ASV Årsberetning 2009

Page 1

Akershus Slotts Venner

ÅRSSKRIFT 2009 Redaksjon Birgitte Espeland


2


Forord I mer enn 700-år har Akershus slott tronet på Akersneset og dermed preget hovedstadens profil. Kong Christian IV flyttet som kjent byen etter at gamle Oslo brant og lot byen gjenreise i sitt eget navn i ly av festningens beskyttende murer. Samtidig lot han slottet få sin første ”renessanse” gjennom betydelige byggearbeider. Etter at Norge fikk sin selvstendighet i 1814 ble Akershus vurdert som mulig plassering for den nye kongeboligen, som skulle reises. Heldigvis ble det ikke noe av forslaget om rive Akershus slott for å skaffe tomt, men i stedet ble Slottet oppført på den såkalte Bellevuehøyden. Dermed kan vi i dag glede oss over to slott som skuer mot hverandre fra hver sin høyde. På hver sin måte speiler disse to kongeslottene viktige faser i Norgeshistorien, der Akershus slott minner oss om at Norge er gammelt som rike, men der Slottet minner oss om at vi er unge som nasjon. Etter å ha vært vanrøktet gjennom århundrer ble Akershus slott løftet frem som en av nasjonens viktigste symboler i løpet av 1900-tallet. Mens restaureringsarbeidene var et nasjonalt anliggende er det gavene fra Akershus slotts venner som har gitt interiørene liv, slik at slottet igjen fremstår som et av landets viktigste representasjonslokaler, der fortiden danner en verdig ramme omkring regjeringen representasjon. Etter mer enn 50 års virksomhet kunne man kanskje fristes til å tro at arbeidet var avsluttet og at en venneforening som vår hadde utspilt sin rolle. Slik er det heldigvis ikke. Det store prosjektet som seiler opp mot Grunnlovsjubleet i 2014 er restaurering/ rekonstruksjon av de manglende feltene i Emanuel Vigelands rosevindu i Olav Vs Hall, noe som belyses nærmere i dette årsskriftet av tidligere styreformann Peter Butenschøn og tidligere styremedlem Grete Jarmund. Til slutt vil jeg som nyvalgt styreleder legge til at jeg med glede ser frem til arbeidet i vår forening! Vi i styret skal ikke være arbeidsledige i året som kommer og det er mitt ønske at vi både skal ivareta Akershus sine interesser slik disse er nedfelt i vår formålsparagraf foruten at vi skal gi tilbud til vennene. For uten venner ingen venneforening og av den grunn vil jeg også be alle venner av Akershus slott å oppfordre venner og kjente til å tegne medlemskap. Geir Thomas Risåsen

3


Referat fra Årsmøte og Årsmiddag 8. oktober 2009 på Akershus Slott

1. Styreformann for Akershus Slotts Venner, Peter Butenschøn, ønsket Vennene velkommen til Akershus Slott. 93 gjester. Tilstede fra styret: Peter Butenschøn, Karin Berg, Guy Tschudi-Madsen, Thor Gunnar Næss og Olav H Selvaag. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Formann ble valgt til møteleder. Siri Schjatvedt og Gerd Rosander ble valgt til å underskrive protokollen. Styrets årsberetning, årsregnskap og revisors beretning var sendt medlemmene på forhånd. Det ble opplyst at foreningen ikke går med driftsunderskudd, årsaken til ”underskuddet” i regnskapet var gaven ASV ga til Akershus Slott i 2008, fire store malerier til en samlet sum av kr. 561 557. Raschs legat ga kr. 200 000. Styrets årsberetning og regnskap for arbeidsåret 2008/2009 og revisors beretning ble godkjent. 2. Forslag til endringer i vedtektene. Forslaget var sendt medlemmene på forhånd. Forslaget ble godkjent. 3. Kontingenten ble besluttet å være uendret kr. 500,- per år 4. Valg - valget ble ledet av formann i valgkomitéen, Thomas Gram. På valg i 2009: - Peter Butenschøn, ønsker ikke gjenvalg - Karin Berg, ønsker gjenvalg - Henrik von Bärnholdt, ønsker ikke gjenvalg Styrets tre suppleanter: - Tor Sannerud - Cecilie Malm Brundtland - Olav H Selvaag Ikke på valg 2009: - Guy Tscudi-Madsen - Thor Gunnar Næss - Christian Syse 4


Grete Jarmund trådte ut av styret 15.08.09 pga ny stilling som festningsforvalter på Akershus Valgkomiteen foreslo følgende: (Vedtektene ble endret på årsmøtet i samsvar med utsendt forslag) Styreleder: Geir Thomas Risåsen, Nestleder: Thor Gunnar Næss Styremedlemmer: Karin Berg, Tor Sannerud, Cecilie Malm Brundtland og Olav Hindahl Selvaag. Thor Gunnar Næss, Guy Tschudi-Madsen og Christian Syse var ikke på valg i år Revisor: Deloitte AS, ble foreslått gjenvalgt Valgkomité: Thomas Gram, Jan Greve og Peter Butenschøn Alle punkter ble godkjent av årsmøtet, valgene ble gjort enstemmig og ved akklamasjon. Styret får i samsvar med valgkomiteens innstilling følgende sammensetning: Styreleder: Geir Thomas Risåsen Nestleder: Thor Gunnar Næss Styremedlemmer: Karin Berg Guy Tschudi-Madsen Christian Syse Tor Sannerud Cecilie Malm Brundtland Olav H Selvaag 5. Peter Butenschøn informerte om Rosevindu på Akershus Slott. ASV ga i 50 års jubileumsgave til Akershus Slott i 2000, restaurering av 4 av 8 felter. Nå er det funnet mer dokumentasjon på de resterende feltene og ASV mener dette er et viktig prosjekt for Venneforeningen å videreføre. Samarbeid med flere. Privat og offentlig finansiering. 6. Nytilsatt festningsforvalter, Grete Jarmund orienterte, se egen artikkel i årsskriftet. 5


Etter årsmøtet kåserte og musiserte musikkprofessor Harald Herresthal

”Musikken og Akershus” Det ble servert aperitiff i Christian IVs Sal for de 93 gjestene. Middagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Avtroppende styreformann Peter Butenschøn ønsket velkommen til bords, kommandant Geir Holmenes utbrakte H.M.Kongens skål. Underveis ble vi underholdt med musikk av Gjermund Larsen. Peter Butenschøn holdt tale under middagen. Karin Berg holdt avskjedstale til Peter Butenschøn, Geir Holmenes holdt tale og Erling Lae takket for maten. Etter middagen ble det servert kaffe/te avec i Christian IV’s sal.

Geir Thomas Risåsen formann

Thor Gunnar Næss

Karin Berg

Guy Tschudi-Madsen

Christian Syse

Tor Sannerud

Cecilie Malm Brundtland

Olav H Selvaag

6


Musikk:

Gjermund Larsen

Meny

Viner

Hjemmerøkt laks

Domaine de Maubet,

med Avruga-kaviar, melbatoast, gressløkkrem og eple- og olivenvinagrette

2007

Monterio

Rosastekt kalv Oskar

Tempranillo, 2006

med hvit asparges, hummer og choronsaus på brunet smør

Royal Tokaji

Sjokoladeterrine

Aszu Blue Labell 5

med hylleblomstsorbet og friske bær

7


Rosevinduet på Akershus Peter Butenschøn

Da Kongehallen på Akershus skulle bygges opp igjen etter et omfattende forfall for snart hundre år siden var det ønskelig å sette inn et stort rosevindu. Dette var slottets viktigste og mest karakteristiske fasade, vestvendt ut mot byen, fjorden og Pipervika. Maleren og billedhuggeren Emanuel Vigeland, bror av Gustav og trolig datidens største ekspert på glassmalerier, fikk i 1916 det kunstneriske oppdraget, og hele vinduet sto ferdig fra hans hånd i 1919. Den 19. desember 1943 gikk DS Selma i luften ved kai på Filipstad, med 400 tonn tysk ammunisjon om bord. Vinduer ble knust i mils omkrets. Hele rosevinduet ble blåst ut, og etter krigen erstattet med matt vindusglass. Da Akershus skulle feire sitt 700 års jubileum i år 2000 var det et ønske om å gjenskape Vigelands glassmalerier. Bruken av den mektige salen, nå omdøpt Olav V’s sal, ble vanskelig når vestsolen flommet inn gjennom det hvite glasset. Det ble funnet tilstrekkelig rester av det opprinnelige vinduet til å kunne gjenskape halvparten av de malte feltene, og denne restaureringen ble Akershus Slotts Venners gave til slottet ved foreningens 50-års jubileum i 2001. Men sentralfeltet og 4 av de 8 omringende feltene manglet, og det fantes bare et dårlig sorthvitt fotografi av situasjonen før krigen. Vi nærmer oss nå året 2014 og det store nasjonsjubileet. Ved siden av Eidsvoll og Nidarosdomen er det ikke noe bygg som så mektig forteller de nasjonale historiene. Hva om selve Kongehallen, nasjonens storstue, kunne gjøres ferdig til en slik an- Rosevinduet slik det fremsto før eksplosjonen (Foto: Væring ca. 1920). 8


ledning, og samtidig markere den avsluttede reparasjonen etter siste krig? Vennene diskuterte muligheter for gjenskaping og nyskaping, også å utfordre dagens kunstnere til å komplettere Vigelands verk. Så viste det seg at det på Emanuel Vigeland-museet på Slemdal i 2003 ble oppdaget et skjult rom over inngangen. Her, og oppe på et utilgjengelig loft over et glasstak, lå det anslagsvis 3000 store ruller med malerier, tegninger og skisser etter Vigeland. Rullene har ikke vært åpnet. Sammen med oss tok museumsbestyrer Kjartan Hauglid i september frem rullene, og i løpet av noen timer fant vi fullskala fargelagte utkast til de fire mindre feltene. Vi tror midtfeltet også finnes blant rullene. Vi har fått en bevilgning fra Nasjonale Festningsverk til å engasjere to kunsthistorikere til å gjennomgå og registrere alle rullene, og dette arbeidet pågår nå. Vi har hatt befaring med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, trolig landets eneste virkelige ekspert på slike glassmalerier, og de ønsker å påta seg arbeidet med å gjenskape maleriene, forutsatt at vi finner tilstrekkelig detaljerte utkast. Da Vigelands sønn Imm døde i 2004 ble det under rydding oppdaget noen kasser med glass- og metallbiter. Da vi tok frem og snudde litt på kassene viste deg seg at de var merket Akershus, åpenbart biter sopt sammen etter eksplosjonen i 1943. Også her kan vi finne viktige ledetråder til en autentisk gjenskapning. Konstruksjonen i det store vinduet, selve grindverket, ble også skadet under eksplosjonen, og i løpet av høsten blir det undersøkt om det må gis en grundig reparasjon. Det blir i så fall en oppgave som påhviler Nasjonale Festningsverk. For venneforeningen tror vi det vil være et stort og viktig bidrag til Akershus’ historie og til nasjonsjubileet om vi kan sikre finansiering og gjennomføring, på ansvarlig antikvarisk grunnlag, av dette uhyre symbolmettede arbeidet.

Rosevinduet slik det fremstår i dag (Foto: T.G. Næss 2009).

9


Akershus Slotts Venner Tale ved årsmiddagen 08.10.09 Grete Jarmund Festningsforvalter Akershus Kjære avtroppende, - og påtroppende styreleder! Kjære alle venner av Akershus Slott og Festning! Takk for invitasjon, - og oppfordringen til å komme med en orientering. Akershus Slotts Venner er flere årsaker til at jeg står her idag: - uten venneforeningen hadde ikke Akershus Slott vært det det er i dag, - ikke hadde det vært behov for en festningsforvalter, - og jeg hadde ikke aldri tenkt tanken om å bli festningsforvalter, - så mange takk! Jubileumsboken utgitt i 2001 dokumenterer venneforeningens imponerende innsats. Som nylig avgått styremedlem overlater jeg til andre å bedømme de senere års innsats. Hvorfor en nyopprettet stilling som festningsforvalter for Akershus? Fra 01.01.09 har Nasjonale Festningsverk – en del av Forsvarsbygg - forvaltningsansvaret for Akershus indre festning, - inkludert slottet. Dette er konsekvensen av flere store og tunge prosesser de senere årene, jeg skal ikke gå nært innpå – bare nevne, - og som dere kjenner til: - Stortingets beslutning om at Forsvarets hovedsete skal være på Akershus, og byggingen av forsvarets ledelsesbygg - Akershus Slott skal fortsatt være statens fremste representasjonsanlegg - Festningens betydning som et urbant rekreasjonsområde og kulturarena, med store og små arrangementer – er økende. Forvaltningsoppgavene skjer i samarbeid med Akershus Kommandantskap, SAKK – Stiftelsen Akerhus festning for Kunst og Kultur, og FAKT, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Som nytilsatt i nyopprettet stilling som festningsforvalter har læringskurven vært særlig bratt de siste ukene. I lys av min korte fartstid i Nasjonale Festningsverk – ønsker jeg å dele et tankekors med alle dere som er venner av Akershus Slott: Jeg ser nå Akershus Slott og Festning gjennom forvalterbriller, – det er tankevekkende. Deler av Slottet og Festingen er i urovekkende dårlig tilstand. Fotografier tatt på 1980-tallet viser forsømt vedlikehold gjennom mange år. Dette har skjedd parallelt med framlegg av stortingsmeldinger om nasjonale festningsverk, etablering av forsvarets kulturminneprosjekt, utarbeidelse av verneplaner og kongelige resolusjoner, opprettelse av Nasjonale Festningsverk, 10


- som så langt er siste utgave av hvordan staten mener de nasjonale festingsverkene skal forvaltes – med Akershus Festning som det fremste, - det er produsert uendelige mengder tilstandsrapporter og annen dokumentasjon - . Hva er status - i selveste Kulturminneåret 2009 - for ”vårt riksklenodium i 700 år”? - hentet fra tittelen på Stephan Tschudi-Madsen´s lille bok Akershus Slott er resultatet av bygge- og anleggsvirksomhet gjennom mer enn 700 år, - og utgjør en formidabel formue overlatt til oss av tidligere generasjoner Enormt etterslep på vedlikeholdet gjennom mange år resulterer i akselererende verdiforringelse. Det gjelder også her på Slottet, - dessverre. Rent økonomisk er dette dårlig samfunnsøkonomi. - og det er ganske flaut. Nærmere 400 000 besøkende årlig er vitner til denne verdiforringelsen. Det er særdeles dårlig omdømmebygging. Denne formuen må forvaltes bærekraftig. Det vil være god samfunnsøkonomi, - selv finansministeren må nikke gjenkjennende. Dette er en skarve festningsforvalters tankekors, men også ledestjerne - , - og store utfordring. MEN bildet er ikke helsvart; - med regjerningens krisepakke er store arbeider igangsatt Til nå er såkalte TG3 S-tiltak prioritert – det vil si arbeider som skal sikre mot utrasing og mulige personsskader, - sammen med det store tekniske, infrastrukturprosjektet, som skal sikre at festningen fortsatt kan brukes - samlede investeringer utgjør mer enn 100 millioner bare i inneværende år, - og mer følger. Konsekvensen er at deler av festningsområdet idag fremstår som byggeplass og riggområde – det må vi velge å se på som positivt. Men - vi nærmer oss med stormskritt 2014 – det gir anledning til å tenke “store, hårete mål” – hvordan skal vi da oppleve Akershus? I jubileumsåret 2014 skal Akershus Festning – vårt riksklenodium og landets fremste åsted i fortid og framtid - være et forbilde til å være stolt av! Verken mer eller mindre. I lys av denne ledestjernen er Venneforeningen uvurderlig! Akershus Slott og Festning har i snart seksti år vært i Venneforeningens fokus og nytt godt av foreningens store innsats. Der det offentlig ofte drukner i byråkratiske knebøyninger, - og manglende 11


fantasi ofte legger demper på engasjementet – er det flott å konstatere at Akershus Slotts Venner igjen er innstilt på å fortsette sin mangeårige tradisjon med å framskaffe det som skal til for å løfte blikket og høyne stemningen på Akerhus Slott, - denne gangen i anledning nasjonens 200-års jubileum. Uten å forskuddere resultatet av offentlig søknadsbehandling kan jeg her innrømme at vi i Nasjonale Festningsverk ser positivt på å bidra til det begrensede søknadsbeløp fra venneforeningen, - og som kan utløse et stort potensiale, - til glede for kommende generasjoner, - og et konkret uttrykk for at vårt tids innsats ikke bare er å sikre bastioner og kurtiner og ta igjen forsømt vedlikehold. Med fare for å drive hatteblanderi: - jeg vil benytte anledningen til å takke Peter Butenschøn for din innsats som leder av styret, - og styret for øvrig, - som jeg har vært så heldig å være en del av fram til nå. Som festningsforvalter ser jeg fram til det videre samarbeidet, – både i formelle og uformelle sammenhenger, - ikke minst med den nye styrelederen Geir Thomas Risåsen, - som jeg har hatt stor glede av å samarbeid om Det kongelige slott, - den gangen vi begge var ansatt hos Riksantikvaren; - Norge er et lite land. Lykke til videre! Takk for oppmerksomheten!

2009

1980

12


AKERSHUS FESTNING

Askim/Lantto Arkitekter vant i 2008 konkurransen om ny utearena - konseptet bearbeides nå i samspill med Riksantikvaren

13


AKERSHUS FESTNING - vårt riksklenodium i 700 år Akershus Festning er resultatet av bygge- og anleggsvirksomhet gjennom mer enn 700 år og utgjør en formidabel formue overlatt til oss av tidligere generasjoner. Dokumentert etterslep av vedlikehold gjennom mange år resulterer i akselererende verdiforringelse. Dette er dårlig samfunnsøkonomi. Nærmere 400 000 besøkende årlig er vitner til denne verdiforringelsen. Dette er dårlig omdømmebygging. Formuen må forvaltes bærekraftig. Det er god samfunnsøkonomi. Høyere kvalitet på løpende drift og økt vedlikehold vil opprettholde verdien på formuen vi forvalter på vegne av kommende generasjoner. Dermed kan potensialet både som riksklenodium og kulturarena utløses. Akershus Festnings betydning i fortid, samtid og framtid - sett i lys av dagens tilstand – tilsier at den største utfordringen er VERDIGHET slik den er omtalt i Nasjonale Festningverks forretningsstrategi: ”Åpne, velholdte anlegg som med respekt for historien og anleggets kulturminneverdi gir lokalsamfunn og brukere en opplevelse av kvalitet”. Realisering av NY UTEARENA ved Karpedammen vil konkretisere Nasjonale Festningsverks misjon om å skape nytt liv på militærhistorisk grunn – og være en drivkraft i verdibevaring og utvikling av offentlige kulturminner.

14


Glimt fra musikklivet på Akershus Harald Herresthal

Under forberedelsen til dette lille kåseriet om musikken på Akershus oppdaget jeg at det egentlig ikke er skrevet noen sammenhengende historie om den rollen Akershus har spilt i Oslo og Norges musikkhistorie. Det musikkhistoriske spekteret er stort. Det begynner med de mange om­ reisende spillemennene, de såkalte leikarane, som på 1300­tallet underholdt kongefamiliene med musikk­, sang­ og dansetradisjoner fra Europa, og det ender i kommandantens nåværende ansvar for hele det profesjonelle musikk­ livet i Det norske forsvaret. Denne gangen blir det bare noen små glimt. De vil likevel kunne kaste lys på noe av den rollen Akershus også i har spilt i norsk musikkhistorie. En særdeles musikalsk kommandant I 1719 fikk Oslo en kommandant som kom til å spille en viktig rolle i byens musikkliv. Det var den dansk-tyske Georg von Bertouch som i en årrekke virket som offiser i den danske hæren. Han hadde deltatt i 22 krigshandlinger og fikk som takk for lang og tro innsats avslutte sin militære yrkeskarriere i en relativt rolig del av Danmark-Norge. Georg von Bertouch ble født den 19. juni 1668 i Helmershausen i Tyskland og fikk i oppveksten studere fiolin og komposisjon hos dyktige lærere i Eisenach. I 1693 tok han en doktorgrad ved universitetet i Kiel på et juridisk-musikalsk tema om opera. Selv om Bertouch var i krigstjeneste fortsatte han sine musikalske sysler og holdt kontakten med fremtredende musikere i Tyskland. En av dem var Johann Sebastian Bach. Etter at han kom til Oslo korresponderte han regelmessig med den tyske organisten og komponisten Johann Mattheson i Hamburg. Med brevene sine pleide han alltid å sende en ny komposisjon. I Oslo fantes det ikke så mange profesjonelle musikere utenom kantoren, organisten, noen få militærmusikere, samt stadsmusikanten og hans læresvenner. Derfor ble en musiker av Bertouchs format en inspirerende og viktig tilvekst i det karrige musikkmiljøet. Siden Bertouch var en habil komponist, kunne han skrive kantater og leilighetsmusikk når det var merkedager og jubileer av forskjellig slag. I forbindelse med Christian VIs reise i Norge i 1733 het det i referatet at generalmajor Bertouch under besøket i Christiania hadde oppført «en meget vel componeret musikk». Han har helt sikkert selv spilt med i orkesteret, og ved enkelte anledninger spilte han orgel i Vor Frelsers kirke. Det er ikke så mange av komposisjonene hans som er bevart. Foruten tre kirke15


kantater for firstemt kor, tre solister og strykeorkester eksisterer atten av hans 24 triosonater i samtlige dur- og molltonearter. De er innspilt på CD og viser hva slags barokkmusikk Oslo innbyggere kunne få høre i kirken og på Akershus i første del av 1700-tallet. Bertouch døde gammel og mett av dage i Oslo den 14. september 1743. Den første nedskrevne norske folkemusikken Mange av soldatene som avtjente sin verneplikt kom fra bygdene, og mange av dem kunne spille på hardingfele. Det finnes flere kilder som forteller at de ved forskjellige anledninger underholdt både medsoldater og andre tilhørere. En helt spesiell historie er likevel den som generalmajor Georg von Bertouch fikk høre om i 1740 og som han sørget for å gjøre kjent ute i Europa. Bertouch samarbeidet ofte med stadsmusikant Hinrich Meyer, og ved en anledning fortalte han hva han hadde opplevd som unge læresvenn hos stadsmusikanten i Bergen i 1695. Bertouch ble så forbauset at han ba Meyer om å skrive alt ned i detalj. Meyer fortalte at han i en av dagene før jul hadde vært på en musikkøvelse hos stadsmusikant Paul Krøplin. Mens de holdt på å øve kom en bonde med melk og smør. Mens han ventet på å få betaling ble han stående og høre på musikken. Da alle var ferdig med å spille sa Krøplin til bonden at musikken han fikk høre måtte være nok betaling. Det syntes bonden var helt galt, for han kunne høre mye finere musikk der han kom fra. På julaften pleide de underjordiske å spille den mest fantastiske musikk man kunne tenke seg. Alle lo, men de var nysgjerrige, og det endte med at de vill bli med bonden på julaften og høre hva slags musikk det var tale om. Ut på kvelden ble musikerne med ut til en klippe. Det var veldig kaldt ute, og de hadde derfor for sikkerhets skyld tatt med seg en flaske brennevin for å varme seg i kulden. Etter et kvarter begynte kantoren, organisten, statsmusikanten og de andre å bli utålmodige, men plutselig hørte de noen som stemte instrumentene sine og begynte å spille. Organisten stod helt fjetret, og etter en stund ropte han: «Er dere fra Gud, så la oss se dere. Er dere fra djevelen, så hold opp!» Det ble øyeblikkelig stille og organisten falt om, som om han var truffet av et lyn. Det kom skumm ut av munnen hans, og de andre måtte skynde seg og bære ham til bondegården. Dette er helt sant, skrev Meyer, for dette har jeg opplevd, og jeg har hørt musikken med mine egne ører. Bertouch kunne i et brev til Johann Mattheson bekrefte at Meyer var en pålitelig person. Han hadde til og med skrevet ned noe av den musikken han hadde hørt. Mattheson var forbauset og syntes dette var så sensasjonelt at han lot hele Meyers beretning trykkes sammen med notene i en av bøkene sine. Dette var «etwas neues unter den Sonnen», skrev han. Det viser at overtroen var høyst levende midt i rasjonalismens tidsepoke. Takket være Meyer, Bertouch og Mattheson er den første nedtegnelsen av norsk folkemusikk blitt bevart og brakt videre til oss. Senere i kveld skal dere få høre Gjermund Larsen spille denne hardingfeleslåtten for dere. 16


Militærmusikken på 1800-tallet Man kan ikke snakke om musikklivet på Akershus uten å komme inn på militærmusikken. På begynnelsen av 1800-tallet fantes i militærregimentet på Akershus seks såkalte hoboister, som er en fellesbetegnelse på militærmusikere. I tillegg var det et visst antall soldater som blåste valdhorn og signalinstrumenter. Etter at Norge i 1814 ble tvunget inn i en union med Sverige ble den norske hæren organisert i fem bataljoner. De tidligere hoboistene fikk fortsette. I tillegg ble det opprettet et janitsjarkorps. Brigademusikken ble opprettet i 1817, og etter hvert som musikken mistet noe av sin tidligere militære betydning, økte brigademusikkens oppgaver som konsertinstitusjon og som utdanningsanstalt for profesjonelle musikere. I første halvdel av 1800-tallet var brigademusikkens konserter nesten den eneste musikalske underholdningen innbyggerne kunne oppleve uten å betale. Korpset spilte først og fremst på 17. mai og på friluftskonserter søndag ettermiddag i sommertiden. Militærmusikken fikk en helt spesiell plass i innbyggernes hjerter da korpset i 1836 ble trukket inn i striden om 17. maifeiringen. Etter det berømte ”Torvslaget” i 1829 hadde Karl Johan innsett at han ikke kunne hindre nordmennene i å feire 17. mai, men myndighetene var fortsatt på vakt. Det fikk kommandanten Barthold Henrik Hagemann merke, da han i 1836 lot vaktparaden gå gjennom byens gater ledsaget av Brigademusikken. De spilte både nasjonalsangen, «Sønner av Norge» og flaggsangen på vei til Stortingets lokale. En begeistret folkemengde fulgte deretter musikken tilbake til festningen. Hagemann var i flere uker byens mest populære person, men den 23. juni ble han avsatt. Det førte til demonstrasjoner, og kongen oppløste plutselig Stortinget. «Den gamle Skade på Statens bryst er brudt opp igjen i et mørkerødt Sår like under hjertekulen,» skrev Wergeland. 17. mai året etter møtte folkemengden igjen opp ved vaktparaden og forlangte at nasjonalsangen skulle spilles, men det ville ikke den vakthavende løytnanten. Folk pep, korpset ble oppløst og musikerne forsvant, mens folk sang nasjonalsangene uten akkompagnement. Etterpå gikk de i tog til oberst Hagemanns bolig og hyllet ham med hurrarop. En kopist i finansdepartementet ble sagt opp, fordi han hadde vært med dette. Utdanning Både teatret og de private orkesterselskapene var avhengige av blåsere fra Brigademusikken. Det var vanlig at bondegutter og fattige musikktalenter kom til byen for å la seg verve som militærmusikere. Da fikk de gratis undervisning, instrument, uniform, kost og losji, og med tiden også litt lønn. Uten et offentlig musikkonservatorium var militærmusikken på Akershus byens eneste musikkutdanningsinstitusjon. En lang rekke norske musikere begynte sin karriere i militærmusikken. Johan Svendsen, som ved siden av Edvard Grieg ble Norges fremste komponist på 1800-tallet, lot seg verve i mer enn seks år, før han fikk 17


stipend til utenlandsstudier. Militærmusikerne kunne tjene ekstra penger ved å spille i teaterorkestret, i Det philharmoniske Selskab eller på private huskonserter. De var likevel underlagt et strengt militærsystem. Det fikk fiolinisten Gudbrand Bøhn merke. Da han ved en anledningen hadde «glemt» å gå med militærlue, fikk han som straff 25 piskeslag på ryggen. Denne avstraffelsen vakte så voldsomme reaksjoner innen borgerskapet at myndighetene måtte bruke kavaleri og infantere for å fjerne menneskemassene som demonstrerte utenfor huset til kapteinen som hadde gitt ordren om piskeslagene. Bøhn var nemlig allerede en høyt anerkjent musikere. Musikkutdanningen fikk et høy oppsving da den italienske musikeren Paolo Sperati ble dirigent for Brigademusikken i 1854. I Speratis tid fikk korpsmedlemmene undervisning i både blåse- og strykeinstrumenter, og i årene frem mot århundreskiftet ble militærmusikken et svært viktig innslag i byens musikkliv. Musikk for slavene Jeg spilte innledningsvis for dere Johann Sebastian Bachs d-moll-toccata for dere på slottskirkens orgel. Det har sammenheng med at jeg til slutt også vil si litt om den rollen Akershus spilte i striden om innvandring av utenlandsk arbeidskraft på musikkens område. En stor del av festningen ble fra 1820 brukt til fengsel, gjerne omtalt som ”Slaveriet”. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring for å beskytte samfunnet, og til «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. Slavene måtte derfor regelmessig gå på gudstjenester. Utenom det å være militærmusiker eller teatermusiker fantes det få arbeidsmuligheter for profesjonelle musikere. Derfor var organiststillinger svært attraktive, men Kirken ansatte ofte utenlandske musikere. De var både dyktige og allsidige og stod på 1850-tallet i fare for å utkonkurrere norske søkere. I begynnelsen av 1860 ble den driftige, tyske pianisten og organisten Rudolf Magnus ansatt som organist i Akershus slottskirke. Flere norske musikere var interessert i stillingen, blant dem den kjente romansekomponisten og pianopedagogen Halfdan Kjerulf. Men stillingen var ikke vært lyst ledig, og Magnus hadde ikke oppholdt seg i Christiania i mer enn fjorten dager, før han ble tilbudt organistposten. Bjørnstjerne Bjørnson kunne ikke la en slik unorsk handling finne sted uten kommentar. I et åpent brev til pastor Boyesen på Akershus forsøkte han å vinne forståelse for de reaksjoner denne ansettelsen førte til. Bjørnson var som vanlig meget opptatt av den prinsipielle siden av saken. Han mente at et fremme av norsk musikk kunne bare skje dersom stiftsdireksjoner og menn i maktposisjoner var seg sitt ansvar bevisst: Man må erindre, at sågodtsom hele vor Musik endnu er i Udlændingers Hænder, og at Musikens vidunderlige Magt ikke anvendes til Vækkelse 18


af national Ånd, sådan som den gjør over al civiliseret Verden. På Grund af sin Umiddelbarhed kan Musiken mere end nogen anden Kunst erobre den store Masse ved at tale til dens Fantasi og Følelse, og sker dette stadig og gjentagende i en bestemt Retning, da grundlægger det tilsidst også noget i Tilhørerens Sind, hvorpå han senere, uden at vide det, bygger videre. Bjørnson mente tyske musikere umulig kunne bidra til å fremme en nasjonal musikk. Som eksempel brukte han tyskernes illustrerte utgaver av Asbjørnsens norske folkeventyr. I disse utgavene var det umulig å kjenne igjen det norske. Fete jomfruskikkelser med «Sehnsucht» var ikke de norske eventyrprinsesser, som gir beileren en ørefik. Tårn med spir og tagger var ikke «vore Eventyrslotte med Huggestabben foran». Bjørnson mente man risikerte den samme omformingen, når tyske musikere skulle gjengi norsk musikk eller undervise i norsk musikk. De måtte ikke få lov til å kvele vår nasjonale oppfatning, og derfor var det viktig at man i de «folkeoppdragende lærerstillingene» ansatte nordmenn, hvis de var å finne. Organistpostene i kirkene var slike folkeoppdragende stillinger. «Denne Tonernes gjentagne Dåb gjennem Forspil og Efterspil må ikke alene forrettes med Andagt, men af et beslægtet Sind, der finder sine Tilhøreres,» skrev Bjørnson i Aftenbladet den 27. januar 1860. Etter denne kraftsalven satte Bjørnson opp en fortegnelse over de «fremmede» organister som et synlig bevis på at flere av de viktigste, folkeoppdragende lærerstillingene var besatt av tyskere. Foruten de ni organistene Aasmund Olavsson Vinje allerede hadde ramset opp kunne han føye til tre nye. Bjørnson skrev at han ville latt være å kommentere dette, hvis det hadde vært mangel på kvalifiserte norske søkere. Slik var det ikke. Ole Bulls bror Edvard var en av dem som hadde søkt flere stillinger, uten at hans kostbare utdannelse var blitt ham godtgjort: «Udlændinge med gode Forbindelser, men som Landet Intet skylder, foretrækkes dog», hevdet Bjørnson som visste at flere norske organister kunne tenkt seg å søke stillingen i Akershus slottskirke, hvis den bare var blitt utlyst. Halfdan Kjerulf hadde studert orgelspill i Leipzig og spilt til gudstjenester ved flere anledninger. Han var blant de aktuelle norske søkerne og hadde denne kommentaren i dagboken sin den 6. januar 1860: «Atter har vi fået en Tydsker blant os til at formere Styrken af fremmede Musikere. Det er en lille Person med et gruelig stort Skjæg. Rudolf Magnus som ved en meget despotisk Handling er bleven Organist ved Garnisonskirken og nebenbei vil docere i Sang og i Composition.» Rudolf Magnus oppholdt seg i Christiania frem til 1867. Han opprettet en privat orgelskole og et eget sangakademi. Han ga flere store orgelkonserter og var ansvarlig konsulent ved flere orgelsaker i byen. Rikard Nordraak ble en av hans trofaste elever, som ved flere anledninger vikarierte for ham som organist for «slavegudstjenestene» i garnisonskirken. Etter en av gudstjenestene kom en 19


av fangene bort til ham og sa: «Det er værdt at komme ind i Slaveriet bare for at høre Musik,». Nordraak svarte at man også som fri kunne høre musikk på høymessene, og han hadde bestemt seg for å lære fangen mer om musikk når han slapp ut. Med dette har dere fått noen glimt fra musikklivet rundt Akershus festning som eksempler på den rollen Akershus har spilt som konsert- og utdanningsinstitusjon i forbindelse med et gryende profesjonelt musikkliv i den norske hovedstaden.

8 Vennenes takkegave til avtroppende formann Peter Butenschøn: "La Citadelle d'Agershuus", et originalt kobberstikk etter et maleri av C.A. Lorentzen (17461828). Opprinnelig utgitt i København ca. 1800. Dette stikket, utgitt av Vennene i 1998, er trykt ved hjelp av de originale platene og senere håndkolorert.

20


Akershus Slotts Venner Tale ved årsmiddagen 8.10.09 Peter Butenschøn Det er bygget en bro mellom det kontinentale og det nasjonale, mellom fortid og nåtid, når felespilleren Gjermund Larsen nå gjennom folkemusikken har knyttet seg til den beretning Harald Herresthal nettopp har gitt oss nede i Slottskirken. I Herresthals glitrende kåseri har vi sett hvorledes brytningene mellom et tysk-dansk musikkliv og de nasjonale strømningene på 1800-tallet spilte seg ut her på festningen, med musikkengasjerte kommandanter, begynnende tradisjoner med militærmusikken og sterke lederskikkelser som Wergeland og Bjørnson i hovedroller. Og i Larsens virtuose sprang fra gamle slåtter til egne komposisjoner ble disse spennende kontrastene gitt en musikalsk stemme. Her ved det overdådige bordet i Romerikssalen, igjen med Finn Schjølls blomster, er det en særlig glede å kunne ønske velkommen til vår spesielle gjest, Erling Lae. Det var med vemod i alle leire, uansett parti, at han nylig trådte av som Byrådsleder. Vi var blitt vant med ham, hans lavmælte anstendighet og lune menneskelighet, hans omsorg for byen og alle dens innbyggere – fra de som ligger under broene på Vaterland til de som bor høyt oppe i åsene som kranser byen, byens hovedgater til bakgårder. Han har ikke vært en mann med de store fakter og fete ord, han har ikke drevet noen permanent valgkamp med smektende løfter garantier, men han har trukket de lange linjer og samtidig vært opptatt av å løse dagens problemer. Hans virke har åpenbart bygget på en grunnfestet i kunnskap om og respekt for byens historie. Det er hyggelig å ha ham blant oss, i byens stolteste hus oppe på klippen, der han for en gangs skyld kan sitte og se ned på byens rådhus. Vi ønsker også velkommen til kommandanten. Det er alltid hyggelig å se Geir Holmenes blant oss, han er selve sinnbildet på den vennlige øvrigheten som samtidig, med alle sine striper og stjerner, gjør at vi kan puste lettet og ubesværet i trygg forvisning om at vi er her i fredelige og ærbare hensikter. Vi ønsker også særlig velkommen til Grete Jarmund, i hennes nye rolle som festningsforvalter. Vi kjenner henne som arkitekt, med erfaring fra Riksantikvaren, som rådgiver i Kulturdepartementet og prosjektleder for Nobels Fredssenter. Hun har selvfølgelig også gått en god skole som mangeårig styremedlem i vår venneforening. Nå skal hun passe på Festningen, og vi er overbevist om at den er i trygge hender. En spesiell velkomst også til foreningens nyvalgte formann Geir Thomas Risåsen. Han er, i motsetning til meg, faktisk godt skikket til å holde sin hånd 21


over et sted som Akershus, etter som han er en av landets ledende antikvariske eksperter. Han har styrt med restaureringen av Det Kongelige Slott, laget utstillinger for Erkebispegården i Trondheim og har nå ansvaret for å sette Eidsvollsbygningen i stand som en mer fullverdig fortelling om nasjonsbyggingen ved 200-års-minnet i 2014. Han er kunsthistoriker med spesiale i bygningshistorie. Også han har arbeidet hos Riksantikvaren, han har vært leder av Fortidsminneforeningen i Oslo/Akershus, og er forfatter av en rekke tunge bøker. Jeg hadde også håpet å ønske Jørn Holme velkommen. Han tiltrer snart som ny Riksantikvar, men måtte i kveld drive med noen hemmelige tjenester. Det blir spennende når han om kort tid skal bringe kulturarven ut i lyset, formidle og begrunne og argumentere. Han er, kanskje overraskende nok fra en mann i landets minst utadvendte jobb, en usedvanlig utadvendt og kunnskapsrik person. Det lover godt for kulturminner som Akershus. Han hilser, og sier han ser frem til å samarbeide med oss. ** Her inne sitter vi i det hele tatt langt fra bekymringer om sikkerhet og etterretning. Ved dette overdådige bordet, med blafrende stearinlys, høstens blomster på stivede duker, og Bristols overdådige anretninger servert med stram presisjon, ledes tankene til andre kvaliteter, andre verdener. Her kan vi minnes filmhistoriens kanskje mest overdådige taffel, i Ingemar Bergmanns praktfulle selvbiografiske epos Fanny og Alexander. Hos familien Ekdahl er, i slutten av filmen, et enormt rundt bord dekket til barnedåp, overstrødd med hvite og rosa blomster og florlett silke og tyll med grønne guirlandere bølgende på alle vegger, mens sommersolen flommer inn gjennom store vinduer. Familiens overhode, den lettrørte, entusiastiske og høyst virile direktør Gustav Adolph Ekdahl, har to barnekrybber bak seg ved bordet, en med svigerinnens nye barn og en med barnet han selv hadde fått med den frodige og imøtekommende hushjelpen Maja. Blussende beveget snakker Ekdahl om den store verden der ute og den lille verden her inne. Han vil leve i den lille verden, for verden og virkeligheten skal være fattbar, vi skal glede oss over den lille verden, over den gode maten, det milde smilet her inne, over frukttrærnes blomstring der ute. Hans bror, teatersjefen, i Allan Edwalls storartede fremtoning, har tidlig i filmen slått an den samme tone, om enn i et mørkere leie. ”Min eneste begavelse er at jeg elsker denne her lille verden”, sier han. ”Der ute finnes den store verden, og noen ganger lykkes den lille verden i å speile den store verden der ute slik at vi forstår den”. Ingemar Bergmann, her i den unge Alexanders følsomme og søkende skikkelse, pendlet hele livet mellom disse to verdener – mellom det intime, det bevegede sinn, relasjonen til den ene eller de få som sto ham nærmest, og den store verden der ute, urovekkende, alltid kompleks og krevende, farefull og 22


uunngåelig. Denne konfrontasjonen formet ett av det forrige århundres største kunstneriske prosjekter. En kveld som denne på Akershus kan også være en enkel påminnelse om dette tvisynet, her i det mektige kongeslottet oppe på klippen som i 700 år storslått har holdt nasjonens trygghet og stolthet i sin favn. Vi kan ikke bare leve i den store verden, og vi kan heller ikke bare leve i den lille. Den lille verden kan forklare og gi mening til den store. Og den store verden der ute må forankres i noe fattbart, noe vi kan berøre – og berøres av. Akershus Slott er en del av den store verden, mektig uinntagelig oppe på klippen som reiser seg mellom Pipervika og Bjørvika, del av den store fortellingen. Her føyer vi oss inn i den brede europeiske historien om de mektige byggverkene, de imponerende akser og avenyer, slott, katedraler og paleer som fastslo den politiske orden, den uinnskrenkede makt, de utilnærmelige herskere, forskanset bak høye murer og jernbeslåtte porter, hærtogene og maktkampene, historien om keisere og fyrster, paver og kardinaler, generaler og diktatorer. De store byene i Europa kan leses som åpne bøker om den store verden, om hvem som betyr noe og hvem som ikke gjør det, om samfunnets orden. Om vi står på The Mall i Washington eller i Moskvas Kreml, på Champs Elysees i Paris, Berlins Unter den Linden eller Beijings Himmelske Freds Plass, om vi vandrer opp Karl Johans gate eller seiler inn Pipervika frem mot det høyreiste Akershus, leser vi om den store orden, om de institusjoner og den makt, mer eller mindre legitim, som har bygget nasjoner og samfunn mellom borgere. Og slik må det være, bildene snakker sant, den kollektive vilje er tydelig, selve grunnfjellet som vi trygt bygger våre hus på, forankrer den lille verden i. Dette sier noe om en hver nasjonsbyggers og byplanleggers store utfordring, noe Erling Lae har erkjent gjennom sine år som byrådsleder i Oslo. Hans store prosjekter har på den ene siden vært den daglige omsorg for den pleietrengende, den skakkjørte, for barnet som skal møte den voksnes verden – og på den andre siden det store prosjektet, det som skal gjøre Oslo til en livskraftig by blant store byer, bygge konkurransekraft og stolthet, med Bjørvikas og Pipervikas store nye hus for opera, museer, bibliotek, kontor og bolig som brohoder inn i den nye tid. Og ettersom prosjektene vokser frem på tegnebordene og dataskjermene og brettes ut med sine imponerende volumer og fasader i avisene spørres han, som bybyggere alltid har vært spurt, enten det var pavene i Roma eller Baron Hausmann i Paris, slottsarkitekt Linstow eller byplansjef Harald Hals i Oslo, ordførere Stranger eller Bull, om også den lille verden vil få plass der nede, mellom de store volumene, i de brede avenyene, langs det speilende vegglivet som rager så djervt opp mot himmelen. Blir det rom for grønnsakhandleren, for den rare lille sjappa, for guttungen som lurer på hva han vil gjøre når han blir stor, for den nystartede bedriften som bare kan betale bakgårdens husleienivå? Blir det noe vi kan berøre, kjenne på, noe som gir god lukt, noe å subbe føttene langsmed, noe i vår egen målestokk, noe som er sanselig, noe som ikke knuger oss men som gir feste for et helt ordinært liv, en helt vanlig gråværstorsdag i oktober? Klarer de mektige grepene, de visjonære pro23


sjektene, å gi oss rom for detaljen, for det umiddelbare og forgjengelige, for det livet mellom husene som er byens viktigste kjennetegn? Finner vi igjen familien Ekdahls store blomsterprydete bord og den overdådige gleden over de to rosa pikebarna i de silketrukne krybbene, finner vi igjen den lille verdens beruselse i de mektige visjonene om den nye byen? Her oppe på Akershus minnes vi om dette samspillet mellom den store og den lille verden, mellom monumentets storslagne utsagnskraft om nasjonal stolthet og soliditet og detaljen, hverdagen, når den nye festningsforvalteren forteller oss om knuste vindusruter og utglidende stenblokker i de gamle murene. Da ser vi at et kultursamfunn er noe annet enn et nybyggersamfunn, at Hamsuns Isak Sellanraa i "Markens Grøde" kanskje ikke er noe heroisk forbilde i dagens Norge, at den avmagrede forfatteren som hensleper seg med sine hallusinasjoner gatelangs i Kristiania i romanen "Sult" kan være vel så representativ, at de store og dristige og nyskapte grepene må kombineres med den stille og langsomme ansvarligheten, med den gjenbruken som politikerne ikke synes det er så morsomt å snakke om og aldri går til valg på, med vedlikeholdet og foredlingen og omsorgen for detaljen. I den rapporten om festningens tilstand som vi fikk i kveld, fikk vi samtidig en utfordring som går til kjernen av vår kultur, enten det er som bybyggere eller festningsforvaltere: Hvordan kan, som teatersjef Ekdahl sa i Bergmanns film, vår omsorg i den lille verden speile den store verden der ute slik at vi forstår den – og den blir mer enn tomme fakter og fremmedgjørende overgrep for oss. En venneforening som vår bygger ikke nye slott, bryter ikke nytt land, vår bestilling blir ganske beskjeden i forhold til de voldsomme prosesser som nå foregår rett bortenfor oss, i Bjørvika og på Tjuvholmen. Men vi har fortsatt en betydning, som også festningsforvalter Grete minnet oss om, i å passe på detaljene og på tiden, slik at også historien har en verdig og klarttalende plass i utviklingen av nasjon og by. Akershus blir aldri ferdig, kan aldri legges i en møllpose. Dette må venneforeningen uopphørlig minne om, arbeide for og mase om, uansett hvem som bestyrer de politiske kontorer eller hvor mange stjerner det står på jakkeslaget. Og det var alt jeg hadde tenkt å si, fra denne plassen, ved dette strålende bordet, innenfor disse murene, under kommandantens trygge beskyttelse og med vissheten om at dere, Akershus Slotts Venner, fortsatt vil ta godt vare på både hus og innbo, være årvåkne for oppsmuldrende treverk og utrygge festningsmurer, fremme både den store og den lille fortellingen om Akershus med uforminsket kraft. Derfor er det også med stor glede jeg, i det jeg utbringer en skål for Akershus, overlater foreningen i den nye formann Geir Thomas Risaasens trygge hender.

24


VENNEFORENINGES FESTNINGSTUR den 29. august 2009

Litt over 20 medlemmer fra Akershus Slotts Venner deltok på den årlige ekspedisjonen. Denne gang gikk den til Kongsvinger Festning. Oslos turistsjef og ASV-styremedlem, Tor Sannerud, var nok en gang en eminent reiseleder med stor historisk kunnskap og formidlingsevne. Underveis i bussen ble ytterligere informasjon og dokumentasjon overlevert av Per Morten Vigtel. På Kongsvinger Festning ble vi møtt av tidligere kommandant Bjørn Langnes. Han fortalte om festningens historie fra slutten av 1600-tallet. Om hvordan anlegget etter hvert gikk fra å være en strategisk barokkfestning til å bli et militært depotsted. Han la spesiell vekt på hvordan festningen hadde sin storhetstid i perioden 1808-1814. Deretter gikk turen Lier gård med dagens eier, Jens Christian Delphin, som sprudlende fortalte om gården og områdets natur- og kulturhistorie. Gården har vært i familiens eie siden 1906.Vi vandret i gult kantarell-landskap på høydedrag i terrenget langs ”Den Wingerske Kongevei”, med spor etter mennesker fra før år 1000 e.Kr. Gårdens plassering har gjort den til et midtpunkt i trefninger mellom svensker og nordmenn flere ganger i begynnelsen av 1800-tallet. Man ble enige om å be Venneforeningen komme med spennende forsalg til neste års utflukt. Vi hører gjerne fra dere. Karin Berg, styremedlem

25


Årsberetning 2008/2009 for Akershus Slottsdansere

• 2008/2009 har vært et år i forandringens tegn for dansegruppen, vi har derfor ikke hatt så mange oppdrag. Ikke desto mindre har vi fortsatt å øve inn nye danser og utvide vårt repertoar, dette siste året med spesiell vekt på barokken. Vi tar som tidligere år sikte på å fortsette utvidelsen innen de forskjellige tidsepokene hvor vi har kostymer, men vi tar en epoke om gangen. • 5. september 2008 feiret Akershus Slottsdansere sitt 15. – årsjubileum i Fanehallen ved Akershus Festning med eget- produsert program. Vi tok denne kvelden gjestene våre med på en ”tidsreise” fra middelalder og renessansen frem til 1800/ 1900 tallet hvor vi så og berettet om samfunnet, samfunnsutviklingen sett gjennom ”dansens briller”. Dansene, kostymene og delvis dansekonstellasjonene viser og forteller meget om hvordan mennesker omgikk hverandre i de forskjellige periodene. Dans og musikk forteller og speiler ofte samfunns-utviklingen og til dels hvordan menn og kvinner forholdt seg til hverandre. Det er både morsomt og fascinerende å se hvordan samfunnets normer og dansene i de forskjellige land gjensidig har influert hverandre, og også over landegrensene. Under programmet valgte vi også å berette om og vise hvordan viftens språk kunne og var en utmerket en måte å kommunisere på. Morsomt å lære, og lett å forstå når vi først har lært oss betydningen; - så vi vet hva vi skal se etter. Og fremfor alt en utmerket måte å flørte på siden begge kjønn forsto viftespråket. Absolutt å anbefale!! • Styret i Akershus Slotts Venner var representert ved Magnus Landmark og vi satte stor pris på at han hadde mulighet til å delta ved jubileet sammen med oss. • Gudrun Waadeland, Svein Erik Brodal, Tull Engø Klouman, våre tidligere danseinstruktører Brit Ingrid Wang og Elizabeth Svarstad var også tilstede denne kvelden og har alle;- sammen med Akershus Slotts Venner vært våre hovedsamarbeidspartnere, dog innenfor sine egne arenaer og i forskjellig kontekst. • Alle sammen har de bidratt til dansegruppens medlemmer under disse årene har utviklet seg til å sette kvalitet i høysetet samtidig som vi alltid har vært klar over at vi er amatører. Blandingen av offisielle gjester, samarbeidspartnere, familie og venner gjorde at vi hadde et lydhørt publikum, og vi satte utrolig stor pris at de alle ville dele denne kvelden sammen med oss. Utifra tilbakemeldingene var det en hyggelig kveld. 26


• I den anledning ønsker dansegruppen å rette en spesiell takk til Statsbygg og Akershus Festning for at vi fikk benytte Fanehallen gratis, og medlemmene i Corps de Guarde for at de bisto oss under gjennomføringen av programmet. • Jubileumsprogrammet kan vi i Dansegruppen også tenke oss å fremføre for medlemmene i Venneforeningen, når det passer for Akerhus Slotts Venner. Det var jo derfor vi for 16 år siden ble dannet, for å delta på å levendegjøre de forskjellige tidsepokene ved Akershus Festning. • 9. oktober 2008 opptrådte vi for Venneforeningens medlemmer i etterkant av middagen. Dansegruppen har alltid satt stor pris på å danse for medlemmene i Akershus Slotts Venner og på den måten vise dem resultatet av våre treningskvelder gjennom resten av året. Vi er en gjeng med entusiaster som gir av vår fritid og ønsker å bidra med vår lille del for at det skal være både morsomt og interessant å være medlem av Venneforeningen, og muligens også vise dere et litt annet aspekt ved vår felles historie. Alle er imidlertid travelt opptatte mennesker med jobb og familie i tillegg til dansegruppen og andre interesser, og håper derfor at det ved en annen anledning vil være muligheter for at vi kan opptre på et litt annet klokkeslett under årsmiddagen enn sent på kveld da de fleste av oss må stå opp tidlig dagen etter og enkelte også har langt å kjøre. • Vi ønsker å rette en spesiell takk til Johannes Holm og medlemmene i Corps de Guarde for at de bisto oss denne kvelden med å klargjøre rommet til vårt danseinnslag og med musikkanlegget som plutselig klikket, men med deres hjelp gikk det hele heldigvis bra. På denne måten kunne vi fremføre vår del for at medlemmene i Venneforeningen som vanlig hadde en hyggelig aften i forbindelse med årsmøtemiddagen. • Vi har i denne perioden som i tidligere år trent i bygning 13. Vi har hatt enkelt- medlemmer som har deltatt på kurs i historiske danser både i Norge og Danmark, og deretter instruert resten av dansegruppens medlemmer. Etterjulsvinteren i år leide vi inn vår tidligere danseinstruktør Brit Ingrid Wang en periode. Hun har bistått oss og kommet med forslag på hvordan vi skal sette enkelt- formasjoner. Vi har ikke tatt opp nye medlemmer i denne perioden da dette siste året har vært en ny situasjon og vi holder på å omdefinere oss selv på enkelte felter. Til slutt kan det nevnes at dansegruppen holder på med å utarbeide sin egen nettside slik at vi blir enklere å kontakte, meningen er å promotere både Akershus Slotts Venner og dansegruppen selv. Akershus Slottsdansere består nå av følgende personer: Tone Serville, Helene Fulland, Lisa Damstuen , Lisbeth Jacobsen Jon Toproen Andreassen, Jarle Stabell, Harald Andås og Anne Marit Holø

27


Styrets årsberetning for 2008/2009

Årsmøte 2008

Årsmøtet ble avholdt i Slottskapellet 9.oktober 2008. Referat fra møtet er tatt inn i Årsskriftet. Lars Roar Langslet kåserte over temaet ”Akershus – noen glimt av en stolt historie”. Etter møtet var det mottakelse i Christian IV’s sal, der Anders Guldberg og Thor Gunnar Næss orienterte om arbeidet med restaurering av de fire store kongelige portrettene som er innkjøpt som gave fra venneforeningen. Deretter var det middag i Romerikssalen, med kunstnerisk bidrag fra sangeren Jannike Kruse. Etter middagen var det opptreden av Slottsdanserne i Christian IVs sal.

Styremøter

Styret har hatt fem styremøter siden siste årsmøte i oktober 2008. I tillegg har det vært flere koordinerende arbeidsutvalgsmøter med formann, viseformann og sekretær. Det har vært et nært praktisk samarbeid med Akershus Kommandantskap om utvikling av ny driftsmodell for Akershus og avvikling av medlemsarrangementer.

Økonomisk situasjon

Foreningens økonomi er i god orden. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et underskudd på kr. 358.000. Dette er i samsvar med styrets innkjøp av kongeportretter med en samlet kostnad på kr. 562.000. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret RC Oslo AS. Deloitte har vært foreningens revisor.

Akershus – omgivelsene

Arbeidet med Akershuskaia og Vippetangen er i det foregående året ikke ført videre, og avventer avklaring av overordnede planer for Fjordbyen. Styret har deltatt aktivt i diskusjoner om en utvidet bruk av festningsområdet til sivile formål.

Medlemsmøter

Det har vært avholdt tre arrangementer for medlemmer på Akershus i løpet av våren 2009. 28


18. mars fortalte konservatorene Svein Wiik og Eivind Bratlie om arbeidet med de fire kongelige portrettene. 12. mai ledet Christian Borhaven en vandring på festningen. 4. juni ga domprost Olav Dag Hauge "Glimt fra Akershus i krigsårene", basert på hans far biskop Dagfinn Hauges dagbøker.

Historisk ekskursjon

Årets tur gikk 29. august med buss til Kongsvinger Festning og Lier Gård, med omvisninger av leder for venneforeningen for festningen Helge Thomassen.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har, under sin leder Mari Hjelmtveit, gjennomført et omfattende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten. Den avholdte prosjektkonkurransen for nytt sceneanlegg ved Karpedammen avventer videreføring av samspill med antikvariske myndigheter. Formannen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Rosevinduet

Foreningen har startet opp et arbeid med å undersøke muligheten av en komplettering av det store vestvendte rosevinduet i Olav V’s sal. Halvparten av glassmaleriene malt av Emmanuel Vigeland er borte etter eksplosjonen på Filipstad under siste krig, og erstattet med klart glass. Det er innledet samarbeid med Nidaros Domkirkens Restaureringsarbeider.

Strategi for foreningen

Organiseringen av den fremtidig forvaltning og drift av Akershus Slott og Festning er nå på plass, gjennom opprettelsen av FAKT, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Dette berører ikke minst forholdet til det sivile samfunn, til publikum og til kulturarrangementer. Styret har i løpet av året hatt løpende kontakt med Kommandanten og med Nasjonale Festningsverker om dette.

Medlemsforhold

Foreningen hadde pr. 1.8.2009 til sammen 437 medlemmer, hvorav 5 æresmedlemmer, 110 livsvarige medlemmer og 8 firmamedlemskap.

Sekretariat

Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård på Bogstad i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er Bogstad Gård, Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 06 52 00 og e-post adresse: birgitte.espeland@bogstad.no. Det daglige samspillet med Bogstad Gård vurderes av styret som en betydelig styrke for foreningens arbeid.

29


Hjemmeside

Det er opprettet egen hjemmeside for foreningen på internett: www.akershusslottsvenner.no

Oslo, 24.08.2009

30


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap

Note

2008/2009

2007/2008

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter

172 500

184 500

Gaver

200 000

0

19 200

50 000

391 700

234 500

11 513

3 412

Gave Akershus Slott

561 557

0

Husleie, kontorhold

7 919

16 359

139 164

139 164

Årsskrift

35 731

37 280

Tap på fordringer

19 692

0

Sum driftskostnader

775 576

196 215

Driftsoverskudd

-383 876

38 285

Renteinntekter

28 112

36 646

Finanskostnader

2 185

2 029

Sum finansposter

25 928

34 617

-357 949

72 902

Annonser Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer

Lønn, honorar

3

2

FINANSPOSTER

Årets overskudd

31


AKERSHUS SLOTTS VENNER Balanse pr. 30.06.09

Noter

2009

2008

4

11 844

40 845

Bankinnskudd

709 404

980 276

Sum eiendeler

721 248

1 021 121

Opptjent egenkapital

881 558

808 656

Resultat

-357 949

72 902

Sum egenkapital

523 609

881 558

83 375

88 125

19 207

16 282

OMLØPSMIDLER Fordringer

EGENKAPITAL

KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalt medlemskontingent

1

Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld

5

Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

Oslo, 24.08.2009

32

95 057

35 156

197 639

139 563

721 248

1 021 121


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2009

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret eller revisor.

Honorar sekretær Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester

2008/2009

2007/2008

65 000 9 164 65 000 139 164

65 000 9 164 65 000 139 164

208 700 220 213 -11 513

173 780 117 192 -3 412

0

19 692

1 800 10 044 11 844

750 20 403 40 845

61 557 32 500 1 000 95 057

1 656 32 500 1 500 35 156

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer Til gode royality

Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

Note 5 Kortsiktig gjeld Påløpne kostnader Honorar regnskapsfører Forskuddsbet. kontingenter

33


34


VEDTEKTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER §1 FORMÅLSPARAGRAF Akershus Slotts Venner skal bidra til at slottet er tilgjengelig på best mulige måter for flest mulige og forblir nasjonens fremste representasjonslokale. Foreningen skal tilrettelegge for formidling av kunst, historie og kultur, (og påvirke aktuelle myndigheter). Foreningen skal videre medvirke til at slottet med festningsområde fremstår som åpent og tilgjengelig for publikum. Foreningen skal støtte forskning vedrørende anlegget. §2 KONTINGENT Årsmøtet fastsetter kontingent for livsvarige medlemmer, ordinære medlemmer, studentmedlemmer og bedriftsmedlemmer. §3 STYRETS MANDAT Styret har mandat til å ta avgjørelser på foreningens vegne mellom årsmøtene. Styret disponerer foreningens midler og har ansvar for at disse forvaltes i samsvar med foreningens formål. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Foreningens signatur innehas av styrelederen eller i dennes forfall nestlederen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. §4 STYRETS SAMMENSETNING Styret velges av årsmøtet og består av: 1. styreleder 2. nestleder 3. seks styremedlemmer 35


Leder og nestleder velges første gang for to år og er deretter på valg årlig. Valgperioden for styremedlemmene er på to år. Styremedlemmene er på valg vekselvis. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten statsråden for det departement Akershus Slott sorterer under, samt en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. Kandidater til samtlige verv i foreningens styre kan foreslås på årsmøtet, men fremmes normalt gjennom valgkomiteen. §5 AVSTEMNINGER Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, på årsmøtet og i styret. I tilfelle stemmelikhet har leder, eller fungerende leder, dobbeltstemme, dog ikke ved personvalg. Beslutning om å endre vedtektene treffes av årsmøtet. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de fremmøtte stemmeberettigede. §6 FORENINGENS REGNSKAP Foreningen plikter å føre regnskap i samsvar med gjeldende lovverk. Budsjett skal vedtas på første styremøte etter årsmøtet, herunder eventuelle økonomiske utgifter til regnskapsfører og sekretær. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk, og skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registeret revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. §7 VALGKOMITÉ Valgkomiteen skal bestå av tre medlemmer, og velges for to år av gangen av årsmøtet etter innstilling fra styret. Styreleder har møterett i valgkomiteens møter.

36


§8 ÅRSMØTE Årsmøtet er foreningens øverste beslutningsorgan og skal avholdes innen utgangen av oktober. Det ordinære årsmøte skal behandle: a) b) c) d) e) f) g) h) i) j)

Styrets beretning Regnskap Fastsettelse av kontingent Valg av styreleder Valg av nestleder Valg av styremedlemmer Valg av revisor Valg av valgkomité Andre saker som er nevnt i innkallingen Årsmøtet velger to protokollunderskrivere.

Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomiteens innstilling og eventuelle vedtektsendringer, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Forslag til endring av vedtektene må meldes inn for styret senest fire uker før generalforsamlingen. Ekstraordinært årsmøte kan, når som helst, kreves innkalt av ¼ av medlemmene eller besluttes av styret. §9 OPPLØSNING AV FORENINGEN Oppløsning av foreningen kan kun skje dersom årsmøtet vedtar dette to år på rad med 2/3 flertall. Foreningens eventuelle midler blir i tilfelle oppløsning underlagt avgjørelsen til de stemmeberettigede medlemmer på det siste av disse to årsmøter, likevel slik at midler allerede avsatt til forskning i sin helhet skal disponeres til slikt formål.

37


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON MAGNUS H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT HANS HØEGH, SECR. GENERAL

LIVSVARIGE MEDLEMMER

HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER

ANDRESEN, ANTON FR, MAGISTER.

HEYERDAHL, JENS P. D.Y.

ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER

HIRSCH, ERIK ADVOKAT

ANTHON B. NILSEN, AS

HOLM, TORE A.

ARNESEN, ANNE

HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS

ASTRUP, ELSE MARIE

HØEG, NILS

ASTRUP, ELSE

JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER.

BERG, JOHANNES HENRIK, MAJOR

JOHNSEN, ERIK SANNESS

BERG, KARIN

KIERULF, AKSEL H

BERG, PETER Y., VERKSEIER

KIERULF, ANINE B GARMANN

BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K.

KIERULF, BOEL M GARMANN

BJERCKE, ALF R GENERAL KONSUL

KIERULF, CARL A GARMANN

BORCHGREVINK, JOHAN CHR.

KIERULF, HERMAN CHR GARMANN

THON HOTEL BRISTOL

KIERULF, MAGDALENE

BØCKMAN, ELSA, FRU

KIERULF, MARGARET B GARMANN

BØE, ALF

KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE

COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL.

KLOUMANN, TULL ENGØ

COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL.

KROGH, GEORG FREDRIK VON DR.

DAVID-ANDERSEN, A/S

KROGH, LARS SKIPSREDER

DIDRIKSEN, STIAN

KVAM, ODDVAR S.

DIDRIKSEN, SYLVIA L

LAMPE, GUNNAR VON TANGEN

ECKBO, EIVIND ADVOKAT

LENTH, JØRGEN DIREKTØR

EGGE, ELINE

MATHIESEN, ERICH

ERICHSEN, GEIR, MAJOR

MATHIESEN, HAAKEN CHR.

EVENSEN, EIV. SKIPSREDER

MATHIESEN, MOGENS SIVILØKONOM

FLØTAKER, OVE ADM.DIR.

MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONOM

FOSSUM, BERNT J DIREKTØR

LANTMANNEN MILLS AS

GANN, KARI

MOHR, EVA MARIT

GANN, MARIT

MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER

GILHUUS-MOE, CARL CHR

MOLTZAU, AASE MARIE

GJENSIDIGE, NOR

MUNTHE-KAAS, BUSTER M.

38


MUSTAD, EDLE SOPHIE

WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN

MUSTAD, JOHAN M.

WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN

MØINICHEN, UNN INGER

WILLE, GUNNAR E.

MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK.

WAADELAND, GUDRUN

NORDBERG, HEGE

WAALER, ROBIN DIREKTØR

NORDBERG, TITTI

ZAHL, OLAV DALEN

NORDBERG, ALF KRISTIAN

AABY, MYRTLE

NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR. RAMM, ANNA

MEDLEMMER

RYDER, IVAR

ALVENES, PER MORTEN

RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE

AMUNDSEN, ÅSE SANDE

RØNNEBERG, BIRGITTE

ANDERSEN, NINA FELLING

RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV

ANDREASSEN, JON T

RØNNEBERG, THERESE

ANDRESEN, JOHAN H.

SAMSON, PER

ANDRESEN, JOHAN H., JR

SAMUELSEN, SIGURD

ANDÅS, HARALD

SCHJATVET, SIRI ELISABETH

ASTRUP, VIBEKE OG EIVIND

SCHJØLL, FINN

ASTRUP, BERIT

SEIP, GØRAN ROSTAD, HOFFDAME

AUBERT, ANNE BEATE

STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR.

BACKER, FRIDTJOV

STOCKFLETH, JAN BENESTAD

BAGSTEVOLD, PETTER TH

STOCKFLETH, REIDAR EGGERT

BAMRUD, TOR

STOREBRAND, ASA

BANG, THOR SJEFØKONOM

SVERDRUP, EVA CARINE

BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PROS

SYSE, ELSE LEKTOR

BECH, PÅL ARKITEKT

TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR

BERG JANNIKE

TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER

BERG, LAI, ADM.DIR.

TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN

BERG, NIC

TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP

BERG, TOVE KARIN

TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE

BERGER, JACOB

TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH

BERGESEN, TONE

TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT

BEYLICH, LILLIAN

TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.,

BEYLICH, ULF

VELDE, BERGE GARMANN

BJERCKE, CHRISTINA A.

WALBY, PETTER

BJERKE, EINAR REG. REVISOR

WANG, EINAR

BJERKE, FINN H.

WANG, PER TANNTEKNIKER

BJØNNES, ANDERS

WERRING, AGNES CECILIE

BJØRNE, JANN

WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER

BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER

WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN

BJAANÆS, CECILIE

WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN

BLACKWELL, PATRICIA ANN

WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA

BLIKSTAD, LIV

WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN

BLOM, JAN

39


BODUNG, KAJA

EVENSEN, JAN E.

BORNA, EIVIND HEGGE

EVENSEN, STEIN A., PROF. DR. M

BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD

FAGERHAUG, AASE

BREDA-AAS, LARS

FALCK, VIDAR

BRODAL, SVEIN ERIK

FALKUM-HANSEN, NINA STAUBO

BRUHN, KARIN LISE

FEARNLEY, THOMAS NICOLAY

BRUNDTLAND, CECILIE MALM

FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE

BRUTON, DAVID L., PROF.

FINNE, HANS GABRIEL ARKITEKT

BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER

FJELDSTAD, LISE

BRYDE ANKER, MARIT ADVOKAT

FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR

BRAATHEN, VERA

FLINDER, LINE RØD

BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR

FOLKESTAD, SVEIN ATLE, DIR.

BUTENSCHØN, HANS B FORLAGSDIR

FOSSUM, PER W.

BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT

FROGN, THOMAS

BÄRNHOLDT, HENRIK VON

GAHR, CAMILLA

BØHN, ELISABETH

GALTUNG, TORE

BØRRESEN, JACOB, FLAGGKOMM.

GIHBSSON, ROLF

CAPPELEN, HANS

GJERDE, HANS

CAPPELEN, JØRGEN W FORLAGSBOKH

GJERDE, KAREN HELENE

CHRISTENSEN, CAMILLA

GJESSING, SISSEL

CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT

GLOMVIK, TOR

CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL

GODELL, KARI

CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN

GRAFF, BJØRN A.

COLLETT, PETER

GRAM, RAGNHILD

DAHL, CLAUS

GRAM, THOMAS MAJOR

DAHL, BJØRN DISPONENT

GRAM, TOM NICKELSEN

DALE, SIGMUND

GRAVNING, PAMELA

DANBOLT, EINAR

GREVE, JAN REDAKTØR

DANBOLT, NIELS

GRIMSMO, BERGSVEIN

DEN KONGELIGE CIVILLISTE

GROTH, PETER

DITLEV-SIMONSEN, PER

GUDE-SMITH, SONJA

DOKSÆTER, ANNIKEN

GULDHAUG, ANDERS

DRANGSHOLT, MAIA

GUNNARSSON, ANNE-LISE

DREVVATNE, RANDI

HAFSTAD, KNUT

DYBHAVN, THOR

HALLAN, ODD DISP.

ECKHOFF, DAPHNE

HALSNES, ODD, INGENIØR

EKERN, BJØRG R.

HANSEN, KNUT WALLE

ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR

HANSSEN, SYLVIA MARGRETHE

ELLINGSEN, BEATE

HASSING, ANNE-BRITT

ELLINGSRUD, GEIR

HAUG, PER OG LISE TIMM

ELSOM, ELISABETH KLEVELAND

HAUG, ROAR ARKITEKT

ENG, KNUT

HEDLIN, HANS ANDERS

ENGELSCHIØEN, SUSANNE

HEIBERG, IDA WREDE-HOLM

40


HEIER, JAN

LORENTZEN, ERIK SKIPSREDER

HENSRUD, INGEBORG

LOSSIUS, MAY

HJELMTVEIT, EIVIND

LUND, KARI-METTE

HOFSETH, ANNE-MARIE

LYKKE-ENGER, TONE, LEGE

HOLMEN, ROLF E.

LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER

HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT

LØKKEN, ARILD ADM. DIREKTØR

HOLTE, EILIF SIV.ING.

MADSEN, KARIN

HOLØ, ANNE MARIT

MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER

HORN, HANS HERMANN ADM DIR.

MARKLUND, LEIF

HOVIND, BJØRN ATLE HOLTER

MARSTRANDER, LYDER

HUITFELDT, ALEXANDRA

MATHISEN, ELLEN YVONNE

HUITFELDT, CARL

MEINICH, SVEN

HUITFELDT, HENRIK JØRGEN

MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP.

HUITFELDT, JOHANNE

MELBYE, HANS

HØEGH, NUNNE

MESLOM, EMILIE OG TOR

HØEGH, OVE

MESSELT, EDVARD B.,1.AMANUENSI

JARMUND, GRETE

MICHELET, FREDRIK

JEBSEN, BETTINA FORD

MJERSKAU, LENA J.

JENSEN, KARI AUNE

MJERSKAUG, UNNI

JENSEN, STEINAR H

MJØR GRIMSRUD, TORGEIR

JOHNSEN, FRITZ

MJØS, RUNE

JOHNSEN, METTE K.

MOE, HANS

JØRGENSEN, JENS MØRKANG

MONN, JOHN

KERTY, EMILIA

MUSTAD, KATHARINA

KEUL, LISE

MØRK, CATO

KIELLAND, LIV, CAND. OECON.

MØST, ANNEMOR

KILLENGREEN, INGELIN

NAGVIK, SVEIN ERIK

KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT

NILSEN, BJØRG WIIK

KOLBJØRNSEN, JAN ADV.

NISSEN, MARIT, FILOLOG

KOLLANDSRUD, KARIN

NORDIN, INGER MARIE

KONSTAD, ELLEN MARGRETHE

NORENBERG, IVAR

KONSTAD, KJELL

NOSS, AAGOT

KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM

NUMMEDAL, BRITT MO

KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV.I

NYGAARD, WILLIAM

KROGH, ANNE LISE TIMBERLID

NYGAARD, MAGNE

KROGH, GEORG FREDRIK VON KOM.

NÆSS, THOR GUNNAR

KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT

NÆSS, TORE, OBERST

KVAMME, ELLING PROF.DR.MED.

NÆVERDAL, CATO DOBLOUG

LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT

OLSEN, MARIT INGER

LEHMKUHL, KRISTOFER

OLSEN, FRED SKIPSREDER

LIE, SVEN

OMARHAUG, BEATRIX

LINDBERG, SIRI

OPSTAD, MORTEN

LINDBÆK, JANNIK

OSBERG, SIGURD, BISKOP EM

41


OTTERSEN, KNUT

SKAUGEN, ANETTE

PERSEN, PEDER JOHAN

SKULBERG, PER KRISTIAN

PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR

SKUTLE, KARI

PLATOU, JOHN STOUD

SKAARBERG, EVA CECILIE

PRYDZ, KAREN BLANKENBORG

SLETTEBØ, HALDOR

RAFTO, ØYVIND

SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM

RAMBERG, METTE

SOLHEIM, INGE

RANGHUS, TOR ARNE

SONDRESEN, SIGURD

REFSUM, AGGIE

STANG, JOHAN L REKTOR

REFVEM, TRYGVE

STEEN, TORE B. DIREKTØR

REMØY, MELSOM

STEINBAKKEN, JAN M ARNESSON

REVHEIM, TOR ARNE ARKITEKT

STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE

RIDDERVOLD, ESBEN

STENVIK, ROBERT

RIDDERVOLD, TOVE

STOKLASA

RIIS, ARNE

STORVIK, KJELL

RIMBERG, KJELD

STRAY, SVENN ADVOKAT

RINDAL, REIDAR

STUHAUG, ANNE

RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR

STURLASON, SVEIN

ROBERTSEN, ELISABETH

STØRE MATHISEN, DIKKA

ROBERTSEN, ROBERT

SVARTEBERG, BERIT

RODAHL, TOVE

SVENDSEN, HELGE J. SIVILØKONOM

ROHDE HANSSEN, STEIN, DIREKTØR

SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM

ROSANDER, GERD

SYVERSEN, KJELL

ROTEVATN, WENCHE MUNCH

SÆBØ, MAGNE PROFESSOR

RUHS, ERIK

SÆBØ, SNORRE R.

RØED, MORTEN

SÆTRE, VIGDIS

RØGEBERG, ANNE

SÆTRE, TORBJØRN

RØGEBERG, BORGHILD

SØLSNES, TERJE EGILSØNN

RØGENÆS, FINN

SØLVESEN, EVA B.

RØNNEBERG, BJØRN

SØNSTEBY, MERETE

SANNERUD, TOR

SØNSTEBY, SVEN

SAVABINI, MARIA ELISABETH YOUN

TALLE, KRISTIAN LEGE

SCHILLING, PETER FR. ARKITEKT

THEODORSEN, SANDRA

SCHJATVET, JAN

THIDEMANSEN, JOHAN

SCHRØDER, ENEVOLD FALSEN

THORBJØRNSEN, SIMON

SCHULERUD, RIGMOR

THORNE, ELI-SOFIE

SELJELID, KARI

THYHOLDT, ASTRID

SELVAAG, OLAV HINDAHL

TJØNNÅS, BJØRN

SELVAAG, FREDERIK

TOFTDAHL, VIBEKE

SELVAAG, OLE GUNNAR

TOGSTAD, THOR

SIMONSEN, KJELL R KAPTEIN

TRIER, ØIVIND DUE

SKAGEN, HANS MARTIN

TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE

SKAGEN, LEIF MARTIN DIREKTØR

ULSETH, FREDRIK PREST

42


UTAKER, HELGE, FELTPROST/OBERS

ZEINER-HENRIKSEN, RICHARD

VELO, HELGE

ZIMMER, MARIANNE

VESTRE, MARI CAND.REAL.

ØSTANG, ØIVIND

VIGTEL, AUD E

AARØE, ISABELLA

VIK, VIDAR

AAVISTLAND, KRISTIN BLIKSRUD

VILLARS-DAHL, LEIF, ADV. VOLDBERG, TORE AKSEL

MEDLEMMER FIRMA

WAHLBERG, LARS

KAARE BERNTSEN A/S

WALLE-HANSEN, H.J.

BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S

WANG, BRIT INGRID

CONTINENTAL, A/S HOTEL

WEDEL-JARLSBERG, JORUNN

COOP NKL BA

WERRING, MORTEN SKIPSREDER

ECKBOS LEGATER

WETTRE, TRYGVE

FORSVARSBYGG

WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER

GRAND, HOTELL A/S

WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV.

OSLO MILITÆRE SAMFUNDS

YTTERVIK, REIDUN OG ARNE

Peder Balke: Utsikten fra Ekeberg, ca 1829. Fra boken: Jorunn Sanstøl: Christiania-bilder.

43


Akershus Slotts Venner takker for støtten gjennom året!

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT E–CO FORSVARSMUSEETS VENNER GJERT WILHELMSEN LITOGRAFIA AS MAP ARKITEKTER V/ GUY TSCHUDI-MADSEN NEVE HOLDING AS NORTHZONE VENTURES RUHS AS STATOIL ASA VISIT OSLO 44


45

Jacob Coning: Akershus sett fra Hovedøya, 1699. Fra boken: Jorunn Sanstøl: Christiania-bilder.


46

Jacob Coning: Christiania sett fra Ekeberg, 1699. Fra boken: Jorunn Sanstøl: Christiania-bilder.


47

Peder Cappelen Thurmann: Aktivitetene på isen nedenfor Akershus, 1869. Fra boken: Jorunn Sanstøl: Christiania-bilder.


48

Ferdinand Gjøs: Militærparade på Hovedtangen, 1836. Fra boken: Jorunn Sanstøl: Christiania-bilder.