Årsberetning ASV 2017

Page 1

Akershus Slotts Venner

Innkalling til Årsmøte 2017 Årsskrift 2017

Ansvarlig redaktør: Geir Thomas Risåsen Redaktør: Tor Sannerud Akershus Slotts Venner Tors gate 5, 0260 Oslo www.slottsvenn.no


Akershus Slotts Venner Det innkalles til Årsmøte i Akershus Slotts Venner Torsdag 26. oktober 2017 kl. 18.00 i Besøkssenteret ved Karpedammen på Akershus Festning

AGENDA

1. Godkjenning av innkalling, valg av møteleder og valg av to personer til å underskrive protokollen 2. Behandling av styrets årsberetning for året 2016/2017 Vedlegg 3. Behandling av regnskapet for året 2016/2017 herunder revisors beretning Vedlegg 4. Forslag til endring (presisering) av foreningens vedtekter § 1 Vedlegg 5. Fastsettelse av kontingenter Foreslås uendrede 6. Valg - valg av styreleder - valg av nestleder - valg av styremedlemmer - valg av valgkomité - valg av revisor Vedlegg Protokoll fra årsmøtet legges ut på hjemmesiden: www.slottsvenn.no 2


Innhold

Innkalling og dokumenter til årsmøte 2017 .......................................................... 4 Skisse til program for 2018 .................................................................................... 11 Styreleder har ordet ................................................................................................ 12 Hilsen fra Kommandant Ole Asbjørn Fauske ..................................................... 14 Norges Hjemmefrontmuseum – fra stiftelse til stat ........................................... 16 Stallbrønnen ............................................................................................................. 19 Foredrag om Vika ................................................................................................... 28 Besøk på Hjemmefrontmuseet og Besøkssenteret ............................................. 29 Peer Gynt ved Karpedammen ................................................................................ 31 Besøk på Det kongelige slott ................................................................................. 32 Tur til Trondheim og Innherred ............................................................................ 40 Årsberetning 2016/2017 for Akershus Slottsdansere ......................................... 42 Vedtekter for Akershus Slotts Venner .................................................................. 43 Medlemsoversikt ..................................................................................................... 45

3


Styrets årsberetning og regnskap 2016/2017 Årsmøte 2016

Årsmøtet ble avholdt i Olav Vs hall 27. oktober 2016. Etter møtet holdt tidligere styreleder i Oslo Havn, Bernt Stilluf Karlsen, et interessant foredrag om forand­ ringene av havneområdene i Oslo med spesielt fokus på utviklingen av Bjørvika og Sørenga. Deretter ble det servert aperitiff i Chr. IVs sal hvor Akershus Slotts­ dansere ga en oppvisning i gamle selskapsdanser. Middagen ble holdt i Rome­ rikssalen for 152 gjester. Som ved tidligere år var blomstene på de festdekkede bord skjenket av Finn Schjøll. Styrets leder Geir Thomas Risåsen ønsket velkom­ men til bords, og styrets nestleder, Christian Syse, utbrakte Hans Majestet Kong Harald Vs skål. Under middagen holdt styrets leder sin årstale, og festningsfor­ valter Hanne Berg takket for maten. En ung musiker fra Barratt Due musikkin­ stitutt stod for underholdning på høyt nivå.

Styremøter

Det er i løpet av arbeidsåret 2016/2017 avholdt syv styremøter og ett strategi­ møte, foruten møter i ulike arbeidsgrupper.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et underskudd på NOK 18 901,00. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et korrekt bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Styret vil søke å bedre den økonomiske situasjon i den kommende arbeidsperiode.

Medlemstilbud

Styret har bestrebet seg på å ha et variert program. 14. mars holdt vårt styremedlem Morten Mørch foredrag på Hotel Continental basert på sin bok «Vika – fra Stortingsgaten til Tjuvholmen». 80 personer overvar dette meget interessante foredraget. 11. mai var vel 30 personer samlet til en spesialomvisning på Hjemmefrontmuseet ved daglig leder Ivar Kraglund, etterfulgt av en introduksjon om utstillingen i Besøkssenteret viet Carl XII, som ble holdt av senterets leder Tom Andersen. 10. juni hadde venneforeningen spesialtilbud på oppsettingen av Peer Gynt, som var kommet i stand gjennom et samarbeid mellom SAKK (Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur) og Forsvarets Stabsmusikk. Det var ikke så mange fra venneforeningen som hadde meldt seg på denne forrykende forestillingen ved Karpedammen som høstet meget gode kritikker. 25. – 27. august gikk turen til Trondheim og Innherred med vår egen Geir Thomas Risåsen i tillegg til Øistein Ekroll som guider. Deltakerne fikk et ubeskrivelig møte med noen av våre største severdigheter fra viktige epoker i Norges historie. For mer detaljerte beskrivelser av arrangementene vises til separate artikler i årsskriftet. 4


Belysningsplan for Akershus slott

Styret har videreført arbeidet for bedring av belysningen inne på slottet i sam­ arbeid med kommandantskapet og driftsavdelingen på Akershus. Styret har bevilget penger til elektrifisering av lysekronene, kr. 50.000 for dem i Det grønne kammer i 2016, og så kr. 80.000 for dem i Romerikssalen i 2017. Utbeta­ ling har imidlertid blitt utsatt i påvente av vedtak fra kommandantskap og driftsavdeling om de er med å betale for å lede strøm frem til lysekronene.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK) er en sivil stiftelse etablert i 1989 av daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst. SAKKs for­ mål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning og området rundt, bl.a. gjennom arrangementer på Karpedammen. Anna Lena Flatland er daglig leder for stiftelsen. Akershus Slotts Venner er representert i stiftelsens styre ved Anne Marit Holø og Knut M. Ore.

Medlemsforhold

Foreningen hadde per 21. september 2017 435 medlemmer. Blant disse er fem æresmedlemmer, 90 livsvarige medlemmer, 70 personer med parmedlemskap, fem individuelle fra dansegruppen, 12 parmedlemmer fra dansegruppen, syv studentmedlemmer, seks firmamedlemmer og 240 ordinære medlemmer.

Øvrige forhold

Nestleder i styret, Christian Syse, fratrådte sitt verv i januar 2017 da han ble utnevnt til Norges Ambassadør til Sverige. Tor Sannerud har i perioden fungert som venneforeningens sekretær. Sekreta­ riatets postadresse er: Akershus Slotts Venner, Tor Sannerud, Tors gate 5, 0260 Oslo. E-post adresse: post@slottsvenn.no eller tor.sannerud@getmail.no

Nettside/hjemmeside

Venneforeningens nettside er oppdatert i løpet av arbeidsåret. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Nettadressen er: www.slottsvenn.no Oslo, 21. september 2017 Geir Thomas Risåsen (leder)

Bengt Olav Johansen

Knut M. Ore

Ragnhild Astrup Tschudi

Pål S. C. Troye

5

Anne Marit Holø

Morten Ole Mørch


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2016/2017

2015/2016

184 630 0 111 000 9 200 430 555

156 100 3 200 77 500 0 431 643 668 443

451 465 0 26 738 231 055 40 638 6 535 756 431 -21 046

415 155 0 43 427 183 729 36 125 33 249 711 685 -43 242

2 145 0 2 145 -18 901

3 430 740 2 690 -40 552

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Akershusboken Årsmøte/arrangementer Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Gaver Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Reklamekostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

2

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets underskudd

Balanse pr. 30.06.2017 Noter

2017

2016

19 004 32 075 651 110 702 189

26 616 26 793 677 853 731 262

421 955 -18 901 403 054

462 507 -40 552 421 955

36 260 101 100 16 142 145 633 299 135 702 189

76 847 71 350 4 510 156 600 309 307 731 262

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

3 5

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 4

6


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2017

Note 1. Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i NOK. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2. Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2016/2017

2015/2016

Honorar sekretær

116 182

79 620

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Medlemsservice Zubarus Revisor

-10 721 8 833 75 008 35 503 6 250

0 5 613 92 246 0 6 250

231 055

183 729

1 795 1 059 16 150

25 515 1 101 0

19 004

26 616

8 283 137 350

0 156 600

145 633

156 600

Note 3. Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter Periodiserte inntekter

Note 4. Kortsiktig gjeld Annem korsiktig gjeld Forskuddsbetalt arrangement

Note 5. Bankinnskudd Bunden skattetrekk innskudd utgjør pr 30.06.17 kr. 13 178,Skyldig skattetrekk utgjør kr. 11 095,-.

Oslo, 26.09.2017

Geir Thomas Risåsen (leder)

Bengt Olav Johansen

Knut M. Ore

Ragnhild Astrup Tschudi

Pål S. C. Troye

7

Anne Marit Holø

Morten Ole Mørch


Medlem av Den norske Revisorforening Unic RevisjonOlaf AS Helsets vei 6 Vekstsenteret, Medlem av Den norske Revisorforening Postboks 150 Oppsal Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 0619 Oslo Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Telefon: +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no Telefon: +47 22 44 22 99 www.unicrevisjon.no post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

årsmøtet i Akershus Slotts Venner TilTil årsmøtet i Akershus Slotts Venner

UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjon av årsregnskapet Vi har revidert Akershus Slotts venners årsregnskap som viser et underskudd på kr 18 901. Vi har revidert årsregnskapet Slotts2016, Venner som viser et underskudd på Årsregnskapet består av balansefor perAkershus 31. desember resultatregnskapet for regnskapsåret kr 40 552. Årsregnskapet balanse per 30. juni 20156 resultatregnskap avsluttet per denne datoen ogbestår noter av til årsregnskapet, herunder et sammendrag av vikfor tige regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper regnskapsprinsipper.

og andre noteopplysninger.

Etter vår mening er det medfølgende årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av foreningens finansielle stilling per 31. desember 2016, og av dets resultater for Styret er ansvarlig forper å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende regnskapsåret avsluttet denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og bilde god i samsvar med regnskapslovens regnskapsskikk i Norge. regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret

finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig

Grunnlag for konklusjonen feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder de internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet i Revisors og dette plikterårsregnskapet ved revisjon avpå årsregnskapet. Vår oppgave er å gi uttrykk for enoppgaver mening om bakgrunn av Vi vårerrevisjon. uavhengige av selskapet slik det kreves i lovmed og forskrift, og har våre øvr igei etiske Vi har gjennomført revisjonen i samsvar lov, forskrift ogoverholdt god revisjonsskikk Norge, forpliktelser i samsvar med disse kravene. Etter vårRevisjonsstandardene oppfatning er innhentetkrever revisjonsbevis tilstrekkelig herunder International Standards on Auditing. at vi etterlever etiske ogkrav hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at

årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

Øvrig informasjon Ledelsen er ansvarlig for øvrig informasjon. Øvrig informasjon består av opplysninger i En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og årsberetningen, inkluderer ikkeDe årsregnskapet og revisjonsberetningen. opplysningenemen i årsregnskapet. valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder

vurderingen avrevisjonen risikoene av forårsregnskapet at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det Vår uttalelse om dekker ikke øvrig informasjon, og vi attesterer ikke den skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne øvrige informasjonen. kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et

I forbindelse revisjonen er det vår o ppgave å lese øvrig informasjon etter med det rettvisendemed bilde. Formåletaverårsregnskapet å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige formål å vurder hvorvidt detikke foreligger inkonsistens øvrig informasjon og omstendighetene, men for å givesentlig uttrykk for en meningmellom om effektiviteten av organisasjonens årsregnskapet, kunnskap vi haromfatter opparbeidet revisjonen, hvorvidt den tilsynelatende interne kontroll. En revisjon ogsåoss enunder vurdering av om eller de anvendte inneholder vesentlig feilinformasjon. Dersom viog hadde konkludert med at den utarbeidet øvrige informasjonen regnskapsprinsippene er hensiktsmessige om regnskapsestimatene av ledelsen er inneholder feilinformasjon er vi pålagt åpresentasjonen rapportere det. Vi ingen ting å rapportere i så rimelige, vesentlig samt en vurdering av den samlede avhar årsregnskapet. henseende.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for

Styrets ansvar for årsregnskapet vår konklusjon. Styret (ledelsen) er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet i samsvar med lov og forskrifter, herunder for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. er også ansvarlig for avgitt slik intern kontrollmed somlov denogfinner nødvendig kunne Etter Ledelsen vår mening er årsregnskapet i samsvar forskrifter og girfor et årettvisende utarbeide årsregnskap ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, som av bilde avet den finansiellesom stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. verken juni 2016 ogfølge av resultater for misligheter eller utilsiktede feil.

8


Medlem av Den norske Revisorforening Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo Telefon: +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets evne til for tsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn Til årsmøtet i Akershus Slotts Venner for årsregnskapet så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder ISA -ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som eksisterer. Feilinform asjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller Vi har revidert årsregnskapet for Akershus Slotts Venner som viser et underskudd på samlet med rimelighet kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert kr 40 552. Årsregnskapet består av balanse per 30. juni 20156 resultatregnskap for på årsregnskapet. regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper andrebeskrivelse noteopplysninger. Forog videre av revisors oppgaver og plikter vises det til https://revisorforeningen.no/ revisjonsberetninger.

Styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar Uttalelse om øvrige lovmessige krav med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret Konklusjon om årsberetningen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet mener vi at opplysningene i feilinformasjon, verken som følge av misligheter ellerovenfor, feil. årsberetningen, forutsetningen om fortsatt drift er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, Basert på vårInternational revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet herunder Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske nødvendig i henhold tilog internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) sikkerhet 3000 krav og planlegger gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende for at «Attestasjonsoppdrag ikke er vesentlig revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell årsregnskapet ikke som inneholder feilinformasjon. informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig En revisjon utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene registrering og innebærer dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og og god opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder bokføringsskikk i Norge. vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter Oslo, 26. september 2017 omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av organisasjonens UNIC REVISJON AS interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Arild Breivold Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for statsautorisert revisor vår konklusjon.

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2016 og av resultater for

9


Årsmøte i Akershus Slotts Venner 2017 Punkt 4. Forslag til endrede vedtekter for Akershus Slotts Venner (presisering) § 1 Formålsparagraf Nåværende formålsparagraf: Akershus Slotts venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin status som nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpen og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og støtte restaurering av og forskning om anlegget. Forslag til ny formålsparagraf: Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene ivaretas og ­videreutvikles som nasjonens viktigste historiske byggverk, gjennom: • Tilrettelegging for formidling av kunst, historie og kultur • Påvirkning av aktuelle myndigheter • Støtte forskning om anlegget • Bidra til oppgradering av slottets interiør • Arrangementer rundt relevante temaer for foreningens medlemmer Punkt 6. VALG VALG AV STYRE Valg av styreleder: Geir Thomas Risåsen foreslås gjenvalgt for et år Valg av nestleder: Ragnhild Astrup Tschudi forslås valgt for et år Valg av øvrige styremedlemmer: Anne Marit Holø, Knut Ore og Pål Troye foreslås gjenvalgt for to år. Peter Gulbrandsen forslås som nytt styremedlem for to år. Ikke på valg: Morten Ole Mørch og Bengt O. Johansen er ikke på valg VALG AV VALGKOMITÉ Leder av valgkomité: Christian Syse for to år Medlem av valgkomitè: Benedicte Fossum for to år Ikke på valg: Aksel H. Kierulf VALG AV REVISOR Revisjonsfirma:

Unic Revisjon A/S, Statsautorisert revisor for et år

10


Programskisse 2018 under planlegging April/mai: Stockholm Utenlandsturen i 2018 tenkes lagt til Stockholm over en week end i månedsskiftet april/mai. Det vil bli omvisning i den norske ambassaden v/ambassadør Christian Syse samt guidet besøk til flere av de flotte severdigheter Stockholmsregionen har å by på. Vår/tidlig sommer: Herregårdstur Lørdagsutflukt med buss til en «herregård» kombinert med annen severdighet. Medio september (12.09 eller 13.09): Vandring på Akershus En spennende ettermiddagsvandring vandring på Akershus Festning med kommandant Ole Asbjørn Fauske, til velkjente, men også mindre kjente deler som ikke er åpne for publikum. SAKK I tillegg vil vi tilrettelegge for et arrangement på Akershus i regi av SAKK (Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur) i løpet av ­sommerhalvåret. Deres program er i skrivende stund ikke ferdig. 25. oktober: Årsmøte og årsmiddag Informasjon om de enkelte arrangement vil bli lagt ut på vår ­hjemmeside: www.slottsvenn.no Her vil også protokoll fra årsmøtet 2017 bli lagt ut. Informasjon vil i tillegg bli sendt på e-post til de av medlemmene vi har registrert e-post adresse til. Dersom du har e-post, men ikke har mottatt mail fra oss siste år, har vi sannsynligvis ikke registrert din e-post. Er du usikker så send e-post til tor.sannerud@getmail.no Det vil gjøre kommunikasjonen mye enklere for deg og for oss. VEL MØTT TIL SPENNENDE ARRANGEMENT I 2018! 11


Styreleder har ordet Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Kjære venner av Akershus slott, Jeg vet jeg har styret med meg når jeg konkluderer med at det har vært et godt arbeidsår for Akershus Slotts Venner. Internt har det skjedd mange positive ting med Tor San­ nerud som sekretær. Ikke minst har han nedlagt et betyde­ lig arbeide med blant annet å bedre foreningens drift og rutiner, en effektivisering som på sikt vil slanke forenin­ gens driftsutgifter. Det er arbeide vi er umåtelig glade for. Venneforeningens viktigste bidrag til Akershus slott i foregående år er knyttet til lysprosjektet, hvor vi ønsker å bidra til bedre belysningssituasjonen i de historiske salene. Dette er et omfattende arbeid som vil ta tid. Selv om vi ikke kom så langt i år som vi hadde håpet, så vil lysprosjektet fortsette i årene som kommer. Det er imidlertid utfordrende å skaffe ekstern finansiering til oppgradering av et an­ legg de fleste oppfatter som et statelig ansvar. Kontakten med våre medlemmer er viktig for styret. Medlemstilbudene har blitt tatt godt imot og det har vært god oppslutning rundt de fleste arrange­ menter. Også neste år vil dette bli fulgt opp gjennom kveldsarrangement, dagstur foruten en weekend utflukt – denne gang til Stockholm. Vi trenger imidlertid å bli flere medlemmer, noe som er en utfordring vi i dag deler med de fleste venneforeninger. Styret setter stor pris på samarbeidet mellom Slottet og festningens øvrige aktører. Dette har blitt tettere og bedre i de senere år. Stadig nye aktører er kommet til i løpet av de nærmere 70 år som har gått siden Akershus Slotts Venner ble stiftet. Aktivitetsnivået rundt om er stort på mange plan. Slottet driftes i dag av en profesjonell – men underbemannet stab, Sakk bidrar med kulturelle innslag av høy kvalitet, Forsvarsbygg ivaretar det bygningsmessige sammen med landets øvrige festningsanlegg og Akershus kommandantskap spiller en avgjørende rolle i det daglige. Sammen bidrar alle på ulike måter til det beste for Slottet og festningen. Imidlertid skal det ikke legges skul på at det er skjær i sjøen. Ikke alle tiltak som planlegges igangsatt oppleves like gjennomarbeidede. Det er i slike sam­ menhenger Akershus Slotts Venner kan spille en viktig rolle gjennom sin fris­ tilte og selvstendige posisjon.

12


Denne våren ble Venneforeningens styre gjort kjent med at Slottet vil bli stengt et år fremover fra oktober 2017. Årsaken er arbeid med å tilgjengelig gjøre Slottet for rullestolbrukere og bevegelseshemmede. Dette viktig arbeide er Venneforeningen positiv til, men ikke omfanget av de dramatiske inngrep prosjektet legger opp til. Forslaget - slik det foreligger i skrivende stund - innebærer en sjakt som skjærer seg gjennom en vesentlig del av borggårdens lengde, tvers gjennom markeringen av Våghalsen og frem til Blåtårnet. Her planlegges dagens inn­ gangsdør utvidet i dybden slik at dens proporsjoner endres, dagens vindel­ trapp foreslås fjernet og erstattet av en heis. Det foreslås anlagt en permanent rampe gjennom det meste av Skriverstuens lengde. Videre foreslås indre halv­ del av Slottskirkens kongelosje fra 1730-årene bygd om til HC-toalett, foruten at det foreslås å slå hull på 1600-tallets hvelvet i Langkjelleren for å etablere en døråpning fra heisen. Hvis disse forslagene blir gjennomført, vil det bety uopprettelige inngrep i et av landets fremste kulturminner. Venneforeningen mener at det er mulig å få til en sterkt bedret tilgjengelig­ het på en langt mer skånsom måte, og i tillegg betydelig rimeligere. Vi reage­ rer kraftig på at vi etter nærmere 70-års virke til det beste for Akershus ikke er orientert om saken før planleggingen har kommet så langt at det søkes om Riksantikvarens dispensasjon i forhold til gjeldende fredningsbestemmelser. Venneforeningen har i brev til Riksantikvaren klaget både på forslaget og på prosessen, samt påpekt at de alternative løsningene – som representerer ­vesentlig mindre inngrep – ikke er tilstrekkelig utredet. Foruten Vennefore­ ningen har også Fortidsminneforeningen sendt klage til Riksantikvaren. Arbeidene som er planlagt er årsaken til at Venneforeningen i 2017 måttet avlyse den berammede årsmiddagen for vennene på Akershus Slott. Dette be­ klager styret. Vi håper å komme sterkere tilbake neste år. Med dette vil jeg på vegne av styret og meg selv få ønske alle medlemmer en riktig god jul og alt godt for 2018.

13


Hilsen fra Kommandanten på Akershus Festning Av Ole Asbjørn Fauske Brigader, Sjef Forsvarets Fellestjenester (FFT) og Kommandant Akershus Festning Akershus Slott er en juvel i nasjonal sammenheng. Gjennom flere tidsepoker har slottet blitt utbygd, og noen ganger gjenreist. Mange viktige begivenheter som har formet Norge og Norges historie har funnet sted på slottet. Det kan med stor tyngde hevdes at viktige elementer i det moderne, norske demokra­ tiet har sitt utspring nettopp her. Det er gledelig at vi har greidd å ta vare på Akershus Slott. Gjennom histo­ rien har ikke det alltid vært en selvfølge. Slik det fremstår i dag, uløselig knyttet til Akershus festning og virksomheten her, fremstår slottet som en integrert del av vår fremste nasjonale arena. Ved Akershus Festning legger utenlandske statsoverhoder ned krans på Nasjonalmonumentet foran en Æresavdeling fra Forsvaret. Festningen er også nasjonal arena for noen av våre viktigste seremonier og markeringer, - som f eks Frigjørings- og Veterandagen 8. mai, Nasjonaldagen 17. mai, samt Forsva­ rets Minnedag i begynnelsen av november. På Akershus Slott inviterer Regje­ ringen til offisiell lunsj i forbindelse med statsbesøk, og det er en rekke offisiell arrangementer og mottakelser i løpet av året. Ikke minst er Akershus Slott også en kulturarena. Konserter i Borggården og Slottskirken, omvisninger og publikumsarrangementer, «Jul på Festningen», - bare for å nevne noe.

Barnetoget gjør seg klar til avmarsj på Akershus Festning 17 mai 14


Det er viktig for meg å forsøke å bidra til økt tilgjengelighet for publikum på Akershus Festning. Stortinget vil at Forsvaret legger til rette for publikums­ aktiviteter på de militære festningene våre, og festningene som arena gir ofte helt spesielle opplevelser for det besøkende publikum. Utfordringen har i noen grad vært å kombinere publikumsrettet virksomhet med den militære virksomheten, og det er ikke alltid at vi har vært flinke nok til å koordinere de ulike aktivitetene på festningen. Jeg har derfor revitalisert «Kulturforum», som har som oppgave å koordi­ nere alle publikumsrettede arrangementer og virksomheter på Akershus Fest­ ning med den militære virksomheten for øvrig. Formålet er at vi i enda større grad skal forsøke å tiltrekke oss et sivilt publikum som på Akershus Festning får opplevelser og inspirasjon som svært få – om noen – annen arena i Hoved­ staden kan tilby. Det er gledelig at vi kan registrere økende publikums­ tilstrømning, og tilbakemeldingene er så godt som udelt positive. Som nevnt er Akershus Slott uløselig knyttet til Akershus Festning. Økende oppmerksomhet fra publikum vil derfor by på både utfordringer og mulig­ heter også for Akershus Slott. For eksempel vil den kommende utbyggingen av tilkomst for rullestolbrukere kunne bety nettopp d ­ ette: Noen utfordringer, men mange muligheter. Jeg er svært takknemlig for at vi har en interessert og kompetent vennefore­ ning som hjelper oss med å minne våre myndigheter om hvilken plass Akers­ hus Slott har i Norges historie, og samtidig hjelper oss med å holde slottet i den forfatning som et nasjonalt ikon fortjener. Jeg takker Akershus Slotts Venner for samarbeidet så langt, og jeg ser fram til et fruktbart, nyttig og gjensidig givende samarbeid i tiden som kommer.

H.M.Kongen ønsker velkommen til Akershus Festning 15


Norges Hjemmefrontmuseum – fra stiftelse til stat Av Ivar Dyb Kraglund Amanuensis, Fungerende sjef Norges Hjemmefrontmuseum Norges Hjemmefrontmuseum holder til i bygning 21 på Akershus festning og er således nærmeste nabo til Akershus slott. Byggets fullstendige navn er «Det dobbelte batteri og bindingsverkshuset». Huset har en lang historie som ikke detaljert skal fortelles her, men de første spor kan finnes på 1600-tallet, og byggets nåværende utseende stammer i hovedtrekk fra 1820-tallet. Vi må tilbake til begynnelsen av 60-tallet for å finne de første initiativ til å danne et museum for å dokumentere motstandskampen. Danmark hadde ­siden 1957 hatt sitt «Museum for Danmarks Frihedskamp 1940-1945», og en gruppe norske veteraner fra hjemmefronten begynte å arbeide med tanken om å virkeliggjøre noe tilsvarende i Norge. I 1961 ble det kjent at det forelå planer om å etablere restaurantdrift i byg­ ning 21. Denne ideen ble ikke godt mottatt av daværende kommandant,

Hjemmefrontmuseet. Foto: Ragnhild Astrup Tschudi 16


general­major Ragnvald Ørnulf Dahl, som også var leder for terrengkomiteen for Akershus slott. Her har åpenbart noen snakket sammen, for Dahl lanserte tanken om at bygget heller kunne være en verdig plass for et museum knyttet til motstandskampen. På denne tiden huset bygget kontorer og lager for IR2 og IR4, men disse var på vei til nye lokaler. Det skulle vise seg at museumsideen falt i god jord. Allerede i slutten av januar 1962 gikk det et brev fra kommandantskapet til FD der museumstanken ble lansert. Nå skjedde ting i rask rekkefølge. 29. mars godtok FD ideen om å frigi bygningen til museumsformål. Et par forutsetninger lå til grunn: De ­endelige planene måtte godtas av berørte instanser og – det måtte ikke føre til utgifter for Forsvaret! I løpet av sommeren 1962 ble det dannet en komité som skulle utarbeide et videre arbeidsgrunnlag og forslag til formålsparagraf. Blant de første tanker var at museet skulle være statens eiendom og inngå som en del av forsvarets museer på festningen. Museet skulle ha sitt eget styre, men inngå administra­ tivt i Hærmuseets virksomhet. Ikke alle disse tankene ble realisert. Museums­ komitéen fikk en krevende jobb. Ikke bare skulle det foretas en vurdering av selve bygget, men like viktig var det å utarbeide tanker om innhold. Nokså tidlig ble det uttrykt en viss bekymring for at motstandsarbeidet i Oslo-regionen ville få en dominerende plass. Museet skulle være et nasjonalt foretak! I januar 1963 ble daværende major Knut Magne Haugland forespurt av ­komitéen om å gå tyngre inn i arbeidet for det kommende museum og han ble samme høst beordret til Hærmuseet for å kunne utføre slikt arbeid. Allerede her ble det klart at Forsvaret ville bidra økonomisk. 17. juni 1966 ble de foreløpige arbeidene sanksjonert og «Stiftelsen Norges Hjemmefrontmuseum» ble for­ melt opprettet. Det ble i denne forbindelse også vedtatt at navnet nettopp skulle være «Norges Hjemmefrontmuseum» for å understreke den nasjonale rolle. Å omdanne bygget til et funksjonelt museum viste seg å være en krevende oppgave. Arbeidene startet allerede i juni 1964 og innebar nesten å bygge ­huset på nytt. Nye bærende konstruksjoner måtte på plass. I tillegg innbefattet planene utgravinger av vollen mot Retterstedet og etablering av et trappehus med repos samt ventilasjonstekniske installasjoner. De to hvelvene undergikk også betydelige forandringer. En viktig milepæl ble nådd da museets admi­ nistrasjon kunne flytte inn i huset i august 1966. Da gjensto «bare» utstillingen! Finansieringen av museet hadde så langt vært en blanding av private bi­ drag og offentlig velvilje. Det skulle bli mye mer av det samme. Arbeidet med å meisle ut utstillingens innhold ble ivaretatt av en dreiebokkomité. Vi skal korte ned historien til å si at de kom i mål, i den forstand at museet kunne åpne sine dører for publikum 8. mai 1970, på 25-årsdagen for frigjøringen. Dagen før hadde H.K.H. Kronprins Harald foretatt den høytidelige åpningen med en tale utenfor museet og påfølgende tur gjennom den nye utstillingen. Det nye museum ble i det alt vesentlig tatt godt i mot av publikum, og fikk raskt høye besøkstall. En lang rekke statsbesøk og andre offentlige besøk har i 17


årenes løp vært lagt til museet. Men et museum er aldri bare en utstilling. Alle­rede fra starten var det meningen at det skulle drives forskning og doku­ mentasjonsvirksomhet ved institusjonen. Flere ledende historikere, med Magne Skodvin og Olav Riste i spissen var sentrale i etableringen av disse funksjoner, og det ble engasjert en rekke yngre historikere til å ivareta det faglige, samt å forvalte de stadige mer omfattende arkivalia som fant sin plass i museets sam­ linger. Museet har hatt ulike finansieringskilder. Et ikke uvesentlig bidrag kom fra overskuddet av salg av minnemynten for frigjøringsjubileet i 1970. En større innsamlingsaksjon muliggjorde også satsing på et målrettet arbeid med muntlige kilder. Intervjuer over hele landet ble foretatt under merkelappen «Operasjon støvsuger». Museet kom også til å støtte større prosjekter om grensetrafikken og etterretningstjenesten under krigen. Tross god støtte fra private givere ble det klart at museet burde få en offentlig forankring. En detaljert avtale ble fremforhandlet og denne førte til at Stiftelsen ble nedlagt og overførte Norges Hjemmefrontmuseum til Staten i 1995. Siden den gang har museet vært ett av Forsvarets 7 museer. I løpet av de år som har passert har Norges Hjemmefrontmuseum tatt i mot nærmere 4 millioner besøkende fra inn- og utland. I tillegg er museet et viktig dokumentasjonssenter for kunnskaper om okkupasjonstiden. Et meget stort antall bøker, artikler, filmer og fjernsynsproduksjoner har blitt til med basis i museets samlinger og tilrettelagt av museets ansatte. Utstillingen ved museet er i hovedsak et verk av arkitekt Otto Torgersen, godt hjulpet av en lang rekke fagfolk. At museet i dag hovedsakelig fremstår slik det gjorde ved åpningen i 1970 sier noe om kvalitet. Selvsagt er det foretatt justeringer underveis, og det vil det fortsatt være rom for, men den bærende idé og utforming vil følge oss inn i fremtiden. Fra starten har museet hatt en formålsparagraf som bl.a. lyder: «… å bidra til å gi et sant og autentisk bilde av okkupasjonsårene gjennom de gjenstander, bilder, trykksaker etc. som museet samler, bevarer og utstiller for å gi dagens ungdom og kommende slekter et stadig levende inntrykk av den ulykke okkupasjon og fremmedvelde er for et folk, og derigjennom bidra til å styrke samholdet og vernet for vår nasjonale frihet.» I skrivende stund har museet nettopp gjennomgått en omfattende fasade­ rehabilitering i regi av Forsvarsbygg, og fremstår i alle sin ytre prakt til glede for stadig nye besøkende.

18


Brønnundersøkelser på Akershus festning Av Ingrid Maria Lutnæs og Tom Andersen, Akershus kommandantskap 15. november 2016 fikk Akershus kommandantskap en forespørsel fra Ronny Arnesen, Rolf Kolstad og Arnar Snorrason om det fantes brønner, dype sjakter eller ukjente rom som det var mulig å få adgang til å undersøke. Henvendelsen kom fra tre erfarne dykkere med en lang rekke av vellykkede prosjekter bak seg. Nevnes bør dykkeprosjektet i gruvene under Gamle Aker kirke gjort på initiativ fra dem med oppdrag fra Byantikvaren i Oslo. Kommandanten på Akershus festning, brigader Ole-Asbjørn Fauske, ga sin tillatelse og underteg­ nede om å følge opp dykkernes ønsker samt bistå med nødvendig tilsyn ved undersøkelsene. Akershus festning har mange spennende rom, men de fleste er grundig under­søkte og dokumenterte. Blant unntakene er de to eldre brønnene ved Akershus slott – brønnen i Borggården og brønnen i Stallgården som det fin­ nes relativt få opplysninger om.1 Andersen og Lutnæs hadde på et planleg­ gingsmøte med dykkerne gjenfortalt kilder til de to brønnene og vist eldre skisser og karter.

Vannforsyningen i eldre tid

Det eldste anlegget på Akersneset skriver seg fra kong Håkon V Magnussons hertugperiode, altså tiden 1284-1299. Vår kjennskap til Akershus skyldes i ­liten grad skriftlige kilder, men heller bygningsmessige undersøkelser utført av arkitekt Holger Sinding-Larsen i tiden 1905-1922. Før resultatene av arki­ tektens undersøkelser forelå i bokform i 1924-25 var gjengs oppfatning (som etablert av professor Gustav Storm i 1901) at det eldste Akershus var et uanse­ lig anlegg bestående av Vågehals (sentraltårnet) og et mindre tårn forbundet med murer.2 Sinding-Larsens konklusjon var diametralt motsatt – at Akershus opprinnelig var et vesentlig anlegg, omtrent i størrelse som selve slottet i dag, men som senere gradvis ble nedbygget. Omfanget av det eldste Akershus er uvesentlig i denne sammenheng, men et borganlegg med en mer eller mindre fast besetning måtte ha en trygg, stabil og ikke minst tilstrekkelig vannforsy­ ning i det daglige. Men også i krisetid, og særlig i en beleiringssituasjon, måtte man ha vannforsyning for å utholde en beleiring. På Akershus er denne vann­ forsyningen representert ved brønnen i borggården, dagens Slottsgård. B ­ rønnen ligger nær det høyeste punktet på fjellknausen og kan umulig ha vært tilstrek­ kelig som drikkevannskilde for alle som hadde tilhold på borgen. Interessant 1 Brønnen i Stallgården ble både undersøkt og rensket opp så sent som i 1864 og en beretning om dette arbeidet ble

presentert i Morgenbladet samme år. Beretningen følger som vedlegg.

2 Se Holger Sinding-Larsen «Akershus. Bidrag til Akershus’ slots bygningshistorie i de første 350 Aar 1300-1650» bind I og II,

1924-25 og Gustav Storm «Akershus Slot. Fra 14de til midten af 17de Aarhundrede», 1901.

19


nok har vi en kilde til denne oppfatningen. 21. februar 1532 skrev den avsatte Christian II – som da forsøkte å gjenvinne Norge blant annet ved å innta Akershus – en instruks til lederen for sin beleiringshær angående vannforsy­ ningen på Akershus. I instruksen skrev Christian II at man skulle holde høveds­mannen Mogens Gyldenstjerne [og altså forsvarerne] inne på slottet, slik at han «jcke fangher ther ffersk wan […]» til sin fornødenhet.3 Christian hadde vært visekonge i Norge og satt mer eller mindre fast på Akershus i årene 1506-1513. Med andre ord kan vi forvente at han hadde god oversikt over slottets tilgang på vann. Beleiringen endte i fiasko for Christian II da han ikke vant tilbake Norge, men endte sitt liv som statsfange i Danmark. For Akershus sin del ble det klart at man måtte sikre en bedre og mer tilstrekkelig vannforsyning.

Brønnen i Stallgården

På et senere tidspunkt gikk man til de nødvendige skritt og etablerte en brønn i forborgen, området som kalles Stallgården i dag, rett nedenfor Det kongelige mausoleum. Man vet ikke nøyaktig når denne brønnen ble etablert, men det er lite som tyder på at den tilhører det opprinnelige anlegget. Det er nærliggende å tenke seg at brønnen har blitt etablert enten under slottsherren Peder Hanssen Litle (1536-1551) eller Christiern Munk (1556-1572). Begge var særlig virk­ somme og fikk utført vesentlige reparasjoner og arbeider på Akershus. Selve brønnsjakten er brent ut i fjellet. Et slikt arbeid ble utført av profesjonelle berg­ menn og har tatt svært lang tid. Beklageligvis er det store lakuner i lensregn­ skapene for Akershus frem til slutten av 1500-tallet, men vi har en henvisning til en brønn i regnskapene for 1557-58 der det står at en «Loduiig muremester» har «murett paa thenn ny brønndt y sommer (och paa thenn wern y forborgen)».4 Murerarbeidet ble altså gjennomført tidlig i Christiern Munks tid som lens­ herre og i forborgen. «Vernet» er kanontårnet Munks tårn. Det er ellers ingen grunn til å tvile på at regnskapsposten gjelder brønnen i Stallgården da brønnen i borggården jo på ingen måte kan kalles en «ny» brønn på 1500-tallet, omkring 200 år etter borgens tilblivelse. Sistnevnte brønn omtales også som «slodzbrønden», muligens for å skille den fra denne nye. At vi i samme regnskaper ellers finner henvisninger til brønnen i entall må vi anta skyldes slurv fra slottsskriverens side. Det omtales både «een winde till brøn­ den» og «ett toug till brønndenn her paa slotthet».5 Dateringen av den nye brønnen til årene omkring 1557-58 er udiskutabel, men setter andre aktiviteter som ble gjennomført på Akershus på 1580-tallet i et merkelig lys. Fra denne tiden har vi nemlig flere kilder til at det har blitt uført arbeider i forbindelse med en brønn på Akershus. I 1580 ble den tyske bergmannen Hans Giorwick von Marieberg [tidvis omtalt som Hans Girbick i 3 Diplomatarium Norvegicum, bind VIII, nr. 675. 4 Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. I. Rekneskap for Akershus len 1558-1558, s 202, Oslo 1937. 5 Ibid., s. 239 og 241.

20


Skisse av brønnen hentet fra C.S Widerbergs bok «Akershus festning. Et bidrag til dens ­bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV's regjering», side 185, Oslo 1932.

samtidige kilder] sendt til Norge med oppdrag å forsøke å gjenoppta det ned­ lagte bergverket ved Akers kirke. De tyske ekspertene brukte ikke lang tid på å konkludere med at dette var fåfengt. Oppdraget ble derfor snart avbrutt. Før avreisen til Norge hadde tyskerne også fortalt kong Frederik 2 og rådet i Køben­havn, at de i tillegg til å forstå bergverks bruk også kunne skaffe vann i slott og festninger.6 Høsten 1580 skrev kongen brev til stattholder Ludvig Munk om Giørwicks tidligere lovnader om å skaffe Akershus en brønn «[…] Det haver og forne Hans Giørwick for oss berett, at han trøster at skaffe der paa vort Slot Agershuus en Brønd, bedendes dig derfore og ville, at du ogsaa derom handler med hannem, at samme Brønd maa der blive gjort, og forskaffe hannem, hvis han dertil behov haver». Det er liten tvil om at Hans faktisk 6 Brünnich, Norges bergværker, s. 247f.

21


Utsnitt av kart fra 1704. Til venstre i bildet synes Munkedammen med svak opptegning av brønnen og brønngangen. Kilde: Kartverket, Amtskartserien, Kristiania nr 5-6. Håndtegnet Scheel | C. S. Schølle, 1704.

r­ eiste til Akershus med sine folk og begynte arbeidet med brønnen. I brev av 13. februar 1581 til kongen skrev Hans at han hadde oppgitt gruveprosjektet, flyttet alle arbeiderne til brønnen på Akershus, og latt dem jobbe dag og natt slik at brønnen skulle bli ferdig slik kongen ønsket.7 Oppmerksomme lesere merker seg at det ikke fremkommer klart hvilken brønn det er snakk om i kil­ dene fra 1580-tallet, men festningseksperten og offiseren C. S. Widerberg, som fordypet seg i selve festningens historie, mente at det var brønnen i borg­ gården som ble brent dypere. Widerberg kan ha rett uten å ha støtte i kildene 7 C. S. Widerberg, «Akershus festning. Et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV’s regjering», Oslo

1932.

22


Utsnitt av kart fra 1750. Munkedammen omtrent midt i bildet og Stallbrønnen nummeret som a. Kilde: Kartverket, Amtskartserien, Kristiania nr 18. Håndtegnet, 1750.

til sin påstand. Så forfatterne her vil mene at begge brønnene er aktuelle for dette arbeidet. Bergmannen Giorwick ba også om at arbeidsfolkene skulle få månedspen­ gene de var blitt lovet, altså lønn for strevet. 18. februar 1581 skrev kongen et nytt brev til stattholderen med befaling om at en part av berggesellene skulle bli ved den brønn på Akershus, «eftersom vi det haver befalet og for godt ­ansæt at hugge og fuldkomne» men også at en part skulle dra til Båhus og en siste part til Varberg.8 Utover dette har vi ingen kjennskap til arbeider på 1500-tallet med de to brønnene i umiddelbar nærhet til Akershus slott. På 8 Norske Rigs-registranter, bind I, 18. februar 1581.

23


1600-tallet finnes det flere kilder til brønner på Akershus, men det gjelder mest reparasjoner og andre arbeider. Blant annet får vi vite at brønnen i Stallgården hadde et brønnhus av utmurt bindingsverk med et lite åtte-kantet spir. Tårnet var dekket med skifer og hadde en fløystang med både fløy og knapp. Dette spiret synes på Jacob Conings pennetegning av Akershus fra 1699. Utover 1700-tallet omtales for øvrig Stallgården som Ormegården – et navn som hefter ved området i lengre tid, men som vi ikke skal utdype her. Vi vet ikke når brønnen gikk ut av daglig bruk, men så sent som i 1762 – da man ellers hadde sørget for vannforsyningen til festningen via renner fra Akerselven – omtaler man det som nødvendig å renske opp begge brønnene ved slottsbygningen for å få Akershus i «defenssjonstand». Begge brønnene var visstnok forfalne og oppfylt med sten og grus.9 Opprenskningen må ha blitt gjennomført etter­ som garnisonen på slottet hentet sitt vann fra brønnen i Ormegården i 1812.10 I 1864 omtales brønnen i Stallgården i to notiser i Morgenbladet, henholds­ vis 11. august og 23. august. Her får vi vite hva som er unikt med denne brøn­ nen, men også at den nok en gang ble rensket opp. Ingeniøroffiseren som un­ dersøkte brønnen fant at den var 30 fot dyp og at det østover fra bunnen var en passasje fem fot høy, tre fot bred. Et stykke mot øst smalnet gangen såpass at «et Menneske til Nød kan trænge sig igjennem». Bakenfor så man konturene av et større rom (syv fot høyt, 10-12 fot bredt) som fortsatte videre østover i en smalere gang. Denne gangen viste seg ved fortsatte undersøkelser å være om­ trent 25 alen lang. Gangen var uthulet i klippen ved fyrsetting, et langsomme­ lig og betydelig arbeid ettersom fjellet består av bergarten Porfyr og dermed er svært hard. Man fant oppgangen eller endepunktet for gangen øst for dagens mur inn mot Stallgården, et stykke syd for Jomfrutårnet. Forsvarets arkiver viser i en «General-Rapport for Akershus Ingeniør-Detachement» fra samme år, at man rensket brønnen og oppførte et fotmur med et stakittgjerde om­ kring i Stallgården og at man la inn en kloakkum med granittramme og jern­ lokk over hullet mot øst.

Undersøkelsen av brønnen i 2017

I midten av februar 2017 gjennomførte man en befaring med dykkerne og kartla selve brønnen visuelt for å planlegge undersøkelsen. 28. februar ble det første dykket gjennomført i Stallgårdsbrønnen. Vannet var klart og ga god sikt. Ronny Arnesen tok seg så langt inn som det var mulig. Under dykket så Arnesen det samme som var beskrevet i Morgenbladet i 1864, en fyrsatt gang på 4-5 meter før fjellet lager en innsnevring. Dykkerens bevegelser i vannet virvlet som forventet opp humus slik at sikten raskt forsvant. Etter et nytt dykk 27. april ble det klart at verken Arnesen, Kolstad eller Snorrason kunne ta seg forbi innsnevringen i fjellet. Heldigvis hadde de gode kontakter fra tid­ ligere dykk og løsningen ble å be om assistanse fra professor for marin teknikk 9 Widerberg 1932, s. 194. 10 Ibid, s. 194.

24


15. februar 2017. Kartlegging av Stallgårdsbrønnen. Foto: Johnny Haglund

ved NTNU, Martin Ludvigsen, som kunne benytte en ROV-ubåt (Remote ­Operated Vehicle) i brønndypet. 12. september ble ubåten forsiktig senket ned i Stallgårdsbrønnen og alle kunne følge med på skjerm i Stallgården. Utover å filme tunnelen, innsnevringen og gangen videre, målte ubåten lengder og dybder i rommet. Bakenfor innsnevringen var det et større rektangulært rom som munnet ut i en tunnel mot øst. Tunnelen ble anslått til å være 1-1,5 meter høy og 4,20 meter lang. I enden var det fylt igjen med teglstein. Det kan se ut som om man har tømt en stor mengde teglstein ned i hullet for å lukke det. Per dags dato synes ingen spor etter hullet med granittrammen utenfor Stall­ gårdsmuren, alt er skjult av moderne endringer i bakkenivået. Brønnprosjektet har ellers vist i klartekst at Stallgårdsbrønnen har vært en sikker vannkilde med vanntilførsel fra nord-øst i området hvor dagens Munke­ dam nå ligger. Prosjektet har også vist at gangen er gjenfylt, men at den trolig kan åpnes uten svært store problemer og kostnader.

25


Illustrasjon av brønnen laget av Arnar Snorrasonm, Rolf Kolstad og Ronny Arnesen.

Vedlegg

Morgenbladet, Thorsdagen den 11te august 1864. nr. 219. 46de Aarg Naar man fra Hovedporten paa Fæstningen gaar til Venstre opad mod Kirken, kommer man gjennem den saakaldte Ormegaard, hvor Sagnet fortæller, at der har været en Pinebænk og en Brønd fuld af Orme og andet Stygværk til Bruk mod de Gjenstridige. Pinebænken har man imidlertid ikke kunnet opdage lige­saalidt som Ormene, men Brønden er der virkelig, og da den var opfyldt af Grus m. m, har man i disse Dage ladet den oprenske. Efterat være kommet ned til Bunden af Brønden omtrent 30 Fod eller 10 Fod under Søens Overflade, opdagede man en Gang 5 Fod høi, 3 Fod bred. Den fører mod Øst og staar ved en lidet Hul, ikke større end at et Menneske til Nød kan trænge sig igjennem, i Forbindelse med et 7’ høit, 5’ bredt, 10 a 12’ langt Rum, hvorfra der igjen fører en mindre Gang, som synes at gaa opad mod Dagen, hvor den ender, ved man imidlertid ikke med Vished, da Udgravningen ikke er fuldført. Saavel Brøn­ den som Gangen, der er udgravet i en Længde av ikke mindre end 44 Fod, er 26


udhulet i selve Klippen, formodentlig ved Brændning, da Spor af Minering ikke kan opdages, og det maa vist have været et langvarigt og betydeligt ­Arbeide for sin Tid, saameget mere som Fjeldet bestaar af en Porphyrart saa haard, at Bor neppe bider paa den. Hensigten med dette Arbeide er ikke let at fate, men vi maaske bedre kunne sees, naar Udgravningen er fuldført. Endeel glasserede Gulvfliser, en Egebjelke og et Murstenskors er det eneste Usæd­ vanlige, som er fundet blant Gruset. Morgenbladet, Tirsdagen den 23de August 1864. No. 231. 46de Aarg Ved Eftergravning paa det Sted, hvor den tidligere omtalte Løngang fra Brøn­ den i Ormegaardens Batteri paa den Øvre Fæstning lod til at gaa op i Dagen, har man nu virkelig fundet dens Opgang et Styke udenfor den svære Fæst­ ningsmur, der omgiver Batteriet mod Landsiden. Gangen er endnu ikke bleven passeret i dens hele Længde, som er omtrent 25 Alen, fordi det stærkt tilstrøm­ mende Vand ike har tilladt paany at passere Indgangen, men man er beskeftiget med at lænse Brønden, og Passagen vil formodentlig i Dagens Løb blive fore­ taget. Enten har man her for sig en hule, der har været bestemt til i Nødstilfælde at skjule Kostbarheder og Personer, eller Gangen udgjør simpelthen en Afde­ ling af Brønden, bestemt til derigjennem at transportere Vand til et andet Sted af formodentlig her liggende Bygninger. Besynderligt er det, at der igjennem Aarenes Løb har været vedligeholdt et Sagn, der fortalte, at der fra Bunden af Brønden i Ormegaarden gik en Løngang, «som skulde staa i Forbindelse med Hoved-øens Kloster». Undersøkelsen i 1864 er videre omtalt i en «General-Rapport for Akershus Ingeniør-Detachement over de i Aaret 1864 udførte Arbeider». Her står det følgende: «Brönden i Ormegaarden (Almegaarden No. 19) oprenset og et Stakit med Fodmur opfört. Fra Bunden af Brönden, der er uthugget i Klippen, gik en horisontal Gang mod Øst og endte i Fjeldskraaningen i Prinds Carls Bastion hvor en Kloakkum med Granitramme og Jernlaag blev opfört. Denne staar saaledes i Forbindelse med Brönden ved ovennævnte i Fjeldet udhuggede Gang. 1864 Expedition 32. Brönden i Ormegaarden er oprenset. Ved Rensningen stödte man paa en i Fjeldet udsprængt Gang der under Revetementsmuren förte ud i den gjen­ fyldte Dam ved Brakkestokken overvolds – Ved Enden af denne Gang er opmuret en Kloakkum med Granitramme og Jernlaag og over selve Brönden er opfört et Stakit.11

11 Riksarkivet. (RA/RAFA-1835/D/Da/L0003/0001)

27


Vika – fra Stortingsgaten til Tjuvholmen Av Tor Sannerud

Tirsdag 14. mars samlet vel 80 personer seg i Teatersalen på Hotel Continental for å høre forlegger og forfatter Morten Mørch kåsere med utgangspunkt i sin bok.

«Vika - fra Stortingsgaten til Tjuvholmen»

Kåseriet (og boken) tar i hovedsak for seg tre forskjellige tidsepoker i Vikas utvikling. Området har gått fra å ha betydelig innslag av jordbruk og fiske, via et område hvor industri, forlystel­ ser og kultur dominerte, til kanskje Norges mest fasjonable adresser for kontorer, shopping, uteliv og leilig­ heter. Naturligvis spiller Akershus Fest­ ning en viktig rolle i områdets mulig­ heter og begrensninger, og kongelige dekreter regulerte bosettingen i Piper­ viken av militære hensyn. Morten viste mange bilder fra boken, som med sine 268 sider er en viktig bidragsyter når denne delen av Oslos historie skal fortelles. Og her er det mye å ta av. Oslos sjøside mot syd gjennomgikk i mellomkrigstiden den til da ­største byutvikling med bl.a. saneringen av den gamle og falleferdige trehus­ bebyggelsen i Vika, for blant annet å gi rom til byggingen av byens nye rådhus. Men Morten beskriver også dagligliv og institusjoner som var viktige møte­ plasser for byens innbyggere, for eksempel Tivoliområdet med «Circus­ bygningen» og de mange forlystelsestilbud som lå i og utenfor dette området. I tillegg serveres vi beskrivelser og bilder fra viktige historiske hendelser, som da Fridtjof Nansen og hans menn kom til Kristiania med Fram 9. septem­ ber 1896, en ankomst som var en konge verdig. Det var fest i den for anlednin­ gen pyntede hovedstad i fem dager til ende. Boken inneholder bilder og fortellinger om både viktige bygninger, gater, plasser og kvartaler i et historisk perspektiv som både er vår fortid og nåtid. En spennende bok å lese og et nyttig oppslagsverk med en detaljert innholds­ fortegnelse, men også en bok for kommende generasjoner Oslo-beboere. Vi takker vårt styremedlem Morten Mørch for et flott kåseri og en spen­ nende bok. 28


Venneforeningens omvisning på Norges Hjemmefrontmuseum og Akershus Festnings Besøkssenter 11. mai 2017 Av Ragnhild Astrup Tschudi Norges Hjemmefrontmuseums daglige leder Ivar Kraglund møtte oss i muséet på toppen av Akers­ hus festning. Hjemmefrontmuséet er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie og formidler kunnskap om okkupasjonsårene og motstandskampen. Gjennom utstillingen fikk vi et levende inn­ trykk av hvordan okkupasjonen opplevdes for ulike grupper in­ volvert i motstanden mot okkupa­ sjonsmakten. Alt fra sabotasje­ Hjemmefrontmuseet. Foto: Ragnhild Astrup aksjoner, henting av militært ut­ Tschudi styr sluppet av allierte fly over Nordmarka, frakt av drivstoff for de allierte gjennom handelsflåten, arbeid med illegale aviser, eller rett og slett det å gå med rød topplue, eller en binders i knapphullet. Det var også fascinerende å se hvordan kreativiteten kom til uttrykk når det gjaldt å finne skjulesteder for radioer man ikke hadde lov til å ha, for eksem­ pel i et strykejern. Man fikk også et inntrykk av presset man levde under, og hvor farlig det kunne være å involvere seg i motstandsarbeidet. Mange ble oppdaget av nazistene, arrestert og utsatt for tortur, sendt til konsentra­ sjonsleire i Tyskland og Polen, eller hen­ rettet. Ivar Kraglund forteller. Foto: Ragnhild Astrup Tschudi 29


Men de fem lange årene tok slutt, og freden brøt løs. Turen gikk så videre til Besøks­ senteret i det ”lange røde hus” fra 1774 ved Karpedammen. Der tok daglig leder Tom Andersen oss imot og det ble servert et glass vin mens han fortalte fra årets to ut­ stillinger, nemlig Fangene på Akershus - fra middelalderen til 1950 og 1716 - Beleiringen. Dette er en lapp fra et butikkdør 8. mai 1945! Utstillingen om fangene er om Foto: Ragnhild Astrup Tschudi Akershus slott og festning som fangested, fra de eldste tider og frem til Landssvikoppgjøret inntil det ble nedlagt som fengsel i 1950. Utstillingen om beleiringen markerer at det i fjor var 300 år siden ”Nordens løve”, svenskekongen Karl XII angrep Norge. Svenskene tok Christiania by og beleiret Akershus festning. Denne utstillingen er fortellingen om beleirin­ gen, fra grensen ble krysset, til svenskene trakk seg ut etter 39 intense dager.

Tom Andersen og Akershus Slotts Venner i Besøkssenteret. Foto: Ragnhild Astrup Tschudi 30


Peer Gynt på Akershus Festning Av Anne Marit Holø I forbindelse med Peer Gynts 150 års jubileum arrangerte SAKK (Stiftelsen Akershus Festning for kunst og kultur) i samarbeid med Stabsmusik­ ken forestillinger gjennom 3 dager på scenen ved Akershus i juni for å markere dette evenementet. 10. juni var det således mange spente med­ lemmer av Venneforeningen, som sammen med mange andre tilskuere, benket seg ved Karpe­ dammen for å overvære vår alles kjære Peer Gynt. Regi for forestillingen hadde Svein Sturla Hungnes og koreograf Andre Danielsen. Skue­ spillerne representert ved blant andre Hans ­Marius Hoff Mittet, Lisa Fjelstad, Karoline Kru­ ger, Silvia Moi sammen med 30 sangere og dan­ sere akkompagnert av Forsvarets stabsmusik­ korps med dirigent Bjarte Engeset tok oss gjen­ nom historien om Peer Gynt på en forrykende og morsom måte. Forestillingen har blitt moder­ nisert med et spennende resultat, men inneholdt samtidig alle de kjente og kjære momentene som vi alle husker så godt etter å ha lest Henrik Ibsens fantastiske historie. Det var nok av mo­ menter gjennom hele forestillingen å hvile blik­ ket på og dermed nyte handlingen i stykket som utspilte seg i og ved Karpedammen denne kvel­ den. Samtidig ble terrenget rundt scenen benyt­ tet på en utsøkt måte og gjennom forestillingens mange personligheter i Ibsens berømte stykke. Det var således mange fornøyde tilskuere som gikk hjem denne kvelden, mens vi hvilte blikket en siste gang for denne kvel­ den på vårt kjære Akershus med sin fantas­ tiske historie og som fremdeles hviler så trygt på Akersneset midt i Foto: Anne Marit Holø Oslo. 31


Omvisning på Det Kongelige Slott og Slottsparken Medlemsarrangement 26. juni 2017 Av Bengt O. Johansen I. Omvisningen i Det kgl. slott ble forestått av Slottets omviser Inge­ borg Røsberg mens foreningens styre­ leder Geir Thomas Risåsen viste og orienterte om Slottsparken. Det var 3 separate omvisninger i ASV’s regi med til sammen 85 deltakere. II. Norge var i union med Sverige fra høsten 1814 med Carl XIII som konge. Iht Grunnloven var regjerende monark forpliktet til å oppholde seg Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff i Norge en periode hvert år. De sven­ ske monarker i unionstiden var bo­ faste i Stockholm. Akershus Slott var ikke lenger tidsmessig som bosted ved kongelige besøk. Paléet i Bjørvika, som ble testamentert til denne bruk i 1805 av byens rike kjøpmann Bernt Anker, tilfredsstilte heller ikke kravene til en konge­ bolig selv om det var en flott bygning. Stortinget ønsket ikke at ringe bofor­ hold skulle kunne brukes fra svensk side som påskudd for å unnlate kongelig besøk fra Stockholm. Etter at Carl XIV Johan (1763–1844) i 1818 overtok som konge var han svært aktiv for å få bygget et nytt slott i Christiania. Alternative steder som ble vurdert for formålet var Tøyen, Hammersborg og hovedtangen på Akershus. Imidlertid bestemte Carl Johan seg for Bellevuehøyden vest for byen under en ridetur i 1822 og han fikk Stortinget med på å bevilge 150.000 spesidaler til oppføring av et nytt slott. Den danske kunst- og arkitektkyndige juristen Hans Ditlev Franciscus Lindstow (1787-1851), fikk i oppdrag å tegne det nye slottet. Han laget fire utkast og et alternativ med H-form i grunnplanet i to etasjer og med en monu­ mental trappevestibyle i midten, ble valgt. Det var ikke kvalifiserte håndtver­ kere til å bygge et slikt monumentalt bygg i Norge på den tiden. Det eneste monumentale bygg som inntil da var bygget i Norge, var Nidarosdomen. ­Linstow måtte derfor bygge opp denne ekspertisen gjennom innport av eksper­ tise fra Danmark og Sverige. Byggearbeidene pågikk fra 1824 til 1849 med flere avbrudd pga store overskridelser og manglende bevilgninger fra Stortinget, som jo også bare var samlet hvert tredje år. Linstows utkast ble derfor om­ arbeidet flere ganger for å spare penger. Bl.a. ble det H-formede grunnplanet redusert ved at de fremstikkende fløyene mot byen og søylefronten i inn­ 32


gangspartiet ble sløyfet, det tilnærmet flate taket fikk et enkelt valmtak og innredning og materialbruk ble modifisert for å spare penger. Arealtapet ble foreslått delvis kompensert ved at det ble tilføyd en etasje i tillegg til de to etasjene i hovedfløyen. Carl Johan oppfattet Stortingets vegring til å foreta til­ leggsbevilgninger til prosjektet som en politisk demonstrasjon mot seg og sin regjering. Han trakk seg derfor fra prosjektet og overlot til sin sønn og senere etterfølger Oscar I å følge opp. Gjennom det reviderte forslaget i 1833 var byg­ ningen fratatt det meste av de storslåtte arkitektoniske kvaliteter det hadde. Carl Johan skal i denne forbindelse ha uttalt at ”Dette blir ikke noe Versailles!” Stortinget gikk nå med på å bevilge ytterligere 30.000 spesidaler hvert år over tre år – til sammen 240.000 spesidaler. Sommeren 1836 sto råbygget ferdig. Linstow, som drev streng kostnadskontroll, ønsket nå å bruke mer penger på innredningen for å rette opp det litt fattigslige inntrykk bygningens ytre formidlet. Han ble sponset av Kong Carl Johan til å foreta en 15 måneders studietur i Europa for å fange opp nye impulser. Klassisimen var på hell til fordel for historismen. Nye bygningsmaterialer slike som støpejern i forskjellig utforming, portlandsement, stukkmarmor (en kunstig legering av gips med fargetilsettinger) m.v. ble tatt i bruk. Dette bidro til at ny byggeteknologi og nye byggematerialer ble introdusert i Norge. Dessuten bidro dette til at byg­ geprosessen ble enklere og totalt sett rimeligere. Linstow tegnet om innred­ ningen av Slottet, men hovedsalene i 2. etg fulgte stort sett planen fra 1825. Innredningsarbeidene ble påbegynt i 1839 og ferdigstilt i 1848. I 1844 etterfulgte Oscar I (1799-1859) sin far som konge. Han hadde behov for større plass og var ikke fornøyd med Slottets utseende. Byggearbeidene var nå i sluttfasen og det høye plankegjerdet som omga byggeplassen ble revet. Byens innbyggere kunne nå se det lite imponerende resultatet av bygge­ prosessen. Den alminnelig skuffelse var enorm og kritikken tilsvarende sterk. Dette resulterte i at Stortinget vedtok en ekstrabevilgning på 108.000 spesi­ daler for å rette opp de verste manglene. Linstow kunne nå gjeninnføre en del av sin opprinnelige plan med en monumental søylefront, flatt tak samt for­ lenge fløyene mot Slottsparken. Slottet fikk dermed sin form slik det fremstår i dag med representasjonsrom, de kongelige kontorer, tjenerleiligheter, ser­ vice- og administrasjonsrom samt Kongens private rom. De mer spesifikke innredningsarbeider, møbel- og inventaranskaffelser ble foretatt fra 1846-48 etter at Stortinget hadde bevilget 53.000 spesidaler til for­ målet. Mens Slottets eksteriør i det vesentlige var holdt i empir stil og de faste interiører i en senempir stil, kom møbler og dekorasjoner i stor grad til å bli preget av den nye historiske trenden (historisme). De fleste møbler ble tegnet under Linstovs ledelse. De forgylte praktmøblene i representasjonsrommene ble bestilt fra Stockholm og Berlin. Mahognimøblene til de kongelige leilig­ heter ble laget i Christiania og Stockholm og bruksmøblene i de alminnelige deler av Slottet ble i sin helhet laget i Norge og holdt i den nordtyske biedem­ eiertradisjonen som da var rådende her i landet. 33


Innvielsen og den formelle overrekkelsen av Slottet til Kong Oscar I ble foretatt 26 juli 1849. Bruken av Det Kongelige Slott som fast bopel for konge­ familien, fant imidlertid ikke sted før etter opphevelsen av unionen med ­Sverige og ved tiltredelsen av Kong Haakon VII i 1905. Slottet ble modernisert i 1906-1907 ifm innflyttingen av Kong Haakon VII og den Kongelige familie. En større nødvendig oppussing utvendig og inn­ vendig ble gjennomført i slutten av 1990-tallet. Da ble bl.a. alle de offisielle representasjonsrom restaurert, Kongeleiligheten i den søndre del av hoved­ fløyen ble omgjort til kontorer for det kongelige hoff, en ny tidsmessig konge­ leilighet ble innredet i hovedfløyens 3.etg, samt at infrastruktur, kjøkken og andre servicerom ble grundig rustet opp. Byggingen av slottet hadde stor betydning for oppbyggingen norsk hånd­ verksekspertise og design som senere kom til nytte og var avgjørende for ut­ formingen av byen generelt og som hovedstad. III. Omvisningen i slottsbygningen omfattet de viktigste representasjons­ rommene i 1ste og 2dre etasje - med unntak av Grønnvoldgangen og Slotsska­ pellet. I 1ste etasje ble vi vist: NEDRE VESTIBYLE innenfor søylefronten utgjør den offisielle inngang til Slottet både når man kommer til fots og med bil. STATSRÅDSGARDEROBEN er rommet hvor gjester normalt først blir mot­ tatt og får anledning til å levere fra seg yttertøy. I MINISTERSALONGEN samles statsrådene hver fredag før de skal i stats­ råd. Innredningen er fra oppgraderingen i 1998-1999. Møblene er i polert ­mahogni med forgylte bronsebeslag. De viktigste av disse ble anskaffet av Kong Carl Johan i 1820-årene til bruk i kongeboligen Paléet. På veggene henger tre store malerier som illustrerer viktige begivenheter og statsakter i det norske monarkiet. ”Den norske Stortingsdeputasjon på Amalienborg 20. november 1905” malt av Poul Fischer, ”Kong Haakon VII og Dronning Mauds kroning i Trondheim domkirke 22. juni 1906” av Gabriel Kielland og ”Kong Olav Vs ­signing i Trondheim domkirke 22. juni 1958” malt av Per Krohg. Kong Haakon er den eneste norske kongen i moderne tid som er kronet av en geistlig i en kirke. Mange var av den oppfatning at kroningen representert en gal marke­ ring av de politiske maktforholdene mellom det geistlige og et monarki med demokratisk styreform. Kong Olav V og Kong Harald V endret den i hoved­ sak geistlige seremonien til en signing. I STATSRÅDSALEN møtes regjeringen med Kongen i statsråd hver fredag kl. 11.00. Kongen kommer inn i salen fra Den hvite salong og han ledsages som oftest av Kronprinsen. Ved Kongens fravær ledes statsrådet av Kronprinsen som kronprinsregent. Kongen og Kronprinsen sitter ved enden av bordet, statsministeren til høyre for regenten, utenriksministeren til venstre og resten er plassert etter ansienitet og rang. Kongen sitter fortsatt i den forgylte tron­ stolen fra 1847 som i 1880 ble flyttet fra Speilsalen – den gang Tronsalen. Stats­ rådsbordet og stolene er fra 1880-årene. Lysekronen er i smijern og ble anskaffet 34


av Kong Haakon VII til den nye statsrådsalen i 1906. Den er de­ korert med ­inskripsjonen ”MED LOV SKAL LAND BYGGES”, som er et sitat fra Frostatings­ loven. Statsrådsalen ble utvidet ved innlemmelse av det til­ støtende vente­ værelset under oppgraderingen på 1990-tallet for bedre å kunne gi plass til ­økningen av antallet regjerings­ medlemmer. Samtidig ble det montert fire mindre smijerns ­lysekroner. På veggene henger Den hvite salong. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff malerier som illustrerer ”Kong Haakon på norsk grunn 25. november 1905” malt av Halvdan Strøm, ”Kong Haakon VII avlegger ed i Stortinget 27. november 1905”, malt av Harald Dahl og ”Konge­familiens hjemkomst 7. Juli 1945” malt av Axel Revold. På hver side av inngangsdøren til salen står hhv. en byste av Kong Haakon VII laget av den ­danske kunstneren K. S. Kjær og en byste av Kong Olav V laget av skulptøren Ottar Espeland. Statsrådsalen er et av de viktigste rom i norsk politisk forfat­ ning i det alle regjeringens ­beslutninger av viktighet behandles og kontra­ signeres av Kongen i statsråd. DEN HVITE SALONG brukes særlig ved statsbesøk og andre offisielle anled­ ninger. Salongen er nærmest delt i to av to rikt utskårede bærende søyler. Veg­ gene er delt inn i felt i lys rosa farge med forgylte markeringer. Hele salongen er for øvrig holdt i gull og hvite farger med rik stuckatur. Himlingen er dekorert av malermester Georg Marcus Norderaach (far til komponisten ­Rikard Nordraak). Rommet er - som et av de første i Norge – innredet og ­dekorert i nyrokokko. Det er også et av de mest gjennomførte og dyrest d ­ ekorerte værelser i Slottet. HAAKON VIIs SUITE omfatter Bernadottesalongen og Det store sove­ værelset. På veggene i Bernadottesalongen henger portretter av Bernadotte­ kongene og deres dronninger, som har spilt en stor rolle i unionstiden med Sverige. Himlingen er dekorert av teatermaleren Peder Wergmann. Salongen er rikt dekorert med hvitmalt brystpanel og med damasktrukkede vegger med gullister. Salongen er Slottets fremste gjestesuite og benyttes når regje­ rende statsoverhoder overnatter på Slottet. Suiten omfatter også Det store sove­værelset som blir benyttet på tilsvarende måte ved besøk av statsover­ hoder. Soveværelset er holdt i en lys farge med rik stuckatur, forgylte profiler og veggene er trukket i en silkeliknende tapet i gullfarge. I 2.dre etasje ble vi vist: ØVRE VESTIBYLE med trappeløp er Slottets største rom. Dette er en forlen­ get del av innganspartiet. Her kommer gjestene opp til audienser, middager 35


m.v. samt at den også fører til Slottets berømte balkong. Siden førsteinn­ trykket ved besøk til Slottet er vik­ tig, ble innredningen av vestibylen gitt en imponerende karakter med et gedigent trappeløp, 20 blankpolerte stukksøyler i hvit og gull, lys rosa fargede vegger, to store gips relief­ fer og en byste. Det ene relieffet v ­ iser Kong Carl Johan som nedlegger grunnsteinen til Slottet 1. oktober 1825 – laget av Stephan Sinding – og det andre viser Kong Oscar II som av­duker rytterstatuen av Carl Johan på Slottsplassen 7.september 1875 – Fugleværelset. Foto: Jan Haug, Det kongelige hoff utført av Mathias Skeibrok. Marmor­ bysten av Oscar I er laget av Christian Daae Mangelsen. FUGLEVÆRELSET er et av de mest berømte og særegne rom i Slottet. Der sitter besøkende som venter på audiens med Kongen. Linstow hentet sin danske venn og kjente maler Johannes Flintoe (1786-1870) til å dekorere rommet. ­Linstow var bl. a. en pådriver til å etablere den første norske offentlige tegne­ skole i Norge i 1818 og han hentet Flintoe til å lede skolen som fikk navnet Den Kongelige tegne- og Kunstskole i Christiania. Rommet illuderer at man sitter i et lysthus og ser ut på kjente landemerker i Norge som er illustrert på veggene – bla. Gaustatoppen, Vøringsfossen, Filefjell, Drivdalen m.fl. 43 fugle­ arter er gjengitt i bladverket som er malt på veggene og i taket svever en hav­ ørn blant luftige skyer. Taket er omkranset av ornamentikk hentet fra stav­ kirkene og den nasjonal­romantiske stilen støtter opp om en økende norsk be­ visthet. Linstows hensikt med dette særegne dekorasjonsoppdraget var å få de ventende til å slappe av og dempe nervøsiteten før de ble kalt inn til ­Kongen. Havørnen i taket holdt opprinnelig en prektig lysekrone i klørne. Den ble imidlertid solgt i 1899 sammen med flere andre lysekroner fra de store representasjonsrommene for å finansiere installasjon av elektrisk strøm på Slottet. Flintoe var også så egenrådig at han malte det norske riksvåpenet med løven over speilrammen mellom vinduene i rommet. Dette litt provoserende påfunn ble godtatt av Kong Carl Johan etter anbefaling fra slottskommisjonen. SPEILSALEN fikk sitt navn fordi det er montert speiler med forgylte spros­ ser i dørpanelene. Rommet fungerte som tronsal frem til 1880. Salen er dekorert av teatermalerne Peder Wergmann og Anton Thomsen med arabeskmotiver og friser etter et konsept fra Linstow. Salen er også dekorert med tre kronings­ malerier: Kong Carl XIV Johans kroning i Trondheims domkirke i 1818 er malt av Jacob Munch, Kong Carl XV og Dronning Louises kroning i 1860 er malt av Peder Nicolai Arbo og Kong Oscar II og Dronning Sofies kroning er malt av 36


Knud Bergslien. I denne salen står kongeparet og tar imot gjester som kom­ mer til lunsj eller middag. DEN DAGLIGE SPISESAL var ment for kongefamiliens daglige bruk og for lunsjer og middager for inntil 30 gjester. Her holder normalt Kongen lunsjer for Høyesterett, Biskopene, utenlandske nye ambassadører. Rommet fungerer på mange måter som et kombinert representasjonsrom og arbeidsrom bl.a. til gjennomgang av målsetting og program for statsbesøk – hvor det er mange institusjoner involvert. Den er dekorert med pompeiansk dekor med bl.a. ­svevende menneskepar på en blå bakgrunn i veggfeltene. Dette var en dekora­ sjonsform som ble populær på kontinentet den gang ifm utgravingene av Pompei. Dekorasjonen er også her utført av teatermaler Wergmann og Peder Thomsen. Møblementet er i Chippendale og Sheraton stil og består i det ­vesentlige av originalmøbler fra 1700-tallet. De to lyskronene over bordet er laget av Jonas Hidle ved Hadeland glassverk. Det ble gitt til Kong Olav V på hans 60-års dag i 1963. DEN LILLE FESTSAL er på 255 kvm og brukes til mottakelser, middager av mellomstort format og til servering av kaffe og forfriskninger ved store galla­middager. Litt innenfor inngangspartiet i salen er det ført opp to bære­ søyler i polert lys gul stukkmarmor med nedsenket himling. Det er tilsva­ rende ved utgangen av salongen mot den store festsal. Det bidrar til et inn­ trykk av at salen er delt i tre deler. På hver side av inngangdøren henger to store portretter av hhv Kong Harald V og Dronning Sonja malt av Håkon Gullvåg. Himlingen er delt opp i lys rosa fargede kassetter i forskjellig stør­ relse markert med gråhvit dekor. Veg­ gene er delt i mørk rosa veggfelter. ­Salen har 48 forgylte stoler tegnet av Linstow. Fra taket henger tre lyskroner lik de som i sin tid ble solgt. En av de opprinnelige lyskronene fikk man til­ bake og to tilsvarende ødelagte lyskro­ ner som ble funnet på loftet, ble restau­ rert og hengt tilbake ifm slottsrestaure­ ringen i 1999. DEN STORE FESTSAL også kalt ballsalen, er på 360 kvm med en tak­ høyde tilsvarende to etasjer og med et galleri rundt salen. Takhøyden er 10,5 Den store festsal. Foto: Jan Haug, m. Salen er i følge Linstow det eneste Det kongelige hoff 37


egentlige praktværelse i Slottet. Kortveggene preges av seks stukkmarmor­ søyler i hver etasje og hver av langveggene av tolv firkantede hvite pilarer som bæring til galleriet. De rosa veggfeltene er delt av forgylte lister. Himlin­ gen består av lyseblå kassetter med store elektriske lysrosetter. DEN STORE SPISESAL brukes til gallamiddager og lunsjer for opptil 240 gjester. Den har gjennomlysing fra vinduer på begge langveggene. Rommet har et galleri på bortre kortvegg brukt til levende musikk under gallamidda­ ger. Også her er dekorering av vegger og tak gjort i pompeiansk stil utført av Wergmann og Thomsen. Belysningen ble anskaffet av Kong O ­ scar II og består av 8 store og 10 mindre prismekurver i krystal som er forbundet med prisme­ guirlandere til en helhet. IV. SLOTTSPARKEN er på 220 mål og de første tomtene ble kjøpt i 1823 kort tid etter at Slottets beliggenhet ble bestemt. Carl Johan ønsket opprinnelig at parken skulle gå helt til Bygdø Kongsgård, men dette lot seg ikke gjøre bl.a. på grunn av manglende bevilgning og fordi parkens utstrekning etter hvert ble begrenset av private oppkjøp. Anleggsgartner Martin Mortensen fikk i oppdrag å utforme og anlegge parken. Linstows overordnede tanke var at parken foran Slottet burde ha et mer bymessig parkpreg, mens det bak Slottet kunne ha et mer landlig preg. I løpet av 1840- og 1850-årene anla Mortensen parken som en romantisk landskapspark med vekslende vegetasjon, dammer og stier i hovedsak slik den fremstår i dag. Etter Linstows opplegg fra 1838 ble det foran Slottet anlagt en stor rektangulær paradeplass med en bred slottsvei ­(senere Carl Johans gate) som forbindelse ned til den stadig voksende byen samt parkallégater på hver side (Henrik Ibsens gate og Wergelands­ veien). Slottsgartner Mortensen myket imidlertid opp dette ved å anlegge be­ plantning i nedre del av parken i front på en slik måte at Slottsplassen fikk en heste­skoform. Slottet ble derved etter hvert liggende i en grønn oase beskyttet mot byen. Videre ble paradeplassen i 1875, ved montering av den store rytter­ statuen av Carl Johan, delt i et øvre og nedre plan i form av en terrasse med balustrade og trappeanlegg. Gardebygningen, Portbygningene, Slottsforvalterbygningen og Grotten er tegnet av Linstow og er bygget i 1840-årene i Sveitserstil. Sveitserstilen er en benevnelse Linstow brukte for å karakterisere den spesielle byggestilen som var utbredt i Sveits og som han var svært begeistret for. Denne stilen kom også til å prege de første villaer som ble bygget rundt Slottsparken. Foruten rytterstatuen av Carl Johan fra 1875 på Slottsplassen, som ble laget av Brynjulf Bergslien, er det etter hvert satt opp flere andre statuer. Gustav Vigeland er representert med to statuer. Den ene er minnesmerket over mate­ matikeren Nils Henrik Abel, som ble reist i 1908 på Abelhaugen og den andre av kvinnesakskvinnen Camilla Collett som ble reist i 1909 bortenfor Garde­ bygningen. Statuen av Dronning Maud ble satt opp på plassen til venstre for Slottet i 1959. Den er laget av Ada Madsen. Statuen av Kronprinsesse Märtha bak Gardens vaktstue, ble satt opp i 2007 og avduket av Kong Harald ifm med 38


Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff

Kongens 70-års dag. Den er laget av Kirsten Kokkin. Hun har også laget sta­ tuen av Dronning Sonja sittende på en sten i Slottsparken – som ble avduket på Dronningens 80-års dag 4. juli i år etter foreningens omvisning. V. Den lille og Den stor festsal samt Den store spisesal brukes nå til sommer­ utstillingen HERSKAPETS TJENERE. Slottet ønsker å hedre alle de som arbeidet ”down stairs” som ledd i initiativet Åpent Slott. Særlig etter 1906 var det mange av de ansatte som bodde på Slottet. Før elektrisk strøm ble installert fra 1899, innlagt vann fra 1905 og offentlig kloakk fra 1910 var det inntil 20 personer som hadde som oppgave å bære vann, tømme brukt vann og kloakk, tenne levende lys og varme opp værelser og salonger – noe som i dag ikke krever tilnærmet så stor innsats. Utstillingen viser bl.a. servitørenes (lakeienes) uniformer og et fult dekket galla­ middagsbord til 60 personer slik det så ut i 1860. Det er videre innredet 4 arbeids­ stasjoner som bl.a. viser bad og sanitærfunksjoner, tøy- og linstell og kjøkken­ aktiviteter. Dessuten er det innredet et tjenerværelse med møbler fra 1840-tallet. VI. Det er grunn til å berømme Kong Harald og Dronning Sonja for de ini­ tiativ og belastninger de har tatt for å restaurere det fremste praktbygget vi har i Norge på den måten det er gjort og samtidig åpne Slottet for folk flest slik at de bedre kan identifisere seg med og ta del i den stolte historien Slottet ­representerer. Kilder: Omvisninger av hhv Ingeborg Røsberg og Geir Thomas Risåsen og ganske særlig heftet ”DET KONGELIGE SLOTT” av Geir Thomas Risåsen.

39


Årets tur til Trondheim og Innherred Medlemsarrangement 25. til 27. august 2017 Av Morten Mørch Vel 20 medlemmer hadde gleden av å oppleve noen av ikke bare Trøndelags, men hele landets største skatter i strålende sommer­ vær denne siste helgen i au­ gust. I invitasjonen hadde vi tillatt oss å kalle det en «once in a lifetime»-anled­ ning, og våre to sjefciceroner Geir Thomas Risåsen og Øystein Ekroll beviste til fulle at vi hadde våre ord i behold. Det er vel ingen Munkeby klosterruin. Foto: Morten Mørch som kan mer om norsk mid­ delalder kombinert med akkurat de stedene vi her ­ besøkte enn disse to herrer. Etter fabelaktig lunsjbuf­ fet på Hotel Scandic Nid­ elven begynte vi den faglige delen med å besøke Nidaros­ domens verksteder. Disse er delt inn i fem avdelinger med håndverkere som be­ hersker oppgaver de til dels er alene om i Norge i våre Restaureringsarbeidene på Nidaros. dager. Domkirke-prosjektet Foto Øivind Christo­phersen er i det hele tatt en impone­ rende virksomhet som totalt utgjør godt og vel 50 årsverk og i stor grad er avhengig av å skaffe midler selv ved blant annet å påta seg restaureringsarbei­ der for eksterne oppdragsgivere. Vi gikk over i «nyere» tid med besøk i Stiftsgården etter verkstedene, og her beviste Geir Thomas at han også behersket denne perioden i vår historie og kunne på fremragende vis supplere vår dyktige guide. 40


Lørdag innledet vi med å besøke Riksregaliene, en vakker utstilling som for godt og vel ti år siden nettopp ble laget av ingen ringere enn vår egen Geir Thomas. Det forbauser vel ikke at vi fikk en detaljert og fascinerende inn­føring i emnet. Deretter var det omvisning i selve Nidarosdomen – ved siden av Håkons­ hallen og vårt eget Akershus landets betydeligste byggverk – hvor Øystein Ekroll har sitt daglige virke som faglig leder av restaureringsarbeidene. Av­ brutt av en lunsjpause fikk vi til slutt besøke Erkebispegården inklusiv erke­ bispens private gemakker. Lørdag var det busstur som ble innledet med besøk på erkebiskop Olav Engelbrektssons Steinviksholm slott fra 1500-tallet, etterfulgt av ruinene av Munkeby cistercienser­ kloster, Stiklestad med Olavsstøtten hvor vi spiste lunsj. De siste postene på programmet var det godt og vel ti år gamle nonnekloste­ret Tautra og middelalderruinen der og helt til slutt den vakre lille steinkirken ­ Logtun hvor Frosta­ tinget i sin tid holdt til. En varmende sms fra en av våre turdeltagere (som jeg tar meg den Munkeby klosterruin. Foto: Morten Mørch frihet å sitere) bekrefter at dette var et på alle måter vellykket arran­ gement: «… Vi er ikke bare i de beste hender, men vi er også så heldi­ ge takket være dere å komme innenfor så mange ellers lukkede dører! Og dere gjør det så hyggelig i tillegg!»

Tautra Kloster. Foto: Tautra Kloster 41


Årsberetning fra Akershus Slottsdansere 2016/2017 Dansegruppen har fortsatt med sin tra­ disjon ved å opptre for årsmøtet i ­Venne­foreningen, i 2016 med fremføring av middelalderdanser. Vi opptrådte under førjulshelgene på Akershus Slott 2016, middelalderfestiva­ len i mai og gjennom sommersesongen 2017. Disse arrange­ Slottsdanserne på Tjørn. Foto: Gert Allenhall mentene er noe vi har stor glede av og delta på. Nytt av året er at dansegruppen deltok på Folkemuseets Kongen kommer – dag 27.5. med 1700 tallsdanser, Kongen kommer i gamlebyen i Fredrikstad 28.5. med barokkdanser. Videre var vi i sommer også invitert til å opptre i forbindelse med Margaretadagen i Tjørn Sverige med 1600 tallsdanser. Flere av dansegruppens medlemmer har også deltatt på dansekurs i Køben­ havn med påfølgende ball. Vi har i perioden leid inn instruktør fra Danmark for å repetere og lære nye danser. Våre interne og samtidig dyktige instruktører tar oss gjennom det barokk- og middelalderrepertoaret vi som dansegruppe allerede besitter i tillegg til å lære oss flere nye danser etter å ha deltatt på danse­kurs i inn- og utland. Tone Serville

Lisbeth Jacobsen

Lisa Damstuen

Anne Hole

Lise Wensberg

Anne Løwe

Inger Lindløv

Hilde Løwe

Anna Olsen

Anne Marit Holø

Jon Toproen Andreassen

Jarle Stabell

Harald Andås

Nils Hole

Pål Wensberg

42

Knut Lindløv

Kåre Løwe


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin ­status som nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og ­støtte restaurering av og forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, studentmedlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med ­foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å ­forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. leder 2. nestleder 3. seks medlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Forslag til kandidater sendes valgkomiteen, jf. § 7, innen utgangen av september. ­Valgkomiteen innstiller til årsmøtet. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

43


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene ­eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­ berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål. Vedtektene ble endret på årsmøtet 27.10. 2016

44


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND MOGENS MATHIESEN LIVSVARIG MEDLEMSKAP

AASE MARIE MOLTZAU RAGNAR JR.SKIPSREDER MOLTZAU BUSTER M. MUNTHE-KAAS EDLE SOPHIE MUSTAD JOHAN M. MUSTAD UNN INGER MØINICHEN MARTIN SIV.ØK. MØLLHAUSEN ALF KRISTIAN NORDBERG HEGE NORDBERG KRISTIAN DIREKTØR. NORDBERG KRISTINE NORDBERG BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL ANNA RAMM IVAR RYDER ANNE BIRGITTE RØNNEBERG ERLING R ØNNEBERG THERESE RØNNEBERG PER SAMSON SIRI ELISABETH SCHJATVET GØRAN ROSTAD SEIP JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN JAN BENESTAD STOCKFLETH REIDAR EGGERT STOCKFLETH STOREBRAND ASA V/ TRYGVE M. RØER EVA CARINE SVERDRUP ELSE SYSE TØGER SIV.INGENIØR TEILMAN TENNEBØ & PARTNERS AS THON HOTEL BRISTOL LISE TSCHUDI RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN GUY TSCHUDI-MADSEN STEPHAN JR. TSCHUDI-MADSEN BERGE GARMANN VELDE GEORG FREDRIK VON KROGH JAN ROBIN WAALER PER WANG AGNES CECILIE WERRING NIELS JR. WERRING ANDERS CHR GARMAN WILHELMSEN CARSTEN CHR GARMA WILHELMSEN KRISTIN L GARMANN WILHELMSEN KRISTINA M GARMAN WILHELMSEN

ANTON ANDRESEN ERIK B. ANKER ANTHON B. NILSEN AS ANNE ARNESEN ELSE ASTRUP ELSE MARIE ASTRUP PETER BERG TORKJELL OG RUTH K BEVRENG JOHAN CHR. BORCHGREVINK KARIN BØRSETH BERG ERIK P. COLLETT JOHN CHRISTIAN COLLETT DAVID-ANDERSEN, A/S STIAN DIDRIKSEN SYLVIA L DIDRIKSEN EIVIND ADVOKAT ECKBO ELINE EGGE GEIR EINAR ERICHSEN EIVIND EVENSEN OVE FLØTAKER BERNT FOSSUM KARI GANN MARIT GANN MARGARET BOEL GARMANN CARL CHRISTIAN OG KARI GILHUUS-MOE GJENSIDIGE FORSIKRING ASA KJELL BRAGE HANSEN JENS P. D.Y. HEYERDAHL ERIK HIRSCH ERIK SANNESS JOHNSEN AKSEL H KIERULF ANINE B GARMANN KIERULF BOEL M. GARMANN KIERULF CARL AXEL KIERULF HERMAN CHR GARMANN KIERULF MAGDALENE KIERULF CHRISTIAN PIERRE KLOSTER LARS KROGH LANTMNNEN MILLS AS JØRGEN LENTH ERICH MATHIESEN HAAKEN CHR. MATHIESEN

45


OSCAR A GARMANN WILHELMSEN GEIR ELLINGSRUD GUNNAR E. WILLE ELISABETH KLEVELAND ELSOM OLAV DALEN ZAHL HERMAN ENGELSCHØN JAN E. EVENSEN VANLIG MEDLEM STEIN A. EVENSEN EINAR M. BULL H. J. FINCKENHAGEN PER MORTEN ALVENES LISE FJELDSTAD ÅSE SANDE AMUNDSEN ØIVIN FJELDSTAD MADS ANDENÆS SVEIN FLAATE NINA FELLING ANDERSEN HENRIK FLEISCHER JOHAN JR. ANDRESEN LINE RØD FLINDER ASLAK ASLAKSEN KARIN FOSSBERG THOR BANG TORIL OG THORLEIF FOSSNES RANDI MOSSIGE BAUMGARTNER BENEDICTE FOSSUM ASTRID BJELLEBØ BAYEGAN PER W. FOSSUM PÅL BECH MORTEN STAMNES FRAMSTAD HANNE KRISTIN BERG THOMAS FROGN JANNIKE BERG CAMILLIA GAHR JACOB BERGER TOR GLOMVIK LARS NOTTO BIRKELAND ELISABETH GORGAS GRAFF CHRISTINA A. BJERCKE RAGNHILD GRAM FINN H. BJERKE THOMAS GRAM ANDERS BJØNNES TOM NICKELSEN GRAM LIV BLIKSTAD BERGSVEIN GRIMSMO KAJA BODUNG ANDERS GULDHAUG EIVIND HEGGE BORNA ANNE-LISE GUNNARSSON MAY BRIT GUDEVOLD BOUTANGACHE SVEIN HAGLUND SVEIN ERIK BRODAL ODD HALLAN KARIN LISE BRUHN ODD HALSNES CECILIE MALM BRUNDTLAND GUNNAR HANSSEN DAVID L. BRUTON STEIN ROHDE HANSSEN INGER-JOHANNE BRYDE ANNE-BRITT HASSING PETER BUTENSCHØN HANS ANDERS HEDLIN ELIZABETH BØHN IDA WREDE-HOLM HEIBERG HANS CAPPELEN BODIL HOEM CAMILLA CHRISTENSEN SVEIN JARLE HOLE HARALD CHRISTENSEN INGJERD HOLM EVA HILLER CHRISTIANSEN ROLF E. HOLMEN CARL EMIL CHRISTOPHERSEN BJØRN S. HOLMESLAND ØIVIND CHRISTOPHERSEN EILIF HOLTE CLAUS DAHL HANS HERMANN HORN NINA HOFF DAHL ALEXANDRA HUITFELDT SIGMUND DALE CARL HUITFELDT EINAR DANBOLT HENRIK JØRGEN HUITFELDT NIELS DANBOLT GRETE JARMUND HELENE DE MORA OLE CHRISTIAN JENSEN DEN KONGELIGE CIVILLISTE FREDRIK H. JOHANNESSEN KATRIN D IGMAN BENGT O. JOHANSEN ANNIKEN DOKSÆTER HILDE ALICE STOKLASA JOHANSEN RANDI DREVVATNE INNA JOHNSEN THOR DYBHAVN METTE K. JOHNSEN ELSE DØVLE BJØRN JUBAL BERNT EIDSVIG JENS MØRKANG JØRGENSEN BJØRG R. EKERN KARI METTE LUND ØYSTEIN EKROLL LIV KIELLAND JOHAN ELLEFSEN INGELIN KILLENGREEN BEATE ELLINGSEN OLAV E. K LINGENBERG

46


GRETE KOBRO JAN KOLBJØRNSEN ELLEN MARGRETHE KONSTAD IDAR KREUTZER KRISTIAN JR. KRISTIANSEN ANNE LISE TIMBERLID KROGH SIDSEL KROKSTAD ANETTE KROSBY JULIE KVAMME EVA ANETTE KVAVIG PER E KVÆRNMO MAGNUS LANDMARK HÅKON LANGBALLE PETTER-CHRISTIAN LANGE KRISTOFER LEHMKUHL VIKTOR L ILLEHAGEN JANNIK L INDBÆK TONE LYKKE-ENGER ERIK LØKEN ARILD LØKKEN KARIN MADSEN LEIF ERIK MARKLUND LYDER MARSTRANDER BJØRN MARTINSEN STØRE DIKKA MATHIESEN ELLEN YVONNE MATHISEN EVEN MATRE ELLINGSEN SVEN MEINICH KAREN ALETTE MELANDER HANS MELBYE EDVARD MESSELT INGER MICHELET KIRSTEN ELMAR MIKKELSEN LENA J MJERSKAU UNNI MJERSKAUG TORGEIR GRIMSRUD MJØR HARALD MOBERG IDUNN MYKLEBUST PETTER MØLLER MORTEN OLE MØRCH ANNEMOR MØST METTE NESLEIN BJØRG WIIK NILSEN INGER MARIE NORDIN EDITH MARIE NYGAARD WILLIAM NYGAARD JAN NÆRBY THOR GUNNAR NÆSS CATO DOBLOUG NÆVERDAL BJØRG THORA NØKLEBY FRED OLSEN KJERSTI T. OMEJER OMEJER ESBEN OMRE MORTEN OPSTAD KNUT M. ORE SIGURD O SBERG SIV OSTRØ

KNUT OTTERSEN THUAN CONG PHAM KARI METTE PRESTRUD HELGE QVIGSTAD ØYVIND ROBERT RAFTO METTE RAMBERG TORILL RAMBJØR TRYGVE REFVEM TOVE REICHBORN-KJENNERUD MARGRETE RIAN ESBEN RIDDERVOLD TOVE RIDDERVOLD MARIT ZAHL RINDAL REIDAR R INDAL GEIR THOMAS RISÅSEN JØRGEN ROALDSET BENDIK R UGAAS MORTEN RØED FINN RØGENÆS TOR SANNERUD MARIA ELISABETH YOU S AVABINI PETER FREDRIK SCHILLING JAN SCHJATVET INGRID SCHULERUD RIGMOR SCHULERUD KARI SELJELID FREDERIK SELVAAG OLAV HINDAHL SELVAAG OLE GUNNAR SELVAAG HANS MARTIN SKAGEN PER KRISTIAN SKULBERG HALDOR SLETTEBØ CARSTEN SMITH KARIN IRENE SNEIS ELISABETH SOLEM INGE SOLHEIM TORE B. STEEN BRYNHILD STENSRØD ROBERT STENVIK GRO STRANDE HEIDI STRØMSMO SVEIN STURLASON ANNE-MARIE SUNDE BERIT SVARTEBERG CHRISTIAN SYSE SNORRE R. SÆBØ VIGDIS SÆTRE TERJE EGILSØNN SØLSNES KRISTIN TESLI HANNE MAREN JOHAN THIDEMANSEN KARI MARIE THORBJØRNSEN SIMON THORBJØRNSEN ASTRID THYHOLDT THOR W. TOGSTAD PÅL S. C. TROYE FELIX HENRY TSCHUDI

47


VICTOR PLATHE TSCHUDI BEATE TØNNESEN FREDRIK ULSETH HELGE VELO MARI VESTRE LEIF VILLARS-DAHL ODDVAR WALLE JENSEN JAN FREDRIK WANGEN WENCHE M. WANGEN JORUNN WEDEL-JARLSBERG AGNES. E. WERRING MORTEN WERRING TRYGVE WETTRE JANNIKE WILLOCH VIGDIS WOLLAN ØIVIND ØSTANG

BENEDICTE OG VIGGO MOHR ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD MONA MORK OG REIAR NESS PER L SAXEGAARD OG BITTE BERNER ELISABETH OG ROBERT ROBERTSEN BODIL OG THOMAS SCLYTTER TOVE OG TERJE SOMMER NINA SVENKERUD OG ANDREAS STANG HELGE KNUDSEN STRØMME OG BRITA BERG STRØMME SVEIN OG TONJE STØLE ERNA MARWELL OG SVEIN ERIK SVENDSEN ERIK THAULOW THOR LEEGAARD OG OLE HERMAN AMBUR BIRGIT OG JON THORESEN FIRMAMEDLEM SYLVIA MARGRETHE OG COOP NORGE HANDEL AS BJØRN TJØNNÅS ECKBOS LEGATER ANNE BERIT OG JOHAN ULSTAD FORSVARSBYGG AUG OG PER MORTEN VIGTEL HOTEL CONTINENTAL RAGNHILD OG OLE WIBORG KONVERGENS INVEST AS NORTHZONE VENTURES PARMEDLEM (SLOTTSDANSER) ANNE SAASTAD HOLE OG NILS HOLE PARMEDLEM INGER OG KNUT LINDLØW ALEXANDRA THRONE-HOLST OG LISA DAMSTUEN OG JARLE STABELL LISBETH JACOBSEN OG MARIUS SKAUGEN JON TOPROEN ANDREASSON AUD REMØY OG JAN F.A. MELSOM LILLIAN OG ULF BEYLICH ANNE OG KÅRE LØWE ANDERS OG RAGNHILD LISE OG PÅL WENSBERG EMBLEM BJØRNEBOE VANLIG MEDLEM (SLOTTSDANSER) MERETE BRANDT ELISABET OG TARALD BRAUTASET HARALD ANDÅS RANDI OG HANS CAPPELEN ANNE MARIT HOLØ BJØRN OG ELIN DALE HILDE LØWE ANNA OLSEN HENNING OG KARIN BALCHEN TONE SERVILLE HABBESTAD PER OG LISE TIMM HAUG HENNING H OLSEN OG STUDENT VIDAR NESHAGEN OSKAR AANMOEN NUNNE OG OVE HØEGH INA MARIE AUSLAND SOLVEIG IRENE OG SVEIN KAASA JON EMIL HALVORSEN KRISTOFER OLAI RAVN STAVSENG GURI SYNNØVE F OG SVEN LIE GUNN KRISTIN TJOFLOT JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN EDLE ASTRUP TSCHUDI MARIANNE OG GARUP MEIDELL HENRY F. JR. TSCHUDI CHRISTINE MENTZEN-LIE OG PER F. M ENTZEN-LIE

48