ASV Årsberetning 2008

Page 1

Akershus Slotts Venner

ÅRSSKRIFT 2008 Redaksjon Birgitte Espeland


2


Forord Er Akershus Slott ferdig? I mer enn 50 år har det vært reparert og møblert og innredet, og festningens hus og saler tar seg i dag storartet ut. For gjestende statsoverhoder så vel som for turister og byens befolkning kneiser den på klippen som nasjonens viktigste historieforteller. Men er jobben dermed gjort? Er Venneforeningen blitt overflødig? Overhodet ikke. Innkjøpet av fire viktige malerier til Christian IV’s Sal, som vi forteller om i dette årsskriftet, viser at stadig nye ark bør legges til i denne historieboken. Det gjenstår viktig arbeid med festningens ytre områder og dens naboskap – til havn og kaiflater, gater og nabobebyggelse. Oslo sentrum er nå inne i en så rivende utvikling at det er viktig, på vegne av byens borgere, å holde et våkent øye med det som skjer i festningens nærhet. Samtidig ser vi at folk blir stadig mer sultne på den solide og engasjerende historiske fortellingen, på å forstå nasjonen i et langt tidsperspektiv og få innsikt i den rolle Akershus har hatt gjennom 700 år. Og folk blir samtidig mer kresne på hvordan dette formidles, hvorledes fortellermediene brukes, hvilken kvalitet opplevelsen tilbyr. De er godt vant både hjemmefra og fra andre byer og land. Det er løfterikt at forsvaret nå har organisert militær kultur og historie i FAKT, Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Derved har forsvarets musikk, museer og kommandantskapene til de 8 viktigste festningene fått en mer slagkraftig og samlende identitet. Det gjør også rollefordelingen i forhold til det sivile samfunn mer tydelig, til SAKK (Stiftelsen Akershus Slott for Kunst og Kultur) og til vår venneforening. Her får vi en viktig rolle fremover. Sammen med SAKK vil vi både foredle og aktivisere bruken av festningsområdet, til kultur, rekreasjon og ikke minst til å rotfeste folk i egen historie. Akershus Slotts Venner gleder seg til et nytt år, og inviterer samtidig gamle og nye venner av Akershus til å slå ring om festningen – og om dens praktfulle og spennende fortelling. Peter Butenschøn

3


Referat fra Årsmøte og Årsmiddag 9. oktober 2008 på Akershus Slott 1. Styreformann for Akershus Slotts Venner, Peter Butenschøn, ønsket Vennene velkommen til Akershus Slott. 132 gjester. Tilstede fra styret: Peter Butenschøn, Karin Berg, Henrik von Bärnholdt, Guy Tschudi-Madsen, Thor Gunnar Næss og Christian Syse var til stede Ikke tilstede: Grete Jarmund, Erling Rønneberg og Tor Sannerud Innkalling og dagsorden ble godkjent. 2. Formann ble valgt til møteleder. 3. Alle beretninger, årsregnskap m.m. var sendt medlemmene på forhånd. Kommentarer til Styrets årsberetning var antall nedgang i medlemmer i forhold til nye. Flere ut enn inn, dette mye pga høy alder. Etterspør hva som gjøres for å få flere medlemmer. Kommentar til regnskapet at de innkjøpte maleriene ikke stod der. De kommer i neste års regnskap. ASV har regnskapsår fra 01.07 – 30.06. Styrets årsberetning og regnskap for arbeidsåret 2007/2008 ble godkjent. 4. Revisors beretning ble lest opp. Kontingenten ble besluttet å være uendret – kr. 500,- per år 5. Valg Valget ble ledet av formann i valgkomitéen, Thomas Gram. På valg i 2008: Magnus Landmark, Erling Rønneberg og GuyTschudi-Madsen. Magnus Landmark og Erling Rønneberg ønsket ikke gjenvalg. Styrets tre suppleanter skal gjenvelges hvert år. Valgkomitéen foreslo følgende: Som styremedlemmer: • Guy Tschudi-Madsen, gjenvalg • Thor Gunnar Næss, ny, tidligere suppleant • Christian Syse, ny, tidligere suppleant Som suppleanter: • Tor Sannerud, gjenvalg • Cecilie Malm Brundtland, ny • Olav H. Selvaag, ny Som revisor: • Deloitte AS, gjenvalg

4


Dette ble vedtatt og styret får i samsvar med valgkomiteens innstilling følgende sammensetning: Styremedlemmer: Peter Butenschøn Karin Berg Grete Jarmund Henrik von Bärnholdt Guy Tschudi-Madsen Thor Gunnar Næss Christian Syse Suppleanter: Tor Sannerud Olav H. Selvaag Cecilie Malm Brundtland Styret velger selv sin formann og viseformann. Alle punkter ble godkjent av årsmøtet, valgene ble gjort enstemmig og ved akklamasjon.

8 Historiker Lars Roar Langslet kåserte. ”Akershus – noen glimt av en stolt historie” Hans Hermann Horn holdt et kort innlegg. Uttrykte bekymring for medlemsantall og foreningens valgreglement. Etter årsmøtet ble det servert aperitiff i Christian IVs Sal for de 132 gjestene. Anders Guldhaug presenterte de nyinnkjøpte fire maleriene; Christian VI, 1699-1746, konge fra 1730, og hans dronning Sophie Magdalene, Frederik V, 1723-1766, konge fra 1746, og hans dronning Louise. Middagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreformann Peter Butenschøn ønsket velkommen til bords, kommandant Geir Holmenes takket for samarbeidet med foreningen, og utbrakte H.M.Kongens skål. I år også H.M. Dronning Margrethes skål i anledning av at den danske ambasssadør, Theis Truelsen, var gjest. Underveis ble vi underholdt med sang og piano av Jannike Kruse og Ivar Anton Waagaard. 5


Peter Butenschøn holdt tale under middagen. Geir Holmenes holdt tale, den danske ambassødøren, Theis Truelsen, takket for maten. Etter middagen ble det servert kaffe/te avec i Christian IV’s sal. Oppvisning av Akershus Slottsdansere - flott og veldig hyggelig med underholdning etter middagen.

6


Akershus – glimt av en stolt historie (Tale for Akershus Slotts Venner, torsdag 9. oktober 2008) Lars Roar Langslet Her på Akershus hører vi hjerteslagene av norsk historie. Så mange viktige hendelser har skjedd nettopp her, så mange skjebnetråder er blitt spunnet, i gode og onde tider – med alle de funksjoner Akershus har tjent, som festning og slott, som fengsel og rettersted, med sin slottskirke og kongelige gravkrypt, med tårn, krutthus og festsaler, og med Henrik Wergelands arkivarkontor… I kveld vil jeg minne om fire etapper i denne lange historien, som også er Norges historie. Den første fikk et etterspill så sent som 29. september 1982, med to gulnede hodeskaller i fokus. Som statsråd var jeg blant de få utvalgte, med konge og kronprinspar i spissen, som fikk være med i den kongelige gravkrypten da kraniene av kong Håkon V Magnusson og hans dronning Eufemia ble skrinlagt i en nisje i muren. En enkel seremoni, men den gjorde sterkt inntrykk. For det var jo Håkon V som bygget Akershus, og som gjorde Oslo til hovedstad da han ble kronet her i 1299 – en av våre store middelalderkonger, Magnus Lagabøtes sønn. Omsider fikk den første borgherren vernet hvilested blant kongegraver i sin egen borg. Og ved hans side Eufemia, den kulturbevisste dronningen, som førte ridderromantikken inn i tidlig norsk litteratur med Eufemia-visene. Jeg så de to skallene før de ble lagt i skrin, unektelig et sterkt møte med det som er skjebnen for alle mennesker, høy som lav. Men det slo meg da, og enda mere siden, at nordmenn er et sært folkeslag i forholdet til sine historiske minner. Andre kulturland, også våre naboland, har bevart kongegraver fra århundrer tilbake, men ikke én eneste kongegrav fra vår kristne middelalder er intakt! Det kan selvsagt avskrives som det triste resultatet av århundrers forfall, fattigdom og fremmedvelde – men jeg har ikke hørt om noe tegn på at folk i Norge viste annen interesse for slike ærverdige ruiner enn den at de var gode å ha som steinbrudd. Så kom 1814, da vår stolte fortid skulle gjenreises – nasjonsbyggingens tid. Da ble vel alt annerledes? Det er som man tar det. Det var i 1868 at vår kjente arkeolog Nicolay Nicolaysen gravde ut ruinene av det kongelige kapell i Oslos Mariakirke. Midt i koret avdekket han tre forseggjorte graver, som måtte være kongelige. Skaller og ben han fant, sendte han til Anatomisk Institutt. Der ble de siden brukt som studiemateriale i over 100 år. Anatomisk Institutt ble altså norsk kongemausoleum, med skaller og ben lagt i skoesker eller stablet på hyllene, er jeg blitt fortalt. Sigurd Jorsalfares skalle var blitt lagret der i 1867. Allerede i 1656 ble den plukket ut av Hallvardskatedralens ruiner, og etter et par 7


Fra "Et Udkast til Gjenreisning af Akershus Slot" av Peter Blix. Trykt i Christiania 1897. (Utlånt av Damms Antikvariat).

8


hundre år i danske raritetskabinetter ble den sendt hjem til vår anatomiske bensamling for undervisningsformål. Poor Yorick! som Hamlet sa. Først etter 2. verdenskrig kom noen på at dette kanskje ikke var en verdig behandling av våre gamle konger. Kong Sigurds levninger ble skrinlagt her i 1957, og i 1982 fikk han altså følge av de omhyggelig identifiserte kraniene av kongeparet Håkon og Eufemia, takket være ildsjelen Stephan Tschudi-Madsen og hans gode hjelpere – til ære også for gamle Akershus. Det var ikke like ærefullt, det som skjedde da selve nasjonalhelligdommen, Nidarosdomen, skulle gjenreises. Riktignok var det gitt beskjed om at graver fra middelalderen skulle skånes da kirkegulv og undergrunn ble gravet opp, men de som gjorde grovarbeidet, hadde neppe fått tilstrekkelig faglig instruksjon om hvordan man kunne skjelne og registrere i sammenraste graver, lagvis over hverandre, og alle uidentifiserte benrester ble til slutt kastet i en grøft ute på kirkegården. Så der havnet levningene av syv norske konger, blant dem Magnus den gode, Olav Kyrre, og den største av dem alle, vår nasjonalhelgen St. Olav. Slik gikk det visst til da Olavs kirke skulle reises opp av grus. Ha, det var nordmannavirke! – var det ikke, Akershus? spør Wergeland. Etter denne lett makabre innledning, til minne især om den første Akershuskongen, som døde i 1319, går vi femti år frem, til 1370. Da satt det en syttenårig pike og sultet og frøs i de trekkfulle salene her, gravid var hun også, og skrev et hjerteskjærende brev til sin bortreiste ektemann. Piken var Norges dronning, Margrete, datter av den legendariske danskekongen Valdemar Atterdag, han som gjenreiste Danmarks selvstendighet etter en fase da landet lå kongeløst og pantsatt – og den ”allerkjæreste herre” hun skrev til, var Håkon VI Magnusson – vår siste middelalderkonge av et selvstendig Norge.

9


”Vite skal I, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken de eller jeg får det vi trenger. Og derfor ber vi Eder, min kjære herre, at I finner en utvei til at det kan bedres, så at ikke de som er hos meg, skal skilles fra meg for hungers skyld. Og ber jeg Eder, at I skriver til kjøpmann Westfal, at han skal borge meg det jeg måtte be om og trenger til, og si til ham at I vil betale ham det han borger meg.” Så trøstesløst var altså livet endog for rikets kongepar, i nødstidene etter Svartedauden, at de måtte tigge en tysk kjøpmann om lån til det nødtørftigste. Stort lysere var det neppe blitt da Margrete ved juletider fødte sin eneste sønn, som ble døpt Olav etter Norges helgenkonge. Men hun visste hva arvingen kunne bety i den maktkampen som preget nordisk politikk. Og det var både styrke og klokskap i den unge, ambisiøse damen. Ja, i hele rekken av våre mange monarker er visst Margrete den eneste som kan kalles et politisk geni. Da hennes sønneløse far døde i 1375, og Danmarks trone ble ledig, handlet hun lynraskt, med meget snedige manøvrer. En eldre søster av henne hadde bedre arvekrav, men ble snart utmanøvrert fordi det ville gi kongemakten til de upopulære Mecklenburg-fyrstene. Etter få måneder ble den femårige Olav valgt til dansk konge, med moren som formynder og riksstyrer. I 1380 døde kong Håkon (hans grav i Mariakirken er ikke blitt identifisert, så han er vel fortsatt i Anatomisk Institutt). Nå ble sønnen automatisk norsk konge også, men moren styrte, mildt i formen og fast i håndgrepene, og sørget etterhvert for å plasere pålitelige venner i alle viktige posisjoner. Med suveren sans for både strategi og taktikk vant hun stigende støtte også blant stormennene i Sverige, for å få sønnen Olav anerkjent som konge der. Men nettopp da hun holdt på å seire, slo ulykken ned: Den unge kongen døde plutselig 3. august 1387. Olav IV kalles han nå – Olav V ville han ha hett om ikke norske historikere hadde anbefalt en tidligere barnekonge med navnet Olav kuttet ut av den norske kongerekken, før vår Olav V kom på tronen. Bare 17 år gammel døde han, men siden det heldigvis skjedde i Danmark, fikk han iallfall en ærefull grav, i Sorø-kirken, nær sin morfar kong Valdemar og Ludvig Holbergs gravkammer. For moren må det ha vært et fryktelig slag. Men allerede før begravelsen var hun i utrettelig virksomhet for å hindre kaos og vinne et varig maktgrunnlag. Det endte, som vi vet, med at hun ble anerkjent som den ”full-mektige frue og rette husbonde” både i Danmark, Norge og Sverige. Dermed hadde hun samlet et rike som i areal var Europas største, større enn både England, Frankrike og Tyskland. Og hun styrte målbevisst og med stor klokskap. Oss førte det inn i en firehundreårig union, men det var som dronning av Norge at hun kunne starte løpet for å smi en nordisk union, så Norge ble brukt som spydspiss i kampanjen. Hun hadde høyere mål enn egen makt, selv om hun sikkert likte den også: Hun ønsket varig fred i Norden, forsvarsforbund og felles utenrikspolitikk, bedret rettssikkerhet, økonomisk fremgang og stabil samfunnsut6


vikling. Hun var altså en nordisk forløper for idealer som idag blir sterkest forkynt av EU! Et nærstudium av dronningens lederstil kunne gi nyttig lærdom også for vår tids politikere. Hun var en mesterlig forhandler, og ofte greide hun sogar å gjøre motparten til sine venner. Hun gav rause konsesjoner, men passet på at hun selv fikk enda mer igjen. Hun reiste meget og flyttet ofte på sine betrodde menn, så de ikke skulle gro fast og lage baser for motstand. Hun unngikk omhyggelig alle tofrontskriger og var klok nok til å gi etter når det ble nødvendig, men gjennom små og langsiktige manøvrer nådde hun som oftest sine mål til slutt. Francis Bull antyder at når hun brød seg så lite med Norge, skyldtes det at hun hadde det så vondt her på Akershus i unge år. Ånei, det var nok realpolitikk, som det meste med den damen! Det var i Danmark og Sverige hun møtte sine største problemer, som krevde hennes årvåkne nærvær. Men hun var påpasselig med Norge også. Det viser den fortrolige instruksen hun gav sin utpekte tronfølger, Erik av Pommern, da han skulle reise til Norge i 1405. Da var Erik forlengst blitt myndig og kronet, men hun holdt ham i stramme tøyler. Han må opptre gudfryktig, forstandig og i pakt med landets lov, skriver hun, være tålmodig, korrekt og vokte sine ord (den unge Erik var kjent som en hissigpropp!). Han bør alliere seg med folk som kjenner bøndene, og ikke støte nordmennene fra seg. Allikevel må han ikke innlate seg for meget med almuen, men engang iblant kan han gjøre det. Han bør holde seg inne med riksrådene, men alltid snakke med dem enkeltvis, aldri innkalle dem til møte. Fremfor alt må han aldri treffe avgjørelser i viktige regjeringssaker, bare lytte og ikke binde seg. Han må svare at slike spørsmål må utsettes til dronningen kan avgjøre dem, for hun vet best. 11


Margrete visste best – og viste gang på gang at slik var det. Hun er nok en av de klokeste og mest kraftfulle statsledere Norden har hatt. Og i unge år var Akershus hennes faste residens, så det er rart, især i vår tid, som er så opptatt av ”kvinnehistorie”, at det ikke finnes et markant minnesmerke over henne her. Så gjør vi et langt byks til neste etappe, Christian IVs tid. ”Den mest levende av våre døde konger,” er det sagt om ham. Vi kunne føye til: Den festligste, frodigste, mest ustoppelig energiske av dem alle. Han ble den store igangsetter og pådriver, som stadig lanserer nye initiativer til virksomhet, til byggverk og næringsdrift. En endeløs strøm av kongelige ordrer utgår fra hans skrivekammer, og som en tornado farer han gjennom sine riker, med overskudd til å tenke på alt, blande seg i alt, smått som stort. Når noe kan og bør forbedres, må arbeidet settes i gang snarest! ”Det store hjul alene”, sier Holberg – det var kongen som drev alle de andre tannhjulene i staten. Men han kunne fort miste gløden når det ikke gikk raskt nok, eller utbyttet ikke ble godt nok. Han manglet dronning Margretes tålmodighet og varsomme håndlag. Bare 11 år gammel ble Christian plutselig konge, da Frederik II døde – ennå en skolegutt under formynderstyre, men gutten var så viljesterk og full av virketrang at formynderne nesten ikke kunne stagge ham. De prøvde i 8 år, men i 1596 måtte de gi tapt. Da ble han kronet og overtok styringen av sin dansk-norsk-tyske konglomeratstat. Hans kongetid varte i hele 60 år. Ingen av våre unionskonger kom så ofte til Norge – hele 27 eller 28 ganger, så han ble kjentmann på norske forhold. De andre reiste til sitt nordlige rike en eller to ganger, noen av dem aldri. Hit til Akershus kom han iallfall 11 ganger – og det er hans forhold til Akershus vi her bør sette i fokus. Første gang var alt i 1591, da den fjortenårige Christian IV seilte til Norge med stort følge for å la seg hylde som Norges konge. Akershus var dengang så forfallent, både som festning og kongeresidens, at den unge Christian måtte bo i stattholderens gemakker. Oslo hadde bare rundt 2000 innbyggere, men nå kom det ca. 800 innkalte, mange med store følger, og skuelystne strømmet til, så det må ha vært svære problemer med innkvartering og bevertning. Den unge kongen bidrog sitt til å løse dem: 3-400 medbragte fleskesider og et raust forråd av vin, grønnsaker og krydderier til festen. Nede på Hovedtangen var det reist en stor tribune kledt i rødt stoff, med en tronstol som lyste av gull og edle stener. Kongen kom ridende i rustning ned fra slottet og mottok utsendingenes troskapsed. Straks seremonien var over, styrtet folk frem for å rive til seg en bit av det røde kledet som suvenir. Siden var det overdådig fest, og kongen var, som alltid siden, en utholdende deltager i festen. I Oslo ble han overrakt et klageskrift som bønnfalt ham om at Akershus måtte bli satt i skikkelig stand igjen, han så nok selv at det var på høy tid. Byggearbeidene ble nå påskyndet etter kongelig ordre. I 1602 kom han tilbake og utprøvde den nye festningsmuren ”ved at lade kanoner affyre fra og mod 12


denne”. Murene holdt. Det gikk i rykk og napp med byggingen, med lange avbrudd når krigsutgiftene krevde det. Men ved Christian IVs død var Akershus forvandlet til et praktfullt renessanseslott med en moderne festning omkring. Det mest dramatiske av Christian IVs mange Akershus-besøk skjedde i 1624, like etter den store bybrannen som la det meste av gamle Oslo øde. Borgerne fryktet at kongen ville gripe sjansen til å påby en moderne byplan, så de hadde sendt ham et bønnskrift om at Oslo måtte gjenreises akkurat der byen hadde vært og slik den hadde vært. En typisk norsk holdning: Alt bør være som det var! Men Christian IV så klart at dersom byen skulle kunne forsvares mot fiender, måtte den ligge i ly av Akershus. Selv tegnet han ”Model und Abritz unter eigenen Hand”, som den tyske byarkitekten skrev. Kvadraturmodellen ble lagt til grunn, med lange parallelle gater og kortere tverrgater, domkirke ved torget, og festningsvoller mot vest og nord. Det skulle bygges i sten eller bindingsverk for å avverge brannfaren. Men året etter ble han presset til å tillate innslag av trehus allikevel, og brannene kom, endog den praktfulle domkirken brant siden ned – vi har ikke et eneste pålitelig bilde av den. I 1641 fikk kongen se ødeleggelsene etter en bybrann i Bergen, og ymtet om flytting og moderne byplan også der, men overfor bergensernes inngrodde konservatisme måtte selv han gi tapt. Den nye byen han tegnet opp på beitemarkene ved Akershus, fikk det stolte navnet Christiania etter sin grunnlegger. Men da den nasjonalistiske farsotten herjet Norge i mellomkrigstiden, ble den selvsagt omdøpt. Slike bynavn var jo et skjenselsmerke fra trelldomstiden, ble det sagt. Det monumentet som byen reiste over Christian IV på Stortorvet i 1880, var også gjenstand for bitter strid. 13


Men slike lidenskaper mot alt som smakte av dansk-norsk fellesarv, brøt frem lenge etter 1814. Fedrene på Eidsvoll fant det helt naturlig at et stort bilde av Christian IV var opphengt i Rikssalen – sinnsroen kom nok i større fare hos dem som stirret på digre malerier av nakne nymfer i mytologiske landskaper. Og Christian Frederik visste at han talte til hjertene da han mottok kongevalget 19. mai, og pekte på bildet av sin ”store forgjenger”: ”Han var det norske folks gode konge og fader. Hans mønster skal tidlig innprentes i min elskede sønns hjerte, og folkets kjærlighet skal gå i arv til ham; ti han skal lære å akte denne arv høyere enn kronens glans.” I dag er våre ledende historikere enige om at i Christian IVs epoke ble viktige fundamenter bygget for en moderne norsk statsdannelse, som senere kunne utvikle seg til ny selvstendighet. De er også enige om at Christian Fredrik var vår suverene leder i 1814. ”Dannelsen av en selvstendig norsk stat var Christian Frederiks verk”, skriver Jens Arup Seip. ”En av de store statsmenn som har sittet med roret på det norske statsskipet”, skriver Knut Mykland. Gamle venstremyter er omsider blitt korrigert. Blottende ung og uerfaren som prinsen var, gjorde han en kjempeinnsats for Norge, og ofret til slutt sin krone og sitt ry for å sikre vår selvstendighet i den unionen som ble presset på oss. Jeg lærte på skolen at 17. mai 1814 ble Grunnloven vedtatt. Men det stemmer jo ikke, da var avstemningene tilbakelagt, og den ble først sanksjonert 19. mai. 17. mai var dagen for kongevalget. Grev Wedels parti ønsket saken utsatt, men da det var avvist, ble valget av Christian Frederik enstemmig. Christian Frederik residerte som kjent i Palæet eller i Ladegården, som nå heter Bygdø Kongsgård. Men saluttene tordnet fra gamle Akershus på den store triumfdagen, 22. mai 1814, da kongen red inn i hovedstaden. Den dagen får være den fjerde og siste etappen i vårt tilbakeblikk på Akershus’ lange historie. På høydene utenfor byen ble han møtt av et helt borgertog med amtmannen i spissen, og på Grorud sluttet et rytterkorps av Akers bønder seg til. Nede ved Akerselven, der selve inntoget begynte, var det reist æresport, og folkemengden jublet. 24 unge damer strødde blomster foran kongen, som forsikret i en kort tale at han ville ”ta imot enhver blomst som det smukke kjønn vil strø på min vei”. Det betvilte ingen, alle visste at den vakre prinsen hadde sans for unge damer. Underveis til domkirken holdt han flere korte taler til mengden, og i en fullsatt kirke ble han hyldet av biskopen, orgel og kor fremførte Te deum, og i det fjerne hørtes drønn av kanonsalutter. Flere ganger ble kongen overmannet av følelser, og tårene strømmet også hos tilskuerne. Gleden bølget gjennom byen. Her stod Norges egen konge, ung, vakker og verdig – den første egne konge vi hadde hatt siden 1380. Om ettermiddagen var det stor audiens, om kvelden taffel i Palæet og folkefest i haven, der Christiania by bevertet mengden med punsj og øl. Da kongen utpå kvelden beveget seg inn i haven, ble han møtt med stadig nye hurrarop. Først ved midnatt kunne han endelig trekke seg tilbake, ”dyktig trett efter en av de gledeligste dager i mitt liv”, skriver han i dagboken. 14


Siden kom det tyngre dager for vår konge i 1814. Den tyngste var nok den tårevåte avskjeden med Bygdø, Christiania og Akershus, den 8. oktober for 194 år siden i går. Dronning Margrethe II fortalte meg at også hun fikk tårer i øynene da hun leste om den. Året 1814 kunne vi oppsummere slik: Det endte med Christian Frederiks nederlag – og med Norges seier takket være ham. Men har vi takket ham tilbørlig for det? En mørk tråd i denne talen har vært graver og monumenter. Ennå er det ikke reist noe monument i Oslo over den kongen vi kan takke for Grunnloven, Stortinget og en selvstendig norsk regjering. Oslos eneste rytterstatue er reist til ære for den kongen som erobret oss med krig i 1814, og som ønsket både Grunnloven og Stortinget dit pepperen gror. Nordmenn er rause slik. Nå ligger det en appell i Stortinget, med meget bred støtte, om å reise et monument også for Christian Frederik. Der har den ligget lenge. Før 200-årsjubileet kommer det visst et monument – får vi tro. Men en vakker og velstelt grav har han fått, som Danmarks Christian VIII, i Roskilde domkirke. På kisten ligger en dekorasjon med det norske riksvåpen, omgitt av en sølvkrans, og bragt dit av en deputasjon fra Stortinget i 1914, som et tegn på det norske folks takknemlighet. Men vårt lille historiske streiftog skal ikke ende ved en grav. Det skal slutte som det begynte, med gamle og evig unge Akershus! Jeg vil si det så sterkt at selv etter vi fikk den fabelaktige nye Operaen, er det Oslos vakreste byggverk – i stolt profil mot fjorden, men med sin innfatning av grønne voller og trær også en pustende lunge og et fredet, dypt menneskelig fristed midt i storbyen. Akershus er blitt slik takket være de skikkelsene jeg trakk frem fra historien, og takket være de mange som har hegnet om det like til vår tid – ikke minst takket være dere, Vennene, som har bidratt så raust til å gjøre slottet enda vakrere. Hjertelig takk for innsatsen, til alle dere som slår ring om Akershus Slott!

15


Nye malerier på plass i Christian IV’s sal Thor Gunnar Næss, styremedlem

Ved inntreden i Christian IV’s sal ble medlemmene i år møtt av fire nye portrett-malerier. Maleriene er etter ønske fra Akershus Slott, innkjøpt etter et generøst bidrag fra Direktør Nils Rasch og fru Evas legat til utsmykking av Akershus slott, samt av foreningens egne midler. Akershus Slotts Venner ble i september 2005 kontaktet av staben ved Akershus Slott, og gjort oppmerksom på at fire par store malerier av dansk-norske monarker var satt opp på Sotheby’s auksjon ”Property from the Royal House of Hanover”. Maleriene hadde altså vært i Hanover-slektens eie, og inntil nylig vært å betrakte på Blankenburg slott, syd for Hannover. Vennene ble anmodet om å undersøke muligheten for et evt. innkjøp. På grunn av den korte tiden før auksjonen i oktober, lyktes det ikke Vennene å reise nok kapital til å kunne by på noen av de aktuelle objektene, men medlem Ove Høegh mente det var synd å la denne unike sjansen gå fra seg, og tilbød seg å mellomfinansiere noen av maleriene om pris og kvalitet var innenfor rimelighetens grenser. Det viste seg under auksjonen at et av parene var restaureringsmessig usikkert, og et annet par ble altfor dyrt, men Ove Høeghs representant fikk tilslaget på 2 par malerier; Kong Christian VI (1699 - 1746), malt i Johan Salomon Wahls (1689 - 1765) verksted, og Dronning Sophie Magdalene (1700 - 1770), malt av A. Møller (1648 1758) samt Kong Frederik V (1723 - 1766), malt i Wahls verksted, og Dronning Louise (1724 - 1751), malt i Carl Gustav Pilos (1712 - 1792) verksted. De store maleriene, hele 260 x 162 cm., og ville etter Slottets mening passe meget godt i Christian IV’s sal. I påvente av finansiering, ble maleriene satt på tollager i Oslo, og representanter fra Slottet og Vennene fikk tatt maleriene i øyesyn. Bortsett fra tildels store mengder overflatesmuss, virket maleriene å være i god Ankomst Fateburet. stand. Dette ble bekreftet av tidligere 16


sjefskonservator ved Universitetets Oldsaksamling, Svein Wiik, som verken kunne se krakeleringer eller synlige skader. Han var av den oppfatning at fjerning av overflatesmussen og ny ferniss var det som skulle til for å få maleriene tilbake til fordums prakt, men understreket at overraskelser selvsagt alltid ville kunne forekomme. Etter mye møye falt finansieringen endelig på plass, og konservator Wiik og hans kollega Eivind Bratlie ved Kulturhistorisk Museum, gikk i gang med arbeidet. De ble positivt overasket over malerienes tilstand, og beskrev dem som sunne og friske under all gammel skitt og ferniss. Etter årsmøtet, og under aperetifen, ble maleriene fremvist for medlemmene, og siden de fremsto mer eller mindre ferdig restauret, kunne man se ulike stadier av restaureringsarbeidet. Maleriene vil bli ferdig restaurert og hengt opp før jul. Tidligere styremedlem Anders Guldhaug presenterte monarkene for medlemme, og vi gjengir et utdrag av hans kåseri:

Herr kommandant, herr formann, Akershus Slotts venner ! Vi står foran 4 portretter som viser to dansk­norske monarker og deres respektive ge­ malinner. Disse portrettene viser de høye herskaper Christian VI, konge fra 1730, og hans dronning Sophie Magdalene, videre Frederik V, konge fra 1746, og hans dronning Louise. Med tristesse må jeg bare konstatere at ingen av dem har bodd på Akershus. Siste gang slottet ble satt i skikkelig stand var i 1704 ved Frederik IV’s besøk. Etter dette bodde monarken privat – i den grad det i det hele tatt var kongebesøk i Norge... Kong Christian VI, om hvem det er sagt at han var ”Den ypperste aff alle som have været prydede med Naffnet Christian”. Litt av en setning ­ ikke sant? Særlig når vi ten­ ker på en av hans forfedre ­ nemlig Christian IV. Et sted skri­ ves ”hvem skulle trodd at den vesle, visne og fargeløse spjæ­ lingen med den pipende stemmen var så enestående inni? Mange var nok fristet til å tvile på det når de så ham rødme unnselig og vri fingrene nesten ut av ledd av generthet; men én var det som aldri tvilte: Christian den sjette selv”. Pietist er ordet som kanskje rinner oss i hu når vi hører hans navn. Bare hør på merittene: Kong Christian VI Innføringen av konfirmasjonen i 1736, Pontoppidans for­ (1699 ­ 1746). klaring i 1738, loven om alminnelig skolevesen i Norge i 1739, konventikkelplakaten av 1741, ordningen av fattigvesenet samme år. Hoffet var gledesløst, pietistisk, svært tysk – så tysk at det på folkemunne het at den eneste på Københavns slott som kunne snakke dansk var en tam stær! 17


Foruten det som er nevnt over, må det fortelles at de høye herskaper én gang be­ søkte Norge som monarker ­ Christian hadde vært her en gang tidligere. Den Store reisen ­ og da med stor S ­ ble foretatt i 1733. Det er også sagt at reiser var en av kon­ geparets egentlige få fornøyelser, og de reiste mye. Kongeparets reise var den lengste og grundigste i hele perioden 1389­1814. Det skjønner man når vi hører følgende: følget var på over 180 personer – personer som nok var mer vant til danske slott og herregårder enn norske skyss­stasjoner og bondestuer. Reisen varte fire måneder og el­ leve dager og utgjorde ca. 3300 km, dvs. ca. strekningen København ­ Kairo! Mange av reisens strekninger må ha fortont seg som et mareritt. Bare tenk på Dovrefjell i karét! Tanken var et storslått verk om reisen. Og det ble noe av ­ dog først 260 år senere, i 1992 ved dronning Margrethes statsbesøk i Norge. Kong Christian VI og hans dronning oppholdt seg i Christiania i flere omganger, og deltok iallefall èn gang i gudstjeneste i Slottskirken. Ja, hva skal vi så si om hans dronning, Sophie Magdalene? En av våre kilder sier at hun var den minst populære av Norges dronninger i nyere tid. Man kan undres på hva som tiltrakk den 22 år gamle Christian... Ikke bare fra et ubetyde­ lig hoff i Bayern, men om hvem man sa: ”­ Er hun vakker? Langtfra... hun er stor og tung, blekfet og unett. ­ Sjarmerende? ­ Nærmest frastøtende, sier de som kjenner henne.” Men, Christian ville ha en alvorlig ektefelle ­ en som han selv! Og for sikkerhets skyld hadde hun hoffda­ mer som var så stygge at Christian ikke skulle falle for fristel­ sen å ta seg en elskerinne. Dronning Sophie Magdalene ­ beskjeden og nøysom i utgangspunk­ Sophie Magdalene tet ­ forandret seg totalt ved giftemålet! Praktsyke, ødselhet, (1700 ­ 1770). juveler, slott – det ville ingen ende ta! Det sies om henne etter reisen i Norge at ”det var en reise hun visselig tenkte til­ bake på med like blandede følelser som de norske bøndene som hadde måttet bære hennes misfornøyde majestet over bakke og berg og stokk og stein i vårt vidstrakte og veiløse land!” Hun døde i 1770 ­ fullstendig glemt! Kong Frederik V. Vel... Ingressen til en artikkel om ham er ”En av de lateste herrer som har bekledd noen nordiske trone!” Fyll og mengder av lettlivete damer er oppsum­ meringen. Han blandet seg ikke inn i regjeringen. Men han blandet seg desto mer med befolk­ ningen i København ­ i kneipene! Styret ble mildere i hans tid – pietismen ble svakere, grenseoppgangen mellom Norge og Sverige ble ordnet i 1751, noe som førte til at større deler av Finnmark ble norsk, men hans desinteresse førte til rot og uorden i statsstyret. Ikke mye positivt ­ dessverre. 18


Frederik besøkte Norge i 1749 på det som skulle ha vært en større anlagt reise. Det ble med Christiania... Bortsett fra planene om en norsk ridderorden – forøvrig lagt på is – skjedde det ikke mye under besøket. Ludvig Daae er hard i sin dom over Frederik: ”...men til noget forsøg fra hans side til paa at lære forholdende i Norge at kjende findes intet spor”. Han oppholdt mest i Christiania, og avla et par besøk i Smålenene. Ved kongens ankomst ved Ekeberg ble han mottatt av alle mulige ”honoratiores”, og fra en fontene på Stortorvet sprang det rød og hvit vin. Om kvelden var byen ”festlig illumine­ Kong Frederik V ret” som det i gammelt språk heter. Kongen bodde ikke på (1723 ­ 1766). Akershus, men i den såkalte Mangelsgården, før han tok bolig i det som senere ble Finansdepartementet i Prinsens gate. Kongen kjedet seg nok, for mesteparten av tiden så han skuespill oppført av franske skuespillere som han hadde hatt med seg. Ludvig Daae forteller videre at Christianias borgere fikk anledning til å ”bese” kongen når han spiste, og noen hundre benyttet seg av anledningen. Etter hver av kongens skåler ble det løsnet inntil 27 kanonskudd av gangen. Været var forferdelig, og Erik Pontoppidan – som var vant til regn fra Bergen der han var biskop – forslo at ”lade bære de saakaldte Parapluis over Hovedet, naar man ikke er forsynet med en tillukket Vogn”. For i anledning besøket var det mangel både på vogner og husvære. Men vi kan vel ikke gi Frederik æren for å ha innført paraplyen på Østlandet av den grunn. Dette ble den siste kongereise i Norge. Etter dette besøkte ingen dansk­norsk mo­ nark Norge.

Dronning Louise (1724 ­ 1751).

Dronning Louise var sin svigermors og forgjengers totale motsetning: frisk og livfull, glad og romslig, vennlig og takt­ full. Selvfølgelig ble hun like elsket som svigermoren av­ skydd! Mange hadde mye pent å si om Louise – også Ludvig Hol­ berg. Det som var spesielt med henne var at hun hadde en hoffstab som besto av nordmenn og dansker ­ ikke tyskere. Og hun snakket dansk med sine barn. Og jeg vil bare nevne at dronning Louise er dronningen som bærer den første forbindelsen mellom det danske konge­ huset og kongehuset i Hannover, hvorfra disse praktfulle ma­ lerier kommer. Se nærmere på portrettene etter middagen. De er alle i forskjellige faser av restaurering, og vil være et viktig tilskudd til denne fantastiske bygning når de er ferdigstilte.

Takk for oppmerksomheten!

19


8 Styret takker Anders Guldhaug for et underholdene kåseri, og vil også benytte anledningen til å rette en foreløpig takk til konservatorene Svein Wiik og Eivind Bratlie. Vi håper å kunne invitere til et medlemsmøte på nyåret, hvor de vil presentere maleriene fra sitt ståsted, og sitt arbeid med dem. Imidlertid vil vi spesielt få takke medlem Ole Høegh, for uten hans hjelp ville ikke disse praktfulle maleriene funnet sin plass i Christian IV’s sal.

Konservator Svein Wiik i arbeid.

20


Akershus Slotts Venner Tale ved årsmiddagen 9.10.08 Peter Butenschøn

Når vi nå sitter benket i Romerikssalen, en stjerneklar men nokså mørk oktoberkveld, er det med vissheten om at vi sitter på hovedstadens viktigste sted. Fra gammelt av var dette selve kommandoposten i byen, høyt og fritt hevet på klippen mellom de to by-vikene. Herfra overskuet man det meste. Herfra ønsker vi velkommen til dere alle. I kveld ønsker vi særlig velkommen til Danmarks ambassadør Theis Troelsen. Han kommer i fredelig ærend, som sendemann for Dronning Margrethe II. Jeg er redd vi i kveld ikke kan by på det samme staselige oppbud av 22 riddere, erkebiskop og biskoper og hele kompanier av vakter væpnet til tennene, som da byens borgere i år 1387 i denne sal lovet troskap til dronning Margrethe I. Vi hilser også Lars Roar Langslet særlig velkommen, vår eminente foredragsholder nede i Slottskirken, der han inviterte oss, med klokskap, vidd og stor kunnskap, med på noen mettede glimt fra historien, fra hodeskaller og beinsplinter til overdådige kongelige gjestebud, fra statsmannskunstner til royal forfengelighet. Vi hilser også spesielt velkommen til vårt æresmedlem Hans Høegh, som viselig nok igjen har lagt ett av sine besøk Geneve til gamlelandet slik at det sammenfaller med vår årsmiddag. Vi er beæret over deres besøk. Med kommandant Holmenes til stede, rank og myndig i nypresset kommandantssuniform med allehånde striper og stjerner, håper vi dere alle føler at dere er i trygg forvaring bak de tykke murene her for kvelden, trygt nok til at statsbudsjetter og gjeldskriser kan holdes unna, og dere kan slippe å bekymre dere om annet enn om kalvesteken er passe tranchert, Bristols viner er passe temperert, og konversasjonen ved bordet er passe elevert. Vi lever i en urolig tid. Byen er under dramatisk forvandling. Mens børsene raser og formuer fordufter, planlegges og bygges det som aldri før. Og aldri i sin 700-årige historie har Akershus Slott hatt en mer symbolsterk posisjon enn nå. For det er her, rundt oss og under oss, at det skjer. Mer enn noensinne har byens forventninger og ambisjoner de siste årene flyttet ut til fjordkanten, til byens sjøside som så mektig domineres av denne festningen. I viken mot vest bygges det i voldsomt tempo, flerfoldige byggekraner legger etasje på etasje av det nye Tjuvholmen, gater, plasser og kaikanter slutter rommet ut mot Pipervika. Og mot øst, mot Bjørvika, slår byens puls om mulig ennå mer intenst. Det nye operabyggets skrånende marmorflater stiger opp av fjorden og inviterer horder av byens befolkning til å ta det i besittelse. I titusener forserer folk motorveier og isnende høstvinder for å bejuble denne sjenerøse gaven til 21


offentligheten. Rundt operabygget bygges det og planlegges det i stor stil, en hel bydel vokser frem, under stor og forskrekket årvåkenhet fra en engasjert opinion. Vi vet ikke ennå med noen sikkerhet hvordan det blir, om det blir glatte og avvisende kontorbygg for pengevekslere og konsulenter eller om det blir et variert byområde der folk flest kan trives, selv en kjølig oktoberdag. Det er, som dere vet, nylig tatt noen sterke grep. Munchmuseet og Deichmanske bibliotek skal bygges der borte. I kveld sitter verdens fremste arkitekter og svetter over sine innspill for å få være med å konkurrere, de skal levere sine forseglede tilbud til byen i morgen tidlig kl.12. Det har trolig ikke vært slik aktivitet her i byen siden vår felles kong Christian IV, herr ambassadør, tok tak og gjenreiste byen etter brannen i 1624, under trygg beskyttelse av denne festningen. Mange føler nok at det også denne gang går for raskt, at kreftene som settes i sving er utenfor styring, at de store glasshusene som skyter opp er fremmede for oss, at storbyfremtiden brutalt rydder unna småbyfortiden slik at noen og hver mister både munn og mæle. Om vi ser ned på de to to byvikene her oppefra, ned på byggetomter og kraner og gapende tunnelåpninger, ser vi ikke bare visjonene om den nye byen vendt ut mot fjorden og verden. Vi blir også minnet om behovet for rotfeste, for at vi må holde fast ved hvor vi kommer fra, holde fast i vissheten om vår egen historie. En dynamisk byutvikling som den vi opplever i disse dager, kan bli ødeleggende, ustyrlig og fremmedgjørende, med mindre den hele tiden holdes fast i en klar historisk sammenheng. Spørsmålet om hvor vi skal, må alltid avføde spørsmålet om hvor vi kommer fra. Det er her Akershus festning kommer inn som vårt mest håndfaste og synlige korrektiv til utviklingen. Fra Akershus kan vi knytte forbindelsene og hente forklaringer 700 år tilbake. Herfra kan vi si, med hånden på hjertet, at det som bygges i denne byen plikter å leve opp til de høyeste krav til kvalitet, dokumentert gjennom generasjoners innsats, det skal tåle tidens tann og alltid kunne måle seg opp mot murene på Akershus. Vi vil tro at byrådsleder og ordfører, når de ser ut av sine store vinduer der nede i rådhuset, og ser opp på Akershus, ikke bare ser festningen som en trivelig bakgrunn og kanskje som en hyggelig inspirasjon i en traurig politisk hverdag, men som et tydelig påbud om at også tidens bybyggere inngår i en krevende historisk kontekst. Murene på Akershus er vår klareste befaling i denne byen, de er ikke til å spøk med! I formiddag var det utdeling av Oslo Kommunes Pris for God Byarkitektur. Av svært mange muligheter var det to nominerte - Gyldendalhuset tegnet av den gamle mester Sverre Fehn, og Forsvarets Ledelsesbygg på Akershus, tegnet av Jarmund & Vigsnæs. Ledelsesbygget ble spesielt berømmet for å forholde seg meget bevisst og respektfullt til historien, og samtidig være fremtidsrettet. Det er mulig å få det til; historien er ingen hemsko, den er en inspirasjon. Og ordfører Fabian Stang kommenterte spesielt under sin tale, med et litt drømmende blikk ut av vinduet opp mot Akershus’ murer, ”at det er en stor fornøyelse å oppleve hvordan Akershus nå åpnes opp for byens befolkning”. 22


Hva jeg forsøker å antyde er at vi, jo mer utviklingen går over stokk og stein, jo mer trenger vi historiens fortellinger, dens monumenter, monumenter som Akershus. Monumenter er ikke døde, slik enkelte modernister og populister har villet fortelle oss. Monumenter kan være farlige, de forteller sine historier, ikke alltid behagelige eller passende eller politisk korrekte. Det første et revolusjonært regime gjør når de kaprer makten i et land, etter å ha tatt over TV-huset og flyplassen, er å rive de gamle monumentene. Vi kjenner bildene av Saddam Hussein revet med tykk wire trukket fra amerikanske tanks, eller Lenins og Stalins avhugde hoder og knekte ben, der bare støvlene står tilbake på høye sokler. Knapt noen sak reiser slike kontroverser som hvem som fortjener en statue, og hvor i byen den skal plasseres. Bør forfatteren Hamsun endelig få sitt minnesmerke? Bør Vestbanen bevares? Er kornsiloen her utenfor, og jernbanetunnellene under oss, viktige og verdige monumenter over en epoke, eller er de skjemmende sår i byens ansikt, gitt oss av noen av byens menn, for de var stort sett menn, som var mindre kloke enn vår tids politikere? Norske byer har stort sett fått beskjedne, lavmælte monumenter. Historiefortellerne har ikke etterspurt generaler i rustning til hest, ingen Nelson høyt oppe på en søyle, det er ingen triumfbuer etter store slag eller ranede obelisker, ingen søyler og bronseklenodier fra fjerne kolonier. Oslo er kanskje den av Europas hovedsteder, sammen med beskjedne Reykjavik, med minst gull og marmor, minst tjuvgods og minner etter imperiale ambisjoner, selv Eidsvoldsøylen foran Stortinget ble for voldsom i sin nasjonsbyggende forherligelse og måtte helt opp i den fjerntliggende og trange Bøverdalen før den kunne finne en egnet tomt. Christian IV har bare en pekefinger som våpen på Christiania Torv. Selv statuen over folkekongen Olav V ble for voldsom for oss, den løftede armen ble upassende autoritær og kunne ikke plasseres inn i et nøkternt norsk bybilde. Byer blir aldri ferdige, aldri komplette. Hus endrer bruk, og gater preges av det. Et bryggeri, der ølgamper tidligere trakk romlende tønnevogner ut av trange portrom, blir til høyskole, et annet til musikkverksteder og boliger. Den søte lukten av humlebrygget øl som sivet ut fra de store kjelene på Frydenlund og la seg tungt over morgentrafikken i Pilestredet blir borte, kontorlamper lyser i tidligere tilsmussede vinduer. Bybildets fortellinger er komplekse, de varierer for hver av oss, ikke bare fordi politiske, sosiale og økonomiske realiteter langsomt eller brått endres, men fordi minner, bilder, ønsker og drømmer, øyeblikkets følelser og behov, vær og vind, sol og skygge stadig skifter. Modernismens husbyggere elsket det nye, det absolutt rene, det perfekte. De ville se bort fra minnene, fra rotfestet i tiden, fra bygningens aldring. Historien er død, sa de. Lyset skulle kunne spille ubrutt med skyggene over hvite flater, rette linjer, skarpe kuber, de nye husene skulle uttrykke renhet, helse, skjønnhet, moral. Skitt på fasaden var et angrep på perfeksjonen som måtte bekjempes, teknisk og moralsk. Men dette ble for enkelt, i det lange løp. Byen leses ikke som ferdige bilder, som uforanderlig dokumentasjon. Alle gater, alle hus er bærere av tegn på 23


kontinuerlig endring. Bygninger, ting, mennesker slites ved bruk. Bygninger bygges om og de bygges på, de eldes synlig, de merkes og tas i bruk på nye og uforutsette måter, de yter motstand mot det nye. De merkes av vær og vind, av vann som renner ned over veggen fra vinduskarmer, av rustflekker på stålet, patina på marmor og bronse, sot og skitt avsatt fra et uvennlig klima på lyse veggflater. Trinnene i trappen myknes, rekkverket blir blankere der hender har glidd opp og ned gjennom århundrer. Bygninger berøres av livene og sammenhengene de inngår i. Det kan sies å ligge fast i deres skjebne, som langsommere og mer permanent dokumentasjon enn mennesker og deres handlinger. Slitasje er utviklingens ektefødte barn. En by som ikke bærer sin slitasje med verdighet og stolthet er en kunstig by. Her på Akershus ser vi slitasjens skjønnhet, og dens selvfølgelighet, omtrent som vi ser slitasjens rynker i et gammelt menneskes ansikt, eller linjer fra isens skuring på fløyelsmyke svaberg. Derfor er det så viktig at hver gang vi fristes, forføres, av de nye glinsende byggeprosjektene i Bjørvika og Pipervika, må vi kaste et blikk opp mot murene på Akershus, grimete, overgrodde, skjeve, eldet med mose, med porøs mørtel i fugene, gammel skitt og spindelvev i krokene, og med solsvidd og vridd treverk i bjelkelagene. Da kan vi minnes om den sammenheng som det nye må gå inn i. Om Akershus ikke klarer å mane oss til litt andektighet og litt langsomhet i omgang med byens endringer, vet ikke jeg hva det er som kan. Derfor kan vi si med trygghet her oppe fra Akershus at alt det nye som bygges der nede, i Bjørvika og på Tjuvholmen, alene ikke blir noen by. Det blir som å skulle applaudere samtiden og fremtiden bare med en hånd. Den andre hånden har vi her.

Musikere:

Meny

Sang: Jannike Kruse Piano: Ivar Anton Waagaard

Årsmøte-middag 9. oktober 2008

Dans: Akershus Slottsdansere

Meny

Viner

Kremet Steinsoppsuppe

Les Gres 2007

Couvertbrød, smør

Chardonnay-Viognier

Rosastekt Kalvemørbrad Palacio De La Vega 2004

Sesongens grønnsaker Trøffelsjy, pommes Anna

Crianza - Navarra Musikere:

Sang: Jannike Kruse2003 Royal Tokaji 5Piano: Puttonyos Ivar Anton Waagaard

Creme Brulee tilsmakt med Baileys Friske bær

Dans: Akershus Slottsdansere

24

Viner

Meny


Venneforeningens årlige utflukt

I 2008 gikk foreningens utflukt til ”gamle norske områder”, nærmere bestemt til Kungelv og Marstrand. Fredag 29.08 ankom 30 personer Hotel Fars Hat i Kungelv for middag og overnatting. Lørdag var det omvisning i Bohus Festning som feiret sitt 700 års jubileum i 2008. Festningen er kun åpen for grupper og vi ble guidet rundt av en meget kunnskapsrik guide. Festningen ble påbegynt av Haakon V Magnusson i 1308 og representerer en viktig del av Norges historie. Festningen har behov for omfattende restaureringsarbeider. Deretter gikk turen til Marstrand hvor vi besøkte Carlsten Festning som feiret 350 år i 2008. Denne festningen er i god stand og permanent åpen for publikum. En ung dyktig guide viste oss rundt og fortalte festningens historie på en levende og engasjert måte. Det ble en praktfull dag med strålende vær. Flere av gruppens deltakere bidro med interessante personlige historier knyttet til Marstrand og Carlsten Festning, noe som var en berikelse for turen. Nok en flott tur med deltakere som hygget seg i hverandres selskap.

25


Årsmelding Akershus Slottsdansere sesongen 2007/2008

Dansegruppen har i løpet av dette siste året tatt opp 3 nye medlemmer, som nå også er medlemmer av Akershus Slotts Venner. Akershus Slottsdansere består derfor pr. dags dato av 9 medlemmer. Vi har som i tidligere år fortsatt å utvide repertoaret vårt innen de forskjellige tidsepokene. 2007/ 2008 med spesiell vekt på 1800/ 1900 tallet via kunnskapsrike interne krefter blant Dansegruppens medlemmer samtidig som vi også har innstudert noen nye danser fra barokken. Når det gjelder forestillinger og opptredener, har det dette året ikke vært mange oppdrag. Dansegruppen har likevel hatt regelmessige øvinger i kantinen i bygning 13 ved Karpedammen. Akershus Slottsdansere har i perioden hatt flere møter med Karin Berg som er vår kontaktperson inn i styret til Akershus Slotts Venner, og som har fulgt Dansegruppen opp på en god og tett måte. Noe vi setter stor pris på, og håper vil fortsette da vi trenger Venneforeningens støtte og bistand. Dansegruppens medlemmer syntes dessuten det var utrolig givende å opptre etter at middagen var inntatt under årsmøtet i Venneforeningen 2007, og håper dette vil bli en tradisjon som fortsetter i kommende år. På den måten kan Akershus Slotts Venner også se resultatet av den gruppen som ble skapt for 15 år siden, og som betrakter seg som en naturlig del av Venneforeningen. I løpet av dette året har vi også hatt flere møter med Kommandant Geir Holmenes og diskutert forskjellige temaer. Via ham og Flemming Steen- Nielsen i Akershus Kommandantskap har Akershus Slottsdansere fått anledning til å oppbevare våre kostymer oppe på slottet. Noe vi er dem begge veldig takknemlige for. Vi har også fått tips om forskjellige interne grupper som er etablert ved Akershus Festning som det kan være naturlig for Dansegruppen å samarbeide med. For Akershus Slottsdansere Johannes Holm og Anne Marit Holø. 26


Året på Akershus Slott 2008 I sommersesongen, altså fra mai til og med august, hadde Akershus Slott et besøkstall på 35 000. Det har vært flere arrangementer, middager og lunsjer på Akershus Slott i 2008, blant annet: • Nedrustningskonferanse med utenriksministeren som vert i februar • Middag for vinneren av Abelprisen i mai (De kongelige til stede) • Middag i forbindelse med konferanse for europeiske utdanningsministre i juni • Lunsj for statsbesøk fra Vietnam i juni (De kongelige til stede) • Wergeland jubileet 17. juni, riksarkivet holdt omvisninger om Riksarkivet og Wergeland på Akershus Slott • Oslo Kammermusikkfestval i August • Venneforeningens årsmøte med middag og ”avduking” av de nye maleriene i Chr. IV sal • Lunsj i anledning statsbesøk fra Irland i oktober (med de kongelige til stede) • En liten markering i forbindelse med overleveringen av en kiste fra Rigmor Rindal i oktober • Avslutter året med Jul på Akershus 6. - 14. desember, åpent alle dager fra 10-16 med julebutikk, julecafe, juletre, julesang og juleomvisninger.

Åpningen av FAKT "Kjære forsvarssjef, kommandant, forsvarsvenner­ og kulturvenner, Ved åpningen av "Sommeren på Akershus" tidligere i år snakket forsvarsministeren om vår visjon om å se "Borgen på Akerneset" fremstå som en av landets viktigste kulturarenaer. Nå fire måneder senere er jeg stolt av å kunne vise til at en milepæl på veien mot å nå dette målet er nådd; presentasjonen av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, heretter kjent som FAKT. I avdelingen inngår Forsvarets musikk, komman­ dantskapene ved de nasjonale festningsverkene og Forsvarsmuseet. Disse er alle viktige deler av vår kulturhistoriske virksomhet og med på å styrke Forsvarets identitet og synliggjøre Forsvarets rolle i hele vårt vidstrakte land. Ved å passe på og verne om det som tidligere generasjoner har gitt oss, tar vi vår del av ansvaret for å videreføre Forsvarets rike tradisjoner og den militære kulturarven. Dette gjør vi ved å fokusere på de tre elementene som inngår i FAKT: Musikk, festnings­ verk og museum. " Dette sier statssekretær Esben Barth eide i åpningstalen på Akershus Festning, 13.10.2008. Har du lyst til å følge med på hva FAKT arbeider med, se våre ferske, snart oppgående nettsider: www.mil.no/felles/fakt 27


Konkurransen om ny utearena på Akershus Festning

Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur (Stiftelsen) har i samarbeid med Forsvarsbygg Utvikling, Nasjonale Festningsverk og Forsvarets Musikk gjennomført konkurranse med forhandling og løsningsforslag for konsept for ny utearena ved Karpedammen på Akershus Festning. Etter årets sesong ved Karpedammen, med konserter med blant andre Diana Krall og Jan Garbarek, er behovet for en ny og hensiktsmessig utearena tydelig, og konkurransen bringer en ny løsning mange skritt videre. Den samlede kostnadsrammen for prosjektet er 6 mill NOK. Foreløpig har Sparebankstiftelsen DnBNOR gitt tilskudd på 3 mill NOK og Forsvarsdepartmentet 1 mill NOK. Etter åpen prekvalifisering, kvalifisering og utvelgelse ble følgende fem invitert til å delta i konkurransen: • Dronninga landskap og Prindsen arkitektkontor • Arne Eggen Arkitekter AS, landsskapsarkitekt Bjarne Aasen og bygningsingeniør Florian Kosche • Reiulf Ramstad Arkitekter • Arkitektkontoret 4B med akustisk rådgiver Brekke & Strand • Askim / Lantto Arkitekter i samarbeid med Schønherr Landskap, øvrige konsulenter dr. tech. Kristoffer Apeland AS og Kulturteknikk. Konkurransen ble igangsatt 15. mai, og de fem forslagene ble levert innen fristen 22. august. Samtlige ble tatt opp til evaluering. Evalueringsutvalget er enstemmige i at motto “1-2-3” utarbeidet av Askim / Lantto Arkitekter i samarbeid med Schønherr Landskap, dr. tech. Kr. Apeland og Kulturteknikk rangeres som det beste i henhold til evalueringskriteriene og kåres som vinner av konkurransen om ny utearena ved Karpedammen på Akershus festning. Evalueringsutvalget har bestått av: 28


• • • • • •

Mari Hjelmtveit, daglig leder i Stiftelsen Knut Ridderhus, sivilarkitekt / seniorarkitekt i Nasjonale festningsverk Thor Krogh, sivilarkitekt /prosjektleder i Forsvarsbygg Arnstein Lund, Forsvarets musikk Serge von Arx, arkitekt og scenograf Grete Jarmund, rådgivende arkitekt MNAL.

I Evalueringsutvalgets rapport framgår det at forslagene er av høy kvalitet, og de viser ulike måter å belyse oppgaven på. I samsvar med programmet er det i evalueringen av forslagene lagt avgjørende vekt på å velge en god konseptuell ide med bearbeidelsesmulighet og som ivaretar stedets kvaliteter, antikvariske hensyn og innbyders ambisjoner og som reflekterer prosjektets økonomiske rammer. Evalueringsutvalget framhever at vinnerforslagets konseptide er direkte utledet av den historiske sammenhengen og viser en utearena som kan fungere godt gjennom hele året. Forslaget vekker begeistring gjennom et rikholdig og godt illustrert materiale. Løsningen forutsettes bearbeidet i dialog med antikvarisk myndighet. Evalueringsutvalget anbefaler videre at Askim / Lantto Arkitekter engasjeres til videre prosjektering med sikte på realisering av ny utearena på Akershus Festning. Aktørene på Akershus Festning regner med at en ny utearena vil være klar våren 2010. Askim / Lantto Arkitekter står bak mange kulturrelaterte prosjekter, blant andre Litteraturhuset i Oslo, Vitenfabrikken i Sandnes og Besøkssenter, Borgund Stavkirke. Kontoret har mottatt flere utmerkelser for sine arbeider. KONTAKT Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur v/ Mari Hjelmtveit – tel: 902 61 823 /mail: sakk.mh@online.no www.askim-lantto.no Oslo, oktober 2008, Grete Jarmund

29


Styrets årsberetning for 2007/2008

Årsmøte 2007

Årsmøtet ble avholdt i Slottskapellet 11.oktober 2007. Referat fra Årsmøtet er tatt inn i Årsskriftet. Formannen holdt minnetale over Stephan Tschudi-Madsen. Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen kåserte om ”regalier og kroninger – symboler på Norge i tusen år”. Etter årsmøtet var det mottakelse i Christian IV’s sal, og deretter årsmiddag i Romerikssalen. Etter middagen var det opptreden av Slottsdanserne i Christian IVs sal.

Styremøter

Styret har hatt seks styremøter siden siste årsmøte i oktober 2007. I tillegg har det vært flere koordinerende arbeidsutvalgsmøter med formann, viseformann og sekretær. Det har vært et nært praktisk samarbeid med Akershus Kommandantskap om avvikling av medlemsarangementer.

Økonomisk situasjon

Foreningens økonomi er i god orden. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et overskudd på kr. 72.902,- , mot kr. 51.021,- i forrige regnskapsår. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret RC Oslo AS, med Erling Rønneberg som styrets kontaktperson. Deloitte har vært foreningens revisor.

Akershus – omgivelsene

Det har i det siste året ikke kommet ytterligere avklaring på fremtidig bruk av Akershuskaia og Vippetangen.

Medlemsmøter

Det har vært avholdt to arrangementer for medlemmer på Akershus i løpet av våren 2008. 2. april holdt tidligere riksarkivar John Herstad kåseri over ”Henrik Wergeland som riksarkivar”, og 11. juni viste slottets formidlingsansvarlige Jarle Tollefsrud de nyrestaurerte teppene, hvorav fem har vært formidlet av Akershus Slotts Venner.

30


Innkjøp av malerier.

Etter ønske fra Akershus Slott, har styret i lengre tid arbeidet med innkjøpet av 4 store malerier som er tiltenkt en sentral plass i Christian IV’s sal. Maleriene har vært i Hanover-slektens eie, og hang inntil nylig på Blankenburg slott. Maleriene forestiller Kong Christian VI og Dronning Sophie Magdalene samt Kong Fredrik V og Dronning Louise. Maleriene ble innkjøpt etter et generøst bidrag fra Direktør Nils Rasch og fru Evas legat til utsmykking av Akershus slott, samt av foreningens egne midler. Dette vil beløpe seg til maksimalt kr. 320 000,-. Uten velvillig hjelp fra medlem Ove Høegh, hadde kjøpet ikke latt seg gjennomføre.

Historisk utferd

Årets tur gikk 29. og 30. august med buss til Bohus. Den 700 år gamle Bohus festning med spennende omvisning var første mål, før Marstrand med den 350 år gamle Carlsten festning ble ”erobret” av vår ekskursjonsgruppe. Mange interessante, faglige innspill i bussen fra engasjerte medlemmer.

Akershus Slottsdansere

Danserne vil opptre på foreningens årsmiddag på Akershus 9. oktober. Slottsdanserne markerte 15-årsjubileum 5.9.2008. En vellykket feiring.

Samling for festningenes venneforeninger.

ASV var representert ved den første samlingen for festningenes venneforeninger arrangert av Nasjonale Festningsverk (NFV) på Oscarsborg Festning den 4.-5. april. Dette var starten på noe som er ment å bli et kontaktnett venneforeningene imellom. Mange interessante erfaringer og utfordringer ble diskutert, og kommandant Holmenes orienterte om den nye organisasjonen Nasjonale festninger militær kultur (NFMK).

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har, under sin nye leder Mari Hjelmtveit, gjennomført et imponerende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten. Det har vært avholdt en prosjektkonkurranse for nytt sceneanlegg ved Karpedammen, etter en betydelig gave fra Sparebankstiftelsen DnBNor. Formannen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Strategi for foreningen

Organiseringen av den fremtidig forvaltning og drift av Akershus Slott og Festning er nå i ferd med å finne sin form, noe som ikke minst berører forholdet til det sivile samfunn, til publikum og til kulturarrangementer. Styret har i løpet av året hatt løpende kontakt med Kommandanten og med Nasjonale Festningsverker om dette, og avventer innføring av ny organisasjonsmodell. 31


Medlemsforhold

Foreningen hadde pr. 1.8.2008 til sammen 460 medlemmer, herav 6 æresmedlemmer, 113 livsvarige medlemmer, 10 firmamedlemskap og 331 årlig betalende medlemmer.

Sekretariat

Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård på Bogstad i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er Bogstad Gård, Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 065200 og e-post adresse: birgitte.espeland@bogstad.no. Det daglige samspillet med Bogstad Gård vurderes av styret som en betydelig styrke for foreningens arbeid

Hjemmeside

Det er opprettet egen hjemmeside for foreningen på internett; www.akershusslottsvenner.no

Oslo, 15.09.2008

32


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap

Note

2007/2008

2006/2007

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter

284 500

201 000

0

1 000

50 000

19 500

234 500

221 500

3 412

3 137

16 359

14 142

139 164

139 164

37 280

33 650

196 215

190 093

38 285

31 407

Renteinntekter

36 646

21 513

Finanskostnader

2 029

1 899

Sum finansposter

34 617

19 614

72 902

51 021

Gaver Annonser Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer

3

Husleie, kontorhold Lønn, honorar

2

Årsskrift Sum driftskostnader Driftsoverskudd

FINANSPOSTER

Årets overskudd

33


AKERSHUS SLOTTS VENNER Balanse pr. 30.06

Noter

2008

2007

4

40 845

33 297

Bankinnskudd

980 276

933 049

Sum eiendeler

1 021 121

966 346

808 656

757 635

72 902

51 021

881 558

808 656

88 125

94 375

16 282

29 315

OMLØPSMIDLER Fordringer

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalt medlemskontingent

1

Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld

5

Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital

Oslo, 15.09.2008

34

35 156

34 000

139 563

157 690

1 021 121

966 346


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2008

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2. halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret eller revisor. 2007/2008

2006/2007

65 000 9 164 65 000 139 164

65 000 9 165 65 000 139 165

173 780 117 192 -3 412

114 666 117 802 -3 137

Til gode royality

19 692

19 692

Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

750 20 403 40 845

1 250 12 355 33 297

1 656 32 500 1 000 35 156

0 32 500 1 500 34 000

Honorar sekretær Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer

Note 5 Påløpne kostnader Påløpne kostnader Honorar regnskapsfører Forskuddsbet.kontingenter

35


36


STATUTTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER § 1. ”Akershus Slotts Venner” er en forening som har til formål å arbeide for å bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale samt å medvirke til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende. Foreningen støtter og organiserer forskning vedrørende anleggets historie. § 2. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. § 3. Foreningens styre bestemmer til enhver tid hvorledes foreningens midler skal anvendes og kan ellers treffe en hvilken som helst beslutning på foreningens vegne. Styret har ansvaret for at foreningens midler forvaltes på betryggende måte. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Styret kan ansette regnskapsfører. Foreningens signatur innehas av formannen, eller i hans forfall av viseformannen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. Styret kan ansette sekretær. § 4. Styret består av 7 medlemmer som velges av årsmøtet. Innen sin midte velger det selv sin formann og viseformann. Hvert år er vekselvis 4 og 3 medlemmer på valg. Det skal være 3 varamenn for styret, som er på valg hvert år. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten den til enhver tid fungerende statsråd for det departement Akershus Slott sorterer under, et medlem av Komitéen for Akershus Slott og Festningsområde og en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Minst ett medlem av styret skal være en aktiv forsker innenfor arkitektur, kunsteller kulturhistorie. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. 37


Forslag til valg av styremedlemmer og varamenn fremmes normalt gjennom en valgkomité på 3 medlemmer som velges for 2 år ad gangen. Før valgkomitéen fremmer sitt forslag, skal den konferere med styret. § 5. Foreningens regnskapsår er fra 1. juli til 30. juni. Regnskapet skal føres i samsvar med god regnskapsskikk. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Årsregnskapet skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. § 6. Årsmøtet holdes om høsten. På årsmøtet behandles: a) b) c) d) e) f) g)

Styrets beretning Regnskap Fastsettelse av kontingent. Valg av styre med varamenn Valg av revisor Valg av valgkomité (hvert annet år) Andre saker som er nevnt i innkallingen

Saker som et medlem ønsker tatt opp på årsmøtet, må meldes skriftlig til styret innen utløpet av august hvert år. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomitéens innstilling, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Ekstraordinært medlemsmøte kan når som helst kreves innkalt av ¼ av medlemmene eller besluttes av styret. § 7. Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, både i styret, på årsmøtet og andre medlemsmøter. I tilfelle stemmelikhet er fungerende formanns stemme avgjørende. Vedtektsendring krever imidlertid 2/3 flertall. § 8. Oppløsning av foreningen kan bare skje på årsmøte og da bare med 2/3 flertall. Det samme gjelder disponering av eventuelle midler. Midler som er avsatt til forskning, må i sin helhet disponeres til slikt formål. 38


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON MAGNUS H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT HANS HØEGH, SECR. GENERAL

LIVSVARIGE MEDLEMMER

GJENSIDIGE, NOR

ANDRESEN, ANTON FR, MAGISTER..

HALVORSEN, SVEIN HARALD, REG.

ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER

HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER

ANTHON B. NILSEN, AS

HARTMANN, W. FINN

ARNESEN, ANNE

HEYERDAHL, JENS P. D.Y.

ASTRUP, ELSE MARIE

HIRSCH, ERIK ADVOKAT

ASTRUP, ELSE

HOLM, TORE A.

ASTRUP, VIBEKE OG EIVIND

HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS

BERG, CONNIE

HØEG, NILS ADM.DIR.

BERG, JOHANNES HENRIK MAJOR

JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER.

BERG, KARIN

JOHNSEN, ERIK SANNESS

BERG, PETER Y., VERKSEIER

KIERULF, AKSEL H

BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K

KIERULF, ANINE B GARMANN

BJERCKE, ALF R GENERALKONSUL.

KIERULF, BOEL M GARMANN

BORCHGREVINK, JOHAN CHR.

KIERULF, CARL A GARMANN

BRISTOL, HOTELL A/S

KIERULF, HERMAN CHR GARMANN

BØCKMAN, ELSA, FRU

KIERULF, MAGDALENE

BØE, ALF

KIERULF, MARGARET B GARMANN

COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL.

KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE

COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL.

KLOUMANN, TULL ENGØ

DAVID-ANDERSEN, A/S

KROGH, GEORG FREDRIK VON DR.

DIDRIKSEN, STIAN

KROGH, LARS SKIPSREDER

DIDRIKSEN, SYLVIA L

KVAM, ODDVAR S.

ECKBO, EIVIND ADVOKAT

LAMPE, GUNNAR VON TANGEN.

EGGE, ELINE

LANTMANNEN MILLS AS

ERICHSEN, GEIR, MAJOR

LENTH, JØRGEN DIREKTØR

EVENSEN, EIV. SKIPSREDER

MATHIESEN, ERICH

FLØTAKER, OVE ADM.DIR.

MATHIESEN, HAAKEN CHR.

FOSSUM, BERNT J DIREKTØR

MATHIESEN, MOGENS SIV.ØKONOM.

GANN, KARI

MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONOM

GANN, MARIT

MOHR, EVA MARIT

GILHUUS-MOE, CARL CHR

MOLTZAU, AASE MARIE

39


MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER

WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN

MUNTHE-KAAS, BUSTER M.

WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN

MUSTAD, EDLE SOPHIE

WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA

MUSTAD, JOHAN M.

WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN

MØINICHEN, UNN INGER

WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN

MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK.

WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN

NORDBERG, ALF KRISTIAN

WILLE GUNNAR E.

NORDBERG, HEGE

WAADELAND, GUDRUN

NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR..

WAALER, ROBIN DIREKTØR

NORDBERG, TITTI

ZAHL, OLAV DALEN

PETTERSEN, KARI STAUBO

AABY, MYRTLE

RAMM, ANNA RYDER, IVAR

MEDLEMMER

RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE

ALVENES PER MORTEN

RØNNEBERG, BIRGITTE

AMUNDSEN, ÅSE SANDE

RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV

ANDERSEN, NINA FELLING

RØNNEBERG, THERESE, ADVOKAT

ANDREASSEN, JON T

SAMSON, PER

ANDRESEN, JOHAN H.

SAMUELSEN, SIGURD

ANDRESEN, JOHAN H., JR

SCHJATVET, SIRI ELISABETH

ANDÅS, HARALD

SEIP, GØRAN ROSTAD,HOFFDAME

ASTRUP, BERIT

STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR.

AUBERT, ANNE BEATE

STOCKFLETH, JAN BENESTAD

BACKER, FRIDTJOV

STOCKFLETH, REIDAR EGGERT

BAGSTEVOLD, PETTER TH

STOREBRAND, ASA

BAMRUD, TOR

SVERDRUP, EVA CARINE

BANG, THOR SJEFØKONOM

SYSE, ELSE LEKTOR

BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PRO

TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR

BECH, PÅL ARKITEKT

TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER

BERG, LAI, ADM.DIR.

TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN

BERG, NIC.

TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP

BERG, PER CHR.

TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE

BERG, TOVE KARIN

TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH

BERGER, JACOB

TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT

BERGESEN, TONE

TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.,

BEYLICH, LILLIAN

VELDE, BERGE GARMANN

BEYLICH, ULF

WAADELAND, GUDRUN

BJERCKE, CHRISTINA A.

WAALER, ROBIN DIREKTØR

BJERKE, EINAR REG. REVISOR

WALBY, PETTER

BJERKE, FINN H.

WANG, EINAR

BJØNNES, ANDERS

WANG, PER TANNTEKNIKER

BJØRNE, JANN

WERRING, AGNES CECILIE

BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER

WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER

BJAANÆS, CECILIE

40


BLACKWELL, PATRICIA ANN

ELSOM, ELISABETH KLEVELAND

BLIKSTAD, LIV

ENG, KNUT

BLOM, JAN

EVENSEN, JAN E.

BODUNG, KAJA

EVENSEN, STEIN A., PROF. DR.

BORNA, EIVIND HEGGE

FAGERHAUG, AASE

BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD

FALCK VIDAR OBERST

BRATZ, BJØRN OLAF, ADM DIR

FALKUM-HANSEN, NINA STAUBO

BRECHAN, HELENE

FEARNLEY, THOMAS NICOLAY

BRODAL, SVEIN ERIK

FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE

BRUHN, KARIN LISE

FINNE, HANS GABRIEL ARKITEKT

BRUNTLAND, CECILIE MALM

FJELDSTAD, LISE

BRUTON, DAVID L., PROF.

FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR

BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER

FLESLAND, SVEIN DIREKTØR

BRYDE ANKER, MARIT ADVOKAT

FLINDER, LINE RØD

BRAATEN, KIRSTEN MARIE

FOLKESTAD, SVEIN ATLE, DIR.

BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR

FOSSUM, PER W.

BUTENSCHØN, HANS B FORLAGSDIR

FRIBERG, ODD

BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT

FROGN THOMAS

HENRIK W. VON BŽRNHOLDT, ADV.FULLM

GAHR, CAMILLA

BØHN, ELISABETH

GALTUNG, TORE

BØRRESEN, JACOB, FLAGGKOMM.

GIHBSSON, ROLF

CAPPELEN, HANS

GJERDE, HANS

CAPPELEN, JØRGEN W FORLAGSBOK

GJERDE, KAREN HELENE

CHRISTENSEN, CAMILLA

GLOMVIK, TOR

CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT

GODELL, KARI

CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL

GRAFF, BJØRN A.

CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN

GRAM, RAGNHILD

COLLETT, PETER

GRAM, THOMAS MAJOR

DAHL, BJØRN DISPONENT

GRAM, TOM NICKELSEN

DAHL, CLAUS

GRAVNING, PAMELA

DANBOLT, EINAR

GREVE, JAN REDAKTØR

DANBOLT, NIELS

GRIMSRUD TORGEIR MJØR

DEN KONGELIGE CIVILLISTE

GROTH, PETER

DITLEV-SIMONSEN, PER

GUDE-SMITH, SONJA

DOKSÆTER, ANNIKEN

GULDHAUG, ANDERS

DRANGSHOLT, MAIA

GULLI, OLAV, DR.

DREVVATNE, RANDI

GUNNARSSON, ANNE-LISE BESTYRE

DYBHAVN, THOR

HAFSTAD, KNUT

ECKHOFF, DAPHNE

HALLAN, INGER

EKERN, BJØRG R.

HALLAN, ODD DISP.

ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR

HALSNES, ODD, INGENIØR

ELLINGSEN, BEATE

HANOA, BIRGITTA A.

ELLINGSRUD, GEIR

HANSEN, KNUT WALLE

41


HANSSEN, SYLVIA MARGRETHE

KONSTAD, KJELL

HASSING, ANNE-BRITT

KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM

HAUG, PER OG LISE TIMM

KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV.

HAUG, ROAR ARKITEKT

KRISTIANSEN, TERJE

HEDBERG, THOR ADVOKAT

KROGH, ANNE LISE TIMBERLID

HEDIN, HANS ANDERS

KROGH, GEORG FREDRIK VON

HEGGEMSNES, JENS B., ADV.

KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT

HEIBERG, IDA WREDE-HOLM

KVAMME, ELLING PROF.DR.MED.

HENSRUD, INGEBORG

LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT

HJELMTVEIT, EIVIND

LEHMKUHL, KRISTOFER

HOFSETH, ANNE-MARIE

LETTING, KATHRINE HELLERN

HOLM, JOHANNES

LINDBERG SIRI

HOLMEN, ROLF E.

LINDBÆK, JANNIK

HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT

RAGNHILD ULSTEIN LOEN

HOLTE, EILIF SIV.ING.

LORENTZEN, ERIK SKIPSREDER

HOLØ, ANNE MARIT

LOSSIUS, MAY

HORN, HANS HERMANN ADM DIR.

LUND KARI-METTE

HOVIND, BJØRN ATLE HOLTER

LUNDQUIST, TIRIL A ENGER

HUITFELDT, ALEXANDRA

LYELL, BERIT WILDHAGEN

HUITFELDT, CARL

LYKKE-ENGER, TONE, LEGE

HUITFELDT, HENRIK JØRGEN

LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER

HUITFELDT, JOHANNE

LØKKEBERG, VIBEKE

HUITFELDT, PAUL SIVILINGENIØR

LØKKEN, ARILD ADM.DIREKTØR

HØEGH, MORTEN

MADSEN, KARIN

HØEGH, NUNNE

MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER

HØEGH, OVE

MARSTRANDER, LYDER

JARMUND, GRETE

MATHISEN, ELLEN YVONNE

JEBSEN, BETTINA FORD

MEINICH, SVEN

JENSEN, INGER DONS

MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP.

JENSEN, KARI AUNE

MELBYE, HANS

JENSEN, STEINAR H

MELSOM, EMILIE OG TOR

JOHNSEN, FRITZ

MESSELT, EDVARD 1.AMANUENSIS

JOHNSEN, METTE K.

MICHELET, FREDRIK

JØRGENSEN, JENS MØRKANG

MJERSKAU, LENA J

KERTY, EMILIA

MJERSKAUG UNNI

KEUL, LISE

MJØS RUNE

KIELLAND, LIV, CAND. OECON.

MOE, HANS

KILLENGREEN, INGELIN

MOLTEBERG, TURID

KLEMTESEN, TORGEIR

MUSTAD, KATHARINA

KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT

MØRK CATO

KOLBJØRNSEN, JAN ADV.

MØST, ANNEMOR

KOLLANDSRUD, KARIN

NAGVIK SVEIN ERIK

KONSTAD, ELLEN MARGRETHE

NAGVIK, INGEBJØRG

42


NILSEN, BJØRG WIIK

RØGEBERG, ANNE

NISSEN, MARIT, FILOLOG

RØGEBERG, BORGHILD

NORDIN, INGER MARIE

RØGENÆS, FINN

NORENBERG, IVAR

RØNNEBERG, BJØRN

NOSS, AAGOT

SANNERUD, TOR

NUMMEDAL, BRITT MO

SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU

NYGAARD, EDITH MARIE

SCHILLING, PETER FR. ARIKTEKT

NYGAARD, WILLIAM

SCHJATVET, ADVOKAT JAN

NÆSS, THOR GUNNAR

SCHRØDER, ENEVOLD FALSEN

NÆSS, TORE, OBERST

SCHULERUD RIGMOR

NÆVERDAL, CATO DOBLOUG

SELJELID, KARI

OLSEN MARIT INGER

SELVAAG, FREDERIK

OLSEN, FRED SKIPSREDER

SELVAAG, OLAV HINDAHL

OMARHAUG, BEATRIX

SELVAAG, OLE GUNNAR

OPSTAD, MORTEN

SERVILLE, TONE

ORNING, MARQUARD O. KONTREADM

SIMONSEN, KJELL R KAPTEIN

OSBERG, SIGURD, BISKOP EM

SKAGEN, LEIF MARTIN, DIREKTØR

OTTERSEN, KNUT

SKAUGEN, ANETTE

PERSEN, PEDER JOHAN

SKULBERG, PER KRISTIAN

PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR

SKUTLE, KARI

PLATOU, JOHN STOUD

SKAARBERG EVA CECILIE

PRYDZ, KAREN BLANKENBORG

SLETTEBØ, HALDOR

RAFTO, ØYVIND

SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM

RAMBERG, METTE

SOLBERG, EVA OG CARL ARTHUR

RAMBØL, ØYSTEIN WIIG

SOLHEIM INGE

RANGHUS, TOR ARNE

SONDRESEN, SIGURD

REFSUM, AGGIE

STANG, JOHAN L REKTOR

REFVEM, TRYGVE

STEEN, AASTA, SJEFSOSIONOM

REMØY, AUD OG JAN F.A. MELSOM

STEEN, BODIL KATRINE

REVHEIM, TOR ARNE ARKITEKT

STEEN, TORE B. DIREKTØR

RIDDERVOLD, ESBEN

STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE

RIDDERVOLD, TOVE

STENVIK, ROBERT

RIIS, ARNE

STOKLASE, HILDE

RIMBERG, KJELL

STORVIK KJELL

RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR

STRAY GWYNNETH

ROBERTSEN, ELISABETH

STRAY, SVENN ADVOKAT

ROBERTSEN, ROBERT

STUHAUG, ANNE

RODAHL, TOVE

STURLASON, SVEIN

ROHDE HANSSEN, STEIN, DIREKTØ

STYRI, EVA V K

ROSANDER GERD

STØRE, DIKKA MATHIESEN

RUHS, ERIK

SVARTEBERG, BERIT

RUSTAD RIULF

SVENDSEN, HELGE J. SIVILØKONO

RØED. MORTEN

SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM

43


SYVERSEN KJELL

YTTERVIK, REIDUN OG ARNE

SÆBØ MAGNE PROFESSOR

ZEINER-HENRIKSEN, DICK

SÆBØ, SNORRE R.

ZIMMER, MARIANNE

SÆTRE VIGDIS

ØSTANG, ØIVIND

SÆTRE, TORBJØRN

AARØE, ISABELLA

SØLSNES, TERJE EGILSØNN

AASS, CHRISTEN, SIV. ING.

SØLVESEN, EVA B. SØNSTEBY, MERETE

MEDLEMMER FIRMA

SØNSTEBY, SVEN

BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S

SØRHEIM INGJALD ØREBECK, ADV.

CONTINENTAL, A/S HOTEL

TALLE, KRISTIAN LEGE

COOP NKL BA

THEODORSEN, SANDRA

ECKBOS LEGATER

THEOTOLAKIS, ALEXANDRA

FORSVARSBYGG

THIDEMANSEN, JOHAN

GRAND, HOTELL A/S

THORBJØRNSEN, SIMON

HEIDENREICH, HOLDING A/S

THORLEIFSSON, ANNE OFSTAD

J.L. TIEDEMANNS TOBAKSFABRIK

THORNE, ELI-SOFIE

KAARE BERNTSEN A/S

THYHOLDT, ASTRID

OSLO MILITÆRE SAMFUNDS

TJØNNÅS, BJØRN TOFTDAHL, VIBEKE TOGSTAD, THOR TOLFSBY, CHRISTIAN TRIER ØIVIND DUE TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE ULSETH, FREDRIK PREST UTAKER, HELGE, FELTPROST/OBER VELO, HELGE VESTRE, MARI CAND.REAL. VIGTEL, AUD E VIK, VIDAR VIKØREN, DAVID VILLARS-DAHL, LEIF, ADV. VINDORUM, EGIL KANSELLISJEF VOLDBERG, TORE AKSEL WAHLBERG, LARS WALLE-HANSEN, H.J. WANG, BRIT INGRID WEDEL-JARLSBERG, JORUNN WERRING, MORTEN SKIPSREDER WETTRE, TRYGVE WIIK, GOTFRED WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV.

44


Akershus Slotts Venner takker for støtten gjennom året!

Kong Christian VI (1699 - 1746).

45


Dronning Sophie Magdalene (1700 - 1770).

46


Kong Frederik V (1723 - 1766).

47


ADVOKAT JAN SCHJATVET

LITOGRAFIA AS

ANDERS WILHELMSEN & CO AS

NEVE HOLDING AS

DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT

ØKONOMISENTERET

MAP ARKITEKTER V/GUY TSCHUDI-MADSEN

RUHS AS

Dronning Louise (1724 - 1751).

48