Kvaliteten på en kopp

Hva er kvaliteten på en kopp?

Dette notatet er et resultat av diskusjoner i gruppa om New Public Management (NPM), og hvordan NPM påvirker skolehverdagen vår. Vi har også sett litt på hvilken kritikk som er rettet mot metoden og hvilken fokus kvalitetsbegrepet har fått. Det er ikke mulig for oss å drøfte i dette notatet alle aspekter rundt våre diskusjoner, derfor velger vi ut noe som vi syntes var mest interessant.

1. Gitt en læreplan som bygger på NPM som metode, hvilke visjoner bygger denne læreplanen på?

Mål: Fra nye visjoner for offentlig forvaltning (St.meld.nr. 30).

(Skoleledelse- et utdanningspolitisk perspektiv) Fra en situasjon der sentrale myndigheter styrer gjennom øremerkede bevilgninger, regler og direktiver til en situasjon som er mer karakterisert ved desentralisert beslutningsmyndighet, brukerstyrt og valgfrihet. I dette ligger for eksempel • • •

Desentralisering av oppgaver Fra regelstyring og detaljstyring til: rammestyring, målstyring, evaluering og resultatvurdering

2. Gitt en læreplan som er desentralisert med sterkt innslag av målstyring, evaluering og resultatvurdering, hvordan kan vi identifisere elementer som knyttes til NPM? Vi kan punktvis sette opp elementer som vi kjenner igjen: • • • • • • • • • • •

Fokus på økt effektivitet Produktivitetskrav Ledelse gjennom økt delegering/desentralisering Profesjonalisering av lederrollen Prestasjonsbasert belønningssystem Kvalitetssikring Målstyring / resultatstyring Konkurranseeksponering Benchmarking Brukervalg Brukerundersøkelser

3. Gitt at vi har mulighet til å kjenne igjen læreplanen med elementer fra NPM, hvilken kritikk kan vi finne mot læreplanen med NPM som metode?

Hvis gjør et raskt søk på nett via Google får vi omtrent 4 760 resultater (0,27 sekunder) fra norske sider. Sosialistisk venstreparti er en sterk kritiker som lanserer sitt alternativ til NPM i 2008 som de kaller ”Samhandlingsmodell”.

Gjennom lesing av denne rapporten fra SVs stortingsgruppes, (forvaltningsgruppa), finner en ulik kritikk som omhandler kvaliteten på opplæringa som de mener er for dårlig.

Forvaltningsgruppa foreslår derfor: 1. Prøver i skolene skal brukes til å forbedre skolene og undervisningen, fremfor å stimulere til konkurranse mellom elever og mellom skoler.

2. Tidsbruk og organisering av arbeidet blant lærere bør kartlegges, og følgesopp med konkrete tiltak som bidrar til at lærere bruker mer av tiden på arbeid som kommer elevene til gode.

4. Gitt at kvaliteten på opplæringa i skolen er for dårlig, hvem eller hva er det som bedømmer hva god kvalitet er?

ISO - definisjon på kvalitet "alt som tilfredsstiller brukerens forventninger og behov, er kvalitet". I den offentlige skoles danner lovverk, læreplanverk og forskrift avgjørende normer for hva som er god kvalitet.

"Kvalitet er ikke et bestemt mål, men en arbeidsmetode. Kvalitet er noe, som fokuserer på stadig forbedring av indre arbeids og samarbeidsprosesser" (Pedersen, 2000 s.14) I rapporten "Førsteklasses fra første klasse (14 juni 2002)" blir opplæringskvalitet delt i tre kategorier: Strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.

Strukturkvalitet omfatter ytre forutsetninger som blant annet lovverk, lærernes formelle kompetanse, økonomi, elevgruppas størrelse og lærertetthet, bygninger og utstyr.

Prosesskvalitet omfatter virksomhetens indre aktiviteter og handler om kvaliteten på relasjoner og prosesser i skolen. Det kan være personalets holdninger til eget arbeid, samspillet mellom elev og lærer og elevene imellom, involvering av de foresatte og virksomhetens samspill med arbeidsliv og nærmiljø.

Resultatkvalitet er det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet og omfatter det helhetlige læringsutbyttet. I rapporten sies det at elevenes resultater bygger på kvaliteten i prosessene og strukturene.

Kvalitetsbegrepet blir implementert i offentlige dokumenter som skal legge føringer for videreutvikling av skolen, men definisjonene av kvalitetsbegrepet er vide og til dels vage.

5. Gitt at kvalitetsbegrepet er vidt og vagt, hva må man da være bevisst på for å kunne vurdere hva som er god kvalitet?

Objektiv og subjektiv kvalitet.

Definisjonene på objektiv og subjektiv kvalitet vektlegger kontroll og sikring.

Definisjonene er knyttet til produksjon og industri, og kan bare delvis brukes i pedagogiske institusjoner i forhold til strukturkvalitet og i forhold til elevers subjektive opplevelse av hva som er godt for dem i møte med skolen der og da.

Subjektiv opplevd kvalitet kan for eleven være knyttet til i hvor stor grad eleven

opplever sine forventninger innfridd. Elevens forventninger kan stå i motsetning til skolens formålsparagraf og skolens verdigrunnlag.

I skolesammenheng må man reflektere rundt hva det er som skaper gode undervisningstilbud og effektive læringsmiljøer (innhold, metodevalg, samarbeid med foreldre og nærmiljø).

Skolens indre liv kan ikke bære preg av "privatpraksis", men må strekke seg mot intensjonen i formålsparagrafen. Kvaliteten på prosessene i skolen må sees i lys av dette.

6. Gitt at kvalitet er subjektiv, hvordan kan en da sikre seg at kvalitet i prosessene i skolen gir kvalitetsutvikling?

Kvalitetssikring handler om rutiner for rapportering, nøyaktig dokumentasjon og korrekt behandling av en situasjon eller en prosess.

Kvalitetsutvikling i skolen i dag handler i stor grad om å styrke læreres og lederes pedagogiske kompetanse og legge til rette for kompetanseheving slik at læreren kan anvende denne i praksis.

7. Gitt fortsatt at kvalitet er subjektiv, hvordan og hvem er det da som skal bestemme hva som er kvaliteten på en kopp?