__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Ã…RSMELDING 2019 Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane


INNHALD Styreleiar har ordet...................................................................................................................... 3 1. Innleiing

.................................................................................................................................. 5

2. Krisesenterlova ............................................................................................................................ 5 3. Krisesenteret sitt føremål........................................................................................................... 5 4. Verdigrunnlag............................................................................................................................... 5 5. Ulike former for vold................................................................................................................... 6 6. Krisesenteret sitt tilbod .............................................................................................................. 6 6.1. Butilbodet ................................................................................................................................................................ 6 6.2. Overgangsbustader ................................................................................................................................................7 6.3. Dagtilbodet ...............................................................................................................................................................7 6.4. Brukarar med minoritetsbakgrunn...................................................................................................................... 7 6.5. Brukarar med funksjonshemming...................................................................................................................... 8 6.6. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar............................................................................................ 8 6.7. Barna på Krisesenteret.......................................................................................................................................... 8 6.8. Aktivitetar for brukarane........................................................................................................................................ 9 6.9. Rettshjelpstilbod ................................................................................................................................................... 10

7. Lokalitetar og tryggingstiltak.................................................................................................. 10

7.1.

Tryggleik og fysisk sikring.................................................................................................................................... 10

8. Statistikk

................................................................................................................................ 11

9. Organisasjon................................................................................................................................13 9.1. Styret sitt arbeid i 2019 ....................................................................................................................................... 9.2. Krisesentersekretariatet ...................................................................................................................................... 9.3. Etisk råd – Etiske retningslinjer.......................................................................................................................... 9.4. Samarbeidsutvalet ................................................................................................................................................

13 13 13 14

10.1 Finansiering ............................................................................................................................................................ 10.2. Samarbeidskommunane ..................................................................................................................................... 10.3. Helse, Miljø og Tryggleik ..................................................................................................................................... 10.4. Rekneskap og revisjon......................................................................................................................................... 10.5. Gåver .....................................................................................................................................................................

14 14 14 15 15

10. Drift og økonomi ....................................................................................................................... 14

11.

Tilsette ......................................................................................................................................... 15

11.1. Ordningar for tilsette ........................................................................................................................................... 16 11.2. Stillingar ................................................................................................................................................................. 16 11.3. Teieplikt og opplysningsplikt ............................................................................................................................. 16 11.4. Kompetanse........................................................................................................................................................... 16 11.5. Fagutvikling ........................................................................................................................................................... 17 11.6. Prosjekt ................................................................................................................................................................. 17 11.7. Kurs/utdanning i 2019 ......................................................................................................................................... 17

12. Konferansar i organisasjonen ................................................................................................. 18 13. Informasjon og samarbeid ....................................................................................................... 18

13.1 Føredrag og innlegg............................................................................................................................................. 18 13.2. Samarbeid med andre instansar........................................................................................................................ 18 13.3 Studentar i praksis................................................................................................................................................. 19

14. Reknskap og revisjonsmelding 2019...................................................................................... 21 3


Styreleiaren har ordet Arbeidet ved Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane i 2019 kan oppsummerast i 3 hovudområder: 1. Forsvarleg drift av Krisesenteret, og ta imot og hjelpe medmenneske som søker skydd frå valdelege familiemedlemmar. 2.

Ferdigstille nybygget som skal fungere som overgangs-bustader og ettervern i ein reetableringsfase etter opphald på krisesenteret.

3.

Søke etter, og tilsette, ein verdig etterfølgjer etter vår mangeårige daglege leiar Wenche Hovland, som går inn i pensjonistane sine rekker i 2020.

Talet på born som kjem til senteret med mor, har auka i 2019, og opphaldet varer over lengre tid enn tidlegare. Desse kjem ofte utan annan bagasje enn det dei står og går i, og borna er ofte traumatiserte etter lang tids stress og angst. Dette krev at vi framleis held stort fokus på barnefagleg kompetanse på senteret. Samarbeid med skular/barnehagar i nærområdet er sett som viktig i arbeidet med å gjenetablere trua til barna på ei framtid utan valdelege vaksne i livet sitt. Barn tek sjeldan kontakt med krisesenteret sjølve. Sidan Krisesenteret ynskjer å vere ein aktiv bidragsytar i arbeidet med å førebygge seinskadar hos valdsutsette barn og unge, er informasjonsarbeid i skular og fritidsarenaer viktig. Vi ser at kvinner blir verande i valdelege forhold i lengre tid «for barnas skyld». Det er viktig at born og unge får kunnskap om tilbodet ved krisesenteret slik at dei anten skal våge å ta kontakt sjølve, eller motivere den valdsutsette forelderen til å innsjå at det er viktig både for barnet og ein sjølv å søke hjelp til å bryte ut av eit slikt samliv, jo tidlegare, dess betre. Krisesenteret kan gje slik hjelp, og tidleg intervensjon og oppfølging over tid er viktig i det rehabiliterande og førebyggande arbeidet mot familievald. Styret vil takke dei tilsette som i år etter år gjer ein framifrå innsats for både barn og foreldre, og for å handtere komplekse utfordringar og daglege gjeremål med klokskap og mot.

år før ho tok på seg oppgåva som leiar. Ho har sidan leia senteret med fagleg tyngde og stort personleg engasjement gjennom både krevjande og meir rolege tider. Både tidlegare bebuarar, tilsette og styret takkar ho for det unike arbeidet ho har lagt ned både i å drifte senteret, og vere ein kreativ og kunnskapsrik pådrivar for vidareutvikling av tilbodet. Arbeidet hennar er blitt lagt merke til både lokalt, regionalt, sentralt og internasjonalt, og er eit lysande eksempel på god krisesenterdrift .Wenche vil bli sakna, men vi ynskjer henne lukke til med sitt nye og vonaleg rolegare liv – det er fortent!. Samstundes ynskjer vi Anja Korneliussen velkomen som ny dagleg leiar i 2020, og ser fram til samarbeidet. Styret rettar stor takk til enkeltpersonar, lag og organisasjonar og bedrifter som også i år har støtta oss med gåver. Dette har gjeve oss større handlingsrom til mellom anna anskaffing av leikar til borna og andre ekstraordinære supplement som det elles ikkje er rom for i ein kvardag med eit heller trongt driftsbudsjett. Gjevargleda i lokalsamfunnet gjer den vanskelege situasjonen for bebuarane noko lysare. Styret takkar også Samarbeidsutvalet for godt samarbeid, og alle kommunar i fylket vårt for å ha vist oss tillit også i 2019. Vi takkar også for det mangeårige og gode samarbeidet vi har hatt med vertskommunen Flora, og ser fram til vidare godt samarbeid med den nye vertskommunen Kinn Kommune.

I september sto nybygget med overgangsbustader ferdig. Bustadane er stiftinga sitt eige prosjekt, og ligg såleis utanfor krava i Krisesenterlova og Krisesenteret sin leveranse til kommunane. Som leigetakar i desse bustadene blir det tryggare og enklare å kunne nytte seg av dagtilbodet vårt i reetableringsfasen etter opphaldet på krisesenteret. Vi takkar firma Harald Kapstad AS og Salt Arkitektar ved Kjell Hareide for eit godt samarbeid og oppføring av eit funksjonelt og innbydande bygg for vårt formål. Vi takkar også Sparebanken Sogn og Fjordane for godt samarbeid og gode råd i byggeperioden. Som alltid har vi halde oss innanfor budsjettrammene, og håpar tilbodet svarar til forventningane. Tilbodet er eineståande i sitt slag i Norge, og dermed eit pioner-prosjekt i krisesenter-samanheng.

Siv Førde Styreleiar i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Dagleg leiar sidan 2008, Wenche Hovland, signaliserte tidleg at ho ville gå av som pensjonist ved utgangen av 2019. Wenche hadde allereie arbeidd ved krisesenteret i fleire

4


1. Innleiing Krisesenterrørsla opna Krisesenteret i Sogn og Fjordane i 1985. Drifta var basert på tilskot frå kommunane i fylket, staten, fylkeskommunen, Helse Vest og gåver frå lag og organisasjonar. For kommunane var det frivillig om dei ville yte tilskot til drifta eller ikkje. I 2002 vart Krisesenteret organisert til ei stifting. I 2010 vart krisesentertilbodet lovfesta gjennom Lov om kommunale krisesentertilbod. Kommunane vart ansvarleg for tilbodet, og statstilskotet vart frå 2011 gitt som rammetilskotet til kommunane, som vart pålagd å fullfinansiere krisesentertilbodet. Intensjonen med å lovfeste krisesentertilbodet var å å sikre eit likeverdig og godt fungerande tilbod til alle voldsutsette i heile landet. Krisesentera er i dag profesjonelle hjelpeinstansar der vern av voldsutsette er ein viktig del av tilbodet. I 2017 kom Forskrift om fysisk sikring i krisesentertilbodet. Denne fysiske sikring som hindrar uvedkomande i å ta seg inn i huset, vert her konkretisert. Dei tilsette skal ha god kompetanse i å kartlegge trusselbildet til den enkelte brukar og om individuelle sikkerheitstiltak under opphaldet på krisesenteret må settast i verk. Mange av brukarane er i stor fare og treng ekstra tryggleikstiltak, som til dømes voldsalarm. Forskrifta handlar om både tilsette og brukarane sin sikkerheit. Krisesentertilbodet er i dag organisert som eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova § 28) Flora kommune er vertskommune og kjøper krisesentertenestene frå Stiftinga, og samarbeidskommunane kjøper tenestene frå Flora Kommune. Driftstilskotet til Krisesenteret vert fordelt på kommunane etter folketal og demografi.

5


2. Krisesenterlova Etter «Lov om kommunale krisesentertilbod» skal kommunane sikre eit godt og heilskapleg krisesentertilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vold eller truslar om vold i nære relasjonar. Tilbodet skal vere gratis og døgnope og innehalde både telefonteneste, bu tilbod og dagtilbod. Krisesentera skal samarbeide med andre instansar for at voldsutsette skal få naudsynt hjelp til eit liv utan vold, m.a. med oppfølging i re-etableringsfasa ved behov. Dette kan til dømes vere støtte-samtalar, aktivitetar, hjelp til praktisk tilrettelegging i kvardagen, heimebesøk m.m. Oppfølging i re-etableringsfasa gjeld også for barn. Kommunane er pliktige til å syte for at særskilt sårbare grupper også får eit tilrettelagd krisesentertilbod. I dette ligg tilrettelegging for menneske med ulike helseutfordringar, som til dømes rusavhengigheit og funksjonshemming. Helsevesen og rusomsorga er særleg viktige for å kunne gje desse brukarane tryggleik og tilrettelagt. Menneske som er utsette for menneskehandel, kjønnslemlesting og tvangsekteskap har også rett til eit krisesentertilbod.

3. Krisesenteret sitt føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling samt drive haldningsskapande arbeid og spreie informasjon om vold i nære relasjonar. Stiftinga har eit humanitært føremål der eit eventuelt driftsoverskot skal gå til føremålet vårt.

4. Verdigrunnlag Krisesenteret i Sogn og Fjordane er medlem av Krisesentersekretariatet og arbeider ut i frå felles verdigrunnlag og plattform. Krisesenteret er eit lågterskeltilbod for vold og overgrepsutsette kvinner, menn og barn, utan krav om timebestilling eller tilvising. Alle som opplever vold i nære relasjonar skal få vern og hjelp til å komme ut av volden. Dei som kjem til senteret skal møtast med respekt, likeverd og forståing. Dei tilsette skal gi råd, rettleiing og hjelp til sjølvhjelp på den voldsutsette sine premissar. Ideologien og verdigrunnlaget er i tråd med internasjonale konvensjoner og handlingsplaner for menneskeretter som Norge har ratifisert og implementert.

6


7


5. Ulike former for vold Det finst mange former for vold. Dei vanlegaste er: •

Fysisk vold:

All vold med fysisk kontakt som spark, slag, lugging, biting, kloring, fasthalding, risting, skubbing og kvelartak. Innesperring og isolasjon er også former for fysisk vold.

Psykisk vold:

Bruk av ord og stemme som truger, skader, krenker eller kontrollerer andre.

Materiell vold:

Knusing, øydelegging og kasting av gjenstandar, slag i veggar og dører og liknande.

Seksuell vold:

Alle former for seksuelle krenkingar.

Økonomisk vold: Kontroll over andre sin økonomi; den eine partnaren vert nekta å ha kontroll over eigen eller felles økonomi.

Latent vold:

Vold som «ligg i lufta», ein spesiell stemning før eller etter ein voldsepisode.

Oppdragarvold:

Fysisk og psykisk avstraffing som ein del av oppdragelsen for å endre åtferda til barn og unge.

Strukturell vold:

Ei form for vold der sosiale strukturar eller sosiale institusjonar skader menneske gjennom å hindre at deira grunnleggande behov vert oppfylt.

8


6. Krisesenteret sitt tilbod • • • • • •

Telefonvakt/krisetelefon: informasjon, råd, rettleiing.

• • •

Rådgiving frå advokatar som er knytt til Krisesenteret si rettshjelpsordning.

Vern og tryggleik. Dagtilbod med samtalar, råd/rettleiing og hjelp til kontakt /følgje til det offentlege hjelpeapparatet. Butilbod for voldsutsette vaksne og barna deira. Støtte og hjelp i kontakt med andre instansar, som helsevesen, politi, NAV, familiekontor, o.a. Oppfølging i re-etableringsfasa, t.d. hjelp til å finne bustad, råd og rettleiing, praktisk hjelp, heimebesøk, delta i ansvarsgruppe ved behov, m.m. Barnefagleg hjelp ut i frå kvart enkelt barn sitt behov. Overgangsbustadar.

Krisesentertilbodet er det einaste hjelpetiltaket med særleg kompetanse på å gi vern, sikkerheit, råd og rettleiing til voldsutsette kvinner, menn og barn. Butida på Krisesenteret er tilpassa individuelle behov. Krisesentertenester er gratis for brukaren.

6.1. Butilbodet Voldsutsette som kjem til krisesenteret får eige rom med bad og tek del i eit bufellesskap. Alle deltek etter evne og kapasitet i husarbeid og matlaging saman med miljøpersonalet. Mat er gratis. Personalet handlar inn og planlegg matlaging i samarbeid med bebuarane. Tilbakemeldingar frå bebuarane er at bufellesskapet med andre i same situasjon betyr svært mykje i tillegg til den hjelpa dei får frå personalet. Nokre bur på senteret berre nokre få dagar, og andre i fleire veker eller månader. Målsettinga er at opphaldet ikkje skal vare lengre enn 3 månader. Av ulike årsaker vert nokre likevel buande på senteret lenger. Nokre treng vern over lang tid pga. truslar og fare for forfølging, og nokre fordi dei har eit stort hjelpebehov. I samarbeid med bebuaren vert problem, behov og risikovurdering kartlagt i første samtale og det vert vurdert kva hjelpebehov brukaren har og kva instansar brukaren treng hjelp frå. Tiltak vert sett i verk så snart som mogleg. Krisesenteret arbeider ut i frå KOR-praksis (Klient og resultatstyrt praksis) som sikrar brukarmedverknad. Brukarane får vern, støtte, omsorg, tryggleik, råd, rettleiing og hjelp til å ta kontakt med andre hjelpeinstansar. I fylgje krisesenterlova skal tilbodet til menn ikkje vere samlokalisert med tilbodet til kvinner. Butilbodet til menn er i eit anna hus der personalet på Krisesenteret er tilgjengeleg heile døgnet.

6.2. Overgangsbustader Hausten 2019 sto Krisesenteret sine overgangsbustadar for vanskelegstilte klare. Det er totalt 9 bustadar, 4 med eitt soverom, og 5 med 2 soverom. Satsinga på overgangsbustadar er i samsvar med nasjonale føringar for bustadsosialt arbeid (Nasjonal strategiplan, bolig for velferd 2014-2020) Under dette ligg og overgang frå krisesenter til bustad i ein re-etableringsfase. Føremålet med overgangsbustadane er å gje brukarar som har behov for ettervern og oppfylging over lengre tid ein nærleik til krisesenteret. Ved å ha tilgang til utvida oppfølging frå personalet på krisesenteret, kan bustadane vere ein arena for å trene på å etablere seg på nytt i eit liv utan vold.

6.3. Dagtilbodet Personar som oppsøkjer senteret for samtalar, råd og rettleiing utan at dei har behov for å bu på Krisesenteret er dagbrukarar. Det kan også vere personar som tidlegare har budd på senteret og som treng støtte og oppfølging etter at dei har flytta for seg sjølve. Dei fleste som nyttar seg av dagtilbodet kjem frå vertskommunen og kommunar med reisetid under 1 til 1 ½ time. Krisesenteret har også eit ambulerande samtaletilbod der tilsette reiser ut til personar frå kommunar med større geografisk avstand til krisesenteret og møte dei på ein avtalt stad. Det er svært få som nyttar dette tilbodet. Dei fleste vel å reise til krisesenteret for samtale, eller ta samtale på telefon. I 2019 hadde krisesenteret 471 dagbesøk, det er 94 fleire enn året før.

9


6.4. Brukarar med minoritetsbakgrunn Krisesentertilbodet skal etter lova være tilgjengeleg for voldsutsette som ber om hjelp, uavhengig av opphaldsstatus i Norge. Det kan være personar med midlertidig opphald, asylsøkarar eller personar utan lovleg opphald i landet. Menneske med annan etnisk bakgrunn treng ofte lenger butid og meir oppfølging enn norske medan dei bur på senteret og etter utflytting/re-etablering. Mangel på familie og nettverk, språkproblem, lite kunnskap om det norske samfunnet og korleis hjelpeordningar fungerar, er nokre av årsakene til dette. Krisesenteret nyttar autorisert tolk i individuelt oppfølgingsarbeid. Bufellesskapet vert organisert og planlagt med takhøgde for ulike behov i høve mat, tradisjonar og liknande.

6.5. Brukarar med funksjonshemming Krisesentertilbodet er tilpassa brukarar med funksjonsnedsettingar. Senteret samarbeider med omsorgstenesta i kommunane om å hjelpe desse bebuarane under opphaldet på senteret. Avhengigheit til andre menneske aukar sårbarheita for vold og overgrep. Risikoen aukar med graden av funksjonshemming og behovet for hjelp. Personar med funksjonshemming opplever overgrep like ofte som personar utan funksjonshemmingar, men dei lever med volden over lengre tid. Dei kan også oppleve grove overgrep i form av å bli nekta hjelpemiddel, mat, medisinar og naudsynte helsetenester. Mange med funksjonshemming har eit lite sosialt nettverk, og er ofte redde for å miste det dei har. Mange har i tillegg låg inntekt og svak økonomi. Det blir vanskeleg å komme seg ut av forholdet dersom ein er avhengig av dagleg stell og hjelp av den som er voldsutøvar. Krisesenteret har hatt nokre bebuarar med funksjonshemming i 2019.

6.6. Brukarar med rusproblem eller psykiske lidingar Menneske med rusproblem eller psykiske lidingar har også rett til eit krisesentertilbod. Frekvensen av vold er høg blant menneske i desse gruppene. Krisesentra skal ha eit skjerma butilbod til voldsutsette med utfordrande rus eller sjukdomsrelatert åtferd. Brukarar med psykotiske symptom, betydeleg agitasjon og uro, akutt abstinens eller i aktiv rus kan opplevast som skremmande og belastande for kvinner og barn som bur på senteret. I dag er lokalitetane slik at krisesenteret i Sogn og Fjordane ikkje kan gje eit skjerma butilbod til denne gruppa. Det vert vurdert i kvar enkelt tilfelle om personen kan integrerast i bufellesskapet. Dersom dette ikkje er mogleg må kommunen syte for eit høveleg butilbod, og Krisesenteret kan yte hjelp og støtte i høve voldsproblematikken. Eit godt samarbeid med andre instansar er heilt avgjerande for å kunne gje denne gruppa eit likeverdig og godt tilbod. Kvart år har Krisesenteret voldsutsette brukarar med rusproblem og psykiske lidingar. Dette kan vere svært ressurskrevjande.

6.7. Barna på Krisesenteret Barn som kjem til krisesenteret har same rett til hjelp og oppfølging som den vaksne dei kjem saman med. Dei tilsette har stort fokus på å trygge barna og dei blir sett, høyrt og teke vare på. Det er leikerom inne og eit skjerma uteområde med overvvakingskamera. Vi har eit barnefagleg team som har ansvaret for oppfylging av barna og syt for at behova deira vert ivareteke. Alle tilsette får barnefagleg rettleiing og har god kunnskap og innsikt i korleis vold i familien påverkar barna, og korleis barna skal møtast. Barn har si eiga oppleving av situasjonen, og skal også få høve til å snakke om dette og få svar på spørsmåla sine. Barnefagleg ansvarleg er utdanna førskulelærar og har vidareutdanning i psykisk helsearbeid. Ho gjennomfører kartlegging, risikovurdering og utarbeider tryggleiksplan for barna. Krisesenteret samarbeider med skule, barnehage og hjelpeapparatet. Alle tiltak i høve barna skjer alltid i samråd med den føresette som dei kjem til senteret saman med. Barnefagleg team utarbeidar aktivitetsplanar og legg til rette for gode aktivitetar under opphaldet. Dei skal også førebuast på framtida etter utflytting Så langt det er mogleg legg også senteret til rette for at barna kan halde fram med sine vanlege aktivitetar den tida dei er på senteret. Under opphald på Krisesenteret som varer lenger enn 1-2 veker går barna på skule i Florø. Når det er kortare opphald, og familien skal tilbake til heimkommunen, går dei ikkje på skule under opphaldet, men barnefagleg ansvarleg hjelper barna med skulearbeid i samråd med skulen i heimkommunen.

10


6.8. Aktivitetar for brukarane Krisesenteret har også i 2019 hatt stort fokus på aktivitetar for brukarane. Senteret har årskort i symjehallen og på treningssenter som alle brukarane kan nytte gratis. Krisesenteret arrangerer blant anna: • turar for barn og vaksne saman med personalet • formingsaktivitetar som maling, teikning, tekstil, m.m. • bingokveldar med premiar frå «Julepakkeaksjonen» til hotella i Florø • filmkveldar for både vaksne og barn • barnegrupper med ulike tema • samtalegrupper for kvinner • Zumba • kulturkveldar med mat og tradisjonar frå ulike kulturar Brukarane nyttar også tilgjengelege fritidstilbod utanfor senteret, også saman med tilsette når det er ynskjeleg

6.9. Rettshjelpstilbod Krisesenteret i Sogn og Fjordane får tilskot gjennom Statens Sivilrettsforvaltning til rettshjelpstiltak. Senteret nyttar faste advokatar som gjev gratis juridisk rettleiing og rådgjeving. Advokatane tek konsultasjon både pr. mail, telefon og oppmøte på krisesenteret eller desentralisert. Denne desentraliserte advokatordninga er viktig for å kunne gje eit reellt tilbod til menneske i alle deler av fylket. Informasjon om rettshjelptilbodet er på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no og i brosjyrer som vi jamleg sender rundt til ulike etatar i kommunane. I 2019 var det 72 kvinner og 3 menn som fekk advokatbistand gjennom denne ordninga. Brukarevaluering viser at dei som har brukt tilbodet er svært nøgde og meiner at dette er eit viktig tilbod. Nesten alle seier at dei ikkje hadde hatt moglegheit til å bruke advokat utan dette tilbodet. Tyngda av sakene i 2019 handlar om barnefordeling, buoppgjer, voldsoffererstatning, strafferett og utlendingssaker Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2019 kr. 200 000,- i tilskot til rettshjelpstilbodet.

Glimt frå aktivitetar på krisesenteret:

11


12


7. Lokalitetar og tryggingstiltak Krisesenterhuset har universell utforming og er eit funksjonelt bygg både for bebuarar og personalet. 1. etasje er tilrettelagt for rullestolbrukarar. Totalt sett har huset 18 sengeplassar. I 2019 har krisesentertilbodet til menn vore i ei leilegheit som vertskommunen har stilt til disposisjon. Leilegheita er ikkje tilrettelagd for bebuarar med funksjonshemming.

7.1. Tryggleik og fysisk sikring Krisesenteret har god fysisk sikring med tryggleikstiltak som: • • • • •

videoovervaking rundt heile huset og ved porten og inngangsdøra høgt tett tregjerde rundt heile eigedommen som skjermar mot innsyn frå gateplan og naboar oversiktleg, men skjerma uteområde for barn rørslesensorar ved alle overvåkingskamera tryggleiksalarm

Det er utarbeidd interne rutinar og prosedyrer i høve tryggleik, med sjekklister for jamleg kontroll av dører, låser, vindauge, elektriske apparat og brannvarslingsutstyr. Alle tilsette får opplæring i tryggleiksrutinar, som t.d.prosedyrer for handling i truande situasjonar og for evakuering. Både brannalarmen og tryggleiksalarmen er kobla til Alarmsentralen og vidare til politi.

13


50 50

8. Statistikk

50

48 48

40

8. Statistikk

40

BEBUARAR

48

51

48 51 48

40

37

37

37

49 50

5049

49

40 40

50

40

2011 - 2019

50

48 50

50

42

41 41

66 62

37 24

30

63

60

24

20

59

24

20 20

51 50

48

48

49

10

10

10

50

40

37

10

10

50

2

42 2 0 37

0

37

37 41

30

70

40

37

44

37

37

30

42

44

42 44

44

0

2

371

2 1 41

102

1 2

1

2011 2012 1

20130

1 4 2014

4 04

3

3

3

3

2015 3 2016 3 2017 2018 2019

0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Barn 2017 2018 Kvinner Menn2019

2011 2012 2013 2014Kvinner 2015 2016 2017 Menn 2018 2019 Barn 30

Kvinner

Barn

Menn

24 20

10

10

2

1

2

4 1

0

3

3

0

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Kvinner

Barn

Menn

11 11

Bebuarar: saman 29989 døgn. 454 kvinner, • I perioden 2011 t.o.m. 2019 har vi til saman hatt 874 bebuarar på Krisesenteret i til 11 26 menn og 394 barn.

88 personar hadde opphald på krisesenteret i 2019. Av dei 44 kvinner og 41 barn og 3 menn. Dei budde på senteret i til saman 3812 døgn.

• • •

68,1 % av bebuarane i 2019 var utanlandske. Ca 21,3 % av desse var gifte med norske menn.

Om lag 51 % av brukarane i 2019 kom til Krisesenteret gjennom det offentlege hjelpeapparatet.

7 % av bebuarane som hadde opphald på senteret var ikkje knytt til kommune i Sogn og Fjordane. Vi har registrert at 4 personar frå vårt fylke som trengte eit butilbod på Krisesenteret i 2019, vart vist vidare til andre krisesenter av tryggleiksomsyn, eller pga. plassmangel.

Gjennomsnitt overnattingsdøgn i 2019: Kvinner: 36 døgn Menn: 49,3 døgn Barn: 50,6 døgn

Årsaka til høgt tal på gjennomsnittsdøgn på barn11 er at kvinner med barn budde lenger på krisesenteret enn kvinner utan barn.

Antal dagbesøk frå 2011 – t.o.m. 2019: Kvinner:

2873

14


1305 1295 600 1000 1400 400 800 1200 94 55 200 600 1000 27 19 18 13 11 0 400 800 Bebuarar: 942011 t.o.m. 562017 200 600 I 2014 perioden 2019 har vi til582 192011 272012 182013 13 ANTAL TELEFONAR 2011-2019 11 2015 552016 saman hatt 874 bebuarar på 0 400 1639 94 Krisesenteret i 56 til saman 29989 døgn. Kvinner Menn 58 55 200 19 11 2011 27 2012 18 2013 13 2014 2015 2016 2017Barn 2018 201 1460 1406 454 kvinner, 26 menn og 394 barn 0 1371 1367 1343 1305

1800 1543 1600 1295 1400 Menn2017 Barn2018 2019 2011 2012 2013 2014 Kvinner 2015DAGBESØK 2016 2011 -2019 88 personar hadde opphald på 1200 Bebuarar: krisesenteret i 2019. 1000 2011 t.o.m. 2019 har vi til ANTAL TELEFONAR 2011-2019 500 Kvinner Menn I perioden Barn Av dei 44 -2019 kvinner og 41 barn og DAGBESØK 2011 800 saman hatt 874 bebuarar på Bebuarar: 390 3 menn 1800 600 1639 400 Krisesenteret i 2011 til saman 29989 døgn. I perioden t.o.m. 2019 har vi450 til3812 ANTAL TELEFONAR 2011-2019 1543 500 Dei budde på senteret i til saman 32 1460 1406 1600 400 301 299 454 kvinner, 26 menn og 394 barn DAGBESØK 2011 -2019 294 289 saman hatt 874 bebuarar på 286 1371 1367 1343 døgn. 390 300 14001800 16391305 94 400 1295 Krisesenteret i til saman 29989244 døgn. 58 56 55 200154311 27 19 18 13 500 450 320 1460 1406 88 personar hadde opphald på 12001600 0 454 kvinner, 26 menn ogi 2019 394 barn 294 289 200 1367299 286 1371 68,1 %301 av bebuarane var 1343 390 1305 1295 krisesenteret i 2019.244 300 10001400 400 2016 2017 2018 2019 utanlandske. Ca 21,3 % av desse var 2011 2012 2013 2014 2015 Av dei 44 kvinnerhadde og barn og på 32041menn 88gifte personar opphald 8001200 100 299 med norske 294 3301 289200 286 33 25 menn 15 krisesenteret 12 i 2019.2011-2019 ANTAL TELEFONAR 8 300 3 3 6001000 244 Kvinner Menn Barn Dei budde på senteret i til saman 3812 Frå 2011 t.o.m. 2019 har vi mottatt til saman 13104 telefonar. 2,6 % av desse var frå menn eller henv. frå44 offentlege instansar Av dei kvinner og 41 barn og 0 7 % av bebuarane1639 som hadde 400 800 57 opphald 100 om problem 1800 døgn. på vegne av menn. Dei fleste henvendingar frå menn handlar med samværsordningar i 33 høve barn. 200 3 menn 252015 212 15 1543 94 12 ANTAL TELEFONAR 2011-2019 på senteret var ikkje knytt til kommune 8 2011 2012 2013 2014 2016 2017 3 3 58 56 55 200 600 11 27 19 18 13 1460 Dei 1600 budde på senteret i til saman 3812 1406 1371 Sogn og 1343 Fjordane. 0 DAGBESØK 2011 -2019 400 telefonar i 2019 var fordelt på: 01428 100 1800 68,1døgn. % av 1639 bebuarane57 i 2019 var1305 12 1400 33 25 21 var 2019 Kvinner 94 15 1543 12 8 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 58 56 55 3 3 2002011 Kvinner: 863 utanlandske. Ca 21,3 % Menn av desse 1460 50011 201219 201327 201418 201513 20161600 1200 2019 450 2017 2018 1406 Vi har registrert at 4 personar frå vårt 1371 0 Off.0etatar på vegne av kvinner: 504 1343 gifte med%norske menn 1305 i 2019 1295varpå1367 68,1 av bebuarane 1000 390 1400 fylke som trengte eit butilbod Menn: 400 52 Kvinner MennCa 20112017 2012800 2013 2019 2014 2015 2016 2017 2018 Kvinner2014 Menn utanlandske. av desse var til 2011 2012 2013 2015 Barn 2016 2018 1200 Krisesenteret i 21,3 2019,%2019 vart vist vidare Off. etatar på vegne av menn: 6 320 301 7 % av bebuarane som hadde opphald 299 294 gifte med norske menn 289 Barn: 3 286 andre krisesenter av tryggleiksomsyn 600 1000 300 på senteret var ikkje knytt til kommune i 244 Kvinner Menn Kvinner Menn Barn eller pga. plassmangel 400 800 Sogn7 og Fjordane. DAGBESØK 2011 -2019 % av bebuarane som 94 hadde opphald 200 55 i 200 600 27 på senteret 19 18 var13ikkje 11 ANTAL DØGN knytt til kommune Om lag 51 % av brukarane i 2019 kom 500 450 0 400 Vi har registrert at 4 personar frå vårt Sogn og Fjordane. DAGBESØK 2011 -2019 57 100 til Krisesenteret gjennom det offentlege 2500 390 94 eit butilbod 33 200 fylke 13 som trengte på562017 582 25 1115 212012 2128 192011 27 12 182013 8 2014 2015 552016 ANTAL DØGN 3 3 400 500 hjelpeapparatet. 1958 450 Krisesenteret i 2019, vart vist vidare 1899 320 Vi har1802 registrert at 4 personar fråtilvårt 0 0 301 299 2000 294 1730 289 286 andre krisesenter av tryggleiksomsyn, 390 2500 1887 fylke som trengte eit butilbod på Kvinner Menn Barn 300 400 2128 244 2011 1458 2014 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2012 2018 2019 2013 2015 2016 2017 2018 ANTAL DØGN 1421201 207 1414 1377 1361 eller pga. plassmangel 1958 Krisesenteret i 2019, vart vist vidare til 15 1500 1899 320 1802 1278 301 299 294 2000 1730 krisesenter av 1732 1246 286 1023 200 300 289 andre tryggleiksomsyn, ANTALMenn TELEFONAR 2011-2019 1887 Barn 1421 Kvinner 2500 Menn2442128 1458 1000 1377 KvinnerDAGBESØK 2077 1587 1414 Om lag 51 % av brukarane i 2019 kom 2011 1519 -2019 eller 1361 pga. plassmangel 1958 1500 57 1278 1899 1802 1800 100 200 1639 Gjennomsnitt overnattingsdøgn 2000 gjennom det offentlege i 1730 til Krisesenteret 1732 33 25 1543 ANTAL TELEFONAR 2011-2019 21 1887 284 1023 1246215 15 12 500 500 8 228 3 3 1460 1458 2019 hjelpeapparatet. Om lag 51 % av brukarane kom 1421 1587 i 2019 1414 1000 1600 1406 1519 88 1377 DAGBESØK -2019 1361 1371 1520111343 4 0 1500 0 100 1305 12 390 57 0 1400 1278 1800 1639 til Krisesenteret gjennom det offentlege 33 1246 400 1023 25 21 1543 ANTAL TELEFONAR 2011-2019 15 Kvinner: 36 døgn 12 284 5005002018 2011 32012 82013 32014 2015 2016 2017 450 228 215 120088 20191460 hjelpeapparatet. 14832 10001600 110 2017 1406 2012299 2013 2014 294 2015 301 2016 2 1371 289 1367 1343 4 201115 0286 0 1305 1295 390 1000300 1400 1800 1639 Menn: 49,3 døgn 244 0 400 1543 Kvinner Menn ANTAL DØGN 500 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1460 2018 2019284 228 MENN 148 215 KVINNER BARN 2019 320 800 1200 88 1600 1406 20122992013 2015 301 2016 110 2017 2018 294 1371 28942011 1367 15 1343286 02014 200 1305 Barn: 50,6 døgn 1295 Gjennomsnitt overnattingsdøgn i 600 1400 2500 244 01000300 2128 Kvinner Menn 2077 2019 MENN KVINNER 400100 8002011 2012 1200 1958 2013 2014 2015 2016 2017 BARN 2018 2019 1802 1730 1899 33 200 2000 9425 Gjennomsnitt overnattingsdøgn 1732 15i 12 13 55 200 600 3 18 11 3 19 8 27 1887 1000 Kvinner: 36 døgn 1458 1421 2019 1587 1414 1519 1377 Årsaka 0 0KVINNER MENN BARN til høgt tal på gjennomsnitts800 1361400100 57 1500 1278 33 49,3 252015 94 21 døgn på barn er at kvinner med barn 15 5822 Menn: døgn 56 12 55 2001023 111246 600 8 2011 2012 2013 2014 2016 27 3 3 19 18 13 2011 2012 2013Kvinner: 2014 362015 2017 døgn 2016 2017 ANTAL DØGN 1000 budde lenger på krisesenteret enn 12 0 0 400 Barn:Menn: 50,649,3 døgn kvinner utan barn Kvinner Menn 2500 døgn Kvinner Menn Barn 58 56 55 20112012 2012 2013 13 2014 94 2015 2016 2017 2018 11 215 19 2011 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 201 284200 2128 500 ANTAL DØGN 228 27 207718 148 12 1958 110 88 1899 0 15 4 0 1802 2000 Barn: Menn 50,6 døgn 1730 1732 2500 0 Kvinner Kvinner Menn2017 Barn2018 2019 2128 1887 1414 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1458 2077 DAGBESØK -2019 1421 1587 1519 1377 1361 Årsaka til høgt tal12 på 2011 gjennomsnitts1958 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1899 1500 1802 2000 1278 1730 1023 1246 1732 på barn er at kvinner med barn 1887 500 Kvinner Menn døgn Barn 1458 1421 1587 1414 DAGBESØK 2011 -2019 1519 1000 Antal 2011 – t.o.m. 201 KVINNER MENN BARN 1377 lenger på krisesenteret enn 1361 Årsaka tildagbesøk høgt tal påfrågjennomsnitts1500 390 budde 1278 kvinner døgnutan på barn erDØGN at kvinner med barn 1246 400 ANTAL 1023 500 450 32 284 500 Kvinner 2873 228 215 301 299budde 148289 1000 88 DAGBESØK 2011 -2019 294 lenger på krisesenteret enn 110 286 15 4 0 390 2500 300 244 2128 kvinner utan barn 400 0 ANTAL DØGN 500 215 284 450 1958 500 320 228 1899 301 1730 294 1802 289 2000 286 201188 2012 4 201315 2014 2015 0 2016 2017390 2018110 2019148299 200 2500 1887 300 244 21281458 400 0 1421 207 1414 1361 15 1377 1958 320 1500 1899 Antal dagbesøk frå 2011 – t.o.m. 2019 KVINNER MENN BARN 12 100 301 299 1802 1278 294 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 289200 2000 286 1730 12 33 173215 1246 25 1023 8 300 3 1887 3 244 1458 1000 1377 1421 1587 1414 1519 Kvinner 2873 0 1500 Antal1361 dagbesøk frå 2011 – 57 t.o.m. 2019 KVINNER MENN BARN 15 100 1278 33 200 1246 25 1023 21 15 12 8 2011 2012 2013 2014 2015 2016 284 3 3 500 228 2 215 2017 1000 Kvinner 2873 0 88 0 15 4 57 100 33


9. Organisasjon Styret består av 5 medlemmar og 3 varamedlemmar. Styremedlemmar vert vald for 2 år om gongen. Leiar og nestleiar vert vald av Styret for 1 år om gongen. Styreleiar: Nestleiar: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Varamedlem: Varamedlem:

Siv Førde, Emma Bjørnsen, Anne Schei Nyheim, Vibeke Johnsen, Laila Valvik Randi Ohren Kari Klocke Mona S. Sundal

Florø Førde Førde Sogndal Florø Florø Florø Florø

Høgskulelektor / Psykiatrisk Sjukepleiar Sosiolog, spesialist i helsefremmande arbeid Jurist /pensjonert advokat Avdelingsdirektør, NAV kontaktsenter, Krisesenterrørsla i S & Fj Tilsetterepresentant 1. vara 2. vara Vara for tilsetterepresentanten

Styret er stiftinga sitt øvste organ, og har det overordna ansvaret for verksemda. (Fagleg, administrativt og økonomisk.)

9.1. Styret sitt arbeid i 2019 Styret for Stiftinga har representantar med brei og solid kompetanse og har eit sterkt engasjement for organisasjonen og Krisesenteret sitt arbeid. Det har vore 9 styremøter i 2019. Styret har arbeidd mykje med å fullføre byggeprosjektet overgangsbustader for vanskelegstilte i senteret si målgruppe. Bygginga starta hausten 2018 og vart ferdigstilt i august 2019. Overgangsbustadane er stiftinga sitt prosjekt og er ikkje del av Krisesenteret sin leveranse til kommunane. Bygget vert finansiert av lån gjennom Husbanken og skal betalast med husleigeinntekter. Bygget skal vere sjølvfinansierande, og eit eventuelt overskot skal, i tråd med Stiftingslova, gå til stiftinga sitt føremål.

9.2. Krisesentersekretariatet Krisesentersekretariatet er ein organisasjon som vart etablert i 1994 og har 30 medlemssenter. Sekretariatet arbeider samfunnspolitisk og fagleg i høve kvinner som er utsette for vold og barna deira. Det skal fungere som eit bindeledd mellom krisesentra og offentleg mynde, kvinneorganisasjonar, forskingsmiljø, studentar og samfunnet elles. Krisesentersekretariatet er eit viktig forum for Krisesenteret og dei tilsette.

9.3. Etisk råd – Etiske retningslinjer Krisesentersekretariatet har oppretta eit etisk råd som skal bidra til å sikre høg etisk bevisstheit blant medlemmane i organisasjonen, blant anna ved å drøfte problemstillingar og dilemma knytt til etikk og omdømme. Rådet er eit forum som kan gje råd til medlemssentra eller kontaktutvalet ut frå brot på retningslinjene. Brukarar av medlemssentra eller medlemmar av Krisesentersekretariatet har høve til å melde inn saker for rådet. Krisesentersekretariatet har utarbeidd etiske retningslinjer og eit verdidokument som alle medlemssentra har slutta seg til.

9.4. Samarbeidsutvalet For at kommunane skal ha fortløpande kunnskap om korleis senteret oppfyller krava til krisesenterlova vart det i 2012 oppretta eit samarbeidsutval med representantar frå Nordfjord, Sogn, Sunnfjord og vertskommunen Flora. Utvalet har 2 møter pr. år. Samarbeidsutvalet hadde fylgjande medlemmar i 2019: • • • • • •

Norunn Stavø, kommunalsjef, Flora Kommune Kjell Idar Dvergsdal, kommunalsjef, Gaular Kommune Jostein Aanestad, rådmann, Sogndal Kommune Randi Ytrehus, kommunalsjef helse, Bremanger Kommune Åse Iren Korneliussen, Helse og Omsorgsleiar, Solund, (Hafs) Trude Gulbranson, omsorgsfagleg rådgjevar i Flora er sekretær for utvalet

Dagleg leiar på krisesenteret har møte og uttalerett i samarbeidsutvalet. Ho har delteke på alle møta i samarbeidsutvalet og har rapportering og informert om drifta på senteret etter avtale med vertskommunen.

16


10. Drift og økonomi 10.1. Finansiering Statstilskotet til krisesenterdrift vert innlemma i rammetilskotet til kommunane. Krisesenteret sitt budsjett i 2019 var på kr. 9 107 824,- Summen vart delt på alle samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane etter ein finansieringsmodell basert på demografi og folketal.

10.2. Samarbeidskommunane Alle kommunane i Sogn og Fjordane har i 2019 delteke i samarbeidet om krisesentertilbodet i Sogn og Fjordane med unntak av Gulen, som inngjekk avtale med Bergen kommune om kjøp av krisesentertenester frå 1.1.2018, fordi geografisk avstand er kortare.

10.3. Helse, Miljø og Tryggleik Krisesenteret har Internkontroll i samsvar med lover og forskrifter. Utøving av internkontroll vert gjort i samarbeid med arbeidstakarane, verneombod og tillitsvald. Internkontrollen vert overvaka og gjennomgått jamleg for å sikre at den fungerer i samsvar med målsettinga. Mål for verksemda: • • • • • •

Krisesenteret skal gje eit godt kvalitativt tilbod til brukarane forankra i krisesenterlova og verdigrunnlaget til senteret. Arbeidet ved senteret skal kvalitetssikrast ved hjelp av gode prosedyrar og arbeidsrutinar. Alle tilsette skal få moglegheit til å utvikle seg i arbeidet og få oppdatere seg i høve kunnskap. Vi skal førebyggje ulykker og helseskadar på arbeidsplassen. Vi skal skape trivsel på arbeidsplassen. Helse, Miljø og Tryggleik skal planleggjast og prioriterast.

Krisesenteret har etablert internkontroll i samsvar med Personopplysningslova § 14. Internkontroll / HMS-arbeidet ved Krisesenteret er i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for verksemda. Verksemda har godt og systematisk HMS-arbeid med gode HMS-aktivitetar og eit godt system for avviksregistrering. Krisesenterhuset tilfredsstiller alle krav når det gjeld bygnings-og utstyrsmessige tilhøve, inneklima, lystilhøve, støy og liknande, ut frå arbeidstakarane si helse, miljø, tryggleik og velferd. (§4-4 i Arbeidsmiljølova) I samsvar med ny personvernlovgiving har Krisesenteret utarbeidd Personopplysingserklæring. Denne handlar om korleis vi handsamar personopplysingar på Krisesenteret. Erklæringa er publisert på heimesida vår www.krisesenteret.sf.no

10.4. Rekneskap og revisjon Rekneskapsfirmaet Solvens AS fører rekneskapet for Stiftinga og Kommunerevisjonen i Ytre Sogn og Sunnfjord har revisjonen.

10.5. Gåver Krisesenteret i Sogn og Fjordane fekk i 2019 pengegåver på til saman kr. 205 343,- frå lag og organisasjonar, bedrifter og privatpersonar. Pengane vert brukte til innkjøp av leikar og utstyr og aktivitetar på senteret. I tillegg har vi motteke gåver i form av leikar, utstyr, bøker, møblar, julegodt, julepakkar, toalettmapper. Vi vil rette ei stor takk til alle som gitt gåver til Krisesenteret. Det har vore til stor glede og nytte for både barn og vaksne på Krisesenteret. Folk i Sogn og Fjordane har i alle år vist eit fantastisk engasjement og givarglede for Krisesenteret og brukarane våre. Omtanke, støtte og solidaritet frå medmenneske betyr mykje når ein er i ein vanskeleg livssituasjon.

17


11. Tilsette I 2019 hadde Krisesenteret i Sogn og Fjordane 9,7 årsverk fordelt på 11 tilsette. Dei tilsette vert lønna etter kommunal tariff. Krisesenteret hadde 6 % fråvær i 2019. Krisesenteret har overenskomst med Fagforbundet. Det er utarbeidd stillingsinstruksar for alle stillingar.

11.1. Ordningar for tilsette • Bedriftshelseteneste (Bedriftshelse 1) • Pensjonsordning i KLP • Yrkesskadeforsikring • Personalmøte 2 timar kvar 3. veke • Tilbod om ekstern, individuell rettleiing ved behov • Medarbeidarsamtale årleg • 1 personalseminar årleg, over 2 dager 11.2. Stillingar • Dagleg leiar ..................................... 100 % • Nestleiar ............................................. 100% • Barnefagleg ansvarleg .................. 100 % • Miljøterapeut ..................................... 90 % • Miljøterapeut ................................... 100 % • Miljøterapeut ..................................... 100% • Huskoordinator/miljøarbeider ..... 100 % • Miljøarbeidar ..................................... 100% • Miljøarbeider ..................................... 80 % • Miljøarbeidar ...................................... 50 % • Miljøarbeidar ...................................... 50 % Alle tilsette med unntak av dagleg leiar, nestleiar og barnefagleg ansvarleg går i turnus.

11.3. Teieplikt og opplysningsplikt Alle tilsette på Krisesenteret har teieplikt. Alle som tek kontakt på telefon har rett til å vere anonyme om dei ynskjer det. Personvernet for brukarane på Krisesenteret er avgjerande med tanke på vernebehovet. Krisesenteret sine tilsette har likevel etter lov om barnevern §6-4, 4. ledd plikt til å melde frå til barnevernet: «når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4- 11 og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferds-vansker, jf. § 4-24.» Krisesenteret har plikt til å syte for at barna får den hjelpa dei treng. Prosedyrar for korleis dette skal fylgjast opp er utarbeidd. Dersom det er grunn for å sende melding til barnevernet tek vi alltid dette opp med mor/far på førehand.

11.4. Kompetanse Kommunen skal syte for god kvalitet på tilbodet, mellom anna ved at dei tilsette har kompetanse til å ta vare på dei særskilte behova til brukarane, jfr. Krisesenterlova §2 Krav til krisesentertilbodet Dei tilsette på senteret har lang erfaring og brei relevant real-og formalkompetanse. Dei har fagleg kompetanse og innsikt i voldsutsette sin livssituasjon, deira emosjonelle, psykiske, fysiske og sosiale reaksjoner og behov. Opplæring som vert gitt er obligatorisk. Samla kompetanse:

• • •

Administrasjon og leiing Offentleg forvaltning Personalpsykologi (UIB)

18


• • • • • • • • • • •

Motivasjonspsykologi (UIB) Voldsofferarbeid (HIO) Sjukepleiarutdanning Barnevernpedagog-utdanning Førskulelærarutdanning, med vidareutdanning i psykisk helsearbeid Sosionomutdanning, m/ vidareutdanning i seksuelt misbruk ICDP-utdanning (International Child Development Programme) Utviklingspsykologi hos barn og unge og sosial kompetansetrening Helse og Sosialfag, Videregåande Skule Kunst og handverk Krisesenterutdanninga i regi av RVTS

11.5. Fagutvikling Krisesenteret har som mål å sikre profesjonalitet og optimal utnytting av disponible ressursar, og legge til rette for fagleg utvikling. Dei tilsette skal ha jamnleg rettleiing for å kunne handtere dei spesielle utfordringane som arbeidet på Krisesenteret gir. God kvalitet på tenestene krev god kunnskap om dei ulike målgruppene og kva som trengs for å ivareta deira spesielle behov. Med aukande kompetansekrav og skiftande samfunnstilhøve skal senteret sine tilsette halde seg oppdaterte. Det er såleis svært viktig at alle får høve til å delta på relevante kurs.

11.6. Prosjekt I 2019 søkte vi til Kompetansesenteret for kriminalitetsførebygging om tilskot til tiltak for å førebygge og bekjempe vold i nære relasjonar. Vi fekk innvilga kr. 100 000,- til kvar av dei 2 fylgjande prosjekta:

• •

Kompetanseheving / rettleiing for personalet på Krisesenteret, arrangere interne kurs og prosessrettleiing i personalgruppa. Informasjonskampanje/marknadsføring som inkluderer trykking av nye brosjyre, utarbeiding av undervisningsopplegg for skular og føredrag for hjelpeapparatet i kommunane i fylket og anna voldsførebyggande informasjonsarbeid.

11.7. Kurs/utdanning i 2019 • Fagdag i regi av Krisesentersekretariatet. • Den årlege nasjonale Krisesenterkonferansen i regi av RVTS (Regionalt kompetansesenter for vold, traumatisk stress og • • • • • • •

sjølvmordførebygging) og Bufdir (Barne,ungdoms og familiedirektoratet) Tema: Kultur og religion ROSA-seminar om menneskehandel. Konferansen Småbarndagane, arrangert i eit tverrfagleg samarbeid i Sogn og Fjordane. Rettleiingfor personalgruppa i regi av IVK Norge (Ikkevoldelig kommunikasjon, Norge) Temaet var kommunikasjon i møte med voldsutsette, 2 dagar, 4 gonger i 2019 ICDP-utdanning i regi av Bufdir som 2 av dei tilsette har delteke på i 2019 Kurs i regi av IVK Norge (Ikkevoldelig kommunikasjon, Norge) Temaet var kommunikasjon i møte med voldsutsette, 2 dagar. Personalseminar, 2 dagar. Fagdag i Florø om traume v/ Dag Nordanger RVTS Vest, i regi av Innvandrarsenteret.

12. Konferansar i organisasjonen • •

Konferansen Nordiske Kvinner Mot Vold 2019 Krisesentersekretariatet sitt årsmøte i april 2019

19


20


13. Informasjon og samarbeid Krisesenteret si heimeside www.krisesenteret.sf.no gir informasjon om krisesentertilbodet. Brosjyrer vert sendt ut til alle kommunar og lagt ut på offentlege stader, venterom o.a. Krisesenteret har også ei facebookside der vi informerer om vold i nære relasjonar, krisesentertilbodet, og om relevante politiske saker.

13.1 Føredrag og innlegg Krisesenteret held også innlegg for organisasjonar, ulike hjelpeinstansar, politiske møter, skular o.l. og informerer om vold i nære relasjonar, krisesentertilbodet og kva konsekvensar volden kan få både for vaksne og barn, samt dei samfunnsmessige konsekvensane. Krisesenteret haldt innlegg for fylgjande i 2019:

• • • • • •

NAV i Florø Høgskulen i Førde Høgskulen i Sogndal Innvandrarsenteret i Florø. 8.mars-arrangement i Florø Innlegg på 4 møte med politikarar i Sogn og Fjordane

13.2. Samarbeid med andre instansar Krisesenteret i Sogn og Fjordane har eit godt samarbeid med andre instansar i fylket, og har i 2019 hatt jamnlege møte i samarbeid om/med brukarar:

• • • • • • • • • • • • • • • •

NAV Politi Barnevern Familiekontor Helsestasjon Fastlegar Psykiatri Innvandrarsenteret UDI Advokatar Barnehuset Helse og omsorgstenesta i kommunar Skular og barnehagar Overgrepsmottak Sjukehus SMISO (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep)

13.3. Studentar i praksis I 2019 hadde 1 sjukepleiarstudent og 1 sosionomstudent praksisplass på Krisesenteret i 12 veker kvar.

21


14. REKNSKAP OG REVISJONSMELDING 2019 for Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Verksemda Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål å hjelpe kvinner, menn og barn som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling, drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Stiftinga er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon, lokalisert i Flora Kommune. Organisering Krisesenteret i Sogn og Fjordane er organisert i eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell (Kommunelova 28 a) der Flora Kommune er vertskommune. Alle kommunane i Sogn og Fjordane har delteke i samarbeidet i 2017, med unntak av Gulen som har samarbeidsavtale med Bergen Kommune. Kommunane i Sogn og Fjordane kjøper dei lovpålagde krisesentertenestene frå Flora Kommune som igjen kjøper tenestene frå Stiftinga. Finansiering Samarbeidskommunane i Sogn og Fjordane finansierer drifta av Krisesenteret. Statstilskotet til krisesenterdrift går inn i rammetilskotet til kommunane. Kommunetilskotet for 2019 var på kr. 9 107 824,Driftsinntektene for 2019 vart såleis på kr. 9 107 824,- mot kr. 8 859 751,- for året 2018. Grunnlaget for budsjettauken frå år 2018 til 2019 er prisstigning. Krisesenteret fekk i 2019 fylgjande prosjekttilskot: • Frå Statens Sivilrettsforvaltning fekk vi kr. 200 000,- i rettshjelpstilskot • Frå Kompetansesenteret for kriminalitetsførebygging fekk vi tilskot til 2 prosjekt: - kr. 100 000 til Kompetanseheving/rettleiing personell - kr. 100 000 til Informasjonskampanje / Marknadsføring Statistikk I 2019 har det vore til saman 88 bebuarar på Krisesenteret, 44 kvinner, 41 barn og 3 menn. 68,1 % av dei vaksne bebuarane var utanlandske. Krisesenteret hadde også 471 dagbesøk, mot 377 året før, av menneske som trengde hjelp, men som ikkje hadde behov for butilbodet. Krisesenteret hadde 1428 telefonhenvendingar i 2019. Lokale Krisesenterhuset som vart bygd i 2011, har 20 sengeplassar for kvinner og barn. Butilbodet for menn er lokalisert i eit anna bygg, fordi tilbodet til menn ikkje skal være samlokalisert med tilbodet til kvinner. (Jfr. Krisesenterlova 2010 Overgangsbustader Eit bygg med 10 overgangsleilegheiter vart ferdigstilt i august 2019. Desse leilegheitene kan leigast av vanskelegstilte i krisesenteret si målgruppe. Drifta av dette bygget er utanfor stiftinga si leveranse til kommunane. Husleigeinntekter skal dekke kostnadane. Eit eventuelt overskot av utleiebygget skal gå til stiftinga sitt føremål. Vidare drift Styret meiner at den framlagde rekneskapen gir eit rettvisande bilete av Stiftinga si verksemd og at det er riktig å legge føresetnader for vidare drift av Krisesenteret til grunn ved framlegging av årsrekneskapen. Krisesentertilbodet er organisert som eit interkommunalt samarbeid etter ein administrativ vertskommunemodell. Flora kommune kjøper dei kommunalt lovpålagde krisesentertenestene frå Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane. Dei andre kommunane i fylket kjøper tenestene frå Flora Kommune. Stiftinga har ei kontrakt med vertskommunen som gjeld så lenge ingen av partane seier den opp. Det er ei gjensidig oppseiingsfrist på 1 år. Drifta frå år til år har vore på same nivå, med deflatorauke. Arbeidsmiljø Styret ser arbeidsmiljøet i Stiftinga som godt. Tilsette i verksemda har ikkje vore utsette for skader eller ulykker i samband med arbeidet. Sjukefråveret har vore på 457 dagar i 2019. Fråværet utgjer 6,02 % av den totale arbeidstida på Krisesenteret i rekneskapsåret.

22


Likestilling Verksemda hadde i 2019 11 tilsette, 11 kvinner fordelt på 9,8 årsverk. Styret er samansett av 5 personar, der alle 5 er kvinner. Styret er ikkje kjend med at verksemda driv i strid med vilkåra i likestillingslova. Ytre miljø Verksemda forureinar ikkje det ytre miljøet. Andre tilhøve Styret kjenner ikkje til forhold som er viktige for å vurdere Stiftinga si stilling og resultat som ikkje kjem fram av rekneskapen og balansen med notar. Det er heller ikkje på slutten av rekneskapsåret skjedd forhold som etter styret sitt syn er viktig for vurdering av rekneskapen. Rekneskapsresultat Stiftinga har hatt fylgjande resultat i driftsåret 2019: Driftsinntekter Anna driftsinntekt Sum driftsinntekt Driftskostnader Driftsresultat

Kr. 9 278 924,Kr. 171 000,Kr. 9 278 924,Kr. 9 274 991,Kr. 3 933,-

Anna renteinntekt Anna rentekostnad Resultat av finanspostar Årsresultat

Kr. Kr. Kr. Kr.

4 980,1 479,3 501,7 434,-

Styret ser seg nøgd med drifta for 2019 og at årsresultatet er i balanse. Florø 23. mars 2020

Siv Førde Styreleiar

Anne Schei Nyheim Styremedlem

Emma Bjørnsen Nestleiar

Vibeke Johnsen Styremedlem

Wenche Hovland Dagleg leiar

Laila Valvik Styremedlem (tilsetterepresentant)

23


Resultatregnskap Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Driftsinntekter og driftskostnader

Note

2019

2018

Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

9 107 824 171 100 9 278 924

8 859 751 0 8 859 751

Lønnskostnad 3 Avskrivning av driftsmidler og immaterielle eiendeler Annen driftskostnad 1, 3 Sum driftskostnader

6 954 852 23 458 2 296 681 9 274 991

6 277 739 0 2 493 711 8 771 450

Driftsresultat

3 933

88 301

Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Resultat av finansposter

4 980 1 479 0 3 501

4 784 1 649 97 3 038

Ordinært resultat

7 434

91 339

Årsresultat

7 434

91 339

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Sum overføringer

7 434 7 434

91 339 91 339

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 2

24


Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Note

2019

2018

1, 5 1, 5

37 253 913 600 000 37 853 913

21 078 324 204 000 21 282 324

0 0

20 000 20 000

37 853 913

21 302 324

165 734 165 734

198 312 198 312

1 401 134

1 984 773

1 566 867

2 183 085

39 420 781

23 485 408

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

Omløpsmidler Fordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

2

Sum omløpsmidler Sum eiendeler

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 3

25


Balanse Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane Note

2019

2018

Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Grunnkapital Sum innskutt egenkapital

1 800 000 1 800 000

1 800 000 1 800 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital

3 478 012 3 478 012

3 360 578 3 360 578

4

5 278 012

5 160 578

1, 5

32 378 708 32 378 708

16 560 846 16 560 846

488 218 433 032 842 811 1 764 061

516 961 432 760 814 264 1 763 985

Sum gjeld

34 142 769

18 324 831

Sum egenkapital og gjeld

39 420 781

23 485 408

Sum egenkapital Gjeld Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skattetrekk og andre trekk Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

Florø, 23.03.2020 Styret i Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Siv Førde styreleder

Emma Helene Bjørnsen Nestleder

Wenche Hovland Daglig leder

Vibeke Johnsen styremedlem

Anne Schei Nyheim styremedlem

Laila Valvik styremedlem

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

Side 4

26


Noter til årsregnskapet 2019 Noter til årsregnskapet 2019 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven. Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler som tomter og bygninger vurderes til anskaffelseskost, men avskrives ikke. Det blir foretatt kontinuerlig vedlikehold av eiendommen. Anleggsmidler som driftsutstyr vurderes til anskaffelseskost, men avskrives over driftsmidlenes økonomiske levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Skatt Stiftelsen er ikke skattepliktig. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens §3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og denne forutsetningen er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

27

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155


Noter til årsregnskapet 2019

Note 1 Anleggsmidler Bygninger Anskaffelseskost pr. 01.01.19 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.19 Akkumulerte avskrivninger 31.12.19 = Bokført verdi 31.12.19 Årets ordinære avskrivninger

14 537 474 14 537 474 180 008 14 357 466

Økonomisk levetid

Driftsløsøre, inventar ol. 338 000 470 458 808 458 208 458 600 000 74 458

Tomter 341 991 341 991 341 991

5-6 år

Anskaffelseskost pr. 01.01.19 + Tilgang kjøpte anleggsmidler = Anskaffelseskost 31.12.19 Akkumulerte avskrivninger 31.12.19 = Bokført verdi 31.12.19 Årets ordinære avskrivninger

Leilighetsbygg

Sum

6 378 867 16 175 590 22 554 456

21 596 332 16 646 047 38 242 379 388 466 37 853 913 74 458

22 554 456

Økonomisk levetid

0 år

Leilighetsbygget er anskaffelseskosten pr.31.12.2019 for overgangsboliger for vanskeligstilte som er i målgruppa til stiftelsen. Prosjekteringsarbeidet startet i 2017 og bygging i 2018 og 2019. Bygget er nå ferdigstilt. Bygget er lånefinansiert gjennom husbanken og driftskostnadene for ferdigstilt bygg skal dekkes gjennom husleieinntekter. Overgangsboligene er stiftelsen sitt prosjekt. Driften av utleiebygget er utenfor stiftelsen Krisesenteret sin leveraranse til kommunane. Når utleiebygget er ferdigstilt og satt i drift vil det bli ført ett eget avdelingsregnskap for krisesenter leveransen til kommunen og ett eget for drift av utleiebygg. Eventuelt overskudd av utleiebygget skal gå til stiftelsen sitt formål.

Note 2 Bundne midler I posten bankinnskudd og lignende inngår bundne bankinnskudd med kr.240 447

Note 3 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.m. Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum

2019 5 251 673 653 342 800 470 249 367 6 954 852

Gjennomsnittlig antall årsverk: 12

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155 28

2018 4 841 669 591 921 625 795 218 354 6 277 739


Noter til årsregnskapet 2019

Daglig leder 685 069 4 392

Ytelser til ledende personer Lønn Annen godtgjørelse

Styre 130 000

Bedriftsforsamling

Betalt pensjonspremie i KLP i år 2019 er kr.781.073,-. Stiftelsen har ikke pensjonsforpliktelser ut over kostnadsførte pensjonskostnader i regnskapet. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2019 utgjør kr.22.500,-

Note 4 Egenkapital, grunnkapital Iht. stiftelsen sine vedtekter utgjør grunnkapital kr.1.800.000,-. Dette tilsvarer verdien av eiendommen ved stiftelsestidspunktet. Stiftelsen sin egenkapital fremkommer slik; Egenkapital 1 800 000

Pr. 01.012019 Årets resultat Pr 31.12.2019

1 800 000

Fond Annen egenkapital Sum egenkapital 2 158 378 1 202 200 5 160 578 110 000 7 434 117 434 0 2 268 378 1 209 634 5 278 012

Note 5 Pantstillelser og garantier m.v. Gjeld som er sikret ved pant o.l. Gjeld til kredittinstitusjoner

-32 378 708

Sum

-32 378 708

Balanseført verdi av eiendeler pantsatt for egen gjeld

37 853 913

Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane 985 432 155

29


30


31


Vedlegg: Vedtekter for stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane § 1. Namn Stiftinga sitt namn er Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane

§ 2. Grunnleggar Grunnleggar av stiftinga er Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane

§ 3.Føremål Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har som føremål: a) Hjelpe menneske som har vore utsette for psykisk og fysisk mishandling. b) Drive haldningsskapande arbeid ved å synleggjere og skape debatt om den private volden. Krisesenteret er ein politisk og religiøs nøytral organisasjon. Tilbodet skal være eit lågterskeltilbod som er ope heile døgnet, og dei som tek kontakt skal være sikra anonymitet. Tilsette på senteret er medmenneske som gir valdsutsette omsorg og tryggleik. Krisesenteret er ikkje eit behandlingstilbod. Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane har slutta seg til Krisesenterrørsla og plattforma for denne, vedteken på Landskonferansen i Tromsø i 1982. Krisesenteret representerer eit tilbod der den valdsutsette sjølv deltek aktivt i arbeidet saman med tilsette. Krisesenteret sitt tilbod:

• • • • • • • •

Tryggleik, vern og hjelp av medmenneske som har tid til å lytte. Ein stad der ein får tid til å tenke over problema og få ting på avstand. Samtalar og informasjon om tilbod innanfor det offentlege og private hjelpeapparatet, og hjelp til å ta kontakt med desse. Mellombels butilbod i ein krisesituasjon. Ivareta barna som kjem til senteret. Oppfølging av dagbrukarar. Oppfølging i reetableringsfasa. Telefonvakt /råd/rettleiing på telefon

§ 4. Grunnkapital Stiftinga sin grunnkapital er verdi av eigedom, kr. 1 800 000.- og innbetalt kapital på konto til stiftinga kr. 200 000.- til saman kr. 2 000 000.-

§ 5. Drift Stiftinga sitt overskot skal brukast i samsvar med føremålet for stiftinga jf. § 3. Styret skal kontrollere den økonomiske drifta, for å unngå underskot. Stiftinga svarar for sitt økonomiske ansvar og formue.

§ 6. Styre Stiftinga skal leiast av eit styre på minimum 5, maksimum 7 medlemmar. Styret skal bestå av representantar frå ulike sektorar i samfunnet. Krisesenterrørsla i Sogn og Fjordane har rett til å vere representerte med 1 styremedlem når styret har 5 medlemmar, og 2 medlemmar når styret har 7 medlemmar. Det skal veljast 2 varamedlemmer der den eine er frå Krisesenterrørsla. Medlemmene i styret vert valde for to år av gongen. Styret vel sjølv leiar, nestleiar og eventuelt medlemmar til andre verv. Leiar og nestleiar vert valde for 1 år om gongen og kan attveljast. Styret oppnemner ei valnemnd, ref. § 7, 2, som fremjar forslag til nye styremedlemmar. Styret sender skriftleg melding til valnemnda seinast 2 månader før det endelege valet. Styret gjer det endelege valet innan mars etter framlegg frå valnemnda For å sikre kontinuitet vel ein på ein slik måte at ikkje meir enn halve styret vert skifta ut om gongen.

32


§ 7. Valnemnd Valnemnda som styret oppnemner skal bestå av 3 personar. Krisesenterrørsla har rett til å vere representert med eit medlem. Valnemnda vert vald for 1 år om gongen.

§ 8. Styremøte Leiar for styret kallar inn til styremøte og leier møta. Det vert innkalla til styremøte når dagleg drift tilseier det, eller når minst ein tredjedel av medlemmane ber om det. Styret er vedtaksført når meir enn halvparten av medlemmane er til stades. Det vert ført protokoll frå styremøta og medlemmane skriv under protokollen. Vedtak i styret vert fatta ved alminneleg fleirtal. Ved lik røyst har leiar i styret dobbelrøyst. Innkalling og referat skal sendast styret og vararepresentantar. § 9. Dagleg leiar Stiftinga Krisesenteret i Sogn og Fjordane skal ha ein dagleg leiar som er tilsett av styret. Dagleg leiar står for den daglege leiinga av stiftinga si verksemd, og skal følgje dei retningslinjer og pålegg som vert gitt av styret. Den daglege leiinga omfattar ikkje saker som er av uvanleg art eller er viktige for stiftinga. Dagleg leiar skal syte for at stiftinga sine rekneskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formueforvaltninga er ordna på ein forsvarleg måte.

10. Omdanningskompetanse. Styret har kompetanse til å endre vedtekter og til å vedta oppheving. Vedtak om endring av vedtekter, oppløysing og andre vesentlege endringar krev 2/3 fleirtal. Slike vedtak kan berre fattast dersom 2/3 av styremedlemmane er til stades. Oppløysing av stiftinga krev 2/3 fleirtal i to påfølgjande styremøte. Vedtak i Styret skal godkjennast av Stiftingstilsynet.

Elles vert det vist til gjeldande stiftingslov.

33


EIGNE NOTAT

34


EIGNE NOTAT

35


KVA KAN DU GJERE SOM TILSETT, KOLLEGA ELLER VEN? Krisesenteret i Sogn og Fjordane har utarbeidd informasjonsmateriell med råd og tips om kva du kan gjere dersom du mistenkjer at nokon er utsett for vold i nære relasjonar.

AVVERGEPLIKT

Alle har ei personleg plikt til å melde eller på annan måte avverge og hindre at personar vert utsett for skade på liv og helse. (Straffeloven § 196)

VIKTIGE TELEFONNUMMER POLITI ............................... 02800 KRISESENTERET i SoF ....................... 57 74 36 00 OVERGREPSMOTTAKET i SoF ........................ 57 72 37 48 LEGEVAKTA .................. 116 117 BARNEVERNVAKTA

Krisesenteret har spisskompetanse på vold i nære relasjonar, og kan vere gode samtalepartnarar dersom du er i tvil om kva du skal gjere.

Kinn, Sunnfjord, Bremanger og HAFS (Hyllestad, Askvoll, Fjaler og Solund) Telefon .................... 47 45 72 72 Stad, Gloppen og Stryn Telefon .................... 45 97 62 06 Sogn Telefon .................... 40 02 29 88

A til Å · www.atilaa.no

ER DU BEKYMRA? TA KONTAKT!

Profile for A til Å Grafisk Design og Media

Krisesenteret i Sogn og Fjordane  

Årsmelding 2019

Krisesenteret i Sogn og Fjordane  

Årsmelding 2019

Profile for atilaa

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded