Årsberetning ASV 2018

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2018

Ansvarlig redaktør: Geir Thomas Risåsen Redaktør: Tor Sannerud Akershus Slotts Venner Tors gate 5, 0260 Oslo www.slottsvenn.no


Program 2019 Torsdag 02. mai kl. 18.00- 20.00 Bispeborgen og Oslo Ladegård Bispeborgen fra 1200-tallet var et kvadratisk lukket borganlegg i sten. Da den siste biskop flyttet ut i 1554 forfalt anlegget og ble i 1579 overtatt av borgermester Christian Mule som oppførte sitt anlegg på bispeborgens østre fløy. I 1725 ble Oslo Ladegård oppført på restene av Christian Mules anlegg, og inneholder i dag ­restaurerte saler fra 1700 og 1800-tallet. Oslos katolske biskop, vårt medlem, Bjørn Eidsvig, tar oss med til restene av bispeborgen og vil fortelle om kirken og middelalderen i Oslo. En av de faste guidene vil deretter gi oss en omvisning i Oslo Ladegård. Pris: kr. 300,- pr. person. 24. – 26. mai Helsingfors Innholdsrik week- end tur til Helsingfors med besøk på bl.a. Amos Rex museet, Mannerheimmuseet, Sinebrychoff kunstmuseum, Sveaborg festning og Stensböle gård. Byvandring med Geir ­Thomas Risåsen til ­Senattorget, Domkirken, Uspenskijkatedralen og markedsplassen. Vi skal ha foredrag av ambassadør Åge Grutle med påfølgende ­buffetmiddag i den Norske ambassaden. Kun for medlemmer med ledsager. Begrenset antall. Pris: kr. 10 850,- pr person i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom: kr. 1 560,Alt inklusive bortsett fra flyreisen. Anbefalt reise med Finnair AY 912, 24.05 kl. 08.45 fra Gardermoen. Retur 26.05 med Norwegian DY 8311 med avgang fra Helsingfors 19.25. Søndag 29. september kl. 09.00 – 18.30 Ringerike og Hadeland Dagstur med Geir Thomas Risåsen til Ringerike og Hadeland med b ­ esøk på Hesselberg gård, med det kjente interiøret dekorert av Peder A ­ adnes. Vi tas imot av eieren, Annette Hafnor. Etter lunsj på Granavolden ­Gjæstgiveri skal vi ha omvisning i Søsterkirkene samt Stenhuset på Gran. Pris: kr. 1 100,- pr. person. Med forbehold om endringer Program er sendt alle medlemmer. Se også www.slottsvenn.no samt www.sakk.no Påmelding til tor.sannerud@getmail.no


Innholdsfortegnelse

Innhold .................................................................................................................................... 3 Styreleder har ordet ................................................................................................................ 4 Bedret tilgjengelighet på Akershus slott .............................................................................. 6 Lysprosjektet ........................................................................................................................... 8 Borggården på det eldste Akershus .................................................................................... 10 Hilsen fra kommandant Trond Kotte ................................................................................ 20 Årets tur til Stockholm ........................................................................................................ 21 Medlemsutflukt til Ulefoss .................................................................................................. 23 Omvisning på Akershus med kommandant Asbjørn Fauske ........................................... 26 Årsmøte og årsmiddag 2018 ............................................................................................... 29 Styrets årsberetning og regnskap 2017/2018 .................................................................... 31 Revisors beretning ................................................................................................................ 35 Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner 18.10.2018 ........................................... 37 Vedtekter for Akershus Slotts Venner ................................................................................ 39 Årsberetning for Akershus Slottsdansere 2017/2018 ....................................................... 41 Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) ............................................... 43 Medlemsoversikt .................................................................................................................. 45

3


Styreleder har ordet Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Kjære venn av Akershus slott, For styret er nok et arbeidsår avsluttet. Som styreleder har jeg opplevd det som et givende arbeidsår. Ekstra g­ ledelig er det at Venneforeningens økonomi igjen går med overskudd. Dermed kan Venneforeningen oppfylle en av sine fremste forpliktelser, nemlig å komme med ­bidrag til Slottet. Et viktig prosjekt de senere år har vært installasjon av ­elektrisk belysning i Slottets lysekroner. Styret er glad for å ha initiert dette tiltaket og for Venneforeningens bidrag til å få det gjennomført. Ekstra moro var det at installering av lys i siste krone ble fullført til årsmøte og årsmiddag. De pågående arbeider på Slottet, både med vindusrestaurering og planene for b ­ edret tilgjengelighet er årsaken til at vi heller ikke i år kunne møtes til fest i Slottets saler. Til gjengjeld ga dette oss muligheten til å avholde årsmøte med påfølgende middag i andre spennende lokaler på Festningen. Fanehallen og Artilleriloftet dannet rammen omkring en uforglemmelig kveld. Forandring fryder, sies det. For egen del opplevde jeg det slik i år. Videre er det moro å være vitne til alt som skjer på Akershus. Aktivitets­nivået er stort og det skjer mye på alle fronter. Byggearbeidene til tross, Anette og Fleming på Slottet, klarte allikevel tradisjonen tro å arrangere Jul på Slottet til stor glede for mange besøkende. For vi skal ikke legge skjul på at det ved slike anledninger at Slottet igjen vekkes til live, og der magien og varmen m ­ øter oss som besøkende. Videre kan vi takke SAKK for nok et år med spennende og varierte kulturtilbud. Gjennom SAKK’s innsats har Akershus inntatt en sentral plass blant hovedstadens kulturelle arenaer. Mer vemodig er at vi i 2018 har måttet ta farvel med Ole Asbjørn Fauske, som kommandant på Akershus festning. Han har representert et samarbeid styret har satt stor pris på. Til gjengjeld har vi nå gleden av å ønske Trond Kotte velkommen, som festningens nye kommandant. Og såpass kan vi røpe at det er det er et samarbeid styret ser frem til med glede. Et helt avgjørende forhold som opptar styret er Venneforeningens fremtid. Det er ikke like enkelt å vekke interesse og begeistring for en venneforening i 2019, som det det var den gang vi ble stiftet i 1951. Forutsetningene er svært forskjellige. Den gang var Akershus slott et tomt skall som skulle fylles med det som trengtes for å skape liv og for at Slottet skulle fremstå som en verdig ramme rundt stor representasjon. Det arbeidet er i stor grad gjort. I årene etter krigen skulle landet gjenreises, givergleden var stor og bidragene var ­generøse. I 2019 er fokuset et litt annet. Den gang var venneforenin4


ger noe som lå i tiden og som mange sluttet opp om. I dag er konkurransen om deltakere stor og de fleste venneforeninger sliter i motvind. Den gang var det kun militær aktivitet på Akershus festning. I dag er Slottet og Festningen arena for så mye mer. Det meste er endret og Venneforeningen må tilpasse seg dagens virkelighet. Fire viktige oppgaver står imidlertid fast. Vi skal hegne om og være «vakthund» for Slottet og Festningen. Vi skal jobbe for å initiere forskning rundt dette ­sentrale anlegget i norsk og europeisk sammenheng. Vi skal fortsatt arbeide for å skaffe midler til ulike prosjekter som kommer Slottet til gode. Men for å klare dette trengs sponsorer og økonomisk handlekraft. I tillegg skal vi tilby våre medlemmer gode tilbud og opplevelser. En viktig ambisjon for styret er derfor å øke medlemsmassen med 10 %. Men for å lykkes med det trenger vi våre medlemmers hjelp. Akershus angår oss alle. La oss bidra til at flere får følelsesmessige «aksjer» i dette for oss eventyrlige anlegget – bindeleddet m ­ ellom Norges middelalder og dagen i dag. Med dette vil jeg på vegne av styret og meg selv få takke alle våre medlemmer for hyggelig samvær i året som er tilbakelagt og med ønske om alt godt for 2019.

Lysdesign og foto: Erik Selmer 5


Bedret tilgjengelighet på Akershus slott Av Geir Thomas Risåsen

Våren 2017 ble Akershus Slotts Venner første gang orientert av Forsvarsbygg om ­planene for bedret tilgjengelighet på Slottet. På det tidspunkt forelå allerede valg av løsninger og arbeidene var planlagt påbegynt allerede samme høst. Det eneste som manglet var statlig bevilgning og endelig godkjennelse fra Riksantikvaren.

De opprinnelige planene

Planene slik de forelå, innebar etter Venneforeningens skjønn alvorlige og uopprettelige inngrep i nasjonalmonumentet Akershus. Først av alt skulle det etableres en nedsenket rampe for rullestolbrukere. Denne skulle skjære seg ned midt i Borggården i nesten halve Borggårdens lengde. Videre skulle d ­ øren inn til Blåtårn forlenges i nederkant, foruten at eksisterende trapp til Blåtårn skulle fjernes og erstattes med heis og ny trapp. Dette for å lette tilkomsten opp i Christian 4.s sal. I tillegg skulle heisen føres ned ­gjennom urørte kulturminnelag fra middelalderen, for dermed å gjøre Langkjelleren utenfor Det kongelige mausoleum tilgjengelig for rullestolbrukere. Dette inngrepet forutsatte dessuten at den nye adkomsten skulle brytes gjennom Langkjellerens 1600-talls hvelv. I tillegg forelå planer om å etablere nytt handikap-toalett i indre halvdel av Kongelosjen fra 1730-årene. Dessuten skulle etablering av en permanent rampe i halve lengden av Prinsens kammer avhjelpe nivåforskjellen mellom Christian 4.s sal og ­Romeriksalen.

6


Klagene førte til ny prosjektering

Til tross for mer enn 60-års engasjement for Akershus slott var ikke Venne­foreningen på noen måte trukket inn i prosessen i forkant av planene slik de forelå. Det viste seg at heller ikke Norges Handikapforbund - som representant for de påtenkte brukere - hadde vært involvert i prosessen. I ettertid fanget også Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling opp hva som var i ferd med å skje. Både Akershus Slotts Venner og Fortidsminneforeningen fremmet sine innvendinger mot de planlagte inngrep ovenfor Riksantikvaren. Imidlertid valgte Riksantikvaren å gi dispensasjon i henhold til Kultur­ minneloven for de planlagte inngrep. I tillegg ble statlige bevilgninger gitt. Både Akershus Slotts Venner, Norges Handikapforbund og Fortidsminneforeningen påklaget Riksantikvarens vedtak til Klima- og Miljødepartementet. For å gjøre en lang historie kort, valgte Forsvarsdepartementet på forsommeren 2018 å sende saken tilbake til Forsvarsbygg og be om ny vurdering av løsninger for å bedre tilgjengeligheten på Akershus slott.

Veien videre

Akershus Slotts Venner, Norges Handikapforbund og Fortidsminneforeningen deler Forsvars­byggs ønske om å tilrettelegge for bedret tilgjengelighet på Akershus slott. Alle parter er i den videre planlegging enige i prinsippet om likeverdig a­ dkomst til Slottet enten det er bevegelses-hemmede eller andre gjester. De to største utfordringene er knyttet til en likeverdig adkomst fra Borggård opp til Fateburgalleriet – primært via den monumentale Arnebergtrappen, og derfra opp til Christian 4.s sal. I skrivende stund har Forsvarsbygg avholdt to møter med alle berørte parter. Det første møte der de involverte enkeltvis fikk anledning til å komme med synspunkter og innspill, foruten et nytt møte i begynnelsen av desember med presentasjon og utredning av ulike muligheter å løse de ulike tilkomstene som vurderes i prosjektet. Neste skritt blir for Forsvarsbygg å plukke ut de mest realistiske av disse forslagene, som så utredes nærmere. Byggestart vil sannsynligvis bli senhøsten 2019. Akershus Slotts Venner vil følge denne prosessen tett. Vi ser for oss et nært og godt samarbeid med Forsvarsbygg for å sikre best mulige løsninger i tråd med de verdier som vi er opptatt av for Akershus Slott.

7


Lysprosjektet Av Ragnhild Astrup Tschudi Nå stråler det lys fra lysekronene i Christian IVs sal, i Romerikssalen samt i de til­ støtende mindre salene Prinsens kammer og Det grønne kammer etter et flott ­samarbeid mellom Akershus Slotts Venner, kommandantskapet, Stabæks Legat, driftsavdelingen på Akershus ved Flemming Steen Nielsen og Anette Reiersen, elektrikerfirma Caverion og Morten Stamnes. Det begynte i 2012 med et ønske fra Flemming Steen Nielsen, driftsansvarlig på slottet, om ASV kunne bistå med å undersøke mulighetene for forbedret belysning inne på Akershus Slott. I 2012-13 ble fokuset dermed satt på å ­utrede behovet og å få utarbeidet en oversikt over mulighetene for bedre belysning. ASV bekostet rapporten ”Akershus Slott: Lyssetting av Interiør – Mulighetsstudie” av lysdesigner Erik Selmer for å se hvordan belysningen kunne utbedres. I 2014 gikk det med mye tid på å bruke det innhentede materiale til å informere og overbevise de relevante departementer som eiere og brukere av Akershus samt våre politikere på Stortinget om at lys er viktig på Akershus. 2015 ble året da det endelig begynte å skje store ting etter tre års arbeid i Akershus Slotts Venner for å få klarsignal til å begynne det virkelige arbeidet med å forbedre Slottets innendørsbelysning. Tidlig i 2015 ga daværende kommandant John Einar Hynaas og konservator Harald Moberg klarsignal til å elektrifisere lysekronene i Romerikssalen og Det grønne kammer. Akershus Slott sto for Romerikssalen og Akershus Slotts Venner for Det grønne kammer. Elektrikerfirma Caverion trakk ledninger over loftet på Romerikssalen og Morten Stamnes monterte LED-lys som illuderer stearinlys i lysekronene. I 2018 har arbeidet endelig kunnet fort­ sette ­ etter klarsignal fra Kommandant Ole Asbjørn Fauske og konservator Tom Andersen. Over Christian IVs sal støtte man imidlertid på en ny ut­ford­ring, man måtte sikre seg mot asbest i ­taket i Christian IVs sal. Nå er ledninger trukket og lys montert i lyse­ kronene også der. Romerikssalen med elektrisk taklys. Maleribelysning savnes 8


Ikke noe av arbeidet som er gjort innebærer at man har måttet bore hull ­eller gjøre andre irreversible grep i de fantastiske gamle lysekronene. Lysene er k­ oblet til med tynne, gjennomsiktige trådlignende ledninger som er festet med enda tynnere messing­ tråd. Ledningene synes så lite at de er vanskelige å se på dagtid og så godt som umulige å se på kveldstid. Men lysene skinner, menyer og dokumen­ Prinsens kammer ter kan leses, og salene virker innbydende og levende på en måte som oppleves som mye riktigere med tanke på hva lysekronene i sin tid ble laget for. Akershus Slotts Venner har bekostet lysdesigner Erik Selmers Mulighetsstudie og Morten Stamnes’ arbeid med lyse­kronene i Det grønne kammer, Prinsens kammer og nå sist i storslagne Christian IVs sal. Stabæks legat som disponeres av Kommandant­skapet, har stått for kostnadene forbundet med å lede elektrisitet frem over loftene til hver lyse­krone. Olav Vs hall uten elektrisk lys Vi gleder oss nå til at slottet skal åpne både for regjering og publikum igjen etter de Christian IVs sal øvrige oppussingsarbeider som har pågått der det siste halv­annet året er avsluttet. Da kommer alle de før nevnte saler til å stråle, og vi har god tro på at entu­ siasmen bokstavelig talt blir tent for å fortsette videre til å elektrifisere en nyopphengt lyse­ krone i hallen utenfor garderoben, og ikke minst til lysekronene i Olav Vs Hall! Når det forhåpentlig er gjort er det Akershus Slotts Venners ønske å fortsette videre til å i­nstallere maleribelysning på de flotte maleriene som nå ser nærmest sorte og mørke ut mellom sterk lampettbelys­ning på hver side. 9


Borggården på det eldste Akershus Av konservator for Akershus slott og festning, historiker Tom Andersen

Innledning

Alle kjenner utformingen av dagens slottsgård på Akershus slott – et plant, sammenhengende gårdsrom omgitt av bygningsfløyer på alle kanter. Selve slottsgården er forholdsvis langstrakt og utgjør et areal av omkring 500m2. Slik har det ikke alltid vært. Dagens gård er hovedsakelig resultatene av de store endringene som ble utført i kong Christian 4s regjeringstid på 1600-tallet1. Flere forskere har forsøkt å klarlegge borggårdens, eller helst borggårdenes beskaffenhet i middelalderen. Den rådende teorien – i realiteten nærmest en etablert sannhet, ble unnfanget allerede tidlig på 1900-tallet av arkitekt Holger Sinding-Larsen som utførte omfattende undersøkelser på Akershus i tiden 1905-1922. Før arkitekten fremsatte sine teorier og tilsynelatende bevis for disse, skrev professor Gustav Storm en rekke artikler i Aftenposten i 1899-1900 basert på de bevarte slottsregnskapene. Senere, i 1901, utga han boken «Akershus slot – fra 14de til midten af 17de aarhundre». Storm skrev her at «[…] Borggaarden deltes i en større nordlig og en mindre sydlig Del».2 Også Sinding-Larsen hevdet i sitt tobinds verk «Akershus» fra 1924-25 at det opprinnelig var to borggårder på Akershus. Med to borggårder må forstås to atskilte uterom omgitt av bygningsmasse eller murverk - nødvendigvis med mulighet for passasje mellom de to, gjerne gjennom en godt befestet portanordning. Til vår kjennskap har samtlige forskere i ettertid akseptert Sinding-Larsen sin forståelse og dermed videreført oppfattelsen av at det opprinnelig var to atskilte borggårder på Akershus. Det faktum at «Akershusforskere» som Storm og Sinding-Larsen har felles oppfatning, kanskje særlig grunnet Sinding-Larsens omfattende bevisrekke med tilsynelatende støtte i den såkalte «Slottsskriverens beretning», har nærmest gjort teorien uangripelig. Slottsskriverens beretning er fra omkring 1580 og ble sannsynligvis nedskrevet av Simon Nilssøn som var skriver på Akershus.3 Selve beretningen er en kombinasjon av rett ut fantasifull diktning, visstnok basert på en eldre, tapt «Historiebog» som fantes i klosteret på Hovedøya, og en forvirret oppramsing av ulike slottsherrers byggevirksomhet på Akershus slott fra de eldste tider ned til Simon skrivers egen tid.4 Imidlertid er det grunn til å se nærmere på både Storm og Sinding-Larsens kildebruk. Det er viktig å merke seg at Sinding-Larsen støtter seg tungt til Storm, særlig når det gjelder dennes kildegjennomgang. Arkitekten kan ikke på noe sted sees å ha 1 År 1588-1648 2 Storm 1901, s. 60. Professoren var dog av den oppfatning at Akershus i begynnelsen var et lite anlegg bestående av de tre

tårnene Vågehals, Fuglesang og Jomfrutårnet. Etter Storms oppfatning var det først med Christian 2s utvidelser sydover at Vågehals og Fuglesang opphørte å være anleggets endepunkt for befestningen. 3 Se Storm 1901, s. 4 og Historisk tidsskrift, Anden række, sjette bind, s. 321f. 4 Se Slottsskriverens beretning, Storm 1895 og 1901.

10


­gjennomført selvstendige studier av for eksempel lensregnskapene for Akershus slott og festning som grunnlag for sine undersøkelser og teorier. Sinding-Larsen må nok ha ment at Storm hadde gått gjennom alt av betydning og at denne da også hadde forstått kildematerialet korrekt. Storm på sin side presiserer at hans fremstilling av Akershus’ eldste historie er et forsøk og at det «på mange punkter knytter seg usikkerhet».5 Det er heller ingenting som gir en indikasjon på at han gjennomførte stedlige undersøkelser i tillegg til arkiv­undersøkelser. Svakheten ved begges arbeid blir dermed åpenbart; ­Sinding-Larsen har utført grundige stedlige undersøkelser - men ingen arkivunder­ søkelser, mens Storm har gått nøye igjennom de bevarte regnskapene for Akershus, men ikke kombinert dette med stedlige undersøkelser. Man hadde nær sagt ønsket seg at partene i sin tid heller gikk sammen om et arbeid om Akershus. Professor Storm synes selv å hevde et fromt ønske om å kombinere den historiske undersøkelsen med den arkeologisk-tekniske. Først da kan man vente sikre resultater.6 Et slikt arbeid har imidlertid latt vente på seg.

Forbindelse mellom Vågehals og Fuglesang

Etter både Storms og Sinding-Larsens forståelse skyldes tilstedeværelsen av to borggårder at de middelalderske tårnene Vågehals og Fuglesang lå tett opp mot hverandre, nærmest kant i kant, i retning øst-vest. Dette vil si omtrent midt i dagens slottsgård. Storm og Sinding-Larsen var begge skjønt enige i at den ytre borggården lå mot syd (mot dagens Sydfløy med Slottskirken i første etasje) og at den indre lå mot nord. Hvis det likevel var rom for en åpning mellom disse tårnene var denne etter Sinding-Larsens syn stengt av en mur som delte dagens slottsgård i to partier.7 Figur 1. Fra Sinding-Larsen «Akershus» s. 106. Her ser vi arkitektens plan over de to borggårdene på det opprinnelige Akershus. Nord er til venstre. Indre borggård ligger til venstre (markert i blått) og ytre borggård (markert i gult) til høyre. Vi ser at ­Vågehals og Fuglesang (markert i sort) – samt en ­forbindelse mellom tårnene i effekt skaper to ­adskilte borggårder.

Mørkegangen, den middelalderske inngangspassasjen på Akershus, gikk etter ­ ortal S­ inding-Larsens syn - slik som han først presenterte det i «Akershus»8- fra søndre p under Sydfløyen opp gjennom Fuglesangtårnet med dets to befestede porter. Hele ­passasjen hadde etter arkitektens forståelse overdekning, gjerne i form av et hvelvet tak, og var dermed fullstendig lukket. Eventuelle angripere måtte kjempe seg gjennom forsvarsverkene i Fuglesangen for å komme seg videre. Dette tårnet var dermed siste ­forsvarsanordning innen man kom frem til borgens virkelige kjerne ved indre borggård. 5 6 7 8

Storm 1901, s. 8 Ibid. s. 8. Sinding-Larsen, 1924-25, bind II, s. 20f Altså i sitt publiserte tobindsverk «Akershus» fra 1924-25.

11


Det er ellers svært viktig å merke seg at Sinding-Larsen ikke fant Vågehalstårnets ytre sydvestlige hjørne. Arkitekten skrev i Akershus at «selv ikke av fundamenterne av de forsvundne mure er levnet andet end helt betydningsløse rudera under den nuværende slotsgaards brolægning».9 Han måtte derfor kun anslå Vågehalstårnets utstrekning mot vest. Ettersom Vågehalstårnet beviselig hadde tre meter tykke murer gir dette rom for vesentlig avvik. Nettopp av denne årsaken er tårnets grunnplan skjev hos ­Sinding-Larsen, ikke tilnærmet kvadratisk, som korrekt oppmålt av Gerhard Fischer senere. Tårnets grunnflate var omkring 17,5 meter i kvadrat.10 Fig. 2. Dagens slottsgård på Akershus sett fra nord. Den opprinnelige utstrekningen av Vågehals er markert i gårdsnivået med særskilt lagt brostein. Det sydvestre hjørnet mangler tilsvarende markering. Forfatteren har tydeliggjort omfanget av ­tårnets murer med grønn farge. Tårnets størrelse er vesentlig, særlig med tanke på den begrensede ­plassen nord og syd for tårnet. Den mørke porten til høyre midt på bildet er dagens endepunkt for Mørkegangen. Foto: Tom Andersen.

Sinding-Larsen mente etter grundige under­ søkelser i borggården å kunne finne spor etter en forkastning i bakken ved ­Vågehalstårnets sydvestlige hjørne. Han gravde også vekk påfyllingen sydvest for Vågehals og fant en eldre brolegning nede i grunnen. Dennes nordre grense falt nøye sammen med Vågehals’ søndre, forsvunne murflukt. Han fant også at bro­ legningen i 11,5 meters avstand fra Vågehalstårnets sørøstre hjørne kastet av i rett ­vinkel sydover og at denne fortsatte først 2,5 meter lenger syd mot vest parallelt med Vågehalsveggen, til den opphørte i retning Fuglesang uten noen bestemt grense.11 Denne forkastningen tolket arkitekten som en mur fra Vågehals til Fuglesang. SindingLarsen antydet videre at denne forbindelsen muligens var tre meter tykk og at den inneholdt en passasje som beboerne på Akershus kunne benytte for å flytte seg i dekning fra det indre porttårnet (Fuglesang) over til sentraltårnet (Vågehals). Med andre ord var dette etter hans forståelse faktisk en forbindelsesbygning, ikke kun en mur. ­Beklageligvis har ikke Sinding-Larsen fotografert rester etter denne forkastningen eller den eldre brolegningen slik at man har anledning til å revurdere arkitektens fremsatte teori. Videre har arkitekten heller ikke merket seg at et sentraltårn – slik disse kjennes fra samtidige anlegg i Europa – alltid lå isolert fra øvrige bygninger. Uten en slik isolasjon mister et sentraltårn sin funksjon som siste forskansningspunkt for borgbesetningen. 9 Sinding-Larsen 1924-25, bind I, s. 10. 10 Fischer 1953 s. 158 (fotnote), samt Fischer «Innberetning» (?1940). 11 Sinding-Larsen, Akershus I, s. 62f, samt «Beskrivelse…», s. 70.

12


Fig 3. Fra Sinding-Larsen «Akershus». Her ser vi i et fugleperspektiv mot nord de etter arkitektens syn bevarte opprinnelige murpartier. Vågehals (til høyre) og Fuglesangs utstrekning (til venstre) er markert i grønt, f­ orkastningen i rødt.

Sinding-Larsens forbindelsesbygning med direkte adgang fra et porttårn (Fuglesang) til et sentraltårn kan vi altså ikke finne en parallell til i andre borganlegg. En slik løsning ville kort fortalt virket fullstendig mot sin hensikt. Arkitekten stanser imidlertid ikke med dette.

En postulert port i skjæringen mellom tårnene

I tillegg, for å sikre en direkte og lettvint forbindelse mellom indre og ytre borggård i det daglige for folkene på borgen, mente Sinding-Larsen at det ikke var urimelig at det opprinnelig lå en port i skjæringen mellom Vågehals’ sørvestlige hjørne og Fuglesang.12 Denne porten som arkitekten postulerer må altså ha vært en del av forbindelses­ bygningen. Tilstedeværelsen av en slik port var vel den eneste løsningen Sinding-­ Larsen fant for en fornuftig forbindelse mellom indre og ytre borggård uten at borgfolket måtte gå den tungvinte veien om Mørkegangen for å flytte seg fra ytre til indre borggård. Arkitekten mente jo at Mørkegangen var fullstendig lukket.

Fig. 4. Fra Sinding-Larsen «Akershus». Vågehals ruver i illustrasjonen, kloss ­inntil dette ligger forbindelsesbygningen (markert i grønt) – nærmest et tårn i seg selv, med den ­postulerte porten, samt det mindre Fuglesangtårnet ytterst til ­venstre. Passasjen gjennom Fuglesangen, ­Mørkegangen, (helt til venstre), er her altså fullstendig lukket – i tråd med ­arkitektens opprinnelige teori som ­publisert i 1924-25.

Så vidt vi kan se i arkitektens materiale finnes det dog ingen egentlige bevis for denne porten i restene av det han kaller «forkastningen». Forkastningen kan vel like gjerne kun representere en massiv mur, ikke en slags forbindelsesbygning med port. Det kommer for øvrig ikke klart frem av Sinding-Larsens materiale hva slags murrester han mente å 12 Sinding-Larsen, 1924-25, bind II, s. 20f.

13


finne i borggårdsnivået som kunne representere en forbindelse mellom de to tårnene. Ingen forskere har tatt opp denne tråden i etterkant, og til vår kjennskap undersøkte heller ikke Fischer noe nærmere om denne forkastningen eller forbindelsesbygningen under sine arbeider på Akershus, som også inkluderte vesentlig arbeid i slottsgården.13 Det er imidlertid, som nevnt, på det rene at Fischer ved sine undersøkelser i borg­gården fant tårnets fullstendige omfang, dermed også rester av det mang­lende hjørne mot sydvest.14 Av den årsak er det rimelig å anta at Sinding-Larsens forkastning egentlig blant annet utgjør rester av det for ham manglende hjørne av Vågehals.

Fig. 5. Plan fra det upubliserte Fischer-­materialet hos Riksantikvaren. Utsnitt av plan over borg­ gården med detalj av Vågehals. Vi ser her at tårnet har fått en korrekt, kvadratisk grunnplan, men også at Fischer ikke har indikert noe funn av en forkastning utenfor tårnet mot sydvest (markert med rød sirkel) som postulert av Sinding-Larsen.

I 1931 deponerte Sinding-Larsen sitt veldige dokumentasjonsarbeid i Riksarkivet. Med dette fulgte et lite hefte arkitekten kalte «Akershus. Den bygnings-arkeologiske undersøkelse 1905-1925. Beskrivelse av samlingen Fra Haakon Vs borg til Christian IVs slott». Dette heftet er skrevet som et slags sammendrag av Sinding-Larsens funn og teorier og er et særlig viktig – oftest upåaktet - vedlegg til hans tidligere publiserte skrifter. Ved finlesning av dette heftet er det åpenbart at arkitekten hadde endret sin forståelse av Mørke­gangen slik han først presenterte den i boken «Akershus». I 1931 skrev nemlig Sinding-Larsen at det fantes grunnlag for å hevde at nordre parti av den østre veggen i Mørkegangen (omtrent fra Sydfløyens nordre portal og frem mot ­Fuglesangtårnet) likevel ikke var opprinnelig.15 Altså mente arkitekten, senest fra 1931, at Mørkegangen var åpen ut mot ytre borggård (altså østover) fra den nordre portalen under Sydfløyen. Fischer støttet denne nye oppfatningen.16 Sinding-Larsen merket seg dog ikke at denne endrede forståelsen av Mørke­gangens utforming gjorde at hans tidligere postulerte port i skjæringen ble fullstendig over­ flødig. Folket på borgen kunne faktisk flytte seg fra ytre borggård og ned i Mørkegangen for deretter å bevege seg gjennom Fuglesang­tårnet og opp til indre borggård. Rent ­fortifikasjonsmessig gir det heller overhodet ingen mening i å ha to porter rett ved ­siden av hverandre - som begge tillot passasje mellom indre og ytre borggård. Arkitekten og flere med ham har oppfattet den søndre borggården som den ytre og den nordre som den indre borggård. Og dette var en distinksjon av vesentlig betydning for et borg­ 13 14 15 16

Se Fischer 1934-39, upubliserte dagbøker. Fischer 1953, s. 158 (i fotnote). Sinding-Larsen 1931, s. 41. Fischer 1953, s. 158 (i fotnote). Se også Kjeld Magnussen, 2002, s.106.

14


anlegg. Man regnet alltid indre borggård som det tryggeste uterommet i en borg ettersom fienden måtte forsere flerfoldige forsvarsanordninger innen han eventuelt kom frem dit. Sinding-Larsen baserte, som tidligere nevnt, sin teori om to opprinnelige borggårder på Akershus på flere momenter: sin egen oppfatning av Vågehals’ og Fuglesangs plassering, forkastningen han fant spor etter i bakkenivået (som han mente var en forbindelsesbygning mellom disse to tårnene), og sist, dels med en passasje fra slottsskriveren Simon Nilssons beretning. La oss nå se nærmere på hva Simon skriver kan fortelle oss.

Slottsskriverens beretning om borggården […] Der for udi lige maade lod Peder Hanssen giöre Borgegaarden megit större, oc lod hugge og bryde gandske megit bort aff steenklippen, fordi klippen laa saa langt inde paa Borgegaarden, saa mand neppelig 17 kunde kiöre med en slede eller vogen mellom Fulesang oc Voffuehals.

Ovennevnte sitat er in extenso hva slottsskriveren forteller om borggården(e) på Akershus i beretningen. Beretningen tar for seg perioden fra borgens oppføring omkring år 1300 og frem til rundt 1580.18 Vi ser her at skriveren på ingen måte eksplisitt hevder at det fantes to borggårder på Akershus på slottsherren Peder Hansens tid. Hansen var lensherre fra 1536-1551 og gjennomførte etter tradisjonen vesentlige forbedringer på Akershus slott. I realiteten forteller derimot Slottsskriveren kun at det før Peders tid var forholdsvis trangt mellom Vågehals og Fuglesang, og dermed vanskelig å forflytte seg i nord-sydlig retning på borggårdsnivået. Og legg særlig merke til at Simon skriver «borggården», altså omtaler han denne i entall. Hvordan har det seg at skriveren kunne oppfatte og beskrive to fullstendig atskilte lukkede rom som ett hvis Sinding-Larsen og andre med ham har rett angående slottsgårdens opprinnelige form som to separate uterom? Med støtte i beretningen var det altså først slottsherren Peder Hansen, som lot bryte vekk deler av fjellet – implisitt for å skaffe kjøreveg for vogn eller slede mellom de to tårnene. Etter vår oppfatning forteller imidlertid beretningen kun at Simon skriver mente å vite at det omkring 30-50 år før beretningen ble skrevet neppe var mulig å kjøre vogn eller slede mellom de to tårnene Vågehals og Fuglesang. Dette fordi fjellknausen lå i veien. Beretningen forteller ingenting om at det skal ha vært en port i skjæringen mellom tårnene. Denne portens eksistens forblir derfor kun en ­hypotese fremsatt av Sinding-Larsen som ikke kan falsifiseres. Det skal for øvrig ikke mye kupert terreng til før det blir vanskelig å komme frem med enten hestetrukket vogn eller slede på et såpass trangt område. Videre er det et viktig spørsmål om hvorfor man ventet nesten 250 år fra oppføringen av anlegget med å rydde opp i dette åpenbart vesentlige problemet som fjell­klippen utgjorde? Hadde man ikke behov for kjøreveg eller passasje mellom disse to tårnene tidligere? La oss først finne ut hvor det ble hugget og brutt på klippen under Hansens tid som lensherre. I dagens slottsgårdsnivå er det kun mot øst vi kan se klippen eller fjellet reise seg over den moderne brosteinslegningen. Klippen bærer sterkt preg av å ha blitt ­manipulert, det vil si nedbrutt av menneskelig inngripen. De mest fremtredende p ­ artiene 17 Storm, 1895, s. 154. 18 Det eldste beviset for et anlegg på Akersneset er Håkon Vs gave- og privilegiebrev datert 22. juni 1300.

15


Fig. 6. Fotografi nr. 223 fra Fischers ­undersøkelse, år 1936. Riksantikvarens ­arkiv. Borggården fra syd. Vi ser den ­moderne brolegningen til venstre og ­avdekket fjellgrunn til høyre. Partiet midt i bildet ville utgjort grunnetasjen i ­Vågehals.

Fig. 7. Fotografi nr. 224 fra Fischers ­undersøkelse, år 1936. Riksantikvarens ­arkiv. Østre del av borggården sett fra nord. ­Opprinnelig utstrekning av ­Vågehals mot vest er markert i brosteinen og er så vidt ­mulig å ­skjelne på foto­grafiet.

av fjellet synes faktisk mot øst innenfor markeringene av Vågehalstårnets murer – og ville dermed på Peder Hanssens tid ha befunnet seg i dette tårnets grunnetasje. Her har Hansen dermed ikke fjernet noe av fjellet for å skaffe kjøreveg på borggården. Skriveren er klar på at det er i partiet mellom de to tårnene som fjellet ble hugget vekk. Vi må altså søke å finne spor etter de arbeider Hansen fikk utført annetsteds på borggården. Vi ser på de to fotografiene fra Fischers undersøkelse under restaureringsarbeidet på 1930-tallet at grunnfjellet lå forholdsvis tett opp mot den moderne brolegningen. Vågehalstårnets utstrekning ville ha dekket midtfeltet på begge fotografiene, altså er det heller ikke her vi finner spor etter fjerning av fjell på Peder Hansens tid. Beklageligvis har ikke Fischer fotografier av fjellgrunnen vest for Vågehals, men det er likevel her vi må anta at arbeidet med å hugge vekk fjellet ble gjennomført. Det er på det rene at det var forholdsvis stor forskjell i horisontalnivået på fjellgrunnen fra det nordligste til det sydligste punktet i borggården opprinnelig. Tårnet Vågehals lå på det høyeste punktet, omtrent midt i borggården. Fuglesangtårnet lå vest for Vågehals.19 Nord og syd for tårnet falt klippens nivå mot vest med inntil syv meter på det meste.20 En port mellom indre og ytre borggård betinger en viss grad av jevnhet i det omliggende ­terrenget for i det hele tatt å ha en funksjon. I kildene får vi ingen pekepinn på at Peder Hanssen eller andre borgherrer før ham har fylt på terrenget verken nord eller syd for Vågehals for på denne måten å skape overenstemmelse i horisontalnivået mellom ­nordre og søndre parti, slik at det var naturlig å ha en port eller passasje mellom to borggårder. Tvert imot viser det opprinnelige bakkenivået, altså selve fjellknausen 19 I slottsregnskapene for 1628 omtales Vågehals som ”det tårn østfor Fulesang” (sic), se Blix 1896, s. 14 20 Fischer 1953, s. 152, Magnussen 2002, s. 106f samt Sinding-Larsen 1924-25, bind I, s. 106 (fig. 89)

16


­ orgen ble bygget på, at særlig borggården søndre del må ha vært sterkt kupert og b ­derfor til dels unyttig til de fleste formål. Rent arealmessig var den også ganske liten, omkring 150 kvadratmeter stor.21 På grunn av den sterke kuperingen er det imidlertid lite av dette som kan betraktes som bruksareal.

Kong Christian 4.s slottsgård

Den første oppfyllingen av terrenget i borggården(e) i stor stil kjenner vi fra kong Christian 4s tid, da i perioden 1620-39. Oppfyllingen av terrenget mot syd skjedde muligens delvis allerede ved oppføringen av søndre trappetårn22 på 1620-tallet, men dette er noe usikkert. Etter regnskapene å dømme lå nemlig tårnets terskelstein noe høyere enn terrenget ellers, slik at man måtte forsere to-tre trappetrinn før man kunne gå inn i tårnet.23 Det kan tyde på at man ikke fylte opp hele søndre parti av gården. Noe senere, ved de omfattende endringene i slottets Vestfløy (Romerike) med nytt trappetårn (Romeriketårnet) mot nord omkring 1633, må vi regne med at også det nordligste parti av terrenget i gården ble påfylt jordmasser.24 Men det var først helt på slutten av 1630-tallet ved nedrivingen av Fuglesangtårnet og de «utstikkende» partiene av Vågehals i 1638-39 at man fikk muligheten til å etab­ lere en sammenhengende plan slottsgård.25 Etter ned­rivingen av disse tårnene har man etter alt å dømme sørget for en grundig oppfylling av terrenget i søndre parti av gården, mot Sydfløyen. Samtidig med oppfyllingen må man nødvendigvis ha etablert en støtte­ mur mot øst i Mørkegangens søndre parti. Hvis ikke man gjorde dette ville den ­massive oppfyllingen flyte ned mot sydvest og på den måten sperre den eneste passasje inn på borgen; nemlig den lavereliggende Mørkegangen. Dagens østre vegg i Mørkegangen kan med stor grad av sikkerhet regnes å representere denne støttemuren.26 Flere forskere har også pekt på at denne muren synes å inneholde en del profilert middelalderstein – som altså må ha hatt en annen proveniens tidligere, enkelte hevder endog at flere av steinene må ha tilhørt Fuglesangtårnet.27 Sinding-Larsen viser til at han flere steder fant eldre brolegning under borggårdsnivået. Omtrent en halv meter under brolegningen, slik den lå under arkitektens undersøkelser tidlig på 1900-tallet, fant han en eldre brolegning. Arkitekten bemerker likevel tydelig at han ikke tør ha noen formening om noen av disse funnene kan regnes å representere opprinnelige brolegning fra borgens oppføring.28 For å oppsummere, med utgangspunkt i Slottsskriverens beretning finnes det ikke grunnlag for Sinding-Larsens teori om en indre og en ytre borggård. Likevel har så langt ingen forskere stilt spørsmål ved Sinding-Larsens forståelse av dette. Samtlige ser ut til å ha akseptert teorien om to borggårder. 21 22 23 24

Basert på arealmål av dagens Slottsgård fratrukket kjente middelalderske strukturer. Dette tårnet het en kort periode «Blåtårn», et navn tårnet fikk tilbake under restaureringen. Se Berg 1950, bind I s. 30 Se Berg 1950, bind I, s. 28 I 1633 fikk Christian 4 erstattet den eldre bygningsfløyen mot vest med en ny, til dels med ustrakt gjenbruk av middelaldersk tegl, såkalt munketegl, i de lavereliggende partier. Se Berg 1950, bind I, s. 68ff 25 Berg 1950, bind I, s. 61f. 26 Men denne er åpenbart reparert flerfoldige ganger siden 1638-39. 27 Magnussen 2002, s. 107 28 Sinding-Larsen 1924-25, Akershus, bind II, s. 27

17


Lensregnskapenes beretning

Det er likevel slik at vi faktisk har flere kilder til det eldre Akershus foruten Slottsskriverens beretning, nemlig regnskapsposter og inventariefortegnelser fra 1500- og 1600-­tallet. Slike er riktignok kun sporadisk bevart fra tiden frem til slutten av 1500-­tallet, men blir deretter meget hyppige og omfangsrike. Samtlige av disse ble nedtegnet av folk som hadde inngående kjennskap til anlegget på det aktuelle tidspunktet og som nødvendigvis omtaler den faktiske situasjonen på nedskrivningstidspunktet. Strengt tatt må slike regnskapsbilag og fortegnelser nødvendigvis regnes som kilder med større sannhetsverdi enn Slottsskriverens beretning, som vi ser er feilaktig og rett ut fantasifull på flere punkter.29 Etter artikkelforfatterens undersøkelse er det på det rene at det i samtlige regnskapsposter og inventariefortegnelser fra 1561 til 1639 kun finnes omtalt én borggård på Akershus. Dette stiller påstanden om to borggårder i et merkelig lys. Som en følge av dette blir også spørsmålet omkring Fuglesangtårnets ­faktiske lokasjon berørt.30 Skriftlige kilder fra ­perioden 1561 til 1639 må kunne sies å representere et godt utvalg, særlig fordi dette er tiden da anlegget vies stor oppmerksomhet fra kongemakten. Vi ser store endringer i bygningsmassen, en regelrett modernisering av Akershus fra primært en middelalderborg til et renessanseslott. Hvis ­Sinding-Larsens påstand om to borggårder skulle ha vært rett, må vi nødvendigvis i hele perioden frem til nedrivingen av Vågehals i 1639, forvente å finne omtale av to borggårder. Som vi skal se nedenfor, taler kildene imot SindingLarsens påstand. Den eldste forekomsten av omtale av borggården(e) finner vi i slottsregnskapene for året 1561. Her kan vi se at Peder brolegger «brosatte» i hele 13 dager «her paa Borgegaarden».31 I slottsregnskapene for 1612 omtales «Brønden paa Borggaarden» - en brønn vi etter alle solemerker må regne med at er samme brønn som vi ser i dagens slottsgård, altså i ­gårdens nordre del.32 Besiktigelsesforretninger – nøye fortegnelser over slottets og festningens bestand­ deler og særlig tilstand - ble pliktmessig gjennomført i anledning overlevering av lenet fra en stattholder til dennes etterfølger. Vi har flere slike besiktigelsesforretninger ­bevart i vårt omtalte tidsrom. Besiktigelsesforretningen av juni 1618, gjennomført i anledning av at stattholder Enevold Kruse (1608-1618) overleverte Akershus til sin arvtaker Jens Juel (1618-1629), ble foretatt av de to adelsmennene Jens Bjelke til Østråt og Hartvig Huitfeldt til Skjelbred. Her fortelles det følgende, i utdrag kun om borg­gården på Akershus: «[…] Fremdeles taget over det ganske Hus paa Borgegaarden, som staar vesterud til Stranden […]». Deretter «På borgegården. Et uferdig seierverk». Enevold Kruse skrev for øvrig selv en utførlig inventariefortegnelse noe tidligere, den 7. mai 1618. Blant de omtalte lokasjoner finner vi som punkt 33, «paa Borgegaardenn». Ved Jens Juels fratredelse som stattholder i 1629 skrev han følgende i sin inventarie­fortegnelse, punkt 29-31; «paa Tarnidt udi Borge­gaarden»33; «paa borgegaarden ooc paa Wolden nordenfor borgegaarden», samt «udi det gamble Kiøcken paa borgegaarden».34 Viktigst er ­ 29 Dette gjelder særlig skriverens innledning om oppføringen av Akershus. Se Slottsskriverens beretning. 30 Fuglesangtårnet og dets faktiske plassering krever en meget lang utgreiing og vil presenteres separat i en senere artikkel av 31 32 33 34

forfatteren. Storm 1901, s. 68 Ibid, s. 76 Dette må være enten Vågehals eller Fuglesangtårnet. Det er dog naturlig å anta at det dreier seg om Vågehals. Dette befant seg i Vestfløyens - kalt Romerike - første etasje.

18


­ uligens f­ ølgende bilag som viser til diverse arbeider på slottet i 1628-29. Her spesifisem res det arbeid på taket over kongens og dronningen saler, taket over skriverstuen samt Fuglesangtårnet og sist «Taggit paa det storre hus, Nordenn i Borregaardenn […]».35 Altså ser vi her tydelig at både bygninger og annet som ligger henholdsvis nord og syd på slottet omtales som beliggende på «borggården». Det gjøres ingen distinksjon mellom ytre og indre borggård. Så sent som i 1638 finner vi flere eksempler på omtale av kun én borggård. I vedlegg som medfølger regnskapet signerer murmester Morten Pfundt for at han har fått oppgjør for diverse arbeider han utførte dette året. Blant mye annet arbeid nedbrøt «Mortenn byggmester» flere gamle grå murer «inden til i Borgeg­ garden» og «gandske Nederbrudt till Borgegaardenn».36 I oktober måned samme år fikk forresten graver Petter sitt oppgjør for ny brostein i «Borgegaardenn».37 Det gir virkelig ingen mening at noen av de ovennevnte herrene skulle ha droppet å omtale én av to borggårder hvis disse eksisterte i deres samtid. Altså må konklusjonen bli at vi kun kan snakke om én borggård på Akershus - selv om deler av denne har vært mer eller mindre uhensiktsmessig særlig grunnet Vågehalstårnets omfang og fjellknausens svært kuperte terreng. Hvis man skal benytte betegnelsen «ytre borggård» om en lokasjon på det eldste Akershus, må dette være terrenget vest for Jomfrutårnet, som i dag gjerne kalles Stallgården. I eldre tid (1500-tallet) ble denne uomtvistelig kalt «Forborgen».

Utrykte kilder

Bygningsskatt til Akershus - 1628-29, Lensregnskaper for Akershus len, Riksarkivet Bygningsskatt til Akershus - 1638-39, Lensregnskaper for Akershus len, Riksarkivet

Litteratur

Berg, Arno, Akershus slott i 1600-1700-årene, bind I-II. 1950, Oslo, J. W. Cappelens forlag. Blix, Peter A., Et Udkast til Gjenreisning af Akershus slot.1897, Kristiania, Peter Blix. Eriksen, A. E., «Noget om Biskop Mag. Jens Nilssøn og hans Skrifter». Historisk tidsskrift, ­Anden række, sjette bind, 1888. Fischer, Gerhard, Akershus. Dagbøker 1934-39, (upublisert), Riksantikvarens arkiv. Innberetning: Bygningsarkeologiske undersøkelser under restaureringen etter 1929, ukjent år, ­Riksantikvarens arkiv. «Norske borger», i Nordisk kultur XVII, Byggeskikk, 1953, H. Aschehoug & Co.s forlag, Oslo. Magnussen, Kjeld, «Middelalderborgen Akershus», 2002, Fortidsminneforeningens årbok. Oslo, Foreningen til norske fortidsminnemerkers bevaring. Sinding-Larsen, Holger, Akershus. Bidrag til Akershus’ slots bygningshistorie i de første 350 Aar 1300-1650. Paa Grundlag av den bygningsarkæologiske undersøkelse 1905-1922. Bind I-II, 1924-25. Oslo, Eberh. B. Oppi’s Forlag, Akershus. Den bygnings-arkeologiske undersøkelse 1905-1925. Beskrivelse av samlingen Fra Haakon Vs borg til Christian IVs slott. 1931, Oslo, (upublisert) Riksarkivet. Storm, Gustav og Det Norske historiske Kildeskriftfond, 1895, Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. Christiania, Brøgger. Storm, Gustav, Akershus slot: fra 14de til midten af 17de Aarhundrede. 1901. Kristiania, Stenersen. 35 Bygningsskatt, ekstrakt 1628-29. 36 Bygningsskatt. Ekstrakt: Akershus, 1638-39, 4. november, vedlegg 65 37 Bygningsskatt. Ekstrakt: Akershus, 1638-39, 29. oktober, vedlegg 63

19


Hilsen fra kommandant Trond Kotte Av Trond Kotte Kjære Akershus Slotts Venner. Takk for muligheten til å skrive en hilsen til dere i deres årlige magasin. Jeg har i skrivende stund vært Kommandant ved Akershus Festning i noe over 1 måned. Det gir en kombinasjon av ærefrykt, respekt og stolthet å tenke på at jeg nå har en rolle på et sted som rommer mer enn 700 års militær og nasjonal historie. Jeg føler et stort ansvar for å representere festningen med ære og verdighet. Det samme ansvaret ­føler jeg for å ­bidra til at festningen historie blir formidlet til ­publikum, at Oslos befolkning og besøkende opplever festningen som åpen og tilgjengelig og et sted de mener er en del av byen og byens identitet. Jeg er glad jeg ikke er alene om denne oppgaven. Jeg har en stab – et kommandantskap – som tilrettelegger for alle seremonier og markeringer Kommandanten har ­ansvaret for. Det har vært avgjørende for at vi har en verdig og flott markering av 8. mai, som nå er både frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen. Vi har en stille og fin markering av Forsvarets Minnedag, som hedrer de som har falt i tjeneste for Forsvaret det siste året. Og vi har medalje­seremonier for de som har vært ute i internasjonale operasjoner. Alle er marke­ringer som ikke bare er viktige i Forsvaret. De er viktige for nasjonen – for de vi hedrer har utført en tjeneste for Norge. Akershus ­Festning med sin plass vår felles historie er den ideelle rammen. Andre aktører er viktige bidragsytere. Alle med et sterkt engasjement i festningen og med en felles interesse av å presentere festningen på best mulig måte, enten det er å støtte opp under aktivitet eller å tiltrekke aktivitet og ­publikum til festningen. Jeg tror alle vil være enige i at festningens juvel er Akershus Slott. Jeg er meget takknemlig for å ha en samarbeidspartner som Akershus Slotts Venner. For meg er venneforeningen viktig av flere årsaker. Gjennom det engasjementet dere utviser, bidrar dere til å formidle Akershus Slotts historie. Dere bidrar til å sette Slottet og festningen på kartet i dagens bybilde. Med den byutviklingen Oslo har vært gjennom de senere årene, og fortsatt er i, trenger vi alle gode krefter til å markere Slottet og festningens plass i hovedstaden. Ikke minst har vi vært så heldige å motta midler til utsmykking av ­Slottet, slik at det kan fremstå med den prakt og verdighet Akershus Slott fortjener. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere venner av Akershus Slott, for det engasjement og de bidrag dere har gitt til Slottet og festningen for­øvrig. Jeg vil også takke dere for det gode samarbeidet dere har hatt med tidligere kommandanter. Det er et samarbeid jeg med glede vil videreføre også i min tid som kommandant.

20


Årets tur til Stockholm

Medlemsarrangement 25. til 27. mai 2018 Av Morten Mørch La meg foregripe med å si at denne turen på alle måter må ha vært en av ­venne­foreningens mest vellykkede utflukter. Vi valgte et mer fleksibelt opplegg enn vanlig med hensyn til reise til og fra. ­Dette gjorde vi delvis fordi Norwegian har den freidighet å ta seg betydelig ­ekstrabetalt ved gruppebestillinger (altså det motsatte av kvantumsrabatt) og fordi vi tenkte noen ­kunne ønske å ankomme før eller returnere senere. Fem par benyttet Drottningsholms slott seg av denne m ­ uligheten, mens de resterende snaut 40 deltagerne valgte den organiserte bussturen fra og til ­Arlanda. Etter ankomst til det sentralt beliggende og moderne Choice Hotel C hvor vi fikk en helt utmerket lunsj, bar det av gårde til vårt første kulturelle innslag, privat omvisning på Det Kongelige Slott; imponerende på alle måter, men det slår en at vårt eget slott på Bellevuehøyden virker lite og hyggelig i forhold. Dette var da heller ikke gjort i en fei; i over to timer travet vi rundt og så i tillegg til Paradvåningen Museet Tre Kronor og Skattkammeret. Etter slottsbesøket gikk vi rett rundt hjørnet til Stockholms domkirke, Storkyrkan. Her hadde vi ingen guide, men det var intet savn, for vi hadde jo med oss Geir Thomas, og som de fleste etter hvert har erfart, er jo han proppfull av kunnskaper når han ­kommer et slikt sted, kunnskaper som han med glede deler med oss andre. Antagelig litt matte etter så mye vandring og ny viten, fikk jeg inntrykk av at de fleste syntes det var deilig med fri og kunne slå seg ned med et glass vin eller en kopp kaffe på Gamla Stans stortorv med utsikt mot Svenska Akade­miens hovedbøl, nettopp sentrum for dramatiske hendelser. Aftenens middag på restauranten Den Gyldene Freden – for øvrig også i Gamla Stan – ble en stor opplevelse, ikke bare på grunn av omgivelsene og maten, men like mye vår hovmester/servitør som på fantastisk morsomt vis berettet historien om ­denne Europas eldste restaurant (Det finnes Båt til Drottningholm 21


eldre, men ikke som har holdt til i samme ­bygning hele tiden.) Lørdag innledet vi med å besøke Hall­wylska Museet rundt hjørnet for ­Norrmalms torg, oppført som bolig og planlagt som m ­ useum av Wilhelmina von Hallwyl på slutten av 1890-tallet, Sveriges kanskje rike­ste på den tiden. Deretter bar det over til naboen Kungliga Dramatiska Teatern hvor vi virkelig fikk en opplevelses­rik omvisning og ­følelsen av å komme inn i de indre ­gemakker. Lunsjen ble inntatt på Operakällaren, r­ iktignok ikke i hovedrestauranten, men ­hyggelig og godt i et slags chambre separee. Etter noen timer fri (vi anbefalte besøk på Svenskt Tenn eller Fotografiska Museet) bar det i samlet tropp Den norske ambassaden i til et nytt høydepunkt; b ­ uffetmiddag hos vår gode venn ­Stockholm Christian Syse og hans fru i den norske ambassaden. I løpet av sitt noe mer enn ett år som a­ mbassadør hadde Christian rukket å få midler til og gjennomføre en t­otal­oppussing av denne fantastiske eiendommen, den første oppført av Norge for formålet. Vakkert beliggende i en liten park mot vannet i en slags forlengelse av Strandvägen vis a vis Djurgården, tegnet Knut Knutsen her en kombinasjon av residens og kanselli som selv i dag virker moderne og funksjonell. Værgudene, som hele tiden hadde stått oss bi, fortsatte heldigvis å gjøre det søndag. Heldigvis fordi vi da skulle ta veteranbåten «Djurgården 7» fra Stadshuset ut til Drottningsholms Slott og Kina Slott. Det ble en vakker ferd i det man kanskje kan kalle Stockholms indre skjærgård. Etter fine omvisninger på dette som er det svenske kongeparets offisielle bolig, regnes som Sveriges fornemste slottsbygning og står på Unescos verdensarvliste, avsluttet vi med lunsj i stedets kafé Karamellan. Siste innslag før bussen brakte oss ut til Arlanda, ble et minnerikt besøk på Stockholms andre ytterkant; Lidingø hvor vi skulle besøke Millesgården kunstmuseum. ­Millesgården var hjem og atelier for skulptøren Calr Milles og hans kone Olga frem til 1931. Dette hjemmet, med stor og vakker park mot vannet og i sin tid på mange måter moderne, var på mange måter en sterk kontrast til Hallwylska Museet, men i likhet med dette et resultat av ressurssterke menneskers ønske om å etterlate noe til glede for fellesskapet. Millesgården 22


Medlemsutflukt til Ulefoss Medlemsarrangement, lørdag 25. 2018

I Ulefoss langs Telemarksvassdraget ovenfor Skien oppstod på 1500-tallet noen av Norges eldste industribedrifter. I starten dreide det seg om bearbeiding av trelast­ produkter med såkalte oppgangssager drevet av kraft fra vannhjul i fossen med basis i privilegier gitt av danskekongene. Med nærliggende mineralforekomster i Fensfeltet kom det på 1600-tallet jernverk til.

Virksomhetene på hver side av elven ble etter hvert dominert av familiene Aall og Cappelen. Som bruks-/verkseiere bygget de betydelige gods på hver side av elven og det var disse bygningene som var hovedmålet for medlemsutflukten 25. august, muliggjort av styrets personlige kontakter til dagens ­eiere. Etter busstur fra Oslo ankom vi Ulefoss og Herregården Holden der vi ble tatt vennlig imot av familien Cappelen som har eid eiendommen siden 1835. Opprinnelig ­oppført i slaggstein fra jernverket omkring 1730, utvidet jernverkseier Severin Diderik Cappelen hovedbygningen etter planer fra Skiens byarkitekt Holger Bøttger til slik den fremstår i dag. Ute i det fine været og omgitt av den store vakre parken, fortalte Carl Diderik Cappelen om familiens og Holdens historie, taktfullt sekundert av sin mor Louise, som i dag bor i hovedbygningen. Anlegget er meget vakkert og velholdt og familiens kyndige og generøse omvisning i bygningen viste oss med all tydelighet fordelen ved at eiendommen er bebodd og i tillegg av en mater familias som gir den liv på en særdeles smakfull måte. Lunchen ble inntatt på Restaurant Slusemesteren med beste utsikt til Vrangfoss ­sluser som ligger litt ovenfor Ulefos, midt i Telemarkskanalen. Som bestilt passerte damperen «Henrik Ibsen» ned de 4 slusene mens vi spiste og ga oss inspirasjon til en tur på Telemarkskanalen ved en annen anledning. 23


Holdens indre gårdsplass med vertskapet til høyre

Nå bar det over til andre siden av elven for Holden og opp til Ulefos Hovedgaard fra 1807 som kneiser på høyden med utsikt over dalen og fossen. Hoved­bygningen ble oppført i 1807 av av Niels Aall, handelsminister og fredsmekler i 1814, og var fami­liens hjem i 200 år. Anlegget regnes som napoleonstidens arkitektoniske hovedverk i Norge og er i dag museum, der vi ­ ble vist rundt av kyndige guider som fortalte levende om den ­ svenske Greven Mørner som ble hold som krigs­ fange her i 1808,

Carl Diderik ­Cappelen foran Holden ­Hovedgård 24


om Napoleon IIIs visitt her i 1878 og ­ om Konge­værelset som blant a­ndre har huset Kong H ­aakon og Kong Olav. Nedenfor Ulefos Hovedgaard ligger forpakterboligen Lille Ulefoss som ble oppført i 1814. Navnet til tross, er det et stort og staselig selvstendig anlegg som har vært bebodd av en rekke av familien Aall helt frem til 1970-tallet. Huset er fredet, men i dag eiet og ­bebodd av den fremragende interiør­­a rkitekten Elegante Anemone Wille Våge foran sitt drømmehus på Lille Ulefos Ane­mone Wille Våge, bl.a. kjent fra restaureringen av Slottet i Oslo. Elegant i rød kjole og hatt tok hun oss strålende imot og inviterte til et glass og lett servering før hun fortalte historien og startet omvisningen sammen med sin mann, Stig T. S­ unde. Sammen har de gjennom flere år lagt ned betydelig arbeid og ressurser med å restaurere og møblere eiendommen. Resultatet er blitt en eksklusiv, moderne bolig som tar hensyn til ­ historien og opprinnelige stil, med ­ betydelig atten­tion to detail. Morten Mørch takket Anemone Wille Våge entusiastisk for stor gjestfrihet på vegne av Akershus Slotts Venner, og fulle av eksklusive opplevelser var det ingen som klaget på at programmet hadde vært hektisk. Pål S.C. Troye beundrer en av lysekronene 25


Omvisning på Akershus med kommandant Ole Asbjørn Fauske 13.09.2018 Av Anne Marit Holø En ettermiddag mens himmelen buet seg vakkert over Akershus festning var det 42 spente medlemmer av Venneforeningen som samlet seg foran Besøkssenteret. Vi ­ønsket å delta på omvisningen med kommandant Ole Asbjørn Fauske og hans ­medarbeidere Tom Andersen (leder av Besøkssenteret) og Anette Reiersen (informasjonsansvarlig ved Akershus kommandantskap og på Akershus slott). Vi ble også ­introdusert for hans arvtager som kommandant ved festningen, Trond Kotte, som ble med oss under disse to ettermiddagstimene. Vi startet vår rundtur nede på ytre festning, hvor vi fikk spennende informasjon om betydningen dette vitale området har hatt gjennom århundrene for Oslo og nasjonen Norge.  Offisielle navn: Fauske berettet for oss om tradisjoner rundt de offisielle seremo­ niene ved Akershus festning. Seremonier hvor Krysset, Paradeplassen og Nasjonalmonumentet (sto ferdig i 1970) står i sentrum. Flagget (Norges flagg nr. ett står utenfor Akershus slott på det høyeste punktet på festningen). De befinner seg alle på Akershus festning som er så tett sammenvevd med Norges historie gjennom over 700 år og er noen av de mest betydningsfulle symboler vi har i Norge sammen med Akershus slott.  Kommandantboligen som er den gule bygningen med tårn, ble bygget på 1800-tallet for private midler da den grå bygningen som til da var kommandantbolig ikke ble ansett som passende av kommandant Glad og hans hustru Marie. Etter dette ga Fauske ­ordet til Tom Andersen som fortalte oss at Akershus festnings ytre område har vært mye større, men festningen ble besluttet nedlagt på 1800-tallet og store deler av daværende ytre festningsområde ble derfor lagt ut for ­ordinær bolig- samt offentlig sivil bebyggelse. Kommandanten ved Nasjonalmonumentet 26


Tom Andersen tok oss deretter med tilbake inn på indre festningsområde.  Michael von Sundts plasser oppkalt etter mannen som reddet Akershus fra å bli revet på 1730-tallet da det kom beskjed om dette fra Kongen i København. Altså er det betimelig at denne mannen er hedret med et navn på det indre festningsområdet hvor vi så tydelig ser opp på slottet og borgen han reddet. Her har det også vært fengsel i flere hundre år.  Under vår tur videre opp til den gamle delen av borgen på Akersneset fortalte Tom oss utførlig om bastioner og halvbastioner som ble bygget og hvordan borgen og festningsområdet forandret form gjennom århundrene.  I borggården møtte vi igjen Anette Reiersen som tok oss inn på slottet: Når man kom inn her på 1300-tallet gjennom Mørkegangen, ville man være inne ­Håkon V Magnussons sikringssted. Våghalstårnet er stadig markert i borggården. Christian IV av Danmark-Norge bygget om borgen til et renessanseslott. Akershus er regjeringens fremste representasjonslokale, og krypten under slottskirken er vår konge­ families gravsted.  Slottskirken, benyttes av forsvaret til seremonier og kirkelige handlinger. Kirken har vært ombygd fra opprinnelig renessanse med restaurering på 1740-tallet, restaurert på nytt under arkitekt Holger Sinding- Larsen og på nytt under Arnstein Arneberg, men har beholdt noen opprinnelige element som prekestolen, kongelosjen og ­altertavlen (altertavle med tekst på hebraisk som sier Gud).

Tom Andersen og kommandanten ved Eika 27


 Krypten under inneholder sarkofagene til vår kongefamilie som hviler under det hvitmalte hvelvet. Kong Haakon og dronning Maud hviler i den hvite sarkofagen, kong Olav og kronprinsesse Märtha i den grønne. Det er dessuten fastslått at kong Håkon V Magnusson og hans dronning Eufemia hviler her.  Vi avsluttet vår omvisning på Akershus ved å følge våre omvisere opp til Christian IVs sal. Her henger maleriet av denne dansk-norske kongen som var den som besøkte Norge flest ganger. Det som nå er Christian IV s sal var opprinnelig delt i to med hans leilighet i øst og dronningens leilighet i vest. Under restaureringen valgte man en stor sal. Akershus Slotts Venners leder Geir Thomas Risåsen avsluttet denne omvisningen ved å overrekke kommandant Fauske en bok om Venneforeningens historie som takk for omvisningen og godt samarbeid. Det var meget fornøyde deltagere som ruslet ut av festningsområdet mens vi hvilte våre blikk på dette underet av en borg som hviler så trygt på Akersneset, mens vi tenkte på all den spennende informasjonen vi hadde mottatt under disse to timene.

28


Årsmøte og årsmiddag 2018

Grunnet arbeidene på Akershus Slott ble årsmøtet avholdt i Fanehallen på Akershus Festning 18. oktober 2018. Det var 80 personer tilstede, og de fikk gleden av å høre vår styreleder, Geir Thomas Risåsen, kåsere om Carl Johans kroning og kroningsferd i Norge, som hadde sitt 200 års jubileum i september 2018. Etter årsmøtet var det aperitiff i Kanonhallen, med musikalsk underholdning av perkusjonister fra Forsvarets stabsmusikkorps. Dette ble en verdig og naturlig start på den sosiale delen av aftenens arrangement. Etter denne inn­ledende fasen beveget de festkledde middagsgjester seg opp trappen til «trommende akkompagnement». Artilleriloftet var pyntet og lyssatt for anledningen og utgjorde en flott ­ramme rundt årsmiddagen 2018. Fungerende kommandant, Rune Karlsen, utbragte H.M. Kongens skål som starten på vår festmiddag. Han avsluttet også middagen med å takke for maten. Vår styreleder, Geir Thomas Risåsen, holdt sin årlige tale hvor han bl.a. trakk frem høydepunkter fra ­styrets e­ ngasjement i det tilbake­ lagte året. Styreleder Geir Thomas Risåsen holdt et flott Talerne ble behørig introdusert ­foredrag om Carl Johans kroning og kroningsferd i med «trommevirvler» fra en av Norge som fant sted for 200 år siden denne høsten. Stabsmusikkens perkusjonister. Styret har satt stor pris på de mange positive tilbakemeldinger ­ ­etter denne festaften. En særlig takk fra styret går til Anne Schinrud fra SAKK som var til uvurderlig hjelp i planlegging og gjennomføring av arrangementet. Til slutt vil vi takke Kirsti Sandvik fra ISS for stødig og profesjonell koordinering av mat, drikke, opp­ dekking og servering. Vi «trommes» inn til middag

29


Perkusjonister fra Forsvarets Stabsmusikk i aksjon

Årsmiddag Torsdag 18. oktober 2018

80 gjester hygget seg under årsmiddagen

Meny

Laks med pepperotkrem, agurk, fennikel og granateple dd

Hjort servert med sopp, glasert skorsonerot og rødvinsaus tilsmakt krydder

Viner

dd

Årsmiddag

Pinot Grigio Santpietre

Lysdesign og foto: Erik Selmer Design: Adam Zak

Musikalsk innslag ved representanter fra Forsvarets Stabsmusikk

Fantini Farnese Montepulciano

Torsdag 18. oktober 2018

www.slottsvenn.no

30

Fanehallens Bailey-Pannacotta med bringebærsorbet og sitrontimian dd

Kaffe


Styrets årsberetning og regnskap 2017/2018 Årsmøte 2017

Årsmøtet 2017 ble avholdt i Besøkssenteret 26. oktober 2017. Etter møtet holdt daglig leder ved Besøkssenteret, Tom Andersen, et kåseri om svenskekongen Karl XII, også kalt «Nordens løve», som i 1716 inntok Christiania og beleiret Akershus festning i 39 intense dager, før han innså at han ikke ville klare å ­erobre Akershus festning med de styrker han hadde til rådighet. Denne ­historien reflekteres i det som da var den aktuelle utstillingen i Besøkssenteret.

Styremøter

Det er i løpet av arbeidsåret 2017/2018 avholdt syv styremøter og ett strategimøte, ­foruten møter i ulike arbeidsgrupper.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et overskudd på NOK 227 218,07. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et korrekt bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Styret har gjennom ulike tiltak snudd tidligere års underskudd til overskudd, og vil fortsette å arbeide for ytterligere å bedre den økonomiske situasjon i kommende arbeidsperiode.

Medlemstilbud

Styret har også i 2017/2018 bestrebet seg på å tilrettelegge et program med god relevans og et kvalitativt godt innhold. 25. – 27. mai 2018 gikk turen til Stockholm, hvor det var lagt opp til et variert og innholdsrikt program som toppet seg med middag i ambassadør Christian Syses residens. Turen var fulltegnet med 47 svært tilfredse deltakere. Lørdag 25. august var det dagsutflukt til Ulefoss, med omvisning på Ulefos Hovedgaard, Holden Hovedgård og Lille Ulefoss. Utflukten var fulltegnet med 53 deltakere. 12. september hadde 42 deltakere gleden av å delta på en guidet tur på Akerhus festning og slott med kommandant Ole Asbjørn Fauske og daglig leder for Besøkssenteret Tom Andersen. Påtroppende kommandant, Trond Kotte deltok også på turen. For mer detaljert beskrivelse av arrangementene vises til separate artikler i årsskriftet 2018.

Bedre tilgjengelighet til Akershus slott

I forbindelse med Forsvarsbyggs planer for å etablere en heis i Akershus slott, i den hensikt å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede, har styret e­ ngasjert seg for å bidra til at prosjektet tar hensyn til likeverdig adkomst og med respekt for den historiske bygningsmassen. Venneforeningens styre har etterlyst alternative utredninger for å ivareta disse aspektene ved prosjektet. Det har vært avholdt møter/korrespondanse med Forsvarsbygg, Forsvars­departementet, Klima- og Miljøverndepartementet, Akershus kommandantskap, Riksantikvaren, Fortids­ minneforeningen og Norges Handikapforbund.

31


I tillegg har styret finansiert en rapport fra selskapet «Universell Utforming AS» med en uttalelse om prosjektet, som er formidlet til berørte parter. Prosjektet er, med sin opprinnelige prosjektbeskrivelse, foreløpig stanset, i p ­ åvente av en nøyere gjennomgang og utredning av alternative løsninger som bedre ivaretar brukernes behov og med minst mulig inngrep i slottets bygningsmessige konstruksjoner. En orientering om styrets engasjement i saken ble sendt medlemmene i juni 2018.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK) er en sivil stiftelse etablert i 1989 av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. SAKK`s formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning og områdene rundt, bl.a. gjennom arrangementer på Karpedammen. Anna Lena Flatland er daglig leder for stiftelsen. Akershus Slotts Venner har i perioden vært representert i stiftelsens styre ved Anne Marit Holø og Knut M. Ore.

Medlemsforhold

Foreningen hadde ved utgangen av august 2018 385 medlemmer. Blant disse er fire kongelige æresmedlemmer, ett æresmedlem, 89 livsvarige medlemmer, 37 parmedlemsskap (74 personer), fem individuelle fra dansegruppen, seks parmedlemskap (12 personer) fra dansegruppen, syv studentmedlemmer, fem firmamedlemmer og 231 ­ordinære medlemmer.

Webside/hjemmeside

Venneforeningens nettside oppdateres kontinuerlig. Web adressen er: www.slottsvenn.no

Øvrige forhold

Tor Sannerud har i perioden fungert som venneforeningens sekretær. Sekretariatets adresse er Akershus Slotts Venner, Tor Sannerud, Tors gate 5, 0260 Oslo. E-post adresser: tor.sannerudd@getmail.no eller post@slottsvenn.no

Oslo, 10. september 2018

Geir Thomas Risåsen (leder)

Morten Ole Mørch

Knut Magne Ore

Ragnhild Astrup Tschudi (nestleder)

Anne Marit Holø

Pål Simen Corneliusen Troye

32

Bengt Olav Johansen

Peter S. Gulbrandsen


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2017/2018

2016/2017

183 475 84 000 649 801

184 630 111 000 9 200 430 555

462 514 24 934 162 748 38 313 1 386 689 985 227 381

451 465 26 738 231 055 40 638 6 535 756 431 -21 046

2 213 2 376 -165 227 218

2 145 0 2 145 -18 901

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Annonser Akershusboken Årsmøte/arrangementer Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Reklamekostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

2

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd/underskudd

Balanse pr. 30.06.2018 Noter

2018

2017

3

22 579 5 613 713 108 741 300

19 004 32 075 651 110 702 189

403 055 227 218 630 273

421 955 -18 901 403 054

11 886 80 175 3 026 15 940 111 027 741 300

36 260 101 100 16 142 145 633 299 135 702 189

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

5

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 4

33


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2018

Note 1. Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i NOK. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2. Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2017/2018

2016/2017

Honorar sekretær

74 613

116 182

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Medlemsservice Zubarus Revisor

18 378 9 464 39 121 14 922 6 250

-10 721 8 833 75 008 35 503 6 250

162 748

231 055

0 1 079 21 500

1 795 1 059 16 150

22 579

19 004

15 940 0

8 283 137 350

15 940

145 633

Note 3. Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter Periodiserte inntekter

Note 4. Kortsiktig gjeld Annem korsiktig gjeld Forskuddsbetalt arrangement

Note 5. Bankinnskudd Bunden skattetrekk innskudd utgjør pr 30.06.18 kr. 2 087,- Skyldig skattetrekk utgjør kr. 2 080,-.

Oslo, 04.09.2018

Geir Thomas Risåsen (leder)

Morten Ole Mørch

Pål Simen Corneliusen Troye

Ragnhild Astrup Tschudi (nestleder)

Anne Marit Holø

Knut Magne Ore

34

Bengt Olav Johansen

Peter S. Gulbrandsen


Medlem av Den norske Revisorforening

Olaf Helsets vei 6 Unic RevisjonVekstsenteret, AS 150 Oppsal Medlem av DenPostboks norske Revisorforening Vekstsenteret, 0619 Olaf Helsets Oslo vei 6 Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Telefon: +47 22 44 22 99

Telefon: +47 22post@unicrevisjon.no 44 22 99 www.unicrevisjon.no post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no

Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Til årsmøtet i Akershus Slotts Venner

Til årsmøtet i Akershus Slotts Venner

UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert Akershus Slotts venners årsregnskap 2017/2018 som viser et positivt resultat på krVi 227 218. Årsregnskapet består avfor balanse per 30.Slotts juni 2018, resultatregnskap forunderskudd regnskapsåretpå har revidert årsregnskapet Akershus Venner som viser et avsluttet per denne datoen, og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige kr 40 552. Årsregnskapet består av balanse per 30. juni 20156 resultatregnskap for regnskapsprinsipper.

regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et og andrebilde noteopplysninger. rettvisende av organisasjonens finansielle stilling per 30. juni 2018, og av dets resultater for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Styret er for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar Grunnlag foransvarlig konklusjonen Vimed har gjennomført revisjonen i samsvar medregnskapsskikk lov, forskrift og god revisjonsskikk Norge, herunder de som styret regnskapslovens regler og god i Norge, og fori slik intern kontroll internasjonale revisjonsstandardene International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder plikter i henhold til disse standardene er beskrevet under Revisors oppgaver og plikter ved revisjon av vesentlig feilinformasjon, somavfølge av misligheter feil.i lov og forskrift, og har overholdt årsregnskapet. Vi erverken uavhengige organisasjonen slik deteller kreves våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Øvrig Vår informasjon oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av informasjon gitt i Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, årsberetningen, meninkluderer ikke årsregnskapet og revisjonsberetningen.

herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske

Vår uttalelse om revisjonen av årsregnskapetrevisjonen dekker ikkefor øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den krav og planlegger og gjennomfører å oppnå betryggende sikkerhet for at øvrige informasjonen.

årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese øvrig informasjon med det En revisjon handlinger for å innhente revisjonsbevis formål å vurdereinnebærer hvorvidt detutførelse foreligger av vesentlig inkonsistens mellom øvrig informasjon ogfor beløpene og årsregnskapet, kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen,avhenger eller hvorvidt tilsynelatende opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avden revisors skjønn, herunder inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom vi hadde konkludert med at den øvrige informasjonen vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det inneholder vesentlig feilinformasjon er vi pålagt å rapportere det. Vi har ingenting å rapportere i så skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne henseende.

kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et

Styrets ansvar for årsregnskapet rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder men ikke for å gimed uttrykk for en mening omogeffektiviteten av organisasjonens foromstendighetene, at det gir et rettvisende bilde i samsvar regnskapslovens regler god regnskapsskikk i Norge. Ledelsen er også ansvarligomfatter for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne interne kontroll. En revisjon også en vurdering av om de anvendte utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er misligheter eller utilsiktede feil.

rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til organisasjonens evne til fortsatt drift og opplyse om forhold betydningrevisjonsbevis for fortsatt drift. Forutsetningen omhensiktsmessig fortsatt drift skal legges til Etter vår oppfatning eravinnhentet tilstrekkelig og som grunnlag for grunn for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

vår konklusjon.

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2016 og2017/2018 av resultater for side 1 av 2 Revisors beretning

bilde av den finansielle Akershus Slotts Venner

35


Medlem av Den norske Revisorforening Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Telefon: +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig Til årsmøtet i Akershussikkerhet Slotts Venner feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet. For videre beskrivelse av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/ revisjonsberetninger.

Vi har revidert årsregnskapet for Akershus Slotts Venner som viser et underskudd på

Uttalelse øvrige lovmessige krav kr 40om 552. Årsregnskapet består av balanse per 30. juni 20156 resultatregnskap for Konklusjon om årsberetningen regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i og andre noteopplysninger. årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon Styretom er registrering ansvarlig og fordokumentasjon å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, ogi kontrollhandlinger vi har funnet med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk Norge, og for slik intern kontroll som styret nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 finner nødvendig å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap ikke inneholder vesentlig «Attestasjonsoppdrag somfor ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisksom finansiell informasjon», mener vi at ledelsen harfølge oppfyltav sinmisligheter plikt til å sørge forfeil. ordentlig og oversiktlig feilinformasjon, verken som eller registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske Oslo, 10. september 2018 krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at Unic Revisjon AS årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder Arild Breivold vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det statsautorisert revisor skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av organisasjonens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2016 og av resultater for

Akershus Slotts Venner

side 2 av 2

Revisors beretning 2017/2018

36


Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner 18.10.2018 kl. 18.00 i Fanehallen på Akershus festning Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til årsmøtet. 1. Valg av møteleder, godkjenning av innkalling og valg av to personer til å ­underskrive protokollen Styreleder foreslo seg selv som møtets leder. Forslaget ble applaudert. Det var ingen innsigelser til innkallingen. Karin Børseth Berg og Helge Qvigstad ble valgt til å underskrive protokollen. 2. Behandling av styrets årsberetning for året 2017/2018 Møteleder refererte til den utsendte årsberetning og kommenterte innholdet i beretningen. Møteleder åpnet for spørsmål. Det var ingen spørsmål eller kommentarer til årsberetningen. VEDTAK: Styrets årsberetning ble godkjent. 3. Behandling av regnskapet for året 2017/2018 Foreningens sekretær, Tor Sannerud, redegjorde for resultatregnskap og ­ balanse 2017/2018 med noter. Han redegjorde i tillegg for noen poster som spesielt har påvirket årets resultat. Resultatregnskapet viser et overskudd på NOK 227 218,00. Det ble vist til revisors beretning som ikke hadde merknader til årsregnskapet. VEDTAK: Det framlagte regnskap ble vedtatt som foreningens årsregnskap for regnskapsåret 2017/2018. 4. Fastsettelse av kontingenter Styret foreslo uendrede satser for foreningens kontingenter. Det framkom i­ ngen merknader fra årsmøtet. VEDTAK: Foreningens kontingenter forblir uendrede. 5. Valg Valg av styret ble ledet av Benedicte Fossum fra valgkomiteen. Valg av valgkomiteen ble ledet av Geir Thomas Risåsen. På valg var styremedlemmer etter forslag fra valg­ komiteen, samt valg av medlemmer av valgkomiteen etter forslag fra styret. Valg av styre: Særskilt valg av styrets leder: Styreleder Geir Thomas Risåsen ble foreslått gjenvalgt for ett år. VEDTAK: Geir Thomas Risåsen ble gjenvalgt med akklamasjon. 37


Særskilt valg av styrets nestleder: Nestleder Ragnhild Astrup Tschudi ble foreslått gjenvalgt for ett år. VEDTAK: Ragnhild Astrup Tschudi ble gjenvalgt med akklamasjon. Samlet valg av styremedlemmer: Det ble foreslått gjenvalg for Morten O. Mørch og Bengt O. Johansen for to år. VEDTAK: Begge ble gjenvalgt med akklamasjon. Styremedlemmer Anne Marit Holø, Knut M. Ore, Pål S.C. Troye og Peter ­Gulbrandsen var ikke på valg. Valg av valgkomite: Styret foreslo gjenvalg for Axel H. Kierulf for to år. VEDTAK: Aksel H. Kierulf ble valgt med akklamasjon. Leder av valgkomiteen Christian Syse og medlem av valgkomiteen Benedicte Fossum var ikke på valg. Valg av revisor: Styret foreslo gjenvalg av revisjonsfirmaet Unic Revisjon A/S, Statsautorisert revisjonsfirma. VEDTAK: Unic Revisjon A/S ble valgt som foreningens revisor for regnskapsåret 2018/2019. Møteleder takket for fremmøtet og hevet møtet. Oslo, 28.10.2018.

Karin Børseth Berg Helge Qvigstad

38


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin s­ tatus som ­nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og ­støtte ­restaurering av og forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student-­medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med f­ oreningens ­formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av s­ tyrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å ­forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. leder 2. nestleder 3. seks medlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott ­sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Forslag til kandidater sendes valgkomiteen, jf. § 7, innen utgangen av september. ­Valgkomiteen ­innstiller til årsmøtet. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har l­eder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to ­tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

39


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til r­ egnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i ­styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person i henhold til god revisjonsskikk. ­Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter i­ nnstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ­ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valg­ komiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene e­ ller ­besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels ­flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin ­helhet skal disponeres til slikt formål. Vedtektene ble endret på årsmøtet 27.10. 2016

40


Årsberetning for Akershus Slottsdansere 2017/ 2018 og med et lite tilbakeblikk på 25 års virke Dansegruppens medlemmer har deltatt på følgende arrangement dette siste året: • Margarethadagen i Tjørn 2017 med 1700 talls danser • Operaballet i Gamle Logen 3. februar med middelalder. • Kongen kommer i Fredrikstad, 26. mai med 1700 talls danser. • Middelalderfestivalen på Akershus 26. og 27. mai med middelalder danser. • Folkemuseet Kongen kommer 10. juni med 1700 talls danser. Vi har gjennom året som vanlig trent i kantinen i bygning 13 og vil spesielt rette en takk til Johan Rørvik, Anette Reiersen, Flemming Steen- Nielsen og Kirsten Jensen for et utmerket samarbeid. Vi er i 2018 16 medlemmer som også er medlemmer av Akershus Slotts Venner.

Dansegruppen feirer høsten 2018 sitt 25. årsjubileum

Vi har i disse årene opptrådt på forskjellige arenaer: • Teaterforestillinger på Akershus som Gudrun Waadeland satte opp med temaer fra middelalder, barokk og 1800/ tidlig 1900 tall hvor vi bidro med danser fra disse ­periodene. • Den Britiske Ambassade med 1800 talls danser. • Venneforeningens årsmøter og andre arrangement i deres regi. Vi har bidratt med danser fra middelalder, barokk, 1800/ tidlig 1900 tall.

Slottsdanserne på Tjørn. Foto: Gert Allenhall 41


• Krigsskolens 225 årsjubileum med skuespill og dans fra barokk og 1800 tall. • Fanehallen hvor vi opptrådte for Plassmajor Johan Rørvik og hans samarbeids­ partnere fra forskjellige festninger i Norge med barokkdanser.

• Det Kongelige Slott engasjerte i 2005 vår instruktør Brit Ingrid Wang i forbindelse med 100 års- markeringen av unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge. Akershus Slottsdansere fikk da anledning til å danse sammen med henne der. Vi fremførte 1800/1900 talls danser på slottet denne spesielle kvelden. • Førjulshelger og andre helger gjennom året på Akershus slott i samarbeid med Anette Reiersen og Flemming Steen- Nielsen i Akershus Kommandantskap. • Kongen kommer i Fredrikstad og på Folkemuseet. • Folkemuseet på Bygdøy med 1700 talls danser • Middelalderfestivalen på Akershus festning siste helgen i mai. • Nrk`s serie Anno. Dansegruppen deltok med opplæring av deltagerne i 1700 talls danser, både i Bergen og i Moss. Nrk`s serie en smak av Norge.

Vi har i alle år hatt engasjerte medlemmer og de siste 5-6 årene interne instruktører som har bidratt til at dansegruppens medlemmer har innstudert nye danser fra barokk og middelalder epokene. Vil spesielt nevne 4 personer: • Lisbeth Jacobsen og Jon Toproen Andreassen som tar ansvar og utvider vårt 1600 og 1700 talls repertoar. • Tone Serville og Lisa Damstuen lærer oss stadig flere nye middelalder danser. Alle fire kjempedyktige og engasjerte personer. • De siste årene har vi også knyttet til oss danseinstruktør og danseforsker Jørgen Schou Pedersen fra København som også introduserer nye 1600 og 1700 talls ­danser og som strekker horisonten vår stadig lenger. Akershus Slottsdansere ser frem mot mange kommende år hvor vi også kan fortsette å representere Akershus Slotts Venner og Akershus festning og slott med dans og musikk.

Tone Serville

Lisbeth Jacobsen

Lisa Damstuen

Anne Saastad Hole

Lise Wensberg

Anne Løwe

Inger Lindløv

Hilde Løwe

Kåre Løwe

Anne Marit Holø

Jon Toproen Andreassen

Jarle Stabell

Nils Hole

Pål Wensberg

Knut Lindløv

Harald Andås


Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur (SAKK) Av daglig leder Anna Lena Flatland

Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur vart etab­lert i 1989 etter initiativ frå daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Det betyr at SAKK i 2019 har 30 års jubileum. Stiftelsens formål er å styrke kulturell virksomhet på Akers­hus festning og området omkring. Koordinering og samarbeid med kulturinstitusjoner og kunstnere og samarbeid med andre aktører på Akershus festning står sentralt. Dette betyr at SAKK skal tilrettelegge særpregede kulturopplevelser relatert til Akershus festning av høy kvalitet for ALLE. 2018 har vore eit aktivt år for SAKK. Årets store satsingar var Peer Gynt, vandre­ teateret Årringer i stein og gjestespel frå Shakespeares Globe i London. Det var andre gong vi satt opp Peer Gynt på Karpedammen scene. Peer Gynt er eit samarbeid med Forsvarets stabsmusikkorps og Bårdar. ”Peer Gynt” på Akershus festing er ei sprelsk forestilling med over 70 skodespelarar, dansarar, songarar og musikarar på scenen. Vi har eit samarbeid med Bårdar Danseinstitutt/Akademiet vedrørande bruk av studenter og elever i forestillinga. Forsvarets stabsmusikkorps stiller med 40 musikarar på scenen. Vi gjentar suksessen i 2019. I perioden 12. juni – 16. juni 2019, vert det spelt 5 forestillingar på Karpedammen scene. Hans Marius Hoff Mittet har rollen som Peer Gynt, dei øvrige skodespelarane er Lise Peer Gynt på Karpedammen scene 12. – 16. juni 2019.

43


Fjeldstad, Mari Maurstad, Hilde Marie Asbjørnsen, Johannes ­Joner og Silvia Moi. Regien er ved Svein Sturla Hungnes. SAKK gjentar og suksessen med vandreteateret Årringer i stein i 2019. Vi kjem til å spele vandre­ teateret gjennom heile sommar­ sesongen. Speleperioden er frå 29. juni til og med 11. ­august 2019. Manus og regi er ved Knut Jørgen Moe og Torgrim Mellum Stene. Idéen bak vandreteateret er å løfte fram historia på festningen, enVandreteateret Årriger i stein, 29. juni – 11, kelthendelsar og personar knytt til august 2019 desse, og så dramatisere det til ein kort sekvens som spelast på den staden e­ ller i den bygningen kor hendinga fann stad. Stiftelsen har også i 2018 hatt besøk av Shakespeare’s Globe on Tour frå London. Det vart spelt forestillingar i borggården på Akershus slott, 21. – 25. august. På Shakespeares tid turnerte ensemblet fra The Globe med heile repertoaret innøvd, slik at publikum sjølv kunne velge kva stykke dei ynskja å sjå den kvelden. Nytt i 2018, og i tråd med denne tradisjonen, turnerte ensemble frå Globe med 3 produksjonar inne, og publikum kunne sjølv velge kva produksjon dei ynskja å sjå ved håndsopprekning eller avstemming i salen. Dei tre produksjonane var i 2018: Twelfth Night (Helligtrekongersaften), The Merchant of Venice (Kjøpmannen fra Venedig) og ­ ­Taming of the Shrew (Troll kan temmes). Dette vart ein suksess og planen er at vi gjentar suksessen. I perioden 28. august – 2. september i 2019 vil Globe on Tour spele tre nye stykker i borg­gården på Akershus slott. 17. maikomiteen i Oslo vil også i 2019 halde sin årlege festkonsert på Karpedammen scene. Dette begynner å bli ein svært hyggeleg tradisjon og som ­samlar mange av byen sine borgarar. SAKK har 30 årsjubileum i 2019. Vi håpar at vi i den anledning skal få til ein jubi­ leumskonsert fredag 14. juni på Karpedammen scene. Vi vil også arrangere Verdens ­kuleste dag laurdag 31. august, «øving til 17. mai», «Opera ved dammen», konserter i samarbeid med Oslo jazzfestival, Forsvarets stabs­musikkorps, «Festningens dag» 21. september etc. Vi ser fram til eit like aktivt år i 2019 og eit godt samarbeid med Akershus slotts ­venner! Følg oss på SAKK si heimeside www.sakk.no, Facebook og Instagram.

44


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND BUSTER M. MUNTHE-KAAS LIVSVARIG MEDLEMSKAP

EDLE SOPHIA MUSTAD JOHAN M. MUSTAD UNN INGER MØINICHEN MARTIN MØLLHAUSEN KRISTIAN NORDBERG ALF KRISTIAN NORDBERG HEGE NORDBERG KRISTINE NORDBERG BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL ANNA RAMM IVAR RYDER ANNE BIRGITTE RØNNEBERG ERLING RØNNEBERG THERESE RØNNEBERG PER SAMSON SIRI ELISABETH SCHJATVET GØRAN ROSTAD SEIP STEIN TENNEBØ JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN JAN BENESTAD STOCKFLETH REIDAR EGGERT STOCKFLETH STOREBRAND ASA V/ TRYGVE M. RØER EVA CARINE SVERDRUP ELSE SYSE TØGER TEILMAN THON HOTEL BRISTOL LISE TSCHUDI RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN GUY TSCHUDI-MADSEN STEPHAN TSCHUDI-MADSEN JR. BERGE GARMANN VELDE GEORG FREDRIK VON KROGH JAN ROBIN WAALER PER WANG AGNES CECILIE WERRING NIELS JR. WERRING ANDERS CHR GARMANN WILHELMSEN CARSTEN CHR GARMANN WILHELMSEN KRISTIN L GARMANN WILHELMSEN KRISTINA M GARMANN WILHELMSEN OSCAR A GARMANN WILHELMSEN GUNNAR E. WILLE OLAV DALEN ZAHL

ANTON ANDRESEN ERIK B. ANKER ANTHON B. NILSEN AS ANNE ARNESEN ELSE ASTRUP ELSE MARIE ASTRUP PETER BERG TORKJELL OG RUTH K BEVRENG JOHAN CHR. BORCHGREVINK KARIN BØRSETH BERG ERIK P. COLLETT JOHN CHRISTIAN COLLETT DAVID-ANDERSEN, A/S STIAN DIDRIKSEN SYLVIA L DIDRIKSEN ELINE EGGE GEIR EINAR ERICHSEN EIVIND EVENSEN OVE FLØTAKER BERNT FOSSUM KARI GANN MARIT GANN MARGARET BOEL GARMANN CARL CHRISTIAN OG KARI GILHUUS-MOE GJENSIDIGE FORSIKRING ASA JENS P. HEYERDAHL D.Y. ERIK HIRSCH ERIK SANNESS JOHNSEN AKSEL H KIERULF ANINE B GARMANN KIERULF BOEL M. GARMANN KIERULF CARL AXEL KIERULF HERMAN CHR GARMANN KIERULF MAGDALENE KIERULF CHRISTIAN PIERRE KLOSTER LARS KROGH LANTMANNEN MILLS AS JØRGEN LENTH ERICH MATHIESEN HAAKEN CHR. MATHIESEN MOGENS MATHIESEN AASE MARIE MOLTZAU RAGNAR MOLTZAU JR.

45


LISE FJELDSTAD VANLIG MEDLEM

EINAR M. BULL CECILIE AANES PER MORTEN ALVENES ÅSE SANDE AMUNDSEN MADS ANDENÆS JOHAN J. ANDRESEN JR. ASLAK ASLAKSEN RANDI MOSSIGE BAUMGARTNER ASTRID BJELLEBØ BAYEGAN PÅL BECH HANNE KRISTIN BERG JANNIKE BERG JACOB BERGER LARS NOTTO BIRKELAND CHRISTINA A. BJERCKE FINN H. BJERKE ANDERS BJØNNES LIV BLIKSTAD KAJA BODUNG EIVIND HEGGE BORNA MAY BRIT GUDEVOLD BOUTANGACHE SVEIN ERIK BRODAL KARIN LISE BRUHN CECILIE MALM BRUNDTLAND DAVID L. BRUTON INGER-JOHANNE BRYDE PETER BUTENSCHØN ELIZABETH BØHN HANS CAPPELEN CAMILLA CHRISTENSEN HARALD CHRISTENSEN EVA HILLER CHRISTIANSEN CARL EMIL CHRISTOPHERSEN ØIVIND CHRISTOPHERSEN CLAUS DAHL NINA HOFF DAHL SIGMUND DALE EINAR DANBOLT NIELS DANBOLT HELENE DE MORA DEN KONGELIGE CIVILLISTE KATRIN DIGMAN ANNIKEN DOKSÆTER RANDI DREVVATNE THOR DYBHAVN ELSE DØVLE BERNT EIDSVIG BJØRG R. EKERN ØYSTEIN EKROLL JOHAN ELLEFSEN GEIR ELLINGSRUD ELISABETH KLEVELAND ELSOM HERMAN ENGELSCHIØN JAN E. EVENSEN STEIN A. EVENSEN INGER FALCH

ØIVIN FJELDSTAD SVEIN FLAATE HENRIK FLEISCHER LINE RØD FLINDER KARIN FOSSBERG TORIL FOSSNES BENEDICTE FOSSUM PER W. FOSSUM MORTEN STAMNES FRAMSTAD THOMAS FROGN TOR GLOMVIK EIVIND LORENTZ GODAL HADELN ELISABETH GORGAS GRAFF RAGNHILD GRAM THOMAS GRAM TOM NICKELSEN GRAM BERGSVEIN GRIMSMO PETER GULBRANDSEN ANDERS GULDHAUG ANNE-LISE GUNNARSSON SVEIN HAGLUND ODD HALLAN ODD HALSNES ALF HAMMERVOLD GUNNAR HANSSEN STEIN ROHDE HANSSEN ANNE-BRITT HASSING OLAV DAG HAUGE HANS ANDERS HEDLIN GRETHE HELMERSEN MARI HJELMTVEIT BODIL HOEM SVEIN JARLE HOLE INGJERD HOLM ROLF E. HOLMEN BJØRN S. HOLMESLAND EILIF HOLTE HANS HERMANN HORN ALEXANDRA HUITFELDT CARL HUITFELDT HENRIK JØRGEN HUITFELDT GRETE JARMUND OLE CHRISTIAN JENSEN FREDRIK H. JOHANNESSEN BENGT O. JOHANSEN HILDE ALICE STOKLASA JOHANSEN INNA JOHNSEN METTE K. JOHNSEN BJØRN JUBAL JENS MØRKANG JØRGENSEN KARI METTE LUND LIV KIELLAND INGELIN KILLENGREEN NINA KITTELSEN OLAV E. KLINGENBERG GRETE KOBRO

46


JAN KOLBJØRNSEN ELLEN MARGRETHE KONSTAD IDAR KREUTZER KRISTIAN JR. KRISTIANSEN ANNE LISE TIMBERLID KROGH SIDSEL KROKSTAD ANETTE KROSBY ANNE CHRISTINE KRØPELIEN JULIE KVAMME PER E KVÆRNMO HÅKON LANGBALLE PETTER-CHRISTIAN LANGE KRISTOFER LEHMKUHL VIKTOR LILLEHAGEN JANNIK LINDBÆK TONE LYKKE-ENGER ERIK LØKEN ARILD LØKKEN KARIN MADSEN LEIF ERIK MARKLUND LYDER MARSTRANDER BJØRN MARTINSEN STØRE DIKKA MATHIESEN EVEN MATRE ELLINGSEN KAREN ALETTE MELANDER HANS MELBYE EDVARD MESSELT INGER MICHELET KIRSTEN ELMAR MIKKELSEN UNNI MJERSKAUG TORGEIR GRIMSRUD MJØR HARALD MOBERG GEERT W. MUNTHE IDUNN MYKLEBUST PETTER MØLLER MORTEN OLE MØRCH ANNEMOR MØST METTE NESLEIN BJØRG WIIK NILSEN INGER MARIE NORDIN EDITH MARIE NYGAARD WILLIAM NYGAARD JAN NÆRBY THOR GUNNAR NÆSS CATO DOBLOUG NÆVERDAL BJØRG THORA NØKLEBY FRED OLSEN KJERSTI T. OMEJER ESBEN OMRE MORTEN OPSTAD KNUT M. ORE SIGURD OSBERG KNUT OTTERSEN THUAN CONG PHAM KARI METTE PRESTRUD HELGE QVIGSTAD ØYVIND ROBERT RAFTO

METTE RAMBERG TORILL RAMBJØR TRYGVE REFVEM TOVE REICHBORN-KJENNERUD MARGRETE RIAN ESBEN RIDDERVOLD TOVE RIDDERVOLD MARIT ZAHL RINDAL REIDAR RINDAL GEIR THOMAS RISÅSEN JØRGEN ROALDSET BENDIK RUGAAS MORTEN RØED FINN RØGENÆS TOR SANNERUD MARIA ELISABETH YOU SAVABINI PETER FREDRIK SCHILLING JAN SCHJATVET INGRID SCHULERUD RIGMOR SCHULERUD KARI SELJELID FREDERIK SELVAAG OLAV HINDAHL SELVAAG OLE GUNNAR SELVAAG HANS MARTIN SKAGEN PER KRISTIAN SKULBERG HALDOR SLETTEBØ CARSTEN SMITH KARIN IRENE SNEIS ELISABETH SOLEM INGE SOLHEIM TORE B. STEEN GRO STRANDE HEIDI STRØMSMO SVEIN STURLASON ANNE-MARIE SUNDE BERIT SVARTEBERG CHRISTIAN SYSE SNORRE R. SÆBØ VIGDIS SÆTRE TERJE EGILSØNN SØLSNES KRISTIN TESLI JARLE TESTMEDLEMSKAP TESTMEDLEMSKAP KARI MARIE THORBJØRNSEN SIMON THORBJØRNSEN ASTRID THYHOLDT PÅL S. C. TROYE FELIX HENRY TSCHUDI VICTOR PLATHE TSCHUDI BEATE TØNNESSEN FREDRIK ULSETH HELGE VELO MARI VESTRE LEIF VILLARS-DAHL GEORG FREDRIK VON KROGH ODDVAR WALLE JENSEN JAN FREDRIK WANGEN

47


WENCHE M. WANGEN JORUNN WEDEL-JARLSBERG AGNES. E. WERRING MORTEN WERRING TRYGVE WETTRE JANNIKE WILLOCH VIGDIS WOLLAN ØIVIND ØSTANG

SVEIN OG TONJE STØLE ERNA MARWELL OG SVEIN ERIK SVENDSEN REIDAR SÄFVENBOM OG LISE SANNERUD RANDI SÆTHER ERIK THAULOW THOR LEEGAARD OG OLE HERMAN AMBUR BIRGIT OG JON THORESEN SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN TJØNNÅS ANNE BERIT OG JOHAN ULSTAD AUD OG PER MORTEN VIGTEL FIRMAMEDLEM COOP NORGE HANDEL AS RAGNHILD OG OLE WIBORG ECKBOS LEGATER PARMEDLEM (SLOTTSDANSER) FORSVARSBYGG HOTEL CONTINENTAL LISBETH JACOBSEN OG JON ANDREASSON NORTHZONE VENTURES ANNE SAASTAD HOLE OG NILS HOLE INGER OG KNUT LINDLØW PARMEDLEM LISA DAMSTUEN OG JARLE STABELL ALEXANDRA THRONE-HOLST OG ANNE OG KÅRE LØWE MARIUS SKAUGEN LISE OG PÅL WENSBERG KARIN BALCHEN LILLIAN OG ULF BEYLICH VANLIG MEDLEM (SLOTTSDANSER) ANDERS BJØRNEBOE OG RAGNHILD EMBLEM HARALD ANDÅS MERETE BRANDT OG ASTOR REIGSTAD ANNE MARIT HOLØ ELISABETH OG TARALD BRAUTASET HILDE LØWE HANS OLAF CAPPELEN OG RANDI CAPPELEN ANNA OLSEN BJØRN OG ELIN DALE TONE SERVILLE PER OG LISE TIMM HAUG NUNNE OG OVE HØEGH STUDENT SOLVEIG IRENE OG SVEIN KAASA OSKAR AANMOEN GURI SYNNØVE F OG SVEN LIE INA MARIE AUSLAND JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN JON EMIL HALVORSEN EVA L. OG STEIN MATHIESEN KRISTOFER OLAI RAVN STAVSENG MARIANNE OG GARUP MEIDELL GUNN KRISTIN TJOFLOT BENEDICTE OG VIGGO MOHR EDLE ASTRUP TSCHUDI MONA MORK OG REIAR NESS HENRY F. JR. TSCHUDI ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD GUNNAR OG TOVE MYHRE HENNING H OLSEN OG VIDAR NESHAGEN CHRISTINE MENTZSEN-LIE PER F. MENTZSEN-LIE ELISABETH OG ROBERT ROBERTSEN PER L SAXEGAARD OG BITTE BERNER ERIK OG CATHRINE SCHULTZ BODIL OG THOMAS SCLYTTER TOVE OG TERJE SOMMER NINA SVENKERUD OG ANDREAS STANG HELGE KNUDSEN STRØMME OG BRITA BERG STRØMME

48