Page 1


FYLKESTINGSSAK 73/2016 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ØKONOMIPLAN 2017-2020, BUDSJETT 2017 OG REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER 2017 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2017-2020 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000) Tekst punkt

2017

2018

2019

2020

Investeringsbudsjettet

Driftsbudsjettet Økte utgifter. Skolefrokost Formidlingskoord. Vg oppl. 1,5 stilling Nytt tilbud om opplæring for veiledere Økning.Tilskudd til kunstproduksjon Talentstipend, unge utøvere. Økt beløp. Økning vegvedlikehold Sum nye tiltak:

Finansiering av nye tiltak: Reduserte kostnader. Tannklinikk Lillesand (Husleie) Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

2 8

150 500

300 1 100

300 1 100

300 1 100

10

80

11 14

100 70

70

70

70

18

5 000 5 900

1 470

1 470

1 470

250 5 650 5 900

1 470 1 470

1 470 1 470

1 470 1 470

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2017 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga. 3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2017 slik det fremgår av vedlagte dokument. 4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 140,6 mill. kroner. 88 mill. kroner avdras over 30 år og 52,6 mill. kroner avdras over 20 år. 5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2017. 6. Det gjøres følgende stillingsendringer:  0,3 stilling som renholder ved Dahlske videregående skole opprettes  1 stilling som jurist ved fylkesrådmannens kontor opprettes  1 stilling som sekretær/konsulent ved fylkesrådmannens kontor inndras  0,5 stilling som sekretær ved Risør videregående skole inndras  0,5 stilling som renholder ved Risør videregående skole inndras fra 1.8.2017  1 stilling som vaktmester ved Sam Eyde videregående skole inndras

1


Tekstforslag: UTDANNING 1. Det etableres en mentorordning for nyutdanna lærere i vg opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres. 2. Fylkestinget ønsker at det blir etablert et gratis, permanent tilbud om enkel skolefrokost ved alle de videregående skolene fra høsten 2017. Justerte kostnader innarbeides i tertialrapport for 1. tertial 2017. 3. Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom, og ber om en melding om hvordan de videregående skolene har arbeidet med dette, og hvordan det kan videreutvikles i samarbeid med «Plattform- Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.» 4. Praksisbrev. Fylkesrådmannen bes om å legge fram melding til fylkestinget i april 2017 om hvordan ordningen blir organisert i Aust-Agder. 5. Antall lærlinger i egen organisasjon økes fra 49 til 58 innen 1. januar 2020. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med plan om hvordan dette skal gjennomføres. 6. Fylkestinget viser til utfordringene rundt tradisjonelle yrkesvalg og ber fylkesrådmannen om en melding om utviklinga innen dette området i Aust-Agder. 7. Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene. 8. Det opprettes funksjon som formidlingskoordinator ute på skolene fra høsten 2017. Dette betyr en styrking av kontakt mellom skole og arbeidsplasser og skal komme i tillegg til den ressursen som brukes til dette innenfor faget YFF. Skolene og rektor får et utvidet ansvar for elevene helt til de tegner lærekontrakt. Det bes om at administrasjonen allerede våren 2017 innhenter tall fra skolene på hvor mange elever som er formidlet til lærekontrakter innen juni. Dette for å kunne sammenligne de neste år opp mot effekt av nye tiltak. Ressursbehov: ca. 150%. 9. VG3 i skole har økt i omfang. Fylkestinget ber om gjennomgang og kvalitetssikring av de ulike tilbudene innenfor VG3 i skole i løpet av våren 2017. 10. Nytt tilbud om opplæring for veiledere for lærlinger i bedrift: Det bes om at det utarbeides et faglig opplegg for veiledere som kan tilbys innenfor fagtilbudet til Fagskolen. Pilotprosjektet skal være et frivillig tilbud og rettes i første omgang mot offentlige fag. Opplegg skal utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av relevante parter. Ressurs: 80.000.

2


KULTUR 11. Tilskudd til kunstproduksjon. Økes med kr. 100 000 i 2017 slik at det avsettes 200 000 pr år i hele økonomiplanperioden. Ytterligere økning vurderes i forbindelse med kommende økonomiplaner og avklaring av eventuelle statlige tilskudd. 12. Vi ønsker å styrke kunstneres muligheter til å bo og virke i Aust-Agder. Vi ber derfor administrasjonen utrede hvordan man kan stimulere til dette. 13. Kyststi. Fylkestinget ser positivt på arbeidet med å etablere en kyststi gjennom fylket, og ber fylkesrådmannen komme tilbake til fylkestinget med egen sak dersom det er behov for ytterligere midler til tiltak i kommunene. 14. Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend.

NÆRING OG ARBEIDSLIV 15. Fylkestinget ser svært positivt på UiAs satsing innen helse- og velferdsteknologi, og ber om en vurdering av hvordan fylkeskommunen kan bidra videre innenfor dette feltet. 16. Fylkestinget ønsker en nærmere dialog med kommunene i fylket når det gjelder Grønne datasentre og digitalisering. SAMFERDSEL 17. Kollektivtilbudet mellom Arendal og Kristiansand. Fylkestinget ønsker en vurdering av hvordan reisetida på strekningen kan reduseres. 18. Vegvedlikehold. 2017: 5,0 mill legges inn for å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en oppdatert oversikt over standarden på fylkesvegene og behov for resten av økonomiplanperioden. Det er et mål å opprettholde nivået på vegvedlikehold. 19. Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid når det gjelder skoleskyss i løpet av våren 2017. 20. Fylkestinget ber om en utredning om hvordan busstilbudet Risør-TvedestrandArendal bør være når ny E18 åpner. Vi ønsker at det også ses på mulighetene for at et nytt tilbud kan settes i gang på eksisterende E18, og at det er et spesielt fokus på pendlerruter. I denne sammenheng er det viktig med en analyse av potensielt marked og kostnader.

ANNET 21. Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftsinntekter.

3


Støttes fra andre partiers forslag: 22. Fra Høyres forslag: 1. Oppfølging av hovedmål 1.3: Aust-Agder fylkeskommune skal arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder I forbindelse med felles fylkesting for Aust- og Vest-Agder i februar, arrangeres det en workshop for fylkestingspolitikere om plan for likestilling, inkludering og mangfold. Formålet med workshopen er å få økt fokus og gode ideer til implementering av punkt 12 og 13 i fylkesrådmannens liste over tiltaksområder:  Stimulere til utradisjonelle og kjønnsoverskridende yrkesvalg  Inkludere LIM-perspektiver og toleranse i arbeid mot mobbing i skolen Dekkes av RUP-midler satt av til oppfølging av LIM-planen. 23. Fra Høyres forslag: 2. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. I løpet av 2017 arrangeres det en inspirasjonsmesse for elever i videregående skole og 10. trinn med fokus på nye muligheter for landbruk og matproduksjon. «Fra jord til bord» Arrangementet utformes i samarbeid med Tvedestrand og Åmli videregående skole (naturbruk) og Sam Eyde videregående skole (restaurant og matfag). Lokale bedrifter bør inviteres til å informere og inspirere, for eksempel gjennom nettverket Spis Sørlandet og Sørlandets matmanifest. Tillegg fra AP, KrF, SP, SV: Fylkestinget ber administrasjonen komme tilbake til finansiering i forbindelse med tertialrapportering. 24. Fra Høyres forslag: 3. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Få elever fra Aust-Agder velger utdanningsprogrammer innen maritim sektor. Blå vekst er et viktig satsingsområde i vår landsdel både på grunn av naturgitte forutsetninger og kompetansemiljøer. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak til fylkestinget med tiltak for å sikre at elever i Aust-Agder har mulighet for å velge utdanningsprogrammene vg2 akvakultur og vg2 fiske og fangst. I saken må det både vurderes å opprette tilbud i vårt fylke og å kjøpe plasser i andre fylker. Elevene må også sikres god informasjon om denne utdanningen, gjerne i form av arrangementer i samarbeid med det nasjonale nettverket Sett Sjøbein og med forskningsmiljøene på UiA og Havforskningsinstituttet Flødevigen. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Posisjonspartiene viser til sak i fylkesutvalget 1.11. 16 med følgende vedtak: «Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede.» Vi ber derfor om at dette punktet blir oversendt administrasjonen i forbindelse med denne saken. 25. Fra Høyres forslag: 7. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune fortsetter den viktige satsingen på etter- og videreutdanning av lærere gjennom statlige ordninger, men vil 4


også utvikle, fornye og implementere et system for etter- og videreutdanning som er i tråd med regionens behov. Det vil blant annet innebære at ordningen må omfatte yrkesfaglærere i større grad enn nå. For yrkesfaglærere bør etter- og videreutdanning omfatte tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Tilleggsforslag fra AP, KrF, SP og SV: Fylkestinget ber om en sak som kartlegger behovet for videre- og etterutdanning av lærere innen yrkesfagene. 26. Fra FrPs forslag: (Delvis omarbeidet fra tekstforslag 18: For å utvikle idrettstalenter i fylket, etablerer Fylkestinget 2 stk toppidrettsstipend til fylkets fremste utøvere.) Nytt forslag fra posisjonen: Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend. Ref. tekstpunkt 14. 27. Fra V og MDGs forslag: 10. Aust-Agder fylkeskommunes klimarekneskap blir frå 2017 utvida til å inkludere innkjøp. Tilleggsforslag fra AP, KrF, SP og SV: Fylkestinget ber om at de økonomiske og administrative konsekvensene av dette tiltaket legges fram for fylkestinget før det fattes endelig vedtak om å utvide klimaregnskapet til å inkludere innkjøp innenfor fylkeskommunens totale virksomhet. 28. Fra V og MDGs forslag: 14. Aust-Agder fylkeskommune føreset gjennom sin medlemskap i KLP at KLP til eikvar tid har gjennomgang av investeringane sine, og ved kontinuerlege forbetringsprosessar utviklar og styrkar sin investeringspolitikk og etiske retningslinjer knytt til menneskerettar, miljø og naturmangfold. Fylkestinget ber rådmannen orientere KLP om Aust-Agder fylkeskommunes engasjement omkring KLPs investeringspolicy. Aust-Agder fylkeskommune framhevar også etiske retningslinjer med fokus på reduksjon i fossile investeringar, med alternative investeringar i fornybar energi. 29. Fra V og MDGs forslag: 15. Aust-Agder fylkeskommune går i dialog med kystkommunene med tanke på å etablere flere bevaringsområder for å sikre bestandene av blant annet hummer og torsk. 30. Fra V og MDGs forslag: 17. Fylkestinget vil ha ei utgreiing om satsing på blå linjer “Naturbruk blå” i vidaregåande skolar, om marint miljø og marinbiologi, gjerne i samband med den nye skolen i Tvedestrand. I tillegg bør det vurderast å rette inn elektrikarutdanning/læringar stadig meir til alternativ energiforsyning, pluss å vurdere solenergi/minianlegg på skolane. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Posisjonspartiene viser til sak i fylkesutvalget 1.11. 16 med følgende vedtak: «Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede.» Vi ber derfor om at dette punktet blir oversendt administrasjonen i forbindelse med denne saken. 5


31. Fra V og MDGs forslag: 22. Aust-Agder fylkesting ber om at alle saker til politisk behandling skal ha eit kapittel hver med vurdering av konsekvensar for klima, folkehelse og likestilling. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Etter siste punktum: «der det er relevant». 32. Fra V og MDGs forslag: 31. Fylkeskommunen inviterer Innovasjon Norge Agder og næringsorganisasjonane (Bondelaget og Småbrukarlaget) til å gi ein status om overgang til lausdrift som viser innkomne søknadar og investeringsbehovet framover. Fylkestinget ønsker også å få vurdert å engasjere bygningskompetanse til å utgreie relativt detaljert oversikt over investeringsbehovet i Aust-Agder med tanke på lausdrift.

6


INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Økonomiplan 2017-2020 1. Innledning ......................................................................................................... 1.1 Nasjonale og regionale føringer ............................................................. 1.2 Utfordringer ............................................................................................ 1.3 Mål og strategi........................................................................................ 1.4 Regionreformen .....................................................................................

1 1 2 3 4

2. Utviklingstrekk og rammebetingelser ............................................................. 2.1 Utviklingstrekk ........................................................................................ 2.2 Rammebetingelser ................................................................................. 2.2.1 Økonomi ................................................................................. 2.2.2 Arbeidsmarkedet .................................................................... 2.2.3 Befolkningsutvikling ................................................................ 2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2017 ....................................... 2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2017-2020 ........................................ 2.3 Grunnbudsjett.........................................................................................

5 5 6 6 7 7 8 9 10

3. Ansvarsområder .............................................................................................. 3.1 Sentrale styringsorganer ........................................................................ 3.1.1 Mål.......................................................................................... 3.1.2 Føringer .................................................................................. 3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.2 Plan og miljø .......................................................................................... 3.2.1 Mål.......................................................................................... 3.2.2 Føringer .................................................................................. 3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3 Utdanning ............................................................................................... 3.3.1 Føringer .................................................................................. 3.3.2 Mål.......................................................................................... 3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.3.4 Investeringer i sektoren .......................................................... 3.4 Folkehelse og tannhelse ........................................................................ 3.4.1 Folkehelse ..............................................................................

12 12 12 12 12 14 14 14 15 21 21 22 24 36 37 37 37 37 37 38 38 39 39 41

3.4.1.1 Mål .................................................................................... 3.4.1.2 Føringer ............................................................................ 3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ...................................

3.4.2 Tannhelse ............................................................................... 3.4.2.1 Mål .................................................................................... 3.4.2.2 Føringer ............................................................................ 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ................................... 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren .....................................................

Innhold


3.5 Kultur...................................................................................................... 3.5.1 Mål.......................................................................................... 3.5.2 Føringer .................................................................................. 3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6 Samferdsel ............................................................................................. 3.6.1 Mål.......................................................................................... 3.6.2 Føringer .................................................................................. 3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................ 3.6.3.1 Vegformål .......................................................................... 3.6.3.2 Investeringer i vegformål ................................................... 3.6.3.3 Kollektivtransport ...............................................................

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter ............................................... 3.7.1 Mål.......................................................................................... 3.7.2 Føringer .................................................................................. 3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden ........................................

42 42 42 43 47 47 47 47 48 50 52 56 56 56 59

4. Hovedoversikter .............................................................................................. 61 5. Samlet oversikt investeringer ......................................................................... 69 5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering .............................. 69 5.2 Nøkkeltall ................................................................................................ 70 6. Vedlegg............................................................................................................. 71

Del 2 Budsjett 2017 1. Virksomheter .................................................................................................... Ansvar 200 Fagopplæring ............................................................................ Ansvar 201 OT, karriere og voksenopplæring .............................................. Ansvar 211 SMI-skolen ................................................................................ Videregående skoler .................................................................................... Ansvar 258 Møglestu videregående skole .................................................. Ansvar 259 Risør videregående skole ........................................................ Ansvar 266 Dahlske videregående skole .................................................... Ansvar 268 Arendal videregående skole ..................................................... Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule ................................................... Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole ................................ Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole ................................................ Ansvar 330 Tannhelsetjenesten ................................................................... Ansvar 410 Statens vegvesen ..................................................................... Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling ....................................

73 73 74 75 76 78 81 83 86 88 91 94 97 99 100

2. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner .......................................................... 103 Ansvar 505 Fylkesrådmannen ..................................................................... 103 Ansvar 510 Internservice …………………………………………………………124 Innhold


Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten .................................................. 125 Ansvar 513 Fylkeskassa ............................................................................. 126 Ansvar 514 PP-tjenesten ............................................................................ 127 3. Felles inntekter og utgifter .............................................................................. 128 4. Samletabeller ................................................................................................... 131 5. Investeringer ................................................................................................... 134 6. Hovedoversikter ............................................................................................. 135 7. Vedlegg ............................................................................................................ 141

Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2017 1. Regionale utviklingsprosjekter Agder 2017 .................................................. 143 Innledning .................................................................................................... 143 0. Økt samhandling ...................................................................................... 144 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 145 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 146 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 146 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 151 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 151 2. Regionale utviklingsprosjekter Aust-Agder 2017 ......................................... 154 Innledning .................................................................................................... 154 0. Økt samhandling ...................................................................................... 154 1. Klima: Høye mål - lave utslipp .................................................................. 156 2. Det gode livet: Agder for alle .................................................................... 156 3. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap ............................................ 157 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene .................................................... 157 5. Kultur: Opplevelser for livet ...................................................................... 158 3. Oppfølging av regionale utviklingsprosjekter ............................................... 159

Innhold


Del 1 Ă˜konomiplan 2017-2020


Økonomiplan 2017-2020

1. INNLEDNING Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017. Ved utarbeidelse av forslaget har en lagt til grunn økonomiske rammer for 2017 slik de følger av regjeringens forslag til statsbudsjett. For resten av planperioden har en forutsatt at fylkeskommunene samlet får en reell vekst i de frie inntektene på 300 mill. kroner årlig. Videre legges det opp til å følge opp de satsinger og hovedprioriteringer som følger av Regionplan Agder 2020 og vedtatt økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016. I tillegg har en innarbeidet konsekvenser av nye vedtak og føringer både fra sentralt og regionalt hold som har betydning for Aust-Agder fylkeskommune.

1.1 Nasjonale og regionale føringer Fylkeskommunene utgjør det regionale folkevalgte nivået i Norge og er et av tre forvaltningsnivåer. Fylkeskommunens oppgaver er i hovedsak knyttet til regional utvikling, tjenesteproduksjon og forvaltning. Med om lag 1200 medarbeidere er fylkeskommunen i tillegg en betydelig arbeidsgiver i regionen. Grunnlaget for fylkeskommunens virksomhet er for en stor del nedfelt i lover og forskrifter. Aktuelle lover og forskrifter er omtalt i de aktuelle kapitler i økonomiplanen. Videre gir statsbudsjettet gjennom det økonomiske opplegget hvert år føringer for fylkeskommunens aktivitet. Regionalt har fylkeskommunen samarbeid med omkringliggende fylkeskommuner generelt, og Vest-Agder fylkeskommune spesielt. Dette samarbeidet er gjensidig forpliktende og gir også føringer for fylkeskommunens arbeid på kort og lang sikt. Arbeidet knyttet til regionreformen og arbeidet med en eventuell ny region Agder er særskilt omtalt i kapittel 1.4. Gjennom Regionplan Agder 2020 har regionen fått en felles strategisk plan for å samordne og utvikle regionen til en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. I økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 legger en planens strategiske mål til grunn. Regionplanens hovedsatsingsområder er: • • • • •

Klima: Høye mål – lave utslipp. Det gode livet: Agder for alle. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Kultur: Opplevelser for livet.

Planen viser at regionen har naturgitte forutsetninger, en beliggenhet og et næringsliv som gir store muligheter for videreutvikling, men også at en har særlige utfordringer innen levekår og likestilling. Gjennom vedtak i regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder, regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder samt regional transportplan intensiverer fylkeskommunen arbeidet med disse utfordringene.

Innledning 1


Økonomiplan 2017-2020

Det viktigste grepet i planen er økt samhandling. Det er bare gjennom samarbeid en kan nå regionens ambisiøse mål. Det er viktig at det regionale utviklingsarbeidet i samarbeid med kommunene og andre aktører prioriteres høyt.

1.2 Utfordringer Fylkeskommunen er i en situasjon hvor innbyggerne har forventninger til og stiller krav om stadig bedre tjenesteproduksjon. På flere områder bl.a. innen videregående opplæring og skoleskyss er dette basert på individuelle rettigheter. Samtidig er det ønskelig at fylkeskommunen tar en aktiv og sentral rolle både økonomisk og kompetansemessig i utviklingen av fylket. Også sentrale myndigheter bidrar gjennom lover og forskrifter til å forsterke krav og forventninger til fylkeskommunen både som tjenesteprodusent og regional utviklingsaktør. Fylkestinget har også vedtatt planer med høyt ambisjonsnivå både når det gjelder regional utvikling og egen virksomhet. Sentrale dokumenter er Regionplan Agder 2020 med tilhørende regionale planer, og økonomiplaner og planer for utvikling av egen virksomhet. En har et høyt ambisjonsnivå for investeringer med satsinger på bl.a. fylkesveger, ny skole i Tvedestrand og byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole. Rapporten for 2. tertial viser sterk kostnadsvekst i utdanningssektoren. Dette gir utfordringer i økonomiplanperioden. I all hovedsak er fylkeskommunens økonomiske rammebetingelser fastsatt av Stortinget gjennom årlige budsjettvedtak. Disse rammebetingelsene kan bare påvirkes i meget begrenset grad. Dette innebærer at en står overfor økonomiske rammer som stiller krav til prioritering, effektivisering og langsiktig økonomisk planlegging. Den registrerte arbeidsledigheten er noe redusert i 2016. Samtidig har den økonomiske veksten vært moderat. Fallet i olje- og gassprisene medfører at omstillingen av norsk økonomi kommer raskere enn ventet. Agderregionen står overfor store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i olje- og gassnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Per oktober 2016 har Aust-Agder har den nest høyeste ledigheten i landet. Behovet for omstilling og tiltak er betydelig. Samtidig reduseres fylkeskommunens andel av konsesjonskraftinntekter fra 49 mill. kroner i 2016 til anslagsvis 38,6 mill. kroner i 2017. Virkemiddelapparatet som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. Fylkeskommunen bør som regional utviklingsaktør bidra til å møte den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen som følge av utviklingen i oljeservicenæringen. Omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder ble etablert i 2016 for å fremme nyskaping, fornyelse og styrking av konkurransekraften i næringslivet på Agder. Prosjektet foreslås videreført og spisset i en treårig satsing (2017-2019) for å styrke innovasjons- og omstillingsevnen i eksisterende bedrifter og nye næringer i Agder. Det foreslås avsatt 7 mill. kroner til dette arbeidet i 2017.

Innledning 2


Økonomiplan 2017-2020

1.3 Mål og strategi De overordnede målene for Aust-Agder fylkeskommune er å  være en hovedaktør i utviklingen av fylket i samarbeid med kommunene  gi et fremtidsrettet og kvalitetsmessig riktig tjenestetilbud i forhold til befolkningens behov og i tråd med nasjonale føringer  ha en åpen og fleksibel organisasjon som kan tilpasses endringer i befolkningens behov, nasjonale føringer og andre større endringer i rammebetingelsene  stimulere til deltakelse fra befolkningen, kommunene og frivillige organisasjoner i arbeidet med utviklingen av fylket og det fylkeskommunale tjenestetilbud  arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder  ha en faglig velutviklet organisasjon der en gjennom de ansattes engasjement og kompetanse legger vekt på fremtidsrettede og kvalitetsmessig gode løsninger Ved utarbeiding av økonomiplanen har fylkesrådmannen de siste årene lagt opp til et samlet økonomisk opplegg som over tid kan bidra til     

en sunn økonomisk tilpasning for å møte økte finanskostnader en bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet en positiv profilering av fylkeskommunen en styrket posisjon som regional utviklingsaktør økt satsing på miljø- og energitiltak

Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for økt økonomisk handlefrihet frem til 2020. Selv om de økonomiske rammebetingelsene er bedre enn man den gang la til grunn er hovedelementene i strategien fortsatt gyldige og bør legges til grunn for denne økonomiplanen. Hovedelementene i strategien er:   

Økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. Fortsatt ha et disposisjonsfond som gjør en i stand til å møte svingninger og uforutsette forhold samt økte kapitalkostnader i årene som kommer uten at det får konsekvenser for driften. Stille krav til effektivisering av tjenesteproduksjonen for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Dette innebærer bl.a. at en viderefører fullmaktsstrukturen med forutsigbare rammer for virksomhetene og vide fullmakter til å disponere midlene innenfor gitte rammer.

For å sikre videreføring av driften og økt satsing særlig innen utdanning og samferdsel legges det opp til bruk av disposisjonsfond. Fondet er ved inngangen til denne planperioden på 119,5 mill. kroner. Med fylkesrådmannens forslag til økonomiplan reduseres det til 26,8 mill. kroner ved utgangen av 2020. Det høye nivået på driftsfinansiering av investeringer økes noe. Fylkesrådmannen legger frem en offensiv økonomiplan som bl.a. inneholder følgende satsinger:

Innledning 3


Økonomiplan 2017-2020

• • • • • •

Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole. Ny skole i Tvedestrand. Høyt investeringsnivå fylkesveger. Opprusting av 3. etasje HiA-bygget. Fortsatt satsing på kompetanse og kvalitet i tjenesteproduksjon. Viktige bidrag til regional utvikling.

1.4 Regionreformen I juni 2015 inviterte regjeringen landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare eventuelle sammenslåinger med andre fylkeskommuner. I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver gav regjeringen uttrykk for at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Målet er å gjennomføre en regionreform fra 2020. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder har fattet sammenfallende vedtak om å gå inn i forhandlinger om å etablere en ny region Agder. Forhandlingsutvalget la frem utredningen «En ny region Agder?» 3.10.2016. Forhandlingsutvalgets flertall anbefaler at det etableres en ny region Agder fra 1.1.2020. Det gjennomføres i begge fylker en bred høring for å innhente vurderinger fra kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner. Innbyggerne i Aust-Agder høres dessuten gjennom en representativ innbyggerundersøkelse med mål om å fremskaffe informasjon om innbyggernes holdninger til en ny region. I henhold til tidligere vedtak vil fylkestingene i desember ta stilling til om en ønsker å etablere en ny region. Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017, basert på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurderinger. En eventuell etablering av en ny region vil ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. En ny region Agder bør gi administrative innsparinger som igjen gir rom til å øke ressursinnsatsen i tjenestetilbudene i hele regionen. Det vil imidlertid være naturlig at denne gevinsten hentes ut over noe tid. Det må også tas hensyn til transaksjonskostnader i gjennomføringen av en eventuell sammenslåingsprosess. En eventuell omstilling vil kreve vesentlig innsats i hele organisasjonen. I statsbudsjettet for 2017 foreslår regjeringen å dekke engangskostnader ved fylkessammenslåinger med 15 mill. kroner per fylke. Det er ikke knyttet betingelser til bruken av midlene i fylkeskommunene. For øvrig varsles det et nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 1.1.2020. Dersom det vedtas å etablere en ny region bør fylkeskommunene samordne sine økonomiske strategier i årene frem til ikrafttredelse 1.1.2020. I henhold til inndelingsloven skal en fellesnemnd ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplan og budsjett for det første driftsåret etter ikrafttredelsen av en eventuell sammenslåing. Fellesnemnda skal i sin virkeperiode avgi uttalelse til departementet om årsbudsjettene og økonomiplanen for de aktuelle fylkeskommunene. I denne perioden kan departementet føre kontroll med lovligheten av budsjettvedtakene i fylkeskommunene. Innledning 4


Økonomiplan 2017-2020

2. UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER 2.1 Utviklingstrekk Fylkeskommunene har ansvar for en rekke viktige tjenester til befolkningen slik som videregående opplæring, tannhelse, kollektivtransport og fylkesveger, samt på en rekke områder innenfor kultursektoren. I tillegg har fylkeskommunen en viktig rolle som regional utviklingsaktør.

Mill. kroner

Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto driftsresultat for Aust-Agder fylkeskommune siden 2006. Netto driftsresultat er sum driftsinntekter fratrukket driftsutgifter i sektorene, netto renteutgifter og avdrag på lån. Denne resultatstørrelsen sier noe om resultatet av årets drift.

180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

År

Dersom en tar netto driftsresultat i prosent av netto driftsinntekter får en netto resultatgrad. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i netto resultatgrad for Aust-Agder fylkeskommune og fylkeskommunene sett under ett for perioden 2006 til 2014.

12,0 % 10,0 %

8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Aust-Agder

2012

2013

2014

2015

Landsgjennomsnitt

Utviklingstrekk og rammebetingelser 5


Økonomiplan 2017-2020

Fra 2010 overtok fylkeskommunene store deler av riksvegnettet og midler til investeringer i vegnettet ble innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at resultatgraden øker. Videre ble merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet inntektsført i driftsregnskapet frem til 2013. Fra 2014 føres denne inntekten i investeringsregnskapet og resultatgraden blir dermed redusert. For Aust-Agders del har bevilgede, ikke brukte midler også betydning for de gode netto driftsresultatene de siste årene. I 2015 hadde Aust-Agder en resultatgrad på 5,1 % som er noe over landsgjennomsnittet på 4,7 %. I vedtatt budsjett for 2016 er netto resultatgrad på 3,8 %. Når det gjelder vedtatt budsjett for 2016 tok det utgangspunkt i fylkeskommunens økonomiske situasjon per oktober 2015 med de inntektsrammer som fulgte av forslaget til statsbudsjett for 2016. Slik det ser ut nå vil regnskapet for 2016 kunne gjøres opp med balanse. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 2014 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto driftsresultat. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene imellom.

2.2 Rammebetingelser 2.2.1 Økonomi Omtalen i dette avsnittet er basert på Nasjonalbudsjettet 2017. Norge er et land med store muligheter. Man har en høyt utdannet befolkning, store naturressurser, små forskjeller og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. Gjennom flere tiår har økt aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for Norges økonomiske vekst. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til økt sysselsetting og inntektsnivå. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i lang tid fremover. Fallet i olje- og gassprisene medfører imidlertid at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har gitt økt arbeidsledighet, særlig på Sør- og Vestlandet. For å ivareta velferdsnivået er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping. Den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. Den registrerte arbeidsledigheten faller i et flertall av fylkene, og både husholdninger og bedrifter har mer positive framtidsutsikter enn tidligere. Den kraftige oppgangen i boligprisene kan illustrere dette. Samtidig har den økonomiske veksten så langt vært moderat. AKU-ledigheten er økt, og utviklingen i sysselsettingen har ikke holdt følge med befolkningsveksten. Risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes likevel lavere enn i vinter og i vår. Svakere krone bidrar til vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Utviklingstrekk og rammebetingelser 6


Økonomiplan 2017-2020

Usikkerheten om utviklingen i europeisk økonomi har økt i løpet av sommeren etter folkeavstemningen om Storbritannias EU-medlemskap. Det vil kunne ta flere år før Storbritannias videre økonomiske forhold til EU og EØS-området er avklart. I USA var veksten i første halvår uventet svak, men den ventes å ta seg opp de kommende kvartalene. I Kina er veksten svakere enn i tidligere år, og usikkerheten er stor på grunn av store ubalanser i økonomien. Samlet anslås veksten i BNP for fastlands-Norge til 1,0 pst. i 2016. Dette er det samme nivået som i 2015, og vekstanslaget er 0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. I 2017 ventes veksten å øke til 1,7 pst., for deretter å øke videre opp til et nivå noe høyere enn trendveksten i økonomien. Det understrekes i nasjonalbudsjettet at anslagene er usikre. En langvarig bedring av bytteforholdet overfor utlandet som følge av stigende priser på olje og gass ble raskt snudd til en markert forverring. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta i forhold til størrelsen på fastlandsøkonomien. Denne utviklingen fremskyndes av prisfallet. Dette vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. Kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Også lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. Samtidig ventes svak reallønnsvekst å bidra til lav vekst i privat konsum.

2.2.2 Arbeidsmarkedet Omtalen nedenfor er hentet fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet fra 28.10.2016. Ved utgangen av oktober var det registrert 77 800 helt arbeidsledige hos NAV. Dette er en nedgang på 2 200 sammenlignet med oktober i fjor. Arbeidsledigheten er på 2,8 prosent, ned fra 2,9 prosent i oktober 2015. Ved utgangen av oktober var det fem fylker som har høyere ledighet enn de hadde for ett år siden. Økningen er størst i Møre og Romsdal og Hordaland, fulgt av Rogaland, Vestfold og Finnmark. Telemark og Nord-Trøndelag har hatt størst nedgang i ledigheten det siste året. Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,4 prosent og i Aust-Agder med 3,4 prosent. Sogn og Fjordane og Oppland har den laveste arbeidsledigheten med 1,5 prosent og 1,8 prosent. I Aust-Agder var det registrert 1 974 arbeidsledige i oktober 2016, en reduksjon på 306 personer eller 13 prosent fra 2015. Arendal og Tvedestrand kommuner har høyest andel arbeidsledige i fylket, mens kommunene Valle og Bykle har lavest ledighet per oktober 2016.

2.2.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Aust-Agder vil ha stor betydning for etterspørselen etter fylkeskommunens tjenester. SSB har i 2014 gjort nye befolkningsframskrivinger som viser at befolkningsveksten fremover ikke vil bli så høy som tidligere anslått. Tabellen nedenfor viser

Utviklingstrekk og rammebetingelser 7


Økonomiplan 2017-2020

folkemengden og prosentvis endring for årene 2000, 2010 og 2016 for kommunene i AustAgder og hele landet. Folkemengden er per 1. januar. Kommune Arendal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Froland Gjerstad Grimstad Iveland Lillesand Risør Tvedestrand Valle Vegårshei Åmli Aust-Agder Landet

2000 2010 2016 Folkemengde Folkemengde Folkemengde 39 446 41 655 44 313 4 290 4 689 5 147 1 351 1 223 1 204 868 970 945 3 346 3 397 3 582 4 497 5 002 5 618 2 509 2 478 2 473 17 821 20 497 22 550 1 128 1 254 1 317 8 816 9 465 10 577 7 000 6 894 6 920 5 967 5 939 6 014 1 439 1 289 1 242 1 838 1 886 2 013 1 862 1 861 1 847 102 178 108 499 115 762 4 478 497 4 858 199 5 213 985

2000 - 2016 Endring i % 12,3 20,0 -10,9 8,9 7,1 24,9 -1,4 26,5 16,8 20,0 -1,1 0,8 -13,7 9,5 -0,8 13,3 16,4

2010 - 2016 Endring i % 6,4 9,8 -1,6 -2,6 5,4 12,3 -0,2 10,0 5,0 11,7 0,4 1,3 -3,6 6,7 -0,8 6,7 7,3

Det fremkommer av tabellen at fra 2000 til 2016 har Aust-Agder hatt en svakere befolkningsutvikling enn landet sett under ett. Også fra 2010 til 2016 har Aust-Agder hatt en noe svakere vekst i folkemengden enn landet som helhet. I perioden 2010-2016 er befolkningsøkningen i prosent høyest i kommunene Froland, Lillesand og Grimstad. Nedgangen i den samme perioden er størst i kommunene Valle, Bykle, og Bygland. For rammetilskuddet til fylkeskommunene er det særlig utviklingen i aldersgruppen 16-18 år som har betydning. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall 16-18 åringer i planperioden for landet som helhet og for Aust-Agder. Tallene baserer seg på befolkningsframskrivninger fra SSB med middels nasjonal vekst.

Landet Aust-Agder

2017 2018 2019 2020 Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % Antall Økn. i % 195 289 0,2 % 194 285 -0,5 % 191 480 -1,4 % 189 781 -0,9 % 4 662 -0,8 % 4 550 -2,4 % 4 371 -3,9 % 4 253 -2,7 %

Det fremgår av tabellen at Aust-Agder har en nedgang i antall 16-18 åringer i 2017, mens landet for øvrig har en liten økning. Også for resten av planperioden har Aust-Agder en nedgang i antall 16-18 åringer. Det samme er tilfellet for landet som helhet. Nedgangen i Aust-Agder er imidlertid betydelig sterkere enn for landet.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 8


Økonomiplan 2017-2020

2.2.4 Det økonomiske opplegget for 2017 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 3,4 mrd. kroner. Den reelle veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 450 mill. kroner. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Bevilgningene til fylkesveger er økt med 1,4 mrd. kroner siden 2013. De regionale utviklingsmidlene på KMD-budsjettet er redusert med ca. 1,2 mrd. kroner i samme periode. Den særskilte bevilgningen på 20 mill. kroner i 2016 til omstillingsarbeid i næringslivet i fylkene på Sør- og Vestlandet videreføres ikke i 2017. Kunnskapsdepartementet vil foreslå å endre opplæringsloven slik at personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke blir godkjent i Norge, har rett til videregående opplæring fra skoleåret 2017/18. Departementet foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 46,1 mill. kroner i 2017. Dette tilsvarer halvårseffekten av tiltaket. Aust-Agder fylkeskommunes andel av dette fremkommer ikke direkte, men vil trolig være vel 1 mill. kroner. I statsbudsjettet legges det opp til å videreføre prøveordningen der blinde/svaksynte og rullestolbrukere får utvidet transporttilbud. Aust-Agder er en av fire fylkeskommuner som deltar i prøveordningen. Det er samlet avsatt 45,2 mill. kroner til å videreføre forsøket i 2017.

2.2.5 Skatt og rammetilskudd 2017-2020 Ved beregning av rammetilskuddet det enkelte år er det befolkningstall per 1. juli året før det aktuelle budsjettåret som benyttes. En har lagt befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) til grunn ved beregningene for årene 2018-2020. Videre har en lagt til grunn en reell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2017 i tråd med forslag til statsbudsjett. Fra 2018 har en lagt til grunn en reell vekst i frie inntekter på 300 mill. kroner per år. Dette er i hovedsak i samsvar med forutsetningene en la til grunn i økonomiplan 2016-2019, men lavere enn veksten fra 2016 til 2017 som følge av nedgangen i antall 16-18 åringer. Forutsetningene ovenfor gir følgende beregnede inntekter for perioden 2017-2020 (løpende priser): (tall i hele tusen kroner) Skatt Rammetilskudd Sum

2017

2018

2019

2020

616 500

634 300

652 500

671 300

889 000

886 900

904 300

924 100

1 505 500

1 521 200

1 556 800

1 595 400

Det er ved beregningene tatt utgangspunkt i nasjonalbudsjettets lønns- og prisforutsetninger for 2017, noe som innebærer en prisvekst på 2,1 % og lønnsvekst på 2,7 %. Samlet gir det en pris- og lønnsvekst på 2,5 %. Det er denne deflatoren som er brukt ved beregning av reell inntektsvekst for kommunesektoren i 2017. For resten av planperioden har en også lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på 2,5 % per år. Den sterke nedgangen i antall 16-18 åringer i Aust-Agder sammenlignet med landet for øvrig bidrar til at inntektsutviklingen i Aust-Agder blir svakere enn for fylkeskommunene sett under Utviklingstrekk og rammebetingelser 9


Økonomiplan 2017-2020

ett. I tillegg har en omleggingen av inntektssystemet som bidrar til ytterligere nedgang i realinntektene. Nytt inntektssystem ble innført i 2015, og omleggingen vil ha full effekt fra 2019.

2.3 Grunnbudsjett Utgiftene er i stor grad en konsekvens av tidligere vedtak. Utgiftsnivået for 2016 videreføres dersom man ikke iverksetter tiltak. Som et ledd i arbeidet med økonomiplan og budsjett har fylkesrådmannen sett nærmere på hvilke bindinger som ligger på utgiftssiden ved videreføring av eksisterende virksomhet. Videre er konsekvensene av politiske vedtak m.v. innarbeidet. Grunnbudsjett

Budsjett

Økonomiplan

(løpende priser, hele 1 000 kroner)

2017

2018

2019

2020

Skatteinntekter

616 500

634 300

652 500

671 300

Rammetilskudd

889 000

886 900

904 300

924 100

Andre generelle statstilskudd

6 300

7 200

8 500

9 200

Tilbakeført overskudd, KLP

1 900

1 900

1 900

1 900

1 513 700

1 530 300

1 567 200

1 606 500

62 300

70 500

85 000

97 000

Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger (forsikringsfond)

800

800

800

800

1 450 600

1 459 000

1 481 400

1 508 700

Virksomheter og tjenester

1 402 800

1 438 400

1 473 400

1 512 200

Driftsfinansiering fylkesveg

60 000

60 000

60 000

60 000

Egenkapitalinnskudd, KLP

1 900

1 900

1 900

1 900

1 464 700

1 500 300

1 535 300

1 574 100

-14 100

-41 300

-53 900

-65 400

Til fordeling drift Fordelt slik:

Sum fordelt drift Til disposisjon

Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt tidligere, og gjentas derfor ikke her. Andre generelle statstilskudd er rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveger. I grunnbudsjettet er låneopptak til Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2, ny videregående skole i Tvedestrand og investeringer i fylkesveg i samsvar med vedtatt fylkesvegplan innarbeidet. Renteutgiftene er beregnet på grunnlag av en flytende lånerente på 1,6 % i 2017 og 2018 og 1,85 % i 2019 og 2020. Det er i tillegg tatt høyde for eksisterende rentebindinger. Rente- og avdragsutgifter som følger av nye prosjekter og låneopptak er en del av tiltaksdelen i økonomiplanen. Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner i årene 2017 til 2019 og 400 mill. kroner i 2020.

Utviklingstrekk og rammebetingelser 10


Økonomiplan 2017-2020

Tabellen nedenfor viser de største endringene som er innarbeidet i grunnbudsjettet sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016. Disse endringene er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2017 og senere år. Større endringer fra 2016 (hele 1000 kroner) Økte utgifter renter og avdrag Økte pensjonskostnader Utgifter til valg Økte utgifter Vg3 fagopplæring i skole Økning tilskudd lærebedrifter Økning utgifter til fagprøveavvikling Økte utgifter voksenopplæring Økte utgifter spesialundervisning Etablering OT, karriere og VO - ny virksomhet (stillinger og drift) Nytt OT-tiltak Vegen vidare for Valle Innsparing IKT-utgifter Redusert utgifter Agder arbeidsmiljø Ekspressbuss linje 100, helårseffekt Ny pris- og sonestruktur i Agder Innsparing AKT og anbudsutsetting Sum

-1 100 -8 000 -700 -3 100 -13 100 -1 900 -3 500 -4 500 -1 500 -600 -2 900 2 500 500 -1 000 -4 000 5 400 -37 500

Utviklingstrekk og rammebetingelser 11


Økonomiplan 2017-2020

3. ANSVARSOMRÅDER 3.1 Sentrale styringsorganer Sentrale styringsorganer omfatter politisk virksomhet, kontrollorganer, sentraladministrasjon og støttefunksjoner, samt en rekke fellesutgifter.

3.1.1 Mål Fylkestinget/fylkesutvalget:    

har et overordnet ansvar for fylkeskommunens arbeid med å utvikle Aust-Agder skal trekke opp mål og rammer, samt utøve resultatvurdering og kontroll av virksomheten skal legge forholdene til rette for enkle, åpne og oversiktlige beslutningsprosesser skal gjennom sin virksomhet øke interessen for fylkeskommunal politikk blant innbyggerne, bl.a. gjennom politiske prosesser som aktivt trekker inn kommuner og frivillige organisasjoner.

Sentraladministrasjonen:   

skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse har et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomhet, og skal gjennom veiledning og støtte bidra til a virksomhetene når de fastsatte mål skal være organisert på en måte som ivaretar hensynet til forsvarlig saksbehandling, herunder direkte service overfor publikum. Den skal videre være fleksibel og omstillingsdyktig for å møte nye og endrede krav og forutsetninger.

3.1.2 Føringer Viktige føringer for arbeidet i sentraladministrasjonen gis gjennom sentrale myndigheters styringssignaler, regionplan Agder 2020, regionale planer som plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM), regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN), regional transportplan, samt øvrige politiske vedtak. Fylkestinget skal i desember ta stilling til om en ønsker å etablere en ny region Agder. Dersom det vedtas å etablere en ny region vil det legge viktige føringer for administrasjonens arbeid i planperioden.

3.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Politisk virksomhet og kontrollorganer I tillegg til løpende arbeid i fylkesutvalg og fylkesting vil påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter og samhandling med andre (kommuner, fylkeskommuner, regional stat og organisasjoner) være svært viktig. Fylkestinget har besluttet at det skal gjennomføres seks fylkesting i 2017. Dette medfører ekstra kostnader på 300 000 kroner. Beløpet er innarbeidet

Sentrale styringsorganer 12


Økonomiplan 2017-2020

for hele planperioden. Utover dette legges det opp til å videreføre aktiviteten på samme nivå som i 2016. Valg Høsten 2017 er det stortingsvalg, mens det i 2019 skal avholdes fylkestingsvalg. Utgiftene knyttet til dette er innarbeidet. Kontrollorganer I løpet av 2014 har Aust-Agder fylkeskommune blitt medlem av Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS. Kostnadene for sekretariatstjenester er innarbeidet i samsvar med mottatt budsjett for 2017. Videre er utgiftene til kontrollutvalget innarbeidet. Fylkestinget vedtok i sak 53/2012 ”Etablering av ny revisjonsenhet” å gå inn som medeier i Arendal revisjonsdistrikt IKS og velge Aust-Agder revisjon som ny revisor fra 1.1.2016. Konsekvensene av dette vedtaket er innarbeidet for hele planperioden. Sentraladministrasjonen Viktige oppgaver for sentraladministrasjonen vil være å følge opp rollen som regionalutviklingsaktør, tilrettelegge for arbeidet i virksomhetene, tilrettelegge og gjennomføre politiske beslutninger, videreføre samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune, kommunene og andre samarbeidspartnere. Sentraladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å utvikle kvaliteten på de oppgaver og tjenester som fylkeskommunen leverer. Dersom det blir vedtatt sammenslåing av agderfylkene vil det bli betydelige oppgaver framover med sikte på å etablere en organisasjon fra 2020. Jurist De senere årene er juridiske problemstillinger blitt mer og mer sentrale innen de fleste fagområder. Fylkesrådmannen ser behovet for å styrke kapasiteten på det juridiske området, og foreslår derfor å opprette en ny stilling som jurist. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Antall lærlinger i egen organisasjon økes fra 49 til 58 innen 1. januar 2020. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med plan om hvordan dette skal gjennomføres.» Aust-Agder fylkesting ber om at alle saker til politisk behandling skal ha eit kapittel hver med vurdering av konsekvensar for klima, folkehelse og likestilling, der det er relevant.

Sentrale styringsorganer 13


Økonomiplan 2017-2020

3.2 Plan og miljø Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til regional og kommunal planlegging, samt oppgaver knyttet til stedsutvikling, klima, friluftsliv, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk.

3.2.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  stimulere den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket gjennom regional planlegging,  veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter plan- og bygningsloven, og påse at viktige nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i kommunal planlegging,  bistå og motivere kommunene i deres arbeid med å utvikle attraktive og inkluderende byer, tettsteder og bomiljø,  arbeide for at likestillingsperspektiver blir en naturlig del av regionale og kommunale plan- og medvirkningsprosesser,  være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i regionen,  ivareta allmennhetens friluftsinteresser og stimulere til mer fysisk aktivitet, bedre folkehelse og fine naturopplevelser,  arbeide for at forvaltningen av vann, høstbart vilt og fisk er bærekraftig og samfunnstjenlig.

3.2.2 Føringer Plan- og bygningsloven slår fast at fylkeskommunen er regional planmyndighet og har en særlig viktig rolle som hovedansvarlig for regional planlegging. Formålet med planlegging på regionalt nivå er å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i fylket. Alle regionale planer skal følges opp av et handlingsprogram. Fylkeskommunen er pålagt å utarbeide en regional planstrategi hvert fjerde år, som skal vedtas av fylkestinget senest innen ett år etter konstituering. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 ble vedtatt i juni 2016 i begge fylkesting. Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter loven, og skal ivareta viktige nasjonale og regionale interesser i kommunale planprosesser. Fylkeskommunen har videre ansvar for å initiere og utvikle interkommunalt samarbeid der dette er hensiktsmessig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12.6.2015, er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. Forventningene omhandler gode og effektive planprosesser, planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt og planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Forventningene skal legges til grunn for fylkeskommunens arbeid med regional planstrategi og øvrige planer.

Plan og miljø 14


Økonomiplan 2017-2020

Andre viktige lover for fylkeskommunens oppgaver innen plan og miljø er energiloven, friluftsloven, naturmangfoldloven, viltloven, laks- og innlandsfiskeloven, vannressursloven, samt tilhørende forskrifter, statlige planretningslinjer og statlige planbestemmelser. Regionplan Agder 2020 har som hovedmål å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Fylkeskommunens arbeid på plan- og miljøsiden kan i stor grad være med på å bygge opp under målene som er satt i regionplanen. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 (LIM-planen) LIM-planen er en felles plan for å arbeide systematisk med å styrke likestilling og bedre levekårene på Agder. Planen inneholder fem hovedmål og 30 utviklingsmål som skal legges til grunn for kommunale og regionale organers virksomhet i regionen. Et av hovedmålene er at likestillingsperspektiver skal være en naturlig del av planlegging, strategiarbeid, budsjettering, forskning og analyser i offentlig, privat og frivillig sektor. Det vil bli lagt frem sak til fylkestinget om rullering av handlingsprogrammet i desember 2016. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: I forbindelse med felles fylkesting for Aust- og Vest-Agder i februar, arrangeres det en workshop for fylkestingspolitikere om plan for likestilling, inkludering og mangfold. Formålet med workshopen er å få økt fokus og gode ideer til implementering av punkt 12 og 13 i fylkesrådmannens liste over tiltaksområder:  

Stimulere til utradisjonelle og kjønnsoverskridende yrkesvalg Inkludere LIM-perspektiver og toleranse i arbeid mot mobbing i skolen

Dekkes av RUP-midler satt av til oppfølging av LIM-planen. Energiplan Agder (2007) og Handlingsplan for klima, energi og miljø Aust-Agder (2011) Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vedtok i 2007 felles Energiplan for Agder. Planen er fulgt opp gjennom egne kapitler om klima, miljø og energi i etterfølgende økonomiplaner. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok i 2011 en egen handlingsplan til energiplanen. I 2016 ble det som en oppfølging av denne planen utarbeidet en egen strategi for ladeinfrastruktur i Agder. Strategi for fylkeskommunens arbeid med oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske ble vedtatt av fylkestinget i desember 2010, og skal rulleres i kommende planstrategiperiode. Strategien legger rammer for oppgaver innen friluftsliv og forvaltning av høstbare vilt- og fiskearter. Strategien legger også retningslinjer for tildeling av statlige tilskudd til lokale viltformål og retningslinjer for tilskudd til friluftsliv. Nye mål for forvaltning av elg og hjort og nye retningslinjer for forvaltning av statlige tilskuddsmidler til vilttiltak ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2016.

3.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Regional planlegging Regional planstrategi for Aust- og Vest-Agder 2016-2020 ble vedtatt i 2016. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes Plan og miljø 15


Økonomiplan 2017-2020

for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i fylket. Planstrategien legger opp til at målene i Regionplan Agder 2020 videreføres, men at arbeidet med å rullere regionplanen igangsettes i 2018. I kommende periode skal man ha hovedfokus på oppfølging og samordning av eksisterende planer og strategier, samt å revidere eksisterende planer der det er nødvendig. En regional plan skal minimum ha et 12-års perspektiv og det skal utarbeides handlingsprogram for å konkretisere oppfølging av planen. Når fylkestinget har vedtatt en regional plan forplikter det offentlige myndigheter til å følge opp og gjennomføre planen. Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og fylkeskommunen selv. Dette fordrer at fylkeskommunen legger til rette for medvirkning og deltakelse i de regionale planprosessene. Veiledning, bistand og behandling i forhold til kommunal planlegging Fylkeskommunen skal veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter planog bygningsloven, i tillegg til å ivareta nasjonale og regionale interesser i behandling av kommunale planer. For å følge opp LIM-planen vil en også i 2017 ha et ekstra fokus på temaer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold i planprosesser, samt barn og unges interesser i arealplanlegging. Fylkeskommunen avholder regionalt planforum hver 14. dag. Planforum er en arena der statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med arbeidet med regionale og kommunale planer. Fylkeskommunen og Fylkesmannen arrangerer felles konferanser og samlinger knyttet til plandelen i plan- og bygningsloven. Målet er nettverksbygging og kompetanseheving for regionale og kommunale saksbehandlere og planleggere, samt private konsulenter. Samarbeidsavtaler med kommunene Fylkestinget vedtok i sak 49/2013, punkt 19 følgende: Det etableres samarbeidsavtaler med hver enkelt kommune i fylket for å fremme regional utvikling med utgangspunkt i Regionplan Agder 2020. Fylkestinget har vedtatt avtaler med Arendal og Gjerstad kommuner. Arbeidet med å etablere slike avtaler pågår med de øvrige kommunene i fylket. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene.» By- og stedsutvikling Fortetting og utvikling av attraktive bysentra og tettsteder er en viktig del av det grønne skiftet, og stimulerer til økt tilflytting, næringsutvikling og bolyst i fylket. Fylkeskommunen er engasjert i flere prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunene gjennom mobilisering og synliggjøring av fortrinn, lokal stedsidentitet, utvikling av gode og funksjonelle lokalsentre, næringsområder og attraktive bolig- og utearealer. En viktig del av arbeidet med by- og stedsutvikling er å tilrettelegge for erfaringsutveksling mellom kommunene, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak, samt mobilisere til utviklingsarbeid og veilede i plan- og utviklingsprosesser. Nettverk for Historiske bysentra i Aust-Agder videreføres i 2017. Målet er å øke kunnskap om byutvikling, styrke nettverket mellom kystkommunene og bidra til vitalisering av de gamle bysentra. Det er satt av 200 000 kroner til dette arbeidet i 2017. Samarbeidet med tilsvarende nettverk i Vest-Agder vil fortsette.

Plan og miljø 16


Økonomiplan 2017-2020

Norge digitalt, GIS og geodata Samarbeidet om Norge digitalt er et avtalefestet samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon, (geodata), og/eller er store brukere av slik informasjon. Som part i dette samarbeidet deltar Aust-Agder fylkeskommune i de årlige prosessene med rullering av felles geodataplan for regionen og bidrar i etablering og vedlikehold regionens geodata. I forbindelse med utarbeidelse av regionale planer og strategier gjennomføres det en rekke geografiske analyser. Resultatene tilgjengeliggjøres internt og eksternt gjennom de kartverktøy fylkeskommunen rår over. Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei Regional plan for Setesdals vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei (Heiplanen) ble vedtatt av de fem berørte fylkeskommunene i 2012, og trådte i kraft i 2013. Aust-Agder fylkeskommune koordinerer felles oppfølging av planen. Som en del av arbeidet utarbeides det årlige handlingsprogram som vedtas i den enkelte fylkeskommune, og det arrangeres årlige Heiplansamlinger. Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede arter av vilt. Det ble utarbeidet fylkeskommunale mål for forvaltningen av elg og hjort i 2016. Utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort og gjennomføring av et årlig viltseminar for kommuner og private viltforvaltere er viktige deler av fylkeskommunens rådgivningsvirksomhet. Fylkeskommunen mottar årlige tilskuddsmidler fra Klima- og miljødepartementet til lokale vilttiltak. GPS-merkeprosjekt for hjort («Sørhjort”) for Agderfylkene og Telemark og videreføring av arbeidet med å styrke rypeforvaltningen i Agderfylkene vil også være viktig i 2017. Forvaltning av høstbar innlandsfisk Fylkeskommunen har ansvar for å forvalte de høstbare, ikke truete artene av innlandsfisk og å arbeide for å ivareta leveområdene til disse i det regionale planarbeidet. Fylkeskommunen arbeider for å ivareta hensynet til bestander av innlandsfisk i forvaltningsplanene for vassdrag, samt ved gjennomføring av vassdragstiltak og ved kultiveringsarbeid. Fylkeskommunen arbeider for at den høstbare innlandsfisken forvaltes som en ressurs for allmennheten og næringslivet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Aust-Agder fylkeskommune har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke, samt å bistå Vest-Agder fylkeskommune som er vannregionmyndighet i arbeidet. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder ble vedtatt av fylkestingene i juni 2015, og godkjent med endringer av Klima- og miljødepartementet juni 2016. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. I 2017 vil en følge opp tiltakene i den regionale planen. Stimulering av friluftslivsaktiviteter og tiltak i friluftsområder I Regionplan Agder 2020 legges det vekt på at friluftsliv er viktig som et helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak. Fylkeskommunen skal i tråd med nasjonale forventninger ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til økt friluftslivsaktivitet i fylket. Det er viktig at fylkeskommunen utnytter synergieffekter og ser koblinger mellom friluftsliv og andre ansvarsområder, som folkehelse, idrett, reiseliv og kulturminner. Fylkeskommunen mottar årlig statlige tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet til friluftslivstiltak i fylket. Fra 2016 og ut resten av planperioden ble tilskuddsordningen til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder økt fra 250 000 kroner til 500 000 kroner årlig. Plan og miljø 17


Økonomiplan 2017-2020

Fylkeskommunen støtter friluftsrådene i fylket med 5 kroner per innbygger i medlemskommunene til friluftsrådene. Kyststi For å følge opp kyststi-tiltaket i Regionplan Agder 2020 og forprosjektet for kyststi i AustAgder som ble ferdig i 2013 vil fylkeskommunen fortsette samarbeidet med kommunene og friluftsrådene for å realisere kyststiene i kommunene. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Kyststi. Fylkestinget ser positivt på arbeidet med å etablere en kyststi gjennom fylket, og ber fylkesrådmannen komme tilbake til fylkestinget med egen sak dersom det er behov for ytterligere midler til tiltak i kommunene.» Klima Fylkeskommunens satsing på klima, miljø og energi er basert på målene som er satt i Regionplan Agder 2020 og Energiplan Agder (2007). Mål og tiltak skal følges opp gjennom økonomiplaner og årsbudsjett. Arbeidet med Grønne datasenter og Klimapartnere videreføres. Videreføring av arbeidet med areal og transportplan (ATP) for Arendalsregionen, sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen og støtte til NCE Eyde-nettverket hører også med under dette temaet. Nye tiltak er gjennomføring av et kompetanseløft for kommunene og et energiøkonomiseringstiltak rettet mot husholdningene. Begge i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har fått 300 000 kroner fra Miljødirektoratets klimasatsmidler til å gjennomføre Klimakurs Agder i 2016/2017. Målet er økt kompetanse om klimautfordringer og gjennomføring av tiltak blant saksbehandlere og ledere i kommunen i Agder. Klimasats er en statlig tilskuddsordning som tilfører 100 millioner kroner til klimatiltak i kommunene. Ordningen aktualiserer klimaarbeidet i kommunene og etterspørselen etter økt kompetanse. Det foreslås i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune å finansiere en energiportal som tar utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon om det enkelte hus og knytter dette til ulike kalkulatorer som viser kostnader og nytte ved en rekke ulike ENØK-tiltak og skifte av oppvarmingskilder. Boligeierne vil da kunne finne det energitiltaket som gir best besparelse i sin bolig. Portalen kan også gi informasjon tilskuddsordninger og om lokale leverandører av produkter og tjenester slik at veien til gjennomføring av tiltak gjøres kort for boligeierne. Fylkeskommunene inviterer kommunene til å delta enkeltvis eller regionvis med ENØKkampanjer knyttet til energiportalen. Dette kan bestå i utsendelse av brosjyrer til husstandene, tilbud om energirådgivning per telefon, hjemmebesøk, innbyggermøter, fjerning av oljetanker, håndverkermøter, ENØK-stand, PR/markedsføring og prosjektledelse. Kommunene kan delta med egeninnsats, samarbeid med frivillige organisasjoner og/eller kjøp av tjenester. Det foreslås at fylkeskommunene finansierer en slik tjeneste med inntil 250 000 kroner årlig, fordelt med 100 000 kroner på Aust-Agder fylkeskommune og 150 000 kroner på Vest-Agder fylkeskommune. Det må være en forutsetning for fylkeskommunens finansiering at en stor andel av husholdningene nås gjennom målrettet kommunal innsats. Det søkes samarbeid med LOS om finansiering og gjennomføring av ENØK-aktiviteter. Plan og miljø 18


Økonomiplan 2017-2020

Elektrifisering av transportsektoren har vært et viktig tiltak i flere år og fylkeskommunen har bidratt til etablering av en god ladeinfrastruktur. Strategi for ladeinfrastruktur i Agder som ble vedtatt i desember 2015 peker på hvordan det bør legges til rette for at det skal bli 15 000 ladbare biler i Agder i 2020. Gjennom felles innkjøp av ladere legges det til rette for oppfølging av strategien i den enkelte kommune, og ved etablering av hurtigladere i Åmli og Froland med fylkeskommunale tilskudd. Fylkeskommunen vil også oppgradere ladeinfrastrukturen knyttet til egne tjenestesteder. Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende: ”Fylkestinget vil ha et økt fokus på ”Det grønne skiftet”. Vi ønsker en samla plan med klart ambisjonsnivå og tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i vår region. Vi ber administrasjonen se på mulighetene for å koordinere dette med Klima-, energi- og miljøplanen.” I henhold til regional planstrategi skal behovet for ny klima- og energiplan for Aust-Agder tas opp til vurdering i 2017. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker en nærmere dialog med kommunene i fylket når det gjelder Grønne datasentre og digitalisering.» Satsing på klima, energi og miljø i egen virksomhet Satsingen på klima, miljø og energi berører alle virksomheter i fylkeskommunen og alle som leverer tjenester og/eller varer til fylkeskommunen. Det er tidligere år avsatt 1 mill. kroner til klima-, energi-, og miljøtiltak i fylkeskommunal virksomhet. Det er ved utgangen av 2016 ikke ubrukte midler. Fylkestinget vedtok i juni 2016 å videreføre klimanøytral drift av fylkeskommunens virksomhet. Dette innebærer utarbeidelse av klimaregnskap, gjennomføring av utslippsreduserende tiltak og kjøp av klimakvoter for å kompensere for virksomhetens restutslipp. Strategi for ladeinfrastruktur i Agder er vedtatt som en oppfølging av Regionplan Agder. Fylkeskommunen vil legge til rette for at ansatte og besøkende til fylkeskommunale virksomheter skal bruke ladbare biler samt legge til rette for elbiler som tjenestebiler. Det foreslås i økonomiplanen å avsette 400 000 kroner i 2017 og deretter 200 000 kroner årlig ut økonomiplanperioden til kjøp og innstallering av ladeinfrastruktur ved fylkeskommunale virksomheter. Det forutsettes at ladepunktene vil generere inntekter på 200 000 kroner årlig i perioden. Det vil i desember 2016 bli lagt fram en sak for fylkestinget med forslag til mål for virksomhetens arbeid med reduksjon i klimagassutslipp, energieffektivisering og energiomlegging. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende:

Plan og miljø 19


Økonomiplan 2017-2020

Aust-Agder fylkeskommunes klimarekneskap blir frå 2017 utvida til å inkludere innkjøp. Fylkestinget ber om at de økonomiske og administrative konsekvensene av dette tiltaket legges fram for fylkestinget før det fattes endelig vedtak om å utvide klimaregnskapet til å inkludere innkjøp innenfor fylkeskommunens totale virksomhet. -----Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: Aust-Agder fylkeskommune går i dialog med kystkommunene med tanke på å etablere flere bevaringsområder for å sikre bestandene av blant annet hummer og torsk.

Plan og miljø 20


Økonomiplan 2017-2020

3.3 Utdanning Sektoren omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, voksenopplæring, realkompetansevurdering, pedagogisk-psykologisk tjeneste, oppfølgingstjeneste, undervisning i sosiale og medisinske institusjoner, fengselsundervisning og botilbud for elever i videregående skole. Sektoren omfatter også teknisk fagskoleutdanning og fagskoleutdanning innenfor helsefag.

3.3.1 Føringer Opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er i stor grad utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Også fagskoleloven stiller fylkeskommunen overfor plikter knyttet til å gi relevant fagskoletilbud i tråd med lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov. Fylkeskommunen har imidlertid ikke plikt til selv å drive slik utdanning. Både opplæringslov, fagskolelov, forskriftene og forvaltningslov har saksbehandlingsregler som gir føringer for utvikling av systemer, rutiner og kvalitetsdokumentasjon. På regionalt nivå gir Regionplan Agder 2020 og ulike strategiske handlingsplaner føringer for satsingsområder både regionalt og lokalt. Nasjonale satsinger innen utdanningssektoren gir føringer for hvordan fylkeskommunen skal innrette sitt arbeid for å utvikle bedre kvalitet og nå nasjonale mål. Viktige nasjonale tiltak er:      

Utdanningsreformen Kunnskapsløftet – strukturell oppbygging både innen fellesfag og programfag og fokus på kvalitetskrav med henvisning til opplæringslov/forskrift. Oppfølging av Meld. st. 20 (2012-2013) På rett vei. Både strukturelle tiltak, endringer i læreplaner, innføring av nye tiltak i fag- og yrkesopplæringen, etablering av nye studieforberedende utdanningsprogram og samfunnskontrakten om flere læreplasser. Meld.St. 28 (2015-2016) Fag – Fornyelse – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen støtter opp om en satsing i grunnopplæringen knyttet til elever som sliter med ulike utfordringer knyttet til psykisk helse. Særskilte bestemmelser om dokumentasjon av kvalitet i opplæringsloven, spesielt knyttet til bestemmelsene i § 13-10 om forsvarlig system. Etter- og videreutdanningssystemet for pedagogisk personale og skoleledere (Kompetanse for kvalitet). Prosjekt Bedre Gjennomføring avsluttes i 2016, men videreføres gjennom Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK).

Fylkeskommunale satsinger kommer i tillegg og viktige tiltak er:  Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring.  Strategiplan for pedagogisk bruk av IKT.  Prosjekter innen arbeid mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse.  Systematisk analyse av resultater i videregående opplæring.  Forsterket samarbeid med kommunene (ungdomsskoler). Utdanning 21


Økonomiplan 2017-2020

  

Forsterket satsing på elever med svake prestasjoner og minoritetsspråklige elever og lærlinger. Internasjonal strategi for Agder. LIM-planen – Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder.

3.3.2 Mål Aust-Agder fylkeskommune har følgende visjon for utdanning Læring for alle – utvikling for den enkelte. 3.3.2.1 Hovedmål for utdanningssektoren:  Aust-Agder fylkeskommune skal gi en likeverdig og inkluderende opplæring tilpasset den enkelte.  Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring.  Aust-Agder fylkeskommune skal legge forholdene til rette for økt medvirkning for elever, lærlinger, lærekandidater og foresatte.  Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører.  Aust-Agder fylkeskommune skal gjennom effektiv ressursutnyttelse gi tilbud om videregående opplæring til riktig kvalitet i tråd med nasjonale føringer. 3.3.2.2 Strategier 1. Den lærende organisasjon Den lærende organisasjon er en organisasjon hvor alle øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, hvor organisasjonen oppmuntrer til nye måter å tenke på, hvor den kollektive visjon om å skape det beste er satt i fokus, og hvor alle lærer hvordan man lærer sammen. 2. Den inkluderende organisasjon Den inkluderende organisasjon er en organisasjon som kjennetegnes ved at ansatte, elever og lærlinger trives i et inkluderende og godt arbeids- og læringsmiljø. Ansatte, elever og lærlinger bidrar til hverandres læring, og pedagogisk organisering og gjennomføring er lagt til rette slik at alle lærer med basis i sine forutsetninger. Elever og lærlinger stimuleres til nysgjerrighet og medvirkning, og erfaringslæring er satt i system. 3. Den digitale organisasjon Den digitale organisasjon er en organisasjon som har gjort det til et vesentlig trekk å ha tilgjengelig moderne datateknisk utstyr til bruk i administrativ og pedagogisk sammenheng, og hvor brukerne har et høyt kompetansenivå som muliggjør interaktiv læring gjennom god tilrettelegging. Den er en organisasjon som kjennetegnes ved kvalitativt og tilstrekkelig undervisningsutstyr som muliggjør høy læringsaktivitet og læringskvalitet. 4. Den samarbeidende organisasjon Den samarbeidende organisasjon kjennetegnes ved at det legges vekt på å skape gode arenaer for problemløsning, koordinering og kompetanseutvikling på tvers av nivåer og sektorer. Sentrale aktører inkluderes gjennom ulike prosesser for å utvikle felles oppfatninger om utfordringer, mål og handlinger, for å lære av hverandre og for å sikre samordning av

Utdanning 22


Økonomiplan 2017-2020

ressurser og tiltak. I den samarbeidende organisasjon viser man respekt for samarbeidspartnernes ulike ståsted og roller og er tydelig på hva som er forventet og ønsket av hverandre. 3.3.2.3 Kvalitets- og resultatmål i planperioden Det er utarbeidet skoleeierbaserte kvalitets- og resultatmål innen områdene gjennomføring, inntak og formidling, læringsmiljø, læringsutbytte og ledelse og kompetanse. Gjennomføring  Aust-Agder fylkeskommune skal være aktiv i frafallsforbyggende arbeid gjennom et mangfold av tilnærminger og tiltak.  Andelen som fullfører og består videregående opplæring etter fem år er 75 %.  Andel elever med direkte overgang fra Vg1 til Vg2 er på 86 %.  Andel elever med direkte overgang fra Vg2 til Vg3/lære er på 82 %.  Andel søkere som får lærekontrakt, skal være på landsgjennomsnittet eller bedre.  Antall søkere som får opplæringskontrakt, skal øke fra 36 % i 2014 til 50 %.  Andel ungdommer i OTs målgruppe i forhold til antall rettselever skal være lavere enn landsgjennomsnittet.  Andelen gjengangere i OT skal reduseres fra 38 % i 2014 til 25 %.  Andel voksne som avbryter opplæringen, skal halveres i forhold til 2014.  Andelen minoritetsspråklige voksne som avbryter opplæringen, skal reduseres i forhold til 2015. Inntak av elever og formidling av lærlinger/lærekandidater  Alle søkere til skoleplass med ungdomsrett får et tilbud før skolestart, og alle søkere til læreplass med ungdomsrett får et tilbud innen 15. september.  Dimensjonering av klasser i videregående skole tar hensyn til både elevens førsteønske og samfunnets kompetansebehov. Andel søkere til utdanningsprogram (Vg1) med innfrielse av førstevalget er på over 90 %.  Andel elever som foretar kjønnsoverskridende utdanningsvalg, skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Alle elever som søker læreplass, skal få et godt og relevant opplæringstilbud.  Andel søkere som får lærekontrakt, skal være på landsgjennomsnittet eller bedre.  Alle voksne søkere med opplæringsrett skal få et adekvat tilbud.  Kvalitativ god veiledning og rådgivning skal være tilgengelig for alle i målgruppa for Karriere Aust-Agder. Læringsmiljø  Ingen elever, lærlinger eller lærekandidater i fylkeskommunens videregående skoler eller lærebedrifter skal oppleve mobbing eller krenkelser. Eventuelle hendelser skal konsekvent følges opp.  Elev- og lærlingundersøkelsene skal vise en klar forbedret læringsmotivasjon og mestring. Læringsutbytte  Karakternivået i fylkeskommunens videregående skoler skal være likt eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Gjennom et systematisk samarbeid med kommunene skal fylkeskommunen bidra til at grunnskolepoengene er like eller bedre enn landsgjennomsnittet.  Andelen lærlinger/lærekandidater som består fag-, svenne- eller kompetanseprøve, skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Utdanning 23


Økonomiplan 2017-2020

 

Andelen jenter som består fag- eller svenneprøven skal øke i forhold til 2015. Gjennomsnittlige skoleprestasjoner for voksne i fellesfagene skal være 10 % bedre enn i 2014.

Ledelse og kompetanse  Tydelig ledelse og nødvendig kompetanse på alle nivåer i Aust-Agder fylkeskommune nås gjennom systematiske etter- og videreutdanningstiltak. For de ulike nivåene forstås dette slik: - Skoleeier - økt forvaltnings-, regelverks- og systemkompetanse - Skoleledere - alle skoleledere har gjennomgått lederutdanning - Lærere – kompetansetiltak innen fag, klasseledelse, vurdering for læring og digital kompetanse - Andre ansatte i skolen – gis nødvendig kompetanseutvikling - Instruktører i lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer – gis nødvendig kompetanseutvikling

3.3.3 Utfordringer og tiltak i planperioden 3.3.3.1 Økonomiske utfordringer i planperioden I løpet av 2016 har det vært en meget sterk utgiftsvekst på flere sentrale områder i utdanningssektoren. Dette er bl.a. tilfelle for:    

fagopplæring Vg3 i skole voksenopplæring spesialundervisning.

Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016 innebærer utgiftsveksten en heving av kostnadsnivået på 26 mill. kroner. Denne utgiftsveksten gir fylkeskommunen store økonomiske utfordringer. I arbeidet med økonomiplanen for 2017-2020 har en hatt problemer med å saldere det økonomiske opplegget for planperioden. Denne økonomiske utfordringen har sammenheng med at opplæringsloven med forskrifter gir konkrete føringer for skoleeiers ansvar og plikt når det gjelder videregående opplæring. Lovgrunnlaget er utformet som en rettighetslov hvor elever med ungdomsrett og voksne med opplæringsrett, kan kreve videregående opplæring etter nærmere bestemmelser. Til rettelegging for minoritetsspråklige og økte rettigheter for innvandrere bidrar også til disse økonomiske utfordringer. For å se nærmere på disse økonomiske utfordringene og få forslag til tiltak som kan bringe utgiftsveksten under kontroll vil fylkesrådmannen sette i gang et arbeid med sikte på å få til en mer effektiv ressursutnyttelse. Som ledd i dette arbeidet skal en også vurdere og eventuelt komme med forslag til nye kvalitets- og resultatmål. Det tas sikte på at arbeidet avsluttes innen 1. september 2017 slik at forslagene kan innarbeides i økonomiplan for 20182021. En har lagt til grunn at en gjennom dette arbeidet vil kunne redusere utgiftene i sektoren med 1 mill. kroner i 2017, stigende med 1 mill. kroner per år til 4 mill. kroner i 2020.

Utdanning 24


Økonomiplan 2017-2020

3.3.3.2 Gjennomføring Sommerskolen, eksamensforberedende kurs og teoriopplæring for lærlinger Sommerskolen 2016 ble avsluttet med gode resultater for elever som tok eksamen i naturfag og matematikk (32 stykker). Kostnadene knyttet til undervisning, bevertning og hybeltiltak kom på i overkant av 300 000 kroner. De videregående skolene arrangerer eksamensforberedende kurs for elever som trenger dette både om våren og høsten. Teoriopplæring for lærlinger som har stryk i fag fra Vg1 eller Vg2, gjennomføres hele året ved Arendal videregående skole i samarbeid med opplæringskontorer. Program for bedre gjennomføring (PBG) Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) ble etablert i 2014 i forlengelsen av Ny GIV (2011-2013). Programmet retter seg mot elever med høy risiko for frafall og ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. Siktemålet er å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet avsluttes i 2016. Dette betyr at Kunnskapsdepartementets finansiering av to prosjektlederstillinger, til sammen 2 mill. kroner, opphører. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) har også vært en del av PBG. Fylkeskommunen har mottatt statlig tilskudd på 1 mill. kroner for hvert av årene i perioden for frikjøp av fire såkalte FYR-koordinatorer og deres aktiviteter knyttet til FYR-arbeidet ved våre videregående skoler. Kunnskapsdepartement har signalisert at FYR bør videreføres, men det er ikke kjent om departementet vil gi eget tilskudd til å drifte dette arbeidet. Program for bedre gjennomføring videreføres langs to hovedspor: Spor 1: Innholdselementene her ivaretas av Fylkeskommunalt kvalitetsnettverk (FKK) etter at PBG fases ut i 2016. FKK består av fylkesutdanningssjefene og én ressursperson fra hver fylkeskommune. Erfaringene fra PBG og spor 1 skal implementeres i de videregående skolene etter behov og relevans. I praksis betyr dette at alle de videregående skolene vil få et felles rammeverk med rutinebeskrivelser og maler for oppfølging av frafallsutsatte elever. Spor 2 er en målrettet forskningsinnsats. Forskningsmiljøer og fylkeskommuner er tildelt midler for å finansiere ulike forskningsprosjekter som det er grunn til å anta vil øke gjennomføringen. For Aust-Agder fylkeskommunes del betyr dette deltakelse i forskningsprosjektet «Modell for systematisk frafallsforebygging i skole», det såkalte IKO-prosjektet, som bygger på prinsippene som Akershus fylkeskommunes har utviklet over flere år. Andre deltakende fylkeskommuner er Nord-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Akershus, som har en mentorrolle. Faglig og vitenskapelig ansvarlig er Høgskolen i Oslo og Akershus (Sosialforsk, NOVA og AFI). Prosjektet har som mål å utvikle et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan systematikken i IKO-modellen påvirker gjennomføringsgraden i videregående opplæring i deltakerfylkene. Forskningsprosjektet startet opp i august 2016 med tre tiltaksskoler; Møglestu videregående skole, Risør videregående skole og Sam Eyde videregående skole, hvor IKO-modellen implementeres. De resterende fire videregående skolene i Aust-Agder er kontrollskoler. Prosjektet avsluttes i februar 2019. Prosjektet finansieres dels av Kunnskapsdepartementet for årene 2016, 2017 og 2018, og dels ved egenandeler, jf. fylkesutvalgssak 139/15. Ressursuttaket for å drifte forskningsprosjektet på skoleeiersiden er en 50 % stilling for skoleårene 2016/17, 2017/18 og 2018/19. Det forutsettes videre at skoleeier går inn med en egenandel på 50 % for oppgaver knyttet til lokal prosjektoppfølging på de tre tiltaksskolene, Utdanning 25


Økonomiplan 2017-2020

etterutdanning av faglærere og kontaktlærere, samt personalressurser for ekstra oppfølging av frafallsutsatte elever. Den fylkeskommunale andelen er på 1 mill. kroner per år. Kunnskapsdepartementets årlige andel er på 1,28 mill. kroner. Spesialundervisning, tilpasset opplæring og særskilt språkopplæring Spesialundervisningen er lagt om, og andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning, er redusert fra 8 % skoleåret 2012/13 til 4,6 % skoleåret 2015/16. God tilpasset opplæring har redusert behovet for spesialundervisning. Sjølv om antall enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert, har utgiftene til spesialundervisning økt. Dette skyldes blant annet at det er en økning i antall elever som i tillegg til stort behov for spesialundervisning, også har betydelige pleie- og omsorgsbehov. Det har også vært en betydelig økning i antall minoritetsspråklige elever ved de videregående skolene de siste årene. Tabellen som følger viser at det har vært en betydelig økning i antall minoritetsspråklige elever i egne klasser høsten 2016 i forhold til høsten 2015. Oversikt over antall minoritetsspråklige elever i egne klasser: Antall elever i innføringsklasser 2012 2013 2014 2015 2016 Arendal vgs* 13 11 Møglestu vgs 11 7 Risør vgs 9 Sam Eyde vgs 10 18 28 Setesdal vgs 2 Sum 13 32 18 46 *Vg1 studiespesialisering for minoritetsspråklige

Det er satt av 1,5 mill. kroner årlig av midlene til spesialundervisning til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige i ordinære klasser. Antallet minoritetsspråklige i ordinære klasser ser ut til å øke. Det er inngått samarbeid med Arendal kommune om å gi grunnskoleopplæring for minoritetsspråklig ungdom som er tilknyttet Arendal Voksenopplæring ved Sam Eyde vgs. Dette gir bedre kompetanseutnyttelse og bedre undervisningstilbud til denne gruppen. Samtidig kan tilbudet gi bedre integrering. Fylkesrådmannen vil legge til rette for at dette kan gjennomføres ved flere videregående skoler. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange asylsøkere som vil ha rett til videregående opplæring i Aust-Agder de nærmeste årene. En må regne med at mottak av flyktninger i kommunene kan variere fra år til år. 3.3.3.3 Inntak av elever Dimensjonering av opplæringstilbudet foreslås med utgangspunkt i:       

Antall elever i de aktuelle aldersgrupper Elevenes valg av utdanningsprogram høsten 2015 og 2016 Elevenes valg av Vg2-tilbud høsten 2016 og antatte valg av Vg2-tilbud høsten 2017 Tilgjengelighet på læreplasser i de ulike bransjer/bedrifter De enkelte skolers undervisningskapasitet knyttet til skolebygg og utstyr Samarbeid med andre fylkeskommuner om gjesteelevsutveksling Forhold knyttet til skoleveg, avstander og kommunikasjonsforhold Utdanning 26


Økonomiplan 2017-2020

Tilgjengelige læreplasser i ulike bransjer er svært vanskelig å anslå. Noen bransjer er mer påvirket av svingninger i konjunkturene enn andre. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget viser til utfordringene rundt tradisjonelle yrkesvalg og ber fylkesrådmannen om en melding om utviklinga innen dette området i Aust-Agder.» Få elever fra Aust-Agder velger utdanningsprogrammer innen maritim sektor. Blå vekst er et viktig satsingsområde i vår landsdel både på grunn av naturgitte forutsetninger og kompetansemiljøer. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak til fylkestinget med tiltak for å sikre at elever i Aust-Agder har mulighet for å velge utdanningsprogrammene Vg2 akvakultur og Vg2 fiske og fangst. I saken må det både vurderes å opprette tilbud i vårt fylke og å kjøpe plasser i andre fylker. Elevene må også sikres god informasjon om denne utdanningen, gjerne i form av arrangementer i samarbeid med det nasjonale nettverket Sett Sjøbein og med forskningsmiljøene på UiA og Havforskningsinstituttet Flødevigen. Fylkestinget vil ha ei utgreiing om satsing på blå linjer “Naturbruk blå” i vidaregåande skolar, om marint miljø og marinbiologi, gjerne i samband med den nye skolen i Tvedestrand. I tillegg bør det vurderast å rette inn elektrikarutdanning/læringar stadig meir til alternativ energiforsyning, pluss å vurdere solenergi/minianlegg på skolane. For begge avsnittene ovenfor vises det til sak i fylkesutvalget 1.11.2016 der følgende vedtak ble gjort: «Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede.» Vi ber derfor om at dette punktet blir oversendt administrasjonen i forbindelse med denne saken. Antatt elevtallsutvikling Tidligere har en hatt en jevn vekst i elevtallet i videregående skole. De tre siste skoleårene har antall elever vært stabilt på om lag 4 400 elever. Tabellen nedenfor viser en framskriving av faktisk elevtall i grunnskolen, skoleåret 2015/16. År 2016 2017 2018 2019 2020 Framskriving av ant. elever i grunnskolen 1 531 1 403 1 360 1 354 1 433 Sum siste tre årskull 4 634 4 518 4 294 4 117 4 147 Med bakgrunn i disse tallene kan en forvente en vesentlig reduksjon av søkere til videregående opplæring fram mot 2020. En gjør oppmerksom på at inn- og utflytting ikke er hensynstatt i tabellen. Det vil bli en stor utfordring å tilpasse kapasiteten ved de ulike skolene til det reduserte elevtallet. Utdanning 27


Økonomiplan 2017-2020

En har lagt til grunn at utgiftene til videregående opplæring i skole og bedrift som følge av synkende elevtall reduseres betydelig i løpet av fireårsperioden. Reduksjonen utgjør 2,2 mill. kroner i 2017 økende til 30,7 mill. kroner i 2020. Stortinget har vedtatt at fylkeskommunen har plikt til å ta inn søkere fra andre fylker til ledige plasser, og at hjemfylkeskommunen må betale for disse elevene. Ordningen vil gjelde fra skoleåret 2017/18. Det er grunn til å anta at flere elever fra Aust-Agder får plass i Vest-Agder og de større byene. Dette vil kunne gi økte gjesteelevsutgifter for Aust-Agder. Kapasiteten ved skolene må tilpasses denne utviklingen. Et friere skolevalg vil sannsynligvis føre til redusert elevtall spesielt ved Møglestu vgs. og Setesdal vgs. 3.3.3.4 Læringsmiljø Elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing I 2015 vedtok fylkestinget å sette i gang et treårig prosjekt for å styrke arbeidet mot mobbing og arbeid med elevers psykiske helse (sak 35/2015). Det ble avsatt 2 mill. kroner per år i tre år til denne satsningen. Prosjektet startet opp høsten 2015, og fagstillingene kom på plass i 2016. Prosjektet er godt i gang. Det er gjennomført mange elevsamtaler og gjennomført en rekke tiltak. Nye tiltak utvikles og gjennomføres fortløpende i prosjektet. Det vises til egen sak om prosjektet til fylkestingets møte i desember 2016. Ny sak med statusrapportering vil bli forelagt fylkestinget høsten 2017. Samarbeidsprosjektet Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse Sammen med kommunene Birkenes og Tvedestrand er Møglestu, Dahlske og Tvedestrand og Åmli videregående skoler med i prosjektet «Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse». Prosjektet er initiert og støttes økonomisk av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet og har som formål å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse for å bedre bli i stand til å håndtere eget liv på skolen og på andre arenaer. Fylkestinget besluttet i sak 18/2014 å bevilge 300 000 kroner per år i fire år til prosjektet. Dette er samme sum som de to direktoratene bevilger. Prosjektet var sommeren 2016 halvveis i prosjektperioden og arbeider løpende med tiltak knyttet til elevmiljøet på prosjektskolene. I 2017 skal prosjektet prioritere deling av erfaringer med de andre videregående skolene i fylket. Statusmelding ble fremlagt for fylkestinget i oktober 2016. Egenandelen i prosjektet finansieres over RUP Aust-Agder. 3.3.3.5 Læringsutbytte Å forbedre skoleprestasjonene i fylkeskommunens videregående skoler er et viktig mål. Dette gjøres først og fremst gjennom systematisk pedagogisk og faglig arbeid i skolene. Det legges til rette for ulike utviklingstiltak som vurdering for læring, klasseledelse, pedagogisk bruk av IKT og fokus på resultatmål. En systematisk satsing på dette videreføres i planperioden. En viktig forutsetning for økt læringsmotivasjon og bedring av skoleprestasjoner i videregående opplæring er samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene, både på skoleeiernivå, skoleledernivå og på faglærernivå. I tillegg kommer viktige satsinger som rådgiversamarbeid, presentasjon av, og informasjon om, utdanningsprogrammene.

Utdanning 28


Økonomiplan 2017-2020

Yrkes- og utdanningsmesser Aust-Agder fylkeskommune har helt siden midt på 90-tallet deltatt aktivt i arbeidet med planlegging og gjennomføring av yrkes- og utdanningsinformasjon til ungdomsskoleelever og foresatte. Dette har vært gjort på mange forskjellige måter, ikke minst gjennom yrkes- og utdanningsmesser. Disse har vært gjennomført etter forskjellige modeller i over 20 år. Felles for arrangementene har vært et nært samarbeid med opplæringskontorene innenfor yrkesfag. Fylkesrådmannen vil fremlegge en sak for fylkestinget tidlig i 2017 om yrkes- og utdanningsmesser fremover. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: I løpet av 2017 arrangeres det en inspirasjonsmesse for elever i videregående skole og 10. trinn med fokus på nye muligheter for landbruk og matproduksjon. «Fra jord til bord» Arrangementet utformes i samarbeid med Tvedestrand og Åmli videregående skole (naturbruk) og Sam Eyde videregående skole (restaurant og matfag). Lokale bedrifter bør inviteres til å informere og inspirere, for eksempel gjennom nettverket Spis Sørlandet og Sørlandets matmanifest. Fylkestinget ber administrasjonen komme tilbake til finansiering i forbindelse med tertialrapportering. 3.3.3.6 Ledelse og kompetanse Det er avsatt 4,3 mill. kroner per år i planperioden til kvalitetsarbeid med fokus på kompetanseutvikling i videregående opplæring. Midlene planlegges brukt innenfor følgende områder:           

Samarbeidstiltak mellom skoler og faglærere - fagfora Samarbeidstiltak mellom ungdomsskoler og videregående skoler (faglærere og skoleledere) Utviklingsprosjekter innenfor satsingsområdene vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av IKT Utviklingstiltak knyttet til forsvarlig system for kvalitet i utdanningen Samarbeidstiltak innen fagopplæringen Egenandeler til sentralt initierte prosjekter (for eksempel oppfølging av Meld. St. 20 – På rett vei) Kompetanse for kvalitet - nasjonalt videreutdanningsprogram for pedagogisk personale, samt rektorutdanningen Kompetansetiltak for pedagogiske støttefunksjoner (PPT og OT) Gjennomføring og analyse av lærlinge- og bedriftsundersøkelsene Årlig samling med opplæringskontorene Internasjonalisering (lærlinger og prosjekt i regi av skoleeier)

Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Det etableres en mentorordning for nyutdanna lærere i vg opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres.»

Utdanning 29


Økonomiplan 2017-2020

«Nytt tilbud om opplæring for veiledere for lærlinger i bedrift: Det bes om at det utarbeides et faglig opplegg for veiledere som kan tilbys innenfor fagtilbudet til Fagskolen. Pilotprosjektet skal være et frivillig tilbud og rettes i første omgang mot offentlige fag. Opplegg skal utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av relevante parter. Ressurs: 80.000.» Aust-Agder fylkeskommune fortsetter den viktige satsingen på etter- og videreutdanning av lærere gjennom statlige ordninger, men vil også utvikle, fornye og implementere et system for etter- og videreutdanning som er i tråd med regionens behov. Det vil blant annet innebære at ordningen må omfatte yrkesfaglærere i større grad enn nå. For yrkesfaglærere bør etter- og videreutdanning omfatte tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Fylkestinget ber om en sak som kartlegger behovet for videre- og etterutdanning av lærere innen yrkesfagene. 3.3.3.7 Fagopplæring Fylkestinget vedtok i sak 21/2016 at fagopplæring skal skilles ut som egen virksomhet fra 1.1.2017. Læringsutbytte - fagopplæring For å sikre godt læringsutbytte og økt gjennomføring innen fagopplæringen er det avgjørende med god samhandling med opplæringskontor, opplæringsbedrifter, partene i arbeidslivet og skolene. I planperioden legges det sammen med Vest-Agder opp til gjennomgang og forbedring av kvalitetssystemet innen fagopplæringen. Det legges også opp til kompetansehevingstiltak for instruktører i bedrift, prøvenemndsmedlemmer og yrkesfaglærere i skolene. Regional samfunnskontrakt for flere læreplasser I oktober 2016 vedtok fylkestinget Regional samfunnskontrakt for Agder 2016-2020 der sentrale parter i arbeidslivet i de to Agderfylkene, statlige virksomheter og de to fylkeskommunene forplikter seg på samarbeid om flere læringsplasser. I tillegg har AustAgder utviklet bransjevise samfunnskontrakter innen programområde service og samferdsel, restaurant- og matfag og elektrofag. Tilsvarende avtaler innen bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon er under utarbeidelse. Dette antas å være viktige regionale virkemidler for å nå målene i den nasjonale samfunnskontrakten som ble underskrevet i mars 2016. Tilskudd til lærebedrifter Dagens situasjon i arbeidslivet i Aust-Agder tilsier at det vil bli vanskelig å øke inntaket av lærlinger vesentlig den nærmeste tiden. Enkelte bransjer sliter fortsatt med manglende oppdrag, permitteringer og oppsigelser. Med bakgrunn i satsingene sammen med partene i arbeidslivet gjennom Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser, bransjevise samarbeidsavtaler og Lærlingløftet regner likevel fylkesrådmannen med en svak økning i antall læreplasser i løpet av planperioden. Fylkesrådmannen legger til grunn at nye kontrakter i planperioden vil ligge på ca. på 570 i året. I 2017 er det avsatt 77,5 mill. kroner til formålet, noe som er betydelig høyere enn i vedtatt budsjett for 2016. Det har vært en økning av antall lærlinger gjennom 2015 og 2016 som medfører økte utgifter i 2017. Dette henger sammen med bedre samhandling som følge av regional samfunnskontrakt og bransjevise avtaler. Dessuten utgjør om lag 7 mill. kroner av økningen at satsene for tilskudd til lærebedrifter er vesentlig økt i perioden fra forslag til statsbudsjett for 2016 til forslag til statsbudsjett for 2017. Utdanning 30


Økonomiplan 2017-2020

Vg3 fagopplæring i skole Søkere til læreplass, som står uten tilbud når formidlingen avsluttes, har rett til Vg3 fagopplæring i skole. Fylkestinget har vedtatt (sak 45/2014) å etablere beredskapsskoler for Vg3 fagopplæring i skole for denne gruppa. Det er også besluttet å tilby mulighet til å gjennomføre Vg3 fagopplæring i skole over inntil to år. Til sammen har disse tiltakene ført til at flere søkere uten læreplass takker ja til skoletilbudet. Høsten 2016 ble det budsjettert med seks beredskapskasser, men det måtte igangsettes 13,5 klasser. To av disse er opprettet for voksne søkere. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Vg3 i skole har økt i omfang. Fylkestinget ber om gjennomgang og kvalitetssikring av de ulike tilbudene innenfor VG3 i skole i løpet av våren 2017.» Stimuleringstiltak til lærebedrifter Stimuleringstiltakene til lærebedrifter som tar inn lærlinger med spesielle utfordringer videreføres iht. til tidligere vedtak. I 2017 finansieres disse av overførte midler. Fylkesrådmannen vil evaluere ordningen og komme tilbake med egen sak i løpet av 2017. Garanti for ekstraordinært tilskudd til lærebedrifter til særskilt opplæring av lærlinger og lærekandidater Fylkestinget har vedtatt en ordning der man garanterer for full utbetaling og forskuttering av midler fra Utdanningsdirektoratet for lærlinger/lærekandidater med behov for særskilt oppfølging i læretiden. Dette ble gjort for å få flere ut i lære. Aust-Agder har hatt en jevn økning i antallet søknader om ekstraordinært tilskudd. I 2016 ligger det an til at 60-70 lærlinger/lærekandidater kommer inn under ordningen. Siden Utdanningsdirektoratets ordning har en begrenset økonomisk ramme, risikerer man redusert utbetaling i forhold til behovet. I 2016 ble det avsatt 1,1 mill. kroner for å dekke den fylkeskommunale garantien. Dette beløpet foreslås videreført i planperioden. Kurset Bedre forberedt Kurset Bedre forberedt er et tilbud til søkere til læreplass med ungdomsrett som står uten tilbud om opplæring ved formidlingens avslutning. Det har vært gjennomført de fire siste årene som et forsøksprosjekt med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet. Målet med kurset er at deltakerne skal videreformidles til læreplass, videre skolegang eller arbeid/praksisplass. Tiltaket har oppnådd positive resultat ved at ca. 40 % av deltakerne har fått læreplass eller annet relevant tilbud i løpet av kursperioden. Prosjektperioden med midler fra Utdanningsdirektoratet utløper i 2016. Kurset finansieres i 2017 av overførte midler. Praksisbrev Praksisbrev har siden 2006 vært prøvd ut i noen fylkeskommuner (bl.a. Rogaland, Vestfold og Akershus), og går ut på å tilby hovedsakelig praktisk opplæring med mulighet til avleggelse av praksisbrevprøve etter to års opplæring. Etter disse to årene oppnår kandidaten en dokumentert yrkeskompetanse som arbeidslivet etterspør og kan bruke. Kandidaten skal etter praksisbrevprøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid. Ordningen er særlig rettet mot ungdom og rettighetselever som etter avsluttet grunnskole, er skoletrøtte og ønsker en mer praktisk opplæring. Forsøket går fram til 2018.

Utdanning 31


Økonomiplan 2017-2020

Dersom denne ordningen blir gjort gjeldende for alle fylkeskommuene, vil fylkesrådmannen legge fram egen sak om ordningen. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Praksisbrev. Fylkesrådmannen bes om å legge fram melding til fylkestinget i april 2017 om hvordan ordningen blir organisert i Aust-Agder.» Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver Utgifter til fagprøver det enkelte år baserer seg i hovedsak på antall lærlinger to år tidligere i eget og andre fylker i tillegg til et ukjent antall praksiskandidater. Med bakgrunn i situasjonen på arbeidsmarkedet, samhandlingen mellom partene i arbeidslivet gjennom Regional samfunnskontrakt, bransjevise samarbeidsavtaler, samt NAVs satsing på at arbeidsledige skal kunne dokumentere sin kompetanse, er det grunn til å anta at flere praksiskandidater enn tidligere vil avlegge fag- eller svenneprøve. Aust-Agder fylkeskommune antas å få et økonomisk ansvar for ca. 830 fag-, svenne- og kompetanseprøver årlig i løpet av planperioden. Dette er 100 flere enn anslaget som lå til grunn for forrige økonomiplan. Formidlingskoordinatorer ved de videregående skolene I forbindelse med behandling av Helhetlig plan for økt gjennomføring og kvalitet i videregående opplæring fattet fylkestinget i oktober 2016 flg. vedtak (sak 60/2016, pkt. 4): Opprettelse av formidlingskoordinator. Skolene og rektor bør ha et ansvar for elevene helt til de har fått lærekontrakt. Det opprettes en formidlingskoordinator på hver skole. Disse skal ha kontakt med arbeidsgivere. Ved aktiv bruk av faget yrkesfaglig fordypning (YFF) legges det til rette for tidlig kontakt mellom elev og arbeidsgiver. Tiltaket sikrer tett dialog til de elevene som ikke har fått læreplass når sommerferien begynner. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak i første halvår 2017. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Det opprettes funksjon som formidlingskoordinator ute på skolene fra høsten 2017. Dette betyr en styrking av kontakt mellom skole og arbeidsplasser og skal komme i tillegg til den ressursen som brukes til dette innenfor faget YFF. Skolene og rektor får et utvidet ansvar for elevene helt til de tegner lærekontrakt. Det bes om at administrasjonen allerede våren 2017 innhenter tall fra skolene på hvor mange elever som er formidlet til lærekontrakter innen juni. Dette for å kunne sammenligne de neste år opp mot effekt av nye tiltak. Ressursbehov: ca. 150%.» 3.3.3.8 Oppfølgingstjenesten, voksenopplæringen og karrieresentervirksomheten I sak 21/2016 vedtok fylkestinget at Oppfølgingstjenesten, voksenopplæringen og Karriere Aust-Agder skulle slås sammen til én virksomhet. I samme sak ble det også vedtatt at ressursen til OT skulle økes med 1,6 stilling (OT-rådgivere og ledelse), at det skulle opprettes et nytt fylkeskommunalt OT-tiltak i form av kompetanseverksted og at det skulle vurderes om det er behov for et nytt OT/NAV-tiltak innen yrkesfag. Utdanning 32


Økonomiplan 2017-2020

Den nye virksomheten lokaliseres til «Vinkelbygget» i Grooseveien i Grimstad, og en ser for seg å ta ut synergier gjennom god samhandling mellom de tre fagområdene. Det er lovpålagt for fylkeskommunene å ha en Oppfølgingstjeneste (OT). Tjenesten skal følge opp ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid. Fra og med 2008 fikk OT også en forebyggende rolle for elever i videregående opplæring som står i fare for å slutte. Tjenesten gjelder ungdom inntil 21 år og omfatter også ungdom som har mistet retten til opplæring på grunn av bortvisning. Formålet for OT er å sikre at ungdommer som hører til målgruppen har opplæringstilbud, arbeid eller annen sysselsetting. I økonomiplanen er det satt av midler til nytt fylkeskommunalt OT tiltak og nytt OT/NAV tiltak innen yrkesfag i samsvar med fylkestingets vedtak i sak 21/2016. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene.» Retten til opplæring for voksne som ikke tidligere har gjennomført videregående opplæring, er slått fast i opplæringsloven. Antall voksne søkere øker hvert år, og det er særlig store utfordringer knyttet til minoritetsspråklige søkere uten norskspråklige ferdigheter. I 2016 søkte 769 voksne om opplæring. Søkertallet vil trolig fortsette å øke, og siden flertallet av søkerne har minoritetsspråklig bakgrunn, blir arbeidet stadig mer omfattende og komplekst. Totalt er det satt av 16,4 mill. kroner til voksenopplæringstiltak i 2017. Dette er 3,5 mill. kroner mer enn i 2016. I statsbudsjettet varsler regjeringen endringer i Opplæringsloven som gir de som har fullført videregående opplæring i utlandet og som ikke får den godkjent som studie- eller yrkeskompetanse i Norge, rett til å gjennomføre norsk videregående opplæring. En legger til grunn at dette ikke vil medføre økte kostnader da en allerede i dag gir disse tilbud om voksenopplæring. Karriere Aust-Agder har fra og med høsten 2016 tre faste rådgiverstillinger. I tillegg bidrar NAV med faglige ressurser etter behov knyttet til arbeidsmarkedsvurdering samt noe ressurs på plan- og styringssiden. Karrieresenteret drives i partnerskap mellom fylkeskommunen og NAV Aust-Agder gjennom egen partnerskapsavtale. Karriere Aust-Agders bemanning finansieres i en kombinasjon med statlige øremerkede tilskudd (1,9 mill. kroner) og over fylkeskommunens budsjett. 3.3.3.9 Undervisningsutstyr Fylkesrådmannen foreslår at det avsettes 2 mill. kroner til utstyr hvert år i planperioden. Dette er en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til tidligere. Midlene blir i hovedsak nyttet til utstyrsanskaffelse på grunn av nye klasser, til supplering av eksisterende utstyr samt til tilpasning av lokaler for elever med spesielle behov. 3.3.3.10 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten jobber systematisk sammen med skolene for å gi elever med spesialpedagogisk behov et godt tilbud. Det oppleves at elever som henvises har et reelt behov for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Henvisninger som kommer Utdanning 33


Økonomiplan 2017-2020

til PP-tjenesten er i de fleste tilfeller konkrete i sin bestilling og etterspør utredninger som gir svar innen spesifikke felt. Tjenesten vil fortsatt legge vekt å styrke og vedlikeholde kompetansen innen utredninger. Elever som henvises har i mange tilfeller en sammensatt problematikk. PPT har: 

tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet, og har stadig fokus på hvordan kvaliteten kan bedres.

utarbeidet en kompetanseplan med tanke på å høyne kompetansen på minoritetsspråklige- og flerkulturelle elever. Det er viktig med god grunnleggende kompetanse og forståelse innen et fagfelt hvor det er et høyt trykk både nasjonalt og på skolenivå i forhold til å ivareta flyktningers og innvandreres opplæring på en god måte.

Det tas sikte på at tjenesten kan jobbe mer systemisk for å imøtekomme henvendelser og veilede skolene på utfordringer lærerne opplever de har. En stor andel av elever som henvises har psykiske vansker/-lidelser i tillegg til andre utfordringer. Det å finne gode løsninger på hvordan skolene kan håndtere elevene der de er og i tillegg gi de gode tilrettelegginger slik at elevenes læringsmuligheter ivaretas er viktig. Læringsmiljø og organisasjonsutvikling vil derfor være et satsingsområde videre. 3.3.3.11 SMI-skolen SMI-skolen fikk i 2016 en økning i stillingsomfanget og det er fortsatt stor etterspørsel etter skolens tjenester. Fylkesrådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av SMIskolens organisering og drift. Det planlegges lagt fram sak om dette for fylkestinget i juni 2017. 3.3.3.12 Internasjonalisering Med utgangspunkt i satsingen på internasjonalisering i Regionplan Agder 2020, har en utarbeidet en Internasjonal strategi for Agder som partene i regionplanen har sluttet seg til. Innenfor utdanning og forskning er det et mål om bred internasjonalt engasjement både for elever, studenter og næringslivet. Strategiplanen er konkret når det gjelder at skoleeiere bør bidra til at Agder kan fortsette å tilby internasjonale utdanningsløp, herunder at de internasjonale skolene kan bestå og videreutvikles. Strategiplanen anbefaler at det tilrettelegges for deltakelse i internasjonale prosjekter og samarbeidsnettverk innenfor utdanning og forskning. Videre anbefales det å bruke internasjonale skole- og utdanningssamarbeid til å fremme solidaritet, toleranse, demokratiforståelse og menneskerettigheter. Aust-Agder fylkeskommune som skoleeier er i dag lite involvert i konkrete internasjonaliseringsprosjekter innenfor utdanning på videregående opplærings nivå. Hovedårsaken til dette er kapasitets- og ressursutfordringer. Det er imidlertid noe aktivitet knyttet til lærlingutveksling. En vil i planperioden se hvordan det kan være muligheter for å tilrettelegge for noe mer aktivitet og mer i tråd med anbefalingene i Internasjonal strategi for Agder. Det er avsatt 400 000 kroner til gjennomføring av den internasjonal forskerkonferansen YRONS (Young Reachers of Natural Science) ved Arendal videregående skole. Konferansen går av stabelen i slutten av april 2017. Konferansen arrangeres for første gang i Norge, og temaet er Energy for the future. Utdanning 34


Økonomiplan 2017-2020

3.3.3.13 Sørlandets fagskole NOU 2014:14 “Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg” inneholder flere tiltak for å sikre framveksten av en helhetlig og sterkere fagskolestruktur i Norge. Blant annet foreslås det at ansvaret for sektoren overføres fra fylkeskommunene til staten, og at det bør blir færre og større fagskoler. Kunnskapsdepartementet har varslet en stortingsmelding om fagskolesektoren høsten 2016. I sitt høringssvar har Aust-Agder fylkeskommune gått inn for at fagskoleansvaret fortsatt bør være fylkeskommunalt. 3.3.3.14 Digitalisering - nytt skoleadministrativt system Fra og med 2014 har 18 fylkeskommuner og Oslo kommune satt i gang utvikling av nytt skoleadministrativt system, Visma FLYT Skole (VFS). Hovedtyngden av utgiftene til utvikling og til drift av det sentrale mottakerprosjektet kommer i 2017 og 2018. Etter planen skal systemet være ferdig implementert i hele landet i 2019. I 2017 er det avsatt 1,5 mill. kroner. Beløpet utover i planperioden kan bli annerledes avhengig av framdriften og utviklingen i prosjektet. Aust-Agder skal etter planen ta i bruk det nye systemet i løpet av 2018. For å forberede og gjennomføre innføringen, er det opprettet en lokal innføringsorganisasjon. Her påløper det utgifter til prosjektledelse, frikjøp av ansatte i skolene, ekstra tjenester fra IKT Agder, lokale kostnader til utrulling samt til lokale integrasjoner og foranalyse. I 2017 er det satt av i overkant av 0,8 mill. kroner. Disse utgiftene kommer i tillegg til Aust-Agders del av sentrale utviklingsutgifter. 3.3.3.15 Prosjektet «Vegen vidare for Valle» I tråd med fylkestingets vedtak i sak 62/2016 er det avsatt 100 000 kroner hvert år i tre år fra og med 2017 til rekrutteringstiltak til gullsmedutdanningen i Valle. Videre er det avsatt 2,8 mill. kroner i 2017 til innvending oppgradering av undervisningslokalene til Setesdal vidaregåande skule, avdeling Valle. Bevilgningen skal også dekke nødvendig supplering av inventar og undervisningsutstyr. Fylkesrådmannen vil foreta en vurdering av skolebygningens tekniske tilstand og komme tilbake til fylkestinget med eventuelle ekstratiltak. 3.3.3.16 Botilbudene ved Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler Sam Eyde videregående skole har en ordning med formidling av hybler i det private markedet for borteboende elever. Noen elever får også plass ved botilbudet på Holt. Skolen benytter 0,5 miljøarbeiderstilling til oppfølging av borteboende elever, og denne ordningen skal vurderes høsten 2017. Fylkesrådmannen ser på nåværende tidspunkt ikke behov for å iverksette øvrige tiltak for borteboende elever ved Sam Eyde. Botilbudene i Åmli og på Holt er nå helgeåpne. I løpet av 2018 vil fylkesrådmannen legge fram egen sak om botilbudet ved Tvedestrand og Åmli videregående skole, avd. Holt. ----Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker at det blir etablert et gratis, permanent tilbud om enkel skolefrokost ved alle de videregående skolene fra høsten 2017. Justerte kostnader innarbeides i tertialrapport for 1. tertial 2017.»

Utdanning 35


Økonomiplan 2017-2020

«Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom, og ber om en melding om hvordan de videregående skolene har arbeidet med dette, og hvordan det kan videreutvikles i samarbeid med «Plattform- Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.»»

3.3.4 Investeringer i sektoren 3.3.4.1 Ny videregående skole i Tvedestrand Fylkestinget vedtok i sak 56/2015 funksjons- og romprogram for ny videregående skole i Tvedestrand. Prosjektet planlegges i løpet av 2017 med byggestart våren 2018. Skolen skal stå ferdig til skolestart i august 2020. Det skal bygges innenfor en bruttoramme på 14 000 kvm. Kostnadsrammen er på 620 mill. kroner. Det forutsettes at Tvedestrand kommune bygger idrettshall og utendørs idrettsanlegg parallelt med byggingen av skolen, og at fylkeskommunen inngår avtale om leieforhold i anlegget. Eventuelle driftsmessige konsekvenser vil en komme tilbake til i senere rullering av økonomiplanen. 3.3.4.2 Driftsbygning på Holt Ny driftsbygning på Holt ble ferdigstilt og tatt i bruk høsten 2016. Arbeidene med ny energisentral pågår uavhengig av driftsbygningen og forutsettes ferdigstilt i løpet av 2017. Midlene til dette ble avsatt i 2016. 3.3.4.3 Byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole Forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole ble vedtatt av fylkestinget i sak 55/2015. I fylkestingssak 19/2016 ble det vedtatt å bygge en ekstra etasje over undervisningsfløyen. Totalt areal er på 6 585 kvm. Det er også vedtatt at det skal bygges låsbar sykkelparkering for ansatte. Byggearbeidene er i gang, og byggetrinn 2 skal stå ferdig til 1.8.2018. Da er all undervisningsvirksomhet ved Sam Eyde videregående skole samlokalisert i et integrert skoleanlegg på Myra. Kostnadsrammen er på 185 mill. kroner. Det forutsettes at de driftsmessige konsekvensene av byggetrinn 2 holdes innenfor dagens budsjettramme for skolen. 3.3.4.5 Opprusting av 3. etg. ved Hia-bygget i Grimstad I 2015 kjøpte fylkeskommunen deler av det gamle HiA-bygget i Groosevegen i Grimstad. Sørlandets fagskole har tatt i bruk de to etasjene i den nordligste fløyen, mens 3. etasje står ubrukt. Det er ønskelig å flytte voksenopplæringsaktiviteten ved Dahlske videregående skole til disse arealene. Det vil bli utarbeidet funksjons- og romprogram for prosjektet og det er avsatt 15 mill. kroner. Det vil bli lagt fram egen sak om dette. Som følge av dette vil driftsutgiftene til Dahlske vgs. vil øke med 270 000 kroner per år.

Utdanning 36


Økonomiplan 2017-2020

3.4 Folkehelse og tannhelse Dette kapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver knyttet til folkehelse og tannhelse.

3.4.1 Folkehelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av folkehelseloven.

3.4.1.1 Mål En ny folkehelsestrategi for Agder skal utarbeides i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I påvente av den nye strategien er det utarbeidet en egen strategi for folkehelse i Aust-Agder 2016-2017 som danner grunnlag for årlige handlingsprogrammer. Strategi for folkehelse i Aust-Agder 2016-2017 har følgende satsingsområder:    

Planarbeid og regional utvikling. Videregående skole som helsefremmende arenaer. Forankring i egen virksomhet. Oversiktsarbeid.

3.4.1.2 Føringer Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet er fastsatt i folkehelseloven. Helse- og omsorgsdepartementet definerer nærmere kravet til oversiktsarbeidet i forskrift om oversikt over folkehelsen og merknader til forskriften. Det er publisert en statlig veileder knyttet opp mot kravet om oversikt. Regionplan Agder 2020 har levekår som ett av fem satsingsområder. Basert på målene i regionplanen gir strategi for folkehelse videre føringer for prioriteringer og satsingsområder i folkehelsearbeidet. Folkehelse skal sammen med klima og likestilling være gjennomgående perspektiver i alle regionale plan- og strategiprosesser.

3.4.1.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Arbeidet med ny strategi for folkehelse og oversiktsarbeidet er prioriterte satsingsområder. Arbeidet med folkehelseundersøkelsen videreføres i 2017. Regional utvikling og planlegging Fylkeskommunen må hvert fjerde år i forkant av regional planstrategi utarbeide/revidere en nødvendig oversikt over folkehelsen i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien og utgjøre kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med folkehelse. Gjeldende planstrategi ble vedtatt av fylkestinget i juni 2016. Fylkeskommunen har bidratt til at «Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel i Agder 2015» ble gjennomført ved årsskiftet 2015/2016, og at undersøkelsen «Ung i Agder 2016» ble gjennomført våren 2016. Resultater og publikasjoner fra undersøkelsene blir viktige bidrag til oversikten over folkehelsen.

Folkehelse og tannhelse 37


Økonomiplan 2017-2020

Annen statistikk knyttet opp mot kravet om oversikt er folkehelseprofiler og statistikkbanker for fylker og kommuner utarbeidet av statlige helsemyndigheter, statistikk- og analyseportal Agder, statistikk fra egen virksomhet, og statistikk fra kommuner. Det vil bli vurdert å kjøpe tjenester eksternt som kan inkludere analyse og fortolkning av data, for eksempel fra forskningsinstitusjoner til hjelp i oversiktsarbeidet. Det er avsatt midler til å følge opp fylkeskommunens økte kostnader i forbindelse med økt fokus og satsing på oversikt- og kartleggingsarbeid. Alliansebygging og partnerskap Fylkeskommunen har et ansvar for å understøtte kommunene i deres folkehelsearbeid og et ansvar for å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Det pågår et arbeid med samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene. Folkehelse inngår som et av avtalepunktene og oversiktsarbeidet tillegges vekt. Oppfølging og betydning av innholdet vil foregå i dialog med de som jobber med folkehelse. Det skal utarbeides en felles strategi for folkehelse med Vest-Agder fylkeskommune. Det vil legges til rette for medvirkning som kan involvere seminar, workshop, arbeidsgrupper/verksteder. Det legges opp til samarbeid med Fylkesmannen om utviklingsarbeid om folkehelse der det er hensiktsmessig, for eksempel nettverkssamlinger for kommuner. De videregående skolene mottar årlig tilskudd til arbeid med godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker at det blir etablert et gratis, permanent tilbud om enkel skolefrokost ved alle de videregående skolene fra høsten 2017. Justerte kostnader innarbeides i tertialrapport for 1. tertial 2017.»

3.4.2 Tannhelse Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om Dette underkapittelet omhandler fylkeskommunens oppgaver som følger av lov om tannhelsetjenesten. 3.4.2.1 Mål  Tannhelsetjenesten skal videreutvikle og yte et tilbud med høy faglig kvalitet gjennom effektiv ressursbruk der en vektlegger helsefremmende og forebyggende arbeid.  Det skal legges vekt på å fremme de ansattes engasjement og kompetanseutvikling.  Tannhelsetjenesten skal bidra til å utjevne forskjeller i tannhelse gjennom å prioritere innsatsen overfor de mest utsatte gruppene i befolkningen.  Tannhelsetjenesten skal delta i folkehelsearbeidet og ha et tett samarbeid med relevante samarbeidspartnere.  Det skal gis tilbud til betalende pasienter på alle klinikker.

Folkehelse og tannhelse 38


Økonomiplan 2017-2020

3.4.2.2 Føringer Tannhelsetjenesteloven pålegger fylkeskommunen å sørge for rimelig tilgang på tannhelsetjenester for hele befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for etablering og drift av den offentlige tannhelsetjenesten for følgende prioriterte grupper:       

Gruppe A1: Barn 0-2 år Gruppe A2: Barn og unge mellom 3 og 18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemmede Gruppe C1: Beboere i institusjoner Gruppe C2: Brukere av hjemmesykepleien Gruppe D: 19- og 20-åringer Gruppe E: Personer under kommunal rusomsorg og under legemiddeladministrert rehabilitering (LAR)

Tannhelseplan for Aust-Agder 2015-2018 er det viktigste styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå. 3.4.2.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkestinget vedtok høsten 2014 ny tannhelseplan for perioden 2015-2018. Fylkestinget fattet følgende vedtak: Fylkestinget vedtar tannhelseplanen med følgende endringer: A. Framtidig klinikkstruktur kan ikke vedtas før alternativene er konsekvensutredet og en ser konsekvensene av den forestående kommune- og regionreform. B. Det utarbeides en detaljert oversikt over utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. C. En løsning med tannhelsebuss eller en annen form for ambulerende tannhelsetjeneste utredes. D. Det iverksettes en systematisk undersøkelse av kvalitet på tannhelsetilbudet i fylket. E. Planen viser at det er stor utskifting av tannleger i den offentlige tannhelsetjenesten. Fylkestinget ber administrasjonen vurdere ulike tiltak for å gjøre det mer attraktivt å søke tannlegestillinger i distriktet slik at det sikrer bedre kontinuitet i tjenesten. F. Fylkestinget ønsker at det ses på mulighetene for å ta inn flere betalende pasienter ved de fylkeskommunale tannklinikkene, i de kommunene der det ikke finnes et privat alternativ. G. Spesialisttjenesten må være tilgjengelig for hele befolkningen. Fylkestinget har behandlet saker knyttet til punktene B, C og E. Det arbeides fortsatt nasjonalt med kvalitetsindikatorer. Når dette arbeidet er ferdig vil det være aktuelt å innføre nasjonale brukerundersøkelser. Det legges derfor ikke opp til noen lokale brukerundersøkelser på nåværende tidspunkt, Det gis i dag tilbud til betalende pasienter på alle klinikker. Folkehelse og tannhelse 39


Økonomiplan 2017-2020

Tilgangen på spesialister i fylket anses å være rimelig god. Tannbehandling i narkose På grunn av lange ventelister og akkumulert behov er det nødvendig å øke kapasiteten på narkosebehandling. Noe av årsaken må ses i sammenheng med økt fokus på utsatte grupper. I 2015 ble 68 pasienter behandlet i narkose. 43 av disse tilhørte gruppe A og B. Resten av pasientene fordeler seg mellom gruppene, mens 10 av pasientene faller inn under satsingen på TOO pasienter (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, odontofobi). Behovet vurderes å være på 1,5 dag i 42 uker, det er en økning på 50 prosent av dagens tilbud. Kjøp av narkosetjeneste fra Sørlandet sykehus vil øke med ca. 340 000 kroner. Det søkes om 140 000 kroner fra Helsedirektoratet for dekning av narkose til TOO aktiviteten. Det er ut fra ovenstående behov for en økning på 200 000 kroner per år i perioden. Beløpet er innarbeidet i økonomiplanen. Likhet i tannhelse I tannhelselovens § 1-2 heter det: «Fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen.» Et overordnet mål i helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeid er at den enkelte, i størst mulig grad, skal bli i stand til å ivareta sin tannhelse. Tannhelsetjenestens oppgave er å legge til rette for at den enkelte bruker kan opprettholde en akseptabel tannhelse (Tenner for livet - Helsefremmende og forebyggende arbeid IK-2659 (1999). Tannhelsetjenesten i Aust-Agder jobber systematisk med folkehelsearbeid. Som overordnet mål skal tannhelsetjenesten arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning (Tannhelseplan 2015-2018). For å nå målet må helsefremmende og forebyggende arbeid vektlegges. Tannhelsestatistikken viser en betydelig skjevfordeling mellom gruppene i befolkningen. Majoriteten av barn og unge har svært god tannhelse, mens om lag 10 prosent av barn og ungdom har betydelige tannhelseproblemer. Undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levekår, sosiale forhold og tannhelse. Dette gir store utfordringer som krever tverrfaglig innsats i en felles satsning på helsefremmende og forebyggende tiltak. Den største utfordring framover er særlig knyttet til pasientgruppe C2: Brukere av hjemmesykepleie. Disse pasientene bor hjemme og i omsorgsbolig. Gruppen øker i antall fordi levealderen øker, flere bor hjemme og flere beholder egne tenner. Til nå er oppgaven løst ved å ta av klinisk tid. For å koordinere dette arbeidet har en tannpleier brukt i overkant av 40 % av sin stilling. For å kvalitetssikre og systematisere folkehelsearbeidet over tid er det behov for å styrke dette arbeidet. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til hvordan dette kan gjøres. Kompetanse og kvalitet Kompetanseutvikling og kvalitetssikring er en sentral del av tannhelsetjenestens virksomhet. For å kunne målsettinger og tilby brukerne et faglig forsvarlig tilbud er kompetanse hos personellet og hensiktsmessige kvalitetssystemer viktige elementer. Følgende punkter står sentralt i planperioden: Folkehelse og tannhelse 40


Økonomiplan 2017-2020

  

Tett samarbeid med tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør. Det er viktig at tannhelsetjenestens eget personale kan benytte senteret til fagutvikling og aktiviteter med særskilte kompetansekrav. Systematisk etterutdanning skal vektlegges. Samarbeidet med tannlegeforeningen sentralt og lokalt samt andre yrkesorganisasjoner videreføres. Etterutdanningstilbud fra universitet, høgskoler og helsemyndigheter bør også prioriteres. Gode fagmiljøer skal sikres på klinikkene.

For å sikre kompetanseutviklingen gjennomfører tannhelsetjenesten følgende tiltak:  Tilskudd til eksterne kurs  Årlig kurssamling for hele tannhelsetjenesten  Distrikts- og klinikkmøter med faglig innhold  Førstehjelpskurs arrangeres distriktsvis hvert annet år  Tilbud om systematisk hospitering ved kompetansesenteret 3.4.2.4 Utstyrsbehov i sektoren For å kunne utvikle og yte et tannhelsetilbud med høy faglig kvalitet er det nødvendig å ha medisinsk utstyr som er oppdatert, og fungerer optimalt. Dette er også viktige faktorer for å rekruttere og sikre stabilitet av personell på klinikkene. Tannhelsetjenesten har til sammen 50 behandlingskontor, om lag 44 av disse er i daglig bruk. Det er stor variasjon i standarden, både bygnings- og utstyrsmessig. Fylkestingets har bestemt at det skal være klinikker i alle kommuner. En har i noen kommuner behov for behandlingsutstyr som kun brukes deler av uken og hvor oppgraderingsbehovet er stort. Det er utarbeidet en detaljert oversikt over etterslep på utstyrsbehov og oppgradering av tannklinikkene. Det er ikke foretatt beregninger på kostnader knyttet til oppgradering av klikklokalene. Utover den ordinære utstyrsbevilgningen var det i perioden til og med 2018 avsatt 1,5 mill. kroner årlig i økonomiplanen til oppgradering av utstyr ved klinikkene. En har de to siste årene brukt 1,5 mill. kroner ekstra årlig til å oppgradere utstyr og en har avsatt 7 mill. kroner til etablering av ny klinikk i Lillesand. Fylkesrådmannen tilrår ut fra fylkeskommunens budsjettsituasjon at det ikke avsettes 1,5 mill. kroner ekstra i 2017 og 2018 til oppgradering av utstyr ved klinikkene. Tannhelsetjenesten vil i 2017 kunne oppgradere utstyr tilsvarende 2-3 uniter. I tillegg kan tannhelsetjenesten omdisponere innenfor gitt ramm, eller disponere merinntekter til utstyrsanskaffelser. I økonomiplan for 2016-2019 var det lagt inn 7 mill. kroner til investeringer til ny tannklinikk i Lillesand og 500 000 kroner årlig til økte leieutgifter. Etableringen av ny klinikk i Lillesand er forsinket. Det er nå utlyst ny konkurranse om klinikklokaler i Lillesand. Det planlegges at ny klinikk vil være i drift i løpet av 2017. Leiekontrakten med Evje og Hornnes kommune om leie av tannklinikk går ut 1. september 2018. Kommunen ønsker å disponere lokalene til eget formål. Det tas sikte på å lyse ut etter nye lokaler høsten 2017. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i egen sak til fylkesutvalget. Folkehelse og tannhelse 41


Økonomiplan 2017-2020

3.5 Kultur Dette kapittelet omfatter bibliotek, kunst- og kulturformidling, kulturinstitusjoner, kulturvern, kulturbygg, idrett og friluftsliv.

3.5.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:     

ta vare på og formidle fylkets kulturhistorie og videreutvikle fylkets kulturelle særtrekk gjennom faglig veiledning, kompetanseoppbygging og ved å iverksette konkrete tiltak bidra til formidling av profesjonell kunst innen alle sjangre og bidra til kulturell kompetanseoppbygging i befolkningen bidra til å etablere og utvikle gode anlegg for organisert idrett og anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet for barn og ungdom bidra til å sikre, etablere og utvikle gode områder for rekreasjon, fysisk aktivitet og kulturell utfoldelse, der estetikk og mellommenneskelige forhold prioriteres ha likestilling, inkludering og mangfold som gjennomgående tema med fokus i all kultursatsing i fylkeskommunen.

3.5.2 Føringer Kulturloven og en rekke andre lover, forskrifter og retningslinjer gir nasjonale føringer og fordrer aktiv offentlig satsing på hele kulturfeltet. Gjennomgående tema er:  

profesjonalitet, mangfold og bredde i kunst- og kulturuttrykk og i kunst- og kulturaktiviteter, idrett og friluftsliv tilgjengelighet for alle, gode møtesteder og kompetanseoppbygging.

Regionplan Agder 2020 peker på en rekke hovedtiltak innen temaområdene:     

et regionalt kulturliv kunnskap, kompetanse og talent flere inntektskilder for kunst, kultur og idrett en sterkere frivillig sektor opplevelser på historisk grunn

Fylkeskommunens satsing innenfor kulturområdet skal bygge opp om disse temaområdene. Fylkeskommunen har vedtatt sektorplaner på flere områder som gir føringer for prioriteringer i planperioden:   

Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet, lokale og regionale kulturbygg AustAgder 2014-2017 blir lagt til grunn for årlig rullering og prioritering av handlingsprogram for større idrettsanlegg og kulturarenaer. Strategisk plan for kulturformidling i Aust-Agder 2016-2019 gir føringer for årvisse prioriteringer innen kulturformidlingsfeltet. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder ”Et godt Varp” gir føringer for årvisse prioriteringer på disse områdene. Planen er rullert i 2014 for perioden 2015-2018. Kultur 42


Økonomiplan 2017-2020

 

Strategisk plan for bibliotekutvikling i Aust-Agder 2017-2020 ble vedtatt høsten 2016 og gir føringer for årvisse prioriteringer på en rekke tiltak på bibliotekområdet. I regionplanarbeidet har en utarbeidet et strategisk notat (“kultur – opplevelser for livet”) som peker på syv spesifikke satsingsområder frem mot 2020. Tiltakene etableres i et bredt regionalt samarbeid.

Fylkeskommunen har inngått avtaler om tilskudd til drift av en rekke kulturinstitusjoner, som gir føringer for prioriteringer i planperioden.

3.5.3 Utfordringer og tiltak i planperioden På en rekke fagfelt innen kultursektoren foregår det en omlegging av nasjonale støtteordninger. Flere tiltak, som har vært inne på statsbudsjettet, er overført til Norsk kulturfond som forvaltes av Norsk kulturråd. Flere nasjonale tilskuddsytere varsler at en forpliktende, økonomisk forankring i regionen for kunst- og kulturtiltak er avgjørende for nasjonale bidrag. En ny oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene er varslet, og for kulturminnevern er det signalisert store endringer. En avventer å se hvilke oppgaver, som i dag utføres av Riksantikvaren, som legges til regionen. Det er rimelig å anta at endringene vil ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen, uten at en nå kan se omfanget av disse. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS kom i drift i 2012 og har så langt vist seg å være en stor kunstnerisk suksess. Ifølge avtalen mellom de regionale finansieringspartene skal Aust-Agder fylkeskommune, Grimstad kommune og Arendal kommune til sammen yte 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Arendal og Grimstads maksimale tilskuddsforpliktelse, henholdsvis 645 000 kroner og 1 033 000 kroner, indeksreguleres i henhold til statsbudsjettets deflator for kommunesektoren. Aust-Agder fylkeskommune skal dekke den resterende andelen på 14,4 % av den regionale tilskuddsforpliktelsen. Grimstad kommune bidrar med 1 154 000 kroner og Arendal kommune deltar med 720 000 kroner i 2017. Statstilskuddet til Kilden teater og konserthus for Sørlandet IKS er i regjeringens forslag til statsbudsjett på 116,3 mill. kroner i 2017. Det fylkeskommunale tilskuddet utgjør 5,3 mill. kroner i 2017. Konsolidering av museer Fra statlig hold har det vært uttrykt ønske om at museene i Aust-Agder blir konsolidert. Konsolideringsprosessen er gjennomført så langt det har vært mulig. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 er det avsatt 21,5 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv. Fylkeskommunens tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS er 9,8 mill. kroner i 2017. Staten har ikke i forbindelse med konsolideringsprosessen fulgt opp som forventet med høyere statlig driftstilskudd. Basert på erfaringer fra konsolideringsprosesser i andre fylker burde det statlige årlige tilskuddet vært anslagsvis 5 mill. kroner høyere. I tillegg er tilskuddet bare prisjustert med 1,75 %, mens det ellers legges opp til en justering i samsvar med prisog lønnsveksten på 2,5 %. Dersom budsjettbehandlingen i Stortinget ikke retter opp i dette misforholdet bør fylkeskommunen ta et initiativ overfor de andre store eierne av Aust-Agder Kultur 43


Økonomiplan 2017-2020

museum og arkiv, for å utrede hvordan en kan bidra til å sikre en god og forsvarlig museumsutvikling for fylket. Flerbrukshall Grimstad Det er under bygging en friidrettshall i Grimstad finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest-Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er foreslått fordelt med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. kroner fra Vest-Agder fylkeskommune. Etter vedtak i fylkesutvalget i sak 120/2015, skal bevilgningen fra Aust-Agder fylkeskommune fordeles over fire år med 3 mill. kroner per år. Kristiansand, Grimstad og Arendal kommuner deltar med hhv. 2 mill. kroner, 15 mill. kroner og 4,5 mill. kroner. Fylkeskommunenes tilskudd dekkes over RUP Agder. Bomuldsfabriken Kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall har igangsatt arbeidet med prosjektet «Kunstarena Thorbjørnsbu gruver» som planlegges ferdig våren 2017. Det er lagt opp til en økt satsing på formidling i forbindelse med gruveprosjektet, og det avsettes derfor 534 000 kroner i driftstilskudd i 2017. Dette er en nominell økning på 100 000 kroner sammenlignet med budsjettet for 2016. Oppfølging av regionplanens kultursatsing Felles kriterier for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen Det tas sikte på å utarbeide en felles strategi for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen. Det legges opp til at arbeidet gjennomføres i planperioden. Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer. Etablering av kulturhusnettverk i landsdelen Det er investert betydelig i kulturbygg i landsdelen. Det er viktig at disse husene drives godt og er attraktive anlegg for befolkningen. For å sikre godt samarbeid og arbeidsdeling mellom de regionale kulturhusene og “landsdelshuset” Kilden Teater og Konserthus, arbeides det med å etablere et nettverk mellom kulturhusene. Det fremmes egne saker om oppfølging av regionplanens kultursatsing. Aust-Agder idrettskrets Idrettskretsen mottar årlig driftsstøtte fra fylkeskommunen. Disse midlene blir benyttet til drift av idrettskrets og tilskudd til særkretser. For 2017 er det satt av 1 727 000 kroner. Dette er en økning på 250 000 kroner fra 2016 i det faste tilskuddet, og skal også dekke midler til prosjekter som idrettsgalla, Hovdenleiren og idrettsleir, samt folkehelseprosjektene Aktiv på dagtid/Aktiv skole 365. Idrettskretsen er i gang med jubileumsbok i anledning idrettskretsens 100-årsjubileum. I FUsak 112/2015 vedtok fylkesutvalget å avsette 250 000 kroner i hvert av årene 2017 og 2018 til formålet. Kystleden Aust-Agder Det tas sikte på i løpet av året å igangsette et forprosjekt for økt samarbeid, koordinering og styrket samordning av formidlingen av de ulike kulturtiltakene fylkeskommunen er involvert i langs Aust-Agderkysten. Det fremmes egen sak om dette. Kultur 44


Økonomiplan 2017-2020

Landsskytterstevnet 2019 på Evjemoen Landsskytterstevnet skal arrangeres på Evjemoen i Evje og Hornnes kommune i 2019. Dette stevnet har tidligere blitt avviklet på Evje i 1999 og 2009. For å tilrettelegge for stevnet, kreves det utbedring av dagens fasiliteter, og det settes av 100 000 kroner per år i 20172019. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune og Evje og Hornnes kommune også bidrar økonomisk. Det legges frem egen sak om landsskytterstevnet. Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål om å sikre og utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden. I FT-sak 32/2013 ble det vedtatt at det skulle bevilges driftsmidler i tre år fra 2014-2016. Det foreslås at det også for 2017 settes av 400 000 kroner som fylkeskommunal andel av driften. Drift og organisering forutsettes evaluert i løpet av 2017. Haugenloftet i Aaraksbø – markering av 800-års jubileum Haugenloftet er det eldste ikke-kirkelige bygg i Aust-Agder. Bygget er dendrokronologisk datert til 1217/18, og er blant de eldste bygninger oppført i tre i Norge. I forbindelse med 800årsjubileet, settes det av 100 000 kroner i 2017 til en markering i 2017/2018. Det forutsettes økonomisk samarbeid med relevante aktører i tilknytning til Setesdalsregionen. Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken i Norge Det pågår en omorganisering på nasjonalt nivå av Den kulturelle skolesekken (DKS) og Rikskonsertene, og den nye organisasjonen har fått navnet Kulturtanken. Det er varslet overføring av oppgaver til fylkeskommunene, uten at dette er nærmere definert når det gjelder ressurser. Kulturtanken opplyser at intern omorganisering vil avsluttes i begynnelsen av 2017, og at implementering av endringene vil pågå frem til august 2018. Overføring av oppgaver vil starte i 2017. Det er klart at skolekonsertordningen i sin nåværende form legges ned, og at musikk vil inngå som en av seks kunstformer i DKS. Endringene kan ha økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen, uten at en nå kan se omfanget av disse. Endringene vil også få konsekvenser for barnehagekonsertene og konserter for bo- og omsorgssentra. Når flere fakta blir kjent vil det bli lagt fram en sak om endringer og konsekvenser. Ny strategisk plan for kunst og kulturformidling Den nye planen Skape, dele, oppleve. Strategisk plan for kunst og kulturformidling i AustAgder 2016-2019 ble sluttbehandlet i oktober 2015. Planen fokuserer på samhandling og kompetanseutvikling, og flere av disse tiltakene vil bli fulgt opp innenfor ordinær ramme. Følgende nye tiltak foreslås etablert fra 2017: Den kulturelle bæremeisen Den kulturelle bæremeisen er et tilbud til førskolebarn, etter modell av Den kulturelle skolesekken og Barnehagekonsertene. Kommunene får tilbud om forestillinger innenfor scenekunst og litteratur, som gjennomføres i barnehager. Et prøveprosjekt med en kostnadsramme på 200 000 kroner per år har blitt gjennomført i årene 2012-2016. I prøveperioden har ordningen befestet seg som et populært tilbud ved siden av barnehagekonsertordningen. Det er et tydelig ønske at Den kulturelle bæremeisen videreføres på permanent basis. I sak 64/2016 vedtok fylkestinget å videreføre Den kulturelle bæremeisen som en fast ordning. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: Kultur 45


Økonomiplan 2017-2020

«Vi ønsker å styrke kunstneres muligheter til å bo og virke i Aust-Agder. Vi ber derfor administrasjonen utrede hvordan man kan stimulere til dette.» Tilskudd til kunstproduksjon Kulturformidlingsplanen fokuserer på kunstproduksjon og kunstnernes muligheter for arbeid og inntekt i regionen. Planen foreslår å opprette en egen tilskuddsordning for kunstproduksjon innenfor flere kunstuttrykk. Dette vil kunne supplere de etablerte stipendordningene og ordningen med tilskudd til kulturformål. Det foreslås å etablere en tilskuddsordning med en ramme på 100 000 kroner for 2017. Det tas sikte på å øke rammen til 200 000 kroner fra og med 2018. Det vil bli lagt fram en egen sak om tilskuddsordningen. Flere nasjonale tilskuddsytere har varslet at en forpliktende, regional økonomisk forankring for kunst- og kulturtiltak er avgjørende for nasjonale bidrag. Tilskuddsordningen kan dermed bidra til å utløse statlige midler til kunstproduksjon i fylket. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Tilskudd til kunstproduksjon. Økes med kr. 100 000 i 2017 slik at det avsettes 200 000 pr år i hele økonomiplanperioden. Ytterligere økning vurderes i forbindelse med kommende økonomiplaner og avklaring av eventuelle statlige tilskudd.» ----Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend.»

Kultur 46


Økonomiplan 2017-2020

3.6 Samferdsel Dette kapittelet omfatter fylkeskommunens oppgaver innen veg og kollektivtransport. AustAgder fylkeskommune har ansvaret for 1558 kilometer fylkesveg og 99 kilometer gang- og sykkelveger. Statens vegvesen har det operative ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen. Ansvaret er regulert gjennom egne avtaler. Ansvaret for kollektivtransporten omfatter kollektivtransporttilbudet i fylket og organisering av skoleskyss til grunn- og videregående skoler. Fra 2017 vil Agder Kollektivtrafikk AS ivareta driftsansvaret for hele fylket.

3.6.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  Gjennom gode planprosesser aktivt bidra til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer i regionen  delta aktivt i utvikling av infrastruktur knyttet til bil, båt, bane og fly til og fra regionen  være en god vegeier ved å ta vare på vegkapitalen og fornye vegnettet  i samarbeid med Agder Kollektivtrafikk AS utvikle et kollektivtilbud som kan være et alternativ til bruk av privatbil  bidra til universell utforming  legge til grunn «nullvisjonen», en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren

3.6.2 Føringer Nasjonale føringer I medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven er det kommet nasjonale forventninger til regional planlegging. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen fokuserer på. Målet er å formidle og ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk. Innenfor samferdsel er det flere forventninger til regionalt nivå innen blant annet vegutbygging, miljømål, knutepunktsutvikling og areal- og transportplanlegging (ATP). Fylkeskommunen har et bredt ansvar innenfor samferdselssektoren. Noen områder reguleres av lover som definerer rettigheter. Opplæringsloven er et eksempel på dette når det gjelder skoleskyss. Andre lover som for eksempel plan- og bygningsloven definerer krav til planer, planprosesser m.v. Gjennom fylkestingets behandling av Regional planstrategi vedtas hvilke regionale planer som skal prioriteres i planperioden. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 trekker opp det regionale utfordringsbildet innenfor de ulike transportformene. Mange tiltak må løses med statlige midler. Det vil være svært viktig at en samlet region/landsdel er enige om prioriteringer og påvirkningsarbeid knyttet til å få gjennomslag for økte statlige midler. Fylkestinget har vedtatt regional transportplan for Agderfylkene som beskriver hovedutfordringene knyttet til infrastruktur i landsdelen.

3.6.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Fylkeskommunene har et samlet ansvar for en stor del av vegnettet. Det er viktig å se dette ansvaret i sammenheng med ansvaret en har innenfor kollektivtransport og arealforvaltning.

Samferdsel 47


Økonomiplan 2017-2020

Det er store utfordringer innen alle områdene, men hovedmålet er å kunne bidra til gode helhetsløsninger. Et tilpasset og velfungerende transportnett og en godt utbygd elektronisk kommunikasjonsinfrastruktur er viktige forutsetninger for å kunne få til ønsket utvikling. Et effektivt samferdselsnett er en forutsetning for at en kan sikre et konkurransedyktig næringsliv og bosetting i hele Agder. Transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen må utvikles slik at den blir tilgjengelig, effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Det er investert store summer i infrastruktur i landsdelen opp gjennom årene. Likevel er det behov for å gjøre mer for å opprettholde kvaliteten på vegkapitalen. Kontraktene med driftsentreprenørene hadde en markant prisøkning i 2008–2010, men har deretter flatet ut og det kan det se ut som at prisstigningen nå er mer i samsvar med generell prisstigning. Det er en sentral utfordring å videreutvikle kollektivtransporten. I 2015 ble det besluttet at videre utbygging av E18 gjennom Aust-Agder skal skje i regi av det nye Vegselskapet; Nye Veier AS. Det er viktig at fylkeskommunen har et samarbeid med selskapet. For å kunne oppnå ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene må en for fremtiden gjennomføre en arealpolitikk som bidrar til å redusere transportbehovet. I statlige forventninger til regional planlegging legges det opp til at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging hvor en ivaretar hensynet til å redusere transportbehovet og styrke grunnlaget for klimavennlige transportformer.

3.6.3.1 Vegformål Utfordringer på riksvegnettet Riksvegnettet i Aust-Agder omfatter E18, rv 9 og rv 41. Anleggsarbeidene på ny E18 Tvedestrand – Arendal vil bli startet opp i januar 2018 med åpning i 2019 dersom fremdriften går slik den nå er planlagt. Gjennomføringen av prosjektet har høy prioritet, og det vil være naturlig at fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet og legger til rette for en raskest mulig fremdrift. Prosjektet inngår i porteføljen til Nye Veier AS. For Aust-Agder er det viktig at E18 strekningen gjennom fylket gis høy prioritet. Det jobbes aktivt for å få en planavklaring for strekningene Risør –Tvedestrand og Arendal – Grimstad. Det er for tiden et spesielt fokus på parsellen Harebakken – Stoa for å få til en raskest mulig realisering. På rv 9 har staten gitt oppstartbevilgning til prosjektet Skomedal i 2016. Prosjektet skal sluttføres i 2017. Neste prosjekt vil være Bjørnarå – Optestøyl. Det arbeides overfor sentrale myndigheter for nødvendig omtale og bevilgning til oppstart i 2017. Fylkeskommunen vil bidra med midler til prosjektet gjennom de avsatte konsesjonskraftmidlene. Det pågår planarbeid på flere strekninger for å legge til rette for en utbyggingstakt i tråd med Nasjonal Transportplan (NTP). «Gul midtstripe til Hovden» innen 2023 er fortsatt et realistisk mål. Rv41 binder sammen viktige deler av Agder med Vest-Telemark. Det er ikke avsatt midler til større tiltak på rv41 i NTP 2014-17. Det vil være behov for å se de samlede utbyggingsbehovene på rv41 i sammenheng slik at utbyggingsbehov kan bli vurdert i neste NTPrullering. Statens vegvesen må ta ansvar for en slik gjennomgang. Samferdsel 48


Økonomiplan 2017-2020

By- og tettstedsutfordringer I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventes det at fylkeskommunene utarbeider regionale planer for samordnet areal- og transportplanlegging (ATP). ATP-planer skal legge opp til effektiv arealutnyttelse som bidrar til å redusere behovet for transport og styrker grunnlaget for klimavennlige transportformer. Fylkeskommunen deltar i samarbeidet om langsiktige areal- og transportstrategier i Kristiansandsregionen. Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand (Arendalsregionen) er godt i gang. I 2016 har det vært gjennomført mye utrednings- og analysearbeid. Utfordringsbildet for Arendalsregionen kan oppsummeres i følgende punkter: - Sammenvevd bo- og arbeidsmarked - Høy andel av samlet vekst i landsdelen - Spredt bosetting - Sterk vekst i biltrafikken – rushtidsproblematikk - Lav kollektiv- og sykkelandel - Handelslekkasje fra bysentra til eksterne handelssentre - Utfordringer i næringsutvikling - Felles utfordringer på levekår, folkehelse, oppvekst, likestilling og utdanning I 2017 vil det bli utarbeidet forslag til arealplan med planbestemmelser for Arendalsregionen. Det vil også bli satt i gang arbeid med et mulighetsstudie for ei evt. bypakke. Mulighetsstudiet vil gi en beskrivelse av muligheter og konsekvenser for ei bypakke og danne grunnlag for en beslutning om det skal jobbes frem en søknad om å etablere ei bypakke. I revidert fremdriftsplan legges det opp til at det kan fattes vedtak om ATP-planen og ei bypakke våren 2018. Det avsettes 600 000 kroner 2017 som fylkeskommunens andel til ATP-arbeidet. Drift og vedlikehold av fylkesveger Drifts- og vedlikeholdstiltak har fremkommelighet og bevaring av vegkapital som hovedformål. Drift og vedlikehold av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal, Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og Elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike driftskontraktene.

Navn Arendal Indre Arendal Øst Arendal Vest Setesdal Elektro

Driftskontrakter – løpetid Startdato Sluttdato Entreprenør 1.9.2014 31.8.2019 Mesta AS 1.9.2015 31.8.2020 NCC Roads AS 1.9.2016 31.8.2021 Mesta AS 1.9.2012 31.8.2018 Diverse entreprenører 1.9.2013 31.8.2018 Mesta AS

For kontraktsområde Setesdal vil utarbeidelse og utlysning for kontrakt i perioden 1.9.2018 til 31.8.2024 gjøres i 2017. Sak om dette vil bli lagt frem for fylkestinget.

Samferdsel 49


Økonomiplan 2017-2020

Kostnadene til drift og vedlikehold på fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, dekkelegging, oppmerking, bruvedlikehold og mindre utbedringer. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har fullmakt til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. I driftsbudsjettet har en lagt inn 2,0 mill. kroner i budsjettet til mindre trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Disse trafikksikkerhetsmidlene kan kommunene søke på med forutsetning om at de stiller med en egenandel på 50 %. Driftskontraktene prisreguleres i forhold til Statistisk sentralbyrås kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger. Det er knyttet noe usikkerhet til utviklingen i denne kostnadsindeksen. For å saldere økonomiplanen foreslår fylkesrådmannen å redusere avsatt beløp til drift og vedlikehold av fylkesveger med 5 mill. kroner per år. Statens vegvesen tilpasser driften til justerte økonomiske rammer. For 2017 er det totalt satt av 205,5 mill. kroner til drift og vedlikehold inkludert merverdiavgift, herav 120 mill. kroner til driftskontrakter. Denne tilpasningen må sees i sammenheng med vedtatt fylkesvegplan og handlingsprogram hvor det gjøres en betydelig satsing med en investeringsramme på 528 mill. kroner i planperioden. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Vegvedlikehold. 2017: 5,0 mill legges inn for å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en oppdatert oversikt over standarden på fylkesvegene og behov for resten av økonomiplanperioden. Det er et mål å opprettholde nivået på vegvedlikehold.» Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Trafikksikkerhetsforum for AustAgder, et forum der mange etater med ansvar for trafikksikkerhet deltar, ble reetablert i 2016. Det er avsatt 400 000 kroner årlig i økonomiplanperioden til formålet. Strategiplan for trafikksikkerhet i Agder vil bli revidert i 2017. Det er budsjettert med 562 000 kroner årlig til drift av Myra sykkelgård i planperioden.

3.6.3.2 Investeringer til vegformål I fylkestingets vedtak i sak 53/2016 vedrørende fylkesvegplan og handlingsprogram for perioden 2017 – 2024 ble det vedtatt en samlet investeringsramme på 528 mill. kroner i økonomiplanperioden. Handlingsprogrammet for 2017 – 2020 er i sin helhet innarbeidet i økonomiplanen. Midlene fordeles som det fremkommer av tabellen som følger.

Samferdsel 50


Ă˜konomiplan 2017-2020

Samferdsel 51


Økonomiplan 2017-2020

Det ble bevilget 5 mill. kroner til Blødekjærtunnelen i budsjett for 2015 til oppgradering av ventilasjonsanlegg. Arbeidene vil først bli gjennomført i 2017. I handlingsprogram for fylkesveger 2017-2024 er det satt av 5 mill. kroner i 2018 til opprusting av sikkerhetsutstyret i tunnelen. Det er ønskelig å gjennomføre deler av sikkerhetsopprustingen samtidig med ventilasjonsarbeidene. Fylkesrådmannen foreslår derfor å bevilge 3,5 mill. kroner av avsatte midler i 2018 i budsjettet for 2017. Rammen for 2018 reduseres tilsvarende.

3.6.3.3 Kollektivtransport Bussruter Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilken operatør Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har kontrakt med i 2017 i de ulike områdene av fylket. Kontrakter - løpetid Ruteområde

Startdato

Ruteområde øst (Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli) Ruteområde vest (Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad og Lillesand) Ruteområde Setesdalen (Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle)

Sluttdato

Operatør

01.01.2015

30.6.2022* Agder Buss AS

01.01.2015

30.6.2022* LL Setesdal bilruter

01.01.2017

30.6.2026 LL Setesdal bilruter

*Opsjon på ytterligere to år

Kontraktene følges opp av AKT i samarbeid med fylkeskommunen. Fra 2017 er alle ruteområder i fylket anbudsutsatt og AKT vil ha det løpende oppfølgingsansvaret for all busstrafikk i fylket. Kommunene Birkenes og Froland inngår fra 2017 i ruteområde vest, mens Åmli kommune inngår i ruteområde øst. Som følge av vedtak i fylkestingssak 55/2016 innføres ny pris- og sonestruktur i Agder i 2017. Endringen innebærer at en går fra over 140 soner i Agder til 30 soner, der én kommune er én sone. Endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. februar. Samtidig harmoniseres takstene mellom fylkene. Som følge av omleggingen forventes lavere billettinntekter til AKT. Den nye strategien innebærer isolert sett økte overføringer fra fylkeskommunen med i underkant av 4 mill. kroner i 2017, økende til ca.4,2 mill. kroner i 2018. Fra 2018 legges det opp til at takstene justeres i samsvar med pris- og kostnadsutviklingen. For kommunenes delfinansiering av til grunnskoleskyssen legges det opp til en prisjustering i samsvar med deflator på 2,5 %. Med den nye kontrakten i Setesdal og tre nye kommuner i ruteområde øst og vest blir det også gjort flere endringer med henhold til materiell og tilbud fra 1.1.2017. Disse er i hovedsak:     

Nye busser på hovedlinjene Sanntidsinformasjonssystem på busser i hele fylket. Flere daglige avganger i hver retning mellom Evje og Kristiansand. Én ny avgang i hver retning mellom Evje og Arendal. Bedre tilbud til Froland på kveldstid i ukedagene. Samferdsel 52


Økonomiplan 2017-2020

Busstilbudet til Åmli blir endret. Passasjerer til og fra Arendal må bytte buss på Fiansvingen.

Det foreslås i økonomiplanen to tiltak til ruteforbedringer i Arendalsområdet: Det første tiltaket er at linje 113 (Arendal – Stoa – Myra – Harebakken – Arendal) også vil betjene den nye politistasjonen på Stoa. Dette medfører økte årlige transportkostnader på 340 000 kroner. Rutetilbudet til sykehuset i Arendal anses ikke som tilfredsstillende slik det er i dag. Det foreslås derfor å betjene sykehuset med en ny linje med halvtimesavganger i begge retninger mellom sentrum og sykehuset i tidsrommet 0700 - 1700. Linje 102 (Rykene – Arendal – Tromøy Vest) og linje 150 (Arendal – Tvedestrand – Risør) vil da ikke lenger kjøre via sykehuset. Tiltaket medfører økte årlige kostnader på 200 000 kroner. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Kollektivtilbudet mellom Arendal og Kristiansand. Fylkestinget ønsker en vurdering av hvordan reisetida på strekningen kan reduseres.» «Fylkestinget ber om en utredning om hvordan busstilbudet Risør-TvedestrandArendal bør være når ny E18 åpner. Vi ønsker at det også ses på mulighetene for at et nytt tilbud kan settes i gang på eksisterende E18, og at det er et spesielt fokus på pendlerruter. I denne sammenheng er det viktig med en analyse av potensielt marked og kostnader.» Gjennom areal- og transportplanprosjektet (ATP) i Kristiansandsregionen er det avsatt midler fra den statlige belønningsordningen til å utvikle kollektivtransporten i Aust-Agder. I 2016 ble det overført 1,5 mill. kroner til dette arbeidet. Midlene gikk til å opprettholde og videreutvikle dagens rutetilbud på linje 100 Arendal – Kristiansand og linje 139 Lillesand – Høvåg – Kristiansand. Det legges til grunn at dette nivået videreføres, og det er forutsatt et tilskudd på 1,5 mill. kroner innenfor overføringen til AKT. Før en tar hensyn til foreslåtte tiltak og effekten av vedtatt pris- og sonestruktur er det en samlet kostnadsreduksjon på om lag 5,4 mill. kroner sett opp mot alternativt å ha videreført 2016-kontraktene i 2017. Besparelsen knyttes til prisen på ny kontrakt fra 1.1.2017 samt at en i ruteområde øst og vest hadde et redusert kostnadsnivå i 2016 som gir et lavere utgangspunkt i 2017 på ca. 1,7 mill. kroner. Fra og med 2017 svarer Aust-Agder fylkeskommune for 40 % av administrasjonskostnadene i selskapet. Det er i budsjettet til AKT avsatt en reserve på 400 000 kroner til å møte usikkerhet rundt skoleskyss eller annet transportbehov som kan oppstå i løpet av budsjettåret. I løpet av skoleåret 2016/17 vil AKT innføre elektroniske skolekort i videregående skole i Aust-Agder. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid når det gjelder skoleskyss i løpet av våren 2017.» Samferdsel 53


Økonomiplan 2017-2020

Prosjekt hybridbusser og alternativt drivstoff Administrasjonen følger opp tidligere vedtak om å igangsette prøvedrift av busser med alternativt drivstoff overfor AKT og Setesdal Bilruter. Signalene fra bussleverandøren Scania er at selskapet ikke kommer til å utvikle ladbare hybridbusser, men at de forventer at de mot slutten av 2017/begynnelsen av 2018 kan begynne å levere hybridbusser. Det legges opp til at en i løpet av 2017 gjennomfører forhandlinger med Setesdal Bilruter. Det er satt av 1,5 mill. kroner årlig fra 2018 til dette formålet. Båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya, For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det legges ikke opp til vesentlige endringer i skysstilbudet i økonomiplanperioden. De økonomiske rammene opprettholdes. Det forutsettes ingen endringer i de kommunale bidragene. Avtalen med Sørlandets Maritime indeksreguleres etter avtalte indekser. En legger til grunn en kostnadsøkning i samsvar med statsbudsjettets deflator. Det er avholdt flere møter med ferjeselskapene og havnesjefen i Arendal med formål å legge til rette for et best mulig tilbud til publikum. Dialogen vil fortsette i 2017. Det legges opp til et samarbeid med Arendal kommune og Arendal Havn for å få gjennomført ulike tiltak som for eksempel venteskur og sykkelparkering mv. For å dekke fylkeskommunens bidrag er det avsatt 500 000 kroner i 2017. Det forutsettes tilsvarende bidrag fra Arendal kommune. Det er per dags dato ikke noe billetteringssamarbeid med fergene i Arendal (Kolbjørn og Skilsøfergen). Fergene drives på kommersiell basis og mottar ikke tilskudd fra fylkeskommunen. Fylkeskommunene betaler imidlertid billettpris for elever i videregående skole med skyssrett som benytter fergene. Et billetteringssamarbeid vil måtte forutsette at en monterer samme billetteringsutstyr i fergene som i bussene. En har startet opp dialog med fergeselskapene om et mulig billetteringssamarbeid. Disse har gitt et tilbud i forhold til et årlig beløp de må ha for å la bruk av fergene være inkludert i AKTproduktene barn, ungdom og ung voksen (periodekort). Flere viktige avklaringer gjenstår før en kan inngå et samarbeid, først og fremst lovligheten i forhold til statsstøtteregelverket. Fylkesrådmannen vil legge frem egen sak omkring dette til fylkestinget i desember. For å møte de økonomiske konsekvensene av et mulig billettsamarbeid foreslås avsatt en økonomisk ramme på inntil 1 mill. kroner årlig. Jernbane Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkoblingen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er utarbeidet og fylkestinget avga uttalelse til denne 25.10.2016. En slik sammenkobling er i tråd med regionale prioriteringer, og det må arbeides aktivt for at dette arbeidet blir gjennomført frem til neste NTP behandles i stortinget, våren 2017. For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes mulighet for en kystnær jernbane videre sørover. Dette kan skje ved at det igangsettes/bestilles nødvendig planarbeid (KVU) på strekningen. Det må gjøres et påvirkningsarbeid overfor sentrale myndigheter for å få igangsatt et planarbeid. Planleggings- og påvirkningsarbeidet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner for å kunne vurdere ønsket arealbruk. Jernbaneplattform Agder ble etablert 14. oktober 2016 med formål å samordne og drive påvirkningsarbeid for å få etablert Samferdsel 54


Økonomiplan 2017-2020

sørvestbanen og en kystnær jernbane gjennom Agder. Dette kommer i tillegg til arbeidet som drives gjennom Jernbaneforum Sør. Transporttjeneste for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Det er vedtatt eget reglement for ordningen. Nytt anbud for elektroniske TT-kort samt administrativ oppfølging og gjennomføring av ordningen ble lagt ut på anbud i 2016. Dagens leverandør Rogaland Taxi vant anbudet, og det forventes en årlig innsparing i administrasjonskostnader på 150 000 kroner. Ny prøveordning for blinde/svaksynte og rullestolbrukere Samferdselsdepartementet har igangsatt en ny prøveordning der blinde/svaksynte og rullestolbrukere i andre halvår 2016 får utvidede rammer innenfor TT-ordningen. Ordningen innebærer at den enkelte bruker i Aust-Agder kan ta drosje for 19 000 kroner i halvåret. Etter søknad om deltakelse i ordningen mottok fylkeskommunen 4,5 mill. kroner i statlige midler for høsten 2016. Det er tilsvarende i statsbudsjettet for 2017 avsatt 9 mill. kroner til Aust-Agder fylkeskommune til samme formål. Kommunene innrapporterte på forsommeren at om lag 380 brukere lå innenfor den aktuelle gruppen. Dette ble lagt til grunn i søknaden om midler. I etterkant har kommunene innrapportert nye tall, og antallet brukere ligger nå på om lag 500. Basert på at prøveordningen har flere brukere enn forutsatt samt at det er usikkert hvor mye den enkelte bruker vil benytte ordningen er det usikkerhet knyttet til endelige utbetalinger. Dette vil en komme tilbake til når en har oversikt over hvordan ordningen fungerer.

Samferdsel 55


Økonomiplan 2017-2020

3.7 Næring og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunen har et samordningsansvar for arbeidet med næringsutvikling hvor hovedoppgaven er å være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangpunkt i nasjonale og regionale føringer. Verdiskaping som ivaretar en langsiktig og bærekraftig regional utvikling omfatter både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft.

3.7.1 Mål Aust-Agder fylkeskommune skal:  

legge forholdene til rette for økt verdiskaping ved å stimulere til nyetablering og bidra til iverksettelse av tiltak for å videreutvikle og styrke eksisterende næringsliv, samarbeide tett og aktivt med de ulike aktørene som bidrar til næringsutvikling i fylket og regionene gjennom planmessige og samordnende strategier og tiltak.

3.7.2 Føringer Fylkeskommunen skal som regional utviklingsaktør forvalte midler til regional utvikling i forpliktende partnerskap med næringslivet, offentlig sektor, frivillige organisasjoner og akademiske miljøer. Nasjonale føringar Regjeringen foreslår en ramme på ca. 1,46 mrd. kroner i 2017 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det er en reduksjon på ca. 400 mill. kroner fra 2016. Midlene er omprioritert til økt satsing på fylkesveger og andre næringspolitiske tiltak. Forslag til statsbudsjett for 2017 er basert på en ny målstruktur for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det overordnede målet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Den nye målstrukturen tydeliggjør den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk og ett for regionalpolitikk. Målene legger vekt på økonomisk omstillingsevne. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak. Aust-Agder foreslås tildelt en ramme på 23,3 mill. kroner i 2017 i programkategori 13.50 mot 23,5 mill. kroner i 2016. I 2016 er det innarbeidet et beløp på 2,5 mill. kroner til Interreg. Korrigert for dette var beløpet for 2016 på 21 mill. kroner. I forslag til statsbudsjett 2017 foreslås rammen fordelt med 7,97 mill. kroner under hovedmål 1, Bedriftsrettede tiltak i distriktene. Fylkeskommunen skal som hovedregel delegere forvaltningsansvaret til Innovasjon Norge, basert på mål og strategier som fylkeskommunen fastsetter. 3,3 mill. kroner skal brukes til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn. Til sammen utgjør dette 11,27 mill. kroner som skal benyttes til bedriftsrettede tiltak og satsinger i distriktskommunene. Midlene skal tildeles bedrifter, prosjekter og satsinger i sone 3. I AustAgder ligger kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornes, Vegårshei, Gjerstad, Risør og Åmli innenfor sonen.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 56


Økonomiplan 2017-2020

Det foreslås til sammen 12 mill. kroner til tiltak og satsinger under hovedmål 2, Omstillingsdyktige regioner. Av dette skal 7 mill. kroner tildeles regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse og 5 mill. kroner til omstillingsprogrammer ved akutte endringer i arbeidsmarkedet. Midlene kan benyttes til prosjekter og satsinger i hele Aust-Agder. Regjeringen foreslår at fylkeskommunene gis mulighet til å omdisponere midlene innenfor distriktssatsing og innenfor regionsatsing. Det gis ikke mulighet for å omdisponere mellom distriktssatsing og regionsatsing. Det foreslås at krav til fylkeskommunal medfinansiering i næringshageprogrammet og til Regional satsing for forskningsbasert innovasjon (tidligere VRI) faller bort. Regionale føringer Regionplan Agder 2020 gir de viktigste regionale føringene for bruk av regional- og distriktspolitiske virkemidler. For å nå målsettingene har fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtatt flere planer som er viktige redskaper i arbeidet med gjennomføring av regionplanen:   

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 (“VINN Agder”) skal være Agders verdiskapingsstrategi, basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor. Regional transportplan Agder (RTP Agder 2015-2027) synkroniserer alle transportformer og er basert på et tett samarbeid med næringsliv, transportfaglige etater og kommunal sektor i Agder.

VINN Agder vektlegger næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt. Planen setter overordnede mål for næringsutvikling og verdiskaping i Agder og er retningsgivende for prioriteringer av regionale og distriktsrettede virkemidler. Med VINN Agder skal landsdelen fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der Agder har fortrinn. Konkrete satsinger og tiltak følges opp i forslag til VINN Agder handlingsprogram 2017-2019. Denne kommer til behandling i fylkestinget samtidig med økonomiplan 20172020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017. Jord- og skogbruksnæringen utgjør ca. 2 % av sysselsettingen i Aust-Agder. Landbruksnæringen er viktig av hensyn til matsikkerhet, bosetting i distriktene, kulturlandskapspleie, ressursutnyttelse, med mer. Siden forvaltningsreformen ble vedtatt i 2010 har fylkeskommunen økt sitt engasjement i landbrukssaker. Det gjelder i enkeltsaker, gjennom egen landbruksmelding og ved å opprette et eget landbruksforum som er en arena for informasjon og samarbeid mellom næringen og det offentlige i Aust-Agder. Landbruk er et av fem hovedsatsingsområder i VINN Agder. Konkrete satsinger og tiltak for landbruket følges bl.a. opp i forslag til VINN Agder handlingsprogram 2017 - 2019. Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens anndel av konsesjonskraftinntekter er anslått til 38,6 mill. kroner i 2017. Dette er en nedgang fra 49 mill. kroner i 2016. Konsesjonskraftinntektene kan brukes i alle kommunene i fylket. I 2013 vedtok fylkestinget i sak 56/2013 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter” at det kan brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til Næring og regionale utviklingsprosjekter 57


Økonomiplan 2017-2020

prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene er lagt til grunn for fylkesrådmannens forslag. Konsesjonskraftinntektene skal brukes til utviklingstiltak og prosjekter som er av tidsbegrenset karakter innenfor følgende satsingsområder: 1. Infrastruktur 2. Kompetanse og opplæring 3. Tiltak og planleggingsprosjekter 4. Bransjerettede tiltak 5. Omstillings- og stedsutviklingsprosjekter Midlene kan også brukes til tidsbegrensede utviklingstiltak og prosjekter innenfor fylkeskommunens virksomhetsområder og kan benyttes til infrastruktur, kompetanse og opplæring samt tiltaks- og planleggingsprosjekter. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftsinntekter.» Figuren viser utviklingen i perioden 2002-2020 for distrikts- og regionalutviklingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og fylkeskommunens konsesjonskraftsandeler. For økonomiplanperioden må en regne med en reduksjon i konsesjonskraftsinntektene.

120 Kons. kraft

KMD

100 Sum

80

60

40

20

0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Prognosen for konsesjonskraftsinntektene viser at fylkeskommunen vil motta 38,6 mill. kroner i 2017, 33,6 mill. kroner i 2018, 28,9 mill. kroner i 2019 og 22,7 i 2020. Selv om det er Næring og regionale utviklingsprosjekter 58


Økonomiplan 2017-2020

stor usikkerhet knyttet til prognosen må en regne med at fylkeskommunen vil disponere mindre ressurser til distrikts- og regionalutvikling i årene som kommer. For KMD-midlene har en forutsatt samme nivå for årene 2018, 2019 og 2020 som i 2017. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD-midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse i 2017. Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

2016

Forslag 2017

KMD Konsesjonskraftinntekter

21 000 48 971

23 300 38 600

Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

69 971 0 10 000 18 052 5 269 31 765 4 885

61 900 0 10 000 17 442 4 920 28 000 1 538

3.7.3 Utfordringer og tiltak i planperioden Utfordringer i planperioden Agderregionen står overfor store utfordringer som følge av aktivitetsnedgangen i olje- og gassnæringen både nasjonalt og internasjonalt. Mange virksomheter nedbemanner og flere står i fare for nedleggelse. Flere tusen arbeidsplasser i petroleumsrelaterte næringer har forsvunnet, og dette kan medføre store negative ringvirkninger også i andre bransjer. Nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Dette forsterker utfordringsbildet når bransjer og næringer knyttet til industri nedbemanner pga. redusert aktivitet. Agder har mange ikke-oljerelaterte bedrifter innen bl.a. trevare og mekanisk industri som over lang tid har hatt store utfordringer. Dette er bedrifter med lav inntjening og som hovedsakelig er lokalisert i næringssvake områder. Regionen har relativt få bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting og relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Innenfor landbruket går utviklingen i retning av færre bruk og arbeidsbesparende produksjonsprosesser, noe som kan medføre endringer for landbruket i Aust-Agder. De omstillingsutfordringene Agderfylkene står overfor i petroleumsrelatert næring kan føre til at landsdelen blir svært sårbar i fremtiden med tanke på å beholde kompetent arbeidskraft. Et høyt utdanningsnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og dermed god lønnsomhet i næringslivet. Utdanningsnivået i Agder ligger lavere enn landsgjennomsnittet. KMDs rapport ”Regionale utviklingstrekk 2014” viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå, FoU og økonomiske vekst. Entreprenørskap og innovasjon Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at Aust-Agder har en liten økning i antall Næring og regionale utviklingsprosjekter 59


Økonomiplan 2017-2020

nyetablerte foretak fra 1 066 nyetableringer i 2014 til 1 078 nyetableringer i 2015. Deler av fylket ligger på landstoppen når det gjelder antall nyetableringer per 1 000 innbyggere. Entreprenørskapsfrekvensen er relativt høy i Norge, men få gründere skaper vekstbedrifter. Manglende kunnskap om forretningsmodeller, tilgang på investorkapital og innovasjonsnettverk trekkes frem som sentrale utfordringer. Tiltak i planperioden Aust-Agder fylkeskommune skal ivareta rollen som regional utviklingsaktør med blant annet ansvar for regional- og næringsrettet utvikling. Fylkeskommunen har en sentral rolle i å koordinere og bidra til tydeligere rollefordeling mellom virkemiddelaktørene. Virkemiddelapparatet som finnes i Aust-Agder bør bli mer helhetlig, mer synlig og lettere tilgjengelig. Samspillet mellom fylkeskommunene og det næringsrettede virkemiddelapparatet skal styrkes og regionale utviklingsprogrammer tillegges større betydning. Nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA og Regional satsing for forskningsbasert innovasjon(Regionsatsing (tidligere VRI) skal understøtte utviklingen av offentlig og privat sektor og skape nye samarbeidsformer omkring FoUoI aktiviteter. Aktiviteter og satsinger som legger til rette for økt kunnskap og koblinger for å fremme innovasjonsevnen i privat og offentlig sektor står sentralt i planperioden. Tilrettelegging for nyetableringer og økt fokus på tiltak som kan bidra til å løfte frem etableringer med vekstpotensial er viktige satsingsområder for å bidra til økt regional konkurransekraft. Forslag til tiltak og satsinger i planperioden er konkretisert i regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder 2017. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ser svært positivt på UiAs satsing innen helse- og velferdsteknologi, og ber om en vurdering av hvordan fylkeskommunen kan bidra videre innenfor dette feltet.» «Fylkestinget ønsker en nærmere dialog med kommunene i fylket når det gjelder Grønne datasentre og digitalisering.» Fylkeskommunen inviterer Innovasjon Norge Agder og næringsorganisasjonane (Bondelaget og Småbrukarlaget) til å gi ein status om overgang til lausdrift som viser innkomne søknadar og investeringsbehovet framover. Fylkestinget ønsker også å få vurdert å engasjere bygningskompetanse til å utgreie relativt detaljert oversikt over investeringsbehovet i Aust-Agder med tanke på lausdrift.

Næring og regionale utviklingsprosjekter 60


Økonomiplan 2017-2020

4. HOVEDOVERSIKTER I kapittel 3 er det gitt en nærmere omtale av de ulike tiltakene som er innarbeidet i økonomiplanen 2017-2020 på de ulike sektorene. I det følgende gis det en beskrivelse av de tiltakene som ikke er beskrevet under de ulike sektorene før det gis en samlet oversikt over tiltakene fordelt på formål. Generelle tiltak De generelle tiltakene er tiltak som gjelder alle eller flere sektorer. Økt driftsfinansiering Fylkestinget vedtok i 2013 en strategi for større økonomisk handlefrihet frem mot 2020. Et av hovedelementene i strategien er økt driftsfinansiering av investeringer for å møte den økte satsingen innen utdanning og samferdsel. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan vil en i 2017 og 2018 driftsfinansiere 60 mill. kroner stigende til 65 mill. kroner de to siste årene av planperioden. Gjennomgang bemanning/effektivisering/digitalisering Aust-Agder fylkeskommune skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass som er omstillingsdyktig og har en kultur for kontinuerlig forbedring. For å få dette til, er man avhengig av tillit og endringsvillighet i organisasjonen. En ser at mange av dagens arbeidsprosesser med fordel kan gjøres mer effektive og digitale. I forbindelse med at fylkeskommunen i løpet av de nærmeste årene skal innføre en rekke nye systemer; nytt ERP-system, nytt skoleadministrativt system samt nytt saks- og arkivsystem, forventes endret atferd og nye arbeidsformer. Dette gjør igjen at en kan frigi tid og ressurser som tidligere ble brukt til manuelle prosesser til andre oppgaver. En ser for seg at en kan omfordele oppgaver i forbindelse med naturlig avgang i løpet av planperioden. Arbeidet med å sentralisere sentralbord-, postmottak- og arkivfunksjoner videreføres. Ved å gjennomføre disse endringene vil en trolig kunne redusere noe på bemanningen. Det er anslått at en kan spare 2,0 mill. kroner i 2017, 2,5 mill. kroner i 2018 og 3,0 mill. kroner i 2019 og 2020. Når det gjelder 2017 har en allerede innarbeidet en innsparing på 1,0 mill. kroner ved at det foreslås inndratt en stilling som sekretær ved fylkesrådmannens kontor og til sammen en stilling ved Risør videregående skole. Det gjenstår da ytterligere 1,0 mill. kroner i 2017.

Hovedoversikter 61


Økonomiplan 2017-2020

Tabellen som følger viser fylkesrådmannens forslag til tiltak. Beløpene som gir en innsparing har positivt fortegn, mens beløp som øker utgiftene har negativt fortegn.

Generelle tiltak Økt driftsfinansiering investeringer Bemanning/digitalisering/effektivisering Ikke avsette til forsikringsfond Sentrale styringsorganer Juriststilling Reduserte advokatutgifter Redusert bevilgning ekstraordinært vedlikehold Plan og natur Energiportal, energisparing i husholdninger Ladestruktur Inntekter fra ladestasjoner Stedsutvikling Utdanning Elevtallsutvikling Leieavtale Campus Arena Setesdal vgs - markering Hornnes (landsgymnaset) Arendal vgs - internasjonalisering/forskerkonfr. Dahlske vgs - økte driftsutgifter HiA Kvalitetsutvikling vgo (ut av RUP) Redusert utstyrsbevilgning Innsparing i utdanningssektoren Næring Rådgiverstilling (ut av RUP) Tannhelse Økning narkosetjenester 1/2 dag 42 uker Redusert bevilgning til utstyr Kultur Markering av 800-års jubileum Haugenloftet Aust-Agder Idrettskrets Bomuldsfabriken Furøya Støtteordning for kunstproduksjon Landsskytterstevne på Evje i 2019 Samferdsel og veg Arendal- sykehuset halvtimesfrekvens Linje 113, ny trase via politistasjonen i Arendal Hybridbusser Billettsamarbeid med Kolbjørn og Skilsøfergen Redusert drift og vedlikehold av fylkesveger

Sum alle tiltak

Hovedoversikter 62

2017

2018

2019

2020

2 000 800

2 500 800

-5 000 3 000

-5 000 3 000

-500 100 2 000

-900 300

-900 500

-900 500

-100 -400 200 -200

-100 -200 200 -200

-100 -200 200 -200

-100 -200 200 -200

2 200 -125

11 200 -300 -200

24 400 -300

30 700 -300

-425 800 1 000

-270 -425 800 2 000

-270 -425 800 3 000

-270 -425 800 4 000

-750

-750

-750

-750

-200 1 500

-200 1 500

-200

-200

-250 -100

-250 -100

-250 -100

-200 -100

-200 -100

-200

-1 000 5 000

-205 -349 -1 500 -1 000 5 000

-210 -357 -1 500 -1 000 5 000

-215 -366 -1 500 -1 000 5 000

9 910

17 052

24 838

32 223

-400

-100 -250 -100 -400 -100 -100 -200 -340


Økonomiplan 2017-2020

I tabellen nedenfor vises salderingen av økonomiplanen 2017-2020. Beløpene er avrundet og angitt i hele tusen kroner.

Til disposisjon, jf. grunnbudsjett, kap. 2.3 Nye tiltak Renter og avdrag nye investeringer Rest Bruk av disposisjonsfond

2017

2018

2019

2020

-14 100 9 900 -200 -4 400 4 400

-41 300 17 100 -600 -24 800 24 800

-53 900 24 800 -600 -29 700 29 700

-65 400 32 200 -600 -33 800 33 800

0

0

0

0

Sum

Det fremkommer av tabellen ovenfor at en har brukt av disposisjonsfond for å komme i balanse. En har over tid bygd opp et disposisjonsfond med tanke på å kunne ta de økte rente- og avdragsutgifter som følge av det høye investeringsnivået en har hatt og fortsatt har. Disposisjonsfondet er ved inngangen av økonomiplanperioden på i omlag 119,5 mill. kroner. Ved utgangen av 2020 vil disposisjonsfondet være på 26,8 mill. kroner. Vedtak i fylkestinget 1. Fylkestinget vedtar økonomiplan 2017-2020 med følgende endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag og med tilhørende tekstforslag: (Summer: x1000) Tekst punkt

2017

2018

2019

2020

Investeringsbudsjettet

Driftsbudsjettet Økte utgifter. Skolefrokost Formidlingskoord. Vg oppl. 1,5 stilling Nytt tilbud om opplæring for veiledere Økning.Tilskudd til kunstproduksjon Talentstipend, unge utøvere. Økt beløp. Økning vegvedlikehold Sum nye tiltak:

2 8

150 500

10

80

11 14 18

Finansiering av nye tiltak: Reduserte kostnader. Tannklinikk Lillesand (Husleie) Bruk av disposisjonsfond Sum finansiering

300 1 100

300 1 100

300 1 100

100 70

70

70

70

5 000 5 900

1 470

1 470

1 470

250 5 650 5 900

1 470 1 470

1 470 1 470

1 470 1 470

2. Fylkestinget vedtar budsjett 2017 med bevilgningene til de ulike virksomheter/ ansvarsområdene med tilhørende aktivitetsforutsetninger slik det fremgår av vedlagte dokument og endringene i pkt 1 og tekstforslaga.

Hovedoversikter 63


Økonomiplan 2017-2020

3. Fylkestinget vedtar regionale utviklingsprosjekter (RUP) 2017 slik det fremgår av vedlagte dokument. 4. Fylkestinget vedtar å ta opp lån på i alt 140,6 mill. kroner. 88 mill. kroner avdras over 30 år og 52,6 mill. kroner avdras over 20 år. 5. Renteinntektene tilhørende fonds tilbakeføres ikke respektive fonds i 2017. 6. Det gjøres følgende stillingsendringer:  0,3 stilling som renholder ved Dahlske videregående skole opprettes  1 stilling som jurist ved fylkesrådmannens kontor opprettes  1 stilling som sekretær/konsulent ved fylkesrådmannens kontor inndras  0,5 stilling som sekretær ved Risør videregående skole inndras  0,5 stilling som renholder ved Risør videregående skole inndras fra 1.8.2017  1 stilling som vaktmester ved Sam Eyde videregående skole inndras Tekstforslag: UTDANNING 1. Det etableres en mentorordning for nyutdanna lærere i vg opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres. 2. Fylkestinget ønsker at det blir etablert et gratis, permanent tilbud om enkel skolefrokost ved alle de videregående skolene fra høsten 2017. Justerte kostnader innarbeides i tertialrapport for 1. tertial 2017. 3. Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom, og ber om en melding om hvordan de videregående skolene har arbeidet med dette, og hvordan det kan videreutvikles i samarbeid med «Plattform- Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.» 4. Praksisbrev. Fylkesrådmannen bes om å legge fram melding til fylkestinget i april 2017 om hvordan ordningen blir organisert i Aust-Agder. 5. Antall lærlinger i egen organisasjon økes fra 49 til 58 innen 1. januar 2020. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med plan om hvordan dette skal gjennomføres. 6. Fylkestinget viser til utfordringene rundt tradisjonelle yrkesvalg og ber fylkesrådmannen om en melding om utviklinga innen dette området i Aust-Agder. 7. Fylkestinget ønsker tettere dialog mellom fylkeskommunen og kommunene om de elevene som dropper ut og ikke har noen ny aktivitet å gå til. Dette bør være ett av punktene som ligger i samarbeidsavtalene med kommunene. 8. Det opprettes funksjon som formidlingskoordinator ute på skolene fra høsten 2017. Dette betyr en styrking av kontakt mellom skole og arbeidsplasser og skal komme i tillegg til den ressursen som brukes til dette innenfor faget YFF. Skolene og rektor får et utvidet ansvar for elevene helt til de tegner lærekontrakt. Det bes om at Hovedoversikter 64


Økonomiplan 2017-2020

administrasjonen allerede våren 2017 innhenter tall fra skolene på hvor mange elever som er formidlet til lærekontrakter innen juni. Dette for å kunne sammenligne de neste år opp mot effekt av nye tiltak. Ressursbehov: ca. 150%. 9. VG3 i skole har økt i omfang. Fylkestinget ber om gjennomgang og kvalitetssikring av de ulike tilbudene innenfor VG3 i skole i løpet av våren 2017. 10. Nytt tilbud om opplæring for veiledere for lærlinger i bedrift: Det bes om at det utarbeides et faglig opplegg for veiledere som kan tilbys innenfor fagtilbudet til Fagskolen. Pilotprosjektet skal være et frivillig tilbud og rettes i første omgang mot offentlige fag. Opplegg skal utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av relevante parter. Ressurs: 80.000.

KULTUR 11. Tilskudd til kunstproduksjon. Økes med kr. 100 000 i 2017 slik at det avsettes 200 000 pr år i hele økonomiplanperioden. Ytterligere økning vurderes i forbindelse med kommende økonomiplaner og avklaring av eventuelle statlige tilskudd. 12. Vi ønsker å styrke kunstneres muligheter til å bo og virke i Aust-Agder. Vi ber derfor administrasjonen utrede hvordan man kan stimulere til dette. 13. Kyststi. Fylkestinget ser positivt på arbeidet med å etablere en kyststi gjennom fylket, og ber fylkesrådmannen komme tilbake til fylkestinget med egen sak dersom det er behov for ytterligere midler til tiltak i kommunene. 14. Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend. NÆRING OG ARBEIDSLIV 15. Fylkestinget ser svært positivt på UiAs satsing innen helse- og velferdsteknologi, og ber om en vurdering av hvordan fylkeskommunen kan bidra videre innenfor dette feltet. 16. Fylkestinget ønsker en nærmere dialog med kommunene i fylket når det gjelder Grønne datasentre og digitalisering.

SAMFERDSEL 17. Kollektivtilbudet mellom Arendal og Kristiansand. Fylkestinget ønsker en vurdering av hvordan reisetida på strekningen kan reduseres. 18. Vegvedlikehold. 2017: 5,0 mill legges inn for å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en oppdatert oversikt over standarden på fylkesvegene og behov for resten av økonomiplanperioden. Det er et mål å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Hovedoversikter 65


Økonomiplan 2017-2020

19. Fylkestinget ber administrasjonen om en sak angående reise- og ventetid når det gjelder skoleskyss i løpet av våren 2017. 20. Fylkestinget ber om en utredning om hvordan busstilbudet Risør-TvedestrandArendal bør være når ny E18 åpner. Vi ønsker at det også ses på mulighetene for at et nytt tilbud kan settes i gang på eksisterende E18, og at det er et spesielt fokus på pendlerruter. I denne sammenheng er det viktig med en analyse av potensielt marked og kostnader. ANNET 21. Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftsinntekter. Støttes fra andre partiers forslag: 22. Fra Høyres forslag: 1. Oppfølging av hovedmål 1.3: Aust-Agder fylkeskommune skal arbeide for et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder I forbindelse med felles fylkesting for Aust- og Vest-Agder i februar, arrangeres det en workshop for fylkestingspolitikere om plan for likestilling, inkludering og mangfold. Formålet med workshopen er å få økt fokus og gode ideer til implementering av punkt 12 og 13 i fylkesrådmannens liste over tiltaksområder:  Stimulere til utradisjonelle og kjønnsoverskridende yrkesvalg  Inkludere LIM-perspektiver og toleranse i arbeid mot mobbing i skolen Dekkes av RUP-midler satt av til oppfølging av LIM-planen. 23. Fra Høyres forslag: 2. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. I løpet av 2017 arrangeres det en inspirasjonsmesse for elever i videregående skole og 10. trinn med fokus på nye muligheter for landbruk og matproduksjon. «Fra jord til bord» Arrangementet utformes i samarbeid med Tvedestrand og Åmli videregående skole (naturbruk) og Sam Eyde videregående skole (restaurant og matfag). Lokale bedrifter bør inviteres til å informere og inspirere, for eksempel gjennom nettverket Spis Sørlandet og Sørlandets matmanifest. Tillegg fra AP, KrF, SP, SV: Fylkestinget ber administrasjonen komme tilbake til finansiering i forbindelse med tertialrapportering. 24. Fra Høyres forslag: 3. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal ha et nært samarbeid med lokalt næringsliv, kommuner og andre organisasjoner/aktører. Få elever fra Aust-Agder velger utdanningsprogrammer innen maritim sektor. Blå vekst er et viktig satsingsområde i vår landsdel både på grunn av naturgitte forutsetninger og kompetansemiljøer. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak til fylkestinget med tiltak for å sikre at elever i Aust-Agder har mulighet for å velge utdanningsprogrammene vg2 akvakultur og vg2 fiske og fangst. I saken må det både vurderes å opprette tilbud i vårt fylke og å kjøpe plasser i andre fylker. Elevene må også sikres god informasjon om denne utdanningen, gjerne i form av arrangementer i samarbeid med det nasjonale Hovedoversikter 66


Økonomiplan 2017-2020

nettverket Sett Sjøbein og med forskningsmiljøene på UiA og Havforskningsinstituttet Flødevigen. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Posisjonspartiene viser til sak i fylkesutvalget 1.11. 16 med følgende vedtak: «Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede.» Vi ber derfor om at dette punktet blir oversendt administrasjonen i forbindelse med denne saken. 25. Fra Høyres forslag: 7. Oppfølging av hovedmål 3.3.2.1: Aust-Agder fylkeskommune skal aktivt arbeide med kompetanseutvikling innen videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune fortsetter den viktige satsingen på etter- og videreutdanning av lærere gjennom statlige ordninger, men vil også utvikle, fornye og implementere et system for etter- og videreutdanning som er i tråd med regionens behov. Det vil blant annet innebære at ordningen må omfatte yrkesfaglærere i større grad enn nå. For yrkesfaglærere bør etter- og videreutdanning omfatte tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Tilleggsforslag fra AP, KrF, SP og SV: Fylkestinget ber om en sak som kartlegger behovet for videre- og etterutdanning av lærere innen yrkesfagene. 26. Fra FrPs forslag: (Delvis omarbeidet fra tekstforslag 18: For å utvikle idrettstalenter i fylket, etablerer Fylkestinget 2 stk toppidrettsstipend til fylkets fremste utøvere.) Nytt forslag fra posisjonen: Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend. Ref. tekstpunkt 14. 27. Fra V og MDGs forslag: 10. Aust-Agder fylkeskommunes klimarekneskap blir frå 2017 utvida til å inkludere innkjøp. Tilleggsforslag fra AP, KrF, SP og SV: Fylkestinget ber om at de økonomiske og administrative konsekvensene av dette tiltaket legges fram for fylkestinget før det fattes endelig vedtak om å utvide klimaregnskapet til å inkludere innkjøp innenfor fylkeskommunens totale virksomhet. 28. Fra V og MDGs forslag: 14. Aust-Agder fylkeskommune føreset gjennom sin medlemskap i KLP at KLP til eikvar tid har gjennomgang av investeringane sine, og ved kontinuerlege forbetringsprosessar utviklar og styrkar sin investeringspolitikk og etiske retningslinjer knytt til menneskerettar, miljø og naturmangfold. Fylkestinget ber rådmannen orientere KLP om Aust-Agder fylkeskommunes engasjement omkring KLPs investeringspolicy. Aust-Agder fylkeskommune framhevar også etiske retningslinjer med fokus på reduksjon i fossile investeringar, med alternative investeringar i fornybar energi. Hovedoversikter 67


Økonomiplan 2017-2020

29. Fra V og MDGs forslag: 15. Aust-Agder fylkeskommune går i dialog med kystkommunene med tanke på å etablere flere bevaringsområder for å sikre bestandene av blant annet hummer og torsk. 30. Fra V og MDGs forslag: 17. Fylkestinget vil ha ei utgreiing om satsing på blå linjer “Naturbruk blå” i vidaregåande skolar, om marint miljø og marinbiologi, gjerne i samband med den nye skolen i Tvedestrand. I tillegg bør det vurderast å rette inn elektrikarutdanning/læringar stadig meir til alternativ energiforsyning, pluss å vurdere solenergi/minianlegg på skolane. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Posisjonspartiene viser til sak i fylkesutvalget 1.11. 16 med følgende vedtak: «Fylkesutvalget ønsker en sak til fylkestinget der en ser på tilbud til de ulike skolene i fylket der en drar nytte av lokalt næringsliv og UiA, og samtidig arbeider for å utdanne folk til å kunne kvalifisere seg til bærekraftige yrker og utdanninger. Utdanningskomiteen drøfter saken og kommer med innspill til hvilke tilbud man ser for seg å utrede.» Vi ber derfor om at dette punktet blir oversendt administrasjonen i forbindelse med denne saken. 31. Fra V og MDGs forslag: 22. Aust-Agder fylkesting ber om at alle saker til politisk behandling skal ha eit kapittel hver med vurdering av konsekvensar for klima, folkehelse og likestilling. Tillegg fra AP, KrF, SP og SV: Etter siste punktum: «der det er relevant». 32. Fra V og MDGs forslag: 31. Fylkeskommunen inviterer Innovasjon Norge Agder og næringsorganisasjonane (Bondelaget og Småbrukarlaget) til å gi ein status om overgang til lausdrift som viser innkomne søknadar og investeringsbehovet framover. Fylkestinget ønsker også å få vurdert å engasjere bygningskompetanse til å utgreie relativt detaljert oversikt over investeringsbehovet i Aust-Agder med tanke på lausdrift.

Hovedoversikter 68


Økonomiplan 2017-2020

5. SAMLET OVERSIKT INVESTERINGER I dette kapittelet gis en samlet oversikt over de investeringer som er omtalt i kapitlene foran. For nærmere omtale av det enkelte prosjekt vises det til disse.

5.1 Oversikt over investeringsprosjekter og finansiering Tabellen nedenfor viser investeringsbudsjett etter fylkestingets vedtak. Bevilgningene for 2017 er bindende, mens bevilgningene for resterende år kan justeres i senere økonomiplaner og budsjett. Tabellen viser også finansieringen av investeringsprosjektene. Totalt 2017-2020

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP

2017

2018

7 600

1 900

1 900

Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2

119 200

85 000

34 200

Ny videregående skole, Tvedestrand

577 000

10 000

15 000

15 000

528 000

2019

2020

1 900

1 900

200 000

300 000

67 000

140 000

144 000

139 500

104 500

1 246 800

251 900

380 100

441 400

173 400

Driftsmidler

257 600

61 900

61 900

66 900

66 900

Merverdiavgiftskompensasjon

239 000

49 400

70 800

87 900

30 900

Lån

750 200

140 600

247 400

286 600

75 600

1 246 800

251 900

380 100

441 400

173 400

HiA-bygningen, opprustning 3. etasje Fylkesveger Sum investeringer Finansiering:

Sum finansiering

Avdragstid En har lagt til grunn en avdragsprofil i samsvar med tidligere vedtak. Dette innebærer at Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2, ny videregående skole i Tvedestrand og opprustningen av 3. etasje i HiA-bygningen er innarbeidet med 30 års avdragstid, mens investeringer i fylkesveger er innarbeidet med 20 år.

Samlet oversikt investeringer 69


Økonomiplan 2017-2020

5.2 Nøkkeltall Tabellen nedenfor viser enkelte nøkketall for fylkeskommunens økonomi basert på vedtatt investeringsbudsjett for planperioden. År

2015

Andel investeringer (%) dekket av driftsmidler Total lånegjeld per 31.12. i mill. kroner Total lånegjeld per 31.12. i mill. kr. ekskl. lån til videre utlån Lånegjeld per innbygger i kroner Lånegjeld per innbygger i kroner ekskl. lån til videre utlån

2016

2017

2018

2019

2020

46,9

49,0

44,2

34,9

35,1

56,4

1 313,0

1 426,9

1 518,4

1 711,2

1 934,8

1 937,9

972,8

1 086,0

1 186,5

1 388,3

1 620,9

1 633,1

11 441

12 324

12 964

14 446

16 145

15 997

8 477

9 379

10 130

11 720

13 526

13 481

Lån til videre utlån gjelder Aust-Agder museum og arkiv IKS, Fylkeshuset AS, Aust-Agder vegfinans AS og Næs Jernverksmuseum. Oversikten inneholder låneopptak per oktober 2016 når det gjelder lån til videre utlån. Diagrammet nedenfor viser utviklinga i lånegjeld (ekskl. lån til videre utlån) fra 2017-2020. 1 800,0 1 600,0 1 400,0 1 200,0 1 000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 2016

2017

2018

2019

Samlet oversikt investeringer 70

2020


Økonomiplan 2017-2020

6. VEDLEGG I henhold til kommuneloven § 44 skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp. Det er to budsjettskjemaer som er obligatoriske og disse følger under. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

Skatt på inntekt og formue 1)

554 490

578 300

604 500

622 300

640 500

659 300

Ordinært rammetilskudd 1)

842 492

875 000

889 000

886 900

904 300

924 100

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 736

12 000

12 000

12 000

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

83 326

64 000

67 600

70 000

72 900

75 200

Sum frie disponible inntekter

2018

Økonom iplan 2019

2020

1 493 044

1 529 300

1 573 100

1 591 200

1 629 700

1 670 600

Renteinntekter og utbytte 3)

31 852

12 145

12 420

12 500

13 900

11 600

Renteutgifter, prov., finansutg.

38 191

31 243

32 278

35 738

42 948

45 612

Avdrag på lån

38 100

39 920

40 038

45 003

53 584

63 083

Netto finansinntekter/-utgifter

44 439

59 018

59 896

68 241

82 632

97 095

-

-

-

-

-

-

79 143

800

-

-

800

800

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

207 833

-

-

-

-

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

20 795

-

-

-

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

54 524

1 500

10 050

26 270

31 170

35 270

211 212

-

500

500

500

500

Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger

445

-700

-10 550

-26 770

-30 870

-34 970

Overført til investeringsbudsjettet

58 503

67 300

61 900

61 900

66 900

66 900

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

36 252

-

-

-

-

-

Til fordeling drift

1 353 405

1 403 682

1 461 854

1 487 829

1 511 038

1 541 575

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 353 405

1 403 682

1 461 854

1 487 829

1 511 038

1 541 575

0

0

0

0

0

0

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Forutsetninger for skatt og rammetilskudd er omtalt i kapittel 2.2.5. Fra 2018 har en lagt til grunn en vekstforutsetning på 300 mill. kroner per år. Av rammetilskuddet i 2017 gjelder 78,5 mill. kroner inntektsutjevning. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter.

Vedlegg 71


Økonomiplan 2017-2020

3. Renter og avdrag Renteinntektene er beregnet med utgangspunkt i en gjennomsnittlig kontantbeholdning på 500 mill. kroner i årene 2017 til 2019 og 400 mill. kroner i 2020. En har tatt utgangspunkt i en innskuddsrente på 1,96 % i 2017 og 2018 og 2,21 % i 2019 og 2020. Rente- og avdragsutgiftene er beregnet med utgangspunkt i allerede opptatte lån og det investeringsbudsjettet som fremgår i kapittel 5. Videre har en forutsatt et rentenivå på 1,6 % i 2017 og 2018 og 1,85 % i 2019 og 2020. 4. Beløpet til ubundne avsetninger i 2019 og 2020 gjelder 0,8 mill. kroner i avsetning til forsikringsfond. Etter forholdene som er omtalt over får en et beløp til fordeling i driftsbudsjettet. Fordelingen fremgår av tabellen nedenfor. Budsjettskjema 1B Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Budsjett 2016

Budsjett 2017

1 353 405

1 403 682

1 461 854

1 487 829

1 511 038

1 541 575

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v. 130 766

130 102

131 137

136 315

141 423

146 659

Utdanningsformål

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

Regnskap 2015

2018

Økonomiplan 2019

2020

Fordelt slik:

756 932

764 207

806 498

810 804

817 025

828 384

Helseformål

53 178

58 668

58 331

60 189

61 487

62 917

Kulturformål

82 800

98 258

102 227

108 918

111 011

113 856

325 207

343 777

350 430

358 041

366 192

375 511

4 522

8 670

13 231

13 562

13 901

14 248

Samferdsels- og vegformål Næringsformål

Vedlegg 72


Del 2 Budsjett 2017


Budsjett 2017

1. VIRKSOMHETER Ansvar 200 Fagopplæring Fagopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 220 Fagopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Fagopplæring Stillingstabell

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

100 287

0

0

-

4 895 95 392

0 0

0 0

-

1 400

0

0

-

550 850

0 0

0 0

-

101 687

0

0

-

5 445 96 242

0 0

0 0

-

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

Ledere

1,0

-

-

1,0

Andre stillinger

7,0

-

-

7,0

Sum stillinger

8,0

-

-

8,0

Denne virksomheten var til og med 2016 en del av ansvar 505 fylkesrådmannens kontor. Det tas sikte på at virksomheten i løpet av 2017 utarbeider virksomhetsplan med satsingsområder. Hovedarbeidsoppgavene innen fagopplæringen er:  

administrere og videreutvikle fagopplæringssystemet i Aust-Agder, arbeid med formidling av søkere til læreplass.

Tjeneste 220 Fagopplæring Tjenesten omfatter ordinært tilskudd og tilskudd til tilrettelagt opplæring til lærebedrifter, herunder opplæringskontor, tilskudd til arbeidslivsorganisasjonene, til utdeling av fag- og svenneprøver, utgifter til prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnda og administrasjon av fagopplæring i arbeidslivet. Det er avsatt 95,4 mill. kroner under denne tjenesten. Av dette beløpet er 77,5 mill. kroner ordinært tilskudd til lærebedriftene. Det anslås at det i 2017 vil bli tegnet 480 nye lærekontrakter i fylket. Herav anslås det 30 kontrakter med lærlinger fra andre fylker. I tillegg anslås det at 120 lærlinger fra Aust-Agder tegner kontrakter i andre fylker. Videre er det budsjettert med 9,7 mill. kroner i utgifter i forbindelse med fag- og svenneprøveavviklingen. Det er lagt til grunn, et økonomisk ansvar for 830 avlagte prøver i 2017. Virksomheter 73


Budsjett 2017

Videre er det avsatt 150 000 kroner til årlig seremoni i forbindelse med utdeling av fag- og svennebrev. Det er knyttet stor usikkerhet til antall avlagte fagprøver og tilskuddsutbetalinger til lærekontrakter. Garanti for Udir-midler Ved behandling av økonomiplan 2014-2017, budsjett 2014 og regionale utviklingsprosjekter 2014 vedtok fylkestinget at for å legge til rette for at flere ungdommer får læreplass ved å garantere for full utbetaling av og forskutterer Udir-midler for elever med rett til særskilt oppfølging i lære. Det er satt av 1,1 mill. kroner til formålet i 2017. Tjeneste 221 Teoriopplæring lærlinger Fylkeskommunen er forpliktet til å gi nødvendig teoriopplæring til lærlinger og lærekandidater om bedriftene ber om dette. Avsatt beløp skal dekke igangsetting av teoriopplæring i eget fylke og kjøp av opplæring i andre fylker. Arendal og Sam Eyde videregående skoler vil ha ansvaret for deler av undervisningen. Lærebedriftene refunderer deler av kostnadene.

Ansvar 201 OT, karriere og voksenopplæring OT, karriere og voksenopplæring Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

OT, karriere og voksenopplæring Stillingstabell

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

2 825 2 466 359 1 950 0 1 950 4 628 41 4 587 1 630 29 1 601 11 033 2 536 8 497

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

-

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

Ledere

1,0

-

-

1,0

Andre stillinger

8,2

-

-

8,2

Sum stillinger

9,2

-

-

9,2

Virksomheter 74


Budsjett 2017

Virksomheten ble vedtatt etablert i fylkestingssak 21/2016 fra 1.1.2017 ved sammenslåing av oppfølgingstjenesten, karrieresenteret Karriere Aust-Agder og voksenopplæringen. Virksomheten vil ta i bruk nye lokaler i «Vinkelbygget» i Grooseveien i Grimstad så snart ombyggingsarbeidene er ferdige. Det tas sikte på at virksomheten i løpet av 2017 utarbeidetrvirksomhetsplan med satsingsområder. Tjeneste 200 Ordinær undervisning Utgiftene under denne tjenesten dekker driftsutgifter til bygningen, og Karriere Aust-Agder. Det er innarbeidet 1,9 mill. kroner i statstilskudd vedrørende drift av Karriere Aust-Agder. I tillegg er deler av en stilling finansiert av ubrukte midler fra tidligere år. Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Det budsjetterte beløpet gjelder OT-tiltak. Fylkestinget har vedtatt at det skal etableres et kompetanseverksted med fleksibel opplæring og metodikk hvor OT-ungdom skal få tettet kompetansegap. Videre skal de få hjelp til utprøving i arbeidslivet og få annen faglig, sosial og personlig støtte og hjelp. Det er også avsatt midler med tanke på å etablere et nytt OT-tiltak innenfor yrkesfag i samarbeid med NAV. En vil komme tilbake til dette i forbindelse med tertialrapporteringen for 2017. Tjeneste 212 Oppfølgingstjeneste Det budsjetterte beløpet dekker utgiftene til drift av oppfølgingstjenesten. Tjeneste 231 Voksenopplæring Av det budsjetterte beløpet gjelder i overkant av 700 000 kroner midler avsatt til realkompetansevurdering.

Ansvar 211 SMI-skolen SMI-skolen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 292 Grunnskoleundervisning

SMI-skolen Stillingstabell Ledere

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

26 624

25 473

23 283

4,5%

Inntekter Netto utg.

3 463 23 161

3 452 22 021

5 179 18 104

0,3% 5,2%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

3,0

3,0

3,0

-

19,0

19,0

19,0

-

Andre stillinger

5,4

5,4

2,6

-

Sum stillinger

27,4

27,4

24,6

-

Pedagogiske stillinger

Fylkesrådmannen vil i løpet av første halvår 2017 komme tilbake med egen sak om organisering og drift av SMI-skolen.

Virksomheter 75


Budsjett 2017

Skolens satsingsområder 2017  Vedlikehold av pedagogisk mestring av vold.  Variasjon i opplæringen. Mangfoldig didaktikk.  Økt bruk av digitale læremidler.  Hospitering/ skolering av ansatte ute i ordinær skole.  Beredskap i SMI-skolen.

VIDEREGÅENDE SKOLER I det følgende gjør de videregående skolene rede for sine prioriterte satsingsområder for budsjettåret 2017. Skoleutviklingstiltakene er definert innenfor følgende områder: 

Læringsmiljø Målene omfatter elevenes trivsel, faglig veiledning, mestring og utfordringer.

Læringsutbytte Målene omfatter elevenes resultater og pedagogisk organisering.

Gjennomføring Målene omfatter overganger mellom nivå/trinn, frafall og sluttgjennomføring.

Ledelse og kompetanse Målene omfatter læreren som leder, kompetanse, samarbeid og skoleledelse.

Ny budsjettmodell Fra og med 2016 er det etablert en ny budsjettfordelingsmodell for videregående skoler. Ved utarbeidelse av modellen har en lagt vekt på at en skal finne et sett med kriterier for fordeling av budsjettmidler som er rettferdige, enkle og oversiktlige, stabile over tid, etterprøvbare, forutsigbare og som skal sikre at skolene kan ivareta sitt oppdrag/aktivitet. Modellen tar bl.a. utgangspunkt i at det opprettes faste stillingshjemler til ledelse. I tillegg til faste hjemler til skoleledelse og allerede vedtatte hjemler til kontor, vaktmester, renhold, IKTservicearbeidere, rådgivere, bibliotekarer m.fl. er det etablert kriterier som areal ved tildeling til drift og vedlikehold av bygningsmasse. Videre tildeles det en grunnressurs per klasse og en ressurs per elev/oppfylling utover 60 % oppfylling. Den nye modellen blir innført gradvis over to år. Fra 2017 vil den være innarbeidet fullt ut. Det legges opp til en evaluering av modellen i 2018.

Virksomheter 76


Budsjett 2017

Tabellen som følger viser fordelingen av klasser per utdanningsprogram fra høsten 2017. Den viser videre de endringer som er lagt inn i forhold til inneværende skoleår for hver enkelt skole. Siste del av tabellen viser elevtall og oppfyllingsgrad.

Bygg og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel St.forb. kunst, design, arkitektur St.forb. medier og komm. Studiespesialisering Teknikk og industriellprod. Teknisk fagskole/helsefag Vg3 Fagopplæring Sum klasser

Igangsatte klasser Faktisk elevtall Fakt. kap.utn.

3 3 6

1 1 2 7 1

1

13 7,5 4 11 6 2

2 1,5 2

4,5 2 7 3 4 3 2 4 1 1,5 1 0,5 2 1,5 4 24,5 12,5 10,5 5,5 4 9 4 3 12 1 6 1 1 3 29 43 29,5 16,5 77,5 16,5

Inneværende skoleår, 2016/17 31 42 29,5 18,5 82,5 17,5 854 772 469 301 1 262 323 96 95 81 84 95 79

Virksomheter 77

Tvedestrand og Åmli

Setesdal

Sam Eyde

Risør

Møglestu

Dahlske

Arendal

Klasser per skole Neste skoleår, 2017/18

Sum klasser 1 20 10 9 6 32 3 9 4 4,5 5,5 5,5 9 17 3 7,5 6,5 72,5 20 6 2 7 24 236

25 409 82

246 4 390 90


Budsjett 2017

Ansvar 258 Møglestu videregående skole Møglestu videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

59 062

56 926

66 444

3,8%

Inntekter Netto utg.

1 097 57 965

1 065 55 861

6 608 59 836

3,0% 3,8%

Utgifter

11 307

8 566

10 620

32,0%

Inntekter Netto utg.

0 11 307

0 8 566

681 9 939

32,0%

Utgifter

389

0

236

-

Inntekter Netto utg.

1 388

0 0

44 192

-

Sum utgifter

70 758

65 492

77 300

8,0%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

1 098 69 660

1 065 64 427

7 333 69 967

3,1% 8,1%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 231 Voksenopplæring

Møglestu videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 16/17

6,0

6,0

4,4

-

Pedagogiske stillinger

64,9

56,4

62,0

8,5

Andre stillinger

17,0

17,0

17,0

-

Sum stillinger

87,9

79,4

83,4

8,5

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 78


Budsjett 2017

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 2 Design og håndverk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 2 2 2 Vg2 Ambulansefag 1 1 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 1 2 Vg2 Helseservicefag 1 1 1 Vg3 Helsesekretær 1 1 1 Medier og kommunikasjon Vg1 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 1 Vg3 Medier og kommunikasjon 1 1 1 Restaurant- og matfag Vg1 1 1 Vg2 Matfag 0,5 0,5 Vg2 kokk og servitørfag 0,5 0,5 Service og samferdsel Vg1 1 1 1 Vg2 IKT servicefag 1 1 1 Vg2 Salg, service og sikkerhet 1 1 1 Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur 0,5 0,5 Vg2 Kunst, design, arkitektur 0,5 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 1 1 Vg2 Medier og kommunikasjon 1 Studiespesialisering Vg1 2,5 2,5 2,5 Vg1 Formgiving 0,5 Vg1 Minoritetsspråklige 1 1 Vg2 2,5 2,5 2,5 Vg2 Formgiving 0,5 0,5 Vg3 2,5 2,5 2,5 Vg3 Formgiving 0,5 0,5 0,5 Vg3 Fagopplæring i skole 1 2,5 1,5 Påbygging til generell studiekompetanse 1,5 1 1,5 Sum klasser 29,5 29,5 30 Elevplasser 581 589 Faktisk elevtall 469 512 Faktisk kapasitetsutnytting 81 % 87 % Sum klasser vedtatt budsjett 29,5 27,5 30,5 Møglestu videregående skole

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø Mål: - Motivasjon: Skolen vurderer å søke et forskningsprosjekt gjennom Regionalt forskningsfond, der fokuset vil være økt gjennomføring og økt motivasjon. Dette for å ta elevundersøkelsen på alvor. - Læringstrykk: Skolens krav er tydelige og læringsmålene er definerte. - Trivsel: Gjennom fokus på god undervisning, fellesopplevelser og godt klassemiljø settes trivselsaspektet i sentrum. Klare mål om god relasjonsbygging preger skolens arbeid. Virksomheter 79


Budsjett 2017

-

Skolering: Skolens lærere jobber i samarbeid med PPT systemretta med refleksjon over egen praksis. Den enkeltes styrke og kvalitet har fokus.

Tiltak: - Skolens deltakelse i IKO – Identifisering, Kartlegging og Oppfølging - er hovedtiltaket for en meningsfylt skolegang, mindre fravær og økt gjennomføring. Gjennomføring Mål: - Mestring: Tilpassa opplæring er et nøkkelord, og skolen jobber aktivt for å ha et forutsigbart systemretta arbeide kombinert med daglig god tilpassa opplæring i klasserommene. Skolen må ha fokus på ALLE elevene i forhold til tilpasning. - Gjennomføre på normert tid: Gjennom god tilpassa opplæring, tydelige krav til elevene og arbeid for en god psykisk helse, skal gjennomføringsprosenten og mindre fravær gå i riktig retning. Tiltak: - Fortsette et målretta arbeid sammen med PPT på tilpassa opplæring og videreføring av forskningsprosjektet «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Læringsutbytte Mål: - Økt kunnskap: Skolen bruker analyseverktøy og forskningsstatistikker aktivt. Det lages handlingsplan for forbedringsarbeidet. - Fellesfag, yrkesretting og relevans (FYR) preger skolens faglige planlegging. Tiltak: - IKO, kartleggingsprøver og individuelle elevsamtaler gir lærerne økt kunnskap om den enkelte. Individuelle tiltak iverksettes for økt læring og økt mestring. Ledelse og kompetanse Mål: - Klasseledelse: Fortsatt fokus på klasseledelse basert på Thomas Nordahl sin forskning. - Kompetanseheving: Flere i skolens ledelse og lærerstab deltar i etter- og videreutdanning. Tiltak: - Skolen vektlegger faglig og pedagogisk kompetanseheving. - Det jobbes fram felles forpliktende standarder.

Virksomheter 80


Budsjett 2017

Ansvar 259 Risør videregående skole Risør videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

41 420

41 172

45 231

0,6%

Inntekter Netto utg.

2 417 39 003

2 165 39 007

5 178 40 053

11,6% -0,0%

Utgifter

2 844

1 467

1 795

93,9%

Inntekter Netto utg.

21 2 823

8 1 459

160 1 635

162,5% 93,5%

Utgifter

766

765

144

0,1%

Inntekter Netto utg.

766 0

765 0

252 -108

0,1% -

Sum utgifter

45 030

43 404

47 170

3,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 204 41 826

2 938 40 466

5 590 41 580

9,1% 3,4%

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging 235 Kursvirksomhet

Risør videregående skole Stillingstabell Ledere

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

Endring 16/17

4,0

4,0

2,9

-

Pedagogiske stillinger

34,7

34,2

34,5

0,5

Andre stillinger

14,1

15,1

15,1

-1,0

Sum stillinger

52,8

53,3

52,6

-0,5

Det foreslås inndratt 0,5 stilling som sekretær fra 1.1.2017 og 0,5 stilling som renholder fra 1.8.2017. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 81


Budsjett 2017

Aktivitetstabell

Klasser

Risør videregående skole Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon

Service og samferdsel Studieforberedende Studieforberedende Studiespesialisering

Teknikk og industriell prod.

Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg1 Vg1 Vg2 Vg1 Vg1 Vg2 Vg3 Vg1 Vg2

Elenergi Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Salg, service og sikkerhet Kunst, design, arkitektur Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Minoritetsspråklige

Industriteknologi Vg3 Fagopplæring Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 0,5 1 1 1 1 2 1 1 1 2 1 2 2 1 2 3 2 1 1 1 1 1 1 0,5 0,5 0,5 16,5 18,5 16,5 360 334 301 294 84 % 88 % 16,5 17,5 13,5

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø Risør videregående skole oppnår gode resultater i elevundersøkelsen når det gjelder læringsmiljø. Samtidig ønsker skolen å heve resultater på indikatorer som måler elevenes motivasjon. Snittet ligger i dag på 3,8, hvilket er over både fylkes- og landssnittet. Skolen har likevel som mål å heve skåret til 4,0. Samtidig er det også et mål å heve resultatet innen vurdering for læring. For å arbeide mot disse målene, deltar alle lærere i skolebasert kompetanseheving innen vurdering for læring i regi av høyskolen i Lillehammer. Gjennomføring Risør videregående skole har en høy andel fullført og bestått, men sliter samtidig med høyt elevfravær, og mener at redusert fravær vil kunne heve andelen fullført og bestått ytterligere. Skolen har derfor som mål å redusere elevfraværet i forhold til forrige skoleår. Tiltak for å nå dette målet en er tett oppfølging av alle klasser, både gjennom IKO-prosjektet og 10 % regelen om fravær. Skolen er tiltaksskole innenfor IKO (Identifisering-KartleggingOppfølging) og har blant annet organisert seg slik at avdelingsleder, rådgiver og kontaktlærer i alle klasser møtes ukentlig for raskt å identifisere elever som sliter og iverksette tiltak før problemet blir for stort. Virksomheter 82


Budsjett 2017

Mange elever har høyt fravær fordi de sliter psykisk og skolen innfører nå VIP-prosjektet i sitt arbeid for å hjelpe elever som har psykisk helseplager. Skolen har i tillegg et godt samarbeid med kommunens helsetjeneste, som er til stede på skolen tre dager i uka, både med helsesøster og psykiatrisk sykepleier. Læringsutbytte Skolens mål er at gjennomsnittsresultatet på alle sentralgitte eksamener skal være fullt på høyde med det nasjonale gjennomsnittet. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at med så små elevgrupper som skolen har innen enkelte fag, vil det forekomme store årlige variasjoner. I arbeidet med å nå målene baserer skolen seg på internasjonal forskning som viser at elevene lærer mer når de vet hva de skal lære, lærer å vurdere eget arbeid og får gode fram- og tilbakemeldinger. Skolen satser derfor som nevnt i første avsnitt på kompetanseheving av lærerne innen vurdering for læring. I tillegg skal fagseksjonene i 2017 prioritere å bruke tid på analyse av og samarbeid om tidligere eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser. Ledelse og kompetanse Risør videregående skole prioriterer i 2017 arbeidet med kompetanseheving i IKT. Alle administrative datasystemer skal skiftes ut nesten samtidig, og målet er å gi alle ansatte den opplæring de trenger for å beherske de forskjellige systemene. Skolen har også som mål å finne et bedre system til publisering av planer, møter og alt som skjer i skolehverdagen, og vil i den forbindelse utrede muligheten for å bruke Outlookkalender på en ny måte.

Ansvar 266 Dahlske videregående skole Dahlske videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

103 878

99 160

110 113

4,8%

6 827 97 051

6 509 92 651

11 570 98 543

4,9% 4,7%

Utgifter

5 215

3 050

4 144

71,0%

Inntekter Netto utg.

27 5 188

0 3 050

647 3 497

70,1%

Utgifter

0

837

804

-

Inntekter Netto utg.

0 0

12 825

5 799

-

Utgifter

2 291

1 538

2 309

49,0%

Inntekter Netto utg.

30 2 261

18 1 520

37 2 272

66,7% 48,8%

Utgifter

0

842

1 024

-

Inntekter Netto utg.

0 0

842 0

1 025 -1

-

Sum utgifter

111 384

105 427

118 394

5,7%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 884 104 500

7 381 98 046

13 284 105 110

-6,7% 6,6%

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

Virksomheter 83

Regnskap 2015

Endring 16/17


Budsjett 2017

I budsjettet for 2017 er det innarbeidet økte leiekostnader vedrørende Campus Arena. Endelig leieavtale vil bli lagt frem for fylkesutvalget for endelig godkjenning. Dahlske videregående skole Stillingstabell

Budsjett 2017

Ledere

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

9,0

9,0

6,9

-

102,3

93,7

97,0

8,6

Andre stillinger

25,4

25,1

23,1

0,3

Sum stillinger

136,7

127,8

127,0

8,9

Pedagogiske stillinger

Det foreslås opprettet 0,3 stilling som renholder. Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser

Dahlske videregående skole Bygg- og anleggsteknikk

Vg1 Vg2 Byggteknikk Elektrofag Vg1 Vg2 Elenergi Helse- og oppvekstfag Vg1 Vg2 Helsearbeiderfag Musikk, dans, drama Vg1 Vg2 Musikk/drama/dans Vg3 Musikk/drama/dans Service og samferdsel Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studiespesialisering Vg1 Vg2 Vg3 Teknikk og industriellprod. Vg1 Vg2 Industriteknologi Påbygging til generell studiekompetanse Teknisk fagskole 1.år El.kraft/bygg 1.år Klima/energi/miljø 2.år El.kraft/bygg 2.år Klima/energi/miljø Helsefagskole 1. år Psykisk helsearbeid 2. år Psykisk helsearbeid Sum klasser Elevplasser (ekskl. fagskole) Faktisk elevtall (ekskl. fagskole) Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Virksomheter 84

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 2 2 2 1 1 2 2 2 1 1 1 3 4 3 3 2 2 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 2 2 2 2 1 2 2,5 3,5 4,5 3,5 4,5 3,5 4,5 3,5 3,5 3 3 2 1 2 2 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 43 42 41 810 790 772 770 95 % 97 % 43 41 41


Budsjett 2017

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø Resultatmål: - Skolen opprettholder de gode resultatene når det gjelder relasjon lærer-elev, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som det blir et økt trykk og kultur for motivasjon, innsats og elevmedvirkning. - Skolen opprettholder sitt gode fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard. Tiltak: - Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse». - Skolen utvider ordningen «VIP makker» for alle vg1-elever. - Skolen innfører kjernegruppe av lærere for tettere oppfølging av klasser og enkeltelever. - Skolen ser på bruk av miljøarbeiderteamet ut mot elevmiljøet og fellesarenaer. - Skolen videreutvikler digital elevhåndbok med all nødvendig informasjon til elevene. Gjennomføring Resultatmål: - Skolen opprettholder de høye tallene for gjennomføring og forsetter tendensen med fallende fraværstall. - Skolen sikrer at alle elever og lærere har god kunnskap om de nye fraværsreglene for å sørge for felles forståelse og praksis. - Skolen fortsetter med tett oppfølging av elever med særlige behov. Tiltak: - Både lærere, elever og foreldre skoleres i den nye fraværsforskriften. - Skolen iverksetter rutiner og systemer iht. skoleeiers «Tett på!»-satsning. - Skolen utvider og videreutvikler tilbudet til skolens læringsverksted. Læringsutbytte Resultatmål: - Skolen opprettholder gode faglige resultater over nasjonalt nivå på alle fagområder. - Skolen bedrer score på variablene for motivasjon vurdering og elevmedvirkning i elevundersøkelsen. Tiltak: - Skolen har flere prosjekter og enkelttiltak for å ha fokus på utvikling av kompetanse innen metodevalg og metodevariasjon i undervisningen. - Skolen deltar i prosjektet FYR (yrkesretting og relevans i fellesfagene). Ledelse og kompetanse Resultatmål: - Skolen får økt deling, samhandling og pedagogisk refleksjon på tvers av fagmiljøene. - Skolen har en fortsatt satsning på systematisk kompetanseheving innenfor gjeldende økonomiske rammer. Tiltak: - Skolen benytter FYR-prosjektet og andre møtearenaer til å bygge kultur for deling og pedagogisk refleksjon på tvers av sine fagmiljøer. - Skolen benytter klasseromsbesøk og kollegabasert veiledning.

Virksomheter 85


Budsjett 2017

-

Skolens ledelse gjennomfører dagsamlinger med rom for strategi og overordnet utvikling. Skolen har kompetansehevingstiltak med eksterne aktører for å øke relasjonskompetansen i kollegiet. Skolen implementerer nytt rutineverk for krisehåndtering og –beredskap.

Ansvar 268 Arendal videregående skole Arendal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

80 077

78 371

87 483

2,2%

Inntekter Netto utg.

3 674 76 403

3 591 74 780

9 287 78 196

2,3% 2,2%

Utgifter

2 224

1 992

4 201

11,6%

Inntekter Netto utg.

8 2 216

8 1 984

215 3 986

11,7%

0

0

195

-

0 0

0 0

14 181

-

Utgifter

1 825

1 862

3 757

-2,0%

Inntekter Netto utg.

22 1 803

22 1 840

331 3 426

-2,0%

Utgifter

4 803

4 686

4 512

2,5%

Inntekter Netto utg.

2 548 2 255

2 509 2 177

2 632 1 880

1,6% 3,6%

Sum utgifter

88 929

86 911

100 148

2,3%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

6 252 82 677

6 130 80 781

12 479 87 669

2,0% 2,3%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

200 Ordinær undervisning

210 Tilrettelegging og oppfølging

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. 231 Voksenopplæring

294 Privatister

Arendal videregående skole Stillingstabell Ledere

Endring 16/17

7,0

7,0

5,3

-

Pedagogiske stillinger

74,7

72,9

75,9

1,8

Andre stillinger

26,3

26,3

24,7

-

Sum stillinger

108,0

106,2

106,0

1,8

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 86


Budsjett 2017

Aktivitetstabell

Klasser

Arendal videregående skole Service og samferdsel

Vg1 Vg2 Salg, service og sikkerhet Studieforberedende Vg1 Kunst, design, arkitektur Vg2 Kunst, design, arkitektur Studiespesialisering Vg1 Vg1 Forskerlinje Vg1 Internasjonalisering Vg2 Vg2 IB Vg3 Vg3 IB Påbygging til generell studiekompetanse Sum klasser Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 2 2 3 1 1 1 1 0,5 0,5 4 5,5 6 1 1 1 1 1 1 6,5 7 8 1 1 1 7 8 7 1 1 1 3 3 3 29 31 32 885 902 854 864 96 % 96 % 29 31 33

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø Elevundersøkelsen viser at det er godt psykososialt miljø ved skolen. Likevel sliter flere elever med psykiske helseproblemer. Skolen ønsker å styrke elevenes psykiske helse, jfr opplæringsloven kap 9A. I skolens virksomhetsplan beskrives ulike tiltak for å oppnå dette målet. Her nevnes spesielt å videreføre arbeidet innen tilpasset opplæring, TPO. Den nye kantinen på avdeling Tyholmen synes allerede å ha stor betydning for elevenes trivsel og læringsmiljø. Den er et godt samlingssted for elevene hvor et sunt og variert mattilbud har høy prioritet. På avdeling Barbu vil en vurdere kantinens driftsform. Dette blant annet med utgangspunkt i ønsket om å gi elevene et samlet og ensartet kantinetilbud. Gjennomføring Skolen har sterkt fokus på å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Skolens mål for forskoleåret 2016-17 er å redusere antall «sluttere», og å redusere antall karakterer 1 og IV. I skolens virksomhetsplan er det beskrevet ulike tiltak for å oppnå disse målene. Her nevnes spesielt Ekstra rådgiverressurs (40 %) dedikeres til påbyggselevene, Tilbud om ekstra undervisning i matematikk, og Introduksjonskurs i matematikk og norsk for påbyggselever før skoleåret starter. For å styrke skole/hjem samarbeidet vil skolen i tillegg tilby matematikkurs for foreldre. Læringsutbytte Skolen har som mål å høyne gjennomsnittlig eksamenskarakterer i 2P, 2PY og norsk hovedmål. Tiltakene knyttet til dette er beskrevet i skolens virksomhetsplan. Her nevnes spesielt tiltak som ekstratimer til TPO-grupper (norsk, matematikk og språk), støtteundervisning i 2P, Kompetanseheving av lærerne som underviser minoritetsspråklige elever (Kompetanse for mangfold) og særskilt norskopplæring for minoritetsspråklige. Som ledd i skolens satsing på arbeid med minoritetsspråklige elever er det etablert en funksjon som fagkoordinator for minoritetsspråklige. Virksomheter 87


Budsjett 2017

Skolen har utarbeidet egen plan for tilpasset opplæring (TPO) for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsgraden omtalt under satsingsområdet Gjennomføring. Ledelse og kompetanse Skolen viderefører fokuset på økt kvalitet i alle ledelsesnivå, og fortsetter arbeidet med å utvikle og endre skolens organisering. Arendal vgs har lagt vekt på å tiltrekke seg høyt kompetente ansatte ved nytilsettinger. Det er flere pedagoger ved skolen som har doktorgrad innen realfagene, og mange ansatte tar etter- og videreutdanning. Det legges godt til rette for kursing og kompetanseheving på ulike nivåer. Flere av skolens ansatte benytter seg også av det nasjonale tilbudet til etter- og videreutdanning, Kompetanse for kvalitet.

Ansvar 270 Setesdal vidaregåande skule Setesdal videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

41 427

40 123

49 536

3,3%

Inntekter Netto utg.

1 676 39 751

1 630 38 493

6 343 43 193

2,8% 3,3%

Utgifter

1 620

1 564

1 582

3,6%

Inntekter Netto utg.

1 031 589

998 566

1 128 454

3,3% 4,1%

Utgifter

3 249

3 705

3 465

-12,3%

Inntekter Netto utg.

0 3 249

0 3 705

130 3 335

-12,3%

Utgifter

396

373

348

6,2%

Inntekter Netto utg.

18 378

15 358

2 346

20,0% 5,6%

Utgifter

50

45

136

11,1%

Inntekter Netto utg.

0 50

0 45

0 136

11,1%

Utgifter

1 608

1 608

1 697

-

Inntekter Netto utg.

1 608 0

1 608 0

1 691 6

-

Sum utgifter

48 350

47 418

56 764

2,0%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

4 333 44 017

4 251 43 167

9 294 47 470

1,9% 2,0%

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Virksomheter 88

Endring 16/17


Budsjett 2017

Setesdal vidaregåande skule Stillingstabell Ledere

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

4,0

4,0

3,5

-

Pedagogiske stillinger

39,3

42,5

40,1

-3,1

Andre stillinger

14,8

14,8

14,8

-

Sum stillinger

58,1

61,3

58,4

-3,1

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger. Aktivitetstabell

Klasser Neste Innevær. Forrige Setesdal vidaregåande skule skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Vg2 Byggteknikk 1 1 1 Design og håndverk Vg2 Design og gullsmedhåndv. 1 1 1 Vg3 Gullsmed 0,5 0,5 0,5 Helse- og oppvekstfag Vg1 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 0,5 1 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 0,5 1 0,5 Service og samferdsel Vg2 Reiseliv 1 1 1 Studiespesialisering Vg1 1 1 2 Vg1 Minoritetsspråklige 1 Vg1 med ski 1 1 1 Vg2 2 2 2 Vg2 med ski 1 1 1 Vg3 2 2 2 Vg3 med ski 1 1 1 Teknikk og industriellprod. Vg1 1 1 1 Påbygging til generell studiekompetanse 1 1 1 Sum klasser 16,5 17,5 18 Elevplasser 409 435 Faktisk elevtall 323 336 Faktisk kapasitetsutnytting 79 % 77 % Sum klasser vedtatt budsjett 16,5 16,5 17

Skolens satsingsområde 2017 Resultata frå elevundersøkinga skuleåret 2014/15 viser at skulen har fire hovudutfordringar; læringsmotivasjon, innsats, eigenvurdering og vurdering for læring. Læringsmiljø Elevundersøkinga viser at skulen ikkje er god nok på dette området og arbeidet det komande året vil ha fokus her. Resultatmål: - Vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Virksomheter 89


Budsjett 2017

Tiltak: - Motivasjon o Oppstartskjema om motivasjon – oppfølging. Halde fram med FYR-satsing. o Innsats. Auke læringstrykket. Fleire vurderingssituasjonar med avgrensa mengde lærestoff. Målretta bruk av UTV. o Eigenvurdering. Bevisstgjere elevane på eigen innsats. o Bruk av individuell utviklingsplan (IUP). Gjennomføring Elevundersøkinga viser at skulen har lite fråfall, men auke frå året før, redusert «dagsfråver», men reduksjon i gjennomføringsprosent. Resultatmål: - Auke gjennomføringsgraden og redusere fråfallet til 2014-nivå. Tiltak: - Tett oppfølging av enkeltelevar ved samtale med rådgjevar etter tre fråværsdagar. - Stor grad av tilrettelegging av utdanningsløpet. - Melding heim ved første fråværsdag. - Fokus på bruk av klasselærarråd rundt elevar som er i faresona. Læringsutbytte Elevundersøkinga gjev tilbakemelding om at ein ikkje er gode nok på dette området. Komande år vil ein difor ha ekstra fokus på dette arbeidet. Resultatmål: - Vise framgang når det gjeld eigenvurdering og vurdering for læring(skal bli grønt i elevundersøkinga). - Vise framgang m.o.t rettleiing og rådgjeving komande år. Tiltak: - Fagsamtalar. - Eigenvurdering av prosjekt og prøver. - Sette seg realistiske mål. - Evaluering av opplæringa(lærarevaluering). Undervisningsmetodar. Læringsstrategiar. Eigeninnsats. - IUP i alle fag – gode tilbakemeldingar til elevane her. - Nettbasert kurs i VFL (vurdering for læring) frå HiL(Høgskolen i Lillehammer) over 3 semester. Leiing og kompetanse Personalundersøkinga viser at ein må sette endå meir fokus på arbeidet med refleksjon og fornying, undervegsvurdering og felles regelhandtering. Resultatmål: - Det skal vere ei positiv utvikling på desse områda i året som kjem. Tiltak: - Felles tid til refleksjon og nytenking. - Felles planlegging/vurdering rundt klassen kvar månad. Virksomheter 90


Budsjett 2017

-

Undervegsvurdering som tema på planleggingsdag. Gjennomgang av «fellesregelar» og handheving av desse to gonger pr. semester.

Ansvar 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

70 524

63 607

70 874

10,9%

Inntekter Netto utg.

7 233 63 291

7 071 56 536

8 716 62 158

2,3% 11,9%

Utgifter

3 559

3 343

3 576

6,5%

Inntekter Netto utg.

2 370 1 189

2 240 1 103

3 009 567

5,8% 7,8%

Utgifter

13 339

13 201

12 442

1,0%

Inntekter Netto utg.

437 12 902

36 13 165

802 11 640

1113,9% -2,0%

Utgifter

0

693

653

-

Inntekter Netto utg.

0 0

8 685

1 652

-

Utgifter

0

53

4

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 53

4 -1

-

Sum utgifter

87 422

80 897

87 549

8,1%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

10 040 77 382

9 355 71 542

12 532 75 017

7,3% 8,2%

Tvedestrand og Åmli videregående skole Budsjett Stillingstabell 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

231 Voksenopplæring

Ledere

Endring 16/17

6,0

6,0

4,1

-

Pedagogiske stillinger

59,0

55,5

56,9

3,5

Andre stillinger

24,6

24,6

24,6

-

Sum stillinger

89,6

86,1

85,6

3,5

Budsjettet og stillingstabellen er basert på undervisningstilbud slik det framkommer i tabellen som følger.

Virksomheter 91


Budsjett 2017

Aktivitetstabell

Klasser

Neste Innevær. Forrige skoleår skoleår skoleår 17/18 16/17 15/16 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 1 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 3 4 3 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 1 1 1 Vg2 Helsearbeiderfag 2 1 1 Idrettsfag Vg1 1 1 1 Vg2 Idrettsfag 1 1 1 Vg3 Idrettsfag 1 1 1 Naturbruk Vg1 2 2 2 Vg2 Landbruk og gartnernæring 0,5 0,5 1 Vg2 Hest- og hovslagerfag 0,5 0,5 Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg 1 1 1 Vg3 Naturbruk (studieforberedende) 0,5 0,5 0,5 Vg3 Landbruk 1 1 Studiespesialisering Vg1 2 2 2 Vg2 2 2 2 Vg3 2 2 2 Vg3 Fagopplæring 2 3 2 Påbygging til generell studiekompetanse 0,5 0,5 0,5 Sum klasser 24 25 22 Elevplasser 501 474 Faktisk elevtall 409 381 Faktisk kapasitetsutnytting 82 % 80 % Sum klasser vedtatt budsjett 24 24 23,5 Tvedestrand og Åmli videregående skole

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø: Trygge elever i stimulerende læringsmiljø er avgjørende for godt læringsutbytte. Skolen har dette året ekstra fokus på elevenes innspill og muligheter for å påvirke eget læringsmiljø. Resultatmål: - Bedret resultat for elevmedvirkning og elevdemokrati i elevundersøkelsen. Tiltak: - Utviklingsspørsmål til elevrådene/klassene ved skolen gjennom prosjektet «skolen som arena for barn- og unges psykiske helse». - Elevers undervisningsevaluering. - Ledelsen på korte og hyppige klasseromsbesøk. Gjennomføring: Skolen har økt gjennomføringen med 10 prosentpoeng de siste fire årene. Dette er en ønsket utvikling som ved ytterlige tiltak forhåpentligvis fortsetter. Resultatmål: - Redusere fravær - Øke andelen fullført og bestått. - Bedret samsvar mellom pedagogers og elevers syn på «vurdering for læring» via elev- og lærerundersøkelsen. Virksomheter 92


Budsjett 2017

Tiltak: - 180 graders møter (ukentlig kort møte mellom kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder» for tett oppfølging.) - FYR, variert undervisning og praksisnær undervisning. - «vurdering for læring»- Mooc kurs del 2, og makkerpar både hos elever og ansatte. Læringsutbytte: Gjennom generell læreplan er målsetningen å gjøre alle elever til «gagns mennesker». I tillegg er det viktig for den enkelte elev å ha best mulig karakterer for videre studier/arbeid. Resultatmål: - Elevene oppnår eksamensresultater lik eller bedre enn nasjonalt. Tiltak: - Sensorkurs/fagkurs/klasseromsvandring. - Øke delingskulturen/spre suksesshistoriene. - Analysere resultater/karaktermatriser. Ledelse og kompetanse: Ut fra skolens verdigrunnlag og målsetninger stimuleres de ansatte til nytenkning og utvikling av organisasjonen Resultatmål: - Bedret resultat i elev- og lærerundersøkelsen på IKT - Bedret resultat på profesjonsutvikling innen lærerundersøkelsen - Bedret faktor for omdømme/attraktivitet innen lærerundersøkelsen Tiltak: - Fra idé til organisasjonskultur (styrke innovasjon) - Hvilke behov har skolen og hvordan kan IKT hjelpe oss å nå målene? - Grønn kompetanseheving.

Virksomheter 93


Budsjett 2017

Ansvar 272 Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

192 972

191 412

217 246

0,8%

Inntekter Netto utg.

15 041 177 931

15 913 175 499

35 012 182 234

-5,5% 1,4%

Utgifter

0

0

1 808

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

1 095 713

-

Utgifter

32 898

27 228

34 029

20,8%

Inntekter Netto utg.

5 672 27 226

1 005 26 223

2 249 31 780

464,4% 3,8%

Utgifter

0

1 282

1 481

-

Inntekter Netto utg.

0 0

10 1 272

168 1 313

-

Utgifter

0

0

866

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

592 274

-

Utgifter

3 890

2 127

2 806

82,9%

Inntekter Netto utg.

55 3 835

0 2 127

249 2 557

80,3%

Utgifter

153

150

1 324

2,0%

Inntekter Netto utg.

153 0

150 0

1 334 -10

2,0% -

Utgifter

4 458

4 458

4 514

-

Inntekter Netto utg.

158 4 300

4 458 0

4 514 0

-96,5% -

Sum utgifter

234 371

226 657

264 074

3,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

21 079 213 292

21 536 205 121

45 213 218 861

-2,1% 4,0%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

18,0

18,0

10,3

200 Ordinær undervisning

203 Botilbud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

221 Teorioppl. lærlinger

231 Voksenopplæring

235 Kursvirksomhet

290 Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Sam Eyde videregående skole Stillingstabell Ledere Pedagogiske stillinger

Endring 16/17

Endring 16/17 -

196,8

195,4

202,2

1,4

Andre stillinger

44,9

45,9

45,2

-1,0

Sum stillinger

259,7

259,3

257,6

0,4

En stilling som vaktmester foreslås inndratt.

Virksomheter 94


Budsjett 2017

Aktivitetstabell

Klasser

Neste skoleår 17/18 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 4 Vg2 *Anleggsteknikk 4 Vg2 Byggteknikk 4 Vg2 Klima-, energi- og miljøteknikk 1 Design og håndverk Vg1 3 Vg2 Design og tekstil 0,5 Vg2 Frisør 1 Vg2 Interiør og utstillingsdesign 1 Vg3 Interiør 1 Vg3 Kjole- og draktsyerfaget 1 Elektrofag Vg1 2 Vg2 Elenergi 1 Vg2 Data og elektronikk 1 Helse- og oppvekstfag Vg1 5 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 2 Vg2 Helsearbeiderfag 2 Vg2 Hudpleie 1 Vg3 Hudpleier 1 Idrettsfag Vg1 2 Vg2 Idrettsfag 2 Vg3 Idrettsfag 2 Medier og kommunikasjon Vg1 Vg2 Medier og kommunikasjon Vg3 Medier og kommunikasjon 2 Restaurant- og matfag Vg1 4 Vg2 Matfag 1 Vg2 Kokk og servitørfag 2 Service og samferdsel Vg2 IKT-servicefag 1 Vg2 Transport og logistikk 1 Vg3 *Yrkessjåfør 2 Studieforberedende Vg1 Medier og kommunikasjon 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 2 Studiespesialisering Vg1 Minoritetsspråklige 2 Teknikk og industriellprod. Vg1 5 Vg2 Industriteknologi 1 Vg2 Kjøretøy 3 Vg2 Bilskade, lakk og karosseri 1 Vg2 Arbeidsmaskiner 1 Vg3 *Anleggsmaskinmekaniker 1 Vg3 Fagopplæring/grunnkompetanse 3 Påbygging til generell studiekompetanse 2 Sum klasser 77,5 Elevplasser Faktisk elevtall Faktisk kapasitetsutnytting Sum klasser vedtatt budsjett 77,5 * "landslinjer" Sam Eyde videregående skole

Virksomheter 95

Klasser Neste Innevær. skoleår skoleår 16/17 15/16 4 5 4 4 4 5 1 1,5 2 2 0,5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 5 4 2 2 3 3 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 3 2 3 2 2 4 4 1 1 2 2 2 1 1 1 2 2 2 2 2 5 6 2 2 3 3 1 1 1 1 1 1 6 4 2 2 82,5 84,5 1 323 1 351 1 262 1 259 95 % 93 % 83 86


Budsjett 2017

Skolens satsingsområder 2017 Læringsmiljø Mål: - Det psykososiale læringsmiljøet ved skolen oppleves som trygt for den enkelte elev og den enkelte ansatte. - Skolen har en differensiert og tilpasset pedagogikk basert på læringsmodeller. - Skolens elevmedvirkning gjennom elevrådet har vært og er utfordrende. Tiltak: - Grønn skår på det psykososiale læringsmiljøet ved skolen på undersøkelsene. Dette bekreftes ved observasjon og i samtaler. - Alle elever skal oppleve mestring og motivasjon i læringssituasjonen og møtes av kunnskapsrike og engasjerte lærere som hjelper dem å nå sine mål. Gjennomføring Mål: - En nasjonal målsetting er at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. - Et hovedmål er å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Gjennomføringsindikatoren viser hvor mange som fullfører og består pr. skoleår og antallet elever som fullfører og består skal være 75 %. Tiltak: - Eleven i sentrum som et gjennomgående forstått begrep. - Bedre skole-hjemsamarbeidet. Foreldremøter ved oppstart og tydeliggjøre forventningene til elevenes måloppnåelse. Læringsutbytte Mål: - Læringsutbytte – for å måle utbytte som elevene har av opplæringen, må man ta utgangspunkt i elevenes karakterer. Karakterresultater gir informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av opplæringen i fag, i tillegg til at det er en indikator på kvalitet ved den enkelte skole. - Skolen opprettholder og forbedrer det positive skolebidraget til elevenes faglige resultater. Tiltak: - IKO-modell innføres, tidlig igangsetting av lavterskeltiltak (<1uke). - Elevsamtalen videreutvikles og fremovermeldinger gis høy relevans. Elevenes egenvurdering settes i fokus. Forventninger og krav klargjøres for den enkelte. Ledelse og kompetanse Mål: - Skoler med godt læringsmiljø kjennetegnes av at ledelsen og de ansatte støtter opp om felles verdier og rutiner. Organisering og ledelse er en forutsetning for at arbeidet med læringsmiljøet foregår systematisk og er kunnskapsbasert. - Ledelsen har klare mål for kompetansebegrepet og behovet på skolen. Tiltak: - Økt kompetanse på de ulike ansvarsområdene og bedre gjennomføringsevne. - Flere ledere på etter og videreutdanning. - Opparbeide forståelse for at kompetanse er et komplekst begrep.

Virksomheter 96


Budsjett 2016

Ansvar 330 Tannhelsetjenesten Tannhelsetjenesten Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 340 Tannhelsetjenester

Tannhelsetjenesten Stillingstabell Ledere

Utgifter Inntekter Netto utg.

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

83 299 25 218 58 081

81 230 23 062 58 168

81 490 27 708 53 782

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17 2,5% 9,3% -0,1%

Endring 16/17

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

70,9

70,9

70,9

-

Sum stillinger

71,9

71,9

71,9

-

Fylkesrådmannen tilrår ut fra fylkeskommunens budsjettsituasjon at det ikke avsettes 1,5 mill. kroner ekstra i 2017 til oppgradering av utstyr ved klinikkene. Tannhelsetjenesten vil i 2017 kunne oppgradere utstyr tilsvarende 2-3 uniter. I tillegg kan tannhelsetjenesten omdisponere innenfor gitt ramme, eller disponere merinntekter til utstyrsanskaffelser. I budsjett for 2016 var det lagt inn 7 mill. kroner til investeringer til ny tannklinikk i Lillesand og 500 000 kroner årlig til økte leieutgifter. Etableringen av ny klinikk i Lillesand er forsinket. Det er nå utlyst ny konkurranse om klinikklokaler i Lillesand. Det planlegges at ny klinikk vil være i drift i løpet av 2017. På grunn av lange ventelister og akkumulert behov er det nødvendig å øke kapasiteten på narkosebehandling. Noe av årsaken må ses i sammenheng med økt fokus på utsatte grupper. I 2015 ble 68 pasienter behandlet i narkose. 43 av disse tilhørte gruppe A og B. Resten av pasientene fordeler seg mellom gruppene, mens 10 av pasientene faller inn under satsingen på TOO pasienter (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling, odontofobi). Det er ut fra ovenstående behov for en økning på 200 000 kroner per år i perioden. Beløpet er innarbeidet i budsjettet. Aktivitetsmål Tannhelseplanen har aktivitetsmål både for andelen av ferdigbehandlede pasienter og pasienter under tilsyn. For de yngste, 0-2 åringene, settes det ikke aktivitetsmål. I denne gruppen kalles det ikke inn til kontroll og behandling, men de er under tilsyn og kan få tjenester ved behov. Tannhelsen til barn og unge (gruppe a og d) er for de fleste svært god. Derfor er det individuelle innkallingsintervall for disse gruppene. Det betyr at de med god tannhelse ikke innkalles hvert år, mens de som trenger det mest innkalles opptil flere ganger i året. Når det gjelder eldre og uføre i institusjoner, settes det ikke mål for ferdigbehandlede. Hele gruppen skal være under tilsyn, og institusjonene skal ha besøk to ganger per år.

Virksomheter 97


Budsjett 2016

Tabellen nedenfor viser mål for pasienter under tilsyn fra tannhelseplanen: Gruppe

Budsjett 2017

a. 3-18 år b. Psykisk funksjonshemmede c1. Eldre/ uføre i institusjon c2. Eldre/ uføre med hjemmesykepleie d. 19 – 20 år e. Rusavhengige

97 % 97 % 98 % 60 % 75 % 80 %

Virksomheter 98


Budsjett 2017

Ansvar 410 Statens vegvesen Statens vegvesen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Utgifter

211 500

205 300

197 456

3,0%

Inntekter Netto utg.

41 535 169 965

39 610 165 690

41 623 155 833

4,9% 2,6%

Sum utgifter

211 500

205 300

197 456

3,0%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

41 535 169 965

39 610 165 690

41 623 155 833

4,9% 2,6%

550 Fylkesveger

Endring 16/17

Tjeneste 550 Fylkesveger Kostnadene til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet består av driftskontrakter, strøm, asfalt/oppmerking og bruvedlikehold. Med utgangspunkt i vedtatt budsjett utarbeides det årlig leveranseavtale mellom Aust-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Statens vegvesen har myndighet til å omdisponere mellom formålene på driftsbudsjettet innenfor den tildelte rammen til drift og vedlikehold. Drift av fylkesvegene utføres gjennom fem driftskontrakter, Setesdal (forsøkskontrakt), Arendal Øst, Arendal Vest, Arendal Indre og elektrokontrakten. Gjennom disse kontraktene utføres også drift og vedlikehold av det statlige vegnettet. Det er for 2017 satt av 205,5 mill. kroner til drift og vedlikehold av fylkesveger. Rammen er fordelt med 120 mill. kroner til driftskontrakter, 4,5 mill. kroner til strøm, 8,5 mill. kroner til bruvedlikehold og 59 mill. kroner til asfalt, 4,5 mill. kroner til mindre utbedringer (vedlikehold og etterslep), 6,5 mill. kroner til oppmerking samt 0,5 mill. kroner fra sykkelbyprosjektet som ikke er investeringer. Beløpene er inkludert merverdiavgiftskompensasjon som samlet utgjør 40,5 mill. kroner. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Vegvedlikehold. 2017: 5,0 mill legges inn for å opprettholde nivået på vegvedlikehold. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en oppdatert oversikt over standarden på fylkesvegene og behov for resten av økonomiplanperioden. Det er et mål å opprettholde nivået på vegvedlikehold.» Avsatte midler inkluderer også 2 mill. kroner avsatt til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Det forutsettes 50 % egenandel for å kunne søke på fylkeskommunens tilskuddsmidler til trafikksikkerhetstiltak. Midlene kan brukes til tiltak på fylkeskommunale, kommunale og private veger. Tilskuddet skal i første rekke gå til sikring av skoleveger, men kan også benyttes til trafikksikkerhetstiltak i nærmiljøet. Utbetalingene skjer når det foreligger regnskap fra gjennomføring av prosjektene. Gjennomføres ikke tiltakene innen fristen, og det ikke er noen konkret grunn for å utsette anlegget, inndras midlene for tildeling til andre prosjekter.

Virksomheter 99


Budsjett 2017

Ansvar 420 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 410 Fylkesbibliotektjenester

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

5 572

5 753

7 380

-4,2%

Inntekter Netto utg.

190 5 382

180 5 573

1 659 5 722

5,6% -4,6%

14 845

14 506

20 858

1,8%

Inntekter Netto utg.

7 885 6 960

7 823 6 683

14 520 6 338

0,8% 2,9%

Utgifter

2 528

2 475

2 703

2,1%

Inntekter Netto utg.

241 2 287

203 2 272

1 002 1 701

18,7% 0,7%

Sum utgifter

22 945

22 734

30 941

0,3%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

8 316 14 629

8 206 14 528

17 181 13 761

1,3% -0,3%

432 Kunst- og kunstformidling Utgifter

439 Øvrige kulturaktiviteter

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Stillingstabell

Budsjett 2017

Ledere

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

10,8

10,8

10,8

-

Sum stillinger

11,8

11,8

11,8

-

Tjeneste 410 Fylkesbibliotektjenester Fylkesbiblioteket arbeider med utviklings- og koordineringsoppgaver for bibliotekene i samarbeid med kommunene, Vest-Agder fylkeskommune og Universitetsbiblioteket i Agder. Hovedfokus er å følge opp de foreslåtte tiltakene i bibliotekplanen i samarbeid med kommunene. Ny bibliotekplan er under utarbeiding, med planlagt sluttbehandling i desember 2016. Viktige drifts- og samarbeidstiltak er bibliotektransporten og felles e-bokutlån i Agder. Arbeidet vil følge tre spor i 2017:   

oppfølging av tiltak i bibliotekplanen for 2017-2020 kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder, i form av kurs og møter kontakt, samarbeid og tilrettelegging for kommuner (bl.a. rådgivning), med spesiell vekt på bibliotekenes formidlingsfunksjon og funksjon som kulturarena

Virksomheter 100


Budsjett 2017

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Kompetanseutvikling for kulturområdet Utviklingsoppgaver, nettverksbygging og kompetansehevingstiltak er godt innarbeidet i bibliotekområdet. I det videre arbeidet vil en søke å utvikle samme type tjenester til kulturansatte i kommunene. Arbeidet prioriteres innen ramme. Kulturkonferanse Den årlige kulturkonferansen, med kulturinstitusjonene, kulturansatte, kunstnere, andre samarbeidspartnere og kulturinteresserte i Aust-Agder som målgruppe, videreføres som tidligere. Konferansens kostnad innarbeides innenfor ramme. Konsertvirksomhet I henhold til avtale med Rikskonsertene produseres og gjennomføres konserter for skoler og barnehager i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for 50 % av skolekonsertene og 100 % av barnehagekonsertene. Det tilbys også konserter til bo- og omsorgssentra i fylket. For 2017 forutsettes en overføring fra Rikskonsertene på 1 090 000 kroner til skolekonserter og 260 000 kroner til barnehagekonserter. Dette er samme nivå som i 2016. Den kulturelle skolesekken (DKS) Alle skoleelever i Aust-Agder får et variert kunst- og kulturtilbud gjennom DKS. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og kommunene om gjennomføring i forhold til grunnskolens tilbud. Fylkeskommunen har ansvar for det totale tilbudet, og legger også betydelige midler i ordningen, først og fremst til drift og administrasjon. For skoleåret 2016/2017 har en mottatt statlig tilskudd på til sammen om lag 6,4 mill. kroner, om lag samme beløp som året før. Det er en stipulert fordeling mellom grunnskole og videregående skole, men det er ikke lenger rapporteringsplikt for målgruppene særskilt. Etter retningslinjene skal en tredjedel av det statlige tilskuddet som er beregnet til grunnskolen viderefordeles, som et bidrag til den kommunale delen av DKS.

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Den kulturelle spaserstokken Administrasjon av tilskudd til Den kulturelle spaserstokken er delegert fra Kulturdepartementet til fylkeskommunene fra og med 2014. Hele beløpet fylkeskommunen mottar fordeles og overføres til kommunene i fylket. Fylkeskommunen mottar ikke driftsmidler til administrasjonsarbeidet. Ungdommens kulturmønstring (UKM) UKM videreføres med fylkesmønstring og deltakelse i landsmønstring som tidligere. Tiltaket har blitt tildelt støtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank, med 125 000 kroner per år i 2016 og 2017. Tilskuddsmidlene vil bli brukt til å engasjere ungdom som medarrangører, og holde kurs og workshops i forbindelse med fylkesmønstringen. Tilskudd til kulturformål Tilskuddene fordeles etter søknad til festivaler og større regionale tiltak, samt aktiviteter for barn og unge av større format. Det er satt av 1,36 mill. kroner til denne tilskuddsordningen. Til mindre samarbeidstiltak er det satt av 40 000 kroner. Sørlandets litteraturpris Sørlandets litteraturpris er innstiftet og finansiert av bokhandlerne og bibliotekene i Agder. Virksomheter 101


Budsjett 2017

Prisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Det er satt av 40 000 kroner for 2017. Voksenopplæring Det er avsatt 245 000 kroner til voksenopplæring utenfor skoleverket, fordelt med 45 000 kroner i driftstilskudd til VOFO og 200 000 kroner til studievirksomhet. Tilskudd til studievirksomhet blir fordelt på grunnlag av innrapportert studieaktivitet til Statistisk sentralbyrå, på grunnlag av statistikk for studieaktivitet innenfor estetiske fag.

Virksomheter 102


Budsjett 2017

2. FYLKESRÅDMANNEN OG STØTTEFUNKSJONER Ansvar 505 Fylkesrådmannen Fylkesrådmannen Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 010 Fylkesting og fylkesutvalg

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Utgifter

10 280

9 686

10 117

6,1%

Inntekter Netto utg.

119 10 161

114 9 572

144 9 973

4,4% 6,2%

850

0

1 016

-

150 700

0 0

421 595

-

Utgifter

2 064

2 014

1 935

2,5%

Inntekter Netto utg.

0 2 064

0 2 014

0 1 935

2,5%

Utgifter

370

370

145

-

Inntekter Netto utg.

20 350

20 350

1 144

-

Utgifter

5 079

4 869

0

4,3%

Inntekter Netto utg.

12 5 067

6 4 863

0 0

100,0% 4,2%

Utgifter

49 939

43 090

54 720

15,9%

Inntekter Netto utg.

5 332 44 607

5 319 37 771

17 980 36 740

0,2% 18,1%

Utgifter

2 124

1 992

2 163

6,6%

Inntekter Netto utg.

0 2 124

0 1 992

224 1 939

6,6%

Utgifter

167

160

76

4,4%

Inntekter Netto utg.

6 161

2 158

1 75

200,0% 1,9%

Utgifter

285

345

761

-17,4%

25

25

260

320

379 382

-18,8%

Utgifter

8 413

12 056

10 594

-30,2%

Inntekter Netto utg.

1 683 6 730

2 411 9 645

2 916 7 678

-30,2% -30,2%

Utgifter

9 245

9 159

9 801

0,9%

Inntekter Netto utg.

0 9 245

0 9 159

2 113 7 688

0,9%

Utgifter

1 900

1 900

1 337

-

Inntekter Netto utg.

0 1 900

0 1 900

0 1 337

-

011 Stortings- og fylkestings- Utgifter valg 012 Partistøtte

013 Fylkeselevråd

020 Kontrollorganer

100 Administrasjon

110 Tillitsvalgte og verneombud 190 Kontaktforum for brukermedvirkning 191 Eldrerådet

Inntekter Netto utg.

Inntekter Netto utg. 193 Informasjonsteknologi

194 Felles utgifter og inntekter 196 Utgifter til fordeling

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 103

Regnskap 2015

Endring 16/17


Budsjett 2017

197 Folkehelsearbeid

198 Lønnsavsetninger

199 Tilleggsbevilgninger

200 Ordinær undervisning

201 Elevutveksling

204 Elevombud

210 Tilrettelegging og oppfølging 212 Oppfølgingstjeneste

220 Fagopplæring

Utgifter

1 817

1 987

3 795

-8,6%

Inntekter Netto utg.

4 1 813

4 1 983

1 318 2 477

-8,6%

Utgifter

17 400

21 450

0

-18,9%

Inntekter Netto utg.

0 17 400

0 21 450

0 0

-18,9%

Utgifter

200

200

0

-

Inntekter Netto utg.

0 200

0 200

0 0

-

Utgifter

33 407

43 036

31 056

-22,4%

Inntekter Netto utg.

22 308 11 099

22 809 20 227

40 652 -9 596

-2,2% -45,1%

Utgifter

19 900

17 300

17 562

15,0%

Inntekter Netto utg.

11 700 8 200

9 900 7 400

9 254 8 308

18,2% 10,8%

Utgifter

843

832

627

1,3%

Inntekter Netto utg.

6 837

6 826

12 615

1,3%

10 074

11 865

3 586

-15,1%

3 000 7 074

2 506 9 359

5 388 -1 802

19,7% -24,4%

Utgifter

0

833

181

-

Inntekter Netto utg.

0 0

15 818

16 165

-

Utgifter

0

85 323

92 164

-

Inntekter Netto utg.

0 0

4 135 81 188

15 118 77 046

-

0

1 400

0

-

0 0

550 850

363 -363

-

Utgifter

6 593

7 506

1 296

-12,2%

Inntekter Netto utg.

0 6 593

215 7 291

481 815

-9,6%

Utgifter

40

40

0

-

Inntekter Netto utg.

0 40

0 40

0 0

-

Utgifter

500

500

500

-

Inntekter Netto utg.

0 500

0 500

0 500

-

10 594

10 409

26 918

1,8%

1 721 8 873

2 192 8 217

19 583 7 335

-21,5% 8,0%

Utgifter Inntekter Netto utg.

221 Teoriopplæring lærlinger Utgifter Inntekter Netto utg. 231 Voksenopplæring

299 Andre utdanningstiltak

340 Tannhelsetjenester

420 Kulturvern

Utgifter Inntekter Netto utg.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 104


Budsjett 2017

421 Museer og samlinger

Utgifter

18 562

17 619

18 196

5,4%

Inntekter Netto utg.

0 18 562

0 17 619

80 18 116

5,4%

Utgifter

48 024

43 892

72 340

9,4%

Inntekter Netto utg.

39 205 8 819

35 755 8 137

60 955 11 385

9,6% 8,4%

Utgifter

10 855

10 672

10 193

1,7%

Inntekter Netto utg.

0 10 855

0 10 672

0 10 193

1,7%

Utgifter

4 819

5 915

10 156

-18,5%

Inntekter Netto utg.

1 550 3 269

3 075 2 840

8 670 1 486

-49,6% 15,1%

Utgifter

193 698

184 654

178 928

4,9%

Inntekter Netto utg.

23 558 170 140

16 466 168 188

17 009 161 919

43,1% 1,2%

16 607

7 576

7 548

119,2%

Inntekter Netto utg.

9 480 7 127

480 7 096

581 6 967

1875,0% 0,4%

Utgifter

3 380

2 981

3 582

13,4%

182

178

2 635

3 198

2 803

947

2,2% 14,1%

29 149

29 354

99 672

-0,7%

Inntekter Netto utg.

21 991 7 158

21 833 7 521

92 327 7 345

0,7% -4,8%

Utgifter

44 673

50 120

89 771

-10,9%

61 900 -17 227

68 471 -18 351

125 326 -35 555

-9,6% -6,1%

Sum utgifter

561 851

641 105

760 736

-12,4%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

203 952 357 899

196 487 444 618

423 947 336 789

3,8% -19,5%

431 Idrett og friluftsliv

432 Kunst og kunstformidling 439 Øvrige kulturaktiviteter

500 Kollektivtransport

501 Transporttjenesten for funksjonshemmede 550 Fylkesveger

Utgifter

Inntekter Netto utg. 600 Tilrettelegging og støtte- Utgifter funksjoner for nær.livet 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet

Inntekter Netto utg.

Det er store forskjeller mellom regnskap og budsjettkolonnene. Det skyldes bl.a. at tjeneste 198 lønnsavsetninger budsjetteres her, mens regnskapet føres på den enkelte virksomhet. Fylkesrådmannens kontor Stillingstabell Ledere Andre stillinger Prosjektstillinger Sum stillinger

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

6,0

6,0

6,0

-

66,0

74,4

68,4

-8,4

5,5

8,0

8,2

-2,5

77,5

88,4

82,6

-10,9

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 105


Budsjett 2017

Det foreslås opprettet en juriststilling. Videre foreslås det at det inndras en stilling som konsulent.

Tjeneste 010 Fylkesting og fylkesutvalg Utgiftene på denne tjenesten skal dekke fylkestingets og fylkesutvalgets virksomhet. Det er lagt inn en økning på 300 000 kroner for å dekke et ekstra fylkesting i 2017. Det er satt av 300 000 kroner til diverse tilskudd som fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre, med beløpsgrense inntil 20 000 kroner per tilskudd. Innenfor beløpet på 300 000 kroner skal tilskuddet til TV-aksjonen med 1 krone per innbygger dekkes. Fylkesordføreren forutsettes å følge opp budsjettet slik at det sikres at aktiviteten er innenfor budsjettets rammer.

Tjeneste 012 Partistøtte Fylkeskommunal partistøtte er innarbeidet i samsvar med vedtak i fylkestingssak 3/2006. Den fylkeskommunale partistøtten består av et grunnbeløp per gruppe og støtte per mandat. I budsjettet for 2017 er det innarbeidet et grunnbeløp på 35 700 kroner per gruppe og 49 800 kroner per mandat. Beløpene er justert fra 2016 til 2017 med deflatoren i statsbudsjettet. Tabellen som følger viser støtten til det enkelte parti med de forutsetninger som er gjengitt ovenfor. Parti

A SV SP KRF V H FRP PP MDG SUM

Antall stemmer 15 001 1 360 3 364 5 872 2 452 9 564 5 727 975 1 592 45 907

Mandater i fylkestinget 11 1 3 5 2 7 4 1 1 35

Grunnbeløp per gruppe

Mandat støtte

35 700 35 700 35 700 35 700 35 700 35 700 35 700 35 700 35 700 321 300

547 800 49 800 149 400 249 000 99 600 348 600 199 200 49 800 49 800 1 743 000

Sum fylkesk. støtte 583 500 85 500 185 100 284 700 135 300 384 300 234 900 85 500 85 500 2 064 300

Tjeneste 013 Fylkeselevråd Det er budsjettert med 350 000 kroner for å dekke utgifter i forbindelse med fylkeselevrådet. Elev- og lærlingombudet har et særskilt ansvar for å følge opp denne bevilgningen. Tjeneste 020 Kontrollutvalg Under denne tjenesten føres utgiftene til kontrollutvalg, Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS og Aust-Agder revisjon IKS. Tjeneste 100 Administrasjon Tjenesten omfatter drift av fylkesrådmannens kontor og avsetning til enkelte prosjekter. Fylkesrådmannen skal sørge for at politiske organ får et beslutningsgrunnlag som legger forholdene til rette for politiske prioriteringer og vedtak, samt sørge for iverksetting og gjennomføring av disse. Videre har fylkesrådmannen et overordnet ansvar for ledelse og koordinering av den samlede fylkeskommunale virksomheten og skal gjennom støtte og veiledning, bidra Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 106


Budsjett 2017

til at virksomhetene når de fastsatte mål. Fylkesrådmannen dekker også sekretariatsfunksjonen for bl.a. Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Aust-Agder Næringsselskap AS, Aust-Agder vegfinans AS, Kollektivterminalen AS og Fylkeshuset AS. I tillegg er det avsatt midler til en rekke ulike prosjekter/formål:      

Jernbaneforum Sør, 263 000 kroner, ATP Kristiansandsregionen, 122 000 kroner Nordisk transportpolitisk nettverk, 30 000 kroner ATP-prosjekt for kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, 600 000 kroner Kommunal energiportal, husholdninger, 100 000 kroner Stedsutvikling, 200 000 kroner

Det er budsjettert med inntekter knyttet til innkjøpssamarbeidet Offentlige Fellesinnkjøp på Agder (OFA), kontrollerfunksjon for Konsesjonskraft IKS og arbeidet som forretningsfører for Aust-Agder Vegfinans AS.

Tjeneste 110 Tillitsvalgte og verneombud Det er budsjettert med frikjøp av tillitsvalgte og verneombud tilsvarende 2,9 stillinger.

Tjeneste 190 Kontaktforum for brukermedvirkning Det er avsatt 161 000 kroner til kontaktforum for brukermedvirkning. Driftsutgiftene er prisjustert fra 2016.

Tjeneste 191 Eldrerådet Det er avsatt 260 000 kroner til eldrerådets arbeid i 2017.

Tjeneste 193 Informasjonsteknologi Fylkeskommunen kjøper tjenester av IKT Agder IKS for om lag 15,8 mill. kroner. Utgifter som i hovedsak er felles for alle virksomheter er innarbeidet her med i overkant av 4,1 mill. kroner. Resterende beløp er budsjettert på virksomheter og tjenester. I løpet av planperioden vil en sammen med de andre eierne i IKT Agder stå overfor store investeringer som strekker seg over flere år. En skal allerede fra 1.1.2017 skifte ERP system (HR, lønn, økonomi og regnskap). IKT Agder vil stå for investeringene og eierne skal dekke sin del av denne. Omfanget på investeringene varierer noe det enkelte år. Det legges opp til at det avsettes likt beløp per år for å få en jevn belastning. Det er avsatt 1,0 mill. kroner. Udisponerte midler ved årets slutt avsettes til fond. Videre er det i budsjettet for 2017 avsatt 2,6 mill. kroner til å dekke de forpliktelser som fylkeskommunen har i forhold til IKT-utgifter som ikke er dekket av avtalen med IKT Agder IKS. Blant annet gjelder dette linjeleie, lisenser og IT-sikkerhet.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter Kontingenter m.v. Det er under denne tjenesten budsjettert med utgifter til kontingent til Kommunenes Sentralforbund (KS) og kontingent til FoU-arbeidet i regi av KS. Med utgangspunkt i folketall per 1.1.2016 er det avsatt i underkant av 3,4 mill. kroner.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 107


Budsjett 2017

Det er videre avsatt midler til ulike andre kontingenter/utgifter til diverse samarbeidsprosjekter og organisasjoner som:       

Agder Arbeidsmiljø IKS, i underkant av 1,6 mill. kroner, Sørlandets Europakontor, 1 080 000 kroner finansiert over RUP Agder, Trainee Sør, 400 000 kroner finansiert over RUP Aust-Agder, Nordsjøkommisjonen/CPMR, 100 000 kroner, Sykkelturisme Norge, 50 000 kroner, Agderring, 25 000 kroner, Tilskudd kalkingsprosjekt i Arendalsvassdraget, 10 000 kroner.

Andre utgifter og inntekter I 2017 er det videre budsjettert med følgende:          

Rezekne-samarbeidet, 100 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder fylkeskommunale pensjonistforening, 10 000 kroner, tilskudd til Aust-Agder bedriftsidrettslag, 15 000 kroner, lederutvikling, 330 000 kroner, lederpermisjoner, 150 000 kroner, ledersamlinger, 200 000 kroner, arbeidsgivers andel til OU-fond, 660 000 kroner, T5, senter – Blå kors, 100 000 kroner, Kirkens SOS, 100 000 kroner, Amathea, 50 000 kroner.

Tjeneste 196 Utgifter til fordeling Utgifter til forsikringer føres under denne tjenesten. Utgiftene til forsikringer omfatter både elev- og personalforsikringer. Samlet er det avsatt 1,9 mill. kroner. Tingskadeforsikringer blir ført på hver enkelt virksomhet.

Tjeneste 197 Folkehelse Basert på målene i Regionplan Agder 2020 gir strategi for folkehelse i Aust-Agder 2016-2017 videre føringer for satsingsområder og tiltak innenfor folkehelsearbeidet. Samtidig vil folkehelsemidlene i større grad knyttes opp mot større prosjekter og satsinger innen lovpålagte oppgaver. Det foreslås satt av 1 mill. kroner til arbeidet med oppfølging av Strategi for folkehelse i AustAgder 2016-2017 og arbeid med ny strategi sammen med Vest-Agder fylkeskommune. Dette er en reduksjon på 200 000 kroner sammenlignet med 2016. Bakgrunnen for dette er at det gjenstår ubrukte midler fra tidligere år. Bruk av midler til folkehelse i 2017: Tiltak

2017

Oversiktsarbeid for folkehelse

200 000

Folkehelsesamlinger/opplæring/kurs

100 000

Ny folkehelsestrategi

300 000

Satsinger i videregående skole

300 000

Diverse folkehelsesatsinger Sum

100 000 1 000 000 Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 108


Budsjett 2017

Folkehelsemidlene vil i stor grad knyttes opp mot store prosjekter og satsinger innenfor lovpålagte oppgaver. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker at det blir etablert et gratis, permanent tilbud om enkel skolefrokost ved alle de videregående skolene fra høsten 2017. Justerte kostnader innarbeides i tertialrapport for 1. tertial 2017.»

Tjeneste 198 Lønnsavsetninger Lærlingplasser i Aust-Agder fylkeskommune Det er avsatt 6 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til lærlinger i egen virksomhet. AustAgder fylkeskommune har ansvaret for om lag 50 løpende lærekontrakter. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Antall lærlinger i egen organisasjon økes fra 49 til 58 innen 1. januar 2020. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med plan om hvordan dette skal gjennomføres.» Avsetning til lønnsoppgjør m.v. i 2017 Kapittel 3 og 5 (lokale forhandlinger) Ved beregning av lønnsavsetningspotten har en tatt utgangspunkt i statsbudsjettets forutsetninger om en lønnsvekst på 2,7 % i 2017. En har lagt til grunn et overheng på 0,73 % og glidning på 0,2 %. Dette innebærer tillegg i 2016 på 1,77 %. Det gir økte lønnsutgifter i 2017 på 3,4 mill. kroner. Kapittel 4 Ved de sentrale lønnsforhandlingene for 2016 ble også oppgjøret for 2017 forhandlet. Resultatet gir en lønnsvekst på 2,3 % i 2017. Fylkesrådmannen har lagt dette resultatet til grunn ved beregningen av lønnsavsetningsposten for 2017, og det er avsatt 6,6 mill. kroner. Da forslaget til statsbudsjett anslår lønnsveksten til 2,7 % i 2017 er det usikkerhet knyttet til disse beregningene. Samlet er det avsatt 10 mill. kroner til lønnsoppgjør i 2017. Innsparinger i sentraladministrasjonen Det budsjetteres med en innsparing på 2,0 mill. kroner. Innsparingene forutsettes realisert ved inndragning av ledige lønnsmidler ved vakanser i stillinger, langtidssykefravær og lignende. Seniortiltak Midler til seniorpolitiske tiltak er innarbeidet i tråd med de endringer fylkestinget vedtok i sak 21/2008, Seniorpolitiske tiltak – endring av retningslinjer. Det er avsatt 3,4 mill. kroner. Avsetningen er beregnet med utgangspunkt i den arbeidsstokken man har høsten 2016.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 109


Budsjett 2017

Tjeneste 199 Tilleggsbevilgninger Det er avsatt 200 000 kroner til fylkesutvalgets disposisjon. Innenfor denne rammen forutsettes også dekket mindre tilskudd som vedtas av fylkesutvalget og som ikke er dekket annet sted i budsjettet.

Tjeneste 200 Ordinær undervisning Under denne tjenesten er det bl.a. budsjettert med følgende:  gratis læremidler, 2,5 mill. kroner (inkl. 2,0 mill. kroner til NDLA),  overtallig lærerpersonale, 2,6 mill. kroner,  kvalitetsutvikling, 4,3 mill. kroner,  økt gjennomføring i videregående opplæring, 0,7 mill. kroner,  ledermøte, 150 000 kroner,  VIGO drift og utvikling (inntakssystem/lærlinger), 2,3 mill. kroner,  nytt skoleadministrativt system, SAS, 1,5 mill. kroner,  drift nytt skoleadministrativt system, 1 035 000 kroner,  PAS/PGS, 339 000 kroner,  lokalt innføringsprosjekt nytt skoleadministrativt system, 839 000 kroner,  eksamensgrupper, 250 000 kroner,  utgifter til skolekatalog og andre inntaksutgifter, 490 000 kroner,  tilskudd til FN-rollespill, OD-dagen, Eilert Sundt prisen og Mini Storting, til sammen 175 000 kroner,  Hjernen & Hjertet 200 000 kroner. Beløpet som er avsatt til gratis læremidler er i samsvar med det beløpet som ble innarbeidet for 2016. Av beløpet på 2,5 mill. kroner skal 2,0 mill. kroner benyttes til utvikling av nye fag og forbedring av eksisterende fag på digitale plattformer gjennom Nasjonal Digital Lærings Arena (NDLA). Restbevilgningen skal dekke gratis læremidler til voksne, teoriopplæring for lærlinger m.m. Utgiftene til overtallig lærerpersonale er beregnet med utgangspunkt i overtalligheten inneværende skoleår. Det er avsatt 2,0 mill. kroner til arbeidet med elevers psykiske helse og arbeid mot mobbing, jf. fylkestingssak 35/2015. Prosjektet startet opp høsten 2015. Fylkesrådmannen foreslår avsatt 2,0 mill. kroner til anskaffelse av utstyr. Deler av bevilgningen må nyttes i forbindelse med endringer i klasseoppsettet, tilrettelegging for elever og nye læreplaner. Budsjetterte inntekter er tilskudd til landslinjer og helsefagskole. Totalt er det budsjettert med i underkant av 19,2 mill. kroner i landslinjetilskudd og 1,7 mill. kroner til helsefagskole. Det er avsatt 1,5 mill. kroner til ny tilbud innen Vg3 fagopplæring i skole fra høsten 2017. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Det etableres en mentorordning for nyutdanna lærere i vg opplæring. Fylkestinget ber administrasjonen legge fram en sak i løpet av våren 2017 for hvordan en slik ordning kan organiseres.» Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 110


Budsjett 2017

«Fylkestinget viser til utfordringene knytta til radikalisering av ungdom, og ber om en melding om hvordan de videregående skolene har arbeidet med dette, og hvordan det kan videreutvikles i samarbeid med «Plattform- Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.»» «Praksisbrev. Fylkesrådmannen bes om å legge fram melding til fylkestinget i april 2017 om hvordan ordningen blir organisert i Aust-Agder.» «Det opprettes funksjon som formidlingskoordinator ute på skolene fra høsten 2017. Dette betyr en styrking av kontakt mellom skole og arbeidsplasser og skal komme i tillegg til den ressursen som brukes til dette innenfor faget YFF. Skolene og rektor får et utvidet ansvar for elevene helt til de tegner lærekontrakt. Det bes om at administrasjonen allerede våren 2017 innhenter tall fra skolene på hvor mange elever som er formidlet til lærekontrakter innen juni. Dette for å kunne sammenligne de neste år opp mot effekt av nye tiltak. Ressursbehov: ca. 150%.» «VG3 i skole har økt i omfang. Fylkestinget ber om gjennomgang og kvalitetssikring av de ulike tilbudene innenfor VG3 i skole i løpet av våren 2017.» «Nytt tilbud om opplæring for veiledere for lærlinger i bedrift: Det bes om at det utarbeides et faglig opplegg for veiledere som kan tilbys innenfor fagtilbudet til Fagskolen. Pilotprosjektet skal være et frivillig tilbud og rettes i første omgang mot offentlige fag. Opplegg skal utarbeides av en arbeidsgruppe bestående av relevante parter. Ressurs: 80.000.»

Tjeneste 201 Elevutveksling (gjesteelever) Denne tjenesten omfatter elevutveksling med andre fylkeskommuner. Det er budsjettert med 8,2 mill. kroner i 2017 basert på tall for høsten 2016/skoleåret 2016/17.

Tjeneste 204 Elevombud Budsjettert beløp skal dekke stillingen som elev- og lærlingombud og driftsutgifter.

Tjeneste 210 Tilrettelegging og oppfølging Samlet er det avsatt 69,5 mill. kroner til spesialundervisning/tilrettelegging for 2017. Mesteparten av midlene er budsjettert på skolene i forhold til igangsatt aktivitet inneværende skoleår og forventet aktivitet neste skoleår. Det er avsatt 9,9 mill. kroner som senere vil bli fordelt på skolene i forhold til aktivitet for skoleåret 2017/18. Det budsjetterte beløpet skal også dekke utgifter til kjøp av tjenester og videregående skoler i andre fylker.

Tjeneste 231 Voksenopplæring Det avsatte beløpet skal dekke kjøp av undervisning til voksne i andre fylker og nye tiltak fra høsten 2017. Det er avsatt i overkant av 5,8 mill. kroner til nye tilbud.

Tjeneste 299 Andre utdanningstiltak Under denne tjenesten er det budsjettert med 40 000 kroner til elevmedvirkning.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 111


Budsjett 2017

Tjeneste 340 Tannhelsetjenester Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TKS) ble i 2009 etablert som et interkommunalt selskap (IKS) med Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner som eiere. Aust-Agder er vertsfylke. Hver fylkeskommune bidrar med en basisfinansiering til senteret. Tilskuddet for 2017 er 500 000 kroner. Dette er samme beløp som for 2016.

Tjeneste 420 Kulturvern Tjenesten omfatter materielt og immaterielt kulturvern. Materielt kulturvern Fylkeskommunen er delegert ansvar etter lov om kulturminner og ivaretar nasjonale og regionale verneinteresser etter plan og bygningsloven. En sentral oppgave er å bistå kommunal saksbehandling etter disse lovverk. Det er avsatt 1 210 000 kroner til materielt kulturvern. Midlene skal gå til verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, fortrinnsvis på regionalt nivå. Det er i tillegg gitt forhåndstilsagn fra Riksantikvaren på 1,0 mill. kroner for 2017, til fredete bygninger og anlegg. Fylkeskommunen sluttet i 2002 seg til SAVOS-planen (Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet). Ordningen innebærer at Riksantikvaren refunderer 50 % av den enkelte fylkeskommunes tilskudd til fredete og listeførte fartøyer. Immaterielt kulturvern Det er avsatt 210 000 kroner til immaterielle kulturverntiltak. Uthavner på UNESCOs verdensarvliste Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å styrke vernet og kunnskapen om uthavnene i Agder. Strategien «Agders uthavner i verdensklasse - felles strategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune 2016-2020» ble vedtatt i 2016. Det settes av 600 000 kroner i 2017 fra RUP Agder. Øvrige kostnader finansieres gjennom INTERREG-midler tildelt gjennom EU.

Tjeneste 421 Museer og samlinger Tabellen nedenfor viser tilskudd til konsoliderte museer for 2017. Museum

Statstilskudd

Aust-Agder museum og arkiv IKS Næs jernverksmuseum

Fylkeskommunalt tilskudd

21 520 000

9 772 000

2 410 000

753 000

I statsbudsjettet for 2017 er det avsatt 21,520 mill. kroner i tilskudd til Aust-Agder museum og arkiv IKS, der Aust-Agder kulturhistoriske senter, Grimstad bys museer og Setesdalsmuseet inngår. Det fylkeskommunale tilskuddet er 9,772 mill. kroner i 2017. Staten har med dette budsjettet ikke fulgt opp de forventninger staten har skapt om økt statlig støtte som følge av gjennomført konsolidering ved å etablere AAma. Det bør jobbes aktivt med å oppnå denne veksten.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 112


Budsjett 2017

Næs jernverksmuseum har besluttet ikke å delta i videre konsolidering. Tilskuddet til dette museet deflatorjusteres og det avsettes 753 000 kroner for 2017. Statstilskuddet er 2,410 mill. kroner i 2017. Sylvartun Sammen med Valle kommune har fylkeskommunen vedtatt et treårig prosjekt for utvikling av Sylvartun i Valle som senter for immateriell kulturarv med fokus på folkemusikk (fylkesutvalgssak 82/2014). De resterende midlene til utbetaling er avsatt for 2017. Dette tilsvarer 113 000 kroner. Stiftelsen Bratteklev Skipsverft Fylkestinget har vedtatt å avsette årlig tilskudd til drift av stiftelsen, der fylkeskommunen, Arendal kommune og Familien Smith-Sørensen er stiftere. Det avsettes 650 000 kroner i 2017. Nybygg på Langsæ (Kuben) I forbindelse med utbyggingen er det avsatt 4,565 mill. kroner i 2017 som fylkeskommunens andel av investeringskostnadene. Det er økte kostnader knyttet til utstillingsproduksjon og drift av nybygget for AAMA. På denne bakgrunn ble Arendal kommune og Aust-Agder fylkeskommune i 2013 enige om et spleiselag for å dekke de økte kostnadene. Det avsettes 1,128 mill. kroner for 2017. Arendal kommune avsetter 600 000 kroner for 2017. Videre er det avsatt midler til Agder folkemusikkarkiv og Stiftelsen Arkivet. Tabellen nedenfor viser tilskudd til arkivformål for 2017. Fylkeskommunalt tilskudd 2017

Tiltak

Fylkeskommunalt tilskudd 2016

Agder Folkemusikkarkiv, Rysstad

537 000

484 000

Stiftelsen Arkivet, Kristiansand

144 000

140 000

Stiftelsen Arkivet Fylkestinget har vedtatt å delta i ombygging og utbygging ved Arkivet i Kristiansand. Det avsettes 500 000 kroner fra RUP Aust-Agder til dette i 2017. Furøya Sammen med Tvedestrand kommune har fylkeskommunen etablert Furøya IKS med formål om å sikre og utvikle kulturminnet og friluftsområdet Furøya i Tvedestrandsfjorden. I FT-sak 32/2013 ble det vedtatt at det skulle bevilges driftsmidler i tre år fra 2014-2016. Det settes av 400 000 kroner som fylkeskommunal andel av driften i 2017. I løpet av året evalueres tiltaket.

Tjeneste 431 Idrett og friluftsliv Eldre og funksjonshemmede Det er avsatt 60 000 kroner i tilskudd til lag og foreninger som etablerer og driver idretts- og friluftsaktiviteter for funksjonshemmede og eldre. Det omfatter både tilbud som kun er innrettet mot denne gruppen og integrerte tilbud for funksjonshemmede.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 113


Budsjett 2017

Idrettsanlegg Tildelingen av spillemidler til fylkeskommunen skjer ved at fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS fordeles etter en fastsatt fordelingsnøkkel – “Tippenøkkelen”. Aust-Agder fylkeskommune regner med en tildeling på 34 mill. kroner i spillemidler i 2017. Det er i tillegg budsjettert med 0,6 mill. kroner i renteinntekter til fordeling i 2017. Fordelingen følger handlingsprogram i “Aktive Austegder” ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysiske aktivitet – lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder 2014-2017.” vedtatt i fylkestingssak 55/2013. Tabellen som følger viser spillemidler til idrettsanlegg 2014-2017. Spillemidler til idrettsanlegg (beløp i hele 1 000 kroner) Antall søknader

Budsjett 2017

Regnskap 2016

Regnskap 2015

Regnskap 2014

100

104

121

132

Total søknadssum

112 000

126 652

131 341

101 352

Sum tilsagn, herav:

34 000

38 421

37 001

28 892

- ordinære anlegg

30 000

34 487

31 999

22 467

- Nærmiljøanlegg

4 000

3 934

5 002

6 425

«Total søknadssum» og «Antall søknader» gjelder søknader under begge ordninger, både «Ordinære anlegg» og «Nærmiljøanlegg». Mange av søknadene tildeles ikke spillemidler i søknadsåret da det er ventetid på tre til fire år for ordinære idrettsanlegg. Sum tilsagn i tabell er kun tilsagn fra ordinær ramme tildelt fylkeskommunen fra Kulturdepartementet. Organisasjoner Fylkeskommunen gir driftstilskudd til idrettsorganisasjoner og skyttersamlag. Det er avsatt 25 000 kroner til skyttersamlagene i 2017. Idrettskretsen mottar årlig driftsstøtte fra fylkeskommunen. Disse midlene blir benyttet til drift av idrettskrets og tilskudd til særkretser. For 2017 er det satt av 1 727 000 kroner. Dette er en økning på 250 000 kroner fra 2016 i det faste tilskuddet, og skal også dekke midler til prosjekter som idrettsgalla, Hovdenleiren og idrettsleir, samt folkehelseprosjektene Aktiv på dagtid/Aktiv skole 365. Det er satt av 250 000 kroner i 2017 til jubileumsbok i anledning idrettskretsens 100-års jubileum, jf. FU-sak 112/2015. Friluftsråd Tilskudd utbetales med 5 kroner per innbygger i fylkeskommunen til det friluftsråd den enkelte kommune er med i. Det er avsatt 580 000 kroner til formålet. Tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv Det er avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for friluftsliv. Fylkesidrettsanlegg I 2017 er det avsatt 150 000 kroner til fylkesidrettsanlegg. Av dette er 50 000 kroner driftstilskudd til skøyteanlegget i Arendal Idrettspark. Driftstilskuddet gir elever fra videregående skoler tilbud om fri bruk av anlegget etter avtale. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 114


Budsjett 2017

Flerbrukshall Grimstad Byggingen av friidrettshall med flerbruksmuligheter i Grimstad er igangsatt i 2016. Hallen er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, og Vest–Agder og Aust-Agder fylkeskommuner. Det er avsatt 3 mill. kroner til formålet i 2017 finansiert over RUP Agder. Olympiatoppen Sør Det blir i 2017 gitt et tilskudd på 1 012 000 kroner til Olympiatoppen Sør. Vest-Agder fylkeskommune forutsettes å delta med 1,518 mill. kroner i 2017. Beløpet er innarbeidet i RUP Agder. Samarbeidsavtaler med idretten Det er satt av 440 000 kroner (beløpet er eks. mva) for å stimulere idrettsutøvere og for å profilere fylkeskommunen. Aktuelle mottakere kan være: ØIF Arendal håndball herrer, Amazon Grimstad FK, Arendal turn TeamGym, Dristug IL volleyball, FK Jerv og Arendal fotball. Det legges opp til en årlig vurdering av samarbeidsavtalene. Inkludert i dette beløpet er også talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Fylkestinget ønsker å styrke dagens ordning med talentstipend til sju unge talenter innenfor individuelle idretter og øker det årlige beløpet fra 10 000 til 20 000 pr stipend.»

Tjeneste 432 Kunst og kunstformidling Tabellen som følger viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner som mottar statstilskudd. Kulturinstitusjoner

Statstilskudd

Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS

Fylkeskommunalt tilskudd

116 300 000

5 303 000

Risør Kammermusikkfest

1 755 000

650 000

Kortfilmfestival i Grimstad

2 910 000

635 000

Sørnorsk filmsenter AS

4 985 000

316 000

Bomuldsfabriken kunsthall

4 588 000

534 000

Sørlandets Kunstmuseum

9 440 000

1 259 000

Sørnorsk Jazzsenter

1 806 000

115 000

800 000

199 000

Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk Bokbyen

158 000

Tilskudd til Bokbyen er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter. Endelig tilskudd til Risør kammermusikkfest, Kortfilmfestivalen i Grimstad og Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk justeres når statstilskuddet for disse tiltakene blir kjent. Kilden teater- og konserthus for Sørlandet IKS Agder Teater, Opera Sør og Kristiansand symfoniorkester inngår som tre av fire avdelinger i Kilden teater- og konserthus. Den fjerde avdelingen utgjør regionalt kulturhus for KristianFylkesrådmannen og støttefunksjoner 115


Budsjett 2017

sand. Den regionale avtalen om regional finansiering av Kilden er revidert i 2013 og AustAgder fylkeskommunes bidrag til Kilden i 2017 blir på 5,303 mill. kroner som følge av dette. Kortfilmfestivalen i Grimstad Det avsettes til sammen 635 000 kroner til Kortfilmfestivalen i Grimstad for 2017. Dette er en liten økning i anledning 40-årsjubileum neste år. Av disse utgjør 5 000 kroner til Kortfilmfestivalens ungdomspris i 2017 som forvaltes av Dahlske videregående skole. Bomuldsfabrikken kunsthall Bomuldsfabriken Kunsthall har igangsatt arbeidet med prosjektet «Kunstarena Thorbjørnsbu gruver» som planlegges ferdig våren 2017. Det er lagt opp til en økt satsing på formidling i forbindelse med gruveprosjektet, og det avsettes derfor 534 000 kroner i driftstilskudd i 2017. Dette er en nominell økning på 100 000 kroner sammenlignet med budsjettet for 2016. Det er avsatt 30 000 kroner som dekker administrasjonen av Aust-Agderstipendet ved Bomuldsfabrikken kunsthall i tillegg til tilskuddet til kunsthallen. Sørlandets Kunstmuseum Sørlandets Kunstmuseum får tilskudd fra begge Agderfylkene og finansieres også av Kristiansand kommune. Staten dekker 60 % av driftskostnadene. Aust-Agder dekker 20 % av det regionale bidraget. Det er satt av 1 259 000 kroner til tiltaket i 2017. Regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte Tabellen nedenfor viser tilskudd til regionale kulturinstitusjoner uten statlig driftstøtte. Fylkeskommunalt tilskudd

Kulturinstitusjoner Aust-Agder musikkråd

521 000

Norges Musikkorps Forbund Sør

112 000

Agder kunstnersenter

336 000

Sørlandsutstillingen

153 000

Canal street jazz og blues festival

319 000

Det er lagt til grunn en generell deflatorjustering av tilskuddene for 2017. Stipend og priser Tabellen nedenfor viser stipend og priser for 2017. Kunst/kulturstipend og kulturpris

Beløp 2017

Aust-Agderstipendet Kulturstipend to stk. Kulturprisen Bygningsvernpris

233 000 110 000 30 000 40 000

Aust-Agderstipendet følger satsen til statens kunstnerstipend. Bygningsvernpris er innarbeidet i budsjettet under tjeneste 420 Materielt kulturvern.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 116


Budsjett 2017

Tjeneste 439 Øvrige kulturaktiviteter Kulturarenaer Tildeling av spillemidler/kulturbyggmidler til fylkeskommunene skjer ved at den delen av fjorårets overskudd fra Norsk Tipping AS som er øremerket kulturbygg fordeles fylkeskommunene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. I 2017 kan Aust-Agder fylkeskommune regne med å få tildelt 1,5 mill. kroner i spillemidler til kulturarenaer. Det er også budsjettert med 50 000 kroner i renteinntekter til fordeling i 2017. Ordningen gjelder både bygging av nye kulturarenaer og rehabilitering av eksisterende kulturarenaer. Videre er det avsatt midler til utvikling av andre kulturtiltak av regional interesse. Tabellen som følger viser andre kulturtiltak for 2017. Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Aust-Agder historielag

66 000

Lørdagsskolen

305 000

Arendal kulturhus

575 000

Nordisk informasjonskontor

252 000

DS Bjoren

100 000

Risør trebåtfestival

150 000

Heimover

100 000

Tilskudd til kunstproduksjon

100 000

Det er satt av 300 000 kroner til diverse kulturtiltak. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere beløpet til spesielle satsinger i løpet av året. Tilskudd til kunstproduksjon Kulturformidlingsplanen fokuserer på kunstproduksjon og kunstnernes muligheter for arbeid og inntekt i regionen. Planen foreslår å opprette en egen tilskuddsordning for kunstproduksjon innenfor flere kunstuttrykk. Dette vil kunne supplere de etablerte stipendordningene og ordningen med tilskudd til kulturformål. Det foreslås å etablere en tilskuddsordning med en ramme på 100 000 kroner for 2017. Om nødvendig vil det bli vurdert om det i tillegg kan disponeres flere midler innenfor rammen til diverse kulturtiltak, jf. omtale over. Det tas sikte på å øke rammen til 200 000 kroner fra og med 2018. Det vil bli lagt fram en egen sak om tilskuddsordningen. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Tilskudd til kunstproduksjon. Økes med kr. 100 000 i 2017 slik at det avsettes 200 000 pr år i hele økonomiplanperioden. Ytterligere økning vurderes i forbindelse med kommende økonomiplaner og avklaring av eventuelle statlige tilskudd.» DS Bjoren Det er vedtatt å bevilge 100 000 kroner per år i tilskudd til drift av DS Bjoren i 2015, 2016 og 2017. Det er forutsetning at Setesdal regionråd og Bygland kommune bevilger det samme. Det avsettes 100 000 kroner i 2017.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 117


Budsjett 2017

Nils Hjelmtveit-byste Det settes av 75 000 kroner til Nils Hjelmtveit-byste i 2017. Det forutsettes at Arendal kommune bidrar med tilsvarende beløp. Haugenloftet i Aaraksbø – markering av 800-års jubileum I forbindelse med 800-årsjubileet, settes det av 100 000 kroner i 2017 til en markering i 2017/2018. Det forutsettes økonomisk samarbeid med relevante aktører i tilknytning til Setesdalsregionen. Zeyfir – fond for film og spill (tidligere FUZZ) Aust-Agder fylkeskommune deltar i partnersamarbeid med Zeyfir (FUZZ), og har inngått en treårig samarbeidsavtale med fondet. Det settes av 123 000 kroner til samarbeidsavtalen i 2017. Risør trebåtfestival Festivalen har årvisst mottatt støtte av tilskuddsordninger i fylkeskommunen. Under forutsetning av at Risør kommune forplikter seg minst tilsvarende er det vedtatt avsatt 150 000 kroner gjennom midler fra RUP Aust-Agder i 2017. Heimover I økonomiplanen 2016-2019 ble det lagt til grunn et nytt treårig tilskudd til festivalen Heimover. Dette tilskuddet gjelder fra 2016-2018. I 2017 er det avsatt 100 000 kroner. Landsskytterstevnet 2019 på Evjemoen Landsskytterstevnet skal arrangeres på Evjemoen i Evje og Hornnes kommune i 2019. Dette stevnet har tidligere blitt avviklet på Evje i 1999 og 2009. For å tilrettelegge for stevnet, kreves det utbedring av dagens fasiliteter, og det settes av 100 000 kroner per år i 20172019. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune og Evje og Hornnes kommune også bidrar økonomisk. Det legges frem egen sak om landsskytterstevnet. Diverse festivaler Ved behandling av økonomiplan 2016-2019, budsjett 2016 og regionale utviklingsprosjekter 2016 vedtok fylkestinget følgende avsetninger: Fylkeskommunalt tilskudd

Tiltak Skral festival

200 000

Ibsen- og Hamsundagene

150 000

Skjærgårds Music and Mission

100 000

Kystkulturuka i Tvedestrand

100 000

Setesdalskappleiken

100 000

Tilsvarende beløp settes av i 2017. Oppfølging av Regionplan Agder – Strategisk plan kultur – øvrige tiltak Større idrettsanlegg i landsdelen Det tas sikte på å utarbeide en felles strategi for etablering av større idrettsanlegg i landsdelen. Det legges opp til at arbeidet gjennomføres i planperioden.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 118


Budsjett 2017

Bibliotekutvikling Det samarbeides godt på biblioteksektoren i landsdelen, og en ønsker at dette viktige arbeidet videreføres og videreutvikles i tråd med nye behov og endrede formidlingsformer. Etablering av kulturhusnettverk i landsdelen Det er investert store summer i kulturbygg i landsdelen. Det er viktig at disse husene drives godt og er attraktive anlegg for befolkningen. For å sikre godt samarbeid og arbeidsdeling mellom de regionale kulturhusene og “landsdelshuset” Kilden Teater og Konserthus, arbeides det med å etablere et nettverk mellom kulturhusene.

Tjeneste 500 Kollektivtransport Det er avsatt 170,1 mill. kroner på denne tjenesten i 2017. Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Fra 2017 er alle ruteområder i fylket anbudsutsatt og AKT vil ha det løpende oppfølgingsansvaret for all busstrafikk i fylket. Kommunene Birkenes og Froland inngår fra 2017 i ruteområde vest, mens Åmli kommune inngår i ruteområde øst. Nytt kontraktsområde i Setesdalen fra 2017 kjøres med LL Setesdal Bilruter som operatør. Med de nye kontrakter i nye kommuner blir det også gjort flere endringer med henhold til materiell og tilbud fra 1.1.2017. Disse er i hovedsak:  Nye busser på hovedlinjene  Sanntidsinformasjonssystem på alle busser.  Tre nye daglige avganger i hver retning mellom Evje og Kristiansand. Dette gir halvtimesfrekvenser i rushtid,  Én ny avgang i hver retning mellom Evje og Arendal. Dette muliggjør å bo på Evje og gå på videregående skoler i Arendal samt at bussforbindelsen mellom Arendal og Hovden bedres.  Én ny avgang i hver retning til Froland vil få bedre tilbud på kveldstid fra mandag til torsdag.  For Engesland og Iveland blir det bussbytte til/fra Kristiansand i Vennesla. Til gjengjeld er tilbudet noe styrket mellom Iveland og Vennesla.  Busstilbudet til Åmli blir endret. Dagens linje Telemark – Åmli – Arendal vil bare gå mellom Telemark og Åmli der det blir bussbytte. Linje 156 vil gå på strekningen Åmli – Tvedestrand. Passasjerer til og fra Arendal må bytte buss på Fiansvingen. Det vil fortsatt være mulig å bo i Arendal og gå på videregående skole i Åmli.  Én avgang daglig i hver retning mandag-fredag mellom Åmli og Nelaug midt på dagen vil bli kuttet.  For å gi korrespondanse fra Åmli i Fiansvingen på ettermiddagen får linje 150 en ny avgang 16:30 Tvedestrand-Arendal (mandag-fredag). Denne vil ha retur 17:50 Arendal-Tvedestrand. Det foreslås i økonomiplanen to tiltak til ruteforbedringer i Arendalsområdet: Det første tiltaket er at linje 113 (Arendal – Stoa – Myra – Harebakken – Arendal) også vil betjene den nye politistasjonen på Stoa. Dette medfører økte årlige transportkostnader på 340 000 kroner. Rutetilbudet til sykehuset i Arendal anses ikke som tilfredsstillende slik det er i dag. Det foreslås derfor å betjene sykehuset med en ny linje med halvtimesavganger i begge retninger mellom sentrum og sykehuset i tidsrommet 0700 - 1700. Linje 102 (Rykene – Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 119


Budsjett 2017

Arendal – Tromøy Vest) og linje 150 (Arendal – Tvedestrand – Risør) vil da ikke lenger kjøre via sykehuset. Tiltaket medfører økte årlige kostnader på 200 000 kroner. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Kollektivtilbudet mellom Arendal og Kristiansand. Fylkestinget ønsker en vurdering av hvordan reisetida på strekningen kan reduseres.» «Fylkestinget ber om en utredning om hvordan busstilbudet Risør-TvedestrandArendal bør være når ny E18 åpner. Vi ønsker at det også ses på mulighetene for at et nytt tilbud kan settes i gang på eksisterende E18, og at det er et spesielt fokus på pendlerruter. I denne sammenheng er det viktig med en analyse av potensielt marked og kostnader.» Etter vedtak i fylkestingssak 55/2016 er takstmyndigheten delegert til AKT. Som følge av vedtak i fylkestingssak 55/2016 innføres ny pris- og sonestruktur i Agder i 2017. Endringen innebærer at en går fra over 140 soner i Agder til 30 soner, der én kommune er én sone. Endringen har som målsetting å tre i kraft fra 1. februar. Samtidig harmoniseres takstene mellom fylkene. Det er samlet budsjettert med en overføring til AKT på 165 522 000 kroner i 2017. Det er budsjettert med leieinntekter for Moland Park på i underkant av 2,8 mill. kroner. Leieinntekten blir regulert med konsumprisindeksen. Samtidig er det avsatt 300 000 kroner til å dekke løpende utgifter og vedlikehold. Det er avsatt 25 000 kroner til fortsatt drift av togtaxitilbudet til og fra Vegårshei stasjon. En forutsetter at Vegårshei kommune bidrar til halvparten av kostnadene i ordningen. Tidligere var dette et prosjekt som ble 50 % finansiert gjennom den statlige ordningen «Kollektivtrafikk i distriktene». Denne ordningen eksisterer ikke lengre, og det er ikke gjenværende statlige midler til bruk for formålet. Tilskudd til båtruter Fylkeskommunen yter tilskudd til rutesamband til Øysang, Lyngør og Sandøya. For alle sambandene dekker de berørte kommuner en del av tilskuddsbehovet. Det er avsatt til sammen 4,22 mill. kroner i tilskudd/godtgjørelse til båtruter for videreføring av dagens tilbud. Det er i tillegg avsatt 500 000 kroner til tilrettelegging for ferjedrift i Arendal. Fylkestinget har bedt om at det etableres en felles billetteringsordning med buss og ferger i Arendal havneområde. En har startet opp dialog med fergeselskapene om et mulig billetteringssamarbeid. Disse har gitt et tilbud i forhold til et årlig beløp de må ha for å la bruk av fergene være inkludert i AKT-produktene barn, ungdom og ung voksen (periodekort). Flere viktige avklaringer gjenstår før en kan inngå et samarbeid, først og fremst lovligheten i forhold til statsstøtteregelverket. Fylkesrådmannen vil legge frem egen sak omkring dette til fylkestinget i desember. For å møte de økonomiske konsekvensene av et mulig billettsamarbeid foreslås avsatt en økonomisk ramme på inntil 1 mill. i 2017. Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 120


Budsjett 2017

Tjeneste 501 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvar for både å tilrettelegge det ordinære rutetilbudet for funksjonshemmede og ansvar for en spesialtransporttjeneste. I henhold til Stortingets forutsetninger står kommunene for utvelgelse av brukerne til ordningen. Den fylkeskommunale fellesordningen går i korthet ut på at hver bruker tildeles et beløp som brukes til drosjetransport. Beløpet per bruker avhenger blant annet av skyssbehov og avstand til kommunesenter. Samferdselsdepartementet har igangsatt en ny prøveordning der blinde/svaksynte og rullestolbrukere i andre halvår 2016 får utvidede rammer innenfor TT-ordningen. Ordningen innebærer at den enkelte bruker i Aust-Agder kan ta drosje for 19 000 kroner halvåret. Etter søknad om deltakelse i ordningen mottok en 4,5 mill. kroner i statlige midler for høsten 2016. Det er tilsvarende i statsbudsjettet for 2017 avsatt 9 mill. kroner til Aust-Agder fylkeskommune til samme formål. Kommunene innrapporterte på forsommeren at om lag 380 brukere lå innenfor den aktuelle gruppen. Dette ble lagt til grunn i søknaden om midler. I etterkant har kommunene innrapportert nye tall, og antallet brukere ligger nå på om lag 500. Basert på at prøveordningen har flere brukere enn forutsatt samt at det er usikkert hvor mye den enkelte bruker vil benytte ordningen er det usikkerhet knyttet til endelige utbetalinger. Dette vil en komme tilbake til når en har oversikt over hvordan ordningen fungerer.

Tjeneste 550 Fylkesveger Trafikksikkerhetsarbeid Fylkeskommunen har et ansvar for trafikksikkerhet i fylket, jfr. vegtrafikklovens § 40 a. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene omhandler utfordringer som det må arbeides videre med. Trafikksikkerhetsforum i AustAgder ble reetabler i 2016. Forumet består av representanter fra Statens vegvesens vegavdeling og trafikkstasjon, politiet, Trygg trafikk, Fylkesmannen og fylkesrådmannen. Forumet har utarbeidet en årsplan for arbeidet i 2017. Det er avsatt 410 000 kroner til formålet. Myra sykkelgård Fylkeskommunen har ansvar for å drifte Myra sykkelgård. Det er avsatt 562 000 kroner til formålet i 2017. Trygg trafikk Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Trygg Trafikk, Statens vegvesen og fylkeskommunen. Det er avsatt 172 000 kroner til Trygg trafikk i 2017. Det forutsettes at Statens vegvesen vil bidra med tilsvarende beløp. Dette skal dekke husleie, kontorhold, reise og diverse tiltak. Nyttårsaksjonen Det er avsatt 70 000 kroner i 2017 til nyttårsaksjonen.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 121


Budsjett 2017

Tjeneste 600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet Regionale forskningsfond (RFF) Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat for Regionalt forskningsfond Agder. I statsbudsjettets kapittel 287, post 60 «Regionale forskningsfond – tilskudd til forskning» er det satt av 19 954 000 kroner til RFF Agder i 2017. I 2016 mottok RFF Agder en samlet bevilgning på 23 988 000 kroner. Av dette var 17 088 000 kroner ordinær bevilgning, mens 6 900 000 kroner var tilleggsbevilgning for å styrke innsatsen i områder og næringer sterkest berørt av lavere oljepris. I 2017 er det ikke foreslått tilleggsbevilgning. Avsetningen i statsbudsjettet for 2017 representerer dermed en økning i den ordinære bevilgningen til RFF Agder på 16,8 %.

Tjeneste 601 Finansieringsbistand overfor næringslivet Midler til regional utvikling Regjeringen foreslår en ramme på ca.1,46 mrd. kroner i 2017 under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det er en reduksjon på ca. 400 mill. kroner fra 2016. Midlene er omprioritert til økt satsing på fylkesveger og andre næringspolitiske tiltak. Fordelingen mellom fylkeskommunene skjer i hovedsak på grunnlag av folketall innenfor de ulike distriktspolitiske sonene med vekting etter distriktspolitiske prioriteringer. Aust-Agder foreslås tildelt en ramme på 23,3 mill. kroner i 2017 i programkategori 13.50 mot 23,5 mill. kroner i 2016. I forslaget for 2017 foreslås det ikke avsatt midler til Interreg. Dette utgjorde 2,5 mill. kroner av totalrammen i 2016. Forvaltning av KMD-midler Innovasjon Norge har ansvaret for å forvalte midlene til direkte bedriftsstøtte. Fylkeskommunene kan tildele bedriftsrettede midler til deltakelse i notifiserte nasjonale programmer som Global Centre of Expertise (GCE), Norwegian Centre of Expertise (NCE), ARENA, Næringshageprogrammet og Inkubatorprogrammet (FoUoI). Videre kan fylkeskommunene tildele midler til Ungt Entreprenørskap. Kommuner og regionråd kan tildele direkte bedriftsstøtte innenfor reglene for bagatellmessig støtte i EØS-avtalen. Forslag til Statsbudsjettet for 2017 er basert på en ny målstruktur for programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Det overordnede målet er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønstret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressursene i hele landet for å bidra til størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår. Den nye målstrukturen tydeliggjør den geografiske målrettingen av budsjettmidlene, med et hovedmål for distriktspolitikk (post 550.62 og 64) og ett for regionalpolitikk (post 553.60 og 65). Målene legger vekt på økonomisk omstillingsevne. Midlene skal benyttes til bedrifts- og næringsrettede tiltak.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 122


Budsjett 2017

Tilskuddet til Aust-Agder fylkeskommune på 23,3 mill. kroner i 2017 har følgende fordeling: Post

Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Tall i 1 000 kroner

550.62

Bedriftsrettede låne- og tilsuddsordninger i distriktene

7 970

550.64

Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn

3 330

553.60

Regionale tiltak for utvikling av nærmiljø og tilgang til kompetanse

7 000

553.65

Omstillingsprogrammer ved aktuelle endringer i arbeidsmarkedet

5 000

Sum tilskudd fra KMD

23 300

Konsesjonskraftsinntekter Fylkeskommunens andel av konsesjonskraftsinntektene er 38,6 mill. kroner i 2017. Dette er en reduksjon på 10,4 mill. kroner fra 2016. I 2013 vedtok fylkestinget i sak 13/56 ”Retningslinjer for bruk av konsesjonskraftsinntekter” at det brukes 10 mill. kroner årlig til investeringer og at øvrige midler brukes til prosjektrettede utviklingstiltak. Retningslinjene regulerer hvilke formål inntektene kan brukes til, og setter en maksgrense for hvor stor del av inntektene som kan brukes til utviklingstiltak innen fylkeskommunens drift. I 2017 er øvre ramme for bruk i fylkeskommunens drift på 7,2 mill. kroner. I tillegg inneholder retningslinjene regler for avsetting av midler til et bufferfond. Det avsettes ikke midler til bufferfond da beløpet på konsesjonskraftsinntekter er under 63 mill. kroner i 2017. Ved behandling av økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017 og regionale utviklingsprosjekter 2017 vedtok fylkestinget følgende: «Strategi for bruk av konsesjonskraft tas opp til ny vurdering med bakgrunn i reduserte konsesjonskraftsinntekter.» Det er avsatt 195 000 kroner i kontingent kraftfylkesamarbeidet. Oppsummering - bruk av KMD midler og konsesjonskraftmidler I 2017 vil fylkeskommunen ha om lag 61,9 mill. kroner til disposisjon i distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. I tillegg kommer eventuelle ekstramidler fra kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift. I tabellen som følger har en satt opp en oversikt over KMD midler og konsesjonskraftmidler, samt disponering av disse. Disponibel ramme: (tall i 1 000 kroner)

2016

Forslag 2017

KMD Konsesjonskraftinntekter

21 000 48 971

23 300 38 600

Sum Til bufferfond Strategi for økt økonomisk handlefrihet RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Udisponert ramme

69 971 0 10 000 18 052 5 269 31 765 4 885

61 900 0 10 000 17 442 4 920 28 000 1 538

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 123


Budsjett 2017

Beskrivelse av tiltak og satsinger finnes i Regionale utviklingsprosjekter, RUP Agder og RUP Aust-Agder. I regjeringens forslag til Statsbudsjettet kapittel 550, post 73 Merkur-programmet legges det opp til en videreføring av tilskuddsordningene for utviklings- og investeringsstøtte til utkantbutikker og investeringstilskudd for å bidra til bedre drivstofftilgangen i distriktene.

Ansvar 510 Internservice Internservice Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

26 295

25 803

22 481

1,9%

12 745 13 550

12 769 13 034

20 975 1 506

-0,2% 4,0%

Utgifter

0

0

8 024

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

0 8 024

-

Sum utgifter

26 295

25 803

30 505

1,9%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

12 745 13 550

12 769 13 034

20 975 9 530

-0,2% 4,0%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

101 Interne servicefunksjoner Utgifter Inntekter Netto utg. 196 Utgifter til fordeling

Internservice Stillingstabell Ledere

Endring 16/17

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

15,3

15,3

15,3

-

Sum stillinger

16,3

16,3

16,3

-

Tjeneste 101 Interne servicefunksjoner Internservice har ansvaret for den interne driften av fylkeshuset og omfatter kantinedrift, renhold, vaktmestertjenester, vedlikehold, trykkeri og sentralbord. Tjenesten yter service både for fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt leietakerne i fylkeshuset. Det er snart 40 år siden fylkeshuset ble tatt i bruk. Vedlikeholdsbehovet er fremdeles stort. Det er budsjettert 3,6 mill. kroner årlig til vedlikehold, av dette utgjør løpende vedlikehold ca. 1,5 mill. kroner årlig. Fløyveien 12 leies ut til IKT-Agder. Leieinntekter, utgifter til renhold, vaktmester og vedlikehold/avgifter er innarbeidet i budsjettet I 2017 legges det opp til bl.a. å skifte glassfasaden rundt inngangspartiet i hus 1 på grunn av vannlekkasjer. Deler av det elektriske anlegget bør oppgraderes. Videre er det planer om nytt tale- og teleslyngeanlegg som tilfredsstiller universell utforming i fylkestingssalen. Det planlegges også å asfaltere veien og beplante området inn til fylkeshuset

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 124


Budsjett 2017

Ansvar 512 Bygge- og eiendomstjenesten Bygge- og eiendomstjenesten Fordeling på tjenester

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Utgifter

5 163

4 976

4 698

3,8%

Inntekter Netto utg.

115 5 048

115 4 861

71 4 627

3,8%

Utgifter

3 100

5 500

9 053

-43,6%

Inntekter Netto utg.

620 2 480

1 100 4 400

4 831 4 222

-43,6% -43,6%

(beløp i hele 1000 kroner)

100 Administrasjon

192 Vedlikehold

194 Felles utgifter og

Endring 16/17

147

120

274

22,5%

2 270 -2 123

2 225 -2 105

2 198 -1 924

2,0% 0,9%

Utgifter

0

0

94

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

14 80

-

Utgifter

0

0

0

-

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

164 -164

-

Sum utgifter

8 410

10 596

14 119

-20,6%

Sum inntekter Netto driftsutgifter

3 005 5 405

3 440 7 156

7 278 6 841

-12,6% -24,5%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

inntekter 200 Ordinær undervisning

923 Disposisjonsfond

Utgifter

Regnskap 2015

Inntekter Netto utg.

Bygge-og eiendomstjenesten Stillingstabell

Endring 16/17

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

4,0

4,0

4,0

-

Sum stillinger

5,0

5,0

5,0

-

Tjeneste 100 Administrasjon Bygge- og eiendomstjenestens har en servicefunksjon i forhold til fylkesrådmannens kontor, virksomhetene og tjenestene. Hovedoppgaver er:     

planlegging og oppfølging av byggeprosjekter, planlegging og oppfølging av vedlikehold, brannteknikk, enøk- og inneklimatiltak, vedlikeholde og ajourføre tegninger av fylkeskommunale bygg, tiltak for å effektivisere vaktmester- og renholdsfunksjoner, allminnelig ansvarsforsikring og forsikring av bygningsmassen og materiell, herunder skadeerstatning fra forsikringsfondet,  bistå Fylkeshuset AS med faglig relaterte spørsmål,  lage rammeavtaler med arkitekt, rådgivende ingeniører og håndverkere til bruk for alle skolene i fylket.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 125


Budsjett 2017

Tjeneste 192 Vedlikehold Fylkesrådmannen foreslår at det i 2017 bevilges 3,1 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i driftsbudsjettet. Bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold administreres av bygge- og eiendomstjenesten, og midlene forutsettes å være overførbare. Tabellen som følger viser fordeling på virksomheter som kan gjennomføres innenfor rammen av årets budsjett. Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Alle skoler, konsekvenser av kartlegging brann Termografering av alle skolebygg Legionellakontroll av alle skolebygg Tilstandsrapport/langtidsvedlikeholdsplan Ufordelt Sum

100 000 200 000 50 000 450 000 100 000 1 250 000 100 000 400 000 100 000 10 000 300 000 40 000 3 100 000

Tiltakene omfatter brannsikring, utvendige arbeider på fasader og tak, pålegg/krav fra kontrollmyndigheter m.m. Hvert enkelt prosjekt vil bli nærmere vurdert og tilpasset totalrammen.

Tjeneste 194 Felles utgifter og inntekter På denne tjenesten er avsatt midler til vedlikehold og driftsutgifter knyttet til diverse bygg som ingen av virksomhetene bruker.

Ansvar 513 Fylkeskassa Fylkeskassa Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 101 Interne servicefunksjoner Utgifter Inntekter Netto utg. Fylkeskassa Stillingstabell

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

10 584

10 709

10 236

-1,2%

1 184 9 400

2 174 8 535

2 914 7 322

-45,5% 10,1%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Endring 16/17

Ledere

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

9,5

9,5

9,5

-

10,5

10,5

10,5

-

Sum stillinger i bruk

Fylkeskassa har følgende hovedarbeidsoppgaver:  ansvar for føringen av fylkeskommunens regnskap, inkl. lønn  faglig ansvar for lønns- og økonomisystemet Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 126


Budsjett 2017

  

veiledning og kontroll med regnskapet og kontoplanen disponering/plassering av likvide midler opptak av og oppfølging av lån

I tillegg til fylkeskommunens regnskap fører fylkeskassa bl.a. regnskapene for Fylkeshuset A/S, Agder folkemusikk- og folkedansarkiv, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS og Opplæringskontoret for offentlig sektor i Agder.

Ansvar 514 PP-tjenesten PP-tjenesten Budsjett 2017

Budsjett 2016

Utgifter

9 429

9 174

8 618

2,8%

Inntekter Netto utg.

43 9 386

37 9 137

315 8 303

16,2% 2,7%

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 211 PP-tjeneste

PP-tjenesten Ledere

Regnskap 2015

Endring 16/17

Endring 16/17

1,0

1,0

1,0

-

Andre stillinger

10,0

10,0

9,0

-

Sum stillinger

11,0

11,0

10,0

-

PP-tjenestens satsingsområder 2017 PP-tjenesten jobber systematisk sammen med skolene for å gi elever med spesialpedagogisk behov et godt tilbud. Det oppleves at elever som henvises har et reelt behov for utredning og spesialundervisning er ofte konklusjonen. Henvisninger som kommer til PPT er i de fleste tilfeller konkrete i sin bestilling og etterspør utredninger som gir svar innen spesifikke felt. Elever som henvises har i mange tilfeller en sammensatt problematikk. PPT har:  Tilegnet seg god kompetanse på ulike tester som er viktige for arbeidsfeltet, og har stadig fokus på hvordan kvaliteten kan bedres.  Utarbeidet en kompetanseplan hvor en sikter å høyne kompetansen innen minoritetsspråklige- og flerkulturelle elever. Det er viktig med god grunnleggende kompetanse og forståelse innen et fagfelt hvor det er et høyt trykk både nasjonalt og på skolenivå i forhold til å ivareta flyktningers og innvandreres opplæring på en god måte. Det er ønskelig å bygge opp et internt team i forhold til læringsmiljø og psykisk helse, slik at tjenesten kan jobbe mer systemisk for å imøtekomme henvendelser og veilede skolene på utfordringer lærerne opplever de har. En stor andel av elever som henvises har psykiske vansker/-lidelser i tillegg til andre utfordringer. Det å finne gode løsninger på hvordan skolene kan håndtere elevene der de er og i tillegg gi de gode tilrettelegginger slik at elevenes læringsmuligheter ivaretas er viktig. Læringsmiljø og organisasjonsutvikling vil derfor være et satsingsområde videre.

Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 127


Budsjett 2017

3. FELLES INNTEKTER OG UTGIFTER Ansvar 900 Felles inntekter og utgifter Felles inntekter og utgifter Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner)

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

100 Administrasjon

Utgifter Inntekter Netto utg.

28 0 28

30 0 30

27 0 27

-6,7% -6,7%

101 Interne servicefunksjoner

Utgifter Inntekter Netto utg.

18 0 18

20 0 20

868 600 268

-10,0% -10,0%

192 Vedlikehold

Utgifter Inntekter Netto utg.

160 0 160

200 0 200

180 0 180

-20,0% -20,0%

194 Felles utgifter og inntekter

Utgifter Inntekter Netto utg.

561 0 561

540 0 540

272 547 819

3,9% 3,9%

195 Utenfor fylkeskommunalt Utgifter ansvarsområde Inntekter Netto utg.

199 0 199

200 0 200

199 0 199

0,5% 0,5%

200 Ordinær undervisning

Utgifter Inntekter Netto utg.

45 868 0 45 868

37 875 0 37 875

56 913 10 898 46 015

21,1% 21,1%

203 Botilbud

Utgifter Inntekter Netto utg.

11 0 11

180 0 180

181 0 181

-93,9% -93,9%

210 Tilrettelegging og oppfølging

Utgifter Inntekter Netto utg.

71 0 71

20 0 20

588 392 196

255,0% 255,0%

235 Kursvirksomhet

Utgifter Inntekter Netto utg.

177 0 177

175 0 175

177 0 177

1,1% 1,1%

292 Grunnskoleundervisning Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

668 403 265

-

1 709 0 1 709

6 700 0 6 700

4 538 0 4 538

-74,5% -74,5%

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

Felles inntekter og utgifter 128


Budsjett 2017

340 Tannhelsetjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 709 0 1 709

6 700 0 6 700

4 538 0 4 538

-74,5% -74,5%

410 Fylkesbibliotektjenester

Utgifter Inntekter Netto utg.

23 0 23

20 0 20

276 371 -95

15,0% 15,0%

432 Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

595 414 181

-

439 Øvrige kulturaktiviteter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

94 50 44

-

500 Kollektivtransport

Utgifter Inntekter Netto utg.

1 791 0 1 791

1 800 0 1 800

1 798 0 1 798

-0,5% -0,5%

550 Fylkesveger

Utgifter Inntekter Netto utg.

79 584 0 79 584

73 505 0 73 505

60 389 977 59 412

8,3% 8,3%

600 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv

Utgifter Inntekter Netto utg.

35 0 35

35 0 35

34 0 34

-

900 Skatter

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 616 500 -616 500

0 590 300 -590 300

0 567 226 -567 226

4,4% 4,4%

901 Rammetilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 889 000 -889 000

0 875 000 -875 000

0 842 491 -842 491

1,6% 1,6%

902 Øvrige generelle statstilskudd

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 6 300 -6 300

0 7 500 -7 500

0 8 800 -8 800

-16,0% -16,0%

910 Renter m.v.

Utgifter Inntekter Netto utg.

32 278 9 800 22 478

31 243 9 700 21 543

38 132 18 441 19 691

3,3% 1,0% 4,3%

911 Avdrag

Utgifter Inntekter Netto utg.

40 038 0 40 038

39 920 0 39 920

38 100 0 38 100

0,3% 0,3%

923 Disposisjonsfond

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 10 050 -10 050

800 1 500 -700

66 535 40 300 26 235

570,0% 1335,7%

930 Avskrivninger

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 70 235 -70 235

0 55 700 -55 700

0 60 902 -60 902

26,1% 26,1%

940 Øvrig økonomiforvaltning Utgifter Inntekter Netto utg.

1 900 1 900 0

1 700 1 700 0

1 372 9 528 -8 156

11,8% 11,8% -

Felles inntekter og utgifter 129


Budsjett 2017

941 Premieavvik

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

13 701 0 13 701

-

950 Dekning/disponering av tidl. års resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

0 20 795 -20 795

-

951 Årets udisponerte/ uinndekkede resultat

Utgifter Inntekter Netto utg.

0 0 0

0 0 0

36 252 0 36 252

-

204 451 1 603 785 -1 399 334

194 963 1 541 400 -1 346 437

321 889 1 583 135 -1 261 246

4,9% 4,0% 3,9%

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Under dette ansvaret budsjetteres en del felles inntekter og utgifter, bl.a. er avskrivninger innarbeidet. I det følgende kommenteres derfor bare enkelte av tjenestene. Beløp som ikke er kommentert er i hovedsak avskrivninger eller er kommentert tidligere.

Tjeneste 550 Fylkesveg 60 mill. kroner gjelder driftsfinansiering av investeringene i fylkesveg. Resterende beløp er avskrivninger.

Tjeneste 900 Skatter og tjeneste 901 Rammetilskudd Budsjettet for 2017 baserer seg på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, jf. økonomiplan kapittel 2.2.5.

Tjeneste 902 Øvrige generelle statstilskudd Budsjettert beløp gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Tjeneste 940 Øvrig økonomiforvaltning Utgiften er overføring til investeringsregnskapet vedrørende egenkapitalinnskudd KLP. Inntekten gjelder bonus, KLP.

Felles inntekter og utgifter 130


Budsjett 2017

4.

SAMLETABELLER

Tabellene under viser utviklingen i de ulike tjenestegrupper/formål utenom ansvar 900. SENTRALE STYRINGSORGANER OG FELLESUTGIFTER

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

13 564

12 070

13 184

Inntekter Netto utg.

289 13 275

134 11 936

535 12 649

12,4% 115,7% 11,2%

Utgifter

5 079

4 869

4 385

Inntekter Netto utg.

12 5 067

6 4 863

186 4 198

Utgifter

91 981

84 578

81 852

Inntekter Netto utg.

19 376 72 605

20 377 64 201

31 657 50 196

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 01

02

10

11

Politisk virksomhet

Kontrollorganer

Administrasjon

Arbeidsmiljø og

Utgifter

2 124

1 992

2 164

tillitsvalgte

Inntekter Netto utg.

0 2 124

0 1 992

224 1 939

Fellesutgifter og

Utgifter

42 674

52 877

53 345

avsetninger

Inntekter Netto utg.

4 608 38 066

5 767 47 110

23 386 29 960

Fonds

Utgifter

0

0

0

Inntekter Netto utg.

0 0

0 0

164 -164

Sum utgifter

155 422

156 386

154 930

Sum inntekter Netto driftsutgifter

24 285 131 137

26 284 130 102

56 152 98 778

19

92

4,3% 100,0% 4,2% 8,8% -4,9% 13,1% 6,6% 6,6% -19,3% -20,1% -19,2% -0,6% -7,6% 0,8%

Det er store forskjeller i kolonnen for regnskap og budsjett for tjenestegruppe 19. Dette skyldes i første rekke at i budsjettet er lønnsavsetningsposten avsatt der, mens regnskapet føres på flere tjenester.

Samletabeller 131


Budsjett 2017

UTDANNINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 20

Videregående opplæring Utgifter Inntekter Netto utg.

21

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

651 514

636 846

690 843

77 846 573 668

73 897 562 949

125 486 565 357

2,3% 5,3% 1,9%

Spesialundervisning og

Utgifter

97 568

84 266

86 187

særskilt tilpasset opplæring

Inntekter Netto utg.

9 267 88 301

3 660 80 606

10 599 75 588

Fagopplæring i

Utgifter

101 687

86 723

89 677

arbeidslivet

Inntekter Netto utg.

5 445 96 242

4 685 82 038

12 540 77 137

Voksenopplæring/ressurs-Utgifter

17 587

14 888

13 039

sentervirksomhet

Inntekter Netto utg.

1 056 16 531

2 012 12 876

3 757 9 282

Andre utdanningsformål

Utgifter

37 533

36 265

33 770

Inntekter Netto utg.

7 777 29 756

12 027 24 238

13 780 19 990

Sum utgifter

905 889

858 988

913 517

Sum inntekter Netto driftsutgifter

101 391 804 498

96 281 762 707

166 163 747 354

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

83 799

81 730

80 885

Inntekter Netto utg.

25 218 58 581

23 062 58 668

26 604 54 282

2,5% 9,3% -0,1%

Sum utgifter

83 799

81 730

80 885

Sum inntekter Netto driftsutgifter

25 218 58 581

23 062 58 668

26 604 54 282

22

23

29

HELSEFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 34 Tannhelse

Samletabeller 132

15,8% 153,2% 9,5% 17,3% 16,2% 17,3% 18,1% -47,5% 28,4% 3,5% -35,3% 22,8% 5,5% 5,3% 5,5%

2,5% 9,3% -0,1%


Budsjett 2017

KULTURFORMÅL

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

5 572

5 753

5 945

Inntekter Netto utg.

190 5 382

180 5 573

223 5 722

-3,1% 5,6% -3,4%

Utgifter

29 156

28 028

30 000

Inntekter Netto utg.

1 721 27 435

2 192 25 836

4 549 25 451

Utgifter

81 321

77 460

64 806

Inntekter Netto utg.

49 131 32 190

46 856 30 604

33 702 31 104

116 049

111 241

100 751

51 042 65 007

49 228 62 013

38 474 62 278

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

Utgifter

210 305

192 230

183 806

Inntekter Netto utg.

33 038 177 267

16 946 175 284

14 921 168 885

9,4% 95,0% 1,1%

Utgifter

214 880

208 281

196 451

Inntekter Netto utg.

41 717 173 163

39 788 168 493

39 672 156 779

Sum utgifter

425 185

400 511

380 257

Sum inntekter Netto driftsutgifter

74 755 350 430

56 734 343 777

54 593 325 664

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Regnskap 2015

Endring 16/17

73 822

79 474

89 411

83 891 -10 069

90 304 -10 830

117 622 -28 211

-7,1% -7,1% -7,0%

73 822

79 474

89 411

83 891 -10 069

90 304 -10 830

117 622 -28 211

Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 41

42

43

Bibliotektjenester

Kulturvern og museer

Samtidskultur

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

SAMFERDSELS- OG VEGFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 50 Samferdselsformål

55 Vegformål

NÆRINGSFORMÅL Fordeling på tjenester (beløp i hele 1000 kroner) 60 Næringsformål

Utgifter Inntekter Netto utg.

Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsutgifter

Samletabeller 133

4,0% -21,5% 6,2% 5,0% 4,9% 5,2% 4,3% 3,7% 4,8%

3,2% 4,8% 2,8% 6,2% 31,8% 1,9%

-7,1% -7,1% -7,0%


Budsjett 2017

5. INVESTERINGER Av forslaget til økonomiplan 2017-2020 følger følgende investeringsbudsjett for 2017. Oversikten viser også finansieringen av prosjektene. Prosjektene er beskrevet i økonomiplanen og gjentas derfor ikke her. Totalt 2017 1 900 85 000 10 000 15 000 140 000 251 900

Prosjekt Egenkapitalinnskudd, KLP Sam Eyde videregående skole, byggetrinn 2 Ny videregående skole, Tvedestrand HiA-bygningen, opprustning 3. etasje Fylkesveger Sum investeringer Finansiering: Driftsmidler Merverdiavgiftskompensasjon Lån Sum finansiering

61 900 49 400 140 600 251 900

Investeringer 134


Budsjett 2017

6. HOVEDOVERSIKTER Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner stiller krav til hvilke hovedoversikter årsbudsjettet skal inneholde. Dette gjelder både drifts- og investeringsregnskapet. De obligatoriske oversiktene følger under.

Budsjettskjema 1A – driftsbudsjettet Driftsbudsjettet (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap Budsjett 2015 2016

Budsjett 2017

Skatt på inntekt og formue 1)

554 490

578 300

604 500

Ordinært rammetilskudd 1)

842 492

875 000

889 000

Andre direkte eller indirekte skatter 2)

12 736

12 000

12 000

Andre generelle statstilskudd

83 326

64 000

67 600

1 493 044

1 529 300

1 573 100

Renteinntekter og utbytte 3)

31 852

12 145

12 420

Renteutgifter, prov., finansutg.

38 191

31 243

32 278

Avdrag på lån

38 100

39 920

40 038

Netto finansinntekter/-utgifter

44 439

59 018

59 896

-

-

-

79 143

800

-

Sum frie disponible inntekter

Til dekn. av tidl. års r.messige merforbruk Til ubundne avsetninger 4) Til bundne avsetninger

207 833

-

-

Bruk av tidl. års r.messige mindreforbruk

20 795

-

-

Bruk av ubundne avsetninger

54 524

1 500

10 050

Bruk av bundne avsetninger

211 212

-

500

445

-700

-10 550

Overført til investeringsbudsjettet

58 503

67 300

61 900

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

36 252

-

-

Til fordeling drift

1 353 405

1 403 682

1 461 854

Sum fordelt fra drift (fra skjem a 1B)

1 353 405

1 403 682

1 461 854

0

0

0

Netto avsetninger

Merforbruk/m indreforbruk = 0

Noter 1. Beregningene for skatt og rammetilskudd er gjort med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2017. 2. Beløpet gjelder naturressursskatt, og må ses i sammenheng med øvrige skatteinntekter. 3. 6,3 mill. kroner av andre generelle statstilskudd gjelder rentekompensasjon for skoleanlegg og fylkesveganlegg.

Hovedoversikter 135


Budsjett 2017

Budsjettskjema 1B – driftsbudsjettet Til fordeling drift (løpende priser, hele 1 000 kroner)

Regnskap 2015

Budsjett 2016

Budsjett 2017

Til fordeling drift (fra skjema 1A)

1 353 405

1 403 682

1 461 854

Sentrale styringsorg., fellesutgifter m.v. 130 766

130 102

131 137

Utdanningsformål

Fordelt slik:

756 932

764 207

806 498

Helseformål

53 178

58 668

58 331

Kulturformål

82 800

98 258

102 227

325 207

343 777

350 430

4 522

8 670

13 231

Samferdsels- og vegformål Næringsformål

Budsjettskjema 2A – investeringsbudsjettet Investeringer (hele 1 000 kroner)

Regnskap 2015

Investeringer i anleggsmidler

Budsjett 2016

Budsjett 2017

120 500

229 000

250 000

Utlån og forskuttering

1 300

1 700

1 900

Avdrag på lån

8 789

9 560

9 025

-

-

-

130 589

240 260

260 925

51 200

117 600

140 600

-

-

-

8 789

9 560

9 025

23 300

45 800

49 400

Mottatte avdrag på interne utlån

-

-

-

Andre inntekter

-

-

-

Sum ekstern finansiering

83 289

172 960

199 025

Overført fra driftsbudsjettet

47 300

67 300

61 900

130 589

240 260

260 925

-

-

-

Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Merverdiavgiftskompensasjon

Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

Hovedoversikter 136


Budsjett 2017

Budsjettskjema 2B - investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet (hele 1 000 kroner)

Budsjett 2017

Til investeringer i anleggsmidler

250 000

Fordelt slik: Sam Eyde videregĂĽende skole, byggetrinn 2

85 000

Ny videregĂĽende skole, Tvedestrand

10 000

HiA-bygningen, opprustning 3. etasje

15 000

Fylkesveger

140 000

Sum

250 000

Hovedoversikter 137


Budsjett 2017

Økonomisk oversikt – drift ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT

Budsjett

Budsjett

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formueskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i egenprod. Kjøp av varer/tjenester som erstatter egenprod. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANS. Motpost avskrivninger

2017 20 190 41 840 197 432 889 000 67 600 38 600 604 500 12 000 1 871 162 526 494 160 441 337 296 316 944 418 741 70 235 1 830 151 41 011 12 420 12 420 32 278 40 038 72 316 59 896 -70 235

2016 19 342 43 800 172 535 875 000 64 000 48 971 578 300 12 000 1 813 948 515 637 146 940 338 665 301 861 385 227 55 700 1 744 030 69 918 12 145 12 145 31 243 39 920 71 163 59 018 -55 700

2015 19 092 43 198 170 444 833 943 69 950 57 958 548 200 12 000 1 754 785 616 482 187 180 338 815 287 147 227 491 54 100 1 711 215 43 570 15 470 15 470 33 367 38 100 71 467 55 997 -54 100

51 350 10 050 500 10 550 61 900 -

66 600 1 500 1 500 67 300 800

41 673 6 427 6 427 47 300 800

61 900

68 100

48 100

NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidl. års. regnskp. m, mindreforbr. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Avsatt til dekning av tidl. års regnsk.m. merforbr. Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger REGNSKAPSM. MERFORBR./MINDREFORBR.

Hovedoversikter 138

0

0

0


Budsjett 2017

I diagrammet nedenfor vises netto resultatgrad. For ĂĽrene 2007-2015 er det regnskapstall, mens det for 2016 og 2017 er brukt budsjett-tall.

12,0 % 10,0 %

8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 %

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Aust-Agder

2014

2015

2016

2017

Landsgjennomsnitt

Netto resultatgrad er i budsjettet for 2017 pĂĽ 3,1 % noe som er 0,7 % lavere enn i budsjettet for 2016.

Hovedoversikter 139


Budsjett 2017

Økonomisk oversikt – investering ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING

Budsjett

(beløp i hele 1 000 kroner) Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i komm. egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer (merverdiavgiftskompensasjon) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering

Budsjett

2017

2016

2015

49 400 49 400 200 600 49 400 250 000 9 025 1 900 10 925 211 525 140 600 9 025 61 900 211 525

45 800 45 800 183 200 45 800 229 000 9 560 1 700 11 260 194 460 117 600 9 560 67 300 194 460

23 300 23 300 97 200 23 300 120 500 8 789 1 300 10 089 107 289 51 200 8 789 47 300 107 289

UDEKKET/UDISPONERT

0

Hovedoversikter 140

Budsjett

0

0


Budsjett 2017

7. VEDLEGG Tabellen nedenfor viser brutto driftsutgifter per formål. Brutto driftsutgifter per formål (beløp i hele 1 000 kroner) Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Utdanning Tannhelse Kultur Kollektiv Veg Næring Sum

155 422 905 889 83 799 116 049 210 305 214 880 73 822 1 760 166

Diagram under viser brutto driftsutgifter per formål.

Kollektiv 12 %

Veg 12 %

Næring 4%

Sentrale styringsorganer og fellesutgifter 9%

Kultur 7% Utdanning 51 %

Tannhelse 5%

Vedlegg 141


Budsjett 2017

Tabellen nedenfor viser det samlede antall stillinger i fylkeskommunen. Stillingsuttaket er vist på hver enkelt virksomhet/ansvarsområde. Stillinger

Budsjett 2017

Budsjett 2016

Budsjett 2015

Fylkesrådmannens kontor

77,5

85,4

82,6

Tjenester

42,8

42,8

46,6

Virksomheter

921,2

881,3

877,0

- herav utdanningssektoren

837,5

770,2

769,7

1 041,5

1 009,5

1 006,2

Sum

Pedagogisk personale er medlemmer av Statens Pensjonskasse. For disse er det budsjettert med en pensjonspremie på 14,05 %. For øvrige arbeidstakere, samt folkevalgte er det lagt til grunn en pensjonspremie på 21 %. Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 %.

Vedlegg 142


Del 3 Regionale utviklingsprosjekter 2017


RUP Agder 2017

1. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER, RUP AGDER 2017 Innledning Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et felles årlig handlingsprogram som finansieres av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene i rollen som regional utviklingsaktør. RUP Agder bidrar til å realisere satsingsområdene i Regionplan Agder 2020, og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder, forankret i to fylkeskommuner og 30 kommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges opp av rådmannsgruppen. Fylkeskommunene har løpende dialog med det regionale partnerskapet bl.a. gjennom arbeidet med regionale planer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lagt opp til en ny målstruktur for regionale utviklingsmidler fra KMD. Dette omtales nærmere i andre deler av budsjettet. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er utarbeidet i tett samarbeid med det regionale partnerskapet: kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og organisasjoner. Flere av tiltakene i RUP Agder er i samsvar med VINN Agder handlingsprogram. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Dette binder opp deler av midlene, og begrenser mulighetene til å ta inn nye prosjekter. Flere prosjekter og satsinger har forventninger til økt fylkeskommunal medfinansiering. Administrasjonene i de to fylkeskommunene samordner nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året. Den finansielle fordelingen mellom de to fylkeskommunene vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at finansieringen fordeles basert på folketallet i fylkene, med 40 % fra Aust-Agder fylkeskommune og 60 % fra Vest-Agder fylkeskommune. Midlene som avsettes gjennom RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende, slik at det økonomiske omfanget av tiltak og prosjekter som regel er større enn det avsatte beløpet tilsier. For 2017 foreslås det avsatt 50,1 millioner kroner til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter. RUP Agder 2017 er fylkesrådmennenes forslag til felles prioriteringer og disponeringer for 2017. I forbindelse med forvaltningsreformen ble Regionale Forskningsfond Agder (RFF) opprettet i 2010. Aust- og Vest-Agder utgjør en av syv fondsregioner. Aust-Agder fylkeskommune er sekretariat og vertsfylkeskommune for RFF Agder. Foreslått bevilgning for 2017 er 19,954 millioner kroner.

Regionale utviklingsprosjekter 143


RUP Agder 2017

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er direkte relatert til et av hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og som dekker flere satsingsområder.

0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 % stilling. Avsatt beløp dekker også ressurser til møtevirksomhet i etablert struktur for gjennomføring av Regionplanen og utgifter knyttet til Sørlandstinget. Det foreslås avsatt 1,6 millioner kroner til dette formålet i 2017. Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. I samarbeid med næringslivet arrangeres konferansen hvert år av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og Universitetet i Agder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til konferansen i 2017. Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale og regionale partnere. Det foreslås avsatt 250 000 kroner til konferansen i 2017. Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012, og er etablert som en nasjonal og internasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunnsutvikling. Arendalsuka bidrar til å sette landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Arendalsuka i 2017.

0.3 Langsiktige satsinger Sørlandets Europakontor AS Sørlandets Europakontor AS skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Videre skal kontoret være et kunnskapssenter for EU/EØS-saker, herunder bidra til å øke deltakelsen i og nytten av europeiske nettverk, programmer og aktiviteter for eierne og virksomheter i regionen. Det foreslås avsatt 2,7 millioner kroner til Sørlandets Europakontor AS i 2017.

Regionale utviklingsprosjekter 144


RUP Agder 2017

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regionale utviklingsaktører har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

1.2 Vurderinger og forslag Grønne datasentre I januar 2015 startet arbeidet med prosjekt "Grønne datasentre på Sørlandet" som en oppfølging av Regionplan Agder. Gjennom en kombinasjon av beliggenhet, infrastruktur og fornybart kraftoverskudd har Agder en unik global posisjon for grønn vekst innen kraftforedlende industri. Målet er å posisjonere seg i nordisk og norsk sammenheng som den mest attraktive regionen for etablering av store datasentre. Strategi for grønne datasentre peker på fire hovedområder: styrking av fiberinfrastrukturen, tilrettelegging av arealer, forskning, utvikling og innovasjon samt regional næringsutvikling. I juni 2016 bevilget fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder 1,8 millioner kroner til oppfølging av strategien. Eventuell videre finansiering av satsingen gjennom RUP Agder avklares etter utredning som legges frem våren 2017.

Klimapartnere Klimapartnere er et nettverk som ble etablert i 2008 med mål om å forberede bedrifter og regionale/lokale myndigheter på trusselen fra klimaendringer og mulighetene lavutslippssamfunnet representerer. Nettverket skal støtte og stimulere til miljøsatsing hos sentrale og utviklingsdrivende aktører innen både privat og offentlig sektor. Klimapartnere jobber etter den såkalte 'trippel heliks'-modellen, hvor også akademia er viktige aktører. Partnerne i nettverket ønsker å ta et samfunnsansvar og vurderer klimatiltak som en viktig del av deres satsing. Per i dag består Klimapartnere Agder av 44 virksomheter, med godt over 20 000 ansatte. Klimapartnere som har vært med siden starten i Agder i 2008 har samlet redusert sine klimagassutslipp med over 50 %, og en rekke nye grønne produkter og tjenester er utviklet. Det er lagt opp til en videreutvikling av Klimapartnere Agder i 2015-2017, og at det innen 31.12.2017 forberedes en ny organisering av nettverket som ikke er i fylkeskommunal regi. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Klimapartnere i 2017. GPS merkeprosjekt villrein Forskningsprosjektet GPS merkeprosjekt villrein tar sikte på å øke villreinens bruk av Setesdal Ryfylke villreinområde. Det overordnede målet for prosjektet er å øke reinens bruk av villreinområdet, og da særlig randsoner som i nyere tid har falt ut av reinens arealbruk. Prosjektet varer t.o.m. 2018. Det foreslås avsatt 100 000 kroner til dette i 2017.

1.3 Langsiktige satsinger Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag, gjennom å finne årsaken til problemvekst av krypsiv i sørlandsvassdrag og begrense problemveksten av krypsiv. Krypsiv er en vanlig plante i lavlandsvassdrag i Sør-Norge, og utfordringen er felles for Aust– og VestAgder. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til krypsivprosjektet i 2017.

Regionale utviklingsprosjekter 145


RUP Agder 2017

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Dette krever både brede strategier og målrettede tiltak. Forhold som påvirker levekår er avhengig av nasjonale ramme-betingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsprogram for LIM-planen Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er en oppfølging av Regionplan Agder 2020. Likestilling i bred betydning er et viktig felles arbeidsområde for de to fylkeskommunene på Agder. Fra 2015 er LIM-planen regionens viktigste redskap for å styrke likestilling og levekår. Planen har et langsiktig perspektiv fra 2015-2027. LIM-planens handlingsprogram fra 2015-2019 rulleres høsten 2016. Det foreslås avsatt 1 million kroner til oppfølging av handlingsprogrammet for LIM i 2017. Standard for likestilt arbeidsliv Prosjektet gjelder utvikling av en sertifiseringsordning for likestilling i arbeidslivet, med vekt på kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Gjennom et toårig pilotprosjekt (2017-2018) ønsker en å teste ut indikatorer i en standard som sertifiseringen skal knyttes til. Prosjektet er forankret i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, og er utviklet for å nå målene i Regionplan Agder 2020. Det foreslås avsatt 800 000 kroner til prosjektet i 2017.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kompetanse og tiltak for gjennomføring i den videregående skolen er et høyt prioritert område i landsdelen. En har lenge gitt oppmerksomhet til sammenhengen mellom levekår og utdanning. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping på Agder (VINN Agder) 2015-2030 er et viktig hjelpemiddel som skal bidra til økt verdiskaping og innovasjon både i privat og offentlig sektor. En rekke tiltak som er innarbeidet under dette satsingsområdet er i samsvar med VINN Agder handlingsprogram 2017-2019.

3.2 Vurderinger og forslag Samarbeidsavtale – Universitetet i Agder/Senter for regional innovasjon (RIS) Rammeavtalen med Universitetet i Agder ved Senter for regional innovasjon (RIS) er videreført gjennom en treårig satsing fra 2015-2017. Det forutsettes at Regionalt forum etableres i samsvar med avtalen og VINN Agder handlingsprogram. Det foreslås avsatt 1,25 millioner kroner til RIS-senteret i 2017. Forskningsregion Agder: Mobilisering til forskningsbasert innovasjon Forskningsregion Agder skal bidra til å oppnå målene i Regionplan Agder 2020, VINN Agder og FoUoI-strategi for Agder med fokus på mer bærekraftig næringsliv. Satsingen bygger videre på erfaringene fra VRI Agder, som var Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Forskningsregion Agder er Agders foreslåtte prosjekt til Norges Forskningsråds 3-årige regionsatsing (2017-2019). Forskningsrådet vil bruke 2 mill. kroner pr. fylke i prosjektet. Regionale utviklingsprosjekter 146


RUP Agder 2017

Målsettingen er å bidra til økt verdiskaping gjennom omstilling og utvikling av næringslivet i Agder. Med basis i regionens sterke nærings- og kompetanseområder, skal forskningsbasert innovasjon i nettverk resultere i nye produkter, forretningsmodeller og mer effektive prosesser. I satsingen benyttes kompetanseområder heller enn næringer som satsingsområder. Kompetanseområdene har relevans for mange bransjer og næringer i regionen. To kompetanseområder der Agder har spesielle, historisk utviklede fortrinn og som er svært viktig for fremtidig næringsutvikling, er:  

Ny teknologi knyttet til digitalisering, automatisering og robotisering. Ny teknologi og nye forretningsmuligheter for omstilling til grønn økonomi.

En kommer tilbake til dette prosjektet i egen sak. Det foreslås avsatt 3 millioner kroner til Forskningsregion Agder i 2017. Vekst og omstilling Agder Vekstkraftige nyetableringer springer i stor grad ut av nærings- og kompetansemiljøer der regionen allerede står sterkt. Gjennom å styrke koblingene og arenaene mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og gründermiljøer er målet flere vekstkraftige nyetableringer og styrket innovasjonskapasitet og omstillingsevne i eksisterende næringsliv. Klyngene bør stimuleres til å samarbeide om et knoppskytingsprogram der 'spin-off'-bedrifter både innenfor og på tvers av klyngenes kompetanseområder gis faglig bistand og hjelp til nettverksbygging. Videre bør det støttes opp om aktiviteter og verktøy som kobler bedrifter og offentlige virksomheter opp mot muligheter og ordninger som eksisterer for finansiering av gode ideer, rådgivning, kompetansebygging m.m. Omstillingsprosjektet NY VEKST i Agder ble etablert i 2016 for å fremme nyskaping, fornyelse og styrking av konkurransekraften i næringslivet på Agder. Prosjektet foreslås videreført og spisset i en 3-årig satsing (2017-2019) for å styrke innovasjons- og omstillingsevnen i eksisterende bedrifter og nye næringer i Agder. Det foreslås avsatt 7 millioner kroner til dette arbeidet i 2017. Et av tiltakene vil være å utvikle mobiliserende arenaer for kobling av virkemiddelapparatet mot offentlig og privat sektor i Agder. Dette tiltaket er fra VINN Agder handlingsprogram hvor målet er samordning av virkemidler. Den statlige ordningen for 2016 hvor det var avsatt 20 mill. kroner til omstilling på SørVestlandet er ikke videreført.

Internasjonal strategi - prosjekter Internasjonal strategi ble vedtatt av fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, KS, UiA, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd m.fl. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Følgende satsinger foreslås i 2017:

OTC Houston Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Aktivitetsnedgangen i petroleumsnæringen bidrar til store omstillingsutfordringer i regionen. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas skal bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Satsingen bør særlig legge til rette for at internasjonalt orienterte mindre bedrifter fra Agder gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Det foreslås avsatt 120 000 kroner til satsingen i 2017. Regionale utviklingsprosjekter 147


RUP Agder 2017

Internationale Grüne Woche Internationale Grüne Woche (IGW) i Berlin er en av verdens største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen, sammen med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin. Den norske deltakelsen er et ledd i å bygge Norge som mat- og reiselivsnasjon. I 2016 var det vel 70 utstillere fra Sørlandet, Nord-Norge og Oslo-regionen, hvorav 13 fra Sørlandet. Det foreslås avsatt 420 000 kroner til satsingen i 2017. Interreg V A ØKS (Øresund-Kattegatt-Skagerrak) programmet Interreg V A ØKS programmet handler om samarbeid mellom regioner som ligger i ØresundKattegatt-Skagerrak området innenfor forskning og innovasjon, grønn økonomi, bærekraftig transport og sysselsetting. Fylkeskommunene planlegger deltakelse i to Interreg ØKS prosjekter fra 2017. Prosjektet MÅLTID har som hovedmål å bidra til økt innovasjonskraft gjennom et kompetanseløft i verdikjedene knyttet til mat og måltidsturisme. Det tas sikte på å søke Interreg ØKS programmet i starten av 2017. Prosjektet Skandinavisk Forretningskultur har som hovedmål å starte en tidlig internasjonalisering for oppstartbedrifter ved å betrakte hele Skandinavia som et «hjemmemarked». Hensikten er raskere vekst for oppstartbedriftene. Prosjektet bygger på to tidligere KASK prosjekter hvor både kompetanse og metodikk er utviklet. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger for kommersialisering av forskningsresultater også fra Universitetet i Agder. Det tas sikte på å søke Interreg ØKS programmet i starten av 2017. I forslaget til statsbudsjett for 2017 er det foreslått at den norske statlige finansieringen av blant annet Interreg-programmet ØKS utgår i 2017. I påvente av Stortingets behandling av statsbudsjettet foreslås det avsatt 800 000 kroner til å dekke fylkeskommunenes mulige andel i Interreg ØKS (KASK) prosjekter i 2017. Det foreslås avsatt til sammen 1,4 millioner kroner til å følge opp prosjekter i internasjonal strategi i 2017.

Innoventus Sør AS Innoventus Sør AS er en inkubator som hjelper gründere med å utvikle forretningsmodeller og skape bedrift rundt sin forretningsidé. Selskapet er godkjent som operatør for SIVAs inkubatorprogram og industriinkubatorprogram, og den overordnede målsettingen er å skape et slagkraftig innovasjonsmiljø på Agder. Innoventus Sør AS er også landsdelens kommersialiseringsaktør til Forny2020 som er Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Det foreslås avsatt 4,5 millioner kroner til Innoventus Sør AS i 2017.

GCE NODE Næringsklyngen GCE NODE består i dag av 74 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og i 2014 fikk NODE status som Global Center of Expertise (GCE). GCE NODE sine medlemsbedrifter er helt sentrale aktører i oljeindustrien på Agder, og har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. Se www.gcenode.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 millioner kroner til GCE NODE i 2017. Regionale utviklingsprosjekter 148


RUP Agder 2017

NCE Eyde Eyde-nettverket ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007. Per oktober 2016 er det 33 medlemmer i klyngen. Gjennom sin status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) har klyngen en nasjonal rolle i å sikre at Norge er verdensledende innenfor bærekraftig prosessindustri. Hovedoppgaven er å 1) sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet, 2) styrke verdikjeden rundt prosessindustrien – utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter og å 3) utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. NCE Eyde deler og utvikler kompetanse, og utvikler forsknings- og innovasjonsprosjekter som understøtter ressurseffektiv og bærekraftige løsninger. Ytterligere informasjon, se www.eydenettverket.no. Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til Eyde-nettverket i 2017.

Digin Digin er en av Norges største IKT-klynger. Den har rundt 70 små og mellomstore medlemsbedrifter fra hele Agder. Digin jobber for å bidra til nyskaping og vekst i medlemsbedriftene gjennom bruk av smart teknologi. Fra 2012 til 2015 var Digin del av klyngeprogrammet Arena. Klyngen har et treårig prosjekt for perioden 2016-2018 der målet er å hjelpe medlemsbedriftene og regionen til å synliggjøre muligheter og utfordringer innen digitalisering/sikkerhet, eHelse og datalagringssentre. Hovedmålet er å etablere kompetanse og lønnsomme bedrifter innen eHelse, sikkerhet og datalagring som i dag ikke finnes på Agder. Det foreslås avsatt 600 000 til Digin i 2017. Klynger og innovasjonsmiljøer Forskning viser at bedrifter som går sammen i klynger og nettverk, står bedre rustet til å utveksle kompetanse og møte felles utfordringer. Klyngedannelse bør begynne i bedriftene selv, men regionalt nivå kan stille med midler hvis det f.eks. gjennom kompetansemegling kan komme initiativ til nettverks- og klyngeutvikling. Det regionale nivået har derfor en rolle i å understøtte bedriftssamarbeid og -nettverk for å tilrettelegge for klyngedannelse innenfor områder der regionen har konkurransemessige fortrinn og potensialer. På en rekke av nasjonale og internasjonale satsingsområdene har Agder naturlige fortrinn til å ta ledende roller innen industri- og næringsutvikling, FoU og innovasjon. Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til dette i 2017.

Gründeruka Agder Gründeruka Agder ble gjennomført i Agder for første gang i november 2015. Gjennom økt oppmerksomhet og mobilisering til gründerskap er Gründeruka Agder med å legger til rette for flere vekstkraftige nyetableringer i landsdelen. Målgruppe er gründere, næringsliv, investorer, politikere og aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Fylkeskommunene i Agder har rollen som koordinator for arrangementet. Gründeruka er Norges svar på Global Entrepreneurship Week (GEW), et globalt nettverk som arrangerer gründerog entreprenørskapsrettede aktiviteter i 160 land samme uke i november over hele verden. I Norge arrangeres det Gründeruke i Agder, Telemark, Østfold, Vestfold, Bergen, Oslo og Buskerud. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til gjennomføring av Gründeruka Agder i 2017. Agderprosjektet Agderprosjektet er et levekårsprosjekt som vil utvikle og teste et førskoleopplegg med mål om likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Prosjektets kjerneområder er stimulering av sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk. Opplegget skal utvikles og prøves ut i samarbeid med barnehager i Agderfylkene. Prosjektet drives av forskere ved Regionale utviklingsprosjekter 149


RUP Agder 2017

Universitetet i Stavanger i samarbeid med forskere på Universitetet i Agder og internasjonale eksperter på området. Agderprosjektet finansieres i fellesskap av Forskningsrådet, AustAgder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond. Prosjektet startet 1. august 2014, og pågår til og med barnehageåret 2017-2018. Det foreslås avsatt 2,5 millioner kroner til Agderprosjektet i 2016.

3.3 Langsiktige satsinger Vitensenteret Sørlandet En arbeidsgruppe fra Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune la våren 2016 frem en rapport om utvikling av Vitensenteret Sørlandet. Fylkestingene sluttet seg til rapportens hovedanbefaling om at Vitensenteret skal videreutvikles som verktøy for styrket satsing på realfag i landsdelen og at det er et langsiktig mål å få til et regionalt eierskap mellom kommuner, fylkeskommuner, andre offentlige aktører og private av Vitensenteret Sørlandet. Sommeren 2016 ble det satt ned en arbeidsgruppe fra fylkeskommunene og Vitensenteret som fikk i oppdrag å utarbeide et utkast til avtale med utgangspunkt i realfagsopplæringen i videregående skoler. Utkast til avtale legges frem for politisk behandling. I tråd med anbefalingene i rapporten avsettes det 2 mill. kroner i RUP Agder i påvente av ferdigstillelse av en slik avtale.

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i utdanning er et viktig satsingsområde både regionalt og nasjonalt, og trekkes frem som et viktig satsingsområde i Regionplan Agder 2020. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Se www.ue.no/Agder for ytterligere informasjon. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført med 1,3 millioner kroner i 2017. USUS AS/Visit Sørlandet Visit Sørlandet AS ble etablert i 2010 med formål å samle besøksnæringene i regionen for en bedre og mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hovedfokus er å gjøre landsdelen best på gjenkjøp gjennom kunnskap og kompetanseoppbygging. Selskapet har vært offisiell kontraktspartner for næringsklyngen Arena Usus siden klyngen ble tatt opp som en del av det nasjonale Arena-programmet høsten 2010. Selskapet og næringsklyngen har siden oppstarten hatt felles visjon og målsetting. Usus-klyngen var en del av Arena-programmet frem til 2015. Klyngen består nå av over 100 medlemsbedrifter i Sørlandet og Telemark. Usus-klyngen har til hensikt å søke NCE-status i 2017. Visit Sørlandet AS vedtok navneendring til USUS AS i 2016. En kjernevirksomhet i selskapet er å ta opp hovedarbeidsområdene og arbeidsmetodikken utviklet i Usus-klyngen. Utvikling og innovasjon i kultur- og opplevelsesnæringen i klyngen er formelt organisert i USUS AS. Også aktiviteter innen synlighet og felles markedsføring mot forbrukermarkedet drives som del av aktivitetene i USUS AS, men da under merkenavnet VisitSørlandet. Hovedverktøy er dialog- og markedsføring gjennom sosiale medier og dynamisk webside for hele landsdelen. USUS AS vil i kommende periode ha følgende hovedarbeidsområder: Kunnskap og kompetanse, samhandling, synlighet og innovasjon. Implementering av besøksstrategien Besøk Agder 2030 er en viktig del av dette. Det foreslås avsatt 5 millioner kroner til USUS AS i 2017. Regionale utviklingsprosjekter 150


RUP Agder 2017

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Fylkeskommunene arbeider for at regionen skal prioriteres ved fordeling av nasjonale midler. Dette krever at en utøver en samordnet innsats, i kombinasjon med å styrke samarbeidet om transportplanlegging og kollektivløftet gjennom bl.a. RUP Agder.

4.2 Vurderinger og forslag Det Digitale Agder Det Digitale Agder (DDA) er et samarbeidsprosjekt mellom begge fylkeskommunene og alle kommunene i landsdelen. Det Digitale Agder skal støtte kommunene i arbeidet med vurderinger, søknader og gjennomføring av bredbåndsutbygginger. Prosjektet skal også bistå i utarbeidelse av bredbåndstrategier, overvåke markedet og vurdere nye fellestiltak i landsdelen. Videre skal Det Digitale Agder følge opp avtaler, stimulere til god tilrettelegging for fremføring av digital infrastruktur og representere fylkeskommunene i Nasjonalt Breibandråd. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Det Digitale Agder i 2017.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Det er et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene på kulturfeltet. En viktig målsetting i Regionplan Agder 2020 er at kultursatsingen skal skape trivsel, styrke den regionale identiteten og bidra til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv.

5.2 Vurderinger og forslag Agders uthavner Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner arbeider sammen for å ta vare på, få kunnskap om og formidle historier om uthavnene i Agder. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune har et langsiktig mål om å arbeide for at uthavnene på Sørlandet får status som verdensarv. Uthavnene langs Agderkysten er enestående og godt bevarte kulturmiljøer som vokste frem i kjølvannet av seilskutetrafikken gjennom Skagerak på 1700- og 1800-tallet. Uthavnene forteller historier om stor aktivitet og økonomisk utvikling i tilknytning til Nord-Europas viktigste handelsrute i perioden forut for den industrielle revolusjonen. Fylkeskommunene deltar i Interreg-Europeprogrammet med prosjektet HERICOAST som følger opp satsingen på uthavner i Agder både på et regionalt og lokalt nivå, og har som mål å forbedre forvaltning og samarbeid om sårbare kulturmiljøer i kystlandskapet. Vest-Agder fylkeskommune er Lead-partner og AustAgder fylkeskommune er regional samarbeidspartner. Det foreslås avsatt 600 000 kroner til Agders Uthavner i 2017. Olympiatoppen Sør Kompetansesenteret for idrett i Agder ble i juni 2015 omdannet til Olympiatoppen Sør (OLT Sør), et regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen. Det ble gjort politiske vedtak i de to fylkeskommunene om til sammen å dekke to tredeler av samlet budsjett i 2015 på 3,7 mill. kroner. Virksomheten i OLT Sør skal evalueres etter tre års drift. Det foreslås avsatt 2,53 millioner kroner til OLT Sør i 2017. Campus Grimstad Arena Friidrettshall i Grimstad er finansiert med støtte fra Kristiansand, Arendal og Grimstad kommuner, Vest–Agder- og Aust-Agder fylkeskommune. Den regionale finansieringen er

Regionale utviklingsprosjekter 151


RUP Agder 2017

foreslått fordelt med 12 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune og 5 mill. kroner fra VestAgder fylkeskommune. Det foreslås avsatt 4 mill. kroner til formålet i 2017. Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder 2017 er innarbeidet i tabellen som følger: Samlet innsats 2016

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vest-Agder Aust-Agder 2017 2017

Samlet innsats 2017

0. ØKT SAMHANDLING

2 400

1 590

1 060

2 650

Regionplan Agder 2020

1 400

960

640

1 600

Agderkonferansen

250

180

120

300

Arendalskonferansen

250

150

100

250

Arendalsuka

500

300

200

500

1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp

1 150

410

290

700

Grønne datasentre

300

0

0

0

Klimapartnere

600

360

240

600

Bioenergi Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder

150

0

0

0

GPS merkeprosjekt villrein

100

50

50

100

2. DET GODE LIVET: Agder for alle

1 000

1 080

720

1 800

Handlingsprogram for LIM-planen

600

600

400

1 000

Standart for likestilt arbeidsliv

400

480

320

800

Regionale utviklingsprosjekter 152


RUP Agder 2017

Samlet innsats 2016

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vest-Agder Aust-Agder 2017 2017

Samlet innsats 2017

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

25 650

15 130

10 920

26 050

Samarbeidsavtale - UiA/RIS

1 250

750

500

1 250

Tiltak i samsvar med VINN Agder handlingsprogram: Forskningsregion Agder

0

1 800

1 200

3 000

Vekst og omstilling Agder

5 000

4 200

2 800

7 000

Internasjonal strategi - prosjekter

1 000

840

560

1 400

Innoventus Sør AS

4 400

2 700

1 800

4 500

GCE NODE

2 400

1 440

960

2 400

NCE Eyde

1 500

900

600

1 500

Digin

0

360

240

600

Klynger og innovasjonsmiljøer

0

900

600

1 500

Gründeruka

0

240

160

400

Agderprosjektet

2 900

1 000

1 500

2 500

Virkemidler for reg. FoU og innovasjon (VRI Agder)

6 200

0

0

0

Aktiv forvaltning av marine ressurser i kystsonen

500

0

0

0

Oppfølging av VINN Agder Smart Spesialisering

500

0

0

0

1 700

300

200

500

500

0

0

0

Det Digitale Agder

1 200

300

200

500

5. KULTUR: Opplevelser for livet

6 967

2 878

4 252

7 130

500

360

240

600

Olympiatoppen Sør

2 467

1 518

1 012

2 530

Campus Grimstad Arena

4 000

1 000

3 000

4 000

Sum RUP Agder 2016

38 867

21 388

17 442

38 830

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene

Oppfølging av Regional transportplan for Agder

Agders uthavner

Samlet innsats 2016 12 072

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner) LANGSIKTIGE SATSINGER RUP AGDER

Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet

6 380

4 920

Samlet innsats 2017 11 300

2 622

1 620

1 080

2 700

Vest-Agder Aust-Agder 2017 2017

300

180

120

300

Vitensenteret Sørlandet

2 000

800

1 200

2 000

Ungt entreprenørskap Agder

1 150

780

520

1 300

USUS AS/Visit Sørlandet

6 000

3 000

2 000

5 000

Sum alle satsinger RUP Agder

50 939

27 768

22 362

50 130

Regionale utviklingsprosjekter 153


RUP Aust-Agder 2017

2. REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER AUST-AGDER 2017 Innledning I tillegg til felles regionale utviklingsprosjekter for Agder, har Aust-Agder fylkeskommune egne regionale utviklingsprosjekter i RUP Aust-Agder. RUP Aust-Agder skal følge opp hovedsatsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Flere av prosjektene og tiltakene i RUP Aust-Agder er vedtatte satsinger fra tidligere år. Forslag til RUP Aust-Agder 2017 er preget av en nedgang i disponible midler, på grunn av reduserte konsesjonskraftsinntekter, det er også nye føringer for bruk av KMD-midler. I orienteringsbrevet fra KMD er det innført en ny målstruktur med føringer for noe økt prioritering av distriktene samt omstilling. Grunnet mindre disponible rammer og økt detaljstyring fra KMD, er det også behov for å flytte enkelte prosjekter fra RUP Aust-Agder over til ordinært budsjett. Det foreslås avsatt 28,0 mill. kroner i RUP Aust-Agder til prosjekter og tiltak i 2017.

0. ØKT SAMHANDLING 0.1 Innledning Hovedmålet i Regionplan Agder 2020 er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og i de indre distriktene. I RUP Aust-Agder prioriterer fylkeskommunen tiltak og prosjekter som stimulerer til økt regionalt samarbeid.

0.2 Vurderinger og forslag Riksveg 9 og Setesdal Regionråd I 2009 ble det inngått avtale om fordeling av konsesjonskraftinntekter. Det følger av avtalen at Aust-Agder fylkeskommune for perioden 2010-2019 forpliktet seg til å sette av 10 mill. kroner per år til riksveg 9 gjennom Setesdal. Videre vedtok fylkestinget i sak 40/2014 Fordeling av konsesjonskraftsinntekter for perioden 2020-2029 at fylkeskommunen forplikter seg for perioden fra 2020 til og med 2023 å avsette årlig beløp på 10% av fylkeskommunens konsesjonskraftsinntekter til utbygging av riksveg 9. Det fremkommer av samme avtale at Setesdal Regionråd for 2010-2019 skal motta tilskudd på 4 mill. kroner per år. Beløpet blir indeksregulert og er i 2017 på 4,55 mill. kroner. Denne ordningen er ikke videreført i den nye avtalen fra 2020 til 2029.

Regionale utviklingsprosjekter 154


RUP Aust-Agder 2017

Regionale næringsfond og Innovasjon Norge – bedriftsrettet støtte Tilrettelegging for nyetableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv er viktige satsingsområder for å bidra til bærekraftig utvikling og økt regional konkurransekraft. Som et ledd i fylkeskommunens rolle som pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i fylket, tildeler Aust-Agder fylkeskommune årlige rammer til Innovasjon Norge Agder og fylkets fire regionale næringsfond. På oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune leverte Oxford Research en effektanalyse våren 2015, hvor regionale næringsfond og distriktspolitiske midler via Innovasjon Norge Agder ble gjennomgått. Effektanalysen viser at fylkeskommunens midler gitt til regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder har positiv effekt på næringsutviklingen i Aust-Agder. Fylkeskommunen mottok orienteringsbrev fra KMD om foreløpige rammer for regionale utviklingsmidler 6. oktober 2016. I brevet vises det til ny målstruktur og større grad av detaljstyring, hvor distrikt og omstilling prioriteres noe høyere enn tidligere. Gjeldende distriktspolitisk soneinndeling er fastsatt i nasjonale forhandlinger med EØS, for perioden 2014 til 2021. På bakgrunn av regionale og nasjonale føringer og reduserte rammer totalt sett, foreslås det reduksjon i de to næringsfondene som ligger utenfor distriktspolitisk område, sone 1, Midtregionen (Arendal, Froland, Grimstad kommuner) og Vestregionen (Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner):  

1 500 000 kroner 700 000 kroner

Regionalt næringsfond Midtregionen Regionalt næringsfond Vestregionen

Det foreslås noe økning i bevilgningene til distriktspolitisk område, sone 3, regionale næringsfond i Setesdal. Regionalt næringsfond i Østregionen forslås videreført som i 2016. Basert på en helhetsvurdering av behov og føringer foreslås følgende ramme:  

600 000 kroner 1 200 000 kroner

Regionalt næringsfond Setesdal Regionalt næringsfond Østregionen

Når det gjelder tildelingen av distriktsmidler via Innovasjon Norge Agder, foreslås det at midlene kan behandles enten til innovative tiltak/fornyelse i eksisterende bedrifter eller som etablerertilskudd. Med bakgrunn i ovennevnte vurderinger fremmes slikt forslag til fordeling: 

Innovasjon Norge, distriktstilskudd/etablerertilskudd

6 000 000 kroner

Sørlandsporten Næringshage Sørlandsporten Næringshage skal bidra til næringsutvikling i Østregionen og er operatør for SIVAs Næringshageprogram. I 2016 er 25 bedrifter med i programmet og Sørlandsporten Næringshage tilbyr disse målbedriftene ulike kompetansetjenester som skal bidra til vekst og utvikling. Næringshagen samlokaliserer utviklingsorienterte bedrifter som får tilgang til kompetanse, nettverk og faglig fellesskap. Det foreslås avsatt 300 000 kroner til Sørlandsporten Næringshage i 2017. Omstillingsprosjekter i Østregionen Næringsklyngen Sørlandsporten teknologinettverk (STN) ble etablert i 2011 og består i dag av 21 bedrifter som i hovedsak er lokalisert i kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Åmli og Vegårshei. Nettverket består i dag av bedrifter fra mekanisk industri, treindustri, trebearbeidende virksomheter og en attføringsbedrift. Bedriftene sysselsetter til sammen ca. Regionale utviklingsprosjekter 155


RUP Aust-Agder 2017

750 personer og omsetter totalt for ca. 2 milliarder kroner. Aust-Agder fylkeskommune har støttet STN nettverket økonomisk siden oppstarten. Våren 2016 sendte STN inn en programskisse til det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Arena-programmet, men nådde ikke opp i konkurransen. Høsten 2016 bevilget fylkeskommunen 500 000 kroner via RUP Aust-Agder, Utviklingsprosjekter i Østregionen, til STN for å arbeide med en ny Arenasøknad. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til utviklingsprosjekter i Østregionen i 2017. Entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere Tilrettelegging for entreprenørskap er et viktig satsingsområde som skal bidra til bærekraftig regional vekst og utvikling. For å styrke dette arbeidet foreslås det avsatt 500 000 kroner til entreprenørskapsmobilisering og kompetansetiltak for gründere i 2017. Målet med satsingen er å skape en sterkere kultur for entreprenørskap samt økt kunnskapsnivå for gründere i Aust-Agder.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 1.1 Innledning En rekke klima- og miljøtiltak er foreslått innarbeidet som satsinger i RUP Agder.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Tiltakene innen dette satsingsområdet omhandler bl.a. regionale levekårsutfordringer. Flere tiltak som berører levekår er omtalt i RUP Agder.

2.2 Vurderinger og forslag Handlingsplan for folkehelse Det settes av midler over ordinært budsjett for 2017 til satsing på folkehelse. Samarbeidsprosjektet Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse Sammen med kommunene Birkenes og Tvedestrand er Møglestu videregående skole, Dahlske videregående skole og Tvedestrand og Åmli videregående skole med i prosjektet ”Skolen som arena for barn og ungdoms psykiske helse”. Prosjektet er initiert og støttes økonomisk av Helse- og Utdanningsdirektoratet og har som formål å bidra til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet, mestring, læring og muligheter til livsutfoldelse for å bedre bli i stand til å håndtere eget liv på skolen og på andre arenaer. Fylkestinget besluttet i sak 18/2014 å bevilge 300 000 kroner per år i fire år til prosjektet for perioden fra 2014 til 2017. Dette er samme sum som de to direktoratene bevilger. Butikkutvikling i Sør Satsingen skal sikre levedyktige nærbutikker i distriktskommunene ved å yte kompetansebistand overfor butikkledelse og ansatte. Den regionale satsingen bidrar til å utløse Merkurmidler avsatt i statsbudsjettet. Det foreslås avsatt 200 000 til Butikkutvikling i Sør i 2017.

Regionale utviklingsprosjekter 156


RUP Aust-Agder 2017

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Riktig kompetanse er grunnleggende for økt nyskaping i samfunns- og arbeidsliv. Tiltak og prosjekter innenfor satsingsområdet utdanning er derfor både av kompetanse- og utdanningsmessig karakter og av nærings- og utviklingsmessig karakter.

3.2 Vurderinger og forslag Rådgiver næringsseksjonen Fylkeskommunene kan benytte inntil fem prosent av KMD-midlene til delvis dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av midlene. For 2017 foreslås det innarbeidet midler til finansiering av en rådgiverstilling i næringsseksjonen ved fylkesrådmannens kontor i ordinær budsjett. Kvalitetsutvikling i videregående skoler Midler avsatt til kvalitetsutvikling i videregående skoler foreslås flyttet til ordinært budsjett for 2017. Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 35 virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og offentlig forvaltning. Aust-Agder fylkeskommune sluttet seg til ordningen Trainee Sør i 2008. Til å følge opp fylkeskommunens medlemskap i foreningen er det avtale om å ta imot minst en trainee per år. Det foreslås avsatt 400 000 kroner til prosjektet i 2017. Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune En ansatt i fylkeskommunen har fått stipend til det tre-årige prosjektet “Kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon under endrede rammevilkår. Hvordan kan Aust-Agder fylkeskommune møte fremtidige utfordringer som regionalutviklingsaktør ved å lære av erfaringer fra VRIprogrammet?” Tema for PhD-prosjektet er hvordan fylkeskommunen kan utvikle seg gjennom lærings- og tjenesteinnovasjonsprosesser internt, samtidig som en evner å utvikle regionalutviklingsrollen tilpasset nye rammevilkår. Stipendiaten er tatt opp i doktorgradsprogrammet ved Handelshøyskolen UiA, som er gradsgivende institusjon. Målet er å sikre at strategisk kunnskap tilfaller fylkeskommunen slik at ikke kompetanse og erfaringer går tapt når det tiårige VRI Agder-programmet avsluttes ved utgangen av 2016. Ordningen med Offentlig sektor PhD (OFFPHD) har som målsetting å gi økt langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsinnsats i offentlige virksomheter, gjennom samspill mellom akademia og offentlig sektor. Det avsettes 600 000 kroner til prosjektet i 2017.

4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 4.1 Innledning Det vises til prosjektene omtalt i RUP Agder og til de årlige bevilgningene til riksveg 9 som er omtalt i kapittel 0.2 om økt samhandling. Regionale utviklingsprosjekter 157


RUP Aust-Agder 2017

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5.1 Innledning Dette kapittelet omtaler prosjekter og satsinger som ikke er finansiert gjennom kulturmidlene i det ordinære budsjettet. Prosjektene finansieres av konsesjonskraftsinntekter og/eller KMDmidler.

5.2 Vurderinger og forslag Stiftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand har siden 2001 drevet ulike aktiviteter med utgangspunkt i lokal krigshistorie. Minst 40 000 skoleelever har besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag. I juni 2015 ble det gjort politiske vedtak i Kristiansand kommune og de to fylkeskommunene om å delfinansiere ombygging og utvikling av bygningsmassen ved Stiftelsen Arkivet. I tillegg bidrar fylkeskommunene med driftsstøtte. Det foreslås avsatt 500 000 kroner til Stiftelsen Arkivet i 2017. Trebåtfestivalen i Risør Risør trebåtfestival er reetablert som ny stiftelse med støtte fra Risør kommune, etter at Trebåtfestivalen meldte oppbud i oktober 2014 som følge av svikt i sponsorstøtten. En gruppe festivalvenner og kystkulturentusiaster ønsket å bringe festivaltradisjonen videre ved å etablere en ny trebåtfestival med en noe endret form. Fylkesutvalget vedtok i sak 50/2015 å gi Risør trebåtfestival tilskudd til utvikling av festivalen. Det foreslås avsatt 150 000 kroner til Risør trebåtfestival i 2017.

Regionale utviklingsprosjekter 158


RUP Aust-Agder 2017

Satsingsområder/tiltak (tall i 1 000 kroner)

Vedtatt 2016 Forslag 2017

0. ØKT SAMHANDLING

26 240

25 850

10 000

10 000

4 440

4 550

560

600

Regionalt næringsfond i Østregionen

1 200

1 200

Regionalt næringsfond for Arendal, Froland og Grimstad

1 680

1 500

Regionalt næringsfond for Birkenes, Iveland og Lillesand

800

700

Riksveg 9 Setesdal regionråd Regionalt næringsfond Setesdal

Innovasjon Norge - bedriftsrettet støtte

5 760

6 000

Sørlandsporten Næringshage

300

300

Omstillingsprosjekter i Østregionen

500

500

1 000

500

0

0

Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle

700

500

Handlingsplan for folkehelse

200

0

Skolen som arena for barn og unges psykiske helse

300

300

Butikkutvikling i Sør

200

200

4 175

1 000

Rådgiver næringsseksjonen

750

0

Kvalitetsutv. i videregående skoler

425

0

Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen

400

400

Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune

600

600

2 000

0

0

0

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap

Mechatronics Innovation Lab 4. KOMMUNIKASJON: De viktige veivalgene 5. KULTUR: Opplevelser for livet

650

650

Stiftelsen Arkivet

500

500

Trebåtfestivalen i Risør

150

150

31 765

28 000

RUP Aust-Agder

3. OPPFØLGING AV REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER En rekke forslag i RUP Agder og RUP Aust-Agder for 2017 er videreføringer av tiltak satt i gang i 2016 eller tidligere. Det foreslås at fylkesrådmannen i følgende saker får fullmakt til å foreta bevilgning på bakgrunn av årlige statusrapporter og regnskap:       

Regionplan Agder 2020 Agderkonferansen Arendalskonferansen Arendalsuka Klimapartnere GPS merkeprosjekt villrein Standard for likestilt arbeidsliv Regionale utviklingsprosjekter 159


RUP Aust-Agder 2017

                      

Samarbeidsavtale - UiA/RIS Innoventus Sør AS GCE NODE NCE Eyde Digin Grunderüka Agderprosjektet Det Digitale Agder Agders Uthavner Olympiatoppen Sør Campus Grimstad Arena Sørlandets Europakontor AS Krypsivprosjektet Vitensenteret Sørlandet Ungt entreprenørskap Agder USUS AS/Visit Sørlandet Entreprenørskapsmobilisering/kompetanse Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Butikkutvikling i Sør Trainee Sør AS og trainee i fylkeskommunen Offentlig PhD i Aust-Agder fylkeskommune Stiftelsen Arkivet Trebåtfestivalen i Risør

Regionale utviklingsprosjekter 160


Profile for Aust-Agder fylkeskommune

Økonomiplan 2017 - 2020, budsjett 2017, regionale utviklingsprosjekter 2017  

Økonomiplan 2017 - 2020, budsjett 2017, regionale utviklingsprosjekter 2017