Årsberetning ASV 2014

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2014

Redaktør: Thor Gunnar Næss Akershus Slotts Venner Postboks 3289 Elisenberg, 0208 Oslo www.slottsvenn.no


TYIN AS M

Ø M E R KE T ILJ

24 1

2

Trykksak

21

Dette årsskriftet er blitt til takket være generøse bidrag fra:

8

Trykk: Litografia AS Design: Adam Zak


Kjære venn av Akershus slott, Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Styret i Akershus Slotts Venner har avsluttet sitt 63. arbeids­ år og et nytt står for døren. For undertegnede er det en ­glede at det er et samlet styre som fortsetter sitt arbeid. Venne­foreningens virke er for Slottets beste. Det er fort­ satt mange viktige oppgaver å ta fatt i. Mye har endret siden venneforeningen ble stiftet i 1951. Den gang var det få som la veien om Akershus, som først og fremst var et militært anlegg og der Akershus lands­ fengsel la en mørk skygge over anlegget. Tyskerne brukte landsfengselet som varetektsfengsel under okkupasjonen, i påvente av at fangene ble overført til Grini fangeleir, til Tyskland eller – dramatisk – til henrettelse, og etter krigen ble fengselet brukt som landsvikanstalt. Vidkun Quisling ble skutt på øvre festning – ut mot Råd­ husplassen – i 1945. Med dette i minne er det oppløftende hvor raskt etterkrigs­ tiden klarte å blåse bort de mørke skyene som hvilte over Akershus – mye ved venneforeningens hjelp og mine forgjengeres lederskap. I dag er Akershus alle­ mannseie, besøkende og turister vandrer omkring på bastionene, Slottet er fylt med liv, og anlegget er en populær arena for et bredt, kulturelt tilbud. Akershus Slotts Venner har dermed fått godt selskap med andre aktører som arbeider for det beste for Akershus. Derfor må venneforeningens styre med jevne mellomrom evaluere sin egen virksomhet i fortid, nåtid og fremtid for å fornye sin berettigelse og vurdere hvilke oppgaver som bør prioriteres. Venneforeningens viktigste prosjekt i skrivende stund er arbeidet med å reali­ sere den innvendige belysningsplanen for Akershus slott, et prosjekt som krever økonomisk støtte fra bevilgende myndigheter. Igjen ser vi at bevilgninger til nasjonalmonumentet Akershus faller mellom stoler. Årsskriftet er et årlig, systematisk arbeid for å holde Akershus-arven levende med nye og eldre innfallsvinkler. Vi skal verne arven, men også gjøre den tilgjengelig. Vi har gjennom året programposter som søker å løfte for våre medlemmer interessante aktiviteter direkte eller indirekte knyttet til Akershus. Vi håper programmet for 2015 skal gi nye impulser. Det er gledelig at medlemstall og antall deltakere på årsmøte og årsmiddag stiger. Vi ønsker å verve nye medlemmer og søker hjelp fra våre med­ lemmer. Akershus slott tilhører oss alle. Slottet fortjener mange venner. Jeg vil på egne og styrets vegne takke Thor Gunnar Næss, vår pliktoppfyllende og trofaste sekretær gjennom de siste tre år og før det styremedlem og nestleder i syv år. Etter eget ønske fratrer han våren 2015. 3


Program 2015 Tirsdag 24. februar Omvisning Akershus Slott og Festning En mørk vinteraften er Akershus et flott skue, og vi oppsøker kjente og mer ukjente steder. Torsdag 16. april Vårkonsert i Akershus Slottskirke med unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt og påfølgende vennetreff i Margaretasalen. Lørdag 9. mai Omvisning Fritzøehus Vi er invitert til en eksklusiv omvisning i dette fantastiske slottet, hvor brukseier Mille-Marie Treschow vil vise oss rundt. Vi vil også besøke Fredriksvern Verft og spise lunch på ­Scilla Treschows Fritzsøe Golfklubb. Ultimo august Høstkonsert i Akershus Slottskirke med unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt og påfølgende vennetreff i Margaretasalen. Torsdag 27. - Lørdag 29. august Kronborg og Rosenborg Slott Lars Roar Langslet og vår egen Geir Thomas Risåsen er guider og siseroner på en to-dagers tur til København og Helsingør. Torsdag 29. oktober Årsmøte- og middag på Akershus Slott Med forbehold om endringer

Følg med på våre nettsider: www.slottsvenn.no

4


Innhold

Forord ......................................................................................................................... 3 Program 2015 ............................................................................................................. 4 Ragnhild Astrup Tschudi: Bedre belysning i salene på Akershus Slott .......................................................... 6 Morten Ole Mørch: Fra vår "hoffotograf" Jan Greves gjemmer .......................................................... 10 Anne Marit Holø: Kongeblod 2014 ....................................................................................................... 12 Medlemsarrangement 26. februar: Emanuel Vigelands Museum ................... 14 Medlemsarrangement 22. mars: 1814-markering i våre Stortingssaler .......... 15 Medlemsarrangement 17. august: Mozart-aften i Akershus Slottskirke ........... 17 Medlemsarrangement 9. oktober: Akershus i Middelalderen ......................... 18 Medlemsutflukt 20. september: Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen ....... 20 Årsmøte og Årsmøtemiddag 2014 ........................................................................ 22 Sentralbanksjef Øystein Olsen: 200 år med eget pengevesen .................................................................................. 25 Styrelederens tale ved Årsmøtemiddagen .......................................................... 31 Kommandantens tale ved Årsmøtemiddagen .................................................... 34 Årsberetning fra Akershus Slottsdansere 2013/2014 ......................................... 36 Styrets årsberetning og regnskap 2013/2014 ....................................................... 37 Vedtekter .................................................................................................................. 42 Medlemsfortegnelse ............................................................................................... 44 5


Bedre belysning i salene på Akershus Slott Av Ragnhild Astrup Tschudi Akershus Slott Venner har lenge ønsket å forbedre interiørbelysningen på Akershus Slott. Grelle evighetspærer på lampetter og stålamper, og mørke lyse­ kroner det ikke er lov å tenne, er det som møter en i slottets fantastiske saler. Kunstskatter og unike interiørdetaljer blir derfor stående i mørke eller forsøkt belyst av lamper som blender oss. Etter at ulike brukerne av Akershus Slott, slik som Regjeringen, Utenriks­ departementet, talere ved offisielle middager, samt cateringfirmaene og slottets ansatte i lengre tid har uttrykt misnøye med utilstrekkelig belysning, tok ­Akershus Slotts Venner initiativ til å gjøre moe med dette. Vi fikk lysdesigner Erik Selmer, som har stått for den nye flombelysningen av festningens eksteriør, til å lage en mulighetsstudie for hvordan en opprusting av interiørbelysningen kan gjøres, og rettet deretter henvendelser om dette til Statsministerens kontor SMK, Utenriksministeren og Forsvarsministeren. Både Statsministerens kontor og Utenriksdepartementet viser til Forsvars­ departementet, som i sin tur svarer at de har så mange festninger å ta vare på at det ikke er ”tilrådelig” å bruke penger på en tilfredsstillende lyssetting nå.

6


Forsvarsdepartementet sier i sitt svar at ”det er en målsetting å få vedlikeholdet av alle de nasjonale festningsverkene opp på et akseptabelt nivå i henhold til over­ ordnede politiske føringer knyttet til kulturminne og kulturmiljø. Når det gjelder ­Akershus Festning er det brukt betydelige midler på sikring av murer og bygg, og etablering av nytt lysanlegg utendørs.” De konkluderer med at det ikke vil være tilrådelig å bruke penger på det omsøkte formålet på det nåværende tidspunkt. En målsetting å få vedlikeholdet av alle de nasjonale festningsverkene opp på et akseptabelt nivå? Er Akershus Slott, vår regjerings aller fremste repre­ sentasjonslokale, der man tar imot utenlandske statssjefer og regjeringer, bak­ grunnen for historiske øyeblikk som signering av delelinjen i Barentshavet, bare et nummer i rekken av festninger? Nasjonale Festningsverk omtaler selv endog Akershus som vårt ”nasjonalsymbol” på sine nettsider. Staben på Akershus Slott gjør en forbilledlig jobb med å ivareta slottet, -- så godt det lar seg gjøre med de små ressursene de har tilgjengelig. De har hatt altfor lite altfor lenge. Nå må målet være å få øremerkede vedlikeholdsmidler til Akershus Slott inn på Statsbudsjettet. Akershus Slotts Venner har en stolt historie i å bidra til dagens vakkert ut­ smykkede slott. Siden starten for mer enn 60 år siden har venneforeningen skjenket tidsriktige møbler, malerier, 1600-talls tapisserier og andre unike gjenstander. Den gangen hadde man ikke de belysningsmulighetene vi har i dag, men i det minste kunne man tenne de mange lysekronene, slik at det ironisk nok var en mye bedre belysning på 50-60-tallet enn det er nå. Dagens brannforskrifter og dermed brannvernutstyr som brannvarslere og røykdetektorer gjør det umulig å tenne lys i lysekronene. Dermed har vi en situasjon hvor lyskilden i samtlige sal­ er er elektriske lampetter på veggene, samt en og annen stålampe der det er mørkest. Dette innebærer at det som er mellom lampettene, som malerier, fremstår som mørke flater fordi man blir blendet av lampettene. En del av lampettene har et stiluttrykk som kan forenes med interiøret, mens andre ly­ sarmaturer virker stilmessig uten til­ hørighet. Vårt hovedfokus har vært på de mest brukte salene, der behovet er størst. Det er for eksempel flere steder i Romerikssalen, hovedsalen for offisi­ elle middager, der lyset idag mange steder er for svakt for lesing av menyer og annet skriftlig materiale, men akku­ rat tilstrekkelig for å innta måltider og 7


gjenkjenne personer. Christian IVs sal, hovedmottakelses-salen, har unike 1600-talls vegg­tepper, malerier og lysekroner som kunne komme mye bedre frem. På vei inn i Prinsens kammer fra Christian IVs sal, der man hilser på vertskapet ved offentlige tilstelninger, er det et trinn man i dag må ha noen i beredskap ved, slik at folk ikke snubler der på kveldstid. Margaretasalen fun­ gerer som anretningskjøkken når det er tilstelninger på Akershus, og der ut­ trykker de som jobber der at det er vanskelig å se. I Oslos eneste gildehall, Olav Vs hall er det usedvanlig dårlig lys. Der er det kun vegglampetter for le­ vende lys, samt store lysekroner i taket for levende lys. Derfor har man satt noen stålamper langs veggene for å øke belysningen noe, men de er dessverre også av det slaget som blender like mye som de lyser. Lysdesigner Erik Selmer foreslår å redusere det tilfeldige lyset og i stedet fokusere på det som er vesentlig i interiøret. I tillegg bør det legges en allmennbelys­ ning i rommet som gjenskaper det opprinnelige levende lyset fra lysekronene. Lyset fra lampettene bør reduseres vesentlig, I noen av rommene bør de fjernes helt. Malerier, skulpturer og spesielle elementer i interiøret bør få egen retningsbestemt lyssetting. Det bør også vurderes om spesielle områder i rommene for mottagelse av gjester bør ha rettet belysning. Det samme gjelder for anretningsarealer og deler av spisebordene der allmennbelysningen er svakere. Lyssetting med rettet lys må også tilpasses den akseptable belastning i forhold til gjenstandenes lysømfintlighet. Lysekronene bør elektrifiseres og påmonteres stearinlys-erstatninger med LED. En del av vegglampet­ tene bør få den samme løsningen. Lampetter uten formmessig til­knyt­ ning til interiøret bør fjernes. Elektri­ fisering av lysekroner har vært gjort tidligere, blant annet i Det Kongelige Slott i Oslo, med godt resultat. God kompetanse på området er tilgjenge­ lig i Norge. LED teknologien har et bety­ delig lavere elektrisitetsforbruk, pærene har svært lang varighet, utvikler ikke mye varme, og gjør at tekstiler og andre lys­ øm­ fintlige interiørelementer ikke på noen måte er like utsatt for falming. Altså er det slik at ikke bare får man et vakkert opplyst slott, men man får også et system som er langt mer miljøvennlig med hensyn til energiforbruk, det 8


krever betydelig mindre vedlikehold med skifting av pærer, og lyset forårsa­ ker tilnærmet ingen falming av interiørene. Noen vil være skeptiske til elektrifisering av lysekroner og lampetter fordi man tror det vil medføre uopprettelige inngrep, som boring av hull i arma­ turen. Det er ikke tilfelle. Dagens LED-lys behøver ikke annet enn tynne, gjen­ nomsiktige trådlignende ledninger fra det elektriske koblingspunktet, og disse festes med en enda tynnere messingtråd rundt armaturen. Dette synes så lite at det vil vanskelig å se på dagtid, og nærmest umulig på kveldstid. Og: det er fullt reversibelt, alt kan fjernes uten å etterlate et eneste spor. Det andre argumentet som har vært brukt mot elektrifisering av lysekro­ nene er at det vil kunne være vanskelig å gjenskape lyset av stearinlys. Der er teknologien på vår side. Lenge var man avhengig av glødepærer for å gjen­ skape stearinlysets varme lys, men nå er også stearinlys-erstatninger med LED kommet med fargefiltre slik at man kan illudere varmen fra et stearinlys. Fra et bevaringsperspektiv kan man vel også si at lysekroner vel aldri var ment for å være mørke elementer i taket, så det at de kan gjøres lyse igjen vil medføre at de tilbakeføres til uttrykket de var ment å ha. LED-teknologiens lave strømforbruk gjør at det er lite trolig at selv denne relativt betydelige økningen av antall elektriske installasjoner medfører økt belastning på det eksisterende elektriske anlegget. Strømkilder er tilgjengelige i alle saler der utbedringene er tenkt, slik at heller ikke det skal by på store utfordringer. Vi ser en bedret belysning som en unik mulighet til virkelig å bedre både arbeidsforhold, fremkommelighet og atmosfæren på Akershus Slott. Ikke minst vil det også være en betydelig standardheving på vår nasjons fremste representasjonslokale, at man faktisk kan se alle de vakre interiørene. Dessverre føyer avslaget fra Forsvarsdepartementet om belysningen seg bare inn i rekken av prosjekter vi ikke har nådd frem med hos Forsvarsdepar­ tementet. Det forrige var Rosevinduet i Olav Vs hall, der store deler falt ut under annen verdenskrig, men hvor bitene er funnet, og man håpet å få støtte til å sette det sammen igjen. Og nå vårt forslag til nødvendig utbedring av ­interiørbelysningen. Det vil være en stor utfordring å skaffe private sponsorer hvis staten over­ hodet ikke bidrar til dette i sin egen «storstue», til tross for at alle brukere har ytret behov for bedret belysning. I skrivende stund er det få dager siden vi i Akershus Slotts Venner hadde vår årsmiddag på Akershus Slott. Der holdt Kommandant Hynaas en tale der han tok til orde for en dugnad for å lyssette Romerikssalen i henhold til Erik Selmers plan, om ikke de andre salene. Dette er en utvikling vi hilser med stor glede, og som vi gjerne arbeider videre med, men vi håper fortsatt på å kunne gjøre noe med blending og tussmørke i de andre salene også. De vakkert møblerte salene danner i dag rammen om Regjeringens representasjon. Vi opp­fordrer våre politikere til å gjøre besøkende i stand til å se dem. 9


Fra vår «hoffotograf» Jan Greves gjemmer Litt mimring i anledning av at Vennenes mangeårige fotograf har overlatt sitt billedarkiv til foreningen Av Morten Ole Mørch Jan Greve hadde ikke en gang fylt tyve da han i 1955 ble Verdens Gangs billed­ redaktør og fotograf, en posisjon han beholdt i «alle» år. Noen år senere (han husker ikke selv akkurat når) ble han som en vennetjeneste det man i vår sam­ menheng nesten må kunne tillate seg å kalle «hoffotograf» for vår staselige forening, noe han også var i «alle» år. Men alt har sin tid, og i forbindelse med

Kong Haakon VII ble feiret på Akershus Slott da han fylte 75 år 3. august 1947. Dette var første gang i nyere tid slottet ble tatt i bruk til en offisiell fest. I de den gang temmelig tomme salene lot dette seg gjøre takket være velvillig utlån av gjenstander fra flere Oslo-museer. Foto: Scanpix

Et litt ukjent bilde av slottet sett fra syd, antagelig like etter forrige århundreskifte. Ukjent fotograf. 10


at Greve ryddet i sine rikholdige arkiver, tilbød han oss å overta den del av samlingen som var merket «Akershus Slotts Venner». Samlingen er for øvrig på ingen måte begrenset til bilder tatt av Greve selv. Vi har naturligvis ikke kunnet dy oss for å kikke gjennom alle disse glimt fra slottets fortid og synes dette må være en passende anledning til å dele noen av dem med våre venner.

Hjemmestyrkene rykker inn på Akershus festning i mai 1945. Foto: Johs. Stage. Emanuel Vigelands rosevindu i Olav Vs Hall slik det så ut før Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943. En stor del av glassbitene etter eksplosjonen ble for noen år siden funnet i Emanuel Vigelands museum på Slemdal, men en omfattende vurdering bekostet av Venneforeningen konkluderte dessverre med at det ville være for kostbart å gjennomføre en restau­ rering. Foto: Væring cirka 1920.

Fra den gang det blant annet var et tomt slott som skulle fylles; Formannen i Akershus Slotts Venner, Arno Berg, viser i 1954 generalmajor Jacob Hvinden-Haug, medlem av Akerhuskomiteen og kommandant på festningen før krigen, en del av mottatte gaver. Foto: Scanpix

11


Kongeblod 2014 Av Anne Marit Holø Spillet om Knut Alvsson ble på nytt satt opp ved Karpedammen med fem forestillinger i august. Urpremieren ble fremført 18. august 2012. Teater­ stykket tar for seg hendelsene rundt ridder Knut Alvsson, hans kone Mette som sto i spissen for det eneste alvorlige opprøret mot danskeveldet i løpet av 400 år. Knut Alvsson var den gang lan­ dets største godseier med mange og store eiendommer mange fordelt rundt om i Norge, ridder, tidligere høveds­ mann på Akershus og mente seg å være den siste av norsk kongeslekt gjen­ nom sitt slektskap med kong Håkon den V. Uenigheten besto blant annet i hvordan danske adelsmenn og fogder utførte sine plikter og jobb på overfor den norske almuen/ bøndene og hvor dette kom i konflikt med gammelnorsk lovgivning. Stykket tar oss videre frem til, og ender med at han møter sin død om bord på skipet til Krummedike utenfor Akershus. Henrik Krummedike, kongens håndgangne mann i Norge. Et møte gitt under lovnad om fritt leide men hvor Knut da ble myrdet. Opprøret i Norge hadde startet i 1501 men basert på hendelser og fremferd av dansker overfor norske bønder allerede i forutgående år hvor de drepte Hans Skjold etter hans framferd overfor dem. Rettssak om denne hendelsen ble avholdt i Konghelle i 1498, hvor Knut Alvs­ son måtte avgi vitneprov. Dette førte til at han senere ble fratatt sin stilling som høvedsmann på Akershus, hans stilling ble gitt til Henrik Krummedike, og så måtte rømme til Sverige hvor han innledet samarbeid med mangeårige venner. Kom tilbake til Norge i 1500 hvor han påberopte seg sitt slektskap med kong Håkon den V gjennom en gave gitt til Mariakirken i Oslo. Konflik­ ten med danskekongen eskalerte videre gjennom vinteren og våren 1502 hvor Knut Alvsson hadde inntatt både Akershus og Tønsberghus, men han klarte ikke å erobre Bergenhus. Det var opprør både i Sverige, hvor de ønsket å drive kong Hans ut av landet, og Norge. Danskekongens sønn, senere Christian II kom nå til Norge for første gang. Båhus ble gjenerobret ved hjelp av leiesolda­ ter og gikk så videre mot de andre festningene. 11 august ba Knut Alvsson om forhandlinger og fritt leide, forhandlingene førte den 18. august til drapet på ham. Hans motpart ble frifunnet i rettssaken som fant sted i Oslo og Knut Alvsson ble dømt som forræder etter sin død. Resultatet av rettssaken ble raskt godtatt. Knut Alvssons barn ble 2 år senere gitt tilbake hans gods. Historien 12


sier at hans lik lå i Knutstårnet på Akershus og forble ubegravet frem til 1514 da kong Christian II ble kronet. Videre sier historien at hans kone, Mette, fremdeles kan høres på Akershus på datoen for hans død. Dette i er store trekk de historiske hendelsene som danner bakgrunnsteppet for spillet som ble fremført på Akershus i 2012 og nå i 2014. Levendegjort av fremragende skuespillere, amatører, musikk, levende hester,- og gjør dette til et spennende sted å være. Kombinert med mørket, silhuetten av borgen som sto i sentrum for mange av begivenhetene den gang og utendørs hvor været rår grunnen, er dette et teaterstykke som jeg på det sterkeste anbefaler mange andre å overvære. Vi kan deretter gå hjem igjen etter å ha opplevd en spen­ nende del av Norges historie og med mange tanker rundt vår mangfoldige historie i Skandinavia med maktkonstellasjoner på tvers av landegrensene. En stor takk rettes til alle involverte som lar oss oppleve en veldig spennende ­aften i skyggen av Akershus hvor vi blir trukket inn i hendelsene som ledet frem til drapet på stykkets hovedperson den 18. august 1502.

13


Omvisning og mini-konsert i Emanuel Vigelands Museum

Medlemsarrangement onsdag 26. februar 2014 Av Cecilie Malm Brundtland Som medlemmene vet har Akershus Slott Venner i mange år engasjert seg i r­ estaureringen av Rosevinduet i Olav V´s hall. Vinduet ble, som de fleste vet, laget av Emanuel Vigeland og stod ferdig i 1919 etter flere års arbeid. Nå var det på høy tid å besøke kunstnerens museum og Tomba Emmanuelle på Slemdal. Det var det tydeligvis mange av vennene som var enige med oss i. Over 40 mennesker var påmeldt, og vi måtte operere med venteliste! Museet er et av Oslos best bevarte hemmeligheter – en skjult skatt det er en opplevelse å besøke. Museets store attraksjon er et dunkelt, tønnehvelvet rom fullstendig dekket av freskoarbeidet Vita, en allegorisk fremstilling av menneskets liv fra fødsel til død. Her var vi så heldige å få Pål Vigeland til å fortelle oss hvordan det var å vokse opp i et av Norges mest markante kunstnerhjem. Pål Vigelands barn­ domshjem var opprinnelig farfarens atelier, men som ble omgjort til bolig og atelier da Vigeland begynte å bygge sitt fremtidige museum ved siden av. På grunn av det store pågangen hadde museets direktør Kjartan Hauglid sjenerøst åpnet siderommet i museet. Her fikk vi anledning til å se deler av Vigelands glassmalerier på nært hold. Pål Vigeland fortalte fascinerende om farfarens pionerarbeid innen feltet. Teknikken, som han hadde studert i de nordfranske katedralene, ble utviklet på en virtuos måte, noe som tilførte glasset en nesten primitiv råhet med mørke og intense farger. Det var en stor opplevelse å få høre Pål Vigeland fortelle, både om kunsten, teknikken og minner fra barndommen. Yvonne Thomsen viste oss selve museet og fortalte innsiktsfullt om Emanuel Vigelands liv og kunst. Kvelden ble avsluttet med en kon­ sert med Mariken Lauvstad som var spesial­komponert til rommet og den unike akustikken. Vi ble alle trollbundet av hennes vakre stemme og uvan­ lige bruk av harmonium, inspirert av øst-europeisk klagesang og folkemusikk. Konserten ble en stemningsfull mini-­konsert som avrundet en vellyk­ ket aften. Emanuel Vigelands Mausoleum 14


1814-markering i våre Stortingssaler Medlemsarrangement lørdag 22. mars 2014

Av Morten Ole Mørch Som et ledd i feiringen av 200-årsjubileet for Grunnloven, inviterte Akershus Slotts Venner til besøk i de tre salene som har tjent som møteplass for våre folkevalgte i disse to seklene. Vi var rundt 40 som møttes ute på Folkemuseet denne marslørdagen for innled­ ningsvis å bli innviet i historien rundt den første stortingssalen av konservator Monica Mørch. Da Norges nye status relativt plutselig ble en realitet i 1814, var det ingen selvfølge at man skulle lande på lille, provinsielle Christiania med rundt 10 000 inn­ byggere som hovedstad. Forholdene lå da heller ikke til rette for det. Det var blant annet høyst mangelfullt med hensyn til bygninger egnet for den nye statsadminis­ trasjonen, og det var ikke fritt for at enkelte av de mange blaserte utlendinger som nå strømmet til den nyutnevnte hovedstaden i sine beretninger hjem nærmest lat­ terliggjorde den ferske oppkomlingen med dens pretensjoner. Et av de mest prekære behovene var et egnet møtested da det ekstraordinære Stortinget skulle samles høsten 1814 for å forhandle frem en unionsavtale med Sverige. Valget falt på Christiania Katedralskoles store auditorium som byens mest representative lo­ kale. Skolens eiendom lå i en gård fra 1600-tal­ let, på hjørnet av Tollbodgaten og Dronnin­ gens gate. Denne var ved århundreskiftet blitt ominnredet etter tegninger av arkitekt Charles Stanley for bedre å passe skolens behov. I til­ legg ble det gjort en del forandringer i forbin­

Tidligere styremedlem Ulla Uberg viste frem den nyoppussede og praktfulle Gamle Festsal i Universitetets Domus Academica (Urbygningen). Foto: Cecilie Malm Brundtland.

Oslo Katedralskoles store auditorium fra Dronnin­ gens gate 15 (nå på Norsk Folke­museum) ble Norges første stortingsal. Foto: Cecilie Malm Brundtland. 15


delse med den nye bruken, blant annet ble kongens trone hentet fra Paleet. Selve auditoriet eller festsalen tjente som stortingssal, mens biblioteket var lagtingssal. I begynnelsen lånte Stortinget bare lokalene hvert tredje år når det var samlet, men i 1823 overtok Stortinget hele bygningen, og skolen måtte flytte. Etter hvert ble salene for små og fra 1854 ble Stortingets plenumsmøter holdt i det nye universitetets festsal (ikke aulaen) på Karl Johan. Den gamle Katedrals­ kolen beholdt imidlertid status som stortingsbygning frem til Stortingets nye byg­ ning stod ferdig i 1866. Deretter disponerte Kirkedepartementet lokalene til audi­ toriet og biblioteksalen i 1912 ble flyttet til Folkemuseet i forbindelse med at gården skulle rives for å gi plass til det nye hovedpostkontoret. Etter Monica Mørchs omfattende orientering om den første fasen i Stortingets liv forflyttet vi oss pr. buss inn til festsalen på Karl Johan. Tiden på bussen benyttet undertegnede til et lite kåseri om noen av byens andre bygninger som provisorisk hadde tjent de nye, offentlige formål i disse første årene som hovedstad. På Karl Johan ble vi tatt imot av universitetets kunstforvalter, vårt tidligere styremedlem Ulla Uberg, som stolt kunne vise frem en nyoppusset festsal og ikke bare fortelle om Stortingets liv her, men dessuten om arkitekturen og kunsten i vårt første universitets opprinnelige lokaler. Etter alt dette åndelige påfyll vandret vi over Studenterlunden til afternoon tea i Café Christiania i Frimurerlosjens bygning, praktisk beliggende vis a vis den «nye» stor­­tingsbygningen, hvor vi deretter skulle avslutte denne ettermiddags­ seansen. Her (i stortingsbygningen) ble vi mottatt av Kjersti Omejer, politisk råd­ giver for Høyre på Stortinget og fikk en omfattende omvisning. Etter Stortingets etablering i 1814 ble det relativt raskt klart at man hadde behov for rommeligere lokaler. I 1836 var det snakk om en tomt på Akershus festnings område, og i 1839 laget slottsarkitekt Linstow et forslag til plassering der Nationaltheatret ligger i dag. Men andre oppgaver var mer presserende, og først i 1847 ble det fart i sakene. Da laget Heinrich Schirmer et utkast i nygotisk stil, tenkt plassert i Rådhusgaten 19 ved dagens Christiania torv. Men etter omfattende debatt ble også dette skrinlagt. I 1855 kjøpte så regjeringen med Stortingets samtykke den nåværende tomten i Karl Johans gate 22. Det ble straks utskrevet en konkurranse som i 1857 ble vunnet av Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno for et utkast i nygotisk stil. Mens dette ble diskutert, dukket imidlertid den svenske arkitekten Emil Victor Langlet opp fra Italia med et forslag han ikke hadde rukket å levere innen fristens utløp. Det vakte straks oppsikt og fikk mange tilhengere. Debatten fortsatte med ytterligere innspill, og først i 1860 be­ stemte et etter sigende utmattet Storting seg for realisering av Langlets prosjekt. Lørdag 3. mars 1866 ble det siste møtet avholdt i den gamle katedralskolens auditorium, og den påfølgende mandag gikk stortingsrepresentantene i prose­ sjon til sin nye bygning noen kvartaler lenger opp. For oss som representanter for nåtiden, ga denne avslutningen i dagens stor­ tingsbygning interessant innsikt i hvordan vårt parlament fungerer og en for­ nemmelse av at det jammen er bra at man av og til får en liten påskyndelse til å besøke noen av de viktigste nasjonalsymbolene rett utenfor vår egen stuedør. 16


Oslo kammermusikkfestival og Mozart Medlemsarrangemnet søndag 17. august 2014 Av Christian Syse Venneforeningen søker i pro­ grammet gjennom året å ha kul­ turelle innslag også med musikk. Under Oslo kammermusikk­ festival møttes vi 17. august til konsert i Akershus slottskirke med påfølgende vennetreff for samtale med et glass vin i Mar­ garetasalen. Kongelig norske marines musikkorps spilte Wolfgang A. Mozarts Serenade for blåsere ‘Gran Partita’ – KV361. Dirigent var Leif Arne Pedersen. Marine­ musikkorpset er et profesjonelt blåseorkester grunnlagt i 1820 – ære være at Forsvaret fortsatt holder seg med slike i en ­gammel tradisjon for militære avdelinger. Det har holdt til i Horten i over 160 år, nå med 29 musikere. Konserten i den vakre slott­ ­ skirken var godt besøkt, og den majestetiske og krevende sere­ naden ble fremført med varme og kraft.

17


Akershus i Middelalderen

Medlemsarrangement torsdag 9. oktober 2014 Tekst og foto av Anne Marit Holø

Akershus Slotts Venner innbød sine medlemmer til en aften i Middelalderens t­ egn. Musikergruppen Aurora bestående av Øyonn Groven Myhren, Anne Hytta og Sverre Jensen underholdt oss med nydelige middelalderballader og musikk fra Norge og Spania. Musikken ble spilt på instrumenter som vi vet ble benyttet på 1200 og 1300 tallet,- og gav derfor oss som publikum en helt annen klang­ bunn enn vi er vant til å høre med våre nåtids instrumenter. Det samme gjaldt synet av instrumentene med sine utskjæringer. Sangen og musikken sammen med omgi­velsene så var det bare å lukke øynene så var vi i Middelalder- Oslo. Kongshirden anno 1308 orienterte og berettet utførlig og spennende om klæsskikker ved kongens hoff på 1300 tallet. De viste oss eksempler og fortalte oss om begrensninger når det gjaldt hvem som kunne bære hva slags klær alt etter hva slags rang man hadde ved kongen og dronningens hoff i Oslo og senere i den nyreiste borgen og forsvarsverket ytterst på Akersneset. Mye av dette nedfelt i Hirdskråa og Kongespeilet. Etter deres fremvisning ble det servert søtpai og kryddervin som smakte publikum velbehagelig,- og slik adelen benyttet dem i høymiddelalderen. Det var også anledning for publikum til å stille spørsmål til både musikerne og Kongshirden, noe publikum flittig benyttet seg av. Tom Andersen avsluttet kvelden med å holde et spennende foredrag om ­Akershus, og berettet om de ulike teoriene som har versert om det eldste anlegget og historien rundt borgen på Akersneset opp gjennom århundrene og frem til våre dager. Han startet sitt foredrag med at det i 2012 under restaureringsarbeider ble gjort funn av en innmurt, avkappet trestokk i nedre del av Sydfløyens østvegg. Resultatet av C-14 datering av treverket førte til en uventet overraskelse. Stokken ble hugget i tiden 1220-1280! Derifra tok han publikum med på en reise fra Kong Magnus Lagebøte som avklarte arverekkefølgen i 1273 ved å gi sønnen Eirik 5 år gammel kongsnavn og hans bror Håkon 3 år gammel her­ tugsnavn. Deretter når Håkon i 1284 var myndig fikk styre sitt hertugdømme som besto av deler av Østlandet og ­øyene vest i havet, og han bodde deretter mesteparten av tiden i sitt hertugdømme. 1299 giftet han seg med Eufe­ mia, samme år døde hans 18


bror, kong Eirik II Magnusson, og hertug­ paret ble kronet til Konge og Dronning over Norgesveldet. Tom viste oss gavebrevet som Kong Håkon gav til sitt kapell Maria­kirken i Oslo for at den ene parten der skulle oppbevares til evig tid mens den andre skulle ligge i Akers­ neset. Hvilken bygninger var det da på Akers­neset/ flytting fra Kongsgården til hans nye borg? Deretter ble historien be­ rettet mer konkret rundt Akersborgen, og vi fikk innføring i de betraktninger som trådte i spill når man skulle bygge en borg og forsvarsverk på begynnelsen av 1300 tallet. Først måtte de ytre forsvarsverkene bygges på solid grunn og av solide materialer, deretter kunne borgherrens gemakker reises. Alt måtte gjøres skikkelig og utførlig slik at borgen kunne motstå lang tids beleiring. Den første beleiring av borgen skildres i Erikskrønikaen, ”Skandinavias politiske historie fra 1229-1320”. Kong Håkons senere svigersønn, hertug Erik, som ble gift med hans datter prinsesse Ingeborg,- beleiringen av Akersborgen og inntagelsen av denne lyktes ham dog ikke. NIKU- undersøkelsene i 2009-2010 viste at det går en dyp naturlig kløft i bunnen av skråningen på østsiden av anlegget, omtrent parallelt med middelalderborgen. I kløften har det gått et naturlig bekkedrag fra området ved dagens Karpedam helt ned mot sjøen. Disse var naturlige vollgraver som kunne brukes som en del av forsvaret av borgen. Videre fikk vi innføring i for­ skjellige teorier om borgens opprinnelse nedskrevet på 1500 tallet, sannsynligvis av skriveren Simon Nilssøn, deretter Peder Clausson Friis, billedlige kilder med relieff fra Kong Fredriks sarkofag i Roskilde domkirke som viser situasjonen på Akershus i 1567. Mange av teoriene rundt Akersnesborgen har variert mellom synsing og ren fantasi. Teoriene blant ”forskerne opp gjennom tidene” har vært mange og særlig de siste århundrene har vært at enten var Akershus opprinnelig et lite anlegg som gradvis ble større eller så var borgen et stort anlegg som gradvis ble forminsket i omfang. Professor Gustav Storm, arkitekt Holger Sinding Larsen, professor Jakob Schetelig og Gerhard Fischer har alle hatt forskjellige og til tider sammenfallende meninger om vårt kjære Akershus. En annen måte å tolke histo­ rien på er å sammenligne slottskriverens beretning med skriftlig inventarieforteg­ nelser fra 1487 og 1488. hvor de tidlige lokasjonene på Akershus ble omtalt med sine opprinnelige middelalderske navn. I 1527 brant store deler av Akershus ned etter et lynnedslag. Borgen ble så omgjort til et renessanseslott av Christian IV, deretter falt borgen mer eller mindre ut av bruk i de senere århundre og frem til Norge ble en selvstendig nasjon i 1905. Forsvarsverket på Akersneset har således en mangslunken og spennende historie som vi fikk en interessant innføring i gjen­ nom Tom Andersens foredrag. Det var derfor en fornøyd forsamling som forlot Akershus Slott og Festning etter å ha tilbrakt noen timer i Middelalderen tidsepoke. 19


Den nyrestaurerte Eidsvollsbygningen Medlemsutflukt lørdag 20. september 2014 Av Morten Ole Mørch For tre og et halvt år siden – i april 2011 – hadde vår styreleder Geir Thomas Risåsen gleden av å vise en busslast med forventningsfulle medlemmer av vår forening rundt i sitt hjertebarn Eidsvollsbygningen – bare få uker før den skulle stenges i forbindelse med de omfattende restaureringsarbeidene for at bygningen skulle kunne gjenoppstå i ny glans til 200-årsjubileet i år. En september-lørdag i år – godt og vel 300 millioner kroner senere – kunne den samme styreleder med synlig stolthet på nytt ønske en smekkfull buss med entusiastiske medlemmer velkommen til visning i de nå omhyggelig til­ bakeførte omgivelser. At vår styreleder ikke er noe ubeskrevet blad i denne sammenheng, er det vel knapt et eneste av våre medlemmer som ikke er klar over. Men at han har en fartstid på hele 25 år i denne sammenheng, er vel ikke fullt så godt kjent. I tillegg til å være konservator ved Eidsvollsbygningen, har han skrevet magis­ tergradsavhandlingen sin om bygningen, han skrev dessuten visjonsprogram­ met for Eidsvoll 2014, og endelig har han skrevet bok om bygningen. Man kunne derfor ikke ha funnet en mer kunn­skapsrik og heller ikke mer entusias­

Foto: Anne Marit Holø 20


tisk ekspert til å ta ans­ varet for innrednings­ arbeidene. At han til dette bare ble tildelt snaut åtte millio­ ner kroner mens man til det bygningsmessige som nevnt bevilget langt over 300, kan vi istemme Geir Thomas’ hjertesukk over. Men morsomt har han opp­ lagt hatt det lell i sin jakt på originaler og Foto: Anne Marit Holø kopier av møbler og annet innbo fra den gang – og ikke minst rekonstruksjon av mal­ ing i riktige farger og håndtrykte tapeter. Det har vært en kompli­sert prosess, særlig fordi store deler av inn­boet ble spredt for alle vinder etter Carsten Foto: Geir Thomas Risåsen ­ Ankers kon­kurs i 1822. Det sier seg nesten selv at til tross for tilgang på dyktige guider, ville alle i vårt følge høre om restaureringen fra ham vi litt respektløst er fristet til å kalle «Mr. Eidsvoll Himself». Men med en flokk på 60 kunne dette ikke la seg gjen­ nomføre under rundgangen i bygningen. Dette ble imid­lertid elegant løst ved at alle fikk glede av et innledende, morsomt og innholdsspekket kåseri av formannen, mens selve rundgangen deretter ble gjennomført i mindre grup­ per med «vanlige» guider. Selv om hovedtyngden ble lagt på det bygnings- og innredningsmessige, fikk vi også interessante innblikk i forholdene rundt både samtiden, aktivite­ tene på Eidsvoll i april- og maidagene i 1814 og Carsten Ankers liv og virke. Og som for vel tre år siden, ble det hele avrundet med et livlig og muntert måltid på Nebbenes kafé før bussen trillet innover mot hovedstaden igjen.

21


Akershus Slotts Venner inviterer til

ÅRSMIDDAG på Akershus Slott Torsdag 30. oktober 2014 kl. 19.30 Før middagen avholdes årsmøte kl.18.00 i Olav Vs hall Sentralbanksjef Øystein Olsen kåserer om ”200 år med eget pengevesen” Aperitiff i Christian IVs sal Middag i Romerikssalen Konsernsjef og matentusiast Arne Hjeltnes takker for maten Musikalske innslag ved unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt gh

Hilsen styret i Akershus Slotts Venner Geir Thomas Risåsen styreleder

Christian Syse, Cecilie Malm Brundtland, Anne Marit Holø, Bengt Olav Johansen, Morten Ole Mørch, Pål Troye, Ragnhild Astrup Tschudi gh

Antrekk: Smoking/mørk dress Vi oppfordrer til å invitere med gjester til middagen slik at flere får glede av denne fantastiske aftenen. Gi beskjed om parkering på Festningsplassen ønskes. Pris per person kr. 1.550,- Faktura vil bli tilsendt. Påmelding til Thor Gunnar Næss innen 20. oktober til post@slottsvenn.no eller telefon 905 83 466 www.slottsvenn.no

22


Referat fra Årsmøte i Akershus Slotts Venner den 30. oktober 2014 på Akershus Slott 1. Styreleder for Akershus Slotts Venner, Geir Thomas Risåsen, ønsket V ­ ennene velkommen til Olav V’s Hall på Akershus Slott. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Styreleder ble valgt til møteleder, og foreslo å behandle sak 6 - forslag til ­vedtektsendring før sak 5 - valg. Ingen motforestillinger og godkjent. Else Syse og John Einar Hynaas ble valgt til å underskrive protokollen. 2/3. Styrets årsberetning, årsregnskap og revisors beretning var lagt ut på våre hjemme­sider på forhånd, og sendt til dem som hadde bedt om det. Styreleder gikk gjennom årsberetningen og styrets nestleder Christian Syse gikk gjennom regnskaper og revisors beretning. Styrets årsberetning og regnskap for arbeidsåret 2012/2013 og revisors ­beretning ble godkjent. 4. Styret foreslo at kontingenten ble besluttet å være uendret kr. 500,- per år for ­enkeltmedlemmer, kr. 800,- for parmedlemmer, kr. 250,- for studentmedlem­ skap, kr. 1.500,- for firmamedlemskap samt kr. 8.000,- for livsvarig medlemskap. Forslaget om uendrede satser for kontingenter ble godkjent. 6. Styret fremlag følgende forslag til vedtektsendring: ”Akershus Slotts Venner er en forening som etter dagens regler ikke er underlagt revisjonsplikt. Foreningens regnskap har et begrenset omfang og økonomi­ forvaltningen er oversiktlig og grei. Styret ønsker fortsatt at foreningens regn­ skaper skal revideres og at den til enhver tid fungerende revisors beretning skal forelegges Årsmøtet sammen med regnskapene. Som ledd i styrets bestrebelser på å redusere kostnader på regnskapssiden, foreslår imidlertid styret at bestem­ melsene i vedtektene om at ­revisjonen skal foretas av en formelt registrert revisor eller et revisor­selskap oppheves og at det overlates til styret å finne en kvalifisert person til å forestå revisjonsoppgaven på en mer kostnadsbesparende måte. På denne bakgrunn inviteres Årsmøtet til å fatte følgende vedtak om ­endringer i ­vedtektene: “Bestemmelsen i vedtektenes §6 siste setning endres til å lyde: Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person som styret oppnevner. Bestemmelsen i vedtektenes §8 g) oppheves.” Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. 5. Valget ble ledet av valgkomiteens leder Peter Butenschøn. Valgkomiteens innstil­ ling var lagt ut på våre hjemmesider på forhånd, og sendt til dem som hadde bedt om det. Alle styremedlemmer samt valgkomité ønsket gjenvalg. Valg av styre: På valg i 2014: - Geir Thomas Risåsen, leder, ønsket gjenvalg - Christian Syse, nestleder, ønsket gjenvalg - Ragnhild Astrup Tschudi, ønsket gjenvalg - Anne Marit Holø, ønsket gjenvalg - Morten Ole Mørch, ønsket gjenvalg 23


Ikke på valg 2014: - Cecilie Malm Brundtland - Pål Troye - Bengt Olav Johansen Valgkomiteens innstilling: - Geir Thomas Risåsen, leder, 1 år - Christian Syse, nestleder, 1 år - Ragnhild Astrup Tschudi, 2 år - Anne Marit Holø, 2 år - Morten Ole Mørch, 2 år Valgkomiteens innstilling ble godkjent ved akklamasjon. Det nye styret består av: - Geir Thomas Risåsen, leder - Christian Syse, nestleder - Cecilie Malm Brundtland - Anne Marit Holø - Bengt Olav Johansen - Morten Ole Mørch - Pål Troye - Ragnhild Astrup Tschudi Valg av valgkomite: Valgkomiteens innstilling: - Peter Butenschøn, formann - Tor Sannerud - Birgitte Espeland Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. ***

Else Syse

John Einar Hynaas

*** Etter årsmøtet kåserte sentralbanksjef Øystein Olsen om 200 år med eget pengevesen ***

142 medlemmer og gjester samlet seg så til en aperitiff i Christian IV’s sal. Akershus Slottdansere fremførte danser fra sitt repertoar før årsmøtemiddagen ble servert i ­Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkom­ men til bords, og Kommandanten på Akershus, brigader John Einar Hynaas utbrakte den tradisjonelle H.M. Kongens skål. Med de danske, svenske, finske og islandske am­ bassadører til stede, ble det også utbragt en skål for de andre lands statsoverhoder. Musikalsk innslag ved musikere fra Barratt Due, og deretter Kommandanten og styreleders tale. Arne Hjeltnes takket for maten. Taffelet ble hevet og kaffe inntatt i Chr. IV’s sal. Thor Gunnar Næss

24


200 år med eget pengevesen Av sentralbanksjef Øystein Olsen Tusen takk for invitasjonen hit til Akershus slott. Det er et spesielt sted å holde foredrag. Ikke bare er lokalene særdeles flotte, men slottets tidligere beboere spiller også en sentral rolle i den delen av Norges historie som ender i 1814. Og nettopp Grunnlovsjubileet og 1814 er bakgrunnen for mitt valg av tema i kveld, nemlig penge­ vesenet og noen av de erfaringene vi har gjort de siste 200 årene. Da Norge på nytt ble en selvstendig nasjon i 1814, startet arbeidet med å bygge landets institusjoner. Blant annet måtte pengevesenet og tilliten til ­pengens verdi gjenreises. Den gang, som nå, skulle pengene fylle tre grunn­ leggende ­oppgaver; de skulle tjene som et allment akseptert betalings­middel, som verdimåler og regnskapsenhet, og til oppbevaring av verdier. Et velfun­ gerende pengevesen var et viktig fundament for en ung nasjon. Norge hadde også tidligere hatt et eget pengevesen. Det ble etablert av Harald Hardråde. Før det hadde myntene som sirkulerte i landet vært uten­ landske – brakt hjem av vikingene. Men etter Harald Hardråde overtok norske mynter raskt. Myntene bar kongens segl som garanti for sølvinnholdet. Når nye konger inntok tronen, ble de gamle myntene samlet inn og vekslet om til mynter med den nye kongens segl. Myntene tjente dermed også som en stad­ festing av den sittende kongens makt. Det er mange eksempler på at middelalderkongene ga ut mynter med ­stadig dårligere sølvinnhold. Ved å redusere sølvinnholdet, eller tilby dårlig kurs når gamle mynter måtte byttes inn, skaffet tronen seg inntekter. Kongene begrenset bruk av annen mynt gjennom lover. De norske kongene var ikke de eneste som undergravet tilliten til myntene ved å redusere sølvinnholdet. Mest kjent er Henrik 8. som utviklet dette til en kunst – ikke så edel. Det første norske pengevesenet brøt sammen på 1300-tallet. Etter svarte­ dauden fulgte nedgangstider. Kongens politiske og økonomiske makt ble svek­ket og folket mistet tilliten til kronens mynter. Det er i denne tunge tiden Akershus slott tjener som bolig for dronning Margrete I. Forholdene var harde og kongens kasse tom. I 1370 skriver Dron­ ning Margrete til sin mann Håkon VI som er på krigerferd ute: «Vite skal De, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke..…. Og jeg ber Dem om at de skriver til Vestfal, slik at jeg kan kjøpe på borg… og si til ham at De vil betale ham det som han gir meg på borg.» 25


Den unge dronningen må ikke bare få varer på kreditt. Hun lar også mynt­ mesteren mynte ut penger for sølvvarer hun har skaffet til veie. I løpet av få år arver Margretes sønn Olav både den danske og norske tronen, før han dør bare sytten år gammel. Margrete- nå bosatt i Danmark – blir innsatt som riksstyrer i Danmark og som Norges mektige frue og rette husbonde. Gjennom de neste hundre årene kommer Norge gradvis sterkere inn under dansk styre. Også pengevesenet vårt blir felles. I løpet av 1700-tallet innførte mange land sedler som tvunget betalingsmid­ del. Bruk av papirpenger var effektivt, men gjorde det samtidig enkelt å vanne ut pengeverdien ved å trykke flere sedler. Det var lite som hindret en ene­ veldig konge fra å sette seddelpressen i gang hvis fristelsen eller behovet for penger ble for stort. I Danmark-Norge ble seddelbankens plikt til å veksle sedler mot sølv opphevet i 1757. Napoleonskrigen ble kostbar for Danmark-Norge, og Kong Fredrik VI ­finansierte krigen ved å trykke penger. Norge ble i tillegg rammet av uår. Kombinasjonen av knapphet på varer og store mengder sedler i omløp førte til hyperinflasjon og manglende tillitt til pengevesenet. Fra 1806 til 1813 ble pris­ nivået mer enn tyvedoblet. I 1813 ble pengeverdien nedskrevet med nær 90 prosent, og kongen innførte en ny pengeenhet; riksbankdaler. Pengevesenet var nær et sammenbrudd. Adskillelsen fra Danmark i 1814 innebar en oppsplitting av den dansk-norske pengeunionen. På Eidsvoll fremholdt Christian Magnus Falsen: «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet og frihet». De folkevalgte tok selv ansvaret for pengevesenet. I grunnlovens paragraf 75 c slås det fast: «Det tilkommer Storthinget:[..] at føre Opsyn over Rigets Penge­ væsen». I november-grunnloven ble det slått fast at Norge skulle ha sin egen bank og sitt eget pengevesen. Kongen skulle ikke lenger ha fullmakt til å trykke penger etter eget forgodt­ befinnende. Bak denne beslutningen lå bitre minner om pengevesenets forfall i unionstiden og inspirasjon fra opplysningstidens tenkere og revolusjonene i USA og Frankrike. Danskekongens enevelde skulle erstattes av folkesuvereni­ tet og maktfordeling. Institusjoner med klart avgrensede roller skulle hindre vilkårlig maktbruk og bygge tillit. Stortinget ga oppdraget med å holde oppsyn med landets pengevesen videre til Norges Bank, som ble etablert i 1816. Bankens hovedsete ble fra starten lagt til Trondheim – tolv dagsreiser fra Regjeringen i Christiania, og enda lengre fra Stockholm. Det ga en geografisk – og ikke bare formell – avstand til statsmakten. Det var presserende å få økonomien på fote igjen. Uten tillit til pengevesenet og valutaen ville landets økonomiske frihet være begrenset. Men det skulle ta tid å gjenreise tilliten til pengeverdien. De første årene etter 1814 er preget av mange og ulike sedler i omløp, nye runder med devaluering og kraftig pris­ stigning. Fra 1814 til 1817 ble prisene mer enn doblet. 26


For en ung nasjon var det kostbart å bryte løftene om stabile pengeverdier. Da staten måtte ta opp lån, var det vanskelig å finne långivere. Lån som til slutt ble innvilget, ble gitt på tøffe vilkår. På Eidsvoll hadde riksforsamlingens medlemmer garantert personlig for både statsgjeld og seddelkurs. Denne garantien, kjent som «Eidsvollgarantien», ble forkastet av Stortinget allerede etter to år, og riksbankdaleren ble byttet ut med speciedaler. Pengeverdien skulle garanteres av en beholdning sølv. En egen sølvskatt ble utskrevet. Heller ikke innføringen av speciedaler ga den nødvendige tilliten til penge­ systemet. I tillegg viste det seg vanskelig å innkreve sølvskatten. Først etter tyve år – i 1842 – var tilliten etablert og det ble mulig å veksle inn penger til pari sølvkurs. Den siste halvdelen av 1800-tallet var en periode med god økonomisk vekst og stabile priser. I denne perioden gikk stadig flere land over til å binde sin valuta til gull, og et internasjonalt fastkurssystem med gullstandard vokste frem. Norge innførte gullstandard i 1874 samtidig som vi gikk inn i en mynt­ union med Danmark og Sverige. Kronen overtok etter speciedaleren. Den første verdenskrigen gjorde raskt slutt på det stabile pengevesenet som var etablert i tiårene før. I mange land falt myndighetene igjen for fristelsen til å finansiere krigen ved bruk av seddelpressen. Høy inflasjon ble igjen et problem. Norge deltok ikke i krigen. Men penge- og finanspolitikken kom likevel ut av kontroll. Folk sto i lange køer utenfor Norges Banks lokaler for å veksle til seg gull. Det ble raskt vedtatt en lov som midlertidig suspenderte Norges Banks plikt til å innløse sedler i gull. For en nøytral nasjon som Norge ga verdenskrigen opphav til store eksportinntekter. Spekulasjonsøkonomien som fulgte, førte til sterk vekst i kreditt og formuespriser, og en høy inflasjon. Pengemengden økte sterkt. Kronens verdi mot gull svekket seg kraftig både under og etter første verdenskrig. I 1920 var kronens kjøpekraft redusert til en tredel av hva den hadde vært før 1914. Etter krigen fikk vi igjen erfare kostnadene ved å gjenoppbygge tilliten. Nicolai Rygg, som ble sentralbanksjef i 1920, tok raskt fatt på oppgaven å bringe kroneverdien tilbake til før-krigsnivå gjennom den såkalte «paripoli­ tikken». Det ble ført en restriktiv utlånspolitikk. Prisveksten falt raskt og real­ renten steg. Til tross for bankkrise og urolige økonomiske forhold klarte man å feste kronen til pari kurs i mai 1928. Men kostnadene var store. Stram penge­ politikk og en kronekurs som var overvurdert i forhold til andre valutaer bidro til konkurser og arbeidsledighet. Gjennom store deler av 1920-tallet falt prisene. Paripolitikken var hard kost for en svak økonomi. Virkningene av paripolitikken var smertefulle og ble møtt med kritikk fra mange hold. Rygg hadde lite til overs for kritikken. Han fastholdt at svakere kronekurs ville være et svik overfor sparerne og samtidig svekke tilliten til styringsevnen på lengre sikt. Rygg var meget bevisst problemene med å gjen­ opprette tilliten hundre år tidligere. Han hadde sågar skrevet bok om det. I 27


ettertid vil man likevel kunne si at pengepolitikken i denne perioden var lite fleksibel og at Rygg burde tatt større hensyn til aktivitet og sysselsetting. Men erfaringen med paripolitikken inneholder også en annen lærdom: Det er forbundet med store kostnader å bringe inflasjonen ned når ankerfestet først glipper. I Europa og USA var mellomkrigstiden preget av nedgangstider med de­ flasjon og arbeidsløshet. Handelsbarrierer og ustabile valutaforhold bremset handelen mellom land. I sluttfasen av andre verdenskrig gikk USA og en rekke europeiske land sammen om å legge stabile rammer for gjenoppbyg­ ging av økonomiene etter krigen. Mellomkrigstidens økonomiske kaos skulle avverges og erstattes av stabilitet og faste valutakurser. Bretton-Wood systemet la til rette for et bredt valutasamarbeid, hvor valu­ taene var knyttet til hverandre i faste forhold. Dollaren skulle være ankeret i systemet og ha en fast verdi i gull. Verdien av andre valutaer, som den norske, skulle deretter holdes fast mot dollar. Den indirekte bindingen mot gull skulle tjene som anker for stabile pengeverdier. De første 25 årene etter andre verdenskrig bidro Bretton-Woods-systemet til lav inflasjon og stabilitet i det internasjonale pengevesenet. Det ga et solid fundament for gjenoppbyggingen etter krigen. Men etter hvert kom systemet under press. En av årsakene var at dollaren ikke kunne devalueres. Vietnam­ krigen hadde kostet dyrt, og mot slutten av krigen ble det vanskelig for USA å holde verdien av dollar fast. Bretton-Woods-systemets brøt sammen i 1971. Dette er siste gang vi har hatt en tilknytning til gull. Perioden som fulgte, var kjennetegnet av høy og tiltakende inflasjon. Kro­ nen var knyttet til ulike fastkurssystemer, men ingen av dem varte særlig lenge. Den økonomiske politikken, ikke minst her hjemme, var preget av tro på at økonomien kunne finstyres. Både blant økonomer og politikere var det en utbredt oppfatning at man kunne få lav arbeidsledighet i bytte mot litt høyere inflasjon. Sentralbankens selvstendighet var begrenset. Renten skulle først og fremst brukes for å støtte opp under investeringer og sysselsetting. Myndighetene hadde erklærte mål for verdien av kronen, men devaluerte raskt når særnorsk lønns- og prispress ble en utfordring for eksportnærin­ gene. Betydningen av prisstabilitet ble tapt av syne. Det nominelle ankeret glapp. Sammenhengen mellom inflasjon og arbeidsledighet viste seg heller ikke å være særlig robust. Inflasjonsperioden på 1970- og 80-tallet kan ikke knyttes til en krig eller uår. Denne gang lå årsaken i det økonomiske styringssystemet. Tiltakspakker, pris- og lønnsstopp og devalueringer viste seg etter hvert å være feil medisin. Grunnleggende endringer måtte til. En nødvendig kursendring kom med oljeprisfallet i 1986. Alle krefter ble satt inn på å få kontroll med budsjettunderskuddet som var bygd opp. Våren 1986 devaluerte vi for siste gang og myndighetene gikk bort fra en politisk 28


styrt rente. Renten ble satt med sikte på å holde kronekursen fast. På den måten skulle prisveksten bringes ned mot inflasjonen i andre land. Etter om­ fattende spekulasjoner mot flere valutaer i 1992 ble kronen tillatt å flyte. Pengepolitikken skulle fortsatt rettes inn mot stabilitet i kronekursen, men med mer slingringsmonn enn tidligere. Norsk økonomi gikk i disse årene gjennom en tøff kur. Men gradvis fikk ­tilliten til pengepolitikken igjen feste, og inflasjon og realrente kom ned. Frem mot tusenårsskiftet ble det stadig klarere at fastkurssystemet hadde utspilt sin rolle. Oljeinntektene økte, og partene i arbeidslivet fikk igjen prob­ lemer med å håndtere kostnadsveksten. Med fri kapitalbevegelser over lande­ grensene var det en tendens til at fastkurspolitikken bidro til å forsterke ­svingningene i økonomien. Vi trengte et nytt ankerfeste. I 2001 fikk vi et inflasjonsmål for pengepolitikken. Norges Bank ble gitt i oppdrag å sette renten med sikte på å holde inflasjonen lav og stabil. Samtidig kom handlingsregelen for finanspolitikken, som staket ut en kurs for bruken av oljepenger. Sammen ga inflasjonsmålet og handlingsregelen et stabilt styringssystem, basert på viktige lærdommer. Pengepolitikkens overordnede mål må være pris­ stabilitet. Men uten en forsvarlig offentlig pengebruk kan jobben bli for tung. Rentesettingen har vært forankret i inflasjonsmålet siden 2001. Prisstignin­ gen er i dag så lav at folk flest sjelden bryr seg med den. Konsumprisveksten har forsvunnet fra avisenes førstesider, der den var en hyppig gjest på 1980-tallet. Når folk føler trygghet for pengenes verdi, kan de inngå langsiktige avtaler med det for øye. Forventninger om lav prisvekst er i seg selv et viktig bidrag til at inflasjonen holder seg lav. Og da er vi tilbake til mitt utgangspunkt i kveld. Skal pengene fylle sin funksjon, må folk ha tillit at pengenes verdi ikke forringes. Det primære målet for pengepolitikken er å bevare pengeverdien. Det uttrykkes nå som lav og stabil inflasjon. Virkemiddelet er renten. Men renten virker også på andre størrelser i økonomien. Derfor er inflasjonsstyringen fleksibel. Så lenge det er tillit til inflasjonsmålet, gir det frihet til å kunne ta hensyn til andre forhold når renten settes. Skulle tilliten til pengenes verdi igjen briste, mister vi den friheten. Som historien har lært oss, kan det være kostbart og ta lang tid å vinne tilliten tilbake. Oppgavene og virkemidlene til en sentralbank endrer seg over tid. Finan­ skrisen som traff os i 2008 ga nye lærdommer. Lav og stabil inflasjon var åpen­ bart ikke nok til å forhindre krisen. Gjennom strengere regulering av det ­finansielle systemet har mange sentralbanker fått nye oppgaver i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet. Også i tiden fremover er det mange spennende opp­gaver og utfordringer å gripe fatt i. Takk for oppmerksomheten.

29


o

Meny Meny 'PJF HSBT UFSSJOF NFE DPOGJUFSU BOEFMÌS NFE

GJLFO o QPSUWJO FTQVNB HMBTFSUF 'PJF HSBT UFSSJOF NFE DPOGJUFSU BOEFMÌS NFE DBTIFXO UUFS PH CSJPDIF GJLFO o QPSUWJO FTQVNB HMBTFSUF () DBTIFXO UUFS PH CSJPDIF () (SJMMFU LWFJUF LBSBNFMMJTFSU CMPNLÌMLSFN TQJTTLÌM TLBMMEZSTBVT (SJMMFU LWFJUF LBSBNFMMJTFSU PH S LUF TNÌQPUFUFS CMPNLÌMLSFN TQJTTLÌM TLBMMEZSTBVT PH S LUF TNÌQPUFUFS ()

ÅRSSMIDDAG 30. oktober 2014

() #BLU PTUFLBLF NFE FQMF UJOEWFE TPSCFU U SLFU UJOEWFE #BLU PTUFLBLF NFE FQMF UJOEWFE WBOJMKFPTUFLSFN PH TN S DSVNCMF TPSCFU U SLFU UJOEWFE WBOJMKFPTUFLSFN PH TN S DSVNCMF ()

7JOFS 7BMMF 3FBMF j-VQJ 3FBMJx 7JOFS 5SFCCJBOP E "CSV[[P 7BMMF 3FBMF j-VQJ 3FBMJx (SBO 'FVEP $SJBO[B 5SFCCJBOP E "CSV[[P $B[FT .VTDBU EF 3JWFTBMUFT (SBO 'FVEP $SJBO[B $B[FT .VTDBU EF 3JWFTBMUFT

() ,BGGF TFSWFSFT J $ISJTUJBO *7 T TBM

Avec kan kjøpes i baren

,BGGF TFSWFSFT J $ISJTUJBO *7 T TBM Avec kan kjøpes i baren

Musikalske innslag ved unge musikere fra Barratt Due musikkinstitutt

www.slottsvenn.no

30


Tale ved årsmiddagen 2013 Av styreleder Geir Thomas Risåsen

Deres eksellenser, Kommandant, mine damer og herrer. Kjære venner av Akershus. Det er en glede å møtes til fest i slottets saler. Som ramme er Akershus unikt i norsk sammenheng. Og få steder har i tilsvarende grad speilet norsk historie opp gjennom århundrene. Vi kan også i år glede oss over fest­ dekkede bord med blomster som sjenerøst er skjenket av Norges ”Blomster-Finn” - Finn Schjøll. I tillegg har sta­ ben ved hotell Bristol sørget godt for oss. Også derfor er det et privilegium å stå her i kveld. Akershus Slotts Venner kan se tilbake på et godt arbeidsår. Jeg vil rette en takk til styrets medlemmer og til vår sekretær Thor Gunnar Næss. Han har i mange år både syv som styremedlem og deretter tre år som sekretær innlagt seg store fortjenester. Han går nå etter eget ønske av som foreningens sekretær. Kjære Thor Gunnar, Du skal vite at det er et samlet styre som beklager å miste en dyktig, enga­ sjert og særdeles hyggelig sekretær. La oss gi Thor Gunnar Næss en velfortjent applaus. Jeg vil takke styret for godt samarbeid, flott innsats, engasjement og ståpåvilje i arbeidsåret som har gått. Som styreleder er jeg glad for at de av dere som sto på valg, har takket ja til gjenvalg, og at vi som samlet styre kan fortsette der vi slapp. En stor takk til hver især og applaus til dere alle. Akershus Slotts Venner ble grunnlagt for å gi interiøret på slottet et kritisk nødvendig løft – det vil si, man startet for vel 60 år siden så å si på bar bakke. I denne ånden arbeider vi videre – for Akershus Slotts ve og vel, til glede for samfunnet. I året som er gått, har vi blant annet arbeidet med en ny, innvendig belys­ ningsplan for Akershus slott. Dagens innvendige belysning er i stor grad bekostet av Akershus Slotts Venner og går tilbake til 1970- og 80-tallet. Vi kan være enige om at den i en viss grad er stemningsfull, men den tilfredsstiller ikke dagens krav. Og det vakre interiøret fortjener så mye bedre. Derfor bekostet venneforeningen en idéskisse fra lysdesigner Erik Selmer for å se hvordan belysningen kan oppdateres. Realisering av dette prosjektet har et summarisk anslag på 3 til 5 millioner kroner. Det er et vesentlig større beløp enn Akershus Slotts Venner makter å reise i egen regi. Men vi kan også foreslå en mer avgrenset lyssetting. Derfor har Morten Stamnes i dagens anledning 31


utført en prøvemontering i Prinsens kammer for å gi oss her i kveld et inntrykk av hvilket løft en slik belysning vil gi. Utfordringen vi har møtt, er den samme som for Rosevinduet i Olav Vs hall, der venneforeningen også har presentert faglige planer for restaurering: når vi oppfordrer de ansvarlige myndigheter til å bidra med midler, er det ingen som føler et klart ansvar for Akershus slott. Vår opplevelse er at nasjonalmon­ umentet Akershus faller mellom en rekke stoler. Men vi kjenner venneforingens rolle og misjon. Vi fortsetter vårt arbeid som idégiver, pådriver og kunnskapsformidler. d

Vi var etter årsmøtet så heldige å få høre sentralbanksjef Øystein Olsens foredrag ”200 år med eget pengevesen”. Det satte vi pris på. Det er en dramatisk historie når vi ser utviklingen fra Danmark-Norges statsbankerott i 1813 og frem til Norges økonomi i dag. Samtidig er det histo­ rien om vår nasjons økonomiske fremvekst, et viktig tema i et jubileumsår. For det stemmer ikke at om 100 år er allting glemt. Årets 200-års jubileum for Norges selvstendighet og Grunnlov har vist en bred historieinteresse blant folk flest. Som konservator for Eidsvollsbygningen, kan jeg røpe at det jevne publikum ofte vet mer om 1814 enn hva guiden rekker å formidle i løpet av de 45 minutter omvisningene varer. Ja, kanskje vet noen mer om 1814 enn om Stortinget i dag? Vi nordmenn snakker om mirakelåret 1814, da vi tok kontroll over egen skjebne og igjen begynte å forme vår historie. I virkeligheten var det en revo­ lusjon som ble gjennomført i Norge. Det var et opprør mot den bestående og vedtatte politikk, men ikke desto mindre en revolusjon med et fredelig utfall og som åpnet veien for en ny fremtid. Sett utenfra må det som skjedde i Norge, ha virket like sjokkerende som det ville være for oss i dag dersom Bergen med omland erklærte sin selvstendighet. Begivenhetene i 1814 fikk betydning for Akershus festning, for slottet her og for festningens kommandant. På dette tidspunkt var festningen fortsatt i aktiv drift, om enn anlegget var foreldet og umoderne. Generalmajor, senere generalløytnant Frederik Gottschalk von Haxthausen hadde vært festningens kommandant siden 1806. Festningen hadde også fungert som landsfengsel siden 1739, der langtids­ fangene sonte sin dom på Akershus festnings slaveri. Her ble fangene, eller ”slavene”, holdt innesperret for dermed å beskytte samfunnet, samtidig som de ble pålagt en ”moralsk oppbyggelse” gjennom hardt arbeid. Skjebneåret 1814 endte med unionsinngåelse med Sverige. Dermed var ikke lenger festningens betydning tilstede. Allerede i 1815 ble Akershus nedlagt som aktiv festning. Unionsoppløsningen med Danmark og personalunionen med Sverige lukket altså et kapittel i Akershus’ lange historie. Svenskene var ikke lenger fienden. 32


Derfor ble deler av de ytre festningsmurene revet og de ytre arealene frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, som til Børsen, Christiania Theater, Norges Bank og den gamle Logebygningen på Grev Wedels plass. Riktignok ble Akershus reetablert som aktiv festning fra 1836, men da ikke rettet mot arvefienden i øst, og det er en annen fortelling. Slaveriet eller feng­ selsfunksjonen fortsatte helt frem til 1950. For slottets vedkommende kom det nytt liv etter at Riksarkivet ble etablert i 1817 og fikk sine første lokaler i Sydfløyen og her i Romeriksfløyen. Stillin­ gen som riksarkivar ble opprettet i 1840, og vår første riksarkivar var som kjent Henrik Wergeland, hvis kontor er rekonstruert her på slottet. Den som kom dårlig ut av hendelsesforløpet i 1814, var festningens kom­ mandant, generalløytnant Frederik Gottschalk von Haxthausen. Han øvet in­ nflytelse på prins Christian Frederik etter at han i 1813 kom til Norge som landets stattholder. Haxthausen deltok på stormannsmøtet, eller Notabel­møtet, på Eidsvoll 16. februar 1814. 2. mars samme vår ble han utnevnt til både første­ statsråd eller statsminister og finansminister for det selvstendige Norges første regjering. Krigen mot Sverige sommeren 1814 endte i nederlag og skapte frustrasjon, uro og misnøye blant folk flest. Som ansvarlig for den mislykkede krigførin­ gen, ble Haxthausen urettmessig beskyldt for forræderi. Fem dager etter at Mossekonvensjonen var inngått, ble Haxthausens eiendom og bolig Lille Frogner her i Oslo omringet av en opphisset folkemengde som knuste rutene i huset og ramponerte hagen. Haxthausen måtte rømme byen og frasi seg sine stillinger. Han ble imidlertid frikjent av riksretten i 1815, men gikk ut av tjene­ sten i 1817. Han ble den siste, operative militære kommandant for Akershus festning. Akershus er både norsk og nordisk historie – midt iblant oss. Derfor får vi merke oss at alle de nordiske landenes ambassadører til Norge er ved mid­ dagsbordet vårt i kveld – i vårt i dag fredelige, nordiske, kulturelle fellesskap. d

Ved hver kuvert vil dere finne programmet for 2015. Det er styrets håp at det har interessante poster i venneforeningens ånd og til medlemmenes glede. Så ønsker vi hverandre en fortsatt fin kveld på Akershus, i suset fra 700 års historie. La oss utbringe denne skålen for Akershus Slotts Venner og for oss som er her. Skål!

33


Tale til Årsmøtet i Akershus Slotts Venner 2014 Av Kommandant John Einar Hynaas Eksellenser, ærede Årsmøte i Akershus slotts ­venner, først vil jeg få takke for invitasjonen. La meg innledningsvis få presentere meg: John Einar Hynaas, brigader i Kavaleriet og komman­ dant Akers­hus festning siden oktober 2010. Jeg er også sjef for Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon (FAKT) som består av Forsvarets kom­ mandantskap med 8 festningskommandanter (Vardøhus, Bergenhus, Kristian­sten, Kongsvinger, Fredriksten, Karljohansvern og Oscars­ borg), 7 forsvarsmuséer (Forsvarsmuseet og Hjemme­ frontmuseet, Luftforsvarsmuseet og Forsvarets ­flysamling Gardermoen, Kystartillerimuseet og Oscarsborg festningsmuseum, Rustkammeret, Marinemuseet og Bergenhus festningsmuseum), 5 profesjonelle musikkorps (FMKN, LFMK, SFMK, KNMM, FSMK), Forsvarets veteransenter på Bæreia og Oslo garnisonsforvaltning. Som kommandant Akershus festning, er jeg ansvarlig for militære sere­ monier og -parader i hovedstaden, herunder statsbesøk og Stortingets åpning, medaljeseremonier og frigjøringsdagen/ nasjonal veterandag. Videre har jeg ansvar for vakt og sikring på Akershus festning, Lutvann, Kjeller og Kolsås. Jeg har til enhver tid 230-250 soldater i førstegangstjeneste som blant annet utfører vakt- og sikringsoppdragene. Ansvar for forvaltning av alle Forsvarets boliger og kvarter (hybler) i Oslo området tilligger også kommandanten. Jeg har i tillegg et betydelig koordineringsansvar mellom alle aktører på Akershus festning som lokal koordinerende myndighet (LKM). Porteføljen er omfattende og kompleks, men også spennende og morsom. ­Totalt disponerer FAKT noe over 300 årsverk og har et årlig driftsbudsjett på ca 480 mill kr. Jeg vil nå presentere de viktigste aktiviteter på Akershus festning gjennom året 2014. • 4 statsbesøk er gjennomført (Israel, Tyskland, Estland og India) • De 7 faste salutter (HMK, HMD, HKHx2, 8. mai, 17. mai og 7. juni 34


• Forsvarets bidrag til markering av Grunnlovsjubileet både på Akershus festning, ved Eidsvollsbygningen og i Hedmark og Østfold. • Medaljeseremonier, hjemkomstparader, kransenedleggelser og flåtebesøk gjennom året • 12-14 regjeringsmiddager og –lunsjer • Det historiske spillet Kongeblod ved SAKK, Oslo middelalderfestival, verdens kuleste dag ved Sparebankforeningen, konserter, museumsutstillinger • Og mye, mye mer. Det har også skjedd mye på bygg- og anleggssiden. Ny hovedport er ferdig. Restaurant «Festningen» i bygn 22 er blitt en suksess. Etableringen av Festnin­ gen kino er utsatt til 2015. Ny nasjonal hovedarena og nytt minnested for vete­ raner etter 2.vk er utsatt. Minnelunden er permanent flyttet til Gyldenløves bastion. Restaurering av murverkene er avsluttet. Prosjektene for å øke sikker­ heten rundt Statsministerens kontor og FD/ FSJ er sluttført. AK/ FAKT har flyttet inn i bygn 58 Gen Glads gård. Jeg vil takke Akershus slotts venner for initiativet til en bedre innvendig belysning på slottet, et meget bra tiltak og spennende forslag. Samtidig må jeg beklage at det foreløpig ikke støttes av Forsvarsdepartementet. Jeg sier foreløpig, fordi jeg tror at vi bør ta en «ompuss» og konsentrere oss om Romeriks­salen hvor Regjeringen holder sine offisielle middager. Kostnadene for denne salen bør spesifiseres mer nøyaktig. Og vi kan foreslå et spleiselag. Jeg tror en slik tilnærming kan få vind i seilene og inviterer til et samarbeid om det. Jeg skal også si noe om de viktigste aktiviteter i 2015: Hovedaktivitetene vil være forskjellige markeringer av 75 år siden overfallet på Norge og 70 år siden frigjøringen fra andre verdenskrig. På festningen vil det bli en markering 9. april, hvor det skal åpnes en ny andre verdenskrig ut­ stilling ved FMU. Det vil også bli en større markering på Oscarsborg festning den dagen. 8. mai vil spesielt tilegnes frigjøringen og veteranene fra andre verdenskrig, også den sivile motstandskampen. Det vil også bli åpning av en utstilling om enkeltpersoner som har fått Krigskorset og deres historie på FMU. AK vil fremme behov for ekstra vedlikehold på Akershus slott, spesielt ­vinduer/ vindusrammer. Takk for samarbeidet i 2014 og jeg vil utbringe en skål for vårt fremste nasjo­ nal symbol, Akershus slott! Takk for oppmerksomheten!

35


Årsberetning fra Akershus Slottsdansere 2013 / 2014 Av Anne Marit Holø Dansegruppen fylte 20 år i 2013, og jubileet ble feiret sammen med venner og familie i en kombinert fore­ stilling og omvisning på Akershus slott. Gruppen er større enn noen gang med sine 15 stabile medlem­ mer, og det er over tid jobbet frem et repertoar med stor bredde, takket være våre dyktige instruktører og deltakere Lisbeth Jacobsen og Jon T. Andreassen. I tillegg har gruppen reist til Danmark for å hente inspirasjon fra Jørgen Schou Pedersen. Ut av denne studieturen kom et par spenstige barokkdanser som slottsdanserne fikk gleden av å fremføre på et oppdrag i Frimurerlosjen i Oslo, da det var ønsket å gjøre stas på et knippe skandinaviske gjester. Tradisjonen tro troppet dansegruppen opp med forestilling på årsmøtet 2013, denne gangen med 1800-talls danser. Det har også blitt en årlig begivenhet for slottsdanserne å delta på førjulshelgene ved Akershus slott for å bidra til å leven­ degjøre de festpyntede salene. Den siste tiden har dansegruppen stiftet nye bekjentskaper. I vår ble gruppen igjen invitert til å opptre på Operaballet i Gamle losjens storsal, samt ved spillet «Kongen kommer» i Fredrikstad. Nytt bekjentskap av i år var maske­radeballet ved Refnes Gods 1. mars, hvor slottsdanserne ble foreviget i Moss avis. Det re­ sulterte dessuten i en ny forespørsel fra Refnes Gods om opptreden i forbindelse med markeringen av Konvensjonsjubileet 17. mai. Sist, men ikke minst, må nevnes deltakelsen ved feiringen av grunnloven ved Eidsvoll. Flere av dansegruppens medlemmer har flittig sydd sine egne kostymer til dansene for 1814 i empire stil for å kle de nyoppussede rommene i Eidsvollsbygningen. Noe trangt, men like fullt høytidelig og feststemt ble dansen fremført mellom benkene i Rikssalen. Slottsdanserne: Lisbeth ­Jacobsen, Tone Serville, Lisa Damstuen, Lise Schjeldrup Wensberg, Anne Saastad Hole, Inger Lindløv, Anne Løwe, Anne Marit Holø, Jon T. Andreassen, Harald ­Andås, Jarle Stabell, Nils Hole, Knut Lindløv, Pål Wensberg, Kåre Løwe 36


Styrets årsberetning for 2013/2014 Årsmøte 2013

Årsmøtet ble holdt i Olav Vs hall 31. oktober 2012. Referat fra møtet er tatt inn i Årsskriftet. Etter årsmøtet holdt ordfører Fabian Stang en hilsen til de frem­ møtte. Deretter holdt Tor Bomann-Larsen foredraget ”Kongerike uten konge. Norge sommeren 1940”. Før middagen ble det servert aperitiff i Christian IV’s sal for 133 gjester, mens selve middagen ble holdt i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styrets leder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords og kommandant Einar Hynes utbragte Hans Majestet Kong Harald Vs skål. Under middagen var det musikalsk innslag av General Vocalis under ledelse av Reza Aghamir. Biskop Bernt Eidsvig takket for maten.

Styremøter

Det er siden siste årsmøte avholdt 6 styremøter foruten arbeidsmøter.

Økonomisk situasjon

Årsregnskapet viser et underskudd på kr. 89.991,- hvilket kan synes drama­ tisk. Underskuddet skyldes imidlertid i hovedsak kr. 45.000,- i utgifter til ut­ redning av rosevinduet samt belysningsrapporten, annonsesvikt årsskrift kr. 16.500,-, medlemsarrangementer kr. 17.000,- (egentlig kr. 9.000,- da kr. 8.000,skulle vært ført på fjoråret) foruten nedgang i kontingenter. Styret vil jobbe for en bedring av den økonomiske situasjon i kommende arbeidsperiode. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap iva­ retas av Norsk Regnskap og Inkasso AS. BDO AS har vært foreningens revisor.

Medlemstilbud

Årsprogrammet ble delt ut under årsmiddagen og bød på fem arrangementer foruten årsmiddagen for 2014. Første arrangement var besøk på Emanuel ­Vigeland Museum hvor Pål Vigeland og Yvonne Thomsen viste rundt. Etter­ på holdt Mariken Lauvstad en konsert spesialkomponert til den unike akustik­ ken i museet. Neste arrangement var viet Grunnlovsjubileet med 1814-mar­ kering av våre Stortingssaler, med omvisning på Folkemuseet ved Monica Mørch, i Universitetets Gamle Festsal ved Ulla Uberg og på Stortinget ved Michael Tetzschner. I forbindelse med Oslo Kammermusikkfestival var det Mozart-konsert i Slottskirken med Kongelige Marines Musikkorps og etter­ følgende vennetreff på Akershus slott. Grunnlovsjubileet ble avrundet med omvisning i den nyrestaurerte Eidsvollbygningen med Geir Thomas Risåsen. Det planlagte sommerarrangementet med middelalderaften på Akershus ble utsatt til oktober. Dette var et arrangement med musikk og sang ved Øyonn ­Groven Myhren, Anne Hytta og Sverre Jensen, foredrag ved Tom Andersen og orientering om klesskikker, våpen- og soldatliv ved Kongshirden 1308.

37


Belysningsplan for Akershus Slott

Den innvendige belysningssituasjon på Akershus tilfredsstiller ikke dagens krav. Derfor initierte Akershus Slotts venner i 2013 et samarbeid med Slottet og de ulike brukerne, som UDs protokollavdeling som styrer bruken av Akershus for Regje­ ringen og samt med Grand Hotel og Hotel Bristol som begge er klarert for å ha catering på Slottet. Styret bestilte videre en enkel idéskisse fra lysdesigner Erik Selmer, som ble bekostet av Venneforeningen. Et summarisk anslag fra konsulenten viser at en oppdatering av belysningen vil beløpe seg til mellom 3 og 5 millioner kroner. Selmers rapport er oversendt Kommandantskapet og Riksantikvaren. Akershus Slotts Venner oppfordret derfor i brev til Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide at Forsvarsdepartementet bevilger eller forestår at det igangsettes et arbeid med å få bevilget midler til en oppgradering av belysningen på Akershus med konsulentrapporten som grunnlag. FD har avslått søknaden med at det ikke er tilrådelig å bruke penger til det omsøkte formålet på nåværende tidspunkt.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har på grunn av på grunn av sin økonomiske situasjon gjennomført et mer beskjedent kulturprogram enn de foregående år. Desto mer gledelig er det at Kongeblod ble satt opp på nytt. Foreningens leder Geir Thomas Risåsen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Medlemsforhold

Foreningen hadde per 01.10.2014 til sammen 450 medlemmer, hvorav 5 æres­ medlemmer, 102 livsvarige medlemmer, 40 parmedlemmer (dvs. 80 personer), 254 enkeltmedlemmer, 3 studentmedlemmer og 6 firmamedlemmer.

Hjemmeside

Venneforeningens nettside er i drift. Målet er at den skal bygges ut ytterlige i tiden fremover. Nettadressen er www.slottsvenn.no. Ansvarlig redaktør er Geir Thomas Risåsen og nettredaktør er Thor Gunnar Næss.

Sekretariatet

Venneforeningens sekretær er Thor Gunnar Næss. Sekretariatets adresse er: Akershus Slotts Venner, Postboks 3289 Elisenberg, 0208 Oslo. E-postadresse: post@slottsvenn.no Oslo 16.10.2014 Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder) Cecilie Malm Brundtland

Bengt Olav Johansen

Morten Ole Mørch

Pål Troye

38

Anne Marit Holø

Ragnhild Astrup Tschudi


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2013/2014

2012/2013

158 000 5 000 21 800 211 580

161 700 0 43 400 13 388

396 380

218 488

229 008 45 000 19 686 163 062 38 285 495 041

0 0 26 635 153 486 36 075 216 196

-98 661

2 292

8 667 7 8 670 -89 991

9 152 37 9 115 11 407

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Gaver Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Sum driftskostnader

3

2

Driftsunderskudd/Driftsoverskudd

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd

Balanse pr. 30.06.2014 Noter

2014

2013

4

6 799 0 565 732 575 531

27 581 8 850 685 432 721 863

562 285 -89 991 472 294

550 878 11 407 562 285

13 063 79 350 0 7 824 100 237 572 531

32 796 80 450 7 142 39 190 159 578 721 863

OMLØPSMIDLER Fordringer Annen kortsiktig fordring Bankinnskudd Sum eiendeler

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 5

39


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2014

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i norske kroner. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2013/2014

2012/2013

Honorar sekretær

74 030

73 060

Periodisering lønn Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Revisor

5 347 10 435 65 000 8 250

0 10 301 65 000 5 125

163 062

153 486

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter og kostnader for 2013/2014 er nå bruttoført i i resultatregnskapet Inntekter Kostnader

255 900 242 512 13 388

Note 4 Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

2 490 4 309

23 100 4 481

6 799

27 581

2 477 5 347 0

17 703 1 487 20 000

7 824

39 190

Note 5 Kortsiktig gjeld Honorar regnskapsfører Gjeld ansatte Feil innbetaling

Oslo 16.10.2014 Geir Thomas Risåsen (leder)

Christian Syse (nestleder) Cecilie Malm Brundtland

Bengt Olav Johansen

Morten Ole Mørch

Pål Troye 40

Anne Marit Holø

Ragnhild Astrup Tschudi


41


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulig og forblir nasjonens fremste representasjonslokale. Foreningen skal medvirke til at slottet med festningsområde fremstår som åpent for publikum. Foreningen skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur og påvirke aktuelle myndigheter. Foreningen skal støtte forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student­ medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. styreleder 2. nestleder 3. seks styremedlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er på to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det d ­ epartement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Kandidater til vervene i foreningens styre kan foreslås på årsmøtet, men ­fremmes normalt ­gjennom valgkomiteen. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever t­ ilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

42


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av fagkyndig person som styret oppnevner. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen ­utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av valgkomité h) Andre saker som er nevnt i innkallingen i) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og ­revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtekts­endringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene ­eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­ berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, l­ ikevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål.

43


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H.M. KONG HARALD V H.M. DRONNING SONJA H.K.H. KRONPRINS HAAKON H.K.H. KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND LIVSVARIGE MEDLEMMER

ANDRESEN, ANTON FR. ANKER, ERIK B. ANTHON B. NILSEN AS ARNESEN, ANNE ASTRUP, ELSE MARIE ASTRUP, ELSE BERG, KARIN BERG, PETER Y. BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K BORCHGREVINK, JOHAN CHR. COLLETT, ERIK P. COLLETT, JOHN CHR. DAVID-ANDERSEN AS DIDRIKSEN, STIAN DIDRIKSEN, SYLVIA L ECKBO, EIVIND EGGE, ELINE ERICHSEN, GEIR EINAR EVENSEN, EIV. FLØTAKER, OVE FOSSUM, BERNT J. GANN, KARI GANN, MARIT GARMANN, MARGARET BOEL GILHUUS-MOE, CARL CHR GJENSIDIGE FORSIKRING ASA HANSEN, KJELL B. HEYERDAHL D.Y., JENS P. HIRSCH, ERIK HOLM, TORE A. JOHNSEN, ERIK SANNESS KIERULF, AKSEL H KIERULF, ANINE B. GARMANN KIERULF, CARL A. GARMANN KIERULF, HERMAN CHR. GARMANN KIERULF, M. BOEL GARMANN KIERULF, MAGDALENE KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE KLOUMANN, TULL ENGØ KROGH, GEORG FREDRIK VON KROGH, LARS KVAM, ODDVAR S. LAMPE, GUNNAR VON TANGEN

LANTMAMMEN MILLS AS LENTH, JØRGEN MATHIESEN, ERICH MATHIESEN, HAAKEN CHR. MATHIESEN, MOGENS MICHELET, JOHAN W. MOHR, EVA MARIT MOLTZAU, AASE MARIE MOLTZAU, RAGNAR JR. MUNTHE-KAAS, BUSTER M. MUSTAD, EDLE SOPHIE MUSTAD, JOHAN M. MØINICHEN, UNN INGER MØLLHAUSEN, MARTIN NORDBERG, ALF KRISTIAN NORDBERG, HEGE NORDBERG, KRISTIAN NORDBERG, KRISTINE OPDAL, BIRGITTE RØNNEBERG RAMM, ANNA RYDER, IVAR RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE RØNNEBERG, ERLING RØNNEBERG, THERESE SAMSON, PER SAMUELSEN, SIGURD SCHJATVET, SIRI ELISABETH SEIP, GØRAN ROSTAD STEINBAKKEN, JAN M. ARNESSON STOCKFLETH, JAN BENESTAD STOCKFLETH, REIDAR EGGERT STOREBRAND, ASA SVERDRUP, EVA CARINE SYSE, ELSE TEILMAN, TØGER TENNEBØ & PARTNERS AS THON HOTEL BRISTOL TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH TSCHUDI-MADSEN, GUY TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR. TSCHUDI, HENRY F. TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP VELDE, BERGE GARMANN

44


WAALER, ROBIN WANG, PER WERRING JR., NIELS WERRING, AGNES CECILIE WILHELMSEN, ANDERS CHR. GARMAN WILHELMSEN, CARSTEN CHR. GARMAN WILHELMSEN, KRISTIN L. GARMANN WILHELMSEN, KRISTINA M. GARMAN WILHELMSEN, OSCAR A. GARMANN WILLE, GUNNAR E. ZAHL, OLAV DALEN

DANBOLT, EINAR DANBOLT, NIELS DEN KONGELIGE CIVILLISTEN DOKSÆTER, ANNIKEN DREVVATNE, RANDI DYBHAVN, THOR DØVLE, ELSE ECKHOFF, DAPHNE EIDSVIG, BERNT EKERN, BJØRG R. EKROLL, ØYSTEIN ELLEFSEN, JOHAN ELLINGSEN, BEATE ELLINGSRUD, GEIR ELSOM, ELISABETH KLEVELAND ERIKSEN, TORILL NORDGÅRD ESPELAND, BIRGITTE EVENSEN, JAN E. EVENSEN, STEIN A. FINCKENHAGEN, H. J. FJELDSTAD, LISE FJELDSTAD, ØIVIN FLEISCHER, HENRIK FLINDER, LINE RØD FOSSBERG, KARIN FOSSNES, TORIL OG THORLEIF FOSSUM, PER W. FRAMSTAD, MORTEN STAMNES FROGN, THOMAS FRØLICH, WENCHE GAHR, CAMILLA GJERDE, KAREN HELENE GLOMVIK, TOR GRAFF, ELISABETH GORGAS GRAM, RAGNHILD GRAM, THOMAS GRAM, TOM NICKELSEN GRAVNING, PAMELA GRIMSMO, BERGSVEIN GRIMSRUD, TORGEIR MJØR GROTH, PETER GUDE-SMITH, SONJA GULDHAUG, ANDERS GUNNARSSON, ANNE-LISE HALLAN, ODD HALLE, ELISABETH MARGRETHE GIERTSEN HALLINGSTAD, BIRGIT HALSNES, ODD HAUG, ROAR BRANDT HEDLIN, HANS ANDERS HEGNA, LIV HEIBERG, IDA WREDE-HOLM HEIER, JAN HERMSTAD, ASTRID HESSELBERG, ANNE CATHRINE HJELMTVEIT, EIVIND HOEL, HENRIETTE MIKKELSEN

MEDLEMMER:

ALVENES, PER MORTEN AMUNDSEN, ÅSE SANDE ANDENÆS, MADS ANDERSEN , NINA FELLING ANDREASSEN, JON T. ANDRESEN JR, JOHAN H. ANDÅS, HARALD ANKER, MARIT BRYDE ASTRUP, KIRSTEN AUBERT, ANNE BEATE BANG, THOR BAUMGARTNER, RANDI MOSSIGE BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ BECH, PÅL BERG, JANNIKE BERGER, JACOB BJERCKE, CHRISTINA A. BJERKE, FINN H. BJØNNES, ANDERS BJØRNE, JANN BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER BLACKWELL, PATRICIA ANN BLIKSTAD, LIV BLOM, JAN BODUNG, KAJA BORNA, EIVIND HEGGE BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD BRODAL, SVEIN ERIK BRUHN, KARIN LISE BRUNDTLAND, CECILIE MALM BRUTON, DAVID L. BRUUN, ODD JOHAN BRYDE, INGER-JOHANNE BULL, EINAR M. BUTENSCHØN, PETER BØHN, ELISABETH CAPPELEN, HANS CHRISTENSEN, CAMILLA CHRISTENSEN, HARALD CHRISTIANSEN, CHRISTIAN CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL CHRISTOPHERSEN, ØiVIND DAHL, CLAUS DALE, SIGMUND

45


HOLMEN, ROLF E. HOLMESLAND, BJØRN S. HOLTE, EILIF HOLTE, PÅL-KR. HOLTERMANN, BIRGIT HOLØ, ANNE MARIT HORN, HANS HERMANN HUITFELDT, ALEXANDRA HUITFELDT, CARL HUITFELDT, HENRIK JØRGEN HYDLE, IDA INGEBERG, RENEE G. ISLANDS AMBASSADE JANSEN, HELEN TROYE JARMUND, GRETE JENSEN, KARI AUNE JOHANNESSEN, FREDRIK H. JOHANSEN, BENGT O. JOHANSEN, KJETIL AMBROSIUS JOHNSEN, METTE K. JUSTAD, ANNETTE MALM JØRGENSEN, JENS MØRKANG KIELLAND, LIV KILLENGREEN, INGELIN KLINGENBERG, OLAV E. KOLBJØRNSEN, JAN KONSTAD, ELLEN MARGRETHE KONSTAD, KJELL KREUTZER, IDAR KRISTIANSEN JR., KRISTIAN KROGH, ANNE LISE TIMBERLID KROGH, GEORG FREDRIK VON KROKSTAD, SIDSEL KROSBY, ANETTE KVAMME, ELLING KVAMME, JULIE LANDMARK, MAGNUS LANGBALLE, HÅKON LANGE, PETTER-CHRISTIAN LEHMKUHL, KRISTOFER LILLEHAGEN, VIKTOR LINDBÆK, JANNIK LUND, KARI-METTE LYKKE-ENGER, TONE LØKEN, ERIK LØKKEN, ARILD MADSEN, KARIN MARKLUND, LEIF MATHISEN, ELLEN YVONNE MEIDELL, MARIANNE OG GARUP MEINICH, SVEN MELANDER, KAREN ALETTE MELBYE, HANS MESSELT, EDVARD MICHELET, FREDRIK MIKKELSEN, KIRSTEN ELMAR MJERSKAU, LENA J

MJERSKAUG, UNNI MØLLER, PETTER MØRCH, MORTEN OLE MØRK, CATO MØST, ANNEMOR NILSEN, BJØRG WIIK NORDIN, INGER MARIE NORENBERG, IVAR NOSS, AAGOT NYGAARD, EDITH MARIE NYGAARD, WILLIAM NÆRBY, JAN NÆSS, THOR GUNNAR NÆVERDAL, CATO DOBLOUG NØKLEBY, BJØRG THORA OLSEN, FRED OMARHAUG, BEATRIX OMEJER, KJERSTI T. OMRE, ESBEN OPSTAD, MORTEN ORE, KNUT M. OSBERG, SIGURD OTTERSEN, KNUT PHAM, THUAN CONG PLATOU, JOHN STOUD PRESTRUD, KARI METTE RAFTO, ØYVIND RAMBERG, METTE REFVEM, TRYGVE RESCH, HERMAN RIDDERVOLD, ESBEN RIDDERVOLD, TOVE RINDAL, HELGE R. RINDAL, REIDAR RISÅSEN, GEIR THOMAS ROHDE HANSSEN, STEIN ROSANDER, GERD RUGAAS, BENDIK RØED. MORTEN RØGENÆS, FINN SANNERUD, TOR SAVABINI, MARIA ELISABETH SCHILLING, PETER FR. SCHJATVET, JAN SCHULERUD, INGRID SCHULERUD, RIGMOR SELJELID, KARI SELVAAG, FREDERIK SELVAAG, KARI LENE SELVAAG, OLAV HINDAHL SELVAAG, OLE GUNNAR SIGMUNDSTAD, ATLE SKAGEN, HANS MARTIN SKULBERG, PER KRISTIAN SLAGSVOLD, MARIT SLETTEBØ, HALDOR SMITH, CARSTEN

46


SOLEM, ELISABETH SOLHEIM, INGE SOMMER, TERJE SONDRESEN, SIGURD STEEN, TORE B. STENSRØD, BRYNHILD STENVIK, ROBERT STIDAHL, SVEIN STOKLASE, HILDE STUHAUG, ANNE STURLASON, SVEIN STØRE, DIKKA MATHIESEN SVARTEBERG, BERIT SVEIN HAGLUND SYSE, CHRISTIAN SYVERSEN, KJELL SÆBØ, SNORRE R. SÆTRE, TORBJØRN SÆTRE, VIGDIS SØLVSNES, TERJE EGILSØNN TALLE, KRISTIAN THIDEMANSEN, JOHAN THORBJØRNSEN, KARI MARIE THORBJØRNSEN, SIMON THORVALDSEN, MORTEN THYHOLDT, ASTRID TOGSTAD, THOR W. TROYE, IRLIN TROYE, PÅL S. C. TSCHUDI, FELIX H. TSCHUDI, VICTOR PLATHE UBERG, ULLA ULSETH, FREDRIK VELO, HELGE VESTRE, MARI VILLARS-DAHL, LEIF WANGEN, WENCHE M. WEDEL-JARLSBERG, JORUNN WERRING, AGNES E. WERRING, MORTEN WETTRE, TRYGVE WIKLUND, KATRIN WILHELMSEN, JAN-FREDRIK ØSTANG, ØIVIND

CAPPELEN, RANDI OG HANS DRÆGNI, KRISTINE OG RUNE HAUG, PER OG LISE TIMM HAUGLID, AUD OG THORSTEIN WINGE HOLE, ANNE SAASTAD OG NILS HOLSTRØM, ANNE OG MICHAEL HOVLAND, DAGFINN OG BJØRN SVERRE HOL HAUGEN HUSER, TONE OG RAGNAR HØEGH, NUNNE OG OVE JOHNSEN, INNA OG THOR KAASA, SOLVEIG IRENE OG SVEIN KJØLBERG, ANNE OG GEIR KULTORP, NINA OG TROND NØRHOLM LIE, GURI SYNNØVE F. OG SVEN LINDLØV, INGER OG KNUT LORENTZEN, SISSI OG JAMES STOVE LØWE, ANNE OG KÅRE MARSTRANDER, LYDER OG ANNIKEN MARWELL, ERNA OG SVEIN ERIK SVENDSEN MENTZSEN-LIE, CHRISTINE OG PER F. MOHR, BENEDICTE OG VIGGO MURSTAD, ANNE BERIT OG STÅLE MØRK, MONA OG REIAR NESS OLSEN, HENNING HAUGLAND OG ­V IDAR NESHAGEN PALM, ØISTEIN OG LISBETH RAMBJØR, TORILL OG KRISTIAN REMØY, AUD OG JAN F.A. MELSOM ROBERTSEN, ELISABETH OG ROBERT SCLYTTER, BODIL OG THOMAS SUPHAMMER, TORUNN OG KNUT MØRK SVENKERUD, NINA OG ANDREAS STANG SØNSTEBY, MERETE OG SVEN THORESEN, BIRGIT OG JON THRONE-HOLST, ALEXANDRA OG MARIUS SKAUGEN TJØNNÅS, SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN VIGTEL, AUD OG PER MORTEN WENSBERG, LISE S. OG PÅL WIBORG, RAGNHILD OG OLE YTTERVIK, REIDUN OG ARNE AANONSEN, ANNE LISE OG ARNT

STUDENTMEDLEMMER

FIRMAMEDLEMMER

AUSLAND, INA MARIE TSCHUDI, EDLE ASTRUP TSCHUDI JR., HENRY F.

BORGE FORVALTNING AS COOP NORGE SA ECKBOS LEGATER FORSVARSBYGG GRAND HOTELL AS HOTEL CONTINENTAL AS

PARMEDLEMMER

AANONSEN, ANNE LISE OG ARNT BERGH, BRITA OG HELGE KNUDSEN STRØMME BERNER, BITTE OG PER L. SAXEGAARD BEYLICH, LILLIAN OG ULF BRAUTASET, ELISABET OG TARALD

47


Akershus Slotts Venner takker for støtten:

KONGELIG DANSK AMBASSADE, OSLO ATLE SIGMUNDSTAD NEVE HOLDING AS NORTHZONE

48