle bru er utbedret, mens utbedring av Skjerpe- og Stien bruer er under prosjektering og vil bli utbedret i 2019. Sykkelregion (Sykkelby Arendal og Grimstad) I driftsbudsjettet for 2018 var det satt av midler til kampanjer for å stimulere til økt sykkelbruk. Hovedaktiviteten var «Sykle til jobben». Aksjonen gjennomføres i samarbeid med Aust-Agder bedriftsidrettskrets og Norges bedriftsidrettsforbund. Videre ble det arrangert kampanjen «Beintøft» som hadde som målsetting å få barne- og ungdomsskoleelever til å gå eller sykle til skole. Det er utarbeidet prosjektplaner både i Grimstad og Arendal for videre utvikling av sykkelbyene i perioden 2017-2020. Bl.a. annet arbeides det med å registrere utfordringer mht. det å sykle i sykkelbyene hele året. I hver av sykkelbyene har i overkant av 15 syklister meldt seg frivillig til å gi tilbakemeldinger på vegforholdene for syklister vinterstid. Tilbakemeldingene for vinteren 2018 var alt overveiende positive. Samferdsel 55


Årsrapport 2018

Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble fordelt 2,574 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak i kommunene for 2018. Av tidligere tildelte midler er om lag 5 mill. kroner av ulike grunner ikke utbetalt. Beløpet består av et mindreforbruk på enkeltprosjekter, godkjente utsettelser av prosjekter, samt at kommunene har frist til 1. juli etterfølgende år med å sende sine refusjonskrav. Det vil bli gjennomført en vurdering av de ikke gjennomførte prosjektene for å vurdere om midlene kan tildeles andre gjennomførbare prosjekter. 4.5

Investeringer – veg

4.5.1 Regnskap Det er utgiftsført 173,1 mill. kroner (inkl. mva). 51,6 mill. kroner er finansiert av kompensasjon for merverdiavgift, salg av driftsmidler og refusjoner fra fylkeskommune, kommune, staten og bompengemidler. Det er netto regnskapsført 121,5 mill. kroner (149,6 mill. kroner inkl. mva). Enkelte prosjekter vil bli omtalt i det følgende. 4.5.2

Store fylkesveganlegg

Fv 409 Krøgenes – Tromøybrua (Arendal) Prosjektet omfatter bygging av ny veg mellom ny rundkjøring på fv 410 ved Krøgenes og Tromøybrua. Oppstartmelding ble vedtatt i fylkestinget i sak 42/2018 med en kostnadsramme på 67 mill. kroner. Prosjektet ble lyst ut høsten 2018, og byggearbeidene startet opp i januar 2019. Det er forutsatt at vegen skal være åpen for trafikk 14. oktober 2019, og endelig ferdigstilt 15. november 2019. Det gjenstår overskjønn for to av eiendommene før grunnervervet er ferdig. Fv 42 Hovland-Lislevatn (Birkenes og Evje og Hornnes) Prosjektet omfatter bygging av to-felts veg på strekningene Hovland – Myklebostad (2,45 km) og Myklebostad – Lislevatn (3,7 km). Oppstartmelding ble vedtatt i fylkestingsak 62/2017 med en kostnadsramme på 85 mill. kroner. Kostnadsrammen for prosjektet ble i budsjett for 2019 nedjustert til 82 mill. kroner. Arbeidet startet i mai og første delstrekning Hovland – Myklebostad (2,45 km) ble ferdig 8. november. Neste delstrekning, Gunnheim – Lislevand (1,6 km) er planlagt åpnet før sommerferien 2019 og resterende strekning Myklebostad – Gunnheim (2,1 km) i løpet av oktober 2019. Det har etter at kontrakten ble inngått blitt bestilt tilleggsarbeid på legging av trekkerør/ kummer for fiberkabler på hele strekningen. Dette gjennomføres innenfor rammen på 82 mill. kroner.

Samferdsel 56


Årsrapport 2018

Fv 410 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand) Prosjektet omfatter ny veg og gang- og sykkelveg fra kryss med ny E18 ved Grenstøl til eksisterende fv 410 ved Glastad, videre langs fv 410 til ny videregående skole i Tvedestrand. Oppstartmelding ble vedtatt i fylkestingsak 23/2018 med en kostnadsramme på 85 mill. kroner. Prosjektet ble lyst ut høsten 2018, og byggearbeidene startet opp i januar 2019. I denne kontrakten gjennomføres et pilotprosjekt knyttet til leveranse av asfalt og klimautslipp (CO2). Entreprenøren skal dokumentere CO2-faktor og det vil bli utbetalt bonus eller gitt trekk basert på resultatene. 4.5.3

Utbedringer

Fv 410 Blødekjærtunnelen, elektro (Arendal) Prosjektet omfattet utskifting/oppdimensjonering av tunnelventilasjon og fornying av belysning og kabelbroer. I tillegg ble det gjort forberedende arbeider for tiltak som skal utføres i 2019 for å oppfylle Tunnelsikkerhetsforskriften (TSF). Revidert oppstartmelding ble vedtatt i fylkestingsak 79/2016 med en samlet kostnadsramme på 26 mill. kroner. Prosjektet ble utlyst og kontrakt inngått med Land Elektriske sommeren 2017. Arbeidet var planlagt utført i løpet av en syv ukers periode med oppstart 1.9.2017, men på grunn av lang leveringstid på ventilatorer ble byggestart utsatt til januar 2018. Entreprenøren avdekket feil i prosjekteringen som medførte til dels mye ekstraarbeid. I tillegg har strømnetteiers krav til økt kapasitet på strømtilførselen ført til ekstrakostnader. Prosjektet er ferdigstilt. Det anslås et merforbruk på mellom 2 og 3 mill. kroner. Fv 411 Laget – Bergendal, utbedring (Tvedestrand) Prosjektet omfatter utbedring av et parti med krappe kurver ved Svinebutjenn. Ny vei blir ca. 450 meter og ble kostnadsberegnet til 9 mill. kroner. Sam Eyde videregående skole har påtatt seg å gjennomføre prosjektet som en del av opplæringen. Arbeidene har så smått startet opp i januar 2019 med hogst i veglinjen. I budsjett 2018 og økonomiplan 2019-2021 er det satt av totalt 6 mill. kroner til prosjektet. Statens vegvesen opptrer som byggherre og skolen som «entreprenør». Statens vegvesen utarbeider HMS-plan, skolen har ansvar for sine medarbeidere/elever. Fv 128, Tveitenveien Sam Eyde videregående skole har som del av maskinføreropplæringen utført store utbedringstiltak på denne veien. Det er utført breddeutvidelser, siktutbedringer og grøftesprengninger i en lengde på om lag 500 meter. Prosjektet har vært gjennomført som om prosjektet skulle vært utført som en helt ordinær entreprise hvor skolen er entreprenør og vegvesenet er byggherre. Dette betyr blant annet at det er stilt kvalifikasjonskrav ved at elevene har gjennomført arbeidsvarslingskurs, sprengningskurs, m.v.

Samferdsel 57


Årsrapport 2018

Fv 109 Borøyveien, utbedring (Tvedestrand) Prosjektet omfatter breddeutvidelse mm. på to strekninger mellom Snaresund og Blodkilen. Prosjektet blir sett i sammenheng med behov for vedlikeholdsarbeider og inngått kontrakt med entreprenør er utvidet i forhold til opprinnelig prosjekt. Tiltaket finansieres med 2 mill. kroner satt av i budsjett for 2018 og resterende dekkes innenfor sekkepost «tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak» i 2019-budsjettet. Arbeidene er startet opp og forventes ferdigstilt før sommeren 2019. Fv 34 Fjære kirke - Fjæreheia, lys mm (Grimstad) Etter avklaring med Grimstad kommune og «Kilden» ble prosjektet definert til kun å omfatte oppsetting av lys på strekningen mellom Fjære kirke og amfiet i Fjæreheia. Det ble valgt et lysanlegg med energi fra solceller. Lysanlegget ble ferdig før teater-forestillingene startet i juli 2018. Fv 420 Vallesverdtunnelene, lys mm (Lillesand) Prosjektet omfatter utskifting av lys og kabelbruer i de tre tunnelene Bjorvika, Østre Vallesverd og Trøe-Bråhei på fv 420. Det er totalt satt av 10 mill. kroner til dette prosjektet. Oppstart for prosjektet var forventet høsten 2018, men er noe forsinket. Det legges opp til at prosjektet blir gjennomført i 2019. Asfaltering grusveger I investeringsbudsjett 2018 ble det bevilget 5 mill. kroner til asfaltering av grusveger. Følgende grusveger ble asfaltert:  fv 31 Lunden – Beisland x fv 251, 4,85 km (Grimstad)  fv 251 Grøslemyra – Grøsle kleiver x fv 404, 1 km. (Grimstad) Fv 411 Møllebekken bru Tvedestrand kommune gjennomførte i 20172018 et bymiljøprosjekt som fikk vakre vegers pris. Prosjektet omfattet bl.a. åpning av nedre del av Møllebekken hvor arm av fv 411 krysser over. Fylkesutvalget behandlet oppstartmelding for den nye brua i sak 23/2018. 4.5.4

Gang- og sykkelvegtiltak

Sykkelregion I budsjett for 2018 ble det satt av 1 mill. kroner til sykkeltiltak i sykkelbyene. Over flere år er det akkumulert et mindreforbruk, slik at det i 2018 var 4,29 mill. kroner til disposisjon. I 2018 ble det etablert to nye sykkeltelletavler. En i Arendal på fylkesveg 410 ved Kuviga og en i Grimstad på fylkesveg 420 mellom Moy Moner og Vik. Det er nå to telletavler i hver by. I Arendal ble det i august 2018 åpnet sykkelhotell og ventebu ved Tyholmen ferjekai og det ble rustet opp sykkelstativ og ventefasiliteter på Skilsø ferjekai. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Arendal havn og fylkeskommunen. Det ble også satt i gang arbeid med å etablere sykkelstativ og ventebu ved Kolbjørnsvik.

Samferdsel 58


Årsrapport 2018

I Grimstad ble det etablert sykkelparkering ved Jappa skole for ca. 100 sykler. Ved Kvalifiseringstjenesten kom det en ny sykkelparkering for ca. 50 sykler. På UiA er det etablert sykkelparkering for 72 sykler. Det er tilrettelagt for lading av elsykler. Fv 48 Lillesandsveien, fortau/sykkelfelt (Grimstad) Prosjektet omfatter fortau og sykkelfelt langs fv 48, Lillesandsveien fra rundkjøringen i kryss med Tønnevolds gate/Grooseveien til fv 420 i Øygardsdalen. Oppstartmelding for første del av prosjektet ble behandlet i fylkesutvalgssak 37/2015. Oppstartmelding for del 2 av prosjektet ble behandlet av fylkestingets i sak 25/2017. Samlet kostnadsramme er på 21,5 mill. kroner. Prosjektet ble ferdigstilt august 2018. Det ligger an til et lite merforbruk i prosjektet. Fv 415 Ubergsmoen, gang- og sykkelvegbru (Vegårshei) Prosjektet omfatter bygging av gang- og sykkelvegbru over Storelva med tilstøtende gs-veg. Fylkestinget behandlet oppstartmelding for prosjektet i sak 61/2017, med en kostnadsramme på 13 mill. kroner. Arbeidene i elva måtte gjennomføres i perioden 1. juli til 28. september grunnet gytende fisk. Det ble derfor arbeidet gjennom hele sommeren med peler og plastring. Arbeidene med brua har tatt vesentlig lenger tid enn forventet. Sluttarbeidene skal utføres våren 2019. Det ligger an til et merforbruk på om lag 1 mill. kroner. Fv 127 Kilsund-Vatnebu, gang- og sykkelveg (Arendal) Prosjektet omfatter gang- og sykkelveg langs fv 127 fra Flosta bo- og omsorgssenter til kryss med fv 410 ved Vatnebu. Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkestingsak 60/2017 med en kostnadsramme på 21 mill. kroner. Prosjektet ble offisielt åpnet 22.8.2018. Det ligger an til et mindreforbruk på om lag 4 mill. kroner. Fv 420 Natvig, gs-veg/fortau (Arendal) Det er bygget et fortau på strekningen for å sikre en trafikksikker adkomst for beboere i området. Oppstartmelding for prosjektet ble vedtatt i fylkesutvalgsak 45/2018 med en kostnadsramme på 5,5 mill. kroner. Fortauet ble offisielt åpnet 28.11.2018. Det anslås et mindreforbruk på om lag 1 mill. kroner.

Samferdsel 59


Årsrapport 2018

Gang- og sykkelveg i sentrumsområdet Arendal Fylkestinget behandlet oppstartmelding for prosjektet i sak 71/2017. Det er inngått avtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og P-hus Vest AS med tilskudd på 10 mill. kroner i 2018 og 3,5 mill. kroner i 2019, til sammen 13,5 mill. kroner. Bevilgningen er overført til driftsbudsjettet og utbetalt som tilskudd til bygging av gang- og sykkelvegadkomst mellom Myrene og Vestregate (sentrum). 4.5.5

Trafikksikkerhetstiltak (TS)

Fv 42 Blakstadheia, rundkjøring (Froland) I investeringsbudsjett 2017 var det bevilget 6 mill. kroner til prosjektet. Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring på fv 42 i kryss ved veg til næringsområdet og fv 156 til Gullknapp. Prosjektet omfatter også kommunale anlegg, som overvann-, vann- og avløpsanlegg. Prosjektet ble ferdigstilt i 2018. Fv 9 Caspersensvei, veglys (Risør) Arbeidet startet opp høsten 2018 og anlegget ble satt i drift i desember. 4.5.6 Miljøtiltak Det var satt av 1 mill. kroner i budsjett 2018 til miljøtiltak. 0,6 mill. kroner av budsjettposten er benyttet til fornyelse av Møllebekken bru i Tvedestrand. 4.5.7 Kollektivtiltak I 2018 er det bygget busslommer på fv 420 ved Nedenes og Borkedalen i Lillesand. Det er akkumulert et mindreforbruk på investeringer til kollektivtiltak. 4.5.8 Planlegging Det pågår planleggingsarbeid på en rekke fylkesveger. De viktigste er:     

fv 415 Selåsvatn-Simonstad (Åmli): Fv 415 er hovedvegen mellom Åmli og E18. Det er utarbeidet forslag til reguleringsplanen for en veilengde på 4,8 km. Det forventes at planforslaget kan vedtas våren 2019. fv 409 Holtet-Skudereis (Arendal), gs-veg: Prosjektet er ferdig planlagt. fv 402 Skjerpe bru (Lillesand): Planlegging av flomskadet bru. fv 156 Stien bru (Froland): Planlegging av flomskadet bru. fv 416 Risørveien (Risør), mulighetsstudie: utarbeider kommunedelplan.

Planarbeider i forbindelse med areal- og transportplanarbeidet for Arendalsregionen • • • • •

Arendal vest, planprogram. Omfatter bl.a. Myrene – Stoa – Strømmen. Arendal øst, planprogram. Omfatter bl.a. Barbudalen og Kystveien ut til Krøgenes. fv Myrene - P-hus vest (Arendal). Byggeplan, samarbeidsprosjekt med P-hus vest, fv 420 Parkveien – Blødekjær – Sykehuset (Arendal). Reguleringsplan. Gatebruksplan i Arendal Samferdsel 60


Årsrapport 2018

• • • • • • •

Gatebruksplan i Grimstad Mulighetsanalyse Arendal, ferdig Informasjonstiltak, ATP bypakke Transportmodell Arendal sentrum Transportmodell Grimstad sentrum fv 42 Strømsbusletta (Arendal), endring av reguleringsplan fv 410 Harebakken – Krøgenes (Arendal), kollektivtiltak

4.5.9 Grunnerverv Avsatte midler til grunnerverv er forutsatt benyttet til eventuelle strategiske kjøp av hus/eiendom og til kostnader knyttet til arbeider med oppmåling og sluttoppgjør av mindre tiltak. Det er medgått 0,85 mill. kroner til grunnerverv i 2018.

Samferdsel 61


Årsrapport 2018

5

Næring og regionalt utviklingsprogram

Fylkeskommunen har en sentral rolle som samfunnsutviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Ved å legge til rette for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv bidrar fylkeskommunen til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. 5.1 Utviklingstrekk Agder har et variert arbeids- og næringsliv, med en betydelig større industrisektor enn mange andre regioner i landet. Landsdelens sterke industrielle kompetanse er et konkurransefortrinn som kan utnyttes til fremtidig ny vekst. Tilgang på sikker og stabil fornybar kraft gjør Agder unik i et globalt energiperspektiv. Agder har sterke næringer blant annet innenfor prosessindustri, mekanisk industri, leverandørindustri til olje- og gassvirksomhet, IKT og elektronikk, tre-bearbeidende industri, kultur og reiseliv. Agder har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor hav-relaterte næringer som kan legge til rette for økt bærekraftig vekst innenfor både marine og maritime næringer. Samarbeid i og mellom sterke klyngemiljøer på Agder er en viktig drivkraft for forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI). Klyngemiljøer, næringsliv, universitetet og forskningsinstitutter er del av et regionalt innovasjonssystem der også inkubator, næringshager, etablerersentre og offentlige virkemiddelaktører bidrar til innovasjon og nyskaping. Næringslivet står for 60 prosent av den samlede FoU-aktiviteten i Agder; dette er betydelig høyere enn i de fleste andre fondsregioner i landet med unntak av Oslofjordfondet. Næringsstruktur har betydning for forskningsaktivitet i næringslivet. Agder har mye industri, og mens forskning tradisjonelt er en viktig aktivitet i de store prosessindustribedriftene, er det i den mekaniske industrien tradisjon for mer erfarings-basert og kunde drevet innovasjon. Agder er blant regionene i Norge med sterkest vekst i offentlige bevilgninger per sysselsatt til forskning og utvikling de seneste årene. Bevilgningene er mer enn doblet fra 2008 til 2016. Agder har tatt en større andel av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet over de siste 20 årene. I 1997 gikk 0,6 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til Agder; i 2016 var tallet 1,3 prosent. Sterke sektorer er prosess- og foredlingsindustri, vareproduserende industri og olje og gass. Halvparten av alle sysselsatte i Agder jobber innen næringsgruppene helse- og sosialtjenester, varehandel og industri. En av tre arbeidsplasser i Agder er innen offentlig forvaltning. Deltakelse og inkludering i arbeidslivet er viktig for verdiskaping, for enkeltindividet og samfunnet. Agder-fylkene har lavere andel sysselsatte enn landet som helhet. Sysselsettingsandelen er gjennomgående lavere i Aust-Agder enn i Vest-Agder for alle aldersgrupper over 20 år. Det er store forskjeller mellom kommunene i Agder mht. sysselsettingsandel. I flere kommuner i Aust-Agder er over 30 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder på trygd. Næring og regionalt utviklingsprogram 62


Årsrapport 2018

5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 2018 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for vekstkraftige nyetableringer. Tiltak og satsinger skal blant annet bidra til å realisere Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling, VINN Agder 2015–2030. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftsinntekter til tiltak til regional- og distriktsutvikling. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 2018 var om lag 62 mill. kroner, hvorav 23 mill. kroner er midler fra KMD og 39,7 mill. kroner er våre konsesjonskraftsinntekter. I Statsbudsjettet for 2017 ble det innført en ny målstruktur for tildelingen fra KMD i programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Den nye målstrukturen tydeliggjorde den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk (post 550.62 og 64) og ett for regionalpolitikk (post 553.60 og 65). Ramme for de økonomiske virkemidlene i 2018 er vist i tabellen som følger. Vedtatt budsjett 2018

Disponibel ramme (tall i 1 000 kroner) KMD (kap.551 post 60) Konsesjonskraftinntekter Sum inntekter

23 080 37 100 60 180

Regnskap 2018 23 030 39 654 62 684

Disponering av de økonomiske virkemidlene i 2018 er vist i tabellen nedenfor. Midler disponert (tall i 1 000 kroner)

Regulert budsjett 2018

Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme Sum utgifter

10 000 17 889 4 947 26 215 3 683 62 734

Regnskap 2018 10 000 17 499 4 947 26 215 2 930 61 591

Ved avslutningen av regnskapsåret blir det tatt en gjennomgang av ikke disponerte konsesjonskraftsinntekter og bruk av tidligere bevilgede midler. Denne gjennomgangen viste at det var 1,46 mill. kroner som kunne inndras/omdisponeres. Disse midlene ville tidligere ha blitt avsatt til bufferfond for konsesjonskraftsinntekter. Fylkestinget behandlet i desember 2017 sak om avvikling av bufferfondet for konsesjonskraftsinntekter. De udisponerte midlene er derfor overført til udisponert ramme for 2019 ved avslutning av regnskapet for 2018. 10 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,65 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftsinntekter. 6,6 mill. kroner av KMD-midlene ble overført til andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og fire regionale næringsfond.

Næring og regionalt utviklingsprogram 63


Årsrapport 2018

Regionale forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertsfylkeskommune for fondsregionen Agder. Regionale forskningsfond fikk i 2018 en bevilgning på 16,3 mill. kroner fra Kunnskapsdepartementet over statsbudsjettet. I 2018 ble det bevilget 3,8 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter) og 15,7 mill. kroner fordelt på seks hovedprosjekter for bedrifter. Prosjektene har potensial for å bidra til næringsmessig omstilling på områder der Agder er i ferd med utvikle sterke nærings- og kompetansemiljøer, dvs. i skjæringspunktet mellom ny materialteknologi og robotisering. For hovedprosjektene i 2018 var utlysningen på temaet tjenesteinnovasjon basert på digital teknologi, med særlig fokus på hvordan digitale løsninger kan utvikle, forenkle og forbedre tjenester. Hovedtyngden av både bedrifts- og kvalifiseringsprosjektene har en grønn profil, dvs. at de på ulike måter bidrar til mer miljøvennlig produksjon i tråd med regionens vedtatte planer og strategier, eksempelvis sirkulær økonomi og utslippsreduksjon.

5.3 Regionalt utviklingsprogram RUP Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2018 1 530 1 690 1 160 8 780 412 4 317 17 889

Regnskap 2018 1 510 1 640 840 8 780 412 4 317 17 499

Vedtatt budsjett 2018 0. ØKT SAMHANDLING 4 947 *RUP Agder total 22 836 *Tabellen viser Aust-Agders andel av RUP Agder 2018.

Regnskap 2018 4 947 22 446

0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet *RUP Agder

Langsiktige satsinger (tall i 1 000 kroner)

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til lavere klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 50 offentlige og private virksomheter. Siden starten i 2008 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med over 50 prosent. Fra 2016-2017 gikk utslippene samlet ned med 12 prosent. For å bidra til grønnere samfunns- og næringsutvikling har Klimapartnere fokus på kunnskapsformidling, deling av erfaringer og utforsking av mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Det er nå etablert søsternettverk i tre andre regioner; Vestland, Rogaland og Troms, og tre er under oppstart; Trøndelag, Østfold og Nordland.

Næring og regionalt utviklingsprogram 64


Årsrapport 2018

Likestilling, inkludering og mangfold Fylkeskommunens arbeid med likestilling og mangfold er forankret i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015–2027 (LIM-planen). I 2018 ble det etablert et brukerpanel for Agder hvor formålet er å hente inn kunnskap og perspektiver fra grupper i befolkningen som har erfaringer knyttet til grunnlag for diskriminering i LIM-planen. Arbeidet med å etablere heltidskultur i regionen har blitt videreført i 2018 gjennom Nettverk for heltidskultur på Sørlandet og gjennom tilskudd til kommuner. En rekke kommuner som deltar i Nettverk for heltidskultur får tilført kompetanse og deler erfaringer om hvordan man kan jobbe for heltidskultur i egen virksomhet. Prosjektet Likestilt arbeidsliv er et flaggskip i arbeidet med økt likestilling og inkludering i arbeidslivet. Pilotprosjektet ble avsluttet med sertifisering av 15 virksomheter i juni 2018. I oktober ble arbeidet tildelt YS Likestillingspris, som innebærer nasjonal anerkjennelse av arbeidet. Helhetlig og langsiktig levekårssatsing i Agder I 2017 ga Sørlandstinget i oppdrag til de to fylkeskommunene på Agder å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i samarbeid med stat og kommuner. Satsingen er i løpet av 2018 blitt operasjonalisert i et Veikart for bedre levekår versjon 1.0. I tillegg til å være en tiltaksmeny for kommunene, synliggjør veikartet en regional samskapingsstruktur for å forsterke samhandling og samarbeid om å bedre levekårene i Agder. Det er etablert en regional koordineringsgruppe for levekår og folkehelse som kobler arbeidet med levekår tydelig til det gjennomgående perspektivet «levekår, likestilling, inkludering og mangfold» i Regionplan Agder 2030. Forskningsmobilisering Agder Forskningsmobilisering Agder ble etablert høsten 2017, og er en del av Norges Forskningsråds satsing «FORREGION». Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner og næringslivet. Programmet er et samarbeid mellom Forskningsrådet og fylkeskommunene i Aust- og VestAgder. Forskningsmobilisering Agder forvalter en årlig ramme på 8,1 mill. kroner hvorav 1,2 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 1,8 mill. kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. Forskningsrådet bidrar med 5,1 mill. kroner per år. Bedrifter som har behov for forskningshjelp i innovasjon- og utviklingsprosjekter kan få inntil 200 000 kroner i tilskudd under forutsetning av at bedriften samarbeider med en forskningsinstitusjon, og at bedriften yter tilsvarende i egeninnsats. Satsningsområdene er digitalisering, automatiser og robotisering, samt nye produkter og tjenester som skal bidra til det grønne skiftet. Disse satsningsområdene er forankret i Austog Vest-Agder fylkeskommuners felles FoUoI-planer og VINN-planen. Forskningsmobilisering Agder har inngått en rammeavtale med Sørlandsporten Næringshage AS, Lister Nyskaping AS, Lindesnesregionen Næringshage AS og Innoventus Sør AS knyttet til kompetansemegling. Ved utgangen av 2018 hadde 57 bedrifter fått tilskudd på til sammen 11,1 mill. kroner. NY VEKST i Agder Ny vekst ble etablert i 2016 som et fellesprosjekt mellom Aust- og Vest-Agder Næring og regionalt utviklingsprogram 65


Årsrapport 2018

fylkeskommuner for å bidra til omstilling og nyskaping etter oljeprisfallet. Fylkeskommunene forvaltet ordningen i 2016 og 2017. I 2018 har Innovasjon Norge forvaltet ordningen på oppdrag fra fylkeskommunene. Følgende prosjekter er innvilget tilskudd i 2018: Søker Bratt Friluftsliv As, Valle Lindesnes Havhotell AS Agder Tresenter As, Birkenes 23 bedrifter TENK-Eiendom As, Tvedestrand

Innvilget Prosjektinfo 300 000 Bedriftsnettverk «Via Valle». 500 000 Under – ut i verden. 425 000

Teknologiutvikling i samarbeid med MIL.

500 000

Videreutvikling av TENK innovasjons Lab. Utvikling av Sørveiv for etablering av en årlig møteplass for teknologi på tvers av bransjer. Etablering av kompetansenettverk for vindmuligheter. Gjennomføre innovasjonskurs

Sørveiv as, Kristiansand

400 000

Birkenes Næringsforum

175 000

SINPRO, Mandal

375 000

Glencore, Kristiansand /Eydenettverket

400 000

Utrede innhold i nytt sikkerhetssenter, spesielt for underleverandører og kontraktører.

Mandal Havn KF

200 000

Utrede ny fiskerihavn på Gismerøya.

Mechatronic Innovation Lab - MIL

500 000

Level Up! Pilotprogram for økt grad av automasjon i SMB-bedrifter.

GCE NODE Service As

225 000

Plattform for nye blå næringer.

SUM

4 000 000

Innoventus Sør AS og inkubatorprogrammet Innoventus Sør er et regionalt innovasjonsselskap og operatør for SIVAs inkubatorprogram. Selskapet eies av SIVA, fylkeskommunene, kommunene og næringslivet i regionen. Forretningsidéen er å bidra til kommersialisering av nyskapende idéer som gir vekst og sysselsetting i landsdelen. Innoventus Sør er kommersialiseringsaktør i Norges forskningsråds «Forny2020 program» i samarbeid med UiA, Norce, SSHF og andre forskningsmiljøer på Agder. Selskapet forvalter Pre-såkorn tidligfasekapital tildelt fra Innovasjon Norge. Bedriftene som er en av programmene til Innoventus Sør kan i perioden 2001-2017 vise til en samlet omsetning på 4,8 milliarder kroner, og en samlet årlig verdiskaping på ca. 1,2 milliarder kroner. Klyngeutvikling på Agder Utvikling av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. I tillegg til klyngen av reiselivsbedrifter, USUS, ble følgende tre bedriftsklynger tildelt økonomisk støtte fra fylkeskommunene i 2018:  GCE NODE GCE NODE er Sørlandets største næringsklynge og består av mer enn 100 bedrifter og organisasjoner. Flere av klyngens deltakerbedrifter har globale posisjoner innen sine markedssegmenter. Hovedmarkedene er petroleum og maritim sektor, og i økende grad andre vekstsektorer i havrommet. GCE NODE har to hovedmålsettinger: Økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Næring og regionalt utviklingsprogram 66


Årsrapport 2018

NODE er en av tre norske GCE-er, det vil si klynger på det høyeste nivået i det norske klyngeprogrammet. NODE ble i 2018 re-sertifisert som en “Gold label”-klynge av den europeiske klyngeorganisasjonen, noe som innebærer at NODE er blant de beste klyngene i Europa. GCE NODE har et sterkt fokus på forskning, utvikling og innovasjon. Klyngen leder og deltar i en rekke prosjekter med nasjonale og internasjonale partnere innenfor bærekraftige forretningsmodeller, blå vekst, digitalisering og effektivisering. I 2018 tegnet GCE NODE en samarbeidsavtale med Nippon Foundation, som er Japans største forskningsstiftelse. GCE NODE arrangerer en rekke workshops, seminarer og kurs i samarbeid med bedrifter og akademia. I 2018 jobbet klyngen aktivt med å synliggjøre Agderregionen både internasjonalt på oljemessen OTC i Houston og nasjonalt på oljemessen ONS i Stavanger og under Arendalsuka.  Eyde-klyngen NCE Eyde Eyde-klyngen har 55 medlemsbedrifter, hovedsakelig på Agder, bestående av prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter. Klyngen fikk i 2015 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Bedriftene eksporterer ca. 90 prosent av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca. 300 mill. kroner årlig. Eyde-klyngens hovedsatsinger er forsknings-, innovasjons- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet og utvikle nye bærekraftige forretningsmuligheter. Sørlandets prosessindustri jobber for å utvikle verdens reneste produksjonsprosesser, og klyngen mener at industriens posisjon som globale enere i fremtiden vil avhenge av hvordan man bidrar til å løse verdens ressursutfordringer. Klyngen jobber derfor med en rekke prosjekter og tiltak for å produsere fremtidens produkter med minst mulig ressursbruk. I 2018 bidro Eyde-klyngen til etablering av Katapultsenter for fremtidens materialer, og er sentral i det nasjonale strategiforumet Prosess21. Eyde-klyngen har også samarbeidet tett med fagskolen i Grimstad om utvikling av etter- og videreutdanningstilbudet, Prosessindustri+.  IKT-klyngen Digin Digin er en av Norges største IT-klynger med 88 medlemsbedrifter. I 2018 har det vært stort fokus på Internett of Things (IoT), Big Data, Kunstig Intelligens (AI), IT Sikkerhet og eHelse/Velferdsteknologi. Det er gjennomført en rekke arrangement og workshops i samarbeid med bl.a. IBM, Google Developement Group, UiA, Innoventus og DnB. IT Sikkerhetsprosjekt og 10 ukers kurs er utviklet i samarbeid med GCE Node og Noroff, samt en studieplan innen IT Sikkerhet på Bachelornivå. Digin har aktiviteter for å koble UiA studenter med næringslivet og inngått samarbeidsavtale med UiA. Digin har også mye fokus på nye forretningsmuligheter innen IoT, Big Data og AI. Dette er et vekstområde hvor det satses mye i regionen, blant annet med UiA sitt CAIR senter. Digin arrangerer årlig Digitalkonferansen, som er blitt et viktig arrangement for bransjen på Sørlandet. Gründeruka Agder Gründeruka Agder ble i 2018 arrangert for fjerde gang av et bredt regionalt partnerskap, ledet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder er å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Næring og regionalt utviklingsprogram 67


Årsrapport 2018

Totalt var det 47 arrangører som alene eller i samarbeid med andre bidro til gjennomføringen av ca. 70 arrangementer i Agder under Gründeruka. Det var et bredt utvalg av arrangementer, blant annet kurs, konkurranser, nettverksmøter, sosiale treff, foredrag og workshops. Evalueringen av Gründeruka Agder 2018 viser at profileringen av Gründeruka Agder har skapt mye oppmerksomhet i sosiale og lokale medier, som videre har bidratt til en synliggjøring av gründerskap. Evalueringen viser også at Gründeruka Agder er et viktig fellesprosjekt for regionen som bidrar til å skape tillit og samhold i det regionale partnerskapet. Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som har utviklet og testet førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektet ble initiert av fylkeskommunene, Forskningsrådet og de to kompetansefondene på Agder. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Målsettingen er å forske på hvorvidt et førskoleopplegg som gir barna økt stimulering innen disse områdene, kan bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet. Prosjektet drives av forskere ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Agder og internasjonale eksperter på området. Prosjektet utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Våren 2018 lanserte man førskoleopplegget Lekbasert læring som ble utviklet i første fase av Agderprosjektet. Boken Lekbasert læring inneholder 130 lekbaserte læringsaktiviteter utviklet for å være engasjerende, meningsfulle og stimulerende. Boken har blitt kjøpt av både et svensk og et dansk forlag, og skal oversettes til svensk og dansk. Nettsiden www.lekbasert.no inneholder støttemateriale for barnehagelærere som vil ta i bruk Lekbasert læring. Nettsiden har videobanker for «beste praksis», teori og forelesninger. I 2018 gjennomførte prosjektet også tredje kartleggingsrunde, der barna ikke lenger var samlet i barnehagene, men var blitt skoleelever i første klasse. Med bakgrunn i data fra de tre kartleggingsrundene har man også skrevet hovedartikkelen fra prosjektet, som analyserer effekten av intervensjonen. Resultatene formidles til offentligheten etter kvalitetssikring gjennom fagfellevurdering, hvor forskere som jobber i samme fagfelt har vurdert manuskriptet. Sørlandets Europakontor Sørlandets Europakontors formål er å bidra til at regionen i større grad utnytter mulighetene i Europa. Kontoret arbeider i tråd med Regionplan Agder, herunder VINN planen og FoUoI Agder 2020, og tilbyr bistand til offentlig sektor, privat næringsliv og akademia på Agder. Det fokuseres spesifikt på innovasjon og kompetanseutvikling for næringsliv og offentlig sektor. Samarbeid med regionale FoU-miljøer, akademia og virkemiddelapparat står sentralt i forhold til satsing på utvikling av prosjekter innen programmer som Horisont 2020, de ulike Interreg programmene og EØS-midlene. I 2018 har Sørlandets Europakontor bistått aktivt med kompetansemegling og ved utarbeidelse av en rekke EU søknader, hvorav to har resultert i finansiering fra to ulike Interreg programmer. Horizon South Norway nettverket, hvor Sørlandets Europakontor er sekretariat, har siden oppstarten i 2016 gjennomført over 42 arrangementer med ca 1 800 deltakere. Det er således blitt et viktig verktøy for regional mobilisering til deltakelse i EUs programmer. Samarbeidet med GCE NODE har blitt styrket gjennom Periscope prosjektet, som ledes av Sørlandets Europakontor. Satsingen har initiert møteplasser for GCE NODE bedrifter over Næring og regionalt utviklingsprogram 68


Årsrapport 2018

landegrenser. Dette arbeidet vil fortsette fremover sammen med arbeidet for å posisjonere aktører på Agder i forhold til fremtidige muligheter. Vitensenteret Sørlandet Fra 2017 til 2018 har Vitensenteret hatt en økning av deltakere/besøkende fra 35 074 til 37 120. Andelen fritidsbesøkende har økt fra 22 803 til 23 418. Andelen skoler og skoleeiere som benytter seg av Vitensenteret sine tilbud har økt fra 12 271 til 13 702 elever og det er i 2018 inngått flere nye avtaler som vil gi en ytterligere økning på over 3 000 elever framover. I 2018 har Vitensenteret samarbeidet med fylkeskommunene om utvikling og implementering av et formidlingsprogram overfor videregående skoler i Agder. Ca. 950 elever fra de videregående skolene har deltatt. I januar 2018 åpnet Vitensenteret en egen avdeling i Kristiansand og i august åpnet en Velkomstsenter Raet nasjonalpark i Arendal. I 2018 har Vitensenteret fornyet deler av hovedutstillingen i Arendal. «Den teknologiske skolesekken» er etablert nasjonalt. De regionale vitensentrene har her en sentral rolle i forhold til utvikling av innhold, organisering og gjennomføring. Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) sine programmer involverte mer enn 9 500 elever og studenter i 2018. Med 726 elever i ungdomsbedrift i 2018 ligger Agder på 6. plass blant 17 fylkeskontor nasjonalt. Antall elever i ungdomsbedrift har vært stabilt de siste årene. I 2018 bidro nærmere 500 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv til gjennomføring av UEs programmer. 1 000 lærere har i løpet av 2018 gjennomført entreprenørskapsaktiviteter i skolene på Agder. UE inspirerer og kvalifiserer fremtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og en pådriver for entreprenørskap i hele utdanningsløpet. USUS AS Reiselivsklyngen USUS består av 135 medlemmer og bidrar til utvikling av besøksnæringen og synliggjøring av landsdelen og merkevaren Visit Sørlandet. USUS er en viktig aktør for oppfølging av reiselivsstrategien Besøk Agder 2030. Aktivitetsnivået er høyt på innsatsområdene kunnskap og kompetanse, samhandling, synlighet og innovasjon. 10 kompetanserelaterte arrangement ble gjennomført med Norwegian Digital Travel Conference i Kristiansand, en nasjonal møteplass med stor deltagelse og høy status, som det største. Digital synlighet har høy prioritet i USUS. I 2018 hadde www.visitsorlandet.com 3,28 millioner sidevisninger, en økning på hele 32 prosent fra året før. USUS er en viktig utviklingspartner for nye og spennende reiselivsprodukter og reisemålsprosesser i landsdelen, herunder utvikling av Raet Nasjonalpark. I 2018 var det 1,9 millioner kommersielle overnattinger på Sørlandet. Dette er en nedgang på 1,3 prosent fra året før. Totalt antall overnattinger på Sørlandet er beregnet til 7,7 millioner overnattinger, hvorav 55 prosent i egen hytte, hos venner og bekjente. Disse gjestestrømmene bidrar til en viktig del av verdiskapingen i besøksnæringen og påvirkes gjennom USUS sin kommunikasjonsstrategi.

Næring og regionalt utviklingsprogram 69


Årsrapport 2018

5.4 Regionalt utviklingsprogram RUP Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram; RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 2020. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) 0. ØKT SAMHANDLING 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet RUP Aust-Agder

Regulert budsjett 2018 23 615 0 1 700 400 0 500

Regnskap 2018 23 615 0 1 700 400 0 500

26 215

26 215

I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale Næringsfond Regional Næringsfond er et viktig lavterskeltilbud i forhold til Innovasjon Norges ordninger. Innsatsen koordineres med Innovasjon Norge, NAV, Fylkesmannens landbruksavdeling og Aust-Agder fylkeskommune. I tillegg til forvaltning av tilskuddsmidler til næringsutvikling, er fondsmøtene en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom regionale og lokale virkemiddelaktører. Næringsfondet i Østregionen forvaltes av næringsansvarlige for kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. For Setesdal er det Setesdal Regionråd som forvalter midlene for kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes. Disse to næringsfondene har eksistert siden 90-tallet, mens de to andre næringsfondene har vært i virksomhet i ca. 10 år. Næringsfondet i midtregionen forvaltes av Arendal, Froland, Grimstad og Næringsfondet for vestregionen forvaltes av Birkenes, Iveland og Lillesand. Fondene støtter oppstart og tilrettelegging for nye bedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter i en tidlig fase. Hovedfokus er kompetanseutvikling, utvikling av nye produkter og/eller markedstesting. Rammene benyttes i hovedsak til direkte bedriftsrettet nyskaping eller nyetableringer, og en mindre andel til utviklingsprosjekter av tilretteleggende karakter. I tillegg til rammen på 3,35 mill. kroner fra fylkeskommunen, bevilget kommunene til sammen 3,6 mill. kroner i 2018. Det er vanskelig å anslå direkte sysselsettingseffekter som fondene bidrar til, men for 2018 har næringsfondet for Østregionen vurdert dette og laget et grovt anslag. Dette viser at fondet har bidratt til ca. 18 nye arbeidsplasser i nye bedrifter og ca. 23 nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter. I tillegg til disse anslagene på antall nye arbeidsplasser, er det også flere bevilgninger hvor ulike tiltak bidrar til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Innovasjon Norge Agder For 2018 ble Innovasjon Norge tildelt følgende tre rammer fra Aust-Agder fylkeskommune: - Ramme bedriftsretta tilskudd/lån i distrikt på 7,1 mill. kroner - Ramme til Ny vekst i Agder 1,6 mill. kroner (og 2,4 mill. kroner fra Vest-Agder) - Ramme til Invest in Agder 1,0 mill. kroner (og 1,5 mill. kroner fra Vest-Agder) Næring og regionalt utviklingsprogram 70


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser samlede midler til disposisjon, inklusive overførte og inndradde midler, samt hvordan midlene er disponert: Virkemiddel (fra ramme)

Antall Sum

Merknad De tre største bevilgningene er tildelt

Tilskudd til bedriftsutvikling og investering (Delmål: Flere vekstkraftige bedrifter/nye arbeidsplasser/økt omstillingsevne)

17

Risikolån (Delmål: Flere vekstkraftige bedrifter/økt konkurranseevne)

2

1 500 000

Etablerertilskudd (Delmål: Flere gode gründere/nye arbeidsplasser)

2

300 000

Sum

21

8 955 000

7 155 000

Ose Water AS (Bygland) Multicom Norge AS (Åmli) Serviteur Bygland AS (Bygland) Tapsavsetning som belaster tildelt ramme, utgjør kroner 125 000

I sum for alle virkemidler inkl. landsdekkende midler, har Innovasjon Norge Agder innvilget totalt 114 mill. kroner i lån og tilskudd til næringslivet i Aust-Agder i 2018. Invest in Agder Invest in Agder er et prosjekt som Innovasjon Norge gjennomfører på oppdrag fra fylkeskommunene i Agder. Innovasjon Norge rapporterer om høy aktivitet både nasjonalt og internasjonalt. I 2018 deltok prosjektleder blant annet på reise til USA med Agder Energi for å møte IBM og Microsoft samt på Kongens statsbesøk i Kina. Invest in Agder samarbeider med Invest in Norway og har vært involvert i 10 konkrete prosjekter i partnerskap med Invest in Norway. Entreprenørskap I entreprenørskapssatsingen har fylkeskommunen en viktig rolle med å utvikle kurs og kompetansetilbud til gründere, samordning av virkemiddelapparatet og mobilisering i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. For å hjelpe de som har behov for opplæring knyttet til det å etablere og drive en bedrift, tilbys veiledning og gründerkurs. Utvikling og gjennomføring skjer i samarbeid med kommunene og Innovasjon Norge.  Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune arrangerer gründerkurs knyttet til bedriftsetablering. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS og Setesdal Regionråd. I 2018 ble det gjennomført 16 introduksjonskurs, Smart-Start, og fire ulike fagkurs for gründere innen økonomi og regnskap, salg, markedsføring og juss. Fagkursene består av 23 kurskvelder per kurs, og ble arrangert flere steder i fylket fordelt over 54 kurskvelder. Det var tilsammen 387 påmeldte til gründerkursene i 2018. Dette er en nedgang fra 2017 og skyldes en nedgang i antall nyetableringer i 2018. Mer informasjon om de enkelte kursene kan leses på www.austagderfk.no/grunderkurs.

Næring og regionalt utviklingsprogram 71


Årsrapport 2018

Næringsklynge for treindustrien i Agder I forbindelse med fylkestingets behandling av Økonomiplan 2018 - 2021 ga fylkestinget fylkesrådmannen i oppdrag å undersøke mulighetene for og eventuelt ta initiativ til at det opprettes en næringsklynge bestående av treindustribedrifter på Agder. I november 2018 deltok over 50 aktører fra det trebaserte næringslivet på Agder på en samling for å kartlegge interessen for å etablere en næringsklynge. Fylkesrådmannen har satt i gang enn prosess for å konkretisere oppdraget. Dette gjøres i tett samarbeid med bransjeorganisasjonen Agder Tresenter, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Innovasjon Norge. Eyde-klyngen bistår i arbeidet. Det vil etter planen legges frem en egen sak om dette i 2019.

Næring og regionalt utviklingsprogram 72


Årsrapport 2018

6

Plan og miljø

Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på planog miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk I 2018 vektla en spesielt å ivareta rollen som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygningsloven og delta i kommunale og regionale plan- og utviklingsprosesser. 6.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

6.2.1 Regional planlegging Regional planstrategi for Agder ble utarbeidet og vedtatt i 2016, og avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 2016-2020 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. Planstrategien legger opp til at fylkeskommunen først og fremst skal ha fokus på å gjennomføre og følge opp allerede vedtatte planer og handlingsprogram. Arbeidet med Regional plan for samordnet areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen og revisjon av Regional plan for Kristiansandsregionen pågikk gjennom hele 2018. Planprogrammet til Regionplan Agder 2030 ble fastsatt og en valgte å gå videre med fem satsingsområder: 1) attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter, 2) verdiskaping og bærekraft, 3) utdanning og kompetanse, 4) transport og kommunikasjon og 5) kultur. Regionplan Agder 2030 skal ferdigstilles i 2019. I tillegg har planen tre gjennomgående perspektiver som samsvarer med de tre dimensjonene av bærekraft i hovedmålet: 1) næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser, 2) levekår, likestilling, inkludering og mangfold, 3) klima og miljø. 6.2.2 Interkommunalt samarbeid om kommunedelplan for E18 Dørdal – Grimstad Nye Veier har ansvaret for å planlegge og bygge ut strekningene E18 Dørdal-Tvedestrand og E18 Arendal-Grimstad. Kommunedelplan for E18 Dørdal-Grimstad gjennomføres som et interkommunalt plansamarbeid mellom de berørte kommunene iht. plan- og bygningsloven. Forslag til planprogram ble utarbeidet i 2018, og forslag til kommunedelplan er planlagt å foreligge våren 2019. Fylkeskommunen deltar i plankoordinatorgruppe og arbeidsmøter og kommer med innspill til planarbeidet. 6.2.3 Regionalt planforum Regionalt planforum er et lovpålagt forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum avholdes ca. hver 14. dag, og statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak blir invitert til møtene. Plan og miljø 73


Årsrapport 2018

6.2.4 Kommunal planlegging I 2018 ga fylkeskommunen uttalelse til kommune(del)planarbeid i Arendal, Birkenes, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Videre ble det gitt uttalelser til 137 reguleringsplansaker, hvor 59 av disse var oppstartsmeldinger og 78 var høringsforslag. Dette er omtrent det samme som i 2017, hvor det ble gitt totalt 143 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/2014 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter planog bygningsloven. En har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 1850 og tiltak nærmere enn 100 meter fra automatisk fredete kulturminner. 6.2.5 Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen og Vest-Agder fylkeskommune om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven ved å arrangere planfaglige nettverkssamlinger. Målgruppen er kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 2018 ble det arrangert tre seminarer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 65 000 kroner til dette arbeidet. 6.2.6 Stedsutvikling I arbeidet med by- og stedsutvikling blir det lagt vekt på å ha en tverrfaglig tilnærming, og involvere fagområder som folkehelse, samferdsel, næring, kultur, kulturminnevern og likestilling i arbeidet. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og bistå i kommunale og regionale plan- og utviklingsprosesser. Fylkeskommunen har i 2018 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Fokuset i 2018 var sosiale møteplasser for opphold og lek for alle aldersgrupper i byer, tettsteder eller nærmiljø. Ni prosjekter fra åtte ulike kommuner fikk tilskudd for å utarbeide stedsutviklingsprosjekter med fokus på folkehelse. Fylkeskommunen har over flere år arrangert møter og seminarer for «Nettverk for historiske bysentra» i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Formålet med nettverket har vært å vise frem gode eksempler og ha dialog om byutvikling i de historiske bysentra langs Agderkysten. I 2018 ble nettverket avviklet og inngår nå i planfaglig nettverk. Videre deltar fylkeskommunen i nasjonale nettverk for stedsutvikling, og i flere lokale og regionale initiativ som Bynattkonferansen i Arendal, bygdeutviklingskonferansen Framtidsbygda og nettverket Bynett Sør som er initiert av Universitetet i Agder. 6.2.7

Friluftsliv

Fordeling av statlige midler I 2018 ble det søkt om sikring av ett nytt friluftslivsområde i Aust-Agder; utvidelse av friluftslivsområdet ved Frolands Verk. Miljødirektoratet innvilget søknaden.

Plan og miljø 74


Årsrapport 2018

Fylkeskommunen forvaltet 4,55 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 910 000 kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger. Fordeling av egne midler Fylkeskommunen tildelte 500 000 kroner til friluftslivstiltak i regi av kommuner, lag og foreninger. Det kom inn 30 søknader på til sammen 2,02 mill. kroner. 26 søknader ble tildelt midler. Fylkeskommunen tildelte Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommuner til sammen 500 000 kroner til gjennomføring av kyststistrekninger. De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 569 160 kroner i tilskudd i 2018, fordelt med hhv. 464 095 kroner til Friluftsrådet Sør og 105 065 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 5 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Aust-Agder fylkeskommune er prosjektleder for kartlegging av friluftslivsområder i AustAgder. Foreløpig er friluftslivsområder kartlagt for fem kommuner. Arbeidet utføres i samarbeid med kommunene og friluftsrådene i fylket. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av fisk og søknader om fysiske tiltak i vassdrag. En bidrar i Fagrådet for innlandsfisk i Agder og i TEFA, hvor hovedaktiviteten er å arrangere en årlig samling der fisk og forsuring av vassdrag er tema. 6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt En har i 2018 forvaltet 300 000 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og viltsamling for privat og offentlig viltforvaltning i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. Prosjektet avsluttet datainnsamlingen i 2018, og vil presentere resultater og arrangere avslutningsseminar våren 2019. GPS-signaler fra merka hjort avslører betydelige trekk som grunneiere og kommuner trenger kunnskap om i sin hjorteforvaltning. 6.2.10 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å følge opp den regionale planen for vannforvaltning i vannregion Agder. I 2018 bisto en kommunene i å følge opp Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder som ble godkjent i 2016. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottok i 2018 325 000 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.2018 gitt 26 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen ga avslag på bakgrunn av andre sektormyndigheters uttalelser til en samlokalisering av to tillatelser i Lillesand i 2018. Plan og miljø 75


Årsrapport 2018

Søknaden er til klagebehandling. Havforskningsinstituttet Flødevigen fikk utvidelse av sin tillatelse til en ny art. 6.2.12 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet 0,4 mill. kroner av statlige midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.13 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. Lauvrakstjønn minikraftverk i Froland kommune har er vedtatt konsesjonspliktig. NVE har ikke gitt noen nye konsesjoner i 2018. NVE har fire søknader om konsesjon under behandling. 6.2.14 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 2008 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 2009 er gjennomført gjennom årlige klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Basert på sammenliknbare tall viser regnskapet en utslippsreduksjon fra 8084 CO2-ekvivalenter i 2016 til 6078 CO2-ekvivalenter i 2017, en reduksjon på hele 25 %. Hovedårsaken til denne reduksjonen er knyttet til Agder kollektivtrafikk. Drivstofforbruket er betydelig redusert og det er benyttet en større andel biodrivstoff. Noe skyldes sannsynligvis også bedre beregningsgrunnlag. Fylkeskommunens utslipp er nesten uendret når en ser bort fra innkjøpte kollektivtrafikktjenester, som utgjør en stor andel av de totale utslippene. Med støtte fra Miljødirektoratet ble «Klimaveikart Agder» utarbeidet i 2018. Klimaveikart Agder er et motivasjonsdokument som presenterer aktuelle klimatiltak som kommunene kan gjennomføre for å oppfylle kommunale, regionale og nasjonale klimamålsettinger. Klimaveikartet er presentert for samtlige kommunestyrer i Agder og sendt ut til alle folkevalgte i Agder. Målbildet «Electric Region Agder» er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Dette målbildet viser hvordan regionen kan bruke globale fortrinn knyttet til industrikompetanse og vannkraft til å skape grønn vekst gjennom å spille på globale megatrender som avkarbonisering og digitalisering. Det er satt i gang et arbeid med å mobilisere regionale næringsaktører til å bidra til å oppfylle målbildet. Både «Veikart Agder» og «Electric Region Agder» er innarbeidet i forslag til Regionplan Agder 2030.

Plan og miljø 76


Årsrapport 2018

7

Sentrale styringsorganer

7.1

Politisk virksomhet

7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdselsog miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning ved utgangen av 2018: Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet de grønne Pensjonistpartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre

10 4 9 5 0 1 3 1 2

Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 %, mot 43 % i forrige fylkestingsperiode. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker.

Sentrale styringsorganer 77


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. 2017

2018

Antall

Antall Antall

medl.

møter saker meldinger møter saker meldinger

Fylkestinget Fylkesutvalget

Antall

Antall Antall

Antall

35

7

84

25

6

96

25

9

13

112

19

13

115

31

herav: - til avgjørelse

98

98

- innstilling til fylkesting

14

17

Klagenemnda Administrasjonsutvalget

7.2

9

4

4

13

11

25

3

4

6

10

21

6

Andre råd og utvalg

7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Aust-Agder elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i AustAgder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. I 2018 ble elev- og lærlingrådet gitt møte- og talerett i fylkestingskomiteene, jf. fylkestingssak 63/2018. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.4 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik:

Inntak Annet

2013 2014 19 14 0 1

2015 4 3

2016 5 0

2017 0 1

2018 1 0

Sentrale styringsorganer 78


Årsrapport 2018

Det er presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert siste årene. Én klage ble behandlet i 2018 og ble ikke imøtekommet. 7.2.5 Klagenemnd for karaktersetting I 2012 vedtok fylkestinget å etablere en ny administrativ klagenemnd for karaktersetting for behandling av klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd. Fra skoleåret 2016/17 ble det innført nye fraværsregler for videregående opplæring. Denne endringen betyr at klagenemnda også behandler eventuelle klagesaker der fravær høyere enn fraværsgrensen innebærer at det ikke ble satt standpunktkarakter i faget. Antallet klagesaker på karakterer har gått ned de siste årene. Dette antas å henge sammen med fylkeskommunens tydelige fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring. I tillegg kommer samlinger der temaene klagebehandling og vurdering blir tatt opp. I sum har dette medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet. 2013

2014

2015

2016

2017

2018

15

27

24

24

17

12

Totalt antall klager (standpunkt, muntlig eksamen, orden og atferd)

I alt tolv saker ble behandlet i klagenemnda i 2018, en reduksjon på fem fra året før. Det var to klager på muntlig privatisteksamen (avholdt i 2017, men behandlet i 2018), og de resterende 10 klagesakene var klager på standpunktkarakter. For tre av klagene på standpunktkarakter fikk klager medhold. 7.3

Kontrollorganer

7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorgan er kontrollutvalget. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Kontrollutvalget har i 2018 avholdt seks møter hvorav ett var virksomhetsbesøk ved Sam Eyde videregående skole. Det ble behandlet 42 ordinære saker. Aust-Agder revisjon IKS har orientert utvalget om det løpende revisjonsarbeidet i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark). Dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganets virksomhet i 2018.

7.4

Ombud

7.4.1 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med å ivareta disse. Elev- og lærlingombudet innehar også rollen som mobbeombud for fylkeskommunens elever og lærlinger. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Sentrale styringsorganer 79


Årsrapport 2018

7.4.2 Mobbeombud Vedtak om opprettelse av mobbeombud i Aust-Agder fylkeskommune ble gjort i fylkesutvalgssak 25/2018, og mandat for mobbeombudet ved vedtatt i fylkestingssak 62/2018. I korte trekk skal mobbeombudet, på et fritt og selvstendig grunnlag, støtte, veilede og bistå barn, elever og foreldre slik at barns rettigheter til et godt psykososialt miljø i barnehage og grunnskole blir ivaretatt. Mobbeombudet tiltrådte først i januar 2019. 7.4.3 Personvernombud Høsten 2018 ble det ansatt et felles personvernombud for Aust-Agder fylkeskommune, VestAgder fylkeskommune og Agder Kollektivtrafikk AS. Hensikten med personvernombud er å styrke organisasjonens evne til å følge personvernregelverket. Personvernombudet skal gi råd i egen virksomhet og ombudet skal følge med på at krav i personvernregelverk og interne retningslinjer for personvern blir fulgt.

7.5

Sentraladministrasjonen

7.5.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, planlegging på strategisk nivå, administrativ ledelse, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene, samarbeid med kommunene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger omtale av noen andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Helhetlig og langsiktig levekårssatsing i Agder Som oppfølging av at Sørlandstinget i 2017 ga i oppdrag til de to fylkeskommunene på Agder å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing, har en i 2018 arbeidet med å operasjonalisere satsingen i et Veikart for bedre levekår versjon 1.0. I tillegg til å være en tiltaksmeny for kommunene, synliggjør veikartet en regional samskapingstruktur for å forsterke samhandling og samarbeid for å bedre levekårene i Agder. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 2018, og en opplever fylkeskommunens driftssituasjon som svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. Arbeidet med digitalisering og å etablere nye effektive tjenester har i 2018 vært preget av fylkessammenslåingen. Ressurser knyttet til digitalisering har hovedsakelig vært bundet opp i arbeidet med å etablere den nye grunnmuren for Agder fylkeskommune. Prosessen med å harmonisere IKT i de to fylkeskommunene er et stort og utfordrende område. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen. I 2018 har Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Åmli og Vegårdshei kommet med som eiere i selskapet. Årsmelding for IKT Agder vil bli forelagt fylkestinget som egen melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i et eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Sentrale styringsorganer 80


Årsrapport 2018

Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 2018 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommuneloven: «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» I ny kommunelov gjeldende fra 1.1.2020 videreføres dette ansvaret. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre:           

Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven

Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. I 2018 har en fullført internkontrollgjennomgangen av tannhelsetjenesten. Det vil ikke bli påbegynt flere gjennomganger av virksomheter i Aust-Agder fylkeskommune. Det i forbindelse med sammenslåingsprosessen etablert en prosjektgruppe som har som målsetting å etablere et system for internkontroll i nye Agder fylkeskommune. Dette arbeidet vil fortsette i 2019. Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at internkontroll er et kontinuerlig arbeid og at det alltid vil være rom for forbedringer. Sentrale styringsorganer 81


Årsrapport 2018

Personvern 20. juli 2018 ble det innført nye regler for personvern i Norge. Fra denne dato tro EUs personvernforordning (GDPR) i kraft. Det ble i januar etablert et eget prosjekt i IKTsamarbeidet for å forberede innføringen av de nye reglene:    

Det gjennomført en kartlegging av behandlinger av personopplysninger. Denne skal holdes oppdatert fremover. Det er utarbeidet nytt malverk og rutiner og policy som er i henhold til nytt regelverk.. Det er utarbeidet mal for nye avtaler med alle databehandlere (leverandører etc) Det er tilsatt personvernombud.

Sikkerhetsforum som er et samarbeid mellom alle IKT Agder kommunene og fylkeskommunen er et sentralt samarbeidsfora i denne sammenhengen. Det satses på bevisstgjørende arbeid og personvernombudet har holdt en rekke presentasjoner om nytt regelverk for ulike deler av organisasjonen. 7.5.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene:       

Byggdrift Renhold Sentralbord og resepsjon Kantine Trykkeri og fotografering Sentralarkiv Post

Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også brukere utenfor fylkeshuset. Fylkeshuset har en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 300 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. I 2018 leverte fylkeskommunen et tilbud til fylkesmannen vedrørende leie av nyoppussede lokaler på fylkeshuset: Fylkesmannen valgte til slutt et nybygg på Fløyheia i regi av Fløybyen AS. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget.

Sentrale styringsorganer 82


Årsrapport 2018

7.5.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle transaksjoner og plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for offentlig sektor i Agder, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det utføres skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og firmaene mottar dessuten i stigende grad leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). For fylkeskommunen er andelen av fakturaer med EHF-format etter hvert kommet opp i om lag 70 %. Også året 2018 har vært et arbeidskrevende og utfordrende år. Nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, HR) ble satt i drift 1.1.2017, og året 2018 har i stor grad vært preget av å videreutvikle funksjonaliteten i dette. Gjennom året har det vært jobbet tett mot systemleverandørene, for at nødvendige arbeidsmetoder og rutiner skal være best mulig. Når det gjelder ERP-systemet, har det fortsatt vært samarbeid mellom ansatte fra fylkeskassa og ansatte i de andre IKT Agder-kommunene Arendal, Grimstad og Froland, for å utveksle erfaringer og legge til rette for gode løsninger. I 2018 har det pågått et betydelig planleggingsarbeid for etablering av nye Agder fylkeskommune fra 1.1.2020. Ansatte fra fylkeskassa har vært med å etablere og arbeide aktivt i ulike arbeidsgrupper innenfor regnskaps- og lønnsområdet. I 2018 har det kommet på plass flere digitale løsninger overfor NAV, som digital sykmelding og digitale inntektsopplysninger. 7.5.4 Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunens eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til:  Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger.  Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy.  Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes.  Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg.  Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter.  Utarbeidelse/innhenting/administrasjon av rammeavtaler som gjelder kjøp av entreprenørtjenester ved de forskjellige virksomheter/skoler i fylkeskommunen.  Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Det fylkeskommunale arealbruk i 2018 fremkommer slik: Eide arealer  Videregående skoler 118 620 m²  Plasthaller 1 030 m² Sentrale styringsorganer 83


Årsrapport 2018

  

Bortleide lokaler 10 500 m² Tomme lokaler 300 m² (Sangerhallen) Fylkeshuset 11 500 m² (Fylkeshuset AS, som er heleid av fylkeskommunen)

Innleide arealer  Idrettshaller 18 400 m²  Andre lokaler til bruk i den videregående skole 3 300 m²  16 tannklinikker 3 700 m² Det er de fem siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen, ca.120 mill. kroner. I 2018 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste er:  Oppfølging byggearbeider ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand  Prosjektarbeid ny fagskole og tannklinikk i Grimstad  Ferdigstillelse byggearbeider på nytt biobrensel og solcelleanlegg ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avd. Holt  Oppfølging avslutning byggearbeider byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole  Oppfølging byggearbeider ny ventilasjon ved Risør videregående skole  Oppfølging byggearbeider oppussing/ny ventilasjon ved Setesdal videregående skole avd. Valle  Oppfølging utvendig vedlikehold av «Sangerhallen»  Oppfølging ved oppgradering av ventilasjonen i grisefjøset ved Tvedestrand og Åmli vgs. Holt  Arbeid med sammenslåingsprosessen av bygge- og eiendomstjenestene i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune

7.6

Agderprosessen

Stortinget vedtok 8. juni 2017 en regionreform som vil redusere antallet fylkeskommuner i Norge fra 18 til 10 i tillegg til Oslo. Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune blir slått sammen fra 1. januar 2020, i tråd med fylkestingenes egne vedtak i desember 2016 om å søke Stortinget om sammenslåing av fylkeskommunene. Regionreformen skal legge til rette for samordnet oppgaveløsning og sektorovergripende initiativer i regionene. I samarbeid med andre aktører vil den nye fylkeskommunen bidra til å skape en helhetlig og ønsket utvikling for regionen gjennom områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. Som oppfølging av ekspertutvalgets utredning la regjeringen 19. oktober 2018 frem stortingsmeldingen om nye oppgaver til fylkeskommunene. Sammenlignet med ekspertutvalgets forslag foreslår regjeringen å overføre et mindre antall oppgaver som bare i beskjeden grad innebærer desentralisering av makt og utvikling av demokratiet på regionalt nivå. Flere områder skal utredes videre, mens noen forslag innebærer overføring fra øremerkede midler til rammetilskudd. Det er også foreslått å gi fylkeskommunene ansvar for et mindre antall programmer og tilskuddsordninger.

Sentrale styringsorganer 84


Årsrapport 2018

Samtidig er det i en egen prosess utredet å overføre ansvaret for Sams vegadministrasjon knyttet til fylkesvegnettet til de nye fylkeskommunene. I tråd med Stortingets tidligere anmodningsvedtak har departementet konkludert med at den delen av Sams vegadministrasjon som gjelder fylkesvegene, i sin helhet overføres til fylkeskommunene. Overføringen av Sams vegadministrasjon, som vil finne sted i januar 2020 eller senest i januar 2021, innebærer at fylkeskommunene selv får ansvar for å utrede, planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde fylkesvegene. Dette vil være et viktig bidrag til utviklingen av de nye fylkeskommunene. Agder har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også særlige utfordringer bl.a. innen levekår. Samtidig vokser Agder stadig tettere sammen. Kommunikasjonene bedres, pendlingen over fylkesgrensen øker og antallet institusjoner som dekker hele landsdelen øker. Regionen har felles politidistrikt, helseforetak og universitet. At Agder sammenveves bo- og arbeidsmessig krever økt samordning og koordinering for at fylkeskommunen skal kunne ivareta rollen som samfunnsutvikler på best mulig måte. Det overordnede målet med den nye fylkeskommunen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Arendal skal bygges opp som hovedsete for regional stat, mens det regionale folkevalgte nivået legges til Kristiansand. Andre viktige målsettinger med den nye fylkeskommunen er å       

forsterke samhandlingen regionalt, øke gjennomslaget nasjonalt og bedre utnytte mulighetene internasjonalt sikre et godt tjenestetilbud i hele regionen, herunder et desentralisert utdanningstilbud arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den fremtidige utvikling av de tre sykehusene i regionen arbeide for at hele regionens behov ivaretas med hensyn til den videre utbygging av kommunikasjonene i landsdelen bidra til bedre levekår, bl.a. gjennom mestring, deltagelse, inkludering og likestilling, tilgang til kompetent arbeidskraft og styrket samhandling på folkehelseområdet forsterke demokratiet på regionalt nivå gjennom økt dialog, deltagelse og interesse bidra til å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at regionen kan ta på seg nye oppgaver og den samfunnsutviklerrollen som Meld. St. 22 (2015-2016) skisserer

Fellesnemnda består av 22 medlemmer – 11 fra Aust-Agder og 11 fra Vest-Agder – og har fullmakt til å avklare alle prinsipielle forhold vedrørende sammenslåingsprosessen og forhold knyttet til etableringen av den nye fylkeskommunen. Et partssammensatt utvalg (PSU) ivaretar ansattes rettigheter på vanlig måte og i henhold til gjeldende lovverk og avtaler, mens et felles hovedsamarbeidsutvalg (FHSU) skal fremme et godt samarbeid mellom partene, samt danne grunnlag for gode beslutninger som vedrører forholdet arbeidsgiver/arbeidstaker. Fellesnemnda behandlet 55 saker i 2018. PSU behandlet 34 saker.

Sentrale styringsorganer 85


Årsrapport 2018

I fellesnemndas møte 29. januar 2018 ble Tine Sundtoft ansatt som prosjektleder/fylkesrådmann. Hun tiltrådte som prosjektleder 15. februar, og tiltrer som fylkesrådmann i nye Agder fylkeskommune fra 1. januar 2020. Gjennom 2018 har fellesnemnda gjort flere avklaringer som til sammen bidrar til å forme den nye fylkeskommunen. Fylkestingsvalget 2019 skal gjennomføres som om fylkeskommunene allerede er slått sammen, og fellesnemnda har oppnevnt felles fylkesvalgstyre. IKT Agdermodellen skal legges til grunn for Agder fylkeskommune. Agder Arbeidsmiljø IKS er valgt som bedriftshelsetjeneste. Fellesnemnda har vedtatt et omstillingsdokument, og behandlet statusmelding om ny samlokalisert fagskole. I henhold til kommuneloven har fylkestingene gjort vedtak om valg av nytt fylkesvåpen. Innenfor rammene av formannskaps- og hovedutvalgsmodellen skal den nye fylkeskommunen ha fire hovedutvalg:    

Hovedutvalg for utdanning og kompetanse. Hovedutvalg for plan og samferdsel. Hovedutvalg for næring, klima og miljø. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og frivillighet.

Fylkesutvalget får ansvar for økonomi, overordnet regional utvikling, likestilling og levekår. Fellesnemnda har gitt prosjektlederen fullmakt til å sørge for administrativ gjennomføring av sammenslåingsprosjektet. Prosjektlederen har etablert en styringsgruppe, en rekke arbeidsgrupper og flere prosjekter som bidrar til å sette den nye fylkeskommunen i stand til å utføre oppgavene fra 1.1.2020. Den nye sentraladministrasjonen skal organiseres etter en matrisemodell, og det nye lederteamet kom på plass høsten 2018. Det legges ned et betydelig arbeid i administrasjonen knyttet til etablering av den nye fylkeskommunen. Dette arbeidet kommer i tillegg til at eksisterende fylkeskommune skal driftes på en god måte.

Sentrale styringsorganer 86


Årsrapport 2018

8

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold

8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. Fylkestingets vedtak om sammenslåing med VestAgder fylkeskommune har betydning for dette arbeidet. 8.2

Aktivitet, resultater og nøkkeltall

8.2.1 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse og innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør. I 2018 hadde en tre traineer i fylkeskommunen. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning og kompetansetiltak i fagopplæringen Aust-Agder fylkeskommune har i de siste ti årene brukt betydelige ressurser på videreutdanning for lærere gjennom den nasjonale kompetansestrategien Kompetanse for kvalitet. Strategiens mål er økt læringsutbytte for eleven. I denne satsingen ligger de aller fleste tiltakene innenfor videreutdanning for lærere og skoleledere samlet slik:  Ordinær videreutdanningsordning med vikar- eller stipendmidler.  Rektorskolen – lederutdanning for skoleledere.  Praktisk pedagogisk utdanning i to varianter; PPU (ordinært) og PPU-Y (yrkesfag).  Yrkesfaglærerutdanning (YFL) med stipend.  Yrkesfaglærerløftet, videreutdanning med vikar- eller stipendmidler. Ordinær videreutdanning er hovedsakelig organisert som et spleiselag der utgiftene fordeles mellom staten, fylkeskommunen og den enkelte deltaker. Tilbudet omfatter en portefølje av faglige videreutdanninger lagt til høgskoler og universitet rundt om i landet. Det er også anledning til å velge tilbud utover det som er i porteføljen. Videreutdanningen gir studiepoeng og omfatter vanligvis 30 studiepoeng. I skoleåret 2018/19 startet 28 lærere i videreutdanning og tre startet på rektorskolen. I 2017/18 var det 21 deltakere i videreutdanning og tre på rektorskolen. Praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) er en egen stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som har behov for pedagogisk utdanning som PPU eller PPU-Y eller ønsker en fullverdig yrkesfaglærerutdanning som YFL. Dette er spesielt et stipend for å rekruttere personer utenfor skolesektoren til yrkesfaglærerutdanning. PPU og PPU-Y omfatter opp til 60 studiepoeng og YFL-ordningen 180 studiepoeng. Høsten 2018 var det 13 søkere til stipend PPU/PPU-Y, ni kom inn. Det var fem søkere til YFL og alle Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 87


Årsrapport 2018

kom inn. I 2017 var det ni deltakere på PPU/PPU-Y og ingen på YFL. Tre ledere deltar på skolelederutdanning på mastergradsnivå utenom Kompetanse for kvalitet (rektorskolen). I to år har Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sammen med UiA hatt et pilotprosjekt med kompetansetiltak for yrkesfaglærere som gir 15 studiepoeng. Fra 2019 går dette tilbudet inn i som ordinært videreutdanningstilbud. 28 lærere fra Aust-Agder startet høsten 2018 og avslutter våren 2019. Skoleåret 2017/18 fikk 31 lærere fra Aust-Agder tilbud. Utdanningsdirektoratet introduserte i 2016 et eget utdanningsprogram for yrkesfaglærere – kalt Yrkesfaglærerløftet. Midlene dekker faglig oppdatering og hospiteringsordning. I 2018 fikk Aust-Agder fylkeskommune 520 000 kroner til disposisjon. Fylkeskommunen mottok imidlertid søknader for over 1 mill. kroner og det ble søkt om ekstra midler fra Utdanningsdirektoratet. En fikk 250 000 kroner i ekstra midler. Over 100 yrkesfaglærere får i skoleåret 2018/19 tilbud om ulike kurs- og kompetansetiltak via de fylkeskommunale fagfora. Noen får tilbud om flere kurs. Tiltaket omfatter syv av åtte ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. 16 lærere hospiterer i løpet av skoleåret 2018/19. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 2018. Om lag 170 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Ca. 300 instruktører deltok i tilsvarende i 2017. Instruktøropplæringen er et spleiselag mellom lærebedriftene og fylkeskommunen, hvor fylkeskommunen dekker 1 000 kroner per kursdag og bedriftene dekker tapt arbeidsfortjeneste. Våren 2018 ble det utviklet en veileder i psykisk helse for instruktører i bedrift. Denne ble fulgt opp av tre kurs i 2018 med over 150 deltakere (Grunnkurs og Fordypningskurs). Målet er at instruktørene skal få en bedre forståelse av ungdom og ungdoms psykiske helse. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med andre arbeidstakerorganisasjoner om sentrale og lokale kursopplegg for alle yrkesgrupper. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etterog videreutdanningsprogrammer. Kompetansesenteret tilbyr også faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Det arrangeres årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Tannhelsetjenesten benytter også i stor grad Aust-Agder fylkeskommunes egne kurs, samt kurs i regi av IKT Agder og Agder Arbeidsmiljø. Etter vedtaket om sammenslåing av Agderfylkene, legges det i større grad opp til samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune om felles personalsamlinger og faglige kurs. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 88


Årsrapport 2018

Fylkeskommunale lærlinger Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Aust-Agder fylkeskommune hadde per desember 2018 57 lærlinger. To av disse hadde læreplass ved IKT-Agder, men var lønnet av fylkeskommunen. Ettersom fylkeskommunen har begrenset kapasitet til å ta inn lærlinger, er enkelte lærlinger i praksis tatt inn i kommuner. 8.2.2

Likestilling, inkludering og mangfold

Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf (§ 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf (§ 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Fylkeskommunen har i perioden 2016-2018 vært med i styringsgruppen for likestilt arbeidsliv. Likestilt arbeidsliv etablerte en sertifiseringsordning for likestilte virksomheter. Pilotsertifiseringen fram til juni 2018 førte til at 15 virksomheter fra privat og offentlig sektor ble sertifisert. Likestilt arbeidsliv er et samarbeidsprosjekt mellom Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. Ansatte i fylkeskommunen Per 31.12.2018 hadde fylkeskommunen 1 054,8 årsverk fordelt på 1 136 ansatte, 685 kvinner og 451 menn.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 89


Årsrapport 2018

Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 70,00 % 60,00 % 50,00 %

40,00 % 30,00 % 20,00 %

10,00 % 0,00 % 2010

2011

2012

2013

Kvinner

2014

2015

2016

2017

2018

Menn

Siden tidlig på 2000-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 2018 var andelen kvinner i organisasjonen 60 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 2018 var 64,62 % kvinner. Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper i 2018. 250

200

150

100

50

0 20-29

30-39

40-49

50-59 kvinner

60-62

63-65

menn

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 90

66-67

68+


Årsrapport 2018

Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 2018. 2017 Årslønn (hele 1000 kr)

Totalt antall

2018 Kvinneandel i %

Over 700 600 - 699

87 230

43 % 49 %

500 - 599 400 - 499 300 - 399

491 281 74

58 % 72 % 77 %

Totalt antall

104 251 462 294 44

Kvinneandel i %

42 % 51 % 59 % 75 % 68 %

Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 560 000 kroner (541 000 kroner for kvinner og 589 000 kroner for menn) per 31.12.2018. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 43,5 % i 2018 mot 39,1% i 2017. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 45,3 % i 2018 mot 45,8 % i 2017. 8.2.3 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 2018 var det til sammen 237 deltidsansatte, 172 kvinner og 65 menn. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. 8.2.4 Overtallighet Det var tre personer som var berørt av overtallighet i 2018, hvorav én gikk av med pensjon våren 2018. Dette er fast tilsatte lærere (uoppsigelige) og lærere og andre ansatte som har hatt et arbeidsforhold med varighet på mer enn ti år. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som en ellers ikke ville fått løst. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 1,0 mill. kroner i 2018. I 2017 var tilsvarende utgifter på i overkant av 1,6 mill. kroner. 8.2.5 Etisk standard Etiske retningslinjer og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.6

Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet

HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 2018 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 91


Årsrapport 2018

Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 2018, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. På grunn av en endring i systemet, som gjør at en har tilgang til mer korrekte tall, har en også oppdatert tallene fra 2017. 8,00% 7,00% 6,00% 5,00% 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% 1-16 dager

17 + dager

Kvinne

Mann

Totalt sykefravær 2018

% syk 0-16 dager Virksomhet SMI-skolen Møglestu vgs. Risør vgs. Dahlske vgs. Arendal vgs. Setesdal vgs. Tved. og Åmli vgs. Sam Eyde vgs. Tannhelsetjenesten AA bibl. og kulturf. Kompetanse AA Fagopplæring AA Sentraladm. Fylkesrådmannens kontor Internservice Fylkeskassa PPT Totalsum

Totalt sykefravær

% syk > 17 dager

% syke dagsverk

2017 2,64 1,51 0,92 1,11 0,81 0,61 1,02 1,18 1,86 2,43 0,55 1,98

2018 2,59 1,59 0,70 0,93 1,20 0,85 1,19 1,62 1,57 3,10 2,23 1,56

2017 7,13 5,68 2,98 2,80 2,89 3,64 2,73 4,43 3,71 0,63 11,17 0

2018 4,26 4,47 5,75 4,73 3,33 3,84 4,57 3,54 7,03 2,05 3,02 3,83

2017 9,77 7,20 3,91 3,91 3,70 4,25 3,75 5,61 5,57 3,06 11,72 1,98

2018 6,85 6,06 6,46 5,65 4,53 4,69 5,75 5,17 8,61 5,15 5,24 5,40

0,97 2,42 1,75 2,95 1,20

0,89 1,50 2,38 3,24 1,33

2,01 4,18 0,60 10,14 3,83

3,06 12,09 0,59 5,38 4,23

2,98 6,59 2,35 13,09 5,03

3,95 13,60 2,97 8,62 5,56

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 92


Årsrapport 2018

Det samlede sykefraværet utgjør 5,56 % i 2018. Til sammenlikning var tallet 5,03 % i 2017. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. 8.2.7 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 2008 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 000 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 2018. Per desember 2018 var 208 ansatte omfattet av ordningen mot 214 i 2017.

Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 93


Årsrapport 2018

9

Økonomi

9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 2018 er gjort opp med et overskudd på i overkant av 26,6 mill. kroner. Resultatet for 2018 er 19,1 mill. kroner høyere enn for 2017. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på i overkant av 77 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 3,7 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 3,8 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad siden 2010.

12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2010

2011

2012

2013

2014

2015

Aust-Agder

2016

2017

2018

Landsgjennomsnitt

Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 2013 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere med investeringsnivået og vil påvirke resultatgraden. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dette fører til lavere resultatgrad. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste ti årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i

Økonomi 94


Årsrapport 2018

regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 2014. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 2018 er premieavviket for KLP «positivt» med 13,5 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og SPK «negativt» med 2,1 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 2018, men tilsvarende økte kostnader i 2019. For å møte disse kostnadene i 2019 er nettobeløpet på 11,4 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner, og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi har anbefalt nivået på resultatgrad for kommunene på 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene på 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på resultatgrad for fylkeskommunene er særlig usikkert. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 2018 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 16/2019. Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 2018. Regnskap fordelt på ansvar (netto driftsutgifter, 1 000 kroner)

Vedtatt budsjett 2018

Regulert budsjett 2018

Regnsk. 2018

Avsetn. til Budsjett- disposisj. avvik fond

Trekk i 2019

Virk somheter: 200 Fagopplæring

416

0

201 211 258 259

Kompetanse Aust-Agder SMI-skolen Møglestu vgs Risør vgs

100 178 9 23 71 40

956 455 521 999

10 24 79 43

053 699 291 720

8 21 79 43

850 618 368 873

1 203 3 081 -77 -153

250 800

266 268 270 271 272 273

Dahlske vgs Arendal vgs Setesdal vgs Tvedestrand og Åmli vgs Sam Eyde vgs Sørlandets fagskole

97 87 42 78 217 12

388 122 962 017 552 090

101 93 46 83 236 13

919 570 716 588 436 418

102 92 47 81 228 13

193 822 726 706 983 879

-274 748 -1 010 1 882 7 453 -461

61 415 178 144 13 682

2 177 1 421 3 140

330 Tannhelsetjenesten 410 Vegsjefen 420 Aust-Agder bibl. og kulturform.

59 289 174 385 15 195

Fylk esrådmannen og støttefunk sjoner 505 Fylkesrådmannen 510 Internservice 512 Bygge- og eiendomstjenesten 513 Fylkeskassa 514 PP-tjenesten Sum 1

367 14 5 10 9 438

758 393 407 637 812 116

103 843

63 592 179 565 16 822

315 15 6 10 10 1 455

007 913 811 892 104 959

Økonomi 95

103 427

297 11 6 9 9 1 412

406 624 530 894 846 988

17 601 4 290 281 998 258 42 971

77 0 274 748 1 010 1 732 7 453 1 462 1 421 1 692

2 415

17 973

1 361


Årsrapport 2018

Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 2018: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Innsparing avsetning til fylkestingets og fylkesutvalgets disposisjon Merforbruk virksomheter Innsparing pensjonspremie Merinntekter skatt og rammetilskudd Merinntekter/mindreutgifter renter Mindreinntekter rentekompensasjon Regnskapsresultat

14,8 3,1 -2,0 4,8 2,4 4,0 -0,5 26,6

mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner mill. kroner

9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 2016-2018 er regulert og vedtatt budsjett 2018 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet beløp i mill. kroner Skatteinntekter Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter

Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. 2016 2017 2018 2018 2018 605,3 631,9 633,7 650,4 639,0 880,4 883,0 912,3 893,2 901,8 473,4 497,9 518,6 471,0 392,3 1 959,1 2 012,8 2 064,6 2 014,6 1 933,1 1 814,1 64,2 -15,4 1 863,0

1 887,9 73,2 -4,3 1 956,9

1 943,5 77,7 -12,2 2 009,1

2 120,1 80,2 -3,2 2 197,2

1 825,3 80,2 0,0 1 905,5

Brutto driftsresultat

96,1

55,9

55,5

-182,6

27,6

Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Netto finansutgifter

27,2 36,3 39,9 49,0

30,1 37,0 40,0 46,9

28,4 36,8 47,8 56,2

16,5 30,9 47,8 62,2

9,8 31,8 47,8 69,8

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

64,2 111,3

73,2 82,2

77,7 77,0

80,2 -164,5

80,2 38,0

Bruk av tidl. års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger

36,3 34,8 198,6 269,7

12,4 48,8 207,9 269,2

7,5 62,0 207,3 276,9

7,5 53,0 185,1 245,6

0,0 23,3 0,6 23,9

Overført til investeringsregnsk. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger

69,8 91,2 207,5 368,5

62,9 64,5 216,4 343,9

54,6 58,1 214,6 327,3

54,6 26,5 0,0 81,1

61,9 0,0 0,0 61,9

Årets overskudd/underskudd

12,4

7,5

26,6

0,0

0,0

Økonomi 96


Årsrapport 2018

Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 2017 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 2018 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 2018 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 2018. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. Ser en skatteinntekter og rammetilskudd under ett er det samsvar mellom budsjett og regnskap for 2018. Samlet er inntektene på 1 546 mill. kroner. Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er lavere i 2018 enn det var i 2017. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at utgiftene til avdrag i 2018 er 7,7 mill. kroner høyere enn i 2017 og 7,8 mill. kroner høyere enn i 2016. Økte utgifter til avdrag vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 1,7 mill. kroner lavere enn i 2017. I 2017 hadde en høye renteinntekter knyttet til ekstraordinær høy bankbeholdning. Dette skyldtes i hovedsak lånemidler til E18utbyggingen som ble værende i fylkeskommunens beholdning store deler av 2017 som følge av forsinket utbetaling/videre utlån. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 2018 på 9,7 mill. kroner, mot 7,4 mill. kroner i 2017. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 2018 var brutto driftsresultat på 55,5 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust-Agder et positivt netto driftsresultat på 77 mill. kroner i 2018. Avsetninger I 2018 er det avsatt 214,6 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 44,4 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 64,8 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 10 mill. kroner til rv9 og 32 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 2017 var samlet avsetning på 216,4 mill. kroner, hvorav 46,1 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 68,5 mill. kroner til næringsformål. I 2017 var avsetningen til rv9 10 mill. kroner og 9,6 mill. kroner som gjelder DDA. Økonomi 97


Årsrapport 2018

Bruk av bundne fond på 207,3 mill. kroner er ubrukte midler fra 2017. Disse ble overført til bruk i 2018. Det ble avsatt 18 mill. kroner til disposisjonsfond til virksomhetenes bruk ved avslutningen av regnskapet for 2018. Dette er 4,1 mill. kroner høyere enn ved avslutningen av regnskapet for 2017. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 2019. I løpet av 2018 er det avsatt 21,5 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 11,5 mill. kroner til dekning av premieavvik og 5 mill. kroner til bufferfond veg. Samlet er det avsatt 58,1 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 62 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 2017 på 13,9 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 2018. Videre er 9,9 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik i 2017. Det er også brukt 13 mill. kroner av bufferfond konsesjonskraft fordelt med 8 mill. kroner til utvikling av digital infrastruktur og 5 mill. kroner til Blått kompetansesenter sør (HI Flødevigen). 23,3 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2018. Ved utgangen av 2018 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 5,4 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2017. Fondet er per 31.12.2018 på 139,5 mill. kroner, hvorav 0,35 mill. kroner er midler til utstyr til ny tannklinikk i Lillesand. Vedtar fylkestinget å avsette overskuddet for 2018 til disposisjonsfond vil det økes med 26,6 mill. kroner. Disposisjonsfondet vil da være på 166,1 mill. kroner. Om lag 7,6 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l.

9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet (beløp i mill. kroner)

Regnskap 2015

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Regnskap 2018

Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuttering Avdrag på lån Avsetninger Sum finansieringsbehov

192,2 123,4 10,1 7,5 333,2

354,3 36,2 30,9 9,9 431,3

306,5 578,3 13,0 2,3 900,1

453,2 8,9 8,1 0,6 470,7

Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Inntekter v/salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån/refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering

173,1 30,6 26,0 31,5 6,9 58,5 6,6 333,2

179,0 58,8 7,2 79,9 29,4 69,8 7,2 431,3

722,3 51,2 2,7 36,5 8,8 62,9 15,7 900,1

275,9 79,5 10,6 26,4 0,8 54,6 4,3 452,1

Udekket

18,7

Økonomi 98


Årsrapport 2018

Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 274,9 mill. kroner i utdanningssektoren, 5,2 mill. kroner innen tannhelse og 173,1 mill. kroner i fylkesveganlegg. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 2018 beløp det seg til om lag 7,6 mill. kroner. Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 2,0 mill. kroner og kjøp av aksjer Durapart AS, Avigo AS og Sørlandets Europakontor på 1,82 mill kroner. 5,0 mill. kroner gjelder lån til videreutlån til IKT Agder. Det er avsatt 0,6 mill. kroner. Dette gjelder avsetninger til bundne investeringsfond ifm. fv 256 Morhomsvegen-Valtjønnvegen, fv 409 Holtet-Skudereis og fv 402 Storemyr-Birkeland. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 275,9 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak, hvorav videreutlån til IKT Agder utgjør 5 mill. kroner. Inntekter ved salg av anleggsmidler er samlet på 10,6 mill. kroner. Dette gjelder salg av aksjer i Aust-Agder Vegfinans AS på 1,7 mill. kroner og Nesodden Industribygg på 60 000 kroner. Videre har en solgt eiendom til Tvedestrand kommune for 2,9 mill. kroner ifm. ny videregående skole. 5,8 mill. kroner er knyttet til fylkesvegprosjekter og 0,2 mill. kroner er salg av utstyr ifm. kjøp av nytt utstyr ved Sam Eyde videregående skole. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner gjelder avdrag på lån til videre utlån til Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Aust-Agder museum og arkiv IKS 6,6 mill. kroner og Næs jernverksmuseum med 0,2 mill. kroner. Det resterende beløpet gjelder statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 45 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i overkant av 2,0 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Av bruk av avsetninger gjelder i overkant av 1,8 mill. kroner bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av aksjer i Avigo AS, Durapart AS og Sørlandets Europakontor AS. Videre er det brukt 60 000 kroner til kjøp av tilleggsareal ved Tvedestrand og Åmli videregående skole avdeling Holt. Det er brukt i overkant av 0,8 mill. kroner fra disposisjonsfond til tannhelseutstyr. Resterende beløp gjelder avsetninger til investering i fylkesveg. Samlet er investeringsregnskapet gjort opp med et udekket beløp på 18,7 mill. kroner. Dette skyldes at deler av det budsjetterte låneopptaket for 2018 ble utsatt og ikke tatt opp i 2018. Beløpet vil bli ført opp til dekning i investeringsbudsjettet for 2019.

Økonomi 99


Årsrapport 2018

9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen (beløp i mill. kroner)

Per 31.12 2015

Per 31.12 2016

Per 31.12 2017

Per 31.12 2018

Anleggsmidler

3 306,1

3 569,4

4 437,7

4 920,9

- derav pensjonsmidler

1 197,4

1 163,2

1 233,1

1 326,6

744,5

983,8

830,7

753,1

Sum eiendeler

4 050,6

4 553,2

5 268,4

5 674,0

Egenkapital

1 079,1

1 183,9

1 301,2

1 472,2

Gjeld

2 971,5

3 369,3

3 967,3

4 201,8

- derav langsiktig lånegjeld

1 313,0

1 642,2

2 112,1

2 317,4

- derav pensjonsforpl. m/arbg.avg.

1 363,6

1 455,8

1 536,0

1 613,0

Sum egenkapital og gjeld

4 050,6

4 553,2

5 268,4

5 674,0

18,0

236,7

29,8

-

Omløpsmidler

Memoriakonto: - ubrukte lånemidler

Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 405,5 mill. kroner fra 2017 til 2018. Økningen skyldes i sin helhet økning i anleggsmidler, da det er en nedgang i omløpsmidler på 77,6 mill. kroner. Det er en økning i lånegjeld fra 2017 til 2018 på 205,3 mill. kroner. Ved utgangen av 2018 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 19 696 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 13 037 kroner. Tilsvarende tall for 2017 er 18 018 kroner for Aust-Agder og 13 422 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 2018 følgende lån til videre utlån:      

5,0 mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 20,3 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 146,5 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS, 4,7 mill. kroner til Næs Jernverksmuseum, 47,0 mill. kroner IKT Agder IKS 703,8 mill. kroner til Ferde AS

Samlet utgjør lånene til videre utlån 927,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 11 917 kroner. Tilsvarende tall for 2017 var 10 210 kroner.

9.5

Finans- og gjeldsforvaltning og likviditet

Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond.

Økonomi 100


Årsrapport 2018

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 2018 646,3 mill. kroner. Av dette var 242,6 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler m.v. Samlede bankinnskudd var 76,5 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2017. Dette skyldes utsatt låneopptak i forhold til budsjettet, bruk av ubrukte lånemidler fra tidligere år og raskere betaling av en del fakturaer før årsskiftet. Samlede bankinnskudd ved utgangen av 2018 var likevel 74,8 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 2. tertial 2018. Beholdningen på sistnevnte tidspunkt var uvanlig lav som følge av betaling av en større faktura. Gjennomsnittlig beholdning i 2018 har vært 681,6 mill. kroner. Dette er hele 246,4 mill. kroner lavere enn i 2017. Dette skyldes i hovedsak lånemidler til E18-utbyggingen, som ble værende i fylkeskommunens beholdning store deler av 2017 som følge av forsinket utbetaling/videre utlån. Likviditeten viser store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 2018 var 49,7 mill. kroner, per mnd. 215,4 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Med virkning fra 01.11.2017 har fylkeskommunen hatt hovedbankavtale med Sparebank 1 SR-Bank. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 2018 ble 1,57 %. Det har vært et stigende rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 0,84 %, og steg så utover året til 1,28 % i desember 2018. Gjennomsnittet for året har vært 1,07 %. Norges Banks styringsrente var 0,50 % fram til 21.09.2018, da styringsrenten ble hevet til 0,75 %, som den også var ved årsskiftet. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 2 317,4 mill. kroner per 31.12. Herav var 927,2 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/IKS, der alle lånekostnader blir refundert. Av lån til videre utlån utgjør 703,8 mill. kroner lån til Ferde AS/Nye Veier i forbindelse med E18-utbyggingen. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 1 390,2 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Kommunalbanken KLP/Kommunekreditt Nordea Sertifikatlån Sum

Gjeld 30.04 793,6 950,7 5,0 460,3 2 209,6

Herav videre utlån 218,6 694,8 5,0 0,0 918,4

Gjeld 31.08 789 947,8 5,0 460,3 2 202,1

Herav videre utlån 222,5 696,2 5,0 0,0 923,7

Gjeld 31.12 915,4 953,0 5,0 444,0 2 317,4

I løpet av året er det tatt opp følgende nye lån, totalt 261,2 mill. kroner:   

100,0 mill. kroner i KLP Kommunekreditt, til investeringer i 2018 141,1 mill. kroner i Kommunalbanken, til investeringer i 2018 5,0 mill. kroner i Kommunalbanken, for videre utlån til IKT Agder IKS Økonomi 101

Herav videre utlån 218,4 703,8 5,0 0,0 927,2


Årsrapport 2018

Det er i løpet av året tillagt lånesaldoen på lån til Ferde AS (tidl. Aust-Agder Vegfinans AS) 15,1 mill. kroner i kapitaliserte renter I løpet av året er det betalt avdrag på lån for totalt 55,9 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 32,0 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 50,1 % og KLP Kommunekreditt 17,9 %. Sertifikatlånene utgjør 444,0 mill. kroner. Denne type lån har en maksimal løpetid på ett år, slik at lånene må refinansieres innen den tid. Fylkeskommunens fire nåværende sertifikatlån har alle en løpetid på 3-6 måneder, og refinansieres etter tur. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 2,46 %. Dette er en nedgang på 0,03 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse. Selv om rentenivået generelt har steget gjennom året, har andelen lån med fastrente bevirket at fylkeskommunens gjennomsnittlige lånerente har gått noe ned. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum, Ferde AS, Aust-Agder museum og arkiv IKS og IKT Agder IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,53 %. I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.2018 var durasjonen 1,96 år (lån ekskl. videre utlån). Dette er høyere enn per 31.12.2017, da durasjonen var 1,62 år. En durasjon på 1,96 år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.2018 på ca. 1,62 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 0,8 prosentpoeng høyere (2,46 %). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12 hadde fylkeskommunen 8 slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 391,3 mill. kroner. Av dette gjelder 91,1 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 57 % ved utgangen av 2018. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 54. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter ett år.

Renterisiko 31.12 Gjeld m/flytende rente Gjeld m/fast rente Samlet gjeld Bankinnskudd Netto flytende gjeld/innskudd

Beregnet tap (-)/ gevinst (+) 43 -6 57 0 100 -6 6,5 0,5

Endrings- Balanse, Fordeling, parameter mill. kr. % 1%

597,8 792,4 1 390,2 646,3 48,5

1% 1%

Økonomi 102


Årsrapport 2018

Det er tatt utgangspunkt i «egne» lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli 0 kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 43 %, vil innebære en utgiftsøkning på 6,0 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (6,5 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 0,5 mill. kroner på årsbasis. Samme effekt, men med motsatt fortegn, vil inntreffe dersom rentenivået skulle synke med 1 prosentpoeng. Dette ville gitt merutgifter på ca. 0,5 mill. kroner på årsbasis. 9.6 Sammenligninger med andre fylkeskommuner Tabellen nedenfor gir en sammenligning mellom landets fylkeskommuner (ekskl. Oslo) basert på ulike økonomiske nøkkeltall. Nøkkeltallene er forklart under tabellen. Dataene kan være beheftet med usikkerhet og feilkilder som følge av ulik regnskapsføring. Tallene er samlet inn av Nordland fylkeskommune gjennom prosjektet «styringsdata for fylkeskommunene» og gjennom KS sin regnskapsundersøkelse for fylkeskommunene. Fylkeskommune Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Akershus Østfold Hedmark Oppland Gj.sn. 17 fylkeskommuner

Netto res.grad 4,2 % 4,0 % 5,8 % 4,2 % 1,2 % 5,9 % 1,0 % 2,9 % 4,5 % 3,7 % 4,6 % 2,7 % 4,7 % 4,5 % 2,8 % 8,1 % 4,3 %

Avdragsprofil 3,0 % 4,2 % 5,6 % 7,1 % 4,2 % 3,8 % 5,8 % 3,3 % 5,2 % 2,1 % 3,0 % 3,6 % 3,7 % 1,5 % 3,2 % 4,6 % 6,4 %

Gjeldsbelastning 100,4 % 58,4 % 56,2 % 58,2 % 93,2 % 70,9 % 114,1 % 92,7 % 45,7 % 112,2 % 86,6 % 82,8 % 92,9 % 46,5 % 52,6 % 66,0 % 67,2 %

Selvfin. grad 11,4 % 39,8 % 48,8 % 15,6 % 20,8 % 88,8 % 64,0 % 14,4 % 45,3 % 40,3 % 62,8 % 20,0 % 69,2 % 37,3 % 68,4 % 51,2 % 8,6 %

3,8 %

4,4 %

75,3 %

38,8 %

Skatte- og rammedekn. 77,8 % 69,7 % 79,0 % 77,3 % 76,8 % 72,9 % 69,6 % 81,0 % 76,2 % 77,0 % 79,0 % 84,1 % 80,3 % 74,9 % 77,5 % 85,4 % 75,7 % 76,7 %

Netto resultatgrad Netto resultatgrad er netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter (netto driftsresultat/driftsinntekter x 100). Det vises til nærmere omtale i kap. 9.1. Avdragsprofil Avdragsprofil er avdrag delt på langsiktig gjeld x 100. Slik som dette tallet fremkommer har Aust-Agder fylkeskommune en lav avdragsprofil noe som bl.a. skyldes at lån til videre utlån inngår i den langsiktige gjelden, mens avdragene på lånene til videre utlån ikke hensynstas.

Økonomi 103


Årsrapport 2018

Korrigerer en for dette vil en ha en avdragsprofil på 3,4 %. En har ikke tall korrigert for lån til videre utlån for andre fylkeskommuner. Gjeldsbelastning Gjeldsbelastning viser langsiktig gjeld delt på driftsinntekter x 100. Også for denne indikatoren får en et annet resultat dersom en korrigerer for lån til videre utlån. Korrigert for dette har Aust-Agder fylkeskommune en gjeldsbelastning på 67,3 %. Selvfinansieringsgrad Selvfinansieringsgraden er egenkapital investeringer delt på brutto investeringer og forteller hvor stor del av investeringene som er finansiert ved egne midler. Heller ikke her hensyntas lån til videre utlån. Korrigerer en for dette vil selvfinansieringsgraden være 41,8 %. Skatte- og rammedekning Skatte- og rammedekningsgrad er skatteinntekter og rammetilskudd delt på driftsutgifter ekskl. interne overføringer og renter. Aust-Agder fylkeskommune har en skatte- og rammedekningsgrad som er omtrent på landsgjennomsnittet. Driftsutgifter per innbygger Diagrammet nedenfor viser driftsutgifter per innbygger for noen av fylkeskommunene, samt gjennomsnittet for 17 fylkeskommuner. 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Aust-Agder

Sogn og Fjordane

Vest-Agder

Telemark

Vestfold

Gj.sn. 18 fylkeskomm.

Driftsutgiftene per innbygger er på 17 076 kroner i 2018. Tilsvarende tall for Vest-Agder fylkeskommune er på 16 325 kroner, mens landsgjennomsnittet er på 16 953 kroner. Tabellen viser at det er høyere driftsutgifter per innbygger i små fylkeskommuner enn i store og at det er stordriftsfordeler.

Økonomi 104


Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2018  

Aust-Agder fylkeskommune

Årsrapport 2018  

Aust-Agder fylkeskommune

Advertisement