Årsberetning ASV 2015

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2015

Redaktør: Kristofer Olai Ravn Stavseng Akershus Slotts Venner Selvbyggerveien 94, 0591 Oslo www.slottsvenn.no


M

Ø M E R KE T ILJ

24 1

2

Trykksak

21

Dette årsskriftet er blitt til takket være generøse bidrag fra:

8

Trykk: Litografia AS Design: Adam Zak


Kjære venn av Akershus slott Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Et rikt arbeidsår er over og et nytt står for tur. Denne gang det 65. i rekken. Vi har møttes til arrangementer gjennom året for å løfte interesse og kunnskap om Akers­ hus slott og søke kulturell inspirasjon andre steder, som er omtalt i dette årsskriftet. Årsmøtet ble avholdt 29. okto­ber. Det var kun en utskifting i styret der Cecilie Malm Brundtland valgte å gå ut etter ni års trofast inn­ sats. Det er en glede å ønske Knut M. Ore velkommen som nytt styremedlem. I tillegg er det en glede å ønske vår nye sekretær Kristofer Olai Ravn Stavseng velkommen til vårt samfunnsgavnlige virke. Blant de gledelige prosjektene som styret fikk i havn i løpet av 2015, er elektri­fiseringen av lysekronene i Romerikssalen og i den ene av skriverstuene – et arbeid i vår beste tradisjon. Forprosjektet er bekostet og initiert av Venne­ foreningen, selve elektrifiseringen er bekostet med bidrag fra Stabæks legat under kommandantskapet. Det er vi er takknemlige for. På sikt har vi som felles mål med Akershus slotts administrasjon å videreføre arbeidet. - Venne­ foreningen har fått opp to permanente bannere inne på Slottet. Det ene i Olavs Vs hall omhandler rosevinduet, og det andre i museumsbutikken og publikums­ ankomsten til Slottets representasjonsrom gir den besøkende en presenta­sjon av Akershus Slotts Venner. Medlemstallet for Akershus Slotts Venner har i de senere år vært svakt ­stigende. Det er gledelig. En fortsatt vekst er avgjørende for å styrke venne­ foreningens slagkraft. Derfor har styret utarbeidet vervemateriell i form av egne flyere, som distribueres på ulikt vis, blant annet som vedlegg i julekata­ logen til Blomqvist Kunsthandel AS. I tillegg vil vi annonsere i lokalpressen. Vi trenger også medlemmenes innsats. Dersom du kjenner potensielle medlem­ mer, nøl ikke med å verve dem. Derfor håper vi at årets program kan friste både gamle og nye medlemmer. Antall arrangementer i året som kommer, er mer omfattende enn i tidligere år. Med dette vil jeg benytte anledningen til å takke for arbeidsåret vi har lagt bak oss og ønsker alt godt for 2016.

3


Program 2016 Onsdag 2. mars 2016 kl. 18.00: Vårkonsert i Akershus slottskirke med Barratt Due musikkinstitutt Pris kr. 200,- for medlemmer og kr. 300,- for ikke-medlemmer. Inklusive forfriskninger. Påmelding innen 24.02. Torsdag 17. mars 2016 kl. 18.00: «Slottets skatter – gaver gjennom 60 år» Eksklusiv spesialomvisning på Akershus slott med Anette Reiersen og Flemming Steen Nielsen. Pris kr. 150,- for medlemmer og kr. 200,- for ikke-medlemmer. Påmelding innen 10.03. Torsdag 31. mars 2016 kl. 18.00: Omvisning i Den gamle Krigsskole Spesialomvisning i et av Norges fineste rokokkopaléer med enestående interiører. Pris kr. 150,- for medlemmer og kr. 200,- for ikke-medlemmer. Adresse: Tollbugaten 10. Påmelding innen 24.03. Lørdag 21. mai 2016 kl. 12.00: Rundtur til Arnstein Arnebergs praktvillaer Arneberg satte sitt preg på Akershus slott. Han var den ene av rådhus-arkitektene og i ­perioden fra 1910 og frem til 2. verdenskrig tegnet han en rekke store villaer. Morten Mørch, styremedlem og forfatter av boken om Arneberg, tar oss med til noen av disse villaene. Påmelding innen 13.05. Helgen 27. – 29. mai 2016: Oslo Middelalderfestival Opplev et av vårens store eventyr når middelalderen vekkes til live på Akershus. Se for øvrig: oslomiddelalderfestival.org Onsdag 24. til søndag 28. august 2016: Reise til Gdansk og Warszawa Vi besøker to flotte byer, begge med en dramatisk historie. Nærmere program kommer. Påmelding innen 01.06. Torsdag 27. oktober 2016 kl.18.00: Årsmøte og årsmiddag på Akershus slott Medlemmene gis her anledning til å invitere med venner til en spesiell og minnerik opplevelse. Påmelding innen 06.10. Påmelding til sekretær Kristofer Olai Ravn Stavseng på: post@slottsvenn.no eller 916 25 586 Følg med på våre nettsider: www.slottsvenn.no 4


Innhold Forord ......................................................................................................................... 3 Program 2016 ............................................................................................................. 4 Ragnhild Astrup Tschudi Romerikssalen og Det grønne kammer i nytt lys ................................................. 6 Tom Andersen To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716 .................................... 8 Medlemsarrangement 24. februar: Omvisning rundt middelalderborgen Akershus ................................................ 14 Medlemsarrangement 16. april: Vårkonsert med Barratt Due i Akershus slottskirke .......................................... 16 Medlemsarrangement 6. juni: Besøk ved Fritzøehus og i Stavern ........................................................................ 17 Medlemsarrangement 27.-29. august: Reise til Kronborg og Rosenborg ........................................................................... 20 Årsmøtet og årsmiddagen ..................................................................................... 23 Michael Tetzschner Stattholder Hannibal Sehested .............................................................................. 24 Styreleders tale......................................................................................................... 30 Kommandantens tale .............................................................................................. 33 Styrets årsberetning og regnskap 2014/2015 ....................................................... 35 Vedtekter .................................................................................................................. 41 Årsberetning for Akershus Slottsdansere ............................................................ 43 Medlemsfortegnelse ............................................................................................... 44

5


Romerikssalen og det grønne kammer i nytt lys Av Ragnhild Astrup Tschudi

2015 ble et år da det endelig skjedde store ting med belysningen på Akers­ hus Slott, etter tre års arbeid i Akers­ hus Slotts Venner for å forbedre Slot­ tets innendørsbelysning. Det begynte i 2012 med et ø ­ nske fra Flemming Steen Nielsen, driftsansvarlig på Slottet, om Akershus Slotts Venner kunne bistå med å undersøke mulighetene for forbedret belysning inne på Akers­ hus Slott. I 2012-13 ble fokuset der­ med på å utrede behovet, og å få utar­ beidet en oversikt over mulighetene for bedre belysning. Vi bekostet rap­ porten Akershus Slott: Lyssetting av Interiør – Mulighetsstudie av lysdesigner Erik Selmer for å se hvordan belysningen kunne utbedres. I 2014 gikk det med mye tid på å bruke det innhentede materialet til å informere og overbevise de relevante departementer som eiere og brukere av Akershus, samt våre politi­ kere på Stortinget om at lys er viktig på Akershus. For å illustrere hvor flott det kunne bli, fikk vi Morten Stamnes til å prøvelyssette lysekronen i Det grønne kammer til fjor­årets årsmiddag for Akershus Venner. Det var derfor en ekstra stor glede da daværende Kommandant Hynaas kunngjorde i sin tale til Årsmiddagen i fjor at Kommandantskapet kunne tenke seg å gå inn for et samarbeid med oss om å lyssette Romerikssalen. Konservator Harald Moberg ga tidlig i 2015 klarsignal til å elektrifisere lyse­ kronene i Romerikssalen. Elektriske ledninger ble i vår trukket over loftet på Romeriksalen av elektrikerfirma Caverion og Morten Stamnes monterte LEDlys som illuderer stearinlys i lysekronene. De kan også dimmes for en mer dempet belysning. Ikke noe av arbeidet som er gjort innebærer at man har måttet bore hull eller gjøre andre irreversible inngrep i de fantastiske gamle lysekronene. Lysene er koblet til med tynne, gjennomsiktige trådlignende led­ ninger, festet med enda tynnere messingtråd. Ledningene synes så lite at de er vanskelige å se på dagtid, og så godt som umulige å se på kveldstid. Men ­lysene skinner, menyer og annet kan leses igjen, og de to salene virker innby­ dende og levende på en måte som oppleves som mye riktigere med tanke på hva lysekronene i sin tid ble laget for. 6


Akershus Slotts Venner har bekostet lys­ designer Erik Selmers Mulighetsstudie og Morten Stamnes’ arbeid med lyssetting av lysekronen i Det grønne kammer. Stabæks Legat, som disponeres av kommandant­ skapet, har generøst stått for all montasje i alle lysekronene i Romerikssalen. I all beskjedenhet tror vi i Akershus Slotts Venner at vi har bidratt til å få bedret belys­ ning opp på agendaen, og nå etter hvert satt i gang. Vi håper nå at brukerne av Akershus gleder seg over forbedringene og at både kommandants­kapet og potensielle private sponsorer lar seg inspirere til å gå videre til resten av lysekronene og lampettene, samt belysning av malerier og tapis­serier i de øvrige salene på Akershus. Vårt ønske er at det vi nå ser bare er begynnelsen på å bedre belysningen inne på Akershus Slott.

Fra årsmiddagen 29. oktober 7


To episoder fra beleiringen av Akershus festning i 1716 Av Tom Andersen, leder for Besøkssenteret på Akershus festning «Kommer der ikke uden Ophold hurtig Hjelp af Skibe og Folk, er Norges Rige i største Fare» - visestattholder Krag til kong Frederik IV, 28. mars 1716 Den 21. mars 2016 er det 300 år siden soldatene på festningen kunne se svenske tropper nærme seg Christiania på den islagte Bunnefjorden. To uker tidligere hadde kong Karl 12. iverksatt et angrep på Norge med omkring 8000 mann. Målet var i første omgang Christiania og festningen Akershus. Ved å ta byen og festningen ville Karl ha gode kort på hånden overfor sin fetter, Sveriges «uforsonlige fiende», den dansk-norske kong Frederik IV. Den sivile og militære myndigheten i Norge var delt på forskjellige hender. Høyeste sivile myndighet var Slottsloven som ble etablert i 1704. Denne var nærmest en regjeringskommisjon med sete på Akershus festning. I 1716 var de seks som satt i kommisjonen som sedvanlig utpekt på bakgrunn av sin posi­ sjon, ikke nødvendigvis etter ferdigheter eller administrativ dyktighet. Den militære øverstbefalende og medlem av Slottsloven, Kommanderende general generalløytnant von Hausmann, ble avsatt av kongen så sent som 8. februar 1716. Midlertidig kommando ble gitt generalløytnant Barthold Heinrich von Lützow, altså var det han som måtte hanskes militært med de ubudne svenske gjestene. Slottsloven var preget av interne konflikter, med dyptgripende uenigheter og åpenlys fiendtlighet til resultat. Kommisjonens formann var visestattholder baron Frederik Krag. Han ble sagt å være en mann av «ikke stort Begreb», egennyttig og «brusque i sit Væsen». Etatsråd og stiftamtmann over Akershus stift Wilhelm de Tonsberg, skal ha uttalt følgende; «[…] for min Del negter jeg ikke, at hvo, der vil bruge min Haand, jo ogsaa maa betale mine Handsker.» De siste tre medlemmene var amtmann Hans Nobel, etatsråd Hans Blixen­ crone, som var Justitiarius i Overhoffretten, og sist etatsråd Hannibal de Stock­ fleth. Av disse var særlig Nobel på kant med Kragh og de Tonsberg. Slottsloven mobiliserte den norske hæren i slutten februar, men trodde nok egentlig ikke at Karl XII ville forsøke seg på et vinterfelttog. De Tonsberg skal ha uttalt at ryktene om et svensk innfall kun var «histoires, faits à plaisir» [det er bare løs prat]. Etterretningene om mistenkelig og høy svensk aktivitet ved grensen ble ignorert. Man hadde ingen fiende å frykte. Søndag 8. mars krysset svenskene grensen. Den første trefningen mellom svenske og norske styrker fant sted mandag morgen ved Høland. Den norske styrken ledet av oberst 8


Kruse ble nedkjempet av overlegne svenske styrker. Til alt hell ble fienden stagget i noen dager av et voldsomt uvær som hindret videre framrykning; «[…] Vor Herre, som vilde frelse Landet, lod falde saadan Mængde Sne tillige­ med Storm og Fog, at han nolens volens maatte blive under Fjældet». Først den 12. mars kunne svenskene fortsette. Da meldingen om den svenske seieren over Kruse nådde hovedstaden brøt det ut fullstendig panikk. Avgjørelsen om forsvaret av hovedstaden ble tatt opp til votum under et hastig innkalt nattlig møte den 10. mars. Til alt overmål møtte til og med et av medlemmene beruset. Dette til andres vemmelse. I Nobels senere innberetning til kongen får vi vite hvor kaotisk situasjonen var i riket i mars måned: «Her blev ingen Overlæg gjort, Ingens Betænkende maa höres, her blev ingen Protokol fört eller Nogens Votum hört; Alting blev forrettet med Banden, Skjænden og Raab». Lützow fikk tross den kaotiske situasjonen sørget for å forsterke og besette skansene på innfartsveien mot Christiania. Festningens kommandant, den tyskfødte Jørgen Christopher von Klenow fikk ordre om å holde Akershus for enhver pris. Garnisonen ble forsterket og bestod etter hvert av over 3000 mann. Christiania by ble overlatt til sin skjebne, den norske hærens strategiske forsvarsstilling skulle etableres ved Gjellebekk. Von Klenow skrev i brev av 14. mars til kongen: «Hvad byen Christiania angår, da befinder denne sig en så miserabel tilstand, at man ikke kan håpe på noen motstand, da den verken har mure eller defension, men ligger ganske åpen. Borgerne er betagne av en sådan skræk, at de i sin alteration er flyktet ut på landet og har latet både hus og hjem i stikken […]». Christianias fornemste innbyggere flyktet med Slottsloven til Bragernes. Innen de flyktet rakk de fornemste, med biskop Deichman, visestattholderen og de Tonsberg i spissen, å fremvise et diskutabelt eksempel ved å fylle alle slottets kamre, saler og gemakker med sine private eiendeler. Dette var bøker, stoler, kister, bord, senger, kjøkkentøy og annet husgeråd. Kommandantens begjæring om at all proviant i byen måtte flyttes eller tilintetgjøres, motsatt den ville falle i fiendens hender, ble ignorert. Etter rekognosering av styrkeforholdene ved skansene på Bakås og Gjeller­ åsen og flere trefninger valgte kong Karl imidlertid å føre sin styrke sydover langs Øieren for å angripe Christiania sydfra. Den islagte fjorden ga god marsjfart. Festningens mange kanoner åpnet ild idet svenskene var innenfor rekkevidde ved Ormsund, klokken ti om formiddagen 21. mars. Ilden var så sterk at svenskenes videre fremrykning ble tvunget bak øyene i det indre av Oslofjorden frem til Nakholmen. Herfra red og marsjerte de mann etter mann over isen med noen skritts mellomrom for å unngå festningens ustanselige beskytning. Svenskene forflyttet seg deretter over Ladegårdsøen (Bygdøy) og «videre bak klipper og bjerge» til Aker kirke og ned igjen mot byen. Deler av byvollen fra Christian IVs dager eksisterte fortsatt, men til liten forsvarsmessig nytte. Allerede dagen etter ble Christiania by inntatt uten noen form for orga­ 9


nisert motstand, ettersom de norske troppene allerede hadde forlatt byen. Kong Karl fant seg losji hos den tyske garveren Reimand i Vaterland, øvrige offiserer både i Vaterland og annetsteds. Vår Frelsers kirke ble hestestall. I Christiania var det kun de av beboerne som ikke andre alternativer som forble i hjemmene sine. En 39 dager lang beleiring av Akershus festning skulle begynne.

Hans Hansen Heitmann

En tid før svenskene krysset grensen hadde Hans Hansen Heitmann returnert til Christiania fra Spania-fart. Ifølge ham selv hadde han vært både styrmann og «ober-Constabel» på overfarten. Idet invasjonen var et faktum hadde han meldt seg til tjeneste på festningen for å «gjøre fienden all mulig motstand og avbrekk». Vel på festningen ble han «persvaderet» til å overta og dirigere det «fornemste hovedbatterie», så vel som å ha inspeksjon over en del av de andre batteriene. Dette gir en klar indikasjon på at Heitmann altså hadde god erfa­ ring med å betjene skyts. Ettersom han var en «ærlig innfødt, norsk undersått» var det «med allerunderdanigst troskap og Vigilence [han] ufortrødent natt og dag beobagtede og excercerede» sin tjeneste. Om nettene kastet man gjerne ut «Lichtkugler» [lysgranater] fra festningen, for slik å opplyse nattemørket. Som en følge av dette ble et av de forlatte ­husene i kvartalene nærmest festningen antent. Dette førte til «ikke liten con­ sternation», ettersom vinden bragte all røyk og damp like på festningen, så man ikke kunne se hva fienden foretok seg. Man fryktet at svenskene ville ut­ nytte denne anledningen til å overrumple festningen. Ingen av dem som «virkelig stod i tjeneste og nøt kongelig sold og gasje» - med andre de som hadde en særlig plikt til å ta affære - turte å våge seg inn i byen for å dempe den inntrufne ulykken. Heitmann tok derfor resolutt ansvar og tilbød seg der­ for godvillig, hvis han fikk følge av et halvt snes menn, både å lede dem, samt «nest Guds bistand avverge den forestående fare». Til tross for at han kun fikk med seg to mann, «hazarderede» han seg likevel først en gang, og siden igjen samme natt, og fikk slukket ilden. Dette gjorde han med livet som innsats, da byen jo var full av fiender. Tilbake på festningen, med forbrente klær og ille utseende, ble han «av kommandanten, oberst Kleinou [Klenow], så vel som av samtlige derværende overoffiserer, tilsagt megen og stor belønning». Heitmann så dog ikke noe til denne belønningen i årene som fulgte, ei hel­ ler fikk han frihet fra borgerlige tyngsler. Senere i livet gikk det dårlig med ham. Til slutt gikk han derfor til det skritt å søke den «Stormektigste Monarch Allernådigste Arvekonge og herre!», kong Frederik IV, om «frihet for all bor­ gerlig tyngde og byens pålegg med byskatt og deslige […]». Ved å motta en slik høykongelig benådning, mente Heitmann, ville dette «så meget mer en­ couragere både han selv og andre til det, som dessuten er våren allerunder­ danigste plikt, å våge liv og blod for Eders Kongl. Majt. og vort kjære Fædrene­ land uti alle påkommende tilfelle». Ansøkningen om benådning er datert Christiania, den 22. desember 1734. 10


For å underbygge og dokumentere påstanden om egne brave handlinger under beleiringen i 1716 fikk Heitmann flere høytstående personer til å skrive støttende erklæringer. Disse fulgte med som vedlegg til ansøkningen. Johan Garmann, kanselliråd, skrev 11. januar 1735 en «sandfærdig Attest, hvorledes H. H. H. med Flid og Nidkjærhed» som en tro undersått stilte til tjeneste på festningen. Garmann kunne «med Sandhed bevidne, at Heitmann paa et ham anbetroet Batterie, Mynten kaldet, efter eget Tilbud og Kjærlighet som sin aller­underdanigste Pligt til Landet» ved «Nat og Dag med største Flid søgte at gjøre Fienden al mulig Skade og Afbræk, saa og i andre Tilfælde med al mulig Flid beviset sin allerunderdanigste Devoir […]». Jost Philip von Richelieu, som i 1716 hadde rang av kaptein og var gitt kom­ mandoen over et kompani på Akershus festning, skrev på oppfordring også en attest til Heitmann. Datert 20. desember 1734, kunne Richelieu med «reen Sandhed bevidne» det følgende om Heitmanns bedrifter under beleiringen: «hvorledes [Heitmann] sin Habitüde og Nidkjærhed som en tro Undersaat Anno 1716 […] søgte sin Retirade til bemeldte Fæstning […]». Richelieu visste videre å fortelle at flere av festningens artilleribetjenter var blitt meget svake under beleiringen grunnet «fatigue» og annet. Heitmann ble derfor betrodd ansvaret for tre metallkanoner og en haubitser av kommandanten. «Nat og Dag med største Flid søgte [Heitmann] at gjøre Fienden, som Gaden vilde pas­ sere, største Afbræk, og mange ifra samme Batterie, som laa i Linie med StoreVoldports-Gade, blev af Svenske der nedlagt.» Ole Smith, borger og handelsmann i Christiania, bodde både under og etter beleiringen i 1716 i et hus «strax under Fæstningen.» Smith kunne med sannhet si, at alt, i alle forhold, skjedde akkurat som de ovenstående attester bekreftet. Det er ingen tvil om at Hans Hansen Heitmann fikk de beste skussmål fra alle kanter. Heitmanns ansøkning om «benådning» ble først sendt til Stiftsbefalings­ mannen i Agershuus Stift, som imidlertid var fraværende. Av den grunn ble ansøkningen videresendt til Christiania magistrat. Sistnevnte avga erklæring om saken 22. mars 1735. Til tross for at Heitmanns handlinger var bekreftet av både gode og sannferdige attester, og magistraten selv kunne tilstå at alt var sant, måtte man ta seg i akt for å ettergi Heitmann hans skyldner og plikter. «Skulde den allerunderdanigst ansøgte Frihed ham allernaadigst accorderes, da vilde mange af Byens Indvaanere, der i lige tilfælde ei alene har vovet Alt hvad de kunde optænke og udfinde til Landets Bedste og Gavn, mens endog hazarderet Liv, Lemmer og Velfærd, ligesaavel som Heitmann søge samme Frihed». Med andre ord var magistraten bekymret for at det ville gå inflasjon i ansøkninger om frihet fra borgerlige plikter hvis Heitmanns ansøkning ble innvilget. Det kunne, får vi tro, undergrave hele systemet, hvis «overalt ind­ stilles samme allerunderdanigste Andragende til Hans kongelige Majestæts allernaadigste Resolution […]». Saken var ikke over med denne hjerteløse erklæringen fra magistraten. Lag­ mannen i Christiania Lagdømme, etatsråd Peter Voigt, fikk også sagt sin mening. 11


Voigt var for så vidt enig i magistratens bekymring for eventuell presedens saken kunne skape. Likevel, det veiet tungt i Heitmanns favør at han til tross for anledning til å rømme byen (som mange andre av hans jevnlige hadde gjort), hadde meldt seg frivillig til tjeneste på festningen. Lagmannen kunne ikke ignorere dette prisverdige faktum og endte derfor opp med følgende erklæring og anbefaling i Heitmanns tilfelle: «[…] saa kan jeg ikke forbigaae, hannem til Berømmelse og for at opmuntre Andre til deres alle­ runderdanigste Pligt, naar Nøden det udfordrer, allerunderdanigst at propone­ re, at hans allerunderdanigste Ansøgning om Frihed for borgerlige Tyngsler maatte allerunderdanigst hannem forundes […]». Voigt anbefalte dessuten at Heitmann, «som et høikongeligt Naadestegn» måtte tillegges en liten årlig pen­ sjon fra Krigshospitalet på 16 til 20 riksdaler. Denne erklæringen var lagman­ nens «udi allerdybeste Underdanighet» innstilling til «Deres Kongl. Majestæts egen allernaadigste Villie og Velbehag.» Den 17. juni 1735 kom svaret fra kong Christian VI, stillet til lagmannen. «[…] thi give Vi Dig hermed tilkjende, at Vi allernadigst haver bevilget, at bemeldte H. H. H. maa for borgerlige Tyngsler, ligesom han det nu efter Loven nyder, være befriet, naar han formedelst Svaghed eller anden Tilfælde maatte nødes til at quittere Søen, og i stedet for Byskats Svarelse og videre Udgift til Byen, ville Vi allernaadigst, som et Kongeligt Naa­ des-Tegn for han gjorte Krigstjeneste, have hannem tillagt en aarlig Pension af Krigshospitalet paa 20 Rdlr, og hvorom Vi allernaadigst haver befalet, at fra Vores Krigs-Cancellie behørig Anstalt skal vorde gjort.[…]. Befalendes Dig Gud! Christian R.» Hele 19 år etter sitt bidrag til forsvaret av Akershus festning og dermed sitt kjære fedreland fikk dermed Hans Hansen Heitmann endelig anerkjennelse for sine heltemodige gjerninger fra høyeste hold. Vi vet ellers ikke hvor lenge Heitmann fikk leve og nyte sine nyvunne friheter.

Christian von Koss

Den 23. april 1716 skrev kommandanten på Akershus, Klenow, en rapport til kong Frederik IV hvor han fortalte om episoder og hendelser under beleirin­ gen så langt. Klenow fortalte blant annet at man den 11. april hadde besluttet å gjøre et utfall fra festningen fordi svenskene hadde marsjert en del styrker ut av Christiania. Man antok at det av den grunn var få fiender igjen i byen og ville i det minste forsøke å drive fienden bort fra de husene som lå nærmest festningens voller. Dette var langt fra tilfelle, ettersom svenskene i realiteten hadde postert over 600 mann i umiddelbar nærhet. Kaptein Johan Christoph von Koss ble beordret ut med kommando over 100 mann. Fienden hadde dog fått underretning om utfallet og hadde hurtig postert seg i de samme husene, fra hvilke de åpnet en kraftig ild. Kaptein Koss og to menige ble dødelig såret mens det fra fiendens side skal ha blitt drept 10-12 mann. De resterende n ­ orske 12


styrkene trakk seg klokelig tilbake til festningen. Kommandanten skrev vide­ re i rapporten at Kaptein Koss var en dyktig offiser og at han hadde gjort god tjeneste under beleiringen. Også generalløytnant Lützow ville kunne gi Koss samme anerkjennelse, mente Klenow. Diktet Kiærlighed og Mandhaftighed, udviist i en Norsk Liig-begiengelse ble skre­ vet av den i samtiden velkjente danske dikteren Frederik Rostgaard. Diktet tar for seg hendelsene ved utfallet 11. april 1716. Den døde kapteinens sønn, den 17-årige sersjant (senere oberst) Christian von Koss deltok i den 100 mann sterke utfallsstyrken. Da han fikk etterretning om at faren var falt, ba Christian om tillatelse til å få bragt liket av faren tilbake til Akershus. Ledsaget av tre kamerater dro Koss tilbake til valplassen. Her oppdaget de visstnok svensker opptatt med plyndring. En rasende kamp ­utspant seg, men oddsene var åpenbart ikke på nordmennenes side. Flere svensker ble drept i trefningen, mens det på norsk side kun var Christian som stod igjen. To av kameratene var falt i trefningen, og den siste ble tatt til fange. Imidlertid fant Christian sin fars lik og bar dette tilbake til festningen på sine skuldre. Det er fortalt at synet av dette skal ha fått svenskene til å senke sine geværer. Ifølge innledningen til Rostgaards dikt ble denne berømmelige og edle handlingen referert i brevs form fra kommandant Klenow til kong ­Frederik IV. Majesteten skal deretter ha anmodet dikteren om å forfatte et større episk dikt «til et Hæders Mindre for en saa værdig Fader og Søn».

*** Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) vil i 2016 markere hendel­ ser som fant sted under Den store nordiske krig over store deler av Østlandet. På Akershus vil Besøkssenteret etablere en utstilling om beleiringen av fest­ ningen. Her vil vi følge de spennende hendelsene nærmest dag for dag med tentativ åpning i mars/april, mens Forsvarsmuseet vil gjennomføre et dags­ seminar på vårparten. Utover året vil flere omvisninger ta for seg episoder under beleiringen av Akershus.

13


Omvisning rundt middelalderborgen Akershus Av Anne Marit Holø Kl. 18 den 24. februar 2015 var det 40 spente medlemmer av Akershus Slotts Venner som samlet seg ved hovedporten for å bli tatt med av våre to ciceroner Harald Moberg og Tom Andersen rundt i terrenget til vår kjære borg. Temperaturen som tilsa god bekledning og med regn i luften, ble snart glemt til fordel for forsamlingens interesse for de opp­ lysninger vi fikk fra Tom og Harald på denne tidlige kveldsturen. Turen startet ved hovedporten til festningen hvor vi ble informert om borgens beliggenhet i forhold til opprinnelig terreng og hvordan dette forandret seg gjennom århundrene med oppvoksning av byen rundt festningen. Deretter stoppet vi på festningsplassen med Wergelandseika, kirkegården som tilhørte og ble benyttet av festningens mange beboere av forskjellig art og yrke. Vi ble også fortalt om hvordan det så ut på denne delen av festningen under konge­ kroningen i 1591- og deretter litt fra 1600 tallet. Neste stopp var Munks dam med orientering om middelalderborgen, hvordan man tenkte seg og vet at denne så ut og hvordan den lå til i forhold til dens omliggende terreng på denne tiden. Vi ble så fortalt om portene som regulerte adkomsten til borgen og hvordan disse har sett ut, Munks tårn, Batteribakken med påfølgende be­ siktigelse av vestveggen på slottet og murverket. Vi ble informert om murverket fra de forskjellige periodene som borgen består av fra sin opprinnelse og opp gjennom århundrene. Arkeligården med Knutstårnet, ringmuren, Kongen og Dronningen var neste post på programmet med fyldige og spennende opplys­ ninger for forsamlingen. Vi ble fortalt om industrien, arbeidsoppgavene og yrkene som alltid følger med bygging, vedlikehold, utvidelser og ombyggin­ ger av en borg på Akershus sin størrelse. Borgen fungerte både som bosted og forsvarsverk. Fra dens bygging, gjennom århundrene og faktisk frem til våre dager, har folkelivet og arbeidere myldret ut og inn gjennom portene. Mange opplysninger er nedtegnet, andre finnes gjennom utgravninger eller gjennom besiktigelse av anlegget og området rundt disse borg- og slottsanleggene – bare vi vet hvor vi skal lete eller se etter sporene. Morsomt er det også for det utrenede øye å bli gjort oppmerksom på hvor vi skal se for å oppfatte historiens spor. Å gå ned trappen, gjennom den trange gangen, komme inn i det hvelvede dobbeltrommet og deretter få opplysninger om funksjonen til Kongens kase­ 14


matt, var en morsom opplevelse for dem av oss som ikke har vært der før. Kikke ut gjennom skyte­ skårene og se deler av den opprin­ nelige borgen samt 1500-talls­delen foran oss fra en helt ny synsvinkel var en spennende opplevelse. Bor­ gens for­andringer er tydelige hvis vi bare vet hvor vi skal kikke. Fag­ folkenes kunnskap om hvordan borgen og anlegget som ­sådan har sett ut er spennende materiale, dens beliggenhet i nærområdet og i forhold til terrenget er viktige komponenter for å forstå forsvarsanlegget. Vi ble fortalt om det dobbelte batteri og Skarpenords bastionfunksjoner innen vi ble tatt med inn i Blykjelleren hvor vi så rester ­etter det opprinnelige murverket. Nordre kurtine og Karpedammen ble til slutt kommentert i høve til resten av terrenget rundt borgen som troner ovenfor. Turen ble avsluttet med omvisning inne i det gamle fengselet i Kronprinsen Kruttårn for dem som ønsket dette. Fengslet, med de for oss spennende og samtidig triste menneskeskjebner frem til 1800-tallet, og fangehullene i selve borgen i tidligere ­tider, var en naturlig del av straffekjeden den gang. Samti­ dig var de en integrert del av alle festningers historie i inn- og utland opp gjennom århundrene. Disse ble for Norges del i hovedsak avsluttet med opp­ rettelsen og byggingen av Botsfengslene på midten av 1800 tallet. Avslutningsvis samlet vi oss alle inne på Besøkssenteret for inntagelse av forfriskninger. Det var meget fornøyde personer som senere på kvelden etter enda flere spørsmål og samtaler med våre to ciceroner, satte kursen hjem i februarkvelden. Nok en gang kikket vi opp på borgen som har hvilt på sitt sedvanlige sted gjennom så mange århundrer. Stadig vokter den trygt over Oslos borgere fra sin plass ytterst på Akersneset.

15


Vel blåst konsert i Akershus Slottskirke Av Anne Marit Holø Det var en nydelig våraften torsdag den 16. april at Akershus Slotts Venner i godt samarbeid med Barratt Due musikkinstitutt inviterte til blåsekonsert i Akershus Slottskirke. Vi hadde gleden av å høre hele 51 unge talentfulle musi­ kere fremføre nydelige stykker for blant annet klaver, obo, horn i tillegg til en rekke messinginstrumenter. Nesten 60 stykker fant veien til slottskirken den­ ne kvelden, og det ble en svært fin og hyggelig seanse. Det er i alle fall ingen­ ting å si på kvaliteten på de unge musikerne fra Barratt Due. Et høydepunkt for mange var selvsagt vennetreffet etter konserten i Margaretasalen, der vi fikk servert forfriskninger, og man fikk mulighet til å møte gamle og nye slottsvenner. Som alltid når slottsvennene samles var det god stemning, selv­ sagt godt hjulpet av en fin musikalsk opplevelse.

16


Besøk ved Fritzøehus og i Stavern Av Ragnhild Astrup Tschudi En regntung og tåkete 6. juni gikk turen til Fritzøehus ved Larvik. Der tok Mille-Marie Treschow imot og guidet oss entusiastisk rundt i det stor­ slåtte huset, med stor kunn­ skap og nærhet til alle proses­ sene i forbindelse med det enorme restaureringsprosjek­ tet hun har gjennomført. Hun er femte generasjon i huset og kunne fortelle om Treschow-familien som opprinnelig kom fra Danmark i 1837 og først bodde på Langestrand, nærmere Larvik. Michael Treschow overtok Fritzøegodset i 1854, og i 1860-63 lot han bygge et storslagent hus i italiensk renessansestil på høyden vest for byen. J. W. Nordan var arkitekt. Det ligger nydelig til, omgitt av en vakker park, bøkeskoger og med en fantastisk utsikt mot havet og Svenner Fyr. I 1873 overtok Fritz Wilhelm Treschow. Han utvidet huset flere ganger, blant annet tårnet og malerisalen. I 1897 brant stallene, og like etter ble det bygget en ny tjenerfløy med vognstall og stall i tegl mot den nye borggården. Da var Henrik Bull arkitekten. Neste generasjon på Fritzøehus var Fritz Michael Treschow, som flyttet inn i 1923. Det ble da foretatt en omfattende oppussing, ikke minst ble det lagt inn elektrisk strøm! Etter at F. M. Treschow og hans kone Anna begge var døde i 1971, ble Fritzøe­ hus stående tomt noen år, da Aage og Nanna Treschow foretrakk å fortsette å bo i sitt hjem i Larvik. Det var i deres periode at tårnet ble revet i 1982. Mille-Marie overtok i 1986, og har fra 1988 vært bosatt på Fritzøehus. Hun satte da i gang et omfattende restaureringsprosjekt av både huset og parken. Dette utrolige arbeidet har brakt resultater og Fritzøehus fremstår derfor som en unik kulturskatt i Norge. Akershus Slotts Venner hadde et strålende besøk til tross for at ikke været var helt på vår side. Det var en stor opplevelse å nyte stedet både inne og ute i parken der de mest fantastiske rhododendron var i full blomst. Turen gikk så videre til Mille-Maries søster Scilla Treschow Hokholt som tok imot oss i Larvik Golfs klubbhus på Fritzøe Gård, der hun har startet og driver Larvik Golf. Hun fortalte om Fritzøe Gård som også har en lang historie, både dramatisk og tragisk. Scilla er sjette generasjon Treschow som eier av gården. Den ble drevet som et tradisjonelt landbruk, men etterhvert et av 17


Rhododendronen var i full blomst i Fritzøeparken

l­andets mest moderne mønsterbruk for melkeproduksjon. Egentlig skulle ­dermed 18-hulls­­banen i Larvik vært beitemarker for kyr, men skjebnen ville det anner­ledes. I 1988, like etter at Scilla var ferdig som sivilagronom fra landbruks­høyskolen på Ås, UMB, og sto klar til å overta driften av Fritzøe Gård og det tilhørende jordbruket, brant det 5500 kvadratmeter store fjøset med 520 kyr ned til grunnen i løpet av 35 minutter. Denne tragiske hendelsen ble starten på det som i 1994 sto klart som en 18-hulls golfbane, - Larvik Golf. Etterhvert har også andre deler av gården blitt utviklet. Det lille som sto igjen av bygning etter brannen har blitt klubbhus, tegnet av Scillas mann,

Fra Larvik Golf 18


a­ rkitekt Anders Hokholt. Der er det blant annet proshop, café og et lekkert selskapslokale, der Akershus Slotts Venner ble servert deilig lunsj. I tillegg drives fortsatt halvparten av gården som aktivt jordbruk, og Stavernfestivalen gikk i fjor sommer for første gang av stabelen på Fritzøe gårds grunn, med Elton John som en av hovedattraksjonene. Turen gikk derfra til siste stopp på turen, med en runde i Stavern og på Fredriksvern Festning med guide Marianne Sørlie. Hun kunne fortelle at den lille byen som i dag først og fremst er et ferieparadis, hadde sin begynnelse på Staverns fort med et provisorium i treverk som grev Gyldenløve lot bygge på Citadelløya. Det var under den såkalte Gyldenløve-feiden mot svenskene i 167579. Fortet ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under Den store nordiske krig, 1709 - 1720. Derfor bestemte Fredrik V av Danmark/Norge i 1750 at Fredriksvern Verft skulle bygges i Stavern, og i 1758 sto de fleste byg­ ningene og festningsverkene ferdige, sterkt preget av dansk arkitektur, og ikke minst den gule fargen, nærmere bestemt staverngul på mange av bygningene. I 1814 ble verftet hovedstasjon for en norske flåten, men i 1864 ble Sjøkadett­ instituttet flyttet til Karljohansvern i Horten. Fredriksvern Verft ble nedlagt i 1896 som følge av Stortingets vedtak om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen, hvor blant andre den gang Kronprins Olav var kadett. Festnin­ gens siste militære oppdrag var å huse Luftforsvarets Skolesenter Stavern, inntil all militær aktivitet opphørte på Fredriksvern i 2002. Nå er det Justis – og Politidirektoratet som leier lokaler der av Forsvaret. Allerede fra 1908 er Citadelløya blitt stilt til disposisjon for kunstnere. Blant andre har Hans Gude, Christian Krogh og Odd Nerdrum latt seg inspirere her. En innholdsrik dag og mange av Akershus Slotts Venner sov godt på bus­ sen hjem…

Stavern, Fredriksvern. Foto: Wikipedia 19


Slottstur til Danmark Medlemsarrangement 27. til 29. august 2015 Av Morten Ole Mørch Det var cirka 30 Akershus Slotts Venner som møttes denne torsdag ­ettermiddagen i et litt grått sensom­ mervær på Danskebåtkaien. Ingen vil vel heller hevde at en tur med København-båten er som å være på cruise i Middelhavet, men det ble en behagelig og hyggelig opptakt til det som skulle bli et par innholdsspek­ kede dager hos broderfolket i sør. Vi ankom København i et adskillig vennligere vær enn vi forlot Oslo i. På kaien ble vi plukket opp av bus­ sen vår og brakt direkte til Rosen­ borg slott, Christian IVs lysteien­ dom, hvis planlegging må ha begynt allerede da han bare så vidt hadde fylt 20 år. Da oppføringen startet i 1606 i regi av den nederlandskfødte arkitekten Hans van Steenwinckel, hadde Hans Majestet ennå ikke ­rukket å runde 30. Helt ferdig som det ligger i dag, ble det først i 1624. Men kongen, som etter datidens forhold med sine 70 leveår ble en gammel mann, rakk selv å få glede av denne perlen i ­neder­landskpreget nordisk renessansestil i en menneskealder. Van Steen­ winckel hadde for øvrig også oppdrag i forbindelse med Akershus slott. Eter en guidet omvisning i slottets saler fikk vi også med oss de danske kronregalier før vi vendte nesen innover mot sentrum og Kanal Cafeen hvor en herlig lunsj ventet oss. Bare dette etablissementet ved Frederiksholms kanal vis a vis Christians­ borg slott er nesten alene verdt en København-tur. Noen trinn ned fra fortaus­ nivå møtes man av det mest sjarmerende av det vi nordmenn forbinder med Danmark og København: Et hyggelig, tettpakket lokale der de såkalte smørre­ brødene er overdådig lekre og rause, akevittflaskene settes på bordet til gjeste­ nes selvhjelp, og kelnernes replikker er akkurat så småfrekt vittige at våre ­norske hjerter smelter. 20


Halvt svimeslått etter denne mektige lunsjen gikk vi så forbi Christiansborg for først å ta en titt på den fabel­ aktig vakre Holmens kirke hvor blant mange andre storheter vår egen Peter Wessel Tordenskiold ligger be­ gravet. Dette byggverket kom også i stand på initiativ av Christian IV idet han i 1619 lot en ankersmie fra 1563 ombygges til kirke. Etter dette innslaget krysset vi tilbake over plassen for å ta regjeringens ­representasjonslokaler på Christians­ borg i nærmere øyensyn. På veien dit kunne vi til venstre kaste et blikk på enda et av Christian IVs byggverk, en lang og lav bygning som huser Københavns børs. Opprinnelig var dette en enkel varebørs, men den ble med årene gjort stadig staseligere etter tegninger av to av Rosenborg-arkitekten Hans van Steen­ winckels sønner; Lorenz og Hans d.y. Under Christiansborg slotts tak befinner Danmarks parlament, Folketinget, seg og dessuten Højesteret samt Statsministeriet. I tillegg benytter kongehuset fortsatt flere deler av Christiansborg, som fungerte som kongenes hovedresi­ dens i København frem til 1794. Slottet har brent ned og blitt gjenoppbygget to ganger og i dagens Christi­ ansborg inngår fremdeles deler fra de tre oppføringene av slottet. Dagens Christiansborg ble påbegynt i 1906 og stod ferdig i 1928. Etter alle disse inntrykk, var det deilig å ankomme vakre Schæffergården i utkanten av sentrum ved 18-tiden og få en liten pause før aftenens festmiddag i hotellets restaurant. Schæffergården var forresten i likhet med Lysebu på Voksenkollen en gave fra Norge til Danmark etter annen verdenskrig som takk for den hjelp man mottok under krigen. Anleggene tilhører stadig Fondet for Dansk-Norsk Samarbeide. Lørdag var det heller ikke lagt opp til noe latmannsliv. Allerede klokken ni hadde vi nesen vendt nordover mot Helsingør hvor besøk på Kronborg slott stod øverst på programmet. Underveis passerte vi blant annet Karen Blixens Rungstedlund og mimret litt rundt hennes liv og virke. Kronborg slott regnes som Nord-Europas viktigste renessanseslott. Det opprinnelige fortet som lå her, ble bygget av Erik av Pommern rundt 1420 for å kreve inn toll her på dette smaleste partiet av Øresund fra alle skipene på vei til el­ ler fra Østersjøen. Fortet ble senere bygget ut til slott, men ble stort sett ødelagt under en brann i 1629. Igjen ble det Christian IV som kom på banen som byggher­ re. I 1639 lå anlegget gjen­ 21


oppbygget og nok en gang med en van Steenwinckel som arkitekt. Etter et svensk plyndretokt i 1658 opphørte det å være kongebolig. Før dansk frokost (det vil si lunsj) på Restauranten Madam Sprunck, rakk vi også en rask visitt innom Sankt Olai-kirken, oppkalt etter vår egen skyts­ helgen St. Olav. Hos Madam Sprunck var man ikke like rause med akevitten som tilfelle hadde vært på Kanal Cafeen. Men det var kanskje greit nok, for programmet var på ingen måte over da vi la Øresund bak oss. Nå var det ­Jægerspris slott som skulle besøkes. Etter kongens død i 1863 arvet grevinne Danner god­ set og hadde det som fast bopel. I 1867 opprettet hun et barnehjem i den tidligere kavalerfløyen. Kort tid før sin død stiftet hun Kong ­Fre­derik VII’s Stiftelse av 30. oktober 1873. Stiftelsen inne­ bar at Jægerspris slott skulle innredes til barnehjem for fattige og ulykkelig stilte piker etter grevinnens død. (Grevinnen var selv født utenfor ekteskap.) Stiftelsen eier fremdeles den rundt 30 000 mål ­store eien­ dommen og har også i dag som formål å finansiere barnehjemsvirksomheten. Slottet inneholder også et museum med kong Frederik og grevinne Dan­ ners værelser og møbler, samt en arkeologisk utstilling med funn fra nær­ området. Tilknyttet slottet er dessuten Mindelunden med 54 kulturhistoriske monumenter over store danske og norske menn, en jettestue samt det roman­ tiske monumentet Julianehøj. Det hører med til historien at vår cicerone Lars Roar Langslet dessverre måtte trekke seg på grunn av helseproblemer. Men vi er så heldige å ha i vår midte en annen Danmarksspesialist i vår egen styreleder Geir Thomas Risåsen. Sammen med dyktige guider tok han det meste på strak arm, slik at vi stadig kunne se våre medreisende i øynene uten å være be­ skjemmet da vi sent lørdag ettermiddag entret flyet på Kastrup for returen til Oslo. Selv om det strengt tatt ikke egner seg på trykk, til­ later jeg meg å sitere en av våre venner som to ganger utbrøt; «Her har vi fått jækla mye for pengene!»

22


Akershus Slotts Venner inviterer til

ÅRSMIDDAG på Akershus Slott

Torsdag 29. oktober 2015 kl. 18.00 Før middagen avholdes årsmøte i Olav Vs hall Michael Tetzschner holder foredrag om «Stattholder Sehested og Danmark-Norge» Aperitiff i Christian IVs sal Middag i Romerikssalen Musikalsk innslag ved Barratt Due musikkinstitutt og dans ved Slottsdanserne Hilsen styret i Akerhus Slotts Venner, Geir Thomas Risåsen Styreleder

Christian Syse, Cecilie Malm Brundtland, Anne Marit Holø, Bengt Olav Johansen, Morten Ole Mørch, Pål Troye, Ragnhild Astrup Tschudi

g Antrekk: Smoking/mørk dress Du oppfordres til å be med deg gjester, så setter vi dere sammen til bords. Gi beskjed om parkering på Festningsplassen ønskes. Pris per person kr. 1.550,- faktura vil bli tilsendt Påmelding til Kristofer Olai Ravn Stavseng innen 12. oktober til post@slottsvenn.no eller mobil 916 25 586

23


Historisk kåseri under årsmiddagen 2015

Stattholder Hannibal Sehested Av Michael Tetzschner Stattholder til Akershus – en av de to besværlige sviger­ ­sønnene til Christian 4. – Hannibal Sehested. Kjære venner, ja i bokstaveligste forstand venner, for det er venneringen for festningen jeg henvender meg til. Det er et stort arbeid slike foreninger som denne gjør for å ta vare på og utvikle kunnskap og tilhørighet til vår histo­ rie, og til slike historiske anlegg som dette. Akershus slott har en direkte påvirkning for relokaliseringen av Oslo etter bybrannen 17.-20. august 1624. Det var byen som flyttet etter festningen, da Christian 4. lot forsvars­ Foto: Stortinget messige hensyn styre byutviklingen. Dette er forhåpent­ ligvis fortsatt barnelærdom hos mine ærede tilhørere. Av det gamle Oslo var bare Latinskolen, Oslo Hospital og Bispegården i behold. St. Hallvards kirke var sterkt ødelagt. Og 20. september fremmet bor­ gerne et bønneskrift for at byen skulle gjenoppbygges der den hadde ligget. De mente de kunne nyttiggjøre seg fundamentene. Men de ble pålagt å flytte. Noen av borgerne tok ut byborgerskap i Bergen. Bryggene til den gamle byen ble ødelagt for å ta motet fra de gjenstridige. Det er slett ikke så kjent at vi fra kildene vet at kongen selv var med på opp­ målingen av kvadraturen. Den foregikk over 2 dager, og fant sted 27. og 28. september. Han stod altså ikke over et kart og sa her skal byen ligge. Kanskje gjorde han det også, men poenget er at han hadde en personlig involvering, og kan man legge til, i motsetning til dagens styringskultur som har stor av­ stand mellom konkret kunnskap om terrenget og beslutningene som treffes. Det gikk forbløffende kort tid fra brannen til Christian 4. selv tok inn på Akershus og ledet byplanarbeidet. Bare noen få uker. Og en må også ta i be­ traktning at en reise København-Oslo tok 100 timer den gangen. Første gang navnet Christiania dukker opp, er i det kongelige reskript av 4. oktober samme år. Hvis Christiania Bystyre hadde fått bestemme, hadde ­byens navn ikke blitt forandret i 1924. Men i denne saken hadde byen selv bare uttalerett, Stortinget bestemte. I kongens fravær styrte stattholderne. En av de mest kjente ved siden av Gyldenløve var Hannibal Sehested, som hadde tittel stattholder til Akershus. Stattholderfunksjonen kunne forandre innhold med skiftende kongers og ikke minst sentraladministrasjonens oppfatninger i København. 24


Eget norsk styringsorgan under fredelig forhold fantes ikke, etter at det norske riksrådet opphørte sin virksomhet i 1530-årene. Opprinne­ lig var ikke stattholderstillingen ve­ sentlig, den ga for eksempel ikke noe sete i riksrådet. Men utover 1600 tallet endrer det­ te seg. Man ser også hvordan perso­ nene blir hentet fra et sjikt som til­ hører rikets fremste embetsfamilier og adel. Hannibal Sehested var gift med en av Kristian 4. s døtre, Chris­ tiane som vi ikke vet meget om, annet en at hun holdt et stort og kostbart hoff i Christiania. En annen datter, Leonora Christina var gift med Cor­ fitz Ulfeldt som også var rikshov­ mester, men som senere ble dømt til døden in absentia og oppholdt seg Hannibal Sehested. Foto: Wikipedia resten av livet utenfor Danmarks grenser, mens hans kone satt 21 år i hus­arrest i Blåtårn på Københavns slott. Der skrev hun «Jammers minne», om sitt liv og fall. Av litteraturvitere utropt til å være den første kvinnelig skriftli­ ge forfatterstemme i landets litteraturhistorie. Problemet med kongelige svigersønner og stillinger er opplagt. Fristelsen til å låne av svigerfarens autoritet for å berike seg selv er stor. Og man er så inne i hoffintrigene at man kan utvikle egne oppfatninger og underhandle med landets motparter, slik Ulfeldt gjorde. De to svigersønnene representerte derfor også en trussel mot kongens popularitet og legitimitet. Typisk nok er det da heller ikke Kristian 4. som setter en stopper for deres virksomhet, men etterfølgeren Fredrik 3. Men tilbake til Hannibal som ble en av de mektigste stattholdere i sin ni­ årige funksjonsperiode fra 1642-1651, og han fikk til og med fikk en krig med Sverige oppkalt etter seg, den såkalte Hannibalfeiden 1643-45. Hannibal Sehested spilte en viktig rolle i organiseringen av en sterkere stat da han var stattholder i Norge 1642–51. Han bidrog til å øke skatte- og mili­ tærtrykket på bøndene, samtidig som hans klienter skaffet seg store fordeler. Dette var en viktig forutsetning for maktstrukturen i Norge under eneveldet etter 1660. Da deltok han i nyorganiseringen av regjeringsapparatet i København. Sehesteds ambisjon var å motvirke det strupetaket Sverige skaffet seg ved å okkupere Jylland med tropper som deltok i den tyske trettiårskrigen – i Norge ble krigen 1643–45 kalt Hannibalsfeiden. Med en kjerne av utenlandske offiserer 25


og leietropper klarte han i noen grad å gjøre den norske bondehæren funk­ sjonsdyktig, med begrensede operasjoner inn i Sverige og ved å stoppe sven­ ske motstøt inn i Båhuslen og Jemtland. Nordmennene hadde ingen sympati for Danmark og ønsket ikke å provosere svenskene til å rykke inn i Norge. Forbitrelsen over skattene var også stor. Sehested ble flere ganger møtt med rasende protester. Men han hadde forstått betydningen av å forbedre sitt offentlige image. I 166 lånte han en prest - Nils Svendsen Chronich -, penger til et trykkeri for at denne skulle få utgi Postilla Cathetika, et flere 1000 siders stort teologisk verk som var omstridt. Men den ledige trykkemaskinen kunne brukes til å utgi Aggershus Tiden­ der og Aggershus Acters Første Quartals summariske beskrivelse som egent­ lig var et propagandaskrift for Sehesteds bedrifter under krigen med Sverige. Slike apologetiske skrifter var ganske vanlige hos kongene, for å fortelle sine versjoner av viktige begivenheter. Og dekke fyrstebryllupper, prinsefødsler og begravelser og annet som hadde betydning for styret. Også postvesenet ble utbygget i Sehesteds tid. Sehesteds virksomhet kan ytre bedømt ses som en styrking av Norges posi­ sjon, men det var også et annet hensyn. I Danmark førte riksrådet en stadig bitrere maktkamp mot Christian 4. Med Christian 4.s ryggdekning kjempet Sehested for kongemakten, bl.a. ved å skaffe dokumentasjon om at Norge opprinnelig var et arverike – det prøvde kongen å bruke til å motvirke riks­ rådets press. Kongens mektigste svigersønn, Corfitz Ulfeldt, var rikshovmester og sjef for de danske statsfinansene – han opptrådte som rådets leder. Kolle­ gene i riksrådet mistenkte Sehested for å svekke de danske riksinteressene ved å bygge opp egne kongelige institusjo­ ner i Norge, særlig var de urolige over at de store norske statsinntektene ble brukt til den norske hæren og at de norske statsfinansene ble administrert av et eget generalkommissariat i Christiania. Sehested klarte å holde stillingen i Norge til Christian 4. ble vesentlig svekket det siste året av sitt liv. Gjentatte ganger avviste kongen den danske adelens krav om å avvikle de ordninger S ­ehested hadde etablert i Norge. Men 1647 ble kongen presset til å tvinge Sehested til å la hæren bare omfatte innlandet. Fra kysten skulle marinebasen Bremerholm i København utskrive matroser. Etter Christian 4.s død gjorde Sehes­ ted sitt ytterste for å gjøre sin svoger, Christian 4. Foto: Wikipedia 26


Frederik 3, vennlig stemt. Han arrangerte en storslått norsk kongehylling for ham i Christiania i august 1648 og gjorde alt han kunne for å hindre at noen kom til kongen med klager: På forhånd organiserte han en omfattende møte­ virksomhet der bøndene ble innkalt for å komme med sine skriftlige og munt­ lige klager. De kom med en mengde klager, med detaljerte påstander om urettferdig beskatning og overgrep. Bøndene ble blidgjort med en skattened­ settelse og fikk strengt forbud mot å komme til kongen med klager. Ikke alle rettet seg etter det, men Sehested hindret en klageflom som kunne ha vært ødeleggende for ham. Taktikken lyktes i første omgang ved at Frederik 3 beskyttet Sehested mot riksrådets kritikk. Men han måtte finne seg i at det norske hærbudsjettet 1649 ble skåret ned til 60 000 riksdaler, under halvparten av det utgiftstaket som 1647 var innført for den reduserte innlandshæren. Dessuten mistet han kon­ trollen med det norske tollvesenet. Dette hang sammen med at Frederik 3 nå systematisk tok fra sine svogere deres posisjoner og fordeler. Det viktigste for ham var å vingeklippe Corfitz Ulfeldt. Mot Sehested var det fortsatt det danske riksrådet som presset mest. Adels­ miljøet i København beskyldte ham for å fremme norsk separatisme og å opp­ føre seg som en konge i Norge. Det ble også hevdet at han styrte landet så egennyttig at det var fare for at nordmennenes lojalitet ville gå tapt. Det kom klagebrev fra Norge til København, og Sehested klarte 1649 å få utlevert en klage fra Bragernes (Henrik Roggen) og sette ham i straffarbeid på livstid. 1650 fikk riksrådet kongen til å sette i gang revisjon av de norske regnskapene. Sehested følte seg nå så mistenkeliggjort at han forfattet et forsvarsskrift på 300 foliosider. Det fremgår her at han hadde kjempet for de danske riksinte­ ressene, stadig motarbeidet av danske adelsmenn som ikke skjønte hva som skulle til for å holde på Norge. Særlig polemiserte han energisk mot at det var mulig å organisere et brukbart militærvesen i et så stort land som Norge hvis man skulle sende en så stor del av statsinntektene derfra til Danmark som de danske adelsmennene krevde. Riksrådet lot seg ikke overbevise av forsvarsskriftet. Det ble funnet mangler i regnskapene fra Norge, og mars 1651 sendte kongen to riksråder til Akers­ hus len for å møte representanter for bøndene ute i bygdene og høre deres klagemål mot Sehested og hans fogder. Det store klagematerialet som strøm­ met inn under denne rundreisen, ble ikke grundig undersøkt etter at makt­ kampen ble avgjort 24. juni 1651. Da ble Sehested presset til å gi fra seg alle eiendommer og embeter. Klagene omtalte i liten grad Sehested selv – de var en massiv dokumentasjon av utpressinger og korrupsjon satt i scene av hans underordnede fogder i Akershus len – hvor mye Sehested visste om, vet vi ikke, men han var sjefen. Sehesteds inntekter av Akershus len var svært høye, særlig etter at han fra 1647 fikk beholde dem uten avgift til kongen, ifølge Sehested selv 40 000 riks­ daler i året. Han forskutterte utgifter for kronen og sikret seg i årene etter 1645 27


store enheter av krongodset i pant og eiendom til lav takst. Dermed ble han Norges overlegent største godseier (jordegods, sagbruk, jernverk, kobberverk og sølvverk) og stilte seg lagelig til for hugg: Frederik 3 tok fra ham alt han eide. Ifølge Sehested selv var hans eiendommer i Norge verd 226 000 riks­ daler, men regnet etter markedspris lå verdien på over 500 000 riksdaler, dvs. mer enn ett års statsinntekter av Norge. Flere historikere har lagt vekt på at Sehested holdt møter med stenderrepre­ sentanter og samarbeidet med adelen og borgerne. Disse var nå dominert av danskfødte embetsmenn, som hjalp stattholderen med å styrke statsmakten og berike seg selv på bekostning av bøndene. Sehesteds politikk rammet bøn­ dene hardt, også da han 1646 skaffet seg og den øvrige adelen i Norge en ­øvrighetsrett som hittil bare den danske adelen hadde hatt, nemlig hals- og håndsrett over bøndene i hovedsognet og nærmeste anneks til setegårdene. De samme bøndene ble nå også pålagt hoveri til disse adelsgårdene. Sehesteds fall stoppet dermed en farlig utvikling. I årene etter 1651 avspiste Frederik 3. ham med en liten pensjon. Han var fortsatt en ambisiøs mann som helst ville tjene den danske kongen, men han reiste ut i Europa i håp om å vinne en ny posisjon der. Under krigene 1657–60 var han i august 1658 nær ved å gå i den svenske kongens tjeneste da Sverige så ut til å kunne erobre mesteparten av Danmark og Norge. Dermed håpet han å vinne tilbake noe av det han hadde tapt. Men under den andre krigsom­ gangen 1658–60 kom Sehested på Frederik 3.s side og ble en av hans nære rådgivere. Han var trolig en av arkitektene bak innføringen av eneveldet 1660. 1660–65 var han riksskattmester og organiserte Skattkammerkollegiet. Da re­ organiserte han statsfinansene slik at inntekter og utgifter kom mer i balanse, bl.a. ved hjelp av krongodssalg. Han engasjerte seg dessuten i utenrikspolitik­ ken og ivret for å knytte kongen til en allianse med Frankrike og England mot Nederland for å redusere dets sjømakt. Han var ambassadør i Paris og London 1662–64, og i Paris 1666. Der døde han 13. september 1666 av slag. En gate i Oslo ble oppkalt etter Sehested 1874. Sehesteds plass i Oslo sentrum er bygd etter modell av Place Vendôme i Paris. Stattholderfunksjonen ble senere svekket under Ulrik Fredrik Gyldenløve (Fr. 3.s utenekteskaplige barn) frem til 1699. Embetet ble avskaffet i 1739, ­der­etter gjenopprettet i perioden 1750 til 1771. Under blokadetiden 1807-14, ble stattholderstillingen gjeninnstiftet for siste gang i 1809, og i 1813 ble den besatt av Christian Fredrik i sitt arbeid med å redde stumpene for et mest ­mulig fri­stilt Norge etter unionen man stod foran. Men det er en annen – og mer kjent historie.

28


Musikalsk innslag ved Barratt Due musikkinstitutt og dans ved Slottsdanserne

ÅRSMIDDAG 29. oktober 2015

www.slottsvenn.no

Meny Terrin av confitert reinsdyrskank fra Vidda, steinsoppkrem, pære og granskuddsnø

g Bakt torsk med ramsløksmør, grillet kål med ristet mandel, rødbetekrem, röstipotet og rødvinssjy

g Hvit sjokolademousse, melkesjokoladeis, marinerte solbær og mørk sjokoladekrem

Viner

g

L’Hereu Brut de Raventos i Blanc Lupi Reali Montepulciano d’Abruzzo Gran Feudo Crianza Passito Pellegrino Pantelleria

Kaffe og avec serveres i Christian IVs sal

29


Tale ved årsmiddagen 2015 Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Deres eksellenser, kommandant, mine damer og herrer. Kjære venner av Akershus Slott. Denne kvelden er ­spe­siell. Årsmøtet med etterfølgende middag er venne­ foreningens store festdag. Derfor er dette en dag med forventninger, og en dag der styrets medlemmer med flere nedlegger et stort arbeid for at arrangementet skal bli så vellykket som mulig. Men dette er også en dag for ettertanke i forhold til arbeidsåret som har gått, og for å minne hverandre om utgangspunktet for venneforeningens eksistens. Den er nedfelt i første del av vår formålsparagraf: «Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulig og forbli nasjonens fremste representasjonslokale.” Dette har vært foreningens formål og berettigelse i de 64 år Akershus Slotts Venner har eksistert, og for alt arbeidet som er nedlagt i interiørene og for kunnskap om slott og festning. Dette er festens grunnlag i kveld. Til styrets medlemmer har jeg en ting å si: det har vært et privilegium å få arbeide med hver især av dere. Ingen har vært redde for å bidra. Derfor er styrearbeidet lystbetont og hyggelig. Sammen gjør vi byggende arbeid for å fremme oppmerksomhet om og kjærlighet til Akershus – nasjonens historiske sentrum i gode og onde dager. På forrige årsmøte valgte et samlet styre å bli sittende og tok dermed på seg nok et arbeidsår. Det har betydd mye for inn­ satsen i arbeidsåret som har gått. Vi har sammen med våre medlemmer besøkt Fritzøehus, København og Helsingør. Vi har fått satt opp informasjonsskiltene om venneforeningen og om Rosevinduet i Olav Vs hall. Om dette vinduet har venneforeningen syste­ matisert kunnskapen, slik gjengitt i våre årsskrifter. Vårt seneste og viktige prosjekt har vært å forbedre belysningen i salene. Vi har i flere år arbeidet med finansiering av dette. Gleden var stor da komman­ danten under fjorårets årsmiddag annonserte ønsket om å bidra. Nå er alle lysekronene i to av salene elektrifisert – her i Romerikssalen og i den mindre salen på vei inn hit. Morten Stamnes Framstad har gjort et vakkert arbeid. Denne elektrifiseringen er et vesentlig løft i venneforeningens beste ånd. Men det er vanskelig å finne finansiering for arbeider som mange mener er et ­offentlig ansvar. Vi er derfor særlig takknemlige for bidrag fra Stabæks legat under kommandantskapet. 30


Vi har inngått et givende konsertsamarbeid med Barratt Due musikkinsti­ tutt – et inspirerende samarbeid med noen av Norges fremste musikktalenter. Neste konsert er her på slottet 25. november – velkommen. Mot slutten av fjoråret utga vi enda et årsskrift – det årlige skriftet om Akershus i fortid og fremtid. Jeg vil takke økonomiske støttespillere for at en slik årlig utgivelse er mulig. I år har Cecilie Malm Brundtland valgt å gå ut av styret. Jeg vil takke for hennes betydelige innsats i løpet av ni år i styret. Det har vært et ytterst hyg­ gelig samarbeid. Samtidig vil jeg ønske hennes etterfølger Knut Ore velkom­ men som nytt styremedlem. Vi ser frem til samarbeidet for felles mål. Jeg vil også benytte anledningen til å presentere Venneforeningens nye ­sekretær, Kristofer Olai Ravn Stavseng. Du etterfulgte Thor Gunnar Næss i vår. Jeg takker for din innsats så langt og ønsker deg hjertelig velkommen til oss. Men også på Akershus skjer det ting. Vi har gleden av å ha fungerende kommandant Knut Thorvaldsen med oss i kveld. Harald Moberg, Slottets konservator og deltaker på Venneforeningens styre­ møter, har som kommandanten sa i sin tale, valgt å gå av etter 27 års virke. Stor takk til deg, Harald, for alle disse årene med kunnskap og bidrag. Og når du først trekker deg, er vi glade for å ønske Tom Andersen velkommen som din etterfølger. Men også SAKK, Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur, som står for de fleste arrangementene her på festningen, har fått ny daglig leder, der Mari Hjelmtveit er etterfulgt av Anna Lena Flatland. Den største begivenheten på Akershus i året som gikk var imidlertid at Riksantikvaren 17. desember i fjor fredet det meste av festningsanlegget. Selve slottet med middelalderborgen var allerede automatisk fredet. Med denne se­ neste fredningen er det meste av Akershus slott og festning sikret formelt vern for ettertiden. Men så til oss her i kveld. Vi sitter ved et festdekket bord pyntet med blom­ ster gitt av Finn Schjøll. Takket være staben fra Hotel Bristol er vi i de beste hender. Det er et privilegium å stå og se utover en festkledt forsamling. Her føyer vi oss inn i rekken av de mange, som i de foregående 700 år har møtt opp for­ ventningsfulle til festbankett og underholdning i slottets saler. Michael Tetzschner har presentert oss for stattholder Hannibal Sehested og forholdene i 1640-årenes Danmark og Norge. Sehesteds tid på Akershus ble den siste storhetstiden i slottets historie. Jeg vil rette blikket mot begynnelsen av 1300-tallet, da slottet opplevde sin første storhetstid. Den gang var slottet nytt – det var et imponerende, moderne kongelig resi­ densanlegg. De første beboerne var slottets byggherre kong Håkon 5. Mag­ nusson og hans dronning Eufemia av Rügen. De hadde sin hovedresidens på Akershus de to første tiårene av 1300-tallet. Gjennom dronning Eufemia fikk 31


den europeiske hoffkulturen for alvor grobunn i norsk jord, med musikk, middelalderballader og høvisk fremferd. Håkon ble senere dyrket som hel­ gen. De er begge begravd her på slottet i det kongelige mausoleum. Den svenske Erikskrøniken gir et samtidig innblikk i festlighetene på kong Håkon og dronning Eufemias tid. Mikkelsmesse, 29. september 1312, ble det feiret dobbeltbryllup i de daværende salene. Bryllupet knyttet dynastiske bånd mellom Norge og Sverige, da hertug Erik av Södermanland og hertug Valdemar av Finland giftet seg med hver sin norske kongsdatter. De to hertugene var sønner av den svenske kong Magnus Ladulås og yngre brødre til kong Birger Magnusson. De to norske prinsessene het begge Inge­ borg, de var kusiner og var døtre av henholdsvis kong Håkon og dronning Eufemia, og hans avdøde bror kong Erik Magnusson og dronning Margareta av Skottland. I anledning besøket i Oslo hadde de svenske hertugene sørget for nye kost­ bare klær og smykker til sine riddere, der noen fikk to par klær, mens andre fikk tre par. I oversettelse lyder krøniken slik: ”Til Mikkelsmesse kom de der, De som vet hvor Oslo er, Her ble deres bryllup holdt. De vakreste jomfruer man har sett, var her to kongedøtre. En mann var aldri så ille tilmote at hans hjerte måtte ei le, så vakre var de å se. Hertug Erik den milde han fikk den han have ville. Den som kongens brordatter var, Henne fikk hertug Waldemar.

Det var fryd og mye glede, gjester fikk klær av dyreste klede og ridehester av beste slag. Rikere dro de derfra enn de kom Det var turneringer og ridderspill, dans og lek og fagre ord, glede hvor enn man seg vendte. Den Gud som dem den gleden sendte, han glede dem nu i himmelrik, Waldemar og hertug Erik.”

Slik beskrives forholdene på Akershus for 700 år siden. Riktignok feirer vi ikke bryllup i kveld, og selv om flere av dere i kveldens anledning sikkert har anskaffet både to og tre sett med kostbare klær og tilhørende smykker, må jeg med skam medgi at det verken blir turneringer eller dans utover bidraget fra Akershus slottsdansere. Men fagre ord kan det kanskje bli, og det ser ut til at gleden fortsatt er tilstede på Akershus etter mer enn 700 år! Jeg takker for oppmerksomheten og hever glasset til en felles skål for Akers­ hus slott! 32


Tale ved årsmiddagen 2015 Av fungerende kommandant Knut H. Thorvaldsen Eksellenser, ærede årsmøte i Akershus slotts venner, mine damer og herrer; først vil jeg få takke for invitasjonen. Jeg er meget takknem­ lig for at vi får si noen ord til dere i kveld. Venneforeningen har gjort og gjør en meget betydelig innsats her på Akershus. Jeg heter Knut Henry Thorvaldsen og har vært på Akershus festning som nestkomman­ derende og stabssjef for Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon siden 2009. Jeg er til like sjef for Forsvarets kommandantskap med våre 8 festningskommandanter fra Vardøhus i nord – om Kristiansten til Bergenhus i vest – Fredriksten i sør og – Kongsvinger i øst. Jeg er her i kveld som fungerende kommandant på Akershus. Det har vært kommandant her siden 1665 og med andre betegnelser siden 1336, blant annet høvedsmann. Kommandanten er an­ svarlig for militære seremonier og parader i hovedstaden, herunder statsbesøk, Stortingets åpning og ved Forsvarets og nasjonale merkedager. Koordinering av den daglige driften med vakt og ­sikring kommer i tillegg. I 2015 har det vært høy aktivitet på festningen. Markeringene for 75 års minnet for overfallet på Norge i 1940 og ikke minst 70 år siden freden i 1945 har hatt prioritet. H. M. Kongen var selv hovedtaler på Festningsplassen den 8. mai. Forsvaret har etablert to nye utstillinger på Forsvarsmuseet. Den første åpnet 9. april og viser de 62 døgn kampene pågikk i 1940, mens den andre om Krigskorset – Norges høyeste utmerkelse ble åpnet av H. M. Kongen på Fri­ gjøringsdagen. Kongen var også til stede i mars med avdukingen av portret­ tene «frigjøringskongene» av kunstneren Ross Kolby. De er utstilt på Norsk hjemme­frontmuseum. Vi har tatt i mot statsbesøk fra Latvia, det har vært regjeringsmiddager for kulturformidlingen, Portugals president, Abelprisen og ikke minst marke­ ringen av Høyesteretts 200 år. Verdens kuleste dag og Middelalderfestivalen har fått godt fotfeste inne på festningen og er en kjempesuksess. Konserter er 33


utviklet og populære innslag i samarbeid med Stiftelsen Akershus kunst og kultur. Nye kollegaer i våre samarbeidspartnere har vi også fått med ny daglig ­leder i nevnte SAKK ved Anna Lena Flatland og ny festningsforvalter ved Hanne Bergh. SAKK vil om noen dager flytte inn i sammen med oss i General Glads gård, da ligger forholdene til rette for et ennå tettere samarbeid. Det skjer selvsagt mye annet, men jeg tror dette var hovedsakene. I 2016 vil aktiviteten videreføres på samme nivå. Statsbesøk fra Mexico er planlagt i vår. Forsvaret vil bidra med markeringer av 300 års minnet for den Store nordiske krig, med Karl XIIs første angrep på Norge. Christiania ble inn­ tatt, Akershus beleiret – men holdt selvsagt stand. Vi vil også arrangere Norsk militær-tattoo, som vi gjør hvert annet år og vi vurderer nå muligheten for å holde tattoo her ute festningen i 2018. Jeg vil også si at Forsvarssjefen har overlevert sitt fagmilitære råd til For­ svarsministeren og det arbeides nå med ny langtidsplan i departementet for perioden 2017-2020. Forsvarets kulturavdelinger vil bli berørt av nødvendige endringer, resultatet får vi først etter behandling i Stortinget i juni neste år. For 200 år siden, i 1815, vedtok Stortinget at Akershus festning skulle legges ned som stridsanlegg og at det ytre festningsområdet kunne fradeles og dis­ poneres til annen bebyggelse. Dette gjelder blant annet området rundt Grev Wedels plass. Norges bank og Gamle Logen med flere ble blant annet bygd på militært område. Kommandanten har heldigvis personell som minner oss om store og små begivenheter i festningens historie. Konservatoren har en meget viktig rolle her. Harald Moberg har hatt stillingen som konservator siden 1. januar 1988 og skal nå få avløsning. Det er daglig leder på besøkssenteret, Tom Andersen som overtar funksjonen. Tom Andersen har de siste årene ­jobbet svært nær Harald og har de beste forutsetninger for å løse oppgaven. Vi har en kommandantens mynt her på Akershus. Det skal mye til for å få denne, forrige mottaker fikk den etter å ha fremmet fysisk fostring i Forsvaret gjen­ nom å sykle 6 300 km tvers over USA i sommer. «Harald, du har nå i 27 år gjort en utmerket innsats for å ivareta og utvikle festningen i tråd med dens historie. Du har drevet utadrettet virksomhet, du har skrevet mange artikler og deltatt i bokutgivelser og jeg vet at manuset til bind 2 i historien til Akershus som dekker perioden 1572 – 1814 ligger klart. Du har sterke aksjer i at det ble satt i gang med omvisning på festningen og etablering av et informasjonssenter som i dag er besøkssenteret. Harald, med all heder og ære til deg gir jeg deg kommandantens mynt for den jobben du har gjort som konservator i alle disse årene». Til alle dere i venneforeningen vil jeg ønske dere lykke til videre i arbeidet og at vi i fellesskap jobber videre med våre oppgaver om at Akershus skal fremstå på beste måte. Takk for oppmerksomheten. 34


Styrets årsberetning og regnskap 2014/2015 Årsmøte 2014

Årsmøtet ble holdt i Olav Vs hall 30. oktober 2014 og referat fra møtet er tatt inn i Årsskriftet. Etter årsmøtet holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sitt fore­ drag «200 år med eget pengevesen». Tradisjonen tro ble det før middagen ­servert aperitiff i Christian IVs sal for til sammen 137 gjester. Et høydepunkt under ­aperitiffen var Akershus Slottsdanseres oppvisning av selskapsdanser fra 1800-­tallet. Selve middagen ble holdt i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol, der den alltid sjenerøse Finn Schjøll bidro med en overflod av roser på det fest­dekkede bord. Styrets leder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords og kommandant John Einar Hynaas utbragte Hans Majestet Kong ­Harald Vs skål, mens unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt sto for underholdningen under middagen. En spirituell takk for maten tale ble holdt av Arne Hjeltnes.

Styremøter

Det er i løpet av arbeidsåret avholdt 6 styremøter foruten arbeidsmøter.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet viser en samlet gjeld og egenkapital på kr 627 843 mot fjorårets 572 531. Ellers blir det henvist til de vedlagte økonomidokumenter som viser alle tallene. Regnskapet blir fremlagt og presentert på årsmøtet. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et rettvisende bilde av ­foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av ­Ellen-Marie Bjørnsveen hos Norsk Regnskap og Inkasso AS. Arild Breivold hos Unic Revisjon AS har vært foreningens revisor.

Medlemstilbud

Årsprogrammet ble delt ut under årsmiddagen og bød på fem arrangementer i tillegg til årsmøte med etterfølgende årsmiddag. Første arrangement var om­visning på Akershus Slott og Festning med slottets konservator Harald Moberg og leder for besøkssenteret på Akershus, Tom Andersen, som kunn­ skapsrike ciceroner. Årets andre arrangement var vårkonsert i Akershus slottskirke med påfølgende vennetreff i Margaretasalen. Akershus Slotts Venner har innledet et samarbeid med Barrat Dues musikkinstitutt og det var unge musikere fra instituttet som holdt konserten. Tredje arrangement var utflukt med besøk på Fritzøehus hvor Mille-Marie Treschow viste rundt i det restaurerte huset, etterfulgt av besøk i garnisonen og orlogsstasjonen Frederiks­vern i Stavern. Fjerde og siste medlemsarrangement før årsmøtet var en medlemstur til Danmark, med besøk på Rosenborg slott, Christians­ borg slott, Holmen kirke, Kronborg slott samt Jægerspris slott.

35


Belysningsplan for Akershus Slott

Venneforeningens arbeid med å forbedre interiørbelysningen på Akershus Slott, påbegynt med vår bestilling av lysdesigner Erik Selmers mulighetsstudie i 2013, har i 2015 brakt resultater. Kommandanten annonserte under årsmiddagen 2014 at man fra slottets side nå vil primitere et arbeid med å elektrifisere lyse­ kronene i Romerikssalen. Det er nå fullført, bekostet av Stiftelsen Stabæks L ­ egat, under ledelse av kommandanten på Akershus. I tillegg har Akershus Slotts Venner stått for elektrifisering av lysekronen i det tilstøtende Grønne kammer.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har også dette året gjennomført et mer beskjedent kulturprogram enn tidligere år. Mari Hjelmtveit har sluttet som daglig leder og ny daglig ­leder er Anna Lena Flatland. Vår styreleder Geir Thomas Risåsen har vært Akershus Slotts Venners representant i stiftelsens styre.

Medlemsforhold

Foreningen hadde per 01.10.2015 til sammen 484 medlemmer, hvilket er en liten nedgang i forhold til fjorårets medlemstall. Blant disse er 5 æresmedlem­ mer, 98 livsvarige medlemmer, 48 parmedlemmer (dvs. 88 personer), 261 van­ lige medlemmer, 4 studentmedlemmer og 5 firmamedlemmer, foruten 12 postmedlemmer og 55 annonsekunder.

Sekretariatet

Kristofer Olai Ravn Stavseng er tilsatt som venneforeningens nye sekretær. Sekretariatets nye adresse er: Akershus Slotts Venner, Selvbyggerveien 94, 0591 Oslo. E-postadresse: post@slottsvenn.no

Hjemmeside

Venneforeningens nettside vil bli oppdatert og skal bygges ut ytterlige i tiden fremover. Nettadressen er www.slottsvenn.no. Oslo 14.10.2015

Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder)

Bengt Olav Johansen

Cecilie Malm Brundtland

Morten Ole Mørch

Pål Troye

36

Anne Marit Holø

Ragnhild Astrup Tschudi


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2014/2015

2013/2014

162 300 0 85 000 298 710

158 000 5 000 21 800 211 580

546 010

396 380

285 000 22 138 16 703 201 698 37 093 562 632

229 008 45 000 19 686 163 062 38 285 495 041

-16 622

-98 661

8 420 1 585 6 835 -9 787

8 667 7 8 670 -89 991

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Gaver Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Sum driftskostnader

3

2

Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd

Balanse pr. 30.06.2015 Noter

2015

2014

4

42 061 10 534 575 248 627 843

6 799 0 565 732 575 531

472 294 -9 787 462 507

562 285 -89 991 472 294

65 359 77 550 19 327 3 100 165 336 627 843

13 063 79 350 0 7 824 100 237 572 531

OMLØPSMIDLER Fordringer Forskuddsbetalte kostnader Bankinnskudd Sum eiendeler

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 5

37


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2015

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i norske kroner. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2014/2015

2013/2014

Honorar sekretær

101 555

74 030

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Revisor

-5 347 14 317 78 173 13 000

5 347 10 435 65 000 8 250

201 698

163 062

298 710 285 000

211 580 229 008

13 710

-17 428

38 110 3 951

2 490 4 309

42 061

6 799

0 0 3 100

2 477 5 347 0

3 100

7 824

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter og kostnader i forbindelse med arrangementer bruttoføres i resultatregnskapet. Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

Note 5 Kortsiktig gjeld Honorar regnskapsfører Skyldig lønn inkl arbeidsgiveravgift Feil innbetaling

Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder)

Bengt Olav Johansen

Cecilie Malm Brundtland

Morten Ole Mørch

Pål Troye

38

Anne Marit Holø

Ragnhild Astrup Tschudi


Unic Revisjon AS Unic Revisjon AS Medlem av Den norske Revisorforening Medlem av Den norske Revisorforening Vekstsenteret, Olaf Helsets vei 6 Vekstsenteret, Olaf Helsets150 vei 6 Postboks Oppsal Postboks 150 Oppsal 0619 Oslo 0619 Oslo Telefon: Telefon: +47 22 44 22 99 +47 22 44 22 99 post@unicrevisjon.no post@unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no www.unicrevisjon.no Foretaksregisteret: Foretaksregisteret: 999 327 885 MVA999 327 885 MVA

årsmøtetSlotts i Akershus Slotts Venner Til årsmøtetTil i Akershus Venner

BERETNING REVISORSREVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Uttalelse om årsregnskapet Vi årsregnskapet har revidert årsregnskapet Akershus Slotts viser et underskudd på Vi har revidert for Akershusfor Slotts Venner som Venner viser et som underskudd på kr 9 787. Årsregnskapet bestårper av balanse per 30. juni 2015, resultatregnskap for regnskapsåret kr 9 787. Årsregnskapet består av balanse 30. juni 2015, resultatregnskap for regnskapsåret per denne datoen, og en av beskrivelse anvendte regnskapsprinsipper avsluttet peravsluttet denne datoen, og en beskrivelse anvendteav regnskapsprinsipper og andre og andre noteopplysninger. noteopplysninger. Styrets ansvar for årsregnskapet Styrets ansvar for årsregnskapet Styret er for årsregnskapet å utarbeide årsregnskapet at det gir etbilde rettvisende bilde i samsvar Styret er ansvarlig foransvarlig å utarbeide og for at det og gir for et rettvisende i samsvar med regnskapslovens og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern med regnskapslovens regler og godregler regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som kontroll styret som styret finnerfor nødvendig for åutarbeidelsen muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikkevesentlig inneholder vesentlig finner nødvendig å muliggjøre av et årsregnskap som ikke inneholder feilinformasjon, verken følge aveller misligheter eller feil. feilinformasjon, verken som følge avsom misligheter feil. Revisors Revisors oppgaver ogoppgaver plikter og plikter erfor å gi forom en dette mening om dette årsregnskapet av vår revisjon. Vår oppgaveVår er åoppgave gi uttrykk enuttrykk mening årsregnskapet på bakgrunnpå avbakgrunn vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med og lov,god forskrift og god revisjonsskikk i Norge, Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav ogog planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende for at krav og planlegger gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet forsikkerhet at årsregnskapet ikkevesentlig inneholder vesentlig feilinformasjon. årsregnskapet ikke inneholder feilinformasjon. En revisjonutførelse innebærer avfor handlinger forrevisjonsbevis å innhente revisjonsbevis En revisjon innebærer av utførelse handlinger å innhente for beløpenefor ogbeløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene av revisors skjønn, herunder opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger avavhenger revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det enten det skyldeseller misligheter feil.risikovurdering Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne skyldes misligheter feil. Vedeller en slik tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap kontrollen som er relevant for organisasjonens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et som gir et rettvisende bilde. å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter rettvisende bilde. Formålet er åFormålet utforme er revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, ikke forfor å gi forom eneffektiviteten mening om effektiviteten av organisasjonens omstendighetene, men ikke formen å gi uttrykk enuttrykk mening av organisasjonens interne kontroll.omfatter En revisjon omfatter også en av om de anvendte interne kontroll. En revisjon også en vurdering avvurdering om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene av ledelsen er regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet avutarbeidet ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter våreroppfatning innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som Etter vår oppfatning innhentet er revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for grunnlag for vår konklusjon. vår konklusjon. Konklusjon Konklusjon Etter er vårårsregnskapet mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og og gir et rettvisende Etter vår mening avgitt i samsvar med lov og forskrifter ogforskrifter gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2015 og av bilde av den finansielle stillingen til Akershus Slotts Venner per 30. juni 2015 og av resultater forresultater for

39


regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

Uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av organisasjonens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge, Andre forhold Foreningen har ikke behandlet skattetrekksmidler i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven § 5-12.

Oslo, 20. oktober 2015 VIDI REVISJON AS

Arild Breivold statsautorisert revisor

40


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulig og forblir nasjonens fremste representasjonslokale. Foreningen skal medvirke til at slottet med festningsområde fremstår som åpent for publikum. Foreningen skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur og påvirke aktuelle myndigheter. Foreningen skal støtte forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student­ medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. styreleder 2. nestleder 3. seks styremedlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er på to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det d ­ epartement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Kandidater til vervene i foreningens styre kan foreslås på årsmøtet, men ­fremmes normalt ­gjennom valgkomiteen. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever t­ ilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

41


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person som styret oppnevner. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen ­utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av valgkomité h) Andre saker som er nevnt i innkallingen i) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og ­revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtekts­endringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene ­eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­ berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, l­ ikevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål.

42


Årsberetning for Akershus Slottsdansere 2014/2015 Dansegruppen har i perioden fortsatt sin tradisjon med å opptre for besøkende på slottet gjennom året på enkelte helge­ dager, men dette året med spe­ siell vekt på sommertiden hvor det er spesielt mange besøken­ de innom Akershus. Vi ble også innleid av kommandantskapet for å opptre under førjulshel­ gene på slottet i 2014. Danse­ gruppen har også fortsatt med å opptre på Operaballet med danseinnslag av barokk og 1800 tallsdanser. Videre har vi opptrådt for gjester under et 40-årslag med innslag av historiske danser. Vi har også fullført og revidert våre statutter fra 1993, dannet styre og meldt oss inn i Brønnøysund­registeret. Tone Serville

Lisbeth Jacobsen

Lisa Damstuen

Lise Wensberg

Anne Hole

Anne Løwe

Inger Lindløv

Anne Marit Holø

Jon Toproen Andreassen

Jarle Stabell

Harald Andås

Pål Wensberg

Nils Hole

Kåre Løwe

Knut Lindløv

43


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND LIVSVARIGE MEDLEMMER

ANDRESEN, ANTON ANKER, ERIK B. ANTHON B. NILSEN AS ARNESEN, ANNE ASTRUP, ELSE ASTRUP, ELSE MARIE BERG, KARIN BERG, PETER Y. BEVRENG, TORKJELL OG RUTH BORCHGREVINK, JOHAN CHR. COLLETT, ERIK P. COLLETT, JOHN CHRISTIAN DAVID-ANDERSEN A/S DIDRIKSEN, STIAN DIDRIKSEN, SYLVIA L. ECKBO, EIVIND EGGE, ELINE ERICHSEN, GEIR EINAR ERLING RØNNEBERG EVENSEN, EIV. FLØTAKER, OVE FOSSUM, BERNT J GANN, KARI GANN, MARIT GARMANN, MARGARET BOEL GILHUUS-MOE, CARL CHRISTIAN OG KARI GJENSIDIGE FORSIKRING ASA HANSEN, KJELL BRAGE HEYERDAHL, JENS P. D. Y. HIRSCH, ERIK HOLM, TORE A. JOHNSEN, ERIK SANNESS KIERULF, AKSEL H. KIERULF, ANINE B. GARMANN KIERULF, BOEL M. GARMANN KIERULF, CARL A. GARMANN KIERULF, HERMAN CHR. GARMANN KIERULF, MAGDALENE KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE KLOUMANN, TULL ENGØ KRISTINE NORDBERG KROGH, GEORG FREDRIK VON KROGH, LARS

KVAM, ODDVAR S. LAMPE, GUNNAR VON TANGEN LANTMANNEN MILLS AS LENTH, JØRGEN MATHIESEN, ERICH MATHIESEN, HAAKEN CHR. MATHIESEN, MOGENS MICHELET, JOHAN W. MOHR, EVA MARIT MOLTZAU, AASE MARIE MOLTZAU, RAGNAR JR MUNTHE-KAAS, BUSTER M. MUSTAD, EDLE SOPHIE MUSTAD, JOHAN M. MØINICHEN, UNN INGER MØLLHAUSEN, MARTIN NORDBERG, ALF KRISTIAN NORDBERG, HEGE NORDBERG, KRISTIAN OLAV DALEN ZAHL OPDAL, BIRGITTE RØNNEBERG RAMM, ANNA RYDER, IVAR RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE RØNNEBERG, THERESE SAMSON, PER SAMUELSEN, SIGURD SCHJATVET, SIRI ELISABETH SEIP, GØRAN ROSTAD STEINBAKKEN, JAN M. ARNESSON STOCKFLETH, JAN BENESTAD STOCKFLETH, REIDAR EGGERT STOREBRAND ASA SVERDRUP, EVA CARINE SYSE, ELSE TEILMAN, TØGER TENNEBØ & PARTNERS AS THON HOTEL BRISTOL TSCHUDI, HENRY F. TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH TSCHUDI-MADSEN, GUY TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.

44


VELDE, BERGE GARMANN WAALER, JAN ROBIN WANG, PER WERRING, AGNES CECILIE WERRING, NIELS JR. WILHELMSEN, ANDERS CHR. GARMAN WILHELMSEN, CARSTEN CHR. GARMA WILHELMSEN, KRISTIN L. GARMANN WILHELMSEN, KRISTINA M. GARMAN WILHELMSEN, OSCAR A. GARMANN WILLE, GUNNAR E.

MEDLEMMER:

ALVENES, PER MORTEN AMUNDSEN, ÅSE SANDE ANDENÆS, MADS ANDERSEN , NINA FELLING ANDREASSEN, JON T ANDRESEN, JOHAN H JR ANDÅS, HARALD ASKVIG, JENNY ASTRUP, KIRSTEN AUBERT, ANNE BEATE BANG, THOR BAUMGARTNER, RANDI MOSSIGE BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ BECH, PÅL BERG, HANNE KRISTIN BERG, JANNIKE BERGER, JACOB BIRKELAND, LARS NOTTO BJERCKE, CHRISTINA A BJERKE, FINN H BJØNNES, ANDERS BJØRNE, JANN BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER BLIKSTAD, LIV BLOM, JAN BODUNG, KAJA BORNA, EIVIND HEGGE BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD BRANDT, MERETE BRODAL, SVEIN ERIK BRUHN, KARIN LISE BRUNDTLAND, CECILIE MALM BRUTON, DAVID L BRUUN, ODD JOHAN BRYDE, INGER-JOHANNE BULL, EINAR M BUTENSCHØN, PETER BØHN, ELISABETH CAPPELEN, HANS CHRISTENSEN, CAMILLIA CHRISTENSEN, HARALD CHRISTIANSEN, EVA HILLER CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL CHRISTOPHERSEN, ØIVIND

45

DAHL, CLAUS DAHL, NINA HOFF DALE, SIGMUND DANBOLT, EINAR DANBOLT, NIELS DEN KONGELIGE CIVILLISTE DIGMAN, KATRIN DOKSÆTER, ANNIKEN DREVVATNE, RANDI DYBHAVN, THOR DØVLE, ELSE ECKHOFF, DAPHNE EIDSVIG, BERNT EKERN, BJØRG R EKROLL, ØYSTEIN ELLEFSEN, JOHAN ELLINGSEN, BEATE ELLINGSRUD, GEIR ELSOM, ELISABETH KLEVELAND EVENSEN, JAN E EVENSEN, STEIN A FINCKENHAGEN, H J FJELDSTAD, LISE FJELDSTAD, ØIVIN FLAATE, SVEIN FLEISCHER, HENRIK FLINDER, LINE RØD FOSSBERG, KARIN FOSSNES, TORIL OG THORLEIF FOSSUM, PER W FRAMSTAD, MORTEN STAMNES FROGN, THOMAS FRØLICH, WENCHE GAHR, CAMILLIA GJERDE, KAREN HELENE GLOMVIK, TOR GRAFF, ELISABETH GORGAS GRAM, RAGNHILD GRAM, THOMAS GRAM, TOM NICKELSEN GRAVNING, PAMELA GRIMSMO, BERGSVEIN GUDE-SMITH, SONJA GULDHAUG, ANDERS GUNNARSSON, ANNE-LISE HAGLUND, SVEIN HALLAN, ELLEN HALLAN, ODD HALLE, ELISABETH MARGRETHE GIERTSEN HALLINGSTAD, BIRGIT HALSNES, ODD HAMMARSTRØM, JØRN HANSSEN, GUNNAR HANSSEN, STEIN ROHDE HARLEM, HANNE HAUG, ROAR BRANDT HEDLIN, HANS ANDERS


HEIBERG, IDA WREDE-HOLM HEIER, JAN HOEL, HENRIETTE MIKKELSEN HOLMEN, ROLF E HOLMESLAND, BJØRN S HOLTE, EILIF HOLTE, PÅL-KRISTIAN HOLTERMANN, BIRGIT HOLØ, ANNE MARIT HORN, HANS HERMANN HUITFELDT, ALEXANDRA HUITFELDT, CARL HUITFELDT, HENRIK JØRGEN HYDLE, IDA JANSEN, HELEN TROYE JARMUND, GRETE JENSEN, OLE CHRISTIAN JOHANNESSEN, FREDRIK H JOHANSEN, BENGT O JOHANSEN, HILDE ALICE STOKLASA JOHANSEN, KJETIL AMBROSIUS JOHNSEN, METTE K JUBAL, BJØRN JØRGENSEN, JENS MØRKANG KIELLAND, LIV KILLENGREEN, INGELIN KLINGENBERG, OLAV E KOLBJØRNSEN, JAN KONSTAD, ELLEN MARGRETHE KONSTAD, KJELL KRAFFT, THOR ALEXANDER KREUTZER, IDAR KRISTIANSEN, KRISTIAN JR KROGH, ANNE LISE KROGH, GEORG FREDRIK VON KROKSTAD, SIDSEL KROSBY, ANETTE KVAMME, ELLING KVAMME, JULIE KVÆRNMO, PER E LANDMARK, MAGNUS LANGBALLE, HÅKON LANGE, PETTER-CHRISTIAN LEHMKUHL, KRISTOFER LILLEHAGEN, VIKTOR LINDBÆK, JANNIK LYKKE-ENGER, TONE LØKEN, ERIK LØKKEN, ARILD MADSEN, KARIN MARKLUND, LEIF ERIK MATHIESEN, STØRE DIKKA MATHISEN, ELLEN YVONNE MEINICH, SVEN MELANDER, KAREN ALETTE MELBYE, HANS MESSELT, EDVARD

MIKKELSEN, KIRSTEN ELMAR MJERSKAU, LENA J MJERSKAUG, UNNI MJØR, TORGEIR GRIMSRUD MYKLEBUST, IDUNN MØLLER, PETTER MØRCH, MORTEN OLE MØST, ANNEMOR NILSEN, BJØRG WIIK NORDIN, INGER MARIE NYGAARD, EDITH MARIE NYGAARD, WILLIAM NÆRBY, JAN NÆSS, THOR GUNNAR NÆVERDAL, CATO DOBLOUG NØKLEBY, BJØRG THORA OLSEN, FRED OMARHAUG, BEATRIX OMEJER, KJERSTI T OMRE, ESBEN OPSTAD, MORTEN ORE, KNUT M OSBERG, SIGURD OTTERSEN, KNUT PHAM, THUAN CONG PLATOU, JOHN STOUD PRESTRUD, KARI METTE RAFTO, ØYVIND ROBERT RAMBERG, METTE RAMBJØR, TORILL REFVEM, TRYGVE REICHBORN-KJENNERUD, TOVE RENEE G INGEBERG RESCHHERMAN RIDDERVOLD, ESBEN RIDDERVOLD, TOVE RIGMOR, SCHULERUD RINDAL, HELGE R RINDAL, MARIT ZAHL RINDAL, REIDAR RISÅSEN, GEIR THOMAS ROALDSET, JØRGEN RUGAAS, BENDIK RØED MORTEN RØGENÆS, FINN SANNERUD, TOR SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU SCHILLING, PETER FREDRIK SCHULERUD, INGRID SELJELID, KARI SELVAAG, FREDERIK SELVAAG, KARI LENE SELVAAG, OLAV HINDAHL SELVAAG, OLE GUNNAR SIGMUNDSTAD, ATLE SKAGEN, HANS MARTIN SKULBERG, PER KRISTIAN

46


SLETTEBØ HALDOR SMITH, CARSTEN SOLEM, ELISABETH SOLHEIM, INGE STEEN, TORE B STENSRØD, BRYNHILD STENVIK, ROBERT STIDAHL, SVEIN STRANDE, GRO STURLASON, SVEIN SVARTEBERG, BERIT SYSE, CHRISTIAN SÆBØ, SNORRE R SÆTRE VIGDIS SÆTRE, TORBJØRN SØLVSNES, TERJE EGILSØNN TALLE, KRISTIAN THIDEMANSEN, JOHAN THORBJØRNSEN, KARI MARIE THORBJØRNSEN, SIMON THYHOLDT, ASTRID TOGSTAD, THOR W TROYE, IRLIN TROYE, PÅL S C TSCHUDI, FELIX H TSCHUDI, VICTOR PLATHE ULSETH, FREDRIK VELO, HELGE VESTRE, MARI VILLARS-DAHL, LEIF WANGEN, JAN FREDRIK WANGEN, WENCHE M WEDEL-JARLSBERG, JORUNN WERRING, AGNES E WERRING, MORTEN WETTRE, TRYGVE WILHELMSEN, JAN-FREDRIK WILLOCH, JANIKKE ØSTANG, ØIVIND

HOLE, ANNE SAASTAD OG NILS HOLSTRØM, ANNE OG MICHAEL HOVLAND, BJØRN SVERRE HOL OG ­D AGFINN HUSER, TONE OG RAGNAR HØEGH, NUNNE OG OVE JOHNSEN, INNA OG THOR KAASA, SOLVEIG IRENE OG SVEIN LIE, GURI SYNNØVE F. OG SVEN LINDLØV, INGER OG KNUT LORENTZEN, JAMES OG SISSI STOVE LØWE, ANNE OG KÅRE MARSTRANDER, LYDER OG ANNIKEN MEIDELL, MARIANNE OG GARUP MELSOM, AUD REMØY OG JAN F. A. MENTZEN-LIE, CHRISTINE OG PER F. MORH, BENEDICTE OG VIGGO MURSTAD, ANNE BERIT OG STÅLE NESS, MONA MØRK OG REIDAR NØRHOLM, NINA KULTORP OG TROND OLSEN, HENNING H. OG VIDAR ­N ESHAGEN PALM, ØISTEIN OG LISBETH ROBERTSEN, ELISABETH OG ROBERT SAXEGAARD, BITTE BERNER OG PER L. SCLYTTER, BODIL OG THOMAS SIGVARTSEN, HELEN OG SVEIN SKAUGEN, ALEXANDRA THRONEHOLST OG MARIUS SOMMER, TOVE OG TERJE STANG, NINA SVENKERUD OG ­A NDREAS STRØMME, BRITA BERGH OG HELGE KNUDSEN SVENDSEN, ERNA MARWELL OG SVEIN ERIK SØNSTEBY, MERETE OG SVEN TELLE, KARI METTE LUND OG NILS THORESEN, BIRGIT OG JON TJØNNÅS, SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN VIGTEL, AUG OG PER MORTEN WENSBERG, LISE S. WENSBERG OG PÅL WIBORG, RAGNHILD OG OLE YTTERVIK, REIDUN OG ARNE

STUDENTMEDLEMMER

AUSLAND, INA MARIE HALVORSEN, JON EMIL NILSEN, JONAS STAVSENG, KRISTOFER OLAI RAVN TSCHUDI, EDLE ASTRUP TSCHUDI, HENRY F. JR.

FIRMAMEDLEMMER

BORGE FORVALTNING AS COOP NORGE SA ECKBOS LEGATER FORSVARSBYGG HOTEL CONTINENTAL AS KONVERGENS INVEST AS

PARMEDLEMMER

AANONSEN, ANNE LISE OG ARNT BEYLICH, LILLIAN OG ULF BRAUTASET, ELISABETH OG TARALD CAPPELEN, RANDI OG HANS DALE, BJØRN OG ELIN DRÆGNI, KRISTINE OG RUNE HAUG, PER OG LISE TIMM HAUGLID, AUD OG THORSTEIN WINGE

47


Akershus Slotts Venner takker for støtten:

ATLE SIGMUNDSTAD KONGELIG DANSK AMBASSADE, OSLO NORTHZONE STRØMSTANGEN AS

48