Årsberetning ASV 2019 by askerprint

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2019

Ansvarlig redaktør: Geir Thomas Risåsen Redaktør: Tor Sannerud Akershus Slotts Venner Tors gate 5, 0260 Oslo www.slottsvenn.no

Program 2020

Torsdag 04. juni – søndag 07. juni 2020 Berlin og Potsdam

Meget innholdsrik langweekend til Berlin og Potsdamt, torsdag – søndag. T orsdag gjør vi oss kjent med byen, blant annet gjennom en b uss-sightseeing. Fredag blir det sightseeing til noen av Berlins kjente severdigheter som B randenburger Tor, Checkpoint Charlie, rester av Berlinmuren og regjeringskvartalet med o mvisning i R iksdagsbygningen. Om kvelden tas vi i mot av ambassadør Petter Ølberg i ambassaderesidensen for foredrag og buffet middag. Lørdag b esøker vi Museumsinsel – «Museumsøya» - med Pergamonmuseet hvor den berømte Ishtarporten fra Babylon og Pergamonalteret er stilt ut. Videre b esøker vi Neues Museum med dets egyptiske samling, inkludert bysten av N efertiti. På Museumsinsel finner vi også Altes Museum, som tjente som forbilde for u niversitetsbygningene på Karl Johan. V idere finner vi her det gamle kongeslottet nylig gjenreist i sitt ytre. Ettermiddagen til disposisjon. Søndag besøker vi to av slottene i P otsdam; rokokkoslottet Sanssouci og empireslottet Charlottenhof, før turen går til flyplassen Berlin Schönefeld for hjemreise. Anbefalt utreise med Norwegian DY 1104 torsdag 04. juni kl. 12.25. Retur med Norwegian DY 1107 søndag 07. juni kl. 17.05 Begrenset antall plasser. Absolutt alt inkludert bortsett fra flyreisen. Pris: kr. 11.500,- i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom kr. 1.700,Forbehold om endringer i program

EN LANGHELG SPEKKET MED INTERESSANTE OPPLEVELSER Fredag 04. september 2020 kl. 08.30 – 18.00 Storgårdene Skinnarbøl og Odals Værk samt Kongsvinger festning

Dagstur med Geir Thomas Risåsen til storgårdene Skinnarbøl og Odals Værk. Vi b esøker i tillegg Kongsvinger festning, Øvrebyen med dens unike b ygningsmiljø, foruten Kvinnemuseet på Rolighed, som i sin tid var Dagny Juels barndomshjem. S kinnarbøl kalles med sin praktfulle hovedbygning ofte «grenseslottet». Her t ilbrakte dronning Sofie sine somre i årene før unionsoppløsningen i 1905. Odals Værk er med sin staselige hovedbygning og sitt lysthus i kinesisk stil et av Norges best b evarte jernverksmiljøer. Begrenset antall plasser. Pris kr. 1.200,- inkl. lunsj og drikke til maten.

VERTSKAPET PÅ SKINNARBØL TAR EKSEPSJONELT I MOT AKERSHUS SLOTTS VENNER DENNE DAGEN Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur arrangerer 26.- 29. August 2020:

KRISTIN LAVRANSDATTER på Karpedammen scene på Akershus festning. Stykket er dramatisert av Svein Sturla Hungnes og er en spektakulær u tendørs musikal med Herborg Kråkevik som Kristin og Hans Marius Hoff Mittet som Erlend i spissen for en besetning på 40 musikere fra Forsvarets s tabsmusikkorps. Forestillingen varer i to timer og 15 minutter inklusiv pause. Billetter fås kjøpt på Ticketmaster.

Med forbehold om endringer Program er sendt alle medlemmer. Se også www.slottsvenn.no samt www.sakk.no Påmelding til tor.sannerud@getmail.no

Innholdsfortegnelse Program 2020 .......................................................................................................................... 2 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................ 3 Styreleder har ordet ................................................................................................................ 4 Urgaven til Akershus slott ..................................................................................................... 6 Tur til Bispeborgen og Oslo Ladegård ................................................................................. 7 Lys på Akershus slott .............................................................................................................. 8 Tilgjengelighet for alle til Akershus slott ........................................................................... 10 Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ............................................... 13 Publikumsvirksomheten på Akershus slott ...................................................................... 14 Årets tur til Helsingfors ........................................................................................................ 16 Dagstur til Ringerike og Hadeland ..................................................................................... 19 Bilutstillingen på Akershus ................................................................................................. 21 Von Hadeln ........................................................................................................................... 23 Årsmiddag 2019 .................................................................................................................... 24 Styreleders tale under årsmiddagen ................................................................................... 26 Styrets årsberetning 2019 .................................................................................................... 28 Resultategnskap og balanse ................................................................................................. 30 Noter til regnskapet .............................................................................................................. 31 Revisors beretning ................................................................................................................ 32 Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner .............................................................. 34 Vedtekter for Akershus Slotts Venner ................................................................................ 36 Årsberetning Akershus Slottsdansere ................................................................................ 38 Medlemsoversikt .................................................................................................................. 40

Styreleder har ordet Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Kjære venn av Akershus slott, Styrets mandat i arbeidet med venneforeningens engasjement på Akershus, er nedfelt i foreningens formålsparagraf: «Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin status som nasjonens viktigste historiske byggverk og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie og støtte restaurering av og forskning om anlegget.» Som venneforening utgjør vi en medlemsmasse der mange av oss har glede av hverandre, men vi er også en venneforening som trenger flere medlemmer og foryngelse. Dette har opptatt styre ne i mange år, men er ingen lett oppgave. Venneforeninger og andre foreninger har i dag en helt annen konkurransesituasjon når det gjelder å tiltrekke seg nye generasjoners interesse enn det som var tilfelle for bare et par tiår siden. Yngre generasjoner er i stor grad opptatt av andre ting, og interes sen for vår historie og våre nasjonalmonumenter kommer gjerne litt senere i livet. Men det er aldri for sent. Dere som allerede er medlemmer av foreningen, er våre beste ambassadører. Kan hende har du blant familie og venner noen du kan orientere om venneforeningens engasjement for Akershus slott og for vårt fellesskap. Noen som vil kunne ha glede av venneforeningens årsmiddag på slottet, glede av våre turer eller andre arrangement og samtidig bidra til at vår forening forblir en viktig «medforvalter» av det historiske arve gods som Akershus representerer for oss alle. Vår sekretær bistår gjerne med å dekke de behov du måtte ha i en rekrutterings situasjon, inklusive «vervebrosjyre». Takk for hjelpen Vennlig hilsen Geir Thomas

Dette informasjonsskrivet for bruk til nye medlemmer kan rekvireres via mail til sekretæren Akershus Slotts Venner ble stiftet i 1951 og har siden oppstarten arbeidet målbevisst og bidratt til en uvurderlig oppgradering av slottet og festningsområdet. Venneforeningen har blant annet arbeidet for å bevare, videreføre og oppgradere Akershus slott som representasjonslokaler, medvirker til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende, samt støtter og organiserer forskning ved rørende Akershus. Venneforeningen har i årenes løp bidratt til finansiering av innkjøp av møbler, malerier og annen utsmykking samt restaurering av slottets tapisserier «Rideskolen». I tillegg har foreningen vært pådriver for og bidratt til finansiering av eksteriørmessige arbeider på slottet og festningen, inklusive det første flomlysanlegget fra 1972. Et av Akershus Slotts Venners største engasjementer har vært restaureringen og tilbakeføringen av Emanuel Vigelands glassmalerier til Rosevinduet i Olav Vs Hall, som ble ødelagt ved Filipstad-eksplosjonen i 1943. Som eksempel på venneforeningens engasjement i forskning om Akershus slott og festning, kan nevnes utarbeidelsen av «Den store bibliografi om Akershus» som ble ferdigstilt til foreningens 50 års jubileum i 2001. Jubileumsboken er for øvrig med sine 374 sider en verdifull og viktig kilde til doku mentasjon om Akershus slott og festnings historie. De siste årene har venneforeningen særlig engasjert seg i prosjekter som vil heve belysnings-standarden i spesifikke områder på slottet, i tillegg til prosjektet om bedret tilgjengelighet. Venneforeningen utgir hver år et «ÅRSSKRIFT» som reflekterer foreningens enga sjement, økonomi, arrangementer, årsmøte og andre forhold knyttet til foreningens aktiviteter.

MEDLEMSSKAP I VENNEFORENINGEN: Ordinært medlemskap: Parmedlemskap: Studentmedlemsskap: Livsvarig medlemsskap: Firmamedlemsskap:

kr. 600,- pr år kr. 900,- pr. år kr. 250,- pr. år kr. 8.000,- pr. år kr. 1.500,- pr. år

SOM MEDLEM I VENNEFORENINGEN FÅR DU:

• Gratis entré til Akershus slott for deg selv og to gjester • Invitasjon til spennende arrangementer i venneforeningens regi, herunder årsmøtet med foredrag samt årsmiddagen på slottet

• Informasjon om arrangementer i regi av Akershus slott • Informasjon om kulturarrangementer i regi av «SAKK» -

STIFTELSEN AKERSHUS FESTNING FOR KUNST OG KULTUR»

• Delta i et hyggelig og engasjert miljø. Se også www.slottsvenn.no

Urgaven til Akershus slott Av Morten Ole Mørch

Som de fleste av oss kjenner til, var opptakten til stiftelsen av Akershus Slotts Venner etter andre verdenskrig en nærmest total mangel på møbler og annet innbo. Da kong Haakons 75-årsdag skulle feires på slottet i 1947, var man nødt til å låne fra private hjem. I løpet av årene som har forløpt siden den gang, må det kunne sies at foreningen har oppfylt sine oppgaver på dette punkt. Man kan avgjort snakke om et «velmøblert hjem». Men da Erik Klaveness og hans avkom, Fanny Hjerkinn Kla veness og Christian Fredrik Klaveness, tilbød seg å forære oss eller rettere sagt slottet et gammelt norsk gulvur, var begeist ringen stor i slottets administrasjon. Dette ville man finne plass til! Med en høyde på 275 cm hadde Klaveness helt rett da han senere i det medfølgende gavebrev skrev at, «Det forekom oss at uret med sine barokke løver og betydelige høyde ville kunne passe godt der.» Uret er laget av Torger Hansen Leich som var født i 1737 og døde i 1814. Han var gårdbruker på Ousdal og nevnes i 1801 som føderådsmann og urmaker. Gjennom mange år var han organist i Nes kirke hvor broren var klokker. Om disse to uttaler Schøning i 1775: «Klokkeren ned Næss Kirke har giort Orgelet der i Kirken, skjønt han ei forstaaer det mindste af Musiken, eller af Sang, eller af Noder. Hans broder, som er organist til bemeldtye Kirke, giøre Stue-uhre og Sanguhre.» De fleste av Leichs klokker ligger betydelig over vanlig standard på landsbygden. Det er utelukket at han kan ha lage sin e flotte »sangur» uten faglig u ndervisning og verkstedspraksis. Det er derfor mulig at han, etter å ha arbeidet en tid som autodidakt, senere skaffet seg faglig utdannelse hos en kyndig byurmaker. Leichs virksomhet spenner over et meget langt tidsrom. Hans ur bærer dansk preg. De fleste av Leichs tallrike klokker finner man i bygdene ved Mjøsa. Signaturen varierer: Torger Hansen Leich, Torger Hansen, Torger Leich, Torger L. Næss. Sønnen, Gudbrand Leich, var organist. Han dyrket også urmakerfaget, men det er uvisst om han selv laget klokker. Herværende klokke har 8-dager urverk med sekund- minutt- og timevisere. Dato angivelse i glugge over kl. 6. Klokkespill med 8 melodier, timeslag på klokke. Gravert messingskive med støpte hjørneornament. Kassen er i furu som er «forfinet» med fargepigment og voks. Innholdet i denne teksten om uret er i stor grad lånt direkte fra Olav Ingstads bok Urmakerkunst i Norge, Gyldendals Norske Forlag 1980. 6

Tur til middelalderens bispeborg i Oslo og Oslo ladegård 2. mai 2019 Av Ragnhild Astrup Tschudi Vi begynte denne litt kalde vårkvelden ved gavlen vis a vis Ladegården i Oslo gate, der veggen er dekket av en illustrasjon som gavlmaleri. Tor Sannerud fortalte om tilblivelsen av dette maleriet som ble av duket i forbindelse med Oslos markering av 700 år som hovedstad i 2014. Det er basert på en av flere tegninger av KarlFredrik Keller til Erik Schias bok om Middelalder-Oslo og skal illudere Oslos første torgalmenning, Oslo torg. I ruinen av den tidligere bispeborgen under Oslo ladegård satte vi oss under takhvelvingene og Oslos katolske biskop, Bernt Eidsvig, fortalte oss om den katolske kirken i Oslo før reformasjonen. Ann-Katrin Olsen fra Oslo ladegård tok oss gjennom byggets historie, fra Bispeborg til ladegård. Bispeborgen var et kvadratisk lukket borganlegg i sten som var både bolig og forsvarsanlegg. Biskopen kunne gå direkte fra boligen og inn til St. Hallvardskirken via en gangbro. Da den siste biskopen flyttet ut i 1554, forfalt anlegget og ble i 1579 overtatt av byens borgermester Christian Mule som oppførte sitt anlegg på bispeborgens østre fløy. I 1725 ble så Oslo ladegård oppført på restene av borgermester Christian Mules anlegg. Før vi gikk opp i Ladegården, fikk vi en om visning i det som ofte kalles Bisp Nikolas Ka pell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Den ble liggende som en haug med sten siden 1917, da denne ruinen ble gravd frem og jernbanen samtidig skulle bygges. Hver sten i veggene ble nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Dermed kunne man i 1956 gjenreise det gamle kapellet med de originale stenene, på taket av tunnelen til Østfoldbanen og Lodalen. Besøket ble avsluttet oppe i dagens Oslo ladegård der det i dag er restaurerte saler fra 1700 og 1800-tallet.

Lys på Akershus slott Av Ragnhild Astrup Tschudi

Akershus Slotts Venner er stolte over det vi har fått til med å få liv i lysekronene på Akershus Slott. Nå stråler det lys fra lysekronene i Christian IVs sal, i Romerikssalen, samt i de tilstøtende mindre salene Prinsens kammer og Det grønne kammer etter et flott samarbeid mellom Akershus Slotts Venner, kommandantskapet, Stabæks Legat, driftsavdelingen på Akershus ved Flemming Steen Nielsen og Anette Reiersen, elektriker firma Caverion og Morten Stamnes. Vi er utålmodige og vil gjerne gå videre til å elektrifisere en lysekrone utenfor garde roben og en dag også lysekronene i Olav Vs Hall! Når det forhåpentlig er gjort, er det Akershus Slotts Venners ønske å fortsette videre til å installere maleribelysning på de flotte maleriene på Akershus som nå ser nærmest sorte og mørke ut mellom sterke vegglampetter fra 1970-tallet. Vi har i skrivende stund avtalt befaringer med to forskjellige lysdesignere og arbeider med å sjekke ut en tredje for å finne frem til den beste løsningen. Maleribelysning er et mer omfattende prosjekt, både arbeids- og kostnadsmessig. Vi har derfor kommet til at vi ikke kan fortsette å støtte dette arbeidet uten at kommandantskapet gjør det som er nødvendig, slik at prosjektet kvalifiserer for å komme inn under Kulturdepartementets gaveforsterkningsordning. Det vil si at hver pengegave på minst 100.000 kroner fra oss vil kunne utløse en statlig gaveforsterkning til mottakeren på normalt 25 prosent av denne. Da må imidlertid Akershus godkjennes som et museum som enten inngår i Kultur rådets museumsstatistikk eller som oppfyller kriteriene for å innlemmes i denne, eller så må Akershus Slott ved Forsvarsdeparte mentet godkjennes som eier eller forvalter av et kulturbygg tilgjengelig for allmenn heten. Det er kommandantskapet som er ansvarlige for å få dette på plass. Vi har hatt flere møter med den nye kommandanten om dette og håper intenst det vil gå i orden i nær meste fremtid. Akershus Slotts ven ners lysprosjekt begynte Romerikssalen med elektrisk taklys. Maleribelysning savnes 8

i 2012 med en bønn fra Flemming Steen Nielsen, driftsansvarlig på slottet, om ASV kunne bistå med å undersøke mulighetene for forbedret belysning inne på Akershus Slott. I 2012-13 ble fokuset dermed satt på å utrede behovet og å få utarbeidet en over sikt over mulighetene for bedre belysning. ASV bekostet rapporten Akershus Slott: Lyssetting av Interiør – Mulighetsstudie av lysdesigner Erik Selmer for å se hvordan belysningen kunne utbedres. I 2014 gikk det med mye tid på å bruke det innhentede materiale til å informere og overbevise de relevante departementer som eiere og brukere av Akershus, samt våre politikere på Stortinget om at lys er viktig på Akershus. 2015 ble året da det endelig begynte å skje store ting med alt dette etter tre års arbeid i Akershus Slotts Venner for å få klarsignal til å begynne den virkelige innsatsen for å forbedre slottets innendørsbelysning. Tidlig i 2015 ga daværende kommandant Hynaas og konservator Harald Moberg klarsignal til å elektrifisere lysekronene i Romerikssalen og Det grønne kammer. Akershus Slott sto for Romerikssalen og Akershus Slotts Venner for Det grønne kammer. Elektrikerfirmaet Caverion trakk ledninger over loftet på Romerikssalen og Morten Stamnes monterte LED-lys som illuderer stearinlys i lysekronene. I 2018 har arbeidet endelig kunnet fortsette etter klarsignal fra kommandant Ole Asbjørn Fauske og konservator Tom Andersen. Over Christian IVs sal støtte man imidlertid på en ny utfordring, man måtte sikre seg mot mulig asbest i taket i Christian IVs sal. Nå er led ninger trukket og lys montert i lysekronene også der. Ikke noe av arbeidet som er gjort innebærer at man har måttet bore hull eller gjøre andre irreversible grep i de fantastiske gamle lysekronene. Lysene er koblet til med tynne, gjennomsiktige, trådlignende ledninger som er festet med enda tynnere messing tråd. Ledningene synes så lite at de er vanskelige å se på dagtid og så godt som umulige å se på kveldstid. Men lysene skinner, menyer og dokumenter kan leses, og salene virker innbydende og levende på en måte som oppleves som mye riktigere med tanke på hva lysekronene i sin tid ble laget for. Akershus Slotts Venner har bekostet lysdesigner Erik Selmers mulighetsstudie og Morten Stamnes’ arbeid med lysekronene i Det grønne kammer, Prinsens kammer og Christian IVs sal. Stabæks legat som disponeres av kommandantskapet, har stått for kostnadene forbundet med å lede elektrisitet frem over loftet til hver lysekrone.

Christian IVs sal

Akershus Slott – nå blir det bedret tilgjengelighet for alle på en verdig måte Av Peter S. Gulbrandsen Chief Experience Architect Etter møter og skriftlig henstilling i 2018 fra Akershus Slotts Venner og Fortidsminne foreningen til Klima- og Miljødepartementet, Forsvarsdepartementet, forsvarsledelsen og Forsvarsbygg ble de omfattende planene om heis og ny trapp i Blåtårnet stoppet. Forsvarsbygg ble bedt om å utrede mindre omfattende løsninger i dialog med brukere og relevante interessenter! Forsvarsbygg la frem våren 2019 en imponerende gjennomgang av alternativer for å bedre tilgjengeligheten til slottet. Alternativene var basert på en omfattende og god involveringsprosess fra Forsvarsbygg og Arkitektskap. Gjennom 8 tiltak med til sammen 27 alternativer ble ulike løsninger vurdert ut fra 9 kriterier om funksjonalitet, brukervennlighet og kapasitet. Akershus Slotts Venner (ASV) har vært en av høringspartene i dette arbeidet. Det viktigste for oss har vært å gi kulturminnefaglige og funksjonelle innspill, og konstruk tive tilbakemeldinger på alternativene med særlig fokus på å: • Unngå skjemmende rampe i Borggården • Etablere en verdig adkomst for alle besøkende til Slottets representasjonslokaler og Slottskirken • Sikre god tilgjengelighet til informasjonssenteret og butikken i Borggården • Unngå minst mulige irreversible tiltak Det er særlig adkomst via Arnebergtrappen til Fadeburs galleriet, og innvending heis løsning til Christian IVs sal og videre til Skrivestuefløyen i 2. etasje som har hatt høyest opp merksomhet. Vi har særlig vært opptatt av hvorledes søndre løp i Arnebergtrappen kunne til passes løsninger med ulike innelukkede heisløsninger eller løfteplattform. Borggården med Arnebergtrappen opp til Fadebursgalleriet til venstre. Teglbygningen deretter er Vågehals.

Adkomst til Fadebursfløyen

8 alternative løsninger har Forsvarsbygg utarbeidet for denne adkomsten. Dette inklu derte at ASV anmodet Forsvarsbygg om å se på hvorledes et nyetablert forrom under repos i midtpartiet av Arnebergtrappen kunne etableres. Fra denne inngangen kunne besøkende ledes inn til heisen plassert i trappens søndre løp. For å oppnå tilstrekkelig takhøyde ville det kreve at det ble etablert en rampe utenfor trappen, med for eksempel trinn mot vest og sør for å ta opp noe av høydeforskjellen mellom rampen og Borg gården. At man måtte ned en rampe for å få til en slik løsning, svekket forslaget. Etter 8 ulike alternativer er løsningen som det arbeider videre med heis i forlengelsen av Vågehals, og at søndre løp i Arnebergtrappen blir en forlengelse av repos frem til heisen. Om denne løsningen sier Forsvarsbygg blant annet: «Funksjonalitet, kapasitet og brukervennlighet vil være svært god ved at trapp og repos gjøres bredere og ved at fronten på Arnebergtrappen trekkes frem. At heisen er plassert noe bort fra inngangsdøren til Fadebursgalleriet gir god plass for rullestol utenfor heisen. Det nye heishuset vil representere et nytt og vesentlig element i borggarden. Hvordan dette forholder seg til Vågehals, Fadebursfløyen og Borggården generelt, krever videre bearbeiding». ASV har overfor Forsvarsbygg og Kommandant på Akershus Festning uttrykk interesse og engasjement for å medvirke i denne bearbeidingen for å finne de beste løsningene sammen med Forsvarsbygg.

Adkomst fra garderoben i Fadebursgalleriet til Christian IVs sal

Her det valgt en smal heis som krever at kongelosjen bygges om, men dette vurderes som mulig å gjøre uten at losjens preg eller lesbarhet av opprinnelige funksjon for ringes, sett fra kirken. Tiltaket berører heller ikke bygningsdeler som er eldre enn fra 1900-tallet. ASV deler Forsvarsbyggs forslag om at dette samlet sett er det beste alternativet, og at arbeidet igangsettes samtidig med utvendig adkomst til Fadebursfløyen.

Adkomst fra Christian IVs sal til Skriverstuefløyen

Her er det valgt å etablere en nedfelt løfteplattform med nytt repos og trapp. Funksjo nalitet er godt ivaretatt, men kapasitet er lavere enn ved en tradisjonell rampe. Denne typen løftebord, med lav arbeidshøyde og innendørs montering kan leveres av flere leverandører og er utprøvd teknologi. Installasjonen vil kreve en del arbeid med gulv og underliggende konstruksjoner. ASV foreslo en enklere løsning med rampe som kunne plasseres her ved behov.

Adkomst fra Borggården til Slottskirken

Her anbefaler Forsvarsbygg å etablere en integrert løfteplattform i trappen, og utvide forrommet til kirken. For å få til løsningen flyttes forrommets frontvegg mot 11

Borggården ut til tidligere posisjon. (Eksisterende vegg og dør ble oppført av Arneberg) Ny vegg utføres tilsva rende som eksisterende, og materialer gjenbrukes hvis mulig. Taket føres frem med samme fall og eksisterende dør remonteres. Her synes ASV at Forsvarsbygg har funnet frem til en løsning som er meget god. Vi ser frem til r ealiseringen av denne løsningen!

Frontveggen mot Borggården flyttes frem for å utvide forrommet til Slottskirken.

Adkomst fra Borggården til butikk og billettutsalg Her arbeides det videre med 2 alternativer: 1. Utvendig rampe med repos og ny trapp 2. Utvendig løfteplattform med repos og ny trapp

Løsning 1 kreve ikke inngrep i bygningen eller grunnen. Krav til stigningsforhold gjør at rampen blir 8 meter lang, og vil kunne fremstå som dominerende, og som et fremmedelement i Borggården. Den visuelle påvirkningen rampen vil ha i Borggården må vurderes nøye. Løsning 2 tilfredsstiller både kapasitet og brukbarhet. Det er få trinn man må gå opp og eksisterende trapp vil kunne bevares under. Løfteplattformen vil ha konsekvensene ved en eventuell stans mens den er i bruk, men arbeidshøyden er lav. Skulle plattformen være ute av drift i kortere tid, vil dette ikke påvirke inngangssituasjonen for andre, eller rømningskapasiteten. Forsvarsbygg arbeider videre med begge alternativene. ASV anbefaler sterkt at løsning 2 blir realisert for å unngå en lang rampe i Borggården.

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) Av daglig leder Anna Lena Flatland

Det er med stor glede vi kan presentere Kristin Lavransdatter på Akershus festning og Karpedammen scene i august 2020.

I 2020 er et 100 år sidan Sigrid Undset gav ut Kransen, den første boka av dei tre binda om Kristin Lavransdatter. Vidare følgte Husfrue (1921) og Korset (1922). Kristin Lav ransdatter var i tillegg til tobindsromanen om Olav Audunssøn grunnlaget for at Sigrid Undset fekk Nobelprisen i litteratur i 1928. Denne forestillingen, som spenner over fire tiår, følger Kristin og Erlends turbulente samliv og hovedkarakteren sine kvaler over livsvalga ho har teke. Kristin Lavransdatter på Akershus festning er dramatisert av Svein Sturla Hungnes og er ein spektakulær utandørs musikal der vi følger Kristin Lavransdatter sitt fascine rande og innhaldsrike liv. Manus er ved Svein Sturla Hungnes og musikken er ved Julian Berntzen. I hovud rollene møter vi Herborg Kråkevik som Kristin og Hans Marius Hoff Mittet som Erlend i spissen for ein eminent besetning. 40 musikarar deltek frå Forsvarets stabs musikkorps som saman med 40 dansarar og songarar bidreg til at dette vert ein stor slått førestilling. Dirigent er Hans Einar Apeland. I første omgong er det lagt ut billettar til førestillingar onsdag 26. august til søndag 29. august. Billettar får ein kjøpt på Ticketmaster.no. Forestillinga varer i ca. 2 timer 15 min. inkludert pause. SAKK ser fram til eit aktivt år i 2020 og eit godt samarbeid med Akershus slotts venner! Følg oss på SAKK si heimeside: www.sakk.no, Facebook og Instagram. 13

Publikumsvirksomheten Akershus slott 2019 Av Anette Reiersen, leder publikumsvirksomheten Akershus slott

Etter å ha holdt dørene stengt for publikum i over et år, var det fint og kunne ønske velkommen til full sesong 2019. Våre besøkstall er fortsatt gode og holder seg stabilt rundt ca. 50 00 besøkende per år. Det er også der vi ønsker å holde det. Flere besøkende betyr slitasje på slottet og ikke minst samlingen. Vi har vært heldige og hatt en flott stab som har tatt seg av de besøkende på en formidabel måte. Det året Akershus slott holdt stengt benyttet vi anledningen til å starte det kontinu erlige arbeidet med registrering av samlingen. Registrering både av gjenstander ute i salene og ikke minst det som finnes på magasin. Magasinet ble tømt og gjenstandene der registrert og pakket forsvarlig etter retningslinjer gitt av konservator. Vi fikk bygget egnede hyller til oppbevaring av malerier. Vi har forsøkt å knytte det vi har funnet av opplysninger i diverse arkiv direkte opp til gjenstandene ved registrering i database. Alle våre gjenstander er nå registrert digitalt i Primus databasesystem og mye er lagt ut på Digitalt Museum tilgjengelig og åpent for alle interesserte. Når det gjelder samlingen har vi startet et veldig godt samarbeid med gjenstands konserveringslinjen på UiO. Vi holder forelesninger om samlingen her og master

studentene får gjenstander fra slottets samling til konservering. Dette an ser jeg å være en absolutt vinn, vinn situasjon. Studentene får praksis på ordentlige antikviteter samtidig som Akershus slott får konservert og reparert deler av sin samling full stendig uten kostnad. De ferdige arbeidene i denne første omgang ble presentert i en utstilling i Olav V sal i forbindelse med European Conser vation Day 13. oktober 2019. Vi har vært så heldige å få konservert keramikk- og porselensgjenstander fra 16- og 1700-tallet. Disse gjen standene kom tidlig til Akershus slott og har vært ødelagt lenge og aldri vist frem tidligere. I tillegg ble også tre gyllenlær-stoler reparert og konservert. På trappene står nå noen malerier som for tiden er under konservering. Vi setter stor pris på dette samarbeidet som gjør oss i stand til å ta vare på samlingen på en god måte, selv om økonomien er stram. Et annet godt samarbeid vi innledet i 2019 er med Forsvarets stabsmusikk kammer grupper. Som et forsøk holdt vi en vandrekonsert på Akershus slott i februar 2019. Tanken var at publikum som gikk gjennom slottets saler samtidig skulle få en unik musikkopplevelse i hver sal. Jeg hadde ikke sett for meg at dette skulle bli så populært! Veldig mange kom og syntes det var en flott opplevelse. Faktisk har etterspørselen vært så stor at vi nå kjører en ny vandrekonsert lørdag 2. november 2019. Tradisjonen tro ble slottet pyntet til advent under fanen ‘’Jul på festningen’’ et arrange ment som avholdes første adventshelg. Akershus slott avsluttet publikumss esongen søndag 8. desember og ser tilbake på et godt år for publikumsvirksom heten. Alle bilder fra vandrekonserten med Stabsmusikken.

Årets tur til Helsingfors

Medlemsarrangement 24. til 26. mai 2019 Av Geir Thomas Risåsen Årets reisemål var Helsingfors, som for mange ble et interessant møte mellom øst og vest, og et møte med et nabolands svært omskiftende his torie. Finland kan se tilbake på en langt mer dramatisk historie enn noen av de øvrige skandinaviske land. Først var det århundrer da de finske kystområdene lå under den svenske trone, så årene fra 1808 da Storhertugdømmet Finland var del av det russiske imperiet og fra 1918 det selvstendige Finland vi kjenner i dag. I motsetning til her hjemme var 1900-tallet et blodig århundre som Senatstorget og Helsingfors domkirke preget enhver finsk familie; først borgerkrigen 1918 der de røde og hvite kjempet mot hverandre. Deretter fulgte Vinter krigen 1939 til 1940 med menneskelige tap og avståelse av landområder til Sovjetunionen. Tilslutt kom Fortsettelseskrigen 1944, med Finlands deltakelse i den tyskledede Opera sjon Barbarossa, der de kjempet mot Sovjetunionen i et forsøk på å gjenerobre land områdene som gikk tapt under Vinterkrigen.

Fredag 24. mai

Venneforeningen valgte også under denne turen å benytte seg av et fleksibelt opplegg, der den enkelte selv ordnet reise til og fra. På den måten var det anledning til å utvide oppholdet, en mulighet flere benyttet seg av. Vel fremme i Helsingfors var første felles post på programmet lunsj på Restaurant Savotta som ble vårt første møte med et vel smakende finsk kjøkken. Derfra gikk turen til Mannerheim Museet, der vi fikk en le vende innføring i feltmarskalk og etter hvert Finlands president Carl Gustav Manner heims liv og virke i en dramatisk periode av i 1900-tallets finske historie. Herfra gikk turen videre til Sinebrychoff Kunstmuseum med dets samlinger og samtidsutstillin ger. Etter en givende omvisning kjørte bussen videre til innsjekk på Hotel Fabian i sentrale Helsingfors. Dagens høydepunkt må vel imidlertid sies å ha vært besøket på Den norske ambassade. Det startet med et engasjert og interessant foredrag av ambas sadør Åge Grutle, som fortale om forskjellige forhold ved Finland i dag og - ikke minst - om dagens gode relasjoner til den mektige naboen i øst. Foredraget ble etterfulgt av et flott buffetmiddag, for øvrig nok et velsmakende møte med det finske kjøkken. 16

Lørdag 25. mai

Etter en overdådig frokost og i svært god stemning etter første dags opplevelser var tiden inne til å gjøre seg nærmere kjent med det sentrale Helsingfors. Hotel F abians nære beliggenhet til Esplanaden – byens svar på Studenterlunden i Oslo – gjorde at vi hadde det meste i gåavstand. Et spennende forhold med Helsingfors fra et norsk per spektiv er de mange historiske likhetstrekk mellom Finlands hovedstad og den norske. Begge byer ble fra de første tiårene av 1800-tallet bygget ut som hovedsteder for sine respektive land, begge var relativt like i innbyggertall, og begge ble bygget ut som hovedsteder i land med relativt like økonomiske forutsetninger. En vesens forskjell er imidlertid Helsingsfors bevisste satsing på arkitektur så vel den gang som i dag. Samti dig gjenspeiler Helsingfors med sine monumenter landets historie fra tiden som Russisk storhertugdømme og frem til finsk selvstendighet. På vår vandring besøkte vi Uspenskijkatedralen, som sto ferdig 1868 og er dom kirke for Helsingfors ortodokse bispedømme. Oppført i rød teglstein i gammelrussisk stil og kneisende over byen på toppen av Skatudden, nær Salutorget, er den et talende minne fra den gang Finland var del av det russiske imperiet. Motpolen er den hvite Storkyrkan, oppført i empirestil mellom 1830 og 1840 - med søylefront på alle sider og en mektig kuppel flankert av fire mindre i hvert hjørne. Opprinnelig gikk den under navnet Nikolajkyrkan, oppkalt etter keiser Nikolai 1. Dette er det protestantiske Helsingfors’ Domkirke. Også denne kirken har en spektakulær plassering der den ligger midt på høyden av Senatstorget, sentralt i byens historiske sentrum. Dessuten inngår Domkirken som del av en av de mektigste plassdannelser i Europa, skapt av arkitekten Carl Ludvig Engel på 1820-40-tallet.

Sveaborg

Som sidebygninger er Senattorget flankert av Universitetsbygningene og Univer sitetsbiblioteket på den ene siden og Senatbygningen på den andre siden, foruten den monumentale senattrappen opp til Domkirken i midten. Etter å ha fortsatt spaserturen til den gamle markedplassen eller Salutorget nede ved havnen, var det lunsj på Restaurant Salutorget. Deretter var ettermiddagen fri til egen disposisjon før vi møttes til middag på den russiske Restaurant Saslik.

26. mai

Dagen startet med tidlig frokost og ferge til festningen Sveaborg. Sveaborg - på finsk Suomenlinna eller Finlands borg - er et av verdens største kystfort og er blitt kalt Nordens Gibraltar. Anlegget ble påbegynt av svenskene i 1748 som Sveriges mest kost bare forsvarsanlegg noen sinne. Det vakte bestyrtelse i Sverige da festningen i 1808 kapitulerte uten kamp etter at russerne hadde inntatt Helsingborg ved bare å gå Didrichsens kunstmuseum over isen og dermed unngå festningen. Under Krim krigen ble festningen i 1855 beskutt av briter og fransk menn, noe som førte til om fattende ødeleggelser. Etter omvisning på festningen og lunsj på restaurant Restau rant Susisaaren, var det ferge tilbake til Salutorget og omvisning i Didrichsens Kunstmuseum, et herskaps hjem skapt av en kunstsam ler på slutten av 1800-tallet. Herfra gikk bussen videre til Stensböle Herregård, et Stensböle Herregård intakt herregårdsmiljø hvor vi ble vist rundt. Siste stopp var flyplassen for innsjekking og avreise.

Dagstur til Ringerike og Hadeland 29.9. 2019 Av Anne Marit Holø

Det ble en innholdsrik tur i historiske om givelser som ventet oss 40 deltagere denne dagen – ikke minst takket være mye fan tastisk historieinformasjon som vi fikk av våre chaperoner Geir Thomas Risaasen og Øystein Ekroll både underveis og på alle stedene vi besøkte. Alle disse distriktene har vært rike jordbruksområder og både verdslige og religiøse maktsentre opp gjen nom historien, noe som har satt spor etter seg i dagens landskap så vel som i Norges historien. Vi tok en kort stopp ved Kistefos muse um slik at vi kunne se den nye delen av museet som ble åpnet tidligere i høst fra ut siden og fikk berettet historien som spenner Stuen på Hesselberg seg fra industristed til dagens museum som er spesielt kjent for sin nåtidskunst. Deretter ankom vi Hesselberg gård på Ringerike i nærheten av Norderhov kirke hvor vi ble tatt imot og vist rundt inne av den kunnskapsrike og gjestfrie eieren Anette Hafnor. (Hennes familie kjøpte går den i 1902.) Av særlig interesse var Peder Aadnes (1739-92) berømte interiører fra 1700 tallet. Aadnes var gårdbrukersønn, men fikk blant annet en solid utdannelse som dekorasjonsmaler i Christiania, hadde en frodig stil og var mye brukt av stor bønder på Ringerike og i Vest-Oppland. På slutten av sin karriere var han også etter traktet som portrettmaler. Stuen på Hesselberg inneholder de best bevarte maleriene hans over de fire årstider med motiv fra Italia. Et veggskap i samme rom viste to alleer med stiliserte trær. Brystpanel Hesselberg 19

Mens vi var der, ble vi traktert nybakte boller og kaffe på kjøkkenet og ikke minst Sæterjentens søndag fremført av mezzosopranen Hildegunn Coucheron. Etter dette dro vi videre til Hadeland, nærmere bestemt Granavollen med søster kirkene Nikolai- og Maria Kaffe og boller på Hesselberg kirken samt Steintårnet. Her gikk den gamle konge veien rett forbi og videre til Trondhjem. Nikolaikirken er størst og var fylkeskirke for Hadeland. Den er bygget før 1200 og har 250 plasser. Den mindre Mariakirken var trolig kirke for sognet Gran. M ariakirken er bygget før 1150 og er en langkirke med plass til rundt 150 mennesker. Sagnet sier at det var to søstre som var uvenner og ville ha hver sin kirke, men i middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygget flere kirker tett inntil hverandre, men med forskjellig funksjon. I sørøstre hjørne av kirkegården står et steintårn fra middelalderen som kan ha vært et forsvars- og tilfluktssted før det ble tatt i bruk som klokketårn. Kirkeklokkene i s tøpulen er langt nyere enn resten av tår Søsterkirkene på Gran net og er fra 1860-årene. Tårnene på Søsterkirkene danner utgangspunkt for kommunevåpenet til Gran kommune. Lunsjen inntok vi i hyggelige omgivelser på Granavollen gjestgiveri fra 1600 tallet. Dette stedet tilhører i dag Opplysningsfondet. Spaserte bort til Steinhuset fra 1200 tallet, Norges eneste bevarte fra middelalderen. Dette er et profant bygg og kanskje bygd noen år før Håkonshallen i Bergen. Bygget inneholder kjeller med matlager, boligseksjon i 1. etasje samt representasjonssal med hvelvet tak samt et privet i 2. etasje. Det har i mange århundrer vært en del av godset til kirken i både katolsk tid og etter-reformatorisk tid ved at presten bosatte seg på nabo gården. De fleste av oss avsluttet med en snartur innom prestegårdens flotte haveanlegg fra 1800 tallet og nøt stemningen der en kort tid innen vi steg om bord i bussen som brakte oss alle tilbake til hverdagen. 20

Bilens gjennombrudd i Norge var på Akershus festning! Av Morten Ole Mørch

Biler fikk vi til Norge så vidt allerede i 1899. Da anskaffet Schous Bryggeri seg en laste bil som var den første som ble registrert her i landet. Og i 1907, samme år som Kongelig Norsk Automobilklub ble stiftet, ble det registrert hele 70 biler på norske skilter. Men i bransjen skal man ikke ha vært i tvil: Bilutstillingen på Akershus stod for gjen nombruddet. «Det som da fantes av norsk bilbransje, fikk en profil», skrev Jon Winding-Sørensen i boken til KNAs 100-årsjubileum i 2007. Publikum møtte bilene på nært hold, mange fikk seg også sin første biltur der på Festningsplassen. Vår særdeles bilinteresserte konge, som inderlig ønsket seg en bil, men ikke torde gjøre det før man fikk lover og regler og bilhold ble mer akseptert (Han kjøpte sine to første biler, belgiske Minervaer med karosserier (ett åpent og ett lukket) fra O. Sørensen i Møllergaten i Kristiania i 1913.), tok de utstilte bilene i nært øyensyn sammen med 10 000 andre besøkende. I de første årene var klubbens navn forresten bare Norsk Automobilklub. Det var først i 1913, året da kong Haakon selv ble bileier og bilist, man dristet seg til å be om tillatelse til å bli Kongelig Norsk Automobilklub. Man kunne ikke lenger tillate seg bare å importere biler og selge dem. Man måtte tilby garanti og service – Det begynte å bli ordnede forhold. Men KNA hadde frem deles under 50 medlemmer da man gikk til kommandanten på Akershus og ba om tillatelse til å bruke Festningsplassen og noen av bygningene rundt den til en utstilling. Han viste seg å være velvilligheten selv; for det første var det ikke uvanlig å bruke Fest ningsplassen som byens storstue. Her holdt man konserter og her i forlengelsen av Kvadraturen flanerte man. Dessuten hadde forsvaret allerede et forhold til den unge automobilklubben. Man hadde allerede både i stiftelsesåret og året etter bedt om assistanse til opprettelse av et frivillig automobilkorps, noe klubben med da bare 30 medlemmer, hvorav færre enn halvparten hadde bil, riktignok anså som umulig. (Først under første verdenskrig bistod klubben de militære myndigheter med dette.) Men selv om klubben var liten, bestod den av ressurssterke medlemmer med tro på det de arbeidet med, så da styret med bryggerieier Christian Langaard i spissen ba medlemmene støtte de dristige utstillingsplanene ved hver å garantere for 100 kroner, var det ingen som sa nei. Som leder av utstillingskomiteen valgte man generaldirektør Sam Eyde, som ikke bare hadde pondus og energi, men også var eier av landets første virkelig store luksusbil, en Mercedes som på folkemunne ble kalt Den Røde Djevel. Den var beryktet for å skremme vettet av folk og fe når den tordnet frem med Eydes tyske sjåfør ved rattet på veiene mellom Bygdøy og Norsk Hydros kontorer på Notodden. Dette skulle ikke være bilselgernes messe. Det het at «Dette skal være langt mer enn en salgsutstilling. Den er et slag for selve automobilismens moderne idé her i landet.» Med tanke på at det til mai 1909 bare hadde vært omsatt 125 biler gjennom importører 21

og forhandlere i Kristiania – en by med 235 000 innbyggere – må man berømme initiativ tagerne for å ha vært tidlig ute. Publikum fikk ikke bare anledning til å se på bilene. Bertel O. Steen hadde for eksempel hele syv biler ute på plassen, og mange fikk seg sin første biltur under utstil lingen. Det var innredet bar i den lille gymnastikksalen og hver dag var det levende m usikk i to timer. I alt var det 36 utstillere, hvorav halvparten stilte med i alt 65 biler. Resten – som for eksempel Michelin, Conti nental, Firestone og Dunlop – solgte alle mulige former for utstyr. Ikke bare be søksmessig, men også økonomisk, ble utstillingen en suksess; over skuddet ble 5 000 kroner og la faktisk grunnlaget for klubbens videre drift i disse første årene.

Norsk Teknisk Museum

Von Hadelns slektshistorie Innlegg fra vårt medlem Eivind Lorentz Godal Hadeln Von Hadeln slekten går i følge Gotha tilbake til 1106 da de kom fra Øst - Friisland inn i Land Hadeln mellom Bremen og Hamburg og ble landfogder. De gjorde opprør mot hertugen av Sachsen Lauenburg i 1280 og tapte. De ble kastet ut av hertugen av S achsen Lauenburg i 1394 og bosatte seg i Kehdingen og andre områder i Preussen.

Forhistorie:

Jeg tror jeg da må begynne to generasjoner før Christian von Hadeln med Otto von Hadeln, zu Freiburg bei Stade som ble Slottsfogd på København Slott i 1572. Fødsels og dødsår er ukjent. Han var gift med Mette Drewes. Da Kong Christian IV (1577 - 1648) ble kronet til konge i København i 1595 bare 18 år gammel skal Otto von Hadeln ha bedt sin eldste sønn Lorentz von Hadeln (1540 1639) som da bodde i Bremen om å komme til København for å delta under seremo nien og han skal ha fått graden Kaptein av den unge kongen og gått i hans tjeneste. Lorentz von H adeln var gift med Beche von Reimorshausen. Lorentz von Hadeln var i rundt ti år lensherre i Eiker og Modum. Han bodde på kongsgården i Sem sammen med kongen, og reiste i to måneder rundt i lenet med den 25 år gamle kong Christian IV sommeren 1602. Lorentz von Hadeln skulle ha oppsyn med sølvgruvene på Kongsberg, noen sagbruk og Drammen tollbod, men det gikk ikke så bra for ham, han var visst både grisk og brutal og måtte gå av etter anklager fra bøndene m.m. Han endte sine dager i Gluckstadt i Slesvig Holsten.

Akershus festning:

Eldste sønn, Christian von Hadeln (1587 - 1628) var oberstøytnant i infanteriet på Akershus festning. Han var gift med Else Knudsdatter Urne til Aasemark (ca. 1595 1650). Hun var datter av Knud Axelsen Urne, til Årsmarke (1564 - Februar 1621) som var Lensherre på Bergenhus 1615 - 1619. Hennes yngre bror var Christopher Knudsen Urne, til Aarsmarke (1593 -1663) var stattholder i Norge (1629 - 1643) og også lensherre av Akershus. Christian von Hadelns sønn, Knud von Hadeln (1625 - 1677) var også infanteri oberst og lensherre av Akershus. Hans mor het som nevnt Urne og bestemoren var av slekten Grubbe. Hans hustru var Anna Zeitlose Schenck zu Schweinsberg (1630 - 1696.) De giftet seg på Burg Schweinsberg i Hessen i 1649. Som en av mange etterkommere etter Prinsesse Philippa von Julich var hun i fjern slekt med de fleste kongehus i Europa. Grev Ulrik Frederik Gyldenøve (1638 i Bremen - 1704 i Hamburg) var stattholder i Norge fra 1664 - 1599. Hans to første hustruer var Marie Grubbe og Sophie Urne noe som betød at Grev Ulrik Frederik Gyldenløve var giftet inn i de samme gamle danske uradel familiene Urne og Grubbe som Knud von Hadelns mor og bestemor tilhørte. Oberstene Knud von Hadeln og Tønne Huitfeldt (1625 - 1677) var med Gyldenløve i krigen mot Sverige, kjent som Gyldenløvefeiden. Begge var født samme år og ble like gamle noe en kan reflektere over. 23

Årsmøte og årsmiddag 2019

Geir Tomas Risåsen ledet årsmøtet i Olav V’s Hall

Årsmøtet ble avhold i Olav V’s Hall. Styreleder Geir Thomas Risåsen ledet møtet. Regnskapet ble presentert av Tor Sannerud og valg av styret ble ledet av Benedicte Fossum fra valgkomiteen. Alle vedtak ble fattet med akklamasjon. Etter det formelle årsmøtet, holdt Jan Fredrik Heyerdahl et interessant og levende foredrag om Kringkastingsorkesterets histo rie og aktiviteter, akkompagnert av bilder og musikk. Det var en glede for venneforeningens styreleder igjen å kunne ønske velkommen til årsmiddagen i slottets festsaler. Der hadde vi ikke vært siden 2016 grunnet arbeider på slottet. Aperitiff ble inntatt i Chr. IV’s sal, hvor vi også fikk det første møte med harpist i Kringkastingsorkeste ret, Sidsel Walstad. Deretter var det duket til festmiddag i Romerikssalen. Fungerende kommandant Sissi Stove Lorentzen, Pål Troye, Ragnhild Astrup Tschudi 24

Årsmiddagen ble holdt i Romerikssalen

Rune Karlsen utbragte H.M. Kongens skål. Han holdt også senere under middagen en tale med bl.a. oppdateringer om organisa sjonsforholdene på Akershus slott og festning. Harpist Sidsel Walstad spilte nydelig og variert musikk på sin «gullharpe», med gode og morsomme introduksjoner i for kant. Styreleder holdt tradisjonen tro sin års tale til forsamlingen. Denne er gjengitt i det etterfølgende. Den siste av aftenens talere var vårt styre medlem Pål Troye som takket for maten. Den ble fremført med engasjement og humor, og med et innhold som røpet at taleren hadde gode historiske kunnskaper om livet og skjebner på Akershus i for dums tid. Harpist Sidsel Walstad fra Kringkastingsorkesteret Etter middagen trakk de 115 gjestene seg tilbake til Chr. Iv’s sal for kaffe og passiar. Mange positive tilbakemeldinger vitnet om at medlemmene var glade for å være tilbake på slottet, og verdsatte både mat, drikke og aftenens program. PÅ GJENSYN I 2020! 25

Styreleders tale under årsmiddagen Fungerende kommandant, mine damer og herrer. Kjære venner av Akershus slott, Det er alltid en stor glede å være tilstede når Akershus slotts Venner møtes til middag. For det er fest når vi møtes ved en slik anledning. Ekstra gledelig er det i år ettersom det er tre år siden sist vi hadde anledning til å samles her i Romeriksalen. Årsaken til det er som de fleste vet at Slottet har vært stengt for arrangementer grunnet planene om bedret tilgjengelighet. For meg som styreleder er det spesielt gledelig at et samlet styre har sagt seg villige og har blitt valgt for nok et arbeidsår. Derfor en stor takk til styrets medlemmer for det dere har gjort i løpet av arbeidsåret vi har lagt bak oss og for at vi kan fortsette hvor vi slapp. For såpass kan jeg røpe til dere som er tilstede i kveld. Vi er et godt innarbeidet styre og den kontinuitet som nå er sikret, gjør det enklere å fortsette vårt styrearbeid i kommende arbeidsår. Selv om du ikke ønsker det, Tor, må jeg allikevel få takke deg for din utrettelige inn sats som Venneforeningens trofaste og solide sekretær. Du har snudd mange steiner, og det er deg vi kan takke for at Venneforeningen står på så solide føtter som den gjør i dag. Du er i det daglige dessuten vårt alltid hjelpsomme og positive ansikt overfor våre medlemmer. Videre skylder vi Flemming Steen Nielsen og Anette Reiersen, som styrer slottet til daglig, en stor takk for den innsats de legger ned og for det gode samarbeid Vennefore ningen drar veksler på til slottets beste. Når det gjelder kvelden i kveld vil jeg rette en stor takk til kveldens foredragsholder Jan Fredrik Heyerdahl som på sjarmerende og muntert vis har gitt oss innblikk i KORKS’s virksomhet, som altså er langt mer enn jeg tror noen av oss var klar over! KORK’s talentfulle harpist, Sidsel Walstad, har stått for en musikalsk underholdning av ypperste klasse. Videre vil jeg rette en stor takk til Fursetgruppen, som står for middagen og alt praktisk knyttet til den. Så langt har dere loset oss trygt gjennom en flott kveld! Sist men ikke minst en stor takk til dere alle som er kveldens gjester. Uten dere ville vi hverken hatt noen venneforening eller en slik kveld på Akershus slott!

 Akershus slott er et av Norges viktigste historiske anlegg. Få steder representerer en så sterk og viktig kontinuitet knyttet til vårt lands historie. I mer enn 700 år har Akershus dannet rammen rundt viktige nasjonale begivenheter, gode som vonde. Slottet og borgen ble oppført omkring år 1300 som en av kongemaktens viktigste ankerfester i Norge. Akershus ble landets hjerte og politiske tyngdepunkt da Håkon 5. gjorde Oslo til kongelig residensby i 1299. Akershus spilte en nøkkelrolle i landets styre og stell frem til Norge kom i unionen med Danmark i 1380. Men også i nedgangstiden som fulgte, da Norge mistet mer og mer av sin selvstendighet, beholdt allikevel Akershus sin nasjonale betydning. 26

Fra å være en av våre viktigste kongelige residensanlegg, gikk Akershus gradvis over til å bli et sentralt festningsanlegg i forsvaret mot arvefienden Sverige, og til tross for mange og iherdige forsøk klarte svenskene aldri å innta festningen. Etter hvert som vi kom i union med Sverige ble festningen først nedlagt, men der etter raskt reetablert. På 1900-tallet ble den åsted for et mørkt kapitel i vår historie da Vidkun Quisling lot seg utrope til Norges ministerpresident nettopp her i Romerikssalen. Samtidig ble mange nordmenn henrettet eller satt i tysk fangenskap på festningen. Men etter krigen startet et nytt og langt hyggeligere kapitel i den gamle konge borgens historie. Slottet og middelalderborgen hadde allerede gått gjennom en omfat tende restaurering i årene frem til krigen. De historiske salene var i all hovedsak ferdig restaurerte ved krigsutbruddet i 1940. Men det var først i 1947 de ble de tatt i bruk som nasjonens festlokaler, og da skjedde det i anledning feiringen av kong Haakon 7s 75 års dag. Som kjent manglet alt av innbo og løsøre, så det måtte lånes inn for anledningen. For å skaffe slottet permanent innbo og utstyr, ble Akershus Slotts Venner stiftet i 1951. At Venneforeningen har hatt sin misjon, er slottets saler et levende bevis på. Det er et representativt og velutstyrt slott som i dag fungerer som regjeringens fremste repre sentasjonslokale, et resultat Akershus Slotts Venner med rette kan være stolte av. Det siste tilskuddet til slottet er det flotte 1700-talls gulvuret som Erik Klaveness med datter Fanny og sønn Christian Fredrik generøst har skjenket slottet. Det vil dere se nede i Fateburgalleriet ved siden av garderoben når dere går ut i kveld. Så en stor takk til familien Klaveness!



Et levende slott blir imidlertid aldri ferdig. Som kjent har Venneforeningen i de senere år arbeidet med å bedre de innvendige lysforholdene, blant annet ved å installere elektrisk lys i lysekronene. Dette anser vi som et viktig arbeide, og der vi på ingen måte er ferdige. Men venneforeningen spiller dessuten en viktig rolle i forhold til å ta vare på Akers hus. Jeg nevnte innledningsvis planene om bedret tilgjengelighet. Planene slik de forelå og var vedtatt, innebar etter styrets oppfatning vesentlige og uopprettelige inngrep i Akershus slott som kulturminne. Takket være Venneforeningens innsats ble planene stoppet. Dette har resultert i et nytt og mer skånsomt prosjekt som vil bli realisert i løpet av våren 2020 og våren 2021. Jeg nevner dette som en bekreftelse på at Venneforeningen på ingen måte har utspilt sin rolle, selv om våre oppgaver har endret seg i takt med tiden. Et nasjonalt anlegg som Akershus slott og festning trenger en «vaktbikkje». Samfunnet rundt oss er i stadig endring, nye krav og nye behov melder seg. Derfor er det helt nødvendig for oss som venneforening å følge med, så endringene ikke skjer på ukontrollert og skadelig måte. Venneforeningen har også en oppgave knyttet til formidling av og forskning knyttet til Akershus, med slottet og festningens enestående historie. Med en så overveldende historie tør jeg hevde at mye fortsatt er ugjort. Jeg vil med dette utbringe en skål for et stadig livsfriskt Akershus Slotts Venner og rette en takk til våre medlemmer. 27

Styrets årsberetning og regnskap 2018/2019 Årsmøte 2018

Årsmøtet 2018 ble avholdt i Fanehallen 18.10 2018. Etter møtet holdt styreleder Geir Thomas Risåsen et interessant kåseri om Kong Carl Johans norske kroning i Nidaros og den påfølgende «kroningsferden».

Styremøter

Det er i løpet av arbeidsåret 2018/2019 avholdt syv styremøter og ett strategimøte, foruten mø ter i ulike arbeidsgrupper.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et overskudd før driften på NOK 172 010,-. Foreningen har gitt en gave til slottet i forbindelse med «lyspro sjektet» på NOK 134 375,-. Årets overskudd ble etter dette NOK 36 922,-. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et korrekt bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Styret har de siste to årene snudd underskudd til overskudd og søker aktivt etter resultat forbedringer i driften av foreningen.

Medlemstilbud

Styret har også i 2018/2019 bestrebet seg på å tilrettelegge et program med god relevans og et kvalitativt godt innhold. Etter årsmøtet 18.10 var det aperitiff i «Kanonhallen» med musikalsk underholdning av perku sjonister fra Forsvarets stabsmusikkorps. Årsmiddagen ble inntatt i «Artilleriloftet» som for anledningen var pyntet og lyssatt til denne anledningen. 02. mai fant vel 40 personer veien til Bispeborgen og Oslo Ladegård hvor Oslos katolske biskop, Bernt Eidsvig, holdt foredrag sammen med styreleder Geir Thomas Risåsen i tillegg til omvisning med guider fra Oslo Ladegård. Årets utenlandstur gikk til Helsingfors 24. – 26. mai. Det var lagt opp til et omfattende og spennende program med styreleder Geir Thomas Risåsen som guide i byens severdigheter, samt med egne guider på museer som ble besøkt. Et av høydepunktene var foredrag av ambassadør Åge Grutle og den påfølgende middagen i hans residens. 29. september arrangeres det tur til Hesselberg gård hvor eieren, Anette Hafnor, bl.a. viser oss det kjente interiøret som er dekorert av Peder Aadnes. Deretter blir det guidet besøk i «Søsterkirkene på Gran og «Stenhuset». Lunsj inntas på Granavolden Gjæstgiveri. Det er i skrivende stund 45 påmeldte til turen. For mer detaljert beskrivelse av arrangementene vises til separate artikler i årsskriftet 2019.

Bedre tilgjengelighet til Akershus slott

Styrets arbeid har konsentrert seg om at tilgjengelighetsprosjektet skal ta hensyn til likeverdig adkomst og respekt for den historiske bygningsmassen. Vi har søkt et konstruktivt samarbeid med Forsvarsbygg og andre interessenter for å finne omforente løsninger for tilgjengelighet til Akershus Slott både når det gjelder adkomst fra borggården til Fadebursgalleriet og opp til slot tets saler samt bedret tilgjengelighet til slottskirken og slottsbutikken. Vi opplever at våre innspill har hatt betydning for valg av løsninger og er blitt tatt positivt opp.

Akershus kommandantskap

Kommandantskapet var ved årsmøtet og årsmiddagen 2018 representert ved fungerende kom mandant Rune Karlsen. Styret har hatt et møte med kommandant Trond Kotte i løpet av året, hvor vi har drøftet ulike temaer av felles interesse, herunder «bedret tilgjengelighet til Slottet», «lysprosjektet», gaver til Slottet, samarbeidsformer og kommunikasjon. Kommandanten har ut trykt tilfredshet med det engasjement som venneforeningen viser som en god samarbeidspartner.

Akershus Slott

Venneforeningens styre og sekretær har løpende kontakt med Flemming Nielsen (leder) og Anette Reiersen som utgjør administrasjonen i slottsforvaltningen. Slottsforvaltningen organi serte 9. februar to vandrekonserter i slottets saler med Forsvarets Stabsmusikk, som vår venne foreningen bidro til å markedsføre blant våre medlemmer, et meget vellykket og godt besøkt arrangement. Venneforeningens arkiver er lagret på Akershus Slott.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK) er en sivil stiftelse etablert i 1989 av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. SAKK`s formål er å styrke kulturell virksom het på Akershus festning og områdene rundt, bl.a. gjennom arrangementer på Karpedammen. Anna Lena Flatland er daglig leder for stiftelsen. Akershus Slotts Venner har i perioden vært representert i stiftelsens styre ved Anne Marit Holø og Knut M. Ore. Venneforeningens webside har informasjon om SAKK og lenke til deres hjemmeside for å promotere deres arrangementer.

Medlemsforhold

Foreningen hadde ved utgangen av august 2019 383 medlemskap som er to færre enn året før. Blant disse er fire kongelige æresmedlemmer, ett ordinært æresmedlem, 87 livsvarige medlem mer, 36 parmedlemskap (72 personer), syv individuelle fra dansegruppen, fem parmedlemskap (10 personer) fra dansegruppen, fem studentmedlemmer, fire firmamedlemmer og 234 ordi nære medlemmer. Det er ønskelig å trekke til seg flere medlemmer til foreningen, og styret har anmodet medlemmene om å bidra til verving av nye medlemmer. Vår hjemmeside genererer også noen nye medlemmer i løpet av året.

Webside/hjemmeside

Venneforeningens nettside oppdateres kontinuerlig. Web adressen er: www.slottsvenn.no

Øvrige forhold

Tor Sannerud har i perioden fungert som venneforeningens sekretær. Sekretariatets adresse er Akershus Slotts Venner, Tor Sannerud, Tors gate 5, 0260 Oslo. E-post adresser: tor.sannerudd@getmail.no eller post@slottsvenn.no Oslo, 09. september 2019

Geir Thomas Risåsen (leder)

Bengt Olav Johansen

Knut Magne Ore

Anne Marit Holø

Pål Simen Corneliusen 29 Troye

Ragnhild Astrup Tschudi (nestleder)

Morten Ole Mørch

Peter S. Gulbrandsen

AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2018/2019

2017/2018

165 875 70 000 567 135 803 010

183 475 84 000 0 649 801 917 276

404 460 27 180 153 453 43 688 2 219 631 000 172 010

462 514 24 934 162 748 38 313 1 386 689 895 227 381

134 375

2 114 2 827 -713 36 922

2 213 2 376 -163 227 218

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Annonser Akershusboken Årsmøte/arrangementer Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Reklamekostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

Gaver

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd/underskudd

Balanse pr. 30.06.2019 Noter

2019

2018

1 160 2 752 798 653 802 565

22 579 5 613 713 108 741 300

630 273 36 922 667 195

403 055 227 218 630 273

0 76 400 6 574 52 396 135 370 802 565

11 886 80 175 3 026 15 940 111 027 741 300

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 4

AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2019

Note 1. Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i NOK. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2. Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2018/2019

2017/2018

Honorar sekretær

88 729

74 613

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Medlemsservice Zubarus Revisor

-7 657 12 513 20 905 17 088 6 250

18 378 9 464 39 121 14 922 6 250

Annen fremmedtjenester

15 625 153 453

0 162 748

1 160 0

1 079 21 500

1 160

22 579

24 628 27 768

15 940 0

52 396

15 940

Note 3. Fordringerer Påløpne renteinntekter Periodiserte inntekter

Note 4. Kortsiktig gjeld Annem korsiktig gjeld Påløpte kostnader

Note 5. Bankinnskudd Bunden skattetrekk innskudd utgjør pr 30.06.19 kr. 4 472,- Skyldig skattetrekk utgjør kr. 4 472,-.

Oslo, 09. september 2019

Geir Thomas Risåsen (Styreleder)

Morten Ole Mørch

Pål Simen Corneliusen Troye

Ragnhild Astrup Tschudi (Nestleder)

Anne Marit Holø

Knut Magne Ore

Bengt Olav Johansen

Peter Stein Gulbrandsen

Unic Revisjon AS Medlem av Den norske Revisorforening Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Telefon: +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Til årsmøtet i Akershus Slotts Venner

UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Akershus Slotts venners årsregnskap 2018/2019 som viser et positivt resultat på kr 36 922. Årsregnskapet består av balanse per 30. juni 2019, resultatregnskap for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper. Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av organisasjonens finansielle stilling per 30. juni 2019, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet under Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av årsregnskapet. Vi er uavhengige av organisasjonen slik det kreves i lov og forskrift, og har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon gitt i årsberetningen, men inkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen. Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapet dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den øvrige informasjonen. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det formål å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen, eller hvorvidt den tilsynelatende inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Styrets ansvar for årsregnskapet Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til organisasjonens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

Akershus Slotts Venner

side 1 av 2

Revisors beretning 2018/2019

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/ revisjonsberetninger. Uttalelse om øvrige lovmessige krav Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Oslo, 12. september 2019 Unic Revisjon AS

Arild Breivold statsautorisert revisor

Akershus Slotts Venner

side 2 av 2

Revisors beretning 2018/2019

Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner 24.10.2019 kl. 18.00 i Olav V’s Hall på Akershus Slott Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til årsmøtet. 1. Valg av møteleder, godkjenning av innkalling og valg av to personer til å underskrive protokollen Styreleder foreslo seg selv som møtets leder. Forslaget ble applaudert. Det var ingen innsigelser til innkallingen. Mogens Mathiesen og Odd Hallan ble valgt til å under tegne årsmøteprotokollen. 2. Behandling av styrets årsberetning for året 2018/2019 Møteleder refererte til den utsendte årsberetning og kommenterte innholdet i beret ningen. Møteleder åpnet for spørsmål. Det var ingen spørsmål eller kommentarer til årsberetningen. VEDTAK: Styrets årsberetning ble godkjent. 3. Behandling av regnskapet for året 2018/2019 Foreningens sekretær, Tor Sannerud, redegjorde for resultatregnskap og balanse 2018/2019 med noter. Han redegjorde i tillegg for noen poster som spesielt har påvirket årets resultat. Resultatregnskapet viser et overskudd på NOK 36 992,00 etter bokført gave til Akershus Slott på NOK 134 375,00. Det ble vist til revisors beretning som ikke hadde merknader til årsregnskapet. VEDTAK: Det framlagte regnskap ble vedtatt som foreningens årsregnskap for regnskaps året 2018/2019. 4. Fastsettelse av kontingenter Styret foreslo å heve satsene for ordinært medlemskap fra NOK 500,00 til NOK 600,00, og for parmedlemskap fra NOK 800,00 til NOK 900,00. Uendret for øvrige kategorier. VEDTAK: Foreningens kontingenter justeres i samsvar med styrets forslag. 5. Valg Valg av styret ble ledet av Benedicte Fossum fra valgkomiteen. Valg av valgkomiteen ble ledet av Geir Thomas Risåsen. På valg var styremedlemmer etter forslag fra valg komiteen, samt valg av medlemmer av valgkomiteen etter forslag fra styret. Valg av styre: Særskilt valg av styrets leder: Styreleder Geir Thomas Risåsen ble foreslått gjenvalgt for ett år. VEDTAK: Geir Thomas Risåsen ble gjenvalgt med akklamasjon. 34

Særskilt valg av styrets nestleder: Nestleder Ragnhild Astrup Tschudi ble foreslått gjenvalgt for ett år. VEDTAK: Ragnhild Astrup Tschudi ble gjenvalgt med akklamasjon.. Samlet valg av styremedlemmer: Det ble foreslått gjenvalg for Anne Marit Holø, Knut M. Ore, Pål S.C. Troye og Peter S. Gulbrandsen for to år. VEDTAK: Alle ble gjenvalgt med akklamasjon. Styremedlemmer Morten O. Mørch og Bengt O. Johansen var ikke på valg. Valg av valgkomite: Styret foreslo gjenvalg for valgkomiteens leder Christian Syse for to år, samt medlem av valgkomiteen Benedicte Fossum for to år. VEDTAK: Christian Syse og Benedicte Fossum ble valgt med akklamasjon. Medlem av valgkomiteen Aksel H. Kierulf var ikke på valg. Valg av revisor: Styret foreslo gjenvalg av revisjonsfirmaet Unic Revisjon A/S, Statsautorisert revisjons firma. VEDTAK: Unic Revisjon A/S ble valgt som foreningens revisor for regnskapsåret 2018/2019. Møteleder takket for fremmøtet og hevet møtet.

Oslo, 24.10.2019.

Mogens Mathiesen

Odd Hallan

VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin s tatus som nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og støtte restaurering av og forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student-medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med f oreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av s tyrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. leder 2. nestleder 3. seks medlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Forslag til kandidater sendes valgkomiteen, jf. § 7, innen utgangen av september. Valgkomiteen innstiller til årsmøtet. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til r egnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter i nnstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valg komiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene e ller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemmeberettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål. Vedtektene ble endret på årsmøtet 27.10. 2016

Årsberetning for Akershus Slottsdansere 2018/ 2019

Vi har gjennom dette siste året deltatt på følgende arrangement: • Førjulshelgene 2018 på Akershus slott med følgende datoer 1.,2. og 7. desember 18 • Kongen kommer i Fredrikstad. 1700-tallsarrangement lørdag 1. juni • Middelalderfestivalen ved Akershus festning 25. og 26. mai • Folkemuseet hvor det den 8. juni ble arrangert 1700-tallsbryllup i Collettgården. Vi opptrådte utenfor hoveddøra i Collettgården når brudeparet kom ut etter vielsen og andre steder ved museet. • Margaretadagen i Tjørn/ Sverige den 20. juli. Dette er et årlig 1 600-tallsarrangement som dansegruppen nå har deltatt på i to år. I tillegg har vi danset følgende datoer på Akershus i sommer med barokk den 29.6. og 14.7.19 Vi har gjennom året som vanlig trenet i kantinen/ bygning 13, og som under alle tidligere år har vi hatt et kjempefint og konstruktivt samarbeid med våre interne samarbeidspartnere ved Akershus festning som bistår oss med råd og hjelp når vi har behov for dette. Dansegruppens medlemmer har også i denne perioden deltatt på

ansekurs innenfor og utenfor landets grenser for å lære nye danser som vi kan be d nytte innad i vår egen gruppe. Det er en flott måte å lære historie på, og en glede å lære noen av dem videre ved å ta med publikum i enkeltdanser når vi danser på Akershus slott under de årlige førjulshelgene som blir arrangert der og ved andre anledninger. Tone Serville

Lisbeth Jacobsen

Lisa Damstuen

Anne Saastad Hole

Lise Wensberg

Anne Løwe

Inger Lindløv

Hilde Løwe

Kåre Løwe

Anne Marit Holø

Jon Toproen Andreassen

Jarle Stabell

Nils Hole

Pål Wensberg

Knut Lindløv

Harald Andås

Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND LIVSVARIG MEDLEMSKAP

BUSTER M. MUNTHE-KAAS EDLE SOPHIA MUSTAD JOHAN M. MUSTAD UNN INGER MØINICHEN MARTIN MØLLHAUSEN KRISTIAN NORDBERG ALF KRISTIAN NORDBERG HEGE NORDBERG KRISTINE NORDBERG BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL ANNA RAMM ANNE BIRGITTE RØNNEBERG ERLING RØNNEBERG THERESE RØNNEBERG PER SAMSON SIRI ELISABETH SCHJATVET GØRAN ROSTAD SEIP STEIN TENNEBØ JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN JAN BENESTAD STOCKFLETH REIDAR EGGERT STOCKFLETH STOREBRAND ASA V/ TRYGVE M. RØER EVA CARINE SVERDRUP ELSE SYSE TØGER TEILMAN THON HOTEL BRISTOL LISE TSCHUDI RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN GUY TSCHUDI-MADSEN STEPHAN TSCHUDI-MADSEN JR. BERGE GARMANN VELDE GEORG FREDRIK VON KROGH JAN ROBIN WAALER PER WANG AGNES CECILIE WERRING NIELS JR. WERRING ANDERS CHR GARMANN WILHELMSEN CARSTEN CHR GARMANN WILHELMSEN KRISTIN L GARMANN WILHELMSEN KRISTINA M GARMANN WILHELMSEN OSCAR A GARMANN WILHELMSEN GUNNAR E. WILLE OLAV DALEN ZAHL

ANTON ANDRESEN ERIK B. ANKER ANTHON B. NILSEN AS ANNE ARNESEN ELSE ASTRUP ELSE MARIE ASTRUP PETER BERG TORKJELL OG RUTH K BEVRENG JOHAN CHR. BORCHGREVINK KARIN BØRSETH BERG ERIK P. COLLETT JOHN CHRISTIAN COLLETT DAVID-ANDERSEN, A/S STIAN DIDRIKSEN SYLVIA L DIDRIKSEN ELINE EGGE GEIR EINAR ERICHSEN EIVIND EVENSEN OVE FLØTAKER BERNT FOSSUM KARI GANN MARIT GANN MARGARET BOEL GARMANN CARL CHRISTIAN OG KARI GILHUUS-MOE GJENSIDIGE FORSIKRING ASA JENS P. HEYERDAHL D.Y. ERIK HIRSCH ERIK SANNESS JOHNSEN AKSEL H KIERULF ANINE B GARMANN KIERULF BOEL M. GARMANN KIERULF CARL AXEL KIERULF HERMAN CHR GARMANN KIERULF MAGDALENE KIERULF CHRISTIAN PIERRE KLOSTER LARS KROGH LANTMANNEN MILLS AS JØRGEN LENTH ERICH MATHIESEN HAAKEN CHR. MATHIESEN MOGENS MATHIESEN AASE MARIE MOLTZAU RAGNAR MOLTZAU JR.

VANLIG MEDLEM

CECILIE AANES INE SUSANNE AASEN PER MORTEN ALVENES ÅSE SANDE AMUNDSEN MADS ANDENÆS JOHAN J. ANDRESEN JR. ASLAK ASLAKSEN RANDI MOSSIGE BAUMGARTNER ASTRID BJELLEBØ BAYEGAN PÅL BECH HANNE BERG HANNE KRISTIN BERG JANNIKE BERG JACOB BERGER LARS NOTTO BIRKELAND HANS JACOB BIØRN-LIAN LEIF BJERCKE FINN H. BJERKE ANDERS BJØNNES LIV BLIKSTAD KAJA BODUNG EIVIND HEGGE BORNA MAY BRIT GUDEVOLD BOUTANGACHE SVEIN ERIK BRODAL KARIN LISE BRUHN CECILIE MALM BRUNDTLAND DAVID L. BRUTON INGER-JOHANNE BRYDE EINAR M. BULL PETER BUTENSCHØN ELIZABETH BØHN CAMILLA CHRISTENSEN HARALD CHRISTENSEN EVA HILLER CHRISTIANSEN CARL EMIL CHRISTOPHERSEN ØIVIND CHRISTOPHERSEN CLAUS DAHL SIGMUND DALE HELGE DALEN EINAR DANBOLT NIELS DANBOLT HELENE DE MORA DEN KONGELIGE CIVILLISTE KATRIN DIGMAN RANDI DREVVATNE THOR DYBHAVN ELSE DØVLE BERNT EIDSVIG ØYSTEIN EKROLL JOHAN ELLEFSEN GEIR ELLINGSRUD ELISABETH KLEVELAND ELSOM HENRIK ENGEBRETSEN HERMAN ENGELSCHIØN JAN E. EVENSEN INGER FALCH

LISE FJELDSTAD ØIVIN FJELDSTAD SVEIN FLAATE HENRIK FLEISCHER LINE RØD FLINDER KARIN FOSSBERG TORIL FOSSNES BENEDICTE FOSSUM PER W. FOSSUM MORTEN STAMNES FRAMSTAD THOMAS FROGN TOR GLOMVIK EIVIND LORENTZ GODAL HADELN ELISABETH GORGAS GRAFF RAGNHILD GRAM THOMAS GRAM TOM NICKELSEN GRAM BERGSVEIN GRIMSMO PETER GULBRANDSEN ANDERS GULDHAUG ANNE-LISE GUNNARSSON SVEIN HAGLUND ODD HALLAN ODD HALSNES ALF HAMMERVOLD RANDI CAPPELEN HANS O. CAPPELEN GUNNAR HANSSEN STEIN ROHDE HANSSEN ANNE-BRITT HASSING OLAV DAG HAUGE HANS ANDERS HEDLIN GRETHE HELMERSEN BODIL HOEM SVEIN JARLE HOLE ROLF E. HOLMEN BJØRN S. HOLMESLAND EILIF HOLTE HANS HERMANN HORN ALEXANDRA HUITFELDT CARL HUITFELDT HENRIK JØRGEN HUITFELDT PALLE IUEL GRETE JARMUND OLE CHRISTIAN JENSEN BENGT O. JOHANSEN HILDE ALICE STOKLASA JOHANSEN INNA JOHNSEN METTE K. JOHNSEN BJØRN JUBAL JENS MØRKANG JØRGENSEN KARI METTE LUND LIV KIELLAND INGELIN KILLENGREEN NINA KITTELSEN ERIK KLAVENESS OLAV E. KLINGENBERG JAN KOLBJØRNSEN

ELLEN MARGRETHE KONSTAD IDAR KREUTZER KRISTIAN JR. KRISTIANSEN ANNE LISE TIMBERLID KROGH SIDSEL KROKSTAD ANETTE KROSBY ANNE CHRISTINE KRØPELIEN JULIE KVAMME PER E KVÆRNMO HÅKON LANGBALLE PETTER-CHRISTIAN LANGE PER-CHRISTIAN LARSEN KRISTOFER LEHMKUHL VIKTOR LILLEHAGEN JANNIK LINDBÆK TONE LYKKE-ENGER ERIK LØKEN ARILD LØKKEN KARIN MADSEN LEIF ERIK MARKLUND LYDER MARSTRANDER BJØRN MARTINSEN STØRE DIKKA MATHIESEN EVEN MATRE ELLINGSEN KAREN ALETTE MELANDER HANS MELBYE EDVARD BERGER MESSELT INGER MICHELET KIRSTEN ELMAR MIKKELSEN UNNI MJERSKAUG TORGEIR GRIMSRUD MJØR HARALD MOBERG IDUNN MYKLEBUST PETTER MØLLER MORTEN OLE MØRCH ANNEMOR MØST METTE NESLEIN BJØRG WIIK NILSEN INGER MARIE NORDIN EDITH MARIE NYGAARD WILLIAM NYGAARD THOR GUNNAR NÆSS CATO DOBLOUG NÆVERDAL BJØRG THORA NØKLEBY FRED OLSEN ESBEN OMRE MORTEN OPSTAD KNUT M. ORE KNUT OTTERSEN THUAN CONG PHAM KARI METTE PRESTRUD HELGE QVIGSTAD TOROLF RAA ØYVIND ROBERT RAFTO METTE RAMBERG TORILL RAMBJØR NINA RAMBÆK

TRYGVE REFVEM TOVE REICHBORN-KJENNERUD MARGRETE RIAN ESBEN RIDDERVOLD TOVE RIDDERVOLD MARIT ZAHL RINDAL REIDAR RINDAL GEIR THOMAS RISÅSEN JØRGEN ROALDSET BENDIK RUGAAS MORTEN RØED FINN RØGENÆS TOR SANNERUD MARIA ELISABETH Y. SAVABINI PETER FREDRIK SCHILLING JAN SCHJATVET INGRID SCHULERUD RIGMOR SCHULERUD KARI SELJELID FREDERIK SELVAAG OLAV HINDAHL SELVAAG OLE GUNNAR SELVAAG HANS MARTIN SKAGEN PER KRISTIAN SKULBERG HALDOR SLETTEBØ CARSTEN SMITH KARIN IRENE SNEIS ELISABETH SOLEM INGE SOLHEIM TORE B. STEEN GRO STRANDE HEIDI STRØMSMO SVEIN STURLASON ANNE-MARIE SUNDE BERIT SVARTEBERG CHRISTIAN SYSE SNORRE R. SÆBØ VIGDIS SÆTRE TERJE EGILSØNN SØLSNES JARLE TALLAKSEN KARI MARIE THORBJØRNSEN SIMON THORBJØRNSEN ASTRID THYHOLDT PÅL S. C. TROYE FELIX HENRY TSCHUDI VICTOR PLATHE TSCHUDI BEATE TØNNESSEN FREDRIK ULSETH LIV INGER VEDAHL HELGE VELO MARI VESTRE LEIF VILLARS-DAHL GEORG FREDRIK VON KROGH ODDVAR WALLE JENSEN JAN FREDRIK WANGEN JORUNN WEDEL-JARLSBERG OLE KRISTIAN OUREN WEDUM

AGNES. E. WERRING MORTEN WERRING TRYGVE WETTRE JANNIKE WILLOCH VIGDIS WOLLAN ØIVIND ØSTANG

FIRMAMEDLEM

ECKBOS LEGATER HANNE BERG FORSVARSBYGG HOTEL CONTINENTAL NORTHZONE VENTURES

PARMEDLEM

ALEXANDRA THRONE-HOLST OG MARIUS SKAUGEN RAGNHILD EMBLEM ANDERS BJØRNEBOE KARIN BALCHEN LILLIAN OG ULF BEYLICH ELISABETH OG TARALD BRAUTASET PER CHR. BERG ELSE NATVIG GURI SYNNØVE F OG SVEN FUGLERUD LIE PER OG LISE TIMM HAUG NUNNE OG OVE HØEGH JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN GARUP MEIDELL MARIANNE MEIDELL ASTOR REIGSTAD MERETE BRANDT BENEDICTE OG VIGGO MOHR REIAR NESS MONA MORK ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD GUNNAR OG TOVE MYHRE CHRISTINE MENTZSEN-LIE PER F. MENTZSEN-LIE CECILIE BUGGE PETER MEIDELL LISE SANNERUD REIDAR SÄFVENBOM ELISABETH OG ROBERT ROBERTSEN PER L SAXEGAARD ERIK OG CATHRINE SCHULTZ BODIL OG THOMAS SCLYTTER TOVE OG TERJE SOMMER NINA SVENKERUD OG ANDREAS STANG HELGE KNUDSEN STRØMME OG BRITA BERG STRØMME SVEIN OG TONJE STØLE RANDI SÆTHER ERIK THAULOW THOR LEEGAARD OG OLE HERMAN AMBUR BIRGIT OG JON THORESEN SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN TJØNNÅS ANNE BERIT OG JOHAN ULSTAD AUD OG PER MORTEN VIGTEL RAGNHILD OG OLE WIBORG

PARMEDLEM (SLOTTSDANSER)

KÅRE LØWE OG ANNE LØWE ANNE SAASTAD HOLE OG NILS HOLE KNUT LINDLØV OG INGER LINDLØV JON ANDREASSEN OG LISBETH JACOBSEN PÅL WENSBERG OG LISE WENSBERG

VANLIG MEDLEM (SLOTTSDANSER)

HARALD ANDÅS ANNE MARIT HOLØ LISA DAMSTUEN HILDE LØWE ANNA OLSEN TONE SERVILLE JARLE STABELL

STUDENT

OSKAR AANMOEN KRISTOFER OLAI RAVN STAVSENG GUNN KRISTIN TJOFLOT EDLE ASTRUP TSCHUDI HENRY F. JR. TSCHUDI

Årsmiddag Torsdag 24. oktober 2019

Meny

Laks ”Tataki” Aspargesbønner, bjørkesevje, agurk og dashi-vinaigrette dd

Pannestekt oksefilet Spinat- og yuzu salat, solbærsyltet rødløk og maiskrem, sort hvitløks glace

Viner

Prosecco: Tenet Prosecco Brut Terra di Sant Alberto Hvitvin: Christmann Riesling Trocken Bio Rødvin: Nuiton-Beaunoy Bourgogne Pinot Noir Dessertvin: Marienburg Riesling Auslese

Kaffe

Årsmiddag

Musikalsk innslag ved harpist Sidsel Walstad fra Kringkastingsorkesteret

Lysdesign og foto: Erik Selmer Design: Adam Zak

Sjokolade-trøffelkake Bringebær og yoghurtsorbet

Torsdag 24. oktober 2019

www.slottsvenn.no

Amy Kristin Østertun Geirdal