ASV Årsberetning 2007

Page 1

Akershus Slotts Venner

ÅRSSKRIFT 2007 Redaksjon Birgitte Espeland


2


Forord Tiden står ikke stille på Akershus. Festningen ligger tilsynelatende urokkelig på sin klippe og holder et fast grep om byens lange historie, mens det graves og bygges på alle kanter. Mot vest, tvers over Pipervika, bygges Tjuvholmen, og rett i øst jobber kraner og lektere med det undersjøiske trafikkanlegget som snart er på plass. Operabyggets hvite skrå flater er også snart ferdige der de stiger opp fra vannflaten. Og inne på festningsområdet har hele forsvarsledelsen, både den sivile og militære, kommet på plass i et nybygg som smyger seg ­harmonisk men viljesterkt inn i blant gamle hus og murer. Det skjer mye, men det truer ikke festningen. Snarere kan det synes som Akershus igjen befester sin sentrale posisjon i byens liv. At tiden ikke står helt stille, at det bare av og til bare virker slik, kan Gudrun Waadeland være et tegn på. Hun har i en årrekke, helt fra begynnelsen, ledet SAKK, Stiftelsen Akershus Slott for Kunst og Kultur. Nå trer hun tilbake. Mange har gjennom disse årene opplevd henne som selve husfruen til Akershus. Med fotsid kappe og tunge nøkler i beltet har hun hatt Akershus Slott i sin besittelse, og med nøklene har hun låst opp stadig nye rom for oss i den mektige historien og litteraturen der Akershus står sentralt, helt frem til vår egen tid. Hun har gjennom sin entusiasme og ustoppelige energi gjort Akershus til en kulturarena av nasjonal og nordisk betydning. Det takker vi henne for. Mari Hjelmtveit er ny leder for SAKK. Hun kommer hit med bred bakgrunn fra kulturformidling. Hennes rolle blir sentral i styrkingen av Akershus som et viktig sted for sivilsamfunnet, for kultur, informasjon, rekreasjon og formidling av historie. Hun går inn som del av den omorganiseringen og samordningen av virksomheten på Akershus som kommandant Geir Holmenes nå har en myndig hånd over. Så tiden står ikke stille på Akershus. Venneforeningen fortsetter sitt engasjement for at samtiden ikke skal sette så kraftige spor at fremtidige generasjoner vil kunne klandre oss for det. Samtidig vil vi være en pådriver for at Akershus Slott og Festning skal ha en viktig rolle også i vårt samfunn, i vår tids by, for travle og vitebegjærlige folk, for stadig nye generasjoner. Det er den stadig vel verdt.

Peter Butenschøn

3


Stephan Tschudi-Madsen Stephan Tschudi-Madsen døde stille og uventet 11.oktober, i en alder av 84 år. Har var alltid engasjerende og imøtekommende, den elskverdige bergenser, kunnskapsrik, dypt reflektert og entusiastisk. Han hadde noen uvanlige kombinasjoner i sin personlighet, den solide faglighet kombinert med åpne armer og et skøyeraktig bergensk smil. Han var et renessansemenneske. Han var helt fra guttedagene en stor venn av Akershus Slott, og trolig den enkelt­person har betydd mest for at Akershus i dag er nasjonens feststue og kanskje betydeligste historiske monument. Man kan ha ham mistenkt for å ha vært mer begeistret for kruttet i fyrverkeriet enn i kanonene. Det siste aktive han gjorde i sitt liv, før han gikk og la seg den 11., var å stryke skjorten for å gjøre seg klar til venneforeningens årsmøte og middag på Akershus dagen etter. Stephan Thschudi-Madsen var kunsthistoriker, med historisme, dragestil og jugend som akademisk spesiale. Mest kjent ble han som Riksantikvar fra 1978 til 1991, en periode da det vitenskapelige nivå i Riksantikvarens virke ble betydelig styrket, noe som medførte stor internasjonal anerkjennelse. Han ble samtidig Riksantikvarens ansikt utad, klart profilert, aldri hvilende, med en høyt skattet evne til å formidle historien bak, gjøre et vernespørsmål viktig for oss, gi sammen­­hengen, bygge bro mellom fortid, samtidig og fremtid. Og han var a­ ktivist. Slik vi møtte ham i kampen for å redde Karl Johan-fasaden fra utbyggernes rov, eller Damsgård og Bryggen i Bergen eller Røros, sto han alltid i første rekke i det offentlige rom. Han ville noe, og ga seg sjelden. Han ble ikke mindre aktiv da han sluttet som Riksantikvar i 1991. Han kom alltid tilbake til Akershus, der hørte han hjemme. Allerede i en ­alder av 37 år ble han fast konservator for Akershus Festning. Han var formann for Akershus Slotts Venner fra 1991 til 2002, og redaktør for den store boken som kom til foreningens 50-års jubileum i 2001. Han var æresmedlem i foreningen fra 2002. Mange vil lenge huske hans omvisning på Akershus i mai i år, da han begynte med middelalder og avsluttet med egne opplevelser som ung motstandsmann på festningen under frigjøringen ved slutten av siste krig.

Peter Butenschøn Akershus Slotts Venner

4


Referat fra Årsmøte og Årsmiddag 11. oktober 2007 på Akershus Slott Det ble en annerledes start på årsmøtet; foreningens æresmedlem Stephan ­Tshudi-Madsen døde natt til 11. oktober. Peter Butenschøn innledet med å ­informere gjestene og holdt en minnetale. 1. Styreformann for Akershus Slotts Venner, Peter Butenschøn, ønsket ­Vennene velkommen til Akershus Slott. 114 gjester. Styret, bortsett fra Guy Tschudi-Madsen, Grete Jarmund, Magnus ­Landmark og Erling Rønneberg, samt alle varamenn var til stede. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Formannen ble valgt til å lede møtet. 2. Styrets årsberetning for arbeidsåret 2006/2007 ble godkjent, likeså regnskapet. Alle beretninger, årsregnskap m.m. var sendt medlemmene på forhånd. 3. Revisors beretning ble lest opp og godkjent. 4. Kontingenten ble besluttet å være uendret – kr. 500,- per år 5. Valg På valg i 2007: Peter Butenschøn, Karin Berg, Grete Jarmund og Henrik von Bärnholdt. Alle ønsket gjenvalg. Styrets tre suppleanter skal gjenvelges hvert år. Valgkomiteen foreslår gjenvalg av alle styremedlemmer og gjenvalg av alle suppleanter. Dette ble vedtatt og styret får i samsvar med valgkomiteens innstilling følgende sammensetning: Styremedlemmer: Peter Butenschøn Karin Berg Magnus Landmark Grete Jarmund Erling Rønneberg Henrik von Bärnholdt Guy Tschudi-Madsen Suppleanter: Thor Gunnar Næss Tor Sannerud Christian Syse Styret velger selv sin formann og viseformann. Valgkomiteen foreslår å gjenvelge Deloitte som revisor. Vedtatt. 5


Revisor: Avtalen med firma ”Deloitte” opprettholdes. Valgkomiteen foreslår gjenvalg av alle medlemmene. Vedtatt. Formann: Thomas Gram. Medlemmer: Jan Greve og Siri Schjatvet. Alle punkter ble godkjent av årsmøtet, valgene ble gjort enstemmig og ved ­akklamasjon.

8 Kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen kåserte. ”Regalier og kroninger – symboler på Norge i tusen år” Spennende tema og flotte bilder! Det ble servert aperitiff i Christian IVs Sal for de 114 gjestene, før middagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreformann Peter Butenschøn ønsket velkommen til bords, kommandant Geir Holmenes takket for samarbeidet med foreningen, og utbrakte H.M.Kongens skål. Underveis ble vi underholdt med barokkmusikk av Vegard Lund (lutt) og Cathrine Bothner-Bye (sang). Peter Butenschøn holdt tale under middagen. Gudrun Waadeland holdt tale og Christian Syse avsluttet med å takke for maten. Etter middagen ble det servert kaffe/te i Christian IV’s sal. Oppvisning av Akershus Slottsdansere - flott og veldig hyggelig med underholdning etter middagen.

6


REGALIER OG KRONINGER - symboler på Norge som monarki i tusen år For Norges vedkommende henger regalier og kroninger nøye sammen. Dette fordi våre nåværende regalier ble anskaffet for å fungere som kroningsregalier. Mens regaler – også kalt insignier – er tradisjonsrike symboler for monarkiet og den kongelige makt, så var selve kroningen den kirkelige handling som ­symboliserte innsettelsen av en ny monark. Norge har vært monarki i mer enn tusen år, og kroningen av kong Haakon 7. og Maud 22. juni 1906 avsluttet ­landets mer enn 700 år lange kroningstradisjon.

Tradisjonene tilbake

Til alle tider har herskerne hatt behov for å synliggjøre sin rolle. Allerede i oldtiden bar faraoen over Øvre Egypt og faraoen over Nedre Egypt ulike hode­ bekledninger som tegn på sin verdighet. Da disse to rikene ble forent i et offisielt dobbeltmonarki omkring 3200 f.kr., ble den åpne kjegleformede hodepryden til faraoen over Øvre Egypt satt sammen med den sylinderformede hode­pryden til faraoen over Nedre Egypt. Etter dette ble de to sidestilte hode­bekledningene båret som en dobbeltkrone, slik blant gravskattene etter kong Tut-ankh-Amon viser. Fra våre egne kongesagaer hører vi at Håkon den gode bar skinnende gullhjelm i slaget ved Fitjar i år 965. Regalier i form av krone, septer, rikseple og rikssverd har kommet til over lang tid. Vår form for krone har sine røtter i juvelbesatte bånd som de persiske herskerne bandt rundt hodet. Alexander den store overtok en rekke persiske skikker inkludert herskerdiademet – fra gresk diadein, som betyr å binde omkring – da han erobret perserkongens rike i 333 f.kr. Romerne overtok igjen det juvelprydede hodebåndet fra grekerne, og i løpet av 500-tallet e.kr. ble båndet videreutviklet til en metallring besatt med perler og edle steiner. Slike kroner ble båret av de østromerske keiserne i Konstantinopel og spredte seg herfra til Vest-Europa. Etter hvert ble kroneringen supplert med oppstående bøyler, som i middelalderen ble utformet som (?) kors og bladverk slik vi ser avbildninger av på tidens norske kongesegl. Mot slutten av 1500-tallet ble det vanlig med kroner som lukket seg på toppen ved hjelp av bøyler, slik vi kjenner det fra vår nåværende kongekrone. Tronarvingens krone er derimot åpen slik middel­ alderens kroner var, for på den måten å markere rangsforskjellen mellom ­regjerende monark og tronarving. Tilsvarende har septeret lange tradisjoner. Helt siden oldtiden har herskerstaven vært ett tegn på befaling. Fra segl og andre avbildninger vet vi at septeret har fungert som et vesteuropeisk herskersymbol helt siden 700-tallet. Dette var monarkens nest viktigste attributt etter kronen og symboliserer den verdslige makten. Rikseplet eller globen er en arv etter de romerske keiserne og på den tiden symbol på det romerske verdensherredømmet. I siste halvdel av 300-tallet føyde 7


den østromerske keiser Teodosius til et lite kors på toppen, som symbol på Jesu verdensherredømme. Etter hvert ble globen overtatt av germanske folkeslag som symbol på herskerens suverenitet. Det siste insigniet som har aktualitet i norsk sammenheng, er sverdet. Sverdet symboliserer krigsmakten og rettferdigheten. Vi vet ikke hvor tidlig disse maktsymbolene ble tatt i bruk i Norge. Et marmor­ hode av kong Øystein Magnusson utført første halvdel av 1100-tallet viser kongen med krone på hodet. Kronen er av østromersk type. Brorens, kong Sigurd ­Jorsalfar, inntog i Konstantinopel er velkjent. Han har ved selvsyn sett de øst­ romerske keiserne iført sine verdighetstegn og har ganske sikkert anskaffet tilsvarende som symboler på sin egen kongelige makt. Hva vi med sikkerhet vet er at hans dattersønn, den syv år gamle kong Magnus 5. Erlingsson, bar regalier da han ble kronet i Bergen i 1163 eller 1164. Dette var den første kroning, på gammelnorsk konungsvigsle, som fant sted i Norge og Norden. Den første ­kroningen i Danmark fant sted i 1170, og svenskene fulgte etter i 1210. På denne tiden var det den såkalte kongehyllingen, på gammelnorsk konungstekje, som var den rettsgyldige innsettelsen av en ny konge. Dette skjedde på landstinget i de ulike landsdelene, der kongsemnet avla ed på å holde og forbedre landets lover, mens tingmennene på sin side lovet troskap til den nye kongen. Kroningen av kong Magnus  5. Erlingsson ble initiert av hans far Erling Skakke for dermed ytterligere å legitimere sønnens arverett til den norske trone. Det var urolige tider, og en konges arverett til tronen var forventet å gå gjennom faren, ikke gjennom moren ­ som i dette t­ilfellet. Konge­ makten måtte imi­dler­tid betale en høy pris for å få kirken til å foreta kroningen. I gjenytelse måtte den unge kongen sverge en kroningsed som blant annet inneholdt en lydighetserklæring til paven og kirken, utferdige et privilegie­ brev som ­gjorde kongen til ­vasall under Norges krone som ble anskaffet og bekostet av kong den hellige St. Olav Norges Carl 14. Johan i anledning hans kroning i 1818. evige konge, samt love at hans (Foto: Lasse Berre, Nidaros Domkirkes Restaurerings­ egen og hans etter­ følgeres arbeider). 8


Kronen sett ovenfra, der åtte bøyler samles i midt­ en og bærer en blåemaljert miniglobe med forgylte stjerner og et amestystkors på toppen. (Foto: Lasse Berre, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider).

­rone ved kongens død skulle k ­ofres til kirken og henges i Kristkirken i Nidaros – dagens domkirke – til ære for Gud og den hellige Olav. Slik gikk det imidlertid ikke da birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson ved et overraskelses­ angrep på Bergen b ­ emektiget seg kong Magnus sine ”kostbarheter, kronen og gull­staven han ble viet med, og hele vigeselsskruden hans”. Fra 1200-tallet av fikk Øretinget i Nidaros, dagens Trondheim, status som rikshyllingsting. Av middel­alderens 12 kjente norske kroninger var det fem som fant sted i Bergen, dengang landets ­residenshovedstad, fire fant sted i Oslo etter at hovedstaden var

Detalj av Norges krone. Den rike gullsmedkunsten og bruken av fargesterke edelsteiner er typisk for empirens gullsmedkunst. (Foto: Lasse Berre, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider). 9


­flyttet hit, mens tre kroninger fant sted i Trondheim etter at Norge var gått inn i Kalmarunionen. Kalmarunionens konger ble hyllet som norske konger i Norge, som danske konger i Danmark og som svenske konger i Sverige. Tilsvarende ble de kronet som norske konger i Norge, som danske konger i Danmark og som svenske konger i Sverige. Middelalderens siste norske kroning fant sted på Olavsdagen 29. juli 1514 da kong Christian 2. ble kronet i Oslo. Han ble den siste nordiske felleskonge, og etter den tid ble de dansk-norske konger kronet som norske og danske konger i Danmark. På det tidspunkt hadde middeladerens norske regalier for lengst gått tapt. Etter innføringen av eneveldet i 1660 satte kongen selv kronen på sitt hode og lot seg i stedet salve som dansk-norsk konge, med både en norsk og flere danske biskoper tilstede.

Norge som konstitusjonelt monarki

Med Grunnloven av 1814 tok Norge skrittet fra å være et eneveldig monarki til å bli et konstitusjonelt monarki. Grunnloven slo fast paragraf for paragraf ansvarsfordelingen mellom kongen som utøvende makt, Stortinget som lov­ givende makt og domstolene som dømmende makt. I tillegg slo Grunnloven fast hvordan monarkens innsettelse skulle finne sted. Det står i 17. mai Grunnloven:

Kong Haakon 7. og dronning Maud iført riksregaliene i anledning sin kroning 22. juni 1906. Dette er siste gang regaliene ble båret av landets kongepar.(Samtidig foto). 6


§ 11. Saasnart Kongen, som myndig, tiltræder Regjeringen, aflægger han for Storthinget følgende Eed: "Jeg lover og sværger at ville regjere ­Kongeriget Norge i Overensstemmelse med dets Constitution og Love; saa sandt hjelpe mig Gud og hans hellige Ord!" Er intet Storthing paa den Tid samlet, nedlægges Eden skriftlig i Statsraadet og igjentages ­høitideligen af Kongen paa første Storthing. § 12. Kongens Kroning og Salving skeer, efterat han er bleven myndig, i Trondhjems Domkirke paa den Tid og med de Ceremonier, han selv fastsetter. Dermed var det Grunnlovsfestet at St. Olavs gravkirke heretter skulle være Norges offisielle kroningskirke. På bakgrunn av dette ble domkirken i Trondheim restaurert og gjenreist utover på 1800-tallet. Ettersom Norge høsten 1814 ble tvunget inn i en personalunion med Sverige under felles konge og felles utenrikstjeneste, skulle Grunnlovens bestemmelse nå settes ut i live. Vår første unionskonge, kong Carl 13. avsa eden i henhold til paragraf 11. Imidlertid tillot ikke helsen at han tok veien til Trondheim for å la seg krone som norsk konge. Kroningsparagrafen ble først aktuell i 1818 da kong Carl 14. Johan skulle krones. Han ble først kronet i Storkyrkan i Stockholm 11. mai 1818, som svensk konge. Hans kroning som norsk konge fant sted i Trondheim 7. september samme år. På det tidspunkt hadde det gått 304 år siden den siste kroningen fant sted i Norge. Ettersom Norge manglet både regalier og kroningsutstyr, ble dette bestilt og bekostet av kongen selv. Stortinget skulle bevilge de nødvendige midler, men da diskusjonen i forhold til hvor mye som skulle bevilges trakk ut, valgte kongen å skjære igjennom og selv bekoste det hele. Monarkens krone er utført i 20 karat gull og besatt med perler og edle steiner. Den er utført i Stockholm av gullsmeden Olof Wihlborg. Det er ikke kjent hvem som har tegnet den. Kronen er typisk for empirestilens gullsmedkunst og utmerker seg gjennom sitt rike gullsmedarbeid og bruken av fargesterke edelsteiner. Mest i øyenfallende er kroneringens midtstein, en 6,3 cm høy oval grønn turmalin, muligens grønn beryll. Steinen var i følge tradisjonen en gave til Carl Johan fra den brasilianske ambassadøren i Stockholm. Fra kroneringen går åtte bøyler, fire utformet som gjennombrutte laubærblader mens de fire øvrige er dekket av et rikt ornamentert mønster av siselert eikeløv i matt gull besatt med flerfargede edelsteiner og hvite perler montert som små eikenøtter. De åtte bøylene forenes på toppen og bærer en liten blåemaljert globe med forgylte stjerner, perlebånd og et kors med ametyster på toppen. Også septeret og rikseplet er utført i Stockholm. Disse er utført i forgylt sølv av den svenske gullsmeden (Erik) Adolf Zethelius, som også har utført salvings­ hornet. I tillegg kommer riksverdet, som Carl Johan mottok som fransk marskalk av keiser Napoleon. I følge tradisjonen bar Carl Johan dette sverdet i slaget ved Leipzig 1813, da han var med og nedkjempet sin tidligere keiser. Som rikssverd ble klingen bearbeidet slik at sverdet skulle samsvare med sin nye funksjon. Gravyren, som spiller på unionen mellom Norge og Sverige, viser moder N ­ orge 11


som rekker moder Svea hånden i vennskapelighet. I tillegg anskaffet Carl J­ ohan nytt riksbanner og egne kroningstoler for bruk under kroningsseremonien. ­Etter kroningen skjenket kongen regaliene i gave til den norske stat. Den europeiske kroningsseremonien har utviklet seg som en kombinasjon av kristen, østromersk og vestlig tradisjon. Tradisjonelt har seremonien inneholdt edsavleggelse, salving av monarken som Guds utvalgte, kroningsakten med overrekkelse av regaliene som symboler på monarkens verdslige makt, samt velsignelse av monarkens kongegjerning. Disse fire elementene inngikk

Christian Michelsen setter i kraft av å være landets statsminister kronen på kong Haakon 7.s hode. (Andreas Bloch, Stortingsarkivet). 12


også i Carl Johans norske kroning. Ettersom han ikke hadde rukket å avlegge eden i henhold til Grunnlovens § 11 ble denne avlagt som del av kroningsseremonien. I motsetning til salving- og kroningsakten var og er fortsatt i vår tid edsavleggelsen den statsrettslige akten i forbindelse med et kongeskifte og ­dermed en direkte videreføring av middelalderens kongehyllinger. Bortsett fra at våre senere konger avla eden før de ble kronet, kom Carl ­Johans kroning til å danne mønster for de kommende norske kroninger. At Norge nå var blitt et konstitusjonelt monarki ble i seremonien synliggjort ved at forrettende biskop og statsminister i fellesskap satte kronen på monarkens hode. Da dronning Desideria fortsatt var bosatt i Paris under kroningen i 1818 var det enda ikke behov for egne regalier for dronningen. Dronningens regalier ble først anskaffet i 1830 i forbindelse med hennes planlagte kroning i Christiania. Disse regaliene ble bekostet av den norske stat, men også her ble krone, septer

Arvefyrstekronen ble anskaffet i 1846. Den ble ­tegnet av maleren Johannes Flintoe og utført av Christiania gullsmeden Hermann Colbjørnsen Øyseth. (Foto: Lasse Berre. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider).

13

Kong Carl 14. Johan ga rikssverdet i gave til Den norske stat i anledning sin kroning i 1818. Carl Johan hadde opprinnelig, som fransk marskalk, mottatt sverdet i gave fra keiser Napoleon 1.I slaget ved Leipzig 1813 bar han sverdet da han var med å ned­ kjempe sin tidligere keiser. (Foto: Lasse Berre. ­Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider).


og rikseple utført i Stockholm. Dronningens krone er sannsynligvis utført av den velrenommert hoffjuveleren Marc Giron og er tydelig inspirert av den svenske dronning Louisa Ulrikas krone fra 1751. Kronen er utført i gull og forgylt sølv, besatt med perler og ametyster som utgjør hovedsteinene. Septer og rikseple er utført av Erik Lundberg. Også disse er i forgylt sølv og besatt med perler og ametyster. Regaliene ble ytterligere supplert i 1846 i anledning kong Oscar 1. og ­dronning Josefines planlagte kroning. I den anledning ble det etter svensk ­tradisjon anskaffet en krone for tronarvingen, den såkalte arvefyrstekronen. Dette er en åpen fyrstekrone utført i flerfarget gull besatt med norske ferskvannsperler, ametyster og peridoter foruten slepne glassbiter i flerfarget glass. Forbildet for kronen er den svenske arvefyrstekronen fra 1650. Den norske ­kronen er tegnet av maleren Johannes Flintoe og er utført av Christiania gullsmeden Herman Colbjørnsen Øyset. Kronen er den eneste av regaliene som aldri har blitt brukt. I 1846 ble i tillegg kroningsutstyret supplert med fire kroningskåper, et ­salvingsknefall og baldakiner for prosesjonen. De siste er gått tapt. Kroningsutstyret ble på nytt supplert i 1873 med ny kroningsstol for bruk under kroningsakten. Denne er tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og ble skåret i valnøttre av billedhuggeren Erik Glosimodt. Regalier og kroningsutstyr inkludert supplementer ble benyttet under kong Carl 15. og dronning Louises kroning 5. august 1860, under kong Oscar 2.og dronning Sophies kroning 18. juli 1873 og under kong Haakon 7. og dronning Mauds kroning 22. juni 1906. Ved sistnevnte kroning ble for øvrig Bernadottekongenes riksbanner fra 1818 erstattet med et nytt banner tegnet av billedkunstneren Eilif Peterssen. Samtlige av disse tre kroningene fulgte i all hovedsak kroningsseremonien innført av kong Carl Johan 1818. Ikke desto mindre kom kroningen i 1906 til å provosere den internasjonale pressen da forrettende biskop og statsminister Christian Michelsen i fellesskap satte kronen på kong Haakons hode, slik norsk tradisjon tilsa. Hva den internasjonale pressen oppfattet var statsministeren som i 1905 hadde sparket kong Oscar 2., nå bokstavelig talt kronte sitt verk. Kroningen i 1906 ble den siste i Norge og i Norden. Danskene hadde sin siste kroning i 1840, mens svenskene hadde sin siste i 1873. I 1908 ble kroningsparagrafen opphevet av Stortinget. Dermed var det for Norges vedkommende slutt på en mer enn syvhundre år lang kroningstradisjon. Kroningsseremoniens siste del - velsigningen av kongegjerningen – er imidlertid ført videre gjennom signingen av kong Olav 5. 22. juni 1958 og signingen av kong Harald 5. og dronning Sonja 22. juni 1991. Geir Thomas Risåsen

14


Akershus Slotts Venner Tale ved årsmiddagen 11.10.07

I denne sal, etter at solen har gått ned bak Kolsås, med blafrende lys, høstens vakreste frukter på bordet, hvite duker og stivkledde kelnere, kan det synes som om alt er slik det alltid har vært, at tiden har stått stille siden vi møttes sist, mange av oss, omtrent til samme tid, ved det samme bordet i det samme rommet badet i det samme duse høstlyset for ett år siden. Kanskje ble det kastet en ­Tornerosesk fortryllelse over stedet og oss den gang i oktober i fjor? Her har vi visst våknet til live igjen, våknet opp som for et år siden, og som året før det, våknet opp og fortsatt med Bristols møre servering og lune viner, som om ikke noe var skjedd, som om tiden har stått stille, i mellomtiden. Vi har kanskje fått en annen bordkavaler siden heksa var her med tryllestaven og vi sovnet inn ved bordet en gang i fjor høst, bare for et år siden, noen av oss er blitt om mulig ennå litt hvitere eller tynnere i håret, noen savner vi, ikke minst vår venn Stephan Tschudi-Madsen, hans gode hånd hvilte over disse salene i 50 år. Kan hende noen av dere er blitt litt klokere, kanskje litt trettere her og der, men ellers er det meste som før, ser det ut til. Står da tiden stille? Geir Thomas Risaasen har i sitt foredrag spent opp for oss, underfundig og lærd, et stort lerret med mange bilder, der hundreårene ble tolket gjennom riksregalienes historie. Det er historien om Norge i mange k ­ apitler, gjennom symbolladete og kostbare gjenstander som har fulgt utøvelsen av makt og autoritet, langsomt, tungt, de samme symboler som ble levert fra generasjon til generasjon, som for å slå fast at noe er varig, noe står fast gjennom århundrene, noe er tilsynelatende helt urokkelig. Jeg tror de må skule litt mismodig og misunnelig bort til oss, byrådskamerater og ordførerkandidater som akkurat i kveld sitter nede i Rådhuset, der de krangler, på fjerde uken, om noen langt mer rotete og utydelige måter å overføre makt og ordførerkjede på. Selv ikke på Akershus står tiden helt stille. Men tiden her går langsomt, uhyre langsomt. På en aften som dette kan vi markere denne langsomhetens kvalitet. Alt er ikke som før, ikke helt. Planeten utenfor vinduene er blitt litt mer ­uregjerlig, litt mer skadeskutt, på det siste året, om enn kanskje ganske umerkelig for de fleste av oss. Grønlandsisen smelter, men langsomt, vi kan stadig gå tørrskodd hit til Akershus. Men det er kanskje blitt ennå litt tydeligere for oss hvordan det der ute angår oss. Vi kan ikke lenger beskyttes mot verdens ondskap og ulykker, som for et par århundrer siden, av noen svarte og tunge kanoner som pekte advarende fra vollene utover sjøen og nedover nabogatene i Kvadraturen. Ingen adelsmann eller konge med juvélbesatt krone kan nå 15


stenge portene på Akershus, ta med seg nøkkelen inn på sitt soverom, slå seg for brystet med sitt septer og riste på sin lange purpurkappe og si – ”her regjerer jeg, nå stenger jeg verden ute, her er det jeg som bestemmer”. Det ville jo vært ganske latterlig, i vår tid et eventyr for barn. Den siste gjesten som spiste middag her, i dette rommet, før oss, var ingen beskyttende konge eller ridder i rustning, ingen loslitt adelsmann med krone og septer, det var fattiggutten og skopusseren Lola, som kom hit som Brasils president, fra et land som plutselig angår oss direkte og som vi nå må stå på god fot med. Slik kunne det ikke ha vært for noen år siden, tiden endres, men sett fra vårt perspektiv her i Romerikssalen, endres tiden ganske langsomt. Akershus festning er det mest tidløse, det mest permanente tegn på at det bor folk og er formet samfunn i dette landet gjennom 700 år, at det er en slags mening og logikk i denne rare og rotete byens langstrakte historie. Borgen ligger urokkelig oppe på klippen. Bylivet rundt den har vært omskiftelig, fra varm sommer til hustrig vinter, den har vært innhyllet i tåke eller pisket av regn. Høstløvet på vollene har falt, og nytt liv har spiret i en ny vår. Rundt den og i den har folk kranglet og akkedert, hvisket og ropt, elsket og hatet, drevet politisk intrige, handlet og snytt, tapt og vunnet valg, kronet helter og murt andre inne i uinntagelige hvelv. Magistrater og ordførere har kommet og gått, kommandanter har vært skiftet ut i en uendelig rekke, og allikevel ligger den her, traust som for å minne oss om at det er nå ikke så mye om å gjøre, det er bare tiden som puster nokså umerkelig, i det lange løp. Til tider har det gått litt hardere for seg, for hundre år siden ble det av en aller annen grunn hugget tunneler i fjellet under her, det var visst for at godstoget skulle komme frem, og det ble anlagt kaier og bygget noen traurige havneskur i grå betong, slik at kaffesekkene fra Brasil og appelsinkassene fra Marokko skulle få tak over hodet. Havnekranene durte og gikk døgnet rundt, larmen fra bygatene sivet opp hit, Rådhustårnene inne i Pipervika varslet en mer hektisk døgnrytme. Det tar nok på den gamle borgen, den ligger ikke aldeles upåvirket av all denne aktivitet, av de hektiske tidsskiftene. Tak må skiftes også her, noen murerer sprekker opp og må mures opp igjen, til stor pengeinnsamlende alarm i avisene, båten fra Brasil er skiftet ut med cruisskipene fra Miami og St. Peters­ burg, noen voldsomme beist som med sine 12 etasjers kakofoni av krom og vimpler og leddkledde muntre turister av alle avskygninger øser litt liv utover de gamle murer, slik at festningens uinntagelige patina av høytidelighet formelig setter både historien og samtiden i halsen. Men så faller igjen natten på, lydene fra byen stilner, skipene stikker kurs sydover, fiskerne fra kaiene rusler hjemover, månen henger høstrød over Kolsås. Og så, i det tidlige lyset neste morgen, er alt igjen som det alltid var, hundreårene glir bare umerkelig forbi, festningen ligger her på klippen som om ikke noe var hendt, ikke noe kunne hende, langsomheten bekreftes, tårnklokken har stått i noen hundreår, tiden slår bare noen nesten umerkelige slag.

16


Vi omgis i våre liv hele tiden av døgnfluer, av det aktuelle og det nye og det uprøvde, av det som krever vår oppmerksomhet, ikke fordi det er så makeløst eller betydningsfullt men fordi det tilsynelatende er noe nytt, noe som er ­akkurat her og nå, noe vi må fange inn i det det farer forbi vinduet, treffet blikket. Så er det borte, som gårsdagens avis, kjendis-sladderet i ukebladet, TV-komedien, de siste påfunn som skal fange oppmerksomheten en stakket stund, enten det er på politikkens ellers kunstens eller butikkvinduets scene. Men noe blir ­værende, noe biter seg fast på klippen og overlever tidens tann, noe blir stående etter oss, noe får rollen som dokumentasjon av de historiens lange linjer som avisene og handlekurvene og dagliglivets sløve blikk ikke fanger inn. Man kan godt tenke seg byer som ikke er holdt fast i noen historie, der det bare er samtiden som regjerer, uhemmet. I Kina opplever vi slike byer, skyskraperne skyter opp som ville og glinsende vekster utover landsbygda, uten retning, uten å rammes inn av noe, tilsynelatende uten å tilhøre noe sted eller noen tid, uten tilhold verken i kultur eller folkeskikk. I de arabiske emiratene ser vi det samme langs strendene og innover i ørkensanden, og i Amerika, særlig ute i midt-vesten. Historien, i hvert fall den de vedkjenner seg, er kort, hemningene er få, motet er stort, og tid til refleksjon har de ikke. For noen av oss kan det oppleves både forvirrende og ubehagelig, som om det er vanskelig å finne fotfeste, vanskelig å finne noen brukbar målestokk for hva som godt og dårlig. Hvis dette er svaret, hva var spørsmålet? I Oslo er vi gitt noen grenser for hva vi kan gjøre, noen åser og en fjord som rammer oss inn, noen hus og noen akser og noen steder som vi holder for hellige, i hvert fall nokså hellige. Og så har vi Akershus som har ligget på sin klippe og ruget over byens skjebne i 700 år, slikket sine sår og stort sett kommet fra det med helsa i behold. Dette er kraftige ledetråder som jeg tror mang en kinesisk og amerikansk og arabisk bybygger kan misunne oss. Og det er ledetråder som er så sterke, så livskraftige at de stort sett klarer å leve opp til dagens utfordringer. Et nybygg på nedre festning understreker bare hvor viktig det er at historien skal få puste, at endringer skal kunne skje, også her, bare de skjer innenfor den respekt og skikkelighet som stedet og historien krever. Det er blitt et flott bygg for forsvarsledelsen, fordi de som bygget det tenkte seg om og lyttet til historien, før de bygget. Så er det kanskje også flott med noen svære beist av noen cruiseskip utenfor de gamle murene noen sommermåneder, det gir et fyrverkeri av kontraster, det er som om hele verden klapper til kai og hilser den gamle borg, for så å forsvinne like stille som de kom. Det er i kontrastene det skapes liv, inviteres til undring, til glede. Det er ikke godt for noe om alt blir like pent og rent og høflig og ufarlig. Det blir i hvert fall ikke sannferdig. Byer har alltid levd av kontraster, av det uforutsigbare og det fremmede, av utfordringene og usikkerheten mer enn av det kjedsommelig avklarte. Vi må aldri frede Akershus festning, aldri frede i betydning putte den i møllpose eller bevare den uforandret under skuddsikkert glass. Festningsområdet må få puste, ta opp i seg også det beste av vår tids bidrag. Vi må fortelle og 17


fortolke historien om Akershus ikke bare i gammel snirklete skrift men også med vår tids språk og metoder for formidling, til vår tids mennesker, for å tilfredsstille også vår tids nysgjerrighet. Jeg tror det verste som kunne skje med Akershus, som denne nasjonens og denne byens viktigste historieformidler, er om vi respekterte den i hjel, gjorde den til død stein og tegl og møbler fordi vi ikke våget å bruke den for alt den er verdt, for storøyde turister med blått hår og kameravesker, for barnelek og potetgullgumling, for skumringens kurtise på vollene, for kommandantens marsjerende æresgarder og for middagen til skomakersønnen Lola, for skrøn og skrømt og spøkelser i dype fangehull, og for oss, venner av Akershus, som ennå en gang møtes ved det blomsterdekkede bord for å forsikre hverandre om at, jo, den står her ennå, sterk som en påle, klippen som byen hekter sin historie og sin skjebne til, og den er fortsatt brukbar, inviterende, den angår oss fortsatt, fordi den er viktig for oss på langt mer direkte måter enn døde ting vi passerer langs veien gjennom våre ulike historier og reisemål i livet. Den sover ingen Tornerose-søvn. Men vi vet vi skal være forsiktige med den, at sprekkene i murene må tettes, ennå en gang, at vi skal slutte å sprenge hull i fjellet eller bygge kornsiloer i nabolaget, at vi skal respektere festningens egen langsomhet, dens egne stemme. Så hører det med at gulvbordene blir litt slitt, og at muren slår en og annen ny sprekk. Peter Butenschøn

Meny

Musikere: Cathrine Bothner-By, sopran Vegard Lund, lutt

Årsmøte-middag 11. oktober 2007

Dans: Akershus Slottsdansere Corps de Guarde

Viner

Meny

Les Gres 2005

Salat av parmaskinke og parmesan

Palacio De La Vega 2002 Crianza

Urtekrustade, tomat- og olivenragu, grønnsaker, smørglasserte poteter, rødvinsjy

Churchill´s 1994

Vaniljeis, sjokoladesaus

Chardonnay-Viognier

olivenolje, bruschetta

Ovnsbakt Kveite

Solbærmousse

Vintage Port

18


Utflukt Hvaler

Den (her settes datoen inn) la 60 deltakere fra venneforeningen ut på den årlige utflukt. I strålende vær gikk turen langs E 6 gjennom Akershus og Østfold til Fredrikstad og Hvaler. Ekstra bonus fikk vi som følge av ”fly showet” på Rygge flyplass hvor vi ble vitne til både fly og helikopter ”stunts”. Vel om bord i MS Magerøy konstaterte kapteinen at for mye vind gjorde det betimelig å holde seg innasjærs. Konservator ved Norsk Folkemuseum, Inger Jensen var vår guide underveis. Hun har nylig skrevet Hvalers historie og ga gruppen en interessant innføring i historie, geografi, anekdoter mv som knytter seg til øygruppa. Turen inn mot Fredrikstad ble akkompagnert av ferske ”Hvaler reker” m/tilbehør. Vi ankret opp nedenfor Gamlebyen og fikk oss en spasertur gjennom det tradisjonelle lørdagsmarkedet med mange tilbud av gamle og nye ting. En nydelig tur med flott vær, interessante opplevelser og hyggelige likesinnede. Ref/Tor Sannerud

19


ÅRSMELDING AKERSHUS SLOTTSDANSERE SESONGEN 2006/2007

Akershus Slottsdansere besto for et års tid siden av totalt åtte medlemmer. Da det viste seg at antallet aktivt dansende sesongen 2006/ 2007 så ut til å bli ikke mer enn seks personer, iverksatte dansegruppen en liten vervekampanje som resulterte i fire nye medlemmer. En herre og tre damer. Det er derfor pr. oktober 2007 totalt elleve medlemmer som er tilknyttet Akershus Slottsdansere. Det hadde vært ønskelig med noen flere medlemmer, gjerne menn, slik at ikke alle danserne nødvendigvis må delta på alle forestillinger gruppen er involvert i. Derfor hvis det er noen som har lyst til å prøve seg eller kjenner noen som har lyst til å forsøke- ta gjerne kontakt med oss! Denne siste sesongen har dansegruppen ved god hjelp av Kommandanten fått anledning til å øve i kantinen i bygning 13 istedenfor salen i bygning 18. Selv om det nye lokalet har et forholdsvis lavt tak, innehar det et behagelig tregulv som tar vare på våre føtter i forbindelse med treningstimene og som derfor er velegnet for dans. Her har dansegruppen hatt sine øvingskvelder på mandager gjennom høst, vinter og vår. Sesongen 2006/ 2007 var vår siste sesong med Gudrun Waadeland som ansvarlig for SAKK og hennes ektemann Svein Erik Brodal, begge som meget aktive skuespillere. Det er sistnevnte som i samarbeid med sin hustru har forfattet og redigert de historiske spillene som dansegruppen har vært så heldige å få deltatt i under disse årene ved Akershus Festning. Ved " deres pensjonering fra sitt virke" er også en epoke for dansegruppen over. Dansegruppens medlemmer vil derfor gjerne også få benytte denne anledning til å takke for godt og interessant samarbeid gjennom disse årene. Det har vært morsomt, interessant, utfordrende og lærerikt å ha fått anledning til å være med på å ­levendegjøre historien tilknyttet Akershus Festning og Norge på den måten som har blitt utført under disse årene som SAKK har vært i funksjon. Dansegruppen vil også gjerne benytte anledningen til å rette en stor takk til Tull Engø Kloumann som har stilt sin tid og meget store kunnskaper til rådighet for oss i form av tegning og utforming av tidsriktige kostymer fra tre tidsepoker. Disse er laget på en slik måte at de bringer glede og verdighet til den personen som bærer dem og de formidler et korrekt synsinntrykk og bilde av de tidsepokene kostymene representerer. Hun har formidlet mye til oss om hva som er korrekt og tidsriktig når det gjelder antrekk og klesdrakter, og dette er dansegruppen henne meget takknemlig for. Vi i dansegruppen kommer til å se tilbake på samarbeidet med disse tre personene med stor takknemlighet for deres måte å viderebringe norsk historie til 20


oss i Akershus Slottsdansere. Dansegruppen kommer til å ta disse erfaringene og den lærdommen de har overbrakt oss med oss videre i kommende år. Akershus Slottsdanseres fremtid er i skrivende stund noe uviss, men dansegruppens medlemmer ser tross det lyst på fremtiden og de utfordringer denne medfører. Dette vesentlig grunnet den historiske ballast vi har mottatt under disse 14 årene som gruppen har vært i funksjon og har utviklet seg ved hjelp av vår utmerkede og meget dyktige instruktør Brit Ingrid Wang som under en årrekke bisto dansegruppen i innstudering av nye danser. Denne bakgrunnen samt Akershus Slotts Venners aktive interesse og engasjement for at dansegruppen skal bestå og utvikle seg kombinert med dansegruppens egne ivrige medlemmers engasjement og SAKKs historiske skuespill har brakt dansegruppen dit den befinner seg pr. dags dato. Dansegruppens medlemmer har lagt ned så meget energi og ressurser i Dansegruppens indre liv og innstudering av nye danser at vi gjerne vil fortsette å eksistere i mange år fremover. Det har vært en ære å få sette ut i livet Akershus Slotts Venners tankegang fra 1993 om å bringe til live epoker fra Akershus festning og slotts lange og kjempeinteressante historie med våre innslag av dans og musikk under skuespillene og ved andre anledninger på festningen. Formålet er å gi besøkende og publikum en liten smak av den historien som har utspunnet seg ved festningen under dennes lange historie. Dette er både forpliktende, interessant og utfordrende samt vil være dansegruppens hovedmål så lenge vi eksisterer og vårt bidrag til å promotere Akershus Slotts Venner og derigjennom Akershus Festning. Vi ser derfor frem til nye utfordringer i kommende år.

For Akershus Slottsdansere Johannes Holm og Anne Marit Holø

21


Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur Styrets beretning for 2007

Stiftelsens virksomhet er knyttet til Akershus Festning. Gjennom hele skoleåret er det avholdt skoleprogram som belyser sentrale hendelser og begivenheter i Norges rikshistorie. Det er i tiden mai til 15. september fremført historiske spill, konserter, teaterforestillinger, historiske vandringer, militærhistorisk oppvisning og utstilling. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen med til­ hørende noter avdekkende og tilstrekkelig opplysende informasjon om driften ­gjennom året og stillingen ved årsskiftet. Etter regnskapsårets utgang er det heller ikke oppstått forhold som har betydning for vurderingen av årsregnskapet. Det er vår oppfatning at arbeidsmiljø og generell trivsel på arbeidssteder som Stiftelsen har sin virksomhet er god. Vi kjenner ikke til at det noe sted er avdekket svakheter ved arbeidsmiljøet eller de medvirkendes sikkerhet. Selskapets virksomhet er ikke forurensende verken for arbeidsmiljø eller det ytre miljø. Kostnadsført honorar til revisjon utgjør kr. 7.018,00,-?. Regnskapet er gjort opp med et underskudd på 124,693,29,-?. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet for 2004 er satt opp under denne forutsetningen. Oslo, den 8. mars 2007 I styret for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Sverre Skletnes Styreleder

22


FORSVARETS LEDELSESBYGG PÅ AKERSHUS FESTNING

offisielt åpnet av H. M. Kong Harald 30. august 2007. Grete Jarmund Artikkelen er basert på Byggekunst 2 – 2007. I forbindelse med omleggingen av Forsvaret besluttet Stortinget i 2002 å etablere et nytt ledelsesbygg for Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet på Akershus festningsområde. Prosjektet består av et nybygg og en ombygging av deler av det eksisterende festningsanlegget, den såkalte Verkstedbygningen, som sammen med det tilliggende Arsenalet ble planlagt som del av et storkvartal av arkitektene Schirmer og von Hanno etter at nedre vollanlegg ble fjernet på midten av 1800-tallet. Akershus festning er preget av mange historiske lag. Noen av lagene er ­tydelige, som Schirmers og von Hannos kvartalsplan, mens andre lag kan ­karakteriseres som tilfeldige eller ufullførte. Akershus festningsområde representerer slik sett en kontinuerlig prosess av tilblivelse og transformasjon som prosjektet har søkt å bevare og tydliggjøre. Programmet for ledelsesbygget krevde en transformasjon med et overordnet mål; å utvikle en moderne kontororganisasjon med god intern kommunikasjon mellom avdelingene. Anlegget representerer en åpen og tilgjengelig institusjon, samtidig som det stilles særskilte krav til sikkerhet, både i daglig drift og i ­beredskapssituasjoner. Prosjektet er utviklet i tett samarbeid med Riksantikvaren og Forsvarsbyggs antikvariske ekspertise. Arkitekter for ombyggingen av eksisterende bygninger er ØKAW Arkitekter, for nybygget Jarmund/Vigsnes Arkitekter. Bebyggelsesmønsteret er basert på et ønske om samspill mellom massive volumer, for å etablere en referanse til Schirmers og von Hannos plangrep fra 1850-tallet. De massive volumene har fått en rektangulær planutforming, men byggene imellom er gitt en friere geometri som er inspirert av tidligere historiske spor i området. Denne geometrien knytter sammen bygnings­elementene og løser den interne kommunikasjonen. Prosjektets overordnede intensjon har vært å skape en dialog med eksisterende bebyggelse. Denne dialogen er overført til valg av materialer, overflater og farger. Den mørke valøren på teglen i de tyngre delene av nybygget har klar referanse til teglbruken i Arsenalet og Verkstedbygningen. Nybyggets veggliv har fått en geo­ metrisk planutforming med referanse til den tidligere kurtinen og bastionanleggets geometri. Den eksisterende hagestrukturen og tomtas høydeforskjell har inspirert og muliggjort løsninger for et sammensatt rom- og funksjons­program, der både behov for åpne kontorløsninger og krav om tilstrekkelig dagslys er imøtekommet. Forsvarets ledelsesbygg huser 560 kontorplasser på til sammen 17.200 kvadrat­meter og har en kostnadsramme på 580 millioner kroner. Bygget ble 23


Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning, tegnet av arkitektene Jarmund / Vigsnæs og ØKAW Arkitekter. Foto: Nils Petter Dale. 24


Forsvarets nye ledelsesbygg på Akershus festning

25


Styrets årsberetning for 2006/2007

Styremøter

Styret har i perioden hatt fem styremøter. I tillegg har det vært flere arbeids­ utvalgsmøter med formann, viseformann og sekretær. Det har vært et nært praktisk samarbeid med Akershus Kommandantskap.

Økonomisk situasjon

Foreningens økonomi er i god orden. Årsregnskapet er avlagt under forut­ setning av fortsatt drift. Årsregnskapet viser et overskudd på kr. 51.021,-, mot kr. 83.762,- i forrige regnskapsår. På tross av lavere driftskostnader er årets overskudd noe lavere enn fjorårets. En hovedårsak er at foreningens bøker nå selges direkte av slottet, slik at inntektene går uavkortet dit. Etter styrets mening gir det fremlagte årsregnskap med noter et rettvisende bilde av foreningens økonomiske resultat og stilling. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret RC Oslo AS, med Erling Rønneberg som styrets kontaktperson. ­Deloitte har vært foreningens revisor.

Akershus – omgivelsene

Nytt bygg for Forsvarsdepartementet og forsvarets sentrale ledelse på Nedre Festning er tatt i bruk og formelt innviet 30.8. Dette er en viktig del av en miljømessig og arkitektonisk oppgradering av området. Arbeidet med opprusting av Akershuskaia står stadig i stampe, idet området inngår i en overordnet planprosess for Fjordbyen. Det forventes politisk avklaring i løpet av kommende år. Styret har deltatt i debatten om cruisetrafikkens bruk av Akershusstranda.

Medlemsmøter

Det har vært avholdt to arrangementer for medlemmer på Akershus i løpet av våren 2007. 12.4 ble det invitert til omvisning i det nye forsvarsbygget på Nedre Festning (ISL-bygget). Kommandant Geir Holmenes var vert, med innlagte møter med forsvarsminister Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen. 8.5 var det omvisning på festningen med Stephan Tschudi-Madsen, med tema ’Middelalder og Maidager’. Begge arrangementer var svært godt besøkt.

Historisk utflukt

Årets tur gikk 25.8 med buss til Hvaler. MS Makø tok om bord ca. 60 medlemmer 26


på Skipstadsand på Asmaløy. Under meget kyndig veiledning av Hvaler­ historiker og sjefkonservator med Norsk Folkemuseum Inger Jensen gikk båten innaskjærs, med servering av ferske Hvalerreker og drikke. Turen endte i ­Fredrikstad med rusling gjennom Gamlebyen, og buss tilbake til Oslo.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har også i år gjennomført et imponerende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten, med et utall arrangementer. Stiftelsens leder ­Gudrun Waadeland gikk av i september og ble avløst av Mari Hjelmtveit. ­Formannen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Akershus Slottsdansere

Danserne er aktive og ønsker flere engasjementer. Danserne vil opptre på ­foreningens årsmiddag på Akershus 11.10.

Strategi for foreningen

Det foregår en vurdering av fremtidig forvaltning og drift av Akershus Slott og Festning, noe som ikke minst berører forholdet til det sivile samfunn, til publikum og til kulturarrangementer. Styret i foreningen har i løpet av året hatt samtaler med Kommandanten om dette, og avventer innføring av ny organisasjonsmodell. Styret har vært særlig opptatt av samarbeidet med andre venneforeninger og organisasjoner innenfor Akershus.

Medlemsforhold

Foreningen hadde pr. 1.8.2007 til sammen 500 medlemmer, herav 6 æresmedlemmer, 108 livsvarige medlemmer, 10 firmamedlemskap, 1 studentmedlem og 375 årlig betalende medlemmer.

Sekretariat

Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård på Bogstad i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er Bogstad Gård, Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 065200 og e-post adresse: birgitte.espeland@bogstad.no. Det daglige samspillet med ­Bogstad Gård vurderes av styret som en betydelig styrke for foreningens arbeid.

Hjemmeside

Det er opprettet egen hjemmeside for foreningen på internett; www.akershusslottsvenner.no.

27


Oslo, 07.09.2007

28


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap

Note

2006/2007

2005/2006

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter

201 000

207 362

1 000

0

19 500

33 000

0

21 348

0

5 004

221 500

266 714

3 137

0

14 142

17 034

139 164

139 165

33 650

32 775

0

2 700

190 093

191 674

31 407

75 040

Renteinntekter

21 513

12 694

Finanskostnader

1 899

3 972

Sum finansposter

19 614

8 722

Årets overskudd

51 021

83 762

Gaver Annonser Salgsinntekter Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Årsmøte/arrangementer

3

Husleie, kontorhold Lønn, honorar

2

Årsskrift Møtekostnader Sum driftskostnader Driftsoverskudd

FINANSPOSTER

29


AKERSHUS SLOTTS VENNER Balanse pr. 30.06

Noter

2007

2006

4

33 297

28 848

Bankinnskudd

933 049

884 312

Sum eiendeler

966 346

913 160

757 635

673 873

51 021

83 762

808 656

757 635

94 375

99 500

29 315

16 283

OMLØPSMIDLER Fordringer

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalt medlemskontingent

1

Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift

34 000

39 742

Sum kortsiktig gjeld

Kortsiktig gjeld

5

157 690

155 525

Sum gjeld og egenkapital

966 346

913 160

Oslo, 07.09.2007

30


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2007

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2.halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Det er ikke utbetalt honorar til styret eller revisor. 2006/2007

2005/2006

65 000 9 164 65 000 139 164

65 000 9 165 65 000 139 165

114 666 117 802 -3 137

143 761 138 757 5 004

Til gode royality

19 692

21 348

Utestående kontingenter Påløpne renteinntekter

1 250 12 355 33 297

500 7 000 28 848

0 32 500 1 500 34 000

3 617 32 500 3 625 39 742

Honorar sekretær Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

Note 4 Fordringerer

Note 5 Påløpne kostnader Påløpne kostnader Honorar regnskapsfører Forskuddsbet.kontingenter

31


32


Styret i Akershus Slotts Venner 2007

Formann:

Peter Butenschøn, på valg

Nestformann:

Karin Berg, på valg

Medlemmer:

Magnus Landmark Erling Rønneberg Grete Jarmund, på valg Henrik von Bärnholdt, på valg Guy Tschudi-Madsen

Suppleanter, alle på valg: Thor Gunnar Næss Tor Sannerud Christian Syse

Alle ønsker å fortsette!

33


STATUTTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER § 1. ”Akershus Slotts Venner” er en forening som har til formål å arbeide for å bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale samt å medvirke til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende. Foreningen støtter og organiserer forskning vedrørende ­anleggets historie. § 2. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. § 3. Foreningens styre bestemmer til enhver tid hvorledes foreningens midler skal anvendes og kan ellers treffe en hvilken som helst beslutning på ­foreningens vegne.

Styret har ansvaret for at foreningens midler forvaltes på betryggende måte. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Styret kan ansette regnskapsfører.

Foreningens signatur innehas av formannen, eller i hans forfall av vise­ formannen.

Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. Styret kan ansette sekretær.

§ 4. Styret består av 7 medlemmer som velges av årsmøtet. Innen sin midte velger det selv sin formann og viseformann. Hvert år er vekselvis 4 og 3 medlemmer på valg. Det skal være 3 varamenn for styret, som er på valg hvert år. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten den til enhver tid fungerende statsråd for det departement Akershus Slott sorterer under, et medlem av Komitéen for Akershus Slott og Festningsområde og en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Minst ett medlem av styret skal være en aktiv forsker innenfor arkitektur, kunst­eller kulturhistorie. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. 34


Forslag til valg av styremedlemmer og varamenn fremmes normalt gjennom en valgkomité på 3 medlemmer som velges for 2 år ad gangen. Før valg­ komitéen fremmer sitt forslag, skal den konferere med styret. § 5. Foreningens regnskapsår er fra 1. juli til 30. juni. Regnskapet skal føres i samsvar med god regnskapsskikk. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Årsregnskapet skal ­behandles i styremøte.

Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet.

§ 6. Årsmøtet holdes om høsten. På årsmøtet behandles:

a) Styrets beretning b) Regnskap c) Fastsettelse av kontingent. d) Valg av styre med varamenn e) Valg av revisor f) Valg av valgkomité (hvert annet år) g) Andre saker som er nevnt i innkallingen

Saker som et medlem ønsker tatt opp på årsmøtet, må meldes skriftlig til styret innen utløpet av august hvert år.

Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomitéens innstilling, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet.

Ekstraordinært medlemsmøte kan når som helst kreves innkalt av ¼ av medlemmene eller besluttes av styret.

§ 7. Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, både i styret, på årsmøtet og andre medlemsmøter. I tilfelle stemmelikhet er fungerende formanns stemme avgjørende. Vedtektsendring krever imidlertid 2/3 flertall. § 8. Oppløsning av foreningen kan bare skje på årsmøte og da bare med 2/3 flertall. Det samme gjelder disponering av eventuelle midler. Midler som er avsatt til forskning, må i sin helhet disponeres til slikt formål. 35


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON MAGNUS H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT HANS HØEGH

LIVSVARIGE MEDLEMMER

HALVORSEN, SVEIN HARALD, REG.

AABY, MYRTLE

HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER

ANDRESEN, ANTON FR,MAGISTER..

HARTMANN, W. FINN

ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER

HEGE NORDBERG

ARNESEN, ANNE

HEYERDAHL, JENS P. D.Y.

ASTRUP, ELSE MARIE

HIRSCH, ERIK ADVOKAT

ASTRUP, ELSE

HØEG, NILS ADM.DIR.

BERG, CONNIE

HOLM, TORE A.

BERG, JOHANNES HENRIK MAJOR

HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS

BERG, KARIN

JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER.

BERG, PETER Y., VERKSEIER

JOHNSEN, ERIK SANNESS

BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K

KIERULF, AKSEL H

BJERCKE, ALF R GENERALKONSUL.

KIERULF, ANINE B GARMANN

BØCKMAN, ELSA, FRU

KIERULF, BOEL M GARMANN

BØE, ALF

KIERULF, CARL A GARMANN

BORCHGREVINK, JOHAN CHR.

KIERULF, HERMAN CHR GARMANN

BRISTOL, HOTELL A/S

KIERULF, MAGDALENE

COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL.

KIERULF, MARGARET B GARMANN

COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL.

KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE....

DAVID-ANDERSEN, A/S

KLOUMANN, TULL ENGØ

DIDRIKSEN, STIAN

KROGH, GEORG FREDRIK VON DR.

DIDRIKSEN, SYLVIA L

KROGH, LARS SKIPSREDER

ECKBO, EIVIND ADVOKAT

KVAM, ODDVAR S.

EGGE, ELINE

LAMPE, GUNNAR VON TANGEN.

ERICHSEN, GEIR, MAJOR

LANTMANNEN MILLS AS

EVENSEN, EIV. SKIPSREDER

LENTH, JØRGEN DIREKTØR

FLØTAKER, OVE ADM.DIR.

MATHIESEN, ERICH

FOSSUM, BERNT J DIREKTØR

MATHIESEN, HAAKEN CHR.

GANN, KARI

MATHIESEN, MOGENS SIV.ØKONOM.

GANN, MARIT

MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONO

GILHUUS-MOE, CARL CHR

MOHR, EVA MARIT

GJENSIDIGE, NOR

MØINICHEN, UNN INGER

36


MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK.

WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN

MOLTZAU, AASE MARIE

WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA

MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER

WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN

MUNTHE-KAAS, BUSTER M.

WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN

MUSTAD, EDLE SOPHIE

WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN

MUSTAD, JOHAN M.

WILLE GUNNAR E.

NORDBERG, ALF KRISTIAN

MEDLEMMER

NORDBERG, HEGE NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR..

AARØE, ISABELLA

NORDBERG, TITTI

AASS, CHRISTEN, SIV. ING.

PETTERSEN, KARI STAUBO

ADRIAN, LIV

RAMM, ANNA

AGERUP, WENCHE

RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE

AMUNDSEN, ÅSE SANDE

RØNNEBERG, BIRGITTE

AMUNDSEN, LARS R.

RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV

ANDÅS, HARALD

RØNNEBERG-ØSTREM, THERESE, ADVOKAT

ANDERSEN, NINA FELLING

RYDER, IVAR

ANDREASSEN, JON T

SAMSON, PER

ANDRESEN, JOHAN H.

SAMUELSEN, SIGURD

ANDRESEN, JOHAN H., JR

SCHJATVET, SIRI ELISABETH

ANKER, MARIT BRYDE, ADVOKAT

SEIP, GØRAN ROSTAD,HOFFDAME

ASTRUP, BERIT

STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR.

ASTRUP, EIVIND OG VIBEKE

STOCKFLETH, JAN BENESTAD

AUBERT, ANNE BEATE

STOCKFLETH, REIDAR EGGERT

BACKER, FRIDTJOV

STOREBRAND, ASA

BAGSTEVOLD, PETTER TH

SVERDRUP, EVA CARINE

BAMRUD, TOR

TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR

BANG, THOR SJEFØKONOM

TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER

BASTIANSEN, HELGA

TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN

BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PRO

TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP

BECH, PÅL ARKITEKT

TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE

BERG, LAI, ADM.DIR.

TSCHUDI-MADSEN, ELIZABETH

BERG, NIC.

TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT

BERG, PER CHR.

TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.,

BERG, TOVE KARIN

VELDE, BERGE GARMANN

BERGER, JACOB

WAADELAND, GUDRUN

BERGESEN, TONE

WAALER, ROBIN DIREKTØR

BEYLICH, LILLIAN

WALBY, PETTER

BEYLICH, ULF

WANG, EINAR

BIRKELAND, ALF

WANG, PER TANNTEKNIKER

BJAANÆS, CECILIE

WERRING, AGNES CECILIE

BJERCKE, CHRISTINA A.

WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER

BJERKE, EINAR REG. REVISOR

WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN

BJERKE, FINN H.

37


BJØNNES, ANDERS

ELLINGSRUD, GEIR

BJØRNE, JANN

ELSOM, ELISABETH KLEVELAND

BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER

ENG, KNUT

BLACKWELL, PATRICIA ANN

EVENSEN, JAN E.

BLIKSTAD, LIV

EVENSEN, STEIN A., PROF. DR.

BLOM, JAN

FAGERHAUG, AASE

BODUNG, KAJA

FALCK VIDAR OBERST

BORNA, EIVIND HEGGE

FALKUM-HANSEN, NINA STAUBO

BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD

FEARNLEY, THOMAS NICOLAY

BRATZ, BJØRN OLAF, ADM DIR

FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE

BRECHAN, HELENE

FINNE, HANS GABRIEL ARKITEKT

BRODAL, SVEIN ERIK

FJELDSTAD, LISE

BRUHN, KARIN LISE

FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR

BRUSTAD, RANDI F

FLESLAND, SVEIN DIREKTØR

BRUTON, DAVID L., PROF.

FLINDER, LINE RØD

BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER

FOLKESTAD, SVEIN ATLE, DIR.

BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR

FOSSUM, PER W.

BUTENSCHØN, HANS B FORLAGSDIR

FRIBERG, ODD

BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT

GAHR, CAMILLA

BØHN, ELISABETH

GALTUNG, TORE

BØRRESEN, JACOB, FLAGGKOMM.

GIHBSSON, ROLF

CAPPELEN, HANS

GJERDE, HANS

CAPPELEN, JØRGEN W FORLAGSBOK

GJERDE, KAREN HELENE

CHRISTENSEN, CAMILLA

GLOMVIK, TOR

CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT

GODELL, KARI

CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL

GRAFF, BJØRN A.

CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN

GRAM, RAGNHILD

COLLETT, PETER

GRAM, THOMAS MAJOR

DAHL, BJØRN DISPONENT

GRAM, TOM NICKELSEN

DALEN, ELIN

GRAVNING, PAMELA

DANBOLT, EINAR

GREVE, JAN REDAKTØR

DANBOLT, NIELS

GRIMSRUD TORGEIR MJØR

DEN KONGELIGE CIVILLISTE

GROTH, PETER

DITLEV-SIMONSEN, PER

GUDE-SMITH, SONJA

DOKSÆTER, ANNIKEN

GULDHAUG, ANDERS

DRANGSHOLT, MAIA

GULLI, OLAV, DR.

DREVVATNE, RANDI

GUNNARSSON, ANNE-LISE BESTYRE

DYBHAVN, THOR

HAFSTAD, KNUT

ECKHOFF, DAPHNE

HALLAN, INGER

EKERN, BJØRG R.

HALLAN, ODD DISP.

ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR

HALSNES, ODD, INGENIØR

ELLINGSEN, ASLAUG

HAMRAN, ANNE SIGRID

ELLINGSEN, BEATE

HANOA, BIRGITTA A.

38


HANSEN, KNUT WALLE

KEUL, LISE

HANSSEN, SYLVIA MARGRETHE

KIELLAND, LIV, CAND. OECON.

HASSING, ANNE-BRITT

KILLENGREEN, INGELIN

HAUG, PER OG LISE TIMM

KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT

HAUG, ROAR ARKITEKT

KOLBJØRNSEN, JAN ADV.

HEDBERG, THOR ADVOKAT

KOLLANDSRUD, KARIN

HEDIN, HANS ANDERS

KOLLANSRUD STEIN

HEGGEMSNES, JENS B., ADV.

KONSTAD, ELLEN MARGRETHE

HEIBERG, IDA WREDE-HOLM

KONSTAD, KJELL

HELBERG, RAGNHILD

KOREN, ELISABETH

HENSRUD, INGEBORG

KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM

HJELMTVEIT, EIVIND

KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV.

HOFSETH, ANNE-MARIE

KRISTIANSEN, TERJE

HOLM, JOHANNES

KROGH, ANNE LISE TIMBERLID

HOLMEN, ROLF E.

KROGH, GEORG FREDRIK VON

HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT

KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT

HOLØ, ANNE MARIT

KVAMME, ELLING PROF.DR.MED.

HOLTE, EILIF SIV.ING.

LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT

HORN, HANS HERMANN ADM DIR.

LEHMKUHL, KRISTOFER

HOVIND, BJØRN ATLE HOLTER

LETTING, KATHRINE HELLERN

HUITFELDT, ALEXANDRA

LINDBÆK, JANNIK

HUITFELDT, CARL

LORENTZEN, ERIK SKIPSREDER

HUITFELDT, HENRIK JØRGEN

LOSSIUS, MAY

HUITFELDT, JOHANNE

LUND KARI-METTE

HUITFELDT, PAUL SIVILINGENIØR

LUNDQUIST, TIRIL A ENGER

HØEGH, MORTEN

LYELL, BERIT WILDHAGEN

HØEGH, NUNNE

LYKKE-ENGER, TONE, LEGE

HØEGH, OVE

LØKKEBERG, VIBEKE

HØGLUND, JAN A. INGENIØR

LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER

INGER MARIE NORDIN

LØKKEN, ARILD ADM.DIREKTØR

JACOBSEN, LISBETH

MADSEN, KARIN

JARMUND, GRETE

MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER

JEBSEN, BETTINA FORD

MARSTRANDER, LYDER

JENSEN, INGER DONS

MATHISEN, ELLEN YVONNE

JENSEN, KARI AUNE

MEIER, KARI

JENSEN, STEINAR H

MEINICH, SVEN

JOHANSEN, LAILA S

MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP.

JOHANSEN, LEIF-KRISTIAN

MELBYE, HANS

JOHNSEN, FRITZ

MESSELT, EDVARD 1.AMANUENSIS

JOHNSEN, METTE K.

MICHELET, FREDRIK

JONES, GENEVIEVE INGENIØR

MJERSKAU, LENA J

JØRGENSEN, JENS MØRKANG

MJERSKAUG UNNI

KERTY, EMILIA

MJØS RUNE

39


MOE, HANS

RIDDERVOLD, TOVE

MOLTEBERG, KIRSTI

RIIS, ARNE

MOLTEBERG, TURID

RIMBERG, KJELL

MONN JOHN

RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR

MUSTAD, KATHARINA

RISÅSEN, THOMAS

MØRK CATO

ROBERTSEN, ELISABETH

MØST, ANNEMOR

ROBERTSEN, ROBERT

NAGVIK SVEIN ERIK

RODAHL, TOVE

NAGVIK, INGEBJØRG

ROHDE HANSSEN, STEIN, DIREKTØ

NILSEN, BJØRG WIIK

ROSANDER GERD

NISSEN, MARIT, FILOLOG

RUHS, ERIK

NORDIN, INGER MARIE

RUSTAD RIULF

NORENBERG, IVAR

RØED. MORTEN

NOSS, AAGOT

RØGEBERG, ANNE

NUMMEDAL, BRITT MO

RØGEBERG, BORGHILD

NYGAARD, EDITH MARIE

RØGENÆS, FINN

NYGAARD, WILLIAM

RØNNEBERG, BJØRN

NÆSS, THOR GUNNAR

SANNERUD, TOR

NÆSS, TORE, OBERST

SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU

NÆVERDAL, CATO DOBLOUG

SCHILLING, PETER FR. ARIKTEKT

NØKLEBYE HEIBERG, ASTRID

SCHJATVET, ADVOKAT JAN

OLSEN MARIT INGER

SCHRØDER, ENEVOLD FALSEN

OLSEN, FRED SKIPSREDER

SCHULERUD RIGMOR

OMARHAUG, BEATRIX

SELJELID, KARI

OPSTAD, MORTEN

SELVAAG, FREDERIK

ORNING, MARQUARD O. KONTREADM

SELVAAG, OLAV HINDAHL

OSBERG, SIGURD, BISKOP EM

SELVAAG, OLE GUNNAR

OTTERSEN, KNUT

SERVILLE, TONE

PERSEN, PEDER JOHAN

SINDING-LARSEN, AMUND ARK.

PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR

SKAARBERG EVA CECILIE

PETTERSEN, LIV

SKAGEN, HANS MARTIN

PLATOU, JOHN STOUD

SKAGEN, LEIF MARTIN, DIREKTØR

PRYDZ, KAREN BLANKENBORG

SKAUGEN, ANETTE

RAFTO, ØYVIND

SKLETNES, SVERRE

RAMBERG, METTE

SKULBERG, PER KRISTIAN

RAMBØL, ØYSTEIN WIIG

SKUTLE, KARI

RANGHUS, TOR ARNE

SLETTEBØ, HALDOR

REFSUM, AGGIE

SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM

REFVEM, TRYGVE

SOLBERG, EVA OG CARL ARTHUR

REKDAL, KARI WILLE

SONDRESEN, SIGURD

REMØY, AUD J

STANG, JOHAN L REKTOR

REVHEIM, TOR ARNE ARKITEKT

STEEN, AASTA, SJEFSOSIONOM

RIDDERVOLD, ESBEN

STEEN, BODIL KATRINE

40


STEEN, TORE B. DIREKTØR

ULSETH, FREDRIK PREST

STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE

UTAKER, HELGE, FELTPROST/OBER

STENVIK, ROBERT

VESTRE, MARI CAND.REAL.

STOKLASE, HILDE

VIGTEL, AUD E

STORVIK KJELL

VIK, VIDAR

STRANDE, SIGRID

VIKØREN, DAVID

STRAY, ANNE

VILLARS-DAHL, LEIF, ADV.

STRAY GWYNNETH

VINDORUM, EGIL KANSELLISJEF

STRAY, SVENN ADVOKAT

VOLDBERG, TORE AKSEL

STUHAUG, ANNE

WAHLBERG, LARS

STURLASON, SVEIN

WALLE-HANSEN, H.J.

STYRI, EVA V K

WANG, BRIT INGRID

STØRE, KNUT ARKITEKT

WEDEL-JARLSBERG, JORUNN

SVARTEBERG, BERIT

WERRING, MORTEN SKIPSREDER

SVENDSEN, HELGE J. SIVILØKONO

WETTRE, TRYGVE

SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM

WIIK, GOTFRED

SYSE, ELSE LEKTOR

WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER

SYVERSEN KJELL

WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV.

SÆBØ MAGNE PROFESSOR

WILLOCH, VIBEKE

SÆBØ, SNORRE R.

YTTERVIK, REIDUN OG ARNE

SÆTRE VIGDIS

ZEINER-HENRIKSEN, DICK

SÆTRE, TORBJØRN

ZIMMER, MARIANNE

SØLSNES, TERJE EGILSØNN

ØSTANG, ØIVIND

SØLVESEN, EVA B.

MEDLEMMER FIRMA

SØNSTEBY, MERETE SØNSTEBY, SVEN

ANTHON B. NILSEN, AS

SØRHEIM INGJALD ØREBECK, ADV.

BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S

TALLE, KRISTIAN LEGE

CONTINENTAL, A/S HOTEL

THEODORSEN, SANDRA

COOP NKL BA

THEOTOLAKIS, ALEXANDRA

ECKBOS LEGATER

THIDEMANSEN, JOHAN

FORSVARSBYGG

THORBJØRNSEN, SIMON

FORSVARSMUSEET, .

THORLEIFSSON, ANNE OFSTAD

GRAND, HOTELL A/S

THORLEIFSSON THORLEIF

HEIDENREICH, HOLDING A/S

THORNE, ELI-SOFIE

J.L. TIEDEMANNS TOBAKSFABRIK

THYHOLDT, ASTRID

KAARE BERNTSEN A/S

TJERNSLI, FRED

KONICA MINOLTA BUSINESS SOLUTION NORWAY AS

TJØNNÅS, BJØRN

OSLO MILITÆRE SAMFUNDS

TOFTDAHL, VIBEKE

STUDENT MEDLEM

TOGSTAD, THOR TOLFSBY, CHRISTIAN

BÄRNHOLDT, HENRIK VON

TRIER ØIVIND DUE TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE

41


4B Arkitekter AS

F r e d e n s b o r g v e i e n 11 , 0 1 7 7 O s l o T l f : 2 3 3 5 4 4 5 0 F a x : 2 2 3 6 4 8 11 e p o s t : 4 b @ 4 b . n o w w w. 4 b . n o

42


43


44


ADVOKAT JAN SCHJATVET ANDERS WILHELMSEN & CO AS ARKITEKTSKAP AS FORSVARSMUSEETS VENNER

45


LITOGRAFIA AS MAP ARKITEKTER V/GUY TSCHUDI-MADSEN NEOMED RUHS AS

46


TORKILDSEN, TENNØE & CO VISITOSLO ØKONOMISENTERET

47


© 2007 AKERSHUS SLOTTS VENNER * AKERSHUS SLOTTS VENNER Bogstad Gård, Sørkedalen 826 0758 Oslo Tel: 22 06 52 00/ 90 12 80 75 E-post: post@akershusslottsvenner.no www.akershusslottsvenner.no

48