ASV Årsberetning 2011

Page 1

60 ÅR FOR AKERSHUS 1951 - 2011

Årsskrift 2011 Akershus Slotts Venner i årene 2001 - 2011

Redaksjonskomite: Christian Syse, Guy Tschudi-Madsen, Ulla Uberg Redaktør: Thor Gunnar Næss


Trykksak

21

Ø M E R KE T ILJ

1

2

M

24

Forsidefoto: Knut Bry/Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur Trykk: Litografia AS Design: Adam Zak

8


Tilegnet Akershus Slotts Venners æresmedlemmer

DD.MM. KONG HARALD V OG DRONNING SONJA

DD.KK.HH. KRONPRINS HAAKON OG KRONPRINSESSE METTE MARIT

3


Foto: SAKK/Knut Bry 4


Kjære venn av Akershus slott

I over 700 år har Akershus festning vært et symbol for vårt forsvar. Innenfor festningens murer sitter Norges militære ledelse - tilbake på sitt rette sted. Alle som legger veien om dette landemerket i Oslo, vil samtidig oppdage at Akershus er et vakkert område og et historisk og kulturelt sentrum. Gjennom århundrene har Akershus endret seg med tiden - den har vært moderne i sin samtid - fra middelalderborg under norsk selvstendighet til renessanseslott i dansk-norsk fellestid til Regjeringens fremste representasjonslokale. Jeg har selv hatt gleden av å oppFoto: Forsvarets medieleve slottets storhet i salene og historisk inventar. senter ­­v/Torgeir Haugaard Akershus Slotts Venner har siden dannelsen for 60 år siden arbeidet mål­bevisst og bidratt til en uvurderlig oppgradering av slottet og festningsområdet. I tillegg har foreningen stått bak verdifulle skriftverk om Akershus slott og festning, dens historie og omgivelser. Denne samme utrettelige innsatsen har nå resultert i dette utvidete årsskriftet. På vegne av Regjeringen og Forsvarsdepartementet vil jeg takke Akershus Slotts Venner for iherdig innsats i foreningens første 60 år, og ønske alt godt for fortsatt fruktbart virke i årene som kommer.

Espen Barth Eide Forsvarsminister

5


Foto: SAKK/Knut Bry 6


Kommandantens hilsen Først vil jeg få gratulere Akershus Slotts Venner med 60 års dagen 5. oktober 2011. Resultatet av deres innsats og bidrag gjennom disse 60 år er godt synlig for dem som besøker Akershus slott. Jeg vil derfor rette en stor takk til dere alle for alt dere har fått til. Akershus festning er et av våre viktigste nasjonale symboler gjennom tidene helt tilbake fra før unionen med Danmark. Akershus slott har den dag i dag en meget sentral rolle som Regjeringens fremste representasjonslokale og brukes som dette mange ganger i løpet av året. Den posisjon som Akershus slott har for HM Kongen og Kongefamilien er også med og forsterker den nasjonale symbolverdi. Det er derfor svært viktig at festningen og i særdeleshet slottet framstår som forventet av en slik posisjon. I arbeidet for å oppnå dette, har Akershus Slotts Venner bidratt avgjørende. Det er mitt oppriktige ønske at Vennene fortsetter dette gode og viktige arbeidet i nært samarbeid med Akershus kommandantskap. Gjør klar for nye 60 år! Gratulerer med dagen! Beste hilsen fra John Einar Hynaas Brigader, Kommandant

7


Dette jubileumsårsskrift er blitt til ­ takket være generøse bidrag fra:

ANDERS WILHELMSEN & CO. AS MAP ARKITEKTER V/GUY TSCHUDI-MADSEN

STATOIL ASA TYIN AS

8


Kjære Venn av Akershus, Geir Thomas Risåsen, Leder Akershus Slotts Venner I 2011 rundet Akershus Slotts venner 60 år. Vi ble stiftet 5. oktober 1951. Den gang sto salene nyrestaurerte men ribbet for utstyr, og i løpet de årene som har gått har vi bidratt til å gi Slottets interiører den karakter de har i dag. I tillegg har vi vært en viktig aktør med klare synspunkter i forhold til Slottets omgivelser. Slik sett er 60 år en milepæl hvor vi kan tillate oss å se tilbake på vår virksomhet for å vite hvem vi er, men samtidig må vi huske å løfte blikket i forhold til vår rolle i årene fremover for å møte nye mål og utfordringer. Det er i dag en selvfølge at Slottet er ramme rundt nasjonale tilstelninger omkring kongehus og regjering, noe som ville ha vært umulig uten den innsats venneforeningen har bidratt med i forhold til å utstyre Slottet. Selv om den store jobben er gjort når det gjelder anskaffelser for å løfte Slottets interiører, må dette arbeidet allikevel følges opp. Man kan spørre om behovet for en venneforening i vår tid, og om ikke dette helt og holdent bør være et offentlig ansvar? Men da er vårt svar at en aktiv venneforening har en rolle å fylle i forhold til å opprettholde interessen for Slottet som et levende historisk miljø. I tillegg har mye endret seg på 60 år og dagens Akershus er en sentral og ­vital kulturell arena med mange profesjonelle aktører, som ikke fantes da vår venneforening ble stiftet. Dette betyr at vi i større grad enn før må tilpasse oss denne virkeligheten og derfor finne nye oppgaver der vi på en positiv måte kan bidra i forhold til dagens og framtidens behov. I tillegg har vi en medlemsmasse som vi må engasjere på best mulig måte. For egen del er dette en venne­ forening jeg er stolt av å være medlem av og med et velfungerende styre jeg setter stor pris på å være del av. For mange av oss var det derfor en stor og uforglemmelig opplevelse å være tilstede på årsmøte og middag på Akershus Slott torsdag 3. november, hvor vi feiret oss selv. Det var en kveld med forventninger, der Slottet viste seg fra sin beste side, hvor salene strålte i skinnet fra blafrende stearinlys, vakre blomster og festkledde mennesker. Dette var venneforeningens kveld og med 162 gjester til bords, var det nesten som i venneforeningens storhetstid, da stort fremmøte på middagen var regelen. I tillegg har vi tillatt oss å markere våre 60 år med et utvidet årsskrift med temaer knyttet til Akershus. Både redaksjonen og styret håper at artiklene vil gi våre medlemmer og lesere innblikk i sider ved Akershus sin historie som ikke er allment kjent, og som kan bidra til å øke interessen for vårt nasjonale klenodium. Med de beste ønsker for 2012. 9


Foto: SAKK/Knut Bry

10


Innhold Thor Gunnar Næss: Æresmedlem Gudrun Waadeland ......................................................................... 12 Øistein Ekroll: De kongelige gravene i det gamle Oslo ................................................................ 16 Geir Thomas Risåsen: Barokkslottet vi aldri fikk ........................................................................................ 24 Christian Syse: Fra Wergeland til Tove Nilsen - Akershus i levende litteratur .......................... 32 Christian Krogh: Bør Akershus bort ? Spørsmaalets kunstneriske Side ......................................... 41 Tone Klev Furnes: Rosevinduet på Akershus Slott .............................................................................. 45 Peter Butenschøn: Borgen og byen .......................................................................................................... 50 Ulla Uberg: Bysten på Arno Bergs plass ..................................................................................... 55 Guy Tschudi-Madsen: Med Vennene gjennom 10 år .................................................................................. 59 Årsmøte og Årsmøtemiddag 2011 ......................................................................... 67 Formannens tale ved Årsmiddagen 2011 ............................................................. 71 Karin Berg: Broderiet i kongens jakke ........................................................................................ 75 Venneforeningens tur til Eidsvoll 1814 ................................................................. 78 Årsrapport Akershus Slottsdansere ....................................................................... 80 Styrets årsberetning og regnskap 2010/2011 ........................................................ 82 Vedtekter .................................................................................................................... 87 Medlemsfortegnelse ................................................................................................. 89

11


Æresmedlem Gudrun Waadeland Thor Gunnar Næss Gudrun Waadeland er vårt eneste ikke-kongelige æresmedlem, og i forbindelse med jubileet ønsket vi å få et lite innblikk i bakrunnen for hennes engasjement for Akershus Slott og Festning. Gudrun forteller at hennes interesse for Akershus, for alvor ble tent ved markeringen av 150-års jubiléet for Henrik Ibsens fødsel i 1978. Kommandant Steffansen ville gjerne markere Ibsen på Akershus, og med tilknytningen til Knut Alvsson var det naturlige valg “Fru Inger til ­Østråt”. Gudrun ble kontaktet og oppsetningen fikk en svært god mottagelse. Forsvarsdepartementet og Oslo Kommune ville gjerne at dette skulle bli en å­ rlig foreteelse, og sammen med Stephan Tschudi-Madsen ble Gudrun og Stef­ fansen til et idéutvalg som med den meget kulturengasjerte forsvarsminister Johan Jørgen Holsts støtte ble grunnlaget for dannelsen av SAKK Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Det faste økonomiske fundamentet ble senere befestet ved statsminister Jan P. Syse og forsvarsminister Per Ditlev-­Simonsens hjelp. Gudrun ble leder av SAKK fra starten i 1989, og sammen med dramatikeren Svein Erik Brodal ble det skapt en rekke historiske spill bygd på skjellsettende rikshistoriske hendelser. Hun har selv levendegjort sentrale historiske skikkelser, bl.a. i Middelalderspillet: Margareta – et dronningliv, Det blåser på Akershus, Akershusnetter med Kong Christian IV og Stattholder Hannibal Sehested og Konge­ spillet. Spesielt mange skolebarn har hatt glede av disse oppsetningene som en del av samarbeidet med Oslo-skolene og den Kulturelle Skolesekken. Sammen med den betydelige danske regissøren Sam Besekow åpnet hun i 1990 Nordens litterære teater på Akershus, der fremragende nordiske scenekunstnere fremførte nordiske skuespill og benyttet sine nordiske språk som nordiske dialekter. 12


For mange er Gudrun sterkt knyttet til Riksteateret, som hun var sjef for i årene 1975 - 1987. De seneste årene er det salongteateret hun stiftet sammen med Svein Erik Brodal i 1990, som har vært et av hennes store engasjementer. Her alternerer Henrik Ibsens Når vi døde vågner med Fru Inger til Østråt, John Gabriel Borkman, Byggmester Solness og Brand (i sin helhet !) Salongteateret konsentrerer seg i disse tider om markeringen av grunnlovsjubileet og de snart 200 år siden grunnlovens tilblivelse og inngåelsen av unionen med Sverige. Det skal også nevnes at Gudrun i år 2000 mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun er ridder av 1. klasse av den svenske Nordstjärneorden og Finlands løves orden. Hun er også tildelt Jacob Letterstedts nordiska förtjänstmedalj og ble i 2008 utnevnt som æresmedlem i Akershus Slotts Venner. Akershus Slotts Venner er glade og stolte over å ha Gudrun Waadeland som sitt æresmedlem. Kilder: - Gudrun Waadeland - Norsk Biografisk Leksikon

Gudrun Waadeland og Svein-Erik Brodal som Desirée og Charles-Jean i Charles-Jean, ­Sverige og Norges kong Karl Johan (2007). 13


Kjære venner av Akershus Slott, Jørn Holme, riksantikvar Gratulerer med stort jubileum. Akershus slott og festning er en av nasjonens viktigste kulturminner. Det storslåtte anlegget forteller mer enn noen annet byggverk om nasjonens historie i over 700 år, om kongemakt, om beleiringer og krig, bygnings- og arkitekturhistorie og ikke minst om de mange menneskeskjebner gjennom generasjonene. Et så viktig kulturminne trenger organiserte venner, selv om staten gjennom Forsvarsbygg er meget god eier og forvalter av anlegget sammen med Forsvarets kommandant. Mye ble tatt fatt i 2009. Men fortsatt er det store vedlikeholds- og restaureringsbehov som vi håper får sin løsning i kommende statsbudsjett. Gjennom 60 år har venneforeningen vært en sentral beskytter og bidragsyter til vår historie. Dere er en ressurs som ikke minst vi hos Riksantikvaren har satt umåtelig stor pris på. Gang på gang har dere sagt i fra, kommet med viktige forslag og gavene fra dere har vært viktige tilskudd til hvordan slottet fremstår i dag. For oss har sammenhengen mellom det historiske Oslo i Bjørvika og Akershus blitt en viktig symbolsak i en tid hvor mange vil bygge høye blokker og stål og sement i vannkanten. Kong Håkon V Magnusson bygget både festningen og kongeborg og egen Mariakirke i Bjørvika. At byrommet kan oppleves mellom den historiske by og festningen som beskyttet den er fundamentalt for å sikre vår historiske arv. Dette er ikke over, selv om det dominerende Lambdas dager kanskje er talte. Men flere utfordringer venter, ikke minst på Revierstranda og på Vippetangen. Det arbeides mer en kommunedelplan som kan tette igjen utsyn fra og opplevelse av Akershus Slott og festning. Plan- og bygningsetaten synes å overse i planforslaget hvilket byggverk som har førsteplassen på hovedstadens sjøside. Skal vi få et lyssatt hotell eller noe annet i silobygget som tar all oppmerksomhet. Her håper jeg Akershus Slotts Venner kan være riddere og beskytte slott og festning. Riksantikvaren har signalisert en ferdigstillelse av fredningen av hele festningsområdet, utover den del som allerede er automatisk fredet fra før 1650, inkludert middelalderdel. Vårt ønske er at fredningen er klar til Grunnlovsjubileet i 2014. Den dagen blir en merkedag for dere, oss, Forsvaret og den norske state og alle nordmenn. En fredning vil gi en formell beskyttelse og sikre best mulige prosess til fremtidig forvaltning og formidling av Akershus. Her ser jeg frem til at dere blir en aktiv part i høringsprosessen. Lykke til med arbeidet i Venneforeningen i årene som kommer. Med beste hilsen. 14


Hvor hadde kulturminnevernet og kulturminnene vært uten engasjerte frivillige og venner? I dag er Akershus slott regjeringens representasjonslokale og et nasjonalklenodium vi alle er stolte av. Dette hadde ikke vært mulig uten venneforeningens utrettelige innsats for bevaring av slottet og medvirkningen til restaurering og anskaffelse av utstyr. Fore­ ningen har også gjort en betydelig innsats for å hente frem ny forskningsbasert viten om anlegget, blant annet gjennom jubileumsboken 50 år for Akershus 1951-2001. Byantikvaren har hatt et spesielt forhold til Akershus slott helt siden byens første byantikvar ble venneforeningens første formann. Det er derfor en særlig glede for meg Byantikvar Janne Wilberg med foto av Oslos første byantisom byantikvar å kunne kvar, og vår tidligere formann Arno Berg. gratulere Akershus slotts venner med jubileet. Dere gjør en meget verdifull innsats for et unikt kulturminne. Byantikvaren ønsker foreningen lykke til med nye vitale år og spennende prosjekter i slottets tjeneste! Vennlig hilsen Janne Wilberg Byantikvar

15


De kongelige gravene i det gamle Oslo Av Øysten Ekroll I det kongelige mausoleum på Akershus hviler medlemmer av vårt nåværende kongehus. I tillegg er de jordiske levninger av Akershus byggherre kong H ­ åkon 5, hans dronning Eufemia og kong Sigurd Jorsalsfarer stedt til hvile her. Mens de to førstenevnte hadde sine graver i Mariakirken, hadde sistnevnte sin grav i Hallvardskatedralen. Hva vet vi elles om middelalderens kongegraver i det gamle Oslo? Middelalderens norske kongeætt fikk sine graver både i Trondheim, Bergen og Oslo. Grovt sett kan vi si at på 1000- og 1100-tallet ble de kongelige gravlagt i Trondheim, på 1200-tallet i Bergen og på 1300-tallet i Oslo. Den siste kongelige som ble gravlagt i Norge i middelalderen var kong Håkon 6 som fikk sitt hvile­ sted i Mariakirken i 1380. Deretter og helt fram til 1900-tallet må vi reise til Danmark for å besøke våre gamle kongegraver – framfor alt i Roskilde domkirke som ennå i dag er den danske kongelige gravkirke. Her ligger blant mange andre også Håkons dronning Margrete, mens deres sønn Olav, som var den første kongen av både Norge, Danmark og Sverige, ble gravlagt i Sorø kloster da han døde bare 17 år gammel. Kongegravene i Oslo kan tidsmessig deles i to grupper: Den eldste gruppen fra 1100-tallet ble gravlagt i domkirken – Hallvardskatedralen – mens gruppen fra 1300-tallet ble gravlagt i kongens egen kirke – Mariakirken i Kongsgården – som ble sterkt utvidet nettopp for dette formålet. Det var også en stor forskjell i gravskikken: Mens de eldste gravene var vegg-graver – den døde ble murt inn i veggen – så ble de døde på 1300-tallet gravlagt på en mer "moderne" måte under kirkegulvet, og over gulvet en opphøyet tumba, dvs en gravplate med innskrift og bilde av den avdøde på en høy sokkel formet som en kiste eller sarkofag. Noen ganger ble den avdøde framstilt i høyt relieff eller som skulptur, og den beste eksemplet på dette er nettopp dronning Margrethes grav i Roskilde med en vakker alabastskulptur av den store dronningen.

Kongegravene fra 1100-tallet

Kong Sigurd Magnusson "Jorsalfar" var norsk konge i 27 år til han døde i 1130. Han ser ut til å ha holdt seg mest i Vikenområdet, mens broren og samkongen Øystein Magnusson (d.1122) foretrakk Vestlandet og Trøndelag. Sigurd g ­ runnla St. Hallvardskatedralen og det meste av den ble oppført i hans regjeringstid. Det var derfor naturlig at han også ble gravlagt i denne kirken som var landsdelens største og prektigste. Den var en romansk basilika med kor med halvrund apsis, et høyt midttårn, små utstikkende korsarmer og et treskipet skip med søylebårne midtvegger (fig.). Bortsett fra de manglende korsarmene gir 16


Gamle Aker kirke et svært godt inntrykk av hvordan Hallvardskatedralen så ut da den sto ferdig. Mange sagahåndskrifter forteller samstemt at Sigurd ble gravsatt "i steinveggen ved korets sørside" eller på "sørsiden straks nedenfor koret": ”syðra megin fyrir útan kórin” (Fagrskinna), ”útar frá kórinum fyrir sunnan fram” (Fornmanna sögur) eller ”útar frá kórinum syðra megin” (Morkinskinna og Heimskringla). Men hvor i kirken var dette? Det er ofte og naturlig nok blitt antatt at dette var sørveggen i det vesle firkantete koret med høyalteret, men i middelalderen var koret hele området som ble brukt av de geistlige, og det omfattet også korsmidten og korsarmene/tverrskipet. Sagatekstene kan derfor også tolkes slik at kong Sigurd ble gravsatt i veggen i søndre korsarm, slik den tyske forskeren Michael Müller-Wille har foreslått.

Grunnplan av Hallvardskatedralen (øverst) og Mariakirken (nederst). I Hallvards­katedralen er den sannsynlige plasseringen av kongegravene markert. I Mariakirken er ­gravene til kong Håkon 5, dronning Eufemia og fyrst Witzlav markert. 17


Gravlegging inne i veggen var ikke vanlig i middelalderen, heller ikke for konger, men det var skikken for de kongelige i Norge til og med Håkon 4 Håkonsson (d.1263). Skikken er ikke kjent fra våre naboland, men er særegen for Norge. Den første sikre gravleggingen vi kjenner av denne typen er nettopp Sigurd Jorsalfar i 1130. Müller-Wille hevder at dette var en østlig tradisjon som Sigurd brakte med seg til Norge fra korstoget i 1108-11, noe som er en spennende tanke. Vi vet ikke om graven var helt innelukket i veggen eller om det var en nisjegrav. Eksempler på slike graver fra Nidarosdomen tyder på at veggen var helt lukket, men med en tavle foran som fortalte om den døde. I Edmundskirken på Hovedøya ligger det derimot i nordveggen i skipet en nisjegrav under en stor bue, og her ble det ved utgravningen i 1840-åra visstnok funnet en barnegrav. Kongegraver var også historiske minnesmerker. Kong Sverre ble gravsatt i sørveggen i Kristkirken i Bergen i 1202, og på veggen foran graven ble det festet en bronsetavle med vers med forgylte bokstaver. På veggen over tavlen ble det hengt et kostbart teppe og kongens merke, skjold, sverd og stålhjelm. Kong Inge Bårdssons grav i Nidarosdomens vegg ble av hans bror Skule jarl prydet med "et kostelig verk, uthugget og formalet og belagt med gull", og Skule lot der "uthugge og male hans våpen og hengte der hans sverd, hjelm og skjold". Noe lignende kan vi tenke oss ved den store krigerkongen Sigurds grav i Oslo. Sigurds sønn kong Magnus blinde ble gravsatt i kirkeveggen hos sin far i 1139 etter at han ble drept i slaget ved Holmengrå, og i 1161 fikk kong Inge Krokrygg sitt hvilested her etter at han var blitt drept i slaget på fjordisen ved Oslo. Den fjerde og siste kongelige gravleggingen her ble tronarvingen Håkon Unge, eldste sønn av kong Håkon Håkonsson og dronning Margrete Skulesdatter, som døde 25 år gammel i Tønsberg i 1257. Han ble gravsatt i kirkeveggen ved siden av Sigurd Jorsalfar Vi hører dessverre ingenting om dronningene, for eksempel Sigurds russiske dronning Malmfrid, eller kong Inges danske dronning Kristin, om noen av dem fikk sitt siste hvilested sammen med ektemennene. Etter at Oslo ble flyttet i 1624 forfalt Hallvardskatedralen sterkt. I 1656 var en ukjent norsk student på hjemreise fra København. Mens han ventet på skyss i Gamlebyen hadde han god tid, så han gikk til den forfalne kirken for å se etter de gamle kongegravene. Han mente å ha funnet Sigurd Jorsalfars grav, og gjennom et hull i muren fikk han lirket ut hodeskallen som han tok med seg. Det faktum at gravene var synlige i veggen på denne tid viser at de ikke kunne ha ligget i sørveggen i selve det firkantete koret, for det ble nemlig revet på midten av 1200-tallet da et stort, nytt kor ble bygd som var like stort som skipet. Dersom gravene hadde ligget i dette koret måtte de ha blitt flyttet til en annen del av kirken, og da ville de neppe ha blitt lagt inn i en vegg. Men dersom de lå i tverrskipet, som ikke ble berørt av utvidelsen, ville de fått ligge i fred helt til 1600-tallet. I 1667 ble det besluttet å rive restene av kirken, og i 1674 sendte stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve en søknad til sin halvbror Christian 5 om å få reise et 18


Gyldenløves forslag til kongelig mausoleum på Hovedøya for de fire kongelige begravelsene fra Hallvardskatedralen. Kopi av Henrik Mathiesen etter originalen, gjengitt i Øverlands "Illustreret Norges Historie", bd. 7 (1893).

mausoleum på Hovedøya for de fire kongenes ben som er funnet under rivingen av kirken. Han nevner dem ved navn: Harald (d.e. Sigurd) "Jerusalafar", kong ­ Magnus, kong Inge og unge kong Håkon, noe som tyder på at gravene har vært synlige og identifiserte. Tillatelsen ble gitt, men dessverre ser ingen ting ut til å ha skjedd. Hodeskallen kom senere til Nationalmuseet i København før den i 1867 ble tilbakelevert til Universitetet i Christiania. I 1957 fant den sitt sitt endelige hvile­sted i en veggnisje på Akershus ved siden av det kongelige mausoleum. Sigurd fikk dermed etter 301 år på vandring endelig på nytt hvile i en veggnisje. Magnus, Inge og Orm har derimot forsvunnet i historiens tåke.

Kongegravene fra 1300-tallet

Hertug Håkon Magnusson startet store byggearbeider i Oslo i 1290-årene, blant annet hjalp han fransiskanerne med byggingen av den store kirken av teglstein som fikk et kor med femsidig avslutning. Kirken ble en mindre utgave av fransiskanernes kirke i Bergen som faren Magnus Lagabøter hadde f­inansiert. Der ble han selv gravlagt i 1280, selv om det store nye koret først sto ferdig omkring år 1300. Det er mulig at hertug Håkon hadde planlagt at fran­ siskanerkirken i Oslo skulle bli hans gravkirke, men i 1299 arvet han tronen etter at broren Erik døde uten andre mannlige arvinger. Heller enn å flytte til Bergen fortsatte Håkon å bo i Oslo, som dermed ble residensbyen. Grunnplan av Mariakirken etter utgravningen i 1869, med markering av de kongelige gravene i koret. Etter ­Nicolaysen 1869.

19


Håkon startet en stor utbygging av den nokså beskjedne Mariakirken i Kongsgården med et nytt vestparti med to store tårn og et nytt korsformet kor. Trolig skulle også det smale skipet mellom dem i sin tur utvides både i bredden og høyden, men arbeidet kom aldri så langt. Kirken skulle også romme en kostelig relikvie: En bit av Kristi tornekrone som var en gave fra kong Philippe IV av Frankrike i 1304. De franske kongene hadde kjøpt hele tornekronen i Konstantinopel og brukte små biter av den som politiske alliansegaver. ­Håkons far Magnus hadde fått en bit av Philippe III i 1274 og bygde en ny kirke i kongsgården i Bergen – Apostel­kirken – for å huse denne relikvien. Midt i det nye korsformete koret, rett foran trappen til høyalteret der Kristus­ relikvien trolig sto, fikk kong Håkon og hans dronning Eufemia av R ­ ügen sine graver. De ble først undersøkt av antikvar Nicolaysen i 1868, og på nytt av Håkon Christie i 1961-63. Men det lå også en tredje grav her som var eldre enn de to andre, og dette er etter alt å dømme graven til dronning Eufemias far fyrst Witzlav av Rügen som døde under et besøk i Oslo 29. desember 1302. Dette er en enkeltgrav under gulvnivå i form av et lite "rom" med teglsteinshvelv. Dobbeltgraven var laget ved to forskjellige anledninger, og det passer med at dronning Eufemia døde i 1312 og kong Håkon 5 i 1319. Den hadde vært ­dekket av et hvelv av teglstein som var styrtet sammen og hadde knust graven. Gravens sentrale plassering gjør det svært sannsynlig at dette er graven til Håkon og Eufemia, med kongens svigerfar rett vest for dem. Men hvor­dan var gravene markert? Vi ser at det nå er innført en helt ny grav­ skikk, der de døde konge­ lige ikke lenger blir lagt inn i en vegg, men gravlagt i trekister i hvelvede gravkammer eller små "krypter" under gulvet. I nivå med gulvet eller hevet et stykke over dette har det ligget et gravminne. I Mariakirken er det funnet rester av et De kongelige gravene i Mariakirken under utgravningen i gravminne som etter 1960-årene. I forgrunnen fyrst Witzlavs enkeltgrav, og bak den alt å dømme stammer kong Håkons og dronning Eufemias dobbeltgrav. 20


fra fyrst Witzlavs grav. Det er en en gravert bronsegravplate som er framstilt i Flandern, som var Europas sentrum for metallhåndverk. Bare litt av øvre del av gravplaten er bevart, med ansiktet til fyrsten og litt av de nærmeste omgivelsene. Gravplaten har vist fyrsten i helfigur i en ­arkitektonisk ramme, omgitt av helgener og engler. Rundt kanten gikk det trolig en lang innskrift. Platen har vært ca. 240 cm lang og ca. 100 cm bred, og var satt sammen av mange enkeltplater som var naglet fast til en stor steinplate som underlag. Gravplaten har uten tvil også hatt heraldiske motiver som fyrstens våpenskjold. Over hodet var det en framstilling av to engler som løfter Witzlaws sjel i form av et barn opp til himmelen i et stort klede. Selv om det bare er noen rester igjen av gravplaten, viser størrelsen og kvaliteten at dette var De bevarte delene av fyrst Witzlavs gravplate, nå i en av de fineste slike bronseKulturhistorisk Museum. Den nederste delen med gravplater som kjennes, virkelig ­sjelen som løftes opp av to engler skal stå over en fyrste verdig. Historien om ­Witzlavs hode. hvordan den kom til Museet er en stor kontrast: Bitene ble funnet under graving i ruinen av folkene til kjøpmann Thor Olsen, som eide grunnen her og hadde en "arklåve" som delvis var bygd innover kirke­ruinen. Etter Olsens død i 1868 ble inventaret solgt på auksjon, og en brukthandler kjøpte disse metall­bitene som lå slengt i en skrapkasse, og han viste dem senere til antikvar Nicolaysen som straks kjøpte dem til Oldsaksamlingen hvor de er utstilt i dag. Det kunne så lett ha gått anner­ledes… Men hvordan var kong Håkon og dronning Eufemias dobbelgrav markert? Dessverre finnes det ikke et eneste spor bevart, men en hypotese kan stilles opp. Kan de ha fått en bronsegravplate av samme kvalitet som Witzlaws? Nå er ikke Witzlaws gravplate laget direkte etter hans død, men et stykke lenger inn på 1300-tallet. Kan det ha blitt bestilt en liknende plate samtidig til kongeparet, kanskje bare enda mer prektig? 21


Ringsted kirke på Sjælland er en av Danmarks kongelige gravkirker og i koret her, med samme ­ plassering som i Mariakirken, ligger begravet kong Erik Menved og dronning Ingeborg som begge døde i 1319, samme året som kong Håkon 5. Deres grav er dekket av en prektig bronsegravplate på 275 x 170 cm der kongeparet er framstilt legemsstore i fullt kongelig skrud. Detaljene minner mye om Witzlaws gravplate, for eksempel sjelen som blir løftet av ­engler. I Ringsted var ikke selve ansiktene av bronse, men av hvit alabast som gjorde dem enda mer levende. Kongen står med blottet sverd – symbolet på kongens makt – og scepter i hendene, og føttene hviler på løver som symboliserer mot. Sverdet og kjortelen er dekorert med tre løver – Danmarks riksvåpen. Dronningen Kong Erik Menveds og dronning Ingeborgs gravplate i hol­der scepter og en bok Ringsted kirke. Denne viser stor likhet med restene av fyrst – symbol på fromhet – og Witzlavs gravplate, og en lignende plate kan tenkes lagt over ved føttene står to små kong Håkon 5 og dronning Eufemias grav. hunder som er symbol på trofasthet. Det er fullt mulig å tenke seg en lignende gravplate over Håkon og Eufemias grav. Men bronse var verdifullt, og slike plater ble ofte stjålet og smeltet om. Da Mariakirken ble revet i 1542 ble selvsagt metallet tatt vare på. Det er mer uventet at litt av Witzlavs gravplate i det hele tatt overlevde. I Trondheim er det funnet to små biter av liknende gravplater, ikke i Nidarosdomen men i Erkebispegården der en håndverker skulle smelte om metallet til nye gjenstander, og disse to bitene overlevde tilfeldigvis. 22


Den siste kongelige begravelsen i Mariakirken er også den minst kjente. I 1380 døde kong Håkon 6 Magnusson, som var gift med Margrete Valdemarsdatter og far til kong Olav Håkonsson, og ble gravlagt i Mariakirken. Ingen bevarte kilder forteller direkte om dette, men 20 år seinere skrev en av hans trofaste menn, ridderen Jon Marteinsson til Sørum (Sudreim) på Romerike sitt testamente da han eslet seg på pilgrimsferd "til Roma eller lenger, om Gud vil". Testamentet er bare bevart i en dårlig avskrift, men Jon vil gravlegges i Mariakirken, og han bestemmer at "min skiold og helm skal ophengis i hellig Kaarsis kircke­chor, der som dend unge Kong Haagen huiler" (DN XVI, nr. 42). "Kaarses kircke chor" må være kapellet der korsalteret sto, og det er omtalt i flere andre dokumenter. Korsalteret sto som regel i korbuen rett under det ­store krusifikset. I en oversikt fra 1524 over Mariakirkens kostbarheter er det omtalt "et stort høgt kors helt beslått med ungarsk gull og besatt med kostbare steiner som det ikke fins maken til i Deres Nådes rike Norge", men også "det store kors" (DN VIII, nr. 528). I dag er det umulig å si nøyaktig hvor i kirken Norges siste middelalderske kongegrav befant seg. Bare Akershus’ byggherre kong Håkon 5 er minnet med en beskjeden liten tavle i gresset, mens Eufemia, Witzlaw og Håkon 6 er blitt helt glemt. Heller ikke i Hallvardskatedralen finnes det er eneste minne over de fire kongene som ble gravlagt der, ikke engang over Sigurd Jorsalfar som var en av de få europeiske konger som red i triumf gjennom Den gyldne port i Konstantinopel. Kanskje det er på tide å bringe historien fram i lyset igjen? Litteratur: Berg, Arno (red.): Harald Hardråde. Oslo 1966 Diplomatarium Norvegicum I-XXIII (Christiania 1847 - ) Holck, Per: Håkon V.’s hodeskalle. Teorier omkring kongegravene i Mariakirken. St. Hallvard, 53. årgang. Oslo 1975 Krefting, Otto: Om tvende Væggebegravelser i Throndhjems Domkirke. Fortids­minneforeningens årbok 1870 Nicolaysen, Nicolay: Om Mariekirken i Aaslo og dens Udgravning. Fortidsminneforeningens årbok 1869 Nicolaysen, Nicolay: Om en Gravplade af Metal fra Aaslo. Fortidsminneforeningens årbok 1870 Nicolaysen, Nicolay: Om de kongelige begravelser i Norge efter hedendommen. Historisk Tidsskrift, I. Kristiania 1871 Storm, Gustav: De kongelige Begravelser i Mariakirken i Oslo. Historisk Tidsskrift, III. Række, 2. Kristiania 1892

23


Barokkslottet vi aldri fikk Av Geir Thomas Risåsen I årene etter 1814 var det et savn at Norge ikke kunne tilby en kongebolig som var monarken og nasjonen verdig. Derfor reiste kong Carl Johan i 1821 forslag ovenfor Stortinget om å oppføre en egnet kongebolig i hovedstaden. Resultatet er Det Kongelige Slott, som ble innviet 1849. Denne problemstillingen hadde imidlertid ikke eksistert dersom det dansk-norske kongehus i 1730-årene hadde sett seg tjent med en tidsmessig norsk kongebolig på Akershus. Det var ikke bare bruksmessig at Akershus slott opplevde en renessanse under kong Christian 4s mange Norgesbesøk i første halvdel av 1600-tallet. Også rent bygningsmessig ble middelalderborgen omformet til et nordisk renessanse­ slott. Men etter noen korte blomstringssår under de etterfølgende stattholdere, senket roen seg over slottet og forfallet grep om seg i de følgende generasjoner. Da 1700-tallet sto for døren var det klart at noe måtte gjøres. Slottets kongelige gemakker hadde vært ubeboelig i lang tid og i tillegg søkte de institusjoner som var lokalisert her seg vekk. I 1722 flyttet Overhoffretten ut etter å ha klaget over at det regnet inn i ”overflødighed af de forfalne og meget aabne tage” og at alle som skulle til retten ble utsatt for ”allerstørste liv og lemmers farlighed” fordi de måtte passere borggårdsveggen, der det stadig falt ned store steiner. Slottsfogden søkte om tillatelse til at garnisonen kunne få gå til alters i Dom­ kirken, da han mente at slottskirken var for falleferdig og livsfarlig til å brukes. Videre søkte kanselli- og justitssekretær From om nye lokaler ettersom de anviste rom på Akershus var så forfalne og ødelagte at ingen kunne arbeide der og at arkivene ble ødelagt av regn, sludd og snø som kom inn gjennom tak og vinduer slik at de mest ”importante papiirer og protucoller” ble ødelagt. Imidlertid mente stattholderen Ditlev Vibe at ”disse gamle protucoller bør paa slottet, hvor af Arilds tiid haver voren beliggende, forblifve og icke forflyttes”. Fravær av initiativ og økonomiske midler stoppet imidlertid alle gode forslag fra stattholderens side og forfallet fortsatte.

Eneveldet bygger

Kong Christian 5 styrket i 1660 kongemakten ved å innføre eneveldet i Danmark-Norge. Dermed opphørte tidligere tiders behov for kongens stadige opphold og tilstedeværelse rundt om i riket. Som følge av dette ble de kongelige besøk i Norge, oftest begrenset til en enkelt norgesreise i løpet av monarkens regjeringstid. I Danmark derimot manifesterte eneveldet seg gjennom stor bygge­ aktivitet, der kongehusets nye og styrkede posisjon ble synliggjort gjennom de mange slottsanlegg oppført på slutten av 1600-tallet og 1700-tallets første halvdel. Den kongelige byggeaktivitet kuliminerte med Christian 6 (1699-1746) og 24


dronning Sophie Magdalenes (1700-1770) regjeringstid fra 1730 til 1746. Under det praktelskende, men sterkt pietistiske kongeparet, ble sentrale danske slottsanlegg, som sommerresidensen Hirschholm slott (1730-44), jaktslottet Eremitagen (1734-36) og residensslottet Christiansborg (1733-40) i København oppført. Her hjemme er kongeparet særlig kjent for sin lange og strabasiøse reise i det sørlige Norge og til Trondheim fra mai til september 1733.

Kong Christian 6. og dronning Sophie Magdalenes Norgesreisei i 1733 kunne ha resultert i at middeladerslottet Akershus var bltt jevnet med jorden og istedet erstattet med Phillip de Langes planlagte barokkslott. De samtidige portrettene er en gave fra Venneforeningen til Akershus Slott.

Kongebesøket

For å etterfølge avdøde Ditlev Vibe utnevnte Christian 6 den danske grev Christian Rantzau (1683-1771) til Norsk stattholder, med bolig i Christiania. Den nye stattholderen var en driftig mann og så med egne øyne den prekære situasjonen på Akershus. Han merker seg også at her oppbevares ”en heel haaben landet maktpaaliggendis papiirer” og at ”det saakaldede archiv mer ligner en svinesti end et archiv, papirerne i skaaret og i fleng henkastede uden orden og uden saavidt endnu er funden, allermindste registratur”. Samme år som han ble tilsatt, hadde Rentekammeret i København gitt klarsignal til å utføre nødtørftige reparasjoner, som istandsettelse av slottskirken. Rantzau var imidlertid uenig i beslutningen da han mente at hele Slottet måtte settes istand ­under ett, og at det var uforsvarlig1 at Kongen ikke disponerte et beboelig slott i Norge. Rentekammeret støttet stattholderens syn i at det ville bli rimeligere å 1 Berg, Arno: bind 1, s. 158.

25


Philip de Langes oppmåling av kortveggene i borggården slik de sto i 1733. Riksantikvarens arkiv.

Philip de Langes oppmåling av Slottets østfløyens forfalne og uregelmessige bygningsmasse sett fra festningsplassen. Riksantikvarens arkiv. 26


sette i stand hele slottet under ett. På Rantzaus anbefaling ble kun de nød­ vendigste arbeidene utført, mens hovedistandsettelsen ble utsatt i påvente av at Kongen selv tok Slottet i øyesyn. Om kvelden 3. juni 1733 ankom kong ­Christian 6 og dronning Sophie Magdalene Christiania, med sitt reisefølge på 200 menn og kvinner. Majestetene ble ønsket velkommen av stattholder Rantzau foruten byens øvrige sivile og geistlige dignitære. Mens kanonene drønnet fra Akershus gikk følget i land på Tollbodbryggen, som var festlig pyntet med grantrær og urtepotter, ”saa kaldede Grane Bar og Blomster samt imiterede Orange Frugter2” foruten en mektig velkomstportal til kongeparets ære. Lik forrige kongebesøk i 1719, måtte kongeparet innlosjeres privat. Etter noen hektiske dager, med audienser, offentlige bespisninger, turer i byen og byens omegn, samt søndagens gudstjeneste i Domkirken, kunne endelig ”Hans Kongelige Majestet allernaadigst tage i Øyesyn Fæstningen Aggershuus og Slottet” hvor ”allernhøystbemelte Hans Kongl. Maj. beteende sin naade imod en del Fanger, som bleve løsgivne..3”. Besøket fant sted 8. juni og samme ettermiddag kjørte Majestene ut på Ladegårdsøen, der stattholder Rantzau kunne vise frem hovedbygningen på Bygdø Kongsgård, som han hadde latt oppføre i anledning det kongelige besøk. Besøket i Norge ble en gedigen triumfferd. Til minne om reisen lot kongeparet oppføre en panelt tømmerbygning i parken på Hirscholm slott, det såkalte Norske hus, med en sal dekorert med dramatiske ­naturtablåer som kongeparet hadde bivånet ved selvsyn under Norgesreisen.

Stattholderen og murmesteren

Rantzau regnet med at etter Norgesbesøket ville Kongen befale at Akershus slott skulle settes i stand ”da der i et detacheret konge riige i det mindste burde være et sted huor Hans Majestæt beqvemmeligen kunde residere4”. Men Kongen klarte ikke å bestemme seg ”enten slottet skulle gandske repareres eller afbrydes, enten kirchen skulde repareres eller nye kirkche byggis5”. Tilbake i Danmark var det en helt annen byggesak som opptok kongeparet, nemlig oppføringen av Christiansborg slott. I 1728 hadde Kongens far fått modernisert det gamle København slott til et mer tidsmessig barokkslott. Men umiddelbart ­etter tronovertagelsen i 1730 hadde Christian 6 beordret slottet jevnet med jorden, tomten ryddet og tre uker før kongeparet la ut på sin Norgesreise i 1733, hadde Kongen lagt ned grunnsteinen til det nye residensslottet. Slottets arkitekt var generalbyggmester Elias David Häuser, som etter hvert måtte overlate de fleste innredningsarbeidene til de to fremadstormende rokokkoarkitektene Laurids de Thurah og Nicolai Eigtvedt. Det enorme Christiansborg slott sto innflytningsklart i november 1740, og ble Nordens største og mektigste slottsanlegg noen sinne. Dermed ga ikke Norgesbesøket den umiddelbare støtte Rantzau hadde håpet 2 3 4 5

Ibid. s. 13. Ibid s. 15. Berg s. 159. Berg s. 159.

27


på, men han så at arbeidene på Akershus måtte igangsettes snarest, da kostnadene bare vil øke jo lenger de ble utsatt. For ham var det en selvfølge at Slottet i fremtiden burde tjene sitt formål som kongehusets norske kongebolig, at Overhoffretten måtte flytte tilbake hit i egnede lokaler, at slottskirken måtte tjene garnisonen uten å være livsfarlig for de kirkebesøkende og at rikets arkiver måtte sikres bedre forhold. En istandsettelse ble besluttet i 1734, men ingenting skjedde. I mellomtiden hadde dessuten den eneste aktuelle byggmesteren for oppgaven avgått ved døden og det endte med at Rantzau henvendte seg til Rentekammeret i København om det ”kunde bringes der hen at en kyndig og tilforlatelig muurmester, byggmester eller entrepreneur joe før joe bedre førend det ganske ned falder, som dagligen at befrygte er, fra ­Kiøbenhavn blev hidsendt”. Vedkommende kunne så inngå kontrakt direkte med Rentekammeret om hele istandsettelsen. Rentekammeret kviet seg først, men tilslutt sendte de opp den hollandske murmesteren Philip de Lange (1704-1766). De Lange hadde innvandret fra Holland til Danmark sommeren 1729 og ble innskrevet som murermester i København i juli 1733. Hans virk­ somhet skulle bli omfangsrik og han ble en av Københavns største entreprenører og murmestre, med et arbeidsfelt som favnet alle grener innen arkitekturen; så vel militær, sivil, kirkelig og industriell bygging. Det var en slik mann stattholder Rantzau trengte for å realisere sine planer.

Forslag til ny planløsning hvor den nye østfløyen var planlagt med en stor midtsal. Riksantikvarens arkiv. 28


Philipp de Langes forslag til norfløyens mot byen og ny østfløy sett fra festnngsplassen. Riksantikvarens arkiv.

29


Barokkslottet

Philip de Lange oppholdt seg i Christiania fra 1734 til 1735, hvor hans mandat var å utarbeide et overslag på en enkel istandsettelse av Akershus slott. Han leverte imidlertid to ting; for det første en oppmåling av slottet slik det sto - en uvurderlig kilde for å forstå bygningen i ettertid, og i tillegg tre ambisiøse planer for et nytt barokkslott, med delvis gjenbruk av de eldre murene. Alle tre utkast til barokkslott bygger på samme planprinsipp, med slottet som et firefløyet anlegg slik vi kjenner det i dag. Forskjellen er imidlertid at dagens slott har nordfløyen med Margaretasalen og Olav 5s hall og sydfløyen med slottskirke og Christian 4s sal som sine to hovedfløyer og tyngdepunkt. Philip de Lange så derimot for seg et slott som vektla øst- og vestfløyen, og der en nybygd østfløy skulle inneholde slottets hovedrom og viktigste saler. For å ivareta barokkens krav til regularitet skulle de øvrige fløyer utvides og innarbeides i en regelmessig helhet. Hovedforskjellen i de tre planene er utformingen av slottets hjørner, der Jomfrutårnet er beholdt i forslag C - det mest ambisiøse forslaget - og supplert med tilbygde hjørnetårn på hver side av nordfløyen, for dermed å opprettholde kravet til symmetri. På alle tre forslagene fremstår de fire fløyene regelmessig utformet og med et høyreist felles valmtak. Slottet er vist med to lave underetasjer og to høye hovedetasjer. På forslag C er de to hoved­fasadene mot byen i nord og mot nedre festning i øst dominert av litt alder­dommelige men markante hjørnetårn med mektige tårnhjelmer, foruten rikt utsmykkede midtpartier, i overensstemmelse med tidens smak. Forslaget er preget av den hollandske senbarokken, noe som også preger flere av de Langes tidligste arbeider, foruten hans evne til å legge hovedvekten på fasadens utsmykning med pyntelige dekorasjoner, slik ettertiden kjenner hans samtidige arbeider fra Zieglers gård og Møinichens palé i København. Østfløyen var tenkt med en stor midtsal i hver av de de to hovedetasjene, som skyter ut i fasaden, som en fem fag bred midtrisalitt. I fasaden er dette brede fremstikkende midtpartiet ytterligere markert som baser i de to nederste etasjene, som bærer brede kolossale pilastre foran de to hovedetasjene, og på toppen et kraftig etablatur med seks skulpturer. Dermed skulle sidetårnene og det rikt utformede midtpartiet fremstå i klar kontrast til de ubearbeidede fasadepartiene på hver side. Tilsvarende domineres den smale nordfasaden mot byen av de kraftige sidetårnene hvor midtpartiet markeres av en lav trefags portal som dekker de to nederste etasjene og som bærer en imponerende skulptural utsmykning foruten en buet segmentgavl som bryter gesimsen. Kort sagt er det et imponerende slottsanlegg Phillip de Lange presenterte planer for i januar 1735 og da ikke mist sett i forhold til anlegget slik det den gang fremsto. Sammen med forslaget fulgte et kostnadsoverslag på 44.000 riksdaler, men hvor han mente det kunne gjøres betydelige besparelser ved å bruke bruddstein fra Hovedøya eller Lindøya i stedet for kostbar teglstein samt rimelige pommerske bjelker i stedet for norske mastetrær.

30


Prosjektet strander

Forslaget med kostnadsoverslag ble sendt ned til Rentekammeret i København, hvor det ble fremlagt for generalbyggmester Häuser for uttalelse. For det første anslo H ­ äuser de totale byggekostnadene til langt over 50.000 riksdaler. Ettersom Häuser var ukjent med de lokale forholdene i Norge generelt og i Christiania spesielt, så konsulterte han berghauptmann Schubart, som etter å ha besiktiget Akershus slott sendte sin betenkning. Han konkluderte med at forholdene var elendige, at det meste måtte rives og kun vestfløyen lot seg sette i stand. Han omtaler ikke de Langes prosjekt, som begraves i stillhet, men foreslår i stedet å oppføre en ny slottskirke på Hovedtangen og hvor slottskirken hadde stått skulle det oppføres en kommandantbolig med brannsikre hvelv for riksarkivet. Schubarts plan for Slottets nedbryting og oppføring av ny kirke på Hovedtangen ble vedtatt i 1737 med Häusers støtte, men under forutsetning at festningens generalkvartermester oberst Michael Sundt skulle uttale seg. Sundt var helt klar på at Hovedtangen ut fra militære hensyn ikke var noen byggeplass. Han var dessuten helt tydelig på at den eksisterende slottskirke lot seg sette i stand sammen med mye av slottet, som nå var vedtatt skulle rives. Kong Christian 6 var ikke sen om å følge Sundts råd, og allerede noen uker etter at det forrige vedtaket var fattet, ble det i stedet bestemt å følge oberst Sundts forslag. Dermed fikk ikke Christiania en egentlig kongebolig før Det kongelige slott sto ferdig i 1849, de historiske delene av Akershus slott overlevde frem til i dag og slottskirken ble satt i stand med det prektige alter­partiet tegnet av generalbyggmester Elias David Häuser, for øvrig en gave fra kong Christian 6 og dronning Sophie Magdalene.

31


Fra Wergeland til Tove Nilsen – Akershus i levende litteratur Av Christian Syse Belegget i litteraturen er et fascinerende trekk ved klenodiet som spenner sin historie over mer enn 700 år, siden Håkon V – dyrket som helgen etter sin død – mot slutten av Norges storhetstid lot festningen bygge. Akershus har etterlatt seg rike, skriftlige kilder i skjønnlitteratur og politiske skrifter så vel som i regnskapsførselen til dem som regjerte der. Til venneforeningens 40-årsmarkering skrev foreningens medlem, den begavede og mangslungne Mentz Schulerud (1915-2003), "Akershus i dikterens speil" (Aventura forlag, Oslo). Den boken kunne vært gjort til pensum i skolen – et speil over diktningen om Akershus, og dermed om nasjonen i gode og onde dager. Venneforeningens daværende formann Lauritz Opstad (1917-2003) skriver i forordet: ”I forbindelse med at Akershus Slotts Venner i 1991 kan se tilbake på 40 års virksomhet, ønsket foreningen å fortsette med sine publikasjoner for å få borgen til å å bli levende i våre sinn. Igjen ville vi ty til dikterne. Men for forenin­gen var det ikke en begynnelse – allerede på foreningens årsmøte i 1955 kåserte legendariske Francis Bull omkring temaet ’Akershus Slott i norsk diktning’.” Ved 60-årsmerket vil vi på nytt kaste glans over Mentz Schuleruds bok, som for 20 år siden var gave til foreningens medlemmer. Den er ikke så enkel å oppdrive. Men med enkelte poesi-utdrag fra boken, fritt regissert av undertegende, vil vi gjøre både ham og Akershus ære. Det blir et streiftog med kommentarer, like mye knyttet til Venus som til Mars. I dette utvalget går vi rett til senere hundreår, om enn vi kunne ha viet en egen artikkel til de tre romantiske ridderdiktninger fra senmiddelalderen som omtales som Eufemia-visene, etter Håkon Vs tyskfødte dronning. Det får utestå. Ruinromatikken stod sterk i Europa, men også i Norge. Ja, Akershus slott og 32


festning var jo i mangt nettopp et fornminne av en ruin iallfall i godt hundre år. Hos oss skrev både Andreas Munch (1811-84) og Henrik Anker Bjerregaard (1792-1842) om festningen. Først Munch, nesten glemt i dag, men han nådde vel sin høyde i 1836: Nu lukker jeg loven og prosessen og iler så opp på festningsvollen, hvor damestasen og bynoblessen glimrer i solen hel og holden; spaserer rundt om den gamle mur, ser fornemt ut i den lyse natur, og spør uret når tiden er omme, om ikke dampskipet snart vil komme.

De hvite murer og tårn og lund se omvendt ned i den klare bunn. Båten svever på bølgespeilet, en enkelt luftning blaffer i seilet – en ensom sky står på himlen sort og skygger langt over vannet bort. Her vrimler det på brede gange av herrer og damer, i rekker lange: det er en broget, en lystig flokk, man fekter med parasol og stokk. Se hisset de evig nikkende fjær, nu hilser man hist nu hilser man her – det hele er mange kun til besvær.

Det lufter svalt gjennom lindekroner, og sang og fløyte fra sjøen toner den blanke fjord sine armer slår om festningspynten, hvor slottet står.

Det er skrevet for 175 år siden i år – i seg et jubileum. Munchs eldre samtidige Bjerregaard er i den gode ruinromantikkens tradisjon, i festningens forfallstid midt på 1800-tallet: Dunkel står i den stille natt en gammel borgruin; stjerneglimt på himlen spille med det underlige skinn.

mellom brutte søyler ene sitter trubadur. Harpen ved hans hjerte hviler, sakte svever visne hånd over strengen, vennlig smiler gjennom øyet gubbens ånd.

Bunnen dekker grus og stene, Mosset gror på gamle mur,

Bjerregaards form synes i dag å være mer av en forgangen tid enn Munchs. Men det er den store Henrik Wergeland (1808-45), som selv hadde sitt a­ rbeid på festningen da han fra 1841 var Norges i realiteten første riksarkivar, som var samtidens fremste Akershus-dikter. I epilogen til Campbellerne minner han om borgen som hadde stått der uforandret siden Christian IV påbygget den og "dro byen opp", altså tegnet opp Christianias kvartaler: ... så stod borgen med blygrå topp da fjerde Kristian dro byen opp. Og uforandret den står der siden som en forstenet gespenst av tiden. Oldtidens bleke ærverdighet

er rullet over dens tinde ned. En middelalder står som forblødt I Fuglesangtårnet så rustenrødt. I vindens viften i gresset runden om volden legende gjør sekunden. 33


Wergeland foregrep gjenreisningen av Akershus, slik det er skjedd etter 1905: Håkons hall og Olavs kirke reise ville de av grus.

Ha! Det var nordmannavirke, var det ikke, Akershus?

Akershus som fengsel og straffeanstalt har alltid fanget oppmerksomhet. Henrik Wergeland identifiserte seg med straffangene – fra 1500-tallet via Christian Lofthus på 1700-tallet til Halvor Hoel i 1826 – som Wergeland selv opplevde: Den fangne bonde på Akershus På Akershus, den festning hvor i spindelvev ridderlig heder bor –

Og står hans spir ei lik aksen, som -o Norrig! Din lykkestid dreier seg om?

På Akershus, hvis tårn av bly lik døende stjerner står over by –

Hvor fyrig er han! Om kveld du kan i slottets vinduer se Oslos brann.

På Akershus, hvis borgmur hvit er bleknet skygge av gammel tid, –

Og ned på dagenes ferd og skikk fra fløyen ser saga med funklende blikk.

Der vil i Fulgesangtårnets ly min syngende sorg seg finne en ny.

På muren gråner Norriges old, og nuet blommer på grønne voll.

Se borgen, den ridder av gråsten hist! Kristiania hans stjernede kåpe forvist.

La krøniken ånde om tårnets tind! Historien seg riste i klippen inn!

Han sitter stoltelig der til hest på spettet klippe, mot sjø og blest.

I lave gress jeg finner meg en, blant nesler, der klatrer ad tårnets sten: –

Hen er vel gammel, allikevel en glansfull historie er hans sjel.

En simpel historie, snart fortalt: en tåres historie – det er alt.

Wergelands Oslo er dagens Gamlebyen – den opprinnelige byen. Og så selvsagt om storforbryteren som appellerte til fantasien – Ole Høiland. Igjen Wergeland: Det var han Ole Høiland, som i den mørke natt tok Norges Bank rett listig, den dyre­kjøpte skatt.

Herut på jakt, bardus! Herut dere grå kaputter fra gamle Akershus!

Generasjonen etter var også knyttet til festningen. Francis Bull kaller Henrik Ibsens (1828-1906) ungdomsdikt "På Akershus" for det sentrale blant dem som skilder festningen og historien. Ibsen utformet sitt dikt i i to versjoner. Den ­første er fra 1851, skrevet av student Henrik Ibsen – det vil si, han kalte seg 34


student enda han ikke hadde fullført artium, og skrev det under sitt pseudonym Brynjolf Bjarme. Den endelige utformingen er fra 1863, slik han gjenga det i sin eneste samling poesi, Digte, i 1871: Sommenattens slør med milde folder seg om jorden spenner; enkle stjerner, store, stille, bleke bakom skodden brenner.

Lik en gravlagt storhets minne, fyrstefager enn av skue, i karnappet står en kvinne; det er visst Knut Alfsøns frue.

Fjorden letter nu sitt trange bryst med dump og dempet stemme. Hør, det er som barndomssange, dem en aldri rett kan glemme.

Danske flåten er i fjorden; hennes husbond gikk å verne vergeløs om fedrejorden, kom som gjest til Gyldenstjerne.

Gamle Akershus ser rolig gjennom tåken over sjøen; stundom nikker han fortrolig, tykkes meg, mot Hovedøen.

Liklagt ror de ham til strande uten sand og uten kjerte; hugget i Knut Alfsøns panne var et hugg i Norges hjerte. –

Akershus, den gamle hvite, står så visst i sterke drømmer; sikkert styrer han med stride åretak mot minnets strømme.

Se den bundne mann i kåpen. Lett, jeg tenker, navnet gjettes; hundre hærmenn under våpen; Herlof Hyttefat skal rettes.

Ja – de gjester ham, de svunne blodverksmenn fra mørke tider; Linombunne, floromvunne gjennom hallen stilt de skrider.

Bål er rieset i Ormegården; blodet blommer dødninglinet; fire svenner står ved båren, Kristjern glytter bak gardinet.

Og se der -, jeg ser og gruer, snart i brann og snart i frysning -, bak de høye salsvinduer dirrer det en blålig lysning.

Rike frihetsmenn, som strøde for ditt folk i døden roser! Men enn kirkevirak søde blodrøk, som fra bålet oser!

Hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øyet, han, som stur i sallen sitter, i sin stol fermoverbøyet?

Martyrblod med sædens krefter, sæd fra Norges ulivs sårdag, som tre hundre år derefter sprat ved Eidsvolls Verk en vårdag!

Ja, forvisst! Kong Kristjern er det! Pannen skrukket, kinnet gustent; hånden famler etter sverdet, sliren er av blodskvett rustent. –

Og se der - ! Nei, unna gled det, ti "løs av" det lød fra vakten; Akershus har åndekledet byttet bort mot hverdagsdrakten. 35


Riktignok har Ibsen her tatt seg historiske friheter en masse, eller vært villedet av forgjengerne Wergelands og Munchs feilaktige referanser. Men kraften og stemningen gjør diktet til en Akerhus-bauta. Kong Christian II måtte gjenvinne Oslo og Akershus fra Gustav Vasa på 1520-tallet. Han – danskekongen som i som ungdom hadde slått ned bøndenes reisning med brutal makt – ble hilst velkommen av nordmennene. Men kongen ble forledet til livsvarig fangenskap i Sverige. Jacob Breda Bull (1853-1930): Kong Kristiern rider ad Oslo bro, av motbør bøyet og blek. I kveld skal han fare fra land og bo; de nordmenn følger ham tause og tro; de aldri sin konge svek. I kummer og kvide står Norges land; det hulker i hytter, det stirrer fra strand, der han drar, kong Kristiern tyrann. Akershus’ største bygger – sammen med byggherren Håkon V – er Christian IV. I 1591 ble den unge kongen hyldet som norsk konge på Akershus, på dagens Vippetangen. Og det ble emnet for det første større, skildrende reportasjediktet i norsk litteratur. Jeg vil ikke gjengi det i dag tunge verket av Hallvard Gunnarssønn; det stod ferdig i 1606. Renessanseslottet tok form under den kyndige kongens veiledning og instruks. Men helstaten Danmark-Norge tapte sin storhetstid under Christian IV – ulykkelige kriger, bankerott. Jacob Breda Bull gjengir sønnen Frederiks IIs høvedsmann Nils Trolle på Akershus slik, i årene etter den nye kongens tiltredelse i 1648: Trolle satt helt angst og slagen i sitt slott på Akershus: Jemtland, Båhus, Trøndelagen

svensken har med mann og mus! Landets redning ingen enser; hver har nok med sine grenser!

Om enn Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) kjempet for å bevare Nedrevold – i dag Vippetangen, han lyktes ikke i det, har han skrevet lite om Akershus. Han søkte riktignok kommandanten om å få bo på Akershus, og om at Vågehalstårnet, han mente Romerikstårnet, skulle innredes til bolig for ham og 36


f­ amilien. Det ble avslått, og Kristiania kom jo ikke til å stå Bjørnson nært. Denne anekdoten nedskrevet av professor Helge Nordahl (f. 1927) om fetterene Bjørnson og Rikard Nordraak (1842-66) får stå som hans Akershus-vitnesbyrd: Engang bebreidet Bjørnson sin meget sjarmerende fetter at han så altfor ofte forlovet seg, så altfor ofte fort brøt sine forlovelser og dermed knuste så altfor mange pikehjerter. Nordraaks svar falt omtrent slik: "Jeg fatter det ikke selv, Bjørnstjerne, men når man spaserer om aftenen nede ved Akershus, og månen skinner over festningen, fjorden og Hovedøen, da er alt så vakkert, så vakkert, - og før jeg vet ordet av det, er jeg forlovet." Det er flere vakre festningsverker i landet, og de fleste er del av den rike danske-norske arven. Gunnar Reiss-Andersen (1896-1964): Som Oslo har sitt sølvgrå Akershus, har Stavern Fredriksvern sin grønne skanse, som ligger der i sol og sommersus

og ikke har en fiende den skal stanse. Men slik en festning må man også kalle helt uinntagelig, - den inntar alle.

Akershus’ største verdi – som nasjonalt samlingsikon og historisk budbærer – kom etter at dens militære betydning var utspilt. Jacob Breda Bull i diktet "Akershus da flagget heistes 7de juni 1905" (om enn flaggskiftet var 9. juni): Akershus med grånet voll, borg med drøm om tinde! Vikens vern i Hedenold, frihets rødt bak flaggets fold, Norges stortids minne! Kongeborg i sagasus, stolte, gamle Akershus! Akershus! Din storhets dag strømmer ung tilbake! Norges frie kongeflagg luer over tårn og tak som i svunne dage. Frihets tempel, reist av grus, stolte, gamle Akershus! Et av Bjørnson siste dikt, fra juni 1909, var tilegnet Frihetsklokken som ble hengt i Romerikstårnet. Klokken var en gave fra den norskamerikanske kvinne­ foreningen i New York og et motstykke til amerikanernes berømte ­Liberty Bell i ­Philadelphia: 37


Høyt fra gråhvite Akershus hilser en malmsterk klokkebrus syvende juni. En tonekrans flettes i luften av stormgang og glans. Gjenlyden jubler fra fjell til fjell: det er den store Liberty-bell.

Klokken kom seilende over hav. Norske kvinner og menn den gav. Lengsel til Norge har klokken støpt, deri er troskap smeltet og svøpt, klangen er fryd over Norges hell; derfor den døptes: Liberty-bell.

Knapt et år senere skulle Frihetsklokken lyde fra Romerikstårnet til Bjørnsons eget minne – 1. mai 1910 da hans båre var brakt hjem fra Paris på panserskipet Norge. Nils Collett Vogt (1864-1937) skrev teksten til Oslos bysang da byen skiftet navn fra Kristiania. Nær ingen kjenner den i dag, men den er prisverdig tatt inn i seneste utgave av Oslo byleksikon: Det er vår egen by! Så fast og trygt du hviler i dine åsers ly. Snart høyt og blått. Snart tåkegrått.

Og det er storting, det er slott og gamle Akershus i fjordens bølgebrus.

Akerhus var vært krig, dramatikk og fengsel, og høytid, seire, skuespill, musikk og fest. Hulda Garborg (1862-1934) etter en nasjonal festtilstelning i 1933: Herren til Akershus helsar kvar gjest velkommen til kongeleg midsumarsfest! Byd til gilde i tun og salar, der skaldar kved og hovdingar talar! Byd til bords i fyrsteleg lag der alt skal vera av beste slag. Aldri var det skikk her i lande, mein i mjøden for gjest å blande. Horn skal fyllast med mungåt og bjor; spar ikkje mjøden men drikk med måte

lat ikkje dros i einsemd gråte! Fagraste prins for møy skal gilje, når riddardansen gjeng yvi tilje. Rolands kjempur og Sigurd unge, her skal dei kveda i kvar sin tunge. "Eufemiavisor" og norske kvad, og alt som kan gjera hugen glad! Og Hardingøle me henta hit, gjev tolv manns styrke og ti manns vit.

Tove Nilsen (f. 1952) får siste ord inn i vår tid, der kulturell forankring gjør oss bedre i stand til å møte samfunnets nødvendige endringer: Tyngden i de seks hundre årene, alt som har skjedd siden 1300. Lettheten rundt tårnene Fuglesang og Våghals; skyene, svalene. Tyngden i 1600-tallets januarmorgener, fyrstene som hutret, fjorden som frøs. Lettheten i dansetrinnene gjennom ­Dronningsalen, 38


omfavnelsene i Jomfrutårnet. Tyngden i maktprotokollene, svikene i lønngangene. Lettheten i solstreifene gjennom ­gluggene; utferdstrangen. Tyngden i fiendens regimenter, ­beleiringene, fangelenkene, henrettelsene. Lettheten i frøene som spirer fra ­Urtehagen, mosen på murene. Tyngden i saluttene, ekkoet, de kongelige fester. Lettheten i å slentre på festningsvollene, tankene som drar bakover og framover, bakover og framover, men aller mest i vårhimmelen; lyset over historiens hemmeligheter. Alle illustrasjonene er ved Ulf Aas og hentet fra boken: Akershus i dikterens speil.

39


Riksantikvarens arkiv 40


BØR AKERSHUS BORT? Spørsmaalets kunstneriske Side Av professor Christian Krogh

Motto: “Ei Døde hæfte paa Livets Reise!” Diskussionen om Akershus, dets skjæbne, har gjort et stort skridt fremover mot klarhet ved den opsigtsvækkende artikel i nr. 44 av “Teknisk Ukeblad”. Hittil har diskussionen været merk­ værdig uordnet. De forskjellige ­momenter som her virkelig kan komme i betragtning, har – endog i et og samme dokument – været sammenblandet paa en rent forvirrende maate. Argumenterne er kastet som lodder paa vegtskaalen uanset om de lot sig forene eller om de o ­ phævet hinan­den. Snart skulde Akershus være en ruin, snart skulde det restaureres. Snart ­skulde det tjene til noget. Det skulde gi plads for visse kommunale myndig­heter. Eller det skulde bygges op som et høitidslokale, et slags bedehus, hvori vore nationalhistoriske lægprædikanter skulde holde sine opbyggelser. Snart skulde det ikke tjene til nogen verdens ting. Det skulde bare bare ligge som et gammelt historisk minde, eller som en aktuel skjønhet for byen, eller endog blot som en umistelig del av de enkelte nulevendes kjære barndomserindringer. Diskussionen minder mig om den som i sin tid blev ført om Vigelands fontæne. Den skulde ogsaa tjene til alt mulig, fra fontæne til national storhet, fra bengalsk belysningsgjenstand til Eidsvoldsmindesmerke. Den var den mest ydmyge og indsmigrende tjenerinde. Den var villig til alt, bare den kom op og de drivende ærgjerrigheter kunde bli tilfredsstillet, som stod bak. Den samme mangel paa overensstemmelse er der i de argumenter der føres i marken for Akershus. De er ogsaa likegyldige i si tindhold. De er bare ­anglerne paa en line. Det gjør ingen ting om den ene krok vender hit og den annen dit, bare der kommer fisk paa dem alle. Det gjør ingen ting om forespeilingerne om Akershus er selvmotsigende, bare hver av dem fanger nogen sind, og man faar sin vilje frem og sin ærgjerrighet tilfredsstillet. 41


Et spørsmaal som det om Akershus er naturligvis sammensatt. Og den e­ neste maate man kan faa oversigt og klarhet paa, er at behandle det med fast konsekvens, ut fra hvert av de synspunkter hvorfra det bør sees. Det er begyndelsen til en slik behandling “T.U.” har gjort ved sin artikel om Akershus som værdigjenstand. Et andet synspunkt der er lile saa enkelt og like saa viktig, er det rent kunsteriske om Akershus`betydning som skjønhet for byen. Og her er det naturligvis ikke tale om et enkelt skjønhetsbegrep, der for en stor del bestaar av respekt for ærværdige traditioner eller vedhængen ved personlige minder. Her kan kun være tale om dets aktuelle skjønhet, om hvorvidt Akershus klær byen, slik den nu er og slik som den i fremtiden vil bli. Og det gjør Akershus ikke. Det er vanskelig at si om en ting er styg eller vakker. Det indtryk den gir, avhenger i altfor høi grad av omgivelserne, av hvad den staar sammen med. To forskjellige ting kan tat enkeltvis godt være stygge, men gi en skjøn helhet naar de sættes ved siden av hinanden. To i og for sig vakre ting kan meget godt til sammen danne et urimelig, d.v.s uskjønt hele. En panserbaat har sin egen mørke storladne skjønhet. En nys utsprungen rose eier ogsaa en skjønhet, som ikke er mindre værd end den anden. Men en dreadnought med en rose i knapphullet er en meningsløs sammenstillig, der kun kan fremkalde et komisk indtryk, som ikke har noget med skjønhet at g ­ jøre. Ved enhver ting der er skabt av mennesker for bestemte oiemed, falder skjønhet og hensiktsmessighet sammen. Delene maa føies sammen til et hele, alt efter den rolle de spiller i det heles funktion. Form og forhold blir vakre naar de gir det klareste og enkleste uttryk for den hensigt der ligger til grund for dem. Enhver menneskelig ide, der er under utarbeidelse – f.eks flyvemaskinen – blir vakrere jo mer tjenlig den blir for sit formaal. Ethvert fremskridt der gjør den mer teknisk fuldkommen, befrir den ogsaa fra en hæslighet der klæbet ved begyndelsesstadiet. Og man kan si om en slik maskin at fuldt færdig er den først den dag den er helt ut vakker. Dette gjælder for alle ting. Det gjælder for en stol, for et hus og for en by. Den organiske rigtige opbygning er betingelsen for skjønhet. Og en del der er overflødig eller som motarbeider det heles henigt, vil virke styg, selv om den under andre forhold kunde virke vakker. Akershus har naturligvis engang været skjønt d.v.s det har klædt Kristiania. For det har naturligvis engang været hensigtsmæssig, været en vital del av en by, slik som en by degang maatte være. Som det vigtigste led i dens organsime samlet det hele byen og gav den form og fasthet og den nødvendighetens harmoni som er skjønhetens betingelse. Men den by eksisterer ikke længer. Den er ganske forsvundet og kommer aldrig mer tilbake. Istedenfor er der kommet en ganske anden by, der har ­andre maal og andre nødvendigheter. Den og Akershus har ingenting med hinanden at gjøre. Akershus har ingen funktion i dens organisme. 42


Det ligger der som en efterglemt ting midt i byen uten at leve dens liv med. Det er liksom byens blindtarm, en levning fra forhistoriske tider da den gjorde sin nytte, men som nu blot tjener til at bli syk i. Og at der allerede har sat sig sygdom i denne blindtarm, det viser bedst ”T.U.”s artikel; hvor man klarlig ser den deprimerende indflydelse dette døde organ har paa byens liv. Selvfølgelig kan en ruin være vakker. Naar den ligger i omgivelser, der ­passer til den, saa at den samle og fremhæver stedets eiendommelige stemning. Og det kan saa være at for den ældste generation staar Akershus endnu i et skjær av skjønhet. Men det kommer av at i den tid hvorfra de har sine minder, da hørte Akershus ikke til byen. Det laa ganske for seg selv, hensunket i sin egen stemning, der ikke blev forstyrret av et nyt liv som var denne stemning fremmed. Nu trænger byen sig ind paa Akershus fra alle kanter, med brygger, jern­baner, kornsiloer, lossemaskiner og svære, travle dampskibe – alle disse en m ­ oderne storbys organer, der vokser og trænger paa med selve nødvendig­hetens magt, og som med sin sterke livskraftige opsang overdøver, eller om man vil, tier i hjel den spikle stemme hvormed ruinerne paa Akershus endnu hvisker til os. Der er intet iveien for at ældgamle bygninger kan ligge godt midt i en moderne storby. Men det er bygninger, der repræsenterer en bevaret funktion, og deres sammenhæng med byen er derfor bare blit sterkere med tiden. Akershus derimot var det gamle Kristianias Akropolis, der dominerte og beskyttet byen ved dets fot. Nu har det forlængst mistet den rolle, og dets plads er ikke det mindste dominerende. Alle forhold er brustet, og de betingelser der engang fordret at Akershus skulde bygges netop slik, er forsvundne. Nu ligger det bare og hindrer – ikke blot byens forretningsliv. Det ser vi her bort fra. Men det hindrer utfoldelsen av byens karakter som moderne storby, med den eiendommelige stemning og skjønhet, som den kan ha og som den altid faar, hvor forholdene faar utvikle sig frit og naturlig uten kunstige hindringer. Promenaden rundt Akershus er igjen blit populær. Men folket gaar der ikke for at se fæstningsmurene eller de gamle bygninger ovenfor dem. De gaar der for at se livet paa havnen. Og nye generationer vil her hente indttryk, der i al sin forskjellighet er like sterke og værdifulde som dem de ældre hentet paa det gamle, ensomme Akershus. En umedgjørlig utvikling, der har trængt byen og fæstningen ind paa hinanden, har ødelagt alt det som engang betinget Akershus`skjønhet. For den kunsteriske skjønhet er enheten i stemning nødvendig. To forskjellige stemninger, der kjæmper mot hinanden uten at kunne forenes, er ødelæggende for et kunstverk, likegyldig hvilken værdi de kunde ha hver for sig. Derfor maa man vælge. Vælge mellem byen og Akershus. Enten maa byen væk eller saa maa Akershus væk. Men byen kan man ikke faa væk. Altsaa faar det da bli Akershus.

Tilrettelagt av Guy Tschudi-Madsen 43


Foto: SAKK/Knut Bry

44


ROSEVINDUET PÅ AKERSHUS SLOTT Tone Klev Furnes Emanuel Vigeland (1875-1948) regnes som pioner innen glassmaleriet og fresko­ maleriet i Norge. Da han i 1916 fikk i oppdrag å lage glassmaleriene til rose­ vinduet i Kongehallen på Akershus Slott, sto han på høyden av sin karriere som glasskunstner. Rosevinduet ble malt mellom 1916 og 1920. I forbindelse med den store eksplosjonen på Filipstadkaia 19. desember 1943, forsvant glassmaleriene. Etter krigen ble feltene fylt med klart glass. Til 700-årsjubileet for Akershus Slott og Festning i 2001 ble store deler av glassmaleriene funnet. Halvparten av feltene er derfor restaurert ut fra det som ble gjenfunnet, mens resten av rosevinduet fremdeles er fylt med klart glass. Emanuel Vigeland ble tidlig inspirert av glassmalerier og kirkekunst, og forut­setningene for hans utvikling innen glassmaleriet må dels søkes i kunstforholdene her hjemme, og dels i de impulser og inntrykk han mottok i studieårene 1894-1907. Etter endt utdanning ved Den kgl.Tegneskole i årene1894 -1897, ble Emanuel Vigeland i 1899 innvilget Houens legat for tre år. Han søkte seg til Paris og var en periode elev av maleren Fernand Cormon (1845-1924). Cormon var kjent for sine dekorative arbeider, og vi må kunne regne med at Cormons kunst appellerte til Vigeland på dette tidspunktet. Emanuel Vigeland foretok flere studiereiser de nærmeste årene, blant annet til Frankrike, Egypt, Spania og Italia. Her studerte han glassmalerier, fresker og mosaikk, og i sær de franske ­katedralene, som i Chartres, gjorde inntrykk. Emanuel Vigelands glassmaleri kjennetegnes av påvirkningen fra den engelske Arts and Crafts-bevegelsen, av et symbolmettet billedspråk og en ­virtuos malemåte i mørke og intenst glødende farger. Hans bruk av sølvsaltet, silbergelb, gav glasset en sterk, lysende farge ved brenning. I årene1919–1922 drev han en egen skole for glassmaleri i tilknytning til sitt atelier på Slemdal. Skolen ble drevet med statstøtte, og Vigeland fremhever den nasjonale oppgave en opplæring i glassmaleri innebærer.1 Norge hadde ingen tradisjon innen glasskunsten, og sammen med k ­ unstneren Gabriel Kielland (1871-1960)2 regnes Emanuel Vigeland som pioner på dette området. Det var derfor først og fremst i utlandet at Vigeland mottok viktig inspirasjon: Jeg har lyst til at male en skisse af disse deilige vindu her i Chartres. Totalvirkningen er blaa- i Chartreskatedralen. Glasmalerier skal være som en prædiken.3 1 Emanuel Vigelands nedtegnelser. Emanuel Vigelands museum. 2 I 1907 vant Gabriel Kielland konkurransen om glassmalerier til Nidarosdomen, og det store rosevinduet var ferdig til 3

Olavsjubileet i 1930. Rosevinduet regnes som hans livsverk som glassmaler. Emanuel Vigelands skissebok fra 1905. Emanuel Vigelands museum.

45


Emanuel Vigeland. Jomfru Maria med Jesusbarnet. Skisse til glassmaleri i rosevinduets øverste rosett. Kull og blyant på papir. Emanuel Vigelands museum.

De mange oppdragene innen kirkekunsten må ses i sammenheng med Emanuel Vigelands nære bekjentskap med høykirkelige personer og samfunns­ topper; biskop Jens Tandberg i Oslo, statsminister Gunnar Knudsen og den svenske erkebiskopen, Nathan Søderblom. Med utsmykninger i Fredrikstad Domkirke (1916-1917), Bryn kirke (19111914), Borgestad kirke (1917-1919), Gjerpen kirke (1919-1921) og Uranienborg kirke (1915-1946) nådde karrieren et foreløpig høydepunkt. Spesielt omfattende og prestisjefylt var utførelsen av glassmaleriene til Oscarskyrkan i Stockholm (1919–29). Kontakten med arkitekter kunne derimot også være av stor betydning for å nå opp i konkurransen om de ulike monumentaloppdragene. Emanuel Vigelands første større monumentaloppdrag i Norge var Vålerengen kirke (1906-1909). 46


Emanuel Vigeland. St. Thor. Skisse til glassmaleri i rosevinduet, rosett venstre side. Kull og fargeblyant på papir. Emanuel Vigelands museum.

Kirkens arkitekt, Holger Sinding-Larsen, ble siden en av hans beste støttespillere. Det var han som sikret Emanuel Vigeland oppdraget med rosevinduet i Olavshallen på Akershus Slott. Sinding- Larsen var selv engasjert i restaureringsarbeidene. Rosevinduet bestod av en stor rosett i midten, omkranset av åtte rosetter. Også ytterste del av vinduet bestod av åtte meget små rosetter. Emanuel Vigeland forklarer i 1916 hvilke motiv han har valgt for utsmykningen: I midten St. Olaf. De 4 evangelistsymboler og 4 motiver fra St. Olavs liv er tænkt rundt (..). I de 8 smaa trebladede rose er tænkt fantastiske dyr.4 Fotomateriell fra 1920-1921 av den ferdige utsmykningen avdekker imidlertid 4

Brev fra Emanuel Vigeland til Fr. Macody Lund, datert 28. juni 1916. NBO. Brevsamling 458.

47


Emanuel Vigeland. Skisser til de ytterste rosettene i rosevinduet: fantasidyr og planteranker. Kull på papir. Emanuel Vigelands museum.

motivmessige endringer.5 Midtfeltet gjengir nå Guds lam med glorie og fane, Agnus Dei, og i rosetten rett over dette, Maria med barnet. I de syv andre rosettene vises ­norske helgener; St. Olavs død, St. Halvard, St. Svithun, St. Sunniva, St. Magnus død, St. Thor (Torkal) og St. John. I de minste rosettene i vinduets ytterkant gjengir Vigeland dyrefigurer etter mønster av norrøn ornamentikk. Vi kjenner ikke den direkte å­ rsaken til det skiftet i billedprogram som har funnet sted. Vi må likevel tro at o­ ppdragets karakter gav nye motivmessige muligheter i forhold til de mange kirkelige u­ tsmykninger han til da hadde utført. Det ikonografiske programmet representerer likevel et kirkehistorisk bidrag av stor interesse.

Gjenoppdagelser

I forbindelse med 700-årsjubileet for Akershus Slott og Festning i 1999 ble store deler av Emanuel Vigelands glassmalerier funnet. I alt fire av de åtte store ­rosettene og fem av de åtte små rosettene er nå innsatt i rosevinduet. Sentralmotivet er derimot ennå ikke funnet. Også andre nye og viktige oppdagelser har funnet sted de siste årene, i det Emanuel Vigelands museum på Slemdal har kommet over skisser og kartonger til rosevinduet på Akershus Slott. Arbeidene var ikke kjent for museet tidligere, og de ble funnet frem i forbindelse med oppdagelsen av et hemmelig rom på museets loft i 2003. Museets arbeid ble avsluttet i 2009 og kan nå presentere alle skisser til utsmykningen, bortsett fra skissen til midtfeltet. Skissene viser Vige5 Fotografi av Rosevinduet i Olavshallen slik det så ut før Filipstadeksplosjonen 19. desember 1943 i Fotograf Værings arkiv

ca. 1920-1921.

48


lands karakteristiske, symbolmettede uttrykk og en forsiktig fargeholdning i blyant og pastell. I de ferdige verkene fremkommer den virtuose teknikk, men samtidig litt grove malemåte og sterke, glødende farger. Rosevinduet på Akershus Slott, slik det sto fra 1920-1943, representerer Emanuel Vigelands store bidrag innen glassmaleriet i norsk kunst og må regnes som hovedverket i kunstnerens profane produksjon. Tone Klev Furnes Kunsthistoriker og faglitterær forfatter (NFF) Har tidligere skrevet biografier om Amaldus Nielsen og Olaf Isaachsen. Biografien Emanuel Vigeland (1875-1948). Pioner innen glassmaleriet og freskomaleriet utkommer høsten 2012. Kilder: Albrektsen, Lou: Emanuel Vigelands monumentalkunst. Magistergradsavhandling. Universitetet i Bergen, 1976. Messel, Nils. Emanuel Vigeland. Norsk Biografisk leksikon 2005. Tchudi-Madsen, Stephan; Rosevinduet i Kongehallen i 50 år for Akershus. Akershus Slotts Venner 1951-2001,s. 163-183, Oslo 2001. Furnes, Tone Klev: En by – fem kunstnere, Oslo 2005. Tilrettelagt av Ulla Uberg

Foto: SAKK/Knut Bry 49


Borgen og byen Peter Butenschøn Akershus festning og byen den beskytter har vært uløselig knyttet sammen gjennom 700 år. Det har vært et samliv fylt av så vel sødme som dramatikk, av samspill så vel som interessekonflikt og kortsynt misbruk, av nybygging så vel som langsom slitasje. Den som nærmer seg byen sørfra, ved å seile innover Oslofjorden, inn mellom øyer mot skogkledde åser, ser Akersneset med borgens tårn reise seg som en mektig kile som deler byen - Pipervika med Rådhuset til venstre og den nye byen med høyhusene i Vaterland og Bjørvika til høyre. Slik har Akershus gjennom 700 år holdt byen i et fast grep. Åsene forteller om byens utstrekning, dens grenser inn mot grønne skråninger, mens borgen oppe på klippen viser hvor makten rår og hva som har vært forutsetningen for at denne byen har kunnet overleve gjennom århundrer med ufred og erobringslyst utenfra. Akershus festning er det mest tidløse, det mest permanente tegn på at det bor folk og er formet samfunn innenfor noen ordnede rammer i dette landet gjennom 700 år, at det er en slags mening og logikk i denne rare og rotete byens langstrakte historie. Borgen ligger stadig urokkelig oppe på klippen. Bylivet rundt den har vært omskiftelig, fra varm sommer til hustrig vinter, den har vært innhyllet i tåke eller pisket av regn. Høstløvet på vollene har falt, og nytt liv har spiret i en ny vår. Rundt den og i den har folk kranglet og akkedert,

Riksantikvarens arkiv 50


hvisket og ropt, elsket og hatet, drevet politiske spill, handlet og snytt, tapt og vunnet valg, kronet helter og murt andre inne i uinntagelige hvelv. Slotts­herrer, magistrater og ordførere har kommet og gått, kommandanter har vært skiftet ut i en uendelig rekke, og allikevel ligger den her, traust som for å minne om at det er nå ikke så mye om å gjøre, det er bare tiden som puster nokså umerkelig, i det lange løp. Til tider har det gått hardere for seg, for hundre år siden ble det hugget ­tunneler i fjellet under, for at godstoget skulle kunne krysse byen mellom ­stasjonene uten å måtte kjøre den lange omveien rundt, og det ble anlagt kaier og bygget noen ganske traurige havneskur i grå betong, slik at kaffesekkene fra Brasil og appelsinkassene fra Marokko skulle få tak over hodet. Havnekranene durte og gikk døgnet rundt, larmen fra bygatene sivet inn over murene, Rådhustårnene inne i Pipervika varslet med sitt uavvendelige klokkespill om en mer hektisk døgnrytme. Det tar nok på den gamle borgen, den ligger ikke ­aldeles upåvirket av slik aktivitet, av de hektiske tidsskiftene. Tak må skiftes også her, noen murer sprekker opp og må mures opp igjen, båten fra Brasil er skiftet ut med cruisskipene fra Miami og St. Petersburg, noen voldsomme beist som med sine 12 etasjers med krom, vimpler og leddkledde turister øser litt liv utover de gamle murer, slik at festningens uinntagelige patina av høytidelighet formelig setter både historien og samtiden i halsen. Men så faller igjen natten på, lydene fra byen stilner, skipene stikker kurs sydover, fiskerne fra kaiene rusler hjemover med de lange stengene sine, månen henger høstrød eller vårfrisk over Kolsås. Og så, i det tidlige lyset neste morgen, er alt igjen som det alltid var, hundreårene glir bare umerkelig forbi, festningen ligger der på k ­ lippen som om ikke noe var hendt, ikke noe kunne hende, langsomheten b ­ ekreftes, tårnklokken har stått i noen hundreår, tiden slår bare noen nesten umerkelige slag. Byens, gatens, torgets liv er døgnfluens og aktualitetens sted, den daglige politikkens, kunstens, butikkvinduets, samværets scene. Byen er omskiftelig, den må følge med i timen. Men noe blir værende, noe biter seg fast, oppe på klippen, og overlever tidens tann, noe blir stående etter oss, noe får rollen som dokumentasjon av de historiens lange linjer som avisene og handlekurvene og dagliglivets lett sløvede blikk ikke fanger inn. Historien om Akershus Festning er ikke bare den militære eller den arkitektoniske historien, det er ikke engang bare historien om arkiver og dype fangehull og fryktelige forbrytelser og spøkelser og kanoner og fredsslutninger. Det er en historie som griper inn i hele byens liv, historien om travløp og skøyteløp og noe på innerlomma på isen om vinteren, om promenering og picknic og kurtise på vollene om sommeren, om opptog og flagging og markeder og ablegøyer, om monumenter over falne og en jevn strøm av statsbesøk med æreskompanier og hornorkester, om løse jenter og fulle mannfolk, det er historien både om krig og kjærlighet, om streng formalitet og løssluppen folkelighet. Det er historiene om det som er litt annerledes enn det som foregår inne i 51


kvadraturen, litt utenfor det vanlige, litt mer forførende, tilsatt litt mer krydder og litt andre farger. Aftenposten rapporterte at det i året 1910 ble bortvist 3259 personer fra festningen, derav 555 for uanstendig oppførsel, 935 for beruselse og 1769 for andre ”uordener”. Det fortelles at Bjørnstjerne Bjørnson en gang bebreidet sin smukke fetter Richard Nordraak hans litt ustadige kvinne­historier og mange forlovelser, og at Nordraak svarte: ”Jeg fatter det ikke selv, Bjørn­ stjerne. Men når jeg spaserer om aftenen nede ved Akershus, og månen skinner over festningen, fjorden og Hovedøen, da er alt så vakkert, så vakkert, - og før jeg vet ordet av det, er jeg forlovet”. Gjenreisingen som begynte for hundre år siden, etter mange hundreårs forfall, var ingen enkel historie. Samtidig som arbeidet med å redde selve slottet kom inn i faste former, kom det fart i arbeidet med å ødelegge slottets mektige omgivelser. Allerede i 1895 konkluderte en komité med representanter for stat og kommune at Kristiania by burde få bygge pakkhus for korn på festningens grunn på Vippetangen, at fjellet ned mot sjøen burde sprenges bort for å anlegge havnebane og kaier, at de populære badehusene burde fjernes, at festningsverkene burde rives for å gi plass for en nødvendig og tidsmessig byutvikling. Det var mot sterke stemmer, Bjørnson, Nansen og Werenskiold og mange andre aksjonerte, men det hjalp ikke. I 1907 ble havnebanen åpnet, og festningsanlegget og slottet som tidligere hadde reist seg på den steile og uinn-

Riksantikvarens arkiv 52


tagelig klippen rett opp fra vannflaten i Pipervika lå nå skamfert tilbake, ­hugget ut med grovt kaliber, etter hvert strukket utover mot vannet med store asfaltflater, industribelysning og havneskur i trist betong. Her var det i hvert fall ikke historisk kunnskap som la premissene for arbeidet. ”Intet er verre en handlekraftig uvitenhet”, som riksantikvar Harry Fett en gang sa. Vi må håpe tåken lå tett nok høstdagen i 1905 slik at den unge Kong Haakon, da han skred over den provisoriske broen ute ved den nye Fiskehallen, ikke fikk med seg alle detaljene i denne mollstemte behandlingen av hans forgjengeres stolte borg. Det eksisterer en følsom balanse mellom by og festning, mellom den militære fornuft og den poetiske impuls, mellom byplanleggingens harde krav og det promenademilde pust i vårnatten. Det er en balanse vi kan hende er blitt mer vare for i løpet av det siste tiåret. Det har stått store slag om festningens grenseflater mot byen, og festningen har vunnet mange av dem. Mange vil huske den stinkende strøm av biler som gikk opp Rådhusgaten og ut Akershusstranda forbi Vippetangen så sent som i 1980-årene. Oslo Havnevesen lyste for et tiår siden, etter initiativ fra Akershus Slotts Venner, ut en konkurranse blant arkitekter, landskapsarkitekter og designere om en ombygging av Akershusstranda, etter at det meste av havnetrafikken var overført til containerskip og lagt til dypere havn og arealer utenfor sentrum , slik at Pipervikas solside kan åpnes opp for publikums bruk. Det drar dessverre ut med gjennomføringen. Den svære kornsiloen ligger fremdeles på Vippetangen, i ferd med å bli bevaringsverdig ettersom tiden går. Forsvarets ledelse, både militær og sivil, har flyttet tilbake til Nedre festning i nytt bygg med høy kvalitet, en skarp moderne arkitektur som respektfullt føyer seg inn i den krevende historiske sammenhengen. Skansen restaurant på Kontraskjæret ut mot Rådhusplassen, landets første bygg reist i den nye internasjonale funksjonalistiske stil i 1927, ble revet i 1970 for at festningsmurene skulle frilegges. Det har vært kontroversielt både før det ble bygget og etter at det ble revet. Nå kommer det nye serveringstilbud i gamle hus oppe på festningen, og det store renseanlegget under Festningsplassen skal endelig få ny bruk. Det er bygget permanent scene ved Karpedammen, for utendørs konserter og teater. Dette blir viktige utvidelser for byen, og knytter festningen til det ekspanderende bylivet. Festningsområdet har alltid virket litt utilgjengelig, nesten hemmelig, for mange, det er ikke mulig å komme dit opp fra havnen mot vest, og de trange inngangene gjennom murene kan virke avvisende. Byer blir aldri ferdige, aldri ­komplette. Hus endrer bruk, og gater preges av det. Et bryggeri, der ølgamper tidligere trakk romlende tønnevogner ut av trange portrom, blir til høyskole, et annet til musikkverksteder og boliger. Bybildets fortellinger er komplekse, de varierer for hver av oss, ikke bare fordi politiske, sosiale og økonomiske realiteter langsomt eller brått endres, men fordi minner, bilder, ønsker og drømmer, øyeblikkets følelser og behov, vær og vind, sol og skygge stadig skifter. 53


Alle gater, alle hus, er bærere av tegn på kontinuerlig endring. Bygninger, ting, mennesker slites ved bruk. Bygninger bygges om og de bygges på, de ­eldes synlig, de merkes og tas i bruk på nye og uforutsette måter, de yter motstand mot det nye. De merkes av vær og vind, av vann som renner ned over veggen fra vinduskarmer, av rustflekker på stålet, patina på marmor og bronse, sot og skitt avsatt fra et uvennlig klima på lyse veggflater. Trinnene i trappen myknes, rekkverket blir blankere der hender har glidd opp og ned gjennom århundrer. Bygninger berøres av livene og sammenhengene de inngår i. Det kan sies å ligge fast i deres skjebne, som langsommere og mer permanent doku­ mentasjon enn mennesker og deres handlinger. Slitasje er utviklingens ektefødte barn. En by som ikke bærer sin slitasje med verdighet og stolthet er en kunstig by. På Akershus ser vi slitasjens skjønnhet, og dens selvfølgelighet, omtrent som vi ser slitasjens rynker i et gammelt menneskes ansikt, eller linjer fra isens skuring på fløyelsmyke svaberg. Derfor er det så viktig at hver gang vi fristes og forføres av de nye glinsende bygge­ prosjektene i Bjørvika og Pipervika, må vi kaste et blikk opp mot murene på Akershus, grimete, overgrodde, skjeve, eldet med mose, med porøs mørtel i fugene, gammel skitt og spindelvev i krokene, og med solsvidd og vridd ­treverk i bjelkelagene. For den nye byen som nå bygges opp, synlig som en skog av byggekraner på begge sider av festningen ved innseilingen på fjorden, blir Akershus, med murer og svale voller som strekker seg utover mot Vippetangen, stadig viktigere. Ikke bare for det rotfeste dette gir byens utvikling, men også som et pustehull vekk fra travle kvartaler og bygater.

Riksantikvarens arkiv 54


Bysten på Arno Bergs plass Ulla Uberg Kunstforvalter ved Universitetet i Oslo Arno Berg (1890-1974) var ­Oslos første byantikvar og 1. formann i Akershus Slotts Venner. I 1975 ble han hedret med en egen plass på Frogner i Oslo, tidligere Gyldenløves plass. Plassen ligger der Gylden­løves gate og Schives gate krysser Løven­skiolds gate. Men først i mai 2009 kom Arnold Haukelands byste av Arno Berg på plass. Til da hadde den stått ved Oslo L ­ adegård. Bysten var en gave fra Oslo Bys Vel i 1970 i forbindelse med Bergs 80-års dag. Arnold Haukeland (19201983) er for de fleste mest kjent for sine store, abstrakte stål­ skulpturer. Men parallelt med de monumentale skulpturene arbeidet Haukeland med portrettbestillinger i et mer tradisjonelt formspråk. I følge kunst­ historiker Svein Aamold var portretter noe som opptok Haukeland både rent kunstnerisk og allmennmenneskelig gjennom hele kunstnerskapet. Bysten av Arno Berg er et godt eksempel på dette. Den er i bronse, og kunstneren gjengir modellen med portrettgenrens krav til gjenkjennelighet. Den har en tydelig forside mens bakhodet er mer skjematisk behandlet. Haukeland er ærlig i gjengivelsen av den aldrende Arno Bergs noe tunge ansiktstrekk. Hodet har en svak dreining, og ansiktets karaktersitiske trekk er poengtert uten at helhetsoppfattelsen av ansiktet går tapt. Kunstneren bringer inn en liten assymertri ved behandlingen av øyebryn og hår, et grep som gir bevegelse til bysten. ­Dette forsterkes av bystens utradisjonelle, assymetriske avslutning i skulderhøyde. Haukelands kone Randi Haukeland, har fortalt at kunstneren ikke var helt fornøyd med resultatet – han syntes bysten ble ”litt tørr”. Men slik Arno Berg nå står og ser ”hjem” til Gyldenløves gate 27 der han bodde fra 1928, møter forbipasserende et selvbevisst, sterkt ansikt med ærlige spor av levd liv.

55


Til lykke med 60 år! En hilsen fra Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur (SAKK) v/kunstnerisk leder Mari Hjelmtveit Som nyansatt leder for Stiftelsen Akershus festning for kunst og kultur, forkortet SAKK, var jeg så heldig å få en omvisning på Akershus slott av Stephan Tschudi-Madsen. Det skjedde en tidlig høstdag, september 2007, bare en måned før Tschudi-Madsen døde og mange år etter at han sluttet som leder. Sammen med oss var også styreleder for SAKK, Elisabeth Bødtker Larsen. SAKK er en sivil stiftelse som har som oppgave å legge til rette for kunst og kultur på Akershus festning. Et samarbeid mellom forening og stiftelse har alltid vært naturlig. Tschudi-Madsen var konservator for Akershus slott fra 1961 og leder i venneforeningen på 90-tallet.. Alle venneforeninger må ha minst en ildsjel. Tschudi-Madsen var i en særklasse. Han kunne sin historie, og han visste hvordan han skulle formidle den. Leken og lett på foten tross sine 84 år, og kunnskapsrik som få, ga han oss en interessant innføring i Norgeshistoriens mest essensielle byggverk, Akershus slott. Møte med ham ble en stor opplevelse og en omvisning jeg sent kommer til å glemme. Det siste han sa til meg da vi ­skiltes var: “Husk å ta med de som jobber her på råd. De sitter på mye kunnskap.” Tschudi-Madsens innsats preger alt du ser i slottet. Det er en glede å vandre rundt i de store salene, spesielt når de ansatte har pyntet til jul. Da lukter det barnål og hyasint, og julelysene stråler i Christian IVs sal. Det er så man fornemmer fordums dagers overdådige fester. Senere kom Peter Butenschøn og deretter nåværende leder Geir Thomas Risåsen til. Når SAKK i august 2012 urfremfører KONGEBLOD, et nyskrevet stykke av Terje Nordby om Knut Alvsson og hans endelikt, er det med oppmuntring og støtte fra disse to lederne. Historien om Knut Alvsson er sann. Based on a true story som Terje Nordby liker å uttrykke det. Mordet på Knut skjedde på vannet rett utenfor slottsvinduene. Så får vi tro at dette vekker folks interesse og får dem til å strømme til festningen. Historie, formidling, kunst og kultur må gå hånd i hånd, slik at Akershus slott og festning blir den viktige kulturarenaen den fortjener å være. På den måten får vi som bor her litt mer forankring og tilhørighet til den byen vi er så glad i. Gratulerer! Mari Hjelmtveit 56


Jubileumshilsenen fra Akershus Slottsdansere Anne Marit Holø, Leder Akershus Slottsdansere For mange år siden, faktisk i 1993 ble Akershus Slottsdansere dannet av og bekostet kostymer via Akershus Slotts ­ Venner for å være med på å bringe Akershus Festnings og slotts århundre lange historie tillive igjen gjennom dans og musikk, samt ikke minst iført tidsriktige kostymer slik at besøkende og p ­ ublikum kunne få et nærmere opplevelse av disse periodene via sanseinntrykk. Dette var den gang dr. phil. Stephan Tschudi- Madsen var leder av Akershus Slotts Venner, og fru Tull Engø Kloumann ble gitt ansvaret for utformingen av kostymene. Noe som var et meget klokt valg. Disse tankene ble utformet av medlemmer og styret i Akershus Slott Venner, og satt ut i livet via et dansekurs i historiske danser i samarbeid med fru Gudrun Waadeland i SAKK. Barokk- kostymer ble så bekostet av Akershus Slotts Venner og gitt i forvaring til Akershus Slottsdansere. Vi ble dannet i etterkant av dette dansekurset, - og har siden benyttet dem. I forbindelse med Vinter- Olympiaden 1994 ble vi gjennom og i samarbeid med fru Gudrun Waadeland og hennes mann Svein Erik Brodal leid inn av næringslivet i Oslo til å delta med å underholde deres forretningspartnere under skuespillet Det blåser på Akershus. Siden utviklet samarbeidet med SAKK seg videre, og kom etterhvert til å inneholde teaterstykker som spente i tidsrommet fra middelalder via barokken og frem til Unionsoppløsningen i 1905. Kostymene fra hver tidsepoke som alle er bekostet av Akershus Slotts Venner er nydelig utformet med stor sans for detaljer. De skal tåle nærbilder fra fotografiapparater samtidig som de ble tilpasset innehaverens/ innehaverskens farver. Denne tradisjonen har vi forsøkt å videreføre overfor senere medlemmer av Dansegruppen- såsant noen kostymer har vært ledige. Vi har derfor ansvaret for til enhver tid å ta vare på kostymene som er gitt oss på en forsvarlig måte slik at Akershus Slotts Venner kan være bekjent av dem, og de skal være en nytelse å betrakte samtidig som de gir bæreren og publikum en opplevelse av tidligere tider som har eksistert ved Akershus. Dette spennende og utfordrende samarbeidet med SAKK vedvarte frem til fru Gudrun 57


Wadeland gikk av med pensjon mange år senere. Alle disse detaljrike draktene, manns- og kvinnekostymer, har Dansegruppen gjort sitt beste for å ivareta på en forsvarlig måte og vil gjøre det også i fremtiden,- sålenge vi eksisterer. Vi er derfor Akershus Slotts Venner meget takknemlige for den hjelp de har ytt overfor Dansegruppen gjennom disse årene, både ved å betale våre kostymer, ved rådgivning og samarbeid på mange andre måter. På et senere tidspunkt inn­ ledet også Akershus Slottsdansere et samarbeid med fru Brit Ingrid Wang. Hun høynet våre danseprestasjoner på en stadig bedre måte- og med sterkere inn­ leving i de forskjellige tidsepokene både for oss selv personlig såvel som i forhold til de skuespillene som til enhver tid ble fremført på Akershus Slott - slik at vi fikk et dypdykk både i dansfremførelser men også hvordan menn og kvinner oppførte seg- og samfunnet var innrettet. Også ved en rekke andre anledninger ble Dansegruppen innleid eller hjalp til ved tilstelninger for medlemmene i Akershus Slotts Venner. Noe som alltid har gitt oss en god opplevelse, da vi også de facto alle er medlemmer av Akershus Slotts Venner- og det således har vært morsomt å gi opplevelser tilbake til dere som vi betrakter som våre benefaktorer. Vi som medlemmer i Dansegruppen, både tidligere og nåværende, har hatt mange morsomme stunder og lærerike opplevelser gjennom vår etterhvert mange år ved Akershus Festning og Slott. De siste årene har vi via Kommandanten innledet et morsomt og givende samrbeid med Akershus Slott og de to som jobber der,- slik at vi plutselig vekker tidsepokene tillive igjen ved våre tilstedeværelse i salene på slottet. Vi ser frem til mange spennende år med et fortsatt givende samarbeid med Akershus Slotts Venner. Vi ønsker at alle kan oppleve den perlen som Akershus Festning og Slott faktisk er, og by på av opplevelser både for Oslos befolkning, men også i promotering ift resten av Norge og utlandet. Desto flere medlemmer Akershus Slotts Venner har- desto mer kan vi alle bidra med overfor Akershus Slott,- ikke bare ift historiske gjenstander men gjennom opplevelser som ikke kan fås andre steder. Alt i nært samarbeid med Kommandanten og de ansatte i Kommandantskapet. Akershus Slottsdansere vil derfor til slutt b ­ enytte anledningen til å stille seg i den store skaren av de mange gratulanter i forbindelse med 60 års- jubileumet og ønske dere lykke til med det store bidraget og arbeidet dere nedlegger overfor Akershus Slott, og også kommer til å fortsette å gjøre i årene fremover. Hjertelig til lykke med 60 års- jubileumet!

58


Med Vennene gjennom 10 år. Akershus Slotts Venner 2001 – 2011 Av Guy Tschudi-Madsen Akerhus Slott Venner ble stiftet den 5. oktober 1951 etter et konstituerende møte i Christian IVs sal. Foreningens årsskrift utkom første gang i 1965, og har siden kommet regelmessig hvert eneste år, som en trofast følgesvenn, hvor årets aktiviteter og hendelser er dokumentert og referert. Det har nå gått ti år siden den innholdsrike 50 års jubileumsboken kom ut og det følgende er en kortfattet oppsummering over de neste ti års begivenheter i regi av Akershus Slotts Venner.

2001/2002

Styret hadde i arbeidsåret 2001/2002 et høyt aktivitetsnivå grunnet foreningens 50 års jubileum og aktiviteter i denne forbindelse. Jubileumsboken ble lansert i september 2001 og en skinninnbundet utgave ble overrakt kongeparet. Det restaurerte Rosevinduet i Olav Vs hall ble overrakt Kommandanten i september med blant annet Forsvarsministeren og Ordføreren til stede. I tillegg hadde foreningen sørget for at vinduet er utvendig opplyst om kvelden i den mørke årstiden. Da jubileums- og gallafesten gikk av stabelen, på nettopp stiftelsesdagen for Akershus Slotts Venner den 5.oktober, hadde godt over 300 gjester funnet veien til slottet, med H. M kong Harald V som æresgjest. Gjestene ble oppmuntret av lystig sang og musikk ved Akto-ensemblet, engasjert ved en fremføring av Lise Fjellstad, og behørig traktert i både Romerikssalen og Olav Vs hall denne jubileumskvelden. Innredningen av slottet hadde lenge vært på agendaen for Akershus Slotts Venner, og det ble det nå lagt planer om å ta fatt på de nære omgivelsene rundt festningen. Styret v/Stephan Tschudi-Madsen og Peter Butenschøn ønsket å invitere til en arkitektkonkurranse for utformingen av Akershusstranden. Nå var det tid for å ta hovedstadens viktigste historiske monuments – Norges riksklenodiums – forhold til havnen og byen i forsvar. Et Henrik Wergeland-program ble fremført av Akershus Slottsdansere ­under sommerfest på vollene og adventskonsert avholdt i fullsatt Slottskirke. De planlagte aktivitetene i jubileumsåret kostet store summer og de sjenerøse giverne fikk mange lovord. På årsmøtet kåserte Anders Guldhaug engasjert omkring Lorentzens Akershus-stikk og styret kunne tilby medlemmene et slikt trykk til gunstig pris. Dr. philos Stephan Tschudi-Madsen gikk av som formann etter 11 år (19912002) og arkitekt Peter Butenschøn tok over vervet. Tidligere formann og forlagsdirektør Barthold A. Butenschøn sovnet inn 6. juli 2001. 59


2002/2003

I forbindelse med at Forsvarets ledelse og Forsvarsdepartementet skulle sam­ lokaliseres på festningsområdet, hadde styret en rekke møter med prosjekt­ ledelsen og bidro med synspunkter på byggets og områdets utforming. Styret fulgte også opp fjorårets gode intensjoner med Akershusstranden. Arkitektkonkurransen ble utlyst på sensommeren 2003 og med formannen som oppnevnt medlem av juryen ble både arkitektoniske kvaliteter og Slottets interes­ser ivaretatt på beste måte. Festningshistorisk utflukt til den gamle Thingelstad kirke, det middelalderske Steinhuset på Granavollen og omvisning i søsterkirken Nikolaikirken, samt beretninger om ”slaget på Norderhov” på Ringerike Museum ble en særpreget tur med engasjerte venner. Det ble arrangert en egen medlemsaften på våren, hvor planene for Forsvarets nybygg ble presentert og Akershusstrandens fremtidige omstilling belyst. Akershus Slottsdansere holdt oppvisning til stor applaus. Tidligere formann Stephan Tschudi-Madsen ble utnevnt til æresmedlem. Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Else Syse med tittelen; ”AkershusCyrographiet”. Tidligere formann og direktør for Kunstindustrimuseet Lauritz Opstad sovnet inn 23. mai 2003

2003/2004

I forbindelse med Forsvarets nybygg på Akershus bidro formannen med en kronikk i Aftenposten. Mange lot seg engasjere av konkurransen om Akershusstranden. Årets festningshistoriske utflukt brakte medlemmene til Hamar. Med besøk til Hedmarksmuseet, Domkirkeruinene, Christiansfjeld Festning og bespisning på Nashoug gård – akkompagnert av slottskonservator Harald Moberg som faglig reiseleder – ble det en rikholdig sensommertur. Tradisjonen tro ble det arrangert Adventskonsert i Slottskirken. Formannens innholdsrike og engasjerende tale på årsmiddagen belyste hvordan Venneforeningen de siste årene hadde fokusert på omgivelsene rundt festningen; ”Og den hundreårige tvekampen med byens myndigheter om bruken av arealene, kampen mellom saklighet og historisk minne, mellom teknisk strupetak langs havnebanen og øm omfavnelse oppe på vollene, denne kampen vil fortsette. Jeg tror vi skal gå seirende ut av også den kampen. Det har både byen og fetningen fortjent”. Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Tor Bomann-Larsen med tittelen; «Prins Carl og Fridtjof Nansen». H.M. dronning Sonja kastet glans over årsmiddagen med sin tilstedeværelse.

2004/2005

Den ivrige og initiativrike sekretær Petter Walby sluttet etter 13 år. Birgitte ­Espeland ble utnevnt som ny sekretær. 60


Foreningen utarbeidet et forslag om en formidlingsplan for festningen. Forslaget ble diskutert med kommandanten og oversendt Forsvarsdepartementet på høsten. Formannen trakk også frem i sin årstale viktigheten av å tydeliggjøre Akershus som fortelling for stadig nye generasjoner. Hva gjelder Akershusomgivelsene ble arkitektkonkurransen avsluttet med Lund Hagem Arkitekter AS som vinner. Forsommeromvisning på Akershus samlet 150 gjester, med Harald Moberg og Stephan Tschudi-Madsen som historieformidlere, dans og musikk av Slottdanserne, egne programmer i Margaretha-salen og Christian IVs sal. Årets festningsutflukt gikk til den nye Svinesundsbroen og Fredriksten, med tidligere styremedlem Tor Sannerud og Else Syse som ledere for turen. Magne Rannestad kåserte om de norske grensefestningenes betydning i opprustningssituasjonen og senere, som en viktig del av premissene for en fredelig unionsoppløsning. Kirkerommet ble 7. desember fylt med Bård Granums klare sang, akkompagnert av Jonas Haltin toner på trompet og slottsorganist Haakon Omejer Sørlies dype orgelspill. Et meget sjeldent og kostbart teppe med Christian IVs store våpen ble anskaffet ved at Sparebankstiftelsen DnB NOR kjøpte teppet for å deponere på Akershus! ! (Teppet er senere gitt i gave til Akershus Slott.) Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Guri Hjeltnes med tittelen; ”Henrik Wergeland og Akershus Slott: En livslang forbindelse”.

2005/2006

Den alltid tilstedeværende og vennlig myndige Else Syse går av som styremedlem og nestleder etter mange år i styret. Etter flere års planlegging og bygging går Forsvarets nye bygg sin gang på nedre festningsområde og foreningen følger nøye med. Det går ikke fullt så bra nede på Akershusstranden hvor uavklarte eiendomsforhold og sikkerhetskrav til cruisebåtene forsinker byggeprosessen. Som en mer aktiv deltagelse i formidlingen av Akershus, og et bredere ­tilbud til medlemmene, ble det innledet et samarbeid med Forsvarets Stabs­musik­ korps. Resultatet ble tre fellesarrangementer med kåseri i regi av foreningen som innledning til konsertene. Hele tre foredrag ble avholdt gjennom våren og forsommeren. Professor Øystein Rian foredro om ”Statholderperioden på Akershus”, konservator ­ ­Harald Moberg kåserte om ”Middelalderborgen 1300” og et eget arrangement, ”En dag i 1308”, avsluttet vårens program. Høsten ble innledet med tur til Tønsberg, med besøk til Slottsfjellet, Borreparken og Midgard Historiske Senter. En tur hvor gravhauger, vikingtokter og andre fornminner fylte medlemmenes tankegods med vakkert høstvær som ramme. Sparebankstiftelsens innkjøpte billedteppe med Christian IVs våpen ble avduket i Vågehalsen 12. oktober under åpningen av årsmiddagen. 61


I forbindelse med Kommandantens vurdering av fremtidig forvalting og drift av Akershus Slott og Festning, var foreningen særlig opptatt av en styrket innsats for formidling av Akerhus overfor besøkende fra inn- og utland. Modeller for samordning med ulike organisasjoner som er engasjert i festningen ble diskutert på felles møter. Styret ønsket fremover å fokusere på en samlet og moderne tydeliggjøring av festningens rolle i byen . Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Per Ditlev-Simonsen, hvor han kåserte om forholdet mellom byen og Akershus Slott

2006/2007

Forsvaret nybygg ble formelt innviet i august 2006 og foreningen var svært fornøyd med hvordan bygget bidrar til den viktige miljømessige og arkitektoniske oppgradering av nedre festningsområde. Akershusstrandens videre skjebne forble uviss i det området nå inngår i en overordnet planprosess for Fjordbyen. Vårens arrangementer besto av omvisning i det nye forsvarsbygget på Nedre festning samt vandring på festningen. For førstnevnte var kommandant Geir Holmenes vert, med innlagt møte med forsvarsminister Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen. Stephan Tschudi-Madsen kåserte med temaet ­ ­”Middelalder og Maidager”, der han avsluttet med egne minner fra vollene under frigjøringen i maidagene. Nok en gang invaderer venneforeningen Østfold, denne gang Fredrikstad og Hvaler. Konservator ved Norsk Folkemuseum, Inger Jensen, guidet gjestene gjennom Hvalers historie og geografi. Med båttur til Fredrikstad i vakkert solvær og besøk i Gamlebyen og lørdagsmarked ble det en variert og innholdsrik utfart. Arbeidene rundt den videre strategi for foreningen fortsatte og ble sett i sammenheng med fremtidig forvalting og drift av Akershus Slott og Festning. Styret i foreningen hadde i løpet av året samtaler med Kommandanten om dette, hvor tema var forhold opp mot publikum og kulturarrangementer. Igjen poengterer formannen, i sin innledning til årsskriftet, hvor viktig det er å være vaktbikkje mens det graves og bygges på alle kanter rundt Akershus og at venneforeningen fortsetter sitt engasjement for at samtiden ikke skal sette så kraftige spor at fremtidige generasjoner vil klandre oss for det. Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Geir Thomas Risåsen med tittelen; ”Regalier og kroninger”. Tidligere formann og riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen sovnet inn 11. oktober 2007.

2007/2008

Årets store begivenhet var innkjøp av fire store portretter. Styret, med styremedlem Thor Gunnar Næss i spissen, hadde i lengre tid arbeidet med inn­ kjøpet. Maleriene har vært i Hanover-slektens eie og har tidligere hengt på 62


Blankenburg slott. Bildene forestiller Kong Christian VI og Dronning Sophie Magdalene samt Kong Fredrik V og Dronning Louise. Sjenerøst bidrag fra ­Direktør Nils Rasch og fru Evas legat til utsmykking av Akershus slott, samt fra foreningens egne midler. Velvillig hjelp fra vennemedlem Ove Høegh gjorde kjøpet mulig. Anders Gulhaug ga et inspirerende kåseri før årsmiddagen og satte de kongelige i en større sammenheng. Vårens arrangementer ble startet med riksarkivar John Herstad kåseri over Henrik Wergeland som riksarkivar og ble avsluttet med Jarle Tollefsrud, slottets formidlingsansvarlig, visning av de nyrestaurerte teppene hvor fem har vært bemidlet av foreningen. Både Bohus Festning og Carlsten festning ble erobret av medlemmene dette året i slutten av august med innlagt overnatting som ny erfaring. Fremtidig forvalting og drift av Akershus Slott og Festning begynte nå å ta form og styret har hadde løpende kontakt med Kommandanten og Nasjonale Festningsverker. Videre ble Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) opprettet. I avdelingen inngår Forsvarets musikk, kommandantskapene ved de nasjonale festningsverk og Forsvarsmuseet. Konkurranse om ny utearena ved Karpedammen, gjennomført av blant annet Stiftelsen Akerhus festning for Kunst og Kultur (SAKK) og Forsvarsbygg, ble avholdt og vunnet av Askim/Lantto Arkitekter AS. Tidligere styremedlem og mangeårig leder av SAKK, Gudrun Waadeland ble utnevnt til æresmedlem. Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Lars Roar Langslet med tittelen; ”Akershus – glimt av en stolt historie”.

2008/2009

Venneforeningen startet opp et arbeid med å undersøke mulighetene av en komplettering av det store vestvente rosevinduet i Olav Vs sal. Halvparten av glassmaleriene malt av Emmanuel Vigeland er borte etter eksplosjonen på ­Filipstad under siste krig. Det er innledet samarbeid med Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider. Organiseringen av den fremtidige forvaltningen og drift av Akerhus Slott og Festning var nå på plass, gjennom opprettelsen av FAKT. Styret holdt tett kontakt med hensyn til videre utadrettet virksomhet. Nok en hektisk vår preget programmet for vennene. Konservatorene Svein Wiik og Eivind Bratlie fortalte om arbeidet med de fire kongelige portrettene. Senere på våren ledet Christian Borhaven en vandring på festningen og på forsommeren forteller domprost Olav Dag Hauge en gripende historie med ­temaet ”Glimt fra Akershus i krigsårene”. Kongsvinger Festning stod for tur denne sensommeren. Overgangen fra å være en strategisk barokkfestning til å bli et militært depot ble formidlet av 63


tidligere kommandant Bjørn Langnes. Naturskjønne omgivelser la rammen rundt historier om trefninger mellom svensker og nordmenn på Lier Gård. Festningsforvalter Akershus, tidligere styremedlem Grete Jarmund, holdt tale på årsmiddagen om de oppgaver som venter henne som festningsforvalter, og det samarbeidet som ønskes med venneforeningen. Hovedtalen på årsmiddagen ble holdt av Harald Herresthal med tittelen; ”Glimt fra musikklivet på Akershus”. Arkitekt Peter Butenschøn gikk av som engasjerende formann etter 7 år (2002-2009) og kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen tok over vervet.

2009/2010

I forbindelse med at Akershus Slott arrangerte Middelalderhelg i mai inviterte venneforeningen til kåseri i Olav Vs sal, der konservator Harald Moberg kåserte om hvordan europeiske middelalderimpulser kom til Norge under kong Håkon V og dronning Eufemia. Oscarsborg Festning var målet for sensommerturen, hvor det ble arrangert omvisning både inne og ute før middag i Festsalen i Hovedfortet. Turen ble avsluttet med den flotte operaforestillingen Aida. Arbeidene med å få komplettert Emanuel Vigelands store rosevindu i Olav Vs sal fortsatte. Familien Vigeland har tatt vare på fragmenter av glassmaleriet etter utblåsningen fra eksplosjonen på Filipstad. Riksantikvar Jørn Holme holdt et engasjerende og innholdsrikt foredrag med tittelen ”Hovedstadens historiske sentrum – en premiss for god utvikling”. Tidligere styremedlem og æresmedlem Hans Høegh sovnet inn 31. oktober.

8 Om noen føler at denne korte orientering ikke favner vidt nok rundt de aktiviteter og hendelser som er initiert og brakt ut i livet av og ved venneforeningen de siste ti år - eller at noen personer eller organisasjoner her skulle være utelatt - vises det til de forseggjorte og vakre årsskriftene som i så mange år har fulgt foreningen i sin ubrutte rekke siden 1965. Med ovennevnte ti års resymé er det passende med en kraftfull gratulasjonssalutt til den svært levedyktig 60 årige venn av Akershus Slott!

64


Styrene de siste 10 år:

Årsmøtet 2009 endret vedtektene fra at de styrevalgte i konstituerende styremøte valgte formann i sin midte. Ordningen med suppleanter falt også bort. Det ble vedtatt at Årsmøtet skal velge leder og nestleder, i tillegg til de ordinære valg. Formenn/Ledere 2001 - 2011 Stephan Tschudi-Madsen Peter Butenschøn Geir Thomas Risåsen

1991 - 2002 2002 - 2009 2009 -

Nestformenn/Nestledere 2001 - 2011 Connie Berg - 2003 Else Syse 2003 - 2006 Karin Berg 2006 - 2009 Thor Gunnar Næss 2009 - 2011 Christian Syse 2011 Styremedlemmer 2001 - 2011 Connie Berg Ove Fløtaker Else Syse Gudrun Waadeland Johan Wilhelm Michelet Jan Greve Hans Herman Horn Anders Guldhaug Magnus Landmark Karin Berg Peter Butenschøn Helene B. Huitfeldt Brechan Grete Jarmund Henrik von Bärnhoff Erling Rønneberg Tor Sannerud Guy Tschudi Madsen Thor Gunnar Næss Christian Syse

1978 - 2003 1985-1989 / 1999 - 2001 1986 - 2006 1989 - 2001 1989 - 2003 1992 - 2004 1999 - 2001 1999 - 2002 1999 - 2008 1999 - 2010 2000 - 2002 2000 - 2003 2002 - 2009 2002 - 2009 2003 - 2008 2003 - 2011 2003 2004 - 2011 2006 65


Cecilie Malm Bruntland Olav Hindahl Selvaag Ragnhild Astrup Tshudi Ulla Uberg Birgitte Espeland Anne Marit Holø

2008 2008 - 2010 2010 2010 2011 2011 -

Viktige aktører: Sekretærer 2001 - 2011 Petter Walby Birgitte Espeland Thor Gunnar Næss

1992 - 2005 2005 - 2011 2012 -

Konservator 2001 - 2011 Harald Moberg

1988 -

Riksantikvarer 2001 - 2011 Nils Marstein Jørn Holme

1995 - 2009 2009 -

Kommandanter på Akershus Festning 2001 - 2011 Brigader Knut-Martin Waage 1991 - 2004 Brigader Geir Holmenes 2004 - 2010 Brigader Jon Hynaas 2010 -

Foto: SAKK/Knut Bry 66


Akershus Slotts Venner inviterer til 60- ÅRS JUBILEUMSMIDDAG på Akershus Slott Torsdag 3. november 2011 kl. 19.00 Før middagen avholdes årsmøte kl.18.00 i Olav Vs hall Karin Berg, direktør ved Skimuseet i Oslo, holder foredraget «Broderiet i kongens jakke» Aperitiff i Christian IVs sal Middag i Romerikssalen Musikalsk innslag ved Arve Tellefsen og Geir Henning Braaten På vegne av styret, Geir Thomas Risåsen Styreleder

g Antrekk: Smoking Medlemmene er velkomne til å invitere venner og gjester

67

www.k2design.no

Pris per person kr. 1.450,- faktura vil bli tilsendt Påmelding til Birgitte Espeland innen 20. oktober Telefon: 22 06 52 00/90 12 80 75 post@akershusslottsvenner.no


Referat fra Årsmøte og Årsmøtemiddag 3. november 2011 på Akershus Slott 1. Leder for Akershus Slotts Venner, Geir Thomas Risåsen, ønsket Vennene velkommen til Olav den V’s sal på Akershus Slott. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Leder ble valgt til møteleder. Karin Berg og Thomas Gram ble valgt til å underskrive protokollen. 2. Styrets årsberetning, årsregnskap og revisors beretning var sendt medlemmene på forhånd. Styrets årsberetning og regnskap for arbeidsåret 2010/2011 og revisors ­beretning ble godkjent. 3. Styret foreslo at kontingenten ble besluttet å være uendret kr. 500,- per år for enkeltmedlemmer, og kr. 250,- for studentmedlemskap. Styret foreslo også en ny kontingent for parmedlemmer på kr. 800,- samt at satsene for firmamedlemskap blir kr. 1.500,- og livsvarig medlemskap kr. 8.000, Forslaget ble godkjent ved akklamasjon. 4. Valg - valget ble ledet av leder i valgkomitéen, Thomas Gram. Valg av styre: På valg i 2011: - Geir Thomas Risåsen, leder, ønsker gjenvalg - Thor Gunnar Næss, nestleder, ønsker ikke gjenvalg - Tor Sannerud, ønsker ikke gjenvalg - Cecilie Malm Brundtland, ønsker gjenvalg - Ulla Uberg, ønsker gjenvalg Ikke på valg 2011: - Guy Tschudi-Madsen - Christian Syse - Ragnhild Astrup Tschudi Valgkomiteens innstilling: - Geir Thomas Risåsen, leder, 2 år - Christian Syse, nestleder, 1 år - Guy Tschudi-Madsen, 1 år - Ragnhild Astrup Tschudi, 1 år - Cecilie Malm Brundtland, 2 år - Ulla Uberg, 2 år - Anne Marit Holø, 1 år - Birgitte Espeland, 2 år Forslagene ble godkjent ved akklamasjon 68


Valg av revisor: Valgkomiteens innstilling til revisor: - Terje Kromvoll, statsautorisert revisor, BDO Forslagene ble godkjent ved akklamasjon

Valg av valgkomite: Styrets innstilling:

- Peter Butenschøn, formann - Karin Berg - Tor Sannerud Forslagene ble godkjent ved akklamasjon

* Valgkomiteens avtroppende formann Thomas Gram ble takket for sin innsats og overrakt blomster av Foreningens leder.

***

Thor Gunnar Næss referent

Karin Berg

Thomas Gram

***

Etter årsmøtet kåserte Karin Berg om Broderiet i Kongens jakke.

*** Etter årsmøtet samlet 162 medlemmer og gjester seg til en aperetif i Christian IV’s sal før jubileumsmiddagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords, og Thomas Gram utbrakte i Kommandantens fravær, H.M. Kongens skål. Musikalsk innslag ved Arve Tellefsen og Geir Henning Braaten, og deretter Styreleders tale. Danmarks ambassadør til Norge, Hugo Østergaard-Andersen takket for maten. Under kaffen i Christian IV’s sal ble styremedlemmene Tor Sannerud og Thor Gunnar Næss takket for innsatsen gjennom mange år, og overrakt gaver. Det samme ble sekretær Birgitte Espeland (in absentia), som slutter som sekretær og tiltrer som nytt styremedlem. Styreleder ønsket samtidig Thor Gunnar Næss velkommen som foreningens nye sekretær. tgn/ref. 69


Jubileumsmiddag

Meny

2011

Krabbeterrine med avocadomousse, sprø urter og granateple med valnøttvinaigrette

g Rognebærglasert rype med morkelsjy, rødbetsrøsti og spisskåldolme fylt med høstsopp

g

Viner

Hvit sjokolade - og stjerneanis pannacotta med krydrede plommer, plomme consommé og blåbær marshmallow

Laroche Chardonnay L, 2009 Laroche Syrah, 2009 Nederburg Noble Late Harvest, 2009

Meny Krabbeterrine med avocadomousse, sprø urter og granateple med valnøttvinaigrette

g Rognebærglasert rype med morkelsjy, rødbetsrøsti og spisskåldolme fylt med høstsopp

g

Viner

Hvit sjokolade - og stjerneanis pannacotta med krydrede plommer, plomme consommé og blåbær marshmallow

Laroche Chardonnay L, 2009 Laroche Syrah, 2009 Nederburg Noble Late Harvest, 2009

Arve Tellefsen underholdt en begeistret forsamling under Jubileumsmiddagen. Foto: Thor G. Næss

I forbindelse med jubileumsmiddagen vil styret gjerne rette en spesiell takk til: Arve Tellefsen og Geir Henning Braaten for musikalsk innslag på jubileumsmiddagen Finn Schøll for vakkert pyntete bord Karin Mohr Nordviste for flotte invitasjoner og bordkort Flemming Steen-Nielsen og Jarle Tollefsrud for all hjelp på Akershus Slott

70


Akershus Slotts Venner

Tale ved årsmiddagen torsdag 3. november Geir Thomas Risåsen Kjære Venner av Akershus, det er i år som i fjor en stor glede å få ønske alle hjertelig velkommen til bords! Også i år kan vi glede oss over festpyntete bord der en alltid trofast Finn Schjøll har bidratt med blomstene, selv om han dessverre ikke kunne delta på årets middag. I tillegg vil jeg rette en takk til Karin Mohr Nordviste, som har designet årets invitasjon og meny. Heller ikke hun kunne delta her i kveld. Når det gjelder bordets gleder for øvrig så vet jeg at vi er i de beste hender, der hotell Bristol står for maten og der deres drevne stab vil sørge godt for oss gjennom måltidet. Kjære venner, da ønsker jeg alle vel­ bekomme! Og gir ordet til en av foreningens trofaste støttespillere gjennom mange år, Thomas Gram, som vil utbringe Hans Majestet Kong Harald Vs skål. Videre vil jeg rette en stor takk til Arve Tellefsen og Geir Henning Braaten. For hva kan jeg si etter et slikt bidrag, annet enn hjertelig takk. For det er virkelig ikke alle 60 åringer forunt å få en slik musikalsk gave! Jeg trenger vel knapt å si at dere har gledet alle oss tilstedeværende og at dere to har bidratt til å gjøre denne kvelden til noe helt spesielt for oss! Så kjære venner av Akershus. For vel ett år siden var vi 117 gjester som satt til bord her i Romeriksalen. I år er vi hele 161 og det er stort! Men så er det heller ikke en vanlig årsmiddag, for vi fyller rundt år og dette er en jubileumsmiddag. Gjennom 60 år med trofast virksomhet har vår venneforening bidratt til å gjøre Akershus slott til hva det er i dag. Derfor er det et privilegium å få lov å oppleve disse historiske salene sammen med festkledde gjester, med tente lys, god mat og godt drikke. Det er ved slike anledninger at magien senker seg over Akershus, at fortid møter nåtid og at Slottets saler fremstår slik de har vært ment å skulle fremstå. Men det har ikke alltid vært slik. Lik en fugl Fønix ble Akershus slott gjenreist i folks bevissthet gjennom 1900-tallets første halvdel. Tre av våre store restaureringsarkitekter gjorde sitt for at Slottet ble restaurert tilbake til fordums glans. Første mann ut var arkitekten Peter Andreas Blix, som gjennom hele sitt yrkesaktive liv var opptatt av landets kulturminner. Selv var han jernbanearkitekt, han var svært aktiv i Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, og ikke minst hadde han arbeidet med restaureringen av Håkonshallen og Bergen domkirke, foruten at han ledet utgravningene av Gamlebyen her i Oslo. I 1895 startet han sine undersøkelser på Akershus, ettersom det forelå planer om å bygge om Akershus slott til magasinbygninger for å huse Riksarkivet. I følge planene skulle Christian 4.s sal, de to skriverstuene, Romerrikssalen og 71


Margaretasalen tas i bruk som magasiner for Riksarkivet. Heldigvis ble ikke planene realisert, og i stedet bevilget Stortinget penger, som muliggjorde ytter­ ligere undersøkelser av Slottet. I 1896 ble ”Arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning” stiftet. Blix leverte et restaureringsforslag i 1897, et plansjeverk som ble publisert året etter under tittelen ”Et Udkast til Gjenreisning af Akershus Slott”. Hans plan var å gjenreise Slottet slik han antok at det hadde sett ut på 1500-tallet, under de to kongene Christian 2. og Christian 3., ettersom Blix mente at Slottet på det tidspunkt hadde nådd sin største ”Mæktighet og Glands”. I tillegg utarbeidet han et alternativt restaureringsforslag for å føre Slottet tilbake til Christian 4.s tid. Dette ble raskt ble det foretrukne alternativ ettersom mye av 1600-tallets ombygginger var bevart. Hans planer kom imidlertid ikke lenger enn til skrivebordet, ettersom Blix døde i 1901. Arkitekt Holger Sinding-Larsen ble allerede året etter involvert i det som skjedde på Akershus. Sinding-Larsen ble den andre restaureringsarkitekten, og i virkeligheten den ansvarlige for store deler av Slottsanlegget slik vi kjenner det i dag. Da han kom inn gjaldt det i første rekke å forhindre kommunens riving av festningens bastioner og murer. På det tidspunkt henvendte Arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning seg til de statlige myndigheter og påpekte at det nå måtte noe gjøres for å forberede ”selve Slottets restaurering.” I 1904 ble Sinding-Larsen engasjert for å videreføre de bygningsarkeologiske undersøkelsene av det historiske anlegget og til å fremme forslag til en restaureringsplan, der det første forslaget forelå i 1908 og et revidert forslag i 1910. Som den dyptpløyende og grundige bygningsarkeolog han var, kunne han påvise at middelalderborgen ikke hadde vært et lite anlegg, som siden hadde vokst seg stort slik Blix hadde ment, men tvert i mot et imponerende middel­ alderkompleks som senere hadde skrumpet inn. Tiltross for store stridigheter omkring restaureringsforslaget, kom dette arbeidet til å oppta Sinding-Larsen frem til han ble skjøvet ut i 1922. På det tidspunkt hadde han allerede trukket de store linjene for anleggets restaurering og i stor grad bevist sine teorier. Han hadde bevist at den opprinnelige inngangen til borgen hadde gått gjennom Jomfrutårnet og videre gjennom Mørkegangen og Lønngangen. Han gjennomførte rekonstruksjonen av tårnhjelmen på Blåtårn og rekonstruksjonen av Nordfløyen med den storslagne salen som vi kjenner som Olav 5s hall, med sitt engelskinspirte takverk fra 1917 og Emanuel Vigelands rosevindu fra 1920-21, som noe av det siste han rakk å sluttføre. Den tredje restaureringsarkitekten er selvsagt Arnstein Arneberg, som på mange måter sluttførte Sinding-Larsens arbeid i årene 1929 til 1948. Arneberg overtok oppdraget som utførende restaureringsarkitekt, i samarbeid med blant andre en kapasitet som arkitekt Gerhard Fischer. Under Arnebergs ledelse ble de nedre delene av forsvarstårnet Vågehals delvis gjenreist på 1930-tallet, som adkomst til representasjonslokalenes garderobe. Etter at restaureringsarbeidene ble tatt opp igjen etter fem års stillstand under krigen, ga Arneberg Slottskirken 72


det utseende den har i dag. I 1948 bygget Arneberg til Det kongelige mausoleum, som ble et av hans siste arbeider på Akershus. Fra 1960 ble restaureringsarkitektens faglige ansvar overtatt av anleggets konservator, hvor den senere Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen var den første i rekken. Hvorfor så denne gjennomgangen av restaureringshistorien, når det er Venne­ foreningen som jubilerer? Jo, fordi den danner bakteppet for vår venneforenings eksistens og berettigelse. Da Akershus slott igjen ble tatt i bruk som ­offisielle representasjonslokaler i anledning kong Haakon 7.s 75 års dag i 1947, sto salene i all hovedsak ferdig restaurert, slik vi ser de i dag, men de manglet innbo. Derfor måtte det i anledning festen lånes inn møbler, lysekroner, malerier og tapetserier fra offentlige samlinger og fra private. Derfor var det at foreningen Akershus Slotts venner ble stiftet med konstituerende møte i Christian 4.s sal den 5. oktober 1951. De som sto bak var arkitekt Arnstein Arneberg, ­direktør Barthold Butenschøn, agent Finn Dedekam, direktør Henrik Groth, forsvarsminister Jens Christian Hauge, museumsdirektør Reidar Kjellberg, redaktør Hans P. Løderup og høyesterettsadvokat Harald Ramm. Legg merke til at det kun var menn i starten, kvinnene kom inn etter hvert. Venneforeningens formål var som vi vet todelt: på den ene side skulle den skaffe lysutstyr, møbler og service slik at ”Akershus kan danne en verdig ramme om de møter og de fester som bør holdes der” og på den andre side skulle Venneforeningen være en vakthund i forhold til festningens omgivelser, hvor det i årene etter krigen var behov for å få fjernet skjemmende blikskur og lignende. Jeg skal ikke her ramse opp alt hva venneforeningen har bidratt med i løpet av de 60 år som har gått, men heller oppfordre alle tilstedeværende til å kaste et blikk rundt seg og huske på at mye av det dere ser har Venneforeningen bidratt til å skaffe og til å finansiere. Slik sett har den fylt sin funksjon og innfridd sin berettigelse i de 60 år som har gått. Men det skal også sies at i tillegg til Venne­foreningen har det selvsagt vært et stort antall private givere, som har utvist stor sjenerøsitet. Jeg skal heller ikke her benytte anledningen til å nevne navn i forhold til de mange som i årenes løp har gjort en stor og uvurderlig innsats for Akershus slott, men kun minne om at her som i så mange andre sammenhenger er det engasjerte enkeltpersoner som har stått bak. For slik vil det alltid være i en venneforening. Vi er som sagt 60 år. En vesentlig del av det målet som våre forgjengere satte seg er oppnådd. Men ikke desto mindre vil det alltid vente nye oppgaver og nye utfordringer for en Venneforening som vår, både i forhold til Slottets behov men også i forhold til å ta vare på våre medlemmer. Derfor ligger det også denne gang et årsprogram og en vervebrosjyre ved hver kuvert. Jeg tillater meg her å være ærlig nok til å innrømme at vi tilhører de jubilanter som ønsker oss gaver og da ikke minst i form av nye medlemmer, og helst så mange som mulig. Kan hende kan et medlemskap være en mulig jule- eller bursdagsgave til slekt og venner? 73


Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å takke mitt eget styre i Akershus Slotts Venner for nok et godt og givende arbeidsår. Personlig synes jeg vi har blitt et enda mer sammensveiset styre i året som har gått. Derfor benytter jeg anledningen til å takke hver i sær for all innsats og alle bidrag i det arbeidsåret vi nå har lagt bak oss. Og til våre to nye styremedlemmer vil jeg si hjertelig velkommen, vi er svært glad for å ha dere med på laget og ikke minst er det en stor glede at vi for første gang i vår historie har fått et styre der kvinneandelen er den dominerende. Det må jo sies å være en milepæl, sammenlignet med ­situasjonen for 60 år tilbake! Kjære venner av Akershus, da vil jeg med dette få takke for et hyggelig måltid så langt. La oss utbringe denne skålen for Venneforeningen og dens 60 år. Skål!

Alle foto: Thor G. Næss

74


Broderiet i kongens jakke (Karin Bergs foredrag for Akershus Slotts Venner, torsdag 3. november 2011) Karin Berg Mangeårig nestformann og styremedlem Karin Berg var etter årsmøtet invitert til å kåsere om sine oppdagelser i forbindelse med et innsydd broderi i kong Haakons skijakke. Som direktør ved Skimuseet Holmenkollen var det etter dronning Margrethe II av Danmark og vår egen dronning Sonjas besøk og undring over broderiet, at Karin Berg ble så fasinert at det hele endte med en bok, og altså et svært engasjert og interessant foredrag til glede for våre medlemmer. Kong Olav tok vare på gjenstander som hadde tilhørt og vært brukt av hans foreldre. Blant de personlige eien­delene etter dronning Maud og kong Haakon finnes ski, skiutstyr og vinter­ klær. Etter kong Olavs død i januar 1991 fikk Skimuseet i Holmenkollen muligheten til å overta dette unike materialet. Blant klenodiene var kong Haakons pelsjakke, som han bruk­te på ski og til annet friluftsliv. Denne er utstilt i museet. På innsiden er det montert et sort ullstoff hvor det er brodert en kongekrone i gult bomullsgarn, Vtegnet, kong Haakons monogram, et norsk Kongelig interesse: Det illegale broderiet (8x15cm) i kong Haakons jakke. Foto: Erik Ruud 75


flagg på en rosa flaggstang, og nederst, «Grini nov 1942». Dette illegale broderiet har vært en godt skjult personlig og nasjonal hemmelig­ het av stor betydning for kongen. Men hvem broderte disse sterke symbolene som kongen bar nær sitt hjerte? Under en omvisning på m ­ useet viste dronning Margrethe II av Danmark og vår dronning Sonja genuin in­ teresse for broderiet i jakken. Det var da jakten startet. Jakten som skulle vise seg å handle om mye mer enn et broderi. Spørsmålene står i kø – hvem var denne personen som med livet som innsats festet disse sting i kongens jakke? Hvordan fikk hun tak i nål og tråd? Hvem smuglet broderiet ut? Når ble det sydd inn i ski-jakken og av hvem? Jeg har funnet henne – Sylvia Salvesen er hennes navn. Hun var først gift med Nær venn: Sylvia Wiese. Foto: A.B. Wilse. Privat eie Halvor Schou og bodde på Solstua i Voksenkollen. De var naboer med dronning Maud og kong Haakon på Kongsseteren. Et unikt vennskap utviklet seg mellom Maud og Sylvia. Ukjente bilder dokumenter dette sterke forholdet, som blant annet resulterte i at Maud var gudmor til to av Sylvias etterhvert fire barn. Hennes andre ektemann var professor dr. Harald Astrup Salvesen. Han ble kong Haakons livlege. Sylvia Salvesen drev illegal flyktningvirksomhet over til Sverige. Dette var hovedgrunnen til at hun som leder av organisasjonen «Kongens budbringere » ble arrestert og sendt til Grini. Deretter ble hun sendt til Tysklands største konsentrasjonsleir for kvinner, Ravensbrück. Her opplevde hun konsentrasjons­ leirens grusomheter. Sengene var fulle av lopper, lus og stank. Alle frøs og sultet. Overalt så man døende kvinner, og lukten av lik var uutholdelig. Som legefrue fikk hun en sentral posisjon i leiren og skrev i sene nattetimer av kartotekkort med navn og nummer på andre norske medfanger i leiren. 76


Takket være den tyske SS-søster Gerda ble disse listene smuglet ut av Ravensbrück til byen Gross Kreutz. Der bodde sivilinternerte norske familier, Hjort og Seip. De videresendte listene til Det internasjonale Røde Kors og videre til Sverige. Dette fører oss direkte til den storstilte redningsaksjonen med De hvite bussene og grev Folke Bernadottes innsats for å redde norske – og danske – fanger ut av Ravensbrück. På denne måten ble over hundre kvinner reddet. Etter krigen ble Sylvia opptatt av krigsfangenes rettigheter. Hun skrev boken Tilgi – men glem ikke (1947). Dette budskapet brant hun for resten av sitt liv. Boken er ingen biografi, men gir et bilde av en sterk personlighet, en front­ figur på mange måter og områder i samfunnet. Den handler om en vakker kvinne med stor integritet og verdighet. Sylvia var som et reflekterende prisme og står som representant for de mange handlingens kvinner som knapt er nevnt i vår krigslitteratur. Det er i dette lys jeg har ønsket å se nærmere på ­hennes liv, kvinnen bak det illegale broderiet. Tilrettelagt av Thor Gunnar Næss

Formannen takket på vegne av oss alle Karin Berg for det interesante og rørende foredraget. Foto: Thor G. Næss

77


Venneforeningens tur til Eidsvoll 1814 Av Tor Glomvik og John Stenberg Lørdag 2. april gikk vårens utflukt til riksklenodiet Eidsvollsbygningen, rett før bygningen skulle stenges for restaurering. I full buss fra Akershus Festning reiste forventningsfulle venner og ble godt tatt imot av styreleder Geir Thomas Risåsen. Vel fremme ble vi informert om bygningens histore. Det var her Riksforsamlingen gjenreiste Norge som et selvstendig kongerike, ga landet en ny grunnlov og prins Christian Fredrik ble valgt til Norges konge. Første del av omvisningen var en runde rundt bygningen med orientering om fasader og eksteriørmessige endringer som er foretatt de siste 200 år. Deretter et besøk i kjelleretasjen hvor det opprinnelig var kjøkken og tjenerrom. Eidsvollsbygningen var i 1814 Carsten Ankers hjem og en av landets største og mest moderne privatboliger. Vi var så heldige å få førstehånds orientering fra Geir Thomas om samtlige saler og roms bruk gjennom tidene. Og ikke

78


minst hvordan bygningen nå skal restureres og tilbakeføres til opprinnelig stand. Med særlig vekt på fargevalg, tapeter, møblering og belysning. I Rikssalen fikk vi en interessant innføring om Eidsvollsmennene og portrettgalleret. Og de fleste av medlemmene satt meget godt på de lave stofftrukne trebenkene uten ryggstø !! Omvisningen ble avsluttet med et luftig og utfordrende loftsbesøk. Etter en lang og innholdsrik dag var det tid for en hyggelig middag på ­Nebbenes kafe. Vi gleder oss til å komme tilbake til en nyrestaurert og tilbakeført Eidsvollsbygning i jubileumsåret 2014.

Alle foto: John Stenberg 79


Årsrapport fra Akershus Slottsdansere for 2010/ 2011

Akershus Slottsdansere har som tidligere år hatt sine treningskvelder på mandagsettermiddagene i bygning 13 ved Akershus Festning. Vi har også deltatt en del helgedager oppe på Akershus Slott med dans for de besøkende som var innom disse dagene, etter avtale med Akershus Kommandantskap. Disse foregikk frem til førsommeren 2011. Noe som var en m ­ orsom og hyggelig opplevelse for begge parter, og gir Dansegruppen et ekstra incitament til å opprettholde nivået på fremføring av dansene. Akershus Slotts­ dansere ble også året 2010 leid inn for å delta på førjulsarrangementene på Akershus Slott. Disse arrangementene er en morsom og interessant opplevelse hvor barn og foreldre har masse spørsmål vedr. både dans og kostymer, og ikke minst historie generelt. Vinteren 2010/2011 leide vi inn Elizabeth Svarstad Lauritsen for å lære innstudering av nye danser. De siste årene har vi vært så heldige å ha fått oppbevart våre kostymer på Akershus Slott, etter tidligere å ha oppbevart dem i bygning 13 hos SAKK,- noe som har vært en kjempefin ordning for Dansegruppen. I forbindelse med oppussing og omstrukturering på førsommeren 2011 lot dette seg imidlertid ikke lengre gjøre, men vi jobber

80


med å skaffe nye lokaler til dette formål ved hjelp av interne krefter på Akershus Festning. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke for godt samarbeid med alle parter ved Akershus Festning gjennom mange år. Akershus Slottsdansere har også hatt møter med både Akershus Slotts Venner og Kommandant John Einar Hynaas for å løfte frem tanker og ideer vedr. samarbeids­former som vil komme festningen til gode, og ser frem til å fortsette dette positive samarbeidet med begge parter i årene fremover. Web- siden til Akershus Slottsdansere er et annet felt som vi fremdeles jobber med å ferdigstille. Disse temaene er noe Dansegruppen kommer til å fortsette å jobbe videre med i tiden fremover. Lisbeth Jacobsen Tone Serville Lisa Damstuen Helene Fulland Irene Lind-Simonsen Jon Toproen Andreassen

Harald Andås

81

Jarle Stabell

og Anne Marit Holø


Styrets årsberetning for 2010/2011

Årsmøte 2010

Årsmøtet ble holdt i Slottskapellet 28. oktober 2010. Referat fra møtet er tatt inn i Årsskriftet. Etter årsmøtet snakket riksantikvar Jørn Holme om utfordringene i Oslo. Før årsmiddagen ble det servert aperitiff i Christian IV’s sal for 117 gjester. Middagen i regi av Hotell Bristol ble servert i Romerikssalen, hvor foreningens trofaste venn Finn Schjøll hadde stått for de vakre, høstpyntede festbord. ­Foreningens styreleder Geir Thomas Risåsen ønsket velkommen til bords, festningens nyutnevnte kommandant Jon Einar Hynaas talte og utbrakte H.M. Kongens skål. Det musikalske innslaget var ved Barratt Due og ved slutten av middagen avtakket Thor Gunnar Næss styrets mangeårige medlem Karin Berg, mens Cecilie Malm Brundtland takket for maten.

Styrets arbeide

Styret har hatt syv styremøter siden siste årsmøte i oktober. I tillegg har det vært avholdt koordinerende arbeidsutvalgsmøter, med styreleder, nestleder og sekretær. Det er i tillegg nedlagt stor innsats i ulike arbeidsgrupper, der det blant annet arbeides med nettsider for foreningen, foruten et utvidet årsskrift med fagartikler i anledning foreningens 60-års jubileum.

Økonomisk situasjon

Foreningens økonomi er i god orden. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et lite overskudd. Styret mener det fremlagte årsregnskap med noter gir et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av BDO AS. BDO AS har vært foreningens revisor.

Medlemstilbud

Nytt av året var at årsprogrammet for 2011 ble delt ut under årsmiddagen. ­Lørdag 2. april var det eksklusiv omvisning i Eidsvollsbygningen ved Geir Thomas Risåsen, med påfølgende lunsj. Søndag 8. mai ble Håkon Vs høytidsdag (dødsdag) markert med spesialomvisning i hans og dronning Eufemias fotspor i Gamlebyen med arkeolog Øystein Ekroll. Sommerens planlagte opera­tur til Fredriksten festning lørdag 11. og søndag 12. juni måtte imidlertid avlyses på grunn av for få deltakere. Siste arrangement ble avholdt søndag 4. desember med klassisk omvisning på Akershus slott, ved Geir Thomas Risåsen.

82


Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har i år som i fjor, under sin leder Mari Hjelmtveit, gjennomført et omfattende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten. Styreleder har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Rosevinduet

Arbeidet med å få komplettert Emanuel Vigelands store rosevindu i Olavs V’s sal er videreført av Peter Butenschøn, Cecilie Malm Brundtland og Geir ­Thomas Risåsen. Arbeidet har i første rekke vært viet en mulig finansiering av prosjektet, men der søknadene som har vært sendt foreløpig har gitt negative resultater. Det er imidlertid etablert et godt samarbeid med Emanuel Vigelands museum. Arbeidet med mulig finansiering fortsetter og målet er fortsatt å kunne få Vigelands rosevindu tilbakeført til Grunnlovsjubileet i 2014.

Medlemsforhold

Foreningen hadde per 30.06.2011 til sammen 410 medlemmer, hvorav 292 vanlige medlemmer, 5 æresmedlemmer, 106 livsvarige medlemmer og 7 firmamedlemskap.

Sekretariatet

Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er ­Bogstad Gård. Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 06 52 00. E-post adresse er: birgitte.espeland@bogstad.no.

Hjemmeside

Det arbeides med å utvikle hjemmesiden for foreningen på internett: www. akershusslottsvenner.no. Oslo 14.09.2011

Geir Thomas Risåsen leder

Thor Gunnar Næss

Christian Syse

Cecilie Malm Brundtland

Ragnhild Astrup Tschudi

83

Tor Sannerud

Guy Tschudi-Madsen

Ulla Uberg


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap Note

2010/2011

2009/2010

166 500 0 38 900 23 624

161 125 0 24 000 0

229 024

185 125

0 0 24 298 147 789 33 413 0 205 500

13 291 0 18 298 146 641 33 513 0 211 743

23 524

-26 618

10 379 2 166 8 213 31 737

11 142 2 377 8 765 -17 853

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter Gaver Annonser Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer Gave Akershus Slott Husleie, kontorhold Lønn, honorar Årsskrift Tap på fordringer Sum driftskostnader

3

2

Driftsoverskudd

FINANSPOSTER Renteinntekter Finanskostnader Sum finansposter Årets overskudd

Balanse pr. 30.06.2011 Noter

2011

2010

4

14 474 626 208 640 682

6 227 600 987 607 214

505 756 31 737 537 493

523 609 -17 853 505 756

6 094 76 250 19 208 1 637 103 189 640 682

0 77 250 19 208 5 000 101 458 607 214

OMLØPSMIDLER Fordringer Bankinnskudd Sum eiendeler

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital

KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Forskuddsbetalt medlemskontingent Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

1 5

84


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2011

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret. 2010/2011

2009/2010

Honorar sekretær

65 000

65 000

Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester Revisor

9 164 65 000 8 625

8 766 65 000 7 875

147 789

146 641

259 030 235 406

136 485 149 776

23 624

-13 291

10 000 4 474

500 5 727

14 474

6 227

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

Note 5 Kortsiktig gjeld Påløpne kostnader Honorar regnskapsfører Forskuddsbet. kontingenter

0

0

1 137 500

2 500 2 500

1 637

5 000

Oslo, 31.08.2011

Geir Thomas Risåsen leder

Thor Gunnar Næss Christian Syse

Cecilie Malm Brundtland

Ragnhild Astrup Tschudi 85

Tor Sannerud

Guy Tschudi-Madsen

Ulla Uberg


86


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulig og forblir nasjonens fremste representasjonslokale. Foreningen skal medvirke til at slottet med festningsområde fremstår som åpent for publikum. Foreningen skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur og påvirke aktuelle myndigheter. Foreningen skal støtte forskning om anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, student­ medlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. styreleder 2. nestleder 3. seks styremedlemmer Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er på to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det d ­ epartement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast, personlig suppleant. Kandidater til vervene i foreningens styre kan foreslås på årsmøtet, men ­fremmes normalt ­gjennom valgkomiteen. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever ­tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede.

87


§6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder økonomiske utgifter til ­regnskapsfører og sekretær. Revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registeret revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer. Den velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Komiteen skal til enhver tid bestå av minst ett nylig fratrådt medlem av styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter. §8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen ­utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent d) Valg av styreleder e) Valg av nestleder f) Valg av styremedlemmer g) Valg av revisor h) Valg av valgkomité i) Andre saker som er nevnt i innkallingen j) Årsmøtet velger to protokollunderskrivere. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og ­revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtekts­endringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av en fjerdedel av medlemmene eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med to ­tredjedels flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemmeberettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøtene, l­ ikevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål.

88


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT WAADELAND, GUDRUN

LIVSVARIGE MEDLEMMER

KIERULF, HERMAN CHR GARMANN KIERULF, MAGDALENE KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE.... KLOUMANN, TULL ENGØ KROGH, GEORG FREDRIK VON DR. KROGH, LARS SKIPSREDER KVAM, ODDVAR S. LAMPE, GUNNAR VON TANGEN. LENTH, JØRGEN DIREKTØR MATHIESEN, ERICH MATHIESEN, HAAKEN CHR. MATHIESEN, MOGENS SIV.ØKONOM. MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONO Lantm„nnen Mills AS MOHR, EVA MARIT MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER MOLTZAU, AASE MARIE MUNTHE-KAAS, BUSTER M. MUSTAD, EDLE SOPHIE MUSTAD, JOHAN M. MØINICHEN, UNN INGER MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK. HEGE NORDBERG KRISTINE NORDBERG NORDBERG, ALF KRISTIAN NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR.. BIRGITTE RØNNEBERG OPDAL RAMM, ANNA RYDER, IVAR RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV RØNNEBERG, THERESE SAMSON, PER SAMUELSEN, SIGURD SCHJATVET, SIRI ELISABETH SEIP, GØRAN ROSTAD,HOFFDAME STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR. STOCKFLETH, JAN BENESTAD STOCKFLETH, REIDAR EGGERT STOREBRAND, ASA SVERDRUP, EVA CARINE

ANDRESEN, ANTON FR,MAGISTER.. ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER ANTHON B. NILSEN, AS ARNESEN, ANNE ASTRUP, ELSE MARIE ASTRUP, ELSE BERG, KARIN BERG, PETER Y., VERKSEIER BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K BJERCKE, ALF R GENERALKONSUL. BORCHGREVINK, JOHAN CHR. THON HOTEL BRISTOL BØCKMAN, ELSA, FRU COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL...L COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL. DAVID-ANDERSEN, A/S DIDRIKSEN, STIAN DIDRIKSEN, SYLVIA L ECKBO, EIVIND ADVOKAT EGGE, ELINE ERICHSEN, GEIR, MAJOR EVENSEN, EIV. SKIPSREDER FLØTAKER, OVE ADM.DIR. FOSSUM, BERNT J DIREKTØR GANN, KARI GANN, MARIT MARGARET BOEL GARMANN GILHUUS-MOE, CARL CHR GJENSIDIGE, NOR HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER HEYERDAHL, JENS P. D.Y. .... HIRSCH, ERIK ADVOKAT HOLM, TORE A. HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER. JOHNSEN, ERIK SANNESS KIERULF, AKSEL H KIERULF, ANINE B GARMANN KIERULF, BOEL M GARMANN KIERULF, CARL A GARMANN

89


SYSE, ELSE LEKTOR TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR TENNEBØ & PARTNERS AS TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR., VELDE, BERGE GARMANN WANG, EINAR WANG, PER TANNTEKNIKER WERRING, AGNES CECILIE WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN WILLE GUNNAR E. WAALER, ROBIN DIREKTØR OLAV DALEN ZAHL AABY, MYRTLE

PAR MEDLEMMER

RANDI OG HANS CAPPELEN TORIL OG THORLEIF FOSSNES HAUG, PER OG LISE TIMM INNA OG THOR JOHNSEN JAMES OG SISSI STOVE LORENTZEN MARSTRANDER LYDER OG ANNIKEN ANNE BERIT OG STÅLE MURSTAD ØISTEIN OG LISBETH PALM AUD REMØY OG JAN F.A. MELSOM PER L SAXEGAARD og BITTE BERNER ERNA MARWELL OG SVEIN ERIK SVENDSEN ANDREAS STANG og NINA SVENKERUD REIDUN OG ARNE YTTERVIK ULLA UBERG og MAGNAR ØVREBØ

MEDLEMMER

ALVENES PER MORTEN AMUNDSEN, ÅSE SANDE ANDENÆS, MADS ANDERSEN , NINA FELLING ANDREASSEN, JON T ANDRESEN, JOHAN H. ANDRESEN, JOHAN H., JR ANDÅS, HARALD AUBERT, ANNE BEATE BACKER, FRIDTJOV BAGSTEVOLD, PETTER TH BANG, THOR SJEFØKONOM RANDI MOSSIGE BAUMGARTNER

BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PRO BECH, PÅL ARKITEKT JANNIKE BERG BERG, TOVE KARIN BERGER, JACOB BEYLICH, LILLIAN BEYLICH, ULF BJERCKE, CHRISTINA A. BJERKE, EINAR REG. REVISOR BJERKE, FINN H. BJØNNES, ANDERS BJØRNE, JANN BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER BLACKWELL, PATRICIA ANN BLIKSTAD, LIV BLOM, JAN BODUNG, KAJA BORNA, EIVIND HEGGE BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD LARS BREDA-AAS BRODAL, SVEIN ERIK BRUHN, KARIN LISE BRUNDTLAND, CECILIE MALM BRUTON, DAVID L., PROF. BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER BRYDE ANKER, MARIT ADVOKAT VERA BRAATHEN BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT BØHN, ELISABETH CAPPELEN, HANS CAMILLA CHRISTENSEN CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT CHRISTIANSEN, CHRISTIAN CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN COLLETT, PETER CLAUS DAHL DALE SIGMUND DANBOLT, EINAR DANBOLT, NIELS DEN KONGELIGE CIVILLISTE DITLEV-SIMONSEN, PER DOKSÆTER, ANNIKEN DREVVATNE, RANDI DYBHAVN, THOR ECKHOFF, DAPHNE BERNT EIDSVIG EKERN, BJØRG R. ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR BEATE ELLINGSEN ELLINGSRUD, GEIR ELSOM, ELISABETH KLEVELAND SUSANNE ENGELSCHIØEN TORILL NORDGÅRD ERIKSEN EVENSEN, JAN E.

90


EVENSEN, STEIN A., PROF. DR. FAGERHAUG, AASE FEARNLEY, THOMAS NICOLAY FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE FJELDSTAD, LISE FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR HENRIK FLEISCHER FLINDER, LINE RØD INGER MALMANGER FLAA FOSSUM, PER W. FROGN THOMAS GAHR, CAMILLA GALTUNG, TORE GJERDE, HANS GJERDE, KAREN HELENE SISSEL GJESSING GLOMVIK, TOR GODELL, KARI GRAFF, BJØRN A. GRAM, RAGNHILD GRAM, THOMAS MAJOR GRAM, TOM NICKELSEN GRAVNING, PAMELA GREVE, JAN REDAKTØR BERGSVEIN GRIMSMO GROTH, PETER GUDE-SMITH, SONJA GULDHAUG, ANDERS GUNNARSSON, ANNE-LISE HAFSTAD, KNUT HAGLUND, SVEIN HALLAN, ODD DISP. BIRGIT HALLINGSTAD HALSNES, ODD, INGENIØR HAUG, ROAR BRANDT, ARKITEKT HEDLIN, HANS ANDERS HEIBERG, IDA WREDE-HOLM JAN HEIER, GENERALSEKTRETÆR EIVIND HJELMTVEIT HOFSETH, ANNE-MARIE HOLMEN, ROLF E. HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT HOLTE, EILIF SIV.ING. HOLTERMANN, BIRGIT HOLØ, ANNE MARIT HORN, HANS HERMANN ADM DIR. HUITFELDT, ALEXANDRA HUITFELDT, CARL HUITFELDT, HENRIK JØRGEN HUITFELDT, JOHANNE HØEGH, NUNNE HØEGH, OVE HELEN TROYE JANSEN JARMUND, GRETE JEBSEN, BETTINA FORD JENSEN, KARI AUNE

JENSEN, STEINAR H FREDRIK H. JOHANNESSEN JOHNSEN, METTE K. JØRGENSEN, JENS MØRKANG KERTY, EMILIA KIELLAND, LIV, CAND. OECON. KILLENGREEN, INGELIN KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT KOLBJØRNSEN, JAN ADV. KONSTAD, ELLEN MARGRETHE KONSTAD, KJELL KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV. KROGH, GEORG FREDRIK VON KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT JULIE KVAMME KVAMME, ELLING PROF.DR.MED. LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT HÅKON LANGBALLE LANGE, PETTER-CHRISTIAN LEHMKUHL, KRISTOFER LIE, SVEN LINDBÆK, JANNIK LOSSIUS, MAY LUND KARI-METTE LYKKE-ENGER, TONE, LEGE LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER LØKKEN, ARILD ADM.DIREKTØR MADSEN, KARIN MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER LEIF MARKLUND MATHISEN, ELLEN YVONNE MEINICH, SVEN MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP. MELBYE, HANS MESSELT, EDVARD 1.AMANUENSIS MICHELET, FREDRIK MJERSKAU, LENA J MJERSKAUG UNNI MJØR GRIMSRUD, TORGEIR MJØS RUNE MUSTAD, KATHARINA PETTER MØLLER MØRK CATO MØST, ANNEMOR NILSEN, BJØRG WIIK INGER MARIE NORDIN NORDVISTE, KARIN MOHR NORENBERG, IVAR NOSS, AAGOT WILLIAM NYGAARD NYGAARD, EDITH MARIE JAN NÆRBY NÆSS, THOR GUNNAR NÆVERDAL, CATO DOBLOUG BJØRG THORA NØKLEBY

91


OLSEN, FRED SKIPSREDER BEATRIX OMARHAUG OPSTAD, MORTEN KNUT M. ORE OSBERG, SIGURD, BISKOP EM SIGURD OSEID OTTERSEN, KNUT PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR THUAN CONG PHAM PLATOU, JOHN STOUD RAFTO, ØYVIND RAMBERG, METTE REFSUM, AGGIE REFVEM, TRYGVE RIDDERVOLD, ESBEN RIDDERVOLD, TOVE RINDAL REIDAR RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR THOMAS RISÅSEN, GEIR ROBERTSEN, ELISABETH ROBERTSEN, ROBERT ROHDE HANSSEN, STEIN, SIVILØKONOM ROSANDER GERD RUHS, ERIK RØED. MORTEN RØGEBERG, BORGHILD RØGENÆS, FINN RØNNEBERG, BJØRN SANNERUD, TOR SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU SCHILLING, PETER FR. ARKITEKT SCHJATVET, ADVOKAT JAN SCHULERUD RIGMOR SELJELID, KARI KARI LENE SELVAAG SELVAAG, OLAV HINDAHL SELVAAG, FREDERIK SELVAAG, OLE GUNNAR SIMONSEN, KJELL R KAPTEIN HANS MARTIN SKAGEN SKAUGEN, ANETTE SKULBERG, PER KRISTIAN SKUTLE, KARI HALDOR SLETTEBØ SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM ELISABETH SOLEM SOLHEIM INGE SONDRESEN, SIGURD STANG, JOHAN L REKTOR STEEN, TORE B. DIREKTØR JAN M. ARNESSON STEINBAKKEN STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE STENVIK, ROBERT HILDE STOKLASE STRAY, SVENN ADVOKAT STUHAUG, ANNE

STURLASON, SVEIN STØRE DIKKA MATHIESEN KJELL SUNDE SVARTEBERG, BERIT SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM SYVERSEN KJELL SÆBØ, SNORRE R. SÆTRE VIGDIS SÆTRE, TORBJØRN SØLSNES, TERJE EGILSØNN SØLVESEN, EVA B. SØNSTEBY, MERETE SØNSTEBY, SVEN TALLE, KRISTIAN LEGE THIDEMANSEN, JOHAN KARI MARIE THORBJØRNSEN THORBJØRNSEN, SIMON THYHOLDT, ASTRID KROGH, ANNE LISE TIMBERLID TJØNNÅS, BJØRN TJØNNÅS, SYLVIA MARGRETHE TOFTDAHL, VIBEKE TOGSTAD, THOR TRIER ØIVIND DUE PÅL S. C. TROYE TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE ULSETH, FREDRIK PREST VELO HELGE VESTRE, MARI CAND.REAL. VIGTEL, AUD E VILLARS-DAHL, LEIF, ADV. VOLDBERG, TORE AKSEL WALLE-HANSEN, H.J. WANG, BRIT INGRID WENCHE M. WANGEN WEDEL-JARLSBERG, JORUNN AGNES E. WERRING WERRING, MORTEN SKIPSREDER WETTRE, TRYGVE WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV. ØSTANG, ØIVIND AARØE, ISABELLA

FIRMAMEDLEMMER

KAARE BERNTSEN A/S BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S CONTINENTAL, A/S HOTEL COOP NORGE SA ECKBOS LEGATER FORSVARSBYGG GRAND, HOTELL A/S

92


Med Akershus Slotts Venner i 2012 Venneforeningen skal, sier vedtektene, ’bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulig måte for flest mulig’. Den ’skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur, og støtte forskning vedrørende anlegget’. Dette oppdraget tar vi med oss inn i neste år, og vi håper nye og gamle venner av Akershus blir med på reisen. Vi har følgende poster for 2012: Onsdag 21. mars kl. 18.00 ”På innsiden av Universitetsbygningene i sentrum - tradisjon og fornyelse” Omvisning ved Ulla Uberg, kunstforvalter ved Universitetet i Oslo Oppmøte: Vestibylen til Domus Academica (Urbygningen) – bygningen nærmest byen Pris: 150,- pr. person inkludert foredrag og et glass vin Begrenset antall plasser Onsdag 6. juni Tur til Jarlsberg Hovedgård. Avgang fra Oslo kl.15.00 Begrenset antall plasser lørdag 18. august Urpremiere på dramatikeren og mytespesialisten Terje Nordbys nyskrevne stykke KONGEBLOD, som er viet ridder og høvedsmann på Akershus Knut Alfssons dramatiske historie. Med dette får Akershus sitt eget spill og med spesialskrevet musikk av Henning Sommero. tOrsdag 1. nOvember 2012 Årsmiddag Akershus Slotts Venner

Mer informasjon om alle arrangementer og invitasjon med påmelding kommer Ønsker du å bli medlem? Send en e-post til post@akershusslottsvenner.no eller ring Birgitte Espeland mobil: 90128075

93


Akershus Slotts Venner takker for støtten gjennom året!

Vi støtter

“Akerhus Slotts Venner”

TYIN AS 94


Kunst og AntiKviteter

www.kaareberntsen.com

Skips AS Pegasus

95


Akershus Slotts Venner takker for støtten gjennom året! DET KGL. UTENRIKSDEPARTEMENT KONGELIG DANSK AMBASSADE, OSLO ENGEBRET CAFÉ LITOGRAFIA AS NEVE HOLDING AS TELLEF THORLEIFSSON

96