Hero - Helter i hundre by Atea AS

Helter i Hundre IK Hero 1914 – 2014

R E D A K T Ø R H A S S E F A R S TA D OSLO 2014 R e d a k s j o n s k o m i t é : F r e d r i k K v e i l , Te r j e O p s a h l , O l a v Ty r h a u g Research: Hanna Farstad Engebretsen, Utformning: Langholm Design

Gratulasjoner fra NCF

Det er en glede for Norges Cykleforbund å gratulere IK Hero med klubbens 100 års jubileum. Denne boken vil bidra til å formidle klubbens tradisjonsrike og interessante idrettshistorie. IK Hero kan se tilbake på sin 100-årige historie med begeistring og stolthet. Fra stiftelsen av het klubben “Nord”, men tok i 1918 navnet “Hellas” som senere ble forandret til “Hero”. Selv om IK Hero i begynnelsen var aktiv både innen fotball, friidrett, ski, skyting, skøyteløp, svømming og sykling, var det i sykkelsporten klubben har markert seg sterkest. Med rundt 80 norske mesterskap har IK Hero definitivt satt sitt preg på norsk sykkelhistorie og er en klubb som absolutt fortsatt har mye å bidra med i norsk sykkelsport. IK Hero var en av de store klubbene som dominerte flere av sykkelsportens disipliner. Til å begynne med markerte flere av klubbens ryttere seg på bane, den gang Norge hadde egen velodrom på Dælenenga. Landevei tok etter hvert over interessen for bane i Norge og landeveisøvelsene tempo og fellesstart ble i flere år dominert av IK Hero sine ryttere. Det er hyggelig å se at klubben igjen er på banen med å sikre seg flere norske mesterskap på velodromen i Polen. IK Hero har gjennom disse årene skapt mye idrettsglede og fostret mange lovende talenter. Noen av disse talentene har

også sørget for sterke nasjonale og internasjonale prestasjoner. En av de fremste prestasjonene er nok bronsemedaljen i VM i lagtempo i 1991, hvor Stig Kristiansen og Johnny Sæther deltok. Disse prestasjonene har også vært med å bidra til en oppblomstrende interesse for sykkelsporten i Norge. IK Hero har gjennom solide arrangementer rike tradisjoner å ta vare på. Selv om 2-mila er det eldste rittet som første gang ble arrangert så tidlig som i 1926 og som fortsatt eksisterer, er nok Tyrifjorden Rundt det mest kjente som fra starten av i 1949 var den store fellesstartklassikeren og det var den i de neste 35 årene. IK Hero har i alle år vært en pådriver for å utvikle sykkelsporten i Norge og mange av IK Hero sine medlemmer har også bidratt aktivt på både krets- og forbundsnivå med flere sentrale tillitsverv. Klubben har vist ansvar på alle nivåer og områder innenfor sporten og kan være stolt av sin innsats gjennom 100 år. Norges Cykleforbund og norsk sykkelsport ønsker IK Hero lykke til videre i karrieren og håper den vil fortsatt bære preg av solide og robuste tradisjoner.

Norges Cykleforbund

Harald Tiedemann Hansen President

Forord

IK Hero har lagt nye 50 år til sin tradisjonsrike historie. 100-årsboka “Med Hero-gutta gjennom 100 år” i 1964 beskrev store bragder i klubbens historie fra starten i 1914. Vi er nå kommet til “Helter i hundre 1914–2014”. Vi håper boka gir et illustrerende og representativt bilde av virksomheten i hele 100-årsperioden, gjennom tekst, bilder og omfattende statistikkoversikter. Takk til redaktør Hasse Farstad, bidragsytere, redaksjonskomite og andre medhjelpere for godt og grundig arbeid. Også takk til annonsørene som har støttet oss økonomisk. Sist, men ikke minst, vil jeg gratulere og takke alle våre medlemmer. Uten dere ville det ikke blitt noe historie.

IK Hero

Wenche Elvsveen Meisingset Styrets Ieder 2014

Innhold

Helter i hundre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 50-årsjubileet i 1964. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Fra gullalder til talentfabrikk. . . . . . . . . . . . . . . 29 Juniorgull i alle grener. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Jentene opp på seierspallen . . . . . . . . . . . . . . . . 57 En klassisk sykkelarrangør. . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Drømmen om velodromen. . . . . . . . . . . . . . . . 85 Solo-mesterlaget. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Seier i utforbakke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Rock & Rohlff på landeveien. . . . . . . . . . . . . . . 121 På sykkel inn i triatlon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Både ski og skyting i Hero. . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Aktiv støttespiller i NCF. . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Hero-biografier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Tre gir eller fastnav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Fra Erling til Edvald. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Statistikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Navnene James og Anita gjenspeiler den mest dramatiske utviklingen

Kapittel 1

Helter i hundre IK Hero 1914 – 2014

100-årsjubilanten Hero har Norges største samling av gullmedaljer i senior-NM i sykling.

Klubblegenden James Kristiansen tok Idrettsklubben Heros første gull i senior-NM allerede for 92 år siden, mens Anita Yvonne Stenberg vant det foreløpig siste seniormesterskapet så sent som i 2013. Hun sikret da Heros NM-gull nummer 50 individuelt og NM-gull nummer 67 totalt, inkludert lagog lagtempomesterskap. Medregnet juniorog veteranmesterskap har syklister fra Hero vunnet 100 individuelle NM-gull og 25 NM-gull i lagkonkurranser. Hero har gjennom hele sin eksistens vært en klubb i stadig forandring og utvikling. Navnene James og Anita gjenspeiler den sannsynligvis mest dramatiske utviklingen, nemlig den kjønnsmessige. For femti år FØRSTEMANN: Heros første seniormester, navnet siden ble klubbens jubier James. leumsbok utgitt med tittelen ”Med Hero-gutta gjennom 50 år”. I 1964 var tittelen med ”Hero-gutta” helt NUMMER FEMTI: Heros femtiende dekkende for klubbens liv og virke. Kvinneidrett seniormester, hadde til da ikke hatt noen plass i klubben, eller navnet er Anita. i norsk sykkelsport for øvrig. Klubben hadde i siste halvdel av sine første femti år en damegruppe, men den drev ikke aktiv idrett. Damegruppa gjorde et svært viktig

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bare nedlagte OSF har flere kongepokaler

støttearbeid for klubben og for sykkelgutta, mens dens egen fysiske utfoldelse begrenset seg til uhøytidelige konkurranser i egne rekker. I de seneste 50 årene har til gjengjeld kvinner og jenter vært så aktive både sportslig og administrativt at klubben framstår som framgangsrik og slagkraftig på tvers av kjønnene. Et eksempel på dette er Edith Kalve (den gang Edith Kalve Birkeland), som i 1985 satte rekord i individuell kjøring for kvinner Trondheim–Oslo – en rekord som fortsatt står. Fire år senere fulgte hun opp sin sportslige bragd ved å bli Heros første kvinnelige leder. Ryttere fra IK Hero har vunnet til sammen 13 kongepokaler i sykling. HEROHELT: Per Sæther, stor Heroprofil og klubbens forman over 20 år. Hittil er ingen kongepokal vunnet av en kvinne. Av alle landets sykkelklubber er det bare én, den for lengst nedlagte Oslo Sportsforening, som har erobret flere kongepokaler enn Hero, med sine 14. En annen av Heros klubblegender, banesyklisten Haakon Sandtorp, vant alene tre kongepokaler i årene 1932–37. Det samme gjorde tempospesialisten Aage Myhrvold i årene 1938–49. Helter i hundre

Hero-gutten Stig Kristiansen representerte eliteklubben Glåmdal/Nittedal da han vant Kongepokalen på 50 km tempo i NM i 1994. Den foreløpig siste egne kongepokaltriumfen for Hero, sto senere klubbleder og sykkelpresident Fredrik Kveil for i NM i fellesstart i 1963.

VM-BRONSE: Norske bronsevinnere på seierspallen etter VM i lagtempo i 1991. Fra venstre: Jørn Skaane, Johnny Sæther, Bjørn Stenersen og Stig Kristiansen.

Både Stig K. og den nevnte James K. – intet slektskap her – er Hero–gutter i kraft av sin langvarige klubbtilhørighet. Det er grunn til å merke seg at James vant en kongepokal for sin første klubb, Sportsklubben Vansjø, i 1921 – før

Ungdomsmesterkap i bøtter og spann

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hundre år ikke mulig uten et knippe helter

han tok sitt første NM og sin første Kongepokal for Hero. Tittelen på denne nye jubileumsboka er ”Helter i hundre”. I dette ligger det blant annet et ordspill på den engelske betydningen av klubbens navn. Begrepet er også en erkjennelse av at Heros hundre aktive år ikke hadde vært mulig uten innsatsen til et knippe helter, spesielt i admini-strativt virke, men også på sykkelsetet.

LAGTEMPOGULL: Heros vinnere av NM i 50 km lagtempo for kvinner i 1982 på seierspallen. Fra v.: Marit Horgen, Anne-Cathrine Andersen og Elisabeth Fagernes. Sølvlaget Ullensaker til høyre med Lisbeth Korsmo, Rigmor Lundby og Liv Foss. Bronselaget TVK venstre med Torill Christensen, Liv Hegstad og Monica Blomlie.

Klubben har vært velsignet med at mange av de store på sykkelsetet også har tatt enorme løft i klubbarbeidet. Topprytternes vilje til å ta i et tak også i klubbens daglige drift har vært en rød tråd i Hero. Dette har vært tilfellet både før og etter at Erling Kristiansen noterte seg for 23 NM-seirer i årene 1946–54, og fulgte opp dette med flere tiår med administrativt arbeid i Hero og Norges Cykleforbund. Med dette er enkelte av heltenes navn allerede nevnt. Det blir mer om disse og deres lagkamerater i kapitlene som følger. Samspillet mellom klubbens helter og et kontinuerlig, målrettet lagarbeid er hovedgrunnen til at Idrettsklubben Hero har vært en spennende del av grunnfjellet i Oslos og landets idrettsliv i alle sine hundre år.

HJEMMEBANE: Birkelunden var Hero-guttas første idrettsarena.

Helt fra etableringen av den opprinnelige gutteklubben ”Nord” på Grünerløkka i Kristiania i 1914 og fram til feiringen av posisjonen som klubben med sykkel-Norges største samling av NM-gull i senior og kongepokaler – til sammen 80. Det meste av gullet ble sanket i klubbens første 50 år. Etter den tid har det vært lengre mellom seniortriumfene. Til gjengjeld er det i de seneste 50 år hentet hjem gullmedaljer og pallplasseringer i bøtter og spann i juniormesterskap og i Solomesterskap, DBS-mesterskap og tilsvarende ungdomsmesterskap for jenter og gutter.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stiftet på avholdskafé på Olaf Ryes plass

Klubbens syklister har totalt erobret 33 gull i junior-NM, og av disse er 22 vunnet i klubbens seneste 50 år. Grünerløkka 1914

Hero var rundt 1960 en av de aller første norske klubbene som tok i bruk reklame på sykkeltrøyene. Fra 1970-tallet og utover er elitesatsingen i norsk sykkelsport blitt stadig mer profesjonalisert og kommersialisert. Dette førte til at et valg måtte tas mellom elitesatsing og tradisjonell sykkelvirksomhet.

STIFTERNE: Grünerløkka-guttene som stiftet klubben. Ytterst til venstere Helge Hansen, nr. 7 fra venstre Georg Opsahl-Andersen. Ytterst til høyre Finn R. Jacobsen, nr. 5 fra høyre David Bergendahl og alle de andre sportsetusiasterne.

Etter en rekke forsøk på å komme i gang med et elitelag, både i egen regi og i samarbeid med andre, valgte Hero å forbli en rekrutteringsog arrangørklubb uten proffsatsing. Likevel har klubben også i nyere tid samlet tilstrekkelig mange nye NM-seirer til å forsvare sin historiske posisjon som den fremste blant landets sykkelklubber, foran gamle og nye rivaler som Sportsklubben Rye, Trondhjems Velocipedklubb (TVK), Glåmdal Sykleklubb og andre. Idrettsklubben Hero ble stiftet på en avholdskafé på Olaf Ryes plass på Grünerløkka i det daværende Kristiania. I forbindelse med klubbens 50-årsjubileum holdt en av de største heltene i Heros administrative liv – Ole J. Jenssen eller ”Ola Jodd” – en tale, som forteller om de lokale og historiske rammene: ”Forholdene på Grünerløkka var slik som de var i Kristiania for øvrig.

Klubbenes navn var IF Nord og IF Fridtjof. Hvilken av klubbene som var eldst, forteller ikke historien

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arrangerte friidrettstevne allerede i 1913

Bydelen tok form på slutten av 1800-tallet. Innflytterne var vesentlig unge og yngre mennesker, og familienes barneflokker ble etter hvert store og tallrike, slik vi kjenner det fra den tiden. Den nye slekt hadde bydelens plasser – Schous plass, Olaf Ryes plass, Birkelunden og Paulus plass – som sine nærmeste tumleplasser. Litt lengre vekk hadde de Ekebergløkka og Iversløkka, hvor Ilakompleksene ruver i dag, til skirenn, og litt lengre ute i periferien områdene rundt dagens Christian Michelsens gate, Muselunden ovenfor Sinsenkrysset og Grefsenmarka fra Østre Skytterlag og oppover med Storhaugbakken. På den annen side Tåsenskogen nordenfor Nordre Gravlund, som var langt på landet, og Sognsvannet med Damefallet, og de koselige, små kafeer, som Nordli og Kringsjå, Nydalen og Maridalen. Man spente da på seg skiene hjemme ved stuedøren og dro til Grefsen over Disenjordene eller over Gråbeinsletta ved Sagene til Sognsvann, eller opp Bjergslien og over St. Hanshaugen og over gamle Bislet eller over teglverket STARTEN: Olaf Ryes plass. I bygården til venstre lå avholdskaféen hvor som lå der før idrettsklubben Hero ble til. Martinus Lørdahl fikk anlagt Bislet idrettsplass, til Majorstuen og Gaustadskogen. Det var mange muligheter og de ble brukt flittig. I dette miljø grodde det opp mange gutteklubber, og blant disse var det to som danner begynnelsen for dagens 50-årsjubilant Idrettsklubben Hero. Klubbenes navn var IF Nord og IF Fridtjof. Hvilken av klubbene som var eldst, forteller ikke historien, men det er et faktum at Fridtjof allerede i 1913 arrangerte konkurranser i friidrett. Da klubbene gikk sammen i 1915, ble 14. februar 1914 fastsatt som stiftelsesdato for den nye klubben. Dette skulle tyde på at Nord-guttene, som har denne dato som sin stiftelsesdag, var de sterkeste i de forhandlingene som gikk forut for beslutningen om å gå sammen.

Første sykkelritt fra Skøyen i 1915

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grünerløkka-rammen for foreningen var sprengt

Fra ski til sykkel

Nord ble stiftet på Olaf Ryes plass og besto av gutter fra området rundt plassen, mens Fridtjof hadde sine medlemmer lengre oppe på Grünerløkka, omkring Paulus plass. Medlemmene i begge klubber var gutter i 12–16-årsalderen, og begge klubber prøvde seg famlende frem med allslags idrett. Friidrett samlet nok størst interesse, men det ble også drevet skiløp, skøyteløp og fotball. Man må regne med at det i begge klubber var gutter som kjente hverandre fra distriktets to skoler, Foss skole og Grünerløkken skole, og at det derfor er naturlig at det ganske tidlig ble snakket om å danne felles klubb”. Den nye, felles klubben fikk navnet Grünerløkkens Idrætsforening (GIF), og klubbens første formann ble Finn R. Jacobsen, som også var den ivrigste forkjemper for sammenslåingen. Klubbens formål ble dyrking av skisport, skøyteløping, svømming, friidrett, skyting og sykling. Skisporten samlet den største interessen de første årene, men etter hvert begynte også friidretten å blomstre. Sykkelsporten hadde også sine utøvere, men det var skisporten som sørget for at klubben fikk den første oppmerksomheten utenfra. Det sørget Olaf Schea og Ivar Slottenhus for, med blant annet gode plasseringer i Holmenkollrennenes kombinert- og 5-mils konkurranser. Schea ble allerede i 1918 tatt ut på Norges lag til internasjonale skirenn i Finland. Samme år fant klubbens ledere at Grünerløkka-rammen for foreningen var sprengt, og det kom forslag om et mer nasjonalt dekkende navn. Årsmøtet 21. mai 1918 besluttet å endre navnet til IF Hellas. Navnet var imidlertid opptatt, ettersom det et halvt år i forveien var etablert en friidrettsklubb i Drammen med dette navnet. GIFs ønske om navneendring ble derfor avvist av det daværende Riksforbundet for idrett. Etter dette kom ”Ola Jodd” opp med forslag om Idrettsklubben Hero som nytt navn, og dette fikk både GIF-medlemmenes og Riksforbundets godkjennelse høsten 1918. Skisporten var i førersetet også etter navneskiftet, men sykkelavdelingen vokste hurtig, og resultatene ble stadig bedre. Det første sykkelrittet etter sammenslåingen ble holdt høsten 1915. Det gikk over 30 km med start fra 5-kilometersteinen ved Skøyen. Vendemålet var ved 20 km-steinen ved Bærum meieri.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Du da, hva vil du, som er medlem av Gutteklubben?”

I 1922 skjedde det en eksplosiv utvikling blant Heros syklister. Etter å ha vært statister i datiden store sykkelbegivenheter – stafettrittene – i flere år, gikk Hero-lag til topps i alle de tre store stafettrittene. Gutteklubben blir voksen

Samme år erobret James Kristiansen klubbens første NM-gull, på 30 km temposykling. Han satte dessuten norsk rekord, og hadde klubbkameraten Audun Larsen på andreplass. På toppen av det hele vant Audun Larsen begge norgesmesterskapene i banesykling, 1000 m og 10.000 m, samme året. Hero var med ett i ”det gode selskap”, som tidligere hadde vært forbeholdt de gamle, etablerte sykkelklubbene Kristiania Sportsforening, Kristiania Velocipedklubb (KVK), Glimt og Ørn. Gjennombruddet smakte fantastisk godt. I 10-årsskriftet for Hero i 1924 fortelles det om en episode fra høsten 1920, etter en ”festlig tilstelning” i Idrettens Hus i Oslo sentrum, da en av lederne i en av byens største sykkelklubber litt hånlig spurte ett av styremedlemmene i Hero: ”Du da, hva vil du, som er medlem av Gutteklubben?”

DOBBELTMESTER: Audun Larsen (t.h.) tok to NM-gull i banesykling i 1922. Her holder han bror og konkurrent Aasmund Larsen.

Den historien var det helt åpenbart en nytelse å gjengi i 10-årsskriftet. I 1924 hadde Hero vunnet alle de tre store stafettrittene for tredje året på rad, og dermed tatt tre vandrepokaler til odel og eie. ”Gutteklubben” var blitt voksen. Pokalene er stadig i klubbens eie, og stilles ut i forbindelse med 100-årsjubileet.

VETERANMESTER: Arne-Herman Kulsrud ble veteranverdensmester i 1979. Her på startstreken på ”veltepetter” i Heros 2-mil under 100-årsmarkeringen av det første sykkelrittet i Oslo.

Depesjerittet (Oslo-Sundvollen tur/retur med seks etapper) ble arrangert av KVK; Øyeren rundt (fire etapper) av Glimt; og Oslo–Lillehammer t/r (seks etapper) av Verdens Gang og Ørn. James Kristiansen var den eneste som kjørte alle de ni rittene. Audun Larsen gikk kun glipp av det siste Depesjerittet, i 1924. KVKs formann Josef Bye, som vant tidenes

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

James hadde lovet å sikre minst fem minutters forsprang

første sykkel-NM i 1912, leverte protest mot James Kristiansen etter Lillehammerstafetten i 1924. James hadde slå KVKs mann med et kvarter på siste etappe Minnesund-Oslo. I tillegg til å protestere, gikk Bye til pressen og beskyldte Hero-gutten for å ha kjørt en snarvei. James ville kjøre etappen om igjen for å bevise at tiden hans var korrekt, men styret i Hero nektet ham å gjennomføre dette. På forhånd hadde James i parentes bemerket SENIORRYTTER: Anton ”lovet” sine lagkamerater at han skulle sikre Kjærstad ble klubbens første seniorsyklist. minst fem minutters forsprang på etappen. KVKs rytter på etappen hadde et uhell underveis, uten at referatene sier hvor tidkrevende uhellet var. Rittets jury avviste protesten fra KVK, og Hero gikk til anmeldelse av Bye for usportslig opptreden. Etter syv måneders saksbehandling falt dommen i NCF: ”Josef Bye er diskvalifisert for ett år fra all befatning med norsk idrett”. En ny og lovende Hero-rytter kvalifiserte seg for laget i to av rittene i 1924, nemlig Gustav Kristiansen – heller ikke han i slekt med James. Bare to år etter stafettdebuten fikk han sitt definitive gjennombrudd, da han tok tre NM-gull (100 km tempo, 1000 m og 10.000 m banesykling) pluss NM-sølv på 30 km tempo.

GENERALFORSAMLING: Alle de fremmøtte på årsmøtet i 1918, slik navnene ble nedtegnet mange år senere: Stolpestad, Iversen, Olaf Schea, ??, Krageboen, ??, Grøtnes, ??, Engh, Erling Jenssen, Bj. Berg Hansen, Trygve Anderssen --- Eliassen, Yssen, ??, Ole J. Jenssen, ??, Wikstrøm, Huse Amundsen, ??, Bjønstad, Gulbrandsen Skarre, Kristian Hauge, Enok Haug --- Levinson, H.B. Müller, Fougner, O. Lerstad, G. Halvorsen, Ant. Andersen, R. Krageboen, Ødegaard, Løvseth, Opsahl-Andersen, Hansen - ??, ??, Finn R. Jacobsen, ??, Sv. Hornbæk, Erl. Hornbæk.

Anton Kjærstad, som var en av Heros fremste sykkelryttere i pionérårene fram til 1920, hadde lagt opp før det store vendepunktet kom. I 10-årsskriftet blir han imidlertid gitt en omtale som kvalifiserer ham som en av de store Hero-heltene: ”Anton var blitt borte som aktiv, men hans arbeid i det stille

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Han blir gitt en omtale som kvalifiserer ham som en av de store Hero-heltene

var merkbart. På hans skuldre hvilte de unges og nyes utvikling. Det han kunne, skulle disse arvtakere lære, og de lærte det også”. Noen Hero-milepæler fra de første 50 år

I sin tale ved Heros 40-årsjubileum i 1954, listet Ole J. Jenssen opp noen milepæler i klubbens historie: Arrangerer sitt første NM (100 km temporitt)

1919

Arrangerer Norges første fellesstartritt, som da ble kalt scratchritt

Arrangerer det lengste sykkelrittet til da (Oslo-Gjøvik t/r)

Arrangerer det første motorpacerittet (stayerløp)

1925

Arrangerer det første 2-milsrittet (Heros 2-mil) Oppretter egen gutte/junioravdeling

1924 1925 1926

1926

Arrangerer det første etapperitt

1927

Starter sitt eget medlemsblad

1928

Får sin første klubbfane

1929

Får sitt første besøk av Kronprins Olav, på Dælenengen-velodromen

1929

Opprettet sin Aldermannsliga

1929

Vinner sin første lagpokal i skihopp

1930

Arrangerer det første Grand Prix-ritt på landevei

1934

Får sin første president i Norges Cykleforbund, Bjarne Borg Hansen

1935

Får Norges Cykleforbunds første gullmerkevinner, Aage Myhrvold

1937

Tar sitt første lagmesterskap i sykling Oppretter egen avdeling for veteraner

1937 1937

En ny gullalder

Klubbens første gullalder var årene fra 1922, med de store stafettriumfene og NM-seirene, til 1930. James og Gustav Kristiansen var de store hovedfigurene, og med Haakon Sandtorps triumfer i banesykling kan det kanskje argumenteres med at gullalderen strakte seg helt fram til 1936. I den andre gullalderen fra 1945 til 1954 er Erling Kristiansen og Aage Myhrvold de fremste sankerne av NM-gull, kongepokaler og internasjonale representasjonsoppgaver. Kristiansen-navnet går igjen i denne jubileumsboka og i enhver annen Hero-sammenheng. Det kan være på sin plass å fortelle at det er tre forskjellige Kristiansen-familier som står for de

SENIORRYTTER: Kristian Hauge ble klubbens andre seniorsyklist.

”Erling, du skal føre tradisjonene videre i klubben”

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tre forskjellige Kristiansen-familier står for prestasjonene

fremragende prestasjonene som omtales her. James Kristiansen og broren Osvald Kristiansen representerer den første av disse familiene. Begge kom til Hero som unggutter i 1922, fra Vansjø Idrettsforening i Østfold. Osvald døde bare 37 år gammel i en trafikkulykke, mens James etter sin aktive karriere påtok seg lederverv i Hero i resten av sitt liv, hvorav mange av dem som leder for klubbens skytteravdeling. Anders Opsahl, som vant flere kretsmesterskap for Hero i gutteklassene på slutten av 1990-tallet, er for øvrig i slekt med James og Osvald på morssiden. Den ferskeste av Kristiansen-familiene startet i Hero-sammenheng med Harald Kristiansen, som på slutten av 1960-tallet var en sterk representasjonsrytter og innehaver av temporekorder for Hero - og hans ektefelle Wenche, mangeårig administrator i klubben og datter av skøyte- og sykkelstjernen Bernt Evensen. Deres to sønner Sture og Stig Kristiansen vant en rekke mesterskap i aldersbestemte klasser, og Stig drev det til en sterk internasjonal karriere som seniorrytter. Da 50-årsboka opererte med ”Den store familie Kristiansen”, dreide det seg imidlertid om en familie som i Hero-sammenheng begynner med at klubbens daværende gode syklist Egil Aasmund Larsen en dag i 1922 kommer fra trening og forteller at han hadde hatt følge med en gutt som ikke lot seg riste av hjul, og at han hadde fått ham med seg i klubben. Denne gutten var Gustav Kristiansen, en mann som skulle revolusjonere norsk sykkelsport, og selv bli alle tiders beste norske syklist inntil andre verdenskrig. Hans tre år eldre bror, Karl Kristiansen, fikk også en rekke flotte plasseringer, men kom aldri opp på Gustavs nivå. Deres to sønner, henholdsvis Tore Kristiansen og Erling Kristiansen, tok i likhet med sin fetter Knut Hvidsten gullmedaljer i forskjellige disipliner i junior-NM i årene før og etter andre verdenskrig. Tore var også med og tok lagmesterskap for Hero som senior i 1948, 1949 og 1950. Han ble av mange regnet som den beste spurteren blant norske syklister i årene til han la opp i 1952, men det var Erling som ble den store rytteren i Heros andre gullalder. På 25-årsfesten til Hero i Lyches Restaurant i Oslo holdt Ole J. Jenssen talen for dagen. 15 år gamle Erling Kristiansen ble kalt fram på gulvet etter en fin sesong i gutteklassen. I talen sa ”Ola Jodd”: ”Annen generasjon av familien Kristiansen og Hero har tatt fatt, du skal

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Myhrvold-brødrene deltok i alle idretter, og var bestandig blant de beste

føre tradisjonene videre i klubben”. Det var en tung bør som ble lagt på unge skuldre, og nesten utrolig at Erling viste seg i stand til å innfri til de grader han gjorde. Også Erlings yngste bror, Kjell Kristiansen, fikk et lagmesterskap som seniorrytter i 1953. Samme året utkjempet han ”brødreduellen” med Erling i Tyrifjorden Rundt. Ifølge jubileumsboka i 1964 var han i dette rittet ”den absolutt beste, men måtte se seg slått av Erling i spurten”. Han hadde en lang og meget sterk karriere. Den mellomste av brødrene, Arne Kristiansen, var også aktiv sykkelrytter rett etter andre verdenskrig. Jubileumsboka forteller at han trente meget iherdig før 1946-sesongen, men at resultatene ikke ble som forventet, og at han la opp sykkelsporten etter fire-fem løp denne sesongen. Knut Hvidsten, som var fetter av Erling og hans brødre, vant junior-NM i temporitt både individuelt og for lag i 1946, og i tillegg ble han juniormester i boksing i 1949. Også tredje generasjon Kristiansen gjorde det godt som sykkelrytter. Tom Kristiansen, sønn av Erling, var en av landets beste gutteog juniorryttere på midten av 1960-tallet. Aage Myhrvold

Sammen med Erling Kristiansen var det i første rekke Aage Myhrvold som sørget for at Hero fikk sin andre gullalder i de ti sesongene fra frigjøringen i 1945. Også Myhrvold-epoken i Hero omfattet et stort antall brødre. Da klubben stiftet sin gutteavdeling i 1926, fikk avdelingen straks tilslutning av en rekke gutter som senere kastet glans over klubben. Blant de første ti var brødrene Einar Nord Myhrvold og Alexander Myhrvold. 50-årsboka forteller at de deltok i alt som ble arrangert: friidrett, løp, skirenn og sykling, og at de bestandig var blant de beste. Einar vant det første gutterittet Hero holdt i 1926. I 1929 var han blitt gammel nok til å delta i åpne ritt, og vant C-klassen i Ørns 6-milsritt. I åpningsstevnet for velodromen på Dælenenga vant han igjen C-klassen. Han oppnådde etter hvert å bli A-rytter på bane, men etter 1932 deltok kan kun sporadisk i sykkelritt. I 1938 presterte han det kunststykke å gå ned på sykkelbanen fra tribunen, og vinne et 500-meterritt med flying start. Alexander beskrives som en ”i grunnen bedre syklist enn sin eldre bror”. Han rakk å ta tre guttemesterskap og ett

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gikk ned fra tribunen og vant

juniormesterskap i Hero, før han som 17-åring dro til sjøs, og var ute i syv år. Tilbake på landjorda deltok han i en del ritt, men uten å trene eller satse spesielt hardt. Den tredje av brødrene, William Myhrvold, kom også med i ung alder, og gjorde det skarpt, men hans karriere ble avbrutt, og først i 1934 stilte han igjen opp i ritt. I 1935 satte han distanserekord LærdalsøraOslo og norsk rekord over 280 km. Begge rekordene ble noen år senere slått av Gustav Kristiansen. Aage Myhrvold var yngst av brødrene, men ble den klart beste sykkelrytteren. Hans store gjennombrudd kom i det første forliksrittet mellom Norges Cykleforbund og Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) i mai 1937. Som fersk C-rytter gikk 19-åringen til topps blant 150 deltakere uansett klasse, med vinnertiden 48,54. Samme sesong ble han norsk mester og rekordholder på 100 km tempo for første gang med tiden 2.47.54. Tiden gjorde Aage Myhrvold til den første som kvalifiserte seg for det gullmerket NCF innstiftet i 1936, og som den gang ble regnet som nesten uoppnåelig. I 1938 vant Aage sitt andre NM-gull på rad på 10-mila, og han fulgte opp med gull nummer tre på 30 km tempo i 1939, og nye NM-seire på både 30 km og 100 km i 1940. Etter andre verdenskrig krigen kompletterte Myhrvold sin samling av individuelle NM-gull for Hero til totalt tolv, og avsluttet med spesialdistansen 100 km tempo i 1951. Lagmessig gikk han til topps ni ganger for Hero. Fra og med 1952 representerte Myhrvold Sportsklubben Rye og tok fire individuelle NM og fire lag-NM for sin nye klubb.

MESTERSYKKEL: Erling Kristiansen var Norges første fabrikkjører, og inspiserer her sin ”världsmästarcykel” av merket Crescent.

Hero på alle landslag

Fra 1946 til 1954 tok Erling Kristiansen åtte individuelle NM-gull og 15 lagmesterskap for Hero. Dette innebærer at kun to av Heros lagmesterskap for seniorer er vunnet uten deltakelse av Erling. Det er lagkonkurransen på 30 km for menn i 1956, og NM i lagtempo for kvinner i 1982. Det første lagtempomesterskapet i

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

historien ble kjørt i 1961, og før den tid ble det kun holdt lagkonkurranser basert på hver klubbs tre beste ryttere individuelt. NCFs første utenlandsrepresentasjons etter krigen skjedde allerede høsten 1945, og tre Hero-gutter ble tatt ut til denne: Aage Myhrvold, Erling Kristiansen og Aage Kjelstrup. I gullalderen 1945–1954 var det ikke et eneste norsk representasjonslag uten medvirkning av minst én Hero-syklist.

VERDENSMESTER: Olav Tyrhaug øverst på seierspallen i veteran-VM i 2001.

Ikke ett eneste landslag uten Hero-deltakelse

Juniorrytter i Heros andre gullalder

I tillegg til dette var Aage Myhrvold og Erling Kristiansen på Norges OL-lag i fellesstartrittet i London i 1948, hvor hele det norske firemannslaget brøt. I Helsingfors-OL i 1952 kom Norge tilbake med et tremannslag, med Erling Kristiansen som Hero-representant på 25. plass. Erling fikk også med seg tre VM-deltakelser, med en 20. plass som det beste i VM i 1950. I dette mesterskapet deltok også Hero-rytteren Reidar Nilsen, som måtte bryte. Samme skjebne led Aage Myhrvold da han kjørte sammen med Erling Kristiansen, som ble nummer 25 i VM i 1948. Som juniorrytter opplevde Fredrik Kveil klubbens andre gullalder, da han blant annet vant juniorNM for lag både i 1953 og 1954. Senere vant han senior-NM for lag i 1956 og NM i fellesstart både i 1962 og 1963.

ÆRESRUNDE: Fredrik Kveil med laurbærkrans og Kongepokal etter NM i fellesstart på Lørenskog i 1963.

Fredrik gikk glipp av OL-starter både i 1956 og 1960. Til gjengjeld ble han tatt ut til VM i fellesstart i OL-årene 1956, 1960 og i 1962, og dermed var IK Hero godt representert på norske landslag også i de siste årene fram til 50-årsjubileet i 1964.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noe annet helt utelukket, selv om jeg vokste opp på Kjeller

7 spørsmål til Johnny Sæther VM-bronse 1991

Hvordan kom du inn i Hero? Det var min far, Per Sæther, som fikk meg til å starte med sykkel allerede som tiåring. På den tiden var han primus motor i Hero. Derfor var det helt naturlig for meg å være Hero-medlem, noe annet helt utelukket, selv om jeg vokste opp på Kjeller utenfor Oslo. Hva har Hero betydd for deg? Hero betydde selvfølgelig veldig mye for meg i ungdommen, sammen med syklingen. Dette har sikkert vært med å forme min personlighet og den jeg er i dag. Etter at jeg ble senior i Hero hadde det sikkert vært en fordel for meg å satset videre i en annen klubb, med lengre og mer erfaring med seniorer enn Hero hadde mulighet å tilby på den tiden. Men for en rytter i de yngre klassene var Hero helt topp. Masse sosialt og gode relasjoner ble etablert for resten av livet. Hva er ditt beste sykkelminne? Vanskelig å si! Men seieren i NM i fellesstart for seniorer i Molde i 1993, samt seieren i prøve-VM i Oslo samme året, var stort. Jeg må også nevne bronsemedaljen i 100 km lagtempo i VM i Stuttgart i 1991. Hva er ditt verste sykkelminne? Blant mange gode og vonde minner husker jeg spesielt Østerrike rundt. Vi skulle gå i mål i 2800 meters høyde, på fjellet Kaunertaler Gletscher. Stigningen begynte allerede fem mil før mål, og jeg tok den dumme avgjørelsen å kaste drikkeflaskene på 50 km-til-mål-markeringen, for å spare vekt. Var ikke klar over at det ikke var lov med langing fra det punktet. Så det ble veldig mange timer uten drikke i varmen og høyden. Dårlig kombinasjon! Har du en Hero-helt eller –heltinne? (Johnny fikk slippe å svare her) Tror du sykkelsporten har en framtid som dopingfri? Dopingfri tror jeg aldri noen idrett blir. Med mange sterke vinnerinstinkt kombinert med penger, er dette en stor utfordring. Noen kommer alltid til å prøve å jukse. Jeg er sikker på at det nå er bedre enn

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Polen rundt på 1990-tallet var det ganske åpenlys bruk av doping, og uten at det ble forsøkt å holde det skjult

noen gang, og at det kommer til å gå den rette veien for syklingen. At den blir helt fri for doping har jeg ingen tro på. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Da jeg kjørte Polen rundt på 1990-tallet var det ganske åpenlys bruk av doping, og uten at det ble forsøkt å holde det skjult. Det var ingen kontroller heller. Dette til tross, vi hevdet oss ganske bra der.

BRONSEGUTTER: Bronsemedaljevinnerne fra VM i 100 km lagtempo i Stuttgart i 1991. Fra v.: Stig Kristiansen, Bjørn Stenersen, Johnny Sæther og Jørn Skaane.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Hero - vi kan hva vi vil!”

Kapittel 2

50-årsjubileet i 1964 Idrettsklubben Heros 50-årsjubileum ble feiret med en festmiddag lørdag 15. februar 1964. Foruten klubbens egne medlemmer, var det representanter for Norges Idrettsforbund, Norges Cykleforbund, Oslo Idrettskrets, Oslo Cyklekrets og sykkelklubbene i Oslo. Ifølge det som ble skrevet ned rett etter festen, var den vellykket på alle måter, under ledelse av jubileumskomiteens formann, Ole J. Jenssen (”Ola Jodd”). Edgar Andreassen, selv tidligere god Hero-syklist og

50-ÅRSFEST: Festmiddag for Heros første 50 år. Ved hovedbordet bl.a. Alf Strøm-Larsen, Trygve Rønning, Ole J. Jenssen, Bjørn Olsen, Erik Gjems-Onstad og ektefeller. Aktive ved nederste bord, bl.a. Jan Amundsen, Per Sæther og Harald Kristiansen.

mangeårig administrator i klubb og forbund, hilste på klubbens vegne gjestene, og takket for de gode forbindelser klubben i disse 50 år hadde hatt med overordnede instanser, med klubbene i NCF og alle andre.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

NCFs gullplakett og et sølv sigarettskrin fra klubben for sin innsats

Alf Strøm Larsen, stifter, syklist og mangeårig leder for Sportsklubben Rye, takket for maten. Under selve middagen framførte Fredrik Kveil, som sesongen før hadde vunnet kongepokalen på 170 km fellesstart, en prolog som Gunnar Andersen hadde skrevet til 10-årsjubileet i 1924 (gjengis nedenfor).

Deretter ble det gitt et historisk tilbakeblikk, skrevet i sagastil og lest opp av forfatteren selv, Jørgen Høibye, i vikingdrakt. Ved kaffen slapp gjestene til med sine gratulasjonstaler og i den forbindelse ble klubben overrakt en rekke gaver.

Festen ble benyttet til å utnevne en rekke æresmedlemmer: James Kristiansen, Gustav Kristiansen, Haakon Sandtorp, Erling Kristiansen og Fredrik Kveil, som alle har vært toneangivende i hver sine perioder, både i Hero og i norsk sykkelsport.

SAGAFORTELLER: Ole J. Jenssen er mannen som i alle sammenhenger fortalte klubbens og sykkelsportens historie, med innlevelse og engasjement.

ALDERMANNSLIGA: Aldersmannsligaen fra 1966: Sittende Olaf Lerstad, August Løvaas, Finn R. Jacobsen, Rolf Krageboen, Ole J. Jenssen, Erling W. Jenssen, John Finholdt. Stående Reidar Petersen, Kaare Hagmansen, M. Ravneberg, Fredrik Kveil, Th. Løvseth, Arthur Krageboen, David Bergendahl, Karl Wallin, Olaf Schea, Bjørn Olsen, Georg Opsahl-Andersen, Arne Kveil, Johan Hansen, Johnny Hansen, Chr. Stefferud, Erling Kristiansen, Ellef Nilsen, Erling Ekstrøm, Anton Kjærstad.

Heros æresmedlem, Ole J. Jenssen, ble hedret med Norges Idrettsforbunds diplom, NCFs gullplakett og et sølv sigarettskrin fra klubben for sin innsats gjennom over 40 år. Kveldens største høydepunkt var ifølge festomtalen, utdelingen av jubileumsboka ”Med Hero-gutta gjennom 50 år”.

Prologen til 10-årsjubileet

Hero – Vi kan hva vi vil! Der fødtes et haab, blant unge gutter, en fylking ble dannet – en klub blev til! Fjorten og femtenaars sportsrekrutter sa verden sin mening: ”Vi k a n – hva vi vil!” For ti aar siden fødtes den mening og siden har tiden forøket dens maal! Det v a r kun en liten, men s t e r k forening, Med haab – med mot – med vilje av staal.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Erling Kristiansen oppfordret meg til å bli med i Hero”

Og efterhvert som kræfterne svulmet, rundt der et stridsblod i livsaarens gang. Kræfterne sydet, gjæret og ulmet – K r æ v e t sin tone i seierens sang! Saa kom det tilslut – ordet som lød: ”Klar til start!” – hver nerve var spændt – ”Skal vi seire i dag?” og seierens glød blusset opp – like straks den var tændt. Seiren var stor! Og den vil mindes – mindes – til hjertet og kræfterne svigter, men – like ved siden av seiren findes en ting som sier: ”En seier – f o r p l i g t e r!” Og pligten i kaldet for idrættens fremme er blit bevart, gjennom disse aar. Et stort ideal er – A l d r i g at glemme, at n y t t e den v i s d o m som seieren saar. Og gjennom de aar, som nu er rundet, Har l i v e t s e l v git os løfte; til at vinde det, som ei endnu har vundet; for h u s k vort ord: ”Vi kan – hva vi vil!”

7 spørsmål til Bjørn Olsen Klubbens leder 1962–67

Hvordan kom du inn i Hero? Det var Erling Kristiansen som oppfordret meg til å bli med i Hero. Jeg ble kjent med ham fordi vi begge bodde på Søndre Åsen og fordi vi begge drev med langrenn. Jeg kjøpte meg en sykkel på Oslo Sportslager, og satte i gang. Jeg var allerede rundt 22 år, og så vidt jeg husker fikk jeg min debut i Østkantrittet. Hva har Hero betydd for deg? Det var et fint miljø oss syklister imellom, og det var en stimulerende oppgave å være klubbformann og samarbeide med andre Hero-ledere om klubbens aktiviteter og framtid. Den gang hadde vi et klubbkontor

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Da jeg plutselig satt med styret i hendene uten å kunne styre

i Idrettens hus i St. Olavs gate, og her kunne formannen og styret møte hverandre og medlemmene én gang i uka. Hva er ditt beste sykkelminne? Det er nok Fredsrittet (Warszawa-Berlin-Praha) i 1954. Det løpet gikk alltid KLASSISK: Langdistansene i sykling, løping og langrenn var Bjørn Olsens hjemmebaner. Her under femmila i Holmenkollen tidlig på våren, og vi hadde tidlig på 1950-tallet. ikke rukket å trene særlig mye på sykkel hjemme. Det var et hardt slit, men jeg kom i mål! (Bare 74 av 120 startende fullførte de 16 etappene 2.–17. mai). Blant minnene er at jeg på en etappe lå i en gruppe med ryttere av andre nasjonaliteter, hvor det spesielt var en klikk som lå bak, og ikke bidro til å dra i front en eneste gang. Da jeg gikk ned i feltet, og sa hva jeg syntes, og prøvde å få dem til å være med og kjøre, pekte en av dem på meg og sa: ”Du nicht Demokrat!”. Hva er ditt verste sykkelminne? I Hurdalen rundt, da jeg følte at jeg plutselig satt med styret i hendene uten å kunne styre, og et øyeblikk fryktet det verste. Vi kjørte på en knallhard grusvei, og en punktering kom så hardt og brått at akslingen på forhjulet brakk. Heldigvis gikk det bra. Gaffelen var hel, jeg fikk et nytt hjul, og klarte til og med å komme opp i feltet igjen. Har du en Hero-helt eller –heltinne? Jeg vil ikke bruke ordet ”helt”, men folk jeg minnes med glede er to Hero-formenn som kom før og etter min egen tid som formann, henholdsvis far og sønn Arne og Fredrik Kveil, som begge var fine å samarbeide med. Jeg husker også Per Sæther som en svært hyggelig gutt. Han var ”maskoten” vår ute på treningsturer i sine første år i klubben. Tror du sykkelsporten har en framtid som dopingfri? Jeg liker ikke doping og annen fusk i idretten, og følger ikke noe med på det. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Jeg husker at enkelte prøvde seg med øl på sykkelflaskene, sannsynligvis fordi de mente at alkohol skulle ha en stimulerende effekt. Det var aldri aktuelt for meg.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

“To brukne armer”

TØFFING: Erling Ekstrøm lot seg ikke stanse av et armbrudd eller to. Her fotografert under et baneritt på Dælenenga.

Erling Ekstrøm sto for den kanskje mest bemerkelsesverdige sykkelprestasjonen i Heros hundreårige historie. Under Depesjerittet, et stafettritt med seks etapper tur/ retur Oslo–Hønefoss, i 1937 kjørte han de siste syv km av siste etappe med to brukne armer og fullførte. Bragden ga en tredjeplass til Hero, men senere ble det faktisk seier, fordi Ryes og OSFs lag ble disket for å ha mottatt pace. Senere omstøtte NCFs styre for øvrig dommernes beslutning, og gjeninnsatte Rye som vinner – dette etter først å ha erklært Heros to styremedlemmer inhabile.

“NCFs styre erklærte Heros medlemmer inhabile”

Ekstrøm ble klubbmester for junior allerede i 1935, og tok som 80-åring en 11. plass i veterancupens eldste klasse i 1997. I det berømmelige Depesjerittet i 1937 hadde han to sekunders forsprang til Rye da han la ut på sisteetappen fra Sollihøgda til Sandvika. I den siste svingen før nedoverbakkene tok slutt, Deretter fulgte fem år med tysk ble han tvunget ut av veibanen av en møtende okkupasjon og bil. Sykkelen skrenset og han havnet i grøfta: idrettstreik blant ”Med brukket venstre underarm og brukket høyre norske ungdommer krageben, og for øvrig oppskrubbet, fikk han karret seg opp igjen og kom på sykkelen. Med begge de brukne armer i kors over brystet, uten evne til å DOKUMENTARIST: holde i styret, kjørte han de resterende syv km, og Kristian Hauge var en av klubbens første seniorfullførte etappen på en tid som bare er seks minutsyklister, og den som sørget for å bevare en ter dårligere enn bestemanns. Derpå ble han kjørt mengde historiske Hero-fotos for ettertiden. til Bærum sykehus”. Erling Ekstrøm fikk ingen offisielle NM-titler, men allerede året etter den dramatiske stafettetappen var han på Heros lag som vant det uoffisielle lag-NM i 100 km temporitt. Han var også på klubbens vinnerlag i mesterskapene i både 30 km og 100 km tempo i 1940. Deretter fulgte fem år med tysk okkupasjon og idrettstreik blant norske ungdommer. Som det framgår av statistikkdelen av 100-årsberetningen, påtok Erling Ekstrøm seg også en lang rekke 40-ÅRSSTYRE: Klubbens styre i 1954. Foran fra venstre Frank administrative oppgaver i klubben og sykkelGulbrandsen, viseformann, Erling Ekstrøm, formann. Bak fra venstre sporten for øvrig gjennom sitt lange liv som Arne Haver, Arne Kveil, Ellef Nilsen, James Kristiansen og Fritz ”Baden” Hanssen. sykkelmann.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I en femårsperiode på 1980-tallet vant gutter og jenter fra Hero 45 slike medaljer

Kapittel 3

Fra gullalder til talentfabrikk Idrettsklubben Hero har opplevd to gullaldre som elitesykkelklubb. Den første fra 1922 til 1930, og den andre fra 1945 til 1954. I disse to periodene var klubbens ryttere dominerende i norsk sykling, og representerte Norge i en rekke OL, VM og etapperitt. Til tross for mange sterke lagog enkeltprestasjoner er det i senere tiår ikke blitt noen nye gullaldre i seniorklassene. Både i juniorklassene og i jente- og gutteklassene har det derimot vært gullstandard over toppen og bredden i Hero-prestasjonene. Hero har i sine første hundre år gått fra gutteklubb, via en posisjon som dominerende elitesykkelklubb, til en rolle som talentfabrikk i moderne, norsk sykkelsport. Ett eksempel på dette er at Hero to år på rad på 1990-tallet vant NM i lagtempo for junior, og at klubbens ryttere det ene av disse årene besatte åtte av de tolv plassene på seierspallen. Heros 1. lag tok nemlig gull og Heros 2. lag bronse i dette mesterskapet. Gutter og jenter fra Hero tok 45 Solo-medaljer

Et annet eksempel er Hero-ungdommers stabile sanking av medaljer i Solo-, DBS- og andre landsomfattende mesterskap for aldersklassene 10 til 16 år. I en femårsperiode på 1980-tallet vant gutter og jenter fra Hero 45 slike medaljer. Ved overgangen til 1980-tallet oppsto en stadig sterkere driv i retning av elitesatsing i helt nye klubbenheter, med Glåmdal SK og Birkenes SK som de utløsende kreftene. I de påfølgende tiårene ble kommersialiseringen og profesjonaliseringen stadig sterkere, og kampen om de beste unge syklistene hardnet til.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De tok til sammen 49 NM-gull individuelt og for lag, og erobret totalt ti kongepokaler

Heros inntekter fra alle mulige slags dugnader, lotterier og bingo strakk ikke til for å finansiere en elitesatsing – selv ikke med brukbare utstyrsavtaler og andre kreative forsøk på å makte et slikt løft. Resultatet var at tradisjonelle sykkelklubber som IK Hero mønstret spinklere lag i nasjonale etapperitt og mesterskapsløp, og at deres beste ryttere dermed også sto overfor en stadig hardere kamp for å komme med på de viktigste representasjonsoppdragene i OL, VM og store etapperitt.

KONGEPOKAL: Reidar Nilsen (t.v.) vant Kongepokalen i 1950, og gratuleres av en av klubbens lederprofiler, Trygve Rønning.

Etter gullalderen

Klubbens fremste representanter i de to gullaldrene før og etter andre verdenskrig var James Kristiansen, Gustav Kristiansen, Haakon Sandtorp, Aage Myhrvold og Erling Kristiansen. De tok til sammen 49 NM-gull individuelt og for lag, og erobret totalt ti kongepokaler. Etter den andre gullalderen holdt fellesstart- og spurtspesialisten Fredrik Kveil og veteranen Aage Kjelstrup Heros vinnertradisjoner i hevd til ut på 1960-tallet. Foruten egne triumfer på 170 km fellesstart i NM – to for Fredrik og én for Aage – erobret de også et lag-NM i 1956 sammen med skøyteløperen og Hero-rytteren Roald Aas.

UTBRUDD: Erling Kristiansen i teten på siste etappe i 3-dagersrittet i 1951, fulgt av verdensstjernene Kai Allan Olsen fra Danmark og Harry Snell og Sven ”Svängis” Johansson fra Sverige.

I 1966 tar Harald, Rolf og John NM-sølv på 100 km lagtempo sammen med lillebror Arild Friberg

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero hadde 11 av 57 ryttere i NMs temporitt

Sesongen etter at klubben hadde feiret sitt 50-årsjubileum i 1964, hadde alle disse tre parkert konkurransesyklene sine. Et helt nytt og stort ungdomskull sto klart til å overta som klubbens fremste seniorr yttere. Allerede i de to siste sesongene før jubileet hadde Per Sæther, Jan Amundsen og John Friberg markert seg som lovende seniorer. I jubileumsåret hentet Fredrik Kveil hjem bronsemedaljen i 100 km lagtempo sammen med Sæther, Friberg og Harald Kristiansen. I NM på 50 km tempo i 1965 hadde Hero elleve ryttere på startstreken av totalt 57 startende. Viggo Christensen ble den fremste av disse med en åttendeplass. I en stor kameratgjeng ble Harald Kristiansen den som fikk den mest vellykte karrieren, selv om en kneskade førte til at karrieren ble mye kortere enn den burde ha vært. Harald ble tatt ut på Norges lag til både VM, nordisk mesterskap og store internasjonale etapperitt. I årene 1965–68 satte han dessuten norske rekorder i temposykling på både 10 km, 20 km og 30 km. STARTKLARE: Rolf Sogn (t.v.) og John Friberg før start i Fredsrittet. Da den suksessrike skøytetreneren Tor Berg hadde overtatt som treningskonsulent i Norges Cykleforbund i 1965, skrev han i årboka Trampe og Trå at ”nye ferske karer som Harald Kristiansen og Rolf Sogn Olsen viser fine takter under så vel trening som tester”. Han skrev også at ”nærmest våre beste ligger Harald Kristiansen, som har hatt fin framgang i år”.

Halve Fredsritt-laget

På Norges seksmannslag til det prestisjefylte Fredsrittet (Berlin–Warszawa– Praha) i 1966 var halvparten Hero-ryttere: Harald Kristiansen, John Friberg og Rolf Sogn. Laget for øvrig besto av to superbrødre fra Sagene IF, Thorleif og Ørnulf Andresen, som de nærmeste årene skulle komme til å stanse Hero-rytternes ambisjoner om NM-gull og andre triumfer. Den sjette på laget var den senere meget aktive sykkellederen Hans Skalstad fra Kongsberg IF.

FREDSRITTET: Fredsrittlaget med ledere: Harald Kristiansen, Rolf Sogn, Hans Skalstad, tolk, ukjent norsk leder, John Friberg, hovedleder Erik Gjems-Onstad, Thorleif Andresen, Ørnulf Andresen.

I 1966 tar Harald, Rolf og John NM-sølv på 100 km lagtempo sammen med lillebror Arild Friberg. Samme helg blir Arild nummer fire og beste Herorytter i den individuelle NM-tempoen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tok ledervervet i krevende overgangsfase

John Friberg rakk blant annet å få med seg en VM-start på 180 km fellestart i 1966 og seier i det første Trondheim–Oslo i 1967, før han omkom i en tragisk bilulykke i august 1971. LANGKJØRING: John Friberg leder an på treningstur, Da var John bare 26 år. I årene fulgt av Harald Kristiansen, Ørnulf Andresen, Sagene IF og Tore Milsett, Lørenskog CK. frem til ulykken tok han oppdrag som taxisjåfør for å skaffe seg inntekter, mens han studerte og konkurrerte på sykkel. Bare fem dager før ulykken hadde han kjørt lagtempo for Hero. Resten av kameratgjengen forble i sykkelsporten, og tok betydelige leder-, funksjonær- og mekanikeroppgaver både i Hero, i Norges Cykleforbund og i Oslo Cyklekrets. Det gjelder i særlig grad Per Sæther, Harald Kristiansen, Rolf Sogn, Viggo Christensen, Arild Friberg og Terje Opsahl, men Hero kan takke hele denne generasjonen for at den på forskjellig vis la fundamentet for 50 nye framgangsrike år. Flere av disse hadde dessuten svært sykkelinteresserte ektefeller, og fikk sønner og døtre som for manges vedkommende nådde høyere i sykkelkonkurranser enn deres faderlige opphav. Gamle helter støtter

Like viktig for Heros videre liv var nok det at ”Hero-heltene” fra den andre gullalderen stadig fortsatte å ta engasjementer i klubben og i sykkelsporten for øvrig blant dem høvdingen Erling Kristiansen som i to tiår etter sin egen aktive karriere fylte en rekke forskjellige funksjoner. En nøkkelmann fra den andre gullalderen var Bjørn Olsen, klubbens beste skiløper i en årrekke og vinner av lag-NM på 100 km tempo sammen med Erling Kristiansen i 1952. I den krevende overgangsfasen rundt 50-årsjubileet i 1964 tok han seg nemlig av klubbledervervet fra 1962 til og med 1966.

SLAGKRAFTIG: Slagkraftig Hero-lag fra den andre gullalderen. Fra v.: Odd ”Potten” Ørbeck, Erling Kristiansen, Aage Myhrvold og Aage Kjelstrup.

Fredrik Kveil overtok dette vervet i 1968 og 1969, og med Per Sæthers totalt 23 år som klubbleder i tidsrommet 1970-2001, kan det trygt sies at Heros beste seniorsyklister har bidratt organisatorisk til at klubben kunne fortsette å markere seg på landeveien.

Knut Kvernerud blir raskt klubbens bestemann

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Øystein Rohlff fortsatte å kombinere tillitsverv og tursykling til han døde i 2012

Blant ”Sæther-generasjonens” store og langvarige bidragsytere til klubbens styre og stell, hører også en særdeles aktiv rytter fra denne tiden som Øystein Rohlff. Øystein fortsatte å kombinere tillitsverv og tursykling til han døde i 2012. I 1967 kommer Knut Kvernerud inn som Hero-rytter og utvikler seg raskt til klubbens fremste. Allerede året etter tar han femteplass på 170 km fellesstart i NM, og blir nr. 18 på 180 km fellesstart i nordisk mesterskap. I 1969 og 1970 får Knut selskap i Herotoppen av Asbjørn Berger, som før og etter disse to sesongene var medlem av Sagene IF. I 1969 blir Asbjørn tatt ut på Norges lag både i 180 km fellesstart og i 100 km lagtempo i sykkel-VM i Brno, hvor for øvrig Erling Kristiansen er hovedleder.

SØLVGUTTER: Etter å ha sikret Hero-sølv i NM i lagtempo i 1970. Fra venstre Asbjørn Berger, Knut Kvernerud, Jack Gundersen og Tom Larsen.

Asbjørn, Knut og brødrene Friberg blir nummer tre i NM i 100 km lagtempo i 1969, og i 1970 blir det NM-sølv på 100 km lagtempo ved Asbjørn Berger, Knut Kvernerud, Tom Larsen og Jack Gundersen. Samme sesong er Asbjørn og Knut på henholdsvis Norge A og Norge B i nordisk mesterskap, og tar sølv og bronse på 100 km lagtempo. To på VM-laget

Knut Kvernerud debuterer i 1970 på 180 km fellesstart i VM i Leicester, mens Asbjørn Berger i dette mesterskapet får sin andre VM-start på 100 km lagtempo på rad. De påfølgende ti sesongene går uten VM-deltakelse fra Hero, selv om klubbens ryttere stadig er godt representert både i nasjonale og internasjonale ritt. Også i NM i 1973 blir det sølv i 100 km lagtempo, denne gang ved Tom Larsen, Knut Kvernerud, Vidar Syversen og Svein Langholm. Samme år blir Tom Larsen nummer fire i Norgescupen etter blant annet seier i det nasjonale storrittet Roserittet. Norgescupen vinnes av Knut Knudsen fra Sverre IL i dennes siste hjemlige sesong før proffkarrieren i Italia. Knut Kvernerud fullfører i 1973 det knallharde Slovakia rundt med 50. plass, og har en annen senere trøndersk proffstjerne,

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Du skal begynne i Hero, for der er det syklister”

Jostein Wilmann, på plassen bak seg. I 1976 gjør Knut en av sine største prestasjoner, idet han går solo og vinner en etappe i England rundt, og tar 25. plassen sammenlagt i sin hjelperytterrolle. Etter råd fra den sterke skøyteløperen og Rye-syklisten Ivar Aarnes (”Du skal begynne i Hero, for der er det syklister”), meldte Svein Langholm seg til tjeneste som gutterytter på en treningsøkt i Maridalen i 1969. Nykommeren viste sitt sykkeltalent både her og i ritt, og tok umiddelbart teten nasjonalt både i gutteklassen og i juniorklassen, blant annet med sølv på fellesstarten i nordisk juniormesterskap i 1973, hårfint slått av den svenske storfavoritten Paul Wieland.

I TETEN: Gateritt i Bergen: Svein Langholm i teten, fulgt av Tom Larsen, Tore Milsett og Arne Klaveness.

Ødegaard og Sætre sto uten klubb

Seniorgjennombruddet kommer allerede i debutsesongen i 1974, med fjerdeplass på 180 km fellesstart i NM og fjerdeplass på Norges lag på 100 km lagtempo i nordisk mesterskap. Etter denne sesongen melder imidlertid Svein overgang til Sagene IF.

Først i 1980 får Hero igjen et seniorlag med elitepreg, ved innmeldinger fra gode ryttere som Hans Petter Ødegaard, Bjørn Sætre og Morten Dyrkorn. De to førstnevnte sto uten klubb, da Ryes elitesatsing av forskjellige grunner gikk i oppløsning. Hans Petter Ødegaard var på lagtempolaget som tok Norges eneste gull under nordisk mesterskap i Falun i 1980. Laget var hele fire minutter foran Sverige, som tok andreplassen. Dessverre mistet Hans Petter og lagkameratene Geir Digerud, Birkenes, Morten Sæther, Glåmdal og Robert Langvik, Grenland, en gylden OL-mulighet da Norges Idrettsforbund besluttet å boikotte sommerlekene i Moskva på grunn av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan. Etappeseirer ute

I tillegg mistet Ødegaard og andre mulige Hero-kandidater også muligheten til å kjøre verdensmesterskapet. På den tiden ble det ikke

Teknisk utvalg vil rette en stor takk til Harald og Wenche Kristiansen for det kjempearbeid de har nedlagt for norsk sykkelsport

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Vårt materialforvalterpar kan ikke påføres større aktivitet nå”

kjørt VM i fellesstart og lagtempo for amatører, i år med tilsvarende OL-ritt. VM i 1980 ble derfor kun avviklet for proffklassen og for kvinnene, som først fire år senere deltok i OL for første gang. Ødegaard tok en etappeseier i det store tyske etapperittet Rheinland-Pfalz Rundfahrt, og ble nr. 18 sammenlagt i et ritt hvor den senere proffrytteren Dag Erik Pedersen fra Birkenes IF var norsk lagkaptein. I NM ble det femteplass i 50 km tempo og syvendeplass i 180 km fellesstart. Bjørn Sætre gjennomfører i 1980 et meget krevende etapperittprogram – i de aller fleste som en HEROHELT: James var den første sterk og pliktoppfyllende hjelperytter. På et reserve- Kristiansen store Hero-helten, som hovedmann på alle spekket norsk lag i det svenske femdagersrittet stafettlag, og som Klarälvsloppet blir han beste nordmann, med syvmangeårig klubbtillitsvalgt. endeplass. Her blir Morten Dyrkorn nummer 34. Foruten Klarälvsloppet fullfører Sætre det neerlandsk-britiske etapperittet Sealink International, det sveitiske Grand Prix Suisse (der resten av det norske femmannslaget bryter) og det tsjekkiske Slovakia rundt (der fire av det norske seksmannslaget bryter) Etter denne sesongen utsteder NCFs Teknisk utvalg senior ved Fana IL-lederen Per Ivar Bøe følgende erklæring til to Hero-forkjempere for norsk elitesykling: ”Teknisk utvalg vil rette en stor takk til Harald og Wenche Kristiansen for det kjempearbeid de har nedlagt for norsk sykkelsport de senere år. Vi har nå fått orden på opplegget innen utstyrsog materialsektoren. Men det er samtidig klart at vårt materialforvalterpar ikke kan påføres større aktivitet enn i dag, uten at det blir tale om ansettelse.”

LANDSLAGSDUO: Sverre Ekås (t,v.) og Rolf Sogn i landslagstrøyer.

I 1981 er Hans Petter Ødegaard igjen på Norges vinnerlag på 100 km lagtempo i nordisk mesterskap i Odense. Under VM i Praha blir Hans Petter og det norske laget nummer syv, og Hero-rytteren fullfører også 180 km fellesstart. Ødegaard tar to etappeseirer i det store britiske etapperittet Milk

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En ny stall av ryttere fra egne rekker er på vei

Race, men må senere bryte. Han er dessuten blant de inviterte rytterne til GP des Nations, et 90 km langt temporitt for proffeliten og inviterte amatørryttere, og tar en 18. plass. I NM blir det sølv til Hans Petter på 50 km tempo, og i 100 km lagtempo blir Hero nummer fire (Hans Petter, Morten Dyrkorn, Svein Johansen og Olav Tyrhaug). Deretter følger flere sesonger med en god seniorstall, men uten de store enkeltprestasjonene eller lagtempoplasseringene. Tom Abrahamsen tar syvendeplass på 180 km fellesstart i NM i 1982, mens Heros lag blir nummer åtte på 100 km både i 1982 (Abrahamsen, HEROKVARTETT: Fra venstre Arild Friberg, Olav Tyrhaug, Arne-Herman Rolf Sogn, John Friberg og Per Sæther. Kulsrud og Svein Maassen) og i 1983 (Abrahamsen, Tyrhaug, Morten Dyrkorn og Per Arne Enholm). Per Arne er i 1983 på Norges lag som tar andreplass sammenlagt bak DDR i etapperittet Niederösterreich Rundfahrt, og han blir nummer 17 totalt i Norgescupen. Lagtempo-avansement

De to påfølgende årene blir det 11. plasser i lagtempo-NM. Parallelt med dette tar Hero gullet på 70 km lagtempo i junior-NM i 1985 (Yngve Finkenhavn, Andre Schau, Vegard Christensen og Sture Kristiansen). En ny stall av ryttere fra egne rekker er på vei mot elitenivå.

HEROSEPTETT: Thorleif Sørlie, Sverre Tyrhaug, Jørn Kristiansen (Qviller), Thomas Fossum, Johnny Sæther, Trond Bjerkely og Terje Bjerkely. Treneren Fredrik Lamo foran.

Allerede i 1987 er Hero oppe på syvendeplass i 100 km lag-tempo i NM (Vegard Christensen, Yngve Finkenhavn, Johnny Nilsen og Kjetil Botten Olsen). Året etter oppnås en ny framgang til sjetteplass (Vegard Christensen, Christian Næss, Erik Stokke og Rune Sæther). Christian setter dessuten norsk rekord i 4000 m banesykling, men denne grenen behandles i et eget kapitel.

VM-sensasjon med to Hero-gutter

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Johnny Sæther slår gjennom i første seniorsesong

Opprykket av gode juniorer fortsetter i 1989, og Hero nærmer seg seierspallen i NM. Dette årets lag (Sture og Stig Kristiansen, Erik Stokke og Vegard Christensen) sikrer seg femteplassen i 100 km lagtempo. I tillegg tar Vegard og Erik henholdsvis syvende- og niendeplass på 180 km fellesstart i NM. Vegard blir dessuten nummer 16 og tredje beste nordmann på 180 km fellesstart i nordisk mesterskap. På toppen av dette vinner Johnny Sæther 50 km tempo i junior-NM, og Hero (Johnny, Sverre Tyrhaug, Terje og Trond Bjerkely) tar gullet på 70 km lagtempo. Etter denne sesongen skriver seniorgruppeleder Viggo Christensen om framtidsutsiktene for Heros seniorgruppe: ”Økonomien tilsier fortsatt eliteorientert linje med større goder til noen få ryttere. To ryttere kommer opp fra junior, men det er signaler om at noen seniorer vil forlate oss. Det er også forhandlinger for om mulig å gjøre damegruppen større og mer slagkraftig. Det MÅ i tilfelle velges tillitsmenn til å ta seg av disse rytterne”.

BRONSEVINNER: Johnny Sæther etter et knallhardt bronseløp i VM i lagtempo i Stuttgart.

I 1990 går Stig Kristiansen over til Glåmdal/Nittedal Elite, mens Johnny Sæther slår gjennom allerede i sin første seniorsesong for Hero. Han blir nummer ni på 50 km tempo i NM, og er på Norges lag som blir nummer syv i nordisk mesterskap i lagtempo. Sammenlagt blir han nummer 11 i Norgescupen. Bredden i seniorstallen er imidlertid redusert, blant annet som følge av overgang til andre eliteklubber, og det blir ingen lagtempostart i NM. Hero går inn i 1991-sesongen med 12 seniorryttere og en M17-18-rytter. Fredrik Lamo er trener, og seniorgruppas styre består av Egil Bjerkely, Arild Friberg, Otto Rognlien og Per Sæther. Høydepunktet for sesongen er Johnny Sæthers bronsemedalje på 100 km lagtempo i VM. Der kjører han sammen med Stig Kristiansen,

I årsberetningen konstaterer styrelederen Kari Starrem at året ga et underskudd for Hero på 36.500 kroner

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Johnny tar også bronse på 180 km fellesstart i NM, mens Hero blir nummer fire i 70 km lagtempo

mens de to øvrige på laget er Bjørn Stenersen og Jørn Skaane. VMmedaljen i Sveits kom som en stor overraskelse. De færreste hadde ventet noe slikt av det unge norske laget. På dette tidspunkt hadde norske syklister kun tatt to VM-medaljer på landevei. Også de to foregående medaljene var i bronse, og oppnådd på 100 km lagtempo – i 1979 og 1983. Johnny tar også bronse på 180 km fellesstart i NM, mens Hero blir nummer fire i 70 km lagtempo (Johnny, Trond Bjerkely og Terje Bjerkely). Johnny får dessuten sin internasjonale etapperitt-ilddåp i det tyske rittet Rheinland-Pfalz Rundfahrt, hvor Norge tar andreplassen i lagkonkurransen og Hero-gutten fullfører som nummer 39. Styret for Heros seniorgruppe hadde lagt opp til et meget stramt og nøkternt budsjett, og konstaterer i årsrapporten at dette var blitt holdt. Beklagelige og lange skadeavbrekk, spesielt for førsteårssenioren Terje Bjerkely og M17-18-rytteren Elling Starrem bidro riktignok til å dempe presset på økonomien. Stort løft for elitelag

HERODUO: Rolf Sogn (t.v.) og Viggo Christensen.

Mor slutten av året ble det på nytt forsøkt å etablere et elitelag i Oslo for 1992. Hero var en av intiativtakerne, men seniorgruppas styre konkluderte med at det ikke var nødvendig støtte å finne i Oslo Cyklekrets til nyetableringen. De dette ikke førte fram, ble det gjort forsøk på å forsterke stallen i Hero for å gjennomføre elitesatsingen i egen klubb. Heller ikke dette lyktes, og resultatet ble at Terje og Trond Bjerkely meldte overgang til Lørenskog CK. I årsberetningen konstaterer styrelederen Kari Starrem at året ga et underskudd for Hero på 36.500 kroner, og at det har vært vanskelig å få sponsorinntekter og andre inntekter: ”Vi oppnår sponsing av utstyr, som selvfølgelig er en vesentlig del, men kontantene uteblir. Dette arbeidet vil fortsette i 1992, og Hero har som målsetning å etablere et elitelag i Oslo med tanke på VM i Oslo i 1993. Oslo har ryttere som det bør satses på, og vi må gjøre vårt ytterste for at de blir i Oslo krets”. I 1992 fortsatte nesten hele foregående års styre i Hero, med Kari Starrem som sekretær og Per Sæther i en ny periode som leder. Etter

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

TRENINGSLEIR: På landslagssamling. Fra venstre Magne Orre, Tom Larsen, Thorleif Andresen, Asbjørn Berger, Arne Klaveness, Knut Kvernerud, Jan Erik Gustavsen og Knut Knudsen.

Johnny Sæther hadde en knallsesong for øvrig. Han vant Tønsberg Grand Prix og tok en tredjeplass i et fellesstartritt i Braunschweig

Til Barcelona-OL uten å få kjøre

interne problemer i Hasle/Løren IFs elitesykkelsatsing på vårparten, valgte en rekke av denne klubbens senior- og juniorryttere å følge lederen Gerry Helders ut av denne klubben. Helders var, gjennom Concorde Oslo, Heros hovedsponsor, og han spurte om rytterne kunne komme til Hero.

Etter flere samtaler ble dette innvilget, og 14 ryttere ble Hero-medlemmer. Betingelsen var at medlemskapet ikke skulle medføre store økonomiske forpliktelser for Hero, og at klubben ikke hadde noe kontraktsmessig ansvar for rytterne etter 1992-sesongen. Blant de nyinnmeldte var ex-proffsyklisten Atle Pedersen, som blant annet påtok seg treneransvaret for en samling av rytterne i klubbens yngres avdeling i Helgeroa, og som selv hadde en jevnt bra sesong i Hero-trøya. Han ble blant annet nummer 25 i det store svenske etapperittet Postgirot Open og tok en 26. plass i Norgescupen totalt. NM ble avviklet uten noen topplasseringer verken av nye eller gamle Hero-medlemmer, men Johnny Sæther hadde en knallsesong for øvrig. Han vant Tønsberg Grand Prix og tok en tredjeplass i et fellesstartritt i Braunschweig i Tyskland. Av store etapperitt fullførte han RheinlandPfalz Rundfahrt som nummer 29 og England rundt som nummer 36. I nordisk mesterskap blir det syvendeplass i 180 km fellesstart og sølvmedalje på Norges lag i 100 km lagtempo. I tillegg er Johnny på Norges vinnerlag i en 4-landskamp i lagtempo. STOCKHOLMSRITTET: Hero-syklistenes første Sæther blir uttatt til det norske laget store utenlandserfaring var Oslo-Stockholmrittet. Under oppvarming her, fra v.: til OL i Barcelona, men til tross for Gustav Kristiansen, Arne Hagen, Aspelund, Karl Kristiansen og James Kristiansen. sine prestasjoner i VM 1991 og i sesongen 1992, får han verken starte i lagtempoen eller i fellesstarten. Som første Hero-rytter siden Erling Kristiansen i Helsingfors i 1952, kommer Johnny på OL-laget, men han henvises til en skuffende reserveplass.

Før 1993-sesongen, med VM i Oslo, hadde styret i Hero et mål om å få til et elitelag. Så sent som i oktober så dette ut til å gå i orden, men da

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Resultatet ble at Johnny i 1993 representerte Glåmdal/Nittedal Elite på utånsbasis

en av de nyinnmeldte topprytterne viste seg å ha en toårig kontrakt han ikke kom ut av, raknet opplegget. Styret konkluderte med at det på et så sent tidspunkt ikke var mulig å finne ledige ryttere for det planlagte laget. Ribbet stall

Konsekvensen av dette var at Johnny Sæther, som hele året hadde gitt uttrykk for at han ville kjøre for et topplag, ønsket overgang. Resultatet ble at Johnny i 1993 representerte Glåmdal/Nittedal Elite på utånsbasis. Samtidig meldte Atle Pedersen overgang til samme lag. I en ribbet seniorstall sto andreårssenioren Elling Starrem og den nyinnmeldte og jevnaldrende Jan Otto Beitnes fra Brumunddal igjen som Heros mest meriterte ryttere. Elling får sin internasjonale etapperittdebut for Norge i det sveitiske storrittet Grand Prix Wilhelm Tell, og fullfører rittet med en 71. plass.

ILDSJELER: Hero-konkurrenten Ragnvald Martinsen fra Oslo Sportsforening (t.v) sammen med ildsjelen og Hero- og Rye-støttespilleren Fritz ”Baden” Hanssen.

Han var tidligere på sesongen blitt tatt ut til å kjøre det svenske storrittet Postgirot Open sammen med blant andre Atle og Dag Erik Pedersen, men må trekke seg på grunn av en betennelse i akillessenen. Etter mye oppstandelse i den svenske arrangementskomiteen ender det med at det norske laget ikke får starte i rittet.

KRASJLANDING: John Friberg med krasjet sykkel og ødelagt hjul sammen med sykkelpresident og hovedleder Erik Gjems-Onstad i Fredsrittet.

Før 1994-sesongen var Johnny Sæther tilbake i spissen for Heros seniorsatsing, sammen med Elling Starrem og Kjetil Bjelland, som sesongen før var på Norges vinnerlag i nordisk mesterskap i lagtempo for juniorer, og på Heros vinnerlag i NM i lagtempo for junior, i tillegg til at han deltok i junior-VM i Australia. Fjerdemann i satsingen var Leif Tore Eriksen på utlån fra Kristiansand CK. Sesongen før vant Johnny 180 km fellesstart og

Hero-ledelsen måtte enten be rytterne finne seg andre klubber, og innse at allerede brukte penger var bortkastet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Krisesituasjon under treningsleir i Belgia

Leif Tore 50 km tempo i NM, slik at Hero hadde begge norgesmestrene i sine rekker. Det var også blitt forhandlet med to ukrainere og en belgier om deltakelse på elitelaget, uten at dette førte fram. To ryttere som ikke kom med på elitelaget, Eskil Olsen og Lars Christian Beitnes, valgte overgang til henholdsvis TVK og Hasle/Løren. Gerry Helders ble engasjert som sponsorsamler og koordinator for laget. Det ble gjort avtale med Atle Pedersen som sportslig leder. På papiret lå det etter Hero-styrets mening til rette for et godt lag med muligheter til å kjempe med Glåmdal/Nittedal og Bjørgvin om å være landets beste klubb. Planene som ble lagt og skissert for rytterne, fikk imidlertid en brå slutt da det ble brudd med Helders tidlig i mars. Sponsorinntektene var mindre enn BRONSELAGET: Norske bronsevinnere intervjues ventet, og økonomien i prosetter VM i lagtempo i 1991. Fra venstre Stig Kristiansen, Jørn Skaane, Johnny Sæther og Bjørn jektet ble etter styrets mening Stenersen. for dårlig. Et allerede vanskelig sponsormarked var blitt enda vanskeligere etter de problemene sykkelsporten ble påført gjennom et økonomisk katastrofalt VM i Oslo. Styret mente at bruddet tvang seg fram da Helders stilte krav av i første rekke økonomisk karakter for å gjennomføre det skisserte opplegget. Dette var styret ikke i stand til å imøtekomme, og bruddet ble et faktum. På dette tidspunkt var elitelaget til Hero på en ni uker lang trenings- og rittsamling i Belgia og Frankrike. Dette gjorde situasjonen helt prekær. Hero-ledelsen måtte enten be rytterne finne seg andre klubber, og innse at allerede brukte penger var bortkastet, eller prøve å gjennomføre sesongen så godt som mulig, med et svært negativt økonomisk årsresultat. Rytterne ble kontaktet, og de var villige til å fortsette i Hero, selv om betingelsene ble langt dårligere. I Polen uten service

De sportslige omstendighetene kunne også vært bedre. Både Johnny Sæther og Leif Tore Eriksen var syke/overtrente ved hjemkomsten fra den lange og krevende trenings- og rittsamlingen i Belgia og Frankrike

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

i februar og mars. Etter dette var begge ustabile i sine prestasjoner hele sesongen gjennom. Elling Starrem fikk en kneskade etter to etapperitt i Berlin og i Pyreneene på et sammensatt norsk krets/klubblag i mai, hvor han var lagets beste. Etter dette fant han ikke formen igjen. Kjetil Bjelland startet sesongen bra på hjemmebane, men mistet tidlig overskuddet, og la nærmest opp midt i mai.

De store lyspunktene i sesongen var Johnny Sæthers femteplass på 180 km fellesstart i NM, et ritt hvor han bidro sterkt til at et avgjørende tolvmannsutbrudd lyktes, SENIORSAMLING: To av klubbens stiftere, Finn R. Jacobsen (t.v.) og og Leif Tore Eriksens norske rekord på 10 km tempo med Øistein Ottesen, holder Heros første seniorrytter, Anton Kjærstad. tiden 12.35,9. Et tredje lyspunkt var NM i 70 km lagtempo, hvor Hero (Johnny, Leif Tore, Elling) var med i kampen om sølvmedaljen til det siste, men måtte nøye seg med fjerdeplassen. Fjorårsmestrene Hasle/Løren var for øvrig etter Hero på resultatlista.

Tett kamp om lagtemposølvet

Johnny Sæther var nær ved å få en meget god plassering i 10-dagersrittet Solidaritet Tour Open i Polen. Før nest siste etappe var han nummer ni sammenlagt og beste vesteuropeer. Ti km før mål på denne etappen røk kjedet hans, og han måtte bryte fordi han var uten servicebil og lagkamerater. Alle de andre norske rytterne hadde brutt allerede i løpet av de første fire etappene, og Johnny var uten servicebil, fordi den var blitt utsatt for innbrudd natten før etappen. Leif Tore Eriksen var eneste Hero-senior som kjørte i landslagstrøya i 1994. Først ble han nummer ni i tempolandskampen mot Sverige, og så tok han en pen 26. plass i Postgirot Open. På slutten av sesongen ble Johnny tatt ut til det franske storrittet Tour de l’Avenir, men måtte melde forfall. Sesongen ble preget av alt for svakt støtteapparatet. Atle Pedersen fungerte som sportslig leder, men på grunn av svak økonomi ble nivået på hans engasjement et helt annet enn forutsatt. Elitelaget måtte dessuten klare seg uten profesjonelle mekanikere og massører. Heros styre konkluderte etter sesongen med at det kunne være mange årsaker til at man mislyktes så sterkt, men at den viktigste var mangelen på støtteapparat når problemene tårnet seg opp. Til tross for innstrammingene, endte årsregnskapet med et underskudd på 61.000 kroner. I løpet av tre år var dermed klubbens egenkapital redusert fra 164.000 kroner til fattige 38.000 kroner.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Per Sæther konkludererte at sesongen viser at det er vanskelig å drive elitelag og en ”vanlig klubb” samtidig

Per Sæther konkluderer i lederens kommentar i årsberetningen at sesongen viser at det er vanskelig å drive elitelag og en ”vanlig klubb” samtidig: ”Hasle/Løren har hatt de samme problemene, og dette har medført ny diskusjon om en overbygningsklubb i Oslo. Jeg tror det er fremtiden at de vanlige klubbene driver med rekruttering, juniorer, turryttere og arrangement, mens de beste seniorrytterne blir avgitt til en overbygningsklubb i kretsregi hvor vi føler at vi er en del. Dette siste har det vært arbeidet mye med i høst, og jeg håper at sesongen 1995 vil være en forløper til dette”. OCK overtar eliten

Foran 1995-sesongen ble det enighet om at klubbens beste ryttere skulle representere Oslo Cyklekrets ved Norgescup og lignende. Markedsverdien av Hero-drakten ble sterkt redusert, og det ble bare i liten grad arbeidet med draktsponsorer. En pannebånd-avtale med Mercur Papirindustri ble forlenget, fordi slik reklame kunne brukes også ved deltakelse for OCK.

Før sesongen var det klart at Leif Tore Eriksen og Kjetil Bjelland ville legge opp, mens Johnny Sæther og Elling Starrem ville trappe ned. Det ble etablert en ressursgruppe i OCK, bestående av Ingar Wilhelmsen fra Hasle/Løren, Lorentz Tanner fra Frøy og Odd Hole og Rolf Sogn fra Hero. Av mangel på et helt lag av kvalifiserte og satsende ryttere, ble laget etablert som et sats TELEMARKLAG: Hero-laget i Telemark Rundt i 1971. Fra venstre Tom Larsen, Jack Gundersen, Knut Kvernerud og Bjørn Jansen. ingslag og ikke et elitelag. I tillegg til menn og kvinner landevei ble terrengsyklister av begge kjønn tatt med på laget. Michel Fouler ble engasjert som trener og sportslig leder – en posisjon han innehadde i flere sesonger for OCK.

”Årets mest gledelige punkt er årsregnskapet”

Fra Hero ble Roar Frøseth, Johnny Sæther og Morten Kobbeltvedt tatt ut på bruttolaget til OCK. Av disse forsvant de to siste tidlig, mens Roar hadde stor nytte av opplegget. Ved slutten av juni holdt han en tiendeplass i Norgescupen, men var ikke like god resten av sesongen. Klubbens eneste junior for sesongen, Leif-Oddvin Jensen, ble utleid til Hasle/Løren, og i løpet av sesongen hadde klubben kun tre seniorer i Hero-trøya i ritt. I sin lederkommentar sier Per Sæther at årets mest gledelige punkt er regnskapet, som viser et overskudd på nesten 49.000 kroner, og en økning av egenkapitalen på over 100 prosent. Han mener at

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stig får en god sesong og representerer NCF og landslaget ved mange anledninger

OCK-satsingen bør fortsette i en noe revidert utgave: ”Hvis konklusjonen skulle bli en annen, vil alt det positive, og nedlagte midler i 1995 være bortkastet”. I 1996 er Roar Frøseth, Johnny Sæther og Jan Tore Framaas de eneste Hero-rytterne med A-lisens, og alle inngår i Oslo Cyklekrets’s lag i Norgescup- og internasjonale ritt og samlinger. Johnny satser vesentlig på Trondheim–Oslo, hvor han som debutant blir nummer seks. I tillegg trener han klubbens gutteryttere i yngres avdeling. I NM uteblir topplasseringene også denne sesongen. Etter halvkjørt sesong er Roar Frøseth helt oppe på niendeplass i Norgescupen, men ender på 23. plass totalt. Roars beste plassering er syvendeplassen sammenlagt i Ringerike Grand Prix, hvor han dermed blir tredje beste nordmann. Seniorutvalget i Hero består denne sesongen av den tidligere toppbanesyklisten Thomas Fossum (for andre år på rad), Kari Starrem og Rolf Sogn. De skriver etter sesongslutt at rekrutteringen til landeveissykling i Oslo lenge har vært begrenset av flere årsaker. Av den grunn er tilsiget av yngre ryttere minimalt, men klubben har fått en spennende forsterkning i og med at Stig Kristiansen kommer tilbake til Hero neste sesong. Kristiansen-mellomspill

Utvalget hadde begrensede midler til gjennomføring, men som følge av rytternes tilslutning til OCKs opplegg, kom Hero økonomisk gunstig ut av sesongen. I 1997-sesongen er kun Roar Frøseth og den tilbakevendte Stig Kristiansen igjen av Heros A-ryttere. Roar er skadet mesteparten av sesongen, men oppnår likevel en 33. plass i Norgescupen. Stig får en god sesong og representerer NCF og landslaget ved mange anledninger. Han blir nummer 13 og beste nordmann i Postgirot Open, og er henholdsvis 23. mann og 24. mann i de tyske etapperittene Rheinland Pfalz Rundfahrt og Bayern Rundfahrt. I tillegg vinner han to Grand Prix-løp i Belgia. NM-uka i 1997 blir også en vellykket affære for Stig Kristiansen, med bronse på 50 km tempo, sjetteplass på 180 km fellesstart og syvendeplass i gateritt. I forståelse med styret i Hero, gikk Stig foran sesongen 1998 over til Bjørgvin CK for å følge sine fortsatt høye ambisjoner som

Joakim ypper seg i den norske junioreliten

Hero-styret gratulerte spesielt Vegard Nyhus med proffkontrakt i Oneco-Mesterhus

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra 2008-sesongen er det jentene som står for elitedeltakelsen

sykkelrytter. Roar Frøseth trappet ned sykkelkarrieren, fordi han hadde tatt full jobb som lærer. Med dette er elitesatsingen i Hero over, i alle fall for denne gang. I de påfølgende sesongene er det enkelte resultater ved Sigmund Selberg, Roar Frøseth og Johnny Sæther, men den største prestasjonen kommer ved Olav Tyrhaug, som i 2001-sesongen vinner både VM, nordisk mesterskap og NM i tempo i veteranklasse M60-64 år. I 2003 ypper Joakim Flaaseth Hansen seg i den norske junioreliten. Han blir nummer fire i Norgescupen og får flere representasjonsoppdrag for NCF. Som førsteårssenior trapper han dessverre ned treningen, og nøyer seg med å levere enkelte meget gode temporitt. I perioden 2005-07 bygger Hero igjen opp en sterk junioravdeling. En av juniorene, Eivind Ekeli, blir klubbens eneste seniorrytter i 2008, og får en tøff start som førsteårssenior. Før 2009-sesongen går de fleste av rytterne i junioravdelingen over til andre klubber. I årsberetningen konkluderer Hero-styret med at det er mange gode tilbud som lokker der ute. Jentene overtar

I flere sesonger har det på dette tidspunkt vært en god satsing på kvinnesykling i Hero, og fra og med 2008-sesongen er det jentene som står for elitedeltakelsen. Kvinnesyklingens oppstart og fremgang er omtalt i et eget kapitel i denne boka. En liten parentes med mannlig seniorrepresentasjon oppsto i 2011, da klubben i februar fikk en henvendelse fra fire senior menn om de kunne kjøre for Hero. Klubben hadde ingen planer for dette. Guttene fikk imidlertid være med, selv om klubbens oppfølging ifølge styret ikke var så bra som den burde vært. Deltakelsen for Hero resulterte uansett i at de fikk vist seg fram, og fikk avtaler med større klubber i 2012. Hero-styret gratulerte spesielt Vegard Nyhus med proffkontrakt i Oneco-Mesterhus. I NM over 70 km lagtempo tok Hero, ved de tre øvrige ”ettårsmedlemmene” (Olav Johannes Hovland, Asgeir Bergseth og Marius Ness Haave) en niendeplass blant 22 deltakende lag. Etter 2011-sesongen kom det for øvrig et tydelig eksempel på at profesjonaliseringen av norsk elitesykling har tatt enda noen avgjørende skritt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Profesjonaliseringen tar avgjørende steg videre

STAFETTMESTRENE: Fra 1922 til 1924 knuste Hero-syklistene all motstand i datidens store stafettkonkurranser. Klubbens første NM-vinnere, James Kristiansen og Audun Larsen, er nummer tre og fire fra venstre. Resten av dette stafettlaget er fra venstere Enok Andersen, August Løvaas, Osvald Kristiansen og Aasmund Larsen.

videre siden den begynte over 40 år tidligere, med Glåmdal og Birkenes blant drivkreftene. Sesongen hadde gitt Horten-gutten Sondre Holst Enger gull i juniorNM for Glåmdal SK og en tiendeplass i junior-VM. En tidligere Glåmdal-leder tok kontakt med en av dagens klubbledere, gratulerte med Sondres resultater, og sa ”Han må dere passe godt på, for det er et stortalent”. ”Jo takk, men du er ute i seineste laget. Han er blitt rekruttert til Team Plussbank – Thor Hushovds og Atle Kvålsvolls lag kommende sesong”, var svaret. Med lag som Joker, Plussbank og flere har norsk elitesykling funnet et satsingsnivå tett oppunder de ”virkelige” profflagene. Og fortsatt drømmer norske sykkelentusiaster om neste steg, som vil innebære etablering av det første profflaget med utgangspunkt i Norge. Norsk sykkelsport blir ikke mindre attraktiv for klubbledere og gutter og jenter med lyst på sykling av den grunn. For Hero er det først og fremst mulighetene for å rekruttere yngre ryttere til landeveissykling i det trafikktunge Oslo-området det skorter på. Både terreng-, utforog banesykling er gode rekrutteringsformer, og Hero har aktiviteter innen samtlige grener.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fredrik Kveil innehadde vervet som NCF-president i fire år fra 1973 til 1976

7 spørsmål til Fredrik Kveil

Kongepokalvinner 1963

Hvordan kom du inn i Hero? Gjennom min far, Arne Kveil, som i 1974 ble livsvarig medlem i Hero. Dessverre døde han samme høst. Far hadde syklet i 30-årene i Fredrikstad og ønsket etter krigen å gjenoppta syklingen etter flytting til Oslo. Han fikk meg med i Hero i 1946 og jeg deltok i klubbritt fra 5-kilometersteinen ovenfor Aker Sykehus i Trondheimsveien allerede som 9-åring. Hva har Hero betydd for deg? Jeg ble bitt av basillen fra første stund og sykkel var mitt store interesseområde i tillegg til skole og skolemusikk. Ti år gammel sto jeg på lasteplanet på oppsamlerbilen i Tyrifjorden Rundt og tok vare på syklene til de som hadde brutt. Senere vant jeg det samme løpet i 1959 og 1960. Jeg syklet aktivt for Hero fra 1951 til og med 1964 og var klubbens formann etter det. I 1969 flyttet vi til Tønsberg. Gjennom Hero fikk jeg muligheter for administrativt arbeid på forbundsplan, og jeg innehadde vervet som NCF-president i fire år fra 1973 til 1976, etterfulgt av en periode som visepresident. Gjennom 50 år har jeg vært aktiv med sykkelsport. De siste 12 årene som teknisk sykkeldelegat i IPC (International Paralympic Committee). Hero har i alle år vært klubben i mitt hjerte, men dessverre kan jeg ikke delta på klubbens arrangementer grunnet bosted og alder. Hva er ditt beste sykkelminne? Det har vært mange gode minLAURBÆRKRANS: Fredrik Kveil med laurbærkrans og Kongepokal etter NM i fellesstart i Lørenskog i 1963. ner, men det første var NM-uka på Hamar i 1956 hvor jeg vant Mesterskapstrøya i min første seniorsesong som 19 åring, foran den etablerte eliten. Deretter var det seieren på 17-mila på Lørenskog i 1963, hvor jeg også sikret meg Kongepokalen. Det var bare én kongepokal som ble delt ut årlig, på henholdsvis bane, 30 km tempo, 100 km tempo og 170 km fellestart. Dette året var min siste sjanse til å vinne pokalen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Selv opplevde jeg på nært hold inntak av ulike former for tabletter

Hva er ditt verste sykkelminne? OL gikk i 1960 i Roma. Det var harde kvalifiseringsritt så vel her hjemme som i svenske og danske ritt. Norges Olympiske Komite var på den tiden identisk med styret i Norges Idrettsforbund, og besto av medlemmer som totalt manglet sykkelerfaring og ikke som nå, forsto at et landeveisritt over 180 km, ikke kunne vinnes med mindre man kunne samarbeide som et lag. Jeg ble sendt alene, uten leder, mekaniker, massør eller annet støtteapparat, fra Oslo Østbanestasjon, nå Oslo S, med tog og båt til VM i Karl-Marx-Stadt i Øst-Tyskland med klar beskjed om å kvalifisere meg gjennom dette rittet. Forsøket var dødfødt og endte med at jeg ikke fikk delta i Roma, men turen ble en minnerik opplevelse for en ung mann. Har du en Hero-helt eller heltinne? Den ubestridte Hero-helten for meg var fra første stund Erling Kristiansen. Han ble juniormester på 20 km i 1940 og avsluttet sin karriere med Hero som uoffisiell Norgesmester i stafett i Trondheim i 1955. Tror du sykkelsporten har en framtid som dopingfri? Siden tidenes morgen har det dessverre vært prestasjonsfrembringende midler med i spillet. Da jeg selv som ung rytter deltok i VM for første gang registrerte jeg dette blant proffene og i 1960 opplevde jeg det samme blant amatørene. Som kjent ble dansken Knud Enemark dødsoffer for doping i lagtemporittet under OL i Roma. Jeg tror at det kan bli vanskelig å se for seg en 100 prosent dopingfri fremtid. Det vil alltid være krefter som vil søke midler VM-AVREISE: Ordet støtteapparat var ikke funnet opp da for å bedre resultatene i de Fredrik Kveil og Bjørn Johansen, IL Sverre, reiste uten ledere til sykkel-VM i Italia i 1962. fleste idretter. Problemet er også så komplekst at utøverne lett kan tilføre seg midler, bevisst eller ubevisst, gjennom et støtteapparat som ikke alltid kan tolke hvilke midler som er lovlige eller ulovlige. Vi ser imidlertid at norske syklister har stor internasjonal fremgang etter at de verste juksemakerne er blitt tatt og er ute av sykkelsporten.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Asbjørn Berg-Hansen, kvalifiserte seg til OL-turneringen som bokser

Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Som nevnt deltok jeg i mange ritt hvor ryttere fra sør-, øst- og sentralEuropa åpenbart var dopet. Vi kjørte som amatører og jeg vil påstå at treningsgrunnlaget ikke skulle tilsi så store kvalitetsforskjeller som resultatene viste. Selv opplevde jeg på nært hold inntak av ulike former for tabletter, og så at ryttere fra andre nasjoner mottok såkalte ”vitaminsprøyter” under etapperitt. Begrepet doping var imidlertid ukjent og har først kommet fram etter at tester etter hvert ble vanlig for ulike idrettsgrener.

“Husk Askim turnsko”

I desember 1935 tok NCF ut hele ni ryttere fra IK Hero til treningsforberedelser for OL i Berlin 1936: Haakon Sandtorp, Leif Halvorsen, Knut Halvorsen, Rolf Fossum, Haldor Andersen, Asbjørn Berg-Hansen, Ragnar Schjøttelvig, Edgar Andresen og Bjarne Andresen. ”Med tanke på olympiaden, har NCF besluttet å igangsette mosjonstrening for de ryttere som kan komme på tale til olympialaget. Klubben bes om å forberede rytterne til å være klar til å delta i treningen, som begynner 15. januar. Antrekk: turndrakt og gummisko (…). Husk at det skal brukes Askim turnsko.” Haakon Sandtorp kom til Berlin-OL som banerytter. Han fikk følge av Asbjørn Berg-Hansen, men han kvalifiserte seg til OL-turneringen som bokser.

“Turner og skiløper”

GAMLEBYEN: Klare for vårtrening fra velkjent Bjørn Olsen trener styrke og utgangspunkt. Fra venstre Ørnulf Andresen, kondisjon to ganger i uka, og tar Sagene IF, John Friberg, Harald Kristiansen, og Tore Milsett, Lørenskog CK. gjerne en dans hvis sjansen byr seg. Han var Hero-formann i seks år på 1960-tallet, men ingen skulle tro at mannen er 87 år. Både før og etter formannsperioden har han stort sett drevet med all slags konkurranse- og turaktivitet som tar tid og krever utholdenhet. I sin skikarriere gikk han 5-mila i Holmenkollen fem ganger, han tok merket i Birkebeinerrennet 20 ganger, han gikk Vasaloppet i Sverige og løp Drammen maraton fem ganger. Før dette var han turner i Arbeidernes Turnforening, og fikk blant annet med seg den storslagne Lingiaden i troppsturn i Stockholm. Som unggutt spilte han også fotball i Åsen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ETAPPESTART: Før start i etapperitt: Jan Erik Gustavsen, Tore Milsett, Asbjørn Berger, ??, Rolf Sogn, John Friberg, Tom Martin Biseth.

ETAPPERITT: Før start i etapperitt: Asbjørn Berger, ??, Rolf Sogn, John Friberg, Tom Martin Biseth.

LAGTEMPOSTART: Før NM i lagtempo i 1970. Fra venstre Tom Larsen, Knut Kvernerud, Jack Gundersen og Asbjørn Berger.

HEROKVARTETT: Fra venstre John Friberg, Viggo Christensen, Harald Kristiansen, Rolf Sogn og Jan Amundsen.

HEROOKTETT: Fra venstre Arild Friberg, Øystein Rohlff, Vidar Syversen, Tom Larsen, Knut Kvernerud, Svein Langholm, Henning Larsen og Henning Olsen.

KVINNEGRUPPE: John Friberg og Harald Kristiansen møter lokal kvinnegruppe under Fredsrittet.

HERODUO: Rolf Sogn (t.v.) og Svein Langholm.

SVINGDUELL: Fra høyre Rolf Sogn, Arne Raaen, Horten CK, John Friberg. Delvis skjult bak til venstre Henning Larsen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Av de 26 individuelle seirene i junior-NM er 17 oppnådd i landeveissykling

Kapittel 4

Juniorgull i alle grener IK Heros juniorsyklister har tatt gull i alle NM-grener utenom BMX. Da Kristian Hodne i 2013 seiret i utfor, ble han klubbens 26. individuelle juniormester, og den første i terrengritt. Klubblegenden Erling Kristiansen ble klubbens første vinner av junior-NM, da han gikk til topps på 20 km tempo i 1940. Totalt er det blitt 26 individuelle mesterskap og åtte mesterskap i lagog lagtempokonkurranser for Hero. Av de 26 individuelle seirene i junior-NM er 17 oppnådd i landeveissykling, åtte i banesykling, og altså én i terrengsykling. Hero har totalt erobret seks junior-NM for kvinner, hvorav ett i banesykling. Caroline Wøien vant alene fire NM-gull i landeveisog gateritt på to sesonger i 2006 og 2007. Sammen med Arne Wexelsen, som gikk til topps i to junior-NM på bane og to på landevei i 1947 og 1948, er hun den Hero-syklisten som har flest seirer i juniormesterskap. Etter at Fredrik Kveil, Svein Rognerud og Per Brattås Hansen i 1954 tok klubbens ellevte juniorgull, i lagmesterskapet på 20 km tempo, gikk det 17 år før Hero igjen inntok det øverste trinnet på seierspallen i en slik sammenheng.

TEMPOMESTER: Vidar Syversen etter seier i junior-NM 30 km tempo i 1972.

I dette tidsrommet var sølvmedaljen til Hasse Farstad i 50 km fellesstart i 1966 det nærmeste Hero kom et juniormesterskap. I 1965 vant

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

i løpet av de ni påfølgende sesongene tar Hero-rytterne ti NM-gull

Tor Fløysvik både tempo og fellesstart i KM, som på den tiden samlet fyldige felt fra mange Oslo-klubber. I 1967 gikk Tom Kristiansen til topps på fellesstarten i KM, og året etter gikk seieren på fellesstarten til Bjørn Nicolaisen. I 1967 skilte det fattige fire sekunder opp til sølvmedaljen i junior-NM i lagtempo, da Hero ble nummer fire. Tre mann – Tom Kristiansen, Per Erik Ottesen og Øyvind Pedersen – kom til mål, mens en syk Hasse Farstad kun klarte å være med og jobbe i halve løpet.

LAGTEMPOMESTRE: Heros første juniormestre i lagtempo, i 1985. Fra venstre Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Yngve Finkenhavn og Andre Schau.

Etter langvarig gulltørke i junior-NM ble det i 1971 til gjengjeld to gull på én sesong. Da tok nemlig Svein Langholm gull både i 50 km fellesstart og i 1000 m banesykling. Svein supplerte mesterskapene med sølv på 30 km tempo og en overlegen seier i kampen om Mesterskapstrøya. Slo Digerud

Allerede året etter gikk Vidar Syversen til topps i junior-NM i 30 km temporitt. Ekstra poenger ved denne seieren, var at den senere stjernerytteren Geir Digerud fra Rye ble nummer tre, og at nåværende sykkelpresident Harald Tidemann Hansen fra Grenland SK kom på ellevteplass. I lagtempomesterskapet ble det bronse til Hero ved Vidar Syversen, Otto Rognlien, Henning Olsen og Arnfinn Hansen. Det er igjen stille på juniormesterfronten fra 1973 til 1984, men i løpet av de ni påfølgende sesongene tar Hero-rytterne ti NM-gull. Hvis noe skal kunne kalles en gullalder for klubben i juniorsammenheng, så er det disse årene. Juniorene gir en forsmak på gullalderen allerede i 1984, når det blir lagtemposeier i KM junior både for jenter (Vibeke Christensen, Vibeke Martinsen, Ingunn Andersen og Siv Horten) og for gutter (Lars Bergersen, LAGTEMPOGULL: Glade Hero-gutter etter seieren i junior-NM Yngve Finkenhavn, Stein i lagtempo i 1989. Fra venstre Sverre Tyrhaug, Trond Bjerkely og Johnny Sæther. Trener Fredrik Lamo i midten bak. Krosby og Andre Schau).

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Johnny Sæther vinner dette året både Norgescupen og Mesterskapstrøya

Individuelt blir det dobbeltseier til Hero i både tempo- og fellesstartrittet i KM, med henholdsvis Yngve Finkenhavn og Andre Schau på toppen av resultatliste ne. I tillegg vinner Vibeke Christensen temporittet for jentene.

I den påfølgende gullalderperioden er laginnsatsen formidabel, med fire seire i junior-NM i 70 km lagtempo: 1985 (Yngve Finkenhavn, Andre Schau, Vegard Christensen og Sture Kristiansen) 1989 (Terje og Trond Bjerkely, Johnny Sæther og Sverre Tyrhaug) 1992 (Kjetil Bjelland, Stian Braathen og Eskild Olsen) 1993 (Ib Jensen, Kjetil Bjelland og Eskild Olsen) Mens Hero er i det ypperste favorittsjiktet de fleste av disse årene, beskrives seirene i 1989 og 1992 over lagene til de respektive forhåndsfavorittene Fana IL og Sandnes SK som store overraskelser.

HEROSEPTETT: Juniorlaget 2013 med ledere. Fra venstre: Per Vidar Syversen, Øyvind Myrset Syversen, Marius Jensen, Aasmund Groven Lindtveit, Svein Olav Lindtveit, Markus Lunde (foran) og Torbjørn Hejman.

SEIERSPALLEN: Heros vinnerlag i junior-NM i lagtempo i 1989. Fra venstre Trond Bjerkely, Johnny Sæther, Sverre Tyrhaug og Terje Bjerkely.

I 1988 tar Hero sølv i junior-NM i 70 km lagtempo (Audun Bollerud, Stig Kristiansen, Johnny Sæther og Trond Bjerkely). Samme sesong vinner Johnny Sæther temporittet og Audun Bollerud fellesstarten i KM.

I flere av disse gullalderårene stiller Hero flere lag i lagtempo-NM for junior. Toppen nås i 1993, når klubbens andrelag følger opp førstelagets gull ved å ta bronsemedaljen i NM (Stian Braathen, Christian Hole og Geir Ilseng). Individuelt vinner Trond Bjerkely NM-gull i både 50 km tempo og 120 km fellesstart i 1990, mens Johnny Sæther og Ib Jensen vinner junior-NM i temporitt i henholdsvis 1989 og 1993. I tempomesterskapet som vinnes av Johnny i 1989, har Hero åtte ryttere på resultatlista, og fem av dem kommer blant de 15 beste. Foruten juniormesteren er

JUNIORTRIO: Før junior-NM i 1967. Fra venstre Tom Kristiansen, Knut Knudsen og Hasse Farstad.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tor Fløysvik vant i 1966 det store junioretapperittet ”3-dagars” i Motala i Sverige

det Thomas Fossum, Trond Bjerkely, Sverre Tyrhaug og Terje Bjerkely. I 1990 følger klubbens juniorer opp Trond Bjerkelys temposeier i junior-NM ved å ta bronse i 70 km HEROELLVER: Gruppebilde våren 1967. Foran fra venstre Bjørn lagtempo (Trond Bjerkely, Nicolaisen, Tom Kristiansen, Per Erik Ottesen, Jan Amundsen, Tom Knudsen, Harald Kristiansen, Rolf Sogn, Knut Kvernerud, Terje Bjerkely, Elling Arild Friberg, Hasse Farstad og John Fribeg. Starrem og Thomas Fossum). Samme året blir Trond nummer tre i Norgescupen for junor. Nær storeslem

I 1993 blir det nesten storeslem for Hero-rytterne i juniorNMs temporitt, som vinnes av Ib Jensen. Ytterligere seks ryttere plasserer seg blant de 30 beste, med Eskild Olsen som nummer tre, Kjetil Bjelland som nummer fire og Stian Braathen som nummer åtte. I fellesstartrittet blir det bronse til Kjetil og femteplass til Ib.

ØSTERRIKE: Hero-ryttere i Steiermark Rundfahrt. Fra venstre Andre Schau, Yngve Finkenhavn og Vegard Christensen.

Henning Larsen er 1969 på Norges lagtempolag som tar sølv i nordisk ungdomsmesterskap

På 2000-tallet erobrer Caroline Wøien kvinnenes junior-NM i tempo- og gateritt i 2006, og dobler også i 2007, med seirer i fellesstart og gateritt. Tor Gjellum Flugstad tar bronse i junior-NM i fellesstart for menn. Allerede året etter følger Emma Skjerstad opp ved å bli juniormester i 30 km temporitt. Heros lagtempojuniorer er tilbake på toppen av seierspallen og vinner 50 km lagtempo (Ola Elfmark, Stian Saugstad og Jo Kogstad Ringheim). Stian Saugstad får denne sesongen flere internasjonale oppdrag med NCFs juniorlandslag. Listen over Heros juniormestre kompletteres av Olav Aleksander Benjaminsen, som vinner 1000 m på bane i 2008, og av Kristian Hodne, som vinner junior-NM i utfor i 2013. Når det gjelder Hero-juniorers prestasjoner utenfor Norge, vinner Tor Fløysvik i 1966 det store junioretapperittet ”3-dagars” i Motala i Sverige. I et ritt med svensk, dansk og norsk deltakelse, sikrer han dessuten tredjeplass til Norge i lagkonkurransen, sammen med klubbkameratene Tom Kristiansen og Hasse Farstad. Henning Larsen er i 1969 på Norges lagtempolag som tar sølv i nordisk ungdomsmester-

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

skap (NUM), og året etter er Bjørn Nicolaisen på det norske bronselaget i lagtempo i NUM.

OCK-LAGET: Lagtempo på Oslo Cyklekrets’ lag. Fra venstre Vegard Christensen, Yngve Finkenhavn og Sture Kristiansen.

Trond Bjerkely blir den første nordmannen som vinner det store junioretapperittene Rübliland 3-dagers i Sveits

I 1973 tar Svein Langholm sølv i fellesstartrittet i nordisk juniormesterskap i Frederikshavn, marginalt spurtbeseiret av den svenske favoritten Paul Wieland. I lagtemporittet er Svein på Norges lag som tar bronse.

IK Heros første gullmedalje i juniorklassen i nordisk mesterskap går i 1988 til Stig Kristiansen, som kjører på Norges lag som vinner 70 km lagtempo. Samme året blir Audun Bollerud som første Hero-rytter tatt ut til junior-VM. Nytt nordisk gull

Sesongen etter er Johnny Sæther med og tar et nytt norsk gull i nordisk i lagtempo for juniorer, og han debuterer i junior-VM med en 7. plass i 70 km lagtempo og en 20. plass i 120 km fellesstart. Trond Bjerkely blir i 1990 den første nordmannen som vinner de store junioretapperittene Rübliland 3-dagers i Sveits og Östergötland rundt i Sverige. I tillegg representer han Norge i junior-VM.

TRENING: Fire ryttere under Spanias sol. Torbjørn Hejman, Aasmund Groven Lindtveit, Per Vidar Syversen (trener), Øyvind Myrset Syversen.

I 1992 er Hero-rytterne Stian Braathen og Kjetil Bjelland på Norges lag som tar bronse i nordisk mesterskap i lagtempo, og det påfølgende året er Kjetil sammen med Ib Jensen på det norske vinnerlaget i lagtempo. Her blir et lag fra Oslo Cyklekrets bestående av Christian Hole, Geir Ilseng og Tommy Jensen nummer åtte.

HEROKVARTETT: Heros junior-lagtempolag i 1967. Fra venstre Per Erik Ottesen, Hasse Farstad, Øyvind Pedersen og Tom Kristiansen.

Både Ib Jensen og Kjetil Bjelland tas ut til junior-VM i Australia i 1993, hvor Bjelland sikrer en 25. plass i fellesstartrittet. I 2012-sesongen har Hero i sin stall juniorrytteren Asmund Groven Lindtveit og M15-16-rytterne Lars Digerud, Torbjørn Hejman og Øyvind Myrset Syversen. Asmund, Lars og Torbjørn går på Bjerke videregående skole, mens Øyvind går på Nydalen. Ved begge skolene er det lagt til rette for trening på dagtid. Det lover godt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På det tidspunkt hadde Knut fem kamper bak seg, Ingemar 25. To og et halvt år senere tok ”Ingo” sølv i OL i Helsingfors

for neste sesong, da vi vil ha fire ryttere i juniorklassen, konkluderer gruppen for aldersbestemte klasser og juniorklassen i årsrapporten for 2012. UTBRUDD: Stort juniorfelt med Yngve Finkenhavn i utbruddsforsøk.

Gruppens trenere er på dette tidspunkt Olav Hovland, Wenche Elvsveen Meisingset, Marius Jensen, Vidar Syversen (gruppeansvarlig), med Bjørn Holter som oppmann.

“Slo Lance Armstrong”

Johnny Sæther deltok som førsteårssenior i Väner Tour i Sverige. Dette var et ganske stort etappeløp på den tiden, og på startstreken var det mange internasjonale ryttere, inkludert Lance Armstrong. Første etappe var 10 km tempo. Johnny vant, med Armstrong på andreplass, to sekunder etter. – Det har vært moro å tenke på seinere. Han ble jo ganske omtalt etter hvert, sier Hero-gutten med et smil.

“Bokset mot ”Ingo”

En Hero-syklist møtte ”Ingo” i boksekamp. Knut Hvidsten, fetter av Erling Kristiansen, ble dobbeltvinner av junior-NM i sykling i 1946, men sluttet som syklist kort tid etter. I stedet tok han opp en karriere som tungvektsbokser i Oslo Atletklubb (OAK). I 1949 ble han som 20-åring norsk juniormester også i denne idretten. Etter dette ble han tatt ut på Norges lag til juniorlandskamp mot Sverige i Västerås i januar 1950. Her møtte han svenskenes store funn, knock out-spesialisten Ingemar Johansson, og ble stoppet på teknisk knock out i andre runde. På det tidspunkt hadde Knut fem kamper bak seg, Ingemar 25. To og et halvt år senere tok ”Ingo” sølv i OL i Helsingfors, og i 1959 ble han profesjonell verdensmester i tungvekt etter knock out-seier over JUNIORTRIO: Hero-ryttere i 2013-sesongen. Fra venstre: Øyvind amerikaneren Floyd Patterson i Madison Myrset Syversen, Aasmund Groven Lindtveit og Torbjørn Hejman. Square Garden i New York. 56

Heros fortjenestemedalje

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Da besluttet klubben å gi Heros fortjenstmedalje til følgende medlemmer av Dameklubben

Kapittel 5

Jentene opp på seierspallen Da IK Hero feiret sine første 50 år, var det fortsatt ti år til May Britt Nilsen fra Sandefjord i 1974 skulle bli kåret til første NM-vinner for kvinner.

Det var derfor ikke oppsiktsvekkende at Heros jubileumsbok i 1964 het ”Med Herogutta i 50 år”. Sykkelsporten var mer konservativ enn andre idrettsgrener overfor kvinneidrett. Riktignok kom det internasjonale sykkelforbundet (UCI) i gang med VM for kvinner både på landevei og bane i 1958, men i klubbens første 50 år var sykkelmesterskap for kvinner ingen aktuell tanke. Det er hevet over tvil at kvinner i Hero har bidratt sterkt til klubbens suksess både i årene fram til 1964, og i tiden etter dette. At klubbens styre også så dette, framgår tydelig av vedtaket som ble fattet i forbindelse med 50-årsjubileet. Da besluttet klubben å gi Heros fortjenstemedalje til følgende medlemmer av Dameklubben, som hadde eksistert siden 1930-tallet: Anna Andersen, Maggi Engebretsen, Borghild Kristiansen, Ingeborg Kristiansen, Lilly Rønning, Hulda Wallin og Martha Kveil. Voksne kjennere av klubben vil se av etternavnene at de som fikk fortjenstmedaljen var ektefeller av en rekke av Heros fremste mannlige ryttere og administratorer gjennom en årrekke. Dameklubben bidro praktisk og sosialt ved arrangementer internt i klubben og ved ritt; den bidro med tiltak for å støtte klubbens økonomi; den holdt uhøytidelige idrettskonkurranser i egne rekker. Som enkeltmedlemmer og ektefeller har de støttet opp på en måte som enhver idrettsforening ville være takknemlig for og stolt over.

Antall kvinnelisenser, som ti år tidligere var syv, hadde vokst til 163

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

IK Hero kom første gang med i 1968, med to lisenser, og var dermed nest største ”kvinneklubb”

Norges Cykleforbund tildelte sin første kvinnelisens til en rytter fra Fana IL i 1965. Da lisensstatistikken ble presentert i forbundsårboka Trampe og Trå, ble imidlertid denne historiske hendelsen ikke en gang kommentert. Fana innehadde den eneste lisensen også i 1966, men Norges enslige offisielle kvinnerytter fikk i 1967 følge av en ny lisensinnehaver fra Stavanger SK. IK Hero kom første gang med i 1968, med to lisenser, og var dermed nest største ”kvinneklubb” etter Stavanger, som da økte til tre. Totalt var det denne sesongen syv kvinner som holdt lisenser utstedt av NCF. Det første NM-rittet for kvinner var fellesstartrittet i 1974, og fra og med 1976 kom også temporittet og to banedistanser med på kvinnenes NM-program. Gjennombrudd i 1977

I dette kapitlet tar vi for oss landeveissyklingen, mens banesyklingen for begge kjønn er viet et eget kapitel. På landeveien kom Heros gjennombrudd allerede i 1977, og det skjedde i yngste jenteklasse i Solomesterskapet. Anne-Cathrine Andersen sikret seg femteplassen i temporittet og sjetteplassen i fellesstarten i klasse PII, mens Hege Syversen delte femteplassen i tempo og ble nummer syv i fellesstart i samme klasse. Begge deltok også sesongen etter, nå i klassen P13–14. Anne-Cathrine tok gull i fellesstartrittet, mens Hege kom på niendeplass, bare 35 sekunder etter. I temporittet ble det bronsemedalje på Anne-Cathrine og 11. plass på Hege.

MEDALJEGROSSIST: Vibeke Christensen tok medaljer for Hero i både Solomesterskapet og i juniorog senior-NM.

Det er ingen tvil om at disse to jentene var pionerene i kvinnesyklingen i Hero. Anne-Cathrine Andersen startet allerede som jenterytter på 3000 m i senior-NM i banesykling i 1978, og sikret seg en femteplass. Denne sesongen var den første med egen Teknisk Komité Damer (TKD) i Norges Cykleforbund.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero den gamle ”gutteklubben” på dette tidspunkt i full likestilling resultatmessig

Antall kvinnelisenser, som ti år tidligere var syv, hadde vokst til 163. Allerede i 1980 går Anne-Cathrine Andersen til topps sammenlagt i Norgescupen i klasse K15–16. I tillegg tar hun sølv i fellesstarten og bronse i temporittet i Solomesterskapet. I Solomesterskapet får hun følge av flere Hero-jenter. Vibeke Christensen sikrer seg bronsemedaljen i temporittet i K14, mens Vibeke Martinsen tar femteplassen i fellesstarten i samme klasse. På toppen av dette vinner Siv Horten både tempoen og fellesstarten i K12.

DOBBELTMESTRE: Både Siv Horten og Vegard Christensen er dobbeltvinnere, med seire på både tempo og fellesstart i Solomesterskapet. Begge gjorde det skarpt også senere i karrieren.

Med to seire av Hero-jenter og to seire av Hero-gutter (Sture og Stig Kristiansen), og likelig fordelte topplasseringer blant gutter og jenter ellers i Solomesterskapet, er den gamle ”gutteklubben” på dette tidspunkt i full likestilling resultatmessig.

LAGTEMPOGULL: Heros vinnerlag i NM i lagtempo for kvinner i Stjørdal i 1982. Fra venstre Anne-Cathrine Andersen, Elisabeth Fagernes Tofte og Marit Horgen (Foto: Trønder-Avisa).

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Anne-Cathrine blir denne sesongen første Hero-jente med VM-deltakelse

Siv Horten følger opp året etter med gull i temporittet og bronse i fellesstartrittet i klasse K13 i Solomesterskapet, mens Vibeke Christensen tar to nye bronsemedaljer i K15, og Vibeke Martinsen følger opp med fjerdeplass i temporittet. Marit Horgen starter dette året i både juniorog seniorrittet i 30 km temposykling i NM, og blir henholdsvis nummer fire og seks. I kampen om Mesterskapstrøya for juniorer tar hun fjerdeplassen, og med Anne-Cathrine Andersen på syvendeplass, sikrer Hero-jentene seg andreplassen i lagkonkurransen. I Norgescupen sikrer Marit Horgen og Vibeke Christensen seg femteplasser i henholdsvis K17–18 og K15–16. NM-gull i lagtempo

1982 blir et kronår for jentene i Hero. Anne-Cathrine Andersen tar bronse på 80 km fellesstart i NM, og et Hero-lag bestående av Anne-Cathrine, Marit Horgen og Elisabeth Fagernes Tofte vinner NM i 50 km lagtempo blant åtte deltakende lag. I NM i 30 km temposykling blir Marit nummer åtte og Anne-Cathrine nummer 14, og det vellykte lagtemporittet skyldes fremfor alt en viljesterk og ypperlig teknisk gjennomføring.

STARTKLARE: Hero-laget er klart til start før NM i lagtempo i 1982. Fra venstre Anne-Cathrine Andersen, Elisabeth Fagernes og Marit Horgen.

Anne-Cathrine blir denne sesongen første Hero-jente med VM-deltakelse. I en hard løype i Goodwood i England kjører hun inn til 56. plass, snaut tre minutter etter vinneren.

Før VM-rittet hadde Anne-Cathrine kjørt en rekke ritt i Sverige, Frankrike og Nederland. Hun fullførte blant annet det franske etapperittet Tour des Deux Lorraines med 29. plass, og tok en fjerdeplass i Vallbyloppet i Sverige og en femteplass i Ronde van Niepoort i Nederland. I NM i 50 km lagtempo blir det fjerdeplass på Hero (Anne-Cathrine Andersen, Lisbeth Dyrkorn og Edith Kalve) i 1983, mens Anne-Cathrine og Lisbeth blir henholdsvis nr. 11 og 13 i 30 km tempo. I junior-NM blir Vibeke Christensen nummer fire på 30 km tempo

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Solo-rekord Trondheim – Oslo 560 kilometrene på 19 timer, 14 minutter og 57 sekunder

og nummer ti på 64 km fellesstart, og tar dermed syvendeplassen i kampen om Mesterskapstrøya. Hero (Vibeke Christensen, Vibeke Martinsen og Edith Kalve) avanserer til bronsemedalje i 50 km lagtempo i NM i 1984. I Solomesterskapet samme år blir det seier både i temporittet og fellesstartrittet i K10 ved Heidi Haakonsen, mens Siv Horten tar sølv i fellesstarten i K16. Hero-navnet kommer også på synlig plass i to av klubbens egne ritt. Siv Horten REKORDRITTET: Edith Kalve feirer rekordløpet Trondheim–Oslo i 1985. vinner K15-16 i Heros 2-mil, og blir rittets beste kvinne uansett klasse, med tiden 32.21. Hun debuterer dessuten med en åttendeplass i seniorklassen i Tyrifjorden rundt, som vinnes av landslagsrytteren Astrid Danielsen fra Gauldal SK. Edith Kalve står for årets bragd blant Hero-jentene i 1985, ved å sette rekord i Trondheim–Oslo. Den 23 år gamle jenta, opprinnelig fra Bergen, kjører da de 560 kilometrene på 19 timer, 14 minutter og 57 sekunder. Rekordkjøringen gjennomføres i total ensomhet, slik det må gjøres for at en rekord i temporitt skal anerkjennes offisielt. De tidene som ellers oppnås i Den store styrkeprøven, med fellesstart og spesielle rekordpuljer, kan ikke sammenlignes med det å kjøre alene og ligge ”i front” hele veien fra starten i Trondheim til målstreken i Oslo.

STYRKEPRØVEN: Edith Kalve gratuleres av Per Sæther etter at Heros Nordkapp-Lindesnes-lag har gjennomført Trondheim–Oslo på sin vei sørover.

I lagtempo-NM i 1985 går Hero (Vibeke Christensen, Lisbeth Dyrkorn, Siv Horten og Edith Kalve) så vidt glipp av seierspallen og blir nummer fire, mens Lisbeth blir best av klubbens ryttere med 13. plass både på tempo og i fellesstart, der hun kommer i mål med samlet felt.

På IK Heros generalforsamling i 1988 påtar Hero-kvinner seg de viktigste tillitsvervene i klubben

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foruten Heidi Haakonsens bravader i Solomesterskapet i 1988, sikrer Ingunn Starrem seg sølvmedalje i tempo og bronse i fellesstart

Fem år med Solo-gull

I Solomesterskapet blir Heidi Haakonsen nummer to i temporittet og nummer seks i fellesstartrittet i klasse K11, og det blir hyggelige plasseringer også for resten av Hero-gruppa på totalt seks jenter. Heidi følger opp med sølvmedaljer i både tempo og fellesstart i Solomesterskapet i K12 i 1986, og det blir medaljer i dette uoffisielle norgesmesterskapet også de påfølgende tre sesongene: To gull i K13 i 1987, sølv og bronse i K14 i 1988, og sølv i temporittet i K15 i 1989. I 1986 debuterer skøyteløperen Tanja Torbergsen fra Tromsø for Hero i klubbens eget ritt Steinsfjorden rundt, som delarrangement i Tyrifjorden rundt. Tanja blir nummer 12 i rittet som vinnes av den senere verdensmesteren Anita Valen fra Grenland. Siv Horten blir nummer syv i junior-NM i 30 km tempo. Vibeke Christensen har pådette tidspunkt lagt opp som aktiv, men i god Hero-stil påtar hun seg lederoppgaver, blant annet som leder under den sesongens Norgescup-ritt for kvinner i Bodø. Foruten Heidi Haakonsens bravader i Solomesterskapet i 1988, sikrer Ingunn Starrem seg sølvmedalje i tempo og bronse i fellesstart i klasse K11. Siv Horten avanserer i senior-NM fra sesongen før, og blir nummer syv i temporittet og nummer 15 i fellesstarten. Hun blir dessuten nummer 16 i sammenlagt i Norgescupen. Edith Kalve (som på det tidspunkt her Kalve Birkeland) tar dette året steget over i ledernes rekker, og blir medlem av Norges Cykleforbunds Teknisk Komité Damer, noe som innebærer at hun også blir leder på flere internasjonale ritt med norsk landslagsdeltakelse. På IK Heros generalforsamling i Idrettens Hus på Ekeberg i november 1988 påtar Hero-kvinner seg de viktigste tillitsvervene i klubben. Edith Kalve rykker opp fra nestleder til leder, etterfølger Odd Hole, og blir klubbens første kvinnelige leder. Kari Starrem rykker opp fra sekretær til nestleder, mens Wenche Kristiansen velges til ny sekretær. Mannlige lederveteraner fortsetter i andre styreverv – Olav Tyrhaug som kasserer, og Viggo Christensen og Per Sæther som styremedlemmer. Dessuten velges Leif Thorvaldsen til nytt styremedlem etter Kjell Jacobsen. Da Edith Kalve ble valgt til nestleder for 1988, hadde to kvinner tidligere hatt dette vervet, Wenche Kristiansen i 1981 og Wenche Haraldsen i 1982.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I 1995 går Ellen Spangelid fra Rye til angrep på Ediths rekord på TrondheimOslo, men må gi tapt med nesten en halv time

Allerede for driftsåret 1990 rykker Kari Starrem opp som klubbleder, og holder dette vervet i to år, før hun tar ytterligere tre år som styremedlem og sekretær. På den sportslige fronten blir Tonje Thorvaldsen i 1989 nummer 11 i fellesstartrittet i NM for senior, og nummer 14 i temporittet. I Solomesterskapet følger Ingunn Starrem opp innsatsen fra året før, ved å bli nummer to i temporittet i klasse K12. I 1990 endres navnet på dette tradisjonsrike rittet til Farrismesterskapet, og Ingunn sikrer seg tredjeplass i temporittet og femteplass i fellesstartrittet i K13. Rekorden holder

May Veronika Hammer tar i 1992 fjerdeplass i fellesstartrittet i junior-NM, og blir nummer ni i temporittet. I Norgescupen tar hun en sjetteplass, mens Stin Therese Helders blir nummer ni. Edith Kalve gjør seg samme året igjen sportslig bemerket, ved å delta som eneste kvinne på Heros 15-mannslag, som gjenerobrer rekorden Nordkapp-Lindesnes fra den tidligere proffrytteren Ole Kristian Silseth. Bestemann på Hero-laget, Arnljot Mehl, kommer til Lindesnes etter 6 døgn, 6 timer og 5 minutter – et gjennomsnitt på 40 mil i døgnet. I 1995 går Ellen Spangelid fra Rye til angrep på Ediths rekord på Trondheim-Oslo, men må gi tapt med nesten en halv time. Senere har ingen prøvd seg på denne rekorden. Hero opplever i andre halvdel av 1990-tallet en kraftig bølgedal i rekrutteringen, spesielt blant jentene. I årene fram mot sykkel-VM i Oslo i 1993, bygget det seg opp et sterkt og berettiget håp om at det ville komme en velodrom på Hasle, som ville kunne innebære en revolusjon i tilbudet om trygg sykkeltrening og trygge konkurranser for barn og ungdom. Av forskjellige grunner ble velodromen ikke realisert. Den ble oppført i Vikingskipet på Hamar, og senere revet, uten at den flotte og dyre parketten kunne tas i bruk noe annet sted. I 2001 dukker det opp noen stortalenter som igjen plasserer Hero høyt oppe på resultatlistene. Caroline Wøien kaprer en annenplass i klasse K11-12 i Svanesunds 2-dagers i Sverige. Året etter tar hun medaljer i

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Caroline Wøien blir dobbelt norgesmester i junior i 2006, etter å ha vunnet både temporittet og gaterittet

K13 både i tempo- og fellesstartrittet i Ungdomsmesterskapet. Samme året tar Ida Kristine Flaaseth klasseseirer i K11–12 i to av Heros egne ritt – 2-mila og Maridalstempoen. I det sistnevnte rittet blir det klasseseier også ved Caroline Wøien, i K12–13. Ida gjentar klasseseirene i 2-mila og Maridalstempoen i 2003, og hun tar sølv i K12 i Ungdomsmesterskapet. I Heros Petit Prix, som arrangeres for tredje gang, tar Caroline Wøien andreplass sammenlagt i K13–14. I 2005 blir det en tredjeplass på tempo og en fjerdeplass i fellesstart i klasse K16 i Ungdomsmesterskapet på Caroline Wøien, mens Ida Kristine Flaaseth tar henholdsvis en syvendeplass og en åttendeplass. Caroline Wøien blir dobbelt norgesmester i junior i 2006, etter å ha vunnet både temporittet og gaterittet. Hun får sin velfortjente debut i junior-VM, både i tempo og fellesstart, samme sesong. I Ungdomsmesterskapet samme år sikrer Ida Kristine Flaaseth seg en femteplass i fellesstartrittet og en sjetteplass i temporittet. Gullet glipper

Året etter følger Caroline opp junior-NM-triumfen ved ta gull i fellesstarten og i gaterittet, og topper dette med sølvmedalje i temporittet. Hun går til topps i Norgescupen for junior, og setter norsk rekord på 30 km tempo med tiden 43.16. Ida har en rekke topp tre- og topp seks-plasseringer i innenlandske ritt i klasse K15–16 og både hun og Caroline hevder seg godt i tøffe konkurranser i blant annet Sverige og Nederland. Ved overgangen til 2008-sesongen får Hero to klubboverganger fra Nittedal CK i junior og overganger fra tre andre klubber i senior. Dette resulterer blant annet i en bronsemedalje i senior-NM i lagtempo – en medalje som ville ha vært i gull eller minst sølv, om ikke Emma Skjerstad hadde vært utsatt for en punktering halvveis i løpet. Det var tekniske problemer med det nye hjulet hun fikk, og hun kom ikke opp til de to andre igjen. Foruten Emma, besto Heros lag ved denne anledning av Caroline Wøien og Cecilie Sæterøy Johansen. I junior-NM tar Emma gull i tempo og bronse i fellestart. Hun følger opp med en 13. plass i junior-EM i tempo. På toppen av det hele setter hun norske rekorder både på 10 km med tiden 13.52,19 og på

Martine og Caroline kjører denne sesongen på kontrakt med henholdsvis Team Hitec Products og Team Alfa

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Både Caroline og Cecilie deltar på landslag utenlands

20 km med tiden 29.13,56. Både Caroline og Cecilie deltar på landslag utenlands, i tøffere konkurranse enn her hjemme. Norgescupene ender med seier i junior til Emma Skjerstad og 12. plass i senior til Caroline Wøien. Martine Amundsen tar en fjerdeplass sammenlagt i junior i det store svenske ungdomsetapperittet U6 Cycle Tour i Sverige. I klasse K11–12 sørger Thea Jørgine Groven Lindtveit for to førsteplasser og en annenplass i Hero Petit Prix, og hun vinner sin klasse i Heros 2-mil. I 2009 blir det ny medalje i NM i lagtempo, idet Hero (Emma Skjerstad, Martine Amundsen og Marie Ommundsen) blir nummer tre. Martine Amundsen går dessuten til topps i Norgescupen for junior, mens Emma Skjerstad blir nummer ni i senior-cupen. Thea Jørgine Groven Lindveit følger godt opp i K11–12, og gjør seg spesielt bemerket i Asker Petit Prix, hvor hun i fellesstartrittet går i et utbrudd med en av konkurrentene. Bare 300 m før mål er hun uheldig og velter, men kommer seg på sykkelen, og kaprer andreplassen foran resten av feltet. Også sammenlagt tar hun en andreplass. I 2010-sesongen er Wenche Elvsveen og Vidar Syversen trenere for klubbens aldersbestemte klasser. Den fremste blant jentene er Thea Jørgine, som i K13–14 tar andreplasser i de to første rittene i Oslo Landeveiscup, pluss i Mega-mila og Nes-mila. Denne sesongen gir fjerdeplass i NM i 50 km lagtempo for Hero (Martine Amundsen, Marie Ommundsen og Caroline Wøien). Martine og Caroline kjører denne sesongen på kontrakt med henholdsvis Team Hitec Products og Team Alfa. Tredje kvinnelige leder

I 2011 blir Hero (Caroline Wøien, Wenche Elvsveen og Marie Ommundsen) nummer syv i NM i lagtempo. Dessuten deltar fire Heroryttere (Caroline, Wenche, Marie og Lene Vissebråten) på Team Oslo/ Akershus i Jentetråkket Hamar-Oslo. Laget kjører under den gamle rekorden på strekningen, og blir nummer syv med tiden 3.28.47. Lene Vissebråten vinner K30–39 i veteran-NM på 21 km tempo med tiden 33,40 – 46 sekunder foran Lene Hoff fra Lillehammer. Hun tar dessuten bronse i temporittet i K30–39 i nordisk veteranmesterskap, og kaprer andreplassen i sin klasse i Norgescupen for veteraner.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Wenche Elvsveen blir ny leder i Hero, og blir dermed klubbens tredje kvinnelige leder

Lene går i 2012- sesongen over i aktiv konkurranseklasse. I NM i lagtempo blir Hero (Katrine Ferrao Hofstad, Lene Vissebråten og Marie Ommundsen) nummer fire, og er bare 30 sekunder fra bronseplassen. Jentene gjør det bra også i temporittet i NM, med Marie på 16. plass, Lene på 21. plass og Katrine på 27. plass. I 2013 rykker Wenche Elvsveen opp fra nestleder til ny leder i Hero, og blir dermed klubbens tredje kvinnelige leder. På dette tidspunkt har hun tre år bak seg som styremedlem og ett år som nestleder, og etterfølger Nils Henning Flaaseth, som gir seg etter ti begivenhetsrike år som styreleder og to år som styremedlem. Denne sesongen vinner Anita Yvonne Stenberg sprint, 500 m tidkjøring og 3000 m forfølgelsesritt i NM i banesykling, og løfter antall individuelle seirer i senior-NM for Hero til 50.

7 spørsmål til Wenche Elvsveen Meisingset Klubbens leder i jubileumsåret

Hvordan kom du inn i Hero? Det var andre jenter som var der allerede, og jeg ville være i et fint jentemiljø. Hva har Hero betydd for deg? Det var en klubb som var i nærheten, og den tok godt vare på medlemmene. Hva er ditt beste sykkelminne? NM i Sandnes i 2009, dit vi reiste flere jenter sammen, bodde på et hyggelig klubbhus, og hadde en veldig fin tur. Hva er ditt verste sykkelminne? Et lagtemporitt i Tønsberg, jeg husker ikke hvilket år. Var ikke i god form, men en annen på laget var det, og måtte hjelpe oss andre, så hun fikk ikke vist hva hun kunne. Har du en Hero-helt eller heltinne? Olav Tyrhaug.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Og i dansen klatret han opp i verdenseliten

Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Håper den kan bli det. Mer og mer. Myndighetene og idrettsforbundet må kjempe hardere for det. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Nei, heldigvis ikke.

“Hero-gutt ble dansekjendis”

Tor Fløysvik var en meget talentfull og treningsvillig ung sykkelrytter i Hero, lenge før han ble tv-kjendis som Norges mest meningssterke og omdiskuterte dansedommer. Da Tor forlot syklingen hadde han vært på juniorlandslaget ved flere anledninger som Hero-rytter, og vært innom Rye i to sesonger med ambisjoner om å kvalifisere seg for OL i 1968. I 1967 tok han som førsteårssenior sølv på 100 km lagtempo, sammen med blant andre sykkellegenden Per Digerud. En velt og påfølgende dopingsak i Bergen førte imidlertid til at sykkelkarrieren var over før den for alvor hadde begynt. Tor hadde drevet med konkurransedans parallelt med syklingen, og i dansen klatret han opp i verdenseliten sammen med Mette, som senere ble hans kone og partner i danseskolen Det Norske Dansesenter, som i dag er en av de største i Europa, og som har filialer i ni land. Som trener sto Fløysvik blant annet bak paret Cecilie Brinch/ Kim Rygel, som vant åtte JUNIORTOPP: Tor Fløysvik var en av landets aller VM-gull. beste juniorog ungdomsryttere før han satset alt på konkurransedans.

Uten overdrivelse må dette sies å være det flotteste NM-arrangement inntil da

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra Frognerstadion til Tyrigrava

Kapittel 6

En klassisk sykkelarrangør IK Heros tre ”sykkelklassikere” er Tyrifjorden Rundt, Heros 2-mil og Enebakk Rundt. De to førstnevnte rittene ble etablert i klubbens første 50-årsperiode. Turrittet Enebakk Rundt, som i dag danner klubbens økonomiske grunnlag, ble igangsatt godt inne i den andre 50-årsperioden.

I 1919, bare fem år etter stiftelsen av klubben, ble Hero tildelt sitt første NM-arrangement. Mesterskapsrittet gikk over den klassiske distansen 100 km tempo. Start og mål var lagt til Frogner stadion i Oslo. I jubileumsboka for klubbens første 50 år heter det om klubbens eget arrangement: ”Uten overdrivelse må dette sies å være det flotteste NM-arrangement inntil da. Slik lød dommen”. Dette korte temporittet ble lansert i 1926, da det normale i sykkelsporten var temporitt over 100 km, 150 km og mer. Med start og innkomst ved Frogner stadion i Oslo og vendemål i krysset Solvikveien/ Drammensveien ved Blommenholm, ble rittet en stor sportslig og publikumsmessig suksess som ”avmønstringsritt”for sykkelsesongen. Etter åtte års vellykket rittavvikling, ble Hero i 1934 imidlertid nektet av politiet å arrangere 2-mila fra det tradisjonelle startstedet. Rittet måtte flyttes til Tyrigrava langt sør for byen. Starten på et helt nytt sted var krevende nok, men det skulle vise seg at arrangørene sto overfor enda større problemer. Referatet fra det første rittet forteller litt om det: ”Det var et forskrekkelig vær, og det striregnet da funksjonærbilen samlet opp sine passasjerer på Stortorget kl. 7 om morgenen. Vi plukket etter hvert opp en del ryttere på veien utover, men det var stille og rolig da vi kom fram. Men snart ble det røre; etter hvert meldte 100 mann seg, og det følger ikke så lite leven med en sånn fylking. Ære være de gutter som startet i dette ritt. I mer ufyselig vær har vel sjelden noe ritt vært kjørt”. Heros 2-mil:

I denne 2-mila vant den senere Hero-storrytteren Aage Myhrvold

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nærmest en sykkelklassiker á la Flandern Rundt og de andre historiske proffrittene på kontinentet

gutteklassen på 37,22. Han var mindre enn tre minutter bak vinneren av A-klassen, storrytteren Ragnvald Martinsen fra Oslo Sportsforening. Året etter startet hele 200 syklister på 2-mila fra Tyrigrava. I fint høstvær forbedret Martinsen sin vinnertid med tre minutter til 31,48, mens Myhrvold som vinner av C-klassen forbedret seg med nesten fire minutter fra året før. Heros 2-mil arrangeres fortsatt, nå i sitt 89. år, med start og mål ved Hvervenbukta. I 2011 måtte riktignok rittet avlyses fordi politimyndighetene stilte krav om mer betalt vakthold enn det arrangøren mener er nødvendig og forsvarlig. Dette forholdet ordnet seg heldigvis, slik at rittet fra og med 2012 kjøres videre. I sitt 35. år siden stiftelsen la Hero opp til markering med både et Æresritt og et Jubileumsritt, og påtok seg samtidig arrangementet av NM i temporitt for juniorer på en og samme helg. Jubileumsrittet søndag 12. juni 1949 ble det første Tyrifjorden Rundt – et ritt som gikk i én sløyfe og målte hele 216 km. Dermed er dette trolig det sykkelrittet i Norden som kom nærmest en sykkelklassiker á la Flandern Rundt og de andre historiske proffrittene på kontinentet. Til Jubileumsrittet i 1949 hadde Hero sikret seg topp deltakelse fra Danmark. Arrangørklubben hadde for anledningen ordnet pressebil Tyrifjorden Rundt:

STORFAMILIE: Allerede i 1922, bare åtte år etter stiftelsen, hadde Hero en solid stallav aktive og ledere.

som fulgte sykkelfeltet og dets utbrytere, noe avisreferatene bar preg av. Det var fyldige rapporter i Sportsmanden (ved den senere NRKkommentatoren Per Jorsett), Aftenposten, Morgenposten, Friheten (kommunispartiets avis!), VG, Arbeiderbladet og Dagbladet. Klubbens egen Erling Kristiansen, som allerede da hadde tatt åtte NM-gull, sto

Tyrifjorden Rundt ble det store norske fellesstartrittet gjennom 40 år, fra og med første start rett etter andre verdenskrig

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Erling måtte for øvrig tåle litt ”pepper” fra Per Jorsett, skrev at han var skuffet over Hero-gutten

for et avgjørende utbrudd ved Sokna. Han holdt også hodet kaldt da andre satte inn en langspurt inn mot Skøyen, slik at han knepent beseiret den danske stjernen Rudolf Rasmussen og resten av en fem mann sterk utbrytergruppe. Erling måtte for øvrig VERDENSELITEN: Tyrifjorden Rundt samlet verdenstopper fra hele tåle litt ”pepper” fra Norden. Her leder dansken Ole Ritter, fulgt av fra høyre svensken Gösta Fåglum Pettersson, Ørnulf Andresen fra Sagene IF og svensken Per Jorsett, som under sin Erik Fåglum Pettersson. velkjente signatur PJO skrev at han var skuffet over at Hero-gutten kjørte så hardt etter at Lorang Christiansen, Leif Flengsrud og Rolf Hammerstad hadde veltet ved Krøderen stasjon. PJO mente at ”den norske taktikken var under pari”, og at hardkjøret til Erling innebar en fare for dansk seier, og i alle fall forhindret en norsk dobbeltseier. Et spennende apropos til dagens innarbeidede lagkjøring i ethvert sykkelritt av betydning. På den tiden var oppfatningen av sykling som lagidrett ikke kommet spesielt langt i det norske sykkelmiljøet. Allerede på fredagen hadde Erling Kristiansen sikret seg seieren i Heros Æresritt, et rundbaneritt i området ved ”Idioten” på Adamstuen, som endte med spurtduell mellom fire mann. Her mistet danske Rasmussen kjedet og ble sist i spurten. Kristiansen var raskt med da Rye-syklisten Jon Altern satte inn en overraskende langspurt, men klarte så vidt å knipe seieren. I junior-NM over 20 km var Hero-rytteren Willy Nordlie favoritt, etter å ha vunnet alle ritt han hadde deltatt i den sesongen. Mesterskapet gikk imidlertid til trønderen Erling Johansen fra Vestbyen IL, og Nordlie fikk bronse, 23 sekunder etter. Og sølvmedaljen, den gikk til Heros senere veteranverdensmester Arne-Herman Kulsrud. Som unggutt kjørte han for den nå nedlagte Oslo-klubben St. Halvard. Eugen Engebretsen var leder for Hero da klubben påtok seg dette trippelarrangementet. Året før var han blitt utnevnt til æresmedlem i klubben, så ingen kan påstå at han la seg til å hvile på sine laurbær.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etter å ha oppnådd klassikerstatus, i 1988 måtte rittet utgå fra terminlista

Tyrifjorden Rundt ble det store norske fellesstartrittet gjennom 40 år, fra og med første start rett etter andre verdenskrig. Stadig økende biltrafikk og krav fra veimyndigheter og politi om stadig nye veitraséer på gjorde at rittet, etter å ha oppnådd klassikerstatus, i 1988 måtte utgå fra terminlista. Det hører med til historien at James Kristiansen, klubbens første norgesmester fra 1922, i en årrekke var løypesjef for Tyrifjorden Rundt. Det innebar blant annet at han natten før rittene kjørte alle de 22 milene og merket løypa til rytternes tilfredshet. Senere videreførte Arne Haver denne viktige oppgaven. 1965

Ved inngangen til andre halvdel av Heros første hundre år, sier NCFs daværende president, Erik Gjems-Onstad: ”Men arrangementene har sammenheng med lederspørsmålet. Flere gamle lag ligger nå nede på grunn av ledermangel. Jeg tror ikke lederspørsmålet kan løses uten en bedre økonomi”. Den tidligere krigshelten og senere Fremskrittsparti-toppen krever at samfunnet må sørge bedre for idretten og dens aktiviteter. Oslo-klubber som Glimt, Ørn og St.Halvard er på dette tidspunkt borte, mens Oslo Sportsforening og Kristiania Velocipedklubb er på vei til å forsvinne. 1966

Heros 3-dagers for juniorer ender med seier til klubbens egen Tor Fløysvik. I tillegg vinner Hero lagkonkurransen for tredje gang, og sikrer seg rittets gjeve vandrepokal til odel og eier. Foruten førsteplassen til Tor, for øvrig med den senere OL-vinneren Knut Knudsen fra IL Sverre på 3. plass, blir det henholdsvis femte- og syvendeplass til Hero-rytterne Hasse Farstad og Tom Kristiansen sammenlagt etter tre etapper. Heros 3-dagers var blitt innført allerede i 1953, og er ytterligere ett av klubbens mange tradisjonsrike ritt. Det fikk etter kort tid status som et uoffisielt junior-NM i etapperitt. Rittet samlet årlig gode utenlandske juniorer, spesielt fra Danmark og Sverige. Dette var tilfellet også i 1966, da imidlertid beste utlending måtte nøye seg med 8. plass. Juniorenes 3-dagersritt opphørte i 1970, blant annet som følge av den totale HEROVINNER: Trippelvinner Fredrik Kveil leder på Rådhusbelastningen fra alle klubbens arrangeplassen under avslutningen av Tyrifjorden rundt. menter. I årtiene som fulgte, arrangerte

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero en rekke ungdomsritt, både som etapperitt og som endagsritt. I 2001 etablerte klubben Heros Petit Prix, som er blitt en verdig oppfølger til Heros 3-dagers.

Bare to år etter klubbens 50-årsjubileum dør to av Heros mest kjente veteraner, som begge var sentrale i innføringen av Heros 2-mil. De to er Kristian ”Rasken” Hauge og Erling W. Jenssen som begge døde i 1966, og som begge ble medlemmer av klubben i 1917, mens den TETTRIO: Topp tre i Tyrifjorden rundt 1973. Fra venstre Jan Erik Gustavsen, Aage Vold og Tom Larsen. ennå het Grünerløkkens Idrettsforening. Kristian og Erling W. hørte til den gruppen som i begynnelsen og midten av 1920-årene arbeidet Hero frem til den lederposisjonen klubben hadde i påfølgende periode. De var begge innvotert som livsvarige medlemmer. Hauge var styremedlem i Hero 1924–25 og 1932–35, samt viseformann i NCF 1928/29 og 1932/34. Jenssen var klubbens sekretær allerede i 1919 og formann i 1925/26, den perioden hvor 2-mila ble innført.

Jagende bakfra, og innhenter Berger og Gustavsen, slik at det blir en firemannsspurt inne på Rådhusplassen

1970

Asbjørn Berger tar første Hero-seier i Tyrifjorden Rundt siden Fredrik Kveil vant i 1959 og 1960. I Heros årsberetning omtales dette som det mest spennende rittet i historien. Berger stikker av fra feltet allerede ved Maritim på vei ut fra Oslo, sammen med klubbkameraten Knut Kvernerud og Jan Erik Gustavsen fra Rye. De tre holder sammen til Knut slipper i Sandvika. Grenland-rytterne Leif Yli og Jan Henriksen kommer jagende bakfra, og innhenter Berger og Gustavsen, slik at det blir en firemannsspurt inne på Rådhusplassen. IK Hero og IF Frøy går dette året sammen om fire sykkelritt på seks dager: Gaterittet Torhovparken Rundt lørdag, Tyrifjorden Rundt søndag, Østkantrittet for seniorer mandag og Østkantrittet for juniorog gutteryttere torsdag. 1971

Enebakk Rundt: Heros styre vedtar 18. mars å arrangere turrittet Enebakk Rundt 9. mai klokken 8. Startkontingenten fastsettes til 25 kroner, og det blir én matstasjon underveis. Klasser: herrer 16–32 år, 32–50 år, og over 50 år, med én felles klasse for damer. Innbydelsene sendes ut 22. april, basert på deltakerlista for TrondheimOslo. Da styrets årsberetning for 1971 ble skrevet, ble det glemt å omtale årets nyskapning. På årsmøtet 11. november påpeker klubbveteranen

Først etter en årrekke endrer dette bildet seg dramatisk, og i positiv retning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Heros Petit Prix, som er blitt en verdig oppfølger til Heros 3-dagers

Trygve Rønning dette, og får styret med seg på følgende tilføyelse til årsberetningen: ”Den 9. mai ble turrittet Enebakk Rundt avviklet med deltakelse av ca 100 kvinner og menn. Rittet ga et godt overskudd. Det ble delt ut deltakermerker”. Overskuddet var i parentes bemerket på 832,50 kroner. Allerede 26. mai er styret i gang med forberedelsene til storrittene Tyrifjorden Rundt og Slottsparken Rundt. Det er travle tider, og kanskje ikke så rart at det vesle, nye turrittet kommer litt i bakleksa i styrearbeidet. Enebakk Rundt sliter i mange år med å få et økonomisk fotfeste, samtidig som rittet krever stor leder- og medlemsinnsats. Først etter en årrekke endrer dette bildet seg dramatisk, og i positiv retning. Før Enebakk Rundt kom i gang, var ”griselotteriet” klubbens største inntektskilde. Det var ikke så veldig populært hos mange medlemmer,

SERVICE: Klassisk i Tyrifjorden Rundt. Per Sæther og Erik Gjems-Onstad server en utbrytergruppe anført av Ørnulf Andresen fra Sagene IF, fulgt av Erik Fåglum, Ole Ritter og Gösta Fåglum.

men en nødvendighet. Sentrale Hero-medlemmer så seg om etter noe annet. Skiklubbene hadde sine turrenn med mange deltakere. Da Rye i 1970 arrangerte Øyeren rundt for første gang bestemte Hero seg for å arrangere et turritt. Valget falt på Enebakk Rundt som et par ganger på 1960-tallet var kjørt som aktivt ritt, arrangert av Oslo Cyklekrets. Runden var dessuten en mye brukt treningsrunde. Pådriver var Per Sæther med god hjelp av Harald Kristiansen, Viggo Christensen og Terje Opsahl.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Svein Langholm utklasset OL-vinner, to uker før OL konkurransen

Griselotteriet fortsatte for øvrig i flere år etter 1971, og på tross av mange veiutbygginger i Oslo-området har Hero hittil klart å legge og tilpasse Enebakk Rundt-løypa for nye generasjoner sykkelryttere. 1976

Tyrifjorden Rundt vinnes av ex-Hero-rytteren Svein Langholm, Ringerike, med Hero-syklistene Knut Kvernerud på fjerdeplass og Tom Larsen på syvendeplass. Andreplassen gikk til svensken Bernt Johansson, som to uker senere tok OL-gull. 1979

I 2-mila på Gamle Mossevei tur/retur Hvervenbukta i 1979 blir det tre klasseseire til Hero, ved Rune Sæther i 10-årsklassen med 19,42 på 10 km, og ved Olav Tyrhaug i M35-42 på 29,43, og Arne-Herman Kulsrud i M43–49 på 30,19. Geir Digerud fra Rye setter norsk rekord med 26,35. En turrittkomite bestående av Bjørn Nicolaisen, Jan Grini og Sigmund Ellingsen er hovedkomite for turrittene Enebakk Rundt og Tyrifjorden Rundt. Med 271 fullførende i Enebakk og 222 fullførende i Tyrifjorden, gir begge rittene brukbare overskudd. Eliterittet Tyrifjorden Rundt har A/S Norski, hovedimportør av Raleigh-sykler, som hovedsponsor, mens Saab Norge A/S låner ut fem biler. Hardt sponsor/økonomi-arbeid og fyldig annonseprogram sikrer økonomisk balanse. Ole Kr. Silseth fra Glåmdal SK vinner A-klassen, mens Iver Haugård fra Frøy vinner et forkortet B-klasseritt med Olav Tyrhaug, Hero, på tredjeplass. Ungdomsrittet ”Crescentløpet” med Monark Crescent A/S blir avviklet med utslagningsritt på Kjelsås lørdag, søndag 10 km tempo i Maridalen og fellesstart Voldsløkka rundt. Ti dansker fra vennskapsklubben Kalundborg CC deltar TYRIFJORDEN: Svein Langholm kom hjem i rittet, som gir 2. plass til Vegard Christensen i M11–12 fra Sveits i 1976 og vant. Tyrifjorden. og 3. plass til Rune Sæther i M10. Denne sesongen er det bare ett arrangement på bane, nemlig Tip-Top Cupen. Hero forsøker å avholde et større arrangement 6. september med samtlige VM-deltakere på bane, men får kun syv påmeldte totalt, og må avlyse.

1984

NM i sykling ble tildelt Oslo Cyklekrets på tinget i 1982. Viggo Christensen blir oppnevnt som løypeansvarlig, og Hero tildeles arrangementet av 180 km fellesstart i en rundløype rundt Oppsal ved Østensjøvannet 8. juli. Kort tid før rittet blir det oppdaget at Oslo veivesen har satt opp en bom i løypetraseen. Etter forhandlinger får Viggo veivesenet

Enebakk Rundt samler 390 deltakere og synes å ha stabilisert seg rundt 400

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Viggo får veivesenet til å foreta midlertidig asfaltering og borttaking av bom, slik at NM-rittet kan kjøres

til å foreta midlertidig asfaltering og borttaking av bom, slik at NM-rittet kan kjøres. NM-arrangementet gir et overskudd på 50.000 kroner fordelt på de medvirkende klubbene Hero, Rye, Sagene, Follo, Frøy, BOC og Asker. Enebakk rundt samler 405 deltakere. Heropuljen kjører under den gamle rekorden, og får tiden 2.01,06. En pulje bestående av Nittedal og LCK-syklister tar seieren på 2.00,22. Hero arrangerer KM i lagtempo, og vinner samtlige klasser, med tredobbelt i M13–16. Heros vinnerlag: K13–16 Siri Osvær, Synnøve Martinsen, Mona Håkonsen. K17–18 Vibeke Christensen, Vibeke Martinsen, Ingunn Andersen, Siv Horten. MS Morten Dyrkorn, Svein Maassen, Olav Tyrhaug, Asbjørn Wexsahl. M13–16 Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Erik Stokke, Rune Sæther. M17–18 Lars Bergersen, Yngve Finkenhavn, Andre Schau, Stein Krosby. Tyrifjorden Rundt kjøres i ny løype Bærum-Hønefoss over Tyristrand, Sylling, Sollihøgda, Bærum, totalt 130 km, og 175 km med ekstra sløyfe om Lierbakkene. Rittet vinnes av den senere proffrytteren og Hero-treneren Atle Pedersen, som representerer Sandnes. I Heros 2-mil fullfører 106. Siv Horten fra Hero vinner K15–16 på 32,21 og blir beste kvinnerytter. Sture Kristiansen vinner M15–16, mens Kåre Gloslie går til topps i M40-44. 1985

Solomesterskapet: Det uoffisielle norgesmesterskapet i sykling for aldersbestemte klasser er inne i sitt 15. år, og blir for første gang i historien arrangert i Oslo. IK Hero påtar seg arrangementet, som går over tre dager og er en svær affære. Av trafikkmessige grunner må de 555 jentene og guttene i alderen 10–16 år fordeles på to stevnesteder. De yngste kjører i Maridalen og de eldste kjører på Fetsund. Foruten å være et uoffisielt norgesmesterskap med totalt over ett tusen starter, er det også en stor familiefest. Hero stiller med hele 21 deltakere, og oppnår mange flotte plasseringer, men kun én medalje – sølvmedaljen som vinnes av Heidi Haakonsen i temporittet i klasse K11. Odd Hole, senere Hero-leder, var leder for hovedkomiteen for mesterskapet. 1986

Enebakk Rundt samler 390 deltakere og synes å ha stabilisert seg rundt 400. Nittedal-pulja setter rekord med 1.59,55, og blir første under to timer. Hero arrangerer KM tempo på Fetveien, med følgende klassevinnere K11–12 Heidi Haakonsen, K15–16 Siri Osvær, M10

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1987 blir historiens siste Tyrifjorden Rundt

Cup-rittet Slottsparken Rundt må avlyses, fordi klubben manglet sponsor til rittet

Christian Hole, M13–14 Jørn Kristensen, M15–16 Espen Skjæret, M17–18 Sture Kristiansen. Tyrifjorden Rundt kjøres over 210 km, med start og mål ved Idrettens hus, inkludert fem runder i Bærum. Terje Gjengaar, CK Nor, vinner i et ritt hvor 40 av de 100 startende kom samlet til mål. Steinsfjorden Rundt for kvinner vinnes av Anita Valen, Grenland, mens skøyteløperen Tanja Torbergsen fra Tromsø og IK Hero debuterer med 12. plass. Hero arrangerte baneritt i DnC Cup, med følgende klassevinnere fra klubben: M13–14 Thomas Fossum, K15–16 Siri Osvær, M15–16 Johnny Sæther, M17–18 Rune Sæther, MS Asbjørn Wexsahl. 2-mila har en klassevinner fra Hero, nemlig Torleif Sørlie i M13–14. 1987

Tyrifjorden Rundt, Enebakk Rundt og 2-mila påfører klubbkassa et samlet underskudd på 32.500 kroner, hvorav 27.000 kroner skriver seg fra det som skulle bli historiens siste Tyrifjorden Rundt. Oslo Cyklekrets påtar seg bane-NM etter at banen i Halden er i for dårlig stand til å være arena for NM. 15-åringen Thomas Fossum vinner sprint for junior, mens det blir sølvmedaljer ved Rune Sæther (to) i junior og ved Asbjørn Wexsahl i senior. Tyrifjorden Rundt, Enebakk Rundt og 2-mila gir et samlet underskudd på 32.500 kroner. 1988

Enebakk Rundt og 2-mila gir et samlet overskudd på 6000 kroner. Hero arrangerer OCKs jubileumsritt, som var Slottsparken Rundt. 1989

Hero arrangerer fire sykkelritt, og styret sier i årsberetningen: ”Vi tjener fremdeles ikke penger på våre ritt, og vi må derfor forbedre oss til neste år på dette området”. Cup-rittet Slottsparken Rundt må avlyses, fordi klubben manglet sponsor til rittet. 1990

Hero arrangerer sju ritt, inkludert Slottsparken rundt. Dessverre må løypa legges om, fordi Oslo Maraton er blitt lagt til samme helg. Dessuten åpner Høstutstillingen i Kunstnernes Hus samme dag. 1992

Hero arrangerer tre ritt, inkludert NM i banesykling, hvor klubben

2-mila vinnes av Stig Kristiansen, som dette året representerer elitelaget Bjørgvin, med tiden 26.05

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enebakk Rundt kjøres for 25. gang, med sitt nest høyeste deltakerantall, og et overskudd på 25.000 kroner

vinner gull og bronse ved May Veronica Hammer i henholdsvis 500 m tidkjøring og 2000 m forfølgelsesritt. Enebakk Rundt og 2-mila gir som vanlig et mindre, samlet overskudd, med 3300 kroner. 1994

Hero arrangerer bare to ritt. Planlegger et terrengritt, men dette må utsettes fordi klubben ikke oppnår tillatelse til kjøring i Oslomarka. Enebakk Rundt og 2-mila gir et samlet overskudd på 21.000 kroner. 1995

Enebakk Rundt kjøres for 25. gang, med sitt nest høyeste deltakerantall, og et overskudd på 25.000 kroner. Hero debuterer som terrengrittarrangør med Grustråkken - et temporitt på skogsbilvei mellom Skullerudstua og Haukåsen. Holdes som et prøvearrangement i samråd med Skogvesenet. Totalt arrangerer klubben seks ritt, og styret kommenterer at dette riktignok er små ritt. Men at antallet ikke bør økes. 1997

Hero arrangerer Grustråkken for tredje gang. Løypa oppleves som ganske hard, og en ny trasé blir utredet. Maridalstempoen er tilbake etter flere år. Elgtråkk blir arrangert som et turritt Roa–Oslo gjennom Nordmarka. Enebakk Rundt og 2-mila gir et samlet overskudd på 30.000 kroner, som gir rom for å holde andre ritt. 1998

2-mila vinnes av Stig Kristiansen, som dette året representerer elitelaget Bjørgvin, med tiden 26.05. 1999

Stig Kristiansen kommer tilbake, også dette året for Bjørgvin, og setter løyperekord i 2-mila for andre år på rad med 25,35. 2000

Enebakk Rundt samler rekorddeltakelse med 509 påmeldte ryttere, mens den gamle rekorden var på 503. Maridalstempoen er sterkt sjenert av biltrafikk, og Hero-styret poengterer at dette viser hvilke problemer sykkelsporten i Oslo har med å få kjørt ritt i nærområdene. Klasseseier til Hero ved Joakim Flaaseth Hansen i M15–16. NCF mangler arrangør av NM fellesstart. Oslo Cyklekrets påtar seg arrangementet, som holdes sammen med Lillehammer–Oslo 24. juni.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Økonomisk vellykket ritt: ”Overskudd takket være ’salgsdamene’ våre”

Per Sæther påtar seg jobben som rittleder, og halvparten av hovedkomiteen kommer fra Hero. Enebakk Rundt og 2-mila gir et samlet overskudd på 40.000 kroner. 2001

Enebakk Rundt setter ny rekord i antall påmeldte, med 513, mens tallet på fullførte synker med fem til 440. Hero Petit Prix for klassene 10–16 år arrangeres over to dager, fra Veståsen skole i Gjerdrum. Klasseseire til Hero ved Stian Flaaseth Hansen i M15–16 og Stian Fredrik Flaaseth i M11–12, hvor Alexander Wøien sikrer dobbeltseier. 2002

Maridalstempoen erstatter Grustråkken på grunn av for få anmeldte. Hero tar klasseseire ved Ida Kristine Flaaseth i K11–12, Caroline Wøien i K12–13 og Alexander Wøien i M12–13. Hero Petit Prix arrangeres for andre gang, med 88 deltakere i klassene 10–18 år. Alle baneritt på Valle Hovin må avlyses i 2002 som året før. Heller ikke i 2003 kan det ventes noen store utbedringer av den nedslitte banen. Heros 2-mil har kun 47 deltakere. Klasseseire ved Stian Fredrik Flaaseth i M11–12, Ida Kristine Flaaseth i K11–12, og Joakim Flaaseth Hansen i M17–18. Joakim kjører på 27,57 og har tredje beste tid uansett klasse. Enebakk Rundt, 2-mila og Heros PP gir et samlet overskudd på 35.000 kroner.

ENEBAKK-KØ: Enebakk Rundt kan trygt betegnes som en sukess. Det er rift om startnumrene.

2003

Hero PP avvikles for tredje gang, og nå med 94 deltakere. Styret i klubben takker for et økonomisk vellykket ritt: ”Overskudd takket være ’salgsdamene’ våre, Tommy Josefsen, som sørger for mineralvann vi kan selge, og klubbens medlemmer som stiller på dugnad så ’langt unna’ byen som i Gjerdrum.” Det blir klasseseier i menn junior ved Joakim Flaaseth

Hero arrangerer for første gang siden 1980-tallet et internasjonalt eliteritt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enebakk Rundt opplever en formidabel oppslutning, Hele 662 fullfører rittet, nesten dobbelt så mange som året før

Hansen, mens Caroline Wøien tar andreplassen i K13–14. 2-mila er nede i 33 startende, mens Maridalstempoen samler 82 ryttere. Ida Kristine Flaaseth (K11–12), Alexander Wøien (M11–12) og Joakim Flaaseth Hansen (M junior) vinner klassene sine i begge ritt. 2004

Enebakk Rundt opplever en formidabel oppslutning, med svært mange etteranmeldte. Hele 662 fullfører rittet, nesten dobbelt så mange som året før.. 2-mila blir inkludert i veteran-cupen og øker til 96 deltakere. Hero PP har 102 deltakere i sin fjerde utgave. Ingen fra Hero øverst på pallen denne gang, men mange bra prestasjoner. Klubben arbeider med å forbedre en svak dommersituasjon. Melder på to kandidater, men ”lemfeldig” oppfølging fra NCF gjør at dette ikke blir noe av. Enebakk Rundt, 2-mila og Heros PP gir et samlet overskudd på 106.000 kroner. 2005

Enebakk Rundt innfører elektronisk tidtaking, og setter rekord med 668 fullførte. Tor Gjellum Flugstad og Stian Fredrik Flaaseth vinner M16-19, på 2.00,08, som er en meget bra tid for de to 16-åringene. Hero PP har 100 deltakere, og Tor Gjellum Flugstad vinner M15–16. M15–16 1) Tor Gjellum Flugstad. Hero arrangerer for første gang siden 1980-tallet et internasjonalt eliteritt. Union Race Open er på 260 km og går fra Karlstad til Holmenkollen i Oslo. I samarbeid med CK Skoghall og Karlstad Cykel Amatører oppnår klubben en sportslig og arrangementsmessig suksess med 90 eliteryttere fra Sverige og Norge, i en markering av unionsoppløsningen i 1905. Rittet vinnes av Morten Christiansen, Sparebanken Vest, som også vinner NM fellesstart. Til tross for underskudd på Union Race, sikrer Hero et samlet overskudd på sine ritt på 87.000 kroner. 2006

Enebakk Rundt har over 600 startende på en våt og kald morgen. Hero PP avvikles med 140 deltakere i sin sjette utgave, og med tre etapper over to dager. Har Norgescup-status for juniorklassene og kvinner senior. 2-mila kjøres med 105 deltakere. Økningen i deltakere tar klubben på sengen, og startintervallet for dette kveldsrittet besluttes satt ned til

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enebakk Rundt samler ny rekorddeltakelse med over 1000, noe som førte til at man gikk tom for startnumre

30 sekunder. Union Race Open blir arrangert for andre gang. 260 km Karlstad–Oslo er en en utfordring arrangementsmessig og økonomisk. Hero-styret sier at inntektssiden må bedres og at rittet må selges bedre til sponsorer. Klubben får endelig utdannet fire nye dommere: Paul Pedersen, Alexander Wøien, Pål Wøien og Nils Henning Flaaseth. Økt underskudd på Union Race til tross, Hero har et samlet overskudd på sine ritt på 147.000 kroner. 2007

Enebakk Rundt samler ny rekorddeltakelse med over 1000, noe som førte til at man gikk tom for startnumre og deltakerbrikker. Rekorddeltakelse også i Hero PP med 188 startende, og i Heros 2-mil med 148. Klubbstyret konstaterer at deltakerantallet er helt i grenseland for et kveldsarrangement. Union Race ble ikke avholdt, men påførte klubben en del kostnader. Hero Ullensaker Grand Prix blir arrangert for første gang, etter å ha kommet i stand på grunn av manglende rittilbud i høstsesongen. Trass i underskudd på sistnevnte ritt og på 2-mila, ender klubbens sykkelarrangementer med et overskudd på 187.000 kroner. 2008 STARTKLAR: Marie Ommundsen og Olav Tyrhaug deler ut startnummer til Enebakk Rundt Enebakk Rundt-deltaker. setter ny deltakerrekord, med 1100 solgte startnumre. Heros PP deltakerrekord med 310. NC for jr og KS. 2-mila med 140 deltakere, som del av nysatsingen Oslo Landeveiscup. Oslo Sykkelfestival, arr. sammen med Frøy, Kalas Cup for alle eliteklasser. Totalt over 1800 deltakere på årets arrangementer. Klubben har to dommere, Pål Wøien og Nils Henning Flaaseth.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Enebakk Rundt setter igjen ny deltakerrekord med 2100 solgte startnumre

2009

Enebakk rundt øker deltakerrekorden til 1200. Hero PP arrangeres for niende gang; flyttes til høsten og til nye, flotte løyper for fellesstart i Ås kommune. 2-mila har rundt 100 startende, og ”som vanlig er det mørkt før rittet er over”. Oslo Sykkelfestival avvikles ENEBAKK-UTDELING: Startnummerutdeling i sammen med Frøy, for alle eliteklassTriatlon-hjørnet hos Oslo Sportslager ved Terje Opsahl og Olav Tyrhaug. ene. Sportslig en stor suksess, og start/mål i enden av Rådhusplassen gir publisitet. Til tross for underskudd på tre ritt, har Heros sykkelarrangementer et samlet overskudd på vel 200.000 kroner. 2010

Enebakk Rundt sprenger alle rammer, og har 1600 deltakere. Hero PP må avlyses på grunn av mannskapsmangel. 2-mila samler igjen om lag 100 ryttere. Oslo Sykkelfestival fortsetter, og sammen med Frøy arrangerer klubben Frøy Intersport Cup for alle eliteklassene. Pål Wøien får oppgaven som rittleder for proffrittet Oslo Grand Prix. Han og Nils Henning Flaaseth har kommissæroppgaver gjennom hele sesongen. 2011

Enebakk Rundt setter ny deltakerrekord med 1730 solgte startnumre. Hero PP må igjen avlyses på grunn av mannskapsmangel, og klubbstyret sier at det vil bli vurdert å sette opp rittet igjen når det er kapasitet til det. Heros 2-mil avlyses på grunn av omfattende sikkerhetskrav fra politiet, som tilsvarer en ekstra kostnad på opp i mot 15.000 kroner. Klubben satser på at politiet modererer sine krav for året etter. Hero er medarrangør i Groruddalen Sykkelfestival, som Hasle Løren IL Sykkel etablerte i løpet av sommeren. Sykkelarrangementene gir et netto bidrag på 475.000 kroner i klubbkassa. 2012

Enebakk Rundt setter igjen ny deltakerrekord med 2100 solgte startnumre. På årsmøtet for 2012 blir det opplyst at Heros Petit Prix skal arrangeres igjen i 2013. 2-mila har 80 påmeldte og 55 fullførende. Klubben får klasseseier i M15–16 ved Øyvind Myrset Syversen. Arrangerer Norges Cup med fellesstart i Maridalen og bakketempo i Grefsenkollen. Sykkelarrangementene gir et netto bidrag på 434.000 kroner i klubbkassa.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arnt Larsens sykkelforretning i Gamlebyen. Han fortalte at syklister fra Hero trente sammen fra bensinstasjonen på Mosseveien

7 spørsmål til Harald Kristiansen VM-rytter i 1965

Hvordan kom du inn i Hero? Jeg hadde egentlig tenkt å satse på motocross, og kjøpte min første motorsykkel i 1959, mens jeg gikk i lære som elektriker. Jeg kjørte 250-kubikkere av merkene Bultaco og Greaves, og ble sponset, blant annet med bensin, av BP i satsingen. For å styrke grunnformen og styrken i armer og bein, bestemte jeg meg for å bruke sykkel i treningsforberedelsene. Jeg kjøpte meg en DBS-racer, og ved en anledning var jeg innom Arnt Larsens sykkelforretning i Gamlebyen. Han fortalte at syklister fra Hero trente sammen fra bensinstasjonen på Mosseveien. Der stilte jeg opp en gang i 1962, og møtte etter det jeg kan huske Per Sæther, Jan Amundsen, Viggo Christensen, brødrene Arild og John Friberg og flere med dem. Jeg var iført turnsko, utvasket treningsoverallbukse og kortermet trøye med BP-logo fra MC-aktiviteten. Jeg spurte om å få bli med og trene, og ble målt opp og ned, før Per endelig sa ja. Turen gikk til Askim og tilbake, og gjengen satset nok noe på å få ”hektet av” nykomlingen. Jeg hang imidlertid på, og på turen tilbake var det heller de andre som slet med å holde følge. Jeg husker at jeg ble ganske stolt da en av gutta, jeg tror det var John Friberg, kommenterte at det var fælt som denne nykomlingen tråkket. Etter denne turen ble jeg oppfordret av de andre til å satse på sykling. Så gikk det slik at jeg etter hvert solgte både motorsykkel, lærdress og hjelm for å satse for fullt på syklingen. Hva har Hero betydd for deg? Klubben har betydd veldig mye for meg. Vi hadde et veldig godt miljø, og jeg har massevis av gode minner fra klubben og sykkelsporten. Dette forhinder ikke at jeg fra tid til annen har hatt en annen oppfatning enn ledelsen av hvordan klubben burde gå fram for å få til en bedre elitesatsing, men jeg er og blir Hero-gutt. Hva er ditt beste sykkelminne? Jeg vil trekke fram fellesstartrittet i nordisk mesterskap i Vejle i Danmark i 1965. Den gang ble mesterskapene kjørt med 6-mannslag fra

Det måtte i så fall være hvis det ble innført livsvarig utestengning

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

John Friberg, kommenterte at det var fælt som denne nykomlingen tråkker

hvert land. Jeg var blant de tre på laget som var pekt ut til å gjøre hjelperytterjobben i første del av fellesstartrittet. Men de to andre forsvant tidlig ut av rittet, og jeg ble sittende alene med oppgaven som norsk arbeidshest. Akkurat den dagen følte jeg MOTOCROSS: Harald Kristiansen opplevde litt av hvert i sin meg ustoppelig, og jeg hadde første idrettskarriere, før han gikk over på ”tråsykkel”. Her har VG fått med seg en spektakulær velt. et overskudd av krefter til å gå på og markere det som var av utbrudd. Mot slutten av rittet kom vår bestemann, Thorleif Andresen, av gårde i en avgjørende utbrytergruppe. I hovedfeltet var jeg fortsatt sprek nok til å kunne være med i kampen om gode plasseringer bak utbryterne, men da hadde jeg maksimal utur ved at kjedet hoppet av i inngangen til den siste bakken. Ellers var jeg godt fornøyd med egen innsats i 100 km lagtempo i VM i San Sebastian i Spania samme året, hvor jeg kjørte sammen med Thorleif, broren Ørnulf Andresen og Cato Norbeck. Hva er ditt verste sykkelminne? Det er nok etapperittet Fredsrittet (Praha-Warszawa-Berlin) i 1966. Jeg kjørte med feber og hoste i et knallhardt løp. Da jeg måtte bryte på sjette etappe av totalt femten, hadde jeg nok allerede tvunget meg ut på to etapper for mye. Ellers var det synd at syklingen tok slutt alt for tidlig, i 1969, etter to kragebeinsbrudd og en varig kneskade. Har du en Hero-helt eller – heltinne? Helt er nok et for sterkt uttrykk, men jeg vil trekke fram Fredrik Kveil og Bjørn Olsen. Fredrik er en person med stor godhet, som var en sterk syklist og som har tatt viktige lederverv i Hero og i NCF. I tillegg hadde han foreldre som var meget sympatiske, og som gjorde en positiv innsats for oss syklister. Bjørn Olsen, som var formann i Hero på den tiden jeg begynte å konkurrere, bidro sterkt til å skape et samlende miljø som gjorde at vi yngre syklister ble både mange og sterke på landeveien. Tror du sykkelsporten har en framtid som dopingfri? Verken sykkelsporten eller idretten for øvrig kommer dopingen helt til livs, tror jeg. Det måtte i så fall være hvis det ble innført livsvarig utestengning ved bestemte, grove overtredelser.

Harald var stor og tung, og kjørte med briller

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Til de som tror dopingjakt i sykling er av nyere dato, har Harald Kristiansen interessant informasjon

Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? På 1960-tallet opplevde jeg både russere, tsjekkere og polakker som ganske åpenbart inntok noe helt annet enn det kostholdet vi nordmenn forholdt oss til. Jeg husker ennå at idrettsledere her hjemme svarte at det var vi som trente for dårlig, når vi trakk fram våre mistanker til utenlandske konkurrenter. Dopingbruken er etter min oppfatning et speilbilde av samfunnet for øvrig, med en grådighetskultur og økende jakt på ære og berømmelse, pluss økonomisk gevinst.

“Et tidlig trafikkoffer”

Biltrafikken krevde sine ofre blant syklister allerede i Heros tidlige år som idrettsklubb. I slutten av september 1935 ble Osvald Kristiansen kjørt ned og drept av en bilist da han var på treningstur i Asker. Osvald var bror av James Kristiansen, og var en av de ”store” i klubbens første gullalder fra 1922 og utover.

“Dopingtestet i 1965”

Til de som tror dopingjakt i sykling er av nyere dato, har Harald Kristiansen interessant informasjon. Han har avisutklipp fra Arbeiderbladet (nå Dagsavisen), som forteller at Harald på tredje etappe i Svenska 6-dagars i 1965 syklet så overraskende godt at rittledelsen straks plukket ham ut til dopingkontroll. Avisen skriver at det ikke var merkelig at Harald ikke hadde gjort det noe godt på to første etappene, ettersom de gikk i regnvær og i stor grad på bløt grusvei, og Harald både var stor og tung, og kjørte med briller. På tredje etappe var det oppholdsvær og fast veidekke. To mil før mål på den 193 km lange etappen Åtvidaberg-Oscarshamn, kom Harald med i et tremannsutbrudd. Han måtte se seg slått av utbruddskameratene, belgieren Jean Monteyne og svensken Stig Blom, men snaue minuttet etter seg i mål hadde han toppryttere som Willy In’t Ven, Jupp Ripfel, Jørgen Emil Hansen og Ole Ritter. Tredjeplassen var tangering av den beste noen nordmann hadde oppnådd, nemlig Levanger-syklisten Bjørn Johansens tredjeplass på eksakt samme etappe i 1959. Og dopingprøven, den var det ikke noe galt med. Det hører med til historien at det internasjonale sykkelforbundet (UCI) først like før 6-dagars lanserte sin første offisielle forbudsliste.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perioden, inkludert årene frem til 1938, var gullalderen for Hero i banesykling

Kapittel 7

Drømmen om velodromen Kun to av Heros mange norgesmestre i banesykling har vært så heldige å erobre sine mesterskap på en ordentlig velodrom. Haakon Sandtorp vant på trevelodromen på Dælenenga i Oslo på 1930-tallet, mens Anita Yvonne Stenberg måtte reise utenlands for å vinne sine NM-gull på Pruszkow-velodromen i Warszawa i 2013. Flere av senior-NM’ene til Hero er vunnet på flate grusbaner uten dosering i svingene, mens de øvrige resten er erobret på doserte jord- eller asfaltbaner. Blant baneentusiaster har drømmen om velodromen alltid vært der. I en tiårsperiode før Hero ble stiftet i 1914, var det en velodrom i tre på Bygdøy i Oslo. I Heros levetid var det en trevelodrom på Dælenenga som ikke fikk mer enn syv års eksistens, fra 1929 til 1936. Denne siste perioden, inkludert årene frem til 1938, var gullalderen for Hero i banesykling. En mann alene, Haakon Sandtorp, vant åtte NM på distansene 1000 m og 10.000 m. Han deltok i fem VM, og kom til 1/8-finalen i sprint i OL i Berlin i 1936. Haakon overtok som Norges stjerne i banesykling etter skøyteløperen Bernt Evensen, som i sin aktive sykkelkarriere representerte Oslo Sportsforening. I 1939 meldte Bernt seg inn i Hero, og han representerte sin nye klubb i en del ritt etter andre verdenskrig. To av Heros beste sykkelryttere i nyere tid, Sture og Stig Kristiansen, er dattersønner av Bernt Evensen, som døde i 1979, men som fikk oppleve de to barnebarna på trening og i enkelte gutteritt. Norske banesykkelentusiaster i og utenfor Hero har alltid drømt om å

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

få utfolde idretten sin på en velodrom i tre og med høye doseringer i svingene. Men selv ikke da Levangergutten Knut Knudsen vant OL-gull på velodromen i München i 1972 og VM-gull på velodromen i San Sebastian i 1973, ble denne drømmen virkelighet. Heller ikke da Oslo ble tildelt sykkelVM i 1993, ble det bygget en permanent velodrom, slik mange hadde håpet og ventet. Det manglet ikke på hardt arbeid og engasjement blant sykkelfolket i Oslo, men beslutninger på høyere politisk nivå førte til at trevelodromen havnet i skøytehallen Vikingskipet på Hamar, og at den heller ikke etter dette fikk noe tilholdssted i Oslo-området.

BANEKONGE: Haakon Sandtorp vant åtte NM og tre kongepokaler i banesykling. Her i aksjon på Dælenga.

Hero-lederen Per Sæther: ”det største nederlaget vil være om ikke velodromen blir satt opp”

Etter sykkel-VM i Oslo, som ga betydelige økonomiske problemer, sa Hero-lederen Per Sæther: ”Personlig synes jeg likevel at det største nederlaget vil være hvis ikke velodromen kommer opp et sted i Norge, fortrinnsvis i Oslo-området. I skrivende stund ser det heller svart ut”. Hero med 23 NM-gull

Nesten halvparten av Heros50 individuelle senior-NM i sykling er vunnet i banesykling. Totalt er det blitt 23 slike seirer. Av disse er tretten sikret før andre verdenskrig og ti etter krigen. Tre Hero-ryttere har tatt tre NM-seire hver: Gustav Kristiansen (1926–27), Thomas Fossum (1990–91) og Anita Yvonne Stenberg (2013). Av disse er Anita den andre, i tillegg til Haakon Sandtorp, som har opplevd å bli norsk mester på en ordentlig velodrom. Dette skjedde da Norges Cykleforbund i 2013 ga dispensasjon til avholdelse av NM i banesykling utenfor Norges grenser, nemlig på Pruszkow-velodromen utenfor den polske hovedstaden Warszawa. Gustav Kristiansen er høyst sannsynlig Norges mest allsidige sykkelrytter gjennom tidene. Han vant to NM-gull på 1000 m og ett

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gustav Kristiansen er høyst sannsynlig Norges mest allsidige sykkelrytter gjennom tidene

NM-gull på 10.000 m i banesykling. Det samme året som han tok to gull i banesykling, i 1926, gikk han også til topps i 100 km temporitt på landeveien. I 1929 tok han ytterligere ett NM-gull pluss Kongepokalen på 100 km tempo, og satte norsk rekord med tiden 3.01.08. Etter å ha vært borte fra sykkelsporten i åtte år, fra 1930 til 1938, kom han tilbake på sykkelen, og nå med ambisjoner om rekorder på enda lengre strekninger. I årene 1938 og 1939 satte han norsk rekord på 280 km tempo, og distanserekorder på Trondheim–Oslo, Lærdalsøra–Oslo, Bergen–Ålvik og Bergen–Oslo. Audun Larsen var Heros første norgesmester i banesykling. Han gikk i 1922 til topps på både 1000 m og 10.000 m under NM på Trondheims stadion, en grusbane med doserte svinger utenfor friidrettsbanen. I jubileumsboka for Heros første 50 år forteller Audun om NM dette året: ”James Kristiansen og jeg reiste opp for Hero til banemesterskapet. Det var langt ute i sesongen. De tippede var Sverre Aune på 1000 m og Reidar Raaen på 10.000 m (begge trøndere). Da jeg vant 1000 m, visste jeg at 10.000 m også var min. På milløpet satt James og var tidsanviser for meg, men han hadde ikke 30 fingrer, og det var tiden til neste mann etter meg – Reidar Raaen”.

VELODROMSATSING: Anita Yvonne Stenberg satser målbevisst på banesykling, og deltar i alle velodromsportens varierte øvelser.

Bernt Evensen er ikke den eneste skøyteløperen som har representert Hero på sykkelbanen. Roald Aas, som ble olympisk mester på 1500 m på skøyter i Squaw Valley i 1960, presterte fire år tidligere å bli norsk mester på skøyter og i sykling i løpet av en og samme sesong.

Roald, som representerte Hero i hele sin ganske lange sykkelkarriere, vant i 1956 NM i 4000 m forfølgelsesritt på den udoserte grusbanen på Hamar stadion. På samme arena vant han allround-NM på skøyter et halvt år tidligere, foran superstjernen Knut ”Kupper’n” Johannesen. Sykkelsesongen 1956 var utvilsomt

Blant annet satte Hero i gang ritt med motorsykkelpace på 1930-tallet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I 1966 arbeider dette utvalget med innendørs sykkelbane i Lørenskog, idrettshall

Roald Aas’ beste, ettersom han også ble norgesmester på 30 km tempo på landeveien, og sikret Hero NM-gullet også i lagkonkurransen, sammen med Fredrik Kveil og Aage Kjelstrup. Også skøyteløperen Ivar Ballangrud, med fire OL-gull fra 1928 til 1936, representerte Hero i baneritt på Dælenenga, men uten å utvikle sitt engasjement til NM-deltakelse. Kombinasjonen skøyter-sykling deles i senere år av Hero-ryttere som Tor Fløysvik, Hasse Farstad, Stein Krosby, brødrene Lars og Nils Bergersen, samt Tanja Torbergsen. De seneste 50 årene

I 1965 blir Heros engasjement i banesykling synliggjort ved at Fredrik Kveil, som nettopp hadde lagt opp som aktiv landeveisrytter og som var blitt valgt til viseformann i styret i Hero, velges inn som medlem av Norges Cykleforbunds baneutvalg. I 1966 arbeider dette utvalget både med innendørs sykkelbane i Lørenskog, idrettshall med sykkelbane i Vaterland og utendørs sykkelbane på Valle Hovin. De to førstnevnte alternativene blir ikke noe av, og i 1967 legger baneutvalget Valle Hovin-prosjektet videre til Oslo Cyklekrets. Norsk sykkelsport har gjennom tidene foretatt seg mange grep for å gjøre banesporten mer attraktiv for publikum. Blant annet satte Hero i gang ritt med motorsykkelpace på 1930-tallet. Blant forsøkene var også innføring av sammenlagt konkurranse over de klassiske skøytedistansene 500 m, 1500 m, 5000 m og 10.000 m som grunnlag for kåring av vinnere i NM og andre baneritt. Dette ble gjort både på slutten av 1930-tallet og på mesteparten av 1960-tallet. Ingen av gangene var det noen suksess – verken blant rytterne eller i media. En oppnådde bare å fjerne banesporten fra de klassiske øvelsene sprint, 1000 m og 4000 m. I NM etter ”skøytemodellen” på dosert bane i Levanger i 1966 blir John Friberg nummer seks i seniorklassen og Hasse Farstad nummer ni i juniorklassen. På Stavanger stadion året etter stiller Hero kun i junior-NM. Her avanserer Hasse til femteplass sammenlagt, mens Tom Kristiansen tar klubbens eneste distansemedalje med en tredjeplass på 5000 m på den udoserte, grusbelagte friidrettsbanen. Under bane-NM i Levanger i 1968 er Harald Kristiansen eneste

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Tom Larsen holder ved like Heros NM-plasseringer ved å ta femteplass på 4000 m i 1973

Hero-deltaker i det siste mesterskapet som avvikles i henhold til skøytemodellen. Han tar en sterk fjerdeplass, etter å ha startet med åttendeplass på 500 m og avsluttet med bronsemedalje på 10.000-meteren. Først i 1971 kommer den første Hero-seieren i banesykling siden Roald Aas vant 4000 m i NM i 1956. Da går Svein Langholm til topps på 1000 m i junior-NM. Dette blir det eneste banegullet for Svein i Hero-trøya, men han hevder seg sterkt som banesyklist for andre klubber også senere i karrieren. Blant annet deltar han i VM i poengritt på bane, og i internasjonale baneritt på kontinentet. Han tilbys en karriere som profesjonell 6-dagersrytter, men avslår, blant annet fordi dette miljøet er spesielt utsatt for dopingpåvirkning. Også i seniorklassen er det BANETALENT: Svein Langholm (t.v.) vant junior-NM både solid framgang i 1971, ettersom i banesykling og i fellesstart landevei. Her med lagleder Rolf Sogn før poengrittet i VM i Amsterdam 1979. Tom Larsen klatrer noe fra en femteplass året før, og erobrer bronsemedaljer både på 1000 m og 4000 m. Han gjentar tredjeplassen på 4000 m i NM i 1972, og blir nummer fire på 1000 m. Valle Hovin kommer

Heros tidligere storrytter og ex-OL-deltaker på landeveien, Erling Kristiansen, er i 1972 en av NCFs ledere i Norges tropp til OL i München. Han er dermed i støtteapparatet for Knut Knudsen, som i 4000 m forfølgelsesritt tar Norges første olympiske sykkelgull. Tom Larsen holder ved like Heros NM-plasseringer ved å ta femteplass på 4000 m i 1973 og sjetteplass året etter. Klubbens engasjement for banesykling på forbundsplan holdes også ved like, ved at Fredrik Kveil og Erling Kristiansen i 1974 velges inn i

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Mesterskapet blir innstilt etter den tragiske skjebnen til den sympatiske og allsidige idrettsgutten Sverre Wegge

NCFs banekomite sammen med mangeårig forbundspresident Tancred Haraldsen fra Sagene IF. I 1974 dør Haakon Sandtorp, som er Heros største banesyklist gjennom tidene. I tillegg til sine prestasjoner som aktiv, var han president i Norges Cykleforbund 1951–52 og viseformann 1949–50. I 1976 konkluderer banekomiteen med at den nye banen i Stjørdal i Nord-Trøndelag vil stå ferdig i september, mens banen på Valle Hovin beregnes ferdig i oktober. Bane-NM på Valle Hovin i 1977, som markerer den offisielle åpningen av sykkel-Oslos nye stolthet, blir rammet av en tragisk ulykke. Sverre Wegge fra Sagene IF omkommer etter å ha kollidert med rekkverket rundt banen i en trengt situasjon i et sprintheat. Det tragiske utfallet kunne kanskje vært unngått, om det ikke var for et åpent parti under rekkverket langs ytterkanten av den asfalterte sykkelbanen. Etter hendelsen pålegges kommunen å legge heldekkende plater langs ytterkanten av banen. Mesterskapet blir innstilt etter den tragiske skjebnen til den sympatiske og allsidige idrettsgutten Sverre Wegge. I årene som følger blir banen på Valle Hovin flittig benyttet, og fyller en viktig funksjon. Den er imidlertid for smal til å kunne kalles noen velodrom, og blir ikke den rekrutteringsog konkurransemagneten som er så sterkt etterlengtet, og drømt om, helt siden banen på Dælenenga ble nedlagt. Banen benyttes til en lang rekke lokale cup-arrangementer, og også til et nytt NM, men Oslo kommune neglisjerer vedlikeholdet, til tross for påpekninger av vedlikeholds- og opprustingsbehovet fra sykkelorganisasjonene og fra Oslo Idrettskrets. Fra og med 2000 nytter det ikke lengre verken å trene eller konkurrere på banen, som forfaller til fotballsparking og hundelufting om sommeren og bilparkeringsplass for det skøyteløpende publikum om vinteren. Noen år senere inkluderes ”velodromen” på Valle Hovin i tomta som selges til Vålerengens Idrettsforening for én – 1 – krone, for at VIF Fotball skal kunne bygge sitt eget fotballstadion på Valle Hovin.

VM-deltakere på bane, men fikk kun syv påmeldte totalt, og måtte avlyse

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rolf Sogn inn i Teknisk Komite Bane (TBK)

Ingen politikere, og knapt nok noen idrettsledere, snakker om det gedigne sviket sykkelfolket i Oslo er blitt utsatt for – og de rekrutteringsmulighetene som er gått tapt gjennom en årrekke for en av Norges og verdens mest attraktive idrettsgrener. Første jenteplassering

I NM i banesykling i 1978 blir det en oppsiktsvekkende femteplass på 3000 m forfølgelsesritt i senior kvinner for Heros stortalent, P13–14syklisten Anne-Cathrine Andersen. Samme år tar Rolf Sogn opp arven etter Fredrik Kveil og Erling Kristiansen i Cykleforbundets arbeid for banesykling, idet han velges inn i Teknisk Komite Bane (TKB). Rolf har på dette tidspunkt sittet i Teknisk Komite Senior (landevei) i 1974 og 1977, og vervet i TKB ivaretar han i ti av de påfølgende tretten årene fram til 1990. Da omgjøres banekomiteen til Sportslig Komite Bane, og Rolf Sogn velges inn i denne komiteen i 1991 og 1992. I 1987–1990 har han Per Sæther som Hero-kollega i NCFs banekomite. I 1979 forsøkte Hero å få i stand et større arrangement på Valle Hovin med samtlige norske VM-deltakere på bane, men fikk kun syv påmeldte totalt, og måtte avlyse. Begynnelsen av 1980-tallet forløp uten Hero-plasseringer i NM, men i 1983 brakte K15–16-rytteren Siv Horten klubben opp på resultatlistene igjen, med en femteplass på 3000 m og en åttendeplass på 1000 m i junior-NM. Året etter avanserer Siv i junior-NM, og erobrer sølvmedaljen på 3000 m og bronsemedaljen på 1000 m. Også M15-rytteren Rune Sæther gjør det skarpt i juniorklassen, og blir nummer fire i sprint. I det første DBS-mesterskapet på bane i Halden i 1984 går Thomas Fossum til topps både på 1000 m og 3000 m i klasse M12. I tillegg tar Johnny Sæther to sølvmedaljer i M13 og storebror Rune Sæther sikrer seg to sølvmedaljer i M15. Denne suksessen fortsetter på Valle Hovin i 1985, hvor Rune Sæther setter mesterskapsrekord med 1.17,4 på 1000 m og vinner både denne distansen og 3000 m i M16. Thomas Fossum tar seirene på de samme distansene i M13. Mona Haakonsen sørger også for dobbeltseier i K16, og Siri Osvær

Rune Sæther får sølvmedalje i junior-NM for tredje år på rad

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero blir i 1986 representert i nordisk mesterskap i banesykling for første gang siden Haakon Sandtorp

tar to sølvmedaljer i K15. Johnny Sæther blir dessuten nummer fire på 1000 m og nummer fem på 3000 m. Bane-NM i Levanger gir tre sølvmedaljer i juniorklassen til Rune Sæther, i sprint, 1000 m og 3000 m, mens Siv Horten blir nummer seks i junior på 1000 m og 3000 m. IK Hero blir i 1986 representert i nordisk mesterskap i banesykling for første gang siden Haakon Sandtorp erobret to sølv- og to bronsemedaljer før andre verdenskrig. I mesterskapet på velodromen i Århus tar Norge bronsemedaljen på 4000 m lagforfølgelsesritt i junior ved Herorytterne Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Erik Stokke og Rune Sæther. Hero er godt representert ved lederne Viggo Christensen og Rolf Sogn, og klubbens ryttere tar ytterligere et antall solide plasseringer: Sture Kristiansen nummer fem i både poengløp og på 3000 m, Vegard Christensen femtemann på 1000 m, Rune Sæther nummer fem i sprint og sjettemann på 1000 m, og Erik Stokke nummer syv på 1000 m. Yngste siden Knudsen

I bane-NM sikrer Rune Sæther seg sølvmedaljen på 1000 m i juniorklassen for andre år på rad. På 3000 m i samme klasse blir Sture Kristiansen nummer fire og Rune Sæther nummer seks. I seniorklassen tar Asbjørn Wexsahl en syvendeplass på 4000 m. Thomas Fossum setter mesterskapsrekord på 3000 m i M14 i dette årets DBS-mesterskap, med tiden 4.19,5, og han vinner både denne distansen og 1000 m. Torleif Sørlie følger opp med femte- og tredjeplasser på de samme distansene i klassen, mens Siri Osvær erobrer to nye sølvmedaljer, nå i klasse K16. I 1987 påtar Oslo Cyklekrets seg bane-NM etter at banen i Halden viste seg å være i for dårlig stand til å være arena for NM. 15-åringen Thomas Fossum vinner sprint for junior, og blir dermed den yngste juniormesteren siden Knut Knudsen, OL-vinneren fra 1972.

DERNY: Thomas Fossum varmer opp bak dernymoped før VM-ritt i banesykling.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

DBS-mesterskapet i 1987 gir Herosyklistene en eventyrlig medaljefangst, med fem gull-, seks sølv- og en bronsemedalje

Rune Sæther får sølvmedalje i juniorNM for tredje år på rad, denne gang både i sprint og på 1000 m. Asbjørn Wexsahl avanserer fra syvendeplass året før, til sølv på 4000 m i seniorklassen. I nordisk mesterskap i Helsingfors tar Asbjørn en niendeplass på 3000 m, mens Rune Sæther er på Norges juniorlag som tar sølv i 4000 m lagforfølgelsesritt.

FLYING START: Thomas Fossum vant nordisk mesterskap og tok tre NM-gull i banesykling.

DBS-mesterskapet i 1987 gir Hero-syklistene en eventyrlig medaljefangst, med fem gull-, seks sølv- og en bronsemedalje. Johnny Sæther vinner 1000 m og 3000 m i M16. Det samme gjør Heidi Haakonsen i K13, og Thomas Fossum i M15. Torleif Sørlie avanserer til to sølvmedaljer i samme klasse som Thomas, mens Erik Leif Ervik tar to andreplasser i M13 og Simen Thorvaldsen sølv og bronse i M12. I bane-NM i Levanger i 1988 blir det sølvmedalje på Thomas Fossum i sprint junior, mens Trond Bjerkely tar tredjeplassen på 1000 m for junior, og Torleif Sørlie femteplass i sprint junior. Vegard Christensen og Rune Sæther tar henholdsvis to femteplasser og to sjetteplasser i sprint og på 1000 m i seniorklassen, mens Johnny Sæther tar en fjerdeplass på 3000 m junior. Johnny blir i 1988 tatt ut til junior-VM, og kjører både 30 km poengløp og 3000 m forfølgelsesritt, uten å komme blant de ti beste. Landslagsrytteren Christian Næss representerer Hero denne sesongen og den neste, og i 1988 setter han norsk rekord på 4000 m med tiden 4.51,53 på Knut Knudsens gamle bane i Levanger. Christian, som i mesteparten av sin karriere kjørte for IF Frøy, følger

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det samme mannskapet setter også norsk seniorrekord i 4000 m lagforfølgelsesritt

opp 4000-meterrekorden med å ta Heros første NM-gull i senior på 33 år, idet han vinner 4000 m forfølgelsesritt i 1989. Erik Stokke blir nummer syv på samme distanse, mens Rune Sæther tar fjerdeplass på 1000 m og femteplass i sprint. I junior er Thomas Fossum tilbake på toppen av seierspallen; vinner sprinten og tar sølvmedaljen på 1000 m. To juniorrekorder

I nordisk mesterskap vinner Thomas dobbelt i juniorklassen, i sprint og på 1000 m. I tidkjøringen setter han personlig rekord med tiden 1.09,85. Johnny Sæther blir nummer to i poengkjøring for junior og nummer fire på 3000 m. I 4000 m lagforfølgelsesritt blir det sølv til Norge, med Hero-guttene Johnny Sæther og brødrene Trond og Terje Bjerkely. I tilsvarende ritt for senior tar Norge bronse med Hero-rytterne Christian Næss og Rune Sæther på laget. Christian blir nummer fire både på 4000 m og i fellesstartrittet, mens Tonje Thorvaldsen tar en niendeplass på 1000 m i kvinner senior. Denne sesongen gir også norske juniorrekorder på 3000 m individuelt ved Johnny Sæther og for lag ved IK Hero (Trond og Terje Bjerkely, Thomas Fossum og Johnny Sæther). Det samme mannskapet setter også norsk seniorrekord i 4000 m lagforfølgelsesritt. I 1990 tar Thomas Fossum dobbelt gull på sprint og 1000 m i både senior-NM og i junior-nordisk mesterskap. Han tas ut til VM i banesykling i England, og med en femteplass på 1000 m tangerer han den beste norske juniorplasseringen noensinne – likt med Kjell Johs. Torgunruds plassering på 3000 m i 1976. I sprinten tar han en 12. plass.

LAGFORFØLGELSE: Norge på seierspallen i 4000 m lagforfølgelsesritt i nordisk mesterskap, med Danmark som vinner. Ytterst til venstere Thomas Fossum, ytterst høyre Steffen Kjærgaard.

Foruten Thomas’ to NM-gull, tar Johnny Sæther bronse på 4000 m for senior, mens Rune Sæther sikrer bronsemedaljene på både 1000 m og i sprint. Rolf Morgan Hansen, norsk baneveteran fra Grenland SK med

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

sterke VM-plasseringer, og nå trener for Thomas Fossum, stiller opp som Hero-rytter og tar en fjerdeplass i NM i sprint. I juniorklassen tar Trond Bjerkely sølv både på 1000 m og 3000 m, mens Terje Bjerkely sikrer seg sølv i sprint og bronse på 1000 m. Thomas Fossum debuterer i senior-VM i banesykling i 1991, og kommer godt fra det med en 17. plass i den kanskje tetteste øvelsen, 1000-meteren. Høydepunktet for sesongen er ellers hans sølvmedalje i sprint i nordisk mesterskap.

ALLSIDIG: Simen Thorvaldsen tok medaljer i banesykling både i nordisk mesterskap og i NM for juniorer, i tillegg til sine gode resultater i terrengritt og på landeveien.

Tangerer han den beste norske juniorplasseringen noensinne

I NM samme året vinner Thomas sprint, og blir nummer tre på 1000 m, hvor Terje Bjerkely blir nummer syv. På 4000 m tar Lars Christian Beitnes fjerdeplassen. Simen Thorvaldsen erobrer sølv på 3000 m og bronse på 1000 m i klasse M16 i DBS-mesterskapet, og tas ut av NCF til nordisk mesterskap i Danmark. I M11 blir Christian Jenssen nummer tre på 1000 m og nummer fire på 3000 m, mens Leif Oddvin Jensen tar to sjetteplasser i M14, og Christian Hole blir nummer fire på 1000 m og nummer fem på 3000 m i M15. De seneste sesongene har da Thomas Fossum hatt sprint- og 1000-meterspesialisten Rolf Morgan Hansen som trener. 4000-meter-spesialisten Christian Næss engasjeres som forbundstrener i banesykling av NCF, og forbundet ønsker at Næss skal ha styringen med trenings-opplegget til Fossum fram mot en mulig OL-deltakelse i Barcelona i 1992. OL-starten glipper

Thomas har mer tro på opplegget til sin egen trener. Slik han beskriver situasjonen, slites han mellom to opplegg og mister noe av motivasjonen. Han klarer ikke å levere resultater som gjør at han klarer å kvalifisere seg for Barcelona-deltakelse. Dette var et naturlig mål etter flere sesonger med jevn framgang. Han tar femteplasser på 1000 m og i sprint i nordisk mesterskap på Ordrupbanen i København i 1992, et mesterskap hvor May Veronica Hammer tar bronse i sprint for junior. Simen Thorvaldsen blir nummer syv i poengløp for junior.

Valle Hovin må både i 2001 og 2002 avlyses på grunn av banens beskaffenhet og mangel på vedlikehold

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I 1992 får Hero sin første kvinneseier i NM i banesykling, når May Veronica Hammer sikrer seg gull

I 1992 får Hero sin første kvinneseier i NM i banesykling, når May Veronica Hammer sikrer seg gullmedaljen i juniorklassen på 500 m. Hun tar i tillegg bronsemedaljen i 2000 m forfølgelsesritt, mens Stin Therese Helders blir nummer fem på begge distansene. Blant guttene tar Geir-Inge Ringen en fjerdeplass på 3000 m og en femteplass på 1000 m i junior. I VM-sesongen 1993 kjøres både NM og nordisk mesterskap i Vikingskipet på Hamar. Simen Thorvaldsen tar bronsemedaljen i sprint for junior i NM, og i nordisk mesterskap blir det bronse i 4000 m lagforfølgelse til Norge med Hero-syklistene Simen Thorvaldsen og Tommy Jensen på laget. Med på laget er også Geir-Inge Ringen og Morten Kobbeltvedt, som kjørte for Hero henholdsvis sesongen før og sesongen etter denne lagprestasjonen. Rune Sæther viderefører Heros arbeid med banesykling på forbundsnivå, og velges inn i NCFs Sportslig Komite Bane. De påfølgende sesongene nøyer Hero-rytterne seg med deltakelse i kretsmesterskapet på bane og i Oslo Cyklekrets banecup, og da fortrinnsvis i de yngre aldersbestemte klassene. I 1997 kommer Thomas Fossum inn og leder ukentlig banetrening for klubbens yngre ryttere på Valle Hovin. Etter hvert går det mot slutten for sykkelbanen ved Helsfyr. I årsberetningen for 2000 sier Heros styre at ”banen på Valle Hovin trenger sårt til utbedring, og er oppført på Oslo Idrettskrets’ prioriteringsliste. Det er viktig at banecupen fortsetter, slik at det blir en viss aktivitet på banen”. Budsjettmidlene fra Oslo kommune uteblir imidlertid, og alle baneritt på Valle Hovin må både i 2001 og 2002 avlyses på grunn av banens beskaffenhet og mangel på vedlikehold. Selv uten bane i Oslo-området klarer Joakim Flaaseth Hansen å ta en sølvmedalje og en bronsemedalje i juniorklassen i bane-NM i Stjørdal i 2003. I 2008 erobrer Olav Aleksander Benjaminsen junior-NM på 1000 m, mens Stian Saugestad tar bronse på 3000 m i juniorklassen. I Ungdomslekene samme år sikrer Øyvind Myrset Syversen seg bronse både i banesykling og i fellesstart på landevei. Martine Amundsen tar tredjeplassen i junior-NM i 2000 m forfølgelsesritt. Og to år senere sikrer Marius Haave seg bronse i senior-NM i 4000 m forfølgelsesritt; en øvelse hvor det stadig kun er tre Hero-ryttere

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

som har gått topps: Aage Myhrvold i 1947, Roald Aas i 1956 og Christian Næss i 1989. Satsing i Polen

Under ledelse av NCFs banekomite med Thomas Fossum, Rolf Morgan Hansen og Bjørn Hamre settes det i gang samlinger i banesykling på velodromen Pruszkow utenfor Warszawa. I 2011 deltar M15-16-rytterne Asmund Groven Lindveit og Øyvind Myrset Syversen på en av disse samlingene. For 2013 blir det gitt dispensasjon fra NCF for å holde NM i banesykling på Pruszkow-velodromen, som norske syklister etter hvert er blitt godt kjente med. Mesterskapet blir arrangert av Sandefjord SK og går innendørs i februar.

HEROTRIO: Tre Hero-juniorer som har smakt på banesyklingen i samlinger og konkurranser de siste sesongene. Fra venstre Øyvind Myrset Syversen, Aasmund Groven Lindtveit og Torbjørn Hejman.

Dispensasjon fra NCF for å holde NM i banesykling på Pruszkow-velodromen i Polen

Hero har med fire ryttere i mesterskapet, og Anita Yvonne Stenberg sikrer seg tre NM-titler ved å vinne både sprint, 500 m på tid og 3000 m forfølgelsesritt i kvinner elite. I finalen i sprint slår hun Janicke Gunvaldsen fra Sandnes SK i to strake hear, med 200-metertidene 13.51 og 13.73. På 500-meteren vinner hun på 40.377, og slår Gunvaldsen med 8/10 sekund. I 3000 m forfølgelsesritt vinner hun finalen på 3.59.266, og beseirer Elisabeth Christiansen fra Råholt med seks sekunder. Marie Ommundsen tar sjetteplasser i alle de tre NM-øvelsene i kvinner elite, og leverer blant annet en sterk 3000 m med tiden 4.15.819. I kvinner junior blir Thea Jørgine Groven Lindtveit nummer fem på 500 m, og tar sjetteplasser i sprint og på 2000 m. Storebror Asmund Groven Lindveit blir nummer seks i sprint, og nummer syv på 1000 m og 3000 m i menn junior. Arrangørene sørger for tre meget innholdsrike NM-dager, og det gjennomføres full omnium-konkurranse utenom det offisielle programmet. Resultatene i omnium beregnes etter plassiffersystem for seks individuelle ritt, inkludert de to offisielle konkurransene i 500/1000 m tidkjøring og 2000/3000/4000 m forfølgelsesritt. Anita vinner både 200 m flying start, scratchrittet, poengrittet og utslagningsrittet i kvinner elite.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Marie sikrer seg en fjerdeplass i scratchrittet, femteplasser i poengrittet og utslagningsrittet, og en sjetteplass i 200 m flying start – og blir totalt nummer seks i omniumløpet. Også søskenparet Groven Lindtveit kjører fullt program på velodromen. Thea blir nummer fem totalt i omnium i kvinner junior, mens Asmund tar syvendeplassen i menn junior.

BANEDRONNING: Anita Yvonne Stenberg tok tre gull i sin første NM-start i banesykling.

Innstillingen tyder på at hennes karriere som banesyklist kan få en meget god fortsettelse

Anita Yvonne Stenberg var før denne sesongen nyinnmeldt fra Asker CK, og hennes resultater og innstilling, tyder på at hennes karriere som banesyklist kan få en meget god fortsettelse.

7 spørsmål til Thomas Fossum Nordisk mester i banesykling

Hvordan kom du inn i Hero? Hero dominerte norsk sykkelsport nasjonalt i aldersbestemte klasser på 80-tallet. Valget var derfor lett for oss som ville satse sykkel. Vi var en gjeng som bodde på Østkanten som syklet frem og tilbake til fellestreninger i Maridalen to ganger pr. uke. Ikke snakk om å bli kjørt den gang og ikke rart vi ble gode. Hva har Hero betydd for deg? Mye, på den måten at det var et stort sykkelmiljø og mange gode ryttere på flere alderstrinn, det gav oss noe å strekke oss etter. Hva er ditt beste sykkelminne? Femteplass i junior-VM er et klart høydepunkt, selv om det også er noe av det som har plaget meg mest i ettertid. Var i mitt livs form. Startmaskinen ”klikket” og jeg ble ikke stoppet før jeg hadde syklet cirka 500 m av min 1000-meter. Starten er jo noe av det som er mest krevende i et slikt løp. Jeg måtte rett til start igjen, uten pause. Start nummer to gikk bra. En vel gjennomført 1000-meter ga femteplass. Seieren gikk til en

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

russer som var overlegen alle oss andre, men det var bittert å konstatere at hadde jeg syklet 0,5 sekunder raskere så hadde jeg hatt sølv. Ellers vil jeg trekke frem fire nordisk mesterskap som høydepunkter. Sporten var liten i Norge men veldig stor hos våre nordiske naboer og spesielt i Finland og Danmark. Hva er ditt verste sykkelminne? At jeg ikke ble tatt ut til OL i Barcelona. Har du en Hero-helt eller heltinne? Olav Tyrhaug. Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Nei, er nok redd det alltid er noen som vil ta sjansen, dessverre. I så fall må man gjøre store grep med straffenivå og bli enda mer effektive i forhold til testing. Sykkelsporten skal ha ros for å ta problemet på alvor, og jeg vil si at det er en av de idrettene som nå har kommet lengst. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Nei, ikke før i ettertid da en av mine konkurrenter, Steffen Kjærgaard, skuffet meg stort.

“Banehelt ble Hero-pensjonist”

Per Jorsett og andre som opplevde banesyklingen i 1920- og 1930-årene, og spesielt rittene på trevelodromen på Dælenenga, snakker med innlevelse om Bernt Evensens bravader mot verdensmesteren Willy Falck-Hansen og en rekke andre av banesyklingens stjerner. Bernt, som ellers var kjent som skøytestjerne med trippelen NM–EM–VM ARVTAGER: Thomas Fossum var i sin tid yngste i 1927 og OL-gull i 1928, representerte Oslo juniormester siden Knut Knudsen, og fulgte opp med Sportsforening (OSF) i sin sykkelkarriere, som juniorseier på Knudsens hjemmebane i Levanger. ga seks nordiske og elleve norske mesterskap i banesykling. På tampen av karrieren, i 1939, meldte han seg inn i Hero, og kjørte enkelte baneritt på hobbybasis etter andre verdenskrig. Bernt var pappa til Wenche, som selv var en driftig sykkelleder, og som i mange år var gift med Hero-sykkelrytteren Harald Kristiansen. Bernt var morfar til de kjempegode Hero-syklistene Sture og Stig Kristiansen, og fikk med seg deres første tråkk i trening og ritt. 99

100

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Med unntak for krigsårene 1940–45 har klubben i 88 år hatt en solid og kontinuerlig sykkelvirksomhet for yngre klasser

Kapittel 8

Solo-mesterlaget IK Hero etablerte en gutteavdeling allerede i 1926, og har i lange perioder vært en ledende klubb for jenter og gutter i aldersbestemte klasser. På 1980-tallet var Hero-syklistene de fremste i det årlige Solomesterskapet, både gjennom sitt antall og i kraft av sine plasseringer.

Med unntak for krigsårene 1940-45 har klubben i 88 år hatt en solid og kontinuerlig sykkelvirksomhet for gutter – og fra 1970-tallet også for jenter – i alderen under 17 år. I det første tiåret etter at klubben feiret 50 år i 1964, var det ingen samlende, landsomfattende konkurranse for gutter og jenter. Unntaket var perioden 1968–70, da Norges Cykleforbund holdt såkalte gutte-NM. De to første årene var dette uoffisielle mesterskap, mens det første og siste offisielle gutte-NM ble arrangert i 1970.

SOLORYTTERE: Hero-gutter med reklame i 1967, før Solomesterskapet ble innført. Fra venstre Steinar Hagen, Hasse Farstad, Bjørn Nicolaisen, Tom Kristiansen, Per Erik Ottesen, Øyvind Pedersen, Henning Larsen, Kristian Furuset og Sverre Farstad.

Heros store gjennombrudd i Solomesterskapet kom i 1978

101

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noen flere NM i aldersbestemte klasser ble det ikke, etter vedtak på NCFs ting

Dette mesterskapet ble holdt i Tønsberg, og Hero-syklisten Svein Langholm vant 20 km temporitt og ble nummer tre i 20 km fellesstart. Noen flere NM i aldersbestemte klasser ble det ikke, etter vedtak på NCFs ting om ikke å videreføre mesterskapet. Allerede i 1971 kom imidlertid norsk sykkelsport i gang med landsomfattende konkurranser med Solo som hovedsponsor, og disse rittene fikk navnet Solomesterskapet. Før Svein Langholms triumfer, og før Solomesterskapet var etablert, sikret Hero-ryttere seg stadig vekk gode plasseringer, blant annet i de årlige kretsmesterskapene. I 1965 ble Tom Kristiansen kretsmester i temposykling i klassen Gutter I (14–15 år), og i 1967 vant Steinar Hagen GI og Sverre Farstad GII (inntil 13 år) i KM i temporitt.

EGEN AVL: Stig og Sture Kristiansen er to av en lang, lang rekke barn av Hero-aktive og Hero-ledere som har vært en sentral del av klubbens rekruttering.

Året etter ble dobbeltriumfen i KM gjentatt av Steinar Hagen og Tor Dahle i henholdsvis GI og GII. Samtidig var Bjørn Nicolaisen landets nest raskeste GI-rytter på 10 km tempo i 1966, med tiden 15,13, og han var landets raskeste i klassen i 1967, med tiden 14,53. I det første Solomesterskapet i 1971 ble Arnfinn Hansen nummer ti i 10 km tempo og nummer elleve i 20 km fellesstart i klassen GI, mens han plasserte seg som nummer 44 i ferdighetsrittet, som senere ble tatt ut av rittprogrammet. Heros bestemann i ferdighetsrittet i GI var Bjørn-Erik Johnsen, som kom på sjetteplass. Klubben hadde forholdsvis beskjedne plasseringer de påfølgende årene, men i 1977 tok Anne-Cathrine Andersen og Hege Syversen delt femteplass i temporittet i PII, mens de på fellesstarten ble henholdsvis nummer seks og syv. Geir Andersen var best av Hero-guttene i dette mesterskapet, med en åttendeplass i fellesstartrittet i GI. Heros store gjennombrudd i Solomesterskapet kom i 1978, da AnneCathrine Andersen vant fellesstarten i klassen P13–14. Hun tok i tillegg en tredjeplass i temporittet, med Hege Syversen på ellevteplass. Vegard Christensen erobret sølvmedaljen i temporittet i klassen G10.

102

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero-ryttere tar syv medaljer i Solomesterskapet

Noen høydepunkter for jente- og guttesyklistene i Hero 1979–2014 1979

Vegard Christensen vinner både tempo- og fellesstartrittet i G11 i Solomesterskapet. 1980

Hero-ryttere tar ni medaljer i Solomesterskapet. Klubbens vinnere: Siv Horten K12 tempo og fellesstart, Sture Kristiansen M12 tempo, Stig Kristiansen M10 tempo. 1981

Hero-ryttere tar ti medaljer i Solomesterskapet. Klubbens vinnere: Siv Horten K13 tempo, Johnny Sæther M10 tempo, Stig Kristiansen M11 tempo, Rune Sæther M12 tempo, Sture Kristiansen M13 tempo. 1982

Sture Kristiansen vinner M14 tempo i Solomesterskapet.

SOLOMESTEREN: Sture Kristiansen vant temporittet i Solomesterskapet fra M11 til og med M15. I M16 ble det sølv. Her vinner han M14 i 1982.

1983

Hero-ryttere tar syv medaljer i Solomesterskapet. Klubbens vinnere: Thomas Hole M10 tempo og fellesstart, Sture Kristiansen M15 tempo.

I 1986 står Hero for arrangementet av KM tempo på Fetveien, og tar fem klasseseire

103

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I 1985 påtar Hero seg arrangementet av Solomesterskapet med 555 deltakere fra hele landet

1984

Hero-syklister tar seks medaljer i Solomesterskapet. Heidi Haakonsen vinner både tempo- og fellesstartrittet i K10. Thomas Fossum vinner både 1000 m og 3000 m i M12 i DBS-mesterskapet på bane. I 1984 arrangerer Hero KM i lagtempo, og vinner samtlige klasser til og med senior kvinner og menn. I yngste lagtempoklasse K13–16 består vinnerlaget av Siri Osvær, Synnøve Martinsen og Mona Haakonsen, mens Herolag tar alle de tre første plassene i M13–16. Vinnerlaget består av Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Erik Stokke og Rune Sæther. 1985

Rune Sæther vinner 1000 m og 3000 m i M16 i DBS-mesterskapet i banesykling. Thomas Fossum vinner 1000 m og 3000 m i M13, og Mona Haakonsen vinner 1000 m og 3000 m i K16. I 1985 påtar Hero seg arrangementet av Solomesterskapet med 555 deltakere fra hele landet, og av disse stiller Hero selv med 21 ryttere. For eneste gang i løpet av en 11-årsperiode fra 1978 til 1987 blir klubben merkelig nok stående uten en eneste gullmedalje. LAGLEDER: Klubbens daværende leder Nils Henning Flaaseth (foran) Heidi Haakonsen tar var lagleder da Hero i 2007 tradisjonen tro stilte lag i det svenske ungdomsetapperittet U6 Cycle Tour. Fra venstre Stian Fredrik sølv i temporittet i Flaaseth, Olav Aleksander Benjaminsen, Eivind Ekeli, Daniel Pedersen, Tor Flugstad, Fredrik Nicolaisen og Erik Digerud. klasse K11 og blir nummer seks i fellesstartrittet. Jørn Kristiansen blir nummer fem i temporittet og tar sjetteplassen i fellesstartrittet i M13, mens Nils Bergersen tar en sjetteplass i fellesstartrittet i M15. 1986

Hero-ryttere vinner fire medaljer i Solomesterskapet. Christian Hole vinner temporittet og tar sølv i fellesstart i M10. Thomas Fossum vinner 1000 m og 3000 m (mesterskapsrekord) i M14 i DBS-mesterskapet. I 1986 står Hero for arrangementet av KM tempo på Fetveien, og tar fem klasseseire ved Heidi Haakonsen i K11–12, Siri Osvær i K15–16,

Hero-ryttere tar 7 medaljer i Farrismesterskapet. Geir Ilseng vinner både tempo og fellesstart i M16

104

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero-ryttere tar tolv medaljer i DBS-mesterskapet i banesykling

Christian Hole i M10, Jørn Kristiansen i M13–14 og Espen Skjæret i M15–16. Espen sikrer seg tre KM-gull dette året, ved å vinne fellesstarten foran lagkameratene Johnny Sæther og Sverre Tyrhaug, og ved å vinne lagtemporittet i M13–16 sammen med Johnny, Sverre og Nils Bergersen. 1987

Hero-ryttere tar tolv medaljer i DBS-mesterskapet i banesykling. Klubbens seire ved Heidi Haakonsen i K13 SOLOMEDALJE: Simen Thorvaldsen tok sølv i fellesstart og gull i tempo i M15 i Farrismesterskapet i 1990. Her på 3000 m, Thomas Fossum andreplass. i M15 1000 m og 3000 m, Johnny Sæther i M16 1000 m og 3000 m. Hero-ryttere tar ni medaljer i Solomesterskapet. Klubbens seire ved Heidi Haakonsen K13 tempo og fellesstart, Torleif Sørlie M15 tempo, Johnny Sæther M16 tempo. 1988

Hero-ryttere tar åtte medaljer i Solomesterskapet. Sølv til Heidi Haakonsen K14 tempo, Christian Hole M12 tempo og til Ingunn Starrem K11 tempo. 1989

Hero-ryttere tar fire medaljer i Solomesterskapet. Sølv ved Ingunn Starrem K12 tempo, Heidi Haakonsen K15 tempo, Bjørn A. Grubbli M16 felles. 1990

Simen Thorvaldsen vinner M15 tempo i Farrismesterskapet, og klubbens ryttere tar totalt 7 medaljer. 1992

Hero-ryttere tar 7 medaljer i Farrismesterskapet. Geir Ilseng vinner både tempo og fellesstart i M16, og klubbens øvrige seire kommer ved Peter Kaensche M12 tempo, Vegard Østbak Hagen M15 tempo og Tommy Jensen M15 fellesstart.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Joakim Flaaseth Hansen tar sølv i temporittet i M16 i Ungdomsmesterskpet og Representerer NCF i 5-dagers etapperitt i Nederland

1994

Cato Cocozza vinner tempo og tar sølv i fellesstart i M10 i Ungdomsmesterskapet landevei, og tar sølv på 500 m og bronse på 2000 m i UM i banesykling. 1996

Cato Cocozza tar tredjeplassen i M11–12 i Hökensås 6-dagars i Sverige. På 4. etappe blir Cato nummer to og Philip Iversen nummer tre. 1997

Erik Sæbu Vatn tar bronse sammenlagt i M11–12 i Scott Cup i terrengsykling. Cato Cocozza tar bronse i M13 i UM på landevei. 1999

Erik Sæbu Vatn tar andreplass sammenlagt i M13–14 i Scott Cup terrengsykling, og vinner to delkonkurranser. 2000

Joakim Flaaseth Hansen vinner M15 i Rekordmila i Nittedal, samt Maridalstempoen og Vårsprinten i Feiring. Stian Fredrik Flaaseth vinner M11–12 i Vårsprinten. 2001

Joakim Flaaseth Hansen tar sølv i temporittet i M16 i Ungdomsmesterskapet. Representerer NCF med 13. plass i 5-dagers etapperitt i Nederland. Caroline Wøien tar andreplass i K11-12 i Svanesund 2-dagars i Sverige. Magnus Molander Skavlan tar sølv i M11–12 sammenlagt i Scott Cup i terrengsykling. 2002

DOBBELTVINNER: Sterke lagtemporyttere i junior med solid fortid i Solomesterskapet.

105

Alexander Wøien tar bronse i M13 i Ungdomsmesterskapet. Caroline Wøien tar bronse i K13 i Ungdomsmesterskapet.

2003

Alexander Wøien tar sølv i M14 i Ungdomsmesterskapet. Ida Kristine Flaaseth tar sølv i K12 i Ungdomsmesterskapet. 2004

Alexander Wøien vinner M15 tempo i Ungdomsmesterskapet.

Hero-ryttere tar de tre første plassene i M15–16 i nordisk mesterskap i utfor

106

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Trafikkmessige grunner har gjort at det aldri har vært lett for sykkelporten i Oslo

2005

Tor Gjellum Flugstad vinner M16 felles i Ungdomsmesterskapet. Hero tar tredjeplass i lagkonkurransen i U6 Cycle Tour i Sverige, etter mange gode enkeltprestasjoner. STARTFELT: Simen Thorvaldsen og ytterligere en Herorytter på startstreken i felt ved Mogreina Sport. Caroline Wøien tar tredjeplass sammenlagt i K15–16 i Preus Foto-Cup; andreplasser i temporittet til Caroline og til Ida Kristine Flaaseth i K13–14. 2006

Ida Kristine Flaaseth tar sjetteplass i tempo og femteplass i fellesstart i K15 i Ungdomsmesterskapet. 2008

Øyvind Myrset Syversen tar bronse i fellesstart og femteplass i temporittet i M11–12, samt bronse i banesyklingen i Ungdomslekene. 2009

Lars Digerud blir nummer fire i temporittet og fellesstarten i M13–14 i Ungdomsmesterskapet. 2010

Torbjørn Hejman tar andreplass i Oslo Landeveiscup i M13–14, etter seire i Nes-mila og Kalas-mila. 2011

Kristian Hodne vinner M15–16 i NM utfor, med Severin Midteide på andreplass. Thea Jørgine Groven Lindtveit tar bronse i K14 tempo i Ungdomsmesterskapet. 2012

Hero-ryttere tar de tre første plassene i M15–16 i nordisk mesterskap i utfor, som også er Norgescup-ritt nummer to for sesongen. Satser på rekruttering

Trafikkmessige grunner har gjort at det aldri har vært lett for sykkelporten i Oslo å oppnå rekruttering. Styrene i Hero har hvert eneste år orientert om vanskene med å få tilgang på nye gutter og jenter, og en lang rekke rekrutteringstiltak har vært prøvd ut. En lang rekke gode, tidligere aktive har opp gjennom årene stilt opp

107

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Rundt Oslo er det snart ikke mulig å finne landeveier hvor konkurransene kan drives på forsvarlig måte

som trenere på sykkelskoler, samlinger og lignende, på bane, landevei og i terreng. I senere år har Hero tatt opp igjen terrengsykling som et rekrutteringstiltak, slik det har vært gjort jevnlig også i tidligere år. For eksempel i 1998, da Sture Kristiansen og Rune Sæther ledet en sykkelskole for yngre i Kjelsås-området. Totalt deltok tretten barn fra 13 år og nedover i terreng- og ”landeveis”trening. Dette og andre rekrutteringstiltak har mottatt støtte fra Oslo Cyklekrets. Hovedproblemet med rekruttering på landeveien, er selvsagt mangelen på veistrekninger med trafikksikkerhet for sykkelrekrutter. Allerede i 1958 skrev sykkelkjenneren og tv-kommentatoren Per Jorsett om sykkelsportens utfordringer i idrettsårboka ”Sportsrevy”:

STORSAMLING: Hero-ryttere på tvers av aldersgrenser. Første rekke fra v.: Synnøve Martinsen, Lene Finkenhavn, Anita Larsen, Siv Horten, Sture Kristiansen, Vegard Christensen, Erik Stokke, Rune Sæther, Stig Kristiansen, Nils Bergersen, Johnny Sæther og Sverre Tyrhaug. Andre rekke fra v.: Vibeke Christensen, Knut Josefsen, Johan Martinsen, Ole Martinsen, Morten Dyrkorn, Yngve Finkenhavn, Per Christian Nilsen, ??, ??, Steinar Larsen, Lars Bergersen og Gunnar Erlandsen. Tredje rekke fra v.: Svein Johansen, Bengt Myhr, Øystein Rohlff, Bo Wolfgram, Bjørn Tore Nysæter, Kjell Winger, Nils Apeland, Geir Lyngås, Olav Tyrhaug, Per Ivar Netteberg, Jan Novotny, ??, Arnfinn Hansen, Per Erik Jørgensen og Henrik Larsen.

”Brist i administrasjonsrekkene og dårlig økonomi strever så mange med, men syklistene har samtidig en farlig konkurrent i den stadig stigende trafikken. Rundt Oslo er det snart ikke mulig å finne landeveier hvor konkurransene kan drives på forsvarlig måte”. Trafikksikkerheten er én ting - mangel på lederressurser har bidratt til at Hero med noen års mellomrom jevnlig har måttet bygge opp nye grupper av jente- og guttesyklister. Grupper som kommer inn i ti-tolvårsalderen fortsetter i stor grad til de går over i juniorenes rekker, og så begynner klubben om igjen. Siden 2010 har klubben hatt en stabil gruppe fem-seks utøvere i aldersbestemte klasser, og en gruppe trenere og ledere som gradvis er utvidet til fem. Rytterne var på dette tidspunktet Thea Jørgine Groven Lindtveit i K13-14, Lars Digerud,

108

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Wenche holdt terrengsykkelskole for første gang, en aktivitet som bør gjentas

Øyvind Myrset Syversen og Torbjørn Hejman i M13–14, samt Asmund Groven Lindtveit i M15–16. Samtlige drev med langrenn om vinteren, og holdt syklingen ved like med rulletrening. I 2010 hadde disse syklistene allerede noen sesonger bak seg, og de er heldigvis fortsatt meget gode representanter for Hero. Ved inngangen til 2013-sesongen besto støtteapparatet av trenerne Olav Hovland, Wenche Elvsveen, Marius Jensen og Vidar Syversen (gruppeansvarlig), og oppmannen Bjørn Holter. I tillegg til treneransvaret holdt Wenche terrengsykkelskole for første gang, og yngres avdeling konstaterer at dette er en aktivitet som bør gjentas, selv om det var få deltakere.

7 spørsmål til Anne-Cathrine Andersen VM-rytter i 1982

Hvordan kom du inn i Hero? Min bror Geir begynte å sykle i Hero. Jeg måtte være med hver helg på sykkelritt og dagene ble tilbrakt i grøftekanter rundt omkring for å se på Geir. Etter ett år på denne måten, fant jeg ut at jeg like godt kunne begynne å sykle selv. Slik ble det, og jeg har aldri angret. Hva har Hero betydd for deg? Hero betydde mye i denne perioden av mitt liv. Det ble reising rundt omkring på diverse sykkelritt, hvor jeg fikk mange gode sykkelvenner. Det ble ikke tid til så mye annet enn sykling i de sesongene jeg holdt på. Så foruten å ha fått en god start på et liv med mye trening og godt vennskap i sykkelmiljøet, i og utenfor Hero, har nok syklingen satt preg på livet mitt videre. Jeg fortsatte med treningen etter avsluttet aktiv karriere, og deltok i diverse turritt, blant andre Birkebeinerrittet. Jeg hadde vel heller ikke vært instruktør i spinning uten en sykkelbak grunn. Hva er ditt beste sykkelminne? Det er vel tre ting: Jeg ble Solomester i fellesstart i Skien i 1978. Det andre er uttaket og deltagelsen i VM i England i 1982. Det tredje er norgesmesterskapet i lagtempo for Hero i Stjørdal i 1982. Jeg kan heller

109

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

For meg var nok Per ”mister Hero”

ikke glemme den spesialtilpassede sykkelen som ble bestilt fra Italia med mine mål og vekt. Min første Pinarello-sykkel! Hva er ditt verste sykkelminne? Det må være en massevelt i innspurten i Romerike Grand Prix. Jeg ble tatt ut for å sykle på Postgiro-laget sammen med bl.a. Helle Sørensen fra Danmark. Jeg lå i første rekke i spurten og gikk overende, med det resultat at en del av de som kom bak, syklet på og over meg. Det endte på sykestua med hakk etter krankhjul på halsen og masse skrubbsår. Men det verste var kanskje at jeg neste dag nesten ble ”tvunget” opp på sykkelen for å fortsette løpet. Har du en Hero-helt eller -heltinne? Det må være Per Sæther. Han var på mange måter min mentor, alltid hjelpsom og oppmuntrende. Ett av de beste minnene er hans store glede i målområdet, da jeg ble Solomester. Han var glad både på mine vegne, og fordi det var veldig lenge siden Hero hadde hatt noen Solomester. For meg var nok Per ”mister Hero”. Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Nei, dessverre så tror jeg ikke det. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Nei.

“Skøyteløper tok Hero-gull”

MESTERMØTE: Norgesmester Anne-Cathrine Andersen (t.h.) og Nina Johnsen møter verdensmester og sykkelkonge Eddy Merckx under sykkel-VM i England i 1982.

Roald Aas er mest kjent som olympisk mester på 1500 m på skøyter i Squaw Valley i USA i 1960, og for tallrike andre skøyteprestasjoner. Han deltok i tre OL, og tok bronsemedalje på 1500 m i Oslo i 1952. I 1956 ble det ingen olympisk medalje på Roald, men dette ble hans store sykkelår i en lang karriere som Hero-rytter. Vinteren 1956 tok han sin eneste seier i NM all round på skøyter, en øvelse som i hans tid ellers ble dominert av legendene Hjamar ”Hjallis” Andersen (også en habil sykkelrytter) og Knut ”Kupper’n” Johannesen. Dette skjedde på Hamar stadion i januar. Et halvt år senere var han tilbake på samme bane, nå med grusunderlag, og vant 4000 m forfølgelsesritt i NM i sykling. På 1000 m ble det sølv etter skøytekompisen og Sagene-rytteren Per Ødegaard. På landeveien kom Roald enda sterkere tilbake, og tok NM-gull på 30 km tempo, samtidig som han sikret NM-gull nummer tre i lagkonkurransen sammen med Fredrik Kveil og Aage Kjelstrup.

110

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra ritt over stein og røtter i bratt nedoverbakke til ritt på det hyperraske tredekket i VM-velodromen

Kapittel 9

Seier i utforbakke I denne boka er Gustav Kristiansen, mellomkrigstidas sykkelkonge, tidligere omtalt som tidenes kanskje mest allsidige. Hans posisjon kunne kanskje vært truet av en mye yngre og ferskere Hero-gutt, terrengsyklisten Simen Thorvaldsen.

Da Simen som 17-åring slo gjennom som terrengsyklist med seier sammenlagt i Norgescupen for junior i 1992, hadde han flere sesonger bak seg med konkurranser i både landeveissykling, banesykling og terrengsykling. Resultatene til juniorrytterne Simen Thorvaldsen og Stian Ødegaard i terrengsykling var en utløsende faktor da IK Hero på årsmøtet i januar 1993 besluttet å opprette en egen gruppe for terrengsykling, en aktivitet som omfattet både rundbaneritt og utforritt. I årsberetningen som ble lagt fram for årsmøtet, skrev Heros leder Per Sæther at styret trodde på økt fremgang for denne grenen, og foreslo opprettelse av en egen gruppe for terrengsykling. De frammøtte på årsmøtet var enige i dette, og vedtok opprettelse av en ny gruppe, med representasjon i klubbens styre. Kandidaten var ikke klar til årsmøtet, men senere på vinteren ble Gro Helliksen oppnevnt som styremedlem på vegne av terrengsykkelgruppa. Simen Thorvaldsen var allsidig allerede

KOLLENSYKLING: Simen Thorvaldsen under nordisk mesterskap i terrengritt i Holmenkollen.

111

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Da Norges Cykleforbund arrangerte tidenes første NM i terrengsykling, erobret Hero to sølvmedaljer

fra starten av. I 1987 tok han som 12-åring sølv på 1000 m og bronse på 3000 m i DBS-mesterskapet på bane, mens han på landeveien ble kretsmester i fellesstart og nummer fire i temporittet i Solomester skapet. I 1991 var han dessuten på Heros lag som ble kretsmester i 30 km lagtempo i klasse M15–16, sammen med Christian Hole og Geir Ilseng. Samme sesong ble Simen tatt ut til nordisk mesterskap i 3000 m forfølgelsesritt, etter et overbevisende løp på denne distansen i DBS-mesterskapet. To sølv i NM

I 1993 ble det store kontraster i Simens sykkelkarriere. På den ene siden ritt over stein og røtter i bratt nedoverbakke. På den annen side ritt på det hyperraske tredekket i KOLLEN-VERDENSCUP: Simen Thorvaldsen langt framme i feltet under World Cup i Holmenkollen. VM-velodromen i Vikingskipet. Her kjørte Simen Thorvaldsen bane-NM for junior med tredjeplass i sprint og femteplasser i poengritt og på 3000 m. I nordisk mesterskap på samme bane ble det bronsemedalje i 4000 m lagforfølgelsesritt og åttendeplass i det individuelle forfølgelsesrittet. Da Norges Cykleforbund arrangerte tidenes første NM i terrengsykling, på Raufoss i 1992, erobret Hero to sølvmedaljer i juniorklassen. Stian Ødegaard ble nummer to i rundbanerittet, mens Simen Thorvaldsen tok andreplassen i utforrittet. Svenn Fjeldheim fra Eiker vant begge juniorrittene, mens Norges ukronte terrengrittkonge, Rune Høydahl fra Glåmdal/Nittedal (senere Drammen), gikk til topps i begge ritt i seniorklassen. Rune Høydahl er for øvrig den ene av to ryttere i historien som har vunnet World Cup-ritt på sykler både med og uten dempegaffel. Også Stian og Simen har oppnådd solide resultater før og etter at dempegaffelen kom på markedet. Samme sesong vant Simen Norgescupen for junior, med Stian på

112

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det har vært utrolig mange forespørsler om medlemskap

åttendeplass. Simen var dessuten på Norges lag som vant det nordiske juniormesterskapet i terrengritt i Holmenkollen. I 1993 hadde Hero fortsatt bare to aktive terrengryttere, Simen og Stian, som begge stadig kjørte i juniorklassen. Klubbens eneste seniorrytter, Bård Arnesen, var inne på militærtjeneste, og deltok i ett cupritt, mens landeveisrytteren Kenneth Hoff deltok i fire cupritt. Simen Thorvaldsen ble tatt ut til nordisk mesterskap for andre år på rad. Mesterskapet gikk i Silkeborg, og Hero-gutten erobret en syvendeplass i utforrittet, som gikk ned selveste Himmelbjerget. Med dette resultatet var han nest beste norske rytter. I NM i utfor tok han en ny sølvmedalje, mens det ble femteplass i Norgescupen, hvor Stian Ødegaard ble nummer 15. I Norgescupens enkeltkonkurranser ble det to andreplasser i rundbaneritt for Stian, mens Simen tok en andreplass i utfor og en andreplass i rundbaneritt. Til tross for positive uttalelser om vekstpotensialet i terrengsykling og om denne grenens viktighet for rekruttering, blir det ingen satsing på terrengsykling i 1994 og årene som følger. Det framgår av årsberetningene at de økonomiske ressursene i utgangspunktet var svært knappe. Både de økonomiske ressursene og tilgangen på klubbledernes tid ble dessuten utfordret av at Hero forsøkte å etablere et elitelag på lande veien, og at klubben hadde en stor og meget slagkraftig juniorlag på landeveien. Gruppeleder Gro Helliksen ALPINBAKKE: Even L’Orsa hopper under skitrekket. skriver i årsberetningen for 1994 at ”Det har vært utrolig mange forespørsler om medlemskap, men jeg har henvist samtlige til andre klubber på grunn av dårlig økonomi og ingen hjelp med trening etc.”.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

På sparebluss

Terrengsyklingen i Hero hadde driftsutgifter på 10.918 kroner i 1993, og for 1994 er budsjettet på 10.000 kroner. Årsregnskapet viste imidlertid at avdelingen kun belaster klubbens økonomi med 980 kroner. Totalt går Hero i 1994 med et driftsunderskudd på 61.000 kroner, som er det største noensinne, og i et vanskelig år trekkes bremsene inn der det er mulig.

NM-SAMLING: Hero-gruppe under NM i 2010. Fra venstre Per Henrik Opsahl Thorp, Severin Poppe Midteide, Mikkel Venstad og Even L’Orsa.

Klubbens samlede inntektsbudsjett sprekker

113

Av grunner som er omtalt under kapitelet om Heros elitesykling, ”Fra gullalder til talentfabrikk”, sprekker klubbens samlede inntektsbudsjett dette året med 111.000 kroner, mens utgiftsbudsjettet reduseres med 56.000 kroner. Utgiftene til senior landevei tas ned med seks prosent til 170.000 kroner, mens terrenggruppas utgifter reduseres med 90 prosent til de nevnte 980 kroner.

Uansett tar Simen Thorvaldsen som førsteårssenior en sjetteplass i utfor og en 44. plass i rundbaneritt i Norgescupen. I NM blir han nummer åtte i utfor og nummer 23 i rundbaneritt. I samme øvelse tar Bård Arnesen en 28. plass. Denne sesongen planla Hero selv å arrangere et terrengritt, men problemer med tillatelser til kjøring i Nordmarka førte til at dette måtte utsettes. I 1995 debuterte klubben som terrengrittarrangør med Grustråkken, et temporitt på skogsbilvei mellom Skullerudstua og Haukåsen. Rittet ble holdt som et prøvearrangement i samråd med Skogvesenet. Kun to Hero-syklister deltok i Norgescupen. Frode Nilssen, opprinnelig fra Bodø og tidligere aktiv skiløper, deltok i rundbanecupen, og ble nummer 34 trass i deltakelse i få ritt. Thomas Løkkeberg ble nummer 26 i Norgescupen i utfor, til tross for at

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

han kun fikk deltatt i to cup, før han måtte gi seg, fordi sykkelen hans ble stjålet. I tillegg til disse sikret landeveissyklisten Cato Cocozza seg en andreplass i klasse M11–12 i KM i utforritt. I denne sesongen og i sesong ene fram til og med 2007 er terrengsykkelgruppa uten egne ledere og uten et eget, valgt styremedlem. Terje Opsahl påtar seg oppdraget som k oordinator for terrengsykling på tvers av alle gruppene i Hero, og er i hele perioden enten nestleder eller styremedlem i klubben.

HERO-SAMLING: Hero-gruppe av utforog landeveissyklister i Stangehallen. Uten oransje drakter fra venstre Even L’Orsa, Even Braaten, Emil Storli, Severin Poppe Midteide, Mikkel Venstad, Per Henrik Opsahl Thorp og Otto Feght. I oransje drakter , fremste rekke liggende Thea Jørgine Groven Lindtveit, Marit Groven, Ida Flaaseth, Aasmund Groven Lindtveit. Bakre rekke fra venstre Øyvind Myrset Syversen, Marie Ommundsen, Lars Digerud, Bjørn Holter, Torbjørn Hejman, Lene Vissebråten, Vidar Syversen og Wenche Elvsveen.

Terje Opsahl påtar seg oppdraget som koordinator for terrengsykling på tvers av alle gruppene i Hero

114

I 1997 arrangeres Grustråkken for tredje gang. Tilbakemeldinger går ut på at løypa er i hardeste laget, og det besluttes å utrede en ny trasé.

Erik Sæbu Vatn, som trener sammen med landeveisrytterne i yngres avdeling, tar en tredjeplass sammenlagt i klasse M11–12 i Scott Cup i terrengsykling. Han oppnår hele fem andreplasser i cupritt, og tar sølv i rundbanerittet i KM i sin klasse. Første ungdomsmesterskap

I 1998 startes det opp fellestrening for landevei og terreng i slutten av april, i regi av Oslo Cyklekrets. Terrengtreningen i kretsens regi ledes av Simen Thorvaldsen, med treningsopplegg både for unge aktive og for Birkebeinerryttere. Av Hero-ryttere har både Erik Sæbu Vatn i M13–14 og Anders Opsahl i M15–16 stort utbytte av denne treningen. Erik vinner rundbanerittet i KM, et ritt som samler ti deltakere fra fem klubber. I det første ungdomsmesterskapet i terrengritt, som holdes på Gjøvik, blir Erik Sæbu Vatn nummer 19, og i årsberetningen slås det fast at dette er meget godt levert av en 13-åring. Hero drar i gang en rekrutteringssatsing på terrengsykling, med

Juniorrytteren Tina Johnsen kjører både landevei og terreng i 2007, og oppnår meget sterke resultater

115

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Helt fram til 2006 er det deretter helt stille på terrengrittfronten i Hero

konomisk støtte fra OCK. Sture Kristiansen og Rune Sæther leder sykkelø skolen som holdes i Kjelsås-området, og som samler totalt 13 deltakere i alderen fra 13 år og nedover. Erik Sæbu Vatn avanserer til tiendeplass i M13–14 i UM i rundbaneritt i 1999. Han vinner to delkonkurransen i Scott Cup, deriblant Holmenkollen rundt, og tar andreplassen sammenlagt. Året etter blir landeveisrytteren Alexander Wøien nummer åtte sammenlagt i M11–12 i Scott Cup, mens Magnus Molander Skavlan sikrer seg en andreplass sammenlagt i samme klasse i 2001. Begge disse sesongene er Simen Thorvaldsen terrengtrener i klubben. På denne tiden er klubben i ferd med å iverksette en ny giv i terrengsyklingen. Alexander er et midtpunkt, og har med seg et par kamerater, blant andre Magnus. Av flere grunner lykkes ikke den MILJØ: Samling ved Hero-teltet på utforritt. Fra planlagte satsingen. Simen har venstre Marius Aasak, Sjur Høy Færden, Lars Holmboe ikke anledning til å fortsette som Mortensen, Atle Braaten, under armen Ole Andreas Opsahl Thorp, og Michael Overbeck Cook. trener, men klubben klarer å skaffe en erstatter for ham. Da pådrar Alexander seg en bruddskade som gjør at han blir borte, og med ham også de andre. Som fotballtalent blir Magnus dessuten slukt av denne idretten, og av et fotballag som opererer med tvungent frammøte. I 2002 avlyser Hero terrengrittet Grustråkken på grunn av dårlig deltakelse, og erstatter dette rittet med Maridalstempoen på landevei. Helt fram til 2006 er det deretter helt stille på terrengrittfronten i Hero. Når klubbens leder Nils Henning Flaaseth beskriver planene for den aktive virksomheten, trekker han blant annet fram at klubben kommer til å ha minst to utforutøvere i 2007, nemlig 17-åringen Kim Andre Gundersen Lind og 15-åringen Even Braaten. Even Braaten vinner Ungdomsmesterskapet i klasse M15-16 i utforritt både i 2006 og i 2007, medns det i M13–14 blir sølv til Eric Hansson og bronse til Herman Bøgeberg. Juniorrytteren Tina Johnsen kjører både landevei og terreng i 2007, og oppnår meget sterke resultater i terrengritt. Hun vinner Norgescupen i

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

rundbane, tar bronse i juniorNM i rundbane og blir nummer to i Norgescupen i terreng maraton. Noen nye syklister kommer også til, og Hero mønstrer fem utøvere i utfor i 2007.

MOTBAKKE: Utforryttere klatrer oppover i terrenget. Tre i Hero-trøyer er Per Henrik Opsahl Thorp, Even L’Orsa og Otto Feght.

Anita Ager Wick ble klubbens første norgesmester i terrengritt noensinne

116

For 2008 velges Kjetil Tangen inn som gruppeansvarlig og styremedlem for terrengritt/utfor. Han blir dermed den første innvalgte i dette vervet siden 1995.

Tommy Folkøy sikrer i 2008 klubbens fremste seniorresultat gjennom tidene, med en sølvmedalje i NM i utfor. Etter mange gode Hero-plasseringer i utforritt denne sesongen, varsler klubbleder Nils Henning Flaaseth en satsing i 2009 på klubbens damer/jenter, yngres avdeling og på det økende antallet utforkjørere. Hero arrangerer i 2009 sitt første NM i utfor i Grefsenkleiva. Dette skjer samme helg som klubben avvikler sitt store ungdomsetapperitt Heros Petit Prix – totalt sett et kjempeløft aktivitets- og arrangementsmessig. Bakgrunnen for NM-arrangementet var dessuten ganske dramatisk. Mesterskapet i Skien måtte avlyses, og etter ønske fra Norges Cykleforbund påtok Hero seg arrangementet med kun 14 dagers varsel. Mesterskapet samlet over ett hundre deltakere, inkludert internasjonal representasjon med ryttere fra Sverige. Første NM-vinner

Anita Ager Wick ble i Grefsenkleiva-NM klubbens første norgesmester i terrengritt noensinne, da hun vant seniorklassen for kvinner. I juniorklassen for menn ble Herman Bøgeberg nummer tre. Totalt hadde Hero elleve syklister med

NM-LAGET: Hero-bilde fra NM i terrengsykling i Bodø 2012. Fra venstre Even L’Orsa, Sjur Høy Færden, Michael Overbeck Cook, Kristian Hodne, Per Henrik Opsahl Thorp, Severin Poppe Midteide, Krystian Pezdan og Simen Andresen.

Også denne sesongen har Hero ryttere på seiers pallen i samtlige fem Norgescup-ritt

117

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero stiller med fire utøvere på Norges lag under EM på Hafjell

deltakelse i Norgescupen i utfor. I hvert eneste cupritt hadde klubben minst én rytter på seierspallen, og i seniorklassen for menn ble det en andreplass sammenlagt for Tommy Folkøy. Tommy fikk følge på sammenlagtlista av Sjur Høy Færden på 12. plass, Marius Asak på 20. plass og Øyvind Gjermshus på 28. plass. I juniorklassen for menn ble Herman Bøgeberg nummer syv i Norgescupen, mens Fredrik Bekkeåsen ble nummer åtte, Even Braaten nummer ni, Henrik Ottersbo nummer elleve, Timoty Pedersen nummer 12 og Sigurd Strømsem nummer 17. I tillegg til sin NM-seier sikret Anita Ager Wick seg en fjerdeplass sammenlagt i Norgescupen for kvinner. UTFORSVING: Otto Feght i ”brusteinssving”.

I 2010 økte rekrutteringen til utfor/ terrenggruppa i Hero, som dermed ble den største gruppa i klubben. Hermann Bøgeberg avanserte til tredjeplass i Norgescupen i utfor for junior.

Mye bra kjøring og resultater fører til at Hero stiller med fire utøvere på Norges lag under EM på Hafjell. Dessverre må klubbens eget Norgescup-ritt i Grefsenkleiva avlyses, fordi heisen er i ustand. Hovedtyngden ligger på utforgrenen, mens aktiviteten i klubben er lav innen rundbanesyklingen. Det beste resultatet står Svein Olav Lindtveit for, idet han kommer i mål på under tre timer i Raumerrittet. Årets mest uheldige er Bjørn H. Gudmundsen, som må bryte tre av tre ritt på grunn av utstyrssvikt. I årsberetningen kommenteres det lakonisk at ”Ny sykkel er kjøpt”. For 2011 overtar René Philippe L’Orsa og Even Braaten som ledere for utfor/terrrenggruppa, og etterfølger dermed Kjetil Tangen og Tommy Folkøy. Klubbens ene juniorrytter og fire seniorryttere trener etter eget opplegg, mens alle de ni rytterne i aldersbestemte klasser har Even Braaten som trener. Også denne sesongen har Hero ryttere på seierspallen i samtlige fem

118

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I 2012 tar Hero-ryttere de tre første plassene i M15-16 i nordisk mesterskap i utfor

Norgescup-ritt. I NM i utfor blir det dobbeltseier i klasse M15–16 ved Kristian Hodne og Severin Midteide, mens Otto Magelsen Feght sikrer seg en bronsemedalje i M13-14. Materiellkrevende idrett

Utfor/terrenggruppa gir denne stemningsrapporten i årsberetningen for 2011: ”Downhill er en materiellkrevende idrett. Deler som ikke skal ryke, går i stykker så det synger, og deler som skal ryke, holder. Vi har satset veldig mye på ett teknisk støtteapparat på alle ritt, og har ikke hatt en eneste rytter som måtte bryte av tekniske grunner. Det har heldigvis ikke vært noen alvorlige skader på ritt og samlinger, men René er blitt godt kjent på diverse akuttmottak landet rundt. Som den eneste downhillgruppa i Skandinavia legger vi til rette for at alle ryttere skal kunne få delta på alle ritt. Vi arrangerer felles transport, overnatting og fôring på alle ritt. Dette e finansiert gjennom støtte fra Hero og egenandel fra ryttere. Ryttere og foresatte setter umåtelig pris på dette, og det gjør at vi alltid er blant de største kontingentene på ritt. Hero-teltet er alltid fullt på ritt!” I 2012 tar Hero-ryttere de tre første plassene i M15–16 i nordisk mesterskap i utfor, som også er Norges Cup-løp nummer to for sesongen. Sjur Færden deltar i World Cup for senior i Hafjell, og er nær ved å sikre finaleplass. Også i denne sesongen har Hero ryttere på seierspallen i samtlige fem Norgescup-ritt. Tallet på utøvere i utfor/terrenggruppa er stabilt med 14 konkurranseryttere, hvorav seks i M15–16, tre i junior og fem i senior. Even Braaten er fortsatt hovedtrener, mens støtteapparatet utgjøres av Atle Braaten og René Philippe L’Orsa. Hero ved Wenche Elvsveen holder terrengsykkelskole for første gang på 2000-tallet. Selv om det er få deltakere, beslutter gruppeledelsen at dette er en aktivitet som bør gjentas.

Hero ble det naturlige valget, både etter fars anbefaling og siden jeg var blitt kjent med mange syklister derfra

119

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kristian Hodne blir Hero´s første NM-vinner i tereng i herreklassene

Utfor/terrenggruppa definerer ved inngangen til 2013 følgende mål for sesongen: – Øke antall ryttere med fire. – Norgesmester i M15–16. – Topp tre i NM og Norgescup junior. – Topp sju i NM og Norgescup senior. I 2013 går Kristian Hodne til topps i junior-NM i utfor. Han blir dermed Heros første NM-vinner i terrengsykling i herreklassene, og sørger for at klubben har juniormestre innen alle disipliner av sykkelsporten.

7 spørsmål til Henning Larsen Vokste opp i sykkelbutikk

Hvordan kom du inn i Hero? Jeg var ”arvelig belastet” med sykling gjennom min far Arnt Larsen, som drev sykkelforretning/-verksted. Jeg jobbet mye hos han ved siden av skolen, og da var veien kort til å begynne å sykle aktivt. Hero ble det naturlige valget, både etter fars anbefaling og siden jeg var blitt kjent med mange syklister derfra. Hva har Hero betydd for deg? Det var en viktig del av min oppvekst som jeg tenker tilbake på med glede. Og jeg er fremdeles medlem og forsøker å følge med klubben. Hva er ditt beste sykkelminne? Flere ganger deltakelse i datidens suverent flotteste etapperitt i Norge: Telemark Rundt. Det var alltid s ommerens høydepunkt, og hadde internasjonal kvalitet.

Henning Larsen etter å ha sykklet opp Mount Ventoux i 2013.

120

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Leif ”Basse” Hveem var en lovende gutteog juniorrytter i Hero

Hva er ditt verste sykkelminne? Jeg deltok i bane-NM på Valle Hovin på 70-tallet, og i mitt heat i sprint ble det et sammenstøt mellom de to andre rytterne i heatet like etter målgang. En av rytterne, Sverre Wegge fra Sagene IF, veltet og smalt hodet rett i gjerdet og ble drept på stedet. Det var en grusom opplevelse. Har du en Hero-helt eller heltinne? Det har vært mange helter og heltinner som har gjort en kjempeinnsats for klubben gjennom en årrekke. Men for meg og fra min aktive tid er det nok den utrettelige innsatsen som Per Sæther gjorde for klubben som utmerker seg. Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Jeg håper jo selvfølgelig det, men slutter ikke å bli overrasket over de dopingavsløringer som stadig gjøres. Dersom dette fortsetter, vil det bety at rekrutteringen til sporten uteblir. Jeg mener også at bruk av doping bør medføre livsvarig utestengning. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Ikke fra min aktive periode.

“Vant EM på motorsykkel”

Leif ”Basse” Hveem var en lovende gutteog juniorrytter i Hero på 1930-tallet, men hans motorsportsinteresse tok tidlig overhånd. Allerede som 17-åring i 1937 vant han sitt første NM-gull, og i perioden 1937–57 ble det ti NM-gull på langbane og åtte NM-gull i speedway. I en sport hvor idrett hvor Sverige var på internasjonalt toppnivå, vant han sju nordiske mesterskap på langbane og fire i speedway, og han satte kronen på verket ved å vinne EM i langbanerace i 1957. I 1947 ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje for årets største idrettsbragd, da han vant nordisk mesterskap på Solvalla i Stockholm.

121

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Øysteins store mål var å fullføre Trondheim–Oslo 50 ganger. Sykdom stoppet ham på 45 ganger

Kapittel 10

Rock & Rohlff på landeveien IK Hero er stor både i turritt og i veteransykling, selv om enkeltprestasjonene imponerer mer enn bredden. Øystein Rohlff, som døde 13. september 2012, er hovedmannen bak klubbens posisjon i norsk og internasjonal tursykling.

Gjennom sine prestasjoner i norsk og internasjonal veteransykling er det Arne-Herman Kulsrud og Olav Tyrhaug som står for Rock-elementet i Heros posisjon innen ”voksensyklingens” Rock & Rohlff i turritt og mesterskap på landeveien. Fra Den store styrkeprøven Trondheim–Oslo hadde sin første start i 1967 og frem til 2011, fullførte Øystein Rohlff dette rittet 45 ganger av 45 mulige. Sykdommen som satte slutt for hans liv, satte også en stopper for hans deltakelse sommeren 2012.

JUBEL: Sykkel- og randonneur-entusiasten Øystein Rohlff kan med god grunn juble.

På Norges Cykleforbunds ting i 1985 ble Øystein Rohlff tildelt Norges Cykleforbunds fortjenstmerke for sin innsats for sykkelsporten. Samme året ble han tildelt Oslo Cyklekrets’ fortjenestmerke, og han var æresmedlem i Hero. Øystein var en av initiativtakerne til de norske ”brevetene”. Han fullførte Paris–Brest–Paris fem ganger mellom 1987 og 2003 og fungerte

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

som internasjonal kontaktperson for de norske randonneursyklistene fra 2008. Han var også leder for Audax Club Oslo i mange år, og gjennom Hero var han aktiv arrangør av breveter i Norge. Det franske begrepet ”Brevetes des randonneurs”, også kalt ”cyclosportive”, er en form for turritt på sykkel over 200 km eller mer. Rittformen administreres internasjonalt av Audax Club Parisien i den franske hovedstaden, og i Storbritannia og Australia omtales rittformen som ”Audax”. Brevetene kan gjennomføres individuelt eller i grupper. Innenfor den fastsatte distansen er det jevnlige kontrollposter, og mellom disse har rytterne selv ansvar for sin utførelse av rittet. Tid er ikke avgjørende, poenget er å fullføre løpet innenfor en fastsatt maksimal tidsgrense.

REKORD: Øystein Rohlff gjør klar for sitt 40. Trondheim-Oslo i 2006 sammen med Terje Opsahl.

Øystein kjørte kvalifiseringsritt på 600 km før Paris–Brest–Paris

122

Paris-Brest-Paris (PBP) er historiens mest tradisjonsrike brevet. Rittet er om lag 1250 km langt, og har vært arrangert siden 1891. Øystein Rohlffs fem deltakelser innebærer at han gjennomførte samtlige PBP i en 16-årsperiode. Styrkeprøven

Om det første PBP-rittet i 1987 skriver Øystein i årsberetningen at kun elleve av de 68 norske startende brøt løpet, mens halvparten av de over 200 amerikanerne sto av: ”Medvirkende årsak til den norske suksessen var nok vårt beinharde kvalifiseringsritt over 600 km Oslo–Holmestrand– Kongsberg–Rødberg–Geilo–Gol–Leira–Dokka–Brandbu–Oslo. En kjempetur der kun to av 72 brøt”. I Trondheim–Oslo hadde Øystein Rohlff en fjerdeplass fra 1970 som sin beste plassering, og i 1976 tok han en tredjeplass med Hero i lagkonkurransen, sammen med Egil Braathen og det årets individuelle vinner, Olav Tyrhaug. Rohlff kjøpte sin første treningssykkel i 1965. Som 26-åring

MÅLPASSERING: Øystein Rohlff passerer målballongen etter sitt 40. Styrkeprøve-ritt på rad, sammen med Terje Opsahl.

123

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jeg sov syv timer på Lillehammer, men bestemte meg for å sykle videre på måfå

leste han to år senere om Den store styrkeprøven og meldte seg på. Sykling er fart og spenning. Det er min store hobby og kjærlighet, sa Øystein i et intervju med NRK-TV i forbindelse med sitt 45. ritt fra Trondheim til Oslo: Den 45. runden av Styrkeprøven ble en prøvelse for Rohlff. Da han kom til Lillehammer bestemte han seg for å bryte. – Jeg har aldri trent så lite som nå, jeg kjente fra starten av at beina var visne, de gikk på tomgang hele veien. Da han kom til Lillehammer leverte han fra seg den elektroniske brikken. – Jeg sov syv timer på Lillehammer, men bestemte meg for å sykle videre på måfå. Med gode hjelpere fikk han en ny giv ved neste kontroll, og kom i mål som sistemann, tolv minutter før 48-timersfristen gikk ut. Etter rittet i 2011 planla Øystein likevel å kjøre mange flere Styrkeprøver. – Kan ikke gi meg nå vet du, jo flere du har på rad, jo flere må du ha. Planen er å fullføre sykkelrittet 50 ganger. Nordkapp-Lindesnes

I 1984 gikk Øystein Rohlff i bresjen for en lagkjøring med 15 Hero-syklister fra Nordkapp til Lindesnes. Den 17. juni sto 14 gutter og en jente, Edith Kalve, klar på NORDKAPP: Hero-laget på Nordkapp før rittet til Lindesnes. Fra venstre Nordkapp, og 9 døgn Kåre Gloslie, Knut Cocozza, Jørn-Otto Jørgensen, Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Edith Kalve, Thor Engh, Hennng Bjørnstad, og 10 timer senere Jan Novotny, Nils Isaksen. Bak: Jan Grimstad og lagets sjåfør. ankom 13 gutter og en Foran: Johan Martinsen, Ole Martinsen, Kjell Winger og Lasse Efskind. jente Lindesnes i fin form. Trondheim–Oslo ble tatt med som del av en etappe fra Stjørdal til Drammen. Dette rittet ble senere tatt inn i Guinness Rekordbok. I 1992 hadde ni av klubbens turryttere, med en snittalder på 48 år, en gjenerobring av rekorden Nordkapp-Lindesnes som sesongens store mål. Blant de ni hadde åtte vært med på rekordturen i 1984. Deres rekord var nå blitt slått to ganger, og per 1. januar 1992 lød den på 7 døgn og 14 timer. Arnljot Mehl, den eneste som ikke var med i 1984, dro av gårde fra Ås på mountainbike med oppakning 3. juni, og var på Nordkapp ti dager

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

UNDERVEIS: Hero-laget på vei, fra venstre Kåre Gloslie, Øystein Rohlff, Henning Bjørnstad, Ole Martinsen, Lasse Efskind og Edith Kalve.

Klubbens eliteryttere John Friberg og Harald Kristiansen syklet inn til de to første plassene

124

senere. Følgebilen og resten av laget ankom dagen etter. Bare ti dager før Hero-laget skulle legge i vei, hadde eks-proffrytteren Ole Kristian Silseth forbedret rekorden til 6 døgn, 16 timer og 20 minutter. Starten for gjenerobringsforsøket var satt til mandag 15. juni klokken 21. Første etappe var på 50 mil. Det fine sommerværet slo om dagen før, med vind, regn og lav temperatur. Sykdom og de tøffe forholdene gjorde at fire mann sto av etter første dag.

Den tredje dagen måtte ytterligere to mann kaste inn håndkleet. De tre ”gjenlevende” var Arnljot Mehl, Thor Engh og Jan Grimstad. Før Trondheim–Oslo, som utgjorde en del av neste etappe, ble de tre enige om at Arnljot, som var minst berørt av anstrengelsene, skulle få kjøre fritt i Styrkeprøven, og vente på Valle Hovin til klokken 9 søndag morgen. Fristen for rekorden var mandag 22. juni klokken 13.20. Søndag morgen måtte Arnljot som avtalt sykle alene fra Valle Hovin, fordi de andre ikke var ankommet ennå. Han ankom Lindesnes på tiden 6 døgn, 6 timer og 5 minutter, mer enn elleve timer under Silseths ferske rekord. Til tross for visse problemer, maktet også Thor Engh og Jan Grimstad å underskride den gamle rekorden. Hero fikk en fantastisk start i Den store styrkeprøven Trondheim–Oslo i 1967, da klubbens eliteryttere John Friberg og Harald Kristiansen syklet inn til de to første plassene, tolv og et halvt minutt foran nærmeste konkurrent, Asbjørn Næss fra TVK. I tillegg ble Tom Knudsen nummer fire i eliteklassen, mens ex-norgesmester Aage Kjelstrup tok en andreplass i klassen for tidligere LINDESNES: Hero-laget i mål på Lindesnes. Fra venstre Nils Isaksen, Knut Josefsen, Jan Novotny (skjult bak), aktive. Vinneren av denne Thor Engh, Lasse Efskind, Edith Kalve, Jan Grimstad, Øystein Rohlff, Henning Bjørnstad, Ole Martinsen, klassen var Wilhelm Trygg, Knut Cocozza, Johan Martinsen, Kjell Winger, Knut Gloslie. fra Lørenskog CK, som ti år tidligere innehadde den prestisjetunge rekorden på Trondheim-Oslo med individuell start. I samme klasse kom Hero-rytterne Sturla Ramsøy og Leif S. Godager inn på delt femteplass. Øystein Rohlff var blant de syv beste i klassen

I 1976 “sovnet” lederbilen i Hamar, tok feil av retningen

125

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Harald Kristiansen og hans blinde nabo, Odd Kristiansen, vant tandemklassen iTrondheim-Oslo

for aktive – klasse 1, hvert år fra 1970 til 1976, og han hadde fire fjerdeplasser. En av fjerdeplassene kom i 1974, da Terje Opsahl vant turklassen – klasse 3, på samme tid som Øystein oppnådde i klasse 1. Terjes seier ble delt med to mann, og en av dem var Olav Tyrhaug, som da kjørte for Distriktenes Utbyggingsfond. Tyrhaug-dobbel

Olav Tyrhaug kom enda sterkere tilbake, men nå i Hero-trøya, og vant klasse 1 både i 1976 og 1977. TANDEMVINNER: Harald Kristiansen og hans blinde Den første gangen hadde han nabo, Odd Kristiansen (t.v.), vant tandemklassen både i Trondheim-Oslo og en rekke andre sykkelritt. De vant også en seiersmargin på nesten terrengløp på beina. ett kvarter til finnen Teuvo Louhivuori, mens han i 1977 tok spurten i en tetgruppe på fire ryttere. I 1976 “sovnet” lederbilen i Hamar, tok feil av retningen, og ledet ledergruppa i Trondheim–Oslo østover mot Løten i stedet for videre sørover. Da de våknet i lederbilen var gruppa allerede i Løten, og gode råd var dyre. Olav Tyrhaug forteller at gruppa på seks mann ble stablet inn i en kassebil, og kjørt tilbake til løypa sør for Hamar. ”Der tok Tancred Haraldsen kommandoen og slapp oss etter hvert av gårde med like langt forsprang til hovedfeltet som vi hadde i Hamar. Jeg ble ringt opp av Adresseavisen på kvelden, og med store typer kom det på trykk dagen etter: ’Vinneren kjørte bil’!” Foruten tredjeplassen for 3-mannslag i 1976 (Olav Tyrhaug, Egil Braathen og Øystein Rohlff) hadde Hero flere deltakelser i Styrkeprøven med brede og gode lag. Blant annet ga rittet i 1986 en syvendeplass i konkurransen for 10-mannslag. Hero har i alle år vært en viktig bidragsyter til at Oslo Cyklekrets har kunnet arrangere Den store styrkeprøven, gjennom deltakelse i komiteer for planlegging og gjennomføring av rittet, og gjennom å fylle nødvendige funksjoner i selve løpet. Dette har nok for manges del gått på bekostning av mulig trening til, og deltakelse i rittet fra Trondheim til Oslo. Mange Hero-ryttere har gjennom årene deltatt i de fleste

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fra og med 2013 er Hero blitt én av ni eiere av Den store styrkeprøven

turritt på Østlandet –ritt som Øyeren Rundt, Nordmarka Rundt, Hurdal Rundt, Vestfold Rundt, Mjøsa Rundt med flere. Fra og med 2013 er Hero blitt én av ni eiere av Den store styrkeprøven. Fordi Oslo Cyklekrets dette året ble slått sammen med sykkelkretsene i Østfold og Akershus til NCF Region Øst, besluttet klubbene i OCK å opprette et eget selskap, Styrkeprøven AS, som for fremtiden skal drive og utvikle Trondheim–Oslo. I 2001 ble Heros tur- og veterangruppe delt i en veterangruppe og en turgruppe, men lenge før dette hadde veteransyklistene hevdet seg i norske og utenlandske fellesstart- og temporitt. Klubbens to internasjonale stjerner er Arne-Herman Kulsrud og Olav Tyrhaug.

Arne-Herman vinner det uoffisielle veteran-VM i St. Johann i Østerrike i 1979, mens Olav går til topps i 2001, etter at mesterskapet er blitt offisielt. Under veteran-VM i 1979 går Kulsrud til topps på 126 km fellesstart. Hans klasse, M46–49, samler 96 deltakere, og Hero-gutten vinner med en margin på om lag 50 meter. Olav Tyrhaug deltar allerede ved denne anledning, og sikrer seg en syvendeplass i klasse M36–39.

VERDENSMESTER: Arne-Herman Kulsrud med trofeet for seieren i det uoffisielle veteran-VM i 1979.

Et poeng her er at begge deltar i senior-NM i 50 km temporitt i 1979- sesongen. Olav blir her nummer 28 og Arne-Herman nummer 34. Dessuten kjører begge på Heros lag på 100 km lagtempo og blir nummer seks. Fra slutten av 1970-tallet ble det arrangert uoffisielle norgesmesterskap for veteraner. Flere Hero-ryttere deltok i disse arrangementene. Her gjorde nok også Arne-Herman og Olav seg mest gjeldende med en rekke seire. De vant også sine klasser i en rekke turritt i denne perioden. Betydelige deler av ledelsen i Norges Cykleforbund var motstander av at det skulle innføres offisielle mesterskap for veteraner. Da først svenskene gjorde sine

127

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hero-rytteren vant med 1,4 sekunders margin

mesterskap offisielle, og det i tillegg kom offisielle nordiske mesterskap, måtte også NCF følge etter. Også senere har mange Hero-ryttere deltatt i veteranklassen, både i NM og i cupritt, uten å hevde seg fullt så høyt på resultatlistene som Olav Tyrhaug og Arne-Herman Kulsrud. I jubelsesongen 2001 vinner Olav Tyrhaug temporittet i både NM, nordisk mesterskap og VM i klasse M60–64. VM-løpet i Østerrike gikk over 20 km, og Hero-rytteren vant med 1,4 sekunders margin i et løp som ble gjennomført uten sekundering. Etter at mesterskapene får offisiell status i 1991, vinner Olav totalt 15 gull VERDENSMESTER: Olav Tyrhaug kjører inn til VM-gull for veteraner i 2001. i veteran-NM og seks gull i nordisk mesterskap. I samme periode vinner Arne-Herman Kulsrud ni gull i veteran-NM og ett gull i nordisk mesterskap Noen høydepunkter for veteransyklistene i Hero 1991

Olav Tyrhaug vinner tempo og fellesstart i veteran-nordisk mesterskap, mens Arne-Herman Kulsrud tar sølv i fellesstart. Kulsrud og Tyrhaug vinner både tempo og fellesstart i veteran-NM, i sine respektive klasser. 1992

Olav Tyrhaug vinner både tempo og fellesstart i veteran-NM, mens Arne-Herman Kulsrud tar sølv i temporittet. 1993

Olav Tyrhaug vinner både tempo og fellesstart i veteran-NM. 1994

Arne-Herman Kulsrud vinner både tempo og fellesstart i veteran-NM.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Olav Tyrhaug tar sølv i fellesstart og bronse i tempo i nordisk veteranmesterskap, mens Arne-Herman Kulsrud tar sølv i fellesstart. 1996

Olav Tyrhaug vinner tempo og fellesstart i klasse M55–59 i nordisk veteranmesterskap, og vinner temporittet i veteran-NM. 1997

Olav Tyrhaug vinner temporittet i M55–59 i veteran-NM.

KLASSEVINNER: Terje Opsahl var klassevinner 32 år tidligere, da han i 2006 stilte opp som ”hjelperytter” for Øystein Rohlff i hans 40. TrondheimOslo på rad.

Olav Tyrhaug og Arne H. Kulsrud tar to sølvmedaljer hver i veteran-NM i sine respektive klasser

128

1998

Arne-Herman Kulsrud vinner fellesstart i M65–69 i nordisk veteranmesterskap, mens Olav Tyrhaug vinner tempo og tar bronse i fellesstart i M55–59. Olav Tyrhaug vinner temporittet i M55–59 i veteran-NM, mens Arne-Herman Kulsrud vinner tempo og fellesstart i M65–69. 1999

Olav Tyrhaug tar sølv i temporittet i M55–59 i nordisk veteranmesterskap, mens Arne-Herman Kulsrud tar sølv i fellesstart og bronse i tempo i M65–69. Olav Tyrhaug og Arne H. Kulsrud tar to sølvmedaljer hver i veteran-NM i sine respektive klasser. 2000

Olav Tyrhaug og Arne-Herman Kulsrud vinner temporittet i sine respektive klasser i veteran-NM. 2001

Olav Tyrhaug tar trippelseier - vinner veteran-VM, nordisk veteranmesterskap og veteran-NM i tempo i klasse M60–64 for veteraner. 2003

Olav Tyrhaug vinner M60–64 i tempo i nordisk veteranmesterskap, og vinner tempo og fellesstart i veteran-NM. 2004

Olav Tyrhaug vinner fellesstart og tar sølv i temporittet i M60–64 i veteran-NM, og tar sølv i tempo i nordisk veteranmesterskap. 2005

Arne-Herman Kulsrud vinner tempo og fellesstart i M70–74 i

129

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gode venner og mennesker som har masse å lære bort (både på sykkel og av sykkel :-) )

veteran-NM. Olav Tyrhaug tar sølv i M60–64 i nordisk veteranmesterskap. 2008

Olav Tyrhaug vinner temporittet i M65–69 i veteran-NM. 2011

Lene Vissebråten vinner temporittet i K30–39 i veteran-NM, bronse i temporittet i K30–39 i nordisk veteranmesterskap, og TROFEER: Olav Tyrhaug med VM-trofé, VM-gull og andreplass i K30–39 i Veteran14 nordiske veteranmedaljer. cupen. Bjørn H. Gudmundsen tar andreplass i M40–44 i Veterancupen.

7 spørsmål til Marie E. Ommundsen Klubbens sekretær i jubileumsåret

Hvordan kom du inn i Hero? Jeg ønsket å melde meg inn i en klubb da jeg flyttet til Oslo. Hørte rykter om at Hero hadde et godt damemiljø, og da ble det Hero da! Hva har Hero betydd for deg? Hero har vært en kjempestøtte for meg som syklist: både økonomisk, med godt støtteapparat, gode venner og mennesker som har masse å lære bort (både på sykkel og av sykkel :-) ) Hva er ditt beste sykkelminne? Har fryktelig mange gode sykkelminner! Tredjeplass lagtempo-NM, Odda- Bø i strålende sol over Haukeli. Mallorca, Italia, Nordmarka... Follo rundt på MTB og 10 lag med klær i 15 minus! Hva er ditt verste sykkelminne? De dårlige sykkelminnene er det heldigvis få av... En stygg kræsj i våres

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En av landets beste speedway- og langbanekjørere på motorsykkel

som førte til seks uker av setet. Og NC-åpningen i Grenland 2009 – massevelt i utforkjøring, som heldigvis gikk greit. Har du en Hero-helt eller –heltinne? Det må være Øystein Rohlff, som var involvert og stod på i så mange år, både på sykkelen og administrativt. Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Ja, det håper jeg i alle fall! Det må nok arbeides en del med kulturen i andre land, men jeg håper de kommende generasjonene tar med seg den gode holdningen. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Nei, heldigvis ikke på nært hold og i nærmeste omgangskrets. Men dessverre hører man jo historier.

“Vant NM på motorsykkel”

I Hero-sammenheng er Arne-Herman Kulsrud mest kjent som veteranverdensmester fra 1979, og for sine mange triumfer i veteranog turritt. Det er ikke fullt så kjent at han var en sterk syklist i den nå nedlagte Oslo-klubben St. Halvard, blant annet med sølv i junior-NM i 1949. Og enda mindre kjent er det at Arne-Herman var en av landets beste speedway- og langbanekjørere på motorsykkel på 1950-tallet. Han vant blant annet to NM-gull i lettvektsklassen (175 ccm) i speedway på Dælenenga i 1955 og 1956.

I TETEN: Hero-gutter omkranser den senere OL-vinneren fra Levanger. I rekkefølge: Hasse Farstad, Knut Knudsen, Tom Kristiansen, Per Erik Ottesen og Elling Hoel.

130

UNGDOMSMESTER: Svein Langholm 1972.

KLAR TIL START: Vidar Syversen og Espen Berhadsen fra Rye med Per Digerud i bakgrunn.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Startet opp organisert sportslig aktivitet som medlem av Triathlonforbundet

Kapittel 11

På sykkel inn i triatlon IK Hero har aldri hatt svømming på programmet, men terrengløp og friidrett var lenge viktige aktiviteter, og sykling er selve hovedaktiviteten. Herfra er ikke veien lang til triatlon.

I 2012 kom det opp forslag om at Hero skulle melde seg inn i Norges Triathlonforbund. Bakgrunnen var at klubben hadde medlemmer som også drev med trippelaktiviteten svømming-løping-sykling. Styret i Hero la fram forslaget for årsmøtet 14. februar 2013, og fikk enstemmig tilslutning til å starte opp organisert sportslig aktivitet som medlem av Triathlonforbundet, og med en egen triatlongruppe.

XTREME TRIATHLON: Olav Johannes Hovland på sykkel i Aurlandsdalen Xtreme Triathlon 2013.

Historien om triatlongruppa begynte med at Olav Johannes Hovland, styremedlem og tidligere aktiv landeveissyklist, i 2012 meldte seg på Aurlandsfjellet Extreme Triathlon (Axtri) på oppfordring fra noen kamerater. Det endte med en svært overraskende førsteplass og dermed ble et stort engasjement vekket for triatlon. I 2013 hadde Hero fem aktive utøvere i triatlon: Åsmund Treu Røe, Olav Johannes Hovland, Marius Elvdal, Lars Christian Vold og Kjetil Tangen. Det store høydepunktet kom i Norseman Xtreme Triathlon 4. august, da Lars Christian Vold overrasket hele det

132

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Værmeldingen for den store dagen ble bare verre og verre for hver oppdatering

norske triatlonmiljøet og endte på en imponerende fjerdeplass totalt og ble nest beste nordmann. Lars presterte på høyt nivå i alle konkurransene stilte opp i, og fikk blant annet med seg seieren i Bodø Triatlon og en solid femteplass i Ironman Luxemburg i sin klasse. Også de andre Hero-triatletene presterte godt i 2013. Blant annet tok Marius Elvdal seieren på normaldistansen i Rena Triatlon og syvendeplass i NC-konkurransen Tuddal Triatlon.

RENA TRIATHLON: Løpsbilde av Åsmund Røe i Rena Triathlon.

Åsmund Treu Røe kom på fjerdeplass i Aurlandsfjellet Extreme Triathlon, med rekordholder og fjorårsvinner i Norseman, Henrik Oftedal, som en av konkurrentene. Han tok dessuten en femteplass i NM i duatlon. Olav Johannes Hovland klarte i 2013 ikke å bli beste Hero-utøver i Axtri, men gjorde også en god prestasjon og ble nummer sju. Kjetil Tangen tok en fjerdeplass i sin klasse på normaldistansen i Rena Triatlon. Nå ser Heros triatleter fram mot nye utfordringer i jubileumsåret. Gruppa blir forsterket med ytterligere to sterke utøvere, og ambisjonene er å hevde seg helt i toppen, både i de nasjonale mesterskapene og ikke minst i Norseman. For noen i gruppa planlegges dessuten flere konkurranser utenlands.

“Rapport fra Norseman”

Lars Christian Vold skrev denne rapporten fra sin deltakelse i Norseman 2013: Uka før Norseman ble værmeldingen for den store dagen bare verre og verre for hver oppdatering. På det verste var det meldt opptil 100 mm nedbør, lyn og 19m/s vind. Både fredagen og søndagen var det spådd fint, mens lørdagen bød på skikkelig møkkavær. Værgudene ville åpenbart bidra til at Norseman Xtreme Triathlon skulle leve opp til

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vannet holder hele 17 grader i år og er godt og varmt til å være Norseman

navnet. Og selv om været ikke ble fullt så ille som det var spådd, ble det ekstremt nok. Svømmingen

Etter en spent båttur hopper vi ut av fergen. Vannet holder hele 17 grader i år og er godt og varmt til å være Norseman. Bølgene er imidlertid ganske store, så jeg får et par gode slurker saltvann allerede før starten har gått. Jeg legger meg helt foran og ganske langt inn mot land i vente på starthornet fra fergen. Når starten går svømmer jeg det jeg makter til jeg kommer et stykke foran menneskemengden og kaoset. Jeg tror mange er forsiktige i starten i frykt for å ikke greie å disponere kreftene. Jeg tenker at man bruker vel så mye krefter på kaving i folkemengden som man gjør på en hard åpning. Midt ute i svømmingen finner jeg en gruppe som holder et godt tempo, og jeg prøver å henge meg på. Jeg aner ikke lenger hvordan jeg ligger an. Med vann i brillene og bølgene skvulpende i mot meg, konsentrerer jeg meg om å holde flyten. Jeg håper jeg er jevn med de største konkurrentene i det jeg kommer opp fra vannet. Jeg har ingen anelse om hvordan det har gått. Folk klapper og hojer noe voldsomt og supporten min fra Bodø, Olav Wendel, roper ”jævlig bra Lars!”. Selv om Olav gjerne har det i kjeften, stoler jeg på at ”jævlig bra” i det minste betyr bra. Syklingen

Jeg skifter i en voldsom fart. Eller det vil si, jeg tar på meg sokker og sykkelsko på en klumsete og ustabil måte, mens min kjære supportsjef Mari tar på hjelm, startnummer og refleks før jeg rekker å kneppe igjen skoene. På syklingen føler jeg det tar evigheter før jeg tar igjen noen. Etter omtrent tjue minutter tar jeg endelig igjen en plassering. Like etterpå blir jeg heiet frem av mitt store triatlonidol, Henrik Oftedal! Henrik, som har vunnet Norseman to ganger og satte NORSEMAN: Lars Christian Vold og Allan Hovda fra Haugesund Triathlon i løpsdelen av Norseman. løyperekorden i fjor, følger løpet fra sidelinjen som ekspertkommentator. Jeg har ikke tid til å stoppe og spørre om autograf, men jeg får en motivasjonsboost idet jeg tråkker forbi. Ved Vøringsfossen ser jeg endelig supporten min igjen, Mari, Olav og broren min Amund. Mamma og pappa er også der og jubler og hojer. Olav gir meg en ny flaske mens han roper: ”Du leda! Du leda! Kjør på nu!”. Jeg skjønner ingenting. Jeg hadde fått beskjed 133 om at jeg var ute av vannet som nummer seks. Den skiftingen må ha

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Andre dager må hodet gjøre all jobben

gått voldsomt fort. Bra jobba Mari! I ledelsesrus tråkker jeg videre oppover. Jeg passer på å ikke bevege meg over 80 % av makspuls, slik at beina skal holde seg gode gjennom hele løpet. Når jeg begynner å nærme meg Dyranut begynner beina allikevel å bli tunge og jeg NORSEMAN: Lars Christian Vold på sykkel i Norseman med Hero-bilen i bakgrunnen. sliter med å holde pulsen oppe. Noen dager går kroppen av seg selv og hodet kan sitte på toppen som en gratispassasjer. Andre dager må hodet gjøre all jobben. I dag er en sånn dag. Like etter Dyranut blir jeg tatt igjen av Markus Stierli. ”Heya Lars! Heya Lars! You crazy guy!” Han slår meg kameratslig på skulderen idet han sykler forbi. Det er noe eget ved stemningen på Norseman. Alle heier på alle. Jeg legger meg bak i noen kilometer og passer på å ikke drafte, men må til slutt gi slipp på denne store vennlige kjempen fra Sveits. Heia Markus!

Ved Haugastøl, står svigers, Knut og Bente. De heier også. Jeg har lyst til å gi på litt ekstra for å late som jeg er pigg, men blir istedet nødt til å stoppe å tråkke. Jeg har skikkelig krampe på innsiden av låret. Jeg har vært med på Norseman to ganger før og aldri merket krampetendenser før helt mot slutten av syklingen. Nå får jeg ordentlig krampe under halvveis. Etter å ha veltet to ganger de siste tre ukene i forkant, har det blitt for lite sykling. NORSEMAN: Lars Christian Vold på sykkel bakfra i Norseman. Med Hero-bil i forgrunnen. Jeg tenker på å bryte. Jeg har imidlertid planer om å fri til Mari på Gaustatoppen, så jeg tvinger meg selv til å fortsette. Heldigvis slipper krampen opp etter en times tid, og utrolig nok har jeg ikke blitt tatt igjen av flere. Etter hvert blir jeg tatt igjen av Dirk Wijnalda og 134 Ulrik Schaarup. Det er faktisk deilig å se noen konkurrenter igjen og

135

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etter seks timer og tjue minutter på sykkelen er det deilig å ta på seg joggeskoene

jeg får en liten psykisk opptur mens vi sykler oppover bakkene mot Dagali. En av de mange tingene jeg liker med Norseman er at man kan ha så mange psykiske opp- og nedturer i løpet av en dag. Det går imidlertid ikke lang tid før jeg begynner å tenke på hva jeg hater ved Norseman. Striregn og sterk motvind kommer som prikken over i’en. Alt føles vondt og tungt, så jeg tenker ”aldri igjen, aldri igjen”. Innerst inne vet jeg at det bare er tull, men det hjelper der og da. Jeg benytter anledningen til å tisse på meg, for å gjøre det hele litt tragikomisk. Man får færre hemninger av å ha dårlig tid en hel dag. Kanskje var ikke regnet så dumt allikevel. I siste harde motbakke, opp mot Imingfjell får jeg nok en psykisk opptur da det lyner og jeg hører tordenet braker over meg. Tor med hammeren kan bare gi opp, for dette fjellet skal jeg erobre! Og jeg tror Tor med hammeren følte seg rimelig ydmyket da det kom godt over tohundre gærninger bak meg med akkurat samme tanke. Løpingen

Etter seks timer og tjue minutter på sykkelen er det deilig å ta på seg joggeskoene og gjøre en annen bevegelse. Men det tar ikke lang tid før det ikke er så deilig lenger. Etter ca 13 km løping RENA TRIATHLON: Hero-guttene Åsmund Røe blir jeg tatt igjen av Allan Hovda. Han (t.v.) og Marius Elvdal etter Rena Triathlon. løper lettere enn meg, og jeg har ikke sjans til å henge med. Jeg har allikevel et håp om å ta ham igjen i motbakken. Motbakkene på løpingen er noe av det som gjør Norseman til den ultimate konkurransen. Det er så mye forskjellig terreng at ingenting er avgjort før toppen. Det er veldig god stemning oppover bakkene og jeg blir heiet fram av mange glade tilskuere mens jeg løper oppover. Olav sykler ved siden av meg og gjør det han kan for å motivere. Han heller vann på meg og gir meg Cola og energidrikk. Jeg kommer med ynkelige stønn mens jeg puster og peser. ”Slutt å syns synd på dæ selv!” er Olavs respons. Jeg er allerede zombie og er ikke i stand til å synes synd på noe som helst, men jeg er veldig enig. Mer selvfortjent smerte er det vanskelig å oppdrive. Like før Stavsro tar jeg igjen Ulrik, som har stivna i motbakkene. Bak meg kommer imidlertid Lasse Rypdal. Han har løpt som en gud og tatt voldsomt innpå. Lasse og jeg kommer samtidig inn i fjellet. Det er en lettelse å se at jeg klarer å dra fra ham i dette avsluttende terrenget.

136

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Jeg klarer så vidt å strekke fram ringen før jeg segner om

Fire og en halv kilometer med smal sti, steinrøys og motbakke passer meg perfekt på slutten av løpet! Sammen med meg løper Amund og motiverer meg hele veien. Etter hvert skriker Amund at vi tar innpå Allan. Han ledet med ti minutter før fjellet. Jeg kan nesten ikke tro det. Selv ser jeg bare stjerner og tåke, så jeg stoler på Amund og løper det jeg makter i det jeg nærmer meg toppen. Når jeg detter over målstreken tror jeg at Allan var ett sekund foran, men det viser seg at det var broren i lik drakt. Allan har vært der i 37 sekunder allerede. Det ble fjerde plass. Det er hyggelig nærme pallen. Gratulerer Allan, med vel fortjent pallplass og som beste nordmann! Takk for en spennende avslutning! Mer sliten har jeg aldri vært. Mål

Mari står der når jeg går over målstreken. Jeg klarer så vidt å strekke fram ringen før jeg segner om. Det føles som om jeg skal besvime. Det er litt deilig. Mari svarer heldigvis ja. Jeg blir hjulpet inn i varmestua. Der ligger jeg en stund og skjelver. Jeg har blitt fortalt at øynene rullet opp i hodet på meg. Ikke så lenge etterpå kommer Kristian Horne inn og setter seg ved siden av meg. Selv om også han er dødssliten, er han som vanlig i strålende humør og har flere spøker på lager. Det er vanskelig å ikke glise fra øre til øre når man ser Kristian. Etter hvert kommer hele heiagjengen min inn i stua. Jeg er i lykkerus, men kroppen reagerer med å hyperventilere og jeg sitter og brekker meg til Kristian har hoppet en halvmeter unna. Noen i crewet gir meg en vaffel og spør om de kan filme meg. Jeg nikker og ler litt mens jeg fortsetter å hyperventilere og brekke meg helt til legen kommer inn. Denne følelesen har jeg brukt et år på å oppnå, så nå er det bare å nyte den. Etter en liten stund gir det seg og det er bare turen ned som gjenstår. Heisen er tatt av lynet og vi må gå. Det er tungt. Takk, takk til alle som har hjulpet meg til dette løpet og resultatet!

7 spørsmål til Tom Larsen To NM-sølv i lagtempo

Hvordan kom du inn i Hero? Jeg ble kjent med sykkelsporten og Hero gjennom min far Arnt Larsen, som drev en sykkelforretning i Gamlebyen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva har Hero betydd for deg? Hero har gitt meg mange gode minner, opplevelser og gode kamerater. Hva er ditt beste sykkelminne? Min første seier som syklist i Kolsås rundt 1971 hvor jeg slo Tore Milsett og Thorleif Andresen i spurten, samt seier sammenlagt i Roserittet i Horten i 1973. Hva er ditt verste sykkelminne? Nordisk mesterskap i Frederikshavn i 1973, hvor hele feltet gav opp i protest etter å ha blitt “trakassert” av politiet underveis.

LEGENDEN: Tom Larsen (t.v.) sammen med sykkellegenden Eddy Merckx.

Som bokser, syklist og terrengløper var Asbjørn Berg-Hansen en god kandidat til Egebergs Ærespris

137

Har du en Hero-helt eller -heltinne? Per Sæther.

Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Absolutt, vi ser nå en positiv holdning hos internasjonale sponsorer samt i vårt eget forbund. Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Ja, dessverre, flere ganger.

“Bokset i Berlin-OL”

Etter å ha vunnet penger nok i et pokerspill til å få råd til en sykkel, begynte Asbjørn Berg-Hansen som syklist i Hero i 1928. Her ble han landslagsrytter og satte blant annet uoffisiell norgesrekord på 2-mila. I vintersesongen trengte Asbjørn annen form for trening, og hans bror, Fredrik, som bokset i IF Ørnulf, foreslo at han skulle bli med ham på trening. Etter at Ørnulfs boksetrener hadde fått øynene opp for Asbjørns talent, ga han ”aldrig slipp”’ på ham. Asbjørn gikk etter hvert helt over til boksing, og var ubeseiret norgesmester fra 1936 til han la opp i 1950. Han fikk Norges Bokseforbunds gullklokke for 25 lands kamper, og deltok i OL i Berlin i 1936, hvor han hadde et omdiskutert nederlag til bronsevinneren Laurie. Som bokser, syklist og terrengløper var Asbjørn Berg-Hansen en god kandidat til Egebergs Ærespris for allsidig sportsutøvelse.

138

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Spesialavdelinger for både ski og skyting fram til andre verdenskrig

Kapittel 12

Både ski og skyting i Hero IK Hero kunne ha vært en skiskytterklubb, om denne idrettsgrenen hadde eksistert for åtti eller hundre år siden. Klubben hadde nemlig meget aktive spesialavdelinger for både ski og skyting fram til andre verdenskrig.

Mens skisporten sto i sentrum for klubbens aktivitet fra starten av, kom skytingen i gang gradvis gjennom de første årene. Skyttergruppa drev aktivt fram til andre verdenskrig, men kom ikke i gang igjen etter 1945. Høydepunktet for avdelingen, som i mange år hadde den tidligere sykkelstjernen James Kristiansen som sin represen-tant i Heros styre, kom i årene 1928–33. I denne perioden kjempet Heros skytterlag med skytterlag fra alle andre idrettslag i Oslo om Østre Skytterlags vandrepokal. Pokalkonkurransen hadde gått i mange år uten at Hero hadde deltatt med noe lag. Pokalen måtte vinnes fire ganger for å bli en klubbs eiendom. Den var overfylt med graverte navn på seirende klubber, og Skytterlaget hadde gått til det skritt å lodde på små skilt for de klubber som etter hvert gikk til topps. Først i 1928 meldte Hero seg på i konkurransen, og tok sitt første napp i pokalen allerede i første forsøk. Denne triumfen ble fulgt opp med seirer i 1929 og 1930. Klubbens første vinnerlag besto av Oscar Foldvik, Hans Jahr, Karl Braathen og Eugen Engebretsen, med Foldvik som individuell vinner. Andre representanter for klubben i pokalkonkurransene var Halvor Kongsjorden, Tore Skredsgaard, Reidar Wettre og Normann Svendsby. Etter at Hero hadde gått glipp av lagseieren i 1931 og 1932, var det klart for en kjempeduell i 1933. På det tidspunkt sto både Hero og IF Ørnulf med tre seire hver. De to lagene kapret de første plassene, men det var Ørnulf som gikk til topps,

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skiløperne var de første Hero-medlemmene som gjorde klubbens navn kjent

med 546 poeng mot Heros 541 poeng. Dermed endte troféet hos rivalene på odel og eie. Skiløperne

Skiløperne var de første Heromedlemmene som gjorde klubbens navn kjent. Den daværende Grünerløkkens Idrettsforening (GIF) erobret sin aller første pokal vinteren 1916, da 16-åringen Georg Opsahl-Andersen tok en tredjeplass i Kristiania Sportsforenings åpne langrenn. Opsahl-Andersen var for øvrig med på Heros sykkellag, da klubben for første gang deltok i stafettrittet Sandvika–Hønefoss–Sandvika, Depesjerittet høsten 1917.

STIFTEREN: Finn R. Jacobsen var aktiv var aktiv både på ski og sykkel

Vinteren 1917 var Arthur Hansen blitt første skiløper fra Hero til å bli premiert i kombinertrennet i Holmenkollen, og dette var en stor dag i den unge klubben. Klubben får en rekke innmeldinger som styrker foreningen, og allerede den samme vinteren finner man navnene til brødrene Olaf, Harald og Hans Schea fra Sørum, deres sambygding Johan Norum, samt Arthur Hansen og Ole J. Borgen, i premielistene i skirenn.

Olaf Schea blir det store skiløpernavnet, med seire i mange langrenn. Han får sitt gjennombrudd allerede i 1918, og tas ut på Norges lag til de store vinterlekene som ble arrangert i SKIPIONER: Olaf Schea i Holmenkollens femmil. Finland dette året. Uttaket kom etter at Olaf hadde vunnet B-klassens langrenn i Solbergrennet, og forsvart ledelsen i hopprennet, noe som ga den første Heroseieren i kombinert landsrenn. Før avreisen til Finland hadde Schea også plassert seg som nummer fem i Holmenkollrennet. I vinterlekene i 139

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Året etter vant Hero en nyinnstiftet pokalkonkurranse mellom byens sykkelklubber

Finland gjorde nordmennene rent bord, og Olaf Schea hadde ingen utlendinger foran seg på resultatlista. I jubileumsboka for Heros første 50 år betegnes årene 1917 til 1921 som ”skiløperperioden”, forut for klubbens første gullalder i sykkelsporten. I 1919 vant Hero-gutten Haakon Evjen klassen over 20 år, mens klubbkameraten Thoralf Løvseth tok en fjerdeplass i klassen under 20 år, ved åpningen av den nye, store hoppbakken Stormyrbakken på Strømmen. Året etter vant Hero en nyinnstiftet pokalkonkurranse mellom byens sykkelklubber, med følgende lag: Olaf og Harald Schea, Johan Norum og den nyinnmeldte Ivar Slottenhus. Det var spesielt Glimt og Bjølsen som også hadde gode langrennsløpere, men det første nappet i pokalen gikk til Hero. Også i 1921 og 1922 gikk seieren til Hero, som stilte samme lag tredje gang som første gang, mens Norum og Slottenhus var erstattet av Hans Schea og Ole J. Borgen i pokal konkurransen i 1921.

SENIORKLASSEN: Grorud 1915, Rolf Finstad, Sig. Iversen, G. Trondsen, Thomas Stryken, Herman Bratli, Adelsten Fyhn og Birger Johnsen.

140

Olaf Schea og Ivar Slottenhus ble begge premiert i både kombinert og 50 km langrenn i Holmenkollen i 1921, og Slottenhus tok en 13. plass på Kollenfemmila i 1922.

Pokalkonkurranser

I Gardshistorie for Skea og Leikvoll fra 1996, ved Thor Hexeberg i Blaker og Sørum Historielag, fortelles blant annet dette om Olaf Schea: ”Deretter svingte vi opp lia til husmannsplassen Skeabekken, som var

141

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

”Den var som ei bøtte, gett!”

bebodd til en gang mellom 1945 og 1950. Den siste som bodde der var Olaf Schea. Husa var borte, men det var ordnet med en rasteplass på tomta med sittekrakker. Leif fortalte at Olaf Schea i sin tid var en meget god skiløper som hadde representert Norge i utlandet. Blant annet vant han et kombinert renn i Finland og satte en bakkerekord som står den dag i dag. I parentes må det bemerkes at det visstnok var det siste rennet

DOMMERKOLEGIET: Sekretariatet på Frogner stadion under Heros arrangement av NM i 1919.

som ble arrangert der. Schea selv var meget stolt av førstepremien han fikk i dette rennet, og gikk rundt og fortalte om pokalen: ”Den var som ei bøtte, gett!” 1923 ble den siste av de store skivintrene for Hero, spesielt fordi Olaf Schea trappet ned, og fordi Ivar Slottenhus emigrerte til Canada. I 1927 ble det satt opp en ny Cykleklubbenes langrennspokal. Dette førte til en ny giv i skiløpingen i klubben, også i den nye juniorog gutteavdelingen, som viste seg å ha flere skiløpertalenter. Heros lag vant også denne andre pokalkonkurransen tre år på rad og i

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Stilte opp i flere hemmelige, illegale sykkelritt og skirenn under krigen

1929 var den klubbens til odel og eie. Den største seiersmarginen var 36 minutter i 1928. Samme år plasserte Hero seg godt lagmessig i Nordmarkspokalrennet, som var åpent for også spesialklubber i langrenn og skisport. Klubbens gode skiløper Wilhelm Wilhelmsen, som også var sterk på sykkelsetet, tok andreplassen individuelt i dette rennet. Heros gode skihopper Paul Sæthrang sto for en sensasjon i Midtstu bakken i 1938, da han slo store deler av den hjemlige eliten pluss den svenske storhopperen Sven Selånger Eriksson. To år før hadde Sæthrang tatt en 38. plass i hopprennet på selveste Holmenkoll-søndagen. Under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945 ble det ganske snart en massiv idrettsstreik blant norsk ungdom, i protest mot at tyskernes medløpere i partiet Nasjonal Samling tok over kontrollen med idrettsorganisasjonene. Kun NS-sympatisører deltok i offisielle idrettskonkurranser i disse årene. Erling Kristiansen, Aage Myhrvold og de andre toneangivende Heromedlemmene stilte opp i flere hemmelige, illegale sykkelritt og skirenn under krigen. Det var forbundet med risiko å delta i slike renn, og det var alltid medhjelpere som holdt utkikk og varslet dersom de så tyskere eller mulige NS-sympatisører i nærheten av illegale konkurranser. Jubileumsboka for Heros første 50 år forteller at Erling Kristiansen gjorde det meget skarpt i langrennsløypa under okkupasjonen. Han slo ved enkelte anledninger mange av de store, norske løperne fra før krigen, som Leif Slaktern, Olaf Hoffsbakken med flere.

SKILØPERE: De første av klubbens medlemmer som kastet glans over klubbens navn, var skiløpere.

142

I de to-tre første skisesongene etter krigen var Erling også med og kjempet om gode plasseringer i NM og i Holmenkollrennene, men etter hvert overtok sykkelsatsingen fullstendig. Skiløpingen forble imidlertid en viktig del av grunntreningen. Etter hvert ble klubbens skiaktivitet stadig mer dempet. I årsberetningen for 1965 skriver klubbens styre: ”Også i år har det vært stille på

143

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Heros gode skihopper Paul Sæthrang sto for en sensasjon i Midtstubakken i 1938

skifronten. Det ser ut til at denne gren innen vår klubb vil falle bort mer og mer”. I klubbmesterskapet på Stryken 28. februar ble det likevel kåret tre vinnere: Ole Gjermundsrud i senior, Anders Håkonsen i junior, og Tom Kristiansen i gutteklassen. Allerede på årsmøtet i Hero i november 1965 vedtok klubben enstemmig et forslag fra styret om å melde ut Hero av Norges Skiforbund: ”Med den anstrengte økonomi vår klubb arbeider med i dag, finner styret at kontingenten til NSF på 100 kr året er en alt for stor belastning på vårt budsjett. Interessen for aktiv skiidrett blant våre medlemmer er også minimal”. Styret hadde på forhånd avklart at Hero ville fortsette å arrangere sine klubbmesterskap på ski som tidligere. Og klubben meldte seg på et senere tidspunkt igjen inn i NSF for en periode, blant annet for at klubbens skiløpere skulle kunne få representere Hero i Birkebeinerrennet. Klubbmesterskapene fortsatte en periode, men etter 1979 er det vanskelig å finne spor etter skiløping i Heros årsberetninger. Det året ble en ikke ukjent Hero-rytter og tillitsmann – Olav Tyrhaug – dobbelt klubbmester ved å vinne seniormesterskapene både i langrenn og på sykkel. Selv om klubbens skiavdeling var nedlagt, erobret Olav i år 2000 som representant for IK Hero den gjeve Birkebeinerstatuetten i gull for 20 fullførte renn til merkekravet for rennet.

7 spørsmål til Nils Henning Flaaseth Klubbens leder 2002-2012

Hvordan kom du inn i Hero? Jeg ble rekruttert inn av Sigve Bøhren i 13-årsalderen. Hva har Hero betydd for deg? Klubben har betydd veldig mye for meg. Først i ungdomstiden, så for mine barn og meg, da de var aktive. Selv om jeg nå har trappet ned aktiviteten, har jeg stort hjerte for klubben.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva er ditt beste sykkelminne? Det var vel når mine barn var fornøyde med egen innsats, og syntes de fikk igjen litt for mange treningstimer. Samt alle turene i inn og utland med positive barn og ungdommer.

LEDER: Hero-leder og NCF-kommissær Nils Henning Flaaseth nummer to fra høyre), sammen med fra venstre Terje Opsahl, Øystein Rohlff og Ivar Ekanger i Oslo Cyklekrets.

Det var ytterligere en mand som ”duppet” av

144

Hva er ditt verste sykkelminne? Personlig var det nok da jeg måtte stå av en dag under klubbens kjøring Nordkapp–Lindesnes. Surt!

Har du en Hero-helt eller -heltinne? Det må være Per Sæther, og hans utrettelige arbeid gjennom mange år! Tror du sykkelsporten har en fremtid som dopingfri? Tja! Vi må bare håpe! Har du opplevd doping på nært hold i sykkelsporten? Nei.

“Nattlig sykkelting”

Den legendariske Ole J. Jenssen – ”Ola Jodd” – ble etter Norges Cykleforbunds ting på Hamar 6. desember 1924 bedt om å gi en muntlig rapport fra et nokså uryddig sykkelting. Her følger beskrivelsen av ”tingforhandlingene” som må ha pågått i rundt 18 timer i ett strekk: ”Toget til Hamar lørdag eftermiddag var nesten 1 time forsinket, hvorfor tingets aapning blev utsat 1 time av denne grund (…) Forhand lingerne blev avbrudt ved 12-tiden midnatt av en spisepause. Efter denne saa Jenssen at en mand var beruset. Denne sovnet ved bordet. Det var ytterligere en mand som ”duppet”. Jenssen kunde dog ikke se, at denne sidste var beruset. Under de senere forhandlinger blev der drukket noget øl ved bordet, men det var ikke tale om at en eneste mand utenom den førstnevnte var det ringeste paavirket av alkohol, Ved 3-tiden blev det av Bj. Christensen fremsat forslag om at forhandlingerne skulde avbrytes og fortsette neste formiddag. Derefter foreslo Egeberg at behandlingen av lovene skulde avbrytes og at valgene skulde foretas. Egeberg hadde da sovet ca. 2 timer i en sofa. Trondhjemsrepresentantene ved Hagerup foreslo at forhandlingerne

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

De viste sig ikke igjen før søndag middag kl. 1, efterat tinget var ferdig

skulde fortsette uavbrudt, da de skulde reise neste formiddag og gjerne vilde være tilstede hele tiden. Dette forslag blev godkjendt, dog uten avstemning. Der blev dog gjort den imøtekommenhet likeoverfor Egeberg, at det, efter en ny spisepause ved 3-tiden, blev forespurt om man nu skulde ta valgene. Imidlertid blev det besluttet at man skulde fortsette efter dags ordenen. Da Egebergs forslag blev nedstemt, gikk han og la sig. Ved 4-tiden om natten forlot Trondhjemsrepresentantene møtet, først Hagerup, saa Raaen, uden at nedlegge nogensomhelst protest mot forhandlingernes fortsettelse. De viste sig ikke igjen før søndag middag kl. 1, efterat tinget var ferdig, og efterat deres paatenkte Trondhjemstog var gaat.

TINGDELEGAT: Ole J. Jenssen ble bedt om å raportere fra et merkverdig sykkelting.

Utpaa morgenkvisten var der enkelte av representanterne som blev noksaa slappe. En enkelt duppet en gang imellem, men det er klart at ved saa lange uavbrutte forhandlinger slapnes oppmerksomheten efterhvert, simpelthen av søvnighet. Jenssen gikk og la sig ved 6-tiden, og kan ikke meddele noget om forhandlingerne derefter, før han kom tilbake ved 10-tiden, da tinget holdt på med ”eventuelt”. Tinget sluttet ved 12-tiden.”

HOVEDFELTET: Svein Langholm vinner spurten i hovedfeltet og blir nr. 4 i NM landevei 1974.

KVÆRNA: Knut Kvernerud etter løp på Gjøvik 1973.

145

VINTER: Ivar Holt-Iversen og Henning Larsen i rullekonkurrans.

146

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Idrettsbevegelsen aksepterte ikke dette og gikk til total idrettstreik

Kapittel 13

Aktiv støttespiller i NCF Idrettsklubben Hero har alltid vært en aktiv bidragsyter i Norges Cykleforbund, og har i sine hundre år hatt gleden av å avgi massevis av årsverk til NCF i administrasjon, sportslig og teknisk tilretteleggelse og i aktiv medvirkning i internasjonale mesterskap og andre representasjonsoppgaver.

Finn R. Jacobsen, som 16 år gammel var en av klubbens stiftere i 1914, ble allerede i 1919 valgt inn som Heros første styremedlem i NCF. En annen av klubbens både aktive og administrative pionérer, Kristian Hauge, ble første visepresident fra Hero i 1932. Mens Jacobsen satt i NCF-styret i ett år, var Hauge visepresident i to år, før han ble etterfulgt av ytterligere en Hero-mann, Øistein Ottesen, i dette vervet. På forbundstinget 26. oktober 1935, som ble holdt i Lyches Restaurant i Oslo på NCFs 25-årsdag, ble Bjarne Borg Hansen valgt til president. Dermed ble han første Hero-gutt til å holde dette vervet. I perioden før han ble valgt, var Hansen varamedlem til forbundsstyret, og han ble gjenvalgt for en ny periode høsten 1936. Karl Wallin, som var Hero-leder og rittfunksjonær i over 40 år fra slutten av 1920-tallet, ble valgt inn som styremedlem på samme ting som Bjarne Borg Hansen ble gjenvalgt. Wallin fikk en ny periode som styremedlem fra høsten 1939, og hadde dermed denne posisjonen da Tyskland invaderte og okkuperte Norge fra 1940 til 1945. Det norske Quisling-styret overtok alle sentrale posisjoner i norsk idrett, men idrettsbevegelsen aksepterte ikke dette, og gikk til total idrettstreik. I heftet ”Idrettsfrontens kamp”, som kom ut rett etter frigjøringen i

Et forbund i krise måtte oppnevne Lovutvalget som forbundsstyre

147

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Har vært å finne ved de gamle start- og innkomststeder ved Tyrigrava

1945, heter det om sykkelrytternes aktivitet i skjul for tyskerne og deres medløpere: ”Heros gutter har heller ikke ligget på latsiden. Drivkraften har her, som så mange ganger tidligere, vært den svenskfødte Wallin, som så å si hver eneste fredag ettermiddag sommeren igjennom har vært å finne ved de gamle start- og innkomststeder ved Tyrigrava ute ved Gjersøen”. I det første forbundsstyret etter andre verdenskrig ble

OLYMPIALAGET: Det norske laget i OL i landeveissykling i Helsingfors i 1952. Fra v.: Hero-guttene Erling Kristiansen og Haakon Sandtorp (leder), deretter Odd Berg fra Vestbyen IL og Lorang Christiansen fra Sagene IF. Både Haakon og Erling hadde sentrale styreverv i NCF.

Olaf Nygaard valgt til styremedlem, et verv han også hadde hatt i 1937/38. Nygaard ble i 1946 etterfulgt som styremedlem av den tidligere banesykkelstjernen Haakon Sandtorp. Erling Kristiansen

Allerede i 1947 rykket Sandtorp opp til vervet som visepresident. Han ble gjenvalgt to ganger, før han på forbundstinget høsten 1950 ble valgt til sykkelpresident – den andre fra Hero. Som sin forgjenger Bjarne Borg Hansen, holdt han det høyeste vervet i NCF i to år. Sandtorp var også styremedlem i forbundet i 1957/58, sammen med Gotfred Lind, mens det året etter ikke lot seg gjøre å velge et forbundsstyre. Et forbund i krise måtte oppnevne Lovutvalget som forbundsstyre for 1958/59, og her påtok Alf Strøm-Larsen fra Rye seg presidentvervet og Edgar Andreassen fra Hero visepresidentvervet.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Høsten 1959 var det igjen klart for normalt styrevalg, og bare fem år etter at han sluttet som konkurranserytter, kom Erling Kristiansen inn som visepresident i et styre hvor juristen og den tidligere motstandsmannen Erik Gjems-Onstad fra Rye tok fatt på det første av sine syv år som president for å gjenreise forbundet og sykkelsporten. Hero hadde også i hele resten av Gjems-Onstads presidentperiode ett eller to medlemmer av NCFs styre: Johnny Hansen styremedlem 1959/60 og 1960/61, Erling Kristiansen 1961/62, Arne Kveil 1962/63 og Erling Kristiansen 1964/65.

PRESIDENT: Fredrik Kveil som NCF-president med Jostein Wilmann, TVK, og Arne Klaveness, Horten CK, under ritt i Trondheim.

Harald Kristiansen og Wenche Kristiansen var gjenstand for store takksigelser

148

Da Sagene IFs Tancred Haraldsen overtok presidentvervet høsten 1965, tok han like godt med seg som styremedlemmer både Erling Kristiansen og Fredrik Kveil, som bare to år tidligere hadde vunnet det andre av to NM i 170 km fellesstart.

Mens Erling hadde noen styreverv også de påfølgende årene, var Fredrik ute helt til han høsten 1972 ble valgt inn som NCFs tredje president fra IK Hero. I det første av sine tre år på toppen av forbundet hadde Fredrik Kveil med seg Erling Kristiansen som visepresident, mens Viggo Christensen de tre påfølgende årene var styremedlem. Fredrik Kveil påtok seg ytterligere to perioder i forbundsstyret da han fra 1978 til 1980 var visepresident. To mangeårige styreledere i Hero er de foreløpig siste medlemmene av Norges Cykleforbunds styre. Per Sæther var styremedlem fra 1980 til 1982, mens Nils Henning Flaaseth ble valgt til andre visepresident i NCF fra 2008 til 2010. Statistikkdelen bakerst i boka viser hvor ufattelig mange verv Hero-folk har påtatt seg i tingoppnevnte og styreoppnevnte utvalg og komiteer i NCF, samt som ledere og støttepersonell til mesterskap og internasjonale ritt.

To som ikke ble oppnevnt av sykkeltinget, men som i en årrekke skjøttet den usedvanlig viktige jobben som materialforvaltere for NCF, var Harald Kristiansen og Wenche Kristiansen. De var gjenstand for store takksigelser fra diverse tekniske komiteer i forbundets årsberetninger.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arnt Larsen en av de beste og mest benyttede mekanikerne i sykkelsporten

Solide materialforvaltere

I 1978 skrev teknisk komité senior ved Hans Skalstad: ”Vi vil berømme Harald og Wenche Kristiansens meget fine oversikt og orden i forbundets bil og materialforvaltning”, og teknisk komite ungdom ved Per Sæther og Arne Austrud: ”Blant det mest positive som har vært til enorm lettelse for oss i år, er at vi har fått en materialforvalter som fungerer meget godt. Vi takker Harald Kristiansen (og hans familie) for godt og samvittighetsfullt arbeid”. I 1980 skrev teknisk utvalg senior ved Per Ivar Bøe: ”Vi vil rette en stor takk til Harald og Wenche Kristiansen for det kjempearbeid de har nedlagt for norsk sykkelsport de senere år. Vi har nå fått orden på opplegget innen utstyrsog materialsektoren. Men det er samtidig klart at vårt materialforvalterpar ikke kan påføres større aktivitet enn i dag, uten at det blir tale om ansettelse.”

MATERIALFORVALTER: Harald Kristiansen var i en årrekke etter sin aktive karriere material forvalter og mekaniker i NCF. Her i vårritt med Kåre Johansen i veikanten.

Samme positive omtale kom fra andre utvalg og komiteer, senest fra teknisk utvalg senior ved Edvard Øfsti og Sigmund Stenseth i 1986. Før og etter at Harald Kristiansen begynte som sentral mekaniker i NCF, var Arnt Larsen en av de beste og mest benyttede mekanikerne i sykkelsporten. Arnt drev sykkelforretning i Gamlebyen i Oslo, og hadde en fortid som meget god bane- og landeveisrytter i klubben St. Halvard.

DØDSFALL: Den danske syklisten Knud Enemark Jensen døde som følge av dopingbruk under lagtemporittet i OL i Roma i 1960.

Etter endt sykkelkarriere meldte Arnt Larsen seg inn i Hero, men drev kvalifisert service overfor sykkelryttere uavhengig av klubbtilhørighet. Hans forretning i St. Halvardsgate var et samlingspunkt for sykkelfolk i Oslo-området og for sykkelfolk på hovedstadstur. For å nevne bare tre av et stort antall Hero-engasjementer i internasjonale løp med norsk deltakelse: I 1967 var Fredrik Kveil leder og Arnt Larsen mekaniker da Tore Milsett sikret den første norske etappeseieren noensinne i det svenske storrittet 6-dagars.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23-åringen Knud Enemark Jensen omkom under lagtemporittet i OL i Roma i 1960

To Hero-ledere var i støtteapparatet bak Knut Knudsens to største triumfer som banerytter: Erling Kristiansen da nordmannen tok gull i OL i München i 1972, og Viggo Christensen da Knudsen tok gull i VM i San Sebastian i 1973.

“Antidoping etter OL-død”

Organisert antidopingarbeid kom på dagsordenen først etter at den danske 23-åringen Knud Enemark Jensen omkom under lagtemporittet i OL i Roma i 1960. Før den tid ble doping regnet som noe som tilhørte proffsyklingen på Kontinentet. Jensen, som kort tid i forveien var blitt nordisk mester i fellesstart, besvimte og falt av sykkelen ti km før mål i OL-rittet. Rittet gikk i rundt 35 graders varme. Obduksjonsrapporten viste ingen spor av stimulerende stoffer, og den offisielle dødsårsaken var kraniebrudd med døden til følge. Ifølge myten døde dansken som følge av en cocktail bestående av like deler Ronicol og amfetamin. Historien er aldri blitt bekreftet, og den danske forfatteren Verner Møller har gjennom en storstilt etterforskning påvist at Enemark Jensens dødsfall neppe skyldes amfetamin, men at han ironisk nok ville ha overlevd, hvis han hadde hatt ”speed” i kroppen. Det vites nemlig ifølge Møller med sikkerhet at den danske forbundstreneren Oluf Jørgensen utdelte Ronicol til de danske syklistene før løpet. Det kunne han gjerne gjøre, ettersom stoffet ennå ikke sto på noen forbudsliste. Ronicol er imidlertid ikke noe smart preparat å gi rytterne, fordi det senker blodsirkulasjonen. Intet under at de danske rytterne ble rammet av svimmelhet under rittet. Med én unntagelse: Niels Baunsøe merket, som den eneste på laget, ingen plager. Det skyldes etter Møllers mening at Baunsøe sannsynligvis har fulgt opp Ronicolen med en amfetamintablett eller to, noe som skulle vise seg å være klokt, ettersom amfetamin kan oppveie Ronicolens negative virkninger. Derfor kommer Møller til den overraskende konklusjon at det virker mer sannsynlig at amfetaminen reddet Niels Baunsøes liv, enn at den tok livet av Knud Enemark Jensen.

TESTET: Fredrik Kveil spurtbeseirer Jan Bakke, Sagene IF i Horten i 1959. To år senere var Fredrik trolig første norske syklist som avla offisiell dopingprøve.

Fredrik Kveil, som deltok da Enemark Jensen seiret i nordisk mesterskap, sier at ingen av de norske kjente til noe misbruk blant amatørene. Han forteller at dopingkontroller ble innført året etter, i 1961, og at han selv ble tatt inn for kontroll under Svenska 6-dagars det året. Fredrik legger til at det er tvilsomt om de østtyske amatører var rene da de suverent vant amatør-VM i 1958, 59 og 60, men de ble aldri testet og forble amatører også etter VM-seirene.

151

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fredrik legger til at det er tvilsomt om de østtyske amatører var rene da de suverent vant amatør-VM

Kapittel 14

Hero-biografier Gustav Kristiansen

31. mars 1904 – 2. august 1988. Norgesmester på landevei og bane fem ganger 1922-1929. Vinner av Kongepokalen for seieren på 100 km tempo i 1929. Deltok i OL i 1928 og ble nummer 34. Norske rekorder på 100 km 3.01.08 (1929), 280 km 9.33.11 (1938). Distanserekorder Trondheim–Oslo 20.16.02 (1939), Lærdalsøra–Oslo 11.35.06 (1938), Bergen–Ålvik 4.02.36 (1939), Bergen–Oslo 18.39.32 (1939). Viseformann i Hero 1931. Æresmedlem i Hero. Haakon Sandtorp

22. august 1911 – 9. august 1974. Norgesmester på bane åtte ganger 1932–1938. Vinner av Kongepokalen for seirene på 1000 m i 1932 og 1937, og for seieren på 10.000 m i 1936. Deltok i OL i 1936 og kom på delt 9. plass i sprint. Deltok i VM i sprint i 1931, 1934, 1936 og 1937. Tok to sølv- og to bronsemedaljer i nordisk mesterskap. Viseformann i Hero 1934. President i NCF 1950/51 og 1951/52, visepresident 1947–50, styremedlem 1946/47 og 1957/58. Æresmedlem i Hero. Aage Myhrvold

29. september 1918 – 16. juni 1987. Norgesmester på landevei individuelt på 30 km og 100 km tempo tretten ganger 1937–53, og i lagkonkurranser for Hero på 30 km og 100 km, samt 170 km fellesstart tretten ganger 1937–54. Norgesmester i 4000 m banesykling tre ganger 1947–52. Vant NCFs Grand Prix i 1939 og Mesterskapstrøya i 1940. Vinner av Kongepokalen for seirene på 100 km tempo 1938 og 1953, og på 30 km tempo i 1939, 1949 og 1952. Deltok i OL og VM i fellesstart 1948. Medlem av Sportsklubben Rye fra 1952.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

152

Erling Kristiansen

3. oktober 1923 – 25. juli 2009. Norgesmester på landevei individuelt på 30 km, 100 km tempo og 170 km fellesstart åtte ganger 1946–54, og i lagkonkurranser for Hero på de samme distansene femten ganger 1946–53. Vant Mesterskaps trøya seks ganger 1947–53. Vinner av Kongepokalen for seirene på 100 km tempo 1946 og på 170 km fellesstart 1947. Vant junior-NM på 20 km tempo 1940. Bronse i nordisk mesterskap i fellesstart 1947 og 1953. Deltok i OL i fellesstart 1948 og 1952 (nr. 25) og i VM i fellesstart 1948, 1949, 1950 (nr. 25). Vinner av Tyrifjorden Rundt i 1949, 1953 og 1954. Viseformann i Hero 1958 og 1962, styremedlem 1957, 1959–60. Visepresident i NCF 1959/60 og 1972/73, og styremedlem 1965–66, 1968–69 og 1972. Æresmedlem i Hero. Aage Kjelstrup

10. september 1918 – 2. juni 2004. Norgesmester og vinner av Kongepokalen på 170 km fellesstart 1957. Vinner av lag-NM for Hero på 30 km, 100 km tempo og 170 km fellesstart ni ganger 1946–56. Vinner av Tyrifjorden Rundt i 1955. Vinner av AIF (Arbeidernes Idrettsforbund)-mesterskapet i 1000 m og 10.000 m banesykling for Gjelleråsen IF i 1939. Fredrik Kveil

19. januar 1937. Norgesmester på 170 km fellesstart i 1962 og 1963, samt nummer to i 1964. Vinner av lag-NM for Hero i 30 km tempo 1956. Vinner av lagNM i 20 km tempo junior 1953 og 1954. Vant Mesterskapstrøya i 1956. Vinner av Kongepokalen for NM-seieren i 1963. Eneste nordmann som har startet i, og fullført, fem ”Svenska 6-dagars”-ritt 1957-63. Vinner av Tyrifjorden Rundt i 1959 og 1960. President i NCF 1972-76, visepresident 1978–80, styremedlem 1965/66, medlem av baneutvalget 1965–66, formann i domsutvalget 1977–79, medlem 1984–96, leder 1997–2005. Formann i Hero 1968–69, sekretær 1965–67. Ansvarlig for sykkelsport i Norges Handicapidrettsforbund 1981–84. Teknisk delegat i International Paralympic Comittee (IPC) 1984–96, ogt ansvarlig for sykkelkonkurransene på landevei og bane i Paralympics i 1988, 1992 og 1996. Æresmedlem i Hero. Per Sæther

16. januar 1944 – 30. august 2003. Bronse for Hero i NM 100 km lagtempo i 1964, og bronse i junior-NM for lag i 1961. Deltok på Norges lag i etapperittet Marokko rundt i 1964.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

153

Styremedlem i NCF 1981–82, varamedlem 1966, medlem av teknisk komite ungdom 1975–78, medlem av kontrollkomiteen 1979–80 og 1994–99 (vara), medlem av teknisk komite bane 1987–90, varamedlem i domsutvalget 1986. Styremedlem i OCK 1973–75, 1979–1980, 1985–86, 1990–93. Formann i Hero 1973–77, 1979–85, 1992–2001. Kasserer 1971. Styremedlem 1986–89 og 2002–03. Rittleder og medlem av komiteen for NM landevei 2000. Æresmedlem i Hero. Harald Kristiansen

10. april 1943. Deltaker i VM i 1965 på 180 km fellesstart og 100 km lagtempo, med 14. plass i sistnevnte øvelse. Sølv for Hero i NM 100 km lagtempo i 1966. Bronse på 10.000 m i NM i banesykling i 1968. Satte norske rekorder i temposykling på 10 km i 1965 og på 20 km og 30 km i 1968. Debuterte som landslagsmekaniker i 1969. Materialforvalter i NCF 1979–86. Styremedlem i Hero 1970–71 og 2000-01. Knut Kvernerud

6. september 1944. Deltaker i VM i 1970 i 180 km fellesstart. Vant etappe i England rundt i 1976 og ble beste nordmann sammenlagt. Vant Carmen Curlers-løbet i Danmark i 1970. Bronse i 100 km lagtempo i nordisk mesterskap i 1970. Sølv for Hero i NM 100 km lagtempo i 1970 og 1973, og bronse i samme øvelse i 1969. Tom Larsen

17. mai 1944. Sølv for Hero i NM 100 km lagtempo i 1970 og 1973. Bronse på 1000 m og 4000 m i NM i banesykling i 1971, bronse på 4000 m i 1972. Vant Karolinerrittet, det lengste endagsrittet i Norden, i 1971, og Kolsås rundt samme sesong. Vant Roserittet i 1973. Svein Langholm

13. september 1955. Norsk juniormester i 50 km fellesstart i 1971, og sølv i 30 km tempo samme år. Ble dermed vinner av Mesterskapstrøya i junior. Sølv i fellesstarten og bronse i lagtemporittet i nordisk mesterskap for junior i 1973. Norsk ungdomsmester i 120 km fellesstart samme år. Norsk juniormester i 1000 m banesykling i 1971. Vant 20 km tempo og tok bronse på 20 km fellesstart i gutter I i 1970, i det eneste offisielle NM for gutter som er arrangert. Vant Kolsås rundt i 1974. Norsk mester i 1000 m banesykling i 1979 (for Ullensaker CK) og nummer 9 på

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

154

1000 m i VM samme år. Norsk mester i 180 km fellesstart og i 100 km lagtempo i 1975 (for Sagene IF). Vant Kongepokalen for seieren i fellesstart-NM. Anne-Cathrine Andersen Ovenstad

6. januar 1964. Norsk mester for Hero i lagtempo i 1982, sammen med Marit Horgen og Elisabeth Fagernes. Vinner av Solomesterskapet i 20 km fellesstart i 1978, og bronse i 10 km tempo samme år. Sølv i 36 km fellesstart og bronse i 20 km tempo i Solomesterskapet i 1980. Vant Norgescupen i K15–16 samme år. Bronse på 80 km fellesstart i NM i 1982. Deltaker i VM i 1982, med 56. plass i 60 km fellesstart. Thomas Fossum

18. januar 1972. Deltaker i sprint og 1000 m i VM i banesykling i 1991, med 17. plass på 1000 m. Norsk mester i banesykling i sprint og 1000 m på tid i 1990 og i sprint i 1991. Norsk juniormester i sprint i 1987 og 1989. Deltaker i sprint og på 1000 m i junior-VM i 1990, med 5. plass på 1000 m. Sølv i sprint i nordisk mesterskap på bane i 1991. Gull i sprint og 1000 m i nordisk juniormesterskap i 1989 og 1990. Vinner av DBS-mesterskapet i banesykling på 1000 m og 3000 m 1984-88. Livsvarig medlem i Hero. Øystein Rohlff

15. februar 1940 – 13. september 2012. Deltok i samtlige 45 Trondheim-Oslo på sykkel, fra ”Den store styrkeprøven” ble etablert i 1967 til og med rittet i 2011. Han hadde fire fjerdeplasser i klassen for aktive 1970–76, og var i 1976 på Heros lag som tok en tredjeplass i lagkonkurransen. Sykdommen som satte slutt for hans liv, satte også en stopper for hans deltakelse sommeren 2012. Øystein var en ildsjel i utviklingen av turritt på sykkel, og han deltok i samtlige fem sykkelritt over 1250 km i det klassiske Paris–Brest–Paris (PBP) i Frankrike i tidsrommet 1987–2003. Han deltok i 1984 på Herolaget som satte rekord på strekningen Nordkapp-Lindesnes, og som kom i Guinness Rekordbok. Styremedlem i Hero 1982–85, viseformann 1991–92, sekretær 1993–2010. Æresmedlem i Hero. Arne-Herman Kulsrud

12. mars 1933. Vinner av det uoffisielle veteran-VM i fellesstart i St. Johann i Østerrike i 1979. Etter at veteranmesterskapene fikk offisiell status i 1991, vant han ni gull i veteran-NM og ett gull i nordisk mesterskap. Medlem av

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

155

NCFs propagandautvalg 1980. Medlem av komiteen for NM landevei i 2000. Norsk mester i speedway, lettvekt inntil 175 ccm, i 1955 og 1956 – begge ganger på Dælenenga i Oslo. Olav Tyrhaug

30. juli 1941. Vinner av veteran-VM i temposykling i St. Johann i Østerrike i 2001, og vant samme sesong temporittene i både nordisk mesterskap og NM. Vant Trondheim-Oslo i 1976 og 1977, og vant rittets turklasse (sammen med Terje Opsahl) i 1974. Tredjeplass i lagkonkurransen for Hero i 1976. Etter at veteranmesterskapene fikk offisiell status i 1991, vant han totalt 15 gull i veteran-NM og seks gull i nordisk mesterskap. Vant Gullstatuetten i Birkebeinerrennet etter 20 renn til merkekravet. Revisor i NCF 1978-2002. Revisor i OCK 1980–2002. Har i jubileumsåret vært kasserer i Hero sammenhengende siden 1976, og fungerte dessuten som sekretær og forretningsfører en kort periode. Æresmedlem i Hero. Hans Petter Ødegaard

16. juni 1959. VM-deltaker i fellesstart og lagtempo i 1981, med 7. plass på 100 km lagtempo. Nordisk mester i 100 km lagtempo i 1980 og 1981. Nummer tre i Norgescupen og vant tempoetappe i Rheinland–Pfalz Rundfahrt i Tyskland i 1980. Vinner av to etapper i Milk Race i Storbritannia i 1981. Vinner av Tyrifjorden Rundt i 1980 og 1981. Resultatene er fra de to sesongene han representerte Hero. Som rytter i Lørenskog CK tok han bronse i VM i 100 km lagtempo i 1979 og 1983, vinner av junior-NM i fellesstart i 1976, vinner av nordisk mesterskap i lagtempo i 1979, nummer 11 i VM i fellesstart i 1982, samt vinner av NM i 100 km lagtempo i 1984. Vegard Christensen

13. juli 1968. Norsk mester i lagtempo for junior i 1985. Bronse i 4000 m lagforfølgelsesritt for junior i nordisk mesterskap i 1986. Vinner av Solomesterskapet i 10 km tempo og i 20 km fellesstart 1979. Sture Kristiansen

22. oktober 1968. Norsk mester i lagtempo for junior i 1985. Bronse i 4000 m lagforfølgelsesritt for junior i nordisk mesterskap i 1986. Vinner av Solomesterskapet i 10 km tempo 1980, 20 km tempo 1981, 20 km tempo 1982 og 30 km tempo 1983.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

156

Rune Sæther

12. juni 1969. Bronse i 4000 m lagforfølgelsesritt i nordisk mesterskap i banesykling i 1989, og bronse i 4000 m lagforfølgelsesritt for junior i 1986. Bronse i sprint og 1000 m i NM i banesykling i 1990. Sølv i sprint og 1000 m i junior-NM i banesykling 1987–89. Vinner av Solomesterskapet i 10 km tempo 1981. Vinner av DBS-mesterskapet i banesykling på 1000 m og 3000 m i 1985. Medlem av NCFs sportslig komite bane 1993. Styremedlem i Hero i 1999. Johnny Sæther

23. oktober 1971. Bronse i VM i 100 km lagtempo 1991. Bronse i NM i 180 km fellesstart samme år. Vant 50 km tempo og 70 km lagtempo i junior-NM 1989, og erobret Mesterskapstrøya for junior samme år. Sølv i NM i 70 km lagtempo for junior i 1988, Nordisk mester i lagtempo for junior 1989. Vant prøve-VM i 180 km fellesstart 1992. Sølv i nordisk mesterskap i 100 km lagtempo samme år. Uttatt til Norges OL-tropp 1992 uten å komme til start. Deltaker i junior-VM i banesykling 1988 og i landeveissykling 1989. Norgesmester i 170 km fellesstart og vant Mesterskapstrøya 1993 (begge deler for Glåmdal/Nittedal). Vinner av Solomesterskapet 10 km tempo 1981 og 30 km tempo 1987. Vinner av DBS-mesterskapet i banesykling på 1000 m og 3000 m i 1987. Livsvarig medlem i Hero. Stig Kristiansen

12. august 1970. Bronse i VM i 100 km lagtempo 1991. Nummer seks i temporittet i nordisk mesterskap 1996 og 1998. Nordisk mester i lagtempo 1994. Norgesmester i 50 km tempo 1994, gateritt 1998 og i lagtempo 1992, 1994, 1995 og 1998. Vant Mesterskapstrøya 1994. Vinner av Kongepokalen for NM-seieren på 50 km tempo i 1994. (Alt oppnådd for Glåmdal/Nittedal og Bjørgvin). Nordisk mester i lagtempo for junior i 1988. Sølv i NM i 70 km lagtempo for junior samme år. Vinner av Solomesterskapet 10 km tempo 1980 og 1981. Simen Thorvaldsen

17. mars 1975. Sølv i utfor og sammenlagt i junior-NM i terrengsykling i 1992. Vant Norgescupen sammenlagt for junior samme år. Nordisk juniormester for lag i terrengsykling i 1992. Sølv i utfor i junior-NM i 1993. Bronse i sprint i junior-NM i banesykling samme år. Vinner av Farrismesterskapet i 30 km tempo 1990, og sølv i fellesstartrittet samme år. Sølv på

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157

1000 m i DBS-mesterskapet i banesykling i 1987 og bronse på samme distanse i 1991. Sølv på 3000 m i DBS-mesterskapet i 1991. Caroline Wøien

13. juli 1989. Norsk juniormester i 60 km fellesstart i 2006, i 30 km tempo i 2007, og i gateritt både i 2006 og 2007. Deltaker i junior-VM i 2006. Vant Norgescupen for junior i 2007 og nummer tre i 2006. Bronse for Hero i NM i lagtempo for senior i 2008. Bronse i Ungdomsmesterskapet i fellesstart i 2002 og i tempo i 2005. Emma Skjerstad

3. juli 1990. Norsk juniormester i 30 km tempo og bronsevinner i fellesstart i 2008. Vinner av Norgescupen for junior samme år. Bronse for Hero i NM i lagtempo for senior i 2008. Deltaker i junior-EM i 2008, med 13. plass i temporittet. Anita Yvonne Stenberg

28. august 1992. Vinner av NM i banesykling i sprint, 500 m på tid og 3000 m forfølgelsesritt i 2013. I tillegg går hun til topps i den uoffisielle øvelsen omnium, hvor også 200 m flying start, scratchritt, poengritt og utslagningsritt inngår. Kristian Hovde

2. juli 1995. Vinner av junior-NM i utforsykling 2013. Norsk mester i klassen M15-16 i utfor i 2011 og 2012.

“Tok bronse i kappgang”

Edgar Bruun deltok i sykling for Hero som godt voksen utøver, men han er langt mer berømt som kappgjenger. Hans spesialdistanse var 50 km, hvor han tok EM-bronse i 1938, fjerdeplass i OL i 1948 og femteplass i OL i 1936. Bruun satte seks verdensrekorder på ulike distanser og vant 20 individuelle senior-NM og syv kongepokaler i perioden 1936–55.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 15

Tre gir eller fastnav? De såkalte veltepetternes tid var for lengst over da IK Hero ble stiftet i 1914. Sykler med like store, 27-tommers hjul, foran og bak var blitt standard. Rytterne kunne dessuten velge mellom sykler med fastnav og sykler med nav med tre utvekslinger.

Grenland-mannen og sykkelhistorikeren Reidar H. Andersen, som ofte skrev under psevdonymet Roger Pédalier, forfattet to glimrende artikler om ”Sykkelrekorden Trondheim Oslo” og ”Sykkelrekorden over 280 km”. Begge artiklene sto i Norges Cykleforbunds organ Trampe og Trå, i henholdsvis 1962 og 1965. For å illustrere hvor langt landeveissykkelen var kommet i sin utvikling da Hero ble stiftet i 1914, bringer vi Roger Pédalier’s beskrivelse av syklene som i sin tid ble benyttet i rekordritt på 280 km tempo og i Trondheim–Oslo over den dobbelte distansen. Da Karl Gulbrandsen fra sykkelklubben Vidar satte den første norgesrekorden over 280 km tempo i 1912, kjørte han en amerikansk ”Crescent”-sykkel fra firma Dæhlin & Co. Varemerkeretten ble senere overdratt til firmaet A. Gresvig.

GAMMEL OG NY TID: Gustav Kristiansen, Tore Kristiansen og Jonny Hansen tester gammelt og nytt utstyr.

158

159

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Treningsturer på 10-12 mil fire ganger i uken etter endt arbeidstid

Gulbrandsens sykkel veide 12 kg, og var uvanlig lett for denne tiden. Den var utstyrt med lette trefelger og pariserringer for 27 tommers hjul, fastnav og utveksling på 81”, og brems som virket på forhjulets gummiring. Vinnertiden til Gulbrandsen var 10 timer, 46 minutter, 53 sekunder, og dette ga en gjennomsnittshastighet på 23.06 minutter per mil eller 26,019 km i timen. Rittet gikk tur/retur Grorud-Røykenvik to ganger og gjaldt som kvalifiseringsløp til sommerOL i Stockholm i 1912. Gulbrandsen ble tatt ut til sommerlekene, men han ble syk og måtte bryte OL-rittet. NCF satset på Stockholmlekene og anskaffet før vinteren 1912 treningsruller, og holdt to treningskvelder i uken i Turnhallen i Oslo. Den svenske mesterrytteren Ragnar Malm hjalp Karl Gulbrandsen med et treningsopplegg og viste ham en hjemmetreningsmaskin (ruller), som Oslo-mannen kopierte. I olympiaåret deltok Gulbrandsen på treningskveldene i Turnhal- ANNONSE: Fra boken “Herogutta gjennom 50 år”. Som ble ugitt til Hero´s len og trente også hjemme. 50 års jubileum i 1964. Han brukte rullene fire ganger i uken, cirka én time hver gang. Så snart veiene ble kjørbare, ble det t reningsturer på 10–12 mil fire ganger i uken etter endt arbeidstid, forteller Roger Pédalier. Norskbygd Diamant

I løpet av 1909 ble det satt tre rekorder på strekningen Trondheim– Oslo, og den siste av disse rekordene ble stående i 26 år. Jul. Hansen fra Kristiania Velocipedklub satte den første av de tre rekordene, som to og en halv uke senere ble slått av Trygve Lundgreen.

160

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Under alle rekordrittene i 1909 ble det benyttet pacere på sykkel

Hansen ville ha tilbake rekorden. Han måtte imidlertid bryte to ganger – først ved Otta, og så ved Berkåk – begge ganger på grunn av uvær, før han lyktes i tredje forsøk. Hansen kjørte firma A. Gresvigs norskbygde ”Diamant”-racer med et Armstrong triplex nav med utvekslingene 68”, 88” og 108”. Vekten på sykkelen er ikke oppgitt. Til sammenligning benyttet rivalen Lundgreen firma Hans Erichsens tyske ”Wanderer”, også denne med et 3-speed-gir med utveks lingene 66”, 86” og 106”. Pédalier opplyser at denne sykkelen ”med fullt utstyr” veide cirka 16 kg. I sitt siste og vellykkede rekordforsøk startet Jul. Hansen fra Domkirken i Trondheim 3. august klokken 18.00. Han nådde 5 km-steinen i Trondheimsveien 4. august klokken 19.00.20, slik at rekorden ble på 25 timer, 00 minutter, 20 sekunder. Under alle rekordrittene i 1909 ble REKORDSYKLIST: Gustav Kristiansen satte en lang rekke distanserekorder, inkludert det benyttet pacere på sykkel. Da han 280-kilometeren og Trondheim - Oslo. gjenerobret rekorden, hadde Hansen pacere på hele strekningen, unntatt Trondheim-Støren. Innen neste rekordkjøring i 1935 var all slags pace blitt forbudt, uten at det var innført noe formelt vedtak om dette. Hero-ryttere kom på rekordlistene i 1935, ved William Myhrvold, og i 1939, to ganger ved Gustav Kristiansen. Da han satte norsk rekord på 280 km tempo, benyttet Myhrvold en ”Ideal”-sykkel fra firma Hans Erichsen (der skøytekongen Oscar Mathisen var blitt medinnehaver). Sykkelen veide cirka 13 kg, og var utstyrt med frikrans på hver side av bakhjulet, for utvekslingene 72” og 84”, limte trefelger og 27 tommers hjul med vingemuttere (som nå hadde avløst den alminnelige mutterskrue).

161

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sykkelen var utstyrt med lettmetallfelger, som var tatt i bruk i Tour de France i 1935

Myhrvold startet 8. september 1935 fra 5 km-steinen i Trondheimsveien, ovenfor Aker sykehus. Løypa gikk over Kløfta og Kongsvinger, med vendemål i Solør, et stykke forbi grensedelet mellom Grue og Hoff. Rekordtiden hans var 10 timer, 25 minutter, 29 sekunder, med gjennomsnittshastighet på 22.18 minutter per mil, eller 27,051 km i timen. William Myhrvold hadde nærmere 9000 km på sykkelen i trening og konkurranser før rekordkjøringen. Fjorten dager tidligere hadde han satt distanserekord Lærdalsøra–Oslo. Gustav Kristiansen

Gustav Kristiansen satte i 1939 en rekord på 280 km tempo som skulle bli stående i 26 år. Han kjørte samme løype som William Myhrvold, og kom i mål ved 5 km-steinen på tiden 9 timer, 33 minutter, 11 sekunder. Dette tilsvarer 20.24 minutter per mil, eller 29,644 km i timen, Han kjørte en ”Diamant” racer som veide cirka 11 kg. Den var utstyrt med en Super Champion Competition girskifter for 3-delt frikrans og enkelt krankhjul, som ga utvekslingene 68”, 72” og 76”. Sykkelen var utstyrt med lettmetallfelger, som var tatt i bruk i Tour de France i 1935, og som var blitt alminnelige også i Norge på dette tidspunkt. Før rekordrittet 28. august hadde Gustav over 10.000 km på sykkelen i trening og konkurranser. Tidligere samme år hadde han blant annet satt rekorder Trondheim–Oslo og Bergen–Oslo. Før han satte rekorden på Trondheim–Oslo 19. juli, var Kristiansens treningsgrunnlag skitrening og omlag 7000 km på sykkelen. Han kjørte en ”Diamant” racersykkel som veide cirka 10 kg, og var utstyrt med et Simplex gir SAMLINGSPUNKT: Sykkelritt med tre utvekslinger: krankhjul med 48 tenner og treningsturer startet fra og 3-delt frikrans med 15, 17 og 19 tenner. 5km-markeringene nord og sør for byen. Dette merket ble Han nådde målet på Trondheimsveien etter å tidlig byttet ut mede solide stabbesteiner i granitt. ha brukt 20 timer, 16 minutter, 2 sekunder, og slo dermed den fire år gamle rekorden til Johan Støa fra Drammen Cykleklubb med over én time og 40 minutter. Da Hero fylte 50 år i 1964, hadde landeveissyklene utviklet seg videre,

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Cafe Stig har vært en av klubbens cafeer opp igjennom årene. I dag henger styret mest i baren på Lorry?

men trolig har utviklingen av gir-, hjul-, pedal- og rammesystemer tross alt vært gjenstand for en mer revolusjonerende utvikling i de seneste 50 årene enn i de første 50. Roger Pédalier beskriver den danske ”Hamlet”-sykkelen Grenlandsyklisten Siggen Realfsen benyttet da han i 1965 slo Gustav Kristiansens 280 km-rekord: Utstyrt med Campagnolo girskifter med girspakene innspunset i styreendene og Campagnolo kilefri lettmetall krank med dobbelt krankhjul (45/54) og 5-delt Regina frikrans (15–17–19–21–23), som gir følgende utvekslinger: 112”, 97”, 85,8”, 71,4”, 61,3” og 53”. Pedalarmene er 7” og hjulene er på 27 tommer, med Pirelli ringer modell Gran Premio av vekt 397 gram for variabelt veidekke og skiftende værforhold, samt hjulutløsermekanisme som har avløst v ingemutteren. Realfsen hadde omlag 11.000 km på sykkelen i trening og ritt, da han kjørte sitt rekordritt på Sørlandske hovedvei 25. august 1965. I forhold til Gustav Kristiansens ”Diamant” var Realfsens sykkel utstyrt med en steilere gaffel og minsket avstand mellom forhjulsaksel og krankaksel, noe som gir en stivere sykkel som ”arbeider” mindre og tar svingene bedre, slik at syklingen blir mer effektiv og hurtigere (på gode veier). Sykkelens vekt er ikke oppgitt. Når det gjelder ”veltepetter”, så benyttet Hero anledningen på sin 2-mil i 1982 til å markere 100-årsjubileet for det første registrerte sykkelrittet i Oslo, som ble holdt over ti km på strekningen Ljan– Ringnes 24. september 1882.

KLUBBKAFE: Herogruppe utenfor “klubbkafeen”, Cafe´Stig.

Klubbens uoffisielle veteran verdensmester fra 1979, Arne-Hermann Kulsrud, var da sporty nok til å legge i vei på jubileumsstrekningen på utlånt hundre år gammel velociped fra Teknisk Museum, med stort forhjul og lite bakhjul. Halvveis i milløpet lå han foran et skjema til Andreas Heyerdahls vinnertid på 31,30 fra det historiske rittet, men måtte da bryte på grunn av problemer med det ene dekket.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 16

Fra Erling til Edvald I sykkelsportens VM-historie er ingen bakke så berømt som Caubergbakken i Valkenburg i det sørlige Nederland. – Og ingen Hero-rytter ble så godt kjent med denne bakken som Erling Kristiansen. Erling fikk sin VM-debut som 24-åring nettopp i Valkenburg i 1948. Og etter en lang karriere som syklist og NCF-leder, kom han tilbake som norsk supporter i Cauberg-bakken i VM både i 1979 og i 1998.

VALKENBURG: Erling Kristiansen (t.v.) tok 25. plassen i VM i Valkenburg i 1948. Rittet ble vunnet av svensken Harry Snell. Her er de to under det norske 3-dagersrittet i 1951.

Erling Kristiansen ledet Knut Knudsen til OL-gull i 4000m banesykling i München i 1972

163

Av fem verdensmesterskap som er blitt avgjort i den sagnomsuste bakken, er det bare det første, i 1938, og det foreløpig siste, i 2012, som er kjørt uten Erling Kristiansen på sykkelen eller i veikanten.

VM-debuten på 18-mila endte med 25. plass, den nest beste norske VM-plasseringen til da. Kun OSF-rytteren Ragnvald Martinsens 17. plass fra VM i 1931 var bedre. Som vanlig for VM-ritt i den krevende Valkenburg-traséen var det mange ryttere som brøt, blant dem Erlings klubbkamerat Aage Myhrvold. Valkenburg-VM i 1948 ble vunnet av svenSØLV: Edvald Boason Hagen tok sølv sken Harry Snell, en kar som Erling knivet i proffenes seniorritt. med gjennom hele sin karriere. Fra de møttes i Nederland, og gjennom en rekke nordiske mesterskap, svenske 6-dagersritt og norske 3-dagersritt, oppsto det et varig vennskap mellom Erling og Harry. De ble etter hvert også en slags lagkamerater, gjennom at begge kjørte på den svenske

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

VM i Oslo etterlot seg en økonomisk blåmandag, som sykkelsporten slet med i mange år

Crescent-sykkelen, en sykkel som etter Harry Snells VM-seier fikk det salgsfremmende navnet ”Världsmästarcykeln”. Erling Kristiansen, som hadde ledet Knut Knudsen til OL-gull i banesykling i München i 1972, fulgte hver meter av amatørenes og proffenes respektive VM-ritt i Valkenburg sju år senere. Før mesterskapet ville media høre om Erling hadde noen gode råd å gi Geir Digerud og Knut Knudsen før møtet med Cauberg-bakken, men Hero-gutten svarte tørt at disse to ville klare seg meget bra uten hans råd. På lørdagen var Geir Digerud med på å skape et spennende 18-milsritt for amatører, et ritt som senere er erstattet med U23-mesterskapet. Geir var kanskje i sitt livs form, men NORDISK: U23-feltet i sykkel-VM i Valkenburg da det avgjørende utbruddet kom, i 2012. Nordiske ryttere Tobias Ludvigsson, Sverige (66), Vegard Breen, Norge (42), hadde han nettopp innhentet og kjørt Sebastian Lander, Danmark (71) og Asbjørn Kragh Andersen, Danmark (70). seg fram i tetfeltet etter en punktering. Kreftene var midlertidig oppbrukt, men med 12. plass fikk han likevel den beste norske VM-plasseringen til da. I søndagens 27-mils proffritt kom Knut Knudsen kom med i det avgjørende utbruddet, som var nesten perfekt sammensatt nasjons messig. Nordmannen mestret Cauberg-bakken minst like godt som utbruddskollegene, og det lå an for norsk VM-jubel. Helt til Knuts forhjul like før spurten fikk nærkontakt med en av de andre i syvmannsgruppa, og nordmannen gikk i bakken. Medaljesjansen gikk i vasken, og ble erstattet av en syvendeplass. Det var en mager trøst at også dette var tidenes beste norske VM-plassering. Årlig inspirasjonskilde

Norsk sykkelsport var uansett kommet et langt steg videre, sammenlignet med det bokstavelig talt amatørmesSYKKELLAG: En rytter som kjører på et elitlag, kan i våre dager fortsatt representere sin opprinnelige klubb. sige opplegget Erling Kristiansen og Fredrik Kveil måtte nøye seg med i sine VM-ritt. Så sent som i 1962 reiste Kveil til VM i Salo i Italia på et tomannslag med Bjørn Johansen fra IL Sverre, i Levanger-guttens ”boble”, 164 og uten noe som helst støtteapparat i form av leder, trener, mekaniker

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

eller massør. I 1993 var norsk sykling kommet så langt at en selv kunne påta seg VM-arrangementet – og det både på landevei og bane. Arrangementsmessig ble oppgaven løst meget bra, men VM i Oslo etterlot seg en økonomisk blåmandag, som sykkelsporten slet med i mange år.

MODERNE: I moderne sykling er serviceapparatet og utstyrsog sykkelutvalget dramatisk endret siden Gustav Kristiansens dager.

Johnny Sæther´s bronsemedalje i lagtempo VM er klubbens beste i seniorsamenheng

165

Aktive og mosjonister strømmet uansett til da Frøy og Hero arrangerte gjensyn med en lett modifisert VM-løype 15 år senere, gjennom et turritt i august 2008. I løpet av den helgen ble det dessuten arrangert eliteritt i gatene rundt Rådhusplassen lørdag, og landeveisritt i VM-løypa på søndagen. En av de største Hero-skuffelsene i 1993 var at Johnny Sæther ikke ble tatt ut på VM-laget, til tross for at han vant prøve-VM året for, og til tross for meget gode prestasjoner i VM-sesongen. For Johnnys del ble det i VM-sammenheng med den ene starten i 1991, som ga bronsemedalje på 100 km lagtempo. Erling Kristiansen forbedret i VM i 1950 sin 25. plass fra Valkenburg til en 20. plass, og dette er fortsatt den beste Heroplasseringen i seniorsammenheng. I junior-VM i fellesstart har for øvrig også Johnny Sæther en 20. plass fra 1989 som fremste Hero-notering. Under VM i Valkenburg i 1998 ble det ingen norske tetplasseringer opp Cauberg-bakken, men til gjengjeld vant Thor Hushovd VM i temporitt i U23-klassen. SKRIBENTER: Hanna Farstad Engebretsen og Hasse I 2012, tre år etter Erling Farstad – researcher og forfatter av ”Helter i hundre” sykler turritt i VM-løypa over Ekebergåsen i 2008. Kristiansens død, gjorde Edvald Boasson Hagen ære på alle tidligere norske deltakere i Valkenburg og Cauberg-bakken, ved å ta sølvmedaljen i proffenes seniorritt. I en manndomsprøve av de sjeldne var det kun belgieren Philippe Gilbert som gjennom et kjemperykk siste

166

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Og drømmen om nye toppryttere lever videre

gang opp Cauberg, maktet å kjøre fra Edvald. Nordmannen var i sin tur tøff nok til å distansere VM-favoritter som Alejandro Valverde fra Spania og Peter Sagan fra Slovenia. I folkemassene i Valkenburg var det, som alltid, svært mange norske sykkelsupportere, og blant dem, som vanlig, en lang rekke årvisse VMtilreisende fra IK Hero. Med turer til Tour de France og årlige VM-ritt har sykkelentusiastene funnet solide kilder til inspirasjon for det daglige klubb- og treningsarbeidet på hjemmebane. Og drømmen om nye toppryttere lever videre.

TØNSBERG GRAND PRIX 1965: Fra venstere Bjørn Ullereng, Roar Kristoffersen, Fredrik Lamo, Arild Friberg, Tor Harald Næss, Bjørn Lund, Harald Kristiansen, Jan Amundsen, Rolf Sogn Olsen, Viggo Christensen, Tom Halvorsen, Per Sæther, Erik Skuterud og Terje Opsahl.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

167

Statistikk REGLER FOR IDRETTSKLUBBEN HEROS UTMERKELSER

1) Følgende utmerkelser kan utdeles: a) Hero’s fortjenstmedalje b) Livsvarig medlemsskap

c) Æresmedlem d) Hero’s Diplom

2) De utdeles vanligvis hvert 5. år på klubbens årsfest. Ordenskollegiet behandler enhver form for utmerkelse. Dets avgjørelse er suveren og kan ikke appelleres. Det føres nøyaktig fortegnelse over de dekorerte. 3) Ordenskollegiet består av 3 av de eldste medlemmer valgt av og blant tidligere dekorerte medlemmer etter punkt 4-5-6-7. Valgene foregår hvert 5. år, og senest 2 år før neste utdeling. Det velges også 2 suppleanter. 4) Hero’s fortjenstmedalje kan utdeles av ordenskollegiet etter begrunnet innstilling fra klubbens styre. Forslag kan sendes styret eller opptas av styret. 5) Livsvarig medlem kan den bli som: a) har oppnådd norgesmestertittelen i en av de grener klubben dyrker. b) har nedlagt et særlig stort og oppofrende arbeide innen klubbens administrasjon.

Det kreves innstilling av et styre, tiltrådt av ordenskollegiet og vedtak på en generalforsamling. (Se lovens § 4D). Med livsvarig medlemsskap følger klubbens fortjenstmedalje.

6) Æresmedlem kan bare utnevnes etter enstemmig innstilling av styret tiltrådt av et enstemmig ordenskollegium og etter vedtak på generalforsamlingen foran et rundt jubileum (40-45-50 år osv.) (se lovens § 4 C). Med utnevnelsen følger klubbens diplom. 7) Hero’s diplom kan tildeles æresmedlemmer og andre spesielt fortjente medlemmer og i enkelte tilfelle utenforstående samt til seierherren i spesielle jubileums konkurranser etter enstemmig innstilling fra styret og enstemmig vedtak i ordenskollegiet.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

168

ÆRESMEDLEMMER HERO

1917 Finn R.Jacobsen 1924 Ole J. Jenssen Karl Wallin 1947 G.Thurmann Christensen Eugen Engebretsen Gunnar Andersen

1964 1964 1964 1964 1964 1994 2004 2009

James Kristiansen Gustav Kristiansen Haakon Sandtorp Erling Kristiansen Fredrik Kveil Per Sæther Olav Tyrhaug Øystein Rohlff

LIVSVARIG MEDLEM I HERO FOR OPPNÅDD NORGESMESTERSKAP

1922 1922 1928 1931 1956 1957 1962 1989 1991 1991

James Kristiansen Audun Larsen Gustav Kristiansen Haakon Sandtorp Aage Myhrvold Erling Kristiansen Reidar Nilsen Roald Aas Aage Kjelstrup Fredrik Kveil Christian Næss Thomas Fossum Johnny Sæther

30 km Bane 100 km Bane 30,100,170 km 30.100,170 km 100 km 30 km 170 km 170 km Bane 4000 m Bane sprint Bronse lagtempo VM

LIVSVARIG MEDLEM I HERO FOR ADMINISTRATIVT VIRKE

1929 1931 1931 1947

Rolf Krageboen Rolf W. Sørlie Kristian Hauge Øistein Ottesen Erling W. Jenssen Eugen Engebretsen Bjarne Borg Hansen 1974 Karl Kristiansen 1974 Ivar Taring 1989

August Løvaas Arne Haver Kaare Hagmansen Trygve Rønning Thorleif Fehn Ragnvald Rambøl Bjørn Olsen Arne Kveil Per Sæther

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

169

UTMERKELSER NCF

NORGES CYKLEFORBUNDS GULLPLAKETT

1964 Ole J. Jenssen 2008 Erling Kristiansen 1980 Fredrik Kveil NORGES CYKLEFORBUNDS DIPLOM 1929 Ole J Jenssen 1951 Erling Kristiansen 1930 James Kristiansen 1952 Karl Wallin 1935 Kristian Hauge 1957 Aage Kjelstrup 1937 Gustav Kristiansen 1958 Ellef Nielsen 1937 Rolf Sørlie 1958 Ragnvald Rambøll 1937 Bjarne Borg Hansen 1961 Trygve Rønning 1948 Bernt Evensen 1962 Eugen Engebretsen 1948 Haakon Sandtorp 1962 Edgar Andreassen 1951 Aage Myhrvold 1965 Fredrik Kveil NORGES CYKLEFORBUNDS FORTJENESTEMERKE 1937 Godtfred Lind 1964 Arne Kveil 1940 Karl Wallin 1964 Bjørn Olsen 1948 Eugen Engebretsen 1964 Arnt Larsen 1949 August Løvaas ? Fredrik Kveil 1952 Ragnvald Rambøl 1966 Thorstein Pedersen 1953 Ellef Nilsen ? Terje Opsahl 1954 Haakon Sandtorp 1980 Harald Kristiansen 1954 Erling Ekstrøm 1980 Viggo Christensen 1954 Arne Haver 1980 Rolf Sogn 1959 Trygve Rønning 1980 Per Sæther 1961 Edgar Andreassen 1984 Wenche Kristiansen 1964 Jørgen Høiby 1985 Øystein Rohlff 1964 Erling Kristiansen EGEBERGS ÆRESPRIS

1956 Roald Aas

NORGES IDRETTSFORBUNDS JUBILEUMSPLAKETT AV 1961 Gustav Kristiansen Erling Kristiansen Bernt Evensen OSLO IDRETTSKRETS HEDERSPOKAL 1949 Aage Myhrvold OSLO IDRETTSKRETS DIPLOM 1961 Karl Wallin 1964 Edgar Andreassen 1962 Trygve Rønning OSLO CYKLEKRETS DIPLOM 1963 Arne Kveil 1964 Fredrik Kveil

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

170

OSLO CYKLEKRETS FORTJENESTEMERKE

1980 Trygve Rønning 1982 Per Sæther 1985 Øystein Rohlff

? Terje Opsahl 2005 Hans Petter Lommerud

NORGES IDRETTSFORBUND’S PLAKETT I BRONSE MED DIPLOM

1965 Edgar Andreassen NORGES IDRETTSFORBUND’S DIPLOM 1965 Karl Wallin SIGURD G. JENSENS KRUS TIL BESTE JR-RYTTER: 1971 Svein Langholm

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

HERO-STYRET: Formann Per Sæther med sitt styre i 1974. Fra venstere: Jan Amundsen, Per, Øystein Rohlff, Bente Pettersen,Terje Opsahl og Karin Fevaag.

STYRET: Heros styre i 2013. Fra venstere Olav Tyrhaug, Rene L’Orsa, Vidar Syversen, Wenche Elvsveen Meisingset (leder), Olav Johannes Hovland, Bjørn Holter og Marie Ommundsen.

Gjennom en årrekke hadde vi generalforsamling og valg både vår og høst slik at leserne vil finne 2 styrer i hvert år i fortegnelsen som følger.

STYRET I HERO FRA 1915 Formann

1915 Finn R. Jacobsen 1916 Georg Opsahl Andersen 1917 Finn R. Jacobsen 1917 Finn R. Jacobsen 1918 Finn R. Jacobsen 1918 Rolf Wikstrøm 1918 Andvord Andersen 1919 H. Backmann Muller

Viseformann, Sekretær, Kasserer, Styremedlemmer.

Carl Eriksen, David Bergendahl, Georg Opsahl Andersen. -----?-----?-----? David Bergendahl, Bjarne Larsen, G. Andersen. R. Krageboen, Bjarne Larsen, Rolf Wikstrøm, Ole Olsen og G. Halvorsen. R. Krageboen, Bjarne Larsen, Rolf Wikstrøm, Ole Olsen og G. Halvorsen. R. Krageboen, Th. Olsen, J. Engen, Th. Løvseth. O. Olsen, G. Halvorsen, Th. Løvseth, C. Ødegaard. Olaf Lerstad, Erling W. Jenssen, Th. Olsen, Levinson.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

172

1919 Finn R. Jacobsen 1920 Finn R. Jacobsen 1920 Haakon Evjen 1921 Haakon Evjen 1921 Ole J. Jenssen 1922 Ole J. Jenssen 1922 Ole J. Jenssen 1923 Odd Zahl 1924 Ole J. Jenssen 1925 Ole J. Jenssen 1925 Erling W. Jenssen 1926 Erling W. Jenssen 1926 Rolf Sørlie 1927 Rolf Sørlie 1928 Rolf Sørlie 1929 Oscar Foldvik 1929 Gunnar Bråthen 1930 Karl Wallin 1930 Karl Wallin 1931 Karl Wallin 1931 Karl Wallin 1932 August Løvaas 1932 August Løvaas 1933 Karl Wallin 1933 Karl Wallin 1934 Trygve Rønning 1934 Trygve Rønning

Ole J. Jenssen, Erling Sandberg, A. Kjærstad, Olaf Lerstad og Krageboen forr.fører. Ole J. Jenssen, A. Kjærstad, Olaf Lerstad og Gunnar Andersson konst. forr.fører Gunnar Andersson, O. J. Borgen, Th. Huse Amundsen og O. Jenssen forr.fører. Th. Hundére, Magnus Larsen, E. A. Larsen, G. Larsen og O. Jenssen forr.fører. Odd Zahl, Gunnar Andersson, Finn R. Jacobsen. Odd Zahl, Gunnar Andersson, A. Kjærstad. Gunnar Andersson, Bjarne Borg-Hansen, Odd Zahl og R. Heggedahl. Bjarne Borg-Hansen, O. Lerstad, Kr. Hauge, Rolf Sørlie og A. Andersson. Erling Jenssen, Kr. Hauge, Rolf Sørlie og Sverre Næss. Erling Jenssen, Kr. Hauge, Rolf Sørlie, Sverre Næss. Øistein Ottesen, J. Hansen, B. Eriksen, B. Borg-Hansen og Sv. Næss, O. Jenssen. Øistein Ottesen, J. Hansen, B. Eriksen, B. Borg-Hansen og Sv. Næss, O. Jenssen. Eugen Engebretsen, J. Hansen, B. Borg-Hansen, Sv. Nilsen og E. Østbye. Eugen Engebretsen, J. Hansen, B. Borg-Hansen, Sv. Nilsen og E. Østbye. Th. Gulliksrud (sekr.), Eugen Engebretsen (kass.). Gunnar Bråthen, Sv. Nakkerud, Odd Frey og Gunnar Andersson. Karl Wallin, Trygve Rønning, Eugen Engebretsen og Alf Grøtnes. O. Lerstad, Trygve Rønning, Karl Bråthen, Alf Grøtnes. Sv. Nilsen, Ivar Samuelsen, Eugen Engebretsen og Karl Kristiansen. J. Kristiansen, Ivar Samuelsen, Eugen Engebretsen og Johan Holthe. G. Kristiansen, Ivar Samuelsen, Eugen Engebretsen og Johan Holthe. K. Bredesen, Ivar Samuelsen, R. Schøttelvig og Georg Lærum. K. Kristiansen, Ivar Samuelsen (Taring), Karl Wallin og Kr. Hauge. R. Andresen, H. Laurentz, Einar Berntsen og Ingolf Røed. R. Andresen, H. Laurentz, Einar Berntsen og Ingolf Røed. Haakon Sandtorp, H. Laurentz, Einar Berntsen og Kåre Hagmansen. H. Laurentz, W. Karlsen, K. Bergmann, Georg Wilhelmsen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173

1935 Finn R. Jacobsen Ø. Ottesen, W. Karlsen, Karl Wallin, Kr. Hauge. 1935 Gunnar Bråthen K. Bråthen, Per Wang, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1936 Gunnar Bråthen K. Bråthen, Per Wang, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1936 Gunnar Bråthen K. Bråthen, R. Sundvold, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1937 Kåre Hagmansen O. Nygård, N. Bernhardsen, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1937 Olaf Nygård Finn Hansen, Erling Ekstrøm, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1938 Olaf Nygård K. Kristiansen, Erling Ekstrøm, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1938 Olaf Nygård K. Kristiansen, Erling Ekstrøm, Karl Wallin, Ole Jenssen. 1939 M. Rummelhoff- B. Borg-Hansen, Erling Ekstrøm, Karl Wallin, Hansen Karl Kristiansen. 1939 M. Rummelhoff- B. Borg-Hansen, Erling Ekstrøm, Karl Wallin, Hansen Karl Kristiansen. 1940 Anton Fehn Jørgen Høibye, Knut Høiås, Arne Haver, Knut Rummelhoff-Hansen. 1941 Anton Fehn Jørgen Høibye, Knut Høiås, Arne Haver, Knut Rummelhoff-Hansen. 1945 Jørgen Høibye Knut Rummelhoff-Hansen, Knut Høiås, Arne Haver, Kåre Hagmansen. 1945 Jørgen Høibye Knut Rummelhoff-Hansen, Ivar Taring, Arne Haver, Kåre Hagmansen. 1946 Jørgen Høibye Knut Rummelhoff-Hansen, Ivar Taring, Arne Haver, August Løvaas, Karl Wallin, Eugen Engebretsen. 1947 Eugen Engebretsen Kåre Hagmansen, Ivar Taring, Arne Haver, August Løvaas, Karl Wallin, Ole Jørgen Løiten. 1948 Eugen Engebretsen K. Hagmansen, Ivar Taring, Arne Haver, August Løvaas, Karl Wallin, Ole Jørgen Løiten, O. Gundhus. 1949 Eugen Engebretsen Ole Jørgen Løiten, Ivar Taring, Arne Haver, August Løvaas, Karl Wallin, Arne Kveil, James Kristiansen. 1950 Eugen Engebretsen 1951 Eugen Engebretsen 1952 Frank Gulbrandsen 1953 Per Haugs 1954 Erling Ekstrøm 1955 Edgar Andreassen 1956 Edgar Andreassen

O. Knutsmoen, Godtfred Lind, Ellef Nilsen, Arne Kveil, Erling Ekstrøm, James Kristiansen. O. Knutsmoen, F. Hansen, Ellef Nilsen, Arne Kveil, Erling Ekstrøm, James Kristiansen. E.N. Myhrvold, H. Strømsbråten, Ellef Nilsen, Per Haugs, Karl Wallin, James Kristiansen. F. Gulbrandsen, F. Hansen, Ellef Nilsen, James Kristiansen, H. Strømsbråten. F. Gulbrandsen, F. Hansen, Ellef Nilsen, James Kristiansen, Arne Kveil, Arne Haver. Trygve Rønning, K. Haukedalen, G. Lind, Th. Fehn, Erling Ekstrøm, James Kristiansen. Trygve Rønning, Signe Pettersen, Sverre Hansen, Erling Ekstrøm, James Kristiansen, Th. Pedersen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

174

1957 Chr. Stefferud 1958 Chr. Stefferud 1959 Chr. Stefferud 1960 Arne Kveil 1961 Arne Kveil 1962 Bjørn Olsen 1963 Bjørn Olsen 1964 Bjørn Olsen 1965 Bjørn Olsen 1966 Bjørn Olsen 1967 Bjørn Olsen? 1968 Fredrik Kveil 1969 Fredrik Kveil 1970 Per Sæther 1971 Harry E. Haug 1972 Harry E. Haug 1973 Per Sæther 1974 Per Sæther 1975 Per Sæther 1976 Per Sæther 1977 Per Sæther 1978 Bjørn Sæthre 1979 Per Sæther 1980 Per Sæther

Arne Kveil, F. Hansen, Sverre Hansen, Th. Pedersen, Erling Kristiansen, James Kristiansen. Erling Kristiansen, F. Hansen, Arne Kveil, Bjørn Olsen, Fredrik Kveil, James Kristiansen. Karl Wallin, Erling Kristiansen, Arne Kveil, Karl Lund, Bjørn Olsen, James Kristiansen. Karl Wallin, Erling Kristiansen, Kristen Leth, Karl Lund, Bjørn Olsen. Karl Wallin, Svein Hegler, Kristen Leth, Karl Lund, Bjørn Olsen, Vagn Sørensen. Erling Kristiansen, Vagn Sørensen, Kristen Leth, Arve Køhl, Fredrik Kveil, Odd Tjernshaugen. Fredrik Kveil, Vagn Sørensen, Kristen Leth, Arve Køhl, Per Sæther, Odd Tjernshaugen. Arne Jul Pedersen, Vagn Sørensen, Kristen Leth, Bjarne Andersen, Per Sæther, Odd Tjernshaugen. Fredrik Kveil, Vagn Sørensen, Arne Kveil, Bjarne Andersn, Arve Køhl, Odd Tjernshaugen. ubesatt, ubesatt Fredrik Kveil fung. Arne Kveil, Bjarne Andersen, Per Sæther. Det ble ikke valgt styre. Fredrik Kveil ? Steinar Nordengen, Wenche Nordengen, Arne Kveil, Bjørn Olsen, Per Sæther, Rolf Andersen, Henning Larsen. Per Sæther, Wenche Nordengen, Steinar Nordengen, Arne Kveil, Terje Opsahl, Henning Larsen. Harry Haug, Viggo Christensen, Steinar Nordengen, Harald Kristiansen, Terje Opsahl. Viggo Christensen, Bjørn P. Johnsen, Per Sæther, Harald Kristiansen,Terje Opsahl. Bjørn P. Johnsen, Inger Lise Oustad/Eldrid Kvernerud, Jan Amundsen, Arne Hansen, Per Sæther. Arne Hansen, Eldrid Kvernerud, Jan Amundsen, Tom Kristiansen, Terje Opsahl, Einar Olsen. Jan Amundsen, Karin Fevaag, Bente Pettersen, Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Einar Olsen. Jan Amundsen, Karin Fevaag, Tor Harald Næss, Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Einar Olsen. Jan Amundsen, Karin Fevaag, Olav Tyrhaug, Tor Harald Næss, Øystein Rohlff. Bjørn Sæthre, Arild Friberg, Olav Tyrhaug, Tor Harald Næss, Øystein Rohlff. Finn Amundsen, forretningsfører Olav Tyrhaug, Tor Harald Næss, Frikk Syversen, Sigmund Ellingsen, Øystein Rohlff. Henning Olsen, forretningsfører Olav Tyrhaug, Bjørn Sæthre, Arild Iversen Øystein Rohlff. Arne-Herman Kulsrud, forretningfører Olav Tyrhaug,

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175

1981 Per Sæther 1982 Per Sæther 1983 Per Sæther 1984 Per Sæther 1985 Per Sæther 1986 Odd Hole 1987 Odd Hole 1988 Odd Hole 1989 Edith K. Birkeland 1990 Kari Starrem 1991 Kari Starrem 1992 Per Sæther 1993 Per Sæther 1994 Per Sæther 1995 Per Sæther 1996 Per Sæther 1997 Per Sæther 1998 Per Sæther 1999 Per Sæther 2000 Per Sæther 2001 Per Sæther

Wenche Kristiansen, Sigmund Ellingsen, Øystein Rohlff. Wenche Kristiansen, forretningsfører Olav Tyrhaug, Hans Petter Lommerud, Magnar Horten, Wenche Christensen, Øystein Rohlff. Wenche Christensen, forretningsfører Olav Tyrhaug, Otto Rognlien, Øystein Rohlff. Otto Rognlien, Grete Erlandsen, Olav Tyrhaug, Wenche Christensen, Hans Petter Lommerud, Øystein Rohlff. Otto Rognlien, Grete Erlandsen, Olav Tyrhaug, Wenche Christensen, Hans Petter Lommerud, Øystein Rohlff. Hans Petter Lommerud, Edith Kalve Birkeland, Olav Tyrhaug, Øystein Rohlff, Rigmor Schau, Odd Hole. Hans Petter Lommerud, Edith Kalve Birkeland, Olav Tyrhaug, Arild Friberg, Per Sæther, Knut Cocozza. Hans Petter Lommerud, Kari Starrem, Olav Tyrhaug, Viggo Christensen, Per Sæther, Kjell Jakobsen. Edith Kalve Birkeland, Kari Starrem, Olav Tyrhaug, Viggo Christensen, Per Sæther, Kjell Jakobsen. Kari Starrem, Wenche Kristiansen,Olav Tyrhaug, Viggo Christensen, Per Sæther, Leif Thorvaldsen. Thor Engh, Arild Rio-Erichsen, Olav Tyrhaug, Otto Rognlien, Toril Sørlie, Leif Thorvaldsen. Øystein Rohlff, Arild Rio-Erichsen, Olav Tyrhaug, Otto Rognlien, Bjørn Ilseng. Øystein Rohlff, Kari Starrem, Olav Tyrhaug, Leif Thorvaldsen, Bjørn Ilseng. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Kari Starrem, Odd Hole, Trond Lavik, Gro Helliksen. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Kari Starrem, Odd Hole, Knut Cocozza, Gro Helliksen. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Bjørn Ilseng, Knut Cocozza, Gro Helliksen. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Rolf Sogn, Knut Cocozza. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Rolf Sogn, Terje Opsahl. Knut Josefsen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Harald Kristiansen, Terje Opsahl. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Harald Kristiansen, Rune Sæther. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Hans Petter Lommerud, Harald Kristiansen, Nils Henning Flaaseth. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug,

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

176

2002 Nils H. Flaaseth 2003 Nils H. Flaaseth 2004 Nils H. Flaaseth 2005 Nils H. Flaaseth 2006 Nils H. Flaaseth 2007 Nils H. Flaaseth 2008 Nils H. Flaaseth 2009 Nils H. Flaaseth 2010 Paul Pedersen 2011 Nils H. Flaaseth 2012 Nils H. Flaaseth 2013 Wenche Elvsveen Meisingset

Hans Petter Lommerud, Harald Kristiansen, Nils Henning Flaaseth, Erik Skuterud. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Hans Petter Lommerud, Per Sæther, Pål Wøien, Erik Skuterud. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Hans Petter Lommerud, Per Sæther, Pål Wøien, Erik Skuterud. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Hans Petter Lommerud, Pål Wøien, Paul Pedersen, Erik Skuterud. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Ivar Netteberg, Pål Wøien, Paul Pedersen. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Ivar Netteberg, Pål Wøien, Paul Pedersen. Terje Opsahl, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Ivar Netteberg, Pål Wøien, Paul Pedersen. Per Ivar Netteberg, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Pål Wøien, Paul Pedersen. Paul Pedersen, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Pål Wøien, Wenche Elvsveen, Kjetil Tangen. Tommy Folkøy, Øystein Rohlff, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Pål Wøien, Wenche Elvsveen, Kjetil Tangen. Renè Philippe LÒrsa, Marie Ommundsen, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Pål Wøien, Wenche Elvsveen. Wenche Elvsveen, Marie Ommundsen, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Olav Johannes Hovland, Renè Philipe LÒrsa. Renè Philippe LÒrsa, Marie Ommundsen, Olav Tyrhaug, Per Vidar Syversen, Olav Johannes Hovland, Bjørn Holter.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177

HERO I NORGES CYKLEFORBUND STYREMEDLEMMER

FORMANN

Bjarne Borg-Hansen 1935/36 1936/37 Haakon Sandtorp 1950/51 1951/52 Fredrik Kveil 1973-1976 VISEFORMANN Kristian Hauge 1932/33 1933/34 Øistein Ottesen 1934/35 Haakon Sandtorp 1947/48 1948/49 1949/50 Edgar Andreassen lovutvalgets interimstyre 1958/59 Erling Kristiansen 1959/60 1973 Fredrik Kveil 1979-1980 STYREMEDLEMMER Finn R. Jacobsen 1919/20 Karl Wallin 1936/37 1939/40 Olaf Nygaard 1937/38 Haakon Sandtorp 1946/47 1957/58 August Løvaas 1947/48 Per Haugs 1953/54 Gotfred Lind 1957/58 Johnny Hansen 1959/60 1960/61 Erling Kristiansen 1961/62 1965-1966 1968-1972 Arne Kveil 1962/63 Fredrik Kveil 1966 Viggo Christensen 1974-1976 Sigmund Ellingsen 1981 Per Sæther 1981-1982 2. VISEPRESIDENT Nils Henning Flaaseth 2008-2009

VARAMANN STYRET

Arne Kveil 1964 Fredrik Kveil 1965 1967 Per Sæther 1966 Bjørn Olsen 1969 UTVALGSMEDLEMMER TEKNISK KOMITE SENIOR Viggo Christensen 1973 Rolf Sogn 1974 1977 Arild Friberg 1981-1984 Otto Rognlien 1989-1990 SPORTSLIG KOMITE SENIOR

Otto Rognlien Stig Kristiansen

1991-1992 2000-2001

UNGDOMSUTVALG

Styreoppnevnt. Edgar Andreassen

1963-1964

Tingvalgt. Edgar Andreassen Harry Haug

1965 1971-1972

UNGDOMSUTVALGET

TEKNISK KOMITE UNGDOM

Per Sæther Ingar Finkenhavn

TEKNISK KOMITE BANE

1975-1978 1985

Rolf Sogn 1978-1981 1985-1990 Per Sæther 1987-1990 SPORTSLIG KOMITE BANE Rolf Sogn 1991-1992 Per Sæther 1993 GRENUTVALG BANE Thomas Fossum 2012-2013

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

178

TEKNISK KOMITE DAMER

Bjørn Sæthre Edith Kalve Birkeland SK-DAMER Edith Kalve Birkeland Otto Rognlien TURRITT-KOMITE Styreoppnevnt. Erling Ekstrøm TURRITTUTVALG Erling Ekstrøm Sigmund Ellingsen

1980 1988

Arne Haver Harald Kristiansen Wenche Kristiansen

1968 1979-1986 1990-1991

MATERIALFORVALTER

1989 1994-1995

1974-1976

1977 1980-1982

INSTRUKSJONS OG TRENINGSUTVALG

Fredrik Kveil

1963

Fredrik Kveil

1964

Per Sæther Fredrik Kveil Viggo Christensen

1965-1966 1967-1968 1970-1972

TRENINGSUTVALG

INSTRUKSJONSUTVALG

UTDANNINGSUTVALG

Styreoppnevnt. Viggo Christensen Vidar Sørensen Vidar Sørensen

PROPAGANDAUTVALGET

Arne-Herman Kulsrud DOMMERUTVALG Trygve Rønning

1974-1977 1980-1981 1983-1986

Edgar Andreassen 1962-1972 Terje Opsahl 1973-1981 Arild Friberg 1993-1995 APPELLUTVALGET Terje Opsahl 1982-1993 2000-2003 Bjørn Nicolaisen 1982-1983 DOMSUTVALGET Edgar Andreassen 1974-1976 Fredrik Kveil 1977-1978 1984-2005 Per Sæther (vara) 1984-1986 ANLEGGSUTVALGET Styreoppnevnt. Rolf Sogn 1986-1987 Tingvalgt fra 1996. Nils Henning Flaaseth 2004-2005 KONTROLLKOMITE Per Sæther 1979-1980 Per Sæther (vara) 1994-1999 REVISOR Olav Tyrhaug 1980-2004 VETERANKLUBBEN Ole J. Jenssen 1959-1982 August Løvaas 1983 Erling Ekstrøm 1984-1992 VALGKOMITE Fredrik Kveil 1981 HOVEDKOMITE VM BANE

1980

1963

TEKNISK KOMITE REGLEMENT

Per Sæther

LOVUTVALGET

1996-2001

OG LANDEVEI 1993

Odd Hole

1992-1993

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

179

REPRESENTASJON OCK STYREMEDLEMMER

LEDER

Odd Hole Nils Henning Flaaseth VISEFORMANN Arne Kveil NESTLEDER

1996-1999 2009

1964

Nils Henning Flaaseth 2005-2007 Hans Petter Lommerud 2008 STYREMEDLEMMER Bjarne Andersen 1964 Karl Wallin 1968-1969 Harry Haug 1970-1972 Per Sæther 1973-1975 Per Sæther 1979-1980 Per Sæther 1985-1986 Per Sæther 1990-1993 Terje Opsahl 1976-1977 Terje Opsahl 1994 Bjørn Sæthre 1978 Viggo Christensen 1981-1983 1986-1988 Otto Rognlien 1984 1987-1989 Bengt Friis Hansen 1986-1988 Egil Bjerkely 1988 Leif Thorvaldsen 1992-1993 Kari Starrem 1995-1996 Odd Hole 1995 Wenche Kristiansen 1997-1998 Rolf Sogn 2000 Knut Josefsen 2001 Hans Petter Lommerud 2002-2007 Paul Pedersen 2007 Marie Ommundsen 2013 KASSERER Karl Wallin 1964-1967 VARAMEDLEM STYRET Terje Opsahl 1999 Nils Henning Flaaseth 2003-2004 Paul Pedersen 2006

Wenche Elvsveen Marie Ommundsen

2009 2012

UTVALGSMEDLEMMER

ELITEUTVALG

Styreoppnevnt. Per Sæther Harald Kristiansen SENIORUTVALGET Per Sæther Viggo Christensen Kari Starrem

UNGDOMSUTVALGET

1980 1980

1981-1985 1989 1994

Harry Haug Finn Amundsen Vidar Sørensen Viggo Christensen Viggo Christensen Ingar Finkenhavn Ingar Finkenhavn Magnar Horten Leif Skjæret Otto Rognlien Leif Thorvaldsen Odd Omsland Bjørn Ilseng BANEUTVALGET Magnar Horten Rolf Sogn Christian Næss Aleksandro Holm DAMEUTVALGET Otto Rognlien

1970-1972 1976 1977 1979-1982 1985 1983-1985 1985 1984-1985 1985 1986 1989-1991 1992 1993

Erling Ekstrøm Bengt Friis Hansen

1984 1985

TURRITTUTVALGET

MATERIALFORVALTER

Leif Thorvaldsen

1980 1984-1985 1992 1993

1988

1991-1994

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

180

UTDANNINGSUTVALG

Vidar Sørensen

Styreoppnevnt. Viggo Christensen 1983-1985 Hans Petter Lommerud 1985

1996-1997 1996-1997 1997 1997

TINGVALGT

SPORTSUTVALG

Styreoppnevnt Rolf Sogn Terje Opsahl Knut Josefsen Harald Kristiansen

DOMMERUTVALGET

Terje Opsahl Steinar Nordengen Arild Friberg Arild Friberg Pål Wøien

LOV OG DOMSUTVALG

TRONDHEIM-OSLO KOMITE

1984-1985

1977 1979-1987 1987-1988 1993-1995 2008

Per Sæther 1977-1985 2001-2003 Terje Opsahl 1978-1982 Terje Opsahl 1986-1993 Terje Opsahl 2006-2013 KONTROLLKOMITE Per Sæther 1980-1982 Per Sæther 1988 Terje Opsahl 1984-1985 Wenche Christensen 1984-1985 (vara.) Ingar Finkenhavn (vara.) 1986 Ingar Finkenhavn (vara.) 1988 Hans Petter Lommerud 2010-2013 Wenche Elvsveen 2010-2011 REVISOR Trygve Rønning 1964-1972 Olav Tyrhaug 1980-2003 VALGKOMITE Per Sæther 1980 Per Sæther 2000-2001 Viggo Christensen 1983 Ingar Wilhelmsem 1985 Terje Opsahl 1987 Otto Rognlien 1990-1991 Kari Starrem 1997 Odd Hole 2003-2007 Nils Henning Flaaseth 2008

Viggo Christensen Hans Petter Lommerud Ingar Wilhelmsen Magnar Horten Bengt Friis Hansen Terje Opsahl Terje Opsahl Odd Hole Otto Rognlien Rolf Sogn Styreoppnevnt: Rolf Sogn Knut Josefsen Hans Petter Lommerud Nils Henning Flaaseth Nils Henning Flaaseth Paul Pedersen Odd Hole (start Hamar) Pål Wøien (ass. rittleder)

1986-1987 1986-1988 1987-1988 1987-1991 1988 1989 1992-1994 1995 1995 1998 1999-2000 1999-2005 2000-2007 2002-2007 2009 2006-2007 2009-2012 2011-2012

KOMITE FOR NM1984

Styreoppnevnt. Viggo Christensen (løyper)

1983-1984

KOMITE FOR NM FELLES 2000

Styreoppnevnt. Per Sæther (rittleder) 2000 Arne-Herman Kulsrud 2000 (medlem) Terje Opsahl (medlem) 2000 Knut Josefsen (medlem) 2000 Hans Petter Lommerud 2000 (medlem)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

181

OSLOMESTERE TEMPO MENN 100 KM MENN SENIOR

1923 James Kristiansen 1924 James Kristiansen 1926 Gustav Kristiansen 1927 Gustav Kristiansen 1929 Gustav Kristiansen 1931 Gustav Kristiansen 1946 Erling Kristiansen 1947 Aage Myhrvold 1950 Erling Kristiansen 1951 Erling Kristiansen 1952 Reidar Nilsen 30 KM MENN SENIOR

1935 Georg Woldbech 1937 Aage Myhrvold 1939 Aage Myhrvold 1946 Aage Myhrvold 1947 Aage Myhrvold 1948 Aage Myhrvold 1949 Aage Myhrvold 1950 Aage Myhrvold 1951 Aage Myhrvold 50 KM MENN SENIOR

1962 Fredrik Kveil 1969 Asbjørn Berger 1970 Knut Kvernerud 1980 Morten Dyrkorn 1981 Morten Dyrkorn 1987 Vegard Christensen 1989 Christian Næss 1991 Trond Bjerkely 1992 Lars Kr. Beitnes 1993 Elling Starrem 10 KM MENN SENIOR

1998 Olav Tyrhaug 2008 Eivind Ekeli

3.22.57 3.24.01 3.14.05 3.07.43 3.05.39 ? 2.45.24 2.45.44 2.48.28 2.44.55 2.42.27

49.58 ? 46.44 49.05 46.59 45.37 46.36 44.09 46.23

1.20.18 1.12.57 1.12.56.0 1.16.03 1.14.09 1.10.32.6 1.10.13 1.08.53 1.05.39 1.08.07

13.53.9 14.20

20 KM MENN JUNIOR

1936 Aage Myhrvold 1940 Erling Kristiansen 1946 Thore Kristiansen 1947 Arne Wexelsen 1948 Arne Wexelsen 1949 Willy Nordlie 1950 Alf Wexelsen 1951 Kjell Haukedalen 1955 Fredrik Kveil 30 KM MENN JUNIOR

1960 Berthold Gleng 1962 Stein Sjølie 1965 Tor Fløysvik 1966 Tor Fløysvik 1967 Tom Kristiansen 50 KM MENN JUNIOR

1984 Yngve Finkenhavn 1985 Yngve Finkenhavn 1986 Sture Kristiansen 1987 Stig Kristiansen 1988 Johnny Sæther 1993 Geir Ilseng

32.19 32.11 33.18 32.50 32.21 33.29 34.20 32.29 35.20

49.35 50.04 49.17 44.42 49.53

1.06.59 1.11.35 1.16.12 1.12.24 1.14.01 1.16.17

10 KM MENN JUNIOR

2006 Andreas Tangen 2008 Stian Saugstad 30 KM M15-16

1982 Yngve Finkenhavn 1983 Andre´ Schau 1984 Sture Kristiansen 1985 Rune Sæther 1986 Espen Skjæret 1987 Johnny Sæther 1988 Trond Bjerkely 1989 Bjørn A. Grubbli 1990 Erik Leif Ervik 1992 Geir Ilseng 1993 Tommy Jensen

13.12

46.29 45.23 42.58 45.37 46.00 42.41 44.04 44.03 44.14 44.32 44.39

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

182

20 KM M15-16

1999

Anders Opsahl

10 KM M15-16

1998 2006

Anders Opsahl Daniel Pedersen

1964 1965 1966 1967 1968

Tor Fløysvik Tom Kristiansen Bjørn Nicolaisen Steinar Hagen Steinar Hagen

20 KM GUTTER I (14-15)

20 KM M13-14 1981 Sture Kristiansen 1982 Sture Kristiansen 1983 Rune Sæther 1984 Stig Kristiansen 1985 Johnny Sæther 1986 Jørn Kristiansen 1987 Martin Skjæret 1988 Leif Erik Ervik 1989 Simen Thorvaldsen 1990 Christian Hole 10 KM M13-14 1996 Anders Opsahl 1997 Anders Opsahl

35.40

20.00.1

10 KM GUTTER II (12-13)

1967 Sverre Farstad 1968 Tor Dahle 1972 Steinar Strand 10 KM M11-12

34.17 34.34 33.16 38.56 34.56

32.32 30.40 32.34 30.41 32.36 32.09 30.53 32.30 31.13 31.59

1979 Vegard Christensen 1980 Sture Kristiansen 1981 Stig Kristiansen 1982 Stig Kristiansen 1983 Johnny Sæther 1985 Thomas Hole 1987 Eigil Stang Lund 1988 CHristian Hole 1992 Peter Kaensche 1995 Cato Cocozza 1996 Cato Cocozza 2008 Øyvind Myrset Syversen 10 KM M10 1979 Rune Sæther 1980 Stig Kristiansen 1983 Thomas Hole 5 KM M10 1986 Christian Hole 1990 Christian Jensen

22.57 17.57 21.56

17.52 19.18 17.37 17.13 17.30 18.17 17.55 17.54 18.55 18.58

18.25

20.01 20.23 19.59

10.02 9.53

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

183

OSLOMESTERE FELLES MENN

FELLESSTART MENN SENIOR

1969 Asbjørn Berger........................................................ 70 km 1.56.57 1970 Jack Gundersen...................................................... 100 km 2.41.09 1971 Jack Gundersen...................................................... 100 km 2.35.45 1979 Tom Larsen............................................................. 100 km 2.43.37 1980 Bjørn Sætre............................................................. 100 km 2.40.33 1981 Bjørn Sætre............................................................. 100 km 2.40.01 1988 Vegard Christensen................................................. 100 km 2.42.26 1991 Trond Bjerkely......................................................... 100 km 2.52.33 1992 Elling Starrem.......................................................... 100 km 2.50.40 1993 Elling Starrem.......................................................... 100 km 2.31.14.3 1995 Stein Are Borger...................................................... 70 km 1.56.56 1999 Sigmund Selberg.................................................... 2.27.53 FELLESSTART MENN JUNIOR 1965 Tor Fløysvik............................................................. 50 km 1.33.15 1967 Tom Kristiansen....................................................... 50 km 1.29.52 1968 Bjørn Nicolaisen...................................................... 50 km 1.25.57 1971 Svein Langholm...................................................... 50 km 1.17.39 1984 Andrè Th. Schau..................................................... 100 km 2.49.58 1985 Andrè Th. Schau..................................................... 91 km 2.30.37 1986 Vegard Christensen................................................. 100 km 2.51.16 1987 Stig Kristiansen....................................................... 2.35.34 1988 Audun Bollerud....................................................... 2.42.26 1989 Johnny Sæther........................................................ 2.30.12 1991 Elling Starrem.......................................................... 2.01.10 1992 Simen Thorvaldsen................................................. 2.01.43 1993 Stian Bråthen.......................................................... 2.12.59 2008 Jo Kogstad Ringheim.............................................. 2.01.03 FELLESSTART M15-16 1983 Morten Damm 74 km 1.44.44 1984 Vegard Christensen................................................. 78 km 2.10.43 1985 Rune Sæther........................................................... 78 km 1.29.30 1986 Espen Skjæret......................................................... 60 km 1.42.46 1987 Johnny Sæther........................................................ 1.49.23 1988 Trond Bjerkely......................................................... 1.44.41 1989 Elling Starrem.......................................................... 75 km 2.03.00 1990 Simen Thorvaldsen................................................. 2.06.13 1992 Tommy Jensen........................................................ 1.36.18 1993 Tommy Jensen........................................................ 1.59.37

FELLESSTART GUTTER I (14-15)

1965 1967 1968 1970

Tom Kristiansen....................................................... 10 km Kristian Furuseth..................................................... 15 km Steinar Hagen......................................................... 15 km Svein Langholm...................................................... 20 km

18.50 24.59 25.02 32.24

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

184

FELLESSTART M13-14..........................................................

1981 Yngve Finkenhavn................................................... 40 km 50.00 1982 Rune Sæther........................................................... 1983 Rune Sæther........................................................... 40 km 52.18.0 1984 Stig Kristiansen....................................................... 35,5 km 1.01.53 1985 Johnny Sæther........................................................ 36 km 1.18.29 1986 Jørn Kristiansen...................................................... 30 km 1987 Bjørn A. Larsen ...................................................... 46.33 1988 Leif Erik Ervik.......................................................... 1.12.31 1989 Simen Thorvaldsen................................................. 30 km 52.44 1990 Geir Ilseng............................................................... 1.17.12 1998 Cato Cocozza......................................................... 1.02.45 1997 Cato Cocozza......................................................... 1.31.09 2009 Øyvind Myrset Syversen......................................... 1.07.25.47 FELLESSTART Gutter II (12-13) 1967 Sverre Farstad......................................................... 15 km 28.48 1970 Ole Otto Nygård...................................................... 10 km 26.23 FELLESSTART M11-12 1979 Vegard Christensen................................................. 20 km 25.36 1980 Vegard Christensen................................................. 20 km 25.15 1981 Rune Sæther........................................................... 20 km 35.02 1982 Stig Kristiansen....................................................... 1983 Johnny Sæther........................................................ 20 km 29.26 1984 Jo Espen Leibnitz.................................................... 20 km 41.53 1985 Thomas Hole........................................................... 9 km 21.58 1986 Erik Leif Ervik.......................................................... 10 km 1987 Simen Thorvaldsen................................................. 1989 Leif Oddvin Jensen................................................. 10 km 18.27 1996 Cato Cocozza......................................................... 2008 Øyvind Myrset Syversen......................................... 12.19 FELLESSTART M10 1978 Vegard Christensen................................................. 12 km 23.25 1979 Rune Sæther........................................................... 10 km 13.21 1980 Stig Kristiansen....................................................... 10 km 19.32 1981 Johnny Sæther........................................................ 1983 Thomas Hole........................................................... 1986 Christian Hole......................................................... 5 km 1994 Cato Cocozza.........................................................

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

185

OSLOMESTERE TEMPO KVINNER

30 KM KVINNER SENIOR

1984 Edith Kalve Birkeland............................................... 1988 Siv Horten................................................................ 49.22 1989 Tonje Thorvaldsen.................................................... 52.24 2013 Marie Elise Ommundsen.......................................... 14.41.9 30 km KVINNER JUNIOR 1981 Marit Horgen............................................................ 50.13 1983 Vibeke Christensen.................................................. 52.13.6 1984 Vibeke Christensen.................................................. 48.35 1985 Siv Horten................................................................ 2006 Caroline Wøien......................................................... 20 KM K15-16 1981 Vibeke Martinsen..................................................... 35.04 1982 Vibeke Christensen.................................................. 34.47 1983 Cathrine Nordtug..................................................... 37.45.2 1984 Siv Horten................................................................ 32.29 1986 Siri Osvær................................................................ 36.53.00 1989 Heidi Haakonsen...................................................... 33.07 2005 Caroline Wøien......................................................... 2006 Ida Kristine Flaaseth................................................ 10 KM K13-14 1978 Anne-Cathrine Andersen 18.43 1980 Vibeke Christensen.................................................. 20.00 1981 Siv Horten................................................................ 18.12 1982 Siv Horten................................................................ 17.23 1984 Siri Osvær................................................................ 19.10 1987 Heidi Haakonsen...................................................... 17.20.6 1988 Heidi Haakonsen...................................................... 17.07 2011 Thea Jørgine Groven Lindtveit................................. 15.11.9 10 KM K11-12 1980 Siv Horten................................................................ 21.13 1981 Synnøve Martinsen.................................................. 22.46 1982 Sofie Fåglum............................................................ 20.12 1985 Heidi Haakonsen...................................................... 1986 Heidi Haakonsen...................................................... 19.37 1988 Ingunn Starrem........................................................ 21.22 1989 Ingunn Starrem........................................................ 20.11 10 KM K10 1984 Heidi Haakonsen...................................................... 10 KM PIKER II (12-13) 1977 Anne-Cathrine Andersen.......................................... 18.37.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

186

OSLOMESTERE FELLESSTART KVINNER

1983 Anne-Cathrine Andersen.......................................... 1988 Siv Horten................................................................ 2.03.31 1989 Tonje Thorvaldsen.................................................... 2.02.26 KVINNER JUNIOR 1981 Marit Horgen............................................................ 60 km 1.45.31 1983 Vibeke Christensen.................................................. 1985 Siv Horten................................................................ 55 km 2006 Caroline Wøien......................................................... K15-16 1980 Anne-Cathrine Andersen.......................................... 40 km 1.04.54 1981 Vibeke Christensen.................................................. 41.12 1983 Siv Horten................................................................ 40 km 56.42.0 1984 Siv Horten................................................................ 35,5 km 1.04.30 1986 Siri Osvær................................................................ 30 km 1989 Heidi Haakonsen...................................................... 35 km 1.00.41 2005 Caroline Wøien......................................................... 2006 Ida Kristine Flaaseth................................................ K13-14 1981 Siv Horten................................................................ 1982 Siv Horten................................................................ 1984 Siri Osvær................................................................ 1987 Heidi Haakonsen...................................................... 34.19 1988 Heidi Haakonsen...................................................... 47.11 1990 Ingunn Starrem........................................................ 1.09.07 K11-12 1980 Siv Horten................................................................ 10 km 42.20 1982 Synnøve Martinsen.................................................. 1986 Heidi Haakonsen...................................................... 10 km 1988 Ingunn Starrem........................................................ 17.20 1989 Ingunn Starrem........................................................ 10 km 18.27 1990 Veronica Johannessen............................................. 47.48 Piker II (12-13) 1977 Anne-Cathrine Andersen.......................................... 6 km 11.20.0 KVINNER SENIOR

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

187

OSLOMESTERSKAP LAGTEMPO MENN MENN SENIOR

1970 1972

50 km 1.13.21 Bjørn Jansen, Ivar Holt-Iversen, Bjørn Nicolaisen, Jack Gundersen.

1975 1976 1979

100 km 2.25.40.04 Knut Kvernerud, Øystein Rohlff, Frode Vevle, Henning Larsen.

1980

70 km 1.31.56 Tom Larsen, Hans Petter Ødegaard, Morten Dyrkorn, Svein Johansen.

1981 1984 1985 1986 1987

70 km 1.25.19 Morten Dyrkorn, Tom Larsen, Olav Tyrhaug, Svein Johansen.

100 km 2.17.20.9 Knut Kvernerud, Bjørn Jansen, Arild Friberg.

100 km 2.17.49 Knut Kvernerud, Øystein Rohlff, Henning Larsen, Tom Larsen. 70 km 1.42.36 Olav Tyrhaug, Kurt Wøhner, Svein Johansen, Frode Brandal.

70 km 1.35.54 Olav Tyrhaug, Svein Maassen, Asbjørn Wexsahl, Morten Dyrkorn. 70 km 1.35.12 Morten Dyrkorn, Asbjørn Wexsahl, Olav Tyrhaug, Arne-Herman Kulsrud. 70 km 1.30.55 Lars Bergersen, Yngve Finkenhavn, Andrè Schau. 70 km 1.35.36.7 Kjetil Botten Olsen, Asbjørn Wexsahl, Vegard Christensen, Olav Tyrhaug.

1991

50 km 1.07.11 Terje Bjerkely, Geir Enberg, Lars Kristian Beitnes.

1992 50 km 1.06.14.2 Elling Starrem, Lars Chr. Beitnes, Jahn Gulbrandsen. MENN JUNIOR

1972

30 km 41.51.7 Vidar Syversen, Otto Rognlien, Henning Olsen, Arnfinn Hansen.

1981 1984

70 km 1.42.26 Kai Stian Fagernes, Per Ivar Netteberg, Geir Lyngås.

1985

Vegard Christensen, Yngve Finkenhavn, Sture Kristiansen, Andrè Schau.

1986

70 km 1.32.35 Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Stig Kristiansen, Rune Sæther.

1987

70 km 1.12.01.7 Stig Kristiansen, Andrè Helsvik, Rune Sæther.

1992

50 km 1.09.02.6 Ketil Bjelland, Stian Braathen, Simen Thorvaldsen.

1993

50 km 1.09.03 Kjetil Bjelland, Stian Braathen, Eskild Olsen.

70 km 1.39.23 Yngve Finkenhavn, Andrè Th Schau,Lars Bergersen, Stein Krosby.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

188

M13-16

1982

31 km 47.29 Yngve Finkenhavn, Morten Damm, Vegard Christensen, Sture Kristiansen.

1983

30 km 42.21 Sture Kristiansen, Yngve Finkenhavn,Vegard Christensen.

1984

30 km 42.50 Vegard Christensen, Sture Kristiansen, Rune Sæther, Erik Stokke.

1985

30 km 41.52 Erik Stokke, Rune Sæther, Nils Bergersen, Stig Kristiansen.

1986 30 km 43.52 Johnny Sæther, Espen Skjæret, Nils Bergersen, Sverre Tyrhaug. 1987 41.30.2 I.K. Hero

M15-16

1991 1992 1993

30 km 43.55 Simen Thorvaldsen, Christian Hole, Geir Ilseng.

1998

20 km 35.44 Cato Cocozza, Erik Sæbu Vatn.

1992

10 km 19.23.2 Mikael Helders, Peter Kaensche, Christian Jensen.

30 km 43.10.5 Tommy Jensen, Vegard Østbak Hagen, Leif Oddvin Jensen. 30 km 41.18 Tommy Jensen, Rune Jogert.

M13-14

M11-12

1995 20.43 Cato Cocozza, Phillip Iversen, Ståle Jonassen.

OSLOMESTERSKAP LAGTEMPO KVINNER

KVINNER SENIOR

1985 I.K. Hero Siv Horten, Lisbeth Dyrkorn, Edith Kalve Birkeland, Vibeke Martinsen. KVINNER JUNIOR 1983 I.K. Hero Vibeke Martinsen, Vibeke Christensen, Siv Horten, Cathrine Nordtug. 1984 I.K. Hero Vibeke Martinsen, Vibeke Christensen, Siv Horten, Ingunn Andersen. K13-16 1982 15,5 km 27.09 Siv Horten, Eli Møll, Vibeke Christensen. 1983 I.K. Hero Siri Osvær, Mona Haakonsen, Synnøve Martinsen. 1984 I.K. Hero Siri Osvær, Mona Haakonsen, Synnøve Martinsen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189

OSLOMESTERE BANE MENN SPRINT MENN SENIOR

1933 Øivind Olsen 1935 Håkon Sandtorp 1936 Håkon Sandtorp 1937 Håkon Sandtorp 1990 Rune Sæther 1991 Thomas Fossum 1993 Trond Ulleberg

1000 m FAST START MENN SENIOR

1926 Gustav Kristiansen 1927 Gustav Kristiansen 1949 Roald Aas 1950 Roald Aas 1951 Roald Aas 1952 Roald Aas 1971 Tom Larsen 1972 Tom Larsen 1991 Lars K. Beitnes 1992 Thomas Fossum

1.27.2 1.27.6 1.30 1.32 1.32.8 1.30 1.35.7 1.29.2 1.21.02 1.17.3

4000 m FORFØLGELSE MENN SENIOR

1950 Thore Kristiansen 1972 Tom Larsen 1975 Vidar Sørensen 1984 Asbjørn Wexsahl 1985 Asbjørn Wexsahl 1988 Vegard Christensen 1989 Rune Sæther 1990 Johnny Sæther 1993 Trond Ulleberg

6.23.2 6.07.5 5.25.25 5.29.26 5.34.6

6.30.8

10 000 m MENN SENIOR

1926 Gustav Kristiansen 1927 Gustav Kristiansen 1934 Håkon Sandtorp 1935 Håkon Sandtorp 1936 Håkon Sandtorp

SPRINT MENN JUNIOR

1986 Vegard Christensen 1987 Thomas Fossum

1000 m FAST START MENN JUNIOR

1952 1972 1976 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1992

Asbjørn Haukedalen Vidar Syversen Roger Amundsen Rune Sæther Rune Sæther Thomas Fossum Trond Bjerkely Trond Bjerkely Jørn Kristiansen Simen Thorvaldsen

1.36.3 1.34.3 1.23.9 1.18.68 1.18.27 1.16.3 1.16.4 1.23.8

3000 m FORFØLGELSE MENN JUNIOR

1976 1977 1985 1986 1987 1989 1990 1993

Roger Amundsen Terje Bjørnseth Rune Sæther Sture Kristiansen Johnny Sæther Trond Bjerkely Trond Bjerkely Christian Hole

4.27.6 4.36.7

4.06.71 4.04.21 4.40.4

SPRINT M15-16 1988 Thomas Fossum 1992 Tommy Jensen 250 m FLYING START M15-16 1998 Anders Opsahl 20.6 500m FAST START M15-16 1992 Christian Hole 40.6 1998 Anders Opsahl 49.3 1000 m FAST START M15-16 1988 Torleif Sørli 1.20.6 1991 Simen Thorvaldsen 1.20.60 2000 m M15-16 1992 Geir Ilseng 3000 m M15-16 1988 Trond Bjerkely 4.04.5

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

190

250 m FLYING START M13-14

1998 Cato Cocozza 1999 Joakim F. Hansen

22.0 20.40

1000 m FAST START M11-12

1989 Leif Oddvin Jensen 1996 Phillip Iversen 500 m FAST START M13-14 2000 m M11-12 1997 Cato Cocozza 49.50 1989 Leif Oddvin Jensen 1998 Cato Cocozza 49.9 1995 Cato Cocozza 3.34.0 1999 Joakim F. Hansen 48.27 SPRINT M10 1000 m FAST START M13-14 1994 Philip Iversen 1989 Eigil Stang Lund 1990 Geir Ilseng 250 m FLYING START M10 1996 Anders Opsahl 1999 Stian Fredrik Flaaseth 27.00 2000 m M13-14 500 m FAST START M10 1989 Eigil Stang Lund 1994 Philip Iversen 52.0 1997 Philip Iversen 3.19.9 1999 Stian Fredrik Flaaseth 58.38 1999 Joakim F. Hansen 3.18.4 1000 m FAST START M10 3000 m M13-14 1990 Christian Jensen 1990 Christian Hole 1999 Stian Fredrik Flaaseth 1.58 SPRINT M11-12 2000 m M10 1995 Cato Cocozza 1994 Cato Cocozza 3.41 500 m FAST START M11-12 1995 Cato Cocozza 49.3 1996 Cato Cocozza

OSLOMESTERE BANE KVINNER 1000m FAST START KVINNER SENIOR

1988 Siv Horten 1989 Tonje Thorvaldsen

1.29.4 1.33.4

1000m FAST START KVINNER JUNIOR

1983 Siv Horten

1000m FAST START K15-16

1989 Heidi Haakonsen

1000m FAST START K13-14

1988 Heidi Haakonsen 3000m KVINNER SENIOR 1989 Tonje Thorvaldsen 4.44.79

3000m KVINNER JUNIOR

1983 Siv Horten 1985 Siv Horten 3000m K15-16 1989 Heidi Haakonsen 4.56.09 3000m K13-14 1988 Heidi Haakonsen 4.46.0 1990 Ingunn Starrem

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

191

OSLOMESTERE OSLOMESTERE TERRENG RUNDBANE TERRENG RUNDBANE M13-14

1997 Erik Sæbu Vatn KVINNER JUNIOR 2007 Tina Johnsen 1.01.50 NORGESMESTERSKAP TEMPO MENN 30 km MENN SENIOR

1922 James Kristiansen 51.30 1939 Aage Myhrvold 47.47 1940 Aage Myhrvold 45.45.9 1946 Aage Myhrvold 47.04.1 1947 Aage Myhrvold 48.11.5 1948 Erling Kristiansen 45.41.4 1949 Aage Myhrvold 44.38.1 1956 Roald Aas 45.00.6 100 km MENN SENIOR 1926 Gustav Kristiansen 3.34.02 1929 Gustav Kristiansen 3.01.08 1937 Aage Myhrvold 2.47.45 1938 Aage Myhrvold 2.41.01 1940 Aage Myhrvold 2.51.42 1946 Erling Kristiansen 2.46.01 1947 Erling Kristiansen 2.45.33 1948 Erling Kristiansen 2.42.09 1949 Aage Myhrvold 2.44.05 1950 Reidar Nilsen 2.39.52 1951 Aage Myhrvold 2.41.08 1954 Erling Kristiansen 2.37.55 20 km MENN JUNIOR 1940 Erling Kristiansen 30.56 1946 Knut Hvidtsten 36.09 1947 Arne Wexelsen 32.30 1948 Arne Wexelsen 33.43 1951 Kjell Haukedalen 32.01 30 km MENN JUNIOR 1972 Vidar Syversen 49.19.4 50 km MENN JUNIOR 1989 Johnny Sæther 1.09.31 1990 Trond Bjerkely 1.07.45.9 1993 Ib Jensen 1.09.56.3 20 km GUTTER I

1970

Svein Langholm 28.31.7

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP TEMPO MENN 50 km MENN SENIOR 1962 Fredrik Kveil nr. 3 1981 Hans Petter Ødegaard nr. 2 1.07.14.9 1997 Stig Kristiansen nr. 3 30 km MENN JUNIOR 1964 Bjørn Lund nr. 2 44.47.6 1971 Svein Langholm nr. 2 42.45.6 50 km MENN JUNIOR 1993 Eskil Olsen nr. 3 1.10.08.8 NORGESMESTERSKAP FELLESSTART MENN 170 km MENN SENIOR

1947 Erling Kristiansen 5.01.06 1949 Erling Kristiansen 4.55.57 1953 Erling Kristiansen 4.46.24 1957 Aage Kjelstrup 4.37.12 1962 Fredrik Kveil 4.40.58 1963 Fredrik Kveil 4.17.40 120km MENN UNGDOM 1973 Svein Langholm 2.58.24.0 MENN JUNIOR 1971 Svein Langholm 1.29.50 1990 Trond Bjerkely 3.28.47

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

192

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP FELLESSTART MENN

170/180 KM MENN SENIOR 1964 Fredrik Kveil nr. 2 1969 Asbjørn Berger nr. 3 4.16.59.0 1991 Johnny Sæther nr. 3 4.38.40 B-NM 120 km MENN SENIOR 1976 Ivar Holt-Iversen nr. 3 3.40.56.0

FELLESSTART MENN JUNIOR

1964 Bjørn Lund nr. 3 1966 Hasse Farstad nr. 2 1.12.25.1 1993 Ketil Bjelland nr. 3 3.16.15 2007 Tor Gjellum Flugstad nr. 3 20 km GUTTER I 1970 Svein Langholm nr. 3 31.57.2

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

193

(for Vansjø)

H.M. KONGENS VANDREPOKAL

1921 1923

James Kristiansen James Kristiansen

H.M. KONGENS POKAL Bane

1932 1936 1937

Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp

1 000 m 10 000 m 1 000 m

Landevei

1929 1938 1939 1946 1947 1949 1950 1957 1963

Gustav Kristiansen Aage Myhrvold Aage Myhrvold Erling Kristiansen Erling Kristiansen Aage Myhrvold Reidar Nilsen Aage Kjelstrup Fredrik Kveil

100 km 100 km 30 km 100 km 170 km 30 km 100 km 170 km 170 km

NCF’ S HEDERSMERKE

Erling Kristiansen Aage Myhrvold Fredrik Kveil Johnny Sæther

47 poeng 43,5 poeng 23 poeng 21 poeng

NCF’S MESTERSKAPSTRIKOT

MENN SENIOR

1940 Aage Myhrvold 1946 Erling Kristiansen 1947 Erling Kristiansen 1948 Erling Kristiansen 1949 Erling Kristiansen 1950 Erling Kristiansen 1953 Erling Kristiansen 1956 Fredrik Kveil 1993 Johnny Sæther MENN JUNIOR 1971 Svein Langholm 1989 Johnny Sæther 1990 Trond Bjerkely

NORGESMESTERE LAG 30 km TEMPO MENN SENIOR

1947 1948 1949 1950 1956

Aage Myhrvold, Reidar Nilsen, Erling Kristiansen. Erling Kristiansen, Aage Myhrvold, Aage Kjelstrup. Aage Myhrvold, Erling Kristiansen, Aage Kjelstrup. Erling Kristiansen, Tore Kristiansen, Aage Kjelstrup. Roald Aas, Fredrik Kveil, Aage Kjelstrup.

1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952

Erling Kristiansen, Aage Myhrvold, Aage Kjelstrup. Erling Kristiansen, Reidar Nilsen, Aage Kjelstrup. Erling Kristiansen, Aage Myhrvold, Tore Kristiansen. Aage Myhrvold, Erling Kristiansen, Arne Wexelsen. Reidar Nilsen, Erling Kristiansen, Aage Myhrvold. Aage Myhrvold, Erling Kristiansen, Reidar Nilsen. Erling Kristiansen, Reidar Nilsen, Bjørn Olsen.

100 km TEMPO MENN SENIOR

170 km FELLESTART MENN SENIOR

1949 Erling Kristiansen, Tore Kristiansen, Aage Kjelstrup. 1951 Reidar Nilsen, Erling Kristiansen, Aage Myhrvold. 1952 Erling Kristiansen, Aage Kjelstrup, Reidar Nilsen. 1953 Erling Kristiansen, Aage Kjelstrup, Kjell Kristiansen. 20 km TEMPO MENN JUNIOR 1946 Knut Hvidtsten, Tore Kristiansen, Karsten Pettersen. 1953 Per Brattås Hansen, Fredrik Kveil, Asbjørn Haukedalen. 1954 Fredrik Kveil, Svein Rognerud, Per Brattås Hansen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

194

INNEHAVERE AV DIPLOM TIL BESTE MESTERSKAPSLAG 30 km

1939 Aage Myhrvold, Ragnar Skjøttelvig, Erling Ekstrøm. 100 km 1937 Aage Myhrvold, Ragnar Skjøttelvig, Edgar Andreassen. 1938 Aage Myhrvold, Wilhelm Wilhelmsen, Erling Ekstrøm. 1939 Erling Ekstrøm, Thorleif Fehn, Paul Fjeldsrud.

NORGESMESTERE LAGTEMPO

LAGTEMPO MENN JUNIOR

1985 70 km 1.35.04.3 Yngve Finkenhavn, Andrè Schau, Vegard Christensen, Sture Kristiansen. 1989 1.20.44.5 Terje Bjerkely, Trond Bjerkely, Johnny Sæther, Sverre Tyrhaug. 1992 1.05.24.6 Kjetil Bjelland, Stian Braathen, Eskild Olsen. 1993 1.07.49.7 Eskild Olsen, Ib Jensen, Kjetil Bjelland. 2008 Ola Elfmark, Stian Saugstad, Jo Kogstad Ringheim. LAGTEMPO KVINNER SENIOR 1982 50 km 1.12.43 Elisabeth Fagernes, Marit Horgen, Anne-Cathrine Andersen.

MEDALJEVINNERE NM LAGTEMPO MENN SENIOR

1964 1966

nr. 3 100 km 2.37.55.0 Fredrik Kveil, John Friberg, Per Sæther, Harald Kristiansen. nr. 2 100 km 2.28.22.4 Harald Kristiansen, Rolf Sogn Olsen, John Friberg, Arild Friberg.

1969 1970 1973

nr. 3 100 km 2.32.46.2 John Friberg, Arild Friberg, Knut Kvernerud, Asbjørn Berger. nr. 2 100 km 2.16.24.4 Knut Kvernerud, Asbjørn Berger, Jack Gundersen, Tom Larsen. nr. 2 100 km 2.18.25.9 Tom Larsen, Knut Kvernerud, Vidar Syversen og Svein Langholm.

MEDALJEVINNERE NM LAGTEMPO MENN JUNIOR

1964 nr. 3 30 km 43.28.6 Bjørn Lund, Tom Bundli, Jon Brækken, Arild Friberg. 1972 nr. 3 30 km 42.57.1 Vidar Syversen, Otto Rognlien, Henning Olsen, Arnfinn Hansen. 1988 nr. 2 Trond Bjerkely, Johnny Sæther, Audun Bollerud, Stig Kristiansen. 1990 nr. 3 1.36.53.8 Trond Bjerkely, Terje Bjerkely, Elling Starrem, Thomas Fossum. 1993 nr. 3 1.09.09.4 Stian Braathen, Christian Hole, Geir Ilseng.

MEDALJEVINNERE LAGTEMPO KVINNER SENIOR

1984 2008 2009

nr. 3 50 km 1.27.52.1 Vibeke Martinsen, Vibeke Christensen, Edith K. Birkeland. nr. 3 Caroline Wøien, Emma Skjerstad, Ceclie Sæterøy Johansen. nr. 3 45.51 Emma Skjærstad, Martine Amundsen, Marie Elise Ommundsen.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

195

NORGESMESTERSKAP KVINNER NORGESMESTERE

TEMPO KVINNER JUNIOR

2006 Caroline Wøien nr. 1 14.43 2008 Emma Kristine Skjerstad nr. 1 15.35 NORGESMESTER FELLESSTART KVINNER JUNIOR 2007 Caroline Wøien nr. 1 NORGESMESTER GATERITT KVINNER JUNIOR 2006 Caroline Wøien nr. 1 33.45.86 2007 Caroline Wøien nr. 1

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP TEMPO KVINNER

TEMPO KVINNER JUNIOR

2007

Caroline Wøien

nr. 2

16.28

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP FELLESSTART KVINNER

80 km KVINNER SENIOR

1982 Anne-Cathrine Andersen nr. 3 KVINNER JUNIOR 2006 Caroline Wøien nr. 3 2008 Emma Skjerstad nr. 3 GATERITT KVINNER JUNIOR 2008 Ema Skjerstad nr. 3

TYPISK: Julekort fra en HERO-gutt som i sitt 80 år fullfører Vätternrunden for 20gang (300km) på 17 timer

2.20.19.2

1.51.46.76 1.43.03

38.56.48

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

196

NORGESMESTERE BANE MENN SENIOR

1922 1926 1926 1927 1931 1932 1936 1937 1947 1956 1989 1990 1991

1 000 m 10 000 m 1 000 m 10 000 m 1 000 m 1 000 m 1 000 m 10 000 m 1 000 m 10 000 m 1 000 m 10 000 m 4 000 m 4 000 m 4 000 m Sprint 1 000 m Sprint

Audun Larsen 1.33.8 Audun Larsen 17.38.1 Gustav Kristiansen 1.26.8 Gustav Kristiansen 15.40.3 Gustav Kristiansen 1.26.2 Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Haakon Sandtorp Aage Myhrvold 6.27.7 Roald Aas Christian NĂŚss Thomas Fossum Thomas Fossum 1.09.97 Thomas Fossum

MENN JUNIOR

1946 Tore Kristiansen 1947 Arne Wexelsen 1948 Arne Wexelsen 1971 1 000 m Svein Langholm 1.16.9 1987 Sprint Thomas Fossum 1989 Sprint Thomas Fossum 2008 1 000 m Olav Aleksander Benjaminsen 1.11.8 KVINNER SENIOR 2013 Sprint Anita Yvonne Stenberg 500 m Anita Yvonne Stenberg 40.377 3 000 m Anita Yvonne Stenberg 3.59.266 KVINNER JUNIOR 1992 500 m May Veronika Hammer 42.45

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP BANE MENN SENIOR

1971 1 000 m Tom Larsen nr. 3 4 000 m Tom Larsen nr. 3 1972 4 000 m Tom Larsen nr. 3 1987 4 000 m Asbjørn Wexsahl nr. 2 1990 Sprint Rune Sæther nr. 3 1 000 m Rune Sæther nr. 3 4 000 m Johnny Sæther nr. 3 1991 1 000 m Thomas Fossum nr. 3 2011 4 000 m Marius Haave nr. 3 MENN JUNIOR 1970 1 000 m Svein Langholm nr. 2 1985 Sprint Rune Sæther nr. 2 1 000 m Rune Sæther nr. 2 3 000 m Rune Sæther nr. 2 1986 1 000 m Rune Sæther nr. 2 1987 Sprint Rune Sæther nr. 2 1 000 m Rune Sæther nr. 2 1988 Sprint Thomas Fossum nr. 2 1 000 m Trond Bjerkely nr. 3 1989 1 000 m Thomas Fossum nr. 2 1990 Sprint Terje Bjerkely nr. 2 1 000 m Trond Bjerkely nr. 2 1 000 m Terje Bjerkely nr. 3 3 000 m Trond Bjerkely nr. 2 1993 Sprint Simen Thorvaldsen nr. 3 2008 3 000 m Stian Saugstad nr. 3 KVINNER JUNIOR

1984 1992 2009

1 000 m 3 000 m 2 000 m 2 000 m

Siv Horten Siv Horten May Veronika Hammer Martine Amundsen

1.43.20 1.16.20

1.14.58

1.14.46 1.14.58

3.46.9

nr. 3 nr. 2 nr. 3 nr. 3

1.26.55

2009 Anita Ager-Wick MENN JUNIOR 2013 Kristian Hodne

1.38.46

3.02.40

NORGESMESTERE UTFOR KVINNER SENIOR

3.47.70

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP UTFOR MENN SENIOR

2008 Tommy Folkøy MENN JUNIOR 1992 Simen Thorvaldsen 1993 Simen Thorvaldsen 2009 Herman Bøgeberg

nr. 2

4.35.7

nr. 2 nr. 2 nr. 3

1.24.56

MEDALJEVINNERE NORGESMESTERSKAP TERRENG RUNDBANE

MENN JUNIOR

1992 Stian Ødegaard KVINNER JUNIOR 2007 Tina Johnsen

nr. 2

nr. 3

MEDALJEVINNER NORDISK MESTERSKAP LANDEVEI 100 km MENN JUNIOR

1973 Svein Langholm

nr. 2

2.41.00

MEDALJEVINNERE NORDISK MESTERSKAP LANDEVEI PÅ NORGES LAG

1963 Fredrik Kveil nr. 3 1969 Asbjørn Berger nr. 3 1970 Asbjørn Berger nr. 2 1970 Knut Kvernerud nr. 3 1980 Hans Petter Ødegaard nr. 1 1981 Hans Petter Ødegaard nr. 1 1992 Johnny Sæther nr. 2 50 km LAGTEMPO MENN JUNIOR/UNGDOM 1964 Bjørn Lund nr. 3 1965 Tor Fløysvik nr. 3 1969 Henning Larsen nr. 2 1970 Bjørn Nicolaisen nr. 3 1973 Svein Langholm nr. 3 1988 Stig Kristiansen nr. 1 1989 Johnny Sæther nr. 1 1992 Kjetil Bjelland nr. 3 1992 Knut Stian Braathen nr. 3 1993 Kjetil Bjelland nr. 1 1993 Ib Jensen nr. 1 100 km LAGTEMPO MENN SENIOR

2.33.11.0 2.02.43.0 2.09.23.8 2.12.03.4 2.00.16.9 2.10.34.0

1.15.03.8 1.07.56.0 1.07.46.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

199

NORDISK MESTER BANE SPRINT MENN JUNIOR

1989 Thomas Fossum 1990 Thomas Fossum 1000m MENN JUNIOR 1989 Thomas Fossum 1990 Thomas Fossum

MEDALJEVINNERE NORDISK MESTERSKAP BANE

SPRINT MENN SENIOR

1991 Thomas Fossum

30 km POENG MENN JUNIOR

1989 Johnny Sæther

1.09.85 1.09.758

nr. 2

4000m LAGFORFØLGELSE M-JUNIOR PÅ NORGES LAG

1986 Vegard Christensen nr. 3 1986 Sture Kristiansen nr. 3 1986 Erik Stokke nr. 3 1986 Rune Sæther nr. 3 1987 Rune Sæther nr. 2 4.50.13 1989 Johnny Sæther nr. 2 1989 Trond Bjerkely nr. 2 1989 Terje Bjerkely nr. 2 1993 Tommy Jensen nr. 3 4.53.041 1993 Simen Thorvaldsen nr. 3 SPRINT KVINNER JUNIOR 1992 May Veronika Hammer nr. 3 NORDISK UTFOR

M-Senior

2008 Tommy Folkøy M15-16 2012 Severin Poppe Midteide 2012 Per Henrik Opsal Thorp 2012 Even L’Orsa

nr. 2

nr. 1 nr. 2 nr. 3

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

200

DELTAGELSE OLYMPISKE MESTERSKAP

1928 Gustav Kristiansen i Amsterdam Landevei nr. 34 1936 Haakon Sandtorp i Berlin Bane (Slått ut i 1/8-finale i sprint). 1948 Aage Myhrvold i London Landevei Brøt 1948 Erling Kristiansen i London Landevei Brøt 1952 Erling Kristiansen i Helsingfors Landevei nr. 25 1992 Johnny Sæther i Barcelona (Reserve på lagtempolaget men startet ikke.) DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LANDEVEI MENN SENIOR

1948 Erling Kristiansen 1948 Aage Myhrvold 1949 Erling Kristiansen 1950 Reidar Nilsen 1950 Erling Kristiansen 1956 Fredrik Kveil 1960 Fredrik Kveil 1962 Fredrik Kveil 1965 Harald Kristiansen 1966 John Friberg 1969 Asbjørn Berger 1970 Knut Kvernerud 1981 Hans Petter Ødegaard

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LAGTEMPO MENN SENIOR

1965 Harald Kristiansen 1969 Asbjørn Berger 1970 Asbjørn Berger 1981 Hans Petter Ødegaard 1991 Johnny Sæther

Landevei nr. 25 Landevei Landevei Landevei Landevei nr. 20 Landevei Landevei Landevei Brøt Landevei 170 km Ikke fullført Landevei 180 km Brøt Landevei 170 km nr. 65 Landevei Ikke fullført Landevei nr. 82

Lagtempo 100 km Lagtempo 100 km Lagtempo 100 km Lagtempo 100 km Lagtempo 100 km

nr. 14 nr. 7 nr. 11 nr. 7 nr. 3

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LANDEVEI MENN JUNIOR

1988 Audun Bollerud Landevei 1989 Johnny Sæther Landevei 1990 Trond Bjerkely Landevei 1993 Kjetil Bjelland Landevei 1993 Ib Jensen Landevei

nr. 87 nr. 20 nr. 65 nr. 25 Brøt

1989 Johnny Sæther Lagtempo 1990 Trond Bjerkely Lagtempo

nr. 7 nr. 15

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LAGTEMPO MENN JUNIOR

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

201

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP BANE MENN SENIOR

1931 Haakon Sandtorp 1934 Haakon Sandtorp 1936 Haakon Sandtorp 1937 Haakon Sandtorp 1991 Thomas Fossum

1000m

nr. 17

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP BANE MENN JUNIOR

1988 Johnny Sæther Bane 3000m nr. 25 1988 Johnny Sæther Bane poengløp 1990 Thomas Fossum Bane sprint Thomas Fossum Bane 1000m nr. 5

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LANDEVEI KVINNER SENIOR

1982 Anne-Cathrine Andersen

Landevei 61 km

nr. 56

DELTAGELSE VERDENSMESTERSKAP LANDEVEI KVINNER JUNIOR

2006 Caroline Wøien 2007 Caroline Wøien Caroline Wøien

Landevei felles nr. 62 Landevei tempo Landevei felles

DELTAGELSE EUROPAMESTERSKAP LANDEVEI KVINNER JUNIOR

2007 Caroline Wøien 2008 Emma Skjerstad Emma Skjerstad

Landevei tempo Landevei tempo Landevei felles

LEDERE I OLYMPISKE LEKER

1952 Haakon Sandtorp 1972 Erling Kristiansen 1976 Fredrik Kveil 1976 Viggo Christensen 1984 Harald Kristiansen

Landevei Baneleder Hovedleder Baneleder Mekaniker

LEDERE I VM

Fredrik Kveil Landevei Bane Erling Kristiansen Landevei Viggo Christensen Bane Landevei Landevei damer

1967, 1974, 1979 1974 1969 1973, 1987, 1989 1973 1976

nr. 14 nr. 13 Brøt

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

202

Rolf Sogn Landevei Bane

1974 1978, 1979, 1981, 1985, 1986, 1987,1989,1990,1991,1994

Harald Kristiansen Bane Landevei Wenche Kristiansen Rune Sæther Bane Nils Henning Flaaseth Landevei

1978, 1982 1978, 1979, 1980,1981,1982, 1983, 1985, 1986 1985 1993 2009

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP TEMPO MENN

TEMPO M16

1983 Yngve Finkenhavn 1984 Sture Kristiansen 1987 Johnny Sæther 1988 Trond Bjerkely 1992 Geir Ilseng 1992 Christian Hole 2001 Joakim Flaaseth Hansen

nr. 3 30 km nr. 2 nr. 1 nr. 3 nr. 1 nr. 3 nr. 2

44.05.6 43.36.4

1983 Sture Kristiansen nr. 1 30 km 1983 Vegar Christensen nr. 2 30 km 1987 Torleif Sørlie nr. 1 1988 Bjørn A. Grubbli nr. 3 1990 Simen Thorvaldsen nr. 1 1992 Vegard Østbak Hagen nr. 1 1992 Tommy Jensen nr. 2 2004 Alexander Wøien nr. 1 10 km

44.43.0 45.29.7

TEMPO M15

TEMPO M14

1981 Yngve Finkenhavn 1982 Sture Kristiansen 1987 Martin Skjæret 1990 Geir Ilseng 2003 Alexander Wøien

nr. 3 20 km nr. 1 nr. 3 nr. 3 nr. 2

32.17.0 30.10.3

1981 Sture Kristiansen nr. 1 20 km 1983 Stig Kristiansen nr. 2 20 km 2002 Alexander Wøien nr. 3 9 km TEMPO M12 1980 Sture Kristiansen nr. 1 10 km 1980 Vegard Christensen nr. 2 10 km 1981 Rune Sæther nr. 1 10 km 1982 Stig Kristiansen nr. 3

32.57.2 31.47.2 14.42.4

TEMPO M13

16.49.0 17.02.1 16.58.1 15.22.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

203

1983 Johnny Sæther 1988 Christian Hole 1992 Peter Kaensche TEMPO M11

1979 Vegard Christensen 1981 Stig Kristiansen 1982 Sverre Tyrhaug 1987 Christian Hole TEMPO M10

1978 Vegard Christensen 1980 Stig Kristiansen 1981 Johnny Sæther 1983 Thomas Hole 1986 Christian Hole 1990 Christian Jensen 1994 Cato Cocozza

nr. 3 10 km nr. 2 nr. 1

16.15.0

nr. 1 10 km nr. 1 10 km nr. 2 nr. 2

17.10.0 16.31.8 16.07.4

nr. 2 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 3 nr. 1

10 km 10 km 10 km

20.31.0 17.50.9 18.26.7

5 km

9.37.1

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP FELLES MENN

FELLES M16

1984 Vegard Christensen 1988 Thomas Fossum 1989 Bjørn Grubbeli 1990 Erik Leif Ervik 1992 Geir Ilseng 1993 Tommy Jensen 2005 Tor Gjellum Flugstad FELLES M15

1989 Erik Leif Ervik 1990 Simen Thorvaldsen 1992 Tommy Jensen FELLES M14

1982 Vegard Christensen 1987 Thomas Fossum 1987 Jørn Kristiansen

nr. 2 2.12.00.1 nr. 3 nr. 2 nr. 2 nr. 1 nr. 1 1.59.36.0 nr. 1

nr. 3 nr. 2 nr. 1

nr. 3 nr. 2 nr. 3

54.26.0

1981 Sture Kristiansen nr. 3 32,6 km 1987 Erik Leif Ervik nr. 2 1997 Cato Cocozza nr. 3

55.43.0

FELLES M13

FELLES M12

1980 Vegard Christensen

nr. 3 18 km

1.05.55

28.17.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

204

PETIT PRIX

1996 Phillip Iversen UNGDOMSLEKENE 2008 Øyvind Myrset Syversen

nr. 3

FELLES M11

1979 Vegard Christensen nr. 1 20 km 1984 Thomas Hole nr. 2 FELLES M10

1983 1986 1990 1994

Thomas Hole Christian Hole Cristian Jensen Cato Cocozza

nr. 1 10 km nr. 2 10 km nr. 3 nr. 2

37.37.0 35.04.4

16.45.0 21.18.0

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP TEMPO KVINNER

TEMPO K16

1980 Anne-Catrine Andersen nr. 3 20 km 1984 Siv Horten nr. 2 2005 Caroline Wøien nr. 3 10 km TEMPO K15

1981 Vibeke Christensen 1989 Heidi Haakonsen

34.33.5 31.48.0 16.49.0

nr. 3 20 km nr. 2

34.51.7

1980 Vibeke Christensen nr. 3 10 km 1988 Heidi Haakonsen nr. 2 2011 Thea Jørgine Groven Lindtveit nr. 3 10 km

17.13.8

TEMPO K14

TEMPO K13-14

1978 Anne-Catrine Andersen nr. 3 10 km TEMPO K13 1981 Siv Horten nr. 1 10 km 1987 Heidi Haakonsen nr. 1 1990 Ingunn Starrem nr. 3 TEMPO K12

1980 Siv Horten 1986 Heidi Haakonsen 1989 Ingunn Starrem 2003 Ida Flaaseth

nr. 1 10 km nr. 2 10 km nr. 2 nr. 2

19.24.0

19.58.0

16.37.9

17.26.3 18.20.7

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

205

TEMPO K11

1985 Heidi Haakonsen 1988 Ingunn Starrem TEMPO K10

1984 Heidi Haakonsen

nr. 2 nr. 2

18.21.9

nr. 1

19.18.5

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP FELLES KVINNER FELLES K16

1980 Anne-Cathrine Andersen nr. 2 36 km 55.20.0 FELLES K15 1981 Vibeke Christensen nr. 3 32,6 km 59.47.0 FELLES K14 1988 Heidi Haakonsen nr. 3 FELLES K13-14 1978 Anne-Catrine Andersen nr. 1 20 km 38.30.0 FELLES K13 1981 Siv Horten nr. 3 24,4 km 44.03.0 1987 Heidi Haakonsen nr. 1 2002 Caroline WĂ¸ien nr. 3 FELLES K12 1980 Siv Horten nr. 1 18 km 30.28.0 1986 Heidi Haakonsen nr. 2 20 km 39.08.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

206

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP BANE MENN OG KVINNER

Rune Sæther Rune Sæther Johnny Sæther Johnny Sæther Thomas Fossum Thomas Fossum Jan Erik Bråtnow Rune Sæther Rune Sæther Thomas Fossum Thomas Fossum Mona Haakonsen Mona Haakonsen Siri Osvær Siri Osvær Thomas Fossum Torleif Sørlie Thomas Fossum Thomas Fossum Siri Osvær Siri Osvær Johnny Sæther Johnny Sæther Thomas Fossum Torleif Sørlie Thomas Fossum Torleif Sørlie Eirik Leif Ervik Erik Leif Ervik Simen Thorvaldsen Simen Thorvaldsen Heidi Haakonsen Heidi Haakonsen Thomas Fossum Torleif Sørlie Thomas Fossum Christian Jensen Simen Thorvaldsen Simen Thorvaldsen Peter Kaensche Cato Cocozza Cato Cocozza Øyvind Myrset Syversen

nr. 2 1000 m 1.19.32 M-15 nr. 2 3000 m 4.17.77 M-15 nr. 2 1000 m 1.31.11 M-13 nr. 2 3000 m 4.37.50 M-13 nr. 1 1000 m 1.33.24 M-12 nr. 1 3000 m 4.49.63 M-12 nr. 3 3000 m 5.02.66 M-12 nr. 1 1000 m 1.17.4 M-16 nr. 1 3000 m 4.11.1 M-16 nr. 1 1000 m 1.23.1 M-13 nr. 1 3000 m 4.36.4 M-13 nr. 1 1000 m 1.41.9 K-16 nr. 1 3000 m 5.29.6 K-16 nr. 2 1000 m 1.35.0 K-15 nr. 2 3000 m 5.05.7 K-15 nr. 1 1000 m 1.20.5 M-14 nr. 3 1000 m 1.24.6 M-14 nr. 1 3000 m 4.19.6 M-14 nr. 4 Poengritt 4 poeng M13-14 nr. 2 1000 m 1.34.6 K-16 nr. 2 3000 m 4.48.9 K-16 nr. 1 1000 m M-16 nr. 1 3000 m M-16 nr. 1 1000 m M-15 nr. 2 1000 m M-15 nr. 1 3000 m M-15 nr. 2 3000 m M-15 nr. 2 1000 m M-13 nr. 2 3000 m M-13 nr. 2 1000 m 1.37.5 M-12 nr. 3 3000 m 5.20.0 M-12 nr. 2 1000 m K-13 nr. 1 3000 m K-13 nr. 1 1000 m 1.14.6 M-16 nr. 2 1000 m 1.16.7 M-16 nr. 1 3000 m 4.07.4 M-16 nr. 3 1000 m 1.46.7 M-11 nr. 3 1000 m 1.19.6 M-16 nr. 2 3000 m M-16 nr. 2 1000 m 1.34.41 M-12 nr. 2 500 m 52.10 M-10 nr. 3 2000 m 3.45.22 M-10 nr. 3

1984 1984 1984 1984 1984 1984 1984 1985 1985 1985 1985 1985 1985 1985 1985 1986 1986 1986 1986 1986 1986 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1987 1988 1988 1988 1991 1991 1991 1992 1994 1994 2008

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207

MEDALJEVINNERE UNGDOMSMESTERSKAP UTFOR MENN

2006 Even Braaten nr. 1 2007 Even Braaten nr. 1 2011 Kristian Hodne nr. 1 3.34.39 2011 Severin Poppe Midteide nr. 2 3.24.54 2012 Severin Poppe Midteide nr. 3 5.09.26 M15-16 (UNGDOM)

M13-14

2007 2007 2011

Eric Hansson Herman BĂ¸geberg Otto Magelsen Feght

nr. 2 nr. 3 nr. 3

4.02.32

NM VETERANER TEMPO MENN

TEMPO M35-42

1981

Olav Tyrhaug

nr. 1

TEMPO M40-44

Uoff.

1982 Olav Tyrhaug nr. 1 Uoff. 1984 Olav Tyrhaug nr. 1 16.26.0 Uoff. TEMPO M43-49 1981 Arne Hermann Kulsrud nr. 1 TEMPO M45-49 1982 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1986 Olav Tyrhaug nr. 1 49.30.2 TEMPO M50-54 1983 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 12 km 18.06.7 Uoff. 1984 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 16.38.0 Uoff. 1986 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 52.09.2 1991 Olav Tyrhaug nr. 1 1992 Olav Tyrhaug nr. 1 1993 Olav Tyrhaug nr. 1 1994 Olav Tyrhaug nr. 2 44.36.0 TEMPO M55-59 1990 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1991 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 1992 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 1998 Olav Tyrhaug nr. 1 42.02.1 1999 Olav Tyrhaug nr. 2 2000 Olav Tyrhaug nr. 1 TEMPO M60-64 1994 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 49.53.0 1995 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 49.14.0

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

208

2001 2003 2004

Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

nr. 1 nr. 1 nr. 2 20 km 28.38.0

TEMPO M65-69

1998 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 48.20.5 1999 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 2000 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 2001 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 2008 Olav Tyrhaug nr. 1 UOFFISIELT VETERAN-NM M43-49

1979 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 Sammenlagt 2 distanser. NM VETERANER TEMPO KVINNER

TEMPO K30-39

2011 Lene Vissebr책ten nr. 1 21 km 33.40.46 NM VETERANER FELLES MENN FELLES M40-44 1982 Olav Tyrhaug nr. 2 Uoff. 1984 Olav Tyrhaug nr. 1 60 km 1.35.57.0 Uoff. FELLES M 43-49 1980 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 60 km 1981 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 FELLES M45-49 1982 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 FELLES M50-54 1984 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1.02.24.0 Uoff. 1986 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 1.21.32.1 Uoff. 1991 Olav Tyrhaug nr. 1 1992 Olav Tyrhaug nr. 1 1993 Olav Tyrhaug nr. 1 FELLES M55-59:

1990 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1991 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1996 Olav Tyrhaug nr. 1 1997 Olav Tyrhaug nr. 1 1999 Olav Tyrhaug nr. 1 80 km 2.06.30

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209

FELLES M60-64

1994 1995 2003 2004

Arne-Herman Kulsrud Arne-Herman Kulsrud Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

1995 1998 1999 2001 2006

Arne-Herman Kulsrud Arne-Herman Kulsrud Arne-Herman Kulsrud 50 km Arne-Herman Kulsrud Oddvar Holm

nr. 1 1.43.52 nr. 2 1.13.28 nr. 1 nr. 1 1.22.50

FELLES M65-69

nr. 2 nr. 1 1.40.50 nr. 2 1.24.21 nr. 1 nr. 3

FELLES M70-74

2005

Arne-Herman Kulsrud

nr. 1

NORDISK VETERANER MENN

TEMPO M50-54

1991 1994

Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

1991 1996 1997 1998 1999

Arne-Herman Kulsrud Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

1995 2001 2003 2004 2005

Arne-Herman Kulsrud Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug 30 km Olav Tyrhaug

1999

Arne-Hermann Kulsrud

nr. 1 nr. 3

TEMPO M55-59

nr. 2 nr- 1 nr. 3 nr. 1 43.47.8 nr. 2

TEMPO M60-64

nr. 3 nr. 1 46.23.57 nr. 1 nr. 2 46.40.0 nr. 2

TEMPO M65-69

nr. 3

Olav Tyrhaug nr. 1 Olav Tyrhaug nr. 2

FELLES M50-54

1991 1994

FELLES M55-59

1991 1992 1996 1997 1998

Arne-Herman Kulsrud Arne-Herman Kulsrud Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

nr. 5 nr. 5 nr. 1 nr. 2 nr. 3 2.33.2

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

210

FELLES M60-64

1994 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 1995 Arne-Herman Kulsrud nr. 4 FELLES M65-69 1997 Arne-Herman Kulsrud nr. 7 1998 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 1.50.0 1999 Arne-Herman Kulsrud nr. 2 2006 Oddvar Holm nr. 2

NORDISK VETERANER KVINNER

TEMPO K30-39

2011

Lene Vissebr책ten

nr. 3

RESULTATER ST. JOHANN, WELT-CUP.

UOFFISIELT VM VETERANER FELLES LANDEVEI

1979 Arne-Herman Kulsrud nr. 1 kl. 46-49 126 km 1979 Olav Tyrhaug nr. 7 kl. 37-39 126 km 1980 Olav Tyrhaug nr. 10 kl. 37-39 126 km 1980 Arne-Herman Kulsrud nr. 24 kl. 46-49 126 km 1985 Olav Tyrhaug nr. 25 kl. 40-44 1985 Arne-Herman Kulsrud nr. 53 kl. 50-54 VM VETERANER ST. JOHANN IN TIROL

TEMPO M klasse 6 1940-1944

2001 2003 2004

Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug Olav Tyrhaug

nr.1 nr. 6 nr. 10

20 km 20 km 20 km

kl. 60-64 27.47.72 kl. 60-64 27.19.02 kl. 60-64 28.06.23

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

211

NORSKE REKORDER LANDEVEI TEMPO SENIOR MENN

10 km 1939 Aage Myhrvold 14.36 1950 Aage Myhrvold 14.34 1952 Aage Myhrvold 14.14 1952 Aage Myhrvold 14.06 1965 Harald Kristiansen 13.42 1994 Leif Tore Eriksen 12.35.9 20 km 1945 Aage Myhrvold 29.35 1968 Harald Kristiansen 27.58 30 km 1922 James Kristiansen 51.30 1939 Aage Myhrvold 36.44 1940 Aage Myhrvold 45.45 1949 Aage Myhrvold 44.38 1950 Aage Myhrvold 44.09 1968 Harald Kristiansen 42.22 40 km 1948 Aage Myhrvold 1.02.14 1950 Aage Myhrvold 1.01.41 50 km 1945 Aage Myhrvold 1.18.26 1945 Aage Myhrvold 1.18.02 1945 Erling Kristiansen 1.17.57 1949 Aage Myhrvold 1.16.31 1950 Aage Myhrvold 1.14.40 60 km 1945 Erling Kristiansen 1.32.43 80 km 1924 James Kristiansen 2.20.29 100 km 1929 Gustav Kristiansen 3.01.08 1937 Aage Myhrvold 2.47.45 1938 Aage Myhrvold 2.46.53 1938 Aage Myhrvold 2.38.45 1954 Erling Kristiansen 2.37.55

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

212

140 km

1947 Erling Kristiansen 4.02.57 1948 Aage Myhrvold 3.53.53 1950 Aage Myhrvold 3.45.56 280 km 1939 Gustav Kristiansen 9.33.11 NORSKE REKORDER LANDEVEI TEMPO KVINNER JUNIOR

10 km

2008 Emma Skjerstad 13.52.19 20 km 2008 Emma Skjerstad 29.13.56 30 km 2007 Caroline Wøien 43.16.00 NORSKE REKORDER BANE

1988 1989 1989 1989

Christian Næss Menn Senior 4000 m Johnny Sæther Menn Junior 3000 m IK Hero Menn Junior 3000 m lag Terje Bjerkely, Thomas Fossum, Johnny Sæther, Trond Bjerkely. IK Hero Menn Senior 4000 m lag Terje Bjerkely, Thomas Fossum, Johnny Sæther, Trond Bjerkely.

4.57.53 3.55.94 3.52.22

5.07.98

Edith Kalve Birkeland 19.14.57

DISTANSEREKORD TRONDHEIM-OSLO

6-7/7-1985

DISTANSREKORDER

1945 1961 1939 1939 1935 1938

Drammen - Oslo Aage Myhrvold Chrlottenberg - Oslo Aage Kjelstrup Bergen - Oslo Gustav Kristiansen Trondheim - Oslo Gustav Kristiansen Lærdalsøra - Oslo William Myhrvold Lærdalsøra - Oslo Gustav Kristiansen

54.52 4.03.15 18.39.32 20.16.02 12.31.12 11.35.00

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

213

VINNERE AV TYRIFJORDEN RUNDT

1949 1950 1951 1952 1953 1954 1955 1958 1959 1960 1962 1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 Ny løype

1974 1975

Ny løype

1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987

nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1

Erling Kristiansen I.K. Hero Reidar Nilsen I.K. Hero Lorang Christiansen Sagene Aage Myhrvold Rye Erling Kristiansen I.K. Hero Erling Kristiansen I.K. Hero Aage Kjelstrup I.K. Hero Per Digerud Rye Fredrik Kveil I.K. Hero Fredrik Kveil I.K. Hero Per Digerud Rye Benny Thorsteinson Sverige Johan M. Wiig Sandnes Sture Pettersson Sverige Jan Åke Ek Sverige Erik Pettersson Sverige Gøsta Pettersson Sverige Ørnulf Andresen Sagene Asbjørn Berger I.K. Hero Arve Haugen TVK Tom Martin Biseth Tønsberg Åge Vold Stjørdals Blink

6.10.13 6.08.22 6.05.14 5.59.26 6.02.23 5.50.37 6.51.45 6.17.42 6.25.03 6.17.22 5.42.11 5.43.22 5.41.51 5.23.00 5.23.42 5.24.02 5.13.54 5.19.03 5.21.29 5.14.35 5.21.27 5.19.24

nr. 1 nr. 1

Thorleif Andresen Sagene Jørgen Emil Hansen Danmark

5.36.24 5.34.35

nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1 Nr. 1 nr. 1 nr. 1 nr. 1

Svein Langholm Ringerike SK Jan Georg Iversen Grenland SK Verner Blaudzun Danmark Ole Kr. Silseth Molde Hans Petter Ødegård I.K. Hero Hans Petter Ødegård I.K. Hero Terje Gjengaar CK Nor Tom Pedersen Glåmdal SK Atle Pedersen Sandnes Atle Pedersen Glåmdal SK Terje Gjengaar CK Nor Arild Andersen CK Nor

4.48.22 5.01.20 5.00.35 5.04.45 4.54.47 5.47.44 4.18.49 4.11.20 4.15.28 4.24.40 4.50.04 4.54.15

IK Hero logo.

LUBB

IK Hero fortjenestemedalje som ble utarbeidet p책 1920 tallet.

Med takk til våre annonsører som er med på å gjøre Heros 100-års jubileumsbok mulig.

Gratulerer med 100-års dagen!

-Oslo Sportslager -siden 1930

Vi takker for et langt og godt samarbeid og ser frem til fortsettelsen.

BESØK OSS I TORGGATA 20. ELLER PÅ WWW.OSLOSPORTSLAGER.NO

er er ul 책r! t ra 0 i g ed 10 e ev m nd ero a L H IK

Lidenskap og lidelse

Magasinet laget av syklister for syklister landevei.no

BLI ABONNENT I DAG! Bestill p책 abo.landevei.no

nyhet!

Trening og kosthold hĂ¸rer sammen! Hos Baker Hansen ď&#x20AC; nner du et stort utvalg av energirike brĂ¸d som passer godt for deg som trener.

31 bakeributikker i Oslo og omegn.

Vi i Atea gratulerer Hero med 100 ĂĽrs-jubileet Dere er helter i hundre! Som Norges stĂ¸rste IT-selskap takker vi for samarbeidet og gleder oss til veien videre.