Page 1


Estlands historie Norske SS-soldater kjempet på tysk side Etter slaget ved Stalingrad, begynte den tyske retretten fra Estland og resten av Baltikum. Med i de tyske troppene som trakk seg tilbake fra Leningradfronten gjennom Estland og videre sørover, var flere norsk SS-soldater. Folk fra Den Norske Legion lå i ca. ett år i stillingskrig ved Leningradfronten og i 1944 kom også en annen norsk enhet, SS-regiment Norge, til området. Mange av de norske SS-soldatene omkom på slagmarkene mellom det østlige Estland og Tyskland. Det er reist et minnesmerke ved landsbyen Vaivara vest for Narva hvor mange norske frontkjempere i 20-årene omkom på slagmarken. Natten mellom 9 og 10. mars 1944 bombet sovjetiske fly gamlebyen i Tallinn. De tyske troppene var på den tiden ved fronten ved Narva, og det var sparsomt med fabrikker i gamlebyen. Området ved Harjugaten ble fullstendig utradert. 463 mennesker døde og 659 ble såret. Bombeflyene kom ved 20-tiden da det var mange folk i restaurantene, teatrene og boligene i området. Estonia-teateret var en av bygningen som ble nesten fullstendig ødelagt. 20.000 mennesker fikk sine hjem ødelagt. Helt frem til 1989 het det i den offisielle propagandaen at det var tyske fly som bombet Tallinn den vinterkvelden i 1944. Men 9. mars 1989 ble det holdt en minnemarkering i Harju-gaten, og et skilt som forklarte sannheten om terrorbombingen ble satt opp.

SANNHETEN: Først i 1989 kom sannheten om den sovjetiske terrorbombingen frem. Foto: Morten Aasbø

14

Den røde hær kom tilbake 22. september 1944 kom Tallinn igjen i hendene på sovjetisk styrker. I ukene og dagene før Den røde hær på nytt inntok Tallinn og resten av landet, flyktet ca. 70.000 estlendere vestover til Tyskland, Sverige og Finland. Mange tok seg over Østersjøen i små båter. Tusener druknet, og flere ble drept av sovjetiske fly som patruljerte over Østersjøen og skjøt mot de åpne båtene med flyktninger. Av de som ble igjen ble titusener arrestert de første årene etter at Estland var okkupert og igjen en del av Sovjetunionen.

OKKUPERT: Sovjetisk kart over det okkuperte Estland.

Ny bølge av deportasjoner i 1949 I 1949 gikk det en ny bølge av massedeportasjoner til Sibir. Mange bønder som protesterte mot kollektiviseringen av jordbruket, ble sendt i kuvogner østover. Det gjaldt også mange tidligere politikere fra selvstendighetstiden, politifolk og næringslivsledere. Mange kom aldri tilbake til Estland igjen, mens andre kunne vende tilbake etter at Nikita Khrusjtsjov hadde tatt et oppgjør med Stalin på slutten av 1950-tallet. Under krigen hadde en tiendedel av befolkningen blitt drept, drevet i landflyktighet eller blitt deportert. De første 10 årene etter krigen ble nesten like mange drept eller deportert. I riksarkivene i Tallinn ligger mange dokumenter som


Estlands historie viser de hjerteløse detaljene fra den kommunistiske undertrykkelsen. Et dokument forteller historien om de to 14 år gamle jentene Aili og Ageda og den 13 år gamle gutten Juha som alle ble dømt av en sovjetisk rett i Tallinn til åtte års fengsel i en fangeleir i Sibir. Forbrytelsen de hadde gjort var å henge opp noen anti-sovjetisk plakater i Tallinn og ødelagt et sovjetisk seiersmonument laget av tre. Selv ikke foreldrene fikk lov til å være til stede ved rettssaken mot de tre barna. Juha døde av sult og utmattelse da han forsøkte å rømme fra fangeleiren i Sibir. Ageda overlevde og kom tilbake til Estland etter 30 år i leirene. Skjebnen til Aili er ukjent.

straffeopphold i arbeidsleirer. Den organiserte væpnede motstandskampen mot okkupanten sluttet midt på 1950-tallet. Etter at vestmaktene ikke kom ungarerne til hjelp etter oppstanden i Budapest høsten 1956, gav de fleste skogsbrødrene opp. Geriljagruppene ble også sterkt infiltrert av spioner i sovjetisk tjeneste. Den siste overlevende og aktive av skogsbrødrene ble tatt så sent som i 1978. August Sabbe (1909-1978) hadde gjemt seg i skogen ved den lille landsbyen Paidra sørøst i Estland da han ble overrasket av to KGB-folk utkledd som fiskere. Sabbe greide å kastet seg i elven og holdt seg fast i en trestamme under vannet helt til han druknet.

BYTTET: Okkupantene tvang også et nytt flagg på estlenderne. Foto: Wikipedia Commons

Skogsbrødrene ble aktive Mange motstandsmenn dro til skogs og fortsatt kampen. Estlenderne trodde at den sovjetiske okkupasjonen skulle bli kortvarig, og at vestmaktene skulle komme balterne til unnsetning. Over hele Baltikum ble det dannet geriljagrupper som gikk under navnet skogsbrødrene. Disse geriljagruppene hadde fått tak i våpen som tyskerne hadde etterlatt seg da de trakk seg ut av Baltikum sommeren og høsten 1944. Skogsbrødrene angrep de sovjetiske troppene og deres transporter, og kunne rykke inn i estiske landsbyer og heise det estiske flagget på byens rådhus. Før de igjen trakk seg tilbake til sine gjemmesteder i skogen. De sovjetiske styrkene som slåss mot skogsbrødrene slo hardt tilbake. Skogsbrødre som ble tatt til fange, ble torturert og siden skutt. Likene ble gjerne plassert sentralt i landsbyene for å skremme andre. Sympatisører som ble tatt ble normalt sendt til langvarige

LEIRER: Stadig flere estlendere ble sendt til sovjetiske arbeidsleirer etter andre verdenskrig. Foto: Wikipedia Commons

Dannet eksilregjering i Oslo I 1953 ville estiske flyktninger i Sverige danne en eksilregjering. Problemet var at de ikke fikk lov til å gjøre det i Sverige, men måtte ta toget til Oslo. Som ett av få vestlige land anerkjente Sverige den sovjetiske anneksjonen av Estland, og estlenderne fikk ikke lov til å danne noen eksilregjering i Sverige. De hadde også forbud mot å drive politikk, og hadde de første årene heller ikke lov til å bosette seg i storbyene Stockholm, Gøteborg eller Malmø. Så alle de fremtidige ministrene og deres statssekretærer tok Oslo-toget, og vel fremme i Norge innlosjerte de seg på misjonshotellet Ansgar i Møllergaten 26 hvor de dannet en eksilregjering. Et par dager senere vendte de tilbake til Sverige med toget. Fra tidlig på 1950-tallet gikk det en strøm av russere og ukrainere til de nye fabrikkene som ble reist – særlig

15


Dagens Estland Russerne utgjør en tredel av befolkningen Estlendere og russere i Tallinn har generelt lite kontakt. Relativt få gifter seg over de etniske grensene. Russerne dominerer i den største drabantbyen Lasnamãe øst for byen, og de er sterkt til stede i handelsnæringen. Mange har også gjort det bra i restaurantnæringen. Nesten halvparten av taxisjåførene i Tallinn er russere, og russerne har sitt eget teater, Vene teater, og i Meregaten ligger et stort russisk kultursenter. Russerne utgjør fortsatt en tredel av den estiske befolkningen på 1,3 millioner mennesker. De er sterkt til stede i Tallinn og i området langs nordkysten bort mot Narva. Narva er nærmest en helrussisk by med over 80 prosent russere. Fortsatt mangler mange russere i Estland statsborgerskap. Men andelen uten statsborgerskap har sunket dramatisk fra 450.000 i 1995 til under 100.000 i dag. Antallet russere i Estland som snakker estisk har økt fra 15 prosent i 1991 til over 40 prosent i dag. Russerne stemmer tradisjonelt på Det estiske Senterpartiet (Eesti Keskerakond), selv om det også finnes noen småpartier som representerer rene russiske interesser – blant

annet Det russiske partiet i Estland (Vene Erakond Eestis, VEE). Et annet «russisk» parti er Konstitusjonspartiet (Konstitusioonierakond) som en tid hadde representanter i parlamentet. Men etter at de slo seg sammen med Det estiske Venstrepartiet (Eesti Vasakpartei) og dannet Det forente estiske Venstrepartiet (Eestimaa Ühendatud Vasapartei), ble de urepresentert i parlamentet. Ordfører i Tallinn de siste årene har vært Senterparti-leder Edgar Savisaar. Savisaar er en svært omstridt ordfører, men takket være de mange russiske stemmeberettigende i Tallinn, har han klamret seg til makten. Høsten 2010 kunne Estlands sikkerhetspoliti, Kapo, avsløre at Savisaar hadde spurt en av Putins nærmeste medarbeidere om penger til Senterpartiets valgkamp. Det var snakk om store summer, og Saavisaar bad også om penger til videre oppussing av den russisk-ortodokse katedralen på Domkirkehøyden. Han gikk også hardt ut mot statsminister Andrus Ansip da han bestemte at Bronsesoldaten (som hyller den sovjetiske frigjøringen/okkupasjonen av Estland) skulle flyttes fra sentrum av Tallinn til en kirkegård litt øst for byen.

RUSSERE: Nesten halvparten av Tallinns innbygger er russere – og mange liker å vise det. Foto: Morten Aasbø

36


Dagens Estland

RINGREV: Senterpartiets mektige mann, Edgar Savisaar, var vinteren 2011 ordfører i Tallinn. Foto: Wikipedia Commons RUSSISK: Mange russere jobber i restaurantbransjen. Foto: Morten Aasbø

Bronsesoldat skapte opptøyer Konflikten mellom russere og estlenderne toppet seg i april 2007 da estiske myndigheter bestemte seg for å flytte den såkalte «bronsesoldaten» fra en sentralt plassering i sentrum av Tallinn til en militær gravlund øst for sentrum. Store grupper unge russere gikk amok i gatene i de påfølgende to nettene og raserte butikker og ødela biler i området rundt Frihetstorget (Vabaduse väljak). Estlendere hadde helt siden frigjøringen i 1991 sett med ublide øyne på at et minnesmerke over okkupasjonssoldatene fikk fortsette å stå i sentrum av Tallinn. Den russiske versjonen er fortsatt at Estland frivillig ble medlem av Sovjetunionen. Etter at bronsesoldaten var flyttet til sitt nye sted på den militære gravlunden, svarte russerne med massive virusangrep mot offisielle estiske nettsider, og Putins egen nasjonalistiske ungdomsorganisasjon, Nashi, omringet den estiske ambassaden i Moskva i flere døgn. Russerne la også ned togforbindelsen mellom Tallinn og St. Petersburg.

FLYTTET: Okkupant eller frigjører? Bronsesoldaten er i dag flyttet fra sentrum i Tallinn til en militær kirkegård øst for byen. Foto: Morten Aasbø

37


Turist-abc ca. 8 kr per time eller ca. 50 kr per døgn. EuroPark, som opprinnelig var norsk og het A/S Lufthavnparkering på 1980-tallet, har ca. 30-40 parkeringstomter og parkeringshus i sentrale Tallinn. Og har du en Toyota Prius kan du parkere gratis på alle utendørs EuroPark-stedene i Estland. Tilbudet gjelder foreløpig frem til slutten av 2013. Mange av hotellene utenfor gamlebyen har gratis parkering. Parkeringsboten du får i Tallinn hvis du har stått for lenge – eller ulovlig – ligger på en sum tilsvarende ca. 300 norske kr. Les de detaljerte parkeringsbestemmelsene for Tallinn og gamlebyen på siden www.

tallinn.ee/parking-in-Tallinn. PASS

Estland er EU-medlem og medlem av Schengen-ordningen. Det betyr at du normalt ikke blir avkrevd pass når du reiser fra eller kommer til Estland. Passet må du ha for å dokumentere hvem du er i forbindelse med innsjekking på flyet, fergen og hotellet.

PLASTISK KIRURGI (se under Medisinsk turisme) POLITI Hovedpolitistasjonen i Tallinn ligger i Pärnu mnt 11. Nødnummer til politiet er 110. Nødnummer ved brann, behov for ambulanse eller ved livstruende skader er 112.

POST I den grad folk sender postkort lenger – kvinner og trøndere sender visstnok flere postkort enn andre nordmenn – så ligger hovedpostkontoret i Narva-gaten like ved Hotell Viru. I 2011 trengte du et frimerke på 0,58 euro for å sende et postkort til Norge. Frimerker får du også kjøpt i enkelte kiosker. Les mer på www.

post.ee.

PROSTITUSJON Prostitusjon er lovlig i Estland, mens hallikvirksomhet er forbudt. Du ser prostituerte i barene, i resepsjonen på mange av de dyreste hotellene og på mange av karaoke-stedene og andre utesteder hvor det er gratis adgang. Flertallet av de prostituerte er russere. Det finnes også rene bordeller i utkanten av Tallinn. En prostituert heter på estisk «olmedaamid». De som måtte interessere seg for temaet prostitusjon, kan lese – eller translategoogle seg gjennom – den estiske boken «Olmedaamide Tallinn» skrevet av Lil Tanner. Det er en delvis selvbiografisk bok om en estisk lærerinne som slutter med undervisning og begynner å jobbe som prostituert. Boken vakte stor oppsikt og debatt ved lanseringen, da den også avslørte hvordan dørvakter og sikkerhetsvakter på kjente hoteller og utesteder kontrollerer de prostituerte som får jobbe der i fred. Du finner også et intervju med Lil Tanner på nettet (City Paper/The Baltic Times)

(www.citypaper.ee/articles/904).

SEX: Prostitusjon er lovlig i Estland. Foto: Morten Aasbø

RENS & VASK POLITI: Politipatrulje i Tallinn. Foto: Morten Aasbø

66

Mange av hotellene renser og vasker dine klær mot betaling. Langt billigere er det å gå til et lokalt renseri og få det gjort der.


Turist-abc Prisene er langt lavere og mye billigere enn hjemme. Selv fikk vi tørrenset en saueskinnspels for ca. 70 kr på Kristiine shoppingsenter litt vest for sentrum. Hjemme I Oslo ville de ha mellom 500 og 600 kroner på to forskjellige renserier. I Tallinn ble det gjort på kun 48 timer i et renseri som forøvrig ble utpekt som det dyreste i Tallinn like etter at vi hadde vært der i februar 2011. Billigst, ifølge konsumentverket, var Kemox i Sütiste tee 32, som ligger litt sør for sentrum.

Her er andre rens- og vaskerier: Ecoclean, Liivalaia 54 (Stockmann 5.etasje). www.ecoclean.ee Italdryclean, Roosikrantsi 9. www.

italdryclean.ee.

Sauberland Maakri 23. Selvvask i flotte og rene omgivelse, eller vanlig levering og henting senere. Kati Koduabi OÜ, Uus 9 (ved Rimi supermarkedet).

SAUNA Estlenderne har like lange saunatradisjoner som finnene, men sovjetokkupasjonen og fattigdommen som fulgte med sosialismen, gjorde at saunatradisjonene og byggingen av nye saunaer nærmest stoppet opp under de mørke årene med sovjetstyre. I dag bygges det neste ingen hus eller leilighetsblokker uten at det også bygges en sauna i hver boenhet. Estlenderne har tradisjonelt hatt mest sans for vedfyrte saunaer hvor røyken og svetten forsvinner ut. I eldre hytter fra mellomkrigstiden og i eldre hus, kan du fortsatt finne vedfyrte saunaer. Men i de nye husene og leilighetene er det elektriske saunaer som installeres. De er selvsagt lettere og raskere å få opp varmen i. Det er stort sett slike hotellene kan tilby. På hotellene må du ofte bestille hele saunaen for å nyte den, selv om det blir mer og mer vanlig at saunaen er til felles og gratis avbenyttelse et par timer om morgenen. Den kan eventuelt leies ut på ettermiddagen og kvelden. En par fine saunaer finnes i toppetasjen på Radisson Blu Hotel Olümpia.

SAUNA: Estland har lange saunatradisjoner. Foto: Iakov Filimonov/Shutterstock

Du har en strålende utsikt mot gamlebyen og et lite basseng å boltre deg i. Prisen er ca. 200 kr per time før kl. 15. Og ca. 300 kr per time resten av ettermiddagen og kvelden. Du kan også bestille inn mat og drikke til saunaen. Hotellet ligger i Liivalaia 33. Mer info på tel. 00372 6690690. Også på spahoteller som Kalev Spa Hotel (Aia 18), Meriton Grand Conference & Spa Hotel (Paldiski mnt 4) og Tallink Spa & Conference Hotel (Sadama 11A) finnes det fine saunaer som inngår i prisen hvis du kjøper deg inn i bade- og svømmeanleggene. Skal du oppleve skikkelig estisk sauna, skal du gå til bydelen Kalamaja litt vest for gamlebyen til Kalma Saun. Saunaen – som har mange likhetstrekk med et russisk «banya» – åpnet på 1920-tallet i en bygnings om oser av tradisjon og historie. Hovedfasaden på bygningen har preg av jugendstil og har fem symetriske søyler. Innvendig finnes en herre- og en kvinneavdeling med basseng og diverse badstuer. Det finnes et dampbad varmet opp med ved i begge avdelingene. Du kan sammen med din kjære – eller en

67


Tallinn

STØRST: Tallinn er landets hovedstad og største by. Foto: Kaarel Mikkin

MAKTSENTRUM OG HANDELSBY Tallinn har i flere århundrer vært et maktsentrum og viktig handelsby ved Østersjøen. Tallinn er Estlands største by og landets hovedstad og har ca. 408.000 innbyggere. Byen ligger vakkert til ved Finskebukten, og Tallinn har en historie som går tilbake til 1100-tallet. Tallinn har vært avmerket på kart tegnet av arabiske geografer fra denne tiden. Byen har vært under dansk, tysk, svensk og russisk herredømme og var hovedstaden i den sosialistiske sovjetrepublikken Estland under okkupasjonsårene mellom andre verdenskrig og 1991. I dag er Tallinn motoren i den kraftige økonomiske veksten som Estland har opplevd siden frigjøringen tidlig på 1990-tallet. Byen har landets viktigste havn, er sentrum for landets blomstrende IT-industri og er det naturlige reisemålet for de fleste turistene som kommer til landet. Estlenderne utgjør i dag et lite flertall av innbyggere i byen med sine 53,7 prosent, mens russerne har en befolkningsandel på ca. 37 prosent. Det er også store kolonier med

74

ukrainere og hviterussere i Tallinn. Sammen med russerne kom de til Estland under sosialisttiden 19441991 da det skjedde en dramatisk russifisering av det okkuperte Estland. Tallinn er delt inn i åtte bydeler med den russerdominerte drabantbyen Lasnamäe som den mest folkerike administrative bydelen med sine ca. 120.000 innbyggere.

EN RUNDVANDRING I GAMLEBYEN Gamlebyen (Vanalinn) er betegnelsen på de to bydelene Domkirkehøyden (Toompea) som ligger på et kalkstensplatå og Den nedre by (AllLinn) som ligger like øst for denne høyden. Gamlebyen er oppført på UNESCOS verdensarvliste og er en av de best bevarte middelalderske bykjernene i Europa. Gamlebyen har en nærmest intakt og to km lang bymur med 26 forsvarstårn. Rundt bymuren ligger restene etter gamle vollgraver som i dag er gjort om til flotte parkanlegg. De sentrale delene av gamlebyen ble forsøkt renovert av ungarske håndverkere i forbindelse med at Tallinn hadde seileøvelsene under Moskva-OL i 1980. Siden Foto: Allan Alajaan


Tallinn

75


Tallinn Haltende Tallinn Det er flere nedganger fra Toompea til den nedre bydelen i gamlebyen. De to mest interessante er de tidligere nevnte Pikk jalg (Det lange benet) og Lühike jalg (Det korte benet). De ender begge nær Rådhusplassen (Raekoja plats). Betegnelsen på de to tradisjonelle gangveiene opp til Domkirkehøyden har fått enkelte til å trekke den konklusjonen at «Tallinn halter» ettersom byen har to ben av ulik lengde. Pikk Jalg var frem til 1600-tallet den eneste forbindelsen mellom Den øvre byen (Domkirkehøyden) og Den nedre byen. I middelalderen sørget både kjøpmennene nede i gamlebyen og adelen på Domkirkehøyden for at det ikke var mulig med noen kontakt mellom de to bydelen nattestider. Det sørget solide og doble porter på begge sider av skillet. Og portene ble forsvarlig låst ved 21-tiden på kvelden.

SMUG: To bratte smug forbinder Domkirkehøyden og Den nedre by. Foto: Morten Aasbø

FAKTA DOMKIRKEHØYDEN SEVERDIGHETER Domkirkehøydens Slott (Toompea Loss) Normalt ikke åpent for turister. Besøk i det estiske parlamentet, Riigikogu, er mulig under møter i parlamentet. Større grupper kan normalt slippe inn med en forhåndsavtale. FAKTA Lossi plats 1.

112

Tel. 00372 6316331 (Parlamentet/ Riigikogu). www.riigikogu.ee. Domkirken (Toomkirik) FAKTA Toom Kooli 8. Normalt åpen alle dager mellom 9.30-17 bortsett fra mandager. www.eelk.ee/ tallinna.toom. Aleksander Nevskij-katedralen (Aleksander Nevski katedraal). FAKTA Lossi plats 10. www.hot.ee/ nsobor. Danskekongens hage (Taani Kununga Aed) FAKTA Lühike jalg 9A. Stenbocks Hus (Stenbocki Maja) Regjeringens flotte bygg på Toompea er normalt ikke åpent for publikum. Besøk må eventuelt forhåndavtales. FAKTA Rahukohtu 3. Tel. 00372 6935701. www.valitsus. ee.

OMRÅDENE ØST FOR GAMLEBYEN Området øst og sørøst for gamlebyen preges i dag av mange nybygg og et spennende renovert område i de gamle industri- og havneområdene øst for gamlebyen. Området øst og sørøst for gamlebyen der de nye skyskraperne ligger, kalles ofte nybyen eller Tallinn City. Det første som møter deg når du går ut av Viru-porten i enden av Viru-gaten, er Hotell Viru. Et legendarisk hotell som ble bygd på 1970-tallet av et finsk bygningsfirma. Tallinn hadde noen år tidligere fått fergeforbindelse med Helsinki, og byen trengte et hotell med tilnærmet vestlige standard for å tilfredsstille kresne vestlige besøkende. Da hotellet åpnet flyttet også KGB inn her sammen med sin hær av samarbeidende prostituerte. I tilknytning til hotellet ligger i dag et nytt og spennende shoppingsenter. Under shoppingsenteret ligger


Tallinn KGBs HOTELL Hotell Viru ble bygd av finske arbeidere tidlig på 1970-tallet og var Estlands første skyskraper og da som nå landets største hotell. Det var på Viru de plasserte flesteparten av de vestlige fagforeningsdelegasjonene, «fredsvennene» og de andre sosialistene når de kom for å se på mønsterfabrikkene, barnehagene og kollektivbrukene. I et eget tidligere hemmelig rom i 23. etasje satt det døgnet rundt KGB-folk som avlyttet det som ble sagt på rommene og hva som eventuelt skjedde av aktiviteter i hotellets senger. KGB-folkene bestemte hvilken av de besøkende som skulle avlyttes, og de kunne også styre de prostituerte mot de riktige personene. Avslørende opptak av sengehygge kunne senere brukes som pressmiddel hvis vennene fra vest viste seg lite samarbeidsvillige. KGB-rommet ble bevart slik det så ut da KGB-folkene forlot stedet tidlig på 1990-tallet, og vinteren 2011 ble det gjort om til et museum. Det var også på Viru de to svenske fagforeningsmennene bodde da de ble drept tidlig på 1990-tallet. De svenske LOfolkene hadde tatt kontakt med to prostituerte, som sammen med to mannlige samarbeidspartnere, ranet fagforeningsfolkene og siden dumpet svenskene døende utenfor Tallinn sentrum. Hotell Viru ble bygd av finske bygningsarbeidere ettersom Estland manglet ekspertise på høyhus på 1970-tallet, og måtte overlate byggingen av Hotell Viru til et finsk byggefirma. En av de finske bygningsarbeiderne som bygde hotellet var faren til den prisbelønte finskestiske forfatteren Sofi Oksanen. I boken «Stalinin lehmät» («Stalins kyr» i nynorsk oversettelse) skildrer hun sin oppvekst og besøkene i morens hjemland Estland da landet fortsatt var en sosialistisk delrepublikk i Sovjetunionen. Faren til

Oksanaen var ikke den eneste finske bygningsarbeideren som fant sin fremtidige ektefelle under byggingen av Hotell Viru. De finske arbeiderne – som hadde svimlende lønninger og stor kjøpekraft sammenlignet med estiske arbeidere – var så populære hos estiske jenter, at det finske byggefirmaet Repo Oy måtte ansette en egen advokat for å ordne det formelle med de mange giftermålene på tvers av jernteppet under byggeperioden.

KGB-HOTELL: Hotell Viru var stedet KGB plasserte vestlige gjester under sovjettiden. Foto: Morten Aasbø

KGB-ROMMET: KGB-rommet på hotell Viru er nå blitt museum. Foto: Morten Aasbø

113


Det nordøstlige Estland filmen bevisst i propagandaøyemed. Kinoen hadde også en dansehall og en skytebane i kjelleren. Mere-gaten leder ned til havet og en promenade. Fra torget ved Kulturhuset og rådhuset, går det en bred trapp ned mot promenaden og havet. Den minner litt om Potemkimtrappen i Odessa. Ved trappen i Sillamäe plassert gartnere ut palmer hver vår – palmer som stod i drivhus vinterstid. Alt ble gjort for at mønsterarbeiderne i Sillamäe skulle ha det bra.

PROMENADE: Mere-gaten er bred og leder ned til stranden. Foto: Morten Aasbø

ATOMSYMBOL: En muskuløs arbeider holder et atomsymbol over hodet. Foto: Morten Aasbø Autoritær arkitektur

PALMER: I trappen som leder ned til strandbulevarden ble det hver sommer utplassert palmer. Foto: Morten Aasbø

LENIN: I kulturhuset titter fortsatt Lenin og Marx ned fra veggen. Foto: Morten Aasbø

466

Arkitekturen skulle få folk til å følge seg ubetydelige Sosialistisk klassisisme er på mange måter en totalitær eller autoritær arkitektur som skulle sørge for å skape lydige mennesker som skulle føle seg små og del av en større enhet. Imponerende søyleganger og pompøse trapper skulle få folk til å føle seg selv ubetydelig og øke respekten for myndighetene og partiet. Promenaden gikk ikke helt ned til havet. Det var for farlig. Her var det grensesoldater i vakttårn som sørget for at ingen skulle rømme over til Finland via sjøveien – selv om ingen privatpersoner hadde rett til å eie en båt. Selve fabrikken som produserte kjernefysiske materialer – den het Silmet – lå litt utenfor sentrum. Fabrikken var under sovjettiden omgitt av høye murer og foran administrasjonsbygget stod en Lenin-figur. Russerne dominerer fortsatt i byen og i 2010 var fortsatt bare drøye fire


Det nordøstlige Estland prosent av innbyggerne estlendere. Det er bygd en stor og moderne havn, Silport, ved Sillamäe – delvis med EU-midler. Det har i perioder vært en fergeforbindelse med Kotka i Finland, men sommeren 2011 var det ingen fergeforbindelse. Havnen er den østligste i EU og det er gjort mye for å få godstrafikken som i dag går fra Kina til Europa med skip, over på jernbanen gjennom Russland til Sillamäe. For siden å skipes videre ut i Europa. Men foreløpig er det snakk om små volumer.

spennende hjemmesider med virtuell presentasjon av hotellet. FAKTA Kesk tänav 23. Tel. 00372 392 9030. Snaue 450 kr for et dobbeltrom. www.krunk.ee.

Topplag i fotball Byens fotballag, JK Sillamäe Kalev, rykket i 2007 opp i Meistriliiga – Estlands eliteserie i fotball – og ble nummer to i 2009. Den mest kjente spilleren de siste årene har vært Narva-fødte Maksim Gruznov som har vært toppscorer i Meistriliiga flere år. Andrei Sidorenkov (f. 1984) er født i Sillamäe og spiller på Estlands landslag og på det danske laget Sønderjyske. TRANSPORT Det går daglig ca. 20 busser hver vei mellom Tallinn og Sillamäe. Ca. tre timers reise og billetten får du for ca. 60 kr. Tar du Narva-toget fra Tallinn, går du av i Vaivara like sør for Sillamäe. Drøye tre timer og billetten koster ca. 60 kr. Ca. en halvtimes bussreise (kr. 20) mellom Narva og Sillamäe. OVERNATTING Krunk Hotel Krunk er et nyrenovert og flott lite hotell ved hovedgaten Kesk og like ved de mest kjente bygningene fra stalintiden. Her finnes det en koselig restaurant og en bar. Hotellet ligger i en bygning som ble bygd som gjestehus under stalintiden i 1949. Bygningen ble brukt som overnattingssted for partitopper og vitenskapsmenn. Hotellet har

RESTAURERT: Hotell Krunk holder god standard. Foto: Morten Aasbø SPISESTEDER Krunk restaurant God restaurant i hotellet med samme navn. FAKTA: Kesk tänav 23. Tel. 00372 3929030. Stengt søn. www.krunk.ee. Peetri Pizza Den velkjente estiske pizzakjeden har en restaurant i Viru-gaten. FAKTA Viru 15. Åpent 11-16. MUSEER Sillamäe museum Museet viser byens historie med hovedvekt på den sovjetiske perioden. FAKTA Kajak 17A. Tel. 00372 3972425. Man-fre 10-18 (sommer), tir-lør 10-18 (vinter). NETTSIDER Sillamäe kommune har noen gode hjemmesider på engelsk om byens historie under sovjettiden. www.sillamae.ee.

467

Estland TALLINN  

Free pages from the Norwegian book Estland Tallinn by Morten Aasbø

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you