Først etter en årrekke endrer dette bildet seg dramatisk, og i positiv retning
73
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Heros Petit Prix, som er blitt en verdig oppfølger til Heros 3-dagers
Trygve Rønning dette, og får styret med seg på følgende tilføyelse til årsberetningen: ”Den 9. mai ble turrittet Enebakk Rundt avviklet med deltakelse av ca 100 kvinner og menn. Rittet ga et godt overskudd. Det ble delt ut deltakermerker”. Overskuddet var i parentes bemerket på 832,50 kroner. Allerede 26. mai er styret i gang med forberedelsene til storrittene Tyrifjorden Rundt og Slottsparken Rundt. Det er travle tider, og kanskje ikke så rart at det vesle, nye turrittet kommer litt i bakleksa i styrearbeidet. Enebakk Rundt sliter i mange år med å få et økonomisk fotfeste, samtidig som rittet krever stor leder- og medlemsinnsats. Først etter en årrekke endrer dette bildet seg dramatisk, og i positiv retning. Før Enebakk Rundt kom i gang, var ”griselotteriet” klubbens største inntektskilde. Det var ikke så veldig populært hos mange medlemmer,
SERVICE: Klassisk i Tyrifjorden Rundt. Per Sæther og Erik Gjems-Onstad server en utbrytergruppe anført av Ørnulf Andresen fra Sagene IF, fulgt av Erik Fåglum, Ole Ritter og Gösta Fåglum.
men en nødvendighet. Sentrale Hero-medlemmer så seg om etter noe annet. Skiklubbene hadde sine turrenn med mange deltakere. Da Rye i 1970 arrangerte Øyeren rundt for første gang bestemte Hero seg for å arrangere et turritt. Valget falt på Enebakk Rundt som et par ganger på 1960-tallet var kjørt som aktivt ritt, arrangert av Oslo Cyklekrets. Runden var dessuten en mye brukt treningsrunde. Pådriver var Per Sæther med god hjelp av Harald Kristiansen, Viggo Christensen og Terje Opsahl.