ASV Årsberetning 2006

Page 1

Akershus Slotts Venner

ÅRSSKRIFT 2006 Redaksjon Birgitte Espeland


2


Forord Er det stadig behov for venneforeninger? De har da verken særlig mye makt eller særlig mye penger å rutte med… Er deres tid rett og slett forbi, nå når stat og marked synes å ha delt verden mellom seg, og ordner det meste for oss på best mulig måte, og alt annet synes puslete og marginalt? Et annet perspektiv kan være at en venneforening som vår har en spesiell rolle nettopp nå. Kanskje er det viktigere enn noen sinne at sivilsamfunnet, enkeltmennesker, interessegrupper, lag og foreninger, uten verken politisk makt eller pengemakt, tar ansvar, melder interesse og engasjement uavhengig av den nøkterne fornuft som offentlige myndigheter forvalter og den økonomiske logikk som markedet forvalter. Akershus Slott kan nå synes vel ivaretatt. Men den venneforening som gjennom mer enn 50 år har stått på for å blåse liv mellom murene på det gamle slottet kan ikke tre tilbake og bare overlate stafettpinnen til stat og marked. Vårt pågående og utålmodige engasjement er fortsatt viktig. En venneforening som vår kan utgjøre en sikkerhet for at de riktige hensyn tas, at historien forvaltes på en god måte, at kortsiktige interesser ikke blir enerådende. I diskusjonen om forvaltningen og formidlingen av Akershus Slott og Festning synes det derfor åpenbart for oss at vårt engasjement fortsatt vil ha stor betydning. Det er på dette grunnlag vi håper stadig flere vil slutte seg til oss.

* Noen kommer og noen går i en venneforening. I år foregår det en svært merkbar forandring. Vårt styremedlem og nestleder gjennom en lang årrekke, lenger enn de fleste av oss kan huske, Else Syse, har fortalt at nå får det være nok. Else er foreløpig den siste i den stolte rekken av sterke Fruer til Akershus. Den første var Margrethe i 1387. Dronningen Fru Margrethe hadde nok noen litt mer hardhendte virkemidler til disposisjon når hun skulle holde barske riddere og intrigante administratorer på plass enn hva fru Else har hatt å rutte med. Men med sin vennlige myndighet, sin ustoppelige omsorg, sin omtanke for de store linjer og de dristige prosjekter så vel som for det enkelte komma i en tekst eller den kløktige bordplassering, har fru Else oppnådd den samme beundring og autoritet. Hun har vunnet Akershus med et litt skjelmsk smil og en strålende varme, og vi takker henne for innsatsen. Peter Butenschøn

3


Referat fra Årsmøte og årsmiddag 19. oktober 2006 på Akershus Slott 1. Styreformann for Akershus Slotts Venner, Peter Butenschøn, ønsket Vennene velkommen til Akershus Slott. 80 gjester. Meldt forfall: Grete Jarmund og Tor Sannerud, Innkallelse og dagsorden ble godkjent. Formannen ble valgt til å lede møtet. 2. Styrets årsberetning for arbeidsåret 2005/2006 ble godkjent, likeså regnskapet. Alle beretninger, årsregnskap m.m. var sendt medlemmene på forhånd. 3. Årsmøtet bestemte å opprettholde medlemskontingenten på kr. 500,4. Valg På valg i 2006: Else Syse, Erling Rønneberg og Magnus Landmark. Else Syse stiller sin plass til disposisjon. Erling Rønneberg og Magnus Landmark er villige til å fortsette. Styrets tre suppleanter skal gjenvelges hvert år. Valgkomiteen foreslår at suppleant Guy Tschudi-Madsen rykker opp til styremedlem og at Christian Syse velges til ny suppleant. De øvrige fortsetter. Dette ble vedtatt og styret får i samsvar med valgkomiteens innstilling følgende sammensetning: Styremedlemmer: Peter Butenschøn Karin Berg Magnus Landmark Grete Jarmund Erling Rønneberg Henrik von Bärnholdt Guy Tschudi-Madsen Suppleanter: Thor Gunnar Næss Tor Sannerud Christian Syse Styret velger selv sin formann og viseformann.

4


Revisor: Avtalen med firma ”Deloitte” opprettholdes. Valgkomiteen var ikke på valg, de ble valgt for to år i fjor. Formann: Thomas Gram. Medlemmer: Jan Greve og Siri Schjatvet Alle punkter ble godkjent av årsmøtet, valgene ble gjort enstemmig og ved akklamasjon.

* Ordfører Per Ditlev-Simonsen kåserte. Etter årsmøtet var det avduking av billedteppe, deponert av Sparebankstiftelsen DnB NOR, i Våghalsen. Det ble servert aperitiff i Christian IVs Sal for de 80 deltakerene, før middagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreformann Peter Butenschøn ønsket velkommen til bords, Thomas Gram utbrakte H.M.Kongens skål. Etter forretten leste Svein Erik Brodal Ibsens dikt ”På Akershus”. Underveis ble vi underholdt av musikere fra Norges Musikkhøgskole. Peter Butenschøn holdt tale under middagen. Else Syse holdt tale, og direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR, Frode Helgerud, avsluttet med takk for maten tale. Etter middagen ble det servert kaffe/te.

Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)

Magnus Landmark (sign.)

Karin Berg (sign.)

Grete Jarmund (sign.)

Henrik von Bärnholdt (sign.)

Erling Rønneberg (sign.)

Tor Sannerud (sign.)

Guy Tschudi-Madsen (sign.)

Thor Gunnar Næss (sign.)

Harald Moberg (sign.)

Gudrun Waadeland (sign.)

5


På Akershus Sommernattens slør med milde folder sig om jorden spænder; enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder.

Og se der -, jeg ser og gruer, snart i brand og snart i frysning bag de høje salsvinduer dirrer der en blålig lysning.

Fjorden letter nu sit trange bryst med dump og dæmpet stemme. Hør, det er som barndomssange, dem en aldrig ret kan glemme.

Hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øjet, han, som stur i salen sidder, i sin stol fremoverbøjet?

Gamle Akershus ser roligt gennem tågen over sjøen; stundom nikker han fortroligt, trykkes mig, mod Hovedøen.

Ja, for visst! Kong Kristjern er det! Panden skrukket, kinden gusten;hånden famler efter sværdet, sliren er af blodskvæt rusten. -

Akershus, den gamle hvide, står såvisst i stærke drømme; sikker styrer han med stride åretag mod mindets strømme.

Lig en gravlagt storheds minde, fyrstefager end at skue, i karnappet står en kvinde; det er visst Knut Alfsøns frue.

Ja - de gæster ham, de svunde blodværksmænd fra mørke tider;linombundne, floromvundne, gennem hallen stilt de skrider.

Danske flåden er i fjorden; hendes husbond gik at værne værgeløs om fædrejorden,kom som gæst til Gyldenstjerne.

6


Liglagt ror de ham tilstrande uden sang og uden kærte;hugge i Knut Alfsøns pande var et hugg i Norges hjerte. -

Rige frihedsmand, som strøde for dit folk i døden roser! Mer end kirkevirak søde blodrøg, som fra bålet oser!

Se den bundne mand i kåben. Let, jeg tænker, navnet gættes; hundred hærmænd under våben;Herlof Hyttefad skal rettes.

Martyrblod med sædens kræfter,sæd fra Norges ulivs sårdag, som tre hundred år derefter sprat ved Ejdsvolds Værk en vårdag!

Bål er rejst i Ormegården; blodet blommer dødning-linet; fire svende står ved båren,Kristjern glytter bag gardinet.

Og se der -! Nej, undaf gled det, thi "løs af" det lød fra vagten;Akershus har åndeklædet byttet bort mod hverdagdragten. av Henrik Ibsen.

Diktet "På Akershus" ble under årsmøtemiddagen fremført av Svein Erik Brodal i anledning hundreårsmarkerinen for Henrik Ibsen (1828-1906). "På Akershus" ble første gang utgitt i bladet "Andhrimner i 1851, og senere i "Digte" utgitt i 1871.

7


Akershus Slotts Venner

Tale ved årsmiddagen 16.10.06

Peter Butenschøn Det var betryggende å høre fra ordføreren under hans perspektivrike kåseri i Slottskirken at han ikke bare ser ut av sitt vindu i Rådhuset hver dag, ser ut på Akershus Slott, men at han ser opp til Akershus. For det har ikke alltid vært slik at byens borgere så opp til Akershus. Som ordføreren fortalte i sitt lange historiske sveip, tok det lang tid før Akershus smøg seg til en plass i byens hjerte. Nå er dette ikke bare kongenes og statens festning, men også byens festning. Da er det på sin plass også å gi honnør til Per Ditlev-Simonsen for hans ordførergjerning gjennom 11 år, nettopp fordi hans virke har vært brobyggerens, ikke bare mellom staten her oppe på Slottet og kommunen nede i Rådhuset, men mellom de ulike grupper borgere som befolker denne sammensatte byen, ikke lenger bare kjøpmenn og embetsmenn men nær sagt alle folkeslag. Da Per Ditlev-Simonsen tok skrittet fra slottsherre til Akershus, som Forsvarsminister i regjeringen Syse, ned til borgernes storstue som byens ordfører, bidro han til en mektig historisk fortelling der hans selv har vært en av de stauteste aktører. Vi gir ham honnør i kveld for hans store innsats for byen og dens borgere. Akershus slott er tidløst, hører vi ofte. Det har en tidløs skjønnhet der det kneiser på klippen opp fra Pipervika, omtrent som en Mozart-symfoni eller et Rembrandt-bilde eller en romersk byste. Men hva betyr nå det – at det er tidløst? Betyr det at det er uavhengig av tiden, upåvirket av smakens retning, at det rett og slett er slik det er, uansett samtidens verdier og perspektiver? Det kan jo ikke være slik. For det tidløse må hele tiden bekreftes i samtiden. Når vi dette siste året har sagt at Hedda Gabler og Gjengangere er tidløse dramaer, sier vi egentlig at de fremdeles er aktuelle, at de har noe å si også for vår tids mennesker. Dette er ikke teaterstykker hvis aktualitet utløp på Henrik Ibsens tid, det er ikke antikvariske kuriositeter som omhandler noe som er avdanket og fremmed og fjernt. De er tidløse, og med det mener vi at de engasjerer oss også i vår egen tid, de skjærer gjennom generasjonenes skiftende verdisyn og trivialiteter med et nådeløst skarpsyn, der den dyptgripende erkjennelsen av hva det egentlig er å være menneske griper tak i oss. I dag som for 100 år siden. Når nobelprisvinneren Orhan Pamuk beskriver sin hjemby Istanbul, spenner han opp et bredt lerret der han gir liv til historien gjennom en fortelling som langsomt og dvelende smyger seg gjennom århundrenes detaljer, lukter, smaker, små og store skjebner, frykt og gleder, små biter i en endeløst variert mosaikk, der egen barndom blir del av en tidløst foranderlig helhet. Når Carlos Zafon i Vindens skygge, beskriver sin barndoms Barcelona, eller Khaled Hosseini 8


i Drageløperen forteller om barnet som blir voksen gjennom tradisjon og ufred i Afghanistans Kabul, eller Lars Saabye Christensen i Saabyes Sirkus forteller om oppveksten på Skillebekk og Briskeby, blir historien viktig for oss, nærværende, nettopp fordi den bygger bro mellom samtid og fortid. Historien blir relevant og aktuell fordi den fortsetter å leve i oss. På den måten blir den tidløs. Akershus slott må ha det til felles med Ibsens drama at det er, for å si det enkelt, stadig aktuelt. Vi sitter ikke her og spiser en bedre middag med rosarød fasan og lekre desserter i en kulisse, i en finere ruin, i et ekko fra fortiden. Akershus er enestående fordi det inneholder en kontinuerlig fortelling fra nasjonens 800 års utvikling. Vi må bare passe på at vi holder fortellingen levende, at vi fyller på med detaljene, med smakene og luktene og de små og store skjebnene. Hva gjorde de nå egentlig, i dette rommet, på Margrethes tid? Hva snakket de om? Blafret lysene i trekken fra vinduene? Sivet lukten av hestemøkk opp fra gårdsplassen i den fuktige høstkvelden? Kom det noen lyder opp fra båtene i havnen? Og hva skjedde senere, under forfallet, da taket ramlet ned og snøen lå i fonner opp etter veggene? Eller da Wergeland arbeidet nedenunder, eller da det raslet i kjettingene fra straffangene på en sjelden luftetur, eller da geværkolbene og kanonløpene var nypusset og truende under siste krig? Det er en enestående dramatisk historie som kan fortelles her inne, og en historie om kongeriket Norge som ikke kan fortelles bedre eller med et mer perspektivrikt løft noe annet sted enn nettopp her. Det er en historie som må fortelles, fordi den gir grunnlag for beslutninger og valg av stor rekkevidde også i vår tid. ”Intet er verre en handlekraftige uvitenhet”, som tidligere riksantikvar Harry Fett sa. Men veggene er tause, med mindre vi hører godt etter, og utfordrer dem. Dette er fortellinger som må gjenskapes og formidles, vanens tåkeaktige forheng må trekkes til side slik at de solide steinveggene får våkne til liv. Mange av oss som sitter her i kveld synes kanskje det er unødvendig å gjøre noe mer, at veggene taler klart nok til oss som det er. Det er jo så vakkert det hele, så stemningsfullt, så tidløst. Men for ungdommen er det en historie som de ikke hører. De går ikke inn i denne historien, fordi de kanskje tror at den ikke angår dem. Dagens ungdom, og mange av oss godt voksne kan regnes med, er blitt kravstore. Vi overøses av informasjon og impulser fra morgen til natt, ustoppelig tilbys vi fortellinger, nyheter, drama, innlevelse, på TV-skjermen, gjennom digitale innretninger, gjennom ørepropper. Og vi er kresne, om informasjonen ikke er smakfull eller slående, om den ikke kommer oss i møte, om den ikke smyger seg innunder huden på oss, så bryr vi oss ikke om å ta den inn. Virkeligheten blir til reality-TV, og du kan skru av når du ikke gidder mer, når den ikke passer. Ungdommens påvirkelige sinn er blitt en dramatisk konkurransearena, der det halvgjorte og det halvgode, det passive og det tilbakeholdne, blir tapere. Om vi i vår tid ønsker å nå frem med kommunikasjonen, om vi ønsker å fortelle en historie slik at den trenger gjennom de bortskjemte filtrene, vekker interesse, så må vi gjøre historiene virkelige, aktuelle, tidløse. 9


Det er ikke lenger nok med noen vakre og solide murer. For noen år siden besøkte jeg Robben Island, fangeøya utenfor Cape Town der Nelson Mandela satt fengslet av apartheid-regimet i 25 år. På veien dit fortalte den unge guiden, med innlærte anekdoter ikledd et entusiastisk turistvokabular, om hvor viktig og sterkt dette var. Han fortalte oss hva vi burde tenke og føle, og jeg må innrømme at det fenget bare sånn måtelig. Da vi kom til fengselet ble vi tatt hånd om av en eldre mann i grove klær, han snakket hest og lavt og nokså enkelt om hvordan det faktisk hadde vært der, fra dag til dag, fra år til år. Han hadde selv sittet der i 22 år. Kompetansekravet til en guide inne på Robben Island var entydig - minimum 18 års fengsel. Så han visste hva han snakket om. Hans fortelling gikk gjennom marg og ben på oss, selv om ordene var dempet og uten dramatiske effekter. Hans snakket så vi kjente steinstøvet snøre igjen halsen, så forhørslyset blindet, så den tynne suppa i blikkoppene skvalpet over de frosne fingrene. Gjennom sitt eget vitnesbyrd kunne han bygge bro mellom oss og den historien vi forsøkte å leve oss inn i. Jeg tror norsk skoleungdom har opplevd noe av det samme, når de etter en reise med hvite busser til Auschwitz og Birchenau og Bergen Belsen har fått omvisning av Bernt H Lund, Kristian Ottosen, Eskild Jensen eller Bjørn Egge, eller har fått innsyn i Hjemmefrontmuseet her på Akershus av Kjakan Sønsteby, eller Christian Hauge eller andre av hans støpning og erfaring. Jeg tror de har fått en forståelse gjennom innlevelse som ingen bok eller guideopplæring kunne ha gitt dem. Nå vet jeg at vi ikke kan gjenskape livet på Akershus, med riddere, hestemøkk og galante hoff under blafrende talglys. Vi har ikke vitnesbyrdene i kjøtt og blod, det er for lenge siden. Men i vår tid kan vi gjenskape og dramatisere, vi kan lage digitale fremstillinger, vi kan vise film, vi kan legge forklaringer på øret med mobile båndspillere til den besøkende, slik at historien fortelles til den enkelte i hvert rom, på hvert sted. Det gjøres i utlandet, og jeg synes det er vanskelig å forklare hvorfor vi ikke har kommet etter i dette landet, det kan jo ikke være fordi vi mangler penger, eller ikke har lært oss teknologien. Vi har hatt en aktiv museumsdebatt det siste året. Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur har vært omstridt fordi det på uærbødig vis har rusket opp i en hevdvunnet forståelse av nasjonale klenodier. Vi har fått rapporter om nedstøvete universitetsmuseer, der formidlingsteknikken har vært uendret gjennom et århundre. Vi har diskutert Munchs skadede bilder – kunne de faktisk vises frem som en slags kriminalhistorie uten at det gikk på bekostning av kunstverkenes ukrenkelige ærbarhet? Vi har diskutert kostnadsnivået og formidlingsambisjonene på Nobelsenteret. Det å skape de relevante og gjennomtrengende fortellingene som historie for moderne mennesker er et prosjekt som engasjerer stadig flere. I dette gamle kongeriket har vi nå knapt noen fortelling som har større behov for ambisiøs satsing enn nettopp fortellingen om Akershus. Det er ingen av oss, tror jeg, som ønsker å omdanne Akershus til et moderne mediesirkus. Det må formidles på sine egne premisser, de nakne veggene må 10


fremdeles få møte oss, like nakne som alltid, for de av oss som ønsker det slik. Jeg vil fortsatt kunne vandre på festningen og spinne min helt egen fortelling i ly av murene, helt uten at noen guide eller noe formidlingsprogram forsøker å fortelle meg noe som helst. Men samtidig må vi kunne fortelle om Akershus på måter som vekker nysgjerrighet også hos dem som er mer kravstore eller bortskjemte, eller kanskje mer tunghørte eller umotiverte. For det vi har å fortelle er så viktig, for forståelsen av det nasjonale prosjekt, for historiens lange linjer, at vi må være villige til å velge en kommunikasjonsform som tilhører vår tid og som fenger vår tids unge. I det arbeidet som nå foregår, i regi av kommandanten og Forsvarsdepartementet, for å finne frem til en bedre måte å forvalte Akershus slott og festning, vil en ny og dynamisk plan for formidling måtte stå helt sentralt. Det finnes mange ressurser og mye erfaring – guider og historiske spill, Forsvarsmuseet og informasjonssenteret, og det er flere venneforeninger i sving. SAKK, Stiftelsen Akershus for Kunst og Kultur, har gjennom Gudrun Waadelands entusiastiske innsats skapt liv og gitt opplevelser innenfor murene i mange år. Oslo kommune er også i økende grad blitt bevisst at Akershus er byens viktigste og kjæreste attraksjon, noe ordførerens innlegg før middag også ga klart bud om. Ordføreren fortalte selv om ambisjoner for å gjøre området her mer aktivt, mer imøtekommende, med servering i ledige bygninger og mer liv på vollene. Jeg tror vi nå skal komme sammen, med våre erfaringer, ressurser og kompetanse, og meisle ut en felles strategi for å formidle Akershus i vår egen tid, til tilreisende fra inn- og utland så vel som til byens egne borgere. Ikke minst må vi formidle til de som er yngre enn oss, slik at de blir fanget av det, oppglødd av det, slik at de får forstand av det. Det er en forstand de må få, i en tid der det flyktige, det overfladiske, det egoistiske og det kommersielle ellers truer med å legge beslag på sinnene. Vi skal samtidig være varsomme – Akershus kan ikke klusses med. Vi må oppvise fantasi og energi og være villige til å ta i bruk samtidens teknologi, men vi må gå forsiktig frem. ”Man må føle stenene med føttene mens man krysser elven”, som Kinas formann Deng sa. Styret i Akershus Slotts Venner fortsetter dette arbeidet. Vi tror vi har viktige oppgaver fremover.

11


Billedteppe - avduking

Det store billedteppet med Christian IVs våpen ble avduket i Våghalsen 12. oktober i forbindelse med Akershus Slotts Venners årsmiddag. Teppet er vevet i Gudbrandsdalen i 1640-årene og forestiller Christian IVs store våpen med de tre springende leoparder, omgitt av våpnene til kongerikets 13 provinser og en utvendig bord med ulike dyr, noen kjent fra Norge og noen fantasidyr. Da vennene i fjor fikk høre at dette strålende teppet skulle komme på salg gjennom Kaare Berntsen AS, og fikk se det rullet ut i all sin nyreparerte prakt, ble det raskt avklart at dets mest egnede hjem burde være Akershus, Men da det ble snakket om priser rundt millionen, var det åpenbart at dette lå godt hinsides en liten venneforenings evner. Så det ble foreslått at Sparebankstiftelsen DnB NOR skulle kjøpe det og deponere det på Akershus. Og det gjorde de. Dermed er et historisk klenodium sikret for en norsk offentlighet, og det er vennene meget takknemlige for. Sparebankstiftelsens direktør Frode Helgerud var til stede ved avdukingen, og var foreningens gjest under middagen.

12


Referat høsttur til Tønsberg

I flott sensommer vær la vår buss i vei til årets utflukt lørdag 26. august i regi av Akershus Slotts Venner. Første stopp var ”Slottsfjellet” i Tønsberg. To engasjerte guider tok oss med på en interessant rundtur i dette imponerende fornminne som rommer så mye historie av betydning for regionen og Norge. Turen gikk videre til ”Midgard Historisk Senter” i Borre hvor vi fikk servert ”Vikinglunch”. Vår entusiastiske guide Maria, ledet en flott og innholdsrik vandring i ”Borreparken” med dens mange gravhauger og monumentale røyser fra vikingtiden. For over 150 år siden ble det funnet rester av et vikingskip i Borre og stedet har utvilsomt vært et viktig senter i vikingtiden. Med sin fengende formidlingsevne reflekterte Maria over vikingenes mange tokter og innflytelse, bl.a. i hennes hjemland Polen. Årets utflukt ble en flott opplevelse i slotts- og festningshistorie kombinert med vikingtidens betydning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. En stor takk til Tønsberg Turistkontor som hadde organisert alt det praktiske for oss på en fortreffelig måte. Som reiseleder på turen takker jeg for hyggelig samvær og god tone mellom alle deltakere. Det er ingen tvil om at vår årlige utflukt oppleves som et positivt tiltak for medlemmene i Akershus Slotts Venner. Vennlig hilsen Akershus Slotts Venner Tor Sannerud

13


ÅRSMELDING AKERSHUS SLOTTSDANSERE SESONGEN 2005/2006

Sesongen 2005/06 har vært mindre aktiv enn tidligere sesonger for Akershus Slottsdansere. Denne sesongen har gruppen ikke hatt noen ekstern instruktør. Gjennom flere år har Brit Ingrid Wang vært gruppens faste instruktør, men hun fant å måtte trekke seg fra denne oppgaven. Dansegruppen har forståelse for dette, men hun vil bli dypt savnet i dansegruppen. Det er takket være Wangs dyktige og inspirerende instruksjon at dansegruppen har nådd det nivået den har. To av dansegruppens medlemmer som har vært med fra begynnelsen, valgte å trekke seg tilbake etter forrige sesong. Denne sesongen har dansegruppen bestått av ni medlemmer. Gruppen har møttes til øving hver mandag i tidsrommet kl. 19:00 – 20:30. Dansegruppen har ikke benyttet seg av noen ekstern instruktør denne sesongen. Det er ressurser i gruppen som kan bidra med mye, spesielt når det gjelder 1800-tallet, og det har dansegruppen benyttet seg av. Denne sesongen mistet dansegruppen også øvingslokalet i kantinen øverst i bygning 65 fordi dette lokalet nå skulle benyttes til andre formål. Dette var et godt lokale å danse i, både på grunn av størrelsen og det fine tregulvet. Som øvingslokale har dansegruppen gått tilbake til salen i første etasje ved Informasjonssenteret i bygning 18. Dette lokalet har vi benyttet før, men siden det har flislagt gulv, er det lite egnet som øvingslokale for dans. Dansegruppen håper å finne et mer egnet øvingslokale. Av de forestillingene som dansegruppen har vært med på denne sesongen, har dansegruppens repertoar bestått av danser fra 1600-tallet og 1800-tallet. Totalt deltok dansegruppen på syv forestillinger. Utover dette deltok flere av danserne på et eksternt arrangement i forbindelse med markeringen av hundreårsjubileet for kongefamiliens ankomst til Norge. For Akershus Slottsdansere Johannes Holm

14


Styrets årsberetning for 2005/2006

Styremøter

Styret har i perioden hatt fem styremøter. I tillegg har det vært flere arbeidsutvalgsmøter med formann, viseformann og sekretær. Det har vært et nært praktisk samarbeid med Akershus Kommandantskap.

Økonomisk situasjon

Foreningens økonomi er i god orden. Årets regnskap viser et overskudd på kr. 83.762, mot kr.6400 i fjor. Dette positive resultratet fremkommer først og fremst ved at driftskostnadene er redusert som en følge av sekretariatets lokalisering på Bogstad. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret RC Oslo AS, med Erling Rønneberg som styrets kontaktperson. Deloitte har vært foreningens revisor.

Akershus – omgivelsene

Det foregår en betydelig oppradering av omgivelsene på nedre festningsområde i forbindelse med byggingen av nytt bygg for forsvarets ledelse. Foreningen følger dette arbeidet nøye. Arbeidet med opprusting av Akershuskaia står i stampe, dels på grunn av skjerpede sikkerhetskrav knyttet til cruisetrafikken og dels uavklarte eiendomsforhold mellom staten , kommunen og Oslo Havnevesen. Det er forventet at disse forholdene avklare i løpet av det kommende året.

Akershus-bok

Styremedlem Guy Tschudi-Madsens arbeid med boken Akershus – borgen og byen påregnes utgitt på Press forlag i løpet av det kommende året.

Medlemsmøter

Det har vært avholdt tre arrangementer for medlemmer på Akershus i løpet av våren 2006. 27.3 holdt professor Øystein Rian foredrag om ”Statholderperioden på Akershus”, 22.5 foredro konservator Harald Moberg om ”Middelalderborgen 1300”, og 3.6 var programmet ”En dag i 1308”.

Festningshistorisk tur

Årets tur gikk 26.8 med buss til Tønsberg og Borre, med fullt program begge steder. Det vises til eget referat fra turen i Årsskriftet. 15


Billedvev til Akershus

Foreningen har foranlediget innkjøpet til Sparebankstiftelsen DNB Nor av et praktfullt teppe, omtalt i siste års Årsskrift. Teppet, med Christian IV’s store våpen, er vevet i Gudbrandsdalen i 1640-årene. Teppet vil bli deponert på Akershus, og vil få en fremtredende plassering i Våghalsen, med innvielse i forbindelse med Årsmøtet 12.10.

Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur

Stiftelsen har gjennomført et imponerende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten, med et utall arrangementer. Formannen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.

Stabsmusikken

Våren 2006 ble foreningen kontaktet av Forsvarets Stabsmusikkorps med forespørsel om et samarbeid om kammerkonserter i Akershus Slottskirke. Dette er i tråd med foreningens ønske om en mer aktiv deltakelse i formidlingen av Akershus og et bredere tilbud til medlemmene. Programmet for høsten 2006 er tre fellesarrangementer (15.9, 12.10, 30.11), med et kåseri i regi av foreningen som innledning til konserrtene.

Strategi for foreningen

Det foregår en dyptgripende vurdering av fremtidig forvaltning og drift av Akershus Slott og Festning, i regi av Kommandanten og i samarbeid bl.a med Forsvarsbygg. Akershus Slotts Venner vil berøres av dette, og har gjennom flere møter deltatt i diskusjoner om mulige organisasjonsmodeller. Foreningen har særlig vært opptatt av en styrket innsats for formidling av Akershus overfor besøkende fra inn- og utland. Foreningen har også invitert til møte med de ulike organisasjoner som er engasjert i festningens formidling og diskutert mulige modeller for samordning. Styret regner med å videreføre diskusjonene i det kommende året, ta initiativ til en samordnet og moderne tydeliggjøring av festningens rolle i byen, og vil i den sammenheng også fortsette å diskutere mulige roller for foreningen fremover.

Medlemsforhold

Foreningen hadde pr 01.08.2006 489 medlemmer, herav 6 æresmedlemmer, 109 livsvarige medlemmer 13 firmamedlemskap og 360 årlig betalende medlemmer og 1 studentmedlem.

Sekretariat

Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård på Bogstad i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er Bogstad Gård, Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 065200 og e-post adresse birgitte.espeland@bogstad.no. Det daglige samspillet med Bogstad 16


Gård vurderes av styret som en betydelig styrking av foreningens arbeid.

Hjemmeside

Det er opprettet egen hjemmeside for foreningen på internett; www.akershusslottsvenner.no.

Peter Butenschøn, formann Else Syse (sign.)

Magnus Landmark (sign.)

Karin Berg (sign.)

Grete Jarmund (sign.)

Henrik von Bärnholt (sign.)

Tor Sannerud (sign.)

Erling Rønneberg (sign.)

Thor Gunnar Næss (sign.)

Guy Tschudi-Madsen (sign.)

Harald Moberg (sign.)

Gudrun Waadeland (sign.)

17


Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur Sommeren på Akershus Festning 2006 I 2005 markerte Norge 100 års selvstendighet etter at unionen med Sverige ble oppløst. I 2006 har det vært interessant også å belyse fellesskapet med Danmark på Akershus Festning. Et fellesskap som på mange måter levde videre under unionen mellom Norge og Sverige. Fellesskapet mellom Norge, Sverige og Danmark ble i 1905 markert med kroningen av Danmarks Prins Carl og den svenske og norske Kong Carl Johans oldebarn. 31. mai i Fanehallen ønsket kommandanten på Akershus Brigader Geir Holmenes velkommen til Akershus Festning. Politisk rådgiver Ragnhild Mathisen i Forsvarsdepartementet åpnet sammen med Torger Ødegaard, byråd for barn og utdanning, kultursommeren på Akershus 2006. Tradisjonen tro i Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur startet Forsvarets Stabsmusikkorps sommerkonserten 2006 med fremførelsen av Bjørn Kruses verk som er bygget omkring ”På Akershus” av Henrik Ibsen. Her medvirket Svein Erik Brodal og Det norske jentekor med sin instruktør Anne Karin Sundal. Statsminister Christian Michelsen, i Lasse Lindtners skikkelse, talte om nødvendigheten av å oppløse unionen mellom Sverige og Norge. Så åpnet Stiftelsen for levendegjøringer av historiske begivenheter og nordiske kulturfellesskap fra middelalderen til det 20. århundre. ”Kongespillet 1905” av Svein Erik Brodal ble igjen fremført i Akershus Slott med de samme medvirkende som ved urfremførelsen i 2005: Kostymene var designet av Tull Engø. I ”Kongespillet 1905” får publikum oppleve noe av det dramatiske spillet i inn- og utland for å trygge Norges uavhengighet etter at unionstraktaten med Sverige var brutt. Var republikken den riktige rammen om Norges selvstendighet eller kongedømmet? Hvor fantes hjelperne? Den 15. juni hadde DD.MM. Kong Harald og Dronning Sonja tilsagt sitt nærvær ved forestillingen til glede for publikum og alle medvirkende. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Kommandant Brigader Geir Holmenes tok i mot kongen og dronningen. Kongshirden 1308-Akershus inntok Prins Carls Bastion lørdag 3. juni og gjenskapte en dag i middelalderen. Her var det mulig å få oppleve hvordan klær, mat og redskaper bl.a. ble laget. Dette var en dag da hele familien kunne få stimulert sin fantasi om hvordan livet kunne arte seg på middelalderborgen. Barn fikk også prøve seg på å skyte med pil og bue. Det var medvirkende middelalder-ildsjeler både fra Sverige og Norge. Nordens stemme på Akershus 2006 7. juni i Fanehallen ønsket Kommandant Brigader Geir Holmenes velkommen. Kulturminister

18


Trond Giske sammen med ambassadør Theis Truelsen åpnet Nordens stemme på Akershus 2006 – Det dansk-norske kulturfellesskapet. Kong Christian IV, i Jan Hårstads skikkelse, talte til forsamlingen om de store problemer som Danmark med Norge nå hadde når det gjaldt krigføringer med Sverige. Forsvarets stabsmusikkorps dirigert av Per Kristian Skalstad holdt en feiende flott dansk-norsk konsert. 8., 12. og 13. juni ble det historiske spillet av Svein Erik Brodal ”Akershusnetter med Kong Christian IV og Stattholder Hannibal Sehested” fremført i Akershus Slott. Kong Christian IV og hans svigersønn stattholderen overlegger her på nattestid hva som må gjøres for å få nordmennene til å engasjere seg i krig mot Sverige, mens kongens hoff danser og fornøyer seg og kongens hustru Kirstine Munk stadig spøker i kongens hode. Mandag 19. juni hadde ”Søsken” av H. C. Branner première i Nordens litterære teater på Akershus. Forsvarsmuseets aula var en god ramme for utviklingen av dramaet. Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur er Lasse Pöysti en stor takk skyldig for den grenseløse støtten han personlig og hans gudbenådete teaterfamilie har ydet Stiftelsen på mange plan i alle disse år. Lasse Pöysti og hans familie har skjenket Stiftelsen meget å bygge videre på. St. Hansaften fredag 23. juni inviterte Kong Christian Fredrik til en vandring på Akershus Festning i sporene etter det dansk-norske fellesskap. Kong Christian Fredriks seremonimester, adjutanter og overhoffmesterinne fru Anker bisto i levendegjøringen av den dansk-norske historien. Svein Erik Brodal, Gudrun Waadeland og Corps de Garde medvirket. Sensommeren på Akershus Under sensommeren på Akershus i tiden 12.-19. august gledet Oslo kammermusikkfestival musikkelskere med sine konserter i Akershus Slott der fremragende musikere fra inn- og utland medvirket. Lørdag 19. august var det nok mange som så frem til den årlige Akershus-konserten der Den norske opera og Forsvarets stabsmusikkorps har fremført utdrag fra operaforestillinger ved Karpedammen. Himmelen var grå og rett som det var kom det en regnskur på formiddagen. Og det var ikke mange representanter for publikum å se, men så strømmet de på. Operaens og Stiftelsens representanter anslo etter hvert antallet til ca. 800 personer med små og store. Samarbeid med Vadstena kultursenter Etableringen av samarbeidet med Vadstena Kultursenter i Sverige fra 2005 utviklet seg videre i 2006. 24. september var Stiftelsen invitert til å fremføre ”Når vi døde vågner” i Vadstena. Vadstena kultursenter ved Ingegerd og Ingmar Lindaräng gjennomførte et vel forberedt kulturarrangement der publikum helhjertet deltok i samtalen med utøverne etter forestillingen Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur markerte Ibsen-året på Akershus Festning med fremføringen av Henrik Ibsens ”Når vi døde vågner” i Informasjonssenteret 6. september. Svein Erik Brodal og Gudrun Waadeland medvirket i forestillingen som var iscenesatt av Sam Besekow. Professor Egil A. Wyller kåserte og ledet samtalen med publikum etter forestillingen. Publikum har sommeren 2006 fylt saler og utendørsområder på Akershus Festning, og alle Stiftelsens forestillinger har vært utsolgt. Akershus Festning, et knutepunkt i nordisk historie, har meget å levendegjøre for alle.

19


AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap

Note

2005/2006

2004/2005

DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter

207 362

201 713

Annonser

33 000

45 000

Salgsinntekter

21 348

16 096

5 004

21 049

266 714

283 858

17 034

88 844

139 165

129 983

32 775

49 804

2 700

8 761

191 674

277 392

75 040

6 466

Renteinntekter

12 694

9 657

Finanskostnader

3 972

3 837

Sum finansposter

8 722

5 820

Årets overskudd

83 762

12 286

Årsmøte/arrangementer

3

Sum driftsinntekter

DRIFTSKOSTADER Husleie, kontorhold Lønn, honorar

2

Årsskrift Møtekostnader Sum driftskostnader Driftsoverskudd

FINANSPOSTER

20


AKERSHUS SLOTTS VENNER Balanse pr. 30.06

Noter

2006

2005

28 848

18 172

Bankinnskudd

884 312

821 495

Sum eiendeler

913 160

839 667

673 873

661 586

83 762

12 286

757 635

673 872

99 500

102 037

16 283

0

OMLØPSMIDLER Fordringer

EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalt medlemskontingent

1

Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld

39 742

63 758

Sum kortsiktig gjeld

155 525

165 795

Sum gjeld og egenkapital

913 160

839 667

Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)

Magnus Landmark (sign.)

Karin Berg (sign.)

Grete Jarmund (sign.)

Henrik von Bärnholdt (sign.)

Erling Rønneberg (sign.)

Tor Sannerud (sign.)

Guy Tschudi-Madsen (sign.)

Thor Gunnar Næss (sign.)

Harald Moberg (sign.)

Gudrun Waadeland (sign.)

21


AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2006

Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2.halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Styret mottar ingen godtgjørelse Honorar sekretær Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester

65 000 9 165 65 000 139 165

Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader

143 761 138 757 5 004

Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)

Magnus Landmark (sign.)

Karin Berg (sign.)

Grete Jarmund (sign.)

Henrik von Bärnholdt (sign.)

Erling Rønneberg (sign.)

Tor Sannerud (sign.)

Guy Tschudi-Madsen (sign.)

Thor Gunnar Næss (sign.)

Harald Moberg (sign.)

Gudrun Waadeland (sign.)

22


23


STATUTTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER § 1. ”Akershus Slotts Venner” er en forening som har til formål å arbeide for å bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale samt å medvirke til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende. Foreningen støtter og organiserer forskning vedrørende anleggets historie. § 2. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. § 3. Foreningens styre bestemmer til enhver tid hvorledes foreningens midler skal anvendes og kan ellers treffe en hvilken som helst beslutning på foreningens vegne. Styret har ansvaret for at foreningens midler forvaltes på betryggende måte. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Styret kan ansette regnskapsfører. Foreningens signatur innehas av formannen, eller i hans forfall av viseformannen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. Styret kan ansette sekretær. § 4. Styret består av 7 medlemmer som velges av årsmøtet. Innen sin midte velger det selv sin formann og viseformann. Hvert år er vekselvis 4 og 3 medlemmer på valg. Det skal være 3 varamenn for styret, som er på valg hvert år. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten den til enhver tid fungerende statsråd for det departement Akershus Slott sorterer under, et medlem av Komitéen for Akershus Slott og Festningsområde og en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Minst ett medlem av styret skal være en aktiv forsker innenfor arkitektur, kunsteller kulturhistorie. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. 24


Forslag til valg av styremedlemmer og varamenn fremmes normalt gjennom en valgkomité på 3 medlemmer som velges for 2 år ad gangen. Før valgkomitéen fremmer sitt forslag, skal den konferere med styret. § 5. Foreningens regnskapsår er fra 1. juli til 30. juni. Regnskapet skal føres i samsvar med god regnskapsskikk. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Årsregnskapet skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. § 6. Årsmøtet holdes om høsten. På årsmøtet behandles: a) b) c) d) e) f) g)

Styrets beretning Regnskap Fastsettelse av kontingent. Valg av styre med varamenn Valg av revisor Valg av valgkomité (hvert annet år) Andre saker som er nevnt i innkallingen

Saker som et medlem ønsker tatt opp på årsmøtet, må meldes skriftlig til styret innen utløpet av august hvert år. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomitéens innstilling, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Ekstraordinært medlemsmøte kan når som helst kreves innkalt av ¼ av medlemmene eller besluttes av styret. § 7. Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, både i styret, på årsmøtet og andre medlemsmøter. I tilfelle stemmelikhet er fungerende formanns stemme avgjørende. Vedtektsendring krever imidlertid 2/3 flertall. § 8. Oppløsning av foreningen kan bare skje på årsmøte og da bare med 2/3 flertall. Det samme gjelder disponering av eventuelle midler. Midler som er avsatt til forskning, må i sin helhet disponeres til slikt formål. 25


Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON MAGNUS H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT HANS HØEGH • STEPHAN TSCHUDI-MADSEN

LIVSVARIGE MEDLEMMER

HALVORSEN, SVEIN HARALD, REG.

AABY, MYRTLE

HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER

ANDRESEN, ANTON FR,MAGISTER..

HARTMANN, W. FINN

ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER

HEGE NORDBERG

ARNESEN, ANNE

HEYERDAHL, JENS P. D.Y.

ASTRUP, ELSE MARIE

HIRSCH, ERIK ADVOKAT

ASTRUP, ELSE

HØEG, NILS ADM.DIR.

BERG, CONNIE

HOLM, TORE A.

BERG, JOHANNES HENRIK MAJOR

HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS

BERG, KARIN

JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER.

BERG, PETER Y., VERKSEIER

JOHNSEN, ERIK SANNESS

BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K

KIERULF, AKSEL H

BJERCKE, ALF R GENERALKONSUL.

KIERULF, ANINE B GARMANN

BØCKMAN, ELSA, FRU

KIERULF, BOEL M GARMANN

BØE, ALF

KIERULF, CARL A GARMANN

BORCHGREVINK, JOHAN CHR.

KIERULF, HERMAN CHR GARMANN

BRISTOL, HOTELL A/S

KIERULF, MAGDALENE

COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL.

KIERULF, MARGARET B GARMANN

COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL.

KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE....

DAVID-ANDERSEN, A/S

KLOUMANN, TULL ENGØ

DIDRIKSEN, STIAN

KROGH, GEORG FREDRIK VON DR.

DIDRIKSEN, SYLVIA L

KROGH, LARS SKIPSREDER

ECKBO, EIVIND ADVOKAT

KVAM, ODDVAR S.

ERICHSEN, GEIR, MAJOR

LAMPE, GUNNAR VON TANGEN.

EVENSEN, EIV. SKIPSREDER

LANTMANNEN MILLS AS

FLEISCHER, HANS K.

LENTH, JØRGEN DIREKTØR

FLØTAKER, OVE ADM.DIR.

MATHIESEN, ERICH

FOSSUM, BERNT J DIREKTØR

MATHIESEN, HAAKEN CHR.

GANN, KARI

MATHIESEN, MOGENS SIV.ØKONOM.

GANN, MARIT

MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONO

GILHUUS-MOE, CARL CHR

MOHR, EVA MARIT

GJENSIDIGE, NOR

MØINICHEN, UNN INGER

26


MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK.

WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN

MOLTZAU, AASE MARIE

WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN

MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER

WILLE GUNNAR E.

MUNTHE-KAAS, BUSTER M. MUSTAD, EDLE SOPHIE

MEDLEMMER

MUSTAD, JOHAN M.

AARØE, ISABELLA

NORDBERG, ALF KRISTIAN

AASS, CHRISTEN, SIV. ING.

NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR..

ADRIAN, LIV

NORDBERG, TITTI

AMUNDSEN, ÅSE SANDE

PETTERSEN, KARI STAUBO

AMUNDSEN, LARS R.

RAMM, ANNA

ANDÅS, HARALD

RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE

ANDERSEN , NINA FELLING

RØNNEBERG, BIRGITTE

ANDREASSEN, JON T

RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV

ANDRESEN, JOHAN H.

RØNNEBERG-ØSTREM, THERESE, ADVOKAT

ANDRESEN, JOHAN H., JR

RYDER, IVAR

ASTRUP, BERIT

SAMSON, PER

AUBERT, ANNE BEATE

SAMUELSEN, SIGURD

BACKER, FRIDTJOV

SCHJATVET, SIRI ELISABETH

BAGSTEVOLD, PETTER TH

SEIP, GØRAN ROSTAD,HOFFDAME

BAMRUD, TOR

STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR.

BANG, THOR SJEFØKONOM

STOCKFLETH, JAN BENESTAD

BASTIANSEN, HELGA

STOCKFLETH, REIDAR EGGERT

BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PRO

STOREBRAND, ASA

BECH, PÅL ARKITEKT

SVERDRUP, EVA CARINE

BERG, CLAS, DIREKTØR

TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR

BERG, LAI, ADM.DIR.

TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER

BERG, NIC.

TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN

BERG, PER CHR.

TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP

BERG, TOVE KARIN

TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE

BERGER, JACOB

TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT

BERGESEN, TONE

TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.,

BEYLICH, LILLIAN

VELDE, BERGE GARMANN

BEYLICH, ULF

WAALER, ROBIN DIREKTØR

BIRKELAND, ALF

WALBY, PETTER

BJAANÆS, CECILIE

WANG, EINAR

BJERCKE, CHRISTINA A.

WANG, PER TANNTEKNIKER

BJERKE, EINAR REG. REVISOR

WERRING, AGNES CECILIE

BJERKE, FINN H.

WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER

BJØNNES, ANDERS

WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN

BJØRNE, JANN

WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN

BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER

WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA

BLACKWELL, PATRICIA ANN

WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN

BLIKSTAD, LIV

27


BLOM, JAN

EVENSEN, JAN E.

BODUNG, KAJA

EVENSEN, STEIN A., PROF. DR.

BØHN, ELISABETH

FAGERHAUG, AASE

BONNEVIE, MAISEN

FALCK VIDAR OBERST

BORNA, EIVIND HEGGE

FALCK, RASMUS

BØRRESEN, HANS CHRISTOFFER

FALKUM-HANSEN, NINA STAUBO

BØRRESEN, JACOB, FLAGGKOMM.

FEARNLEY, THOMAS NICOLAY

BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD

FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE

BRATZ, BJØRN OLAF, ADM DIR

FINNE, HANS GABRIEL ARKITEKT

BRECHAN, AASTA FRIMANN-DAHL

FJELDSTAD, LISE

BRECHAN, HELENE

FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR

BRINCHMAN, HELEN

FLESLAND, SVEIN DIREKTØR

BRODAL, SVEIN ERIK

FLINDER, LINE RØD

BRUHN, KARIN LISE

FOLKESTAD, SVEIN ATLE, DIR.

BRUSTAD, RANDI F

FOSSUM, PER W.

BRUTON, DAVID L., PROF.

FRIBERG, ODD

BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER

GAHR, CAMILLA

BRYDE, MARIT ADVOKAT

GALTUNG, TORE

BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR

GIHBSSON, ROLF

BUTENSCHØN, HANS B FORLAGSDIR

GJERDE, HANS

BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT

GLOMVIK, TOR

CAPPELEN, HANS

GODELL, KARI

CAPPELEN, JØRGEN W FORLAGSBOK

GRAFF, BJØRN A.

CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT

GRAM, RAGNHILD

CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL

GRAM, THOMAS MAJOR

CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN

GRAM, TOM NICKELSEN

COLLETT, PETER

GRAVNING, PAMELA

DAHL, BJØRN DISPONENT

GREVE, JAN REDAKTØR

DALEN, ELIN

GRIMSRUD TORGEIR MJØR

DANBOLT, EINAR

GROTH, PETER

DANBOLT, NIELS

GUDE-SMITH, SONJA

DEN KONGELIGE CIVILLISTE

GULDHAUG, ANDERS

DITLEV-SIMONSEN, PER

GULLI, OLAV, DR.

DOKSÆTER, ANNIKEN

GUNNARSSON, ANNE-LISE BESTYRE

DRANGSHOLT, MAIA

HAFSTAD, KNUT

DREVVATNE, RANDI

HAGEN, MAGNE KABINETTSEKRETÆR

DYBHAVN, THOR

HALLAN, INGER

ECKHOFF, DAPHNE

HALLAN, ODD DISP.

EGGE, BJØRN GENERALMAJOR

HALSNES, ODD, INGENIØR

EKERN, BJØRG R.

HANOA, BIRGITTA A.

ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR

HANSEN, KNUT WALLE

ELLINGSEN, ASLAUG

HANSSEN, SYLVIA MARGRETHE

ELLINGSRUD, GEIR

HARTVIGSEN, LISE BLOM

28


HASSING, ANNE-BRITT

KILLENGREEN, INGELIN

HAUG, PER OG LISE TIMM

KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT

HAUG, ROAR ARKITEKT

KOLBJØRNSEN, JAN ADV.

HEDBERG, THOR ADVOKAT

KOLLANDSRUD, KARIN

HEDIN, HANS ANDERS

KOLLANSRUD STEIN

HEGGEMSNES, JENS B., ADV.

KONGSBERG DEFENCE & AEROSPACE

HEIBERG, IDA WREDE-HOLM

KONSTAD, ELLEN MARGRETHE

HELBERG, RAGNHILD

KONSTAD, KJELL

HENSRUD, INGEBORG

KOREN, ELISABETH

HØEGH, MORTEN

KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM

HØEGH, NUNNE

KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV.

HØEGH, OVE

KROGH, ANNE LISE TIMBERLID

HØEGH, UNNI ELISABETH GREVE

KROGH, GEORG FREDRIK VON

HOFSETH, ANNE-MARIE

KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT

HØGLUND, JAN A. INGENIØR

KVAMME, ELLING PROF.DR.MED.

HOLM, JOHANNES

LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT

HOLMEN, ROLF E.

LEHMKUHL, KRISTOFER

HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT

LETTING, KATHRINE HELLERN

HOLØ, ANNE MARIT

LINDBÆK, JANNIK

HOLTE, EILIF SIV.ING.

LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER

HORN, HANS HERMANN ADM DIR.

LØKKEN, ARILD ADM.DIREKTØR

HOVIND, BJØRN ATLE HOLTER

LORENTZEN, ERIK SKIPSREDER

HUITFELDT, ALEXANDRA

LOSSIUS, MAY

HUITFELDT, CARL

LUND KARI-METTE

HUITFELDT, HENRIK JØRGEN

LUNDGREEN ELSE

HUITFELDT, JOHANNE

LUNDQUIST, TIRIL A ENGER

HUITFELDT, PAUL SIVILINGENIØR

LYELL, BERIT WILDHAGEN

INGER MARIE NORDIN

LYKKE-ENGER, TONE, LEGE

JACOBSEN, LISBETH

MADSEN, KARIN

JARMUND, GRETE

MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER

JEBSEN, BETTINA FORD

MARSTRANDER, LYDER

JENSEN, INGER DONS

MATHISEN, ELLEN YVONNE

JENSEN, KARI AUNE

MEINICH, SVEN

JENSEN, STEINAR H

MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP.

JOHANSEN, LAILA S

MELBYE, HANS

JOHANSEN, LEIF-KRISTIAN

MESSELT, EDVARD 1.AMANUENSIS

JOHNSEN, FRITZ

MICHELET, FREDRIK

JOHNSEN, METTE K.

MJERSKAU, LENA J

JONES, GENEVIEVE INGENIØR

MJERSKAUG UNNI

JØRGENSEN, JENS MØRKANG

MJØS RUNE

KERTY, EMILIA

MOE, HANS

KEUL, LISE

MOEN, EINAR, SIVILINGENIØR

KIELLAND, LIV, CAND. OECON.

MONN JOHN

29


MØRK CATO

RISAN, KNUT

MØST, ANNEMOR

ROBERTSEN, ELISABETH

MUSTAD, KATHARINA

ROBERTSEN, ROBERT

NÆSS, THOR GUNNAR

RØED. MORTEN

NÆSS, TORE, OBERST

RØGEBERG, ANNE

NÆVERDAL, CATO DOBLOUG

RØGEBERG, BORGHILD

NAGVIK SVEIN ERIK

RØGENÆS, FINN

NAGVIK, INGEBJØRG

ROHDE HANSSEN, STEIN, DIREKTØ

NATVIG, HARALD, BYDELSOVERLEG

RØNNEBERG, BJØRN

NILSEN, BJØRG WIIK

RØNNEVIG, ELSE

NISSEN, MARIT, FILOLOG

ROSANDER GERD

NØKLEBYE HEIBERG, ASTRID

RUHS, ERIK

NORENBERG, IVAR

RUSTAD RIULF

NOSS, AAGOT

SÆBØ MAGNE PROFESSOR

NUMMEDAL, BRITT MO

SÆBØ, SNORRE R.

NYGAARD, EDITH MARIE

SÆTRE VIGDIS

OLSEN MARIT INGER

SÆTRE, TORBJØRN

OLSEN, FRED SKIPSREDER

SANNERUD, TOR

OLSVOLD, SIGURD

SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU

OMARHAUG, BEATRIX

SCHILLING, PETER FR. ARIKTEKT

OPSTAD, MORTEN

SCHJATVET, ADVOKAT JAN

ORNING, MARQUARD O. KONTREADM

SCHRØDER, ENEVOLD FALSEN

OSBERG, SIGURD, BISKOP EM

SCHULERUD RIGMOR

ØSTANG, ØIVIND

SELJELID, KARI

OTTERSEN, KNUT

SELVAAG, OLE GUNNAR

PERSEN, PEDER JOHAN

SERVILLE, TONE

PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR

SIGMUNDSTAD, GISKE

PETTERSEN, LIV

SIMONSEN, KJELL R KAPTEIN

PLATOU, JOHN STOUD

SINDING-LARSEN, AMUND ARK.

PRYDZ, KAREN BLANKENBORG

SKAARBERG EVA CECILIE

RÆDER, BERTHA

SKAUGEN, ANETTE

RAFTO, ØYVIND

SKLETNES, SVERRE

RAMBERG, METTE

SKULBERG, PER KRISTIAN

RAMBØL, ØYSTEIN WIIG

SKUTLE, KARI

REFSUM, AGGIE

SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM

REFVEM, TRYGVE

SØLSNES, TERJE EGILSØNN

REKDAL, KARI WILLE

SØLVESEN, EVA B.

REMØY, AUD J

SONDRESEN, SIGURD

REVHEIM, TOR ARNE ARKITEKT

SØNSTEBY, MERETE

RIDDERVOLD, ESBEN

SØNSTEBY, SVEN

RIDDERVOLD, TOVE

SØRHEIM INGJALD ØREBECK, ADV.

RIIS, ARNE

SØRLIE, HAAKON O SLOTTSORG.

RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR

STANG, JOHAN L REKTOR

30


STEEN, AASTA, SJEFSOSIONOM

VIKØREN, DAVID

STEEN, BODIL KATRINE

VILLARS-DAHL, LEIF, ADV.

STEEN, TORE B. DIREKTØR

VINDORUM, EGIL KANSELLISJEF

STENBERG, ANDERS BARMAN

VOLDBERG, TORE AKSEL

STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE

VOLDNES, TORGUNN S.

STENVIK, ROBERT

WAADELAND, GUDRUN

STOCKFLETH, REIDAR DIREKTØR

WALLE-HANSEN, H.J.

STØRE, KNUT ARKITEKT

WANG, BRIT INGRID

STORVIK KJELL

WEDEL-JARLSBERG, JORUNN

STRANDE, ANDERS PROF.

WERRING, MORTEN SKIPSREDER

STRAY GWYNNETH

WETTRE, TRYGVE

STRAY, SVENN ADVOKAT

WIIK GOTFRED

STUHAUG, ANNE

WIK, KARIN

STURLASON, SVEIN

WILHELMSEN, BENTE

STYRI, EVA V K

WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER

SVARTEBERG, BERIT

WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV.

SVENDSEN, HELGE J. SIVILØKONO

WILLOCH, VIBEKE

SVERI, ELISABETH, OBERSTLT

ZEINER-HENRIKSEN, DICK

SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM

ZIMMER, MARIANNE

SYSE, ELSE LEKTOR SYVERSEN KJELL

MEDLEMMER FIRMA

TAASEN, TORGEIR ØKONOMISJEF

ANTHON B. NILSEN, AS

TALLE, KRISTIAN LEGE

BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S

TANGEVALD-JENSEN, LENE

CONTINENTAL, A/S HOTEL

THEODORSEN, SANDRA

COOP NKL BA

THIDEMANSEN, JOHAN

ECKBOS LEGATER

THORBJØRNSEN, SIMON

FORSVARSBYGG

THORLEIFSSON THORLEIF

FORSVARSMUSEET, .

THORNE, ELI-SOFIE

GRAND, HOTELL A/S

THYHOLDT, ASTRID

HEIDENREICH, HOLDING A/S

TJERNSLI, FRED

J.L. TIEDEMANNS TOBAKSFABRIK

TJØNNÅS, BJØRN

KAARE BERNTSEN A/S

TOFTDAHL, VIBEKE

KONGSBERG DEFENCE &, AEROSPAC

TOGSTAD, THOR

OSLO MILITÆRE SAMFUNDS

TOLFSBY, CHRISTIAN TRIER ØIVIND DUE

STUDENT MEDLEM

TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE

BÄRNHOLDT, HENRIK VON

ULSETH, FREDRIK PREST UTAKER, HELGE, FELTPROST/OBER VESTERKJÆR, EIVIND VESTRE, MARI CAND.REAL. VIGTEL, AUD E VIK, VIDAR

31


"Prospect af Aggerhuus Slott" fra 1778. Prospektet befinner seg i Kartsamlingen i Riksarkivet.

"Fra Sköitebanen i Christiania" ble overrakt Else Syse som takk for innsatsen i Akershus Slotts Venner. Bildet er et originalt chromolitografi fra verket "Billeder af Norges Natur og Folkeliv" utgitt av Chr. Tønsberg i Christiania i 1873.

32


"Veüe de la Ville de Christiania et de Chasteau d'Aggrehvs" - viser Christiania i 1685. Tegningen befinner seg i Biblitheque Nationale i Paris og er gjengitt i A. Colletts "Gamle Christiania-Billeder".

Skøytebanen ved Akershus. Fotografert av P.A. Thorén i 1870.

33


"Vue de la Ville de Christiania". Original farveakvatint etter et maleri av C. A. Lorentzen (1746-1828). Gravert av J. J. G. Haas (1751-1871) ca 1800.

ADVOKATFIRMA RÆDER DAMMS ANTIKVARIAT AS MAP ARKITEKTER V/GUY TSCHUDI-MADSEN VISITOSLO ØKONOMISENTERET ANDERS WILHELMSEN & CO AS

34


"Kongshavn og Agershuus Fæstning". Litografi etter maleri av Görbitz, fra verket "Norge fremstillet i Tegninger", utgitt av Chr. Tønsberg i Christiania i årene 1846-48.

FORSVARSBYGG KAARE BERNTSEN AS ANTHON B. NILSEN AS FORSVARSMUSEETS VENNER LITOGRAFIA AS ADVOKAT JAN SCHJATVET

35


© 2006 AKERSHUS SLOTTS VENNER

* AKERSHUS SLOTTS VENNER Bogstad Gård, Sørkedalen 826 0758 Oslo Tel: 22 06 52 00/ 90 12 80 75 E-post: post@akershusslottsvenner.no www.akershusslottsvenner.no

36