50 år for Akershus

Page 1

0

.

S0ARFOR

A

-J

i

H

l I Akershus Slott/:~enner 1951-4001


-

0

SOAR FOR

AKERSHUS 1951-2001 AKERSHUS SLOTTS VENNERS JUBILEUMSSKRIFT Med Akershusbibliografi 22.VI.1300 - I.V.2001

Redaktør STEPHAN TSCHUDI-MADSEN

Billedredaktør JAN GREVE

Utgitt av ANDRESEN & BUTENSCH Ø N FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER


--·

© 2001 AKERSHUS SLOTTS VENNER Henvendelser om rettigheter til materiale i denne bok kan rettes til forfatterne av de enkelte artikler, og til de oppførte innehavere av bildene, eventuelt til forlaget ANDRESEN & BUTEN SC HØN AS Pb . 1153 Sentrum, 0107 Oslo Redaksjonskomite HARALD M OBERG og PETTER. WALBY Billedredaktør

JAN GR.EVE Bibliografien er utarbeidet av JOHAN ELLEFSEN Forlagsredaksjon: HANS B . BUTEN SCHØN Lay- out og produksjon: T - O GRAFISK AS, OSLO Korrektur: ASTRID SKÅR Repro og retusj: HS GRAFI SK AS, OSLO Bokens utgiv else e r støttet av Norsk kulturråd Trykt på Silk Art Mat Coated Bibliografi og Tabula Gratulatoria trykt på Munken Cream Printed and bound in Hungary 2001 by INTER.PR. ESS LTD 2 nd. printing

ISBN 82-7694- 091 - 9


-

g~ne?

AÆ~ÆaJ ~tfa %nn~ ~æ/ned/!bi,/n~ DD .MM. KONG HARALD V OG DRONNING SONJA


-

<<Modell 17 5 6>> med inskripsjon «Christianus Septimus>>) oppstilt på Prins Carls bastion. Disse 6 pund metall kanonene, 22 kaliber lang, er støpt på Frederiksverk kanonstøperi i Danmark. I alt 180 slike kanoner ble støpt i perioden 1765-1799; disse i det vesentlige fra 1766. Hankene som elefanthoder med snabel er typisk for danske skyts. Lavettene til en stor del av kanonene på Akershus festning er gaver fra Vennene.


-

_._ DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT Statsråden

Kjære venn av Akershus slott I OVER 700 ÅR HAR AKERSHUS FESTNING vært et symbol for vårt forsvar. Selv i dag er det stor militær aktivitet innenfor festningens gamle murer. Alle som legger veien om dette landemerke i Oslo vil samtidig oppdage at det også er et vakkert område og et viktig historisk og kulturelt senter. Gjennom århundrene har Akershus festning endret seg fra å være middelalderborg, til siden å være et renessanseslott for så å bli en festning. Den har vært angrepet en rekke ganger, men aldri erobret. Den har vært rammet av branner, forfall og ødeleggelser, men framstår i dag gjenoppbygget og restaurert. Akershus festning har en viktig rolle både som historisk kulturarv, turistattraksjon og som_ Regjeringens fremste representasjonssted. Jeg har selv ved mange anledninger hatt gleden av å oppleve slottets storslåtte saler og historiske inventar. Uten velvillige faginstanser og en rekke ildsjeler ville ikke Akershus slott og festningsområdet for øvrig vært hva det er i dag. Akershus Slotts Venner er en forening som fra dannelsen i 1951 har arbeidet målbevisst og bi1ratt til en uvurderlig oppgradering av slottet og festningsområdet. I tillegg har foreningen tatt initiativ til og stått bak flere verdifulle skriftverk om Akershus festning. Den samme utrettelige innsats har nå resultert i dette spennende verket om Akershus Slotts Venners historie. Jeg anbefaler på det varmeste alle som ønsker å utvide sin kunnskap om og interesse for Akershus festning å lese 50 år for Akershus. Boken beskriver festningens historie og det enestående arbeid som er lagt ned i vedlikeholdet og oppgraderingen av vår historiske skatt midt i hovedstaden. På vegne av Regjeringen og Forsvarsdepartementet vil jeg overbringe en stor takk til Akershus Slotts Venner for iherdig innsats i foreningens første 50 år, og ønske alt godt for deres framtidige virke.

BJØRN TORE GODAL Forsvarsminister


-

Aftenposten og Akershus Slotts Venners fotokonkurranse 1999. Foto: Espen Lystad.


-

Kjære venner av Akershus slott ogfestning! PÅ VEGNE AV ALLE FEHIRDER, fogder, høvedsmenn/lensherrer, stattholdere og i den senere tid kommandanter som har regjert eller tjenestegjort mer eller mindre kontinuerlig på Akershus i de over 700 år siden borgen med befestninger ble bygget, er det en stor ære og glede for meg som Kommandant i jubileumsåret å kunne gratulere Akershus Slotts Venner med 50-årsdagen 5. oktober 2001. Foreningen har gjort og gjør, et stort og viktig arbeid ved å bidra til at Akershus slott, både innvendig og opplevd fra utsiden, fremstår på best mulig måte. Dette til stor glede både for de som besøker slottet som turister eller for dem som velger å benytte området til rekreasjon. Og ikke minst for dem som får anledning til å delta i noen av de mange offisielle tilstelninger som finner sted her. Vennene har ambisiøse mål i alle prosjekter de setter seg fore. Ikke minst kan vi se det i det vitenskapelige arbeid som er gjort for å kunne utgi denne boken. Et arbeid som vil være til glede for de mange som finner interesse i å studere vårt felles hjertebarn nærmere. Samarbeidet med Akershus Slotts Venner er en del av en kommandants hverdag som oppleves som meget positivt. Å vite at dere er en del av Akershus Slotts <<ivaretagere>> garanterer et best mulig resultat også i fremtiden. Igjen, gratulerer med det store jubileum og lykke til med det videre arbeid til glede for oss alle. Med de varmeste hilsener fra

KNUT-MARTIN WAAGE Kommandant på Akershus Festning


-

DENNE BOK ER BLITT TIL TAKKET VÆRE GENERØSE BIDRAG FRA

AÆ?o %3/bv°?a/AYA ~va/Æ~æen a#- op,

/J-d

~tø~t? ÆnÆ~ a~eno/??~e

%aa/!e Æffnhen A/Y ~enno-æÆe ÆanÆAYA 3'i~eden %/7UZJ Yea/!n~ !f!67ea+ op,Æd A~~~ !ffee6a.4Æe A/Y , §ifeet%0-o/e~e .%-æoamdtpa/!?&nen? !Y~k°?tq)/'o-nen !ø:v"?tf &d Ænne op, &oe !f!67ø~~

:ff.&. ~~~A/Y %~et~A/Y A/!Æv°?e& ft~enÆd~ ~et ffo-æÆÆevt!ev/!maf ¼~-;?/!~/Pen 3'i~eden %etYlv/?vM,/4.

Ad~~a~g-~ A/Y Æo-a<v/op, ~~et~a~


-

FORORD Kjære Venn av Akershus I Kjære Les er I 50 ÅR ER INGEN LANG TID i en forenings historie; likevel vil vi gjerne markere det, kanskje for å se tilbake på det vi har gjort, men egentlig heller for å samle oss om Akershus Slott og Festning i det som er Vennenes mål og mening. Hva er så det? Bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale; medvirke til at slottet med Indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende, og for det tredje støtte og organisere forskning vedrørende Akershus. Noe av dette har vi samlet oss om i jubileumsåret. Først og fremst tilbakeføringen av Emanuel Vigelands forsvundne glassmalerier til Rosevinduet i det som i sin tid ble kalt «Kongehallen», i dag Olav Vs Hall. På denne måten fullfører vi den storslagne utsmykning som Akershus Slotts Venner gjennomførte i denne hall i anledning av kong Olav Vs 75-årsdag. Disse glassmaleriene ble ødelagt ved Filipstad-eksplosjonen i 1943, og alle trodde de var borte for godt; men under loftsrydning i anledning 700-årsjubileet kom restene til syne. De er nå blitt omhyggelig restaurert av landets fremste eksperter ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, og til 50-årsjubileet vil den bevarte halvparten atter sitte på sin opprinnelige plass. Den merkelige historie om disse glassmalerier er å finne på annet sted i denne bok: Tilbakeføringen og restaureringen er Akershus Slotts Venners gave til slottet ved jubileet. Festningens terreng har vi ikke gjort så mye med i det siste - Forsvaret holder nå Akershus-området i så god stand at det er lite vi kan gjøre. Dette er vi alle glade og takknemlige for. Når det gjelder forskning, har vi imidlertid tatt på oss en stor oppgave - faktisk større enn vi ante for to år siden. Vårt mål var å utarbeide en altomfattende bibliografi over Akershus fra den 22. juni år 1300 til i dag. Bibliotekar Johan Ellefsen visste nok ikke hva han gikk til da han påtok seg oppgaven. Men nå foreligger «Den store bibliografi over Akershus>>, det er den hittil mest omfattende over slott og festning. Den er ca tre ganger større enn de som er utført tidligere, og alle de over 900 innførsler er gjennomgått og kommentert. Dette er Vennenes vitenskapelige bidrag. Det er blitt bærebjelken i boken og et hendig verktøy for all fremtidig forskning om Akershus Slott og Festning. Men vi har også skuet litt tilbake, noe annet ville være unaturlig; vi står tross alt på våre forgjengeres skuldre, det beste grunnlag for å se lenger og videre.

9


-

Fra de mange Årsskrifter med artikler om Akershus, har vi plukket ut en del godbiter som kunne forrjene å få en ny og utvidet lesekrets. Årsskriftet har tross alt et svært begrenset opplag på ca 600. Her kan man finne små artikler av bl.a. Francis Bull og Lars Roar Langslet, som det er en fryd å lese på nytt. Så har vi også supplert Vennenes historie for de siste 20 år; Guthorm Kavli har i sin tid tatt seg av de 30 første - gjengitt her i boken. Jeg håper boken kan bli en stimulans for flere interesserte, et nyttig verktøy for mange forskere, og til glede for alle våre Venner.

Oslo i april 2001

STEPHAN TSCHUDI-MADSEN Formann i Akershus Slotts Venner


-

INNHOLD DELI

Fra Kornloft til Kongehall

Akershus Slott og dets venner Slik begynte det. Stephan Tschudi-Madsen Vennene før Vennene. Dag Myklebust . . . Akershus Slott. Bruk og møblering. Arne Nygård-Nilssen og Reidar Kjellberg.

Rosevinduet i Kongehallen. Stephan Tschudi-Madsen . . . . . . . . . . . 163 Olavshallen. Fra kornloft til gildehall. Roar Haug lid . . . . . . . . . . . 18 5

15 27 44

Akershus under 2. verdenskrig Akershus og Kalliope Akershus Slott i norsk diktning. Francis Bull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eufemias viser - Hertug Frederik av Normandie. Helge Nordahl . . . . . . . . Byråsjef Henrik Wergelands kontor på .. Akershus Slott. Stephan Tschudi-Madsen

59

Minner fra krigens dager. Dag Berggrav . . 19 6 Kommandanten og Akershus i krig og fred. Bjørn Egge . . . . . . . . . 201

71

Vennene gjennom 5 0 år

79

30 år for Akershus. Guthorm Kavli ..... 210 De siste 20 år. Eli-Sofie Thorne 229

Akershus belyst

DEL

Hans von Steenwinckels ,utbygging av Akershus Festning. Stephan Tschudi-Madsen . . . . . . . . . . 90 Akershus Slotts Venner og Terrengkomiteens innsats. Guthorm Kavli. . . . 99 Flomlyset på Akershus Slott og Festning. Stephan Tschudi-Madsen . . . . . . . . . . . 106

II

Appendix Styrene gjennom 50 år ............. Viktige aktører. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gaver .......................... Statutter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemsfortegnelse . . . . . . . . . . . . . . . . Forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Register til artiklene . . . . . . . . . . . . . . .

Kirke, kongelige skaller og en skisse Akershus Slottskirke. Sigrid Christie . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Håkon V og dronning Eufemia's gj enfundne hodeskaller. Reidar G. Calmeyer . . . . . . . . . . . . . . 13 0 Christian IV. Skisse til et norsk portrett. Lars Roar Langslet . . . . . . . . 143

DEL

248 2 52

255 262 2 63 270 2 72

III

Bibliografi Akershus Slott og Festnings bibliografi. 20. juni 1300 - 1. mai 2001. Johan Ellefsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 (Se også detaljert innholdsliste til bibliografien side 279).

11


--


-


-

.

-

.

{" ~

1/; j,tr f.'.: ,;., . 1 En murers markering av arveprins Haralds fødsel den 21. februar 19 3 7. <<Kronen» markerer således hvor langt restaureringen av Vågehalsen var kommet på det tidspunkt. Foto: Jan Greve/ Scanpix.

Foregående oppslag: 1. premie i klasse for farger i Aftenposten og Akershus Slotts Venners fotokonkurranse i 1999. Foto: Torleif Sjøgren-Erichsen.


-

SLIK BEGYNTE DET Stephan Tschudi-Madsen

øndag den 21. februar 1937 runget salutten fra Escarpe du Nord over havn og by - en arveprins var født. Restaurerings- og istandsettelsesarbeidene hadde da pågått gjennom 1930-årene og selve Vågehalsen var under delvis gjenoppbygging. Man skulle tro at det var uråd å finne ut akkurat hvor langt man var kommet på dette tidspunkt, men en murstensdekorasj on gir oss det eksakte nivå. «Den dagen hørte vi kanonsalutt og skjønte at noe stort var skjedd,» fortalte siden en av murerne .1 I spontan glede over at en arveprins var født, murte han dagen etter inn en kronelignende dekorasjon - så langt de rektangulære mursten tillot det - i den 'tre meter tykke østmuren. Tre år og 48 dager senere sluttet all restaureringsvirksomhet på Akershus, noen tilfeldige granatnedslag i Ved- og Stallgården forårsaket noen små historiske overflateskader på de gamle bronsekanoner. Det var alt. Fem års surnende stillhet senket seg over slott og istandsettelse - riktignok avbrutt av Reichskommissar Terbovens seremoni den 1. februar 1942 da Quisling fikk tittelen <<ministerpresident» under stor pomp og prakt - det hele støttet av tyske bajonetter - etter all sannsynlighet nettopp i hallen i Nordfløyen.

S

Kong Haakon VIIs 75-årsdag Da krigen var over, samlet man seg om gjenoppbyggingen av landet; så meget var ødelagt og mangt måtte bygges fra nytt av. Man så ikke bakover, men fremover. Kulturminnevern kan ikke ha vært så lett i de dager, men den nasjonale bevissthet var styrket og sammen med den, den historiske sans. Hva så med Akershus? Bygningsmessig var det meste gjort i 1930-årene, gulv og tak, oppvarming i


'~~~

AKERSHUS S LOT

d't'.'; DETS VENNER

<ill

Kong Haakon VII ble feiret på Akershus Slott på sin 75-årsdag den 3. august 1947. Det var første gang i moderne tid at slottet kunne tas i bruk til en offisiell fest. Dette var mulig takket være årtiers restaureringsarbeider - og velvillig utlån av gjenstander fra museene i Oslo. Foto: Scanpix/Arkiv.

veggene, garderobe, kjøkken og toaletter; det meste var tenkt på og Den sakkyndige Akershuskomite kom snart i virksomhet. Hovedtanken sto fast: Akershus Slott skulle være et sted for høytidelig og festlig samling i historisk ramme for nasjonens store begivenheter, selv om det hadde vært sterke motforestillinger. 2 Før en visste ordet av det stod kong Haakon VIIs 7 5-årsdag for døren den 3. august 1947. Den store folkegave til kong Haakon var det kanadisk bygde skip Philante som ble ombygget til kongeskip og fikk navnet Norge. Det ble utstyrt med det ypperste man kunne presentere i landet på alle områder. Det var heller ikke tvil om at Hans Majestets fødselsdag skulle feires på Akershus Slott. Men i hvilken forfatning var slottet og hvorledes skulle man gjøre det brukelig?

16


,ff?' ~ SLIK BF'&~'NfrE DET

~Ill Den sakkyndige Akershuskomite hadde etablert et Monteringsutvalg. Det var en ny tid og nye menn. Arne Nygård-Nilssen hadde etterfulgt Harry Fett som Riksantikvar i 1946, og Reidar Kjellberg satt fra 1947 i direktørstolen på Norsk Folkemuseum etter grunnleggeren Hans Aall. Begge ble utpekt til å sitte i Monteringsutvalget og begge skulle ra avgjørende betydning for slottets videre utforming og bruk. Kontinuiteten var representert ved Arnstein Arneberg, slottets restaureringsarkitekt fra 1930-årene. Disse representerte den egentlige sakkyndighet. Som ramme for fest, manglet slottet alt. Det fremsto som et bygningsmessig skall - stort og trygt, men tomt. En lang rekke gaver var riktignok kommet inn ved begeistringsbølgen i 1899, både bord og stoler og skap. 3 Men det som skulle til for å skape fest, manglet: Tepper på gulv og vegger, lysekroner, lysestaker, lyseskjold, kobber og tinn, skap, stoler og bord og ikke minst malerier. For å skape den riktige ramme, var det bare de store museer som kunne skaffe de kvalitetsgjenstander som trengtes . Oslo Bymuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk Folkemuseum grep dypt i sine magasiner. Man sa at på Kunstindustrimuseet hadde de ribbet veggene for gobeliner. 4 Direktør Thor B. Kielland ved nettopp dette museum, og Reidar Kjell berg sammen med Arnstein Arneberg <<forvandlet slottsinteriøret fra et støvet og skittent magasin for bokkasser til en rad med stilrene og skjønne selskapsrom i barokk og renessanse>>.5 Direktør Stian H. Finne-Grønn som hadde ledet Oslo Bymuseum i mer enn en generasjon, bidro også med sitt.6 Men det museum som bar det tyngste løft, var Norsk Folkemuseum med dets nye direktør. Blant de viktigste utlån var 63 messing lysestaker, et halvt hundre fat, boller og kar, 18 malerier, 19 møbler og 4 lysekroner.7 Noen av ly,sestakene ble ikke levert tilbake før langt ut i 1950-årene, Kunstindustrimuseet i Oslo fikk et skap og noen av sine norske tepper tilbake så sent som i 1970-årene, og Nasjonalgalleriets store malerier i Christian IVs sal henger der den dag i dag. Allerede ra dager efter Kongefesten, den 8. august, ble Akershus Slott åpnet for publikum, fra kl. 13.30 til 19.00 noen ra høstuker. Akershus ble tatt med storm! Billettene ble revet bort og køene var lange - <<som i de verste rasjoneringstiden> skriver Jeppe i Arbeiderbladet. «Det var bare en mening om eventyret Akershus: Praktfullt både utvendig og innvendig. Tenk at vi i Norge har noe slikt>>. Aftenposten peker på at «Det vil bli adgang til å se en av de mest praktfulle stilrammer om en fest som noen gang er laget i Norge». Og journalisten fortsetter med fremadrettet klarsyn: <<Det vil dessuten også gi en forsmak på hva vi vil ra å by på, om vi kan ra satt Akershusslottet i stand somrepresentasjonsanlegg for den norske Stat.» Morgenbladet skriver den 8. august at «Etter neste søndag tar imidlertid Kunstindustrimuseet og Norsk Folkemuseum sine utlånte skatter tilbake, og det blir Stortingets og hele nasjonens sak om Akershus skal ra det utstyr det trenger for å kunne bestå som representasj onssted, som turistattraksjon og som hele rikets storstl)e>> .

17


-

Reidar Kjellberg summerte det hele opp: <<For første gang på lange tider var Akershus igjen rykket inn i byens liv. Den var ikke lenger bare en kjent silhuett og vår kjæreste landkjenning, men ble midt i ferietiden det stedet alle mennesker snakket om og gjerne ville se etter istandsettelsen.>> 8 50 000 mennesker hadde besøkt Akerhus i denne korte tid. Det er ingen tvil om at det som skjedde i disse augustdager, var skjellsettende. Men særlig viktig var det at Oslos innbyggere nå plutselig ble klar over hvilket praktfullt smykke de hadde midt i byens hjerte. Ser man tilbake på den storstilte feiringen av kong Haakon VIIs fødselsdag den 3. august 1947 på Akershus Slott, er det ingen tvil om at den markerer det store skillet i bevisstheten om Akerhus Slott i nyere historie. Dets prestisje ble gjenskapt og Akershus var atter et samlingspunkt fornasjonen. Den gamle borg var noe mer enn en tumlingsplass - ja, turneringsarena - for engasjerte restaureringsarkitekter og historikere. Den hørte hele folket til. Glemt var strid og pennefeider.

Nye toner og nye tanker Etter det vellykkede kongearrangementet satte Reidar Kjellberg, Arne NygårdNilssen og Fortidsminneforeningens sekretær, Arne Stenseng seg ned og trakk opp retninglinjene for slottets videre bruk og dets møblering. Dette lille, men grunnleggende programskrift er publisert annet sted i denne bok. Men andre så nye farer og nye problemer. Ikke før hadde stemningsbølgen lagt seg og hverdagen begynt, før de første kritiske røster lot seg høre. Det gjaldt ikke arrangementet og den enestående innsats, men Akershus Slotts nærmeste omgivelser, selve festningen og alt hva tyskerne hadde bedrevet. Og nå står en ny aktør frem på scenen, den tidligere amanuensis ved Norsk Folkemuseum, nå initiativrik sekretær i Oslo Byes Vel, arkitekt Arno Berg. Det var en mann som tillike kjente sitt Akershus bedre enn de fleste. Mange års studier i de akershusiske regnskaper hadde gjort ham til en kjenn er av slottet og festningen. To-tre år senere skulle det resultere i de to grunnleggende bind Akershus Slott i 1600-1700-årene. Arno Berg pekte på at slottets omgivelser lot meget tilbake å ønske. Det var særlig de mange tilfeldige tilbygg og påbygg ved de gamle bygninger som han reagerte på. I Selskabets tidsskrift St. Hallvard synger han ut: «I dag er det tre og et halvt år siden frigjøringen, men allikevel ser det hele temmelig håpløst ut. Så vidt jeg kan se er intet blitt gjort, og hva verre er, det ser ut som om det er Forsvarsdepartementets hensikt at de skjemmende forhold skal bli så godt som permanente. Et av de vakreste partier på Akershus vil visstnok være utskjemt for en årrekke fremover.» 9 Så følger det også noen temmelig overbevisende fotografier med som illustrasjonsmateriale.

18


SLIK B E~fhE DET

ij}J I 19 51 har han skjerpet pennen: <<La oss følge Hans Majestet Kongens vei ... Så snart vogn(en) har rundet hjørnet på det gamle kornmagasin ved siden av fengslet, er det slutt på fornøyelsen.» Og han fortsetter: <<Til venstre ligger en liten stygg murbygning fra forrige århundre, dårlig holdt. Til den er det bygd et skur av værste slag, bare slått opp av noen bord. Videre ser man bort til noen fæle bølgeblikkskur, et nydelig syn! Men midt i fonden far Hans Majestet øye på noe som kunne ra ham til å tro at hadde kjørt feil. Her ligger nemlig en tyskerbrakke av aller værste slag, den kan ikke beskrives og ethvert fotografi vil virke flatterende. Terrenget omkring er i stilen: så uflidd som mulig. Selv på et bortgjemt sted hvor ingen sivile kom, ville det være en skam om militærvesenet rotet slik. Men dette er Akershus! Brakken er lang som arvesynden, trist og uhyggelig. Når Hans Majestet endelig har rundet styggedommen, møter han nye hesligheter. Til venstre passerer han de omtalte bølgeblikkskur som akkurat her på hjørnet er spesielt ramponert. Til høyre ser han hvorledes den vakre muren til Skarpenort's krutt-tårn er pyntet opp med en fæl do. Så går veien opp gjennom den vakre alleen og man kommer til henrettelsesplassen med sitt monument. Denne plass som ved ethvert offisielt besøk danner scenen for høytidelig kransenedlegging, er flankert av nok en fæl do. Bak doen haugevis av skrammel.» 10 Den dengang unge blomsterhandler Hans Høegh har senere fortalt hvorledes han selv pleide ,å gå opp og rake og rense omkring monumentet over de falne patrioter når det kom bestilling på krans. 11 Yngvar Hauge fulgte opp med kritikk over at ingenting ble gjort med interiørene. <<Det er likefrem en ynk å se folk gå dernede i de store rom og lete efter litt historie, noe som kan fortelle litt om hva Akershus engang har vært.» 12 I samme artikkel <<Renessansens Akershus>> kaster han også frem tanken om å gjenskape den kongelige suite fra 1648 i Christian IV s sal. Men samtidig var konstruktive krefter i virksomhet. Den kjente redaktør av Gudbrandsdølen, Hans P. Lødrup, engasjerte både seg selv og avisen i debatten om Akershus Slott. Ved en middag hjemme hos redaktøren på Bygdøy sommeren 1950 diskuterte man spørsmålet om Akershus, forteller Guthorm Kavli .13 Det ble besluttet å nedsette en forberedende komite bestående av arkitekt Arnstein Arneberg, direktør Barthold Butenschøn, agent Finn Dedekam, direktør Henrik Groth, forsvarsminister Jens Chr. Hauge, museumsdirektør Reidar Kjellberg, redaktør Hans P. Lødrup og høyesterettsadvokat Harald Ramm. Det ble innkalt til et konstituerende møte for <<Akershus Slotts Venner>>. I januar 1951 publiserte så interimstyret et opprop og en liste over kjente menn og kvinner i Oslo som tiltrådte det. De så det som en stor nasjonal og kul-

19


-

Vi gjengir ett av de mange eksempler fra artiklene i St. Halvard som viser hvordan

Akershus-anlegget var skjemmet av doer, blikkskur og rot.

turell oppgave å bringe slottet i fullt brukbar stand. Man ønsket å hjelpe Den sakkyndige Akershuskomite og ville sist, men ikke minst arbeide for at de skjemmende bygninger fra den senere tid ble fjernet. Henvendelsen gjengis her i sin helhet: <<Håkon den femte bygget tre store befestede slottsanlegg, Tunsberghus, Båhus Slott og Akershus. Bare Akershus står nu igjen, som et av de yderst ra minner vi har om en stor middelalder og levendegjør Norges historie fra tidlig middelalder til i dag. Få hovedsteder i Europa har anlegg med tradisjoner så langt tilbake. Den norske stat har i årrekker arbeidet for å restaurere og reparere det gamle slott. Nu er bygningene i god stand, men det mangler tildels indre innredning som lysutstyr, møbler og servise. Undertegnede, som mener at det er en stor nasjonal og kulturell oppgave å bringe slottet i fullt brukbar stand, har besluttet å søke opprettet <<Akershus Slotts Venner». Oppgaven for denne sammenslutning er på enhver tjenlig måte å hjelpe Akershuskomiteen med å ra dette vårt eneste gjenværende middelalderslott bragt i slik forfatning at Akershus kan danne en verdig ramme om de møter og de fester som bør holdes der».

20


-

Foruten å arbeide for at slottet påny går inn i nasjonens liv, vil denne sammenslutning også arbeide for at de bygningene fra senere tid, som nu skjemmer Akershus, etterhånden blir fjernet. Skal <<Akershus Slotts Venner>> kunne løse sin oppgave, trengs det mange medlemmer over hele Norges land. Det koster 50 kroner pr. år, eller 1000 kroner en gang for alle, å bli medlem. Vi tillater oss herved å be Dem tegne Dem som medlem og vi ber Dem også anbefale Deres venner å bli med. Innmeldelse skjer til høyesterettsadvokat Ramms kontor, FridrjofNansens plass 9, Oslo, telefon 41 26 97. Oslo i januar 1951.

Arnstein Arneberg. Barthold A. Butenschøn. Finn Dedekam. Henrik Groth. Jens Chr. Hauge. Reidar Kjellberg. Hans P. Lødrup. Harald Ramm. Henvendelsen tiltres av Kammerherre R. Andvord. Generalkonsul Jonas Aspelin og frue. Grosserer Harald Astrup. Skibsreder Nils Astrup og frue. Direktør Jakob Berg. Rektor]. Bjørge. Skibsreder Biørn Biørnstad. Skibsreder Nicolai Boe. Grosserer Sigurd Boe. Professor Francis Bull. H.r.advokat Brynjulf Bull. Generalkonsul]. Sejersted Bødtker. Direktør Hans Cappelen . Overettssakfører Erling Christophersen . Grosserer 0. H. Dahlstrøm . Bankchef Eilif Due. Godseier Westye P. Egeberg. Arkitekt Georg Eliassen. Redaktør R. Werner Erichsen. Godseier Nils Fearnley. Riksantikvar dr. Harry Fett. Høiesterettsadvokat Eiliv Fougn«r og frue. Fru Julie Gerner. Direktør Bredo Grimsgaard . Direktør Per Hansson. Professor Jean Heiberg. Ulrik Hendriksen. Direktør Hans Chr. Henriksen. Sigurd Hoel. Dr. Trygve ]. B. Hoff Redaktør Henrik Huiifeldt. Fru Alexandra Høegh. Skibsreder Anders Jahre. Direktør Trygve Kielland . Skibsr. Fred. Klaveness. H. r.advokat Chr. f\jerschow og frue. Godseier Axel Løvenskiold. Godseier Herman Løvenskiold. Jacob I. Mathiesen. Godseier Jørgen Mathiesen og frue. Fru Lizzie Michelet. Hugo Laus Mohr. Arkitekt Henrik Nissen. Riksantikvar Dr. Arne NygaardNilsen. Forretningsfører Konrad Nordahl. Skibsreder Thomas Olsen og frue. Grosserer Chr. Paus. Skibsreder Dagfinn Paust. Disponent Trygve Pedersen. Stortingspresident Gustav Natvig Pedersen. Brukseier Frithjof Plahte. Arkitekt F. S. Platou. Direktør Ludvig Ramm. Disponent Hans]. Riddervold. Direktør S. A. Solberg. Redaktør Olaf Solumsmoen. Konsul Chr. Strand. H enrik Sørensen . Direktør S. Thorkildsen ogfrue. Direktør Harald Throne-Holst . Fru Else Werring . Grosserer Aug. Walle-Hansen. Skibsreder Tom Wilhelmsen. Professor Jacob S. Worm-Miiller.

Etter at Akershus Slotts Venner var stiftet ved det konstituerende møte i Christian IVs sal den 5. oktober 1951, var det ikke lenge før den energiske formann Hans P. Lødrup lot høre fra seg. Han søkte om fritagelse for skatt ved bidrag til Akershus Slotts Venner, dessuten en million kroner til å sette slottet i slik stand

21


-

Museumsdirektor Reidar Kjellberg, Rusken Isdahl (antagelig) ogformannen i Akershus Slotts Venner, byantikvar Arno Berg. Årsmøte tidlig i 19 5 0-årene i Romerikssalen. Foto: Scanpix I Arkiv.

at det kunne brukes til representasjonslokale for den øverste statsmakt. Den sakkyndige Akershuskomite ba formannen i sitt Monteringsutvalg, Reidar Kjellberg, svare. Komite og utvalg mente at en million kroner langt overskred hva man hadde regnet med for den del som nå var i bruk. Dessuten avviste Reidar Kjellberg bestemt Yngvar Hauges forslag om å innrede sydfløyen i renessansens prakt slik den hadde vært på Christian IVs tid. Redaktør Lødrup har tydeligvis også luftet slike ideer overfor Den sakkyndige Akershuskomite, slik det fremgår av Kjellbergs svarbrev av 12. desember 1951. Men to dager efter griper Lødrup atter pennen, og ber om et konkret forslag til utsmykning, i det han skriver: «I forbindelse med den gledelige opplysning at Akershuskomiteen finner mitt anslag for innredning av slottet på en million kro-

22


{~J;Jt) SLIK B J ~ ~TE DET

ij]JJ ner, for høit, tillater jeg meg å bemerke at det vilde være til stor nytte for «Vennene»s arbeid om vi kunne ra et overslag over hvilke tall komiteen regner med efter dagens prisen>. Intet mindre. Dette var ingen liten utfordring, og den 10. september året efter har Kjellberg ut~rbeidet oversikten over hva som trengs til slottet - en oversikt som ved sine konkrete forslag supplerer de prinsipielle retningslinjer Arne NygårdNilssen hadde utarbeidet i Notatet <<Akershus Slott. Bruk og møblering» av 24. januar 1950, offentliggjort i Fortidsminneforeningens Årbok 1951, gjengitt på s. 44ff i denne bok. Det antikvariske og historiske grunnlag var nå lagt frem sammen med konkrete føringer, og begge deler kom til å spille en avgjørende rolle for utsmykningen av Akershus Slott og for Akershus Slotts Venner og deres virke. Men Akerhus Slotts Venner var en selvstendig og til tider uregjerlig forening som gikk sine egne veier: bare gjennom Arno Bergs siterte artikkel «Skrammel Formannen i Akershus Slotts Venner) Arno Berg (t.h.)) viser general Hvinden Haug i Akershuskomiteen en del av gavene til slottet. Fotofra 1954) Scanpix/Arkiv.

23


-

og doer på Akershus» i St. Hallvard kan man forstå hvor mange uløste oppgaver det var, og at selve slottet og dets interiører ikke var alt. Det lar en også forstå det store behov for riving og opprydning på Akershus festning. Bare på denne bakgrunn kan man i dag forstå formålsparagraf 1 i Akerhus Slotts Venners statutter: << ... fa Akershusområdet ryddet for skjemmende bebyggelse». Fordi Akershus Slotts Venner har vært en slik avgjørende pådriver i dette arbeid fremstår Akershus festning i dag i den stand og skikk som den bør. Nå er denne formålsparagrafen unødvendig, ja, overflødiggjort og kan til og med misforståes. Men kanskje bør den nettopp bevares for å minne om hvor ille det engang var på Akershus, og hvilken viktig rolle Akershus Slotts Venner har spilt. Ved Kong Haakon VIIs 80-årsdag i 1952 ble festlighetene gjentatt omtrent som i 194 7. Yngvar Hauges kritikk om historieløsheten ble også gjen tatt, 14 men nå var man bedre forberedt, og Akershus Slotts Venner var kommet på banen. Etter dette kan vi trygt gi ordet til Guthorm Kavli, hvis artikkel om foreningens første tredve år er å finne annet sted i denne bok.

Noter

2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

14

Fortalt til forfatteren ved en omvisning for pensj onister på Akershus Slo tt en gang i 1980- årene. Dessverre har navnet unnsloppet historien . Bl. a. i Meddelelser til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus Slott. Kra. 1923, s. 13 . Se D ag Myklebusts artikkel «Venn ene fø r Vennene», A kershus Slotts Venners Arsskrift 1984, O slo 1984, ss. 14-38. Sitatet er hentet fra en positiv omtale i M orgenbladet, Oslo, 8. august 194 7. Takk til Kunstindustrimuseet i O slo for hjelp i sakens anledning. Mo rgenbladet, O slo , 8. august 1947 . Arkiver og korrespondanse i O slo Bymuseum gir dessverre ingen opplysninger om utlånet til Akershus Slott den 3. august 1947. N orsk Folkemuseums arkiver, utlån 21. juli, 22. juli, 29. juli og 2. august 1947. Forfatteren er N orsk Folkemuseum takknemlig for all hjelp i sakens anledning. De foregående sitater er hentet fra de omtalte Osloaviser fra dagene etter festlighetene. Det siste sitat: Reidar Kj ellb erg, <<Gamle Akershus i restaurert drakt», Vi selv og våre hjem, O slo, nr. 12, 1947, ss. 10-13 . Arno Berg, «Akershus idag», St. Hallvard, O slo , ss. 241-46. Idem. <<Skrammel og do er på Akershus», St. Hallvard, Oslo, 1951 , ss . 241 -44. Cath Bang, Hans P. Lødrup, Lillehamm er, 1985, s. 47. M orgenbladet, O slo , 17. oktober 1951 , skrevet knappe to uker efter stiftelsen av Akershus Slotts Venner. Guthorm Kavli oppgir i sin artikkel «30 år for Akershus», A kershus Slotts Venner, Arsskrift 198 1, O slo , 198 1, ss. 15-38, s. 18, at tidspunktet for m øtet var sommeren 1951. D et må være 1950, idet oppropet fra Akershus Slo tts Venner er datert j anuar 1951 . M orgenbladet, O slo , 8. november 1952.

24


-

Foto:Jan Thomas Espedal/Scanpix.


-

Arkitekt Peter Blix. Selvportrett i akvarellert tegning tilhørende Oslo Bymuseum .


--

VENNENE FØR VENNENE Dag Myklebust

forrige århundre var vollene rundt det hvitkalkede slott et av Kristianiaborgernes kjæreste promenadeområder. Nettopp det at man brukte dette området har nok hatt avgjørende betydning for at slottet fremdeles eksisterer. Situasjonen var den gang nemlig den omvendte av dagens: Man benyttet seg av festningsområdet med den største selvfølgelighet, mens anleggets fortsatte eksistens slett ikke var så selvfølgelig. Ved kongelig resolusjon av 3. juni 1815 ble det bestemt at den del av Akershus som ligger syd-øst for det som i dag er Kongens gate, skulle sløyfes som festning. Kristianias myndigheter ønsket å utvide byen i denne retning. Dette betegnet innledningen til at en lang rekke kommisjoner ble nedsatt utover hele 1800-tallet for å vurdere brukeligheten av Akershus slott og festning som militæranlegg. En av de første kommisjonene fikk faktisk et mandat som innebar at det var tenkelig å rive slottet, idet den også skulle utrede om <<det Terrain hvorpaa samme staaer, kunde ansees beqvemt til derpaa i Tiden at opføre en Kongelig Residence>>. Den vanskelige tomten gjorde imidlertid tanken uaktuell. Den for Akershusvenner kanskje mest interessante av de mange kommisjoner var Centralcommissionen for Norges Befæstningsvæsen fra 1836. Den konkluderte med at Akershus måtte beholdes som militært anlegg. De tidligere vedtak om at festningsgrunn skulle selges til byutvidelsesformål, ble opphevet ved en kongelig resolusjon i 1843, som også sa at Akershus festning «med Omsorg blive at vedligeholde>>. Kommisjonene var som nevnt mange. Og selv om vi kan finne svake spor av forståelse for Akershus som historisk minnesmerke i de utallige offentlige dokumenter deres arbeider resulterte i, så ble dette poeng helt underordnet den militære synsvinkel. Mot slutten av århundret ble det skapt interesse for Akershus ut fra tre nye perspektiver. Og det må kunne sies at det var sammenfallet mellom ulike interesser som skapte den prosess som skulle resultere i restaureringen av Akershus. Den første interessen var av vitenskapelig art. Arkitekten Peter Andreas Blix

I

27


-

I

~

! ~E.i· O"P"\t\t:)E.tf'i,E..•r\i"\e.~HV~ . L

.

Over: H. Sinding-Larsens laveringfra 1!f 14 som viser Akershusborgen slik han mente den opprinnelig så ut mot øst hvor atkomsten alltid har vært et uløst problem selv etter utgravningene i 1960-årene,. Her har han antydet en skrånende bro opp fra det myrlendte forterreng. Vannet stod den gang ca 2 8 0 m høyere enn i dag. 1

1

I

1

Neste side: H. Sinding-Larsens modell av middelalderborgen Akershus sett fra vest. Vågehalsen i midten I deretter Sydfløyen og Jomfrutårnet mot høyre. Foto: Jan Greve I Scanpix. 1


-{tf!}}} VENNENE :4 f ~- VENNENE

<tl1J

(1831- 1901) hadde gjennom nær sagt hele sitt yrkesaktive liv interessert seg for våre fortidsminnesmerker. Han var stifter av Fortidsminneforeningens Bergensavdeling og hadde arbeidet med restaurering av Bergens Domkirke og Håkonshallen. Han hadde for egen regning kjøpt og restaurert Hove middelalderske stenkirke i Vik i Sogn, likeledes ledet han restaureringen av Hopperstad stavkirke samme sted. Som arkitekt ved jernbaneanleggene forestod han utgravninger i Gamlebyen i Oslo, og startet dermed det arbeidet som stadig drives av Riksantikvarens stedlige utgravningskontor. Som man forstår var Blix en av norsk kulturminneverns sentrale personligheter i forrige århundre . Han var da også St. Olavsridder og æresmedlem såvel av Ingeniør- og arkitektforeningen som av Fortidsminneforeningen. I annen halvdel av 1890- årene publiserte han noen selvfinansierte plansj everk som antagelig var deler av en planlagt samlet vitenskapelig undersøkelse av våre middelalderske festningsverk, basert på egne arkeologiske utgravninger. Når han i 1895 starter undersøkelser på Akershus , må det sees som ledd i dette arbeidet, og det resulterte som vi snart skal se også i plansj everk. Den andre interessen som førte frem mot restaureringen, var rent funksjonell. Vårt Riksarkiv hadde ved oppførelsen av den nye Stortingsbygning :fatt lokaler

29


VENNER

Akershus sett fra sydøst rundt forrige århundreskifte. Riksantikvarens srkiv.

_•.. ~. (1,.,.,t.~ ,'li~.:, .... ,.ifo"-'

,1; ... f;,

! ....~. ;"1.Jt-:/.

.ff/y. 'il~

J,wi1r #-

Blix) forslag til innredning av Christian 4.s sal til venstre) Romerikssalen og Margaretasalen) helt til høyre) til bruk for riksarkivet . 1896.

30


----

Minneplaten i grunnsteinen for kommandant Christian Glads nye kommandantbolig) oppført i 1844-46) etter tegning av Oscarshalls arkitekt J.H. Nebelong. Det var foran denne bygning tyskerne overgav Akershus til Hjemm estyrkene 11 . mai 194 5. Foto: Scanpix/Arkiv.

der, og ble flyttet dit fra Akershus i 1866. Allerede i 1879 påpekte daværende riksantikvar Michael Birkeland at plassen var blitt for liten. Stortingets egne plassbehov økte også presset ut gjennom år~iene, og i midten av 1890-årene var situasjonen blitt helt uholdbar. I et brev til Kirke- og undervisningsdepartementet i januar 1895 tar Birkeland saken om nye lokaler for Riksarkivet opp. Dette resulterte i et arbeid for å finne tomt til en ny bygning. Til tross for Birkelands advarsel mot det blir det også bestemt at spørsmålet om en restaurering av Akershus slott til det formål å huse Riksarkivet skal vurderes. Blix blir mannen som bes om å utarbeide planer, og dette arbeider han med i 1896. 29. mai dette år sender han sitt første forslag til departementet. Disse planene kan studeres i våre dagers riksarkivbygg på Kringsjå. De viser «de af Rigsarkivet forlangte 3 Kontorer, et Sorteringsrum, en Læsesal og 11.000 Met. Reollængder.>> Som tegningen viser, ville en realisering av planene gjort det umulig for Akershus Slotts Venner å innta sin Kalvemedalj ong du Chef og Chateau Bel Air 1979 i Romerikssalen, idet denne ville være helt fylt med arkivhyller. Toalettene ville riktignok være lettere tilgjengelige enn dagens, idet Blix gjenoppretter to gamle «hemmeligheter>>ut mot Vedhagen.

31


-

Bar i Christian IVs sal ville likeledes vært umuliggjort, da både denne og Skriverstuene ville lidd samme skjebne som Romerikssalen. Et morsomt poeng er at han plasserer Riksarkivarens kontor i Wergelandsrommet. Som leseren forlengst har skjønt, kom disse planene ikke til utførelse. De resulterte imidlertid i en stortingsbevilgning på kr. 2000 til ytterligere undersøkelser av slottet. Og i 1897, igjen den 29. mai, leverte Blix sitt reviderte restaureringsforslag. Dette er presentert i to plansjeverk, det populære «Et Udkast til Gjenreisning af Akershus Slot>> og det vesentlig mer omfattende og vitenskapelige «Akershus», der også undersøkelsene publiseres. Begge verkene kom ut i 1898. Blix mente at Akershus slott hadde sin største «Mægtighed og Glands>> på 1500-tallet, i Christian II og Christian IIIs regjeringsperioder. Det må her innskytes at Blix oppfattet det meste av det som i dag ansees som middelalderdeler som henhørende til disse to kongers tid. Imidlertid stod jo betydelige deler av 1600-tallets ombygninger tilbake. Han utarbeidet derfor også et restaureringsforslag tilbake til Christian IVs tid. Blant de menn som ble valgt inn i en komite til å vurdere planene, var dette det foretrukne forslag. Den tredje interessen var det vi kan kalle <<privat historieinteresse>> . Og det er her vi møter forløperne for dagens «Akershus Slotts Venner>>. I 1896 ble den såkalte <<Arbeidskomiteen for Akershus Slots Gjenreisning>> dannet. Selv om komiteens arkiv ·e r bevart, hviler dens tilkomst i en viss dunkelhet. Og selv om dannelsen skjedde omtrent samtidig med at Blix sendte inn sitt første ,restaureringsforslag, er det ingen holdepunkter for å se de to ting i sammenheng. I Arbeidskomiteens forhandlingsprotokoll finner vi den første innførsel under 31. mai 1896. Her rapporteres at det er avholdt konsert i Sangerhallen på Vippetangen, hvor diverse sangforeninger og 2. Brigades musikkorps deltok. Konserten ble avholdt efter initiativ av Akershus festnings kommandant, generalmajor Mellbye. Selv om forholdet ikke er helt sikkert belagt, taler all sannsynlighet for at vi her møter den mann som var initiativtager til at Arbeidskomiteen ble dannet, og som derfor kan kalles Akershus slotts restaurerings far. Johan Georg Hansteen Mellbye (1835-1913) ble offiser 1855, generalmajor 1894 og året efter sjef for 2 . Akershusiske infanteribrigade og kommandant på Akershus festning. Han hadde den sterke historiske interesse som karakteriserer så mange offiserer, og da han ble festningskommandant, må han åpenbart ha sett Akershusanleggets karakter av historisk minnesmerke. Mellbye forble formann for Arbeidskomiteen helt til hans helse sviktet i 1912. Da hadde han med landets den gang høyeste militære grad, generalløytnant, tatt avskjed som festningskommandant i 1904.

32


--

Portrett av general Johan Georg Hansteen Mellbye (183 5-1913), kommandanten som mer enn noen reddet Akershus festning fra kommunens angrep i begynnelsen av 1900-årene. Foto: FRM.

Det neste spor av aktivitet forhandlingsprotokollen viser, er utsendelse den 21. oktober 1896 av en innbydelse som lyder: «Da man tror at vide, at der næres almindelig Interesse for en Restauration af Akershus Slot, og da man vover at haabe, at De deler denne Interesse, tillader man sig at anmode Dem om godhetsfuldt i Sagens Anledning at afgive Møde Mandag den 2. November kl. 6 Eftm. i Fæstningens Gymnastiklokale, hvor Professor Dr. Y. Nielsen i korte Træk vil gjennemgaa Slottets Historie samt fremvise en del af Arkitekt Blix utarbeidede Tegninger som Lysbilleder. Forsaavidt intet andet inden 1. November er meddelt den foreløbige Arbeidskomite, Adresse Akershus Fæstnings Kommandantskab, gaar man ud fra, at De er villig til at medundertegne en offentlig Indbydelse til at tegne Bidrag til den paatenkte Restauration. Peter Berg

Peter Blix

F. G. Gundersen

P. A. Petersen

Kaptein

Arkitekt

Murmester

Grosserer

Joh. Mellbye

Holm Munthe

Dr. Y. Nielsen

P.A. Petersen

Generalmajor

Arkitekt

Professor

Konsul

N. Hoff Premierløitnant».

33


-

Blix) oppmåling av eksisterende østfasade 18 9 5. Se også bildet på neste side.

Møtet ble besøkt av ca. 100 av de ·rundt 350 innbudte, og en rekke prominente personer var til stede. I følge avisreferatene finner vi statsminister Hagerup, statsrådene Sv;erdrup og Nilsen samt den tidligere statsminister Steen blant deltagerne. Det høyere offiserskorps var også godt representert, med generalmajor Mellbye som møteleder. Foredrag og lysbilledfremvisning resulterte i diskusjon om hvordan en restaurering skulle gjøres, hvilken tid man skulle restaurere tilbake til og hvilken funksjon slottet skulle ra. Selv om det var ulike synspunkter på disse spørsmål, var det almen enighet om at man måtte starte pengeinnsamlingen straks. Den midlertidige Arbeidskomite, som bestod av underskriverne på den refererte møteinnbydelse, ble valgt til å fortsette, supplert med Gustav Storm. Han var professor i historie, og for øvrig den mektige generalsekretær for Videnskapsakademiet. Den store innbydelsen til bidragstegning gikk ut i november 1896, og den var underskrevet av 195 av byens mest fremtredende menn. Ingen kvinner var invitert til å undertegne . Disse menn utgjorde en blanding av offiserer, forretningsmenn, håndverkere, kunstnere og akademikere. Innbydelsens tekst omtaler de siste 150 års forfall på Akershus, festningens plass i landets historie og hvordan dens gjenreisning er en nasjonal sak. Arbeidskomiteen skulle forvalte de innsamlede midler til disse kunne overleveres staten til bruk til «Restaurationsarbeidet>>. Komiteens medlemmer tegnet

34


--,f1:j}J1, VENNENE '.' "F'~ VENNENE

dlJJ

"\

-.

,·· \ ..

_~

~~~ +-.--+~- t - - - - - ,....----+-------1~~1.r. <'fa.,. _....Jf_/· 11<'A.-·/P7i/':°"~~+J.,_ {i- (!5',, r

Ji, --t-h-+~

F(f..1/.J,t;.f-·lm-.uicJdl-;,/--:J..L. ,?,,.."1J~

Samme øsifasade i Blix' restaureringsforslag 1896.

seg for de første bidrag med beløp som ble trykket i innbydelsen til oppfordring og incitament for andre. Man kan merke seg at i komiteen var universitetsprofessorene de minst velholdne. I 1897 kom så bidragstegningen i gang for fullt. Den bevarte bidragsprotokoll er et interessant kulturhistorisk dokument. Av denne fremgår det tydelig at «Akershus Slots ,Restauration» er borgerskapets, akademikernes, embedsmennenes og handelspatrisiatets oppgave. Enkelte håndverksmestere finnes også på listen, men det er bare blant de militære vi finner folk fra de reelt sett lavere sosiale lag. Man kunne enten gi et engangsbidrag eller tegne seg for et årlig bidrag hvert ' av de fem årene fra 1897 til 1901 . Riktignok svekkes entusiasmen for restaureringsprosjektet noe, idet mange ikke betaler for de siste 3-4 år. Dette kan jo også være en refleks av den endrede økonomiske situasjon som finner sted i perioden. Forbilledlig er imidlertid Peter Blix. Han gir den generøse årlige sum av kr. 50, til og med i 1901, det år han dør 31. januar! Engangsbidragene varierte i størrelse fra kr. 1000 til kr. 1, og ut fra det vi vet om tidens inntektsnivå, ser vi at mange har bidratt med summer som var ganske anseelige . Mens bidragstegningen pågikk, var det lite møtevirksomhet i komiteen. Den forsøkte å konsolidere seg med en egen underholdnings- og pressekomite. Dessuten gjorde man et mislykket fors øk på å bli tilgodesett med midler fra «det paa Tale værende (Statens) Premieobligationslaan>> . Disse midler gikk isteden til Nansenfondet, Nationaltheatret, Trondhjems Domkirke og Bergens Museum.

35


-

Plakat til Akershus-jubileet 1899, tegnet av Andreas Bloch. Foto: FRM.

I 1898 fikk man ideen om å arrangere historisk spill på Akershus, og efter først å ha tenkt seg som ramme en kopiering av Christian IVs kroning, besluttet man å gjenskape det gilde som fant sted i Oslo september 1312, da de to kongsdøtrene Ingebjørg Håkonsdatter og Ingebjørg Eriksdatter ble viet til hver sin hertug av Folkungeætten, henholdsvis Erik og Valdemar. Denne festen fant sted i annen halvdel av september 1899. Kostymene var tegnet av historiemaleren Andreas Bloch, og de pretenderte å ligge nær opp til det historisk korrekte. Begivenhetene er skildret inngående i Norsk Idrætsblads julenummer 1899, og her finnes en rekke fotografier av de opptredende i det historiske opptog. Opptoget vakte stor begeistring, og det ble efterfulgt av en ridderturnering. Deltagerne i denne var offiserer, og deres rideferdighet imponerte stort. Arenaen lå på hovedtangen, hvor arrangementet stort sett ble avholdt. Dessuten benyttet man lokaler langs Kirkegaten. Ridehuset var innredet som sirkus, og i Frimurerlogen avholdtes konserter. På arenaen var det også opptredener av hallingdansere, turnere, boksere, atleter og sykkelryttere. Christiania Theater på Bankplassen skulle rives; her skulle komme nytt bygg for Norges Bank. Nytt Nationaltheater var som kjent reist i Studenterlunden. Man klarte i forbindelse med Akershusfesten å få utsatt rivningen, slik at man fikk

36


-

Deltagerne i det historiske opptog under Akershus.festlighetene 1899. Kong Haakon V s hof I første rekkefra venstre: Hertug Skule 1 Ingebjørg Haakonsdatter1 Dronning Isabella 1 Kong Haakon V 1 Ingebjørg Eriksdatter og Hertug Valdemar. I midterste rekkefra venstre: Ingebjørg H. 1s hofdamer1 Jomfru Elin (frk. Evy Feiring) ogJomfru Cecilia (frk. L. Rieck) Fru Kristina Toresdatter dronningens hofdame (frk. S. Faye) 1 Herren til Halland 1 Agnes Kongedatter1 Havthor Jonssøn 1 Fru Ragnhild 1 dronningens hefdame (frk. A. Hagerup) 1 Ingebjørg E. 1s hofdamer1 Jomfru Ingegerd (frk.]. Wessel) og Jomfru Margretha (frk. E. Smith). I bakerste rekke fra venstre: Vaabenkongen Fru Brynhild (fru Wid-Gredde) Fru Gudrun (frk. A. Thaulow) og Kongens kantzler (G. Thaulow). 1

1

1

1

1

benyttet lokalet til varieteforestillinger. Det ærverdige teater på Bankplassen avsluttet således sitt liv med en innsats for restaureringen av Akershus. Et av numrene i varieteen var for øvrig en samtale mellom de to statuer av Ibsen og Bjørnson utenfor det nyinnvidde N ationaltheater. Hovedattraksjonen var likevel utvilsomt det historiske tablå der kong Håkon 5. Magnusson kom ridende i spissen for et større følge av adelsmenn og adelskvinner. De dagene dette ble oppført, var det en enorm tilstrømning av mennesker til Akershusområdet. For at tilskuerne skulle fa det rette utbytte av opptoget var det utarbeidet en fiktiv «nettop gj enfundet>> saga som redegjorde for hvem de forskjellige personer var og dessuten for de historiske begivenhetene i 1312. Man avsluttet det hele med et ball i Frimurerlogen den 2. oktober. Da hadde festen vart i 18 dager, gjennom en arbeidsinnsats hadde man lagt grunnen for Arbeidskomiteens pengerikdom. Disse midlene var forutsetningen for det senere igangsatte undersøkelses- og restaureringsarbeid. Det er viktig å påpeke Mellbyes rolle i dette. At dette kjempearrangementet kunne gjennomføres, skyldes at han

37


-

.

◄-~-< -lil --,f- nf . ni

_tlf m<·- llf

I

I

~-

==== ·-= ·---== . --- - ~

.

' :J

f'

.. ,-: :-.

:: fi1:.{,t.,,f +\{~~Blix' forslag til restaurering av slottet,ført tilbake til Christian 2s tid, 1897. Perspektiv fra sydvest.

satt som kommandant for festningen, og dermed også som sjef for et betydelig antall militære som kunne trekkes inn i arbeidet. Hans besittelse av denne nøkkelstilling kombinert med en sterk' personlig interesse for Akershus var forutsetningen for og drivkraften i det hele. Men selvfølgelig hadde han mange engasjerte og initiativrike medarbeidere som var av stor betydning for det vellykkede resultat. Næringslivet hadde fulgt opp med en flom av gaver til basaren, og Kristiania kommune hadde vederlagsfritt forsynt arrangementet med elektrisk strøm og gass. Pressen fulgte godt opp og gav Akershusfestlighetene bred dekning. Pressens begeistring over restaureringsarbeidet fikk en ung kunsthistoriker til å rykke ut med en skarp kritikk av restaureringsvesenet i det hele. Han hadde nettopp vendt hjem til Norge efter fire års studier ute i Europa, og kom hjem med ferske inntrykk av den kritikk som generelt hadde bredt seg mot 1800-tallets store restaureringer. Han var 24 år gammel, og het Harry Fett. Om det nu var hans motstand mot planene, utmattelse i Arbeidskomiteen efter kraftanstrengelsen med festene eller det faktum at Riksarkivets flytteplaner ble lagt på is som var årsaken, skal være usagt, men de kommende tre år ble det meget stille om Akershus. Det eneste viktige som skjedde, var at professor Gustav Storm utgav sin bok om anleggets historie, en bok som gjennom de neste 25 år i alle fall av det kulturelle establishment i Kristiania ble betraktet som det autoritative verk. Som vi har sett, var det nu etablert en offentlig interesse for Akershus som hadde resultert i et restaureringsforslag, vi hadde ratt en vitenskapelig interesse

38


--ii!i} VENNENE".;:. '.p~~- VENNENE

ij]Jj

1.

. --..

_. ,

~:.:=== = .-

tk . ·t.+~

~

i- ..J

,\ _;

:/

~ r~;r~-};i;.I~-•"': .'"" ~ :~>';)]~~~-~,-. -~,~,x~~~j•

Blix' forslag til restaurering av slottetJørt tilbake til Christian !Vs tid, 1897. Perspektiv fra sydvest .

som hadde resultert i utgravninger og bygningsarkeologiske undersøkelser, og vi hadde fått en privat interesse som hadde resultert i et betydelig finansielt underlag for å sette i gang en istandsettelse av anlegget. At istandsettelsen kom i gang, skyldtes imidlertid et helt annet forhold. Kristiania by.hadde den topografiske særegenhet at den hadde to havnesentra, nemlig Bjørviken og Piperviken. Mot slutten av forrige århundre var det en betydelig aktivitet i begge disse. Det store problemet var at de stod i dårlig forbindelse med hverandre. Det var derfor et viktig mål både for handelsstanden og byens administrasjon å få til en forbindelse som kunne lette frakt av varer fra den ene vik til den andre. Dessuten var byens kaiareal generelt for lite. Skillet mellom de to havnene var nesset med klippen som Akershus Slott hvilte på. På deler av strekningen mellom Bjørviken og Piperviken styrtet fjellet rett ned i sjøen, andre steder var det bare en smal strand utenfor de gamle festningsvollene. Man var derfor avhengig av å kunne bygge på festningens grunn dersom man skulle få til noe nyanlegg på denne strekningen. Kristianias myndigheter hadde gjentagne ganger gjennom 1890-årene anmodet om å få bygge et «silopakhus>> for korn på festningsgrunnen på Vippetangen. I tillegg ønsket man å få laget en forbindelsesjernbane mellom Øst- og Vestbanestasjonene. En komite med representanter både for kommune og stat ble nedsatt, og denne arbeidet med de næringsmessige og kommunikasj onsmessige problemer. I innstillingen berøres de antikvariske verdier kun i en setning: «Fra begge Sider erkjendes det som et berettiget Hensyn; som man saavidt Muligt

39


,f:ft

AKER S HUS SLOT'T'~

C DETS VENNER

<tfl

bør have for Øie, at den øvre Fæstning som et historisk Mindesmærke søges bevaret i sin ældre Skikkelse uden væsentlige Forandringer.>> Denne innstillingen ble avgitt i desember 1895, altså før Akershusinterressen for alvor hadde bredt seg. Den anførte setning til tross, komiteens forslag om en ny grenselinje mellom byens og festningens grunn ville føre til en kraftig barbering av festningsverkene rundt slottet, foruten at samtlige gjenværende bastioner mot Vippetangen ville forsvinne. Kommunen skulle ra tomter til kaianlegg mot en erstatning på halvannen million kroner, men være forpliktet til å avgi areal til en havnejernbane. En slik avtale ble godkjent av de to parter i 1897, men intet skjedde før i begynnelsen av 1902. Da startet man nedbrytningen av festningsmurene nedrevolds. Efter byggekrakket i 1899 var det stor arbeidsløshet i byen, og nu hadde man funnet ut at det å bryte ned festningsmurer var et glimrende sysselsettingstiltak. Det store behovet for masse til oppfylling for kaianlegg gjorde det hele greit, man kunne bare velte de nedbrutte murer rett ut i sjøen. Imidlertid brøt det løs en heftig avisdebatt om saken. Arbeidskomiteen våknet til liv igjen, og kunne lokke med tilskudd dersom Havnestyret kunne tenke seg å bevare enkelte av de bastioner som var planlagt revet. Dette gjaldt eksempelvis Prins Carls bastion. Det forsenkede Batteri nordvest for Munketårnet var allerede revet. Henvendelsen må sees som et direkte resultat av diskusjonen i avisene. Her var argumentene for bevaring av festningsmurene flere, varierende fra krav om pietet for historiske minner til ønsket om å beholde den idylliske og populære promenadevei over de gamle festningsvollene. Motstanderne hevdet det praktiske livs krav, og skrev om de økonomiske forhold knyttet til havnen. Lengst i sin fiendtlighet mot Akershus gikk <<Abonnent>> i Norske Intelligentz-Sedler (!)som efter sine økonomiske betraktninger avsluttet med et forslag om «ligesaagodt at hugge op Akershus helt igjennem til Puksten, saa gik vi paa historisk Grund i alle Gader» ! Fortidsminneforeningen ble angrepet for passivitet, men foreningen viste til eksistensen av <<Akershuskomiteen», som på dette tidspunkt altså betyr <<Arbeidskomiteen for Akershus Slots Gjenreisning>>. Og i slutten av mai 1902 innkalte general Mellbye til et møte for å drøfte hva som kunne gjøres for å bevare de gjenværende utenverker. Man nedsatte en komite for å utrede dette, og i denne satt foruten professorene Nielsen og Storm og grosserer O. A. Halvorsen, alle fra Arbeidskomiteen, også kaptein P. J. Hansen fra Akershus Ingeniørdetachement og fra Fortidsminneforeningen arkitektene H. M. Schirmer og Holger Sinding-Larsen. Og sistnevnte er den første av de to arkitekter som for alvor har satt sitt preg på Akershus slik vi har overtatt det. Den andre, Arnstein Arneberg, omtales ellers ikke her. Sinding-Larsen (1869-1938) var utdannet i Kristiania og Berlin, drev privat arkitektpraksis og var levende opptatt av fortidsminnevern. Han var også en av

40


f -~· ·

'i'

. ~t-,,7. . .

Blix' forslag til restaurering av slottet,ført tilbake til Christian 2s tid, Øsifasade. 1897.

arkitektstandens mest tale- og skriveføre menn, og hadde gjennom 1890-årene vært en sentral personlighet i miljøet av yngre arkitekter. Hans viktigste arbeid frem til 1902 var oppførelsen av Vålerengen kirke, men han hadde også tegnet Holmenkollen sportskapell og Norges paviljong på Verdensutstillingen i Paris 1900. Alle tre oppgaver utførte han efter 1. premier i konkurranser. Kampen for å bevare de gamle festningsverker gav dels et tap, dels en seier. Kommunen ville ikke høre snakk om å bevare noen av Hovedtangens bastioner. Disse er da også forsvunnet. Derimot var man villig til å revurdere grenselinjene for Øvre Festning, det vil si den del av festningsanlegget som ligger vest for Kongens gate. En ny kombinert komite, denne gang også med representanter for Kristiania kommune, blant disse til og med en kvinne, den kjente lærer Ragna Nielsen, trådte i virksomhet. Komiteens forslag reddet bl.a. Prins Carls bastion og Hornverket fra nedrivning, idet det inneholdt en revurdering av avtalen fra 1897 som ble endret og på nytt godkjent både av stat og kommune i 1906. For selve slottet ble den viktigste effekt av striden om bastionene at den vekket Akershuskomiteen opp fra sitt slumrende liv. Komiteen skjønte nu at det var nødvendig med en offensiv holdning dersom slottet skulle kunne forsvares som historisk minnesmerke. Det er på bakgrunn av bortsprengningen av Det forsenkede Batteri og bastionene nedrevolds som vi må se det initiativ som ble tatt 29. mai 1903. Denne dagen sendte Arbeidskomiteen et brev til Forsvarsdepartementet med følgende ordlyd:

41


~~i

AKERSHUS SLOT"T"'iS'G DETS VENNER

oIJJ

Sinding-Larsens første restaureringsforslag. Øsifasade 1908. 1

<<Komiteen tillader sig herved at henvende sig til det kongelige Departement med henstillen, at der - uafhængig af de paagaaende Forhandlinger angaaende Bevaring af Akershus Bastioner - ogsaa maa blive truffet Skridt til Forberedelser af selve Slottets restaurering. Man havde nærmest tænkt sig, at der burde nedsættes en sagkyndig Kommission, der efter at have undersøgt de Bygningsdele, som forefindes, kunde fremkomme med et i store Træk affattet Forslag om, hvorledes de forskjellige Dele af Slottet burde forsøges restaureret, samt i hvilken Orden de forskjellige Arbeider burde foretages. Man undlader ikke at tilføie, at nærværende Komite - der for Tiden disponerer over et ,beløb paa ca. kr. 156 000,00 - er villig til at bære de med de forberedende Arbeider forbundne U dgifter. For Arbeidskomiteen

Joh. Mellbye.>> Med dette brev begynner Akershus slotts egentlige restaureringshistorie. Vi kan merke oss at dette er tredje gang vi møter datoen 29. mai i denne fremstillingen, idet Blix' forslag både fra 1896 og 1897 også ble sendt inn denne dato. Skal vi feire en «Akershus slotts restaureringsdag», gir valget av dato seg selv. Og det er vel saktens grunn til å feire. Realiseringen av den sårt tiltrengte istandsettelse av slottet skyldes ikke at det offentlige innså sitt ansvar for dette sentrale kulturminne, men at interesserte privatpersoner skaffet til veie betydelige pengemidler som satte dem i stand til å gi et tilbud til det offentlige som det var vanskelig å avslå. For i en tid der det var et stort sprang mellom alle oppgaver som lå på en stat i ferd med å vinne sin selvstendighet, og den samme stats pengemidler, var den velbeslåtte Arbeidskomiteen en attraktiv samarbeidspartner. Komiteen bestod våren 1904 av generalløytnant Mellbye, oberstløytnant Peter Berg, stadskonduktør G. A. Bull, murmester F. G. Gundersen, grosserer O.

42


A. Halvorsen, riksarkivar H. J. Huitfeldt-Kaas, overlærer arkitekt Johan Meyer, professor dr. Y. Nielsen og generalkonsul P. A. Petersen. Forsvarsdepartementet støttet opprettelsen av en sakkyndig komite til ålede undersøkelsesarbeidene, og utnevnte efter forslag fra Arbeidskomiteen en slik. Dels bestod den av folk fra Arbeidskomiteen, dels av andre som hadde hatt med Akershus å gjøre. Det ble enkelte utskiftninger på grunn av dødsfall, men våren 1907 ble situasjonen stabilisert. Formann i kommisjonen var arkitekt Victor Nordan. Forsvarets distriktsingeniør oberstløytnant Hansen, murmester Gundersen, arkitekt Meyer og professor Y. Nielsen var medlemmer. Arkitekt Sinding-Larsen var ansatt som leder av undersøkelsesarbeidet og til å fremme forslag til restaureringsplan. Med dette hadde profesjonelle krefter overtatt styringen med Akershusarbeidet. Arbeidskomiteen fortsatte likevel sitt virke. Nye festligheter ble avholdt våren 1907, foruten ball på Grand med kongeparet til stede. Enkelte underkomiteer ble nedsatt, blant annet en som skulle arbeide med slottets møblering. Men i årene som kom, ble all annen aktivitet overskygget av de intense stridigheter som reiste seg rundt Sinding-Larsens restaureringsforslag. Dette ble fremsatt første gang i 1908, og senere i flere varianter for større og mindre deler av anlegget. Alt dette hører imidlertid til i en annen historie enn den som er forsøkt fortalt her: historien om de første venner av Akershus, de privatpersoner som la grunnlaget for at vi i dag kan innta vår Slottskake på Akershus med den største selvfølgelighet. De fortjener vår inderligste takk!

Romerikssalen under Holger Sinding-Larsens bygningsundersøkelse og reparasjonsarbeider ca. 1913. Foto: H. Sinding-Larsen .

43


-

AKERSHUS SLOTT. BRUK OG MØBLERING Arne Nygård-Nilssen og Reidar Kjellberg Innstilling fra Monteringsutvalget for Akershus slott, godkjent av Den sakkyndige Akershuskomite den 26. januar 1950.

ndertegnede har av Den sakkyndige Akershuskomite fatt i oppdrag å utrede spørsmålet om monteringen av Akershus slott. Grunnlaget for komiteens arbeid er de vedtak som Stortinget har fattet i 1928 og 1934, bygget på innstillinger fra Komiteen for Akershus slott av 1922 og Den sakkyndige Akershuskomite av 1929.

U

Komiteen av 1922 Komiteen ,av 1922 santlet seg i sin <<Meddelelse til Forsvarsdepartementet» av 1923 (s. 18) om å foreslå <<å bevare Akershus slott utstyrt med santlinger til belysning av vår rikshistorie ... Møbler og andre gjenstander, helst om de har historisk karakter, trenges i rummene ... På veggene vil, efterhvert som de kan skaffes, kunne henges billeder som illustrerer de springende punkter i Norges historie, og portretter av personer, som har spillet en fremskutt rolle i utviklingen, eldre billeder av de steder eller begivenheter som står fremst i vår rikshistorie». Komiteen pointerer at den ikke streber efter noen illusjonsvirkning med de utstilte gjenstander. <<Sparsomt anvendt og ut fra rent dekorative hensyn vil de understreke det virkelighetsfjerne.» I sin «Innstilling til Forsvarsdepartementet>> av 1926 (s. 16- 20) gjør komiteen nærmere rede for hvordan planen tenkes gjennomført. I Christian IV's sal burde

Stortinget forutsatte i sitt vedtak i 192 8 at <<slottet med samlinger og det nærmest liggende terreng skal holdes åpent for publikum året rundt og at adgangen blir så lett som det lar sig forene med hensyn til god orden og kontroll». D ette har gitt hovedstaden et enestående områdefor rekreasjon og inspirasjon. Foto:Jan Greve/Scanpix.

44


BRUK

.

• I•

' . ~::.• .;


-

det ikke brukes gamle møbler, da det var meningen å benytte denne sal til større mottagelser. Men på veggene skulle henges «historiske minner fra tiden før 1660». Søndre skriverstue skulle vies eneveldets første tid, Ulrik Frederik Gyldenløves, Nordre skriverstue Christian V. I Romerikssalen var det meningen «ved en forstandig og diskret anbringelse av enkelte møbler og saker>> å «markere tidsrummene fra 1700, den store nordiske krig, Holbergs, Christian VI's og pietismens tid frem til 17 66. Den øvrige del av den rikshistoriske utvikling, det store og norskpregede selvstendighetsarbeidet i 18. årh.s slutning og begynnelsen av 19. årh. frem til 1814, vil da kunne ra plass i Romeriksfløiens første etasje, i .... «Redesvennenes Kammer».» Man skulle på denne måten <<ta et tverrsnitt av norsk rikshistorie fra middelalderen til 1814. Disse historiske rum vil kunne utstyres med møbler som i tid fullstendig svarer til de historiske avsnitt billedene på veggene omfatter>>. Hvordan planen i detalj var tenkt, fremgår av et forslag til hvordan Frederik IV's tid tenktes belyst. Foruten billeder regnet komiteen med medaljer, minnepenger, dokumenter og trykte bøker. Av enkeltheter kan ellers nevnes at komiteen forutsatte at samlingen av Oslomodeller skulle bli stående i <<Fruerstuen>>, mens funn fra Akershus skulle stilles ut i «Det kongelige kjøkken» og resten oppbevares i <<Hestemøllen». Kontor for konservator og Akershusarkiv tenktes anbragt i Corps de garde. Wergelandsrommet tenktes beholdt som minne om Wergelands virke på Akershus. Her kunne efterhånden samles minner om ham. Om dette forslag uttalte arkitel<:t H. Sinding-Larsen 10. september 1926 bl.a. (St.prp. nr. 31, 1928, s. 8): «Komiteens forslag til anordning av riksminnene i slottets saler og rum anses mindre tilfredsstillende, idet hovedvekten er lagt på Oldenborgertiden, mens Akershussamlingene, som naturligen bør være utgangspunktet for den plan som befølges for montering av de forskjellige rum, er viet altfor liten opmerksomhet.» I en felles-uttalelse av 13. desember 1926 fra direksjonen i Fortidsminnesmerkeforeningen og styret i dens Oslo-avdeling heter det om samme spørsmål (s.st. s. 6): «Vi finder den tanke riktig at rummene utstyres med gjenstande og billeder som tjener til belysning av vort lands historie. Herunder må dog middelalderen ra en fremtredende plass, og Nordfløien må ikke, som av Akershuskomiteen foreslått delvis holdes utenfor, da vi mener at denne viktige bygning i sin helhet bør anvendes i forbindelse med slottets øvrige deler. Ved monteringen bør Akershussamlingene ra en mere fremtredende plass enn foreslått, mens Oslosamlingene kun blir å betrakte som et foreløbig depositum.>> Riksantikvaren uttalte 24. desember 1926 (s.st. s. 7): <<Komiteens forslag til montering av slottet tror jeg neppe, diskret og forsiktig gjennemført, kan vekke nogen større opposisjon. Det gjelder å dekorere rummene med ra og kvalitativt førsterangs møbler. Disse bør vel i alle fall for de store salers vedkommende ikke være yngre enn 1700, hvorved slottets elde markeres. Det museale preg bør, som

46


----,r.zt/? · BRUK

o ''v

Ø BLERING

~lJ det også er komiteens mening, stilles i bakgrunnen. Et nasjonalt portretgalleri vil ut fra denne opfatning naturlig gå inn som et ledd i slottets montering og vil, samtidig som de tomme vegger dekkes, kunne bli et verdig nasjonalt minne om personlige innsatser i vår historie. >>

Stortingsvedtaket av 192 8 I sin innstilling av 17. januar 1928 (St. prp. nr. 31, 1928, s. 9 f) konstaterer Forsvarsdepartementet at samtlige som har avgitt uttalelse i saken, har tiltrådt Akershuskomiteens forslag, «at rummene utstyres med gjenstander og billeder som tjener til belysning av vårt lands historie», men at det hersker noe delte meninger om den nærmere utformning. <<Samtlige uttalelser hevder således i motsetning til komiteen at N ordfløien bør medtas i forbindelse med slottets øvrige bygninger ved planens gjennemførelse. Vid .. ere at Akershussamlingene bør ra en mere fremtredende plass enn av komiteen foreslått.» Departementet erklærer seg enig i begge deler. «Departementet mener videre at også de øvrige enkeltheter i komiteens forslag til montering - således den plass de forskjellige avsnitt i vårt lands historie skal tildeles - bør gjøres til gjenstand for nærmere drøftelse før den endelige plan fastsettes i enkelthetene. - Når planen er fastsatt bør dens gjennemførelse skje gradvis og under betryggende sakkyndig kontroll, således at samlingene kommer til på en verdig måte å understreke de springende punkter i vår historie.>> <<Departementet er enig i at der bør gjøres en praktisk bruk av slottet til forskjellige høitidelige statshandlinger, hvor staten så å si fungerer som vertskap.» Men det bør også utstrekkes noe, eksempelvis til <<betydningsfullere fester og mottagelser av officiell og nasjonal karakter, uten at staten herunder behøver å fungere som vertskap». Videre er det meningen å gi Oslo kommune anledning til å holde mottagelser og fester på Akershus, men både stat og kommune b ør efter departementets oppfatning vise varsomhet når det gjelder å bruke slottet på denne måte. Endelig er det «departementets forutsetning at slottet med samlinger og det slottet nærmest liggende terreng skal holdes åpent for publikum hele året rundt og at adgangen blir så lett som det lar sig forene med hensynet til god orden og kontroll>>. I vedtak av 18. mai 1928 samtykket Stortinget i «at Akershus slott utstyres med rikshistoriske minner og forøvrig anvendes således som omhandlet i departementets innstilling>> .

47


VENNER

48


Den sakkyndige Akershuskomite av 192 9 Komiteen fikk bl.a. følgende oppdrag: «Optrekning av de store linjer foranordning av de historiske samlinger m.v. i slottet og for dettes utstyr for øvrig- overensstemmende med den i St.prp. nr. 31, 1928 foreslåtte og av Stortinget under 18. mai 1928 vedtatte plan for anvendelse av slottet.>> I sin innstiling av 17. oktober 1932 uttalte komiteen (s. 22): «Hvad den annen del av komiteens opdrag angår: «Optrekning av de store linjer for anordning av de historiske samlinger m.v. i slottet og for dettes utstyr for øvrig», så har komiteen ikke ennu funnet tiden inne til å detaljbehandle disse spørsmål. Komiteen for Akershus slott av 12. august 1922 har for sin del avgitt et motivert forslag til utstyr i de forskjellige rum. Nærværende komite vil ved spørsmålets behandling legge dette forslag til grunn med de forandringer som følger av: 1) at det tas fornødent hensyn til de bemerkninger som av de respektive autoriteter er gjort til dette forslag, 2) at de to skriverstuer blir disponible da de ikke lenger skal brukes som garderober, 3) at Oslosamlingene kommer til å flyttes fra Margaretasalen (Fruerstuen), 4) og at endelig <<Kongehallen>> i Nordfløien medtas og inngår i slottets anvendelse. >> Departementet uttaler i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2, 1934 (s. 12), bifalt med stortingsvedtak av 19. juni 1934: «H vad angår anordning av de historiske samlinger m. v. i slottet er det departementets hensikt efterhånden og i samråd med den sakkyndige Akershuskomite å søke gjennemført den plan herfor som er fremsatt i St.prp. nr. 31, 1928, og som blev vedtatt av Stortinget under 18. mai 1928. Den nøiaktige utformning av planen vil dog først kunne skje efter hvert som man :far bedre oversikt over de gjenstander m.v. som bør gå inn i samlingene og hvordan plassforholdene kommer til å stille sig.>>

Monteringsutvalgets forslag De fester som har vært holdt på Akershus efter krigen, har vist hvor ypperlig slottet egner seg somrepresentasjonssted. Ved den provisoriske montering til kongemiddagen i 194 7 fikk man også leilighet til å se hvordan rommene virker med et rikere utstyr både under fest og ved publikumsbesøk. Oppe: Margaretasalen slik den er i dag. Den moderne belysningsarmatur er tegnet av Jonas Hidle; det eldre inventar er gaver. Foto: Jan Greve I Scanpix. Nede: Ved byjubileet i 1950 og ved festene ved kong Haakon VIIs 75-års dag i 1947 og 80-års dag i 19 52) ble salene provisorisk møblert med gjenstander som Oslos museer stilte til disposisjon. H er Margaretasalen pyntet ved Kong Haakon VIIs 7 5-års dag 3 . august 1947. Foto: FRM.

49


-

/

/

_

_

L_ Nordre skriverstue ved byjubil~et i 1950. Lampetter av tr/ Foto: Mittet.

Konklusjonen av disse erfaringer bør efter utvalgets mening være at man ved montering av representasjonsrommene (Christian IV's sal, Skriverstuene, Romerikssalen og Margaretasalen) understreker slottets karakter av å være en bygning i levende bruk. Rommene bør utstyres slik at de virker naturlig møblert og at de faktisk kan brukes. Dette betyr for det første at man oppgir den kronologiskpedagogiske ordning som komiteen av 1922 tenkte seg. For det annet at man sløyfer gjenstander som krever montre eller på annen måte vil virke museumsaktig. For det tredje at man ikke stiller ut sittemøbler eller border som ikke tåler å brukes under en fest. Skulle man ha eller få slike møbler, må de i tilfelle fjernes hver gang. Et viktig spørsmål er avgrensingen i tid. Sin nuværende form har slottet i hovedsaken fått under Christian IV, og det var også i hans tid det fikk sitt rikeste utstyr, nærmere bestemt i de årene da Hannibal Sehested residerte der (1642-51). Senere har slottet vært bebodd av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1664-99), men bare i kortere perioder. Efter hans tid opphørte det praktisk talt å være residens. Beboelsesrommene ble derfor dårlig vedlikeholdt. Slottet gikk over til annet bruk, embedslokale, arkiv og fengsel m. m.

50


Arkivene gir fyldige opplysninger om rommenes skiftende innredning og utstyr i det 17. århundre. Dette materiale vil bli offentliggjort av Arno Berg til byjubileet. Nå er jo inndelingen av rommene en annen enn i den tid, og det har aldri vært meningen hverken å gå tilbake til den gamle romdeling eller å imitere eldre tiders stil. Det er tvert mot fra alle hold tatt bestemt avstand fra en slik tanke. Det vil likevel efter utvalgets mening være riktig å avvente Arno Bergs opplysninger før man fastsetter møbleringen og rommenes utstyr ellers i detalj. Men utvalget vil uavhengig av dette si seg enig i riksantikvarens uttalelse fra 1926 om at det som uttrykk for slottets historie, i hvert fall i de store salene, ikke bør være møbler yngre enn ca. 1700 (moderne bruksmøbler ser vi selvsagt bort fra). Det samme gjelder det dekorative utstyr for øvrig, tepper, lysstell osv. Men i de mindre rom - Skrivestuene - mener man det vil være fullt forsvarlig å gjøre bruk av yngre møbler, både fordi det kan passe med rommenes karakter og fordi vi vet at det så sent som i 17 42 ble innredet lokaler for overhoffretten i gemakkene i sydfløyens 2. etasje. Men lengre opp i tiden enn til midten av det 18. århundre bør man ikke gå. Både når det gjelder møbler og annet utstyr kan det selvsagt bare bli tale om originaler, og det må stilles ganske strenge krav til kvalitet. Når det gjelder de rikshistoriske minner - det vil i første rekke si malerier og andre billeder - kan spørsmålet om tidsgrensen stille seg noe anderledes. Det vil efter utvalgets mening ikke bryte rommenes karakter om man her følger komiteen fra 1922 og går opp til 1814. Noen begrunnelse for å stanse her er det unødvendig å gi. Man kan likevel tenke seg at det på et enkelt område kunne være riktig å gå enda lengre, nemlig når det gjelder portretter av våre konger. En så vidt mulig sammenhengende rekke av norske kongeportretter ville både gi uttrykk for slottets karakter av riksmonument og markere vår historie på en enkel måte . Også ellers bør portrettene begrenses til personer som har spilt en fremtredende rolle i vår rikshistorie, men slik at man strekker seg lengre når det gjelder personer som har hatt direkte tilknytning til Akershus. Et lignende synspunkt bør legges til grunn for valg av andre billeder, prospekter og billeder av historiske begivenheter. Og på samme måte som med møbler og utstyr for øvrig bør det bare velges originaler eller kopier fra gammel tid. Før Akershuskomiteen har tatt standpunkt til disse retningslinjer, finner utvalget ikke grunn til å gå nærmere inn på detalj er. Det ligger i materialets karakter og er også en følge av vårt syn på hvordan representasjonsrommene bør møbleres, at middelalderen ikke kan bli særlig fyldig representert her. Dette kan det til en viss grad rådes bot på med forslaget om å smykke Nordfløyens hall («Kongehallen») med billedtepper, referert på Akershuskomiteens siste møte (5. oktober 1949). I sin innstilling av 1932 (s. 14) har komiteen uttalt at «veggene bør med tiden kunne dekkes med enkle, vevede tep-

51


AKERSHUS SLOT~ '('; DETS VENNER

olJJ

Nordre skriverstue, innredet med gaver formidlet av Akershus Slotts Venner. Foto:Jan Greve/Scanpix.

per>>. Utvalget er enig i at man nå prøver å skaffe billedtepper. Norsk billedvev har i de siste årene nådd et nivå både kunstnerisk og teknisk som gir grunn til å tro at man vil kunne et tilfredsstillende resultat, og man vil ved en slik løsning sterkere markere rommets betydning. Efter det som nettopp er nevnt og under henvisning til den kritikk som ble reist mot forslaget fra komiteen av 1922 (at middelalderen burde fa en mere fremtredende plass), vil utvalget foreslå at det i programmet sies at man som motiver har tenkt seg emner fra norsk middelalder, eventuelt begrenset til den del av landet som Akershus skulle forsvare. En slik begrensning kan være naturlig med tanke på at Håkonshallen i Bergen og muligens også Erkebispegården i Trondheim kan en lignende utsmykning. Andre

ra

ra

Neste side: En uifordring er å representere anleggets historiske epoker uten å gi det et kunstig preg, og skape en helhet av renessanseslottet bygd på middelalderborgens murer. Bildet viser 1700-tallets påbygg for «Hemmelighed>>. I bunnen ses opprinneligfundament av natursten, over dette noen .fa skift med middelaldertegl. Foto: Jan Greve I Scanpix.

52


BRUK


-

detaljer i programmet vil det være greiest å drøfte muntlig på komitemøte, men efter utvalgets mening bør det være en forutsetning for å skrive ut konkurranse at man har økonomisk sikkerhet for at minst halvparten av teppene kan utføres. Rommets utstyr for øvrig vil man komme tilbake til senere. For å understreke middelalderen kunne man også tenke seg at det i ruinen av Vågehalsen plasseres kopier av norske kongehoder. Den besøkende vil da allerede ved inngangen bli minnet om at det er en middelalderborg han er kommet inn i. Og rommet kan i og for seg trenge litt mere utstyr. Man har nærmest tenkt på østre vegg. Her er det gammelt murverk. Det er denne veggen som har best lys, og den ligger passe tilbaketrukket. Hvordan hodene skal plasseres, må i tilfelle drøftes nærmere. Det må i hvert fall ikke gjøres slik at de kan gi inntrykk av å høre med til selve bygningen. En annen innvending som ble reist mot forslaget fra komiteen av 1922, var den at Akershussamlingen burde ra en mer fremtredende plass enn i <<Det kongelige kjøkken». Samlingen består av en del modeller av Akershus og en rekke stenfunn. Hertil slutter seg det som Akershus har eller kan skaffe av gamle billeder og karter av festningen og det mer arkivmessige materiale, ombygningsforslag, oppmålinger og fotografier. Hva stensamlingen angår, skriver størsteparten seg opprinnelig fra andre bygninger, klosteret på Hovedøya og kirker i det gamle Oslo. På Akershus har de vært anvendt sekundært. Efter utvalgets mening vil det eneste naturlige være at disse stenene bringes sammen med de andre funn som er gjort fra de samme bygningene,' dvs. at de når tiden er inne, føres over til det museum for det gamle Oslo som det er meningen å ra i stand i Minneparken eller i forbindelse med den, eventuelt til museumsbygningen for Hovedøya for de ting som skriver seg derfra. I det påtenkte Oslo-museum vil også alle modellene fra det gamle Oslo ha sin selvfølgelige plass. Disse ble bekostet av kommunen til jubileumsutstillingen i 1924, og det har tidligere vært forutsetningen at de skulle fjernes fra Akershus (se historikken foran). Efter opplysning av arkitekt Gerhard Fischer er de imidlertid senere overlatt til Akershus, da kommunen ikke kunne skaffe utstillingsplass. Inntil museet i Gamlebyen er ferdig, bør de også bli stående hvor de nu er stilt ut, i Østre borgstue. Når Oslo-samlingen i sin tid fjernes, vil dette rom kunne brukes til Akershussamlingen. Med den reduksjon som er foreslått, vil det gi tilstrekkelig plass, og erfaringen har vist at det ligger gunstig til for en spesialsamling som denne. Hva man skal stille ut ved siden av modellene, er det tidsnok å ta standpunkt til når den tid kommer. Det vitenskapelige Akershus-arkiv foreslo komiteen av 1922 å legge i Corps de Garde sammen med arbeidsrom for slottets konservator (Innstilling av 1926, s. 19 f.). Så vidt man vet, er denne bygning fullt opptatt, og man kan vel neppe regne med at den blir disponibel med det første. Noe rom i selve slottet som ville egne seg som arkiv, kan man ikke peke på. Man ville for øvrig finne det betenkelig å samle hele dette uerstattelige materiale i selve den bygning som oppmå-

54


-

lingene og undersøkelsene gjelder, selv om man er fullt oppmerksom på den store fordel det vil ha ved studium å ha materialet nær for hånden. Et kontor for konservator må man derimot finne plass til uten å avvente at Corps de Garde blir ledig. En nærliggende løsning er da å bruke Wergelands gamle kontor. Rommet er ikke stort, men sannsynligvis tilstrekkelig, og det ligger greit til. Komiteen av 1922 foreslo å gjøre det til et Wergelands-rom med minner om dikteren. Men man kan neppe gjøre regning med at det kan skaffes så mange synlige minner om Wergeland at det vil bli noen mening i å utstyre det slik. At hans gamle kontor igjen blir tatt i bruk som kontor, er kanskje like meget i Wergelands ånd ...

Aktuelle oppgaver Den mest aktuelle del av utvalgets oppgave er å gi representasjonsrommene et verdig utstyr. Som følge av bruken vil det her være særlig behov for border og sittemøbler, samtidig som i det minste en av de store salene bør holdes så sparsomt møblert at den lett lar seg benytte til spisesal. Utvalget har funnet at en stor del av de gjenstander komiteen disponerer, er ubrukelige på Akershus, en vurdering som i alt vesentlig faller sammen med det den tidligere monterings utvalg (bestående av direktørene Hans Aall og Anders Sandvig og dr. Sigurd Willoch) i sin tid kom til. De ubrukelige gjenstander burde komiteen efter utvalgets mening skille seg av med. De vil ellers bare komme til å bli stående og, oppta lagerplass og samle utøy. Blant de gjenstander man ville ha igjen efter denne utskilling, er det enda mange som ikke oppfyller de kvalitetskrav man helst ville stille til det gamle inventar på Akershus, men utvalget vil anbefale at de i mangel av bedre ting blir brukt inntil videre og skiftes ut efter hvert som nyervervelser gjør det mulig ... Foruten komiteens egne brukbare gjenstander har man til disposisjon 1 barokkskap og 3 portretter deponert av henholdsvis Norsk Folkemuseum og Nasjonalgalleriet. Samtlige disse gjenstander er med noen fa unntagelser anbragt i representasjonsrommene. Utvalget vil foreslå at den nuværende plassering inntil videre opprettholdes i sine hovedtrekk. Oslo, den 24. januar 1950. R eidar Kjellberg. (Direktør for Norsk Folkemuseum)

Arne Nygård-Nilssen . (Riksantikvar)

55

Arne Stenseng. (Sekretær i Fortidsminneforeningen)



lrl


æn m.o b ern e ;ti i g t er h

li g.

I I

8 D O

I I I

I

Den 24. august 1864 søkte den 32 år gamle Bjørnstjerne Bjørnson kommandanten på Akershus Festning om bolig for seg og sin familie i Vågehalsen på Akershus Slott. (Han mente muligens Romerikstårnet) Vittighetsbladet << Vikingen» var ikke sen om å henge ut den unge dikter) og den 10. september samme år harseleres det over den ambisiøse Bjørnson. Tegneren har tydeligvis like lite kjennskap til Akershus Slott som dikteren har til mulighetene for beboelse i Vågehalsen. (Faksimile fra <<Vikingen>>} (Saken nevnt med innførsler i bokens bibliografi over Akershus) Side 56-57 Konsert med middelaldertoner på Akershus festning. Folkemusikk-gruppen Aurora Borealis består av fra venstre: Anne Hytta) ]avid Afsari Rad) Øyonn Groven Myhren og Sverre Jensen. Foto: Arny'ot Bringedal/Scanpix.


AKERSHUS SLOTT I NORSK DIKTNING Francis Bull Illustrasjoner av Ulf Aas

ør jeg går i gang med mitt egentlige emne, vil jeg ra sitere et brev, skrevet her på Akershus for nesten 600 år siden, av gamle dronning Margareta - eller rettere sagt: meget unge dronning Margareta, - hun som siden ble de nordiske rikers <<frue og rette husbonde» og en meget mektig dame, Valdemar Atterdags datter. Hun var blitt gift - 10 år gammel! - med den norske konge , Haakon VI, og i sitt 17 de år ble hun med barn. Hun fikk en sønn, Olav, som man kan kalle den siste direkte ætling av den gamle norske kongestamme , av Hårfagre- og Sverreætten: hans farfar var dattersønn av Haakon V. Dronning Margareta skrev, høsten 1370 høyst fruktsommelig, et rørende brev til sin krigførende ektefelle. Hun satt på Akershus, og der fødte hun, såvidt vi vet, sin sønn; men hun hadde det ikke lett, som brevet viser:

F

«Eder, min aller kjæreste herre, hilser jeg, Margareta, inderlig med Gud Kunngjør jeg Eder at jeg har det godt. (Dette gjelder altså hennes helbred, mens hun gikk og ventet sitt barn.) Gud la meg spørre det samme til Eder! Men vite skal I det, min kjære herre, at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, så at hverken de eller jeg rar hvad vi behøver. Og derfor ber jeg Eder, min kjære herre, at I finner noen utvei til at det kan bli bedre, så at de som er hos mig, ikke skal skilles fra mig for hungers skyld, og ber jeg Eder at I skriver til Vestfal, at han skal borge mig det som jeg kan tilsi ham og ha behov for, og at I sier til ham at I vil vel betale ham det han borger mig. Og vil I skrive til ham derom, da skriv også mig et brev om hvordan I skriver til ham. Gud være med Eder, min kjære herre!>> Dette fortryllende - man kunne ha lyst til å kalle det ungpikebrev, - fra dronning Margareta, gir et bilde av hvor vanskelige forholdene var i Norge i de årene,

59


-

og også noe av en forklaring på dette at dronning Margareta siden ikke synes å ha interessert seg synderlig for Norge: Hun vant seg Danmark og Sverige, og begge de landene var rikere, men her hadde hun sultet, her hadde hun hatt det fattigslig og smått. Dette brevet er som et første glimt av menneskelig liv på Akershus Slott, og det er karakteristisk at det kommer til oss nettopp fra hennes tid. For Akershus var nok anlagt som borg av Haakon V, men som kongelig slott og residens ble Akershus først utbygget under Haakon VI og Margareta. I norsk diktning kommer Akershus ikke til syne før ved slutten av det 16. århundre, og da bare i et par latinske poesier: Biskop Jens Nilssønn i Oslo sto en sommerkveld på Vålerengen og så solen synke bak åsene i vest, og tårnene på Akershus tegnet seg i silhuett mot solnedgangshimlen. Og hans venn, lektor Halvard Gunnarssønn, satt en dag i 1591 oppe ved Akerselven og så hvor det myldret av folk, som til sjøs og tillands og fra Oslo by kom for å hylle den nye, unge konge Christian IV, på festningsplassen Akershus.

60


I de følgende århundrer har det naturligvis flere ganger kunnet hende at noen av våre diktere flyktig har streifet Akershus i sin poesi; men for fem av dem Andreas Munch og Alexander Kielland i noveller, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Olaf Bull i lyrikk - har Akershus betydd en virkelig inspirasjonskilde. Og det sentrale dikt om festningen og de historiske minner den gjemmer, er Ibsens <<På Akershus»: «Sommernattens slør med milde folder sig om jorden spænder; enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder. Fjorden letter nu sit trange bryst med dump og dæmpet stemme. Hør, det er som barndomssange, dem en aldrig ret kan glemme. Gamle Akershus ser roligt gennem tågen over sjøen; stundom nikker han fortroligt, tykkes mig, mod Hovedøen. Akershus, den gamle hvide , Står så visst i stærke drømme; sikkert styrer han med stride åretag mod mindets strømme. Ja - de gæster ham, de svundne blodværksmænd fra mørke tider; linombundne, floromvundne gennem hallen stilt de skrider.>> Disse innledningsstrofer er her gjengitt i den form Ibsen ga dem i 1863; men diktet stammer i virkeligheten fra sommeren 1851. Han var da bare 23 år gammel, og hadde ennå ikke lært seg hva en omhyggelig gjennomarbeidelse kunne bety: I sin eldste form har «På Akershus» et ganske vellykket anslag og somme vakre linjer, men virker alt i alt nokså matt og karakterløst i stil og oppbygning. Da han 12 år senere tok det frem igjen, var han blitt langt sikrere i sin smak og kunstfølelse, og iherdig og flittig forvandlet og forbedret han vers efter vers, ga stilen reisning og særpreg, og samlet stemningen og de historiske bilder i en kunstnerisk helhet. Foruten alle detaljrettelsene i de enkelte linjer og vers flettet han også inn seks nye strofer, knyttet til tragiske begivenheter og sltjebner i Akershus' og Norges historie i den første del av det 16. århundre.

61


-

Den eneste <<Skikkelse fra mørke Tider» som Ibsen alt i 1851 hadde gitt et livaktig synsinntrykk av, - og som fikk bli stående nokså uforandret i 1863, - det var «Kong Kristj em», han som sitter oppe i salen, tung og stur og bøyet: Panden skrukket, kinden gusten; hånden famler efter sværdet, sliren er af blodskvæt rusten. Slik kan nok Christian II tenkes å ha sett ut ved begynnelsen av 1530-årene - , fordrevet fra Danmark, naget av tvil og av dystre minner og tanker. Men da satt han ikke som herre på Akershus; han lå utenfor og beleiret forgjeves sin gamle borg, og det som forestod ham, var nederlag og fangenskap. I den endelige tekst har Ibsen satt inn et nytt glimt av ham, men det er tidfestet til 1508, og den gang var hertug Kristj em en ganske ung og helt annen slags mann enn den som Ibsen tegnet i diktet: av sin kongelige far var han sendt opp for å ordne forholdene i Norge, og bodde lenge på Akershus - en glødende elsker og et hensynsløst maktmenneske. På historisk-kritisk basis kan man for så vidt hevde at Ibsen her har gitt et uriktig bilde, og flere av våre historikere - Ludvig Daae, Halvdan Koht og Edvard Bull - har pekt på flere historiske «feil» i Ibsens dikt. Det kan være sant nok, men Ibsen var dikter, ikke historiker, og jeg tror ikke på at Ibsen i 1850-årene skulle ha fordypet seg i vitenskapelige avhandlinger om norsk historie på 1500tallet. Det so:i;n Ibsen leste, og tok inntrykk av, var snarere et par dikterverker med emner fra hine tider, først og fremst Andreas Munchs historiske novelle <<En Aften paa Akershus Slot>>, og dernest Henrik Wergelands skuespill <<Hytten eller Christian den Andens Afreise fra Norge»; de har ikke bare preget Ibsens oppfatning, men også gitt ham et par synsglimt, som atte seg fast i hans sterkt visuelle hukommelse. I den eldste form av diktet <<Paa Akershus» finnes følgende lille vers: I Karnappet staar en Kvinde, høi og fyrstelig at skue. Ha! det rinder mig i Minde: det er visst Knud Alfsøns Frue. Andreas Munchs novelle begynner med en skildring av karnappet på Akershus, hvor Knut Alvssøns hustru, fru Merete Dyre, i august 1502 står ved vinduet og stirrer engstelig mot den danske flåte, hvor hennes ektefelle, med fritt leide, er ombord til forhandling med sin gamle uvenn Henrik Krummedike.

62


-ORSK DIKTNING

AKERSHUS SLO

Historikerne har påvist at fru Merete slett ikke befant seg på Akershus ved denne leilighet; hun var i Sverige, og der ble hun senere gift med Svante Nilsson Sture. Den norsk-nasjonale rolle som Andreas Munch tillegger henne, har hun ikke spilt; men Ibsen har latt seg inspirere av novellen, som han kanskje alt hadde lest nede i Grimstad, - den sto trykt i Munchs samling <<Billeder fra Nord og Syd>>. Og den.har gjort et så sterkt inntrykk på Ibsen, at han tok den nøyere for seg igjen, da han i Bergen skrev sitt drama om «Fru Inger til Østrått>> . Der sier Olaf Skaktavl til fru Inger: «Det er nu snart treti år siden jeg så Eder for første gang. Det var på Akershus hos Knut Alfsøn og hans frue ... Mindes I hin eftermiddag, da Henrik Krummedike kom med danske flåden for Akershus? Skibsherrerne bød mindeligt forlig; og tryg ved lejdebrevet lot Knut Alfsøn sig ro ombord. Tre timer efter bar vi ham ind gennem slotsporten - >> Fru Inger: «Som lig; som lig! >> Olaf Skaktavl: «Norges bedste hjerte brast, da Krummedikes lejesvende fældte ham. Endnu tykkes det mig, at jeg ser det lange tog, som skred ind i riddersalen, sorgtungt og par for par. Der lå han på båren med øksehugget over panden, så hvid som en vårsky.Jeg tør vel sige at Norges gæveste mænd var samlet der hin nat. Fru Merete stod ved sin døde husbonds hoved, og alle, alle svor vi at vove velfærd og liv for at hævne både denne sidste ugerning og alt det øvrige.»

63


--AKERS HU, _';c-pfilfK ALL I O P E

t41;21~ At dette replikkskiftet er bygget over minner fra Andreas Munchs novelle, kan det ikke være tvil om. I 1863 har Ibsen så - stadig med Munchs novelle som erindringsbakgrunn forbedret verset fra 1851 om Knut Alvssøns frue, og dessuten tilføyet to nye strofer, for å klargjøre hvem hennes husbond var, og hans skjebne: Lig en gravlagt storheds minde, fyrstefager end at skue, i karnappet står en kvinde; det er visst Knut Alfsøns frue. Danske flåden er i fjorden; hendes husbond gik at værne værgeløs om fædrejorden, kom som gæst til Gyldensrjerne. Liglagt ror de ham tilstrande uden sang og uden kærte; hugget i Knut Alfsøns pande var et hugg i Norges hjerte. Ibsen har her kommet til å forbytte Henrik Krummedike med navnet på den annen danske leidebryter på et skip under Akershus en menneskealder senere: Knud Gyldenstjerne, som førte Christian II til Danmark som fange . Denne lille huskefeil beror kanskje på at erindringer fra Wergelands skuespill om Christian II's avreise fra Norge var steget opp i Ibsens sinn og tanker. For Wergeland var Christian II's tragiske skjebne et vitnesbyrd om nemesis, en gjengjeldelse for gamle synder, og hans verste syndeskyld i Norge, var - i Wergelands øyne - henrettelsen av den nasjonale frihetsmartyr Herlof Hyttefad (kanskje rettere Huvudfat). Da Ibsen i begynnelsen av 1860-årene var leder av Kristiania norske Thea ter og kjempet mot danskheten på Christiania Theater, kunne han ofte kjenne seg selv som en nasjonal martyr, og hans motvilje mot danskene ga seg da somme ganger heftige utslag, - helt til de politiske forhold utpå høsten 1863 førte ham over i en glødende skandinavisme. Men omarbeidelsen av Akershusdiktet var foretatt mange måneder før dette omslaget, - og med de nyskrevne strofene, som handlet om Knut Alvssøn og Herlof Hyttefad, fikk diktet en sterkt nasjonal og antidansk holdning, som det i sin opprinnelige form nesten helt manglet. Om Herlof Hyttefad og hans opprørsforsøk i året 1508 vet vi i virkeligheten svært lite. Han skal ha lidt nederlag og selv falt i et slag på Opplandene; men hans lik ble ført til Akershus, og hans hode - iført en jernkrone - satt på stake der, et

64


41tJ«~) AKERSHUS SLO

ORSK DIKTNING

((

synlig skjenselsmerke gjennom mange år; men dette siste har ikke Ibsen kjent til, - han holdt seg til sagnet og til Wergeland, som begge sa at opprøreren ble henrettet på Akershus. En replikk hos Wergeland lyder slik: <<Aa ja, nu staar du der ved Vinduet, der hvor han stod, Kong Kristjern, Blodraken, som Svenskerne kalder ham, og saa ned paa at Herlof Hyttefad blev henrettet.>> Minnelsen er tydelig, når Ibsen avslutter sine vers om henrettelsen med linjen: Kristj em glytter bag gardinet. Og så fortsetter Ibsen med en forherligelse av Herlof, i Wergelands ånd. Rige frihedsmand, som strøde for dit folk i døden roser! Mer end kirkevirak søde blodrøg, som fra bålet oser! Martyrblod med sædens kræfter, sæd fra Norges ulivs sårdag, som tre hundred år derefter sprat ved Eidsvolds V ærk en vårdag! Henrik Ibsen hørte ikke alltid til de varmeste Wergelands-beundrere; men han har nok hatt stunder da han var betatt av Wergelands geni, - og under hans ensomme vandringer på Akershus kunne det vanskelig unngås at Wergelandske linjer dukket opp i hans bevissthet. Vel har ikke Wergeland skrevet noe dikt hvor Akershus står i sentrum, men rundt omkring i hans diktning - og i skuespillet <<Hytten» og prosaskildringen av Lofthus, <<Fangen på Akershus» (som også Ibsen begynte på en skildring av) - dukker bilder og inntrykk fra Akershus ofte frem. Ingen norsk dikter har i sin livshistorie og sin poesi hatt en så mangfoldig og så nær tilknytning til Akershus som Henrik Wergeland: Der bodde han som skolegutt hos sin mors svoger general Aubert, og der hadde han sitt kontor som riksarkivar; nær ved Akershus fant han sin Amalie Sofie, som gjorde ham til en lykkelig ektemann, og oppe i Riksarkivet, mellom de gamle murene som gjemte lenge på vinterkulden, ble han en varm 17. maidag rammet av den sykdom som la ham i graven. I dikt efter dikt har Wergeland hyllet Akershus, borgens minner og stedets skjønnhet, og da maleren I. C. Dahl hadde reist forslag om restaurering av Haakonshallen i Bergen og domkirken i Trondheim, skrev Wergeland noen linjer og minnet om den tredje av våre nasjonale helligdommer:

65


AKERS H U,P,"lV tf'!/Jl ".,_A LLI O P E

~~~

Haakons Hal og Olafs Kirke reise ville de af Grus. Ha! Det var Nordmanna-Virke, Var det ikke, Akershus? Snart er det sine personlige stemninger han prøver å heve seg over, ved tanken på historiens minner: Paa Akershus den Fæstning, hvor i Spindelvæv ridderlig Hæder bor, paa Akershus, hvis Taarn af Bly staar lig en Stjerne over By. Paa Akershus, hvis Borgmur hvid er blegnet Skygge af gammel Tid, der vil i Fuglesangstaarnets Ly min syngende Sorg sig finde en ny. Snart er det selve sin nasjonale følelse og bekymring han søker uttrykk for: Paa Akershus paa høie Sted, hvor flagrer et Banner saa fremmed, en vaj ende Rosenbusk blusser der ved, som om den vor Ringhed fornemmed. Tungsindig den luder ud over Sø, dens Dugg - Taarer utalte fløde; men kommer et Stormkast fra Hovedø, den vajer som Flaget hint røde. Ak Norge, eier du paa dit Slot til Flag kun de Roser vilde, til Spyd og til Skjold om Taarnet blot de Blade som Vinden spilde? Men høydepunktet i Wergelands Akershus-poesi er et avsnitt av hans store dikt «Kristiania», en epilog til hans skuespill «Campbellerne», lagt i munnen på <<en fra Amerika hjemigjenkommen, sømandsklædt, norsk Udvandret>>, som er rent overrasket over hvor forvandlet byen er blitt i de årene han har vært borte:

66


Stod ei Agershuus som før histhenne, jeg kunde neppe igjen mig kjende. Men saa stod Borgen med blygraa Top da fjerde Krisrjan drog Byen op. Og uforandret den staaer der siden som et forstenet Gespenst af Tiden. 0 ldtidens blege Ærværdighed er rullet over dens Tinde ned. En Middelalder staaer som forblødt i Fuglesangstaarnet saa rustenrødt. I Vindens Hviften i Græsset Runden om Volden legende gjør Sekunden. Den hjemkomne utvandrer er først skuffet over forandringene, men så lar dikteren ham slå om: - 0 jeg maa angre hvad jeg har sagt! Min Barndoms Plet er ei ødelagt ... Hvad er den hele Forvandling andet end at min Drøm er nu bleven sandet?

67


ALLIOPE

Og idet han beskriver hvordan han i drømme hadde lagt planer til å fylle hovedstaden med herlige byggverker, høres det klart at nå er det ikke utvandreren, men Wergeland selv som taler, feks. i de karakteristiske linjer om disse drømmeplanene: Min Skyld er ei, om de ei ble brugt. Man bygger altid i Luften smukt. Men hvadjeg bygged for nær ei maatte Stolt-Agershuus komme. Det var at spotte. Helt anderledes enn hos Wergeland lyder tonen i en novelette av Aleksander Kielland, med sceneri fra Akershus, men med tittelen <<Slaget ved Waterloo>>. Stavangerpatrioten Kielland regnes vanligvis for å ha hatt liten sans for hovedstadens ånd og atmosfære, men i denne novelletten er lokalfarven fra Kristiania fint truffet. Den skildrer et av «fetter Hans>>s uheld i kjærlighet: han, er på avstand, blitt forelsket i en ung dame, og tror, feilaktig, at hun er datter af en gammel avdanket kaptein, som daglig går sin faste spasertur på Akershus, og er kjent for sine krigshistoriske interesser. Fetter Hans vil gjerne ra kontakt med sin elskedes familie, innfinner seg på kapteinens faste rute, setter seg på en benk og tegner med sin stokk noen linjer i gruset. Kapteinen kommer, og innleder en samtale, som meget snart fører ham frem til sin kjepphest, en lang og utførlig beskrivelse av slaget ved Waterloo. Både i den situasjonen og resten av dagen lider fetter Hans nederlag på nederlag, og i hele novelletten blander seg, spøkefullt og vemodig, det store qg det små, verdensgeniet Napoleons tragedie og fetter Hans's små skuffelser. Imellom disse ytterligheter står kapteinen som en enkel og redelig mennesketype, og som bakgrunn for det hele fornemmes Akershus med sin stemning av historie, menneskeskjebner og natur. I sin genre er <<Slaget ved Waterloo», efter min mening, et lite mesterverk. Men større dimensjoner har unektelig det berømmelige diktet av Olaf Bull som utgjorde prologen til den høytidelige nedlegning av grunnstenen til Oslo Rådhus, og som bærer tittelen «Oslo-Hus». Det ble en minneverdig tilstelning; jeg var selv til stede der, og det var kanskje noen av dere også, - det er jo ikke mer enn omtrent en menneskealder siden. Arbeiderpartiet, som utgjorde flertallet i Oslo kommunestyre, og som dengang var lite kongelig stemt, hadde besluttet at man ikke skulle innby kongen til høytideligheten, og det ble fortalt over hele byen hva kong Haakon da hadde sagt: «Jeg ser i avisene at man ikke akter å innby Norges konge til nedleggingen av grunnstenen til rådhuset i Norges hovedstad. Vel! Men jeg ser også at bidragsyterne til Rådhusplanen skal bli innbudt. Jeg hører til bidragsyterne. Som sådan venter jeg altså en innbydelse. » Dere vet allesammen at kong Haakon var en meget korrekt mann; men det

68


{(~~tr?) AKERSHU S SL0

ORSK DIKTNING

/ 1 ~\

~= -

skulle ingen «trø ham for nære», - som det heter i folkevisene. Han fikk sin innbydelse, og da han kom, ble han hilset med en slik jubel som alminnelig møtte ham efter frigjøringen i 1945, men som omkring 1930 slett ikke var så vanlig. Olaf Bulls prolog ble fremsagt av David Knudsen, som var en ypperlig versresitator, og her, med rette, gjorde megen lykke. Diktet var langt, og spilte i mange tonearter; store partier av det har rang blant Olaf Bulls ypperste og mest levende poesi. Hør bare de to avsnitt som er viet Akershus: Paa andre siden bukten faar du syn av Akershuset, vakten, veteranen, den strenge, hjelmbeklædte adels-anen til denne trivelige borgerby'n! En venlig livvakt av kastanjekroner, spædd ut med popler og med lønnetrær, befolker slottets brede bastioner, som fordum myldret av en mandehær! I sommerluften ser du borgen staa og drømme med sit Blaataarn i det blaa om noen sjunkne taarne, to donjonger, hvis navne «Vaagehals» og «Fuglesang» (høimodig skjænket dem av sagakonger) var mot og poesi paa samme gang! Slik ædel, mæktig indesluttet fred paa dette høie minderike sted! og dypt dernede, under skrænten, skvulper smaa bølger mellem braattene, og leker, og unger soler sig i lunkne kulper, og lager dæmninger, og fanger ræker. Og så den monumentale avslutningen: Men har det vaakne slægtens interesse , skal likefuldt en huske, at til et har drømmene og dagen samme ret: det vakre, tause slottet der paa næsset! Den drømmen hører til det mest massive og mest varaktige i Oslolivet! Bak sin færske, regulerte skrænter staar borgen siden sekler, stum og steil, urokkelig i aarene, og venter med sagnets glans i sine ruters speil!

69


ALLIOPE

0, vi som i det vordende er med, er allesammen enige i det, at naar vi nu skal bygge dette billedet av byen vor, i hverdagslivets brus, blir det en yndig ting at kunne stille det ved siden av det gamle Akershus! Det er en ridderlig, ømfintlig aand, som knytter sammen to symboler saan! Selv om de ikke er i samme stilen og lidt forskjellige i luftprofilen, skal de to slottene tilsammen gi en meningsrik, historisk symmetri! Et skal se ind, se skuende tilbake, et skal se frem og overvaake by'n og være, hver for sig, vort værn, vor vake, vort forsyn og vort milde eftersyn, og ny, livsalig virkelyst skal vaarne bak byens tre udødelige taarne ! Olaf Bulls høystemte prolog er den siste lyriske Akershus-hyllest jeg kjenner.


-

EUFEMIAS VISER HERTUG FREDERIK AV NORMANDIE Helge Nordahl Tegninger av Ulf Aas

Hertug Frederik av Normandie, det verk som nu - og kanskje for aller første gang - foreligger i norsk sprogdrakt, har en i sannhet farverik og fengslende forhistorie. Det ble, efter initiativ av Håkon V Magnussons tyskfødte dronning Eufemia, oversatt til svensk i Norge tidlig på 1300-tallet, i år 1308, efter hva oversetteren selv forteller mot slutten av verket. Teksten ble oversatt fra et tysk manuskript, som igjen var oversatt fra et fransk originalmanuskript. Endel forskere har også fremsatt den teori at oversettelsen til svensk ble foretatt med utgangspunkt i en norsksproglig tekst. I 1926 hevdet den svenske forsker O. von Fri es en det syn at «Eufemiavisorna aro sannolikt ursprungligen avfattade på ostnorsk och darifrån transponerade til svenska.» Det helt fantastiske ved teksten og dens historie ligger i det forhold at både den franske origi_nal, den tyske oversettelse, oversettelsen til svenske knittelvers og den hypotetiske utgave på østnorsk alle er gått tapt i tidens løp. Hva vi i dag har bevart, er seks yngre svenske avskrifter - tildels betydelig yngre, og en oversettelse til dansk av den eldste svenske versjon. Det sier seg selv at et verk med en såvidt dramatisk manuskripthistorie har vært en sterk utfordring til forskerne, som sikkert også i fremtiden vil fengsles av alle de gåter som omgir verket. Om det helt store mysterium omkring et verks tilblivelse er et sterkt incitament til interesse for det, da er i sannhet Hertug Frederik av Normandie et av litteraturens virkelig privilegerte verk. Da både forfatter, oversettere, originalmanuskript og de tidligste oversettelser er ukjente, er det umulig å forfatte en vanlig innledning til verket, en innledning som bygger på de vanlige biografiske og litteraturhistoriske premisser. Den mest fruktbare tilnærming til verket vil saktens være - i stikkords form - å søke å formulere noen generelle synspunkter. For det første hører verket hjemme i Artur-diktningen, på samme måte som

71


-

for eksempel Chretien de Troyes) romaner gjør det. Det karakteristiske er at verket likesom tar sats i Artur-miljøet, springer ut av det, for straks åta avskjed med det, undertiden for godt, omtrent på samme måte som predikanten, om hvem det ble sagt: «Han tok sitt utgangspunkt i dagens tekst, for senere aldri å vende tilbake til den.» Men hvorfor da denne åpenbart obligatoriske innledningsforbindelse med kong Arturs hoff? Jeg tror man hadde en sterk følelse av at «miljøet adler verket>>. Som i så mange av Artur-litteraturens store verk, utspilles handlingen i et delvis klart avgrenset Jranskkeltisk land. Vi beveger oss på de samme steder og i de samme land som heltene i Chretien de Troyes) romaner og i fortellingene til Marie de France: Frankrike, Bretagne, England, Irland, Skottland. Det eneste som kan forbause oss noe, er at hverken Cornwall eller Wales er nevnt eksplisitt. Men viktigst er det likevel å vite at når vi følger hertug Frederik inn i dette franskkeltiske land, da drar vi inn i et diffust eventyrland, dypt preget av keltisk legendestoff. Selv om vi, innledningsvis i alle fall, beveger oss i et jordisk land, ligger et overjordisk land tett inn til dette, og det er mange stier og veier som tillater hyppig forbindelse mellom det dennesidige og det hinsidige. Som oftest er det et møte med eiendommelige dyr, gjerne hvite av farve, som antyder at man beveger seg i grenseland mellom de to verdener. Leserne bør legge vel merke til jaktscenene i verkets begynnelse og de dyr som opptrer der, - og hvordan de oppfører seg. Når vi følger verket videre, kommer den tanke lett til å slå oss at det er en vennligsinnet dikter som har skrevet det, for å more og for å underholde sitt publikum. Bl9tt til lyst!) må han ha hatt som sitt motto. Derfor blir verket en underholdende potpourri over en rekke populære middelalderlige motiver og sujetter. Dikteren er åpenbart under innflydelse av de antikke romaner, for han viderefører deres glede, deres henrykkelse, over å fortelle om prakt, rikdom, luksus i klær, utstyr, husgeråd, våpen, ridetøy, rustninger . Her er en rikdommens overflod som i Tusen og en natt. Og kanskje er det noe dypt riktig i å minne om dette verk, fordi det også er noe orientalsk over gleden ved den helt fabuløse rikdom. Vi skal - noe senere - også møte et annet orientaliserende element. Artur-litteratur, hvis handling utspilles i et franskkeltisk land, dels jordisk, dels overjordisk, eventyrkomponenter, klassisk-orientalsk påvirkning i skildringer av rikdom og luksus, dette er endel viktige komponenter i dette eiendommelige diktverk. Men her er flere. Det er ganske klart at dette verk, som Artur-litteraturen forøvrig, er høvisk diktning ·med heroiske innslag. Den strenge høviske ridderkodex respekteres fullt ut i møtet mellom hertug Frederik og dvergkongen Malmrit: de møtes, tilbringer noen tid i hverandres selskap, og skilles med høvisk fullkommenhet! Ja - gjør de nu egentlig det? Dvergkongen er fullkomment høvisk. Men hva med hertug Frederik? Var det høvisk av ham å avvise dvergkongens kostelige gave, det juvelbesatte sjakkbrett? Og med omtrent samme be-

72


HERTUG FREDERIK AV NOR11ANDIE

Ulf Aas gjennomillustrerte de tre bindene middelalderdiktning. Dette er omslaget til det bind Helge Nordahl omtaler spesielt her.


-

~

/

~ ~~ \ ,,\)'") ~

~

~ '

i

\

-;:;-~

1!11

,

~lyn

grunnelse som Bernard Shaw formulerte da han avslo å motta Nobel-prisen i litteratur: «Nei takk, jeg har penger selv.>> Sannsynligvis har dette vært grovt uridderlig! Dette kan vel tyde på at verket delvis har vært tenkt som satire, parodi og travesti . Dvergkongen er fullkomment høvisk, men den jordiske ridder er plumpt uhøflig. Ennvidere kan det ikke oppfattes soni høvisk adferd at han benytter seg av usynlighetsringen til å overvåke den skjønne prinsesses avkledningsseanse om kvelden, og at han noe senere oppsøker henne på hennes leie og innvier henne - fremdeles usynlig - i kjærlighetens gleder. Dette kan ikke på noen måte oppfattes som ridderlig adferd i samsvar med den høviske kjærlighetsteori og dens krav. At han ovenikj øpet to ganger besøker sin kongelige verts skattkammer og stjeler så meget gull som hans båt kan bære, kan heller ikke forenes med ridderlige begreper om ubrytelig troskap i denne verdens anliggender. Men fra forfatterens side hviler der likevel ingen indignasjon, ingen fordømmelse over

74


hertug Frederik. Vi følger helten smilende, fordi vi kanskje aner forfatterens intensjon mer enn vi skjønner den. Vi kan nok beundre den høviske litteratur med dens høye krav til ridderære, men - unntagelsesvis - er det direkte frydefullt å lese en parodi som morer seg over det uhøviske. Moralen er saktens ikke den aller beste. Men ta verket som det det er: en lek med genren, en lek med konvensjoner! Blott til lyst! Hertug Frederik av Normandie kan, overfladisk sett, også synes å ha det til felles med den høviske litteratur at den er forankret i kristen tro og tankegang. Helt typisk er avslutningen, som har utallige pendanter i tidligere og i samtidig litteratur. Dog må det sies å være noe nesten bespottelig i dvergkongens og hertug Frederiks enorme bløff overfor dvergene, når sistnevnte påstår at Gud har sendt ham - kjempen - for å straffe dem, og at Gud kan sende enda flere av hans størrelse. Her er nok elementer av karikatur og travesti, men de sterke innslag av eventyr og legende legger et smil over det hele. Det eventyr-motiv som er mest suverent utnyttet i Hertug Frederik av Normandie, er nok usynlighetsringen, et kjent og kjært motiv som vi møter i en rekke verk. Ringen har alltid en edelsten innfattet, og bæreren blir usynlig når han vender stenen inn mot håndflaten. Men hertug Frederiks ring overgår alle andre. Den har fire stener og følgelig også fire forunderlige egenskaper: den gjør usynlig, og den beskytter bæreren mot vann, ild og j em. En helt som bærer en slik ring, kan ikke druknes, ikke brennes og ikke halshugges - og altså heller ikke sees. Fire sikre garantier for et langt liv!

75


-

Eventyrmomentene har saktens gledet alle tilhørere, både voksne og barn. Her er også mange hentydninger til samtidig litteratur, særlig Chretien de Troyes, og en rekke av hans helter nevnes ved navn: Gauvain, Lancelot, Perceval. Skildringen av ridderen som nesten ble skamfert til døde av en rise, er som hentet ut av Chretiens første roman, Erec og Enide. Her er også en direkte allusjon til en Jon, prest og hans store rikdommer. Jon prest, eller Johannes presbyter, eller - i svensk tradisjon - Joan Prastkonung, var ifølge sagnet en mektig kristen konge og tillike prest i et fabelland i det fjerne Asia, som mange identifiserte med India. Sagnet om prestekongen Johannes bredte seg i Vest-Europa i midten av 12. årh., og <<Kongespeilet>> nevner at en liten bok om Jon prest nylig er kommet til Norge. Igjen et orientaliserende element i historien om hertug Frederik. I dag foreligger dette underholdende og rikt sammensatte verk på norsk. Dette er intet mindre enn en litterær begivenhet med historisk vingesus. Dronning Eufemia lot tre verk fra den europeiske middelalderlitteratur oversette til svensk i Norge: Flares og Blanchefl,or) Ivan Løveridderen og Hertug Frederik av Normandie. Nu foreligger denne serie komplett på norsk, efter initiativ fra og med

76


støtte av foreningen Akershus Slotts Venner. Dermed er en kongstanke fullført. Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen er den som tenkte denne kongstanke, og stor heder tilfaller ham for det. Men den som tenker kongstanker, er sjelden selv oversetter. Kong Håkon Håkonsson hadde sin broder Robert. Stephan TschudiMadsen har hatt Olaug Berdal, som har oversatt alle de tre gamle tekster med filologisk kompetanse og kunstnerisk evne til å finne den egne, vibrerende sprogtone, som vi i dag så sterkt forbinder med middelalderlitteraturen og dens stilistiske særpreg. Stor ære tilfaller - fortjent - initiativtager, oversetter og den støttende forening Akershus Slotts Venner. Det verk som nu er fullført, er - i ordets beste og høyeste forstand - en kulturbedrift. Intet mindre enn det! Gratulerer!

77


-

Henrik Wergelands kontor slik det var utstyrt ca . 1912. Foto: Riksantikvaren .


0

BYRASJEF HENRIK WERGELANQS KONTOR PA AKERHUS SLOTT Stephan Tschudi-Madsen

« Vær saa god, vil De ikke træde indenfor? Her er det Hul, hvori Troldmænd og H æxe i gamle Dage fik Logi! En hyggelig lille Bolig,fire Alen i Quadrat og to Alen høi; Vær saagod at komme ind! >> Slik kunne Henrik Wergeland ønske sine bekjente velkommen til sitt kontor på Akershus Slott, uhøytidelig, ukonvensjonelt og lystig.

et har tatt lang tid før man igjen har kunnet åpne døren til Wergelands kontor, men hans billedskapende fantasi og ukonvensjonelle holdning har vært en inspirasjon og har gitt både lyst og mot til å gå løs på oppgaven: Å gjenskape rommet slik det må ha sett ut i den tid Henrik Wergeland var byråsjef i Finansdepartementet med ansvar for rikets arkiver - egentlig vår første Riksarkivar,

D

1841-1845. Oppgaven skulle løses så vitenskapelig korrekt som i det hele tatt mulig, og samtidig skulle ikke resultatet virke kjedelig. Nettopp ved denne oppgaven måtte en ikke stivne i tørre museale forestillinger; først og sist måtte en søke å med noe av det humør som var hans - og som bl. a. preget hans virke på Akershus. I mange år har har man syslet med tanken på å rekonstruere Henrik Wergelands kontor - Wergelandsrommet som det gjerne kalles. Imidlertid tjente rommet delvis som kassakontor for vaktmesteren, delvis som kontor for konservatoren og delvis som oppbevaringssted for flaskefor under Regjeringens store fester. Ingen av disse oppgaver kunne sies å være rommet verdig - men det var først for noen år siden at en for alvor tok opp tanken om å sette rommet i stand, ikke minst inspirert av professor dr. Leiv Amundsens artikkel: «Henrik Wergeland og Akershus».

ra

ra

79


-

~,;)

?'

AKER s H u1,ip ;~i]/KALL 1o P E


• GELANDS KONTOR

BYRÅSJEF HENRI

Utgangspunktet måtte være å gjenskape rommet slik det kan ha vært i Henrik Wergelands funksjonstid som arkivleder. Det vil si at alt inventar måtte være eldre enn 1845, fortrinnsvis fra 1830-årene, eller ha en form som kunne svare til denne tid. De samme retningslinjer måtte også gjelde rommet selv. Senempiren måtte bli rekonstruksjon ens stikkord og restaureringens ledemotiv. Først måtte rommets proporsjoner bringes tilbake; det store middelalderpre-:gede bjelketaket som arkitekt Arnstein Arneberg la inn under restaureringen i 1930-årene, måtte fjernes. Det er ikke med glede en gjør slikt, men det var helt nødvendig for rommets virkningårekonstruere det gipstak som vi kjenner fra et foto omkring århundreskiftet. Ikke mindre betenkelig var det å skifte ut Arnstein Arnebergs smårutete blyglassvindu og sette inn et «nokså ordinært kjøkkenvindm i fasaden ut mot Piperviken. Skulle rommet imidlertid restaureres riktig og vederheftig, måtte disse inngrep gjøres. Gamle bilder viser hvilken type vindu som satt i veggen, og med utgangspunkt i Armeens Depotbygning på Akershus, oppført i 183 7, ble det laget en tro kopi av ett av vinduene derfra. Verre var det imidlertid med hasper og svakt grønlig glass fra ca. 1830-40. Begge deler lot seg imidlertid ordne - håndlaget. Fargene på veggene ble undersøkt av Riksantikvarens tekniske konservatorer, og under flere lag maling fant man en rosa farge - empirens gammelrosa. Et gammelt fotografi fra århundreskiftet viste imidlertid at det tilsynelatende hadde vært et simpelt papir limt på veggene og etter megen overveielse ble Wergelandsrommet tapetsert med brunt maskinpapir og malt i det m ønster som fotografiet viste, og med den gammelrosa farge. Sprekker og buler ble dogjevnet ut! Å skaffe vridere t;il dørene og finne den riktige farge på dørene var enklere - selv om man måtte til Bergen for åra laget de empirebeslag og vridere som måtte til. Arbeidet sto lenge fast på grunn av ovnen som var på kontoret; gamle tegninger viste at den stod ved brannmuren. Av flere grunner var det en viktig og vanskelig oppgave. Ovnen måtte selvsagt være fra Bærums Verk - man kunne ikke tenke seg en ovn på Akershus, hverken fra Sørlandet eller Vestlandet - og datoen måtte som nevnt, ikke være etter 1845. Etter å ha gjennomsøkt alle Oslos skraphandlere - og en del andre på Østlandet - dukket plutselig den perfekte ovn opp i Fredrikstad: Bærums Verk 1802. Men ovnen var ikke bare viktig som inventar og romskapende element, men også fordi den spilte en vesentlig og tragisk rolle. En strålende vårdag i 1844 ønsket Wergeland åta etter en god venns skikk og ville «prale med blaastripede Shirtingsskjorte>>. Han fortsetter videre om det som skjedde den skjebnesvangre dag: «Jeg havde nemlig til 1. Mai ordineret Ophør af Ovnsilægning i mit med et Par Alen tykke Mure omgivne KontorvæInnredningen er på plass i Henrik Wergelands rom, restaurert nøyaktig etter Wergelands inventarliste - like til ørnefjæren bak Grunnlovens ramme, <<hvormed Grundloven blev skrevet,>> pleide Wergeland å si. Og kald vårluft, strømmer inn av et åpent vindu ... Foto: Jan Greve I Scanpix.

81


(;'.5!¼)~ AKERSHU,~:P,~,fKALLIOPE

~l? En ovn fra Henrik Wergelands tid (Bærum Verk 1802) ble gitt som gave av Akershus Slotts Venner, og montert på «sin>> gamle plass. Man kan spekulere på hvilken betydning det kunne hatt for norsk litteratur om det hadde vært fyrt i ovnen den skjebnesvangre vårdagen i 1844. Selv sier han at han «hadde ordineret Ophør aj Ovnsilægning>> etter 1. mai. <<Efter en Times Tid eller saa har jeg min Knæk.>> Foto:Jan Greve/Scanpix.

relse - kommer skumsvæd op, glæmmer at Værelset er uden Varme, kaster af for at sidde •i min blaa skjorte - efter en Times Tid eller saa har jeg min Knæk.» Så lang~ selve rommets hovedpreg - den arkitektoniske ramme. Detaljene i denne helhet har det ikke vært mindre interessant å samle inn og bygge opp. Man kunne aldri ha gått i gang med en oppgave som denne hvis man ikke hadde hatt en utførlig inventarliste fra 1841 . Den forteller i stort og smått om hva som var på Wergelands kontor, og beskriver f.eks.: <<En rød og sort malet Pult med to laasfærdige Skuffer og Reol.>> Der var videre en «ovnskiærmplade afBlik», det var en «lysplade af Do med Sax», <<tre lykter af Do». <<En Lænestol», <<en gammeldags Stol», «en Spytbakke af Træ», «Hans Majestets Portret» og <<Norges Grundlov>>, <<en Tableau». Med en så detaljert liste kunne man trygt gå til museumskolleger, og alle har beredvillig hjulpet med utlån. Folkemuseet har skaffet ildtang og ildskuffe, ovnsskjerm, kontorpult og den rødmalte vaskevannsstol med tilbehør. Kunstindustrimuseet har skaffet gulvteppet, Riksarkivet har forsynt oss med strøsandboks og fjærpenn, og rommets viktigste inventarstykke - som vi kommer til. Universitetsbiblioteket har gitt en prektig bokgave og har lånt ut Wergelands briller, som en lang tid var oppbevart av hans niese, og deretter kom til en samler, som så forærte dem til Universitetsbiblioteket. Hærmuseet har vært så imøtekommende å låne ut blankvåpen og hellebarder som vi vet Wergeland hadde på sitt kontor.

82


GELANDS KONTOR

Egentlig er det ikke hellebarder, men såkalte <<Korsgeværer, som slett ikke er geværer i det hele tatt, men som kommer av det tyske <<Kurtze Gewerbe>>. Wergeland kalte dem imidlertid <<spyd», og hva man enn måtte si om hans interesse for våpen, så har Hærmuseet strukket seg meget langt og lånt ut både <<spyd>> og sabler og montert dem. Når vi kommer til fanene, var det litt vanskeligere. Vi vet at Wergeland hadde et bilde av Karl Johan i ramme av mahogny over sitt skrivebord og at det sammen med våpnene på denne vegg også var to røde faner. De faner som Wergeland kan ha hatt, kan ikke ha vært annet enn våre første enhetsfaner, som ble innført i 1818 - såkalt «modell 1818». De har sikkert vært fra en Akershusisk militærenhet og de må ha båret innskriften: <<Det Akershusiske geworbne muusqueter Korps». Slike faner var det imidlertid umulig å ra låne ut i dag, og vi har derfor måttet kopiere dem i Danmark etter kopier i det danske Tøimuseum. Selve skrivebordet var et problem for seg. Hvorledes så en byråsjefs skrivebord ut omkring 1840? Stortingets loft, Regjeringsbygningens loft, Victoria Terrasse og Høyesteretts kjellere har vært undersøkt for muligens å finne et igjenglemt gammelt skrivebord. Alt forgjeves. På Rakkestad prestegård satt imidlertid fra 1783-1836 prost Torkild Aschehoug (1757-1838). Han hadde en sønn, Hans Hammond Aschehoug, som var en ivrig tegner og som en dag i 1809 tegnet sin far sittende ved skrivebordet. Det slo meg at et slikt skrivebord kunne Til og med dikterens egne briller er på plass. Foto:Jan Greve/Scanpix.

83


-


godt teologen Henrik Wergeland også ha hatt. Bordet ble rekonstruert etter barnetegningen, og stor var vår glede da det viste seg at deler av skrivebordet ennå eksisterte i familien og at målene stemte. Så var det bare å ra det utført og malt. Slik står det da i Wergelands-rommet, «rød- og sortmalet med to laasfærdige Skuffer og Reol». Rommets Piece de Resistance er imidlertid Wergelands stol, som er utlånt foreløpig fra Riksarkivet, hvor den til daglig hører hjemme som et hedersstykke på Riksarkivarens kontor. Stolen er en relativt ordinær Chippendale-type, brunmalt, fra slutten av 1700-årene og kommer fra det Bækkevoldske hjem. Like under toppstykket har Wergeland risset inn sitt navn. Det står i inventaret at det også var en gammeldags stol i kontoret. Ettersom W ergelands stol stilistisk kan dateres til ca. 1780, måtte den «gammeldagse stol» være atskillig eldre. - I Akershus Slotts egne samlinger var en stol fra ca. 1720, som vel på 1840-tallet må kunne betegnes som «gammeldags>>. Den står på plass ved assistentens bord. På den annen langvegg hang grunnloven i mahognyramme med rosetter og pennefjær over. Det gjør den da også i dag. Men den fantasirike ørnefjær som Henrik Wergeland pleide å fortelle at selve grunnloven var skrevet med, den har det ikke vært mulig å finne. Heller ikke er det en tannløs huggorm på gulvet. Men en slik tok Wergeland virkelig med seg en dag og satte alvorlig skrekk i sine assistenter. Det var jo ikke så godt å vite at gifttennene var trukket ut. T.v.: Fra H enrik Wergelands kontor, nøyaktig rekonstruert etter hans egen detaljerte inventarbeskrivelse. Over skrivebordet hadde Wergeland <<Kong Karl Johan til hest», videre nøye beskrevne våpen og faner. Man kan undres på hva han mente med <<en gammeldags Stol»? En tidlig 1700-talls stol ble valgt. Hans egen lenestol er en tro kopi av den som i dag befinner seg på Riksarikvarens kontor. Foto: Jan Greve I Scanpix. Under: Fra den rekonstruerte skrivepult til byråsjefen i Finansdepartementet, H enrik Wergeland. Foto: Jan Greve I Scanpix.

85


rz~~:) AKERSHU,

--·-

ALLIOPE

~~>æ:}

Fra Henrik Wetgelands rekonstruerte skrivepult. Sandstrø og jjærpenn-holder er også på plass. Foto: Jan Greve I Scanpix.

Ved siden av vaskeservanten henger to gamle håndklær som er en privat gave, og spikeren som de henger på måtte selvfølgelig også være fra 1840. Den er h entet fra sakristiet i Tyldal kirke som ble oppført i 1820. Vanskeligere var det kanskje med en linjal og en saks fra 1840-årene. Sakser fra middelalderen er det ingen vanskelighet med, ei heller fra 1600- og 1700-årene. Men hverdagsting fra forrige århundre viste det seg nesten umulig å finne. Takket være en klok og kultivert eldre dame som har sans for åta vare på gamle ting, ble en saks og linjal fra tiden overført fra Bergen til Oslo. Støvkappene er et kapitel for seg. De måtte selvsagt være håndsydde, og det herreekviperingsfirma som forærte denne gave, betrodde oss at så simpelt stoff

86


((~Sitl~~, BYRÅSJEF HENRII51((J 7jJ,R. GELANDS KONTOR

~~J) hadde man aldri ofret skreddersøm på før. For selvsagt brukte man enkleste stoff i Finansdepartementet til denslags! Penneholder og brannsprøyte kommer fra et vennligsinnet antikvitetsfirma. En spyttebakke av tre viste det seg dessverre - eller heldigvis - å være umulig å oppdrive, men vi skal vel være glad til at vi fant en av blikk. Sikkert den første og siste som Forsvarsdepartementet har gått til innkjøp av i vårt århundre. Wergelandsrommet står nå som en ny attraksjon på Akershus Slott, men tilretteleggingen av det har egentlig vært en balansegang mellom det originale og det banale, mellom diktning og forskning, mellom alvor og humor. Og som en hilsen i vinduet står en gave fra Norsk Institutt for Blomsterforskning og fra en anonym giver - nemlig en Gyldenlakk i blomst. Archivaren, - Gud bevar' en! kvæles fast af Støv. I sit Kjælderlukke maa med Savn han sukke mod Pokalen tømt i Svalen af det friske Løv.

... •

:~ ... ,...,,..

....

:;I,

_.

~

~

Ørnulf Ranheimsæters illustrasjon til Gyldenlak-diktet i Wergelands Lyriske Digte Oslo 1945.

87




HANSVON STEENWIN CKELS UTBYGGING AV AKERSHUS FESTNING Stephan Tschudi-Madsen

i skal her la middelalderborgen på Akersneset ligge. Vi skal heller ikke se på renessanseslottet med sine tårn og spir. Vi skal derimot se litt nærmere på Festningen Akershus som voktet over Christiania med kanoner på voller og bastioner. Det var naturlig nok mot landsiden i nord at middelalderborgen først måtte sikres med - og mot - artilleri. Deri nederlandske byggmester Hans van Paeschen hadde besiktiget festningen umiddelbart etter beleiringen av Akershus under 7-årskrigen i 1567. Han la så frem den plan som skulle innlede omformingen av det gamle borganlegg til en moderne festning. Han hadde i sin ungdom vært med på å bygge ut de berømte festningsverk i Antwerpen; på Akershus oppførte han nå Kongens og Dronningens batte~i, umiddelbart nord for borgen, og introduserte dermed det såkalte gammelnederlandske bastionsystem i Norge. Det er her tale om jordvoller med peler. Middelalderens ringmur mot nord måtte brytes ned og plassen mellom borgen og bastionene ble så ryddet; her ble det første <<arkelihus>> oppført i 1584. Når kanonene <<Den grumme løve», «Bjørnen>> og «Sorte hund>> ikke sto på bastionene, tjente denne bygning som losjement for artilleriet. Men denne fortifikasjon var ikke tilstrekkelig. Ved Christian IV's kongehyldning i Oslo 1591 leverte den norske adel inn et andragende om at landets festninger måtte settes istand slik at adelen ikke - som i forleden feide - skulle bli frarøvet sitt gods, la seg slå ihjel eller gi seg i fiendens hender. Deres bønn ble hørt, og Akershus ble den første festning hvor løftet om dette skulle innfries. Også denne gang ble det en nederlender som sto for planen, den kongelige byggmester Hans van Steenwinckel. Steenwinckel var opprinnelig nederlender og elev av den kjente arkitekt Henrik de Keyser. Fredrik II kalte ham imidlertid til København i 1578 og allerede fire år etter ble han kongelig byggmester.

V

90


X. HANS VON STEE~ ~KELS UTBYGGING

~ qf

Uraniborg observatorium, oppført av Hans von Steenwinckel for Tycho Brahe 157 6-80. Nå i ruiner. Stikk fra Epistolarum astronimicarum Libri, 1596.

Steenwinckel hadde allerede tidlig gjort seg bemerket og oppførte observatoriet for Tycho Brahe på øen Ven i 1570-årene, kalt <<Uraniborg>> etter astronomiens skytsgudinne Urania. Det var et veneziansk inspirert sentralanlegg med en praktfull have, så stram og regelmessig som et renessanseparkanlegg kunne få blitt, omgitt av høye voller med 4 lysthus. Dessverre er det bare ruinene igjen av dette unike arkitekturverk. Av særlig interesse for oss er imidlertid arbeidene på festningene Bohus og Varberg. I Bo hus (s. 92) finner vi navn som vi kjenner fra Akershus Slott, feks. både den <<Stora Wåghals» og den <<Lilla Wåghals>>. Nevnes må også «Fars Hatt» som riktignok ble sprengt i luften under en beleiring i 1500-årene. Den tragiske hendelse har fått sin historiske beskrivelse, som følger: «... alle som var der inde ble som Krager og andre Fugle førte op under Himmelen og ikke en kom derfra med livet>>. Men av større interesse for oss er <<Skarpe Nord>>, den bastion Steenwinckel plasserte helt mot nord i festningen. Tanken ledes naturlig nok til Akershus. Steenwinckel utførte i 1580-årene også arbeider for Varberg Festning (se s. 93). Her finner vi et bastionsystem hvor den «Hvita>> og «Røda Munken>> utgjør de mest betydelige fortifikatoriske elementer. Mellom dem går kurtinemuren med svak knekk, noe som vi skal merke oss.

91


-

PIAflAV BÅHU5 fÆ5Tf1[!16o Urrnvrlliirrrr VÆ51Eltrr110 rrTER :itn -PV\N rR-'l 1771. HoV.EDBORØEll UTARIBEIDET rrrrRÆ1DH.ETE0llln ... GERlPRA 1Qip00~001700-TAILET 00 llYJERE MÅLillGI'.R.

✓ 1r

1

Ør----------.J·

__......__......5KA

I __ 1

NORD.;I

----:.--.._·:{=~~::-;:-~\

/

~

I

I li

lr---:::::::j:., lJ

J

!

I

~- -5o'RTIE.• ': -Po-R.T,

:I I

! ! I

LiLlE

VÅ6HAL5.

A: T AR5 HATT. MORS HÆTTE. C: SVEND HAl..5TÅ'RN. A-C 'FRA MIDDELALDEREN.

B:

AL l'05T

D: "RØ.DETÅ'RN . .5E.NERE I\VARNfOl\NEf. E: TA~5 HATT. T; NYE. MORS HÆ:TTL-"- KYRKTORNET.

I

/

LI /_______________ _

0 .: K'RABBE.TÅ"RN:. '? -•- MOR.5 MØ65A. H: 5ØNDRE.MA6A51N:-·- 6AML4 MAGA·

K YRK OH ØRN ET.

dTORE:. VÅ6HAL.5.

['MUHKEN ."]

:J: KIRKEN.

oltlCT.

K: HOVfDPORTRVM,DEROVERbKO!i65AL. 1

Ao

5'0

Z).ce. -/~.Zj?. /h',,.f'-'l'. 7~~ c;;?yt:Yker:-

ÆooM.

✓?'..1/.]

L: •0AMLE.KON6E1W6NIN6 ;5.E.NER~ KOMMANDANT:BOLJ6 M.M. M: ØSTRE MAGA51N. 5ENE'RE NYA MA.:. 0A51iiE.T.

Bohus Festning hvor Hans von Steenwinckel også arbeidet i 1590-årene. De tre bastioner mot øst bærer navn som minner om Akershus) Store Våghals) Lille Våghals og Skarpe Nord. Oppmåling av Gerhard Fischer 192 7.

92


Varberg Festning med Hans von Steenwinckels utbygging i 15 90-årene. Dette <<Grundriss der Festung Waerberg>> er uiført av Johannes Meyer 163 8. Til venstre sees R øda Munken, til høyre Vita Munken . Både den brukne kurtinemur og våtgraven mellom dem minner om Akershus. Det kgl. Bibliotek, København.

93


~

<

L

~V.,f$2-~ -

#

.

g1_

Isaac von Geelkercks kart over Akershus Festning . 1646. Kartet viser Hans von Steenwinckels disponering av bastionene, 1592- 1604 (fremhevet her) . Se også illustrasjonene side 93 og side 97 nederst. Universitetsbiblioteket, Oslo.

94


Prosjektfor.fjellfestning. Fra Daniel Speckle.· Architectura von Vestungen, 1589.

I 1592 ble så Steenwinckel kalt til Akershus og samme året la han frem sin plan og sin <<skabelon» for utbyggingen av Akershus festning. Dessverre er «Skabelonen>> siden f~rsvunnet. Den kunne ha fortalt oss meget av det som man i dag må slutte seg til på grunnlag av kart, regnskaper, besiktigelsesforretninger og bygningsarkeologiske undersøkelser. Planen gikk i hovedtrekket ut på å omslutte hele Akershusborgen, innbefattet de nyoppførte Kongens og Dronningens batterier, i et system av 3 bastioner (s. 94). Disse mektige bastioner Scherpenhoeck (s. 96) og Kronprinsens bastion, - med den obligatoriske mellomliggende kurtine - ble påbegynt under Axel Gyldenstjerne og senere fortsatt under Jørgen Friis i årene 1593- 1604. En tredje bastion ble anlagt i syd, senere prins Carls bastion. Mens meget er blitt revet, er de tre bastioner mot nord og øst samt kurtinemurene mellom dem, meget godt bevart. Murfoten for de nåværende kurtiner mellom bastionene ble altså lagt i 1590- årene, men hvor høyt man rakk å bygge, vites ikke. I perioden 1593- 95 var det 3 murermestre, en bergbrenner og 2 stenhuggere i arbeid. I 1602- 03 var det 6 stenhuggere og 5 stenkløvere. Arbeidsstokken, som kunne variere fra 400- 500 mann, besto av lønnede arbeidere, innkalte bønder og fanger på slottet. I alt vet man at det ble brukt 51. 810 tønner kalk for hele festningsområdet i denne perioden, og med en slik arbeidsstyrke er man nok kommet godt igang.

95


-

Scherpenhoeck, senerefoifransket til Escarp,e du Nord, Akershus Festnings nordligste bastion, anlagt av Hans von Steenwinckel 1592-1604. Første byggetrinn skimtes til høyre; bastionen fullført 1616-1630. Foto:Jan Greve/Scanpix .

Anlegget har to karakteristiske trekk som har spesiell interesse i vår sarn.n1enheng. For det første er kurtinen brutt i en stump vinkel med spissen vendt mot byen. Dette var et italiensk trekk hvis hensikt var å forhindre at skytset på flankeringskasemattene skulle kunne skyte inn mot hverandre. Trekket kjennes fra Kronborg, Varberg og Bohus som vi har sett. Mot denne kurtinemur med sin svake knekk, skulle i sin tid først Krutthuset komme til å ligge, og siden «Det lange røde Hus>>. I dag er knekken såvidt merkbar, men de fint tilhugne stener markerer den; sin forutsetning har dette geometriske galanterie altså i 1500årenes italienske fortifikasjonskunst. Det annet trekk som vi skal feste oss ved er bruken av «oreilloner». En oreillon (eg. diminutiv av fr. oreille øre) er et halvsylindrisk utbygg i bastionens flanke hvorfra man skal kunne beskyte fase og kurtine. Disse fortifikatoriske utbygg fant vi hverken i Bohus eller Varberg, men på Akershus finnes rester av dem, både mot Kongens gate hvor den er påbegynt i hele sitt omfang, og ved nordkurtinen. Her kan en spore restene - like ved det ridende politis stall - av <<fortidsfortifikasjonskunst» mellom søppeldunker og sementfundamenter.

96


Fremstilling av forskjellige typer skyteskår med dekning og kamuflasje. Fra Daniel Speckle.· Architectura von Vestungen, 1589.

Disse fortifikasjonsplaner ble satt ut i livet i årene 1593-1604. Om enn de ikke ble ferdige i denne periode slik vi nettopp har sett, og om enn Hans von Steenwinckel døde før man kom så langt, så kan man si at den storslagne plan ble risset opp og markert i bakken. Hele omfanget av Akershus' Øvre Festning, som vi kaller den i dag, ble bestemt av Hans von Steenwinckel i 1590-årene. Først i april 1618 forteller en sten i Kronprinsens bastion hvor høyt man da er kommet. Men så kommer det interessante spørsmål: Hvor fikk Hans von Steenwinckel sine ideer fra? Den nederlandske fortifikasjonskunst sto meget høyt i slutten av 1500-årene, og bygget egentlig på eldre italienske prinsipper, blant annet med et system av bratte voller støttet oppe av murer eller peler. Som vi har sett, er Kongens og Dronningens batteri helt oppe ved selve Akershus Slott, nettopp bygget etter dette såkalte italiensk-nederlandske system, selv om det jo er meget enkelt. Bastionsystem med skytevinkler. Merk de to oreilloner på høyre bastions flanke. Fra Daniel Speckle: Architectura von Vestungen, 1589.

97


-

Hans von Steenwinckels signatur bakerst i boken Architectura von Vestungen ) 15 89) av Daniel Speckle) som viser at Steenwinckel har eid verket. D et kgl. Bibliotek) København.

Men Steenwinckel hadde også studert krigskunsten på andre måter. I 1589 ble det i Strassbourg utgitt en bok av byens byggmester, Daniel Speckle, med den lange tittel:

<<Architectura von Vestungen. Wie die zu unsern Zelten magen erbauen werden an Statten, Schlossern, und Sl ussen zu Wasser, Land, Berg und Thal mit ihren Bollwercken, Kavalieren, Streichen, Grae ben und Leulfen sampt deren gantzen anhang und nussbarheit auch wie die gegenwehr zu gebrauchen was fur geshiitz dahin gehoerig und wie es geordnet und begraucht werden soll, alles aus Grund und deren Fundamenten>>. Her er retningslinjer for datidens mest moderne forsvarsmetoder og angrepsteknikk, med redegjørelser for både fjellfestninger, indirekte' beskytning og meget annet. Hvor kommer så Steenwinckel inn? Boken er idag meget sjelden og finnes ikke i Norge; men Det Kgl. Bibliotek i København har ett eksemplar, og på bokens siste side er det skrevet et navn, nemlig Hans von Steenwinckel. Vår kongelige byggmester har altså eid denne boken! Sett med datidens øyne kom boken så å si rett fra trykkeriet da Steenwinckel fikk sitt oppdrag for kongen i 1592. Her finner vi det teoretiske grunnlag for utbyggingsplanen for både Varberg, Bohus og Akershus Festning, ikke direkte, men i prinsippet. At han har studert den grundig, viser alle de bemerkninger og observasjoner han har gjort i teksten. Med denne oppdagelse er Akershus Festnings utbygging i 1590-årene knyttet direkte til den mest moderne europeiske festningsbygging og til et ledende navn i europeisk fortifikasjonskunst . Da Hans von Steenwinckel døde i 1601, var arbeidene langt fremskredet, og han rakk ikke å se slutten på den første byggeepoke. I 1604 ble arbeidene, som nevnt, stanset og først satt igang igjen i 1616, da ble murene forhøyet med syv alen. Fullt ferdig sto således den av Steenwinckel foreslåtte og av Speckle inspirerte Scherpenhoeck først i 1630-årene - den mest imponerende av alle norske bastioner.

98


AKERSHUS SLOTTS VENNER OG TERRENGKOMITEENS INNSATS Guthorm Kavli

Det forberedende arbeid rn vår forenings virke har satt sterke spor etter seg i interiørene på Akershus Slott, er det i første rekke omformingen og forskjønnelsen av Slottets omgivelser sorn den vanlige osloborger i de senere år har registrert. Derfor er det på sin plass å fortelle litt orn den komite sorn har vært årsaken til det omliggende terrengs rnetarnorfose. Det var på årsmøtet den 6. november 1958 at et av foreningens rnedlernrner, blomsterhandler Hans Høegh jr., bad orn ordet ved slutten av møtet. Først beklaget han seg over den dårlige tingenes tilstand slottets parkrnessige omgivelser befant seg i og fremsatte forslag orn dannelse av et «Akershusparkens Venner>>. Dette møtte straks gehør og formannen Arno Berg sarnt foreningens rnedlernJacob Høst tok umiddelbart etter nærmere kontakt rned Høegh. På styremøtet den 10. rnars 1959 meddelte formannen at han hadde henvendt seg til plansjef Eyvind Strøm og bedt harn utarbeide en ideskisse til Akershusområdets parkrnessige restaurering. Dette hadde Strøm gjort, og på møtet kunne formannen legge frern Strøms foreløpige plan. Dette forslag ville utvilsomt gjøre Akershusområdet meget vakkert, og samtidig lot det til å være realisabelt uten alt for store forandringer av området. Styret besluttet å sende et brev til den offisielle Akershuskomiteen og be den legge plansjef Strøms skisse til grunn ved sitt videre arbeid rned Akershusområdet. Det ble besluttet å be Jacob Høst å tre inn sorn formann i en trernannskornite innen foreningen. På styremøtet den 9. september sarnrne år meddelte Høst at komiteen korn til å bestå av foruten harn selv sorn formann, fru Ragnhild Astrup

0

99


-

,.l'I/J.ll'TAA.t'l'JIKIT

0

0 <:) <:)

00 00

oo

00

00 00

Oo 00

00 00 00 0

0 1rNiKu,IJILAJS'1.A ri 0~ , '\ 0....,

oO 0

DO

00

.


og Hans Høegh jr. med advokat Andreas Arntsen som sekretær. Fullt ferdig ville arbeidene komme på 1,4 mill. kroner, midler som man mente måtte skaffes ved privat innsamling, men man håpet at Staten også ville støtte. På årsmøtet 7. oktober 1959 kunne Strøm så redegjøre for sin plan for et tallrikt og lyttende publikum. Den omfattet hele Akershusterrenget innenfor de nåværende murer unntatt Kronprinsens bastion med det tidligere landsfengsel. Fra historiske tegninger, bl.a. generalmajor H. J. von Scheels oversiktsplan fra 1757, fremgikk det klart hvordan terrenget tidligere hadde vært arrondert. En festning i funksjonsdyktig stand var av strategiske grunner utstyrt med beskjeden treplantning, for artilleriet måtte ha klare skytevinkler, og de,t fremgikk også at mange mer tilfeldige bygninger hadde blitt satt opp i tidens løp. Et element som hadde vært med på å forskjønne områdene, dammene med sine vannspeil, var blitt kastet igjen, den siste så sent som i tiden 1861-63. Hans plan gikk nå bl.a. ut på å reetablere to av dammene, fjerne uønsket bebyggelse, fjerne uønskete og selvfrødde trær og så la hele området strengt behandles parkmessig ved hjelp av plener, planting av trær på riktige steder, brolegging, hellelegging og grusganger. Man måtte vokte seg vel, sa han, for å miste festningens strenge, funksjonspregete karakter ved å bringe inn for mange <<søte» elementer i form av for rike blomsterrabatter og hekker. Etter områdets utforming inndelte han sin plan i 9 punkter, og begynte med plassen innenfor hovedporten, som ble foreslått belagt med en enkel mønsterbrolegging, og tok derpå fatt på trappen opp til slottet som lagt med reposer ville bli en lettvint adkomst til dette . Det tredje punkt var området mellom det gamle Kornmagasin og muren under Øvre Vold og Kongens Batteri. Inntil denne mur skulle den ene av dammene reetableres og en spaservei legges langs dammen inntil muren. Så fulgte naturlig behandlingen av det lange parti Øvre Vold mellom Kongens Batteri, Dronningens Batteri og Escarpe du Nord (IV), her hvor også retterstedet fra siste krig befinner seg. Videre kom han til plassen foran Nordfløyen som ville kunne gjøres rommeligere ved nedleggelsen av en senere anlagt hage. Partiene kalt Vedgården og Stallgården foran slottet mot vest mot sjøen, hvor nedkjørselen fra Slottet foregår, var punktene V og VI i planen, mens det siste mot syd var Prins Carls Bastion, hvor en brakke fra siste krig måtte rives og en dam reetableres på denne brakkes sted. Til slutt ble også behandlet de nordre forsvarsverker med Ytre Tenalj e og Hornverket, områdene inntil det tidligere «Skansen»-området.

T.v.: Plansjef Eyvind Strøms planfor Akershus-terrenget) 1959. Den var basert på nennsom tilbakeføring) delvis hogging av trær) og nyplanting. Den viktige rekonstruksjonen av dammen ved Kruttårnet er ikke med.

101


\

Prins Carls Bastion slik den var f ør 1960 med brakker oppført under siste krig . Eyvind Strøms tegning .

Finansiering av planen På samme møte gjorde Hans Høegh jr. rede for innsamlingsplanen. Fabritius & Sønner (Institusjonen Scheibler) hadde generøst tilbudt seg uten utgift for foreningen åla trykke en vakker bok «Akershus vårt riksklenodium>> . I denne skulle artikler om Slottet av Jacob Høst og Arno Berg være å finne samt Eyvind Strøms egen redegjørelse for sin plan, illustrert med hans planer og perspektiver i vakre strektegninger. Ved salg av boken til institusjoner og firmaer samt støtte fra byens banker mente han å kunne skaffe tilveie kr. 500 000,-. Dette beløp var kanskje litt optimistisk vurdert, men på årsmøtet den 2. november 1960 kunne Jacob Høst meddele at kr. 265 000,- var samlet inn. Han skulle nå oversende gaven til Forsvarsdepartementet sammen med Strøms plan og hans kostnadsoverslag, og derigjennom oppfordre myndighetene til å gi nødvendig støtte til planen. Allerede på styremøtet 14. februar 1961 kunne Høst redegjøre for Stortingets akseptering av Terrengkomiteens forslag. Det skjedde på Stortingsmøtet i desember året før. Umiddelbart etter hadde Oslo Sparebank av sitt jubileumsfond ydet kr. 100 000,-. Det ville nå av Forsvarsdepartementet som under utførelsen ville bære de resterende omkostninger, bli oppnevnt en større komite. Foruten

102


Prins Carls Bas don med Munkedammen etter gjennomføringen av Strøms plan.

den nåværende komite skulle fra foreningens side formannen Arno Berg tre inn. De offentlige shtlle være representert ved bl.a. Riksantikvaren, Akershus festnings kommandant og distriktsingeniøren for D .K. Ø., den som i statens regi sammen med Strøm måtte administrere arbeidet.

Arbeidets utførelse Allerede 2 . november 1960 kunne Strøm meddele at første spadestikk ville bli tatt i desember dette år. Arbeidene har pågått siden da, og er i store trekk avsluttet i 1971, altså etter omtrent 10 års arbeid. Med administrasjonen av arbeidet skjedde det i 1963 den forandring at Akershus Slotts Venners medlemmer i den utvidede Terrengkomite, nemlig Jacob Høst, Arno Berg, fru Ragnhild Astrup og Hans Høegh ønsket å trekke seg ut av komiteen, som da ville fa en helt offentlig karakter. Akershus Slotts Terrengkomite hadde satt det hele i gang og sikret at arbeidene ville bli utført. Derfor kunne de nå trekke seg fra arbeidet, men var villig til å tre støttende til hvis Forsvarsdepartementet skulle ønske det. Plansjef Eyvind Strøm, hvis plan hele arbeidet nå ble utført etter, fant også ut at han ønsket å trekke seg, sammen med foreningens representanter. På styremøte

103


A

~~~ELYST AKERS~

j Vaktskifte ved Corpse de Garde, bygningen oppført 17 5 4, i dag kontor for Stiftelsen Akershus Festningfor Kunst og Kultur. Foto Jan Greve/Scanpix

Brolegning, gjenskapte dammer og velpleide uteområder i pakt med kart fra 17 50-årene, er resultatet av Terrengkomiteens innsats . Foto:Jan Greve/Scanpix.

Munks dam ved Jomfrutårnet med den markerte ringmur. Et av de mest romantiske partier ved Akershus i dag. Foto: Bjørn Finstad/ Scanpix.

104


6 ,,HJ✓'>....,.,

1

TERRE

MITEEN

Festningsområdet er blitt et populært rekreasjonsområde for byens befolkning. Det kongelige Mausoleum med sitt runde vindu ligger tett inntil Jomfrutårnet. Foto: Magnar Kirknes/Scanpix.

den 10. mai 1963 godkjente styret at foreningens representanter trakk seg fra den utvidede terrengkomite. Arbeidet er da blitt fortsatt med den offisielle Terrengkomite, som har hatt generalmajor Ørnulf Dahl som formann.

Alt i alt har gjennomføringen av Strøms reviderte planer, som så sterkt har beriket et av våre fornemste fortidsminner, kommet på kr 2 125 000,- hvorav altså vårforening har samlet inn de første kr 265 000,- Til dette kommer skipsreder Ragnar Moltzaus gave på kr 70 000,- som resulterte i lavetter etter originaltegningfullført våren 1970 til de gamle saksiske kanoner «De Meissiske strebekatte>> på Escarpe du Nord. Uten initiativ fra Hans Høegh og Akershus Slotts Venner hadde planene hverken eksistert eller kommet til uiførelse.

105


-

0

FLOMLYSET PA AKERSHUS SLOTT OG FESTNING Stephan Tschudi-Madsen

en 8. desember 1972 kl. 19. 00 ble det nye flomlysanlegget slått på over hele Akershus Slott og Festning. For første gang lå både Slott og Festning badet i et kunstig lys som markerte profilen mot byen på en ny og utfordrende måte. Delvis lokket lyset fram nye sider, delvis virket det romantisk aksentuerende, og delvis klargjorde det forholdet til byen, til selve Akersneset, til fjellet og til festningen. Sist men ikke minst lot det Slottets spir, tårn og trappegavler, murer og porter stå frem i et nytt og fascinerende lys. Uhistorisk? Ja. Uantikvarisk? Nei. Verdiskapende, aktiviserende, engasjerende? Forhåpentligvis. Etter mørkets frembrudd og særlig vinterstid får Akershus Slott og Festning nytt liv, hvor det tidligere lå i dvale. Kanskje bør historiske monumenter ligge i dvale om natten og store deler av vinteren? Noen har ligget slik i århundrer. Men når de igjen fremstår i sin prakt, har man uvegerlig lyst å dele den historiske sjarm, deres arkitektoniske verdier, deres egenart med flere. Ikke bare med turistene - om sommeren. Man får lyst til å fremstille dem i et flatterende lys. Men flomlys er mange ting. Man har de tekniske batterier til idrettsbaner som i prinsippet ofte gjenfinnes som statussymbol rundt om i byer og bygder: Kommunehuset, storhotellet eller kirken belyses til overmål, rett på, kaldt og teknisk. Egentlig ikke så rart. Oslo Rådhus er belyst med svære batterier på denne måten. Dette er en bruk av flomlys som særlig vinterstid gir en isolerende og ødeleggende virkning av monumentet. Mange av våre middelalderkirker har det vært vanskelig å beskytte mot dette, fordi man på lokalt hold har ønsket å belyse mest mulig, lengst mulig og oftest mulig. Gjennom antikvarisk kontroll har det i de senere år til en viss grad vært mulig å begrense det statuspregete flomlys og lede flomlys-problematikken delvis i andre baner: mindre belysning, differensi-

D

106


Foto: Scanpix/Arkiv.

ert belysning, modellerende og artikulerende flomlys, bevegelig og periodevis flomlys. Det eneste sted hvor det har vært arbeidet bevisst med problemet over et lengre tidsrom, er Akershus Slott. Det nye anlegget som nå har fungert i sin første vinterperiode, avløste et eldre anlegg som ble lagt opp i 1963 ut fra meget beskjedne forutsetninger, både økonomisk, flomlysteknisk og arkitektonisk. Dette ble gjort slik fordi man ønsket å forsøke seg fram og høste erfaringer. Det nye anlegget er i sin helhet bekostet av Oslo Sparebank som i anledning av sitt 150-års jubileum markerte dette ved en gave på kr. 650 000 til flomlysanlegget. Som så ofte ellers hadde Akershus Slotts Venner arbeidet for Slottet bak kulissene. Primus motor som så mange ganger før, var generalkonsul Hans Høegh jr. Planleggingen av arbeidet pågikk i 1971 og ble utført av Norsk Philips A/S i samarbeid med Akershus-komiteen av 1971. I februar 1972 forelå den endelige plan utarbeidet av den hollandske flomlysekspert J. A. Binnendijk, kjent for

107


-

Alt i alt er det utplassert 19 3 lyskastere av forskjellig styrke og farge for å modellere frem de forskjellige epoker, ogfor å understreke spesielle arkitektoniske deler av Akershus. Foto:Jan Greve/Scanpix.

Ikke alt var idyll og samarbeid hele tiden. En periode ble Akershus festning nesten helt mørklagt mot Rådhusgaten fordi Forsvaret og Oslo kommune ikke ble enige om ansvaret for strømregningen. Foto: Scanpix/Arkiv.

108


Med slik flombelysning er Akershus-området et festlig innslag i byen ikke minst i den mørke årstiden. Foto: FRM.

en rekke flomlysanlegg, for eks. Akropolis, Pyramidene i Egypt og Triumfbuen ved Shahyad-Ariamehr i Teheran for sjahen av Persia i forbindelse med 2000årsjubileet. For å trekke opp retningslinjene ble det uformelt nedsatt et Flomlysutvalg, bestående av kommandanten for Akershus Festning, gene~almajor Chr. R. Kaldager, riksantikvaren, dr. philos. Roar Hauglid, distriktsingeniøren, oberstløytnant Johannes Gartå og Akershus Slotts konservator, førsteantikvar dr. philos. Stephan Tschudi-Madsen. Fra Philips Norsk A/S side ble arbeidet ledet av disponent Kjell Hanche-Olsen og sivilingeniør Jan Henrik Audestad, monteringen ble utført under akrobatiske forhold av firmaet Erling Storm A/S. Planene har måttet passere og har vært behandlet av følgende instanser: Byplan-

109


-

kontoret, Oslo Lysverker, Norges Statsbaner, Vegvesenet, Havnevesenet, Luftfartsmyndighetene og Oslo Politi. De arkitektoniske og antikvariske retningslinjer som ble trukket opp, varmeget strenge og gjaldt først den antikvariske og monteringsmessige siden av saken, dernest den estetisk-arkitektoniske. Rent monteringsmessig måtte ingen prosjektører plasseres slik at de kom i konflikt med historisk materiale. Dette gjorde ikke arbeidet mindre komplisert for herr Binnendijk ved det artistiske og flomlystekniske opplegg. For hans del var det basert på befaringer vinterstid, fotos og kartmateriale. Alle prosjektører skulle være praktisk talt usynlig plassert i forhold til bygningene. For terrengets skyld måtte de alle plasseres så diskret som mulig, med større vekt på den miljømessige, parkmessige og historiske situasjon, enn den flomlystekniske. Disse forutsetninger gjorde oppgaven meget vanskelig, og den ble løst gjennom utallige befaringer - og enkelte kompromissløsninger hvor plasseringen av hver av de 175 prosjektører ble vurdert på stedet. Når det gjaldt den estetisk-arkitektoniske løsning, var selve prinsippdebatten om flomlys tatt opp i begynnelsen av 1960-årene i forbindelse med det tidligere anlegg. Man mente dengang at så lenge bygningene ikke ble berørt kunne det neppe være noe til hinder for å tilføre dem mulige nye verdier i tillegg til deres gamle. Denne gangen var det imidlertid et ønske å bringe Akershus Festning mer inn i bybildet. Det var ikke bare tanken å berike Festningen, men også byen. Følgende retningslinjer ble trukket opp for selve flombelysningen: 1. Festningen ligger på fjell og er knyttet til byen; den må derfor ikke bli belyst slik at den svever som et luftslott. Følgelig ønsket man å belyse fjellet helt fra grunnen av. Dette er gjort med den lange rekke av prosjektører langs jernbanelinjen. Disse belyser klippene og fjellet som Festningen hviler på, med et blålig, mer kjølig lys. Her er brukt 23 kvikksølvlamper av typen HP-T, 400 watt. 2. 1600- og 1700-tallets festning som er reist på dette fjell, er karakteristisk i sin form og måtte bringes bedre i kontakt med byen enn tidligere. Festningen er bl.a. særpreget ved sin utstrekning mot byen, og denne del strekker seg fra selve Slottet helt til Escarpe du Nord. Dette ønsket man å understreke. Videre ønsket man en trinnvis belysning som markerte festningens enkelte ledd. Her er derfor nederst benyttet 40 glødelamper av typen PAR-56, 300 watt, som gir svakt gul-hg lys. Lange-Linje som ligger høyere, er så sterkere belyst, og knyttet til det Dobbelte Batteri og Slottet med mer gul-lige lamper. På denne måte skilles de arkitektoniske deler trinnvis fra naturens former. Til markering av Lange-Linje er brukt Natriumlamper, 17 armaturer av typen SON, 250 watt. 3. Selve Akershus Slott er kjernen i hele anlegget og flomlyset ble her konsentrert i styrke og farge, slik at det står fram i sterkere lys. De enkelte arkitektoniske elementer er så igjen markert med stikklys, som feks. tårnene. På denne måten er selve monumentet differensiert og modellert fram i lys og skygge. Man kan mislike denne nye virkning eller være uenig om den bør anvendes - i så fall

110


kan det fjernes - intet er berørt. Til denne del av flomlysanlegget er brukt høytrykk Natriumlamper av typen SON-T, men her 400 watt, i alt 105. Enkelte partier er dog modellert ytterligere fram. Partiet med flaggstangen fikk 6 prosjektører av typen PAR-56, 300 watt, mens Jomfrutårnets åpning fikk to stikklamper av kjøligere lys. Intensjonen har vært å gi Akershus Slott og Festning en livlig og mer fantasifull virkning ved å introdusere en ny effekt - som er reversibel - i tillegg til den historiske, arkitektoniske og antikvariske. På denne måten gir en Slott og Festning muligheten til å spille en mer aktiv rolle i bybildet, også i den mørke tid av døgnet og året - som unektelig kan være noe lang her nord - dessuten understrekes Slottets og Festningens arkitektoniske egenart. Samtidig lokkes det fram nye sider og virkninger som ra tidligere har vært oppmerksom på. Egentlig skylder vi Akershus Slott og Festning dette.


-



-

AKERSHUS SLOTTSKIRKE Sigrid Christie

kershus slottskirke har en ganske usedvanlig broget historie. Både rikshistorie, arkitekturhistorie og heftig restaureringsdebatt har vært med på å utforme den. Vi kan så å si avlese det hele .ved å studere detaljene. Vi vet ikke hvor kirken lå i Håkon V's borg. Antagelig lå den i Vågehalsen, det store tårnet som det er rester av i Borggården. Det ville svare til innredningen på Bergenhus, hvor Håkon V's far, Magnus Lagabøter, hadde sitt private kapell i tårnet. I forbindelse med ominnredningen av Akershus i Kristian II's tid, ble det anlagt et lite kapell i vestre del av sydfløyen. Som kjent ble Akershus herjet av brann i 1527, og da man senere restaurerte borgen, ble hele sydfløyen tatt i bruk som kirke, med sakristi i korridoren utenfor nordmuren. Rommet fikk da den høyde som det fr~mdeles har. I nordmuren i kirken kan vi se rester av det middelalderske murverket, med teglstenen lagt i såkalt munkeskift, dessuten ser vi gjenmurt portal med spissbuet overdekning og med bomhull bevart i den ene vangen. Til det middelalderske anlegget hører også resten av en peis av tilsvarende type som er bevart i Fateburet, med to spjellstener som fører inn til en varmekanal. Under spjellstenene sitter en spissbuet kleberstensinnfatning som antagelig har sittet et annet sted opprinnelig. Sannsynligvis har den tilhørt et veggfast skap, men etter at peisen var revet ned, ble skapet satt inn i den avlagte varmekanalen. Dette er trolig skjedd i forbindelse med ominnredningen av sydfløyen under Kristian II . Først etter at Christiania var grunnlagt ble det fart i arbeidene med kirken. Det var nå den ble til en virkelig slottskirke. Fremragende håndverkere ble tilkalt. En mestersnekker fra Augsburg, Thomas Schrop, fikk i oppdrag å snekre inventar til kirken og maleren Adam van Breen fra Amsterdam sto for det fargemessige utstyret. Også en rekke andre kunstnere og håndverkere var i sving. Alteret sto den gang mellom vinduene ved vestmuren, benkene merkelig nok i tre rader, med døpefonten foran den midtre raden. Og som det kongelige kir-

A

114


Spjellstener fra en varmekanal. Nederst en sekundært plassert kleberstensinnfatning. Har tilhørt det middelalderske borganlegget. Foto: J an Greve I Scanpix.

kerom det var, fikk både kongen og dronningen sin stol her. Kongens stol hadde inngang fra oppgangen til skriverstuen og vindu ut mot borggården. Den sto med andre ord på nordsiden. Dronningens stol var i vestre del, og forbundet med dronningens gemakker ovenpå med en vindeltrapp i nordvestre hjørne . Stolen hadde 6 vinduer med fransk glass. Det var nok denne stolen som ble kalt << Frøkenens>> stol. Frøken Christiane var som bekjent uekte datter av Christian IV og gift med Hannibal Sehested. Hun var en dame som forstod å markere sin stand og verdighet, blant annet lot hun sine initialer sette opp nær sagt over alt. Stattholderen selv hadde antagelig sin stol ved sydmuren i vest. Videre var det galleri for garnisonen i kirken.

115


K I RKE,

OG EN SK I SSE


Det er høyst beklagelig at hele dette renessanseinteriøret er gått tapt, spesielt fordi det var utstyrt av håndverkere som utvilsomt har hatt stor innflytelse på utviklingen av snekker- og malerkunsten på Østlandet. Adam van Breen har blant annet malt to fine små landskapsbilder i Rijksmuseum i Amsterdam. Han har trolig også utført alterbildet i Lyngdal kirke i Buskerud som opprinnelig stod i Kongsberg kirke. Her i slottskirken malte han både inventaret og interiøret. Og det har stått med frisk og smellende fargeprakt. Døpefonten, alle benkene og den nye fattigblokken og fattigtavlen ble malt i grønt fortelles det, mens bjelkene under loftet var i rødt. Dette har med andre ord vært de dominerende farger i rommet - og ellers har det vært rikelig staffering med gull. Etter Hannibal Sehesteds tid var slottets og renessansekirkens storhetstid over. I København ble det etter hvert mindre interesse for å investere i et kongelig slott i Norge, og forfallet tok til. I slutten av 1600-årene, da Gyldenløve var stattholder, var slottet så lite fristende som residens at Gyldenløve foretrakk å leie seg et hus inne i byen - og han foreslo også at man skulle flytte slottskirken dit inn. De militære var interessert i dette, for de trengte magasiner, og kirken kunne de utnytte som magasin. Dette ble aldri gjennomført, men det er symptomatisk for kirkens status, og forfallet tiltok. I 1720-årene silte vannet gjennom takene, gips løsnet og steiner raste ut av murene. Overhoffretten, som holdt sine møter her ute, flyttet inn til byen og slottsfogden søkte om å få gå til alters i kirken inne i byen fordi han anså slottskirken for å være falleferdig og livsfarlig. Til slutt var kirken i så elendig forfatning at kommaI).danten fikk satt igjennom at garnisonen skulle slippe å gå til gudstjeneste i kirken, og bare ha høytlesning av en postill utenfor Corps du Gard, noe som slottspresten og biskopen ble meget forarget over. Det var bare den sivile menighet som brukte kirken fortsatt, og tydeligvis da med fare for sitt liv. Men noe måtte gjøres. Det ble også oppfattet i København, og i 1734 ble den begavede arkitekt og murmester Philip de Lange sendt opp til Christiania for å planlegge arbeidene ved slottet. Han laget i den forbindelse en oppmåling av kirken og et storartet prosjekt som gikk ut på å bygge Akershus om til et barokkslott. Kirken ville han innrede som slottskirken på Fredriksborg, med kongestol i et adskilt værelse ved østgavlen, og med galleri langs hele nordmuren. Men de store planene ble skrinlagt - antagelig av økonomiske grunner, og i 1735 bestemte kongen at de forfalne delene av Akershus skulle brytes ned og generalbyggmester Hausser fikk i oppdrag å lage tegninger til en ny garnisonskirke på Hovedtangen. Men nå protesterte de militære, for en kirke der måtte rives i til-

T. v.: Akershus slottskirke sett mot øst. Foto: Jan Greve/Scanpix.

117


KIRKE, KONGELI

OG EN SKISSE

felle av krig, og enden på det hele ble at sjefen for ingeniørkorpset, Michael Sundt, la frem en restaureringsplan for sydfløyen og kirken. Denne planen er ganske interessant, fordi den i virkeligheten viser en sterk historisk og antikvarisk holdning. Sundt fremholder nemlig som et vesentlig poeng at Akershus slott er det eneste slott og den eneste «antiquitet>> i Norge, og det bør ra beholde sin form og sin «ziirat». Dessuten anfører han, på linje med fortidsvernere av i dag, at det er billigere å reparere enn å rasere. Murene var fremdeles gode i nedre del av sydfløyen. Planene ble gjort om - kanskje mer av økonomiske enn av antikvariske grunner - sparekniven ble brukt flittig i København når det gjaldt investeringer i Norge. Murmester Georg Christopher Dyhring ble tilkalt fra Fredrikshald og arbeidene ble satt i gang. Murene ble pusset og hvittet og i 17 49 kunne Sundt meddele at nå var kirken ferdig. Det var bare innredningen som manglet. Inventaret fra Christian IV's tid var tydeligvis i meget dårlig forfatning. Altertavlen og prekestolen ble flyttet over til tukthuskirken hvor det sto inntil det ble kassert i forrige århundre. Sluttstreken var dermed satt for Christian IV's kirke. Det eneste som er bevart fra den i dag er en kirkeklokke i tårnet, støpt av Hans Kemmer 1623. Dessuten har vi den store fattigblokken ute i gangen. Den ble innkjøpt i Pipervika for endel år siden idet man trodde den var fra kirken her. Men det kan den ikke være, for blokken i kirken ble grønnmalt av Adam van Breen vet vi, og blokken fra Pipervika har såvidt vi kan se, ingen spor av grønnmaling. Men den går i alle fall tilbake til Christian IV's tid, det viser myntene som ble funnet i den for noen år siden, og som er utstilt i den lille monteren over blokken.

Kirkeklokken) støpt av Hans Kemmer 1623.

118


,3/.;r·

#

~, ~

•'

J

I

fL..... , .. .

.. -~

.•-

:;,,:

J;

, ,

,.,, ,,,.(

,

I

.

---._,,.~

Tegning til altertavle, prekestol og døpefont. Uiført av generalbyggmester Ha.usser i København. Riksarkivr;t, Oslo.

Det nye kirkf rommet, som generalkvartermester Sundt og generalbyggmester Hausser i København var med på å forme, skilte seg svært fra renessanseinteriøret. Nå var det barokkens kirkerom som ble skapt. Alteret var nå blitt flyttet til østre del, mellom vinduene i gavlen. Langs himlingen ble murt en kraftig profilert gesims, veggene ble pusset og hvittet. Langs nordmuren var det et samm enhengende galleri med fremspringen_de kongestol i østre del. Videre var det galleri for garnison ved vestmuren. Ellers var det også her innelukkede stoler m ed sprossevinduer og glassruter. Kommandanten hadde sin stol på nordsiden i koret og på sydsiden sto skriftestolen. De viktigste inventarstykkene ble bestilt fra København fordi det ikke fantes tilstrekkelig dugelige håndverkere i Norge, ifølge Sundt. Det ble generalbyggmester Hausser selv som leverte tegninger til ny altertavle og prekestol. Tegningen er fremdeles bevart i Riksarkivet. Og arbeidet med skulpturen ble overlatt til Diderick Gercken, som var den mest fremtredende skulptør i Danmark på den tid. Ser vi på altertavlen, er den i barokkens store stil, formet som en mektig portal, slik vi kjenner det fra Berninis og Tessins arbeider. D en har også m eget til felles m ed den Tessin-inspirerte altertavlen til Vår Frue kirke i K øbenhavn som

119


KIRKE,

, ER OG EN SK ISSE

Altertavle fra ca. 17 5 0 uiført etter tegning av generalbyggmester Hausser. Over maleriet Christian VI 's og Sop hie Magdalenas monogram. Skulpturer skåret av Diderick Gercken. Foto: Jan Greve I Scanpix.

120


Prekestolen) uiført på grunnlag av generalbyggmester Haussers tegning. Foto: Jan Greve/Scanpix.

121


-

ble gjengitt i Lauritz de Thura's store plansjeverk, Den danske Vitruvius. En annen parallell til vår tavle, er altertavlen i Elverum kirke, som ble utført i 1739 etter tegning fra København. Vår altertavle er med andre ord helt i tidens representative stil. Midtfeltet har et usignert maleri, antagelig utført av maleren Johan Georg Ziesenis, som har utført et utkast til alterbilde. Det viser imidlertid Jesus for Pilatus, og ble ikke brukt ved denne anledning. I stedet valgte man å gjengi begråtelsen, et følelsesladet motiv som av og til ble brukt på 1700-tallet og som passet godt med pietismens konsentrasjon om Jesu lidelse og død. Under ortodoksien, på 1600-tallet, var det vesentlig nattverden, korsfestelsen og oppstandelsen som ble brukt som hovedmotiver. Figurene, som tidligere gjerne var hentet fra Det gamle eller nye Testamente, er erstattet av allegoriske skikkelser. De forestiller Pietas, fromheten, til venstre og Fides, troen, til høyre. Begge svarer til pietismens fromhets- og trosideal. På soklene leses Christian VI's valgspråk: <<Deo et Populo>> (for Gud og for folket). Pietas, fromheten, har en liten flamme på hodet og holder et overflødighetshorn i armen, et symbol på all den velsignelse som følger med et fromt levnet. Typen kan følges tilbake til den store italienske ikonolog, eller billedlærer, på 1500-tallet, Cæsare Ripa. Ripa fremstilte Pietas som her, med flamme på hodet, overflødighetshorn i armen og dessuten med vinger. Og ennå på tittelbladet til Christian V's norske lov ser vi Pietas gjengitt med vinger. Men på 1700-tallet sløyfet man undertiden vingene, slik at identiteten ble noe svekket. Fides, troen, er en av de 3 teologiske dyder. Hun h0lder kalken, nattverdsymbolet i hånden, dessuten den hellige skrift. Ofte blir Fides også gjengitt med korset. At ,hun holder kalken må ses som en understrekning av nattverdens betydning. Øverst på altertavlen ses Christian VI's og Sophie Magdalenes kronede speilmonogram og det hebraiske Jahve-tegn i skykrans med engler. Ved omkalfatringene i 1800-årene ble kongemonogrammet fjernet fra altertavlen og satt opp på kongestolen, men i 1908 ble det satt tilbake på sin gamle plass på altertavlen. Sammenholder vi altertavlen med Haussers tegning, ser vi at den er atskillig forenklet. Den var tenkt med langt rikere utsmykning. Dessuten har Haussers tegning Dannebrogsordenens lille elefant anbrakt under kongemonogrammet. Ved nærmere undersøkelse av altertavlen skulle det være mulig å se om den har hatt elefanten opprinnelig, nå sitter det, som vi ser, bare et lite akantusblad på elefantens plass. Som prekestolen nå står, svarer den i store trekk til Haussers tegning, men er sterkt forenklet i forhold til den. Dessuten mangler den lydhimlingen, som den har hatt opprinnelig. Enhver menighet og prest med respekt for seg selv hadde en staselig himling over sin prekestol på 1700-tallet, og all den tid ett av ornamentene svarer noenlunde til et ornament på himlingen på Haussers tegning, kan det tenkes at det har sittet på himlingen opprinnelig. Haussers tegning viser dess-

122


,j~

AKERSH

~ frSK I RKE

;r.2f ~/

Interiøret mot øst etter forandringene 1843. Foto fra omkring forrige århundreskifte .


-

Prekestolens ornamenter. Skåret av Diderick Gercken. Foto:Jan Greve/Scanpix.

uten at riksvåpenet, som nå sitter på kongestolen, har hørt til på prekestolen opprinnelig. Derfra var det antagelig fjernet i 1843. I 1908 ble det satt tilbake på prekestolen, men ved Sinding-Larsens restaurering ble det anbrakt på den nye kongestolen. Vi kan vel i dag være enige om at strengt tatt burde prekestolen ha ratt tilbake riksvåpenet, og kongestolen burde i stedet hatt kong Håkons monogram. Opprinnelig hørte det krone til riksvåpenet, men den ble fjernet ved overflyttingen. Vi er vel også enige om at riksvåpenet burde ra sin krone tilbake. Omkalfatringen av de utskårne ornamentene i denne kirken er i det hele tatt et kapittel for seg, og stiller problemer som det kunne være fristende å gi seg i kast med. Først og fremst ville det være fristende å ra undersøkt den opprinnelige plasseringen av ornamentene på prekestolen. Døpefonten, som er av bremersandsten, svarer stort sett til Haussers utkast, med akantusblader rundt foten. Et praktfullt dåpsfat av sølv er bevart. Det er utført av C~ristiania-gullsmeden Jacob Nilsen 1750. Fra samme tid er også annet sølvutstyr i kirken, en gedigen sølvkanne og en oblateske, den siste med Frederik V's monogram gravert på lokket. Med det nye utstyr hadde man nå ratt et mer tidsmessig kirkerom. Fargene var dominert av marmorert blått og hvitt, staffert med rødt, blått og grått. Kongestolen var rødmalt med gule lister. Det var med andre ord et fargestrålende interiør. Men det var likevel store mangler. Slottspresten klaget over at det ikke

Fra alteret i kirken. Foto:Jan Greve/Scanpix.

124


var noe orgel. Og menigheten og garnisonen var såpass tallrik at det ikke var tilstrekkelig med sitteplasser. Allerede i 1759 ble det lagt frem en plan for ominnredning. Den er meget interessant, fordi den foregriper løsningen på Kongsberg, med alter og prekestol på langveggen og kongestol vis-a-vis. Men det ble med planene. Ingen forandringer ble gjort. Til tider var kirkens skjebne ganske uviss. Bl.a. kastet de militære igjen sine øyne på kirken. Ingeniørvåpenet la til og med frem en plan om å bygge den om til kornmagasin. - Man kunne legge inn et ekstra gulv i kirken og på den måten få plass til 2053 tønner kom her inne! Dette ble det nå heller ikke noe av. Det eneste som skjedde, var at man fikk malt opp kirken i 1776, med blått, hvitt og marmorering som hovedfarger. Det var først da man var kommet langt ut i unionstiden med Sverige at det skjedde gjennomgripende ting. Men da var kirken ikke lenger noen slottskirke. Den var en ren garnisonskirke og menighetskirke uten spesiell status. I 1843 ble det foretatt en hovedreparasjon og nå ble meget av barokkinteriøret forandret. De innelukkede stolene ble erstattet med enkle, åpne benker. BeDøpefont av bremersandsten . Uiført på grunnlag av generalbyggmester Haussers tegning. Foto: Jan Greve I Scanpix.

125


-

hov for sakristi og birom løste man ved at man flyttet altertavlen frem i koret og satte opp en vegg i trekvart høyde bakenfor. Over de nye rom ble innredet gallerier. Det etterlengtede orgel ble anskaffet og satt opp på vestgalleriet. Det var bygget av den kjente orgelbygger Peter Albrechtsen og hadde 10 stemmer. Ved disse forandringene fikk man dekket noen behov, men korpartiet var blitt temmelig redusert ved den nye alterveggen, og søylen under kongestolen ble stående innenfor alterringen. De utskårne ornamentene på inventaret ble som vi har hørt, behandlet nokså tilfeldig. Det var for så vidt ikke merkelig, for empiren hadde ingen sans for 1700-årenes ornamentikk og treskurd. Det var derfor et noe haltende interiør og det var naturlig at tanken på restaurering av slottskirken meldte seg da Norge var blitt eget kongerike i 1905 og pleien av nasjonalmonumentene var en oppgave man gikk helhjertet inn for. Altertavlen og prekestolen ble restaurert i første omgang i 1908. Senere tok man fatt på det øvrige. Det ble arkitekt Holger Sinding-Larsen som ledet restaureringen. Hans planer gikk bl.a. ut på å anbringe orgelet over og bak altertavlen og ha plass for sangkoret på galleriet her i øst. Dette møtte motstand i Direksjonen for Fortidsminnesmerkeforeningen og hos Riksantikvaren, som fremholdt at man burde gjenskape noe av barokkrommet ved å sløyfe veggen i øst og flytte alteret tilbake til den opprinnelige plassen ved østmuren. (Sakristi kunne man ha i korridoren utenfor nordmuren og man kunne innrette birom i skriverstuen.) Orgelet og sangerne kunne ra plass på galleriet langs nordmuren. I diskusjonen om plasseringen av orgelet holdt Direksjonen og Riksantikvaren seg til professor Oluf Kolsruds vurdering av spørsmålet, mens Sinding-Larsen ble støttet av sin kampfelle Macody Lund. Macody Lund sparte ikke på kruttet, og skriftet «to dokumenter» som han ga ut i denne anledning, avspeiler en meget temperamentsfull debatt om restaureringsprinsipper. Enden ble at arkitekten gikk av med seieren. Orgelet kom opp i øst, bak altertavlen. Men åpningen mot galleriene ble lukket, og orgelpiper ble anbrakt på veggen på hver side av alteret. Man fjernet nordgalleriet, og istedet ble det satt opp en ny, barokkpreget kongestol på veggen. Riksvåpenet fra prekestolen fikk plass på kongestolen, som vi har hørt. I tårnet var det hengt opp to klokker med innskrift som forteller at de er fra Håkon VII's første regjeringsår. Kirken var igjen blitt en kongelig kirke. Slik sto kirken frem til siste krig, da Akershus, både slottet og kirken, opplevde sin tyngste fornedrelses tid. Etter frigjøringen skulle kirken igjen settes i stand. Denne gang var det arkitekt Arnstein Arneberg som skulle løse oppgaven. Også nå ble det diskusjoner

126


Interiøret mot øst etter ark. Holger Sinding-Larsens restaurering. Foto fra 1917.

med hensyn til utformingen av interiøret. Man var inne i en «murromantisk» periode. Arkitektene krevde ærlighet, man skulle se materialet, ikke dekke det med puss. Direksjonen og Riksantikvaren rådet til at kirken burde ha pussete vegger fortsatt. Det ble hevdet at sandblåste vegger ikke ville harmonere med det pussete taket og barokkgesimsen. Gesimsen ville gå ned over de teglmurte buene over vinduene og dette ville gi en uheldig virkning, ble det fremholdt. H vorefter arkitekten, som ikke var mindre viljesterk enn sin forgjenger her på Akershus, foreslo at manjjernet gesimsen. Dette ble så gjennomført. I dag kan vi bare se restene av barokkgesimsen bak østveggen, over sakristiene. Og veggene ble, som vi ser, sandblåst. Det gir en enestående sjanse til å studere murverket fra de forskjellige perioder, og mange vil være glad for en slik anledning. Men ser vi

127


K I RKE, KONGELi t§~

' ~ ER OG E N SK I SSE

(~~

~/

Prosesjons krusifiks) uiført av Charlotte Block Hellum for Akershus Slottskirke. Gave 19 8 5. Foto: Jan Greve I Scanpix.

128


nøkternt og stilkritisk på rommet, føler vi at det mangler den enhetlige karakter som det engang må ha hatt. Ved oppussingen ble det også satt inn nye benker og stoler. Den seneste tilføyelse er orgelet fra 1967, som er satt opp i vest. Det er bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i Snertingdal. Disposisjonen er av Knut Nystedt og prospektet er utformet av arkitekt Olav Platou. Det bærer kong Olavs monogram, som seg hør og bør. Det er i dag ro om kirken her på Akershus. Ennå har vi den siste oppussing så nær innpå oss, at ingen tenker på å fremkaste ideer om forandringer. Men når vi har fulgt kirkerommet gjennom dets dramatiske historie, like fra Håkon V's tid, før det var kirke her, og frem til Håkon VII's og kong Olavs kirke, må vi likevel spørre oss selv: «Har rommet ratt sin endelige utforming? Hvordan vil fremtidens arkitekter og antikvarer behandle kirken? Hva vil skje med Haralds kirke?>>

Foto: Jan GreveI Scanpix .


-

0

HAKONVOG DRONNING EUFEMIAS GTENFUNDNE HODESKALLER Reidar G. Calmeyer

Siden Asker-legen Per Holck i St. Hallvard i 197 5 lanserte sin teori om at Håkon V's og dronning Eufemias hodeskaller fantes bevart i Universitetets anatomiske samlinger, har et selvbestaltet utvalg av interesserte - sammen med riksantikvar St. Tschudi-Madsen - arbeidet aktivt for å få frem materiale som kunne muliggjøre en endelig identifisering av hodeskallene. Utvalget har foruten dr. Ho lek bestått av siviling. Reidar Calmeyer, direktør Richard Fuglesang sr. og h.r.advokat Fredrik H. Moe. Nedenstående b~retning er ført i pennen av Reidar Calmeyer.

a vår første antikvar, arkeologen Nicolay Nicolaysen - ildsjelen i Fortidsminnesmerkeforeningens virksomhet gjennom hele siste halvdel av forrige århundre - i en kort og hektisk høstsesong i 1868 grov ut ruinene av det kongelige kapell, Mariakirken i Gamlebyen i Oslo, støtte han på en mengde graver inne i kirken. De fleste var her gravlagt i trekister som for lengst var gått i oppløsning, men han fant også enkelte murte graver, deriblant tre sammenstilte og relativt godt bevarte teglmurte hvelvgraver midt i det gamle koret. Nicolaysen ventet å støte på kongelige graver i kirken, men falt likevel ikke på at dette kunne være slike. Han antok de var laget for høye geistlige personer. Fra de mange graver han fant, overførte Nicolaysen 19 hodeskaller samt ett komplett skjelett til Universitetets anatomiske samlinger, der de fleste fremdeles befinner seg. Men dessverre er hans notater med henvisning til hvor i kirken de enkelte skaller ble funnet, ikke lenger til å oppspore. Vi vet imidlertid med ganske stor sikkerhet at han tok vare på alle hodeskallene fra gravene i koret - i alt 6 - som han fastslo var middelalderske (1300-1400) og derfor var sterkt opptatt av. 1

D

130


Hodeskalle nr. 171 og 168 i Anatomisk Institutt. Foto R. Calmeyer.

Ved den fornyete utgraving av Mariakirken under arkitekt Håkon Christies ledelse i 1961-63 ble det imidlertid fastslått at den ene av disse tre sammenstilte teglgravene, den som ligger i korets midtakse, må ha tilhørt kong Håkon V. Over denne graven ble det derfor plassert en vakker steinplate med innskrift: HÅKON V -DØD 8 MAI 1319- GRAVLAGT HER. De to andre gravene har da utvilsomt tilhørt hans dronning Eufemia som døde i 1312 og hennes far fyrst Witzlav av Rugen som døde under julefeiringen i Oslo i 1302. Sammenføyningen av murverket ved de tre gravene gir sikker støtte for denne kronologi. 2 Den antropologisk og arkeologisk interesserte A ker-legen Per Holck som bl.a. assisterte Håkon Christie under utgravingene i Gamlebyen, fattet herunder stor interesse for det skjelettmateriale Nicolaysen hadde overlatt Universitetet i 1868. Etter lengre tids historiske og antropologiske studier og undersøkelser kunne han så fremlegge resultatet av sitt arbeide i en større, vel dokumentert artikkel i St. Hallvard nr. 3-1975 med tittelen: «Finnes Håkon V's hodeskalle?>> der det skinner tydelig igjennom at svaret trolig er: ja! Merkelig nok vakte artikkelen liten eller ingen oppmerksomhet, hverken i pressen eller annet steds. Her dreier det segjo om en av våre mest markante middelalderkonger, Hårfagreættens siste, som døde i 1319. Det var Håkon V som gjorde Oslo til rikets hovedstad og som bygget Akershusborgen. Han ble etter sin død endog omtalt som <<hellig kong Håkon». At gjenfunnet av hans jordiske levninger etter 650 år - midt i selvsamme Oslo - ikke vakte større oppmerksomhet var derfor unektelig overraskende.

131


-

Over: De teglmurte kongegravene i Mariakirkens kor slik arkitekt Håkon Christie gjenfant dem i 1961- 63. Graven nærmest med delvis bevart hvelv antas å være fyrst Witzlavs, mens den bakenfor liggende dobbeltgraven med nedstyrtet hvelv er dronning Eufemias til venstre - mot nord, og kong Håkon V's til høyre - i korets midtakse . (Foto: Riksantikvaren.)

Neste side: Antikvar Nicolaysens grunnplan av Mariakirken etter utgravingene i 1868. De tre omtalte gravene ses korrekt inntegnet i det gamle apsidalt avsluttede koret midt i kirken . De er merket bc-d. Kirken var ca. 60 meter lang og ikke ulik domkirken i Roskilde, de danske kongers gravkirke .

132


HÅKON

,,

,

K

.

·.

~)~

\: ..~--

.•

~....-.....w..:.-:.....:..:.~-

V

OG DRONN I NG

HODESKALLER


~~~ (', ~ KIRKE,

'iff ER OG EN SKISSE

T.v.: Kong Håkon V's gjenfundne hodeskalle mrk. 171. (De bevarte hodeskaller fra Mariakirken mangler alle underkjeve.) Et særtrekk ved hodeskalle 171 er dens høye overkjeveben stor avstand mellom nese og munn. (Foto: Kriminalpolitisentralen i Oslo.) T. h.: Dronning Eufemias hodeskalle mrk. 168. Det skadete ansiktskjelett og sprekker i skallen kan samstemme med Nicolaysens omtale av dobbeltgraven der hvelvet <<var aj nedfallne stene fra kirkens mure trykket sammen ogforskudt tilligemed skeletterne, ->>. (Foto: Kriminalpolitisentralen i Oslo.)


To år senere skrev imidlertid sivilingeniør Reidar Calmeyer (som har publisert en del artikler om våre middelalderske kongeportretter) en ny artikkel i St. Hallvard, nr. 2-1977, der han påviste en del overensstemmende trekk ved den av Per Holck utpekte hodeskalle og de bevarte portretthoder som antas å fremstille Håkon V. Riksantikvaren tok så initiativet og innkalte til et møte om saken der man var enige om ønskeligheten av ytterligere undersøkelser for om mulig å eliminere den tvil som måtte være til stede. Dette tok sin tid, - det er nå engang ikke så lett å skaffe til veie bevismateriale i en mer enn 600 år gammel sak! Men det lyktes, og sluttstenen ble vel satt inn i beviskjeden da amanuensis Tore Solheim ved Universitetets Rettsodontologiske Institutt med en serie aldersbestemmelser på hodeskallens ennå bevarte tenner kunne påvise at dens alder stemmer ganske overbevisende med Håkon V's dødsalder - 49 år. Middelalderekspertene professor, dr. Knut Helle i Bergen og førsteantikvar, arkitekt Håkon Christie fant da - med dette gode holdepunkt i tillegg til de tidligere påviste kriterier - å kunne godta at hodeskalle nr. 171 «høyst sannsynlig» må ha tilhørt Håkon V Magnusson. (Se bilag I.) Under den videre «etterforskning>> vedrørende kongens hodeskalle var det imidlertid falt naturlig samtidig å forfølge Per Holcks antydning i sin artikkel om at også Håkon V's dronning Eufemias hodeskalle trolig var å finne blant de bevarte fra Mariakirken. Syv av de 19 hodeskaller Nicolaysen tok vare på i sin tid var nemlig kvinneskaller der Holck på grunnlag av alderskriterier, tannstatus m.v. kunne sjalte ut de fleste. Han ef).dte da opp med en noe skadet hodeskalle som aldersmessig lå sannsynlig an, og der også andre indikasjoner tydet på at den kunne være dronning Eufemias. Men identifiseringsgrunnlaget var svakt, så det var også her et klart behov for å søke etter flere holdepunkter. 3 Det kunne være gode grunner for dette også ut fra det synspunkt at dronning Eufemia såvisst heller ikke er noen hvemsomhelst i vår historie. Hun markerte seg som ikke så lite av en kulturpersonlighet i de 13 år hun var Norges dronning. Hun bragte mellomeuropeisk litteratur inn over Norge og Norden ved åla franske og tyske ridderromaner oversette til norsk, og har ratt sitt navn knyttet til de berømte Eufemiavisene. Det er tre fransk-tyske ridderviser som hun lot oversette til svensk, til ære for sin intrigante svenske svigersønn, hertug Erik, far av vår første norsk/ svenske «unionskonge>> Magnus Eriksson. Ved de videre undersøkelser, der det ble ytet verdifull assistanse fra såvel Rettsodontologisk Institutt som fra Kriminalpolitisentralen i Oslo, kom det etter hvert frem flere indikasjoner som støttet antagelsen om at det virkelig måtte være dronning Eufemias hodeskalle som var funnet. Man støtte ikke på noe som konkret kunne tale imot denne identifisering av hodeskalle nr. 168. (Se bilag II) En vanskelighet her var imidlertid at dronningens fødselsår er noe usikkert,

135


KIRKE,

OG EN SKISSE

Håkon V Magnusson som hertug i 12- 14 års alderen og i 2 0-årene. Begge hoder i Stavanger domkirkes kor. Kongens høye overleppe markerer seg også i portrettene, særlig tydelig i hertughodet til høyre. Foto: Alf Ove Hansen/Scanpix.

hvorved aldersbestemmelsene blir av begrenset verdi. Av nyere tilgjengelige kilder kan det dog sluttes at fødselsåret må søkes mot slutten av 1270-årene, ikke som tidligere antatt i begynnelsen. Dette betyr at hun ved sin død i 1312 bare var midt i 30-årene, noe som stemmer godt med den odontologiske aldersbestemmelse. Det kan nevnes at det på begge hodeskallene kan påvises mer og mindre tydelige spor etter påskrifter som synes å samstemme med de betegnelser Nicolaysen i sin utgravningsplan av Mariakirken benyttet på de to gravene i koret som Håkon Christie 100 år senere kunne fastslå måtte være kongeparets dobbeltgrav. I en kommisjon under Riksantikvarens forsete, der - foruten de fleste foran nevnte personer - også tidligere preses og visepreses i Norsk Arkeologisk Sel-

136


Håkon V's portretthode på Stavangerdomens øsifront Til venstre: Etter litografi av C.]. Schive. Til høyre: Bildet av hodet i dag etter at det i 1870-årene ble restaurert til ukjennelighet. Foto: Alf Ove Hansen/Scanpix.

skap direktør Richard Fuglesang sr. og h.r.advokat Fredrik H. Moe deltok, var det enstemmighet om at Håkon V's hodeskalle nå må kunne anses identifisert med fullt akseptabel grad av sikkerhet. For dronning Eufemias vedkommende var det likeledes full enighet om at den sterke kjede av indisier som er bygget opp gir faglig dekning for å la den smule tvil som måtte være til stede, vike for det etisk betenkelige ved å skille kongeparet som for 650 år siden ble gravlagt i sin dobbeltgrav i Mariakirken. Da det imidlertid ble ansett som helt urealistisk å føre de bevarte hodeskaller tilbake til kirkeruinen i Gamlebyen, var det enighet om at det - med H.M. Kong Olavs billigelse - ville være naturlig å overføre dem til den kongelige gravkrypt under Akershus Slott. 4

137


-

Mariakirken - det kongelige kapell i Oslo - i sin fulle prakt på 13 DO-tallet . R ekonstruksjonstegning av arkitekt Harald Sund.

Overføringen av kongeparets jordiske levninger fra Universitetets Anatomiske Institutt til dette deres forhåpentlig siste og endelige hvilested i deres egen stolte borg ute på Akersneset - fant sted den 29. september 1982 i nærvær av H.M. Kong Olav, D .K.H. Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja, representanter for Storting, Regjering og Høyesterett, Oslo by og Universitetet, Akerhus' kommandant og konservator, Feltprosten og formannen i Akerhus Slotts Venner samt kommisjonen som står bak overføringen med Riksantikvaren i spissen.

138


Tillegg I lDENTITETSKRITERIER FOR HODESKALLE

171

SOM HÅKON

V's:

Da Per Holck i sin tid tok for seg de 19 hodeskallene fra Mariakirken for å finne tilbake til Håkon V's, kunne han på rent antropologisk grunnlag sjalte ut alle kvinnelige skaller, alle skaller som oppviste en voldelig dødsårsak (Håkon V døde på sotteseng 49 år gammel), og alle som kunne utelukkes på grunnlag av aldersbestemmelse (etter skallesømmenes sammenvoksning som er en kontinuerlig prosess fra 25 til ca. 60 år). Han endte da opp med to skaller som kunne aldersbestemmes til ca. 50 år. Av disse to pekte han så ut den ene (mrk. nr. 171) som sannsynligvis kong Håkons, av flg. grunner: 1. Restene av en gammel merkelapp som var festet til skallen angir: <<Begravet(?)

mellem . . .. 1400 eft. Chr.>> Nicolaysen opplyser at de eneste graver han kunne tidsbestemme var de i koret til <<tiden mellem 1300-1400>> . Nr. 171 må altså være en av disse.

2. Skallen er med sikkerhet funnet i en teglsteinsgrav, da en håndflatestor ring av teglstøv og kalk har festet seg til bakhodet. 3. På skallen er det med blyant skrevet <<No C>> som nettopp var Nicolaysens be-

tegnelse på den graven som Håkon Christie i 1963 kunne utpeke som Håkon V's.

4. Ved hodeskalle 171 har overkjevebenet en høydeindex som ligger 20- 25 % over den s.k. østlandsnormalen. Reidar Calmeyer kunne påvise at dette stemmer godt overens med fire bevarte portretthoder som antas å forestille Håkon V, - alle med en markert høy overleppe. 5. Håkon V, født i 1270, døde 8. mai 1319 og ble altså 49 år gammel. Ved Rettsodontologisk Institutt foretok Tore Solheim 4 uavhengige aldersbestemmelser av hodeskallens bevarte tenner. Middeltallet av disse bestemmelsene gir 48 1/2 år, og dermed en sterk bekreftelse på identifiseringens riktighet.

139


-

Tillegg Il lDENTITETSKRITERIER FOR HODESKALLE

168

SOM DRONNING EUFEMIAS:

Av de syv kvinnelige hodeskaller Nicolaysen tok vare på fra Mariakirken, kunne Per Holck eliminere tre p.g.a. for lav alder. Av de resterende fire hadde to - som lå aldersmessig passende an - uvanlig lite slitte tenner, slik man ser hos personer som er vant til «fin>> kost (i motsetning til den grove hverdagskost som slet middelaldermenneskenes tenner) . Av disse to hodeskaller tiltrakk nr. 168 seg spesiell oppmerksomhet av følgende grunner: 1. Den har en bredde-lengdeindex som er nær identisk med den tilsvarende in-

dex ved dronningens far fyrst Witzlavs hodeskalle. 2. Skallen er sprukket to steder og har skadet ansiktskjelett. Det stemmer med Nicolaysens beskrivelse av dobbeltgraven b-c som <<- var av nedfallne stene - forskudt tilligemed skeletterne - ».Jordgravdeskjeletter skades sjelden slik. Nicolaysen var sterkt opptatt av hvelvgravene i koret, og vi vet at han tok vare på alle de fem mannlige hodeskaller han fant i koret. Den nærmeste forklaring på at han tok vare på denne sterkt skadete kvinneskallen - som han endog lot reparere - er at også den ble funnet i koret. Den har anatomisk sett ingen særlig bevaringsverdi. 3. Skalle' nr. 168 har små innleiringer av teglsteinstøv i bakhodesøm.mene. Dette peker mot dobbeltgraven <<som i bunden var belagt med mursten». 4. Ved bruk av ulike fototeknikker kunne Reidar Calmeyer påvise svake spor av en «B>> på pannebenet (over reg.nr. 168) . Dette tyder på at skallen - analogt «No C>> på skalle 171 - antagelig er funnet i nordre del av dobbeltgraven som på Nicolaysens plan er betegnet b-c. Dette er nettopp dronning Eufemias grav. 5. Da Eufemias fødselsår ikke er nøyaktig kjent, er aldersbestemmelser av denne hodeskallen av noe usikker verdi. Etter de nyeste tilgjengelige kilder må hun imidlertid antas å være en av de yngste av fyrst Witzlavs minst 8 barn. Da hun i 1299 ble gift med Håkon V hadde to av hennes søstre alt vært gift og hatt barn i mer enn 10 år. Eufemia har derfor sikkert vært betydelig yngre, og kan neppe være født før mot slutten av 1270-årene. Ved sin død i 1312 var hun da trolig ennå bare midt i 30-årene, hvilket er i god overensstemmelse med Tore Solheims aldersbestemmelse på Rettsodontologisk Institutt, som viser 34 1 /2 år ±.

140


-

Bronseplaten som dekker gravnisjen i kryptmuren under Akershus Slott, der skrinet med kongeparets jordiske levninger nå er anbragt. Platen er tegnet og formet av Hermann Bongard.

Gravplaten over Sigurd Jorsalfarers jordiske levninger. Han ble gravlagt i St. Halvardskirken i 1130, ca. 170 år før Akershusborgen ble reist, men etter en omflakkende tilværelse ble de jordiske rester plassert på Akershus vis-d-vis Det Kgl. Mausoleum i 1957. Tegnet av Arnstein Arneberg.

Noter

2

3

4

Nicolaysen viste heldigvis noe mer pietet enn sine kolleger som omtrent samtidig tok fatt på restaureringen av Nidarosdomen. Der ble alle begravelser de fant inne i kirken spadd ut i en stor fellesgrav et sted ute på kirkegården uten noe forsøk på identifikasjon. Så der ligger utvilsomt en rekke av våre gamle konger, - ja trolig endog selve helgenkongen Olav Haraldsson. Det komplette skjelettet Nicolaysen tok vare på, var fyrst Witzlavs fra den nesten uskadde hvelvgraven. Det ble hengt opp i et stativ og i 100 år brukt som undervisningsobjekt for medisinerstudentene under navnet «Prælaten» - som man trodde han hadde vært! Dronning Eufemia av Ri.igen var som nevnt datter av fyrst Witzlav av Ri.igen. Dette er påvist i en artikkel av Per Holck i St. Hallvard 1-1975. I litteraturen finnes hun imidlertid også omtalt som Eufemia av Ruppin og som datter-datter av fyrst Witzlav. Dette beror på en åpenbar misforståelse som går tilbake til meget gamle kilder som bl.a. P. A. Munch bygget på. Som kjent ble SigurdJorsalfarers hodeskalle overført til krypten under Akershus i 1957 etter en lang og omtumlet tilværelse. Den ble i 1656 funnet i muren i Hallvardkatedralens ruiner av en norsk student. Senere ble den tatt ned til København der den ble innlemmet i Det kgl. Rustkammer. I 186 7 ble den imidlertid levert tilbake til Norge og henlagt i Universitetets anatomiske samlinger inntil den, på initiativ av bl.a. biskop Berggrav, ble overført til Akershus.


-

Christian IV sørget for en utbygging av det norske forsvar og fikk gjennom sin svigersønn Hannibal Sehested gjennomført en betydelig modernisering og opprustning av Akershus slott . Maleriet er uiført av J acob Coning i 1699, og viser Akershus 50 år etter Christian IVs død - altså omtrent slik han etterlot slott ogfestning.


CHRISTIAN IV. SKISSE TIL ET NORSK PORTRETT Lars Roar Langslet

i er midt i Christian IVs kongeborg, skjermet bak den befestning han bygget ut til Norges vern for snart 400 år siden. Da han kom til Norge for første gang, til kongehyldningen her i juni 1591, var han bare 14 år gammel og hadde en formynderregjering over seg, men før dette første møte med kongeriket i nord var det kommet en sterk henstilling til kongen om å gjenreise og modernisere den forfalne festningen . Han fikk syn for sagn: Dengang var det ikke engang skikkelige rom til å huse ham, så han måtte bo hos stattholderen. Formynderregjeringen hadde nesten ikke bygget noe, men det varte ikke lenge før den unge Christian satte i gang, sogar før han formelt overtok styret ved kroningen i 1596, med en byggevirksomhet som sprengte alle kjente grenser. Det var hans måte å sprenge hammen på. Formynderne greide ikke å stagge ham lenger - eller de var kommet til at dette tross alt var et forholdsvis ufarlig felt å la ham boltre seg på. Det kom også Akershus til gode. Det skjedde, som vi vet, i rykk og napp. Det var først i 1630- årene at det ble satt full kraft i arbeidet. Men ved slutten av Christian IVs lange regjeringstid var Akershus forvandlet fra en forfallen middelalderborg til et prektig renessanseslott, omgitt av sterke bastioner som kongen selv hadde prøveskutt på med kanoner for å forsikre seg om at de holdt. Han fulgte nok smått og stort i prosessen også her, var glødende opptatt av og kyndig i arkitektur, hadde sikkert sterke smaksidealer - så Akershus bærer hans signatur. Den signaturen fikk også byen, som ble tvangsflyttet til festningens naboskap etter bybrannen i 1624 - den ble tegnet opp av Christian IV med hans velkjente rutenett, og fikk torv, rådhus og en praktfull domkirke i hollandsk sten, alt etter hans anvisninger.

V

143


-

I dag er det meste av dette borte, men ikke Akershus, ikke Christian IVs stolte signatur i norsk historie - og det minne han preget i folkets erindring. For blant alle våre gamle konger står Christian IV fortsatt som en av de sterkeste og mest levende i folks bevissthet: En festlig og frodig figur som appellerer til fantasien - utallige gater, plasser, institusjoner, restauranter og kafeer er oppkalt etter ham, også i dagens Norge . På Stortorvet står han og peker: Her skal byen ligge! Men Akershus og gamle Christiania er ikke de eneste autentiske merker etter ham: Kongsberg er også hans, med gruvedriften som sølvåren gjennom byens historie - og Kristiansand med den typiske kvadraturen, brede hovedgater (for å beskytte mot brann) og vidt utsyn, det er alt sammen spor etter en konges syner og vilje. Jo, vi synes vi kjenner ham. Det er typisk at så mange smiler bare de hører navnet. Men folk flest har vage forestillinger om hvorfor han ble en så viktig konge også for oss. De vet bare at han var en av <<danskekongene>>, som regjerte over oss dengang vi var «underlagt» Danmark. Det er et misvisende syn. Christian IV var seg meget bevisst at han var konge over to kongeriker, Danmark og Norge, med hver sin særegne status. Han levde lenge før nasjonalismen kom inn med klare anvisninger for menneskers identitet og hjemmehørighet, og han var konge over et konglomerat-rike av dansk, norsk og tysk, det levende pant på at alle tre hørte sammen. Så vi kan gjette at han følte seg like meget norsk som dansk og tysk - om vi skal prøve ham i forChristian VIs våpen, skåret av treskjærer Erik Fridstrøm. Gave 1997.

144


Portrett av Christian I~ nå i Christian !Vs sal. Malt av Abraham de Kijster i 1604 i kongens 27. år. (Kan være malt noe senere.) Deponert fra Nasjonalgalleriet i 1951. Foto: Jan Greve/Scanpix

145


-

Flåten for fulle seil! Denne tegningen i en av Christian !Vs skrivehefter fra skoletiden er et tidlig bevis på både hans kunstneriske anlegg og hans kjærlighet til sjølivet. Rigsarkivet i København .

hold til slik;e nyere båsdelinger. Han sendte sogar et brev uåpnet i retur til den store feltherre Tilly, fordi denne hadde utelatt kongens norske tittel i påskriften. Det var nok ikke bare av monarkisk forfengelighet (selv om han utvilsomt hadde adskillig også av den), men berørte en viktig politisk realitet: Danmark var et valgrike, der kongen fant seg bastet og bundet av høyadelen og dens riksråd, mens Norge var et arverike - der kunne han opptre friere, mer selvbevisst og egenrådig. Det passet ham bedre. Og det måtte fremheves også i titlene. Norge var ikke en perifer bisak. Det som slår en sterkest ved Christian IV, er hans enorme energi og «kapasitet>> (Holbergs ord), både i arbeid og fest. Han ble rikenes mektige blåsebelg den store igangsetter og pådriver, som stadig lanserte nye initiativer til virksomhet og næringsdrift (men han hadde liten tålmodighet og kunne miste interessen igjen dersom det ikke gikk så raskt og kastet så meget av seg som han ventet). Han var <<det store Hjul alene>> (Holberg), som drev alle de andre tannhjulene, små og store. Han blandet seg i alt, ville forandre alt - enda han dypest sett var et meget konservativt menneske. Men det løper en rekke seiglivede myter om ham, og jeg vil pirke ved noen av dem.

146


;,-. :1=.S ;fr"f..,

..... ff:

Ul

Hieronimus Scholeus' prospekt av Bergen - rikenes nest største hy - ble tegnet omkring 15 80, og utgitt i Køln i 15 8 8 i et stort atlas med hilder av «all verdens byer» (Civitates orbis terrarum). Utgaven som her er gjengitt, ble publisert i Amsterdam i 1657. Selv om bylivet er det samme som på originalen, er feks. de opprinnelige hansakoggene på Vågen hyttet ut med de mer tidsmessige nederlandske fløytskip.

Christian IV som ung konge (159 5). Fremdeles er han underformynderskap, men det er like før han overtar tøylene selv. Under portrettet (av nederlenderen Crispin de Pas) leser vi hans valgsprog: Regina firmat pietas - gudsfrykt styrker rikene.

147


K IRKE,

OG EN SK I SSE

Kongen malt av Abraham Wuchter i 1638 . Frederiksborg slott.


IV

Christian I Vs tid preger våre begreper om det gamle Akershus. Her ser vi opptreden i renessansedrakter. T.v.: Oslo Nye Teaters skuespillere danser til kong Olav Vs 60-årsdag. Foto: Scanpix/Arkiv. T.h. en oppvisningfra vår tid. Foto:Jan Greve/Scanpix.

149


-

Han var nok et festlig og raust menneske, sies det, men han drakk jo så overstadig og ravet full omkring det meste av livet! - omtrent som enken i Sarepta, hun som <<alltid var full>> (ifølge de mest moderne bibeloversettelser). Og det er ingen tvil om at Christian IV kunne være en utholdende svirebror - det inngikk i tidens sportsidealer at man skulle drikke seg en god rus til i lystig lag, og kongen var aldri den som unndrog seg sportslige utfordringer. Vi hører ekkoet av hans drikkegilder i «Hamlet>>, og det går mange historier om slike bravader. Men alt tyder på at han til daglig levde et relativt nøkternt liv. Og fremfor alt: Ingen alkoholiker kunne ha drevet frem den enorme innsats han gjorde, gjennom et uvanlig langt liv. Han var et utpreget pliktmenneske. Vi vet han var i maurflittig arbeid fra klokken fire om morgenen til sen kveld. Over 3000 håndskrevne brev er bevart etter ham (i tillegg til de utallige kongebrev som andre skrev og han selv bare signerte) - og det er neppe noen av dem som bærer spor, i håndskrift eller innhold, av at brevskriveren var beruset. Så sies det at han var en utrettelig skjørtejeger som bykset fra seng til seng og avlet barn i dølgsmål. Det er også usant. Dølgsmål var det slett ikke tale om - for han levde i en tid som var naiv nok til å tro det var en lykke at barn kom til verden, og påtok seg farsansvaret for alle sine barn, hadde rørende omsorg for de små, og gav dem adelstitler og godser da de ble store og uregjerlige. Og han fikk tross alt bare vel 20 barn, med fem forskjellige kvinner. Mens dronningen ennå levde (hun gav ham tre barn), hadde han to elskerinner (det var kongers gamle privilegium) og fikk barn med dem. Så ble han enkemann. Da slo den store kjærligheten ned - til den unge adelsfrøken Kirsten Munk. Det er ikke tegn på at han bedrog henne, men derimot overdådig dokumentert at hun bedrog ham. Da hun hadde reist fra ham, tok han en av hennes tjenestepiker, Vibeke Kruse, som frille - det ble listig arrangert av Kirstens mor, som nødig ville miste båndene til en så rik klient. Men det er hele listen over hans erotiske bravader. Hadde det vært enda flere i bildet, ville vi etter all sannsynlighet ratt vite det. Det var ikke tidens stil å skjule slikt. Så sies det at han som konge var oppslukt av detaljer, og forsømte de store linjer. Min motpåstand er at han var opptatt av begge deler. Han hørte til de sjeldne ledere som hadde kapasitet til både å tenke strategisk og overvåke mylderet av detaljer. Men han hadde utvilsomt vanskelig for å delegere, fant vel ra hjelpere som kunne måle seg med ham selv i innsikt og arbeidskraft, og satset desto mer på at <<selvgjort er velgjort». Det stemte ikke alltid, men ofte nok til at han fortjener ry som en stor leder. Bunker av brev ligger riktignok etter ham med opphopning av detaljinstrukser om de snurrigste ting. Men det meste er fra hans virkekrets som godseier, gårdbruker i den store stil. Den skjøttet han vanligvis fra fire til seks om morgenen - så tok han fatt på de viktigere ting. Han reiste ustoppelig, inspiserte og instruerte, tegnet skisser av det som skulle gjøres; i Barnehuset i København, det store opplæringsprosjekt han satte i gang for for-

150


n.

CH,)IV ~r✓

Båhus festning tilfalt Sverige ved Roskildefreden. Den svenske kunstner tegnet straks festningen som svensk. Dette kobberstikket forteller at kong Carl X er festningens herre og at overdragelsen fra Norge til Sverige fant sted 3 0. mars 165 8. Fra Marius Hauges bok «Gamle Norge på trykk».

151


li/

KIRKE, KONGELI ~f

~

«Enn lever jeg>>i Christian IV ombord på <<Trefoldigheten». Utkast til Wilhelm Marstrands store oljemaleri i gravkapellet i Roskilde Domkirke, 1863- 66. Motivet er hentet fra det store sjøslaget mot den svenske flåte på Kolberger Heide 1. juli 1644 . Frederiksborg slott.

152


Christian !Vs sal var i kongens tid inndelt i tre rom, kongens i den borteste ende, dronningens mot syd og vest i den andre enden, og vaktrom mellom disse. Innredningen med gyldenlærstapeter og fliser på gulvet, ovn og himmelseng er kjent takket være detaljerte regnskaper. Foto: Jan Greve I Scanpix .

153


KlRKE,

OG EN SKlSSE

eldreløse barn, hadde han et rom på loftet, så han kunne komme uventet på inspeksjon og gi ordrer: Barna må fa mere øl! (drikkevannet var helsefarlig) og bedre tøy! Men i all denne hurlumheien av ustoppelig virketrang er det ingen tvil om at han fremfor alt var opptatt av de strategiske anliggender, og så de store linjer - selv om han ikke alltid så dem så klart som historikere i ettertid. Så sies det at han var en dilettant i storpolitikken, en <<pauseklovn» i de krigene han kastet seg inn i. Nei, i de store trekk var han mer klarsynt enn de fleste av medarbeiderne. Men han stod i en truende internasjonal situasjon, og hadde nok for spinkle ressurser til å spille den stormaktsrollen som tradisjon og plikter eslet ham til. Truselen kom fremfor alt fra Sverige, som var blitt en topprustet militærstat, et Nordens Sparta, med sterke ambisjoner om erobring, fremfor alt av nabolandet Norge. Christian IV så truselen, langt klarere enn Riksrådet, som manet til fred for enhver pris og stakk hodet i sanden, omtrent som Chamberlain i vår tid. Kongen satset på forsvar og var beredt til krig - Riksrådet gjorde sitt ytterste for å hindre ham. Det vi ser, er at kong Christian var en aktet krigsherre i samtiden, og handlet i det store og hele rasjonelt (skjønt uten den overlegne militære kyndighet som rivalen Gustaf Adolf viste) - men han ble forfulgt av uhell. Det mest tragiske av dem var at hesten styrtet ned i en syv meter dyp nygravet sjakt, løselig kamuflert av planker, da kongen inspiserte en tysk festning - han ble liggende en tid med stor hjernerystelse, og alt stanset opp. Imens fikk Wallenstein tid til å mobilisere mothæren, og sjansene var forspilt. Som professor Rian har sagt: Man kan spørre om det ikke var et fall, mer enn en feil, som førte til den dystre utgang på «keiserkrigen». Den sis,te av de gjengse anklagene mot Christian IV er at han påførte Norge så enorme tap i krigen: Vi måtte gi fra oss Jemtland og Herjedalen! Jeg synes det tapet var til å bære. Disse glissent bebodde østområdene, fylt av øde skoger og sandmo er og fjell, veier tross alt lite i forhold til de tap han avverget. For det er ingen tvil om at det var kongens årvåkne og pågående holdning som sikret NordN orge mot svenske ekspansjonsplaner. Det var motivet bak den eventyrlige reisen han foretok rundt kysten helt til Nordkapp og Kola, i 1599 - den skulle gi Sverige klart signal om at Nord-Norge hørte til kongeriket Norge, og ville bli forsvart mot alle inntrengere. Det var et hovedmotiv også for Kalmarkrigen, som Christian IV vant - så det stemmer slett ikke at han tapte alle sine kriger! Han vant den som var viktigst for Norge. Livet igjennom var han særlig opptatt av Norge. Han kom hit oftere enn noen annen oldenborgerkonge - 27 eller 28 ganger. En uslåelig rekord: Den nærmeste konkurrent er Christian V, som kom hit tre ganger, derav to som kronprins. Når man tenker på faren og strabasene ved slike reiser dengang, før noen kjørevei var bygget (Christian IV fikk laget den første, fra Drammen til Kongsberg), blir det desto mer imponerende.

154


Prakifull lysekrone fra Christian IVs tid. Gave 19 5 6.

Han visste mer om Norge enn noen av medarbeiderne i København. Han hadde sans for nordmenns særheter - til Ulfeldt skrev han engang at denne måtte passe på å gi nordmennene tobakk, for de liker det bedre enn frokost. Mangt tyder på at kongen trivdes i sitt nordlige rike, og fant seg i at dagliglivet der ble både enklere og barskere enn han var vant til i Danmark. Hvorfor kom han så ofte? Iallfall ikke for å gå på ski, som senere danske monarker - inn i den norske fjellheimen kom han aldri. Heller ikke for å glede seg over synet av vill og storslagen natur - i hans tid var det opplest og vedtatt at slik natur er stygg. Det var først med romantikken at den fremstod som en fryd for øyet. Han hadde en særlig «inklinasjon>> for det norske, mener Holberg - men

155


OG EN SKISSE

KIRKE, KONGELI

<<Christian IVs Bibel>> fra 1633. Innkjøpt av Vennene til Slottskirken. Foto:Jan Greve/ Scanpix.

det er trolig en idealisering i ettertid. Den eneste <<inklinasjon» vi merker, er at han elsket sjølivet - og til Norge kom han nesten alltid sjøveien. Vi bør nok regne med at motivene for de mange Norgesreisene ikke bunnet i personlige følelser, men var av meget praktisk art. Jeg nevner noen av dem: Kongen var meget opptatt av rettslivet. Han fikk utarbeidet e~ norsk lovbok, en samling av resessene (kongelige forordninger), en ny kirkeordinans - og han presiderte selv i de norske herredagene (tidens høyesterett) som rikets høyeste dommer, så ofte han kunne. Det må han ha sett som en æressak. Vi finner flere antegnelser av ham i rettsprotokollene, og aner at han var en meget samvittighetsfull dommer. Kanskje har han også innsett at det var en sikker vei til å forstå nordmennene, som alltid har hatt en lidenskap for prosesser og jus. Under herredagene ble det også fremlagt mange klageskrifter (suplikker) fra undersåttene de gav ham nærkontakt med «rikets tilstand>>, og han sørget for at de ble grundig behandlet og forsømmelige embedsmenn avsatt.

Sølvmynt fra 164 5 med Christian IVs initialer. © Universitetets Myntkabinett, Oslo. T.h. Detalj fra lokket på tollkiste fra Drøbak . Foto: FRM.

156


Sjøslagene på 1600-tallet er ofte avbildet med voldsom dramatikk av samtidens kunstnere. Bildet viser slaget ved Køge Bukt 1. juli 1677. Admiral Niels Juell ledet den dansk- norske flåten til en <<glimrende Seier>>. Fra Marius Hauges bok <<Gamle Norge på trykk» .

157


OG EN SK I SSE

K I RKE,

'

11

~..... .~..;:,·

....._

......... ·\.

<

Dette noe fantastiske bildet av Christian IV-tidens Christiania ble laget av en fransk kunstner i 1685 - året før også den nyanlagte byen ble sterkt ødelagt av brann. T.V. Akershus Slott og fest ning, i midten Trefoldighetskirken ved Christiania torv.

En annen lidenskap var selvfølgelig forsvaret. Norge var et fristende bytte for nabolandet i øst, og festningene måtte bygges ut - Båhus (som var norsk grensefestning), Akershus, Flekkerøen (ved Kristiansand), festningen i Bergen, de militære knutepunktene i nord ... Det var på slutten av Christian IVs tid at grunnlaget for en stående norsk hær ble utviklet, etter lange tider med forfall i det norske hærvesen og utbredt <<bondepasifisme». Men det var fremfor alt i flåten at nordmennene spilte en sentral rolle: De var kjent som gode sjømenn, og kongen hadde stor omsorg for flåtens mannskaper. Underveis tok han seg også tid til nye bygrunnleggelser. I 1624 grunnla han to: den nye Christiania, etter den store bybrannen, som la nesten alt i gamle Oslo øde, og Kongsberg - sølvbyen. I 1641 grunnla han Christianssand som den sydligste basen i landet, med festningen på Christiansø som vern. Men Christian IVs største lidenskap var nok gruvedriften. Malmfunnene drev hans aksjonisme og optimisme til de store høyder, og førte ham gang på gang til Norge - han måtte se selv, treffe bestemmelser på stedet. I ukevis var gården Sem i Eiker administrativt sentrum for kongens riker og land, med ham selv som det suverene og aldri hvilende midtpunkt. Sølvfunnene på det stedet han gjorde til Kongsberg, var klimaks. Det er typisk at da han drog til Norge etter den katastrofale Oslo-brannen i 1624, måtte han aller først til Kongsberg - det var enda viktigere. Det var gruvedriften der som gav ham det norske navn vi fortsatt bru-

158


C

ker: Christian Kvart - danskene kjenn es ikke ved det, men det kommer fra Kongsberg, der den største sølvgruven het Christianus Quartus. I 1635 drog han langt oppover Østerdalen for å inspisere malmdrift. Til Røros kom han aldri; da kobberdriften der begynte, var han blitt nesten sytti og for gammel til en så slitsom reise - men han kunne allikevel ikke motstå fristelsen til å gjøre en avstikker til Arendal (1646), der det ble rapportert om gullfunn! Gjennom alle disse hesblesende Norgesreiser for praktiske formål aner vi en rød tråd av ideologisk art: Christian IV var hellig overbevist om at Norge var hans arverike - i motsetning til valgriket Danmark. Det ble et viktig kort å spille i den endeløse maktkampen med det danske adelsveldet. Kongen nektet å utlevere regnskapene for Norge til riksrådet, under henvisning til arverike-doktrinen. Han gav sin norske stattholder, svigersønnen Hannibal Sehested, langt friere hender enn de danske adelslederne ville akseptere, og påla ham ålete etter stoff i arkivene til bevis for arveriketeorien. Han utstyrte tronfølgeren med tittelen <<arving til Norge>> - for dersom den ble anerkjent, kunne det heller ikke for alvor reises strid om tronfølgen i Danmark. Christian IVs siste år ble tragiske, under skyggen av sviende nederlag i krigen sydpå, materielle ødeleggelser og finansnød, det havarerte ekteskapet med Kirsten Munk - og et voksende tungsinn hos den gladeste av konger. Men for Norge ble nettopp de årene begynnelsen til vår nasjonale gjenfødelse. En hektisk og målbevisst reformvirksomhet ble drevet frem av Sehested, med kongens energiske oppslutning, og la spirene til en norsk administrasjon, et effektivt apparat for skatteinnkreving, en norsk hær, en infrastruktur med postvesen, veiutbygging osv. Næringsliv og samfunnsorganisasjon kom i bevegelse. Vi aner fremtidskonturene av et selvstendiggjort Norge. Krigen var katalysator for at dette kunne skje. Men kongen ville at det skulle skje - det ble like betydningsfullt. I Riksforsamlingens møtesal på Eidsvoll hang et stort portrett av Christian IV, og da Christian Frederik mottok kongevalget, henviste han uttrykkelig til «Fjerde Christian» som sitt forbilde. Det var en påminnelse om en viktig linje i norsk historie . Christian IV beredet grunnen for det Norge som nå kunne vokse frem. Også i vår historie blir han derfor stående som en av de store konger. Uten hans forsvarsinnsats ville nok Norges geografiske profil ha vært adskillig mer innskrumpet enn den er i dag. Enda mer veier det hva Norge som samfunn og stat utviklet seg til i denne perioden. Christian IVs profil er for alltid etset inn også i vårt land.




-

Det sirkelrunde vinduet i Kongehallens vestvegg) under Sinding-Larsens restaurering av Nordfløyen . Takstolen ferdig 1917. Foto fra omkring 1915. Riksantikvarens arkiv.


ROSEVINDUET I KONGEHALLEN Stephan Tschudi-Madsen

en 18. desember 1943 ankom DIS Selma Oslo med ammunisjon og la til ved Filipstadkaien. Klokken 14.30 dagen etter løftet taket seg på et av havneskurene og forsvant til værs. To timer senere eksploderte 400 tonn ammunisjon i løpet av sekunder. 45 nordmenn omkom, 400 ble såret; 14 lagerskur og 15 bygninger ble rasert. Helt til Strømmen ble ruter knust. Det Norske Videnskaps-Akademi i Drammensveien 78 ligger knappe 1000 mi luftlinje nordvest for eksplosjonsstedet. Samtidige fotografier viser hvorledes de tre høye vinduene mot øst ble slått inn, lysekroner knust og spisestuen rasert. 1 Omtrent like langt borte, men i østlig retning kneiser Akershus Slott. Vinduene er ikke så store, bare ett har en viss størrelse, nemlig det vakre rosevinduet i Nordhallen som vender mot Pipervika, med Emanuel Vigelands glassmalerier. Men hva som skjedde med dem vet ingen i dag, men da krigen var over, satt det bare klart glass i sentralfeltet og i de åtte store firpass som omga det.

D

Kongehall eller kirke Etter at arkitekt Peter Andreas Blix hadde publisert sin undersøkelse om Akershus i 1899, og arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde gjort sine grundige undersøkelser over flere år, 2 var det ingen tvil om at det som Sinding-Larsen kalte Kongehallen på Akershus Slott hadde vært i Nordfløyens øvre etasje. De tre høye og smale gotiske vinduer mot øst var godt dokumentert, likeledes det store sirkelformede vindu mot vest, dengang ofte kalt Rosevinduet. Sinding-Larsen la ikke fingrene imellom når det gjaldt tidligere historikeres vurdering av, og tvil om, Kongehallens plassering. Hans argumentering for at den lå i Nordfløyens øverste etasje er overbevisende 3 og er siden blitt akseptert. Den eneste som med ingen liten innsikt kunne ha imøtegått ham, var arkitekt Gerhard Fischer. Han var imidlertid av samme mening: <<Selvfølgelig er det i Nordfløyen at Kongehallen har vært.>> 4

163


FRA

KONGEHALL

Det har vært hevdet at en stor hall kan ha vært i Sydfløyen, og at det derfor var mindre sannsynlig at det også var en stor hall i Nordfløyen - at to store haller var for meget i en slik borg. Til det kan man si at kong Håkon Vs bestefar hadde bygget en navngjeten hall i Bergen, innviet i 1261, og tett ved siden av lå en annen steinhall. For kong Håkon som delvis vokste opp i Bergen, var ikke dette noe ukjent. Tanken om at Kongehallen kunne ha vært i Vågehalsens øverste etasje, og at hallen i Nordfløyen kunne ha vært kirke, med et tredelt vindu i øst og et rosevindu i vest, har også vært luftet, men faller på sin egen urimelighet. Et viet alter, et kapell eller kirke, ville ha vært nevnt blant kong Håkons kongelige kapeller. Dessuten er Kongehallens lengde ca. 28 m, altfor stor for en slottskirke - skipet i en middelaldersk soknekirke var gjerne ca. 10 m langt. 5 Man ville nok ha hørt om en slik kirke, hvis det hadde vært en.

<<Rosehallen>> Da Holger Sinding-Larsens synspunkter etter hvert vant frem, og komiteer og Storting sluttet seg til hans gjenoppbygnings- og bruksplaner, ble Kongehallen i Nordfløyen en meget viktig del av Akershus Slott. Vi skal la diskusjonen om etasjehøyder, Fruerstuen, hanebjelker og slinder ligge, 6 bare slå fast at Sinding-Larsens tanker om et engelskinspirert høyreist «hammer beam» tak slo igjennom. I 1917 sto taket ferdig, et unikt tak i norsk arkitekturhistorie, såvel når det gjelder konstruksjon som håndverksmessig utførelse. Det kap. i denne forbindelse være interessant å vise til en hittil unevnt engelsk parallell, nemlig biskopen av Winchesters residens i London - for øvrig biskoper vi skal komme tilbake til senere. Winchester Palace, med tilhørende fengsel «the Clinker», ligger på sydsiden av Thamsen og fungerte som biskopens byhus når han var i London. Residensen med den tradisjon elle Great Hall ble grunnlagt i 1220-årene, men ombygd tidlig på 1300-tallet, nettopp på den tid da Akersborgen ble oppført. Mot syd-vest var det et fornemt rosevindu med et intrikat geometrisk mønster i tidens stil, slik det fremgår av arkitekt George Gwilts oppmåling, etter en fatal brann i 1814. Vinduets plassering i gavlen leder ikke bare tanken hen til det opprinnelige vestvindu i Nordfløyen på Akershus, men også til Sinding-Larsens rekonstruksjon av taket. Biskopens store hall ble senere forandret slik et anonymt stikk fra 1660 viser, Til høyre: Gavlen med Rosevinduet. Glassmaleriene av Emanuel Vigeland ble <<blåst inn>> i 194 3 og erstattet med klart glass. Ved utsmykningen av hallen i 1970-årene fikk vinduet diagonalsprosset) blyinnfattet) svakt grønnlig glass. I jubileumsåret vil de gjenJundne bevarte glassmalerier atter komme tilbake i restaurert stand) på sine opprinnelige plasser. Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix.

164



FRA

j ,=~_ lin . ":-\m -~ 0

.

M

. I

f

~

- I

T.v.: Biskopen av Winchesters Londonresidens. Sydveggen i The Great Hall, ca. 13 00. Oppmåling av George Gwilt etter en fatal brann i 1814. Tegning fra Guildhall Library, London. I midten: Biskopen av Winchesters Palace slik det så ut i 1600-årene. Anonym tegningfra 1660. Guildhall Library, London. T.h.: Winchester Palace, tegning av John Sell Cotman 1828. Guildhall Library, London.

vinduene mot syd er utvidet, mens den opprinnelige lj oreåpning har :fatt en litt mer prangende tårnhette. Men noe av det mest interessante i denne sammenheng - bortsett fra størrelse og proporsjoner - er likheten med Kongehallens høyde. John Sell Cotmans (1782- 1842) tegning fra 1828 gir et inntrykk av høyden i hallen slik bjelkehullene viser (de to øvre er sekundære). De tre gjenmurte døråpninger i grunnetasj en er typisk engelsk og har med planen i the Great Hall å gjøre, de førte inn til <<kitchen» og <<buttery».7 På Akershus lå disse funksjoner i Vestfløyen. Holger Sinding-Larsen var også opptatt av Kongehallens utsmykning. Han ville gjerne ha en kunstnerisk lødig og dekorativ utsmykning av dens vestvindu. Pietetsfullt og i overensstemmelse med Blix' funn og egne arkeologiske undersøkelser, hadde han rekonstruert vestvinduet som et rosevindu bestående av et sirkulært midtfelt, omgitt av åtte firpass, igjen omkranset av åtte mindre trepass.

166


r·~ - = --:::..

Denne hall mente Sinding-Larsen allerede i 1908 burde bli en festsal - en «banqueting Hall» som han kaller den. Han skriver at den<< .. . kunne blive et vakkert rum med et let høireist røste, med langveggene klædt i tæpper og med det store tredelte vi~du mod øst og rosevinduet mod vest, smykket med rige glasmalerier, hvortil baade vinduernes form og beliggenhed gjør dem fortrinlig egnede.>>8 Ja, hallen ble til og med kalt <<Rosehallen i Akershus». 9 Alle var riktignok ikke enige i dette syn på Akershus Slott som <<festivitetslokale>>, og helt frem til 1923 møtte det stor motstand: <<En annen vanskelighet av praktisk art i forbindelse med planen om Akershus slott som festivitetslokale er det, at adkomsten nu skjer gj enn em en eneste kroket og bratt kjørevei, der bl.a. fører gjennem 4 temmelig trange porter (Festningsporten ved broen, porten ved «Kruttårn>>, porten under Kongens batteri og den egentlige slottsport) . Den egentlige borggård er temmelig trang og vending av kjøretøier som må kjøre ut og tilbake samme vei som de kom, er ikke lett. Skal kjøretøier i større antall føre gjester til eller fra Akershus Slott - hvad tilfelle jo vilde være ved større selskabelige sammenkomster, hvor damer skulde være til stede i selskabstoaletter - blir forholdene ganske uholdbare. Å skaffe nogen tidsmessig adkomst og gjennemkjørsel gjennem slottet lar sig ikke gjøre uten en betydelig ombygning av øvre festning, som vilde gjøre et dypt skår i dennes utseende.» 10

167


FRA

KONGEHALL

Kongehallen etter at arbeidet med Sinding-Larsens takstol var avsluttet) 1917. Neste side: Hallens takkonstruksjon reiser seg mot himmelen) som første del av en bruksorientert gjenskapning) uten at kravet om <<tidsmessig adkomst>> ble imøtekommet. Begge fotografier: Riksantikvaren.

168


Rosevinduet og de første utkast Holger Sinding-:{:.,arsen var en god venn av kunstneren Emanuel Vigeland. Allerede ved utsmykningen av Vålerengen kirke i begynnelsen av 1900-tallet hadde de funnet frem til et fruktbart samarbeid, likeledes ved Universitetsbibliotekets bygning på Drammensveien, tegnet av Sinding-Larsen, nå Nasjonalbiblioteket, hvor Emanuel Vigeland utførte takmaleriene i vestibylen i 1913-14. Omkring Første Verdenskrig fremsto Emanuel Vigeland som en av de fremste glassmalere i Norden, med oppdrag i både Sverige og Danmark. Mange er de kirker i Norge som er blitt utsmykket av hans hånd; blant dem kan nevnes Bryn kirke 1911-14, Fredrikstad Domkirke 1909-16, Borgestad kirke 1917-19, Gjerpen kirke 1919-21 og et hovedverk, Uranienborg kirke fra 1918 og utover. Emanuel Vigeland står som en fornyer av både glassmaleri, mosaikk og frescomaleriet i norsk kunst. I løpet av 1916, mens Sinding-Larsen la siste hånd på taket over Kongehallen i Nordfløyen på Akershus Slott, må han ha tatt kontakt med Emanuel Vigeland og den sterkt middelalderengasjerte, men kontroversielle stipendiat Macody Lund, angående glassmalerier til rosevinduet i Kongehallen på Akershus Slott. I ethvert fall tok Vigeland kontakt med Lund. Det var naturlig nok, Sinding-Larsen og Yngvar Nielsen ville gjerne ha Macody Lund med i Akershuskomiteen.

169


-

·'j 1/.(

ot..n .. ,..

•• lo:;.

i ,

'fM:~,.,..

~ ) 1J ., ~~ -

,, .

Emanuel Vigelands første utkast til motivkrets for Rosevinduet, datert juni 1916. Påtegnet: <<Forslag til glassmalerier i rosevinduet paa Akershus». Nasjonalbiblioteket, Oslo.

•~

~

~ivu

,. ,!

e...,. . '/.'it;

""'


T. v. Uttegning av Emanuel Vigelands opprinnelige motivkrets med de fire evangelister som omkranser St. Olav og.fire motiver fra hans liv. T. h. Uttegning av Emanuel Vigelands Rosevindu før ulykken. Forsvundne motiver er skravert.

Macody Lund var i 1908 blitt utnevnt som konsulent for Akershuskommisjonen, og fra 1914 var han medlem. I 1914 hadde han reist med sin gode venn Sinding-Larsen for ~ studere middelalder og takkonstruksjoner i England og besøkte de tre kjente borger og slott i Kent, Penhurst, Sevenoaks og Knole Manor. 11 På Nasjonalbiblioteket foreligger et brev til Macody Lund fra Emanuel Vigeland om glassmaleriene på Akershus: «Slemdal den 28. juni 1916

Herr stipendiat Macody Lund Maa jeg sende Dem et løst udkast til glasmalerier i rosevinduet paa Akershus. I midten St . Olaf De 4 evangelistsymboler og 4 motiver fra St. Olafs liv tænkt rundt . Da der jo er masse motiver fra St. Olafs historie at vælge mellem, vil j eg bede Dem nævne de motiver, som De anser som mest passende. I de 8 smaa trebladede roser er tænkt fantasidyr. Jeg ville sætte pris paa at høre D eres mening av mitt motivvalg. Naar vi er blevet enige om motiverne vil jeg gaa i gang med at udføre et gjennemarbeidet udkast . Hilsen Deres Emanuel Vigeland .12

171


FRA

Emanuel Vigelands ikonografiske tanker med de fire evangelister og fire motiver fra Hellig Olavs saga - med helgenkongen som sentrum i midtfeltet, syntes å være et spennende oppslag. Det har ikke vært mulig å spore opp den videre utveksling av tanker mellom stipendiaten og glasskunstneren, men Vigelands ide blir etterhånden forandret og nokså ukjente helgener og legender dukker opp. I 1919 var forandringene delvis fullført. I Norske Intelligentz-Sedler for 19. januar 1919 forteller kunstneren i anledning et besøk i atelieret: <<Det er et utkast til glasmaleri til rosesalen i Akershus.Jeg haaber snart at faa tid til helt at kunde gaa igang med arbeidet. Sinding-Larsen har tegnet rammen, hvorav der forøvrig fandtes nogen rester igjen som han bygget paa. Lammet med fanen vil bli midt i billedet, i en halvcirkel rundt det skal de norske helgener placeres.» St. Olav har nå veket plassen for det kirkelige motiv Agnus Dei, men de norske helgener skal fortsatt være med. Vel et år senere kan vi lese i samme avis at: <<To av glasmaleriene til Rosehallen i Akershus er ferdig til at sættes paa plads. Det er «Maria med barnet» og «St. Olav» - to malerier som efter planen skal fylde Rosehallens vinduer i flugt med 10 (sic) andre billeder - væsentlig av norske helgener. Kompositionen er, som man her vil faa et litet begrep om, storlinjet og dekorativt og farvene udmerker sig - som nesten altid hos Vigeland - baade ved smagfuldhed og styrke. »13 Glassmaleriene må ha vært ferdige i løpet av 1920-21, men noen omtale har ikke vært å finne så langt, ei heller ytterligere brevveksling eller kartonger.

Rosevinduets endelige motivkrets Vi vet i det hele svært lite om dette Emanuel Vigelands viktigste ikke-kirkelige glassmaleri. Et helt sikkert holdepunkt er imidlertid fotograf O. V ærings fotoopptak, sannsynligvis fra tidlig i 1920-årene. Det viser et helt annet motivmessig oppslag enn det som har vært berørt. Sentralmotivet i midtfeltet er, som nevnt, ikke lenger St. Olav, men Agnus Dei, om enn Guds lam har mer av Vigelands stridskraft enn lammets fredfylthet . Matheus' engel som tidligere opptok det øverste av de fire evangelistfirpass, er erstattet med «Jomfru Maria med barnet». Dette skifte i ikonografisk program, hvor også de fire evangelister er byttet ut, kan forklares ved ønske om et mer helgenbetont helhetsbilde. Tar vi utgangspunkt i det nevnte, eneste bevarte fotografi (s. 17 4), finner vi rundt sentralmotivet Agnus Dei, øverst Jomfru Maria med barnet (bevart), dernest Hellig Olavs død til høyre (forsvunnet). På den annen side av Jomfru Maria

172


-

Emanuel Vigeland: St . Olavs død. 1917- 1920. Ødelagt under Filipstad-eksplosjonen 19 . desember 1943. Foto : Væring ca. 1920-21


-

Emauel Vigeland: Rosevinduet i Olav Vs Hall slik det så ut før Filipstadeksplosjonen 19. desember 194 3. Foto: Væring ca . 1920-21.


finner vi fem personer omkring en knelende figur med glorie, bøyd over et fat. Motivet kunne gjerne være Hellig Olavs dåp i Ruda - Rouen-? I tilfelle ville helgenkongens dåp og død stå symmetrisk omkring Jomfru Maria. En logisk plassering. Hvis det er riktig med en slik komposisjon med to motiver fra hans liv i øverste halvdel, kunne man forvente å finne to motiver fra hans liv og legende i de to tilsvarende firpass i nedre halvdel. Dette kunne også i første omgang se ut til å stemme. I det nedre høyre firpass (forsvunnet) finner vi nemlig en skrekkinngytende torturscene, hvor tre personer river øyne og tunge ut av en knelende person. Helgen med glorie til høyre . Jeg må innrømme at jeg følte meg sikker på at dette grusomme motiv gikk tilbake til legenden fra Passio Olavi hvor presten Rikard far øynene og tungen revet ut av tre menn, fordi han angivelig hadde kastet sine øyne på søsteren til to av dem. Men Rikard blir helbredet av St. Olav; hendelsen er skildret i Snorre, kong Inges saga, kap. 25. 14 Forfølger vi denne symmetriske komposisjonshypotese, så skulle vi også ha en legende fra Hellig Olav på en tilsvarende plass på den annen side. Her finner vi en knelende/sittende person med glorie, som tydeligvis skal henrettes. Hvem en slik person kunne være, gir imidlertid Passio Olavi eller Heilager Manna Søgur ingen ledetråd om. Det er riktignok flere verkbrotne menn med «føtene krøkt opp under setet>>, men ingen som skal henrettes. Kan hende er vi på feil spor - ? Kan hende er ikke Macody Lund og Emanuel Vigeland så opptatt av den symmetriske oppbygning av gotisk maleri - kan hende søker de sjeldnere, underligere og mystiske motiver? Det siste er pok riktig, og vi må begynne helt fra nytt av. Vi følger i all enkelhet motivkretsen rundt Agn us Dei og begynner med Jomfru Maria. En Innstilling til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus Slott avgitt av Komiteen for Akershus slott av 12. august 1922, trykt Oslo 1926, gir svaret. Her finner vi blant annet Emanuel Vigelands egen beretning om motivene. Men vi finner også Edvard Bulls flengende kritikk. Ifølge Emanuel Vigelands egen forklaring forestiller midtpartiet <<Agnus Dei. Lammet med seiersfanen omgitt av livets tre. Nedenunder livets vann.>> I rekkefølge som følger urviseren forestiller firpassene: I. «Jomfru Maria med Jesusbarnet.» (Tronende) (Bevart) II. <<St. Olavs død.» (Forsvunnet) III. <<St. Halvard beskytter den fruktsommelige kvinde på Drammensfjorden. Den ene forfølger skyter en pil mot Halvard.>> (Bevart) Så langt er alt bra. Men når vi kommer til det som en kunne tro var presten Rikards tortur, går det hele galt. Emanuel Vigeland skriver om dette motiv: IV. «St. Svithun beskytter mennesket mot 3 furier (Fortid, nu tid, fremtid).» (Forsvunnet)

175


FRA

KONGEHALL

Over: Emanuel Vigeland: <<St. Halvard>> 1917- 1920;før restaurering . Foto: FRM.. T.h.: Emanuel Vigeland: «St. Sunniva>> 1917- 1920;Jør restaurering. Foto: FRM..

176


Svithun ble valgt til biskop i Winchester av kong Ethelwulf i 852, nettopp det samme bispedømme vi har hørt om tidligere. Wessex ble det viktigste kongedømme i England, men fikk ublide besøk av vikingene. Svithun var kjent for sin velgjørenhet, sitt helbredende virke og for sin ydmykhet; dertil for kirkebygging. Ved sin død 2. juli 862 ble han gravlagt utenfor den gamle katedral <<Where the feet of man might tread upon it and the rain from heaven fall». 15 109 år etter, den 15. juli 971, ble hans legeme flyttet inn i den nye katedral; dette markerte et høydepunkt for helgenens helbredende kraft. Nettopp denne dag ble det skybrudd og den 15. juli markerer derfor hans innflytelse på været. Men om furier er det intet å finne.

177


FRA

KONGEHALL

St. Svithuns kult i Norge er knyttet til opprettelsen av Stavanger bispedømme, i det domkirkens første biskop var den engelske Reinald (1128- 1135) som kom fra Winchester. Kirken ble viet til St. Svithun og dette forutsatte en relikvie. Den kjente inventarliste fra 1571 fra Stavangerdomen nevner da også aller først «Swythwens Armlegh». Det kan enten være biskop Reinald som har bragt den med seg fra Winchester, eller som Erla Hohler har påpekt, den etterfølgende biskop Jon Birgerson som hadde vært til stede ved åpningen av St. Svithuns kiste i 1150 og selv kan ha brakt relikvien til Stavanger. Dette rar være som det vil, men personlig heller jeg til Erla Hohlers tanker om dette. St. Svithun fremstilles vanligvis med en skriftrull, en sky med regndråper eller med et kors i hånden. I de omtrent 60 legender som er knyttet til ham, og som er nevnt i Gloucester Fragments - Facsimile of same leaves in saxon handwriting on Saint Swithun) London 1861, finnes ikke noe om de tre furier. Når vi har dvelt såpass lenge ved St. Svithun, har det vært for å søke å finne tilknytningspunkter til Emanuel Vigelands motivkrets. Dog uten synderlig hell. Vi kommer nå til det femte motiv; det fremstiller ifølge Vigeland: V. «St. Sunniva blir forfulgt og søker tilflukt i en hule på en ø. Hun ber en engel stige ned og velte en sten foran inngangen, så forfølgerne ikke kan finne henne.>> (Bevart) Dette er et kjent og lettfattelig motiv, men når vi så kommer til det sjette firpass, blir det va9-skeligere igjen. Det var dette motiv hvor vi lette etter en helgen som skulle henrettes. Vigeland skriver selv: VI. <<St. Magnus død. Hans uvenns kokk kløver hans hode.» (Forsvunnet) St. Magnus, gjerne kalt den hellige, levde ca. 1080-1115; han var jarl på Orknøyene, en tittel han hadde fatt av kong Eystein sammen med halve Orknøyene. Men han kom i strid med sin fetter Håkon Pålsson som eide den annen halvpart. Ved et forliksmøte i 1115 hvor begge møtte med to skip og like mange menn, ble Magnus lokket i bakhold og hugget ned. Det oppstod snart jærtegn ved hans grav, og i 1135 ble han kanonisert. To år etter ble den mektige katedral, Magnus-katedralen i Kirkwall påbegynt. Magnus den hellige - Orknøyenes nasjonalhelgen fremstilles gjerne som en ung mann med sverd, somme tider med scepter. Fremstillinger av ham er bl.a. kjent fra Onsøy kirke, Lurøy kirke og Andenes kirke. Vi står her overfor en fremstilling hvor den meget fredsæle mann skal hugges ned av en av sin fetters menn. Scenen røber Macody Lund og Emanuel Vigelands sans for det dramatiske, spektakulære og grusomme - uten sammenheng med hva helgenen står for. Det neste firpass - det syvende i rekken - viser en hellig mann med glorie og

178


bispestav - tydeligvis en biskop - som står overfor en hvit hest og et hestekadaver. Emanuel Vigeland sier om motivet: VII. <<St. Tor synger for syke dyr, så de blir friske.» (Bevart) Hvilken biskop er så engasjert i levende og døde hester? Eller er den hvite hest et renhetssymbol fra tidlig kristen tid? Er kadaveret muligens et symbol på forgjengelighet og død? St. Tor må være Torlak den hellige Torhallson, 1133-1193, en islandsk geistlig. Han var biskop i Skålholt og knyttet til erkebiskop Øistein. Han grunnla i 1198 Islands første nonnekloster og ble kanonisert i 1198. Thorlaks saga Helga forteller om hans liv og mirakler, hvor hans fromhet, ydmykhet og omtanke for andre er nevnt. Hans atributt var gjerne bispestaven, men som vi har sett er ikke de vanlige attributter det som Vigeland og Lund søker - det skal helst ha noe av sjeldenhet og grusomhet ved seg. Internasjonale ikonografiske leksika har ikke mye å fortelle om døde hester, og konsulent Macody Lund er ikke alltid lett å følge. Jeg tror ikke det ville ha vært mulig å identifisere dette motiv uten Vigelands egen forklaring. Skandinaviske og britiske eksperter hadde for lengst gitt opp. Vi kommer så til det åttende og siste firpass, som vi i et tidligere optimistisk øyeblikk antok kunne være Hellig Olavs dåp. Så er ikke tilfelle. De fem personer om en knelende figur med glorie, over et fat, er nok noe atskillig mer perifert enn kong Olavs dåp, som ellers er et kjært og kjent motiv. Følger vi Emanuel Vigelands ikonografiske opplegg, har vi hittil fatt en rekke helgener fortløpende rundt sentralmotivet: St. Olavs død, St. Halvards død, St. Swithun beskytter mennesket, St. Sunnivas forfølgelse, St. Magnus' død, St. Tors hestehelbredelse og til slutt et motiv som Emanuel Vigeland kaller: VIII. <<St. Jon vasker føttene på 5 fattige. Siden gir han dem rikelige gaver.» (Forsvunnet) Jons fulle navn var Jon Ogmundsson, 1052-1121, biskop av Ho lar på Island. Han var den første biskop på Skålholt - hvor også Torlak var biskop - og våket strengt over folkets sæder, og var også kjent for gavmildhet. Hans livshistorie er bevart i en gammel islandsk oversettelse fra latin, Biskupå Søgur. Han har neppe nytt noen dyrkelse utenfor Holar bispedømme. Som vi har sett har ikke alle motivene vært like lette å fa tak i; men med kunstnerens egne ord og tanker far vi falle til ro. Edvard Bull ble imidlertid etter foranledning av Akershuskomiteen bedt om å gi en uttalelse om Rosevinduet og dets motiver. I sin vurdering av 21. april 1923 uttaler han seg om motivene - ikke om den kunstneriske gehalt. Om Jomfru Maria, Hellig Olavs død og St. Halvard har han ingen bemerkninger. Om de øvrige motiver skriver han:

179


-

Over: Emanuel Vigeland: «jomfru Maria» 1917-1920i"før restaurering. Foto: FMU. T.h.: Emanuel Vigeland: <<St. Torkal» 1917-1920;Jør restaurering. Foto: FMU.

180


«Hvad nr. IV angår er St. Svithun biskop av Winchester og ikke på noen måte nærmere knyttet til Norge, for det om Stavanger domkirke var viet til ham. Om nr. VIII, den islandske lokalhelgen biskop Jon av Holar, vet vi heller ikke, at han har nytt noen dyrkelse eller popularitet utenfor Holar bispedømme, liksom St. Svithun i Norge bare var kjent i Stavanger bispedømme. En litt mer almindelig karakter har visstnok nr. VI og VII, Orknøjarlen St. Magnus og Skålholt bispen St. Torlak (det må vel være ham som er ment med det gåtefulle St. Tor - erkebiskop?) men heller ikke de hører til de særlig populære helgener så sent som i det 14-15 årh .... Min konklusjon blir således at der

181


FRA

mot centralfiguren og de fire medaljongene fra et historisk synspunkt visstnok kan settes spørsmålstegn, men ikke rettes avgjørende innvendinger; fire av medaljongene (nr. IV, VI, VII og VIII) bør derimot ubetinget ombyttes med andre motiver.» 16 (det vil si St. Svithun, St. Magnus, St. Tor og St. Jon). Om Edvard Bull ikke ville uttale seg om kunstnerisk kvalitet - han kalte dem imidlertid en måned senere for «væmmelige glasmalerier» 17 - tror jeg at man i dag kan si at de bevarte fire glassmalerier, samt de bevarte fotografier av de forsvundne motiver, og hele den dynamiske komposisjon, viser en Emanuel Vigeland i sin fulle kraft. Edvard Bulls hjertesukk fra 1922 kan vi i dag bare se på som en historisk kuriositet: «Forfallstiden på Akershus var sørgelig nok ... 'gjenreisningen» blir sikkert værre.' 18 Slik ikonografien var lagt opp, får vi nordiske helgener fra Norgesveldets storhetstid. Helgener fra Norge, Orknøyene og Island omkranser Agn us Dei - symbolbetegnelsen på den seirende Kristus. Øverst i kransen av de 8 firpass troner Jomfru Maria, hvorpå følger helgener fra de norske kystbyer, Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen, hvortil slutter seg helgener fra Orknøyene, Skålholt og Holar på Island. Det blir på denne måten en kirkelig fulltonende og kirkehistorisk meningsfylt billedsyklus - om enn de enkelte helgener - m er og mindre kjente - ikke har vært så lette å identifisere. 19 Vi står overfor hovedverket i hans profane produksjon. Slik sto glassmaleriene til den 19. desember 1943.

Olav Vs Hall Det var et kjempeløft Akershus Slotts Venner tok da man planla, finansierte og gjennomførte utsmykningen av hallen i Nordfløyen, og skapte middelaldersymfonien Olav Vs Hall. Den hvitkalkede, tomme hall med de ubrukelige kaffebord, krematorielignende lysestaker og nesten sortbeisede gulv trengte noe mer for å kunne brukes som <<festivitetslokale>>slik Sinding-Larsen hadde forestilt seg det. De drivende krefter var formannen Barthold Butenschøn og riksantikvar dr. Roar Hauglid. Det var også Roar Hauglid som utvirket at hallen fikk navnet Olav Vs Hall etter tillatelse av Hans Majestet kong Olav V i anledning av hans 70- årsdag den 2. juli 1973, men først innviet i 1976. Roar Hauglid har redegjort for dette arbeid; 20 om rosevinduet heter det imidlertid bare: «Rosen i vest fikk glassmaleri av Emanuel Vigeland. Det blåste ut og ble ødelagt under siste krig.» På den tid var undertegnede konservator ved Akershus Slott og hadde anledning til å følge og delta i denne bemerkelsesverdige nyskapningen på Akershus Slott. Det var nettopp gjennomført en registrering av alt inventar på slottet, etter beste museale og vitenskapelige kriterier - alle loft gjennomgått - men spor

182


etter Emanuel Vigelands glassmalerier fant hverken kommandant eller konservator. Men som kjent kan jubileer tjene til mangt og meget, og nye koster feier ofte best.

Gjenoppdagelsen Til 700-årsjubileet for Akershus Slott og Festning arrangerte konservator Harald Moberg en utmerket utstilling i Forsvarsmuseet over Slottet og Festningens historie. En viktig del av utstillingen var også viet 1800- og 1900-årene. Konservator hadde gått igjennom alle magasiner og loft og fant det som alle trodde var forsvunnet for godt, nemlig store deler av Emanuel Vigelands glassmalerier - i alt fire av de åtte store firpass, fem av de åtte små trepass, mens hele sentralmotivet er og blir borte. De fire bevarte firpass er: <0"omfru Maria med barnet», som sto øverst; <<St. Halvard» som sto i midten til høyre; «St. Svithun» som var plassert på tilsvarende plass til venstre, og så nederst til slutt «St. Sunniva>> . Fem av de åtte små bevarte trepass forestilte fantasidyr, slik Vigeland allerede hadde antydet tidligere. «Hva om vi satte de bevarte deler opp igjen?>> datt det ut av konservator i festlig og faglig diskusjon. Som sagt så forsøkt. Tanken om å føre de bevarte deler tilbake, er blitt lettere å gjennomføre i og med at de fire store firpass er så utrolig godt bevart. De trenger selvsagt rensing og enkelte mindre utfall må suppleres; ikke mindre positivt er det at de fire bevarte malerier opprinnelig satt symmetrisk om midtfeltet. Det hadde vært vanskeligere om de bevarte firpass hadde sittet usymmetrisk og evt. ikke kunne ha inntatt sine opprinnelige plasser i komposisjonen. Det videre arbeid for å få glassmaleriene på plass er krevende; det er en lang vei å gå: rensing, restaurering, fuging, stillaser og gjeninnsetting - og et spørsmål om tid, penger, de mange formaliteter knyttet til Akershus Slott - og vilje.

Noter

2 3 4 5 6 7

Fotografier i Riksantikvarens arkiv. Publisert i S. Tschudi-Madsen, Statsråd Astrups villa på Drammensveien, Oslo 1967. P.A. Blix, Akerhus, Kra. 1899 , og H. Sinding-Larsen, Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar 1300-1650. Bd. 1- 2, Oslo 1924-25. H. Sinding-Larsen, <<Nordfløyen», op. cit., bd. 2, ss. 23-48. Uttalelse til forfatteren i forbindelse med Sir Nikolaus Pevsner's forelesning «The Great Hall in M edieval Architecture», Oslo februar 1961. Kan variere noe, noen mindre, noen større . Forfatteren er H åkon Christie takknemlig for opplysninger. Diskusjon angående hallens høyde, vinduene etc., se også Innstilling til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott, avgitt av komiteen for Akershus slott av 12. august 1922, trykt Oslo 1926. Jeg er Surveyor of Historie buildings Julian Kverndal, London, og bibliotekar John Fisher ved Guildhall Library, London takknemlig for hj elp vedrørende Winchester Palace.

183


FRA

KONGE HALL

Rosevinduet under restaurering av Bård Sagfjæra ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Foto: Gorm Kallestad/Scanpix.

8 9 10 11 12

13 14 15 16

H. Sinding-Larsen, Utdrag av «Den røde Brochure» Akershus Slots gjenreisning - Utkast til Istandsettelse (av 1908) Kr. 1909, s. 18. «Emanuel Vigelands nyeste arbeider», Aftenposten, Oslo 16.4.1920. Meddelelser til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus Slott, Kra. 1923, s. 13. Johs. Seland, Macody Lund. Et hjerte i en kruttønne, Oslo 1972, ss. 150-51. Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Brev nr. 458 fra H . Sinding-Larsen. Forfatteren er magister Lau Albrektsen takknemlig for hjelp og synspunkter. Det henvises også til hans Magistergradsavhandling «Emanuel Vigelands Monumentalkunst», Universitetet i Bergen, høsten 1976. Norske Intelligentz -Sedler, Kra., 16. april 1920 nr. 88. Både dette og det foregående sitat er hentet fra Per B. Soots artikler om Emanuel Vigelands arbeider. Takk til Lau Albrektsen. Snorre , Kong Inges saga, kap. 25 . Behandlet av Frederik B. Wallem, «Legendariske fremstillinger paa Kaupanger- antemensalet, Fortidsminneforeningens Arbok 1905, Kra. 1906, ss. 35-56 . W.J. Sparrow Simpson, The minorfestivals efthe Anglican Calendar, London 1901 , s. 212. Innstilling til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott, avgitt av komiteen for Akershus slott av 12. august 1922, trykt i Oslo 1926, ss. 15-16. Edv. Bull i Socialdemokraten 27. mai 1922.

17 18 Loe. cit. 19 Jeg vil gjerne benytte an.ledningen til å takke direktøren for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, dr. philos. Øivind Lunde, for inspirerende samtaler om ikonografien - og for all imøtekommenhet og assistanse ved restaureringen av glassmaleriene. 20 Roar Hauglid, «Fra korn.loft til gildehall», Akershus Slotts Venners Arsskrift 1976, Oslo 1976, ss. 15-18.

184


OLAVV'S HALL FRA KORNLOFT TIL GILDEHALL Roar Hauglid

e fleste bygningsledd, rom og saler på Akershus har gamle navn og betegnelser. Først den meget lave <<borgstue», så den nesten like lave «Margaretasab, tidligere kalt både «borgstue>>, «fruerstue>> og herredagssal». Over lå det øvre loft, i eldre tid kalt «kornloftet>>. Med arkitekt Holger Sinding-Larsens restaurering ble dette <<kornloftet» omskapt til den borgens riddersal den opprinnelig må ha vært, en middelaldersk gildehall. Veggene ble noe påmurt i høyden, og det praktfulle rosevindu i vest og de tre gotiske viI).duer i øst rekonstruert etter de nedre bevarte rester. Over hallen la han inn et praktfullt gotisk tak, nærmest etter forbilde av tilsvarende engelske haller. Rosen i vest fikk et glassmaleri av Emanuel Vigeland. Det blåste ut og ble ødelagt under siste krig. Senere ble imidlertid denne <<hallen i nordfløyen» liggende temmelig up åaktet, med nakne hvitkalkede vegger, brukt bare ved :fa anledninger. Et forsøk på å utstyre den videre ble gjort under arkitekt Arnstein Arnebergs restaurering av slottet. Begge dørene til hallen er tegnet av ham. Sinding-Larsens intensjon hadde tydelig vært å gjenskape en hall fra 1300-tallet, noe som også lyktes ham. Skjønt helt riktig kunne den ikke bli. Man fant nemlig å måtte beholde de nåværende bjelkelag i nordfløyen. Ved å opprettholde etasjesjiktet mellom <<Margaretasalen» under og hallen over, et bjelkelag som må antas å stamme fra etter brannen i 1527, fikk hallen den lave vegghøyde den har i dag med rosevinduet nesten ned til gulvet. Opprinnelig må hallen ha hatt en adskillig høyere reisning, slik som Håkonshallen på Bergenhus. Men sikkert vet vi intet om dette. Hvordan nordfløyen var innredet før brannen i 1527, er det vel ingen som kan si noe sikkert om. Vi vet ikke engang om middelalderborgen noen gang var ferdig bygget og utstyrt etter at Håkon V anla den etter 1300.

D

185


FRA KORN

KONGEHALL

Dekorasjonsmaler Kåre Lintseth utforte hallens veggdekorasjon, basert på tidlig 13 DO-talls motiv, kjent fra Eidsvorg stavkirke. Foto: Riksantikvaren.

Slik lå imidlertid hallen til riksantikvaren i 1969 fikk Hans Majestets tillatelse til å kalle den «Olavshallen» etter den konge i hvis regjeringstid Akershus slott og festning er ferdig restaurert. Den tanke som lå bak, var at dette prektige rom burde fa et verdigere utstyr og bli tatt i bruk igjen som borgens virkelige riddersal og festsal. Tanken fikk umiddelbar tilslutning av «Akershus Slotts Venner» som satte i gang en storstilet innsamling til formålet, og besluttet å gjennomføre hallens restituering som en hilsen til H. M . Kong Olav på hans 70-årsdag. Riksantikvaren utarbeidet etter dette en plan for utsmykning og utstyr, som ble godkjent av Akershuskomiteen og Vennenes styre og stadfestet av Forsvars-

186


departementet. Grunntanken i planen var å følge opp arkitekt Sinding-Larsens intensjoner og utstyre hallen slik en middelaldersk kongelig gildehall kunne ha sett ut. Hvordan skulle så dette gjøres? Det er bevart lite fra profan høymiddelalder i Europa. Det viktigste mener vi imidlertid å vite, dels fra skriftlige kilder, dels fra avbildninger, og dels fra parallell-slutninger fra bevart kirkeutsmykning. Allerede i romansk tid var murmaleriet blitt den alminnelige pryd på veggene i kirker og borger. Og det fortsatte i gotisk tid og langt fremover. Det kunne være billedscener, slik som f eks. i Henrikshallen i Westminster, eller det kunne være dekorative «tapet»-mønstre som vi ser det i mangfoldige miniatyrer fra tiden. Å begynne å male billedscener i middelalderstil kunne selvfølgelig ikke komme på tale. Det vi valgte, var da å kopiere et middelaldersk ornamentalt mønster fra omkr. 1300 som vi har bevart rester av på et par veggkirkeplaner fra Lårdal stavkirke, nå oppbevart i Eidsborg stavkirke, et mønster som er velkjent fra europeisk gotikk. Etter prøver satt opp av Riksantikvarens fagfolk, er dette store arbeidet utført - etter vår mening - på en nennsom og fin måte av dekorasjonsmaler Kåre Limseth. Nedentil er veggdekoren avsluttet med malte draperier, også dette etter middelalderske forbilder. Virkelige tekstildraperier, som det også kunne ha vært i middelalderen, har også vært påtenkt, men foreløbig ikke gjennomført. Malte draperier var ellers det mest alminnelige i middelalderens borger og kirker. Til det faste utstyr i en konge- eller fyrstehall i middelalderen hørte en høypall med høybord. Etter opplysninger i Olav Kyrres saga vet vi at høypallen og høybordet fra den tid av var henlagt til hallens ene gavlvegg, slik det også er i Håkonshallen. Tidligere var høysetet plassert midt på langveggen. Fra middelalderske avbildninger vet vi at høybordet hadde drapert forside med overduk. Høybordet hadde selvsagt intet forsete. Serveringen foregikk forfra. Selve høysetet var i middelalderen oftest utformet som en baldakinstol i tre eller med en kostbar stoffbaldakin over. Vi har valgt å la høysetet utføre som kopi av en geistlig stol eller benk fra 1300-tallet, bevart i Mære kirke i Trøndelag. Kopien er utført av billedskjærer Erik Fridstrøm, som også har laget en annen stol til hallen, en kopi av den berømte Tyldalsstolen fra omkr. 1200, nå i Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Ved hallens annen gavlvegg er bygget et podium, et musikkgalleri som også egne kirkebygg ennå viste de siste spor av gotikken i seg. Det franske hoff hørte til det vanlige utstyr i slike haller. På 1500-tallet vet vi at det var en slik «Piperbenk» i denne hallen. Piperne, eller blåserne, har gitt navnet til Piperviken hvor de bodde. Pipernes trompeter er kopier etter gamle instrumenter med banderoler med H. M. Kong Olav V's monogram. Galleriet er tegnet av arkitekt Hans Gabriel Finne som også har planlagt bordsetningen og det praktiske innredningsarbeid i forbindelse med kjøkken og ny

187


FRA

KONGEHALL

Veggdekorasjonene med 1600-talls draperi-imitasjon) kjent fra andre rom på Akershus Slott) uiført av Kåre Limseth. Foto:Jan Greve/Scanpix.


Arkitekt Arnstein Arnebergs lysestaker i smij'ern I tegnet for Kongehallen.

Glass fra Hadelands Glassverk og porselen fra Porsgrunds Porselænsfabrik. Begge med Håkon Vs segl. Foto:Jan Greve/Scanpix.


FRA

KONGEHALL

Middelalderens bordduker hadde gjerne mønstervevede eller broderte tverrstriper. Slike duker er vevet til Olavshallen etter mønster av en original norsk duk f ra 1400-tallet, <<Huldreduken>> fra Sogn. P.E.

anretning på loftet over Ron1erikssalen. En ny dør herfra er brutt ut gjennom en gammel døråpning her. De ny~ blyvinduer er utført av glassmesterfirmaet G. A. Larsen i samarbeid med Riksantikvaren. Diagonalinndelingen er velkjent fra middelalderen. Lysekronene og lysstikkertene på veggene er tegnet av Riksantikvarens tegner Sigrid Holm etter forbilde av middelaldersk lysarmatur, og er smidd av Skurdal Kunstsmie, Vinstra. Bordenes overduker er vevet av Husfliden, Oslo, under ledelse av Agnes Skykkelstad. Den kunstneriske og kvalitetsmessige side er utredet av overlærer ved Statens lærerskole i forming, Liv Gjelsvik. Duktypen er velkjent fra middelalderen, og mønstrene er hentet fra den såkalte «Huldreduken», en duk fra 1400tallet, bevart i privat eie i Sogn. Lysestakene er kopier av en gotisk stake på Kunstindustrimuseet i Oslo. Støpningen er formidlet gjennom kunsthandler Kaare Berntsen. Porselensserviset er laget for Olavshallen av Porsgrunds Porselænsfabrik. Kongeseglet er tegnet over Håkon V's segl fra 1306. Glasserviset med kongeseglet og bestikket er levert av Hadelands Glassverk og Christiania Glasmagasin A/S. Serveringspersonellets drakter er tegnet av rektor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole , H åkon Stenstadvold.

190


Det er all grunn til å takke «Akershus Slotts Vennen> for deres initiativ og arbeid i denne sak. Takket være de betydelige gavebeløp som denne forening har samlet inn, er middelalderborgens opprinnelige riddersal og gildehall nå restituert på en verdig måte. Staten har på sin side bevilget de nødvendige beløp til fornyelse av kjøkken- og anretningsutstyr i forbindelse med hallens nye bruk.

Bronselysestake. lfl11kjopt av Akershus Slotts Venn er 1966.


FRA

KONGE H A L L

Over: Ved de store mottagelser og fester ledes gjestene gjennom Fadeburgalleriet og Vågeha lsen til festsalene . Fadeburgalleriet er innredet med gamle kister) skap og faner) alt gaver fra Vennene . Foto :Jan Greve I Scanpix .

Til høyre: Historiens ånd ogform blir gjort levende ved tidsriktige drakter. Her sees Stine og Pål Buen i spissenfor Akershus Slottsdansere ved årsmøtet i 1995. Foto:Jan Greve/Scanpix.




Foto: Scanpix/ Arkiv


-

MINNER FRA KRIGENS DAGER Dag Berggrav

tter en dramatisk arrestasjon natten til den 20. desember 1944 på Voksenkollen og et 12 timers skjerpet forhør på Victoria Terrasse, ble jeg overført til Akershus landsfengsel, der jeg ble tildelt en celle på ca. 2 x 4 meter, som lå mot bakgården. Frykten for nye forhør var stor. Ensomheten forsterket frykten, og uvissheten vakte bekymring. Far var internert på hytta i Asker. En stor politistyrke skulle isolere ham fra all kontakt m~d omverdenen. Mange av politifolkene var gode nordmenn, og selv nazistene blant dem var som regel samarbeidsvillige. Vi hadde derfor kunnet ha illegal kontakt med ham, men hele tiden med risikoen for å bli oppdaget, og de konsekvenser dette ville kunne fa. Overoppsynet lå hos den beryktede <<generalmajor>> eller «politiinspektør>> Martinsen i Statspolitiet, som ble likvidert 7. februar 1945. På cellen ved siden av meg satt det en gutt som het Ludvig Hansen, fra Ullevål Hageby. Det var en sprekk under veggen ved gulvet som vi kunne snakke gjennom. Vi fikk god kontakt, og snart hadde jeg hørt hele livshistorien hans. Han hadde sammen med noen venner drevet en omfattende sabotasje, bl.a. mot stillverkene på Alnabru, mot slipesteinsfabrikken i Oslo og Fetsund, mot Fram Forsikringsselskap og Oslo Sporveier. Gestapo visste alt om ham, og han fryktet

E

Foregående sider: Vidkun Quisling og Josef Terboven med følge på vei inn til Romerikstårnet 1. fe bruar 1942 for å gå opp i <<Kongehallen>> (!) hvor Statsakten fant sted) og der Quisling ble innsatt som <<ministerpresident>>. Quisling er noe mutt) hans håp om fredsavtale med Tyskland gikk i vasken. Om ettermiddagen kl. 1800 arrangerte Arbeidstjenesten fakkeltog på Karl Johan. Foto: Krigsarkivet/ Scanpix - fotograf ukjent. (En rekke innførsler om Stats akten er angitt i bokens bibliografi)

196


MINNER

DAGER

5. premie i Aftenposten og Akershus Slotts Venners fotokonkurranse 19 9 9 klassen farver. Foto: 7:eamarbeid av Maj-Irene Aamodt og]o Grim Gullvåg, Hvalstad.

for å bli skutt, men håpet at krigen ville slutte før det kom så langt. Dette hadde han vært med på til tross for at han bare var 18 år. Han var idealist på sin hals og var ikke redd for å miste livet, selv om han fryktelig gjerne ville beholde det. Jeg fikk også kontakt med han som satt på den andre siden, Torvald Kraft, vel 40 år og skipsreder fra Kristiansand. Han hadde sittet over 2 år i fengsel, først i Kristiansand, så på Møllergaten 19, og nå på Akershus. Han ble en god rådgiver. Vi hadde ikke noen sprekk i veggen å snakke gjennom, men vi snakket høyt gjennom veggen, med den risiko det innebar for å bli oppdaget. Kraft var en av de begunstigede som fikk komme i kirken julaften. Der traff han presten Dagfinn Hauge, som var en god venn av vår familie, og gjennom Hauge fikk han gitt beskjed hjem om at jeg satt på Akershus . Kraft arbeidet på sykestuen under dr. Benestad, som også var fra Kristiansand og var en god venn av Kraft fra før. Benestad hadde mulighet til å lytte på radio, og gjennom Kraft og andre ble nyhetene fra London formidlet videre til de av fangene som hadde lufting, og deretter gikk nyhetene som ild i tørt gress fra celle til celle gjennom veggen.

197


AKERSHUS

Nyttårsnatten var det også kirke for de privilegerte, og en ekstra matpakke fra Røde Kors. Så kom den reglementerte flyalarmen. De fleste syntes nok det var uhyggelig så lenge det sto på, med skyting, bombing og låste celledører. Det ble skutt med luftvernkanoner, og vi sto i vinduet og betraktet det fantastiske fargespillet på himmelen. Senere fikk vi vite at det var Victoria Terrasse som var bombemålet, men bare det ene hjørnet ble rammet. En trikk var blitt truffet og flere mennesker ble drept. Etter at Ludvig og jeg ble knepet i å snakke sammen, ble jeg flyttet til en annen celle der jeg fikk kontakt med to fanger jeg kjente fra før, skuespilleren Sverre Gran og Arne Bang-Hansen. De hadde kontakt med utenverdenen, som gjennom Alfhild Myhre hadde gode illegale forbindelser inn til fengslene. En av fangevokterne formidlet brever inn og ut, og jeg fikk meget tiltrengte matpakker smuglet inn på cella. I midten av januar ble jeg så flyttet til en tredje celle i 2 etg. med vindu ut mot luftegården; innerst i hjørnet. Her hadde jeg god oversikt over trafikken utenfor og kunne følge de som hadde lufting. Det var en stor sprekk mellom ytterveggen og veggen inn til nabocellen. Det var lett å snakke sammen og sende tørrmelk og andre småting inn til han som satt ved siden av. I den fløyen vi nå satt var det seks celler, som var isolert fra den ytre gangen med en dør som hadde lås og slå. Dette muliggjorde at vi hver kveld kunne føre samtaler med hverandre gjennom veggen eller dørsprekken. I den andre enden av luftegården, helt til høyre, lå tårnet. Der satt noen av de dødsdømte. Natten til 9. februar var det et voldsomt spetakkel i fengselet. Vi hørte lastebiler ute i gården, som hentet likkister i de store bodene som sto inntil muren, og litt senere hørte vi geværsalvene. Blant dem som ble skutt denne natten var Ludvig og hans kamerater. Det gjorde et mektig inntrykk. Jeg hadde vinket til ham fra luftegården dagen før. Utpå formiddagen åpnet alle fangene som hadde utsikt til luftegården, vinduene, og en av dem leste med høy røst navnene på de som var skutt samme morgen. Navnene var offentliggjort i nazi-avisen Fritt Folk, som en av fangene hadde fatt tilsendt. Slike stunder glemmer en aldri. Neste natt, natten til den 10. februar, ble vi igjen fylt av angst og uro. Dører åpnes og smelles igjen. Den samme duren fra lastebiler som natten før. Kister som lempes ut, geværsalver som avfyres, først en, så en til, og enda en. Det var uhyggelig. En trist stemning lå over Akershus da vi våknet til nytt liv. Før hadde vi forsøkt å smile til vaktene. Nå tok vi bare mutt imot maten. Tidlig om morgenen 14. mars rømte 5 fanger som satt i tårnet. Han som satt ved siden av meg banket i veggen og fortalte det. Han hadde fatt vite det av barbereren da han passerte vinduet på vei tiljobb. Vi kunne se at en av vedstablene var bygget høyere, helt opp til takrennen rett imot oss. På taket lå et par sko, og

198


MINNER

DAGER

lenger bort et forholdsvis tykt tau. I bakgrunnen så vi et grønt tak. Det var det militære Samfund, her vi nå er samlet. Her ble rømlingene funnet i noen kott og tatt med tilbake til Akershus. På cellen over meg var det et voldsomt leven, tramping, ynking og skriking som kunne tyde på at rømlingene ble ublidt behandlet. En stund etterpå ble tre av de rømte fangene ført forbi vinduene våre, skitne og fæle, med hendene i håndj em på vei til mørkecellen. Torsdag 5. april ble det foretatt en omfattende flytting og sammendragning av fangene. Det ble plassert tre og fire fanger på hver celle. Ikke uventet ble jeg satt sammen med to andre, hvor den ene var han som hadde angitt meg. To av oss måtte ligge på gulvet, trangt og ubehagelig. Lørdag 14. april ble jeg hentet på cellen og ført til kontoret. Her fikk jeg et illegalt besøk av mor, som Alfhild Myhre hadde ordnet. Hun satt selv og småsnakket med den tyske vakten som var til stede, mens mor og jeg satte oss i det motsatte hjørnet og pratet ugenert sammen. Mor fortalte at krigens slutt nærmet seg og at far mente at tiden nå var inne til å rømme fra fangenskapet på hytta i Asker, for å unngå å bli holdt som gissel for Quisling i avslutningsfasen av krigen, men han var redd for hvorledes det ville gå med meg. Resten av familien ville gå i dekning, så det var bare meg de kunne gjøre noe med. Jeg måtte imidlertid være forberedt på å bli hentet av hjemmestyrkene.

Trestamme ved Retterstedet mellom Kongens og Dronningens batteri. 42 nordmenn ble henrettet her i 1945.

199


VERDENSKRIG

AKERSHUS

Hjemmestyrkene rykker inn på Akershus. Foto:]. Stage 11. mai 1945. Scanpix/Arkiv.

Jeg insisterte på at far måtte rømme så snart som mulig, og det var en anspent gutt som ble ført tilbake til cellen for å bli underkastet en inngående eksaminasjon av angiveren om hvor jeg hadde vært.Jeg la meg imidlertid bare ned på gulvet og sa *ke et ord. Noen dager senere fikkjeg vite at far hadde rømt fra hytta, men jeg visste ikke at han gjennom sine personlige kontakter i Hjemmefrontens ledelse hadde fatt vite at Jonas Lie, Quislings justisminister, hadde forlangt meg utlevert fra tyskernes varetekt på Akershus, men at tyskerne hadde nektet å etterkomme dette kravet. For far var det livsviktig å ha visshet for dette, for han var beredt til å tre frem fra sitt skjulested hvis det på grunn av hans rømning skulle skje noe med meg. 7. mai ved 14-tiden ble alle fangene låst ut fra cellene og samlet ute foran luftegården ved enden av <<Gata>>, der vi fikk vite at Tyskland hadde kapitulert betingelsesløst og at vi etterhvert ville bli overført til Grini og sluppet ut derfra. Denne overføringen ble påbegynt, men stoppet opp fordi sjåførene angivelig var så fulle at de ikke kunne kjøre. Mange av oss ble derfor igjen på Akershus og ble den 8. mai om morgenen sluppet ut derfra. Det var en ubeskrivelig opplevelse å kunne løpe ut over Vindebroen og gjennom byen som kokte av glede. Jeg løp raskeste vei til det skjulested hvor jeg visste at familien oppholdt seg, på Uranienborg terrasse. Der var mor, og etter noen minutter kom også far, som de siste tre uker hadde oppholdt seg i en leilighet ikke så langt unna.

200


KOMMANDANTEN OG AKERSHUS I KRIG OG FRED Bjørn Egge

eg har ratt et underlig oppdrag fra vår ærede formann. Det lyder omtrent som følger:

J

«Hvordan føles det å være kommandant på Akershus Festning på bakgrunn av de tre mørke årene som NN-fange i Tyskland 1942-1945?»

Her må det skytes inn at formannen vet at jeg syntes det var noe stort å være kommandant på ,Akershus Festning. Jeg trivdes i embetet, jeg følte historiens sus over Slottet og Festningen. Jeg var nr. 97 i rekken av fehirder, fogder, høvedsmenn, lensherrer, stattholdere og kommandanter. På kommandantkontoret på Festningsplassen henger anetavlen med alle mine berømte forgjengere; der står de oppført i tur og orden som f.eks.: Christopher Urne, Hannibal Sehested, Ulrik Frederik Gyldenløve og mecklenburgeren oberst Jørgen Christopher von Klenow som forsvarte Akershus mot Karl XII i 1716. Men, - på anetavlen står jo også navn som ikke fikk det samme hederskronede ettermæle som disse herrer. Der står f.eks. Henrik Krummedike som var ansvarlig for drapet på Knut Alvsson i 1502. På godt og ondt er alle navnene på tavlen knyttet til Norges historie i løpet av de snart 700 år som Festningen har eksistert. Jo, - jeg kan ikke nekte for at jeg syntes det var gromme greier å være kommandant på Akershus i tiden 1980 til 1983. Her på Akershus Festning begynte min militære løpebane, - og her sluttet den. Jeg har patruljert som gardist i 2. Gardekompani på Kongens Batteri og på Dronningens Batteri i 1939.

201


AKERSHUS

Kommandantskifte 31. august 1961. Oberst Leif Sunde (t.h.) overlater stillingen til generalmajor Ørnulf Dahl (t.v.). I midten general Aage Pran.

Jeg har også smidd hestesko i smien som sto ved Andedammen foran Artilleribygningen, den som kalles det lange røde hus. Det hørte nemlig med til pensum på Befalsskolen for Ingeniørvåpenet som holdt til like bortenfor på Prinsessens Plass ved siden av den Gamle Losjen. Vi var jo et såkalt beredent våpen med hestene våre i Ingeniørstallen på Redangens Bastion, der hvor Miljøverndepartementet nå holder til, ikke langt fra det gamle Rådhuset. Der, - på den selvsamme Prinsessens Plass, i den samme bygning hvor nå Oslo Militære Legevakt og Vernepliktsverket holder til, der utøvet jeg min heltemodige innsats den 9. april 1940! Det var flyalarm tidlig om morgenen og jeg ble satt til å være barnevakt for kaserneoffiserens, løytnant Sigurd Sparrs, tre måneder gamle baby, mens de andre befalselevene ble beordret opp på loftet for å skyte på tyske fly gjennom taklukene.

202


Det var også der, foran fronten på de oppstilte skoleklasser at sjefen, kaptein Fredrik Gjertsen, kastet mynt og krone for å bestemme om Befalsskolen skulle marsjere ut Drammensveien eller Trondheimsveien for å komme til Hvalsmoen ved Hønefoss for å ra tak i våre mobiliseringsvåpen. Det ble Trondheimsveien. Og så ble det Stryken, Harestua, Gausdal og Gudbrandsdalen, uten store bragder, - og tilslutt forsmedelig nederlag langt oppe i Rondane. Til Festningen kom vi tilbake etter felttoget og hentet det som var igjen av våre eiendeler etter at tyskerne hadde plyndret kasernen. Vi gjorde vår plikt sammen med en del av kameratene fra Befalsskolen. Jeg ble tatt på et oppdrag i Nord-Norge, rømte til Sverige, meldte meg frivillig til å føre endel norske handelsfartøyer fra Gøteborg til England gjennom minefelt og tysk marineblokade. Jeg var matros og mitraljøseskytter ombord i de såkalte Kvarstadbåtene. Det gikk galt. Det endte med krigsforlis og krigsfangenskap i den tyske Marinens vold. Der ble vi en tid noenlunde godt behandlet. Men, - så begynte nedturen. Utlevert til GESTAPO. Fengsel og det som verre var. Strenge dommer og total isolasjon i et Nacht und N ebel-tukthus øst for elven Oder. Fornedrelse, mishandling, sult, sykdom og død. Da russerne angrep fra øst høsten 1944 ble vi evakuert vestover til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nord for Berlin. De fangene som var igjen i tukthuset i Sonnenburg ble drept av en SS Einsatzkommando i løpet av natten før russerne erobret stedet. 819 fanger skutt med nakkeskudd i kaldt blod. I Sachsenhaus,en nådde vi vel bunnen av hån og forakt for all menneskelig verdighet. Vi ble brukt som prøvekaniner for å teste tyske militærstøvler. Som NNfanger ble vi holdt i en egen innhegning innenfor den store leiren sammen med <<straffekompaniet». Vi ble tatt ut kl. halv seks om morgenen for å gå i et 8-tall på appellplassen hvor det var laget en bane med gjennomsnittlig veidekke: asfalt, sement, pukkstein, gress, vannbasseng, singel, brosten osv. 45 kilometer hver dag i tre måneder. Kl. halv seks på ettermiddagen var marsjeringen over. Så var det straffeeksersis og måling av slitasjen på støvelsålene. Ren idioti, - men vi hadde jo ikke noe valg. Med åpne gnagsår, i all slags vær, frost og kulde, snevær og regn i våre zebrastripete fangedrakter ble vi drevet frem, - runde etter runde. På toppen av det hele ble vi tvunget til å synge tyske soldatsanger.Ja, - det må ha vært et underlig syn: 120 elendige i slavegj engen som trasket i tredemøllen og skrålte av full hals: - «Es ist so schon Soldat zu sein, ... eins, ... vier!» Ja, - nå kan vi le av det hele. Men, - jeg kan forsikre at vi lo ikke den gangen. Det gikk på livet løs.

203


AKERSHUS

Kommandanter på Akershus festning. Øverst til venstre: generalmajor Fredrik Gottschalk Haxthausen, 1806-14. Øverst til høyre: generalmajor Johan Lauritz Bull, 1911 - 15. Neders t: generalmajor Jacob Hvinden Haug, 1936- 14/1 1945. Fotos: FRM

204


A

(J{Jtt"P Y,S_~?..:!:..?0 KOMMANDAN1l

.. ' KRIG OG FRED

lu LL

Kommandant Bjørn Egge ved de gamle kanoner på Prins Carls bastion. Foto: Scanpix 1982.

205


C'l'r-)'1/°)\ \s~5~!ctd

AKERSHUS UND:t:;fi ---'?=;'. VERDENSKRIG

f1P7lji

1\:Æ1 !17!71

ilU L\.

Bildet som mer enn noe annet har gitt Akershus en plass i nordmenns hjerter. Fra v.: fenrik Terje Rollem, major]. Nichterlein, kaptein Ham el. Foto:]. Stage, 11. mai 1945 kl 14.00. (Scanpix I Arkiv).

Det var den absolutte antiklimaks av det å være kommandant på Akershus Festning. Men, - når jeg nå tenker tilbake på den tiden, - er jeg igrunnen glad for at jeg har den erfaringsbakgrunnen. Trivielle ubehageligheter i hverdagslivet blir så uhyre små i forhold til hva vi opplevet i den tiden. Så kom de hvite Røde Kors-bussene og førte oss tilbake til livet. Sommeren og høsten 1945 skulle tyske krigsfanger ut av Norge. Men de skulle sorteres og avhøres først for å finne krigsforbrytere som hadde stukket seg inn blant troppene i menig uniform. Forsvaret lette med lys og lykte etter folk som kunne tysk og som ikke hadde vært på den gale siden under krigen. Det ble kurs i avhøringsteknikk og jeg flyttet atter inn på Akershus Festningsområde. Det ble et hjertelig gjensyn! Senere kom jeg inn på Krigsskolen i den samme bygningen på Prinsessens Plass, ut mot Prinsessens Bastion hvor jeg hadde vært befalselev i 1939- 40.

206


Så ble det tjeneste i Generalstaben i Artilleri-kasernen på Hausmanns Batteri, ytterst ute mot Vippetangen. Senere ble jeg tilsatt i Etterretningsstaben, som da hadde etablert seg i nyinredete kontorer i stallene på Myntens Bastion hvor nå Miljøverndepartementet holder til, - nettopp der hvor jeg hadde hesten min, << Cato>> , i spilltau før krigen. Vi hadde også kontorer i brakkene ved Jomfrutårnet, ved Munkedammen like ved Prins Carls Bastion. Senere var jeg elev på Forsvarets Høyskole på Kronprinsens Bastion, i det tidigere Botsfengslets lokaler. Jeg hadde også nær tilknytning til Festningsområdet som formann i det ærverdige Oslo Militære Samfund. Denne bygningen er bygget på tomten der forsvarsverket Redangen lå før kulturraseringen begynte. Når dere nå sammen med meg har skuet tilbake på dette <<Festningsbundne» livet, så forstår dere sikkert at jeg trivdes som kommandant. Det hadde vel også noe å gjøre med den store avstanden fra å være så langt nede som noe menneske vel kan komme, - til å bli overordnet for Hans Maj estet Kongens vakthold, høvedsmann på selve Riksklenodiet, det nære forhold til kong Olav V under planlegging av offisielle besøk av statsoverhoder, jubile r etc. og alltid visevert ved tilstelninger på Akershus Slott. D et var en eneste stor og god happening!

/

(:,,' .. l.' .

,_ '·




-

0

30AR FOR AKERSHUS Guthorm Kavli

Guthorm Kav li skrev en uiførlig historikk for Akershus Slotts Venner til 3 0-årsjubileet i 1981. Den er i sin helhet gjengitt i Årsskrift 1981. En del av det stoff som Kavli presenterer er omtalt i egne kapitler i denne boken. For å unngå gjentagelser) er slikt stoffforkortet i fremstillingen nedenfor. Kavli begynner sin artikkel med å fortelle om hvordan de mange mangler ved Akershus slotts innredninger som ble så påtagelige ved feiringen av Kong Haakon VIIs 75-årsdag ble en inspirasjon for «en del av byens herrer>> til å etablere venneforeningen. Se artikkelen <<Slik begynte det>> av Stephan Tschudi-Madsen) side 15. Kavl i fortsetter:

De Jørs te år - 19 51-19 5 3 il å begynne med ble det enkelte møbelstykker man kom til å anskaffe. Fremgangsmåten var at det av den offisielle Akershus møbleringskomite ble fremlagt et, program for anskaffelse med en tidsangivelse for gjenstandenes opprinnelse. For Christian IV's sal og Margaretha-salen var det 1600-tallet, men i Skriver-stuene skulle en strekke seg frem til 1750. Til Akershus Slotts Venner ble gjenstandene av publikum tilbudt som gave eller til salgs. Hvis møbleringskomiteen aksepterte tilbudet, ble gjenstandene ervervet av forening og offisielt overlevert Akershus' kommandant som mottok dem på vegne av Forsvarsdepartementet. Mens myndighetene hadde bestemt at alene Regjeringen skulle være vert ved representasjon på Akershus, ble det gitt en konsesjon til foreningen Akershus Slotts Venner slik at den på grunn av sin innsats for Slottet skulle :fa lov å arran-

T

Foregående side: Finere tinn er ikke laget i Norge sier Stephan Tschudi-Madsen. H er sammen med Lillian Beylich t.v. og Fritz Johnsen i 1600-talls kostymer tegnet av Tull Engø. Til høyre : Kommandanten på Akershus brigader Knut-Martin Waage og foreningens viseformann Connie Berg. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen/Scanpix. 1

1

Motstående side: Fra foreningens 10-årsjubileum 27. september 1961. Under t.v.: Marie Grubbe (Ragnhild Hjortøy) og Ulrik Frederik Gyldenløve (Kjetil Bang-Hansen). T.h.: Mentz Schulerud. Fotos: Scanpix I Arkiv.


30

ÅR

ERSHUS


-

Vennene har gitt og formidlet et stort antall tapisserier og tepper gjennom årene 1 bl.a. dette flamske tapisseri fra siste halvdel av 1600årene1 nå i Romerikssalen. Foto: Jan Greve/Scanpix

gere sitt årsmøte på Akershus med litt bevertning i form av snitter og øl eller vin. Dette har etter hvert utviklet seg til en årlig middag som ved de runde jubileer tar form av en veritabel bankett, og den er meget populær blant medlemmene. I friskt minne står festene ved 10, 20 og 25 årsjubileet, den siste i nærvær av H.M. Kong Olav. At våre årsmøter er blitt fornemme foredragsmøter hvor Akershus'

212


Sengotisk kiste i eik fra midten av 1400-årene. Gave fra Else og Niels Werring. Foto:Jan Greve I Scanpix.

historie er blitt belyst, vil fremgå av innholdsfortegnelsen for foreningens årsskrift, der foredragene vanligvis blir gjengitt. Her er mange lysende navn å finne: professorene Francis Bull, Jacob Worm-Mliller og Leiv Amundsen, arkitektene Gerhard Fischer og Arno Berg, museumsdirektør Reidar Kjellberg, riksantikvarene Roar Hauglid og Stephan Tschudi-Madsen, for å nevne noen

ra.

Kavli forteller videre om enkelte av gavene som foreningen har skjenket eller formidlet; vi viser for øvrig til den fullstendige liste bak i boken, side 255-261 . Den aller første gave var særlig betydelig: En sen- gotisk kiste i eik fra ca. 1450, gitt av skipsreder Niels Werring og overhoffmesterinne fru Else Werring. Den første store gave foreningen kom til å gi, var et Brussel-tapisseri fra tiden 1550-1600 til kr. 12 000. Det ble gitt i 1952 og henger i Romerikssalen, videre et par barokk-skap. Slike skap ble først tilbudt til salgs, senere som gaver. Men metningspunktet kom fort, så selv om Oslo-borgere som ikke lenger fikk plass til disse store skapene i sine noe mindre leiligheter, ønsket å underbringe dem gratis på Akershus, så måtte vi etter hvert si stopp. Ellers ble det høsten 1953 deponert møbler fra Bymuseet sammen med et autentisk Tordenskiold-portrett av Jacob de Coninck fra 1719. En fornem gave mottatt samme høst var et barokkspeil fra tidlig 1700-tall. Det er antakelig et dansk-norsk arbeid og har tilhørt maleren Amaldus Nielsen. Det ble skjenket av hans datter fru Wangensteen Wiik. De første år i oppbygningsfasen var hyggelige arbeidsår da formannen Lødrup gjorde en god pionerinnsats. Hans sviktende helbred var årsaken til at han ønsket å trekke seg som formann allerede i 1953. Han ble etterfulgt av Arno Berg. Ved første årets slutt var medlemstallet 224, hvorav var det 27 livsvarige.

213


-

Nederlands,k skap og portugisisk bord fra 1600-årene, gjenstander fra minister Finn Karens gave i 1960. Sølvkrusene på bordet inngår også i gaven og er fra Christiania (1662) og Bergen (1663).

Arno Bergs tid 1953-1971 Foreningen hadde nå fatt en fagmann som formann, en for hvem Akershus Slott på 1600-tallet hadde vært en kjær forskeroppgave. I hele 18 år fikk vi anledning til å nyte godt av hans store kunnskaper, hans vitalitet og hans varme personlighet. I hans første år gikk det videre etter samme opplegg som i Lødrups tid, idet man arbeidet etter statuttene. Hva var det så som trengtes på Akershus? Svaret var nær sagt alt utenom servise, bestikk, glass og stoler og bord for middagene; dette hadde man. Lysekroner, veggtepper, gulvtepper, lysstell til bordene, enkelte sittemøbler og mindre bord var de nærmeste ønsker. Og styreprotokollen forteller at nå begynte tingene å skje. I mars 1954 ble det innkjøpt en stormessing renessanse lysekrone fra ca. 1660 til Christian IV's sal sammen med ti par messing lysestaker fra omtrent samme tid foruten tre enkle gotiske staker. En sengotisk stake kom som gave fra professor Jean Heiberg. Interessen for Akershus

214


begynte å bli stor. Ytterligere ble den øket gjennom en spesiell Akershus- dag den 9. mai 1954, arrangert av Oslo Handelsstands Forening og Akershus Slotts Venner i samarbeid. I november 1955 ble to lysekroner, en for vestre del av Christian IV's sal og en for Romerikssalen innkjøpt, mens en året etter ervervet en dansk barokk lysekrone for Christian IV's sal. Kjerrehjulene var således nå på vei ut. I 1956 mottok en også direktør Gudolf Andersens store våpengave på 56 nummer. Et stort flamsk tapisseri fra slutten av 1500-tallet var en gave fra fru Ingebjørg Andresen. Gavene ble overlevert formannen i Møbleringsutvalget generalmajor Hvinden Haug, på årsmøtet. Han meddelte at det nå var lagt et foreløpig gulv i Kongehallen. På møtet befant seg tidligere riksantikvar dr. Harry Fett som hadde deltatt i aksjonen i 1899. Han uttrykte sin store glede over forandringene som hadde skjedd på Akershus og foreslo at man burde ra et nasjonalt portrett-galleri der nede. Nye gaver strømmet inn. I 1958 kom det fra fru Gunborg Apold et stort kinesisk porselensfat fra Wan Li's tid, i 1960 to sen-gotiske kister, igjen gaver fra herr og fru Werring, mens minister Finn Koren betenkte slottet med to portugisiske bord med messingbeslag og et mindre konsollbord. Blant andre av hans gaver var en sølvkanne laget i Christiania 1662 av gullsmed Didrich Horneman og en bergensk sølvkanne av Jan Reimers d.e. i 1669. I 1961 fikk man i gave tre flamske tapisserier fra slutten av 1600-årene, gitt av skipsreder Thomas J. Dahl. I årene 1964-1965 ble ikke mindre enn 6 persiske gulvtepper gitt som gaver ved innkjøp av Vennenes midler, og en stor 1600-talls dansk lysekrone skjenket av Norges Rederforbund i 1967 . Den hadde i sin tid hengt i Korskirken i Bergen. Man hadde nå :fa,t t omtrent det man hadde bedt om, men nye oppgaver vinket.

Gudolf Andersen ved sin gave i 19 5 6, en samling gamle våpen.

215


-

Øverst: De såkalte <<Tjøtta-teppene<< er flamske tapisserier uiført av E. Leyniers og Reydams Randt på midten av 1600-tallet etter kartong av Jacob Jordaens. De utgjør tre av en serie på syv, og ble kjøpt av keiser Leopold I av Østerrike i anledning av hans giftermål med Margareta Teresia av Spania i 1666. Serien kalles gjerne <<Rideskolen>> og tre av disse henger i Christian !Vs sal fra tak til gulv. Under: Fire hester føres frem for keiser Leopold og keiserinne Margareta Teresia. Til høyre: D etalj fra tapisseriet <<Ridelæreren>> idet hesten uifører <<passade >> med alle fire ben over bakken. Foto: Jan Greve I Scanpix


30 ÅR


-

Det bør her nevnes at man 1 arene 1953-1966 kjempet for å ra frigjort Kontraskjæret som da ble brukt til busstasjon. Den tanken hadde festet seg hos enkelte av medlemmene at hvis man fikk frigjort dette, så kunne man her anlegge en fornøyelsespark hvis inntekter skulle gå til Akershus Slott. Heldigvis rar man vel si- ble ikke denne tanken realisert. Senere erfaringer har vist at denne type underholdning i et hvert fall i Norge kan gå med tap. Imidlertid ble Kontraskjæret frigjort til park, og det var jo en fin løsning.

VEVETE TEPPET TIL KONGEHALLEN

Det eneste større rom på Akershus som ennå ikke var fullført, var Kongehallen. Allerede på årsmøtet i oktober 1952 hadde Kjellberg tatt til orde for at man skulle ra dekket veggene i den store hallen med vevete tepper. Arne Ekeland utarbeidet en kartong for ett av de ti veggfeltene i hallen med motivet Oslo i slutten av vikingtiden, farende menn som vender tilbake fra fremmede land med rikt bytte. Skipsreder Thomas og fru Henriette Olsen ville bestride utgiftene til kartongen som en gave til Akershus. Oppgaven ble overdradd A/S Norsk Billedvev med tekstilkunstnerinnen Else Halling som straks satte arbeidet i gang. Allerede i desember det følgende år ble det meddelt at Ekelands teppe nå var nede av veven. Den høytidelige åpning av den ferdigrestaurerte Kongehall med Ekelands teppe ble foretatt den 12. juni 1963 i nærvær av H.M. Kong Olav V og H.K.H. Kronprins Harald, samt forsvarsminister Gudmund Harlem. Samme aften ble avholdt årsmøte i hallen hvor overrekkelsen av teppet fant sted og hvor Arne Ekeland og Else Halling ble hyllet for sin innsats. Fru Henriette Olsen ble sammen med Vennenes formann takket for den generøse gave til Akershus. Selv om hallen nå var innviet, var det fremdeles flere veggfelter som ikke hadde noen dekor, og den ble et tankekors for det sittende styret. På grunn av de trange trappeforhold hadde brannsjefen i Oslo måttet sette en streng begrensning for bruken av Kongehallen.

«TJØTTA-TEPPENE»

En storslagen gave som helt forandret Christian IV's sals karakter, var de tre såkalte Tjøtta-teppene, inngående beskrevet i førstekonservator Astrid Bugges artikkel i Årsskriftet 1968. Gaven er så betydelig at den fortjener en spesiell omtale også her. Allerede ved regjeringens middag på Akershus for kong Haakon VII den 3. august 1947 var et av teppene å finne i Christian IV's sal, som utlån til det tynt møblerte rom. De tre teppene eller tapisseriene tilhører en serie på syv, kalt «Rideskolen» eller <<De store hestene», ifølge Astrid Bugge vevet i Brussel omkring 1660 av veverkompanjongene Leyniers og Reydams etter kartonger av maleren Jacob Jor-

218


I 1969 fikk omviserne på Akershus egne drakter, komponert over 1600-tallets skikk og bruk. Foto: Scanpix I Arkiv.

daens. En parallell serie finnes i dag i Kunsthistorisches Museum i Wien, kjøpt av keiser Leopold I av Østerrike til hans bryllup med Margareta Teresia av Spania i 1666. Den serien er signert HRC (Hendrich Reydams), mens Tjøttateppene er signert rped kompanjongens navn E. Leyniers (E. for Everaert). Nøyaktig de samme motiver går igjen på begge serier. Donatoren, arkitekt Hemming Windfeld-Hansen, beretter at hans bestefar maleren P. N. Arbo fant de tre tapisseriene i en temmelig dårlig forfatning i en sommerpaviljong hos godseier Brodtkorb på Tjøtta i 1878 og fikk byttet dem til seg for et av sine malerier året etter. Hvordan det er kommet til Tjøtta er det ingen som vet, men det er tre teorier, den ene at Ludvig XVI's sønn unnslapp revolusjonen i 1796 og kom til Nord-Norge innhyllet i dem, den andre at den franske kong Ludvig Filip bragte dem med seg til Norge da han flyktet hit, og den tredje at de kom fra et strandet skip på vei til Murmansk som gaver fra den franske kongen til den russiske tsar en gang da Øresund var stengt på grunn av krigshandlinger i Østersjøen. Uten å gå inn i detalj når det gjelder tapisserienes videre skjebne, bør det dog nevnes at maleren Arbo hadde dem på veggen i et for dem spesialbygd atelier i Oscarsgt. 46. Vanlig vegghøyde strakk nemlig ikke til for teppene da formatet var så stort som 3, 7 5 høyt og 4 ,5 m bredt. Han hadde også latt tapisseriene restaurere, et arbeide som hadde tatt flere år, men de var fremdeles i en dårlig forfatning da arkitekt Windfeld-Hansen donerte to av dem til Akershus i 1967.

219


-

Tapisseri fra 1600-årene i Romerikssalen. Foto: Jan Greve/Scanpix.


Dette ble meddelt på årsmøtet den 5. oktober, da Astrid Bugge holdt sitt foredrag om teppene. Venneforeningen så det nå som sin oppgave å få teppene restaurert, og eksperter ble tilkalt for å vurdere situasjonen, bl. a. den svenske tekstilekspert dr. Agnes Geijer fra Stockholm som hevdet at et så komplisert arbeide neppe kunne bli utført på annet enn et utenlandsk konserveringsatelier. Denne meddelelse mente de norske eksperter Astrid Bugge og rektor Helen Engelstad og styret måtte bli gjenstand for videre vurdering, idet man også i Norge hadde et fremragende atelier, nemlig Kunstindustrimuseets konserveringsatelier, grunnlagt av Thor Kielland og nå under ledelse av en av hans elever, konservator Elsa Tharaldsen. Styret besluttet etter nøye overveielse å overlate til dette atelieret oppdraget med å restaurere det første teppet. Her følte man det gjaldt en nasjonal utfordring. Videre er å fortelle at det første teppet var ferdig restaurert av Elsa Tharaldsen og hennes assistent Liv Grosvold slik at det kunne være på veggen i Christian IV's sal på årsmøtet den 9. oktober 1969. Et fremragende arbeide var utført, det måtte også utenlandske eksperter medgi. På årsmøtet den 20. oktober året etter var teppe nr. 2 ferdig opphengt i Christian IV's sal. Nå manglet bare det tredje som foreløpig skulle være en testamentarisk gave, men arkitekt Windfeld-Hansen besluttet å gi også dette til Akershus, så ved årsmøtet den 4. oktober 1973 var alle teppene på plass i Christian IV's sal hvor de også i størrelse passet fortrinlig idet de gikk fra gulv til tak slik de gamle tepper skulle. Elsa Tharaldsen og hennes assistent ble hyllet for sin innsats, samtidig som Akershus' kommandant, generalmajor Kaldager, takket for den generøse gave. Da restaureringsarbeidet var så tidkrevende, hadde Astrid Bugge uttalt at det kom til å koste meget, men at det ikke var tvil om at Akershus Venner ville få rik valuta for sine utbetalinger. Det dreiet seg om tepper av verdensformat som alltid ville være en pryd for salene på Akershus som var blitt innredet i samme periode som da tapisseriene ble vevet til rom av akkurat denne type.

Omgivelsene på Akershus forskjønnes En betydningsfull side ved foreningens virksomhet har vært å arbeide for at Akershus' omgivelser forskjønnes . I sin artikkel gjør Kavli grundig rede for dette arbeidet. Men han skrev også i en annen sammenheng en artikkel om <<Akershus Slotts Venner og terrengkomiteens innsats>> som er gjengitt foran, side 99-105. Avsnittene om dette emne er derfor utelatt her. Han avslutter slik: Alt i alt har gjennomføringen av Eyvind Strøms planer som så sterkt har beriket et av våre fornemste fortidsminner, kommet på kr. 1 870 000,- hvorav altså vår forening samlet inn de første kr. 265 000,- . Det gjentas til slutt det som er det

221


-

Befaring på Akershus våren 1961. Fra venstre direktør Jacob Høst, avdelingssjef Dag Brenne fra Forsvarets bygningstjeneste, plansjef Eyvind Strøm, byråsjefJon Barstad, Akershus' kommandant oberst Leif Sunde, generalløytnant Ole Bergfra Forsvarets krigshistoriske avdeling,Jru Ragnhild Astrup og blomsterhandler Hans Høegh. Foto: Scanpix l Arkiv.

222


aller viktigste i denne sak: Uten initiativet fra Akershus Slotts Venner hadde hverken planene eksistert eller kommet til utførelse. Vennene har også bidratt til å berike terrenget i vesentlig grad. Skipsreder Ragnar Moltzaus gave på kr. 70 000,- resulterte i lavetter til de gamle saksiske kanoner, «De Melssiske Strebekatte», på Escarpe du Nord. Utført etter originaltegning ble de fullført våren 1970. Andre lavetter på vollene har Vennene bekostet, likeledes kopiene av de 1700- talls lyktene med Fredrik V's monogram på trestolper langs veien fra porten ved Krutthuset opp til Slottet.

Barthold Butenschøns år 1971-1976 OLAVSHALLEN (OLAV

v's

HALL)

På årsmøtet 1. oktober 1971, som også var 20 års-jubileet for foreningen, ble Arno Berg utnevnt til æresmedlem. Han hadde da ledet foreningen i 18 år og var i mellomtiden selv blitt 81. Nå mente han at han burde fa avløsning. En bedre til å overta som formann enn Barthold Butenschøn kunne man neppe fa. Han hadde vært med i styret siden starten og hadde vært viseformann i de 18 år Arno Berg hadde sittet som formann, og han kjente foreningens og Akershus' problemer ut og inn. Nye oppgaver ventet ham ved hans nye verv. Allerede på årsmøtet i oktober 1970 hadde Arno Berg bragt på bane spørsmålet om Kongehallens fremtid. Med Ekeland-teppet alene som pryd for hallen virket den gold ,og uten festivitas . På styremøtet den 26. april 1971 ble det besluttet at Akershus Slotts Venner skulle se det som sin oppgave å utstyre Kongehallen og man ville be slottets konservator og derigjennom Riksantikvaren om retningslinjer for arbeidet. Det bygningsmessige måtte kostes av Staten, det utstyrsmessige av foreningen .

Kav li beretter videre om arbeidet med åfinne frem til modellerfor en egnet dekor av hallen) og hvordan disse uifordringene ble løst . I hovedtrekk er dette også omtalt i artikkelen foran <<Olavshallen. Fra kornloft til gildehall» av Roar Hauglid) se side 185. Kavli avslutter denne delen av sin historiske fremstilling med opplysninger om hvordan denne store oppgaven ble finansiert. I Finnes planer inngikk bygningsmessige forandringer til ca. 1 million kroner. Staten bevilget ikke mer enn kr. 180 000,- hvilket bare var nok til vanlige vedlikeholdsarbeider, slik at det måtte renonseres på den nye kjøkkenavdeling. Et spesielt forhold var at Ekelands teppe vanskelig kunne gå inn i den helhet som nå ble planlagt. Etter tillatelse fra giverne ble derfor teppet solgt. Det løse utstyret som Vennene måtte finansiere, ville komme på kr. 750 000,-.

223


-

Den 24. april 1976 ble hallen høytideliggjeninnviet. Da ble også 15 lykter etter 1700-talls tegninger - vi ser en av dem, i forgrunnen foran formannen - overrakt kommandanten. Foto: ScanpixlA rkiv.

Ved salget av Ekelands teppe hadde man skaffet noe, men hvordan skaffe resten? Her var det Butenschøn fikk den geniale ide å la hallens utstyr gis som en gave til Kong Olav V på hans 70 årsdag, så meget mer som riksantikvar Hauglid med Hans Majestets tillatelse allerede i 1969 hadde gitt rommet navnet Olavshallen. Nå med Hans Majestet som appellobjekt gikk innsamlingen strålende, og på styremøtet den 25. juni 1973 kunne formannen meddele at man nå hadde kr. 820 000,- til hallens utstyr. En gaveadresse formet av Stenstadvold ble overlevert Hans Majestet på hans 70-års dag. Tirsdag den 24. april 197 6 kunne så i nærvær av hele kongefamilien hallen atter høytidelig innvies, med i alt 145 gjester til stede. Festen ble åpnet med klingende spill fra fire pipere, som stående på Piperbenken iført middelalderske drakter ved Kongens inntreden blåste Øivind Fjeldstads for anledningen komponerte inntogsfanfare. Benket rundt bordet kunne gjestene lytte til H.M. Kongen som i humoristiske vendinger sa at han med foranledning av sitt jubileum for tre år siden, om enn fjernt, hadde kunnet bidra til hallens restaurering. Taler var der også av formannen og riksantikvar Roar Hauglid som orienterte om arb eidet med hallen, samt av statsråd Rolf Hansen som til slutt overtok hal-

224


len på Statens vegne. Nå var det altså for annen gang på tretten år at hallen var blitt overlevert som et ferdig rom, og navnet var blitt forandret fra Kongehall til Olavshall.

Ved siden av arbeidene med Olavshallen var det viktigste som hendte disse årene at flomlyset over Akershusområdet ble etablert. Det er omtalt nærmere i artikkelen på side 106: <<Flomlyset på Akershus Slott og Festning>>av Stephan TschudiMadsen .

Årene 19 76-19 81 1976 var på mange måter et merkeår i foreningens historie. Olavshallen kunne innvies, den ble presentert for medlemmene ved en storslagen 25-års jubileumsfest med Hans Majestet i spissen. Og det skjedde et generasjonsskifte i ledelsen, idet Butenschøn trakk seg tilbake som formann etter å ha blitt utnevnt til æresm edlem. I hans sted valgte styret Lauritz Opstad, Kunstindustrimuseets direktør. Også Helge L'Orsa trakk seg tilbake etter å ha utført sekretærarbeidet på en utmerket måte i mange år. Dermed kom forretningsføreren kaptein Ole Fr. Hallestein til å måtte overta mer av administrasjonen. Også Hans Høegh hadde nylig måttet trekke seg fra styret og på årsmøtet 1977 ble han utnevnt til æresmedlem for den innsats han hadde gjort på så mange måter for Akershus. Det er mange store saker som er blitt lansert av ham og som han har bidratt s,å sterkt til å fa løst. Et annet aktivt styremedlem Håkon Stenstadvold gikk bort i 1977. De store merkesaker på selve slottet syntes å være tilendebrakt, men likevel manglet ikke foreningen oppgaver, selv om noen av dem kunne ligge i periferien av det som Vennenes statutter forutsetter. Interessen for selve slottets omgivelser er forsåvidt ikke ny. Foreningen har bevilget midler til restaurering av Hornverket og bekostet kopier av kanon til Hornverkets kasematter. Likeledes har foreningen støttet tiltak for å bringe mer liv inn på Akershusområdet, således søndagskonsertene i kirken og et ballettprogram i det fri. Et viktig prinsipielt vedtak er gjort i foreningens styre, idet man har påtatt seg vedlikehold av endel av de gaver som tidligere er blitt skjenket til slottet, således er gjennomført en omfattende reparasjon av flere av slottets persiske gulvtepper. Denne oppgaven er nå meget aktuell, da Regjeringens bruk av Akershus har økt betydelig de senere år. Så har man vært opptatt av å fylle hull i slottets utstyr. Det har særlig gitt seg utslag når det gjelder slottskirken, som har fatt bl.a. en Christian IV-bibel, en lesepult, en offerblokk osv.

225


-

Foreningens jubileer er vel fort.Jente høydepunkter for ildsjeler og glade givere. Glimtfra 30-årsjubileet i 1981. Fra venstre: kommandanten, generalmajor Bjørn Egge, HKH kronprins Harald, HKH kronprinsesse Sonja,foreningensformann Lauritz Opstad. Foto: Knut Snare/Scanpix.

226


Den største saken har vært Olavshallens gulv som ikke var særlig representativt. Guthorm Kavli utarbeidet planer for et nytt gulv, som er på hele 230 m2. Vennene påtok seg å bekoste selve materialene. Etter omfattende undersøkelser endte det med at Mathiesen-Eidsvold Værk skaffet de ønskede materialer av malmfuru fra Gravberget. De ble tørket etter alle kunstens regler hvoretter gulvet kunne legges våren 1981 i henhold til Kavlis tegninger. De går ut på langsgående bord i rommets lengderetning med fire tverrbånd av 8,5 m lengde. Et nytt innslag var meldingen om at Reidar L'Orsa hadde testamentert kr. 100 000,- til foreningen. Beløpet holdes separat, mens avkastningen forutsettes anvendt til spesielle formål. Interessen for Akershus Slotts Venner fra publikums side ytrer seg bl.a. gjennom et jevnt tilsig av nye medlemmer. Nå er det over 500. Forsøker man til slutt å kaste et tilbakeblikk på de første tredve år av Foreningen Akershus Slotts Venners virksomhet, vil man konstatere at Slottet har gjennomgått et metamorfose i denne tid. Fra å være et fornemt minne fra middelalder og renessanse hvis største verdi kanskje var at murer, vegger og tak ennå besto, er det etter hvert virkelig blitt fornemme representasjonslokaler for vårt lands regjering utstyrt med den møblering og de skjønne gjenstander en nettopp forbinder med et slott. Det ligger i dag i et nydelig parkterreng som vi vet også er blitt gjenskapt gjennom Akershus Slotts Venners initiativ. Våre tanker går til de menn foreningen har gjort til sine æresmedlemmer, Arno Berg, Barthold Butenschøn og Hans Høegh og til de mange omkring dem, kvinner og menn som uten tanke på personlig vinning, men full av entusiasme og med stor glede har vært med på å bære lasset sammen med dem. At myndighetene også gjennom årene har vist seg meget positive, må ikke glemmes når det gjelder Akershus Slotts nyeste historie. Men det er vel kanskje ikke for meget å si at Akershus Slotts Venner har vært et incitament også for de bevilgende myndigheter.


-

En ny epoke innledes med større vekt på å gjøre historien levende gjennom spill og opptog. Knut Sørensen fra Corps de Garde i marinens uniform, ca. 1800. Foto: Jan Greve/Scanpix.


0

DE SISTE 20 AR Eli-Sofie Thorne

et er vanskelig å gi et gyldig bilde av den nære fortid, uten tidens perspektiv på hendelsene. Men historisk materiale forsvinner så altfor fort, ikke minst i ideelle organisasjoner hvor arbeidet skjer på frivillig basis. Et spesielt forhold er at det ikke har lykkes å fremskaffe styreprotokollene fra perioden 1981-1991. Fremstillingen av denne perioden må derfor baseres på årsberetningenes knappe form og samtalers usikre dokumentasjon.

D

Lauritz Opstads formannsperiode (197 6-1991) Gjennombruddsfasen var over. Nå var det viktig å konsolidere foreningens virksomhet. <<Nå går vi over til gjenvalget.>> Denne frasen var Arno Bergs årvisse bemerkning til valg på nytt styre, og med god grunn: Styresammensetningen hadde vært stabil, og det hadde bare vært to formenn de siste tyve årene. Med sin yrkesmessige bakgrunn som direktør ved Kunstindustrimuseet i Oslo, hadde Lauritz Opstad solid faglig tyngde i sitt engasjement for slottet og Vennene. Selv karakteriserer Opstad det nærmest som et <hendelig uhell» at han ble valgt til formann; det skulle bare være en overgangsordning etter Barthold Butenschøn. Overgangen kom til å vare i 16 år. (Første del av perioden omtales i foregående kapittel.)

Foreningens formål Formålet «å arbeide for møblering av Akershus Slott, så det kan tas i bruk som festlokale, og å ra Akershusområdet ryddet for skjemmende bebyggelse» var nå bragt i havn. Det var naturlig å revidere statuttene slik at tiltak kunne gjennomføres innenfor en bredere ramme enn før. Etter forhandlinger med Finansdepartementet oppnådde foreningen i 1989 skattefritak for bidrag til Akershus Slotts Venner - på visse vilkår. Dette førte til at statuttene måtte endres ytterligere.

229


-

Gaver og prosjekter I 1982 ervervet foreningen et maleri som antagelig forestiller Waldemar Løvendal (1660- 1740), sønn av Ulrik Fredrik Gyldenløve og stattholder i Norge i perioden 1710- 12. I denne korte perioden rakk han å rydde i administrative forhold og sette hæren i stridsdyktig stand. Maleriet ble plassert i Nordre skriverstue. Vennene bekostet opplysningsskilt på bygningene i Indre festning innenfor vindebroen. Høsten 1982 ble det satt opp seks gamle kanoner på Hornverket, og Akershus Slotts Venner bekostet nye lavetter etter gammel modell. Denne fornyelsen ble fulgt videre opp i 1983. I 1984 mottok Venneforeningen et mahogny barokkspeil med forgylte ornamenter fra Fredrik Munthe. Det antas å være utført i København ved midten av 1700-tallet. Sammen med speilet fikk man et nyere konsollbord i mahogny-imitasj on med forgylte ornamenter. Den mest moderne gaven Vennene har forært slottet er prosesjonskrusifikset til Slottskirken. Tanken var at også vår tid skulle ra sette sine spor i slottets utsmykning. Det kom inn 6 forslag i en lukket konkurranse, og Charlotte Bloch Hellum utførte krusifikset. Det ble overlevert til Kommandanten på årsmøtet i 1985. Krusifikset er utført i emalje på kobber og satt inn i en forgylt messingramme. Forsiden viser Kristus i gull mot blå emalje, mens baksiden har et gull kristogram mot rød emaljebakgrunn, og med Alfa og Omega i gull på korsets tverrammer. Når det ikke brukes i prosesjon er det plassert på alteret i en fot av svart, polert granitt. En anonym giver skjenket foreningen kr 100 000 til slottets utstyr og utsmykning, og i 1987 fikk Akershus Slotts Venner en stor testamentarisk gave etter Reidar Andreassen. Foreningen bekostet en fullstendig istandsettelse av Borgstuen, Pengehatten og Svendekjelleren. Arbeidet ble fullført i løpet av 1986, og konservator monterte en permanent utstilling i Borgstuen for å vise hovedtrekkene i Akershus slotts historie. Ved 400-årsjubileet for kong Christian IV i 1988, ble utstillingen i Borgstuen en av hovedmarkeringene av jubileet i Norge. Venneforeningen bevilget midler til konsertvirksomheten i Slottskirken og gikk til innkjøp av ti lysestaker ay samme type som i Olavshallen. Ved Akershus Slotts Venners hjelp, ble i 1990 mont~rt teleslynge i Slottskirken, et arbeid som førte til at man oppdaget at også høyttaleranlegget i resten av slottet var i en miserabel forfatning. Totalt bidro Vennene med kr 100 000 til disse prosjektene. Det kan synes underlig, og langt utenfor statuttenes formålsparagraf, at Akershus Slotts Venner i 1998 ga støtte til flomlysanlegg å Oscarsborg, men begrunnelsen var at Oscarsborg dermed ville gi en virkningsfull introduksjon ved innseilingen til byen, hvor man deretter møter Akershus slott flombelyst av det anlegget Vennene i sin tid fikk skaffet. Også anlegget på Hovedøen har fatt støtte

230


Akershus' kommandant, generalmajor S . Ove Forde og slottets konservator Jens Christian Elda! viser frem en kopi av en kanon fra 1713 som er plassert i en av kanonportene i den restaurerte kasematt. Denne type kanoner var egentlig laget for flåten, og av de opprinnelige finnes det bare en igjen - deifor måtte det lages kopier som Vennene bekostet. Foto: Erik Berglund/Scanpix.

av Vennene, som bekostet en kanon til bestrykning av Vestre batteri. Styrets tankegang er i tråd med den endringen som har skjedd innen kulturminnevernet generelt. Der man tidligere vernet enkeltbygg, dreide vernearbeidet seg i løpet av 1980-tallet mer og mer mot vern av større og helhetlige kulturmiljøer.

Årsmøte med middag - eller middag med årsmøte? Etter tredve år var det blitt en solid tradisjon for hvordan Venneforeningen skulle møtes. Årsmøtene ble avviklet på Akershus på eller i nærheten av stiftelsesdagen i oktober med påfølgende middag i slottets saler. Så langt man kan tyde referatene, kan man undres over om det var årsmøte med middag - eller omvendt. Årsmøtesakene har gjennom årene ikke vekket de store debatter, kun enkelte spørsmål før årsrapport og regnskap ble enstemmig godkjent. Årsmøtet i 1987 fikk et ekstra preg av festivitas, idet kong Olav V overvar møtet. I tilknytning til årsmøtene har det vært foredrag med fokus på Akershus eller

231


-

beslektede emner. Årsmøteforedragene har holdt en høy faglig standard og er gjengitt i Vennenes årsskrifter. Oversikt over samtlige finnes i jubileumsbokens bibliografi.

Jubileer Ved 30-årsjubileet i 1981 var det over 350 deltakere på festen med daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja som æresgjester. Linderudkadettene spilte i Borggården og St. Johannesguttene sang før man gikk til bords i Romerikssalen og Margaretasalen. Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg takket humørfylt fra brukerne av slottet. Operasanger Olav Eriksen, akkompagnert av gitaristen Erik Stenstadvold, foredro sanger fra middelalderen og renessansen, og Per Aabel leste en petit om Akershus av Fritz Thaulow. Kronprinsen takket for maten. Årsmøtet i 1986 markerte 35-årsjubileet. Festen startet med renessansemelodier fremført av en hornkvintett og St. Johannesguttene som espalier i Fadebursgalleriet og med sang av koret før festmiddagen ble servert i Margaretasalen og Romerikssalen. 40-årsjubileet ble feiret 17. oktober 1991. Forsamlingen ble møtt av vakter fra Det Søndenfjeldske Frivillige Musqueteer Corps og en avdeling av H.M. Kongens garde ved inngangen til slottet. Kong Harald og dronning Sonja deltok under jubileumsmiddagen. Toralv Maurstad fremførte Thor Hedbergs prolog, og statssekretær Elsa Eriksen overbrakte gave fra Forsvarsdepartementet. Lauritz Opstad holdt talen for dagen før trubadurene Lars Klevstrand og Erik Stenstadvold fremførte sanger som kan ha lydt ved festlige anledninger i slottets saler tidligere. Hans Høegh fortalte om episoder i Venneforeningens liv - slik han hadde opplevd dem. Kong Harald opplyste under takketalen at han hadde gitt sin tilslutning til Vennenes forslag om at Olavshallen heretter skulle kalles Olav Vs hall.

Litterære slottsvenner Stephan Tschudi-Madsen initierte arbeidet med en norsk oversettelse av de såkalte Eufemiavisene; tre romantiske ridderdikt fra senmiddelalderen, knyttet til kong Håkon Vs tyskfødte dronning Eufemia. Prosjektet tok til i 1983 med «Flores og Blancheflor» . Oversettelsen og bearbeidelsen ble utført av filolog Olaug Berdal, i samarbeid med professor Helge Nordahl, som også skrev innledningen. Praktutgaven kom i 1985 med tegninger av Ulf Aas og ble utgitt på Aschehougs forlag. Samtlige medlemmer fikk ett eksemplar gratis. Arbeidet med oversettelse av neste vise var allerede i gang, så de to andre bøkene, «Ivan Løveridderen» og <<Hertug Fredrik av Normandie>> kom henholdsvis i 1986 og 1988 med den

232


Gjestene mottas på høvisk maner av representanter fra Corpse de Garde. Foto: Jan Greve/Scanpix.


-

samme, solide opphavstrio. Bøkene fikk god omtale i pressen. (Se også eget kapittel foran om disse bøkene.) Til 40-årsjubileet i 1991 utga Akershus Venner sammen med Aventura Forlag boken «Akershus i dikterens speil» av Mentz Schulerud. Det ble en fortsettelse av den litterære profil med Eufemiavisene, og også denne gang med Ulf Aas som illustratør. Forfatteren gir oss levende glimt fra livet på slottet med dets markante personligheter, via diktere som Henrik Ibsen, Vilhelm Moberg, Peder Cappelen, Henrik Wergeland og Tove Nilsen.

Årsskriftet og inspirasjon for medlemmer I tillegg til årsrapport og regnskap inneholder årsskriftet foregående årsmøteforedrag og annet interessant stoff På den måten er årsskriftene blitt en serie hefter med faglig tyngde. Til 30-årsjubileet skrev Guthorm Kavli Akershus Slotts Venners historie som ble trykket i årsskriftet for 1981. Heftene for hver 10-årsperiode er innbundet med santlet innholdsfortegnelse og navneregister, et viktig ledd for å gjøre stoffet tilgjengelig som oppslagsverk. Arbeidsutvalget har fungert som redaksjon med formannen som ansvarlig redaktør. For å ta vare på <<etterveksten» fikk man tillatelse fra Forsvarsdepartementet til å bruke slottet til et eget ungdomsarrangement i Vennenes regi. Dette gikk av stabelen 6. mai 1986 med stor deltakelse. Det ble tegnet 32 nye medlemmer.

Stephan Tschudi-Madsens formannsperiode 1991Da Lauritz Opstad fant å ville <<pensjoneres>> i 1991 var tidligere riksantikvar, dr. philos. Stephan Tschudi-Madsen klar til åta over ansvaret. Få - om noen - har vel hatt bedre forutsetninger til vervet enn ham, både gjennom sine mange år som konservator for Akershus slott og festning og sitt virke som riksantikvar.

Nye krefter Guthorm Kavli hadde gått ut av styret i 1991. Han hadde da vært medlem av styret siden Venneforeningen ble stiftet. Guthorm Kavli hadde hatt forskjellige styreverv og mange oppdrag, blant annet var han Vennenes representant i Komiteen for Akershus Slott og Festningsområde, der foreningens formann, Lauritz Opstad, var oppnevnt av Staten. Omtrent samtidig takket Rusken Isdahl av som styremedlem etter 25 års virke. Etter mer enn tyve år som sekretær og forretningsfører, takket Ole Fr. Hallestein av sammen med sin formann. Foreningen utnevnte Lauritz Opstad til æresmedlem og Ole Fr. Hallestein til livsvarig medlem. Petter Walby tok over sekretæroppgavene og forretningsførselen. Ved årsmøtet i 1993 gikk Ragnhild Astrup av

234


etter trofast virke i foreningens styre siden opprettelsen i 1951, de senere år som viseformann. Som ny viseformann ble Connie Berg valgt. For å være mer operativt mellom de :fa styremøter etablerte styret et arbeidsutvalg som består av formann, viseformann og sekretær. Dette triumviratet kom til å sette sitt preg på 1990-årene, og noen år senere oppnevnte styret en rekke komiteer for å engasjere styremedlemmene i konkrete prosjekter og samtidig avlaste arbeidsutvalget.

Gaver og prosjekter Utsmykning av Margaretasalen ble nå prioritert. Blant annet skar billedskjærer Erik J. Fridstrøm kong Christian IVs våpenskjold. Skjoldet var ferdig skåret og malt i 1997 og ble opphengt mellom vinduene på østveggen før salen ble gjenåpnet. Festningsområdet ble også viet oppmerksomhet, blant annet ønsket man å :fa gjenskapt den gamle 1700-tallsalleen, som uten Kommandanten og Akershuskomiteens vitende var blitt hugget ned i 1960-årene. Styret ble naturlig nok også trukket inn i debatten vedrørende Nasjonalmonumentet og beplantningen rundt det. Takket være 700-årsjubileet ble disse ting rettet opp. Vennene bekostet en Rømerklokke fra 1700-tallet som ble plassert i Søndre Skriverstue. Jørgen Rømer regnes som en av landets fremste klokkemakere og var også tilsynsmester for klokkene på Akershus. Klokken ble lånt og presentert på 45-årsjubileet, med et fromt ønske fra styret om at noen kunne bidra til at den fikk sin plass på s}ottet i fremtiden, og med gode bidrag og Kommandantskapets velvilje ble ønsket snart oppfylt! Styret godkjente også anskaffelse av flere nye drakter til dansegruppen. Draktene ble designet av Tull Engø Kloumann, som ga et stilhistorisk riktig uttrykk til bruk ved fremføring av middelalderdanser. Formannens forslag til utforming av emblem for Akershus Slotts Venner ble godkjent av styret og tatt i bruk. Da Venneforeningen overrakte vakre 1600-talls tinnfat og staup til slottet v /Kommandanten, vakte det interesse med oppbud av presse og deltagelse fra Forsvarsdepartementet og Thomas Fearnleys Stiftelse. Foreningen påtok seg også oppgaver i vedlikehold, blant annet ble det igangsatt et møysommelig arbeid med inventaret i Olav Vs hall. Det viste seg at ca. 200 tinntallerkener trengte oppussing, og serveringspersonalets drakter og salens duker måtte ettersees og settes i stand. Styret bevilget et større beløp til opprustningen av inventaret; istandsettelsen av tinntallerkenene kom på kr 16 000 alene. Viseformann Connie Berg gjorde en stor innsats i forbindelse med tilstandsrapport og ettersyn, og det ble satt opp et eget vedlikeholdsreglement i samarbeid med Kommandantskapet. I forbindelse med dette arbeidet besluttet styret at

235


-

Den såkalte Akershusstol med kronet toppstykke} ca 1700.

Tinnfat fra 17 DO-årene.

<<Rømerklokken>>} laget av slottsurmaker Rømer} og to gyldenlær 17 DO-talls stoler i Søndre Skriverstue.


Olav Vs Hall dekket tilfest.


HI

Venneforeningens bruk av hallen skal skje i forbindelse med årsmøtemiddagen hvert 5. år. En stor investering foretok styret i Venneforeningen da man gikk til innkjøp av seks gedigne lysskjold fra slutten av 1600-årene. Denne sjeldenheten ble innkjøpt med tanke på å danne kjernen i utsmykningen av Margaretasalen. I tillegg bevilget styret i 1994 midler til innkjøp og sikring av gamle tegninger av Akershus Festning til Riksantikvarens arkiv, uniformer til Prinds Christian Augusts Corps, Kommandantskapets undervisningsvideo og til Slottskirkens konsertserie. I 1992 bevilget Vennene midler til «Prinds Christian Augusts Corps», vedlikehold av tepper gitt av venneforeningen, restaurering av klokken i Søndre Skriverstue og drakter til nattevandringene. Vennene har også formidlet andre gaver, blant andre et gammelt håndkolorert atlas av Johannes Blaeu utgitt i Amsterdam. Foreningen støttet også utgivelsen av Guthorm Kavlis bok om Norske festninger ved å kjøpe 600 eksemplarer til fordeling til samtlige medlemmer. Gjennom foreningens 50 år har Akershus Slotts Venner bidratt med - eller formidlet - gaver og økonomiske bidrag til en verdi av 25-30 millioner 1999kroner. Foreningen har gjennom årene mottatt mange henvendelser med tilbud om konkrete gjenstander til slottet, enten som gave eller tilbud om kjøp. Foreningen har måttet sette strenge kriterier for slike kjøp. Gjenstandene må bl.a. stilhistorisk ikke være yngre enn fra rokokko-perioden. Styret har derfor opplevd å måtte takke nei til verdifulle gaver, som man så ville falle utenfor denne rammen.

7 OG-årsjubileet Høsten 1996 ble det oppnevnt en offentligjubileumskomite for markeringen av festningens 700-årsjubileum i 1999. Stephan Tschudi-Madsen ble oppnevnt som Miljøverndepartementets (Riksantikvarens) representant i komiteen, og Sverre Skletnes representerte Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Arbeidet i Akershus Slotts Venner kom derfor i siste halvdel av 1990-årene i stor grad til å være planleggingsarbeidet med blant annet åpningsarrangementet og medvirkningen av Akershus Slottsdansere gjennomjubileumsåret. 1999 kom til å stå i 700-årsjubileets tegn. Vennene fikk tilbud om tre forestillinger fra SAKK (Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur): «Kong Oscar II og Norge>>, <<Akershus et sted nord i verden» og «Margareta - et dronningliv». I egen regi arrangerte Vennene medlemsfest på vollene i august. Den foregikk på Prins Carls bastion. SAKK tok deltakerne med på en historisk reise gjennom århundrene og det ble servert grillet fisk og kjøtt på tretallerkener. Arrange-

238


Middelalderkappe presenteres av styremedlem i ASV Else Syse og sekretær Petter Walby. Mørk grønn for kvinner og mørk burgunder for menn. Begge foret med silke. Foto: Jan Greve I Scanpix.

mentet samlet ca. 150 deltakere. Samtidig lanserte man en egen fløyelskappe med Akershus Slotts Venners emblem på ryggen. Til 700-årsjubileet utga slottets tidligere og nåværende konservatorer, Stephan Tschudi-Madsen og Harald Moberg, en kortfattet, populær fremstilling av anleggets historie. Boken var ikke tilgjengelig i bokhandelen, men ble brukt som gave av jubileumskomiteen. Akershus Slotts Venner sikret seg et ekstra opplag påført Vennenes emblem. Det var derfor en eksklusiv bok, som ble tilbudt medlemmene til inntekt for Akershus Slotts Venner.

239


-


Et av hovedprogrammene i jubileumsfeiringen var Akershusnetter med (t.v.) Kong Christian IV (spilt av Knut Risan) og Stattholder Hannibal Sehested (spilt av Svein Erik Brodal). ' Scanfoto. Bernt Roald.

Nye tilbud til medlemmene - <<En forening av og for Venner>> På 90-tallet ble det lagt større vekt på tilbudene til medlemmene. Det var også en oppgave å gi medlemmene kunnskap og opplevelser. En stort anlagt forelesningsserie tok til våren 1993 og gikk over tre semestre frem til påsketider 1994. Målet var å gi medlemmene en oversikt over slottets historie sett i et vidt kulturhistorisk perspektiv og med særlig vekt på Christian IVs tid. Som ved alle slike arrangementer i foreningen var det foredragsholdere med solid faglig bakgrunn. Foredragsserien hadde en kjerne på 30 tilhørere som deltok på alle forelesningene, på enkelte foredrag var det langt flere. Det nye styret etablerte også et annet medlemstiltak i 1993; de årlige studieturene. I løpet av de siste årene er det arrangert turer til Gamle Fredrikstad, BåMotstående side: Olsokfeiring med Skjetten Leikarring.

241


-

huslen, Kongsvinger Festning med Vardeåsen bastion, Stavern, Fredriksten, Karljohansvern, Oscarsborg og Bergen. Alle steder med omvisning og foredrag av kvalifiserte fagfolk. En forelesningsserie ble lansert av styremedlemmene Gudrun Waadeland og Johan W. Michelet samt slottets nye konservator Harald Moberg, som hadde overtatt stillingen etter at Stephan Tschudi-Madsen var blitt riksantikvar. Nattevandring på slottet, initiert av konservator Harald Moberg, var et annet tilbud til Venneforeningens medlemmer. <<Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur» ga Vennene spesialtilbud til stiftelsens mange arrangementer på slottet og festningen. Høsten 1998 innbød Aftenposten, Akershus Kommandantskap,Jubileumskomiteen for Akershus Slott og Festning og Akershus Slotts Venner til en fotokonkurranse med motiver fra Akershus. Det ble konkurrert i to klasser: farger og sort/hvitt. Det ble innlevert ca. 2000 fotografier og de fem beste i hver klasse ble premiert. Alle de premierte bildene ble gjengitt i årsskriftet. Flere av dem er gjengitt i denne boken.

Spesielle anledninger 45-årsjubileet ble feiret med middag i Olav Vs hall i november 1996. På årsmøtet tidligere på kvelden fremførte Knut Risan Mentz Schuleruds manuskript <<Christianias borgere og Akershus Festning på 1800-tallet». Formannens tilsiktede (?) forsnakkelse da han takket «Knut Schulerud>> og «Mentz Risan» understreket at fi?rfatter og skuespiller sammen hadde gitt et helstøpt uttrykk. 25 . august 1998 inviterte styret til gallafest i Olav Vs hall i anledning Stephan Tschudi-Madsens 75-årsdag. En fest det går gjetord om, preget som den var av spirituelle taler og av festens midtpunkt.

<< Slektninger>>

og samarbeidspartnere

Akershus Slottsdansere eller Dansegruppen som den ofte kalles, ble etablert i forbindelse med foredragsserien i 1993. Gruppen er en egen avdeling av Akershus Slotts Venner, den har egne statutter og er selvfinansierende hva driften angår. Medlemmene møtes en gang i uken for å innøve danser fra forskjellige tidsperioder. Gjennom bidrag fra Venneforeningen kan medlemmene opptre i stilriktige antrekk slik det passer seg for ekte slottsdansere, og tilpasset den tidsperiode de skal tre inn i. Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur, SAKK, er en selvstendig stiftelse og har det overordnede ansvar ved kulturarrangementer på Akershus. Venneforeningen var en av initiativtakerne til stiftelsen og har ett medlem i styret,

242


DE

ÅR

1it~\'

~

og ett av styremedlemmene i stiftelsen sitter i Vennenes styre. Stiftelsen har bl.a. videreutviklet <<Det vandrende teater» til den populære forestillingen «Det blåser på Akershus>>. Komiteen for Akershus Slott og Festningsområde er oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Et av styremedlemmene representerer slottsvennene. Komiteen er et rådgivende organ for Kommandanten, både for slottets innredning og utvendige forhold i terrenget: trepleie, hugst, nyplantning og bygningsmessige forandringer. Ettersom Stephan Tschudi-Madsen hadde sittet i komiteen som Riksantikvar var 1979, fortsatte han som Akershus Slotts Venners representant.

Økonomi og medlemstall Medlemstallet holdt seg stabilt rundt 550 medlemmer det meste av 1980- og -90tallet. For å styrke medlemstallet ble det nedsatt en verve- og sponsorkomite. Det er gledelig at medlemstallet igjen er økende. Foreningen har vært preget av solid økonomi, men enkelte satsinger har til tider gjort store innhugg i kassabeholdningen. Styrets mål har vært at man ved 50årsjubileet i 2001 skal ha opparbeidet et fond for anskaffelse av gaver til Akershus slott, og har nedsatt et finansutvalg med Hans Herman Horn som formann. Det har vært et stort løft å sikre det økonomiske grunnlaget for restaureringen av Emanuel Vigelands rosevindu i Olav Vs hall. Dette prosjektet er Vennenesjubileumsgave til slottet i 2001. Det økonomiske ansvar for drift er avklaret nærmere mellom Akershus Kommandantskap og Venneforeningen og Foreningen har nå eget driftsbudsjett.

Hvor går Vennene? Etter 50 år kan Akershus Slotts Venner glede seg over at statuttenes § 1 i stor grad synes oppfylt. Når vi som TV-seere «deltar» i festbanketter og annen offentlig representasjon fremstår salene på Akershus som en verdig ramme rundt arrangementene. Det kan være vanskelig å tenke seg tilbake til 194 7 da Staten måtte låne praktisk talt alt inventar for å feire kong Haakons 7 5-årsdag. Men hvor går Vennene nå? Hvilke oppgaver er igjen etter at slottet er fullt av gedigne møbler og de vakreste lysekroner og tepper? Forsvaret og Kommandantskapet vokter slott og festning på beste måte og SAKK har ansvaret for den kunstneriske virksomhet. Hva så? Skal vi bli et vedlikeholdsbyrå for egne gaver?

243


-

Olsokfeiring 1999. Jon Sætrang (t.v.) og Arne Hagerup i kamp med blankvåpen. Foto: Scanpix .

Løft Akershus opp ogfrem Vi må trek~e folk til Akershus, vi må åpne øynene til Oslos borgere, vi må lokke hovedstadens befolkning til deres egen historiske park. Vi må gjøre Akershus mer tilgjengelig, mer spennende, morsommere - ikke minst for barn: historiske hendelser, sjørøverskip for den saks skyld, opptrinn, karpefisk. Hva med eksersis med gamle våpen, gamle uniformer? Bergenserne driver med den slags i gatene hele våren. Kanoneksersis, kanonskudd, Slottsdanserne, utendørs konserter? Trubadurer? Med Forsvarsmuseet og SAKK har man den aller beste ekspertise for hånden - og på stedet. Edinburgh har sitt Castle, London har sitt Tower, Paris har sitt underjordiske Louvre. Ingen kan si at disse hovedsteder ikke løfter sine monumenter frem for folket og presenterer dem nettopp som de unike nasjonale symboler de er - med all den festivitas og prakt som er hver nasjons egen. Akkurat på dette område kan Akershus Slott og festning fullt ut måle seg- men dog ikke når det gjelder å bære riksmonumentet frem for hovedstaden og det norske folk. Det er en verdig oppgave!

244


Foto: Aune Forlag.




-

~~), ,

~, J ~~,. " . ,. _,. ~ i!

t.

.

.

Hans P. Lødrup tegnet av Cath. Bang.

STYRENE GJENNOM

SOÅR


Arna Betg tegnet av Hammarlund i 1970.

Formenn 1951 Hans P. Lødrup, redaktør Arno Berg, arkitekt Barthold A. Butenschøn, forlagsdirektør Lauritz Opstad, museumsdirektør Stephan Tschudi-Madsen, dr. philos. riksantikvar

1951- 1953 1953- 1971 1971- 1976 1976-1991 1991-

Styremedlemmer I suppleanter 19 51 Hans P. Lødrup, redaktør Arno Berg, arkitekt Barthold A. Butenschøn, forlagsdirektør Henriette Olsen, fru Else W erring, fru Jean Heiberg, professor Biørn Biørnstad, skipsreder Harald Ramm, advokat

249

1951- 1955 1951-1971 1951- 1976 1951- 1971 1951- 1952 1951- 1962 1951- 1952 1951- 1965


-

Barthold A. Butenschøn tegnet av Erling Enger 197 4.

,:

'

~..-

/ }\' .

1 ' ,, •

I

.

' ''

Henrik Groth, forlagsdirektør 1951-1955 Trygve Pedersen, disponent 1951-1966 Alexandra Høegh, fru 1951-1960 Henrik Huitfeldt, redaktør 1951-1979 Ragnhild Astrup, fru 1951- 1993 Guthorm Kavli, slottsforvalter 1951-1991 Ragnar Moltzau, skipsreder 1952-1973 Jacob Høst, direktør 1955-1968 Ole Jacob Smith-Housken, direktør 1955-1960 Ragnhild Isdahl, fru 1960-1986 Hans Høegh, blomsterhandler/ gen.sekr. 1960-1966/1969-1975 Håkon Stenstadvold, rektor 1962- 1977 Mette Røed Heyerdahl, advokat 1987-1994 Gudrun Waadeland, teatersjef 19891989Johan Wilhelm Michelet, siviløkonom 1989- 1992 Ole Fredrik Hallestein, kaptein Stephan Tschudi-Madsen, dr. philos . 19911992Jan Greve, redaktør Anna Ramm, fru 1993-1999 Emil Didrichsen, lektor 1994-1999 Fredrik Ulseth, prest 1994-2000

250


Lauritz Opstad tegnet av Jan Thomas Njerve) 1987.

Annette Platou, fru Ivar Aasland, lege Axel Løvenskiold, godseier Annemor Meinstad, arkitekt Carsten Hopstock, førstekonservator Lauritz Opstad, museumsdirektør Anton Fr. Andresen, magister Hans H. Riddervold, adm. direktør Nils-Konrad Selte, h.r.advokat Connie Berg, fru Hans G . Finne, arkitekt Hans Vatne, sjefredaktør Tim Greve, sjefredaktør Ove Fløtaker, adm. direktør 1985- 1989 Else Syse, lektor Henrik Jørgen Huitfeldt, adm. direktør Hans Herman Horn, adm. direktør Magnus Landmark, advokat Anders Guldhaug, antikvariatbokhandler Karin Berg, museumsbestyrer Peter Butenschøn, arkitekt Helene B. Huitfeldt Brechan, fru

251

1965-1989 1966-1970 1967-1977 1971-1989 1971- 1999 1971-1991 1975- 2000 1976-1980 1978-1983 19781980- 1999 1981-1985 1983-1986 /199919861986-1999 1999199919991999 20002000-


-

Stephan Tschudi-Madsen tegnet av Nils Aas) 19 91 .

Sekretærer 1951 Guthorm Kavli, slottsforvalter Per Skouen, advokat Fredrik Dahl, advokat Helge l' Orsa, advokat Ole· Fr. Hallestein, kaptein Petter Walby, vpl. kapteinløytnant

1951- 1961 1961- 1964 1964- 1966 1966- 1976 1976- 1992 1992-

Konservatorer 193 7 Sigurd Willoch, dr. philos . Arne Stenseng, sekretær i Fortidsminneforeningen Stephan Tschudi-Madsen, dr. philos./førsteantikvar Jens Chr. Eldal, førsteantikvar Harald Moberg, amanuensis

1937- 1946 1946-1961 1961-1979 1979- 1987 1988-

R iksantikvarer 1946 1946- 1959 1959- 1978 1978-1991 1991- 1994 1994-

Arne N ygård-Nilssen Roar Hauglid Stephan Tschudi-Madsen Øivind Lunde Nils Marstein

252


Kommandanten beordret salutt ved Vennenes 2 0-årsjubileum i 19 71.

Kommandanter på Akershus Festning 19 3 6 Nr. 93. Generalmajor Jacob Hvinden Haug, kommandant 1936-40, formelt til 14.1.1945 94. Generalmajor Johan D .S. Beichmann, kommandant, 1.10.1945- 15.9.47 95. Oberstløytnant Fredrik J. Bøling, kommandant, 16.9 .1947- 20 .11.52 96. Oberstløytnant Wilhelm Hassel, interimskommandant, 21.11.1952-31 .12.53 97. Oberst Leif Sunde, kommandant, 1.1.1954-31.8.61 98. Generalmajor Ragnvald ØrnulfRolsdorph Dahl, kommandant, 1.9 .1961-29.2.68 99 . Generalmajor Christian Roy Kaldager, kommandant, 1.3.1968- 31.3.73 100. Generalmajor Helge Olrik Mehre, kommandant, 1.4.1973-3.5.76 101. Generalmajor Sigmund Ove Førde, kommandant, 3.5.1976- 31.8.80 102. Generalmajor Bjørn Egge, kommandant, 1. 9 .1980-4. 7. 83 103 . Kontreadmiral Håkon Bjørn Ellingsen, kommandant, 1.7.1983- 27.11.87 104. Kontreadmiral Marquard Otto Orning, kommandant, 27 .11.1987- 4.1.90 105 . Generalmajor Magne Tobias Sørensen, kommandant, 4.1.1990-30.4.91 106. Generalmajor ØrnulfL. Thune, kommandant, 1.5.1991- 30.10.94 107. Kontreadmiral Thor Nils Mauritzen, kommandant, 1.11.1994- 28.2. 95 108. Oberst Tryggve Tellefsen, kommandant, 1.3 .1995- 1.4.97 109. Kontreadmiral Thor Nils Mauritzen, kommandant, 1.4.1997- 18 .8.97 110. Flaggkommandør Jacob Børresen, kommandant, 18 .8.1997-23. 9. 98 111. Brigader Stein Andreassen, kommandant, 23.9 .1998- 18.12.98 112. Brigader Ole Sannes, kommandant, 18.12.1998-1.3.99 113. Brigader Knut-Martin Waage, kommandant, 1.3 .1999-

253


-

Konservatorstillingen ved Akershus slott I 1926 avga Komiteen for Akershus slott av 12. August 1922, sin innstilling til Forsvarsdepartementet om anvendelsen av Akershus slott. Innstillingen tar for seg bruken av slottet, men tar også med forholdene ved den etter hvert store samling av gjenstander gitt til Akershus slott. Den konkluderer med at det må opprettes en egen konservatorstilling for de "historiske samlingene". For en overgangsperiode foreslås at Forsvarsdepartementet ansetter en lønnet sakkyndig sekretær for Tilsyns- og kontrollkomiteen. Sekretæren vil så for fremtiden bli slottssamlingens konservator. I Stortingets vedtak av 18. Mai 1928 står det:

3. At der til avlønning av en konservator ved Akershus Slott i budsjetterminen 19281929 tillates anvendt Kr. 2. 000,- som utredes av rentene av midler som er innkommet ved salg av grunn på Akershus. Ved tilsetting av sekretær for Den Sakkyndige Akershuskomite i 1929, frafalt Forsvarsdepartementet kravet om sakkyndig sekretær, og tilsatte Ingeniørkaptein D. Crawford med en godtgjørelse av kr. 2.000 pr. år. Først i 193 7 ber Akershuskomiteen Forsvarsdepartementet om tillatelse til å lyse ut konservatorstillingen, med ansettelse fra 1. juli og årslønn på kr. 1.800. Fra 15. juni 1937 ble det ansatt konservator med museumsfaglig/antikvarisk kompetanse. Konservators instruks er fastsatt av Forsvarsdepartementet mens han administrativt er tilknyttet Akershus kommandantskap. Stillingen var regnet som fast bistilling. Det viste seg etter hvert at stillingen måtte inn i fastere former, også også fordi Staten ønsket å slutte med bistillinger. Fra 15.mars 1993 ble stillingen omgjort til Konservator for Akershus slott og festning, som fast 20% stilling, og regnes som fast stilling i Forsvaret. Konservator har som ansvar å føre tilsyn med Akershus slott og festning, med hovedformål å ivareta det historiske særpreg, med spesielt ansvar for ivaretagelse av slottets inventar og samlinger, likeledes festningsutstyr utplassert på voller og i kasematter. Konservator er kommandantens rådgiver i antikvariske spørsmål og er forutsatt å arbeide i samsvar med direktiver og prinsipper gitt av antikvariske myndigheter (Riksantikvaren). Konservator er fast medlem av Komiteen for Akershus slott og festningsområde. Konservator sitter i styrene for Direktør Rasch og hustru Evas legat for utsmykning av Akershus slott og i Paula og August Stabæks legat til restaurering og vedlikehold av Akershus slott.

254


GAVER TIL AKERSHUS SLOTT

1952 1 1 1 1

sengotisk kiste av ek, antagelig tysk arbeid ca. 1450. Gave fra Niels og Else Werring Brusseler-tapisseri fra 1570-årene hollandsk barokk-skap fra ca. 1650. Gave fra Amalie Asplin, født Michelet tysk skap fra ca. 1700. Personlig gave

1953 1 1

barokk lysekrone i bronse fra første halvdel av 1700årene barokk speil, antagelig dansk-norsk arbeid fra omtrent samme tid. Har tilhørt Amaldus Nielsen. Gave fra hans datter Margrethe Wangensteen Wiik

Tysk skap fra ca. 1700. Gave 1952.

1954 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 1 1

stor renessanse lysekrone ca. 1600 par messing renessanse alterstaker ca. 1660 par store barokk staker i bronse par renessanse lysestaker med englehoder ca. 1660 par barokk lysestaker (kåpestaker) ca. 1700 par messing renessanse staker ca. 1630 par store renessanse staker med sirkelrund messingskive ca. 1600 par mindre barokk staker i messing med firkantet fot ca. 1700 par store renesssanse staker i bronse par mindre barokk staker i bronse, glatte enkle gotiske staker i bronse sengotisk messingstake. Gave fra Jean Heiberg par lysestaker

255

Hollandsk barokkskap f ra ca. 1650. Gave 1952.


-

1956 1 flamsk tappisseri fra slutten av 1500-årene. Gave fra Ingeborg Andresen. 18 armet lysekrone av messing, tysk fra 1600-årene 6 armet lysekrone av messing, tysk fra 1600-årene 16 armet lysekrone av messing, dansk fra 1600-årene Våpensamling på 56 nummer. Gave fra Gudolf Andersen 1958 1 kinesisk porselensfat fra keiser Wan Li's tid (1573-1620) Gave fra Gunborg Apold 1960 2 sengotiske kister. Gave fra Niels og Else Werring 2 kinesiske krukker fra Ch'ien Lung-perioden (1736-96) Gave fra fru Gulbrandsen 1 kinesisk fat og 3 skåler. Gave fra Gunborg Apold 1 større hollandsk skap av eketre med ibenholdtforsiringer. Gave fra Finn Koren 2 portugisiske bord med messingbeslag. Gave fra Finn Koren 1 mindre konsollbord med forgylte ornamenter, portugisisk. Gave fra Finn Koren 2 utskårne alterstaker fra Portugal. Gave fra Finn Koren 2 like veggspeil med forgylte ornamenter, portugisisk Gave fra Finn Koren 3 gobeliner av fransk eller flamsk opprinnelse. Gave fra Finn Koren 1 stor sølvkanne, innvendig forgylt, laget i Christiania 1662 av gullsmed Didrich Hornemann. Gave fra Finn Koren 1 stor sølvkanne laget i Bergen 1663 av sølvsmeden Jan Reimers d .e. Gave fra Finn Koren

Kinesisk krukke med dekor i blått) grønt) gull og rødt. Vasen er fra Ch )ien Lung-perioden 1736-96. Gave 1960.

1961 3 flamske tapisserier fra slutten av 1600-årene. Gave fra skipsreder Thomas J. Dahl 1962 1 messing lysekrone til Christian IV's sal 18 stk. dype tallerkner, tinn 1 par barokk kirkestaker, drevet 1 par barokk kirkestaker, glatte 3 par renessanse lysestaker 1 renessanse kandelaber 1 barokk lysestake 1 par renessanse alterstaker

256

Hjelm) krutthorn og ringstrømpe. Gave 1956. Foto: Teigen.


1963 Veggteppe etter Arne Ekelands kartong, vevet av Else Halling Gave fra Thomas og Henriette Olsen

1964 1 1 2 2 1 1 2 1

antikk Sarouchteppe antikk Kazakteppe antikke Cabisantepper Delft urner antikk Old Arakteppe ml Feheranmønster ostindisk urne Delft vaser messingfat

1965 1 1 1

antikk Sarouchteppe. Gave fra Nils Rasch antikk Sarouchteppe antikk Feraghanteppe

1966 2

En av to Delft-urner) 1700-årene. Gave 1964.

bronse lysestaker

1967 1 40

Bidrag til orgelet i Akershus Slottskirke, kr. 15.000 messing lysekrone fra 1600-tallet. Gave fra Norges Rederforbund messingskåler til bordene

1968 50 hel-lin damaskduker med 250 servietter i Gunvor Murers design Gave fra FORTEX, Christiania Seildugsfabrik og Joh. Petersen A/S

1969 Restaurert tapisseri "De store hestene" ("Passade") opphengt i Christian IV's sal. Gave fra Hemming Windfeld-Hansen. Restaurering bekostet av Vennene

1970 2 2

Feltlavetter til praktkanonene "Villmennene" fra 1570, oppstilt på Forsvarsmuseet. Gave fra Ragnar Moltzau kopier av faner til Wergelandsrommet

257

Ostindisk vase) 1700-årene . Gave 1964.


-

1971 Restaurert tapisseri "De store hestene" ("Hest i sprang") opphengt i Christian IV's sal. Gave fra Hemming Winfeld-Hansen. Restaurering bekostet av vennene kopi av regimentsstandart utført av maleren Anders R. Andersen

1

1972

6 4

Flombelysningsanlegg. Gave fra Oslo Sparebank ved bankens 150 års jubileum lavetter til gamle kanonrør på Nye tenalje og Dronningens batteri kopier av dragonstandarter til Fadebursgalleriet, utført av maleren Anders R. Andersen

1973 2 lavetter til gamle kanonrør på Nye tenalje Det tredje tapisseri i serien "De store hestene" i Christian IV's sal. Gave fra Hemming Windfeld-Hansen. Restaurering bekostet av Vennene 1974 1 renessansekiste med middelalderske trekk. Gave fra fru Freddy Berggraf 1 antikk lysekrone, den eldste på Akershus, opphengt i Nordre skriverstue Gave fra Kaare Berntsen 2 portr~tter: Frederik IV og dronning Louise. Ukjent mester 2 kopier av dragonstandarter til Fadebursgalleriet, utført av maleren Anders R. Andersen 2 firearmede messingkandelabre. Testamentarisk gave fra Reidar L' Orsa 1 skatoll, Buskerud-arbeide fra slutten av 1700-tallet. Testamentarisk gave fra Reidar L' Orsa 1 kopi av dragonstandart til Fadebursgalleriet, utført av maleren Anders R. Andersen 1976

20 1

Olav Vs hall - Utsmykning og utstyr. Gave fra en rekke bidragsydere til H. M. Kong Olav V's syttiårsdag 2. Juli 1973 lykter til oppkjørselen og borggården efter tegning fra Frederik V's tid tapisseri fra 1600-1700 tallet. Testamentarisk gave fra Ingebjørg Andresen, California

258

-~ .:..

'I"

·-

'~.

(

r ,,,,.

:;~ I .:-,,)

.

..::'-3~)~ '·,.-:··i~0 ,... '

~. ~

Kong Frederik IV Ukjent kunstner. Har tilhørt maleren Edv. Diriks. Restaurert 1969. Gave 1974.

Dronning Louise av Mecklenburg. Ukjent kunstner. Har tilhørt maleren Edv. Di riks. Restaurert 1969. Gave 1974.


"Christian IV's Bibel" fra 1633. Innkjøpt av vennene til Akershus Slottskirke Fullføring av flomlysanlegg. Gave fra Oslo og Akershus Sparebank 1 renessanse bordløper. Gave fra Anette Platou 1 tollkiste fra Christian IV's tid. Opprinnelig fra Drøbak tollsted. Testamentarisk gave fra Øyvind Davidsen 1 offerblokk for kirkekollekt med 22 mynter fra perioden 1648- 1809, funnet innvendig i sprekker i blokken. Testamentarisk gave fra Øyvind Davidsen 1 Rokokko kanape og fire stoler trukket med gyldenlær. Testamentarisk gave fra fru Benny Motzfeld 1 maleri "Christian IV's syn". Testamentarisk gave fra fru Benny Motzfeld. Restaurering bekostet av vennene 1 ostindisk porselensbolle. Testamentarisk gave fra fru Benny Motzfeld 10 små portretter fra 1700-tallet, forestillende dansk-norske konger. Testamentarisk gave fra fru Benny Motzfeld

Lysskjold, ca . 1700. Gave 1993.

1977 1

1 1

kopi av fane for Oplandske Nasjonale Regiment 1704, utført av maleren Anders R. Andersen. Opphengt i Vågehalsen flintlåsgevær fra slutten av 1600-tallet kiste fra omkring 1700

1978 1 2

Lesepult til Akershus slottskirke, laget etter tegning fra Riksantikvaren lysestaker, den ene stemplet Knud Rasmussen Brandt, gullsmed i Horsens 1737- 1787. Den andre er nyere kopi. Gave fra Elsa Backer Johnsen, Wencke Backer og Anne Marie Backer Mohr

1979 Restaurering av fem orientalske tepper som Vennene tidligere har forært Slottet. Lysestaker og askebegre av messing, samt serverings brett

1980 3 1

kopier av bronsekanoner fra 1713, for plassering i Hornverkets vestre kasematt reiseskrin fra slutten av 1600-tallet, trukket med lær og beslått med jernbeslag som bl.a. fremstiller den norske løve. Gave fra Kaare Berntsen

259

Barokk ekekiste, ca. 1700, kjøpt i Bergen . Gave 1977.


-

1981 1 Forgylt barokkbord, gave fra Anette Platou 1 par "fire dogs" (brannjern), gave fra Anette Platou 1 messingfat, gave fra Anette Platou

1982 1 6

oppvaskmaskin til kjøkkenet ved Christian IV' s sal kanonlavetter til gamle kanonrør på Hornverket

1983 1

ovalt orginalmaleri forestillende W oldemar Løwendal (1660-17 40). Det er bekostet passende ramme Opplysningsskilter på indre festning (Øvrevolds).

1984 Bekostet restaurering av portrett av kong Christian IV

1985 1

Prosesjonskrusifiks til Akershus Slottskirke. Utført av Charlotte Block Hellum. Krusifikset har messing ramme. Forsiden har Kristus i gullfolie mot blå emaljebakgrunn. Baksiden har kristogram og bokstavene Afa og Omega i gullfolie mot rød emalje. Fot av svart polert granitt 1 Barokkspeil i finert mahogny med forgylte ornamenter, antagelig København i 17 40-årene. 1 Konsollbord i rokokkostil med malt mahognyimitasjon laget til speilet tidlig på 1900-tallet. Gave fra Frederik Munthe

1987 Akershus Slotts Venner bekostet istandsetting av Borgstuen med montre for museumsformål med kr. 229.845. Håndkolorert atlas trykket av Johannes Blaeu i Amsterdam 1640. Atlaset er komplett. Gave fra Leiv Hesstvedt via Akershus slotts venner

1989 2

Innkjøpt utstillingsdukker til Borgstuen bord for nadverdskalker til Akershus slottskirke

Øverst: Den eldste lysekrone på Akershus sannsynligvis 1400-årene. Gave 1974. Nederst: To engelske tinnkanner ca. 1700. Gave 1999.

1

1990 Bekostet teleslynge og høytaleranlegg i Akershus slottskirke samt rehabilitering av slottets øvrige høytaleranlegg for kr. 71.000,-. Bekostet rullegardiner til beskyttelse av tapisseriene i Christian IV's sal, kostnad kr. 27.000,-

260


1993 6

Flamske lysskjold til Margaretasalen. Vennenes utgift til anskaffelsen refundert fra Stabæks legat med kr. 225.000,-. Akershus Slotts Venner har stått for istandsettelse av inventar til Olav Vs hall med kr. 36.000,-

1997 Vennene har bekostet Christian IV's våpeskjold, skåret i tre og malt av billedskjærer Erik Fridstrøm. Skjoldet henger på østveggen i Margareta-salen. Innkjøpt gulvur laget av Jørgen Rømer på 1700-tallet. Han regnes som en av Norges fremste klokkemaker og hadde i en periode tilsynet med urverkene på Akershus . Gulvuret er plassert i Søndre Skriverstue

1999 Akershus Slotts Venner formidlet en gave fra forsikringsselskapet Storebrand til Akershus slott i anledning 700-års jubileet. Gaven består av fire malerier og en radering med motiver fra Akershus festning. Tre av maleriene henger i Garderoben på Akershus slott. Resten av gaven besto av tinnfat, -kanner og en -terrin med lokk. Sent 1600-tall og 1700 tall, produsert i England. Akershus Slotts Venner har gitt slottet en storstilet gave bestående av 1600-talls tinnfat og tinnkanner til bruk ved Vennenes egne middager og ved statens representasjonsbruk av Akershus slott 2001

14 armstaker 10 kåpestaker

Øverst: Tinnfat, sannsynligvis 1600-årene. Gave 1999 . Nederst: Prosesjonskrusifiks, uiført av Charlotte Block Hellum etter konkurranse, for Akershus Slottskirke. Gave 1985. Foto:]an Greve/Scanpix


-

STATUTTER FOR FORENINGEN AKERSHUS SLOTTS VENNER Styrets forslag som vil bli fremmet for godkjenning på Arsmøtet 1. november 2001 § 1. 'Akershus Slotts Venner" er en forening

god regnskapsskikk. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmø tet .. Årsregnskapet skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkonunende velges av årsmø tet.

som har til formål å arbeide for å bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale samt å medvirke til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende. Foreningen støtter og organiserer forskning vedrørende anleggets historie. § 2. Kontingenten fastsettes av årsmø tet.

§ 6. Årsmø tet holdes om høsten. På årsmøtet

behandles: § 3. Foreningens styre b estenuner til enhver tid hvorledes foreningens midler skal anvendes og kan ellers treffe en hvilken som helst beslutning på foreningens vegne. Styret har ansvaret for at foreningens midler forvaltes på betryggende m åte. Styret fastsetter regler for forvaltning og øko nomistyring. Styret kan ansette regnskapsfører. Foreningens signatur innehas av formannen, eller i hans forfall av viseformannen. Styret kan oppnevne et arb eidsutvalg for å forestå den daglige drift. Styret kan ansette sekretær. § 4. Styret består av 7 m edlemmer som velges av årsmøtet. Innen sin midte velger det selv sin formann og viseformam1.. Hvert år er vekselvis 4 og 3 m edlenuner på valg. D et skal være 3 varame1U1 for styret, som er på valg hvert år. Dessuten er den til enhver tid fungerende statsråd for det departem ent Akershus Slott sorterer under, medlem av styret. Videre skal et m edlem av Komiteen for Akershus Slott og festningsområde sitte i styret uten stemmerett. Minst ett medlem av styret skal være en aktiv forsk er innenfor arkitektur, kunst- eller kulturhistorie. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. Forslag til valg av styremedlenm1.er og varam enn fremmes normalt gjennom en valgkomite på 3 medlemmer som velges for 2 år ad gangen. Før valgkomiteen fremmer sitt forslag, skal den konferere m ed styret.

a) b) c) d) e) f) g) gen

Styrets beretning Regnskap Fastsettelse av kontingent. Valg av styre med varame1U1 Valg av revisor Valg av valgkomite (hvert annet år) Andre saker som er nevnt i i1mkallin-

Saker som et medlem ønsker tatt opp på årsm ø tet, m å meldes skriftlig til styret innen utløpet av august hvert år. limkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap , styrets årsberetning og revisors beretning sendes medlenunene senest to uker før årsmøtet. Ekstraordinært medlemsmøte kan når som hel$t kreves innkalt av 1/4 av medlemmene eller besluttes av styret. § 7. Alle avgjø relser skj er ved alminnelig fl ertall,

både i styret, på årsmøtet og andre m edlemsm øter. I tilfelle stemmelikhet er fungerende formanns stenune avgjørende. Vedtektsendring krever imidlertid 2/3 flertall. § 8. Oppløsning av foreningen kan bare sltje på

§ 5. Foreningens regnskapsår er fra 1. juli til 30.

juni. R egnskapet skal føres i samsvar med

262

årsmøte og da bare m ed 2/3 flertall. D et sanm1.e gj elder disponering av eventuelle midler. Midler som er avsatt til forskning, m å i sin helhet disponeres til slikt formål.


MEDLEMSFORTEGNELSE Æresmedlemmer H.M. Kong Harald V H.M. Dronning Sonja H.K.H. Kronprins Haakon Magnus H.K.H. Prinsesse Martha Louise Barthold A. Butenschøn • Hans H øegh • Lauritz Opstad Livsvarige medlemmer er angitt med kursiv.

Adrian, Liv Allan, Petter Allers Familie-Journal AIS Amundsen, Ase Sande Andersskog, Truls Suul Andresen, Anton Fr., magister Andresen, Johan H. Andresen, Johan H. jr Anker Erik B., skipsmegler Anthon B. Nilsen k.S Arneberg, Birte Arnesen, Anne Arntsen, Trond Ask, Jan Kenneth Astrup Berit Astrup, RagHhild Astrup, Ulla Aubert, Anne Beate Backer, Fridtjov Bagstevold, Petter Th . Bamrud, Tor Bang, Thor, sjefsøkonom Bastiansen, Helga Bayegan, Astrid Bjellebø, prost Bech, Pål, arkitekt Beck, Ragnar Chr. Berg, Annika Berg, Claes Berg, Connie

Berg,Joliannes Henrik, major Berg, Karin Berg Lai, adm. dir. Berg, Per Chr. Berg, Peter Y, verkseier Berg, Tove Karin Berge, Else-Ma Berger, Jacob Bergesen, Tone Berggrav, Dag, d p.råd Bergsland, Charlotte Bergsland, Hans Jacob Beylich, Lillian Beylich, Ulf Bigum, Fred Tjernsli Birkeland, Alf Biørnstad, Biørn Bjercke, Alf R., generalkonsul Bjercke, Christina A. Bjerke, Einar, reg. revisor Bjerke, Finn H. Bjønnes, Anders Bjørge, Else Bjørne, ]arm Bjaanæs, Cecilie Blackwell, Patricia Ann Blikstad, Liv Blix, Liv Blystad, Peter Andreas Bodung Kaja

263

Borchgrevink,Joha11 Chr. Borchgrevink, Nils Borge, 0. Eiendomsavd. A/S Borgen, Per Jan B. Bratland, Sverre, generalmaj or Bratz, Bjørn Olaf adm.dir. Brechan, Helene B. Huitfeldt Brechan, Aasta Frimann-DaW Brinclunan, Helen Brindem, Knut Bristol Hotell AIS Brodal, Svein Erik Brownsill, Richard A. Bruhn Karin Lise Bruntland, Cecilie Malm Brustad, Randi F. Bruton, David L., prof Bruun, Odd Johan Bryde, Marit, advokat Braaten, Tormod Buer, Ole Kristian Busch, Rolf T., ambassadør Butenschøn, Hans B. Butenschøn, Peter, arkitekt Bøckman, Elsa,fru Bøe, Alf Bøhn, Cate Bøhn, Elisabeth Bølset, Ellen Børresen, Jacob, flaggkonun.


-

Cappelen, Hans, advokat Cappelen, Jørgen W ., forlagsbokh. Christensen, Harald, advokat Christoffersen, Kjell Øistein Christophersen, Carl Emil Christophersen, Sverre Collett, Erik P. , ark. MNAL Collett,]ohn Chr,. ark . MNAL Collett, Kirsti Collett, Peter Continental Hotel A/S COOP Norge Dahl, Bjørn, disponent Dahle, Kjersti, sosionom Dalen, Elin Danbolt, Einar Danbolt, Niels David-Andersen AIS Dege, Christian Didriksen, Kai T, dir. Didriksen, Stian Didriksen, Sylvia Th. Ditlev-Simonsen, Per Ditlev-Simonsen, Aage Dorenfeldt, Lauritz Drangsholt, Maia Doksæter, Anniken Drevvatne, Randi Drægni, E:ari Rennee Daae, Peter

Eckbo, Eivind, advokat Eckell, Fredrik, generalkonsul Eckhoff, Daphne Edvardsen, Rune Egelund, Hans, direktør Egge, Bjørn, generalmajor Eie, Wenche Ekern, Bj ørg R . Eliassen, Einar J., komm. kaptein Ellefsen, Johan, bibliotekar Ellingsen, Aslaug Ellingsrud, Geir Eng, Knut Engebret Cafe Evensen, Eiv., skipsreder Fagerthun, Anne-May Falck, R asmus

Falkum-Hansen, Nina Staubo Fearnley, Cecilie Benedicte Fearnley, Thomas Nicolay Finckenhagen H . J., tannlege Finne, Hans Gabriel, arkitekt Fjeldstad, Lise Fjeldstad, Øivin jr., direktør Fleischer, Hans K. Flesland, Svein, direktør Flinder, Line Rød Fløtaker, Ove, adm.dir. Fodstad, Ellen-Kathrine Fodstad, Otto Kr. Folkestad, Svein Atle, dir. Forberg, Ingerd Forsvarsmuseet Fossberg, Jorunn Fossum, Bernt]., direktør Fossum, C ecilie Fossum, Per W. Friberg, Odd Førre, Guttorm H . Gabrielsen, John Galu:, Camilla Gahr, Else Galtung, Johan D. Galtung, Tore Gann, Kari Gann, Marit Garman-Vik, Per Gaukstad, Øyvind, lektor Gautneb , Tore, disponent Gihbsson, Rolf Gilhuus-Moe, Carl Chr. Gjensidige Nor Gjerde, Hans Gjesvik, Arild Glerud, Johan Godell, Kari Gordon, Wenche Graff, Bjørn A. Gram, Hans Thomas Gram, Thomas, major Gram, Tom Nickelsen Gran, Karen Sophie Grand Hotell A/S Greve, Jan, redaktør Grødegaard AS, Forsvarets høgskole Grødegaard AS, Regjeringskvartalet

264

Gude-Smith, Sonja Guldhaug, Anders Gum1arsson, Anne-Lise Gunvaldsen, Gustav Hafstad, Knut Hagen, Magne, kabinettsekretær Hallan, Odd, disp. Hallestein, Ole Fr. Hals, Haakon, baker og konditorm. Halvorsen, Svein Harald, reg. revisor Hambro , Wenche Hansen, Kjell B., boktrykker Hansen, Knut Walle Hanssen, Ole Kristian Harper, Chr. S. Hartmann, W Finn Hassing, Am1e-Britt Haug, Per Haug, Roar arkitekt Hauge, Tone Fjeldstad Hauger, Torill Thorstad Haugstad, M ette Skouen Hedberg, Thor, advokat Hegge, Anne Ma Ratke H egge, Hjalmar, dr.philos. H eggemsnes , Jens B., advokat H eidenreich Holding A/S H eidenreich Sissel Helberg, Claus Hemichs, Astri, sosionom H enriksen, Brit Henriksen, Gunnar, direktør H ensrud, Ingeborg Hessner, Liv Hjørdis Hexeberg, Cecilie H eyerdahl,Jens P, d.y. Hirsch, Erik, advokat Hofseth, Anne-Marie Holm, Arnbjørg, fru Holm, Tore A. Holmen RolfE. Holmesland, Bjørn S. advokat Holte, Eilif, siv.ing. Holø, Anne Marit Hopstock, Carsten, første konservator Horn, Hans H erman, adm.dir. Hovind, Bjørn Atle Holter


<<1608-kompaniet Akershus Festning>> i full mundur under angrep. Foto: FRM.

Huitfeldt, Alexandra Huitfeldt Carl Huitfeldt, Gro S. Huitfeldt, HenrikJørgen Huitfeldt, Johanne Huitfeldt, Paul, siv.ing. Huitfeldt, Valentin Høeg, Nils, adm.dir. Høegh, Hans Petter Høegh, Morten Høegh, Nunne Høegh, O ve Høegh, Unni Elisabeth Greve

Høglund, Jan A., ing. Høisæther, Ole Rikard, gen.konsul Høst, Jacob Haaker, Esten Jahnsen, Marit, journalist Jahre, Bess ]akhelln, Harald, skipsmegler Jansen,Jan K.S., profdr.med. Jebsen, Bettina Ford Jensen, Arne, banksjef Jensen, Per, overingeniør Jensen, Steinar H

265

Johannessen, Per, eksp.sjef Johansen, Laila S. Johnsen, Fritz Johnsen, Mette K. J anes, Genevieve, ingeniør Jordan A/S Joys, Einar J. Jørgensen, Jens, systemutvikler Jørgensen, 0. M. Zahl, oberst Kaldager, Chr. R., generalmajor Kerty, Emilia


-

Keul, Lise Kielland, Liv, cand.oecon. Kierulf, Aksel H. Kierulf, Anin.e B. Garmann Kieruij; Boel M. Garmann. Kierulf, Carl A. Garmann Kierulf, Herman Chr. Garmann Kierulf, Magdalene Kierulf, Margaret B. Garmann Killengreen, Ingelin Kirksaeter, Per Kirsebom, Carl Arne Kjersem, Jarle Klevenberg, Kari Klingenberg, Olav E., advokat Kloster, Christian Pierre Kloster, Lucienne M . Kloumann, Tull Engø Kolbjørnsen, Jan, adv. Kongsberg Defence & Aerospace AS Konstad, Ellen Margrethe Konstad, Kjell Hermann Kreutzer, Idar, siviløkonom Kristensen, Steinar Kristiansen, Kristian, jr. siv.ing. Krogh, Georg Fredrik von, kommandørkaptein Krogh, Georg Fredrik von, dr.ing. Krogh, Lars, skipsreder Krohn- Nydal, Inger Krokstad, Sidsel, adjunkt Kvam, Oddvar S. Kvamme, Elling, prof dr.med. Lampe, Gunnar von T., dir. Landmark, Magnus, advokat Lehmkuhl, Kristofer Lenborg, Jan Lenth,Jørgen., direktør Letting, Kathrine Hellern Lie, Sven Lien, Henrik Lien, Klaus Lien, Odd Magnus Lindbæk, Jannik Lippe, Bent v. der, overlege Lorentzen, Erik, skipsreder Lossius, May Lund, Terje Lunde, Hakon

Lundquist, Tiril A. Enger Lyell,BeritWildhagen Lykke-Enger, Tone, lege Løken, Erik, skipsmegler Løken, Johannes R . Løkken, Arild, distriktssjef Madsen, Roald Magnus, Jens Christian, oberst Magnussen, Kjeld, byantikvar Marstrander, Anne Thue Marstrander, Lyder Martinsen, Bjørn Mathiesen, Erich Mathiesen., Haaken Chr. Mathiesen.,Jørgen C., adv. Mathiesen, Mogens, siv.økonom Melander, Karen Alette, eksp.sjef Melbye, Hans Mellbye, Carsten, h.r.adv. Melsom, Nina Meltvedt, Arne, h.r.advokat Messelt, Edvard B., 1. amanuensis Michelet, Inger Michelet, Johan W., siviløkonom Moe, Hans Moe, Kjersti Moen, Einar, siviling niør Moestue, Agnes Mohr, Eva Marit Mohr, Marianne Moltzau, Ragnar jr., skipsreder Moltzau, Aase Marie Muggerud, Finn, disponent Munthe-Kaas, Buster M. Munthe-Kaas, Erik, siv.ing. Mustad, Edle Sophie Mustad,Johan Magnus Mustad, Katharina Myhre, Eva D. Myhre,Jonas W., h .r.adv. Møinichen, Unn Inger Møllhausen, Martin, siv.øk Møst, Am1emor Natvig, Harald Nielsen, Berit Nielsen-Moe, Mimi Heyerdahl

266

Nilsen, John Erik Nissen, Marit, filolog Nordberg, Alf Kristian Nordberg, Kristian., direktør Nordberg, Titti Noss, Aagot Nummedal, Britt Mo Nylænder, Maj -Britt Næss, Tore, oberst Olsen, Fred, skipsreder Olsen, Karen Omarhaug, Beatrix Onarheim, Erik, adm. dir. Opstad, Morten Orning, Marquard O., kontreadmiral Ottersen Knut Paulssen, Rolf Bjerke, direktør Pedersen, Cecilie Pettersen, Gunerius, direktør Pettersen, Kari Staubo Pettersen, Liv Pettersen-Hagh, Ingjerd Platou, John Stoud Poulsen, Jan, skipsmegler Rafto, Øyvind Ramm, Anna Refsum, Aggie Regal Mølle AIS Rekdal, Kari Remøy, Aud J. Revhein1., Tor Arne, arkitekt Reymert, Sven Riddervold, Esben Riddervold, Tove Rieck, Else Riis, Arne Rike, Jon, adv. Riksantikvarens bibliotek Rindal, Helge R., statsaut.rev. Risan, Knut Robertsen, Elisabeth Robertsen, Robert Rohde-Hanssen, Stein, dir. Ruhs, Erik Rusten, Trond Ruud, Eva Ryder, Ivar


Ræder, Betty Røgeberg, Anne Røgeberg, Borghild Røgenæs, Finn Rønneberg, Anne Bilgitte Rønneberg, Birgitte Rønneberg, Erling statsaut.rev. Rønneberg, Georg, skipsmegler Rønneberg, Therese Rønnevig, Else

Samson, Per Samuelsen, Sigurd, skipsmegler Sandnæs, Tore Schilling, Peter Fr., arkitekt Schjatvet, Jan Schjatvet, Siri Elisabeth Schjøtt, Hege Schulerud, Mentz, teatersjef Schøyen, Martin, siviløkonom Seip, Gøran Rostad, hoffdame Seljelid, Kari Selvaag, Ole Gunnar Sibbern, Anne-Lise Simonsen, Kjell R., kaptein Sinding-Larsen, Amund, arkitekt Skagen, Leif Martin, direktør Skarstein, Wenche Skaugen, Brynjulf Skinnarmo, Olav, 'landskapsarkitekt Skletnes, Sverre Skulberg, Per Kristian Skutle, Kari Skaalgaard, PerJohn Smith, Carsten, h.r.justitiarius Solberg, Hanna Solberg, Kjell-Otto, statsaut. eiendomsmegler Sondresen, Sigurd Stang, J olun L., rektor Staubo,Jan Stavnes, Else Astrup Steckmest, Arne, skipsreder Steen, Tore B., direktør Steen, Aasta, sjefsosionom Stefansen, Hilde Stefansen, J onna Steffensen, Esther Stenersen, Tonje og Gudmund Stenhagen, Jan Gustav, dir.

Stenvik Robert Sterling, Marselie Stien, Ragnar, spesiallege Stockfleth,Jan Benestad Stockfleth, Reidar, direktør Stockfleth, Reidar Eggert Storebrand ASA Storms Chem. Lab. A/S Strand, Svein Erik Strande, Anders, professor Stray, Sven, advokat Stueng, Torgeir Stubhaug, Anne Styri, Eva V. K Styri, Ole B., overlege Støre, Knut, arkitekt Svendsen, Helge J. siviløkonom Sverdrup, Eva Ca rine Sveri, Elisabeth, oberstlt. Syse, Christian, siviløkonom Syse, Else, lektor Sætre, Torbjørn Sølsnes, Terje Egilsønn Sølvesen, Eva B. Sønsteby, Merete Sønsteby, Sven Sørlie, Else Omejer Sørlie, Haakon Omejer, slottsorganist Talle, Kristian, lege Teilman, Tøger, siv.ingeniør Thavle, Arnstein Thidemansen, Johan Thorbjørnsen, Sjmon Thorne, Eli-Sofie Thorstensen, Bjarne, direktør Thu, Grete Thune, Ørnulf Lehn, generalmajor Thyholdt, Astrid Tiscendorf, Kristen Toftdahl, Vibeke Togstad, Thor Tolfsby, Christian Torp, Reidar, generalmajor Trasti, Johnny Tschudi, Hans]., skipsmegler Tschudi, Henry F., sjøkaptein Tschudi, Ragnhild Astrup Tschudi-Madsen, Christine, lektor Tschudi-Madsen, Guy, arkitekt

267

Tschudi-Madsen, Stephan jr., dir. Tschudi-Madsen, Stephan, riksantikvar Tybring- Gjedde, Kari Selte Tønsberg, Helge Taasen, Torgeir, økonomisjef Ulseth, Fredrik, prest Utaker, Helge, feltprost/oberst Vemmestad, Arne, adm.dir. Vesterkjær, Eivind Vestli, Vidar, siviløkonom Vestre, Mari, cand.real. Vigtel, Aud E. Vik, Vidar Vikøren, David Villars-Dahl, Leif, adv. Vinje, Brynjulv Voldberg, Tore Aksel Walby, Pett r, vpl. kaptlt. Walle-Hansen, H.J. Wang, Brit Ingrid Wang, Einar Wang, Erika Wang, Per, tanntekniker Wedel-Jarlsberg, Jorunn Wergeland, Brit Werring, Agnes Cecilie Werring, Henri Werring, Morten, skipsreder Werring, Niels jr., skipsreder Wettre Trygve Wiese, Gerd Wig Kjell Arnljot Wigert, Erik Wigert, Eva Wilhelmsen, Anders Chr. Garmann Wilhelmsen, Bodil]. M. Garmann Wilhelmsen, Carsten Chr. Garmann Wilhelmsen, Gjert, skipsreder Wilhel111sen, Kristin L. Garmarm Wilhelmsen, Kristina M. Gannann Wilhelmsen, Merete Wilheltnsen, Oscar A . Garmann


-

Akershus - underlagt historiens tidvis dramatiske krefter - utviklet seg fra den fryktinngydende forsvarsbastion for Oslo og Christiania til dagens symbol for nasjonens historie. Et samspill av tilfeldigheter og klartseende mennesker har bevart anlegget som et rikt historisk miy'ø med innslag av de ulike epoker. Foto: Scanpix/Arkiv.

Wille, Gunnar, adm.dir. Willoch, Vibeke Wishman, Ellen, journalist Wulff Alfred Waadeland, Gudrun Waaler, Robin, direktør

Zeiner-Henriksen, Dick Zimmer, Marianne Østang, Øivind Østby, Per Bredo, gullsmed

268

Aaby, Myrtle Aarestrup, Gustav Aarflot, Johanne Aarøe, Isabella Aass, Christen, siv.ing. Aavatsmark, Annas, brygger


tT4t")i""\

A ,,,,,

u

IX

LJ

Gallafest på Akershus 25. august 1998. Kom111andanten på Akershus, flaggkommandør Jacob Børresen og formannen Stephan Tschudi-Madsen, med fru Elizabeth, flankert av den frivillige, historiske gruppe <<Corpse de Garde>>. Foto: Jan Greve I Scanpix


-

FORFATTERNE Dag Berggrav Dag Berggrav (1925- ) departementsråd, cand.jur. 1950, knyttet til statsministerens kontor fra 1962. Statsrådssekretær 1966- 69 og 197 4-87, departementsråd 1987- 92. Dag Berggrav har innehatt en lang rekke tillitsverv, president i Norges Skiforbund, formann i Norges Idrettsforbunds appellutvalg 1976- 90, formann i Ris menighetsråd 1979- 82, formann i Representantskapet for Sparebanken Nor. I 1993 utga han Vi hadde andre drømmer. Francis Bull Francis Bull (1877-1974) professor i nordisk litteratur, dr. philos. en av Norges fremste litteraturhistorikere med grunnleggende betydning for forskningen innen norsk litteratur i dansketiden; med enestående formidlingsevne har han også tegnet Ibsens og Bjørnsons periode. Preses i Det norske Videnskaps-Akademi. Artikkelen <<Akershus Slott i norsk diktning» ble opprinnelig holdt som foredrag for Akershus Slotts Venner i 1965, trykt i Akershus Slotts Venners Årsskrift 1966. Reidar C. Calmeyer Reidar C. Calmeyer (1904-1994) sivilingeniør, ledende stilling i Norsk Hydro. Meget historisk interessert, særlig i middelalderskulptur og mulige portrettfremstillinger av historiske personer. Deltok aktivt i arbeidet med identifiseringen av de ovennevnte hodeskaller og deres tilbakeføring. Artikkelen ble trykt i Akershus Slotts Venners Årsskrift 1982. Sigrid Marie Christie Sigrid Marie Christie (1923-) sjefantikvar hos Riksantikvaren, dr. philos. Medarbei-

der i verket Norske Kirker) kjenner av den etter-reformatoriske kirkekunst spesielt og norsk bildende kunst generelt. Medlem av Det norsk Videnskaps-Akademi. Artikkelen «Akershus Slottskirke» ble trykt i Akershus Slotts Årsskrift 1980. Bjørn Egge Bjørn Egge (1918-) generalmajor, kommandant på Akershus Festning 1980-83; deltok i felttoget 1940, N.N. fange i Tyskland 1942-45. Bjørn Egge har ved siden av sin militære karriere utfoldet en mangesidig humanitær virksomhet; president for Norges Røde Kors 1981-87, president for The World Veterans Federation, formann i Krigsinvalideforbundet, formann i Oslo Militære Samfund, styremedlem i Henry Dunant Institut. I 1998 tok Bjørn Egge initiativet til opprettelsen av et institutt for menneskerettighetene på eiendommen Gimle, Oslo . Han har forelest ved universiteter i Europa og USA; utga i 1996 De ga oss en dag til å bruke. Johan Ellefsen Johan Ellefsen (1936- ), bibliotekarhøyskolen 1972, ansatt som bibliotekar ved Deichmanske Bibliotek, Oslo, fra 197 4. Han har skrevet artikler om lokalhistoriske emner, samt bibliografien Utvalg av Finnmarkslitteratur, 197 4. Roar Hauglid Roar Hauglid (1909- ) riksantikvar 1958- 78, dr. philos., har særlig arbeidet med norsk 1600- og 1700- talls kunst og middelalderens bygningshistorie. Representant ex officio i Akershus Slotts Venners styre, og var en drivende kraft i nyskapningen av Olav Vs Hall. Medlem av Det

270


avhandling på Akershus Slotts restaurering 1895-1922. Artikkelen «Vennene før Vennene» bygger på denne avhandlingen og ble trykt i Akershus Slotts Venners Årsskrift -1984.

norske Videnskaps-Akaderni. Denne artikkel ble trykt i Akershus Slotts Venners Årsskrift 1976. Guthorm Kavli Guthorm Kavli (1917-1995) slottsforvalter, dr. techn., sekretær i Akershus Slotts Venner 1951-63. Han har bl.a. skrevet om Det kongelige Slott, trønderske paleer og norske festninger. Artikkelen «Akershus Slotts Venner og Terrengkomiteens innsats>> skrev han for Akershus Slotts Venners Årsskrift 1971. Artikkelen <<30 år for Akershus>>ble publisert i Årsskriftet 1981. Reidar Kjellberg og Arne Nygård-Nilssen Reidar Kjellberg (1904-1979) og Arne Nygård-Nilssen (1899-1958) var de to ledende spesialister ved rehabiliteringen av Akershus Slott i årene etter Den annen verdenskrig - sammen med arkitekt Arnstein Arneberg. Reidar Kjellberg var direktør for Norsk Folkemuseum og medlem av Den sakkyndige Akershuskornite 1947-62. Dr. philos. Arne Nygård-Nilssen var riksantikvar 1946-58, var medlem av Den sakkyndige Akershuskomite fra 1947 til sin død. Han har bl.a. skrevet to-bindsverket om norske jernovner. Begge var medlem av Det norske VidenskapsAkademi. Arne Stenseng var sekretær i Fortidsm.inneforeningen. Denne innstilling ble publisert i Fortidsminneforeningens Årbok 1951-52. Lars Roar Langslet Lars Roar Langslet (1936-) politiker og forfatter, n1.ag. art. 20 år som stortingsrepresentant for Høyre, statsråd for Kultur og Vitenskapsdepartementet 1982-1986. Han har et meget produktivt forfatterskap som strekker seg over både politiske og kirkelige spørsmål, samt historiske biografier, bl.a. om Christian IV. Dette foredrag for Akershus Slotts Venner ble publisert i

Årsskrift 1999. Dag Myklebust Dag Myklebust (1948-) spesialrådgiver hos Riksantikvaren, tok sin magistergrads-

Helge Nordahl Helge Nordahl (1927-) professor i romansk filologi, dr. philos., har skrevet en rekke oversettelser fra gammelfransk litteratur, bl.a. Rolandskvadet. Medlem av Det norske Videnskaps-Akaderni. Denne artikkel er skrevet som introduksjon til Hertug Frederik av Normandie, utgitt av Akershus Slotts Venner 1988. Illustrasjonene er hentet fra Ulf Aas' illustrasjoner til boken. Arne Nygård-Nilssen, se Reidar Kjellberg og Arne Nygård-Nilssen Eli-Sofie Thorne Eli-Sofie Thorne (1946-), utdannet bioingeniør 1979. Daglig leder av Buskerud avdeling av Fortidsminneforeningen 1985-99. Daglig leder for Brakar Lokalhistorisk Forlag, og red.sekr. i tidsskriftet Rundtom Drammen 1988-99. Eiendomskonsulent i Fortidsminneforeningen fra 1999. Stephan Tschudi-Madsen Stephan Tschudi-Madsen (1923-) riksantikvar, dr. philos., tidligere konservator for Akershus Slott 1961-79; medlem av Akershus Slotts Venners styre ex efficio 1961-1991, formann i Akershus Slotts Venner fra 1991. Har særlig arbeidet med kunst og arkitektur fra 1800- årene, redaktør for flere nasjonale verk. Medlem av Det norske Videnskaps-Akademi. Artikkelen «Slik begynte det» er skrevet for denne jubileumsboken, likeledes <<Rosevinduet i Kongehallen>>. Artikkelen «Byråsjef Henrik Wergelands kontor på Akershus Slott» ble trykt i Akershus Slotts Venners Årsskrift 1971; artikkelen om Hans von Steenwinckel i Årsskriftet 197 8. Artikkelen «Flomlyset på Akershus» ble publisert i Riksantikvarens beretning Vern og Virke 1972.

271


-

REGISTER TIL ARTIKLENE (Se eget register til bibliografien, side 3 65 ff

1608-kompaniet Akershus Festning 265 30- årsjubileum 232 35-årsjubileum 232 40-årsj ubileum 232 45 -årsjubileum 242 700- årsjubileum 238 Aftenposten 17, 242 Agnes Kongedatter 37 Agnus Dei 172, 182 Akershus i dikterens speil 234 Akershus landsfengsel 196 Akershus Slottsdansere 238, 242 Akershus Slottskirke 114 Akershus-arkiv 54 Akershusisk militærenhet 83 Akershuskomiteen 40, 41, 4 7, Sl, 99, 107, 186, 235 Akershuskommisjonen 171 Akershusmodeller 54 Akershussam.lingen 54 Akershusstol 236 Akropolis 109 Albrechtsen, Peter 126 Alfa og Omega 230 Alfsøn, Knut 62-64, 201 Alter 124 Altertavle 119, 120, 122, 126 Amundsen, Leiv 79, 213 Andedammen 202 Andenes kirke 178 Andersen, Gudolf215 Andreassen, Reidar 230 Andresen, Ingebj ørg 215 Apold, Gunhild 215 Arbeiderbladet 17 Arbeidskomiteen for Akershus Slots Gjenreisning 32, 33, 37, 38, 40, 42,43 Arbo, P.N. 219 Armeens Depotbygning 81 Arneberg, Arnstein 17, 19, 40, 81, 126, 141 , 185, 189 Arntsen, Andreas 10 1 Artilleribygningen 202 Artur- diktningen 71 Arverike 146, 159 Aschehoug, Hans Hammond 83 Aschehoug, Torkild 83

Astrup, Ragnhild 99, 103, 222,234 Aubert, Amalie Sofie 65 Aubert, Benoni 65 Audestad, Jan Henrik 109 Aurora Borealis 58 Bang-Hansen, Arne 198 Bang-Hansen, Kjetil 210 Barnehuset i København 150 Barstad, J an 222 Befalsskolen 202, 203 Benestad, dr. 197 Berdal, Olaug 77 Berg, Arno 18, 22, 23, Sl, 99, 102,103,213,214,223, 227,229,249 Berg, Connie 210, 235 Berg, Ole 222 Berg, Peter 33, 42 Bergen 52, 65, 147, 158,215 Bergenhus 114 Bergens Domkirke 29 Bergens Museum 35 Berggrav, Dag 196, 270 Bernini, Giovanni 119 Berntsen, Kaare 190 Beylich, Lillian 210 Bidragsprotokoller 35 Binnendijk, J.A. 107, 110 Birkeland, Michael 31 Biskopen av Winchester 164, 166 Biskupå Søgur 179 Bjørnson, Bj ørnstj erne 37, 58 Bj ørviken 39 Blaeu , Johannes 238 Blix, Peter Andreas 27, 29, 30, 32-35, 38,39, 163,166 Bloch, Andreas 36 Blodraken 65 Bohus 20, 92, 96, 98, 15 1, 158 Bongard, Herman 141 Borgestad kirke 169 Borggården 114, 232 Borgstuen 185, 230 Brahe, Tycho 91 Breen, Adam van 114, 117, 118 Brenne, Dag 222 British Museum 276 Brodal, Svein Erik 241

Brodtkorb, Niels G. 219 Bryn kirke 169 Brynhild, fru 37 Buen, Pål 192 B uen, Stine 192 Bugge, Astrid 218, 221 Bull, Edvard 62, 182 Bull, Francis 10, 59, 213, 270 Bull, G.A. 42 Bull, J ohan Lauritz 204 Bull, Olaf 61, 68-70 Butenschøn, Barthold 19, 182, 223-225, 227,229,250 Bymuseet 213 Byplankontore t 110 Bærums Verk 81, 82 Børresen, Jacob 269 Båhus, se Bohus Calmeyer, Reidar C. 130, 135, 139, 140, 270 Campbellerne 66 Cappelen, Peder 234 Carl X 151 Cecilia, jomfru 37 Centralkommissionen for N orges Befæstningsvesen 27 Chamberlain, Neville 154 Christian II 32, 38, 62, 64, 65, 114 C hristian III 32 Christian IV 22, 32, 36, 39, 50, 60, 115, 11 8, 142-147, 149, 150, 152, 154-156, 158, 159,214, 230,235,241 Christian !Vs bibel 156, 225 Christian !Vs sal 17, 19, 21, 30, 32, 44, 50,145,153, 210,215,216,218,221 Christian Kvart, se Christian IV C hristian V 46, 122, 154 C hristian VI 46, 120, 122 Christian Fredrik 159 Christiane, frøken, se Kristiane Christiania, 144, 158, se Kristiania Christiania Glasmagasin 190 C hristiania Theater 36, 64 Christiansand 158 Christiansø 158

272

Christianus Quartus 159 Christie, H åkon 131, 132, 135 , 136 Christie, Sigrid 114, 270 Clinker 164 Conings, Jacob de 142, 213 Corps de Garde 46, 54, 55, 117,228,233,268,269 Cotman, John Sell 166 Crawford, D. 254 Crispin de Pas 147 D/S Selma 163 Dahl, J.C. 65 Dahl, Thomas]. 215 Dahl, Ørnulf 105, 202 Dammene 101 Dannebrogsordenen 122 Dansegruppen - se Akershus Slottsdansere De Meissiske Strebekatte 223 De store hestene 218 Dedekam, Finn 19 Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling 276 Den danske Vitruvius 122 Den midlertidige Arbeidskom.ite 34 Den sakkyndige Akershuskom.ite 16, 17, 20, 22, 44,49, 254 Det forsenkede Batteri 40, 41 Det kongelige Bibliotek 93, 98 Det kongelige kjøkken 46, 54 Det kongelige Mausoleum 105, 137, 141 Det lange røde Hus 96, 202 Det Norske VidenskapsAkademi 34, 163, 270-272 Det Søndenfjeldske Frivillige Musqueteer Corps 232 Det vandrende teater 243 Direktør Rasch og hustru Evas legat 254 Diriks, Edv. 258 Dobbelt batteri 110 Drammen 154 Dronningens batteri 90, 95, 97, 101, 201 Dyhring, Georg Christopher 118 Dyre, Merete 62, 63


Døpefonten 124, 125 Daae, Ludvig 62 Dåpsfat 124 Egge, Bjørn 201, 205, 226, 271 Eidsborg stavkirke 186, 187 Eidsvold V ærk 65 Eidsvoll 159 Ekeland, Arne 218, 224 Ekeland-teppet 223 El dal, Jens Christian 231 Elin, jomfru 37 Ellefsen,Johan 9,271 Elverum kirke 122 Emblem 235 Engelstad, Helene 221 Enger, Erling 250 Engø, Tull, se K.loumann, Tull Engø Epistolarum astronimicarium Libri 91 Erec og Enide 76 Erik, hertug 36, 135 Eriksen, Elsa 232 Eriksen, Olav 232 Erkesbispegården 52 Erling Storm AS 109 Escarpe du Nord 15, 19, 92, 96, 101, 105, 110, 223 Ethelwulf 177 Eufemia, dronning 71, 76, 130-132, 134, 135, 137, 140,232 Eufemiavisene 135, 232, 234 Eystein, konge 178 Fabritius & Sønner 102 Fadeburgalleriet 192, 232 Fars Hatt 91 Fateburet 114 Fattigblokken 117, 118 Fattigtavlen 117 Fehirder 7, 201 Fett, Harry 17, 38, 215 Fides 122 Filefjeld 147 Filipstad-eksplosjonen 9 Finansdepartementet 79, 87, 229 Finne, Hans Gabriel 187, 223 Finne-Grønn, Stian H. 17 Fischer, Gerhard 54, 92, 163, 213 Fjeldstad, Øyvind 224 Flekkerøen 158 Flomlysanlegg 106, 107, 109-111, 225 Flores og Blancheflor 76, 232 Fogder 7, 201 Folkemuseet 82 Folkungeætten 36 Forsvarets bygningstjeneste 222 Forsvarets Høyskole 207 Forsvarets krigshistoriske avdeling 222

Forsvarsdepartementet 5, 18, 41, 44, 47 , 87,102,103, 175,187,210,232,234, 235, 243, 254, Forsvarsmuseet 82, 83, 183 Fortidsminnesmerkeforeningen 18, 29, 40, 46, 126, 130 France, Marie de 71 Frederik Il 90 Frederik IV 46, 258 Frederik V 124 Frederik, hertug 71, 75, 76 Frederiksborg 117, 148, 152 Fredrikstad domkirke 169 Fridstrøm, Erik]. 144, 187, 235 Friesen, 0. von 71 Frimurerlogen 36, 37 Fritt Folk 198 Fru Inger til Østråt 63 Fruerstuen 46, 49, 164 Fuglesang, Richard 130, 137 Førde, Ove 231 Gamlebyen i Oslo 29 Gartå, Johannes 109 Geelkerck, Isaac von 94 Geijer, Agnes 221 Generalstaben 207 Gercken, Diderick 119, 120, 124 Gestapo 196, 203 Gjelsvik, Liv 190 Gjerpen kirke 169 Gjertsen, Fredrik 203 Glad, Chrisitan 31 Gloucester Fragments 178 Gran, Sverre 198 Great Hall 166 Grosvold, Liv 221 Groth, Henrik 19 Grubbe, Marie 210 Gudbrandsdølen 19 Gudrun, fru 37 Gullvåg, Jo Grim 197 Gundersen, F.G. 33, 42, 43 G unnarssøn, Halvard 60 Gustaf Adolf 154 Gwilt, George 164, 166 Gyldenløve, Ulrik Frederik 46, 50,117,201,210,230 Gyldensrjerne, Axel 95 Gyldensrjerne, Knud 64

H.M. Kongens garde 232 Hadelands Glassverk 189, 190 Hagerup, Arne 244 Hagerup, Francis 34 Hallestein, Ole Fr. 225, 234 Halling, Else 218 Halvorsen, O.A. 40, 43 Hamel, kaptein 206 Hammarlund, Costa 249 Hanche- Olsen, Kjell 109 Hansen, Ludvig 196, 198 Hansen, P.J. 40, 43

Hansen, Rolf 224 Harald V 14, 129, 138, 218, 226,232 Harlem, Gudmund 218 Haug, Jacob Hvinden 204, 215 Hauge, Dagfinn 197 Hauge, Jens Chr. 19 Hauge, Marius 151, 157 Hauge, Yngvar 19, 24 Hauglid, Roar 109, 182, 185, 213,223,224,271 Hausmanns Batteri 207 Havnestyret 40 Havnevesenet 110 Haxthausen, Fredrik Gottschalk 204 Hedberg, Thor 232 Heiberg,Jean 214 Heilager Manna Sogur 175 Helle, Knut 135 Hellum, Charlotte Block 128, 230,261 "Hemmeligheder" 31, 52 Henrikshallen 187 Herjedalen 154 Herren til Hatland 37 Hertug Frederik av Normandie 76, 232 Hestemøllen 46 Hidle, Jonas 49 Hjemmestyrkene 31, 200 Hjortøy, Ragnhild 210 Hoff, N. 33 Hohler, Erla 178 Holar 179, 182 Holberg, Ludvig 46, 146, 155 Holck, Per 130, 135, 139, 140 Holm, Sigrid 190 Holmenkollen kapell 41 Hopperstad stavkirke 29 Horn, Hans Herman 243 Horneman, Didrich 215 Hornverket 41, 101, 225, 230 Hove kirke 29 Hovedporten 101 Hovedtangen 117 Hovedtangens bastioner 41 Hovedøen 230 Hovedøya kloster 54 Huitfeldt-Kaas, H.J. 43 Huldreduken 190 Husfliden 190 Hytta, Anne 58 Hyttefad, Herlof 64, 65 Hærmuseet, se Forsvarsm.useet Hausser, generalbyggmester 117, 119-122, 124,125 Høegh, Hans 19, 99, 101, 102,107,222,225,227, 232 Høst, Jacob 99, 102, 103, 222 Høvedsmenn 7, 201 Høyesterett 138 Håkon V Magnusson 20, 37, 59, 60, 71, 114, 130-137,

273

139,140,164,185,189, 190,232,276 Haakon VI Håkonsson 59, 60, 77 Haakon VII 15, 16, 18, 24, 49, 68, 126, 129, 210, 218 Håkonshallen 29, 52, 65, 185, 187 Hårfagreætten 59, 131 Ibsen, Henrik 37, 61-65, 234 Indre festning 230 Ingebjørg Eriksdatter 36 Ingebjørg Håkonsdatter 36, 37 Ingegerd, jomfru 37 Ingeniørstallen 202 Institusjonen Scheibler 102 Isabella, dronning 37 Isdahl, Rusken 22, 234 Island 182 Ivan Løveridderen 76, 232 Jahve-tegn 122 Jemtland 154 Jensen, Sverre 58 Joan Prastkonung 76 Johnsen, Fritz 210 Jomfru Maria 172, 175, 179, 180, 182, 183 Jomfrutårnet 28, 104, 105, 111,207 Jon av Holar 181 Jonssøn, Havthor 37 Jordaens,Jacob 216,218 Jubileumskomiteen 239, 242 Juell, Niels 157 Kaldager, Chr.R. 109, 221 Kalmarkrigen 154 KarlJohan, konge 83, 85 Karl XII 201 Kasematter 225, 231 Kavli, Guthorm 10, 19, 24, 99,210,213,227,234, 238, 271 Kemmer, Hans 118 Keyser, Henrik de 90 Kielland, Alexander 61, 68 Kielland, Thor B. 17, 221 Kijster, Abraham de 145 Kirkeklokker 118 Kirkwall 178 Kj ellberg, Reidar 17-19, 22, 23, 44, 55,213,218, 271 Klageskrifter 150 K.lenow, Jørgen Chr. von 201 Klevstrand, Lars 232 K.loumann, Tull Engø 210, 235 Knudsen, David 69 Koht, Halvdan 62 Kolberger, Heide 152 Kolsrud, Oluf 126 Komiteen for Akershus Slott 44,175,254


-

Komiteen for Akershus Slott og Festningsområde 234, 243,254 Kommandanten 7, 32, 103, 117,119,138,201,210, 230,235 ,243,269 Kommandantskapet 235, 238, 242,254 Kongehallen 9, 49, 51, 162-164, 166, 168, 169, 196,215,218,225 Kongens batteri 90, 95, 97, 101, 167 , 201 Kongeskipet Norge 16 Kongespeilet 76 Kongestolen 124, 125 Kongsberg 125 , 144, 154, 158 Kongsberg kirke 117 Konservator 55, 138, 223, 234,254,254 Kontraskjæret 218 Koren, Finn 214, 215 Kornmagasinet 101, 185 Korskirken 215 Kraft, Torvald 197 Krigsskolen 206 Kriminalpolitisentralen 132, 135 Kringsjå 3 1 Kristiane, frøken 115 Kristiania 150 Kristiania norske Theater 64 Kristiansand 158 Kristina Toresdatter 37 Kristjern se C hristian II Kristus-6gur 230 Kronborg 96 Kronprinsens bastion 95, 97, 101,207 Krummedike, Henrik 62-64, 201 Kruse, Vibeke 150, 159 Krutthuset 96, 223 Kruttårnet 101, 167 Kunsthistorisches Museum 219 Kunstindustrimuseet i Oslo 17, 82,229 Kunstindustrimuseets konserveringsa teli er 221 København 119 Køge Bukt 157 L'Orsa, Reidar 227 Lange, Philip de 117 Lange-Linj e 110 Langslet, Lars Roar 10, 143, 272 Larsen, G.A. 190 Lavetter 105, 230 Lensherrer 7, 201 Leopold I 216, 219 Leyniers, Everaert 216, 218, 219 Lie, Jonas 200 Lilla Wåghals 91 Limseth, Kåre 186-188

Linderudkadettene 232 Lofthus 65 Louise, dronning av Mecklenburg 258 Ludvig Filip 219 Ludvig XVI 219 Luftfartsmyndighetene 110 Lund, Macody 126, 169, 171 , 175, 178, 179 Lurøy kirke 178 Lyngdal kirke 117 Lødrup, Hans P. 19, 21, 22, 214 Løvendal, Waldemar 230 Lårdal stavkirke 187 Magnu s Eriksson 135 Magnu s Lagabøter 114 Malmrit, dvergkonge 71 Margareta Teresia 216, 219 Margareta, dronning 59, 60 Margaretasalen 30, 49, 50, 185,210,232,235,238 N).ariakirken 130-132, 134, 136-140, 276 Marstrand, Wilhelm 152 Martinsen, "politiinspektør" 196 Mathiesen-Eidsvold Værk 227 Maurstad, Toralv 232 Medlemstall 243 Mellbye, Johan Georg Hansteen 32, 33, 37, 40, 42 M eyer, Johan 43 M eyer, Johannes 93 Michelet, Johan W. 242 Miljøverndepa rtementet 202, 207,238 Minneparken 54 Moberg, Harald 183, 239, 242 Moberg, Vilhelm 234 Moe, Fredrik H. 130, 137 Moltzau, Ragnar 105, 223 Monteringsutvalget 17, 44, 49 Morgenbladet 17 Munch, Andreas 61-64 Munk, Kirsten 149, 150, 159 Munkedammen, se Munks dam Munketårnet 40 Munks dam 103, 104, 107 Munthe, Fredrik 230 Munthe, Holm 33 Myhre, Alfhild 198, 199 Myhren, Øyonn Groven 58 Myklebust, Dag 27, 272 M yntens Batteri 207 M ære kirke 187 Møbleringsutvalget 215 Nansenfondet 35 Napoleon 68 Nasjonalbiblioteket 82, 94, 169-171 Nasjonalgalleriet 55, 145 Nasjonalmonumentet 235

Nationaltheatret 35 Nebelong, J.B . 31 Nichterlein, J. 206 Nicolaysen, Nicolay 130-132, 134-136, 139, 140 Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider 9, 184 NielsJuell 157 Nielsen, Amaldus 213 Nielsen, Ragna 41 Nielsen, Yngvar 33, 40, 169 Nilsen, Jacob 124 Nilsen, statsråd 34 Nilsen, Tove 234 Nilssøn, J ens 60 Njerve, J an Thomas 252 Nordahl, Helge 71, 232, 272 Nordan, Victor 43 Nordfløyen 15, 46, 47, 49, 51, 101 , 162-164, 169, 182, 185 Nordre skriverstue 46, 52, 230 Norges paviljong 41 Norges Rederforbund 215 Norges Statsbaner 110 Norsk Arkeologisk Selskap 136 Norsk Billedvev AS 218 Norsk Folkemuseum 17, 18, 55 Norsk Institutt for Blomsterforsk ning 87 Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk 129 Norsk Philips AS 107, 109 Norske Intelligenz-Sedlcr 40, 172 Nygård-Nilssen, Arne 17, 18, 23, 44, 55,271,272 Nystedt, Knut 129 Ogmundsson, Jon 179 Olav den hellige 172, 179 Olav Kyrre 187 Olav V 9, 129, 137, 138, 182, 186,187,207,212,218, 224,231 Olav Vs hall 9, 174, 182, 185, 235,237,242,243 Olavshallen - se også O lav Vs hall 186, 190, 223, 225, 227,230,232 Oldenborgere 46, 154 Olsen, Henriette 218 Olsen, Thomas 218 Olsokfeiring 244 Onsoy kirke 178 Opstad, Lauritz 225, 226, 229, 232,251 Orgel 125, 126, 129 Orknøyene 178, 182 Oscarsborg 230 Oslo by 138 Oslo Byes Vel 18 Oslo Bymuseum 17 Oslo Handelstands Forening 215

274

Oslo Lysverker 110 Oslo Militære Legevakt 202 Oslo Militære Samfund 207 Oslo Politi 110 Oslo Rådhus 68 Oslo Sparebank 102, 107 Oslosamlingene 49 Overhoffretten 51, 117 Paeschen, Hans van 90 Passio Olavi 175 Paula og August Stabæks legat 254 Pengehatten 230 Petersen, P.A. 33, 43 Piperviken 39, 81 Platou, Olav 129 Porsgrunds Porselænsfabrik 189, 190 Pran, Aage 202 Prekestolen 121, 122, 124, 126 Prinds Christian Augusts Corps 238 Prins Carls Bastion 40, 41, 95, 101-103, 205,207,238 Prinsessens Plass 202, 206 Prosesjonskrusifiks 128 Pålsson, Håkon 178 Quisling, Vidkun 15, 196, 200 Rad, Javid Afsari 58 Ragnhi ld, fru 37 Rakkestad prestegård 83 Ramm, Harald 19 R..andt, se R..eydams Ranheimsæter, Ørnulf 87 Redangens Bastion 202, 207 Redesvennenes Kam.m er 46 Regjeringen 5, 138 Reimers, Jan d.e. 215 R..einald, biskop 178 Retterstedet 101, 199 Reydams, H endrich 216, 218, 219 Rian, Øystein 147 Ridehuset 36 Ridelæreren 216 Rideskolen 216, 218 lz.ijksmuseurn i Amsterdam 117 lz.iksantikvaren 17, 29, 46, 81, 103, 126, 127, 135, 138, 187,190,223,238,243, 254 lz.iksarkiv 29, 31, 38, 65, 82, 85 Riksarkivaren 32, 79 lz.iksrådet 147, 154, 159 lz.iksvåpen 124, 126 Ripa, Cæsare 122 lz.isan, Knut 241, 242 Robert, broder 77 Rollem, Terje 206 R..omeriksfløyen 46


Romerikssalen 22 , 30- 32, 46, 50 , 190,212,213,21 5, 220,232 Romerikstårnet 58 , 196 Rosehallen 164, 167, 172 Rosevindu et 9, 163, 164, 169-174, 182, 184 Roskilde 132, 152 Roskildefreden 151 , 158 Rouen 175 Røda Munken 91, 93 Rømer, J ørgen 235 , 236 Rømerklokke 235, 236 Sagfjæra, Bård 184 Sakristi 126 Saksiske kanoner 105 Sandvig, Anders 55 Sangerhallen 32 Sarepta 150 Scheel, H.J. von 101 Scherp enho eck 95, 96 Schirmer, H .M . 40 Scholeus, Hieronymus 147 Schrop, Thomas 114 Schulerud, Mentz 210, 234, 242 Sehested, Hannibal 50, 115, 117, 159, 201, 241 Sem i Eiker 158 Shahyad-Ariamehr 109 Shaw, Bernhard 74 Sigurd Jorsalfar 141 Sinding-Larsen, Holger 28, 40,42, 43, 46,124, 126, 127, 162-164, 166-172, 182, 185, 187 Skarpenort Skjetten Leikarring 241 ' Skletnes, Sverre 238 Skriftestolen 11 9 Skriverstuene 32, 49-51, 210 Skule, hertug 37 Skurdal Kunstsmie 190 Skykkelstad, Agnes 190 Skålholt 179-182 Slottsfogden 117 Slottskirken 156, 230, 238 Smien 202 Solheim, Tore 135, 139, 140 Sonja, dronning 138, 226, 232 Sophie Magdalena 120, 122 Sparrs, Sigurd 202 Speckle, Daniel 95, 97, 98 St. Hallvard 18, 24,175,179 , 183

St. Halvardskirken 141 St. Johannesguttene 232 St. Jon 179, 182 St. Magnus 178, 179, 181, 182 St. Olav 171 , 175 St. Sunniva 178, 179, 183 St. Svithun 175 , 177, 178, 179, 181 St. Tor, se St. Torlak St. Torlak 179-181 Stage, Johs. 200, 206 Stallgården 15, 101 Statens håndverks- og kunsti ndustriskole 190 Statens lærerskole i forming 190 Statsakten 196 Stattholder 7, 159, 201 Stavanger domkirke 136, 137, 179, 181 Steen, Johannes 34 Steenwinckel, H ans van 90-98 Stenseng, Arne 18, 55 Stenstadvold, Erik 232 Stenstadvold, H åkon 190, 224, 225 Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur 238, 242,268 Stoltenberg, Thorvald 232 Stora Wåghals 91 Storm, Gustav 34, 38, 40 Stortinget 17, 29, 44, 102, 138 Strøm, Eyvind 99, 101-103, 221,222 Sture, Svante Nilsson 63 Sturlasson, Snorre 175 Sund, Harald 138 Sunde, Leif 202, 222 Sundt, Michael 118, 119 Svendekjelleren 230 Sverdrup, Johan 34 Sverreætten 59 Swythens, se St. Svithun Sydfløyen 28, 164 Syse, Else 239 Sætrang, Jon 244 Søndre skriverstue 46, 235, 236,238 Sørensen, Knut 228 Terboven, Joseph 15, 196 Terrengkomiteen 99, 102, 103, 105 Tessin, Nicodemus 119 Tharaldsen, Elsa 221

Thaulow, Fritz 232 Thomas Fearnleys Stiftelse 235 Th6rlaks saga Helga 179 Thorne , Eli- Sofie 229, 272 Thura, Lauritz de 122 Tilly,Johan T. von 146 Tjøtta-teppene 216, 218 Torlak den hellige Torhallson, se St. Torlak Trefoldigheten 152 Trondhj ems domkirke 35, 65 Troyes, Chretien de 71, 76 Tschudi-Madsen , Stephan 10, 71, 76, 77, 79, 90, 106, 109, 130, 163, 210, 213, 225,232,234,238,239, 242,243,252,269,272 Tunsb erghus 20 Tyldal kirke 86 Tyldalsstolen 187 Tøimuseet 83 Ulfeldt, Corfitz 155 Universitetets anatomiske samlinger 130, 138 Universitetets Oldsaksamling 187 Universitetets Rettsodontologiske Institutt 135, 139, 140 Universitetsbiblioteket, se Nasjonalbiblioteket Urania 91 Uraniborg observatorium 91 Uranienborg kirke 169 Urne , Christopher 201

Vikingen 58 Vindebroen 200, 230 Vippetangen 39, 207 Vita Munken 91, 93 Væring, 0. 172 Vågehalsen 14, 15, 28, 54, 58, 114, 164, 192 Vålerengen kirke 41, 169 Vår Frue kirke 119 Walby, Petter 234 , 239 Wallenstein, Albrecht von 154 Wan Li 215 Wergeland, Henrik 46, 55 , 61, 62, 64-66, 68, 78, 79, 81-83, 85-87, 234 Wergelandsrommet 32, 46, 79, 81, 87 Werring, Else 213 , 215 Werring, Niels 213, 215 Wessex 177 Westminster 187 Wien 219 Wiik, Wangesteen fru 213 Willoch, Sigurd 55 Winchester 177, 181 Winchester Palace 164 Windfeld-Hansen, Hemming 219,221 Witzlav av Rugen 131, 132, 140 Worm-Miiller,Jacob 213 Wuchter, Abraham 148 Waadeland, Gudrun 242 Waage , Knut-Martin 7, 210 Ytre Tenalje 101

Valdemar Atterdag 59 Valdemar, hertug 36, 37 Valgrike 146, 159 Varberg 91, 96, 98 Vedgården 101 Vedhagen 31 Vegvesenet 110 Ven 91 Vernepliktsverket 202 Vestfal 59 Vestfløyen 166 Vestre batteri 231 Videnskapsakademiet, se Det Norske VidenskapsAkademi Vigeland, Emanuel 9, 163, 164, 169-176, 179-183, 185,243 Vik i Sogn 29

275

Ziesenis, Georg 122 Østerrike 216,219 Østre borgstue 54 Øvre Festning 41 Øvre Vold 101 Øistein, erkebiskop 179 Aabel, Per 232 Aall, Hans 17, 55 Aamodt, Maj - lrene 197 Aas, Nils 252 Aas, Ulf71 , 73 ,232 , 234


-

Håkon V Magnussons store gavebrev til Mariakirken) datert 22. juni 13 00) der Akershus nevnes for første gang. I oversettelse slutter brevet slik: <<- Skalden ene parten av denne cirograf ligge i Akersnes og den andre i Mariakirken til vitnesbyrd for fremtiden. Dette brev ble gjort i Eikerøy om sommeren) 2 netter før jonsmesse) da det var gått 13 00 vintre fra vår herre Jesu Kristi fødse( i Vårt første regjeringsår. Herre Ake) Vår kansler) forseglet. Ingolf klerk skrev. Vi Håkon (monogram) signerer.>> Originaldiplomet befinner seg i British Museum (Add.ch. 26049)) sammen med 6 andre viktige norske diplomer. De ble trolig underslått fra Den Arnamagnæanske Håndskriftsamling i København en gang på 1800-tallet og solgt til en britisk (skotsk?) samler. (Foto: Norsk Leksikografisk Institutt/FRM.) (Cyrographiet nevnt med flere innførsler i bibliografien som følger.)


BIBLIOGRAFI


-


INNHOLD INNHOLD INNLEDNING TIL BIBLIOGRAFIEN 281 KILDER _285 Arkivalier 285 Akershuscyrografet 285 Riksarkivet 287 Forsvarsmuseets bibliotek 288 Arkeologi, utgravninger 288 Geologi, Akersneset 288 Kart, oppmålinger, prospekter 289 Komiteer 290 Kildevurdering 290 Ordbøker og leksika 290 HOVEDVERK 291 OVERSIKTSVERK OG -ARTIKLER 292 Bøker og artikler over borg, slott og festning 292 Bygningshistorie 295 Bygningsfortegnelser, regnskap og finansiering 399 Guider for slott og festning 301 AKERSHUS I HISTORIE, KUNST OG LITTERATUR 301 Historie 301 Kunst 302 Litteratur 26 Eufemia-visene 303 Stemningsskildringer 303 Erindringsskildringer 303 Livet på og ved Akershus 303 Handel og håndverk 304 Kosthold 305 Folketelling 305 Teaterforestillinger 305 Legender og sagn 305 Spøkelser 306 Hager og parkanlegg 306 Pliktarbeid 306

Straff 307 Krigshistorie 307 Festningshistorie 307 Brann og brannsikring 309 Bastioner og batterier 309 Kanoner og skyts 311 Våpen 311 Beleiringer - felttog 313 Forvaltning 313 Borgen, festningen og byen 313 ENKELTE DELER AV BORG-SLOTT- FESTNING 315 Festningsbroen 315 Festningsgaten 315 Festningsplassen 315 Hovedtangen 315 Kontraskjæret 315 Nedre festning 316 Bebyggelse generelt 316 Enkelte bygninger 31 7 Fløyer, tårn, porter 318 Hovedinngang på Kontraskjæret 319 Hovedtangporten 319 Sortiport 320 Slottskirken 320 Det kongelige mausoleum 321 Olav Vs hall 322 Wergelandsrommet 322 Festningsanlegg 322 Vannforsyning 323 Oppvarming 324 FENGSEL 324 Slaveriet 325 Fanger 326 Baardsen, Gjest 327 Høiland, Ole 327 Juel, Jacob 327 Kreutz, Jens 327 Mørstad, Gudbrand Eriksen 327

279


Rantzau, grev Wilhelm Adolf av 327 Nordmenn på Akershus 1940-1945 327 NS- og gestapofanger 328 Krist kirkegård 329

Bruk og bruksdebatt 353 Innredning, inventar og utsmykning 356 Tårnur og klokker 357 Flomlys og belysning 358

RESTAURERING - ISTANDSETTELSE 329 Restaurering 329 Restaureringsdebatt 333 Terrengrestaurering 340 Restaureringshistorie 341

INSTITUSJONER OG FORENINGER 358 Administrasjonsutvalget for Akershus 358 Akershus Slotts Venner 358 Forsvarets Skolesenter 359 Forsvarsmuseet 360 Norges Hjemmefrontmuseum 360 Stiftelsen Akershus for kunst og kultur 360

REGULERING 341 Regulering 341 Grunnlinjen 343 Reguleringsdebatt 343 Modeller 344 Eiendomsforhold 344 Kunstnerisk eiendomsrett 345 KONGEHYLLINGER - JUBILEER STATSAKT - FRIGJØRING 345 Kongehyllinger 345 Christian IV 345 Christian V 346 Fredrik III 346 Jubileer 346 Flaggskifte 34 7 Statsakten 1. februar 1942 347 Frigjøringen 1945 348 Mynter, medaljer og segl 351 Frimerker 351 Monogrammer og våpenskjold 352 Monumenter 353 Nasjonalmonumentet 353

KONGER - KOMMANDANTER RESIDENTER OG ANDRE 360 Bertouch, Georg 360 Bjørnson, Bjørnstjerne 361 Christian II 361 Christian IV 361 Egge, Bjørn 361 Grubbe, Marie 361 Gyldenløve, Ulrik Fredrik 361 Håkon V 361 Litle, Peder Hanssøn 362 Dronning Margrete 362 Reichwein, Georg 362 Sigurd Jorsalfar 363 Wergeland, Henrik 363 Wisborg, Eiler Jenssen 363 FORFATTERREGISTER til bibliografien 365 PERSONREGISTER til bibliografien 369 EMNEREGISTER til bibliografien 372

ANVENDELSE - BRUK 353


INNLEDNING TIL BIBLIOGRAFIEN

Denne oversikten registrerer litteratur som omhandler Akershus festning og slott fra middelalderen inntil år 2000 med det såkalte Akershuscyrografet fra år 1300 som det eldste registrerte dokument. Jubileumsboken inneholder opptrykk av 12-14 artikler som i bibliografien bare er registrert med sitt opprinnelige trykkested. Tre artikler som er nyskrevet til denne boken er registrert på vanlig måte (nr. 758, 784 og 786). Det registrerte materialet består av bøker, tidsskriftartikler og avisartikler. Skjønnlitteratur er utelatt, men bøker og artikler plassert under emnet <<Akersht:is i litteraturen» gir en smakebit på hva forfattere har bidratt med på dette feltet. Malerier, tegninger og kart over Akershus, de være seg i Nasjonalgalleriet, hos Riksantikvaren eller i Riksarkivet, er ikke tatt med, men omtaler av kunst eller kart knyttet til Akershus er det. Hos Riksantikvare,n, Antikvarisk Arkiv, oppbevares en mengde kart, oppmålinger, fotoer, tegninger og rapporter om Akershus. På Riksarkivet fins en del fotografier, men materialet er av mindre omfang, og fotoene kan være spredt i forskjellige arkiver. Bibliografien bygger på følgende verk: PETTERSEN, Hjalmar: Biblioteca Norvegica. Bd. 1-4. Christiania 1899-1924. DET DEICHMANSKE BIBLIOTHEK: Register til en del norske tidsskrifter. I. Topografi. Kristiania 1908. SOMMERFELDT, W .P.: Norges topografi. Oslo. Bibliografisk fortegnelse over topografisk og lokalhistorisk litteratur. Oslo 1939. PHARO, Alf Lowum: Litteratur om Akershus. Tillegg til Stephan TSCHUDIMADSEN: Akershus slotts restaurering. Historikk 1895-1963. Oslo 1963. HØEG, Tom Arbo: Norsk militærhistorisk bibliografi. Oslo 1969. LANGBALLE, Anne M . Hasund: Norsk kunsthistorisk bibliografi inntil 1970. Oslo 1976. NORSK kunsthistorisk bibliografi. BIBSYS KUNSTBIB (fortsettelse av Langballe).

Et fromt ønske fra min side var åta med alt om Akershus som står registrert i de ovennevnte verk. Blant annet på grunn av tidsnød har dette ikke lykkes fullt ut, og særlig Sommerfeldt er ikke gjort overflødig av nærværende bibliografi.

281


-

Det registrerte materiale er ellers hentet fra litteraturlister i bøker og artikler som er gjennomsett, og noter eller henvisninger i selve teksten i gjennomsett materiale. Klipparkivet og småtrykksamlingen i Riksantikvarens bibliotek som for øvrig inneholder uendelig meget mer enn det som er registrert i nærværende bibliografi, er gjennomgått. Dessuten er følgende tidsskrifter og årbøker gjennomgått:

Akershus Slotts Venners Arsskrift. Byminner Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Arbok. Norsk Militært Tidsskrift. St. Hallvard. Diplomer og brev av den type man finner i Diplomatarium Norvegicum er ikke tatt med. Her er det alfabetisk register i hvert bind hvor Ake_rshus er å finne. Et stort utvalg av slike kildeskrifter er oppført blant annet i Norsk militærhistorisk bibliografi. Når det gjelder offentlige publikasjoner av eldre dato er det selvfølgelige hjelpemiddel Vilhelm Haffner: Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m. 1814-1924. Oslo 1925. For tiden etter 1955 gjelder Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner. Usignert avisstoff er ikke vanlig å registrere i en bibliografi. Det samme gjelder _enkeltkapitler i monografier eller samleverk. Når det er gjort her, er tankegangen bak at de omhandler hendelser som er viktige i Akershus' historie, og åt lite eller intet tradisjonelt stoff har vært å oppdrive. Oversiktsartikler om Akershus i_ leksikon og oppslagsverk er tatt med i en viss utstrekning, men artikler i for eksempel Norsk biografisk leksikon om fremtredende personer er det ikke. Det eksisterer råd og veiledninger for utarbeidelse av bibliografier, men noen fasit fins ikke. Umiddelbart kan man mene at rammen gir seg selv når emnet er Akershus slott og festning. Nå er det en rekke kulturhistorier om hoffliv og festningsliv, og militærhistorier om eldre tiders strategi, våpenbruk og våpenteknologi som ikke nevner Akershus med et ord. Like fullt bringer de mye stoff som også er aktuelt for Akershus. Litteratur av den typen forekommer derfor i bibliografien, men i beskjedent omfang. Det ville ikke være noen urimelig tanke at det skulle finnes materiale om Akershus i Danmark som vi ikke har her hjemme. Søk over internett på Det kongelige bibliotek i København har imidlertid ikke gitt treff på noe som ikke kan skaffes fra norsk hold. Samme konklusjon gjelder for Sverige. Innførslene er forsynt med annoteringer først og fremst i de tilfelle hvor innholdet ikke fremgår tydelig av tiden alene. Krysshenvisninger er føyd til der jeg har vært oppmerksom på at de kan være til nytte. Ellers er bibliografien forsynt med forfatterregister, personregister og emneregister som viser til løpenummer. Hver innførsel er forsynt med et løpenummer, og som hovedregel er et verk oppført bare en gang. Et skrift kan imidlertid

282


IN

NG

\\.ii) ~yg l

inneholde mange sider ved Akershus, og en og samme innførsel kan derfor ha mange henvisninger fra registrene. Noen innførsler er kommet til etter at skrivearbeidet var avsluttet. De er ført inn på sine respektive plasser i bibliografien, men har fatt en bokstav føyd til løpenummeret. Et register kan være første skritt på veien til det tema man er på jakt etter. Det kan her være på sin plass å gjøre oppmerksom på noen spesielt detaljerte. Arno Berg: Akershus slott i 1600-1700-årene har register både over personer, persongrupper, emner og bygningsdeler, saler etc. og steder. H. Sinding-Larsens tobindsverk har ikke slike registre, men er til gjengjeld systematisk delt inn i bygningsdeler, saler etc. Når det gjelder Akershus' festningsverker inntar C.S. Widerbergs bok Akershus festning en liknende plass for bastioners og batteriers vedkommende. Se også Akershus festning. Verneplan utgitt av Forsvarets Bygningstjeneste 1998 med de offisielle nummer for alle bygninger på Akershus festning, samt kart. Tidsskriftet St. Hallvard utga i 1956 et register over tidsskriftets innhold til da, og redaksjonen sitter på et databasert register som foreløpig er ajourført frem til ca. 1990, og som er under videre utarbeidelse. For <<Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring>> foreligger et Register for årbøkene 1845-1960 utarbeidet av Alf Lowum Pharo (1963). Det viser til foreningens årlige rapporter om det antikvariske arbeid og for øvrig en hver annen omtale av Akershus i årbøkene i dette tidsrom. For å være litt personlig må jeg bekjenne at jeg påtok meg arbeidet med denne bibliografien uten spesielle forutsetninger. Jeg hadde på forhånd en smule erfaring med bibliografisk arbeid og regnet med at Akershus ikke skulle by på nevneverdige problemer. Den gang ei. Men Stephan Tschudi-Madsen har hele tiden bistått ikke bare med hjelp og råd, men lagt for dagen engasjement, interesse og entusiasme som har vært en stor inspirasjon. Mer enn <;let. Uten hans medvirkning hadde det aldri blitt noen bibliografi. Jeg har funnet frem til og registrert materialet, men vi har i fellesskap gjennomgått og vurdert hver eneste tittel. Jeg skylder takk også til en rekke andre mennesker for deres bistand. Det har vært gledelig å oppleve at de ikke bare _ytet hjelp, men de gjorde det med entusiasme. Ved en anledning mottok jeg en sann flom opplysninger og råd og stammet frem noe brydd: <<Du gjør jo hele jobben for meg.» Svaret kom momentant: «Men jeg syns jo det er morsomt!>> Det er tydelig at Akershus har en stor plass i manges hjerte.

Oslo, 21. mars 2001 Johan Ellefsen

283



AKERSHUSCYROGRAFET

KILDER 7

BAGGE, Sverre: Norske middelalderdokumenter. I et utvalg ved ... , Synnøve Holstad Smedsdal [og] Knut Helle. Oslo 1973. S. 218-224: Nr. 46. Gave- og stadfestingsbrev fra Kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo. Fysisk beskrivelse av brevet, bakgrunnen for at det ble skrevet, oversettelse og originaltekst.

8

BLIX, Einar: «Hadde Norge et riksarkiv i middelalderen?» Historisk tidsskrift 1964 (bd. 43). S. 168: «I Håkon V's gavebrev til Mariakirken 22. 6. 1300 heter det: «Skal anner luter af dessum cyrographo liggia i Akersnese en anner i Mariu kirkiu.» På dette grunnlag er blitt bygget den teori at Akershus fra år 1300 fungerte som kongelig arkiv. Men bestemmelsen betyr bare at det ville være urimelig å la sira Ake, som var både kansler og prost ved Mariakirken, oppbevare begge eksemplarer i Marakirken, det ville stå i strid med chirographideen. Man så seg om etter et annet sted hvor kongens eksemplar av brevet kunne oppbevares, og valget falt på borgen i Akersneset. Anbringelsen av brevet her beviser ikke at Akershus ble gjort til kongelig arkiv, men var allikevel en viktig handling. Kongens eksemplar av gavebrevet ble antagelig det første dokument i et «kongehusets arkiv» på Akershus i motsetning til kanselliarkivet i Mariakirken.»

9

BULL, Edv.: Kristianias historie. Bd. I. Oslos historie. Kristiania 1922. S. 149-152: [Gave- og privilegiebrev fra kong Håkon Magnusson for Mariakirken i Oslo, datert 22. juni 1300]. Teksten er gjengitt i oversettelse, så skriver Bull: <<Brevet er beseglet av kongen og dronningen, fire biskoper og seks verdslige riksraader; Aake kansler har utfærdiget det, og det skal opbevares i to eksemplarer, et i Mariakirken og et i det kongelige arkivet paa Akersnes - formene for de vigtigste statshandlinger. » S. 154: «Det første, vi vet om det nye fæstnings]-anlægget, er den bestemmelsen i det ovenfor citerte privilegiebrevet for Mariakirken av 22. juni 1300, at det ene eksemplaret av brevet skulde opbevares 'i Akersnese' .»

ARKIVALIER 1

BERG, A.: «Slottsloven.» St. Hallvard 1945, s. 225-226. Bygger på en artikkel av Einar Blix: «Stattholderskap og Slottslov 1699-1722>> i Historisk tidsskrift 1944, s. 337-371 (bd. 33).

2

BLIX, Einar: «Stattholderskap og slottslov 1699-1722.» Historisk tidsskrift 1944, s. 337-371 (bd. 33). Bibliografi. Forståelse av slottslovsinstitusjonens vesen krever studium av instrukser, kontor- og arkivforhold og av den historiske utvikling av de øverste norske sentralinstitusjoner i sin helhet.

3

«GENERALMAJOR Georg Reichweins Kopibog 1646-57 .» Meddelelser fra Det Norske Riksarkiv. Bd. 2. Kristiania 1903. s. 1-96; 177-247.

4

«LENSBREV for Axel Gyldenstjerne som Statholder i Norge og Høvedsmand paa Agershus. 1588.» (Afskrevet efter Originalen paa Papir i Rigsarkivet af C.R. Unger). Norske Samlinger. Bd. 1. Christiania 1852. s. 95-105. '

5

MOE, Bernt: «Om det forhenværende norske Krigsarchiv paa Agershuus Slot.» Norskt Militairt Tidsskrift 1843-44, s. 374-390.

6

«STATHOLDER Hannibal Sehesteds Copiebog for Aaret 1645.» (Afskrevet og meddeelt af Chr. C.A. Lange.) Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie. Christiania 1833-1839. Bd. 2, s. 508-586; Bd. 3, s. 66-177; Bd. 4, s. 144-161; 438-513; Bd. 5, s. 195-324;369-478. «Saaledes som den her meddeles med Hr. Justitiarius Bergs oplysende Anmærkninger, afgiver denne Sehesteds Protocol uden Tvivl de vigtigste hidtil trykte Bidrag til Norges hele indre og ydre Forfatning mod Enden af Christian den Fjerdes Dage.»

285


-

10

FISCHER, Gerhard: Norske kongeborger. Bd. I. Oslo 1951. (Norske minnesmerker). S. 258: [Gave- og privilegiebrev fra kong Håkon Magnusson for Mariakirken i Oslo, datert 22. juni 1300]. Omtale av brevet med henvisning til note 61 og 62 (s. 360).

11

HØDNEBØ, Finn (red.): Norske diplomer til og med år 1300. Oslo 1960. 162 + VIII s.ill. (Corpus codicum Norvegicorum medii aevi. Utgitt ved Didrik Arup Seip. Folio serie. Vol. 2). S. 116-120: Nr. 7 4. 1300 - 22. juni Ockero (i Bohuslan). <<Kong Håkon Magnusson bekrefter gavebrevet til sitt kapell Mariakirken i Oslo ... ». Sammendrag av brevets innhold, fysisk beskrivelse av det, gjengivelse av originalteksten, avbildning av cyrografet. Notater bakpå gjengitt. Også henvisning til faksimile illustrasjon i Gustav Indrebø: Norsk målsoga. Bergen 1951. S. 492.

12

«HÅKON V Magnussons store gavebrev til Mariakirken, datert 22. juni 1300, der Akershus nevnes for første gang.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1982, s. 24-25. Illustrasjon av gavebrevet med bildetekst som gir en kortfattet historikk.

13

KOHT, Halvdan: Det gamle norske riksarkive og restanefrå det. Oslo 1927. 39 s. (Avhandlinger utgitt av Det Norske VidenskapsAkademi i Oslo Il. Historisk-Filosofisk Klasse. 1927. No. 1). S.7: «No var det at riksarkive fekk fast gøymslestad på Akershus. Då kong Håkon i åre 1300 gav Mariakyrkja i Oslo brev på ymse gåver og rettar, fyreskreiv han at av dette breve skulde eitt eksemplar ligge på «Akersnes», eit anna eksemplar i Mariakyrkja. Visseleg heldt han då på å stelle i stand den kongelege borga på Akersnes, og her hadde han no arkive sitt. Men kanslaren og arkivaren hans, det var både fyre og etter 1299 sjølve provasten yver Mariakyrkja.>>

14

92. Her siges det udtrykkeligt at en Gjenpart av Brevet skulle ligge paa Akersnes, hvilket viser, at Borgen da maa have været færdig og det kongelige Archiv være flyttet did.» S. 339: «Den 22de var han kommen til Ekerøerne udenfor Indløbet til Gøtaelven, thi da udstedte han herfra hiint store Beskyttelses- og Gavebrev for Gejstligheden ved Mariekirken i Oslo.» Note 4 på samme side lyder: <<Dipl. Norv. I. 92. Her omtales og for første gang Akershus; Det heder nemlig at Brevet er udfærdiget chirographisk i to Gjenparter, af hvilke den ene skulde opbevares i Mariekirken, den anden i «Akersnes>>. Borgen havde da saaledes ikke faaet sit Navn Akershuus, men brugtes dog allerede til at opbevare Archivsager, eller som kongelig Fehirdsle.»

15

REGESTA Norvegica 1264--1300. Bd. Il. Oslo 1978. S.368-369: Nr. 1041. << Gåve- og privilegiebrev frå kong Håkon Magnusson for Mariakyrkja i Oslo. » Datert 22. Juni 1300 i Ockero [utenfor innløpet til Gotaelven]. Sammendrag av innholdet med sluttopplysning: «Chirograph. Den eine parten skal ligge i Akersnes og den andre i Mariakyrkja. Besegla av kongen og dronning Eufemia; biskopane Arne av Stavanger, Narve av Bergen, Øyvind av Oslo og Torstein av Hamar; herrane Bjarne Erlingsson i Bjarkøy, Tore Håkonsson, Ulvhedin Bjarnesson, Isak Gautesson, Vidkunn [Erlingsson] og Peter Andresson. Vår kansler herr Ake besegla, Ingolv klerk skreiv.» Brevet er registrert i Diplomatarium Norvegicum, Bd. I, nr. 92.

16

SEIP, Didrik Arup: «Akershus.» Kirke og Kultur 1926, s. 222-227. S. 224: «I 1300 gav kong Håkon Mariakirken i Oslo visse privilegier. Dette brevet blev utstedt i to eksemplarer, det ene skulde ligge i Mariakirken, det andre i <<Akersnes». Storm mener at dette taler for at det dengang bare var en «gård» på Akersnes, for brevene blev opbevaret i flyttbare skrin, «brevkister» . Men disse brevkistene vilde en naturligvis helst ha på et trygt sted, trygt både mot ildsvåde og fiendtlig overfall. P.A. Munchs resonnement om dette brev virker mer overbevisende enn Gustav Storms.» Jf nr. 14, s. 279, note 3: «Her (i privilegiebrevet)

MUNCH, P.A.: Det norske Folks Historie. Del 4. Bd. 2. Christiania 1859. S. 279, note 3: <<Kong Haakons Forfremmelsesbrev for Mariækirkens Chorsbrødre, dateret Ekerøerne den 22. Juni 1300, Dipl. Norv. I.

286


siges det udtrykkeligt at en Gjenpart afBrevet skulde ligge paa Akersnes, hvilket viser, at Borgen da maa have været færdig og det kongelige Archiv være flyttet <lid.»

17

STORM, Gustav: Akershus Slotfra 14de til Midten af 17de Aarhundrede. Kristiania 1901. S. 12: «Kongsgaarden «Akersnes» nævnes i et Brev av 22de Juni 1300 ... I dette Brev, et Privilegiebrev for Mariakirken i Oslo, siger Kong Haakon, at det skal udstedes som Chirograph i to Exemplarer, af hvilke det ene skal ligge i Akersnese, det andet i selve Mariakirken.»

kapitlet »Kanselliarkivet i Mariakirken i Oslo», s. 168-172. Grunntanken i artikkelen er at kongene på denne tid ikke hadde ett arkiv, men mange. På sine reiser kom kongene til slott eller kirker hvor kontorer, kontorpersonale og arkiv ventet på dem, landene var oversådd med depoter for de ambulerende kongers administrasjon.

22

JUHASZ, Lajos: «Mot et norsk riksarkiv 1817-1841.» Arkiv, København 1976, s. 19-41.

23

KJELLBERG, Halvor: «Kongens borg og kongens brev. Akershus som brevutferdingssted og arkiv for kongene på 1300tallet.» Byminner nr. 3, 1999, s. 40-52, ill. <<Læren om det gamle riksarkivet på Akershus ble lansert på et spinkelt grunnlag, og egentlig aldri forsøkt grundig underbygd. Etter kritikken fra Blix og Schuck står den ikke sterkt.» Kildene viser at kongene hadde et arkiv på Akershus i middelalderen, nærmest et gjemme der dokumenter ble oppbevart.

RIKSARKIVET 18

AKERSHUSREGISTERET af 1622. Fortegneise optaget af Gregers Krabbe og Mogens Høg paa Akershus slot over de derværende brev. Udgivet af Den norske historiske Kildeskriftkommission ved G. Tank. Kristiania 1916. 198 s. Inneholder stedsregister, personregister og sakregister. Jf nr. 24 og 26.

19

«ARKIVVESENETS elendighet og advokatenes dovenskap.» St. Hallvard 1950, 1. hefte, annonseside 2-8. Bl.a. rapport om RiJ<.sarkivet skrevet av stiftamtmann Grambov 24. oktober 1772.

24

KOHT, Halvdan: «Akershusregisteret af 1622.» Historisk tidsskrift 1916, s. 570-572 (R. 5, bd. 3). Kommentar til G. Tanks utgave av Akershusregisteret af 1622. Jf nr. 18 og 26.

20

BECH, D, N.: «Oversigt over det norske Rigsarkivs Tilstand fra de ældste Tider indtil Udgangen af Aaret 1840.» Den Constitutionelle 1842, nr. 137 og tillegg 146. Tillegg nr. 146: «De fra Danmark i Aarene 1820-22 afleverede Arkiver.» Artikkelen er i det vesentlige et avtrykk av en beretning innlevert til det kgl. Finansdepartement som Bech forfattet da han fratrådte som konstituert byråsjef for Riksarkivets kontor i 1840. Han mener at det ikke har eksistert noen sammenhengende oversikt tidligere.

25

KOHT, Halvdan: Det gamle norske riksarkive og restanefrå det. Oslo 1927. 39 s. (Avhandtinger utgitt av Det Norske VidenskapsAkademi i Oslo Il. Historisk-Filosofisk Klasse. 1927. No. 1). Inneholder kronologisk liste over brev som er omtalt (s. 39).

26

KOLSRUD, Sigurd: <<Arkivregistreringa paa Akershus i 1622.» Meddelelser fra Det norske riksarkiv. Bd. 3. Oslo 1933. s. 257-286. Jf nr. 18 og 24.

27

KONGSRUD, Helge: «Hovedtrekk av Riksarkivets bestandshistorie inntil 1817 .» Nordisk arkivnyt, Stockholm, nr. 2, 1992, s. 44-45. Orientering om hva slags arkivalier som ble

21

BLIX, Einar: «Hadde Norge et riksarkiv i middelalderen?» Historisk tidsskrift 1964, s. 165-180. (Bd. 43). Sammendrag på engelsk. S. 173-174: <<Akershusarkivet.» Akershus blir omtalt også andre steder i artikkelen, særlig i

287


-

oppbevart, og omtale av stattholder Christian Rantzau og Albrecht Levetzau som prøvde å føre en arkivpolitikk, bl.a. om hva som skulle være avleveringspliktig. «Riksarkivets bestandshistorie inntil institusjonen ble opprettet, er altså knyttet til stattholderembetet og Akershus slott.»

28

SCHUCK, Herman: Rikets brev och register. Arkivbildande, kanslivåsen och tradition inom den medeltida svenska statsmakten. Stockholm 1976. 614 s. Bibliografi. (Skrifter utgivna av Svenska Riksarkivet. 4) S. 22- 25: <<Norge.» S. 103-147: «Magnus Erikssons och Håkon Magnussons arkiv och «det gamle norske riksarkive».>> Inkluderer avsnittet «Svarte Jøns'arkiv som hovitsman på Akershus» (1430-talet), s. 132-135. S. 577-579: Sammendrag på tysk. - <<Den undersokning som har skall goras av Magnus Erikssons «arkiv>> kan icke ske utan et totalt stallningstagande till samma problem som Koht stalldes infor. Det bor har forutskickas att denna undersokning kommer att radikalt skilja sig från Kohts till metod, material och resultat.»

29

STATHALDAR-ARKIVET 1572-1771 med slottslov-arkivet 1704-1722. Oslo 1963. 76 s. (Riksarkivet: Foreløbige arkivregistraturer)

30

STEINNES, Asgaut: «Drag or soga om det norske riksarkivet. Syn og Segn 1941, s. 1-11.

ARKEOLOGI, UTGRAVNINGER 32

FISCHER, Gerhard: [Utgravningsrapporter fra Akershus. 1934-1939}. Innholdsfortegnelse over kassett R - Akershus slott: 1. Dagbok, renskrevet og redigert over Akershus Slott fra 5.10.34 til 16.2.37. (sig. Rr1). (1 kopi). 2. Dagbok, renskrevet og redigert over Akershus fra 20.2.37 til 2.9.39. (sig. Rr2). (1 kopi). 3. Innberetning fra arkeologiske undersøkelser i forbindelse med restaureringsarbeidet på Akershus slott 1934-36. (1 kopi). 4. Fotolister 1934-1940 - foto nr. 1-604. (2 kopier). 5. Konsept til bygningsarkeologiske undersøkelser etter 1929. 6. Planer og snitt fra Blix målinger, notat. Materialet blir oppbevart i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv.

33

FISCHER, Gerhard: [Utgravningsrapporter fra Akershus]. 1929-1940. I kassett merket Fischer: Fotografier Akershus Slott oppbevares fotografier og kildemateriale angående Akershus Slott. 46 fotos oppbevares i 22 konvolutter, nummerert fra 18 til 224. En fotoliste er laget etter merkingen på fotoene. Denne liste følger som vedlegg 4. Sammen med fotografiene oppbevares også en konvolutt merket Akershus-Båhus. D .N. >>Konvolutten inneholder lapper med henvisninger til D.N. hvor Akershus-Båhus omtales. Materialet blir oppbevart i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv.

34

SKRE, Dagfinn: «Akershus. Ny utgraving - nye spørsmål.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1981. S. 121-134. Ill. Bibliografi. Sammendrag på engelsk.

35

SKRE, Dagfinn: Bakgrunnsmaterialefor arbeidet med Akershus 11.5. - 8.6. 1979. Materialet blir oppbevart i Riksantikvarens Antikvariske Arkiv.

FORSVARSMUSEETS BIBLIOTEK 31

ERIKSEN, Gerd, og Tom KRISTIANSEN: «Forsvarets historiske bibliotek.» Norsk Militært Tidsskrift nr. 5, 1992, s. 18-20, ill. En samling fagmilitære bibliotek som omfatter bibliotekene til Artilleriet, Ingeniørvåpenet, Generalstaben, Marinen, Admiralstaben og Hærens flyvåpen. Totalt teller samlingene om lag 60 000 bøker, de eldste fra 1500-tallet.

GEOLOGI, AKERSNESET 36

288

DONS, Johannes A.: «Fjellgrunnen og bygningssteinen i Akershus slott og festning.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1990, s. 14-29, ill. + annonsesides. 30-32. «Akershus-klippen» har vært målet for norske


og utenlandske geologers studieturer gjennom snart 200 år. Mange geologiske trekk var her så tydelige at det var verd å beskrive dem, andre var vanskelige å forstå og måtte diskuteres.>> Annonsesidenes fotografier viser ulike steinformasJoner.

37

38

Bl.a. Veile de la Ville de Christiania [1685]etter en fransk tegning i Bibliotheque Nationale i Paris hvor Akershus har fatt en meget fremtredende plass. Bildet kan kun betraktes· som en kuriositet. Akershus er gjengitt til ukjennelighet, utstyrt med en rekke oppdiktede tårn. Et Christiania-kart fra Gaignieres' samling er også omtalt.

SCHETELIG, Jakob: «Den «sorte» klebersten i Håkon V's Akershus.» [Festskrift til[H}enry J Sørlie. 1878-1928. Oslo 1928. s. 45-47.

41

SINDING-LARSEN, H.: «Det eldste Christiania. Et nyoppdaget prospekt av selve Christian IV's by.» Aftenposten 28. september 1935 (nr. 489). 1. Akvarell i Rosenborgsamlingen i København, antakelig kopi etter et kopperstikk. Bakpå er skrevet: «Prospect af det Kongl. Slot Aggershuus ved Byen Christiania at see fra Søen Ao 1683 . Pinxit I.I. Bruun.» 2. Blekktegning i Det Kgl. Biblioteks Kart- og Haandtegningssamling i København, tatt fra Ekeberg. Tegnerens navn ukjent. Påtegnet <<Christiania Agershuus? ca. 1675?» Sinding-Larsen argumenterer for at bildet er eldre enn opplyst, nemlig fra 1648, og at det viser kongehyllingen (Fredrik 3.) samme år og som beskrives. Jf nr. 39a.

42

WIDERBERG, C.S.: «Nye tegninger fra det gamle Akershus. Akershusprospekter som hittil ikke har været offentliggjort.» Tidens Tegn 8. desember 1923 (nr. 286). Ill. I. Original som tilhører Krigsarkivet i Stockholm. Byprospekt som viser Akershus og byen sett fra vest. Kanskje utført av kaptein Johan Gustav von Gorgas som leverte karter og planer til Hs. Kgl. May. i mai 1694. II. Håndtegning som eies av kopperstikksamlingen i København. Tatt fra et punkt på Hovedtangen og omfatter sydspissen av Fredriks bastion til og med et stykke av flanken av Christians bastion. Utvilsomt et arbeid av Jac. Coning utført i tiden 1698-1708. Muligens forstudie til Conings 1699-malerier.

43

WIDERBERG, C.S.: «Prospekter av Akershus. Billeder, som ikke før har været offentliggjort.» Tidens Tegn 29. desember 1923 (nr. 302). 1. Gouache av Johan Jacob Bruun i Nationalmuseet i København. Åpenbart kopi av Jac.

SCHETELIG, Jakob: «Det anvendte stenmateriale i Akershus' mure og hvad det kan fortælle.» Holger SINDING-LARSEN: Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar 130~1650. Bd. 1. Oslo 1924. S. 118-126, ill.

KART, OPPMÅLINGER, PROSPEKTER I Riksantikvarens Antikvariske Arkiv er oppbevart mapper med kart fra 1600- og 1700-tallet.

39

EHRENCRON-MULLER, H.: «Norske Kort i Hans Majestæt Kongens Haandbibliotek i Kjøbenhavn.» Meddelelser fra Det norske riksar~iv. Bd. 3. Oslo 1933. S. 307-308: «Militære Kort. Aggershuus og Blakier.»

39a FINNE-GRØNN, S.H.: «Christiania i 1648. Det eldste billede av hovedstadens bebyggelse.» Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 1936, s. 237-243. Ill. (Bd. 5). Opptrykk i Aftenposten 4. januar 1936 (nr. 5). Usignert tegning funnet av Sinding-Larsen i Det kgl. Bibliotek i København. Tegningen er utført av Isaac Geelkerck og viser hyllingen av Fredrik 3. på Hovedtangen 24. august 1648 . Mens Geelkerck er mest interessert i Akershus, er det bygningene i selve byen Finne-Grønn ofrer mest oppmerksomhet. Fra Akershus vier han bare nærmere omtale av Mynten på Hovedtangen. Jf nr. 41 . 40

HALS Il, Harald: «Gamle norske byprospekter i Paris.» Byminner nr. 1, 1967, s. 2-19, ill.

289


-

Conings Akershusbilde fra 1698. (Storm: pl. IV). 2. Oljemaleri av H.H. Eegberg 1746 i Nationalmuseet i København.

skepsis like overfor en tekstfortolker av Gustav Storms rang kan være berettiget.» Sammendrag av Reimar Kock.

KOMITEER

ORDBØKER OG LEKSIKA

44

BØLLING, F.J.: Notater vedrørende arbeidet med Akershus slotts gjenreisning på grunnlag av Den sakkyndige Akershuskomites arkiv m. v. Oslo 1960. 12 bl. Stensil.

50

FORSVARETS bygningstjeneste: Verneplan for Akershus festning. Utarbeidet av Christian Borhaven. Oslo 1998. S. 71-72: Festningsterminologi.

45

«DEN SAKKYNDIGE Akershuskomite av 1929 opnevnt. De store linjer for de historiske samlinger trekkesop.» Aftenposten 19. april 1929 (nr. 193). Forsvarsdepartementet har oppnevnt en komite som skal bistå departementet ved den praktiske gjennomføring av planen for slottets fremtidige anvendelse. Første oppgave er planlegging og gjennomføring av forandringer av bygningsmessig art. Komiteens medlemmer er nevnt.

51

KAVLI, Guthorm: Norgesfestninger. Fra Fredriksten til Vardøhus. Oslo 1987. S. 8-9: Tekniske begreper. S. 10-13: Faguttrykk.

52

KULTURHISTORISK leksikonfor nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Norsk redaktør: Finn Hødnebø. Oslo 1956-1978. 22 bd. Bd. 21: Supplementum. Bd. 22: Register. Opptrykk 1980-1982.

53

MIUTAIRT Conversations-Lexicon. Oversat og bearbeidet efter det Tydske. Bd. 1-8. Kjøbenhavn 1837-1843. Hvert bind har innholdsfortegnelse over sine artikler. Verket har med det viktigste av krigens historie og kunst. Slag og biografier begynner med år 1400.

54

NORSK historisk leksikon. Næringsliv, rettsvesen, administrasjon, mynt, mål og vekt, militære forhold, byggeskikk m.m. 1500-1850. Redigert av Rolf Fladby, Steinar Imsen [og]Harald Winge. Oslo 1974. 389 s. ill. Bibliografi. Ny utgave av Steinar Imsen og Harald Winge: Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800. 2. utgave. Oslo 1999. 519 s. ill. Bibliografi.

46

47

GREVENOR, Henrik: «Akershus.» Dagbladet 16. juni 1926. Varm tilslutning til innstillingen fra Komiteen for Akershus slott av 12. august 1922. Motstridende oppfatninger mellom komiteen og Sinding-Larsen nevnes. «NORSKE renæssanceborge -Akershuskomiteen.» Aftenposten 9. juli 1916 (nr. 346). Redegjørelse for hva Akershuskommisjonen har lagt frem av materiale om Akershus. Undertegnet av: Victor Nordan, Chr. Lange, Macody Lund, Kristoffer Visted, C.S. Widerberg. Innlegget er svar på spørsmål fra C.W. Schnitler i Aftenposten 2. juli 1916. Jf nr. 583.

KILDEVURDERING 48

PALUDAN-MULLER, C.: «Om en kjøbenhavnsk Codex af Reimar Kocks haandskrevne lybske Kronike.» Historisk Tidsskrift, København, 1858-1859. R. 3, Bd. 1, s. 54-93.

49

SEIP, Didrik Arup: «Akershus.» Kirke og Kultur 1926, s. 222-227. Litterære kontra materielle kilder. «SindingLarsen har her vist at en bygningsarkeologs

290


--BI

HOVEDVERK 55

BERG, Arno: «Akershus. Arkitekt Holger Sinding-Larsen, Eberh. B. Oppi's Forlag, Oslo.» St. Hallvard 1928, s. 62-64. Bokanmeldelse.

56

BERG, Arno: Akershus slott i 1600-1700årene. Bd. 1-2. Oslo 1950-1951. Ill. pl. kart. Bibliografi. Bd. 1, s. 223-224: Residenter på Akershus 1525-1699. Bd. 2, s. 163-174: Personregister, stedsregister, sakregister.

57

58

59

60

BERNTSEN, Bredo H.: «Akershus. Arkitekt H. Sinding-Larsen, Eberh. B. Oppis Forlag, Oslo, 1924-1925.» Byggekunst 1928, s. 3-11. Ill .. Bokanmeldelse. BLIX, Peter: Akershus. Kristiania 1898. 25 s. + 45 pl. + 29 pl. Fol. S. 1-12: Undersøgelserne afSlottets nuværende Bygningsrester, 1895-96. S. 12-20: Den tidligere bebyggelse. Fortegnelse over Tegningerne. I. Vedkommende nuværende Tilstand paa Akershus Slot, 1895-97, pl. I-XLV. II. Vedkommende Slottets formodede Udseende fra ca. 1290 til 1650; sam.t i 1699 og 1735, pl. 1-29. ESMARCH, Knut: «C.S. Widerberg: Akershus festning. Et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV's regjering. Oslo 1932.» Norsk Militært Tidsskrift 1933, s. 180-186. Bokanmeldelse. «En kulturhistorisk nyvinning av den største betydning.>> Anmeldelsen fremstår langt på vei som et høyst lesverdig sammendrag av Widerbergs bok. FISCHER, Gerhard: «Akershus i middelalder og nutid.» Ord och Bild 1927, s. 193-209, ill. kart. Anmeldelse av Sinding-Larsen, H .: Akershus. Bidrag til Akershus' Slots bygningshistorie i de første 350 aar 1300-1650. Oslo 1924-1925.

291

61

FISCHER, G.: «Akershus i middelalderen. H. Sinding-Larsen: Akershus. Eberh. B. Oppis forlag.» Aftenposten 20. desember 1924 (nr. 726). Anmelderen følger Sinding-Larsen punkt for punkt i hans fremstilling og lar seg overbevise og imponere av synspunktene som legges fram. En anmeldelse full av anerkjennelse fra en mann som har forutsetninger for å uttale seg.

62

FISCHER, G.: «Akershus i middelalderen. Videnskap - og restaurering. <<Akershus li».» Aftenposten 15. desember 1925 (nr. 631 og 632). Foruten å levere en anmeldelse av Sinding-Larsens bd. 2 om Akershus, gir Fischer en oversikt over våre borganlegg fra middelalderen og restaureringsarbeidet på Akershus.

63

FORSVARETS BYGNINGSTJENESTE: Verneplan for Akershus festning. Utarbeidet av Christian Borhaven. Oslo 1998. 340 s. ill. kart. Bibliografi s. 72. Alle bastioner og batterier omtalt.

64

HAUGE, Yngvar: «Akershus Slott.» Morgenbladet 15. desember 1951. Anmeldelse av Arno Berg: Akershus Slott i 1600-1700-årene. Oslo 1950-1951.

65

HAUGLID, Roar: «Akershus slott i 16001700 årene.» St. Hallvard 1950, s. 225-230, ill. Anmeldelse av Arno Bergs bok. Mer resyme enn anmeldelse.

66

SAGEN, E.: «Akershus festning. Ei bygningsoge av oberstløytnant C.S. Widerberg.» Vor Hær 1934, s. 54-56, kart. Bokanmeldelse. Et kildeskrift som fremtiden kan øse av, men tunglest.

67

SCHIØTZ, Johannes: «C.S. Widerberg: Akershus Festning. Et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV's regjering.» Morgenbladet 7. januar 1933 (nr. 11). Bokanmeldelse. <<Kombinasjonen av historiker og militæringeniør kommer fullt ut til sin rett i det foreliggende verk.»


-

68

69

SCHIØTZ, Johannes: «H. Sinding-Larsen: Akershus. Eberh. B. Oppis forlag. Oslo 1924. 126 sider.» Morgenavisen 14. februar 1925. Schiøtz finner at Sinding-Larsen har levert fullgode beviser for at Haakon V ikke bare har planlagt den store borg, men at den også i sine hovedtrekk er bygget i hans tid. Etterkommerne far nøye seg med å ha utbedret og innredet borgen. SCHIØTZ, Johannes: «H. Sinding-Larsen: Akershus Il. Fra Haakon den V's borg til Christian den IV's slot. Eberh. B. Oppis forlag, Oslo 1925.» Bergens Aftenblad 30. januar 1926. Første halvpart av anmeldelsen er i stor grad en gjentakelse av det Schiøtz skrev i Mo rgenavisen 14. februar 1925. Sinding-Larsen fremlegger et fullstendig resultat som gir et instruktivt inntrykk av den gamle borg. Han har også revidert en del av de hittil gjeldende oppfatninger.

70

SINDING-LARSEN, Holger: Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar 1300-1650. Paa grundlag av den bygningsarkæologiske undersøkelse 1905-1924. Bd. 1. Omfanget av Haakon V's borganlæg. Oslo 1924. 126 s. ill. kart. Bd. 2. Fra Haakon den V's borg til Christian den IV's slot. Oslo 1925. 150 s. ill.

71

«SINDING-LARSENS bok om Akershus.» Nationen 6. mars 1926. Bokanmeldelse. Sinding-Larsen har skrevet en bok som er forståelig for alminnelige mennesker. Han har ikke latt seg lede av fri fantasi, og arkivstudiene har ikke satt hans praktiske fornuft ut av spill.

72

73

STORM, Gustav: Akershus Slotfra 14de til Midten aj 17de Aarhundrede. Kristiania 1901. 140 s. ill., kart. I forordet opplyses: «Artikler om Akershus i AJtenposten for Nov. 1899-Jan. 1900 ... er Grundlaget for denne Bog. >> Jf nr. 175 over artikkelserien i Aftenposten for januar-mars 1900.

av Christian IV's regjering. Oslo 1932. 215 s. ill. kart. (Skrifter utgitt av Det Norske Videnskabs-Akademi i Oslo Il. Hist-Filos. Klasse 1932. No. 2) Grunnleggende verk over festningshistorien med oversikt over bastioner og batterier. Jf nr. 167 og 179.

74

WIDERBERG, C.S.: «H. Sinding-Larsen: Akershus.» Norsk militært tidsskrift 1925, s. 131-135. (Bd. 88) Anmelderens inntrykk er at Sinding-Larsen har levert «uomstøtelige» bevis for at Akershus helt fra begynnelsen har vært et ypperlig planlagt og meget omfattende borganlegg.

75

WORM-MULLER,Jacob S.: «Boken om Akershus. H. Sinding-Larsen: «Akershus IIl. Eberh. B. Oppis Forlag, Oslo.» Norges Handels og Sjøfartstidende 20. januar 1926 (nr. 16). Anmelderen peker på en rekke divergerende konklusjoner m ellom Gustav Storm og Sinding-Larsen. M en Sinding-Larsen har ved det veldige stoff han har fremlagt utført en vitenskapelig og nasjonal bedrift. Anmelderen fremhever likeledes professor Jakob Scheteligs interessante geologiske undersøkelse av murene.

OVERSIKTSVERK OG -ARTIKLER BORG, SLOTT OG FESTNING 76

ALIQUIS [BULL, Olaf]: «Akershus rundt. Hvad Borgen gjemmer. I «Mørkegangen».» I. Ørebladet 20. august 1906. «Løngangens «Mørkekammer». Fester i Dronningfløien.» 3. september. «Wergelands kontor. Den glemte Brønd.» Ill. 10. september. «Hvad man har fundet. Akershus som Kronprinsresidens?» 17. september.

77

BERG, Arno: «Akershus slott.» Oslo-jjorden. Oslo - Akershus - Buskerud Østfold - Vestfold. Bd. 1. Oslo 1954. s. 247-[256], ill.

WIDERBERG, C.S.: Akershusfestning. Et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen

292


OVE

ERK 1

v./1\: l

\ ~':J,.i'i) ,r,

(~';!.Ø 78

79

80

BERG, Arno: «Borgen på Akerneset.» Morgenposten 13. mai 1950. Ill. Akershus festning og slott har hatt overordentlig stor betydning i byens og landets historie. Akershus var det viktigste maktsymbol i riket, og den som var herre på Akershus var praktisk talt også herre i landet.Rikelig illustrert, bl.a. med tegning av Isaac van Geelkerck som viser Akershus og tribunen som var oppført til hyllingen av Fredrik 3. i 1648.

86

DAAE, Ludvig: «Fra Akershus's fortid.» Folkevennen 1899, s. 35-43; 97-106; 241-250; 289-296,ill.

87

ENGELSTAD, Eivind S.: «Akershus slott.» Foto: Carlgeorg Gjersøe. Allers nr. 21, 1956, s. 16-17; nr. 22, s. 16-17; nr. 23, s. 16-17.

88

ENGELSTAD, Eivind S., Victor SCHLYTTER og Yngve WOXHOLTH: Kongeboliger og nasjonalskatter i Norge. Oslo 1964. 283 s. ill. S. 94-103: Akershus slott i Oslo. Ill. Bygger på en serie i Allers familie-journal.

89

(FISCHER, Gerhard]: «Byen og borgen. Arkitekt Gerhard Fischer om det gamle Oslo og festningen på Akersneset.» Nationen 11. februar 1950. Referat av Fischers foredrag <<Oppdagerarbeidet i det gamle Oslo» foregående kveld i Videnskapsakaderniet.

90

FISCHER, G.: Norske kongeborger. Bd. 1. Oslo 1951. 371 s. ill. kart. (Norske minnesmerker). S. 273-281; 285-291: «Akershus>>. Mest historie med kong Håkon VI. i sentrum. Se for øvrig register.

91

H., J.: «Akershus - en vandring gjennom Håkon V's storslagne borg- og festningsanlegg. Stedet hvor fortid og nutid møtes, og hvor germanernes hjørnestein i nord legges i og med det nye Norge. Fritt Folk, 1. februar 1942. Ekstra-utgave. Ill. Beskrivelse av borgen utvendig og innvendig. Bygger meget på Sinding-Larsen.

92

HELLAND, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bd. 1. Kristiania 1917. 570 s. (Norges land og folk. Ill.) S. 51-70: Akershus fæstning og slot. Kart.

93

INGULSTAD, Frid: Fra kongshall tilfangehull. Livet på Akershus slott. Oslo 1995. 77 s. ill. Bibliografi.

BJØRNSETH, Bjørn: «Akershus slott: Nasjonalt minnesmerke i særstilling.» Morgenbladet 24. april 1954. Ill. BRYNE, Torstein: «Akershus Slott - riksklenodiet.» Vårt Land 10. mai 1979. Ill. Anmeldelse av Christian R. Kaldager: Akershus. Middelalderborg, renessanseslott ogfestning. 1979. Jf nr 96.

81

BULL, Brynjulf: «Rundt Akershus festning og slott.» Oslo. Red.: Brynjulf Bull. Oslo 1984. S. 71-92. (Bygd og by i Norge)

82

BULL, Edv.: <<Akershus.» Kristiania. Kristiania 1918. S. 20-38.

83

BULL, Edvard: Akershus. Tegninger av Anton Hansen. Kristiania 1923. 74 s.

84

BULL, Edv.: Kristianias historie. Bd. 1. Oslos historie. Kristiania 1922. 551 s. ill. kart. S. 155-163: «Akershus slot og fæstning.>> Ill. S. 266-267: «Nybygging paa Akershus.>> S. 333-348: «Akershus og Oslo i det 15. og begyndelsen av det 16. Aarh.>> Ill. S. 410-416: Bl.a. «Nybygging paa Akershus.» Ill. Bd. 2. 1624-1740. Oslo 1927. 503 s. ill. kart. S. 37-52: «Kristian IV's Akershus.» Ill. kart. S. 347-356: «Akershus 1648-1 716.» Kart.

85

kart, bl.a. Hovedtangporten med marmorfasaden fra 1756.

CHRISTIANIA hva nå? 1624-1974. Oslo 1974. 76 s. ill. S. 12-24: Bernt C. LANGE : <<Akershus festning og byen.» Ill., kart. Bibliografi. Komprimert, men instruktiv artikkel om Akershus' bygningshistorie og forholdet mellom byen og festningen. Ledsaget av skisser og

293


-

94

KALD AGER, Christian Roy: Akershus festning. Oslo 1972. 40 s. ill. kart. S. 17-33: Veileder med kart til spasertur på festningsområdet.

95

KALDAGER, Christian R.: Akershus. Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år. Oslo 1993. 113 s. ill. kart. Bibliografi. S. 83-111 : En tur i festningsområdet. (Beskrivelse av bygninger og anlegg på festningsområdet). Nesten identisk med nr. 96, men i noe større format.

96

97

98

KALDAGER, Christian R.: Akershus. Middelalderborg, renessanseslott ogfestning. Oslo 1979. 125 s. ill. kart. Bibliografi. S. 89-124: En tur i festningsområdet. (Beskrivelse av bygninger og anlegg på festningsområdet) . Nesten identisk med nr. 95. KAVLI, Guthorm: Norges festninger. Fra Fredriksten til Vardøhus. [Oslo]1987. 218 s. ill. Bibliografi. Sammendrag på engelsk. S. 41-59: «Akershus. Middelalderborg og bastionfestning. » Ill. KEILHAU, Kaare: «Akershus og Norges historie.» Aftenposten 1. februar 1942. (Ekstrautgave). Ill. Artikkel i anledning statsakten som gir glimt fra Akershus' historie og avslutter med nazistisk propaganda.

99

LARSEN, Sigbjørn: Kulturminner i Oslo og Akershus. Oslo 1997. 186 s. ill. S. 79-101: Fra bygdeborg til festningsby.

100

LIE, Erik: «Gamle norske Slotte.» Folkebiadet 1906, s. 116-119; 122, ill.

101

L'ORANGE, W.: «Akershusborgen. Dens historie i kort omriss.» Til gilde på Akershus 1936. Tilskipa av Oslo Fylkeslag i samarbeid med Det Norske Teatret. Oslo [1936]. s. 7-11.

102

103

-m- [MOE, Bernt]: «Agershuus-Fæstning.» Arkiv for Læsning af blandet Indhold; eller norsk Penning-Magazin. Et Skrift til Oplysning, Underholdning og nyttige Kundskahers Udbredelse, 1834, s. 198-201, ill. Opptrykk i samme publikasjon 1839, s. 289-294, ill.

104

MOBERG, Harald: «Akershus.» St. Hallvard 1979, s. 181-185. Anmeldelse av Christian R. Kaldager: Akershus. 1979. Moberg gir boken sin beste anbefaling som bruks- og håndbok. Jf nr. 96.

105

MOE, B.: Beskrivelse over Christiania, i Omrids. Christiania 1838. VIII + 152 s. S. 120-134: Agershuus Fæstning.

106

MOE, Wladimir: <<Akershus Slot.» Urd 1924, s. 56-5 7, ill.

107

NEDKVITNE, Arnved, og Per G. NORSENG: Oslo bys historie. Bd. 1. Byen under Eikaberg. Fra byens oppkomst til 1536. Oslo 1991. 475 s. ill. kart. Bibliografi. S. 381-409: <<Øst-Norges hovedstad.» Ill. Se for øvrig register.

108

[NIELSEN, Yngvar]: «Akershus Slot.» AJtenposten 29. september 1885 (nr. 227 A), 1. oktober (nr. 229 A), 20. desember (nr. 301), 2. januar 1886 (nr. 2), 5. do. (nr. 5), 7. do. (nr. 9), 9. do. (nr. 13), 9. do. (nr. 14). Artikkelserien er skrevet anonymt.

109

NORGES kunsthistorie. Hovedred. Knut Berg. Bd. 2. Høymiddelalder og Hansa-tid. Oslo 1981. 434 s. ill. S. 117-119: Hans-Emil Liden: <<Kong Håkon V Magnussons borg på Akersnesset. » Ill.

110

NYHAMAR, Jostein: «Skjulte skatter midt i Oslo.» Akt11ell nr. 7, 1950, s. 50-55; 73. Oversiktsartikkel som ender med noen ord om at Akershus må gjøres innbydende. Da vil folk komme dit, og en død historie vil bli levende. Flott og rikholdig bildemateriale.

LUNDEN, Kåre: «Historiske føresetnader for borga på Akersneset.» Det Norske Videnskaps-Akademi. Årbok 1989. Oslo 1990. s. 107-113.

294


111

P., M.: «Om Akershus.» Skilling-Magazin 1857, s. 337-339; 345-346,ill.

112

RAMUS, Jonas: Norriges Beskrivelse, Hvorudi Dette Riges Strekning, Beskaffenhed og Deeling udi visse Lehn, Biskopsdømmer, Provstier, Præstegield, Laugdømmer, Fogderier, Tinglaug & c. ... Kjøbenhavn 1735. 274 s. S. 29-30: <<Aggershuus.>> S. 30-31: «Statholdere og Høvitzmænd, som paa Aggershuus have resideret.» (Begynner med Iver Galle, 1472).

113

RØSOCH, Henry: «Akershus og byen.» Det er vår egen by. Oslo ved 900 års jubileet. Red. Hans Heiberg. Oslo 1950. S. 75-102, ill.

Akershus. Vår egen og tidligere generasjoners innstilling overfor Haakon V.s borg.» Morgenbladet 5. september 1931(nr. 278) og 8. september (nr. 280). I anledning Akershusutstillingen gir SindingLarsen her et omriss av borgens historie og av de skiftende oppfatninger av den.

121

STANGELAND, Gro, og Eva VALEBROKK: Oslo. Din egen hovedstad. Oslo 1999. 136 s. S. 26-31: «Akershus festning og slott.» Ill.

122

STENSENG, Arne: «Akershus slott.» The Anglo-Norse]ournal nr. 2, 1953, s. 6-8.

123

THON, Karl: «Akershus festning. Små trekk fra den gamle borgs historie.» Øvre Smaalenene 9. juli 1931. Opptrykk i Indre Akershus Blad 18. juli 1931. Bygningshistorie, oversiktshistorie, og til slutt en rundtur på slottet.

124

THUESEN, Nils Petter: Kongens nye by. Christiania 1624--1648. Oslo 1998. 177 s. ill. kart. Bibliografi. S. 143-152: <<Akershus slott og festning 1624-1648.» Ill. Se for øvrig register.

114

SALTNES, Magnar: «Akershus festning 700 år.» Norsk Militært Tidsskrift nr. 5, 1999, s. 4-11, ill. Oversiktsartikkel som er ført helt fram til 1970tallet med fraflytting av kommando for Hæren, Sjøforsvar og Luftforsvar.

115

SCHIA, Erik: Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen. Oslo 1991. 217 s. ill. kart. Bibliografi. 2. utgave 1995.

116

SCHNITLER, Gudmund: «Akershus gjennom tidene.» Fritt Folk 1. februar 1942. Ekstra-utgave. Ill. Omtale av beleiringer, Akershus som sentrum for politisk og kulturelt liv, og til slutt nazistiske toner om å trygge landet.

125

TSCHUDI-MADSEN, Stephan, og Harald MOBERG: Akershus. A national treasure 700 years old 1999. Oslo 1999. 112 s. ill. kart. Bibliografi. S. 93-111: «Great halls and beautiful rooms.>> [Skrevet som en veileder for besøkende].

117

SEGELCKE, S., og H. ANGELL: Stene som taler. Billeder og Skildringer fra Norges gamle Fæstninger. Kristiania 1906. 75 s. ill. S. 39-51: Akershus. Ill.

126

TSCHUDIMADSEN, Stephan: Akershus slott. Akershus castle. Oslo. Oslo 1974. 27 s. ill. kart. Parallelltekst på norsk og engelsk. Ny utgave 1980.

118

SEMUNDSETH, Ragnar: <<[Akershus festning 700 år].» Spesialbilag til Forsvarets Forum nr. 10, 1999. [16]s. ill.

127

TSCHUDI-MADSEN, Stephan, og Harald MOBERG: Akershus - vårt riksklenodium 700 år. Oslo 1999. 114 s. ill. kart. Bibliografi. S. 83-92: «Akershus gjenoppdages.» Om kulturvernernes begynnende interesse for Akershus. Jf nr. 613 og 663a. S. 93-110: «Store saler og vakre rom.>> [Skrevet som en veileder for

119

120

SINDING-LARSEN, [H.]: «En kort Oversigt over Akershus Slots Historie.» Akershus. Vaarfesten 1907. [Programblad]. [Kristiania 1907]. S. [6-7]+ situasjonsplan. SINDING-LARSEN, H.: «Nytt angrep på

295


besøkende]. S. 111- [115]: <<Fehirder, fogder, høvedsmenn, lensherrer, stattholdere og kommandanter på Akershus borg og festning fra 1313 til i dag.>>

128

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «En festning som ikke ble tatt. Akershus slott i landets hovedstad er et symbol på 600 års Norges-historie.» Nordmanneforbundet nr. 3-4, 1968, s. 58-61,ill.

129

TSCHUDI MADSEN, Stephan: «Festningen som aldri ble tatt. Akershus Slott i landets hovedstad er et symbol på 600 års Norges-historie.» Norges jul. NordmannsForbundets Julehefte 1971, s. 31-33, ill.

130

TSCHUDI MADSEN, Stephan: «Unconquered fortress. Medieval castle and renaissance residence. Akershus in Oslo isa symbol of six hundred years of his tory.» The Norseman nr. 1, 1968, [6 s.], ill.

131

BYGNINGSHISTORIE

TYRRELL, Susan: «Historical testimony, hut no relic: life continues at Akershus Castle.» The Norseman nr. 6, 1988, s. 11-14, ill.

132

VALEBROKK, Eva, og Geir Thomas RISÅSEN: No~ske slott, herregårder og gods. Bo-Aje Mellin (foto). [Oslo 1997]. 444 s. ill. S. 16-31: <<Akershus.» Ill.

133

W.,J.: [WAAGE,Joh]: «Akershus slott er et av våre vakreste, og verdigste fortidsminnesmerker. Det er vel verd et besøk.» Motortidende nr. 9, 1964, s. 34-37, ill.

134

WOXHOLTH, Yngve (red.): Norske storgårder og kulturskatter.» Oslo 1976. 574 s. ill. Utgitt av Allers familie-journal. S. 11-16: «Akershus Slott i Oslo.» Ill.

135

ZEPHYR [SYVERSEN, Sverre]: «Akershus. Oslos fornemste historiske minnesmerke.» Nationens julenummer 22. desember 1956. Ill. (Tegninger). På samme side: Henrik Ibsens dikt «På Akershus».

136

«AKERSHUS festning.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årsberetning 1934, s. 75-80, ill. kart. Oversikt over forsvarsverk og bygninger som er reist utenom den gamle borg og som hører med til Akershus' omskapning til festning etter den nyere krigførings krav. Byggeperioden begynner i 1567 og slutter i 1899.

137

«AKERSHUS festning og slott.» Aksel ARSTAL og CarlJUST: Oslo byleksikon. Ny revidert utgave. Oslo 1966. S. 41-44, ill. Tilsvarende artikler, revidert, men noe forkortet, i Oslo byleksikon, 3. og 4. utgave.

138

[ARNEBERG, Arnstein]: «Akershus slott - Oslos fortidsminne. Sammen med arkitekt Arnstein Arneberg på vandring gjennom slottet som restaureres.» Sign.: Hans Marelius. Lørdagskvelden. Arbeiderbiadets ukemagasin 28. august 1937.

139

[ARNEBERG, A.]: «Gamle Akershus ryster av sig de gledesløse århundreder!» Sign.: Aretino. [Odd Hølaas]. Lørdagsavisen 24. april 1937. (Gratisbilag til Tidens Tegns Lørdagsnummer). Ill. <<En vandring gjennom forandringerne med arkitekt Arneberg.

140

BERG, Arno: «Akershus fra Håkon V til Wergeland.» Akershus vårt riksklenodium. Oslo 1959. S. 11-46, ill.

141

BERG, Arno: «Civil arkitektvirksomhet i det 18. aarhundrede.» Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Årsberetning 1925, s. 3-30, ill. Oversikt over stort sett danske arkitekters bidrag til offentlig bygningsvirksomhet i Norge. En hollender, Philip de Lange, laget en rekke utkast til Akershus, som imidlertid aldri ble brukt. Til utbedring av Slottskirken ble Hausser benyttet.

142

BERG, J. Chr.: «Noget angaaende Agershuus Slot.» Samlinger til det norske Folks

296


Sprog og Historie. Bd. 2. Christiania 1834. s. 355-360. S. 359-360: Slottsherrer siden 1532.

143

144

145

BROCHMANN, Odd: Bygget i Norge. En arkitekturhistorisk beretning skrevet og tegnet av Odd Brochmann. Bd. 1. Oslo 1979. S. 85-90: «Akershus.>> BUGGE, Anders: «Kunsthistorien og Akershus. Svar til ekspeditionschef Zimmer.» Aftenposten 26. januar 1926 (nr. 46). Bugge forklarer at hans avsnitt i Norsk kunsthistorie forelå trykt før Sinding-Larsens verk utkom. Før denne fremstilling forelå, fant han det mest korrekt å holde seg til Gustav Storm. Bugge har for øvrig viet Akershus en mer inngående behandling enn noe annet av periodens byggverk, og han nærer den største respekt for resultatene av Sinding-Larsens forskningsarbeid. Jf. nr. 180. BULL, Edv.: «Akershus.» Socialdemokraten 27. mai 1922. Bulls oppfatning av Akershus' bygningshistorie faller i det vesentlige sammen med Gustav Storms. Som kontrast skisserer han først Sinding-Larsens synspunkter som strider mot alt man hittil har trodd å vite om Akershus. Slutten av artikkelen fortoner seg som en tirade mot Sinding-Larsens restaureringsarbeid.

146

COLLETT, Alf, og Yngvar NIELSEN: <<Billeder fra det gamle Kristiania.» Skilling-Magazin 1889, s. 566; 578-582; 600-601; 737-744; 750-752. Ill. s. 564.

147

DUNKER, Jens: <<Akershus slot.» St. Hallvard 1923, s. 185-197, ill. Ingen vitenskapelig utredning, men en liten oversikt over den bygningshistoriske utvikling skrevet som et appendiks til Widerbergs artikkel om den fortifikatoriske dels historie.

148

DAAE, L.: «Noget om Akershus Slot 1559.» Historisk Tidsskrift 1871, s. 503-504 (bd. 1). Skriv til kongen fra Christiern Munk om de byggeprosjekter som har vært foretatt på Akershus mens han var slottsherre.

149

ENGH, Pål Henry, og Arne GUNNARSJAA: Oslo. En arkitekturguide. Oslo 1984. 250 s. ill. kart. S. 23: «Akershus festning og slott.» S. 24: Festningsplassen.» Ny utg. 1999.

150

ERIKSSON, Anna-Lena: Maktens boningar. Norska riksborgar under medeltiden. Stockholm 1995. 179 s. Bibliografi. (Lund Studies in Medieval Archaeology. 14). S. 146-150. «Akershus.». Ill.

151

ERIXON, Sigurd: Byggeskikk. Oslo 1953. (Nordisk kultur, Bd. 17) S. 133-159: Fischer, Gerhard: << Norske borger.» Ill. I den løpende teksten er bare en drøy side viet Akershus (s. 152-153) . Derimot opptar Akershus en halv side blant notene.

152

FISCHER, Gerhard: «Oslo og det eldste Akershus.» Bjørnsonforbundet. Det 4. nasjonale stevne. 13.-16. august 1924. Oslo 1925. S. 27-57. li. kart.

153

-g-: «Akershus gamle slott. Haakon V. Magnussons mektige borg.» Nationen 10.juni 1938. Ill.

154

HARR, August: Nordiska borgar från medeltid och reniissans. Uppsala 1930. 192 s. ill. (Foreningen Urds skrifter, V). S. 80-85: «[Akershus]» . Hahr omtaler både Storms og Sinding-Larsens teorier om bygningshistorien, men uten å ta parti. Om Håkon 5. har vært grunnleggeren av borgen, behøver han ikke ha fullført den og heller ikke ha planlagt den i sin helhet. «Medeltiden ar vidare ett kronologiskt mycket vidstrackt begrepp. Annu långt in på 1500-talet harska som bekant i Nordens borgbyggnader medeltidsvanor.»

155

LIO:EN, Hans-Emil: <<Arkitektur og fortifikasjon.» Det Norske Videnskaps-Akademi. Årbok 1989. Oslo 1990. S. 113-119. Ill.

156

MEYER, Johan: «Kunsthistorien og Akershus. Svar til hr. ekspeditionschef Zimmer fra professor Johan Meyer.» Aftenposten 11. februar 1926 (nr. 76). Meyer skriver indignert at selv på det tidspunkt

297


--

hans manuskript ble korrekturlest 9. september 1924 var intet publisert av Sinding-Larsens undersøkelser. Jf nr. 180.

157

158

159

160

161

MOBERG, Harald: «Et minnesmerke fra Norges storhetstid?» St. Hallvard nr. 1, 1992, s. 32-37, ill. Moberg mener at N edkvitnes <<nei» til spørsmålet i overskriften er for lettvint. Han rekapitulerer bygningshistorien og finner en byggeperiode fra ca. 1298 til noe før 1380 [sic. ant. feiltrykk for 1308]rimelig. Skal en komme videre med Akershus, må en se byggingen på bakgrunn av dens samtid, byggekunst, terreng, strategi og våpenteknologi. Jf nr. 159. NARUM, Finn Fauchald: «Akershus kirke eller kongehall?» St. Hallvard 1970, s. 85-95, ill. Fundering over hvor de forskjellige saler og rom har ligget og hvem som har bygget dem.

162

OTTESEN, A[rthur]: «Gamle renæssancebygninger i og omkring Kristiania.» Teknisk Ugeblad 1884, s. 221-223 (nr. 52). Meget kort omtale av Borggården og de to tårn, prekestolen og alteret i Garnisonskirken, en kamin i slottets vestre fløy i 2. etasje, Hovedvakten, en renessanseportal, to <<kæmperstene» ved inngangen til ormegården, monument over P.B.B. Prydtz.

163

ROEMISCH, Bruno: «Akershus - Norwegens stolze Wehrburg aus dem Mittelalter. Ihre Geschichte und die deutschen Baumeister.» Zeitschrift far Wehrbau, Wohnbau und Stii.dtebau. Marksburg b. Braubach a. Rh. 1939, s. 1-7,ill.

164

SAGEN, Einar: «Akershus.» Norrøna Bragarskra nr. 8, 1933, s. 113-122. Bygningshistorie og mye begeistring for Sinding-Larsens restaureringsarbeid og bokverk. Ivrer for gjenoppbygging av Vågehalsen med kjempestatue av Håkon 5. Magnusson på toppen.

NEDKVITNE, Arnved: «Akershus slott: Et minnesmerke fra Norges storhetstid?» St. Hallvard nr. 1, 1991, s. 40-49, ill. Mens Sinding-Larsen hevdet at hele det indre borganlegg fra Knutstårn til Jomfrutårn var planlagt av Håkon V. og i hovedsak ferdig utført da han døde i 1319, mener N edkvitne at det skriftlige kildematerialet lar seg best forlike med en teori om at Håkon V.s borg besto av hovedtårn (Vågehalsen), porttårn (Fuglesangen ogJomfrutårnet) og en ringmur rundt den indre borggården. Jf nr. 157.

165

SEIP, Didrik Arup: «Når er Akershus bygget?» Hjemmet nr. 13, 1926. Seip kommenterer Sinding-Larsens oppfatning om at Akershus alt under Håkon 5. ble en stor festning som siden ikke er blitt vesentlig utvidet, og mener det skal bli vanskelig å omstyrte dette grunnsyn.

166

NICOLAYSEN, N.: «Om Bygningernes Tilstand paa Throndhjems Kongsgaard, Bergenhus og Akershus, fornemmelig i det 17de Aarhundrede.» Norske Samlinger. Bd. 1. Christiania 1852. S. 609-655. S. 633- 655: «Akershus Slot. 1537- 1739.»

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus.» Norsk Hotell og Restaurantblad nr. 11, 1931, s. 203-204. En kort gjennomgåelse av slottets bygningshistorie avsluttes med angrep på forslaget om å anlegge et tivoli på Kontraskjæret.

167

SINDING-LARSEN, H.: Det oprinnelige Akershus. Supplerende og korrigerende bemerkninger. Oslo 1937. 55 s. ill. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo Il. Hist.-Filos. Klasse 1937. No. 4). Kommentarer til og imøtegåelse av C.S. Widerberg: Akershus festning. 1932. Jf nr. 73 og 179.

168

[SINDING-LARSEN, H.): «Det ældste Akershus. Resultaterne af de bygningsar-

[NILSSØN, Simon]: «Om Agershuus, huem som først lod bygge, och siden slodtz-herrene, huer [som]effter kongernis befalning siden haffuer forbedrit oc bygdt.» Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. U dgivne for det norske historiske Kildeskriftfond ved Dr. Gustav Storm. Christiania 1895. S. 147-156.

298


OVE

ERK

(.\. r.::)J~) \_~~

kæologiske undersøgelser.» Aftenposten 7. desember 1912 (nr. 623). Referat av foredrag i Videnskabsselskabet foregående dag. Sinding-Larsen forteller at materiale om Akershus fra ca. 1550 og fremover må i alt vesentlig anses som pålitelig mens tidligere materiale gir liten veiledning. Om bygningshistorien konkluderer han at Akershus er ikke et opprinnelig uanselig borganlegg som gradvis ble utbedret og forandret, men rester av Håkon V's mektige borganlegg som litt etter litt forfalt og i ny og ne ble. lappet på inntil det under Christian IV helt tapte sin opprinnelige karakter av borg og ble forvandlet til slott og festnmg.

STORM, Gustav: «Akershus Slot fra 14de til 17de Aarhundrede.» Aftenposten 7. januar 1900 (nr. 16), 11. do. (nr. 25), 12. do. (nr. 28), 14. do. (nr. 35), 17. do. (nr. 41), 21. do. (nr. 54), 27. do. (nr. 68), 30. do. (nr. 75), 6. februar (nr. 94), 11. do. (nr. 110), 18. do. (nr. 129), 1. mars (nr. 158), 3. do. (nr. 165), 6. do. (nr. 172), 8. do. (nr. 178), 11. do. (nr. 187), 15. do. (nr. 197), 17. do. (nr. 202), 18. do. (nr. 207). li.

Jf

nr. 72

[SINDING-LARSEN, H.]: «Revision av synspunkterne for Akershus' ældste historie. Betydningsfuldt møte i Videnskapsakademiet igaaraftes. Sinding-Larsen hævder, at borgen er bygget ut fra en fast og færdig plan.» Morgenbladet 19. september 1925 (nr. 290).

S[TORM], G[ustav]: «Haakon Haakonssøns Borg i Oslo.» Historisk Tidsskrift 1899, s. 439-440 (R. 3, bd. 5). Beretningen om en borg på Valkabjørg i Håkon Håkonssons saga fortolker Gustav Storm dithen at kongen begynte å anlegge en borg på Akeberg, men oppga det og lot oppføre et borganlegg i selve byen ved Nikolaskirken og Geitabm. Denne borgen holdt senere opp å eksistere som kongelig (hertuglig) residens pga. borgen på Akershus.

177

StT-M [TSCHUDI-MADSEN, Stephan]: «Akershus slott og festning.» Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo 1986. Bd. 1, s. 115. Ill. s. 114. Bibliografi. 3. utg. 1995.

SOMMERSCHIELD, [P.H.B.]: «Akershus Slot og Fæstning.» Folkebladet 1896, s. 229-231; 243-247; 259-261;ill.

178

WAHL,J.O.: «Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider.» Norsk Militært Tidsskrift 1925, s. 164-181; 354-368; 417-430; 509-523; 733-749; 1926, s. 217-250; 461-481. Begynner med byggingen av borgen rundt år 1300 og slutter med beleiringen i 1716. Skrevet før resultatet av Sinding-Larsens arkeologiske undersøkelser om Akershus forelå.

179

WIDERBERG, C.S.: Akershus festning. En redegjørelse. Oslo 193 7. 31 s. ill. kart. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Il. Hist. Filos. Klasse 1937. No. 6). Imøtegåelse av Sinding-Larsen: Det oprinnelige Akershus (1937) som inneholder kritiske uttalel-

SINDING-LARSEN, H.: «Nogen Akershusproblemer. En replikk.» St. Hallvard 1935, s. 241-254,ill. Svar på Øyens artikkel hvor Sinding-Larsen nådeløst blottstiller Øyens ukyndighet på det bygningstekniske og bygningsarkeologiske område. Jf nr. 184.

170

172

SOMMERSCHIELD, P.: Akershus Slot og Fæstning. En kortfattet Beretning. Kristiania 1905. 47 s. ill. kart.

173

SPRAUTEN, Knut: Oslo bys historie. Bd. 2. Byen vedfestningen. Fra 1536 til 1814. Oslo 1992. 492 s. ill. kart. Bibliografi. S. 139- 142: «Akershus slott og festning.» Ill. Se for øvrig register. STENSENG, Arne: «Akershus slott. Hovedtrekkene i anlegg og historie.» Jonsok. Norges Bondelags 50. landsmøte Oslo 1953. [Oslo 1953]. S. 54-62, ill. Kort, men instruktiv oversikt over både byg-

174

175

176 169

171

ningshistorie, festningshistorie, og for tiden etter 1905, restaurering og bruk av Akershus.

299


ser om Widerbergs Akershusstudier. Jf nr. 73 og 167 .

180

181

BYGNINGSFORTEGNELSER, REGNSKAP OG FINANSIERING

ZIMMER, A.: «Akershus og den nye kunsthistorie.» Aftenposten 25. januar 1926 (nr. 44). Forfatteren finner det påfallende at i det ellers utmerkede verk Norsk kunsthistorie (1925. Red. komite Harry Fett og C.W. Schnitler) har professor Johan Meyer og antikvar Anders Bugge behandlet Akershus meningsløst kortfattet og uten å medta de forskningsresultater SindingLarsen er kommet fram til. Jf nr. 144 og 156. [ZIMMER, A.]: «Svar fra ekspeditionschef Zimmer.» Aftenposten 11. februar 1926 (nr. 76). Zimmer erkjenner at Meyer var avskåret fra å medta resultatene til Sinding-Larsen da han skrev om Akershus, men konstaterer at han ikke forklarer sin avfeiende behandling av anlegget. Bugges svar at han ventet på enda et bind fra Sinding-Larsen finner Zimmer lite tilfredsstillende all den stund Sinding-Larsen hadde opplyst at han hadde avsluttet sin behandling av borgens grunnplan allerede i 1924.

182

ØVERLAND, O.A.: «Akershus.» Kringsjaa 1897, s. 81-,9 6, ill.

183

ØVERLAND, O.A.: «Akershus.» 1-11. Morgenposten 30. og 31. mai 1907 (nr. 121-122). Summarisk oversikt over bygningshistorien fra 1299 til siste periode [1700-tallet?]da Akershus stod i forfallets tegn. Ombygging av Vågehalsen nevnes og åpning av kjørevei rundt 1640. Under Kristian 4. fikk Akershus det utseende vi kjenner igjen fra de eldste bilder og «Oprids».

184

ØYEN, Erling: «Nogen Akershusproblemer.» St. Hallvard 1934, s. 49-94, ill. «En kritisk gjennomgåelse av de forskjellige hypoteser som Sinding-Larsen i sin bok har fremlagt vedrørende de tre byggverk N ordfløien, Sydfløien og Fuglesangstårnet» ... Hensikten med denne drøftelse er om mulig å fa i stand en diskusjon, som kan bidra til å kaste større klarhet over enkelte problemer vedrørende Akershus' bygningshistorie. Jf. nr. 169.

185

FORSVARETS bygningstjeneste: Historisk skilt på Akershus festning. Oslo 1984. Upag. Brosjyre med beskrivelse og illustrasjoner av ulike typer skilt.

186

FORSVARETS rasjonaliseringstjeneste: Etablissementsrapport nr. 7. Etablissementsdisponeringen i Oslo-området. Del I. Ressursoversikt -Akershus festning. (Prosjekt 13/69). Oslo 1969. 16 bl. + 3 tab. + 1 kart. Stensil. I Riksantikvarens bibliotek.

187

«FORTEGNELSE over Statens Eiendomme ved Udgangen af1880.» V. Under Armedepartementet henhørende Eiendomme. C. Akershus Fæstning. Sth. Prp. No. 20. (1884). [Kristiania 1884]. S. 183-194.

188

«FORTEGNELSE over statens eiendommer ved utgangen av 1930.» VII. Under Forsvarsdepartementet hørende eiendommer. B. 2nen distriktskommando. A. Akershus festning. St. med. nr. 10. (1932). Oslo 1932. S. 447-454. I nyere Stortingsforhandlinger er «Oversikt over statens eiendommer» tatt inn i St meld nr 10. Ideelt sett skal denne oversikten utgis hvert femte år, men en slik regelmessighet har ikke vært gjennomført fullt ut. Siste oversikt sto i Stortingsforhandlingene 1994-95. Detaljopplysninger om eiendonm1ene er forutsatt å kunne gis av forvaltende etat.

189

NORSK institutt for kulturminneforskning, NIKU: Akershus festning. Bygningskatalog. Feltarbeid, tekst og redaksjon: Jan Michael Stornes og Jens Christian Eldal. Foto: Birger Lindstad. Oslo 1997. 167 s. ill. SIMENSEN, Christian J.: «Håkon V Magnusson og finansieringen av Akershus festning.» St. Hallvard nr. 2, 1992, s. 36-44, ill. Bibliografi. Artikkelen gir først og fremst en redegjørelse for den finansielle situasjon til kong Erik Mag-

190

300


nusson og Håkon V Magnusson. Forfatteren konkluderer med at byggingen av Akershus ble finansiert med en forskuddsbetaling til krigsforberedelser fra den franske konge Filip IV. Kongsbrødrene startet utmyntning av hvite roser, mynter som hadde høyere sølvprosent enn de tidligere svartepenningene, og som ble benyttet til lønning av byggearbeidene. Med utgangspunkt i prisen for festningen anslår forfatteren at Akershus festning ble påbegynt ca. 1298 og stod ferdig i 1303.

191

WALLEM, Fredrik B.: «Fra Akershus's bygningsregnskaper.» St. Hallvard 1920, s. 210-217. Akershus Slot fra 14de til Midten aj 17de Aarhundrede av Gustav Storm blir her supplert med nedenstående avsnitt av Wallem som har gjennomgått en rekke slottsregnskaper: 1. Skarpenort - Escarpe du Nord. 2. Seierverket paa Akershus. 3. Byggekontrakterne vedrørende Blaataarnet.

GUIDER FOR SLOTT OG FESTNING 192

AKERSHUS slott. Kort historisk oversikt med veiviser. Oslo 1926. 12 s.

193

BORHAVEN, Christian, og Kjeld MAGNUSSEN: Guide til Akershus festning. Oslo 1999. 99 s. ill. kart. Alle bastioner og batterier omtalt.

194

195

REISEGG, Øyvind: «Guide til Akershus festning.» St. Hallvard nr. 3, 1999, s. 61, ill. Bokomtale av guide med tekst av Christian Borhaven og Kjeld Magnussen. «Dette er ikke en kjapp turistguide, men en faglig skikkelig og seriøs fremstilling.» ROGNE, Margit: «Akershus.» Ekskursjonsbok for Oslo og omegn. Oslo 1952. S. 62-102, ill. kart. Artikkelen er lagt an som en vandring gjennom Akershus, både slottet og festningsanlegget øvrevolls. Grundig omtale av alle bygningsdeler og tårn.

196

ROGNERØD, Dag-Ivar: Fra Akershus festning til Kronborg slott. En reise i nordisk grenseland. Oslo 1996. 111 s. ill. kart. S. 103-106: [»Akershus>>]. Ill.

197

STENSENG, Arne: Akershus castle. Officia[ guide with a brief historical survey. Oslo 1950. 28 s. ill. kart. 4. og siste utg. 1967.

198

STENSENG, Arne: Akershus slott. Veileder med historikk. Oslo 1950. 24 s. ill. kart.

Flere utg. 199

[STENSENG, Arne]: Akershus Slott. Oslos gamle kongeborg. Oslo [1959] Folder som inneholder «Noen data om Akershus slott» og <<Tilgangene til Akershus slott» samt kart. Ill. Også i engelsk og tysk utgave.

200

THUESEN, Nils Petter: Oslo - Seks historiske vandringer. Oslo 1996. 128 s. ill. kart. ( Cappelens turhåndbøker). S. 36-53: <<Akershus festning.>> Kart.

201

TSCHUDIMADSEN, Stephan: Akershus slott. Akershus Schloss. Le chateau d'Akershus. Oslo. Oslo 1974. 27 s. ill. kart. Parallelltekst på tysk og fransk.

AKERSHUS I HISTORIE, KUNST OG LITTERATUR HISTORIE 202

BUGGE, Anders: «Akershus i historien.» St. Hallvard 1933, s. 198-216, ill.

203

KLOSTER, Robert: «Akershus og Bergenhus.>> Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1970, s. 3-17, ill. Tankevekkende sammenlikning mellom de to borganleggene: det første anlegget, forfall, reparasjon, forsvarsfunksjon som blir avløst av representasjonsfunksjon, og til slutt den nye tid med den uløselige konflikt mellom det praktiske livs krav og historisk-antikvariske hensyn.

301


-

204

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus.» Bjø.rnsonforbundet. Det 4. nasjonale stevne. 13.-16. august 1924. Oslo 1925. S. 19-26.

205

SINDING-LARSEN, H.: «Kristiania set · fra havnen. Il. Akershus.» Nordmands-Forbundet 1921, s. 437-446, ill.

210

R., G.: «En billedserie og dens opp havsmann.» Byminner nr. 2, 1978, s. 23-36. En serie på 12 bilder av Thorolf Holmboe som illustrerer diktet «På Akershus>> av Henrik lbsen.

211

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus og Oslo.» Kjenn Ditt Land nr. 11-12, 1928, s. 11-15, ill. Oulenummer). Opptrykk under tittelen «Akershus» i J<0enn Ditt Land 1929. (Norske bygder og byer nr. 49). Fragmentariske bemerkninger om Akershus' skjebne og byen som stadig har rykket nærmere inn på livet av den gamle borg. Litt mer utførlig om bilder som er bevart av Akershus fra gammel tid.

KUNST 206

«APROPOS havnedebatt: Kongshavn og Agershuus Fæstning.» St. Hallvard nr. 4, 1995, s. 44-45, ill. Kunstmappen Christiania-bilder med kort oplysende Text ble utgitt av Chr. Tønsberg i 1854. Ny utgave ved Oslo Byes Vel og Messel Forlag i 1991. Bilde og tekst gjengitt.

207

AUBERT, Andreas: <1acob Coning og hans norske Prospekter.» Morgenbladet 7. april (nr. 229) og 8. april 1900 (nr. 230). I anledning en gave til Nationalgalleriet presenteres her liv og verk til Jacob Coning. I et av artikkelens tre hovedavsnitt, «Billederne», omtales kort hans prospekter av Akershus og det gamle Kristiania.

208

209

ELLING, Christian: «Prospekter fra Akershus.» ~olitiken [København] 14. januar 1962. Ill. Kronikk om borgbyer, om Akershus og andre klippefestninger, om borger som symbol for land og fyrstehus, som motiv i bildekunsten, og om fanger der som det ofte oppsto en egen nimbus rundt. MAGNUSSEN, Kjeld: «Det eldste bildet av byen - Fantasi eller virkelighet?» Byminner nr. 1, 1965, s. 12-18, ill. Relieffbildet på Fredrik lis sarkofag i Roskilde viser kamphandlinger under beleiringen ved Oslo og Akershus i mai 1567. Akershus og den øvrige topografi er ganske naturalistisk oppfattet, men selve byen mener forskerne er et fan

LITTERATUR 212

BULL, Francis: «Akershus Slott i norsk diktning.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1966, s. 3-13, ill. Akershus i prosa, dikt og skuespill.

213

NORDAHL, Helge: <<Festningen og dikterne.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1991, s.15-26, ill. Artikkelen behandler både møte mellom by og borg og diktere som har brukt Akershus i sine verker.

214

SCHULERUD, Mentz: Akershus i dikterens speil. Illustrert av Ulf Aas. Oslo 1991. 169 s. Bibliografi. Et rikholdig og variert utvalg av litteratur fra middelalderen til vår tid som har Akershus som ramme. Den overveiende delen er hentet fra skjønnlitterære forfattere, men fra nyere tid er tatt med glimt fra restaureringsdebatten og brev fra dødsdømte fanger under okkupasjonsårene.

215

SCHULERUD, Mentz: «Om borgernes vandringer på festningsvollene i forrige århundre.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1997, s. 3-13. Kåseriet inneholder lite om festningen som promenadestrøk, men desto mer om Akershusslavene, og diktere og kunstnere som har tilknytning til Akershus, enten gjennom sitt liv eller sine verker som det gjengis utdrag fra.

tasiprodukt. Forfatteren anser det ikke utelukket at den opprinnelig planlagte kartong har gitt et stilisert, men i prinsippet korrekt bilde. Ved overføringen til sarkofagens relieffelt kan bildet imidlertid være blitt speilvendt.

302


EUFEMIA-VISENE 216

CHRETIEN de Troyes: Yvain Løveridderen. Oversatt av Olaug Berdal, med en introduksjon av Helge Nordahl og med tegninger av Ulf Aas. Oslo 1986. 214 s. [Romanen] «har vært oversatt til svensk i Norge under Håkon V Magnusson. Den har altså vært kjent i slottsmiljøet på Akershus fra det tidlige 1300-tall, og den var et av de oversatte verk fra europeisk litteratur som fikk en hedrende plass blant de såkalte Eufernia-viser, slik kalt etter dronning Eufemia som tok initiativet til oversettelsene.» [Fra introduksjonen til Helge Nordahl].

217

EGGE, Bjørn: «Dronning Eufemia og hennes ridderviser.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1983, s. 16-19, ill. Kort oversikt over dronning Eufernias liv. Gjengivelse av del av en Eufemia-vise: Hertig Fredrik av Normandie.

218

FLORES og Blancheflor. Le Conte de Floire et Blancheflor. Oversatt av Olaug Berdal med en introduksjon av Helge Nordahl og med tegninger av Ulf Aas. Oslo 1985. 118 s. Verket hører til blant Eufemia-visene, slik kalt etter dronning Eufernia som lot dem oversette til svensk. Vi vet ikke om Eufemia-visene ble til på Akershus, men det må anses som meget sannsynlig at de har vært kjent der.

219

HERTUG Frederik av Normandie. Oversatt av Olaug Berdal med en introduksjon av Helge Nordahl og med tegninger av Ulf Aas. Oslo 1988. 118 s. «Denne bok ... lot keiser Otto nedskrive og oversette fra fransk til tysk mål ... Nu er boken oversatt for annen gang og nylig satt i rim fra tysk til svensk tunge ... Det var dronning Eufemia som lot boken vende til vårt mål.» [Fra bokens historie, s. [119]].

221

BULL, Olaf: «Akershus slot.» Oslo Aftenavis 7. februar 1925. Korte skisser av borgen gjennom de forskjellige årstider.

222

THAULOW, Fritz: [»Skisse>>]Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1988, s. 19-22, ill. Thaulow maler bronsekanonen «Langemari» på Kongens Bastion og kommer i prat med et par koner og et par fengselsfanger. Resultatet er et humørfylt glimt fra et besøk på Akershus.

ERINDRINGSSKILDRINGER 223

COLLETT, Camilla: Erindringer og Bekjendeiser. Sidste Blade. Fjerde og femte Række. Christiania 1873. S. 7-19: «Byen og Stranden.» I. Bl.a. erindringer om Akershus; som barn da hun så livsslaver i lenker, som ungdom med lyse minner fra onkelens (Benoni Aubert) hjem, og som voksen med vemod over voldene hvor Kristiania-borgere ikke lenger flanerte [»Den selskabelige Promeneren existerer ikke mere»].

224

USTVEDT, Yngvar (red.): Oslo. 1000 år i ord og bilder. Oslo 1999. 389 s. S. 54: Margrete, dronning: «Nød på Akershus. Ar 1372 [sic]. Brev til Håkon VI.» S. 57-60: Kock, Reimar: <<Siste selvstendighetsdrama. Ar 1532.» S. 61-66: Gunnarsson, Hallvard: <<Christian IV hylles på Akershus. Ar 1591.» Jf. nr. 654 og 655. S. 115-117: Collett, Camilla: <<Festningen. Arene 1815 og 1870.» [Møte med livsslaver (1815) og inntrykk etter forandringer på festningen (1870)].

LIVET PÅ OG VED AKERSHUS 225

STEMNINGSSKILDRINGER 220

ARNEBERG, Per: Oslostreif. Illustrert av Hammarlund. Oslo 1949. 67 s. S. 43-48: «Regn over Akershus.>> Inntrykk og iakttakelser under en vandring på Akershus.

303

FISCHER, Gerhard: «Borgene og livet der.» Norsk kulturhistorie. Billeder av folkets dagligliv gjennem årtusener. Red. Anders Bugge [og]Sverre Steen. Bd. 2. Oslo 1939. s. 217-236, ill. <<Prøver vi ellers å forme et billede av livet på en slik storborg, hvordan de bodde, hvad de åt og drakk og ellers tok sig til, så er det sant å si smått med direkte kilder. Stort sett har dagliglivet i fredstid artet sig som ellers på kongsgårdene.»


-

226

FLOOD, Ingeborg: Fra Nattmannshaugen til Hovedtangen. Skisser fra gamle retisdokumenter. Oslo 1952. 146 s. S. 101-109: <<Idyll på Hovedtangen.»

227

HAUGER, Torill Thorstad: Barna på Akersborg. Oslo 1999. 88 s. ill. Dikterisk fremstilling for barn om liv og historie på 1300-tallet, både på Akershus og i middelalderbyen Oslo.

228

Fæstningen. LINDBÆK, Sofie Aubert: Hjemmet paa f æstningen. AJ aubertske papirer. Kristiania 1912. 162 s. ill.

230

MOBERG, Harald: «Glimt fra dagliglivet på festningen.» [Kåseri på Akershus Slotts Venners årsmøte 7. oktober 1999]. Akershus Slotts Venner. Årsskrift 2000, s. 3-9.

230a n: «ET GAMMELT Kristianiaminde:» AJtenposten 12. juli 1900 Den gamle badeplassen under Akershus ble bare brukt av menn. De kom fra alle samfunnslag, men studenter og unggutter dominerte. Etter 1850-årene gikk besøkstallene ned, men det er ikke godt å si når badingen endelig opphørte. 230b «SKØJTEBANEN:>> Skilling-magazin 1867, s. 286-287. Ill.s.288. Kort notis, først og fremst om antall besøkende, kontingent og banens dimensjoner. Helsides illustrasjon. 231

SPRAUTEN, Knut: «Gjøkunge i et forsvarsreir.» Olav WICKEN (red.): Den norske garnisonsbyen, s. 35-40. Bibliografi. (Forsvarsstudier nr. 1, 1991). Belysning med eksempler fra 1600- og 1700tallet på et selvbevisst befolkningselement i Kristiania knyttet til garnisonen på Akershus som kjempet for sine særretter og for et eget administrativt og rettslig apparat som ikke var underlagt byens kontroll.

UNGER, Augusta: «Fra Gadelivet og Fæstningen i Tyveaarene.» Morgenbladet 10. januar 1904 (nr. 16). Opptrykk i Kristiania og Omegn i Utklip. Utg. A. Lochmann. Kristiania 1924. S. 52-55. Bl.a. livsslavene, festningsplassen og omtale av noen av dem som bodde der, plassmajorens bolig og janitsjarmusikken.

232a VAAGE, Jakob: «Skøiteløbning paa Fjorden for 100 Aar siden.» Byminner nr. 3, 1971, s. 15-29, ill. Om vinteren når fjorden frøs ble det anlagt skøytebane utenfor festningsvollene i alle fall så langt tilbake som 1845. Banen var meget populær, og her utviklet seg et særpreget folkeliv. Om banens betydning skrev Hagbart Wergeland, mangeårig redaktør av Norsk Idrætsblad) henvendt til sine lesere i 1890-årene: «.. .I skylder maaske den gammeldagse, men koselige skøitebane udenfor fæstningsmurene Eders tilværelse. For der traf pappa mamma, og dernede er saa mangt et lunt hjem stiftet ... »

LINDBÆK, Sofie Aubert: Hjemmet på Akershus. Aubertske papirer. Oslo 1939. 345 s. ill. Sammendrag av Land.flygtige og Hjemmet paa

229

232

232b WOLD; Johan: «Hjemmet på Akershus. Aubert'ske papirer.» Aftenposten 26. januar 1940 (nr. 47). Bokanmeldelse. «Hjemmet på Akershus» ... fortjener å leses som den fengslende og berikende tidsskildring den i virkeligheten er.>> Jf nr. 228.

HANDEL OG HÅNDVERK 233

AMUNDSEN, 0. Delphin: «Smeder på Akershus for 400 år siden.» St. Hallvard 1948, s. 284-288.

234

DAHL, Jon Sv.: Johan Brucker - bøssemakeren på Hovedtangen. Oslo 1989. 77 s. ill. Bibliografi. (Forsvarsmuseets småskrifter. Nr. 5). Bl.a. om håndverkermiljøet på Hovedtangen.

235

FALCK-MUUS, Rolf: «Krigsforberedelser på Akershus 1603.» St. Hallvard 1950, s. 241-260, ill. Akershus' innvirkning på byens økonomiske liv med kjøp av matvarer og materialer og bruk av byens håndverkere. Våpensmeden på Akershus,

304


Jørgen I. Plattenslager, hans årlige reiser til Sverige for å kjøpe stangjern, ogjulen 1603-1604 for å kjøpe kopper og for å spionere.

236

SANDVIK, Hilde: «Dansketid og unionstid. Kvinner i kompani. Soldatkoner i Christiania 1750-1800.» Olav WICKEN (red.): Den norske garnisonsbyen, s. 19-34. Bibliografi. (Forsvarsstudier nr. 1, 1991). Myndighetene ga særskilte lover for de militære. De kunne ha fritt husrom og visse særretter til handel og håndverk. Soldatkonene hørte med i den militære stand, og deres arbeid i fredstid i Kristiania viser hvordan småhandel på lovlig og ulovlig vis var en måte å skaffe levebrød for seg og sine. Akershus og Hovedtangen nevnt sporadisk.

240

HOPSTOCK, Carsten: «Til bords på Christian IV's tid.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1976, s. 19-20, ill. Resyme av kåseri med lysbilder hvor hovedvekten er lagt på spise- og drikkeskikker.

FOLKETELLING 241

JOHNSON, Gudrun: Folket i Oslo 1801. Folketellingen 1. februar 1801 for Kristiania med forstedene og Aker og Oslo (Gamlebyen). Oslo 1950. 228 s. ill. kart. Forfatterens senere navn: Gudrun Johnsen HØIBO. S. 123-127: «Akershus festning. Hovedtangen.» Anmeldt av Arno Berg i St. Hallvard 1950, s. 287-288.

TEATERFORESTILLINGER KOSTHOLD

242

237

«CHRISTIAN IV's spiseseddel.» St. Hallvard 1956, hefte 6, annonseside 14-18. Kjøkkenregnskap i Carl Deichmans manuskriptsamling, folio 2. «Fortegnelser paa hvad ungefehr er medgaaen udi Hans Kongl. Mayesteds Kiøcken», fra 3. august til den 2. november 1634. «Det står ikke hvilket kjøkken det gjelder, men hvorfor skulle Carl Deichman ha skaffet seg dokumentet, hvis det ikke gjaldt et kongelig kjøkken i Norge, og da er det bare Akershus det kan være tale om.» [Red. anm.].

238

HAREIDE, Olav: Kostholdet på Akershus og Bergenhus i det 16. århundre. Hovedoppgave til embedseksamen våren 1940. 47 bl. Bilag 8 + 45 + 8 bl. Bibliografi. [MS]Hovedoppg. 266 Selve avhandlingen gjør først og fremst rede for de forskjellige matslagene. Bilagene viser forbruk pr. person. Forfatteren opplyser at det knytter seg en del usikkerhet til beregningene.

239

«BYENS første teaterforestilling.» St. Hallvard 1941, hefte 4, annonseside 2. Festningsregnskapene fra 1665 viser at .e t par tømmermenn ble betalt 2 1/ 4 rdl. for å lage noen stillaser i salen hvor kom.e diantene opptrådte. - Mentz Schulerud skriver i Akershus i dikterens speil (s. 32): «Det har jo vært en fastslått sannhet at vi ikke har hatt teaterforestillinger i Norge før katedralskolenes på 1500-tallet og de reisende truppers på 1600-tallet, men monn det ikke var tilløp på 1300-tallets kongegård i Oslo?» Han belegger hypotesen ved å vise til et sitat fra Erikskronikan som omtaler det store bryllup der mellom Hertug Erik og Ingebjørg Håkonsdatter i 1312.

LEGENDER OG SAGN 243

HAREIDE, 0.: «Kostholdet på lensfestningene ca. 1520 til ca. 1660.» Vardøhus festning 650 år. Jubileumsskrift. Red. G .I. Willoch. Oslo 1960. S. 145-150. Bibliografi. Artikkelen bygger på oppgaver fra Akershus og Bergenhus. Omtale av de forskjellige matvarene og forbruket som varierte med tid og sted.

305

«DEN NORSKE so.» Norske magasin. Skrifter og optegnelser angaaende Norge ogforfattede efter reformationen. Samlede og udgivne af N. Nicolaysen. Bd. 2. Christiania 1868. s. 1-50. Verket er på mange måter en allegori om Norge. Den ukjente forfatter, som er tysk, viser uvilje mot hanseatene og sympati for det norske folk. Bare kapittel VII [s. 44-45]handler om det merkelige dyr som har gitt boken navn og som ble født på Akershus 7. juli 1581. Omtalt av Francis Bull i Norsk litteraturhistorie bd. 2, Oslo 1957, s. 46-47, hvor det også er en teg


---

ning av Di Nordtsche Saw. - Et himmelfenomen over Akershus 20. januar 1581 klokken 10 og 11 er omtalt i Den norske So s. 40-41.

244

«FRA AKERSHUS' Fortid. Hvad Vaarfesten vækker tillive. Historiske Smaastubber. I. Synet paa Akershus 1581 og «Den norske So.» Il. «Skjægga» paa Svenskesletten. Et Sagn fra Syvaarskrigens Dage.» Aftenposten 26. mai 1907 (nr. 307). I. Et himmelfenomen over Akershus 20. januar 1581 mellom klokken 10 og 11 og hva det varslet. En merkelig gris født på Akershus 7. juli 1581 og hva dette jærtegn betydde. II. En svensk kanon på Ekeberg ble krittet hvit så den tegnet et tydelig mål fra Akershus og deretter skutt i stykker.

SPØKELSER 245

FREY, John [WOLL, Johan]: «Spøkelsesborgen Akershus.»Dagbladet 19. juli 1958. Christian Sørlye, norsk offiser født i Sørum 1756. «I sine år som offiser på Akershus samlet han og nedskrev alt han hørte om spøkelser på Akershus ... Manuskriptet ble aldri trykt eller kopiert ... Det er gått tapt ved en husbrann for lenge siden ... Sørlyes etterkommer John Frey alias Johan 'w;oll ... [har] ... i en avisartikkel i Dagbladet 1958 gitt et utdrag av forfaderens dagbok. » [Mentz Schulerud: Akershus i dikterens speil, s. 14].

246

«SPØKELSET på Akershus. 50 år siden det hodeløse gjenferd viste seg siste gang.» Arbeiderbladet 15. februar 1934. En skiltvakt ved Regalietårnet så i slutten av februar 1884 presis kl. 12 en hodeløs skikkelse. Mistanke om at spøkelset var vakten på Kongens batteri.

24 7

AASHEIM, Anette: «Spøkelser huserer i hovedstadens slott.» Foto. Rolf Øhman. Aftenposten 10. januar 1997 (nr. 16).

HAGER OG PARKANLEGG 248

Akershus skal brukes til, foreligger en annen, ikke mindre viktig oppgave: Akershus park. Hvis utelukkende «arkeologiske» interesser driver akershuskomiteen, vil den naturligvis vise oppgaven fra seg. Men kommer ledelsen i de rette hender, har Akershus park betingelser for å bli byens kjæreste plass. [Redaksjonelt innlegg?]

249

«DEN GRØNNSAKSPISENDE konge.» St. Hallvard 1941, hefte 3, annonseark 2-4. Kjøkkenhage ved Akershus slott anlagt i begynnelsen av 1660-årene for Fredrik III. Oversikt over frø som urtegårdsmann Julius Timme har kjøpt i 1664 og 1666. Hagen omtales ikke etter begynnelsen av 1670-årene.

249a SCHJØLL; Oscar: «Eidsvoldsmonument, Bismarcksøiler, Abelmonument - m.m.» Aftenposten 16. desember 1909 (nr. 732). Innlegget avsluttes med at Akershus burde kunne bli en av byens beste «lunger» og et forslag om hvor det kan legges en lett og praktisk adkomst til parken øvrevolls.

PLIKTARBEID 250

«FORORDNING af 1610, at Adelens Bønderknegte ikke skal arbeide til Agershus Slot, som ere liggende fra deres Hovedgaarde sex Mile Veis.» Budstikken 1823, sp. 705-708.

250a VIGERUST, Tore Hermundsson: «Christianias eldste arbeiderklasse: Bygningsarbeidere ved Akershus festning 1630-1655.» Genealogen nr. 1, 1999, s. 8-16, ill. Redegjørelse for hvordan arbeidsplikten for bønder gradvis ble avløst av en skatt. De pengene som bøndene på denne måten kjøpte seg fri med ble brukt til å lønne de som virkelig utførte arbeidet, såkalte pliktsfolk. Kommentar om lønninger og kvinnelige arbeidere samt navneliste på pliktsfolk som utførte dagsverk ved Akershus slott 1630-1655, hvorav langt over halvparten var kvinner.

<<AKERSHUS park.>> Tidens Tegn 15. mai 1910 (nr. 25). Mens man venter på en avgjørelse om hva

306


Oslo 1925, nr. 154 hvor det igjen henvises til Dep. Tidende 1836 s. 1081-1091 og 1846 s. 151-159. Pres~einnleggene var ofte anonyme og kom først og fremst på trykk i Den Constitutionelle, Morgenbladet og Statsborgeren. Forfatterne var C.F. Borkenstein, Chr. Hansteen, J.G. Ræder, P.M. Vosgraff m.fl. De følgende innførslene er ført opp slik at innlegg fra samme innsender kommer samlet selv om de ikke er avsluttet før en ny debattant rar spalteplass. Den Constitutionelle 1836. [BORKENSTEIN, C.F.]: 12. februar (nr. 12), 13. februar (nr. 13), Supplement-Blad 30. mars (nr. 59); [VOSGRAFF, P.M.]: 16. mars (nr. 45), 18. mars (nr. 47); [ANONYM. Samme innsender som i Morgenbladet nr. 124 og tillegg 125]: 19. mars (nr. 48), 21. m ars (nr. 50); [VOSGRAFF, P.M.]: 13. mai (nr. 103), 14. mai (nr. 104), 16. mai (nr. 106) , 18, mai (nr. 108), 20. mai (nr. 110); 1837. [ANONYM. Samme innsender som i Statsborgeren mars og april 1836] : 16. februar (nr. 47), Supplement-blad 17. februar (nr. 48), 25. februar (nr. 56) . Morgenbladet 1836. [ANONYM]: Tillegg 28. januar (nr. 28); [ANONYM]: 6. februar (nr. 37); [ANONYM]: 9. mars (nr. 69); [ANONYM. Samme innsender som i D en Constitutionelle nr. 48 og 50]: Tillegg 3. mai (nr. 124), Tillegg 4. mai (nr. 125); 1837. [ANONYM]: 1. og 2. tillegg 19. februar (nr. 50). Statsborgeren 1836. [ANONYM. Samme innsender som i Den Constitutionelle 1837, nr. 47, 48, 56]: Hft. 19, s. 49-56; 65-68; 73-78; 97-100; 105-108; 113-116.

STRAFF 251

ESMARCH, Knut: «Litt om militære straffer i Norge før i tiden.» Norsk Militært Tidsskrift 1937, s. 797-809; 1938, s. 114-129; 176-188; 281-298. De vanligste militære forgåelser var desertering, vaktforseelser og leiermålssaker. Straffen kunne være bøter, fengsel, eller avstraffelse av varierende hårdhet. Dødsstraff ble fullbyrdet på ulik vis. Tortur forekom. Men en dømt mann hadde rett til å søke benådning. Militære straffer var neppe hårdere enn sivile.

KRIGSHISTORIE 252

ELLEVEARSKRIGENS militære historie. Avslutningen av den Store nordiske krig. Bd. 1. Almindelige forhold ved krigsutbruddet. Troppesamlingen i 1709. Utarb. av Johannes Schiøtz. [Ved]Generalstaben. Utg. av Forsvarsdept. Oslo 1936. 500 s. Bibliografi.

253

VOSGRAFF, P.M.: Norriges Krigshistorie i Middelalderen. Et Forsøg. D. 1. Christiania 1834. XXII+ 314 s.

FESTNINGSHISTORIE 254

BARSTAD, H.J.: Norges landforsvar 16041643. Bidrag til Norges krigshistorie under Ch_ristian IV's regjeringsperiode. Christiania 1905. 211 s. + 4 pl. (Videnskaps-Selskabets Skrifter. Il. Historisk-filosofisk Klasse. 1905. No. 3).

255

BERG, Arno: «Akershus festning.» St. Hallvard 1958, s. 130-141, ill. Pressefeide i 1830-årene om hvilken plass Akershus skulle ha i landets forsvar. Det ble nedsatt flere komiteer som skulle utrede saken, men ingen av deres betenkninger og resolusjoner førte til noen praktiske resultater for festningen. 3. mars 1856 ble en kgl. resolusjon av 9. januar 1843 opphevet. Akershus festning var dermed gått over i historien som forsvarsverk. Om «Central-kommisjonen for Norges befestningsvesen», se Vilhelm Haffner: Innstillinger og betenkningerfra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale ko miteer m.m . Bd. 1.

256

BORHAVEN, Christian: «Nasjonale festningsverk.» Fortidsvern nr. 4, 1996. s. 12-17, ill. 14 festningsverk omtalt, deriblant Akershus.

257

BORKENSTEIN, C.F.: Agershuus Fæstning i Kongeriget Norges Forsvarsbasis!? Et Forsvarsskrift. Christiania 1836. 45 s. Forfatteren argumenterer for anlegg av en hovedfestning ved Mj øsa som erstatning for Akershus som depotfestning.

258

«DEN KONGELIGE Norske Regjerings Foredrag angaaende Agershuus Fæstnings fremtidige Bebyggelse.» Storthings Forhand-

307


-

linger 1857. Del 7. (Dokument No. 1). Christiania 1857. S. I-LIX. Tittelen er hentet fra innholdsfortegnelsen. Innstillingen konkluderer med at Akershus ikke lenger skal være å betrakte som festning, men bare som et militært etablissement. Et kart over festningen med plan til dens fremtidige bebyggelse vedlagt. Denne innstillingen, datert 3. mars 1856, setter sluttstrek for Akershus' militære rolle i landets forsvar.

259

260

261

262

[GARBEN, Baltazar Nicolai]: «Generalmajor Garbens dissenterende Votum i Agershuus-Kommissionen.» Norsk Militairt Tidsskrift 1858 (bd. 21). Tillegg «Officielle Meddelelser.» S. 15-50. Garben anser det som ubestridelig at Akershus med Kristiania egner seg best til forsvaret av det sørlige Norge. Jf nr. 260. «KOMMISSIONS-RAPPORT angaaende Agershuus Fæstnings militaire Betydning.» Norsk Militairt Tidsskrift 1857 (bd. 20). Tillegg <<Officielle Meddelelser.» Il. S. 3-79. Kommisjonen mener at Akershus bør beholdes som ubefestet militært etablissement, mens et depot for forsvaret av det sønnafjelske Norge bør ligge nord for Oslo. Jf nr. 259 og 261. MEYDELL, J.G.: «Bemærkninger i Anledning af (den i Tidsskriftets 20de Bind, 2det og 3die Hefte, indførte) KommissionsRapport: «Om Akershuus Fæstnings militaire Betydning».» Norsk Militairt Tidsskrift 1858 (bd. 21), s. 507-553. Meydell er uenig med Kommissions-Rapportens innstilling og angir den måte han selv mener det sørlige Norge bør befestes på. Jf nr. 260. «NOGLE Ord om Agershuus Fæstning.» Morgenbladet 28. januar 1836 (tillegg til nr. 28). Innsenderen går imot et regjeringsforslag omtalt i Morgenbladet 26. november 1835 (nr. 330) om å oppføre en bygning på det utjevnete glacis av den ødelagte del av nedre festning og tar til orde for vedlikehold og forbedring av Akershus som depotfestning og gjenoppbygging av det som allerede er revet. Artikkelen

28 . januar blir imøtegått i nytt innlegg i Morgenbladet 6. februar (nr. 37).Jf nr. 267.

263 PEDERSEN, Bjørn Sverre: «Akershusområdet i 1800-årene.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1964, s. 109-126, ill. Sammensetning av forskjellige tiders arkitektur og stilformer som er blitt vellykket ikke minst takket være bevisst vilje til storstilet byplanlegging, den største plassgruppering i vårt land, planlagt og ikke tilfeldig. 263a PEDERSEN, Bjørn Sverre: «Akershusområdet og arkitektmuseet [sic].» Kommunen og vi. Organ for Oslo Kommunale Ftmksjonærers Forening nr. 2, 1969, s. 4-7, ill. Kort beskrivelse av en mengde bygninger på Akershusområdet, både innenfor og utenfor Festningen. Forfatteren påpeker at dette bygningsmiljø avspeiler de viktigste utviklingstrinn innen Christiania-Oslo-arkitekturens historie og mener Akershusområdet vil egne seg ideelt til plassering av et arkitekturmuseum. 264

«REDDET Akershus festning.» Fredriksstad Blad 4. april 1981. Generalkvartermester Michael von Sundt fikk forhindret riving av slottet ca. 1737.

265

S., G.: «Redogorelse f'or 1876-79 års komitebetankande, angående Akershus fåstning, m.m.» (Foredrag hållet i Fortifikationsklubben). Tidskrift i Fortifikation 1884, Stockholm, s. 152-162; 179-188. Foredraget bygger på «Indstilling fra den under 15. mai 187 6 nedsatte Kommission angaaende Akershus fæstning m.V.» Omtale av komiteer mellom 1836 og 1876 og deres betenkninger om hvilken rolle Akershus skulle spille i landets forsvar. Komiteinnstillingen av 1879, hvordan den skisserer forsvaret av Kristiania, og hvordan Akershus kan bidra.

266

TSCHUDI MADSEN, Stephan: «Escarpe du Nord og Europa. Nye oppdagelser om byggingen av Akershus festning.» Morgenbladet 26. oktober 1976. Ill. Prins Carls bastion og Skarpenort ble oppført i to byggeperioder 1593-1604 og 1616-1625.

308


LITTERATUR

Fortifikasjonsplanene ble lagt frem av Hans van Steenwinckel.

266a TSCHUDI-MADSEN, Stephan: «Litt om Hans von Steenwinckels utbygging av Akershus Festning.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1978, s. 3-11, ill. Opptrykk i Honnør til en hånet stil. Festskrift til Stephan Tschudi-Madsen på 70-årsdagen. Oslo 1993. S. 197-203. Steenwinckel ble kalt til Akershus i 1592 og la samme året fram sin plan og sin <<skabelon» for utbyggingen av festningen. Den gikk i hovedtrekket ut på å omslutte hele Akershusborgen, innbefattet de nyoppførte Kongens og Dronningens batterier, i et system av 3 bastioner. En av Steenwinckels inspirasjonskilder var Daniel Speckle: Architectura von Vestungen. Strassburg 1589. 267

268

(INDSENDT). [WERGELAND, Henrik]: <<Ære være Dig, som skrev om Agershuus! Thi uden Fæstninger vor Frihed vorder Gruus!!» Statsborgeren 7. februar 1836. Note: I Morgbl. har en modstredet Demo[l]eringen af denne Fæstning og at bygge for nær indpaa den. I Morgbl. for 6te Febr. forsvares dette igjen. Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede skrifter. VI. Supplement. Tekstkritisk tillegg. Register. Bd. 2 ; Utgit av: Didrik Arup Seip . Oslo 1940, s. 43 under tittel: «Stanza til forf, som skrev om Agershuus.» Note s. 160: Wergelands forfatterskap er temmelig sikkert; sml. forskjellige artikler om Akershus. Jf nr. 262. YVENES, Turid: «Akershus - monumentalarkitektur og plassdannelser på 1800tallet.»Byminner nr. 2, 1999, s. 2-13, ill. I Akershusområdet, rundt de store plassanleggene som var blitt dannet, ble det i 1820- og 30-årene reist flere store bygninger som hver enkelt omtales nærmere. Forfatteren konkluderer med at med alle disse bygningene, både militære og sivile, må man kunne si at Akershusområdet er vårt virkelige Empirekvartal.

Brann i kommandantboligen fra 1628 (Majorens hus), beskrevet av stattholderen, Ulrich Fredrik Gyldenløve.

270

«LANDETS første større brandsprøite?» St. Hallvard 1941, hefte 4, annonsearkside 4. Kontrakt inngått 28. juni 1637 av stattholder Christopher Urne med brannmester i København, Casper Reinhart, om forferdigelse av en messing fyrsprøyte som ble stasjonert på Akershus.

271

SARASTUEN, Kristian: «Hypermoderne kulturminne.» Forsvarets Forum nr. 2, 1997, s. 28-29. Ill. Nyinstallert datasystem og strømtilførsel har gjort Akershus slott til et av Norges mest brannsikre bygningskomplekser.

BASTIONER OG BATTERIER 272

«AKERSHUS og bastionerne på Hovedtangen.» Teknisk Ugeblad 1903, s. 42-46; 85-86; 174-177, ill. Motstridende interesser mellom bevaring av de gamle festningsverker ved foten av Akershus og nye brygge- og havneanlegg i samme strøk. Havneplanene forutsetter fjerning av Gyldenløwes, Grev Wedels, Hausmanns, Tritschlers, Prins Carls og Jomfrugårdens bastioner. S. 175-177: Forslag fra arkitekt Kristen Rivertz til formannskapet om bebyggelse av grunnen til den tidligere Grev Wedels bastion.

273

«AKTSTYKKER vedkommende Kristiania kommune i aaret 1903. Bd. 1 b. Kristiania kommunerepresentantskabs forhandlinger. (Forelæg). Kristiania 1903. Sag no. 25 (1903): «Angaaende forestilling om bevarelse af bastionerne paa Hovedtangen.» 16 s. kart.

274

B., B. [BJØRNSON, Bjørnstjerne]: «Hav Ærbødighed!» Aftenposten 23. februar 1903 (nr. 114). Bjørnson kritiserer bystyret som vil rive Hovedtangens bastioner til fordel for en havneutvidelse. «Paa Trods mod det, som her igjen er videnskabelig Autoritet, kunstnerisk Sans og Ærbødighed for Folkets Minder. .. ». Opptrykk i

BRANN OG BRANNSIKRING 269

«BRANNEN på Akershus 1673.» St. Hallvard 1948, hefte 2, annonsearkside 14-20.

309


Aftenposten 24. mars 1960 (nr. 142) under tittelen «Gamle Akershus er ikke 'Et madbjerg'.»

275

276

277

278

279

«BASTION fremfor bane.» Aftenposten 25. juli 1994 (nr. 335). Redaksjonelt innlegg til fordel for bastionen rundt Akershus i diskusjonen festningsvoller eller Havnebanen. BJØRNSETH, Bjørn: «Batterier må gjenreises.» Aftenposten 5. september 1994 (nr. 407) . Bjørnseth spør om «man skal unnlate å reparere skader som er påført gamle bypartier med feilgrep som har efterlatt seg skjemmende spor, når restaurering og gjenreisning kan skje med full sikkerhet.» BREIAN, Åshild, og Eirik RAMBERG: «Bane-trase mot bastion på Akershus. Forsvaret vil rekonstruere gamle bastioner på Akershus festning. Byantikvaren vil heller ta vare på Havnebanen.» Aftenposten 20.juli 1994 (nr. 327). Intervju med generalmajor Ørnulf Thune og byantikvar Hans Jacob Hansteen som begge argumenterer for sine synspunkter. DEN KOMBINEREDE Komite for Bevaring af Bastionerne paa Hovedtangen: [Forslag]. Christiania 1902. 12 s. ill. kart. Kontrakten inngått mellom stat og kommune i 1897 foreslås her modifisert i betenkning av 28. november 1902 som oppsummeres slik: «at Kommunen enten helt eller delvis frafalder eller i hvert fald foreløbig undlater at benytte sin kontraktsmæssige Ret til at fjerne Akershus Fæstnings Bastioner nedrevolds mod at Staten indvilger i, at Kirkegaden forlænges til Kaierne enten retliniet eller paa skraa over Grev Wedels Plads istedetfor den i Kontrakten bestemte Kongensgade. Undertegnet av: Joh. Mellbye, Peter Berg, Gabriel Gustafson, P.J. Hansen, Yngvar Nielsen, Peter Am. Petersen, Eilif Peterssen, J.E. Sars, Herm. M. Schirmer, H. Sinding-Larsen, Gustav Storm. HANSSON, Steinar: «Akershus festning vernestrid mellom århundrer. Bastionene på Akershus.» Dagbladet 22. juli 1994. Hansson vil i likhet med kommandanten på

Akershus, Ørnulf Thune, gjenoppbygge vollene rundt festningen, og ikke som byantikvar Hans Jacob Hansteen ta vare på sporene etter Havnebanen.

280

HANSTEEN, Hans Jacob: «Bastionerbane. Historisk perspektiv.» Aftenposten 11. august 1994 (nr. 365) . Byantikvaren argumenterer grundig for sitt syn om å bevare Havnebanen.

281

JUEL, A.: Rapport om arkivundersøkelser foretatt for å skaffe opplysninger om Hornverkets fortifikatoriske utvikling og bestykning, samt bestykningen på Akershus for øvrig [MS]. Maskinskrevet. Oslo 1975. 29 bl. + 2 tabeller. Oppbevares i Forsvarsmuseets bibliotek.

282

NILSEN, Kristin: «Hemmelig gang funnet under Akershus' murer.» Aftenposten 10. mai 1983 (nr. 212). Kart. Passasje i restene etter festningsmuren som utgjorde Prinsessens bastion. Fjernet etter 1814.

283

RASCH-ENGH, Rolf: «Akershus. Antikvar i utakt.» Aftenposten 4. august 1994 (nr. 353). Innsenderen går helt og fullt inn for å gjenskape de gamle bastioner.

284

TSCHUDI-MADSEN, Stephan: «Akershus. Bastion eller bane.» Aftenposten 10. august 1994. (nr. 363). Forfatteren påpeker at alle kulturminner ikke nødvendigvis er likeverdige, at man av og til er nødt til å foreta et valg, og at man må våge å skille mellom lokalhistorie og rikshistorie.

285

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Hornverkets kasematt restaureres.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1975, s. 9-18, ill. Historikk over Hornverket hvor kasemattene forsvinner på senere 1700-talls kart. De er nå gjenoppdaget, gravd fram og restaurert slik at man kan fa et inntrykk av hvorledes 1600-årenes kasematter har vært.

285a [TSCHUDI-MADSEN, Stephan]: «TschudiMadsen vil gjenreise voller.» Sign. Eirik Ramberg. Aftenposten 24. juli 1994 (nr. 333).

310


HISTORIE, K

LITTERATUR ,I r

.

l

~-}!'{Vi )

(t~ Valg mellom Akershus festning slik den var på 1600-1700-tallet og et teknisk kulturminne fra 1907.

286

287

WIDERBERG, C.S.: «Bidrag til Akershus' og Kristianias befæstningshistorie. Il. Om benævnelsen <<Escarpe du Nord» paa en av Akershusbastionerne.» St. Hallvard 1916, s. 112-113. Etymologien til betegnelsen «Escarpe du Nord». WIDERBERG, C.S.: «Hornverket foran Skarpenor.» Teknisk Ukeblad 1922, s. 123-125, ill. kart. Widerberg er av den mening at Hornverket ikke vil bli ødelagt av en gjennomskjæring av Myntgaten. Videre gjør han rede for hva et hornverk er og gjennomgår bygningshistorien til Hornverket på Akershus.

derske byfundfra Bergen og Oslo. Oslo 1933.» Norsk Militært Tidsskrift 1935, s. 41-55. Bokanmeldelse. Kort, men anerkjennende omtale. Mesteparten av artikkelen er en oversikt over forskjellige våpen fra middelalderen.

292

GRIEG, Sigurd: Middelalderske byfundfra Bergen og Oslo. Oslo 1933. 430 s. ill. Bibliografi. S. 268- 333: Våben. Kjøre- og ridetøi. [Omfatter blankvåpen, fjernvåpen, hjelmer og skjold. Ingen av funnene fra Akershus].

293

JUEL, Anders: «Bevæpningen på syvårskrigens tid.» Byminner nr. 1, 1965, s. 19-22, ill. Hjelmer, harnisker eller våpen for infanterister var ikke modellfestet, og utførelsen kunne variere meget selv innen samme fennike - kompani. Artilleriet var på denne tid inne i en periode med overgang fra bakladnings- til munnladningsskyts, og begge typer hørte til Akershus' bestykning.

294

MOBERG, Harald: «Armbrøstpiler fra Akershus,» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1988, s. 16-18, ill. På bakgrunn av funn vedJomfrutårnet av jernspisser til armbrøstpiler forklares momenter som virker inn på treffsikkerhet og skuddvidde.

KANONER OG SKYTS 288

289

290

AKERSHUS kommandantskap og HÆRMUSEET: Kanonene på Akersh11s [Brosjyre]. Namsos [1975]. HAUGSTØL, Henrik: «To kanoner fra 1570.» Aftenposten 17. oktober 1968 (nr. 482). Såkalte kartover med oppnavnet «De Meissiske Strebekatte>>, støpt i Freiberg i Sachsen, og hvordan de er kommet til Akershus. WIDERBERG, C.S.: «Rotgietere og støpning av metallskyts i Oslo til omkring utgangen av det 17de århundre.» St. Hallvard 1940, s. 67-82 og 115-144, ill. Revidert og delvis omarbeidet versjon av artikkelen <<Rotgietere og støpning av metalskyts i Norge til utgangen av det 17 de århundrede» som sto i Norsk Artilletidsskrifl 1921. Støping av kanoner og klokker og stykkestøperne som sto bak. Mye av produksjonen fant veien til Akershus.

BELEIRINGER - FELTTOG 295

BJERKE, AlfE.: Nordens løve - Karl 12. i Norge. Felttogene i 1716 og 1718. Ill. Andreas Hauge. Oslo 1992. 241 s. kart. S. 45-50: <<Den norske hæren oppgir Christiania.>> Ill. kart. S. 51-57: «Okkupasjonen av Christiania.» Ill. kart. Bilag: S. 210: «Akershus festning.>> S. 210-211: ««Villmennene» på Escarpe du Nord» [to bronsekanoner]. S. 212: <<Kanonkule i Posthuset og i <<Gullfisken».»

296

CONRADI: «Krigstildragelser i Norge under den syvaarige nordiske Feide, fra 1563-1570. Med endeel Bemærkninger af Hr. Justitiarius J. Chr. Berg.» Norskt Militairt Tidsskrift 183 7, s. 71-99 (bd. 7, hefte 14). Bibliografi. S. 89-94: [Hendelsene i Oslo].

VÅPEN 291

ESMARCH, Knut: «Litt om middelalderske våben i Norge. Sigurd Grieg: Middelal-

311


----

297

Norske Samlinger. Bd. 1. Christiania 1852. s. 21-29. Jf nr. 312.

«EN BORGERS udviste Mod under Agershuus Fæstnings Beleiring i Aaret 1716.» Norskt Militairt Tidsskrift 1838-1839, s. 214-222. Søknad til Kongen om belønning til Hans Hansen Heitmann for hans deltakelse i festningens forsvar.

298

FAYE, A.: Carl XII i Norge. Christiania 1868. 176 s. ill. Litteraturhenvisninger i fotnoter. S. 29-45: «Carl XII besætter Christiania, beleirer Akershus fra 21 Marts til 28 April. Liltzow tager fast Stilling ved Gjellebek. Smaa Sammenstød i Asker.» S. 151-17 4: Register. Inneholder personnavn samt personalia, og stedsnavn.

299

«HISTORIEN om fenrik Christian Koss. Som bar sin fars lik til Akershus under Carl den tolvtes kuleregn.» Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1961. S. 34-39. Ill.

300

301

302

KEIM, E.: «Svartekaas. Sagn og virkelighet omkring oberst Christian von Koss.» Norsk militært tidsskrift 1935, s. 590-609. Bibliografi. S. 593-595: En gammel beretning fra Kgl. Bibliotheks manuskriptavdeling, København, om hvordan von Koss henter faren som var skutt foran voldene på Akershus. MELVOLD, Erik Oluf: <<Karl XII i Christiania.» St. Hallvard nr. 3, 1992, s. 20-29, ill. Lettfattelig og instruktiv artikkel om Karl XIIs beleiring av Kristiania i 1716, krydret med en rekke humoristiske glimt fra felttoget. Episoden med fenrik Koss som hentet liket av sin far tilbake til festningen, og Hans Heitmann som deltok i brannslukking av noen hus tett opp til bastionen, er tatt med. Illustrasjon av kanonkule skutt fra Akershus og nå innmurt i fasaden på Hovedpostkontoret. Opptrykk i noe endret versjon i samme forfatters Emner fra Oslo 's his torie. Oslo 1996. S.10-16. NICOLAYSEN, N.: «Bergens Udrustning til Thrøndelagens og Akershus Slots Undsætning i den nordiske Syvaarskrig.»

303

SCHEEN, Rolf: «Karl XIIs angrep på Akershus Festning 1716.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1995, s. 2-8, ill. Et ubegrunnet håp hos Karl XII om støtte fra enkelte hold i Norge, uventet sterk norsk motstand og et vel forberedt Akershus hvor svenskene bare hadde lett artilleri i første angrepsfase, var blant de faktorer som endte med at svenskekongen 29. april ikke lenger ville opprettholde beleiringen og ga ordre om tilbaketrekking.

304

SOMMERSCHIELD, P.: «Beleiringer af Akershus.» Kringsjaa 1898, s. 655-664; 743-751.

305

SVENDSEN, H. Blom: «Da Karl XII beleiret Akershus i 1716. Svensk bedømmeise av oberst Kruuse. Nordmennenes cunctator-strategi. Affæren ved Moss. Kritiske uttalelser om Karl XII. Hittil utrykte brev fra kong Karls soldater, skrevet i mars 1716.» Aftenposten 19. desember 1928 (nr. 644). Lite om Akershus.

306

TANK, Roar: «Et halvglemt Akershusminde. Oberst Christian von Koss og hans tapre daad under fæstningens mure.» Morgenbladet 27. september 1924 (nr. 302).

307

«TOLVTE CARL's 39 dager i Christiania. 250 års minne om en ond tid i byens og landets historie.>> Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1965. S. 36-42, ill.

308

TUXEN, A.P.: Carl XII i Norge. Peter I i Danmark 1716. København 1927. 350 s. (Bidrag til Den store nordiske krigs bistorie. B. 8). S. 56-192: <<Felttoget i Norge 1716.» [Lite om Akershus]

309

VAUPELL, Otto: Den danske Hærs Historie til Nutiden og den norske Hærs Historie indtil 1814. København 1872. S. 554-555: «Akershus Belejring « [21. mars29. april 171 6].

312


310

WAHL, J.: «2 Breve. Bidrag til Akershus fæstnings historie under beleiringen i 1716.» Norges Vern nr. 11, 1926, s. 5-6; nr. 12, s. 2-3. ru. Brev til kong Frederik IV fra oberst Georg v. K.lenow, kommandant på Akeshus 1714-1719, skrevet under Karl XII's beleiring i 1716.

311

WAHL, Uohan O.]: «Da Akershus fæstning beleiredes av Karl XII i 1716. Den interessanteste og vigtigste begivenhet i fæstnjngens historie.» Morgenbladet 14. august 1926 (nr. 249). Bruddstykker av oberst Wahls artikkel i Norsk Militært Tidsskrift. Svenskene manglet beleiringsartilleri, og da nordmennene omsider fikk hjelp fra Danmark, hevet Karl XII beleiringen av Akershus og brøt opp natten mellom 29. og 30. april.

312

316

WAHL,J.: «Da Bergenhusingerne reddet Akershus. Et blad av syvaarskrigens bistorie.» Norges Vern nr. 9, 1925, s. 3-5. ru. Jf nr. 302.

WALLEM, Fredrik B.: «Kampen om Akershus for 350 aar siden.» Tidens Tegn 20. mai 1917. Beleiringen av svenskene i 1567. Først unnsetning av flåte fra Danmark anført av Frands Brokkenhus 17. mai 1567. Ny unnsetning 21. mai fra Bergen ledet av Erik Munk. Omtale av relieffet på Fredrik 2.s sarkofag.

FORVALTNING 317

FLADBY, Rolf: Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged. Oslo 1963. 222 s. Se registeret for henvisninger til Akershus.

318

RIAN, Øystein: «Hannibal Sehested som norsk stattholder.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1998, s. 3-8., ill Målet for Sehested var trolig å pådytte nordmennene enda mer sentralstyring og dansk donunans.

319

AARSAND, Johs: Materiellforvaltning i Hæren - en historisk oversikt. [Kolsås]1999. 480 s. ru. Bibliografi. Verket er delt opp i tidsepoker hvor hvert avsnitt er etterfulgt av kildehenvisninger. Våpen og materiell, intendantur og forsyningstjeneste fra de eldste tider til 1999. Akershus omtalt en del steder. Detaljert innholdsfortegnelse.

313

WAHL, J.O.: «Et blad av Akershus slots historie. Kong Kristian Il's beleiring av slottet vinteren 1531-32.» Norges Vern nr. 7, 1924, s. 6-7; nr. 8,, s. 5-8. ru. Inneholder bl.a. langt utdrag fra Reimar Kocks dagbok.

314

WAHL, J.O.: «Felttoget 1716.» Norsk militært tidsskrift 1902, s. 617-653; 689-761. Bibliografi. S. 689-709: «Svenskernes fremrykning mod Kristiania.»

320

WAHL, Johan: «Nye bidrag til Akershus fæstnings historie. To breve fra kommandanten, oberst Klenow, til kong Fredrik IV, skrevne under beleiringen i aaret 1716.» Aftenposten 20. mai 1922 (nr. 256). Rapport fra svenskenes beleiring i 1716. Brev fra den svenske general Dellwigh til K.lenow og K.lenows svar er gjengitt. K.lenow rapporterer bl.a at svenskene har forsøkt å berøve festningen vann, «men den kjære Gud aabnet os plutselig en kilde.»

ALSVIK, Bård: «Byen og festningen - et ulykkelig naboskap.» Tobias. Informasjonsbladfra Oslo byarkiv nr. 4, 1999, s. 3-10, ill, kart. Bibliografi. Festningen var et primært angrepsmål for enhver fiende, og fienden brukte byen til dekke for sine operasjoner med det resultat at byen selv ble lagt under ild fra Akershus.

321

BERG, Arno: «Akershus festnings vestfront.» St. Hallvard 1953, s. 241-252, ill. Festningens fasade mot vest er blitt ødelagt av skjemmende bebyggelse. Militære byggmestere romsterer som de vil. Intet bør fa skje på Akershus uten at det har vært forelagt for Akershuskomiteen.

315

BORGEN, FESTNINGEN OG BYEN

313


--

322

BJERKNES, Ernst: «Omkring festningen.» St. Hallvard 1934, s. 241-253, ill. Festningen - ikke Akershus - som del i byens liv i 1870-80-årene: promenade, militære øvelser, bad, folkefester, skøyteløp.

323

BUGGE, Anders: «Akershus og byen.» Tegninger av Øyvind Sørensen. Aftenposten 13. mai 19 50 (nr. 220) .

324

HAUGLID, Roar: «Akershus og byen. Nye reguleringsplaner. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1959, s. 93-122, ill. kart. Også utgitt i serien «Fortidsminner>> . Nr. 43. Oslo 1960. Oversikt over hvordan byen har forsynt seg bitevis av festningsområdet fra 1820-årene til gjennombruddet av Kongens gate i 1928. S.102- 114: «Grunnlinjen». Dens gjennomføring fra Børsen til Rådhusplassen, og først og fremst dens forhold til Akershus festning. S. 115-122: Alternativer til bedring av trafikkforbindelsen øst-vest. Enten utvide resten av Rådhusgaten eller legge den i tunnel.

325

JUHASZ, Lajos: «Grensen mellom Akershus og byen i de siste 150 år.» Byminner nr. 2, 1967, s. 2-17, ill. kart. Drakamp mellom sivile og militære interesser om arealer på og nær festningen. Hovedten<lensen i denne perioden var at festningens militære betydning ble ansett for mindre og mindre vesentlig.

326

KROHG, Christian: «Bør Akershus bort? Spørsmaalets kunstnerisk [sic]Side.» Teknisk Ukeblad 1912, s. 590-592. Motto: <<Ei Døde hæfte paa Livets Reise!» Etter først å ha vist til artikkel i nr. 44 av Teknisk Ukeblad går Krohg over til å drøfte Akershus' betydning som skjønnhet for byen. Men en umedgjørlig utvikling har ødelagt alt det som en gang betinget Akershus' skjønnhet. Derfor må man velge mellom byen og Akershus. <<Men byen kan man ikke faa væk. Altsaa faar det da bli Akershus.» Jf nr. 329.

327

MYKLEBUST, Dag: «Konflikt stat-kommune: Akershus Festning, nasjonalmonumentet i Oslo.» St. Hallvard 1982, s. 32-41, ill.

Hovedtrekk i festningens historie, og konflikter mellom kommune og stat når det planlegges i rikets hovedstad.

328

[TSCHUDI-MADSEN, Stephan]: «Herren til Akershus.» Sign.: Signe Møller Forsberg. Aftenposten 19. januar 1980 (nr. 31). Et intervju med riksantikvaren som kommer inn på et nylig avsluttet TV-program om Akershus, om bevaringsarbeid i alminnelighet og om Akershus, området rundt og særlig Det gamle Christiania.

329

<<VÆK med Akershus!» Morgenbladet 16. november 1912 (nr. 650). Innsenderen er indignert over Christian Krohgs artikkel i Teknisk Ukeblad hvor han skriver at når vi har valget mellom byen og Akershus, er det Akershus som må vekk. Innsenderen slutter slik: «Som Paradoks betragtet er Artikelen morsom. Men ogsaa kun som Paradoks . En dristig, haarreisende Lek med Ord og Begreper.>> Jf nr. 326.

330

[WERGELAND, Henrik]: «Hvorledes er det laga med gamle Agershuus?» Statsborgeren 30. mars 1837. Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. VI. Supplement. Tekstkritisk Tillegg. Register. lste Bd. Utgit av: Herman Jæger og Didrik Arup Seip. Oslo 1937. S. 215-217 . Et halvt dusin navngitte statsråder og offiserer som alle ønsker å avvikle Akershus sitter i en kommisjon som skal avgjøre festningens skjebne. Wergeland hevder at «I Dette ligger upaatvivlelig Adskilligt, som kunde bruges i en Inhabilitetsexception.»

331

[WERGELAND, Henrik]: [»Om Bygningers Opførelse i Nærheden af Agershuus»]. Statsborgeren 10. april 1836. Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. VI. Supplement. Tekstkritisk Tillegg. Register. lste Bd. Utgit av: Herman Jæger og Didrik Arup Seip. Oslo 1937. S. 165-166. Protest mot regjeringens forslag om at bygninger for Storting og Høyesterett skal oppføres på festningens glaClS .

332

314

AARS, Harald: «Akershus og byen.» Til gilde på Akershus 1936. Tilskipa av Oslo Fyl-


sten identifiserer de forskjellige bygningene på bildet og hvilke aktiviteter som er knyttet til dem. Innslag av folkeliv på festningen som dans, brigadens musikkorps og spasering på festningsplassen er også nevnt. Jf nr. 337a.

keslag i samarbeid med Det Norske Teatret. Oslo [1936]. S. 23-25. 333

AARS, Harald: «Byen og borgen.» St. Hallvard 1933, s. 193-197, ill. Tidligere var det omkring Akershus alt foregikk. Men byen vokste vestover, Akershus gled mer og mer ut av bevisstheten... I de senere år har det vært foretatt opprydningsarbeider først og fremst pga. general Ivar Aavatsmark. Når alt er ferdig, vil Akershus igjen innta den plass i folkets hjerte som det har krav på.

FESTNINGSBROEN «KONKURRANSEN om Akershusbroen.» Teknisk Ukeblad 1920, s. 463-465, ill. De 3 illustrasjonene viser: 1. premie: «Sommernat». Arkitekt GudolfBlakstad. 2. premie: «Bro, bro, brille». Arkitekt Ragnar Nilsen og ingeniør Killingmo. Innkj øpt: <<Uten noget sirat». Arkitekt Munthe-Kaas.

HOVEDTANGEN 338

HENRIK [HAUGSTØL, Henrik]: «En glemt festningsgate på Akershus.» Aftenposten 2. oktober 1962 (nr. 454). Festningsgaten gjør i dag en krapp sving mot hovedporten, men gikk tidligere gjennom kruttårnet like ved Sortieporten hvor man ennå ser porthvelvingen inne i tårnet. Antikvar Bernt C. Lange slår til lyd for at hele festningsgaten bør bringes tilbake til det utseende den en gang hadde. Og så bør det igjen komme vann i vollgraven.

T.: «Gamle Huse paa Akershus.» Illustreret Nyhedsblad 1865, s. 54. Ill. s. 53. Kort melding om falleferdige rønner og skur på Hovedtangen som er revet for å gi plass for nye bygninger. Stort og morsomt bilde av den gamle bebyggelsen.

KONTRASKJÆRET 340

FESTNINGSPLASSEN 336

SOMMERSCHIBLD, P.: «Hovedtangen paa Akershus.» Morgenbladet 31. desember 1897 (nr. 810) og 1. januar 1898 (nr. 2). Bygger delvis på Arild Huitfeldt: Danmarckis Rigis Krønnicke.

339

FESTNINGSGATEN 335

«FÆSTNINGSPLASSEN.» Aftenposten 18. november 1924 (nr. 653). Avisoppslag om Blakstad og Munthe-Kaas' nye utkast. Gjengivelse av skisser. Rensestasjon, bebyggelse til Kirkegaten, omdannelse av Grev Wedels plass, prydanlegg på sydsiden mot havnen.

337a H., K.: Folkeliv på Akershus.» Aftenposten 17. juni 1971 (nr. 269). Forkortet gjengivelse av artikkel i Skilling-Magazin 1876 ledsaget av foto fra 1876 med festningsplassen som motiv. (Foto av Thoren?) Jf nr. 336.

ENKELTE DELER AV BORG SLOTT - FESTNING

334

337

«EXERCERPLADSEN paa Akershus.» Skilling-Magazin 1876, s. 790-791. Ill. s. 788. Illustrasjonen (xylografi) viser «Exercerpladsen paa Akershus. Efter fotografi af Thorem. Tek-

315

«AKERSHUS - Kontraskjæret - «Skansen». Skal Festningens skjønneste front endelig bli åpnet mot byen? Den omstridte pergola vil bli krevet fjernet. Arkitekt Sinding-Larsen, bygningschefen og byarkitekten uttaler sig til «Aftenposten».» Aftenposten 30. april 1930 (nr. 215). Det har alltid vært sagt at Akershus er vakrest sett fra Festningsplassen. Sinding-Larsen hevder imidlertid at fasaden ut mot Kontraskjæret langt overskygger østfronten i skjønnhet. Bygningssjef Kielland opplyser at «Skansems friluftsan-


--

legg vil bli behandlet av fasaderådet og bygningsrådet.

341

BERG, Arno: «Kontraskjæret.» St. Hallvard 1946, s. 145-150,ill. Det forklares hvordan staten er blitt eier av området, men først og fremst uttrykker Berg forargelse over at Kontraskjæret ligger som en skjemmende plett og hindrer atkomsten til Akershus.

342

HAUGLID, Roar: «Akershus Festnings omgivelser. Kontraskjæret og tivoliplaner.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1965, s. 123-130, ill. Ikke før er Akershus Slott ferdigrestaurert og terrenget rundt satt i verdig stand, så planlegges tivoli på Kontraskjæret. Hauglid går imot.

343

HEIBERG, Bernt: «Hva med Kontraskjæret?» Bonytt 1949, s. 206-211, ill. Heiberg kommer tilbake til en ideskisse som han og arkitekt Ola Mørk Sandvik fremla på et møte i Oslo Arkitektforening nesten et år tilbake. Ideskissen er gjengitt og viser Akershusområdets nordspiss, med den foreslåtte gamleby og tivoli på Kontraskjæret. Rådhusgaten går i tunnel under parkeringsplassen og det gamle torg. Festningsmurene er frilagt og Sortieporten åpnet. Heiberg nevner at Knut Greve foreslo en gang i Bonytt at Kontraskjæret skulle brukes til anlegg av et tivoli. Jf. nr. 719.

344

345

346

[SINDING-LARSEN, H.]: «Akershus forterræn som det er og som det bør bli.» [sign. Rtc.]. Morgenbladets Søndagsavis, 30. april 1927 (nr. 131). Sinding-Larsen føler at Festningsplassens dager er talte, mens Kontraskjæret pga. høydeforhold er uegnet som byggegrund, men enestående til byplass. Faren for Kontraskjæret ligger ikke i det som er, men i det som blir når militæretaten flytter derfra.

347

AAS, Ingebret: «Det gamle raadhuskvartal paa Kontraskjæret.» St. Hallvard 19211923, s. 32-37 (bd. 5). Den første tid etter anlegget av Kristiania lå byens mest originale strøk på det nåværende Kontraskjæret. Det nære naboskap til Akershus gjorde imidlertid bebyggelsen der til en fare for forsvaret, og trehusene der fikk en skiftende skjebne.

NEDRE FESTNING 348

«KONTRASKJÆRET som åpen plass mellem byen og Festningen.» Aftenposten 21. mars 1934 (nr. 147). Sinding-Larsens plan gjengis ledsaget av fugleperspektiv-skisse.

LANGE, Bernt C.: «Nedre festning på Akershus.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1986, s. 16-25, ill. En opprinnelig øde sumpmark som etter hvert ble bebygget og befestet og kom til å bli skueplass for vesentlige begivenheter i vårt lands nyere historie. Etter at kongelige resolusjoner av 1815 og 1817 bestemte at Akershus bare skulle fortsette å eksistere som depotfestning, måtte festningen gang på gang tåle grunnavståelser til byen, den siste så sent som i 1920-årene med forlengelsen av Kongensgate.

BEBYGGELSE GENERELT

MORK, Carl: «Skal Kringkastingen bygge sitt nye hus på Kontraskjæret? Nei - og atter nei.» Aftenposten 9. mars 1934 (nr. 125). Innsenderen insisterer på at Akershus ikke må gjemmes bort bak mer bebyggelse og minner om at arkitekt Sinding-Larsen har vist oss hva som ennå kan gjøres ut av Akershus og dets nærmeste omgivelser.

349

«DE NYE Bygningsarbeider paa Akershuus.» Illustreret Nyhedsblad 1860, s. 4-5, ill.

350

<<PARTI af Akershuus Fæstning.» Illustreret Nyhedsblad 1866, s. 219-220, ill. Meget kort oppsummering om gammel bebyggelse som er revet og nye bygninger som er kommet isteden.

316


ENKELTE BYGNINGER

358

«ER HØYMAGASINET på Akershus festning noe å bevare?» St. Hallvard 1976, s. 147-178, ill. Innlegg fra møte arrangert av Kunsthistorisk forening 2. juni. Saken om Høymagasinet belyses fra forskjellige synsvinkler.

359

HAUGLID, Roar: «Akershus, Kontraskjæret og 'Skansen'.» Fortidsvern nr. 3, 1996, s. 24. Hauglid protesterer mot at han var ansvarlig for rivingen av <<Skansen», og skisserer en utålelig grunnlinjeplan som han bidro til å forpurre. Han kommer videre inn på låven på Hornverket som burde vært revet, og slutter med et ønske om at festningens utenverker må bli rehabilitert slik det hele lå inntil 1860. Han foreslår til og med å gjenoppre.tte vanngravene foran murene.

Bakeriet 351

KNAGENHJELM, Wibeke: «Bakeriet på Akershus frem i lyset igjen.» Aftenposten 31. mars 1981 (nr. 152). Ill. Det lange røde Hus

352

353

TSCHUDI MADSEN, Stephan: Det lange røde Hus. Fra logement for artilleri til kontor for Riksantikvaren. Oslo 1974. 28 s. ill. kart. Tverrformat. Sammendrag på engelsk. - Delvis gjengitt i Det Norske Videnskapsakademi. Årbok 1975. Oslo 1976. S. 14-20. Ill. - Opptrykk i Vern og virke

1973. Arsberetningfra Riksantikvaren og Den antikvariske bygningsnemnd. Oslo 1974. S. 1-20. Ill. TSCHUDIMADSEN, S.: «Det lange røde hus.» Stavanger Aftenblad 11. april 1975.

Ladegården 360

BERG, Arno: Bygdøy Kongsgård. Haakon V - Haakon VII. Oslo 1952. 199 s. ill. kart. S. 13-19: «Bygdøy blir ladegård for Akershus og jaktmark for Christian IV.»

361

MOBERG, Harald: «Omkring Akershus slotts ladegård.» Byminner nr. 2, 1982, s. 3-9, ill. Forfatteren argumenterer for at tunet på Akershus slotts ladegård har ligget i nærheten av krysset Kongens gate - Tollbodgaten.

Dyvekes hus 354

SEIP, Didrik Arup: «Reimar Kock om Akershus.» Festskrift til Hjalmar Pettersen 13dejanuar 1926. Oslo 1926. S. 274-280. Gymnastikksalen

355

356

«GYMNASTIKLOKALET paa Akershus fæstning.» Skilling-Magazin 1871, s. 359. Ill. s. 360.

Lensherreresidensen

«DET NYE Gymnastiklokale paa Akershuus Fæstning.» Illustreret Nyhedsblad 1866, s. 123, ill.

362

Høymagasinet 357

BAUTZ, Yngve: «Akershus og låvefeiden.» «La gamle Akershus stå fram - med verdighet og klare linjer.» St. Hallvard 1977, s. 25-32, ill. For at Akershus festning skal stå fram som et verdig minnesmerke over fortidens militære byggekunst i Norge må låven på Hornverket vike plassen. Slik den står, forkludrer den det fortifikatoriske bildet og forsimpler et nasjonalt monument.

EKROLL, Øystein: «Lensherreresidensen på Akershus.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1991, s. 93-102, ill. Bibliografi. Sammendrag på engelsk. I 1618 satte Jens J uel i gang et nybyggingsprogram og skapte en ny fløy på Akershus utenfor den gamle borgen. I 1642 satte Hannibal Sehested i gang et stort utbyggingsarbeid. Resultatet av disse arbeidene så på avstand ut som et virvar av små bygninger uten skikkelig forbindelse. De ble revet i 1738-42. Mynten

363

317

LANGE, Bernt C.: «Mynten» på Akershus. Verksted - bastion - gate. Oslo 1978. [16]s. ill. kart.


BI

~ 1111°

r

I

~

Vaktstuen

Oppmålingsgården (Langes gård) 364

«DET GAMLE Opmaalingslokale paa Akershuus.» Illustreret Nyhedsblad 1866, s. 206. ru. s. 201. Så godt som identisk med nr. 365.

365

<<DET GAMLE Opmaalingslokale paa Akershuus.» Skilling-Magazin 1871, s. 122-123_ ru. s. 121. Så godt som identisk med nr. 364.

366

370

Verkstedbygningen

LANGE, Bernt C.: «Magasinforvalter Langes gård på Akershus.» St. Hallvard 1960, s. 60-70, ill. Langes gård lå nærmest Kirkegaten og eksisterte til 1865. Det var den senere Opmålingsgården hvor Norges Geografiske Opmåling holdt til.

371

«ARTILLERIETS nye V ærkstedsbygning paa Agershuus.» Skilling-Magazin 1865, s. 111-112. ru. s. 757.

372

«VÆRKSTEDSBYGNINGEN for Arsenalet.» Illustreret Nyhedsblad 1864, s. 155. ru. s. 142.

FLØYER,TÅRN,PORTER

Renseanlegget 367

«RENSEANLEGGET på Festningen. Vannverkschef Owe om planen. Vesentlig et underjordisk anlegg. - Det overjordiske parti kan arkitektonisk utformes i stil med hele Festningsområdet.» Aftenposten 31. oktober 1931 (nr. 548). Forhandlinger skal innledes mellom borgermester Hartmann og rådmann Bassøe på den ene side og Forsvarsdepartementet på den annen om avståelse av de nødvendige arealer på Festningen til kloakkrenseanlegget. Jf nr. 369.

Sydfløyen 373

369

RÆDER, J.: «Akershus fæstning. Rensestationen paa fæstningsplassen.» Aftenposten 1. november 1923 (nr. 634). General Ræder går mot oppførelse av en planlagt rensestasjon som vil bli over 18 meter høy og fullstendig dominere Kronprinsens bastion.

NARUM, Finn Fauchald: «Hvem bygget Sydfløyen på Akershus?» Morgenbladet 1. mars 1969. Arkitekt Narum er kommet til at Kristian Il var Sydfløyens byggherre. Artikkelen ledsaget av tegninger. Narum argumenterer ofte med henvisning til Reimar Kock. Tårn

374 368

ELTON, Lars: «Historisk dårskap.» Aftenposten 6. mars 1990 (nr. 110). ru. Vaktstuen på Festningsplassen fremstår som en dårlig pastisj på et stiluttrykk arkitekten ikke behersker.

FREY,John [WOLL,Johan]: «Tårnene på Akershus. Et 650 års minne.» Norsk militært tidsskrift 1963, s. 383-386, ill. Blåtårnet

SINDING-LARSEN, H.: «Atter et angrep på Akershus.» Aftenposten 22. mars 1932 (nr. 149). ru. Under henvisning til Aftenposten 31. oktober 1931 (nr. 548) om rensestasjon som kommunen har planlagt innenfor festningsplassen påpeker Sinding-Larsen de mildt sagt uheldige estetiske konsekvenser ved planen og mener Staten ikke kan ha godkjent at kommunen planlegger et anlegg som i vesentlig grad kommer til å ligge på Statens grunn. Jf nr. 367.

375

«BLAATAARNET paa Akershus.» Aftenposten 11. september 1907 (nr. 534). Kort reportasje etter utført reparasjonsarbeid på tårnhetten.

376

HENRIK [HAUGSTØL, Henrik]: «'Blåtårn' på Akershus røber gammel, blytung hemmelighet.» Aftenposten 17. juli 1962 (nr. 322). Under reparasjon ble det inne i kulen på spiret på Blåtårn funnet fire blyplater forsynt med inskripsjon som stammer fra håndverkere som har stått for tidligere reparasjoner. [Lagt tilbake et-

318


ter reparasjon med tilføyelse av nytt blybrev av 1962.]

HOVEDTANGPORTEN 381

«AKERSHUS. Hovedtangens gamle hovedport.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1972, s. 149. Styret har mottatt magister Bernt Langes historiske utredning om hovedporten i marmor. Når området disponeres, bør plass for porten innreguleres.

382

ARETINO [HØLAAS, Odd]: «Nu må Akershus også åpnes fra byen. En bred dobbeltalle i Akersgatens forlengelse like inn på slottsområdet. Fredrik V's gamle nedrevne portal bør markere inngangen.» Tidens Tegn 5. mars 1934. I artikkelen nevnes bl.a. en gammel portal som nå er revet og bare ligger der som en ruin av gamle blokker. Den burde reises ved inngangen til denne alleen. Illustrasjon av portalen fra 1756 rekonstruert av Sinding-Larsen.

383

DAHL, Ørnulf: «Akershus' gamle løveport.» Norsk Militært Tidsskrift 1961, s. 651-652. Dahl viser til Freys artikkel i Norsk Militært Tidsskrift og refererer en undersøkelse i Kommandantskapets arkiv. Jf. nr. 385.

384

[FORSVARETS]distriktsingeniør: «Hovedtangporten paa Akershus.» Aftenposten 27. mars 1902. Ingen port i vanlig forstand, men et hus med fasade på ca. 7 m mot byen og lengde innover mot festningen på ca. 13 m. Uaktuelt åra bygningen oppført på ny. Aftenposten 1. april 1902 (nr. 240): Anonym innsender fastholder ønsket om å se festningsporten satt i stand. Aftenposten 6. april 1902 (nr. 256): Distriktsingeniøren med ytterligere opplysninger samt tillegg om at foruten hovedtangporten fantes en stakitt- eller palisadeport ca. 35 m foran den. Innlegget ledsaget av skisse og tegning.

385

FREY, John: «Akershus' gamle Løveport.» Norsk Militært Tidsskrift 1961, s. 481-485, ill. Hovedtangporten ble ombygget til en staselig portal av Gjellebækmarmor i 1756 og revet i 1827. Nesten identisk med nr. 386. Forslaget om åra porten gjenreist gjentas. Jf. nr. 383.

Jomfrutårnet

377

SINDING-LARSEN, [H.]: <{Jomfrutaarnet paa Akershus.» Aftenposten 11. januar 1906 (nr. 18), 14. do. (nr. 25), 4. mars (nr. 126). Ill. I tilknytning til ovennevnte artikkelserie har Aftenposten følgende oppslag: 7. januar (nr. 10): Redaksjonell orientering om bakgrunnen for Sinding-Larsens artikler. 11. do. (nr. 17): «Akershus. Undersøgelserne paa Akershus er nu kommet i godt Gjænge.>> Knutstårnet

378

WIDERBERG, C.S.: «Et morsomt fund på Akershus.» St. Hallvard 1935, s. 27-35, ill. Et dokument om at gjenstående sydmur på Knutstårnet ble reparert i 1862. Artikkelen fortsetter med en beskrivelse av Knutstårnet. Kronprinsens kruttårn

379

LANGE, Bernt C.: «Kronprinsens kruttårn på Akershus.» Akers~us Slotts Venner. Årsskrift 1985, s. 14-24, ill. Bygningshistorie og bruk. Da krutthuset opphørte å fungere etter sin opprinnelige hensikt, ble det tatt i bruk som fengsel. Det var her norske patrioter satt under okkupasjonstiden 194045; landssvikere og tyske gestapister etter.

HOVEDINNGANG PÅ KONTRASKJÆRET 380

«ARNEBERG og Poulsons tegning til rutebilcentral på Kontraskjæret. Rådhusarkitektenes tegning til rutebilcentralen. Hovedinngang til Akershus gjennem en 16 meter bred trappehall gjennem fasaden. Et storstilet og vakkert samspill med sjøplassen og rådhuset.» Tidens Tegn 23. august 1935. Illustrasjon over en halv avisside viser den foreslåtte bussterminal.

319


-

386

387

FREY,John [WOLL,Johan]: «Et 200 års minne på Akershus. Hva med Frederik V's «Løveport»?» St. Hallvard 1956, s. 80-84, ill. Beskrivelse av Hovedtangporten som ble oppført i 1756 og revet i 1827. Forfatteren slutter med å spørre om den ikke bør pryde Akershus igjen, en tanke som tas opp av redaktøren i et etterord. Nesten identisk med nr. 385.

HAUGSTØL, Henrik: «Løveporten på Akershus blir kanskje gjenreist.» Aftenposten 26. september 1959 (nr. 446). Ill. Hovedtangporten ble revet mellom 1825 og 1830, men marmorstenene tatt vare på. Artikkelen redegjør for utsiktene til å :fa porten gjenreist.

388

«HOVEDTANGSPORTEN.» Illustreret Nyhedsblad 1861, s. 74-75, ill. Fin illustrasjon av porten.

389

WIDERBERG, C.S.: «Hovedtangsporten fra 1756.» St. Hallvard 1928, s. 38-49, ill.

392

BERG, Arno: «Hvor er prekestolen?» Akershus slottskirke.» Oslo Aftenavis 16. mars 1928 (Tidens Tegns aftenutgave). Ill. Om altertavle, prekestol og døpefont foruten selve kirken.

393

[BØLLING, Fredrik].]: «Slottskirken øverst på prioritetslisten for restaureringsarbeidene på Akershus.» Sign.: Finn [Rohdin, Finn]. Nationen 8. november 1952. Ill. Samtale med plasskommandanten, F.J. Bølling, som forteller at Akershus danner en stat i staten hvor han fungerer både som justis- og kirkeminister.

394

CHRISTIE, Sigrid Marie: «Akershus slottskirke.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1980, s. 3-20, ill. Bibliografi. En detaljert gjennomgåelse av kirkens historie preget av ustanselige forandringer.

395

KNAP, Hagb. Th.: «Litt om Akershus slottskirke og garnisonsmenigheten.» Morgenbladet (Søndagsavisen), 12. februar 1938. Ill. Vesentligste kilde: Klokker Svendsens håndskrevne verk Christiania Stifts Geistlighet fra midten av forrige århundre.

396

KOLSRUD, Oluf: «Altar, preikestol og orgel.» Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring. Aarsberetning 1914, s. 88-149, ill. Om slottskirkens. 122-123, 131, 145, 148. Alter, prekestol og orgel har en tradisjonell gruppering i kirkerommet. A flytte orgelet opp bak alteret slik som det er foreslått for garnisonskirken på Akershus kan ikke være forsvarlig verken arkeologisk eller liturgisk. Jf nr. 391.

397

LUND, Fr. Macody: Akershus Slotskirke og Direktion for Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. To dokumenter. Kristiania 1915. 26 s. ill. Inneholder «Indledende Oversigt med Akershuskommissionens Paategning»; «Mindesmerkeforeningens Direktions erklæring av 19. sept. 1914 til Det kongelige Kirkedepartement>> ; «Fr. Macody Lunds erklæring av 14. november 1914 i Den sagkyndige Akershuskommission>> .

SORTIPORT 390

«GJEMT og glemt sortiport på Akershus gjenfunnet.» Aftenposten 10. juni 1949 (nr. 260). Port i kurtinemuren under artilleribygningen eller «Det lange røde hus>>. Angitt på kartskisse.

SLOTTSKIRKEN 391

«AKERSHUS Slots Gjenreisning.» Teknisk Ukeblad 1915, s. 562. Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning sender et brev fra Den sakkyndige Akershuskommission datert 18. oktober 1915 til Tilsynskomiteen for Teknisk Ukeblad og påtaler en uttalelse av arkitekt Carl Berner. I Teknisk Ukeblad 1915, s. 302, anmelder Berner under overskriften «Ny arkitektonisk og arkæologisk Litteratur>> artikkelen «Altar, Preikestol og Orgel» av Oluf Kolsrud hvor han også kommer inn på forandringen av Garnisonskirken. Carl Berner skriver: «som arkitekt Sinding-Larsen paa trods av alle sakkyndige instanser har faat approbation paa. >> Jf nr. 396.

320


398

MURRE [HAUGE, Lena Marie]: «Slottskirken på Akershus.» Nationen 31. desember 1948. li. Avslutter med opplysning om at Vår Frelsers menighet kommer til å holde til i Slottskirken til 1950 [?]under restaureringen av Vår Frelsers kirke.

399

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus Slotskirke og Mindesmerkeforeningens Direktion.» Morgenbladet 30. april 1915 (nr. 211). Garnisonskirkesaken er endelig avgjort. Men Mindesmerkeforeningens direktion legger seg i veien.

404

SOLLIED, P.R.: «Akershus slottskirkes ornamenter.» Aftenposten 14. januar 1930 (nr. 24). I forbindelse med restaurering av Akershus slottskirke i 1738 ble det bestilt nye ornamenter som ble ferdige i mai 1743. De gamle ornamenter ble overlatt kirken som var tiltenkt det nye tukthuset. Sollied avslutter med spørsmål om det hørte noen figurer til disse gamle ornamenter.

405

SOMMERSCHIELD, P.: «Om Akershus slotskirke og dens kirkegaard.» Kringsjaa 1898 I, s. 40-47.

400

SINDING-LARSEN, H.: «De forsvunne 'Alabastjomfruer'. Fra Vår Frelsers kirkes orgelprospekt.» Aftenposten 24. desember 1929 (nr. 650). På orgelprospektet i Vår Frelsers kirke sto tidligere 2 statuer med navnet <<alabasterjomfruer». Sinding-Larsen leverer her et sannsynlighetsbevis for at de befinner seg i Slottskirken på Akershus.

406

SVENDSEN, B[astian]: Oplysninger angaaende saavel nedlagte som de nu ibrug værende Kirker i Christiania Stiftsprovsti. Christiania 1851. 36 s. S. 18-22: «Garnisonskirken. » Inneholder bl.a. et kort notat om Krist Kirkegård og en oversikt over «Præster>>, <<residerende Capellaner» og <<personelle Capellaner>>. S. 22-23: <<Tugthuuskirken.>>

401

[SINDING-LARSEN, H.]: «Hvor gammel er kirken paa Akershus? Arkitekt H. Sinding-Larsens foredrag paa Videnskapsakademiets møte igaar. Professor, dr. Holtsmark om de nye bølgeteorier.» Aftenposten 17. september 1927 (nr. 466). Ill. Foredragsholderen fremholdt at spørsmålet måtte løses ved prøving av Storms materiale og med støtte i bygningsarkeologisk materiale som er konunet til etter Storms tid.

407

«SLOTTSPRESTEN åt og drakk og var glad. Claus Pavels på Akershus gir livlig dagboksreportasje fra Christiania omkring 1814. Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1963. S. 47-52, ill. Minimalt om Akershus, mest om livet i Kristiania (i de høyere kretser).

408

THRAP, D.: «Slotspræsterne paa Akershus.» Personalhistorisk Tidsskrift, København 1884, (bd. 5), s. 211-227. Slottsprester etter reformasjonen.

402

403

«SLOTTSKAPELLET hvor Dronningens båre skal settes inn. En middelalderkirke fra 1319?» Sign.: Bolo. Aftenposten 22. november 1938 (nr. 585). Slottskirkens bygningshistorie som SindingLarsen påviser hørte med i Haakon V's opprinnelige borganlegg. «SLOTTSKIRKEN.» St. Hallvard 1972, annonseside 34. Oppussing av Slottskirken på 1700-tallet og malermesterne som stod for arbeidet.

DET KONGELIGE MAUSOLEUM 409

[ARNEBERG, Arnstein]: «Det kongelige gravsted. Arkitekt Arnebergs planer for arbeidet.» Morgenbladet 25. mai 1939. Orientering om hvorledes kjellerrommet tenkes innredet.

410

KOLSRUD, Oluf: «De norske kongers gravsteder.» Aftenposten 10. desember 1938 (nr. 620). Oversikt over hvor våre konger har vært grav-

321


-

415

lagt ned gjennom tidene. Oppgaven er i dag overført til Akershus slottskirke. Samme artikkel inntatt i Dagen 17. desember 1938.

411

412

«NIDAROSDOMEN eller Akershus Slottskirke? Eget kongelig gravkapell bør bygges ved Domkirken, mener tilsynskomiteens formann Magnus Poulsson. Slottskirken, hvor Dronningens båre først skal plaseres, sannsynligvis en middelalderkirke.» Sign. Bolo. Aftenposten 22. november 1938 (nr. 585). Dronning Mauds død har aktualisert spørsmålet om hvor kongefamilien skal få sitt gravsted. Nidarosdomen og Akershus slottskirke er de nærmeste alternativer. Stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløves utkast til gravkapell på Hovedøya for de konger som var gravlagt i Hallvardskirken, og som måtte flyttes da kirken ble revet i 166 7, avbildet og omtalt. [POULSSON, Magnus]: «Et kongelig gravkapell bør bygges. I forbindelse med domkirken. Arkitekt Magnus Poulsson uttaler sig til «Dagsposten».» Dagsposten 23. november 1938. Poulsson avviser kategorisk at et kongelig gravkapell bør plasseres på Akershus. Det helligste og verdigste sted ville være Nidarosdomen. Den ligger midt i landet, og her er kongefamilien kronet. Men man må først og fremst spørre etter kongens ønsker.

OLAV VS HALL 413

414

HAUGLID, Roar: «Gildehall, gildebord og høysete.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1974, s. 3-13, ill. Med Olavshallen som utgangspunkt og godt støttet med eksempler fra kunst og litteratur tenker Hauglid seg hvordan en middelaldersk gildehall kan ha vært utstyrt. Eksempler både fra Norge og Europa på bordtøy og oppdekning ved gilder. HAUGLID, Roar: «Olavshallen. Fra kornloft til gildehall.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1976, s. 15-18, ill. Om restaureringen, orientering om utstyret i hallen, og opplysning om hvem som har ansvar for hva.

SINDING-LARSEN, H.: Akershus. Har Haakon Vs borganlæg indeholdt en hal og en kirke, og hvor har disse rum i tilfælde ligget?» Oslo 1927. 24 s. ill. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Historisk-Filosofisk Klasse 1927, No. 5.)

WERGELANDSROMMET 416

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Byråsjef Henrik Wergelands kontor på Akershus Slott.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1971, s. 3-8, ill. Opptrykk i Honnør til en hånet stil. Festskrift til Stephan Tschudi-Madsen på 70-årsdagen. Oslo 1993. S. 175-180. Rommet er gjenskapt slik det kan ha vært i Wergelands funksjonstid som riksarkivar. Rommets utstyr bygger på en utførlig inventarliste fra 1841. På gulvet er det til og med en tannløs huggorm.

417

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Byråsjef Henrik Wergelands kontor på Akershus slott.» Bergens Tidende 31. august 1971. Ill.

FESTNINGSANLEGG 418

BERG, Arno: «Akershus festning.» St. Hallvard 1933, s. 217-224, kart. Oversikt over den fortifikatoriske utvikling på Akershus fra midten av 1500-årene til hovedporten stod ferdig i 1658.

419

FREY, John: «Har hovedstaden noen gang vært helt omgitt av forsvarsverker?» St. Hallvard 1957, s. 281-286. Kristianias fortifikasjon må inndeles i flere byggeperioder, men noen krigshistorisk rolle kom befestningene ikke til å spille.

420

GRUNER, H.: Beretninger om Norges Befæstninger. Christiania 1902. XVI + 206 s. S. 70-88: <<Akershus. >> S. 84-88: [»Residenter på Akershus. >>]

421

MADSEN, Emil: «Om Befæstningerne i Sverig og Norge.» Tidsskriftfor Krigsvæsen. København 1869, s. 242-284; 297-386. Forholdet mellom geografi og befestning behandles før de ulike festningsverk omtales. Både sjøstrids- og landstridskrefter behandles. S.

322


345-381: «Befæstningssagens Udvikling i Norge fra 1814 til vor Tid.» Om Akershus, bl.a. som et ubefestet militært etablissement, særlig s. 358-359. 422

423

424

425

426

SKRE, Dagfinn: «Akershus - fra borg til festning.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1982, s. 31-36, ill. Etter at borgen hadde brent i 1527, satte Christern Munk (slottsherre i 1557) og Hans Paaske (kongens byggmester fra 1567) i gang bygningsarbeider for å styrke borgen. Deres forsvarsverker var forsøk på å tilpasse den gamle borgen til en ny stridsteknikk. Steenwinckels nye forsvarslinje planlagt 1592 og bygget i de påfølgende 50 årene gjorde Akershus til en moderne festning. WIDERBERG, C.S.: «Akershus festning. Litt historikk vedkommende den bevarte del.» Militæropvisningene 1932. Oslo 1932. S. 15-27, kart. Særlig Hans v. Stenvinkels plan; 1. byggeperiode 1592-1604; 2. byggeperiode 616-1625; 3. byggeperiode begynner i 1641.

ikke skulle bygges opp igjen for derved å oppnå større åpne arealer mellom byen og festningen. Samtidig skulle befestningsverk rundt byen forsterkes. Av økonomiske grunner ble disse ønsker innfridd bare i ubetydelig grad. - Widerberg imøtegår på s. 90 Edvard Bull i hans Kristianias historie, bd. 2, som han mener gir en feilaktig framstilling av følgene av brannen i 1686. Widerberg henviser tils. 321, 352 og 353. 427

WIDERBERG, C.S.: «Hovedtangens første befæstninger.» St. Hallvard 1923, s. 163-178, kart. Befestningsarbeider 1641-1659. Noter og henvisninger s. 182-184.

428

WIDERBERG, C.S.: «Kristianias befæstning 1624-1644.» St. Hallvard 1923, s. 215-258, ill. Artikkelen delt inn i flg. 3 hovedavsnitt: <<Byens vold.>> «Store voldport.» <<Muren mot Bjørviken.» Jf nr. 425.

429

WIDERBERG, C.S.: Norgesførste militæringeniør Isaac van Geelkerck og hans virke 1644-1656. Et bidrag til de norske bejestningers historie. Kristiania 1924. 124 s. ill. kart. (Videnskapsselskapets Skrifter. Il. Hist-Filos. Klasse. 1923. No. 2) S. 45-87: «Akershus og Kristiania.» Ill. kart.

WIDERBERG, C.S.: «Bidrag til Akershus' og Kristianias befæstningshistorie. I. Hvorledes Kristianja kunde ha været befæstet i 1716. Scheel og Schøllers projekt.» St. Hallvard 1916, s. 101-112. Kart. Et foreslått og prosjektert befestningsanlegg rundt byen som av økonomiske grunner aldri ble gjennomført. WIDERBERG, C.S.: «Da Kristiania var festningsby. Fra anlægget 1624 og til omkring aar 1700.» Tidens Tegn 3. januar 1925. Om den fortifikatoriske kombinasjonen Kristiania som festningsby og Akershus som citadel. Omtale av en lang rekke befestningsplaner og -arbeider. Artikkelen ledsaget av kartskisser. Jf nr. 428. WIDERBERG, C.S.: «Følgene av bybrannen i 1686 for esplanaden og for bybefestningen.» St. Hallvard 1946, s. 49-92, kart. Etter bybrannen i 1686 ønsket de militære at de nedbrente bygninger nærmest festningen

323

VANNFORSYNING Akershus nøt godt av en uventet form ,for vannforsyning under beleiringen av Karl 12. i 1716. En vannåre på en arms tykkelse sprang frem i kommandantens have. Hendelsen vakte stor oppsikt i samtiden og er omtalt av mange forfattere, til dels med forsøk på forklaring av fenomenet. Vannåren er nevnt bl.a. i flg. verk: BING, Lars Hess: Beskrivelse over Kongeriget Norge. København 1796. S. 9. BUSSÆUS, Andreas: Historisk Dag-Register over ... Kong Friderich den Fierdes ... Ihukommelse. København 1770. S. 155. HOLMBOE, Otho: Tvende aandelige Betragtninger ... København 1749. S. 85. PONTOPPIDAN, Erik: Den Danske Atlas. Bd.


-

1. København 1763. S. 331-332. RASCH,Jacob: Aarlig Erindring paa dend 13. ]ulii Anno 1719 ... København 1721. S. [12]. Også i latinsk versjon. København u.å. S. 10. Videre henvises til omtale i registrerte bøker og artikler i nærværende bibliografi: nr. 105, s. 126; nr. 178, (1926), s. 474; nr. 295, s. 55-57; nr. 298, s. 39-40; nr. 307, s.40; nr. 309, s. 554; nr. 310, s. 3; nr. 315; nr. 438, s.72; nr. 445, s.73;

430

431

432

[«BRØNN i Ormegården»]. Morgenbladet 11. august (nr. 219) og 23. august 1864 (nr. 231) To korte notiser uten overskrift. Avisnr. 219 begynner <<Naar man fra Hovedporten paa Fæstningen gaar til Venstre opad mot Kirken ... » Under opprydding i en brønn ble det fra bunnen av den oppdaget en gang. <<Hensigten med dette Arbeide er ikke let at fatte, men vil maaske bedre kunne sees, naar Udgravningen er foldført.» Jf. bibliografiene nr. 72, s. 66. Avisnr. 231 begynner «Ved Eftergravning paa det Sted, hvor den tidligere omtalte Løngang fra Brønden i Ormegaardens Batteri ... >> To teorier om hensikten med gangen fremsettes, og dessuten blir det referert til et sagn som forteller at fra bunnen av brønnen i Ormegården gikk en lønngang, som skulle stå i forbindelse med klostret på Hovedøya. MAGNUSSEN, Kjeld: «Vannforsyningen på Akerhus [sic]- del av forsvarssystemet?» St. Hallvard nr. 2, 2000, s. 36-43, ill. Først og fremst om Stallgårdsbrønnen som går ti meter dypt i hardt fjell. Fra bunnen fører en horisontal tunnel som bryter ut i jordsmonnet dypt under Munks dam. Med inntak fra bunnen av reservoaret var Stallgårdsbrønnen en perfekt vannforsyning så lenge systemet ble holdt vedlike. Gradvis ble de naturlige tilsigene i landskapet drenert bort av byens nye bebyggelse. SINDING-LARSEN, Holger: Akershus. Bidrag til Akershus' slots bygningshistorie i de første 350 aar 1300-1650. Bd. 2. Fra Haakon den V's borg til Christian den IV's slot. Oslo 1925. S. 112: Haakon V's Vandtaarn.

433

SINDING-LARSEN, H.: Det oprinnelige Akershus. Supplerende og korrigerende bemerkninger. Oslo 1937. 55 s. ill. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo Il. Hist.-Filos. Klasse 1937. No. 4) S. 16-18: «Vannspørsmålet.>>

434

THUE SEN, Nils Petter: Kongens nye by. Christiania 1624-1648. Oslo 1998. 177 s. ill. kart. Bibliografi. S. 33: «Vannforsyningen.»

435

WIDERBERG, C.S.: Akershus festning. Et bidrag til dens bygningshistorie inntil utgangen av Christian IV's regjering. Oslo 1932. S. 181-194: «Akershus festnings vannforsyning, dens brønner og dammer.>> Ill.

OPPVARMING 436

«VEDSLUKET på Akershus.» St. Hallvard 1969, annonseside 56-58. Et fantastisk vedforbuk fører til mistanke om at noen har stjålet av lasset, og det blir rettslig forhør. Et par korte bemerkninger om brønn i borggården og stallgården.

FENGSEL Akershus Landsfengsel 437

«ANGAAENDE bevilgning til udvidelse af Akershus landsfængsel.» Kristiania 1901. 4 s. Stortingsforhandlinger 1901-1902. D. 2. Nr. 76.

438

HELLAND, Amund: Topografisk-statistisk beskrivelse over Kristiania. Bd. 3. Kristiania 1918. 567 s. (Norges land og folk. Ill.) S. 12-17: Fængsler.

439

JENSEN, Alv: «Det ryker fra Akershus.» Arbeiderbladet 23. desember 1932. Harmdirrende innlegg mot umenneskelig behandling av fangene på Akershus. Opptøyer og brannstiftelse i fengslet 22. november 1932.

440

MOE, Wladimir: «Et Besøg i Akershus Landsfængsel.» Morgenbladet 19. april 1908 (nr. 223).

324


Sammen med direktøren beser Moe seg i landsfengslet (tidligere Slaveriet) foråra et inntrykk av hvordan fangenes liv arter seg.

441

442

443

NISSEN, Hartvig: «Akershus landsfengsel som forvaringsanstalt.» Tidens Tegn 12. oktober 1934 (nr. 238). Innlegg om avskaffelse av fellesskapet på Akershus som gjør anstalten til en forbryterskole. <<Det 100-årige krav på fullstendig nedleggelse av Akershus av samfunnsmessige hensyn, av hensyn til borgernes sikkerhet skal bli holdt varmt.>> «OM TILLÆGSBEVILGNINGER vedkommende Agershus Fæstnings Strafarbeidsanstalt. Beretning og Betænkning fra den ved det Kongelige Iustits-Departements Skrivelse af Ste December 1867 til Ordning af forskjellige Forholde ved Agershus Fæstnings Strafarbeidsanstalt nedsatte Kommission.» Christiania 1868. 14 s. Storthings Forhandlinger 1868-1869. D. 4. S. No. 49. S. 15-26: «Den norske Regjerings Indstilling.» «OM UTBEDRING av brandskade og innredning av celler m. v. i Akershus landsfengsel. Justis- og Politidepartementets innstilling av 10 februar 1933.» St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2. (1933). 5 s. Kommisjonens forslag til ominnredningsarbeider m. v. etter opptøyer og brannstiftelse 22. november 1932, og som må foretas i påvente av en nedleggelse av fengslet. «INNSTILLING om forskjellige forhold ved Akershus landsfengsel. Avgitt av en av Justis- og Politidepartementet nedsatt kommisjon.» Oslo 1933. 35 s. [Tillegg til «Om utbedring av brandskade ... »]. Kommisjonen peker på årsaker som kan ligge til grunn for opptøyene og trekker den nådeløse konklusjon at landsfengslet har vært utjenlig til bruk i 100 år og virkningen av oppholdet på de innsatte er den stikk motsatte av den tilsiktede. Akershus landsfengsel må hurtigst mulig avløses av et tidsmessig fengsel. Stadige henvisninger til Commission av 1837. Jf nr. 446 og nr. 453, s.184-187: Rapporten.»

444

«VEDKOMMENDE Akershus Fæstnings Strafanstalt.» Kristiania 1874. 4 s. Storthings Forhandlinger 1874. D. 5. No. 66.

SLAVERIET 445

446

COLLETT, A.: Gamle Christiania-Billeder. Ny Udg. Christiania [1909]. 526 s. ill. kart. S. 330-360: Fængsler og straffe. Ill. Om Akershus for øvrig se registeret. COMMISSION af den 10 Septbr. 1837 angaaende Strafanstalternes bedre Indretning m.V.: Beretning om Beskaffenheden af Norges Strafanstalter og Fangepleie samt Betænkning og Indstilling om en Reform i begge, efter fremmede Staters Mønster. Christiania 1841. 707 s. Løse bilag. S. 33-42: «Agershuus og Frederikstads Slaveriers Localer.>> S. 108-109: <<Gjest Baardsen om fangenes moralske tilstand i fengslet» . Slavenes beskjeftigelse og kår behandlet i en rekke kapitler.

447

«EN SLAVEOPSTAND paa Akershus.» Morgenbladet 30. oktober 1894 (nr. 588). Opptøyer paa Slaveriet 13. oktober 1844 pga. kostholdet. Fangene skulle etter en ny ordning ra øl og brød om morgenen, mens de tidligere hadde skaffet seg det hos en marketenter. Plassmajor Glad gikk inn i gårdsrommet til fangene og klarte å roe dem ned.

448

«GLØDENDE slave-opprør på Akershus. Historien om Christian Glad, en modig plassmajor.» Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1965. S. 51-54, ill.

449

L., A.: «Akershus fæstnings Slaveri.» Skilling-Magazin 1866, s. 641-643; 658-659. li.

s. 644 og 660. Et besøk på Slaveriet med vandring gjennom forskjellige saler, bakeriet og verksteder. Artikkelen ispedd en del betraktninger fra forfatteren, bl.a. at praksisen med å legge fanger i jern må ta slutt. 450

325

[OSCAR I]: Om Straf og Straffeanstalter. Oversat fra den første Svenske Udgave, med Noter, Norge vedkommende, og et


-

Anhang Bemærkninger, af Henrik Wergeland. Kristiania 1840. 158 s. pl. S. 13 7-15 7: <<Bemærkninger af Oversætteren. » S. 142-143: <~eg ser ham endnu hvorledes han stod der alene, med Ryggen mod en Muur, karesserende en Newfoundlænderhund, ... » En ung gutt på Slaveriet som Wergeland var blitt kjent med ble etter endt soning sluppet ut, men kom tilbake etter bare tre dager. «Ingen havde Brug for <<Slaven>>.» Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. IV. Avhandlinger. Opplysningsskrifter. 3dje bd.: 1839-1842. Utgitt av Didrik Arup Seip og HermanJæger. Oslo 1925. S. 196-197. 451

452

S., Chr.: «Mytteri paa Akershus for 82 aar siden.» Aftenposten 26. juli 1926 (nr. 370). 30. oktober 1844 gjorde 500 fanger på Akershus straffeanstalt mytteri. Plassmajor Christian Glad gikk alene inn blant de rasende fangene og klarte å roe ned gemyttene.

455

[WERGELAND, Henrik]: «Nok et par Breve fra en Slave.» For Arbeidsklassen 15. august 1842 (nr. 15). En sønn skriver til sine foreldre og erkjenner at hans slette vandel har vakt familien sorg, medmenneskers forakt og bragt ham selv skjensel. Brevene er datert Agershuus Fæstning den 17de Juli 1842. I et brev til sin kone ber han om hennes tilgivelse. Utgiveren forklarer at brevet i bladets nr. 12 [sic]ble lest med begjærlighet, o·g at han er blitt anmodet om ennu å levere et par til. Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. IV. Avhandlinger. Oplysningsskrifter. Bd. 6: 1839-1843. Utgit av Didrik Arup Seip.Oslo 1928. S. 322-328.

FANGER

USTVEDT, Yngvar: <<På Akershus festning som slave.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1979, s. 3-10, ill. Akershus Festning ble benyttet som fengsel for forbrytere allerede tidlig på 1600-tallet. Et «Slaveri>> ble opprettet omkring 1814. Nærmere omtale av berømte fanger som Kristian Jensen Lofthus, Gjest Baardsen og Ole Høiland.

453

USTVEDT, Yngvar: Slavene på Akershus. Historien om vårt strengeste fengsel. Oslo 1999. 248 s. ill. kart. Bibliografi. Anmeldt av Svein Johs Ottesen i Aftenposten 18. september 1999 (nr. 428).

454

[WERGELAND, Henrik]: «Brev fra en Slave.» For Arbeidsklassen 19. juli 1842 (nr. 13). En angrende sønn skriver til sin mor og ber om tilgivelse for den smerte han har forvoldt henne med sin dårlige vandel. Brevet er datert Agershuus Fæstning den 1 Mai 1842. Utgiveren har i en innledning begrunnet hvorfor han offentliggjør brevet. Opptrykk i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter. IV. Avhandlinger. Oplysningsskrifter. Bd. 6: 1839-1843. Utgit av Didrik Arup Seip. Oslo 1928. S. 309-312.

456

DYBWAD, Vilhelm: Mestertjuer og skøierjenter for hundre år siden. Oslo 1935. 151 s. Ill. S. 5-40: «Gjest Baardsen.>> S. 41-68: <<Ole Høiland.>>

457

FLOOD, Ingeborg: Kanaljer og godtfolk. Oslo 1949. 207 s. S. 55-66: «Fange rømt fra Akershus.>> Uens Knudsen Kreutz, vaktmesterløytnant på Kongsvmger festning). S. 193-207: <<Ole Høiland på frifot.»

458

[KJELLBERG, Reidar]: «Fanger på Akershus gjennom århundrer. Fanter i «Trollkjerringhullet», greve med tjener og to rum. Ukjent fange i 1700-årene.>> Aftenposten 26. oktober 1962 (nr. 495). Kåseri av Reidar Kjellberg på årsmøtet til «Akershus Slotts Venner>> foregående aften. Forskjellige fangerom nevnes, likeledes omtale av mer kjente fanger som har sittet på Akershus.

459

<<MESTERTYVENE Ole Høiland og Gjest Baardsen.» St. Hallvard 1986, s. 39-41, ill. Utdrag fra Vilhelm Dybwad: Mestertjuer og skøierjenter. Oslo 1935. Jf nr. 456.

460

RAASTAD, Jan-Christian: «Mestertyvene Gjest Baardsen og Ole Høiland på Slave

326


riet.» Byminner nr. 2, 1999, s. 36-47, ill. Bibliografi. Tiden på Akershus til de to mest kjente fangene. Også glimt fra soningsforholdene på Slaveriet.

BAARDSEN, GJEST 461

462

BAARDSEN, Gjest: Mitt liv. Forfattet av meg selv på Akershus festning 1827-1835. Gjenfortalt av Kjell Erik Skaaren. [Trondheim]1991. 3 bd. i ett. Ill. Utgitt første gang i 1835.

Mest om fangen Kreutz som i 1705 klarte å rømme med hjelp fra fangevokterens kone.

MØRSTAD, GUDBRAND ERIKSEN 467

«FALSKMYNTNEREN som hugget stortingsløver.» St. Hallvard 1986, s. 28-29, ill. Billedhuggeren Christopher Borch lærte opp Gudbrand Eriksen til steinhuggerhåndverket.

468

LESEREN: «Det var en morder som hugg Stortingsløvene. Derfor ble han frigitt fra

GJELSVIK, Erling T.:Jakten på Gjest Baardsen - en biografi. Oslo 2000. 514 s. Bibliografi. Glorien om mestertyven som tok fra de store og ga til de små blir ettertrykkelig revet vekk. Anmeldt av Per Anders Madsen i Aftenposten 18. november 2000 (nr. 525).

Akershus og reiste til Amerika.» Vår by nr. 9, 1964, s. 12. Gudbrand Eriksen Mørstad, født 1829 i Østre Slidre, Valdres, ble dømt til døden for mord, satt på slaveri i Bergen, men i 1858 overført til Akershus hvor han satt i fire år; benådet i 1872. [1873 iflg. Ustvedt. Jf nr. 453, s. 153-155; og litteraturlisten s. [249] som oppgir forfatteren av artikkelen som Gunnar Rudi].

HØILAND, OLE 463

464

HAUGSTØL, Henrik: Herreseter og damebekjentskaper. Bilder fra det gamle Christiania. Oslo 1971. 172 s. ill. Denne bok inneholder et utvalg fra Henrik Haugstøls publikasj01;ier Vår egen by. S. 151-158: «Fangen i «Kronprindsens krudttårn» - den sagnomsuste Ole Høiland.» [HEGGTVEIT, Hallvard Gunleikson]: Norske sagn efter forskjellige kilder. Kristiania 1888. 224 s. ill. 2. utg. 1902. 3. utg. 1941-48. S. 163-168: «Mestertyven Ole Pedersen Høiland.>>

RANTZAU, GREV WILHELM ADOLF AV 469

«EN STATSFANGE på Akershus.» St. Hallvard 1950, 5. hefte, annonseside 2-18. Grev Wilhelm Adolf av Rantzau. Bare en snau side fra Akershus.

470

ØVERLAND, O.A.: «En Statsfange paa Akershus.» Folkebladet 1887, s. 343; 346-347. Grev Wilhelm Adolf av Rantzau som døde på Akershus 21. mars 1734 etter et par års opphold [sic], 46 år gammel. <<Om Grev Rantzaus Ophold paa Akershus har man kun faa Efterretninger bevarede.»

JUEL, JACOB 465

JUEL, N.: «Berattelse om en rymning.>> Norsk slektshistorisk tid~skrift 1976, s. 49-60 (Bd. XXV). Zahlkasserer Jacob Juels rømming fra Akershus natten mellom 15. og 16. september 1784.

NORDMENN PÅ AKERSHUS 1940-1945 471

KREUTZ, JENS 466

N .N.: «Christianias ældste fængsler. Nr. 1. Akershus slotsfængsel.» Huseieren. Oslo 1931, s. 130-131 (Nr. 8-9).

327

BERGGRAV, Dag: «Minner fra krigens dager.» Foredrag under årsmøtet i Akershus Slotts Venner 5. oktober 1995. Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1996, s. 37 6. Glimt fra fangeopphold på Akershus hvor Berggrav også opplevde at medfanger ble skutt.


-

472

BERGGRAV, Dag: Vi hadde andre drømmer. 19 år ogfange på Akershus. Oslo 1993. 131 s.

4 73

CHRISTENSEN, Dag: «Hvorfor ble jeg ikke henrettet?» Vi menn nr. 17, 1995, s. 46-48, ill. Victor Tschudi ble arrestert 24. februar 1944 og satt på Akershus med dødsdom hengende over seg til 8. mai 1945. Han angir selv tre mulige årsaker til at han unngikk henrettelse.

bare med nød og neppe unngikk å bli henrettet.

478a

[TSCHUDI, Victor]: «Spasertur til friheten - 50 år etter.» Vårt Land 5. mai 1995. 50 år etter frigjøringen er Tschudi tilbake på Akershus og minnes dagene i dødscellen med angst, selvbebreidelse og tro og tvil.

479

TØNNESSEN, Joh. N.: Det hendte ikke noe. Illustrasjonene er originaltresnitt av Thorbjørn Egner. Oslo 1982. 146 s. Jf. nr. 476.

473a CHRISTENSEN, Dag: Med livet som innsats. 21 nordmenns dramatiske skjebner under krigen. Oslo 1995. 255 s. ill. S. 19-33: <<Prest for de dødsdømte.>> [Dagfinn Hauge]S. 250-255: «Dødsdommen som forsvant.» [Victor Tschudi unngikk henrettelse]

NS- OG GESTAPOFANGER

4 74

GRANNES, Einar: I skyggen av Jupiter 1941-1944. Narrespill eller invasjon i nord? Oslo 1989. 317 s. ill. Bibliografi. S. 286-296: «Tårnet på Akershus. » Bare 10 av bokens sider foregår på Akershus, men de gir en meget realistisk skildring av fangetilværelsen.

4 75

HAUGE, Dagfinn: Slik dør menn. Oslo 1945. 143 s. ill. Flere senere utgaver. Ny utgave 1985 med tittel: Slik døde de. Om dødsdømte menn som Hauge møtte i sitt arbeid som fengselsprest på Akershus.

476

JORNE,Johan (TØNNESSEN,Joh. N.]: Det hendte ikke noe. Forord av Dagfinn Hauge. Illustrasjonene er originaltresnitt av Thorbjørn Egner. Oslo 1946. 146 s. Jf. nr. 479.

4 77

KNAGENHJELM, Wibeke: «Kruttårn med krigsminner pusses til kongejubileet.» Aftenposten 3. juli 1982 (nr. 297). Ill. Sabotøren <<Pelle», Ragnar Sollid, som rømte fra Kruttårnet 15.mars 1945.

478

[OLSEN, Harald]: «I dødscella på Akershus.» Sign.: Berger, Tor Inge. Fredrikstad Blad 28. mai 2000. Ill. Harald Olsen forteller om sitt illegale arbeid under krigen, arrestasjon i 1944 og opphold på Akershus hvor han satt helt til krigens slutt og

4 79a «ANGREPENE på rettsoppgjøret med landssvikerne.» St.meld. nr. 64 (1950). Oslo 1950. 119 s. S. 27-32: <<Akershus landsfengsel. » I denne orienteringen til Stortinget blir det bl.a. opplyst at tiltale har vært reist mot to norske tjenestemenn for å ha plaget fanger, men de ble frifunnet. Vaktrjeneste ble den første tiden utført av hjemmestyrker og britiske avdelinger. Instruks (på engelsk) for de siste delvis gjengitt. 26. februar 1946 ble ansvaret for fengslet overtatt av Rikspolitiet. I juni 1946 ble fengslets ledelse overtatt av Fengselsstyret. 4 79b GABRIELSEN, Bjørn: «Akershus fengsel et helsehjem for gestapisten. Verdens Gang besøker Fehmer & co. i sellene og konstaterer at fangene behandles mønstergyldig. Men hvor lenge skal vi fø på bandittene? Gestaposjefen fra Arendal jamrer over et årsgammelt spark i baken.» Verdens Gang 3. juni 1946. Ill. Journalisten vil ved selvsyn finne ut om ryktene om brutal behandling medfører riktighet. Han ser tilsynelatende ferieglade skikkelser i badebukse trippe omkring i luftegården. Cellene er store, lyse, velstelte rom. Noen av de mest beryktede gestapistene er spesielt omtalt: Fehmer, Hans, Zeidler, Kunze, Dirank, Vierke, samt angiveren Finn Kaas. I sin dagbok karakteriserer Rabius reportasjen som en utrolig forvrengning av virkeligheten (" ... mit geradezu unglaublichen Entstellungen"). Jf. nr. 479 d.

328


4 79c «LANDSSVIKERE og gestapister bak Akershus murer.» Bilder Gyldendal januar 1946 (nr. 1). Bildereportasje om forholdene for fangene, bl.a. med nærbilder av noen av de mest beryktede angivere og gestapister med navneangivelse. 4 79d RABIUS, Wilhelm: Norwegische ZuchthausBriefe an meine Frau 1945-1946. 136 maskinskrevne sider. Ikke publisert. Tilgjengelig på Riksarkivet. Rabius var Hauptsturmfohrer og kom til Oslo kort før krigens slutt for å løse frontkjempere fra deres SS-ed. Brevene skrev han i hemmelighet mens han satt fengslet på Akershus. 479e STEINSVIK, Marta: Frimodige ytringer. 3. oppi. Oslo 1946. 136 s. S. 78-86: «Brev fra Reidar Lund til fengselsprest Synnes, datert 6. april 1946.» Detaljert redegjørelse for noe av den tortur brevskriveren kjenner til har foregått i Akershus politiske fengsel etter krigens opphør 1945. 2. oppl., s. 71-79. 1. oppl. ble trykt bare i et lite antall, beregnet på Stortingets medlemmer og en del interesserte.

Pedersen Escholt. I alminnelighet var det en militærkirkegård, men der er også begravet noen forbrytere som har sittet på Akershus.

483

HER hviler. Kjente personer på kirkegårdene i Oslo sentrum. Tekst: Øyvind Haaland (redaktør) og Mari Mellum. Oslo 1999. 174 s. ill. kart. Bibliografi. S. 142-149: «Krist kirkegård.» 8 personer omtalt. Intet om Akershus.

484

«KRIST kirkegårds nedleggelse og bevaringen av minnesmerkene over de døde.» Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Årsberetning 1927, s. 17-32, ill. I sammenheng med Statens avståelse av Krist kirkegård til Oslo kommune offentliggjøres Riksantikvarens skriv til generalstaben 23. juli 1924 og konsulent Erdmanns innberetning som har karakter av en resonnerende inventarisering av gravmmnene.

485

«OM OVERDRAGELSE av Krist kirkegård i Oslo til Oslo kommune. Forsvarsdepartementets innstilling av 30te april 1926, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag.>> St. prp. nr. 55 (1926). [Oslo 1926]. 6 s. Inneholder bl.a. betingelsene for overdragelsen.

KRIST KIRKEGÅRD 480

481

482

B., E.: «Krist Kirkegaard.» St. Hallvard 1920, s. 290-293, ill. Garnisonsmenighetens kirkegård hvor militære og slaver fra Akershus ble begravet.

RESTAURERING ISTANDSETTELSE

HAUEN, Arnt: «Krist Kirkegård som minnepark.» St. Hallvard 1946, s. 193-201, ill. kart. Kirkegården er opprinnelig anlagt for garnisonen på Akershus. En planlagt gjennomføring av Just Høegs gate gjennom kirkegården setter den i fare. S. 202-203: BERG, Arno: Støtte til Arnt Hauens forslag om en forandring i de foreliggende reguleringsplaner samt en kort historikk over Krist Kirkegård.

RESTAURERING 486

HEIESTAD, Sigurd: «På vandring rundt Møllergata skole.» St. Hallvard 1972. S. 114-118: <<Christ kirkegård. » I 1654 da byen ble herjet av pest, ble et stykke jord innviet til kirkegård 18. oktober av slottsprest Michael

329

«AKERSHUS skal restaureres av Arneberg. I 4 byggeperioder efter Akershuskomiteens arbeidsplan. Regjeringen foreslår 625 000 kroner. Til første byggeperiode 70 000 kroner av fonds og 35 000 av Oslobevilgningen.» Aftenposten 2. mars 1934 (nr. 112). 17. oktober 1932 la den sakkyndige tilsyns- og kontrollkomite frem sin innstilling hvor det viktigste spørsmål gjelder inngang, trapper, gar derober og toaletter. Slottet og øvrige anlegg restaureres i det vesentlige som foreslått av komiteen.


-

487

488

489

490

«AKERSHUS skal restaureres. Efter arkitekt Arnebergs planer. Regjeringen foreslår 625 000 kroner på fire byggeperioder. Forberedende arbeid i gang til våren.» Dagbladet 2. mars 1934. Ingen historisk restaurering. Det gjelder åra slottet i brukbar stand som festlokaler for Oslo. «AKERSHUS Slot og arkitekt SindingLarsens nationalt og videnskabelig betydningsfulde forskningsarbeide.» Aftenposten 16. september 1926 (nr. 467). Henstilling til myndighetene om å stille et beløp til rådighet for Sinding-Larsen slik at hans. materiale kan utarbeides til et komplett bygningsarkeologisk dokument. Datert 15. september 1926 og undertegnet av bl.a. Edv. Bull, Harry Fett, Gerh. Fischer, arkitekt Chr. Lange, W. Munthe, D.A. Seip, S. Undset, J.S. WormMuller. «AKERSHUS slott foreslåes istandsatt efter arkitekt Arnstein Arnebergs planer. Arbeidet som skal koste 625 000 kroner forutsettes utført i løpet av 4 byggeperioder.» Morgenposten 3. mars 1934. (Oslo Nyheds- og Avertissements-Blad) Arneberg har bearbeidet et forslag fra den sakkyndige tilsyns- og kontrollkomite for å sette slottet i så god stand at det kan brukes til store festligheter. Først og fremst må det skaffes til veie garderober, toalettrom og trapper som skal anbringes i Fruerstuehuset. Departementet foreslår i en fremsatt proposisjon at Akershus restaureres etter Akershuskomiteens planer. Fordeling av utgiftene er skissert. «AKERSHUUS Fæstning. ►> Morgenbladet 31. desember 1863 (nr. 361). Orientering om bygninger som trenger å istandsettes og om bygninger som er blitt istandsatt.

491

[ARNEBERG, Arnstein]: <<Akershus skal settes i stand. Arnstein Arneberg forteller om sine restaureringsplaner.» Tidens Tegn 3. mars 1934.

492

ARNEBERG, Arnstein: «Akershus slott.» Byggekunst nr. 4, 1957, s. 85-89, ill. Arneberg forteller at hans oppgave har vært å

gjøre slottet brukbart, samtidig som han skulle foreta de nødvendige restaurerings- og utbedringsarbeider.

493

[ARNEBERG, A.]: «Akershus-borgen. Hvad vi får og hvad vi blir kvitt. En rundtur med arkitekt Arneberg.» Aftenposten 10. desember 1932 (nr. 628). Under rundturen far Aftenposten en orientering om planene til arkitekt Arneberg og anledning til å se den forfatning borgen befinner seg 1.

494

[ARNEBERG, Arnstein]: «En skam hvordan vi vanskjøtter Akershus. Jeg vil ikke mer, sier arkitekt Arnstein Arneberg.» Sign.: -sjø. Dagbladet 24. mai 1952. Ill. «Umulig åra myndighetene til å vedlikeholde vår fornemste middelalder-borg ... De militære ute av stand til å ta vare på Festningen. » Oppfølging av Dagbladets avslørende artikkel om Escarpe du Nord's kruttårn 16. mai. Jf nr. 518.

495

ARNEBERGS planer for Akershusborgens istandsettelse fremlagt idag. En verdig og vakker utforming av østfløi og borg-gård, som samtidig løser garderobe- og toalettproblemet.» Aftenposten 2. desember 1932 (nr. 613). Minst mulig nytt skal tilbygges, og man skal være forsiktig med å rive eldre deler for å føre det tilbake til noen «oprinnelig skikk».

496

BERG, Arno: «Akershus i dag.» St. Hallvard 1948, s. 241-246, ill. Tre og et halvt år etter frigjøringen er Akershus fremdeles skjemmet etter okkupasjonsårene. Arno Berg krever opprensing og at slottet føres tilbake til sivil myndighet.

497

BERG, Arno: «Skrammel og doer på Akershus.» St. Hallvard 1951, s. 241-260, ill. Skur, gjerder og doer ligger strødd overalt på festningsområdet. Et rikholdig bildemateriale viser noen av skrekkeksemplene.

498

BERG, Arno: «Skrammel og doer på Akershus som er blitt borte.» St. Hallvard 1954, s. 228-239,ill. En stort sett fornøyd Arno Berg konstaterer at

330


RES

ING

( V,'i,.i!/)

JC

~-/~ mye skjemmende skrammel er fjernet fra Akershus. Noe oppryddingsarbeid står likevel 1gien.

499

500

501

502

503

BORHAVEN, Christian: «Nytt elektrisk anlegg på Akershus slott - antikvariske konsekvenser og vurderinger.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1996, s. 27-29 + annonseside 30-32. Fornying av hele det elektriske anlegg, installasjon av nytt kjøkken, ventilasjonsanlegg i Romerikssalen, og varmekabler i borggården. Annonsesidenes bilder viser detaljer fra moderniseringsarbeidet. BULL, S.: «Akershus festnings renessanse.» Aftenposten 3. oktober 1929 (nr. 499). Bull imøtegår en klage av M.H. i Aftenposten 28. september 1929 over skjemmende bebyggelse og forteller at den stammer fra krigens dager og nå langt på vei er fjernet. Jf nr. 504. [DAHL, Ørnulf]: «I Gyldenløves fotspor på Akershus. Generalmajor Ørnulf Dahl på fallrepet.» Sign.: Haugstøl, Henrik. AJtenposten 24. februar 1968 (nr. 93). Avskjedsintervju hvor Ørnulf Dahl gjør rede for de mange ulike a,rbeidsoppgaver og ansvarsområder som hører inn under kommandantstillingen. DEN SAKKYNDIGE Akershuskomite av 1929: Innstilling til Forsvarsdepartementet angående istandsettelse og anvendelse av Akershus slott. Oslo 1932. 22 + [5]s. ill. FISCHER, Gerhard: «Akershus. Arkitekt Sinding-Larsens utstilling i Kunstforeningen.» Aftenposten 23. september 1926 (nr. 480). Utstillingen anskueliggjør det opprinnelige terreng - selve Akersneset slik det lå på Håkon V's tid, problemene ved borgens anlegg og studiene som klargjorde de indre forbindelseslinjer. Fischer berører Nordfløyen og striden rundt den, og håper at Sinding-Larsen vil ra anledning til fullt ut å bearbeide og gjøre ferdig sitt store materiale og foreta supplerende undersøkelser.

504

H[AFFNER], M.: «Akershus festnings renessanse. Kommandantskapets arbeide for å ryddiggjøre festningens omgivelser. Varemessens skjemmende bygninger. - Den gamle høivekt og det gamle høimagasin.» Aftenposten 28. september 1929 (nr. 490). Kommandantskapet far mye ros for å ha fjernet stygg bebyggelse slik at festningen fremstår som et vakkert område . Men ennå står en del skjemmende bebyggelse igjen. Jf nr 500.

505

HAUGSTØL, Henrik: «Akershus. Kronjuveien som skal ra en verdigere innfatning.» Tegning: Harald Nielsen. Foto: Johs. Stage. Aftenposten 10. oktober 1959 (Søndagssidene). Kort omtale av slottets historie og restaureringsarbeidet til Sinding-Larsen og Arneberg. Meget er stygt på området, men en komite som er trådt i virksomhet vil rette på det.

506

«INNSTILLING fra den forsterkede militærkomite om istandsettelse og anvendelse av Akershus slott.» Tillegg 3 til budgettinnst. S. nr. 119. Kap. 920 C. Oslo 1934. 12 s. (Stortingsforhandlinger 1934. Del 6. A. Innstillinger og beslutninger).

507

KJELLBERG, Reidar: «Gamle Akershus i restaurert drakt.» Vi selv og våre hjem nr. 12, 1947, s. 10-13, ill. Presentasjon av de viktigste saler slik de fremstår (uten møbler) etter restaureringen.

508

KLOUMAN, Henning: «Akershusutstillingen.» Aftenposten 19. september 1931 (nr. 473). Utstillingen består av tre deler: I. Resultatet av den arkeologiske undersøkelse 1905-1925. II. Sin ding-Larsens forskjellige reguleringsforslag til sikring av Akershusområdet. III. Hans utkast til Nordfløyens gjenreisning. Såvel utstillingen som restaureringsarbeidet omtales, likeledes den motstand Sinding-Larsen har møtt.

509

LUNDE, Herman: «Akershus.» Aftenposten 7. september 1926 (nr. 450). Lunde gleder seg over Sinding-Larsens utstilling i Kunstforeningen, men forundrer seg over alle de historiske minnene han ikke kjente til.

331


-

510

511

512

513

[MELLBYE, J.G.H.]: «Akershus slott. Generalløitnant Mellbye udtaler seg.» Morgenbladet 19. august 1908 (nr. 462). Mellbye beroliger med at ingen forandring som vil virke ødeleggende for slottets totalvirkning vil bli utført.

516

«OM ISTANDSETTELSE og anvendelse av Akershus slott. Forsvarsdepartementets innstilling av 2 mars 1934, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag.» St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 2. (1934). Oslo 1934. 14 s.

SINDING-LARSEN, H.: Akershus slots gjenreisning. Utkast til istandsættelse (av 1908) med erklæringer og uttalelser. Kristiania 1909. 21 s. S. 22-40: Uttalelser av ulike instanser og enkeltpersoner.

517

SINDING-LARSEN, H.: Katalog over den retrospektive Akershusutstilling 5.-15. september 1931. Arkitekt H. Sinding-Larsens 25 års arbeide på Akershus. Oslo 1931. 19 s.

518

-sjø: «Bare tyver slipper inn på Akershus! Hærarkivet kan plyndres av hvem som helst. Skandaløs slapphet med ettersyn og vedlikehold.» Dagbladet 16. mai 1952. Kruttårnet på Skarpenort forfaller. Arkivet kan rundstjeles - Dagbladet slapp ut av Akershus med et helt bibliotek under armen. Johannes Schiøtz og Arno Berg rystet. Jf. nr. 494.

519

THOMLE, E.A.: «Arkivmeddelelser 1896-1902.» Meddelelser fra Det norske riksarkiv. Bd. 2. Kristiania 1903. S. 416-419: <<Akershus Slots Restauration.»

520

THORSTAD, Per: «La oss rive Akershus.» Dagbladet 19. desember 1953. Innsenderen er oppgitt over hvor dårlig vi tar vare på våre kulturminner. Andre bygninger nevnes vel så meget som Akershus, først og fremst Empirekvartalet, men også Bastillen[!] og Ladegården [hvorfra ill. er hentet].

521

[TSCHUDIMADSEN, Stephan]: «Reist er atter Norges gamle kongeborg. Tschudi Madsen: Vi har en arv som vi skal foredle og gi videre.» Sign.: Haugstøl, Henrik. AJtenposten 25. mai 1963 (nr. 234). I et bredt anlagt intervju etter fullført restaurering gjør konservatoren på Akershus rede for bl.a. slottets bygningshistorie, restaureringsarbeider, landets første terrengrestaurering, påtenkte dammer, fjerning av trær og utskifting av møbler.

«PLANEN for istandsettelse av Akershus slott.» Morgenbladet 2. desember 1932 (nr. 612). Resyme av forslaget til arkitekt Arnstein Arneberg. «Østfløien påbygges og utstyres med garderober, nytt trappeanlegg etc. og slottets forskjellige mm restaureres. Nedrivning av den åttekantede fengselsbygning. Restaurering av Jomfrutårnet og Munktårnet. Ny anordning av plassen foran Nordfløien. Påbygning av Knutstårnets ruiner. Omkostningsoverslaget lyder på 625.000 kroner.» SAGEN, Einar: <<Akershus slott. Arkitekt Sinding-Larsen.» Den 17de Mai 6., 10. og 13. november 1933. Ill. Første artikkel vesentlig om Sinding-Larsen og hans restaurerif1gsarbeid, annen artikkel om borgens bygningsdeler, tredje artikkel om Arneberg som arkitekt for gjenreisningen, indignasjon over at Sinding-Larsen er satt til side, og et sterkt ønske om at Vågehalstårnet må bli gjenreist - med en fem meter høy sokkel som bærer en kjempestatue av Håkon 5. Magnusson på toppen.

514

SCHÅTZER, Arnold: «Akershus - nasjonalsymbolet på vår vilje til å forsvare oss.» Aftenposten 17. september 1952 (nr. 433). Ill. Festningshistorie, oppsummering av foretatte utbedringsarbeider og oversikt over oppgaver som gjenstår.

515

[SINDING-LARSEN, H.]: <<Akershus' Istandsættelse. Sinding-Larsens Foredrag.» Aftenposten 5. juni 1909 (nr. 315).

Sinding-Larsens foredrag kvelden før i Kristiania Arkitektforening om hans plan for gjenreisning av Akershus, retningslinjer for restaureringen og synspunkter på bruken.

332


522

«UTTALELSER angaaende Akershus slots gjenreisning.» [Med 2 tillegg]. Kristiania 1913. 22 s. (Stortings Forhandlinger 1913. Del 5. Dokument nr. 28). Skriv fra: Forsvarsdepartementet til Stortinget; Til Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning fra Sinding-Larsen; Fra den sakkyndige kommission til arbeidskomiteen for Akershus Slots gjenreisning; Fra mindesmærkeforeningen til Forsvarsdepartementet; Fra arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning til Forsvarsdepartementet, armeen; Fra Det bygningskyndige Utvalg til Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning; Fra Kristiania arkitektforening til Forsvarsdepartementet; Til Forsvarsdepartementet fra Sinding-Larsen. Tillegg 1: Til Arbeidskomiteen for Akershus Slots gjenreisning fra Yngvar Nielsen; Tillegg 2: Fra forsvarsdepartementet til budgetkomiteen; Til Forsvarsdepartementet fra Edv. Bull; Til Forsvarsdepartementet fra den sakkyndige Akershuskommiss1on.

Restaureringen har tatt mye lenger tid enn antatt. General Bull skriver bl.a.: «... det har voldt adskillig uleilighed og usikkerhed, at der i det hele i sin tid ikke er blevet trukket klare linjer for arbeidet med Akershus slots restaurering.»

525

«AKERSHUS. Restaurationsplanen og Komitebetænkningen.» Aftenposten 5. juni 1898 (nr. 417). Betenkning avgitt 4. februar 1898. Komiteen går inn for å tilbakeføre Akershus til det preg det hadde på slutten av Christian 4.s tid. Imot Blix' utkast til riksarkiv.

526

«AKERSHUS Slot. I. Planerne av 1908. Il: Hvorledes arkitekt Sinding-Larsens store restaurationsplan av 1908 blev mottat. Ill. Arkitekt Sinding-Larsens forslag av 1912 til Nordfløiens restauration.» Teknisk Ukeblad 1912, s. 541-542; 560-563; 575-580, ill. S. 542-543: [Redaksjonell melding] «Akershus Slots Restauration. Henvendelse til Kristiania Arkitektforening. - Teknisk Ukeblad minner om at det har gått inn for at planene til nordfløyens restaurering burde oversendes Kristiania Arkitektforening og konstaterer at Aftenposten redaksjonelt har gitt utrykk for samme syn.

527

«AKERSHUS Slots Gjenreisning.» Aftenposten 6. juni 1909 (nr. 318). Betenkning fra Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring av 1. mars 1909 til Forsvarsdepartementet. Direksjonen mener særlig planene for østfløyens restaurering sprenger rammen for en historisk istandsettelse.

528

<<AKERSHUS Slots Restauration.» Teknisk Ukeblad 1913, s. 200A-200B. Gjengivelse av «Kristiania Arkitektforenings Uttalelse Til Det kongelige Forsvarsdepartement» hvor foreningen går imot planen for nordfløyens gjenreisning, og vil at man innskrenker seg til nødvendig vedlikehold av slottet. Jf nr. 529.

529

«AKERSHUS Slots Restauration. Henvendelse til Kristiania Arkitektforening.» Teknisk Ukeblad 1912, s. 542-543. Redaksjonelt innlegg om at planene til nordfløyens restaurering burde oversendes Kristiania Arkitektforening, en oppfatning som Aftenpos-

RESTAURERINGSDEBATT 523

«AKERSHUS.» Teknisk Ukeblad 1913, s. 297-299. Innlegg mot Akershuskomiteen og SindingLarsens restaureringsforslag. «La vort kjære Akershus staa i det væsentlige som det er os overlevert.>>

523a «AKERSHUS endnu engang. Opgavens kunstneriske Side.» Teknisk Ukeblad 1914, s. 29-31. Teknisk Ukeblad er engstelig over Sinding-Larsens utkast til restaurering av Nordfløyen, men nå som det er godkjent av alle rettmessige instanser, vil det stille seg lojalt til planene. Bladet spør likevel om ikke den rent kunstneriske side kunne vies større oppmerksomhet, og rekapitulerer hva som er skjedd på det området. Bladet slutter med at det burde innbys til en offentlig konkurranse om planenes videre kunstneriske utforming, eller at det i hvert fall nedsettes en spesiell tilsynskomite. Jf nr. 601a. 524

«AKERSHUS og hr. arkitekt Sinding-Larsen. Svar til Sinding-Larsen fra statsraad Aavatsmark og general S. Bull.» Aftenposten 11. mai 1922 (nr. 236).

333


-

ten deler. Foreningens henvendelse til Stortinget 13. mai 1910 er gjengitt. Jf nr. 528.

530

536

«AKERSHUSPLANERNE.» Teknisk Ugeblad 1909, s. 281-282; 293-294.

537 Begeistring for Sinding-Larsens undersøkelsesog oppmålingsarbeid, men spørsmålet om slottets fremtidige bruk burde vært debattert før man utarbeidet byggeplaner. Teknisk Ukeblad mener at Sinding-Larsens restaureringsplaner går for langt - Akershus blir «omkalfatret».

531

ARKÆOLOGISK interessert: «Der bygges på Akershus.» Norges Handels og Sjøfartstidende 20. august 1935. Leserbrev som viser til Sjofartstidendes oppslag 17. august og fremholder at det er ufattelig at arkitekt Sinding-Larsen er satt utenfor og like ufattelig at han er blitt erstattet av arkitekt Arneberg. Innsenderen opplyser at muringsarbeidet på Knutstårnet er slurvearbeid og avslutter med spørsmålet: «Hvor er nu den utførende, sakkyndige ansvarlige arkitekt?» Jf nr. 576.

532

BAUTZ, Yngve: «Akershus Slott må få igjen sin gamle profil.» Aftenposten 2. februar 1974 (nr. 56). Ill. Sydfløyen må fa igjen sine trappeformede gavler.

533

BLIX, Peter: Et Udkast til Gjenreisning aj Akershus Slot. Kristiania 1897. 2 bl. + 12 pl. Fol. Jfr. nr. 548.

534

BRINCHMANN, Christopher: «AkershusTegningerne. Sinding-Larsens Forslag.» Aftenposten 21. mai 1909 (nr. 284). Brinchmann hevder at vår tids byggelov ikke tillater slike trappeforhold som Akershus hittil har hatt. Imøtegår Sinding-Larsens forslag.

535

BULL, Edv.: «Akershus slots bygnings-historie. Edv. Bull kræver af statsraad Aavatsmark at faa sig overleveret Macody Lunds og Sinding-Larsens indsamlede stof.» AJtenposten 4. mai 1920 (nr. 219). Edv. Bulls henvendelse støttes av: Hans Aall, A.W. Brøgger og Carl W. Schnitler. Se også Dagbladet og Tidens Tegn samme dato. Jf nr. 543.

BULL, Edv.: «Akershusrestaureringen.>> Aftenposten 16. juli 1916 (nr. 358). Irritasjon over at Sinding-Larsen og Macody Lund ikke har fremlagt vitenskapelig materiale om Akershus' historie. Jf nr. 554. [BULL, Edv.]: «Akershus-saken. Planerne er ikke færdigbehandlet i den sakkyndige komite. Komiteens medlem, dr. Edvard Bull anmoder om utsættelse.» Tidens Tegn 9. juli 1913 (nr. 185). Bull mener det er forhastet av Stortingets budsjettkomite å godkjenne Sinding-Larsens Akershusplaner uten at de har vært forelagt den sakkyndige kommisjon all den stund de høyeste sakkyndige autoriteter i landet sterkt har kritisert dem.

538

[BULL, Edv.]: «Hvad blir det til med Akershus? Departementet foreslaar opnævnt en sakkyndig komite og ophævelse av de to gamle komiteer. Akershus skal aapnes.» Professor Edvard Bull uttaler sig om forslaget. Tidens Tegn 27. mai 1922 (Nr. 121). I statsråd dagen før er fremsatt proposisjon om nedsettelse av en sakkyndig komite til utredning av spørsmålet om hva Akershus slott skal anvendes til, og samtidig foreslås arbeidskomiteen for Akershus slotts gjenreisning og den private sakkyndige komite opphevet. Bull erklærer seg fornøyd med forslagene, ser gjerne at Akershus åpnes som folkepark, ikke bebyggelse. Han syns Sinding-Larsen skal nedlegge sitt mandat, men skal gjøre ferdig sin arkeologiske beskrivelse. Han tror Gustav Storm har rett tross alle Sinding-Larsens undersøkelser. - De omtalte komiteer er: Sakkyndig komite om anvendelse av Akershus (Komiteen for Akershus slott av 12. aug. 1922) besatt med historikere og arkeologer foreslås oppnevnt. Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning oppheves (med tilslutning av komiteen). Den private sakkyndige komite oppheves. (De to siste oppnevnt av kirkedepartemenet).

539

BULL, Edv.: «Hvilket grundlag er der for at gjøre nordfløien paa Akershus til en engelsk kongehal? Akershusrestaureringen og Sinding-Larsens historiske undersøgelser.» Aftenposten 24. september 1916 (nr. 492).

334


ING

Innsenderen fremsetter mange betraktninger om restaurering og advarer mot for store endringer ellers blir «både byggverkets og folkets skjebne og historie tatt bort.»

Bull vil gjerne vite hvorfor Sinding-Larsen har restaurert nordfløyen etter engelske forbilder all den stund Norge hadde nærmere forbindelser med og mottok sterkere påvirkning fra Tyskland på den tid hallen ble bygget.

540

541

542

543

544

BULL, Henrik: «Hvorfor skal Akershus forandres?» Tidens Tegn 18. juli 1910 (nr. 88). Tilhengerne av restaurering har stadig funnet nye svar på spørsmålet Bull reiser. Han viser til at mange mislykkede restaureringsforsøk i Europa har fremkalt en motopinion. Han slutter med at blir det nødvendig med nye tilbygg, må de tilpasses i respekt for det gamle.

«DE VIDENSKABELIGE interesser ved restaurationsarbeidet paa Akershus. En ny henstilling til Forsvarsdepartementet.» Tidens Tegn 20. mai 1917. Fem vitenskapsmenn, Hans Aall, A. W. Brøgger, Edv. Bull, Haakon Schetelig og C.W. Schnitler, etterlyser resultatene av arbeidet med å klarlegge slottets historie, men som arkitekten og hans historiske konsulent (Sinding-Larsen og Macody Lund) stadig utsetter å offentliggjøre. «DET BYGGES på Akershus.» Norges Handels og Sjøfartstidende 17. august 1935. Avisen spør hvem. som kontrollerer nybyggingen på Akershus og far til svar «Akershuskomiteen» fra oberst Rubach i telefonen. Avisen svarer at den ikke har tillit til komiteen i denne saken fordi den mangler arkitekt Sinding-Larsen. Jf nr. 576. «DET OMTVISTEDE Akershus. Professor Bulls brev og arkitekt Sinding-Larsens svar.» Aftenposten 5. mai 1920 (nr. 221). På spørsmål til Sinding-Larsen om hva han vil foreta seg i anledning Bulls brev far Aftenposten til svar: <<Hvis departementet sender mig professor Bulls brev til udtalelse, skal departementet nok faa svar.» Jf nr. 535. [DIBTRICHSON, Lorentz]: «En røst i ørkenen. Nogle ord om «Gjenreisningen» af Akershus.» Morgenbladet 8. oktober 1899 (nr. 700).

545

[DIREKSJONEN for Fortidsminneforeningen]: «Akershus Slot.» Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring. Aarsberetning 1912, s. 193-196, ill. Direksjonen uttrykker skepsis til Sinding-Larsens restaureringsplaner for nordfløyen og mener man må bli klar over slottets bruk før nybygging.

546

«DRØMMEN om middelalder - og restaureringens virkelighet.» Ved Redaktionen. Kunst og Kultur. Red. Harry Fett [og] Haakon Schetelig. 1912-1913. Bergen 1913. s. 282-284. Imot Sinding-Larsens restaurering. Levninger fra middelalderen må fa hvile «urørt». Sitater av Goethe, Ernest Renan, Anatole France, John Ruskin, William Morris, Wergeland, Kinck, Nils Lauritz Høyen.

54 7

«ET FANTASI-SLOT?» Morgenbladet 11. oktober 1899 (nr. 709). Redaksjon elt forslag om at Blix skal fa hånd om restaureringen. «Istedetfor at restaurere noget Gammelt, vil han give os noget Nyt.»

548

F., H. [FETT, Harry]: «Middelalder af 1899.» Verdens Gang 23. august 1899. Fett går kraftig til felts mot Udkast til Gjenreisning aj Akershus Slot av arkitekt Blix. «Restaureringsplanerne vil berøve Akershus dets Ægthed og dermed dets Værdighed. Et falsk eftergjort Akershus er ikke noget Akershus.» Jfr. nr. 533.

549

F., H. [FETT, Harry]: <<Restaurering.» Verdens Gang 11. august 1899. En restaureringsmani har i de senere år gått gjennom hele Europa, men fortiden lar seg ikke oppkonstruere. Fett siterer Renans Tyve Dage paa Sicilien og kommer inn på Blix's arbeid om Akershus og er redd for pietetsløs og hårdhendt restaureringsmani. Jf nr. 555.

550

FETT, Harry: «Akershus. Hvad skal Pengene brukes til?» Morgenbladet 17. juli 1907 (nr. 402).

335


-

551

En restaurering til festsal vil føre til for store forandringer. Sinding-Larsen er en farlig mann, arkitekter er alltid hårdhendte. Fett foreslår et nasjonalt portrettgalleri på Akershus. FETT, Harry: «Akershus Restaurering. Frem med Planerne!» Morgenbladet 15. juli 1908 (nr. 396). Fett er skeptisk til Sinding-Larsen. «Skal der nybygges, bør der selvfølgelig her som ved Trondhjems Domkirke indbydes til offentlig Idekonkurrance.»

552

FETT, Harry: Akershus Slots gjenreisning. Et lidet post-festum skrift. Kristiania 1899. 30 s. «Indholdet har i august maaned staaet i Verdens Gang i no. 230, 240 og 260 og fremtræder her noget forøget.»

553

FETT, Harry: «Hovedsaken.» Tidens Tegn 18.juli 1910 (nr. 88). Fett skriver at vi er alle enige i at borgen skal repareres. Uenigheten begynner med om vi skal lage en Håkonshall, men vi kan ikke fordi vi vet ikke hvordan den så ut. Sinding-Larsens sperreloftsal begeistrer ham ikke.

554

«FRA den sagkyndige kommission ved Akershus slots gjenreisning.» Aftenposten 17. september 1916 (nr. 478). Etter kritikk fra C.W. Schnitler og Edv. Bull i Aftenposten 16. juli redegjør komiteen for sitt arbeid og for hvor langt restaureringen er kommet. Innlegget er undertegnet av: Victor Nordan, Chr. Lange, Macody Lund, Kristoffer Visted og C.S. Widerberg. Jf. nr. 536.

555

556

H. [AVSTAD], L.A.: «Bør Akershus restaureres?» Verdens Gang 16. august 1899. Innsenderen viser til Fetts artikkel 11. august og mener at hans resonnement ikke passer for Akershus hvor det bare fins to alternativer: pille vekk alt det moderne og la bygningene bli stående som ruiner, eller gjennomføre en fullstendig gjenoppbygging i enten middelaldersk norsk eller nederlandsk stil. Jf. nr. 549.

557

«INDSTILLING fra budgetkomiteen angaaende restaureringen av Akershus slot.» Indst. S. nr. 201, 1910. Kristiania 1910. s. 319-328. «INDSTILLING fra budgetkomiteen angaaende restaurering av Akershus slot (indst. S. nr. 201). Sak nr. 12.» Stortingeforhandlinger 1910. Kristiania 1910. 18. juli 1910, s. 2748-2755; 19.juli 1910, s. 2823-2840.

558

KINCK, H.E.: «Akershus.» Tidens Tegn 9. juli 1913 (nr. 185). Kinck minner om at i kunst og språk er forfall og ulykker også historie. Historie er bildet av folkesjelen, også i dens vanskjøtsel.

559

KJÆR, Nils: «Akershus.» Tidens Tegn 10. juli 1910 (nr. 80). Det er ikke tale om å gjenreise Akershus i noen «opprinnelig» skikkelse. Dets opprinnelige skikkelse er en Donjon. Akershus skal bevares, og spørsmålet om hva de enkelte saler skal brukes til, far stå hen. Nå vil Stortinget forvisse seg om hvor påkrevet det er å fa fortsatt det arbeidet som er utført på Akershus.

560

KJÆR, Nils: «Hr. professor Christian Krohg.» Tidens Tegn 16. juli 1910 (nr. 86). Kjær har lest Krohgs artikler med fornøyelse særlig når de handler om ting han slett ikke kjenner.

561

KONOW, Sten: «Skal vi restaurere Akershus?» Aftenposten 13. juli 1913 (nr. 348). Skeptisk til Sinding-Larsens restaureringsplaner. Ikke arkitekter, men arkeologer bør avgjøre hva som har virkelig historisk interesse.

562

KROHG, Christian: «Akershus.» Tidens Tegn 13. juli 1910 (nr. 83). Krohg kommenterer Nils Kjærs artikkel om Akershus og slutter med at man bør legge arbeidet i andre hender enn Sinding-Larsens.

563

KROHG, Christian: «Akershus.» Tidens Tegn 11. juli 1910 (nr. 87). Krohg mener at hvis Sinding-Larsen og Macody Lund seirer, er det kun som kuriosum Akershus vil fa interesse for våre etterkommere.

HAVSTAD, Lars A.: «Akershus.» Dagbladet 14. juli 1909. I en så innviklet sak som restaureringen av Akershus kan man ikke følge noe prinsipp, men må tvertimot være inkonsekvent.

336


564

565

KULTURARV og vern. Bevaring av kulturminner i Norge. Hovedred.: Dag Myklebust. Oslo 1988. S. 24-34: Myklebust, Dag: «Tre restaureringer sett i historisk perspektiv.» Ill. [Nidaros Domkirke, Håkonshallen og Akershus Slott]. Jf nr. 569.

LUND, Fr. Macody: «Akershus.» Tidens Tegn 18. juli 1910 (nr. 88). Lund presiserer sin formelle tilknytning til Akershus og påpeker det inkonsekvente i at Sinding-Larsens studietur til England blir møtt med protester.

566

LUND, Fr. Macody: «Akershus.» Verdens Gang 13. mai 1910. Ill. Polemikk rettet særlig mot Chr. Krohg og Harry Fett.

567

LUND, Fr. Macody: «Akershus.» Verdens Gang 20. mai 1910 (nr. 133). Erik Werenskiold har skrevet et par artikler, «den ene likefrem en eneste mere eller mindre formummet trudsel imot hr. Herman Schirmer,» i den andre påstår han at <<i Haakonshallen og Trondhjems domkirke har vi avskrækkende eksempler paa rekonstruktion .. .» Imøtegåes av Macody Lund. Jf nr. 600.

568

[NILSSON, Axel]: «Akershus-planerne. Et misfoster afhistorisk stil.» Intendant ... udtaler sig til <<Aftenposten». Aftenposten 5. mai 1912 (nr. 226). Intendanten ved N ordiska museet i Stockholm syns at Sinding-Larsens Akershusplan er lettsindig, altfor fantastisk, for lite arkeologisk dokumentert. Jf nr. 587.

569

570

NORWAY: A cultural heritage. Monuments & Sites. Ed.: Luce Hinsch, Hans-Emil Liden, Dag Myklebust [og]Stephan Tschudi-Madsen. Oslo 1987. (ICOMOS Bulletin. 7). S. 38-57: Myklebust, Dag: «Three restorations revisited.» Ill. [Nidarosdomen, Haakonshallen og Akershus]. Parallelltekst på engelsk og fransk. Jf nr. 564.

REE, Birger: «Freden til Akershus aar 1926!» Nationen 20. september 1926. Omtale av Sinding-Larsens restaureringsarbeid og oppfordring til å gi ham en påskjønnelse.

571

SAGEN, E.: «Akershus gamle slott.>> Den 17de Mai 9. desember 1933 (nr. 289). Ivrer for å gjenreise Vågehalstårnet.

572

SAGEN, Einar: «Akershus gamle slott.» Aftenposten 4. mai 1934 (nr. 220). Sterk misnøye med at Akershus skal restaureres tilbake til Kristian 4.s og ikke til Håkon 5.s borganlegg.

573

SAGEN, E.: «Akershus gamle slott.» Vor Hær nr. 2, 1934, s. 11-13, ill. Kort omtale av undersøkelsene til Blix, Gustav Storm og Sinding-Larsen. Den sakkyndige byggekomite av 26. februar 1929, hvor SindingLarsen ikke er medlem, har overlatt til arkitekt Arneberg å restaurere Akershus. Sagen mener Arneberg har laget et monument over oldenborgerne, men en ruinpark over Haraldsætten.

574

SAGEN, Einar: «Akershus gamle slott. Bør slottet restaureres tilbake til Kristian IV eller til Haakon V Magnusson?» Norges Handels og Sjøfartstidende 1. juni 1935. Ill. Imot Arnebergs, og for Sinding-Larsens restaureringsplaner. Rekapitulering av restaureringsdebatten med omtale av komiteer og planer. Slutter med hyllest til Sinding-Larsen og hans innsats, og voldsom indignasjon over den behandling han har vært utsatt for.

575

SAGEN, Einar: «Akershus gamle slott. Til Stortinget.» Nationen 31. januar 1936. Ill. Indignasjon over at Sinding-Larsen er presset vekk fra restaureringsarbeidet og Arneberg kommet til isteden. Oppfordring til Stortinget om åta opp igjen Akershus-problemet og ta tilbake Sinding-Larsen.

576

SAGEN, Einar: «Der bygges på Akershus.» Nationen 5. oktober 1935. Ill. Klager over slurvete restaureringsarbeid, og at Sinding-Larsen ikke lenger står for arbeidet, men dilettanten Arneberg som ikke har forutsetningene for det arbeid han har påtatt seg. Viser til tidligere innlegg i Norges Handels og Sjøfartstidende. Jf nr. 531, 542 og 597 ..

577

[SCHIRMER, Herm. M.]: «Akershus. Et forsvar for restaureringen.» Tidens Tegn 14. mai 1910 (nr. 24).

337


---

På spørsmål fra avisen gir Schirmer en kort orientering om hva restaureringsarbeidet tar sikte på, og slutter med at når Akershuskomiteen nå har påtatt seg å gjenopprette det som gjennom lange tider er forsømt, burde det ikke legges alle mulige hindringer i veien for den.

578

SCHIRMER, Herm. M.: «Hr. Erik Werenskiold!» Tidens Tegn 20. mai 1910 (nr. 29). Schirmer imøtegår Werenskiold og sier han vil at Akershus skal gjeninnsettes i livet og ikke henligge som et vrak, mens Werenskiold synes å være av motsatt oppfatning. Jf nr. 600.

579

SCHNITLER, C.W.: «Akershus. Hvad myndighederne tillader.» Aftenposten 7 .oktober 1916 (nr. 518). Schnitler setter atter fingeren på «at fra de herrer, der er statsunderstøttet for at arbeide med Akershus' historie, kommer aldrig noget.»

580

SCHNITLER, C. W.: «Akershuskommissionens videnskabelige virksomhet.» Aftenposten 16. juli 1916 (nr. 358). Kritikk av Akershuskommisjonen som ikke har offentliggjort resultatene av sine undersøkelser om Akershus' historie.

581

SCHNITLER, C.W.: «Norske renæssanceborge.» Aftenposten 28. mai 1916 (nr. 271). For det meste imøtegåelse av kritikk fra major Widerberg over Schnitlers avhandling i Fortidsniindeforeningen 1915 over borganlegget Elingaard i Onsø. Akershus er bare perifert berørt.

582

SCHNITLER, Carl W.: «Norske renæssanceborge.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Aarsberetning 1915. Kristiania 1916. S. 47-81, ill. Bare sparsomme opplysninger om Akershus.

583

584

SCHNITLER, Carl W.: «Om sagkyndigheden paa Akershus.» Aftenposten 24. september 1916 (nr. 492). Schnitler harsellerer over at etter mer enn 10 år er lite eller intet gjort til belysning av Akershus' historie. Påpeker at Sinding-Larsen og Macody Lund er forpliktet til å fremlegge offentlig det historisk-arkeologiske materiale.

585

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus.» Ukens Revy 1922. Redigert av C.J. Hambro. S. 541-545. I en foreliggende kgl. prp. ønsker Forsvarsdepartementet å avskjedige de to hittil virkende komiteer ved Akershusarbeidet, Arbeidskomiteen og Den sakkyndige kommisjon, og i stedet oppnevne en ny sakkyndig komite av historikere, arkeologer o.s.v. Sinding-Larsen mener forholdet er for gjennomsiktig og at departementet til sin foreslåtte nye komite ønsker nettopp de arkeologer og historikere som gjennom alle år har rakket ned på den sakkyndige komm1sJon.

586

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus og Professor Edvard Bull.» Ørebladet 6. juli 1922. Ifølge professor Bulls teori tilhører ikke Nordfløyens øverste etasje hvor kongehallen ligger, middelalderen, men Christian 4.s tid. Kongehallen gjenreist av Sinding-Larsen i «middelalderkarakter>> må være en anakronisme. Bull påberoper seg Gustav Storm og hevder videre at hallen og dens store rose skal være reist av Steenwinckel, en ide som første gang ble lansert av museumsintendant Axel Nilsson Gf nr. 568). Sinding-Larsen imøtegår.

587

SINDING-LARSEN, [H.], og [Fr.] Macody LUND: Akershus slot og Mindesmærkeforeningens direktion. To redegjørelser. Kristiania 1912. 21 s. I denne <<brosjyren» spidder Sinding-Larsen uttalelser fra Minnesmerkeforeningens direksjon 28. sept. 1912 om hans plan for nordfløyens istandsettelse, og anser ikke direksjonen for kompetent. S. 12-15 kommentarer om Axel Nilsson, intendant ved Nordiska Museet i Stockholm, som i intervju i Aftenposten 5. mai 1912 (nr. 226) slaktet Sinding-Larsens restaureringsplaner. Jf nr. 568.

SCHNITLER, C.W.: <<Norske renæssanceborge - Akershuskomiteen.» Aftenposten 2. juli 1916 (nr. 332). Schnitler er oppbragt over en arrogant Widerberg som vil redusere hans skrift om norske renessanseborger til «suppe paa en pølsepind». Schnitler påstår videre at undersøkelsesarbeidet om Akershus' historie, betalt av et offentlig fond, har man hittil ikke sett noe som helst resultat av.Jf nr. 47.

338


588

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus slot og statsraad Aavatsmark.» Aftenposten 13. mai 1922 (nr. 244). Sinding-Larsen påpeker punktvis hvilke restaureringsoppgaver som er overdratt ham, og at det altså ikke stemmer at han ikke er antatt som arkitekt for disse arbeider av Staten slik Aavatsmark påstår. Videre at statsråden vil oppløse den private arbeidskomite for Akershus slots gjenreisning og avskjedige den sakkyndige kommisjon som hans eget departement har oppnevnt.

589

SINDING-LARSEN, [H.]: Akershus slot og Teknisk Ukeblads redaktion. En redegjørelse. Kristiania 1913. 20 s. ill.

590

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus Slots Gjenrei[s]ning.» Referat 1) av arkitekt Sinding-Larsens foredrag i K.A.F.s møte den 4de juni 1909. Teknisk Ugeblad 1909, s. 344-346. Diskussion, s. 358-359. 1) I det væsentligste efter Afp. - Sinding-Larsen behandler utførlig motsetningen mellom rekonstruksjonstilhengere og de som ikke vil røre noe som helst før han går over til å drøfte bruken av Akershus i vår tid: «naar slottet i nationens store høitidsstunder kan gi plads for folket til møte i sorg eller glæde, i alvor eller fest.» I diskusjonen deltok: H. Fett, arkitekt Holland, professor Yngvar Nielsen, stipendiat Macody Lund, arkitekt Sparre, amanuensis Wallem, arkitekt Greve, teatersjef Vilhelm Krag og professor Holst.

591

592

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus. Aabent brev til statsraad Aavatsmark.» Aftenposten 10. mai 1922 (nr. 233). Statsråden har under Akershusdebatten i Stortinget dagen i forveien bemerket at SindingLarsen ikke var ansatt av Staten, men av en privat komite. Sinding-Larsen forklarer formalitetene bak restaureringsarbeidene.

vendinger gjelder først og fremst Vågehalsen og Knutstårnet.

593

[SINDING-LARSEN, H.]: «Arkitekt Sinding Larsen om restaureringen av Akershus slott. Slottet må gjeninnføres i landets liv på en måte som er dets historie verdig. Staten må engang få øinene op for de uerstattelige verdier vi har på Akershus.» Bergens Aftenblad 3. februar 1934. Sinding-Larsen beklager seg over den mangel på pietet som vises Akershus og kommer til slutt inn på sitt syn på restaurering i alminnelighet og når det gjelder Akershus: å gjeninnføre slottet i landets liv og sette det i stand etter vår tids behov.

594

SINDING-LARSEN, H.: «General Spørck, oberstløitnant Widerberg og Akershus-reguleringen.» Aftenposten 23. januar 1922 (nr. 41). Sinding-Larsen gjør rede for årsakene til den dype personlige strid mellom ham selv og oberstløytnant Widerberg som har umuliggjort et videre samarbeid mellom de to. Gjengivelse av skriv sendt av Komiteen for Akershus slots gjenreisning til Forsvarsdepartementet med anmodning om at det skal be Widerberg tre tilbake, men som general Spørck har unnlatt å sende. Widerberg er formann i Den sakkyndige kommission av 1906. Spørck er formann i Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning.

595

SINDING-LARSEN, H.: «Hvad Akershus-saken egentlig gjelder.» Norges Handels og Sjøfartstidende 7. april 1934 (nr. 80). Sinding-Larsen er sterkt uenig i den foreslåtte ombygging av Vågehalsruinen og Knutstårnets rmn.

596

«TIL vern om Akershus!» Tidens Tegn 6. juli 1913 (nr. 182). En felleserklæring som tar avstand fra SindingLarsens restaureringsplan blir etterfulgt av enkeltuttalelser som går i samme retning og er undertegnet av følgende personer: Fridrj of Nansen, Vilhelm Krag, Jens Thiis, Sigurd lbsen, L. Dietrichson, Erik Werenskiold og G. Gustafson.

SINDING LARSEN, H.: «Akershus-sakens nuværende stilling.» Dagsposten 7. april 1934. ru. Til forskjell fra hva man må tro ved å lese Akershuskomiteens innstilling er Sinding-Larsen uenig i den foreliggende plan. Hans inn-

339


--·)

597

VREIM, Halvor: «Hr. major Einar Sagen og byggeteknikk.» Nationen 10. oktober 1935. Imøtegåelse av Sagens innlegg 5. oktober. Kort innlegg, vesentlig om håndverkere og verktøy. Jfr. nr. 576.

598

WERENSKIOLD, Erik: «Akershus.» Tidens Tegn 13. mai 1910 (nr. 23). Optrykk i Erik Werenskiold: Kunst. Kamp. Kultur gjennem 40 aar i tekst og billeder. Kristiania 1917, s. 114-115. Innlegget begynner: <<Det spøker for Akershus.» Spøkefuglen er SindingLarsen som uforstyrret vil endre på både det ene og det andre i restaureringens navn. Werenskiold forundrer seg over at Fortidsminneforeningen og Herman Schirmer kan være med på noe slikt.

tanken om et parkanlegg på Akershus og viser til forslag om det i Tidens Tegn. Jf. nr. 248 og 523 a. Redaksjonell kommentar i Teknisk Ukeblad 1914, s. 63- 64 til Widerbergs innlegg.

602

599

WERENSKIOLD, Erik: «Akershus.» Tidens Tegn 12. juli 1910 (nr. 82). Werenskiold mener at Sinding-Larsens forslag til kongehall i Nordfløyen likner på et bedehusinteriør.

600

WERENSKIOLD, Erik: «Hr. Herman Schirmer!» Tidens Tegn 19. mai 1910 (nr. 28). Opptrykk i Erik Werenskiold: Kunst. Kamp. Kultur gjennem 40 aar i tekst og billeder. Kristiania 1917, s. 115-116. Werenskiold hevder at bevaring av fortidsminner er vedlikehold. A restaurere, derimot, innebærer endring, og da sitter vi ikke igjen med et ekte Akershus. Werenskiold krever å fa vite hva Schirmer mener. Jf. nr. 567 og 578.

601

TERRENGRESTAURERING 603

HØST, Jacob: «Fremtidsplaner på historisk grunn.» Akershi,s vårt riksklenodium. Oslo 1959. S. 7-9, ill.

604

KAVLI, Guthorm: «Akershus Slotts Venners terrengkomites innsats.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1971, s. 9-14, ill. Artiklens hovedpunkter: Det forberedende arbeid. Plansjef Eyvind Strøms plan. Finansiering av planen. Arbeidets utførelse. «Uten initiativet fra Akershus Slotts Venner hadde hverken planene eksistert eller kommet til utførelse.>>

605

MAGNUSSEN, Kjeld: «Forterrenget til Akershus festning bør repareres!» St. Hallvard nr. 1, 1994, s. 19-23, ill. Rasering av festningsverker begynte i 1830årene og tok ikke slutt før i etterkrigstiden med graving på Kontraskjæret. Forslag til gjenoppbygging av batterier og bastioner. De nye volumene kan gis praktiske funksjoner.

606

MAGNUSSEN, Kjeld: «Freidige tanker om festningens ytre område. Kåseri om rehabilitering av forterrenget til Akershus.»Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1994, s. 2-7, ill. Innenfor den såkalte magistrallinje har Akershus et rimelig godt vern som nasjonalt kulturminne. Utenfor har det derimot funnet sted estetiske massakre. Magnussen lanserer forslag for å gjøre skaden god igjen.

607

STRØM, Eyvind: «Planen for Akershusterrenget.» Akershus vårt riksklenodium. Oslo 1959. S. 49-65, ill. kart.

WERENSKIOLD, Erik: «Hr. Herman Schirmer.» Tidens Tegn 21. mai 1910 (nr. 30). Werenskiold er grenseløst forbitret over restaureringsplanene for Akershus, bl.a. Sinding-Larsens gotiske sal fra 14. århundre.

601a WIDERBERG, C.S.: «Akershus endnu engang.» Teknisk Ukeblad 1914, s. 45-46. Kommentar til innlegg i foregående nummer av Teknisk Ukeblad. Jf. nr. 523a. Helt løsrevet fra den saken slutter Widerberg med å lufte

ØYEN, Erling: «Akershus - den videre restaurering.» Aftenposten 5. august 1953.

340


613

RESTAURERINGSHISTORIE 608

MYKLEBUST, Dag: Akershus slotts restaurering 1895-1922. Avhandling til magistergradseksamen i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo våren 1979. [MS]. Oslo 1979. 2 bd. Bd. 1: 333 bl. Bd. 2: [8 + 97]bl. Inneholder billedliste og illustrasjonsmateriale. Denne avhandlingen er spekket med bibliografiske henvisninger i noter. Det må være tvilsomt om noen debattinnlegg om restaureringen i det hele tatt har unngått forfatterens oppmerksomhet.

609

MYKLEBUST, Dag: «Akershus Slotts restaureringshistorie.» [Resyme]. Det norske videnskaps-akademi. Årbok 1989. Oslo 1990. s. 119-120.

610

MYKLEBUST, Dag: «In retrospect: the restoration of Akershus Castle, Oslo. Monumentum, the international journal of architectural conservation. 1982, s. 275-292, ill.

611

MYKLEBUST, Dag: «Vennene før Vennene.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1984, s. 14-29, ill. + annonseside 30-38. Annonsesidene inneholder bilder i tilknytning til artikkelen og visei; deltakere i de historiske opptog på Akershus under festlighetene i september 1899. Jf nr. 665. Artikkelen bygger på avsnitt i nr. 608. Den egentlige restaureringshistorie kan sies å begynne med et brev fra «Arbeidskomiteen for Akershus Slots Gjenreisning» til Forsvarsdepartementet 29. mai 1903. Før dette hadde militære ønsker lenge dominert synet på Akershus. Mot slutten av 1800-tallet med næringslivets krav om grunnavståelse fikk restaureringstanken mer vind i seilene.

612

TSCHUDI MADSEN, Stephan: Akershus slotts restaurering. Historikk 1895-1963. Med særlig vekt på innredningsproblemene. Oslo 1964. 53 s. ill. (Fortidsminner nr. 50). Sammendrag på engelsk. S. 47-[54]: Pharo, Alf Lowum: Litteratur om Akershus. Fins også i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1963. [Uten Pharos bibliografi].

TSCHUDI-MADSEN, Stephan: «En festning gjenoppdages.» Aftenposten 25. juli 1999 (nr. 333). Opptrykk med ubetydelige forandringer under tittel »Akershus gjenoppdagelse» i nr. 689, s. 60-63. Mens man for lengst var oppmerksom på verdien av Bergenhus og Nidarosdomen, våknet interessen for Akershus som fortidsminne først i 1890-årene. Artikkelen gir et resyrne av dets restaureringshistorie. Jf nr. 127 s. 83-92: <<Akershus gjenoppdages. >> og nr. 663a s. 60-83: «Akershus gjenoppdagelse».

REGULERING REGULERING 614

A., 0.: <<Akershus fæstning. 1902.» Aftenposten 27. februar 1902 (nr. 152). Innsenderen mener det er vandalisme å tillate de inngrep på øvrevolls festning som er planlagt. Prins Carls bastion kan meget vel bevares i sin nåværende stand ved en liten endring av planene. På et stort kart er tegnet inn grenselinjen for festningens territorium mot byen, grensen mellom Statens og kommunens territorier, og den prosjekterte havnebane.

615

«AKERSHUSREGULERINGEN .» Teknisk Ukeblad 1922, s. 459. Diskusjonsmøte om Akershusreguleringen i Den polytekniske forening. Sinding-Larsens plan lar Akershus ubeskåret, Langes plan derimot beklipper Akershus for all fremtid . Referat 1/2 spalte av F. B . Hjort, sekretær i Norges byforbund. Diskusjonen dreier seg om forskjellige gateløp.

616

<<AKERSHUSREGULERINGEN. Den færdige Plan.» Teknisk Ukeblad 1920, s. 333-335. Kart. Hovedpunkter i planen: Jernbaneforbindelser. Gateforbindelser. Havnen. lste Byggestadium. Sporveisforbindelser. Omraadets Disposisjon for øvrig. Oversikten er datert 10. februar 1920 og undertegnet av Kristofer Lange og J.S. N yfløt.

341


-

617

«AKERSHUSREGULERINGEN og hornverket paany under debat. Ingeniør Jacobsen antyder et kompromis - «En modifikation av Langes forslag i Sinding-Larsens aand».» Tidens Tegn 18. januar 1922. Foredrag av Sinding-Larsen om Akershusreguleringen i Polyteknisk forening foregående aften med påfølgende diskusjon.

618

BASTIONERNE. Prins Carls og Jomfrugaardens. Kan de reddes? Aftenposten 8. april 1905 (nr. 199). I forbindelse med anlegget av Havnebanen har skjebnen til de to bastionene vært uviss. Mens Prins Carls bastion kan bevares uten vanskeligheter, vil det melde seg problemer og utgifter for Jomfrugårdens bastion.

619

BERG, Arno: «Konkurransen om Akershusreguleringen fra antikvarisk synspunkt.» St. Hallvard 1954, s. 4-15, ill. Intet prosjekt er blitt belønnet som ikke har tatt tilbørlig hensyn til Akershus. De tre seirende forslag blir her vurdert.

620

CIVIS: «Det gamle Christiania.» Aftenposten 5. september 1934 (nr. 445). Kortfattet oversikt over bygningshistorien og omtale av nedrivning av bastioner, sløyfing av vanngravene og forlengelse av Kongens gate for å gi plass til havnebane og nye bryggeanlegg. Artikkelen er ledsaget av foto som viser festningsstranden og sjøbadehusene i nittiårene.

621

«FÅR vi igjen Akershus-vollene? Tre premierte og tre innkjøpte utkast i arkitektkonkurransen.>► Morgenposten 15. oktober 1953. Ingen 1. premie, men tre like premier. Den store forbindelsesåre er bestemmende for alle besvarelsene i konkurransen. To prinsippløsninger: trafikken ledes under eller i en utvidet Rådhusgate, eller i en omgående bue sønnenfor Rådhusgaten. Arkitektene Eng og Qvam foreslår tunnel fra Rådhusplassen til henimot Akershusbryggen og vil legge vollgraver utenfor murene på Kontraskjæret og mot Festningsplassen.

622

HOLST, E.: «Regulering av Akershusområdet.» Teknisk Ukeblad 1948, s. 122-126, ill. Etter omtale av tidligere reguleringsforslag fremsettes hovedlinjene for en regulering som forslag: Strøket mellom Festningskaia og Festningsplassen frigjøres til bebyggelse på begge sider av den forlengede Dronningens gate og med passende utvidelse av Skippergaten. Grev Wedels Plass nyttiggjøres som parkeringsplass. Havnebanen føres fram i skjæring mellom gymnastikksalen og kommandantbygningen. Videre er Myntgaten ført ned til Rådhusplas sen. En bearbeidelse ut fra disse hovedtrekk vil kunne gjøre dette parti til en pryd for byen.

623

JACOBSEN, Nils: «Hr. Sinding-Larsen og Akershusreguleringen.» Tidens Tegn 17. januar 1922. Fungerende reguleringssjefJacobsen svarer Sinding-Larsen på hans innlegg i Tidens Tegn 6. januar hvor han også drar til felts mot reguleringssjefen. I diskusjonen om Rådhusgaten og Myntgaten konsentrerer Jacobsen seg om å vise til nivellerte gateprofiler som viser en helt annen stigningsgrad enn Sinding-Larsen opererer med.

624

LANGE, Kristofer: «Akershusreguleringen. I.» Foredrag i P.F. den 28. november 1922. Teknisk Ukeblad 1922, s. 435-439, ill. Lange legger frem sin og Nyfløts plan og deler fremstillingen opp i en trafikkteknisk, økonomisk og estetisk side av oppgaven. Han mener å ha bevist at denne planen trafikkteknisk og økonomisk er å foretrekke fremfor SindingLarsens, og Akershus øvrevolls vil også ved denne regulering for alltid være skånet for ødeleggende inngrep. Diskusjon s. 448-449. Jf. nr. 627.

625

LANGE, Kristofer, ogJ.S. NYFLØT: «Akershusreguleringen. Den færdige Plan.» Teknisk Ukeblad 1920, s. 333-335, plan. Reguleringsplan. Jernbaneforbindelser. Gateforbindelser. Havnen. Sporveisforbindelser. Ornraadets Disposisjon for øvrig (bl.a. bebyggelse).

342


626

SINDING-LARSEN, [H.]: Akershusreguleringen. Kristiania 1922. 21 s. ill.

627

SINDING-LARSEN, H.: «Akershusreguleringen. Il» Foredrag i P.F. den 28. november 1922. Teknisk Ukeblad 1922, s. 444-448. Ill. Diskusjon, s. 448-449. Sinding-Larsens plan tar hensyn til Akershus og dets historiske omgivelser. Han går inn for opparbeiding av Rådhusgaten og er imot forlengelse av Myntgaten. Jf nr. 624.

632

«EN 60 m. bred «Slotsavennue[sic].» Arkitekt Oulie-Hansen foreslaar en saadan fra slottet til Piperviken, men raadhusarkitekterne Arneberg og Poulsson finder ikke at planen er god.» Morgenbladet 29. november 1930 (nr. 374). I skjæringspunktet mellom «Slotsavenuen» og Rosenkrantzgate legges en sirkulær plass med 110 meters diameter. Herfra bør man legge en ny oppgang til Akershus. Forslagsstilleren påpeker at Arnebergs og Poulssons plan ikke inneholder en eneste gate med sikteretning mot Akershus. De to arkitektene avviser planen med at den vil by på uoverstigelige praktiske og økonomiske vanskeligheter.

633

KLINGENBERG, R.: <<Akershus.» Aftenposten 21. mars 1934 (nr. 147). Forslag om at Bakkegatens akse dreies litt i sydlig retning slik at den fra Victoria Terrasse vil gi utsyn mot Akershus istedenfor mot rådhusets sidevegg, slik den vedtatte regulering vil føre til.

634

SINDING-LARSEN, H.: <<Overlæge, fhv. statsraad K. Wefring, oberstløitnant Widerberg og Akershusreguleringen.» Tidens Tegn 6. januar 1922. Sinding-Larsen i krigshumør: han stiler innlegget til «Hr. overlæge» og er ikke nådig mot Wefring. Han mener hans befatning med reguleringssaken levner ham liten ære.

635

WEFRING, K.: <<Akershusreguleringen.» Tidens Tegn 17. januar 1922. Wefring stiler innlegget til «Hr. Arkitekt H. Sinding-Larsen» og fremholder at reguleringssaken er av så stor betydning at den fortjener en rolig og lidenskapsløs diskusjon. Han mente selv at prop. nr. 112 (Langes plan?) representerte en heldig løsning og følte irritasjon over Sinding-Larsens opptreden i militærkomiteen som var en av årsakene til at saken ble utsatt.

636

WEFRING, K.: «Arkitekt Sinding-Larsen og Akershusreguleringen.» Tidens Tegn 27. desember 1921. Wefring påpeker at Sinding-Larsens reguleringsforslag om å senke Rådhusgaten ikke har vunnet nevneverdig oppslutning og at oberst-

GRUNNLINJEN 628

«AKERSHUS og «Grunnlinjen». Noen dokumenter.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1961, s. 217-234, ill. Bl.a. brev fra riksantikvaren til Oslo byplanråd, kommunikasjonsrådmannen, ordføreren, byplansjefen, Norsk Telegrambyrå, Kirke- og Undervisningsdepartementet og Forhandlinger i Stortinget 30. mars 1960 (nr. 334).

629

ROGNLIEN, Dag: <<Den farlige grunnlinjen.» St. Hallvard 1962, s. 221-224, kart. Bysenteret vil bli ødelagt hvis vi ikke stopper grunnlinjen i tide. Tankevekkende sitat av den amerikanske byplanlegge Victor Gruen.

630

ØYEN, Knut: «Akershus og Grunnlinjen.» Teknisk Ukeblad nr. 21, 1963, s. 489-498. Ill. Bibliografi. Sammendrag på engelsk. Planlagt forbindelse mellom adkomstveiene til Oslo fra vest og syd. Redegjørelse for den historiske bakgrunn og for de forskjellige syn.

REGULERINGSDEBATT 631

«AKERSHUS et riksklenodium, skriver en Bergen-avis. Som synes byplansjefen går over grensen.» Aftenposten 24. mars 1960 (nr. 142). Referat av en artikkel i Bergens Tidende som går imot byplansjef Rolfsens forslag om tunnel under Akershus. «Et angrep mot Akershus er. .. ikke en sak som bare vedkommer Oslo.»

343


-

løytnant Widerberg har imøtegått hans uttalelser om demolering av Hornverket.

EIENDOMSFORHOLD

637

WIDERBERG, C.S.: «Arkitekt SindingLarsen og Akershusreguleringen.» Tidens Tegn 17. januar 1922. Widerberg avslutter sin avisfeide med SindingLarsen og viser til at det forelå to reguleringsforslag, nemlig arkitekt Langes og Sinding-Larsens «plan>>. Han avslutter med å bifalle Langes plan.

638

WIDERBERG, C.S.: «Arkitekt SindingLarsen og hornverksaken.» Tidens Tegn 27. desember 1921. Med henvisning til Sinding-Larsens forslag om jernbaneforbindelse mellom Oslo øst og vest og gateforbindelser mener Widerberg at SindingLarsen ikke er den rette til å påtale «den vandalistiske ødelæggelse av hornværket».

643

AKTSTYKKER vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1896. Bd. 1. Christiania Kommunerepræsentantskabs Forhandlinger. (Forelæg). Christiania 1897. Sag No. 19 (1896): «Angaaende Afstaaelse til Christiania Kommune af Grundarealer af Akershus Fæstning samt Overdragelse af Hovedøen.» 29 s. kart.

644

«ANG. MAGESKIFTE afDele af Akershus Fæstning m. V. med et Kristiania By tilhørende Grundstykke. Den Kongelige Norske Regjerings underdanigste Indstilling af 2den November 1880, der ved Kongelig Resolution af 13de November 1880 naadigst er bifaldt.» Sth. Prp. No. 17. (1881). 9 s. Staten overdrar til Kristiania kommune deler av Akershus festnings grunn som støter til Rådhusgaten og den såkalte Veterinærtomt, mot et «grundstykke>> [tomt]ved Veterinærtomtens nordvestside som vederlag.

MODELLER 639

«AKERSHUS, en utstilling for alle borgere med kjærlighet til sin by.» [Sign.: Sm. ]Aftenposten 30. august 1926 (nr. 436). Sinding-Larsens utstilling i Kunstforeningen som åpnet 3. september.

640

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus borg ca. 1560» (Maal 1 : 1000). Oslo. Kristiania. 1047. 1624. 1924. Byhistorisk utstilling paa Akershus slot. Avholdt av Kristiania kommune. Katalog. Kristiania 1924. S. 42, ill.

641

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus og Hovedøen. Rekonstruktion av borgen og klosteret.» Oslo. Kristiania. 1047. 1624. 1924. Byhistorisk utstilling paa Akershus slot. Avholdt av Kristiania kommune. Katalog. Kristiania 1924. S. 39-41, ill.

642

645

«ANGAAENDE Afstaaelse til Kristiania Kommune af Grundarealer af Akershus Fæstning samt Overdragelse afHovedøen.» Sth.Prp. No. 41. (1896). 16 + 55 s. Inneholder bl.a.: «Udkast til Overenskomst angaaende Afstaaelse til Kristiania Kommune af Grundarealer af Akershus Fæstning samt Overdragelse af Hovedøen.» Bilag: Kart med grenselinjer, prosjektert utfylling med kaianleg og havnebane.

646

«OM MAKESKIFTE mellom staten og Oslo kommune og om gjennomføringen av utbyggingen av Regjeringskvartalet.» Oslo 1960. 16 s. Kart. St. prp. nr. 19. (1960-61) S. 1: «Kontraskjæret.» Areal 17 350 kvm. S. 1: «Arealer ved «Grunnlinjen».» Areal 4480 kvm. S. 1-2: «Areal i Kongens gate.» [tett inntil Akershusmuren]. Areal 3460 kvm.

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus slot og fæstning og Christian den 4des Christiania.» Oslo. Kristiania. 1047. 1624. 1924. Byhistorisk utstilling paa Akershus slot. Avholdt av Kristiania kommune. Katalog. Kristiania 1924. S. 63-66, kart.

344


JOHNSEN, Oscar Albert og Rolf FLADBY: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. 2. Oslo 1969. 654 s. S. 1-306: «Fredrik III's hylding 1648.» S. 348-370: «Herredag og adelsmøde 1652.>> S. 442-572: «Prins Kristians hylding 1656.» S. 572-647: «Norges Rige Arfve-Rige. » S. 648-654: <<Efter hyldingen.»

KUNSTNERISK EIENDOMSRETT 647

648

RIVERTZ, Kr.: <<Akershus inn i det levende liv.» Norges Handels og Sjøfartstidende 16. april 1934. Indignasjon over at Sinding-Larsens ide om å sette Akershus inn i det levende liv skal utføres av en annen [Arneberg]. Brudd på den kunstneriske eiendomsrett. Et prinsippspørsmål som bør avgj øres av domstolene for å ra bragt på det rene om vi har lovbestemmelser til beskyttelse av åndsverdier her i landet. [SINDING-LARSEN, H.]: «Voldsomme beskyldninger mot arkitekt Arneberg og Akershuskomiteen. Arkitekt Sinding-Larsen påstår at de har tilvendt sig hans ideer og fremlagt dem som sine egne. En opsiktvekkende skrivelse til Stortinget.>> Aftenposten 9. mars 1934 (nr. 125). Sinding-Larsen hevder at arkitekt Arneberg og Akershuskomiteen har krenket hans kunstneriske eiendomsrett ved å presentere hans for lengst offentliggjorte ideer til Akershus' istandsettelse som sine egne.

KONGEHYLLINGER JUBILEER - STATSAKT - FRIGJØRING

AKTSTYKKER til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. 3. Utgitt for Kjelde-

skriftfondet ved Vera ERIKSEN og Rolf FLADBY. Oslo 1984. 743 s. Bibliografi. Omhandler bl.a. kongehyllinger og arvehyllingen i 1661. Inneholder navneregister og sakregister til hele verket.

651

Bidrag til oplysning om folkets deltagelse i statsanliggender fra reformationen til enevældet

(1537-1661). Christiania 1906. 369 s. (Videnskabs-Selskabets Skrifter. Il. Hist.-Filos. Klasse. 1906. No. 5.) S. 83-97: <<Fredrik II 's hylding 1548.» S. 111-129: <<Kristian IV's hylding 1591.» S. 130-136: <<Prins Kristians (V's) hylding 1610.>>S. 220-228: «Herredag og adelsmøde i Kristiania 1646. >> S. 246-263: «Fredrik III's hylding 1648.» S. 284-294: <<Prins Kristians (VI's) hylding 1656.» 652

KONGEHYLLINGER 649

DAAE, Anders: De norske kongers hyldning og kroning. En historisk oversigtfra de ældste til de seneste tider. Kristiania 1906. 122 s. ill. S. 62-70: [>>Hylling av Christian 4. 8. juni 1591 og Fredrik 3. 24. august 1648>>].

650

JOHNSEN, Oscar Albert: Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-1661. Bd. 1. Oslo 1929. 754 s. S. 1-20: <<Fredrik II's hylding 1548.>>S. 37-119: «Kristian IV's hylding i O slo 1591.» S. 120-193: <<Prins Kristian 0/'s) hylding 1610.» S. 569-604: «Herredag og adelsmøde i Kristiania 1646.»

JOHNSEN, Oscar Alb.: De norske stænder.

KJELLBERG, Reidar: «Kongehyllinger på Akershus.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1967, s. 3-13, ill. 6 hyllinger har funnet sted på Akershus: 1548: Kombinert hylling av Christian III og hans sønn, Frederik II. 1591 : Den 14-årige Christian IV. 1610: Den 7 år gamle prins Christian. 1648: Frederik III. 1656: Kongens eldste sønn, prins Christian. 1661: Tronfølgeren, den senere Christian V, som var hyllet i 1656.

CHRISTIAN IV 653

345

«FRA Akershus' Fortid. Historiske Smaastubber. IV. Hyldningen paa Hovedtangen 8de Juni 1591.» Aftenposten 29. mai 1907 (nr. 312).


-

654

655

GUNNARSSØN, Hallvard: Akrostikhis de inauguratione Dn. Christiani Quarti, Daniae, Norvegiae, gentivmque septemtrionis remotissimarum Regis mehercule ... ; quæ facta est ad arcem Agershusanam, 8. Junij anno Christi MD.XCI. Rostochii 1606. [35]s. Æresdikt til Christian IV. i anledning kongehyllingen på Akershus. Sammensetningen av begynnelsesbokstavene i de første linjene av akrostikonet gjentar kongens tittel fra ordet Christiani til og med potentissirni. - Norsk oversettelse av Charles Kent står gjengitt i Norsk lyrikk gjennem tusen år. Bd. 1. Oslo 1929. S. 67-72, og i 2. utgave ved Eugenia Kielland. Bd. 1. Oslo 1950. S. 77-82. Jf nr. 224, s. 61-66, ognr. 655. KRAGGERUD, Egil (red.): Kongehyllest. Skrifter av].]. Wolf og H. Gunnarssøn. Oslo 1991. 226 s. (Skrifter i utvalg. Oslohumanistene). Bibliografi. S. 115-215: «Halvard Gunnarssøn. Akrostikhis: Æresdikt i anledning av Christian IV's hylling i Oslo 1591 (utgitt i 1606).» Innledning, oversettelse og noter ved Egil Kraggerud. Kommentarene omfatter bl.a. den historiske bakgrunn og den litterære bakgrunn. Jf nr. 224, s. 61-66, og nr. 654.

tiania, den 24. Augusti, Anno 1648. Christiania. Opptrykt i Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie, Bd. 1, Christiania 1833, s. 17-22.

659

JOHNSEN, Oscar Alb.: Hannibal Sehesteds statholderskab 1642-1651. Et tidsskifte i Norges historie. Kristiania 1909. 189 s. kart. S. 117-123: «Tronskiftet og dets virkning paa Sehedsteds [sic] stilling. Hyldingen 1648.»

660

NIELSEN, Yngvar: «Frederik His Hylding i Kristiania 1648.» Historisk Tidsskrift 1871, s. 23-52.

661

WOLFF, Jens Lauritzsøn: Norrigia Illustrata, eller Norriges med sine underliggende Lande oc Øer kort oc sandfærdige Beskriffvelse. Kiøbenhafn 1651. 300 s. S. 139-150: [«Hylling av Fredrik III. 24. august 1648»]. S. 152-162 i en annen utgave av samme verk uten opplysning om utgivelsessted og -år.

662

ØVERLAND, O.A.: Illustreret Norges historie. Bd. 4. Kristiania 1891. 1165 s. ill. S. 1031-1035: [>>Hyldingen i 1656.»]Om Akershus for øvrig, se register i dette og de øvrige bind av verket. Isaac van Geelkercks tegning av Fredrik IIIs hylling på Hovedtangen er bl.a. gjengitt i: nr. 63, s.35; nr. 78; nr. 95, s. 42-43; nr. 96, s. 48-49; nr. 167, s. 29.

CHRISTIAN V 656

«KONGEHYLDNINGEN i 1610.» St. Hallvard hefte 3, 1953, annonseside 12-20. Hertug Christian V's hylling 16. juni 1610.

JUBILEER FREDRIK III 657

658

663

DAAE, Ludvig: Det gamle Christiania 16241814. Tredie omarbeidede og udvidede udgave ved Roar Tank. Christiania 1924. XXIX + 444 s. ill. 1. utg. 1871. 2. utg. 1891. - S. 91-98: <<Stændermøder og hyldinger.» Om Akershus for øvrig, se registeret. HOMAGIUM Norvegicum, Det er En kort Fortegnelse paa Vor Aller-Naadigste Herris oc Kongis K. Frederick den III. Første Ankompst til Norge. Sampt oc huorledis Den Kongelige Hylding er Høy-Majestatisk holden udi Chris-

<<AKERSHUS.» Aftenposten 20. september 1899 (nr. 671). Referat over gårsdagens arrangement med redegjørelse for de forskjellige programmene.

663a ANDREASSEN, Thorleif: <1 ean 0. Heineman: En ekte norsk franskmann.» Aftenposten 11. april 1999 (nr. 161). Heineman var med Hjemmestyrkene som overtok Akershus 11. mai 1945. Her far vi også vite at to timer før den offisielle overtakelse ble festningen inntatt av ti Milorg-karer. Siste halvdel av artikkelen handler bare om Heineman. Bildet til Johannes Stage er gjengitt.

346


KONGEHYLLINGER, JU~

--11 STATSAKT, FRIGJØRING

t

(, (i~~i (~"2P 664

665

666

667

668

669

«AKERSHUS Slots Gjenreisning.» Aftenposten 27. juli 1899 (nr. 534). Liste over bidragsytere og deres gaver til basaren til inntekt for gjenreisningen av Akershus.

STATSAKTEN 1. FEBRUAR 1942 Statsakten foreligger i filmreportasje fra Norsk Films ukerevy. Fullt radioopptak foreligger i NRK.

«AKERSHUS slots gjenreisning.» Norsk Idrætsblads julenummer 1899, s. 3-13, ill. Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning av 1896, opprettet etter initiativ av generalmajor Joh. Mellbye, arrangerte i september 1899 et historisk opptog på Akershus som ledd i en pengeinnsamling til restaureringen av slottet. Denne reportasjen med mange fotografier omhandler spillet som fremstilte vielsen i Oslo september 1312 av prinsesse Ingebjørg Håkonsdatter til hertug Erik, og prinsesse Ingebjørg Eriksdatter til hertug Valdemar. Jf nr. 611. «AKERSHUS Slots Gjenreisning. Fra Trafikkomiteen.» Aftenposten 20. september 1899 (nr. 672). Kunngjøring om reduserte billettpriser for passasj erer og gratis frakt av gods i forbindelse med arrangementer på Akershus til inntekt for slottets restaurering. G., Bj.: «Gilde på Akershus i 1933.» St. Hallvard 1975, annonseside 14. I september 1932 la .skuespiller Karl Holter frem en plan for Oslo Fylkeslag om et festspill på Akershus med historiske opptog og skuespill. Oversikt over nemndenes medlemmer. JUBILEUMSKOMITEEN for Akershus festnings 700 års jubileum: Akershus festning 700 år. 1299-1999. Oslo [1999] 63 s. ill. Inneholder bl.a. programoversikt over alle arrangement 8. mai - 19. september 1999. «VAARFESTEN paa Akershus.» Morgenposten 30. mai 1907 (nr. 121). Kunngjøring av Vaarfesten som skal åpne for publikum kl. 5 samme ettermiddag. De viktigste attraksjonene omtales.

671

«AKERSHUS påny i historiens brennpunkt. Håkon Magnussons borg som alltid har stått ubeseiret. Symbolet på norskdommen som aldrig skal dø.» Adresseavisen 2. februar 1942. [Bilag til Krigsavisene. En unik samling originale aviser 1940-1945. Del 22. 2000]. Svulstig omtale av Akershus' rolle i Norges historie. «... den historiske begivenhets ceremoniell fant sted i kongshallen hvor Håkon 5. hadde sin riddersal.>>

672

BRANDT, W.: Norges tredje krigsår. Stockholm 1943. 234 s. Oversattning från forfattarens norska manuskript av Olov Janson. S. 5-15: «Statsakten på Akershus.>>

673

CHRISTENSEN, Chr.: Den andre siden. Oslo 1988. 164 s. S. 109-119: «Statsakten på Akershus.» Forberedelser, viktigste taler, betydning, og en hirdmanns reaksjoner på nyhetene.

674

CHRISTOPHERSEN, H.O.: Av nød til seir. Bilder fra okkupasjonstiden i Norge. Bd. 1: Fra 9. april 1940 til kampåret 1942. Oslo 1977. 206 s. ill. S. 157-164: <<Statsakten på Akershus.»

675

DAHL, Hans Fredrik: Vidkun Quisling. En fører for fall. Oslo 1992. 746 s. ill. Bibliografi. S. 275-280: <<Statsakt.»

676

DEBES, Jan: Sentraladministrasjonens historie. Bd. 5. 1940-45. Oslo 1980. 278 s. S. 75-81: <<Statsakt - parti - stat.» - «Statsakten» endret i realiteten ikke maktforholdene i staten. Tyskerne beholdt sitt faste grep om ledelse og administrasjon. På denne bakgrunn virker Quislings forsøk på å skape en ny forfatning underlig virkelighetsfjern. Kapitlet er en beretning om brustne illusjoner.

FLAGGSKIFTE 670

«FLAGET heises paa Akershus.» Folkebiadet 1905, s. 179. Ill. s. 180. Det rene norske flagg går til topps 9. juni 1905.

347


677

FRIDLUND, John: «Høk over høk.>> Krigsavisene. En unik samling originale aviser 1940-1945. Del 22. 2000. S. [2]. Statsaktseremonien på Akershus, Quislings forhåpninger, Terboven som ikke hadde i sinne å gi fra seg noe makt, samt nye lover som ikke bidro til å øke Quislings popularitet. På forsiden bilde av Terboven og Quisling på Akershus.

678

NØKLEBY, Berit: Holdningskamp. Oslo 1986. 256 s. ill. (Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945. Bd. 4). S. 7-26: <<Statsakten.»

679

PFLEGING, Ernst: Det tyska storrummet. Stockholm 1943. 239 s. (Skrifter utgivna av Utrikespolitiska Institutet. 3.) S. 158-1 61: «Statsakten>>på Akershus.

680

[QUISLING, Vidkun]: «Auszug aus der Rede des Ministerprasidenten Vidkun Quisling anlasslich des feierlichen Staatsaktes im Rittersaal des Akershus Schlosses am 1. Februar.» Nordlandir nr. 2, 1942, s. 2-5, ill.

681

SKODVIN, Magne: Krig og okkupasjon 1939-1945. Oslo 1990. 317 s. S. 175-184: «Statsakt.»

682

SUNDING, Harald (red.): 1.februar 1942. Oslo 1942. 126 s. ill. S. 9-27: «Vidkun Quislings tale 1. februar 1942.>>S. 76-86: «Reichskonimissar Terbovens tale .>> S. 87-94: <<Minister Rolf Fuglesangs tale.>> S. 95-103: «Minister dr. Gulbrand Lundes tale. » S. 104-107: «Minister Axel Stangs tale. »

683

«SVERIGES svar. Kraftige svenske presseuttalelser om Quislings utnevnelse.» Norske Nyheter 3. februar 1942, bl. 2-4. Gjengivelse (på norsk) av leder i Socialdemokraten 2. februar under overskriften «Statsakt på Akershus» og leder i «Dagens Nyheter» samme dato under tittelen <<Norges 1. februar». Norske Nyheter ble utgitt av Regjeringens informasjonskontor i London.

684

SYVERTSEN, Einar: Også dette bør være sagt. Supplement til okkupasjonshistorien. Bd. 4. Oslo 1982. 218 s. S. 113-114: «Statsakten på Akershus 1. februar 1942.»

685

«VIDKUN Quisling Norges statsminister fra idag. Han vil straks danne en nasjonal, norsk regjering.» Aftenposten 1. februar 1942 (første ekstrautgave). Ill. Førstesideoppslag i anledning Statsakten. Gjengivelse av taler av Reichskommissar Terboven og Quisling.

686

«VIDKUN Quisling overtar regjeringsmakten i Norge. Danner nasjonal norsk regjering.» Adresseavisen 2. februar 1942 [Bilag til Krigsavisene. En unik samling originale aviser 1940-1945. Del 22. 2000]. R eferat fra statsakten på Akershus. Gjengivelse av Terbovens og Quislings taler.

687

«VIDKUN Quisling iibernahm die Ministerprasidentschaft. N orwegen an der Schwelle einer neuen Epoche. Feierlicher Staatsakt in der historischen Festung Akershus -Richtungsweisende Reden des Reichskommissars Terboven und Vidkun Quislings iiber die Zusammenarbeit zwischen Deutschland und Norwegen. Bildung einer nationalen Regierung.>> Deutsche Zeitung in Norwegen 3. februar 1942. Inneholder bl.a.: <<Die Rede des Reichskommissars>> og «Die grosse Rede des Ministerprasidenten Vidkun Quisling.>>

688

«VÅR Fører blir Norges Fører. En norsk nasjonal regjering under ledelse av Vidkun Quisling overtar regjeringsmakten. Høitidelig statsakt på Akershus slott imiddags.» Fritt Folk 1. februar 1942. Ekstra-utgave. Med tale av Reichskomrnissar Terboven og ministerpresident Quisling. - Fritt Folk var riksorgan for Nasjonal Samling.

FRIGJØRINGEN 1945 689

348

AKERSHUS festning 700 år. Artikler og bilder fra jubileet. Kolbotn 2000. 129 s. + 13 s. foto.


KONGEHYLLINGER, JUI:r - I

'l STATSAKT, FRIGJØRING

W'\.i

r~~)Jc-

(.~'::~3'1 29 korte artikler om Akershus, deriblant: S. 60-63: TSCHUDI-MADSEN, Stephan: «Akershus gjenoppdagelse.» Jf nr. 127 og 613. S. 95-97: RAMSTAD, Mads: «Folkeliv på festningen.» S. 100-102: ENGDAL, Odd G.: <<Forbrytelser og straff i eldre tid.» S. 103-104: NITTER, Eyolf «Spøkelsene på Akershus.» S. 108-111: MOLAND, Arnfinn: «Streiflys over Akershus festning under den tyske okkupasjonstiden 1940-45.» (Bl.a. om tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945 med Johannes Stages pressefoto). S. 112-115: SKAARE, Kolbjørn: <<Akershus på mynt - mynt på Akershus.»

690

ANDREASSEN, Thorleif: «Veteranenes dag.» Aftenposten 12. mai 1999 (nr. 213). Minnehøytidelighet for Milorg-karer i anledning tilbakeleveringen av Akershus festning fra den tyske okkupasjonsmakt. Programmet for minnehøytideligheten og utdrag av taler gjengitt. Johs. Stages bilde ble et norsk og internasjonalt frihetssymbol.

691

BRATLI, Kjell A.: [Revolver-Harry. De norske polititroppene 1943-1946]. Ventes å utkomme i Oslo desember 2001. Ca. 300 s., ill. Om Harry Soderman som ledet oppbyggingen av de norske polititrøppene i Sverige. En avdeling fra disse styrkene var til stede da Akershus ble tilbakelevert 11. mai 1945. Omstendighetene rundt tilbakeleveringen blir omtalt.

692

«DET BERØMTE bilde som har ført så mange på villspor.» Aftenposten 2. mai 1970 (nr. 198). Bildet til fotograf Johannes Stage av overleveringen av Akershus 11. mai 1945 er blitt så kjent at mange mennesker i dag ikke er oppmerksomme på at kapitulasjonen i Norge ble undertegnet på Lillehammer 8. mai. Bildet er gjengitt.

692a FALSTAD, Svein Helge: «Et ufullstendig bilde.» Levanger-Avisa 6. mai 1995. Ill. Eilert Pedersen spør hvorfor det aldri blir nevnt at norske polititropper fra Sverige var med under overtakelsen av festningen fra kommandant Nichterlein. Pedersen var selv til stede på Akershus og forteller hvordan han opplevde det som skjedde .

693

ELLEFSEN;Johan: «Bildet som ikke skulle vært tatt.» Aftenposten 11. mai 2001 (nr. 213). I artikkelen er det samlet ulike opplysninger fra en rekke avisoppslag om tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945. En fremstilling med <<alt>> vi vet omJohannes Stages fotografi av seremonien og omstendighetene rundt hendelsen.

693a «FIENDEN endelig ute av hovedstaden. Det norske flagg vaier atter over gamle Akershus. Da hjemmevernet overtok festningen i går.» Oslo-Pressen 12. mai 1945 (nr. 7). Bildet med den korte tekst «Overleveringen» ble tatt av pressefotografJohannes Stage og viser fenrik Terje Rollem, den tyske kommandant, major Nichterlein, og hans nestkommanderende, kaptein Hamel.Fra det korte nyhetsoppslaget siteres: «... den tyske festningskommandant [overgav]Akershus festning med alt tilbehør til hjemmevernet [sic]og tilføyde noen ord om den historiske stund.>> Oslo-Pressen var eneste avis som kom ut i Oslo 8. - 12. mai 1945. Kom i stand etter initiativ av Hjemmefrontens ledelse. 693b FOSSHEIM, Eivind: «Veterantreff på Akershus.» Aftenposten 12. mai 1995 (nr. 215). Et femtitalls veteraner fra hjemmestyrkene samlet på Akershus for å minnes tilbakeleveringen av festningen 50 år tidligere. Kort omtale av hendelsen og av major Nichterlein og kaptein Hamel. 693c HAUGE, Jens Chr.: Manuskripter. Taler, avisartikler, jjernsyns- og radioprogrammer og notater med emne fra krigsårene og frigjøringen. Oslo 1988. 189 s. ill. S. 38-39: «En minneplate 1964.>>Tale ved avdukingen av minneplaten over tilbakeleveringen av Akershus festning 11. mai 1945. Ill. 693d JOHANSEN, Ivar: «Frigjøring på frimerker.» Aftenposten 24. februar 1995 (nr. 93). Av en serie på 3 frimerker har det ene (NK 1227) som motiv tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945 slik det vises på Johannes Stages pressefoto. Som bakgrunn, og i blekere farger,

349


-

Sverige i 1945 og irriterer seg over at all oppmerksomheten rundt overgivelsen av Akershus festning 11. mai i ettertid er rettet mot Terje Rollem og Hjemmestyrkene. Her forsøker han

vises tyske tropper marsjerende ned Karl Johans gate 9. april 1940. Avisartiklen orienterer om omstendighetene rundt overleveringen av Akershus i 1945.

693e LINDHOLM, Helge: «Akershus' kapitulasjon. Noen spredte opplysninger om oberst Terje Rollems tyske 'motspiller', major Nichterlein.» Aftenposten 8. juni 1964 (nr. 258). Nichterlein ble etter frigjøringen overført til en fangeleir i Skien, og her var han internert inntil han høsten 1946 ble sendt hjem til Tyskland hvor han døde en uke etter. I ungdomsårene hadde han vært en kjent pianist og i en tid turnert med Albert Schweitzer. 693f MINNEPLAKETT på Akershus festning. Aftenposten 8. juni 1964 (nr. 257). Kong Olav avduker minneplakett om tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945. Blant dem som overvar høytideligheten, var mange av dem som sto fremst i linjen i maidagene 1945. Terje Rollem ga et kort glimt fra det historiske øyeblikk. På førstesiden av avisen fotografi av kongen foran plaketten under overskriften «Symbol på landets frihet». Teksten på plaketten gjengitt. 693g OLSTAD, Anton: «Æres den som æres bør... » Hamar Arbeiderblad 13. juni 1995. Istedenfor at Akershus festning 11. mai 1945 ble overlevert til Terje Rollem fra Hjemmestyrkene spør innsenderen om det ikke hadde vært riktigere at det hadde blitt gjort til kaptein Lars Sagberg som kom fra 4. bataljon av «svensketroppene». 694

[«OVERGIVELSEN av Akershus festning den 11. mai 1945.»]Akersh11s Slotts Venner. Årsskrift 1995, s. 26. Gjengivelse av det berømte bildet med kort tekst, bl.a. at kaptein Hamel opptrådte meget aggressivt fordi han ikke ønsket at begivenheten skulle fotograferes.

695

PEDERSEN, Eilert: «Det historiske øyeblikk - slik det egentlig var.» Dagbladet 12. mai 1993. Pedersen hørte til de norske politisoldatene fra

å få frem hele bildet av det som skjedde den dagen, bl.a. med Svensketroppenes tilstedeværelse på Akershus.

695a [ROLLEM, Terje]: «Hjemmefront-mannen på Akershus satte seg imot fotograferingen.» Sign. Kristian Hosar. G11dbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer 22. desember 1981 (nr. 297B). Ill. Intervju hvor Rollem forteller om tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945, at fotograf Stage var til stede til tross for at Rollem ikke ønsket det., og om uoverensstemmelser med et kompani fra den norske RP-bataljon som forlangte å få overta kommandoen på Akershus. Ledsaget av rammeartikkel omJohannes Stage. Så godt som identisk reportasje med samme tittel i Varden 20. februar 1982. 695b [ROLLEM, Terje]: «Vi var mer spente enn høytidelige.» Sign. Astrid Fiskvik. Nationen 8. mai 1985. Ill. Rollem forteller om overtakelsen av Akershus og at han følte seg spent og engstelig fordi han ikke visste om tyskerne frivillig ville gi fra seg festningen. 696

350

VAKTJOURNALEN på Akershus Festning. Notat 11. mai 1945 [Skrevet av Terje Rollem] Til 13233 (gruppe 3 i område 3 og avsnitt 2 i D13) Kl. 10.15 del 37 fra 13230 til 13233 <<Ordre. Besett med samtlige hvilende styrker Akershus festning og heis det norske flagg.» Kl. 11.38 del 39 «avmeldt 93 mann klar 11.38 for besettelse av Akershus. Flagg medtas av meg.» Kl. 11.50 del 54 Fra 13230 til 13233 «Ordre fra 0. besett Akershus>> Kl. 12.18 del 55 Til 13233 fra NK 300 Tyskerne kan være ute av festningen kl. 14.00. Kl. 22 .30 del 59 «I følge ordre fra O opmarsjerte jeg på Akershus Festning foran Kommandantboligen kl. 14. 00 hvor jeg offisielt overtok kommandoen. Tyskerne har stasjonert to mann til vakthold av lagre for de allierte. Vaktene ordnet med tyskerne kl 1845


KONGEHYLLINGER, JU&

-·r

li!

1

1

STATSAKT, FRIGJØRING

lu

iivr,,~

\ \\\\yr

i\::;_V_,/~

Fig. 1: Minnemedalje modellert av Johan von Rieger i anledning hyllingen på Akershus av Frederik III i august 1648. Fig. 2: Speciedaler preget på Mynten i anledning hyllingen av prins Christian i 1661. Fig. 3: Medalje laget i anledning Slottsloven på Akershus i 1704. Utformet av Christian Wineke ved Mynten i København. Fig. 16: Medalje som viser en fremstilling av Akershus laget i 1967 av Øivind Hansen, myntgravør på Kongsberg.

ca 1000 mann norske tropper fra Sverige. Jeg opsøkte sjefen oberstløytnant Røed. Jeg bad ham ikke sette ut vakter av hensyn til tyskerne. 200/13233 overlatt kommandoen.»

MYNTER, MEDALJER OG SEGL 697

«20-KRONE sirkulasjonsmynt: Akershus slott og festning 700 år.» Penger og Kreditt nr. 1, 1999, s. 120-121. ru.

698

BJØRNSTAD, 0. Chr.: «Akershus slot. 3 sølvmedaljer i Universitetets myntkabinet.» Aftenposten 2. mars 1922 (nr. 113). 2 medaljer preget i anledning hylling av Fredrik 3. 15 . august 1661 [sic]. 1 medalje preget i anledning slottslovens anordning på Akershus 11. juni 1704. GRIEG, Sigurd: «En skuepenge til minne om «Slottsloven av 1704».» St. Hallvard 1960, s. 149-155,ill. Medalje gravert av Christian Winecke i anledning Frederik 4.s Norgesreise i 1704 og konstitueringen av «Slottsloven».

699

703

704

705 700

«PÅ AKERSHUS Slott for 256 år siden.» Aftenposten 30. desember 1960 (nr. 606). Reversen av en medalje, «skuepenge», som ble slått til minne om Fi;ederik 4.s Norgesreise i 1704 og konstitueringen av «Slottsloven» på Akershus samme år.

701

RØNNING, Bjørn R.: Den Kongelige Mynt. 1628- 1686 - 1806. Utgitt ved 300 års-jubileet for Den Kongelige Mynt på Kongsberg i 1986. Oslo 1986. 342 s. ill. S. 90: Illustrasjoner med følgende tekst: «Medaljer og mynt slått i Christiania, med gjengivelse av Akershus festning. Øverst: Medalje til hyllingen i 1648 av Frederik III som norsk konge . I midten: Speciedaler trolig slått i 1661 i forbindelse med hyllingen av Frederik III som eneveldig konge i Norge. Nederst: Medalje trolig slått til samme anledning, eller til en ukjent anledning nærmere slutten av Frederik IIIs regjeringstid.» For øvrige bemerkninger om Akershus se navneregister.

702

STRØM, Anne: «Noen numismatiske Christiania-minner.» Byminner nr. 4, 1968, s. 28-32, ill.

SÆTHER, Ola: «Funnmynter fra Akershus.» Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad nr. 5, 1965, s. 89-91. Bibliografi. (Intet om Akershus) 15 mynter funnet under utgravninger på østsiden av Jomfrutårn 1964-1965. TRÆTTEBERG, Hallvard: Borg i segl, mynt og våpen. [Oslo]1967. 252 s. ill. Bibliografi. S. 70: «... noe bilde av Akershusborgen ble ikke tatt inn på norske segl eller mynter.» Akershus nevnt ganske fa ganger. Se register. WIDERBERG, C.S.: «Hyldingsmedaljerne.» St. Hallvard 1923, s. 178-182, ill. 3 typer medaljer. Type nr. 1 hører til hyllingen i 1648, type nr. 2 til 1661, type nr. 3 mest sannsynlig til 1656, muligens til 1661. Noter og henvisninger, s. 184.

FRIMERKER 705a «AKERSHUS-FRIMERKET». Ingen avgjørelse ennå. Nok arbeid likevel, sier Postverket. Morgenbladet 1. februar 1946. Frimerkeforvalteren forklarer at på grunn av fremstillingen av nye frimerker og vansker i det hele tatt, finner en ikke å kunne gi ut noe merke med motiv fra Akershus' overgivelse foreløpig. Det opplyses at forslaget har vært diskutert i Morgenbladets spalter. 705b «AKERSHUSFRIMERKET kom 50 år for sent.» Norsk Filatelistisk tidsskrift nr. 8, 1995, s. 7, ill. Norsk filatelistisk Tidsskrift spør hva grunnen var til at Postverket ventet hele 50 år med å bruke et av de mest berømte fotografier fra frigjøringen som frimerkemotiv, men skriver bare

351


-

<<hvorfor vet vi intet om.>> Aftenpostens utkast fra 1945 med tekst er gjengitt.

705c Cm. [Charles B. MIDDELTHON]: «Frihetsfrankatur. Utkast til minnefrimerke.» Aftenposten 27.juni 1945 (nr. 277). Et forslag til minnefrimerke over slutten på okkupasjonen blir presentert i form av Johannes Stages fotografi. av tilbakeleveringen av Akershus (uten kaptein Hamel) arrangert som frimerke. 705d Cm. [Charles B. MIDDELTHON]: «Frimerkeutkastet.» Aftenposten 30. juni 1945 (nr. 284). Cm. imøtegår tre motstandere av utkastet med Stages bilde som frimerke og slutter med å si at han har inntrykk av at det ikke bare er saklige motiver som ligger bak. <<Jeg har en ganske bestemt følelse av at der er noen som ikke unner hjemmestyrkene den honnør som ligger i å bli avbildet på frimerke.» [sic.] 705e «DET NYE luftpostmerke.» Morgenbladet 11.juni 1927. Kort notis om frimerket og kunstnerne bak. Jf. nr. 705g.

Postverkets 300 år i 1947 (NK 359), bruksmerke med Akershus fra 1977 i serien Norske byggverk (NK 787), frigjøringsjubileet fra 1995 med tilbakeleveringen av Akershus 11. mai 1945 (NK 1227) og Oslo 1000 år med Kristian IV og Akershus i bakgrunnen fra 2000 (NK 1388). I teksten opplyses at det første Oslomotivet som ble utgitt på frimerke var Akershus festning på luftpostmerket fra 1927.

705i «POSTVERKET sender ut 11 nye frimerker til sitt jubileum.» Aftenposten 15. april 1947 (nr. 169). Av en serie på 11 frimerker i anledning Postverkets 300-års jubileum i 194 7 har 5 øres verdien (NK 359) bilde av Hannibal Sehested med Akershus i bakgrunnen. 705j THOMASSEN, Egil H.: Norwegian Air Mail. Oslo - Bergen 1998. 343 s. ill. Bibliografi. S. 288-291: «Air mail stamps.» Ulike varianter av luftpostmerket fra 1927 (NK 155 I og II, NK 212 og NK 253). Frimerket er også gjengitt på en mengde illustrasjoner gjennom hele boken.

MONOGRAMMER OG VÅPENSKJOLD

705f GRAHM, Odd: «Nye «bruksfrimerker». VG 20. januar 1977. Presentasjon av de 3 frimerkene i en serie med motiver fra norske byggverk. Verdien kr. 1,25 (NK 787) er Akershus som far sin historie kort skissert. 705g «LUFTPOSTFRIMERKET.» Posthornet. Organfor Det norske Postmannslag nr. 13, 1927, s. 219. Ill. Kort omtale av frimerket som kom i salg 13.juni 1927 (NK 155). Motivet er silhuett av Akershus med et fly i høyre hjørne. Jf. nr. 705a.

706

LANGE, Bernt C.: «Kongemonogrammer på Akershus.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1973, s. 3-10, ill., annonseside 21-31. På Akershus festning kan påvises en nesten kontinuerlig rekke av norske kongemonogrammer, helt fra Christian 4. fram til Olav 5. - Annonsesidenes fotografier viser eksempler på kongemonogrammer.

707

LANGE, Bernt C.: «Lensherrer - stattholdere på Akershus. Portretter og våpenskjold.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1989, s. 14-26, ill., annonseside 27-31. Kort presentasjon av 9 residenter fra perioden 15 72-1648 med gjengivelse av deres portrett og våpenskjold. De omtalte lensherrer - stattholdere er: 1. Poul Hvitfeldt til Svedstrup. 2. Ludvig Munk til Nørlund. 3. Ove Juel til Kjeldsgaard. 4. Axel Gyldenstjerne. 5. Jørgen Friis til Krastrup. 6. Enevold Kruse. 7. Jens Juel

705h «OSLO motiver. Hovedstaden på små kunstverk.» Oslo 2000. Nasjonal frimerkeutstilling. Katalog. Sjølystsenteret 17 .-19. november 2000. S. 14-43, ill. S. 14-16: Bl.a. kort omtale av de 5 frimerkene med Akershus som motiv: Luftpostmerke fra 1927 (NK 155), jubileumsmerke i anledning

352


Forfatteren er opptatt av hvordan det praktiske liv kan utnytte festningsområdet. Han slutter med at Akershus inntil videre bør fa ligge som det ligger. Så kan menneskene etter hvert forsone seg med at Akershus helt og holdent må bort.

til Kjeldsgaard. 8. Christoffer Urne til Aasmark. 9. Hannibal Sehested. Annonsesidenes fotografier gjengir ulike våpenskjold.

MONUMENTER 708

709

«BYENS kanskje eldste monument.» Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1968. s. 64-66, ill. Monumentet over Peter Blankenborg Prydz. m.: «Peter Blankenborg Prydz.» SkillingMagazin 1836, s. 97-99, ill. Norsk Foifatter-Lexikon av J.B. Halvorsen opplyser at Bernt Moe hadde en mengde mindre bidrag undertegnet <<m.>> i Skilling-Magazin.

713

«AKERSHUS slott åpent for publikum fra i dag. Nødvendig utstyr kan godt skaffes, sier direktør Kjellberg.» Morgenbladet 8. august 1947. Etter kongemiddagen vil Akershus vises frem for publikum en drøy uke - med møbler lånt fra Kunstindustrimuseet og Folkemuseet.

714

BAKKE, Jørn: «Akershus Festning - Forsvaret og hovedstaden.» Norsk Militært Tidsskrift 1985, s. 259-261, ill. I etterkrigstiden har det funnet sted en radikal uttynning av det egentlige militære innslag på festningen. Forsvarets virksomhet på festningen bør forsterkes og igjen bli ansiktet utad i hovedstaden.

715

BULL, S.: «Akershus slot. Lidt om dets fortid og dets fremtid.» Aftenposten 21. januar 1922 (nr. 39). Ill. Eldre bilder fremstiller vanligvis Akershus fra østsiden. Med kommende bebyggelse vil vestog sydsiden bli de mest fremtredende. Bull viser hvordan forskjellige bygningsdeler etter restaureringen stemmer overens med eldre illustrasjoner. Avslutter med drøfting av alternative bruksmåter - nåtidsbruk eller historisk minne.

716

DEDEKAM, Hans: «Anvendelsen av Akershus slot. Komiteindstillingen.» Aftenposten 6. februar 1924 (nr. 70). Omtale av komiteens innstilling samt dens drøfting av tidligere forslag til anvendelse av slottet.

717

F., H. [FETT, Harry]: «Akershus.» Verdens Gang 14. september 1899. Fett ivrer for at det må komme liv inn på Akershus, nasjonens fester og minner må henlegges der, og Akershus må forsiktig restaureres.

718

[FETT, Harry]: «Akershus.>> Oslo Aftenavis 18. januar 1928.

NASJONALMONUMENTET 710

JOHNSRUD, Even Hebbe: «Monument blant monumenter.» Aftenposten 23. mai 1970 (nr. 229). Ill. Johnsrud har ingen egentlige innvendinger mot nasjonalmonumentet som kunstverk, men derimot mot valget av plass og monument-type. Han mener at nasjonalmonumentet ikke passer inn i omgivelsene på Akershus.

710a [TELLEFSEN, Tryggve]: «Trær trolig løsningen.» Sign. Anne Lise Stafne. Aftenposten 29. mars 1995 (nr. 149). Intervju. Kommandanten slutter seg til tanken om nyplanting. 711

[TSCHUDI-MADSEN, Stephan]: «Minnesmerket vekker ikke følelser.» Sign.: Anne Lise Stafne. Aftenposten 22. mars 1995 (nr. 137). Råder til reetablering av den nedhugde 1700talls alle.

ANVENDELSE

BRUK BRUK OG BRUKSDEBATT 712

«AKERSHUS. Hvad bør der gjøres? - En materie} Betragtning.» Teknisk Ukeblad 1912, s. 557-558 (nr. 44).

353


--

Mens hovedstaden er blitt «frisk og ny i sin driftige geschaftighet,» ligger Akershus lukket og stengt. «Det er nu en symbolsk gjerning å åpne de gamle porte mellem borgen og hovedstaden.»

719

720

721

GREVE, Knut: «Akershus inn i livet - livet inn på Akershus.» Bonytt 194 7, s. 210-213, ill. Akershus som park og rekreasjonsområde. Jf nr. 343. GRIEG, Sigurd: «Akershuskomiteens indstilling.» Morgenposten 15. juni 1926. «Indstilling til forsvarsdepartementet angaaende anvendelsen av Akershus slott. Avgitt av komiteen for Akershus slott av 12. august 1922.» Anmeldt for Morgenposten av S. Grieg. Komiteen foreslår å åpne Akershus med samlinger av rikshistoriske minner. HENRIK [HAUGSTØL, Henrik]: «Storverket på Akershus slott overleveres. To menneskealdrers virke, som hele landet må være takknemlig for.» Aftenposten 6. mai 1960 (nr. 209). Oppsummering av hva som er restaurert og satt i stand og hva hallen i nordfløyen skal brukes til.

722

JEPPE: «Storm på Akershus i går. Det gamle slottet hadde i går en publikumsinvasjon over alle grenser.» Arbeiderbladet 9. august 1947. Akershus blir åpnet for publikum og får besøk av mellom 3000 og 4000 mennesker den første dagen.

723

JOHNSEN, Oscar Albert: «Akershus slot.» Nationen 7. februar 1924. «Meddelelse til forsvarsdepartementet angaaende anvendelsen av Akershus slot, avgit av komiteen for Akershus slot av 12. august 1922.» Resyme av restaureringsdebatt og diskusjon om slottets anvendelse.

724

KJELLBERG, Reidar, Arne NYGÅRDNILSSEN og Arne STENSENG: «Akershus slott. Bruk og møblering.» Innstilling fra monteringsutvalget for Akershus slott,

godkjent av Den sakkyndige Akershuskomite den 26. januar 1950. Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1951-52. Oslo 1952. S. 131-138, ill. Også som særtrykk. Opptrykk i Akershus Slotts Venners jubileumsbok. 2001. 725

KOMITEEN for Akershus slott av 12 . august 1922: Innstilling til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott. Oslo 1926. 28 s. + [2 ill.]

726

KOMITEEN for Akershus slott av 12. august 1922: Meddelelse til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott. Kristiania 1923. 19 s. Opptrykk i nr. 733.

727

NASJONALE festningsverk. (St meld nr 54)(1992-93) [Oslo 1993]. S. 34-39: «Akershus festning, Oslo.» S. 32-33: Ill. Oversikt over bl.a.: Militær og sivil bruk av festningen. Bygninger og arealer. Kulturaktiviteter. Vurderinger (særlig om festningen som rekreasjonssted) .

728

«OBOS-BOLIGEN i 80-åra.» Byggekunst 1979, s. 265-275,ill. I anledning OBOS' 50-årsjubileum har Byggekunst invitert noen arkitekter til å tegne 80-årenes OBOS-boliger. Som tomt er pekt ut et sentralt og omdiskutert område i Oslo - østre festningsområde på Akershus. Her presenteres 5 bidrag til boligdebatten. En av redaktørene, pb (Peter Butenschøn), skriver i innledningen at i 1973 la arkitekt Alf Bastiansen frem en skisse til boligbebyggelse på Festningsområdet.

729

ODEGARD, Thor: «Akershus som samlingssted for vore centrale riksinstitutioner.» Nationen 27. november 1920. Ill. Imot avgivelse av Akershus til næringsvirksomhet og kommunikasjoner, men ønske om at riksinstitusjoner skal bygges der.

730

«OM ANVENDELSEN av Akershus slott.» Forsvarsdepartementets innstilling av 17 de januar 1928, som er bifalt ved kongelig resolusjon av samme dag. St. prp. nr. 31. (1928). Oslo 1928. 16 s., ill.

354


Meddelelse av 21. november 1923 og innstilling av 29 . mai 1926 fra komiteen for Akershus slott av 12. august 1922. Uttalelser fra ulike institusjoner til innstillingen, Akershuskomiteens bemerkninger i anledning Riksantikvarens og Fortidsminnesmerkeforeningens uttalelser samt bemerkninger fra departementet. Bilag med skisser av komiteens plan for anvendelsen av rommene i de forskjellige bygningsdelene.

731

732

PROGRAMfor en konkurranse om Akershus festnings og tilstøtende arealers utnyttelse og regulering. Kristiania 1918. [2]s. «Den Norske Stat ved Forsvarsdepartementet og Kristiania Kommune innbyr herved norske ingeniører og arkitekter til aa delta i en konkurranse om en plan for regulering og utnyttelse av Akershus festnings arealer ... »

SINDING-LARSEN, H.: «Akershus. Bemerkninger i anledning av komiteindstillingen om slottets fremtidige anvendelse.» Norges Handels og Sjøfartstidende 13., 14., 16., 17. og 19. august 1926. Også som særtrykk. Oslo 1926. 32 s. ill. - Sinding-Larsen fyrer av en kraftsalve: <<Der gives nær sagt ikke et punkt i den hele indstilling, som staar for faglig kritik.» Når han uttaler seg, er det i første rekke ;iv hensyn til Akershus, men også i selvforsvar mot den mistenkeliggjøring han og hans arbeid har vær utsatt for.

733

SINDING-LARSEN, [H.]: Akershus og dets anvendelse. Svar til Komiteen for Akershus Slot av 12. august 1922 i anledning av dens «Meddelelse» dateret 21. november 1923. Kristiania 1924. 15 s. ill. Inneholder bl.a. utdrag av nr. 726.

734

[SINDING-LARSEN, H.]: «Akershusarkitekten, hr. Sinding-Larsen, om aabningen af Akershus for publikum.» Aftenposten 8. mai 1922 (nr. 229). Slottets restaurering er for det yttres vedkommende på det nærmeste avsluttet. Hva det indre angår, står det vesentlige igjen. SindingLarsen gir videre sin fulle tilslutning til ideen om Akershus som folkepark.

735

[SPØRCK, A.G.]: «Hvad skal Akershus brukes til? En samtale med general Spørck om den nedsatte komites forslag.» Oslo Aftenavis 15.juni 1926. Ill. Komiteens innstilling: ingen museer, men en rikshistorisk samling.

736

UDSETH, K. Quale: «Gamle Akershus. Som krigen har gjort til et enda kosteligere nasjonalminne.» Aftenposten 23. november 1946 (nr. 541). Opprydding må til før publikum kan slippes inn på festningen.

737

WIDERBERG, C.S.: «Anvendelsen av Akershus slot. Komiteens mandat bør utvides.» Tidens Tegn 18. februar 1924. Komiteen har bare hatt slottet som mandat. Mandatet bør også omfatte festningen - som må bevares som en park omkring slottet.

738

WIDERBERG, C.S.: «Den fremtidige anvendelse av Akershus slot. Akershuskomiteens indstilling.» Handels og Sjøfartstidende 22. juni 1926. Komiteen mener enstemmig at Akershus slott bør holdes åpent for offentligheten, utstyres med rikshistoriske minner, ikke restaureres, men varsomt istandsettes og innredes. Enkeltheter i arbeidene skisseres.

739

W[ILDHAGEN], F. Chr.: «Akershus.» Arbeiderbladet 18. juni 1926. «1. Meddelelse til forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott 1923. 2. Innstilling til forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott 1926. Avgitt av komiteen for Akershus slott av 12. august 1922.» Kommentar til og orientering om meddelelsen og innstillingen som anbefaler at Akershus minst mulig skal røres og at det skal huse samlinger til belysning av vår rikshistorie.

740

AARS, Harald: «Akershus. Komiteen foreslaar, at slottet bevares som det nu er og gir plads for samlinger, som belyser landets historie.» Tidens Tegn 7. februar 1924.

355


-

Akershus. De er fra serien «Rideskolen» eller «De store hestene» og vevd i Brussel i midten av 1600-årene av Everaert Leyniers etter kartong av Jacob Jordaens. Jf nr. 746.

INNREDNING, INVENTAR OG UTSMYKNING 741

742

«AKERSHUSBORGEN møbleres.» Aftenposten 30.januar 1939 (nr. 54). Arnstein Arneberg forteller Aftenposten at de nå først og fremst skal komme frem til en stoltype for spisesalen - det vil si Romerikssalen. Kort notis ledsaget av bilde med prøvestoler. ARNOLDUS, Aslaug: «Fargerestaurering av en kamin på Akershus.» By og Bygd. Norsk Folkemuseums årbok 1948-49 (nr. 6), s. 87-98, ill. En 1600-talls kamin som tidligere har stått i fattiggården i St. Halvards gate 8. Den har stattholder Christofer Urnes og hans hustru Sofie Lindenows våpen på gesimsplaten. Jf nr. 747.

743

BERG, Arno: «Ruggen Christian IV's kamin på Akershus ennu i 1880-årene?» St. Hallvard 1956, s. 189-192, ill. Omtale av forskjellige kaminer vi kjenner til på Akershus, men spørsmålet i tittelen besvares slik: «Sannsynligvis rar man aldri noen klarhet i dette problem.»

744

BUGGE, Anders: «Den kronede akantus på Akershus.» Kunstindustrimuseet i Oslo. Årbok 1931-1932, s. 1-14, ill. Sammendrag på engelsk. Bugge omtaler den høyryggede barokkstol med kronet akantusmotiv som sannsynligvis stammer fra Akershus. Han trekker forbindelse til England og nevner en rekke stoler fra andre steder i landet som har meget til felles med Akershusstolene. Disse kan ha dannet forbilde. Jf note til nr. 757.

745

BUGGE, Astrid: «Brusseler-tapisseriene fra Tjøtta.» («Rideskolen»). Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1968, s. 3-12, ill. I 1878 ervervet maleren Peter Nicolai Arbo tre tapisserier fra godseier Brodtkorb på Tjøtta. To av disse tapisseriene ble i 1967 forært til Akershus av Hemming Windfeld-Hansen [det tredje kommet til siden]Astrid Bugge gjengir tre sagnmuligheter for hvordan tapisseriene kan ha kommet til Tjøtta, redegjør for veving av tapisserier og kommenterer motivene på gaven til

746

COLDEVIN, Axel: <<To prakttepper fra Tjøtta og deres uoppklarte historie.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1992, s. 5-7 + annonseside 23. Coldevin gjengir kort de tre sagnene om teppenes historie som alle er like usannsynlige, og fremsetter en mer sannsynlig forklaring på hvordan teppene kan ha funnet veien til Tjøtta - via arveoppgjør. Foto på annonsesiden viser «Fremføring av hestene». Jf nr. 745.

747

«DEN GAMLE kamin blev av fattigstyret igåraftes enstemmig skjenket til Akershus slott.» Aftenposten 7. desember 1932 (nr. 622). En kamin i fattigvesenets eiendom St. Halvards gate 8 overlatt Akershuskomiteen til oppsetting på Akershus slott hvor den etter all sannsynlighet har hatt sin plass. Den er prydet med stattholder Christopher Urne og hustru Sophie Lindenows våpen. Jf nr. 742.

748

«EMANUEL Vigelands nyeste arbeider. Glasmalerier til Gjerpen kirke og til Akershus. - Fontæne til Bergen. - Hjerpen og dens utsmykning.» Norske IntelligenzSedler 16. april 1920. To glassmalerier til Rosehallen [sic]i Akershus, «Maria og barnet» og <<St. Olav» - to malerier som etter planen skal fylle <<Rosehallens» vinduer i flukt med ca. 10 andre bilder [sic], vesentlig av norske helgener.

749

«FIRE smijerns lysekroner fra Vinstra til Akershus. Skal pryde Olavshallen.>> Gudbrandsdølen Lillehammer 13. juli 197 4. Ill.

750

HØLAAS, Odd: «Akershuskomiteens harakiri: La oss få se Ekeland i Kongehallen.» Dagbladet 6. juni 1959.

751

INNSTILLING til Forsvarsdepartementet angående anvendelsen av Akershus slott. Avgitt av Komiteen for Akershus slott av 12. august 1922. Oslo 1926. 28 s.

356


kj old; offisersportrett med våpen som forestiller Nicolai Fridrich Reichwein (ca. 1695-1761); stoler med kronet akantus hvor Anders Bugges datering støttes Gf. nr. 744); og gobelin med signaturen «G. Wemiers» datert til første fjerdedel av 1700-årene.

Omhandler i detalj E. Vigelands 8 helgenmotiver, og bl.a. Edv. Bulls kritiske bemerkninger om maleriene.

752

753

754

755

756

757

KVAAL, Inger Marie: «Litt om sølvkannene fra Akershus slott og deres eiermenn. « St Hallvard 1955, s. 136-143, ill. 1. Har Christiania bystempel for 1656 og Sander Pedersens mesterstempel. Tilhørt Niels Trolle. 2. Laget i Christiania av Anders Olsen Pharo i 1692. Tilhørt Ulrik Fredrik Gyldenløve. 3. Laget av Romanus Fr. Møller og stemplet Christiania 16 71. Tilhørt Just Høegh. 2. har bare indirekte tilknytning til Akershus. Gyldenløve residerte ikke der i 1692. - Forfatterens senere navn Inger Marie Kvaal Lie. «MILITÆROPVISNINGER på Bislet. Garnisonen, flyveskolen, Hollandstroppen m.fl. deltar lørdag og søndag. - Inntekten går til inventar for Akershus slott.» Morgenposten 24. august 1932. «MILITÆROPVISNINGER på Bislet lørdag og søndag. Inntekten skal gå til utsmykning av representasjonslokalene på Akershus slott.» Aftenposten 24. august 1932 (nr. 425). OTTESEN, SveirtJohs: «Bergenske kirkekroner i Akershus' slottssaler. Skraphandlergods på 1800-tallet til heder og verdighet igjen.» Aftenposten 16. februar 1970 (nr. 77). Særlig om den største lysekronen på Akershus slott som har hengt i Domkirken i Bergen. SVARSTAD, Carsten: «Tordenskiold-portrettene på Akershus slott.» Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Årbok 1956, s. 115-120, ill. Bibliografi. Tre portretter: Akershus-bildet, Abildsø-bildet, Dynekil-bildet.

758

TSCHUDI-MADSEN, St.: «Rosevinduet.» 50 år for Akershus. Red. Stephan TschudiMadsen. Oslo 2001. Ill.

759

WEGO, Nina: Ingen dvale i Akershus vinterslott.» Aftenposten 12. februar 1983 (nr. 72). Ill. Kort oversikt over slottets historie med omtale av noe av inventaret. Tillegg: «Gobeliner i skjær av historiens mystikk.»

TÅRNUR OG KLOKKER 760

«AKERSHUS-URET.» St. Hallvard 1972, annonseside 21-22. Kort oppramsing av urmakere som har reparert seierverket på Akershus på 1600-tallet.

7 61

«BLÅTÅRN på Akershus far nytt urverk. Det gamle som har vært i bruk i 300 år, blir skiftet ut med et nytt med elektrisk optrekning.» Oslo Aftenavis 9. april 1931.

762

GRIEG, Sigurd: «Kirkeinventar fra det gamle Oslo.» St. Hallvard 1933, s. 285-287, ill. Bl.a. en middelaldersk kirkeklokke som er kommet til Universitetets Oldsakssamling fra Akershus slottskirke.

763

«LIBERTY BELL» - Frihetsklokken på Akershus. Vår egen by. Red. Henrik Haugstøl. Oslo 1968, s. 20-22, ill.

764

WIDERBERG, C.S.: «Litt om tårnuret (seierverket) på Akershus fra de eldste tider og til begynnelsen av det 19de århundre.» St. Hallvard 1941, s. 173-182, ill. Spredte opplysninger fra gamle regnskap og besiktigelsesforretninger for å belyse alderen på det gamle urverk i Blåtårnet. Omfatter årene 1557-1812.

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Fra Pandoras eske.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1969, s. 3-18, ill. Artikkelen tar for seg noen av de gjenstandene Slottet har ervervet i løpet av de 70 foregående år: Kaminen i Romerikssalen med to våpens-

357


-

vennene gitt og formidlet ikke langt fra to hundre kunstgjenstander og antikviteter.» Nye oversikter i Årsskrift 197 6 og 1981.

FLOMLYS OG BELYSNING 765

766

767

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Det nye flomlys på Akershus Slott og Festning. Profilen er forsøkt markert på en ny og utfordrende måte.» Aftenposten 13. mars 1973 (nr. 122). Ill. TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Flomlys på Akershus Slott og Festning.» Vern og Virke 1972, s. 1-4, ill. Opptrykk i nr. 765 og i jubileumsskriftet 50 år for Akershus. Oslo 2001 . Statuspreget flomlys er her ledet over i andre baner: mindre, men differensiert belysning, modellerende og artikulerende flomlys, bevegelig og periodevis flomlys. De tekniske retningslinjer for flombelysningen er skissert. TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Rokokko-kongens lykter på Akershus Festning.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1975, s. 4-8, ill. Illustrasjoner og omtale av lykter til ganglys gjenskapt etter datert tegning til lyktetype funnet i Riksarkivet.

771

[BERG, Arno]: «Akershus må gjenreises og hele landet må være med, sier arkitekt Arno Berg som peker på monumentaloppgaver for norske kunstnere.» Nationen 8. august 1952. Ill. Presentasjon av Akershus som det fremsto til kongens 80-årsdag. Møblene da var bare utlånt fra Folkemuseet og Kunstindustrimuseet og skulle leveres tilbake. Oppfordring til å støtte Akershus Slotts Venner.

772

BUTENSCHØN, Barthold A.: <<Arno Berg.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1972, s. 3-4. Tegning: Gosta Hammarlund. Nekrolog over den første formann i Akershus Slotts Venner.

773

BUTENSCHØN, Barthold A.: <<Formannens tale ved Jubileumsfesten 1976.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1977, s. 3-10, ill. I en middag hos redaktør Hans P. Lødrup på Bygdøy i 1951 fremsatte Arnstein Arneberg tanken om å danne et Akershus Slotts Venner med det formål «å arbeide for møblering av Akershus slott, så det kan tas i bruk som festlokale, samt å få Akershusområdet ryddet for skjemmende bebyggelse. »

774

BUTENSCHØN, Barthold A.: «Litt fra starten og de første 25 år. Tale av ... ved Vennenes 45-års jubileum 7. november 1996.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1997, s. 23-27. Bakgrunnen for at foreningen ble stiftet, omtale av viktige personer og hendelser i dens historie og spesielt betydelige gaver.

775

ELD AL, Jens Christian: <<Arbeidsoppgaver og aktuelle planer på Akershus.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1983, s. 13-15, ill. Hva som er gjort og hva som er planlagt for at Akershus skal bli enda mer attraktivt og tilgjengelig som rekreasjonsområde og kunsthistorisk, arkitekturhistorisk og rikshistorisk klenodium.

INSTITUSJONER OG FORENINGER ADMINISTRASJONSUTVALGET FOR AKERSHUS 768

ADMINISTRASJONSUTVALGET for Akershus: Velkommen til Akershus festning. [Oslo] 1982. 48 s. Oversikt over hvor de enkelte institusjoner er plassert og hva deres hovedfunksjon er.

AKERSHUS SLOTTS VENNER 769

AKERSHUS Slotts Venner: [Opprop til dannelse av foreningen]. Oslo 1951. [3 bl.]

770

«AKERSHUS Slotts Venners gaver 1951-1971.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1971, s. 15-21, ill. «Siden Akershus Slotts Venner ble stiftet har

358


INSTITUSJO

FORENINGER

~~

776

HAUGE, Yngvar: «Renessansens Akershus.» Morgenbladet 17. oktober 1951.

777

HAUGE, Yngvar: «Slott og Akershus.» Morgenbladet 8. november 1952. Det nåværende Akershus mangler historie så lenge det ikke har intakte interiører.

778

KAVLI, Guthorm: «30 år for Akershus.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1981, s. 15-39, ill. Foreningens historie, og omtale av større gaver og prosjekter (Omgivelsene på Akershus, Olavshallen og flomlys).

779

780

781

782

[LØDRUP, Hans P.]: «Akershus skal være et bruksslott, ikke et museum. De høye haller skal bli møblert med gaver.» Sign. M-e. Nationen 30. oktober 1952. Lødrup, initiativtaker til og formann i Akershus Slotts Venner, forteller hva han ønsker seg til slottet innvendig, og at han vil ha fjernet militære lager og kontorer utvendig. OPSTAD, Lauritz: «Akershus Slotts kropp og sjel.» Fra en tale ved 35-årsjubileet for Akershus Slotts Venner. Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1987, s. 14-17. Taleren spør seg om hvilken motivering som ligger bak oppslutning om foreningen - og svarer selv. OPSTAD, Lauritz: [«Festtale»]. Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1982, s. 3-7. Oversikt over foreningens virksomhet i de forløpne tredve år. Foreningens oppgaver er løst, men en konsekvens av det er at formålet jus teres, og at foreningen lever videre. SCHJOLDAGER, Siss: «22 års arbeide av Akershus Slotts Venner gir resultater. Olavshallen gjenoppstår som middelaldersk gildehall.» Morgenbladet 6. oktober 1973. Årsmøte for venneforeningen i Romerikssalen med overrekkelse av gaver. (Intet annet om Olavshallen (slottets nordhall) enn at den vil bli satt i stand.)

783

«STATUTTER for foreningen Akershus Slotts Venner.» (Opprinnelig vedtatt 5. oktober 1951, med senere endringer). Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1967, s. 19. Opptrykk i Årsskrift 1973, s. 19; 1977, s. 22; 1981, s. 9; 1984, s. 9; 1985, s. 9; 1986, s. 11; 1987, s. 9; 1988, s. 11; 1989, s. 9; 1990, s. 9; 1991, s. 10; 1992, s. 18; 1993, s. 17; 1994, s. 15; 1995, s. 15; 1996, s. 18; 1998, s. 15.

784

THORNE, Eli Sophie: «De siste tyve år.» 50 år for Akershus. Red. Stephan TschudiMadsen. Oslo 2001.

785

TSCHUDIMADSEN, Stephan: «Glade givere og gode gaver.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1972, s. 5-8, ill. Akershus Slott synes vel forsynt med innbo, og Akershus Festnings terreng er restaurert. «Akershus Slotts Venner» retter sine øyne mot Olavshallen. Noen ord om dens historikk.

786

TSCHUDI-MADSEN, Stephan: «Slik begynte det.» 50 år for Akershus. Red. Stephan Tschudi-Madsen. Oslo 2001.

FORSVARETS SKOLESENTER 787

BJERKHOLT, Bård: «Skolesenter pusset opp for 148 millioner.» Forsvarets Forum nr. 14-15, 1999, s. 16-17,ill.

788

HUSBY, Tor: «Flyttesjau for Forsvarets Høyskole og Stabsskolen : Akershus pusses opp for 100 millioner.>► Norges Forsvar nr. 6, 1997, s. 38-42, ill. <<Forsvarets øverste teoretiske undervisningsinstitusjoner - Høyskolen og Stabsskolen - forbereder seg på storstilt flyttesjau fra Akeshus festning i sommer.>>

789

NEBY, Erik: «Skolesenteret tilbake på gamle tomter.» Militærteknikk nr. 2-3, 1999, s. 38-·39, ill.

359


-

FORSVARSMUSEET 790

791

KIELLAND-LUND, Ola: «Forsvarsmuseet Akershus festning.» Byggekunst nr. 4, 1979, s. 242-243, ill. Kort beskrivelse av den opprinnelige bygningen, og målsettingen for rehabiliteringen.

STIFTELSEN AKERSHUS FOR KUNST OG KULTUR 793

STRAND, Odd: «Skjulte skatter på Akershus.» Vår By nr. 2, 1954, s. 5-6. Hærmuseet disponerer over ca. 10 000 gjenstander. Mange av dem står oppstuet i Gamle ridehall som egner seg dårlig. Museet håper på bedre lokaler.

KONGER KOMMANDANTER RESIDENTER OG ANDRE

NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM 792

BERTHELSEN, Herman: «Et moderne museumskonsept viser motstandsarbeidet.» Kulturnytt nr. 2, 1998, s. 46-47, ill. «Norges Hjemmefrontmuseum holder til i en fredet bygning på Akershus festning, men fremstår innvendig som et svært moderne museum, et sted der man kan oppleve motstandsarbeidet og ikke bare se på gjenstander.»

JØNSSON, Bjørg: Akershus festningfor Ktmst og Kultur {SAKK]: et jubileumsskrift. Oslo 1999. 96 s. ill. SAKK arrangerer konserter, teater og andre kulturarrangementer på festningen og koordinerer de kulturaktivitetene Forsvaret selv ikke tar seg av.

794

ANKER, C.J.: «Kommandanter på Akershus festning.» Norsk Militært Tidsskrift 1884, s. 359-361. Gjelder perioden 1629-1868.

795

HAFFNER, M.: «Plassmajorer og plassmajorboligen på Akershus.» Aftenposten 18. mai 1929. Ill.

792a Eriksen; Anne: "Det var noe annet under krigen. 2. verdenskrig i norsk kollektivtradisjon." Oslo 1995. 202 s. ill. Bibiografi. S.109-119: «Norges Hjemmefrontmuseum - scene og symbol.» Museets oppgaver blir nevnt. Utstillingen er ordnet kronologisk og delt inn i tre hovedavsnitt: overfall, okkupasjonstid og frigj øring. Omtale av de forskjellige gjenstander og forklaring av hva tablåene symboliserer.

796

HYSING, Dorthea: <<Kongeportrettene på Akershus slott.» Byminner nr. 2, 1999, s. 22-35, ill. Foruten interessante opplysninger om portrettbruk og kongeportrettets funksjon inneholder artikkelen en presentasjon av de regentene som er portrettert på Akershus Slott, alle med navnet Christian eller Fredrik.

792b HAUGE, Jens Chr.: Manuskripter. Taler, avisartikler, jjernsyns- og radioprogrammer og notater med emnefra krigsårene ogfrigjøringen. Oslo 1988. 189 s. ill. S. 78-79: «Åpningen av Norges Hjemmefrontmuseum 7. mai 1970.>>Ill. S. 97-100: «Radioprogram om Hjemmefrontmuseets tilblivelse 1983. >> Intervjuer: Christian Borch.

797

BERTOUCH, GEORG

360

GAUKSTAD, Øystein: «Georg Bertouch 1668-1743.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1965, s. 5-16, ill. Foredrag om Georg Bertouch, kommandant på Akershus 1719-40. I hans liv spilte musikken en stor rolle, og etter foredraget ble to av Bertouchs komposisjoner oppført: Sonate nr. 18 i Ass-dur og kantaten Gud H erren den mektige taler.


KONGER, KOMMf

" 'tER, RESIDENTER

Lff0\\i 'l(tfol,,7\\7\\iÅ:, 'j i

~i!!)

~':dJ) 798

«KOMMANDANTEN på Akershus var salmedikter og komponist.» Aftenposten 8. oktober 1964 (nr. 467). Under «Akershus Slotts Venners» årsmøte opptrådte universitetsbibliotekar Øystein Gauk stad i sen-barokk drakt som kommandant Georg von Bertouch og berettet om hans omskiftelige liv.

GRUBBE, MARIE 803

BJØRNSON, BJØRNSTJERNE 799

«FRA Akershus' Fortid. Hvad Vaarfesten vækker tillive. Bjørnson paa Vaagehalstaarnet.» Aftenposten 1. juni 1907 (nr. 319). Søknad fra Bjørnson 24. august 1864 til Armekommandoen og kommandanten på Akershus (Fleischer) om å få innrede et værelse for seg på slottet. Ledsaget av satirisk tegning i Vikingen 10. september 1864. Jf nr. 214, s. 130.

GYLDENLØVE, ULRIK FREDERIK 804

CHRISTIAN Il 800

KOCK, Reimar: «Et Øienvidnes Beretning om Kong Christian den Andens Tilfangetagelse i Aaret 1532.» Magazin for militair Videnskabelighed. København 1827. (Årg. 10). s. 426-465.

805

CALMEYER, Reidar: «Håkon V's hodeskalle - og hans portretthoder.» St. Hallvard 1977, s. 89-95, ill. Calmeyer prøver å trekke bevisføringen til Per Hokk videre ved å sammenlikne portretthoder på Nidarosdomen og Stavanger domkirke med den hodeskalle Per Hokk har utpekt som kongens, og mener vi må gjøre litt mer for hans jordiske levninger. Jf nr 807.

LANGSLET, Lars Roar: «Christian IV skisse til et norsk portrett.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1999, s. 3-12.

806

CALMEYER, Reidar: «Håkon V's og dronning Eufemias gjenfunne hodeskaller er overført til Akershus Slott.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1982, s. 17-27 + bilag [2 s.]. Ill. Fra graver som arkeolog Nicolay Nicolaysen fant i forbindelse med utgraving av ruinene av Mariakirken i 1868 overførte han 19 hodeskaller til Universitetets anatomiske samlinger. To av disse skallene er med overveiende grad av sannsynlighet identifisert som Håkon V og dronning Eufemia.

807

HOLCK, Per: «Håkon V's hodeskalle. Teorier omkring kongegravene i Mariakirken.» St. Hallvard 1975, s. 148-168, ill. Forfatteren skriver at det er all grunn til å tro at kong Håkon Vs hodeskalle er bevart, idet den i

Christian IV bygget og moderniserte, hans svigersønn Hannibal Sehested sentraliserte og fordansket. Hans historiske betydning ligger i at han bidro til en utvikling som gikk i en annen retning enn han hadde tatt sikte på.

EGGE, BJØRN 802

«FRA Akershus' Fortid. Hvad Vaarfesten vækker tillive. Historiske Smaastubber. Il. Gyldenløve paa Akershus.» Aftenposten 28. mai 1907 (nr. 311).

HÅKON V

CHRISTIAN IV 801

TANK, Roar: «Fru Marie Grubbe i norsk tradition.» Samtiden 1908, s. 269-274. Marie Grubbe bodde på Akershus 1664-1667 da hun var gift med Norges stattholder, Ulrik Frederik Gyldenløve. Hun forlot ham og havnet til slutt sammen med en Søren Møller, fergemann, på Falster. For samtiden virket ikke hennes skjebne så merkelig som den gjør for oss, og hennes liv forarget få eller ingen.

EGGE, Bjørn: «Kommandanten og Akershus - i krig og i fred.» Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1996, s. 6-9. << ••• et utsnitt av den 97. Akershuskommandantens liv og levnet. »

361


-

dag befinner seg blandt de skaller som Nicolaysen tok opp. Han argumenterer videre for hvilken skalle er Håkon V, men presiserer at intensjonene med artikkelen kun er en teori. Jf nr. 805.

812

MARGRETE I. Nordens Frue og Husbond. Kalmarunionen 600 år. Essays og Udstillingskatalog. København 1996. 467 s. ill. kart. S. 19, sp. 2: [Omtale av nødsbrevet]. S. 21: [Illustrasjon av brevet]. S. 417: <<Kat. nr. 350: Brev fra dronning Margrete til Håkon 6. 18. okt. 1370(?).>>Engelsk utgave med tittel Regent of the North. The Kalmar Union 6 00 years. København 1997.

813

MUNCH, P.A.: Det norske Folks Historie. Anden Hovedafdeling. Unionsperioden. Deel 2. Christiania 1863. S. 13-14: «Dronning Margreta: [Privatbrev til Håkon VI, Norges og Sveriges konge].»

814

REGESTA Norvegica. Bd. VII. 1370-1390. Utgitt av Riksarkivet [ved Gunnar I. Pettersen og Knut Sprauten]. Oslo 1997. S. 63-64; Nr. 76. [o 1370]okt. 18. Akershus. Privatbrev fra dronning Margreta til Håkon [VI]Norges og Sveriges konge: Hun redegj ør for alvorlige mangler på levnetsmidler på Akershus .. Sammendrag av brevets innhold, opplysning om hvor det fins trykt og oversatt, og en note som redegjør for valget av årstallet 1370 da det antakelig ble skrevet, men som det knytter seg en viss usikkerhet til. - Brevet er registrert i Diplomatarium Norvegicum, Bd. 1, nr. 409.

815

TARANGER, Absalon: Norges historie. Bd. 3. Del 1. Tidsrummet 1319-1442. Kristiania 1915. S. 144-145: «Dronning Margreta: [Privatbrev til Håkon VI, Norges og Sveriges konge].» Brevet gjengitt i originaltekst og oversettelse.

LITLE, PEDER HANSSØN 808

MAGNUSSEN, Kjeld: «Høvedsmann på Akershus, Peder Hanssøn til Foss. En gjenfunnet gravsten.» Byminner nr. 1, 1965, s. 3-5, ill. Kort oversikt over Peder Hanssøns liv. Han var høvedsmann på Akershus 1536-51 og døde på Akershus, men ble begravet på Eiker hvor Magnussen i 1962-63 oppdaget hans gravsten.

DRONNING MARGRETE 809

BULL, Edv.: Kristianias historie. Bd. 1. Oslos historie. Kristiania 1922. S. 263-264: «Dronning Margreta: [Privatbrev til Håkon VI, Norges og Sveriges koµge].» Det såkalte «Nødsbrevet» skrevet på Lukas dag (18. oktober) antakelig i 1370 begynner slik: «Eder, min allerkjæreste herre, hilser jeg Margareta, inderlig med Gud.»

810

«FRA Akershus's Fortid. Hvad Vaarfesten vækker tillive. V. Dronning Margreta paa Akershus.» Aftenposten 2. juni 1907 (nr. 322). Om dronning Margrete, og ikke bare hennes tid på Akershus. «Nødsbrevet» fra 1370 gjengitt. - Fra legenden om den hellige Birgitta fortelles om hvordan hun hjalp en norsk adelsmann, Gutorm Gaste (Gerst) til å rømme fra Akershus.

811

KJELLBERG, Halvor: «Kongens borg og kongens brev. Akershus som brevutferdingssted og arkiv for kongene på 1300tallet.» Byminner nr. 3, 1999, [s. 40-52]. S. 41: <<Brev fra dronning Margareta til Håkon VI, skrevet på Akershus 18. oktober, antakelig 1370.>>Illustrasjon av brevet samt bildetekst. S. 44: «Den unge Margaretas velkjente brev til sin mann, kong Håkon, skrevet på Akershus 18. oktober antakelig 1370, faller i en annen kategori; det er et privatbrev og intet statsdokument. »

Illustrasjon av originalbrevet. Taranger daterer det til 18. oktober ca. 1372.

REICHWEIN, GEORG 816

362

HUITFELDT-KAAS, H.J.: «Generalmajor Georg Reichwein [1593-1667].» Historisk tidsskrift 1899 (R. 3, Bd. 5), s. 337-426.


SIGURD JORSALFAR 817

UNDERVEIS - mot nye tider. Oslo 1981. (Norges kulturhistorie. Bd. 8). S. 293: [Tschudi-Madsen, Stephan]: [»Sigurd Jorsalfares jordiske levninger. .. »]. Illustrasjon av minnestenen i Slottskirkens kjeller med bildetekst om den omtumlete tilværelse til kongens jordiske levninger.

821

NIELSON, Haakon B.: «Wergeland var nær knyttet til Akershus. Borgen fanget hans fantasi alt som gutt.» Aftenposten 17. juni 1971. li. (nr. 270).

822

SPRAUTEN, Knut: «Nasjonalskalden på Akershus.» Byminner nr. 2, 1999, s. 14-21, ill. Bibliografi. Artikkelen omhandler både Riksarkivet etter 1817, og Wergeland som riksarkivar.

WERGELAND, HENRIK WISBORG, EILER JENSSEN

Se også nr. 416.

823 818

AMUNDSEN, Leiv: «Henrik Wergeland og Akershus. ►> Akershus Slotts Venner. Årsskrift 1972, s. 9-12, ill. «Ingen annen av våre diktere har hatt et så intimt kjennskap til Akershus som Wergeland. » Artikkelen er etterfulgt av hans dikt «Egen paa Agershuus».

819

AMUNDSEN, Leiv: «Wergeland og Akershus.» St. Hallvard 1959, s. 67-96, ill. Wergeland i Auberts hjem, Akershus i hans forfatterskap, hans motstand mot bebyggelse på festningsområdet, medfølelse med slavene, årene som riksarkivar.

820

JUHASZ, Lajos: «Byråsjef Henrik Wergeland.» Edda 1977, s. 99-112. Rikholdige notehenvisninger. - Wergeland som riksarkivar.

WAHL, J.: «Et Akershusminde. Eiler Jenssen Wisborg. Et merkelig levnetsløp. I utenlandsk krigstjeneste. I kamp mot tyrkerne. Trondhjems tilbakeerobring. Den gamle kommandant. Kommandanthusets brand den 4de august 1613.» [trykkfeil for 1673]. Aftenposten 29. september 1923 (nr. 564). Wisborg var kommandant på Akershus 1683-1686. Artikkelen medtar brev fra stattholder Gyldenløve til kongen om brannen i kommandantens hus 4. august 1673.


-


FORFATTERREGISTER TIL BIBLIOGRAFIEN Henvisningene gjelder nummer i bibliografien

A., 0. 614 Aliquis, se også Bull, Olaf Aliquis 76 Alsvik, Bård 320 Amundsen, Leiv 818, 819 Amundsen, 0. Delphin 233 Andreassen, Thorleif 689, 690 Angell, H. 117 Anker, C.J. 794 Aretino, se også Hølaas, Odd Aretino 139, 382 Arneberg, Arnstein 138, 139, 409, 491-494 Arneberg, Per 220 Arnoldus, Aslaug 742 Arstal, Aksel 137 Aubert, Andreas 207 B., B. 274 B., E. 480 Bagge, Sverre 7 Bakke, Jørn 714 Barstad, H.J. 254 Bautz, Yngve 357, 532 Bech, Dominicus Nagel 20 Berg, Arno 1, 55, 56, 77, 78, 140, 141,255,321,341,360,392, 418, 496-498, 619,743,771 Berg, J. Chr. 142, 296 Berg, Knut 109 Berg, Peter 278 Berger, Tor Inge 478 Berggrav, Dag 471, 472 Berntsen, Bredo H. 57 Berthelsen, Herman 792 Bjerke, AlfE. 295 Bjerkholt, Bård 787 Bjerknes, Ernst 322 Bjørnseth, Bjørn 79 , 276 Bjørnson, Bjørnstjerne 27 4 Bjørnstad, 0 . Chr. 698

Blix, Einar 2, 8, 21 Blix, Peter 58, 533 Bolo 402, 411 Borch, Christian 792b Borhaven, Christian 50, 63, 193, 256,499 Borkenstein, Carl Frederik 255, 257 Brandt, Willy 672 Bratli, Kjell A. 691a Breian, Åshild 277, 281a Brinchmann, Christopher 534 Brochmann, Odd 143 Bryne, Torstein 80 Brøgger, A.W. 535, 541 Bugge, Anders 144, 202, 225, 323, 744 Bugge, Astrid 745 Bull, Brynjulf 81 Bull, Edvard 9, 82-84, 145, 488, 522, 535-539, 541,809 Bull, Francis 212 Bull, Henrik 540 Bull, Olaf, se også Aliquis Bull, Olaf 221 Bull, Karl Sigwald Johannes 500, 715 Butenschøn, Barthold A. 772-77 4 Bølling, Fredrik J. 44, 393 Baardsen, Gjest 446, 461 Calmeyer, Reidar 805, 806 Chretien de Troyes 216 Christensen, Chr. 673 Christensen, Dag 473, 473a Christie, Sigrid Marie 394 Christophersen, H.O. 674 Civis 620 Cm. 705c, 705d Coldevin, Axel 746 Collett, Alf 146, 445

365

Collett, Camilla 223, 224 Conradi 296 Dahl, Hans Fredrik 675 Dahl, Jon Sv. 234 Dahl, Ørnulf 383, 501 Debes, Jan 676 Dedekam, Hans 716 Dellwigh, Bernhard Reinhold von 315 Dietrichson, Lorentz 544, 596 Dons, Johannes 36 Dunker, Jens 147 Dybwad, Vilhelm 456, 459 Daae, Anders 649 Daae, Ludvig 86, 148, 657 Egge, Bjørn 217, 802 Ehrencron-Muller, H. 39 Ekroll, Øystein 362 Eldal, Jens Christian 189, 775 Ellefsen, Johan 693 Elling, Christian 208 Elton, Lars 370 Engdal, Odd G. 663a Engelstad, Eivind S. 87, 88 Engh, Pål Henry 149 Erdmann, 484 Eriksen, Anne 792a Eriksen, Gerd 31 Eriksen, Vera 650 Eriksson, Anna-Lena 150 Erixon, Sigurd 151 Esmarch, Knut 59 , 251, 291 F., H., se også Fett, Harry F., H. 548, 549, 717 Falck-Muus, Rolf 235 Falstad, Svein Helge 692a Faye, A. 298 Fett, Harry, se også F., H.


---

Fett, Harry 488, 546, 550-553, 718 Finn 393 Finne-Grønn, S.H. 39a Fischer, Gerhard 10, 32, 33, 6062, 89, 90,151,152,225,488, 503 Fiskvik, Astrid 6956 Fladby, Rolf 54, 317, 650 Flood, Ingeborg 226, 457 Forsberg, Signe Møller 328 Fossheim, Eivind 6936 Frey,John 245,374, 385, 386, 419 Fridlund, John 677 Fuglesang, Rolf 682 -g- 153 G., Bj. 667 Gabrielsen, Bjørn 4796 Garben, Baltazar Nicolai 259 Gaukstad, Øystein 797 Gjelsvik, Erling T. 462 Grahm, Odd 705f Grambov, Diderich Otto von 19 Grannes, Einar 474 Greve, Knut 719 Grevenor, Henrik 46 Grieg, Sigurd 292, 699, 720, 762 Grilner, H. 420 Gunnarsjaa, Arne 149 Gunnarsson, Hallvard, se også Gunnarssøn, Hallvard Gunnarsson, Hallvard 224 Gunnarssøn, Hallvard, se også Gunnarsson, Hallvard Gunnarssøn, Hallvard 654, 655 Gustafson, Gabriel Adolf 278, 596 Gyldenløve, Ulrich Fredrik 269, 411

H:, J. 91 H., L.A., se Havstad, Lars A. Haffner, M . 504, 795 Hahr, August 154 Hals Il, Harald 40 Hansen, P.J. 278 Hansson, Steinar 279 Hansteen, Hans Jacob 280 Hareide, Olav 238, 239

Hauen, Arnt 481 Hauge, Dagfinn 475, 476 Hauge, Jens Chr. 693c, 7926 Hauge, Lena Marie, se Murre Hauge, Yngvar 64, 776, 777 Hauger, Torill Thorstad 227 Hauglid, Roar 65, 324, 342, 359, 413,414 Haugstøl, Henrik, se også Henrik Haugstøl, Henrik 289, 299, 307, 387,407,448,463,501,505, 521,708,763 Havstad, Lars A. 555, 556 Heggtveit, Hallvard Gunleikson 464 Heiberg, Bernt 343 Heiberg, Hans 113 Heiestad, Sigurd 482 Helland, Amund 92, 438 Helle, Knut 7 Henrik, se også Haugstøl, Henrik Henrik 335, 376, 721 Hinsch, Luce 569 Holck, Per 807 Holst, E. 622 Hopstock, Carsten 240 Hosar, Kristian 695a Huitfeldt-Kaas, H.J. 816 Husby, Tor 788 Hysing, Dorthea 796 Hødnebø, Finn 11, 52 Høg, Mogens 18 Høibo, Gudrun Johnson, se Johnson, Gudrun Hølaas, Odd, se også Aretino Hølaas, Odd 750 Høst, Jacob 603 Haaland, Øyvind 483

Johnson, Gudrun 241 Johnsrud, Even Hebbe 710 Jorne, Johan, se også Tønnessen, Joh. N. Jorne, Johan 476 Juel, Anders 281, 293 Juel, N. 465 Juhasz, Lajos 22, 325, 820 Just, Carl 137 Jæger, Herman 330, 331, 450 Jønsson, Bjørg 793

Ibsen, Henrik 135, 210 Ibsen, Sigurd 596 Imsen, Steinar 54 Ingulstad, Frid 93

Kaldager, Christian Roy 94-96 Kalheim, Terje 281a Kavli, Guthorm 51, 97, 604, 778 Keilhau, Kaare 98 Keim, Einar 300 Kielland-Lund, Ola 790 Kinck, Hans E. 558 Kj_ellberg, Halvor 23, 811 Kjellberg, Reidar 458, 507, 652, 724 Kjær, Nils 559, 560 Klenow, Georg Oørgen) Christopher 310, 315 Klingenberg, R. 633 Kloster, Robert 203 Kloumann, Henning 508 Knagenhjelm, Wibeke 351, 4 77 Knap, Hagb. 395 Kock, Reimar 49, 224, 313, 354, 800 Koht, Halvdan 13, 24, 25 Kolsrud, Oluf 396, 410 Kolsrud, Sigurd 26 Kongsrud, Helge 27 Konow, Steri 561 Krabbe, Gregers 18 Krag, Vilhelm 596 Kraggerud, Egil 655 Kristiansen, Tom 31 Krohg, Christian 326, 562, 563 Kvaal, Inger Marie 752

Jacobsen, Nils 623 Jensen, Alv 439 Jeppe 722 Johansen, Ivar 693d Johnsen, Oscar Albert 650, 651, 659,723

L., A. 449 Lange, Bernt C. 85, 348, 363, 366,379,706,707 Lange, Chr. 47, 488, 554 Lange, Chr, C.A. 6 Lange, Kristofer 616, 624, 625

366


Langslet, Lars Roar 801 Larsen, Sigbjørn 99 Liden, Hans-Emil 109, 155, 569 Lie, Erik 100 Lie, Inger Marie Kvaal, se Kvaal, Inger Marie Lindbæk, Sofie Aubert 228, 229 Lindholm, Helge 693e L'Orange, W. 101 Lund,Julius Fredrik Macody 47, 397,554, 565-567, 587 Lund, Reidar 479e Lunde, Gulbrand 682 Lunde, Herman 509 Lunden, Kåre 102 Lødrup, Hans P. 779 m, se også Moe, Bernt m, 103, 709 M-e 779 Madsen, Emil, 421 Madsen, Per Anders 462 Madsen, Stephan Tschudi, se Tschudi-Madsen, Stephan Magnussen, Kjeld 193,209,431, 605,606,808 Marehus, Hans 138 Margrete I. 224, 809, 810, 812815 Mellbye, Johan Georg Hansteen 278,510 Mellum, Mari 483 Melvold, Erik Oluf 301 Meydell, J.G. 261 Meyer, Johan 156 Middelthon, Charles B., se Cm Moberg, Harald 104, 125, 127, 157,230,294,361 Moe, Bernt, se også m Moe, Bernt 5, 105 Moe, Wladimir 106, 440 Moland, Arnfinn 663a Mork, Carl 345 Munch, P.A. 14, 16, 813 Munk, Christen 148 Munthe, W. 488 Murre 398 Myklebust, Dag 327, 564, 569, 608-611

N.N. 466 Nansen, Fridtjof 596 Narum, Finn Fauchald 158, 373 Neby, Erik 789 Nedkvitne, Arnved 107, 159 Nicolaysen, N. 160, 243, 302 Nielsen, Yngvar 108, 146, 278, 522,660 Nielson, Haakon B. 821 Nilsen, Kristin 282 Nilsson, Axel 568 Nilssøn, Simon 161 Nissen, Hartvig 441 Nitter, Eyolf 663a Nordahl, Helge 213, 216, 218, 219 Nordan, Victor 47, 554 Norseng, Per G. 107 Nyfløt, J.S. 616, 624, 625 Nygård-Nilssen, Arne 724 Nyhamar, Jostein 110 Nøkleby, Berit 678 Odegard, Thor 729 Olsen, Harald 478 Olstad, Anton 693g Opstad, Lauritz 780, 781 Oscar I. 450 Ottesen, Arthur 162 Ottesen, Svein Johs 453, 755 P.,M.111 Paludan-Miiller, C. 48 Pedersen, Bjørn Sverre 263, 263a Pedersen, Eilert 695 Petersen, Peter Am. 278 Petersen, Eilif 278 Pfleging, Ernst 679 Poulsson, Magnus 411, 412 Quisling, Vidkun 680, 682, 685688 R., G. 210 Rabius, Wilhelm 479d Ramberg, Eirik 277, 285a Ramstad, Mads 663a Ramus, Jonas 112 Rasch-Engh, Rolf283

367

Ree, Birger 570 Reisegg, Øyvind 194 Rian, Øystein 318 Risåsen, Geir Thomas 132 Rivertz, Kristen 272, 64 7 Roemisch, Bruno 163 Rogne, Margit 195 Rognerød, Dag-Ivar 196 Rognlien, Dag 629 Rohdin, Finn, Se Finn Rollem, Terje 695a, 695b, 696 Rtc 346 Rudi, Gunnar 468 Ræder, J. 368 Rønning, Bjørn R. 701 Røsoch, Henry 113 Raastad, Jan-Christian 460 S., Chr. 451 S., G. 265 Sagen, Einar 66, 164, 513, 571576 Saltnes, Magnar 114 Sandvik, Hilde 236 Sarastuen, Kristian 271 Sars, Johan Ernst 278 Scheen, Rolf 303 Schetelig, Haakon 541, 546 Schetelig,Jakob 37, 38 Schia, Erik 115 Schirmer, Herman Major 278, 577,578 Schiøtz, Johannes 67-69, 252 Schjoldager, Siss 782 Schjøll, Oscar 249a Schlytter, Victor 88 Schnitler, Carl Wille 535, 541, 579-584 Schnitler, Gudmund 116 Schulerud, Mentz 214, 215, 242, 245 Schiick, Herman 28 Schatzer, Arnold 514 Segelcke, S. 117 Seip, Didrik Arup 11, 16, 49, 165, 267 330, 331, 354, 450, 454, 455,488 Semundseth, Ragnar 118 Simensen, Christian J. 190


Sinding-Larsen, Holger 38, 41, 70 71, 119, 120, 166-170, 204, 205,211, 278,369,377,399401, 415,432,433, 515-517, 522, 585-595, 626,627,634, 640-642, 648, 732-734 sjø 494, 518 Skodvin, Magne 681 Skre, Dagfinn 34, 35, 422 Skaare, Kolbjørn 663a Skaaren, Kjell Erik 461 Sm. 639 Smedsdal, Synnøve Holstad 7 Sollied, P.R. 404 Sommerschield, P.H .B. 171, 172, 304,338,405 Sprauten, Knut 173, 231, 822 Spørck, August Geelmuyden 735 Stafne, Anne Lise 710a Stang, Axel 682 Stangeland, Gro 121 Steen, Sverre 225 Steinnes, Asgaut 30 Steinsvik, 'Marta 479e Stenseng, Arne 122, 174, 197-199, 724 Storm, Gustav 17, 72, 161, 175, 176,278 Stornes, Jan Michael 189 Strand, Odd 791 Strøm, Anne 702 Strøm, Eyvind 607 StT-M, se også Tschudi-Madsen, Stephan StT-M 177 Sunding, Harald 682 Svarstad, Carsten 756 Svendsen, Bastian 406 Svendsen, H. Blom 305 Syversen, Sverre, se Zephyr Syvertsen, Einar 684 Sæther, Ola 703

T. 339 Tank, G. 18 Tank, Roar 306, 803 Taranger, Absalon 815 Tellefsen, Tryggve 710a Terboven, Josef 682, 685-688 Thaulow, Fritz 222 Thiis, Jens 596 Thomassen, Egil H. 705j Thornle, E.A. 519 Thon, Karl 123 Thorne, Eli-Sophie 784 Thorstad, Per 520 Thrap, D. 408 Thuesen, Nils Petter 124, 200, 434 Trætteberg, Hallvard 704 Tschudi Madsen, Stephan, se Tschudi-Madsen, Stephan 601a Tschudi-Madsen, Stephan, se også StT-M Tschudi-Madsen, Stephan 125130, 201, 266, 266a, 284-285a, 328,352,353,416,417,521, 569,612,613, 663a, 711,757, 758, 765-767, 785,786,817 Tschudi, Victor 478a Tuxen, A.P. 308 Tyrrell, Susan 131 Tønnessen, Joh. N., se også J orne, Johan Tønnessen, Joh, N. 4 79

Udseth, K. Quale 736 Undset, Sigrid 488 Unger, Augusta 232 Unger, C.R. 4 Ustvedt, Yngvar 224, 452, 453 Valebrokk, Eva 121, 132 Vaupell, Otto 309 Vigerust, Tore Hermundsson 250a

368

Visted, Kristoffer 4 7, 554 Vosgraff, P.M. 253, 255 Vreim, Halvor 597 Vaage, Jakob 232a w.,J. 133 Wahl, Johan 0. 178, 310-315, 823 Wallem, Fredrik B. 191,316 Wefring, K. 635, 636 Wego, Nina 759 Werenskiold, Erik 596, 598-601, Wergeland, Henrik 267, 330, 331, 450,454,455,818 Wicken, Olav 231, 236 Widerberg, Clare Sewell 42, 43, 47, 73, 74,179,286,287,290, 378,389, 423-429, 435,554, 637,638,705,737,738,764 Wildhagen, F. 739 Winge, Harald 54 Wold, Johan 232b Wolff, Jens Lauritzsøn 661 Woll, Johan, Se Frey, John Worm-Milller, Jacob S. 75, 488 Woxholth, Yngve 88, 134 Waage, Johan, se W., J. Yvenes, Turid 268 Zephyr135 Zimmer, A. 180, 181 Øverland, Ole Andreas 182, 183, 470,662 Øyen, Erling 184, 602 Øyen, Knut 630 Aall, Hans 535, 541 Aars, Harald 332, 333, 740 Aarsand, Johs 319 Aas, Ingebret 347 Aasheim, Anette 24 7


PERSONREGISTER TIL BIBLIOGRAFIEN Henvisningene gjelder nummer i bibliografien

Arbo, Peter Nicolai 745 Arne av Stavanger, biskop 15 Arneberg, Arnstein 380, 486, 487, 489,495,505,512,513,531, 573-576, 632,648,741,773 Aubert, Benoni 228, 229 Bassøe, Bjarne 367 Bastiansen, Alf 728 Berg, Arno 64 65, 518 Berner, Carl 391 Bertouch, Georg 797, 798 Birgitta, den hellige 810 Bjarne Erlingsson i Bjarkøy 15 Bjørnson, Bjørnstjerne 799 Blakstad, Gudolf 334, 337 Blix, Einar 23 Blix, Peter 547-549, 525, 573 Borhaven, Christian 194 Brodtkorb, Johan 745 Brokkenhus, Frands 316 Brucker, Johan 234 Bruun, I.I., se også Bruun, Johan Jacob Bruun, I.I. 41 Bruun, Johan Jacob, se også Bruun, I.I. Bruun, Johan Jacob 43 Bugge, Anders 180, 181 Bull, Edvard 426, 543, 554, 586, 751 Bull, Karl Sigwald Johannes 524 Butenschøn, Peter 728 Baardsen, Gjest 452, 456, 459, 460,462 Christian, prins 650-652, 702 Christian II. 313, 373, 800 Christian III. 652

Christian IV. 70, 73, 84, 168, 183, 358,525,572,574,642,649, 650-655, 705h, 743,801 Christian V. 656 Coning, Jacob 42, 43, 207 Deichman, Carl 237 Dirank 479b Eegberg, H.H. 43 Ekeland, Arne 7 50 Eng, John 621 Erik, hertug 242, 665 Erik Magnusson 190 Escholt, Michael Pedersen 482 Eufemia 15, 216-219, 806 Fehmer, Siegfried 479b Fett, Harry 566, 590 Filip IV. 190 Fleischer, Hans Kirkgaard 799 Flindt, Cornelius 73, 428 Foss, Peder Hanssøn til, se Litle, Peder Hanssøn Fredrik II . 209, 650-652 Fredrik Ill. 39a, 41, 78, 249, 649651, 657-662, 698,701,702 Fredrik IV. 310, 315, 699, 700 Frey, John 383 Friis, Jørgen 707 Geelkerck, Isaac van 39a, 73, 429 Gercken, Diderick 394 Glad, Hans Christian 447. 448, 451 Gorgas, Johan Gustav von 42 Greve, Bredo 590 Greve, Knut 343 Grieg, Sigurd 291 Grubbe, Marie 803 Gutorm Gaste (Gerst) 810

369

Gyldenløve, Ulrik Fredrik 411, 752,803,804 Gyldenstjerne, Axel 4, 707 Haffner, M . 500 Hamel, kaptein 693, 693b, 694 Hans, Oscar 479b Hansen, Øivind 702 Hanssøn, Peder, se Litle, Peder Hanssøn Hansteen, Hans Jacob 277, 279 Hartmann, Paul Ernst Wilhelm 367 Hauge, Dagfinn 473, 473a Hausser, Elias David 141, 394 Heineman, Jean 0. 689 Heitmann, Hans Hansen 297, 298, 301 Holland, Fritz A.G. 590 Holmboe, Thorolf 210 Holter, Karl 667 Huitfeldt, Arild 338 Hvitfeldt, Poul 707 Høegh, Just 752 Høiland, Ole 445, 452, 453, 456, 457,459,460,463,464 Håkon Håkonsson 176 Håkon V Magnusson 7-17, 28, 37, 68, 70, 91,109,120,140,153, 154,159,164,165,168,190, 216,358,402,415,503,513, 572,574,671, 805- 807 Håkon VI 90, 809-815 Haakon VII 358 Indrebø, Gustav 11 Ingebjørg Eriksdatter 665 Ingebjørg Håkonsdatter 242, 665 Ingolv, klerk 15 Isak Gautesson 15


-

Jacobsen, Nils 617 Janson, Gunnar 711 Jordaens, Jacob 745 Juel, Jacob 465 Juel, Jens 362, 707 Juel, Ove 707 Kaldager, Christian Roy 80, 104 Karl XII. 298, 301, 303, 305, 307, 308, 310, 311 Killingmo 334 Kjellberg, Reidar 713 Kjær, Nils 562 Kock, Reimar 48, 373 Kolsrud, Oluf 391 Koss, Christian 298-301, 306 Krag, Vilhelm 590 Kreutz,Jens Knudsen 445, 457, 466 Krogh, Christian 329, 560, 566 Kruse, Enevold 707 Kunze, Walter 479b kaas, Finn 479b Lange, Bernt C. 335, 381 Lange, Kristofer 615, 617, 637 Lange, Philip de 141 Levetzau, Albrecht 27 Leyniers, Everaert 7;45 Lindenow, Sofie 742, 747 Litle, Peder Hanssøn 808 Lofthus, Kristian Jensen 452 Lund, Julius Fredrik Macody 535, 536,541,563,579,580,584, 590 Lødrup, Hans P. 773

Munthe-Kaas, Herman 334, 337 Møller, Romanus Fr. 752 Mørstad, Gudbrand Eriksen 467, 468 Narve av Bergen, biskop 15 Nedkvitne, Arne 157 Nichterlein, major 692a, 693, 693a, 693b, 693e, 695a, 695b Nielsen, Yngvar 590 Nilsen, Ragnar 334 Nilsson, Axel 586, 587 Otto, keiser 21 9 Oulie-Hansen, Gunnar Fredrik 632 Owe, Aage Willand 367 Paeschen, Hans van, se også Paaske, Hans Paeschen, Hans van 352 Pavels, Claus 407 Pedersen, Eilert 692a Pede~en, Sander752 Pelle, se Sollid, Ragnar Peter I. 308 Peter Andresson 15 Pettersen, Hjalmar 354 Pfund, Morten 73, 167, 179 Pharo, Anders Olsen 752 Plattenslager, Jørgen I. 235 Poulsson, Magnus 380, 411, 632 Prydtz, Peter Blankenborg 162, 708,709 Paaske, Hans, se også Paeschen, Hans van Paaske, Hans 73, 422

M.H., se Haffner, M.

Magnus Eriksson 28 Magnussen, Kjeld 194 Margrete I. 810-812 Maud 411 Mellbye, Johan Georg Hansteen 665 Meyer, Johan 180, 181 Munch, Peter Andreas 16 Munk, Christen 167, 179, 422 Munk, Erik 316 Munk, Ludvig 707

Quisling, Vidkun 675, 677, 683, 685-688 Qvam, Peer 621 Rantzau, Christian 27 Rantzau, Wilhelm Adolf av 445, 453,469,470 Reichwein, Georg 3, 816 Reichwein, Nicolai Fridrich 757 Reinhart, Casper 270 Rieger, Johan von 702 Rolfsen, Erik 631

370

Rollem, Terje 693, 693c, 695 Rubach, Georg Ferdinand 542 Røed, Ørnulf 696 Sagberg, Lars 693g Sagen, Einar 597 Sandvik, Ola Mørk 343 Scheel, Hans Heinrich 424 Schetelig, Jakob 75 Schirmer, Herman 567, 598, 600, 601 Schiøtz, Johannes 518 Schnitler, C.W. 46, 554 Schilck, Herman 23 Schøller, Caspar 424 Sehested, Hannibal 6, 318, 362, 659, 705h,i, 707,801 Sigurd Jorsalfar 817 Sinding-Larsen, Holger 39a, 49, 55, 57, 60-62, 68, 69, 71, 74, 75, 91,144,145,154,156, 159,164,165, 178-181, 184, 340,344,345,391,402,488, 503,505,508,509,513,523, 523a, 524,526,530,531, 534-539, 541-543, 545,546, 550,551,553, 561-563, 565, 568,570, 573-576, 579,580, 584,596,598,599,601,615, 617,623,624, 635-639, 647 Sollid, Ragnar 477 Sparre, Hans Jakob 590 Speckle, Daniel 73, 266, 266a, Spørck, August Geelmuyden 594 Stage, Johannes 663a, 689, 690, 692, 693, 693a, 694, 695a, 705b-705d Steenwinckel, Hans van 73, 266, 266a, 422,423,586 Storm, Gustav 16, 49, 73, 144, 145,154,167,179,191,401, 586 Strøm, Eyvind 604 Sundt, Michael von 264 Svarte Jøns 28 Synnes, Martin Peder 4 79e Soderman, Harry 691 Sørlie, Henry 37 Sørlye, Christian 245


Tank, G. 24 Terboven, Josef 677 Thoren, Johannes 663a Thune, Ørnulf 277, 279 Timme, Julius 249 Tordenskiold, Peter Wessel 756 Tore Håkonsson 15 Torstein av Hamar, biskop 15 Trolle, Niels 752 Tschudi, Victor 473, 473a Ulvhedin Bjarnesson 15 Urne, Christopher 270, 707, 742, 747

Valdemar, hertug 665 Vidkunn Erlingsson 15 Vierke, 479b Vigeland, Emanuel 748, 751, 758

Willoch, G.I. 239 Windfeld-Hansen, Hemming 745 Winecke, Christian 699, 702 Wisborg, Eiler Jenssen 823

Wallem, Fredrik B. 590 Wefring, K. 634 Werenskiold, Erik 567, 578 Wergeland, Hagbart 232a Wergeland, Henrik 76,416,417, 818-822 Werniers, G. 757 Widerberg, Clare Sewell 59, 66, 147,167,581,583,594,634, 636

Zeidler, Alfred 479b Zimmer, A. 156 Øyen, Erling 169 Øyvind av Oslo, biskop 15 Ake, kansler 15 Aavatsmark, Ivar 333, 524, 535, 588,591


EMNEREGISTER TIL BIBLIOGRAFIEN Henvisningene gjelder nummer i bibliografien

Administrasjonsutvalget for Akershus, se Komiteer og utvalg Akantus 744, 757 Akershus i historien 202-205, 663a Akershus i kunsten 39a, 40, 41, 206-211,316, 715 Akershus i litteraturen 212-215 Akershus Landsfengsel 437-444, 453 Akershus Slotts Venner 604, 769786 Akershusbroen, se Festningsbroen Akershuscyrografet 7-17 Akershuskommissionen, se Komiteer og utvalg Akershusregisteret 18, 24, 26 Akersnesets geologi 36-38 Alabastjomfruene 400 Altertavle 392 Anvendelse - bruk 343, 506, 507, 511,515,550,590, 712-740 Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning, se Komiteer og utvalg Arkeologi, utgravninger 32-35 Arkivalier 1-6 Bading og badeplasser, 230a, 322 Bakeriet (14) 351 Bastioner og batterier 63, 73, 193, 254,266, 272-287, 618 Bebyggelse generelt 349, 350 Begravelser 805-807, 817 Beleiringer - felttog 116, 209, 295-316 Belysning, se også Flomlys Belysning 767 Bestykning 254, 293, 420 Bibliotek, se Forsvarsmuseets bibliotek

Billedtepper, se også Tapisserier Billedtepper 750 Blåtårnet 191, 375, 376, 761, 764 Bokanmeldelser 55, 57, 59, 60-62, 64-69, 71, 74, 75, 80,104, 194, 2326 241,291,453, 462, 720 Borger - festninger i kunsten 208 Borger - festninger som symboler 208 Brann og brannsikring 269-271, 823 Bruk og bruksdebatt, se Anvendelse og bruk Brønner, se Vannforsyning Byen og borgen - festningen 39a, 40, 41, 85,213, 235,320-333, 348,426 Byggefinansiering 190 Bygningsfortegnelser 63, 185-189, 193,727 Bygningshistorie 55-62, 6475, 108, 136-184, 581,582,620 Bygningsregnskaper 191 Cyrographus, se Akershuscyrografet Dagligliv, se Livet på og ved Akershus Den kombinerede Komite for Bevaring af Bastionerne paa Hovedtangen, se Komiteer og utvalg Den sakkyndige Akershuskomite, se Komiteer og utvalg Den sakkyndige Akershuskomite av 1929, se Komiteer og utvalg Depotfestning, se Hovedarsenal

372

Det dobbelte batteri, se Norges Hjemmefrontmuseum Det Kongelige Mausoleum 409 Det lange røde Hus (18) 352, 353 Dyvekes hus 49, 352 Døpefont 392 Eiendomsforhold og tomtespørsmål 643-646 Ekserserplassen, se Festningsplassen Erindringsskildringer 223, 224 Escarpe du Nord, se Skarpenort Eufemiavisene 216-219 Fanger 456-470 Felttog, se Beleiringer Fengsel 379, 437-479 Fengselskirken 406 Festningsanlegg 276, 289, 290, 418-429 Festnings broen (over Kongens gate)(1058) 334 Festningsgaten 335 Festningshistorie 59, 66, 67, 73, 178, 254-269 Festningsplassen 336, 337, 337a, 728 Festspill, se Jubileer Flaggskifte 67 0 Flomlys, se også Belysning Flomlys 765, 766 Folketelling 241 Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, se Fortidsminneforeningen Forsvarets Høyskole (14), se Forsvarets skolesenter Forsvarets skolesenter 787-789 Forsvarets Stabsskole (10), se Forsvarets skolesenter


Forsvarsmuseet (62. Hovedarsenalet) 790, 791 Forsvarsmuseets bibliotek 31 Fortidsminneforeningen 397, 399, 516,527 Forvaltning 31 7-319 Fredrik V.s port, se Hovedtangporten Frigjøringen 1945 689-696, 705a-705d Frimerker 693d, 705a-705d Fuglesangtårnet 159, 184 Førere, se Guider for slott og festnmg Garnisonskirken, se Slottskirken Geologi, se Akersnesets geologi Gestapofanger, se NS- og gestapofanger Gjenreisning, se Restaurering Glassmalerier, se Rosevindu Gobeliner, se Tapisserier Grunnlinjen 324, 342, 357, 628630 Guider for slott og festning 94-96, 119, 125-127, 192-201 Gymnastikksalen (66) 355, 356 Hager og parkanlegg 248, 249, 249a, 601a Handel og håndverk 231, 233-236 Hausmanns batteri 272, 273, 275280, 283,284 Havnebanen 275, 277, 279, 280, 283,284 Heraldikk, se Våpenskjold Historisk oversikt, se Oversiktsverk og -artikler Historiske reiseguider, se Guider for slott og festning Hjemmefrontmuseet, se Norges Hjemmefrontmuseum Hornverket (1084) 281, 285, 287, 617 Hovedarsenal 257 Hovedarsenalet, se Forsvarsmuseet Hovedinngang 380 Hovedtangen 226, 274 , 338, 339, 427,445 Hovedtangporten (borte) 381-389

Hovedverk 55-75 Hærmuseet, se Forsvarsmuseet Høymagasinet (25) 355-357 Håndverk, se Handel og håndverk Innredning, inventar, og utsmykning 741-759, 779 Intendantur 319 Inventar, se Innredning, inventar og utsmykning Istandsettelse, se Restaurering Jomfrugårdens bastion 272, 618 Jomfrutårnet 159, 377, 703 Jubileer 1899, 1924, 1999 640642, 663-669 Kaminer 742,743,747,757 Kanoner og skyts 254, 288-290 Kart, oppmålinger og prospekter 39-43 Kasematter 285 Kildevurdering 48, 49, 168 Kirkeinventar, se Slottskirken Kirken, se Slottskirken Klokker 762 Knutstårnet 159, 378, 592, 595 Komiteen for Akershus slot av 12. august 1922, se Komiteer og utvalg Komiteen for Akershus slott og festningsområde, se Komiteer og utvalg Komiteer og utvalg Administrasjonsutvalget for Akershus 768 Akershuskommissionen, se Den private sakkyndige kommission av 1906 Arbeidskomiteen for Akershus slots gjenreisning (av 1896, opphevet 1922) 516,523,538, 585,588,594 Den kombinerede Komite for Bevaring af Bastionerne paa Hovedtangen 278 Den private sakkyndige kommission av 1906 (opphevet 1922) 44, 47 , 391,538,554, 580, 583 , 585 , 588,594

373

Den sakkyndige Akershuskomite, se Den private sakkyndige kommission av 1906 Den sakkyndige Akershuskomite av 1929 45, 486, 502, 724 Komiteen for Akershus slot av 12. august 1922 46, 538, 716, 720, 723-726, 730,733,735, 737-740, 751 Komiteen for Akershus slott og festningsområde: Arkivet i Kommandantskapet Monteringsutvalget 724 Kommandantbolig 269, 823 Kommandanter, se Konger, kommandanter, residenter og andre Kongehall, se Olav V.s Hall Kongehyllinger 39a, 41, 649-662, 698,701,702,705 Kongemonogrammer 706 Kongeportretter, se Portretter Konger, se også enkelte navn Konger, kommandanter, residenter og andre 794-823 Kontraskjæret 340-34 7 Kopibøker 3, 6 Kosthold 237-240 Krigsarkiv 5 Krigshistorie 251-253 Krist kirkegård 405, 406, 480-485 Kronprinsens kruttårn (11) 379, 477 Kruttårnet på Skarpenort, se Skarpenords kruttårn Kunstnerisk eiendomsrett 64 7, 648 Kvinner på Akershus 236, 250a Ladegården 360, 361 Langes gård, se Oppmålingsgården Legender og sagn 243, 244 Lensbrev 4 Lensherreresidensen (borte) 362 Liberty Beil 763 Livet på og ved Akershus 225232b, 236,336, 337a, 663a Lysekroner 749, 755 Løveporten, se Hovedtangporten Låvefeiden, se Høymagasinet


-

Majorens hus (borte) 269 Makeskifte, se Eiendomsforhold og tomtespørsmål Manntall, se Folketelling Mausoleet, se Det Kongelige Mausoleum Medaljer, se Mynter, medaljer og segl Modeller 639-642 Monogrammer, se Kongemonogrammer Monteringsutvalget, se Komiteer og utvalg Monumenter 708-711 Munks tårn (56) 246 Mynten (borte) 39a, 363 Mynter, medaljer og segl 663a, 697-705 Møblering, se Innredning, inventar, utsmykning Nasjonalmonumentet 710, 711 Nedre festning 348, 350 Nordfløyen 184, 508, 523a, 526, 539,545,586 Nordmenn på Akershus 19401945 471-479 Norges Hjemmefrontmuseum (21. Det dobbelte batteri) 792, 792a, 792b Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 189 NS- og gestapofanger 479a - 479e Olav V.s Hall 145, 413-415, 553, 586,750,778,785 Oppmålinger, se Kart, oppmålinger og prospekter Oppmålingsgården (Langes gård) (borte) 364-366 Oppvarming 436 Ordbøker og leksika 50-54 Oversiktsverk og-artikler 76-135, 137,174,178,182,192 Palisadeporten 384 Parkanlegg, se Hager og parkanlegg Plassmajorer, se Residenter

Pliktarbeid 250, 250a Portretter 707, 756, 757, 796 Prekestol 392 Prins Carls bastion 266, 272, 618 Prinsessens bastion 282 Prekestol 392, 394, 396 Prospekter, se Kart, oppmålinger og prospekter Regalietårnet, se Munks tårn Regenter, se Konger, kommandanter, residenter og andre Regulering 272, 287, 324, 327, 337,343,357, 614-627, 731 Reguleringsdebatt 274, 631-638 Renseanlegget 367-369 Residenter, se også Konger, kommandanter, residenter og andre Residenter 56, 92,112,127,142, 420,707,794,795,797 , 798, 802,808,823 Restaurering - istandsettelse 44, 276, 376, 486-522, 639,647, 721,734 Restaureringsdebatt 523-602 Restaureringshistorie 127, 608613, 663a Riddersal, se Olav V.s Hall Riksakten, se Statsakten 1. februar 1942 Riksantikvaren. Antikvarisk Arkiv 32,33,35 Riksarkivet 19-23, 25, 27, 28, 30, 820,822 Ringmuren 34 Rosevindu 748, 751, 758 Sagn, se Legender og sagn SAKK, se Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur Segl, se Mynter, medaljer og segl Seierverk, se Tårnur Skarpenords kruttårn (19) 518 Skarpenort 191,286 Skilting 185 Skyts, se Kanoner og skyts Skøyteløp 230b, 232a, 322 Slaveriet 223, 232, 445-455 Slottsfanger, se Fanger

Slottskirken 391-406 Slottslov-arkivet 29 Slottsloven 1, 2, 698, 699, 702 Slottsprester 395, 406-408 Sortiporten 390 Spiseskikker, se Kosthold Spøkeher245-247, 663a Statsakten 1. februar 1942 671-688 Stattholderarkivet 29 Stemningsskildringer 220-222 Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur 793 Stoler 741, 744, 757 Straff 251, 663a Straffeanstalt, se Fengsel Sydfløyen 184, 373, 532 Sølvkanner 752 Tapisserier 745, 746, 757, 759 Teaterforestillinger 242 Terrengrestaurering 603-607 Tomtespørsmål, se Eiendomsforhold og tomtespørsmål Tritzschlers batteri 272, 273, 275280, 283,284 Tårn 374 Tårnur 191, 760, 761, 764 Utgravninger, se Arkeologi og utgravninger Utsmykning, se Innredning, inventar og utsmykning Utvalg, se Komiteer og utvalg Vaktstuen (67) 370 Vannforsyning 430-436 Vanntårnet, se Munks tårn Veivisere, se Guider for slott og festning Verkstedbygningen (52) 371, 372 Vågehalsen 159, 164, 513, 571, 592,595 Våpen 291-294 Våpenskjold 704, 707, 742, 747, 757 Wedels batteri 272, 273, 275-280, 283,284 Wergelandsrommet 76, 416, 417,


Snitt-tegning av Akershus Slott som viser de to hovedetsjene i nord- og sydfløyen samt mellomliggende bygg med bl.a. Vågehalsen. Denne er opprinnelig tegnet av Erik Lundwall i 1950 og gjengitt i Aftenposten. Tegningen er rekonstruert i Erik Sturks strek for Akershus Slotts Venner i 2001 i anledning av foreningens 50-års jubileum og jubileumsbok. De 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

forskjellige rom er: Olav Vs hall Fadeburgalleriet Vågehalsen Blåtårnet (klokketårnet) Christian IVs sal Det Kongelige Mausoleum Jomfrutårnet Jomfruhagen «Fangehull» i kjelleren Skriverstuene Romerikssalen Romerikstårnet m/trappegang til Nordfløyen og Romerikssalen Margaretasalen Garderober Slottskirken Henrik Wergelands kontor som Riksarkivar (1841-1845)


Boken om <<nasjon ens storstue>>! Stephan Tschudi-Madsen (red.) 0

50 AR FOR AKERSHUS Dette er mer enn en vanlig jubileumsbok, det er en laubærkrans tvunnet om vårt riksklenodium, satt sammen av blad fra festningens og slottets historie. Akershus er et av de best bevarte anlegg av sitt slag i Europa og gir utgangspunkt for interessante artikler skrevet av våre fremste eksperter. Akershus Slotts Venner har i 50 år bidratt med blant annet gaver til slottets utstyr og restaurering med faglig kunnskap og store pengebeløp, og har betydd mye for at slottet i dag både gir en verdig og stemningsfull ramme for offisielle arrangementer, og er et yndet sted for besøk av turister og byens befolkning. Boken forteller også om Vennenes historie og om de mange spennende prosjekter som er gjennomført. Det siste er tilbakeføringen av Emanuel Vigelands glassmalerier til rosevinduet i Olav Vs hall. Glassmaleriene ble ødelagt under Filipstad-eksplosjonen i 1943. Restene ble funnet under en loftsrydning ved borgens 700-års jubileum. Som Vennenes jubileumsgave er det gjennomført en omhyggelig restaurering av glassmaleriene, med montering på sin gamle plass. Av spesiell interesse er et tillegg på 100 sider med fyldig omtale av alt kjent skriftlig stoff som finnes om Akershus fra år 1300 til i dag. Denne bibliografien er utarbeidet av Johan Ellefsen og representerer flere års arbeid. Det hele er blitt en praktbok, rikt illustert med gamle og nye bilder, ikke minst nyopptak av fotograf Jan Greve.

ANDRESEN & BUTENSCHØN AKERSHUS SLOTTS VENNER

ISBN 82-7694-091-9

I

11111

9 788276 940916