333 år på havets bunn

Hva kan være grunnen til at store skip synker? Hvilken sjanger er dette?

BISON

Ta et overblikk over teksten. Hva får du vite?

lodd: tung klump av bly

elde: alderdom

333 år på havets bunn

Kong Gustav 2 Adolf av Sverige ønsket seg et krigsskip som vekket oppsikt. Det fikk han, men ikke helt på den måten han hadde tenkt seg. En sensommerdag i 1956 vugget en småbåt på bølgene utenfor Beckholmen, en øy i Stockholms skjærgård. I båten satt en mann og kikket ivrig ned i dypet mens han sveivet på en snelle. Fra avstand kunne det se ut som han satt og fisket. Men det amatørforskeren Anders Franzén håpet å få på kroken, var noe mye større enn en fisk. Det var så tungt og digert at ikke engang en hval kunne måle seg med det. I stedet for en vanlig fiskekrok, brukte Franzén et tungt, avlangt lodd som var hult i den ene enden. Han lot loddet synke til det traff sjøbunnen, slik at ting som lå Vurderingseksemplar der nede, kunne feste seg i hulrommet. Så heiste han loddet opp i båten igjen og undersøkte fangsten. Som oftest fikk han ikke opp annet enn gjørme. Denne dagen fikk han opp et lite stykke eiketre som var svart av elde. Det var en fangst som kunne ha fått en torskefisker til å spytte ergerlig i sjøen, men Anders Franzén jublet av glede. Han visste at det han nettopp hadde heist opp i dagslyset, var en bit av svensk historie.

farvann: sjøområde skrog: hoveddelen av skipet Kongens drøm 10. august 1628 lå et mektig krigsskip ved kai i Stockholm. Skipet het «Vasa», og var bygd etter ordre fra kong Gustav 2 Adolf. Den flunkende nye skuta var kongens og marinens stolthet. Vurderingseksemplar Dette skulle være selve flaggskipet i landets krigsflåte! Aldri tidligere var et like stort fartøy sett i svenske farvann. Med sine 64 kanoner, sitt kolossale skrog og sine praktfulle utsmykninger, skulle «Vasa» sette skrekk i landets fiender, og være et symbol på Sveriges voksende makt i Østersjøen. Gustav Adolf hadde personlig holdt oppsyn med byggingen. Kongen hadde nemlig bestemte meninger om hvordan «Vasa» skulle være: Når han syntes skipet ble

akterspeilet: bakerste del av båten som er synlig over vannflaten

krenge: helle til siden

sjødyktig: skip som har utstyret som kreves på sjøen kortere enn han hadde tenkt seg, ga han beskjed om at det skulle gjøres lengre. Mente han at det ble for lavt, forlangte han at det skulle bygges høyere. Han ga også instruksjoner om utsmykningene, som måten det enorme akterspeilet skulle dekoreres for å gjøre et mest mulig imponerende inntrykk. Nå hadde skipsbyggerne hamret, banket, saget og pusset i to år for å virkeliggjøre kongens drøm. Endelig var dagen kommet da «Vasa» skulle legge ut på sin første seilas.

Hvorfor var det så viktig for kongen å bygge «Vasa»skipet?

ST O P P O G T E N K

Et ondt varsel Noen uker før avreisen hadde skipets kaptein fått utført en stabilitetstest for å kontrollere at det lå stødig i vannet. Testen foregikk ved at 30 mann løp så fort de kunne tvers over dekket, fra den ene siden til den andre, slik at de fikk skipet til å krenge. Første gangen mennene løp, krenget «Vasa» med én plankebredde. Andre gangen krenget det med to. Da de løp over dekket en tredje gang, var krengningen tre plankebredder, og sjøvannet nådde neste opp til de nederste kanonportene. Etter det ble testen avbrutt.Vurderingseksemplar Hvis kongen hadde vært til stede, ville admiralene hans kanskje ha rådet ham til å utsette seilasen til de var sikre på at skipet var sjødyktig. Men Gustav Adolf lå i Polen og kriget, og ventet utålmodig på å få satt «Vasa» inn i kampene. Admiralene visste at han ville bli rasende om han plutselig skulle få beskjed om at den nye krigsmaskinen hans var ubrukelig. Det var ikke annet å gjøre enn å la «Vasa» seile, og krysse fingrene for at alt gikk bra.

Hva var hensikten med å løpe tvers over dekket flere ganger?

Jomfruturen Knapt noe menneske i Stockholm hadde sett et så prektig skip som «Vasa» legge fra kai. Dessuten var 10. august en søndag, og folk hadde fri fra arbeidet. Det er anslått at nærmere 10.000 forventningsfulle svensker hadde møtt fram toftene: benk til å sitte på i en båt for å overvære begivenheten. Ute på sjøen lå en vrimmel av småbåter, der tilskuere presset seg sammen på toftene mens de ventet på at kolossen skulle stevne ut fjorden. Havnen foran det kongelige slottet var pyntet til fest. kolossen: veldig stor stevne ut fjorden: sette kurs forVurderingseksemplar

ST O P P O G T E N K

Siden det var skipets jomfrutur, hadde noen av mannskapene fått ta med seg koner og barn. Meningen var at kvinnene og barna skulle settes i land ved Vaxholms festning utenfor byen, før skipet seilte videre til en marinebase lenger ute i Stockholms skjærgård. Alt i alt skal rundt 200 personer ha vært om bord da «Vasa» endelig lettet anker. Øyevitner hevdet senere at skroget krenget illevarslende allerede da det gled ut fra kaia. Men det første stykket kunne skipet seile fredelig i ly av de høye bergene på Södermalm. Skipskanonene brente av en drønnende salutt, til jubel fra folkemassene på land. «Vasa» var underveis. Hva menes det med at «skroget krenget illevarslende»? Hva tror du kommer til å skje? Katastrofen Først da skipet hadde kommet noen hundre meter ut, og ikke lenger var skjermet mot vinden av bergene på land, begynte vanskelighetene. Utenfor Tegelviken ble skipet truffet av et vindkast som fikk det til å krenge voldsomt babord: venstre side av et fartøy mot babord. Til lettelse for alle om bord, rettet skipet seg opp igjen. Kaptein Søfring Hansson ga ordre om at repene på noen av seilene skulle løsnes for at vinden skulle få mindre tak. Men like etter kom et nytt vindkast, og «Vasa» krenget på ny. Denne gangen fosset vannet inn av kanonportene, som var åpnet for at skipet skulle gi salutt. Skipet kantret og ble liggende en kort stund på siden, mens desperate mennesker kastet seg i sjøen for å redde seg. Så gikk skipet under. Foran øynene på lamslåtte tilskuere sank «Vasa» på 32 meters dyp og ble stående på bunnen. Mange av dem som var om bord klarte å svømme til land, eller de ble reddet av småbåter. Likevel forlise: gå under, synke gikk mellom 30 og 50 menneskeliv tapt i forliset.

Vurderingseksemplar

Sveriges nye stolthet hadde bare rukket å seile en drøy kilometer. Skipet hadde lettet anker da klokken var litt over fire om ettermiddagen, og gått til bunns før den var halv fem. Jomfruturen hadde vart i 20 minutter.

Jakten på syndebukker Folk som hadde greie på skipsbygging, innså raskt hva som var årsaken til havariet. «Vasa» hadde vært feilkonstruert, med et skrog som var altfor smalt i forhold til den høye overbygningen. Det gjorde at selv et mindre vindkast var nok til å velte skipet over ende. Om det ikke hadde kantret ved Beckholmen ville det ha gjort det på et senere tidspunkt. Uansett ville det aldri ha kommet seg så langt som til Polen. Allerede dagen etter forliset begynte riksrådet sin jakt på dem som hadde skyld i det. De forhørte både kapteinen, offiserene, den hollandske skipsbyggeren og flere av mannskapene på Stockholms slott. Men det viste seg vanskelig å argumentere for at noen av dem hadde gjort noe kritikkverdig. Dessuten var det jo kongen selv som hadde forlangt at skipet skulle være så digert. Det var også han som hadde godkjent arbeidstegningene. Skulle man gå til Gustav 2 Adolf, Sveriges mektige overhode, og fortelle ham at det var han som var skyld i hele tragedien? Riksrådet kom klokelig fram til at det ikke skulle pekes ut noen skyldige. Men minnet om det pinlige forliset kom til å forfølge både kongen og undersåttene hans i lang tid. Det fortelles havaristen: skip som er blitt sterkt at havaristens mektige stormast var synlig over vannflaten skadet helt fram til begynnelsen av 1700-tallet. Så gikk også masten under, og «Vasa» sank i glemsel.

Vurderingseksemplar

ST O P P O G T E N K

Hva var grunnen til at «Vasa» sank? Hvorfor ble det ikke utpekt noen skyldige?

mudder: gjørme

Redningsmannen Anders Franzén hadde vært besatt av gamle skipsvrak siden guttedagene, da han ferierte med foreldrene sine ved Dalarö i Stockholms skjærgård. Den gangen hadde han ofte hørt historier om krigsskipet «Riksäpplet», som skulle ha sunket utenfor Dalarö i 1676. Siden hadde Franzén brukt mye tid på å studere gamle beretninger om skipsforlis. Ved inngangen til 1950-årene hadde han laget seg en liste over et dusin skipsvrak som han mente det kunne være verdt å lete etter. Han bestemte seg for å jakte på «Vasa». En sunket skatt Fra Anders Franzén oppdaget vraket den sensommerdagen i 1956, gikk det fem år før han hadde samlet inn nok penger og støtte fra fagfolk til at han kunne gjøre et forsøk på å heve det. 24. april 1961 brøt «Vasa» overflaten, etter 333 år på havets bunn. Skipet var blitt nesten svart av å ligge nedsunket så lenge under metervis av mudder. Det var også mudderet som hadde hindret treverket i å råtne. «Vasa» skal være verdens best bevarte skip fra 1600-tallet. I dag ligger flaggskipet til kong Gustav 2 Adolf trygt forvart på Vasamuseet i Stockholm. Nesten 400 år etter at det ble bygd, er «Vasa» Sveriges største turistattraksjon. Det svarte skipet er også en påminnelse – til konger og andre – om at det ikke bare er store bragder og triumfer Vurderingseksemplar som blir husket av ettertiden. Også en dundrende fiasko kan skape historie.

Tarje Holtvedt og Åshild Skadberg

INDIVIDUELT ARBEID 9 a Hvilke faktaopplysninger fikk du vite om kong Gustav 2 Adolf? Skriv minst tre setninger. b Hva fikk du vite om indre og ytre kjennetegn hos kongen? 10 Hvilken av egenskapene hans ødela drømmen om et stort krigsskip? UTFORSK SPRÅKET 11 Hvilke nye ord har du lært av å lese denne teksten? Skriv minst tre av ordene, bruk dine egne ord og skriv en forklaring. 12 Hva tror du disse setningene betyr? • «Vasa» skulle være selve flaggskipet i landets krigsflåte. • Skipet krenget mot babord. SAMTALE 13 a Skriv ned alle underoverskriftene i teksten under hverandre. Vurderingseksemplar b Skriv nøkkelord ved siden av hver underoverskrift. c Bruk underoverskriftene og nøkkelordene dine og gjenfortell et sammendrag av teksten til læringspartneren din. Bytt på å fortelle.

VI LÆRER SAMMEN

Hvilke lesestrategier vil du bruke neste gang • før du leser en saktekst? • mens du leser, slik at du skal forstå mer av innholdet? • etter at du har lest, for å huske det du har lest?