Årsberetning ASV 2016

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2016

Ansvarlig redaktør: Geir Thomas Risåsen Redaktør: Tor Sannerud Akershus Slotts Venner Tors gate 5, 0260 Oslo www.slottsvenn.no


TYIN AS

M

Ø M E R KE T ILJ

24 1

2

Trykksak

21

Dette årsskriftet er blitt til takket være generøse bidrag fra:

8

Trykk: Litografia AS Design: Adam Zak


Innhold Program 2017 ............................................................................................................. 4 Styreleder har ordet .................................................................................................. 5 Hilsen fra Kommandanten på Akershus Festning ............................................... 6 Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK) ................................. 9 Restaureringen av tapisseriene «Rideskolen» på Akershus slott ..................... 11 Forsvarsmuseet 2015/2016 ..................................................................................... 17 Slottets skatter. Anne Marit Holø Medlemsarrangement 17. mars 2016 ............................................................................... 19 Omvisning på Gamle Krigsskolen. Anne Marit Holø Medlemsarrangement 31. mars 2016 ............................................................................... 21 Rundtur til noen av Arnstein Arnebergs praktvillaer. Morten Mørch Medlemsarrangement 21. mai 2016 ................................................................................. 22 Årets tur til Malbork slott, Gdańsk og Sopot Medlemsarrangement 26. – 28. august 2016 ..................................................................... 24 Foredrag etter årsmøtet 2016 av Bernt Stilluf Karlsen ......................................... 26 Faksimile av meny, viner, mm årsmiddagen 2016 ............................................ 27 Styreleders tale under årsmiddagen 2016 ........................................................... 28 Festningsforvalter Hanne Bergs tale under årsmiddagen 2016........................ 31 Styrets årsberetning og regnskap 2015/2016 ....................................................... 33 Resultatregnskap, balanse og noter ...................................................................... 35 Revisjonsberetning .................................................................................................. 37 Vedtekter for Akershus Slotts Venner .................................................................. 39 Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts Venner 27. oktober 2016 ................... 41 Årsberetning 2015/2016 for Akershus Slottsdansere ......................................... 43 Medlemsoversikt ..................................................................................................... 44 3


Program 2017 Tirsdag 14. mars kl. 19.00: Hotel Continental Vika – fra Stortinget til Tjuvholmen Foredrag av Morten Mørch. Det serveres forfriskninger Pris medlemmer: kr. 275,- ikke-medlemmer: kr. 300,Påmelding innen 14.02.2017 Torsdag 11. mai kl. 17.30: Norges Hjemmefrontmuseum Spesiell omvisning Fredag 26. – søndag 28. mai: Oslo Middelalderfestival Opplev «Middelalderen» på Akershus festning www.oslomiddelalderfestival.org Juni (dato og tidspunkt følger): Det Kongelige Slott og Slottsparken Omvisning på Slottet og i Slottsparken Begrenset antall plasser («først til mølla») Fredag 25. august – søndag 27. august: Trondheim og Innherred Utflukt med Geir Thomas Risåsen. Fly til og fra Trondheim med ­interessesant program i Trondheim, to overnattinger, alle måltider og bussutflukt til Innherred Begrenset antall plasser («først til mølla») Torsdag 26. oktober kl. 18.00: Årsmøte og årsmiddag på Akershus slott

Se www.slottsvenn.no for program og priser som legges ut fra januar 2017. Påmelding til: tor.sannerud@getmail.no • Tel: 907 47 744


Styreleder har ordet Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Kjære venn av Akershus Slott, Den 5. oktober 2016 var det 65 år siden Akershus Slotts Venner holdt sitt konstituerende møte i Christian IV`s sal. Den gang var det et nyrestaurert slott som skulle møble­ res og utstyres til nasjonens beste. I årene som fulgte la Akershus Slotts Venner ned en betydelig innsats både med hensyn til å reise midler og den fysiske anskaffelsen av møbler og andre gjenstander. Mye av dette skjedde allerede i de økonomisk trange årene etter annen verdens­ krig. I dag er det med stolthet og glede vi kan se tilbake på alt som er gjort til det beste for Akershus Slott. Venne­ foreningen var dessuten i årene etter frigjøringen en ­viktig pådriver for å rydde opp rundt Slottet og på festningsområdet for at dette skulle fremstå represen­ tativt og tilgjengelig for allmenheten. Fra å ha vært et relativt lukket militært område under og i årene etter k ­ rigen, er festningsområdet og Slottet i dag et åpent og tilgjengelig kulturminne for alle. Festningen er som helhet et sentralt og velholdt rekreasjonsområde med et rikt utvalg av kulturelle tilbud for Oslos befolkning og for tilreisende. Men vil det forbli slik i fremtiden? En utfordring fremover er at forsvaret i stadig sterkere grad samler sine aktiviteter innenfor festningens murer. Dette er selv­ sagt i tråd med festningens intensjon. Samtidig innebærer økt forsvarsmessig aktivitet økt krav til sikkerhet. Dermed kan vi risikere å stå overfor en frem­ tidig utfordring der disse sikkerhetskravene kommer i konflikt med ønsket tilgjengelighet for vanlige besøkende. Her har vi en oppgave som «vakt­ bikkjer». Akershus festning og Slott er et av nasjonens viktigste kulturminner og tilhører oss alle. Når det gjelder årets skrift, er det en stor glede at flere av Venneforeningens sentrale samarbeidspartnere har bidratt med spennende og informative artik­ler. Det er derfor styrets håp at skriftet vil gi våre lesere mange gleder, og at det gir et innblikk i det mangfold av aktiviteter som man finner på dagens Akershus. Men dette vil jeg på vegne av styret og meg selv få ønske alle medlemmer en god jul og alt godt for 2017.

5


Hilsen fra Kommandanten på Akershus Festning Av Ole Asbjørn Fauske Oberst, Sjef Forsvarets Fellestjenester (FFT) Kommandant Akershus Festning Det er en stor ære å få lov til å være Kommandant på Akershus Festning. Nå har jeg vært her siden i ­august 2015, men ennå er det sider ved festningen og rollen som Kommandant som jeg lærer mye om hver dag. Akershus Festning er ikke bare et viktig nasjonalt symbol som utgjør en viktig del av Norges historie, men den er en levende festning med stor aktivitet for både militære avdelinger og for et stadig økende ­sivilt publikum. I tillegg er den Forsvarets hoved­arena for viktige seremonier, og den utgjør alltid en viktig del under statsbesøk. Her legger besøkende stats­ overhoder ned krans på Nasjonal­ monumentet, og her inviterer Regjeringen til lunsj for gjestene. Hans Majestet Kong Harald V er her flere ganger i løpet av året, bl.a. under Veteranog Frigjøringsdagen 8. mai og under Forsvarets Minnedag den første sønda­ gen i november. Kommandantens oppgave under disse markeringene er å være vertskap, og det er min oppgave blant annet å bidra til at gjennomførin­ gen blir så profesjonell og nøyaktig som anledningen krever. Kommandanten har også viktige oppgaver knyttet til militære seremonier og parader i hoved­ staden, som for eksempel ved Stortingets åpning og ved nasjonale merke­dager som 17. mai. Når det kommer flåtebesøk til byen, som det gjør mange ganger i året, er et besøk på Akershus festning alltid et fast punkt på programmet. I tillegg til alt dette har jeg også ansvaret for koordinering av den daglige drif­ ten på Akershus Festning, herunder vakthold, sikring og beredskapsarbeid. Det har vært Kommandant på Akershus Festning svært lenge. Allerede fra 1336 var det en militær sjef her, men betegnelsen «Kommandant» ble ikke tatt i bruk før 1665. Det er med andre ord en lang historie og mange tradisjoner jeg har ansvaret for å forvalte. Av de mange monumentale og viktige bygg på Akershus Festning, er Akershus Slott selve "kronjuvelen". Slottet har vært utbygd og modernisert gjennom mange byggetrinn, og gjennom historien har det både brent og blitt bygget opp. Og det har blitt utvidet og modernisert etter mange monarkers anvisninger. I dag er Akershus Slott åpent for publikum, og mange mennes­ ker fra hele verden er innom her i løpet av året. I tillegg er Akershus Slott ­Regjeringens fremste representasjonslokale, og det gjennomføres middager og lunsjer her når Regjeringen er vert. For eksempel under statsbesøk. 6


Slottet er noe langt mer enn bare et praktbygg. Jeg pleier å si at her ligger opprinnelsen til det moderne Norge, – det moderne norske demokratiet. Skal vi virkelig gå tilbake til røttene våre, – røttene til det moderne samfunnet som Norge er i dag, – da er det til Akershus Slott vi må gå. Herfra ble landet styrt; her ble lover skrevet; her ble Kongens vilje omsatt; herfra ble landet preget av den kompetansen som ulike styresett og militære kunnskaper brakte med seg. Kunnskaper om ingeniørkunst, om bygningsarbeider, om musikk, om klær og mat, - herfra spredte det seg til det ganske land. Hvor viktig Akershus Slott er for det norske selvbildet og den norske folkesjelen, kan vi få et lite inntrykk av når vi ser hvor mye av statsbudsjetter den unge nasjonen satte av til restaure­ ringsarbeider i 1905. Når jeg er så heldig å få være vertskap for flåtebesøk på Akershus Slott pleier jeg å understreke denne betydningen. Jeg har tjenestegjort som militær medarbeider og sjef i mange operative avdelinger her hjemme, og jeg har ­tjenestegjort i fire kontingenter på til sammen over tre og et halvt år i inter­ nasjonale operasjoner på Balkan og i Afghanistan. Og for meg representerer Akershus Slott det grunnfjellet nasjonen Norge hviler på. Det samfunnet og de menneskene jeg representerer når jeg med flagget på skulderen skal gjen­ nomføre de oppgavene Stortinget har pålagt Forsvaret, kan ledes tilbake til betydningen av Akershus Slott. De offiserene som besøker Norge under et flåtebesøk forstår denne betydningen, og de forteller ofte om lignende struk­ turer og/eller bygg i sine hjemland som har noe av den samme verdien.

Foto: Akerhus Kommandantskap 7


Jeg er glad for at vi har en meget kompetent og interessert venneforening som hjelper oss å ta vare på de verdiene Akershus Slott representerer. Ideelt sett kunne man argumentert med at det er Staten selv som har det hele og fulle ansvaret for å ivareta slike historiske ikoner som Akershus Slott, og det gjør forsåvidt Staten også. Men uten arbeidet til venneforeningen og innsatsen fra de dyktige medarbeiderne jeg har som er ansatt i Forsvaret, så hadde det vært vanskelig å vise fram slottet og formidle den betydningen det har for nasjonen. Sånn sett er det kanskje en fordel med de ekstra initiativene og den ekstra innsatsen venneforeningen representerer. Jeg tror at det kan være med på å øke publikums bevissthet og forståelse for betydningen av både Akers­ hus Slott og mange andre bygg og installasjoner rundt om i landet som har sine venneforeninger. Til avslutning vil jeg takke venneforeningen for det viktige arbeidet som gjøres for å bevare og videreutvikle Akershus Slott. Jeg ønsker dere alle en Riktig God Jul, og jeg ser fram til et fortsatt fruktbart samarbeide , – og til et Godt Nytt År!

Christian IV's Sal under Flåtebesøk fra Danmark i høst. Foto: Akerhus Kommandantskap 8


Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og ­Kultur (SAKK) Av daglig leder Anna Lena Flatland Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur (SAKK) er ansvarlig for drift av Karpedammen Scene. SAKK er ein sivil stiftelse etablert i 1989 av forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Stiftelsens visjon er å legge til rette for genuine opplevelsar for alle, på eit av dei mest attraktive historiske områda i Norge. SAKK sitt formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning og området rundt. Koordinering og samarbeid med andre kulturinstitusjoner står sentralt. Dette innebærer å styrke Akershus festning sin posisjon som impulsgjevar og samlande midtpunkt for frem­ragende kunst og kulturutfoldelse retta mot allmennheten, knytta til festningen sin historie og nasjonale kulturhistorie. 2016 har vore eit aktivt år for SAKK. Stiftelsen har så langt vore arrangør for 85 små og store arrangement på festningen. Årets store satsing var vandreteateret Årringer i stein/Growth rings of stone. Manus og regi av Knut Jørgen Moe og Torgrim Mellum Stene. Idéen bak van­ dreteateret er å løfte fram historia på festningen, enkelthendelsar og personar knytt til desse, og så dramatisere det til ein kort sekvens som spelast på den staden eller i den bygningen kor hendinga fann stad. Vi ynskjer gjennom vandreteateret å gje liv til ein 700 år gamal festning! Vi ynskjer at publikum skal bli kjent med nokon av folka som budde og hadde sitt virke her. I motsetnad til ein rein omvisning, kor alt er basert på historiske fakta, tek vi oss ein stor grad av kunstnerisk fridom rundt dramatiseringa. Kostymer og rekvisitter er så lang som mogleg historisk korrekte. Det skal vere underhaldande teater samstundes som det gjer innsyn i livet på fest­ ningen gjennom 700 år. Døme på stader og personar i forestillinga er Dronning Margrete, (Akers­hus slott), Knut Alfsson (Knuts­tårnet), Henrik Wergeland (Riksarkivaren og Werge­ landseika), motstandsmenn ­(retterstaden) m.fl. Vi nyttar musikk som verkemiddel undervegs for å formidle at vi beveger oss att og fram i tid. Vandreteateret Årringer i stein hadde premiere 1. juli 2016. Det vart spelt to forestillingar om SAKK arrangerte 62 forestillinger dagen, onsdag - søndag i perioden 1. juli til 14. med vandre­teater i juli og august. august, totalt 60 forestillingar på engelsk og norsk. Foto: Håvard Madsbakken. 9


Stiftelsen har også i 2016 hatt besøk av Shakespeare’s Globe on Tour frå Lon­ don. I år var det stykket «Two gentlemen of Verona» som vart spelt i borg­ gården på Akershus slott, 16. - 19. juni. Dette var ein einestående mulighet til å oppleva Shakespeares første komedie på originalspråket i Oslo, fremført av eit topp profesjonelt ensemble. Borggården, med slottet som tidsriktig kulisse, er ein unik teaterarena. Det vart spelt 6 opne publikumsforestillingar og ein skule­ forestilling. Nytt i 2016 var at stiftelsen inngjekk eit samarbeid med Den kultu­ relle skolesekken, utdanningsetaten i Oslo kommune. 300 skuleelevar i den ­vidaregåande skulen fekk først eit formidlingsopplegg med Norwegian Shake­ sperae Company på skulen og deretter ein skuleforestilling her på festningen. 17. maikomiteen i Oslo sin festkonsert kom også «hjem igjen» til Karpe­ dammen scene etter nokre år andre stader i byen. Dette vart eit svært ­hyggeleg arrangement som over 2500 besøkande tok del i. Vi håpar at vi kan gjenta ­suksessen i 2017. Stiftelsen har også blåst støv av gamle arrangement som øving til 17.mai der vi i samarbeid med Forsvarets stabsmusikkorps, Politiets hester inviterte barnehagar i sentrum til å øve seg på og gå i 17. maitog. 300 små og store stilte opp med flagg og heiarop. Vi har også i samarbeid med «Opera til folket» arrangert Opera ved Karpedammen der vi i september arrangerte to fine konserter på Karpedammen ­scene. Konsertane handla om opearens heltar og antiheltar, og vart knytt ­saman av forteljarstemma til Minken Fossheim. Verdens kuleste dag som SAKK arrangerer i samarbeid med Sparebankstif­ telsen vart i år arrangert for fjerde gong. Det vart også i år ein suksess. I tillegg har stiftelsen arrangert konsertar i samarbeid med Forsvarets Stabsmusik­ korps, Kongelige norske marines musikkorps, Kampen Janitsjar, Musikkfest Oslo, Frelsesarmeen mm. SAKK hadde også ­ansvar for å koordinere Kulturnatt Oslo på fest­ ningen. Alle aktørene på festningen var med. Vi kunne tilby åpne muse­ er, konsertar, vandrin­ gar og omvisningar. Det var ein svært stemnings­ full kveld her på festnin­ gen som publikum vis­ ste å sette pris på. Vi ser fram til eit like aktivt år i 2017 og eit godt samarbeid med 17. mai konsert på Karpedammen scene. Akershus slotts venner! Foto: John A. Poulsson/ japfoto 10


Restaureringen av tapisseriene ‘’Rideskolen’’ på Akershus slott Av Anette Reiersen, Formidlingsansvarlig Akershus slott Christian IV’s sal på Akershus slott i Oslo er regjeringens fremste representa­ sjonslokaler. Her samles kongelige, politikere og internasjonal elite, salen er også åpen for publikum store deler av året. Som bakteppe for de store begi­ venhetene henger et sett på tre tapisserier. De opptar all veggplass på nord­ veggen og er dominerende kunstverk. For noen besøkende kan de nok fortone seg som falmede rester fra en svunnen tid, men disse tapisseriene er blant det mest verdifulle gjenstandene i slottets samling og bærer på en lang og intrikat historie. Motivene viser hester og dressurridning, akkompagnert av de romerske gudene Mars, Merkur og Venus. To av tapisseriene er signert, signaturen viser: E. Lyeniers (Evererad Levniers III) og har Brussels våpenskjold, et skjold mel­ lom to B’er, én B for Brussel en B for Brabant. Målene på tapisseriene er h 3,75 m x b 4,5 m. Man kan utifra sig­ naturen slutte at ­tapisseriene er laget ved veverkompa­ niet til Everard Lev­ niers III og Hendrik Reydams i Brussel, Spansk Nederland, rundt midten av 1600-tallet. Karton­ gene (designen) er laget av den kjente kunstneren ­Jacob Jordaens. Arbeidet er utført i ull (ren­ ning) og silke med gull- og sølvtråd. Tapisseriene er ver­ ker av aller y ­ pperste kvalitet, både når det gjelder materia­ Presentasjon av hestene fra settet Rideskolen. ­Design Jacob ler, veving og de­ ­Jordaens. Vevet av Everard Levniers Brussel ca. 1650. Ull, silke og sign. metal­ltråd. 375 x 450 cm. Akershus slott, Oslo. Foto: Anette Reiersen 11


Dette settet med tapisserier omtales ofte i norske kilder som ‘’Tjøtta-teppene’’. Forklaringen bak navnet er at tapisseriene ble oppdaget på Tjøtta gård i 1878 av maleren Peder Nicolay Arbo, som byttet dem til seg, mot et maleri, og tok dem med til Christiania. Hvordan tapisseriene i sin tid kom til Tjøtta, er et mysterium. I utlandet finnes flere tapisserier av samme design som Tjøtta-­ teppene. De er her kjent som ‘’De store hestene’’ eller ‘’Rideskolen’’, jeg vil videre referere til settet på Akershus slott som ‘’Rideskolen’’.

‘’Rideskolen’’ til Akershus slott

I forbindelse med utsmykkingen av Akershus slott til Haakon VII jubileumsfest i 1947, ble ett av tapisseriene fra serien ‘’Rideskolen’’ utlånt av etterkommerne etter Peder Nicolay Arbo som oppbevarte dem i sitt hjem i Oslo. Etterkom­ merne, Elna og Knut Arbo, ytret etter denne anledningen et ønske om at ­teppene skulle doneres til Akershus slott. Et ønske som først ble realisert da deres arving igjen, Hemming Arbo Windfeld-Hansen, donerte to av tapis­seriene (‘‘Rytter som utfører Mezair’’ og ‘‘Rytter som utfører Capriole’’) til Akershus slott i 1967. Det lå i avtalen at det tredje tapisseriet (‘’Presentasjon av hestene’’) også skulle til Akershus slott, men først etter donatorens død. Akershus slotts venner anerkjente verdien av gaven, og så det derfor som en prioritert oppgave å restaurere tapisseriene og å få dem hengt opp på slottet så raskt som mulig.

Restaureringen

Etter besiktigelse av tapisseriene 10. mai 1967 sto det klart for venneforenin­ gen at tapisseriene de hadde fått donert trengte en omfattende restaurering.1 De var nedslitte, hullete og falmete. Man så for seg at arbeidet ville ta flere år. Venneforeningen tok kontakt med førstekonservator Astrid Bugge ved Norsk Folkemuseum for å få en ekspertuttalelse. Bugge fungerte etterhvert som råd­ giver når det gjaldt spørsmål som reiste seg rundt restaureringen, og ikke minst var det hun som sto for den kunsthistoriske ekspertisen. Hennes infor­ masjon lå til grunn for det som videre ble formidlet om ‘’Rideskolen’’ i Norge. I venneforeningens styremøte i august 1967 sto restaurering av tapisseriene som nr. 1 på agendaen.2 Arno Berg hadde på venneforeningens vegne vært i kontakt med eksperter i Sverige og hatt Dr. Agnes Geijer (Statens Historiska Museum/Riksantikvarembetets textilavdeling) med på befaring og gjennom­ gang av spørsmålene som reiste seg rundt metode og fremgangsmåte for re­ staureringen. Venneforeningen hadde allerede vært i kontakt med Kunst­ industrimuseet i Oslo og og deres konservator Frk. Tharaldsen, med spørsmål om museets konserveringatelier kunne foreta restaureringen/konserveringen. Dr Geijer sendte sin faglige uttalelse i et brev datert 16-8 august 1967.3 Hun så for seg to alternative metoder for rensing: enten i vannbad eller kjemisk 1 Referat styremøte Akershus slotts venner 10. mai 1967 Dok 2 i min katalogisering av arkivmateriale 2 Dok 4 i min katalogisering av arkivmateriale 3 Brev fra Agnes Geijer til Arno Berg Dok 5 i min katalogisering av arkivmateriale

12


Rytter som utfører Meziar fra settet Rideskolen. Design Jacob ­Jordaens. Mangler ­signatur, sannsynligvis vevet av Everard Levniers ­eller Hendrik Reydams i Brussel ca. 1650. Ull, silke og metalltråd. 375 x 450 cm. Akershus slott, Oslo. Foto: Anette Reiersen

rensing. Det kommer frem at kjemisk rensing var det Kunst­industri­museet hadde sett for seg. Geijer vil likevel anbefale vannbad. Dette fordi tapisseriene var krøllete og sam­­tidig trengte å slettes ut, noe som kunne gjøres i denne ­pro­sessen. Sam­­tidig tvilte hun på om de ville tåle en kjemisk rens. Hun reiste videre tvil om rensing i vann i det hele tatt kunne foretas i Oslo. Hun hadde vært i kontakt med flere sakkyndige som kunne understøtte dette. Metoden krevde store vannbad og personell med ­erfaring i metoden. Størrelsen på tapis­seriene var også en utfordring, da arbeidet måtte utføres raskt. Venneforeningen utsatte avgjørelsen og det foregikk drøfting med de sak­ kyndige både i Sverige og ved Norsk Folkemuseum samt, kan det antaes, Oslo Kunstindustrimuseum som sannsynligvis ville få oppdraget og hvor tapis­ seriene nå befant seg. Dr. Geijer skrev igjen til Arno Berg 2. oktober 1967 at hun var overbevist om at vannbehandling var den beste, men også den mest krevende metoden.4 Hun så for seg at Riksantikvarieämbetets textilkonserve­ ring innen kort tid ville ha lokaler som kunne ta på seg oppgaven. Trinn to i 4 Brev fra Geijer til Arno Berg. Dok 8 i min katalogisering

13


restaureringen, selve repareringen, kunne derimot utføres i Norge. Hun kon­ kluderte likevel med at de burde utsette hele spørsmålet ett års tid. At å avvente ikke er i venneforeningens agenda virker åpenbart. Ennå en faktor som kan ha spilt inn, er at Elsa Tharaldsen muligens ikke innehadde den store tilliten fra de øvrige ekspertene. Elsa Tharaldsen var konservator og elev av Thor B. Kielland som i sin tid etablerte Kunstindustrimuseets Konser­ vatoratelier.5 I korrespondansen blir Tharaldsen aldri omtalt med tittel, men kun som frøken og tonen som settes i deler av den, kan for dagens lesere opp­ fattes som nedlatende. Det er derfor interessant og muligens revolusjonerende at venneforenin­ gens styremøte 17. november likevel beslutter å engasjere ‘’frøken Tharaldsen ved Kunstindustrimuseet til å gå i gang med restaureringen, idet man er enige om å se hvordan det går’’.6 Styret argumenterte med at Geijers metode i vann­ bad som måtte utføres i utlandet, synes risikabel. Det er også mulig at venne­ foreningen ønsket en fortgang i prosessen og ikke ville vente i flere år på en restaurering i utlandet. Man skal også ha følt at det gjaldt en nasjonal utfor­ dring, i følge Kavlis artikkel.7 Arbeidet settes nå offisielt i gang, og oppdraget ble gitt Kunstindustri­ museet v/direktør Opstad til Elsa Tharaldsen. Den 1. desember 1967 lå planen for konserveringen klar.8 Ett år senere kunne Arno Berg opplyse om at restau­ reringen av det ene tapisseriet nå var ferdig og det ble invitert til prøveopp­ henging av tapisseriet i Chr. IV’ sal på Akershus slott 7. mai 1969.9 Tapisseriet tok seg glimrende ut og man kunne beundre det ‘’helt fremdragende restaure­ ringsarbeidet som er utført’’.10 Det ble takket Elsa Tharaldsen og hennes assistent Liv Grossvold for arbeidet. Direktør Opstad ved Kunstindustri­ ­ museet takket samtidig for oppdraget og for: ’’en kjærkommen anledning til å vise at museets restaureringsatelier er av internasjonal klasse’’.11 Ved vennforeningens årsmøtet 9. oktober 1969 ble det første ferdig restau­ rerte tapisseriet, ‘’Rytter som utfører Capriole’’, formelt overlevert Akershus slott og venneforeningen inviterte til pressekonferanse.12 At de inviterte pressen viser hvor stor prestisje som faktisk lå i dette prosjektet. Ikke bare hadde de verdifulle tapisserier å vise frem, de kunne også vise til en kapabel vennefore­ 5 6 7 8

Kavli, 2001, s 221 Referat styremøte 17. november 1967. Dok. 12 i min katalogisering Kavli, 2001, s 221 Notat fra møte 1.12.1967. Dok 15 i min katalogisering. Se også brev til styremedlemmene 11. desember 1967 Dok 16 i min katalogisering. OK’s konserveringatelier dekker tapisserienes rettside med gaze og tråkler fast løse partier. 1. OK’s konserveringatelier dekker tapisserienes rettside med gaze og tråkler fast løse partier. 2. Tapisseriene sendes til renseriet hvor det renses i rensetrommel fylt med renseveske (white spirit) tilsatt litt mykgjøringsmiddel anvist av ingeniør Alvsåker. Tapisseriet behandles hele tiden så forsiktig og skånsomt som overhodet mulig og legges etter rensingen ut helt slett på rister utlånt av OK for tørking og utlufting den nødvendige tid. 3. Tapisseriet bringes deretter umiddelbart til OK for konservering, som skjer i stadig kontakt med førstekonservator Bugge. 9 Referat styremøte 11.april 1969 Dok 24, invitasjon til prøve opphenging Dok 25 i min katalogisering. 10 Referat styremøte 8. mai 1969 Dok 26 i min katalogisering 11 Referat styremøte 8. mai 1969 Dok 26 i min katalogisering 12 Invitasjon pressekonferanse 09.10.1969 Dok 30 min katalogisering

14


Rytter som utfører Capriole fra settet Rideskolen. Design Jacob Jordaens. Vevet av Everard Levniers, Brussel ca. 1650. Ull, silke og metalltråd. 375 x 450 cm. Akershus slott, Oslo Foto: Anette Reiersen

ning med ressurser, og samtidig den kompetanse som lå i norske hender i ­restaureringsarbeidet utført ved Kunstindustrimuseet. Før den offisielle overlevering av det første restaurerte tapisseriet stilte Kunstindustrimuseet et spørsmål: Hva med det tredje tapisseriet i serien som fortsatt var i Windfelds Hansens eie, men som hadde blitt forespeilet testamen­ tert til Akershus slott?13 Kunstindustrimuseet var nå kjent med prosessen og metodene. I den forbindelse mente de det ville være en fordel om også det tredje tapisseriet i serien kunne restaureres av samme stab. Det var også et mo­ ment at materialene som trengtes til konserveringen stadig ble vanskeligere å få tak i, noe som kunne bli et problem om man ventet for lenge med det tredje tapisseriet. Var det mulig for venneforeningen å sikre seg retten til tapis­seriet? Den 4. mai 1971 kunne Arno Berg, på venneforeningens vegne, meddele Kon­ servatoren ved Akershus slott Stephan Tschudi Madsen at det andre t­ apisseriet 13 Referat fra styremøte 16.09.1969 Dok 29 i min katalogisering Spørsmålet dukker opp i referat fra styremøte 16. september

1969 , men da som et kort notat og man fant at restaurering av dette får utstå til senere

15


nå var ferdig r­ estaurert ‘’med praktfullt resultat’’.14 Overlevering ­ville finne sted på venne­fore­ningens årsmøte og 20-års jubileumsfest 1. oktober 1971. Samtidig tok han opp spørsmålet rundt det tredje tapisseriet. Eieren, Windfeld Hansen, hadde uttrykt ønske om å beholde det så lenge han levde, men det var fra venne­ foreningens side ønskelig at Elsa Tharald­sen foretok restaureringen.15 Venneforeningen hadde tydeligvis vært i kontakt med Hemming WindfeldHansen, for datert 27. november 1971 forelå det offisielle gavebrev der han ga til Akershus slott som gave ‘’mitt brüsseler tapisseri, kaldt ‘’les sceènes équ­ estres de Louis XIII’. Over 30 år senere, i 2006, engasjerte Akershus slott De Wit (en av dagens verdens-ledende innen rensing, reparering og konservering av tapisserier) til befaring av slottets samling, inkludert ‘’Rideskolen’’. Konklusjonen var at selv om disse tapisseriene opprinnelig var i ekstremt dårlig stand, med store deler manglende silke, var konserveringsarbeidet godt utført og fungerte fortsatt 30 år senere. Dagens restaurere ville muligens ha valgt en mindre synlig erstat­ ning av manglende tekstil, uansett var det en subjektiv avgjørelse. De Wit ­anbefalte ingen videre behandling per dags dato (18.02.2006). Settet som De Wit referere til som ‘Horse Riding School’ hørte i følge dem til det beste i Akershus slotts samling. De omtalte dem som et sett i en berømt serie, og re­ ferte til den lignende i Kunsthistorische Museum i Wien som den mest kjente. Restaureringen av tapisseriene i ‘’Rideskolen’’ viste seg viktig på flere plan. Akershus slotts venner fikk vist frem sin handlekraft og innsats. Dette var (og er) noen av de mest verdifulle gjenstandene i samlingen. Det sto helt klart at i den tilstand de var, kunne de ikke henge på slottet. At prosessen tok såpass kort tid, var en bragd. Verken praktiske eller økonomiske forhold satte brem­ ser på dette prosjektet, noe som kan sies å være en sjeldenhet i de fleste sam­ menhenger av denne art. ‘’Rideskolen’’, både hva gjaldt anskaffelsen og restaureringen, satte også Norge, Oslo og Akershus slott på kartet da de er internasjonalt anerkjente kunstverk og derfor en stolthet og ha i samlingen. At restaureringen ble gjort nasjonalt sier også sitt. Her fikk Oslo Kunstindustrimuseum og deres restau­ rering-atelier en mulighet til å vise sine evner og kunnskap, også i internasjo­ nal sammenheng. Restaureringen kan altså sees på som både nasjonal stolthet, og noen vil også si stahet, og samtidig et forsøk på å sette Norge og Akershus slott på det internasjonale arena. Hovedkilde for denne artikkelen er Akershus slott venner arkiv. Arkivet var ikke katalogisert, så henvisnin­ ger i notene viser til min personlige katalogisering av materialet jeg benyttet. I tillegg viser en note til Kavli, Guttorm, ‘’30 år for Akershus’’ 50 år for Akershus, Akershus slotts venners jubileumsskrift.d. Tschudi-Madsen Stephan. Oslo: Andresen & Butenschøn for Akershus slotts venner 2001., s. 215 - 220. En sentral kilde for opplysningen i innledningen er Kristi Nelson Jacob Jordaens Design for Tapestry. Belgium: Brepolis, 1998. 14 Brev Arno Berg, Tschudi Madsen 04.05.1971 Dok 34 i min katalogisering. 15 Windfeld Hansen døde september 2016.

16


Forsvarsmuseet 2015/2016

Forsvarsmuseet (FMU) er lokalisert til den gamle Arsenalbygningen på Nedre Voll. Her har museet vært siden siste halvdel av 1970-årene og med faste ut­ stillinger fra 1978. Museet har både faste utstillinger, såkalte basis utstillinger, og flere tempo­ rære. Museet har også en omfattende pedagogisk virksomhet med faste opp­ legg for skoler, samt også flere aktivitetsdager i løpet av et år. I 2015 var det særlig to store utstillingsprosjekter som ble ferdigstilt. Det var en totalrenovering av utstillingen om 9. april og kampene i Norge i 1940, og en helt ny utstilling om Krigskorset, som ble åpnet den 8. mai 2015. I 2016 har museet på vårparten hatt oppe en jubileumsutstilling i forbindelse med at For­ svarets forskningsinstitutt marker sitt 70-årsjunileum i år, og den 1. november åpnet en større utstilling om Forsvarets sanitet, som også jubilerer.

Leirliv på Gardermoen i 1855. På midten av 1800-tallet var det et tett militært samarbeid mellom unionspartnerne Norge og Sverige. Norske tropper var på øvelse i Sverige og svenske tropper var i Norge. Dette temaet er belyst i museets utstilling om perioden 1807 til 1870. Bildet er fra en slik fellesøvelse, en såkalt lystleir, på Gardermoen i 1855. Tegningen er laget av Fritz von Dardel, en av daværende kronprins Karls adjutanter. 17


Museets pedagogiske tilbud retter seg særlig til skoleverket og hvert år har museet besøk av 15-16 000 elever som får undervisning av spesielt utdannet personell. Muset gjennomfører også flere aktivitetsdager i løpet av året. Her vil vi særlig nevne Kulturnatt, som gjennomføres som et prosjekt for hele Akershus festning. Museet har også en forskningsseksjon der det utføres både egen forskning og gis støtte til eksterne arbeider. I de senere år er museets eget forskningspro­ sjekt rundt 1814 viktig. Det er ugitt tre bøker i regi av museet. «Grunnlovens soldater» skrevet av museets 1. amanuensis Terje H. Holm, som er ved museet. Artikkelsamlingen «Krig på land og sjø. Norden i Napoleonskrigene», ble re­ digert av amanuensis Knut Arstad, som også er ansatt ved museet. Den tredje boken er skrevet av den amerikanske professor emeritus Lee Sather. Den tar for seg prins Kristian August og tittelen er «The Price of Scandinavia.» Forskningsseksjonen gjennomfører også kortere og lengere seminarer. Det mest kjente er Clio og Mars seminaret som avholdes en gang hvert år - i novem­ber. Det går over to dager. I 2015 var temaet den annen verdenskrig, mens det i 2016 ble fokusert på Den store nordiske krig, da det i 2016 er 300 år siden svenskenes siste beleiring av Akershus festning. Museets forvaltning av gjenstander omfatter også et rikholdig bibliotek og et billedarkiv. Samlings- og dokumentasjonsavdelingen som har ansvaret for forvaltning av gjenstander, har i de siste to årene fokusert på at museets maga­ siner må forbedres og at gjenstander blir stilt ut på en forsvarlig måte. Om­ trent 100.000 gjenstander er registrert i museets database, men det er fortsatt en vei å gå før alt er registrert. Forsvarets museers samlinger vokser i takt med at materiell utfases fra Forsvaret og når avdelinger legges ned. Vi bruker mye tid på å vurdere hva vi må samle inn for å møte vårt mandat nå og i fremtiden. Det er viktig at museet møter moderne krav til forvaltning og bevaring av sine samlinger. I det siste året har vi begynt å identifisere de delene av samlin­ gene som har nasjonal betydning og de resursene som kreves for å forvalte dem på best mulig måte. En konsekvens av dette arbeidet har blitt at vi har flyttet gjenstander fra Norges Hjemmefrontmuseums samling ut av Krut­tårnet til magasiner med bedre klima. Kanonene på kanonstrøet på museumsplassen har også fått en omgang med sårt tiltrengt «førstehjelp» i 2016.

18


Slottets skatter

Medlemsarrangement 17. mars 2016 Av Anne Marit Holø Noen spennende kveldstimer ble rundt 40 av Vennefore­ ningens medlemmer tatt med på en utrolig morsom og historiespekket omvisning av Anette Reiersen og Flem­ ming Steen Nielsen som hadde delt programmet mellom seg på en utmerket måte. Programmet startet i borggården og beveget seg rundt i nesten hele slottet. Vi ble utførlig fortalt om Slottskapellets historie og de­ taljer av Anette som vi til vanlig lar blikket hvile på uten å tenke særlig over bakgrunnen for dem. Kongefamiliens

19


krypt og historien rundt både kistene til kongefamiliens medlemmer som hvi­ ler der og alteret med maleriet som står i kongefamilien ­private gravkapell ble vi også godt kjent med gjennom Flemming utmerkede fortelling. Han viste oss også detaljer i gamle nydelig utskårne stoler nede i kjelleren i rom som vanligvis er avlåst. Videre ble vi godt kjent med den kjempspennende histori­ en til gobelinene som pryder veggene i Christian IV og Romerikssalen via Anette. Flemming og Anette hadde også satt frem et spennende knippe med gamle gjenstander som vanligvis ikke blir vist frem for publikum. Vi fikk se en klokke laget av Jan Nøttestad som var den først urmakeren i Christiania. Han fikk sin utdannelse i Storbritannia og hans dyktighet og anseelse hevet fagets nivå og status på Østlandet. Siden han var så dyktig fikk han bevilgning fra Kongen i København til å jobbe som urmaker uten å måtte løse borgerbrev, betale skatter eller inntre i lauget. Byrådet ville sikre seg hans kvalifikasjoner. En annen gjenstand var et nydelig siselert varme­bekken av messing som had­ de blitt gitt av frk. Thaulow som gave til slottet. Tulipanvasen som også lå på bordet var en høystatusgjenstand som viste at eieren tilhørte det øverste sjkt i samfunnet og hadde råd til å ha sjeldne blomster som tulipaner i sin bolig. Den siste, et maleri og portrett av mann i parykk, rød og sort drakt, påmalt ”Etatus sua 56 A 1690… Mars 1712” merket på baksiden Jan Wessel, Raad­ mann. Deretter ble vi tatt med ned i kjøkkenet på Akershus hvor vi ble fortalt om kjøkkenets historie frem til våre dager og fortalt om dekktøyet som benyt­ tes ved offisielle middager. Omvisningen ble avsluttet med at vi koste oss med litt vin i glassene mens vi sludret med våre utrolig dyktige ciceroner og hver­ andre mens vi ble fortalt om Romeriksalens spennende peiser og andre detal­ jer som dette rommet besitter. Vi vil med ­dette rette en stor takk for en mor­ som omvisning hvor vi fikk anledning til å bli bedre kjent med både våre om­ visere og den spennende floraen av gjenstander som borgen på Akersneset besitter. Det var således en meget fornøyd gruppe som forlot Akershus fest­ ning denne kvelden etter at omvisningen var over og kunne la blikket hvile på denne flotte borgen og slottet som reiser seg mot himmelen slik den har gjort i så mange århundre.

20


Omvisning på Gamle Krigsskolen Medlemsarrangement 31. mars 2016 Av Anne Marit Holø Vi var rundt 25 personer som samlet oss til omvisning inne i den Gamle Krigsskolen denne ettermiddagen, ledet av tre dyktige og kunnskapsrike ciceroner. Vår egen Geir Thomas Risaasen ble matchet av den like dyktige leder for driften av Krigskolen og hennes ”utstasjonerte soldat” som var en meget historieinteressert ungdom. Krigskolen,- Oslos Renes­ sansepalass med den historie, utstyr og inventar ble vi meget godt kjent med under denne omvisningen. Stiftet i 1750 som Den frie matematiske skole i Christiania, gikk i 1798 over til å være Det norske Militære Institut. I 1804 ble den hetende Det Kongelige Norske Land Corps og fra 1820 Den Kongelige Norske Krigsskole. Skolens oppgave har gjennom sin historie vært å utdanne offiserer til den norske hær. I dag gjennom 4 års bachelorstudier, dessuten tilbyr skolen to kvalifiseringskurs hvert år hvor personell fra alle av Forsvarets tre grener kan få en kortere intensiv utdanning. Komplekset med bygninger som ble gitt til hæren for utdannelse av hærens offiserer feiret 250 år for en del år siden med stor festivitas. Det var mange flotte detaljer i bygningen som vi ble gjort kjent med gjennom vår omvisning enten dette var i form av autentiske møbler, veggtapeter, gardiner eller lys­kroner og annet utstyr. Spennende var det også å se de gamle malerier og bli kjent med personene og deres interessesfærer som har deltatt i å forme både bygningene og krigsskolens historie frem til våre dager. Bygningene med sine flotte detaljer knyttet både til hæren og vår kongefamilie inneholder en atmo­sfære som bare må oppleves, - og så kan vi lukke øynene og se historien tre frem med alle sine enkelthendelser. Hvor vi enn ser i dette bygningskomplekset er det krydret med detaljer og historie som bare springer frem til fornøyelse for betrak­ teren enten det er i salene og rommene oppe eller i baren og kjellerens hvit­ malte vegger som fremdeles blir be­ nyttet av hæren med dens offiserer og menige. Vi vil med dette takke for at vi fikk komme og bese dette spennende renessansepalasset som har betydd så meget for vårt forsvar og gjennom så mange år, og dermed vår egen historie. 21


Rundtur til noen av Arnstein Arnebergs praktvillaer Medlemsarrangement 21. mai 2016 Av Morten Mørch Arnstein Arneberg (1882-1961) var udiskutabelt en av våre betydeligste arkitekter i første halvdel av forrige århundre. I vår sammenheng er det interessant å nevne at han som Akershus Slotts arkitekt fra 1929 til henimot sin død i 1961 satte sitt sterke preg på restaureringsarbeidene og ikke minst Dronning Maud og Kronprinsesse Märthas grav­ kammer. Mest kjent er han for kronprinsparets Skaugum og Rådhuset i Oslo (med Magnus Poulsson), og dessuten var det ingen som tegnet og hadde ansvaret for restaureringen av flere kirker og innredningen av flere passasjerskip enn Arneberg i hans glansår. Det var heller ingen som tegnet flere villaer for landets velstående, og det var noen av disse vårt eget styremedlem og forfatteren av den store boken om Arneberg tok oss med til denne lørdagen. Det var en smekkfull buss som i flott vårvær først tok oss ut til Hareløkken på Fornebu, tegnet allerede i 1909 som sommerbolig for den mellomste av de fem Mustad-brødrene, som den gang drev familiens virksomhet i Sverige. Da

22


familien flyttet hjem til Norge i 1905, ble det utvidet og bygget om til helårs­ bolig. Eien­ dommen tilhører i dag Telenor og er restau­ rert, og selv om blant annet store drivhus og deler av parken er bor­ te, aner man fortsatt mye av fordums glans når går rundt i disse stuene. Deretter kjørte vi noen få meter til Fornebo gård, et våningshus opprinnelig fra 1805 som i 1919 ble fordoblet i størrelse og ominnredet etter oppdrag av skipsreder Thor Thoresen. Her var vi gjester hos Jens Ulltveit-Moe som etter store restaureringsarbeider i dag bruker eiendommen som konsernhovedkontor. Vårt tredje besøk gjaldt Munkebakken, Norges kanskje mest verdifulle – og ikke minst praktfulle -privatbolig. Her var det store forandringer innvendig fra den gang dette var hjemmet til overhoffmesterinne Else Werring og hennes mann, skipsreder Niels Werring, men både interiører og det 77 mål store anleg­get for øvrig var en storartet opplevelse. Huset ble opprinnelig planlagt for bergenseren Rasmus Meyer som kombi­ nert bolig og galleri for hans betydelige malerisamling, men oppført i mindre målestokk av hans datter Gerda Nyquist og hennes mann etter Meyers død. Disse solgte det imidlertid til Werrings rundt 1930. Vi avsluttet vår runde på Elsero på Madserud, men på veien dit rakk vi også forbi eiendommen hvor Arneberg bodde i sitt første ekteskap samt inn­ om den første eneboligen han tegnet; for professor Halvdan Koht, vår senere utenriksminister, særlig aktuell nå i forbindelse med filmen KONGENS NEI. Begge disse eiendommene ligger for øvrig på Lagåsen. Elsero regnes i tillegg til Munkebakken som et av Arnebergs hovedverk og ble tegnet for Halfdan Mustads yngre bror Wilhelm og hans kone Else. Ekte­ paret hadde kjøpt en tomt på nesten 20 mål av generalkonsul Butenschøn på Skøyen hovedgård for 90 000 kroner i 1918 og ga straks Arneberg i oppdrag å utvikle eiendommen. Han laget nærmest et utall utkast, og anlegget ble ikke ferdig før i 1923. Eiendommen gikk en trist skjebne i møte etter Else Mustads død i 1971, og blant annet ble parken dessverre kraftig amputert. Men dagens eiere, Mette og Jan Sveen, som blant annet bruker huset som kontorer og show room for sine virksomheter, har gjort en formidabel innsats med å restaurere eiendommen. Jan Sveen fortalte selv om eiendommen før vi avsluttet med en enkelt serve­ ring, servert av våre alltid beredte styremedlemmer. 23


Årets tur til Malbork slott, Gdańsk og Sopot Medlemsarrangement 26. – 28. august 2016 Av Tor Sannerud 21 personer fikk gleden av å møte historiske steder i Polen i strålende sensommer­ vær siste helg i august. Programmet var lagt opp av Geir Thomas Risåsen og Morten Mørch. Første severdighet var Malbork Slott, verdens største slott oppført i tegl­ stein. 2 timers omvisning av en entusiastisk kvinnelig guide, ga oss en innføring i dette gigantiske anlegget fra 1200 tallet som er på UNESCOs Verdensarv liste. Neste dag var det 4 timers sightseeing til fots i gamlebyen i Gdańsk, som er flott restaurert etter at byen nesten ble totalt utbombet under 2. verdenskrig. Denne kvelden inntok vi middagen på det som skal ha vært Lech Walesas stamrestaurant, og med underholdningsinnslag av en operasangerinne. Siste dag tillot en formiddag på stranden i Sopot, hvor også noen fant mulig­ heten til å bade i behagelig temperatur, før lunch på den berømte «piren». Gode måltider, assistert av godt drikke, var også en del av denne turens kvaliteter, og vårt 4 stjerners «boutique hotell» i Gdańsk levde absolutt opp til forventningene.

Malbork. Foto: Knut Ore 24


På tur i Gdańsk. Foto: Knut Ore

Sopot. Foto: Knut Ore

25


Etter årsmøtet holdt tidligere styreleder i Oslo Havn KF, Bernt Stilluf Karlsen et interessant og engasjerende foredrag om hvilken rolle Oslo Havn har spilt under den omfattende byfornyelsen som spesielt har berørt områdene rundt Akershusstranda, Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Tjuvholmen. Foto: Ragnhild Astrup Tschudi 26


nn.no

Meny Meny Braisert svineknoketerrin med foiegras

og kirsebær, portvinsgelé, bakte epler Braisert svineknoketerrin med foiegras og ristede hasselnøtter og kirsebær, portvinsgelé, bakte epler gh og ristede hasselnøtter Bakt kveite med mandel-gremolata gh servert med grillet kål, saltbakt rødbet, Bakt kveite med mandel-gremolata krem tilsmakt pepperrot og servert medkremet grillet sjøkrepssaus kål, saltbakt rødbet, krem tilsmakt pepperrot og gh kremet sjøkrepssaus Mandelkake «Frazipan» gh med tykkmelksorbet, pasjonsfrukt, Mandelkakeog «Frazipan» marengspulver glaserte jordbær med tykkmelksorbet, pasjonsfrukt, marengspulver oggh glaserte jordbær

Årssmiddag 27. oktober 2016

Viner

Riesling Feinherb Abtei – Himmerod Viner Chianti Volpetto Riesling Feinherb AbteiGran – Himmerod Moscatel Dulce Feudo Chianti Volpetto Moscatel Dulce Gran Feudo

gh Kaffe serveres i Christian IVs sal

Avec kan kjøpes i baren

Kaffe serveres i Christian IVs sal Avec kan kjøpes i baren

Vi takker Akershus kommandant­ skap for å ha stilt Akershus Slott til rådighet for årsmøte og middag. Finn Schøll for vakre blomster til pynting av bord, saler og borggård. Bankettsjef Elisabet Johansson og hennes stab ved Hotel Bristol for utsøkt mat og flott service, og ikke minst Flemming Steen-Nielsen og Anette Reiersen ved Akershus Slott for uvurderlig hjelp og bistand.

Musikalsk innslag ved unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt

www.slottsvenn.no

27


Tale ved årsmiddagen 2016 Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Mine damer og herrer. Kjære venner av Akershus Slott. Vi er samlet til fest i Romerikssalen. I kraft av vervet som styreleder er det min glede å holde kveldens tale. Årsmøtet er avholdt, og vi er samlet til middag. Vår trofaste Finn Schjøll har bidratt med blomster til de festdekkede bord, og betjeningen på Bristol tar like godt vare på oss i år som ved tidligere anledninger. En stor takk til vår foredragsholder etter årsmøtet Bernt Stilluf Karlsen. Du har gitt oss et engasjerende inn­ syn i «Utvik­­ling av by og havn rundt Akershus». Det setter vi pris på. Det er med ydmykhet og forventning jeg går denne kvelden i møte. En kveld som denne med årsmøte og etterfølgende middag er givende. Det er en viktig kveld, ettersom vi i styret møter et stort antall av våre medlemmer. Men det er også en ettertankens kveld over hva Akershus Slotts Venner har utrettet i løpet av sine 65 år. Vi markerer også hvor Venneforeningen står i dag. Selv om vårt medlems­ tall har vært rimelig stabilt i mange år, er det ikke alltid enkelt å rekruttere nye medlemmer, noe andre frivillige foreninger og interesseorganisasjoner også opplever. Tilsvarende er det i dag mer krevende å skaffe midler, sammenlignet med da Akershus Slotts Venner ble stiftet. På vegne av styret vil jeg takke våre medlemmer for tilliten som vises oss. Jeg vil takke styrets medlemmer for innsats og givende samarbeid i arbeids­ året vi har lagt bak oss. For det påtroppende styre står et nytt arbeidsår for tur. Årsmeldingen for 2015-2016 viser hvordan året har vært viet medlemspleie og foreningens indre forhold. Dessuten har vi gjennomført en rekke vellykkede arrangementer, hvis overskudd kommer Slottet til gode. Styret håper at disse arrangementene har vært like givende for dere som deltakere, som de har vært for oss som arrangører. Vi har vært heldige å få Tor Sannerud som ny sekretær. Tor var Oslos turist­ sjef i en årrekke og mangeårig medlem av styret her. Han kjenner derfor Akershus Slotts Venner fra innsiden. Velkommen til deg, Tor! Her fra vinduene i Romerikssalen kan vi se ut over byen, mens byen kan se opp til oss. Det er ikke alle der nede som forstår hvilket eventyr det er å opp­

28


leve en festmiddag på Akershus. I dag er det vi som er de privilegerte. Men det har ikke alltid vært slik. Ved inngangen til 1900-tallet var de fleste spor av fordums prakt og festivi­ tas for lengst fjernet. Slottet var i forfall, og spørsmålet var hva som så skulle skje. Maleren Christian Krogh omtalte Akershus som Norges Akropolis, men mente at byen hadde vokst seg for tett opp til festningens murer. Hans kon­ klusjon var at enten måtte byen vike, eller så måtte Akershus vike. Byen lå nå en gang her, og derfor mente Krogh at Akershus måtte vike. Heldigvis ble det ikke slik. I løpet av de første tre tiårene av 1900-tallet ble det gjennomført en storstilet restaurering, ledet av arkitekt Holger Sinding-Larsen. Akershus Slott gjenoppsto som en fugl Føniks, slik vi kjenner det i dag. Da annen verdenskrig brøt ut, var restaureringsarbeidene i all hovedsak sluttført. Salene var reetablert, tekniske installasjoner som oppvarming, kjøkken, garde­ robe og toaletter installert. Hovedtanken sto fast; det nyrestaurerte Akershus Slott skulle være en høytidelig og festlig ramme for nasjonens store begiven­ heter. Men arbeidet stod stille gjennom de fem krigsårene, og Slottets saler var tomme. Feiringen av kong Haakon VII’s 75 års-dag 3. august 1947 overbeviste alle tilstedeværende om hvilken praktfull ramme Slottets saler var. Alt innbo var innlånt for anledningen fra samlingene til Norsk Folkemuseum, Kunstindustri­ museet og Oslo Bymuseum. En rekke privatpersoner stilte med utlån. Få da­ ger etter kongefesten ble dørene åpnet for publikum. I løpet av de nærmeste ukene stilte folk seg i lange køer for å oppleve Akershus Slott. Akershus tok et begeistret publikum med storm! Men alt inventar var innlånt, og alt skulle tilbake. Etter dette vellykkede ar­ rangementet satte Folkemuseets direktør Reidar Kjellberg, riksantikvar Arne Nygård-Nilssen og Fortidsminneforeningens sekretær Arne Stenseng seg ned og trakk opp retningslinjene for Slottets fremtidige bruk og møblering. Som­ meren 1950 ble det bestemt å nedsette en forberedende komité. Den besto av arkitekt Arnstein Arneberg, direktør Barthold Butenschøn, agent Finn Dedekam, forlagsdirektør Henrik Groth, forsvarsminister Jens Christian Hauge, Folke­ museets direktør Reidar Kjellberg, redaktør Hans P. Lødrup og høyesteretts­ advokat Harald Ramm. 5. oktober 1951 holdt «Akershus Slotts Venner» sitt konstituerende møte i Christian IVs sal. I løpet av de 65 år som har gått, har Venneforeningens innsats i all vesentlig grad bidratt til at Slottets saler står møblert slik de er i dag. Det er ikke min hensikt å komme inn på de enkelte gavene, men tre må ­nevnes. Den første er de tre såkalte «Tjøtta-teppene» som henger i Christian IVs. sal. Disse er flamske tapisserier fra midten av 1600-tallet og ble utført etter k ­ artong

29


av maleren Jacob Jordans. De utgjør tre av en serie på syv som i sin tid ble jøpt av keiser Leopold I. av Østerrike. Den andre gaven er sluttføringen av Olav Vs hall hvor vi holdt vårt årsmøte. Dette var middelalderens store festhall på Akershus og Oslos svar på ­Håkonshallen i Bergen og Herresalen i Erkebispegården i Trondheim. Mens innredning og utsmykning ble bekostet av Staten, var hallens utstyr en gave fra Venneforeningen til kong Olav V. i anledning hans 70-års dag i 1973. Den tredje gaven jeg vil nevne, er de fire store portrettene av kong Christian VI. og dronning Sofie Magdalene, samt kong Frederik V. og dronning Louise, som alle henger i Christian IVs sal. Vi har brukt nettopp det ene av disse dron­ ningportrettene på våre invitasjoner og menykort. Med dette tilbakeblikket på Venneforeningens betydning gjennom 65 år ­hever vi våre glass til en skål for Akershus Slott og for dets Venner.

30


Festningsforvalter Hanne Bergs tale under årsmiddagen 2016 Av Festningsforvalter Hanne Berg Kjære Akershus Slotts Venner, Det er med stor glede jeg står her i dag og hilser venne­ foreningens årlige middag etter generalforsamlingen. Festningene er unike og flotte kulturminner som både formidler Norges historie, militær historie og enkelt menneskers historier. NFV forvalter i dag 14 festninger, en fantastisk samling av noen av Norges aller fremste kultur­minner. Akershus er vel den aller flotteste, og den mest majeste­tiske. Akershus festning er i dag nasjonal­ monument, forsvarets hovedsete og byrom for all­ mennheten. Som festningsforvalter på festningen, og ansatt i Forsvarsbygg Nasjonale festningsverk er det mitt ansvar å: • Ivareta festningene gjennom verdibevarende tiltak. • Tilrettelegge for ny bruk på historisk grunn med samarbeidspartnere • Gjøre festningene allment tilgjengelig og formidle historie og kultur. Vårt mål er at festningene skal være levende kulturarenaer året rundt, til glede for flest mulig. I tillegg til Forsvarets behov, har vi fokus på at festnin­ gen skal være et god tilbud til Oslos befolkning og tilreisende til byen. Vi skal tilby et bredt spekter av opplevelser og tilbud, og utvikle festningen basert på festningenes særpreg og historie. Derfor har vi utviklet bygn 22 til Festningen restaurant. På samme måte har vi i samarbeid med bl.a. Sparebankstiftelsen arrangert kunstprosjekter og utstillinger. Vi har et godt samarbeid med SAKK og en felles oppgave med å skape gode arrangementer og opplevelser på festningen. For tiden har vi 21 fantastiske skulpturer av kunstneren Laura Ford, som jeg anbefaler alle å se. Et prosjekt i samarbeid med Oslo Sculpture exebition. Vi arbeider nå med utvikling av Høymagasinet til kulturhus på nye tennalje, og vi håper å få til utvikling av renseanlegget til publikumsformål. Staten bekoster forvaltning, drift og det aller mest nødvendige verdibeva­ rende vedlikeholdet. Vi har i år fått ekstra bevilgning til heis i Blåtårnet. Behovet er alltid større enn midlene som bevilges, så utvikling og nye opp­ levelser må løses i tett samarbeid med privat næringsliv, kommunen, interesse­ organisasjoner, konsertarrangører, privat engasjement, osv. 31


Samspillet med Akershus Slotts venner er viktig for oss : - Vi er veldig glad for venneforeningens innsats for bedre belysning på slottet, og setter pris på tiltakene som er gjennomført i Romerikssalen og de tilstø­ tende salene, og gleder oss til at Christian IV’s sal får samme løft. Dette setter vi stor pris på. Venneforeningen kan være en viktig aktør for å fylle festningen med publi­ kumsrettede tiltak, opplevelser og kompetanse. Alle tiltak som fremmer akti­ vitet og opplevelse er viktig for oss, slik at vi kan beholde festningen som et åpent sted for publikum. Vi trenger en forening som kan representere allmen­ hetens aktive stemme i dialogen mellom forsvarets behov for sikkerhet og ­publikums behov for åpenhet. I 1909 samlet kvinner i Brooklyn i New York inn midler til å anskaffe Liberty Bell, den spesielle klokken i Romerikstårnet på 1300 kilo. Den brukes kun ved høytidelige anledninger. Slike flotte bidrag til opplevelse og økt kvalitet på slottet trenger vi venners engasjement for å få til. Vi er glad i Akershus slotts venner som skaper engasjement, eierskap og stolthet til egen festning. På vegne av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk vil jeg utbringe en skål for fortsatt godt samarbeid, og for en hyggelig fest.

32


Styrets årsberetning og regnskap 2015/2016 Årsmøte 2015

Årsmøtet ble avholdt i Olav Vs hall 29. oktober 2015. Etter møtet ble det servert aperitiff, og Akershus Slottsdansere ga en oppvisning. Stortingsrepresentant Michael Tetzschner holdt kveldens foredrag om ”Stattholderen Hannibal Sehes­ ted”. Middagen ble holdt i Romerikssalen for 100 gjester. Som ved tidligere år, var blomstene på de festdekkede bord skjenket av Finn Schjøll. Styrets leder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords, og fungerende kommandant Knut Thorvaldsen utbrakte Hans Majestet Kong Harald Vs skål. ­Under midda­ gen talte styrets leder, og unge musikere fra Barratt Due Musikk­institutt sto for underholdningen. Venneforeningens medlem Terje Sølsnes takket for maten.

Styremøter

Det er i løpet av arbeidsåret 2015/2016 avholdt syv styremøter foruten møter i de ulike arbeidsgrupper.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et underskudd på kr. 40 552,-. Etter styrets mening gir det fremlagte års­ regnskap med noter et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Styret vil søke å bedre den økonomiske situasjon i den kommende arbeidsperiode.

Medlemstilbud

Programmet for det kommende året har i de senere år blitt delt ut under årsmiddagen. Takket være god oppslutning fra medlemmene har arrange­ mentene gitt overskudd til venneforeningen. Styret har bestrebet seg på å ha et variert program, og responsen på arrangementene har vært god. Det ble avholdt konsert med unge musikere fra Barratt Dues Musikkinstitutt 25. november 2015. Arrangementet 28. januar 2016 var viet ”Slottets skatter – gaver gjennom 60 år” og var en spesialomvisning på Akershus slott ved Anette Reiersen og Flemming Steen Nielsen. Deltakerne slapp inn i deler av Slottet som ellers er lukket for besøkende. Neste arrangement 31. mars var en lukket omvisning i den gamle Krigsskolens lokaler i Tollbugaten 11. Huset er et av landets fineste rokokkopaleer med interiører som i kvalitet kun kan sammenlignes med Stiftsgården i Trondheim. 21. mai tok styre­ medlem Morten Ole Mørch en fullpakket buss med på rundtur i ”Arnstein Arnebergs fotspor”. Ikke bare fikk deltakerne se en rekke av arkitekt Arne­ bergs villaer, men også sluppet inn i mange av dem. Det siste medlems­ arrangementet før årsmøtet var en helgereise 26.-28. august til Polen – til Den tyske ordens tidligere hovedsete, den mektige borgen Malborg i Pommern, til Gdansk og til badebyen Sopot.

33


Belysningsplan for Akershus slott

Styret har arbeidet videre for bedring av belysningen inne på slottet. Elektrifise­ ringen av lysekronene i Christian IVs sal og bedret belysning av malerier og tapis­serier er under planlegging i samarbeid med kommandantskapet og drifts­ avdelingen på Akershus.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur (SAKK) er ansvarlig for drift av Karpedammen og er en sivil stiftelse etablert i 1989 av daværende forsvars­ minister Johan Jørgen Holst. SAKKs formål er å styrke kulturell virksomhet på Akershus festning og området rundt. Anna Lena Flatland er daglig leder for stiftelsen. Akershus Slotts Venner er representert i stiftelsens styre med Anne Marit Holø og Knut M. Ore.

Medlemsforhold

Foreningen hadde per 15. september 2016 431 medlemmer. Blant disse er fem æresmedlemmer, 93 livsvarige medlemmer, 70 personer med parmedlem­ skap, 3 individuelle fra dansegruppen, 8 parmedlemmer fra dansegruppen, fire studentmedlemmer, fire firmamedlemmer og 244 ordinære medlemmer.

Sekretariatet

Tor Sannerud har etterfulgt Kristofer Olai Ravn Stavseng som venneforenin­ gens sekretær. Tor Sannerud har tidligere vært styremedlem i foreningen. ­Sekretariatets postadresse er: Akershus Slotts Venner, Tor Sannerud, Tors gate 5, 0260 Oslo. E-post adresse: post@slottsvenn.no

Nettside/hjemmeside

Venneforeningens nettside er oppdatert i løpet av arbeidsåret. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Nettadressen er: www.slottsvenn.no Oslo, 15. september 2016

Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder)

Bengt Olav Johansen

Ragnhild Astrup Tschudi

Knut M. Ore

Pål S. C. Troye

34

Anne Marit Holø

Morten Ole Mørch


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Årsmøte/arrangementer Sum driftsinntekter

Note

3

2015/2016

2014/2015

156 100 3 200 77 500 431 643 668 443

162 300 0 85 000 298 710 546 010

415 155 0 43 427 183 729 36 125 33 249 711 685 -43 242

285 000 22 138 16 703 201 698 37 093 0 562 632 -16 622

3 430 740 2 690 -40 552

8 420 1 585 6 835 -9 787

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Gaver Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Reklamekostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

3

2

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets underskudd

Balanse pr. 30.06.2016 Noter

2016

2015

4

26 616 26 793 677 853 731 262

42 061 10 534 575 248 627 843

462 507 -40 552 421 955

472 294 -9 787 462 507

76 847 71 350 4 510 156 600 309 307 731 262

65 359 77 550 19 327 3 100 165 336 627 843

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

6

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 5

35


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2016

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2.halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2015/2016

2014/2015

Honorar sekretær

79 620

96 208

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Revisor

0 5 613 92 246 6 250

0 14 317 78 173 13 000

183 729

201 698

431 643 415 155

298 710 285 000

16 488

13 710

25 515 1 101

38 110 3 951

26 616

42 061

0 156 600

3 100 0

156 600

3 100

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter og kostnader for 2015/2016 er nå bruttoført i resultatregnskapet. Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

Note 5 Kortsiktig gjeld Feil innbetaling Forskuddsbetalt Gdansk tur

Note 6 Bankinnskudd Bunden skattetrekk innskudd utgjør pr 30.06.16 kr. 4 510,Skyldig skattetrekk utgjør kr. 4 510,-.

Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder)

Bengt Olav Johansen

Ragnhild Astrup Tschudi

Knut M. Ore

Pål S. C. Troye

36

Anne Marit Holø

Morten Ole Mørch


Medlem av Den norske Revisorforening Medlem av Den norske Revisorforening Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 Vekstsenteret, Olaf Helsets150 vei 6 Postboks Oppsal Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo 0619 Oslo Telefon: Telefon: +47 22 44 22 99 +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA999 327 885 MVA

årsmøtetSlotts i Akershus Slotts Venner Til årsmøtetTil i Akershus Venner

Vi årsregnskapet har revidert årsregnskapet Akershus Slotts viser et underskudd på Vi har revidert for Akershusfor Slotts Venner som Venner viser et som underskudd på kr 40 552. Årsregnskapet bestårper av balanse per 30.resultatregnskap juni 20156 resultatregnskap for kr 40 552. Årsregnskapet består av balanse 30. juni 20156 for regnskapsåret per denne datoen, og en av beskrivelse anvendte regnskapsprinsipper regnskapsåret avsluttet peravsluttet denne datoen, og en beskrivelse anvendteav regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. og andre noteopplysninger. Styret er for årsregnskapet å utarbeide årsregnskapet at det gir etbilde rettvisende bilde i samsvar Styret er ansvarlig foransvarlig å utarbeide og for at det og gir for et rettvisende i samsvar med regnskapslovens og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern med regnskapslovens regler og godregler regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som kontroll styret som styret finnerfor nødvendig for åutarbeidelsen muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikkevesentlig inneholder vesentlig finner nødvendig å muliggjøre av et årsregnskap som ikke inneholder feilinformasjon, verken følge aveller misligheter eller feil. feilinformasjon, verken som følge avsom misligheter feil. erfor å gi forom en dette mening om dette årsregnskapet av vår revisjon. Vår oppgaveVår er åoppgave gi uttrykk enuttrykk mening årsregnskapet på bakgrunnpå avbakgrunn vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med og lov,god forskrift og god revisjonsskikk i Norge, Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav ogog planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende for at krav og planlegger gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet forsikkerhet at årsregnskapet ikkevesentlig inneholder vesentlig feilinformasjon. årsregnskapet ikke inneholder feilinformasjon. En revisjonutførelse innebærer avfor handlinger forrevisjonsbevis å innhente revisjonsbevis En revisjon innebærer av utførelse handlinger å innhente for beløpenefor ogbeløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene av revisors skjønn, herunder opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger avavhenger revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det enten det skyldeseller misligheter feil.risikovurdering Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne skyldes misligheter feil. Vedeller en slik tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et som gir et rettvisende bilde. å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter rettvisende bilde. Formålet er åFormålet utforme er revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, ikke forfor å gi forom eneffektiviteten mening om effektiviteten av organisasjonens omstendighetene, men ikke formen å gi uttrykk enuttrykk mening av organisasjonens interne kontroll.omfatter En revisjon omfatter også en av om de anvendte interne kontroll. En revisjon også en vurdering avvurdering om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene av ledelsen er regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet avutarbeidet ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter våreroppfatning innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som Etter vår oppfatning innhentet er revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for grunnlag for vår konklusjon. vår konklusjon. Etter er vårårsregnskapet mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og og gir et rettvisende Etter vår mening avgitt i samsvar med lov og forskrifter ogforskrifter gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2016 og av bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2016 og av resultater forresultater for

37


regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge,

Oslo, 15. september 2016 UNIC REVISJON AS

Arild Breivold statsautorisert revisor

38


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet med festningsområdene videreutvikler sin­ ­status som nasjonens viktigste historiske byggverk, og er åpent og tilgjengelig. Foreningen skal fremme kunnskap om slottet og festningsområdene og deres historie, og ­støtte restaurering av og forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, studentmedlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med ­foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å ­forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. leder 2. nestleder 3. seks medlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Forslag til kandidater sendes valgkomiteen, jf. § 7, innen utgangen av september. ­Valgkomiteen innstiller til årsmøtet. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

39


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene ­eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­ berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål. Vedtektene ble endret på årsmøtet 27.10. 2016

40


Protokoll fra årsmøtet i Akershus Slotts ­Venner 27.10.2016 kl. 18.00 på Akershus Slott

Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til årsmøtet 1. Godkjenning av innkalling, valg av møteleder og valg av to personer til å ­underskrive protokollen Styreleder foreslo seg selv som møtets leder. Forslaget ble applaudert. Det var ingen innsigelser til innkallingen. Else Syse og Helge Qvigstad ble valgt til å underskrive protokollen. 2. Behandling av styrets årsberetning for året 2015/2016 Møteleder refererte til den utsendte årsberetning og åpnet for spørsmål. Det var ingen spørsmål eller kommentarer til årsberetningen. VEDTAK: Styrets årsberetning ble godkjent. 3. Behandling av regnskapet for året 2015/2016 Nestleder Christian Syse redegjorde for resultatregnskap og balanse 2015/2016 med noter. Han redegjorde i tillegg for noen poster som spesielt har påvirket årets resultat. Det ble henvist til revisors beretning som ikke hadde merknader til årsregnskapet. VEDTAK: Det framlagte regnskap ble vedtatt som foreningens årsregnskap for regnskapsåret 2015/2016. 4. Forslag til endring av foreningens vedtekter Styrets forslag til enkelte justeringer av ordlyden i foreningens vedtekter ble gjennomgått av møteleder. En begrunnelse for styrets forslag var inkludert i de utsendte årsmøtedokumenter. Forslag til de nye formuleringene er i det vesentligste ment å modernisere foreningens formålsparagraf, § 1, samt noen kosmetiske rettelser i § 4. § 6 inneholdt forslag om at revisor velges av årsmøtet, noe som får konsekvenser for § 8. VEDTAK: Styrets forslag ble vedtatt og nye vedtekter vil være gjeldende fra vedtakstidspunktet. 5. Fastsettelse av kontingenter Styret foreslo uendrede satser for foreningens kontingenter. Det framkom ­ingen merknader fra årsmøtet. VEDTAK: Foreningens kontingenter forblir uendrede.

41


6. Valg Møteleder ga ordet til valgkomiteens leder Peter Butenschøn for det formelle valg av styremedlemmer etter forslag fra valgkomiteen, samt valg av valg­ komiteen etter forslag fra styret. Valg av styre Følgende styremedlemmer var på valg og ble foreslått gjenvalgt: Styreleder Geir Thomas Risåsen for et år Nestleder Christian Syse for et år Styremedlemmer: Ragnhild Astrup Tschudi, Morten Ole Mørch, Bengt O. Johansen, alle for to år. VEDTAK: Alle ble gjenvalgt med akklamasjon . Styremedlemmer Anne Marit Holø, Knut Ore og Pål Troye var ikke på valg. Valg av valgkomite Følgende medlem var på valg: Tor Sannerud er tilsatt som foreningens sekretær og denne oppgaven lar seg ikke kombinere med verv i valgkomiteen. Styret foreslår Aksel H. Kierulf som nytt medlem av valgkomiteen for to år. VEDTAK: Aksel H. Kierulf ble valgt med akklamasjon. Valgkomiteens leder Peter Butenschøn og medlem Birgitte Espeland er ikke på valg. Valg av revisor Styret foreslo gjenvalg av revisjonsfirmaet Unic Revisjon A/S, Statsautorisert revisjonsfirma. VEDTAK: Unic Revisjon A/S ble valgt som foreningens revisor for ­regnskapsåret 2016/2017. Møteleder takket for frammøtet og hevet møtet. Oslo, den 4. november 2016

Else Syse

Helge Qvigstad

42


Årsberetning fra Akershus Slottsdansere 2015/2016 Dansegruppa har som tidligere år deltatt med danseinnslag u ­ nder årsmøtet i Venneforeningen i 2015 og førjulshelgene på Akershus. Vi har i tillegg blitt engasjert for tredje gang ved Operaballet og danset barokkdanser under lys­ kronene i selveste storsalen i Gamle losjen. Like etter hadde vi oppvis­ ning under et ball på Refsnes gods på Jeløya. I mai var gruppa delta­ kere ved middel­ alderfestivalen hvor vi danset på Akershus Fest­ ning med 1300- og 1400-­talls­danser. Ekstra gøy var det at både Osloborgere og turister turte å være med på to enkle ringdanser. Videre har gruppa danset 3 helger på Akershus Slott gjennom sommeren og levendegjort historien i salene der. Senest har vi bidratt med barokkoppvisning på Klækken hotell. Noe som er nytt for gruppa vår er at media har fattet interesse, og ved 3 anledninger har vi levendegjort historie også på TV: i NRKs dokumentar om Fredrikstad, i NRKs Anno var flere av gruppas medlemmer med og i TV2s En bit av historien. I løpet av våren har dansegruppa holdt regi på et dansekurs for medlemmer av Middelalder – Oslo. I september holdt Middelalder – Oslo og Gamlebyen Historielag en stor bankett i Fanehallen, hvor de innøvde dansene ble vist frem til levende musikk. Det har vært et begivenhetsrikt år, og vi har utvidet gruppa med to med­ lemmer. Tone Serville

Lisbeth Jacobsen

Lisa Damstuen

Anne Hole

Lise Wensberg

Anne Løwe

Inger Lindløv

Hilde Løwe

Anna Olsen

Anne Marit Holø

Jon Toproen Andreassen

Jarle Stabell

Harald Andås

Nils Hole

Pål Wensberg

43

Knut Lindløv

Kåre Løwe


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND

MATHIESEN, ERICH LIVSVARIG MEDLEMSKAP MATHIESEN, HAAKEN CHR. ANDRESEN, ANTON MATHIESEN, MOGENS ANKER, ERIK B. MOLTZAU, AASE MARIE ANTHON B. NILSEN AS MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER ARNESEN, ANNE MUNTHE-KAAS, BUSTER M. ASTRUP, ELSE MUSTAD, EDLE SOPHIE ASTRUP, ELSE MARIE MUSTAD, JOHAN M. BERG, KARIN MØINICHEN, UNN INGER BERG, PETER MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK. BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K NORDBERG, ALF KRISTIAN BORCHGREVINK, JOHAN CHR. NORDBERG, HEGE COLLETT, ERIK P. NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR.. COLLETT, JOHN CHRISTIAN NORDBERG, KRISTINE DAVID-ANDERSEN, A/S OPDAL, BIRGITTE RØNNEBERG DIDRIKSEN, STIAN RAMM, ANNA DIDRIKSEN, SYLVIA L RYDER, IVAR ECKBO, EIVIND ADVOKAT RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE EGGE, ELINE RØNNEBERG, ERLING ERICHSEN, GEIR EINAR RØNNEBERG, THERESE EVENSEN, EIVIND SAMSON, PER FLØTAKER, OVE SCHJATVET, SIRI ELISABETH FOSSUM, BERNT SEIP, GØRAN ROSTAD GANN, KARI STEINBAKKEN, JAN M. ARNESSON GANN, MARIT STOCKFLETH, JAN BENESTAD GARMANN, MARGARET BOEL STOCKFLETH, REIDAR EGGERT GILHUUS-MOE, CARL CHRISTIAN OG KARI STOREBRAND ASA V/ TRYGVE M. RØER GJENSIDIGE FORSIKRING ASA SVERDRUP, EVA CARINE HANSEN, KJELL BRAGE SYSE, ELSE HEYERDAHL, JENS P. D.Y. TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR HIRSCH, ERIK TENNEBØ & PARTNERS AS, HOLM, TORE A. THON HOTEL BRISTOL, JOHNSEN, ERIK SANNESS TSCHUDI, HENRY F. KIERULF, AKSEL H TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP KIERULF, ANINE B GARMANN TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE KIERULF, BOEL M. GARMANN TSCHUDI-MADSEN, GUY KIERULF, CARL AXEL TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR. KIERULF, HERMAN CHR GARMANN VELDE, BERGE GARMANN KIERULF, MAGDALENE VON KROGH, GEORG FREDRIK KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE WAALER, JAN ROBIN KLOUMANN, TULL ENGØ WANG, PER KROGH, LARS WERRING, AGNES CECILIE KVAM, ODDVAR S. WERRING, NIELS JR. LANTMNNEN MILLS AS WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN LENTH, JØRGEN WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA

44


WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN EIDSVIG, BERNT WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN EKERN, BJØRG R. WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN EKROLL, ØYSTEIN WILLE, GUNNAR E. ELLEFSEN, JOHAN ZAHL, OLAV DALEN ELLINGSEN, BEATE ELLINGSRUD, GEIR VANLIG MEDLEM ELSOM, ELISABETH KLEVELAND BULL, EINAR M. ENGELSCHØN, HERMAN ALVENES, PER MORTEN EVENSEN, JAN E. AMUNDSEN, ÅSE SANDE EVENSEN, STEIN A. ANDENÆS, MADS FINCKENHAGEN, H. J. ANDERSEN, NINA FELLING FJELDSTAD, LISE ANDRESEN, JOHAN JR. FJELDSTAD, ØIVIN ASTRUP, KIRSTEN FLAATE, SVEIN BALCHEN HABBESTAD, KARIN FLEISCHER, HENRIK BANG, THOR FLINDER, LINE RØD BAUMGARTNER, RANDI MOSSIGE FOSSBERG, KARIN BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ FOSSNES, TORIL OG THORLEIF BECH, PÅL FOSSUM, BENEDICTE BERG, HANNE KRISTIN FOSSUM, PER W. BERG, JANNIKE FRAMSTAD, MORTEN STAMNES BERGER, JACOB FROGN, THOMAS BIRKELAND, LARS NOTTO GAHR, CAMILLIA BJERCKE, CHRISTINA A. GJERDE, KAREN HELENE BJERKE, FINN H. GLOMVIK, TOR BJØNNES, ANDERS GRAFF, ELISABETH GORGAS BLIKSTAD, LIV GRAM, RAGNHILD BLOM, JAN GRAM, THOMAS BODUNG, KAJA GRAM, TOM NICKELSEN BORNA, EIVIND HEGGE GRIMSMO, BERGSVEIN BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD GULDHAUG, ANDERS BRAGE HANSEN, KJELL GUNNARSSON, ANNE-LISE BRANDT, MERETE HAGLUND, SVEIN HALLAN, ELLEN BRODAL, SVEIN ERIK HALLAN, ODD BRUHN, KARIN LISE HALLE, ELISABETH MARGRETHE GIERTSEN BRUNDTLAND, CECILIE MALM HALSNES, ODD BRUTON, DAVID L. HAMMARSTRØM, JØRN BRYDE, INGER-JOHANNE HANSSEN, GUNNAR BUTENSCHØN, PETER HANSSEN, STEIN ROHDE BØHN, ELIZABETH HARLEM, HANNE CAPPELEN, HANS HAUG, ROAR BRANDT CHRISTENSEN, CAMILLA HEDLIN, HANS ANDERS CHRISTENSEN, HARALD HEIBERG, IDA WREDE-HOLM CHRISTIANSEN, EVA HILLER HEIER, JAN CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL HOLE, SVEIN JARLE CHRISTOPHERSEN, ØIVIND HOLMEN, ROLF E. DAHL, CLAUS HOLMESLAND, BJØRN S. DAHL, NINA HOFF HOLTE, EILIF DALE, SIGMUND HOLTE, PÅL-KRISTIAN DANBOLT, EINAR HOLTERMANN, BIRGIT DANBOLT, NIELS HORN, HANS HERMANN DEN KONGELIGE CIVILLISTE, HUITFELDT, ALEXANDRA DIGMAN, KATRIN HUITFELDT, CARL DOKSÆTER, ANNIKEN HUITFELDT, HENRIK JØRGEN DREVVATNE, RANDI JANSEN, HELEN TROYE DYBHAVN, THOR JARMUND, GRETE DØVLE, ELSE

45


JENSEN, OLE CHRISTIAN NÆVERDAL, CATO DOBLOUG JOHANNESSEN, FREDRIK H. NØKLEBY, BJØRG THORA JOHANSEN, BENGT O. OLSEN, FRED JOHANSEN, HILDE ALICE STOKLASA OMARHAUG, BEATRIX JOHNSEN, METTE K. OMEJER, KJERSTI T. OMEJER JUBAL, BJØRN OMRE, ESBEN JØRGENSEN, JENS MØRKANG OPSTAD, MORTEN KIELLAND, LIV ORE, KNUT M. KILLENGREEN, INGELIN OSBERG, SIGURD KLINGENBERG, OLAV E. OTTERSEN, KNUT KOLBJØRNSEN, JAN PHAM, THUAN CONG KONSTAD, ELLEN MARGRETHE PRESTRUD, KARI METTE KRAFFT, THOR ALEXANDER QVIGSTAD, HELGE KREUTZER, IDAR RAFTO, ØYVIND ROBERT KRISTIANSEN, KRISTIAN JR. RAMBERG, METTE KROGH, ANNE LISE TIMBERLID RAMBJØR, TORILL KROKSTAD, SIDSEL REFVEM, TRYGVE KROSBY, ANETTE REICHBORN-KJENNERUD, TOVE KVAMME, JULIE RIDDERVOLD, ESBEN KVÆRNMO, PER E RIDDERVOLD, TOVE LANDMARK, MAGNUS RINDAL, MARIT ZAHL LANGBALLE, HÅKON RINDAL, REIDAR LANGE, PETTER-CHRISTIAN RISÅSEN, GEIR THOMAS LEHMKUHL, KRISTOFER ROALDSET, JØRGEN LEHMKUHL, KRISTOFER RUGAAS, BENDIK LILLEHAGEN, VIKTOR RØED, MORTEN LINDBÆK, JANNIK RØGENÆS, FINN LYKKE-ENGER, TONE SANNERUD, TOR LØKEN, ERIK SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU LØKKEN, ARILD SCHILLING, PETER FREDRIK MADSEN, KARIN SCHJATVET, JAN MARKLUND, LEIF ERIK SCHULERUD, INGRID MARSTRANDER, LYDER SCHULERUD, RIGMOR MARTINSEN, BJØRN SELJELID, KARI MATHIESEN, STØRE DIKKA SELVAAG, FREDERIK MATHISEN, ELLEN YVONNE SELVAAG, KARI LENE MEINICH, SVEN SELVAAG, OLAV HINDAHL MELANDER, KAREN ALETTE SELVAAG, OLE GUNNAR MELBYE, HANS SIGMUNDSTAD, ATLE MESSELT, EDVARD SKAGEN, HANS MARTIN MICHELET, INGER SKULBERG, PER KRISTIAN MIKKELSEN, KIRSTEN ELMAR SLETTEBØ, HALDOR MJERSKAU, LENA J SMITH, CARSTEN MJERSKAUG, UNNI SOLEM, ELISABETH MJØR, TORGEIR GRIMSRUD SOLHEIM, INGE MOBERG, HARALD STEEN, TORE B. MYKLEBUST, IDUNN STENSRØD, BRYNHILD MØLLER, PETTER STENVIK, ROBERT MØRCH, MORTEN OLE STRANDE, GRO MØST, ANNEMOR STRØMSMO, HEIDI NESLEIN, METTE STURLASON, SVEIN NILSEN, BJØRG WIIK SVARTEBERG, BERIT NORDIN, INGER MARIE SYSE, CHRISTIAN NOTAKER, MARIT SÆBØ, SNORRE R. NYGAARD, EDITH MARIE SÆTRE, VIGDIS NYGAARD, WILLIAM SØLSNES, TERJE EGILSØNN NÆRBY, JAN TALLE, KRISTIAN NÆSS, THOR GUNNAR THIDEMANSEN, JOHAN

46


THORBJØRNSEN, KARI MARIE MEIDELL, MARIANNE OG GARUP THORBJØRNSEN, SIMON MENTZEN-LIE, CHRISTINE MENTZEN-LIE OG PER F. THYHOLDT, ASTRID MOHR, BENEDICTE OG VIGGO TOGSTAD, THOR W. MURSTAD, ANNE BERIT OG STÅLE TROYE, PÅL S. C. NESS, MONA MØRK OG REIAR TSCHUDI, FELIX HENRY PALM, ØISTEIN OG LISBETH TSCHUDI, VICTOR PLATHE PER L SAXEGAARD OG BITTE BERNER ULSETH, FREDRIK ROBERTSEN, ELISABETH OG ROBERT VELO, HELGE SCHULTZ, ERIK OG CATHRINE VESTRE, MARI SCLYTTER, BODIL OG THOMAS VILLARS-DAHL, LEIF SIGVARTSEN, HELEN OG SVEIN VON KROGH, GEORG FRIEDRIK SOMMER, TOVE OG TERJE WALLE JENSEN, ODDVAR STANG, NINA SVENKERUD OG ANDREAS WANGEN, JAN FREDRIK STRØMME, HELGE KNUDSEN STRØMME WANGEN, WENCHE M. OG BRITA BERG WARMING, LISETT STØLE, SVEIN OG TONJE WEDEL-JARLSBERG, JORUNN SVENDSEN, ERNA MARWELL OG SVEIEN ERIK WERRING, AGNES. E. SØNSTEBY, MERETE OG SVEN WERRING, MORTEN THAULOW, ERIK WETTRE, TRYGVE THOR LEEGAARD OG OLE HERMAN AMBUR WILLOCH, JANNIKE THORESEN, BIRGIT OG JON ØSTANG, ØIVIND TJØNNÅS, SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN ULSTAD, ANNE BERIT OG JOHAN FIRMAMEDLEM VIGTEL, AUG OG PER MORTEN COOP NORGE HANDEL AS WIBORG, RAGNHILD OG OLE ECKBOS LEGATER YTTERVIK, REIDUN OG ARNE FORSVARSBYGG HOTEL CONTINENTAL PARMEDLEM (SLOTTSDANSER) KONVERGENS INVEST AS HOLE, ANNE SAASTAD HOLE OG NILS LINDLØW, INGER OG KNUT PARMEDLEM LISA DAMSTUEN OG JARLE STABELL LISBETH JACOBSEN ALEXANDRA THRONE-HOLST OG JON TOPROEN ANDREASSON OG MARIUS SKAUGEN LØWE, ANNE OG KÅRE AUD HAUGLID OG THORSTEIN WINGE AUD REMØY OG JAN F.A. MELSOM WENSBERG, LISE OG PÅL BEYLICH, LILLIAN OG ULF BRAUTASET, ELISABET OG TARALD VANLIG MEDLEM (SLOTTSDANSER) ANDÅS, HARALD BRITA BERGH OG HELGE KNUDSEN STRØMME CAPPELEN, RANDI OG HANS HOLØ, ANNE MARIT DAGFINN HOVLAND OG BJØRN SVERRE HOL LØWE, HILDE DALE, BJØRN OG ELIN OLSEN, ANNA DRÆGNI, KRISTINE OG RUNE SERVILLE, TONE HAUG, PER OG LISE TIMM HENNING H OLSEN OG VIDAR NESHAGEN STUDENT HOLSTRØM, ANNE OG MICHAEL AANMOEN, OSKAR HØEGH, NUNNE OG OVE AUSLAND, INA MARIE GRIMSTAD, SIMON MOLVÆR JOHNSEN, INNA OG THOR JON T. ANDREASSEN OG LISBETH. S. JACOBSEN HALVORSEN, JON EMIL NILSEN, JONAS KAASA, SOLVEIG IRENE OG SVEIN KARI METTE LUND OG NILS TELLE STAVSENG, KRISTOFER OLAI RAVN LEEGAARD, THOR TSCHUDI, EDLE ASTRUP TSCHUDI, HENRY F. JR. LIE, GURI SYNNØVE F OG SVEN LORENTZEN, JAMES OG SISSI STOVE

47


Akershus Slotts Venner takker for støtten:

ATLE SIGMUNDSTAD FEARNLEYS KONGELIG DANSK AMBASSADE, OSLO NEVE HOLDING AS NORTHZONE STRØMSTANGEN AS

48