Årsberetning ASV 2012

Page 1

Akershus Slotts Venner

Årsskrift 2012

Redaktør: Thor Gunnar Næss Akershus Slotts Venner Postboks 3289 Elisenberg, 0208 Oslo www.slottsvenn.no


Dette årsskriftet er blitt til takket være generøse bidrag fra:

AWILHELMSEN AS

Vi støtter

“Akerhus Slotts Venner”

TYIN AS Ø M E R KE T ILJ

24 1

2

Trykksak

21

M

8

Trykk: Litografia AS Design: Adam Zak


Kjære venn av Akershus, Av styreleder Geir Thomas Risåsen Styret i Akershus slotts venner har tilbakelagt nok et ­arbeidsår og et nytt står for tur. Venneforeningens årsmøte ble avholdt 1. november og styret er svært stabilt med kun en utskifting, der Guy Tschudi-Madsen ønsket avløsning etter mange års trofast innsats. Han ble etterfulgt av Morten Ole Mørch. Derfor vil jeg som styrets leder benytte anledningen til å få takke Guy for godt samarbeid og samtidig ønske Ole Morten velkommen som nytt styremedlem. For kommende arbeidsår er det viktig for styret å få en endelig avklaring i forhold til restaurering av ­Rosevinduet, og et tettere samarbeid med de ansatte på Slottet slik at Venne­foreningen kan bidra sterkere i forhold til aktuelle prosjekter og problem­stillinger. I tillegg er det ønskelig at vi i sterkere grad kan engasjere oss i samt stimulere til forskning og kunnskapsutvikling omkring nasjonalmonumentet Akershus. Som kjent er det mye ugjort på dette området. Dette påpekte også festningens kommandant, John-Einar Hynaas, under sin tale ved årsmiddagen. Hynaas ga oss i tillegg en levende presentasjon av det imponerende mangfold av aktiviteter som årlig finner sted både på Slottet og innenfor festningsområdet for øvrig. For aktivitetsnivået er stort foruten at det involverer en rekke ulike aktører. Slik sett er det ingen tvil om at Akershus i dag er en viktig kulturell arena for hovedstaden og dens besøkere. Derfor var det en viktig begivenhet at Akershus i 2012 fikk sitt eget spel ”Kongeblod” ­skrevet av Terje Nordby og med musikk av Henning Sommerro. Dette har vært en stor og viktig satsning for SAKK (Stiftelsen Akershus Kunst og Kultur) der daglig leder Marit Hjelmtveit og de øvrige ansatte har nedlagt et betydelig arbeide. 2012 har vært et år hvor medlemstallet vårt igjen øker, og spesielt gledelig er det at yngre generasjoner er villige til å engasjere seg i arbeidet for Akershus Slott og Festning. Vi håper fremgangen fortsetter, og med det ønsker jeg alt godt for 2013.

3


www.slottsvenn.no - våre nye hjemmesider

I løpet av året har våre nye nettsider begynt å ta form, men vi er langt fra i mål. Etter hvert håper vi at sidene vil gi mye og god informasjon både om aktuelle temaer og med historiske artikler. I løpet av årene har det i årsskriftene blitt skrevet mange gode artikler, og vi synes at mange at disse fortjener å bli publisert for et større publikum. I tillegg vil det også være aktuelt å legge ut bibliografien over Akershus Slott på nettet samt en oversikt over de gaver Vennene har bidratt med i løpet av de over 60 år foreningen har eksistert. Vi ønsker også å knytte oss opp med lenker til andre nettsider som omtaler Akershus Slott og Festning, bl.a. lokalhistoriewiki.no. Knytter vi oss opp til andre nettsider må de kvalitetsikres av oss. Dette krever stor aktivitet og mye ressurser, så om du som medlem vil være med å hjelpe til, setter vi stor pris på det. Ta kontakt med Thor Gunnar Næss (sekretær og nettredaktør) om du føler deg kallet og vil bidra. Hjemmesidene våre slik de fremstår i dag, er bare begynnelsen på hva vi håper og tror kan bli en meget informativ kunnskapskanal om Akershus Slott og vårt arbeide.

4


Innhold

Forord ........................................................................................................................... 3 Harald Moberg: Vedlikehold og murkonservering på Akershus Festning .................................... 6 Historiske tilbakeblikk: Hans von Steenwinckels utbygging av Akershus Festning ............................... 10 Medlemsarrangement 21. mars 2012 ..................................................................... 14 Medlemsarrangement 6. juni 2012 ......................................................................... 15 Festningsforvalter Mette Bakken ............................................................................ 17 Årsmøte og Årsmøtemiddag 2012 ......................................................................... 18 Karsten Alnæs: Akershus Slott - i annus terribilis 1567 .................................................................. 21 Styrelederens tale ved Årsmøtemiddagen ........................................................... 29 Kommandantens tale ved Årsmøtemiddagen ..................................................... 32 Akershus Slottsdansere ............................................................................................ 34 Styrets årsberetning og regnskap 2011/2012 ........................................................ 36 Vedtekter .................................................................................................................... 41 Medlemsfortegnelse ................................................................................................. 43 Program 2013 ............................................................................................................. 47

5


Vedlikehold og murkonservering på Akershus Festning Harald Moberg Konservator for Akershus slott og festning I de senere årene er det foretatt store vedlikeholdsarbeider på murverk og bygninger på Akershus festning. Før arbeidet begynte, sto det meste som et resultat av innsatsen fra Akershus Slotts venners terrengkomité som kom i gang i 1959 (ASV årsskrift 1971). Den gang ble det utarbeidet en plan for indre festning. Nyere bygninger ble planlagt revet og terreng skulle tilbakeføres slik at festningen fikk et mer park­ messig preg. Planen for arbeidet ble utarbeidet av plansjef Eyvind Strøm. Utgangspunktet var vesentlig hentet fra Hans Jacob von Scheels oversiktsplan med profiler fra 1757. Planen var omfattende og den ville også medføre riving av en del bygninger fra 1800-tallet, slik som Direktørboligen til Akershus landsfengsel (bygning 7) bygget i 1858, hvor feltprestkorpset har kontorer. En ønsket også å reetablere dammene som hadde vært inne på festnings­ området. Det var Karpedammen og Munks dam ved Prins Carls bastion. Den siste dammen var oppe ved Norges Hjemmefrontmuseum, ved retterstedet. Den ble ikke tatt med i planen. Strøm uttalte at en måtte vokte seg vel for å miste festningens strenge, funksjonspregede karakter ved å bringe inn for mange “søte” elementer i form av blomsterrabatter og hekker. Forslaget ble akseptert av Stortinget høsten 1960. Arbeidene ble satt i gang og ble stort sett avsluttet i 1971. Så lenge det fantes en egen vedlike­ holdsavdeling på festningen, ble det fore­ tatt fortløpende vedlikehold på Bildet viser den loddrette fugen i Skarpenords nordfas. Pilen­­peker ned mot fugen og den prikkede linjen angir daværende overkant av muren videre østover mot øst flanken. Steinene er hugget i stump vinkel og viser at det er gjort endringer under ­arbeidet mellom 1593 og 1604. Foto: Harald Moberg 2011.

6


festningsmurer og porter. Da det hele ble omorganisert falt det løpende vedlike­ holdet bort. Festningsmurene ble stående uten direkte vedlikehold i mange år. Mur-­ kronenes brystvern med jordvoller var nedtråkket. Fukt trengte ned i murverket. Feil bruk av materialer gjorde sitt til at det oppsto problemer. I utgangspunktet fra 1593 var alle murene murt med kalkbruk. Ved reparasjoner av fuger, eller ommuring av murverk var det i stor grad benyttet ­sement. Kombinasjonen av sement og kalk er uheldig, da kalken brytes ned og sementen mangler den tilsvarende fleksibiliteten som kalk har. Da Forsvarsbygg og underavdelingen Nasjonale festningsverk satte i gang arbeidet, viste det seg at etterslepet ble på størrelsesorden av mange millioner kroner. For å unngå tidligere tiders uheldige reparasjoner, ble det hentet inn spesialarbeidere som var vant til å mure med kalk, fra Polen. Det måtte også tas et standpunkt når det gjaldt tilbakeføring av murkronene. Slik vollene var restaurert under Terrengkomiteen, stemte de ikke med de origi­nale profilene fra 1757. Det ble foretatt en vurdering, og en måtte foreta en tilnærming til de originale profilene. Ser en på det kommunale kartverket, oppmålt av rittmester Næser og utgitt 1860, finner en store høydeforskjeller som ikke eksisterer i dag. På oppmålingen fra 1860 er høydeforskjellen fra Vollgangen (der kanonene står) ned til bunnen i Prins Carls bastion på hele 15 fot, eller ca. 4,75 meter. Tilsvarende forhold finner en ved Karpedammen i 1757. Dammen lå over 5 meter lavere enn i dag. Arbeidene som ble utført frem til 1971, var ikke en tilbakeføring og tilnærmet restaurering. Det var en markering for å gi ideen om det som var på 1700-tallet. Ved de pågående arbeidene er vollkronene lagt opp tilnærmet profilene fra 1757 uten at en har gravet seg ned til de opprinnelige nivåene. Vollgangene har til dels fått riktigere bredde og selve brystvernet en mer korrekt profil. Samtidig blir det satt opp sperringer for at publikum ikke skal klatre opp på brystvernet. Arbeidene er gjennomført fra Stallgården og rundt Prins Carls bastion hvor deler av muren mot brygga måtte tas nesten helt ned. Alle steiner blir fotografert og nummerert før de tas ut av muren. En har fortsatt forbi vindebroen, rundt Kronprinsens bastion, på baksiden av Politistallen og opp rundt Skarpenord. Arbeidene har medført at fugene i murene er mer markert, og en kan se ­horisontale linjer som forteller om fremgangen i arbeidet da murene ble bygget. Ved anlegget av fjernvarme ble det gravet opp langs bygning 18 (tidligere Riksantikvaren) festningens besøkssenter. Et lite stykke ned kom en i kontakt med det indre mur-livet av en kraftig mur. Den kunne følges langs hele ­bygning 18 opp mot det store kruttårnet. Inn mot muren var det Kontraforter, støtte­ pilarer for murverket. Muren som ble funnet tilhører de eldste byggetrinnene 7


for Kurtinen mellom Kronprinsens bastion og Skarpenord. Vollen her ble bygget etter det Italienske systemet med en yttre festningsmur og en innvendig mur. Mellom disse ble det fylt opp med jord og stein og vollgangen lagt oppå. Den indre muren har stått mer eller mindre intakt frem til ca. 1830. Det ble besluttet å markere muren med kontrafortene i brosteinsdekke. Ved arbeidene på muren mellom Jomfrutårnet og Munks tårn viste det seg at alle kanonåpninger bortsett fra det nordre, hadde beholdt stokker med hull for feste av lettere kanoner montert med gaffel. Et av festene har også beholdt jernbeslaget rundt hullet. Kanonene som har vært montert kunne derfor rettes inn både i høyde og side. De fleste av åpningene har også middelalder profilstein i vangene. Christen Munk fikk i 1556 tillatelse til å ta stein og murstein fra kirker og klostre som ikke lenger var i bruk i Oslo. Det er sannsynlig at profilsteinen kommer fra ­Mariakirken. Akershus slotts sydfløy har også gjennomgått sikring ved å erstatte sement med kalk og festing av løs stein. Arbeidene her har gitt oss muligheten til å kontrollere hvor meget som sto igjen av middelalderens murverk. Dette murverket når ganske høyt opp på hjørnene av sydveggen, mens det går opp til under kirkevinduene. Vi vet at det har vært foretatt store reparasjoner på fløyen men vet ikke hvor langt inn i muren disse strekker seg. Ved arbeidene på sydfløyen har det vært innkalt spesialisthjelp på middelalder murverk, Ole Egil Eide, fra Bergen. I syd-fløyens murverk ble det funnet en trebit. Den har blitt datert til perioden 1220-1280. Det har i Aftenposten vært argumentert for at trebiten viser at Akershus slott er eldre. En vet ikke hvilken hensikt trebiten har hatt. Dateringen av en enkelt trebit kan ikke benyttes til datering av selve fløyen uten at det finnes flere som underbygger dateringen. Resultatet sier dessverre bare når trebiten er fra. Under Nordfløyen på slottet, i Svendekjelleren, er det en nisje i sydveggen som var sterkt skadet av fukt. Det har trengt inn vann fra Borggården. Nisjen har blitt sikret ved at åpningen inn i kjelleren er restaurert med kopier av middel­aldertegl. Skal fuktigheten bort, må en grave seg ned på yttersiden av muren å få inn drenering. Port-vangen på venstre side, når en kommer opp bakken til Kongens bastion, var i ferd med å rase ut. Den hadde en stor utbuling. Da steinene ble tatt ned, var det fler av steinene som hadde middelalderprofiler. Steinene var murt slik at de fleste profilene vendte inn mot vollen. Tilsvarende var det med begge vangene på sydsiden av porten da de ble sikret for flere år siden. Selve porten ble nybygget i 1684, og det ble hentet stein fra Gamlebyen. I Skarpenords nordfase er det en ståfuge med pent hugget kvader. Den har ført til en del spekulasjoner om det kan ha vært en port-vange slik at nåværende Akersgata skulle føre ned til en port inn på festningen. Problemet er at Akersgata hører til anlegget av Christiania i fra 1624, mens Skarpenord ble påbegynt i 1593. Fugen hører til i eldste byggetrinn som varte fra 1593 til 1604. 8


Da vedlikeholds­arbeidene begynte i 2012, fikk vi kontrollert fugen. Det ­ iste seg da at kvadersteinene hadde en stump vinkel. Fugen kan ikke knyttes v til port-vange men det må ha skjedd en endring underveis i murerarbeidet og så har steinene blitt stående. På hornverket er kanon-portene i Østre horn åpnet igjen. Kase­matten er helt gjenfylt så den har ikke blitt restaurert. Da man satte bro­stein på Akershus, ble det hentet stein fra Oslo Sporveier. Steinene er av 1900-talls type, og har ikke vært i bruk på Akershus før 1940. En del av steinene har kraftige slitespor etter sporvognhjul. Sporene viser at de har ligget langs trikkeskinnene. Dette er stein som blir fjernet ved omlegging av brostein. Slik en ser det i vår tid har det ingen hensikt å tilbakeføre til 1757. Festningen har elementer fra alle tidsperioder. Det gir et bilde av skiftende tider og utvikling og er viktig i helheten for festningens historie. En bør likevel tilnærme seg mest mulig til det opp­rinnelige, der det står kanoner for å få en bedre forståelse og lettere formidling av anlegget. Vollkronene har skiftet profiler gjen­nom årene, og i 1802 ble det bestemt at alle brystvern på festningene skulle forhøyes til 6 fot. En slik forhøyelse i dag vil medføre at publikum ikke kan gå rundt og se ned på Oslo havn fra festningen. Skyteskår i Stallgårdens øst mur. Midt i ­bildet den eneste bevarte stokken for feste av kanon, med opprinnelig jernforsterkning på plass. Kanonen var montert i en gaffel som hadde en vertikal kort stang som stakk ned i hullet. Til venstre i åpningen er en hugget stein med profil som viser at den er fra et vindu, men en kan ikke si om de huggene middel­aldersteinene kommer fra Akershus, Hovedøya kloster eller ­bygninger i Oslo. Det siste er mest sannsynlig etter ­Christen Munks til­latelse til å hente stein fra kirker og klostre som var ute av bruk. Foto: Harald Moberg 2012.

9


Historiske tilbakeblikk: Etter Karsten Alnæs’ fascinerende kåseri om beleiringen av Akershus i 1567 (gjengitt side 21) velger vi å presentere utdrag av tidligere riksantikvar og konservator Stephan Tschudi-Madsens artikkel i årsskiftet fra 1978. Denne og andre historiske artikler vil etter hvert presenteres på våre hjemmesider.

Litt om Hans von Steenwinckels utbygging av Akershus Festning Vi skal her la middelalderborgen på Akersneset ligge. Vi skal heller ikke se på renessanseslottet med sine tårn og spir. Vi skal derimot se litt nærmere på Festningen Akershus som voktet over Christiania med kanoner på voller og bastioner. Det var naturlig nok mot landsiden i nord at middelalderborgen først måtte sikres med - og mot - artilleri. Den nederland ske byggmester Hans van Paeschen hadde besiktiget festningen umiddelbart etter beleiringen av Akershus under 7-års-krigen i 1567. Han la så frem den plan som skulle innlede omformingen av det gamle borganlegg til en moderne festning. Han hadde i sin ungdom vært med på å bygge ut de berømte festningsverk i Antwerpen; på Akershus oppførte han nå Kongens og Dronningens batteri, umiddelbart nord for borgen, og introduserte dermed det såkalte gammelnederlandske bastionsystem i Norge. Det er her tale om jordvoller med peler. Middelalderens ringmur mot nord måtte brytes ned og plassen mellom borgen og bastionene ble så ryddet; her ble det første «arkelihus» oppført i 1584. Når kanonene «Den grumme løve», «Bjørnen» og «Sorte hund» ikke sto på bastionene, tjente denne bygning som losjement for artilleriet. Men denne fortifikasjon var ikke tilstrekkelig. Ved Christian IV’ kongehyldning i Oslo 1591 leverte den norske adel inn et ­andra­gende om at landets festninger måtte settes istand slik at adelen ikke - som i forleden feide skulle bli frarøvet sitt gods, la seg slå ihjel eller gi seg i ­fiendens hender. Deres bønn ble hørt, og Akershus ble den første festning hvor løftet om dette skulle innfries. Også denne gang ble det en nederlender som sto for planen, den kongelige byggmester Hans van Steenwinckel. Steenwinckel var opprinnelig nederlender og elev av den kjente arkitekt Henrik de Keyser. Fredrik Il kalte ham imidlertid til København i 1578 og allerede fire år etter ble han kongelig byggmester. I 1592 ble så Steenwinckel kalt til Akershus og samme året la han frem sin plan og sin «skabelon» for utbyggingen av Akershus festning. Dessverre er «skabelonen» siden forsvunnet. Den kunne ha fortalt oss meget av det som man i dag må slutte seg til på grunnlag av kart, regnskaper, besiktigelses­ forretninger og bygningsarkeologiske undersøkelser. Planen gikk i hovedtrekket ut på å omslutte hele Akershusborgen, innbefattet de nyoppførte Kongens og 10


Dronningens batterier, i et system av 3 bastioner (Fig 1). Disse mektige bastioner ­Scherpenhoeck (Fig 2) og Kronprinsens bastion, med den obligatoriske mellomliggende kurtine ble påbegynt under Axel Gyldenstjerne og senere fortsatt under Jørgen Friis i årene 1593-1604. En tredje bastion ble anlagt i syd, ­senere prins Carls bastion. Mens meget er blitt revet, er de tre bastioner mot nord og øst samt kurtinemurene mel­ lom dem, meget godt bevart. Mur­ foten for de nå­ værende kurtiner mel­ lom bastionene ble altså lagt i 1590-årene, men hvor høyt man rakk å bygge, vites ikke. I perio­ den 1593-95 var det 3 murermestre, en bergbrenner og 2 stenhuggere i arbeid. I 1602-03 var det 6 stenhuggere og 5 sten­ kløvere. Arbeids­stokken, Fig.1:. Isaac von Geelkercks kart over Akershus Festning, som kunne variere fra 4001646. Kartet viser Hans von Steenwinckels disponering 500 mann, besto av av bastionene, 1592-1604 (fremhevet her). Universitetslønnede arbeidere, innkalte biblioteket, Oslo bønder og fanger på slottet. I alt vet man at det ble brukt 51.810 tønner kalk for hele festningsområdet i denne perioden, og med en slik arbeidsstyrke er man nok kommet godt igang. Anlegget har to karakteristiske trekk som har spesiell interesse i vår sammenheng. For det første er kurtinen brutt i en stump vinkel med spissen vendt mot byen. Dette var et italiensk trekk hvis hensikt var å forhindre at skytset på flankeringskasemattene skulle kunne skyte inn mot hverandre. Trekket kjennes fra Kronborg, Varberg og Bohus. Mot denne kurtinemur med sin svake knekk, skulle i sin tid først Krutt­huset komme til å ligge, og siden «Det lange røde Hus». I dag er knekken så­vidt merk­bar, men de fint tilhugne stener markerer 11


Fig 2:. Scherpenhoeck, senere forfransket til Escarpe du Nord, Akershus Festnings nordligste bastion, anlagt av Hans von Steenwinckel 1592-1604. Sneen viser dette første byggetrinn; bastionen fullført 1616-1630. Foto Stephan Tscudi-Madsen.

den; sin forutsetning har dette geometriske ga­lan­terie altså i 1500-­­ årenes ­italienske fortifika­sjons­kunst. Det annet trekk som vi skal feste oss ved er bruken av «Oreilloner». En oreillon (eg. diminutiv av fr. oreille øre) er et halv­sylindrisk utbygg i bastionens flanke hvor­fra man skal kunne beskyte fase og kurtine. Disse fortifikatoriske utbygg fant vi hverken i Bohus eller Varberg, men på Akershus finnes rester av dem, både mot Kongens gate hvor den er påbegynt i hele sitt omfang, og ved nordkurtinen. Her kan en spore restene - like ved det ridende politis stall - av «fortidsfortifikasjons­kunst» mellom søppeldunker og sementfundamenter. 12


Disse fortifikasjonsplaner ble satt ut i livet i årene 1593-1604. Om enn de ikke ble ferdige i denne periode slik vi nettopp har sett, og om enn Hans von Steenwinckel døde før man kom så langt, så kan man si at den storslagne plan ble risset opp og markert i bakken. Hele omfanget av Akershus’ Øvre Festning, som vi kaller den i dag, ble bestemt av Hans von Steenwinckel i 1590-årene. Først i april 1618 forteller en sten i Kronprinsens bastion hvor høyt man da er kommet. Men så kommer det interessante spørsmål: Hvor fikk Hans von Steenwinckel sine ideer fra? Den nederlandske fortifikasjonskunst sto meget høyt i slutten av 1500-årene, og bygget egentlig på eldre italienske prinsipper, blant annet med et system av bratte voller støttet oppe av murer eller peler. Som vi har sett, er Kongens og Dronningens batteri helt oppe ved selve Akershus Slott, nettopp bygget etter dette såkalte italiensk-nederlandske system, selv om det jo er meget enkelt. Men Steenwinckel hadde også studert krigskunsten på andre måter. I 1589 ble det i Strassbourg utgitt en bok av byens byggmester, Daniel Speckle, med den lange tittel: «Architectura von Vestungen. Wie die zu unsern Zeiten magen erbauen werden an Stätten, Schlössern, und Slussen zu Wasser, Land, Berg und Thal mit ihren B ­ ollwercken, Kavalieren, Streichen, Graeben und Leuffen sampt deren gantzen anhang und nussbarheit auch wie die gegenwehr zu gebrauchen was fiir geshütz dahin gehöerig und wie es geordnet und begraucht werden soll, alles aus Grund und deren Fundamenten». Her er retningslinjer for datidens mest moderne forsvarsmetoder og angreps­ teknikk, med redegjørelser for både fjellfestninger, indirekte beskytning og meget annet. Hvor kommer så Steenwinckel inn? Boken er idag meget sjelden og finnes ikke i Norge; men Det Kgl. Bibliotek i København har ett eksemplar, og på bokens siste side er det skrevet et navn, nemlig Hans von Steenwinckel. Vår kongelige byggmester har altså eid denne boken! Sett med datidens øyne kom boken så å si rett fra trykkeriet da Steenwickel fikk sitt oppdrag for kongen i 1592. Her finner vi det teoretiske grunnlag for utbyggingsplanen for både Varberg, Bohus og Akers­hus Festning, ikke direkte, men i prinsippet. At han har studert den grundig, viser alle de bemerkninger og observasjoner han har gjort i teksten. Med denne oppdagelse er Akershus Festnings utbygging i 1590-årene knyttet direkte til den mest moderne europeiske festningsbygging og til et ledende navn i europeisk fortifikasjonskunst. Da Hans von Steenwinckel døde i 1601, var arbeidene langt fremskredet, og han rakk ikke å se slutten på den første byggeepoke. I 1604 ble arbeidene, som nevnt, stanset og først satt igang igjen i 1616, da ble murene forhøyet med syv alen. Fullt ferdig sto således den av Steenwinckel foreslått og av Speckle inspirert Scherpenhoeck først i 1630-årene - den mest imponerende av alle norske bastioner. Stephan Tschudi-Madsen 13


På innsiden av Universitetsbygningene i sentrum - tradisjon og fornyelse Medlemsarrangement 21. mars 2012

Universitetsbygningene i sentrum har de siste årene gjennomgått en betydelig restau­rering. I den anledning gjennomførte Akershus Slotts Venner en innvendig omvisning for sine medlemmer 21. mars i år. Omviser var kunstforvalter ved Universitetet i Oslo Ulla Uberg. Omvisningen var godt besøkt og ga ­Vennene en god og instruktiv innføring i bygningenes historie og den fornyelsen som er gjennomført. Den nyrestaurerte aulaen vakte særlig stor oppmerksomhet og vi fikk en grundig innføring i ­Edvard Munchs malerier. Aud Vigtel De 11 maleriene i Aulaen er den eneste utsmykningen av Edvard Munch som fremdeles er i sin opprinnelige sammenheng. Om auladekorasjonene sa Munch selv: "Jeg har villet, at dekorationerne skulde danne en sluttet og selvstændig idéverden, og at dennes billedlige uttryk skulde være samtidig særnorske og almenmenneskelige".

14


Selve salen ble bygget til universitetets 100 årsjubileum i 1911, men maleriene var ikke på plass før i 1916. Prosessen fram til ferdig utsmykning er gått inn i norsk kunsthistorie som Aulastriden. Det startet med åpen konkurranse i 1909. Etter flere runder sto det til slutt mellom Emanuel Vigeland og Edvard Munch, men ingen av dem vant. Men Munch fortsatte å arbeide med utsmykningen som han mente kanskje kunne brukes på annen måte. Det fremgår også i brev at han hadde håp om at dekorasjonene en gang ville lande i Aulaen. Og i 1914 takker kollegiet ja til utsmykningen og Munch kan fullføre arbeidet på stedet. Teknikken Munch valgte er ikke fresco, men olje på lerret. Og tematikken og bildenes rekkefølge er bestemt av Munch selv. Med en lysende sol over gjenkjennelig norsk kystnatur har han skapt et forståelig symbol for opplysning - på samme tid både særnorsk og allmennmenneskelig. I de to andre store maleriene, Historien og Alma Mater, gjentas og konkretiseres opplysnings­ tematikken. De mindre maleriene kan blant annet ses som visuelle fremstillinger av ulike fag. Og om helheten har Munch selv sagt at ”mens de tre hoved­ bildene skal virke tunge og imposante som buketter i salen, skal de andre virke lettere, ­lysere – som en ramme om dem". I 2013 skal det feires at det er 150 år siden Edvard Munch ble født. I den ­anledning vil det bli mange muligheter til å oppleve Munchs malerier i Aulaen. Ulla Uberg

Jarlsberg hovedgård – en reise i historien Medlemsarrangement 6. juni 2012 Av Christian Syse Jarlsberg ligger vakkert til nord for Tønsberg. Grevskapet ble opprettet for ­Peder Schumacher Griffenfeld i 1673. Dette var Norges andre, og siste, grevskap. I følge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste dansk-norske greve ­Peder ­Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893, og tittelen greve gikk ut av bruk. Den opprinnelige eier Griffenfeld falt i unåde hos kong Christian V 15


som overlot grevskapet til sin halvbror Ulrik Frederik Gyldenløve. Men Gylden­ løve var i gjeld til baron Gustav Wilhelm von Wedel og solgte godset til ham i 1683 – pris 77 000 riksdaler – heri innbefattet gjelden. Wedel – øverstkommanderende for den norske hær – fikk med på kjøpet tittel, grevskapet og alle ­rettigheter. Han ble opphøyet i den dansk-norske lensgrevestand 4. januar 1684. I 1682 hadde gården brent. En ny hovedgård ble reist i 1699. Fra 1812 b ­ ygget greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg – en av de fremste eidsvolls­ mennene – ut slottet i empirestil, slik det er i dag. Bygningen ble fredet i 1939. På godset ble det også anlagt et hage- og parkanlegg. Riddersalen inne i slottet har gulv fra 1812 med utskjøtet plank av gran. Godset går videre til ­Universitetet i Oslo dersom slekten dør ut eller frasier seg arveretten – men arvelinjen er ikke lenger kun agnatisk (allerede endret i 1927 – lenge før grunnlovsendring om det samme for kongehuset). I 1999 døde faren til den nåværende eier. Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg ble trettende generasjon i familien da han tok over driften i 1996. Eiendommen er etter stamhusloven skattefri og inkluderer fire naturreservater og ett land­ skapsvernområde. Gården har vel 3000 dekar fulldyrket jord, 2200 dekar produktiv skog samt beiteområder og andre arealer. Like nord for hovedbygningen ligger den romanske Sem kirke i stein fra omkring år 1100. Vi ble generøst omvist på slottet av stamhusbesitteren og hans nærmeste medarbeider. Slottet står i hovedsak som i 1812, men med diverse og beundrings­ ­verdige utbedringer og vedlikehold. I første etasje i hovedbygningen finnes ­kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til privates selskaper. Slekt fjern og nær pryder veggene. Diplomaten Fritz Wedel Jarlsberg, en slektning av den daværende stamhusbesitteren og en kjent mann i norsk historie fra 1905 og i årene til sin død, ­testamenterte til godset midler, møbler og gaver, som er kommet senere generasjoner til glede også. Etter omvisningen spiste vi middag tilberedt med lokale matvarer i restauranten på Vest­fold fylkes­ museum ved Slottsfjellet – et område som også er eiet av stamhuset, men som leies ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum.

16


Festningsforvalter Mette Bakken Det skjer store forandringer på Akershus Festning i disse dager, og som festningsforvalter for Akerhus Indre Festning i Nasjonale Festningsverk (Forsvarsbygg) er det Mette Bakken som koordinerer disse aktivitetene. Mette Bakken (52) har reiselivsutdanning fra Oppland Distriktshøgskole og mastergrad i organisasjon og ledelse fra Høgskolen i Østfold. Etter fullført reise­livsutdanning jobbet hun et år på cruise i Karibien før hun i en alder av 23 år ble ansatt som landets yngste hotelldirektør. Etter noen år i Hemsedal flyttet hun med familien til Fredrikstad der hun har vært bosatt siden. I 1989 var Bakken med på å etablere Studentsamskipnaden i Østfold der hun senere fungerte som direktør i 16 år. I denne perioden hadde hun ansvar for utvik­lingen av velferdstilbudet til studentene i Østfold med bygging av student­boliger i Halden og Fredrikstad, etablering av studenthus og bokhandel for studenter i tre byer og etablering av psykososial rådgivnings-tjeneste. I sin tid som direktør var Bakken ansvarlig for krevende omstillinger, nedskjæringer og nyetableringer. I perioden fra 2005 arbeidet hun en periode som prosjektleder for norsk-svensk kommunesamarbeid, før hun ble engasjert av utviklingsselskapet Snøhetta Modular som leder for distribusjonssenteret. Bakken har i mange år hatt styreverv på ulike nivåer i bl a boligsamvirket, Studentsamskipnadenes Arbeids­ giverforening, American College of Norway og Visit Fredrikstad og Hvaler. Fra 2008 var Mette Bakken ansatt som festningsforvalter ved Fredrikstad festning - Gamlebyen. Her utmerket hun seg tidlig som en dyktig nettverksbygger, integrator og pådriver for samarbeid og utvikling. I denne perioden fikk hun også fått økt kompetanse innenfor statlig forvaltning, og god kjennskap til Forsvarsbygg som organisasjon. De viktigste arbeidsoppgavene som festningsforvalter for Akershus Indre Festning er koordineringen av aktiviteter og prosjekter på mange ulike områder og nivåer. Av hovedsaker kommende år kan det nevnes at restaureringsarbeidene på ­murene videreføres etter vinterpausen og forventes å være avsluttet i løpet av 2013. Brannsikring er fortsatt et prioritert område på Akershus festning. Et for­ prosjekt som omfatter tiltak i bygninger uten tilfredsstillende løsninger i forhold til dagens brannlovgivning blir sluttført i 2012. Og man håper på at finansiering kommer på plass i 2013. Prosjektet med ny lyssetting av Akershus festning vil være på plass i 2013. Dette vil gi festningen et fantastisk løft og mye ny oppmerksomhet. I bygning 22 (Det ensomme fengsel) jobber leietakeren for fullt med å få restauranten på plass til sommersesongen. Dette vil gjøre festningen til et mer attraktivt besøksmål for publikum. På ytre festning planlegges ny minnelund, som skal være ferdig mai 2014. Videre er arbeidet i gang med økte sikringstiltak i forbindelse med flytting av statsministerens kontor. 17


Akershus Slotts Venner inviterer til

ÅRSMIDDAG på Akershus Slott Torsdag 1. november 2012 kl. 19.00 Før middagen avholdes årsmøte kl.18.00 i Olav Vs hall Karsten Alnæs holder foredraget ”Akershus Slott og det dramatiske år 1567. Står festningen for fall og skal den svenske kongen Erik XIV lykkes i sitt forsøk på å erobre det sørlige Norge?” Aperitiff i Christian IVs sal Middag i Romerikssalen Ingelin Killengreen takker for maten Musikalsk innslag ved Kammerfløyt St. Sunniva under ledelse av Johan Nicolai Mohn Hilsen styret i Akershus Slotts Venner Geir Thomas Risåsen, styreleder

Christian Syse, Cecilie Malm Brundtland, Birgitte Espeland, Anne Marit Holø, Ragnhild Astrup Tschudi, Guy Tschudi-Madsen, Ulla Uberg

g Antrekk: Smoking Styret oppfordrer medlemmene til å invitere med venner og gjester Pris per person kr. 1.450,- faktura vil bli tilsendt Påmelding til Thor Gunnar Næss innen 20. oktober post@slottsvenn.no eller telefon 905 83 466 www.slottsvenn.no

18


Referat fra Årsmøte i Akershus Slotts Venner den 1. november 2012 på Akershus Slott 1. Styreleder for Akershus Slotts Venner, Geir Thomas Risåsen, ønsket Vennene ­velkommen til Olav den V’s sal på Akershus Slott. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Styreleder ble valgt til møteleder. Else Syse og Torunn Suphammer ble valgt til å underskrive protokollen. 2. Styrets årsberetning, årsregnskap og revisors beretning var sendt medlemmene på forhånd. Styreleder gikk gjennom årsberetningen og styrets nestleder Christian Syse gikk gjennom regnskaper og revisors beretning. Styrets årsberetning og regnskap for arbeidsåret 2011/2012 og revisors b ­ eretning ble godkjent. 3. Styret foreslo at kontingenten ble besluttet å være uendret kr. 500,- per år for ­enkeltmedlemmer, kr. 800,- for parmedlemmer, kr. 250,- for studentmedlemskap samt kr. 8.000,- for livsvarig medlemskap. Forslaget om uendrede satser for kontingenter ble godkjent. 4. Valget ble ledet av leder i valgkomitéen, Peter Butenschøn. Valgkomitéens innstilling var sendt medlemmene på forhånd, og lederen presenterte t­ ilstedeværende styremedlemmer samt forslag til nytt styremedlem, M ­ orten Ole Mørch. Valg av styre: På valg i 2012: - Christian Syse, ønsker gjenvalg - Guy Tschudi-Madsen, ønsker ikke gjenvalg - Ragnhild Astrup Tschud, ønsker gjenvalg - Anne Marit Holø, ønsker gjenvalg Ikke på valg 2012: - Geir Thomas Risåsen, leder - Cecilie Malm Brundtland - Birgitte Espeland - Ulla Uberg Valgkomiteens innstilling: - Geir Thomas Risåsen, leder, 1 år - Christian Syse, nestleder, 1 år - Cecilie Malm Brundtland, 1 år - Birgitte Espeland, 1 år - Ulla Uberg, 1 år - Ragnhild Astrup Tschudi, 2 år - Anne Marit Holø, 2 år - Morten Ole Mørch, 2 år Valgkomitéens innstilling ble godkjent ved akklamasjon.

19


Valg av revisor: Valgkomiteens innstilling til revisor (som i 2011): - Terje Kromvoll, statsautorisert revisor, BDO Valgkomitéens innstilling ble godkjent ved akklamasjon. Valg av valgkomite: Styrets innstilling (som i 2011): - Peter Butenschøn, formann - Karin Berg - Tor Sannerud Valgkomitéens innstilling ble godkjent ved akklamasjon. *** Thor Gunnar Næss referent Else Syse Torunn Suphammer *** Etter årsmøtet kåserte Karsten Alnæs om ”Akershus Slott og det dramatiske år 1567. Står festningen for fall og skal den svenske kongen Erik XIV lykkes i sitt forsøk på å erobre det sørlige Norge?” *** 149 medlemmer og gjester samlet seg så til en aperitiff i Christian IV’s sal før årsmøtesmiddagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords, og Kommandanten på Akershus, brigader John Einar Hynaas utbragte den tradisjonelle H.M. Kongens skål. Med den danske ambassadør til stede, ble det også utbragt en skål for H.M. Dronningen av Danmark. Musikalsk innslag ved Kammerfløyt St. Sunniva under ledelse av Johan Nicolai Mohn, og deretter Styreleders tale. Kommandanten gikk gjennom aktivitetene på Akershus Slott og Festning det siste året, og mangeårig venn av Akershus, departementsråd Ingelin Killengreen takket for maten. Taffelet ble hevet og kaffe inntatt i Chr. IV’s sal. tgn/ref.

20


”Akershus Slott og det dramatiske år 1567. Står festningen for fall og skal den svenske kongen Erik XIV lykkes i sitt forsøk på å erobre det sørlige Norge?”

Akershus slott – i annus terribilis 1567 Av Karsten Alnæs Jeg skal føre dere tilbake til Akershus og Oslo i året 1567. Årsaken er at jeg i 1975 skrev en roman om begivenhetene i Oslo det året, egentlig sterkt inspirert av inntrykkene som avslutningen av krigen i Vietnam etterlot seg. Jeg arbeidet i to redaksjoner med opplæring av unge journalister og fikk krigens redsler inn på nattdesken og ble så naglet fast av disse at jeg ble inspirert av lignende begivenheter i vårt eget land for fire hundre år siden. Oslo var i 1567 tiden en liten by på knapt 1000 mennesker innerst i Bjørvika, og da kommandanten på Karsten Alnæs, romanAkershus den 47 år gamle Christiern Munch fikk mel- forfatter og historiker ding i januar om at en svensk hær på 3000 knekter hadde (Foto: Agderposten) marsjert inn over grensen ved Trysil, erobret og brente Hamar og plyndret Valdres og deretter marsjerte sørover, ga han innbyggerne i Oslo ordre om at de skulle brenne byen og evakuere til naboområdene. Christiern Munk var en betydelig renessanseskikkelse i datidens Norge. Han opptrådte som en energisk og dyktig representant for det danske adelsveldet i Norge, myndig og behendig som lensherre, og resolutt i både forsvar og angrep under sjuårskrigen 1563–70. Han startet sin karriere ved hoffet hos Christian 3. Senere styrte han over Hamar len og bodde på Hamarhus. Der bygde han et tårn som svenskene senere rev. Da noen av hans menn i 1553 skulle gjennomgå de bøkene og brevene de katolske biskopene hadde etterlatt seg, oppdaget de den verdifulle Hamarkrøniken som i poetiske og lengselsfulle vendinger priser den gamle tiden før reformasjonen da Hamar var en rik og vakker by. Lensherren viste stor interesse både for denne og annen litteratur og var i det hele litt av et renessansemenneske med sterke humanistiske interesser. Fra midten av 1550-årene styrte han Akershus len, fra 1565 også med Tønsberg len. Senere fikk han dessuten Sunnmøre og Bratsberg len med Gimsøy kloster, og deretter også Hamar len. Han ble med andre ord mektigere enn noen annen lensherre i landet og var dessuten stattholder i Norge. Kongen var så tilfreds med hans iver i tjenesten at han gav ham løfte om å beholde Sunnmøre avgiftsfritt i 20 år, og av samme grunn fikk han i 1571 tillagt Verne kloster, Ingedal, Eidsberg og Rakkestad len i Østfold. 21


Munk satte varige spor etter seg ved å ta stein fra de forfalne kirkene i Oslo og bygge “Munketårnet“ i tre etasjer, et ­kanontårn som erstattet den gamle sisternen som tidligere sto på dette stedet. Han satte i stand murene, bygde flere rondeller og spisse bastioner, skaffet skyts og anla en dam og hager utenfor borgen. Tidligere hadde den nordlige fløyen med Borgerstuen vært den mest fornemme delen av slottet, der hadde blant annet Frederik II i stor tilfredshet Munk's tårn (Foto: Mahlum) bodd under sitt opphold 1548 da han ble hyllet som konge av nordmennene. Nå bygde Christiern Munk ut Fruerstuen, nær fløyen i syd, som bolig for lensherren og flyttet dit med sin hustru Else Ulfstand og sine tre barn. Else døde i 1565, to år før vår historie begynner. Tre år senere giftet Christiern Munk seg på nytt med Dorthe Gyldenstjerne, datter til en tidligere lensherre og dansk riksråd. Han bygde også trolig ut Våghalsen som la halvt i ruiner da han ble lensherre. Munk var også en nidkjær utøver av kongemaktens finanspolitikk. I første omgang skar han ned på personalet, men senere økte han det igjen, og hadde et helt lite hoff av unge adelsmenn som gjorde pasjetjeneste, arbeidet på hans kontor og fulgte ham på hans reiser. På hans initiativ ble det i 1558 lagt toll på eksport av laks, kjøtt og andre varer, samtidig som han begrenset tollkrevernes utbytte for å øke kongens andel av tollen. Munk håndhevet aktivt kongens myndighet til å kreve av skipperne at de først kjøpte kongens trelast til høy pris før de fikk lov til å kjøpe av andre trelastselgere. Han begynte på egen hånd å kreve inn en tilleggstoll på trelast. Nederlenderne klaget, kongen støttet imidlertid sin lensherre og prøvde å innarbeide trelasttollen ved å markeds­ føre den som et gunstig alternativ til perioder med utførselsforbud, men under nederlandsk press ble tollen satt ned igjen på slutten av sjuårskrigen. Munk synes for det meste å ha klart balansen mellom å presse befolkningen til større skatteytelser og jenke seg og forhandle når det oppstod misnøye. Enkelte ganger talte han bøndenes sak overfor kongen, men vi kjenner også et tilfelle der kongen irettesatte ham for å blande seg inn i skatteoppkrevingen i en annen manns len og formante ham til ikke å plage befolkningen ut over det rimelige. Under sjuårskrigen svarte Munk på et svensk innfall i hans len 1564 med et angrep inn i Sverige. Men i 1567 gikk altså svenskene til angrep på Oslo med en overlegen styrke, og han lot byen brenne. En av de som ble tvunget til å flykte for svenskene var rektor på katedralskolen i Oslo, lederen for Oslo-humanistene Jens Nielssøn. Han dro til Sannidal utenfor dagens Kragerø, og man vet at han benyttet denne ufrivillige fritiden 22


til å ta en kopi av et gammelt middelalderhåndskrift, Jofraskinna. Da svenskene hadde forlatt Oslo, vendte borgerne etter hvert tilbake, men det er tvil­somt om skolen kom i gang igjen i de første årene etter byens ødeleggelse, ­siden skolebygningen sannsynligvis også var brent ned. Jens Nilssøn siktet imidlertid høyere enn å bli rektor, og dro i 1571 inn til København for å ta magistergraden som var nødvendig for å få et høyt kirkelig embete. Han ble også viet til prest og senere utnevnt til biskop i Oslo, men er mest kjent for sin enestående dagbok og for sin sørgedikt over datteren, Lille Cathrine som han mistet da hun var barn. Som nevnt utgjorde Jens Nilssøn midtpunktet i den kretsen som er blitt kalt Oslohumanistene. Dette var "en liden udvalgt, humanistisk dannet kreds, der paa een gang dyrkede studiet af fædrelandets historie saavelsom af naturen og i en ikke ringe udstrækning sysselsatte sig med den latinske digtekunst i ­datidens smag". Oslohumanistene var påvirket av den italienske renessansen, men indirekte, gjennom reformasjonen i Tyskland, og det åndelige senteret deres var Rostock, hvor også Jens Nilssøn fikk bøkene sine trykt. Mange av medlemmene i kretsen var prester og elever av ham fra skolen i Oslo. Med disse sto han i brevveksling, og besøkte dem på prestegårdene deres under sine visitasreiser. I februar 1567 lar jeg han i min roman være med på å sette ild på Olavs­ klosteret der han har hatt sin katedralskole. ”Rektor Jens Nilsson holdt den brennende tjærefakkel mot en av beiteskiene i klosteret. Hans peblinger så på. Hans svigerfar biskopen gråt,” skriver jeg i romanen. Ellers skildrer jeg hvordan særlig fattigfolk led i februarkulda da husene de bodde i gikk opp i flammer. De så for seg en vinter med sultedød og drepende frost. Den kom da også. Kommandanten for de svenske styrkene var obersten Johan Siggeson, hans overordnede var igjen den krigslystne og oppstemte svenske kongen Erik XIV som mente at Sverige var kallet til å erobre halve verden og at svenskene var utvalgt folk som var kallet til en slik oppgave. Han hadde gitt Siggeson ordre om taktikken han skulle bruke for å kue nordmennene, gikk ut på år ”å bränna, mörda och slå i hel”. I brevene sine gjentar han stadig ordren: ”bränna, mörda och slå i hel”. Det skulle skremme nordmennene til lydighet. Det lyktes også. Flere steder sverget bøndene troskap til svenskekongen. Det som var svenskenes hodepine var imidlertid at de manglet ildkraft for å storme en såpass sterk festning som Akershus. Og hvordan så Akershus ut og hvordan var den befestet på denne tiden? Mest kjent fra middelalderens Akershus er borgens kjerne, den såkalte Våghalsen, et kastell, på fransk kalt donjon, på engelsk keep, som var det sentrale forsvarsverk i de gamle middelalder- Kong Erik XIV Gustavsson festningene, så også på Akershus. Det lå mot øst, had- Vasa (1533-1577), Svensk de fem til seks etasjer, og ruvet kanskje 30 til 35 meter konge 1560-1568. 23


opp i været og ble trolig reist allerede mens Magnus Lagabøte styrte Norge. Taket var trolig flatt med en krenelert mur med skyteskår rundt. Men i 1527 slo lynet ned i det og skadet det sterkt og i 1550-årene rev Jens Friis de seks øverste meterne, så det har vært sterkt redusert på Christiern Munks tid. Hovedfløyen i borgen lå ellers mot nord med Margaretasalen og Borgerstuen, samt sannsynligvis kapellet. Mot nord var veggen spesielt sterk og lukket, og utenfor var en utsprengt vollgrav. Mot vest i nord lå et forsvarstårn, kalt Knuts­ tårnet. I den lange fløyen mot de bratte klippene i vest, der festningens knekter hadde losji, var det plassert et mindre forsvarstårn, Fuglesang, og et stykke nedenfor fløyen i sør ut mot Hovedtangen et tårn med en stor port, som bar navnet Jomfrutårnet, hit opp kom man over en vindebro. Fra Jomfrutårnet førte den lukkede og overhvelvede Mørkegangen opp til borggården. I østfløyen lå fateburet, altså borgens matkammer, mens kjøkkenet lå i vestfløyen. Kjøkken og matfat var dermed knyttet til de store salene i nord, der festene og gjeste­ budene ble holdt. Selvsagt var festningen på denne tiden omgitt av en krenelert mur og mellom det ruvende kastellet og muren var det en dyp kløft, gjerne kalt svingelen, der man på enkelte borger hadde bjørner eller ulver, eller rett og slett jakthunder. Denne kløften ble trolig fylt igjen før 1567. Som nevnt ble borgen sterkt skadet av lynnedslag i 1527 og brant delvis ned. Vestfløyen ble reist av bønder fra Romerike før 1550 og fikk navn etter dem som bygde det. Det vil føre for langt å gå inn på de andre utbygninger som ble foretatt opp til 1567, men radikale og omfattende var de ikke, og mange av sporene fra den gang er i dag nesten utvisket. ”Selv hadde Christiern Munk bygd de fremste vollene,” skriver jeg i min roman. ”De var oppført etter fransk mønster, og kartovene var satt opp på voll­ kantene for å blåse hoder og blod av fienden. Men både vollene og kartovene var jomfru­elige, og var aldri berørt.” ”Nå var jomfrutiden slutt. Christiern Munk hadde levd gode år på Akershus. Han hadde satt pris på festvitas og lærdom, og hadde gitt både fester for byens borgere og dalere til latinskolen. Og på slottet hadde han egenhendig gitt de unge herrer opplæring i bokførsel og manerer. Dagene på Akershus var da også blitt viden kjent.” ”Nå var denne tiden over. For første gang i sitt halvt hundreårige liv skulle han føre krig.” ”Og han var beredt til å kjempe. Han ville ikke gi opp slik Eskild Bille hadde gjort for fire år siden på Steinviksholm og Laurents Lunge hadde gjort på Akershus. Christiern Munk hadde hamstret forråd, han hadde øvet sine menn, han hadde latt landet brenne. Han ville vise sin konge at han var en huld og god tjener; og svenskene skulle så visst merke at det kostet blod å innta murene rundt Akershus.” Borgen var lukket og streng og nesten ubeboelig for mennesker, skriver Arno Berg i sin bok om Akershus. Likevel bodde det 100 knekter der i 1567 og de skulle altså forsvare borgen mot en veldig overmakt. 24


Straks meldingene om de svenske troppene strømmet inn sendte også slotts­ herren ilbud både til København og til Bergen at han trengte unnsetning. Falt Akershus, falt også Østlandet. I begynnelsen av februar, nærmere bestemt den 18. februar, toget de svensk­ ene knektene inn i den nedbrente byen og søkte å finne seg kvarterer. Det finner de i brannruinene og i gårder rundt byen. Men de er for dårlig væpnet til å kunne ta festningen. Den øverstkommanderende Johan Siggeson skriver derfor stadig brev til den svenske kongen Erik XIV og ber om kartover, det vil si flere og større kanoner, og kongen lover å sende ildkraft og gjør det også. Obersten forsøker et angrep den 24. februar med stormstiger, men blir møtt av ­kokende vann og smeltet bly, og angrepene mislykkes. Bare hans mønsterjunge, Per Anderson blir drept, trolig fordi han i beruset tilstand utfordrer de norske hakebøsseskytterne på murene. Den 2. mars opphever derfor den svenske kommandanten beleiringen, og drar med styrkene sørover og brenner og plyndrer Skien før han vender tilbake den 24. mars da han gjenopptar beleiringen. Jeg skriver: ”Festningen lå like taus da knektene kom tilbake. De kunne se kartovene var kjørt frem på vollene, og en og annen krigsfork i silhuett minnet om at de ville bøte med dype hugg i kjøttet om de kom blokkstenene for nær. De visste også at en død i smeltet bly eller kokende tjære ventet noen av dem om det ble blåst til storm.” ”Likevel ønsket de en avgjørelse så raskt som mulig. Utålmodigheten spredte seg som en blodsott i leiren.” Nå hadde de også fått forsterkninger. Det var i alt over fem tusen svenske knekter, mot nå kanskje et par hundre forsvarere etter hjelp fra Danmark. Siggeson var imidlertid ennå forsiktig og nølende. Særlig var en offiser ved navn Daniel Hund, en adelsmann, misfornøyd. Både fordi han måtte finne seg i å være underordnet en mann av bondestand som Johan Siggeson, men særlig fordi han mente at hans øverstkommanderende var feig. Jeg lar den svenske kommandanten tenke slik: ”Selvsagt kunne en storm bli vellykket. Etter all sannsynlighet ville svenskenes tallmessige overlegenhet føre til at den ble det. Men Johan Siggeson visste så altfor godt at det ville bli en blodig seier. Knektene ville krepere i hundrevis, ja, kanskje i tusentall. Noen ville bli kokt i det smeltete blyet og den kokende tjæren som ble gytt ned fra murene. Noen ville bli spiddet av spanske ryttere og splintret av jernklotene fra kartovene. Andre ville igjen spiddes av forkene, kapeteres av øksene, gjennomsåldes av snapphanene og lemlestes av stenkast­ erne når de klatret opp stormstigene.” ”Johan Siggeson visste av erfaring at de bleke, nyss snøbare markene ville gjennomtrekkes av glatt blod; avskutte hender, tarmer, hoder og ben ville dekke bakken. I dette slaktehuset ville torpere, løskarer og skjeggløse gutter fra Värmland, Dalsland, Småland og Dalarna ligge ynkende, gråtende, skrikende og lallende. Noen uten ben, andre med splinter i mage og lunger, atter andre blindet 25


av jern, bly eller tjære og noen uten forstand. De siste tutet som ulykkeslurer eller som ulver, og det tynget og klemte i sjelen ved å høre slik jammer.” Men den svenske adelsmannen Daniel Hund ville ikke nøle og foraktet kommandanten for hans forsiktighet. Det er faktisk bevart et spottevers som han skrev om sin kommandant, og et slikt funn er selvsagt gull verd for en forfatter. Jeg vil derfor sitere det: Vi hadde en øverste tykk og fet Han hadde aldri noen fiende sett Han førte oss på veien vill Det voldt oss hans store uforstand Jeg lar Johan Siggeson tvinge Daniel Hund til å synge visen høyt for seg. Det er selvsagt et påfunn fra min side, men som romanforfatter må man koste på seg slikt. Jeg skriver også at ”det ble stor gammen blant knektene da det ble spurt at obersen hadde tvunget rittmesterne til å synge for seg.” I mellomtiden holdt slottsherren ut. Han hadde nemlig via en brevdue fått melding om at en eskadre under ledelse av selve riksråden og den kongelige marskalken var på vei mot Akershus med en tilstrekkelig mannestyrke til å jage bort svenskene. Det var selvfølgelig gode nyheter for de beleirede, som skjerpet vaktholdet og bestemte seg til å holde ut, selv om forrådet av mat og drikke var skrumpet inn og det led mot slutten med det som ga artilleriild. I min roman lar jeg Christiern Munk gå hver morgen opp i Våghalsen for å speide etter galeiene sørfra. ”Han syntes mang en gang at dette måtte bli den siste dag de kunne holde ut, og han tenkte at den eneste grunnen til at svensk­ ene ikke gikk til storm var at de ikke ante hvor svekket befestningen var. Han takket Gud for det.” Og den 17. mai kom unnsetningen i form av en dansk flåte med en overlegen besetning under marsken Frank Brockenhaus og riksråden Bjørn Kaas. De la til

De Svenskes Beleiring af Akershus Slot 1567 (relief fra Kong Frederik den andens Sarkofag i Roskilde Domkirke) 26


i Kongshavn under Ekeberg. I mellomtiden hadde Johan Siggeson trukket sine tropper opp på platået over Ekeberg. Hvordan den påfølgende kampen første pinsedag den 18. mai utspant seg i virkeligheten er uklart, men det førte i alle fall til svensk seier og totalt nederlag for unn­setningstyrkene. Noen dager kom det imidlertid en ny unnsetningsstyrke, denne gang sendt ut av lensherren på Bergenshus Erik Rosenkranz. Han hadde sendt sin høvedsmann og kommandant på festningen Erik Munk av sted. Nordmennene gikk til angrep på de svenske troppene som i mellomtiden hadde slått leir på Hovedtangen utenfor Akershus, og denne gangen ble den danske ildkraften avgjørende. Samtidig rykket Christen Munk ut fra festningen med de menn han kunne unnvære og til sammen påførte de danske og norske styrkene svenskene et avgjørende neder­lag. Det ble samtidig et sviende nederlag for sivilbefolkningen. Svenskene brente blant annet Oslo hospital med alle lemmer, står det i kildene, og på veien tilbake over grensen sparte de ingen. De drepte gammel og ung, mann og kvinne, samtidig som de brente våningshus, staller, fjøs og utløer, og plyndret det de kunne få med seg. Det historiske resultat av beleiringen og krigen i 1567 var betydelig. Erik XIV måtte ikke bare gi opp erobringen av Norge, han oppga også sin forstand. ­Tematisk utnytter jeg dette i romanen. Som et underliggende tema er det ­krigens vanvidd som gjør ham gal, fjerner ham fra bevissthetslivet og lar ham lalle omkring som et sinnssykt barn som i alle fall ikke kan gjøre noen fortred. Også hovedpersonen Johan Siggson, selve krigsmannen, erfaren og garvet fra mange felttog, gir opp troen på krigens håndverk. Det er han som finner den forvirrede kongen, og han skjønner med ett at den profesjon han har utøvd har vært meningsløs og ødende, ikke bare for de styrker han ledet og de land han har plyndret, men også for ham selv. I dobbelt forstand er altså dette en antikrigsroman, og det er muligens også årsaken til at jeg ble belønnet for den med en pris og oversettelser. Det hører også med til historien at den svenske kongen Erik XIV akkurat under dette felttoget begynte å vise tegn på alvorlige forstyrrelser i sinnet. Det hører med til historien, men absolutt ikke til min roman, at Munk året etter hevnet seg med et plyndringstog i Värmland, Dalsland og Västergötland. Munk lanserte under krigen planen om å flytte Oslo over Bjørvika inn under Akershus, en plan som ble senere virkeliggjort av Christian 4. På sine eldre dager flyttet han for øvrig til Jylland og bestyrte et slott der. Om han lengtet tilbake til Akershus og utsikten fra Våghalsen, sier historien ingenting om.

27


Musikalsk innslag ammerfløyt St. Sunniva delse av Johan Nicolai Mohn

Meny Lettrøkt bakt kveite med gulrotog ingefærkrem, eple og dillsalat med mandelpotet chips

ÅRSSMIDDAG

1. november 2012

www.slottsvenn.no

g Grillet entrecote av kalv med brisselsamosa, rotgrønnsaker og trøffelsjy

g Vanilje pannacotta med eple og karamell, vaniljeis og havsalt boné

Viner

g

Laroche Chardonnay L, 2010 Castelvecchio Barbera, 2010 Nederburg Noble Late Harvest, 2009

Kaffe og avec serveres i Christian IVs sal

Vi takker Finn Schøll for vakker pynting av bord, saler og borggård, Bankettsjef Elisabet Johansson og hennes stab ved Hotel Bristol for utmerket mat og service, og ikke minst driftsansvarlig Flemming Steen-Nielsen og hans stab ved Akershus Slott ved for all hjelp.

Musikalsk innslag ved Kammerfløyt St. Sunniva under ledelse av Johan Nicolai Mohn

ÅRSSM www.slottsvenn.no

28

1. nove


Tale ved årsmiddagen 2012 Av styreleder Geir Thomas Risåsen Kjære venner av Akershus, Deres Excellence, Kommandant, mine damer og herrer. For egen del må jeg erkjenne at årsmiddagen har blitt en kveld jeg ser frem til med stor glede. For det første er dette den kvelden som samler flest av våre medlemmer, og for det andre er det gjennom å oppleve slottets festpyntede saler på en kveld som denne at vi ser at vår venneforening har hatt sin berettigelse gjennom de siste 60 år. For det er et privilegium å få ­oppleve disse historiske salene sammen med festkledde ­gjester, med tente lys, god mat og godt drikke. Med til sammen 436 medlemmer er vi en relativt liten forening. Derfor er det særdeles hyggelig at hele 148 medlemmer og inviterte har funnet veien hit i kveld. Og hvem vet, kan hende er det også nye medlemmer blant dere? Et årsmøte med påfølgende middag er både en anledning til et kort tilbakeblikk på året som har gått, men også en anledning til å rette blikket mot ­arbeidsåret vi går i møte. For Akershus Slotts Venner har arbeidsåret vi har lagt bak oss har vært et godt år, men der aktivitetene har vært på det jevne uten at vi har hatt de store sakene. Jeg vil imidlertid berømme styrets arbeid med jubileumsskriftet ”60 år for Akershus – Årsskrift 2011” og arbeidet med egen hjemme­ side som ble lansert våren 2012. I den sammenheng vil jeg rette en stor takk til samtlige av styrets medlemmer der de fleste ble presentert under årsmøtet og ikke minst takk til foreningens sekretær Thor Gunnar Næss for flott innsats og et inspirerende samarbeid i året som har gått. Jeg vil også – selv om han ikke er tilstede her i kveld - benytte anledningen til å takke avtroppende og mange­årig styremedlem Guy Tschudi-Madsen for god og trofast innsats. Samtidig vil jeg få ønske hans etterfølger Morten Ole Mørch velkommen som nytt styremedlem. Når det gjelder kommende arbeidsår gjenstår det for styret å få en endelig avklaring i forhold til Rosevinduet, om vi klarer dette store løftet og om prosjektet er gjennomførbart. I tillegg må vi som venneforening jobbe tettere opp mot de ansatte på Slottet slik at Venneforeningen kan bidra sterkere i forhold til aktuelle prosjekter og problemstillinger. For det tredje er det ønskelig at Venne­foreningen i sterkere grad fremover kan engasjere seg i og stimulere til forsk­ningen og kunnskapsutvikling omkring nasjonalmonumentet Akershus. Vi må huske på at forskningen på dette anlegget har vært relativt beskjeden og heller tilfeldig de siste 90 år helt siden Holger Sinding Larsen avsluttet sine ­restaureringsarbeider tidlig på 1920-tallet. Så her er det svært mye som er 29


ugjort og fortsatt mye å hente. Dessuten skal vi fortsatt være en vakthund i forhold til det som skjer på Akershus. Og når det gjelder årets tilbud til våre medlemmer så ligger programmet utdelt ved hver kuvert. I tillegg vil jeg minne om at styret er opptatt av Vennforeningens rolle fremover ettersom forutseningene i dag er svært forskjellig fra forutsetningene som eksisterte da Akershus Slott Venner ble stiftet ved det konstituerende møtet i Christian IVs sal den 5. oktober 1951. Den gang skulle Slottet rustes opp til de praktlokaler vi gleder oss over i dag foruten at festningen for øvrig i all hovedsak var et rent militært anlegg som ikke angikk byens befolkning i samme grad som i dag. Sammenlignet med den gang, så blomster det i dag et mangfold av ulike aktiviteter på Akershus, og der festningen og slottet inntar sin rettmessige plass som en av hovedstadens sentrale kulturelle arenaer. Og for å drifte alle tilbud og alle aktiviteter er det i dag mange aktører på Akershus som vi er svært glad for. Forsvaret og kommandantskapet er fortsatt til stede på festningen. Nasjonale festningsverker har sitt overoppsyn med hele anlegget. Slottet har sin egen stab, som ligger under FAKT eller Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Slottet har sin egen konservator. SAKK, eller stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur, har gjennom en årrekke gjort en formidabel innsats for å gjøre Akershus til en kulturell arena der ikke minst spillet ”Kongeblod” var den store satsningen i 2012. Dessuten bidrar Akershus slottsdansere til å skape liv i Slottet. Kort sagt er Akershus i dag noe helt annet enn da Venneforeningen ble stiftet for 60 år siden. Jeg var så vidt inne på forskning og kunnskapsutvikling omkring Akershus som en viktig ting å ta tak. I den sammenheng en stor takk til Karsten Alnes hvis engasjerende foredrag om det dramatiske året 1567 nettopp bekrefter ­dette. Ditt foredrag er dessuten en påminnelse om at vi 2017 bør markere at det har gått 450 år siden denne dramatiske begivenheten da Akershus før første av flere ganger berget landet fra svensk dominans. Med andre ord, uten Akershus så kunne Norgeshistorien ha sett svært annerledes ut. Akershus er en rik kilde hvor det er nok å øse av uavhengig av fagområde og av tidsperiode. Derfor ser jeg også frem til Eufemiakvelden 3. april neste år, som nettopp vil kaste lys over en av Slottets egne dronninger, hvis ektemann kong Håkon V fikk bygget Akershus foruten at han gjorde Oslo til Norges ­hovedstad. I tillegg er kongeparets jordiske levninger stedt til hvile her på Slottet, så dette er også en historie som angår oss. Men samtidig som det hviler et roman­tisk skjær over dronning Eufemia, dronningen som fikk oversatt en ­rekke middelalderballader til norsk og hvis ektemann var i ferd med å bli ­kanonisert som helgen da reformasjonen satte en stopper for det i 1537, så må vi heller ikke glemme den mørke siden ved Akershus. Mange endte i fangehullene her og enda flere kom hit som straffefanger. Jeg vet ikke hvor mange av dere som er klar over at de røde granittløvene som flankerer Løvebakken utenfor Stortinget ble hugget av straffefangen 30


­ udbrand Eriksen Mørstad, som satt på Akershus festning og avventet sin G dødsdøm. Her endte det imidlertid godt. Straffefangen ble berømmet for sitt gode arbeid og som takk ble han benådet av Regjeringen for «fortjenester mot ­Norges nasjonalforsamling». Men det var ikke bare straffefangene som led vondt da de endte på slaveriet, mange etterlot seg dessuten kone og barn. En av disse var Lauritz Christian Steen Bang, en underbetalt funksjonær i Norges Bank og sønn av en fogd på Ringerike. I 1827 ble Bang arrestert på grunn av underslag og dømt til 13 års slaveri på Akershus. Hans hustru Maren Elisabeth Bang søkte straks om å få dommen omgjort; ikke benådning, men om landsforvisning for dermed å få flyttet ektemannen bort fra Akershus slik at han ikke skulle leve i nærheten av familien og kaste skam over den. I brevet til kong Carl Johan skriver hun: ”ikke er det for mig selv – mit Livs Lykke er knuset for aldrig igjen at kunde opreises-; det er alene for mine tvende ­uskyldige Børn jeg anraaber om Naade og Barmhjertighed….Og hvad skulde der blive af disse ulykkelige Smaae, naar de i en tilvoxet Alder maatte have deres Faders Skjændsel for Øine, naar de paa det Sted hvor de skulde dannes til bedre Medlemmer af Samfundet end han var, maate se han vanæret, bødende for sin skjændselsfulde Forbrydelse? … Naadige Konge, for mine uskyldige Børn Skyld anraaber jeg derfor om den Barm­ hjertig­hed, at den min Mand efter Lovene idømte Straf, ved Deres Majestæts Naade maatte forandres til Landsforvisning.” På mange måter en brutal bønn, men samtidig et utrykk for den totale skam det var å ha en straffedømt i familien. Hennes bønn ble hørt og mannen overflyttet til Frederiksten Festning ved Halden. ­Dermed slapp barna å se sin far i lenker mens han var utkommandert til å ­utbedre b ­ yens gater eller utføre annet straffearbeide rundt om i byen. For ­Maren Elisabeths vedkommende innebar tragedien at hun selv måtte brødfø familien etter ektemannens konkurs og fengsling. Og som den gode husmor hun var, begynte hun å ta fremmede i kosten foruten å lage mat til avhenting. Men ved siden av matlagingen begynte hun å skrive kokeboker. Hennes ­”Huusholdnings-Bog” fra 1831 er Norges første trykte kokebok. Og selv om ­hennes navn er glemt i dag er hun foruten å være vår første kokebokforfatter, fortsatt den mest produktive og best solgte av alle Norske kokebokforfattere. Så mens dronning Eufemia var en kvinne som ga glans til Akershus, så var det de mørke skyggene fra Akershus som tvang Maren Elisabeth Bang til å skape sitt eget levebrød. Vi skal imidlertid ikke dvele ved de mørke sidene ved Akershus her i kveld, men heller glede oss over det positive mangfoldet Akershus representerer i dag. Med dette vil jeg takke for en hyggelig kveld så langt og da utbringer vi denne skålen for alle som bidrar til at Akershus er hva det er i dag. Skål!

31


Tale til Årsmøtet i Akershus Slotts Venner 2012 Av Kommandant John Einar Hynaas Ærede årsmøte i Akershus Slotts Venner, først vil jeg få takke for invitasjonen. La meg innledningsvis få presentere meg selv; John Einar Hynaas, brigader i Kavaleriet og kommandant på Akershus festning. Jeg er også sjef for Forsvarets ­Avdeling for Kultur og Tradisjon (FAKT) som består av Forsvarets kommandantskap med 8 festningskommandanter, 7 forsvarsmuséer, 5 profesjonelle musikkorps, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Oslo garnisonsforvaltning. Som kommandant Akershus festning, er jeg ansvarlig for militære seremonier og parader i hovedstaden, vakt og sikring på Akershus festning, Lutvann, ­Kjeller og Kolsås. Jeg har ca. 225 soldater i førstegangstjeneste som blant annet utfører vakt- og ­sikringsoppdragene. Videre har jeg ansvaret for forvaltning av alle Forsvarets boliger og kvarter (hybler) i Oslo området og et betydelig koordi­neringsansvar mellom alle aktører på Akershus festning. Porteføljen er omfattende og kompleks, men også spennende og morsom. Totalt disponerer FAKT 300 årsverk og har et årlig driftsbudsjett på ca 450 mill kr. Jeg vil nå presentere de viktigste ­aktiviteter på Akershus festning gjennom året 2012. Januar: Nyttårskonsert; Forsvarets stabsmusikk og Jan Eggum. Salutt ved HKH Prinsesse Ingrid Alexandras 8 års dag. Februar: Salutt ved HM Kongens 75 års dag. Mars: Flåtebesøk og courtesy call av skipssjefen på Storbritannias flaggskip HMS Bulwark, HKH Prins Charles av Storbritannia på offisielt besøk med kransnedleggelse på Nasjonalmonumentet. April: Medaljeseremoni for soldater etter avsluttet oppdrag i Afghanistan. Mai: Avduking av minnestein over Polititroppene fra 2. verdenskrig. Frigjørings­ dag og nasjonal veterandag. Åpning av ny utstilling på Forsvarsmuséet om norske soldaters deltakelse i utenlandsoperasjoner etter 2. verdenskrig. Norsk Militær Tattoo med forestillinger og parade. 17. mai; Krans på retterstedet og Nasjonalmonumentet, barnetoget fra festningen. Regjeringens middag for årets Abel-prisvinner. Salutt for Kongeparets offisielle 75 års feiring på Operataket. Juni: Regjeringens lunsj for USAs utenriksminister Hillary Clinton. Regjeringens middag for Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Juni - august: Utstilling av kunstverk ”Tower of love” av Moataz Nasr fra Egypt. 32


Juli: Salutt ved HM Dronningens 75 års dag. Finansministerens middag. ­Medaljeseremoni for soldater etter avsluttet oppdrag i Afghanistan. Salutt ved HKH Kronprinsens 39 års dag. August: Middelalderspill ”Kongeblod” på Karpedammen scene. Sparebankstiftelsen DnB NOR 10 års jubileum med skulpturprosjekt. Salutt ved HKH Kronprinsessens 39 års dag. September: Norsk militær luftmakt 100 år. Flåtebesøk av NATOs stående ­mineryddegruppe og courtesy call av skipssjefen på BNS Godetia, samt Belgias ambassadør. Oktober: Parade for Storbritannias forsvarssjef. Finlands president statsbesøk; parade, salutt og krans på Nasjonalmonumentet. Flåtebesøk og courtesy call av skipssjefen på den tyske fregatten Augsburg. November: Forsvarets minnedag. Parade for Latvias forsvarssjef. Miljøvern­ departementets middag for Riksantikvarens 100 års jubileum. Parade for P ­ olens forsvarssjef. Medaljeseremoni for soldater etter avsluttet oppdrag i Afghanistan. Parade for Serbias forsvarsminister. Desember: Regjeringens middag for EU-EFTAs ministerkonferanse. Medaljeseremoni for soldater etter avsluttet oppdrag i Afghanistan. Gjennom vår- og høstsesongen har Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur organisert konserter på Karpedammen scene og sammen med Oslo kammermusikkfestival gjennomført konserter i Akershus slottskirke. Forsvarets stabsmusikk har holdt konserter nesten hver torsdag i Ridehuset. Som dere forstår skjer det mye på Akershus festning! Det har også skjedd mye på bygg- og anleggssiden. - Festningen kino skal etableres i det gamle kloakkrenseanlegget innen 2014 og arbeidene starter i 2012. Minnelunden er derfor flyttet midlertidig til Gylden­ løves bastion. - Murverkene er under restaurering. - Ny belysning av festningen skal på plass vinteren 2013. - Broen over Kongens gate er restaurert og det bygges nye toaletter i søndre brohus. - Det blir etablert rustkammer i Vågehalsen. - En rekke prosjekter for å øke sikkerheten rundt Statsministerens kontor og FD/ FSJ er under arbeid. Den norske Liberty Bell som henger i Romerikstårnet, vil bli ringt med i forbindelse med tildeling av Nobels fredspris 10. des. Dette er første gang. Jeg vil avslutningsvis foreslå at Akershus Slotts Venner og Akershus kommandantskap starter et samarbeide om å få i gang ny kartlegging og forskning av spesielt festningens første 300 år. Denne perioden vet vi lite om. Det utvikles stadig ny teknologi som forenkler og forbedrer kartlegging av interessante områder for nærmere undersøkelse og eventuell utgravning. Dette kan være meget nyttig å se nærmere på. Takk for oppmerksomheten! 33


Akershus Slottsdansere Av Anne Marit Holø Akershus Slottsdansere har som vanlig det siste året trent på mandagsettermiddager ved Akershus Festning. Vi er 9 medlemmer i Dansegruppen, og har vært det gjennom hele perioden. Den siste helgen i november og de to første helgene i desember 2011 ble vi leid inn av Akershus Kommandantskap som en del av deres førjulsunderholdning. Dette er et oppdrag vi alltid liker veldig godt fordi det bringer oss i nærkontakt med både barn og voksne som besøker Akershus Slott disse helgene- hvor da barna spesielt stiller mange spørsmål. Vi har også satt av noen helge­dager ellers gjennom denne perioden til å opptre i salene på Akershus Slott ­iført historiske kostymer hvor vi både danser og spaserer gjennom salene, etter avtale med Flemming SteenNielsen og Jarle Tollefsrud. Ofte i samarbeid med mennene i Corps de Guarde. Dette har alltid vært noen fine opplevelser både for oss og de besøkende som er innom festningen disse dagene,- og håper det også har kommet slottet til gode ved at det blir litt liv i salene der igjen slik dette kunne oppleves før,- opp gjennom århundrene. Dette er noe vi absolutt kommer til å fortsette med i kommende år. Det er morsomt å se reaksjonene hos de besøkende når de ser kostymene og ­dansen og hører musikken fra tidligere århundrer fylle rommet. Historien trer da nærmere og blir mer påtagelig, og ikke noe man kun leser om i bøker.

34


03.+04.03.12 arrangerte vi i samarbeid med en danseinstruktør fra København tidligbarokk- kurs for våre medlemmer innad i Dansegruppen og for a­ ndre danseinteresserte. Dette var både morsomt og gav også mersmak,- og vil således bli fulgt opp av et nytt dansekurs 20.+21.10.12. Det er viktig med nye impulser slik at vi som Dansegruppe alltid har noe å strekke oss etter. Sånne innstuderinger gir alltid en ny giv blandt oss, og er noe vi derfor tar oss råd til å gjennomføre. Vi har også hatt den glede å blitt instruert av vår tidligere instruktør Brit ­Ingrid Wang igjen ved ett tilfelle som forberedelse til oppdraget på Sel i august. Vi i Dansegruppen var også så heldige å få være med å arrangere en sammenkomst for henne i Info- senteret den 15.01.12 sammen med Elizabeth Svarstad ­Lauritzen og Morten Rørht der hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt lange virke innen dans og formidling av kulturimpulser/ danser og historie fra forskjellige tidsepoker som mange mennesker har fått glede av gjennom disse årene. Alle sammen hadde noen kjempefine timer sammen med henne og hennes familie, og det var veldig hyggelig å få være tilstede på hennes store dag. Vil i den forbindelse rette en spesiell takk til Tom Andersen, Johan Rørvik og ikke minst Kommandant John Einar Hynaas som muliggjorde at vi fikk låne lokalet til dette formål. Videre har 2 medlemmer representert Akershus Slottsdansere i forbindelse med Forum for historiske danser og musikk i Sunne, Sverige i maimåned. Dansegruppen har hatt større eller mindre grupper av enkeltpersoner som har deltatt med dans eller tilstedeværelse ved følgende arrangement: 26.-27.05.12: Kongen kommer,- Gamlebyen i Fredrikstad. Kong Fredrik den 4. stopper i Gamlebyen på sin rundreise i Norge, hvor noen enkeltmedlem­ mer bidro med historiske danser sammen med en annen dansegruppe. 19.08. 12: Kongen kommer,- Gamle Hvam. Kong Fredrik den 4. på sin rund­reise i Norge stopper på Hvam, dette i samarbeid med mennene i Corps de Guarde. 24.- 26. 08.12: 400 årsmarkeringen på Sel for Skottetoget gjennom Gudbrandsdalen/ Prillar Guri arrangementet, hvor vi bidro med barokkdanser ­under festkvelden i Otta Samfunnshus samt deltok i Fanetoget og med d ­ ansing i parken dagen etter sammen med mennene i Corps de Guarde. Oppdragene gir oss som Dansegruppe utvidet horisont og hjelper oss på den måten å utvikle programmet vårt. Dessuten håper vi derved at dette kan bidra litt til å bringe interesse for vår mangfoldige norske historie, som jo innbefatter både kultur og hendelser, ut til andre mennesker som også kan fatte interesse for dette temaet. Historien vår er jo er både morsom og kjempeinteres­ sant,- og noen ganger tragisk. Ikke minst anser vi det som en god måte å markedsføre Akershus Slotts Venner, Akershus Festning og Slott og oss selv som Dansgruppe på i forhold til resten av Norge og andre land.

Helene Fulland Lisa Damstuen Harald Andås

Lisbeth Jacobsen Irene Lind - Simonsen Jarle Stabell 35

Tone Serville Jon Toproen Andreassen Anne Marit Holø


Styrets årsberetning for 2011/2012 Årsmøtet 2012 Akershus slotts venner kunne i 2011 se tilbake på 60 års virksomhet. Jubileums­ markeringen resulterte i stort fremmøte både på årsmøtet og på den etterfølgende middagen torsdag 3. november 2011. Nytt av året var at årsmøtet ble holdt i Olav Vs hall. Referat fra møtet er tatt inn i Årsskriftet. Etter årsmøtet holdt tidligere styre-medlem Karin Berg et fengslende foredrag ”Broderiet i ­kongens jakke” basert på hennes bok med samme tittel. Tradisjonen tro ble det før årsmiddagen servert aperitiff i Christian IV’s sal for hele 162 gjester. Også denne gang sto hotell Bristol for middagen. Denne ble servert i Romeriks-salen, som Finn Schjøll hadde pyntet for anledningen. Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords og Thomas Gram utbrakte H.M. Kongens skål. Arve Tellefsen og Geir Henning Braaten sto for det musikalske innslaget, mens Danmarks ambassadør til Norge, Hugo Østergaard-Andersen takket for maten. Styrets arbeid Styret har hatt seks styremøter siden siste årsmøte. I tillegg har det vært avholdt koordinerende arbeidsutvalgsmøter, med styreleder, nestleder og sekretær. Det er nedlagt et betydelig arbeid i utarbeidelsen av ”60 år for Akershus – Årsskrift 2011 – Akershus Slotts Venner 2001-2011” for at dette skulle fremstå som et jubileumsskrift. I tillegg har det vært jobbet med forberedelse og gjennom­føring av medlemsarrangementer. Venneforeningen har dessuten engasjert seg i ­planene om fremtidig bruk av bygning 1 på Akershus Slott og Festning – Corps de Garde gjennom et åpent brev til forsvarsminister Espen Barth Eide og gjennom Aftenpostens intervju med Thor Gunnar Næss om samme sak. Økonomisk situasjon Foreningens økonomi er i god orden. Årsregnskapet er avlagt under forut­ setning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et lite overskudd. Styret mener det fremlagte årsregnskap med noter gir et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret AS. BDO AS har vært foreningens revisor. Medlemstilbud Som i fjor ble årsprogrammet delt ut under årsmiddagen. Programmet bød på tre arrangementer foruten årsmiddagen for 2012. Første arrangement 21. mars ”På innsiden av Universitetsbygningene i sentrum – tradisjon og fornyelse” ved Ulla Uberg ble svært vellykket. Tilsvarende samlet turen til Jarlsberg Hovedgård 6. juni en fullbooket buss og hvor vi var så heldige å bli vist rundt av stamhus­ besitter Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg. Det tredje arrangementet var urpremieren på det nyskrevne stykket ”Kongeblod” på Akershus lørdag 18. august. Med dette stykket har Akershus fått sitt eget spill med tekst av Terje Nordby og spesialskrevet musikk av Henning Sommero. 36


Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur Stiftelsen har i år som i fjor, under sin leder Mari Hjelmtveit, gjennomført et omfattende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten og der det store løftet har vært realiseringen av det omtalte spillet ”Kongeblod”. Styreleder har vært foreningens representant i stiftelsens styre. Rosevinduet Arbeidet med å få komplettert Emanuel Vigelands store rosevindu i Olavs V’s sal har vist seg mer komplisert enn først antatt, blant annet fordi det involverer flere parter enn kun Venneforeningen, fordi det hersker usikkerhet i forhold til blyglassfragmentenes beskaffenhet og fordi styret har vært usikre på om vi kan klare et så stort løft. Forsvarsdepartementet arbeider imidlertid med å skaffe bevilgninger for å utbedre selve grindverket. Venneforeningen på sin side forsøker å få til en tredelt finansiering av restaureringen av selve blyglassvinduet gjennom et statlig, kommunalt og privat spleiselag. For å være sikre på at de bevarte restene av det opprinnelige blyglassvinduet faktisk lar seg restaurere har imidlertid Venneforeningen for egen regning besluttet å engasjere Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til å foreta en tilstandsvurdering av det bevarte materialet. Dette arbeidet vil imidlertid først skje i løpet av høsten 2012. Medlemsforhold Foreningen hadde i august 2012 til sammen 436 medlemmer, hvorav 5 æresmedlemmer, 107 livsvarige, 42 parmedlemmer, 273 vanlige, 2 studenter og 7 firmaer. Dette viser en økning på 26 medlemmer i forhold til samme tid i fjor. Sekretariatet Birgitte Espeland gikk av som foreningens sekretær ved siste årsskifte og er ­etterfulgt som Venneforeningens sekretær av tidligere styremedlem og nestleder Thor Gunnar Næss. Sekretariatets adresse er: Akershus Slotts Venner, Postboks 3289 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post adressen er: post@slottsvenn.no Hjemmeside Våren 2012 ble foreningens nye hjemmesider lansert under en enklere adresse: www.slottsvenn.no. Vår gamle adresse www.akershusslottsvenner.no vil peke til den nye adressen. Mye arbeid er nedlagt i å skape representative og informative hjemmesider for Venneforeningen, men det gjenstår ennå noe arbeide før hjemmesidene er på det ønskede nivå. Oslo 16.09.2012

37


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2011/2012

2010/2011

162 700 0 61 800 22 774

166 500 0 38 900 23 624

247 274

229 024

26 606 148 136 68 329 243 071

24 298 147 789 33 413 205 500

4 203

23 524

10 603 1 421 9 182 13 385

10 379 2 166 8 213 31 737

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Sum driftskostnader

2

Driftsoverskudd

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd

Balanse pr. 30.06.2012 Noter

2012

2011

4

7 362 672 180 679 542

14 474 626 208 640 682

537 493 13 385 550 878

505 756 31 737 537 493

17 190 73 950 18 300 19 224 128 664 679 542

6 094 76 250 19 208 1 637 103 189 640 682

OMLØPSMIDLER Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 5

38


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2012

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i NOK. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2011/2012

2010/2011

Honorar sekretær

69 030

65 000

Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Revisor

9 731 65 000 4 375

9 164 65 000 8 625

148 136

147 789

266 600 243 826

259 030 235 406

22 774

23 624

1 950 5 412

10 000 4 474

7 362

14 474

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

Note 5 Kortsiktig gjeld Påløpne kostnader

7 500

0

Honorar regnskapsfører Forskuddsbet. kontingenter

9 724 2 000

1 137 500

19 224

1 637

39


40


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulig og forblir nasjonens fremste representasjonslokale. Foreningen skal medvirke til at slottet med festningsområde fremstår som åpent for publikum. Foreningen skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur og påvirke aktuelle myndigheter. Foreningen skal støtte forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student­ medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. styreleder 2. nestleder 3. seks styremedlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er på to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det d ­ epartement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Kandidater til vervene i foreningens styre kan foreslås på årsmøtet, men ­fremmes normalt ­gjennom valgkomiteen. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever ­tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

41


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registeret revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen ­utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og ­revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtekts­endringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemme­ berettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, l­ ikevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål.

42


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT GUDRUN WAADELAND

LIVSVARIGE MEDLEMMER

CHRISTIAN PIERRE KLOSTER TULL ENGØ KLOUMANN DR. GEORG FREDRIK VON KROGH SKIPSREDER LARS KROGH ODDVAR S. KVAM GUNNAR VON TANGEN LAMPE DIREKTØR JØRGEN LENTH ERICH MATHIESEN HAAKEN CHR. MATHIESEN SIV.ØKONOM MOGENS MATHIESEN SIVILØKONOM JOHAN W. MICHELET LANTMÄNNEN MILLS AS EVA MARIT MOHR AASE MARIE MOLTZAU SKIPSREDER RAGNAR MOLTZAU JR. BUSTER M. MUNTHE-KAAS EDLE SOPHIE MUSTAD JOHAN M. MUSTAD UNN INGER MØINICHEN SIV.ØK. MARTIN MØLLHAUSEN HEGE NORDBERG KRISTINE NORDBERG ALF KRISTIAN NORDBERG DIREKTØR KRISTIAN NORDBERG BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL ANNA RAMM IVAR RYDER ANNE BIRGITTE RØNNEBERG STATSAUT.REV. ERLING RØNNEBERG THERESE RØNNEBERG PER SAMSON SIGURD SAMUELSEN SIRI ELISABETH SCHJATVET HOFFDAME GØRAN ROSTAD SEIP JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN DIR. JAN GUSTAV STENHAGEN JAN BENESTAD STOCKFLETH REIDAR EGGERT STOCKFLETH STOREBRAND ASA EVA CARINE SVERDRUP LEKTOR ELSE SYSE

MAGISTER ANTON FR. ANDRESEN SKIPSMEGLER ERIK B. ANKER ANTHON B. NILSEN AS ANNE ARNESEN ELSE MARIE ASTRUP ELSE ASTRUP KARIN BERG VERKSEIER PETER Y. BERG TORKJELL OG RUTH K. BEVRENG JOHAN CHR. BORCHGREVINK THON HOTEL BRISTOL AS FRU ELSA BØCKMAN ARK. MNAL ERIK P. COLLETT ARK. MNAL. JOHN CHR. COLLETT DAVID-ANDERSEN AS STIAN DIDRIKSEN SYLVIA L. DIDRIKSEN ADVOKAT EIVIND ECKBO ELINE EGGE GEIR EINAR ERICHSEN SKIPSREDER EIV. EVENSEN ADM.DIR. OVE FLØTAKER DIREKTØR BERNT J. FOSSUM KARI GANN MARIT GANN MARGARET BOEL GARMANN CARL CHR. GILHUUS-MOE GJENSIDIGE NOR BOKTRYKKER KJELL B. HANSEN JENS P. HEYERDAHL D.Y. ADVOKAT ERIK HIRSCH TORE A. HOLM FØRSTEKONS. CARSTEN HOPSTOCK ERIK SANNESS JOHNSEN AKSEL H. KIERULF ANINE B. GARMANN KIERULF BOEL M. GARMANN KIERULF CARL A. GARMANN KIERULF HERMAN CHR. GARMANN KIERULF MAGDALENE KIERULF

43


SIV.INGENIØR TØGER TEILMAN TENNEBØ & PARTNERS AS CHRISTINE TSCHUDI-MADSEN ELIZABETH TSCHUDI-MADSEN ARKITEKT GUY TSCHUDI-MADSEN STEPHAN TSCHUDI-MADSEN JR. SKIPSMEGLER HANS J. TSCHUDI SJØKAPTEIN HENRY F. TSCHUDI RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI BERGE GARMANN VELDE DIREKTØR ROBIN WAALER EINAR WANG TANNTEKNIKER PER WANG AGNES CECILIE WERRING SKIPSREDER NIELS WERRING JR. ANDERS CHR. GARMANN WILHELMSEN BODIL J. M. GARMANN WILHELMSEN CARSTEN CHR. GARMANN WILHELMSEN KRISTIN L. GARMANN WILHELMSEN KRISTINA M. GARMANN WILHELMSEN OSCAR A. GARMANN WILHELMSEN GUNNAR E. WILLE OLAV DALEN ZAHL MYRTLE AABY

MEDLEMMER

MARIT UNNI BENEY ALGROV PER MORTEN ALVENES ÅSE SANDE AMUNDSEN MADS ANDENÆS NINA FELLING ANDERSEN JON T. ANDREASSEN JOHAN H. ANDRESEN JR. HARALDANDÅS ADVOKAT MARIT BRYDE ANKER KIRSTEN ASTRUP ANNE BEATE AUBERT PETTER TH. BAGSTEVOLD SJEFØKONOM THOR BANG RANDI MOSSIGE BAUMGARTNER PROF. ASTRID BJELLEBØ BAYEGAN ARKITEKT PÅL BECH JANNIKE BERG TOVE KARIN BERG JACOB BERGER CHRISTINA A. BJERCKE FINN H. BJERKE ANDERS BJØNNES JANN BJØRNE TERJE ALEXANDER BJØRNSTAD PATRICIA ANN BLACKWELL LIV BLIKSTAD JAN BLOM KAJA BODUNG EIVIND HEGGE BORNA MAY BRIT GUDEVOLD BOUTANGACHE

LARS BREDA-AAS SVEIN ERIK BRODAL KARIN LISE BRUHN CECILIE MALM BRUNDTLAND PROF. DAVID L. BRUTON GROSSERER ODD JOHAN BRUUN AMBASSADØR ROLF T. BUSCH ARKITEKT PETER BUTENSCHØN ELISABETH BØHN HANS CAPPELEN CAMILLA CHRISTENSEN ADVOKAT HARALD CHRISTENSEN CHRISTIAN CHRISTIANSEN CARL EMIL CHRISTOPHERSEN ØYVIND CHRISTOPHERSEN CLAUS DAHL SIGMUND DALE EINAR DANBOLT NIELS DANBOLT DEN KONGELIGE CIVILLISTEN PER DITLEV-SIMONSEN ANNIKEN DOKSÆTER RANDI DREVVATNE THOR DYBHAVN DAPHNE ECKHOFF BERNT EIDSVIG BJØRG R. EKERN ØYSTEIN EKROLL BIBLIOTEKAR JOHAN ELLEFSEN BEATE ELLINGSEN GEIR ELLINGSRUD ELISABETH KLEVELAND ELSOM TORILL NORDGÅRD ERIKSEN BIRGITTE ESPELAND JAN E. EVENSEN PROF. DR. STEIN A. EVENSEN THOMAS NICOLAY FEARNLEY TANNLEGE H. J. FINCKENHAGEN LISE FJELDSTAD DIREKTØR ØIVIN FJELDSTAD JR. HENRIK FLEISCHER LINE RØD FLINDER KARIN FOSSBERG PER W. FOSSUM CAMILLA GAHR KAREN HELENE GJERDE TOR GLOMVIK KARI GODELL ELISABETH GORGAS GRAFF RAGNHILD GRAM MAJOR THOMAS GRAM TOM NICKELSEN GRAM PAMELA GRAVNING BERGSVEIN GRIMSMO PETER GROTH SONJA GUDE-SMITH

44


ANDERS GULDHAUG ANNE-LISE GUNNARSSON KNUT HAFSTAD SVEIN HAGLUND DISP. ODD HALLAN BIRGIT HALLINGSTAD ODD HALSNES, INGENIØR ARKITEKT ROAR BRANDT HAUG HANS ANDERS HEDLIN IDA WREDE-HOLM HEIBERG ASTRID HERMSTAD EIVIND HJELMTVEIT HENRIETTE MIKKELSEN HOEL ROLF E. HOLMEN ADVOKAT BJØRN S. HOLMESLAND PÅL-KR. HOLTE SIV.ING. EILIF HOLTE BIRGIT HOLTERMANN ANNE MARIT HOLØ ADM DIR. HANS HERMANN HORN ALEXANDRA HUITFELDT CARL HUITFELDT HENRIK JØRGEN HUITFELDT JOHANNE HUITFELDT IDA HYDLE RENEE G. INGEBERG HELEN TROYE JANSEN GRETE JARMUND KARI AUNE JENSEN FREDRIK H. JOHANNESSEN MAJOR KJETIL AMBROSIUS JOHANSEN METTE K. JOHNSEN JENS MØRKANG JØRGENSEN EMILIA KERTY CAND. OECON. LIV KIELLAND INGELIN KILLENGREEN ADVOKAT OLAV E. KLINGENBERG ADV. JAN KOLBJØRNSEN ELLEN MARGRETHE KONSTAD KJELL KONSTAD SIVILØKONOM IDAR KREUTZER SIV.ING. KRISTIAN KRISTIANSEN JR. ANNE LISE TIMBERLID KROGH GEORG FREDRIK VON KROGH ADJUNKT SIDSEL KROKSTAD JULIE KVAMME PROF.DR.MED. ELLING KVAMME ADVOKAT MAGNUS LANDMARK HÅKON LANGBALLE PETTER-CHRISTIAN LANGE KRISTOFER LEHMKUHL JANNIK LINDBÆK KARI-METTE LUND. LEGE TONE LYKKE-ENGER SKIPSMEGLER ERIK LØKEN ADM.DIREKTØR ARILD LØKKEN

KARIN MADSEN BRIGGADER JENS CHRISTIAN MAGNUS LEIF MARKLUND ELLEN YVONNE MATHISEN SVEN MEINICH EKSP. KAREN ALETTE MELANDER HANS MELBYE 1.AMANUENSIS EDVARD MESSELT FREDRIK MICHELET LENA J. MJERSKAU UNNI MJERSKAUG TORGEIR MJØR GRIMSRUD RUNE MJØS KATHARINA MUSTAD PETTER MØLLER MORTEN OLE MØRCH CATO MØRK ANNEMOR MØST BJØRG WIIK NILSEN INGER MARIE NORDIN KARIN MOHR NORDVISTE IVAR NORENBERG AAGOT NOSS WILLIAM NYGAARD EDITH MARIE NYGAARD JAN NÆRBY THOR GUNNAR NÆSS CATO DOBLOUG NÆVERDAL BJØRG THORA NØKLEBY SKIPSREDER FRED OLSEN BEATRIX OMARHAUG MORTEN OPSTAD KNUT M. ORE SIGURD OSBERG, BISKOP EM KNUT OTTERSEN DIREKTØR GUNERIUS PETTERSEN THUAN CONG PHAM JOHN STOUD PLATOU ØYVIND RAFTO METTE RAMBERG AGGIE REFSUM TRYGVE REFVEM HERMAN RESCH ESBEN RIDDERVOLD TOVE RIDDERVOLD REIDAR RINDAL STATS.REVISOR HELGE R. RINDAL GEIR THOMAS RISÅSEN SIVILØKONOM STEIN ROHDE HANSSEN GERD ROSANDER ERIK RUHS MORTEN RØED FINN RØGENÆS TOR SANNERUD MARIA ELISABETH YOUNG SAVABINI ARKITEKT PETER FR. SCHILLING

45


ADVOKAT JAN SCHJATVET RIGMOR SCHULERUD KARI SELJELID KARI LENE SELVAAG OLAV HINDAHL SELVAAG FREDERIKSELVAAG OLE GUNNAR SELVAAG KAPTEIN KJELL R. SIMONSEN HANS MARTIN SKAGEN PER KRISTIAN SKULBERG HALDOR SLETTEBØ H R JUST. EM. CARSTEN SMITH KARIN SOLBRÆKKEN ELISABETH SOLEM INGE SOLHEIM SIGURD SONDRESEN DIREKTØR TORE B. STEEN OVERLEGE BRYNHILD STENSRØD ROBERT STENVIK HILDE STOKLASE ANNE STUHAUG SVEIN STURLASON DIKKA MATHIESEN STØRE BERIT SVARTEBERG SIVILØKONOM CHRISTIAN SYSE KJELL SYVERSEN SNORRE R. SÆBØ VIGDIS SÆTRE TORBJØRN SÆTRE TERJE EGILSØNN SØLSNES EVA B. SØLVESEN LEGE KRISTIAN TALLE JOHAN THIDEMANSEN KARI MARIE THORBJØRNSEN SIMON THORBJØRNSEN MORTEN THORVALDSEN ASTRID THYHOLDT VIBEKE TOFTDAHL THOR TOGSTAD ØIVIND DUE TRIER PÅL S. C. TROYE FELIX H. TSCHUDI KARI SELTE TYBRING-GJEDDE PREST FREDRIK ULSETH HELGE VELO CAND.REAL. MARI VESTRE ADV. LEIF VILLARS-DAHL TORE AKSEL VOLDBERG BRIT INGRID WANG WENCHE M. WANGEN JORUNN WEDEL-JARLSBERG AGNES E. WERRING SKIPSREDER MORTEN WERRING TRYGVE WETTRE KARIN WIKLUND SKIPSREDER GJERT WILHELMSEN

ADV. JAN-FREDRIK WILHELMSEN ØIVIND ØSTANG

STUDENTMEDLEMMER EDLE ASTRUP TSCHUDI HENRY F. TSCHUDI JR.

PARMEDLEMMER

ANNE LISE OG ARNT AANONSEN PER L SAXEGAARD OG BITTE BERNER LILLIAN OG ULF BEYLICH RANDI OG HANS CAPPELEN INGER MALMANGER FLAA OG SIGURD OSEID TORIL OG THORLEIF FOSSNES JAN HEIER OG THOMAS FROGN PER OG LISE TIMM HAUG ANNE SAASTAD HOLE OG NILS HOLE TONE OG RAGNAR HUSER NUNNE OG OVE HØEGH INNA OG THOR JOHNSEN ANNE OG GEIR KJØLBERG GURI SYNNØVE F. LIE OG SVEN LIE INGER OG KNUT LINDLØV JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN ANNE OG KÅRE LØWE LYDER OG ANNIKEN MARSTRANDER ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD TORUNN SUPHAMMER OG KNUT MØRK VIDAR NESHAGEN OG HENNING ­H AUGLAND OLSEN ØISTEIN OG LISBETH PALM AUD REMØY OG JAN F.A. MELSOM ELISABETH OG ROBERT ROBERTSEN BODIL OG THOMAS SCLYTTER BENEDICTE OG PATRICK STANG ERNA MARWELL OG SVEIN ERIK ­S VENDSEN ANDREAS STANG OG NINA SVENKERUD MERETE OG SVEN SØNSTEBY BIRGIT OG JON THORESEN BERIT OG MORTEN THORVALDSEN SYLVIA MARGRETHE OG BJØRN T ­ JØNNÅS ULLA UBERG OG MAGNAR ØVREBØ AUG OG PER MORTEN VIGTEL AUD HAUGLID OG THORSTEIN WINGE REIDUN OG ARNE YTTERVIK

FIRMAMEDLEMMER

KAARE BERNTSEN A/S O. BORGE EIENDOMSAVD. AS HOTEL CONTINENTAL AS COOP NORGE SA ECKBOS LEGATER FORSVARSBYGG GRAND HOTELL AS

46


Med Akershus Slotts Venner i 2013 Onsdag 6. februar: Castles of the Western Seaboard of Scotland

I år 1266 overlot Norge herredømmet over de nordvestlige skotske øyene til Skottland. ­Arkitekturhistorikeren Goeffrey Stell ­foredrar. Fisher-Lindsey-foredrag i samarbeid med Fortidsminneforeningen. Akershus slott, kl. 18.00. Foredraget holdes på engelsk. Pris: 150,- pr. person inkl. foredrag og ­forfriskninger.

Onsdag 3. april: Dronning Eufemia – Akershus, hennes samtid og musikken Foredrag ved Henriette Hoel Mikkelsen og fremføring av Flores et Blancheflor ved Anne Louise Lien og Ylva Sjåstad. Akershus slott, kl. 18.00 Pris: 250,- pr. person inkl. foredrag og forfriskninger.

Fredag 7. juni: Operatur til Fredriksten Festning

Opplev den storslagne operaen Nebukadnesar med Fredriksten Festnings ­mektige murer og historiske sus som fantastisk kulisse. Før forestillingen får vi en ­omvisning på festningen og spiser en god middag. Nærmere informasjon og detaljer kommer i årsskriftet som sendes ut før jul.

Lørdag 21. september: Glemte festningsverker rundt Oslo

Byantikvar Janne Wilberg tar oss med i Osloområdet for å se på gamle ­festningsverker. Nærmere informasjon og detaljer kommer i årskriftet som sendes ut før jul.

Torsdag 31. oktober: Årsmøte med middag på Akershus Slott

Innkalling til årsmøte og invitasjon til årsmøtemiddag sendes ut ultimo september.

47


Akershus Slotts Venner takker for støtten:

KONGELIG DANSK ­AMBASSADE, OSLO NORTHZONE MAP ARKITEKTER v/GUY TSCHUDI-MADSEN SVERIGES AMBASSAD, OSLO 48