9788203402272

Vu

rd er in gs

ek

No

et

6

rinn

Terje Krogsrud Fjeld Bjørg Gilleberg Løkken Nina Masdal Tommy Lian Taraldsen

et

se m pl ar

BOKMÅL

rsk for barn

Slik bruker dere Fabel Boka har fire hoveddeler, som igjen er delt inn i kapitler med ulike norskfaglige tema. Følg kapitlene i rekkefølge, eller velg deres egen progresjon.

Aktiverende spørsmål

se m pl ar

Hvert kapittel er delt inn i fire ulike faser: utforsk, arbeid med, fordyp deg og min læring.

UTFORSK

10

Hva heter de to offisielle språkene i Norge?

Ulike kapittelfaser

Les saktekst

Tekstene du skal lese i dette kapitlet, er saktekster.

Hvilke dyr var de første i Norge?

De inneholder fakta og forteller noe om virkeligheten.

Saktekster kan handle om alle mulige slags temaer, men har likevel noen felles kjennetegn. De er også

Hvordan lager du muffins?

Hvorfor feller hvithaien tenner hele livet?

ofte sammensatte tekster.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

Læringsmål

FORBERED DEG

ek

• å lese saktekster og samtale om form og innhold

Les spørsmålene på venstre side. Hvilke

Hva het krigsskipet som sank etter bare å ha seilt noen hundre meter?

sjangre ville du valgt for å skrive om disse

temaene? Hvilke saktekstsjangre vet du om?

Forberedende oppgaver

Se på de viktige ordene. Hvilke av ordene

rd er in gs

vet du noe om fra før?

VIKTIGE ORD

saktekster

Hvordan var det å være barn i Norge under krigen?

oppskrift

faktatekst samisk

stedsnavn

sammensatt tekst kjennetegn

Vu

FORDYP DEG SAMTALE

9 Øv dere på å holde en litterær samtale.

Bruk setningene og spørsmålene i rammene nedenfor som hjelp.

1 2

LITTERÆR SAMTALE Tenk dere at dere skal fortelle hva teksten handler om til en som ikke Handling har lest den. Si tre setninger hver, annenhver gang.

Tenk selv

Kunne handlingen i teksten ha skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Personer

Hvilke personer leste dere om i teksten? Hvem er hovedpersonen?

Liker denne bipersonen og hovedpersonen hverandre, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan kommer det fram i teksten?

Dialoger

Velg et sted i teksten der hovedpersonen snakker med en av bipersonene. Hva forteller dialogen om disse personene?

Tenk selv

Kunne denne samtalen ha skjedd i virkeligheten, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Miljø

Hvor foregår handlingen i teksten?

Hvordan er været?

Hvilken årstid er det?

Når på døgnet foregår handlingen?

Tenk selv

Hva skjer når fortellingen er mest spennende?

Hvordan oppfører hovedpersonen seg i denne situasjonen?

6 7

Tenk selv

Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon?

Synsvinkel

Hvem forteller? Forfatteren eller en av personene i fortellingen?

Tema

Hva er temaet i teksten?

Tenk selv

Hvorfor har forfatteren valgt å skrive en tekst om akkurat dette temaet, tror dere?

Hvordan ønsker dere at det skal gå videre?

Hvordan tror dere det vil gå videre?

Velg én av bipersonene og beskriv ytre og indre kjennetegn.

4

FORDYP DEG

Beskriv indre kjennetegn hos hovedpersonen: oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke, drømmer om

Synes dere hovedpersonen virker troverdig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hva tror dere hovedpersonen ser, hører, lukter og opplever på dette stedet?

20 5

Hvor er spenningstoppen i teksten?

Kunne det dere har lest om i teksten, skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvem er bipersonene i teksten?

3

Spenningstopp

Beskriv ytre kjennetegn hos hovedpersonen. Utseende, alder, kroppsspråk.

Forandrer hovedpersonen seg i løpet av teksten? Fortell!

Tenk selv

5

Viktige ord LES SA KTEKST

SAMTALE 10 Sammenlikn utdragene fra Jenta som ville redde bøkene og De tøffeste gutta. a Hva legger du merke til med • lengden på setningene?

• dialogene?

• illustrasjonene? b Leteles og finn to setninger eller uttrykk i hver av de to tekstene som du synes er ekstra gode.

Begrunn svaret ditt.

Modellering

11 Anna og Modulf gruer begge seg til noe. a b c 12 a b c

Hva gruer Anna seg til?

Hva gruer Modulf seg til?

Hvorfor gruer de seg?

Hvem forteller fortellingen i Jenta som ville redde bøkene?

Hvem forteller fortellingen i De tøffeste gutta?

Hvordan ville utdraget fra De tøffeste gutta ha vært hvis Lise, Frank eller Jørgen fortalte historien?

13 Hvordan har Anna og Modulf det? Hva er felles for dem begge?

Tror dere hovedpersonen liker å være på stedet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

biperson: person som spiller en mindre viktig rolle i en fortelling

70

LITTERÆR SAMTALE

Fordypning

LITTERÆR SAMTALE

71

Åpne og utforskende oppgaver, modellering og tydelige strategier legger til rette for at elevene kan arbeide på sitt nivå.

Strategier i bruk Aktiver forkunnskaper BISON

Sammenfatt og reflekter etter lesing

se m pl ar

Planlegg og skriv tekster

ARBEID MED

ARBEID MED

STOPP OG TENK

Ingenting skjedde.

Etter et par minutter gikk hun inn i butikken. Hun hadde ikke tid til å vente. Først småløp hun forbi fruktavdelingen, deretter kjøledisken med pålegg, så frossenvarene. Det var ikke mange kunder der, og ingen av dem hadde hettegenser. Hun hastet forbi en reol med bakervarer, og til slutt sto hun i avdelingen med brus og øl.

Hele tiden forsøkte hun å unngå å tenke på hvilken ulykke som kunne skje om hun ikke fikk tak i mobilen. Tenk om hun også brakk beinet og ikke kunne være med på klasseturen om to uker.

Les om igjen denne setningen: «Pusten var som flammer i halsen, og melkesyren kjentes som knivstikk i låret.»

Hva forteller disse sammenlikningene deg om hvordan Linda har det?

Hun rundet hjørnet av kontorbygget og stanset brått. Hvor ble han av? Han kunne da ikke bare forsvinne i løse lufta?

Foran henne lå det en matbutikk. Og tre oppganger som gikk inn i en blokk. Det var busker utenfor. Og parkerte biler langs fortauet. Han kunne ha forsvunnet en rekke steder. Nå gjaldt det å lete, og det fort. Hun begynte med bilene, la seg ned på asfalten og kikket under dem. Deretter sjekket hun bak buskene. Siden hun ikke fikk øye på ham, tydet alt på at han hadde kommet seg inn et sted. Hvis hun gikk inn i butikken, var det mulig han kom løpende ut fra en av oppgangene og forsvant for godt. Hva skulle hun gjøre?

STOPP OG TENK

SKRIV SELV!

I lufta eller under vann?

8 a Du skal skrive en fortelling der noen eller noe møtes i et av naturelementene, luft eller vann. Se på spørsmålene nedenfor, og bestem deg for hvilket naturelement du vil skrive om.

• Hvem kan du møte i lufta eller i vannet? Et fly, en fugl, en luftballong, en fisk, en båt, en dykker?

• Hvem ønsker du å møte der?

• Hvem vil du helst ikke møte der?

Et møte i skyene

Et møte under va

nn

b Velg den overskriften som passer til naturelementet du har valgt å skrive om. Lag et tankekart med ideer til hva fortellingen din skal handle om. Tankekartet skal gi svar på spørsmålene nedenfor: • Hvem skal møte hverandre?

• Hvor skal møtet skje?

• Hva skjer underveis?

• Hvordan slutter fortellingen?

Bruk plakaten «Respons Skriv fortellingen din.

RESPONS PÅ FORTELLINGER Det er fint at du har med ...

Jeg synes ... var spennende, fordi ...

Jeg kan se dette for meg, fordi ...

130

Hvordan ser du for deg det som skjer i avsnittet over?

ek bilder?

Gutten stormet ut av butikken. Dama i kassa ropte etter dem idet de passerte som to vindkast.

Ute på parkeringsplassen var hun like bak. Hun strakk ut armen, men han var hele tiden en fingerlengde for langt unna. Brått skrådde han mot venstre og fikk revet til seg noen meter. Tyven hadde ingen planer om å gi opp. Hun ropte en gang til, men besluttet å bruke kreftene på en langspurt for å ta ham igjen.

Jakten fortsatte over lekeplassen, langs gangveien og mellom blokkene. Pusten gnisset gjennom halsen, men hun kunne også høre tyven pese. Litt lenger framme så hun noen store, voksne karer.

– Stopp tyven! Stans ham! ropte hun.

Men de svære mennene reagerte for seint. Tyven føk forbi dem, men det virket som han hadde sakket ned tempoet nå.

rd er in gs Vu

ARBEID MED

?

Der, bak noen kasser med Farris, skimtet hun en bevegelse.

Idet hun rundet hjørnet, oppdaget hun to føtter som sprintet vekk. Hun løp etter og så snart gutten foran seg.

– Stopp! skrek hun.

Hvordan skriver forfatteren for å hjelpe oss til å få indre

Linda halset andpusten bort til butikken og kikket inn fra inngangspartiet, men fikk ikke øye på tyven. Så tok hun et forsiktig skritt inn, men ikke lenger, i tilfelle vedkommende holdt øye med henne fra en av oppgangene og brått kom spurtende ut.

c

Ta et overblikk før lesing

Dette lurer jeg på.

S K R I V FO RT E L L I N G E R

på fortellinger» og gi hverandre respons. Bruk tilbakemeldingene til å forbedre og gjøre ferdig teksten din.

LES SKJØNNLITTERATUR

Møt en robot!

Nå skal du skrive en fortelling som passer til illustrasjonen.

Roboten har ingen fortelling, den er det du som skal skape!

SAMTALE

Refleksjonsoppgaver underveis

83

ARBEID MED

Mange muligheter for samarbeid og muntlige aktiviteter

9 Studer illustrasjonen.

• Hva ser du?

• Er det spor av andre skapninger i illustrasjonen? Hvilke?

• Hvordan ser roboten ut?

• Hvilke andre elementer ser du?

• Hvor befinner roboten seg?

• Hvilken årstid er det?

Markering av større skriveoppgaver

Læ

1 Les og tenk kritisk 8

ek

rd er in gs

tek ster

Vu

Sak

r

Læringsstrategier

S k j ø n n lit t e r at u

se m pl ar

a te gie r

ri

n

tr gss

2 Les bildebok 13 Ord og bilder Snill

16

Bilder i språket

29

Hva kan jeg nå?

30

3 Lær å skrive tekster – gi og få respons 33 Hva er en sjanger? Å gi og få respons Saktekster

S prå ket i br uk

14

34 37

38

Skjønnlitterære tekster

43

Hvordan kan jeg forbedre teksten min?

Hva kan jeg nå?

51

4 Litterær samtale 53 Jenta som ville redde bøkene

• •

Skjønnlitteratur Saktekster

De tøffeste gutta Hva kan jeg nå?

58 72

54

49

Jakten på en tyv Syskenringen Syden

Saktekster

79

90

95

Prinsessene som var så flinke til å krangle Les dansk!

10 Les saktekst 205 «Alt-i-ett»-muffins

333 år på havets bunn Kvithai

110

208

Samisk språk

Hva kan jeg nå?

119

226

Brevet frå krigen Hva kan jeg nå?

6 Skriv fortellinger 123 124

Dagbokroman

Eit nikk er nok

127

September

127

237

Hvordan skrive en dagbok?

131

Hva kan jeg nå?

Skriv dagbok

137

Fra papirbrev til moderne teknologi

rd er in gs

Løven, heksa og klesskapet

140

Kjennetegn ved fantasyfortellinger Skriv en fantasyfortelling Hva kan jeg nå?

239

242

Hva kan jeg nå?

7 Fantasy 139

233

236

ek

Møt en robot!

228

11 Skriv dagbok 235

124

Et møte under vann

227

se m pl ar

Møt katten!

224

Brev til en venninne

121

216

220

Samiske stedsnavn

119

Skammerens datter

Katten

206

De første dyrene i Norge

153

160

165

Vu

Skjønnlitteratur

5 Les skjønnlitteratur 77

245

12 Fordyp deg – les og skriv 247 Full fart på skateboard Møt en etterforsker

248

255

Skriv fordypningsoppgave Hva kan jeg nå?

263

273

8 Fra bok til teater 167 Teatermanus

168

175

Tonje Glimmerdal – teatermanus

177

Å sammenlikne bok og teatermanus Sammensatt tekst Hva kan jeg nå?

185

187

183

Språket i bruk

Tonje Glimmerdal – bok

13 Utforsk språket 277 Hva skal vi med språk?

Ordenes oppgaver Pronomen Beskriv

278

281

284

287

Skap flyt og sammenheng

9 Møt en forfatter 189

Bruk tegn

Kommunikasjon

296

Mørkets mester

Hva kan jeg nå?

300

Hva kan jeg nå?

191 201

294

290

243

Læringsstrategier

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Les og tenk kritisk.

Hold en utforskende samtale om en tekst.

Lær å skrive tekster.

Les bilder og ord.

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Les og tenk kritisk

1

se m pl ar

Prøv denne!

Klikk her!

Vu

Se hit!

rd er in gs

ek

Siste nytt!

Visste du at?!

Gjør oppgavene 1–4 og øv deg på å lese og tenke kritisk!

Hvordan kan du vite hva som er sanne fakta og nyheter, og hva som er reklame, underholdning og meninger?

Hvor får du oftest informasjon fra?

Forteller bilder og videoer alltid sannheten?

Kjenner du deg igjen i utsagnene i boblene ovenfor?

Er det alltid like enkelt å skille mellom hva som er sant og ikke?

8

LES OG TENK KRITISK

Hvordan kan jeg stole på kilder?

1

I løpet av en dag får du mye informasjon fra mange ulike kilder.

Hvordan kan du egentlig vite om det du leser, ser eller hører er troverdig? Finn en kilde og vurder selv!

ek

se m pl ar

Når er kilden fra?

Troverdighet betyr om noe eller Hvorfor er kilden laget? noen er til å stole på eller ikke.

Hvem har laget kilden?

Hva vet jeg om dette fra før?

Kan jeg sjekke om dette stemmer noen andre steder?

Hvem kan ha sagt dette?

rd er in gs

2

Vu

Jeg spiste verdens beste pizza i går!

Hvilke grunner kan personen ha til å si dette?

Har det noe å si for troverdigheten hvem det er som sier dette?

En venn som vil overbevise deg om valg av pizza?

En influenser som er sponset av et pizzamerke?

En reklame som vil at du skal kjøpe akkurat denne pizzaen?

LES OG TENK KRITISK

9

se m pl ar ek rd er in gs

Hvilken informasjon kan du lese ut av et bilde?

Vu

Hva ser du på bildet?

3

Vurder bilder!

Kan vi alltid stole på bilder?

Hvordan kan vi finne ut om et bilde viser sannheten eller ikke?

Hvorfor bruker noen bilder eller videoer som ikke viser sannheten, tror du?

10

LES OG TENK KRITISK

4

Fakta eller ikke?

se m pl ar

Finn en nyhet i en avis eller et nettsted.

Svar på spørsmålene nedenfor.

rd er in gs

ek

Hvordan kan du vite om dette er fakta eller ikke?

Hva bør du gjøre før du tror på noe du leser?

Hvordan kan vi oppdage falske nyheter?

Hvorfor finnes det kilder som ikke er til å stole på?

Vu

Hva vet du nå om å tenke og lese kritisk?

Hva betyr det å lese kritisk?

Hvorfor kan det være vanskelig å lese kritisk, selv om du vet hva du skal se etter?

Hva vil du tenke på videre?

LES OG TENK KRITISK

11

se m pl ar ek rd er in gs Vu Se på bildet. Hva legger du merke til?

Har du lest bildebøker noen gang? Hvilke?

Når du leser bildebøker, må du lese både tekst og bilder. Hvorfor er det viktig, tror du?

Hva vil det si å lese bilder, tror du?

UTFORSK

2

Les bildebok

En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag. Når du leser bildebøker, må du lese bildene like nøye som du leser teksten. Bildene og ordene er avhengig av hverandre. Bildene kan

se m pl ar

fortelle noe av det samme som teksten forteller, men ofte vil bilder og tekst gi deg ulike opplevelser

når du leser. Det finnes både sakprosabildebøker og skjønnlitterære bildebøker. I dette kapitlet skal du

rd er in gs

ek

få bli kjent med bildeboka Snill.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

• å utforske hvordan ord og bilder virker

Vu

sammen i en bildebok

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Skriv noen setninger om det du

sammensatt tekst

forbinder med å lese bildebøker.

brødtekst

Les de viktige ordene i rammen.

illustrasjon

Hvilke av ordene vet du noe om fra før?

oppslag

Hvilke lesemåter kan du bruke når du

tema

skal lese bildebøker?

LES BILDEBOK

13

ARBEID MED

Ord og bilder Da du var liten, leste du bilder lenge før du lærte å lese ordene i en tekst. Du leste bilder i bøker, på plakater og på nettet. Og nesten uten at du merket det, ble du flinkere og flinkere til å lese bilder. Til de fleste tekstene du leser nå, kan det være både bilder,

se m pl ar

ord og lyd. Du leser samtidig som du ser på bildene og hører lyden. Tekster som er satt sammen av ord, bilder og lyd, er sammensatte tekster.

Bilder kan være tegnet, malt eller fotografert.

I bildeboka Snill som du skal lese nå, er bildene

studere: se nøye på, granske

rd er in gs

ek

illustrasjoner tegnet av illustratøren Svein Nyhus.

Studer omslagsillustrasjonen på side 15.

Hva ser du?

Hvilke detaljer legger du merke til?

Vu

Hva tror du fargene kan fortelle om innholdet i boka?

Hva tror du denne bildeboka handler om?

Nå skal dere få lese utdrag fra bildeboka Snill.

14

LES BILDEBOK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES BILDEBOK

15

ARBEID MED

Snill

Gro Dahle og Svein Nyhus

Se på Lussi!

Se på Lussi!

Stille som blanke glass i et skap.

For Lussi gjør alt som hun skal.

Se som hun smiler!

Skriver pent, leser fra boka,

ek

Stille stille som hvitt kritt og tynt papir.

se m pl ar

Se så stille hun er!

nikker og smiler og rekker opp hånden.

rd er in gs

Pene hånden.

Ja, se på Lussi.

Det er jenta si, det!

Vu

Det er jenta si!

16

LES BILDEBOK

ARBEID MED Brødteksten bør leses sammen med bildene.

Bilde eller illustrasjon bør leses sammen med brødteksten.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

I bildebøker kan små detaljer i illustrasjonen fortelle noe om innholdet.

LES BILDEBOK

17

ARBEID MED

Se på boka til Lussi!

Den er pen, den!

Og alt er helt riktig!

Ordene er små soldater.

Tallene marsjerer pent på linje, ett to, ett to, rett i ryggen, fint på plass.

Det er bok, det!

se m pl ar

Ikke en eneste kluss.

Og se på hendene til Lussi.

Se på neglene til Lussi.

De er akkurat passe lange. ikke bitt og ikke svarte.

rd er in gs

Og se på fingrene til Lussi!

ek

Ikke for korte og ikke skjeve,

De er rosa og hvite.

Og ikke er de oppe i nesa.

Og ikke er de inne i munnen.

De setter seg aldri fast i skitne hull.

Vu

For fingrene til Lussi gjør som de skal, de.

Det er fingre, det!

STOPP OG TENK

18

Hva slags inntrykk får du av Lussi?

LES BILDEBOK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES BILDEBOK

19

ARBEID MED

Se på munnen til Lussi!

Ser du tennene skinne og blinke og glitre?

Aldri kommer et stygt, skittent, svart ord ut av munnen til Lussi.

For munnen til Lussi er ren og pen.

Hun pusser tenner ti ganger ti ganger ti på hvert sted.

se m pl ar

Har du sett noe så pent? Noe så rent?

Har du sett maken til munn som aldri sier noe som helst før den blir spurt.

Oj oj oj for en flink liten pike!

rd er in gs

Gullet til moren sin.

ek

Er ikke Lussi pen og fin?

Solstrålen til faren sin.

Fineste jenta på jord!

Den lille perlen! Den lille stjernen!

Har du sett slik en jente!

Vu

Har du hørt slik en jente!

Ikke en lyd!

Bare snill og flink og to og tjue tusen millioner stille.

Så stille at plutselig en dag forsvant hun bare.

STOPP OG TENK

20

Hvordan tror du det føles å være Lussi?

LES BILDEBOK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

På neste side ser du hva som skjer når Lussi blir lei av å være snill og usynlig.

LES BILDEBOK

21

ARBEID MED

Hun blir til en hammer. Hun slår og hun slår.

Hun blir til en syl og et bord og en hakke.

Hun stanger med hodet. Hun blir til en okse.

Hun slenger med halen. Hun blir til en kølle.

Hun blir til en slegge. Hun spenner og sparker.

Hun blir til en plog. Hun brøyter seg fram.

Hun blir til en saks og klipper tapeten.

se m pl ar

Og murpussen raser.

Vu

rd er in gs

ek

Hun tramper til gulvet begynner å bølge.

STOPP OG TENK

22

Hva har skjedd med Lussi? Hvilke verb beskriver henne?

Hvilke farger er brukt?

LES BILDEBOK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES BILDEBOK

23

ARBEID MED

Er det rart læreren blir redd?

Du store all verdens land og rike, sier læreren da og gjemmer seg bort i det innerste hjørnet.

I den innerste kroken av alle kroker, der sitter læreren. Stakkars liten.

Og Lussi er tre ganger tre og dobbelt så synlig.

Og Lussi roper så taket rister.

Nå er det nok!

rd er in gs

roper Lussi.

ek

så flisene flakser og murstøvet fyker.

se m pl ar

For Lussi kommer rett ut av veggen

Og det er det.

Mer enn nok.

Vu

Det skjønner vel alle.

STOPP OG TENK

24

Hvilke følelser gir bildet deg? Hvilke farger er brukt?

Hvilke ord er uthevet?

LES BILDEBOK

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES BILDEBOK

25

ARBEID MED SAMTALE 1 a Les teksten. Hva får dere vite om Lussi? b Les illustrasjonen. Hva får dere vite om Lussi? c Hva kan dere lese om i teksten, som dere ikke ser på illustrasjonen? d Hva kan dere se på illustrasjonen, som dere ikke kan lese om i teksten?

2 a Hvilke ord i teksten blir gjentatt flere ganger? b Hvorfor blir akkurat disse ordene gjentatt, tror dere?

Side 16–17

se m pl ar

SAMARBEID 3 a Hva blir Lussi sammenliknet med? Hva forteller det om Lussi? Skriv ned sammenlikningene dere finner.

ek

b Dere har kanskje hørt om sammenlikningen stille som en mus. Hvilke andre sammenlikninger til stille som kan dere finne på? Lag tre–fire sammenlikninger.

rd er in gs

c Skriv om avsnittet hvor Lussi blir sammenliknet, og bytt ut sammenlikningene med deres egne.

Ble inntrykket og bildet deres av Lussi annerledes?

Hvorfor / hvorfor ikke?

Vu

4 a Hvilke detaljer legger dere merke til i illustrasjonen som det ikke står noe om i teksten? Si en setning annenhver gang.

Eksempel: A: Jeg ser at blomstene på bordet er visne.

B: Jeg ser at ... b Hvorfor er disse detaljene viktige, tror dere?

26

LES BILDEBOK

ARBEID MED SAMTALE 5 a Les illustrasjonen. Hva likner tapetet på?

Hvorfor er det slik, tror dere? b Les illustrasjonen og beskriv Lussi. Hvordan er • hodet?

• håret?

• øynene? c Les teksten. Hva slags inntrykk får dere av Lussi når dere leser teksten?

Side 18–19

SAMTALE

se m pl ar

d Hva forteller illustrasjonen, som teksten ikke forteller noe om?

ek

6 a Studer illustrasjonen. Hvordan føler Lussi seg, tror dere?

c Hva kan være grunnen til at det er tegnet slik? d Hvorfor er Lussi tegnet så liten, tror dere?

7 a Legg merke til skjøteledningen på gulvet.

Hvorfor er den tegnet slik, tror dere?

Vu

Side 20–21

rd er in gs

b Hva legger dere merke til med mønsteret på tapetet, sofaen og Lussis kjole?

b Hva annet i illustrasjonen legger dere merke til som kan si noe om hvordan Lussi har det? c Hva er foreldrene til Lussi opptatt med? d Hva kunne avisen blitt byttet ut med?

LES BILDEBOK

27

ARBEID MED SAMTALE 8 a Les illustrasjonen. Hvilke forandringer har skjedd med Lussi? b Hvilke farger er brukt? Hvorfor er akkurat disse fargene brukt, tror du? c Les teksten. Lussi blir sammenliknet med en hammer. Hva annet blir hun sammenliknet med? d Hva forteller disse sammenlikningene om forandringen som har skjedd med Lussi?

Side 22–23

se m pl ar

MIN LÆRING Se tilbake på setningene du skrev i starten av kapitlet.

Hva har du lært om å lese bildebøker som du ikke visste

rd er in gs

ek

fra før? Skriv noen setninger.

FORDYP DEG

SAMARBEID

Vu

9 a Sammenlikn fargebruken i oppslaget på side 22 og oppslaget på side 24. Hva ser dere?

Side 24–25

b Hvorfor har illustratøren brukt andre farger her, tror dere? c Hvorfor er noen ord skrevet med fet skrift?

10 Sammenlikn størrelsen på • Lussi nå og slik hun var før. Hva ser dere?

• de voksne i boka. Hva ser dere?

oppslag: her: dobbeltside i en bok

28

LES BILDEBOK

FORDYP DEG

Bilder i språket Forfatterne skriver slik at de får oss til å se ting på en ny måte. Når de skriver at Lussi er «stille som blanke glass i et skap», eller at «Hun blir til en hammer», ser vi for oss Lussi nesten som på et bilde. Hun er ikke blanke glass i et skap eller en hammer, men hun blir sammenliknet med blanke glass og en hammer. Når forfattere skriver og lager bilder med ord, kalles disse bildene for språkbilder.

se m pl ar

UTFORSK SPRÅKET

11 Se på utdragene fra Snill i dette kapitlet. a På side 16 beskriver forfatterne Lussi som «Stille som hvitt kritt og tynt papir». Hvordan ser du for deg Lussi?

ek

b På side 22 beskriver forfatterne Lussi slik: «Hun blir til en slegge.»

Hvordan ser du for deg Lussi nå?

rd er in gs

c Leteles i teksten, finn og skriv minst tre språkbilder. d Snakk sammen om språkbildene dere fant. Hvordan ser dere for dere disse språkbildene? Beskriv for hverandre.

SAMARBEID

Vu

12 a Hva er temaet i bildeboka Snill? b Hva tror dere forfatterne vil si med denne boka? c Hvorfor valgte forfatterne å lage en bildebok om dette temaet i stedet for en faktabok, tror dere?

TEMA Tema er det som teksten egentlig handler om.

Temaet kan for eksempel være vennskap, krig eller kjærlighet.

LES BILDEBOK

29

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 13 Hvilke lesemåter bruker dere når dere leser en bildebok?

Se på plakaten nedenfor og begrunn svaret deres.

SKUMLES • La øynene gli over teksten og bildene.

se m pl ar

• Les overskrifter og ord som er uthevet.

• Les bare noen ord for å finne ut hva teksten handler om.

NÆRLES • Les hele teksten nøye, ord for ord.

ek

• Stopp underveis og tenk over det du leser. Se nøye på bildene.

rd er in gs

LETELES

• Bruk øynene og fingeren. Hvis du leser på PC, bruk musepekeren og rull nedover.

• Let i teksten etter det du er på jakt etter.

SAMARBEID

Vu

• Ikke les alle ordene i teksten.

14 a Bla tilbake til side 22. Studer illustrasjonen, og skriv fem ord om noe du legger merke til. b Les illustrasjonen sammen med læringspartneren din, og snakk annenhver gang.

Eksempel: A: Jeg legger merke til at Lussi har mange armer.

B: Jeg legger merke til at ... c Hvilke detaljer i illustrasjonen står det ikke noe om i teksten? d Bildebøker inneholder både bilder og tekst. Hvorfor er det like viktig å lese både illustrasjonene og teksten?

30

LES BILDEBOK

MIN LÆRING INDIVIDUELT ARBEID 15 Hvorfor er en bildebok en sammensatt tekst? Se på plakaten nedenfor og skriv noen setninger der du begrunner svaret ditt.

HVA ER EN SAMMENSATT TEKST? En tekst som er satt sammen av ulike deler, for eksempel • overskrift • bilder • illustrasjoner • brødtekst • kart • piler og symboler • lyd

rd er in gs

SAMTALE

ek

• video

se m pl ar

• bildetekster

Vu

16 Hva har dere lært om å lese bildebøker?

Bruk ordene i boblene nedenfor, og fortell hverandre hva dere har lært.

brødtekst

sammensatt tekst

oppslag

illustrasjon tema

LES BILDEBOK

31

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Har du skrevet en tekst du var veldig fornøyd med noen gang? Hva fikk du til da?

Hvordan kan du skrive en god tekst?

UTFORSK

3

Lær å skrive tekster – gi og få respons

Hvorfor kan det være nyttig å få respons på tekster?

se m pl ar

I dette kapitlet skal du få lære mer om hvordan du kan skrive tekster i ulike sjangre. Du får også lære

mer om det å gi og få respons og om hvordan du kan

rd er in gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

ek

bruke tilbakemeldinger for å forbedre teksten din.

• å gi respons på tekster

• å bruke tilbakemeldinger til å forbedre teksten din

Vu

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Lag et tankekart i boka hvor du skriver

sjanger

«Å skrive» i bobla i midten.

kriterier

Lag bobler med de viktige ordene.

målgruppe

Hvilke av ordene vet du noe om fra før?

respons

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

33

ARBEID MED

Hva er en sjanger?

INDIVIDUELT ARBEID 1 a Hva liker du å lese om? b Hvilke typer tekster liker du best å lese? Leser du for eksempel tegneserier, faktatekster eller fortellinger? c Hvilke typer tekster leser du mest av i løpet av en uke? Skriv en liste.

Saktekster og skjønnlitteratur kan sorteres i ulike sjangre. En sjanger betyr at

se m pl ar

tekstene har noen fellestrekk som gjør at de likner på hverandre. Tegneserier er for eksempel en sjanger som ofte har snakkebobler, tegninger og lydhermende ord.

Dette gjør at de hører hjemme i tegneseriesjangeren. Noen ganger kan det være vanskelig å plassere tekster i en spesiell sjanger fordi de har trekk fra flere sjangre.

Det kan også oppstå nye sjangre, eller sjangre kan blandes. Når du lærer om sjangre, kan vi si at du lærer grunnreglene for hvordan tekster skal skrives,

Vu

rd er in gs

ek

akkurat som du trenger å kunne grunnreglene for å spille fotball eller sjakk!

34

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

ARBEID MED Hvordan kan du vite hvilken sjanger en tekst hører til?

Se på hvorfor den er skrevet og hva den handler om!

SAKTEKSTER • forteller noe om virkeligheten • bør inneholde korrekte faktaopplysninger • er ikke oppdiktet • kan for eksempel være avisreportasjer, intervjuer, oppskrifter, og informasjonsplakater

se m pl ar

bruksanvisninger, referater, biografier, reiseskildringer, turbeskrivelser • kan informere, opplyse, forklare, påvirke, beskrive eller fortelle

SKJØNNLITTERATUR • er tekster som er oppdiktet

ek

• kan sorteres i mange forskjellige sjangre, for eksempel eventyr, dikt,

rd er in gs

fortellinger, fantasy, tegneserier, vitser, gåter, noveller og romaner • kan fortelle en historie, uttrykke tanker og underholde

SAMTALE

Vu

2 a Bruk plakaten ovenfor, og forsøk å plassere tekstene og temaene på illustrasjonen i den sjangeren dere mener passer. b Hvilke tekster og temaer er vanskelig å plassere?

ARBEID MED

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

ek

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

Vu

rd er in gs

Hva skal du skrive om?

Innhold.

se m pl ar

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

esk

b

36

Tur

Hvordan kan du bruke Skrivevinduet når du skriver eller skal gi respons på tekster?

rive

For t el

lse

l i ng

ARBEID MED

Å gi og få respons Saktekster og skjønnlitterære tekster skrives på ulike måter. De har ulik form eller oppbygging og ulikt innhold

Hva betyr saklig?

Det betyr å holde seg til saken. Noe du kan sjekke.

og språk. Dette er det viktig å huske på når du skriver selv, og når du skal hjelpe andre med å forbedre sine tekster.

Når du skal gi tilbakemelding på andres tekster, trenger du å vite noe om sjangeren teksten hører til, og

se m pl ar

hva du skal gi respons på. Start alltid responsen med å si noe du mener er bra med teksten, for deretter å si noe om hva som kan forbedres, eller noe du lurer på.

Det er viktig at responsen er saklig og konkret.

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

3 a Hvordan forbedrer du en tekst? b Hvorfor er tilbakemeldinger viktige?

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

37

ARBEID MED

Hvordan gi og få respons på saktekster?

Hvilke sakprosasjangre har du lært om?

Turbeskrivelse 6A på Steindal skole har fått i oppdrag å lage turbeskrivelser til stiene i skolens nærområde. Beskrivelsene skal gjøre det lett for besøkende å finne fram.

se m pl ar

De har fått følgende kriterier.

KRITERIER Overskrift: navn på turmålet Start- og sluttpunkt på turen

ek

Lengde på turen

rd er in gs

Type terreng Hvem turen passer for

En kort, saklig beskrivelse av turen der du skriver om hva du kan se underveis, selve turmålet og hvordan det er å gå turen

Vu

Ha med minst ett foto og ett kartbilde. Bildene bør vise noe av det du ser på turen.

kriterier: her: kjennetegn på hva en tekst skal inneholde, og hvordan den skal være

38

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

ARBEID MED

Tur til Steinestølen

Jenny har skrevet denne teksten og er klar for å få respons!

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Startpunkt: Steindal skole Terreng: fin sti sne Turen passer for: barn og vok går rett bak skolen vår, og stien Turen til Steinestølen starter ske ganske bratt, og det er en gan oppover i terrenget. Turen er er først hvert år med klassen. Stien lang tur. Vi går denne turen bedre å gå der fordi stien blir veldig steinete, men så blir det e i et kjempefint blåbærområd flatere. Til slutt kommer du inn støl r ligger det også en støl. En De r. bæ kke plu å t fin er det hvor dyra set kyrne om sommeren, når var små hus der budeiene pas å se.

Stølen er en spennende ting fra gården fikk gå på fjellet. alle.

Jeg synes at turen passer for

SAMARBEID 4 Hvorfor kan det være viktig å følge en liste med kriterier når du skal skrive en tekst?

5 a b c d

Se på lista. Hva har Jenny fått med i teksten sin?

Er det noe i teksten som er overflødig?

Er det noe som mangler?

Hva ville dere ha lurt på hvis dere skulle gått denne turen?

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

39

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 6 Skriv en respons til Jennys tekst. Bruk kriteriene på side 38 og plakaten «Respons» nedenfor.

RESPONS • være saklig • kommentere noe positivt og som oppfyller kriteriene

ek

rd er in gs

Jeg mener du har fått godt til ...

se m pl ar

• kommentere noe du mener kan forbedres

Vu

Noe annet du har klart, er ...

? Det du kan legge til / forbedre / endre, er ...

40

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

ARBEID MED SAMARBEID 7 Sammenlikn responsen dere skrev til Jenny. Hva er likt, og hva er ulikt?

8 Hva mener dere er spesielt viktig når dere skal gi tilbakemeldinger til medelever?

Bruk responsen du ga til Jenny til å forbedre teksten.

se m pl ar

UTFORSK SPRÅKET

9 Hva betyr det at språket skal være «saklig»?

10 a Hva kjennetegner et saklig språk? Skriv ned noen stikkord og diskuter med læringspartneren din.

SKRIV SELV!

rd er in gs

ek

b Del tankene med klassen, og bli enige om hva dere mener er saklig. c Utfordring: Hva er det motsatte av saklig språk?

Hva kjennetegner et ikke-saklig språk? Lag noen eksempler!

Vu

11 Lag en turbeskrivelse fra ditt nærområde. Det kan være en tur i friluftsområder i kommunen du bor i, eller i byområder der du velger severdigheter andre bør oppleve.

• Velg en målgruppe og et sted.

• Lag felles kriterier sammen med klassen.

• Skriv et utkast.

• Gi hverandre skriftlig respons.

• Bruk responsen til å forbedre og gjøre ferdig teksten din.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

41

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

Slik kan et kart til en turbeskrivelse se ut. Hvordan kan du kontrollere at kartet og beskrivelsen du har laget er riktig?

MIN LÆRING • Hva har du lært om å gi og få respons på saktekster?

Skriv tre setninger.

• Hva er positivt med å følge en kriterieliste når du gir respons?

• Hva er bra med å få skriftlig respons?

• Hva kjennetegner et saklig språk?

42

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

ARBEID MED

Hvordan gi og få respons på skjønnlitterære tekster?

Hvilke skjønnlitterære sjangre har du lært om?

Skjønnlitterære tekster kan også sorteres i sjangre som har noen felles kjennetegn. Eksempler på slike sjangre kan være

se m pl ar

fantasyfortellinger, kriminalromaner eller eventyr. Når du skriver en skjønnlitterær tekst, for eksempel en fortelling,

kan det være nyttig å få tilbakemeldinger på sjangerkjennetegn og innholdet i teksten. Det å gi hverandre tilbakemeldinger på skjønnlitterære tekster kan være morsomt og nyttig!

ek

Nå skal du få lære mer om hvordan du kan gjøre dette.

rd er in gs

HVORDAN GI HVERANDRE RESPONS

Gi hverandre tilbakemelding i to runder.

A leser teksten sin høyt.

B sier én ting som er interessant i teksten.

B sier to ting hun eller han vil vite mer om.

Bytt roller.

Vu

A lytter og sier takk, men svarer ikke på spørsmålene.

Begge endrer på tekstene sine for å svare på spørsmål.

Respons kan gis muntlig eller skriftlig. Hva liker du best?

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

43

ARBEID MED Hva er en fortelling?

Ahmad har skrevet en fortelling. Hvordan kan du hjelpe han med å forbedre fortellingen og komme videre i skrivingen?

se m pl ar

På tur til Steinestølen Thomas gikk sakte oppover stien som han hadde gått mange ganger før. – Hvorfor går de andre så fort i dag, tenkte han. Hvert år rett etter skolestart gikk klassen denne turen, fra skolen og opp stien helt opp til stølen.

Denne gangen hadde klassen et oppdrag på turen, de

ek

måtte ha med blåbær tilbake slik at de kunne lage

rd er in gs

blåbærpannekaker. Thomas tenkte på mange ting mens han gikk oppover den steinete, bratte stien. Før sommeren

sagn: kort, muntlig fortelling

hadde læreren fortalt et gammelt sagn om vandreren som noen mente gikk her i området og lette etter et skrin han hadde gjemt noe verdifullt i. Mannen hadde måttet flykte fra den brennende gården sin for flere hundre år siden,

Vu

men hadde mistet skrinet i flukten. Nå vandret gjenferdet for å finne skrinet, sa folk. – En tullete historie, tenkte Thomas.

Thomas kunne skimte lærerens røde jakke høyt der oppe i lia. Han gikk så fort han kunne selv om regnet tidligere den morgenen hadde gjort steinene våte. Snart var de andre så langt foran at han ikke kunne se dem.

Han kom til et sted hvor det gikk to stier i hver sin retning. Hvilken skulle han velge? Han tenkte på turbeskrivelsen de hadde laget av dette området i timen, men kunne ikke huske at det var to stier på det kartet.

Nå kunne han høre de andre lenger oppe i lia, de var

44

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

se m pl ar ek rd er in gs

ikke så langt unna. Han valgte stien som gikk bratt oppover. Stien flatet ut etter hvert, og han kunne løpe raskere. Lyden av de andre i klassen kunne han ikke høre mer. Etter en stund kom han til et område med masse

Vu

blåbær. Han tok en pause der og fylte boksen sin. Blant blåbærtuene fant han også en treboks som så veldig gammel ut. – Hvem kan ha mistet denne? tenkte han.

Han puttet den i sekken slik at den ikke skulle ligge ute og bli ødelagt.

Studer språket.

Hvilke ord blir brukt flere ganger? Hvilke råd ville dere gitt slik at teksten får mer variert språk?

Det kom mørke skyer på himmelen, og Thomas kjente at han ble redd. Hvor var de andre nå? Burde han gå tilbake og prøve den andre stien? Det var i det hele tatt veldig rart at de andre ble borte for han på så kort tid. Han var også på et sted det var vanskelig å få utsikt, så han visste ikke helt hvor han var. Skolen kunne ikke være langt unna, men det var bare en elv og noen fugler Thomas kunne høre nå.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

45

ARBEID MED Plutselig knakk det i noen kvister. Thomas så i retningen lyden kom fra. Borte ved furutreet kunne han se en mann som pekte mot området til venstre. Mannen så gammel og snill ut. Thomas sprang bort for å spørre om hjelp, men før Thomas kom fram, hadde mannen gått videre. Thomas gikk dit mannen hadde pekt, og kom til en stor myr. Da så han mannen igjen. Mannen pekte på skrått opp lia, og før Thomas fikk sett nærmere på mannen, var han borte igjen.

Thomas gikk opp lia mannen pekte på, og plutselig

se m pl ar

kunne han høre høye lyder og stemmen til en av guttene i klassen. Litt lenger framme så han vennene sine på hodet ned i tuene for å plukke boksene fulle av bær.

– Hvor har du vært? sa Mariam vennlig. Jeg kunne ikke se deg her, men jeg regnet med du var rett i nærheten.

Det går jo ikke an å gå seg vill så nær skolen som vi er,

ek

lo hun. Thomas svarte ikke, men var glad han var tilbake

rd er in gs

med klassen sin igjen. Senere skulle han se nærmere på den gamle treboksen han hadde funnet, men det er en helt annen historie.

Vu

Kriterier Teksten bør ha

• tittel/overskrift, innledning, hoveddel og avslutning • en personbeskrivelse • et problem eller en utfordring (noen møter på noe utfordrende, og det skjer noe dramatisk) • løsning på problemet

46

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

ARBEID MED SAMARBEID

se m pl ar

12 Hvordan kan dere se at teksten er en fortelling? Nevn tre punkter.

13 a Hvordan starter fortellingen? b Hva skjer underveis? c Hva er det mest spennende i fortellingen? d Hvordan er avslutningen?

14 Hvilke kriterier fra side 46 er med i teksten?

15 Se på spørsmålene nedenfor. Hvilke spørsmål ville dere stilt til Ahmad?

• Hvilke personer er med i fortellingen?

• Hvordan er de beskrevet?

• Hva er problemet?

• Hvordan er stedet beskrevet? Lyder og lukter?

• Kan du skrive mer om personene?

• Hvordan kan du gjøre det spennende?

• Får problemet en løsning? Hva skjer?

• Hvordan varierer du språket i teksten? Starter mange setninger likt?

rd er in gs

ek

16 Bruk kriteriene på side 46 og gi Ahmad respons.

Bruk gjerne setningene nedenfor som utgangspunkt.

Vu

Det er fint at du har med ...

Personbeskrivelsen gjorde ...

? Dette lurer jeg på ? Dette savnet jeg ? Dette kunne du sett litt mer på ...

Jeg synes ... var spennende/ interessant

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

47

ARBEID MED SKRIV SELV! 17 Følg kriteriene nedenfor og skriv en fortelling. Velg et av disse temaene.

• Skriv en ny fortelling om Thomas. Hva skjer når Thomas åpner treboksen?

• Skriv en fortelling om vandringsmannen. Hva skjedde med han?

• Skriv en fortelling om et spesielt møte med noen. Det kan være en fantasyfigur, en gammel venn eller noen som ikke har møtt hverandre på lenge. Hva skjer?

se m pl ar

Kriterier

• Ha med tittel/overskrift, innledning, hoveddel og avslutning.

• Et problem eller en utfordring.

Eksempel: tur, noen møter på noe utfordrende, og det skjer noe dramatisk.

• Løsning på problemet.

rd er in gs

• En personbeskrivelse.

ek

Hovedpersonen løser utfordringen, og fortellingen ender godt.

• En stedsbeskrivelse.

Vu

Gi hverandre respons. Bruk plakaten «Hvordan gi hverandre respons» på side 43 og setningene nederst på side 47.

Bruk tilbakemeldingene til å forbedre og gjøre ferdig teksten din.

VI LÆRER SAMMEN • Hva er viktig å ha med i en fortelling?

• Hvordan kan du gi respons på fortellinger medelever har skrevet?

• Hva kan du gi tilbakemeldinger på?

• Er det best med muntlig eller skriftlig respons? Diskuter.

48

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

FORDYP DEG

Hvordan kan jeg forbedre teksten min?

Noen ganger kan det være vanskelig å endre en tekst og skrive mer. Når vi får respons og selv får teksten litt på avstand, er det som om vi kan se den med et klart blikk. Da er det også lettere å oppdage noe som kanskje kan gjøres bedre. Det er viktig at du tar deg tid til å gjøre dette arbeidet – det er på denne måten tekstene dine kan bli bedre og du selv blir en god skriver!

INDIVIDUELT ARBEID

læringsplakat: en plakat til klasserommet der viktig fagstoff blir forklart og illustrert

ek

læringsfilm: en film der du forklarer eller lærer noe videre til en målgruppe

Vu

rd er in gs

gn • Sjangerkjennete beskrivelser • Sted- og person ons • Hvordan gi resp resons • Hvordan bruke

se m pl ar

18 Bruk det du har lært, og lag en læringsplakat eller en læringsfilm om hvordan du kan gjøre en fortelling bedre. Tenk over spørsmålene øverst på neste side før du starter med arbeidet.

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

49

FORDYP DEG Hvilken målgruppe skal plakaten eller filmen være ment for?

Hva skal den inneholde?

For eksempel faktasetninger, bilder eller teksteksempler?

Hvor skal den vises fram?

UTFORSK SPRÅKET

se m pl ar

19 a Hva er forskjellen på en skjønnlitterær tekst og en saktekst? b Finn en skjønnlitterær tekst og en saktekst i denne boka.

Skumles tekstene.

rd er in gs

ek

c I hvilken tekst finner dere ord som kan være vanskelige å forstå? d I hvilken tekst finner dere beskrivelser? e Skriver vi på samme måte når vi skriver skjønnlitterære tekster, og når vi skriver saktekster? Diskuter.

Vu

kriterier

redigere

respons

sjanger

50

målgruppe

LÆR Å SKRIVE TEKSTER – GI OG FÅ RESPONS

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 20 a Hva er en sjanger? b Hvilke sjangre har dere lest? Nevn noen eksempler på ulike sjangre.

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

21 Skriv noen setninger om hva som er viktig for deg når du skal gi respons og motta tilbakemelding på en tekst.

Eksempel: • Når jeg gir respons på en tekst, er det viktig for meg at ...

• Når jeg får respons på min egen tekst, er det fint at han eller hun som gir tilbakemeldingene, ...

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

22 I starten av kapitlet laget du et tankekart om skriving. a Hva kan du om ordene nå? Utvid tankekartet ditt med det du har lært. b Forklar hverandre hva ordene i boblene på side 50 betyr.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Se på illustrasjonen. Hva legger du merke til?

Hva het den siste boka du leste?

Hva i boka kunne du ha tenkt deg å snakke med noen om?

UTFORSK

4

Litterær samtale

Når du har lest en bok eller en tekst som du liker, har du kanskje lyst til å snakke med noen om det du har lest? Hvis andre har lest det samme som deg, kan det være interessant å høre hva de la merke til i teksten. Kanskje lurer du på noe som du kan spørre noen andre om?

se m pl ar

Noen ganger vil du oppleve at dere har ulike meninger om teksten.

Det du synes var spennende, trist eller morsomt, har andre kanskje opplevd på en helt annen måte. I samtalen sier du noe om din opplevelse av det du leste, hva du synes om personene i teksten, og hva

ek

du la merke til mens du leste. I norskfaget kan du holde en litterær

rd er in gs

samtale når du skal utforske tekster og lære om form og innhold.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

• å samtale om skjønnlitterære tekster og tolke innholdet

Vu

• å utforske ulike deler av en skjønnlitterær tekst

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Hva betyr det å holde en litterær samtale, tror du?

litterær samtale

Skriv noen setninger.

sjanger

Les de viktige ordene. Hvilke ord forstår du?

spenningstopp

Hva kan det bety å tolke innholdet i en tekst?

synsvinkel dialog

LITTERÆR SAMTALE

53

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

54

LITTERÆR LI T TERÆR SSAMTALE A M TAL E

ARBEID MED

Les overskriften og se på illustrasjonen.

Hva tror du teksten handler om?

Hvilken sjanger er dette?

Jenta som ville redde bøkene

rd er in gs

ek

se m pl ar

Anna gledet seg ikke til å bli voksen.

Hun gruet seg til å bli gammel.

Aller mest gruet hun seg til bursdagen sin.

Det var ikke lenge til.

Da ble hun ti år.

Det var forferdelig å tenke på.

Det eneste som trøstet henne, var bøkene hun leste.

For Anna var bøkene like sanne som livet.

Hvis noen døde i en bok, kunne hun begynne på begynnelsen.

Da ble de døde levende igjen.

Like levende som hun selv.

Vu

Anna elsket bøker.

Hun leste hele dagen.

Hun leste om morgenen før hun sto opp.

Hun leste om kvelden før hun skulle legge seg.

Hun leste om kvelden etter at hun hadde lagt seg.

Når mammaen eller pappaen hennes kom inn, lot hun som hun sov.

Men hun sov ikke.

Hun leste under dyna.

Hun fikk hundrevis av nye venner i bøkene.

Og noen uvenner.

Men sånn er jo livet.

Klaus Hagerup. Illustrert av Lisa Aisato.

LITTERÆR SAMTALE

55

ARBEID MED SAMTALE 1 Les utdraget fra boka Jenta som ville redde bøkene. a Hva får vi vite om Anna? b Hvorfor elsket Anna bøker, tror dere? c Hva tror dere hun mener med: «Men sånn er jo livet»?

2 a Hva liker dere best med å lese bøker? b Hvorfor kan det være nyttig, tror dere, å snakke med noen andre om det dere har lest?

UTFORSK SPRÅKET

Hva forteller illustrasjonen som teksten ikke forteller noe om?

Hva forteller teksten som illustrasjonen ikke forteller noe om?

Hvilke ord blir gjentatt flere ganger i teksten?

ek

Hvorfor blir akkurat disse ordene gjentatt, tror du?

Hva forteller dette deg om Anna?

rd er in gs

b c 4 a b c

se m pl ar

3 Studer illustrasjonen på side 54. a Finn minst tre setninger i teksten som forteller noe av det samme som du ser på illustrasjonen.

FØR DERE LESER

Før dere leser skjønnlitteratur

Nå skal dere lese et utdrag fra De tøffeste gutta av Arne Svingen.

Før dere leser, skal dere forberede dere på å lese utdraget ved å bruke

Vu

noen førlesingsstrategier. Les og tenk igjennom spørsmålene nedenfor før dere snakker sammen.

FØR DU LESER Sjanger

Ta et overblikk over teksten. Hvilken sjanger er det?

Dikt, skuespill, utdrag fra en roman, fortelling eller eventyr?

Tittel

Les tittelen. Hva tenker du på når du hører denne tittelen?

Forfatteren

Hva vet du om forfatteren Arne Svingen?

Har du lest noe av forfatteren fra før? Hva?

Illustrasjoner

Hva ser du på illustrasjonene?

Tenk selv

Hva tror du teksten handler om?

56

LITTERÆR SAMTALE

ARBEID MED Hvorfor er det viktig at dere forbereder dere før dere leser teksten, tror dere?

MENS DERE LESER

Mens dere leser skjønnlitteratur Les teksten høyt. Bytt på å lese. Når dere kommer til et stoppspørsmål, skal dere stoppe og snakke sammen om spørsmålet.

Det er ikke noen fasitsvar til disse spørsmålene, det er dere som har

se m pl ar

svarene!

VI LÆRER SAMMEN

Hvorfor kan det være nyttig at dere stopper opp og

ek

snakker om en tekst mens dere leser, tror dere?

rd er in gs

Se på forsideillustrasjonen og les tittelen.

Vu

Hva tror dere boka handler om?

LITTERÆR SAMTALE

57

ARBEID MED

De tøffeste gutta Bukser flyter ikke

se m pl ar

Jeg heter Modulf. Det er norrønt og betyr vrede og ulv. Jeg er ikke så farlig som det kan høres ut. For det meste blir jeg kalt andre ting enn Modulf: Pingle, svampetrynet, møkkasvinet, bokmarken, slimposen, gymsokken, hengehuet, bikkja, stinkelus, rompesvetten – og kanskje mest av alt Domulf.

Frank og Jørgen er de tøffeste gutta på skolen. Og de har mye å takke meg for. Uten meg ville de ikke vært de tøffeste. Jeg hjelper dem stadig vekk. Som på vei hjem fra skolen.

– Dø, Domulf. Søpletryne, kom hit ’a.

Vu

rd er in gs

ek

Det er sånn det begynner. Frank står bredbeint ved en gjørmebrun sølepytt og vinker meg bort. Ved siden av, et hode lavere og med skolens lengste nesegrev, står Jørgen og gliser.

– Kom igjen ’a, kjøttpingle. Jeg ba deg jo pelle deg hit, fortsetter Frank.

Hadde jeg gått bort med en gang, ville jeg ødelagt alt.

Det gjelder å virke motvillig.

– Ja, hva gjelder det? spør jeg.

– Hva gjelder det? Den var bra, Domulf. Tror du det er faren din som roper, eller?

Nå er det Jørgen sin tur. Han vet godt at faren min er død. Jeg begynner å subbe sakte mot dem, det er ingen vei utenom. Men jeg gruer meg ikke. Jeg er forberedt. For jeg går frivillig.

– Du er bare så jævli irriterende noen ganger. Jeg blir helt sjuk av å se det flisete trynet ditt, sier Frank høyt nok til at gjengen lenger nede i gangstien kan høre det.

– Flisete er det vel kanskje ikke, forsøker jeg. Det gjelder å irritere dem.

– Hvis jeg sier at det er flisete, så er det flisete, flisetryne.

Sånn kan de holde på en stund, og etter hvert blir begge

58

LITTERÆR SAMTALE

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

temmelig gira. Når gjengen nærmer seg, begynner de som regel å dytte. Først forsiktig, som om jeg ikke klarer å stå rolig, men snart så voldsomt at jeg må plaske uti vanndammen. Det kalde vannet trekker seg gjennom skoene.

– Klarer du ikke å stå på beina, Domulf? flirer Frank og gir meg et nytt puff.

Så må jeg si noe ynkelig, og forsøker med: – Ikke gjør det ’a.

– Er det bestemora di som har sydd buksene, eller? følger Jørgen opp.

Gjengen er nå kommet helt bort. Flere av gutta flirer.

Noen jenter lenger bak hvisker til hverandre. Jeg går ut av vanndammen for at de skal få skikkelig tak i meg.

– Skal vi se om buksene dine flyter, eller?

Det høres kanskje ut som et spørsmål. Men det er ikke noe spørsmål. Særlig ikke når Jørgen fortsetter med å si: – Jeg skal vedde på at de trekker til seg vann.

– Å nei, ikke vanndammen, sier jeg uten særlig innlevelse. Jeg vet hvor det bærer. De knuffer meg først ned på bakken.

Frank tar beina og Jørgen armene, så svinger jeg fram og tilbake mens de teller til ti.

Jeg spreller, men ikke nok til at jeg kan komme løs. På ti slipper de, og jeg flyr helt til jeg smeller i bakken og kjenner LITTERÆR SAMTALE

59

ARBEID MED kaldt sølevann sprute inn i ørene og sige gjennom klærne.

– Det smaker litt som sjokolade-milkshake, gjør det ikke? flirer Jørgen.

Jeg harker og spytter mens jeg hører latterbrølene rundt meg. Jeg skal innrømme at det ikke er særlig festlig å ende i en gjørmedam på den måten. Men jeg takler det. Det er forskjellen på meg og de andre. Jeg ligger ikke våken ett minutt fordi Frank og Jørgen plager meg. Så lenge jeg takler det, er det bedre at de går løs på meg enn noen andre som ikke takler det.

se m pl ar

STOPP OG TENK

Hva tenker dere om det Modulf sier her?

Vu

rd er in gs

ek

Jeg ser opp på Frank og Jørgen. De knegger dypt, ler liksom aldri. Det er de andre som skal le, de som står der og gjør Frank og Jørgen til skolens tøffeste. Men den som egentlig gjør dem til de verste bøllene på skolen, det er meg. Hadde ikke jeg latt dem dynke meg i doskåla, kjøre pennalet mitt inn i sløydmaskiner og gi meg uante mengder kokos, måtte de ha jobbet mye hardere.

Harkingen er for syns skyld. Jeg har vært nok ganger i dammen til å vite at munnen må være lukket. Gjørmevann smaker døde rotter krydret med sand.

– Jeg fikk rett. Buksene trekker til seg vann, sier Jørgen.

Frank peker på føttene sine.

– Nå har jeg fått våte sko. Jeg skylder deg juling for det, Domulf. Det får bli i mårra.

Jeg sitter i gjørmedammen til de er ute av syne. Vannet er så kaldt at tenna rasler. Så reiser jeg meg og tusler hjemover.

Ingen grunn til å klage. Det har vært en vanlig skoledag. [...]

STOPP OG TENK

Hva tror dere Modulf mener med at det har vært en vanlig skoledag?

60

LITTERÆR SAMTALE

ARBEID MED Katastrofen ringer på

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Mamma og jeg satt og gomlet Grandiosa da det ringte på.

Begge skvatt litt, det var ikke ofte dørklokka kimte hos oss.

Som regel var det noen som skulle selge korpslodd eller julenek, men det var ikke sesong for sånt. Jeg ventet bak mamma da hun åpnet. Utenfor sto det en jente, omtrent på min alder, med tjukke briller i spygul innfatning. Ved siden av sto en rak mann med firkantet kjeve og svarte hansker.

Det var ikke sesong for hansker heller.

– Hei, vi er de nye naboene deres. Jeg heter Halvor, og dette er datteren min, Lise, sa mannen.

Mamma ba dem inn, men heldigvis passet det dårlig.

– Vi tenkte bare å si hei. For vi var innom skolen i dag, og der fikk vi vite at Lise skulle begynne i klasse med en i samme oppgang. Og du er ... Modulf, ikke sant?

Jeg nikket så umerkelig at mamma måtte bekrefte at Modulf var meg.

ARBEID MED

se m pl ar

– Kanskje vi kunne ta følge til skolen i morgen? Siden vi bor ved siden av hverandre og sånn ... sa jenta.

Det rant en bøtte isbiter tvers gjennom meg. Hun hadde en blandingsdialekt som luktet fjøs og litt fisk. Det virket ikke som om skjelettet passet inn i kroppen hennes. Og brilleinnfatningen ble bare hesligere jo lenger man så på den. Dette var krise. Hun kunne like gjerne gått rundt med «Mobb meg!» på den utvaskete genseren. Mamma syntes tydeligvis det var årets idé, og lagde en avtale før jeg fikk åpnet kjeften. Ingen av dem visste at det var den sikre død å ta følge med meg til skolen. Mens foreldrene våre sto og skravlet, merket jeg at jenta stirret på meg. Jeg hang litt med hodet, og lot geipen dingle i munnviken i håp om at hun skjønte tegninga.

STOPP OG TENK

Hva forteller setningen «Det rant en bøtte isbiter tvers

rd er in gs

ek

gjennom meg» om hvordan Modulf har det?

Vu

Den kvelden satt jeg i trekken fra vinduet i bar overkropp for å bli forkjøla. Mens jeg hakket tenner, skrev jeg ned leksene jeg hadde lovt å gjøre for Frank, sånn for sikkerhets skyld. Jeg tittet også litt i legeboka, den pappa hadde skrevet navnet sitt i, det eneste jeg hadde etter ham, og leste favorittkapittelet mitt om syndromer. Mennesker som oppførte seg rart hadde gjerne syndromer. En slags sykdom i hodet. Men ingen av dem passet på meg.

Uansett hvor mye jeg hostet og harket morgenen etter, kom det ikke opp noe slim. Halsen fungerte som den skulle.

Ingen mandler var hovne.

Under frokosten skravlet mamma om at Lise og jeg kom til å bli gode venner, og jeg mumlet noe om at hun snakket rart.

– Du bryr deg da ikke om sånt, du, sa mamma.

Hun hadde rett. Jeg brydde meg ikke om sånt. Det var de andre som kom til å bry seg om fjøsmålet hennes og de diarégule brillene. Hun kom til å få dosveis av Frank og

62

LITTERÆR SAMTALE

ARBEID MED

se m pl ar

Jørgen før jeg visste ordet av det. Alle vet jo at det er første skoledag som bestemmer sånt.

Plutselig slo det meg at det hadde vært krise om jeg virkelig hadde blitt forkjøla. Aldri hadde jeg spilt en viktigere rolle. Gikk hun aleine, ville hun være et enda lettere bytte. Jeg ble mobba, slik at sånne som Lise skulle slippe.

Jeg løp inn på rommet, trakk av jeansene og dro på meg bestemorbuksene. Så tok jeg på meg en altfor liten genser med brune tverrstriper, bustet til håret og hoppet inn i slagstøvlene. Klærne var så ille at selv mamma stusset.

– Vi skal ha teater i norsken, sa jeg og åpnet da det ringte på. Utenfor sto Lise og myste bak tjukke brilleglass. Selv hun, med de brillene, lurte på hvorfor jeg gikk sånn kledd.

– Har min egen stil, sa jeg og trodde hun ville gi seg.

Vu

rd er in gs

ek

– Fint med egen stil, men du ser ut som en klovn på fisketur.

– Hva med de brillene dine ’a?

– Bra, smilte hun. – Du tar igjen. Liker det. Er det en skole full av pingler og idioter som vanlig, eller?

Hva svarer man på sånt? Jeg fikk ikke fram en lyd. Lise fortalte at hun hadde flytta fem ganger på tre år fordi oberst-faren hadde en av verdens kjipeste jobber i forsvaret.

Hun kunne alt om å begynne på ny skole. Da vi nærmet oss gangstien, bråstoppet jeg. Hun så olmt på meg, som om hun allerede visste hva jeg hadde på hjertet. Så sa jeg det samme som mamma pleide å si når noe var veldig galt: – Det er noe som jeg må snakke med deg om.

– Du vil ikke gå sammen med meg til skolen?

Alle forklaringer rømte hjernen min, og jeg sto igjen som et mumlende fehue.

STOPP OG TENK

Hvorfor kler Modulf seg slik han gjør denne dagen?

LITTERÆR SAMTALE

63

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Jo, eh, det er noen gutter ... på skolen som du kanskje ...

Hun fnøs så hardt at jeg først trodde hun hadde satt noe i halsen.

– Du vil ikke kjenne meg. Du vil bli kjent med alle andre enn meg! fortsatte jeg.

– Jeg er venner med hvem jeg vil, svarte hun bestemt.

Det var som å snakke til TVen, jeg var ikke engang sikker på om hun hørte etter. Jeg er ikke kjent for å være sta, så snart trasket vi side om side mot skolen. Jeg følte det som om jeg sto i køen til verdens største berg-og-dalbane. Alle berg-og-dal-baner kommer til å spore av en eller annen gang, og i dag kom akkurat min vogn til å smelle i bakken. Frank og Jørgen sto midt på gangstien, og jeg kjente avsporingen inne i meg. Jeg tok av meg sekken og lette fram leksene.

– Fått deg dame, eller, Domulf? spurte Frank.

Jeg mumlet så lavt at jeg ikke hørte stemmen min selv engang.

– Tror nok du trenger sterkere briller, asså. Ser du ikke at han har kledd på seg i søvne, eller? fulgte Jørgen opp.

– Han kan vel kle seg hvordan han vil, sa Lise.

Det var en typisk jenteting å si, og imponerte ikke Frank og Jørgen. De tok noen steg nærmere, og jeg holdt kladdeboka opp mot Frank. Han rev den til seg og skulte

mot Lise, som ikke lot blikket vike.

– Du skulle skrive om en eller annen som fant opp noen greier, ikke sant?

Noen ganger lurte jeg virkelig på om Frank gjorde seg dummere enn han var. Vi skulle skrive om en oppfinner, og jeg tenkte at Frank ville like en som fant opp noe tøft, så jeg skrev om mannen bak Swiss Army-kniven.

– Skal du bare gi det til ham? utbrøt Lise vantro.

– Som om jeg har noe valg, hvisket jeg.

Frank så opp fra boka.

– Sa du noe, brillepingle?

64

LITTERÆR SAMTALE

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Liker du det vi fant på? spurte Lise høyt og tydelig, som om Frank slett ikke var bred som en ribbevegg og sterkere enn gymlæreren. Frank stavet seg gjennom K-A-R-L-E-L-S-E-N-E-R, sveitseren som vitterlig hadde funnet opp verdens mest brukte speiderredskap. Jeg skulle til å si noe om at jeg hadde dobbeltsjekket på Internett, da Lise sendte livet mitt inn i en grusom loop.

– Alle vet da at han som fant opp kniven het Swiss Army.

Hvordan tror du ellers den fikk navnet? Akkurat som Johnny Rollerblades og Hank Snowboard.

Det lyste dodypping av blikket til Frank og Jørgen, men før de rakk å komme med trusler, slo Lise inn den siste spikeren i kista vår.

– Han fant også opp Swiss Chocolate.

Sjokoladen er oppkalt etter ham fordi den er spesielt lett å skjære i. Egentlig var Swiss Army kaptein i det sveitsiske sjøforsvaret.

Jeg kunne lagt meg i nærmeste vanndam der og da.

Frank rablet ned det Lise sa, men rakk å love med supertyn og blykokos etter skolen. Jeg sa at det jeg skrev var sant. Jeg sa det kanskje ikke særlig høyt, men ingen hørte på meg uansett.

LITTERÆR SAMTALE

65

ARBEID MED

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Er du klar over hva du har gjort nå? spurte jeg Lise etter at de hadde gått.

– Jepp, og jeg gleder meg.

Hun var fullstendig, komplett, vanvittig gal. Vi hadde akkurat skaffet oss tidenes grisebank. Hun visste muligens ikke bedre, men jeg var allerede i gang med å kjenne på kroppsdelene mine, bare for å huske hvordan det var å ha et helt skjelett. Om det ikke ble armen i fatle, kom de garantert til å ta fra menyen for blåveis, skrubbsår eller neseblod. Hvordan kunne hun glede seg til å bli rundjult?

Eller var de sånne som skånet henne fordi hun var jente?

Det var lett å se at Lise hadde trening i å være ny. Hun reiste seg selvsikkert, sto rank ved pulten og fortalte hvor hun hadde bodd og sa det var noen gørrkjedelige høl. Hun spilte dataspill, gitar og fotball, og hvis noen lurte på noe mer, kunne de spørre henne i friminuttet. Det var to klikker av jenter i klassen, de med og uten sminke, og begge så på henne med ivrige blikk. Det virket ikke som om brillene betydde noe som helst. Hvordan fikk hun det til?

Vu

Så kom øyeblikket da læreren nevnte ordet «lekse».

Frank fikk et fornøyd drag over ansiktet. De gangene hadde han gjort leksene, var det jeg som sto bak. Bortsett fra i dag.

Jeg viftet med hånda i været for å vise læreren at jeg var ekstra interessert i å dele min oppfinner med de andre. Men Frank rakk sjelden opp hånda, og lærere får alltid en godmodig rynke i panna når sløve elever vil svare. Så selvsagt pekte han på Frank.

Det fantes ikke lenger gode mottrekk, bare dårlige.

– Eh ... Frank har stjålet oppgaven min, han er for teit til å tenke ut noe sånt ... brøt jeg inn før Frank fikk sjansen til å svare. Ordene var ikke engang mine, de tilhørte en mobber og jeg angret umiddelbart.

STOPP OG TENK

66

LITTERÆR SAMTALE

Hvorfor har Modulf forandret seg, tror dere?

ARBEID MED

ek

se m pl ar

– Ærlig talt, avbrøt læreren. – Vi sier da ikke sånt om andre elever. Dette er jo regelrett mobbing. Du kjenner da skolereglene, Modulf. Dette vil jeg ikke ha noe av! Kom igjen, Frank.

Så kom historien om Swiss Army, som fant opp en kniv og sjokolade og var kaptein i det sveitsiske sjøforsvaret. Jeg lo høyt og falskt, som for å understreke at Frank hadde fortalt en god vits. Alle visste vel at Sveits ikke grenset mot noe hav?

Men ingen lo med meg. Ikke engang av meg. Læreren tok fram storkjeften, og jeg krympet et halvt hode. Frank argumenterte med at det var akkurat som Johnny Rollerblades og Hank Snowboard. Da han endelig skjønte hva Lise hadde utsatt ham for, så det ut som om noen hadde tømt tomatsuppe over hodet hans, huden lyste ildrød. Også Jørgen virket sjokkskadet. Jeg forsøkte meg med et avvæpnende smil. Det sivet edder og galle ut av munnviken til Frank gjennom hele timen. Begge varmet opp knyttnevene.

Vu

rd er in gs

En gang leste jeg i legeboka etter pappa om noe som heter Marinesco-Sjögren syndrom, en sykdom som gjør at man ikke føler smerte. Den sykdommen hadde passet ypperlig for meg. Jeg kunne bare ligget der mens de dengte løs. Jeg har hørt at boksere kan koble ut smerten, akkurat som om man skrur av en knapp inne i hodet og så gjør det ikke vondt lenger. Det gjelder vel bare helt til man får en rett venstre og smeller i kanvasen, så det flyr stjerner og måner og spurver til man våkner med tidenes skallebank.

Hvordan klarer indiske fakirer å ligge på spikermatter mens tjukke slekta spaserer over magen? Hvor vondt er det egentlig å brekke en arm tvers av?

Det meste av timen gikk med til å tenke på alt det fæle som kom til å skje. Jeg pleide aldri å bli lammet av frykt for hva de kunne gjøre, men nå var det som om feite larver krøp innunder huden min. Og så kom den lyden jeg håpte aldri ville komme. Skoleklokka ringte ut.

Arne Svingen

LITTERÆR SAMTALE

67

FORDYP DEG ETTER DERE HAR LEST

Etter at dere har lest en tekst Les og svar på spørsmålene før dere snakker sammen.

ETTER AT DERE HAR LEST EN TEKST, KAN DERE SNAKKE SAMMEN OM 1 Handlingen 2 Personer 3 Dialoger 5 Spenningstopp 6 Synsvinkel

Vu

rd er in gs

ek

7 Tema

se m pl ar

4 Miljø

68 68

LITTERÆR LI T TE TERR Æ R SSAMTALE A M TA L E

FORDYP DEG SAMTALE 5 a Hva skjer i denne teksten? b Hvordan er en vanlig skoledag for Modulf?

6 a Hva kunne blitt gjort for å få mobberne til å stoppe? b Hva menes med overskriften «Katastrofen ringer på»?

7 a Hva kunne du ha gjort hvis du var • klassekamerat?

• Lise?

• voksen/lærer?

• Modulf?

se m pl ar

INDIVIDUELT ARBEID

b Hvis du skulle ha gitt Modulf to gode råd, hva ville du ha sagt? c Hva kan du gjøre hvis du selv blir mobbet eller opplever at andre blir mobbet?

Teksten er hentet fra en bok som heter De tøffeste gutta.

rd er in gs

•

ek

VI LÆRER SAMMEN

Hvorfor heter boka det, tror dere?

•

Hvorfor skriver Arne Svingen en historie om Modulf, tror dere?

UTFORSK SPRÅKET

Vu

8 Se på side 285 i boka. Repeter kort det du kan om personlige pronomen.

Hvilke ord er det? a Les det første avsnittet av teksten på nytt. Hvem er fortelleren i teksten?

Er det Modulf selv eller noen andre som forteller? b Hvilke personlige pronomen finner du i avsnittet? c Hvordan kan de personlige pronomenene fortelle deg hvem fortelleren i teksten er?

MIN LÆRING •

Hva likte du best i utdraget du har lest?

•

Hva gjorde mest inntrykk på deg?

•

Se tilbake på setningene du skrev i starten av kapitlet.

Hva har du lært til nå som du ikke visste fra før? Skriv noen setninger.

LITTERÆR SAMTALE

69

FORDYP DEG SAMTALE 9 Øv dere på å holde en litterær samtale.

Bruk setningene og spørsmålene i rammene nedenfor som hjelp.

2

har lest den. Si tre setninger hver, annenhver gang.

Tenk selv

Kunne handlingen i teksten ha skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Personer

Hvilke personer leste dere om i teksten? Hvem er hovedpersonen?

se m pl ar

1

LITTERÆR SAMTALE Tenk dere at dere skal fortelle hva teksten handler om til en som ikke Handling

Beskriv ytre kjennetegn hos hovedpersonen. Utseende, alder, kroppsspråk.

Beskriv indre kjennetegn hos hovedpersonen: oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke, drømmer om Forandrer hovedpersonen seg i løpet av teksten? Fortell!

Synes dere hovedpersonen virker troverdig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

ek

Tenk selv

Hvem er bipersonene i teksten?

rd er in gs

Velg én av bipersonene og beskriv ytre og indre kjennetegn.

Liker denne bipersonen og hovedpersonen hverandre, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan kommer det fram i teksten?

Dialoger Tenk selv

4

Miljø

Velg et sted i teksten der hovedpersonen snakker med en av bipersonene. Hva forteller dialogen om disse personene?

Vu

3

Kunne denne samtalen ha skjedd i virkeligheten, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvor foregår handlingen i teksten?

Hvordan er været?

Hvilken årstid er det?

Når på døgnet foregår handlingen?

Tenk selv

Hva tror dere hovedpersonen ser, hører, lukter og opplever på dette stedet?

Tror dere hovedpersonen liker å være på stedet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

biperson: person som spiller en mindre viktig rolle i en fortelling

70

LITTERÆR SAMTALE

FORDYP DEG

5

Spenningstopp

Hvor er spenningstoppen i teksten?

Hva skjer når fortellingen er mest spennende?

Hvordan oppfører hovedpersonen seg i denne situasjonen?

6 7

Tenk selv

Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon?

Synsvinkel

Hvem forteller? Forfatteren eller en av personene i fortellingen?

Tema

Hva er temaet i teksten?

Tenk selv

Hvorfor har forfatteren valgt å skrive en tekst om akkurat dette temaet, tror dere?

se m pl ar

Kunne det dere har lest om i teksten, skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan ønsker dere at det skal gå videre?

Hvordan tror dere det vil gå videre?

SAMTALE

rd er in gs

ek

10 Sammenlikn utdragene fra Jenta som ville redde bøkene og De tøffeste gutta. a Hva legger du merke til med • lengden på setningene?

• dialogene?

• illustrasjonene?

Vu

b Leteles og finn to setninger eller uttrykk i hver av de to tekstene som du synes er ekstra gode.

Begrunn svaret ditt.

11 Anna og Modulf gruer begge seg til noe. a Hva gruer Anna seg til? b c 12 a b c

Hva gruer Modulf seg til?

Hvorfor gruer de seg?

Hvem forteller fortellingen i Jenta som ville redde bøkene?

Hvem forteller fortellingen i De tøffeste gutta?

Hvordan ville utdraget fra De tøffeste gutta ha vært hvis Lise, Frank eller Jørgen fortalte historien?

13 Hvordan har Anna og Modulf det? Hva er felles for dem begge?

LITTERÆR SAMTALE

71

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 14 Nå har dere lært å bruke noen strategier før, mens og etter at dere har lest en skjønnlitterær tekst. a Hvilke av førlesingsspørsmålene synes dere var mest nyttige?

Si en setning annenhver gang. b Hva synes dere var positivt med «stopp og tenk»-spørsmålene mens dere leste teksten? Begrunn svarene deres.

se m pl ar

c Hvilke av spørsmålene etter lesing synes dere var mest interessante?

15 a Hva er formålet med å holde en litterær samtale? Nevn minst to ting. b Forklar til hverandre hvordan vi kan holde en litterær samtale.

Si en setning annenhver gang. Si en setning annenhver gang.

A: Før du leser teksten, leser du overskriften.

B: Du bør også ...

rd er in gs

ek

16 a Noen av spørsmålene dere har svart på til denne teksten, har vært «tenk-selv»-spørsmål. Det er spørsmål som kan ha mange ulike svar.

Det er ikke ett svar som er det eneste rette. Se tilbake på spørsmålene, og finn to eksempler på «tenk-selv»-spørsmål.

MIN LÆRING

Vu

b Finn to eksempler på spørsmål der bare ett svar er det rette. c Hvilke spørsmål liker dere best å svare på, «tenk-selv»-spørsmål eller spørsmål det finnes bare ett svar på? Begrunn svarene deres.

• Hvordan kan en litterær samtale få deg til å forstå mer av en tekst?

Skriv minst tre setninger. Begrunn svarene dine.

• Hva betyr å holde en litterær samtale? Bruk «Viktige ord» på side 53, setningene du skrev underveis og plakaten nedenfor og forklar til en annen.

• Gi tre gode råd om å holde en litterær samtale.

72

LITTERÆR SAMTALE

MIN LÆRING

LITTERÆR SAMTALE Før dere leser Ta et overblikk over teksten: • Hvilken sjanger er det? Dikt, skuespill, utdrag fra en roman, fortelling eller eventyr?

• Les tittelen. Hva tenker du på når du hører denne tittelen?

Hva? • Hva ser du på illustrasjonene?

se m pl ar

• Hva vet du om forfatteren? Har du lest noe av forfatteren fra før?

rd er in gs

Mens dere leser

ek

• Hva tror du teksten handler om?

Stopp – tenk – svar på spørsmål.

• Stopp – tenk – svar på spørsmål til det du leser.

Vu

Etter at dere har lest Snakk sammen om • Handling • Personer • Dialoger • Miljø • Spenningstopp • Synsvinkel • Tema

LITTERÆR SAMTALE

73

Skjønnlitteratur

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Les skjønnlitteratur og lev deg inn i oppdiktede personer og hendelser. Skriv en fortelling.

Opplev magiske hendelser i en fantasyverden. Utforsk hvordan en bok kan bli til et teaterstykke. Møt en av Norges mest populære forfattere.

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar ek rd er in gs Vu

Hva er din beste leseopplevelse?

Hva leste du da?

Hva var det som gjorde at du likte det du leste?

UTFORSK

5

Les skjønnlitteratur

Når vi leser skjønnlitterære tekster, kan vi selv lage bilder inni hodet av det vi leser om. Noen forfattere skriver slik at vi ser for oss det de skriver om. De beskriver ofte detaljer om det karakterene i en tekst ser, hører, lukter eller føler. Dette

se m pl ar

hjelper oss som leser, til å skape indre bilder. Jo flere indre bilder vi får, desto større opplevelse får vi av det vi leser.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

ek

• å lese skjønnlitterære tekster på bokmål, nynorsk og dansk

rd er in gs

• å samtale om form og innhold i en novelle, et dikt, et eventyr og et utdrag fra en roman

FORBERED DEG

Skriv noen setninger om det du vet om å lese skjønnlitteratur.

Vu

Se på de viktige ordene i rammen. Hvilke av ordene vet du noe om fra før?

Hvilke lesemåter kan du bruke når du skal lese skjønnlitteratur?

VIKTIGE ORD novelle eventyr litterær samtale sjanger dikt roman

LES SKJØNNLITTERATUR

77

ARBEID MED I dette kapitlet skal du lese tekster både på bokmål, nynorsk og dansk.

I novellen «Jakten på en tyv» får du lese om hvordan det kan oppleves å få truende SMS-er. Eventyret «Prinsessene som var så flinke til å krangle» handler om hvor mye dumt to kranglete søstre kan finne på.

I diktet «Syskenringen» får forfatteren med noen få ord sagt noe om hva de fleste mennesker kanskje drømmer om. I utdraget fra romanen Syden møter du Ina som lyver om hva hun skal gjøre i sommerferien.

Helt til sist i kapitlet skal du få lese en kort tekst på dansk. Kanskje forstår du mer dansk enn du tror?

Mens du leser disse tekstene, kan du prøve å legge merke

se m pl ar

til hvilke indre bilder du får i hodet ditt.

INDIVIDUELT ARBEID

Før du leser

rd er in gs

ek

1 Bla gjennom hele kapitlet. Hvilke tekster er skrevet a på nynorsk? b på bokmål? c på dansk?

2 Hvilken tekst gleder du deg mest til å lese? Hvorfor?

• Ta et overblikk over teksten:

– Hvilken sjanger er det? Dikt, novelle, skuespill, utdrag fra en

Vu

roman, fortelling eller eventyr?

• Les tittelen. Hva tenker du på når du hører denne tittelen?

• Hva vet du om forfatteren? Har du lest noe av forfatteren fra før?

Hva har du lest da?

• Hva ser du på illustrasjonene?

• Hva tror du teksten handler om?

78

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED Hva tror du denne novellen handler om?

Jakten på en tyv

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Beinet til Kristoffer brakk tvers av. Det var et spektakulært fall. Midt på fotballbanen. Smellet var så høyt at folk sikkert hørte det i blokkene på den andre siden av banen.

Kristoffer ble liggende og skrike. Linda kom bort og strøk ham over hodet helt til ambulansen dukket opp. Idet de skulle legge ham på båren, trakk han Linda nærmere og hulket lavt: – Jeg fikk ... en melding.

– Gjorde du?

– Og jeg sendte den ikke videre.

Linda kjente at hun fikk helt vondt inne i seg. Det hadde skjedd en rekke ulykker på skolen i det siste. Og ryktene gikk om at alle som ble skadet, hadde fått en anonym sms som de ikke hadde sendt videre. Ifølge sms-en kom det til å skje dem noe fælt hvis de ikke gjorde det. Og nå hadde det skjedd med hennes beste venn.

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Hvorfor sendte du den ikke videre? spurte hun fortvilet.

Før Kristoffer rakk å svare, ba ambulansefolkene Linda flytte seg. Han hylte av smerte da de tok i ham. Snart var han inne i ambulansen, og de kjørte vekk.

– Ville ikke nussebussen din være sammen med deg mer, sa en spydig stemme bak henne. – Bare fordi han fikk litt vondt i tåa si.

Hun visste godt hvem den stemmen tilhørte. Da hun snudde seg, sto Anton der og smilte.

– Hva er gærent med deg? Kristoffer brakk beinet!

– Kanskje han bare ville ha litt ekstra nussenusse-trøst.

– Idiot! sa hun med hard stemme og gikk.

Anton hadde vært en idiot lenge. Kanskje han ikke kunne noe for det? Tenk om han bare rett og slett var litt ond? For hun var ikke den eneste som ble utsatt for spydighetene og de slemme kommentarene hans. Han var en mobber. En pøbel. Det hendte hun fikk lyst til å ta igjen, men da ble hun jo akkurat som Anton. Og sånn ville hun ikke være. Dessuten hadde hun nok med å tenke på det som hadde skjedd med Kristoffer. Det kunne da ikke ha noe med sms-ene å gjøre. Det var jo helt sykt!

Hun hørte en kort pip fra mobilen sin. Kanskje Kristoffer orket å sende henne en melding. Men hun så umiddelbart at den var fra en ukjent avsender. Hun satte seg på tribunen ved fotballbanen og leste: Send denne meldingen videre til fem stykker innen femten minutter.

Hvis du ikke gjør det, kommer noe grusomt til å skje med deg.

Hun svelget tungt. Nå hadde det skjedd henne også.

Herregud, hun måtte få sendt den videre fort. Men hvem skulle hun sende den til? De som fikk den, kom til å bli veldig sinte på henne. Hun måtte tenke. For hun hadde tross alt femten minutter på seg.

80

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED Les om igjen fra «Hun hørte et kort pip fra mobilen sin».

Hva hører, ser, tenker og føler Linda?

Hvilke bilder fikk du inni hodet da du leste dette?

Hva ville du ha gjort hvis du fikk en slik melding?

se m pl ar

Linda la fra seg mobilen på benken. Det fantes virkelig ting mellom himmel og jord som man ikke helt forsto.

Kanskje hun skulle sende meldingen til de fem i klassen hun likte minst. For hun kunne ikke ta sjansen på at dette bare var et dumt rykte. Hun måtte sjekke hvem hun hadde nummeret til. Det hadde sikket gått tre minutter allerede.

Det hastet!

rd er in gs

ek

Hun skulle til å ta opp mobilen, men benken var helt tom. Var det ikke her hun la den i sted? I øyekroken så hun en bevegelse. En person i hettegenser løp vekk fra tribunen.

Brått innså hun hva som hadde skjedd. Gutten i hettegenseren hadde sneket seg innpå henne fra baksiden og nappet til seg mobilen i glipen mellom tribuneetasjene. Nå var han på vill flukt vekk fra henne med mobilen i hånda.

Raskt reiste hun seg og satte etter. Hun hadde alltid vært en av de raskeste i klassen, og nå sprintet hun alt hun maktet etter tyven.

– Stans! Du kan ikke ta den nå. Dette er dødsviktig, ropte hun til ingen nytte.

Jakten gikk over fotballbanen, forbi det ene målet og sandgropa, over gjerdet og på tvers av gangstien. Han fortsatte gjennom barnehagen, over parkeringsplassen og forbi kontorbygget. Det virket ikke som hun tok innpå, men hun tapte ikke terreng heller. Pusten var som flammer i halsen, og melkesyren kjentes som knivstikk i låret.

Vu

STOPP OG TENK

LES SKJØNNLITTERATUR

81

ARBEID MED Les om igjen denne setningen: «Pusten var som flammer i halsen, og melkesyren kjentes som knivstikk i låret.»

Hva forteller disse sammenlikningene deg om hvordan Linda har det?

ek

se m pl ar

Hun rundet hjørnet av kontorbygget og stanset brått. Hvor ble han av? Han kunne da ikke bare forsvinne i løse lufta?

Foran henne lå det en matbutikk. Og tre oppganger som gikk inn i en blokk. Det var busker utenfor. Og parkerte biler langs fortauet. Han kunne ha forsvunnet en rekke steder. Nå gjaldt det å lete, og det fort. Hun begynte med bilene, la seg ned på asfalten og kikket under dem. Deretter sjekket hun bak buskene. Siden hun ikke fikk øye på ham, tydet alt på at han hadde kommet seg inn et sted. Hvis hun gikk inn i butikken, var det mulig han kom løpende ut fra en av oppgangene og forsvant for godt. Hva skulle hun gjøre?

rd er in gs

Linda halset andpusten bort til butikken og kikket inn fra inngangspartiet, men fikk ikke øye på tyven. Så tok hun et forsiktig skritt inn, men ikke lenger, i tilfelle vedkommende holdt øye med henne fra en av oppgangene og brått kom spurtende ut.

Vu

STOPP OG TENK

ARBEID MED

Der, bak noen kasser med Farris, skimtet hun en bevegelse.

Idet hun rundet hjørnet, oppdaget hun to føtter som sprintet vekk. Hun løp etter og så snart gutten foran seg.

– Stopp! skrek hun.

ek

Hvordan ser du for deg det som skjer i avsnittet over?

rd er in gs

Hvordan skriver forfatteren for å hjelpe oss til å få indre bilder?

Gutten stormet ut av butikken. Dama i kassa ropte etter dem idet de passerte som to vindkast.

Ute på parkeringsplassen var hun like bak. Hun strakk ut armen, men han var hele tiden en fingerlengde for langt unna. Brått skrådde han mot venstre og fikk revet til seg noen meter. Tyven hadde ingen planer om å gi opp. Hun ropte en gang til, men besluttet å bruke kreftene på en langspurt for å ta ham igjen.

Jakten fortsatte over lekeplassen, langs gangveien og mellom blokkene. Pusten gnisset gjennom halsen, men hun kunne også høre tyven pese. Litt lenger framme så hun noen store, voksne karer.

– Stopp tyven! Stans ham! ropte hun.

Men de svære mennene reagerte for seint. Tyven føk forbi dem, men det virket som han hadde sakket ned tempoet nå.

Vu

STOPP OG TENK

se m pl ar

Ingenting skjedde.

Etter et par minutter gikk hun inn i butikken. Hun hadde ikke tid til å vente. Først småløp hun forbi fruktavdelingen, deretter kjøledisken med pålegg, så frossenvarene. Det var ikke mange kunder der, og ingen av dem hadde hettegenser. Hun hastet forbi en reol med bakervarer, og til slutt sto hun i avdelingen med brus og øl.

Hele tiden forsøkte hun å unngå å tenke på hvilken ulykke som kunne skje om hun ikke fikk tak i mobilen. Tenk om hun også brakk beinet og ikke kunne være med på klasseturen om to uker.

LES SKJØNNLITTERATUR

83

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

Hun bet tennene sammen og forsøkte å få beina til å gå enda fortere. Jo, hun tok innpå. Dette kom til å gå. Hun skulle dra ham over ende og nappe til seg mobilen. Hun skulle skjelle ham ut. Hun knyttet til og med nevene. Han skulle virkelig få kjenne hennes vrede.

Hun trengte bare strekke ut armen.

I samme øyeblikk merket hun at foten støtte mot noe.

Verden sto på hodet, og hun svevde gjennom lufta. Hun hadde vært så opptatt av å få fatt i ham at hun ikke hadde sett seg for. Og nå nærmet hun seg bakken i altfor stor fart.

Med ansiktet først. Dette kom til å gjøre vondt.

I neste sekund smalt hun i gresset. Lufta ble slått ut av henne. En smerte skar gjennom kroppen. Hun ble liggende og hive etter pusten mens hun forsøkte å finne ut om noe var brukket. Sakte begynte hun å bevege seg igjen. Det kjentes heldigvis ut som hun var like hel. Foran seg så hun tyven bli mindre og mindre. Hun hadde ingen mulighet til å ta ham igjen nå. Mobilen var tapt.

84

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED Tydeligvis merket tyven at hun ikke løp bak ham lenger.

For på toppen av bakken snudde han seg og viftet triumferende med telefonen i hånda mens han gliste.

Hva vil skje nå, tror du?

se m pl ar

Din drittsekk, tenkte Linda.

Deretter snudde han seg for å gå over veien. Først hørte hun skrikene i dekkene. Deretter så hun traileren som feide ham overende med fronten. Og så ble det helt stille. Hun reiste seg. Det kom folk løpende til. Selv om kroppen kjentes mørbanket ut, klarte hun å småløpe haltende opp bakken og ble stående på fortauet. Tyven lå midt i veien. Noen prøvde å få liv i ham. En dame ringte etter ambulanse.

rd er in gs

ek

På fortauet litt lenger borte så hun mobilen. Hun plukket den opp og så at den var like hel. Ikke en skramme.

Tyven var ved bevissthet, og noen forklarte ham at sykebil var på vei. Hun følte ikke lenger for å gå bort og skjelle ham ut.

Sms-en hun hadde fått, var fremdeles åpen på skjermen.

Skulle hun fortsatt sende meldingen videre? Men så kikket hun på klokka. Det var over femten minutter siden den var sendt.

Men det var tyven som hadde hatt mobilen da tiden gikk ut.

Tenk om det betydde at det var den som hadde mobilen, som ble utsatt for en ulykke? Det var jo helt vanvittig.

I neste øyeblikk lagde mobilen en lyd. Hun hentet opp meldingen og leste: Denne meldingen må du sende videre til ti stykker innen fem minutter. Hvis du ikke gjør det, kommer noe grusomt til å skje med deg.

Hva? Fem minutter? Ti stykker? Hvor kom disse meldingene fra? Dette ble jo bare verre og verre. Hun skrollet hastig nedover kontaktlisten og forsøkte å samle sammen navn. Sekundene gikk mens hun vurderte hvem hun skulle sende den til. Hun hadde ikke tid til dette!

– Fy fader, hva er det som har skjedd her ’a?

Linda snudde seg. Der sto Anton og halvgliste.

Vu

STOPP OG TENK

LES SKJØNNLITTERATUR

85

ARBEID MED

ek

se m pl ar

– Folk ass’. De ser seg jo ikke for når de går over veien lenger. Ser ut som han der angrer litt. Tror du han overlever, eller? Hadde jo vært tøft å se et lik. Er ikke så ofte man ser ekte lik for tida.

– Eh, nei, det er vel ikke det, sa Linda stresset og begynte å gå vekk fra ham.

Hun så ned på klokka. Hvor mange minutter hadde gått?

To? Tre? – Ble det bulk i traileren? Har du sjekka? Det er drøyt, da, hvis en menneskekropp lager bulk i en trailer, sa Anton og kom etter henne. – Dette skulle jeg hatt bilde av.

– Har du ... ikke kamera?

– Drittmobilen min er ødelagt. Jeg kan jo låne din, så kan du sende meg det på Insta eller Snap.

– Men ...

– Hei, ikke vær så kjip ’a. Det hadde vært så kult å ha bilder av dette.

Vu

rd er in gs

Linda så ned på mobilen sin. Fire minutter hadde passert.

– Jeg ... jeg vet ikke om det er så lurt, sa hun sakte.

Hun kom aldri til å rekke å sende meldingen til ti stykker.

Tiden var i ferd med å renne ut. Hun så bort på Anton. Han som en gang hadde holdt en andreklassing etter beina ut av vinduet og kalt henne Blinda på grunn av brillene.

– Hei, gi meg mobilen, da, sa han og snappet den glisende ut av hånda hennes.

Hun kunne ha løpt etter ham og tatt den tilbake. Men hun gjorde ikke det. Hun ble bare stående, mens Anton gikk et stykke borti veien og begynte å ta bilder av både gutten på bakken og fronten på traileren. En gul ambulanse kom i stor fart med sirener og blålys. Men akkurat idet den skulle bremse opp, punkterte det ene hjulet og sjåføren mistet styringen.

STOPP OG TENK

Hva tenker du om at hun ikke tar telefonen tilbake? Hva ville du gjort? Hvorfor?

86

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

Arne Svingen

se m pl ar

Linda kunne se hvordan mannen dreide på rattet for ikke å kjøre inn i traileren. Anton hadde oppdaget ambulansen, men ble stående stiv av skrekk. Derfor klarte han heller ikke å komme seg unna da ambulansen unngikk traileren med et nødskrik, og i stedet braste rett mot ham. Anton klasket inn i panseret og ble slynget gjennom lufta. Han landet i gresset et stykke unna og rullet rundt et par ganger før han ble liggende urørlig.

Folk skrek. Et par voksne løp bort til Anton. Dama tok igjen opp telefonen sin og ba om to ambulanser. Det haster! skrek hun.

På gresset så Linda mobilen sin. Glasset var sprukket, men på skjermen lyste fremdeles meldingen.

Linda plukket den ikke opp. I stedet snudde hun og gikk vekk uten å snu seg.

ARBEID MED

1 2

SNAKK SAMMEN – ØV DERE PÅ Å HOLDE EN LITTERÆR SAMTALE Tenk dere at dere skal fortelle hva teksten handler om, til en som ikke Handling har lest den. Si tre setninger hver, annenhver gang.

Tenk selv

Kunne handlingen i teksten ha skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Personer

Hvilke personer leste dere om i teksten? Hvem er hovedpersonen?

Beskriv ytre kjennetegn hos hovedpersonen. Utseende, alder, kroppsspråk.

Beskriv indre kjennetegn hos hovedpersonen: oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke, drømmer om.

se m pl ar

Forandrer hovedpersonen seg i løpet av teksten? Fortell!

Tenk selv

Synes dere hovedpersonen virker troverdig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvem er bipersonene i teksten?

Velg én av bipersonene, og beskriv ytre og indre kjennetegn.

Velg et sted i teksten der hovedpersonen snakker med en av bipersonene. Hva forteller dialogen om disse personene?

Tenk selv

Kunne denne samtalen ha skjedd i virkeligheten, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Miljø

Hvor foregår handlingen i teksten?

Hvordan er været?

Vu

4

Dialoger

rd er in gs

3

ek

Liker denne bipersonen og hovedpersonen hverandre, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan kommer det fram i teksten?

Hvilken årstid er det?

Når på døgnet foregår handlingen?

Tenk selv

Hva tror dere hovedpersonen ser, hører, lukter og opplever på dette stedet?

Tror dere hovedpersonen liker å være på stedet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

5

Spenningstopp

Hvor er spenningstoppen i teksten?

Hva skjer når fortellingen er mest spennende?

Hvordan oppfører hovedpersonen seg i denne situasjonen?

Tenk selv

Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon?

troverdig: om personer: en som du kan stole på, tro på

88

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

6 7

Synsvinkel

Hvem forteller? Forfatteren eller en av personene i fortellingen?

Tema

Hva er temaet i teksten?

Tenk selv

Hvorfor har forfatteren valgt å skrive en tekst om akkurat dette temaet, tror dere?

Kunne det dere har lest om i teksten, skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan ønsker dere at det skal gå videre?

Hvordan tror dere det vil gå videre?

EN NOVELLE

se m pl ar

3 Bruk plakaten «Novelle», og begrunn hvorfor «Jakten på en tyv» er en novelle.

• er en oppdiktet tekst som forteller om en spesiell hendelse eller en situasjon • har få personer

rd er in gs

• foregår over et kort tidsrom

ek

• er som regel kortere enn en roman

• har én spenningstopp

• har ofte en overraskende og åpen slutt • dreier seg oftest om ett tema. Temaet er det som novellen egentlig handler om. Temaet kan for eksempel være forelskelse.

Vu

UTFORSK SPRÅKET

4 a Les det første avsnittet i starten av novellen. Hva ser du for deg når du leser dette? Hva hører du? Snakk med læringspartneren din. b Finn et avsnitt i teksten, og snakk sammen om det dere ser og hører.

VI LÆRER SAMMEN •

Har du noen gang fått meldinger som du har blitt skremt av? Fortell.

•

Hva synes du en bør gjøre hvis en får slike meldinger?

•

Hva synes du Linda burde ha gjort?

LES SKJØNNLITTERATUR

89

ARBEID MED Les tittelen og se på illustrasjonen.

Hva tror du diktet handler om?

Syskenringen

rd er in gs

Då såg eg tusentals hender hekta i hop til eit band som gjekk over alle grenser og gjekk gjennom alle land.

ek

Ein drøymer så mangt. Men undren vart eg vel då eg fekk sjå at dette eg trudde var eit band tok til å livne – og gå.

se m pl ar

Ei natt då eg låg og drøymde, drøymde eg om eit band.

Eit band som gjekk over alle grenser, og alle land.

Vu

Det var både ung og gamal, det var småborn med far og mor.

Dei laga så sterk ein syskenring som rakk kring den heile jord.

Jan-Magnus Bruheim. Illustrert av Jens Ivar Kristensen.

kring: rundt, omkring i hop: sammen eit band: et bånd

90

LES SKJØNNLITTERATUR

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES SKJØNNLITTERATUR

91

se m pl ar ek rd er in gs Vu

SAMTALE

5 a Les hele diktet «Syskenringen» høyt for hverandre. b Les ett og ett vers nøye. Hva tror dere de forskjellige strofene handler om? c Hvilke bilder fikk dere inni hodene deres da dere leste dette diktet?

6 a Hva vil Jan-Magnus Bruheim si oss med dette diktet, tror dere? b Vil drømmen noen gang gå i oppfyllelse, tror dere? Hvorfor eller hvorfor ikke?

7 Diktet ble skrevet i 1972. Synes dere diktet fortsatt er aktuelt?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

92

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED UTFORSK SPRÅKET 8 a Finn og skriv alle enderim i diktet.

Eksempel: band – land b Forfatteren får leseren til å legge ekstra godt merke til ordene som rimer på hverandre. Hvorfor har forfatteren valgt akkurat disse rimordene, tror du?

9 Skriv en setning du liker ekstra godt i dette diktet. Hvorfor liker du den?

10 I diktet blir ordet «band» brukt flere ganger. Dette gjør at vi legger ekstra godt merke til ordet, og forfatteren bruker det som et symbol.

se m pl ar

a Lag et tankekart med ordet bånd i midten. Fyll ut tankekartet med hva ordet kan bety, hva det brukes til, og kanskje noen setninger hvor du bruker ordet selv. b Gå sammen med læringspartneren din og sammenlikn tankekartene deres.

Har dere skrevet det samme? Hva var likt? Hva er ulikt?

rd er in gs

ek

c Lag setninger hvor ordet bånd blir brukt som et symbol på noe.

Det kan være samhold, familie, vennskap osv. d Skriv ned setningen din på et ark, og tegn gjerne noe som har med setningen å gjøre.

Vu

11 Gi eksempler på noen vanlige symboler, og si noe om hvorfor vi bruker dem i tekster.

Et symbol er et ord som sier noe mer enn bare selve ordet. For eksempel kan hjertet være et symbol på kjærlighet, og en due kan være et symbol på fred.

LES SKJØNNLITTERATUR

93

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Før dere leser utdraget fra romanen Syden

av Marianne Kaurin, skal dere bruke noen førlesingsstrategier. Les og tenk gjennom spørsmålene under, og snakk deretter

Vu

sammen med læringspartneren deres

FØR DERE LESER

om hva dere tenkte.

Før dere leser skjønnlitteratur Les tittelen. Hva tenker dere på når dere hører denne tittelen?

Har dere lest noe av forfatteren fra før?

I tilfelle hva?

Hva kan bildet fortelle dere om innholdet i teksten?

94

LES SKJØNNLITTERATUR

Hva tror dere

rd er in gs

ek

Syden

se m pl ar

ARBEID MED

teksten handler om?

Hvilken sjanger er

Vu

denne teksten?

Denne dagen er den siste. Det er bare noen timer igjen.

Så er det slutt.

Nå er ikke dette en slutt man trenger å grine av. Det kommer ingen øksemorder eller meteoritt eller epidemi. Dette er en god slutt. De fleste har gleda seg. Telt uker i kalenderen, pakket kofferter og kjøpt sandaler. Klipt sommersveis. Jeg har også sagt at jeg gleder meg. Det skal bli sinnsykt deilig, sier jeg, og regner ut hvor mye tid det er snakk om.

Jeg har alltid likt å telle ting. Dager og minutter.

Hårstrikker, tusjer, venner. Det skjer liksom bare av seg selv, at jeg begynner å telle. Jeg har fjorten lilla blyanter i pennalet, selv om yndlingsfargen min er blå. Det er sekstiåtte trappetrinn fra fjerde etasje og ned til bakgården, førtito skritt bort til det stygge skiltet som ønsker velkommen til Titten Borettslag. Jeg har levd i over fire tusen dager allerede. Jeg har bodd i seks leiligheter. I tre byer. Gått i fem forskjellige klasser. Jeg har hatt tre venner med navn LES SKJØNNLITTERATUR

95

ARBEID MED

Ina teller og teller. Hva forteller det om henne?

Vu

STOPP OG TENK

rd er in gs

ek

se m pl ar

som begynner på M. Jeg har ikke kontakt med noen av dem nå, men M er yndlingsbokstaven min. Det er derfor det passer så bra med Maria.

Hvis noen hadde spurt hvor mange skritt det er mellom gymbygget og klasserommet, så hadde jeg visst svaret. Og nå står jeg akkurat her. Rett utafor gymbygget, på vei mot klasserommet. Asfalten brenner, flagget er heist. Mathilde og Regine lener seg mot gjerdet til ungdomsskolen, som om de ikke kan få starta der fort nok. De står i klynga alle vil stå i, de er klynga. Alle har stramme topper og langt hår.

Regine holder opp mobilen og prøver å få hele gjengen inn i et bilde, de ler, har det gøy.

Jeg går forbi med munnen lukka. Det er best å telle inni seg, tenker jeg og ser at Mathilde poserer med trutmunn før hun snur seg mot de andre igjen.

Markus står i gutteklynga borte ved flaggstanga. Han har rød T-skjorte og er brun allerede, både på armene og i ansiktet. Jeg hører latteren hans helt ned hit, selv om jeg er over seksti skritt unna den høye, fine lyden. Jeg burde egentlig telle høyt når jeg går forbi ham, bare for at han skal se at jeg faktisk eksisterer, men da blir jeg hun rare og det holder med å være hun nye.

Oppe ved inngangen står Johanne og noen andre jenter fra klassen og ser lengselsfullt mot huskestativene. Johanne har vindjakke enda det er førti varmegrader, og sykkelhjelmen er fortsatt på. De snakker om en speiderleir de skal på etter sommerferien, det kommer til å bli kjempegøy. Jeg kunne kanskje stilt meg opp i denne klynga. Fått være med på leir.

Men jeg drømmer meg nedover mot flaggstanga og ungdomsskolen, mot de som virkelig kunne løfta meg opp.

Så jeg gjør som jeg pleier, jeg sier bare hei og går fort mot inngangen, opp trappene til andre etasje, inn i

96

LES SKJØNNLITTERATUR

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

klasserommet som har vinduer ut mot skolegården.

Klasserommet som alltid er stille, som venter.

Jeg har akkurat stilt meg opp ved vinduet for å ha god utsikt mot en viss flaggstang da døra går opp. Et hode med masse krøller kikker inn, en gutt.

– Hei. Han står i døråpningen og glaner på meg, bare hodet hans synes. Jeg har aldri sett ham før, så jeg blir stående og nøle. Han smiler, øynene er store.

– Dette er 6A, ikke sant?

Han tar et skritt tilbake, lukker døra og åpner den igjen.

Mest sannsynlig har han sjekka timeplanen som henger utafor. Jeg nikker. Skynder meg vekk fra vinduet og setter meg på plassen min. Later som jeg driver med noe viktig, roter rundt i pennalet mitt.

– Hva heter du? spør han og tråkker inn i klasserommet.

Han ser seg rundt og smiler. Som om han aldri har vært i et klasserom før, som om dette klasserommet er så annerledes og spesielt mye finere enn et helt vanlig norsk LES SKJØNNLITTERATUR

97

ARBEID MED

Hva slags inntrykk får dere av Vilmer?

Vu

STOPP OG TENK

rd er in gs

ek

se m pl ar

gjennomsnittsklasserom. Han har den ene hånda i lomma, i den andre holder han en caps. T-skjorta er fra Dyreparken, og den bæsjebrune shortsen ser altfor stor ut, den sagger på en ukul måte. Han går barbeint i noen tøysko som sikkert har vært hvite en gang for hundre år siden. Leggene og armene er tynne og bleke, krøllene hopper opp og ned på hodet hans, selv når han står stille.

– Ina, svarer jeg.

– Ja vel, sier han og smiler enda bredere. Den ene fortanna hans er skjev.

– Jeg er Vilmer.

Han sier ikke mer, bare ser på meg. Som om han venter på at jeg skal dra i gang en samtale, at det er mitt ansvar.

Jeg kunne spurt om hvor han kommer fra og hva han gjør i klasserommet vårt, eller om han liker Dyreparken og altfor store shortser, men det rekker jeg ikke. For nå ringer det inn, og etter fire sekunder er støynivået i klasserommet skyhøyt. Han som heter Vilmer lener seg inntil veggen helt bakerst. Det virker ikke som om noen legger merke til han engang, alle bare ler og snakker og tuller. For det er siste dag. Snart er det slutt. Tre timer med læreren vår Vigdis og så snakker vi sommerferie.

Det er femtifire dager i sommerferien. Jeg har telt i kalenderen som henger på kjøleskapet. Femtifire dager er lik ett tusen to hundre og nittiseks timer. Som er syttisyv tusen syvhundre og seksti minutter. Jeg har ikke regna ut sekunder ennå, men det er sikkert mange. Flere millioner, kanskje.

Nå står Vigdis foran oss, den aller siste dagen i 6A. Hun har tatt på seg en lysegul kjole for anledningen og sminket seg grundig. Leppene glinser rosa og håret er samlet i en soppaktig bylt midt oppe på hodet.

98

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

se m pl ar

– Velkommen kjære dere, til denne siste dagen som sjetteklassinger, sier hun høytidelig og skuer utover klasserommet, som en dronning som snakker til undersåttene sine. (...)

Nå peker hun mot veggen bakerst i klasserommet og alle snur seg. Det sprer seg en hviskelyd idet folk får øye på en ukjent gutt i dølle klær. Folk i denne klassen er veldig nøye på klær.

– Der er du jo, sier Vigdis mot han som kaller seg Vilmer.

– Så kjempegøy at du hadde mulighet til å komme.

Hun går bakerst i klasserommet og hilser, trekker ham med seg opp til tavla og slår ut med armene.

Vu

rd er in gs

ek

– Vi har fått besøk, annonserer hun og legger hendene sine stramt rundt skuldrene hans og T-skjorta fra Dyreparken.

Hun ser stolt ut, som om hun presenterer en nyfødt baby for familien for første gang.

– Og denne gutten, mine damer og herrer, skal begynne i klassen vår til høsten. I dag er han bare her for å hilse på.

Hun bøyer seg mot Vilmer.

– Du kan jo selv fortelle hva du heter, fortsetter hun.

– Vilmer, sier Vilmer med høy og tydelig stemme. Det er noen som fniser.

– Nettopp, sier Vigdis. – Vilmer har akkurat flytta hit.

Hvor er det du bor igjen?

– Trosteveien 30, sier Vilmer. – Oppgang F. Han høres ut som et lite barn som nettopp har lært seg å lekse opp adressen sin.

– Nettopp, sier Vigdis igjen. – Det er Titten Borettslag, det!

Nå er det enda flere som fniser. Jeg vet ikke hva som er så morsomt med Titten Borettslag, bortsett fra at det har et kallenavn som rimer på Titten og at det garantert hadde vunnet førstepremie hvis det fantes en konkurranse for stygge steder man kan bo.

– Ina bor jo i Titten, sier Vigdis og peker på meg. – Så da kan dere ta følge til skolen etter sommerferien.

LES SKJØNNLITTERATUR

99

se m pl ar ek rd er in gs Vu

Jeg liker egentlig Vigdis, hun er grei. Men akkurat nå irriterer hun meg. Hvorfor skal hun bestemme at jeg må gå sammen med en fyr med stor shorts og T-skjorte fra Dyreparken, bare fordi han bor i Titten han også? Hvorfor må hun i det hele tatt snakke om Titten? Det er fint at Vigdis prøver å skaffe meg venner, hun har prøvd på det helt siden jeg begynte her i sjette. Men jeg trenger venner som trekker meg opp, ikke ned. Og han Vilmer virker absolutt som det siste.

Omsider får Vilmer lov til å gå fra tavla og ned i klasserommet og sette seg på en stol helt bakerst. Han prøver å møte blikket mitt da han går forbi pulten min, som om vi er bestevenner allerede. Bare fordi vi bor i nærheten av hverandre og møttes ti sekunder før de andre kom inn i klasserommet. Jeg kjapper meg å se en annen vei.

– Vigdis! Vigdis!

1 00

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED Mathilde vifter med den ene armen og begynner å snakke selv om Vigdis fortsatt er opptatt med Vilmer.

– Kan vi ikke ta en runde i klassen så alle kan fortelle hva de skal i ferien?

Det er flere som synes det er en kjempeidé virker det som.

Mallorca, USA, Frankrike ropes ut i klasserommet. Mathilde har halvveis reiste seg opp fra stolen og fekter med armene for å organisere denne runden som så mange tydeligvis vil være med på. Vigdis foreslår at kanskje ikke alle behøver å fortelle, men Mathilde er så oppspilt at hun ikke hører.

(...) Elevene i klassen forteller om ferieplanene sine.

Alle, unntatt Vilmer som bare skal være hjemme, skal til utlandet. Ina skal ikke noe sted, men hun dikter opp at

ek

hun skal til Syden. Løgnen fører til at Ina må holde seg

rd er in gs

inne i leiligheten hele sommeren for at ingen skal oppdage at hun har løyet. Inas mamma er på et kurs, og hun tror at Ina er ute med venner og koser seg.

Så skjer det noe.

Jeg spiser kveldsmat med mamma på kjøkkenet. Hun sitter med beina oppunder seg på kjøkkenstolen og slurper te. Joggedressen har flekker, hun smiler matt.

– Jeg snakka med bestemor i stad. Hun sier at du er så travel at du ikke har tid til å besøke henne.

– Ja, juger jeg.

Jeg har sett tre og tjue videoer om slim, men sier jeg at jeg har vær i Badevika.

– Hvordan var badevannet? spør mamma.

– Kaldt, svarer jeg kjapt.

Jeg trenger jo ikke å gå i detalj.

– Var du alene, eller?

Vu

RESYMÉ

se m pl ar

(...)

LES SKJØNNLITTERATUR

101

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

– Nei, juger jeg igjen. – Jeg dro sammen med Maria.

Mamma smiler til meg. Jeg får det til å høres fint ut.

Hvem vil ikke dra til Badevika med Maria, liksom?

Bestevenninner på stranda hele dagen.

– Du får invitere henne hit en dag, sier mamma.

– Jeg vil jo gjerne hilse på Maria snart.

Jeg ser på mamma. Nikker. Det dunker i brystet, like oppunder hjertet. Prikker.

– Kanskje hun liker reker, sier mamma og jeg nikker igjen.

– Jeg kan spørre, sier jeg, legger hånda på det ene beinet som har begynt å dirre.

– Det hadde vært hyggelig, sier mamma drømmende.

– En skikkelig rekekveld. Deg og meg og Maria.

Jeg nikker for tredje gang. Må snakke om noe annet. Kan ikke fortelle om Maria, ikke akkurat nå. Jeg ser på mamma.

– Hvis du kunne reist hvor som helst i verden på ferie sammen med meg, hvor ville du reist da?

ARBEID MED

se m pl ar

Mamma smiler. Sånne spørsmål liker hun. Panna hennes rynker seg, det ser ut som hun tenker hardt, vurderer fram og tilbake.

– Syden, sier hun bestemt, – Syden?

– Ja. Til et sted hvor det bare var sol og sand og varme og vi ikke behøvde å tenke på noen ting, bare ha det bra.

Blue Lagoon Deluxe. Meg og mamma i den store suiten.

– Du vet at Syden ikke er noe land, sier jeg ertende til mamma.

Hun ler.

Vu

rd er in gs

ek

– Men du skjønner hva jeg mener, Ina. Kreta, Spania, Portugal, Rhodos. Det er det samme for meg bare det er Syden.

Jeg skjønner hva mamma mener. Det er ingen som skjønner det bedre enn meg.

Jeg er glad da jeg går og legger meg. Tannkremsmak i munnen og ren nattkjole. Mamma sitter i stua og ser på tv.

LES SKJØNNLITTERATUR

1 03

ARBEID MED Vi har spist potetgull og drukket brus, selv om det bare er tirsdag. Mamma har snakka i sikkert tjue minutter om hva hun skulle gjort hvis hun vant ti millioner i Lotto.

Kvelden har litt av lyset i seg fortsatt. En rødrosa sol er i ferd med å gå ned over F-inngangen. Jeg står ved vinduet og ser ut i bakgården. Vinduet står på gløtt og den varme kveldslufta siver inn på rommet mitt.

Og det er da det skjer. Akkurat idet sola forsvinner over hustaket.

– Ina?

STOPP OG TENK

rd er in gs

ek

se m pl ar

Stemmen kommer fra bakgården. Jeg fryser til. Puster ikke.

– Ina? Det er noe kjent med stemmen, men jeg klarer ikke å plassere den. Det høres ut som en gutt.

– Hallo?

Jeg trekker meg bakover i rommet. Huker meg ned.

Krabber bort til senga for at den som tydeligvis har sett meg i vinduet, ikke skal se meg enda en gang.

– Ina? Hvorfor tror du Ina gjemmer seg?

Vu

Det dunker i magen. Stikker i brystet. Jeg skrur av lyset over senga mi, det eneste lyset jeg har hatt på i rommet.

Men det blir ikke mørkt, det er årets lyseste måned, alt tyter likevel fram. Jeg smugtitter ut av vinduet.

Og da ser jeg det. Hvem som roper. Han står nede i bakgården og kikker opp mot vinduet mitt i blå T-skjorte og krøllete hår.

Han har sett meg! Jeg er avslørt. Jeg skulle lukka vinduene mot bakgården også. Glemte at han hadde flytta inn rett overfor meg.

Vilmer. Verdens mest irriterende nabo. Nå vet han at jeg ikke er i Syden.

Dagen etter våkner jeg og er svett. Jeg har sovet med

1 04

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

lukka vindu, og det må være nitti grader på rommet mitt.

Gardinene har jeg trukket for. Det skal se tomt ut her, selv om Vilmer allerede har sett meg.

Jeg hadde tenkt å driste meg ut og sykle til bestemor i dag. I går fant jeg en diger stråhatt i mammas klesskap og sto lenge foran speilet. Vurderte om det gikk an å gjemme seg, hvis jeg trakk hatten helt ned over panna. Men etter det med Vilmer tar jeg ikke sjansen på å gå ut. Jeg ringer bestemor og sier at jeg skal til Maria.

– Du Ina, du Ina, sier bestemor og høres glad ut.

Hun skjønner kjempegodt at jeg vil være sammen med Maria i stedet for henne.

– Det ble jo ikke akkurat en drømmesommer for deg dette her, sier hun og høres akkurat ut som mamma. Har de øvd inn denne replikken sammen?

– Men jeg synes bare det der fint at du er så mye på farta.

Du gjør det beste ut av situasjonen, det er en god egenskap det, jenta mi.

Det er rart hvordan alle tror at jeg har det så fint. Jeg må ha gjort en skikkelig god jobb, med juginga, mener jeg. Hva hadde bestemor sagt hvis jeg fortalte henne alt sammen? At jeg bare finner på livet mitt. Det passer bra for bestemor at jeg har så mange venner, at jeg flyr rundt og er opptatt, akkurat som hun gjorde da hun var barn. Bestemor liker normale ting. Hun vil ikke snakke om noe trist. Da mamma ble trøtt og mista jobben og vi måtte flytte til Titten Borettslag, var bestemor så sur, enda vi bodde mye lenger unna før. Hun kommer sjelden på besøk, og hvis hun kommer, ender det alltid med at mamma gråter når hun har dratt. Bestemor liker at ting er bra.

– Kos deg masse, sier hun og legger på.

STOPP OG TENK

Hva slags inntrykk får du av bestemor?

Hvorfor tror du bestemor vil at alt skal være bra?

LES SKJØNNLITTERAT UR

105

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Vilmer står ute i bakgården om kvelden igjen. Jeg hører at han roper navnet mitt mot vinduet. Som er lukka. Jeg sitter i mørket inne på rommet mitt. Helt stille på senga, tør ikke å bevege meg i tilfelle Vilmer har superøyne og kan kikke gjennom veggen. Jeg svetter i hårfestet, toppen klistrer seg mot ryggen. Fire ganger roper han navnet mitt. Så blir det stille. Jeg har akkurat reist meg opp fra senga da jeg hører en ny lyd. Det knepper mot ruta mi. Flere ganger. Jeg rekker ikke å telle. Bøyer meg mot vinduet og letter forsiktig på gardina så jeg kan se ut med ett øye. Han kaster med stor kraft for at de små steinene skal rekke helt opp til tredje etasje. Det ser komisk ut.

Etter en stund gir han seg og går mot F-inngangen. Noen minutter senere tennes lyset i et vindu i tredje etasje, tvers overfor meg. Jeg sitter i mørket og ser på ham gjennom en sprekk i gardina. Han sitter og stirrer inn i en pc. Stille og alene. Som meg.

Jeg har vinduene lukka og gardinene trukket for de neste dagene. For å være på den sikre siden. Om ferien har vært dritt før, så blir den enda verre nå. Jeg sitter i den kokvarme leiligheten og hater Syden. Hater meg selv for at jeg har jugd. Hvorfor kunne jeg ikke bare gjort som Vilmer?

Jeg hadde jo ikke trengt å si at mamma er blakk. Jeg kunne bare sagt at vi skulle chille hjemme. Late som om det var det som sto øverst på ønskelista for ferien.

Regine er på plass på Kreta. De fleste i klassen liker bildene hun har lagt ut av seg selv foran det store bassenget. Julie holder et fransk flagg i hånda og lener seg inntil en vegg full av lilla blomster. Alle i klassen liker bildet hennes også. Markus bader med brødrene sine på en sandstrand i Spania. Mathilde har kommentert med et hjerte. Det er mulig det er varmen, den innestengte lufta,

1 06

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

de knusktørre plantene og synet av alle bildene som gjør meg gal, men plutselig skjer det noe jeg ikke har kontroll på. Jeg kopierer bildene fra Blue Lagoon Deluxe, velger ett av bassengene i strålende sol og åpner klassegruppa. Koser meg, skriver jeg. Og poster. Før jeg rekker å tenke meg om.

Det skjer ikke noe før det har gått flere minutter. Jeg sitter med mobilen i hånda, tviholder på den, stirrer på null likes og null kommentarer. Angrer. Men så kommer det. Så fint, skriver Johanne. Kos deg, skriver Una. Theodor sender en sol. Flere liker bildet. Men ikke Mathilde. Ikke Regine. Ikke Markus.

Vilmer kaster mer stein, hver kveld kaster han. Jeg ligger i senga og teller hvor mange ganger det knepper mot vinduet. En kveld er det åtte. En annen sytten. Jeg lurer på hva han tenker, hvorfor han holder på. Jeg har for lengst

LES SKJØNNLITTERAT UR

1 07

ARBEID MED

rd er in gs

2

SNAKK SAMMEN – ØV DERE PÅ Å HOLDE EN LITTERÆR SAMTALE Tenk dere at dere skal fortelle hva teksten handler om til en som ikke Handling har lest den. Si tre setninger hver, annenhver gang.

Tenk selv

Kunne handlingen i teksten ha skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Personer

Hvilke personer leste dere om i teksten? Hvem er hovedpersonen?

Vu

1

ek

Marianne Kaurin

se m pl ar

skjønt at Vilmer mangler antenner, men dette her bekrefter det bare enda mer. Da han gir seg, følger jeg med på ham gjennom sprekken i gardina. Lyset i leiligheten som tennes.

Hodet hans i vinduet, krøllene. Jeg liker å se på ham. Vet ikke hvorfor, egentlig. Han sitter i en kontorstol på det som må være rommet hans. Veggene er lyseblå, det henger ingenting på dem. Det ser ut som han spiller på pc-en sin.

Denne kvelden teller jeg til ni. Så blir det stille. Jeg ser ut av glipen i gardina. Han tenner lyset på rommet sitt, stiller seg i vinduet og ser rett mot meg. Klokka er over elleve.

Mamma holder på meg den elektriske tannbørsten sin ute på badet. Og så hører jeg det plutselig. En svak lyd fra mobilen. Det kalde lyset fra displayet står som en kort søyle i rommet. Meldinga er fra et ukjent nummer. Fire ord og et spørsmålstegn. Hva skjedde med Syden?

Beskriv ytre kjennetegn hos hovedpersonen. Utseende, alder, kroppsspråk.

Beskriv indre kjennetegn hos hovedpersonen.

Oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke, drømmer om Forandrer hovedpersonen seg i løpet av teksten? Fortell!

Tenk selv

Synes dere hovedpersonen virker troverdig? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvem er bipersonene i teksten?

Velg én av bipersonene og beskriv ytre og indre kjennetegn.

Liker denne bipersonen og hovedpersonen hverandre, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan kommer det fram i teksten?

1 08

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

3 4

Dialoger

Velg et sted i teksten der hovedpersonen snakker med en av bipersonene. Hva forteller dialogen om disse personene?

Tenk selv

Kunne denne samtalen ha skjedd i virkeligheten, tror dere?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Miljø

Hvor foregår handlingen i teksten?

Hvordan er været?

Hvilken årstid er det?

Når på døgnet foregår handlingen?

Tenk selv

Hva tror dere hovedpersonen ser, hører, lukter og opplever på dette stedet?

5

Spenningstopp

se m pl ar

Tror dere hovedpersonen liker å være på stedet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvor er spenningstoppen i teksten?

Hva skjer når fortellingen er mest spennende?

Hvordan oppfører hovedpersonen seg i denne situasjonen?

Synsvinkel

Hvem forteller? Forfatteren eller en av personene i fortellingen?

Tema

Hva er temaet i teksten?

Tenk selv

Hvorfor har forfatteren valgt å skrive en tekst om akkurat dette temaet, tror dere?

ek

Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon?

rd er in gs

6 7

Tenk selv

Vu

Kunne det dere har lest om i teksten, skjedd i virkeligheten?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

Hvordan ønsker dere at det skal gå videre?

Hvordan tror dere det vil gå videre?

SAMTALE 12 a Hvorfor lyver Ina til medelevene sine? b Hvorfor lyver Ina til familien sin?

13 Hvordan ville utdraget fra Syden ha vært hvis Vilmer fortalte historien?

MIN LÆRING Hvordan kan en litterær samtale få deg til å forstå mer av en tekst?

LES SKJØNNLITTERATUR

109

se m pl ar

ARBEID MED

ek

Les tittelen og se på bildene. Hva tror du teksten

rd er in gs

handler om? Hvilken sjanger tror du dette er?

Vu

Prinsessene som var så flinke til å krangle Ein far hadde to slemme, morlause døtrer som krangla støtt. Dei lugga og slost og kalla kvarandre så ekle ting at ein av dei alltid gret. Alle som fór forbi slottet, kunne høyre kor fæle dei to prinsessene var med kvarandre.

– Korleis skal det gå i dette landet når vi får ei dronning som er så slem? sa mannen. For han var konge, og dei to jentene var tvillingprinsesser. Ei av dei skulle altså bli dronning, om ho var aldri så slem. Kongen likte det ikkje.

Og det gjorde ikkje den trufaste tenaren hans heller.

Begge grubla på korleis dei kunne redde landet.

110

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED fosterheim: privat hjem der andre enn foreldrene tar seg av barna

Synes du han bør gi bort jentene sine?

se m pl ar

Hvorfor eller hvorfor ikke?

rd er in gs

ek

Til det svarte tenaren klart nei. Det beste kongen kunne gjere no, var å tenkje på landet. – Kanskje veks ei av dei seg så snill når ho kjem bort frå den umogelege søster si, at ho likevel kan bli dronning, sa tenaren.

Vu

STOPP OG TENK

Ein dag sa tenaren: – Vi gir bort prinsessene! Vi sender dei til kvar sin fosterheim. Men vi fortel ikkje den nye mora og faren at dei er prinsesser. Berre du og eg skal vite kva vi har gjort, og til folk seier vi at dei er slukte av ein drake.

For blir ei av desse kranglete prinsessene dronning, blir det til ulykke for oss alle.

Men kongen sa: – Om eg gir bort barna mine fordi dei er slemme, blir ikkje eg da ein enda verre far?

LES SKJØNNLITTERATUR

111

ARBEID MED Da sa kongen: – Ta prinsessene med deg. Sei at dei er foreldrelause og finn nye heimar slik du sa. Men hald oppsyn med dei, for eg er far deira, og eg vil at dei nye foreldra skal vere snille mot dei små jentene mine om dei er aldri så slemme!

Dei to prinsessene fekk kvar sin familie, den eine hos eit barnlaust bakarpar. Den andre hos to like barnlause skreddarar. Heimane deira låg på kvar si side av ei elv, slik at jentene ikkje skulle finne saman og halde fram med å krangle. Men ingen av husa låg lenger frå slottet enn at den trufaste tenaren kunne halde eit auge med jentene. Hos skreddaren bad han om å få sydd ei skjorte eller ei bukse.

Hos bakaren kjøpte han brød. År etter år fór tenaren for å sjå etter jentene, og han likte det han såg: Dei var blide og flinke.

Dei hadde heilt gløymt at dei var prinsesser som kunne forlange og trasse seg fram. No var dei snille mot både foreldre og framande. Og så hjelpsame var dei blitt at dei var til stor glede og nytte i kvar av dei fredelege heimane.

rd er in gs

STOPP OG TENK

ek

se m pl ar

skreddar: person som har til yrke å sy klær

Hva har skjedd med prinsessene?

Vu

Da skjønte kongen at han hadde gjort rett, men han fekk eit nytt problem: Kven av dei skulle han velje til dronning, når begge var like strålande snille og flinke?

Igjen måtte tenaren finne råd.

– Enn om vi sette prinsessene på ein prøve? sa han.

– Kva for prøve? spurde kongen.

– Prinsessene bur jo på kvar si side av ei elv. Over den elva går det ei veldig smal bru, ho er berre nokre steinar som er lagde uti vatnet, så den som vil over, må balansere frå stein til stein. To kan ikkje komme forbi kvarandre, da dett dei uti. Men no skal vi få dei to jentene til å komme samtidig til brua, og den som er så klok og fredeleg at ho lèt den andre gå over, ho blir dronning.

Enda ein gong sa kongen ja til den trufaste tenaren sin.

112

LES SKJØNNLITTERATUR

se m pl ar

ek

Vu

ærensjenter: jenter som går ærend for noen

rd er in gs

ærend: et oppdrag, hente eller levere noe

Tenaren ordna alt: Han bad skreddaren sy eit nytt forkle til bakaren. Og han bad bakaren bake brød til skreddaren.

Dei to prinsessene skulle begge vere ærensjenter.

Den dagen og tida jentene skulle levere varene, gjekk tenaren og kongen til elva. Dei gøymde seg bak ein stein, så prinsessene ikkje skulle sjå dei. For dei skulle jo ikkje vite at kongen vakta dei og venta på at ein av dei skulle vise seg å vere snill og klok nok til å bli dronning.

Alt gjekk slik som tenaren hadde planlagt. Dei to jentene kom springande mot brua. Dei hoppa frå stein til stein, for dei var ivrige etter å hjelpe foreldra sine, og begge sette si ære i å gjere det fortast råd. Ja, dei hadde slik fart at dei ikkje oppdaga kvarandre før dei var midt på brua.

Og der blei dei ståande.

Dei forstod begge at det var umogeleg å komme forbi.

Om dei prøvde det, ville dei dette uti. Ei av dei måtte altså snu tilbake til den sida ho nett var kommen frå.

STOPP OG TENK

Hva tror du vil skje nå?

LES SKJØNNLITTERATUR

113

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

vike: flytte seg, gå til side

Dei to jentene såg på kvarandre. Dei kjende jo ikkje kvarandre lenger, men likevel var det noko som sa at dei ikkje skulle vike. Og i alle fall ikkje for den som dei no hadde framfor seg.

Dermed begynte dei å krangle.

– Snu, ditt mjølfjes. Eller er du så skitten at du treng eit bad? sa skreddarjenta til bakarjenta.

– Kven trur du at du er? svarte bakarjenta like tvert, – ei kongeleg dronning som kan kommandere andre? Ikkje prøv det på meg, for eg skal levere eit brød på andre sida av elva, og det brødet skal vere både tørt og ferskt.

Bakarjenta tok eit steg fram, klar til å skubbe skreddarjenta uti.

Fort drog skreddarjenta fram ei lang og blinkande saks.

Ho retta den mot bakarjentas hjarte.

– Snu, elles skubbar eg deg uti! kvesste ho.

Men bakarjenta lét seg ikkje skremme. – Berre skubb, di stridige stoppenål, og brødet ditt blir vått! For du er vel ei skreddarjente som trur du kan stikke og klippe deg fram?

– Gi meg brødet, di mjølmus, skreik skreddarjenta. Ho ville sjølv ta med brødet til si side, og deretter komme tilbake og avgjere kven som skulle i elva. Om berre bakarjenta ville vente?

Saksa blenkte mot halsen til bakarjenta mens ho tenkte seg om. Og kongen som såg det, syntest det var så fælt at han ville springe fram og stanse den uhyggelege krangelen deira. Men tenaren bad han sitje i ro og sjå korleis det gjekk.

– Ver rask, og eg ventar, ropte bakarjenta til skreddarjenta.

Da skreddarjenta kom tilbake, sa bakarjenta at det var urettferdig om berre ei av dei hadde noko å verje seg med.

Viss skreddarjenta ville stå og fekte og bestemme som ei dronning, ville ho vel ikkje vere så feig at ho slost med ei som var våpenlaus?

– Hent noko å forsvare deg med, eg ventar, svarte skreddarjenta da.

114

LES SKJØNNLITTERATUR

ARBEID MED

ek

Hvem synes du bør gi seg? Hvorfor synes du det?

rd er in gs

Fleire gonger var kongen klar til å gi seg til kjenne, men den trufaste tenaren stansa han.

– Vent, snille konge, sa han, – for dette er ikkje ein vanleg krangel, det ser du vel?

Kongen venta, og litt etter litt skjønte han kva tenaren meinte. Dette var ein kongeleg krangel, så rettferdig og vennleg som han aldri hadde sett maken til. Og dermed fekk jentene drive på utan at far deira greip inn.

Prinsessene kjempa som løver. Raske og sterke var dei begge, saman kunne dei ha felt ein drake. Men det enda likevel med at skreddarjenta blei vippa uti. Ho segla med straumen, heilt inntil den sida ho skulle til, bakarsida.

Men alt før ho glei inn til land, hadde bakarjenta sprunge tilbake dit ho kom frå og stod og tok imot henne.

– Eg skada deg vel ikkje? spurde bakarjenta og strekte hendene mot jenta som ho ikkje visste var søster hennar.

– Heil og på rett side, smilte skreddarjenta, for ho syntest det var så overraskande godt å bli hjelpt på land av

Vu

STOPP OG TENK

se m pl ar

Bakarjenta balanserte tilbake til den sida ho var kommen frå, greip ein kjepp og hoppa ut på brua igjen.

Nøyaktig der dei møttest første gong begynte dei to jentene å slåst. Bakarjenta fekta med kjeppen, og skreddarjenta stakk med saksa. Men den lange kjeppen gjorde det umogeleg å bruke saksa.

– Finn deg ein kjepp, du også, eg ventar, sa bakarjenta.

Enda ein gong skunda skreddarjenta seg tilbake til si side av elva. Der fann ho ein kjepp som var like lang som bakarjenta sin.

Midt på brua, akkurat som før, heldt kampen fram. Dei slost med kjeppane sine. Rett som den eine heldt på å gli uti, så var det på nippet for den andre. Ingen ville gi seg, ingen ville snu og sleppe den andre fram.

LES SKJØNNLITTERATUR

115

ARBEID MED ei jente som nett hadde skubba henne uti. Ho gav den gode hjelparen ein klem og sa at no måtte bakarjenta bruke brua og komme seg av garde med brødet, for heldigvis var det tørt der det låg på den andre sida av elva.

STOPP OG TENK

Hvorfor ble jentene plutselig venner, tror du?

rd er in gs

ek

se m pl ar

Men bakarjenta sprang ikkje sin veg!

Først hjelpte ho skreddarjenta av med den våte kjolen.

Så vreid dei han frå kvar sin kant, og etterpå glatta dei han ut. Skreddarjenta var jo så flink til å stryke, og bakarjenta til å kjevle. Men da bakarjenta oppdaga at sekken til skreddarjenta var full av vatn, og såg at forkleet som ho skulle levere, var kliss vått, tok ho av seg sitt tørre og sa: – Ta det tørre mitt, så tar eg det våte. Og når eg kjem heim, byter eg dei så mor eller far ikkje merkar det.

Ingen treng å vite at du datt i elva.

Som dei beste venner klemde dei kvarandre før dei skulle skunde seg til kvar sin kant.

Da greidde ikkje kongen å vente lenger. Han kom setjande over brua til dei flinke jentene sine.

Vu

– Gå tilbake, ropte skreddarjenta til han, – bakarjenta skal bruke brua, ho skal til skreddaren med brød, og er forseinka.

– Ingen kan be kongen om å snu, ropte tenaren som kom setjande etter.

– Jo, eg kan! Eg torer be om kva eg vil for ein venn, ropte skreddarjenta tilbake. Ho var så glad at ho ikkje visste kva ho sa. Hadde ho vore ei vanleg jente og ikkje ei prinsesse, kunne ho ha hamna i fangeholet, for ingen kan kommandere ein konge. Men no sette kongen i ein skratt, og så fortalde han at han var far deira. Han var så lykkeleg og lo så godt at han heldt på å dette uti der han stod med den store magen på den smale brua. Tenaren måtte springe til og leie han trygt tilbake til land. Og jentene, som endeleg kjende igjen

116

LES SKJØNNLITTERATUR

se m pl ar

ARBEID MED

rd er in gs

ek

både far sin og kvarandre, sprang over til han og klemde han om kapp.

Den trufaste tenaren lét dei halde på. Ikkje før dei var ferdige, fortalde han prinsessene korleis alt hang i hop.

– Og no får vi to dronningar i landet, sa kongen.

– Om de vil det, da? Vere saman for alltid og samarbeide og hjelpe kvarandre?

Det ville jentene.

Men først måtte dei gjere ærenda sine, og kongen måtte vere med å be dei gode fosterforeldra komme til slottet og bake og sy for dei to kloke og sterke dronningane som landet no skulle få.

Vu

Erna Osland

HVA ER ET EVENTYR? • Eventyr starter vanligvis med «Det var en gang».

• De fleste eventyrene har en lykkelig slutt.

• Vi får ikke høre hvor handlingen foregår, eller når den skjer.

• Personene kalles bare datteren, kongen og prinsen.

• Personene er ofte enten gode eller onde.

• Hovedpersonen må ofte løse vanskelige oppgaver.

• Tretallet går ofte igjen. Det er tre brødre, tre prinsesser eller tre troll.

LES SKJØNNLITTERATUR

117

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 14 Hvorfor oppførte prinsessene seg bedre i de nye hjemmene sine, tror du?

15 I teksten får du høre om en vanlig krangel og en kongelig krangel.

Hva tror du er forskjellen?

16 Hvorfor måtte kongen gi bort døtrene sine?

17 Hva er den viktigste oppgaven for tjeneren?

18 a Hvor i teksten skjønner du at jentene slutter å krangle? b Hva skjer da?

19 Hva tror du uttrykket «å trasse seg fram» betyr?

se m pl ar

20 a Hva betyr det å være «flink til å krangle»? b Hva vil det si å bli «satt på prøve»? c Hvilken prøve blir prinsessene satt på?

21 Hvilke av punktene på plakaten «Eventyr» på side 117 • passer på teksten «Prinsessene som var så flinke til å krangle»?

• passer ikke?

rd er in gs

VI LÆRER SAMMEN

ek

22 Kunne handlingen i denne teksten ha skjedd i virkeligheten? Begrunn.

Hva kan dere lære av denne teksten?

Vu

Øv deg på å lese mellom linjene.

Men hald oppsyn med dei, for eg er far deira, og eg vil at dei nye foreldra skal vere snille mot dei

Ï Hva forteller dette om faren?

små jentene mine om dei er aldri så slemme!

Og så hjelpsame var dei blitt at dei var til stor glede og nytte i kvar av dei fredelege heimane.

118

LES SKJØNNLITTERATUR

Ï Hvorfor har prinsessene forandret seg, tror du?

FORDYP DEG

Les dansk!

Hva tror du disse danske ordene betyr: smide, pige, bange, måske?

Skammerens datter Skammerens tøs

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

valle: myse – vannaktig væske som blir igjen når ostestoffet er skilt ut av melken

Strengt taget var det vel ikke Cillas skyld, at jeg blev bidt i armen af en drage. Det er nok bare en tilfældighed, at hun bestemte sig for at smide en spand valle i hovedet på mig, netop den dag manden fra Dunmark kom. Men hver gang min venstre arm gør ondt ... hver gang jeg savner Lindehuset og pæretræerne og hønsene, vi havde dér ... så bliver jeg gal på Cilla én gang til.

Cilla var møllerens datter, den eneste pige ud af en flok på seks. Måske var det derfor, hun var blevet så utålelig.

Hvis Cilla ville have en honningmad eller et silkebånd til sit hår eller et sæt Prins-og-Drage-brikker, så spærrede hun bare øjnene lidt op og gjorde stemmen sirup-sød.

Hendes øjne var blå som kornblomster, og hun havde smilehuller i kinderne, ét i hver side. Hendes far var som smør i hendes hænder. Og hvis nogen drillede Cilla eller kom hende på tværs på en eller anden måde, så sladrede hun til et par af sine brødre. De havde alle sammen arbejdet i møllen, siden de var små, og kunne kaste rundt med sækkene dér, som om de var fyldt med fjer i stedet for korn eller mel. Ingen brød sig om at komme op at slås med dem, ikke engang min egen storebror Davin, og han er ellers ikke særligt bange af sig. Cilla var vant til at få det præcis, som hun ville have det.

Boka Skammerens datter finnes også på norsk.

Lene Kaaberbøl

LES SKJØNNLITTERATUR

119

FORDYP DEG UTFORSK SPRÅKET 23 Les stille gjennom teksten. a Finn fem ord i teksten som er like på dansk og norsk. b Finn fem ord i teksten som du ikke forstår. Skriv ordene under hverandre. Spør læringspartneren din eller søk i en ordbok for å finne ut hva ordene betyr.

Skriv forklaringen.

SAMARBEID

se m pl ar

24 a Oversett første avsnitt fra dansk til norsk sammen.

Hva la dere merke til? b Hvilke ord og uttrykk • likner mye på norsk • er helt forskjellige fra norsk

VI LÆRER SAMMEN

ek

• Hva kan være grunnen til at norsk likner så mye på dansk?

rd er in gs

• Hva tror dere er enklest å forstå: å lese dansk eller å lytte til dansk tale?

Vu

• Hv Hva a handler hand ha ndle lerr de denn denne nne e fo fort fortellingen rtel elli ling ngen en om? om?

1 20

LES SKJØNNLITTERATUR

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE 25 a Alle tekstene i dette kapitlet er skjønnlitterære tekster.

Hvilke skjønnlitterære sjangre kjenner dere? b Hvilke sjangre leste dere i dette kapitlet?

26 Nevn noe som er typisk for sjangeren a novelle b eventyr

se m pl ar

c dikt 27 Hvorfor er det viktig å vite, før dere leser, om en tekst er en skjønnlitterær tekst eller en saktekst?

28 Fortell hverandre om noen av de indre bildene dere fikk mens dere leste tekstene i dette kapitlet.

ek

29 a Noen tekster har en åpen slutt, og vi får ikke vite hvordan det går videre.

Hva synes dere om slike avslutninger?

SAMARBEID

rd er in gs

b Hvilken tekst i dette kapitlet har en slik åpen slutt?

30 a Hva kan du gjøre når du kommer til et ord i en tekst som du ikke forstår?

Skriv minst tre gode råd til deg selv.

Vu

b Gå sammen med læringspartneren din. Les rådene for hverandre, og sammenlikn. Fortell hvorfor du valgte disse rådene.

31 Hvilke råd ville du gitt til en som skulle forstå en tekst på dansk: lese stille, lese høyt eller lytte til opplesing av teksten? Hvorfor?

32 Bytt på og forklar hverandre hva ordene i boblene betyr.

dikt sjanger

roman eventyr

litterær samtale

novelle

LES SKJØNNLITTERATUR

121

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Se på bildet. Hva legger du merke til?

Kan noe av det du ser, passe inn i en fortelling?

Hva kan fortellingen handle om?

Hvor kommer ideene til en fortelling fra?

UTFORSK

Skriv fortellinger

6

Hva kan skje når noen eller noe møtes? I dette kapitlet skal du lese og skrive fortellinger som handler om møter.

Ja, for det å møte noen eller noe er ofte en viktig del av en fortelling. Idet noen eller noe møtes, skjer det gjerne

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

se m pl ar

spennende, rare, triste, farefulle eller dramatiske ting.

• å finne ideer til innhold i fortellinger

ek

• å skrive korte og lange fortellinger

FORBERED DEG

rd er in gs

• å leke med språket og prøve ut ulike måter å skrive på

Hva er fortellinger? Skriv noen setninger.

Vu

Se på de viktige ordene. Hvilke av ordene vet du noe om fra før?

VIKTIGE ORD

idémyldring sjanger fortelling novelle illustrasjon

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 23

ARBEID MED

Møt katten!

Olav H. Hauge er en av Norges mest kjente diktere. Han skrev mye og skapte noen av sine beste tekster med få ord. Kanskje var han opptatt av å fange øyeblikket og verdsette de møtene som vi ikke alltid tenker over i hverdagen.

Hvem møtes i dette diktet?

Katten sit i tunet når du kjem.

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.

rd er in gs Vu

var: følsom

ek

Olav H. Hauge

1 24

se m pl ar

Katten

S K R I V FO RTEL L IN SKRI INGER GE R

ARBEID MED SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

Hyttetur med hamster Hunden sprang for livet Fem fine frøkenfugler Ulven på rømmen Hvalen på Hvaler Katten på kafé

se m pl ar

1 a Hva handler diktet om? b Mange kunstnere er opptatt av «de nære ting».

Hva tror du menes med uttrykket?

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 25

ARBEID MED SKRIV SELV! 2 a Studer overskriften og illustrasjonene på side 125. Velg én av overskriftene, og tenk gjennom hva du kan fortelle eller dikte om dyret. b Lag et tankekart der du skriver overskriften i midten og fyller på med ideer rundt.

3 a Finn noen som valgte samme overskrift som deg. Gjennomfør en felles idémyldring om hva fortellingen kan handle om. b Fyll på tankekartet ditt med de ideene du vil ta vare på fra idémyldringen.

se m pl ar

4 a Skriv en kort fortelling eller et dikt med ideer du fikk av de andre på gruppa og fra tankekartet ditt. b Prøv å bruke hele overskriften din flere steder i teksten. c Velg én setning du synes er viktig eller fin.

Prøv å gjenta den et annet sted i teksten din.

rd er in gs

ek

d Skriv og lag en illustrasjon til teksten.

Vu

Lag en utstilling av tekstene deres i klasserommet eller på skolebiblioteket.

1 26

S KR I V FO RTEL L INGER

ARBEID MED

Et møte under vann Så langt har du møtt en katt og laget en kort fortelling eller et dikt.

Nå skal du få bli med på et møte under vann. Ja, hvem kan møtes der?

Eit nikk er nok

se m pl ar

Brage er i Syden. Han står med mor og far ved eit kjempedigert, blått basseng. Brage i raud badebukse. Far i grøn shorts. Og mor i gul bikini.

Dei stikk føtene uti, dei kjenner på vatnet.

– For kaldt, seier den gule mora. Ho vil

ek

heller sole seg.

rd er in gs

– For salt, seier den grøne faren. Han følgjer etter mor.

Dei finn seg senger med sol på.

Dei legg seg ned med auga att.

– Og ver endeleg forsiktig! roper dei til Brage.

Vu

Brage stuper uti bassenget. Han blir ein strek i det kalde blå.

Han svømmer.

Fram og tilbake.

Fram og tilbake.

Han har god plass, og han liker å svømme.

På magen. På ryggen.

Og under vatn.

Da dreg han pusten, tar sats og smett ned i djupet. Ååå ... det er kaldt!

Det svir i auga, han må lukke dei.

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 27

ARBEID MED Brått kjenner han noko varmt.

Noko er varmt i det djupe kalde!

Han tvingar auga opp.

Og kva er det han ser?

Ei jente.

Ho spenner frå med føtene. Armane held ho fram.

Var det føtene hennar han kjende? Eller var hendene hennar som var så varme der nede i djupet?

Han må puste.

se m pl ar

Han må opp!

Og der blir han liggjande, ligg og ventar på jenta.

Men han må vente lenge før ho kjem opp.

Og da er ho alt på den andre sida av bassenget.

ek

Ho visest mest ikkje. Berre nasen stikk opp, Og auga.

rd er in gs

så vidt.

Ho pustar og ser på han.

Men – så stikk ho heile hovudet opp!

Lynraskt gjer ho eit nikk før ho dukkar igjen.

Vu

Og han dukkar under.

Eit nikk er nok for å dukke ned til kvarandre.

Erna Osland

1 28

S KR I V FO RTEL L INGER

ARBEID MED SAMARBEID 5 a b c 6 a b c

Hva handler novellen om?

Hva får vi vite om hovedpersonene (indre og ytre kjennetegn)?

Hva får vi vite om stedet der handlingen i novellen skjer?

Hvilke ord blir gjentatt flere ganger?

Hvorfor blir akkurat disse ordene gjentatt flere ganger, tror dere?

Hvilke person- og stedsbeskrivelser finner dere i teksten?

SAMTALE

Avslutningen skal avrunde og kan være overraskende.

Vu

rd er in gs

Innledningen skal gripe leseren og gi lyst til å lese videre.

ek

se m pl ar

7 Studer haien. Hvor finner dere igjen de ulike delene i novellen «Eit nikk er nok»?

Mesteparten av handlingen skjer i hoveddelen.

EN NOVELLE

• er en oppdiktet tekst som forteller om en spesiell hendelse eller en situasjon • er som regel kortere enn en roman • har få personer • foregår over et kort tidsrom • har én spenningstopp • har ofte en overraskende og åpen slutt • dreier seg oftest om ett tema. Temaet er det som novellen egentlig handler om. Temaet kan for eksempel være forelskelse.

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 29

ARBEID MED SKRIV SELV!

I lufta eller under vann?

ek

n n a v r e d n u e t ø Et m

rd er in gs

Et møte i skyene

se m pl ar

8 a Du skal skrive en fortelling der noen eller noe møtes i et av naturelementene, luft eller vann. Se på spørsmålene nedenfor, og bestem deg for hvilket naturelement du vil skrive om.

• Hvem kan du møte i lufta eller i vannet? Et fly, en fugl, en luftballong, en fisk, en båt, en dykker?

• Hvem ønsker du å møte der?

• Hvem vil du helst ikke møte der?

Vu

b Velg den overskriften som passer til naturelementet du har valgt å skrive om. Lag et tankekart med ideer til hva fortellingen din skal handle om. Tankekartet skal gi svar på spørsmålene nedenfor: • Hvem skal møte hverandre?

• Hvor skal møtet skje?

• Hva skjer underveis?

• Hvordan slutter fortellingen?

Bruk plakaten «Respons c

Skriv fortellingen din.

RESPONS PÅ FORTELLINGER Det er fint at du har med ...

Jeg synes ... var spennende, fordi ...

Jeg kan se dette for meg, fordi ...

?

130

Dette lurer jeg på.

S K R I V FO RTEL L INGER

på fortellinger» og gi hverandre respons. Bruk tilbakemeldingene til å forbedre og gjøre ferdig teksten din.

ARBEID MED

Møt en robot!

Nå skal du skrive en fortelling som passer til illustrasjonen.

Roboten har ingen fortelling, den er det du som skal skape!

SAMTALE

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

9 Studer illustrasjonen.

• Hva ser du?

• Er det spor av andre skapninger i illustrasjonen? Hvilke?

• Hvordan ser roboten ut?

• Hvilke andre elementer ser du?

• Hvor befinner roboten seg?

• Hvilken årstid er det?

ARBEID MED SAMTALE 10 Bruk spørsmålene i oppgave 9, og la alle i gruppa fortelle hva de ser og tenker til hvert av spørsmålene.

Hva skal du skrive om?

I dette skriveoppdraget vet du hvilken sjanger du skal skrive: fortelling.

Du vet også at du kan eksperimentere med språket og bruke virkemidler som for eksempel gjentakelser. Du kan tenke deg at mottakeren, eller den som skal lese fortellingen, er klassen din, læreren din eller andre elever på skolen.

se m pl ar

Formålet med fortellingen er mest trolig å underholde. Kanskje ønsker du å få fram følelser hos leseren, at de skal le, bli triste eller skremt når de leser.

ek

Men hva skal innholdet i fortellingen din være? Det skal du finne ut nå.

rd er in gs

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

Vu

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

Hva skal du skrive om?

Innhold.

1 32

S K R I V FO RTEL L INGER

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

ARBEID MED

Bli bedre kjent med roboten For å finne ut hva innholdet i fortellingen din skal være, er det lurt å begynne med å finne ut hvem roboten på illustrasjonen er, og hvilken plass den har i fortellingen.

En måte å gjennomføre idémyldring på er å lage noen spørsmål som du kan spørre roboten om.

INDIVIDUELT ARBEID

Hva heter du?

Hvor er du?

Hva gjør du der?

Hvor kommer du fra?

se m pl ar

11 Les spørsmålene nedenfor. Hva ville roboten ha svart på spørsmålene, tror du? Skriv svarene dine.

rd er in gs

Har du et spesielt oppdrag? Fortell.

ek

Er du sammen med andre? Hvem? Hvem skal du møte?

Har det skjedd noe spesielt?

Kan du utdype mer om hva som skjedde?

Hvordan går det med deg til slutt?

Vu

Skal du dra videre, skal du bo her, er det noen som tar vare på deg?

Har du fått utført oppdraget ditt?

SAMTALE 12 a Se på svarene dere skrev på spørsmålene i oppgave 11, og fortell hverandre om roboten deres. b Snakk sammen om ideene deres. Kanskje kan dere komme på flere sammen?

SKRI V FORT E LLI NGE R

133

ARBEID MED SKRIV SELV! 13 a Bruk skriverammen nedenfor og planlegg hva du vil ha med i innledningen, hoveddelen og avslutningen. Bruk ideene du fikk i «intervjuet» med roboten.

PLANLEGG FORTELLINGEN

NOTATER

Hvordan skal fortellingen starte?

Hvor, når, årstid?

Hvem er med?

Beskrive hovedpersonen?

Beskrive stedet?

Hoveddel

Hva er det viktigste som skal skje i fortellingen?

Hva er problemet?

Avslutning

Hvordan skal fortellingen slutte?

Hvordan løses problemet?

Hva skjer med hovedpersonen?

ek

se m pl ar

Innledning

rd er in gs

b Skriv fortellingen din.

Eksempel på innledning: «Det var lyst. Det var stille.

Bare noen merkelige lyder kunne høres fra vannet. «Svusj!», «Ploink!», «I snøen lå noe og beveget seg. En ...»

Vu

c Les gjennom din egen fortelling og sjekk om du har med alt i lista nedenfor.

• Passer fortellingen og illustrasjonen sammen?

• Har du med innledning?

• Har du med hoveddel?

• Har du med avslutning?

• Har du brukt retteprogram?

1 34

S K R I V FO RTEL L INGER

ARBEID MED Les inn fortellingen din og lytt til den etterpå. Da er det lett å oppdage om noe mangler, eller om det er noe du vil legge til eller endre på.

14 Bytt fortelling med læringspartneren din og gi respons til hverandre.

Bruk punktene i oppgave 13c og plakaten «Respons på fortellinger».

RESPONS PÅ FORTELLINGER

se m pl ar

Det er fint at du har med ...

Jeg synes ... var spennende, fordi ...

Jeg kan se dette for meg, fordi ...

?

Dette lurer jeg på.

rd er in gs

ek

15 Gjør endringer i teksten din ut fra responsen du fikk.

Vu

La fortellingen møte en leser!

• Lag en mappe eller et hefte med robotillustrasjonen og klassens tekster.

• Les fortellingen for gruppa du hadde idémyldring sammen med.

• Les teksten for andre elever på skolen.

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 35

FORDYP DEG

Hvordan kan du illustrere en fortelling?

Når vi illustrerer noe, lager vi et bilde eller en illustrasjon som passer til teksten, og som forteller noe mer og noe annet enn det vi kan lese om.

se m pl ar

Tenk på bokomslagene dere har sett – mange av dem er illustrasjoner som passer til innholdet i boka.

INDIVIDUELT ARBEID

ek

16 a Bytt fortelling med en læringspartner. Les fortellingen og prøv å se for deg det som skjer i fortellingen.

SAMARBEID

rd er in gs

b Lag en illustrasjon til fortellingen. Du kan for eksempel tegne eller klippe ut bilder fra internett, blader eller aviser.

Vu

17 Gå sammen med læringspartneren og studer illustrasjonene dere har laget til hverandres fortellinger.

• Passer illustrasjonene til fortellingene?

• Forteller illustrasjonene noe mer eller noe annet enn det dere kan lese i fortellingene? Hva?

MIN LÆRING • Hvilken av de tre korte fortellingene dine i dette kapitlet fikk du best ideer til? Begrunn svaret.

Eksempel: Jeg fikk best til å skrive fortelling til bildet av roboten, fordi ...

• Hva var bra med å dele ideer til de forskjellige fortellingene?

136

S KR I V FO RTEL L INGER

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 18 Beskriv minst tre ulike måter du kan få ideer til å skrive fortellinger på.

SAMTALE

se m pl ar

19 Hva har dere lært om: • å finne ideer til tekster • å skrive tekster • å gi hverandre respons

VI LÆRER SAMMEN

I alle tekstene dere har skrevet i dette kapitlet, har dere samarbeidet både før, underveis og etter at dere har skrevet en tekst.

• Hvordan har det vært å samarbeide? Nevn minst én ting som har vært

rd er in gs

ek

bra, og én ting som har vært utfordrende.

20 Se på ordene nedenfor og bytt på å forklare hva de betyr.

Vu

novelle

idémyldring

fortelling

illustrasjon

inspirasjon

sjanger

SKRI V FORT E LLI NGE R

1 37

se m pl ar ek rd er in gs Vu Se på bildet. Hva ser du?

Har du lest noen bøker eller sett film i fantasysjangeren noen gang?

Hvilke? Liker du å lese fortellinger om magiske hendelser, overnaturlige vesener og fantastiske verdener? Hvorfor eller hvorfor ikke?

UTFORSK

7

Fantasy

En fortelling der det skjer magiske hendelser, og der helter ofte må slåss mot overnaturlige vesener, kalles fantasy.

Handlingen kan foregå • både i en virkelig verden og i en fantasiverden. Karakterene grensene mellom de to verdenene.

se m pl ar

må ofte gjennom en portal, en mur eller en tunnel for å krysse • i en fantasiverden hvor det kan det være drager, uhyrer, troll, hekser og andre fantastiske vesener som ikke eksisterer hos oss.

Disse har ofte magiske evner og kan få alt til å skje.

ek

Overnaturlige hendelser er helt naturlig i en fantasiverden.

rd er in gs

• i den virkelige verden hvor det plutselig skjer noe overnaturlig eller mystisk. Vampyrer, hekser og zombier kan komme og skape kaos i vår virkelige verden.

Vu

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

• å lese og samtale om form og innhold i en fantasyfortelling • å kjenne igjen noen kjennetegn ved fantasysjangeren • å skrive en fantasyfortelling

VIKTIGE ORD fantasy

FORBERED DEG

fantasyfortelling

Skriv noen setninger om det du forbinder med å lese

kjennetegn

og skrive fantasyfortellinger.

magisk portal

Se på de viktige ordene i rammen. Hvilke av ordene

magisk møte

vet du noe om fra før?

magisk gjenstand

FANTASY

1 39

ARBEID MED

Ta et overblikk over utdraget fra boka Løven, heksa og klesskapet på side 140–151. Hva tror du teksten handler om?

Det er krig. Fire søsken må bo hos en gammel, ugift professor i et kjempestort hus. En regnværsdag bestemmer de seg for å utforske huset.

se m pl ar

Løven, heksa og klesskapet

Vu

rd er in gs

ek

Det var et hus av den typen som virker nærmest uendelig, og overalt var det fullt av uventede rom. De første dørene de åpnet, førte bare inn i soverom, akkurat slik de trodde.

Men snart kom de til et langt rom som var fullt av malerier, og der fant de en rustning også. Så kom de inn i et rom der alt var i grønt, og det sto en harpe i et hjørne. Så førte det tre trinn ned og fem trinn opp, og så fulgte det en liten hall og en dør som åpnet ut mot en balkong, og så lå det en lang rekke rom etter hverandre uten dører mellom, og der var veggene dekket av bøker – de fleste bøkene var veldig gamle, og noen var større enn en bibel i kirken. Og like etterpå kikket de inn i et rom som var helt tomt bortsett fra et svært klesskap av det slaget som har et stort speil i døra.

Det var ikke noe annet i rommet, unntatt en død flue i vinduskarmen.

«Ingenting her!» sa Peter, og de marsjerte ut igjen – alle unntatt Lucy. Hun ble igjen fordi hun syntes det kunne være spennende å prøve døra til klesskapet. Hun var nesten sikker på at den var låst. Men til hennes store overraskelse var det ganske lett å åpne døra, og ut trillet det to møllkuler.

Da hun tittet inn, fikk hun øye på flere frakker som hang der – de fleste var pelsfrakker. Det var ingenting Lucy likte

140

FANTASY

ARBEID MED

se m pl ar

så godt som å lukte på pels og kjenne pelsverk som strøk mot huden. Hun gikk inn i klesskapet og inn mellom frakkene og gned ansiktet mot dem. Naturligvis lot hun døra stå åpen, for hun visste det var dumt å stenge seg inne i et klesskap. Hun gikk lenger inn i skapet og oppdaget at det hang enda en rekke med frakker bak den første. Det var nesten helt mørkt der inne, og hun strakte armene foran seg så hun ikke skulle slå ansiktet mot bakveggen i skapet. Hun tok et skritt lenger inn – og enda to eller tre skritt – hele tiden ventet hun at fingertuppene skulle støte mot veggen. Men hun kunne ikke kjenne den.

Vu

rd er in gs

ek

Dette må da være et enormt klesskap! tenkte Lucy og gikk enda lenger inn mens hun skjøv de myke foldene på frakkene til side så hun fikk plass. Da merket hun at det var noe som knaste under skoene. Jeg lurer på om det er flere møllkuler? tenkte hun, og hun bøyde seg ned for å kjenne etter. Men i stedet for det harde, glatte tregulvet i klesskapet kjente hun noe mykt og pulveraktig som var usedvanlig kaldt. «Det var rart,» sa hun, og tok et skritt etter to videre.

I neste øyeblikk kjente hun at det som gned mot ansiktet og hendene, ikke lenger var myk pels. Det var noe hardt og knudrete som til og med stakk. «Det er akkurat som greiner på trær!» utbrøt Lucy. Og så oppdaget hun et lys foran seg. Det var ikke noen få centimeter foran henne, der bakveggen i klesskapet burde ha vært, men langt unna.

Noe kaldt og mykt drysset over henne. Et øyeblikk senere oppdaget hun at hun sto i en skog midt på natta.

Det var snø under skoene hennes, og det virvlet snøfnugg gjennom lufta.

FANTASY

141

ARBEID MED

Hva skjer med Lucy som ikke kunne ha skjedd i

rd er in gs

ek

virkeligheten?

Vu

STOPP OG TENK

se m pl ar

Lucy følte seg litt engstelig, men hun var nysgjerrig og spent også. Hun så seg tilbake over skulderen, og der, mellom de mørke trestammene, kunne hun fremdeles se døråpningen i klesskapet. Hun fikk til og med en gløtt av det tomme rommet hun var kommet fra. (Naturligvis hadde hun latt døra stå åpen, for hun visste det ville være dumt å stenge seg inne i et klesskap.) Det så ut som om det fortsatt var dagslys der ute. Jeg kan alltids komme meg tilbake hvis noe går galt, tenkte Lucy. Så begynte hun å gå gjennom skogen mot det andre lyset, og det sa knirk-knirk under skoene hennes mot snøen.

ARBEID MED

STOPP OG TENK

Vu

faun: skoggud med bukkebein

rd er in gs

ek

se m pl ar

Omtrent ti minutter senere var hun kommet dit, og da oppdaget hun at det var en gatelykt. Mens hun sto og så på den og undret seg over hvorfor en gatelykt var plassert dypt inne i skogen og lurte på hva hun nå skulle gjøre, hørte hun lyden av fottrinn som nærmet seg. Og like etter dukket en underlig person fram mellom trærne og kom ut i lyset fra gatelykta.

Han var litt høyere enn Lucy. Over hodet holdt han en oppslått paraply som var hvit av snø. Fra livet og opp var han et menneske, men beina hans hadde samme form som geitebein (håret på dem var blankt og svart), og han hadde klover i stedet for føtter. Han hadde hale også, men Lucy la ikke merke til det med det samme, for halen lå pent over den armen som holdt paraplyen, så den ikke skulle slepe etter ham i snøen. Han hadde et rødt ullskjerf rundt halsen, og han var temmelig rød i huden også. Ansiktet hans var rart, men virket hyggelig. Han hadde spisst skjegg og krøllete hår, og opp av håret stakk det to horn, ett på hver side av pannen. Som jeg nevnte, holdt han paraplyen i den ene hånden. I den andre bar han flere pakker i brunt papir.

Pakkene og snøen gjorde at det så ut som om han hadde vært ute og handlet til jul. Han var en faun. Og da han fikk øye på Lucy, ble han så overrasket at han mistet alle pakkene.

«Du store min!» ropte faunen.

Les beskrivelsen og lag en tegning av faunen.

«God kveld,» sa Lucy. Men faunen hadde det så travelt med å plukke opp igjen pakkene at han ikke svarte med det samme. Da han hadde tatt opp igjen alle sammen, gjorde han et lite bukk.

«God kveld, god kveld,» sa faunen. «Unnskyld meg ... jeg mener ikke å være nysgjerrig ... men har jeg rett når jeg tror at du er en datter av Eva?» FANTASY

143

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Jeg heter Lucy,» sa hun, og hun forsto ikke helt hva han mente.

«Men er du ... unnskyld at jeg spør ... det som blir kalt en pike?» spurte faunen.

«Naturligvis er jeg en jente,» svarte Lucy.

«Med andre ord så er du et menneske?»

«Naturligvis er jeg et menneske,» sa Lucy, som fremdeles var litt forvirret.

«Tenk det, tenk det,» sa faunen. «Så dum jeg er! Men jeg har aldri sett en sønn av Adam eller en datter av Eva før.

Det gleder meg meget. Det vil si ...,» og så avbrøt han seg selv som om han skulle til å si noe han ikke hadde tenkt å si, men husket det i tide. «Det gleder meg, det gleder meg,» fortsatte han. «La meg få presentere meg selv. Mitt navn er Tumnus.»

«Hyggelig å møte deg, herr Tumnus,» sa Lucy.

«Og kan jeg spørre, Lucy, datter av Eva,» sa Tumnus, «hvordan er du kommet inn i Narnia?»

«Narnia? Hva er det?» spurte Lucy.

«Dette er landet Narnia,» sa faunen, «her vi er nå. Alt som ligger mellom gatelykta og det ærverdige slottet Cair Paravel på østkysten. Og du ... er du kommet fra de ville skogene i vest?»

«Jeg ... jeg kom gjennom klesskapet i det tomme rommet,» sa Lucy.

«Jaså!» sa Tumnus med ganske trist stemme, «hvis jeg bare hadde lest mer geografi da jeg var en liten faun, ville jeg uten tvil ha visst alt om de underlige landene. Men nå er det for sent.»

«Men det er ingen land i det hele tatt,» sa Lucy, og hun måtte nesten le. «Det er like bak her – det vil si – jeg er ikke helt sikker. Men det er sommer der.»

«Det er vinter her i Narnia,» sa Tumnus, «og det har det vært lenge, og vi kommer til å bli forkjølet begge to hvis vi skal stå her i snøen og snakke. Datter av Eva, som kommer

144

FANTASY

se m pl ar ek

Vu

rd er in gs

fra landet Tommer Ommet der det hersker evig sommer rundt den skinnende by Kles Kapet, hva sier du til å bli med meg hjem og drikke te?»

«Tusen takk, herr Tumnus,» sa Lucy, «men jeg lurte faktisk på om jeg burde se å komme meg tilbake.»

«Det er like i nærheten,» sa faunen, «og det brenner så lunt på peisen – og vi kan spise ristet brød – og sardiner – og kake.»

«Det er fryktelig snilt av deg,» sa Lucy. «Men jeg kan ikke bli så lenge.»

«Hvis du vil ta meg i armen, datter av Eva,» sa Tumnus, «så kan jeg holde paraplyen over oss begge. Slik, ja. Så går vi.»

Og så gikk Lucy gjennom skogen, arm i arm med den underlige skapningen, som om de hadde kjent hverandre hele livet.

STOPP OG TENK

Hva kaller faunen byen og landet som Lucy kommer fra?

FANTASY

145

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

De hadde ikke gått langt før de kom til et sted der bakken ble ujevn, og det var steiner overalt, og oppoverbakker og nedoverbakker. På bunnen av en liten dal svingte Tumnus med ett til siden som om han hadde tenkt å gå rett inn i en usedvanlig stor klippeblokk. Men i siste øyeblikk oppdaget Lucy at han førte henne til inngangen av en hule.

Med det samme de kom innenfor, blunket hun mot lyset fra ilden som brant på peisen. Så bøyde Tumnus seg og tok opp en brennende vedski med en liten tang og tente en lampe. «Det tar ikke lang tid,» sa han, og satte straks en kjele over ilden.

Lucy syntes hun aldri hadde vært på et hyggeligere sted.

Det var en liten, tørr og ren hule av rødaktige stein. På gulvet lå det et teppe, og to små stoler («en til meg og en til en venn,» sa Tumnus) sto ved et bord. Det var også et skap der og en peishylle, og over den hang det et bilde av en gammel faun med grått skjegg. I det ene hjørnet var det en dør som Lucy trodde måtte føre inn til soverommet. Og på den ene veggen var det en hylle full av bøker. Lucy så på dem mens han dekket bordet. Bøkene het slikt som: Silenus, hans liv og lære og Sed og skikk blant nymfer og Mennesker, munker og skogvoktere, en studie i berømte legender og Er mennesket en myte?

«Vær så god, datter av Eva!» sa faunen.

Og det var virkelig en fantastisk oppdekking. Det var et nydelig bløtkokt brunt egg til hver av dem, og sardiner på ristet brød, og ristet brød med smør, og ristet brød med honning, og så var det kake med melisglasur. Og da Lucy ikke orket å spise mer, begynte faunen å snakke. Han kunne de mest spennende fortellinger om livet i skogen.

Han fortalte om midnattdansene, da nymfene som bodde i

146

FANTASY

ARBEID MED

Hva forteller faunen om som ikke hører med i en virkelig verden?

rd er in gs

ek

«Men nå er de alltid vinter,» la han dystert til. Og for å muntre seg selv, åpnet han et skrin som sto på skapet og tok fram en underlig liten fløyte som han begynte å spille på. Det så ut som om fløyta var laget av strå. Og melodien han spilte, virket slik på Lucy at hun fikk lyst til å gråte og le og danse og sove på en gang. Det måtte ha gått mange timer da hun med ett rykket til og sa: «Å, herr Tumnus ... jeg er så lei meg for at jeg må avbryte deg, for jeg synes den melodien er så vakker ... men nå er jeg nødt til å gå hjem, Jeg hadde bare tenkt å være en liten stund.»

«Og nå er det for sent,» sa faunen og la fra seg fløyta mens han ristet sørgmodig på hodet.

«For sent?» sa Lucy og spratt opp fra stolen. Hun følte seg ganske skremt. «Hva mener du? Jeg må hjem med en gang. De andre lurer nok på hva som er hendt med meg.»

Men et øyeblikk senere spurte hun: «Herr Tumnus, hva er i veien?» De brune øynene til faunen var fylt av tårer som begynte å renne nedover kinnene hans. Like etter dryppet de fra nesetippen også. Til slutt gjemte han ansiktet i hendene og begynte å hulke.

Vu

STOPP OG TENK

se m pl ar

brønnene og dryadene som levde i trærne kom fram for å danse med faunene. Han fortalte om langvarige jakter på den melkehvite hjorten som kunne oppfylle ønskene til den som fanget den. Han fortalte om fester hos nisser og troll i de dype gruvene og hulene langt under skogbunnen. Og han fortalte om sommeren da skogene var grønne og gamle Silenus kom ridende på ryggen av det fete eselet sitt for å besøke dem. Og noen ganger kom Bacchus selv, og da rant elvene fulle av vin i stedet for vann, og hele skogen kastet seg ut i gledesfester som varte mange uker til ende.

FANTASY

1 47

ARBEID MED STOPP OG TENK

Hvorfor gråter faunen, tror du?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

«Herr Tumnus! Herr Tumnus!» sa Lucy fortvilet. «Ikke gjør det. Hold opp! Hva er det? Føler du deg dårlig? Kjære herr Tumnus, du må fortelle meg hva som er i veien.» Men faunen fortsatte bare å hulke som om hjertet skulle briste.

Og han holdt ikke engang opp da Lucy gikk bort til ham og la armene rundt ham og lot ham få lommetørkleet sitt.

Faunen tok imot det og brukte det om og om igjen. Når det ble altfor vått, var det ikke til noen nytte lenger. Da vred han det opp med begge hender, og etter en stund sto Lucy i en liten dam av tårer.

«Herr Tumnus!» skrek Lucy rett inn i øret hans mens hun ristet ham. «Hold opp. Stans med en gang! Du burde skamme deg, en stor faun som du. Hva i all verden er det du gråter for?» «Å-å -å!» hulket Tumnus. «Jeg gråter fordi jeg er slik en slem faun.»

«Jeg synes slett ikke du er en slem faun,» sa Lucy. «Jeg synes du er snill. Du er den hyggeligste faunen jeg noen gang har møtt.» «Å-å ... du ville ikke si det hvis du bare visste,» svarte Tumnus mellom hikstene. «Nei, jeg er en slem faun. Jeg tror ikke det har vært en slemmer faun siden verdens begynnelse.»

«Men hva har du gjort?» spurte Lucy.

«Min gamle far,» sa Tumnus, «det er bildet av ham som henger over peishylla. Han ville aldri ha gjort noe slikt.»

«Noe slikt som hva da?» spurte Lucy.

«Som det jeg har gjort,» sa faunen. «Jeg har tatt tjeneste hos Heksa Hvit. Det er det jeg har gjort. Jeg blir lønnet av Heksa Hvit.»

«Heksa Hvit? Hvem er hun?»

«Det er hun som har hele Narnia i sin makt. Det er hun

148

FANTASY

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

som gjør at det alltid er vinter. Alltid vinter og aldri jul.

Tenk på det!»

«Så forferdelig!» sa Lucy. «Men hva er det hun betaler deg for?»

«Det er det som er det verste,» sa Tumnus med et dypt stønn. «Jeg røver barn for henne, det er det jeg gjør. Se på meg, datter av Eva. Ville du tro jeg er en slik faun som later som jeg er vennlig mot et lite, uskyldig barn jeg møter ute i skogen? Et barn som aldri har gjort meg noe som helst, og så inviterer jeg barnet hjem til hulen min, bare for å få det til å sovne så jeg kan gi barnet til Heksa Hvit?»

«Nei,» sa Lucy. «Jeg er sikker på at du ikke ville gjøre noe slikt.»

«Men jeg har gjort det,» sa faunen.

«Jaha,» sa Lucy langsomt (for hun ville så gjerne være oppriktig mot ham og likevel ikke altfor hard), «jaha, det var stygt gjort. Men du angrer jo så veldig at jeg er sikker på at du aldri ville gjøre det igjen.»

«Men datter av Eva, forstår du da ikke?» sa faunen. «Det er ikke noe jeg har gjort. Jeg holder på å gjøre det akkurat nå.»

«Hva mener du?» ropte Lucy og ble helt hvit i ansiktet.

FANTASY

149

ARBEID MED

STOPP OG TENK

se m pl ar

«Du er det barnet,» sa Tumnus. «Heksa Hvit har gitt meg ordrer om å fange og overlate til henne hver sønn av Adam og hver datter av Eva som jeg måtte se i skogen. Og du er den første jeg noen gang har møtt. Og jeg som har latt som om jeg er venn med deg, og jeg ba deg med hjem til te, og hele tiden hadde jeg tenkt å vente til du sovnet, og da skulle jeg gå og fortelle det til henne.» «Å, men du ville da ikke gjøre det, herr Tumnus,» sa Lucy, «vil du vel? Du må virkelig ikke gjøre det.»

«Og hvis jeg ikke gjør det,» sa han og begynte å gråte igjen, «så oppdager hun det helt sikkert.»

Hvorfor får faunen dårlig samvittighet, tror du?

Vu

rd er in gs

ek

Og da kommer hun til å hogge av meg halen og sage av meg hornene og rive av meg skjegget, og hun vil svinge tryllestaven over de vakre klovene mine og forvandle dem til heslige, klumpete høver, slik som utslitte, gamle arbeidsgamper har. Og hvis hun er ekstra forferdelig sint, forvandler hun meg til stein, og jeg kommer til å bli en statue av en faun i det redselsfulle huset hennes, helt til de fire tronene i slottet Cair Paravel ikke lenger er tomme – og hvem vet når det vil hende, eller om det i det hele tatt vil hende.»

«Jeg er lei meg, herr Tumnus,» sa Lucy. «Men du må la meg få gå hjem igjen, vær så snill.»

«Naturligvis skal du få det,» sa faunen. «Naturligvis skal du få det. Jeg forstår jo det nå. Jeg visste ikke hvordan mennesker var før jeg møtte deg. Naturligvis kan jeg ikke overlate deg til heksa, ikke nå når jeg kjenner deg. Men vi må dra av sted med en gang. Jeg skal følge deg tilbake til gatelykta. Jeg går ut fra at du kan finne veien tilbake til Tommer Ommet og Kles Kapet derfra?»

«Ja, det tror jeg nok,» sa Lucy.

«Vi må gå så forsiktig vi bare kan,» sa Tumnus. «Hele

1 50

FANTASY

ARBEID MED

se m pl ar

skogen er full av spionene hennes. Til og med noen av trærne er på hennes side.»

De reiste seg begge to og lot koppene stå igjen på bordet. Tumnus slo opp paraplyen på nytt og ga Lucy armen, og så gikk de ut i snøen.

Turen tilbake lignet ikke det minste på turen hjem til faunen. De snek seg av sted så fort de kunne uten å si et eneste ord, og Tumnus holdt seg til de mørkeste stedene. Lucy var lettet da de var framme ved gatelykta igjen.

«Kan du veien herfra, datter av Eva?» spurte Tumnus.

Lucy stirret inn mellom trærne, og i det fjerne kunne hun så vidt se et lysgløtt som minnet om dagslys. «Ja,» sa hun, «jeg kan se døra til klesskapet.»

Vu

rd er in gs

ek

«Da må du skynde deg hjem så fort du kan,» sa faunen, «og ... k-kan du noen gang tilgi med det jeg holdt på å gjøre?»

«Naturligvis kan jeg det,» sa Lucy og ristet hånden hans hjertelig. «Og jeg håper virkelig du ikke kommer opp i fryktelige vanskeligheter for min skyld.»

«Farvel, datter av Eva,» sa han. «Kanskje jeg kan få beholde lommetørkleet?»

«Ja da!» sa Lucy, og så løp hun av sted så fort beina ville bære henne mot lysglimtet i det fjerne. Og med ett kjente hun at det var frakker som strøk mot ansiktet hennes i stedet for greiner som stakk. Og i stedet for knirkende snø hadde hun tregulv under føttene, og i neste øyeblikk hoppet hun ut av klesskapet rett inn i det tomme rommet der hele eventyret hadde begynt. Hun lukket døra til klesskapet godt bak seg og så seg rundt mens hun hev etter pusten. Det regnet fremdeles, og hun kunne høre stemmene til de andre i korridoren.

«Her er jeg,» ropte hun. «Her er jeg. Jeg er kommet tilbake, og jeg har det bare bra.»

C.S. Lewis. Oversatt til norsk av Tormod Haugen.

FANTASY

151

ARBEID MED SAMTALE 1 Snakk sammen om spørsmålene du fikk underveis i teksten.

2 a Hva i teksten er uvirkelig og fantastisk? b Hvor foregår handlingen – i en fantasiverden eller i den virkelige verdenen? c Hva er «portalen» i denne fortellingen?

3 Fantastiske fortellinger handler ofte om kamp mellom gode og onde krefter. a Hvem er god i denne fortellingen? b Hvordan kan dere vite det? c Hvem er ond i denne fortellingen?

ek

se m pl ar

d Hvordan kan dere vite det?

4 Hvordan er faunen? Liker dere han? Hvorfor eller hvorfor ikke?

5 a Tror du Lucy vil gå tilbake til den magiske verdenen igjen? b Hva ville dere gjort? c Tenk dere at Lucy vil fortelle søsknene sine om da hun møtte faunen.

Hva vil hun si da, tror dere?

rd er in gs

MIN LÆRING

• Før du leste teksten, skulle du si hva du trodde teksten handlet om.

Greide du å gjette riktig?

• Mens du leste, skulle du stoppe og svare på spørsmål. Hvorfor kan

Vu

det være nyttig, tror du, å stoppe opp og tenke mens du leser?

152

FANTASY

ARBEID MED

Kjennetegn ved fantasyfortellinger Teksten fra Løven, heksa og klesskapet handler om Lucy, som forsvinner inn i en fantasiverden hvor hun møter et overnaturlig vesen. Når du leser fantasyfortellinger, vil du finne noen typiske kjennetegn ved fantasysjangeren.

KJENNETEGN VED FANTASYFORTELLINGER Handlingen kan foregå

se m pl ar

• i en magisk verden • i en virkelig verden der det skjer magiske og mystiske ting

Handlingen kan foregå • i nåtid, i fortid eller i framtid

rd er in gs

Personer i fortellingen kan være

ek

• både i en virkelig verden og i en magisk verden

• fra den virkelige verdenen eller fra en fantasiverden • gode eller onde

Helt Alle fantasyfortellinger har en helt. Helten får ofte et vanskelig oppdrag

Vu

som han eller hun må utføre.

Magisk portal I overgangen mellom den virkelige verdenen og

fantasiverdenen må personen ofte gjennom en mur, en tunnel, en port eller en dør for å komme inn i en annen verden.

Magisk møte Når en person fra den virkelige verdenen møter en person eller

et vesen fra den magiske verdenen, kaller vi det et magisk møte.

Magisk gjenstand Personene i fortellingen har ofte en gjenstand som de kan

utføre fantastiske ting med. Det kan være en stein, et sverd, et smykke, en flaske eller noe annet.

FANTASY

1 53

ARBEID MED

Magisk portal I fantasyfortellinger er det ofte en magisk portal mellom den virkelige og den magiske verdenen. Personene må gjennom denne portalen for å komme fra den ene verdenen til den andre.

I Løven, heksa og klesskapet tror søsknene til Lucy at hun bare tuller og fantaserer når hun sier at klesskapet er magisk, og at hun hadde vært inni en skog og møtt en faun. Men så leker barna gjemsel, og Edmund tror at Lucy har gjemt seg i klesskapet.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Han hoppet inn og lukket døra etter seg, for han glemte at det var dumt å gjøre det. Så begynte han å famle rundt i mørket etter Lucy.

Han hadde trodd han skulle finne henne i løpet av noen få sekunder, og han ble forbauset da han ikke gjorde det. Han bestemte seg for å åpne døra igjen og slippe inn litt lys. Men han kunne ikke finne døra heller.

Dette likte han slett ikke, og han begynte å kave vilt i alle retninger.

Han ropte til og med: «Lucy! Lu! Hvor er du? Jeg vet du er her et sted.»

Det kom ikke noe svar, og Edmund la merke til at stemmen hans hadde fått en underlig klang – ikke den klangen han ville ha ventet å høre inne i et klesskap, men en slags klang av åpen himmel. Han merket at det var overraskende kaldt, og så fikk han øye på et lys.

«Heldigvis,» sa Edmund, «døra må ha gått opp av seg selv.» Han glemte Lucy og gikk mot lyset, som han trodde var den åpne døra i klesskapet. Men i stedet for å komme ut i det tomme rommet, oppdaget han at han trådde ut av skyggen fra noen store, mørke grantrær, og snart sto han på en åpen plass midt i en skog.

Han hadde tørr nysnø under føttene, og snøen lå tung i trærne. Over ham var det blek, blå himmel, en slik himmel det ofte er om morgenen en fin vinterdag. Rett foran seg så han sola mellom trestammene. Den holdt akkurat på å gå opp, og den var rød og klar. Alt var helt stille, som om han var den eneste levende skapningen i dette landskapet. Han så ikke en eneste rødstrupe eller et ekorn i trærne, og skogen strakte seg ut i alle retninger så langt han kunne se. Han frøs.

C.S. Lewis. Oversatt til norsk av Tormod Haugen.

1 54

FANTASY

se m pl ar ek

Hvordan opplever Edmund å være inne i klesskapet?

Hva ser Edmund når han kommer inn i den magiske verdenen?

Hva legger han merke til med sin egen stemme?

Hva er grunnen til disse forandringene, tror dere?

Hva tror dere skjer videre?

Magisk møte

Vu

6 a b c d e

rd er in gs

SAMTALE

I fantasyfortellinger kan personene møte dyr eller vesener som ikke eksisterer i den virkelige verdenen. Når en person fra den virkelige verdenen møter noen fra fantasiverdenen, kaller vi det et magisk møte.

Når Edmund står alene i skogen, kommer plutselig en slede som blir trukket av to reinsdyr.

Ansiktet hennes var hvitt – ikke bare blekt, men hvitt som snø eller papir eller melis, men munnen var veldig rød. Det var egentlig et vakkert ansikt, men stolt og kjølig og alvorlig.

FANTASY

1 55

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

Sleden var et staselig syn der den kom farende mot Edmund med ringlende bjeller. Dvergen smelte med pisken, og snøen virvlet opp på begge sider av sleden.

«Stans!» sa kvinnen, og dvergen trakk så hardt i tømmene at reinsdyrene nesten satte seg ned på bakbeina. Så rettet de seg opp og sto og tygget på bisselet og prustet. I den kalde lufta kom pusten som røyk ut av neseborene deres.

«Og hva er du, om jeg tør spørre?» sa kvinnen og så strengt på Edmund.

«Jeg-jeg-jeg heter Edmund,» sa Edmund forlegent. Han likte ikke måten hun så på ham.

Kvinnen rynket pannen. «Er det slik du snakker til en dronning?» spurte hun, og hun så enda strengere ut enn i stad.

«Omforlatelse, Deres Majestet, men jeg visste det ikke,» sa Edmund.

«Kjenner du ikke dronningen av Narnia?» ropte hun. «Ha! Du skal vite bedre fra nå av. Men jeg gjentar – hva er du?»

«Unnskyld, Deres Majestet,» sa Edmund, «men jeg vet ikke hva du mener.

Jeg går på skolen – i hvert fall så gjorde jeg det – men vi har ferie nå.»

«Men hva er du?» spurte dronningen på nytt. «Er du en diger forvokst dverg som har klippet av seg skjegget?»

«Nei, Deres Majestet,» sa Edmund, «jeg har aldri hatt skjegg, for jeg er en gutt.»

1 56

FANTASY

ARBEID MED

se m pl ar

«En gutt!» utbrøt hun. «Mener du å si at du er en sønn av Adam?»

Edmund sto helt stille og sa ingenting. Han var alt blitt så forvirret at han ikke forsto hva dronningen mente.

«Jeg forstår at du er dum, uansett hva du ellers er,» sa dronningen.

«Svar meg nå en gang for alle, ellers mister jeg tålmodigheten. Er du et menneske?»

«Ja, Deres Majestet,» svarte Edmund.

«Og hvordan har det seg at du er kommet inn på mine enemerker, om enemerke: område jeg tør spørre?»

«Unnskyld, Deres Majestet, jeg kom hit gjennom et klesskap.»

«Et klesskap? Hva mener du?»

Vu

rd er in gs

ek

«Jeg-jeg åpnet en dør, og så var jeg bare her, Deres Majestet,» sa Edmund.

«Ha!» sa dronningen, og hun snakket mer til seg selv enn til ham. «En dør. En dør fra menneskenes verden! Jeg har hørt om noe slikt. Dette kan ødelegge alt. Men han er alene, og det skal bli lett å ta seg av ham.» Hun reiste seg fra setet mens hun snakket og så Edmund rett inn i øynene med et flammende blikk. Samtidig hevet hun tryllestaven. Edmund var sikker på at hun hadde tenkt å gjøre noe aldeles forferdelig, men likevel kunne han ikke røre seg. Så virket det som om hun ombestemte seg akkurat da han følte at alt håp var ute.

«Mitt stakkars barn,» sa hun med en helt annen stemme. «Du ser så forfrossen ut! Kom og sett deg her hos meg i sleden, så skal jeg legge kappen min rundt deg mens vi snakker sammen.»

Edmund hadde ikke det minste lyst til det, men han torde ikke noe annet enn å adlyde. Han gikk bort til sleden og satte seg ved føttene hennes. Hun tok en fold av pelskappen og dyttet den godt rundt ham.

C.S. Lewis. Oversatt til norsk av Tormod Haugen.

INDIVIDUELT ARBEID 7 a Les beskrivelsen av dronningen, og lag en tegning av henne. b Hva sier og gjør dronningen som viser at hun ikke er fra den virkelige verdenen? c Hvorfor blir Edmund med dronningen, tror du? d Dronningen skifter fra å være irritert og truende til å bli hyggelig mot Edmund. Hva er grunnen til det, tror du?

FANTASY

1 57

se m pl ar

Magisk gjenstand

I de fleste fantasyfortellinger er det en eller flere helter. Heltene

ek

må ofte slåss mot drager, uhyrer, dyr eller monstre. Dette må de

rd er in gs

gjøre for at de gode kreftene skal vinne over de onde. For å vinne kampen får heltene ofte en magisk gjenstand som kan hjelpe dem. Det kan være en stein, et sverd, et smykke, en flaske eller en annen gjenstand.

Lucy og søsknene hennes møter den onde Heksa Hvit, hun styrer over Narnia med hard hånd. De treffer dyr og magiske

Vu

skikkelser, og av julenissen får de magiske gjenstander som skal hjelpe dem i kampen mot Heksa Hvit.

«Peter, Adams sønn,» sa julenissen.

«Ja,» sa Peter.

«Her er gavene dine,» lød svaret, «og de er verktøy og ikke leker.

Tiden når du skal bruke dem, er kanskje nær. Bær dem med ære.»

Med disse ordene overrakte han Peter et skjold og et sverd. Skjoldet var sølvfarget, og tvers over det reiste en rød løve seg på bakbeina.

Løven var like skinnende rød som et modent jordbær i det øyeblikket du plukker det. Sverdskjeftet var av gull, og det fulgte med slire og sverdbelte og alt som hørte til. Sverdet passet akkurat

158

FANTASY

ARBEID MED

ek

C.S. Lewis. Oversatt til norsk av Tormod Haugen.

se m pl ar

og var ikke for tungt for Peter. Han sto stille og alvorlig da han tok imot disse gavene, for han forsto at de var betydningsfulle.

«Susan, Evas datter,» sa julenissen, «dette er til deg,» og han rakte henne en bue og et kogger fullt av piler og et lite elfenbenshorn. «Buen og pilene må du bare bruke hvis du er i stor fare,» sa han, «for jeg vil ikke at du skal være med i kampen. Buen bommer sjelden på sitt mål.

Og når du setter dette hornet for munnen og blåser i det, er jeg sikker på at du får en eller annen hjelp uansett hvor du befinner deg.»

Til slutt sa han: «Lucy, Evas datter,» og Lucy tok noen skritt fram.

Han ga henne en liten flaske som så ut å være laget av glass (men noen sa senere at den var av diamanter) og en liten dolk. «I denne flasken er det et legemiddel,» sa han. «Det er laget av saften fra en ildblomst som vokser i solas fjell. Hvis du eller noen av vennene dine blir såret, vil noen dråper fra denne flasken gjøre dem friske igjen. Og dolken skal du bruke til å forsvare deg selv hvis du kommer i stor fare.»

rd er in gs

SAMTALE

Vu

8 Hvilke magiske egenskaper har gavene som a Peter får? b Susan får?

9 Bruk plakaten «Kjennetegn ved fantasyfortellinger» på side 153 og snakk sammen: • Hvilke sjangertrekk finner du som oftest i en fantasyfortelling, som du ikke finner i andre fortellinger?

Eksempel: A: I en fantasyfortelling er det ofte magiske gjenstander, det er det ikke i andre fortellinger.

B: I en fantasyfortelling ...

VI LÆRER SAMMEN • Fantasy kan kalles moderne eventyr. Hvilke av sjangertrekkene i fantasy kan minne deg om eventyrsjangeren?

• Hvilke eventyr kjenner du til som inneholder noen av disse sjangertrekkene?

FANTASY

1 59

FORDYP DEG

Skriv en fantasyfortelling Nå har du lest noen utdrag fra en fantasyfortelling, og du har lært om flere av kjennetegnene som er typiske for sjangeren. Nå skal du prøve deg som fantasyforfatter.

SKRIV SELV!

se m pl ar

Før du begynner å skrive

10 a Planlegg fantasyfortellingen ved å fylle ut skriverammen.

Bruk gjerne ideer fra teksteksemplene i dette kapitlet.

I en magisk verden?

rd er in gs

Hvor foregår fortellingen?

ek

b Snakk sammen om det dere har planlagt å skrive.

Har dere husket alle sjangertrekkene?

I en virkelig verden der det skjer magiske og mystiske ting?

Både i en virkelig verden og i en magisk verden?

Når skal fortellingen foregå?

Nåtid?

Vu

Fortid?

Hvem er med i fortellingen?

Framtid?

Noen fra den virkelige verdenen?

Noen fra en fantasiverden?

Hvem er gode?

Hvem er onde?

Hvem er helten?

Hvordan ser helten ut?

Hva er helten flink til?

Hvilket oppdrag må helten utføre?

Hvordan skal den magiske portalen være?

1 60

FANTASY

Tunnel, dør, grind, port, mur eller noe annet?

FORDYP DEG Hvem møtes fra den virkelige verdenen og den magiske verdenen?

Hva skjer da?

Dyr, person eller vesen?

Hvilke magiske gjenstander er med?

Stein, sverd, smykke, flaske eller noe annet?

Hvordan skal fortellingen slutte?

Godt?

Trist?

Overraskende?

Skriv en foreløpig overskrift til fortellingen din i ruta i midten av tankekartet.

Bygg ut tankekartet. Lag en boble for hvert spørsmål.

Bruk tankekartet og forklar fortellingen din muntlig til læringspartneren din.

Hjelp hverandre med forslag til svar på spørsmålene i skriverammen.

rd er in gs

ek

Fyll ut det som manglet i tankekartet ditt.

Vu

a b c d e

se m pl ar

11 Bruk det du har notert i skriverammen, og lag et tankekart om fantasyfortellingen din.

FANTASY

1 61

FORDYP DEG 12 a Bestem rekkefølgen på det du skal skrive om. Sett et 1-tall på tankekartet der du vil starte. Fortsett videre med å skrive tall på tankekartet. b Bruk tankekartet og lag en tidslinje for fortellingen din. Begynn med begynnelsen, og sett inn alle hendelser som skjer, helt til slutten.

Bruk tidslinjen din når du skriver.

se m pl ar

Mens du skriver 13 a Følg tidslinjen og skriv fantasyfortellingen din. b Lag en overskrift som gir mottakeren lyst til å lese teksten din. c Bruk plakaten «Sjekkliste fantasyfortelling».

SJEKKLISTE FANTASYFORTELLING

rd er in gs

– en overskrift

ek

Jeg har sett over teksten og sjekket at jeg har skrevet

– om hvor handlingen foregår – om når den foregår

– om hvem som er med i fortellingen

Vu

– om helten

– om hva som skjer når noen fra den magiske og den virkelige verdenen møter hverandre – om en magisk portal – om en magisk gjenstand – en avslutning

162

FANTASY

FORDYP DEG

Etter skriving 14 a Jobb sammen med læringspartneren din.

Bruk sjekklista og gi hverandre respons. b Bruk rådene du har fått til å forbedre teksten din.

RESPONS PÅ FORTELLINGER

ĦDette synes jeg er bra i fortellingen din, for eksempel: • Innledningen, fordi ...

• Problemet i fortellingen, fordi ...

?

Dette lurer jeg på.

MIN LÆRING

se m pl ar

• Avslutningen, fordi ...

på side 153 har du greid å følge?

ek

• Hvilke av punktene på plakaten «Kjennetegn ved fantasyfortelling»

Vu

rd er in gs

• Hvorfor er det viktig å ha med disse kjenntegnene i en fantasyfortelling?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

magisk gjenstand

magisk portal

fantasyfortelling kjennetegn

fantasy magisk møte 164

FANTASY

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMTALE

se m pl ar

15 Søk på Løven, heksa og klesskapet. a Når ble boka gitt ut for første gang? b Hva heter forfatteren? c Hva heter de andre bøkene i serien? d Hvilke av bøkene har du lest eller kunne tenke deg å lese? e Hva tror du kan være grunnen til at bøkene har vært populære i så mange år?

16 a Fantasysjangeren har en økende popularitet.

Hva tror du kan være grunnen til det?

b Hva er forskjellen på en fantasyfortelling og en annen fortelling?

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

17 Hva var mest utfordrende ved å skrive en fantasyfortelling?

18 Se tilbake på setningene du skrev om fantasyfortellinger i starten av kapitlet. a Har du lært noe nytt om det å lese fantasyfortellinger?

Hva?

SAMTALE

Vu

b Har du lært noe nytt om det å skrive fantasyfortellinger?

Hva?

19 Bruk ordene i boblene på side 164, og fortell hverandre hva dere har lært.

FANTASY

165

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hva tror du er den viktigste forskjellen mellom å lese en bok og å se et skuespill?

UTFORSK

8

Fra bok til teater

I dette kapitlet skal du få lære om hvordan innholdet i en bok kan bli til et skuespill. Du skal få lese to utdrag som begge handler om Tonje Glimmerdal. Det ene utdraget er fra boka Tonje Glimmerdal, det andre er fra teatermanuset.

se m pl ar

Et teatermanus er en tekst som er skrevet for å bli framført på en scene, og inneholder replikker, sceneoverskrifter og scenebeskrivelser. Teatermanuset beskriver også hvilke

rd er in gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

ek

gjenstander, eller rekvisitter, som skal brukes på scenen.

• å utforske hvordan en historie kan fortelles som en tekst og som et teaterstykke

• å utforske noen virkemidler i et teatermanus

Vu

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Hva forbinder du med ordet teater?

teatermanus

Skriv noen setninger.

rekvisitt

Se på de viktige ordene.

sceneoverskrift

Hvilke av ordene vet du noe om fra før?

scenebeskrivelse replikk regissør skuespiller karakter replikkhenvisninger

FRA BOK TIL TEATER

1 67

ARBEID MED Hva tror du teksten handler om?

Hvilken sjanger er denne teksten?

Tonje Glimmerdal

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Om du går av båten nede ved kaia, då kjenner du vinden frå dalen med ein gong. Til og med no når det er kald vinter, kjenner du den. Berre lat att auga. Furu luktar det.

Og gran. Det er berre å begynne å gå.

Du skal følgje den vegen som går rett fram, forbi den nedlagde kiosken, butikken og frisørsalongen til Theo, og vidare framover langsmed elva.

I starten er det nokså flatt, og nokre hus. Eit av dei siste husa står det ei gravemaskin utanfor. Der bur Peter og mor hans.

Så vert det meir og meir snø og skog, og mindre og mindre hus. Vegen vert halvparten så brei og dobbelt så bratt. Det kan godt hende du begynner å kjenne deg litt skeptisk, då, dersom du ikkje har vore der før, og kanskje du lurer på om du har gått feil. Men det har du ikkje. For akkurat når du har tenkt det, då ser du eit skilt.

«Glimmerdalen» står det. Og så veit du at du har gått rett likevel.

Det fyrste du kjem til etter skiltet, er ein campingplass.

Og høyr no godt etter: Du må for alt i verda ikkje finne på å gå inn på den campingplassen. Viss du gjer det likevel, så kom ikkje her og sei at du ikkje vart åtvara. Klaus Hagen, styraren på Hagen Helsecamping, er så sur at ein burde tømme han ut i vasken. Han har ikkje humor, og han liker ikkje barn, særleg dersom dei lagar høge lydar. Og dersom dei har knust ruta i ei av campinghyttene hans med sprettert ein gong, sjølv om det ikkje var med vilje, då synest han dei er verre enn alt anna (det barnet som har knust ei av rutene med sprettert, er ikkje særleg begeistra

1 68

FRA BOK TIL TEATER

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

for Klaus Hagen heller, når sant skal seiast. Det hender ho ligg vaken om kvelden og vurderer å knuse ei til). Så gå forbi Hagen Helsecamping, er du lur.

Og etter Hagen Helsecamping kjem du inn i ein skog der snøen bøyer greinene nesten heilt ned til hovudet ditt.

Enkelte kallar det ein eventyrskog. Utanfor ligg Sally sitt grøne hus, men det er ikkje så mykje eventyraktig med det.

Du ser den lillaaktige permanenten til Sally stikke opp bak ei potteplante i stoveglaset. Sally ser deg også. Ver du sikker. Sally ser alt. Om du så smaug deg forbi det grøne huset som ei lita mus i vinterkamuflasjedress utan å lage ein einaste lyd: Sally hadde sett deg uansett. Ho søv ikkje middag heller.

Men når du har kome deg vel forbi huset til Sally, då kjem du endeleg til brua over Glimmerdalselva. Dersom du går over brua og elva og opp bakken til høgre, kjem du til Gunnvald sin gard. Dersom du ikkje gjer det, men går opp bakken til venstre, då kjem du til Tonje og dei sin gard.

Fleire gardar er det ikkje her oppe under fjella.

Og no er du altså i Glimmerdalen. Velkomen skal du vere.

FRA BOK TIL TEATER

1 69

ARBEID MED Kapittel 1

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Der Tonje nesten tek ein salto på ski Det er veldig stille heilt framme i Glimmerdalen kalde etter-middagar i februar. Elva brusar ikkje, for ho er under isen. Fuglane kvitrar ikkje, for dei har drege til Syden. Ein høyrer ikkje sauene eingong, for dei står inne i fjøsane.

Alt er berre kvit snø, mørke graner og store, tause fjell.

Men midt i denne stille vinteren er det ein svart prikk som snart skal lage lyd.

Den svarte prikken står oppe ved foten av Vardetind, i enden av eit langt og ganske skeivt skispor.

Prikken er Tonje Glimmerdal. Ho har ein far som er bonde i Glimmerdalen og ei mor som er havforskar ute ved havet. Og ho har raude løvekrøller.

Til påske vert ho ti år. Det har ho tenkt å feire så det dundrar i fjella.

Klaus Hagen nede på campingplassen, han som ikkje liker barn, han burde i grunnen vere nokså nøgd med livet. Det finst nemleg berre eit einaste barn i heile Glimmerdalen. Og eitt barn, det burde sjølv Klaus Hagen tole. Men det gjer han ikkje. Tonje Glimmerdal er akkurat eit slikt barn Klaus Hagen toler minst av alt. Det er noko med henne som gjer at alle feriegjestene hans skjønar med ein gong dei treffer henne at det eigentleg er Tonje sin dal dei er på besøk i, om dei bur på Hagen Helsecamping aldri så mykje. Heldigvis er Glimmerdalens vesle keisarinne meir enn normalt glad i besøk.

1 70

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED – Det burde stå «Velkomen» i panna på deg, Tonje, sa tante Idun ein gong.

Om vinteren lagar skispora og fotspora til Tonje krusedullar og strekar over heile Glimmerdalen.

– Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att til kvelden, seier pappa Sigurd når folk som kjem på besøk, spør kvar han har gjort av dotter si, for det spør folk i Glimmerdalen alltid om.

– Glimmerdalens vesle dunder, kallar dei henne.

se m pl ar

Hva får vi vite om Tonje?

rd er in gs

ek

Og no flyttar Tonje litt på seg, slik at skituppane peikar mot Veslehammaren. Dei har fått fri frå skulen tidleg denne siste fredagen før vinterferien. Det er framleis midt på dagen.

– Vinterferie, det er ein god ting, seier Tonje til seg sjølv.

– Vinterferie og nedoverbakkar.

Det er bratt ned til Veslehammaren. Så bratt at Tonje retteleg må stramme seg opp der ho står, men det er slik tante Eir og tante Idun bruker å gjere når dei er heime i påska. Dei startar her oppe, og så set dei av garde i vill fart så snøføyka står som eit brudeslør etter dei. Dei bruker kanten på Veslehammaren til spretthopp og flyg himmelens høgt. Tante Eir tek til og med salto.

– Ein treng to ting her i livet, bruker tante Eir å seie.

– Fart og sjølvtillit.

Det synest Tonje er klokt sagt av tante Eir. Ho øver seg på forskjellig som har med fart og sjølvtillit å gjere når tantene er i Oslo og studerer.

Men ein ting er sikkert, og det er at Tonje Glimmerdal ikkje tek så mykje som eit lite fisleskihopp utan at Gunnvald sit i kjøkkenglaset sitt og kikrar. For det fyrste er det ikkje noko stas å hoppe utan at nokon ser på, og for det andre er det lurt å ha nokon som kan ringe til Røde

Vu

STOPP OG TENK

FRA BOK TIL TEATER

171

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Kors dersom ho ikkje reiser seg etter landinga. Han bur nokså langt frå foten av Vardetind, Gunnvald, men han har ein enormt god kikert. No veivar Tonje med armane og signaliserer at ho er klar.

Og dermed er det slutt på stilla i Glimmerdalen.

– «Per Spelmann han hadde ei einaste ku!» gaular Tonje og kastar seg framover.

Det er viktig å synge når ein står på ski. Dei gongane ho hoppar utfor Veslehammaren, syng Tonje så høgt at det går små snøskred i halsgropa på Glimmerhornet.

– «Per Spelmann han hadde ei einaste kuuuu!»

Ho krøker seg saman med hendene framfor seg og bøyer hovudet for å få mindre luftmotstand.

– «Han bytte bort kuuuuua fekk fela igjen!»

Kanten på hammaren vert større og større. Tonje kjenner at no må ho synge høgt om ho ikkje skal angre seg noko grusomt.

– «HAN BYTTE BORT KUA FEKK FELA IGJEN!» storsyng ho så det gjallar i glimmerdalsfjella. Åh, fy flate for ein fart! Åh, gru på jord kor Veslehammaren veks framfor henne. At ho aldri lærer. At ho aldri, aldri, aldri lærer. No er ho der snart. No begynner det snart å gå oppover. Det går oppover. Tonje lét att auga.

Der er kanten. Det kiler i magen og prikkar i beina.

– «Du gode, gamle fiooooooooooooooooooooooooooooooooooo...!

Tonje svevar. Aldri før har ho sunge så mykje av «Per Spelmann» medan ho er i lufta. Det er min santen nesten heile refrenget. Hadde ho kunna å ta salto, slik som tante Eir, då hadde ho rokke å ta tre på rad.

Men eg kan dessverre ikkje ta salto enno, tenkjer Tonje der oppe i lufta. Eller kanskje eg kan likevel, tenkjer ho også, for ho merkar at ho har hovudet der beina skal vere og beina der hovudet skal vere.

Så, etter eit heilt imponerande svev, krasjlandar Tonje

1 72

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED som ein opp-ned-seigmann i ei blautkake med altfor mykje krem. Det er kvitt og kaldt og ho veit ikkje om ho er levande eller er død der ho ligg. Det lurer sikkert Gunnvald på også, nede i kjøkkenglaset. Tonje ligg stille til ho kjenner at hjartet slår. Då ristar ho litt på hovudet, for liksom å få alt på plass att inni der.

– Var det ein slags salto, skal tru? undrar ho.

Kapittel 2

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Der Gunnvald og Tonje snakkar om før i tida Gunnvald bur i eit voldsamt stort hus og har fjøs og sauer, slik som Tonje og dei, men det er alltid styr med sauene til Gunnvald. Dei rømmer og dei døyr og dei et opp tulipanane til Sally. Heldigvis har Gunnvald snikkarverkstad også.

Der nyt han sine eldre dagar og sper på pensjonen. Han er 74 år og bestevennen til Tonje.

– Tenk å vere bestevenn med ein slik gammal staur, seier Tonje i tunge stunder. – Det er min santen eit sørgjeleg utval vi har her i Glimmerdalen.

Men inst inne veit Tonje at Gunnvald hadde vore bestevennen hennar om det så budde ti år gamle barn på kvar einaste tue i heile dalen. Ho er så glad i Gunnvald at det knakar i hjartet. Han er faktisk gudfaren hennar også.

Det var modig av mamma og pappa å la ein slik brumlebasse bere henne til dåpen, synest Tonje. Han kunne sleppt henne rett i kyrkjegolvet med eit klask, om han var i det humøret.

Ja, for Gunnvald kan vere så vrang somme tider at det er heilt utruleg. Likevel ville mamma og pappa at det skulle vere Gunnvald og ingen annan. Dei la Tonje Glimmerdal i dei digre nevane hans, og sidan har han aldri sleppt henne.

Maria Parr

FRA BOK TIL TEATER

1 73

ARBEID MED SAMTALE 1 a b c d e

Hva skjer i teksten?

Hvor og når foregår historien?

Hvordan er Gunnvald beskrevet i teksten?

Hvordan ser dere for dere Tonje? Klær? Ansiktsuttrykk? Alder?

Hvilke andre personer er med i teksten?

UTFORSK SPRÅKET

se m pl ar

2 a Les om igjen de to første avsnittene på side 168. Finn alle substantivene i teksten og skriv dem under hverandre. b Hva heter de samme substantivene på bokmål? Bak hvert substantiv skriver du hva ordet heter på bokmål.

Eksempel: båten – båten

Vu

rd er in gs

ek

c Hva legger dere merke til?

1 74

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED

Teatermanus Boka om Tonje Glimmerdal ble skrevet om til et teatermanus for å kunne bli vist på en scene. Mye av teksten måtte velges bort, og noe måtte forandres.

Det er store forskjeller på å fortelle en historie i en bok og å vise en historie på en scene. Når vi leser en bok, lager vi bilder inni hodet, vi ser for oss det vi leser om. Når vi ser et teaterstykke eller en film, har noen laget disse bildene for oss, men som publikum kan vi likevel dikte med og tolke videre. På scenen ser vi mennesker med kostymer, vi hører replikkene de sier, vi hører musikk, og vi ser

se m pl ar

alt utstyret og rekvisittene på scenen.

Et teaterstykke er delt opp i akter og scener. Hver akt består av flere scener.

Overgangen til en ny scene skjer vanligvis når en ny person kommer inn på

TEATERMANUS

rd er in gs

Viktige ord i et teatermanus:

ek

scenen, eller ved at handlingen flyttes til et annet sted.

• Skuespillere spiller roller og gir liv til karakterene som er med i skuespillet.

• Replikker er det skuespillerne sier.

• Replikkhenvisninger forteller hvordan skuespillerne skal si replikkene.

• Sceneanvisninger beskriver hvordan det ser ut på scenen.

• Sceneoverskrift forteller hvor handlingen foregår.

Vu

• Handling forteller hva som skjer.

• Rekvisitter er utstyr som brukes i skuespillet.

FØR DERE LESER

Før dere leser Ta et overblikk over teatermanuset.

• Hvor mange scener er med i manuset?

• Hvor foregår handlingen?

• Hvem er med i skuespillet?

• Hva skjer?

• Når foregår handlingen?

FRA BOK TIL TEATER

1 75

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

1 76

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED

Tonje Glimmerdal Av Maria Parr, dramatisert av Ivar Tindberg

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Dei som er med: Tonje Glimmerdal, snart 10 år Gunnvald, 74 år, bestevennen til Tonje Pappa (Sigurd) Sally, nabo, veit det meste Nils, bur på trygdebustadane Lise, jobbar på ferja, kanskje litt forelska i Post-Finn Theo, driv frisørsalongen Post-Finn, går med posten, forelska i Lise Klaus Hagen, eigar av Hagen Helsecamping Peter, speler trekkspel

STOPP OG TENK

(Peter kjem inn på scenen med eit trekkspel og eit notestativ, han set seg på ein taburett og begynner å spele skalaer og varme opp. Lise, Theo, PostFinn, Sally og Nils kjem inn. Dei er Koret og har med seg noter og notestativ. Peter gir tonen, og Koret syng eit kort, Bach-aktig korstykke utan tekst. Koret er uvant med å opptre for eit stort publikum, men synest det er stas. Dei har øvd seg og planlagt korleis alt skal vere. Når dei er ferdige med å synge, tek Lise av seg lesebrillene og vender seg mot publikum. Dei står framfor ein stor modell av Glimmerdalen med miniatyrhus og snødekt landskap, fjell og fjord.)

Les sceneanvisningen ovenfor. Hva får du vite?

FRA BOK TIL TEATER

177

ARBEID MED Lise

Sally

Lise Post-Finn

Ja, dette her er altså Glimmerdalen.

Og vi er Glimmerdalskoret og skal ha konsert i kyrkja fyrste påskedag, så de er hjarteleg velkomne. Det blir enkel servering.

Ja, og eg heiter Lise, og eg jobbar på båten.

Matros-Lise.

Om du går av båten nede ved kaia, då kjenner du vinden frå dalen med ein gong. Til og med no når det er kald vinter, kjenner du han.

Berre lat att auga. Furu luktar det. Og gran. Det er berre å begynne å gå.

Sally

Eg heiter Sally, og eg bur i det grøne huset der (peiker på eit av dei små modellhusa).

Post-Finn Nils

ek

Ja, det stemmer. Og dette her er han Nils.

Yess.

Han bur på Trygdebustadene (viser på modellen) – her.

Og ho Sally bur altså her ... (viser).

Vu

Post-Finn

Og den karen her er han Post-Finn. Han går med posten.

rd er in gs

Nils

se m pl ar

Lise

Sally Nils

Sally

Flott utsikt.

Og viss du går oppover dalen og forbi huset til Sally, så kan du vere sikker på at ho ser deg. Ho ser alt. Ho søv ikkje middag heller.

Eg søv ikkje middag, nei. Det er berre for gamle folk.

(Theo kjem forbi med ein puddel i band.)

1 78

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED Post-Finn Theo Post-Finn Theo

Og han der er Theo.

Hei. Theo driv frisørsalongen ... her (viser). (til hunden) Og ho her er Metis ... Metis, sit! Ja, flink jente, det.

(Theo gir Metis ein godbit og går vidare på lufteturen.)

Og her ... (viser) er huset til Peter, det ligg så avsides til at han kan øve trekkspel når han vil.

se m pl ar

Lise

(Peter spelar ein liten fanfare på trekkspelet. Sigurd kjem forbi.)

Sigurd

ek

Nils

Og han der er Sigurd, faren til Tonje Glimmerdal.

(til Sigurd) Hei, Sigurd. Kvar har du gjort av dottera di?

rd er in gs

Sally

Eg slepper henne ut om morgonen og håper at ho kjem att til kvelden.

«Fart og sjølvtillit»?

Sigurd

«Fart og sjølvtillit»!

Vu

Nils

(Sigurd går vidare.)

Nils

Post-Finn

Tonje

Ho Tonje Glimmerdal kallar vi berre for «Glimmerdalens vesle dunder».

Tonje er glad i å stå på ski, og akkurat no øver ho seg på skihopp oppe på Veslehammaren ... her (viser). (vi høyrer at ho gaular i veg langt oppe i fjellet) «Per Spelmann han hadde ei einaste ku.»

FRA BOK TIL TEATER

179

ARBEID MED Lise

Og her er garden til Tonje ... (viser).

(Vi høyrer og ser Klaus Hagen kjeftar på Theo som går tur med hunden.)

Klaus Hagen

Viss du lèt denne forbaska hunden din skite framom inngangen til Hagen Helsecamping ein gong til, så melder eg deg til politiet!

(Det blåser plutseleg opp og begynner å snø.)

Og det der, det var han Klaus Hagen, styraren på Hagen Helsecamping. Campingplassen ligg her ... (viser).

Nils

Klaus Hagen er så sur at ein burde tømme han ut i vasken.

Han har ikkje humor, og han liker ikkje ungar. Så gå forbi Hagen Helsecamping er du lur.

rd er in gs

ek

Post-Finn

se m pl ar

Lise

(Klaus Hagen vert merksam på publikum.)

Nei, sjå her. God dag.

(Finn fram ein reklamebrosjyre.)

Eg vil gjerne få informere lite grann om Hagen Helsecamping.

(Vinden og snøen aukar på, Klaus Hagen les høgt i stormen.)

Vu

Klaus Hagen

«Hagen Helsecamping – stillast i landet! Viss du ønskjer deg fred og ro, er dette noko for deg. Bestill eit opphald på Hagen Helsecamping i dag!»

(Vinden gjer at Koret må få saman noter og notestativ og kome seg i dekning. Klaus Hagen må bruke sterk stemme.)

«Om du er plaga av ståk og bråk i kvardagen og lengtar vekk frå ungar og stress og mas, ja, då er Hagen Helsecamping staden for deg!»

Og kvifor det, lurer du kanskje på?

Tonje

1 80

(storsyng i det fjerne) «Per Spelmann han hadde ei einaste ku ...»

FRA BOK TIL TEATER

se m pl ar ek rd er in gs

Klaus Hagen

(roper i stormen) Jau, for på Hagen Helsecamping er det forbode med ståk, det er forbode med bråk, og det er strengt forbode med ungar.

Vu

(Vi ser og høyrer Tonje Glimmerdal der ho hoppar på ski og svever gjennom snøstormen.)

Tonje

Sally

Tonje

(midt i svevet) Tjo-hooo!!! Fart og sjølvtillit!!

Ver forsiktig, Tonje! Du må ikkje knekke nakken!

Hugs at du er det einaste barnet i Glimmerdalen. (syng vidare) «Han bytta bort kua, fekk fela igjen ...»

FRA BOK TIL TEATER

181

ARBEID MED Klaus Hagen

Tonje

Klaus Hagen

(roper til Tonje) Tei deg med denne synginga! (syng vidare mens ho passerer over hovudet på Klaus Hagen) «Du gode, gamle fiooo ...» (gaular og skrik til Tonje) Hallo! Trulte! Du skal høyre på kva vaksne folk seier til deg!

Gjestene mine skal høyre elvebrus og gransus, ikkje mas og ståk!

Klaus Hagen liker ikkje ungar, og derfor burde han i grunnen vere nokså fornøgd med livet. For det finst altså berre ein einaste unge i heile Glimmerdalen.

ek

Nils

se m pl ar

(Tonje forsvinn ut av syne. Og Klaus Hagen går etter henne.

Stormen legg seg.)

Lise

rd er in gs

(Gunnvald har kome gåande inn med fela på armen. Han speler «Blåmann, Blåmann bukken min».)

Dette her er han Gunnvald. Og garden til Gunnvald ligg her ... (viser i modellen), han er 74 år og bestevennen til Tonje.

Vu

(Gunnvald stoppar å spele. Han står ei lita stund heilt stille. Så kjem Tonje gåande. Ho får auge på Gunnvald og spring mot han.)

Tonje Post-Finn

Tonje

1 82

Gunnvald! Din gamle staur! (er på veg rundt med posten) Tonje er så glad i Gunnvald at det knakar i hjartet.

Kva skulle du gjort utan meg, Gunnvald?

FRA BOK TIL TEATER

ARBEID MED

Å sammenlikne bok og teatermanus SAMARBEID 3 Sammenlikn utdragene fra boka og teatermanuset.

Dere kan bruke et slikt skjema som hjelp:

TEATERMANUS

se m pl ar

BOK

Hva er likt, og hva er ulikt i bok og teatermanus med tanke på • innledningen og presentasjonen av Glimmerdalen?

• personer som er med?

ek

• beskrivelse og presentasjon av Tonje, Gunvald og Klaus Hagen?

rd er in gs

• historien om hvordan Tonje står på ski?

• beskrivelser og rekvisitter?

4 a Hva av innholdet i utdraget fra boka er valgt bort i teatermanuset? b Hvorfor har manusforfatteren gjort disse endringene, tror dere? c Hva må manusforfattere tenke over når de skal overføre innholdet i en bok til et teaterstykke?

Vu

5 Finn ord og setninger i utdraget fra boka som viser hva • Gunnvald føler • Tonje føler 6 I teatermanuset står det ikke noe om hva personene føler.

Hvordan får skuespillerne vist følelser på en scene?

7 Skuespillere som skal spille i et teaterstykke, må prøve å vise hvordan personene er. Hvordan kan en skuespiller vise noen av de ytre og de indre kjennetegnene til • Tonje?

• Gunnvald?

Tips! Se på «Personbeskrivelser» på neste side.

FRA BOK TIL TEATER

183

ARBEID MED

PERSONBESKRIVELSER Ytre kjennetegn: navn, alder, hode (øyne, munn osv.), stemme, klær Indre kjennetegn: oppførsel, humør, flink til, redd for, liker, liker ikke,

drømmer om

8 a Handlingen foregår på forskjellige steder. Hvor? b Hvordan kan disse stedene vises på en scene?

HVOR KAN DERE LESE NOE OM alderen på personene? været? at Tonje sto på ski? at Tonje og Gunvald er gode venner?

I BOKA

I TEATERMANUSET

se m pl ar

9

UTFORSK SPRÅKET

rd er in gs

om Post-Finn og Theo?

ek

om at noen har knust et vindu på helsecampingen?

10 Språket i boka og i teaterstykket er forskjellig på flere måter.

I teaterstykket er det mest dialoger, altså samtaler.

Vu

a Les tekstene på side 168 og på side 178. b Hva kan en roman få fram som et teaterstykke ikke kan? Og omvendt? c Hva liker du best: å lese en bok eller se et teaterstykke eller en film?

Begrunn svaret ditt.

MIN LÆRING •

Hva er forskjellen på en bok og et teatermanus?

Skriv noen setninger.

1 84

FRA BOK TIL TEATER

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

Vu

Sammensatt tekst

I en teaterforestilling er skuespillere, rekvisitter, kostymer, kulisser, lys og lyd viktige virkemidler.

Manusforfatteren velger hva som skal være med i stykket, og sammen med mange andre bestemmer regissøren hvordan det skal se ut på scenen, hvilke rekvisitter de trenger, og hvilke lydeffekter og musikk de skal ha. De forteller også skuespillerne hva de skal gjøre og si på scenen.

En teaterforestilling er en sammensatt tekst. Hvis du bare hører musikken og replikkene, men ikke ser skuespillerne og kulissene, vil opplevelsen bli en helt annen. Alle virkemidlene må være med for å skape en teaterforestilling.

FRA BOK TIL TEATER

185

FORDYP DEG SAMTALE 11 I en bok kan vi lese noe om hva personene føler og tenker. Ofte kan vi lese person- og stedsbeskrivelser. Hvordan kan dette vises i et teaterstykke?

12 Hvilke rekvisitter i teaterstykket om Tonje Glimmerdal er de viktigste, synes dere? Hvorfor?

13 a Leteles i teatermanuset. Hvilke ulike lyder er det i stykket? b Hvorfor er disse lydene viktige?

14 a Velg ett av stedene der handlingen foregår. Bruk plakaten «Stedsbeskrivelse» og svar på spørsmålene på plakaten.

Hvor er det?

Hvor foregår handlingen?

Er det ute eller inne?

rd er in gs

Hvordan er været?

ek

STEDSBESKRIVELSE

se m pl ar

b Hvordan tror dere de gikk fram for å vise de ulike stedene på en scene?

Når på døgnet er det?

Hva ser, hører eller lukter personene som er der?

Hvordan føles det å være der?

Vu

15 a Hvis du kunne velge, hva ville du gjøre først: Lese boka, eller se teaterstykket? Begrunn svaret ditt. b Vet du om andre bøker som har blitt til teater eller film? Fortell.

1 86

FRA BOK TIL TEATER

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

16 Hva er et teatermanus?

17 a En historie kan fortelles på forskjellige måter. Hvordan kan de ulike måtene vise forskjellige sider ved samme historie? b Hvilke virkemidler kan en bruke i et skuespill som en ikke kan bruke i en bok? c Hvordan er språket i et teatermanus forskjellig fra språket i en bok? d Et skuespill som framføres på en scene, er en sammensatt tekst.

Hva betyr det?

ek

Vu

rd er in gs

skuespiller karakter replikkhenvisninger teatermanus rekvisitt sceneoverskrift scenebeskrivelse replikk regissør

se m pl ar

18 Tenk at du skal forklare til en som er yngre enn deg, hva ordene nedenfor betyr. Hva ville du sagt?

FRA BOK TIL TEATER

1 87

se m pl ar

Vu

rd er in gs

ek

Hvordan tror du en forfatter kommer på ideene sine?

Hvordan tror du en forfatter får ideer til karakterer, steder og temaer?

Hvis du skulle vært forfatter, hva slags tekster ville du skrevet?

UTFORSK

9

Møt en forfatter!

Det er yr i lufta og halvmørkt når jeg møter Arne Svingen på Akershus festning i Oslo. Over oss flakser to blankøyde kråker ukontrollert rundt i vindkastene. «Festningsvakter», tenker jeg, idet vi tråkker oppover den glatte brosteinsveien mot

se m pl ar

Slottskirken. En vindkule blåser oss nesten over ende. Arne stopper opp. Drar glidelåsen på den svarte skinnjakka litt ekstra godt oppover halsen. Kråkene er plutselig tilbake og lander på tårnspiret over oss.

ek

Det er tydelig at Arne har vært her før. Mange ganger. Han peker på gamle dører og forklarer hva som er bak dem. Han

rd er in gs

forteller om flere hundre år gamle fangehull, om våpenlagre, og at stedet gir perfekte ideer til iskalde grøsserhistorier.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

Vu

• å forstå hvordan en forfatter kan finne ideer og inspirasjon til å skrive • å bruke tips og råd fra en forfatter til å skrive egne tekster • å utforske ideer og skrive egne tekster

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Se for deg at du skal få treffe personen som

forfatter

har skrevet yndlingsboka di – eller personen

fortelling

bak en film du elsker. Hva ville du spurt om?

inspirasjon

Se på de viktige ordene. Hva får ordene deg til å tenke på?

MØT E N FORFAT T E R!

1 89

ARBEID MED

• Har du lest noen bøker av Arne Svingen før?

• Hva slags bøker skriver han?

• Se på overskriften. Hva sier den om forfatteren?

• Hvilken sjanger er denne teksten?

BISON

Ta et overblikk over teksten.

Se på overskrifter, bilder og tekst.

Arne har skrevet over 100 bøker, og mange er oversatt til 25 språk. Han liker å reise og har skrevet flere av bøkene sine i utlandet.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hva får du vite?

1 90

M Ø T E N FORFATTER!

ARBEID MED

Mørkets mester Hvorfor liker du Akershus festning?

Dette er et typisk sted jeg kan hente inspirasjon fra. Det er skumle fangehull, høye, mystiske tårn og spennende katakombe: underjordisk gang

katakomber. Og så har stedet en veldig lang og skummel historie. Dessuten går det rykter om at det finnes gjenferd her, sier han alvorlig.

se m pl ar

Arne dytter til en knirkete og rusten jernport. Kråkene over oss skvetter og skriker irritert ut i lufta. Så flakser de utover fjorden mot klosterruinene på Hovedøya.

Hvorfor liker du å skrive grøssere?

Jeg har alltid likt historier som er skumle, og som ikke

slott og festning

alltid ender godt. Problemet var bare at da jeg var liten,

• Kalles oftest

fantes det ikke skumle bøker, og derfor måtte jeg lage

og ligger i Oslo.

• Byggingen av borgen startet i 1299.

• Sentral i forsvaret av Oslo, og er en festningene i

Ingen?

– Nei, sier han oppgitt.

Jeg kan ikke huske én. Den første mysterieboka jeg fant, handlet om en and som forsvant. Ikke veldig spennende, akkurat ... Men noen av personene til Roald Dahl var

Vu

av de viktigste

fortellingene selv.

rd er in gs

Akershus festning,

ek

Fakta om Akershus

norgeshistorien.

skumle. Særlig i Heksene. Jeg liker skrekk fremdeles, og det finnes antakelig ingen som ser flere skrekkfilmer enn meg.

Hvor kommer du fra?

Fra Grorud i Oslo. Et kjempefint sted å vokse opp. I skogkanten der jeg bodde, lå det et steinbrudd. Der kunne vi gutta gjemme oss bort litt, langt fra de voksne. Vi hadde en gjeng vi kalte Pøbelkomiteen, og fant på mye rart. Oppe i Jernbanefjellet dro vi med oss noen spett og laget stadig steinras i fjellet som var fullt av sprekker fra steinbruddets dager. En annen gang laget vi pistoler av gamle sykkel-

MØT E N FORFAT T E R!

191

ARBEID MED styrer som vi ladet med kinaputter og småstein. Vi var konstant i «krig» med en annen gjeng, men de stakk av da vi fyrte opp pistolene våre.

Arne rekker fram hånda og viser fram et rødt arr på håndbaken.

– Sjekk dette, sier han.

Det arret fikk jeg da jeg brant meg på pistollunta.

Egentlig er det rart det gikk bra med oss, for iblant gjorde

se m pl ar

vi ting som var farlig. Nå synes jeg man heller bør lese.

Det er bedre å lese om farlige ting enn å gjøre sånne dumme ting som vi gjorde.

STOPP OG TENK

ek

Hva tenker du om det Arne Svingen sier?

rd er in gs

Men vi spilte fotball også, på et lag vi kalte Lee-Man United. Laget var oppkalt etter Leeds og Manchester United. Vi hatet Liverpool.

Fikk du alltid gjøre det du hadde lyst til?

Vu

Arne ler og rister på hodet.

– Nei, mamma og pappa «tvang» meg til å gå i korps, og det likte jeg ikke. Jeg spilte tverrfløyte, men fikk faktisk slutte etter hvert. Lekser hadde vi ikke tid til ...

Jeg ser meg rundt. Tenker på at det plutselig ble så stille.

Turistene er borte, og vi passerer Kruttårnet. Historien forteller at tårnet ble brukt som fengsel for noen av landets farligste fanger. Jeg synes jeg ser noe i vinduet. Er ikke det et likblekt, gammelt kvinneansikt som kikker ned på oss?

Plutselig forsvinner det bak gardinen. Bare innbilning, tenker jeg.

1 92

M Ø T E N FORFATTER!

ARBEID MED Arne merker ingenting og fortsetter.

– Men jeg likte skolen og var ganske flink. Særlig i norsk, for jeg var glad i skriving. Jeg skrev dagbok og historier.

Den første boka skrev jeg i femte klasse. Den ble veldig lang og ganske dårlig. Den ble ikke utgitt, selvfølgelig.

Men jeg leste mye og var flink til å øve når vi skulle ha diktat. Derfor fikk jeg lite skrivefeil.

Hva tenker dere om at en femteklassing skrev en hel bok?

se m pl ar

Hva tror dere boka handlet om?

Handler noen av bøkene om barndommen din?

Bare Pøbelkomiteen. Den handler om guttegjengen, fotball og musikk. De andre bøkene handler om ting som

ek

har skjedd etterpå. Jeg skriver tidsaktuelle bøker. Det

rd er in gs

som skjer i bøkene, skjer nå.

Hvordan blir de ulike folkene i boka til?

De blir til mens jeg skriver, men jeg sørger for at de er spesielle, samtidig som de er lette å kjenne igjen. Både når det gjelder oppførsel og utseende. Noen forfattere liker å ha menneskene klare før de starter, men det har

Vu

STOPP OG TENK

ikke jeg.

Forfatteren trekker lua nedover ørene. Arne foreslår at vi skal gå inn et sted. Det er kaldt, og vi trenger en peis og litt varmt drikke. Et sted uten skumle damer i sprukne vinduer og gretne kråker.

MØT E N FORFAT T E R!

1 93

ARBEID MED Hvordan tilpasser du språket når du skriver for barn?

Jeg er ofte på skolebesøk, og da treffer jeg leserne mine.

Det er viktig å holde seg oppdatert på målgruppa, og derfor ser jeg mange filmer. Og så leser jeg mange bøker.

For at bøkene skal holde seg, unngår jeg slang.

Det er fordi det finnes moteord, og språket forandrer seg hele tiden. Det samme gjelder ting og teknologi, for det blir fort gammelt. Spill, mobiltelefoner, apper og ulike plattformer på sosiale medier er flere eksempler på dette. Dette

se m pl ar

Når jeg skriver, må jeg tenke som en tiåring og bry meg om ting en tiåring liker.

kan være moderne i dag, men borte i løpet av et år, forklarer han.

STOPP OG TENK

Hva tenker dere om det Arne Svingen sier her?

Vu

rd er in gs

ek

Er dere enige?

Det knitrer i peisen. En gammel dame senker avisen og ser mistenksomt på oss over brilleglassene.

– Velkommen!

En stresset servitør smiler og viser oss veien til bordet.

– Vil dere spise?

Arne rister på hodet og bestiller grønn te. Ikke spesielt grøsseraktig akkurat, tenker jeg og ber om en Farris.

Damen med avisen stirrer fortsatt, og jeg får en følelse av at jeg har sett henne før ...

Jeg fortsetter intervjuet.

Grøsserbøkene dine er litt drøye. Er du ikke redd for at de skal bli litt vel spennende iblant?

Nei, ikke så lenge historiene er gode. Da kan de ha en voldsom tittel og et skummelt bokomslag. Det skaper bare litt ekstra interesse hos leserne mine.

1 94

M Ø T E N FORFATTER!

ARBEID MED Hvordan?

Marg og Bein-boken, Skalleknus, handler jo ikke om en fyr som går rundt og knuser skaller, men om en som blir slått i hodet og det som skjer etterpå. Leserne vet at det ikke er like vilt som det høres ut, men de liker det.

Handlingen skal være akkurat passe skummel, og synes du det er for spennende, bør du lese andre bøker.

Hvorfor skriver du for barn og ungdom?

Som forfatter prøver jeg å få flest mulig gutter til å lese. For

se m pl ar

vil du skrive godt, må du lese mye. Det er ingenting som gjør meg gladere enn å høre om en tiåring som aldri har lest en bok, og nettopp har pløyd igjennom seksti sider i en av grøsserbøkene mine. Noen av bøkene er «portåpnere».

Det betyr at barn knekker lesekoden av dem. De er korte, lettleste og har kule illustrasjoner. Akkurat den type bøker

rd er in gs

ek

kan føre til at den leseren leser mer.

Hva mener han med at noen av bøkene er «portåpnere»?

Mange liker bedre å spille enn å lese?

Hvis jeg hadde vært barn i dag, hadde jeg garantert spilt mye. Men jeg hadde lest litt også, særlig på

Vu

STOPP OG TENK

senga. Du kan «game», drive med aktiviteter eller være sammen med venner, men les når du legger deg. Hvis boka er dårlig, sovner du raskt. Hvis ikke, blir du liggende våken i to timer.

MØT E N FORFAT T E R!

195

ARBEID MED Arne ser inn i peisen. Flammene blafrer og kaster rødaktige skygger over ansiktet hans. Damen ved nabobordet reiser seg. Kler på seg frakken, knyter skjerfet rundt halsen og setter hatten på hodet. Hun går med bestemte skritt mot døra. Åpner og ser på meg på nytt. Så forsvinner hun ut i mørket ...

Hvor finner du inspirasjon når du skal skrive ny bok?

Det er forskjellig, men jeg kan bli inspirert av en spennende fortelling, en film eller noe på TV. Eller en bok. Det

se m pl ar

hjelper at jeg er god til å lytte og kan bygge en historie rundt det jeg blir fortalt. Jeg har alltid med meg en notatblokk der jeg skriver ned ideene mine. Når jeg skal planlegge en bok, må jeg kjede meg, og alt som forstyrrer, må bort. Etter hvert, når alt er veldig kjedelig, kommer inspirasjonen. Ikke hver gang, men ofte. Når jeg

ek

først er i gang med skrivingen, går det ganske raskt. Jeg

rd er in gs

har en notatbok full av ideer og legger dem utover. Så fletter jeg sammen ideene til en handling. Hvis man har mange ideer før man begynner, er det enklest.

STOPP OG TENK

Arne Svingen sier: «Hvis man har mange ideer før man begynner, er det enklest.» Hvorfor mener han det, tror du?

Vu

Hvordan går han fram for å finne ideer når han skal skrive?

Hva ville du ha gjort for å samle ideer?

Jeg har skrevet bok sammen med leserne mine også, og det var gøy. De sendte inn ideer til et TV-program, og vi flettet dem sammen til boka Kvelersmykket. Boka hadde femti forfattere.

196

M Ø T E N FORFATTER!

ARBEID MED – Vil dere ha regningen? Servitøren er tilbake. Vi betaler og går ut i mørket. Bak oss ligger festningen. De høye, mørke tårnene rager over de opplyste murene, og vinden river i bladløse greiner. Arne trekker opp glidelåsen på jakka, drar lua nedover ørene og forsvinner inn i mørket.

Jeg ser på klokka og begynner å traske hjemover.

I øyekroken ser jeg noe beveger seg oppe i vinduet i tårnet.

se m pl ar

Jeg stopper opp. Gardinen glir tilbake, og plutselig kommer jeg på det. Jeg har sett den samme hatten tidligere i dag.

Terje Krogsrud Fjeld

ARNES FIRE RÅD TIL FORFATTERSPIRER:

ek

1 Du må lese og skrive mye. Les hver dag, skriv minst én gang i uka.

rd er in gs

2 Ha alltid med en notatblokk, og skriv ned ting du ser. Let etter gode ideer.

3 Skriv noe overraskende. Let etter ting som skaper interesse.

4 Ikke skriv på dårlige dager. Skriv når du er inspirert!

Vu

Arnes fem favoritter

Fotballag: Leeds og Vålerenga Artist: Bruce Springsteen Mat: Sushi Hobby: Spille gitar

MØT E N FORFAT T E R!

1 97

ARBEID MED SAMTALE 1 2 3 4 5

Hva slags sjanger er teksten «Mørkets Mester»? Begrunn svaret ditt.

Hvorfor liker forfatter Arne Svingen seg på Akershus festning, tror du?

Hvorfor lager forfatteren ofte skumle bøker, tror du?

Hvilke egenskaper tror du en barnebok- og ungdomsbokforfatter bør ha?

Hvorfor er det en fordel å skrive om noe man er opptatt av?

SAMARBEID

se m pl ar

6 Hvilke kjente forfattere vet dere om? Lag en liste og skriv ned hva slags type bøker de skriver.

7 Arne Svingen er voksen og skriver for barn og unge. Hva tror dere er viktig når en voksen skriver for yngre lesere? Diskuter.

Vu

rd er in gs

ek

8 Tenk dere at dere kan intervjue hvem dere vil. Bli enige om intervjuobjektet, og skriv spørsmålene sammen. Hva er viktig å tenke på når dere lager spørsmål noen skal svare på?

198

M Ø T E N FORFATTER!

FORDYP DEG SKRIV SELV! 9 Skriv en spennende fortelling om den mistenksomme damen på Akershus festning. Les Arnes råd til forfatterspirer og tips underveis i intervjuet.

Planlegg godt og bruk skriverammen nedenfor.

• • • • • • • • •

Hvordan skal fortellingen starte?

Hvem er du, og hvem er du sammen med?

Hvor gamle er dere, og hvordan ser dere ut?

Er dere gode på noe? Kampsport, tegnspråk, løping?

Hva har dere med dere? Lommelykt?

Hvor på festningen er du?

Når på døgnet er det, og hvordan er været?

Beskriv stedet, temperaturen, lukt og lyder.

Finnes det andre mennesker eller dyr i nærheten?

HOVEDDEL

• Hva handler fortellingen om? For eksempel noe skummelt eller svindel?

• Hvorfor er du på festningen?

• Har du hørt om noe mystisk som skjer der, eller noe dramatisk som har skjedd?

• Hvem var offeret, og hva skjedde?

• Finner dere spor, hører lyder eller ser noe skummelt?

• Hva utløser spenningen? Hva dramatisk skjer som dere må løse opp i? En kamp? Må dere løpe?

• Hvem står bak det som skjer?

• Hvordan løser dere gåten?

• Hvordan skal fortellingen slutte?

• Hent inn elementer fra innledning og hoveddel og lag en lykkelig slutt.

• Avsluttes fortellingen for godt, eller kommer det en fortsettelse?

• Løser dere mysteriet, blir berømte og kommer på TV?

Vu

AVSLUTNING

rd er in gs

ek

se m pl ar

INNLEDNING

10 Lag en faktabok om en kjent forfatter. Bruk gjerne digitale hjelpemidler til å lage film eller ta lydopptak. Husk å bruke forskjellige virkemidler, som bilder, bildetekster, tegninger, piler og bokser.

11 Lag en tegneserie på fire eller seks ruter. Tegn deg selv sammen med Arne Svingen på Akershus festning. Husk tekstbobler og fine farger.

Hva ville du spurt om?

MØT E N FORFAT T E R!

199

se m pl ar ek rd er in gs Vu 200

M Ø T E N FORFATTER!

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

SAMARBEID 12 a I oppgave 9 skrev dere hver deres fortelling.

Les hverandres fortellinger. b Hvilken del likte du best? Hva var mest spennende?

Gi to tilbakemeldinger.

BRUK SPRÅKET

ek

se m pl ar

13 Arne Svingen nevner at han tenker på mottakeren når han skriver. a Hva mener vi med mottakeren av en tekst? b Tenk deg at du skal skrive en melding hvor du skal invitere noen på besøk. Hvordan ville du skrevet meldingen til: • en god venn • en ny elev i klassen • bestemor/bestefar

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

c Er det noen forskjell i måten du skriver på? d Hvorfor er det viktig å tenke på mottakeren når vi skriver?

Diskuter med en læringspartner.

Vu

14 Tenk nøye over hva du har lest i dette kapitlet. Hva synes du var mest spennende, og hva likte du best? Skriv tre–fire setninger.

15 Hva har du lært om å lete etter inspirasjon? Noter ned tre eksempler på hvor man kan finne inspirasjon når man planlegger en historie.

16 Hvorfor skriver ikke Arne Svingen på dårlige dager, bare når han er inspirert, tror du?

MØT E N FORFAT T E R!

20 1

Saktekster

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Les om virkeligheten. Skriv dagbok.

Fordyp deg i et tema du er opptatt av og skriv en faktatekst.

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

Hva heter de to offisielle språkene i Norge?

Hvilke dyr var de første i Norge?

se m pl ar ek

rd er in gs

Hvorfor feller hvithaien tenner hele livet?

Hvordan lager du muffins?

Vu

Hva het krigsskipet som sank etter bare å ha seilt noen hundre meter?

Hvordan var det å være barn i Norge under krigen?

UTFORSK

10

Les saktekst

Tekstene du skal lese i dette kapitlet, er saktekster.

De inneholder fakta og forteller noe om virkeligheten.

Saktekster kan handle om alle mulige slags temaer, ofte sammensatte tekster.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

se m pl ar

men har likevel noen felles kjennetegn. De er også

ek

• å lese saktekster og samtale om form og innhold

rd er in gs

FORBERED DEG

Les spørsmålene på venstre side. Hvilke sjangre ville du valgt for å skrive om disse temaene? Hvilke saktekstsjangre vet du om?

Se på de viktige ordene. Hvilke av ordene

Vu

vet du noe om fra før?

VIKTIGE ORD

saktekster oppskrift faktatekst samisk stedsnavn sammensatt tekst kjennetegn

LES SA KTEKST

20 5

ARBEID MED

se m pl ar

Ta et overblikk over teksten. Hvilken sjanger er dette?

ek

Tips:

rd er in gs

«Alt i ett»-muffins

«Alt i ett»-muffins inneholder masse godt som kroppen trenger: Havre, egg, banan, yoghurt, skinke og ost. Dette er perfekt skole- eller turmat.

Vu

Du trenger: 2 dl havremel (eller havregryn) el) 2 dl siktet mel (spelt eller hvetem 2 ts bakepulver 1 ts salt ) r annen yoghurt kan også brukes 5 ss naturell yoghurt (kesam elle an) hvis du ikke ønsker å bruke ban 1 moden banan (eller 1 ekstra egg 2 egg skinkepålegg) 200 g skinkebiter (eller oppskåret 50 g ostebiter i små terninger

• Sett ovnen på 200 grader. for hånd. en blender. (Du kan også mose det i ost og ke skin nom ute alt nd • Bla n med en gaffel.)

Da blandes egg og banan samme ett med bakepapir. muffinsformer eller et muffinsbr • Ha i ost og skinke. Fyll 8 store til de har fått en gyllen farge.

• Stekes midt i ovnen i 25 min • Avkjøles på rist.

Margrethe Gausel

206

LES SAKTEKST

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 1 a Hvor mange ulike ingredienser trenger du for å lage «Alt i ett»-muffinser? b Hvorfor er noen av ingrediensene satt i parentes?

2 Du skal lage seksten muffinser. Skriv lista over ingredienser på nytt, slik at det blir nok til seksten.

3 Hvorfor er, ifølge oppskriften, «Alt i ett»-muffinser perfekt skole- eller turmat?

se m pl ar

UTFORSK SPRÅKET 4 a Skriv alle verbene i oppskriften som sier hva du skal gjøre.

Eksempel: sett, bland, ... b Kan du si noe om hvilken form verbet står i?

5 Hva betyr uttrykket å mose for hånd?

ek

SAMTALE

rd er in gs

6 a Hvorfor er bakepulver en viktig ingrediens? b Hvilke ingredienser kan dere, hvis dere vil, bytte ut med andre ingredienser?

Vu

7 Hvorfor kalles oppskriften for «Alt i ett»-muffinser?

8 a Hvorfor er en del av oppskriften satt opp punktvis? b Punktene er satt opp i kronologisk rekkefølge.

Hva betyr det?

VI LÆRER SAMMEN

• Hva kjennetegner en matoppskrift? Lag en liste.

Eksempel: Den har en overskrift med navn på retten.

• Hva lærte dere om sjangeren oppskrift som dere ikke kunne fra før?

LES SA KTEKST

207

ARBEID MED Hva kan være grunnen til at store skip synker? Hvilken sjanger er dette?

BISON

Ta et overblikk over teksten. Hva får du vite?

333 år på havets bunn

se m pl ar

Kong Gustav 2 Adolf av Sverige ønsket seg et krigsskip som vekket oppsikt. Det fikk han, men ikke helt på den måten han hadde tenkt seg.

En sensommerdag i 1956 vugget en småbåt på bølgene

ek

utenfor Beckholmen, en øy i Stockholms skjærgård. I

rd er in gs

båten satt en mann og kikket ivrig ned i dypet mens han sveivet på en snelle. Fra avstand kunne det se ut som han satt og fisket. Men det amatørforskeren Anders Franzén håpet å få på kroken, var noe mye større enn en fisk. Det var så tungt og digert at ikke engang en hval

Vu

kunne måle seg med det.

I stedet for en vanlig fiskekrok, brukte Franzén et

tungt, avlangt lodd som var hult i den ene enden. Han lot

lodd: tung klump av bly

loddet synke til det traff sjøbunnen, slik at ting som lå der nede, kunne feste seg i hulrommet. Så heiste han loddet opp i båten igjen og undersøkte fangsten. Som oftest fikk han ikke opp annet enn gjørme.

Denne dagen fikk han opp et lite stykke eiketre som var svart av elde. Det var en fangst som kunne ha fått en

elde: alderdom

torskefisker til å spytte ergerlig i sjøen, men Anders Franzén jublet av glede. Han visste at det han nettopp hadde heist opp i dagslyset, var en bit av svensk historie.

208

LES SAKTEKST

se m pl ar ek rd er in gs Kongens drøm

10. august 1628 lå et mektig krigsskip ved kai i Stockholm.

Vu

Skipet het «Vasa», og var bygd etter ordre fra kong Gustav 2 Adolf. Den flunkende nye skuta var kongens og marinens stolthet.

Dette skulle være selve flaggskipet i landets krigsflåte!

Aldri tidligere var et like stort fartøy sett i svenske

farvann: sjøområde

farvann. Med sine 64 kanoner, sitt kolossale skrog og sine

skrog: hoveddelen av skipet

praktfulle utsmykninger, skulle «Vasa» sette skrekk i landets fiender, og være et symbol på Sveriges voksende makt i Østersjøen.

Gustav Adolf hadde personlig holdt oppsyn med byggingen. Kongen hadde nemlig bestemte meninger om hvordan «Vasa» skulle være: Når han syntes skipet ble

LES SA KTEKST

20 9

ARBEID MED kortere enn han hadde tenkt seg, ga han beskjed om at det skulle gjøres lengre. Mente han at det ble for lavt, forlangte han at det skulle bygges høyere. Han ga også instruksjoner om utsmykningene, som måten det enorme akterspeilet: bakerste del av båten som er synlig over vannflaten

akterspeilet skulle dekoreres for å gjøre et mest mulig imponerende inntrykk.

Nå hadde skipsbyggerne hamret, banket, saget og pusset i to år for å virkeliggjøre kongens drøm. Endelig var dagen kommet da «Vasa» skulle legge ut på sin

STOPP OG TENK

se m pl ar

første seilas.

Hvorfor var det så viktig for kongen å bygge «Vasa»skipet?

Et ondt varsel

ek

Noen uker før avreisen hadde skipets kaptein fått utført

rd er in gs

en stabilitetstest for å kontrollere at det lå stødig i vannet. Testen foregikk ved at 30 mann løp så fort de kunne tvers over dekket, fra den ene siden til den andre, slik at de fikk skipet til å krenge.

krenge: helle til siden

Første gangen mennene løp, krenget «Vasa» med én

plankebredde. Andre gangen krenget det med to. Da de

Vu

løp over dekket en tredje gang, var krengningen tre plankebredder, og sjøvannet nådde neste opp til de nederste kanonportene. Etter det ble testen avbrutt.

Hvis kongen hadde vært til stede, ville admiralene hans kanskje ha rådet ham til å utsette seilasen til de var sikre

sjødyktig: skip som har utstyret som kreves på sjøen

på at skipet var sjødyktig. Men Gustav Adolf lå i Polen og kriget, og ventet utålmodig på å få satt «Vasa» inn i kampene. Admiralene visste at han ville bli rasende om han plutselig skulle få beskjed om at den nye krigsmaskinen hans var ubrukelig.

Det var ikke annet å gjøre enn å la «Vasa» seile, og krysse fingrene for at alt gikk bra.

210

LES SAKTEKST

ARBEID MED

STOPP OG TENK

Hva var hensikten med å løpe tvers over dekket flere ganger?

Jomfruturen

Knapt noe menneske i Stockholm hadde sett et så prektig skip som «Vasa» legge fra kai. Dessuten var 10. august en søndag, og folk hadde fri fra arbeidet. Det er anslått at nærmere 10.000 forventningsfulle svensker hadde møtt fram for å overvære begivenheten. Ute på sjøen lå en vrimmel av

kolossen: veldig stor

småbåter, der tilskuere presset seg sammen på toftene mens

stevne ut fjorden: sette kurs for

de ventet på at kolossen skulle stevne ut fjorden. Havnen

se m pl ar

toftene: benk til å sitte på i en båt

Vu

rd er in gs

ek

foran det kongelige slottet var pyntet til fest.

ARBEID MED Siden det var skipets jomfrutur, hadde noen av mannskapene fått ta med seg koner og barn. Meningen var at kvinnene og barna skulle settes i land ved Vaxholms festning utenfor byen, før skipet seilte videre til en marinebase lenger ute i Stockholms skjærgård. Alt i alt skal rundt 200 personer ha vært om bord da «Vasa» endelig lettet anker. Øyevitner hevdet senere at skroget krenget illevarslende allerede da det gled ut fra kaia. Men det første stykket kunne skipet seile fredelig i ly av de høye bergene på

se m pl ar

Södermalm. Skipskanonene brente av en drønnende salutt, til jubel fra folkemassene på land. «Vasa» var underveis.

STOPP OG TENK

Hva menes det med at «skroget krenget illevarslende»?

rd er in gs

Katastrofen

ek

Hva tror du kommer til å skje?

Først da skipet hadde kommet noen hundre meter ut, og ikke lenger var skjermet mot vinden av bergene på land, begynte vanskelighetene. Utenfor Tegelviken ble skipet truffet av et vindkast som fikk det til å krenge voldsomt

babord: venstre side av et fartøy

mot babord. Til lettelse for alle om bord, rettet skipet seg

Vu

opp igjen. Kaptein Søfring Hansson ga ordre om at repene på noen av seilene skulle løsnes for at vinden skulle få mindre tak. Men like etter kom et nytt vindkast, og «Vasa» krenget på ny. Denne gangen fosset vannet inn av kanonportene, som var åpnet for at skipet skulle gi salutt. Skipet kantret og ble liggende en kort stund på siden, mens desperate mennesker kastet seg i sjøen for å redde seg. Så gikk skipet under. Foran øynene på lamslåtte

tilskuere sank «Vasa» på 32 meters dyp og ble stående på bunnen. Mange av dem som var om bord klarte å svømme til land, eller de ble reddet av småbåter. Likevel forlise: gå under, synke

212

LES SAKTEKST

gikk mellom 30 og 50 menneskeliv tapt i forliset.

ARBEID MED Sveriges nye stolthet hadde bare rukket å seile en drøy kilometer. Skipet hadde lettet anker da klokken var litt over fire om ettermiddagen, og gått til bunns før den var halv fem. Jomfruturen hadde vart i 20 minutter.

Jakten på syndebukker

Folk som hadde greie på skipsbygging, innså raskt hva som var årsaken til havariet. «Vasa» hadde vært feilkonstruert, med et skrog som var altfor smalt i forhold til den høye overbygningen. Det gjorde at selv et mindre

se m pl ar

vindkast var nok til å velte skipet over ende. Om det ikke hadde kantret ved Beckholmen ville det ha gjort det på et senere tidspunkt. Uansett ville det aldri ha kommet seg så langt som til Polen.

Allerede dagen etter forliset begynte riksrådet sin jakt på dem som hadde skyld i det. De forhørte både kapteinen,

ek

offiserene, den hollandske skipsbyggeren og flere av

rd er in gs

mannskapene på Stockholms slott. Men det viste seg vanskelig å argumentere for at noen av dem hadde gjort noe kritikkverdig. Dessuten var det jo kongen selv som hadde forlangt at skipet skulle være så digert. Det var også han som hadde godkjent arbeidstegningene. Skulle man gå til Gustav 2 Adolf, Sveriges mektige overhode, og

Vu

fortelle ham at det var han som var skyld i hele tragedien?

Riksrådet kom klokelig fram til at det ikke skulle pekes ut noen skyldige.

Men minnet om det pinlige forliset kom til å forfølge

både kongen og undersåttene hans i lang tid. Det fortelles havaristen: skip som er blitt sterkt skadet

at havaristens mektige stormast var synlig over vannflaten helt fram til begynnelsen av 1700-tallet. Så gikk også masten under, og «Vasa» sank i glemsel.

STOPP OG TENK

Hva var grunnen til at «Vasa» sank?

Hvorfor ble det ikke utpekt noen skyldige?

LES SA KTEKST

213

ARBEID MED Redningsmannen

Anders Franzén hadde vært besatt av gamle skipsvrak siden guttedagene, da han ferierte med foreldrene sine ved Dalarö i Stockholms skjærgård. Den gangen hadde han ofte hørt historier om krigsskipet «Riksäpplet», som skulle ha sunket utenfor Dalarö i 1676. Siden hadde Franzén brukt mye tid på å studere gamle beretninger om skipsforlis. Ved inngangen til 1950-årene hadde han laget seg en liste over et dusin skipsvrak som han mente det kunne være verdt å lete etter. Han bestemte seg for å

En sunket skatt

se m pl ar

jakte på «Vasa».

Fra Anders Franzén oppdaget vraket den sensommerdagen i 1956, gikk det fem år før han hadde samlet inn nok penger og støtte fra fagfolk til at han kunne gjøre et forsøk

ek

på å heve det. 24. april 1961 brøt «Vasa» overflaten, etter

rd er in gs

333 år på havets bunn. Skipet var blitt nesten svart av å ligge nedsunket så lenge under metervis av mudder. Det var også mudderet som hadde hindret treverket i å råtne.

mudder: gjørme

«Vasa» skal være verdens best bevarte skip fra 1600-tallet.

I dag ligger flaggskipet til kong Gustav 2 Adolf trygt

forvart på Vasamuseet i Stockholm. Nesten 400 år etter at

Vu

det ble bygd, er «Vasa» Sveriges største turistattraksjon.

Det svarte skipet er også en påminnelse – til konger og andre – om at det ikke bare er store bragder og triumfer som blir husket av ettertiden.

Også en dundrende fiasko kan skape historie.

Tarje Holtvedt og Åshild Skadberg

214

LES SAKTEKST

se m pl ar

INDIVIDUELT ARBEID

9 a Hvilke faktaopplysninger fikk du vite om kong Gustav 2 Adolf?

Skriv minst tre setninger.

ek

b Hva fikk du vite om indre og ytre kjennetegn hos kongen?

10 Hvilken av egenskapene hans ødela drømmen om et stort krigsskip?

rd er in gs

UTFORSK SPRÅKET

11 Hvilke nye ord har du lært av å lese denne teksten?

Skriv minst tre av ordene, bruk dine egne ord og skriv en forklaring.

SAMTALE

Vu

12 Hva tror du disse setningene betyr?

• «Vasa» skulle være selve flaggskipet i landets krigsflåte.

• Skipet krenget mot babord.

13 a Skriv ned alle underoverskriftene i teksten under hverandre. b Skriv nøkkelord ved siden av hver underoverskrift. c Bruk underoverskriftene og nøkkelordene dine og gjenfortell et sammendrag av teksten til læringspartneren din. Bytt på å fortelle.

VI LÆRER SAMMEN Hvilke lesestrategier vil du bruke neste gang •

før du leser en saktekst?

•

mens du leser, slik at du skal forstå mer av innholdet?

•

etter at du har lest, for å huske det du har lest?

LES SA KTEKST

215

ARBEID MED

se m pl ar

H d Har du stått tått ute t i vannett og sett tt maneter t drive d i forbi f bi deg? d ? Har H du d fanget f t en med d hendene og kjent hvor slimete den er? Eller har du tenkt over hvordan de bare flyter rolig forbi deg, litt som merkelige vesener fra verdensrommet?

ASPIDELLA

Vu

rd er in gs

dette var e først at d d o tr e de fant Forskern eter, men n a m v a dde fossiler yrene ha rt ut at d nen. n u b etter hve v a h t fast til e k n net le rt væ e som lig brukte no a ll r e y id d å sp A re sm fange and i e g li fjær til å n va var veldig med. De verden. v a n e st re Norge og

216

LES SAKTEKST

ek

I over 3000 millioner år var jorda bare en slimete bakterieplanet. Så skjedde det noe viktig: For omtrent 600 millioner år siden, i prekambrium, oppsto noen av de første dyrene på jorda.

De blir kalt ediacara dyrene. Det er funnet mange fossiler av disse på Digermulen i Finnmark.

DICKINSONIA

r én Dette dyret kunne bli ove levende en et lign og gt, lan ter me dt på run dørmatte som flakket t. ma r ette t jak havbunnen på rne ske for har n ule På Digerm er på funnet et fossil som lign Dickinsonia.

ARBEID MED

Vet du hva et CYCLO

M

EDUSA Dette var m anete som l re ignet på ma ller dyr fløt r neter olig r . De b undt Mane are i va tfossi ler er nnmassen stede e. funne r i ve rden, t på Di men e mange germ nnå i ulen. de fan kk Men tes he vi tro e r ogs r å!

TIA SWARTPUN e dyret var festet

dig Dette sno dde noen nen og ha n u en b ø sj l ti kdelen på lignet ba r e il ss fjær som o f a wartpunti dartpil. S amibia i N i t e n n fu t rs fø ble fossilene g noen av !

Afrika, o er veldig ulen lign på Digerm

fossil er?

BISON Ta et overblikk

se m pl ar

over teksten.

PROBLEMAT

ICA

teksten handler om?

rd er in gs

ek

Mange av fossilene so m er funnet på Digermule n, ser så rare ut at ingen k larer å bestemme seg for hv a slags dyr det er . Derfor h ar de fått navnet Pro blematica, som betyr «pro blemfossil er».

Hva tror du

Vu

TYPISK EDIACARA!

Ediacara dyrene kunne ikke bare tenke: Å! Nå vil jeg bort dit for å treffe noen venner, eller nå er jeg sulten, jeg henter noe å spise. De aller fleste ediacara dyrene måtte være tålmodige og vente på at maten tilfeldigvis fløt forbi dem i vannet, sånn at de kunne fange den.

LES SA KTEKST

217

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Fossiler er rester, avtrykk og spor av dyr og planter.

Nesten alt vi vet om livet i fortiden, har forskerne funnet ut ved å granske fossiler.

Veldig få dyr blir til fossiler. Som regel blir bare skallet og skjelettet til et fossil. De bløte delene av dyret råtner bort og blir veldig sjelden bevart. Derfor finner vi nesten aldri fossiler av for eksempel maneter, mens fossiler av dyr med skall er mye vanligere.

Vi finner de aller fleste fossilene i steinlag som består av sand, grus, leire og kalk som har vært presset sammen over veldig lang tid. Sånne steinlag kaller vi sedimentære bergarter.

Vi trenger fossiler for å si noe om hvordan livet så ut tidligere, og hvordan det har utviklet seg.

218

Reidar Müller. Illustrert av Sigbjørn Lilleeng.

LES SAKTEKST

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID 14 Kombiner ordene til venstre med riktig forklaring til høyre.

dyr som var lenket fast til havbunnen

Dickinsonia

dyr som liknet på en dørmatte

Swartpuntia

dyr det er funnet fossiler av både i Afrika og i Norge

Cyclomedusa

dyr som trolig fantes på Digermulen

Problematica

dyr som er så rart at ingen greier å si hva slags dyr det er

Ediacara

dyr som ikke greide å bevege seg for å finne mat

se m pl ar

Aspidella

ek

15 Velg ett av dyrene. a Se på illustrasjonen. Hva får du vite om dyret? b Hva kan du lese om dyret i teksten som du ikke ser på illustrasjonen? c Hva kan du se på illustrasjonen som du ikke kan lese om i teksten?

rd er in gs

VI LÆRER SAMMEN

• Hvor kan dere finne saktekster som denne?

• Hvordan hadde denne teksten vært uten illustrasjoner?

MIN LÆRING

Hvilken lesemåte brukte du for

Vu

• å finne ut hva teksten handlet om?

• å løse oppgave 15?

SAMTALE

16 Sant eller usant? Les påstandene og snakk med læringspartneren din. a For 600 millioner år siden var jorda bare en slimete bakterieplanet. b Cyclomedusa var maneter eller dyr som fløt rolig rundt i havet. c Ingen av dyrene har levd i virkeligheten. d e 17 a b

Noen av dyrene satt fast i sjøbunnen.

Fossiler er avtrykk og spor av dyr og planter.

Hva kjennetegner en sammensatt tekst? Lag en liste.

Hva lærte dere om sammensatte tekster som dere ikke kunne fra før?

LES SA KTEKST

219

ARBEID MED Hvorfor er hvithai et fryktet dyr, tror du?

Hvilken sjanger er denne teksten?

Kvithai Viss kvithaien hadde fått ein tikroning kvar gong han mista ei tann, hadde han vore søkkrik. Som dei fleste andre haiar mistar nemleg kvithaien tenner rett som det er. Han mistar tenner når han et, når han slåst, når han sym, når han søv, kanskje til og med når han bæsjar?

se m pl ar

Likevel blir han aldri tannlaus.

Det er fordi kvithaien lagar nye tenner heile tida. Dei ligg i rekke etter rekke innover i den digre munnen. Så fort ei tann dett ut, flyttar ei ny tann seg framover i køen og erstattar den gamle. Faktisk er det ikkje uvanleg at ein kvithai bruker opp rundt 30 000 tenner i løpet av

ek

livet. Tennene til kvithaien har ikkje lange røter, slik våre

rd er in gs

tenner har, og det er derfor han mistar dei så lett.

Munnen er fyrst og fremst eit verktøy kvithaien bruker

når han skal fange maten sin: fiskar, blekksprutar, selar og delfinar. Dei er store og glatte dyr som sprellar. Med sterke kjevar og tenner som peikar innover i munnen, som tusenvis av fiskekrokar, klarer kvithaien å halde godt

Vu

fast i byttedyra. Etterpå kuttar han maten opp i mindre bitar og svelger utan å tygge.

Skjelettet til haiane er ikkje laga av bein slik som

vårt skjelett. Det er laga av brusk, som er det same materialet som finst i øyra våre, litt mjukt og litt stivt.

Når ein hai døyr, blir kroppen og brusken brotne ned. Men tennene er laga av eit hardare materiale, og derfor blir dei lettare til fossil og kan ligge gøymt i berggrunnen i paleontolog: en som blant annet studerer fossiler av planter og dyr

mange år før dei blir oppdaga. Når paleontologar og andre som grev etter skjelett, finn restar av hai, er det som regel tennene dei finn.

Malin Hellebø. Illustrert av Bård Sletvold Torkildsen.

220

LES SAKTEKST

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

LES SA KTEKST

22 1

ARBEID MED INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

18 Lag spørsmål til disse svarene. Start spørsmålene med et spørreord. a Hvithaien blir aldri tannløs fordi den stadig får nye tenner. b Den bruker kjeven og tennene til å holde fast byttet. c Skjelettet til hvithaien er laget av brusk og brytes fort ned. d Paleontologene finner som oftest bare tennene etter døde hvithaier.

19 Hva slags svar kan du ofte få hvis du starter spørsmålet med et verb?

20 Lag en ny overskrift du synes passer til teksten.

21 a Tenk på noe som • overrasket deg i teksten • du lærte om hvithaien Fortell til læringspartner.

rd er in gs

ek

b Les spørsmålene nedenfor.

Hvilke spørsmål kan dere finne svar på i teksten «Kvithai»?

• Hvor stor kan en voksen hvithai bli?

• Hva spiser hvithaien?

• Hvilke fiender har den?

• Er den utryddingstruet?

22 Mener du at denne kilden er troverdig?

Hvorfor eller hvorfor ikke?

UTFORSK SPRÅKET

Vu

23 Hva heter disse ordene på bokmål? a kvithai b røter

c blekksprutar d mistar 24 Hva heter disse ordene på nynorsk? a en b svømmer c fiskekroker d seler

222

LES SAKTEKST

ARBEID MED 25 Leteles og finn fem ord i teksten som er a helt like på nynorsk og bokmål b som er ulike på nynorsk og bokmål 26 Hva mener du er nærmest talespråket ditt, bokmål eller nynorsk?

SAMARBEID 27 Skriv korte setninger på nynorsk der du bruker ordene fra oppgave 23.

28 a Tenk dere at dere skal skrive en faktatekst om hvithai.

Hvilke troverdige kilder kan dere bruke for å få informasjon?

Bruk plakaten «Kilder» nedenfor, og lag en liste sammen.

se m pl ar

b Hva kan dere gjøre for å finne de mest troverdige kildene?

Mulige kilder til informasjon:

• nettsteder • filmer

rd er in gs

• bøker

ek

KILDER

En kilde må være til å stole på, sjekk for eksempel om den

• har navnet til forfatteren

Vu

• er skrevet av en ekspert

• er utgitt på et kjent forlag eller nettsted Tenk selv: Virker kilden troverdig?

Bruk alltid minst to kilder. Da kan du

• sjekke om de gir samme informasjon • få vite mer

LES SA KTEKST

223

FORDYP DEG Hva ser du på kartet?

Hva vet du om språkene i Norge?

Samiske stedsnavn Det snakkes mange ulike språk i landet vårt, kanskje så mange som 150 forskjellige. Men vi har bare to offisielle språk i Norge. Det ene er norsk, det andre er samisk.

I noen kommuner står derfor stedsnavn både på

se m pl ar

norsk og samisk på alle veiskilt.

UTFORSK SPRÅKET

rd er in gs

ek

29 Let og finn disse stedsnavnene på kartet: • Karasjok • Kautokeino • Tromsø • Alta • Kirkenes • Hammerfest • Vardø

Vu

30 a Hvilke bokstaver finner dere i de samiske stedsnavnene, som ikke brukes i det norske språket? b Hvilke av stedsnavnene likner mye på hverandre? c Hvilke er helt forskjellige?

224

LES SAKTEKST

Áltá / Álaheadju

Romsa / Tromsa

Várggát

rd er in gs

ek

se m pl ar

Hámmárfeasta

Vu

Kárášjohka

Guovdageaidnu

Kartet viser et utsnitt med samiske stedsnavn i Troms og Finnmark.

Girkonjárga

FORDYP DEG Samiske stedsnavn er en viktig del av samisk språk og kultur. Navnene forteller ofte noe om hvordan stedet ser ut. Stedsnavnet Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Karasjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv, og kara kommer trolig fra et finsk ord som betyr buktende – den buktende elva.

SAMARBEID 31 a Hva betyr stedsnavnet der du bor? Søk på nettet. b Hva kan stedsnavnet fortelle om stedet?

se m pl ar

c Hvorfor er stedsnavn viktige?

32 Hvorfor er et kart en saktekst?

Samisk språk

Samisk er offisielt språk både i Norge, Sverige og Finland.

ek

I Norge har vi tre grupper av samisk språk: nordsamisk,

rd er in gs

sørsamisk og lulesamisk, og av disse er nordsamisk mest brukt. Omkring 100 000 personer regnes som samer, men bare mellom 20 000 og 30 000 samer snakker samisk, og ikke mer enn halvparten av disse bruker et samisk skriftspråk. Siden det er så få som snakker og skriver samisk, er det samiske språket truet og står i fare

Vu

for å dø ut.

SAMTALE

33 Samisk og mange andre språk i verden er utryddingstruet. Hvorfor kan det være viktig at språk ikke dør ut?

34 Hva kan gjøres for at et språk ikke skal dø ut?

VI LÆRER SAMMEN Skriv ned fem stedsnavn i din kommune. Hvilke av disse stedsnavnene kan fortelle noe om stedet de hører til?

226

LES SAKTEKST

FORDYP DEG Hva vet dere om den andre verdenskrigen i Norge?

Hva slags tekst er dette?

Brev til en venninne Teksten som du skal lese nå, handler om hvordan det var å være barn i Norge da det var krig her.

Jorun E. Waage var 12 år da krigen kom, 9. april

se m pl ar

1940. Da bodde hun på Lindøya i Oslofjorden

Vu

rd er in gs

ek

sammen med moren, faren, søsteren og broren.

LES SA KTEKST

227

FORDYP DEG

Brevet frå krigen Eg har brevet enno.

Det brevet eg skreiv til Unni den dagen. Då eg fortalde kva som hadde skjedd, og lurte på korleis det gjekk med henne der inne i Oslo, då bombeflya kom.

Eg kunne ikkje ringe og spørje. Unni hadde ikkje telefon, nesten ingen hadde telefon på den tida.

Unni budde i byen og eg ute på øya, men vi gjekk på same skule. Vi møttest første skuledagen, på Ruseløkka skole. Eg var blyg, og ho var modig. Vi blei bestevenner.

se m pl ar

Vi var saman kvar dag etter skulen. Eg blei med henne heim. Vi gjorde lekser i lag og tøysa i lag og åt mat i lag, før eg reiste heim til Lindøya.

Men ikkje den dagen.

Den dagen fekk eg ikkje sendt noko brev. Ikkje dagane etterpå heller.

ek

Veit du kva krig er? Klart du veit. Krig er noko frykteleg.

rd er in gs

Det visste eg. Krig var noko vi kunne sende ullteppe til og synast synd på langt borte.

Men så kom alt nærmare. Folk begynte å hamstre mat,

og det kom tilfluktsrom på skulen, og vi lærte oss å lytte etter flyalarm. Når flyalarmen gjekk, måtte vi gå ned i kjellaren på skulen. Heldigvis var det berre øving.

Vu

Flyalarm: Flyalarmen er ei sirene som skal varsle når det kjem fly innover landet. Lyden betyr «Fare for angrep, søk dekning», og er ein tutande lyd med korte støyt.

Heilt til den dagen.

Eg visste ikkje kva krig var. Ikkje før bombeflya kom

over huset vårt. Ikkje før soldatar tok skulen vår og bomber sperra vegen inn til byen. Ikkje før folk blei sette i fengsel og eg måtte passe meg for kva eg sa. Eg kunne ikkje lenger stole på nokon, ikkje på naboen, ikkje på onkelen min, og ikkje på venninna mi. Eg forstod kva krig var då eg såg dei redde auga til pappa. Då forstod eg at alle kan døy. Eg også.

Slik er det når det er krig. Slik var det.

228

LES SAKTEKST

FORDYP DEG

STOPP OG TENK

Hvilke forandringer ble det for brevskriveren da krigen kom til Norge?

9. april 1940 ti på halv fem om morgonen

9. APRIL 1940

Ulet fyller heile draumen. Det er ein av dei vonde. Dei

I Noreg starta krigen natt til 9. april 1940. Då angreip Tyskland med bombefly og krigsskip. Tyske soldatar gjekk i land i Oslo, Bergen, Trondheim, Narvik og fleire andre kystbyar i Noreg den dagen.

som handlar om å flykte, om å springe og springe og aldri kome nokon stad. Berre mamma spring sin veg.

Mamma og pappa og Terje og Brita!

Jorun set seg opp i senga. Den skingrande lyden

se m pl ar

kjennest gjennom heile kroppen. Det er ikkje berre flyalarmen som brøler. Brita hyler også.

Det er mørkt. Ho ser ikkje søstera der borte i senga, men ho høyrer henne. Gråten til Brita blandar seg med det ulande varselet om bombefly.

Lyden kjem støytvis der utanfrå. BUUU-uuu, BUUU-

ek

uuu, BUUU-uuu. Jorun held hardt rundt sengekanten.

rd er in gs

Dette er ikkje noka øving. Dette er på ekte. Det er krigen. No kjem han.

Jorun er for stor til å skrike. Det er to månader sidan

ho fylte 12. Ho græt likevel, ho klarer ikkje å la vere.

– Mamma! MAMMA! Døra til barnerommet går opp. Lyset kjem inn frå

Vu

gangen. Mamma spring bort til Brita og bøyer seg og tar armane rundt henne. Ho held henne tett inntil seg.

Jorun tørkar auga. Brita er berre 10 år, og så er ho

ikkje slik som andre søstrer. Ho har eit bein som er nesten lamt. Klart det er Brita som må få trøyst.

STOPP OG TENK Rasjonering: Ein kallar det rasjonering når staten bestemmer kor mykje folk kan kjøpe av ulike varer. Det blir gjort for å sikre at alle får noko av dei varene det er lite av.

Hva lurer du på etter å ha lest så langt? Lag tre spørsmål.

Jorun løftar vekk dyna og set begge dei friske føtene sine på golvet. Ho har pappa.

Det er pappa som har tid til å snakke. Det er han som forklarer kva dei vanskelege orda betyr. Rasjonering,

LES SA KTEKST

229

FORDYP DEG Hamstring: Hamstring er når folk kjøper store mengder av matvarer og anna, som dei lagrar i tilfelle dei ikkje får tak i det seinare.

hamstring og luftvern. Det er han som fortel om alt det som skjer ute i verda, om dei tyske soldatane som har marsjert rett inn i Polen, om Hitler og om krigen i Europa.

«Kom og sett deg her, jenta mi», brukar pappa å seie når Jorun spør om noko. Og så sit dei der, tett i lag ved kjøkkenbordet, sjølv om pappa eigentleg har ting å gjere nede på verkstaden. Dei snakkar om alt det Jorun lurer på.

Og litt til.

Det handlar om krig heile tida no, spesielt på radioen.

Der pratar dei om fæle ting som ikkje eingong storebrør

se m pl ar

som Terje kan tøyse bort. På radioen snakkar dei om eksplosjonar og båtar som går ned, og folk som druknar.

Av og til må Jorun gå ut i hagen for å sleppe å høyre. Heilt bort til flaggstonga gjekk ho den dagen dei sa at England og Frankrike hadde erklært krig mot Tyskland.

Ho stod og såg på rådhuset og Akershus festning og

ek

Akers mekaniske Verksted. Båtane låg trygt langs kaia der inne i Oslo. Sola glitra så fint i bølgjene. Alt var vanleg.

rd er in gs

Luftvern: Få år før den andre verdskrigen fekk alle større byar i Noreg luftvern. Luftvernet hadde ansvar for flyalarmar og tilfluktsrom som folk kunne gøyme seg i dersom det kom bombeangrep. Dei sende også påbod om loftsrydding, slik at husa ikkje så lett tok fyr dersom dei blei trefte av bomber. Ein visste at bombing av byar øydela bustadområde og tok livet av mange sivile.

Det var berre det at sommaren var over og det var krig i verda. Jorun stod der ute i hagen ei stund, før ho tørka vekk tårene og gjekk inn igjen.

Etterpå har ho venta. Det er ikkje berre Jorun som har

venta på at krigen skal kome til Noreg. Det har kome

Vu

tilfluktsrom overalt, til og med her ute på Lindøya. På skulen har dei øvd på å gøyme seg i kjellaren når luftvernsirena uler. Det kjennest heilt annleis no når det ikkje er øving.

STOPP OG TENK

Hva hadde blitt gjort for å forberede seg på krigen?

Kvar er pappa? Jorun ser seg rundt i gangen. Ho held seg for øyra. Den pipande lyden trenger gjennom likevel.

Kvar dag har ho lytta etter sirena. Ho låg i senga og lytta i går kveld også. Ho venta og venta. Dei hadde sagt på radioen at framande skip var på veg mot Noreg.

Når sirena uler, betyr det at det er fly som kjem, fly som

230

LES SAKTEKST

skal bombe. No uler det høgt gjennom huset. Jorun spring med nakne føter over golvet mot soveromsdøra til

England og Frankrike erklærte krig mot Tyskland – og den andre verdskrigen starta 3. september 1939.

Då hadde Tyskland allereie angripe Polen. Austerrike, delar av Litauen og eit land som heitte Tsjekkoslovakia.

Den politiske leiinga i Tyskland, med Hitler som førar, meinte at Tyskland trong og hadde rett på større plass. Mange i Tyskland hadde opplevd det som urettferdig at landet måtte gi frå seg både pengar og store landområde til sigerherrane etter den første verdskrigen.

mamma og pappa.

se m pl ar

3. SEPTEMBER 1939

Døra står på gløtt. Jorun stoppar og skubbar ho heilt opp. Det kjem kald luft imot henne. Ho ser kvifor.

Vindauget der inne er ope. Pappa har opna det. Han har halve kroppen utanfor. Han ser opp mot himmelen.

ek

Dei lange ula frå flyalarmen er borte. I staden er det

rd er in gs

ein annan lyd i lufta, ei mørk og trugande during. Lyden blir høgre og høgre.

Så ser ho flyet. Eit stort, svart fly. Det kjem rett over

flaggstonga, rett mot huset, rett mot vindauget. Det brøler over taket og blir borte.

Pappa snur seg. Han har fått på seg buksa, men skjorta

Vu

har han ikkje knappa. Pappa og Jorun ser på kvarandre.

Heldigvis har dei rydda på loftet. Heldigvis har dei fått

vekk alt som kan ta fyr når flya kjem og slepper bomber på huset. No kjem dei.

Det er ikkje berre eitt fly. Der kjem eitt til. Og enda eitt. Store, svarte klumpar kjem til syne over trea, dei flyg over taket med det fryktelege bråket etter seg.

Brølet får heile kroppen hennar til å riste.

Pappa ser opp mot dei dundrande flya. Jorun høyrer kva han seier, han som aldri brukar å banne.

– Det er vel desse fordømde tyskarane!

Ingunn Røyset

LES SA KTEKST

231

FORDYP DEG INDIVIDUELT ARBEID 35 I teksten forteller Jorun om hva hun opplevde under krigen.

Denne teksten er plassert i kapitlet «Les saktekster». a Hva kan være grunnen til det, tror du? b Hvilken annen sjanger kan teksten likne på?

SAMTALE 36 Still hverandre spørsmålene dere skrev mens dere leste.

Spør og svar annenhver gang.

se m pl ar

37 Hvorfor ble brevet til Unni aldri sendt?

38 Hva får du vite om livet til jeg-personen før krigen?

39 Hva måtte folk gjøre da krigen nærmet seg?

40 Hva får du vite om å være barn i et land med krig?

SAMARBEID

rd er in gs

ek

41 Dere har nå lest første kapittel av boka. Kapitlet slutter på en dramatisk måte. Jorun ser flere bombefly over hustaket, og leseren lurer på hvordan det går videre. Hvorfor avsluttes kapitlet slik, tror dere?

Vu

42 Lag tre spørsmål til forfatteren som handler om hvordan det går videre i boka.

kjennetegn

stedsnavn

saktekster

faktatekst oppskrift

232

LES SAKTEKST

sammensatt tekst

samisk

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

INDIVIDUELT ARBEID 43 I starten av kapitlet fikk du noen spørsmål.

Hvilke av spørsmålene fikk du svar på?

44 a Hva kjennetegner saktekster? b Hvorfor er det viktig • å vite om en tekst er saktekst eller skjønnlitteratur?

• å være kritisk til innholdet når du leser saktekster?

b Hvilken saktekst likte du best?

Hvorfor?

se m pl ar

45 a Finn noe som er felles for saktekstene du har lest i dette kapitlet.

Hvor mange fellestrekk finner du?

Vu

rd er in gs

ek

46 Hvorfor er saktekster ofte sammensatte tekster, tror du?

47 Forklar hverandre hva ordene i boblene på side 232 betyr.

LES SA KTEKST

233

se m pl ar ek rd er in gs

Vu

Hva er en dagbok?

Studer illustrasjonen. Hva ser du?

Hva menes med å skrive logg?

Har du sendt kort eller brev til noen?

Hvordan kan en digital dagbok eller melding være?

Har du skrevet noe til deg selv noen gang?

UTFORSK

11

Skriv dagbok

Opp gjennom historien har mennesker skrevet dagbøker og fortalt om små og store hendelser.

En dagbok er en bok der du skriver til deg selv. Du kan skrive om viktige ting som skjer gjennom dagen, og du kan

se m pl ar

skrive om tanker og følelser og om det du er opptatt av. Det er du som bestemmer. Dagboka kan bli en venn som alltid lytter.

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

VIKTIGE ORD

rd er in gs

• å beskrive steder og personer

ek

• å lese og skrive dagboktekster

• å vurdere hva du skriver om deg selv til andre

FORBERED DEG

dagbok stedsbeskrivelse personbeskrivelse brev å kommunisere kilde virkemiddel

Nevn noen grunner til å skrive dagbok.

overdrive

Vu

Har du skrevet dagbok noen gang? Hvordan var det?

VISSTE DU AT? Mange kjente personer har skrevet dagbøker som har blitt publisert. Noen av disse bøkene er viktige kilder til å forstå historien vår. En av de mest kjente dagbøkene fra virkeligheten er Anne Franks dagbok. Den er skrevet av en jødisk jente som måtte leve i skjul under den andre verdenskrigen.

Også oppdagere, som Fridtjof Nansen, skrev dagbøker. Der får vi detaljerte beskrivelser om ekspedisjonene hans.

SKRIV DAGBOK

235

ARBEID MED SAMTALE 1 a Hvorfor skriver noen dagbok? Diskuter. b Skriver dere dagbok? Hvorfor eller hvorfor ikke? c Har dere lest noen dagbøker? I tilfelle hvilke?

Hva tenker du om å lese en dagbok andre har skrevet?

Dagbokroman

se m pl ar

Hvilke dagbokromaner har du lest eller hørt om? Dagbokromaner er skjønnlitterære romaner som forfattere har skrevet og tegnet. Det betyr at bøkene har historier som er oppdiktet. Noen dagbokromaner inneholder også fakta og er skrevet for å informere.

På neste side kan du lese om Greg og noe av det han opplever i hverdagen. I dagbøkene skriver han hva han tenker på og opplever

rd er in gs

• overdrivelse og humor

ek

på skolen og i fritiden. Forfatteren Jeff Kinney bruker gjerne • enkle illustrasjoner

• hendelser man kan kjenne seg igjen i

SAMTALE

Les utdraget fra En pingles dagbok på side 237.

Vu

2 a Hvorfor er Greg så opptatt av at boka skal være en logg? b Greg skriver: «Så ikke regn med at jeg blir helt «kjære dagbok», liksom.» Hva mener han med det, tror dere? c Hva får dere til å tro at historien om Greg er oppdiktet? d Hvorfor er serien En pingles dagbok så populær, tror dere? e Får dere lyst til å lese mer om Greg? Hvorfor eller hvorfor ikke?

INDIVIDUELT ARBEID 3 Hvilke eksempler på overdrivelse eller humor finner du i teksten?

4 Er dette noe du kan kjenne deg igjen i?

5 Søk på Jeff Kinney på nettet. Hva kan du finne ut om han?

Skriv fem faktasetninger som du kan fortelle i klassen.

236

SKRIV DAGBOK

ARBEID MED

September

rd er in gs

ek

se m pl ar

ette Tirsdag a starten av: D fr rt la k t el h re Én ting må væ Jeg er klar . ok b g a d n oe n ke er en LOGG, ik permen, men da å p » ok b g a d « r jeg over at det stå e greia her, sa n en d e t p ø j k og m muttern gikk ut kjøpe en bok so le ul sk un h t a om TYDELIG fra dagbok» på. « o st e k ik et d t en angler nå, er a m m so e t es en et og Flotte greier. D denne i veska — ed m eg m er ip n k eller annen dust misforstår alt.

Vu

ed en gang, er m rt la k t el h vil gjøre Det andre jeg idé, ikke min.

S N R E T T U at dette var M om «følelsenee» ve ri sk l a sk g ror at je Men hvis hun t e regn med at k ik å S . ø r sp da er hun mine eller noe, », liksom. ære dagbok j k « t el h jeg blir 7

SKRIV DAGBOK

237

ARBEID MED

rd er in gs

ek

se m pl ar

Eneste grunnen til at jeg i det hele tatt gikk med på dette her , er at den dag en jeg blir rik og berømt, da har jeg bedre ting å drive med enn å svare på teite sp ørsmål hele tiden . Da kan denne boken her være kjekk å ha.

Jeff Kinney. Oversatt til norsk av Isak Rogde.

Hva er forskjellen på en loggbok og en dagbok?

Vu

UTFORSK SPRÅKET

6 Les utdraget fra En pingles dagbok igjen. a Hva er et personlig pronomen? Dersom du trenger hjelp, slå opp på side 284 i denne boka eller søk på internett. b Hvem er hovedfortelleren i teksten? c Hvilket personlig pronomen brukes mest i tekstutdraget fra En pingles dagbok? d Hvorfor brukes dette pronomenet mest i denne typen tekst?

Diskuter med en læringspartner. e Skriv om utdraget fra En pingles dagbok, og bytt ut alle «jeg»-pronomenene med «du». Hva gjør dette med teksten?

238

SKRIV DAGBOK

ARBEID MED

Hvordan skrive en dagbok?

En dagboktekst kan skrives på mange måter. Det er ingen fast oppskrift på hvordan du skal skrive en dagbok. Noen skriver korte notater, mens andre skriver langt og detaljert om hendelser, tanker og følelser. Teksten må ikke være skrevet på papir, den kan også skrives digitalt. I dette kapitlet skal du lære å lage dagboktekster der du beskriver mer utfyllende hva du opplever, ser og føler.

se m pl ar

Beskriv For å huske hva du har opplevd, kan det være fint å beskrive steder, hendelser eller personer du møter.

Amirs dagbok

ek

Kjære dagbok!

rd er in gs

I går opplevde jeg noe skummelt. Jeg syklet forbi badeviken, det var varmt og solen var rødgul og på vei ned bak fjellet. Det var fortsatt mange mennesker på badestranden, og noen båter duppet lenger ute i vannet.

Beskrivelse av sted og hendelse

Da jeg kom rundt svingen ved trebroen der ungdommene samles for å stupe, så jeg to gule ambulanser med

Vu

blinkende lys. Det stod også flere ungdommer på den lille gressflekken fremfor broen. Hadde det skjedd en ulykke der?

Jeg syklet nærmere for å se hva som hadde skjedd.

Det lå en gutt med lyst, krøllete vått hår på gresset. Han

personbeskrivelse

var lang og blek med en blå badeshorts på. Fra pannen hans kunne jeg se at det kom mye blod, selv om ansiktet hans var helt livløst. Ambulansearbeiderne løftet han forsiktig opp på en båre og skubbet den inn i den neongule bilen.

SKRIV DAGBOK

239

ARBEID MED SKRIV SELV! 7 Les starten på Amirs dagbok. Lag en tegning av stedet Amir beskriver.

8 Skriv ferdig Amirs dagboktekst. a Hvor sykler han videre? Til en venninne? Ned til byen? Hjem?

Beskriv stedet han er på vei til, slik at leseren kan se det for seg. b Hvem møter han videre? En venn? Noen hjemme?

Beskriv personene han møter. c Hvordan avslutter han dagbokteksten sin?

se m pl ar

9 Les tekstene for hverandre i grupper. Ble dagboktekstene like eller forskjellige?

Overdriv

Et virkemiddel som kan gjøre tekster mer morsomme og underholdende, er å overdrive. Det passer dårlig å overdrive om du skal skrive en tekst

ek

om noe alvorlig, men det passer bra om du vil skape en humoristisk tekst.

Kjære dagbok!

rd er in gs

Her er et eksempel på hvordan Elisabeth i 6a skrev dagboken sin.

Det ble en dårlig start på dagen i dag. Søsteren min ble sur på meg da vi skulle dra hjemmefra i dag tidlig. Først fikk jeg kjeft fordi jeg brukte for lang

Vu

tid på badet. Etterpå beskyldte hun meg for å rote bort telefonen hennes.

Her har Elisabeth brukt overdrivelse i teksten sin.

Kjære dagbok!

Takk for at du er en trofast venn når jeg trenger det! Den håpløse søsteren min er IKKE det! I dag ble det full krise i heimen når søster Sister prøvde å bryte seg inn på badet MITT. Hun hylte og skrek fordi hun fikk for dårlig tid til å sminke seg, og senere fikk hun panikk da hun ikke kunne finne telefonen. GJETT hvem som fikk skylda!!?

24 0

SKRIV DAGBOK

ARBEID MED UTFORSK SPRÅKET 10 Les de to dagboktekstene. Hvorfor er den siste lengre enn den første? a Gå nøye gjennom de to tekstene, og marker alt som er endret fra førsteutkastet. b Hva har Elisabeth gjort med teksten for å forbedre den? c Hva har Elisabeth gjort for å overdrive? Hvilke ord har hun brukt?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

d Studer personene i illustrasjonen nedenfor. Hvordan viser de at de overdriver det de tenker eller føler?

SKRIV DAGBOK

241

ARBEID MED

Skriv dagbok!

SKRIV SELV! 11 Skriv en dagbokside om noe som skjedde nylig. Husk at du skal lese teksten for læringspartneren din etterpå, så den må ikke være for privat.

b Hva er likt? Hva er forskjellig?

13 Utvid teksten din ved å • beskrive steder • beskrive hendelser og personer • overdrive

se m pl ar

12 Les tekstene for hverandre. Sammenlikn det dere har skrevet. a Hva har dere valgt å skrive om?

rd er in gs

ek

14 Gå sammen med læringspartneren din og gi hverandre respons.

Dette synes jeg er bra i dagbokteksten din: Hendelsen du skriver om, fordi ...

Beskrivelsen av stedet du var på, fordi ...

Overdrivelsene i teksten, fordi ...

Dette lurer jeg på.

Vu

?

15 Skriv teksten ferdig.

16 Til slutt skal du lage en tegning til teksten.

Bruk gjerne strekfigurer, ulike skrifter og symboler.

Skriv dagbok resten av skoleåret eller et brev til deg selv som du kan åpne senere. Det vil bli en skatt når du blir voksen!

MIN LÆRING • Hva er du mest fornøyd med i den ferdige dagboksiden din?

Begrunn svaret.

• Hva var enkelt, og hva var utfordrende med å lage dagboksiden?

242

SKRIV DAGBOK

FORDYP DEG

Fra papirbrev til moderne teknologi I en dagbok skriver du personlig og til deg selv, men det er også vanlig å skrive personlige og uformelle tekster til andre. Tidligere var det vanlig å skrive brev og kort til familie og venner som bodde langt borte. Brevene ble sendt i posten eller med bud. I dag kommuniserer vi mye på digitale plattformer. Vi ringer, sender meldinger, videochatter og sender bilder av det vi opplever og vil fortelle om til andre. Vi kan også kommunisere med flere samtidig i grupper.

se m pl ar

Hva gjør du når du vil ha kontakt med noen du kjenner? Hva betyr å kommunisere?

SAMARBEID

rd er in gs

ek

17 a Hvordan kommuniserer dere • når dere vil ha kontakt med venner?

• når dere skal gjøre avtaler?

• når dere vil kontakte venner eller familie som bor lang borte? b Kommuniserer dere i grupper på digitale plattformer? Hvilke? c Hva er det lurt å tenke på når dere vil dele noe personlig på en digital plattform?

Vu

18 Skriv ned fem råd til en medelev som skal opprette og skrive i vennegrupper på nett.

Hva er den viktigste forskjellen mellom å sende brev og å skrive noe digitalt?

19 Ariana oppdager at tre av dem hun er mest sammen med i klassen, har sin egen chat og har avtalt overnatting.

Ariana lurer på hvorfor hun ikke er invitert. Skriv hvordan Ariana opplever dette.

SKRIV DAGBOK

243

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

Vu

20 a Studer illustrasjonen. Hvordan har mennesker kommunisert skriftlig med hverandre gjennom historien? b Hvilke andre hendelser ville du hatt med i illustrasjonen? c Hva er positivt med å skrive brev i stedet for e-post? d Hva er fordelen med e-post, meldinger og bildemeldinger? e Brev og dagbøker kan være kilder til å lære noe om fortiden.

Hva kan være utfordrende med å bruke gamle brev og dagbøker som kilder? f Hvilke utfordringer har vi når vi skal ta vare på digitale bilder, meldinger og hilsener?

24 4

SKRIV DAGBOK

rd er in gs

ek

se m pl ar

MIN LÆRING

SAMTALE

Vu

Hva kan jeg nå?

21 Nevn noen grunner for å skrive dagbok.

22 I hvilke anledninger passer det å skrive brev?

23 Hva er personlige pronomen, og hvilken rolle spiller de når vi skriver?

24 a I hvilke andre tekster enn brev og dagbøker er det naturlig å beskrive steder og personer? b Hvilke ordklasser bruker vi når vi skal beskrive hendelser, steder og personer?

25 Studer illustrasjonen. Prøv i fellesskap å beskrive hvordan skriftlig kommunikasjon mellom mennesker har endret seg gjennom historien.

SKRIV DAGBOK

245

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Vet du hvor skating kommer fra?

Hvordan tror du det er å jobbe som politietterforsker?

Hva ville du ha valgt å skrive en tekst om, hvis du fikk velge?

UTFORSK

12

Fordyp deg – les og skriv

I dette kapitlet får du lese om hvordan skatesporten kom til Norge, og om hvordan det er å jobbe som politietterforsker.

se m pl ar

Kanskje du blir inspirert til å skrive din egen tekst om noe du har lyst til å undersøke eller er opptatt av? Til slutt i kapitlet får du muligheten til dette gjennom å skrive en

rd er in gs

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

ek

fordypningsoppgave om et tema du velger selv.

• å lese saktekster om ulike temaer

• å skrive en fordypningsoppgave om et tema du velger selv • å gi og få respons på oppgaven din og forbedre den ut fra

Vu

tilbakemeldinger

FORBERED DEG

VIKTIGE ORD

Hva er viktig å huske på når du skal

samle informasjon

lese saktekster? Skriv noen stikkord.

fordypningsoppgave

Se på de viktige ordene. Hvilke av

saktekst

ordene vet du noe om fra før?

gi og få respons tema kilde illustrasjon intervju faktatekst

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

247

ARBEID MED Hva vet du om skateboarding?

Hva er en faktatekst?

Hvilken sjanger er dette?

Full fart på skateboard!

Visste du at skateboarding ble oppfunnet i California av surfere som ville trene på land? De første rullebrettene ble laget av ombygde sparkesykler og besto av en treplate med fire hjul. På slutten av 1950-årene oppdaget noen leketøysprodusenter den populære ungdomsaktiviteten og

se m pl ar

• Innholdet er sant , ikke oppdiktet.

• Teksten gir informasjon.

• I hvert avsnitt i hoveddelen er det et nytt tema.

begynte å lage skateboard i USA og Europa. Brettene ble raskt populære, og skaterne brukte brettene i gatene og i tørrlagte svømmebassenger, der de glatte betongflatene

Vu

rd er in gs

ek

inviterte til dristige triks.

ARBEID MED San Diego, California 1977

Anthony Frank Hawk har nettopp fylt ni år. Anthony, eller «Tony», som han også kalles, er en aktiv gutt og har vanskelig for å sitte stille. Han spiller både baseball, basketball og iblant fiolin. Broren Steve er skater og Tonys store forbilde. En dag dukker Steve opp med en gave og gir lillebroren et skateboard. Denne gaven skulle ikke bare forandre og inspirere den ni år gamle gutten, men også millioner av skateres liv helt fram til i dag.

se m pl ar

Ofte er storebrødre og storesøstre forbilder for yngre søsken.

Hvorfor er det slik, tror du?

Tony får ganske raskt kontroll på brettet og viser seg å være et unikt talent. Og bare tre år senere skriver han under på sin første sponsoravtale med rullebrettprodusenten Dogtown

ek

skateboards. Etter kort tid er han blitt en profesjonell skater

rd er in gs

og regnes som en av de beste i verden.

Tonys suksess på brettet stopper ikke med dette. Han kåres til USAs beste skater tolv år på rad, deltar i filmer og TV-show. Han grunnlegger rullebrettmerket Birdhouse, som raskt blir populært og nå er et av de mest solgte merkene i verden.

Vu

STOPP OG TENK

Etter å ha vunnet X-Games, som er en konkurranse actionsport-utøvere setter høyere en OL, lanserer Hawk skatespillet Tony Hawk’s Pro Skater og trekker seg tilbake.

Tony Hawk jobber i dag med skatearrangementer og å bygge skateparker for fattige barn og unge i USA. Men han skater fortsatt! Tony har nemlig en egen skatepark i hagen og en rampe på kontoret.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

249

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

VISSTE DU AT ...

Vu

Skateboard var forbudt i Norge mellom 1978 og 1989? Grunnen var at skating var farlig, og at mange skadet seg.

TONY HAWK

250

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

ARBEID MED Oslo 1980

Rundt i verden ruller millioner av mennesker rundt med skateboardfeber, men ikke i Norge. Grunnen er en ny lov som gjør det forbudt å selge farlige produkter. De norske skaterne fortviler, mange slutter, men ikke alle. Noen begynner å snekre brett selv, mens andre smugler inn brett og skateutstyr fra Sverige og Danmark. Noen butikker i Oslo selger brett ulovlig på bakrommet, men bare til folk de kjenner. Skateforbudet gjør at skating blir en aktivitet man driver med i skjul. Når politiet dukker

se m pl ar

opp, gjemmer skaterne brettet i sekken eller stikker av.

For å slippe unna politiet bygger mange skatere hemmelige skateramper i skogen, slik at de kan skate ulovlig i fred.

Hva tror du barna og ungdommene opplevde?

Tenk på en fritidsinteresse du har, for eksempel fotball,

ek

gaming eller ishockey. Hva ville du gjort om det kom en

rd er in gs

lov som gjorde dette forbudt?

Etter ti år forsvinner skateboardforbudet gradvis. Sakte, men sikkert får butikker lov til å selge brett, og noen skateklubber får bygge skateparker. Skateboardinteressen i Norge eksploderer, og det selges enorme mengder brett, utstyr og klær. Skating blir et ganske vanlig syn i gatene,

Vu

STOPP OG TENK

og formen kalles streetskating. Trapper, rekkverk og andre naturlige hindre tas i bruk. Noen steder bygges det betongparker. Ettersom betong er hardere enn tre, får skaterne høyere fart og bedre kontakt med underlaget.

I slike parker finnes det ofte rekkverk, elementer og konstruksjoner som likner dem skaterne bruker når de skater i byen.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

251

ARBEID MED Norge i dag

I dag er det skateparker i hele Norge, både innendørs og utendørs. Dette gjør at man kan skate hele året. Mange av parkene er på høyde med de beste i verden. Der leker skaterne seg, eller de deltar i konkurranser, blant annet i vert-skating. Vert-skating foregår i ramper som er bygd av tre, og de beste vert-skaterne gjør akrobatiske triks høyt oppe i lufta. Noen kan faktisk ta over sju meter høye airs.

Ute på gatene merker man også at skating er populært.

se m pl ar

Folk på skateboard eller med brettet under armen er ikke lenger et uvanlig syn. Skating er blitt så populært at norske skatere skal delta i OL, og den verdenskjente sportskonkurransen X-Games er blitt arrangert i Norge flere ganger.

Vu

rd er in gs

ek

Terje Krogsrud Fjeld

ARBEID MED SAMTALE 1 a Hvor kommer aktiviteten skating fra? b Hvem drev med dette?

2 a Hva fikk Tony Hawk til å begynne å skate? b Hvorfor var storebroren Tonys forbilde, tror dere? c Hvordan var Tony som barn?

3 Hva vet dere om skating etter å ha lest denne teksten?

4 Skating kalles ofte en egenorganisert aktivitet. Hva tror dere det betyr?

Finn eksempler på aktiviteter som er egenorganiserte.

se m pl ar

5 a Se på plakaten «Faktatekst» på side 248. Hvordan kan dere se at dette er en faktatekst? b Hvordan skriver forfatteren for å få fram faktaopplysninger i teksten om skatingens historie?

ek

c Hvor kan dere finne kildene forfatteren har brukt når han skrev teksten? Tips: Bla bakerst i boka og les lista «Litteraturutvalg».

rd er in gs

SAMARBEID

6 Faktateksten om Tony Hawk og skatingens historie forteller om hvordan skateboardkulturen oppsto i USA og senere kom til Norge.

Vu

a Nedenfor finner dere to oppgaver. Velg én oppgave hver. Dere kan ikke velge samme oppgave.

1 Skriv fem nøkkelord om rullebretthistorien i USA og om Tony Hawk.

2 Skriv fem nøkkelord om hva som skjedde da skatingen kom til Norge. b Bruk nøkkelordene og fortell hverandre om hver deres del av teksten. c Diskuter hvorfor det er lurt å skrive nøkkelord før dere skal snakke om en tekst.

7 Hvis dere skulle skrive en faktatekst om noe, hva ville dere valgt da?

Nevn tre temaer hver.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

253

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Intervju har samme oppsett som artikler i aviser og blader og på Internett: • Spennende overskrift • Ingress, en kort innledning, i fet skrift • Brødtekst, hovedteksten • Mellomtitler, overskrifter på avsnitt i fet skrift • Bilde med bildetekst

254

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

ARBEID MED Ville du likt å jobbe som politi? Hvilken sjanger er dette?

Møt en etterforsker!

Politiets oppgave er å sørge for ro og orden, forebygge straffbare handlinger og beskytte befolkningen. Det er politiet som skal etterforske når noen begår et lovbrudd. Dette gjør over

se m pl ar

10 000 politifolk blant annet til fots, på motorsykkel, i båt, bil, på snøskuter og i lufta.

Noen sitter til og med på hesteryggen.

ek

Trygve er politi og har drømt om å løse

rd er in gs

krimgåter siden han var liten. Trygve har hatt mange ulike jobber i politiet. Han har vært båt- og sykkelpoliti, og han har spanet (spionert) på kriminelle som selger narkotika. Nå jobber han i Kripos, en del av

Vu

politiet som jobber med alvorlige saker som skjer i Norge.

De aller fleste mennesker vil ikke oppleve alvorlig kriminalitet i løpet av livet. Likevel skjer det lovbrudd der noen rammes. Noen av de mest alvorlige sakene havner hos Trygve og de over 600 kollegaene hans på Kripos i Oslo. Der er noen av Norges flinkeste etterforskere og kriminaleksperter samlet, og de har tilgang på noe av det beste etterforskningsutstyret i verden.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

255

ARBEID MED

KRIPOS • Grunnlagt i 1959.

• Har ca. 630 ansatte.

• Hovedkontor på Bryn i Oslo og er en del av politiet.

• Jobber for å bekjempe alvorlig kriminalitet over hele landet.

Hvem er menneskene som jobber i Kripos, Trygve?

De fleste som jobber her, er spesialister. Det betyr at de

se m pl ar

psykolog: et yrke. En psykolog vet mye om menneskers handlinger, tanker og følelser.

er veldig gode på de tingene de jobber med. Ikke alle har politiutdanning. Hos Kripos jobber det også språkeksperter,

ingeniør: et yrke. Mange ingeniører jobber med å utvikle ny teknologi eller å gjøre gammel teknologi bedre.

psykologer, ingeniører og dataspesialister. Noen jobber med fingeravtrykk, leter etter DNA eller etterforsker lovbrudd på internett. Vi hjelper også til med å avhøre

ek

eller snakke med folk som er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig. Folkene hos oss jobber med de mest alvorlige og

rd er in gs

DNA: alle mennesker har et unikt DNA i kroppen. DNA finnes blant annet i hår, spytt, hud og blod. Derfor leter ofte politiet etter DNA på et åsted.

utfordrende sakene i hele landet. Noen ganger gjør vi undersøkelser i utlandet også.

Hva mener du med alvorlige forbrytelser?

Hvis det for eksempel skjer et drap et sted i landet,

Vu

hender det at vi rykker ut og hjelper politiet der det har skjedd. Vi hjelper også til i saker der barn blir utsatt for kriminalitet, eller når noen begår lovbrudd på internett.

Bli med meg!

Trygve tar oss med bortover en lang gang med mange kontorer. Til slutt er vi inne i et stort rom med høye skap.

Trygve åpner en av skapdørene og løfter ut en blank pose med en skrutrekker inni.

256

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

ARBEID MED Dette er et eksempel på ting vi har funnet på steder der det har skjedd noe ulovlig. På disse gjenstandene kan vi finne spor som kan gi oss nyttig informasjon om forbrytelsen, sier han og retter på uniformsskjorta.

Hvorfor ble du politi?

Morfar jobbet som politi i Risør. Han var en veldig fin person som jeg så opp til, og jeg ville bli som han. Før jeg begynte på Politihøgskolen, jobbet jeg som fengselsbetjent.

I fengselet møtte jeg mange som hadde gjort ulovlige ting.

se m pl ar

Mange av dem snakket pent om politiet og mente at den jobben passet for meg. I tillegg har jeg alltid syntes det har virket spennende å løse krimgåter.

Hvordan blir man politi?

For å komme inn på Politihøgskolen må du ha gode

ek

karakterer i de fleste fag. Du må også være i god fysisk

rd er in gs

form og ha rent rulleblad. Det betyr at du ikke kan ha gjort noe straffbart. I tillegg til dette har hvem du er som person, også noe å si. Ikke alle typer mennesker passer til å bli politi. Utdanningen på Politihøgskolen varer i tre år.

Vu

Hvilke egenskaper må man ha?

Du må være tålmodig og god til å snakke med folk. Det er også viktig at du er en person som tenker deg godt om før du tar avgjørelser. Politifolk skal ha god utdanning og trening som gjør at de tåler skumle situasjoner, men først og fremst er politiet vanlige mennesker som sørger for at det er trygt rundt oss. Du trenger ikke være en supersmart

superhelt for å bli politi!

STOPP OG TENK

Hva tror dere Trygve mener med den siste setningen?

Hva er viktig når du skal jobbe som politi?

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

257

ARBEID MED Hva er morsomst med jobben din?

Mye av det vi opplever, er ofte alvorlig og trist, men heldigvis finnes det også morsomme og komiske situasjoner. En gang skulle jeg arrestere en mann som hadde brutt seg inn i en bil for å stjele den. Da jeg åpnet døra, satt han med bøyd hode. Han hadde klart å starte bilen, men sovnet og våknet brått da jeg satte på håndjernene. Akkurat den saken var litt komisk.

Hva er skumlest?

se m pl ar

Jeg har opplevd mye, men å løpe etter forbrytere i skogen om natta er litt skummelt. I slike situasjoner er det bra hvis vi får hjelp av en politihund, for de er gode på å finne igjen dem vi jakter på.

Jeg husker også en gang jeg måtte rykke ut til et sted

ek

der jeg møtte en sint mann med våpen. Heldigvis klarte

rd er in gs

vi å snakke med han slik at han roet seg ned.

Vi har også andre typer oppgaver som kan være utfordrende. Det kan være saker som har mange digitale spor. Ettersom det finnes internett i hele verden, må noen saker etterforskes i flere land og ikke bare i Norge.

Vu

Disse sakene er ofte de aller vanskeligste.

åsted: som oftest et sted der det har skjedd en forbrytelse.

Hva er det første dere gjør når dere kommer til et åsted?

kriminaltekniker: eksperter som jobber med spor på et åsted.

kalles vitner. Hvis saken er alvorlig, kommer kriminal-

Vi snakker med folk som er der. Disse kan ha sett noe og teknikerne. De leter etter spor gjerningspersonen har lagt igjen. Kriminalteknikerne har med mye utstyr og er eksperter på blant annet fingeravtrykk og DNA. Noen er også veldige gode på data og til å finne elektroniske spor, blant annet på mobiltelefoner.

258

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

ARBEID MED Bruker du våpen på jobb?

Heldigvis trenger ikke politiet å bruke våpen så ofte. Men hvis noen truer oss eller andre mennesker med kniver og skytevåpen, må vi bevæpne oss. Vi har flere ulike våpen, men det viktigste våpenet politiet har, er faktisk stemmen.

Måten politiet snakker på, kan løse veldig mange problemer. Å ha evne til å snakke og roe ned situasjoner er veldig viktig i jobben vår.

Hvordan er de dere må arrestere?

se m pl ar

De fleste er helt vanlige mennesker som har tatt noen dårlige valg. Noen har hatt en vanskelig oppvekst, og av og til synes jeg synd på dem, for de fleste vil jo ikke bryte loven. Det er ikke noe godt liv å være kriminell, og mange er lei seg og redde. Derfor er det viktig at vi i politiet

ek

hjelper dem, slik at de ikke gjør nye straffbare handlinger.

Hvordan reagerer mennesker når de blir arrestert?

rd er in gs

Straffbar handling: Når du gjør noe ulovlig. I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år. Det betyr at barn under 15 år ikke kan straffes av myndighetene.

De fleste oppfører seg fint. Noen er lettet, for de vet at politiet i Norge behandler dem bra og med respekt. Men noen blir sinte for at de har blitt oppdaget, og sparker, spytter og slår. Da må vi holde dem fast slik at de ikke

Vu

skader seg selv eller oss.

Når vi har fraktet dem til politistasjonen, blir de avhørt.

Da får de fortelle sin side av historien. Akkurat det er viktig for politiet, for det er viktig at ingen blir straffet for noe de ikke har gjort.

Hvordan er et avhør? Er dere strenge?

Nei, vår jobb er å høre på hva personen har å si og forklaringen hans eller hennes. Det er bedre å samarbeide og ha respekt for personen du snakker med. Det gir best resultater.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

259

ARBEID MED Fingeravtrykkeksperten

Vi blir med Trygve inn på en ny avdeling og møter Per. Han jobber på fingeravtrykkseksjonen hos Kripos. Akkurat nå lyser Per med lommelykt på en glassrute samtidig som han sprer et hvitt pulver utover glasset med en liten pensel. Sakte kommer små fingeravtrykk til syne.

rd er in gs

ek

se m pl ar

I over hundre år har etterforskere over hele verden løste krimgåter ved å lete etter fingeravtrykk.

Disse fingeravtrykkene er unike, sier han. Ingen person i verden har de samme fingeravtrykkene, og derfor sikrer vi fingeravtrykk av folk vi arresterer. Slik kan vi sjekke

Vu

om vi finner de samme avtrykkene i arkivene våre hvis de gjør noe galt på nytt.

I løpet av en uke får Per tilsendt mobiltelefoner, kniver, pistoler og andre ting fra forskjellige åsteder rundt i hele landet. Disse undersøkes nøye på laboratoriet hos Kripos.

Flere av dem som begår forbrytelser, planlegger ofte dårlig og legger dermed igjen spor etter seg. Vi løser derfor mange saker ved hjelp av fingeravtrykk, som finnes på ulike overflater og gjenstander.

260

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

ARBEID MED

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Dette ligger i de fleste politibiler i Norge.

Politiet kan bruke dette hvis de kommer til et åsted og må sikre spor raskt.

Dersom det ikke er mulig å finne fingeravtrykk, leter vi etter DNA. Et menneskes DNA finnes i for eksempel hudceller, hår, spytt eller blod. Vi har løst mange saker ved hjelp av både fingeravtrykk og DNA, sier Per. Terje Krogsrud Fjeld

Dette håndavtrykket blir synlig i et mørkt rom.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

261

ARBEID MED Hva er dialog?

SAMTALE 8 a Hva er Kripos? b Hvor mange jobber i Kripos? c Hva slags yrker har de som jobber der?

9 a Hvordan blir man politi? b Hvilke egenskaper mener Trygve man må ha for å bli politi?

10 a Hva er et åsted? b Hva er det første politiet gjør når de kommer til et åsted?

11 Hvem er de tause vitnene?

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

12 Hvorfor er fingeravtrykk og DNA på et åsted viktig for politiet?

13 Hvordan kan dere se at denne teksten er et intervju?

14 Hvis du skulle intervjuet noen, hvem skulle det vært?

15 Hvordan må man forberede seg til å intervjue noen?

16 Trygve sier i teksten: «Stemmen er ofte det viktigste våpenet politiet har.» a Hvorfor mener Trygve at stemmen kan fungere som våpen, tror dere? b Fortell om en situasjon som dere tror kan løses med dialog. c I hvilke sammenhenger tror dere politiet løser problemer med dialog?

Vu

17 a Hvis du hadde jobbet i politiet, hva slags jobb ville du hatt?

• Ville du kjørt motorsykkel, bil, båt eller kanskje sittet på hesteryggen?

• Eller ville du etterforsket forbrytelser, jobbet i hundepatruljen eller spanet (spionert) på forbrytere? b Skriv en kort tekst der du begrunner valget ditt og hvorfor du ville valgt nettopp det du gjorde.

18 Mange barn drømmer om å bli brannmann eller politi.

Hvorfor er det slik, tror du?

262

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

FORDYP DEG

Skriv fordypningsoppgave En fordypningsoppgave er en stor faktatekst hvor du skal fordype deg i temaet du har valgt, og skrive om dette. Fordypningsoppgaven skal inneholde både tekst og illustrasjoner. Illustrasjoner kan være tegninger, bilder, grafer eller liknende som passer til innholdet i teksten. I dette kapitlet lærer du steg for steg hvordan du kan skrive en fordypningsoppgave.

se m pl ar

Velg tema 19 a Se på illustrasjonen. Ser du noe du har lyst til å skrive om?

Har du andre ideer?

Vu

rd er in gs

ek

b Skriv ideene.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

263

FORDYP DEG SAMARBEID 20 Gå sammen og del ideene deres med hverandre. Fikk dere nye ideer?

21 Velg ditt tema for fordypningsoppgaven.

Planlegg med Skrivevinduet 22 Tenk igjennom skrivevinduet. Noter stikkord. a Hvorfor skal du skrive? b Hvem skal du skrive til? c Hva skal du skrive om?

Hvem skal du skrive til?

Mottaker.

Vu

rd er in gs

Hvorfor skal du skrive?

Formål.

ek

se m pl ar

d Hvordan skal du skrive?

Hva skal du skrive om?

Innhold.

26 4

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

Hvordan skal du skrive?

Sjanger og språk.

FORDYP DEG

L

FOR

MÅ

FAT

FOR

FAKTASJEKK

se m pl ar

23 Finn ut mer om temaet ditt.

• Let i kilder, som internett, bøker og filmer, eller snakk med en ekspert. Det kan være lurt å notere stikkord underveis. Husk å bruke varseltrekanten for å undersøke om kildene du bruker, er troverdige. Du kan også spørre eller intervjue en ekspert for å få informasjon.

• Ta notater underveis, og ta vare på dem til du skal skrive fordypningsoppgaven din.

TER

Samle informasjon

HVA ER KILDER?

ek

Mulige kilder til informasjon: bøker, nettsteder, eksperter, filmer, aviser

rd er in gs

En kilde må være til å stole på, sjekk om den • har en eller flere navngitte forfattere • er skrevet av en ekspert

• er utgitt på et kjent forlag eller nettsted • er utgitt nylig, eller om det er lenge siden den er skrevet

Vu

Tenk selv! Spør: Virker kilden troverdig?

Bruk alltid minst to kilder. Fordeler:

• Du kan sjekke om informasjonen er omtrent lik, for da er den nok riktig.

SLIK OPPGIR DU KILDER Sett kildene i alfabetisk rekkefølge etter etternavn på forfatteren.

Eksempel en bok: • Etternavn, fornavn (årstall). Tittel på boka. Forlag.

Eksempel en nettside: • Etternavn, fornavn (årstall). «Tittel på nettartikkelen». Nettadresse.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

265

FORDYP DEG

Planlegg med tankekart 24 a Lag et tankekart til fordypningsoppgaven din.

Begynn med å skrive temaet ditt i en boble i midten. b Plukk ut noen områder du synes er spennende, og skriv dem i bobler.

Lag nye firkanter ut fra disse med enda flere fakta.

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

c Når du er ferdig med å fylle ut tankekartet, setter du nummer på boblene i den rekkefølgen du ønsker å ha i fordypningsoppgaven din.

266

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

Tema

For å planlegge fordypningsoppgaven kan du lage et tankekart.

FORDYP DEG

Bruk skriveramme 25 Bruk skriverammen for å planlegge teksten din.

SKRIVERAMME FORDYPNINGSOPPGAVE Forside • Overskrift • Illustrasjon eller bilde • Navn på den som har skrevet oppgaven Innledning

• Hvorfor vil du skrive om det – Jeg har valgt å skrive om ... fordi ...

se m pl ar

• Hva er temaet ditt?

– Temaet jeg vil fordype meg i, er ...

– I denne fordypningsoppgaven har jeg skrevet om ...

rd er in gs

Hoveddel

ek

• Hva ønsker du å finne ut mer om?

– Jeg ønsker å finne ut om ... / mer om ...

– Jeg lurer på hvorfor ... og ønsker å finne ut mer om dette.

Overskrift 1. avsnitt, bare ett tema 2. avsnitt, bare ett tema Skriv så mange avsnitt som passer.

Vu

Avslutning

• Kort oppsummering – Det som gjør ... så spennende, er ...

– Jeg liker godt ... fordi ...

– Jeg har lært at ... / lært mer om ...

– Noe som overrasket meg?

Kildeliste • Skriv opp alle kildene du har brukt.

(Det er lurt å gjøre dette underveis.)

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

267

FORDYP DEG

Skriv fordypningsoppgaven Nå har du planlagt teksten og samlet informasjon du kan bruke. Bruk skriverammen og tankekartet du har laget, som utgangspunkt for teksten.

Skriv først hele teksten slik du tenker den skal bli. Etter at du har skrevet et førsteutkast, skal du få mulighet til å få respons på fordypningsoppgaven.

Bruk illustrasjoner Illustrasjoner er bilder, tegninger, kart og annet som du kan bruke sammen med ordene du skriver i fordypningsoppgaven din. Illustrasjoner gir ofte mer og litt

se m pl ar

annen informasjon enn tekster. Et bilde kan vise hvordan noe ser ut. En tegning kan vise hvordan noe fungerer, for eksempel en motor. Et kart kan vise hvor noe er. Illustrasjonen og ordene blir en sammensatt tekst, for de hører sammen.

Illustrasjoner fanger oppmerksomheten til leseren. Finn derfor interessante illustrasjoner, og bruk minst én på hver side i fordypningsoppgaven. Skriv

Kilder

rd er in gs

du ikke har laget selv i kildelista.

ek

bildetekst til illustrasjonene. Til slutt lager du en liste over illustrasjoner

Faktafyk (2018). Bjørnedyr. Hentet fra faktafyk.no.

Johansen, Kjetil (2013). Ekstrem overlever: Bjørnedyret.

Vu

Hentet fra nysgjerrigper.no.

268

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

Kilde med forfatter, årstall, tittel og nettsted

FORDYP DEG

HVA ER ILLUSTRASJONER? Bilder, tegninger, kart og liknende.

Skal passe til innholdet du skriver om: • Kan vise hvordan noe ser ut • Kan vise detaljer • Kan vise oversikter • Kan skape interesse

se m pl ar

Skriv opp hvor du har funnet illustrasjonen i kildelista.

26 a Sett inn illustrasjoner som passer på hver side i fordypningsoppgaven din. Finn illustrasjoner som forteller mer enn det du skriver, og som fanger interessen til leseren.

Vu

rd er in gs

ek

b Skriv i kildelista hvor du har funnet illustrasjonen.

FORDYP DEG

Tenk igjennom oppgaven din!

27 a Bruk skjemaet og tenk over om du har fått med alt, og om det er noe du må legge til.

SPØRSMÅL

JA

Har du med forside med overskrift?

Har du forklart hvorfor du valgte dette temaet?

Har du skrevet underoverskrifter?

Har du ett tema i hvert avsnitt?

Holder du deg til temaet ditt i oppgaven?

Har du illustrasjoner på hver side?

Har du brukt minst to kilder?

ek

Har du laget en riktig kildeliste?

se m pl ar

Har du skrevet en kort oppsummering?

Har du skrevet alle setningene dine med egne ord?

rd er in gs

Har du sjekket om du bruker punktum og stor bokstav riktig?

Har du komma foran men og i oppramsing?

Har du sjekket rettskriving (dobbelkonsonant, kj-lyden, sj-lyden)?

Vu

b Hva er du fornøyd med? Skriv minst tre punkter.

Gi og få respons

28 Samarbeid med en annen elev og bytt på å gi hverandre respons: • Synes du overskriften passer til teksten?

• Passer underoverskriftene til innholdet?

• Hva synes du var mest spennende/interessant å lese om?

• Hva lurer du på? Var noe uklart?

• Hva kunne du tenke deg å lese enda mer om?

• Er det noen steder i teksten det kan være mer informasjon?

270

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

NEI

se m pl ar ek rd er in gs Vu

HVORDAN GI HVERANDRE RESPONS Gi hverandre tilbakemelding i to runder.

A leser teksten sin høyt.

B sier én ting som er interessant i teksten.

B sier to ting hun eller han vil vite mer om.

A lytter og sier takk, men svarer ikke på spørsmålene.

Bytt roller.

Begge endrer på tekstene sine for å svare på spørsmål.

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

27 1

FORDYP DEG

Gjør teksten bedre Etter at du selv har brukt sjekklista og har fått respons fra noen andre, kan du rette opp teksten etter tilbakemeldingene. Noen ganger kan det være lurt å lese teksten høyt for seg selv eller noen andre.

UTFORSK SPRÅKET 29 I denne oppgaven skal dere bruke det dere kan om språk, grammatikk og tekst, for å hjelpe hverandre med å få et klart og tydelig språk i tekstene deres.

se m pl ar

a Gå sammen med en læringspartner, og les tekstene til hverandre.

Sett et spørsmålstegn ved ting du synes er uklart, og som du vil spørre om. b Spill inn teksten, og lytt til den. Henger setningene godt sammen?

Forstår du hva forfatteren av teksten prøver å fortelle deg?

Vu

rd er in gs

ek

c Gå gjennom teksten deres sammen, og forklar for læringspartneren din det du lurer på. Husk at det er viktig å fokusere på ting som kan bli bedre, og på hvordan det er mulig å gjøre teksten enda bedre ved å fokusere på språket.

272

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

30 a Skriv to setninger om hvordan du har lært mer om temaet ditt. b Hva har du likt best med å skrive en fordypningsoppgave? c Hva er det viktigste du har lært med å skrive en fordypningsoppgave?

FORDYP DEG – LES OG SKRIV

273

Språket i bruk

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

Kan grammatikk være nyttig?

Hva er kommunikasjon?

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

se m pl ar

ek

rd er in gs

Vu

UTFORSK

13

Utforsk språket

I DETTE KAPITLET LÆRER DU

se m pl ar

Kan grammatikk være nyttig?

Og er det så viktig å sette komma på rett plass?

Hva er kommunikasjon?

Lær å utforske språket!

• å utforske hvilke oppgaver ulike ord i språket har

ek

• å beskrive og variere språket ved bruk av pronomen, adjektiv og adverb

rd er in gs

• å lære mer om hvorfor og hvordan vi bruker tekstbindere og tegnsetting • å lære om hvordan vi kommuniserer gjennom muntlig og skriftlig språk

FORBERED DEG

Se på lista over viktige ord. Velg deg ut ett av dem,

Vu

og tenkeskriv i ett–to minutter. Hva tenker du når du hører ordet? Hva vet du fra før av? Hva vil du lære mer om?

VIKTIGE ORD grammatikk ordklasser tekstbinding tegnsetting kommunikasjon

UT FORSK SPRÅKE T

277

ARBEID MED

Hva skal vi med språk?

Hva var det siste du sa til noen andre?

Når måtte du sist overbevise noen om noe?

Og hva har du lest den siste uka?

Hvilke språk snakker dere i klassen?

Alle disse spørsmålene har én ting til felles: For å kunne gjøre noe som helst av

se m pl ar

dette måtte du bruke språket ditt.

Lag en liste over alle språkene i klassen, og fyll gjerne på med eksempler på ord

Vu

rd er in gs

ek

og uttrykk. Kanskje noen snakker andre språk hjemme enn de gjør på skolen?

ARBEID MED

Zerah Zerah ser utover ørkenen og holder tårene tilbake. Hun har ikke råd til å sløse med vann, minst av alt tårer. Mamma og pappa vil ikke forstå.

Gribbene sirkler sakte over henne, og fra tid til annen kommer det et lite skrik fra en av dem. Hun ser seg forsiktig rundt og myser opp mot sola. Hun snek seg jo bare stille ut av huset for å sitte rolig ved treet i hagen og se på biene som summet sakte rundt alle blomstene. Det var ikke hennes feil.

SAMTALE 1 a Hva tror du foreldrene ikke vil forstå?

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

b Hva gjør du når du vil forklare noe som du tror andre ikke forstår?

UT FORSK SPRÅKE T

279

ARBEID MED Vi finner på nye ord og uttrykk, og vi blir påvirket av andre språk. Hvor mange engelske ord bruker du til vanlig når du snakker eller skriver? Sier du at du skal spille, eller skal

Hvordan bruker vi språket vårt?

du game?

Norsk og engelsk har flere fellestrekk enn vi ofte tenker over. Begge språkene deler en felles historie og har derfor ord og uttrykk som er like eller stammer fra hverandre.

Språket vårt endrer seg hele tiden.

UTFORSK SPRÅKET

se m pl ar

2 Lag en liste med engelske ord og uttrykk du bruker når du snakker eller skriver.

b Sammenlikn lista di med lista til læringspartneren din. c Hva tror dere er grunnen til at engelske ord har blitt så vanlige i det norske språket? Diskuter med læringspartneren din.

rd er in gs

ek

3 Slang er ord og uttrykk som ofte blir brukt av en gruppe mennesker som har felles interesser. I slang brukes ofte andre ord enn det som er vanlig i språket ellers. a Skriv ned ord og uttrykk som du bruker, men som de voksne vanligvis ikke bruker. b Lag en liste over slangord og uttrykk, og skriv hva de betyr. c Lag en slangordbok sammen i klassen. Skriv forklaringer på hva ordene og uttrykkene betyr.

SAMTALE

Vu

d Bruk deres eget slangspråk og lag en gloseprøve til læreren deres eller andre voksne.

4 Finn eksempler på hvordan språket har endret seg fra før til nå. Dere kan for eksempel spørre foreldre, besteforeldre, lærere eller andre voksne.

280

U TFO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED

Ordenes oppgaver Alle ord har en egen funksjon. Vi kan sammenlikne det med at ordene har forskjellige oppgaver, og at de sammen får fram det vi ønsker å si.

se m pl ar

Noen ord forteller oss hva som skjer. Disse kaller vi verb.

Noen ord kan være en ting eller et navn. Disse kaller vi substantiv.

Noen ord beskriver og forteller oss noe mer om ordene.

rd er in gs

ek

Disse kaller vi adjektiv eller adverb.

Noen ord viser til deg eller meg. Disse kaller vi pronomen.

Andre ord igjen binder språket sammen. Disse kaller vi

Vu

subjunksjoner og konjunksjoner.

Alle disse forskjellige kategoriene kaller vi ordklasser.

I moderne norsk har vi totalt ti forskjellige ordklasser.

Hvor mange ordklasser er nevnt i rammene over?

Hvilke flere har vi?

funksjon: funksjon betyr noe av det samme som oppgave.

Funksjonen til en hammer kan for eksempel være å slå inn spiker.

UT FORSK SPRÅKE T

281

ARBEID MED SAMARBEID 5 Gå sammen i par eller små grupper og lag et tankekart med ordet ordklasser i midten. Fyll ut med så mange ordklasser dere husker navnet på, finn eksempler på dem og bruk dem, i setninger.

substantiv

verb se m pl ar

adjektiv Vu

rd er in gs

ek

6 Velg en ordklasse og lag en plakat. Plakaten skal inneholde: • overskrift med navn på ordklassen • en regelboks som forklarer hva ordklassen gjør • flere eksempler på ord som hører til i ordklassen • to–tre eksempelsetninger som viser ordklassen i bruk • ett eller flere bilder som passer til ordklassen

Verb viser hva som skjer, eller hva noen gjør.

Eksempler på verb: hoppe, danse, løpe, drømme, fnise, lære, leke Eksempelsetninger: Marit hopper fra stein til stein i skolegården.

Jonas leker aller best med hunden sin.

Nora fniser hver gang hun hører læreren snakke.

282

U TFO R S K SP RÅ K ET

Eksempel

ARBEID MED

Skal vi pusle?

Stemmen hans var lys og full av glede. Den lille gutten hoppet opp og ned foran henne. Det halvlange, mørke håret hans dekket til ansiktet, og hun tok tak i ham og klemte ham til seg. «Så klart kan vi det, Zakran.»

Zerah åpner øynene igjen og stirrer på den stekende ørkensola. Når hun lukker øynene, kan hun se Zakran foran seg, den lille gutten med det store smilet. Utenfor øyelokkene steker sola, og sanden brenner føttene hennes.

7 Velg en setning fra fortellingen. a Hvilke ordklasser finner dere? b Hva forteller setningen?

se m pl ar

UTFORSK

Eksempel: Stemmen hans var lys og full av glede.

ek

Ordet «lys» sier noe om stemmen til gutten.

rd er in gs

MIN LÆRING

• Hvorfor er det viktig å kunne noe om ordklasser?

Vu

• Skriv ned hva du tenker, og del det med en læringspartner.

ARBEID MED

Pronomen Hvem er du? Hvorfor leser vi det her? Og hva skal jeg med alt dette? Personlige pronomen forteller oss noe viktig om hvem teksten handler om, og også hva som skjer.

Vi bruker ofte pronomen i stedet for substantiv i tekst. Det kan være for å variere språket eller for å vise til noe spesielt. Ordet pronomen er satt sammen av delene pro, som betyr «i stedet for», og nomen,

se m pl ar

som betyr «navnet» (eller her: «substantivet»).

ek

PERSONLIGE PRONOMEN

Vu

rd er in gs

jeg – meg du – deg han, hun – han, henne den, det vi – oss dere – dere de – dem 284

U TFO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED Velg tre pronomen fra side 284.

Skriv én setning med hvert pronomen.

Eksempel: Jeg gjør oppgavene i boka.

Zakran

se m pl ar

«Hvem er du?»

Zakran ser seg forvirret rundt. Tankene går sakte, og kroppen vil ikke lystre. Han ligger i mørket og prøver å samle sammen det han kan av informasjon. Hva er det siste han husket? Han hadde ropt på Zerah.

Hun var som regel hjemme, og de delte jo tross alt rom. Ingen svarte.

«Hvem er du?» Stemmen fra mørket røsker han tilbake.

«Zakran», svarer han hest.

«Jeg ba ikke om navnet ditt. Hvem. Er. Du?»

ek

UTFORSK SPRÅKET

rd er in gs

8 a Finn setningene som har personlige pronomen i teksten, og skriv dem ned.

Sett en ring rundt de personlige pronomenene. b Skriv om teksten, og bytt ut alle personlige pronomen med passende navn eller substantiv.

Vu

c Hva skjer med teksten? Hva er forskjellen på de to versjonene? d Hvorfor kan det være lurt eller viktig å bruke pronomen?

Diskuter med en læringspartner.

9 a Hvilke personlige pronomen har vi i norsk? b Hvorfor bruker vi noen ganger pronomen i stedet for substantiv i tekster?

UT FORSK SPRÅKE T

285

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

286

U TFO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED

Beskriv Vi kan bruke språket til å beskrive steder, personer og noe som skjer.

SAMARBEID 10 Gå sammen med en læringspartner og gjør punktene nedenfor.

Les alle punktene før dere setter i gang med oppgaven.

• En lukker øynene, den andre finner fram en gjenstand som skal beskrives.

se m pl ar

• Den som har øynene åpne, beskriver gjenstanden (et pennal, en blomst, et bilde) uten å si hva det er som blir beskrevet.

• Til den som har øynene lukket: Ser du for deg gjenstanden?

Klarer du å gjette hva det er?

rd er in gs

Adjektiv

ek

• Hva er det som gjør at dere klarer å se for dere en ting som blir beskrevet? Diskuter og del med klassen.

Adjektiv beskriver substantivet. I setningen «Treet er høyt» er ordet høyt et adjektiv, og det beskriver substantivet, treet. Når vi bruker adjektiv i tekster, gjør vi språket mer levende. Vi sier at vi beriker skriver.

Vu

teksten, og dette gjør det lettere for leseren å forestille seg det vi

Tenk på forskjellen mellom: et eple, og et rødt og saftig eple.

Hvilket av eplene har du mest lyst på?

Se på bildet på side 286.

Beskriv det du ser.

UT FORSK SPRÅKE T

287

ARBEID MED

Sammenlikning og gradbøying For å kunne sammenlikne noe er vi nødt til å gradbøye adjektiv.

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

høy

høyere

høyest

god

bedre

best

SAMARBEID

se m pl ar

11 Lag tre sammenlikninger av ting der dere bruker alle formene av ordene.

For eksempel: • Jeg har en stor bil.

• Jeg har et større hus.

• Men kongens slott er størst.

ek

Adverb

rd er in gs

Når vi skal fortelle hvordan noe gjøres, hvor eller når noe skjer, bruker vi adverb.

Adverb beskriver som oftest verbet. I setningen «Kim løper fort» er fort et adverb som beskriver hvordan Kim løper. Andre typer adverb som beskriver: • måte (forteller hvordan noe gjøres) • sted (forteller hvor noe skjer)

MÅTE

Vu

• tid (forteller når noe skjer)

STED

TID

her

aldri

bra

der

alltid

fort

hjemme

nå

annerledes

SAMARBEID 12 a Finn flere adverb som beskriver måte, sted og tid og fyll ut skjemaet. b Er alle ordene dere fant, adverb? Bruk en ordbok og sjekk ordene.

288

U T FO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED

Fuglen

rd er in gs

ek

se m pl ar

Det krystallklare vannet er kaldt idet det treffer ansiktet. Hun skjelver, smiler og tømmer en håndfull til over seg.

Oasen ligger som en skjult juvel blant gulbrune sandkorn. De høye, grønne trærne strekker seg mot sola og skygger for de intense strålene. Blomster i alle regnbuens farger vokser langs vannkanten, bakken, trærne og til og med ørkengrensen. En fugl setter seg ned ved siden av henne og titter forsiktig opp. Nebbet er svart og rødt, mens fjærene er grønne, blå og lilla.

«Smakte det?»

«Ja, det var nydelig», sier hun uten å tenke seg om.

Fuglen ser opp på henne og skakker på hodet.

«Hvor skal du?» spør den og bruser lett med fjærene. Lyset treffer halestjerten, og Zerah legger merke til en enkel sølvstripe som går fra stjerten og helt opp til hodet. «... jeg vet ikke. Jeg må finne broren min, men vet ikke hvor han er.

Vu

Fuglen hopper bort til henne og legger hodet forsiktig inntil armen hennes.

«Du er nære. Nærmere enn du tror.»

UTFORSK SPRÅKET

13 a Tegn enten oasen eller fuglen fra fortellingen. Du kan enten fargelegge eller bruke maling, skyggelegge eller leke deg med streker. b Se på tegningen din, og beskriv den til en læringspartner. Legg merke til hvilke ord du bruker for å beskrive tegningen. Er det noen spesielle ordklasser du bruker?

14 a Leteles og finn minst fem adjektiv i teksten. b Gradbøy adjektivene.

UT FORSK SPRÅKE T

289

ARBEID MED

Skap flyt og sammenheng Har du noen gang tenkt over hva som skaper sammenheng i en tekst?

Hva får en tekst til å flyte godt?

Når vi skal skrive egne tekster, er det viktig å tenke på hvordan vi skaper akkurat denne flyten i tekst. Dette gjør vi ved å bruke tekstbindere.

Tekstbindere er ord og uttrykk som skaper flyt i teksten. Vi bruker

se m pl ar

dem for å vise sammenhenger, og de gjør at tekster blir lettere å lese og forstå.

SAMARBEID

ek

15 Les de to tekstene nedenfor, og se om dere kan finne ut av hva som er forskjellen mellom dem.

rd er in gs

a Les tekstene høyt for hverandre. Hvilken av dem liker dere best? b Hva er forskjellig i de to tekstene? Skriv ned 3–5 ting dere legger merke til. c Hvilken av de to tekstene har best flyt, synes dere? Begrunn svaret.

Vu

n. Hun så Hun gikk inn i grotte te ute. Det seg rundt. Sola stek Dråpene fra var kaldt her inne. kken én etter grottetaket traff ba otten med én. Ekkoene fylte gr gjemme musikk. Kunne hun tro? seg her inne, mon

290

U TFO R S K SP RÅ K ET

Hun gikk inn i gr otten og så seg rundt. Selv om so la stekte ute, var det kaldt her inne. Dråpene fra grottetaket tr aff bakken én etter én, og ekko ene fylte grotten med musikk. Ku nne hun gjemme seg her inne, tro?

ARBEID MED

Ord som skaper sammenheng Alle som skriver har en slags verktøykasse med ord og virkemidler de kan bruke når de skriver. Tekstbindere er en viktig del av denne verktøykassa. I tabellen nedenfor ser du en oversikt over noen av de vanligste tekstbindere vi har i norsk, og hvordan de kan brukes.

ORD

EKSEMPEL

Rekkefølge

og, for det første, for det andre, dessuten

Dråpene falt fra taket og landet i vanndammene.

For det første så vil jeg ikke se hva som er inne i grotten, og for det andre så er det ikke så viktig.

Tid

først, sist, så, deretter, plutselig, med ett, endelig, mens

Mens hun lå på gulvet, hørte hun en stemme.

Plutselig så hun lyset i enden av grotten.

Årsak

derfor, siden, fordi, på grunn av, hvis, dersom

Jeg ser ikke hvor jeg går, fordi det er så mørkt.

Hvis du skal klare å komme deg fram, er du nødt til å ta ett skritt om gangen.

ek

INDIVIDUELT ARBEID

se m pl ar

OPPGAVE

rd er in gs

16 Les tabellen ovenfor. a Velg deg ut fem–ti av ordene, og lag setninger med dem. b Skriv en kort tekst om ett av temaene. Bruk tekstbindere for å skape flyt i teksten din:

Vu

• Forklar noen hvordan man bretter papirfly.

• Overtal foreldrene dine om at du burde få være oppe lengre om kvelden.

• Skriv en kort fortelling om en tur i skogen.

SAMARBEID

17 Tabellen viser noen av de mange tekstbinderne vi har i norsk. a Fyll ut hver kategori med flere ord. Hjelp hverandre til å finne så mange ord som mulig. b Lag eksempelsetninger med ordene dere la til.

UT FORSK SPRÅKE T

29 1

Stemmen

rd er in gs

ek

se m pl ar

ARBEID MED

Vu

Det eneste hun hører, er lyden fra vanndråpene som treffer bakken. Alt hun ser, er den tynne lysstripa langt foran henne. Hva i alle dager slags sted var dette? Og hvordan kom hun seg ut igjen? Hun kunne ikke kjenne tærne sine lenger, sokkene var for lengst gjennomvåte. Fingrene ville ikke høre etter når hun ba dem bevege seg.

«Jeg tror ikke du trenger å gå så mye lenger», sier plutselig en stemme bak henne. Hun hopper til værs, lander på den ujevne bakken.

Er det et ekko? Hvor kommer stemmen fra?

Foran seg ser hun lysstripa igjen, men nærmere. Nesten så nærme at hvis hun strekker ut hånden, så vil hun kunne kjenne varmen spre seg over fingertuppene igjen.

Når solstrålene treffer ansiktet hennes, er det ingen andre der.

292

U TFO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED SAMARBEID 18 Les teksten «Stemmen». Hvilke tekstbindere finner dere i teksten?

Lag en liste. a Velg to setninger fra teksten, og skriv dem i boka di.

Stryk over tekstbinderne og erstatt med punktum. b Hva skjer med setningene da?

INDIVIDUELT ARBEID 19 Velg fem av ordene fra ordskya nedenfor. a Skriv setninger med ordene.

se m pl ar

b Forsøk å skrive de samme setningene uten tekstbindere.

Hva skjer med setningene?

plutselig ek

og endelig

rd er in gs

derfor

så

dessuten

Vu

hvis for deretter

først sist dersom fordi

UT FORSK SPRÅKE T

293

ARBEID MED

Bruk tegn det å lese tekst er veldig annerledes enn å høre noen snakke når vi snakker bruker vi stemmen ansiktet og kanskje til og med hendene for å få fram det vi mener men hva bruker vi når vi skriver hvordan kan vi vise noen at det er et spørsmål et utsagn eller et utrop

se m pl ar

SAMARBEID

Hva har skjedd her?

Kan du forklare hva som mangler i teksten ovenfor?

20 Skriv teksten ovenfor på nytt og sett inn det som mangler for at teksten skal gi mening og bli lettere å lese.

Vi bruker skilletegn, som punktum, komma, utropstegn og spørsmålstegn,

rd er in gs

ek

for å gjøre en tekst lettere å lese, og for at mottakeren skal forstå det vi skriver.

• Punktum brukes der det er en naturlig pause i teksten.

• Komma brukes blant annet foran men eller ved oppramsing.

• Utropstegn brukes når noen roper, ved sterke lyder eller når noen befaler noe.

Vu

• Spørsmålstegn brukes etter spørsmål.

294

U TFO R S K SP RÅ K ET

ARBEID MED

komma Komma før men Alltid komma før men.

Eksempel: Det er langt til månen, men lengre til sola.

Komma mellom ord i oppramsinger Når vi ramser opp flere ting, bruker vi komma for å skille mellom dem.

Eksempel: Vi skal spise ost, skinke, brød, mais og falafeler til lunsj.

Komma etter svarord

se m pl ar

Husk at det ikke skal være komma foran og til slutt i oppramsingen.

Når en setning starter med et svarord, som ja, nei, ja vel, Eksempel: Nei, jeg vil ikke gjøre lekser nå.

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

Ja, vi skal dra snart.

ek

skal det være komma etter svarordet.

MIN LÆRING

Vu

21 Se på reglene ovenfor, og lag eksempelsetninger med hver av dem.

Prøv å lage minst tre eksempler til hver regel.

• Hvorfor er det viktig å bruke komma når vi skriver?

• Uten å se på notatene dine: Hvilke kommaregler husker du nå?

Skriv det du husker fra reglene, og lag eksempler.

VI LÆRER SAMMEN • Skriv en kort tekst om hva som skjer rundt deg i klasserommet akkurat nå.

Du skal ikke bruke skilletegn, som punktum, komma, spørsmålstegn eller utropstegn.

• Bytt tekst med læringspartneren din, og sett inn skilletegn i hverandres tekster.

UT FORSK SPRÅKE T

295

FORDYP DEG

Kommunikasjon Forstår du hva jeg sier?

Har du noen gang opplevd å bli misforstått? Du sier noe eller skriver noe, men den andre forstår ikke hva du mener. Eller har du kanskje opplevd å ikke forstå helt hva den andre personen vil eller mener? Misforståelser er helt vanlige og er noe som skjer hele tiden når vi kommuniserer. Kommunikasjon handler om å få fram

Vu

rd er in gs

ek

Se på illustrasjonen. Hva ser du?

Hva skjer med kommunikasjonen i de ulike situasjonene?

se m pl ar

mening, ofte ved bruk av språket.

Den som hører på eller mottar budskapet, kaller vi mottaker.

Vi tilpasser både hva vi skriver og hvordan vi skriver, ut fra hvem mottakeren vår er.

Budskapet er det du vil kommunisere eller si.

Vu

rd er in gs

ek

Mellom avsender og mottaker kan det skje forstyrrelser.

Alle disse forstyrrelsene kaller vi støy.

se m pl ar

Avsenderen prøver å få fram et budskap. Han vil si noe.

UT FORSK SPRÅKE T

297

FORDYP DEG INDIVIDUELT ARBEID 22 Hvem er avsender og mottaker i disse setningene?

• Du sender en tekstmelding til foreldrene dine og spør om du kan være med noen hjem etter skolen.

• Bestemor spør deg om hva du vil ha til middag på søndag.

• Storesøsteren din spør foreldrene deres om hun kan få se på TV etter kveldsmaten.

UTFORSK SPRÅKET

se m pl ar

23 Vi sier at støy i kommunikasjonen kan gjøre det vanskelig å bli forstått. a Skriv ned 3–5 kilder til støy. b Til hver av kildene: Hvordan kan vi jobbe med å hindre støy når vi kommuniserer? c Hvorfor er det viktig å være bevisst på støy når vi kommuniserer?

rd er in gs

ek

24 Hvorfor er det viktig å tenke på avsender og mottaker når vi skriver tekster eller snakker sammen? Diskuter i læringspar eller små grupper.

25 Du skal invitere noen på besøk til helgen. a Skriv en kort tekstmelding hvor du får fram når, hvor og hvorfor du inviterer dem. Skriv tekstmeldingen din til

Vu

• en venn • en ny elev i klassen • et familiemedlem b Se på de tre tekstmeldingene du har skrevet. Er de helt like?

Har du brukt de samme ordene og uttrykkene, eller har du gjort noe med språket ditt? c Sammenlikn med en læringspartner, og se hvordan de ulike meldingene deres er forskjellige.

298

U T FO R S K SP RÅ K ET

SAMARBEID

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

FORDYP DEG

26 Hvilke måter bruker vi til å kommunisere? a Skriv ned så mange kommunikasjonsmåter dere kommer på.

Eksempel: Meldinger, sender bilder, snakker sammen ... b Del med en læringspartner og fyll ut listene deres. c Kommuniserer dere mest muntlig eller skriftlig? d Er det noen ganger det kan være lettere å kommunisere skriftlig enn muntlig? Eller omvendt? Diskuter og del med klassen.

UT FORSK SPRÅKE T

299

MIN LÆRING

Hva kan jeg nå?

Hjem

INDIVIDUELT ARBEID

rd er in gs

ek

se m pl ar

Den lange gangen strekker seg foran henne. Teppet på gulvet er mykt, veggene dekorert med vakre bilder, nydelige speil og stearinlys. Fire dører på hver side.

Hvor er han?

«Zakran, Zakran!» Stemmen hennes ljomer i det lille rommet. Foran henne på en blå, slitt sofa sitter Zakran. Hennes lille, fantastiske Zakran. Gutten ser opp på henne, legger hodet på skakke og blunker. «Zerah?»

Før hun rekker å svare, kjenner hun to armer klemme hardt rundt henne, og hun kjenner lukten av epler fra håret hans.

«Hva ... ?»

«Du kom!» roper han høyt mellom hikstende latter.

«Du kom, du kom, du kom!»

«Så klart kom jeg, Zakran. Skulle jeg ikke det?»

«Nei, eller jo, eller ... jeg vet ikke. Jeg er bare så glad for å se deg.»

Tårene renner nedover de lyserøde kinnene hans, og smilet brer seg over hele ansiktet.

«Kan vi dra hjem nå?»

Vu

27 Leteles i teksten og finn fem verb. Forklar hva verbene forteller oss, og hva de gjør med teksten.

28 Hvilke tegn brukes i denne teksten? Finn ulike skilletegn, og skriv en forklaring på minst ett av dem.

29 Hvilke ord «binder sammen» en tekst? Finn eksempler på slike ord i teksten over, og del dem med en læringspartner.

300

U TFO R S K SP RÅ K ET

MIN LÆRING VI LÆRER SAMMEN • Hva gjør adjektiv og adverb med en tekst?

• Gå sammen i par eller grupper, og lag en kort presentasjon som forklarer dette. Husk å få med eksempler som viser hvordan adjektiv og adverb kan påvirke tekster.

• Hold presentasjonen for en læringspartner eller noen andre.

MIN LÆRING I boblene nedenfor finner du de viktige ordene i kapitlene.

• Hvilke av disse kan du forklare nå? Skriv en kort forklaring til

tegnsetting

kommunikasjon

tekstbinding

rd er in gs

ek

grammatikk

se m pl ar

minst to av dem.

Vu

ordklasser

UT FORSK SPRÅKE T

301

LITTERATURUTVALG «Snill», s. 16–25 Av Gro Dahle og Svein Nyhus. Fra Snill.

Cappelen Damm 2002.

«Mørkets mester» s. 191–197 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka. «’Alt-i-ett’-muffins», s. 206 Av Margrethe Gausel. Fra Godt nok junior.

Jæren Forlag 2019.

«Jenta som ville redde bøkene», s. 54–55 Av Klaus Hagerup, illustrert av Lisa Aisato.

Fra Jenta som ville redde bøkene. Gyldendal 2017.

«De tøffeste gutta», s. 58–67 Av Arne Svingen. Fra De tøffeste gutta. Gyldendal 2013.

«Jakten på en tyv», s. 79–87 Av Arne Svingen. Fra Korte grøss IV. Cappelen Damm 2015.

«De første dyrene i Norge», s. 216–218 Av Reidar Müller, illustrert av Sigbjørn Lilleeng.

Fra Supervulkaner og digre dinosaurer. Aschehoug 2020.

«Syden», s. 95–108 Av Marianne Kaurin. Fra Syden. Aschehoug 2018.

«Samiske stedsnavn» s. 224 Av Bjørg Gilleberg Løkken. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: «Troms og Finnmark» på google.no/maps, hentet 20.03.21.

ek

«Prinsessene som var så flinke til å krangle», s. 110–117 Av Erna Osland. Fra Gullfalken. Ni eventyr. Samlaget 2016.

«Kvithai», s. 220–221 Av Malin Hellebø, illustrert av Bård Sletvold Torkildsen.

Fra Inn i munnen. Ei bok om dyremunnar.

Gyldendal 2020.

se m pl ar

«Syskenringen», s. 90–91 Av Jan-Magnus Bruheim, illustrert av Jens Ivar Kristensen.

Fra Trollguten og andre dikt. Samlaget 2018.

«Samisk språk» s. 226 Av Bjørg Gilleberg Løkken. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: «Samisk» fra snl.no, hentet 16.03.21.

«Samisk» fra sprakradet.no, hentet 16.03.21.

rd er in gs

«Skammerens datter», s. 119 Av Lene Kaaberbøl. Fra Skammerens datter.

Rosinante & co 2000.

«333 år på havets bunn», s. 208–214 Av Tarje Holtvedt og Åshild Skadberg. Fra Helt sant!

– utrolige hendelser fra verdenshistorien. Cappelen Damm 2019.

«Katten», s. 124 Av Olav H. Hauge. Fra Regnbogane. Samlaget 1983.

«Eit nikk er nok», s. 127–128 Av Erna Osland. Fra Ta 100 skritt og få ein venn.

Samlaget 2015.

Vu

«Løven, heksa og klesskapet», s. 140–151 og 154–159 Av C.S. Lewis, oversatt til norsk av Tormod Haugen.

Fra Løven, heksa og klesskapet. Gyldendal 2017.

THE LION, THE WITCH AND THE WARDROBE by C.S. Lewis copyright © C.S. Lewis Pte. Ltd. 1950.

Extract reprinted by permission.

«Tonje Glimmerdal», s. 168–173 Av Maria Parr. Fra Tonje Glimmerdal. Samlaget 2009.

«Tonje Glimmerdal», s. 177–182 Av Maria Parr, dramatisert av Ivar Tindberg. Fra Det Norske Teateret sin dramatisering av Tonje Glimmerdal, høsten 2013.

«Brevet frå krigen» s. 228–231 Av Ingunn Røyset. Fra Brevet frå krigen. Samlaget 2017.

«September» s. 237–238 Av Jeff Kinney, oversatt til norsk av Isak Rogde.

Fra En pingles dagbok. Gyldendal 2011.

«Full fart på skateboard!» s. 248–252 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

Kilder: Skateboard! av Ben Powell, Estess Forlag 2006.

«Tony Hawk» fra biography.com, hentet 18.03.20. «Tony Hawk» fra wikipedia.org, hentet 18.03.20. «About Tony» fra tonyhawk.com, hentet 18.03.20. «From Violin to Skateboard» av John Branch 20.11.10, hentet fra thenytimes.com 18.03.20. «Tony Hawk Biography» fra notablebiographies.com, hentet 18.03.20 «Møt en etterforsker!» s. 255–261 Av Terje Krogsrud Fjeld. Spesialskrevet for denne boka.

© ILLUSTRASJONER/TEGNINGER Bård Sletvold Torkildsen s. 221 Christine Clemmensen s. 34–35, 37, 42, 49, 68, 234, 241, 244–245, 272–273 Gregory Idehen s. 131 Jens Ivar Kristensen s. 91 Johan Reisang s. 141, 142, 145, 146, 149, 151, 152, 224–225, 254, 278–279, 289, 296–297 Kristoffer Damskau s. 6–7, 59, 61, 65, 74–75, 79, 82, 84, 87, 202–203, 248, 274–275 Lisa Aisato s. 54 Pernille Mühlbach s. 124–125, 161, 187, 198, 233, 263 Svein Nyhus s. 26–28 Tora Marie Norberg s. 36, 129, 132, 264 VIGNETTER Johnny Likvern: tankeboble, puslespillbiter, blyant Anna_Guz/iStock: ugler

Vu

rd er in gs

ek

se m pl ar

FOTO s. 8 courtneyk/iStock, s. 10 Julian Elliot Photography/Getty Images, s. 8–10 bakgrunnsfarge; Anna Pustynnikova/iStock, s. 12 Colin Anderson Productions/Getty Images, s. 15 Cappelen Damm Forlag, s. 32 Alicia Llop/Getty Images, s. 38 knape/iStock, s. 39 Ekely/iStock, s. 45 tarmofoto/iStock, s. 50–51 tomertu/iStock, s. 52 Dina Belenko Photography/Getty Images, s. 57 a Gyldendal Forlag, b Tim Allen/iStock, s. 76 Monica Riveiro/EyeEm/Getty Images, s. 92 patpitchaya/iStock, s. 94–95 Nestea06/iStock, s. 97 Jeff Kingma/iStock, s. 100 olaser/iStock, s. 102–103 fotohunter/iStock, s. 106 Rike_/iStock, s. 107 NicoElNino/iStock, s. 110 Pavel_Chag/iStock, s. 111 tomertu/iStock, s. 113 ESezer/iStock, s. 117 Serhil Sobolevsky/iStock, s. 119 Høst & Søn/ROSINANTE & Co Forlag/ København, s. 120 Vimvertigo/iStock, s. 122 harpazo_hope/Getty Images, s. 127–128 bakgrunnsfarge; mythja/istock, s. 138 kiszon pascal/Getty Images, s. 140 Gyldendal Forlag, s. 155 kevron2001/iStock, s. 156 Zeb Andrews/Getty Images, s. 158 fergregory/iStock, s. 163 Dina Belenko Photography/Getty Images, s. 164 solarseven/iStock, s. 166 Nikada/Getty Images, s. 168 Samlaget Forlag, s. 169 Markus Beck/iStock, s. 170 ROMAOSLO/iStock, s. 174 robertsrob/iStock, s. 176 Erik Aavatsmark, s. 181 luoman/iStock, s. 185 Mario Lisovski/Shutterstock/NTB, s. 186 Talaj/ iStock, s. 188 Petter Lind/tegninger.no, s. 190 a Lise Åserud/NTB, b coldsnowstorm/iStock, s. 200 Alexander Kuzmin/iStock, s. 204 ilbusca/iStock, s. 206 Margrethe Gausel, s. 208 Michael van Geyt/ Alamy Stock Photo/NTB, s. 209 Tim E. White/Getty Images, s. 211 DEA/M. SEEMULLER/De Agostini/ Getty Images, s. 215 imagedepotpro/iStock, s. 227 Harstad. K/Oslo Byarkiv, s. 231 NTB/NTB, s. 246 Alex Holm, s. 250 a Alex Holm, b Getty Images/Staff, s. 252 pixdeluxe/iStock, s. 255, 260 og 261 Thomas Winje Øijord, s. 266 Romolo Tavani/iStock, s. 268–269 AllChonok/iStock, s. 271 Smilja Jovanovic/iStock, s. 276 Johnny Johnson/Getty Images, s. 283 locussolum/iStock, s. 286 Carmen Martinez Torrón/Getty Images, s. 292 Yasuhiro Nakajima/EyeEm/Getty Images, s. 299 MicroStockHub/iStock, s. 301 smartboy10/iStock

Fabel 6 grunnbok er en del av Fabel 1–10.

Fabel 1–10 følger læreplanen i norsk for 1.–10. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021 1. utgave / 1. opplag 2021

se m pl ar

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

Redaktører: Linn Victoria Mørck Jensen og Tonje Hauge Omslag og grafisk formgiving: Marit Jakobsen Omslagsillustrasjon: Kristoffer Damskau Bilderedaktør: Hege Rødaas Aspelund

rd er in gs

ek

Grunnskrift: Verdana Regular Papir: 115 g G-Print Trykk: Merkur Grafisk as Innbinding: Bokbinderiet Johnsen as ISBN 978-82-03-40227-2 Aunivers.no

Vu

NO - 123

N VA

E MERK

E

T

S

Tuva Bjørkvold og Dagny Holm har bidratt til Fabel 6.

Forfatterne Terje Krogsrud Fjeld, Bjørg Gilleberg Løkken og Tommy Lian Taraldsen har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.