Bra nok? Egnede lokaler til kultur

Forord | Side 4 | Bra nok? Egnede lokaler for kultur | Side 6 | Formidlingsarenaer | Side 10 | Aktivitetslokaler | Side 22 | Skole | Side 36 | Lager | Side 42 | Kjekt ü ha | Side 50 Etterord – Utfordringer og problemstillinger | Side 58 | Vi har besøkt et mangfold av lokaler | Side 60 | Sentrale organisasjoner og prosjekter | Side 62 |

Bra nok?

Egnede lokaler til kultur

Foto: Ingvild Festervoll Melien | Grafisk utforming: unniform

Opplevelser – det er nesten umulig å sette ord på. Musikk, teater, dans – det er på en måte et annet språk. Folk skjønner ikke hva jeg snakker om før de selv har opplevd og erfart – og da er det ikke alltid nødvendig med så mange ord. Det er på en måte en taus kunnskap som du har eller ikke har. Det å få være aktiv selv er det aller største. Har du først opplevd deltakelsens ekstase, er ikke tilhører- eller tilskuerplassen god nok lenger.

Og denne ekstasen har mange elementer, fra det å spille, synge eller danse sammen med andre til det å øve inn et nytt stykke og etter 50 gjennomspillinger stadig finne nye sider og nye uttrykksmåter. (Sitat fra en aktiv kulturutøver)

Forord Hvor skal vi være? er det mest grunnleggende spørsmålet for lokalt kulturliv i dag. Liten plass, dårlig akustikk, uegnede gulv, farlige scener, manglende lagerplass, vanskelig tilgjengelighet og støy er gjennomgående problem­stillinger. Hvorfor er dette helt vanlige utfordringer for kulturlivet dersom det bygges så alt for mange nye kulturhus?

Kjernespørsmålet er: Hva er egnede lokaler? Vi snakker ikke om

smått og nytt og gammelt og brukt som opprustes til dagens

gode eller dårlige lokaler, men om egnede lokaler til konkrete

bygningsmessige standard og teknologi. Debatten og løsningene

aktiviteter. Vi snakker om egnede lokaler for hele bredden av det

må ta utgangspunkt i kulturlivets faktiske behov.

mangfoldige kulturlivet; aktivitetslokaler, øvingslokaler, fram-

føringslokaler, visningslokaler, lager, møteplasser og mye mer.

Det er i lokalsamfunnet, i den enkelte kommune, kulturlivet leves. Norsk kulturforum har besøkt ulike lokaler som brukes

Skal barn og unge få mulighet for utvikling av egne talenter, få

til kultur, tatt bilder, snakket med dem som har ansvar for huset,

oppleve positive tilbakemeldinger, utvikle og oppleve mestring,

hørt om aktiviteter og fått et godt innblikk i hvilke utfordringer

så må de ha steder å være, å lære og formidle.

og muligheter som finnes lokalt. Publikasjonen tar utgangs-

punkt i de faktiske forhold, og viser gjennom bilder og tekst

Skal barn få støtte og hjelp i egen utvikling trengs det kompe-

både bredden av lokaler som brukes, men også utfordringer vi

tente hjelpere, engasjerte voksne, gode pedagoger og dedikerte

ikke alltid tenker på og innsats som ikke alltid synes.

tilretteleggere.

Vi har møtt mange ildsjeler og entusiaster fra både offentlig,

Skal vi ha profesjonelle hjelpere, pedagoger og tilretteleggere

frivillig og privat sektor. Takk til alle dem som har tatt seg tid

må det finnes egnede utdannings- og utviklingsmuligheter, og

til å vise oss rundt og fortelle om hus, lokaler, utfordringer,

relevante arbeidsplasser.

planer og frustrasjoner. Uten dem hadde det ikke blitt noen

­publikasjon. Liste over stedene vi har besøkt finner dere bakerst

Skal det finnes relevante arbeidsplasser må vi ha virksomheter,

i publikasjonen.

organisasjoner og rom for freelancearbeidere.

Vi håper både politikere, byråkrater, frivillige, kunstnere og

Skal alt dette fungere i en helhet må det være egnede lokaler

kulturarbeidere finner nyttig informasjon og interessante

for alle – i hele bredden av kulturlivet. Vi trenger både stort og

innfallsvinkler for eget arbeid.

Oslo, mai 2015

Per Aimar Carlsen

Åse V. Festervoll

Styreleder

Generalsekretær

06 // Bra Nok?

Bra nok?

Det gir lite mening å snakke om gode og dårlige lokaler for kultur.

Kulturlivets behov for lokaler er mangfoldig. Det handler om å ha egnede lokaler til konkrete aktiviteter.

Egnede lokaler er den viktigste rammebetingelsen for all kulturaktivitet. Kulturlivet bruker de lokalene som finnes selv om de ikke alltid er egnet. Skolelokaler er viktig for mange, både aulaer, gymsaler, klasserom og spesialrom brukes svært mye. Idretts­ arenaer, idrettshaller og flerbrukshaller er også mye brukt. Kirker, samfunnshus og hele bredden av organisasjonseide hus kommer også høyt på listen. I tillegg brukes barnehager, eldresentre, nedlagte industrilokaler og selvfølgelig kulturhus der disse finnes. Kulturskoler, bibliotek og museer, er i seg selv institusjoner med egne krav til utforming av formidlingsrom, bruksrom, aktivitetsrom, lager mm.

Debatten om kulturhus har de siste årene i stor grad konsentrert seg om de store nye husene som er bygget i et fåtall av landets kommuner. Begrepet kulturhus er med på å ta oppmerksomheten bort fra hverdagens utfordringer i lokalt kulturliv, der både profesjonelle og amatører, på tvers av kulturuttrykk og aktivitetsnivå, sliter med å finne egnede lokaler for innøving, utøving, produksjon, formidling, møter, lager med mer.

Om vi bygger kulturhus er det viktig at aktiviteter som egner seg for samlokalisering er de som blir hovedbrukerne av huset.

Det er vanskelig å snakke om egnede hus fordi det her vil være ulike enkeltrom som

skal tilfredsstille forskjellige brukeres

kulturlivets aktiviteter. Norsk musikkråds

og kontorer. Men vi trenger egnede lokaler

behov. Det finnes i dag for mange hus

undersøkelser viser at nærmere 90%

både i og utenfor bykjernen.

som skal dekke for mange ulike behov uten

av lokalene som brukes til musikk i dag,

at en har sett på hvilke bruk som faktisk

ikke er egnet til formålet. Samtidig ser

Å eie eller å leie?

kan dekkes i samme lokale. Det er derfor

vi at lokaler som tidligere har vært brukt

De fleste kulturaktiviteter leier lokaler.

ikke alltid verken lurt eller nødvendig at

til både øving, produksjon og framføring

For noen aktiviteter går dette helt greit,

flest mulig skal samlokaliseres i ett hus.

forsvinner. Norsk musikkråd har beregnet

mens for andre som trenger langsiktige

Det er behov for bedre oversikt over

at det frivillige musikklivet alene har behov

avtaler og fast tilgang til lokalene kan det

lokaler som brukes til kultur, hvem som

for over 10 000 lokaler, med aktivitet

by på problemer. Gode langtidskontrakter

bruker dem, og hva de brukes til. Det er ­

hver uke.

for kulturlivet bør erfaringsmessig være

videre behov for vurderinger om hva som

Erfaringer fra kulturlivet i de større

på minst 10 år med mulighet for nye 10 år.

kan samlokaliseres og hvordan; en sam-

byene tyder på at kulturaktiviteter blir

Noen har oppnådd langtidsleie på 20 år.

ordnet systematisert framstilling over

skjøvet ut av sentrum til fordel for boliger

Men selv de som har slike leiekontrakter

aktiviteter, behov og kravspesifikasjoner.

kan møte problemer når huset skifter eier

Slike oversikter vil gi grunnlag for helhetlig

og boligutleie synes å gi mer avkastning.

og langsiktig planlegging og utvikling.

Hvem som eier og hvem som leier

Det kan vise seg å være billigere og bedre

­varierer. Offentlige lokaler leies ut til både

for både samfunnet og kulturlivet å satse

kunstnere, kulturarbeidere og organisa­

på flere ulike lokaler. God kartlegging vil

sjoner. Skolene er viktige lokaler i denne

avdekke hva som kan gjøres med eksi­

sammenheng. Her finner vi et bredt spekter

ste­rende bygninger før en eventuelt

av aktiviteter som har sine øvinger og

starter arbeidet med nye bygg. Bygg for

møter noen timer en eller to ganger i

helheten der det er naturlig, men del opp

uken. Men vi finner også lag og foreninger

der dette er enklere og billigere. Hver

som er avhengig av langtids leieavtale. Det

kommune må finne sine løsninger.

er ikke alt som kan flyttes ut og inn hver

Det rapporteres om stor underdekning

uke. Tungt utstyr eller behovet for fast

av egnede lokaler for hele bredden av

plassering av utstyr vanskeliggjør dette.

08 // Bra Nok?

orkestre som har mistet enten lagerplass eller øvingslokale eller begge deler.

Skolen sees ofte på som et lokalt kulturhus, og har i mange lokalsamfunn denne funksjonen selv om dette ikke opprinnelig var planlagt. Dette må tas med i planleggingen før nye skoler bygges eller eksisterende bygges om.

Det finnes gode eksempler på hvordan kultur og skole kan samlokaliseres og arbeide sammen, der skolen er planlagt og bygget for å være et samlingspunkt for bydelen også utover skoletid. Det kan være flerbrukshall, kultursal, kombinasjonsbibliotek, lokaler for kulturskolen, lager og møtearealer. Men selv med slike løsninger kreves det innsats for å lykkes i å knytte sammen offentlig, frivillig og privat virksomhet. Det kreves samarbeid på tvers av sektorer og interesser, og Det er private aktører som leier

evne og vilje hos alle til fleksibilitet og

lokaler av private eiere. Her finner vi

nytenkning i tråd med skiftende ønsker,

musikere og kunstnere som er avhengige

behov og trender. Og det trengs friske

av å ha langtidsleie for å kunne ha eget

midler til å drifte aktiviteter og tilbud.

utstyr stående over tid og med tilgang hver dag eller flere ganger i uken. Det er

Organisasjonseide hus

gjennomgående en hovedleietaker som

Mot slutten av 1800-tallet vokste det

koordinerer eller framleier lokalene til

fram flere folkelige bevegelser. Mange av

musikere, kunstnere, fotografer mfl.

disse bygde egne hus, bedehus, folkets

Det er offentlige aktører som leier

hus, ungdomshus, samfunnshus og andre

lokaler og/eller grunnen av private eiere.

forsamlingslokaler. Mange skolehus

Her finner vi kulturhus med langtidsleie

stammer også fra denne tiden.

der kommunen står for driften.

Historien om disse husene er ofte

Med andre ord. Det er mye samhand-

også en historie om tilhørighet, ildsjeler,

ling på tvers av offentlig, frivillig og

dugnadsånd og samfunnsengasjement.

privat sektor der premissene like ofte

I lagsblader og annen dokumentasjon fin-

legges av private som offentlige aktører.

ner vi ikke bare historien om det enkelte

lokalsamfunn og huset, men også om

Skolen som lokalt kulturhus

den generelle samfunnsutviklingen helt

For musikklivet står skolene for kanskje

tilbake til 1870-tallet.

80% av lokalene som brukes. Men også

Folkedans, folkemusikk, sang og

andre deler av det lokale kulturlivet har

kunnskapsdeling har hatt sin vekst og

skolene som sin viktigste møteplass og

utvikling i slike lokaler. Aktivitetene har

opplæringsarena på kveldstid. Dessverre

endret seg over tid i tråd med lokalbe-

blir kulturlivets behov for øving, framfø-

folkningens ønsker og behov. Hus ble og

ring, møter og lager ofte glemt når nye

blir brukt i forbindelse med merkedager

skoler planlegges og bygges. Det finnes

som dåp, konfirmasjon, bryllup og be-

mange fortellinger om korps, kor og

gravelse. Det har vært og er fester rundt

Bra Nok? // 09

befolkningens ønsker og behov.

sasjonseide hus som det er for offentlige

Etter hvert som kvalitetskravene

og private hus. Arbeidet med å skaffe

øker, blir konkurransen med mer moderne

penger, forstå regelverket, ha dialog med

lokaler problematisk. Men god dialog og

støttespillere, utføre arbeidet og sikre

samarbeid på tvers av offentlig, frivillig

videre drift gjøres på fritiden av lokale

og privat aktivitet har gitt nytt liv og nye

ildsjeler. Uten disse ildsjelene vil viktige

oppgaver til flere av de organisasjons-

møteplasser i levende lokalsamfunn

eide husene. Likevel er det for mange av

forsvinne.

disse husene som nå forfaller. Vi er derfor

i ferd med å miste viktige kulturminner

Utfordringene som trer fram etter å ha

som kan fortelle historien om folkelig

besøkt 26 ulike hus og et enda større

høytider som jul, påske og midtsommer.

engasjement og samfunnsutvikling.

antall rom er:

Det har vært og er møteplass for ulike

For husene som er i bruk er det ikke

kultur- og idrettsaktiviteter og noen av

mulig å skille offentlig, frivillig og privat

Vi trenger bedre oversikt over hvilke

husene har også tidligere vært brukt som

aktivitet. Finansiering av opp-pussing

lokaler som finnes og hvem som bruker dem

skolelokale.

og rehabilitering er ofte et spleiselag

Å få sitt eget hus når det ikke finnes

mellom offentlig støtte fra kommune og

Vi trenger bedre oversikt over kulturli-

felles lokaler gjør huset til et viktig

fylkeskommune, privat støtte fra ulike

vets faktiske behov for egnede lokaler

samlingssted for hele lokalsamfunnet.

stiftelser og fond og de frivillige selv som

Når aktivitet og samhold utvikles og

legger ned mye dugnadsarbeid i planer,

Vi trenger vilje til satsing og en samlet

opprettholdes over tid er huset med på å

gjennomføring og aktivitet. Utfordringen

plan for videre arbeid

binde generasjonene sammen, videreføre

ligger ofte i at initiativet ligger hos de

felles historie og utvikle lokalsamfunnet

­organisasjonseide husene. Det koster like

med nye tilbud og aktiviteter i tråd med

mye å bygge om og rehabilitere organi-

Formidlings足 arenaer

Formidlingsarenaer // 13

:: Nye kulturhus er oftest formidlingsarenaer bygget for å gi publikum kvalitativt gode opplevelser, og er de fleste steder både etterspurt og godt mottatt. Men det er ikke mulig å ha en enkelt sal som egner seg like godt for kor, korps, klassisk gitar, band, film, teater, dans, kino, utstilling, konferanser mm. I flere av de nye byggene satses det på gode øvings- og aktivitetslokaler. Men kulturlivet selv rapporterer fremdeles om manglende lokaler for både innøving, utøving, produksjon, formidling, lager og møteplasser med mer.

God akustikk

14 // FORMIDLINGSARENAER

:: Flere av de nye kulturhusene er multiarenaer med samlokalisering av bibliotek, kulturskole, øvingsrom, kultursaler, kino, frivilligsentral m.m. Byggene blir forholdsvis store og synlige, men ikke så dyre som mange tror når en ser investering, drift og tilbud under ett. Det skapes åpne og inkluderende møteplasser med et mangfold av kulturtilbud. Der de kartlegger kulturlivets behov i nært samarbeid med brukerne, og planlegger huset ut fra dette, representerer det et tidsskille i lokalsamfunnet. Det bidrar til kvalitetsheving og kompetanse­heving og en ny tid for hele kulturlivet.

Andre steder der bestillerkompetansen ikke er like god, finner vi dessverre nybygg som ikke har svart til forventningene.

Formidlingsarenaer // 15

:: Det danses i mange lokaler, men for det meste er dette lavterskelrom som ikke har egnede dansegulv. Et godt danse­­gulv krever tilpasning til hvilken type dans det er snakk om. Det må være riktig svikt i gulvet. Harde gulv ødelegger knær og ledd. Steinharde gulv på skolene er ikke godt for verken barn eller voksne, amatører eller profesjonelle. Danselokaler utformet etter gitte kravspesifikasjoner for dans er gode for alle.

Godt Dansegulv

Film litteratur opplĂŚring

Formidlingsarenaer // 17

18 // FORMIDLINGSARENAER

Allsidig formidlingslokale

Formidlingsarenaer // 19

Formidlingsarenaer // 21

Festivalarena

Aktivitets足 lokaler

Aktivitetslokaler // 25

:: KulturopplĂŚring foregĂĽr i mange ulike lokaler, noen egnet, de fleste ikke.

Vanlige klasserom er brukt av mange, gymsalen, møterom, ganger og kott.

26 // Aktivitetslokaler

:: I rammene for framtidens b­ ibliotek legges det opp til at også biblio­tekene skal være kulturhus, en flerbruks­arena for kunnskap, kompetanse og kultur­ opplevelser for alle. Dette er flott.

Men med noen få og svært gode unntak er biblioteklokalene lite egnet for de aktivitetene og oppgavene de nå skal Fleksible løsninger

romme.

Aktivitetslokaler // 27

:: Mange barn og unge danser i dag i lokaler som over tid kan gi både muskel- og skjelettskader.

:: Museer, frivillige kulturorganisa­ sjoner og enkeltpersoner gjør et stort arbeid for å videreføre kulturarven gjennom både aktivitet og formidling.

Museer, arkiv og bibliotek har samlinger og dokumentasjon for livet i norske lokalsamfunn langt tilbake.

Dessverre er det altfor få moderne lokaler med rom for bevaring, restaurering, formidling mm.

Kulturhåndverkene våre trenger ­husflidslagene og andre som tilbyr kurs og opplæring og gjennom dette formidler viktige kulturtradisjoner gjennom handlingsbåren kunnskap.

Også her er egnede opplæringslokaler et problem for mange.

28 // Aktivitetslokaler

:: Uten hus som dette ville mye av det lokale fellesskapet forsvinne og viktige aktiviteter bli lagt ned.

30 // Aktivitetslokaler

Gode rammer for ungdomsaktivitet

Aktivitetslokaler // 31

:: Mange kunstnere og kulturarbeidere strever i dag med å finne egnede produksjonslokaler, steder der de kan ha utstyr stående, utvikle og planlegge over tid uten å måtte rydde ned hver dag for å rigge opp neste morgen. Dette gjelder mange forskjellige aktiviteter fra musikk og dans til kunst og foto. Det finnes få egnede lokaler, de fleste er dyre og det kan være vanskelig å få støtte til denne delen av et kunstnerisk prosjekt.

32 // Aktivitetslokaler

:: Vi har alle en opplevelse av ­rommene vi bruker til kultur, men vi reflekterer lite over egnet­heten.

Men såvel for utøvere og et eventuelt ­publikum vil tilpasset akustikk være helt avgjørende både for musikk, teater eller tale. Det handler om f­ ormen på rommet, volumet i rommet, etterklang, bakgrunnsstøy mm.

Aktivitetslokaler // 33

:: I 2014 kom det en egen nasjonal ­standard for lokaler som brukes til musikk. Denne standarden synliggjør hvorfor det er vanskelig å bygge gode flerbruksanlegg der en sal skal brukes til alt. Det ender ofte med fordyrende arbeid og utstyr i etterkant, og misnøye hos sentrale brukergrupper. Akustikk er problematisk i formidlings-, øvings- og produksjonslokaler. Selv om akustikk i hovedsak knyttes til musikk og scenekunst, er det også relevant for all annen kulturvirksomhet der lyd er viktig, være seg møter, basarer, danseforestillinger eller annet. :: Det skilles mellom lydsvake akustiske grupper, lydsterke akustiske grupper og forsterket musikk.

Det betyr at rommene korene bruker ikke uten videre kan brukes for korps eller band. Tale og kino har også egne krav.

Aktivitetslokaler // 35

Skole

Skole // 39

:: Skolen har lenge fungert som lokale kulturhus i nærmiljøet. Det er god samfunnsøkonomi å tilrettelegge for denne typen sambruk. Men det trengs god tilrettelegging av begge parter knyttet til både tilgjengelighet, samarbeid og gjensidig forståelse for hverandres utfordringer. Det frivillig kulturlivet opplever altfor ofte å møte stengte dører og rigide rammer .

«Vi har alt utstyret vårt på et sted. Vi bærer det med oss på bussen tre ganger i uken.»

Kulturskolelærer

40 // Skole

:: Ansatte vernes i teorien av arbeidsmiljøloven. Det kan imidlertid synes som kulturarbeidere av og til faller utenfor denne. Når kulturskolelærere rapporterer om rom som males og vaskes mens de underviser, eller at de må ta til takke med en plass på gangen fordi rommet de skulle bruke er opptatt, er det noe som ikke stemmer. Det er også noe som er galt når danselærere må ha all sin undervisning på gulv som ikke er egnet for dans. Dette gir skader over tid.

Og gymsaler med så dårlig akustikk at lærerne blir syke av å undervise der, rammer lærere og andre innenfor både idrett og kultur når slike saler brukes.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for de som driver sin frivillige kulturaktivitet

i de samme rommene. Men når korpsmedlemmer slutter i korpset fordi de får hodepine av den dårlige akustikken i rommet, er det sterke indikasjoner om at arbeidsmiljøet ikke er godt nok. Det samme gjelder når unge jenter kommer til legen med muskel og skjelettskader etter å ha danset ballett på altfor harde gulv.

Skole // 41

Skolen som kulturarena

Lager

Stort Lagerbehov

Lager // 45

46 // Lager

:: Magasiner og lager er et stort problem for hele kulturlivet fra museenes behov for spesialmagasiner for å ta vare på kulturarven vår, bibliotekene som trenger plass til bøker og annet som ikke står i hyllene, skolekorps som trenger lager for store instrumenter og annet utstyr, teatergrupper som trenger lager for kostymer, rekvisitter og kulisser, kulturhuset som trenger flygelgarasje eller husflidslaget som trenger plass til vever, dreiebenker og mye mer. Noen leier lagerplass i andre lokaler og må hente og bringe når det skal brukes. Noen har lagerplass der de er, langs vegger, i kroker, i ledige hyller eller under trappen. Uansett behovet er svært stort og øker når tilgjengelige lokaler forsvinner, fornyes eller endrer bruksområde.

Lager // 47

All ledig plass nyttes

48 // Lager

Lager // 49

Kjekt 책 ha

Fleksible Lokaler

Kjekt 책 ha // 53

54 // Kjekt 책 ha

Greenroom

Kjekt å ha // 55

:: Mange organisasjonseide hus har kjøkken. Noen gamle, noen rehabili­ terte og noen nye. Gode kjøkken sammen med egnede serverings­ steder og sitteplasser gjør husene bruksvennlige for et bredt spekter av ulike arrangement i lokalsamfunnet.

Når kjøkken rustes opp følger gjerne også nye toaletter og garderobe­ fasiliteter der dette er mulig. Eiere av hus fra begynnelsen av 1900-tallet er opptatt av å bevare det gamle samtidig som huset oppgraderes til dagens standarder. Dette kan være både utfordrende og dyrt.

56 // Kjekt å ha

Kantine Foajé

Kjekt 책 ha // 57

58 // Etterord

Etterord Utfordringer og problemstillinger. Vi mangler i dag et nasjonalt og helhetlig fokus på og ­problematisering av behovet for kultur­­ arenaer til ulike kulturaktiviteter og -tiltak. Den lokale kulturvirksomheten blir svært mange steder hemmet av mangelen på hensiktsmessige lokaler.

• Lokalene er skjelettet som kulturlivet henges på og bygges rundt.

• Kulturarenaer utgjør en viktig del av infrastrukturen for kulturlivet.

• Det er ikke mulig å se problematikken rundt egnede lokaler for kultur uten overordnede og langsiktige strategier for lokalt kulturliv generelt.

• Kulturlivets behov for lokaler er vanskelig å dokumentere fordi vi mangler rutiner for kartlegging.

• Kulturlivet selv, både profesjonelle og amatører, rapporterer om manglende lokaler for innøving, utøving, formidling og lager for hele bredden av kulturaktiviteter i de aller fleste kommunene.

• Det er svært viktig at kulturarenaene i den enkelte kommune sees i sammenheng uavhengig av om de er eid av det offentlige, av organisasjonene eller private.

• Det er viktig å kartlegge både lokaler og bruk og se på hva som kan gjøres med eksisterende bygninger før en starter arbeidet med nye bygg.

• Det kan vise seg å være billigere å satse på flere ulike lokaler.

• Bygg for helheten der det er naturlig, men del opp der dette er enklere og billigere.

• Det kan være god samfunnsøkonomi å planlegge for sambruk mellom skole og kultur, men dette krever kartlegging av egnethet og behov og gode systemer for tilgang og bruk.

• For skoleutbygging og rehabilitering bør skolenes potensiale som kulturlokale vurderes og tas hensyn til fra starten av planleggingen.

• Svært mange aktiviteter har spesielle behov og egne kravspesifikasjoner. Det er komplisert hver for seg, og krever helhetstenkning og god planlegging i flerbrukshus.

• Moderne kulturhus er svært kompliserte bygg som krever god planlegging.

• Kunnskap og erfaring må anerkjennes på tvers av offentlige, frivillige og private strukturer.

• Det er viktig at tilgjengelige støtteordninger synliggjøres på en oversiktlig måte og at regler og rammer formidles i et språk alle kan forstå.

• Arbeidsmiljøet for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere må tas på alvor og legges til grunn når en skal velge hva som er egnede lokaler for ulike aktiviteter.

• Godt arbeidsmiljø for de profesjonelle er også gode rammer for frivillige kulturutøvere.

• Kunnskap om hva som er egnede lokaler og hvordan man oppnår dette må være tilgjengelig både nasjonalt, regionalt og lokalt.

60 // Vi har besøkt et mangfold av lokaler

Vi har besøkt et mangfold av lokaler I denne publikasjonen har vi gjennom bilder og tekst vist ­lokaler og arenaer kulturlivet bruker. Vi har besøkt ulike lokaler i Østlandsområdet, Bergen, Bodø og Sogn og Fjordane. Vi har forsøkt å finne de gode eksemplene på hva som brukes, både de storslåtte og vellykkede nybyggene og de mer hverdagslige lokalene. Mange steder har hverdagskulturen tilgang til nye og flotte lokaler, men det er ikke alltid der vi møtes, øver, deler kunnskap, produserer, utforsker eller har lagerplass.

I tillegg er det tatt med bilder fra nominerte kommuner til prisen Norges kulturkommune i 2011 og 2013. Disse kommunene er presentert i publikasjonen Godt lokalt kulturarbeid.

Det kan være vanskelig å plassere lokalene innenfor en offentlig, frivillig eller privat ramme ettersom både tomteeier, huseier, leietaker, driftsansvarlig går på kryss og tvers av disse strukturene. Vi har organisert listen under etter hvem som drifter lokalene.

:: Offentlige lokaler Kulturhus med et bredt spekter av aktiviteter Bærum kulturhus, Sandvika Fana kulturhus, Bergen

Kulturhus samlokalisert med skole Marikollen kultursal, Rælingen Operahuset Nordfjord, Nordfjordeid Rommen skole og kultursenter, Oslo

Bibliotek Stormen bibliotek, Bodø Åsane kultursenter/Bibliotek, Bergen

Museum Sunnfjord museum, Jølster

Aktivitets-, øvings- og framføringslokaler Gymmen Scene og studio, Nordfjordeid Stovner Rockefabrikk, Oslo Trikkehallen, Oslo Ungdomshuset U82, Bergen Øvingshotellet, Oslo

:: Organisasjonseide og organisasjonsdrevne hus Lagshus, for et bredt spekter av aktiviteter i lokalsamfunnet Fjellvarden, Stryn Jølster samfunnshus, Jølster Leikvang, Leikanger Skogtjerna Ungsomshus, Stryn Urdabrunn, Utvik

Formidlings-, aktivitets- og opplæringslokaler driftet av lag og foreninger Bergen tekniske museum Bygdelagshuset, Oslo Bærum husflidslag, Wøien gård Musikkbinge, Kjeller Nynorskens hus, Oslo Oslo teatersenter

:: Private og andre aktører Produksjons-, øve- og formidlingslokaler Bergen Kjøtt Dragsuget, Kalbakken, Oslo

Stiftelse Kulturhuset USF, Bergen

Kirke Kulturkirken JAKOB, Oslo

62 // Sentrale organisasjoner og prosjekter

Sentrale organisasjoner og prosjekter :: Norsk musikkråd har gjennom mange år jobbet systematisk

konkrete resultater og mye for pengene. Ordningen bidrar til å

med egnede lokaler til musikk. Musikkrådet har de siste årene

øke kvaliteten på spillestedene, og utgjør en forskjell både for

foretatt et stort antall målinger over hele landet av lokaler som

musikere, arrangører og dermed publikum. Tilskuddet fra MUO

brukes til musikk. Målingene viser tydelig at mesteparten av

genererer kommunale, fylkeskommunale og private kulturkroner.

lokalene som benyttes til musikkformål i det store og hele er

Det kom i 2014 inn 337 søknader med en samlet søknadssum

uegnet. Musikkrådet har sammen med Musikkens studie­forbund

på i overkant av 106 millioner. 208 av søkerne fikk støtte med

etablert et felles utvalg for musikklokaler som kan kontaktes

til sammen i underkant av 30 millioner.

dersom man har spørsmål om lokaler til musikk. Norsk musikkråd

www.musikkutstyrsordningen.no

har også vært pådriver i arbeidet med å få standarder for

akustikk i musikklokaler. Det har ikke vært noen standard for

:: Rom for kultur 2013–2015 er et prosjekt som i samarbeid

dette før Norsk Standard i 2014 lanserte NS8178: Akustiske

med kommunene i Troms ønsker å bidra til utvikling av flere

kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse i 2014.

gode arenaer på alle nivå der folk bor. Det er gjennomført besøk

www.musikklokaler.no

og samtaler med politikere, kulturansatte i kommunene og

www.standard.no

frivillige o ­ rganisasjoner i alle kommunene. Det har vært fokus

på hvordan gamle samfunnshus kan bli funksjonelle og moderne

:: De organisasjonseide husene har de siste tiårene kommet i

kulturhus, hvordan forholde seg til alle kravene til scene,

skyggen av kommunale kulturhus. Prosjektet Huset i bygda

sikker­het og egnethet, hvordan jobbe fram gode planer, hvordan

ble startet i 2010 som et samarbeidsprosjekt mellom Sogn og

samarbeide lokalt og mye mer. Prosjektet har tre innfallsvinkler,

Fjordane Ungdomslag og Norske kulturbygg. I forkant av dette

Kartlegging, kompetanseheving og pilotprosjekter. Det er flere

var det gjennomført en kartlegging av organisasjonseide hus i

fylkes­kommuner som har startet opp eller vurderer å starte

Sogn og Fjordane der ca. 400 hus ble registrert i til sammen

opp tilsvarende arbeid.

26 kommuner. Dette er ungdomshus, grendehus, bydelshus,

romforkultur.tromsfylke.no

sam­funnshus, bedehus, lagshus med mer. I tillegg til de

organisasjonseide husene ser vi nå tendenser til at nedlagte

:: Norsk kulturhusnettverk ble opprettet i 1994 og stiftet

grendeskoler får nytt liv som sosiale og kulturelle møteplasser.

i 1997 for å synliggjøre, samordne og utvikle norske kulturhus

Prosjektet Huset i bygda ønsker å gi ildsjelene som drifter små,

sine ressurser og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt.

lokale kulturbygg nye verktøy og ny glød i arbeidet med å skape

Nettverket organiserer i dag over 100 svært ulike kulturhus

framtidsrettede kulturbygg og spennende aktiviteter. Det er

over hele landet. Nettverket jobber med å samle inn data og

viktig å skape aktivitet der folk bor. Disse husene er svært viktige

kunnskap om kulturhus som tidligere ikke har vært samlet eller

for det desentraliserte kulturlivet. Det er flere andre fylker som

offentliggjort. Nettverket har bred fagkunnskap for etablering

har satt i gang, eller vurderer å sette i gang tilsvarende prosjekter.

og drift av kulturhus. Medlemmene er profesjonelt drevne bygg

www.husetibygda.no

for kulturformidling og kulturproduksjon, en lokal og ­regional

møteplass og arena for amatører og profesjonelle utøvere av

:: Musikkutstyrsordningen har som formål å sikre gode

kunst og kultur­aktiviteter. Avhengig av innhold kan noen av

tekniske vilkår for øving og framføring av rytmisk musikk over

husene også betegnes som kunst-og kulturinstitusjoner med

hele landet. Ordningen er viktig for norske musikere og arran-

spesialkompetanse innen kulturproduksjon og formidling.

gører både amatører og profesjonelle, offentlige, frivillige og

www.kulturhus.no

næringsdrivende. Det er en effektiv tilskuddsordning som gir

Ă˜vre Slottsgate 2B 0157 Oslo T: 948 37 655 noku@noku.no www.noku.no