Akershus Slotts Venner
ÅRSSKRIFT 2006 Redaksjon Birgitte Espeland
2
Forord Er det stadig behov for venneforeninger? De har da verken særlig mye makt eller særlig mye penger å rutte med… Er deres tid rett og slett forbi, nå når stat og marked synes å ha delt verden mellom seg, og ordner det meste for oss på best mulig måte, og alt annet synes puslete og marginalt? Et annet perspektiv kan være at en venneforening som vår har en spesiell rolle nettopp nå. Kanskje er det viktigere enn noen sinne at sivilsamfunnet, enkeltmennesker, interessegrupper, lag og foreninger, uten verken politisk makt eller pengemakt, tar ansvar, melder interesse og engasjement uavhengig av den nøkterne fornuft som offentlige myndigheter forvalter og den økonomiske logikk som markedet forvalter. Akershus Slott kan nå synes vel ivaretatt. Men den venneforening som gjennom mer enn 50 år har stått på for å blåse liv mellom murene på det gamle slottet kan ikke tre tilbake og bare overlate stafettpinnen til stat og marked. Vårt pågående og utålmodige engasjement er fortsatt viktig. En venneforening som vår kan utgjøre en sikkerhet for at de riktige hensyn tas, at historien forvaltes på en god måte, at kortsiktige interesser ikke blir enerådende. I diskusjonen om forvaltningen og formidlingen av Akershus Slott og Festning synes det derfor åpenbart for oss at vårt engasjement fortsatt vil ha stor betydning. Det er på dette grunnlag vi håper stadig flere vil slutte seg til oss.
* Noen kommer og noen går i en venneforening. I år foregår det en svært merkbar forandring. Vårt styremedlem og nestleder gjennom en lang årrekke, lenger enn de fleste av oss kan huske, Else Syse, har fortalt at nå får det være nok. Else er foreløpig den siste i den stolte rekken av sterke Fruer til Akershus. Den første var Margrethe i 1387. Dronningen Fru Margrethe hadde nok noen litt mer hardhendte virkemidler til disposisjon når hun skulle holde barske riddere og intrigante administratorer på plass enn hva fru Else har hatt å rutte med. Men med sin vennlige myndighet, sin ustoppelige omsorg, sin omtanke for de store linjer og de dristige prosjekter så vel som for det enkelte komma i en tekst eller den kløktige bordplassering, har fru Else oppnådd den samme beundring og autoritet. Hun har vunnet Akershus med et litt skjelmsk smil og en strålende varme, og vi takker henne for innsatsen. Peter Butenschøn
3
Referat fra Årsmøte og årsmiddag 19. oktober 2006 på Akershus Slott 1. Styreformann for Akershus Slotts Venner, Peter Butenschøn, ønsket Vennene velkommen til Akershus Slott. 80 gjester. Meldt forfall: Grete Jarmund og Tor Sannerud, Innkallelse og dagsorden ble godkjent. Formannen ble valgt til å lede møtet. 2. Styrets årsberetning for arbeidsåret 2005/2006 ble godkjent, likeså regnskapet. Alle beretninger, årsregnskap m.m. var sendt medlemmene på forhånd. 3. Årsmøtet bestemte å opprettholde medlemskontingenten på kr. 500,4. Valg På valg i 2006: Else Syse, Erling Rønneberg og Magnus Landmark. Else Syse stiller sin plass til disposisjon. Erling Rønneberg og Magnus Landmark er villige til å fortsette. Styrets tre suppleanter skal gjenvelges hvert år. Valgkomiteen foreslår at suppleant Guy Tschudi-Madsen rykker opp til styremedlem og at Christian Syse velges til ny suppleant. De øvrige fortsetter. Dette ble vedtatt og styret får i samsvar med valgkomiteens innstilling følgende sammensetning: Styremedlemmer: Peter Butenschøn Karin Berg Magnus Landmark Grete Jarmund Erling Rønneberg Henrik von Bärnholdt Guy Tschudi-Madsen Suppleanter: Thor Gunnar Næss Tor Sannerud Christian Syse Styret velger selv sin formann og viseformann.
4
Revisor: Avtalen med firma ”Deloitte” opprettholdes. Valgkomiteen var ikke på valg, de ble valgt for to år i fjor. Formann: Thomas Gram. Medlemmer: Jan Greve og Siri Schjatvet Alle punkter ble godkjent av årsmøtet, valgene ble gjort enstemmig og ved akklamasjon.
* Ordfører Per Ditlev-Simonsen kåserte. Etter årsmøtet var det avduking av billedteppe, deponert av Sparebankstiftelsen DnB NOR, i Våghalsen. Det ble servert aperitiff i Christian IVs Sal for de 80 deltakerene, før middagen ble servert i Romerikssalen i regi av Hotell Bristol. Styreformann Peter Butenschøn ønsket velkommen til bords, Thomas Gram utbrakte H.M.Kongens skål. Etter forretten leste Svein Erik Brodal Ibsens dikt ”På Akershus”. Underveis ble vi underholdt av musikere fra Norges Musikkhøgskole. Peter Butenschøn holdt tale under middagen. Else Syse holdt tale, og direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR, Frode Helgerud, avsluttet med takk for maten tale. Etter middagen ble det servert kaffe/te.
Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)
Magnus Landmark (sign.)
Karin Berg (sign.)
Grete Jarmund (sign.)
Henrik von Bärnholdt (sign.)
Erling Rønneberg (sign.)
Tor Sannerud (sign.)
Guy Tschudi-Madsen (sign.)
Thor Gunnar Næss (sign.)
Harald Moberg (sign.)
Gudrun Waadeland (sign.)
5
På Akershus Sommernattens slør med milde folder sig om jorden spænder; enkle stjerner, store, stille, blege bagom skodden brænder.
Og se der -, jeg ser og gruer, snart i brand og snart i frysning bag de høje salsvinduer dirrer der en blålig lysning.
Fjorden letter nu sit trange bryst med dump og dæmpet stemme. Hør, det er som barndomssange, dem en aldrig ret kan glemme.
Hvem er han, hin tunge ridder med den røde glød i øjet, han, som stur i salen sidder, i sin stol fremoverbøjet?
Gamle Akershus ser roligt gennem tågen over sjøen; stundom nikker han fortroligt, trykkes mig, mod Hovedøen.
Ja, for visst! Kong Kristjern er det! Panden skrukket, kinden gusten;hånden famler efter sværdet, sliren er af blodskvæt rusten. -
Akershus, den gamle hvide, står såvisst i stærke drømme; sikker styrer han med stride åretag mod mindets strømme.
Lig en gravlagt storheds minde, fyrstefager end at skue, i karnappet står en kvinde; det er visst Knut Alfsøns frue.
Ja - de gæster ham, de svunde blodværksmænd fra mørke tider;linombundne, floromvundne, gennem hallen stilt de skrider.
Danske flåden er i fjorden; hendes husbond gik at værne værgeløs om fædrejorden,kom som gæst til Gyldenstjerne.
6
Liglagt ror de ham tilstrande uden sang og uden kærte;hugge i Knut Alfsøns pande var et hugg i Norges hjerte. -
Rige frihedsmand, som strøde for dit folk i døden roser! Mer end kirkevirak søde blodrøg, som fra bålet oser!
Se den bundne mand i kåben. Let, jeg tænker, navnet gættes; hundred hærmænd under våben;Herlof Hyttefad skal rettes.
Martyrblod med sædens kræfter,sæd fra Norges ulivs sårdag, som tre hundred år derefter sprat ved Ejdsvolds Værk en vårdag!
Bål er rejst i Ormegården; blodet blommer dødning-linet; fire svende står ved båren,Kristjern glytter bag gardinet.
Og se der -! Nej, undaf gled det, thi "løs af" det lød fra vagten;Akershus har åndeklædet byttet bort mod hverdagdragten. av Henrik Ibsen.
Diktet "På Akershus" ble under årsmøtemiddagen fremført av Svein Erik Brodal i anledning hundreårsmarkerinen for Henrik Ibsen (1828-1906). "På Akershus" ble første gang utgitt i bladet "Andhrimner i 1851, og senere i "Digte" utgitt i 1871.
7
Akershus Slotts Venner
Tale ved årsmiddagen 16.10.06
Peter Butenschøn Det var betryggende å høre fra ordføreren under hans perspektivrike kåseri i Slottskirken at han ikke bare ser ut av sitt vindu i Rådhuset hver dag, ser ut på Akershus Slott, men at han ser opp til Akershus. For det har ikke alltid vært slik at byens borgere så opp til Akershus. Som ordføreren fortalte i sitt lange historiske sveip, tok det lang tid før Akershus smøg seg til en plass i byens hjerte. Nå er dette ikke bare kongenes og statens festning, men også byens festning. Da er det på sin plass også å gi honnør til Per Ditlev-Simonsen for hans ordførergjerning gjennom 11 år, nettopp fordi hans virke har vært brobyggerens, ikke bare mellom staten her oppe på Slottet og kommunen nede i Rådhuset, men mellom de ulike grupper borgere som befolker denne sammensatte byen, ikke lenger bare kjøpmenn og embetsmenn men nær sagt alle folkeslag. Da Per Ditlev-Simonsen tok skrittet fra slottsherre til Akershus, som Forsvarsminister i regjeringen Syse, ned til borgernes storstue som byens ordfører, bidro han til en mektig historisk fortelling der hans selv har vært en av de stauteste aktører. Vi gir ham honnør i kveld for hans store innsats for byen og dens borgere. Akershus slott er tidløst, hører vi ofte. Det har en tidløs skjønnhet der det kneiser på klippen opp fra Pipervika, omtrent som en Mozart-symfoni eller et Rembrandt-bilde eller en romersk byste. Men hva betyr nå det – at det er tidløst? Betyr det at det er uavhengig av tiden, upåvirket av smakens retning, at det rett og slett er slik det er, uansett samtidens verdier og perspektiver? Det kan jo ikke være slik. For det tidløse må hele tiden bekreftes i samtiden. Når vi dette siste året har sagt at Hedda Gabler og Gjengangere er tidløse dramaer, sier vi egentlig at de fremdeles er aktuelle, at de har noe å si også for vår tids mennesker. Dette er ikke teaterstykker hvis aktualitet utløp på Henrik Ibsens tid, det er ikke antikvariske kuriositeter som omhandler noe som er avdanket og fremmed og fjernt. De er tidløse, og med det mener vi at de engasjerer oss også i vår egen tid, de skjærer gjennom generasjonenes skiftende verdisyn og trivialiteter med et nådeløst skarpsyn, der den dyptgripende erkjennelsen av hva det egentlig er å være menneske griper tak i oss. I dag som for 100 år siden. Når nobelprisvinneren Orhan Pamuk beskriver sin hjemby Istanbul, spenner han opp et bredt lerret der han gir liv til historien gjennom en fortelling som langsomt og dvelende smyger seg gjennom århundrenes detaljer, lukter, smaker, små og store skjebner, frykt og gleder, små biter i en endeløst variert mosaikk, der egen barndom blir del av en tidløst foranderlig helhet. Når Carlos Zafon i Vindens skygge, beskriver sin barndoms Barcelona, eller Khaled Hosseini 8
i Drageløperen forteller om barnet som blir voksen gjennom tradisjon og ufred i Afghanistans Kabul, eller Lars Saabye Christensen i Saabyes Sirkus forteller om oppveksten på Skillebekk og Briskeby, blir historien viktig for oss, nærværende, nettopp fordi den bygger bro mellom samtid og fortid. Historien blir relevant og aktuell fordi den fortsetter å leve i oss. På den måten blir den tidløs. Akershus slott må ha det til felles med Ibsens drama at det er, for å si det enkelt, stadig aktuelt. Vi sitter ikke her og spiser en bedre middag med rosarød fasan og lekre desserter i en kulisse, i en finere ruin, i et ekko fra fortiden. Akershus er enestående fordi det inneholder en kontinuerlig fortelling fra nasjonens 800 års utvikling. Vi må bare passe på at vi holder fortellingen levende, at vi fyller på med detaljene, med smakene og luktene og de små og store skjebnene. Hva gjorde de nå egentlig, i dette rommet, på Margrethes tid? Hva snakket de om? Blafret lysene i trekken fra vinduene? Sivet lukten av hestemøkk opp fra gårdsplassen i den fuktige høstkvelden? Kom det noen lyder opp fra båtene i havnen? Og hva skjedde senere, under forfallet, da taket ramlet ned og snøen lå i fonner opp etter veggene? Eller da Wergeland arbeidet nedenunder, eller da det raslet i kjettingene fra straffangene på en sjelden luftetur, eller da geværkolbene og kanonløpene var nypusset og truende under siste krig? Det er en enestående dramatisk historie som kan fortelles her inne, og en historie om kongeriket Norge som ikke kan fortelles bedre eller med et mer perspektivrikt løft noe annet sted enn nettopp her. Det er en historie som må fortelles, fordi den gir grunnlag for beslutninger og valg av stor rekkevidde også i vår tid. ”Intet er verre en handlekraftige uvitenhet”, som tidligere riksantikvar Harry Fett sa. Men veggene er tause, med mindre vi hører godt etter, og utfordrer dem. Dette er fortellinger som må gjenskapes og formidles, vanens tåkeaktige forheng må trekkes til side slik at de solide steinveggene får våkne til liv. Mange av oss som sitter her i kveld synes kanskje det er unødvendig å gjøre noe mer, at veggene taler klart nok til oss som det er. Det er jo så vakkert det hele, så stemningsfullt, så tidløst. Men for ungdommen er det en historie som de ikke hører. De går ikke inn i denne historien, fordi de kanskje tror at den ikke angår dem. Dagens ungdom, og mange av oss godt voksne kan regnes med, er blitt kravstore. Vi overøses av informasjon og impulser fra morgen til natt, ustoppelig tilbys vi fortellinger, nyheter, drama, innlevelse, på TV-skjermen, gjennom digitale innretninger, gjennom ørepropper. Og vi er kresne, om informasjonen ikke er smakfull eller slående, om den ikke kommer oss i møte, om den ikke smyger seg innunder huden på oss, så bryr vi oss ikke om å ta den inn. Virkeligheten blir til reality-TV, og du kan skru av når du ikke gidder mer, når den ikke passer. Ungdommens påvirkelige sinn er blitt en dramatisk konkurransearena, der det halvgjorte og det halvgode, det passive og det tilbakeholdne, blir tapere. Om vi i vår tid ønsker å nå frem med kommunikasjonen, om vi ønsker å fortelle en historie slik at den trenger gjennom de bortskjemte filtrene, vekker interesse, så må vi gjøre historiene virkelige, aktuelle, tidløse. 9
Det er ikke lenger nok med noen vakre og solide murer. For noen år siden besøkte jeg Robben Island, fangeøya utenfor Cape Town der Nelson Mandela satt fengslet av apartheid-regimet i 25 år. På veien dit fortalte den unge guiden, med innlærte anekdoter ikledd et entusiastisk turistvokabular, om hvor viktig og sterkt dette var. Han fortalte oss hva vi burde tenke og føle, og jeg må innrømme at det fenget bare sånn måtelig. Da vi kom til fengselet ble vi tatt hånd om av en eldre mann i grove klær, han snakket hest og lavt og nokså enkelt om hvordan det faktisk hadde vært der, fra dag til dag, fra år til år. Han hadde selv sittet der i 22 år. Kompetansekravet til en guide inne på Robben Island var entydig - minimum 18 års fengsel. Så han visste hva han snakket om. Hans fortelling gikk gjennom marg og ben på oss, selv om ordene var dempet og uten dramatiske effekter. Hans snakket så vi kjente steinstøvet snøre igjen halsen, så forhørslyset blindet, så den tynne suppa i blikkoppene skvalpet over de frosne fingrene. Gjennom sitt eget vitnesbyrd kunne han bygge bro mellom oss og den historien vi forsøkte å leve oss inn i. Jeg tror norsk skoleungdom har opplevd noe av det samme, når de etter en reise med hvite busser til Auschwitz og Birchenau og Bergen Belsen har fått omvisning av Bernt H Lund, Kristian Ottosen, Eskild Jensen eller Bjørn Egge, eller har fått innsyn i Hjemmefrontmuseet her på Akershus av Kjakan Sønsteby, eller Christian Hauge eller andre av hans støpning og erfaring. Jeg tror de har fått en forståelse gjennom innlevelse som ingen bok eller guideopplæring kunne ha gitt dem. Nå vet jeg at vi ikke kan gjenskape livet på Akershus, med riddere, hestemøkk og galante hoff under blafrende talglys. Vi har ikke vitnesbyrdene i kjøtt og blod, det er for lenge siden. Men i vår tid kan vi gjenskape og dramatisere, vi kan lage digitale fremstillinger, vi kan vise film, vi kan legge forklaringer på øret med mobile båndspillere til den besøkende, slik at historien fortelles til den enkelte i hvert rom, på hvert sted. Det gjøres i utlandet, og jeg synes det er vanskelig å forklare hvorfor vi ikke har kommet etter i dette landet, det kan jo ikke være fordi vi mangler penger, eller ikke har lært oss teknologien. Vi har hatt en aktiv museumsdebatt det siste året. Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur har vært omstridt fordi det på uærbødig vis har rusket opp i en hevdvunnet forståelse av nasjonale klenodier. Vi har fått rapporter om nedstøvete universitetsmuseer, der formidlingsteknikken har vært uendret gjennom et århundre. Vi har diskutert Munchs skadede bilder – kunne de faktisk vises frem som en slags kriminalhistorie uten at det gikk på bekostning av kunstverkenes ukrenkelige ærbarhet? Vi har diskutert kostnadsnivået og formidlingsambisjonene på Nobelsenteret. Det å skape de relevante og gjennomtrengende fortellingene som historie for moderne mennesker er et prosjekt som engasjerer stadig flere. I dette gamle kongeriket har vi nå knapt noen fortelling som har større behov for ambisiøs satsing enn nettopp fortellingen om Akershus. Det er ingen av oss, tror jeg, som ønsker å omdanne Akershus til et moderne mediesirkus. Det må formidles på sine egne premisser, de nakne veggene må 10
fremdeles få møte oss, like nakne som alltid, for de av oss som ønsker det slik. Jeg vil fortsatt kunne vandre på festningen og spinne min helt egen fortelling i ly av murene, helt uten at noen guide eller noe formidlingsprogram forsøker å fortelle meg noe som helst. Men samtidig må vi kunne fortelle om Akershus på måter som vekker nysgjerrighet også hos dem som er mer kravstore eller bortskjemte, eller kanskje mer tunghørte eller umotiverte. For det vi har å fortelle er så viktig, for forståelsen av det nasjonale prosjekt, for historiens lange linjer, at vi må være villige til å velge en kommunikasjonsform som tilhører vår tid og som fenger vår tids unge. I det arbeidet som nå foregår, i regi av kommandanten og Forsvarsdepartementet, for å finne frem til en bedre måte å forvalte Akershus slott og festning, vil en ny og dynamisk plan for formidling måtte stå helt sentralt. Det finnes mange ressurser og mye erfaring – guider og historiske spill, Forsvarsmuseet og informasjonssenteret, og det er flere venneforeninger i sving. SAKK, Stiftelsen Akershus for Kunst og Kultur, har gjennom Gudrun Waadelands entusiastiske innsats skapt liv og gitt opplevelser innenfor murene i mange år. Oslo kommune er også i økende grad blitt bevisst at Akershus er byens viktigste og kjæreste attraksjon, noe ordførerens innlegg før middag også ga klart bud om. Ordføreren fortalte selv om ambisjoner for å gjøre området her mer aktivt, mer imøtekommende, med servering i ledige bygninger og mer liv på vollene. Jeg tror vi nå skal komme sammen, med våre erfaringer, ressurser og kompetanse, og meisle ut en felles strategi for å formidle Akershus i vår egen tid, til tilreisende fra inn- og utland så vel som til byens egne borgere. Ikke minst må vi formidle til de som er yngre enn oss, slik at de blir fanget av det, oppglødd av det, slik at de får forstand av det. Det er en forstand de må få, i en tid der det flyktige, det overfladiske, det egoistiske og det kommersielle ellers truer med å legge beslag på sinnene. Vi skal samtidig være varsomme – Akershus kan ikke klusses med. Vi må oppvise fantasi og energi og være villige til å ta i bruk samtidens teknologi, men vi må gå forsiktig frem. ”Man må føle stenene med føttene mens man krysser elven”, som Kinas formann Deng sa. Styret i Akershus Slotts Venner fortsetter dette arbeidet. Vi tror vi har viktige oppgaver fremover.
11
Billedteppe - avduking
Det store billedteppet med Christian IVs våpen ble avduket i Våghalsen 12. oktober i forbindelse med Akershus Slotts Venners årsmiddag. Teppet er vevet i Gudbrandsdalen i 1640-årene og forestiller Christian IVs store våpen med de tre springende leoparder, omgitt av våpnene til kongerikets 13 provinser og en utvendig bord med ulike dyr, noen kjent fra Norge og noen fantasidyr. Da vennene i fjor fikk høre at dette strålende teppet skulle komme på salg gjennom Kaare Berntsen AS, og fikk se det rullet ut i all sin nyreparerte prakt, ble det raskt avklart at dets mest egnede hjem burde være Akershus, Men da det ble snakket om priser rundt millionen, var det åpenbart at dette lå godt hinsides en liten venneforenings evner. Så det ble foreslått at Sparebankstiftelsen DnB NOR skulle kjøpe det og deponere det på Akershus. Og det gjorde de. Dermed er et historisk klenodium sikret for en norsk offentlighet, og det er vennene meget takknemlige for. Sparebankstiftelsens direktør Frode Helgerud var til stede ved avdukingen, og var foreningens gjest under middagen.
12
Referat høsttur til Tønsberg
I flott sensommer vær la vår buss i vei til årets utflukt lørdag 26. august i regi av Akershus Slotts Venner. Første stopp var ”Slottsfjellet” i Tønsberg. To engasjerte guider tok oss med på en interessant rundtur i dette imponerende fornminne som rommer så mye historie av betydning for regionen og Norge. Turen gikk videre til ”Midgard Historisk Senter” i Borre hvor vi fikk servert ”Vikinglunch”. Vår entusiastiske guide Maria, ledet en flott og innholdsrik vandring i ”Borreparken” med dens mange gravhauger og monumentale røyser fra vikingtiden. For over 150 år siden ble det funnet rester av et vikingskip i Borre og stedet har utvilsomt vært et viktig senter i vikingtiden. Med sin fengende formidlingsevne reflekterte Maria over vikingenes mange tokter og innflytelse, bl.a. i hennes hjemland Polen. Årets utflukt ble en flott opplevelse i slotts- og festningshistorie kombinert med vikingtidens betydning i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. En stor takk til Tønsberg Turistkontor som hadde organisert alt det praktiske for oss på en fortreffelig måte. Som reiseleder på turen takker jeg for hyggelig samvær og god tone mellom alle deltakere. Det er ingen tvil om at vår årlige utflukt oppleves som et positivt tiltak for medlemmene i Akershus Slotts Venner. Vennlig hilsen Akershus Slotts Venner Tor Sannerud
13
ÅRSMELDING AKERSHUS SLOTTSDANSERE SESONGEN 2005/2006
Sesongen 2005/06 har vært mindre aktiv enn tidligere sesonger for Akershus Slottsdansere. Denne sesongen har gruppen ikke hatt noen ekstern instruktør. Gjennom flere år har Brit Ingrid Wang vært gruppens faste instruktør, men hun fant å måtte trekke seg fra denne oppgaven. Dansegruppen har forståelse for dette, men hun vil bli dypt savnet i dansegruppen. Det er takket være Wangs dyktige og inspirerende instruksjon at dansegruppen har nådd det nivået den har. To av dansegruppens medlemmer som har vært med fra begynnelsen, valgte å trekke seg tilbake etter forrige sesong. Denne sesongen har dansegruppen bestått av ni medlemmer. Gruppen har møttes til øving hver mandag i tidsrommet kl. 19:00 – 20:30. Dansegruppen har ikke benyttet seg av noen ekstern instruktør denne sesongen. Det er ressurser i gruppen som kan bidra med mye, spesielt når det gjelder 1800-tallet, og det har dansegruppen benyttet seg av. Denne sesongen mistet dansegruppen også øvingslokalet i kantinen øverst i bygning 65 fordi dette lokalet nå skulle benyttes til andre formål. Dette var et godt lokale å danse i, både på grunn av størrelsen og det fine tregulvet. Som øvingslokale har dansegruppen gått tilbake til salen i første etasje ved Informasjonssenteret i bygning 18. Dette lokalet har vi benyttet før, men siden det har flislagt gulv, er det lite egnet som øvingslokale for dans. Dansegruppen håper å finne et mer egnet øvingslokale. Av de forestillingene som dansegruppen har vært med på denne sesongen, har dansegruppens repertoar bestått av danser fra 1600-tallet og 1800-tallet. Totalt deltok dansegruppen på syv forestillinger. Utover dette deltok flere av danserne på et eksternt arrangement i forbindelse med markeringen av hundreårsjubileet for kongefamiliens ankomst til Norge. For Akershus Slottsdansere Johannes Holm
14
Styrets årsberetning for 2005/2006
Styremøter
Styret har i perioden hatt fem styremøter. I tillegg har det vært flere arbeidsutvalgsmøter med formann, viseformann og sekretær. Det har vært et nært praktisk samarbeid med Akershus Kommandantskap.
Økonomisk situasjon
Foreningens økonomi er i god orden. Årets regnskap viser et overskudd på kr. 83.762, mot kr.6400 i fjor. Dette positive resultratet fremkommer først og fremst ved at driftskostnadene er redusert som en følge av sekretariatets lokalisering på Bogstad. Foreningens regnskap ivaretas av Økonomisenteret RC Oslo AS, med Erling Rønneberg som styrets kontaktperson. Deloitte har vært foreningens revisor.
Akershus – omgivelsene
Det foregår en betydelig oppradering av omgivelsene på nedre festningsområde i forbindelse med byggingen av nytt bygg for forsvarets ledelse. Foreningen følger dette arbeidet nøye. Arbeidet med opprusting av Akershuskaia står i stampe, dels på grunn av skjerpede sikkerhetskrav knyttet til cruisetrafikken og dels uavklarte eiendomsforhold mellom staten , kommunen og Oslo Havnevesen. Det er forventet at disse forholdene avklare i løpet av det kommende året.
Akershus-bok
Styremedlem Guy Tschudi-Madsens arbeid med boken Akershus – borgen og byen påregnes utgitt på Press forlag i løpet av det kommende året.
Medlemsmøter
Det har vært avholdt tre arrangementer for medlemmer på Akershus i løpet av våren 2006. 27.3 holdt professor Øystein Rian foredrag om ”Statholderperioden på Akershus”, 22.5 foredro konservator Harald Moberg om ”Middelalderborgen 1300”, og 3.6 var programmet ”En dag i 1308”.
Festningshistorisk tur
Årets tur gikk 26.8 med buss til Tønsberg og Borre, med fullt program begge steder. Det vises til eget referat fra turen i Årsskriftet. 15
Billedvev til Akershus
Foreningen har foranlediget innkjøpet til Sparebankstiftelsen DNB Nor av et praktfullt teppe, omtalt i siste års Årsskrift. Teppet, med Christian IV’s store våpen, er vevet i Gudbrandsdalen i 1640-årene. Teppet vil bli deponert på Akershus, og vil få en fremtredende plassering i Våghalsen, med innvielse i forbindelse med Årsmøtet 12.10.
Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur
Stiftelsen har gjennomført et imponerende kulturprogram i løpet av våren, sommeren og høsten, med et utall arrangementer. Formannen har vært foreningens representant i stiftelsens styre.
Stabsmusikken
Våren 2006 ble foreningen kontaktet av Forsvarets Stabsmusikkorps med forespørsel om et samarbeid om kammerkonserter i Akershus Slottskirke. Dette er i tråd med foreningens ønske om en mer aktiv deltakelse i formidlingen av Akershus og et bredere tilbud til medlemmene. Programmet for høsten 2006 er tre fellesarrangementer (15.9, 12.10, 30.11), med et kåseri i regi av foreningen som innledning til konserrtene.
Strategi for foreningen
Det foregår en dyptgripende vurdering av fremtidig forvaltning og drift av Akershus Slott og Festning, i regi av Kommandanten og i samarbeid bl.a med Forsvarsbygg. Akershus Slotts Venner vil berøres av dette, og har gjennom flere møter deltatt i diskusjoner om mulige organisasjonsmodeller. Foreningen har særlig vært opptatt av en styrket innsats for formidling av Akershus overfor besøkende fra inn- og utland. Foreningen har også invitert til møte med de ulike organisasjoner som er engasjert i festningens formidling og diskutert mulige modeller for samordning. Styret regner med å videreføre diskusjonene i det kommende året, ta initiativ til en samordnet og moderne tydeliggjøring av festningens rolle i byen, og vil i den sammenheng også fortsette å diskutere mulige roller for foreningen fremover.
Medlemsforhold
Foreningen hadde pr 01.08.2006 489 medlemmer, herav 6 æresmedlemmer, 109 livsvarige medlemmer 13 firmamedlemskap og 360 årlig betalende medlemmer og 1 studentmedlem.
Sekretariat
Birgitte Espeland er foreningens sekretær. Sekretariatet huses sammen med venneforeningen for Bogstad Gård på Bogstad i Sørkedalen. Sekretariatets adresse er Bogstad Gård, Sørkedalen 826, 0758 Oslo, med telefon 22 065200 og e-post adresse birgitte.espeland@bogstad.no. Det daglige samspillet med Bogstad 16
Gård vurderes av styret som en betydelig styrking av foreningens arbeid.
Hjemmeside
Det er opprettet egen hjemmeside for foreningen på internett; www.akershusslottsvenner.no.
Peter Butenschøn, formann Else Syse (sign.)
Magnus Landmark (sign.)
Karin Berg (sign.)
Grete Jarmund (sign.)
Henrik von Bärnholt (sign.)
Tor Sannerud (sign.)
Erling Rønneberg (sign.)
Thor Gunnar Næss (sign.)
Guy Tschudi-Madsen (sign.)
Harald Moberg (sign.)
Gudrun Waadeland (sign.)
17
Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur Sommeren på Akershus Festning 2006 I 2005 markerte Norge 100 års selvstendighet etter at unionen med Sverige ble oppløst. I 2006 har det vært interessant også å belyse fellesskapet med Danmark på Akershus Festning. Et fellesskap som på mange måter levde videre under unionen mellom Norge og Sverige. Fellesskapet mellom Norge, Sverige og Danmark ble i 1905 markert med kroningen av Danmarks Prins Carl og den svenske og norske Kong Carl Johans oldebarn. 31. mai i Fanehallen ønsket kommandanten på Akershus Brigader Geir Holmenes velkommen til Akershus Festning. Politisk rådgiver Ragnhild Mathisen i Forsvarsdepartementet åpnet sammen med Torger Ødegaard, byråd for barn og utdanning, kultursommeren på Akershus 2006. Tradisjonen tro i Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur startet Forsvarets Stabsmusikkorps sommerkonserten 2006 med fremførelsen av Bjørn Kruses verk som er bygget omkring ”På Akershus” av Henrik Ibsen. Her medvirket Svein Erik Brodal og Det norske jentekor med sin instruktør Anne Karin Sundal. Statsminister Christian Michelsen, i Lasse Lindtners skikkelse, talte om nødvendigheten av å oppløse unionen mellom Sverige og Norge. Så åpnet Stiftelsen for levendegjøringer av historiske begivenheter og nordiske kulturfellesskap fra middelalderen til det 20. århundre. ”Kongespillet 1905” av Svein Erik Brodal ble igjen fremført i Akershus Slott med de samme medvirkende som ved urfremførelsen i 2005: Kostymene var designet av Tull Engø. I ”Kongespillet 1905” får publikum oppleve noe av det dramatiske spillet i inn- og utland for å trygge Norges uavhengighet etter at unionstraktaten med Sverige var brutt. Var republikken den riktige rammen om Norges selvstendighet eller kongedømmet? Hvor fantes hjelperne? Den 15. juni hadde DD.MM. Kong Harald og Dronning Sonja tilsagt sitt nærvær ved forestillingen til glede for publikum og alle medvirkende. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og Kommandant Brigader Geir Holmenes tok i mot kongen og dronningen. Kongshirden 1308-Akershus inntok Prins Carls Bastion lørdag 3. juni og gjenskapte en dag i middelalderen. Her var det mulig å få oppleve hvordan klær, mat og redskaper bl.a. ble laget. Dette var en dag da hele familien kunne få stimulert sin fantasi om hvordan livet kunne arte seg på middelalderborgen. Barn fikk også prøve seg på å skyte med pil og bue. Det var medvirkende middelalder-ildsjeler både fra Sverige og Norge. Nordens stemme på Akershus 2006 7. juni i Fanehallen ønsket Kommandant Brigader Geir Holmenes velkommen. Kulturminister
18
Trond Giske sammen med ambassadør Theis Truelsen åpnet Nordens stemme på Akershus 2006 – Det dansk-norske kulturfellesskapet. Kong Christian IV, i Jan Hårstads skikkelse, talte til forsamlingen om de store problemer som Danmark med Norge nå hadde når det gjaldt krigføringer med Sverige. Forsvarets stabsmusikkorps dirigert av Per Kristian Skalstad holdt en feiende flott dansk-norsk konsert. 8., 12. og 13. juni ble det historiske spillet av Svein Erik Brodal ”Akershusnetter med Kong Christian IV og Stattholder Hannibal Sehested” fremført i Akershus Slott. Kong Christian IV og hans svigersønn stattholderen overlegger her på nattestid hva som må gjøres for å få nordmennene til å engasjere seg i krig mot Sverige, mens kongens hoff danser og fornøyer seg og kongens hustru Kirstine Munk stadig spøker i kongens hode. Mandag 19. juni hadde ”Søsken” av H. C. Branner première i Nordens litterære teater på Akershus. Forsvarsmuseets aula var en god ramme for utviklingen av dramaet. Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur er Lasse Pöysti en stor takk skyldig for den grenseløse støtten han personlig og hans gudbenådete teaterfamilie har ydet Stiftelsen på mange plan i alle disse år. Lasse Pöysti og hans familie har skjenket Stiftelsen meget å bygge videre på. St. Hansaften fredag 23. juni inviterte Kong Christian Fredrik til en vandring på Akershus Festning i sporene etter det dansk-norske fellesskap. Kong Christian Fredriks seremonimester, adjutanter og overhoffmesterinne fru Anker bisto i levendegjøringen av den dansk-norske historien. Svein Erik Brodal, Gudrun Waadeland og Corps de Garde medvirket. Sensommeren på Akershus Under sensommeren på Akershus i tiden 12.-19. august gledet Oslo kammermusikkfestival musikkelskere med sine konserter i Akershus Slott der fremragende musikere fra inn- og utland medvirket. Lørdag 19. august var det nok mange som så frem til den årlige Akershus-konserten der Den norske opera og Forsvarets stabsmusikkorps har fremført utdrag fra operaforestillinger ved Karpedammen. Himmelen var grå og rett som det var kom det en regnskur på formiddagen. Og det var ikke mange representanter for publikum å se, men så strømmet de på. Operaens og Stiftelsens representanter anslo etter hvert antallet til ca. 800 personer med små og store. Samarbeid med Vadstena kultursenter Etableringen av samarbeidet med Vadstena Kultursenter i Sverige fra 2005 utviklet seg videre i 2006. 24. september var Stiftelsen invitert til å fremføre ”Når vi døde vågner” i Vadstena. Vadstena kultursenter ved Ingegerd og Ingmar Lindaräng gjennomførte et vel forberedt kulturarrangement der publikum helhjertet deltok i samtalen med utøverne etter forestillingen Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur markerte Ibsen-året på Akershus Festning med fremføringen av Henrik Ibsens ”Når vi døde vågner” i Informasjonssenteret 6. september. Svein Erik Brodal og Gudrun Waadeland medvirket i forestillingen som var iscenesatt av Sam Besekow. Professor Egil A. Wyller kåserte og ledet samtalen med publikum etter forestillingen. Publikum har sommeren 2006 fylt saler og utendørsområder på Akershus Festning, og alle Stiftelsens forestillinger har vært utsolgt. Akershus Festning, et knutepunkt i nordisk historie, har meget å levendegjøre for alle.
19
AKERHUS SLOTTS VENNER Resultatregnskap
Note
2005/2006
2004/2005
DRIFTSINNTEKTER Medlemskontingenter
207 362
201 713
Annonser
33 000
45 000
Salgsinntekter
21 348
16 096
5 004
21 049
266 714
283 858
17 034
88 844
139 165
129 983
32 775
49 804
2 700
8 761
191 674
277 392
75 040
6 466
Renteinntekter
12 694
9 657
Finanskostnader
3 972
3 837
Sum finansposter
8 722
5 820
Årets overskudd
83 762
12 286
Årsmøte/arrangementer
3
Sum driftsinntekter
DRIFTSKOSTADER Husleie, kontorhold Lønn, honorar
2
Årsskrift Møtekostnader Sum driftskostnader Driftsoverskudd
FINANSPOSTER
20
AKERSHUS SLOTTS VENNER Balanse pr. 30.06
Noter
2006
2005
28 848
18 172
Bankinnskudd
884 312
821 495
Sum eiendeler
913 160
839 667
673 873
661 586
83 762
12 286
757 635
673 872
99 500
102 037
16 283
0
OMLØPSMIDLER Fordringer
EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Resultat Sum egenkapital KORTSIKTIG GJELD Forskuddsbetalt medlemskontingent
1
Skyldig skatt og arbeidsgiveravgift Kortsiktig gjeld
39 742
63 758
Sum kortsiktig gjeld
155 525
165 795
Sum gjeld og egenkapital
913 160
839 667
Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)
Magnus Landmark (sign.)
Karin Berg (sign.)
Grete Jarmund (sign.)
Henrik von Bärnholdt (sign.)
Erling Rønneberg (sign.)
Tor Sannerud (sign.)
Guy Tschudi-Madsen (sign.)
Thor Gunnar Næss (sign.)
Harald Moberg (sign.)
Gudrun Waadeland (sign.)
21
AKERSHUS SLOTTS VENNER Noter til årsregnskapet pr 30.06.2006
Note 1 Presentasjon Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Alle angitte beløp er i nok. Medlemskontingenten innbetales for kalenderåret, og årsregnskapet avsluttes pr. 30.06. Kontingentinntekten for 2.halvår er derfor forskuddsbetalt medlemskontingent i regnskapet. Note 2 Lønn, honorar Venneforeningen har ansatt sekretær og i tillegg benyttes et regnskapskontor som regnskapsfører. Begge forhold er i tråd med statuttenes § 3. Styret mottar ingen godtgjørelse Honorar sekretær Arbeidsgiveravgift Regnskapstjenester
65 000 9 165 65 000 139 165
Note 3 Årsmøte, arrangementer Inntekter Kostnader
143 761 138 757 5 004
Peter Butenschøn formann Else Syse (sign.)
Magnus Landmark (sign.)
Karin Berg (sign.)
Grete Jarmund (sign.)
Henrik von Bärnholdt (sign.)
Erling Rønneberg (sign.)
Tor Sannerud (sign.)
Guy Tschudi-Madsen (sign.)
Thor Gunnar Næss (sign.)
Harald Moberg (sign.)
Gudrun Waadeland (sign.)
22
23
STATUTTER FOR AKERSHUS SLOTTS VENNER § 1. ”Akershus Slotts Venner” er en forening som har til formål å arbeide for å bevare og videreføre Akershus Slott som representasjonslokale samt å medvirke til at slottet med indre festning fremtrer på best mulig måte for besøkende. Foreningen støtter og organiserer forskning vedrørende anleggets historie. § 2. Kontingenten fastsettes av årsmøtet. § 3. Foreningens styre bestemmer til enhver tid hvorledes foreningens midler skal anvendes og kan ellers treffe en hvilken som helst beslutning på foreningens vegne. Styret har ansvaret for at foreningens midler forvaltes på betryggende måte. Styret fastsetter regler for forvaltning og økonomistyring. Styret kan ansette regnskapsfører. Foreningens signatur innehas av formannen, eller i hans forfall av viseformannen. Styret kan oppnevne et arbeidsutvalg for å forestå den daglige drift. Styret kan ansette sekretær. § 4. Styret består av 7 medlemmer som velges av årsmøtet. Innen sin midte velger det selv sin formann og viseformann. Hvert år er vekselvis 4 og 3 medlemmer på valg. Det skal være 3 varamenn for styret, som er på valg hvert år. Medlem av styret, men uten stemmerett, er dessuten den til enhver tid fungerende statsråd for det departement Akershus Slott sorterer under, et medlem av Komitéen for Akershus Slott og Festningsområde og en representant for Stiftelsen Akershus Festning for Kunst og Kultur. Minst ett medlem av styret skal være en aktiv forsker innenfor arkitektur, kunsteller kulturhistorie. Statsråden kan oppnevne en fast personlig suppleant. 24
Forslag til valg av styremedlemmer og varamenn fremmes normalt gjennom en valgkomité på 3 medlemmer som velges for 2 år ad gangen. Før valgkomitéen fremmer sitt forslag, skal den konferere med styret. § 5. Foreningens regnskapsår er fra 1. juli til 30. juni. Regnskapet skal føres i samsvar med god regnskapsskikk. Ferdig revidert og styrebehandlet regnskap skal foreligge senest fire uker før årsmøtet. Årsregnskapet skal behandles i styremøte. Foreningens regnskap skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor i henhold til god revisjonsskikk. Vedkommende velges av årsmøtet. § 6. Årsmøtet holdes om høsten. På årsmøtet behandles: a) b) c) d) e) f) g)
Styrets beretning Regnskap Fastsettelse av kontingent. Valg av styre med varamenn Valg av revisor Valg av valgkomité (hvert annet år) Andre saker som er nevnt i innkallingen
Saker som et medlem ønsker tatt opp på årsmøtet, må meldes skriftlig til styret innen utløpet av august hvert år. Innkalling til årsmøte med saksliste, årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning, samt valgkomitéens innstilling, sendes medlemmene senest to uker før årsmøtet. Ekstraordinært medlemsmøte kan når som helst kreves innkalt av ¼ av medlemmene eller besluttes av styret. § 7. Alle avgjørelser skjer ved alminnelig flertall, både i styret, på årsmøtet og andre medlemsmøter. I tilfelle stemmelikhet er fungerende formanns stemme avgjørende. Vedtektsendring krever imidlertid 2/3 flertall. § 8. Oppløsning av foreningen kan bare skje på årsmøte og da bare med 2/3 flertall. Det samme gjelder disponering av eventuelle midler. Midler som er avsatt til forskning, må i sin helhet disponeres til slikt formål. 25
Akershus Slotts Venner Æresmedlemmmer H M KONG HARALD V H M DRONNING SONJA H K H KRONPRINS HAAKON MAGNUS H K H KRONPRINSESSE METTE MARIT HANS HØEGH • STEPHAN TSCHUDI-MADSEN
LIVSVARIGE MEDLEMMER
HALVORSEN, SVEIN HARALD, REG.
AABY, MYRTLE
HANSEN, KJELL B BOKTRYKKER
ANDRESEN, ANTON FR,MAGISTER..
HARTMANN, W. FINN
ANKER, ERIK B, SKIPSMEGLER
HEGE NORDBERG
ARNESEN, ANNE
HEYERDAHL, JENS P. D.Y.
ASTRUP, ELSE MARIE
HIRSCH, ERIK ADVOKAT
ASTRUP, ELSE
HØEG, NILS ADM.DIR.
BERG, CONNIE
HOLM, TORE A.
BERG, JOHANNES HENRIK MAJOR
HOPSTOCK, CARSTEN, FØRSTEKONS
BERG, KARIN
JAKHELLN, HARALD SKIPSMEGLER.
BERG, PETER Y., VERKSEIER
JOHNSEN, ERIK SANNESS
BEVRENG, TORKJELL OG RUTH K
KIERULF, AKSEL H
BJERCKE, ALF R GENERALKONSUL.
KIERULF, ANINE B GARMANN
BØCKMAN, ELSA, FRU
KIERULF, BOEL M GARMANN
BØE, ALF
KIERULF, CARL A GARMANN
BORCHGREVINK, JOHAN CHR.
KIERULF, HERMAN CHR GARMANN
BRISTOL, HOTELL A/S
KIERULF, MAGDALENE
COLLETT, ERIK P, ARK.MNAL.
KIERULF, MARGARET B GARMANN
COLLETT, JOHN CHR., ARK.MNAL.
KLOSTER, CHRISTIAN PIERRE....
DAVID-ANDERSEN, A/S
KLOUMANN, TULL ENGØ
DIDRIKSEN, STIAN
KROGH, GEORG FREDRIK VON DR.
DIDRIKSEN, SYLVIA L
KROGH, LARS SKIPSREDER
ECKBO, EIVIND ADVOKAT
KVAM, ODDVAR S.
ERICHSEN, GEIR, MAJOR
LAMPE, GUNNAR VON TANGEN.
EVENSEN, EIV. SKIPSREDER
LANTMANNEN MILLS AS
FLEISCHER, HANS K.
LENTH, JØRGEN DIREKTØR
FLØTAKER, OVE ADM.DIR.
MATHIESEN, ERICH
FOSSUM, BERNT J DIREKTØR
MATHIESEN, HAAKEN CHR.
GANN, KARI
MATHIESEN, MOGENS SIV.ØKONOM.
GANN, MARIT
MICHELET, JOHAN W. SIVILØKONO
GILHUUS-MOE, CARL CHR
MOHR, EVA MARIT
GJENSIDIGE, NOR
MØINICHEN, UNN INGER
26
MØLLHAUSEN, MARTIN SIV.ØK.
WILHELMSEN, KRISTINA M GARMAN
MOLTZAU, AASE MARIE
WILHELMSEN, OSCAR A GARMANN
MOLTZAU, RAGNAR JR.SKIPSREDER
WILLE GUNNAR E.
MUNTHE-KAAS, BUSTER M. MUSTAD, EDLE SOPHIE
MEDLEMMER
MUSTAD, JOHAN M.
AARØE, ISABELLA
NORDBERG, ALF KRISTIAN
AASS, CHRISTEN, SIV. ING.
NORDBERG, KRISTIAN DIREKTØR..
ADRIAN, LIV
NORDBERG, TITTI
AMUNDSEN, ÅSE SANDE
PETTERSEN, KARI STAUBO
AMUNDSEN, LARS R.
RAMM, ANNA
ANDÅS, HARALD
RØNNEBERG, ANNE BIRGITTE
ANDERSEN , NINA FELLING
RØNNEBERG, BIRGITTE
ANDREASSEN, JON T
RØNNEBERG, ERLING STATSAU.REV
ANDRESEN, JOHAN H.
RØNNEBERG-ØSTREM, THERESE, ADVOKAT
ANDRESEN, JOHAN H., JR
RYDER, IVAR
ASTRUP, BERIT
SAMSON, PER
AUBERT, ANNE BEATE
SAMUELSEN, SIGURD
BACKER, FRIDTJOV
SCHJATVET, SIRI ELISABETH
BAGSTEVOLD, PETTER TH
SEIP, GØRAN ROSTAD,HOFFDAME
BAMRUD, TOR
STENHAGEN, JAN GUSTAV,DIR.
BANG, THOR SJEFØKONOM
STOCKFLETH, JAN BENESTAD
BASTIANSEN, HELGA
STOCKFLETH, REIDAR EGGERT
BAYEGAN, ASTRID BJELLEBØ, PRO
STOREBRAND, ASA
BECH, PÅL ARKITEKT
SVERDRUP, EVA CARINE
BERG, CLAS, DIREKTØR
TEILMAN, TØGER SIV.INGENIØR
BERG, LAI, ADM.DIR.
TSCHUDI, HANS J SKIPSMEGLER
BERG, NIC.
TSCHUDI, HENRY F SJØKAPTEIN
BERG, PER CHR.
TSCHUDI, RAGNHILD ASTRUP
BERG, TOVE KARIN
TSCHUDI-MADSEN, CHRISTINE, LE
BERGER, JACOB
TSCHUDI-MADSEN, GUY, ARKITEKT
BERGESEN, TONE
TSCHUDI-MADSEN, STEPHAN JR.,
BEYLICH, LILLIAN
VELDE, BERGE GARMANN
BEYLICH, ULF
WAALER, ROBIN DIREKTØR
BIRKELAND, ALF
WALBY, PETTER
BJAANÆS, CECILIE
WANG, EINAR
BJERCKE, CHRISTINA A.
WANG, PER TANNTEKNIKER
BJERKE, EINAR REG. REVISOR
WERRING, AGNES CECILIE
BJERKE, FINN H.
WERRING, NIELS JR.SKIPSREDER
BJØNNES, ANDERS
WILHELMSEN, ANDERS CHR GARMAN
BJØRNE, JANN
WILHELMSEN, BODIL J M GARMANN
BJØRNSTAD, TERJE ALEXANDER
WILHELMSEN, CARSTEN CHR GARMA
BLACKWELL, PATRICIA ANN
WILHELMSEN, KRISTIN L GARMANN
BLIKSTAD, LIV
27
BLOM, JAN
EVENSEN, JAN E.
BODUNG, KAJA
EVENSEN, STEIN A., PROF. DR.
BØHN, ELISABETH
FAGERHAUG, AASE
BONNEVIE, MAISEN
FALCK VIDAR OBERST
BORNA, EIVIND HEGGE
FALCK, RASMUS
BØRRESEN, HANS CHRISTOFFER
FALKUM-HANSEN, NINA STAUBO
BØRRESEN, JACOB, FLAGGKOMM.
FEARNLEY, THOMAS NICOLAY
BOUTANGACHE, MAY BRIT GUDEVOLD
FINCKENHAGEN, H. J. TANNLEGE
BRATZ, BJØRN OLAF, ADM DIR
FINNE, HANS GABRIEL ARKITEKT
BRECHAN, AASTA FRIMANN-DAHL
FJELDSTAD, LISE
BRECHAN, HELENE
FJELDSTAD, ØIVIN JR, DIREKTØR
BRINCHMAN, HELEN
FLESLAND, SVEIN DIREKTØR
BRODAL, SVEIN ERIK
FLINDER, LINE RØD
BRUHN, KARIN LISE
FOLKESTAD, SVEIN ATLE, DIR.
BRUSTAD, RANDI F
FOSSUM, PER W.
BRUTON, DAVID L., PROF.
FRIBERG, ODD
BRUUN, ODD JOHAN GROSSERER
GAHR, CAMILLA
BRYDE, MARIT ADVOKAT
GALTUNG, TORE
BUSCH, ROLF T, AMBASSADØR
GIHBSSON, ROLF
BUTENSCHØN, HANS B FORLAGSDIR
GJERDE, HANS
BUTENSCHØN, PETER ARKITEKT
GLOMVIK, TOR
CAPPELEN, HANS
GODELL, KARI
CAPPELEN, JØRGEN W FORLAGSBOK
GRAFF, BJØRN A.
CHRISTENSEN, HARALD, ADVOKAT
GRAM, RAGNHILD
CHRISTOPHERSEN, CARL EMIL
GRAM, THOMAS MAJOR
CHRISTOPHERSEN, ØYVIND, SJEFIN
GRAM, TOM NICKELSEN
COLLETT, PETER
GRAVNING, PAMELA
DAHL, BJØRN DISPONENT
GREVE, JAN REDAKTØR
DALEN, ELIN
GRIMSRUD TORGEIR MJØR
DANBOLT, EINAR
GROTH, PETER
DANBOLT, NIELS
GUDE-SMITH, SONJA
DEN KONGELIGE CIVILLISTE
GULDHAUG, ANDERS
DITLEV-SIMONSEN, PER
GULLI, OLAV, DR.
DOKSÆTER, ANNIKEN
GUNNARSSON, ANNE-LISE BESTYRE
DRANGSHOLT, MAIA
HAFSTAD, KNUT
DREVVATNE, RANDI
HAGEN, MAGNE KABINETTSEKRETÆR
DYBHAVN, THOR
HALLAN, INGER
ECKHOFF, DAPHNE
HALLAN, ODD DISP.
EGGE, BJØRN GENERALMAJOR
HALSNES, ODD, INGENIØR
EKERN, BJØRG R.
HANOA, BIRGITTA A.
ELLEFSEN, JOHAN, BIBLIOTEKAR
HANSEN, KNUT WALLE
ELLINGSEN, ASLAUG
HANSSEN, SYLVIA MARGRETHE
ELLINGSRUD, GEIR
HARTVIGSEN, LISE BLOM
28
HASSING, ANNE-BRITT
KILLENGREEN, INGELIN
HAUG, PER OG LISE TIMM
KLINGENBERG, OLAV E., ADVOKAT
HAUG, ROAR ARKITEKT
KOLBJØRNSEN, JAN ADV.
HEDBERG, THOR ADVOKAT
KOLLANDSRUD, KARIN
HEDIN, HANS ANDERS
KOLLANSRUD STEIN
HEGGEMSNES, JENS B., ADV.
KONGSBERG DEFENCE & AEROSPACE
HEIBERG, IDA WREDE-HOLM
KONSTAD, ELLEN MARGRETHE
HELBERG, RAGNHILD
KONSTAD, KJELL
HENSRUD, INGEBORG
KOREN, ELISABETH
HØEGH, MORTEN
KREUTZER, IDAR, SIVILØKONOM
HØEGH, NUNNE
KRISTIANSEN, KRISTIAN JR.SIV.
HØEGH, OVE
KROGH, ANNE LISE TIMBERLID
HØEGH, UNNI ELISABETH GREVE
KROGH, GEORG FREDRIK VON
HOFSETH, ANNE-MARIE
KROKSTAD, SIDSEL ADJUNKT
HØGLUND, JAN A. INGENIØR
KVAMME, ELLING PROF.DR.MED.
HOLM, JOHANNES
LANDMARK, MAGNUS ADVOKAT
HOLMEN, ROLF E.
LEHMKUHL, KRISTOFER
HOLMESLAND, BJØRN S. ADVOKAT
LETTING, KATHRINE HELLERN
HOLØ, ANNE MARIT
LINDBÆK, JANNIK
HOLTE, EILIF SIV.ING.
LØKEN, ERIK SKIPSMEGLER
HORN, HANS HERMANN ADM DIR.
LØKKEN, ARILD ADM.DIREKTØR
HOVIND, BJØRN ATLE HOLTER
LORENTZEN, ERIK SKIPSREDER
HUITFELDT, ALEXANDRA
LOSSIUS, MAY
HUITFELDT, CARL
LUND KARI-METTE
HUITFELDT, HENRIK JØRGEN
LUNDGREEN ELSE
HUITFELDT, JOHANNE
LUNDQUIST, TIRIL A ENGER
HUITFELDT, PAUL SIVILINGENIØR
LYELL, BERIT WILDHAGEN
INGER MARIE NORDIN
LYKKE-ENGER, TONE, LEGE
JACOBSEN, LISBETH
MADSEN, KARIN
JARMUND, GRETE
MAGNUS, JENS CHRISTIAN BRIGGADER
JEBSEN, BETTINA FORD
MARSTRANDER, LYDER
JENSEN, INGER DONS
MATHISEN, ELLEN YVONNE
JENSEN, KARI AUNE
MEINICH, SVEN
JENSEN, STEINAR H
MELANDER, KAREN ALETTE, EKSP.
JOHANSEN, LAILA S
MELBYE, HANS
JOHANSEN, LEIF-KRISTIAN
MESSELT, EDVARD 1.AMANUENSIS
JOHNSEN, FRITZ
MICHELET, FREDRIK
JOHNSEN, METTE K.
MJERSKAU, LENA J
JONES, GENEVIEVE INGENIØR
MJERSKAUG UNNI
JØRGENSEN, JENS MØRKANG
MJØS RUNE
KERTY, EMILIA
MOE, HANS
KEUL, LISE
MOEN, EINAR, SIVILINGENIØR
KIELLAND, LIV, CAND. OECON.
MONN JOHN
29
MØRK CATO
RISAN, KNUT
MØST, ANNEMOR
ROBERTSEN, ELISABETH
MUSTAD, KATHARINA
ROBERTSEN, ROBERT
NÆSS, THOR GUNNAR
RØED. MORTEN
NÆSS, TORE, OBERST
RØGEBERG, ANNE
NÆVERDAL, CATO DOBLOUG
RØGEBERG, BORGHILD
NAGVIK SVEIN ERIK
RØGENÆS, FINN
NAGVIK, INGEBJØRG
ROHDE HANSSEN, STEIN, DIREKTØ
NATVIG, HARALD, BYDELSOVERLEG
RØNNEBERG, BJØRN
NILSEN, BJØRG WIIK
RØNNEVIG, ELSE
NISSEN, MARIT, FILOLOG
ROSANDER GERD
NØKLEBYE HEIBERG, ASTRID
RUHS, ERIK
NORENBERG, IVAR
RUSTAD RIULF
NOSS, AAGOT
SÆBØ MAGNE PROFESSOR
NUMMEDAL, BRITT MO
SÆBØ, SNORRE R.
NYGAARD, EDITH MARIE
SÆTRE VIGDIS
OLSEN MARIT INGER
SÆTRE, TORBJØRN
OLSEN, FRED SKIPSREDER
SANNERUD, TOR
OLSVOLD, SIGURD
SAVABINI, MARIA ELISABETH YOU
OMARHAUG, BEATRIX
SCHILLING, PETER FR. ARIKTEKT
OPSTAD, MORTEN
SCHJATVET, ADVOKAT JAN
ORNING, MARQUARD O. KONTREADM
SCHRØDER, ENEVOLD FALSEN
OSBERG, SIGURD, BISKOP EM
SCHULERUD RIGMOR
ØSTANG, ØIVIND
SELJELID, KARI
OTTERSEN, KNUT
SELVAAG, OLE GUNNAR
PERSEN, PEDER JOHAN
SERVILLE, TONE
PETTERSEN, GUNERIUS DIREKTØR
SIGMUNDSTAD, GISKE
PETTERSEN, LIV
SIMONSEN, KJELL R KAPTEIN
PLATOU, JOHN STOUD
SINDING-LARSEN, AMUND ARK.
PRYDZ, KAREN BLANKENBORG
SKAARBERG EVA CECILIE
RÆDER, BERTHA
SKAUGEN, ANETTE
RAFTO, ØYVIND
SKLETNES, SVERRE
RAMBERG, METTE
SKULBERG, PER KRISTIAN
RAMBØL, ØYSTEIN WIIG
SKUTLE, KARI
REFSUM, AGGIE
SMITH, CARSTEN, H R JUST. EM
REFVEM, TRYGVE
SØLSNES, TERJE EGILSØNN
REKDAL, KARI WILLE
SØLVESEN, EVA B.
REMØY, AUD J
SONDRESEN, SIGURD
REVHEIM, TOR ARNE ARKITEKT
SØNSTEBY, MERETE
RIDDERVOLD, ESBEN
SØNSTEBY, SVEN
RIDDERVOLD, TOVE
SØRHEIM INGJALD ØREBECK, ADV.
RIIS, ARNE
SØRLIE, HAAKON O SLOTTSORG.
RINDAL, HELGE R STATS.REVISOR
STANG, JOHAN L REKTOR
30
STEEN, AASTA, SJEFSOSIONOM
VIKØREN, DAVID
STEEN, BODIL KATRINE
VILLARS-DAHL, LEIF, ADV.
STEEN, TORE B. DIREKTØR
VINDORUM, EGIL KANSELLISJEF
STENBERG, ANDERS BARMAN
VOLDBERG, TORE AKSEL
STENSRØD, BRYNHILD, OVERLEGE
VOLDNES, TORGUNN S.
STENVIK, ROBERT
WAADELAND, GUDRUN
STOCKFLETH, REIDAR DIREKTØR
WALLE-HANSEN, H.J.
STØRE, KNUT ARKITEKT
WANG, BRIT INGRID
STORVIK KJELL
WEDEL-JARLSBERG, JORUNN
STRANDE, ANDERS PROF.
WERRING, MORTEN SKIPSREDER
STRAY GWYNNETH
WETTRE, TRYGVE
STRAY, SVENN ADVOKAT
WIIK GOTFRED
STUHAUG, ANNE
WIK, KARIN
STURLASON, SVEIN
WILHELMSEN, BENTE
STYRI, EVA V K
WILHELMSEN, GJERT SKIPSREDER
SVARTEBERG, BERIT
WILHELMSEN, JAN-FREDRIK, ADV.
SVENDSEN, HELGE J. SIVILØKONO
WILLOCH, VIBEKE
SVERI, ELISABETH, OBERSTLT
ZEINER-HENRIKSEN, DICK
SYSE, CHRISTIAN, SIVILØKONOM
ZIMMER, MARIANNE
SYSE, ELSE LEKTOR SYVERSEN KJELL
MEDLEMMER FIRMA
TAASEN, TORGEIR ØKONOMISJEF
ANTHON B. NILSEN, AS
TALLE, KRISTIAN LEGE
BORGE, O EIENDOMSAVD. A/S
TANGEVALD-JENSEN, LENE
CONTINENTAL, A/S HOTEL
THEODORSEN, SANDRA
COOP NKL BA
THIDEMANSEN, JOHAN
ECKBOS LEGATER
THORBJØRNSEN, SIMON
FORSVARSBYGG
THORLEIFSSON THORLEIF
FORSVARSMUSEET, .
THORNE, ELI-SOFIE
GRAND, HOTELL A/S
THYHOLDT, ASTRID
HEIDENREICH, HOLDING A/S
TJERNSLI, FRED
J.L. TIEDEMANNS TOBAKSFABRIK
TJØNNÅS, BJØRN
KAARE BERNTSEN A/S
TOFTDAHL, VIBEKE
KONGSBERG DEFENCE &, AEROSPAC
TOGSTAD, THOR
OSLO MILITÆRE SAMFUNDS
TOLFSBY, CHRISTIAN TRIER ØIVIND DUE
STUDENT MEDLEM
TYBRING-GJEDDE, KARI SELTE
BÄRNHOLDT, HENRIK VON
ULSETH, FREDRIK PREST UTAKER, HELGE, FELTPROST/OBER VESTERKJÆR, EIVIND VESTRE, MARI CAND.REAL. VIGTEL, AUD E VIK, VIDAR
31
"Prospect af Aggerhuus Slott" fra 1778. Prospektet befinner seg i Kartsamlingen i Riksarkivet.
"Fra Sköitebanen i Christiania" ble overrakt Else Syse som takk for innsatsen i Akershus Slotts Venner. Bildet er et originalt chromolitografi fra verket "Billeder af Norges Natur og Folkeliv" utgitt av Chr. Tønsberg i Christiania i 1873.
32
"Veüe de la Ville de Christiania et de Chasteau d'Aggrehvs" - viser Christiania i 1685. Tegningen befinner seg i Biblitheque Nationale i Paris og er gjengitt i A. Colletts "Gamle Christiania-Billeder".
Skøytebanen ved Akershus. Fotografert av P.A. Thorén i 1870.
33
"Vue de la Ville de Christiania". Original farveakvatint etter et maleri av C. A. Lorentzen (1746-1828). Gravert av J. J. G. Haas (1751-1871) ca 1800.
ADVOKATFIRMA RÆDER DAMMS ANTIKVARIAT AS MAP ARKITEKTER V/GUY TSCHUDI-MADSEN VISITOSLO ØKONOMISENTERET ANDERS WILHELMSEN & CO AS
34
"Kongshavn og Agershuus Fæstning". Litografi etter maleri av Görbitz, fra verket "Norge fremstillet i Tegninger", utgitt av Chr. Tønsberg i Christiania i årene 1846-48.
FORSVARSBYGG KAARE BERNTSEN AS ANTHON B. NILSEN AS FORSVARSMUSEETS VENNER LITOGRAFIA AS ADVOKAT JAN SCHJATVET
35
© 2006 AKERSHUS SLOTTS VENNER
* AKERSHUS SLOTTS VENNER Bogstad Gård, Sørkedalen 826 0758 Oslo Tel: 22 06 52 00/ 90 12 80 75 E-post: post@akershusslottsvenner.no www.akershusslottsvenner.no
36