Akershus Slotts Venner 2020 Årsberetning

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2020 Ansvarlig redaktør: Geir Thomas Risåsen Redaktør: Tor Sannerud Tel.: +47 907 47 744 • tor.sannerud@wemail.no Akershus Slotts Venner Tors gate 5, 0260 Oslo www.slottsvenn.no


Innholdsfortegnelse Styreleder har ordet ................................................................................................................ 3 Grasrotandel fra Norsk Tipping ........................................................................................... 4 Hilsen fra kommandanten .................................................................................................... 5 Forsvarets Museer – i dag og framover ............................................................................... 6 Tilgjengelighetsprosjektet .................................................................................................... 10 Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ............................................... 13 Det Kongelige Gravkapell .................................................................................................... 15 Lys på Akershus slott ............................................................................................................ 18 Tale ved årsmiddagen 2019 .................................................................................................. 23 Gjennomføring av årsmøtet ................................................................................................ 29 Styrets årsberetning 2019/2020 .......................................................................................... 30 Resultategnskap og balanse ................................................................................................. 32 Noter til regnskapet .............................................................................................................. 33 Revisors beretning ................................................................................................................ 34 Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner .............................................................. 36 Vedtekter for Akershus Slotts Venner ................................................................................ 38 Årsberetning Akershus Slottsdansere ................................................................................ 40 Medlemsoversikt .................................................................................................................. 41

2


Styreleder har ordet Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Kjære venn av Akershus slott, Året 2020 ble på ingen måte det vi hadde forventet. I stedet ble det et spesielt og et vanskelig år for oss alle. Gode venner har falt fra og all normal aktivitet har vært satt på vent. Slik har det også vært for vår venneforening. Alle våre medlemsarrangementer ­inkludert årsmøte og årsmiddag har måttet kanselleres. Slottet har stått der med mørke saler og all aktivitet som vekker de ­historiske salene til liv har uteblitt. La oss derfor håpe og tro at dette gjaldt for 2020 og at vi alle går et bedre og lysere år i møte. Ser vi på hva styret har prestert i løpet av arbeidsåret, så er imidlertid situasjonen en annen. Det er ikke alltid jeg skryter, men etter årets innsats og resultatene den har gitt, er det på sin plass. Som styreleder må jeg få lov å takke styrets medlemmer og vår utrettelige sekretær Tor Sannerud for et godt og svært givende samarbeid og en utrolig innsats. Takket være en svært sjenerøs gave fra vårt nylig avdøde medlem Hans Herman Horn, ser det i skrivende stund ut til at vi har klart å få til et spleiselag som muliggjør lys-prosjektet. Dette er et prosjekt venneforeningen har arbeidet aktivt med i de senere år. Vi som kjenner slottet, vet at dette er et nødvendig prosjekt, som kommer til å være til stor glede for slottets brukere og alle besøkende i svært lang tid fremover. For styret har prosjektet bokstavelig talt vært et lyspunkt i et ellers vanskelig år. I fjor høst mistet vi vårt æresmedlem Gudrun Waadeland. Hun hadde en lang og rik karriere som blant annet teatersjef for Riksteateret og mangeårig leder for SAKK – ­Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur. Som venneforening tilhører vi på mange måter en verden av i går. Et fåtall venne­ foreninger seiler fortsatt i medvind. Noen har sett seg tvunget til å legge ned sin ­virksomhet, andre må tilpasse seg nye museumsstrukturer. Utfordringen i vår venne­ forening er å rekruttere nye medlemmer. Som Akershus slotts venner må vi tro på vår egen eksistensberettigelse, noe lys-prosjektet bekrefter. Vi vet selv hva vår forening har utrettet for Akershus i løpet av tiden vi har eksistert, og vi vet dessuten at vi har berettigede oppgaver å fylle for Akershus både i dag og i morgen. Så langt har vi gjort en forskjell for Akershus og det skal vi fortsette å gjøre. Med disse ordene vil jeg benytte anledningen til å ønske alle våre medlemmer alt godt for 2021. Vennlig hilsen Geir Thomas

3


Akershus Slotts Venner kvalifiserer til ­«Grasrotandel fra Norsk Tipping» Dersom du eller noen av dine bekjente tipper kan dere være med og støtte Akershus Slotts Venner gjennom «Grasrotandelen». I dag er det omtrent 1,3 millioner grasrot­givere og du kan bli en av disse, uten at det koster deg noe ekstra. Takket være omtrent 1,3 millioner Norsk Tippingkunder fordeles hele 225 000 000 kroner, til grasrot­ mottakerne.

Hva er Grasrotandelen?

Grasrotandelen ble lansert i 2009, og er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi 7 prosent* av det de spiller for direkte til et lag eller en forening. Det betyr at hvis du for eksempel spiller Lotto for 100 kroner, går 7 kroner til det laget eller den foreningen du har valgt å støtte. Det koster altså ingenting ekstra å være grasrot­ giver.

Hvordan blir man grasrotgiver?

Å bli grasrotgiver er veldig enkelt. På Norsk Tippings hjemmeside eller app kan du klikke deg inn på "bli grasrotgiver". Her kan du søke opp Akershus Slotts Venner og velge vår forening som mottaker av din grasrotandel. Du kan også spørre i kassa ­dersom du betaler et fysisk sted, så får du hjelp. * Ved spill på Multix, Instaspill og Oddsen er grasrotandelen 14 prosent av spill­­ innssatsen etter fratrekk for gevinster. Dette beregnes hver dag, og fordeles til spillernes grasrot­mottakere. Spillene fysiske Flax-lodd og Belago er ikke omfattet av Grasrotandelen. Flax spilles uregistrert og på Belago fordeles overskuddet via de lokale bingohallene. Takk for din grasrot støtte, som også kan benyttes av alle du inviterer til å registrere venneforeningen som mottaker av støtten.

4


Hilsen fra kommandanten på Akershus festning, brigader Arne Opperud Takk for muligheten til å komme med en liten hilsen. Det var med glede og forventning jeg tok fatt på min tjeneste som sjef for Forsvarets fellestjenester og kommandant på Akershus ­festning i desember i fjor. Jeg kom fra s­tillingen som leder av en ­avdeling i Forsvarsstaben. Før det har jeg gjort tjeneste som sjef på mange nivåer i Hæren. Etter kort tid fikk jeg gleden av å møte styreleder og noen styremedlemmer som la frem et meget godt gjennomarbeidet “lys­prosjekt”. Jeg har registrert at slottsvennene har gjort mye godt arbeid over mange år til beste for Akershus slott, og det er veldig inspirerende for meg som kommandant å møte et så engasjert styre. Tenk å ha en egen venneforening for slottet! Jeg har stor tro på at vi før sommeren 2021 kan tenne et ­moderne innendørs lysanlegg, tilpasset lys­behovene ved de forskjellige arrangementene på slottet. Prosjektet er et synlig bevis på hva vi kan få til når vi trekker lasset sammen. Takk for det store engasjementet dere viser. Den pågående pandemien har ført til at vi i år har måttet endre på, eller kansellere mange planlagte arrangement på slottet, så også den tradisjonelle årsmiddagen for venne­foreningen. Men jeg håper at det ikke blir alt for lenge til jeg får en mulighet til å treffe flere av dere. Når det nå, for en kortere tidsperiode, er et mindre press på bruken av Akershus slott, er jeg takknemlig for at Forsvarsbygg har forsert flere prosjekter som skal bidra til universell utforming. Det som har vært gjort i år, er blitt veldig flott og mer kommer frem mot neste sommer. Forsvaret forsvarer alt vi har, og alt vi er. Vår kultur og tradisjon reflekterer Forsvarets verdier utad og holder organisasjonen sammen innad og bidrar til å gi den retning. Vi må vite hvor vi skal og hvor vi kommer fra. Kultur består av fire lag; det vi viser frem, daglige handlingsmønstre, våre kjerneverdier og vår virkelighetsoppfatning. Det synlige ­laget ­består av artefakter som gjenstander, musikk og seremonier. Det synlige laget er det folk hører og ser i møte med oss og påvirker det de føler når de tenker på oss i Forsvaret. Jeg mener at indre festning og Akershus festning og slott har en sentral plass i det synlige laget, og jeg vil arbeide for å utvikle og utnytte dette enda mer i årene som kommer. For å sikre en enda bedre og mer samordnet gjennomføring og utvikling av kulturformidlingen på festningen. har vi i sommer fått på plass en samarbeidsavtale mellom Forsvarets fellestjenester og Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK). Forsvarets fellestjenester vil også legge til rette for en profesjonell markedsføring av Akershus festning som destinasjon. Alle tilbudene på festningen skal løftes frem gjennom nye akershusfestning.no, oppdaterte profiler på sosiale medier, markedsføring og en ny og helhetlig skiltplan. Alle som har sin virksomhet på festningen skal i fellesskap promotere hverandre. Et sted, èn profil, mange opplevelser. Takk for alle gode bidrag. Husk å ta ekstra godt vare på hverandre i den tiden vi er inne i nå. 5


Forsvarets Museer – i dag og framover Av Erling Kjærnes og Lars Rowe Erling Kjærnes er direktør ved Forsvarets Museer siden 2016. Lars Rowe tiltrådte som leder ved Norges Hjemmefrontmuseum i august 2019. Direktør ved Forsvarets Museer Erling Kjærnes og leder ved Norges Hjemmefrontmuseum Lars Rowe forteller her om noen av utfordringene Forsvarets Museer (FM) står overfor. Selv om museenes tilstand i dag er urovekkende, finnes det rom for utvikling. Kjærnes og Rowe beskriver de viktigste problemene, men presenterer også noen mulige løsninger. Forsvarets museer (FM) befinner seg i en museal bakevje. Det har i mange tiår vist seg vanskelig for Forsvaret å prioritere kultur- og historieformidling innenfor stramme budsjettrammer. Når valget står mellom kostbare investeringer i materiell som er nødvendig for å heve Norges sikkerhet på den ene siden, og museumsdrift på den andre siden, blir utfallet sjelden eller aldri heldig for FM. Dette er forståelig nok, men ikke desto mindre ufordelaktig for museene i Forsvaret. FMs budsjett for 2021 har heldigvis fått en betydelig økning. Det er vi glade for, men de ekstra 10 millionene vil i hovedsak bli brukt til brannslukking. Vi ligger et godt stykke unna å oppfylle kravene til moderne museumsdrift slik de formuleres av norske kulturmyndigheter. Vi verken forsker, forvalter, formidler eller fornyer på en tilstrekkelig måte. Dette har blitt grundig dokumentert i to separate utredninger, og erkjennelsen av å ikke strekke til ligger til grunn for museumsledelsens arbeid i dag: Vi vet at vi må finne nye løsninger for å utvikle oss.

Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), som er ett av FMs åtte museer, søker utvikling gjennom sin venneforening (NHMV). NHMV er en viktig bidragsyter til NHMs utadrettede virksomhet, for eksempel i form av tilrettelegging for foredrag ved museet. Men aller viktigst er venneforeningens langvarige arbeid for å realisere et tilbygg til NHM. Siden 2008, da ideen om et auditorium i museets bakgård ble unnfanget, har venne­ foreningens styre støttet museet i disse bestrebelsene. For at tilbygget skal ha en maksimal nytteverdi for NHM, er det avgjørende at det ­integreres i den eksisterende bygningsmassen. NHM ønsker ikke et auditorium som er separat fra dagens museumslokaler, men ser prosjektet som en mulighet til å øke arealet for formidling av okkupasjonshistorien. Dette betyr i praksis at vi må finne en løsning for gjennomgang fra tilbygget til museet. Vi må bryte gjennom veggen i bindingsverkshuset, som er den øvre delen av NHMs bygningsmasse, samtidig som vi bevarer den eksisterende utstillingen. Et slikt byggeprosjekt på Akershus festning – et av Norges mest vernede områder – er ingen bagatell. Mange skal høres, og noen vil ha innvendinger. Forsvarsbygg 6


leder prosjektet, og vi har en god og løpende dialog med Riksantikvaren om hvilke bygningsmessige løsninger som er akseptable. Her er det hele tiden viktig å avveie de bygningsmessige inngrepene mot NHMs viktige funksjon som formidler av okkupasjonshistorien. Når vi har utarbeidet en plan som ivaretar begge hensyn, vil vi informere og lytte til interessenter, deriblant Akershus Slotts Venner.

Et nytt museum på indre festning

Akershus slott og Besøkssenteret på Akershus festning ble i 2019 inkludert i FM. Dermed ble det med ett mer naturlig å forestille seg en sterkere integrering av kulturformidlingen på festningen. I dag ligger Forsvarsmuseet litt bortgjemt bakerst i det ytre festningsområdet. For å styrke historieformidlingen og festningens status som et nasjonalt riksklenodium, ser vi store muligheter i en samling av Forsvarets publikumsrettede historie- og kulturformidling innenfor de indre festningsmurene. Indre Akershus festning reflekterer, med sine mange historiske bygninger, viktige hendelser og prosesser i den norske statsdannelsens utvikling fra 1300 og fram til i dag. Akershus Slott troner som festningens fysiske og arkitektoniske høydepunkt med en beliggenhet som gir vidt utsyn over Oslo havn og omkringliggende landskap. Festningsområdet er et miljø som med sin rene form, unike arkitektur og enestående beliggenhet har stor attraksjonsverdi. I dag utnyttes området delvis til museale formål (Akershus Slott, Norges Hjemmefrontmuseum og Besøkssenteret) og delvis til undervisningsformål og kontorplasser, først og fremst av Forsvarets Høgskole og Forsvarsbygg. Dette avgrensede, men uerstattelige området ønsker vi altså å reservere for historieog kulturformidling. Det indre festningsområdet bør verdsettes og brukes som den kunnskapskilden det er. Den indre festning bør bli den viktigste enkeltarenaen i landet for levende formidling av norsk historie. Samtidig gir arealet – med riktig tilrette­ legging – mange rekreasjonsmuligheter for hovedstadens befolkning og gjester. Vi vil bygge opp en mangefasettert organisasjon for historie- og kulturformidling innenfor de indre festningsmurene, der den publikumsrettede virksomheten tar utgangspunkt i de historiske omgivelsene. Den indre festningen med Akershus slott står ikke tilbake for europeiske paralleller som Edinburgh Castle i Skottland, Alhambra i Sør-Spania og Kronborg Slot i Danmark, og har alle arkitektoniske attributter som skal til for å bli et kulturelt sentrum i Norges hovedstad. Dette bør utnyttes av eieren Forsvaret. Utnyttelse av den indre festningen til museale formål har åpenbart kommersielt ­potensial. Elektroniske tellinger ved festningsportene viser at 1,6 millioner besøkende 7


passerer årlig. Hvordan dette potensialet skal videreutvikles og etterhvert realiseres, må vurderes grundig. Vi kan imidlertid slå fast at en museumsorganisasjon plassert innenfor de indre festningsmurene vil, etter at grunninvesteringer er gjort og dersom det legges til rette for det, raskt kunne generere betydelige inntekter. En konsolidering av FMs museumsdrift på indre festning er ikke gjort over natten. På samme måte som arbeidet for å realisere et tilbygg ved NHM, må utviklingen av indre festning ha en lang horisont. Foreløpig har Forsvaret bedt FMs ledelse om å kartlegge mulighetene for kultur- og historieformidling i det indre festningsområdet. ­Potensialet er som nevnt stort, og det er denne positive siden vi nå først og fremst konsentrerer oss om. Det betyr ikke at vi ser bort fra at det vil komme innsigelser til planene også her. Mange interessenter – fra lokale venneforeninger til landets øverste politiske myndigheter – vil ha sterke meninger om dette. Tiden for å lytte til disse kommer også for dette prosjektet, og justeringer må helt sikkert gjøres. Likevel mener vi å ha gode sjanser for å danne grunnlaget for en ny og banebrytende kulturinstitusjon plassert i h ­ jertet av landets hovedstad.

Sentralmagasin og digitalisering

Noe av det viktigste et museum gjør er ganske usynlig for publikum. Vi skal forvalte store mengder materiale, både i form av bilder, arkivalia og gjenstander av historisk verdi. Også her kommer FM til kort i dag. Store deler av arkivmaterialet og billed­ samlingene er uordnet og befinner seg i lokaler som er uegnet for oppbevaring av ­nedbrytbart materiale. Gjenstandssamlingen, som er formidabel i europeisk målestokk, er spredt omkring landet i 15 ulike lagre. Disse lagrene er av variabel kvalitet. De fleste av dem er uegnete. Vi har over lang tid arbeidet for å etablere et nytt sentralmagasin. Her ønsker vi å oppbevare våre gjenstander – fra det minste grytekar til det største transportfly – i ett velegnet magasin. Der vil vi kunne ivareta samlingen på en forsvarlig måte, og slik ­bevare den for ettertiden. Men like viktig vil det være for oss å gi publikum mulighet til 8


å se gjenstandene, ved å åpne opp for besøk i magasinene. Slik levendegjør vi en unik samling. For øyeblikket jobber Forsvarsbygg med en konsekvensutredning, som et ­første skritt på veien til å realisere et nytt sentralmagasin for hele FM. Den samme dobbeltheten gjelder for arkiver og billedsamlinger: Vi ønsker å bevare dem, men også å vise dem fram. Store deler av våre arkivalia står i fare for å brytes ned. Deler av samlingen er dessuten uordnet. Løsningen på problemet er todelt. For det første må samlingene digitaliseres, slik at innholdet blir tilgjengelig uten at originalene slites. For det andre må originalene ordnes og oppbevares slik at nedbrytningsprosessene bremses eller aller helst stanses. FM har etablert en egen avdeling for digitalisering og oppbevaring i Horten. Her har mye blitt gjort med små midler, og vi ønsker å styrke og utvide arbeidet. Det viktigste hittil er at NHMs billedsamling nesten er ferdig digitalisert. Denne vil gjøres etappevis tilgjengelig for publikum via nettstedet DigitaltMuseum.no. Originalene oppbevares i kjølelagre som gir fotografiene den aller beste trivselen. Kopier av hele samlingen oppbevares i Arctic World Archive (AWA). AWA befinner seg 300 meter inn den nedlagte Gruve 3 på Svalbard, og er et spesialdesignet magasin for ivaretakelse av kulturarv for framtidige generasjoner. Vi ønsker å videreføre digitaliseringsarbeidet til også å omfatte våre dokument­ samlinger. Bare slik kan vi virkelig ta vare på arven vi forvalter for ettertiden, og samtidig vise den fram til publikum i dag. Arkivbyggingen som er gjort, særlig ved Norges Hjemmefrontmuseum, er formidabel. NHMs samlinger eksisterer i dag takket være den store innsatsen som er nedlagt av museets medarbeidere gjennom store deler av etterkrigstiden. Det er nettopp denne innsatsen som gjør samlingen så verdifull, og som tilsier at NHMs arkiver prioriteres i digitaliseringsarbeidet. Vi vet at det koster tid og penger å digitalisere dokumenter og etablere forskriftsmessig oppbevaring for arkivalia. Men dette betyr ikke at vi skal unndra oss denne ambisjonen. Kostnadene ved å la være er altfor høye. Vår oppgave og vårt mål er å ta vare på og formidle fortiden, samtidig som vi stadig avdekker nye sider av historien. For å klare dette trenger vi hjelp fra alle gode krefter, også Akershus Slotts Venner! Foto: Norsk Hjemmefrontmuseum 9


Nå kan alle besøke Akershus slottskirke på en ­likeverdig måte Av Marianne K. Brenna, seniorarkitekt i FORSVARSBYGG Første fase av tilgjengelighetsprosjektet på Akershus slott er ferdigstilt, og nå kan også personer i rullestol ­besøke slottskirken. En løfte­ ­plattform er blitt installert i inngangshallen. For å få plass måtte inngangshallen utvides. Dette ble gjort ved å demontere y­tterveggen og mure den opp igjen med samme murstein cirka en meter lengre ut i borggården. Med dette fikk inngangshallen igjen den samme Oversiktbilde skriverstue størrelsen som den hadde på 1850-tallet. Da arkitekt Arnstein Arne­berg restaurerte slottet på 1930-tallet, valgte han å gjøre inngangshallen mindre ved å trekke fronten noe inn. Arneberg brukte ­samme teglstein på slottet som til Oslo rådhus, et prosjekt han holdt på med samtidig. Den nye sideveggen har fått et lite vindussmyg hvor det er satt inn et vindu med tradisjonelle ruter. Arnebergs forseggjorte ytterdør med metallbeslag og små roser er restaurert og har blant annet fått et nytt strøk med mønje tilsatt grafitt som pigment. Korsene på utsiden er på ny belagt med bladgull. En nesten «usynlig» løfteplattform er installert og blitt en del av trappen i inngangshallen. Når den skal kjøres, blir trappetrinnene en del av plattformen. ­Installasjonen har samme marmor som Løfteplattform og rekkverk 10


resten av gulvet, og kun en smal slisse i gulvet avslører hvor den er. Løfteplattformen styres fra betjeningssøyler – eller pullerter. Fra disse styres også dørautomatikken, slik at rullestolbrukere helt uten hjelp kan komme seg inn og ut av kirken. Under Arnebergs restaurering ble jern brukt som et gjennomgående materiale, men også i kombinasjon med edlere metaller som messing og kobber. Hans bruk av Løfteplattform med pullert dekor og symboler er klart hierarkisk, og kirkedøren har for eksempel fått en detaljrik utforming, i motsetning til dører inn til underordnete rom. Arkitektskap, som nå står for utformingen, har valgt å videreføre Arnebergs material­ palett i både pullerter og rekkverk, men har introdusert bronse i kombinasjon med jern. Rekkverket som fungerer som sikring når løfteplattformen er i bruk, har en ­tosidig håndløper av massiv bronse. For å få til en jevn bue oppe og nede, måtte smeden skjøte sammen mange små deler. Håndløperen bæres av jernstolper med korsformet snitt som står på en bronseplate. Pullertene har et håndbanket jernbånd med referanse i metallbåndet på ytterdøren. Bronsen skal anløpe og med tiden få en naturlig patina, mens messingplaten på fronten av pullertene er behandlet i syrebad for å få en forhåndspatinering som demper det blanke. Riksantikvaren har fullt prosjektet tett, og et av de store diskusjonstemaene var marmoren på gulvet. Den gamle marmoren fra et nedlagt brudd ved Gjellebekk skanse i Lier var umulig å redde, og ny gjellebekkmarmor kunne ikke oppdrives. Valget falt på svensk kolmårdsmarmor som Arneberg hadde brukt som en bord langs veggene i ­kirken. En helle av gammel gjellebekkmarmor er imidlertid gjenbrukt i vindussmyget. Veggene i inngangshallen var i senere år blitt pusset glatte og malt med plastholdig maling. Pussen ble hugget av, og veggene har igjen fått en tradisjonell behandling med kalkpuss og kalkmaling. Gjennom lagene kan man så vidt skimte konturene av murverket som stammer fra ulike tidsepoker i slottets historie. Siden Akershus slott har lovens strengeste form for fredning, skal alle arbeider i grunnen overvåkes av arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Funn av en middelaldermur gjorde prosjektet ekstra spennende en periode, men s­ kapte også forsinkelser. Funnet rokker ved kunnskapen om den opprinnelige middelalderborgen som kong Håkon 5. Magnusson lot oppføre omkring år 1300.

Slottets saler kan også snart besøkes av rullestolbrukere

For at slottets saler også skal kunne besøkes av rullestolbrukere, er det blitt installert en løfteplattform som forserer en nivåforskjell mellom Christian IVs sal og Søndre 11


S­ kriverstue. Løfteplattformen ligger nedsenket i gulvet, og det gamle bordgulvet som lå der tidligere, er lagt oppå. Når løfteplattformen skal brukes, tilkalles den ved hjelp av styringsknapp på en ­tilsvarende pullert som i inngangshallen. Det er bygget et nytt repos med manøvre­ ringsplass for en rullestol, hvorfra rullestolbrukeren kjører inn på løfteplatt­ formen. Reposet har to trinn ned til gulvnivå. Trinnene har fått markering av valnøtt som er felt ned i furubordene, slik at svaksynte, og alle andre, lettere skal kunne se trinnene. En håndløper med en noe enklere utforming enn rekkverket i inngangshallen er festet på siden. Betjeningspullertene, tre i alt, går igjen som et gjenkjennbart element for styring av de moderne installasjonene.

Evt. nedsenket løfteplattform og marmor

Neste fase av prosjektet

Enn så lenge kan ikke salene besøkes av rullestolbrukere, da hovedinngangen fortsatt kun har trapp. Innen 1. mai neste år skal det bygges et heistårn i borggården, og det skal installeres en innvendig heis fra garderobenivå til salene i etasjen over. Butikk og billett­ utsalg skal også bli trinnfri ved hjelp av en rampe. Fase to av prosjektet er allerede godt i gang. Prosjektet gjennomføres som et tett og godt samarbeid mellom Forsvarsbygg som byggherre, Arkitektskap AS som rådgivende arkitektkontor og Oslo Byggentreprenør som hovedentreprenør. Forsvarsbygg har fulgt prosjekteringen og byggeprosjektet tett og bidratt med sin kulturminnefaglige kompetanse og rådgivning på mur. Dyktige håndverkere, et arkitektkontor med lang erfaring med fredete bygninger samt høye ambisjoner hos alle involverte har gitt et resultat som også Riksantikvaren var fornøyd med, da representanter derfra var på befaring i begynnelsen av oktober. Faktaboks Byggherre: Forsvarsbygg Rådgivende arkitektkontor: Arkitektskap AS Hovedentreprenør: Oslo byggentreprenør Foto: Forsvarsbygg

12


Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) Av daglig leder Anna Lena Flatland

2020 vart eit veldig annleis år på Akershus festning og resten av verda. På grunn av Kovid – 19 vart det meste av dei planlagde arrangementa avlyst eller utsett til 2021. Dette gjaldt også storsatsinga i 2020, Kristin Lavransdatter. Vi måtte tenke nytt slik at vi kunne ha arrangement innanfor retningslinjene og påbod i forbindelse med pandemien. SAKK vurderte det slik at det var viktig at ein hadde eit tilbud til byen sin befolkning og tilreisande til Oslo den sommaren då alle skulle feriera i eige heimland. Dette er ein del av SAKK sitt samfunnsoppdrag.

Vandreteateret; GJEST, Et lyst – og mysteriespill om frihet, flukt og fangenskap.

13


SAKK si hovudsatsing sesongen 2020 var eit nytt vandreteater; GJEST, Et lyst – og mysteriespill om frihet, flukt og fangenskap; «Året er 1833 og Gjest Baardsen er livstidsfange på Akershus festning. Fra en seng på et koleralasarett tar feberdrømmene ham på en reise gjennom tiden, og rundt ham dukker det opp skikkelser fra hans eget liv og fra festningens historie og mytologi. Nattpyrene skriker i natten, dødsdømte synger sin siste sang og et underlig, ansiktsløst spøkelse lusker hele tiden bak skulderen. Og, på et hjørne, med hver sine skjebner, møtes to mestertyver.» Vandreteateret vart framført på festninga frå og med 27. juni og til og med 9. august. Det var den 5. sommaren SAKK produserte vandreteater på Akershus festning. SAKK arrangerte i juli i samarbeid med Aftenposten kulturfestivalen Karpedammen 2020. Dette greidde vi innanfor for rammene til Kovid – 19 restriksjonane, med inntil 200 publikummarar samla. Det vart dekka bord ved Karpedammen og ein tilbaud frokost, - lunsj og kveldskonsertar til stor begeistring for publikum. Akershus festning innfører en felles profil for alle kulturaktørane på festningen. Denne blir implementert for fult i 2021. Her er nokre eksempel; I skrivande stund så veit vi ikkje korleis 2021 vert med tanke på Kovid – 19 og ­gjennomføring av arrangement. SAKK planlegg eit aktivt år i 2021, vi håpar at vi greier å gjennomføre alle utsette prosjekt, i tillegg så planlegg vi ein god del nye arrangement. Vi ser fram til eit nytt år og vil ønska Akershus slotts venner hjarteleg velkomne til arrangement på Akershus festning! For meir informasjon om komande arrangement følg oss på SAKK si heimeside: www.sakk.no, Facebook og Instagram. Foto: SAKK

Ny profil 14


Det Kongelige Gravkapell med H. M. Dronning Mauds Sarkofag Av styremedlem Morten O. Mørch Da dronning Maud døde på hospital i London 20. november 1938 etter en mavekreft­ operasjon, kom dette overraskende også på familien. Selv ikke sin mann eller sønn hadde dronningen informert om sin tilstand da hun dro til London på forsommeren for å få en «second opinion» hos eksperter der, og de hjemme fikk heller ikke rede på alvoret i løpet av høsten. Det var dessuten vanlig at dronningen oppholdt seg i England på denne tiden av året. Aftenposten viet naturligvis dronningens bortgang stor oppmerksomhet og skrev allerede påfølgende dag at «Så overveldende hastig kom det tragiske budskap om dronning Mauds død, at landet er plutselig blitt stillet overfor et problem som man visstnok hadde forberedt sig på å drøfte i ro og mak: Hvor skal Dronningen bisettes? Eller for å ta spørsmålet i hele dets nasjonale rekkevidde: Hvor skal Norge etablere sin kongegravplass? De fleste vil vel straks svare: Nidaros Domkirke – den er jo nasjonalhelligdommen. Den blev etablert som kroningskirke og den gjenreises i dag som den norske kirkes

Dette bilde fra bøndenes store stevne på Akershus festning 13. juni 1938 viser Dronning Maud ved hennes kanskje siste ­offentlige opptreden. Det var 25 000 tilstede og på aftenes fest deltok sågar 40 000.

15


sentrale helligdom. Dessuten var den fra Olav den helliges død gravkirken for de n ­ orske konger.» Deretter fulgte en lengre redegjørelse om hvilke konger som lå begravet i Trondheim, men etterfulgtes med at dette slett ikke gjaldt alle: «Fra og med kong Sverre blev kongene alminnelig begravet i Bergen eller Oslo.» Avisen forhørte seg i samme artikkel med professor Oluf Kolsrud, den antagelig største autoriteten på området: «Det viser sig at professoren ikke er stemt for å bruke Nidarosdomen som gravkirke. Han mener at det riktige stedet er slottskapellet på Akershus.» Aftenposten nøyde seg imidlertid ikke med professor Kolsruds vurdering, men kontaktet også arkitekt Magnus Poulsson i egenskap av rollen som formann i tilsynskomiteen for Nidaros Domkirkes restaurering. Han på sin side mente at Nidarosdomen måtte være det naturlige valget, «Men jeg er ikke sikker på at begravelsene bør finne sted i selve kirken og gravkamrene innredes der … Jeg har ikke tenkt gjennom dette spørsmålet særlig grundig. Det har jo ikke foreligget. Men min personlige m ­ ening er at det bør bygges et eget kongelig gravkapell ved kirken, et kapell som vår tid bygger for vårt nye kongehus.» Aftenposten forhørte seg også med Poulssons forgjenger, ­professor Johan Meyer, som for så vidt støttet sin etterfølger, men tilføyde at «Jeg mener i det spørsmålet å måtte legge vekt på et hensyn som taler for Oslo: At kongehuset får sitt familiegravsted i nærheten av sitt oppholdssted.» I en separat artikkel i samme utgave kunne Aftenposten i det minste avklare at, «Hvor det enn blir bestemt at den norske kongefamilies gravsted skal ligge, så er det iallfall bestemt at når dronning Mauds kiste kommer til Oslo, skal den først bli plassert i Slottskirken på Akershus uten at denne plassering foreløpig kan sees i nogen sammen­ heng med det fremtidige gravsted.» I en tredje artikkel samme dag kunne man til og med redegjøre nærmere for opplegget rundt ankomsten til Oslo i henhold til «meddelelse fra hoffchefen»: «H. M. dronningens kiste vil bli sendt hjem på britisk krigsskib (Dagen etter ble dette spesifisert til Slagskibet Royal Oak som skulle ledsages av fire destroyere), antagelig om noen dager. Kisten vil bli bragt i land ved Vippetangskaien og derfra under militær honnør ad ­Kongens gate, forbi Forsvarsdepartementet, Kirkegaten og gjennom festningens hoved­ port bli ført opp til Akershus Slottskirke hvor kisten blir stående inntil bestemmelse er truffet om dronningens endelige bisettelse.» Det gikk ikke mer enn ytterligere et døgn før Aftenposten under overskriften «Alle byens kirkeklokker ringer når Dronningens båre bæres i land lørdag.» kunne referere følgende uttalelse fra kong Haakon: «Personlig ser jeg helst at Dronningen blir begravet i Oslo, men hvis det er det norske folks ønske at det skal skje i Trondheim, så bøier jeg meg for dette ønske.» Endelig avklaring kom bare vel en uke senere. 2. desember meldte Aftenposten at «Den offisielle sørgehøitideligheten holdes i Vår Frelsers kirke (fra 1950 Domkirken) kl. 13. Jordfestelsen skal finne sted for familiekretsen i Garnisonskirken på Akershus, som også vil bli det endelige begravelsessted.» Til tross for at lørdag 26. november – som for øvrig ville ha vært dronning Mauds 69-årsdag – var sur og regntung, hadde titusener møtt frem for å vise sin respekt. 16


Arnstein Arneberg som hadde overtatt som ansvarlig arkitekt etter Holger SindingLarsen i 1929, fikk oppgaven med å utforme det kongelige gravkapellet. Ved ferdig­ stillelsen i 1949 skrev Aftenposten at ”… dronning Mauds sarkofag har funnet sin ­endelige plass foran alteret i det vakre rom. Det får sitt lys fra kronen som henger ned fra hvelvet, og fra en skjult lyskilde over alteret og over Henrik Sørensens veggmaleri av Jesus på Genesaret sjø.” Selve kapellet fikk tønnehvelv kledd med grålig marmor. Porten mellom kapellet og krypten foran var tre meter høy, og Morgenposten kunne fortelle at kunstsmed Bilgrei hadde brukt et halvt år på den. Det var også naturlig at Arneberg fikk ansvaret for utformingen av sarkofagene ved kronprinsesse Märthas død i 1954. Mens dronning Mauds sarkofag var i marmor, ble kronprinsesse Märthas utført i dypgrønn bronse. Ved kong Haakons bortgang i 1957 ble det igjen Arnebergs oppgave å tegne sarko­ fagen. Etter kong Olavs ønske fikk forøvrig Arneberg også ansvaret for å utforme ­seremonien ved kong Haakons begravelse. Dette inkluderte utsmykningen av Akershus, og Aftenposten skrev at ”… det hele blir uendelig vakkert og stilfullt.” I mai 1956 kunne Aftenposten fortelle sine lesere at om en måneds tid ville Akershus slottskirke bli høytidelig gjenåpnet etter langvarig restaurering under ledelse av ­arkitekt Arnstein Arneberg. Kalkpussen på veggene var fjernet så den gamle, røde teglstenen kom frem. Interiørene for øvrig var helt gjort om og Aftenposten avsluttet med at, ”I sin nye skikkelse vil kirken bli overmåte vakker og stilren, hele interiøret vil være fullt i samklang med den gamle borg ellers og bære noe av tonen fra svundne tider.”

Det kongelige mausoleet på Akershus. Haakon VII og Maud ligger i sarkofagen i midten. Olav V og Märtha ligger i ­sarkofagen til høyre. Foto: Wikimedia Commons

17


Lys på Akershus – Neste kapittel Av nestleder i styret Ragnhild Astrup Tschudi

Spenningen stiger i skrivende stund for at vi skal klare å videreføre Akershus Slotts Venners lysprosjekt fra elektrifisering av lysekroner til belysning av både malerier, tapisserier og gjenstander.

Takk, Hans Herman Horn!

Like før jul i fjor var vi så utrolig heldige å få en fantastisk generøs gave fra vårt medlem Hans Herman Horn som dessverre nylig gikk bort. Denne gaven har gjort oss i stand til å henvende oss til potensielle andre bidragsytere med fornyet styrke! Den type belysning vi snakker om nå, har en kostnadsramme på 2 625 000 kroner og vil dermed selvfølgelig måtte bli et spleiselag bestående av donasjoner, bidrag fra legater, stiftelser, ­offentlige myndigheter og forvalterne av bygningsmassen. Hans Herman Horn ga oss et skikkelig startskudd. Vi håper og tror det har medført at det offentlige Norge nå ser muligheten de har til å få betydelig hjelp til å gjøre noe som skulle vært gjort for lenge siden. For Akershus Slotts Venner føles det riktig å bidra til å få fremhevet de vakre kunstgjenstandene foreningen har gitt til Akershus slott i tidligere år.

Stadig bedre samarbeid

Etter et virkelig positivt samarbeid gjennom 2020 med kommandant Arne Opperud samt med Forvarets museer, Festningsforvalteren, Forsvarsbygg og driftsavdelingen på Akershus har vi kommet langt såvel med avtaler for hvordan dette skal organiseres som med finansieringen. Vi venter nå på endelig beskjed fra noen stiftelser og et departement og begynner å få troen på at vi virkelig skal klare det. Når dere mottar dette ­årsskriftet håper vi at brikkene har falt på plass.

Hvem skal gjøre det?

Etter konkurranse med andre lysdesignere valgte venneforeningen Mathias Andersson og lysdesignfirmaet Kyndill til å utføre arbeidene. Det var viktig for oss at Kyndill ­gjennom mange år har utviklet et godt samarbeid med Riksantikvaren og har en ­forståelse for hva som er av vesentlig betydning ved arbeid i vernede miljøer.

Når?

Planen er å iverksette arbeidene vinteren 2021, for ferdigstillelse våren 2021. I denne perioden vil Akershus slott være stengt på grunn av installering av heis som en del av et tilgjengelighetsprosjekt, noe som vil gjøre det lettere å gjennomføre arbeidene med ­utskifting og installasjon av elektriske ledninger og lysarmaturer.

18


Målet

Hensikten med den planlagte belysningen er å fremheve Akershus Slotts unike malerier, tapisserier og øvrige kunstgjenstander, samtidig som den ved bruk av styring skal sørge for flerbruk i salene der lyset vil kunne stilles etter de krav som ønskes til den aktuelle aktiviteten. Belysningen skal også være et stemningsskapende element i ­rommet, som fremhever kvalitetene disse historiske salene besitter. Ikke minst skal ­belysningen i tillegg kunne tilfredsstille krav til universell utforming, det vil si å bedre fremkommeligheten for funksjonshemmede ved lettere å kunne se trappetrinn, ­terskler og andre trange steder hvor man beveger seg ved konferanser, middager, mottagelser og omvisninger, der det mange steder er mørkt i dag.

Hvordan vil det gjøres?

Lysdesign for salene ­utføres ved at alle rommets funksjoner defineres i forhold til ­ønsket opplevelse og krav til belysning basert på bruken. Armaturer velges på bakgrunn av ønsket funksjon for hvert ­objekt og for å oppnå ønsket effekt, opplevelse og stemning. Det gjør at det vil bli benyttet en rekke forskjellige armaturer med ulike egenskaper. Den eksisterende belysningen består av vegglampetter og armaturer, lysekroner og bilde­belysning. Lys­kilder skiftes ved behov til en LED lyskilde med egenskaper i ­henhold til kravspesifikasjon for lyskvalitet. Vegglampene skal evalueres for gjenbruk. Vegglampene vil få en redusert betydning for den generelle belysningen og fremstå mer som stemningsskapende element en for belysning. Lampettene skal gjenbrukes og behandles på samme måte som vegglampene. Den eksisterende maleri­belysningen skal fjernes og erstattes av ny belysning. På slottet er det i dag et sentralt styringssystem for belysningen og alle nye installasjoner vil bli koblet til det.

Blir stygge ledninger synlige? I taket skal det plasseres en infrastruktur for innfesting av arma­ turer. Denne skal lages på en så nennsom måte som mulig, slik at den er minst mulig synlig samtidig som den gir en fleksibel mulighet for plassering av arma­ turer. All tilkobling til skinner skjer fra loftet. Infrastrukturen kobles så mot det tidligere nevnte styringssystemet.

Romerikssalen

19


Dårlig maleribelysning

Ulik bruk av salene – nå også ulik belysning

All belysning skal kobles mot styringsanlegget slik at alt som skal skje kan styres via et knappetrykk. Dagens styring utvides til også å kunne dekke styring av lys med nye funksjoner som vil gi flere muligheter for ulik bruk av salene. Nå vil man også kunne legge til rette for en konferansesituasjon hvor belysningen økes på de steder der det er behov for å dekke et arbeidsområde med lys og de historiske gjenstandene tones ned. Det vil også være mulighet for flere innstillinger innenfor denne typen bruk med for eksempel en talerstol belyst i en enveissituasjon der publikum tones ned. Ved frem­ visning på skjerm vil det være mere lys bak i salen enn foran. Ved middager og mottagelser vil det derimot være et begrenset lys i rommet som funksjonslys. Bildebelysning og lysekroner vil da få en mer sentral plass i rommet. Lyset settes sammen til et stemningsskapende varmt rom for gode samtaler i et historisk miljø.

Malerier

Maleribelysningen vil bli en tilpasset belysning til bildet. Belysningen og utformingen på lysets utstråling blir tilpasset bildets fargesammensetning og fargetemperatur og vil fremheve kvaliteter i bildet som i dag ligger skjult i mørke. Med armaturer som har «kniver» vil man også forme lyskilden til en ramme tilpasset bildets størrelse. Dette gir en større kontrast mot veggen og bildene vil fremtre på en annen måte i rommet. Med større kontraster vil det også være mulig å få bildet «frem i lyset» uten å bruke mye lys og dermed vil man bedre kunne ivareta konserveringshensyn.

Tapisserier

Tapisseriene som man tidligere med fare for falming ikke har villet belyse, kan man nå belyse med avansert LED-belysning med en såkalt «wallwash», en vertikal belysningsform, for en mykere belysning enn bilder. I tekstiler er det mye struktur som lager ­skygger. 20


Ved å benytte en «wallwash» blir det en mykere belysning og ­ skyggene viskes bedre ut slik at veggteppene kan sees på en bedre måte. Også her skal belysningen ivareta farge­ gjengivelse og fargesammensetning i tekstilene.

Gjenstander

Viktige gjenstander i en sal vil også bli fremhevet med belysning. Her er det stemningen i rommet som vil være bestemmende for hvilken belysningsform som velges.

Vinn-vinn: Bedre lys, bedre konservering

Dagslys inn i rommet bør av konserveringshensyn til mange av objektene og tekstilene i salene begrenses mer enn i dag. Nå vil vinduene få en ny manuell og tettere sol­ avskjer­ ming som kan benyttes ved lav sol midt på dagen og tider på døgnet hvor salene ikke er i bruk. Bruken av LEDteknologi gjør også at tidligere utfordringer Tapisserier før og etter lyssetting ved belysning som for eksempel falming blir sterkt redusert. I salene vil det i tillegg bli bevegelsesdetektorer koblet til styringen, som vil dimme ned belysningen når det ikke er folk til stede. 21


Her ses eksempler på behov for bedre belysning. Foto: Erik Selmer

Dette resulterer i at vi ikke bare kommer til å få en helt ny opplevelse av de fanta­ stiske interiørene på Akershus, men vi bidrar også til bedret konservering. Vi krysser fingrene og gleder oss. Foto: Akershus slott, Kyindill

22


Kom på årsmiddagene på Akershus slott og opplev ekte historisk sus! Artikkel basert på tale holdt som «takk for maten» ved ASVs årsmiddag 24.10.2019 Av styremedlem Pål Troye En festmiddag på Akershus gir alltid en opplevelse av å være omgitt av historisk sus. Det er ikke tilfeldig, for slottet er gammelt og historien er lang og mangfoldig. Med denne artikkelen ønsker vi å gi deg innblikk i enda en del av den dramatiske og spennende middelalderhistorien der Akershus spilte en sentral rolle. Slik ønsker vi å berike ditt neste besøk på slottet og, ikke minst, neste årsmiddag på slottet! Giv akt! Middagene på Akershus har ikke alltid vært like strålende som ved ASVs årsmøter. For eksempel ikke den 18. oktober 1370 da Dronning Margrete satt på slottet. Hun er bare 17 år, gravid og pesten raser påny ute i byen bare 20 år etter Svartedauen. Slottskassen har vært tom ganske lenge, og hun skriver brev til sin mann, Kong Håkon 6: «…jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke slik at ingen av oss får det vi trenger…Vær så snill og skriv til kjøpmann Vestfal og be ham gi meg kreditt på det jeg trenger.» Margrete var allerede 10 år gammel, som dansk prinsesse, blitt viet til den norske Kongen. Ekteskapet var inngått tidlig av politiske grunner, og etter avtalen skulle hun ikke dele hus med kongen før hun var blitt fullvoksen kvinne. I påvente av dette hadde han så å si satt henne i forvaring på Akershus. Dertil hadde den danske prinsessen blitt overlatt til en svensk oppdragerske på Akershus. Mon tro om ikke denne kombinasjonen; dansk prinsesse, gift med norsk Konge oppdratt av en svensk kvinne, bidro til å fostre tanken om det som skulle bli Kalmarunionen og «Tre Kronor»? Uansett skulle unionsdrømmer regjere Nordens kongsemner i flere hundre år etter henne. Kunnskapen om norsk middelalder har vi i særlig grad fra historieprofessoren Peter Andreas Munch. Fra 1851 begynte han utgivelsen av sitt monstrøse verk «Det Norske Folks historie», og for det, og en hel del annet, fikk han sin statue på Universitetsplassen ved siden av Anton Martin Schweigaard. Artig nok, for de to hadde som gutter vært pultkamerater på Latinskolen i Skien. Og fått Norges beste artiumer. En annen Skiensgutt, den unge Henrik Ibsen, bodde rundt 1850 i Christiania for å ta artium. Han hadde andre ambisjoner enn Munch og Schweigaard. «Artium, artium, artium» kan han kanskje ha tenkt. «Jeg leser heller Munchs historiebøker!» Dermed strøk han i både gresk og regning. Paradoksalt nok med Professor Munch i eksamenskommisjonen. Kanskje hjalp det Ibsen til å bli dikter? For oss var det uansett et lykketreff; for med sin historieinteresse skrev han på denne tiden et dikt med tittelen «På Akershus» og dette diktet er et strålende utgangspunkt for å utforske Akershus plass i historien! 23


Diktet har kun 16 strofer. Som mange kjenner til var Akershus en gang hvitkalket som de fleste middelalderborger, og Ibsen skriver i en av de første strofene; Akershus, den gamle hvide, står såvisst i stærke drømme; sikkert styrer han med stride åretag mod mindets strømme. Ibsen lot altså borgen Akershus, som et hannkjønn, tenke tilbake på noen av de ­stridighetene den var skueplass for, særlig rundt 1500, altså 100 år etter Margrete. Det var så visst ikke bare lystige begivenheter. Den nordiske drømmen om Kalmarunionen vakler, midt i en ganske kaotisk og voldelig tid. Akershus erindrer i Ibsens dikt: Ja – de gæster ham, de svundne blod-værks-mænd fra mørke tider; – lin-ombundne, flor-omvundne gennem hallen stilt de skrider. En del av spenningen i tiden forårsakes av at vi har ennå ikke fått enevelder i Norden. Her er det en evig tautrekking mellom adelen og mulige kongsemner. For konger trenger rett og slett å bli valgt, selv om valgordningene, realpolitisk, ofte virket ganske tøyelige. Beleiringer og voldstrusler er ofte en viktig del av valgkampen, og i kulissene lurer biskoper, hanseater og frie bønder. Det er kanskje ikke tilfeldig at Niccolo Machiavelli omtrent på denne tiden skriver sin bok «Fyrsten», en slags håndbok i makt og maktmisbruk for konger og keisere. Det er vel ikke sikkert han baserer sine nedtegninger på forholdene i Norden, men hadde han gjort det, ville han så visst ikke manglet verken inspirasjon eller aktuelle rollemodeller. Ibsen nevner for eksempel danskekongen Christian 2., som senere beleirer av Akershus; Hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øjet, – han, som stur i salen sidder, i sin stol fremoverbøjet? Ja, for visst! Kong Kristjern er det! Panden skrukket, kinden gusten; – hånden famler efter sværdet, sliren er af blodskvæt rusten. – Den ”blodskvætne sliren” kan være en hentydning til det såkalte «blodbadet i Stockholm» i 1520. Der tvinger Christian seg til å bli valgt til konge, hvorpå han, nysalvet må man vel kunne si, får slaktet ned 100 svenske stormenn han ikke stoler på. Og dette gjør han midt i byen! Sikkert praktisk å gjøre det der, tenkte han vel, mens de alle var samlet under festlighetene. Men populær i Sverige gjorde han seg neppe på denne måten. Også i Norge ble Christian 2.s dårlige rykte så seiglivet at Henrik Wergeland i sin 24


­ orgeshistorie beskriver ham slik (sitat): ”Kongen hadde en Despots voldsomme, sandselig­­ n -tungsindige, langtfra ved nogen god Opdragelse tæmmede, blodnærede ­Charakter». Man kunne kanskje si; «En nærmest perfekt Machiavellisk personlighet!» Men, Christian hadde myke sider også. På et ball i Bergen (antagelig) i 1507 faller han pladask for den hollandske skjønnheten Dyveke. Som hans frille styrer hun ­nærmest hans liv i 10 år. Om det skjedde via hans underliv, som onde tunger vil ha det til, skal være usagt. Forholdet førte også til at Dyvekes mor Sigbrit fikk stor innflytelse på kongen og nærmest fungerte som en slags finansminister. Uansett var ikke alle like glade for denne ordningen, og i 1517 dør Dyveke plutselig under mystiske omstendigheter. Det ble snakket om gift og mange konspirasjonsteorier ble fremsatt. En av dem beskyldte den danske adelsmannen Torben Oxe for udåden. Oxe hadde gjort mye ­annet fælt, men var antagelig ikke ansvarlig for Dyvekes død. Likevel ble han henrettet og historien inspirerte maleren Eilif Peterssen til et av sine viktigere verker. (se Illustrasjon)

Kong Kristjern undertegner Torben Oxes dødsdom (Eilif Petersen)

Den slags type kjønnskvotering er på ingen måte noe Machiavelli anbefaler. Eller noe Ibsen nevner. Derimot er den unge dikteren svært opptatt av striden på Akershus i Knut Alfssons tid rundt 1500, og dens betydning i norgeshistorien. Mange historikere mener, som Ibsen antyder, at Knut Alfssons skjebne utgjorde et vendepunkt i Norgeshistorien og særlig med hensyn til vår stilling i unionen med Danmark. 25


La oss trekke opp noen hovedlinjer i det som utgjør de politiske kulissene fra tiden før 1500. Fortvil ikke om det skulle fortone seg komplisert underveis. Trådene samles til slutt. I 1497 er Knut Alfsson Norges kanskje mektigste Adelsmann og sitter som høvedsmann på Akershus for den danske Kong Hans. Alfssons portrett henger forresten i ­salen der festmiddagene inntas på Akershus. Kong Hans er far til den nevnte «Blodbad»Christian, som foreløpig er tenåring. Alfssons middager på Akershus kan muligens ha vært på høyde med vår tids ­menyer, men stemningen rundt taffelet var garantert ikke like avslappet. For Kong Hans stoler ikke helt på Knut Alfsson. Han er litt for norsk. Derfor setter han sin sterkeste mann, dansken Henrik Krummedike, på Båhus festning med klar instruks om å passe godt på Knut i Oslo. Henrik Krummedike passer gjerne på Knut Alfsson, for hans slekt har hatt private feider med Alfssons i flere generasjoner allerede. Det dreier seg naturligvis om en serie gjensidige mord. Norges grenser strekker seg på denne tiden helt ned til Gøteborg-området og ­Båhusfestningen ble i sin tid påbegynt bygget på samme tid som Akershus og Vardøhus festning (!) av vår egen Håkon V Magnusson. Slik ønsket han antagelig å befeste rikets senter og ytterpunkter. Krummedikes posisjon, omtrent midt mellom København og Oslo, og hans nærmest hatske forhold til den tvilsomme nordmannen mener Kong Hans´ gir ham bra kontroll i Norge. I Sverige derimot, er det annerledes. Der sitter Riksforstander gamle-Sten Sture i Stockholm, og han er ikke danskvennlig. Allerede 30 år tidligere hadde han støttet sin svenske kong Karl mot danske Christian 1. Denne Karl, Karl 8., hadde vært svensk Konge tre forskjellige ganger på 20 år, og en av gangene var han faktisk konge et par år i Norge også, som vår Karl 1. Men denne danske Christian 1 hadde slått tilbake, og hans sønn Hans var altså nå konge i Danmark og Norge. Omtrent samtidig som vår norske helt Knut Alfsson tiltrer på Akershus i 1597, værer hans konge Hans, at adelen i Sverige er meget misfornøyd med den egenrådige Sten Sture. De beiler litt til kong Hans, som beleirer Stockholm og klarer å bli valgt til konge der. Men det varer bare i fire år. La oss kort ta et sideblikk på samtiden i Europa, for det er en spennende tid, ikke bare i Norden: La meg nevne at Vasco da Gama nå er på vei til India, for det er han faktisk, og det sjøveien, og bare noen få år før har Columbus nådd Amerika. Den ­katolske kirken selger avlat som aldri før og styrer sikkert mot reformasjonen 20 år ­senere. Den første boken vil snart bli trykket i Norge noen tiår etter at Gutenberg ­oppfant kunsten. Niccolo Machiavelli er fortsatt en ledende politiker i Firenze, men skal snart komme i unåde, bli kastet i fengsel og skrive sin berømte bok. Men tilbake til Knut Alfsson og det som skjer i Norge i 1498. Danskekonger hadde den uvane å ikke holde seg til «arbeidsbeskrivelsen» sin, den såkalte håndfestingen, en slags kontrakt mellom den norske adelen og kongen. De norske stormennene hadde krevet at norske futer skulle styre i Norge, men også Kong Hans gir blaffen og innsetter dansker overalt i Norge til å inndrive skattene, som dessuten er altfor høye. Krig er som 26


kjent en «dyr hobby». Det kan jo ikke gå godt. Og det gjør det heller ikke. Litt enkelt forklart; Krummedike konspirerer glimrende, Kong Hans blir nervøs og jager vår ­norske helt Knut fra Akershus allerede etter to år. Knut flykter nå til Sverige. Der har han store len gjennom sin hustru. Og nå er han ikke fullt så danskvennlig lenger og bekrefter på et vis Kong Hans mistanker. I Sverige finner Knut Alfsson raskt sammen med Sten Sture i felles sak. Sture vil ha kong Hans ut av Sverige og Knut vil ha danskene ut av Norge. Og Knut unnlater på ingen måte å gjøre seg kjent som en etterkommer av Håkon den 5 Magnusson. «Sikkert greit» tenkte vel Knut, at folk vet at jeg er av kongeslekt, i tilfelle det skulle dukke opp et kongevalg underveis … Høsten 1501 starter de opprøret, egentlig i form av flere felttog utover høsten. En slags praktisk riksrettskampanje, kan man si, for Sten og Knut hevdet jo med rette at Kongen hadde gitt blaffen i håndfestingene. Noen «smoking gun» blir vel ikke påvist, men det tar de ikke så nøye. Særlig ikke Sten Sture som snart blir gjeninnsatt som Riksforstander. Kong Hans stakk fra Stockholm og lot sin dronning være igjen i svensk fangenskap. Han hadde nok å gjøre på andre fronter. Bokstavelig talt. I 1501 innleder Knut Alfsson et felttog mot Norge for å kaste kong Hans også ut av Norge og dessuten Henrik Krummedike som hadde tatt over på «Knuts» Akershus. Knuts felttog starter storartet og han klarer faktisk snart å jage Krummedike og ta tilbake Akershus og dessuten den viktige Tunsberg festning. Underveis i Norge fort­ setter han å reklamere med sin nevnte kongeslekt. Det er ikke umulig at medgangen har gitt ham kongstanker? Men først må han ta tilbake Båhus, der Krummedike har forskanset seg. Han formelig gleder seg. Men nå har Kong Hans fått ut fingeren. Til Båhus har han sendt sin sønn med en gjeng leiesoldater. Den unge hertug Christian, altså senere Christian 2., består svenneprøven med glans. Christians blodtørst er vekket. I hvert fall må Knut trekke seg ­tilbake. Og dette blir et vendepunkt i Knuts frigjøringskampanje. Han vender nordover mot Oslo, men av ulike årsaker stopper opprøret opp. Til slutt må vår norske helt be om forhandlinger, til hvilke han får fritt leide. Forhandlingene blir avholdt rett utenfor Akershus, på skipet til Henrik Krum­ medike. Det høres ikke helt trygt ut, gjør det vel? Det er det ikke heller. For det ender katastrofalt. Knut Alvsson blir drept av Krummedikes menn. Rett ute i fjorden utenfor slottet. Og da er det betimelig å vende tilbake til Ibsens dikt der han skriver om hendelsen: Liglagt ror de ham tilstrande uden sang og uden kærte; – hugget i Knut Alfsøns pande var et hugg i Norges hjerte. – «Uden sang og uden kærte», står det. ”Kærte» betyr lys eller fakkel, ikke utenkelig beslektet med det tyske «Kerze». Det er politisk motivert at liktransporten blir gjenstand for minst mulig oppmerksomhet eller ære. Krummedike vil symbolisere at det er 27


lederen for et forræderi mot danskekongen som er drept. Dermed vil han forsvare at han har brutt vilkåret om fritt leide, som har sterk forankring i gammelnorsk lov­ givning. Bruddet kan ellers potensielt blåse nytt liv i opprøret i Norge der stemningen synes amper. Krummedikes står sterkt frem i den etterfølgende rettsaken. Ikke så rart kanskje, all den stund motparten jo ligger død i Knutstårnet. Med soldater i ryggen vinner danskenes versjon frem. Retten dømmer Knut som opprører, med påholden penn, for å si det forsiktig. Danskene «got away with murder» bokstavelig talt. Krummedike kunne ha sagt som Churchill: “History will be kind to me. For I intend to write it.” Realpolitisk blir altså drapet en suksess, brutalt uttrykt. Dessverre for Norge, for det tok brodden av all nasjonal reisning i Norge for flere hundre år fremover. Men i alt det mørke øyner Ibsen at ikke all motstand var forgjeves og skriver: Martyrblod med sædens kræfter, – sæd fra Norges ulivs sårdag, som tre hundred år derefter sprat ved Ejdsvolds Værk en vårdag! La gå at Knut Alfsson kanskje var en slags norsk helt i den unge Henrik Ibsens øyne i 1850. Samtidig kan man forstå at de lærde strides om hvordan Alfssons rolle bør ­tolkes. Ibsen bruker drapet på Knut Alfsson som en faktor i «Fru Inger til Østeraad». Men det klargjør ingen ting. Var han kanskje egentlig bare en egoist som melte sin egen kake? Eller en ”skapsvenske?” De lærde får strides videre. Det viktige her er som den unge Henrik Ibsen i sitt dikt ganske riktig erkjenner: Etter drapet på Knut Alfsson blir det stadig mørkere i den «firehundreårignatten» som han kaller dansketiden et sted i Peer Gynt. Hugget i Knut Alfsøns pande kan på mange måter ses på som et hugg i Norges ­hjerte. Uansett tar Knut Alfssons hovedrolle for alvor både sin begynnelse og sin slutt på Akershus. Det kan være spennende å tenke på når man er på slottet og inspirere til å oppleve de strålende årsmiddagene til ASV i Romerikssalen, for «intet steds i Norges land kan man spise middag på mer historisk grunn ---- enn på Akershus slott.»

Årsmiddagene holdes i Romerikssalen

28


Gjennomføring av årsmøtet i AKERSHUS SLOTTS VENNER 2020 Kjære venn av Akershus slott, Myndighetenes restriksjoner for å redusere smittespredning, har medført at bedrifter og organisasjoner må finne nye måter å avholde sine årsmøter på siden det er begrensinger på hvor mange personer som kan møtes samtidig. Årsmøtet 2020 i AKERSHUS SLOTTS VENNER har ingen vanskelige eller potensielt kontroversielle saker på agendaen slik styret vurderer det. For å gjennomføre årsmøtet 2020 så enkelt som mulig foreslår vi at styret gjennomfører årsmøtet sammen med to medlemmer som underskriver protokollen som ­avsluttes 30. oktober. Tilslutning til denne ordningen gis ved stilltiende aksept. Årsmøtedokumenter sendes ut slik at medlemmene har de i hende innen 01. oktober. Dersom noen har alternative forslag i enkeltsakers innstilling til vedtak meldes dette til sekretær Tor Sannerud innen 09.oktober via mail, SMS eller post til adressene ­nederst på dette dokument. Dersom det kommer inn alternative forslag til styret/valgkomiteens innstillinger vil vi orientere medlemmene og iverksette mulighet for å votere i perioden 15. oktober – 30. oktober. Vi foreslår at styreleder Geir Thomas Risåsen leder møtet i perioden. Styret har ­invitert våre medlemmer Jannike Berg og Olav Dag Hauge til å delta på årsmøtets ­vedtak og å underskrive protokollen. Det er heller ikke mulig å gjennomføre den tradisjonsrike årsmiddagen i 2020. ­Slottet er i øvrig stengt frem til sommeren 2021 grunnet arbeider. Vi håper å komme sterkere tilbake i 2021, da venneforeningen feirer 70 år. Styret håper dette forslaget til alternativ gjennomføring av AKERSHUS SLOTTS VENNERS årsmøte 2020 kan få medlemmenes tilslutning. Vår beslutning støtter seg på forskriftene i «Midlertidig lov om unntak av krav til fysisk møte mv.» som regjeringen har iverksatt pr. 31.08.2020. Protokoll fra årsmøtet vil som vanlig bli å finne i «Årsskriftet 2020» som sendes ut i januar 2021. På forhånd takk for forståelse. Med vennlig hilsen AKERSHUS SLOTTS VENNER

Geir Thomas Risåsen 29


Styrets årsberetning og regnskap 2019/2020 Årsmøte og årsmiddag 2019

Årsmøtet ble avholdt i Olav Vs hall 24. oktober 2019. Etter møtet holdt Jan Fredrik Heyerdahl fra KORK foredraget: Kringkastingsorkesteret- hele landets orkester i over 70 år. Etter årsmøtet ble det servert aperitiff i Chr. IVs sal, ledsaget av harpemusikk fremført av harpist Sidsel ­Walstad fra Kringkastingsorkesteret. Middagen ble avholdt i Romerikssalen for 120 gjester. Styrets leder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords og fungerende kommandant Rune Karlsen utbrakte Hans Majestet Kong Harald Vs skål. Under middag underholdt harpist Sidsel Walstad med fremragende fremført musikk og introduksjon av harpen som musikkinstrument. Styrets leder holdt sin årstale og ved slutten av middagen takket styremedlem Pål S.C. Troye for maten gjennom et interessant og morsomt fremført tilbakeblikk på historiske begivenheter og ­fordums middager knyttet til Akershus slott.

Styrearbeid

Det er i løpet av arbeidsåret 2018/2019 avholdt syv styremøtet i tillegg til møter i ulike arbeidsgrupper samt flere møter med kommandantene på Akershus. Brigader Arne Opperud har ­overtatt som kommandant på Akershus etter Trond Kotte. AKERSHUS SLOTTS VENNER er representert i styret i STIFTELSEN AKERSHUS FOR KUNST OG KULTUR (SAKK). Leder av Besøkssenteret på Akershus, Tom Andersen, er observatør i venneforeningens styre.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet viser et overskudd på kr. 555 475,- som inkluderer en gave i 2019 fra vårt medlem Hans Herman Horn Sr., som gikk bort i august 2020.

Medlemstilbud

Det var også i 2019/2020 lagt opp til et variert program i tråd med tidligere år. Pga. Korona situasjonen har dessverre alle planlagte arrangementer i 2020 måtte avlyses. Denne situasjonen har ikke påført foreningen økonomisk tap, men vi har gått glipp av fortjenesten slike arrangementer gir. Årsskriftet 2019 ble distribuert alle medlemmer i januar 2020. En stor takk til alle annonsører.

Bedre tilgjengelighet til Akershus slott

Styret har videreført den konstruktive dialogen med Forsvarsbygg om tilrettelegging for installa­sjon av heis som en del av arbeidet med likeverdig adkomst til slottet. Våre innspill er i stor grad hensyntatt i de reviderte planene og arbeider pågår nå med mål om å ferdigstille disse før sommeren 2021.

Lysprosjektet

Som en direkte følge av gaven fra Hans Herman Horn Sr. har styret initiert planer for å realisere en gjennomgripende modernisering av lysinstallasjoner i Chr. IVs sal, Romerikssalen, Det grønne kammer og Prinsens kammer. Prosjektet innebærer oppdatering og montering av ­moderne ­armatur som både ivaretar den generelle belysning, gjenstandsbelysning av kunst og antikviteter og nye blendingsmetoder mot naturlig lys av konserveringsmessige hensyn.

30


­ rosjektets gjennomføring er avhengig av betydelig delfinansiering fra offentlige instanser samt P legater og stiftelser. Det er opprettet et godt samarbeid med kommandant Arne Opperud, ­direktør Erling Kjærnes ved Forsvarsmuseet samt Flemming Nielsen ved Akershus slott for dette prosjektet.

Akershus kommandantskap

10.12.2019 overtok brigader Arne Opperud som kommandant på Akershus etter Trond Kotte. Det har vært avholdt flere møter med begge kommandanter om ulike temaer. Fungerende ­kommandant Rune Karlsen representerte kommandantskapet ved årsmiddagen på Akershus slott 24.10.2019.

Akershus Slott

Venneforeningens styre og sekretær har løpende kontakt med Flemming Nielsen (leder) og Anette Reiersen som utgjør administrasjonen i slottsforvaltningen. I et normalår har Akershus slott ca. 55 000 besøkende. Slottet er nå stengt for publikum og vil åpne igjen når pågående ­arbeider er ferdig til sommersesongen 2021 dersom Korona situasjonen tillater det. Det foregår for tiden ingen representasjon fra regjeringens side på slottet.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK)

Anna Lena Flatland er daglig leder for stiftelsen med Anne Christine Kroepelien som styreleder. AKERSHUS SLOTTS VENNER har i perioden vært representert i styret ved Anne Marit Holø og Knut M. Ore. Tross Korona situasjonen har SAKK organisert flere vellykkede arrangementer på Akershus i 2020.

Medlemsforhold

Ved utgangen av august 2020 hadde foreningen 356 medlemmer som er 27 færre enn året før. Foreningen har fire kongelige æresmedlemmer: H.M. Kong Harald V, H.M. Dronning Sonja, H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Mette- Marit. Gudrun Waadeland er æresmedlem i ­foreningen.

Webside/hjemmeside

Venneforeningens hjemmeside oppdateres fortløpende. Det tilmeldes også nye medlemmer via hjemmesiden. www.slottsvenn.no

Øvrige forhold

Venneforeningens arkiver er lagret på Akershus slott. Tor Sannerud har i perioden fungert som foreningens sekretær. Sekretariatets adresse er: AKERSHUS SLOTTS VENNER, C/O Tor ­Sannerud, Tors gate 5, 0260 Oslo, tor.sannerudd@getmail.no mobil: 907 47 744. Oslo, 31. august 2020

Geir Thomas Risåsen (leder)

Bengt Olav Johansen

Knut Magne Ore

Anne Marit Holø

Pål Simen Corneliusen 31 Troye

Ragnhild Astrup Tschudi (nestleder)

Morten Ole Mørch

Peter S. Gulbrandsen


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2019/2020

2018/2019

161 600 100 000 500 000 235 950 997 550

165 875 70 000 0 567 135 803 010

184 684 36 473 146 811 56 069 2 322 426 359 571 191

404 460 27 180 153 453 43 688 2 219 631 000 172 010

17 966

134 375

4 864 2 614 2 250 555 475

2 114 2 827 -713 36 922

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Annonser Mottatte gaver Årsmøte/arrangementer Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTNADER Årsmøte/arrangementer Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Reklamekostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

2

Gaver

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd/underskudd

Balanse pr. 30.06.2020 Noter

2020

2019

3 199 1 244 1 320 874 1 325 317

1 160 2 752 798 653 802 565

667 195 555 475 1 222 670

630 273 36 922 667 195

2 000 76 200 8 616 15 831 102 647 1 325 317

0 76 400 6 574 52 396 135 370 802 565

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

3 5

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 4

32


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2020

Note 1. Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i NOK.      Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2. Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2019/2020

2018/2019

Honorar sekretær

74 998

88 729

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Medlemsservice Zubarus Revisor

7 779 10 574 38 233 8 977 6 250

-7 657 12 513 20 905 17 088 6 250

Annen fremmedtjenester

0 146 811

15 625 153 453

3 199 0

1 160 0

3 199

1 160

8 052 7 779

24 628 27 768

15 831

52 396

Note 3. Fordringerer Påløpne renteinntekter Periodiserte inntekter

Note 4. Kortsiktig gjeld Annem korsiktig gjeld Påløpte kostnader

Note 5. Bankinnskudd Bunden skattetrekk innskudd utgjør pr 30.06.20 kr. 4 473,-    Skyldig skattetrekk utgjør kr. 4 772,-.

Oslo, 31. august 2020

Geir Thomas Risåsen (Styreleder)

Morten Ole Mørch

Pål Simen Corneliusen Troye

Ragnhild Astrup Tschudi (Nestleder)

Anne Marit Holø

Knut Magne Ore

33

Bengt Olav Johansen

Peter Stein Gulbrandsen


34


35


Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner 2020

Årsmøtet i Akershus Slotts Venner måtte i 2020 tilpasses restriksjoner og muligheter myndighetene hadde etablert som følge av Korona pandemien. Saksdokumenter for behandling på årsmøtet ble sendt medlemmene pr post i ­september med invitasjon til å komme med innsigelser/andre forslag til de innstillinger som var kommunisert i årsmøtedokumentene. Siden ingen innsigelser eller andre forslag var mottatt av sekretariatet innen fastsatt frist, 09. oktober 2020, ble det ikke iverksatt prosess for stemmegivning, og meddelte innstillinger må dermed anses som enstemmig vedtatt. 1.  Godkjenning av innkalling Den utsendte innkalling med beskrivelse av årsmøtets gjennomføring, valg av møteleder, samt forslag til to personer for å underskrive protokollen anses som ­ enstemmig vedtatt. 2.  Styrets årsberetning Det er ikke mottatt merknader til styrets årsberetning og denne anses som enstemmig vedtatt. 3.  Behandling av regnskapet for 2019/2020 Det er ikke mottatt merknader til årsregnskap med noter og revisors beretning, og regnskapet anses som enstemmig vedtatt. 4.  Fastsettelse av kontingenter Det er ikke mottatt merknader til styrets forslag om uendrede kontingenter og innstillingen anses som enstemmig vedtatt. 5. Valg Det er ikke mottatt innsigelser eller andre forslag til valgkomiteens forslag til valg av styre. Det anses at årsmøtet har gjort følgende valg: Geir Thomas Risåsen gjenvelges enstemmig som styreleder for et år Ragnhild Astrup Tschudi gjenvelges enstemmig som styrets nestleder for et år Styremedlemmer Morten O. Mørch og Bengt O. Johansen gjenvelges enstemmig for to år. Styremedlemmer Anne Marit Holø, Knut M. Ore, Pål. S.C. Troye og ­Peter S. Gulbrandsen er ikke på valg. Det er ikke mottatt innsigelser eller andre forslag til styrets innstilling på valg av valgkomite. Det anses at årsmøtet har gjort følgende valg: Medlem av valgkomiteen Aksel H. Kierulf gjenvelges enstemmig for to år. 36


Leder av valgkomiteen Christian Syse og medlem av valgkomiteen Benedicte Fossum er ikke på valg. Etter forslag fra styret anses Unic Revisjon AS enstemmig valgt som foreningens revisor.          Oslo, 06.11.2020

Jannike Berg

Olav Dag Hauge

37


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin s­ tatus som ­nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og ­støtte ­restaurering av og forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student-­medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med f­ oreningens ­formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av s­ tyrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å ­forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. leder 2.  nestleder 3.  seks medlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott ­sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Forslag til kandidater sendes valgkomiteen, jf. § 7, innen utgangen av september. ­Valgkomiteen ­innstiller til årsmøtet. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har l­eder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to ­tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

38


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til r­ egnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i ­styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person i henhold til god revisjonsskikk. ­Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter i­ nnstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ­ordinære årsmøte skal behandle: a)  Styrets beretning b) Regnskap c)  Fastsettelse av kontingent d)  Valg av styreleder e)  Valg av nestleder f)  Valg av styremedlemmer g)  Valg av revisor h)  Valg av valgkomité i)  Andre saker som er nevnt i innkallingen j)  Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valg­ komiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene e­ ller ­besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels ­flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin ­helhet skal disponeres til slikt formål. Vedtektene ble endret på årsmøtet 27.10. 2016

39


Årsberetning for Akershus Slottsdansere 2019 / 2020 Av styremedlem Anne Marit Holø

Dansegruppens medlemmer har som i mange tidligere år trent i kantinen i bygning 13 på Akershus Festning frem til koronapandemien ankom Norge i februar 2020. Vi har i løpet av perioden deltatt på følgende arrangementer: Førjulsarrangementet ved Akershus Slott 2019 med fremføring av barokkdanser 30.11 og 08.12. samt middelalder­danser 01.12.19. Alle andre arrangementer etter mars 2020 som det hadde vært naturlig for dansegruppen å delta på har blitt kansellert, - så dansegruppens medlemmer ser nå frem til og gleder oss til at vi kan delta på dem igjen når Norge og verden for øvrig får koronapandemien under kontroll. Våre instruktører innad i dansegruppen har som i tidligere år vært Jon T. Andreassen med innstudering av nye barokkdanser mens Tone Serville og Lisa Damstuen har fortsatt med innstudering av middelalderdanser. Vi vil som vanlig rette en stor takk til våre samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid. Akershus Slottsdansere har også i denne perioden bestått av følgende medlemmer: Lisbeth Jacobsen, Lisa Damstuen, Lise Wensberg, Tone Serville, Inger Lindløv, Anne Løwe, Hilde Løwe, Anne Hole, Anne Marit Holø, Jon Toproen Andreassen, Kåre Løwe, Knut Lindløv, Harald Andås, Pål Wensberg, Nils Hole og Jarle Stabell.

40


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT

LIVSVARIG MEDLEMSKAP      UNN INGER MØINICHEN MARTIN MØLLHAUSEN ALF KRISTIAN NORDBERG HEGE NORDBERG KRISTIAN NORDBERG KRISTINE NORDBERG BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL ANNA RAMM ANNE BIRGITTE RØNNEBERG ERLING RØNNEBERG THERESE RØNNEBERG PER SAMSON SIRI ELISABETH SCHJATVET GØRAN ROSTAD SEIP STEIN TENNEBØ JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN JAN BENESTAD STOCKFLETH REIDAR EGGERT STOCKFLETH STOREBRAND ASA V/ TRYGVE M. RØER EVA CARINE SVERDRUP ELSE SYSE TØGER TEILMAN THON HOTEL BRISTOL LISE TSCHUDI RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN GUY TSCHUDI-MADSEN STEPHAN TSCHUDI-MADSEN JR. BERGE GARMANN VELDE GEORG FREDRIK VON KROGH GEORG FREDRIK VON KROGH JAN ROBIN WAALER PER WANG AGNES CECILIE WERRING NIELS JR. WERRING ANDERS CHR GARMANN WILHELMSEN CARSTEN CHR GARMANN WILHELMSEN KRISTIN L GARMANN WILHELMSEN KRISTINA M GARMANN WILHELMSEN OSCAR A GARMANN WILHELMSEN GUNNAR E. WILLE OLAV DALEN ZAHL

ANTON ANDRESEN ANTHON B. NILSEN AS ANNE ARNESEN ELSE ASTRUP ELSE MARIE ASTRUP PETER BERG TORKJELL OG RUTH K BEVRENG JOHAN CHR. BORCHGREVINK KARIN BØRSETH BERG ERIK P. COLLETT JOHN CHRISTIAN COLLETT DAVID-ANDERSEN, A/S STIAN DIDRIKSEN SYLVIA L DIDRIKSEN ELINE EGGE GEIR EINAR ERICHSEN OVE FLØTAKER BERNT FOSSUM KARI GANN MARIT GANN MARGARET BOEL GARMANN CARL CHRISTIAN OG KARI GILHUUS-MOE GJENSIDIGE FORSIKRING ASA JENS P. HEYERDAHL D.Y. ERIK HIRSCH ERIK SANNESS JOHNSEN AKSEL H KIERULF ANINE B GARMANN KIERULF BOEL M. GARMANN KIERULF CARL AXEL KIERULF HERMAN CHR GARMANN KIERULF MAGDALENE KIERULF CHRISTIAN PIERRE KLOSTER LARS KROGH LANTMANNEN MILLS AS JØRGEN LENTH HAAKEN CHR. MATHIESEN MOGENS MATHIESEN AASE MARIE MOLTZAU RAGNAR MOLTZAU JR. BUSTER M. MUNTHE-KAAS EDLE SOPHIA MUSTAD

41


VANLIG MEDLEM      CECILIE AANES INE SUSANNE AASEN PER MORTEN ALVENES ÅSE SANDE AMUNDSEN MADS ANDENÆS JOHAN J. ANDRESEN JR. ASTRID BJELLEBØ BAYEGAN PÅL BECH JANNIKE BERG JACOB BERGER LARS NOTTO BIRKELAND HANS JACOB BIØRN-LIAN LEIF BJERCKE FINN H. BJERKE ANDERS BJØNNES LIV BLIKSTAD KAJA BODUNG MAY BRIT GUDEVOLD BOUTANGACHE KARIN LISE BRUHN CECILIE MALM BRUNDTLAND DAVID L. BRUTON EINAR M. BULL PETER BUTENSCHØN ELIZABETH BØHN HANS A.K.T. CAPPELEN CAMILLA CHRISTENSEN EILIV CHRISTENSEN HARALD CHRISTENSEN EVA HILLER CHRISTIANSEN CARL EMIL CHRISTOPHERSEN ØIVIND CHRISTOPHERSEN CLAUS DAHL SIGMUND DALE HELGE DALEN EINAR DANBOLT NIELS DANBOLT HELENE DE MORA DEN KONGELIGE CIVILLISTE KATRIN DIGMAN RANDI DREVVATNE THOR DYBHAVN ELSE DØVLE BERNT EIDSVIG ØYSTEIN EKROLL GEIR ELLINGSRUD ELISABETH KLEVELAND ELSOM HERMAN ENGELSCHIØN JAN E. EVENSEN INGER FALCH LISE FJELDSTAD ØIVIN FJELDSTAD SVEIN FLAATE LINE RØD FLINDER KARIN FOSSBERG

HARALD FOSSE TORIL FOSSNES BENEDICTE FOSSUM PER W. FOSSUM MORTEN STAMNES FRAMSTAD TOR GLOMVIK EIVIND LORENTZ GODAL HADELN ELISABETH GORGAS GRAFF RAGNHILD GRAM TOM NICKELSEN GRAM BERGSVEIN GRIMSMO PETER GULBRANDSEN ANDERS GULDHAUG ANNE-LISE GUNNARSSON ODD HALLAN ODD HALSNES ALF HAMMERVOLD GUNNAR HANSSEN STEIN ROHDE HANSSEN ANNE-BRITT HASSING OLAV DAG HAUGE HANS ANDERS HEDLIN BODIL HOEM SVEIN JARLE HOLE DAG FREDERIK HOLM ROLF E. HOLMEN BJØRN S. HOLMESLAND EILIF HOLTE CARL HUITFELDT HENRIK JØRGEN HUITFELDT PALLE IUEL GRETE JARMUND OLE CHRISTIAN JENSEN BENGT O. JOHANSEN HILDE ALICE STOKLASA JOHANSEN INNA JOHNSEN METTE K. JOHNSEN BJØRN JUBAL JENS MØRKANG JØRGENSEN KARI METTE LUND LIV KIELLAND INGELIN KILLENGREEN NINA KITTELSEN ERIK KLAVENESS OLAV E. KLINGENBERG JAN KOLBJØRNSEN ELLEN MARGRETHE KONSTAD IDAR KREUTZER KRISTIAN JR. KRISTIANSEN ANNE LISE TIMBERLID KROGH SIDSEL KROKSTAD ANETTE KROSBY ANNE CHRISTINE KRØPELIEN JULIE KVAMME PER E KVÆRNMO

42


BENDIK RUGAAS MORTEN RØED FINN RØGENÆS TOR SANNERUD MARIA ELISABETH Y. SAVABINI PETER FREDRIK SCHILLING JAN SCHJATVET KARI SELJELID GUNNAR FREDERIK SELVAAG OLAV HINDAHL SELVAAG OLE GUNNAR SELVAAG HANS MARTIN SKAGEN PER KRISTIAN SKULBERG HALDOR SLETTEBØ CARSTEN SMITH KARIN IRENE SNEIS ELISABETH SOLEM INGE SOLHEIM TORE B. STEEN GRO STRANDE HEIDI STRØMSMO ANNE-MARIE SUNDE BERIT SVARTEBERG CHRISTIAN SYSE SNORRE R. SÆBØ TERJE EGILSØNN SØLSNES KARI MARIE THORBJØRNSEN SIMON THORBJØRNSEN ASTRID THYHOLDT PÅL S. C. TROYE FELIX HENRY TSCHUDI VICTOR PLATHE TSCHUDI BEATE TØNNESSEN FREDRIK ULSETH SVEIN URIANSTAD LIV INGER VEDAHL MARI VESTRE LEIF VILLARS-DAHL ODDVAR WALLE JENSEN JORUNN WEDEL-JARLSBERG OLE KRISTIAN OUREN WEDUM AGNES. E. WERRING MORTEN WERRING TRYGVE WETTRE VIGDIS WOLLAN ØIVIND ØSTANG

HÅKON LANGBALLE PETTER-CHRISTIAN LANGE PER-CHRISTIAN LARSEN VIKTOR LILLEHAGEN JANNIK LINDBÆK TONE LYKKE-ENGER ERIK LØKEN ARILD LØKKEN KARIN MADSEN LEIF ERIK MARKLUND LYDER MARSTRANDER BJØRN MARTINSEN STØRE DIKKA MATHIESEN EVEN MATRE ELLINGSEN KAREN ALETTE MELANDER EDVARD BERGER MESSELT SVEN P. MEYER INGER MICHELET KIRSTEN ELMAR MIKKELSEN UNNI MJERSKAUG TORGEIR GRIMSRUD MJØR HARALD MOBERG IDUNN MYKLEBUST PETTER MØLLER MORTEN OLE MØRCH ANNEMOR MØST INGEBJØRG NAGVIK METTE NESLEIN BJØRG WIIK NILSEN INGER MARIE NORDIN EDITH MARIE NYGAARD WILLIAM NYGAARD THOR GUNNAR NÆSS CATO DOBLOUG NÆVERDAL BJØRG THORA NØKLEBY FRED OLSEN MORTEN OPSTAD KNUT M. ORE KNUT OTTERSEN THUAN CONG PHAM KARI METTE PRESTRUD HELGE QVIGSTAD TOROLF RAA ØYVIND ROBERT RAFTO METTE RAMBERG TORILL RAMBJØR TRYGVE REFVEM TOVE REICHBORN-KJENNERUD MARGRETE RIAN ESBEN RIDDERVOLD TOVE RIDDERVOLD MARIT ZAHL RINDAL REIDAR RINDAL GEIR THOMAS RISÅSEN JØRGEN ROALDSET

FIRMAMEDLEM

ECKBOS LEGATER HANNE BERG, FORSVARSBYGG HOTEL CONTINENTAL

PARMEDLEM

ALEXANDRA THRONE-HOLST OG MARIUS SKAUGEN

43


RAGNHILD EMBLEM ANDERS BJØRNEBOE BJØRN AKSEL SUND ANNE GRØNBERG DAHL LILLIAN OG ULF BEYLICH ELISABETH OG TARALD BRAUTASET PER CHR. BERG ELSE NATVIG GURI SYNNØVE F OG SVEN FUGLERUD LIE PER OG LISE TIMM HAUG NUNNE OG OVE HØEGH SIGURDUR GARDARSSON INGER ELISABETH LANGFELDT JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN HANS OG SOLVEIG MELBYE ASTOR REIGSTAD MERETE BRANDT BENEDICTE OG VIGGO MOHR REIAR NESS MONA MORK ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD GUNNAR OG TOVE MYHRE CHRISTINE MENTZSEN-LIE PER F. MENTZSEN-LIE CECILIE BUGGE PETER MEIDELL LISE SANNERUD REIDAR SÄFVENBOM ELISABETH OG ROBERT ROBERTSEN PER L SAXEGAARD ERIK OG CATHRINE SCHULTZ BODIL OG THOMAS SCLYTTER TOVE OG TERJE SOMMER NINA SVENKERUD OG ANDREAS STANG HELGE KNUDSEN STRØMME OG BRITA BERG STRØMME

SVEIN OG TONJE STØLE RANDI SÆTHER ERIK THAULOW THOR LEEGAARD OG OLE HERMAN AMBUR SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN TJØNNÅS ANNE BERIT OG JOHAN ULSTAD AUD OG PER MORTEN VIGTEL

PARMEDLEM (SLOTTSDANSER)

KÅRE LØWE ANNE LØWE ANNE SAASTAD HOLE OG NILS HOLE KNUT LINDLØV INGER LINDLØV JON ANDREASSEN LISBETH JACOBSEN PÅL WENSBERG LISE WENSBERG

VANLIG MEDLEM (SLOTTSDANSER)      HARALD ANDÅS ANNE MARIT HOLØ LISA DAMSTUEN HILDE LØWE TONE SERVILLE JARLE STABELL

STUDENT

OSKAR AANMOEN KRISTOFER OLAI RAVN STAVSENG GUNN KRISTIN TJOFLOT EDLE ASTRUP TSCHUDI HENRY F. JR. TSCHUDI

MEDLEMSSKAP I VENNEFORENINGEN: Ordinært medlemskap: Parmedlemskap: Studentmedlemsskap: Livsvarig medlemsskap: Firmamedlemsskap:

kr. 600,- pr år kr. 900,- pr. år kr. 250,- pr. år kr. 8.000,- pr. år kr. 1.500,- pr. år

SOM MEDLEM I VENNEFORENINGEN FÅR DU:

• Gratis entré til Akershus slott for deg selv og to gjester • Invitasjon til spennende arrangementer i venneforeningens regi, ­herunder årsmøtet med foredrag samt årsmiddagen på slottet

• Informasjon om arrangementer i regi av Akershus slott • Informasjon om kulturarrangementer i regi av «SAKK» -

STIFTELSEN AKERSHUS FESTNING FOR KUNST OG KULTUR»

• Delta i et hyggelig og engasjert miljø. Se også www.slottsvenn.no

44