9788203408649

Kristin Gregers Eriksen / Sara Kristensen Grødem / Tuva Skjelbred Nodeland / Guro Sibeko

6

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

SAMFUNNSFAG

Innhold Velkommen til Arena 6!

........................................................................

7

Hva skal vi med samfunnsfag? ........................................................ 8 .................................................. 16

ar

Vi lærer med Arena-metodene!

Hvordan kan vi vite at noe er sant?

Faktisk

Fakta, mening eller falske nyheter?

helt sant?

......................................... 27

pl

2

Inn på arenaen!

........................................ 38

Hvem kan tjene penger på informasjon? ............................ 42

em

1

Kan du tro det hvis du ser det?

.................................................. 48 ............... 52

ek s

Klassens forskningsprosjekt på aktuelle saker

in

Å leve i matfatet

...................................................................................... 59

Menneskene dyrker jorda

rd er

3

Menneskene på jorda

gs

Hva har vi lært? ......................................................................................... 54

Fra muskler til maskiner Vår felles framtid

................................................................ 72

.................................................................... 86

..................................................................................... 92

Vu

Hva har vi lært? ......................................................................................... 96

Å høre til i Norge

4

Å høre til

................................................................................. 101

Forskjellige folk i samme land

................................................... 104

De nasjonale minoritetenes fortellinger

........................... 108

Kampen for rettferdighet .............................................................. 128 Hva har vi lært? ...................................................................................... 136

Den varmeste følelsen

Hjertebank

Jeg spør deg!

.......................................................................................... 146

Forelskelser som forandret verden ....................................... 148 Kjærlighetssorg Din for evig?

..................................................................................... 152

............................................................................................. 156 ........................................................................................ 162

em

pl

Hva har vi lært

ar

5

..................................................................... 141

À } } y Ì ...................................................................................... 167

-QPƃKMV

Krig i Norge

.............................................................................................. 180

ek s

6

©Ãi y ÌiÀ .................................................................................... 192 Å jobbe for fred

................................................................................... 198

2Á ƃWMV

Vu

7

rd er

in

gs

Hva har vi lært? ...................................................................................... 200

*F yÕ Ì vÀ> i}iÌ i ....................................................................... 205 Û Àv À F i ià iÀ yÞ Ìi¶ ................................................. 208 ÛCÀi L>À «F yÕ Ì .......................................................................... 216 En global utfordring

......................................................................... 220

yÞ Ìi Ì À}i .................................................................................. 224 > yÞ ÌiÌ Ì À}i ........................................................................ 226 *F yÕ Ì À}i ...................................................................................... 234 Hva har vi lært? ...................................................................................... 236

INN PÅ ARENAEN!

Inn på Arenaen!

pl

ar

1

gs

ek s

em

Hvert av bildene sier noe om hva samfunnsfag handler om. Fyll ut setningene nedenfor til hvert av bildene med det du mener er riktig. Sammenlikn svarene dine med svarene til en læringspartner. Snakk sammen i klassen om svarene.

in

• Samfunnsfag handler om ...

rd er

• Dette skal vi lære fordi ...

• Vi kan bruke dette til ...

Vu

4

Når dere har jobbet dere gjennom dette kapitlet, kan dere gå tilbake til disse sidene og svare på oppgaven igjen. Endrer du svarene dine?

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu

INN PÅ ARENAEN!

5

INN PÅ ARENAEN!

K a p i t te l 1 – i f o k us

UTFORSKE Hvordan kan vi forske i samfunnsfag?

in

gs

pl

ek s

em

Hvorfor er samfunnsfag viktig?

ar

REFLEKTERE

rd er

SAMMENLIKNE

Hva er forskjellen på en god og en mindre god diskusjon?

Vu

6

VITE Det du lærer i samfunnsfag, skal du kunne bruke i livet ditt, nå og i framtiden.

DISKUTERE Hva bidrar til et godt klasseromsdemokrati?

INN PÅ ARENAEN!

Velkommen til Arena 6!

Velkommen til 6. klasse og et nytt år med samfunnsfag!

Vi gleder oss veldig til å ha dere med på laget i Arena 6.

ar

pl

em

I Arena 6 UMCN XK QIUÁ ƂPPG WV CX JXC K CNN XGTFGP UQO skjer når mennesker forelsker seg. Vi skal diskutere JXQTHQT OGPPGUMGT JCXPGT K MQPƃKMVGT QI MTKIGT QI WVHQTUMG JXQTFCP OGPPGUMGT QIUÁ MCP HQTGD[IIG MQPƃKMV og skape fred. Ikke minst skal vi forstå hvorfor vi skal lære alt dette, og hvordan vi kan bruke det vi har lært, til å gjøre verden enda litt bedre for oss selv og andre.

Vu

rd er

in

Del noen av tankene deres med hverandre i klassen.

I denne boka skal vi utforske hvordan menneskene har overlevd på jorda i tusenvis av år, og hvordan våre liv setter spor. Vi skal utforske fakta og meninger om klimaendringer, og vi skal trene på å kjenne igjen falske nyheter og skjult reklame.

ek s

Hva gleder du deg mest til å lære om?

Hvorfor gleder du deg til akkurat det?

Er det noe du ikke helt forstår hva er, men som du er nysgjerrig på F w i ÕÌ >Û¶

gs

Se på innholdsfortegnelsen på side 2–3 i boka.

Arena 6 har ikke alltid alle svarene, og vi inviterer dere VKN Á ƂPPG P[ MWPPUMCR UGNX 8K JÁRGT FGTG HÁT N[UV VKN Á WVHQTUMG FKUMWVGTG HQTUMG RÁ TGƃGMVGTG QI UVKNNG URÔTUmål til temaene i Arena 6. Og husk, det er greit å være uenig! Lykke til med et spennende år med samfunnsfag.

Hilsen forfatterne

Guro

Kristin

Sara

Tuva

7

INN PÅ ARENAEN!

Hva skal vi med samfunnsfag?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

8K TGƃGMVGTGT over hva vi skal med samfunnsfag.

Samfunnsfag er et fag der det skjer mye, og der vi kan lære på mange forskjellige måter! Visste du

8K WVHQTUMGT hvordan vi kan forske i samfunnsfag.

at egentlig består samfunnsfag av mange forskjellige

8K UPCMMGT om noen av vitenskapene i samfunnsfag.

jobbet på mange ulike måter. Hva kan vi lære av

ar

fag – eller vitenskaper? For å komme fram til den

pl

MWPPUMCRGP UQO ƂPPGU K Arena-bøkene, har forskere

em

hvordan disse forskerne jobber?

rd er

in

gs

ek s

8K FKUMWVGTGT forskjellen på å bruke informasjon og å huske informasjon.

Vu

8

Hva viser illustrasjonen om hva vi kan lære om i samfunnsfag?

INN PÅ ARENAEN!

5COHWPPUHCI GT UCOOGPJGPIGT kunnskap sammenhenger klimagassutslipp atmosfæren

?

ek s

Livet ditt i Norge henger ikke bare sammen med ting som skjer andre steder.

Det henger også sammen med hendelser som har skjedd i en annen tid. For at vi skal forstå hvorfor menneskeskapte klimaendringer påvirker oss i dag, må vi vite noe om hvordan mennesker har levd før og lever nå.

em

pl

ar

Samfunnsfag handler om å forstå hvordan ting henger sammen med hverandre. Hva betyr det at noe henger sammen? Jo, det handler for eksempel om at når du kjøper en billig genser i Norge, bidrar det til klimagassutslipp i landet der genseren ble laget. Kanskje bidrar du til at en person i et annet land har en jobb på en tekstilfabrikk hvis du kjøper genseren. Men det kan også hende at denne personen må jobbe for veldig dårlig lønn fordi genseren er så billig. Måten vi lever på, henger sammen med hvordan folk lever andre steder, og hvordan vi bruker jordas ressurser.

rd er

in

gs

%

Vu

Mesteparten av tiden menneskene har vært på jorda, har vi levd uten elektrisitet, biler og andre moderne ting som vi er vant til i dag. Det er bare de siste par hundre årene at vi har brukt energien fra olje, gass og kull for å drive maskiner, motorer og fabrikker. Dette har ført til at måten vi mennesker lever på, har endret seg voldsomt. Det har også ført til at vi begynte å slippe ut veldig mye klimagasser i atmosfæren.

?

?

%

%! !

!

Inne i klærne våre er det gjerne en liten lapp der det blant annet står hvor klærne er laget. Kan alle i klassen sjekke hvor genserne eller skjortene deres er laget? Kan dere w i ÕÌ Û i gensere som har reist lengst for å komme til Norge?

9

INN PÅ ARENAEN!

(QTUVÁ PÁVKFGP ILGPPQO HQTVKFGP Når vi vet noe om hva som har skjedd i fortiden, er det lettere å forstå hvordan samfunnet har blitt slik det er i dag.

I tillegg bruker vi ofte kunnskap om historie når vi skal forestille oss hvordan ting kan bli i framtiden. Hvis vi studerer hvordan folk lever og har levd forskjellige steder i verden, kan vi kanskje få nye ideer om bærekraftige samfunn?

5COHWPPUHCI GT FGOQMTCVK

pl

ar

Gjennom samfunnsfag skal dere både få lære om demokrati og skape demokrati!

in

gs

ek s

em

Dere skal få tips til hvordan dere kan delta i demokratiet for å gjøre det mest mulig rettferdig og godt for alle mennesker. Det starter med å skape demokrati i klasserommet. For å få til dette må dere øve på å delta i diskusjoner på en god måte og å respektere andre. Dere kan øve på å bruke ytringsfriheten og delta i avstemninger.

Det er viktig å bidra til at klasserommet er trygt for alle, og å ha forståelse for at alle er like mye verdt.

rd er

En dag oppdaget menneskene at hvis man legger korn i jorda, så vil det vokse opp nye korn på samme sted. Det førte til at mennesker sluttet å vandre rundt på jakt etter mat, og begynte å bo fast på ett sted. Etter hvert utviklet disse bostedene seg til små samfunn og seinere til byer. Hvordan tror du denne hendelsen i fortiden har påvirket livet ditt i dag?

OPPGAVE: Skriv

Vu

10

Hvorfor er det viktig >Ì yiÃÌ Õ } Ã iÀ vÀ> om noe som er urettferdig? Holder det ikke at bare én person gjør det?

Læreren setter stoppeklokka på fem minutter.

Skriv ned så mange ting som mulig som dere i klassen kan gjøre for at klasserommet skal være demokratisk.

Del svarene deres med hverandre, og lag gjerne et tankekart på tavla.

11

lg

va

sf r

lse

i ng

ake de l t

ytr

pl

em

ek s gs in rd er Vu

u di s k

s

ar

I Arena 6 skal vi også lære å jobbe for at demokratiet utenfor klasserommet skal bli enda bedre. Vi skal lære om hvordan falske nyheter truer demokratiet for alle. Vi skal øve på å vurdere informasjon og å kjenne igjen nyheter som er laget for å forvirre folk og spre løgner. Gjennom hele boka skal vi øve på å være demokratiske medborgere, å si ifra om det vi mener er galt, og å jobbe for det vi mener er riktig. Dere kommer også til å lese om organisasjoner som jobber for saker som er viktige HQT FGO ,Q ƃGTG OGFNGOOGT QTICPKUCULQPGPG får, desto større betydning får organisasjonen i samfunnet vårt. Barn og unge kan også være medlemmer og støtte organisasjoner som jobber for saker dere mener er viktige.

ihe

t

INN PÅ ARENAEN!

sjo n

ett

er m m te

d

er v e k li me die r

t r yg gh e

påv i

rkn

i ng

Kjenner du til j i iÀ yiÀi organisasjoner som jobber for saker som du mener er viktige for barn og unge, enten i Norge eller andre land?

t

INN PÅ ARENAEN!

*XC UMCN XK ILÔTG OGF FGV XK NÂTGT! Da besteforeldrene deres gikk på skolen, var det vanlig å pugge navn på byer og elver, og prøve å huske mest mulig fakta om mektige konger og store kriger. Å være god i samfunnsfag handlet på den tiden mest om å være ƃKPM VKN Á JWUMG KPHQTOCULQP + FCI JCPFNGT UCOHWPPUHCI også om å bruke KPHQTOCULQP HQT Á ƂPPG NÔUPKPIGT RÁ WNKMG spørsmål og utfordringer. Likevel er det sånn at vi må JWUMG GP FGN KPHQTOCULQP HQT Á ƂPPG NÔUPKPIGT (QT eksempel må vi vite litt om hva bærekraftig utvikling er, hvis vi skal skape bærekraftige samfunn.

Hva er forskjellen på å bruke det vi lærer, og å huske det?

ar

På hvilke måter er det viktig både å huske og bruke informasjon?

pl

Hvordan kan det å vite noe om historie bidra til at vi kan sette oss inn i andres liv?

em

¡ UG ILGPPQO CPFTGU Ô[PG

rd er

in

gs

ek s

(QT Á MWPPG HQTUVÁ OGPPGUMGT UQO NGXFG HQT ƃGTG JWPFTG år siden, eller som lever annerledes enn oss i dag, må vi trene på å se ting gjennom andres øyne. Du må sette deg inn i andres liv og i hvordan de tenker og har det. Det er en ferdighet du kan få bruk for blant venner, for å samarbeide bedre med andre på skolen og på jobb, for å forstå hvordan folk lever i andre land, for å forstå ulike ITWRRGT K UCOHWPPGV HQT Á NÔUG MQPƃKMVGT QI O[G CPPGV

Vu

12

OPPGAVE: Hva skal vi med samfunnsfag, mener du?

• Samfunnsfag er gøy!

Still dere opp på en linje i klasserommet.

Læreren leser opp påstander om hva vi skal med samfunnsfag. De som er enige, kan ta et skritt fram, de som er uenige, kan ta et skritt tilbake. De som ikke er helt sikre, kan bli stående.

• Å lære om historie kan hjelpe oss med å forstå samfunnet i dag.

• Samfunnsfag er viktig!

• Det er viktigere å gjøre noe med informasjonen enn å huske den.

• Det er viktig å trene på å se ting gjennom andres øyne.

• Å lære samfunnsfag er nyttig for livene våre.

INN PÅ ARENAEN!

em

pl

8KVGPUMCRGP UQO JCPFNGT QO UVGFGT MCNNGT XK IGQITCƂ + UCOHWPPUHCI NÂTGT XK IGQITCƂ ILGPPQO Á WVHQTUMG hvordan mennesker har levd på ulike steder gjennom historien, hvordan steder har utviklet seg, og hvordan UVGFGPG VTQNKI XKN XÂTG K HTCOVKFGP 8K MCP TGƃGMVGTG over hva steder kan bety for mennesker. Vi kan også NÂTG IGQITCƂ ILGPPQO Á UVWFGTG MCTV QI Á WPFGTUÔMG hvorfor steder ser ut som de gjør.

ar

*XQTHQT UMCN XK NÂTG QO UVGFGT K UCOHWPPUHCI!

OPPGAVE: Hva vet dere om stedet der dere bor?

in

gs

ek s

Bruk spørsmålene nedenfor til å utforske stedet før, nå og i framtiden. Lag ett kart som viser hvordan stedet så ut før, ett kart som viser hvordan stedet ser ut nå, og ett kart over hvordan dere tror stedet vil se ut i framtiden. Skriv gjerne stikkord rundt, eller lag informasjon som hører til kartet.

rd er

Spørsmål vi kan stille for å utforske steder: • Hvor ligger stedet på et kart?

Vu

• Hvordan er landskapet på stedet? Er det skog, bebyggelse, jorder, veier osv.?

• Hva har vært med på å forandre landskapet?

• Hvilke steder liker du å være? Hvor liker du ikke å være?

• Omtrent hvor mange mennesker bor på stedet?

Hva kan være grunner til at det bor få eller mange mennesker på dette stedet? Hvordan var det å leve her før i tiden? Hva levde folk av da?

• Hvordan er det å leve på dette stedet nå?

Hva lever folk av nå?

• Hva slags folk bodde på dette stedet før?

Hvem bor der nå?

• Hvordan tror du stedet vil se ut i framtiden?

Hvordan vil det være å leve der?

?

?

?

13

INN PÅ ARENAEN!

5COHWPPUHCI GT XKVGPUMCR Fagområder som har sine egne regler og metoder for å forske, kaller vi vitenskaper. For at noe skal være vitenUMCR OÁ FGV QIUÁ XÂTG GV HGNNGUUMCR CX ƃGTG HQTUMGTG UQO driver med det samme fagområdet. De må være ganske enige om metodene, men kan være uenige om svarene de kommer fram til!

Forskerne deler og diskuterer kunnskap med hverandre, og på den måten kan FG ƂPPG WV P[G VKPI

ar

Se for deg at den yngste personen på bildet er en forsker.

Hva tror du hun forsøker å få informasjon om?

Hva kan vi lære av `iÌ Õ w iÀ Õ̶

in

gs

ek s

em

pl

Det du lærer i samfunnsfag, kommer fra mange forskjellige vitenskaper. For eksempel har du fått lese litt om vitenUMCRGPG JKUVQTKG QI IGQITCƂ UQO GT deler av samfunnsfaget. I samfunnsfaget driver vi også med sosiologi, som handler om hvordan vi mennesker lever sammen, og hvordan vi blir påvirket av samfunnet rundt oss.

OPPGAVE: Hvilke metoder?

rd er

*XQTFCP HQTUMGT XK K UCOHWPPUHCI!

Vu

14

Velg et kapittel fra bokas innholdsfortegnelse. Hva har dere lyst til å w i ÕÌ Ìi >iÌ i dette kapitlet?

Lag ett–tre spørsmål om noe dere lurer på. Hvilke metoder ville dere LÀÕ i v À F w i ut noe om disse spørsmålene?

For å få ny kunnskap om samfunnet må vi forske.

Metoder for å forske på samfunnet: • Snakke med folk • Lese ulike tekster som kan gi informasjon • Utforske kart • Bruke statistikk • Lage spørreundersøkelser • Spørre eksperter • Studere kilder fra fortiden 5QO UCOHWPPUHQTUMGTG MCP XK XÂTG KPVGTGUUGTVG K Á ƂPPG WV av eller å beskrive hvordan noe er. Det kan for eksempel XÂTG Á ƂPPG WV CX JXGO UQO DTWMGT UVGOOGTGVVGP UKP QI JXGO UQO KMMG ILÔT FGV *XKU XK ƂPPGT WV CV WPIG HQNM ikke bruker stemmeretten sin like mye som eldre folk, kan XK HQTUÔMG Á ƂPPG WV JXQTHQT FGV GT UNKM QI JXC XK MCP ILÔTG HQT CV ƃGTG UMCN FGNVC K FGOQMTCVKGV

INN PÅ ARENAEN!

7NKMG XKVGPUMCRGT JCT WNKMG HQTUMPKPIUOGVQFGT

vitenskap historie }i }À>w sosiologi

ar

Hvis vi jobber som historikere, kan vi for eksempel se på hvem som har brukt stemmeretten sin tidligere i historien.

Vi kan studere dokumenter der dette er skrevet ned, og UCOOGPNKMPG -CP XK ƂPPG PQGP VKFURGTKQFGT FC XGNFKI HÁ brukte stemmeretten? Skjedde det noe spesielt akkurat da? *XC MCP XÂTG ITWPPGP VKN FGV! 8K MCP QIUÁ HQTUÔMG Á ƂPPG ut hvorfor mange ikke hadde stemmerett i det hele tatt.

ek s

em

pl

Hvis vi jobber som sosiologer, kan vi lage en spørreundersøkelse om hvorfor folk bruker, eller ikke bruker, stemmeTGVVGP UKP &C MCP XK HQT GMUGORGN ƂPPG WV QO FGV GT ƃGUV unge eller gamle, kvinner eller menn, som stemmer. Vi kan også intervjue folk om hva de tenker om det å stemme.

%

OPPGAVE: Hvordan kan vi lære gjennom å forske i samfunnsfag?

gs

?

in

Sitt sammen med en læringspartner. Snakk dere gjennom spørsmålene nedenfor.

rd er

• Hva kan vi lære av å lese tekster?

Vu

• Hva kan vi lære av å utforske kart?

• Hva kan vi lære av statistikk?

• Hva kan vi lære av å studere kilder fra fortiden?

• Hva kan vi lære av å samle informasjon og studere den?

• Û Àv À iÀ `iÌ ÞÌÌ } F v ÀÌi i `iÌ Û w iÀ ÕÌ] Ì > `Ài¶ • Hvordan kan vi bruke det vi lærer, til å gjøre verden til et bedre sted å være?

Lag et tankekart om det dere har snakket om.

Bruk stikkord for å fylle ut tankekartet. Ta vare på tankekartet. Dette får dere bruk for når dere forsker på samfunnet i løpet av skoleåret.

%

%! !

• Hva kan vi lære av å snakke med folk?

• Hva kan vi lære av å spørre eksperter?

?

?

!

15

INN PÅ ARENAEN!

Vi lærer med Arena-metodene!

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

8K WVHQTUMGT læringsmetoder i Arena.

Med Arena 6 skal dere lære å lære! For å få til det har vi valgt ut noen metoder som dere kan bli eksperter på. Metodene blir foreslått til oppgaver underveis og

8K FKUMWVGTGT hensikten med ulike læringsmetoder.

ar

til slutt i kapitlene. Etter hvert håper vi at dere kan så mye om metodene at dere av og til kan foreslå hvilken

pl

metode som passer å bruke til et tema.

em

8K UPCMMGT om hva som er viktig for å skape en god diskusjon.

ek s

Her får dere noen tips for å få til en god læringspartnersamtale. Når dere ser symbolet for «Snakk sammen» andre steder i boka, kan dere bruke disse som hjelp:

in

gs

læringspartnersamtale

kilde budskap

5VKNN URÔTUOÁN – Hva tror du om ...?

– Hva mener du om ...?

– Kan du forklare hvordan du tenker?

– Jeg er litt usikker, kan du hjelpe meg med å forstå?

rd er

diskusjon argument

Me t o de 1

6KRU VKN GP IQF NÂTKPIURCTVPGTUCOVCNG

Vu

16

P FKP $GITWPP RÁUVCPFG er/tror jeg, fordi ... en /m er nk te – Dette ... jeg sier, kan være at – En grunn til det

T *WUM &GTG VTGPIG CNV KMMG Á DNK GPKIG QO GV 6GPM UÁ MLGFGNKI F XKNNG JC XÂTV

W VGPMGT (QTMNCT JXQTFCP F er/tror at ...

– Jeg tenker/men eksempel – Her kommer et ... er nk te på hva jeg

8ÂT UVÔVVGPFG – Kult, det har jeg ikke tenkt på før!

– Det du sa, var interessant fordi ...

– Jeg lærte noe nytt når du sa at ...

*XC QO XK GT WGPKIG FC! – Jeg er uenig med deg, for jeg tenker at ...

– Jeg har en annen måte å tenke på ...

– Jeg skjønner hva du mener, men jeg tenker heller at ...

– Jeg synes du hadde et godt poeng, men jeg mener ...

INN PÅ ARENAEN!

Me to de 2 6KRU VKN GP IQF FKUMWULQP &GV MCP XÂTG ƃGTG ITWPPGT VKN Á FKUMWVGTG #X QI VKN FKUMWterer vi for å ta en avgjørelse sammen. For eksempel kan FGV JGPFG CV MNCUUGP UMCN ƂPPG WV JXQT FGTG ÔPUMGT Á FTC på skoletur, eller hvilke læringsmetoder dere vil bruke i samfunnsfag. Da er målet med diskusjonen å bli enige GNNGT Á ƂPPG GP NÔUPKPI HQT HGNNGUUMCRGV #PFTG ICPIGT diskuterer vi fordi vi har ulike meninger om en sak, eller fordi vi har lyst til å lære av andre. Da er det ikke sikkert vi trenger å bli enige. Uansett hva som er målet, er det viktig at vi prøver å få til en god diskusjon, og at vi behandler hverandre med respekt.

– – – –

ek s

.[VV VKN FGV UQO DNKT UCIV – Hør etter når den du diskuterer med, snak ker.

– Gjenta det som blir sagt: Eksempel: Ok, så du mener at ...

– Dersom den du diskuterer med, har et godt poeng, så si det: Eksempel: Det var et godt poeng. Det hadde jeg ikke tenkt på.

in

rd er

6KRU VKN JXC FW MCP UK FGTUQO FW GT WGPKI

gs

$GITWPP CTIWOGPVGPG FKPG – Jeg mener at ... Dette mener jeg fordi ...

– Slik jeg ser det ...

– Min mening er at ... Derfor synes jeg ...

– For det første ... For det andre ...

em

pl

ar

Tror du disse to kommer til å bli enige om det de diskuterer?

Hva ville du ha gitt som tips for å hjelpe dem? Trenger man alltid å bli enige når man diskuterer?

Vu

Jeg er uenig med deg, for jeg tenker at ...

Jeg har en annen måte å tenke på ...

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tenker heller at ...

Jeg synes du hadde et godt poeng, men jeg mener likevel at ...

– Det du sier, er ikke riktig slik jeg ser det, fordi ...

UK QO PQGP 6KRU VKN JXC FW MCP GP IQF OÁVG KMMG FKUMWVGTGT RÁ – – –

–

Jeg opplever at du ikke holder deg helt til saken.

Jeg opplever at du sier ting som ikke er så hyggelig.

Jeg vil gjerne diskutere med deg, men det hadde vært w Ì Û Õ i à > i Ã> i «F i } ` FÌi° For det første ... For det andre ...

6KRU VKN JXC FW ikke DÔT UK FGTUQO FW ÔPUMGT GP IQF FKUMWULQP – – – – –

Det du sa, var teit.

Meningen din er helt feil.

Tankene dine er dårlige.

Du må være dum som sier noe sånt.

Du vet nok ingenting om denne saken.

6KRU VKN JXC FW MCP UK QO FW UÁTGT PQGP K GP FKUMWULQP – Beklager, det var dumt av meg å si ...

– Det var urettferdig mot deg å si at ...

– Jeg skal forsøke å diskutere på en bedre måte neste gang.

– Jeg skjønner at du ble lei deg da jeg sa at ...

17

18

INN PÅ ARENAEN!

Me t o de

3

8WTFGT MKNFGP Et av de viktigste verktøyene vi har i samfunnsfag, er å være kildekritiske.

Uansett om kildene våre er for eksempel et gammelt brev, et kart, en internettside eller en bok, er det viktig å vurdere dem. I kapittel 2 vil du lære mye mer om å være kritisk til informasjon. Vi har plassert akkurat dette kapitlet tidlig i boka fordi det er så viktig uansett hva vi skal lære om.

5RÔTUOÁN XK MCP UVKNNG HQT Á XWTFGTG MKNFGT

ar

– Hvem laget kilden?

em

– Hvorfor ble kilden laget?

pl

– Når ble kilden laget?

– Er det mulig å kontrollere om det kilden forteller, er sant?

– Hvordan kan kilden være nyttig for å fortelle deg noe?

ek s

– Hva får vi ikke vite gjennom denne kilden?

in

gs

– Står det hvor kilden har fått informasjonen sin fra, for eksempel bøker, organisasjoner eller andre kilder?

e to de 4

Vu

rd er

M #PCN[UGT VGMUVGP ¡ CPCN[UGTG PQG DGV[T Á RNWMMG FGV HTC JXGTCPFTG QI ƂPPG WV JXKNMG DKVGT det er satt sammen av. Når vi analyserer en tekst, ser vi nøye på de ulike delene av teksten for å se om det brukes noen virkemidler for å gi oss informasjon om hvordan ting er eller har vært. Når du analyserer en tekst, kan du se på: $KNFGT Hvorfor er akkurat det bildet valgt?

Viser bildet noe som er veldig negativt eller positivt? Kunne et annet bilde forandret budskapet i teksten?

5COOGPNKMPKPIGT

Hvis noe sammenliknes med noe annet: Kunne man valgt en annen sammenlikning? Ville det forandret teksten mye?

Ord Brukes det svært positive eller svært negative ord? Brukes det mange vanskelige ord eller fagbegreper? Brukes det samme ordet mange ganger? Kunne man sagt det samme med andre ord? Hvordan ville andre ordvalg forandret teksten?

2ÁUVCPFGT Påstås det noe som ikke nødvendigvis er sant?

Kunne man like godt ha påstått noe annet? Ville det ha forandret teksten mye? Hva prøver teksten å få deg til å tenke eller synes? Klarer teksten det selv om du tar bort noen, eller alle virkemidlene?

INN PÅ ARENAEN!

OPPGAVE: Nærkontakt i Latvia

ANALYSER TEKSTEN 0ÂTMQPVCMV K .CVXKC GVVGT QRRUMTKHVGP K OGVQFG $TWMGU FGV PQGP VTKMU HQT Á QXGTDGXKUG NGUGTGP! 6TQT FW RÁ FGV VGMUVGP HQTVGNNGT!

pl

ar

VURDER KILDEN 0ÂTMQPVCMV K .CVXKC OGF URÔTUOÁNGPG K OGVQFG 'T MKNFGP VKN Á UVQNG RÁ!

ek s

em

UFO-NYTT nr. 1 2020

Møte med en ufo

Vu

rd er

in

gs

En landevei nær Riga i Latvia var den vakre rammen rundt et dramatisk møte med en ufo den 5. oktober 1979.

Omkring kl. 04.30 kjørte en ambulanse av sted i all hast for å transportere en kvinne som skulle føde, fru Anna Kalnina, til sykehuset. Også dr. Janis Lacis og en sykepleier fulgte med i bilen.

Plutselig la dr. Lacis merke til en stor, rød kule på himmelen. Han spurte undrende hva dette kunne være, og alle begynte å spøke med at det kunne være en ufo ... Kulen ble større og større inntil den var på størrelse med månen, som var synlig på himmelen.

Ikke lenge etter var ufoen

nede i tretopphøyde og bare et par hundre meter fra dem.

Sjåføren satte opp farten, men objektet, som åpenbart «var under intelligent kontroll», for å bruke legens egne ord, hadde ingen vanskeligheter med å innhente ambulansen: «Vi klarte rett og slett ikke slippe fra det.»

Nå har du brukt to ulike metoder på samme tekst.

Hva var forskjellen på å bruke metode 3 og metode 4?

Hva var vanskeligst, synes du?

19

20

INN PÅ ARENAEN!

Me t o de 5 8ÂT GP CNNKGTV Å være en alliert betyr å stå sammen om en viktig sak i samfunnet.

I denne boka vil du lære om mennesker som opplever urettferdighet.

Noen ganger kan det hende at du kjenner deg igjen i noe av det noen mennesker opplever. Men om du ikke gjør det, kan du likevel støtte dem UQO DNKT FÁTNKI DGJCPFNGV 0ÁT FGTG UGT FGVVG U[ODQNGV XKN FGTG ƂPPG VKRU til hvordan dere kan være gode allierte for andre.

Me t o de 6

gs

ek s

em

pl

ar

#MULQP En viktig del av samfunnsfaget er å gjøre noe med det dere har lært.

Dette kan vi også kalle for handlingskompetanse. Du viser handlingskompetanse når du – etter å ha lært om tilhørighet – vet hva du kan gjøre for å bidra til at alle på skolen din føler at de hører til der.

For å hjelpe dere med å bruke handlingskompetanse har vi laget noen oppgaver vi kaller Aksjon. Å aksjonere betyr å gjøre noe.

Me t o de 7

Vu

rd er

in

.ÂTGNQII Forskning viser at dersom vi skal lære og utvikle oss best mulig, er det viktig å vurdere egeninnsats og arbeid underveis. Vi lærer mye av å tenke over vår egen læring – mens vi lærer! Lærelogg GT GP UWRGTƂP QI GPMGN OGVQFG HQT Á UVQRRG QRR QI TGƃGMVGTG QXGT CMMWTCV FGV + GP NÂTGNQII skal du skrive ned dine egne tanker om ulike ting du jobber med, og om det er noe du synes er utfordrende. Slik kan du også på en god måte la læreren din få se hvordan du tenker. Bruk Lærelogg til det dere synes er nyttig. Dere kan også bruke video for å spille inn det dere skal svare på.

&KUUG U[ODQNGPG OÔVGT FW PÁT FW UMCN ILÔTG GP QRRICXG 5[ODQNGPG HQTVGNNGT FGTG hvordan dere UMCN NÂTG

5VQRR QI VGPM

5PCMM UCOOGP

7VHQTUM

5MTKX

.ÂT OGF DGXGIGNUG

INN PÅ ARENAEN!

Me t o de 8 'VVGTVCPMG

Vi bruker også følelsene og kroppen vår når vi lærer.

Noen av temaene i Arena 6 vil kunne gjøre deg trist, overrasket eller glad. Derfor kan det være nyttig å skrive ned egne tanker eller å snakke med noen om det dere har jobbet med. Spørsmål til ettertanke kan være: 'P VKPI LGI NÂTVG K FGVVG MCRKVNGV UQO LGI KMMG XKUUVG HTC HÔT XCT

ar

0QG UQO ƂMM OGI VKN Á HÔNG OGI INCF K FGVVG MCRKVNGV XCT

pl

0QG UQO ƂMM OGI VKN Á HÔNG OGI VTKUV K FGVVG MCRKVNGV XCT

em

&GV LGI U[PGU XCT CNNGT XKMVKIUV K FGVVG MCRKVNGV XCT

9

gs

de e to

0QG UQO ILQTFG OGI QXGTTCUMGV XCT

ek s

De som vil, kan dele fra det første punktet. Lag en felles liste i klassen over ting dere lærte som dere ikke visste fra før.

Vu

rd er

in

M

(GKNKPI GT NÂTKPI Selv om det kan være ubehagelig å gjøre feil, kan vi lære mye av det! Læring i samfunnsfag handler KMMG CNNVKF QO Á ƂPPG TGVV GNNGT ICNV UXCT &GV handler mye mer om å være nysgjerrig, ƂPPG WV FGV XK KMMG XGV QI WVHQTUMG FGV XK XKN HQTUVÁ OGT CX &GV GT QIUÁ XKMVKI Á ƂPPG fram til nye spørsmål, som vi kan forske videre på. Å stille gode spørsmål kan være ganske vanskelig! Det er bra å si ifra til læreren sin når noe er vanskelig å forstå.

Et læringsmiljø der man tør å si ifra om det man ikke forstår, er til stor hjelp for alle.

Kanskje medelever forstår noe enda bedre, fordi nettopp du tør å si ifra, eller stille spørsmål?

Hva ville du ha sagt til dette barnet?

21

INN PÅ ARENAEN!

Me t o $GITKR QTFGPG

pl em

Alternativ 2

• Læreren deres sier en forklaring til et begrep.

5NKM URKNNGT FGTG

rd er

in

• Dersom dere har riktig begrep til forklaringen på brettet deres, setter dere et kryss.

Fyll inn bingobrettet ditt med begreper du selv er sikker på betydningen av.

gs

• Fyll inn bingobrettet med begreper.

ek s

Alternativ 1

Start med én rad, deretter kan dere utvide Ì yiÀi À>`iÀ q } vÕ Ì LÀiÌÌ° Hvis du får bingo, leser du begrepene høyt for å sjekke om du har krysset av riktig begrep. Husk at det er mye læring i å gjøre feil! Det hjelper både deg og klassekameratene dine til å tenke over hvilke begreper som hører til riktig forklaring.

Bingo!

de 10

ar

Bingo er en morsom måte å lære begreper på! Lag et bingobrett med 4 x 4 ruter, eller få utdelt et bingobrett fra læreren din.

Dere trenger minst 20–25 begreper å velge i v À F ë i } ° yiÀi Li}Ài«iÀ dere har å velge mellom å skrive inn på bingobrettet, desto mer spennende blir det!

Vu

22

I denne varianten skal dere bevege dere rundt i klasserommet med bingobrettene.

Dere må ha med blyant.

5NKM URKNNGT FGTG • Spør medelever om de kan forklare de begrepene du har skrevet inn på brettet ditt.

• Du kan bare spørre én elev én gang før du må gå videre.

• Dersom eleven forklarer begrepet riktig, skriver du navnet på eleven i samme rute.

• Du må spørre minst to andre elever før du kan spørre den samme eleven på nytt.

• Når du har fylt opp brettet med navnet på elever som har forklart riktig, da har du Bingo!

INN PÅ ARENAEN!

Alternativ 2

Her er det om å gjøre å forklare begreper uten å si det faktiske ordet. Dere skal altså forklare begrepet med andre ord. Start med å skrive ned 10–30 begreper på lapper. Hvor mange begreper dere trenger, kommer an på hvor mange som skal spille sammen. Dere kan også bruke kopioriginalen og bruke begrepene som står på den. Det viktigste er at dere får øve på begreper dere har behov for å lære.

Alle elevene i klassen skriver et begrep på én side av en lapp, og en forklaring på baksiden. Gå rundt i klasserommet.

Les forklaringen for en medelev som skal forsøke å gjette begrepet. Lytt til forklaringen til medeleven og forsøk å gjette begrepet. Hvis begge klarer det, bytter dere lapp. Uansett går dere videre } w iÀ Þi i`i iÛiÀ `iÀi > v Àé i å bytte begreper med.

pl

em

ek s

gs

5NKM URKNNGT FGTG

ar

Alternativ 1

$GITGR

in

• Sitt sammen i grupper på 3–4 elever.

rd er

• Dersom ordet er menneskerettigheter, så har man ikke lov til å si menneske eller rettighet. Man må si det med andre ord!

FKUMWULQP

• Den yngste deltakeren får starte.

Vu

• Start med å trekke en lapp. Eleven skal nå forklare hva som står på lappen uten å si selve ordet eller deler av ordet.

• Den som klarer å gjette begrepet, får lappen. Nå er det denne personens tur til å forklare et begrep. Dersom ingen klarer å gjette begrepet, legges lappen tilbake.

• Dersom man trekker en lapp med et begrep som man er usikker på, så kan man trekke ny lapp. Legg den første lappen tilbake. Man kan trekke ny lapp to ganger. Deretter gå turen videre til nestemann.

(QTMNCTKPI

Når man sier meningen sin fordi man er uenig om noe.

23

FAKTISK HELT SANT?

Faktisk helt sant?

pl

ar

2

em

• Hvilken informasjon får du fra diagrammene?

ek s

• Hvilket diagram synes du gir best informasjon?

Begrunn svaret.

rd er

in

gs

• Er det noe som ikke står i diagrammene, som kan være viktig når vi snakker om CO2-utslipp?

Vu

24

FAKTISK HELT SANT?

Millioner tonn CO2-utslipp totalt 12000 10000 8000 6000

pl

ar

4000

Norge Tyskland

India

Kina

Tanzania

in

gs

ek s

USA

em

2000

CO2 betyr karbondioksid.

Menneskeskapte utslipp av CO2 fører til klimaendringer på jorda.

rd er

Antall tonn CO2 per innbygger

Vu

16

12

8

4

USA

Norge

Tyskland

India

Kina

Tanzania

Kilde: www.globalcarbonatlas.org, 2019

25

FAKTISK HELT SANT?

SAMMENLIKNE

K a p i t te l 2 – i f o k us

På hvilke måter kan ulike kilder gi ulik framstilling av klimaendringer?

REFLEKTERE

UTFORSKE

rd er

> yiÀi Ì } ÛCÀi sant samtidig?

in

gs

ek s

em

pl

ar

Hvorfor forsøker noen å få oss til å tro på usann informasjon?

Vu

26

DISKUTERE Hvordan kan vi skaffe oss god informasjon om klimaendringer?

VITE Hva falske nyheter er, og hvordan vi kan vurdere om informasjon er troverdig.

FAKTISK HELT SANT?

Hvordan kan vi vite at noe er sant?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker informasjon om menneskeskapte klimaendringer.

Når vi leser aviser, lærer om noe eller forsker, er vi KPVGTGUUGTV K Á ƂPPG WV JXC UQO GT UCPV &G ƃGUVG MNKOC forskere er enige om at klimaendringene som skjer nå,

menneskeskapt

ar

pl

MNKOCWVHQTFTKPIGPG 'P ITWPP VKN FGV GT CV XK JCT WNKMG RGTURGMVKX RÁ UCMGP *XQTHQT GT FGV UNKM!

Vu

rd er

in

perspektiv klimaverstinger

QI NCPF K XGTFGP Á DNK GPKIG QO JXQTFCP XK UMCN NÔUG

gs

klimaendringer

klimautfordring

MXGPUGT 5COVKFKI GT FGV XCPUMGNKI HQT OGPPGUMGT

ek s

Vi diskuterer utfordringer med klimaforhandlinger.

GT OGPPGUMGUMCRVG QI CV FG JCT FTCOCVKUMG MQPUG

em

8K TGƃGMVGTGT over hva det vil si å ha ulike perspektiv.

På hvilken måte har personene ulike perspektiv? Forklar og gi grunner.

Er det noen av personene du er veldig enig eller uenig med?

Går det an at to personer er uenige, men at begge to likevel har rett?

Klimaet har alltid endret seg!

Dagens klimaendringer er mye mer dramatiske enn tidligere endringer!

Elbiler er mest miljøvennlige!

Det beste for klimaet er om vi lager færre biler!

Land som Kina og India slipper ut mest CO2!

Klimaverstingene er land som Norge!

27

28

FAKTISK HELT SANT?

OP PDAGE LSEN AV MENNESK ESK APTE KLIMAENDR INGE R

konvensjon

drivhuseffekt

forhandlinger

klimapanel

klimavennlig

6SUº\W 'HW ˉQQHV MR ingen forskning som beviser dette?

em

pl

ar

CO2 bidrar til drivhuseffekten!

gs

ek s

1896: Den svenske kjemikeren Svante čÀÀ i Õà w iÀ ÕÌ at CO2 bidrar til drivhuseffekten.

CO2

Vu

rd er

in

Oi! Se som temperaturene stiger!

Det er på grunn av CO2-utslipp!

Tull! Det høres ikke sannsynlig ut!

1988: FNs klimapanel blir opprettet.

Her samarbeider forskere fra hele verden om å samle informasjon om klimaendringene. Forskerne advarer om at temperaturen stiger raskere og raskere.

1958: Den amerikanske forskeren Charles >Û ` ii } w iÀ ut en metode for å måle hvor mye CO2 `iÌ iÀ >Ì ÃvCÀi ° Han setter opp en målestasjon på toppen av vulkanen Mauna Loa på Hawaii. Etter tre år med målinger ser han at CO2-nivåene har økt raskt siden 1850.

F Li}Þ iÀ yiÀi v ÀÃ iÀi F L ÌiÀiÃÃiÀÌ°

FAKTISK HELT SANT?

Mitt land lever av inntekter fra olje!

I mitt land er det mange som trenger elektrisitet!

Vi vil ikke redusere bilbruken hvis ingen andre gjør det!

2015: FN vedtar LCÀi À>vÌÃ F i i°

Bli vegetarianer!

Kjøp elbil!

Kjøp mindre!

Vu

rd er

in

gs

ek s

FNs bærekraftsmål skal hjelpe verdens land til å jobbe bedre sammen for en rettferdig og klimavennlig framtid.

em

pl

ar

1992: Landene i FN lager en klimakonvensjon. Det er en avtale om hvordan landene skal jobbe for å bremse klimaendringene.

Landene møtes til forhandlinger. Det er vanskelig å bli enige.

OPPGAVE: Lag din egen tidslinje!

Lag en tidslinje over informasjonen du har lest i tegneserien om menneskeskapte klimaendringer.

• Hvilke hendelser eller oppdagelser fra tegneserien var de viktigste? Diskuter i klassen. Bruk metoden Tips til en god diskusjon på side 17. PS! Hvis klassen er veldig enige, kan dere dele ut hendelser eller oppdagelser dere må argumentere for.

• Synes du det er enkelt å vite hva vi kan gjøre med klimaendringene? Hvorfor / hvorfor ikke? Kan du komme på noen saker om klimaendringer som du synes det er vanskelig å ha en klar mening om?

Reis kollektivt!

Spis lokalt kjøtt!

Bruk sykkel!

29

FAKTISK HELT SANT?

Klima eller vær?

Selv om du får lese ulike meninger om klima i dette kapitlet, er det mye vi vet om klimaendringene. Klima handler om hvordan været er over mange år. Ofte blir klima målt som gjennomsnittsværet et bestemt sted gjennom 30 år. Været kan skifte fra dag til dag.

OPPGAVE: Hva vet klassen fra før om klima og klimaendringer?

em

pl

ar

På en måte er klima det været som er normalt for oss.

Når det er sommer i Norge, forventer vi at det er varmegrader og mye sol. Det kan likevel være noen kalde og regnfulle dager om sommeren. Når det er vinter, forventer vi at det er snø, og at vannet fryser til is.

in

gs

ek s

Klimaet på jorda har alltid forandret seg. Dette har skjedd helt naturlig uten at menneskene har påvirket det. I dag ser klimaforskerne at klimaet endrer seg raskere enn noen gang før. En viktig grunn til dette er at drivhuseffekten øker, fordi vi mennesker slipper ut mer klimagasser, slik som CO2.

rd er

CÀiÀi `i iÀ klassen inn i grupper på fem–seks elever.

Foran i klasserommet skal det ligge penner og store ark – ett til hver gruppe.

Gruppene stiller seg opp i rekker med lik avstand til arket. I løpet av fem minutter skal gruppene skrive så mange opplysninger som mulig om klima og klimaendringer på arket sitt. Bare én på gruppa kan gå fram til arket om gangen. Når tiden er ute, kan alle gruppene lese opp alt de kan.

Vu

30

Hva ser dere på tegningen, og hva kan dere fra før om drivhuseffekten?

- > i` CÀ }Ã partneren om tegningen.

FAKTISK HELT SANT?

Hva er egentlig menneskeskapte klimaendringer?

Visste du at det regner 20 prosent mer i Norge nå enn for 100 år siden på grunn av at drivhuseffekten øker?

Atmosfæren rundt jordkloden inneholder såkalte drivhusgasser. Den mest kjente drivhusgassen heter karbondioksid, CO2. Atmosfæren slipper gjennom sollys og holder på varmen og gir oss et behagelig klima.

Jo større andel av gasser, desto mer av varmen holder atmosfæren på. Dette er drivhuseffekten.

Hvordan fører ditt dagligliv til utslipp av klimagasser?

Tenk for eksempel på maten du spiser, Ì } i iÀ CÀ `Õ kjøper, transport og reiser.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Når vi snakker om klimaendringer i dag, mener vi først og fremst menneskeskapte klimaendringer. Det er de endringene som skjer fordi vi mennesker påvirker klimaet ILGPPQO OÁVGP XK NGXGT RÁ &GV UMLGT RÁ ƃGTG OÁVGT men den viktigste er at vi slipper ut veldig mye CO2 i atmosfæren når vi bruker fossile energikilder, som olje, gass og kull. Drivhuseffekten fører til at mer varme hoper seg opp innenfor atmosfæren, og da blir jorda varmere.

Drivhusgasser hoper seg opp Menneskenes utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene. Vi slipper ut mer enn naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten blir sterkere.

Endringene påvirker klimaet på mange måter. Noen av konsekvensene vi ser, er at det blir høyere gjennomsnittstemperatur på jorda og mer ekstremvær, slik som tørke, ƃQO QI QTMCPGT KUDTGGT QI KUGP K #TMVKU UOGNVGT QI havet stiger.

På dette bildet ser `iÀi yiÀi Ì } Û > gjøre for å senke klimagassutslippene.

Fortell hverandre hvilke tiltak dere ser.

31

FAKTISK HELT SANT?

Ulike land – ulike interesser Når politikere fra hele verden møtes i FNs klimaforhandlinger, snakker de om hva hvert land skal gjøre for å bidra til mindre utslipp av klimagasser, blant annet CO2. Hvert land skal få bestemme over seg selv, men FG OÁ ƂPPG NÔUPKPIGT UCOOGP

interesser rapport

Hvorfor tror du det står i Paris-avtalen at de rikeste landene skal kutte mest?

gs

ek s

em

pl

ar

Landene er veldig forskjellige, og det er store forskjeller på hvordan ulike land rammes av klimaendringene. De rikeste landene har de største klimagassutslippene, mens mange fattigere land har mindre utslipp. Samtidig rammes de som har sluppet ut minst klimagasser, ofte hardere av klimaendringene. Noen land vil for eksempel risikere oversvømmelse dersom ikke klimaendringene bremses, mens andre kanskje vil få bedre forhold for å dyrke mat dersom det blir varmere. Land har ulike utfordringer, og vil derfor ha ulike løsninger.

in

I 2015 ble landene i FN enige om Paris-avtalen. I Parisavtalen står det at temperaturen på jorda helst ikke bør stige mer enn 1,5 °C hvis vi skal unngå de mest dramatiske klimaendringene. Skal vi få til det, må vi halvere utslippene innen 2030. Innen 2050 må alle utslipp være fjernet! Det står også i avtalen at de rikeste landene i verden skal kutte mest.

rd er Vu

32

FNs klimaforhandlinger skjer én gang hvert år. Over 190 land Ã> ià v À F w i ©Ã }iÀ på verdens klimaproblemer.

Her ser du et bilde fra møtet i Madrid i Spania i 2019, der den unge, svenske aktivisten Greta Thunberg holdt tale for politikerne.

FAKTISK HELT SANT?

FNs klimapanel Eksperiment: Hvilket perspektiv har vi?

At vi har ulike perspektiver, betyr at vi ser en sak fra ulike sider, eller at `iÌ > ÛCÀi Õ Ì hva vi legger merke til eller husker.

in

gs

ek s

em

pl

ar

Omtrent all forskningen vi har om klima og klimaendringer, viser at de største klimaendringene i dag er menneskeskapte. FNs klimapanel består av forskere fra hele verden som leser gjennom og vurderer forskning om klima. Klimapanelet skriver en rapport som kommer ut hvert sjette år. Den gir oversikt over alt vi vet om klimaendringene. Forskerne i klimapanelet bruker mye tid på å sjekke kilder, noe som gjør rapportene veldig troverdige.

Vu

rd er

Û Ã `iÌ v> Ìià L>Ài £ää >v Àà iÀi Û i Ç ÛCÀi Û Ã `iÌ v> Ìià L>Ài £ää >v Àà iÀi] Û i Ç ÛCÀi enige om at klimaendringene i dag er menneskeskapte.

OPPGAVE: CÀi À>vÌ } > LL Ã> i }ÀÕ««iÀ «F ÌÀiqwÀi i iÛiÀ° LL i` iÌ LCÀi À>vÌà F ] v À i Ãi «i Ç] ££] £Ó] £Î i iÀ £Ç° ÕÌ\ • Û> à iÀ `iÌÌi LCÀi À>vÌà F i̶ • Û> >À `iÌÌi LCÀi À>vÌà F iÌ i` > F } ©Ài¶ • Û À`> > `iÌ F F `iÌÌi LCÀi À>vÌà F iÌ bidra til å stanse klimaendringene? i }i i` CÀiÀi Û À`> `iÀi à > dele informasjonen med de andre i klassen.

Skal dere for eksempel fortelle muntlig, lage i v À >à Ãw i iÀ i « > >̶

Les teksten på dette oppslaget sammen i klassen.

Deretter får alle noen minutter (bli i }i i` CÀiÀi om hvor lenge) til å skrive notater.

CÀiÀi > }ÃF ÛCÀi i`t Skriv ned det du synes var viktigst i teksten, og det du synes var minst viktig. Del noen av svarene i klassen.

33

FAKTISK HELT SANT?

Tilbake til start: ulike måter å regne på økologisk fotavtrykk befolkningstall industri

Hva betyr «gjennomsnitt»? Hva får vi ikke vite når vi bare studerer gjennomsnitt?

pl

Millioner tonn CO2-utslipp totalt 12000

em

10000 8000 6000

2000

Norge Tyskland

India

rd er

in

gs

USA

ek s

4000

À >À CÀ }Ã partneren din hva som er forskjellen på perspektivet i de to diagrammene.

Bruk metoden for i } ` CÀ }Ã partnersamtale på side 16.

ar

Diagrammene i kapittelstarten viste ulike ting. Det første viste hvor mye CO2 landene slipper ut totalt. Det andre viste hvor mye CO2 hvert land slipper ut dersom vi måler hvor mye hver person i landet i gjennomsnitt slipper ut.

Som du så, er diagrammene ganske forskjellige. Men begge viser sannheten. De har bare ulike måter å vise fram fakta på.

gjennomsnitt

Vu

34

Kina

Tanzania

Antall tonn CO2 per innbygger 16

12

8

4

USA

Norge

Tyskland

India

Kina

Tanzania

De som bare ser på det første diagrammet, kan si at Kina, USA og India slipper ut mest, og derfor må redusere sine WVUNKRR OGUV /GP FGV GT ƃGTG QRRN[UPKPIGT UQO OCPINGT om man sier det. Det ene er at India og Kina er veldig folkerike land. Det bor over en 1 milliard mennesker i India, og bare omkring 5 millioner i Norge! Hvis vi regner per innbygger, så slipper hver nordmann ut mer enn 4 ganger så mye CO2 som hver inder. Det ser du i det andre diagrammet.

FAKTISK HELT SANT?

0[ KPHQTOCULQP s ƃGTG RGTURGMVKXGT! Når vi får ny informasjon om en sak, kan det føre til at XK HQTUVÁT UCMGP HTC ƃGTG RGTURGMVKXGT 0Á UMCN FW HÁ P[ informasjon som du kanskje ikke hadde fra før, som kan påvirke hvordan du forstår diagrammene.

Les opplysningene i boksene i klassen.

- > i` CÀ }Ã partner:

1

For det første:

Var det noen opplysninger som w `i} Ì F i `Ài måten du tenkte på? Begrunn svaret.

gs

ek s

em

pl

ar

En viktig forskjell på land som Norge og India er at det iÀ > }i yiÀi i ià iÀ ` > i À}i à i >À alt det de trenger. I Norge har alle tilgang til elektrisitet. Îää iÀ >Û i ià i i ` > >À i i i ÌÀ à ÌiÌ° Dermed trenger mange indere strøm. Når vi skal produsere strøm, må vi noen ganger gjøre det på måter som slipper ut klimagasser, slik som å brenne kull. Men vi kan også bruke fornybare energikilder, slik som solenergi.

Fikk du vite noe du ikke visste fra før?

in

2

rd er

For det andre:

Vu

Når vi skal forstå menneskeskapte klimaendringer, må vi også vite litt om historien.

De menneskeskapte klimaendringene begynte etter at menneskene startet med industri. Dette skjedde rundt 1750.

Industri betyr å lage varer i fabrikker.

Fabrikker slipper ut mye klimagasser. > `i i à w `ÕÃÌÀ Ì ` }] >À }ÃF à ի«iÌ ÕÌ ÃÛCÀÌ Þi >}>ÃÃiÀ gjennom tidene. Klimagassutslippene i Norge i dag kommer først og fremst fra olje- og gassutvinning, industri } Ûi ÌÀ>w °

For det tredje:

Hvordan kan nye opplysninger gjøre at vi får nye perspektiver?

3

Når vi skal regne på CO2-utslippene, må vi også tenke på at folk i land som Norge slipper ut CO2 i andre land. Det er fordi mange av varene vi kjøper i Norge, kommer fra fabrikker i andre land.

Organisasjonen Framtiden i våre hender har funnet ut at India er et av landene `iÀ `i yiÃÌi >Û CÀ i ÛFÀi iÀ >}iÌ° «À `ÕÃiÀi ÃÌ vv Ì CÀ Ã >«iÀ ÃÌ Ài CO2-utslipp! Det betyr at vi i Norge også bidrar til store utslipp av CO2 i India.

Norge selger også olje og gass til utlandet, der dette brennes og slipper ut CO2.

35

FAKTISK HELT SANT?

NORGE

INDIA

Areal 385 178 km2

3 287 259 km2

Innbyggere (antall mennesker) 1 380 004 385

em

Økologiske fotavtrykk

pl

ar

5 421 241

0,7 jordkloder

in

3,6 jordkloder

gs

ek s

Hvis alle mennesker skulle hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i landet, hvor mange jordkloder ville vi trenge?

rd er

Menneskelig utvikling

Hvilken plass kommer landet på når en ser på utdanning, helse og økonomi?

Vu

36

1 av 186

127 av 186 CO2-utslipp Antall tonn CO2-utslipp per person

9,27 Kilde: FN-sambandet, 2020

1,73

FAKTISK HELT SANT?

37

em

pl

ar

Lag en video der du forteller to ting du vet om klimaendringer, og én ting om klimaendringer som du synes er vanskelig å forstå. Del videoen i` CÀiÀi ` °

in

gs

ek s

i >Û `iÌ ` > LLiÀ i` v À F L iÀ LCÀi À>vÌ }] iÀ F LÞ}}i solcelleanlegg. Solcellepanel omformer sollys til elektrisitet.

rd er

OPPGAVE: Sammenlikne Norge og India

Vu

Jobb individuelt: Û À > }i yiÀi i ià iÀ L À det i India enn i Norge? Hvordan kan du regne ut det?

Ta en gjennomgang i klassen, og se om noen klarte F w i `iÌ ÕÌ° Jobb i læringspar: Àé F w i ÕÌ\ Û> iÀ økologisk fotavtrykk? Hva er menneskelig utvikling?

Ta en oppsummering i klassen.

Jobb i hel klasse: Studer sammenlikningen mellom Norge og India. Diskuter spørsmålene under.

Bruk gjerne Tips til en god diskusjon, som dere w iÀ «F à `i £Ç° • Hvilket land mener dere er mest klimavennlig?

Begrunn svaret.

• Hvilket land tror dere enklest kan klare å senke klimagassutslippene sine? Begrunn svaret.

• Hvilket land er mest utsatt for klimaendringer?

e n k i l n e m S am land

FAKTISK HELT SANT?

Fakta, mening eller falske nyheter?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi vurderer troverdigheten til ulike kilder.

0Á JCT FW NGUV QO QI LQDDGV O[G OGF OGPPGUMG UMCRVG MNKOCGPFTKPIGT + OGFKGPG ƂPPGU FGV QIUÁ O[G

Vi får vite om falske nyheter og forsøker å avsløre dem.

KPHQTOCULQP QO MNKOCGPFTKPIGPG &W XGV UKMMGTV CV

8K TGƃGMVGTGT over hva som kjennetegner og skiller fakta og meninger.

FGV NWTV Á XÂTG MKNFGMTKVKUM /GP JXQTFCP UMKNNGT XK HCMVC

ar

PÁT FW UMCN XWTFGTG KPHQTOCULQP GPVGP FGV GT HTC HQT

pl

GMUGORGN JKUVQTKUMG MKNFGT KPVGTPGVV GNNGT P[JGVGT UÁ GT

em

HTC OGPKPIGT! 1I JXQTFCP CXUNÔTGT XK P[JGVUUCMGT

ek s

UQO RTÔXGT Á NWTG QUU OGF XKNLG!

Er du god på kildekritikk?

Kildekritikk handler om å vurdere hvor troverdig informasjonen fra GP MKNFG GT 5GNX QO FW ƂPPGT ut at informasjonen er til å stole på, kan det likevel være viktige opplysninger som ikke er med.

Da må du tenke kildekritisk.

gs

fakta mening

in

medier

rd er

troverdig

Vu

38

Hva vet dere i klassen om kildekritikk fra før? Bla tilbake til side 18 i boka for å repetere metoden Vurder kilden.

FÀ `Õ Ã > ÛCÀi À Ì Ã til informasjon, trenger du noen teknikker for å studere informasjonen ekstra nøye.

OPPGAVE: Hva er medier?

LL Ã> i }ÀÕ««iÀ «F ÌÀiqwÀi° ©À i À>Ã `j Þ `À } } w ÕÌ Û À > }i v ÀÃ i }i i` iÀ `iÀi ÛiÌ ° 6i } i Ãi ÀiÌCÀ «F }ÀÕ««> som skriver et tankekart.

Jobb i hel klasse der dere deler svarene deres. > `iÀi >Ài F >}i i `iw à «F i` iÀ¶

FAKTISK HELT SANT?

Fakta eller meninger?

Meninger er det en person tenker, synes eller tror om noe.

I et demokratisk samfunn er det viktig at vi deler meningene XÁTG OGF JXGTCPFTG &C MCP XK HÁ ƃGTG RGTURGMVKXGT RÁ GP sak og tenke nye tanker. I sosiale medier kan hvem som helst dele meningene sine hele tiden. Folk kan også dele meningene sine i for eksempel et debattinnlegg i en avis.

Det er ikke alltid lett å skille fakta og meninger. Meninger > }ÃF ÛCÀi basert på fakta!

LL i` CÀ }Ãpartner og plasser utsagnene på en skala fra fakta til meninger. Begrunn svarene deres.

gs

OPPGAVE: Troverdige kilder?

ek s

em

pl

ar

Vi kan ikke stole på meninger; de uttrykker bare hva noen tror eller synes. Vi kan bare være enige eller uenige med FGO &GTHQT DÔT XK ƂPPG HTCO VKN HCMVC PÁT XK VTGPIGT Á XKVG noe mest mulig sikkert. Fakta er informasjon som vi har kilder VKN GNNGT IQFG DGXKU HQT &GV DGUVG GT QO XK JCT ƃGTG MKNFGT til samme informasjon. Da er informasjonen mer troverdig.

OPPGAVE: Fakta eller meninger?

rd er

in

Gi kildene under «rødt, gult eller grønt lys». Kildene som får grønt lys, er troverdige. Gult lys betyr at kilden ikke er utrygg, men heller ikke helt sikker. Kildene som får rødt lys, er kilder som du tenker at du ikke bør stole på.

Store og kjente aviser

Sosiale medier

Vu

Lærebøker

Foreldre og lærere Blogger

Leksikon

Venner og andre barn på din egen alder Nettsider fra steder som driver med forskning Nyhetskilder og aviser du aldri har hørt om Nettsider du ikke vet hvem som har laget Diskuter inndelingene deres i klassen etterpå, og lag en vi ià `i }° CÀiÀi > à À Ûi `i «F Ì>Û >] i iÀ `iÀi > Ûi }i i Ãi ÀiÌCÀ à à À ÛiÀ `i i`° • Var det noen kilder dere var uenige om hvor dere Ã Õ i « >ÃÃiÀi¶ Û> > ÛCÀi }ÀÕ iÀ Ì `i̶ • Û Àv À F Û ÛCÀi `i À Ì Ã i Ãi Û om vi gir en type kilde «grønt lys»?

• Alle i Norge bør slutte å spise kjøtt for å stanse klimaendringene.

• Den globale oppvarmingen er ute av kontroll.

• Det er måten vi mennesker lever på, som skaper klimaendringer.

• Elbiler er miljøvennlige.

• CO2 er en klimagass som gjør at temperaturen på jorda øker.

• Mennesker er ansvarlige for at mengden CO2 >Ì ÃvCÀi har økt.

39

FAKTISK HELT SANT?

Falske nyheter Noen saker i mediene kan være laget for å spre uriktig informasjon med vilje. Det kalles falske nyheter. En grunn til at noen lager falske nyheter, kan være at de prøver å påvirke noen til å støtte en politiker eller en sak. En annen grunn kan være at de vil påvirke noen til å kjøpe et produkt. Noen kan prøve å overbevise andre om at meningene deres er fakta.

falske nyheter trolle

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Når noen prøver å overbevise andre om å tro på ting UQO KMMG GT UCPV MCNNGT XK FGV Á VTQNNG &GV ƂPPGU OCPIG «småtroll» som sitter alene foran skjermen sin og sprer HCNUMG P[JGVGT /GP FGV ƂPPGU QIUÁ VTQNNHCDTKMMGT FGT HQNM LQDDGT JGNG FÔIPGV HQT Á RÁXKTMG ƃGUV OWNKI OGPPGUMGT

Vu

40

Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump har brukt sosiale medier for å skaffe støtte til seg selv. Mye av det han har skrevet, >À ÛCÀÌ ÕÃ> v À >sjon. Samtidig var Trump også ivrig etter å beskylde aviser og tvkanaler for å spre falske nyheter. Hvorfor tror du han gjorde dette?

I 2010 publiserte den jordanske avisa Al-Ghad en aprilspøk om at ufoer var observert ved byen Al-Jafr. Folk ble redde, og byens borgermester planla evakuering av innbyggerne, før avisa måtte avsløre at det bare var en spøk.

Hva er forskjellen på falske nyheter og nyheter man ikke liker?

FAKTISK HELT SANT?

Oppdag falske nyheter!

Blir du veldig sint eller lei deg av informasjonen? i à >}iÀ v> à i Ã> iÀ] iÀ vÌi y i til å spille på følelsene våre. Tenk deg om – kan dette virkelig stemme?

ar

onen? ak informasj Hvem står b ttadresse ar ofte en ne h r ke sa e sk tskilde, Fal en kjent nyhe å p r e n lik m (URL) so ge r helt lik. Tryg e ke ik m so n p som me en egen knap e rn je g ar h r nettside ». Finnes mpel «om oss e ks e r fo r te he ss-knapp»? en slik «om o

pl

Kan det være en spøk?

Det hender at saker blir laget for å få folk til å le eller tenke seg om. Kan det hende noen har laget «informasjonen» som en spøk?

gs

ek s

em

Hvem er forfatteren?

Falske saker kan ofte mangle forfatter.

Hvis det står et navn knyttet til informasjonen, søk på navnet.

Hvem er forfatteren?

Vu

rd er

in

Finnes det andre kilde r?

Finnes det andre kilde r som sier det samme?

Er disse kildene trove rdige? Finnes det en ekspert på temaet so m du kan spørre?

Er teksten utrolig eller rar?

Er det mye store bo kstaver, skrivefeil eller utropstegn? Ha r artikkelen en sjokkerende oversk rift som virker for ÕÌÀ } Ì F ÛCÀi Ã> ¶

OPPGAVE: Ser du de falske nyhetene?

Se på avisoverskriftene under. Hvilke er mest sannsynlig falske nyheter? Hvorfor tror du det? Begrunn svaret ditt med argumenter fra øverst på denne siden. en hver «Klimafotavtrykket vårt vises i været på klod

«Klimaendringer fører til edderkop

p-

eksplosjon»

eneste dag»

«Forsker på gress for å få mer miljøvennlig ku-promp»

«fårskere har funet ut at gåtteri er mer klimavennlig enn bråkkåli»

«Klimarapport varsler økt temperatur de neste fem årene»

«En million forskere

avslører: Klimaendring ene er en bløff!»

41

FAKTISK HELT SANT?

Hvem kan tjene penger på informasjon?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

8K TGƃGMVGTGT over hvordan informasjon påvirker oss.

2ÁXKTMPKPI JCPFNGT DÁFG QO JXC XK HÁT XKVG QI JXC XK KMMG HÁT XKVG 1HVG MCP FGV XÂTG UNKM CV PQGP RTÔXGT Á

Vi utforsker hva et kommersielt budskap er.

RÁXKTMG QUU ILGPPQO KPHQTOCULQP &GV MCP XÂTG OCPIG

Vi diskuterer hvordan algoritmer kan styre informasjonen vi får.

RQNKVKUM RCTVK &GTOGF MCP PQGP VLGPG RÁ Á UV[TG

ar

ITWPPGT VKN FGV (QT GMUGORGN MCP FGV JGPFG CV PQGP

pl

XKN JC QUU VKN Á MLÔRG PQG GNNGT Á UVGOOG RÁ GV DGUVGOV

Kan jeg lage meg en konto her?

kommersielt budskap

rd er

in

produktplassering yÕi ÃiÀ

Har du noen gang forsøkt å påvirke noen gjennom å velge ut hva du sier og ikke sier? For eksempel kan det ÛCÀi >Ì `Õ Û >Ì foreldrene dine skal la deg få lov til noe, eller kjøpe noe til deg, som du tror de vil si nei til.

Men det er jo 13-årsgrense, og du er bare 11!

gs

reklame

ek s

em

JXKNMGP KPHQTOCULQP FW HÁT

Vu

42

Alle i klassen har den, jeg blir utafor hvis jeg ikke får den!

Wow, tenk at du har fått den selv om det er 13-årsgrense!

Mamma og pappa sa det var helt greit.

FAKTISK HELT SANT?

Skjult reklame?

Når en informasjon er laget for å påvirke oss til å kjøpe noe, kaller vi det gjerne reklame. Vi sier at reklamen har et kommersielt budskap. Kommersiell betyr noe som er laget for å selges.

Hvorfor tror du det w ià ÛiÀ à à iÀ at vi skal få vite når noe er reklame?

ek s

em

pl

ar

Når noe er reklame, sier loven at det skal være et merke som forteller oss at det er reklame. Men ofte kan de som lager reklame, være ganske gode på å få det til å se ut som noe annet. For eksempel kan reklamen se ut som en avisartikkel som viser fakta. En annen måte å skjule TGMNCOG RÁ GT Á DTWMG GV DGUVGOV RTQFWMV K GP ƂNO GNNGT i en tv-serie. For eksempel at deltakerne har på seg klær fra ett bestemt merke. Dette kaller vi produktplassering.

rd er

in

gs

En person som har mange følgere i sosiale medier, kaller XK GP KPƃWGPUGT 1HVG NCIGT KPƃWGPUGTG DÁFG KPPNGII UQO viser deres egne meninger, og innlegg som egentlig GT TGMNCOG &G KPƃWGPUGTPG XK NKMGT IQFV MCP JC ICPUMG UVQT KPPƃ[VGNUG RÁ JXC XK HÁT N[UV VKN Á MLÔRG

OPPGAVE: Diskuter kommersielle budskap

Vu

> }i yÕi ÃiÀi Ì i iÀ «i }iÀ } i F ëÀi Ài >me i sosiale medier. Her ser du Instagram-kontoen til en yÕi ÃiÀ à Ài > iÀiÀ v À ©Ûi }i Ì> L©ÀÃÌiÀ° • Hvordan kan du se at dette innlegget er reklame?

• > `iÌ ÛCÀi « Ã Ì ÛÌ >Ì yÕi ÃiÀi vFÀ oss til å kjøpe mer klimavennlige produkter?

• Û> > ÛCÀi grunner til at produsenter sier at de er opptatt av klima?

Denne reklamen ble laget av Freia sjokoladefabrikk en }> } «F £ Îä Ì> iÌ° Hvorfor ville ikke denne reklamen blitt trykt i dag?

43

FAKTISK HELT SANT?

Algoritmer: Skjulte koder styrer informasjon

algoritme

Har du noen gang opplevd at dersom du søker på noe på internett, for eksempel etter bestemte klær du ønsker deg, så får du etterpå opp reklame for nettopp slike klær?

Dette skyldes algoritmer. Algoritmer er en slags kode.

Denne koden styrer hvilken informasjon du får når du søker etter noe på internett. Koden blir laget etter hva du tidligere har søkt etter og klikket på, eller hvilke ord du har brukt i sosiale medier.

programmere reklameannonse forskningsinstitutt

ar

Hvem tjener på å bruke algoritmer?

Hvordan kan algoritmer påvirke oss?

em

pl

Algoritmene sørger for at vi får opp reklameannonser som viser produkter det er sannsynlig at vi ønsker oss. Det samme kan skje i valgkamp. Partier eller politikere kan sørge for at vi får se politiske budskap som det er stor sjanse for at vi liker. Da får vi kanskje lyst til å stemme på dem.

ek s

Hvordan kan algoritmer påvirke demokratiet vårt?

rd er

in

gs

I sosiale medier fører algoritmene til at vi får opp nyhetssaker som stemmer med det vi har lest før. Det kan føre til at vi bare får se saker som vi er enige i. Dersom vi da ikke aktivt oppsøker andre og forskjellige kilder, kan vi etter hvert få en ganske begrenset forståelse av samfunnet rundt oss. Det er også sånn at vi oftere tror på informasjon som vi i utgangspunktet er enige i.

Vu

44

For å lage algoritmer må vi programmere.

Programmering kalles også koding.

#NIQTKVOGPU QRRƂPPGT Õɋ> >` L ŹÃň > ÜňÀ â ŝ Û>À i >Ìi >Ì iÀ som ble født i Usbekistan i år 790. Han tok i bruk algoritmer for å løse veldig kompliserte mattestykker. Ordet «algoritme» ble til da noen skulle oversette navnet hans til et annet språk. I vår tid fant noen ut at algoritmene også kunne styre nettsøkene våre.

FAKTISK HELT SANT?

Er dieselbiler mer miljøvennlige enn elbiler?

I 2019 publiserte et tysk forskningsinstitutt en studie som viste at elbiler forurenser mer enn dieselbiler. Studien var laget av en fysiker, en energiekspert og en økonom.

Da måtte den vel være riktig?

ar

Tysk sjokkstudie:

em

pl

Elbiler har høyere CO2-utslipp enn diesel-biler

ek s

ledende Ifølge en studie gjennomført av Tysklands som økonomiinstitutt er gevinstene med elbiler Tesla mye mindre enn hva mange tror.

gs

HALVO R RIPEG UTU

Lag en linje i klasserommet der den ene enden markerer mye og den andre enden markerer lite. Still deg på linja på et sted som viser hvor mye du stoler på denne nyhetssaken.

Når alle har plassert seg, kan du gå sammen med en som sto langt unna deg på linja. Forklar hvorfor du stilte deg der du sto.

Vu

rd er

in

diesel-bil. Det er konklusjonen til det tyske Å kjøre Tesla er verre for klimaet enn å kjøre jente forskningsinstitutt. Studien møter sterk Ifo-instituttet, Tysklands ledende og mest anerk pene knyttet til produksjon av batteriene -utslip CO 2 motbør fra norsk hold. Tar man høyde for elbiler «i beste fall litt høyere enn utslippene og den tyske energimiksen, er utslippene fra t det i konklusjonen. Rapporten er medforfatte til en diesel-bil, og ellers mye høyere», heter en og m økono på Ifo, Tysklands mest kjente av professor Hans-Werner Sinn, tidligere sjef ssor Christoph Buchal ved Universitetet kprofe Fysik r. perte mieks økono av Europas fremste to andre forfatterne. de er i Köln og Hans-Dieter Karl, Ifos energiekspert

Testet Tesla

konkrete eksempler med Tesla Model 3 og De tre gjennomførte detaljerte utredninger med sent Det viste at Teslaen i beste fall har 11 prose en moderne dieselbil, en Mercedes C220d. i de store kt gspun utgan med lbilen diese enn p og i verste fall 28 prosent høyere utslip hvor strømmen kommer fra. De viser til at utslippene knyttet til produksjon av bilen og ssering av stoff som litium, kobolt og mangan, batteriet i Teslaen krever utvinning og prose . noe som krever store utslipp av CO2 men i Tyskland i stor grad kommer fra Ved siden av dette, viser ekspertene til at strøm som gjør at klimagevinsten blir heller skral noe gass, og kull ikke-fornybare energikilder som eksempel der all strømmen til Teslaen så lenge elbiler kjører på tyske veier. I et tenkt strømkilden i Tyskland, er utslippene per e kommer fra brunkull, det suverent mest vanlig lbil. kilometer dobbelt så høye som de i en diese n retning enn tidligere studier, som har Denne studien går dermed i en helt anne miljøvennlige enn dieselbiler. Da har de konkludert at selv elbiler på kullkraft er mer er i er en antatt å bli i fremtiden, ikke hvordan den imidlertid tatt høyde for hvordan energimiks dag.

Kilde: Nettavisen, 19.04.2019

45

FAKTISK HELT SANT?

Forskere som sier helt forskjellige ting Veldig mange delte nyhetssaken om elbiler og dieselbiler på internett, men ikke alle trodde på den. Det er forsket mye på elbiler og biler som bruker diesel eller bensin, og alle de andre studiene har funnet ut at elbiler er mye mer miljøvennlige. Når noen få forskere har funnet ut noe som er det stikk motsatte av det veldig mange forskere sier, er det lurt å sjekke litt ekstra nøye!

Hva synes dere vi bør gjøre når vi får høre om forskningsresultater som er ÃÛCÀÌ ÛiÀÀ>Ã i `i eller utrolige? Skriv en liste og presenter forslagene deres i klassen.

in

gs

De hadde: • brukt en gammel metode for å måle utslippene fra dieselbilen. Metoden gir for lave tall, og er ikke godkjent lenger.

• glemt å regne inn at dieselbiler har mange deler som må repareres og skiftes ut, som elbiler ikke har.

• regnet med at batteriene til elbiler varer kortere enn de faktisk gjør.

• regnet med at strømmen til lading av elbiler kommer fra kullkraft, som slipper ut mye CO2. Det gjør det ikke K 'WTQRC HQTFK MWNNMTCHV GT DCTG GP CX ƃGTG GPGTIKMKNFGT

rd er

K an v i s t o le på ? g n i n k s r o f

ek s

em

pl

ar

De som sjekket, fant fort ut at de tre forskerne ikke hadde fått studien sin godkjent av andre forskere. Det pleier forskere å gjøre før de forteller om forskningen sin, for å være sikker på at de ikke har gjort noen store feil. Når andre forskere så nærmere på den tyske studien, viste det seg nettopp at forskerne hadde gjort mye galt.

Vu

46

Klimaendringene er ikke menneskeskapte Har du blitt skremt av nyheter om dramatiske klima endringer?

Du skal ikke tro alt du hører.

Politikere og medier prøver å fortelle deg at vi er i en klimakrise. De påstår at du må endre måten å leve på for å unngå katastrofe. Men det er ingen vitenskap som forteller om klimakrise. Klimaendringene fører ikke til naturkatastrofer, og det er lite CO L DWPR VI UHQ 9L KDU KDWW NRQWDNW PHG ÁHUH IRUVNHUH RJ 2 DQGUH VRP PHQHU DW GH ÁHVWH NOLPDHQGULQJHQH HU KHO W QDWXUOLJH ,NNH JRGWD n EOL EHGW RP n HQGUH OLYHW ditt på grunn av klimaet! Hvis du er enig, kan du ta kontak t med oss på antiklima@klimatull.no.

FAKTISK HELT SANT?

Reklame i forskningsdrakt I Norge er det ytringsfrihet. Vi kan si eller skrive nesten hva vil, om det ikke skader andre. I 2020 forsøkte noen å få trykt en tekst med usanne opplysninger om klimaGPFTKPIGT K GP CXKU &G URWTVG OCPIG CXKUGT &G ƃGUVG UC nei, men det var en avis som trykte dette. Da protesterte mange klimaforskere. De mente at avisa som trykte det, ikke tok ansvaret sitt for samfunnet på alvor.

Synes du det var avisene som sa nei, eller avisa som trykte saken, som valgte riktig?

Begrunn svaret ditt.

ar

Forskerne protesterer

Hvorfor tror du mange aviser ikke ville trykke teksten?

Begrunn svaret ditt.

Û> > ÛCÀi grunner til at den ene avisa valgte å ta inn teksten?

Hva tror du forskerne mente med at avisa som trykte teksten, ikke tar ansvar for samfunnet?

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Forskerne som protesterte på informasjonen, reagerte RÁ ƃGTG VKPI • Saken kunne se ut som en fakta-sak, men var egentlig en reklame som ble laget av noen som ville ha folk til å melde seg inn i organisasjonen sin. Teksten viste meningene til de som er med i organisasjonen, og de betalte avisa for å få den på trykk.

• Selv om alle har lov til å mene hva de vil, så det ut som at det som sto om saken, var fakta.

• Saken inneholdt mange faktafeil. Blant annet står det at «det er ingen vitenskap som forteller om klimakrise».

Dette er ikke sant. Nesten alle klimaforskerne i verden er enige om at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, og at de kan få alvorlige konsekvenser.

OPPGAVE: Skriv et leserinnlegg Tenk deg at du leser innlegget med usann informasjon.

Skriv et leserinnlegg til avisa der du argumenterer for din mening om at de trykte saken. Bruk setningsstarterne under om du vil.

• Jeg synes saken var ... fordi ...

• Jeg synes det var lurt/feil å trykke saken fordi ...

• Jeg synes det er ... at aviser trykker slike saker, fordi ...

• Jeg håper at dere i avisredaksjonen vil tenke over ...

Er det på tide å repetere begreper?

Spill Si det med andre ord. Bla Ì L> i Ì Ã `i ÓÎ for å se spillereglene.

47

FAKTISK HELT SANT?

Kan du tro det hvis du ser det?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

8K TGƃGMVGTGT over hvordan manipulerte bilder påvirker oss.

*CT FW JÔTV WVVT[MMGV LGI VTQT FGV KMMG HÔT LGI HÁT UG FGV ! 8K VGPMGT ILGTPG CV FGV XK MCP UG MCP XK XÂTG JGNV UKMTG RÁ /GP HQTVGNNGT DKNFGT CNNVKF UCPPJGVGP!

ar

Vi utforsker hvordan bilder kan brukes til å skape falske nyheter.

pl

Når man ser etter et bestemt dyr på jaktpost, er det lett å tro at det man ser, er et slikt dyr, selv om det ikke er der. Faktisk skjer det av og til ulykker der jegere skyter mot en jaktkamerat fordi de er overbevist om at det de ser, er et dyr.

em

retusjere

ek s

manipulere w ÌiÀ

in

gs

optisk illusjon

rd er

I 1917 tok to jenter noen bilder som ble veldig kjent. Den ene jenta, Elsie, lånte farens kamera og tok bilder av venninnen Frances ved en busk med dansende feer foran. Mange ble interessert i bildene, og de ble trykt yiÀi >Û ÃiÀ° Û>À ÕÃ Ài\ i mente de var ekte, andre falske. Først i 1980 innrømmet jentene at feene var utklipp fra barnebøker, som de hadde lagt foran kameralinsa slik at det så ut som om feene var med på bildet.

Vu

48

Hvor lang tid gikk det fra jentene tok bildene, til de avslørte at bildene var manipulerte?

FAKTISK HELT SANT?

Har du sett optiske illusjoner før? Optiske illusjoner er når vi oppfatter at et bilde viser noe annet enn det faktisk gjør, eller som noe hjernen vår ikke klarer å tro på. Informasjonen som øyet vårt sender til hjernen når vi ser bildet, stemmer ikke med det vi tenker fra før.

Hva ser du på dette bildet?

Diskuter sammen i` i CÀ }Ã parter.

ar

Bruk metoden for en god læringspartnersamtale fra side 16.

Å jukse med bilder

in

gs

ek s

em

pl

Bilder kan også bli endret med vilje. Det kaller vi for retusjering. Retusjering kan være å legge til eller ta bort noe fra bildet, eller forsøke å forandre noe på en måte man synes ser penere ut. Dette gjøres i digitale bildebehandlingsprogrammer eller apper. Mange av bildene du ser i mediene, er retusjerte. Det gjelder spesielt bilder i reklamer. Mange har protestert mot at kropper og ansikt blir endret i reklamebilder.

Vu

rd er

8K MCP QIUÁ DTWMG ƂNVGT PÁT XK VCT DKNFGT (KNVGT GT TGVWULGring som er innstilt på forhånd. Mange som legger ut DKNFGT CX UGI UGNX K UQUKCNG OGFKGT DTWMGT ƂNVGT (KNVGT MCP for eksempel brukes til å få større øyne, glattere hud eller endre fargene i bildet. Kanskje har du forsøkt dette selv?

Ettertanke

>À `Õ LÀÕ Ì w ÌiÀ noen gang?

Hva synes du er positivt eller negativt med bruk >Û w ÌiÀ¶ Û> > ÛCÀi grunnen til at > }i LÀÕ iÀ w ÌiÀ i sosiale medier?

Hvordan kan det påvirke oss dersom > }i LÀÕ iÀ w ÌiÀ i sosiale medier, tror du?

Bruk metoden Ettertanke på det du har lest og snakket om på de siste sidene.

Se Se side 21 for beskrivelse.

49

FAKTISK HELT SANT?

Isbjørn-juks?

I 2015 publiserte nettstedet National Geographic en video av en utsultet isbjørn. Videoen ble sett av mange millioner mennesker. Nettstedet ville vise hvordan klimaendringene truer isbjørner.

Men mange forskere protesterte. De mente at isbjørner av og til sulter uten at det skyldes klimaendringer. Forskerne mente det var juks, mens fotografen mente at budskapet var så viktig at det var greit.

em

pl

ar

Synes du det er greit å jukse med bilder hvis budskapet er veldig viktig? Begrunn svaret ditt. Kom gjerne med eksempler på saker der du tenker at `iÌ > ÛCÀi Û°

ek s

Historiske juksemakere

Hva tror du en person som bare w Ãi L `i £] ville ha tenkt om Mussolini?

Hva tror du en person som bare w Ãi L `i Ó] ville ha tenkt om Mussolini?

Hvor ble det av Trotskij?

rd er

Sammenlikne de to bildene. Hvorfor tror du mannen som holder hesten har blitt klipt vekk?

in

gs

Moderne teknologi har gjort det lettere å jukse med bilder, men også i gamle dager fantes det måter å endre bilder på. Blekk, maling eller klipping og liming kunne brukes til å få bildene til å fortelle en annen historie.

Vu

50

I 1917 var det revolusjon i Russland. Kommunistene tok over makten og døpte landet om til Sovjetunionen.

To av de mest kjente lederne for revolusjonen var Lenin og Trotskij. Da Lenin døde, trodde mange at Trotskij skulle bli den neste lederen av Sovjetunionen. Slik gikk det ikke.

I stedet tok Stalin makten. Han fjernet Trotskij fra bilder av viktige hendelser i Sovjetunionens historie.

Hersker på hesteryggen Under den andre verdenskrigen ble Italia ledet av en diktator som het Mussolini. Han mente det var viktig å se UVGTM QI MTKIGTUM WV K CXKUGT QI RÁ ƂNO *GT UGT FW GV GMVG bilde av Mussolini i Libya. Ved siden av ser du samme bilde slik det så ut da det ble brukt i en avis.

FAKTISK HELT SANT?

1 Hvorfor tror du Stalin ville fjerne rivalen sin fra gamle bilder?

Lenin

Hva tror du en person som bare w Ãi L `i £] hadde tenkt om Trotskij?

ar

Trotskij

Vu

pl

em

rd er

in

gs

ek s

2

Den sovjetiske lederen Lenin holder tale for soldater i Moskva.

1

2

Hva tror du en person som bare w Ãi L `i Ó] hadde tenkt om Trotskij?

51

FAKTISK HELT SANT?

Klassens forskningsprosjekt på aktuelle saker

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi lager råd for god kildekritikk.

Vi presenterer en aktuell sak om klimaendringer.

'T FW MNCT VKN Á VGPMG MTKVKUM QI CXUNÔTG NWTGTK QI saker om klimaendringer!

em

pl

Vi vurderer troverdigheten til en aktuell sak om klimaendringer.

ar

WUCPPJGVGT K OGFKGPG! 0Á UMCN FGTG UVWFGTG CMVWGNNG

OPPGAVE: Lag en kildekritikk-plakat

rd er

in

gs

ek s

Jobb i grupper og lag en plakat med råd om kildekritikk til å henge i klasserommet. Bruk gjerne metoden Vurder kilden på side 18 som inspirasjon. Bli enige i gruppa om Û À`> « > >Ìi à > ÛCÀi] } Û> à à > ÃÌF på den. Dere kan bruke tegninger, illustrasjoner og bilder som dere skriver ut fra nett, utklipp fra >Û ÃiÀ i iÀ i `i° "À` à > ÛCÀi ÞÌÌ }i >Û åb bruke på plakaten:

Vu

52

fakta meninger falske nyheter forskning kilder kommersielt budskap bilder troverdig manipulert Heng opp alle plakatene i klasserommet.

H Nå er dere klare til å undersøke nyheter N kritisk selv! k

iktig å Det er v du itisk når tenke kr r ke kilde leser uli

FAKTISK HELT SANT?

Før dere skal i gang med forsknings«À à i ÌiÌ] F `iÀi ÛCÀi i }i } `i `iw à iÀ >Û Li}Ài«i i v> Ì>] i }iÀ] falske nyheter og kommersielle budskap.

ek s

em

pl

i >ÃÃi }ÀÕ««iÀ° -iÌÌ «« wÀi L À` med plass til det antall elever det er i hver gruppe. På hvert bord ligger det et ark med et av begrepene. Gruppa skal sitte to minutter ved hvert bord og skrive ned så

mye de kommer på om begrepet. Det kan godt ÛCÀi ÃÌ À`° CÀiÀi sier fra etter to minutter, og da bytter alle gruppene L À`° FÀ > i >À ÛCÀÌ Ûi` > i L À`i i] kan dere studere arkene sammen i klassen. >ÀiÀ `iÀi F i vÀ> Ì `iw à iÀ >Û begrepene ut fra det som står på arkene?

ar

OPPGAVE: >} `iw à i
OPPGAVE: Forskningsprosjekt – fakta, meninger, falske nyheter eller kommersielle budskap?

in

gs

Jobb i grupper og gjennomfør et forskningsprosjekt om nyhetssaker om klimaendringer.

rd er

• Snakk sammen i klassen, og bli enig i` CÀiÀi } i`i iÛi i À ÌiÀ iÀ for oppgaven.

Vu

• Finn en aktuell nyhetssak. En aktuell sak er en sak som er ganske ny, for eksempel fra de siste to ukene. Dere kan velge selv om dere vil jobbe med en sak som viser fakta, meninger, falske nyheter eller kommersielt budskap – eller litt av alt.

Det betyr at dere kan bruke saker fra mange ulike medier, for eksempel aviser, sosiale medier, reklame eller forskningsà `iÀ° CÀiÀi > } ` i i Ã> i v©À dere fortsetter arbeidet.

• Gjør en vurdering av om saken dreier seg om fakta, meninger, falske nyheter eller kommersielt budskap. Finn eksempler fra teksten som begrunner vurderingen

deres. Bruk det dere har CÀÌ `iÌÌi >« Ì iÌ] } plakatene med kildekritikk-tips dere har laget til klasserommet. Dere kan også se på metoden Analyser teksten på side 18.

• Presenter saken muntlig for klassen.

Fortell om innholdet i saken først, uten å avsløre selve kilden. La de andre i klassen stemme over om de tror det er fakta, meninger, falske nyheter eller kommersielt budskap. PS! Her er det lov å prøve å lure de andre i klassen litt for å sjekke hvor kritiske de er.

• Gi gruppas begrunnelse av om dere ÛÕÀ`iÀÌi Ã> i Ì F ÛCÀi v> Ì>] i }iÀ] falske nyheter eller kommersielt budskap, og hvorfor dere vurderte den slik.

Spør om det er noen i klassen som er enige eller uenige i vurderingen deres.

I så fall må de begrunne svaret sitt.

53

FAKTISK HELT SANT?

*XKNMG HÔNGNUGT JCT FW QO MNKOCGPFTKPIGT! 0ÁT XK NGUGT QO QI FKUMWVGTGT klimaendringer, kan vi få mange HÔNGNUGT &GV ƂPPGU HQNM UQO LQDDGT OGF MNKOCRU[MQNQIK CNVUÁ JXQTFCP MNKOCGPFTKPIGT RÁXKTMGT JXQTFCP XK JCT FGV QI HÔNGT QUU $TWM OGVQFGP Ettertanke RÁ UKFG VKN Á TGƃGMVGTG QXGT JXKNMG HÔNGNUGT FW JCT MLGPV RÁ PÁT FW JCT LQDDGV OGF FGVVG MCRKVNGV

em

pl

ar

HVA HAR JEG LÆRT?

rd er

in

gs

ek s

Ettertanke

Sant eller usant?

Vu

54

S an t?

Us a n t ?

I dette kapitlet har dere fått mye trening i å skille mellom sant og usant. Utfordre dere selv med å diskutere om påstandene under er sanne eller usanne.

FNs klimapanel ble opprettet på 1800-tallet.

Det var en svensk forsker som oppdaget at CO2 fører til økt drivhuseffekt.

Kommersielt budskap betyr at noen vil selge oss noe.

Vi kan alltid stole på forskning.

Alle klimaendringer er menneskeskapte.

Algoritmer er matematiske koder.

ar

FAKTISK HELT SANT?

ek s

em

pl

Spill Bingo OGF DGITGRGT HTC FGVVG MCRKVNGV 5RKNNGTGINGPG ƂPPGT dere på side 22. Forslag til begreper som kan være med i bingobrettet: OSQQIVWMIPX FYHWOET

¿PXIV

VIOPEQI

klimaendringer

klimaforhandlinger

fakta

meninger

VIOPEQIERRSRWI

OMPHIOVMXMOO

EPKSVMXQIV

MRÀYIRWIV

medier

perspektiv

retusjere

manipulere

optisk illusjon

produktplassering

troverdig

Vu

rd er

in

gs

JEPWOI R]LIXIV

Lær de yngre elevene kildekritikk F >À `iÀi CÀÌ Þi Û Ì } `i À Ì ° i Þ }Ài i iÛi i på skolen deres har nok ikke så mye erfaring som dere, men mange av dem er også mye på internett. Bli enige om hva dere Ìi iÀ iÀ Û Ì } v À `i F CÀi] } ë©À `iÀi vFÀ i inn i klasserommet til en av klassene på 1.–4. trinn og fortelle `iÌ `iÀi >À CÀÌ° iÌ > v À i Ãi «i ÛCÀi > } À Ì iÀ] falske nyheter eller manipulering av bilder. Diskuter hvordan dere best kan presentere stoffet til de yngre elevene: Skal dere lage video, plakat, snakke med dem i små grupper eller holde iÌ v Ài`À>}¶ i } i` Ì> Ì CÀiÀi Ì >ÃÃi Û À lang tid dere kan bruke.

55

MENNESKENE PÅ JORDA

e n e k s e n n e M på jorda pl

ar

3

ek s

em

• Hvilken av disse måtene å skaffe mat på tenker du er best for mennesker?

gs

• Hvilken av disse måtene å skaffe mat på tenker du er best for naturen?

rd er

in

• Hvilken av disse måtene å skaffe mat på tror du er mest bærekraftig?

Gjør notater og spar dem til du har gått gjennom hele kapitlet.

Vu

56

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

MENNESKENE PÅ JORDA

57

MENNESKENE PÅ JORDA

UTFORSKE

K a p i t te l 3 – i f o k us

Hvordan kan vi vite noe om hvordan mennesker levde for yiÀi ÌÕÃi FÀ siden?

DISKUTERE

ek s

em

pl

ar

Hvordan har det vært å leve til ulike tider i historien?

VITE

rd er

in

gs

Hvordan utviklingen av samfunn har forandret jorda.

Vu

58

REFLEKTERE

Hvordan påvirker ulike samfunn menneskers liv og jorda vi lever på?

SAMMENLIKNE Hvilke samfunn er mest bærekraftige?

MENNESKENE PÅ JORDA

Å leve i matfatet HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Alle mennesker må ha mat for å leve. For å skaffe

Vi får vite hvordan de første menneskene på jorda levde.

mat er vi avhengige av naturen rundt oss. Måten vi

8K TGƃGMVGTGT over hva ilden har betydd for menneskenes historie.

har menneskenes jakt på mat gått fra dette til

8K WPFGTUÔMGT en steinalderboplass.

Det skal vi undersøke sammen!

skaffer mat på, har forandret seg mye i løpet av den

ar

tiden menneskene har levd på jorda. Men hvordan

pl

dette? Og hvordan har endringene

rd er

bærekraftige samfunn

in

utvikling

gs

ek s

em

i måten vi lever på, forandret jorda vår?

Vu

Hva ville dere ha gjort for å skaffe dere mat dersom det plutselig ikke var noen gårder, fabrikker eller butikker rundt dere? Hadde dere klart det? Hva slags kunnskaper eller ferdigheter ville dere ha trengt?

Snakk med læringspartneren din.

59

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

&G HÔTUVG OGPPGUMGPG Jorda har eksistert i 4,6 milliarder år. Mesteparten av denne tiden har det ikke bodd mennesker her. Forskere tror at de eldste slektningene til dagens menneske, Homo sapiens, ble til for omtrent 2 millioner år siden.

Disse tidlige menneskene kaller forskerne Homo habilis.

fossil livnære seg Homo sapiens Homo habilis

ar

neandertaler

Homo erectus

Homo neanderthalensis

Homo sapiens

gs

Homo habilis

ek s

em

pl

Regn på det!

Klarer dere å regne ut hvor mange år jorda hadde eksistert før Homo habilis ble til for 2 millioner år siden?

rd er

in

Alle mennesker som lever i dag, tilhører samme art: Homo Ã>« i ð i Li}Þ i Ãi v> Ìià `iÌ yiÀi Õ i i ià iÌÞ«iÀ° iÌ v> Ìià }ÃF yiÀi i `i à iÀ «F `iÌÌi L `iÌ°

&GV UVCTVGV K #HTKMC

Vu

60

Grunnen til at vi tror at de første menneskene bodde i Afrika, er at de eldste fossilene av mennesker er funnet der.

For omtrent 300 000 år siden utviklet dagens menneske seg på det afrikanske kontinentet. Etter hvert begynte *QOQ UCRKGPU Á ƃ[VVG VKN CPFTG MQPVKPGPVGT &GT NGXFG Homo sapiens side om side med andre menneskearter.

Den mest kjente menneskearten bortsett fra oss, var neandertalerne. Neandertalerne bodde i Asia og Europa.

Vi har funnet spor av neandertalere i moderne mennesker, UÁ XK XGV CV PGCPFGTVCNGTG QI *QOQ UCRKGPU ƂMM DCTP OGF hverandre. Men alle de andre menneskeartene døde etter hvert ut. Vi vet ikke hvorfor det skjedde. Noen forskere tenker seg at det kan ha vært på grunn av miljøkatastrofer eller sykdommer, at Homo sapiens drepte dem, eller at de ƂMM RTQDNGOGT OGF Á DNK ITCXKFG

MENNESKENE PÅ JORDA

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

61

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

'T FW UOCTVGTG GPP FG HÔTUVG OGPPGUMGPG!

pl em

rd er

in

gs

ek s

Hjernen din er altså ikke annerledes enn hjernen til de første Homo sapiens. Det som er annerledes, er at du har tilgang på mye mer kunnskap og erfaring. Dette har menneskene samlet i bøker, fortellinger og andre kilder. At vi mennesker har evnen til å samle opp og dele kunnskap med hverandre og de som kommer etter oss, gjør at vi får stadig mer kunnskap til sammen.

ar

Visste du at Homo sapiens betyr «klokt menneske?» Det som skiller Homo sapiens mest fra dyr, er hjernen. Hjernen vår er stor i forhold til kroppen, og det er grunnen til at vi kan gjøre mange forskjellige ting. Med hjernen kan vi bruke språk og regne, huske erfaringer og lære nye ting av hverandre.

OPPGAVE: Å lære av hverandre

Vu

Her er noen eksempler på utfordringer som de første menneskene kunne støte på. På hvilke måter kan det å lære av hverandre være til hjelp for å løse disse utfordringene? Hvilke råd ville du ha gitt for å løse utfordringene?

• Noen bær kan være giftige.

Hva kan være grunner til at forskerne ikke vet hvorfor de andre menneskeartene døde ut?

• Ville dyr kan angripe mens du plukker nøtter, sopp og bær.

• For å jakte på dyr må du lage våpen av stein og tre.

De må være skarpe.

• Dyra er raske og vanskelige å drepe.

• Når du har drept et dyr, må du bære kjøttet tilbake til leiren. Det er tungt.

• For å tilberede kjøttet trenger du å tenne et bål.

Det er vanskelig å lage ild.

p a k s n n u K Er f a r i ng

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

'P HCPVCUVKUM QRRFCIGNUG Forskere tror at menneskearten som het Homo erectus, begynte å bruke ild for en million år siden. Bruken av ild GT GP CX OGPPGUMGPGU OGUV HCPVCUVKUMG QRRƂPPGNUGT I starten brukte menneskene ild til å lage mat, holde farlige dyr unna, og for å få lys og varme.

Homo erectus oppdagelse teknologi

em

pl

ar

D-vitaminer

rd er

OPPGAVE: Snakk om ild

in

gs

ek s

iÌ w ià yiÀi . måter å lage ild på

• Har du vært i situasjoner der du har hatt bruk for å lage ild? Forklar.

Vu

62

UQUKCNV

• Hvorfor var ilden så viktig for menneskenes liv, tror du?

• Se på tegningen.

Hva bruker mennesker ild til i dag?

• Hva er forskjellen på det som står i de tekstboksene som er TQUC, og det som står i de som er N[UGDNÁ?

varme

N[U

DGUM[VVGNUG

OCVNCIPKPI TGNKIKQP VTCFKULQPGT

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

ar

Spor som er over 300 000 år gamle, tyder på at mennesker allerede på den tiden brukte ilden til å lage redskaper.

De varmet opp stein for å lage knivblader og verktøy. Når vi bruker ild på en slik måte, kan vi kalle det en teknologi.

Når du hører ordet teknologi, så tenker du kanskje på maskiner? Men teknologi kan også være kunnskaper eller teknikker vi bruker til å løse bestemte oppgaver.

pl

OPPGAVE: Ta stilling

ek s

• Bruken av ild er en teknologi.

em

Læreren leser opp noen påstander. De som er enige i påstanden, kan reise seg. De som er uenige, kan sette seg på gulvet. Begrunn og diskuter svarene deres.

• Menneskets bruk av ild var en oppdagelse.

gs

• i ià iÌà LÀÕ >Û ` Û>À i ««w i Ãi° • ` iÀ i ià iÌÃ Û Ì }ÃÌi ««w i Ãi°

rd er

in

• Jeg kan mer enn én metode for å lage ild.

iÀ ÃiÀ `Õ i w}ÕÀ av et menneske av typen Homo y Àià i à ð i i menneskearten døde ut for 60 000 år siden.

*QOQ UCRKGPU OGF WNKMG JWFHCTIGT

Vu

I dag har vi ulike hudfarger, men alle de første Homo sapiensmenneskene var brune i huden. For rundt 10 000 år siden begynte noen mennesker i Europa å få hvit hud. De ble lysere i huden fordi lys hud tar til seg mer D-vitaminer, UQO OGPPGUMGMTQRRGP VTGPIGT &KUUG GWTQRGGTPG ƂMM ikke nok D-vitaminer gjennom maten, og da forandret hudfargen seg.

0ÁT HQTUMGTG VKFNKIGTG JCT NCIGV ƂIWTGT CX FG HÔTUVG menneskene, har de ofte laget dem med hvit hud.

En forsker i Danmark startet et samarbeid med kunstnere HQT Á NCIG ƂIWTGT CX FG VKFNKIUVG OGPPGUMGPG OGF DTWP hudfarge. Disse står utstilt på Moesgaard Museum i Århus i Danmark.

Hva kan være grunner til at de v©ÀÃÌi w}ÕÀi i à ble laget av de første menneskene, ofte hadde hvit hudfarge? Hvorfor tror du det var viktig for den danske forskeren å lage w}ÕÀiÀ >Û `i v©ÀÃÌi menneskene med brun hudfarge?

63

64

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

*XQTFCP NGXFG FG HÔTUVG OGPPGUMGPG! De første menneskene skaffet seg mat ved å jakte og fange F[T QI ƂUM &G RNWMMGV QIUÁ UQRR DÂT QI CPFTG XKNNG planter. Folk som lever på denne måten, kaller vi jegere QI UCPMGTG &GV ƂPPGU QIUÁ K FCI PQGP HÁ OGPPGUMGT UQO skaffer mat på denne måten.

jeger sanker ressurs

gs in rd er

Vu

Dersom du var en jeger og sanker: Ville du ha delt maten du fant, med familien og vennene dine – eller ville du ha beholdt alt du fant, selv? Begrunn svaret ditt.

ek s

em

pl

ar

Hvorfor er det ikke så lurt å få mange barn i jegerog sankersamfunn?

Ja k t W O Å[ SM

Noen av urfolkene i det sørlige Afrika heter khoisan. Forskere tror at språkene de snakker, stammer fra noen av de første menneskene.

Noen av khoisanfolket lever fremdeles som jegere og sankere.

,GIGTG QI UCPMGTG OÁVVG ƃ[VVG QHVG HQT Á ƂPPG PQM OCV Derfor var jegere og sankere sjelden spesielt opptatt av å samle mange ting de måtte drasse med seg. I tillegg var det ikke lurt å få mange barn.

&GV NÔPVG UGI Á FGNG ,GIGTG QI UCPMGTG XCT QIUÁ ƃKPMG VKN Á FGNG FG TGUUWTUGPG FG JCFFG OGF JXGTCPFTG 5NKM UÔTIGV FG HQT Á JC OCPIG venner og tette bånd til hverandre, noe som kom godt med dersom jakten på mat gikk dårlig.

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

'V TQNKI NKX I dagens Norge ©«iÀ `i yiÃÌi >Û oss maten i butikker.

Og for å få penger til maten er det vanlig å jobbe 37,5 timer per uke.

Regn ut hvor mange yiÀi Ì iÀ Õ > voksne i Norge jobber enn det en voksen i et jegerog sankersamfunn gjorde.

ar

Jeger- og sankertilværelsen var på mange måter et rolig liv.

Omtrent 15 timer i uka gikk med til jakt og sanking av planter. I tillegg måtte de av og til bruke tid på å lage nye MNÂT QI XGTMVÔ[ QI Á ƃ[VVG VKN GV P[VV UVGF HQT Á ƂPPG OGT mat. Det betyr at man i jeger- og sankersamfunnet hadde dobbelt så mye fritid som voksne vanligvis har i Norge i FCI &GTHQT JCFFG HQNM K LGIGT QI UCPMGTUCOHWPP QHVG O[G tid til å lage fortellinger, musikk, kunst og å være sammen.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Samtidig var det noen farer som lurte. Mange steder var man utsatt for å bli spist av rovdyr, for eksempel løver eller tigre. I tillegg var jegerne og sankerne avhengig av at de HCPV P[G QOTÁFGT OGF OCV PÁT FGV KMMG XCT OGT Á ƂPPG der de var.

OPPGAVE: Fordeler og ulemper ,QDD UCOOGP OGF NÂTKPIURCTVPGT Lag lister med fordeler og ulemper i jeger- og sankersamfunnet sammenliknet med hvordan vi lever i dag. ,QDD KPFKXKFWGNV Skriv fordi-setninger om det dere snakket om.

En fordel med jeger- og sankersamfunnet var ..., fordi ...

En ulempe med jeger- og sankersamfunnet var ..., fordi ...

Hender det at du eller noen du kjenner, går ut >ÌÕÀi v À F > Ìi] wà i

eller plukke bær og sopp?

65

66

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

Me n ne s k e ne te s p re d te s e g s a k

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

For litt under 100 000 år siden begynte de første Homo sapiens-menneskene å utvandre fra Afrika. Vi kan ikke vite sikkert hva som var årsakene til det. De kan ha TGKUV HTC MQPƃKMVGT OGF andre mennesker, det kan ha blitt for lite mat der de var, eller kanskje de bare var nysgjerrige?

Hvilken verdensdel vandret menneskene til først, etter Afrika?

Hvilken verdensdel kom menneskene til sist?

Regn ut: Omtrent hvor lang tid tok det fra den første gangen menneskene reiste ut til Asia, til de kom til Europa?

1 Menneskene reiste først til Asia. Der møtte de en annerledes natur som de måtte tilpasse seg.

De måtte lære seg å bruke bambus til å lage jaktredskaper av tre, lage redskaper slik at de kunne ƂUMG RÁ F[RV XCPP QI bruke ild til å gjøre giftige planter spiselige.

2 Fra Asia spredte menneskene seg til Indonesia og Australia. For å klare det måtte de bygge båter og reise over havet.

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika u

10 000 ÅR SIDEN: Menn enneskene lærer å dyrkee jor jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Finn ut hvor Beringstredet og Stillehavet ligger. Hvor kan de første menneskene i Amerika ha kommet fra, tror du?

3 Etter hvert kom det mennesker til Europa også. Noen dro helt til Sibir. Forskere tror at de kom dit da det fortsatt var istid der. Da måtte de lære seg å lage ild i bosteder som var dekket av is. De jaktet mammut og reinsdyr, og de laget solide kanoer av bein og skinn.

4

Den siste verdensdelen det kom mennesker til, var sannsynligvis Amerika. Det skjedde for rundt 15 000 år siden. Da var havet mye lavere enn i dag; Beringstredet var ikke dekket av vann. Forskere tror derfor at de første menneskene i NordAmerika kan ha gått fra 5KDKT /GP FGV ƂPPGU QIUÁ andre teorier, for eksempel at menneskene kom enda tidligere, med båt over Stillehavet.

5 Her i Norden tror ikke forskerne at det bodde folk før for rundt 10 000 år siden. Grunnen til det er at QOTÁFGV XCT FGMMGV CX ƃGTG kilometer tjukk is. Vi kaller denne perioden for den siste istiden. Isen begynte å smelte for omtrent 12 000 år siden, men det VQM ƃGTG VWUGP ÁT HÔT FGP var helt borte.

67

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

5RQT CX HQTVKFGPU OGPPGUMGT *XQTFCP MCP XK XKVG PQG QO OGPPGUMGT UQO NGXFG HQT ƃGTG tusen år siden? Arkeologer og antropologer er forskere som bruker ulike metoder for å få kunnskap om de første menneskene på jorda.

arkeolog antropolog C14 hypotese

in

gs

#PVTQRQNQIGT studerer hvordan mennesker lever sammen i forskjellige samfunn. Ved å studere mennesker i dag kan FG QIUÁ RTÔXG Á ƂPPG WV JXQTFCP OGPPGUMGT JCT NGXF tidligere. For eksempel kan de studere mennesker som NGXGT K LGIGT QI UCPMGTUCOHWPP K FCI HQT Á ƂPPG WV PQG QO hvordan folk levde i jeger- og sankersamfunn tidligere også.

rd er

Hvem av disse tror du er antropolog, og hvem er arkeolog?

Hvordan jobber antropologer og arkeologer?

Hva er likt, og hva er forskjellig?

ek s

em

pl

ar

#TMGQNQIGT studerer mennesker ved å undersøke ting de har etterlatt seg. Det kan være rester av bein, tenner, klær og redskaper. Alt som har levd en gang, slik som mennesker, dyr og planter, har et stoff i seg som vi kaller C14, som sakte forsvinner etter at man dør. Ved å måle hvor mye C14 det er igjen i en hodeskalle, tenner, bein eller en bit kull, kan forskere vite hvor lenge det er siden mennesket døde eller treet ble hogd ned.

Vu

68

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

69

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

*XQT UKMMGT GT HQTUMPKPI RÁ FG HÔTUVG OGPPGUMGPG! Forskning på det som skjedde for veldig, veldig lenge siden, er litt som puslespill. Når arkeologer gjør et funn, har de på en måte funnet en puslespillbrikke.

Øv på begrepene dere har lært til nå i dette kapitlet, ved å spille Si det med andre ord.

-« iÀi} i i w iÀ dere på side 23.

OPPGAVE: Bli oppdatert

gs

ek s

em

pl

ar

*XKU CTMGQNQIGPG ƂPPGT OCPIG URQT K FGV UCOOG QOTÁFGV HÁT FG GVVGT JXGTV ƃGTG DTKMMGT K RWUNGURKNNGV og kan danne seg et større bilde av hvordan livet på den tiden kan ha vært. Når de forsøker å tenke seg fram til et svar på hvordan folkene levde, lager de en hypotese, dvs. en antagelse om hvordan det kunne ha vært. Men det er alltid mulig at arkeologene gjør nye funn, som ikke passer inn i puslespillet. Da kan det hende arkeologene må lage nye hypoteser.

in

Jobb i læringspar eller grupper.

rd er

• Flere steder i begynnelsen av dette kapitlet står det v Àà iÀi ÌÀ À °°° v©À i «« Þà }° Àé F w i noen av disse stedene, og skriv ned setningene.

Vu

• Kanskje har det skjedd noe med kunnskapen om de første menneskene bare siden denne boka ble skrevet? Søk på nett etter nyhetssaker om de første menneskene. de første menneskene

• Gjør en vurdering av kildene dere bruker for F w i v À >à `i v©ÀÃÌi i ià i i° Hvilke kilder er troverdige? Begrunn svarene deres og del forslagene i klassen. Bruk gjerne metoden, Vurder kilden på side 18.

Ar k e o l o g An t ro polo g

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

5VGKPCNFGTGP K 0QTIG (QTFK FG ƃGUVG VKPIGPG OCP MCP ƂPPG GVVGT FG HÔTUVG menneskene i Norge, er laget av stein, kaller vi denne tiden for steinalderen. Steinalderen varte fra omtrent 10 000 til 1800 år fvt. Det er en generasjon mellom deg og foreldrene dine, og det to generasjoner mellom deg og besteforeldrene dine. Du må telle hele 300 generasjoner VKNDCMG K VKF HQT Á MQOOG VKN DGI[PPGNUGP CX UVGKPCNFGTGP

kokegrop y ÌÃÌi geirfugl

ar

lomvi

em

pl

Før steinalderen var Norge dekket av is. Da var det ikke mulig for mennesker å leve her. Men for rundt 12 000 år siden begynte isen å smelte. Den forsvant først langs kysten og krympet mer og mer. Dyr kom vandrende der isen hadde trukket seg tilbake, og etter hvert kom det mennesker også.

in

gs

Steinaldermenneskene slo seg ned ved kysten. For å UMCHHG OCV LCMVGV FG RÁ F[T GNNGT ƂUMGV K JCXGV + FCI MCP XK HQTVUCVV ƂPPG URQT GVVGT FGO QI HQTUÔMG Á NCIG QUU GV bilde av hvordan de levde. Her er noen ting en heldig CTMGQNQI UQO ITCXGT HTCO GP UVGKPCNFGTDQRNCUU MCP ƂPPG

rd er

Jobb i grupper.

Studer funnene fra boplassen. Lag et skjema med to kolonner, en der du skriver hva du vet ganske sikkert, og en med det du tror, men er mer usikker på.

ek s

OPPGAVE: Hvordan levde steinaldermenneskene?

Vu

70

Klump av kvae med tannmerker på. Inni klumpen er det arvemateriale, DNA, fra spyttet til et menneske som hadde mørkt hår, brun hud og blå øyne. Kvaen er 5000 år gammel.

Skinnskrape >Û y ÌÃÌi ° Flintsteinen er dansk.

Beinrester etter en mann som var ca. 30 år da han døde.

Tennene hans er nedslitt, men han har ingen hull.

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

Kokegrop med kull av ved som ble hogd for 6000 år siden.

pl in

gs

ek s

em Vu

rd er

Beinrester etter en kvinne som var ca. 25 år da hun døde.

Kvinnen har brukket beinet da hun var yngre, og det har grodd skjevt, så hun har haltet og hatt det vondt.

Tennene hennes er nedslitt, men hun har ingen hull.

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

Rester fra blåskjell, ©ÃÌiÀÃà > ] wà iLi ] bein av elg, hjort, villsvin, geirfugl og lomvi.

ar

Her ser vi tre mennesker i en kano.

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

71

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

Menneskene dyrker jorda

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi får vite når jordbruket oppsto forskjellige steder i verden.

Jegere og sankere trenger gode våpen, som pil og bue og økser. De må også ha kunnskaper

ar

og ferdigheter om jakt for å få mest mulig mat

8K TGƃGMVGTGT over hvorfor og hvordan menneskene begynte å dyrke jorda.

ut av omgivelsene sine. De tilpasser seg naturen.

pl

Med jordbruket er det på en måte omvendt.

em

Menneskene tilpasser naturen til sine behov.

8K UCOOGPNKMPGT jeger- og sankersamfunn med jordbrukssamfunn.

ek s

&GV HÔTUVG LQTFDTWMGV

in

gs

Menneskene begynte å dyrke jorda for omtrent 11 000 år UKFGP &C ƂMM XK LQTFDTWMUUCOHWPP /GPPGUMGPG GMURGTKmenterte med de mest næringsrike og velsmakende plantene, slike som hvete, mais, ris og bygg. De ryddet andre planter vekk for å dyrke akkurat disse.

jordbrukssamfunn næringsrik avling

rd er

jordbruk

Vu

72

Når du tenker på mais, så ser du kanskje for deg lysegule kolber og korn i like farger? Den maisen vi kjøper i butikken, er avlet fram slik at den skal se ut og smake på en bestemt måte.

Fra naturens side kommer mais i alle regnbuens farger, gjerne på samme kolbe!

Menneskene begynte også å temme dyr som kunne gi melk, kjøtt, egg og skinn. De store avlingene med korn ga mulighet til å fore husdyr. Avling er et annet ord for mat som er dyrket og plukket fra jorda.

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

Studer bildet. > `iÀi w i

Hva er annerledes med denne måten å skaffe mat på sammenliknet med måten jegere og sankere levde på?

Hva tror dere var mest slitsomt?

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

• noen som pløyer jorda?

• noen som sår korn?

• noen som skjærer ned modent korn?

• noen som bærer kurver med innhøstet korn?

Dette maleriet ble funnet i et gammelt gravkammer i Egypt.

Det viser alle de ulike arbeidsoppgavene som måtte gjøres når korn skulle dyrkes.

Gjennom jordbruket begynte menneskene å forandre dyr og planter. Ved å velge ut de plantene som hadde størst korn, og de dyra som hadde mye kjøtt, ble planter og dyr forandret over tid.

Hvorfor tror du det var praktisk for menneskene med sauer som var late og tjukke framfor muskuløse og viltre?

Hvorfor tror du vi avler fram mat som ser ut og smaker på bestemte måter?

73

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

0ÁT QI JXQT QRRUVQ LQTFDTWMGV! Vi kaller gjerne overgangen fra de første jeger- og sankersamfunnene til jordbruk for en revolusjon. Revolusjon betyr en voldsom og plutselig forandring som skjer fort i et samfunn.

revolusjon fruktbar dyrke

pl

ar

&G ƃGUVG HQTUMGTG JCT OGPV CV FGV HÔTUVG LQTFDTWMGV oppsto i Midtøsten, i et område som kalles «den fruktbare halvmåne». At jorda er fruktbar, betyr at den er god å dyrke mat i.

Forskning viser:

Nød og uår førte til at jordbruket ble oppfunnet!

'P VGQTK QO JXC UQO XCT NKMV OGF UVGFGPG UQO HÔTUV ƂMM jordbruk, er at det var gode tider på disse stedene. Det betyr at det var et godt klima og nok mat for å leve og Á HÁ ƃGTG DCTP + IQFG VKFGT ƃ[VVGV HQNM PÂTOGTG JXGTCPFTG 0ÁT HQNM DQT VGVV MCP FG UCOOGP MQOOG RÁ ƃGTG P[G 0 KFGGT /GP FGV ƂPPGU QIUÁ HQTUMGTG UQO OGPGT CV FGV XCT OCVOCPIGN UQO ƂMM OGPPGUMGPG VKN Á ƂPPG OGT GHHGMVKXG metoder for å skaffe mat.

rd er

et ble k u r b d Jor opp funnet e strøk! gd i tettby

gs

kning:

in

Ny fors

ek s

em

/GP FGV MCP UG WV VKN CV LQTFDTWMGV QRRUVQ ƃGTG UVGFGT på jorda omtrent samtidig. Forskerne er rimelig sikre på at disse samfunnene ikke kan ha hatt kontakt med hverandre og gitt ideene til hverandre.

Vu

74

OPPGAVE: Fullfør hypotesene På denne siden kan du lese ulike hypoteser om hvorfor mennesker startet med jordbruk.

Fullfør hypotesene nedenfor.

En hypotese om hvorfor jordbruket oppstod, er …

En annen hypotese om hvorfor jordbruket oppstod, er …

Jeg tror at en viktig grunn til at jordbruket oppstod, er …

Jo rd b r u k

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

0ÁT MQO LQTFDTWMGV VKN 0QTIG! Jordbruket kom seinere til Norge enn til mange andre steder av verden. Forskere har funnet spor etter jordbruk for rundt 6000 år siden i områdene rundt Oslofjorden.

Men det virker som om disse tidlige bøndene ganske fort IC QRR Á F[TMG MQTP QI IKMM VKNDCMG VKN Á LCMVG QI ƂUMG

Snø i august?!

Været er jo helt håpløst!

ek s

Hva kan være grunnene til at de første forsøkene på jordbruk ble gitt opp?

em

pl

ar

6KN UNWVV VQM NKMGXGN LQTFDTWM QXGT HQT LCMV QI ƂUMG K 0QTIG også. Det skjedde for omtrent 4 300 år siden. Det ble bygd gårder rundt om i landet. Å dyrke korn og få kjøtt og melk fra tamme husdyr ble de viktigste måtene å skaffe mat på.

Vu

rd er

in

gs

Brød i dag igjen?

Jeg har mer lyst på elg!

i ry g g e n a v Je g få r vo n d t in g e n . a ll d e n n e h a kk

Hvorfor slite på åkeren når fjorden er IXOO DY ɩVN"

75

76

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

u n n, f m a s k u r b d r o j H v o r o pp s t o de? t e k r y d a v h g o

pl em

rd er

in

gs

i >ÃÃi }ÀÕ««iÀ «F ÌÀiqwÀi° Hver gruppe representerer et av de tidlige jordbrukssamfunnene på kartet.

Velg én elev på hver gruppe som skriver Ì>ÌiÀ° ÀÕ««i i à > w i ÕÌ\

ek s

OPPGAVE: Utforsk kartet

ar

Hvilke steder mener forskerne at jordbruket oppsto? Hvorfor tror de at jordbruket oppsto først i akkurat disse områdene?

• Hva er næringsinnholdet i matvarene i din gruppes samfunn? Er matvarene rike på proteiner, karbohydrater i iÀ viÌ̶ ÀÕ ÌiÀ iÌÌ v À F w i næringsinnhold i matvarene.

Vu

Andesfjellene

• Kan dere komme på en oppskrift eller matrett som består av disse matvarene?

• Ser dere noe på kartet som ble dyrket, men som ikke er mat? Hva kan menneskene ha brukt dette til?

• Hvilket kosthold ville dere helst hatt? Hvorfor?

Oppsummer funnene deres i klassen etterpå.

SØR-AMERIKA mais paprika tomat squash bønner peanøtter bomull kalkun

ANDES potet quinoa marsvin ƂUM hund

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

NIGER okra jams

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

ng gjia n a Ch

gs in

rd er

Ny-Guinea

Vu

r ge Ni

Nigeria

ang He

ek s

t

Nilen

Nildalen

ra

Ind us

em

ri

s

Hu

Indusdalen

ar

Kina

pl

Ti g

E

uf

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

KINA / Yangtze ris gris bøffel høne

KINA / Huang He hirse soya

Mesopotamia

1750: Menneskene 1 oppda ppdager fossilt brennsto stoff

NILDALEN durra hvete bygg ku sau

77

MESOPOTAMIA hvete bygg ku geit gris sau

INDUSDALEN hvete bygg linser bomull ku sau geit høne

NY-GUINEA taro jams banan

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

yrkesgruppe

arbeidsdeling

pl

ar

kjønnsforskjell

ek s

I jordbrukssamfunnet dyrket man etter hvert ikke bare det man trengte selv. Med mer effektive metoder økte matproduksjonen, og > w `iÌ Û Û > iÀ iÌ ÛiÀÃ Õ``° -i v À deg at du levde i dette samfunnet og dyrket mer hvete enn du trengte. Overskuddet brukte du til å fore opp en ekstra gris.

overskudd

em

FU LL FEST O G MEKTIGE MENN

rd er

Vær så god!

in

gs

Familien din klarer ikke å spise alt kjøttet, så du inviterer folk du kjenner, til fest med gris som hovedrett. Folk som kommer på festen, skryter av gjestfriheten din.

Du blir populær, og folk ser opp til deg. Noen uker seinere trenger du hjelp til å høste kornet ditt. Du ber noen av dem som var på festen, om hjelp, og de synes de skylder deg såpass.

Vu

78

Kanskje ser du seinere en mulighet til å utnytte dette mer. Du tilbyr folkene mer mat, mot at de hjelper deg mer i arbeidet. Kanskje var det omtrent på denne måten at det i jordbrukssamfunnet ble større forskjeller i v ] } i w iÀ > Ì i > `Ài°

I jeger- og sankersamfunn har menn og kvinner ofte }> Ã i i ««}>ÛiÀ° À`LÀÕ ÃÃ> vÕ iÌ w Û i i mer arbeid rundt bostedet, og mennene mer rundt åkrene. Fordi det var mennene som hadde mest kontroll «F >Ì À`>] w `i }ÃF iÌÌiÀ ÛiÀÌ iÀ > Ì Ì å bestemme. Det ble kjønnsforskjeller i samfunnet.

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

8CT LQTFDTWMGV GP IQF KFÅ!

Man regner med at man i jeger- og sankersamfunn trengte 10 kvadratkilometer for å få nok mat til et menneske.

I jordbrukssamfunnet kunne man dyrke mat til 3000 OGPPGUMGT RÁ NKMG UVQT RNCUU /GF LQTFDTWMGV ƂMM HQNM OGT mat, og det var lettere å planlegge hvor mye mat man trengte å dyrke.

ek s

em

pl

ar

Når maten ble produsert på et mindre område, kunne folk DQ OGT HCUV RÁ UCOOG UVGF QI HÁ ƃGTG DCTP /GF ƃGTG folk kunne man fordele arbeidsoppgavene mer mellom personer. Samtidig ble arbeidsdagene lengre og mer strevsomme. Sykdommer spredte seg raskere når man bodde på et mindre område og var mye sammen med dyr.

Hvorfor ble det sånn at de som hadde tilgang på Þi >Ì] w iÀ makt? Kan du komme på noe som kan gi folk makt i dagens samfunn?

,QTFDTWMGV RÁXKTMGV PCVWTGP

Vu

rd er

in

gs

Menneskene lærte seg å endre på naturen for å dyrke mer mat. De gravde grøfter og kanaler for å lede vann til åkrene sine. Skoger ble hogd ned for få materialer til å bygge hus. /GP PQGP ICPIGT ƂMM FGVVG HCTNKIG MQPUGMXGPUGT 7VGP skog ble det lettere oversvømmelser, og når vannet fordampet, ble salt liggende igjen på bakken og gjorde det umulig å dyrke hvete. Noen steder ble naturen så ødelagt at menneskene måtte reise derfra for å ikke sulte i hjel.

OPPGAVE: Arbeidsdeling En viktig side ved jordbrukssamfunnet er at det L À yiÀi Õ i >ÀLi `Ã ««}>ÛiÀ° L À } `i «F hver sine oppgaver. Det kaller vi arbeidsdeling.

Velg en matvare som du kan kjøpe på en vanlig matbutikk i Norge. Lag en liste over alle yrkesgruppene som er involvert for at du skal kunne kjøpe denne varen i butikken. Hvem i klassen kan i «F yiÃÌ ÞÀ iÀ¶

Snakk sammen eller søk på nett. Finnes det jordbruk i nærheten av der dere bor? Hva tror du er forskjellen på dette jordbruket og det aller første jordbruket?

Er det noe som kan være likt?

79

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

$[GT XQMUGT HTCO Da menneskene hadde lært seg å dyrke mat og ble bofaste, begynte samfunnene å vokse. Små samfunn utviklet seg til større byer. Etter hvert begynte byene å handle med hverandre. Byer som hadde mye av en vare, for eksempel korn, kunne bytte det bort mot andre varer, for eksempel geiter. Noen ganger trengte man å sende beskjeder til andre byer, for eksempel om hvor mange geiter man krevde i betaling for kornet. Skrift ble oppfunnet og gjorde det lettere å sende slike beskjeder til hverandre.

bofast by handel sivilisasjon

ar

hersker

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Hva er en by? Vet dere hvor de første byene i Norge lå?

Vu

80

Se på bildene av kileskrift og hieroglyfer. Hvilken skrifttype tror du er lettest å lære?

Hvorfor? Hvilken skrifttype tror du er lettest å forstå for noen som ikke har lært den? Hvorfor?

-KNGUMTKHV fra Sumer

Kileskrift fra Sumer og hieroglyfer fra Egypt er to av de eldste typene skrift vi kjenner til. De er mellom 4000 og 5000 år gamle. Sumer var et rike som lå i dagens Irak.

*KGTQIN[HGT HTC 'I[RV

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

*XGTFCIUNKX K D[GP *XC NWTGT FW RÁ! /i `i} >Ì `Õ w muligheten til å reise tilbake i tid for å intervjue en 11-åring fra Indusdalen for å lære mer om livet der. Hvilke spørsmål ville du ha stilt? Skriv ned spørsmålene du kommer på.

em

pl

ar

Noen av de første byene i verden dukket opp i Indusdalen, et område som i dag ligger i Pakistan og nord i India.

Det er den store elva Indus som har gitt navn til området.

Folket i Indusdalen slo seg ned langs elvebredden fordi her var det grønt, og det gikk an å dyrke mat. De kunne bruke vann fra elva til å vanne åkrene sine og til å drikke og vaske seg. To av de største byene het Harappa og Mohenjo-Daro. De hadde høye hus av murstein. Gatene var brede; to vogner dratt av okser kunne få plass ved siden av hverandre uten problemer.

Vu

rd er

in

Vi vet bare litt om hverdagsNKXGV K +PFWUFCNGP &G ƃGUVG barn måtte jobbe ganske hardt. De måtte hjelpe familien med å lage ting, jakte og dyrke mat. Men forskerne VTQT CV DCTPC ƂMM NGMG litt også. Blant annet har det blitt funnet terninger av samme slaget som vi bruker i dag. Derfor tror vi at barn kan ha spilt spill.

gs

ek s

Det var varmt i Indusdalen, og folk brukte mye tid ute.

Rike familier hadde gårdsplasser der barn kunne leke.

De som ikke hadde så store hus, hadde ofte JWU OGF ƃCVG VCM FGT OCP MWPPG oppholde seg når det ikke regnet.

81

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

&G HÔTUVG UKXKNKUCULQPGPG Store samfunn der menneskene ikke bare dyrker jorda, men har mange ulike jobber, kaller vi for sivilisasjoner.

I en sivilisasjon produseres det et overskudd av mat.

Det gjør at innbyggene også kan bruke tid på å utvikle skriftspråk, lage lover og regler, drive med kunst og kultur, D[IIG UVQTG QI ƃQVVG D[II QI JC UQNFCVGT UQO DGUM[VVGT dem mot angrep.

ar

Øv på begrepene «F `i wÀi à ÃÌi sidene gjennom å spille Si det med andre ord.

-« iÀi} i i w iÀ dere på side 23.

ek s

em

pl

Sivilisasjoner utviklet seg da menneskene begynte å leve i byer. Det dukket opp forskjellige sivilisasjoner mange steder i verden. Menneskene i de første sivilisasjonene ble styrt av en hersker, for eksempel en konge eller en farao.

I disse samfunnene var noen veldig rike og mektige, mens andre var slaver.

rd er

in

gs

I sivilisasjonene ble bygningene større og y ÌÌiÀi i v©À° iÌÌi er et tempel fra Sumer.

Vu

82

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

OPPGAVE: Bli sivilisasjonsekspert!

em

pl

ar

Sumer

/C[C MW

gs

ek s

Læreren deler dere inn i grupper som jobber med hver sin sivilisasjon. Les informasjonen læreren gir dere om en sivilisasjon, sammen med gruppa. Bli enige om mellom tre og fem ting som dere mener er viktig å fortelle videre til dem som ikke vet noe om denne sivilisasjonen. Skriv ned punktene. Dersom dere har nettbrett eller «V] > `iÀi }ÃF w i L `iÀ «F iÌÌ° Deretter deler læreren dere inn i grupper som består av elever som har jobbet med forskjellige sivilisasjoner. Vis bilder og fortell de andre i gruppa om «din» sivilisasjon.

CNGP

'I[RV

Vu

+PFWUF

rd er

in

NVWTGP

#MUWO

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

83

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

.KXGV K FG GNFUVG UKXKNKUCULQPGPG Hvordan var det å leve i det eldste sivilisasjonene? Dette spørsmålet har mange arkeologer og historikere tenkt mye på. For å få innsikt i hvordan menneskene levde før, må vi studere sporene etter dem.

Babylonia oppsto for rundt 4000 år siden. Omtrent hvilket årstall blir dette? Hint: husk at vi bruker fvt. om årstall tidligere enn år 0.

ek s

em

pl

ar

Sivilisasjonen Babylonia oppsto for omtrent 4000 år siden.

Om denne sivilisasjonen vet vi ganske mye. Det er fordi menneskene som levde der, skrev ting ned. Det gjør at vi kan bruke det de skrev, som kilder til å få vite mer om hvordan de levde og tenkte.

ARMENIA ASERBAJDSJAN

Det kaspiske hav

rd er

in

gs

TYRKIA

SYRIA

Middelhavet

LIBANON

Vu

84

IRAN IRAK

PALESTINA ISRAEL

JORDAN

KUWAIT

de

Rø

EGYPT

BAHRAIN

t ve ha

QATAR

Babylonia

SAUDI-ARABIA

MENNESKENE PÅ JORDA

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

Nå skal du få lese og tolke en slik kilde, nemlig lovene til kong Hammurapi. Hammurapi var konge av Babylonia fra 1792 til 1750 fvt.

Hva får vi ikke vite gjennom å studere denne kilden?

Hva slags annen informasjon trenger vi for å få et bedre bilde av hvordan samfunnet var?

ar

Les utdraget fra Hammurapis lover på kopioriginalen du får av læreren din.

Hvor lenge var Hammurapi konge av Babylonia?

rd er

in

gs

ek s

em

pl

• Hva forteller kilden om hvordan vann ble brukt av bøndene i Babylonia? Skriv tre–fem setninger med dine egne ord.

• Lov 196, 198 og 199 forteller hva som skjer hvis man slår ut øyet på «en annen fri mann», «en frigitt slave» og «en slave».

Vu

• Ifølge denne kilden: Hvem sitt øye var mest verdt?

• Ifølge denne kilden: Hvem sitt øye var minst verdt?

• Hvordan fant du ut det?

• Ifølge denne kilden: Vil du si at alle mennesker var like mye verdt i Babylonia?

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

Hvorfor er denne kilden nyttig for å lære om Babylonia?

OPPGAVE: Hammurapis lover

• Ut fra det kilden forteller: Hvordan tror du folk i Babylonia produserte mat?

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

Hammurapis lover er funnet skrevet ned på en 2,5 meter høy steinblokk. Den ble gravd fram i Iran. På toppen er det en utskjæring av Hamm urapi og guden Shamash.

85

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

Fra muskler til maskiner

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi får vite hva den industrielle revolusjonen var.

Så lenge mennesker har levd på jorda, har vi vært avhengige av våre egne muskler for å få noe gjort.

Grensen for hva som kan lages eller bygges, ble

ar

8K TGƃGMVGTGT over hvordan maskiner forandret måten menneskene lever på.

bestemt av hvor mye mennesker og dyr kan løfte,

pl

trekke, skyve og bære. Slik var det fram til for et par

em

hundre år siden. Da lærte menneskene å bruke kull,

ek s

olje og gass til å drive maskiner! den industrielle revolusjonen

&GP KPFWUVTKGNNG TGXQNWULQPGP Rundt 1750 oppdaget menneskene at man kunne bruke kull, olje og gass til å drive maskiner som kunne jobbe for dem. Disse stoffene er laget av rester fra planter og dyr som har ligget under bakken i millioner av år. De kalles fossilt brennstoff. Når kull, olje og gass brennes, frigir de mye energi.

gs

fossilt brennstoff

rd er

in

elektrisitet

Vu

86

Kan dere komme på noe dere tror ble annerledes med måten vi lever på, ett er at menneskene tok i bruk maskiner? For eksempel måten vi lager ting på?

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

Tror du bomullstråd ble dyrere eller billigere etter at spinnemaskinen kom? Hvorfor?

pl em ek s gs in rd er Vu En av de første maskinene som ble oppfunnet, var spinnemaskinen. Å spinne betyr å lage tråd av ull eller bomull. Med en spinnemaskin kunne man spinne like mye på tre timer som man for hånd trengte femti timer på.

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

Husker du hva ordet revolusjon betyr?

Hvorfor kalles den industrielle revolusjonen en revolusjon, tror du?

ar

De første maskinene ble drevet av vanndamp. Energi fra kull ble brukt til å varme opp vann. Dampen fra vannet kunne drive lokomotiver, vever og spinnemaskiner.

Maskinene endret hvordan folk levde og jobbet. Før hadde mennesker laget alt for hånd. Maskiner jobbet mye raskere enn mennesker. En arbeider kunne lage mye mer enn før ved hjelp av en maskin.

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

87

MENNESKENE PÅ JORDA

Visste du at?

Hovedstaden i Norge het først Christiania, så Kristiania fra m til 1925. Da byttet byen navn til Oslo!

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

In du s t r i i No rg e

rd er

in

gs

ek s

I 1854 w À}i à > iÀ v©ÀÃÌi iÀ L> i° i } vÀ> Christiania til Eidsvoll. Er det jernbane i nærheten av der `iÀi L À¶ > `iÀi w i ÕÌ FÀ `i L i LÞ}`¶

em

pl

ar

2Á VCNNGV w À}i à i v©ÀÃÌi fabrikker der dampmaskiner ble brukt til å spinne tråd og veve tøy. På bildet ser du Hjula Veveri i Christiania.

Finnes det noen gamle spinnerier eller veverier i nærheten av der du bor?

Vu

88

Fra 1890 ble Stavanger kjent for sine mange hermetikkfabrikker.

På bildet er det sardiner som blir lagt på hermetikkbokser. Fisken ble solgt til hele verden.

2Á VCNNGV dukket det opp mange sager og høvlerier som ble drevet av damp. Byer som Larvik, Skien, Fredrikstad og Drammen tjente mye penger på slik industri.

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

'P P[ V[RG UCOHWPP Den industrielle revolusjonen skapte store endringer i menneskenes liv på jorda. Den forandret måten vi produUGTGT XCTGT RÁ (ÂTTG LQDDGV OGF Á F[TMG OCV QI ƃGTG jobbet i fabrikker. Byene vokste seg store. Og man kunne reise over lange avstander mye raskere enn før.

Hva slags industri fantes i gamle dager i området der dere bor? Hva ble laget der, og hvilke maskiner ble brukt? Bli enig med læreren deres om hvordan dere skal gå fram for å utforske, og hvordan dere skal presentere det `iÀi w iÀ ÕÌ°

em

pl

ar

&GV MQO UVCFKI P[G QRRƂPPGNUGT 2Á VCNNGV DNG FGV oppdaget hvordan man kunne bruke elektrisitet for å drive WNKMG P[G QRRƂPPGNUGT UQO N[URÂTGT QI VGNGHQPGT )CPUMG snart brukte menneskene strøm til å drive trikk og jernbane.

'VVGT JXGTV ƂMM HCDTKMMGPG OQVQTGT UQO IKMM RÁ UVTÔO

OPPGAVE: Utforsk industri i ditt lokalmiljø

Vu

rd er

in

gs

ek s

Å kjøre bil går fortere enn å bruke beina!

OPPGAVE: Hva bruker du strøm til? ,QDD KPFKXKFWGNV Prøv å se for deg hvordan livet ditt hadde vært hvis du ikke brukte elektrisitet. Tenk tilbake de siste 24 timene, og lag en liste over hva du har brukt som drives av strøm – også batterier.

Kunne noen av disse tingene vært erstattet med noe annet?

,QDD K JGN MNCUUG La alle som vil, komme med eksempler på ting de har brukt det siste døgnet som bruker strøm. Still dere på en linje i klasserommet. Læreren leser opp én og én ting. Vurder hvor viktige disse tingene er i hverdagen. Ta et skritt fram for «umulig å leve uten», bli stående på stedet for «viktig, men ikke umulig å leve uten», og ta et skritt tilbake for «ikke viktig».

89

90

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

, Be dre f o r n o e n ve r re f o r a n dre

OPPGAVE: Jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen

ar

Lag et venndiagram der dere skriver inn fordeler og ulemper ved jordbruksrevolusjonen og den industrielle revolusjonen. Hvilken revolusjon tenker dere var viktigst?

Begrunn svaret.

pl

venndiagra

ek s

> }i yÞÌÌiÌ vÀ> > `ÃLÞ}`> Ì LÞi i v À å få jobb i fabrikkene. Byene vokste seg store, men de var ofte skitne og overfylte. Det var lett å bli smittet av sykdom. De som jobbet i fabrikkene, tjente dårlig. De jobbet lange dager, opp mot 14 timer. Også barn jobbet i fabrikkene. Arbeidet var ofte farlig, og mange ble skadet.

Vu

rd er

in

gs

Maskinene gjorde livet lettere for mange.

De som eide dem, ble rike. Noen av dem brukte pengene sine på å starte aviser eller å bygge sykehus. Klær som ble laget i fabrikkene, ble mye billigere enn før.

Dermed kunne mange mennesker kle seg Li`Ài } vÀÞÃi `Ài° i}iÀ w Þi i` Ã Ã i >««>À>ÌiÀ } L i y iÀi Ì F ÕÀiÀi ÃÞ ` iÀ° "««w i ÃiÀ Ã jernbane, dampskip og telegraf gjorde det lettere å reise og snakke sammen mellom land.

em

m

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

OPPGAVE: Bra eller dårlig?

•

iÌ L i ««vÕ iÌ yiÀi >Ã iÀ°

• Klærne på fabrikkene ble billigere.

• > }i yÞÌÌiÌ vÀ> LÞ}`> Ì LÞi ° •

iÌ L i Li Û v À yiÀi >ÀLi `iÀi «F v>LÀ i i°

ar

• 6 Õ i «À `ÕÃiÀi yiÀi Û>ÀiÀ iÀ ivvi Ì ÛÌ°

pl

• Fabrikkene brant kull og olje for å lage energi.

Den industrielle revolusjonen var et vendepunkt. Før hadde menneskene forandret naturen akkurat der de var. Men å brenne kull og olje slipper ut karbondioksid, CO2, som har vært begravd i millioner av år, og det fører til at det blir varmere over alt på jorda. Isen smelter, havet stiger, det blir villere stormer og hardere tørke.

Vi får menneskeskapte klimaendringer.

Vu

rd er

in

gs

ek s

Maskinene kunne ikke lage ting av ingenting. For å veve stoff til klær måtte man ha bomull. For å lage tau måtte man ha hamp, og for å lage sukker måtte man ha sukkerrør. Alt dette ble dyrket på store plantasjer i Karibia og Amerika. Det var slaver som gjorde det tunge arbeidet, under forferdelige arbeidsforhold. Mens arbeiderne i land som Norge etter hvert w ÌÌ Li`Ài © } Õ i i «i L>À > Ã i Ì ÕÌ`> } } Li`Ài Û] w slavene aldri noen betaling.

Eksempler på endringer:

em

Lag en linje i klasserommet der den ene enden er «bra», og den andre er «dårlig».

Læreren leser opp noen av endringene som den industrielle revolusjonen førte til. Still dere på linja ettersom dere tenker at endringen var bra eller dårlig.

Begrunn svarene deres. La for eksempel fem–seks elever delta om gangen, og bytt gruppe etter to opplysninger.

91

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

Vår felles framtid HVORDAN SKAL VI LÆRE?

I løpet av den tiden mennesker har levd på jorda,

8K TGƃGMVGTGT over at utvikling kan være både bra og dårlig.

JCT XK ILQTV HCPVCUVKUMG QRRƂPPGNUGT QI XKUV CV XK MCP

8K UPCMMGT om forbruk og overforbruk.

livet lettere for mange av oss som lever på jorda akkurat

8K WVHQTUMGT hvilke samfunnstyper som er mest bærekraftige.

mens andre har for lite til å leve gode liv i dag.

leve på mange forskjellige måter. Men ikke alle

ar

QRRƂPPGNUGT GT DTC HQT LQTFMNQFGP UGNX QO FG ILÔT

ek s

em

pl

nå. Noen mennesker bruker ekstra mye av ressursene,

gs

utvikling

in

menneskeskapte klimaendringer forbruk

rd er

overforbruk bærekraft

Vu

92

Hva betyr setningen: Utvikling betyr forandring, men forandring er ikke alltid bra? Skriv minst tre setninger om hvordan utvikling kan være både bra og dårlig.

Utviklingen på jorda har skapt store forskjeller på menneskers muligheter til å ha gode liv. Det er spesielt store forskjeller i storbyene.

Hva tenker du på når du ser dette bildet fra Rio de Janeiro i Brasil?

MENNESKENE PÅ JORDA

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

)QF GNNGT FÁTNKI WVXKMNKPI! 7VXKMNKPI DGV[T HQTCPFTKPI OGP HQTCPFTKPI GT KMMG CNNVKF DTC Etter at sivilisasjonene oppsto, har menneskene brukt mer ressurser enn vi trenger, og vi har sluppet ut mye klimagasser som gjør jorda varmere. Menneskeskapte klimaendringer ILÔT CV PQGP OÁ ƃ[MVG HTC JLGOOGPG UKPG &GV DNKT XCPUMG ligere å produsere mat. De siste 40 årene har halvparten av dyra på jorda blitt borte, og mange arter er utryddet.

ar

Hva tenker dere om at én person på jorda eier like mye som 99 andre til sammen? Hva kan vi gjøre med det?

(QTDTWM QI QXGTHQTDTWM

ek s

em

pl

Vi har også en rettferdighetskrise. Hvis verden besto av 100 mennesker, ville én person hatt like mye rikdom som alle de andre til sammen. Det betyr at svært mange lever under fattige forhold, mens andre har mye mer enn de trenger til å leve gode liv.

Hva er forskjellen på forbruk og overforbruk?

rd er

in

gs

Mange kaller samfunnet i dag for et forbrukersamfunn.

Forbruk handler om å kjøpe, bruke og kvitte seg med ting. Noen ting trenger vi – mat, klær og et sted å bo, for eksempel. Men mange typer forbruk handler ikke om hva vi trenger, men om hva vi ønsker oss.

Vu

For eksempel trenger vi i Norge både varme klær og noen sommerklær for å leve godt her. Men visste du at folk i Norge har i gjennomsnitt 359 klesplagg hver? Bare omtrent en femtedel av klærne blir brukt. Hvert år kaster folk i Norge 110 000 tonn klær. Dette er et uttrykk for overforbruk.

Mange av oss som bor i À}i] >À > }i yiÀi CÀ enn vi trenger. Hvor mange klesplagg trenger vi for å leve gode liv i Norge, mener du?

93

MENNESKENE PÅ JORDA

4,6 MILLIARDER ÅR SIDEN: Jorda blir til

.[MMGNKIG NCPF GNNGT N[MMGNKI RNCPGV! Hvorfor bruker mange av oss så mye mer enn det vi egentlig trenger? Er det for å bli lykkeligere? I så fall er det en dårlig idé. Forskere som jobber med lykke, sier at det ikke GT UÁPP HQT FG ƃGUVG CV LQ OGT RGPIGT GNNGT VKPI OCP JCT jo lykkeligere blir man. Så lenge man har nok til å føle seg trygg og mett, blir man ikke lykkeligere av å få mer.

em

pl

ar

Forskerne som følger med på «lykketilstanden» i Norge, ser at folk ikke blir lykkeligere selv om landet blir rikere.

Folk i Norge og Costa Rica er omtrent like lykkelige, men folk i Costa Rica forbruker mye mindre. Kanskje kan man si at Costa Rica har mer bærekraftig lykke.

ek s

8K MCP MNCTG FGV

in

gs

Gjennom dette kapitlet har du sett at menneskene gjenPQO NÂTKPI QI WVHQTUMKPI MCP ILÔTG HCPVCUVKUMG QRRƂPPGNser og tilpasninger. Derfor kan vi løse krisene som verden UVÁT QXGTHQT 7VHQTFTKPIGPG OGF MNKOCGPFTKPIGT JCT XKUV oss at menneskene må jobbe sammen for vår felles framtid. Bærekraftig utvikling er FNs plan for at vår videre utvikling på jorda skal være god, både for planeten og alle menneskene her.

rd er

Forskerne er ganske enige om at det som gir mest lykke når man har dekket behovet for mat, klær og bolig, er å gjøre hyggelige ting for andre. Er det noen som ville ha blitt glade om du bakte en kake til dem?

Vu

94

OPPGAVE: Hva er et godt liv?

Ofte brukes hvor mye penger, ting eller rikdom et land eller en familie har, som måleenhet for et godt liv. Men hva er egentlig viktig for at vi skal ha gode liv? Foreslå ting som kan måles, for å w i ÕÌ v À}i >À } `i Û° Skriv tingene på lapper. Lag en liste over de fem viktigste tingene. Sammenlikn svarene med svarene til andre i klassen.

MENNESKENE PÅ JORDA

100 000 ÅR SIDEN: Menneskene vandrer ut fra Afrika

300 000 ÅR SIDEN: Homo sapiens

2 MILLIONER ÅR SIDEN: De eldste slektningene til dagens mennesker dukker opp

1750: Menneskene oppdager fossilt brennstoff

10 000 ÅR SIDEN: Menneskene lærer å dyrke jorda

UTRYDDE SULT

GOD HELSE

GOD UTDANNING

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

REN ENERGI FOR ALLE

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

INNOVASJON OG INFRASTRUKTUR

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

MINDRE ULIKHET

LIV UNDER VANN

STOPPE KLIMAENDRINGENE

ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

LIV PÅ LAND

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

FN s bære k raf tsmål

Vu

rd er

in

FRED OG RETTFERDIGHET

gs

ek s

BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN

em

pl

ar

UTRYDDE FATTIGDOM

2030: FNs bærekraftsmål skal være nådd

OPPGAVE: Hvilket samfunn er best på bærekraft?

I dette kapitlet har dere lært om ulike typer samfunn. Disse er: Jeger- og sankersamfunn Jordbrukssamfunn Nå kan dere vurdere hvilke av disse samfunnene som er mest bærekraftige. Del >ÃÃi }ÀÕ««iÀ «F ÌÀiqwÀi à LLiÀ med et bærekraftsmål hver. Bli enige med læreren om hvilket bærekraftsmål dere skal velge. Les om dette bærekraftsmålet, for eksempel på nettsidene til FN-sambandet.

Hvilket av samfunnene tror dere ville ha størst mulighet til å oppfylle bærekrafts-

Industrisamfunn

Forbrukersamfunn

målet? Lag en liste der samfunnene får 1–4 poeng, der 4 er best. Velg noen i klassen som skal notere ned poengene fra alle gruppene. Lag et søylediagram i klassen som viser hvilket samfunn som er mest bærekraftig. Dere må begrunne plasseringene deres. Presenter analysene for hverandre i klassen.

95

MENNESKENE PÅ JORDA

Tilbake til start )Á VKNDCMG VKN DKNFGPG HÔTUV K FGVVG MCRKVNGV QI UG JXC FW UXCTVG RÁ URÔTUOÁNGPG *CT FW HQTCPFTGV OGPKPI QO PQG GVVGT Á JC CTDGKFGV OGF FGVVG MCRKVNGV!

ek s

em

pl

ar

HVA HAR JEG LÆRT?

gs

Tenk på de ulike samfunnstypene du har lest om i dette kapitlet.

Hvilken type samfunn illustrerer de ulike bildene?

• Industrisamfunn

in

• Jeger- og sankersamfunn

rd er

• Jordbrukssamfunn • Forbrukersamfunn

Vu

96

N B!

Et t og samme samfu nn k an ha ul ik e elemen te r fra . samfu nn st yp er

OPPGAVE: Finn rekkefølgen!

Læreren deler klassen inn i grupper med like mange elever i hver gruppe.

Skriv ned disse hendelsene på A4-ark: ,QTFDTWMGV QRRUVÁT &GP KPFWUVTKGNNG TGXQNWULQPGP ,GIGT QI UCPMGTUCOHWPP &G HÔTUVG OGPPGUMGPG RÁ LQTFC 1XGTHQTDTWM /GPPGUMGUMCRVG MNKOCGPFTKPIGT

Hver elev får hver sin lapp, og stiller seg på en rekke. De som har lappen som viser det første som skjedde, stiller seg først i rekka. Deretter plasserer elevene seg etter det de tror er riktig rekkefølge. Hvis det ikke går helt opp med antallet elever, kan dere legge noen av lappene mellom dere. Se på hverandres rekker: Er det noe som er likt eller ulikt? Diskuter hva som er riktig rekkefølge.

ar

MENNESKENE PÅ JORDA

em

pl

Spill Bingo OGF DGITGRGT HTC FGVVG MCRKVNGV 5RKNNGTGINGPG ƂPPGT dere på side 22. Forslag til begreper som kan XÂTG OGF K DKPIQDTGVVGV overforbruk

den industrielle revolusjonen

sanker

jordbrukssamfunn

menneskeskapte klimaendringer

arkeolog

sivilisasjon

fossilt brennstoff

antropolog

revolusjon

rd er

in

gs

ek s

jeger

OPPGAVE: Drømmer om framtiden

Vu

Nå har du lært mye om menneskenes utvikling de siste 300 000 årene. Utviklingen har gått fortere og fortere – det tok 190 000 FÀ F w i «« À`LÀÕ iÌ] i L>Ài nää FÀ `iÀiÌÌiÀ F w i «« industri – og de siste 200 årene har vi gått fra dampmaskiner til datamaskiner og fra dampskip til romskip. Hvordan tror du utviklingen blir de neste 200 årene? Skriv en dagboktekst der du forteller om en dag i livet til noen som er 11 år i 2230.

Forslag til hva du kan skrive om: • Hvor bor du?

• Hvordan ser det ut der du bor?

• Hva jobber foreldrene dine med?

• Hva gjør du på fritiden?

97

Å HØRE TIL

4

pl

ar

Å høre til em

Et norsk pass?

gs

ek s

Dette passet tilhørte en mann ved navn Czardas Josef. I passet har noen strøket over nasjonaliteten 'norsk' og skriblet på ordet 'ingen' i stedet.

rd er

in

• Hvem var Czardas, og hva kan ha skjedd med passet hans?

• Lag hypoteser i klassen. Ta vare på dem – dere får bruk for dem seinere i kapitlet!

Vu

98

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu

Å HØRE TIL

99

Å HØRE TIL

UTFORSKE Hvordan kan diskriminering av minoriteter før i tiden påvirke oss som lever i dag?

REFLEKTERE

rd er

in

gs

ek s

em

Hva og hvem bestemmer hvor vi får høre til?

pl

ar

K a p i t te l 4 – i f o k us

SAMMENLIKNE

Hvordan har ulike nasjonale minoriteter levd i Norge gjennom historien?

Vu

100

VITE Hvilke de fem nasjonale minoritetene i Norge er, og hvilke rettigheter de har.

DISKUTERE På hvilke måter kan folk med ulike kulturer leve sammen i et samfunn?

Å HØRE TIL

101

Å høre til i Norge HVORDAN SKAL VI LÆRE?

+ 0QTIG JCT FGV ILGPPQO VKFGPG DQFF ƃGTG WNKMG

8K TGƃGMVGTGT over hva tilhørighet er.

HQNMGITWRRGT #NNG JCT UCOOG TGVV VKN Á JÔTG VKN K FGP

Vi lager forslag til hva som kan skape tilhørighet.

JCT O[G Á UK HQT JXGO XK GT (QT PQGP CX QUU GT FGV

Vi snakker om ulike årsaker til at mennesker vandrer.

+ FGVVG MCRKVNGV UMCN XK WPFGTUÔMG JKUVQTKGP VKN HGO

PQTUMG PCULQPCNUVCVGP *XQT XK HÔNGT CV XK JÔTGT VKN XKMVKI Á JÔTG VKN K GP TGNKIKQP GV KFTGVVUNCI GNNGT GP

pl

ar

XGPPGILGPI 0QGP CX QUU JÔTGT VKN K ƃGTG NCPF UCOVKFKI

em

OKPQTKVGVUITWRRGT OGF NCPI VKNJÔTKIJGV K 0QTIG /KPQTKVGVGPG JCT OÁVVGV MLGORG HQT Á JÔTG VKN

ek s

QI UCOVKFKI XÂTG UGI UGNX

minoritet tilhørighet

Vu

rd er

nasjonal minoritet

in

gs

nasjonalstat

Hva betyr det å høre til?

Hva får deg til å føle at du hører til?

Hvorfor tror du det er viktig for oss mennesker å høre til et sted?

Hva betyr det at «hvor vi føler at vi hører til, har mye å si for hvem vi er»?

Å HØRE TIL

Folk på vandring

ar

Fordi mennesker alltid har vært på vandring, bor det ulike HQNMGITWRRGT UQO UPCMMGT WNKMG URTÁM FG ƃGUVG UVGFGT i verden. Nordmenn har til alle tider reist ut av landet for å bosette seg andre steder. For eksempel var det i vikingtiden norske bosetninger mange steder i Europa. Mellom 1830 og 1920 utvandret over 800 000 nordmenn til NordAmerika. Samtidig som mange har reist fra Norge, har det også kommet mennesker hit.

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Det er mange grunner til at folk ƃ[VVGT RÁ UGI DÁFG KPPGPHQT GV land og fra et land til et annet.

0QGP OÁ ƃ[VVG HQT Á HÁ WVFCPPKPI og arbeid. Andre av oss må også ƃ[MVG HTC NCPFGV XK DQT K HQTFK FGV KMMG er trygt, for eksempel på grunn av krig. Uansett hvorfor vi kommer dit vi drar, er det viktig for alle mennesker å føle trygghet og tilhørighet der vi bor.

Kjenner du til noen som utvandret til Amerika? På 1800-tallet L i `iÌ ÃÌ>` } yiÀi i ià iÀ À}i° > L i `iÌ > }i på jord til å dyrke mat. En viktig grunn til at mange nordmenn Ài ÃÌi Ì À` č iÀ >] Û>À >Ì `i `iÀ w À` >Û ÃÌ>Ìi °

Vu

102

OPPGAVE: Hvor føler du at du hører til? iÌ > ÛCÀi v À i Ãi «i i Ûi i} i }] i à i >ÃÃi] iÌ i iÀ yiÀi > `] en religiøs gruppe, en kulturell gruppe, familien, et idrettslag eller noe annet.

Lag et identitetskart med navnet ditt i midten. Sammenlikne med andre i klassen. Hvorfor har vi ulike tilhørigheter som er viktige for oss, tror du?

Land 1

Fotballklubb

Navnet ditt Land 2 Kommune Trossamfunn

Å HØRE TIL

Kongens tale I 2016 hadde kong Harald og dronning Sonja en stor fest der kongen holdt en tale til folk i Norge som har blitt veldig kjent. Under kan du lese en del av denne:

Norge er fremfor alt mennesker.

– og folk fra alle de andre regionene. og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre

em

innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

pl

Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan

Kjenner du deg igjen i noe av det kongen sier? Synes du talen får deg til å føle at du hører til? Begrunn svaret.

ar

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger

Hva synes dere om denne talen?

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet

ek s

vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

gs

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske RJ UXOOHVWROEUXNHUH 6WDGLJ ÁHUH HU RYHU KXQGUH nU 1RUGPHQQ

in

er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og glad i sofaen.

rd er

håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er

Vu

gode nok som de er.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar.

Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Kilde: Kong Harald, 01.09.2016

Skap tilhørighet på skolen!

Hva kan vi gjøre for at vi alle skal føle tilhørighet på skolen? i iÀv>À }i i og rådene deres i klassen. Skriv plakater med tips om hyggelige ting vi kan gjøre for at alle skal føle at de hører til.

103

Å HØRE TIL

Forskjellige folk i samme land

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi diskuterer hvordan vi kan ta vare på ulike kulturer i et samfunn.

*XQTFCP MCP XK HÔNG CV XK JÔTGT VKN UCOOG NCPF UCOVKFKI UQO XK HÁT NQX VKN Á XÂTG HQTUMLGNNKIG! *XC GT FGP DGUVG

ar

OÁVGP WNKMG MWNVWTGT MCP NGXG UCOOGP RÁ!

8K TGƃGMVGTGT over at mennesker kan ha yiÀi Ì ©À } iÌiÀ°

Hva er kultur?

pl

Noe av det som kan få oss til å føle at vi hører til, er kultur.

Når vi snakker om kultur, tenker vi ofte på ting vi kan se.

Kanskje du ser for deg ulike klær, mat eller høytidsfeiringer. Men kultur handler også om ting vi ikke kan se.

Det kan være hva vi tenker er normalt, eller hva vi synes er rett og galt. Det kan også være hvordan vi gjør ting, for eksempel hvordan vi hilser på hverandre.

ek s

em

Vi undersøker kilder om Norge på 1800-tallet.

gs

Vi får vite hva det vil à F ÛCÀi ÃÌ>ÌÃL À}iÀ°

in

Flere kulturer i samme land

fellesskap integrering

Selv om mange i et land ofte deler den samme kulturen, GT KMMG NCPF QI MWNVWT FGV UCOOG &GV MCP ƂPPGU OCPIG kulturer i samme land. Og et menneske kan ha tilhørighet VKN ƃGTG MWNVWTGT (QT GMUGORGN GT FGV OCPIG CX QUU K 0QTIG UQO JCT ƃGTG MWNVWTGT UQO FGN CX XÁT KFGPVKVGV Noen nordmenn er både norske og jødiske, eller muslimske og norske, eller kanskje både norske, samiske og kvenske.

rd er

kultur

Vu

104

Her ser du et bilde fra et klasserom i Norge rundt året 1925. Ser du noe som er likt, og noe som er forskjellig fra klasserommet ditt i dag?

Å HØRE TIL

Kulturer forandrer seg hele tiden. Hvis noen av besteforeldrene dine har vokst opp i Norge, kan du spørre dem om hvordan det var i Norge da de var barn. Hva som var typisk norske klær eller norsk mat, for eksempel, har nok forandret seg mye fra den gangen. Det er mennesker som skaper kulturen, og derfor forandrer norsk kultur seg også litt når nye mennesker kommer til Norge.

Bla tilbake til kongens tale på side 103. Hvilken matrett passer best til kongens tale: suppe, salat eller pizza? Begrunn svaret.

Integrering

ek s

em

pl

ar

I dag er målet til norske myndigheter integrering av ulike kulturer. Integrering handler om å lage et fellesskap i samfunnet som er godt og inkluderende for alle de forskjellige gruppene og menneskene som er del av fellesskapet. Et slikt fellesskap kan være den norske nasjonalstaten, kommunen du bor i, eller skolen du går på.

gs

OPPGAVE: Suppe, salat eller pizza?

Vu

rd er

in

For å undersøke hvordan ulike kulturer kan leve sammen i samme land, skal vi sammenlikne kulturer med mat. Tenk deg at ulike kulturer er ingredienser. i > LÀÕ iÃ Ì F >}i ÌÀi Õ i >ÌÀiÌÌiÀ\

Norge er en UWRRG FGT CNNG KPITGFKGPUGPG GT UOGNVGV UCOOGP 8K MCP KMMG UMKNNG KPITGFKGPUGPG K UWRRC HTC JXGTCPFTG

Norge er en UCNCV FGT CNNG FG WNKMG KPITGFKGPUGPG NKIIGT JXGT HQT UGI +PITGFKGPUGPG JCT KMMG JCT UÁ O[G VKN HGNNGU DQTVUGVV HTC CV FG NKIIGT K UCOOG DQNNG

Norge er en RK\\C &G WNKMG KPITGFKGPUGPG JCT UKPG URGUKGNNG UOCMGT OGP FG GT DWPFGV UCOOGP CX GP HGNNGU RK\\CDWPP

Hvilken matrett synes du virker som den beste oppskriften for et bra samfunn? Hvorfor?

105

Å HØRE TIL

Norge blir en nasjon På 1800-tallet var Norge i union med Sverige. Mange drømte om at Norge skulle bli en egen nasjonalstat.

For å vise at Norge burde være et fritt land, ble det viktig Á ƂPPG WV JXC UQO ILQTFG PQTUM MWNVWT HQTUMLGNNKI HTC CNNG andre. Fjell og fjorder ble viktige symboler. Det ble RQRWNÂTV Á IÁ K PCULQPCNFTCMV GNNGT DWPCF 2Á UMQNGP ƂMM elevene lære om vikingkonger og modige norske helter.

nasjonalstat symboler nasjonaldrakt statsborgerskap

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Ikke alle kjente seg igjen i det «typisk norske», selv om de bodde i Norge.

Hvordan tror du de opplevde ideene om det typisk norske?

Vu

106

På 1800-tallet ble det vanlig å forestille seg nasjonalstaten som en person. Her er «Mor Norge» fra et postkort i 1905.

Hva slags inntrykk av Norge synes du postkortet prøver å skape?

Å HØRE TIL

Statsborgerskap

ek s gs Bla tilbake til passet i kapittelstarten og se på hypotesene dere laget. Vet dere noe mer nå som dere kan bruke til å gjette hva som kan ha skjedd med passet til Czardas Josef?

rd er

Her er noen forslag til setningsstartere:

Passet er et bevis på statsborgerskap.

in

Û> >À `Õ CÀÌ tilhørighet til nå i dette kapitlet? Hva er du usikker på? Bruk metoden Lærelogg.

Bla tilbake til side 20 for å lese om metoden.

em

pl

ar

Å være en statsborger betyr å være medlem av en nasjonalstat. Når man er en statsborger, har man både rettigheter og plikter knyttet til landet. For eksempel har statsborgere rett til å bli beskyttet av lovene i et land.

Til gjengjeld har statsborgere plikt til å være lojale mot landet sitt, for eksempel ved å følge lovene som gjelder der, eller hjelpe til å forsvare landet hvis det blir krig.

Vu

For å føle at man hører til et sted, er det viktig at ...

Pass forteller noe om hvor man hører til, fordi ...

Integrering handler om ...

Noe som det var spennende å lese om, var ...

Noe som jeg synes det var vanskelig å forstå i dette kapitlet, var ...

107

Å HØRE TIL

De nasjonale minoritetenes fortellinger

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker historier om de nasjonale minoritetene.

*XQTFCP XCT FGV Á JÔTG VKN K GP OKPQTKVGV K 0QTIG

8K TGƃGMVGTGT over hvordan de nasjonale minoritetene har blitt behandlet av den norske staten.

ar

NGXGT K FCI! 0Á UMCN XK DNK DGFTG MLGPV OGF FG HGO

em

pl

PCULQPCNG OKPQTKVGVGPG QI PQGP CX FGTGU JKUVQTKGT

in

gs

ek s

I Norge har vi noen grupper som vi kaller nasjonale minoriteter. De av oss som hører til en av de nasjonale minoritetene, er etterkommere av folk som kom til Norge for mellom 100 og 500 år siden.

rd er

Selv om folk i de nasjonale minoritetene har en felles tilhørighet, er de ikke alltid enige om hva de vil kalle Ãi}° iÀv À w ià `iÌ yiÀi >Û «F noen av gruppene.

K ICONG FCIGT! 1I JXQTFCP RÁXKTMGT HQTVKFGP QUU UQO

Rom og romanifolket/taterne er to forskjellige folk, men det internasjonale À > y>}}iÌ iÀ vi ià v À > }i }ÀÕ««iÀ som har vandret til Europa fra øst.

Vu

108

1540: Taterne/ Romanifolket

1600: -XGPGT PQTUMƂPPGT

1600: 5MQIƂPPGT

Taterne/romanifolket er iÌ v Ã Û w iÀ spor etter i Norge helt tilbake i 1540. For mange tusen år siden kom de vandrende til Europa fra øst.

À> £Èää Ì> iÌ yÞÌÌiÌ folk nordover fra det som i dag er Finland og -ÛiÀ }i° i Ài ÃÌi Ì iÌ land de kalte Ruija, der `i Ã Õ i iÛi >Û wà i } À`LÀÕ ° iÌÌi Û>À Ûi iÀÉ Àà w iÀ°

Andre grupper fra Finland vandret til -©À©ÃÌ À}i° i à seg ned rundt på Østlandet og i området som heter Finnskogen. iÌÌi v iÌ > ià à }w i i°

Å HØRE TIL

OPPGAVE: Hva kjennetegner de nasjonale minoritetene?

Kvener/norskfinner Jøder Skogfinner Taterne/Romanifolket

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Rom

i à ©ÀiÀ Ì en av de nasjonale minoritetene, er like forskjellig fra hverandre som alle andre mennesker.

Men de deler en tilhørighet med andre som er i den samme gruppa.

1851: Jødene

1860: Rom

Fra 1851 og framover kom det jøder til Norge. i yÞ ÌiÌ vÀ> v Àv© }i Ãi i Øst-Europa. Før 1857 sto det i Grunnloven at ©`iÀ i w i inn i Norge.

Folkegruppa rom ble holdt som slaver i Romania i over 500 år. > Ã >ÛiÀ iÌ Ì Ã ÕÌÌ i 1860, kom det noen få rom vandrende til Norge fra Romania.

i >ÃÃi i fem grupper som hver får ansvar får en av de nasjonale minoritetene. Gjør et nettsøk: Hva er spesielt for de ulike nasjonale minoritetene?

Hva er det som gjør at folk i disse gruppene føler at de hører til sammen?

Bli enige med CÀiÀi `iÀi skal lage en digital bok, video, plakat eller muntlig presentasjon av `iÌ `iÀi w iÀ ÕÌ°

109

Å HØRE TIL

TATERNE/ROMANIFOLKET I NORGE Taterne, eller romanifolket, er en av de fem >à > i À ÌiÌi i À}i° iÌ iÀ forskjellige meninger i folkegruppa om hva de vil kalles. Noen kaller seg tatere og er stolte av det navnet. Tater har blitt brukt som skjellsord, og derfor vil noen heller kalle seg romanifolk. Mange bruker også 'reisende folk'. Taterne/romaniv iÌ À}i iÀ Àà i] i `i >À à ÌÌ i}iÌ Ã«ÀF } y>}}°

fornorsking arbeidskoloni

em

pl

ar

tradisjoner

rd er

in

gs

ek s

Forskerne tror at folket vandret fra India for over tusen år siden; fordi språket romani likner mye på språk i India. Taterne/romanifolket vandret gjennom Europa og slo seg ned forskjellige steder i en reise à L i > Ì i v©ÀÃÌi Û> `À }i ° ©ÀÃÌi }> } Û ©ÀiÀ Ì>ÌiÀiÉ romanifolk i Norge, er for 500 år siden, det vil si på 1500-tallet.

Vu

110

R Reising er viktig i taternes/ romanifolkets kultur. Tidligere ro reiste re de rundt med hest og Û } i iÀ i` LFÌ° Û i } À`i gårdsarbeid, og de kjøpte og g solgte s ting som folk trengte. I ` `>} Ài ÃiÀ `i yiÃÌi `Ài enn før, men mange drar ut e m med campingvogn om sommeren. Slik tar de vare på tradisjoner og holder kontakt med familie og slekt.

Å HØRE TIL

111

pl

ar

Taterne/romanifolket spesialiserte seg ofte på jobber à i ÃF > }i > `Ài Õ i° i >}iÌ >««iÀ] beltespenner, kammer, hekter og seletøy og bjeller til hester. Mange kvinner drev med spådomskunst, eller de vevde og strikket pyntebånd, duker og klesplagg. Taterne/romanifolket er også kjent for å lage noen >Û `i y ÌÌiÃÌi Ûi i À}i] } > }i iÀ y i Õà iÀi°

in

gs

ek s

em

Taterne/romanifolket har blitt diskriminert og forfulgt.

Myndighetene i Norge likte ikke at folket reiste rundt og ikke L ``i v>ÃÌ «F Ã> i ÃÌi`° i ÃÌi Ìi Ì>ÌiÀ iÉÀ > v iÌ for å drive med mystiske og ulovlige ting, og de prøvde å bli kvitt folkegruppa på ulike måter. På 1600-tallet ble det vanlig med 'fantejakter' rundt om i bygdene. Bønder gikk sammen for å jakte på reisende folk, som ble skutt eller satt i fengsel.

Vu

rd er

På 1800-tallet begynte myndighetene i Norge å bli opptatt >Û v À Àà }° i Û i v iÀ i Õ ÌÕÀiÀ à `i i Ìi i Û>À ordentlig norske. Mange av taterne/romanifolket ble tvunget til å bo i en arbeidskoloni som het Svanviken på Nordmøre. iÀ w `i i à > i ëÀF iÌ Ã ÌÌ] } `i >``i i frihet til å leve som de ville. Mange barn ble tatt fra foreldrene sine og satt i fosterhjem hos andre voksne à ÃÌ>Ìi i Ìi Û i ÛCÀi Li`Ài v À L>À >° i i behandlingen av taterne/romanifolket varte helt fram til 1989, da Svanviken ble stengt.

Her ser du en lovbok fra 1604, kalt Kristian IVs landslov.

I den stod det at omreisende folk var uønsket.

Flere modige tatere/romanifolk har spilt en viktig rolle for å få slutt på diskrimineringen. En av dem var Johan Lauritzen. Han hadde selv bodd på Svanviken. I 1973 tok han Ì> Ì i` i ÕÀ > ÃÌ } w i i Ì F >}i i ÌÛ ` Õ i Ì>À om livet på arbeidskolonien. Mange ble sjokkert over at denne behandlingen foregikk, og det ble lagt press på staten om å slutte å gi pengestøtte til Svanviken.

Forste tte r nes te side

Å HØRE TIL

Regjeringen har sagt unnskyld til taterne/romanifolket for måten de har blitt behandlet på. Likevel opplever mange tatere/ romanifolk også i dag diskriminering og rasisme. Ikke alle tør å si at de er tatere/romanifolk.

>À `Õ CÀÌ i taternes/romanifolkets historie i Norge som du ikke visste fra før? Hva w `iÌ `Õ >À CÀÌ deg, til å tenke eller føle? Bruk metoden Ettertanke på det `Õ >À iÃÌ } CÀÌ i dette oppslaget.

Bla tilbake til side 21 for beskrivelse av metoden.

gs

ek s

em

pl

ar

`>} iÀ yiÀi à ©ÀiÀ til taterne/romanifolket, engasjert i arbeid med å fortelle andre om historien til sitt folk og om sin kultur.

Artistene Elias nica Akselsen Vero og (far og datter) forteller om taterne/romanifolkets kultur.

rd er

in

Ettertanke

Vu

112

OPPGAVE: Løs mysteriet: Hva skjedde med Trygve?

I denne oppgaven får dere korte biter i` v À >à vÀ> CÀiÀi `iÀið iÀi à > à ÀÌiÀi L Ìi i v À F «À©Ûi F w i iÌ ÃÛ>À «F ë©Àà F iÌ\ Û> à i``i i` /ÀÞ}Ûi¶ iÌ > ÛCÀi > }i Õ i v À >À }iÀ° iÀv À iÀ `iÌ viktig er at dere tenker nøye for å gi begrunnelser for svaret!

OPPGAVE: Snakk om bildefortellingen • Hvorfor kaller mange av taterne/ romanifolket seg for reisende folk?

• Både taterne/romanifolket og de andre nasjonale minoritetene ble hardt rammet av fornorskingen. Kjenner dere til andre grupper i Norge som ble rammet hardt av fornorsking?

• Hvorfor ville den norske staten at taterne/romanifolket skulle bo på iÌ ÃÌi` i i Ì `i ¶ Û> > ÛCÀi grunner til at de tok barn fra familiene og plasserte dem i fosterhjem? Er det noe hittil i kapitlet som kan forklare dette?

Å HØRE TIL

KVENER/NORSKFINNER I NORGE ressurs yiÀ Õ ÌÕÀi Ì fornorskingspolitikk

ar

Kvener er etterkommere av folk som vandret fra det som i dag er Nord-Finland og Nord-Sverige, til Finnmark, Troms og Nordland, altså det som i dag er de nordlige delene av Norge. Vi vet ikke nøyaktig når de første kvenene/ PQTUMƂPPGPG MQO VKN 0QTIG OGP XK XGV CV FGV DNG OCPIG ƃGTG UÂTNKI HTC UVCTVGP CX VCNNGV

gs

Viktige kunnskaper

Hva tror du det landet som kvenene/ ÀÃ w i i > Ìi for Ruija, heter på norsk?

ek s

em

pl

På dette tidspunktet var det krig mellom Sverige og Russland. I tillegg var det mange år med dårlige avlinger QI JWPIGTUPÔF &GV HÔTVG VKN CV OCPIG ƃ[MVGV VKN 0QTIG Etterkommerne etter disse og de som de neste hundre årene kom fra dagens Finland over til Norge, er folket UQO MCNNGT UGI MXGPGT PQTUMƂPPGT

Vu

rd er

in

-XGPGPG PQTUMƂPPGPG DTCMVG OGF seg nye kunnskaper til Norge.

De var de første som startet med korndyrking i nord. Mange var også gode på tømmerhogst og å brenne tjære, og de var gode smeder.

-XGPGPG PQTUMƂPPGPG UNQ UGI gjerne ned på steder der de kunne FTKXG OGF DÁFG LQTFDTWM QI ƂUMG i fjordene og elvene.

+ UVCTVGP ÔPUMGV O[PFKIJGVGPG MXGPGPG PQTUMƂPPGPG XGNMQOOGP &G OGPVG FGV XCT XKMVKI CV ƃGTG HQNM DQUCVVG seg i nord, og kvenene betalte skatt til staten. Selv om mange også snakket samisk og norsk, var kvensk det viktigste språket.

Ûi i iÉ ÀÃ w i i som innvandret til Norge, hadde med seg ny kunnskap, blant annet om å bygge gode elvebåter.

Forste tte r nes te side

113

Å HØRE TIL

'V ƃGTMWNVWTGNV UCOHWPP 'V ƃGTMWNVWTGNV UCOHWPP GT GV UCOHWPP FGT HQNM OGF WNKMG kulturer lever sammen. Fordi det i mange hundre år har DQFF DÁFG UCOGT PQTFOGPP QI MXGPGT PQTUMƂPPGT UKFG om side i nordlige deler av dagens Norge, har dette QOTÁFGV CNNVKF XÂTV ƃGTMWNVWTGNV 5COVKFKI GT FGV KMMG alltid så lett å trekke klare grenser mellom kulturer.

Husker du noe `Õ >À CÀÌ fornorskingen av samene?

Du kan tenke på deg selv: Kanskje føler du at din identitet JCT FGNGT CX ƃGTG HQTUMLGNNKIG MWNVWTGT QI CV FW KMMG JÔTGT til i bare én gruppe? Kanskje er du født et sted og har UGKPGTG ƃ[VVGV VKN GV CPPGV! -CPUMLG MCP FW ƃGTG URTÁM eller har foreldre fra forskjellige land? Slik var det nok for en del av dem som bodde i nord på 1800-tallet også.

ek s

em

pl

ar

> `Õ yiÀi >Û på den nordlige delen av dagens Norge? Hva kan ÛCÀi }ÀÕ iÀ Ì >Ì `iÌ w ià yiÀi navn på denne delen av Norge?

iÌÌi L `iÌ iÀ vÀ> Vardø havn i 1881. iÌÌi Û>À i >Û `i viktigste byene for pomorhandelen.

Finn byen på et >ÀÌ° Û> > ÛCÀi grunner til at Vardø var så viktig i handelen?

rd er

in

gs

Det var også mange som snakket både samisk, norsk og MXGPUM GNNGT ƂPUM )LGPPQO JCPFGN OGF HQNM HTC 4WUUNCPF oppsto det også et eget språk som blandet norsk og russisk. Både samer, kvener og nordmenn deltok i denne handelen, som ble kalt pomorhandelen. De russiske RQOQTGPG JCFFG OGN QI MQTP UQO FG D[VVGV OQV ƂUM og skinn i Norge.

Vu

114

Å HØRE TIL

(QTPQTUMKPIURQNKVKMM OQV MXGPGT PQTUMƂPPGT Myndighetene mente det var best at alle i Norge ble mest mulig like og hadde samme kultur og språk. De var også TGFFG HQT CV MXGPGPG PQTUMƂPPGPG GIGPVNKI HÔNVG CV FG hørte mer til Finland. Derfor startet de forsknorskingspolitikk QIUÁ OQV MXGPGPG PQTUMƂPPGPG UNKM UQO OQV UCOGPG

Kvenene gjør motstand

Velg ut en faktaopplysning som du synes er viktig. Skriv den ned og del med de andre i klassen.

gs

ek s

em

pl

ar

-XGPGPG PQTUMƂPPGPG ILQTFG OQVUVCPF OQV HQTPQTUMKPIUpolitikken. De organiserte seg, ga ut aviser og bøker på GIGV URTÁM QI ƂMM RÁ RNCUU WPFGTXKUPKPI K MXGPUM GNNGT ƂPUM RÁ UMQNGPG -XGPUM URTÁM NKMPGT RÁ ƂPUM OGP FG JCT utviklet seg så ulikt at kvensk har status som eget språk. Norske myndigheter har i dag gått bort fra fornorskingspolitikken, og egne lovtekster sier at FGP MXGPUMG PQTUMƂPUMG MWNVWTGP QI URTÁMGPG UMCN overleve og videreutvikles.

Søk på nett etter sannhets- og forsoningskommisjonen.

Vu

rd er

in

Vi har også fått en egen sannhets- og forsoningskommisjon som jobber for at historier fra samer, MXGPGT PQTUMƂPPGT QI UMQIƂPPGT UQO QRRNGXFG fornorskingspolitikken, skal bli kjent i hele Norge.

Sannhets- og forsoningskommisjonen jobber HQT Á MCUVG N[U RÁ WTGVV UVCVGP JCT ILQTV QI ƂPPG tiltak som skal bidra til forsoning.

OPPGAVE: Hva gjorde norske Þ ` } iÌiÀ Ì Ûi iÀÉ Àà w iÀ¶ Hva gjorde norske myndigheter mot kvenene/norskw i i¶ -i «F ÃÌ> «F « À } > i `Õ vFÀ >Û CÀiÀi ` ] ÛiÀ Ì } Àà i Þ ` } iÌiÀ } À`i (tallene), og konsekvenser av disse hendelsene (bokstavene).

Mange steder i Norge har stedsnavn og skilt «F yiÀi ëÀF ° iÀ ÃiÀ du et eksempel på skilt der navnet på stedet er skrevet på tre språk.

Kan du se hvilke tre språk det er? Finn et atlas eller søk på nett og se om du kan plassere stedet på Norgeskartet.

115

Å HØRE TIL

SKOGFINNENE I NORGE 5MQIƂPPGPG MQO VKN 0QTIG HTC (KPNCPF HQT QXGT ÁT siden. De slo seg ned mange steder omkring på Østlandet og på grensa mellom Norge og Sverige i et område som MCNNGU (KPPUMQIGP 5MQIƂPPGPG HCPV UGI RNCUUGT FGT FGV ikke bodde norske bønder. De livnærte seg av svedjebruk.

Det vil si å brenne ned områder med skog og dyrke korn i asken som ligger igjen. I asken vokser kornet bedre enn i vanlig jord.

svedjebruk levemåte

pl

ar

Bruk www.norgeskart.no og søk opp Finnskogen. Klarer `Õ F w i i stedsnavn som du ÌÀ À iÀ w à i¶

rd er

in

gs

ek s

em

5XGFLGDTWMGV XCT GP XKMVKI FGN CX UMQIƂPPGPGU MWNVWT QI levemåte. Men etter hvert kom kulturen under hardt press.

Norge begynte å selge tømmer til utlandet til gode priser, QI UMQIƂPPGPG OÁVVG UNWVVG Á DTGPPG UMQI &G ƂMM KMMG NQX VKN Á ƃ[VVG TWPFV RÁ LCMV GVVGT P[ UMQI VKN UXGFLGDTWM På skolen gjorde lærerne narr av klærne og tradisjonene til UMQIƂPUMG DCTP /CPIG HQTGNFTG UNWVVGV Á NÂTG DCTPC UKPG ƂPUM 'VVGT JXGTV HQTUXCPV O[G CX FGP UMQIƂPUMG MWNVWTGP

Vu

116

Ved innsjøen Røgden CÀ }Ài Ã> i Norge og Sverige står minnesteinen Rantala.

Steinen viser en liste ÛiÀ `i w à i à i Ìi i som innvandret til området. På steinen w iÀ Û `>} {Σ w à i slektsnavn.

Svedjebruk er en smart teknikk for å få jord som ikke er så god, til å bli CÀ }ÃÀ ° iÌ iÀ Û> } F `ÞÀ i kornsorten svedjerug i denne jorda.

Å HØRE TIL

h ^¥ZM [SW OÅVVM Q LIO

ek s

em

pl

ar

*XQTHQT DNG FW QRRVCVV CX Á NÂTG QO UMQIƂPUM MWNVWT! Da jeg vokste opp, ble det ikke snakket om at vi var noe annet enn «vanlig» norske. På grunn av fornorskinga ble FGV Á XÂTG ƂPUM UGVV RÁ UQO OKPFTGXGTFKI QI DCTP ƂMM KMMG XKVG CV FG XCT ƂPUMG &C LGI HCPV WV CV XK GT UMQIƂPUMG DNG LGI XGNFKI P[UILGTTKI RÁ JXC UMQIƂPPGPG XCT ,GI NÂTVG KMMG PQG QO FGV RÁ UMQNGP ,GI XKNNG ƂPPG WV OGT QO hvordan de snakket, hvilke sanger foreldrene sang til barna sine, hva de spiste, og hvordan de gikk kledd. Ting som ville ha vært en naturlig del av livet om vi hadde fått XQMUG QRR UQO UMQIƂPPGT

.KPC 5LÔNKG iÀ à }w i° Hun deler kunnskap om à }w i iÃ Õ ÌÕÀ og historie på Instagram under navnet - }w iv> Ì> °

Vu

rd er

in

gs

Hva er det mest spennende du har funnet ut?

Først og fremst har det har vært spennende å se hva kunnskapen har gjort med hva jeg tenker om hvem jeg er.

Jeg er også veldig interessert i hvordan forfedrene våre forsto verden rundt seg. De trodde at alt i naturen har en sjel – steiner, trær og dyr. Menneskene var ikke herskere over naturen, men måtte innrette seg etter den. For å få hjelp til forskjellige ting kunne man bruke en noita eller en tietäjä – en sjaman eller helbreder – som blant annet brukte runesanger (magiske formler) for å helbrede eller hjelpe på andre måter. &GV JCT QIUÁ XÂTV URGPPGPFG Á ƂPPG WV QO FGP XQPFG delen av historien. På samme måte som samer og andre ƂPUMG HQNM DNG UMQIƂPPGPG WVUCVV HQT TCUKUOG QI FÁTNKI DGJCPFNKPI UQO CV FG ƂMM LWNKPI JXKU FG UPCMMGV ƂPUM RÁ skolen. Det har fått meg til å forstå hvorfor mange valgte Á UMLWNG CV FG XCT ƂPUMG *XQTFCP GT FGV Á XÂTG UMQIƂPPG K FCI! 5MQIƂPPGT NGXGT UQO FG ƃGUVG CPFTG OGP XK JCT GP GMUVTC MWNVWT K VKNNGII 0QGP DTWMGT ƂPPUMQIDWPCF PQGP NÂTGT UGI MCPUMLG NKVV ƂPUM GNNGT HQTUMGT RÁ UNGMVC

; S W OÅ V VM

Forste tte r nes te side

117

Å HØRE TIL

0QGP NCIGT OQVVK JKNNQ GNNGT UKNRQ UQO GT UMQIƂPUMG OCVTGVVGT (NGTG JCT DGI[PV Á VC K DTWM UKPG ƂPUMG slektsnavn igjen. Andre har et spesielt forhold til naturen.

Jeg har lært meg noen sanger som jeg liker å synge.

Hva tror du Lina mener med at hun ønsker seg en skogw i Õ ÌÕÀ Ã iÀ levende, og ikke bare på museum?

pl

ar

Hvordan kan sosiale medier brukes til å spre kunnskap eller endre hva folk tenker?

ek s

em

Û> >À `Õ CÀÌ Ã }w Ã Õ ÌÕÀ gjennom intervjuet med Lina?

rd er

in

gs

Kan intervjuet fortelle noe om hvordan det som har skjedd i fortiden, «FÛ À iÀ Ã }w iÀ som lever i dag?

yiÌÌi Ã> i ÃÌÀ iÀ >Û rk bjørkenever var et håndve à à }w i i Ì i` seg til Norge.

Vu

118

F >À `Õ CÀÌ taterne/romanifolket, kvenene/norskw i i } Ã } w i i° Û> iÀ likt i måten de tre minoritetene ble behandlet på av norske myndigheter?

Er noe ulikt?

Skriv en liste med to kolonner: Likt og Ulikt.

*XC JÁRGT FW RÁ HQT UMQIƂPPGMWNVWTGP K HTCOVKFGP! Mitt største håp er at mange vil oppdage at de har UMQIƂPUM DCMITWPP DNKT P[UILGTTKIG QI XKN NÂTG OGT &C MCP UMQIƂPPGMWNVWTGP DNK PQG NGXGPFG UQO XK MCP VC OGF oss inn i framtiden, og ikke bare noe vi ser på et museum.

Spesielt håper jeg det er mange barn og unge med UMQIƂPUM DCMITWPP UQO DNKT UVQNVG CX FGV QI XKN NÂTG OGT

Å HØRE TIL

JØDENE I NORGE fordommer jiddisk antisemittisme

pl

ar

&GV JCT DQFF LÔFGT K 0QTIG UKFGP &C 0QTIG ƂMM GP GIGP ITWPPNQX K UVQ FGV K FGP CV LÔFGT KMMG ƂMM MQOOG KPP K NCPFGV (NGTVCNNGV CX FG UQO UMTGX NQXGP mente at Norge burde være et land bare for kristne.

'VVGT ÁT QI OCPIG RTQVGUVGT DNG LÔFGRTCITCHGP HLGTPGV 'P CX FG CNNGT HÔTUVG LÔFGPG UQO ƃ[VVGV VKN 0QTIG etter 1851, het Abraham Vollmann. Han startet den populære butikken Vollmanns Bazar i Oslo.

em

Flyktninger fra øst

Vu

rd er

in

gs

ek s

På slutten av 1800-tallet foregikk det voldelige forfølgelser av jøder i Øst-Europa og Russland. Mange familier ble FTGXGV RÁ ƃWMV 'P FGN TGKUVG VKN #OGTKMC OGP PQGP HÁ CX ƃ[MVPKPIGPG JCXPGV K 0QTIG &G HCPV UGI TCUMV LQDDGT Noen jobbet med å bygge vei og jernbane. Andre startet klesbutikker og matbutikker, eller de reiste rundt og solgte varer.

Abraham Vollmann og butikken hans.

119

Å HØRE TIL

Jødisk hverdagsliv i Norge Flyktningene som hadde kommet hit, var opptatt både av å holde på jødiske tradisjoner og å tilpasse seg det norske samfunnet. Barna ble sendt på skole for å lære seg norsk og få norske venner. Mange ble med i foreninger og idrettslag. Samtidig var det viktig å ikke glemme den jødiske kulturen. Hjemme fortsatte familiene å snakke språket jiddisk og å feire de jødiske høytidene.

Hver uke feires helligdagen sabbaten (hebraisk: Shabbat). > iÀ `iÌ viÃÌ F Ì ` med to lys på bordet } yiÌÌiÌ LÀ©` Ã kalles challa.

ar

pl

em

ek s gs in rd er

Finn ut: Hvilke andre jødiske ©ÞÌ `iÀ w iÃ] og hvordan feires disse? Bli enig med CÀiÀi hvordan dere skal presentere det `iÀi w iÀ ÕÌ°

Den lille minoriteten vokste seg stadig større. I 1920 fantes det ca. 900 jødiske nordmenn. Det ble bygd synagoger i Oslo og Trondheim. Det ble startet jødiske teatre med skuespill på jiddisk, jødiske sangkor og HQTGPKPIGT /CPIG PQTUMG LÔFGT WVOGTMGV UGI K ƃGTG KFTGVVGT

Vu

120

940 var I årene 1935–1 e (til venstre) Charles Braud bokser Norges beste . i sin vektklasse

Å HØRE TIL

Farlige fordommer

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Rasistiske fordommer mot jødene som gruppe kalles for antisemittisme. Antisemittisme har ført til at jøder har blitt forfulgt og diskriminert. Etter 1920 ble antisemittismen sterkere, også i Norge. Andre steder, som i Tyskland, ble jøder forfulgt og drept av nazistene..

I 1939 brøt det ut krig i Europa, og Norge ble okkupert av NaziTyskland. Da krigen brøt ut, bodde det litt over 2000 norske jøder i Norge.

Hva kom til å skje med dem nå?

Vu

OPPGAVE: Snublesteiner ublesteiner

I mange byer og tettsteder i Norge kan du w i à F ÃÌi iÀ LÀ Ãi i`vi Ì i gater. Hvis du kikker nøye på fortauet, i}}iÀ `Õ iÀ i Ì `i ° i w ià ÕÌi v À hus der det en gang bodde nordmenn som ble drept – bare fordi de var jødiske. iÌÌi L `iÌ iÀ vÀ> >ÀÛ ° iÀ >À ÛiÀÌ medlem i familien Sachnowitz fått sin egen ÃÌi ° -ÌÕ`iÀ L `iÌ CÀ iÀi° Û> à >}à informasjon om denne familien kan du hente ut fra steinene?

• Hvem tror du er foreldrene i familien?

Hvorfor tror du det?

• Hvor mange søsken var det?

• Hva kan årstallene på steinene fortelle?

• Vet du noe om hva som skjedde i denne perioden?

• Hva forbinder du med navnet Auschwitz?

• Hvorfor tror du steinene heter «snublesteiner»?

Kanskje dere kan lete etter snublesteiner der dere bor? På www.snublestein.no w ià iÌ >ÀÌ ÛiÀ > i ÃÌi i i à w ià À}i°

121

Å HØRE TIL

Hi st or ie n om Ci ss i

ek s

em

pl

ar

Cissi Klein var en skolejente fra Trondheim. Sammen med venninnene sine hoppet hun tau og paradis og spilte kanonball.

Skolen hun gikk på, het Kalvskinnet skole.

På skolen snakket Cissi norsk, men hjemme hos henne snakket de språket jiddisk.

Familien til Cissi var nemlig jødisk. Foreldrene hennes hadde kommet til Norge fra Latvia og Litauen. I Trondheim drev de en butikk som het Såpemagasinet.

gs in rd er Vu

122

> ÃÃ Û>À ££ FÀ] ble det krig. Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland.

Etter at krigen hadde vart noen år, slo nazistene til mot jødene. I november 1942 kom det politimenn til Kalvskinnet skole for å arrestere Cissi.

Å HØRE TIL

Vu

Hvorfor tror du denne steinen w ià ÕÌi v À huset der Cissi bodde?

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Sammen med faren sin, broren sin og andre norske jøder ble hun sendt til Tyskland. Moren hennes klarte å rømme til Sverige.

Cissi Klein ble drept i dødsleiren Auschwitz i 1943, 13 år gammel. I dag w ià `i i ÃÌ>ÌÕi til minne om Cissi utenfor leiligheten der hun bodde i Trondheim.

Hvilket budskap tror du steinen skal formidle?

Hvorfor er det viktig å minnes Cissi på denne måten?

Hva får historien om Cissi deg til å tenke?

Hvilke spørsmål sitter du igjen med etter å ha lest historien?

123

Å HØRE TIL

Û> Û `iÌ Ã v À `i} F ÛCÀi ©` à ¶ iÌ Ã«©Àà F iÌ ÃÌ Ìi Jødisk Museum i Oslo til norske jøder for noen år siden. Her > `Õ iÃi i >Û ÃÛ>Ài i `i w \ tl ig . e ty r a lt , e g e n Je g vi l si d e t b væ rt sa m m e Je g h a d d e ik ke is k. g ik ke va r jø d p e rs o n h vi s je

Kilde: Jødisk Museum, rapporten Det jødiske året – Alt til sin tid, 2011

Når jeg tenker på det, er det egentlig veldig viktig for meg.

-HJ KDU HJHQWOLJ DOGUL UHɪHNWHUW over det. Det er sant, altså.

Fordi for meg så er det – jeg er jøde – og ferdig med det.

rd er

in

gs

Jeg vil alltid være litt annerledes, men det er ikke noe problem i Norge.

ek s

em

pl

ar

Tenker ikke mye på det, man er jøde, ma n er nordmann, det er slik livet mitt er.

Vu

124

Hvilke forskjeller er det på hva de intervjuede personene svarer?

Hva kan svarene fortelle oss om det F ©Ài Ì j i iÀ yiÀi Õ ÌÕÀiÀ¶ Û Àv À iÀ `iÌ Ã >Ì `iÌ F ÛCÀi ©` à er veldig viktig for noen, mens andre ikke tenker så mye over det, tror du?

Hva betyr identitet?

Hva er viktig for din identitet?

Er det på tide å repetere begreper?

Spill Si det med > `Ài À`° Bla tilbake til side 23 for å se spillereglene.

Å HØRE TIL

ROM I NORGE slaveri romanés dødsleirer

ar

På samme måte som taterne/romanifolket vandret forfedrene til norske rom til Europa fra India for lenge, lenge siden. Noen av vandrerne ble tatt til fange og gjort til slaver i Romania. Da slaveriet tok slutt etter 500 år, fant PQGP HÁ XGKGP VKN 0QTIG &G ƂMM PQTUM UVCVUDQTIGTUMCR og barna deres ble regnet som norske.

gs

Lurt av myndighetene

ek s

em

pl

Rom snakket språket romanés. Mange levde av å reise rundt som handelsfolk eller gårdsarbeidere. Noen tjente penger på å være spåkoner eller musikere. Nordmenn kalte rom for sigøynere. Ofte ble de anklaget for å stjele eller drive med trolldom. På 1920-tallet begynte Norge å lage lover og regler som skulle få rom ut av landet.

rd er

in

Mange rom kunne ikke lese og skrive. Noen ganger ga politiet dem pass der det ikke sto at de hadde norsk statsborgerskap. Den som la ut på reise uten å vite at passet var ugyldig, slapp ikke inn igjen i Norge, selv om de hadde papirer som viste at de var født her.

Vu

Da nazistene tok makten i Europa, ble mange norske rom fanget og sendt til dødsleirer. De få som overlevde krigen, ville tilbake til Norge. Men det tok 11 år før Norge åpnet grensene for norske rom. I 2015 ba statsministeren om unnskyldning på vegne av staten for det Norge hadde gjort mot folkegruppa.

Husker dere det mystiske passet fra kapittelstarten? På `i i } iÃÌi à `i w iÀ `Õ informasjon som kan gi svar på hva som skjedde med passet.

Ordet sigøyner Rom er gruppas navn på seg selv.

Selv om noen velger å kalle seg sigøynere, så regnes det gjerne som et nedsettende ord når det brukes av andre. Nazistene tatoverte inn bokstaven «Z» på de romske konsentrasjonsleirfangene, den første bokstaven i «Zigeuner».

Nazistene ville utrydde hele folket.

På grunn av denne historien brukes ordet sjelden i dag.

125

Å HØRE TIL

Hi st or ie n om Cz arda s Jo se f

ar

Czardas Josef ble født i Drammen. Kona hans het Dika. Sammen hadde de DCTPC (TCPU ,QUGƂPG -CTN og Jeanne. Czardas og familien hans hørte til den omreisende folkegruppa rom.

in

gs

ek s

em

pl

Familien dro ofte på besøk til slekt i Frankrike og Belgia.

Men en dag ble de stanset på grensa hjem til Norge. &G ƂMM DGUMLGF QO CV RCUUGPG deres ikke var gyldige, og CV FG KMMG ƂMM UNKRRG KPP i landet igjen.

Da krigen brøt ut, ble Czardas, &KMC QI FG ƂTG DCTPC UCVV K GP HCPIGNGKT K (TCPMTKMG 5ÔPPGP -CTN ƂMM U[MFQOOGP VWDGTMWNQUG K NGKTGP QI FÔFG &CVVGTGP ,QUGƂPG DNG UGPFV VKN den fryktede dødsleiren Auschwitz og døde der.

rd er Vu

126

Czardas og Dika med FG ƂTG DCTPC UKPG (TCPU ,QUGƂPG -CTN og Jeanne

Da krigen var over, prøvde Czardas og Dika å komme seg VKNDCMG VKN 0QTIG &G ƂMM KMMG MQOOG KPP K NCPFGV VKN VTQUU HQT CNV UQO JCFFG UMLGFF + TGKUVG FG VKN 5XGTKIG QI gikk til fots over grensa til Norge om natten. De ble de første rom som krysset grensa på over 20 år. + MQO FCVVGTGP ,GCPPG VKN 0QTIG UCOOGP OGF ƃGTG slektninger. Etter en måneds tid ble de kastet ut igjen av RQNKVKGV %\CTFCU QI &KMC RTQVGUVGTVG QI UCMGP ƂMM UVQT oppmerksomhet i avisene. Til slutt ble «sigøynerparagrafen», en lov som nektet rom å komme inn i Norge, fjernet.

Å HØRE TIL

pl

ar

Visste du at? >Û Ãi i ÃÌFÀ `iÌ vÌi ¿À v ¿° > Ã > iÀ `i som oftest ikke om norske rom, men rom som kommer på besøk hit fra Bulgaria eller Romania. Mange kommer til Norge fordi de lever i fattigdom. Siden ordet 'rom' på språket romanés betyr 'menneske', er det litt rart å si romfolk, siden det blir som å si 'menneskefolk'.

OPPGAVE:

ek s

em

Hvordan tror du opplevelsene til Czardas og andre rom påvirket dem seinere i livet? Tror du det kan ha påvirket etterkommerne deres – altså norske rom i dag?

iÌ ÞÃÌ Ã i «>ÃÃiÌ q Û> Ìi iÀ Û F¶

rd er

in

gs

Kapitlet startet med et mystisk pass der noen hadde klusset over «norsk» og skrevet «ingen». Bruk det du har lært i kapitlet, og skriv ferdig setningene.

Vu

Jeg tror at den som har klusset i passet, mest sannsynlig var:

Forklaringen på at passet ble tuklet med, kan være at:

Det er viktig å ha gyldig pass fordi :

Å miste nasjonaliteten i passet var farlig for Czardas Josef fordi:

127

Å HØRE TIL

Kampen for rettferdighet

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi utforsker hvordan folk fra de nasjonale minoritetene har jobbet for rettferdighet.

&G PCULQPCNG OKPQTKVGVGPG JCT QXGTNGXF K 0QTIG K ƃGTG JWPFTG ÁT UGNX QO FG JCT DNKVV DGJCPFNGV WTGVVHGTFKI QI CX QI VKN ITWUQOV CX PQTUMG O[PFKIJGVGT /CPIG JCT MLGORGV HQT Á XKUG CV XK MCP JÔTG VKN K UCOOG NCPF UGNX QO XK JCT WNKMG MWNVWTGT &GV XKMVKIG CTDGKFGV JCT

8K TGƃGMVGTGT over hva språk kan bety for menneskers tilhørighet.

CV FG PCULQPCNG OKPQTKVGVUITWRRGPG HÁT OWNKIJGV VKN Á

ar

Vi får vite om rettighetene til de nasjonale minoritetene.

pl

ILQTV CV 0QTIG JCT KPPIÁVV GP CXVCNG UCOOGP OGF

em

CPFTG NCPF K 'WTQRC + CXVCNGP NQXGT 0QTIG Á RCUUG RÁ

ek s

VC XCTG RÁ UKPG URTÁM QI MWNVWTGT

Barnebøker mot fordommer

gs

Vi lager presentasjoner om rettighetene til nasjonale minoriteter.

rd er

in

Vi kan kjempe for rettferdighet på mange måter. Men kan man endre samfunnet ved å skrive barnebøker? Det mente i hvert fall den romske menneskerettighetsforkjemperen Katarina Taikon!

Vu

128

menneskerettighetsforkjemper fordommer rom

Katarina Taikon

Å HØRE TIL

pl em ek s

gs

'P FCI ƂMM -CVCTKPC GP KFÅ Hun ville skrive barnebøker slik at folk kunne bli bedre kjent med rom! Kunnskap motvirker fordommer, tenkte hun. Slik ble bøkene om Katitzi til. Bøkene handler om Katarinas barndom.

Bøkene ble veldig populære, og mange barn leste dem.

ar

Katarina Taikon var en kjent romsk aktivist, forfatter og skuespiller. Da hun vokste opp i Sverige, var det vanlig at rom bodde i teltleirer, og det var vanskelig å gå på skole.

Katarina lærte seg ikke å lese og skrive før hun ble voksen.

Hun bestemte seg for å kjempe for at rom skulle få det bedre. Hun skrev leserbrev, arrangerte demonstrasjoner, startet skoler for rom, og møtte politikere og statsministre.

Vu

rd er

in

Takket være arbeidet til Katarina har rom i Sverige i dag lik rett til å gå på skole og rett til å leie hus på samme måte som andre.

Hun vant mange av kampene.

Hun inspirerte mange andre til å kjempe for rettighetene sine, og det har kommet mange nye aktivister etter henne.

Bøkene om Katitizi Bøkene begynner med at Katitzi bor på et barnehjem. Seinere kommer faren hennes for å hente henne. På neste side får du en smakebit fra boka.

Katitzi betyr «Lille Kati» } iÀ iÌ À Ã C inavn for Katarina.

Utdrag fra bok a

129

130

Å HØRE TIL

Slåsskampen «Sigøyner! Sigøyner!

Alle pikene så seg søvnig omkring. Hva var dette for et leven?

Sånt et spetakkel! Rutta sto midt på gulvet og ropte alt hun orket.

«Hva er det for noe?» spurte Gulla.

«Er du ikke riktig klok?» sa Britta.

em

«Er jeg hva for noe?»

2014-12-15 13:50

pl

Katitzi kikket fram fra dynen.

ar

«Katitzi er sigøyner! Katitzi er sigøyner!» maste Rutta.

«Du er sigøyner!»

ek s

«Er jeg? Hva er det for noe?» spurte Katitzi. Õ iÀ i ÃF Ã ÃÃt Õ iÀ i ÃF Ã ÃÃ °°°t For det har frøken Larsson sagt, ædabæda!»

Faren til Katitzi forteller at de ikke bor i hus, men i telt.

rd er

> >] v À Õ Ã> >Ì Ã }©Þ iÀi i iÀ à Ãð "} `Õ er sigøyner!»

Hjemme i leieren

Vu

Litt seinere i boka henter faren til Katitizi henne på barnehjemmet.

I bilen på vei hjem snakker de sammen.

in

gs

«Har frøken Larsson sagt at jeg ikke er som dere?» sa Katitzi. iÌ Li}Þ Ìi F ÀÞ i Õ `iÀ i««i i ið

«Jamen far, hvorfor bor vi ikke i et ordentlig hus, da?

Hvorfor bor vi i telt og bil – er vi fattige?»

«Nei, fattige er vi vel ikke, men du skjønner, eller du er kanskje for liten til å forstå det – men vi får ikke lov F L Õð Û i > Ãà Õð «Hvorfor vil de ikke det da, far? Er du slem kanskje?»

«Katitzi, nå skal du høre etter hva jeg sier og forsøke F v ÀÃÌF `iÌ i} v ÀÌi iÀ `i}° 6 iÀ à }©Þ iÀi° «Hva? Sier du også at vi er sigøynere! Jeg vet at det er noe stygt, for Rutta på barnehjemmet ertet meg for à }©Þ iÀ } Ã> >Ì Û Û>À Ì }i Ì> }i °

Å HØRE TIL

iÌ iÀ à iÌÌ i ÃÌÞ}Ì F ÛCÀi à }©Þ iÀ] >Ì Ìâ ° i `Õ forstår det at folk er redde for oss fordi de tror at vi iÀ à i i° i i iÀ Ãà i] } `iÀv À Ì©À `i i ÛCÀi CÀ iÌi >Û Ãð iÌ iÀ `FÀ } } ÀÌ >Û `i ] v>À° FÀ `i i i }> } i iÀ oss, så kan de jo heller ikke være redde for oss, vel?» iÌ Ã Õ i > ÌÀ ] i à iÀ `iÌ iÛi °

em

pl

«For lenge, lenge siden, ja, for noe sånt som tusen år siden, `i vÀ> ` >° «Hvorfor kom de hit, da? Kommer du også fra India, far?»

ek s

«Nei, det gjør jeg ikke, og hvorfor sigøynerne kom hit Ì > `iÌ] ÛiÌ i} i° > Ã i `iÌ Û>À v À F vF `iÌ Li`Ài i `iÀ `i Û>À°

gs

«Du far, blir jeg også kalt sigøyner?»

rd er

in

>] `iÌ } ©À `Õ] i Û > iÀ i Ãà Ãi Û v À à }©Þ iÀi° - }©Þ iÀi iÀ iÌ >Û Ã > `Ài >À vÕ iÌ «F Ì Ãð 6 Ãi Û Ã iÀ À ] } `iÌ LiÌÞÀ i ià i° , q° -F À>ÀÌ `iÌ ©Àið Û> à >}à ëÀF iÀ `i̶

Vu

iÌ iÀ ÛFÀÌ i}iÌ Ã«ÀF ] } `iÌ iÌiÀ À > ° iÌ Ã > ià >Û Ã }©Þ iÀi ÛiÀ i i ÛiÀ`i ° i Ãi `iÀ L ÀÌi] `iÀ iÀ leiren vår! Nede i skogkanten – ser du?» >Ì Ìâ ÃF° iÀ ÃÌ ` i >ÃÃi Ìi Ì > i v>À}iÀ] `iÌ ÃF iÃÌi ut som en regnbue.

Kilde: Katitzi (1974) av Katarina Taikon

Hvorfor er folk redde for rom, ifølge faren til Katitzi?

ar

«Hvor kommer sigøynerne fra, far?»

Hvorfor bor familien til Katitzi i telt og ikke i hus som alle andre?

Faren til Katitzi forklarer hvorfor noen sier 'sigøyner' og noen sier 'rom'.

Hvorfor tror du at 'rom' er navnet gruppa selv synes er best å bruke?

Mange har lest bøkene om Katitzi.

Kan det føre til at det blir mindre fordommer i samfunnet? Hvorfor eller hvorfor ikke?

131

Å HØRE TIL

Språkredderen tene er i ferd Flere av språkene til de nasjonale minorite n jobber med med å forsvinne helt. Anna-Kaisa Räisäine kredder! å bevare det kvenske språket. Hun er en språ ² -R ÁHUH VSUnN YL KDU GHVWR ULNHUH HU YL VLHU $QQD .DLVD 5lLVlQHQ

em ek s

² 0LWW PRUVPnO HU ÀQVN RJ MHJ YLOOH O UH PHU RP N VSUnNHQH VRP HU L VDPPH VSUnNIDPLOLH VRP ÀQV HU RJ HWW VWLVN N RJ H -HJ VWXGHUWH XQJDUVN VDPLV KYHUW EOH MHJ LQWHUHVVHUW L NYHQVN VSUnN IRUWHOOHU $QQD .DLVD

pl

ar

+HOW VLGHQ KXQ YDU XQJGRP KDU $QQD .DLVD Y UW LQWHUHVVHUW L VSUnN

in

Viktig å ta vare på språk

Anna-Kaisa brenner for språk. Derfor har hun mye for å bevare det kvenske språket.

også jobbet

UHQ +YLV HW VSUnN G¡U XW YLO HQ YLNWLJ GHO DY NXOWX DUHU IRUNO Vn G¡ XN RJ UW L EU KDU Y GHU VSUnNHW $QQD .DLVD

gs

VHOY $QQD .DLVD ÀNN MREE Sn .YHQVN LQVWLWXWW L %¡U 'HU MREEHW KXQ PHG n WD YDUH Sn GHW NYHQVNH VSUnNHW VRP HU HW DY GH PHVW WUXHGH VSUnNHQH L (XURSD

rd er

H $QQD .DLVD IRUWHOOHU RP KYRUGDQ GHW NYHQVN UJH WLO 1R HW NRP VSUnN

² 'D NYHQHU IUD 1RUG 6YHULJH RJ 1RUG )LQODQG nU Á\WWHW WLO 7URPV RJ )LQQPDUN IRU QRHQ KXQGUH VLGHQ ERVDWWH GH VHJ L RPUnGHU PHG VDPLVN WDOHQGH EHIRONQLQJ .YHQVN VSUnN EOH EUXNW VDPPHQ PHG VDPLVN RJ QRUVN RJ PDQJH NXQQH DOOH WUH VSUnN

Vu

132

W 'D QRUVNH P\QGLJKHWHU YLOOH JM¡UH 1RUJH WLO H NH GHW LN U YDU NXOWX RJ pQ ODQG PHG HWW VSUnN SODVV WLO ÁHUH VSUnN ² ,QJHQ KDGGH ORY WLO n O UH VLWW VSUnN Sn VNROHQ J )RU n EOL DNVHSWHUW L VDPIXQQHW PnWWH VDPHU R H 0DQJ OWXUHU RJ NX NYHQHU JL RSS VLQH VSUnN H NYHQVNH RJ VDPLVNH IDPLOLHU EHJ\QWH n VQDNN QD DW EDU LNNH NXQ QRUVN KMHPPH IRUGL GH YLOOH VNXOOH O UH VHJ VDPLVN HOOHU NYHQVN VLHU $QQD .DLVD "

0HQ KYRUIRU HU GHW Vn YLNWLJ n WD YDUH Sn VSUnN ² $OOH VSUnN E UHU PHG VHJ HQ HJHQ PnWH n WHQNH Sn RJ IRUVWn YHUGHQ UXQGW VHJ Sn

Barn er språkenes framtid

H 1nU VSUnN HU WUXHW HU GHW ÁHUH WLQJ YL NDQ JM¡U V W ÀQQH DW GH JH IRU Q V¡U 9L ND H GHP EHYDU IRU n GHW HU Sn E¡NHU PXVLNN WY SURJUDP RJ WHDW VSUnNHW 9L NDQ RJVn MREEH IRU DW EDUQ VRP KDU UH WLOK¡ULJKHW WLO NXOWXUHU PHG WUXHGH VSUnN InU O LJVWH H YLNW Q HU G VHJ VSUnNHW 9LVVWH GX DW EDU VSUnNUHGGHUQH" H ² 6SUnN RYHUOHYHU EDUH QnU GHW EUXNHV +YLV Q\ HG HW XW P G¡U G UnNHW UHU VS LNNH O HU DVMRQ JHQHU GH VLVWH VSUnNE UHUH %DUQ HU GH VRP E UHU VSUnNHW RJ NXOWXUHQ YLGHUH

KDU , 1RUJH ÀQQHV GHW VHNV PLQRULWHWVVSUnN VRP H QRUVN DW GHQ H VLHU /RYHQ WWHOVH EHVN\ UHWW Sn VWDWHQ VNDO VW¡WWH RSS RP XQGHUYLVQLQJ L

VSUnNHW RJ DQGUH IRUKROG VRP JM¡U DW VSUnNHW UH GHW DQ O ÁHUH N EOLU EUXNW RJ

1RUGVDPLVN 6¡UVDPLVN /XOHVDPLVN .YHQVN 5RPDQpV 5RPDQL

Å HØRE TIL

OPPGAVE: Utforsk minoritetsspråkene

språkfamilie

ÀÕ iÌ >ÀÌ } w ÕÌ\ Û À }}iÀ ©ÀÃi Û¶ > `iÀi w i ÃÌ ÌÀi ëÀF à à > ià L > Ì v à L À `iÀ¶ iÀi > LÀÕ i ÌiÀ iÌÌ] men dere kan også tenke ut svaret dersom dere leser artikkelen veldig nøye!

bevare språk

in

gs

ek s

em

• > `iÀi w i ÕÌ Û À > }i ëÀF > i >ÃÃi kan til sammen, og hvilke? Lag gjerne en ordsky med oversikt over språkene eller et søylediagram Ã Û ÃiÀ Û i ëÀF yiÃÌ i iÛiÀ > °

pl

• Kan du eller noen andre i klassen noen av minoritetsspråkene som har rett på beskyttelse i Norge? I så fall hvilke?

Les artikkelen sammen i klassen.

Etterpå kan du lukke boka og skrive ned minst to ting du husker fra teksten om Anna-Kaisa. Les setningene for CÀ }ë>ÀÌ iÀi din.

ar

• Hvorfor tror du de kvenske og samiske familiene begynte å snakke bare norsk hjemme?

133

rd er

OPPGAVE: Sammenlikn nasjonale minoriteter og urfolk

Vu

• Se på faktaboksen med oversikt over minoritetsspråkene. Lag en oversikt over hvilket språk som tilhører hvilken minoritet.

• Hvorfor står det samiske språket på lista når samene er et urfolk og ikke en nasjonal minoritet?

• Hva er forskjellen på urfolk og nasjonale minoriteter?

Skriv tre faktasetninger. Tips til setningsstartere: Urfolk er ... ÛCÀi >Ã > À ÌiÌ LiÌÞÀ °°° Noe som er likt for nasjonale minoriteter og urfolk, er ...

Noe som er forskjellig for urfolk og nasjonale minoriteter, er ...

er t e t i r o n i M og urf olk

Å HØRE TIL

Hvilke rettigheter har de nasjonale minoritetene?

rettigheter

Rettighetene til de nasjonale minoritetene står i menneskerettighetene. Der står det blant annet:

Europarådet

em

pl

ar

`i ÃÌ>ÌiÀ Û À `iÌ w ià iÌ Ã i] Ài } ©Ãi i iÀ språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, i iÀ LÀÕ i à ÌÌ i}iÌ Ã«ÀF °

in

gs

Norge har sammen med de andre landene som er med i Europarådet, laget egne avtaler for hvordan staten skal beskytte de nasjonale minoritetene. Eksempler på ting staten kan gjøre, er å gi penger til museer som forteller minoritetenes historie, eller til å sette opp teaterstykker, NCIG ƂNOGT GNNGT VT[MMG DÔMGT RÁ URTÁMGPG VKN OKPQTKVGVGPG Staten skal også sørge for at alle får kunnskap om de nasjonale minoritetene på skolen, slik du gjør akkurat nå!

rd er

Europarådet er en organisasjon for samarbeid mellom iÕÀ «i à i > `° i samarbeider blant annet om å ta vare på demokrati og menneskerettigheter i landene.

ek s

FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, artikkel 27.

Vu

134

Hvordan synliggjør de nasjonale minoritetene sine kulturer i dag?

r e t e h g i t t Re

Klassen deles inn i grupper som jobber med en nasjonal minoritet hver. Finn ut hvordan «din» folkegruppe jobber for å ta vare på og fortelle andre om kulturen.

Finnes det museer, forskningssentre, teatre, barnehager i iÀ > `Ài Ì }¶ i }i i` CÀiÀi À ÌiÀ iÀ] og lag en muntlig presentasjon for resten av klassen. *-t iÀÃ `iÀi L À iÌ ÀF`i `iÀ `iÌ L À i iÀ >À bodd mange fra en bestemt minoritet, kan dere også velge å fordype dere i denne.

Å HØRE TIL

OPPGAVE: Lag en bildereportasje Û Àv À >À Ì>ÌiÀ iÉÀ > v iÌ] Ã }w iÀ] Ûi iÀÉ ÀÃ w iÀ] jøder og rom de rettighetene de har i dag?

ek s

em

pl

Når dere skal utforske og bruke internettkilder for F w i L `iÀ] iÀ `iÌ Û Ì } F ÛÕÀ`iÀi `i i `iÀi à > bruke. Bruk metoden 6ÕÀ`iÀ `i på side 18 når `iÀi LLiÀ i` ««}>Ûi ° Õà >Ì `iÀi w iÀ Þi informasjon om de ulike nasjonale minoritetene i dette kapitlet.

ar

Lag en reportasje om én av de nasjonale minoritetene. Reportasjen à > ÛCÀi Ã>ÌÌ Ã> i >Û L `iÀ° `iÀi« ÀÌ>à i à > v ÀÌi i historien til den nasjonale minoriteten og forklare årsaker til at denne folkegruppa har egne rettigheter i Norge.

Hjelpespørsmål:

gs

• Hva kjennetegner kulturen til den nasjonale minoriteten?

• Û À i }i >À `i >Ã > i À ÌiÌi ÛCÀÌ À}i¶

in

• Hvordan har den nasjonale minoriteten blitt behandlet?

rd er

• *F Û i FÌi >À Li > ` }i ÛCÀÌ ÃÌÀ ` i` menneskerettighetene?

Vu

• Hvilke rettigheter har medlemmer av den nasjonale minoriteten i Norge i dag?

• Hvorfor har de disse rettighetene?

• Hva kan vi som samfunn gjøre for å bidra til at rettighetene blir oppfylt?

Stikkord som kan brukes til bildesøk: nasjonal minoritet tradisjoner diskriminering rettigheter

historie

kultur

fornorsking

fordommer

tilhørighet

den norske stat

menneskerettigheter

135

Å HØRE TIL

HVA HAR VI LÆRT?

ar

Tilbake til start

gs

OPPGAVE: Lag en oversikt

ek

se

m

pl

Bla tilbake til starten av kapitlet og se på passet igjen.

Finn fram hypotesene deres om hva som skjedde.

Hva har dere funnet ut som kan hjelpe dere med å vurdere hypotesene? Er det noen av dem som stemmer?

rd

Minoritet

er

in

I dette kapitlet har du lært om fem ulike nasjonale minoriteter.

Bruk skjemaet til å samle informasjon om dem og sammenlikne. Õ > LÀÕ i y iÀi `iÀ i CÀiL > } é i «F ÌiÀ iÌÌ°

Vu

136

Når kom de til Norge?

Hva heter språket deres?

Hvordan ble de møtt i begynnelsen?

Hva slags behandling Ɠ NN GH L WLGHQ IºU GHQ andre verdenskrigen?

Hvordan er situasjonen deres i dag?

Tatere/ romanifolk

SkogƓ QQHU

Kvener/ QRUVNƓ QQHU

Jøder

Rom

Å HØRE TIL

Lag en tegneserie

pl

ar

Se på oversikten du laget i forrige oppgave. Velg ut en av de fem minoritetene, og lag en tegneserie som forteller historien om minoriteten.

ek s

in

OPPGAVE: Feil eller fakta?

gs

Spill Bingo med begreper fra dette >« Ì iÌ° -« iÀi} i i w iÀ `iÀi på side 22.

em

-

rd er

CÀiÀi iÃiÀ «« «FÃÌ> `i i v À `iÀi° /À À `Õ påstanden er feil, kan du reise deg opp. Hvis du tror påstanden er fakta, kan du sette deg på huk.

•

Vu

• À F L i >Ã > À ÌiÌ F > > ÛCÀÌ i Norge i mer enn 100 år. Ì > iÌ >Û «F À > v iÌ iÀ Ã }w iÀ°

• À Àà } } ÕÌ «F >Ì > i w à > i à ÌÌ i}iÌ Ã«ÀF } ÛCÀi ÃÌ Ì >Û i}i Õ ÌÕÀ° • Fornorskingen førte til at mange skammet seg over sitt eget språk.

• I dag jobber mange unge for at minoritetskulturen skal leve videre.

• I dag har nasjonale minoriteter krav på at deres språk og kultur beskyttes.

i Àà i myndighetene synes det er viktig at norske à iL>À CÀiÀ om nasjonale minoriteter. iÀv À ÃÌFÀ `iÌÌi CÀi planen som egne mål.

Hvorfor tror du dette er så viktig?

137

HJERTEBANK

5

em

ek s

Disse to tekstutdragene er skrevet med omtrent 2600 års mellomrom.

pl

ar

Hjertebank

gs

• Hva handler de om?

in

• Hva er forskjellig?

rd er

• Hva er likt?

Vu

138

Kom til meg enda en gang og fri meg fra tærende angst Innfri alt hjertet mitt lengter etter, vær min allierte i kjærlighetens kamp.

Sapfo, ca. 600 fvt.

Sapfo var en gresk poet som ble født ca. 630 år før vår tidsregnin g.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

HJERTEBANK

Så ring meg, handling foran ord Ta fram telefonen og pling meg Ring meg, handling foran ord Det var jo det du sa når du for No går eg deppa langs en landevei Plukkar forglemmegei for du e alt for sein Så ring meg, handling foran ord Ta fram telefonen og pling meg Gabrielle, 2011 r en Gabrielle e t som norsk artis 985. er født i 1

139

HJERTEBANK

SAMMENLIKNE

K a p i t te l 5 – i f o k us VITE

gs

ek s

em

Forelskelse kan forandre verden.

pl

ar

Hvordan kan ulike normer påvirke hvordan vi kan bli og være kjærester?

DISKUTERE

rd er

in

Hvorfor forelsker vi oss?

REFLEKTERE Hva kan få deg til å forelske deg i noen?

Vu

140

UTFORSKE Hva er forelskelse?

HJERTEBANK

Den varmeste følelsen

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Har du opplevd at det kiler i magen når du tenker

Vi snakker om hvorfor mennesker forelsker seg.

på et annet menneske? Kanskje er det noen du blir

Vi får vite hva som skjer i hjernen når vi er forelska.

at du ikke får fram et ord når de snakker til deg?

ar

skolegården, eller noen som gjør deg så nervøs

pl

Forelskelse kan være både veldig deilig og veldig XQPFV QI FG ƃGUVG QRRNGXGT FGV ÅP GNNGT OCPIG

em

ganger i løpet av livet.

rd er

in

gs

ek s

8K TGƃGMVGTGT over hvem vi har lyst til å bli forelska i.

kjempeglad bare av å se på den andre siden av

Vu

Har du vært forelska noen gang? Hvordan kjentes det?

Hva vil du vite om forelskelse? Skriv ned spørsmål på lapper og legg dem i en boks. Læreren må ta vare på lappene.

141

HJERTEBANK

Hva er forelskelse?

Forelskelse handler om følelser, og alle følelser er vanskelige å forklare med ord fordi alle mennesker opplever dem forskjellig. Forelskelse kan dessuten være mange følelser på én gang! Noen forskere sier at vi aldri er mer lykkelige enn når vi er forelska; andre kaller forelskelse en form for galskap. Kanskje kan begge deler være sant?

Noen mener at forelskelse er det beste i verden.

Andre mener at det er bedre å aldri bli forelska, så slipper man å være redd for at den man er forelska i, ikke skal like en. Hva tenker dere?

se

m

pl

ar

Det som er sikkert, er at forelskelse er følelser som er knyttet til et bestemt annet menneske. Når vi er forelska, kan vi både bli veldig glade, veldig redde og veldig oppspilte. Vi vil gjerne tenke på, snakke om og være sammen med den vi er forelska i. Og vi vil fryktelig gjerne at den vi er forelska i, skal være forelska i oss også.

in

gs

Forelskelse kan kjennes ulikt fra person til person, fra gang til gang og fra dag til dag.

Her er noen ganske vanlige tegn på forelskelse:

er

Hva er det hyggelig å få høre fra en god venn når man forteller hvem man er forelska i? Hva vil du helst ikke høre?

ek

Hvordan kjennes det å være forelska?

• Du tenker på en person hele tiden.

rd

• Du kan bli utrolig glad av å tenke på at det andre OGPPGUMGV Ƃ PPGU K XGTFGP

Vu

142

• Du har lyst til å være sammen med den andre personen og gleder deg hver gang du vet at dere skal treffes.

• Det kiler skikkelig i magen når personen ser på deg eller snakker til deg.

• Det føles superviktig at personen skal like deg også.

• Du blir nervøs når du er i nærheten av personen.

Noen begynner å rødme, stamme, blir tørre i munnen eller svette i hendene.

• Det er vanskelig å snakke normalt til personen. Noen klarer ikke å si noe som helst, noen snakker som en HQUU QI UKGT MCPUMLG VKPI FG DNKT ƃ CWG QXGT GVVGTRÁ

HJERTEBANK

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

om Tuva som Ti kniver i hjertet handler sse, og som har nettopp har begynt i 7. kla bli ungdom, hva mange spørsmål om det å er kult. Og ikke forelskelse er, og hva som ka i Mariam? minst: Kan hun være forels

143

HJERTEBANK

Hvorfor blir vi så rare når vi er forelska?

Vi sier ofte at forelskelse sitter i hjertet, men egentlig er det hjernen som styrer forelskelsen. Når vi blir forelska, lages det forskjellige signalstoffer – hormoner – i hjernen som får oss til å føle og oppføre oss annerledes enn ellers. Noen av hormonene gjør oss oppspilte og fulle av energi, andre hormoner gjør oss lykkelige. Vi kan bli litt avhengige av sånne hormoner, for de gjør oss så glade at vi gjerne vil ha mer. Da er det ikke så rart om vi blir fryktelig opptatt av den personen som gjør at hjernen lager hormonene!

hormoner normer w i iÌiÀ w i

ar

partner

pl

Kan vi styre forelskelse?

ek s

em

Noen ganger kan en forelskelse virke helt uforståelig. Vi kan forelske oss i noen vi er uenige med, noen vi syns er teite, ja, til og med folk som vi ikke kjenner engang! Vi snakker ofte om at vi har blitt forhekset eller forført når vi blir forelska, men ingen kan tvinge eller lure noen til å bli forelska i seg.

gs in rd er Vu

144

Når vi er forelska, kan vi gjøre mye rart.

Kanskje stjeler du lua til den du er forelska i, eller kanskje begynner du på en fritidsaktivitet bare for å være mest mulig sammen med dem.

Noen ganger skjer det at folk forelsker seg i noen de skulle ønske at de ikke var forelska i. &G ƃGUVG UCOHWPP JCT PQTOGT for hvem man kan bli glad i og kjæreste med. Å bryte med de normene og gjøre noe som ikke er vanlig i det samfunnet man lever i, kan være vanskelig. I Norge er normene for hvem man kan forelske seg i, mindre strenge enn før, men det er fortsatt vanlig å tenke at en jente bør forelske seg i en gutt, og at han verken bør være lavere eller yngre enn henne. Det er ingen logisk grunn til at det er sånn, HQT RCT MCP XÂTG NKMG N[MMGNKIG WCPUGVV QO FG GT JQOQƂNG GNNGT JGVGTQƂNG QI WCPUGVV JXGO UQO GT GNFUV GNNGT høyest av dem.

HJERTEBANK

Hva er poenget med forelskelse?

Spør tre voksne hvorfor de tror mennesker forelsker seg. Skriv ned svarene deres.

Skriv til slutt hva du tror selv.

ar

Voksne som blir forelska, vil ofte bli kjærester, ha sex og få og oppdra barn sammen. Derfor tenker noen at meningen med forelskelse er å formere seg, altså å lage barn, slik at slekten lever videre. Men barn kan også bli forelska, selv om de er altfor unge til å ha sex eller passe på barn. Og voksne som forelsker seg, trenger heller ikke ha lyst til å få eller ta vare på barn, så det kan umulig være hele forklaringen?

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

Noen tenker at poenget med forelskelse er at man UMCN ƂPPG GP RCTVPGT 2CTVPGTG MCP JLGNRG JXGTCPFTG med å løse problemer, og man kan muntre hverandre opp og ha det moro sammen. Når man blir voksen, kan partnere passe på hverandre og samarbeide om å skaffe nok mat og klær, og man kan være trygg på at det er noen som hjelper en hvis en blir syk eller skader seg.

Det er ikke alle som har lyst til å ha barn, eller som vil leve sammen med en partner. Men det er like normalt og naturlig å ikke ha lyst til å leve sammen med noen, og man kan man bli forelska likevel. Da er kanskje ikke det at vi trenger en partner, hele forklaringen på forelskelse, heller?

Forelskelse er en intens følelse. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal gjøre med den. Her er noen tips til ting som er koselig å gjøre når man er forelska: • Skriv et dikt.

• Lag en kjærlighetssang.

• Finn et bilde av den du er forelska i, og prøv å tegne det.

• Bruk energien til å løpe en tur.

• Snakk med vennene dine om den du er forelska i. > `iÀi i «F yiÀi Ì }¶

Hva kan to venner gjøre hvis de blir forelska i den samme personen?

Diskuter spørsmålene i par eller grupper. Skriv ned hva dere kommer fram til. Husk å begrunne svarene.

Sammenlikn i klassen etterpå.

Kan man bli forelska i noen man aldri har møtt?

Kan man bli forelska i bestevennen sin?

Kan man bli forelska i noen som ikke er snille?

Hva slags menneske tror dere det er best å bli forelska i?

145

HJERTEBANK

Jeg spør deg!

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Mange som er forelska, får lyst til å bli kjærester. Noen steder er det vanlig å avtale at man er kjærester før

Vi utforsker hva man kan gjøre når man vil bli kjæreste med noen.

man begynner å gjøre ting sammen. Andre steder er det vanlig å gjøre ting sammen, snakke med hverandre og bli godt kjent før man blir kjærester.

ar

Vi snakker om hva kjærester kan gjøre sammen.

em

pl

Ulike samfunn har hatt og har ulike normer for hvordan man kan spørre noen om å bli kjæresten sin. Noen steder er det vanlig å få foreldrene sine til å spørre foreldrene til den man vil bli kjæreste med, eller å få vennene sine til å spørre for seg. Andre steder blir det sett på som feigt å ikke spørre selv.

ek s

kjæreste sex

gs

grenser

in

Du har aldri lov til

rd er

Vet dere hva som er vanlig å gjøre på skolen deres hvis man vil bli kjæreste med noen? Er det noen som har eldre søsken som vet hva man pleier å gjøre på ungdomsskolen?

Lag en liste over hvilke muligheter dere har.

Et ordtak sier at i krig og kjærlighet er alt tillatt. Det er ikke Ã> Ìt iÌ w ià Ài} iÀ v À LF`i À } } CÀ } iÌ° -i Û du er gal av forelskelse, må du respektere andres grenser.

Vu

146

• å presse noen til å bli kjæresten din.

• å presse kjæresten din til å leie, kysse eller gjøre andre ting de ikke har lyst til.

• å nekte kjæresten din å gjøre det de vil.

• å bestemme hvordan kjæresten din skal se ut.

• å bestemme hvem kjæresten din skal være sammen med.

• å true noen som vil slå opp, til å fortsette å være kjæreste med deg.

Lag en lærelogg. Hva tror du er best – å bli kjent før du blir kjæreste med noen, eller å avtale at dere er kjærester først? Hvorfor det, tror du?

HJERTEBANK

Hva gjør kjærester, egentlig?

Kan dere komme på yiÀi Ì } CÀiÃÌiÀ kan gjøre sammen?

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Å bli kjæreste med noen betyr bare at man blir enige om CV OCP NKMGT JXGTCPFTG XGNFKI XGNFKI IQFV &GV GT ƂPV Á være sammen med kjæresten sin, å snakke med og bli kjent med dem. Man kan gå på kino sammen, dra for å bade, høre på musikk sammen eller gå tur. Kanskje har man lyst til å leie hverandre, å kile hverandre på armen, eller å klemme eller kysse. Når man blir eldre, har man ofte lyst til å bruke mer tid sammen med kjæresten sin, og også kysse, klemme og holde rundt hverandre mer. Etter hvert har mange lyst til å ha sex med kjæresten sin. Å ha sex kan være utrolig ƂPV OGP JXKU OCP GT HQT WPI MCP FGV XÂTG både vondt og ekkelt. Flere undersøkelser viser CV FG ƃGUVG K 0QTIG XGPVGT med å ha sex til de er 17 år Hyggelige ting blir ofte ekstra eller eldre. Noen av oss vil hyggelige hvis man kan gjøre dem ikke ha sex før de gifter seg. sammen med kjæresten sin!

Vu

OPPGAVE: Ta stilling

Læreren leser opp noen påstander. De som er enige i påstanden, kan reise seg. De som er uenige, kan sette seg på gulvet. Begrunn og diskuter svarene deres.

Påstander: • Det er best å få noen andre til å spørre for seg når man vil ha kjæreste.

• Det er best å spørre om noen vil være kjæreste med deg, når ingen andre er der.

• Det er greit å slå opp med tekstmelding.

• Det er greit å være kjæreste med en som er to år eldre enn deg.

• Det er greit å gå i 6. klasse og ikke ha vært forelska.

Noen ganger blir man forelska i folk man ikke kan eller bør bli kjæreste med.

For eksempel kan barn aldri være kjæreste med voksne.

Det er fordi det er skadelig å ha en kjæreste som har mye mer makt enn en selv. Da kan kjæresten bestemme for mye over deg.

147

HJERTEBANK

Forelskelser som forandret verden

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Vi får vite hvordan noen forelskelser forandret verden.

Noen ganger kan det kjennes ut som om en forelskelse kan forandre alt, og det har faktisk hendt at forelskelser har forandret verdenshistorien. På de neste sidene kan

Vi utforsker ulike steder der forelskelser har forandret historien.

pl

ar

FW ƂPPG ƂTG UNKMG MLÂTNKIJGVUJKUVQTKGT

ek s

em

Vi diskuterer om forelskelser for lenge siden kan påvirke oss i dag.

rd er

i >ÃÃi wÀi grupper. Hver gruppe leser en av fortellingene på de iÃÌi wÀi à `i i° Når dere har lest fortellingen, skal dere utforske stedet der fortellingen foregår. Se på side xä v À F w i Ì «Ã Ì spørsmål dere kan w i ÃÛ>À «F°

in

gs

Vi spiller teater om forelskelse.

Vu

148

Harald Hårfagre og Gyda Vikingen Harald Hårfagre er kjent som den første kongen over større deler av Norge. Sagaen om Harald forteller at det var en forelskelse som gjorde ham til konge. Som tenåring ble Harald stormforelska i en jente som het Gyda.

Harald var kjent for å være både vakker, rik og klok.

Overraskelsen var stor da Gyda takket nei til å gifte seg!

Gyda sa at hun ikke hadde lyst til å gifte seg med hvem som helst. Men den som greide å bli konge over hele

HJERTEBANK

Norge, ville hun gifte seg med! Da sverget Harald at han ikke skulle klippe eller gre håret før han hadde blitt konge over hele Norge. iÀ i` w > > i >Û iÌ FÀv>}Ài °

saga Romerriket kongedømme

gs

ek s

em

pl

ar

general Harald gikk til krig, og hver gang han vant nye områder, satte han en av sine egne menn til å styre og kreve inn skatt. Slik fortsatte han til han hadde fått kontroll over nesten hele landet. Nå kunne han kalle seg konge av Norge, og for første gang på 10 år klippet han håret. Harald fridde til Gyda på nytt, og denne gangen sa hun ja! Uheldigvis for Gyda giftet Harald seg med mange andre `> iÀ }ÃF q } > w L>À i` i `> yiÀit >Û i i à > i à iÌ > iÀ høyest, var den samiske Snøfrid Svåsedatter.

in

Kleopatra og Marcus Antonius

Vu

rd er

Kleopatra var dronning i Egypt, et land som stadig ble truet av det mektige Romerriket.

Kleopatra jobbet hardt for å redde kongedømmet sitt fra romerne. For å klare det ble hun kjæreste med to mektige romerske generaler, Julius Cæsar og Marcus Antonius.

I Egypt hersket Kleopatra sammen med broren sin. Han ville ikke at hun skulle blande seg i styre og stell. Da Julius Cæsar Û>À }Þ«Ì] w > Lié >Û i «>ÌÀ>° Õ w Ì i iÀ i à i Ì F à Õ} i i i forbi brorens vakter innrullet i et teppe.

Cæsar ble sjarmert og imponert, og han hjalp Kleopatra med å styrte broren og få makten alene.

Seinere ble Cæsar drept, og Kleopatra møtte Marcus Antonius. Han ble hodestups

forelska i den snartenkte dronninga og reiste fra kona Octavia for å være sammen med Kleopatra. Uheldigvis var Octavias bror mannen som seinere skulle bli keiser Augustus, verdens mektigste mann på den tiden. Han startet en krig mot Marcus Antonius og Kleopatra. Selv om det plaget Marcus Antonius å krige mot sine egne landsmenn, gjorde han det på grunn av kjærligheten til Kleopatra.

På havet utenfor Hellas ble til slutt hæren til Kleopatra og Marcus Antonius knust av keiserens krigsskip. Litt seinere tok de begge livet sitt. Legenden forteller at Kleopatra frivillig lot seg bli bitt av en giftig slange.

Da Kleopatra døde, ble Egypt en del av Romerriket.

149

HJERTEBANK

hofffdame paven den katolske kirken

pl em ek s

Henrik 8. og Anne Boleyn

in

gs

Henrik 8. var konge av England og gift med Katarina. Han ønsket seg en sønn over alt på jord, men selv om dronning >Ì>À > L i }À>Û ` > }i }> }iÀ] w `i > `À i é ° En dag la Henrik merke til hoffdamen Anne Boleyn. Hun var vakker og kjapp i replikken, og kongen ble hodestups forelska i henne.

rd er

Lag grupper med elever som har lest forskjellige fortellinger, slik at alle i gruppa har lest minst én fortelling. Fortell de andre på gruppa om forelskelsen dere har lest om, og om stedet der historien skjedde.

Har noen av disse forelskelsene forandret historien slik at det påvirker livet ditt i dag?

Hvilken forelskelse har påvirket livet ditt mest? Del det dere kommer fram til, i klassen. Husk Tipsene til en god diskusjon på side 17!

ar

konkubine

Vu

150

Henrik ville skille seg fra sin første kone for å gifte seg med Anne, men kirken sa nei. Paven, sjefen for den katolske kirken, sa at det ikke var lov å skille seg. Henrik raste, tryglet og truet. Da paven nektet å gi etter, kuttet Henrik båndene til den katolske kirken og gjorde seg selv til sjef over kirken i England. Med andre ord måtte hele landet skifte religion på grunn av kongens forelskelse! iÀ i` w > i `i } } vÌi Ãi} i` č i° i w i datter sammen, som seinere ble den berømte dronning Ã>LiÌ £° i `i w }i é ° i À Li}Þ Ìi å tro at det lå en forbannelse over ekteskapet, og la planer for å kvitte seg med Anne. Hun ble anklaget for å ha vært utro og ble henrettet i Tower of London.

Til sammen hadde Henrik seks koner i løpet av livet!

To av dem ble halshugget.

HJERTEBANK

ek s

em

pl

ar

Spill teater!

Gå sammen i grupper på tre.

En av dere er forteller, to er skuespillere.

Dramatiser kjærlighetsfortellingene, og øv på hvordan skuespillerne kan vise hva som skjer, mens fortelleren forteller. Spill historien for en annen gruppe.

Wu Zetian og Gaozong

rd er

in

gs

Wu Zetian er den eneste kvinnelige keiseren i Kinas historie. Hun begynte karrieren med å vaske klær i keiserfamiliens palass. En dag tok hun mot til seg og snakket til keiseren. Han ble imponert over at hun kunne lese og skrive, og at hun kunne så mye om Kinas historie. Wu Zetian ble oppgradert fra vaskedame til konkubine og sekretær.

Her fulgte hun nøye med på hvordan landet ble styrt.

Vu

Da gamlekeiseren døde, ble Wu sendt til et kloster der det var meningen at hun skulle leve resten av livet. Men prinsen Gaozong hadde vært forelska i Wu hele tiden } w i ÌiÌ i i Ì L> i Ì «> >ÃÃiÌ Ã ÕL i° Etter mye intrigemakeri skilte Gaozong seg fra dronningen og giftet seg med Wu. Selv om Gaozong var den som satt på tronen, hadde han dårlig helse. I virkeligheten var det Wu Zetian som bestemte over Kina. Da Gaozong døde, tok Wu kontrollen over regjeringen, og hun fortsatte å herske i mange år.

Hun styrte Kina på en god måte og var populær blant folket fordi hun hørte på dem. Men hun hadde > }i wi `iÀ] } iÌÌiÀ > }i FÀ «F ÌÀ i L i Õ Ì slutt styrtet.

iÌ iÀ > }i yiÀi kjærlighetshistorier som har påvirket verdenshistorien.

Velg et par fra lista som læreren har, i iÀ w iÌ Ãi Û° Finn informasjon om dem og om hvordan de forandret verden. Skriv små fortellinger som kan henges opp i klasserommet.

151

HJERTEBANK

Kjærlighetssorg HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Hvis kjæledyret ditt eller et familiemedlem dør, blir du

Vi utforsker hva vi kan gjøre hvis vi har kjærlighetssorg.

veldig lei deg. På samme måte kan du føle sorg hvis

Vi snakker om hvordan vi kan si nei til andre.

skikkelig vondt!

den du er forelska i, ikke liker deg, eller hvis kjæresten

ar

din slår opp. Dette kaller vi kjærlighetssorg. Det er

Heldigvis går kjærlighetssorg over. &G CNNGT ƃGUVG XQMUPG OGPPGUMGT har opplevd kjærlighetssorg minst én gang. Når man står midt oppe i det, kan det likevel kjennes helt umulig å komme gjennom. Særlig den første kjærlighetssorgen kan være veldig vanskelig. Seinere har man jo lært at det går over, enda så vondt det gjør.

ek s

em

pl

Vi analyserer sanger om ubesvart kjærlighet.

slå opp

in

gs

kjærlighetssorg

Siden vi vet at det er vondt, kan det også være vanskelig å si nei hvis noen spør deg om dere skal bli kjærester.

Det er også vanskelig å slå opp med kjæresten sin.

Man har jo ikke lyst til at de skal bli så lei seg. Men alle fortjener at kjæresten deres faktisk er forelska i dem og har lyst til å være sammen med dem. Derfor er det viktig å si hva man faktisk føler.

rd er

Hvordan kan du reagere hvis noen spør om du vil være kjæresten deres, og du ikke vil? Finnes det forskjellige måter å si nei takk på? Er noen reaksjoner bedre enn andre?

Vu

152

Noen ganger kan kjærlighetssorg gjøre så vondt at man får lyst til å skade seg selv eller den man er forelska i. Det kan bli så fælt at det kjennes som om man ikke har lyst til å leve mer. Når man har det så vondt, er det vanskelig å bli glad igjen på egen hånd. Derfor er det viktig å be om hjelp. Du kan snakke med helsesykepleieren, foreldrene dine eller læreren din. Når man er voksen, er det fastlegen eller legevakten som kan hjelpe.

HJERTEBANK

ek s

em

pl

ar

Hvordan kan man slå opp med kjæresten sin?

Finnes det forskjellige måter å gjøre det på? Er noen måter bedre enn andre?

rd er

in

gs

Når den du er forelska i, ikke er forelska i deg, kan det kjennes som om alt er meningsløst og trist, som om du aldri vil bli glad igjen.

Det går over! Og det hjelper å ha gode venner som kan støtte en.

Skriv en kort fortelling eller lag en tegneserie om en som blir spurt om å bli kjæreste med noen de ikke er forelska i, eller som ikke er forelska i kjæresten sin mer.

Her er noen tips til hva du kan gjøre hvis du har kjærlighetssorg:

Vu

• Hør på triste sanger og gråt. Gråt hjelper deg med å få ut følelsene dine, og det er bra.

• Skriv dagbok. Hvis du er redd for at noen kommer til å lese det du skriver, kan du skrive på ark og rive dem i stykker etterpå. Det viktige er å få ordene ut av hodet og ned på papiret.

• Snakk med vennene dine om hvordan du har det.

Det kan være litt vanskelig, men det hjelper å dele det triste med noen. Da blir ikke sorgen så stor.

• Vær i fysisk aktivitet, det gjør deg gladere.

• Prøv å fokusere på vennene og familien din i stedet for på den du har kjærlighetssorg over.

Hva kan dere gjøre for en god venn som har kjærlighetssorg? Skriv en liste.

153

HJERTEBANK

OPPGAVE: Analyser tekstene

URETTFERDIG Si meg, si meg, hvor har du blitt av?

Vil bare ha deg hjem Du og jeg, du og jeg, vi var som dråper vann i regn Gud, bare gi meg et tegn

• Hva handler sangen om?

• Hvilke setninger i teksten viser hvordan den som synger, har det?

ar

Alle de tinga vi skulle se Du dro fra meg uten å gi beskjed Vi mista det, det er vanskelig Jeg kommer aldri til å elske igjen Jeg trodde vi hadde noe spesielt

pl

• Hvordan har den som synger, det?

Det er så urettferdig Det skjer igjen og igjen Det er så urett-urettferdig Det er så urettferdig 3U¡YHU n ÀQQH PHQLQJ PHQ Det er så urett-urettferdig Du var med meg hver dag 7LQJ MHJ DOGUL ÀNN YLWH Vn GHW PDQJOHU HQ VLGH Håper at du har det bra 7LQJ MHJ DOGUL ÀNN YLWH Vn GHW PDQJOHU HQ VLGH

rd er

in

gs

ek s

em

• Hva syns du den som synger, burde gjøre?

Vu

154

Gå sammen i grupper. Lag en sang om ulykkelig kjærlighet.

Hvorfor, hvorfor kunne du ikke gitt alt?

Ble bare drittprat igjen Bare meg, bare meg, ensom i en treroms leilighet Gav deg jo all min kjærlighet Tenker på hva jeg kunne ha gjort Venter på at du ringer meg igjen Du vet hvor jeg bor Venter på at du kommer hjem Kilde: Hkeem og Unge Ferrari, 2017

Hkeem

155

HJERTEBANK

NOTHING COMPARES TO YOU

enlikne compare – samm since – siden blues – tristhet lonely – ensom remind – minne om

em

'Cause nothing compares 1RWKLQJ FRPSDUHV WR \RX

Prin

pl

6LQFH \RX EHHQ JRQH , FDQ GR ZKDWHYHU , ZDQW , FDQ VHH ZKRPHYHU , FKRRVH , FDQ HDW P\ GLQQHU LQ D IDQF\ UHVWDXUDQW But nothing , VDLG QRWKLQJ FDQ WDNH DZD\ WKHVH EOXHV

ar

,W V EHHQ VHYHQ KRXUV DQG ÀIWHHQ GD\V 6LQFH \RX WRRN \RXU ORYH DZD\ , JR RXW HYHU\ QLJKW DQG VOHHS DOO GD\ 6LQFH \RX WRRN \RXU ORYH DZD\

Vu

Kilde: Prince, 1985

rd er

in

gs

ek s

,W V EHHQ VR ORQHO\ ZLWKRXW \RX KHUH /LNH D ELUG ZLWKRXW D VRQJ 1RWKLQJ FDQ VWRS WKHVH ORQHO\ WHDUV IURP IDOOLQJ 7HOO PH EDE\ ZKHUH GLG , JR ZURQJ , FRXOG SXW P\ DUPV DURXQG HYHU\ ER\ , VHH %XW WKH\ G RQO\ UHPLQG PH RI \RX

OPPGAVE: Ta stilling Læreren leser opp noen påstander. De som er enige i påstanden, kan reise seg. De som er uenige, kan sette seg på gulvet. Begrunn og diskuter svarene deres.

Påstander:

i iÀ `iÀi yiÀi sanger som handler om kjærlighetssorg?

Kanskje dere kan lage en spilleliste sammen? Da kan du spille den hvis du får kjærlighetssorg en gang.

• Det hadde vært bra om det fantes kjærlighetsdrikker à w v Ì F L v Ài à >° • Det hadde vært bra om det var lett å bestemme seg for å slutte å være forelska.

• Det er best å ikke bli forelska så man ikke risikerer å få kjærlighetssorg.

• Venner kan hjelpe når man har kjærlighetssorg.

Hva er de største forskjellene mellom de to sangene?

Hvilken sang likte dere best?

Hvorfor?

ce

HJERTEBANK

Din for evig?

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

Mange voksne som blir forelska, vil gjerne leve sammen resten av livet. Ulike kulturer har ulike normer

Vi får vite hvordan mennesker lever sammen i ulike kulturer.

for hvordan folk bør leve sammen.

em

pl

ar

Vi snakker om hvilke normer som gjelder for å leve sammen i Norge.

gs

ek s

Vi utforsker hvor barn kan få hjelp hvis foreldrene deres vil skilles.

in

polygami arrangert ekteskap tvangsekteskap kjærlighetsekteskap skilsmisse

rd er

monogami

Vu

156

Noen steder i verden er det vanlig at mer enn to mennesker lever sammen. Det heter polygami. Det vanligste er at en mann kan ha yiÀi iÀ] i i ÃÌi`iÀ > i Û i > yiÀi i Ìi i ° I Norge er det også noen som er kjæreste med mer enn én, men det er forbudt å være gift med mer enn én samtidig. Det er en sterk norm at man skal være kjæreste med bare én. Det heter monogami.

Mange barn opplever at foreldrene deres skiller seg, og noen syns det er veldig vanskelig.

Hvem kan barn snakke med da? Spør læreren, helsesykepleieren og de voksne hjemme, eller søk på internett. Lag en informasjonsplakat og heng den opp i klasserommet.

HJERTEBANK

pl

ar

Noen steder er det vanlig å være kjærester lenge før man gifter seg, og kanskje får barn, for å være sikker på at man passer sammen. Andre steder er det en streng norm at man ikke skal være kjærester uten å være forlovet eller gift.

Noen steder får ikke to som skal gifte seg, være alene sammen i det hele tatt før bryllupet. I Norge er det en sterk norm at man bør kjenne hverandre godt før man gifter seg.

Noen steder er det vanlig at familien hjelper ungdom i` F w i `i `i à > } vÌi Ãi} i`° iÌ > iÀ Û arrangerte ekteskap. Noen familier ser etter en de syns passer, og håper at paret blir forelska, men andre syns ikke forelskelse er viktig når man skal gifte seg.

Hvis man kan samarbeide om å bygge et godt liv sammen, kan man bli glad i hverandre etter hvert.

I Norge er det forbudt å presse noen til å gifte seg hvis de ikke egentlig har lyst. Det kaller vi tvangsekteskap, og tvangsekteskap er ikke gyldige i Norge.

Hvis man har blitt tvunget til å gifte seg, kan man fortelle det til politiet, og da gjelder ikke ekteskapet lenger. Det er en sterk norm i Norge at unge bør være forelska i den de skal gifte seg med. Det kaller vi kjærlighetsekteskap.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

Håper hun liker en av de vi har funnet!

Noen steder er det vanlig at man har >ÌÌ yiÀi CÀiÃÌiÀ v©À > } vÌiÀ Ãi}] og noen steder er det også vanlig å skille seg og gifte seg på nytt hvis man ikke har lyst til å være gift lenger. Andre steder er det uvanlig eller forbudt å skille seg.

I Norge har alle rett til å skille seg, og mange gjør det. Likevel er det en norm at man skal prøve å holde sammen, særlig hvis man har barn. Det er en enda sterkere norm at folk som har barn sammen, skal være venner og samarbeide om å oppdra barna, selv om de ikke er kjærester eller gift lenger.

157

158

HJERTEBANK

ek s

em

pl

ar

Å ELSKE ER EN MENNESKE RETT!

Hva syns dere om måten Emil takler situasjonen på?

Skriv en fortelling om Emil to år seinere. Hva kan ha skjedd?

in

Emil sitter i klasserommet. Han trenger ikke se opp fra boka han skriver i, for at det skal kile i magen, han kan føle at Anders sitter på pulten foran ham. Han har lyst til å tegne hjerter i skriveboka si, han har lyst til å skrive navnet hans om og om igjen, men han gjør det ikke. Tenk om i ÃFt /i > > w Û Ìi `iÌt > >``i > dødd. Han kjenner en iskald angst i magen ved tanken på å dø, han kommer til å havne i helvete. Han tenker på Anders i stedet for på Gud når han sitter i menigheten, det er synd. Og skam! Foreldrene hans ville ha blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd, `i }ÃF] Û Ã v w Û Ìi Û> Ã >}Ã ÃÞ ` }i Ì> iÀ tenker, hver eneste dag. Hvis de hadde fått vite noe og Emil ikke hadde dødd av skam, ville mamma skreket, og pappa hadde låst ham inne på rommet uten mat, akkurat som den gangen han hadde vært sammen med Anders etter skolen. Anders er ikke kristen, eller ikke ordentlig kristen, ikke sånn som dem. Emil har ikke lov til å være sammen med barn som bare går i den vanlige kirka og ikke tror ordentlig på Gud. Emil har ikke lov til å være forelska, heller. I alle fall ikke i Anders.

rd er

Vu

Hvorfor tror dere foreldrene til Emil er så strenge mot ham?

gs

Emils fortelling

em

pl

ar

HJERTEBANK

ek s

Darins fortelling

rd er

in

gs

Darin merker det når han låser seg inn i leiligheten. Noe er galt. Det ligger i lufta, noe trykkende og tungt, han får iÃÌi i «ÕÃÌi° > >¶ À «iÀ > ° *>««>¶ i} iÀ i it }i ÃÛ>ÀiÀ] i FÀ > iÀ ÃÌÕ>] à ÌÌiÀ `i à v>i Li}}i Ì ° i ÃiÀ > Û À }i ÕÌ° Û> iÀ }> ̶

Vu

Û> iÀ }> ̶ iÀ iÀ Ài ° iÌ iÀ Ûi `Õ Ã ÛiÌ Û> som er galt. Hva er galt med deg, egentlig? Hva har vi gjort feil? Jeg har født deg, vi har gitt deg mat, vi har gitt deg alt. Hva har jeg gjort for å fortjene en utakknemlig é à `i}¶

Hvorfor tror dere foreldrene til Darin er så strenge mot han?

" i ÃF `i} }FÀ ] Ã iÀ «>««>] ÃÌi i > Ã iÀ ÌÕ }° Õ Ã> `Õ Ã Õ i } ©Ài i ÃiÀ «F Ã i ] i `Õ } À`i ingen lekser, du var i parken og kyssa jenter. Norske jenter. Tror du du kan gifte deg med en sånn? En som ikke kjenner kulturen din, en som ikke kan ta vare på oss når Û L À }> i¶ iÌ Û>À i i} ] Ã iÀ >À ] > Ã > iÀ ©ÞÌ } Ã Ì] foreldrene må tro på han, selv om det han sier, ikke er Ã> Ì° " i F > ÃiÌÌ vi ° i} Û>À «F Ã i t i} Û i ikke gjort noe sånt. Jeg skal gifte meg med en ordentlig i Ìi° -F Ã >ÀÌ i} iÀ }> i ° i} ÛiÀt

Hva syns dere om måten Darin takler situasjonen på?

Skriv en fortelling om Darin to år seinere. Hva kan ha skjedd?

159

HJERTEBANK

Hva sier FNs verdenserkæring om menneskerettigheter?

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter slår fast at alle voksne mennesker har rett til å gifte seg med hverandre hvis begge vil. Man trenger ikke å gifte seg med noen med et annet kjønn enn en selv er, eller med samme religion som en selv har, som kommer fra samme land, eller tilhører samme folk.

Vu

160

Lurer på om mamma og pappa vil godta den jeg velger å gifte meg med ...?

HJERTEBANK

Hva kan foreldrene dine bestemme?

Menneskerettighetenes artikkel 16 Voksne menn og kvinner har rett til å gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav på like rettigheter ved inngåelse av ekteskapet, under ekteskapet og ved dets oppløsning.

ar

Noen barn har foreldre som bestemmer veldig mye over dem. Det kan være fordi de er veldig redde for at noe skal skje med barna, eller fordi de skammer seg hvis barna deres ikke gjør det deres normer sier at barn bør gjøre.

For mange foreldre er det spesielt skummelt når barna blir så store at de blir forelska og vil ha kjærester. Mange miljøer har strenge normer for hvem som kan være kjærester, og hva kjærester kan og ikke kan gjøre sammen.

gs

ek s

em

pl

Noen foreldre blir så opptatt av å bestemme over barna at de skremmer eller skader dem for å få barna til å gjøre som de vil – for eksempel for at de ikke skal få kjæreste, eller for at de ikke skal få en kjæreste som foreldrene ikke liker. Det er forbudt. Selv om du bryter reglene hjemme, har ikke foreldrene dine lov til å si slemme eller skremmende ting, true deg, slå deg eller skade deg på andre måter.

Vu

rd er

in

Barn som opplever slikt, føler ofte at det er deres egen skyld. Det er aldri sant. Det kan være skummelt og vanskelig å fortelle det til noen, men det er viktig at læreren, helsesykepleieren, barnevernet eller politiet får vite om det, slik at barna får hjelp.

Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.

OPPGAVE: Ta stilling Læreren leser opp noen påstander. De som er enige i påstanden, kan reise seg. De som er uenige, kan sette seg på gulvet. Begrunn og diskuter svarene deres. Påstander: • Alle må få bestemme selv hvem de vil være kjæreste med.

•

iÌ iÀ w Ì Û Ã v Ài `Ài i «iÀ Õ }` i` F w i en kjæreste.

• Det er lurt å gifte seg med noen som er så lik som mulig som du er.

• Det er dumt å være kjæreste med noen man ikke har tenkt å gifte seg med.

Gå tilbake til fortellingene om Emil og Darin. Bryter foreldrene deres menneskerettighetene? Bryter de norsk lov?

161

HJERTEBANK

HVA HAR VI LÆRT?

Tilbake til start

OPPGAVE: Metafordikt En metafor er en sammenlikning som man bruker for å beskrive i° À i Ãi «i iÀ >ÃÃi iÀ iÌ }> i ÕÃ i iÌ>v À° >ÃÃi iÀ i v> i er også en metafor.

rd er

in

gs

ek s

Fikk dere vite det dere ønsket å lære om forelskelse, i dette kapitlet?

Ta fram boksen med lapper dere laget i kapittelstarten. Se om dere kan svare på spørsmålene nå.

Hvis ikke kan dere søke etter mer informasjon sammen.

em

pl

ar

Les de to tekstene i kapittelstarten en gang til. Skriv ditt eget dikt eller din egen sangtekst med samme tema.

Skriv tre metaforer om v Ài à i Ãi\ Ài à i Ãi iÀ °°° Sett sammen alle metaforene i klassen til et dikt om forelskelse.

Vu

162

OPPGAVE: Lag en tegneserie!

Lag en tegneserie eller tegnefortelling om noen som er tolv år og blir superforelska. La det skje noe rart eller uventet, enten midt i eller til sist i tegneserien din.

Tips: À `iÌ Û> Ã i } F w i «F i ÕÛi ÌiÌ] > `Õ LÀÕ i iÛi ÌÞÀw}ÕÀiÀ] ÃÕ«iÀ i ÌiÀ i iÀ â L iÀ°

HJERTEBANK

Fo re ls k e ls e s- q u iz offene som Hva heter st lykkelige, gjør at vi blir fulle oppspilte og r vi blir av energi nå forelska?

Hva h et ko n som var fo gen relsk i Ann a e Bol eyn?

Hva er et tvangsekte sk

em

Hva er et arrangert ekteskap?

ek s

Nevn to ting man kan gjøre hvis m an har kjærlighetsso rg.

pl

ar

Hva het den eneste kvinnen som har vært keiser i Kina?

gs

Hva er et kjærlighetsekteskap?

9

Hva betyr monogami?

rd er

in

Hva betyr polygami?

OPPGAVE: Ta stilling

Vu

Læreren leser opp noen påstander. De som er enige i påstanden, kan reise seg. De som er uenige, kan sette seg på gulvet. Begrunn og diskuter svarene deres.

Påstander: • Det er bra at mennesker blir forelska.

• Det er greit å gjøre rare ting når man er forelska.

• Det er greit å ta mindre hensyn til andre når man er forelska.

• Det hadde vært bedre om det var lett å bestemme seg for å bli forelska.

• Det hadde vært bedre om det var lett å bestemme seg for å slutte å være forelska.

ap?

163

KONFLIKT

6

em

Studer bildene sammen.

pl

ar

-QPƃKMV ek s

• *XC UNCIU MQPƃKMVGT MCP DKNFGPG JCPFNG QO!

gs

• *XC GT NKMV RÁ DKNFGPG! *XC GT WNKMV!

rd er

in

• Hvilket av bildene synes du viser den mest CNXQTNKIG MQPƃKMVGP! • 2Á JXKNMG CX DKNFGPG VTQT FW WGPKIJGVGP GUV Á NÔUG! GT NGVVGUV Á NÔUG!

Vu

164

1

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu

KONFLIKT

2

4

3

165

KONFLIKT

REFLEKTERE

K a p i t te l 6 – i f o k us

pl

ar

Û Àv À ««ÃÌFÀ y ÌiÀ¶

rd er

in

gs

ek s

em

UTFORSKE Û À`> >À À } «FÛ À iÌ À}i¶

DISKUTERE

Hvordan kan y ÌiÀ ©Ãiö

Vu

166

VITE ÛiÀ i i Ì >Û ÃÃ > L `À> Ì F ©Ãi y ÌiÀ°

SAMMENLIKNE Û> iÀ Ì] } Û> iÀ v Àà i } Õ i À }iÀ } y ÌiÀ¶

KONFLIKT

-TKI QI MQPƃKMV

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

-QPƃKMVGT GT GP FGN CX UCOHWPPGV s RÁ IQFV QI XQPFV

Vi diskuterer v ÀÃ >} Ì ©Ã }iÀ «F y ÌiÀ°

&G MCP QRRUVÁ K PÂTOKNLÔGV XÁTV K UMQNGIÁTFGP RÁ

Vi utforsker Li}Ài«iÌ y Ì°

MCP FGV HÁ CNXQTNKIG MQPUGMXGPUGT *XQTHQT GT FGV UÁ

Vi undersøker Û À`> À } >À i `ÀiÌ Ãi} } i ÃÌ À i °

UCOHWPP QI XGTFGP LQDDG HQT Á D[IIG HTGF!

CTDGKFURNCUUGT OGNNQO ITWRRGT K UCOHWPPGV GNNGT

ar

OGNNQO NCPF 0ÁT XQNF DNKT DTWMV HQT Á NÔUG MQPƃKMVGT

ek s

em

pl

XCPUMGNKI Á NÔUG MQPƃKMVGT QI JXQTFCP MCP RGTUQPGT

gs

y ÌiÀ Û `

Vu

rd er

in

Ãi Ûi ÃiÀ

*XC HQTDKPFGT MNCUUGP OGF MQPƃKMV! i >ÃÃi >} «F wÀi° CÀiÀi i }iÀ «« >À >ÃÃiÀ iÌ i` ÛiÀà À vÌi y Ì° >}i i vFÀ vi ÕÌÌiÀ Ì F ©«i vÀ> Ì >À iÌ } à À Ûi i` À` `iÀi v ÀL `iÀ i` y Ì° >}iÌ vFÀ L>Ài Ãi `i vÀ> j i iÛ }> }i ] } ÛiÀ i iÛ > L>Ài à À Ûi iÌÌ À` «F >À iÌ ÛiÀ }> }° Û iÌ >} >ÀÌi F à À Ûi yiÃÌ À`¶ Û iÌ >} >``i `i iÃÌ ÌiÀiÃÃ> Ìi À`i i¶

167

KONFLIKT

*XQTFCP XKN FGTG NÔUG MQPƃKMVGPG!

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Tips: ÀÕ iÌ `i / «Ã Ì i } ` ` à Õà «F à `i £Ç FÀ `iÀi à > ` à ÕÌiÀi°

Vu

168

Û À`> ÃÞ Ã `iÀi `i i y Ìi LÕÀ`i ©Ãiö

ÇÈ FÀ }> i Û i ÃÌ vÀ> «F ÌÛ } v ÀÌ> Ìi >Ì >L i >``i Ã>ÌÌ «« i ÌÀ> « i Ûi` à `i >Û >}i i iÃ] } >Ì L>À > à ««iÌ «F `i ] LÀF Ìi Ûi ` }° Õ Û i >Ì `iÌ Ã Õ i >}ià i Ài} iÀ à LiÃÌi Ìi Û À Þi } Û À vÌi L>À > LÀF i «F ÌÀ> « iÀ° >L i Û>À i i }] } Ì L>À > ««i ÃF Þi `i Û i°

*F >À> éÞ> «F -Õ ©Ài >À `i yiÃÌi à L À «F ©Þ>] i «iÌ >À`Ì Ì LÞ}} } >Û Û `ÌÕÀL iÀ° i «« iÛiÀ >Ì ÌÕÀL i i `Ài«iÀ vÕ} iÀ } ©`i i}}iÀ ÀF`iÀ `iÀ v }FÀ «F ÌÕÀ° /ÕÀL i i à > } ©Ûi } ÃÌÀ© ] } ÃÌ>Ìi Û } iÀ i > `i `iÀ°

KONFLIKT

Û À`> ÃÞ Ã `iÀi `i i y Ìi LÕÀ`i ©Ãiö

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Õ i Û LÞ}}i `ÀiÌÌà > ÃF >Ì yiÀi L>À > vF `À Ûi i` `ÀiÌÌ «F vÀ Ì `i ° -Ìi`iÌ `iÀ `i Û LÞ}}i `ÀiÌÌà > i ] iÀ iÌ À`i à LÀÕ iÃ Ì F `ÞÀ i >Ì° LÞ}}i > i v©ÀiÀ Ì >Ì `iÌ L À `Ài À` F `ÞÀ i >Ì «F vÀ> Ì `i °

È° >ÃÃi >À vFÌÌ Ì `i Ì v ÌL> L> i vÀ ÕÌÌiÌ «F > `>}iÀ° i >À }Þ Ì i ÀiÌÌ v©À vÀ ÕÌÌiÌ] } vÌi iÀ `iÌ i Ç° >Ãà }iÀ à LÀÕ iÀ L> i i à Ȱ >ÃÃi v ÀÌÃ>ÌÌ iÀ }>À`iÀ Li ° iÀv À i iÀ i >Û È° >Ãà }i i >Ì `i >À ÀiÌÌ «F ÌÌ >Û Ç° >ÃÃiÃ Ì ` «F L> i «F Ì ÀÃ`>}i i° iÌ >À L ÌÌ `FÀ } ÃÌi } i È° >ÃÃi } Ç° >ÃÃi° i >Û i iÛi i >À L ÌÌ Ûi ` } à Ìi «F ÛiÀ> `Ài } >À > Ì ÛiÀ> `Ài ÃÌÞ}}i Ì } }> }i i°

OPPGAVE: >} ÀiÌ }à iÀ v À y Ì ©Ã } >ÃÃi LL Ã> i v À F >}i i ÃÌi i` ÀiÌ }à iÀ à `iÀi > LÀÕ i Ì F ©Ãi y ÌiÀ >ÃÃi ° LL Ã> i }ÀÕ««iÀ «F ÌÀiqwÀi i iÛiÀ° č i }ÀÕ««i i iÀ i` ÃÌ iÌÌ v Àà >}° Ã> i i }i vi ÀiÌ }à iÀ] à `iÀi > à À Ûi «F i « > >Ì } i }i >ÃÃi ° ÀÕ Ì «Ãi i v À i } ` ` à Õà «F à `i £Ç°

169

KONFLIKT

*XQTHQT QRRUVÁT MQPƃKMV! Det er mange ting vi kan være uenige om uten at det DNKT GP MQPƃKMV *XKU FW XKN URKUG ƂUM QI LGI XKN URKUG MLÔVV MCP XK NCIG JXGT XÁT OCV *XKU FW XKN U[MNG QI LGI XKN IÁ MCP XK TGKUG RÁ JXGT XÁT OÁVG /GP JXKU FW XKN CV CNNG UMCN XÂTG XGIGVCTKCPGTG OGP LGI XKN URKUG MLÔVV GNNGT JXKU FW XKN CV CNNG UMCN IÁ OGP LGI XKN U[MNG MCP KMMG DGIIG HÁ FGV UNKM XK XKN UCOVKFKI &C JCT FGV QRRUVÁVV GP MQPƃKMV

y Ì «>ÀÌiÀ Ãi Ûi ÃiÀ

in

gs

ek s

em

pl

ar

-QPƃKMVGT QRRUVÁT NGVV PÁT XK UVÔVGT UCOOGP OGF PQGP UQO ILÔT PQG XK GT KOQV GNNGT JCT JGNV CPFTG VCPMGT QO TGVV QI ICNV -QPƃKMV MCP UMCRG UVGTMG HÔNGNUGT 2CTVGPG K GP MQPƃKMV QRRNGXGT QHVG CV O[G UVÁT RÁ URKNN 1HVG XKN FG UQO GT K MQPƃKMV PGMVG Á UPCMMG OGF JXGTCPFTG GNNGT FG UKGT OCPIG UV[IIG VKPI UQO KMMG DKFTCT VKN Á NÔUG MQPƃKMVGP

OPPGAVE: 1i } iÌ i iÀ y ̶

rd er

i y Ì > i Li}}i à `iÀ vFÀ `iÌ Ã `i Û Ã> Ì ` }°

Vu

170

y Ì ««ÃÌFÀ FÀ Ì © à iÀ iÀ Õ Õ } F ««vÞ i Ã> Ì ` }° Û i >Û ` ÃÃi i Ãi « i i i iÀ `Õ > > ià y ̶ À >À ÃÛ>Ài i ` i Ì i CÀ }ë>ÀÌ iÀ° •

iÃÌiÛi i ` >À v ÀÌ> Ì i i } iÌi ` Û `iÀi Ì i > `Ài° F Ã > iÀ `iÀi i Ã> i °

•

Ì > ` LÞ}}iÀ i `i } i Û> v À F vF L } ÃÌÀ© ° >L > `iÌ iÀ Ì F ÃÌi `À iÛ> iÌ Ã ÌÌ FÀ `i }i L À viÀ` }°

• CÀiÀi ` iÀ Û>yiÀ LiÃÌ] i iÀ } vÌ i` i à iÀ «> i > iÀ LiÃÌ° • ->À> Û >ÌÀi iÌ ©ÞÌ ÌÀi] i vFÀ i Û >Û v>Ài à ] à iÀ Ài`` Õ Ã > à >`i Ãi}° •

Ì « Ì Ã «>ÀÌ Û > L }iÀi i L iÀ v À F ÃÌ ««i >i `À }i i° Ì > iÌ «>ÀÌ Û >Ì Û Ã > Ã ÕÌÌi F ©Ài L °

KONFLIKT

pl em ÕÀ` à i à `>ÌiÀ iÌÌiÀ > « Ì ÌiÀÀ À À}> Ã>à i - -ÞÀ >°

Vu

rd er

in

gs

ek s

0ÁT RCTVGT DTWMGT XQNF HQT Á NÔUG GP MQPƃKMV MCNNGT XK FGV ILGTPG GP XQNFGNKI MQPƃKMV + FCI GT FGV OCPIG XQNFGNKIG MQPƃKMVGT TWPFV QO i verden. Noen ganger er det to land som slåss mot JXGTCPFTG #PFTG ICPIGT er det grupper i det samme landet som GT K MQPƃKMV 8QNFGNKIG MQPƃKMVGT JCT UVQTG MQPUGMXGPUGT HQT CNNG UQO NGXGT K PÂTJGVGP /CPIG OGPPGUMGT blir drept. Noen mister livet på grunn av selve MTKIKPIGP OGP MQPƃKMV HÔTGT QIUÁ VKN CV U[MGJWU UMQNGT XGKGT QI LGTPDCPGT DNKT ÔFGNCIV /CPIG DNKT FTGXGV RÁ ƃWMV QI OÁ NGXG K ƃ[MVPKPI NGKTGT &GTHQT MCP MQPƃKMVGT HÔTG VKN CV OCPIG FÔT RÁ ITWPP CX UWNV OCPIGN RÁ JGNUGJLGNR GNNGT OGPU FG GT RÁ ƃWMV

ar

8QNFGNKI MQPƃKMV

OPPGAVE: Û À iÀ `iÌ vÀi`¶ F CÀiÀi Ì F Û Ãi vÀ> iÌÌà `i à iÌiÀ L> *i>Vi `iÝ° 1Ìv Àà Ã> i \ • Û i iÀ `i iÃÌ vÀi`i }i > `i i ÛiÀ`i > ÕÀ>Ì F¶ • Û i iÀ `i ÃÌ vÀi`i }i > `i i ÛiÀ`i > ÕÀ>Ì F¶ • - À Û i` ÃÌ j Ì } à ÛiÀÀ>à iÌ `i} «F `iÌÌi >ÀÌiÌ°

"À`iÌ y Ì iÀ vÀ> `iÌ >Ì Ã i À`iÌ V y VÌ ] Ã LiÌÞÀ Ã> i ÃÌ©Ì°

171

KONFLIKT

Hva er krig?

-TKI GT GP HQTO HQT XQNFGNKI MQPƃKMV FGT JGNG NCPF GNNGT ITWRRGT CX OGPPGUMGT DTWMGT XÁRGP HQT Á UNÁUU OQV JXGTCPFTG &GV ƂPPGU WNKMG V[RGT MTKI *XKU VQ GNNGT ƃGTG NCPF MTKIGT OQV JXGTCPFTG MCNNGU FGV KPVGTPCULQPCN MTKI &G OGUV MLGPVG GMUGORNGPG RÁ KPVGTPCULQPCN MTKI GT FG VQ verdenskrigene som brøt ut i årene 1914 og 1939. Dette XCT UVQTG MTKIGT FGT OCPIG NCPF XCT OGF QI MLGORGV

À } L À}iÀ À } >ÌÕÀÀiÃÃÕÀÃiÀ

ar

Krig kan også bryte ut i bare ett land. Da kalles det DQTIGTMTKI + GP DQTIGTMTKI MLGORGT ÅP GNNGT ƃGTG ITWRRGT OQV FG UQO UV[TGT K NCPFGV + FCI GT FGV ULGNFGP CV ƃGTG NCPF IÁT VKN MTKI OQV JXGTCPFTG UNKM UQO FG ILQTFG K FG VQ XGTFGPUMTKIGPG 'VVGT FGP CPFTG XGTFGPUMTKIGP JCT DQTIGTMTKIGT XÂTV FGP XCPNKIUVG HQTOGP HQT MTKI &G CNNGT ƃGUVG UQO DNKT FTGRV K MTKI K FCI DNKT FTGRV K GP DQTIGTMTKI

ek s

em

pl

" i iÀ iÌ i Ãi «i «F i ÀiÃÃÕÀÃ Ã >À L `À>ÌÌ Ì F ÃÌ>ÀÌi À }iÀ] v À i Ãi «i `Ì©ÃÌi ° > > ÌiÀ iÀ i > i ÀiÃÃÕÀÃ Ã }ÀÕ««iÀ >À À }iÌ ] v À i Ãi «i i `i À>Ì Ã i Ài«ÕL i } °

gs

Hvorfor blir det krig?

in

/GPPGUMGT MTKIGT CX OCPIG WNKMG ITWPPGT 'V NCPF MCP OGPG CV FGV KMMG JCT UVQTV PQM NCPFQOTÁFG GNNGT PQM PCVWTTGUUWTUGT QI RTÔXGT FGTHQT Á VC FGVVG HTC PCDQGP OGF OCMV $QTIGTMTKIGT MCP UVCTVG HQTFK GP ITWRRG KPPCF K GV NCPF XKN JC OGT OCMV GNNGT TGUUWTUGT 'P XCPNKI ÁTUCM VKN MQPƃKMV GT WNKMJGV JXQT GP ITWRRG HÔNGT CV FG DNKT WTGVV HGTFKI DGJCPFNGV GNNGT HÁT OKPFTG GPP CPFTG 'P MTKI MCP QIUÁ UVCTVG HQTFK GP ITWRRG OGPPGUMGT XKN DT[VG UGI NÔU QI FCPPG UKVV GIGV NCPF GNNGT FG ÔPUMGT UGI HTKJGV VKN Á HÔNIG UKP GIGP TGNKIKQP

rd er Vu

172

Û Àv À «À©ÛiÀ > }i F vF ÌÀ ÛiÀ i } ` > > ÌiÀ¶ Û> } ©À ` ÃÃi ÀiÃÃÕÀÃi i ÛiÀ` vÕ i¶

OPPGAVE: i Û i i ÌÀ ÕÌ iÀ Û À`> Û > } i Û i i i ÌÀ ] à L Ìi iv iÀ } iÌÌ LÀiÌÌ° -«Ài Õ Ã >«i Ì > `Ài° > à i `iÀi > >}i v À >à ë > >ÌiÀ i iÀ i v À >à ÃÛ `i ¶

" /

Mobiltelefonens mørke side Vi kjøper stadig nye mobiltelefoner og nettbrett når de gamle går i stykker eller blir umoderne. Mange av delene i en smartÌi iv >}ià >Û iÀ> iÀ à w ià >ÌÕÀi ° L>ÌÌiÀ iÌ brukes stoffet kobolt. Andre mineraler, som gull, tinn, tantal og wolfram, er også viktige for å få telefonen til å fungere.

pl

ar

/ ] Ì> Ì> } Ü vÀ> w ià `iÌ Þi >Û i `i À>Ì Ã i Ài«ÕL i } ° iÀ >À `iÌ «F}FÌÌ i LÀÕÌ> L À}iÀ À } à `i à ÕÌÌi >Û £ ä FÀi i° > }i iÀ i ià iÀ >À mistet livet.

in

gs

ek s

em

Gruppene som kriger, tjener penger på å selge mineraler til selskaper som lager mobiltelefoner. Pengene kan de bruke Ì F ©«i y iÀi ÛF«i } v ÀÌÃiÌÌi F À }i° "vÌi ÌÛ }iÀ `i ÕÃ Þ ` }i v> iÀ Ã L À CÀ iÌi ] Ì F LLi }ÀÕÛi i v À Ìi © } Õ `iÀ v>À }i v À `°

OPPGAVE: Hva kan gjøres?

Vu

rd er

ià v Àà >}i i Ì Û> à > } ©Àià i` «À L i iÌ° Û i v Àà >} ÃÞ ià `iÀi iÀ Û Ì }ÃÌ] } Û Àv À¶ >} i liste der dere plasserer det viktigste forslaget som nummer 1, det nest viktigste som nummer 2 og så videre.

• i ©«i Þ Ìi iv Û Ã i `i }> i iÀ i Ì ©`i >}Ì° • -«Ài Õ Ã >« y Ìi i `i À>Ì Ã i republikken Kongo.

• i ©«i Ìi iv iÀ vÀ> «À `ÕÃi ÌiÀ Ã kjøper mineraler fra områder i krig.

• i > }> i Ìi iv iÀ Ã Û À iÀ] L }}i `i i en skuff. Selg dem, eller gi dem bort.

• i Û i ©`i >}Ìi Ìi iv iÀ° > > i av delene brukes på nytt.

• -«Ài Õ Ã >« Û À`> `i i i Ìi iv i i ÛFÀi > L `À> Ì y Ì > `Ài ÃÌi`iÀ°

Hvor lenge bør en ny telefon vare, synes du?

173

174

KONFLIKT

Krig om ressurser?

8K DNKT UVCFKI ƃGTG OGPPGUMGT RÁ LQTFC (QTUMGTG UQO LQDDGT OGF MNKOCGPFTKPIGT QI DÂTGMTCHVKI WVXKMNKPI URÁT CV QO PQGP HÁ ÁT MQOOGT OGPPGUMGJGVGP VKN Á HQTDTWMG PGUVGP FQDDGNV UÁ O[G XCPP OCV QI GPGTIK UQO FGV XK ILÔT K FCI 'T FGV PQM VKN CNNG GNNGT MQOOGT MTKIGT K HTCOVKFGP VKN Á JCPFNG QO TGUUWTUGT UQO OCV QI XCPP!

ÀiÃÃÕÀÃiÀ Ì©À i ©ÛiÀ

gs

ek s

em

pl

ar

+ FCI GT FGV OCPIG TWPFV QO K XGTFGP UQO KMMG JCT VT[II VKNICPI VKN TGKPV XCPP (0 HT[MVGT CV OCPIGNGP RÁ XCPP MCP HÔTG VKN CV UÁ OCPIG UQO OKNNKQPGT OGPPGUMGT OÁ ƃ[VVG HTC JLGOOGPG UKPG KPPGP &GV MCP HÔTG VKN UVQTG RTQDNGOGT HQT UCOHWPP TWPFV QO K XGTFGP 6ÔTMG MCP ILÔTG FGV XCPUMGNKI Á F[TMG OCV UNKM CV OCVGP blir dyrere. Store strømmer av mennesker RÁ ƃ[VVGHQV MCP UMCRG WTQ QI MQPƃKMVGT

Å dele rettferdig

Vu

rd er

in

+ FCI RTQFWUGTGT XK GIGPVNKI OGT GPP PQM OCV til alle. Likevel er det mange som sulter. Det XKMVKIUVG URÔTUOÁNGV HQT HTCOVKFGP GT KMMG QO XK ITGKGT Á RTQFWUGTG PQM OCV OGP QO XK MNCTGT Á UÔTIG HQT CV FGP DNKT FGNV TGVVHGTFKI OGNNQO CNNG 7NKMJGV GT QHVG GP ÁTUCM VKN CV MTKIGT QI MQPƃKMVGT DT[VGT WV ¡ UÔTIG HQT CV TGUUWTUGT DNKT TGVVHGTFKI HQTFGNV GT GP XKMVKI QRRICXG HQT Á D[IIG HTGF

Û Àv À iÀ Û> i Û Ì } ÀiÃÃÕÀö Û i v Àà i }i FÌiÀ LÀÕ ià Û> «F Ã> vÕ i̶

re t t f e rdigh et o g f re d

à LCÀi À>vÌà F > ` iÀ L > Ì > iÌ F éÀ}i v À >Ì > i >À Ì }> } Ì >Ì] Û> } > `Ài ÀiÃÃÕÀÃiÀ° > `iÀi w i ÕÌ Û À`> `iÌ }FÀ i` >ÀLi `i̶ Û À`> }}iÀ Û > Ì F F F i i¶ CÀiÀi > i «i `iÀi i` é i À`°

gs

ek s

em

pl

ar

KONFLIKT

Miljøvern og fred henger sammen

Vu

rd er

in

9CPICTK /CCVJCK XCT GP RQNKVKMGT OGF FQMVQTITCF K DKQNQIK UQO XCT QRRVCVV CX JXQTFCP OKNLÔXGTP QI HTGF JGPIGT UCOOGP + JLGONCPFGV JGPPGU -GP[C XCT FGV GV UVQTV RTQDNGO CV UMQI DNG JWIIGV PGF &C VÔTMGV OCPIG DGMMGT QI KPPULÔGT XGMM QI FGV DNG XCPUMGNKIGTG Á HÁ VCM K OCV QI XCPP 9CPICTK /CCVJCK UVCTVGV QTICPKUCULQPGP 6JG )TGGP $GNV /QXGOGPV &G ƂMM OGF UGI KPPD[IIGTPG RÁ Á RNCPVG P[G VTÂT + FCI JCT QTICPKUCULQPGP RNCPVGV QXGT OKNNKQPGT VTÂT K -GP[C +FGGP URTGFVG UGI VKN OCPIG CPFTG NCPF QIUÁ

- À Û i CÀi }}° Û> >À ÛCÀÌ ÌiÀiÃÃ> Ì F CÀi Ì F¶ Û> iÀ ÌÌ Û> à i } F v ÀÃÌF¶ Û> > `Õ } ©Ài FÀ `Õ ÃÞ ià i iÀ ÌÌ Û> à i }¶ i }}i i` CÀiÀi ` °

Û Àv À ÌÀ À `Õ 7> }>À >>Ì > w Li à vÀi`ëÀ ö Û> >À ÌÀi« > Ì } i` vÀi` F } ©Ài¶

m i l jøve r n o g f re d

175

KONFLIKT

Krig før og nå -TKI QI MQPƃKMV JCT CNNVKF XÂTV GP FGN CX OGPPGUMGPGU UCOHWPP /GP OÁVGP XK JCT MTKIGV RÁ JCT GPFTGV UGI GVVGT UQO ÁTGPG JCT IÁVV 0[G QRRƂPPGNUGT JCT ILQTV MTKI HCTNKIGTG QI OGT FÔFGNKI /GP ILGPPQO JKUVQTKGP JCT OGPPGUMGPG QIUÁ HQTUÔMV Á NÔUG MQPƃKMVGT RÁ HTGFGNKI XKU

««w i ÃiÀ Ã `>ÌiÀ

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

à >} >À i

Vu

176

Û Ã Û }FÀ ÌÕÃi FÀ Ì L> i Ì `] à Ãà i ià iÀ iÃÌ i` i i ÛF«i ] à ÃÛiÀ`] ëÞ` } « } LÕi° }iÀ } ©Û` }iÀ Õ i >}i >ÛÌ> iÀ vÀi`] i ` ÃÃi L i vÌi LÀÕÌÌ°

KONFLIKT

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

À ÀÕ `Ì Ãi Ã Õ `Ài FÀ à `i L i `iÌ iÀ Û> } i` à ÞÌiÛF«i À }° iÌ L i }ÃF iÀ Û> } F v Àé i F w i > `Ài FÌiÀ F ©Ãi y ÌiÀ «F° }iÀ } `À }iÀ Ãi `Ìi Ì i iÀi vÀ> } Ì L> i v À F v À > ` i } L i }i°

*F £nää Ì> iÌ v©ÀÌi Þi ÌÞ«iÀ ÛF«i Ì >Ì yiÀi i ià iÀ L i `Ài«Ì À }° /ÕÃi Û Ã >Û Ã `>ÌiÀ Õ i ©Ìià «F à >} >À i } vÞÀi ©Ã «F ÛiÀ> `Ài° "À}> Ã>à i ,©`i Àà L i `> iÌ v À F i «i ÃÞ i } à >`i`i à `>ÌiÀ°

ÕÌ iÀ ÃÌ À i Ì ,©`i Àð Ûi ÃÌ>ÀÌiÌ À}> Ã>à i ¶ Û Àv À L i `i ÃÌ>ÀÌi̶ À©`i Àà ÃÌ À i

177

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

KONFLIKT

Vu

178

*F £ ää Ì> iÌ L i `iÌ >}iÌ Þi ÛF«i ] à >à }iÛCÀ] L LiÀ } Ì> ð iÌ i `ÀiÌ FÌi i ià iÀ À }iÀ «F° ÃÃi ÛF« i i > } ©Ài i ÃÌÀi Ì ÃÌ À à >`i° i v ÀLÕ `iÌ ­£ £ q£ {È® } ­£ {x Ì `>}® L i ÃÌ>ÀÌiÌ v À F `Ài À } } i F vF > ` Ì F à > i Ã> i °

KONFLIKT

179

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

`>} iÀ `iÌ i ÃF vÌi >Ì > ` }FÀ Ì À } Ì ÛiÀ> `Ài° i > }i À }iÀ v Ài}FÀ i iÌÌ > `] Û À > `Ài > ` L > `iÀ Ãi} Ûi` F Ãi `i à `>ÌiÀ } ÕÌÃÌÞÀ v À F i «i i >Û Ã `i i° v ÀÌÃiÌÌiÀ F LLi v À vÀi`°

-i «F Ìi} }i i° - À Û i v À >À } Û À`> À } >À i `ÀiÌ Ãi}° iÀ iÀ i ÃiÌ }ÃÃÌ>ÀÌiÀi\ Û Ì } v Àà i «F À } v©À } F iÀ °°° Þi ««w i ÃiÀ >À i `ÀiÌ FÌi i ià iÀ À }iÀ «F] v À` °°°

KR IG /

F R ED

KONFLIKT

Krig i Norge HVORDAN SKAL VI LÆRE?

0QTIG GT K FCI JGNFKIXKU GV HTGFGNKI NCPF &GV GT

Vi sammenlikner Õ i ÌÞ«iÀ À } À}i°

OCPIG ÁT UKFGP FGV JCT HQTGIÁVV MTKIUJCPFNKPIGT RÁ

Vi diskuterer Û À`> À } «FÛ À iÀ i ià iÀ°

CX MTKIGT UQO JCT TCOOGV 0QTIG

PQTUM LQTF /GP VKFNKIGTG K JKUVQTKGP JCT QIUÁ 0QTIG

ar

QRRNGXF MTKI 0Á UMCN FW HÁ WVHQTUMG PQGP WNKMG V[RGT

Borgerkrigstiden i Norge

em

pl

+ GP DQTIGTMTKI DTWMGT KPPD[IIGTG K UCOOG NCPF XÁRGP OQV JXGTCPFTG *XC UMLGFFG FC FGV DTÔV WV MTKI OGNNQO WNKMG ITWRRGT K 0QTIG K ÁT !

>ÀÛi

ek s

L>} iÀi

'VVGT CV 0QTIG XCT UCONGV DNG URÔTUOÁNGV QO JXGO UQO UMWNNG UV[TG FGV P[G NCPFGV GP UVQT MKNFG VKN MQPƃKMV + ÁTGPG s DNWUUGV FGV UVCFKI QRR MCORGT PÁT GP ICOOGN konge døde og en ny skulle ta over.

>À `Õ v Àà >} Ì Û À`> y Ìi Õ i ÛCÀÌ Õ }FÌ̶

in rd er

Û> Û>À `iÌ Ã Ã >«Ìi y Ì À}i Ì `i `Õ vFÀ iÃi «F ` ÃÃi à `i i¶

gs

L À iLi iÀi

Vu

180

>} iÌ v ÀÃ >} Ì i Û Ã Õ i ÛCÀÌ ÞÌÌ } v À Ã> vÕ iÌ «F `i i Ì `i °

}Ài] Õà iÀ `Õ >À> ` FÀv> ÌÌ > `¶ à Ã> iÌ À}i Ì i L> i Ì Û Ã i > `Õ L > Ì À i } i ° ÃÌ Ãi à `i £{n v À F i

KONFLIKT

181

En kongelig hodepine

em

pl

ar

2TQDNGOGV XCT CV FGV KMMG HCPVGU MNCTG TGINGT HQT JXGO UQO UMWNNG VC QXGT PÁT GP MQPIG FÔFG #NNG UÔPPGT CX GP MQPIG JCFFG NKMG UVQT rett til å arve tronen. Det spilte ingen rolle om JCP XCT [PIUV GNNGT GNFUV &GV XCT JGNNGT KMMG UÁ XKMVKI QO MQPIGP JCFFG HÁVV UÔPPGP OGF dronningen eller med en annen kvinne. Den UÔPPGP UQO JCFFG OGUV UVÔVVG K HQNMGV QI ƃGUV UQNFCVGT ƂMM VC QXGT $QTIGTMTKIGP startet da to brødre en dag gikk til krig mot JXGTCPFTG QO JXGO UQO UMWNNG DNK MQPIG

Baglere og birkebeinere

Vu

rd er

in

gs

ek s

-TCPIGNGP QO JXGO UQO UMWNNG DNK MQPIG DNG en blodig kamp mellom to grupper som kalte seg baglere og birkebeinere. Hver gruppe JCFFG GP NGFGT UQO FG XKNNG JC UQO MQPIG $CINGTPG UVÔVVGV GP OCPP UQO JGV /CIPWU 'TNKPIUUQP $KTMGDGKPGTPG XKNNG JC 5XGTTG Sigurdsson som konge. De to gruppene MLGORGV OCPIG UNCI /GP VKN UKUV XCPV DKTMGDGKPGTPG QI 5XGTTG DNG MQPIG CX 0QTIG OGNNQO QI

Flukten til Trondheim &C 5XGTTG FÔFG XKNNG DKTMGDGKPGTPG CV 5XGTTGU DCTPGDCTP UMWNNG QXGTVC $CTPGDCTPGV JGV Håkon Håkonsson og var da bare to år. Han bodde i et område som baglerne kontrollerte.

0Á XKNNG DCINGTPG FTGRG FGP NKNNG IWVVGP UNKM CV JCP KMMG MWPPG DNK MQPIG *ÁMQP OÁVVG MQOOG UGI VKN 6TQPFJGKO FGT JCP MWPPG XÂTG VT[II HQT DCINGTPG $KTMGDGKPGTPG ƂMM JCO WV &GNGT CX ƃWMVGP UMLGFFG RÁ UMK &GV JCT IKVV PCXPGV VKN UMKNÔRGV $KTMGDGKPGTTGPPGV *ÁMQP *ÁMQPUUQP XCT MQPIG K OCPIG ÁT QI borgerkrigstiden tok endelig slutt.

KONFLIKT

Den svensk-norske krigen i 1814 Õ

+ FCI GT 0QTIG QI 5XGTKIG IQFG PCDQGT /GP UNKM JCT FGV KMMG CNNVKF XÂTV + DTÔV FGV WV MTKI OGNNQO FG VQ NCPFGPG *XC UMLGFFG!

Û> Û>À FÀÃ> i Ì y Ìi i À}i } -ÛiÀ }i¶

(ÔT JCFFG 0QTIG XÂTV GP FGN CX &CPOCTM /GP WVG K 'WTQRC TCUVG FGV GP UVQT MTKI &CPOCTM JCFFG DNKVV OGF K MTKIGP RÁ MGKUGT 0CRQNGQPU QI (TCPMTKMGU UKFG 5XGTKIG MLGORGV OQV 0CRQNGQP UCOOGP OGF NCPF UQO 4WUUNCPF og England.

}ÀÕ Û

ar

Û> v©ÀÌi Ì >Ì `iÌ L i à ÕÌÌ «F À }i ¶

pl

6KN UNWVV VCRVG 0CRQNGQP &GV DNG DGUVGOV CV 5XGTKIG UMWNNG HÁ 0QTIG UQO VCMM HQT JLGNRGP /GP 0QTIG PGMVGV + UVGFGV UMTGX 0QTIG GP GIGP ITWPPNQX QI UNQ HCUV CV NCPFGV XCT HTKVV HTC &CPOCTM QI DGUVGOVG QXGT UGI UGNX *XC U[PVGU 5XGTKIG QO FGVVG GIGPVNKI!

ek s

em

i >Û > `i i `iÌ i Ì Ã `i Û i¶

rd er

in

gs

&GP UXGPUMG MTQPRTKPUGP -CTN ,QJCP XCT KMMG HQTPÔ[F K FGV JGNG VCVV &GV DTÔV WV MTKI 0QTIG NÁ FÁTNKI CP HTC UVCTV &G UXGPUMG UQNFCVGPG JCFFG MLGORGV OQV 0CRQNGQP &G PQTUMG UQNFCVGPG XCT UVQTV UGVV DÔPFGT UQO KMMG JCFFG særlig peiling på kriging.

Forhandle eller slåss

Vu

182

Û Àv À ÌÀ À `iÀi >Ì v «F 6iÃÌ > `iÌ >``i iÀ ÞÃÌ Ì F À }i Ì -ÛiÀ }i i v «F (ÃÌ > `i̶

5PCTV UMLÔPVG 0QTIG CV FG MQO VKN Á VCRG &G HQTUÔMVG Á UPCMMG OGF 5XGTKIG HQT Á ƂPPG GP NÔUPKPI 1XGTTCUMGPFG PQM HQTGUNQ -CTN ,QJCP CV 0QTIG MWPPG HÁ DGJQNFG )TWPP NQXGP JXKU NCPFGV IKMM OGF RÁ Á DNK GP FGN CX 5XGTKIG *CP JCFFG KMMG N[UV RÁ GP NCPI QI DNQFKI MTKI OQV PCDQGP UKP + 0QTIG XCT OGPKPIGPG FGNVG + $GTIGP XKNNG FG MLGORG VKN UKUVG OCPP $KUMQRGP K $GTIGP OGPVG CV OKPUV PQTFOGPP DWTFG FÔ HÔT 0QTIG MWPPG VGPMG RÁ Á QXGTIK UGI 2Á ´UVNCPFGV XCT HQNM OKPFTG N[UVPG RÁ MTKI 'P CXVCNG DNG XGFVCVV s GVVGT VQ WMGTU MTKI 0QTIG DGJQNFV )TWPP NQXGP OGP ƂMM KMMG JC PQGP GIGP MQPIG + UVGFGV DNG Norge og Sverige slått sammen til ett land i union.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

KONFLIKT

e g n e l r o v H n e d i s t e d er 1814?

Ì `i Àà i à `>ÌiÀ iÌÌi L `iÌ Û ÃiÀ i` -ÛiÀ }i° ÀÕ `Ì y Ìi `>Ìi i >Û `i Àà i à Û> à >}à ÌÀÞ i Û i à >«i¶ ÌÀ À `Õ Õ ÃÌ iÀ

`iÌ `Õ >À iÃÌ -Ìi iÀ `iÌ i` ¶ Û À`> À }i }

183

KONFLIKT

Da verdenskrigen kom til Norge Ã Û i FÀÃ> iÀ ÃÌ À > Ì

ek s

em

pl

ar

i i Ìi} }i L i >}iÌ >Û i i Ìi à iÌ Ã> -Ûi `Ãi ° Õ Û>À i iÛ «F ->}i i à i "à FÀiÌ £ {{° -ÌÕ`iÀ L `iÌ } à > Ã> i \

Û Àv À >À `i ÞÌÌiÀ CÀ i «F¶ Û> ÌÀ À `Õ Ã iÀ «F L `i̶

in

rd er

Û À «F à i ÌÀ À `Õ i iÛi i } CÀiÀi à ÌÌiÀ¶

Û> v Ài} À}i FÀiÌ £ {{¶

Den andre verdenskrigen startet i Europa i 1939. Da den UNWVVGV K JCFFG MTKIGP URTGFV UGI VKN UVQTG FGNGT CX XGTFGP &G VQ UKFGPG K MTKIGP DNG MCNV HQT CMUGOCMVGPG QI FG CNNKGTVG 6[UMNCPF +VCNKC QI ,CRCP XCT FG XKMVKIUVG CMUGOCMVGPG &G XKMVKIUVG CNNKGTVG XCT 75# 5QXLGVWPKQPGP 5VQTDTKVCPPKC QI (TCPMTKMG -KPC JLCNR QIUÁ FG CNNKGTVG

gs

Û À`> Û `Õ Lià À Ûi ÃÌi }i «F Ìi} }i ¶

Vu

184

(NGTG FÔFG K FGP CPFTG XGTFGPUMTKIGP GPP K PQGP CPPGP MTKI /CPIG CX FGO XCT UKXKNG FGV XKN UK CV FG KMMG XCT UQNFCVGT /GT GPP OKNNKQPGT XCT LÔFGT UQO DNG QHTG HQT JQNQECWUV s FG V[UMG PC\KUVGPGU RNCP QO Á FTGRG HQNMGUNCI de syntes var mindreverdige.

Hva skjedde da krigen brøt ut? #FQNH *KVNGT XCT NGFGT HQT PC\KUVRCTVKGV 0C\KUVGPG XKNNG CV 6[UMNCPF UMWNNG DNK UVQTV QI OGMVKI QI JGTUMG QXGT CPFTG + OCTULGTVG V[UMG UQNFCVGT KPP K ´UVGTTKMG QI FG VQ landene ble del av samme rike. Deretter ville Hitler ta over FGNGT CX 6ULGMMQUNQXCMKC FGT FGV DQFFG OCPIG UQO snakket tysk.

em

pl

ar

KONFLIKT

ek s

Aksemaktene

gs

De allierte

Vu

rd er

in

5VQTOCMVGPG 5VQTDTKVCPPKC QI (TCPMTKMG NKMVG KMMG FGVVG OGP NQV *KVNGT HÁ FGV UQO JCP XKNNG &G JÁRGV CV JCP UPCTV XKNNG DNK HQTPÔ[F QI KMMG MTGXG PQG OGT &GPPG RNCPGP UNQ HGKN 5PCTV DGI[PVG 6[UMNCPF Á ILÔTG UGI MNCT HQT Á CPITKRG 2QNGP &C 6[UMNCPF IKMM VKN CPITGR RÁ 2QNGP K CWIWUV GTMNÂTVG (TCPMTKMG QI 5VQTDTKVCPPKC MTKI 0QGP OÁPGFGT UGKPGTG K CRTKN CPITGR 6[UMNCPF &CPOCTM QI 0QTIG også.

> `Ài *>ÀÌi i `i i ° ÛiÀ`i à À }

Hvorfor brøt krigen ut? &GV GT ƃGTG ÁTUCMGT VKN CV MTKIGP UVCTVGV 0QGP JKUVQTKMGTG URQTGT HQTMNCTKPIGPG VKNDCMG VKN FGP HÔTUVG XGTFGPUMTKIGP &GP MTKIGP JCFFG 6[UMNCPF VCRV QI XKPPGTPG UVTCHHGV NCPFGV XGNFKI UVTGPIV 0Á XKNNG 6[UMNCPF JC TGXCPUL QI HÁ VKNDCMG UKP ICONG UVCVWU UQO UVQTOCMV #PFTG OGPGT CV FGV XCT *KVNGTU QI PC\KUVGPGU JCVGHWNNG VCPMGT UQO VXCPI NCPFGV WV K MTKI 0QGP OGPGT CV MTKIGP MWPPG JC XÂTV WPPIÁVV JXKU NCPF UQO (TCPMTKMG QI 5VQTDTKVCPPKC JCFFG UCVV GP UVQRRGT HQT 6[UMNCPF K ÁTGPG HÔT MTKIGP DTÔV WV

Û> Û>À }ÀÕ i i Ì >Ì `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i ÃÌ>ÀÌi̶ Û À`> «FÛ À iÌ À }i i ià iÀ ÀÕ `Ì ÛiÀ`i ¶

185

186

KONFLIKT

Hvordan påvirket krigen livet i Norge? À>Ã iÀ } À>Ã iÀ }Ã ÀÌ yÞ> >À

ek s

em

pl

ar

ÌÃÌ> `ÃLiÛi}i Ãi

1

rd er

in

gs

2

Vu

MAT OG KLÆR: iÌ Û>À Ìi >Ì } CÀ F vF Ì> Õ `iÀ À }i ° iÀv À Û>À `iÌ À>à iÀ } LÕÌ i i° ,>à iÀ } LiÌÞÀ >Ì `iÌ Û>À Ài} iÀ v À Û À Þi ÛiÀ «iÀÃ Õ i ©«i° > w ÛiÀÌ Ã ÌÌ À>à iÀ }à ÀÌ Ã Û ÃÌi Û À Þi ©ÌÌ] ÃÕ iÀ] à ©À] ÃÌ } i}} > Õ i vF ©«Ì° > }i FÌÌi }F i` CÀ à Û>À > Ìv À à F° Þi à Û>À ëià i Ì Û> à i } F vF ©«Ì° iÌ Û>À Õ } F }F i` i v À ÀÌ LÕ Ãi] i v À ÌÀ> }i à Û>À ÛiÀÀit Û À`> Ã Õ i > i Ãi} Ì Ã i Û ÌiÀi Û Ã > i >``i ÕÌià ¶

SKOLE: }F «F à i Õ `iÀ À }i Û>À > iÀ i`ià i v©À° > }i ÌÞà i à `>ÌiÀ L ``i «F à i i] } i iÛiÀ } CÀiÀi FÌÌi w i > `Ài ÃÌi`iÀ `iÀ `i Õ i > Õ `iÀÛ Ã }° CÀiÀ i L i «ÀiÃÃiÌ Ì F CÀi i iÛi i >â à i à ÃÞ «F ÛiÀ`i ° /Þà iÀ i Ã Õ i LiÃÌi i Û i à iL© iÀ Ã Õ i LÀÕ iÃ] } Û> Ã Ã Õ i ÃÌF `i ° iÌ Û>À Û Ì } F i à i ÃÌÞ}Ì /Þà > `] i `iÀ Ì Ã >ÃÃi ÃÌÞ}Ì -Ì ÀLÀ Ì> >] } i ÃÌ ©`i i° i yiÃÌi CÀiÀ i i ÌiÌ F v© }i ` ÃÃi Ài} i i] } > }i L i >ÀÀiÃÌiÀÌ°

R ASJO

D N A T S T O M

NE R IN

G

KONFLIKT

3

BOMBING OG FLYALARM:

ek s

em

pl

ar

M R A L A Y L F

Vu

rd er

in

gs

FÀ `iÌ Û>À v>Ài v À L L }] } yÞ> >À i ° > } > `Ì `iÌ F i Ãi} à iÀ iÌ ÃF À>Ã Ì Ã Õ }° i yiÃÌi ©« i` i iÀi } L i `iÀ Ì v>Ài Û>À ÛiÀ° Þi À i ià À` À}i L i L LiÌ ÎÓä }> }iÀ ©«iÌ >Û À }i ] } yÞ> >À i } ÛiÀ £äää }> }iÀ° > }i Û Ã i } L>À } i Ìi Ãi} ÌÕ i iÀ } }ÀÕÛiÀ] } Ì Ã ÕÌÌi >Û À }i L i > }i `ÀiÛiÌ «F yÕ Ì vÀ> i i i à i `> ÕÃi i `iÀià L i LÀi Ì°

Hva skjedde der du bor? ÕÌ iÀ Û> à à i``i Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i ÀF`iÌ `iÀ `Õ L À° > à i w ià `iÌ iÌ ` } Ì> Ì >À Û `iÀi > é i ] i iÀ i `iÀi > ÌiÀÛ Õi¶ i } i` CÀiÀi Û À`> `iÀi à > «ÀiÃi ÌiÀi `iÌ `iÀi >À vÕ iÌ ÕÌ°

4

FRYKT: > }i Û>À Ài``i } ÕÌÀÞ}}i Õ `iÀ À }i ° ©` à i v> iÀ L i >ÀÀiÃÌiÀÌ } Ãi `Ì Ì Ãi ÌÀ>à à i ÀiÀ /Þà > `° i à Û>À i` ÌÃÌ> `à LiÛi}i Ãi } i «iÌ Ì ÌÞà iÀ i `iÌ Ã Õ Ìi] ÃÌ v>Ài v À F L >Ûà ©ÀÌ } >ÀÀiÃÌiÀÌ° à Û>À Õ ÃÌiÀ i iÀ i` >ÀLi `iÀLiÛi}i Ãi ] Õ i }ÃF L >ÀÀiÃÌiÀÌ «F }ÀÕ >Û Ã i « Ì Ã i i }iÀ° À` i à LLiÌ Ã Ã © i ] L i > }Ài«iÌ >Û ÌÞà i ÕLFÌiÀ° -F i }i À }i Û>ÀÌi] Õ i `i i i i Ì v> i i à i°

187

KONFLIKT

En skolestil fra krigen 4GVV GVVGT MTKIGP DNG FGV CTTCPIGTV GP UMTKXGMQPMWTTCPUG HQT GNGXGT RÁ DCTPGUMQNGP 6GOCGV XCT 'V OKPPG HTC MTKIGP /CPIG CX UVKNGPG DNG VCVV XCTG RÁ QI XK MCP HQTVUCVV NGUG FGO K FCI *GT UMCN FW HÁ WPFGTUÔMG GP CX FGO NKVV PÔ[GTG

i i ivÀ Ìi

Ordforklaringer

ek s

em

pl

ar

LÀiÛiÌ ÃÌFÀ `iÌ i ivÀ Ìi ° i ivÀ Ìi ] i iÀ i ivÀ Ìi ] Û>À v à i «iÌ Ì ÌÞà iÀ i `iÌ Ã Õ Ìi°

ÀÕ Ã«©Àà F i i vÀ> à `i £n v À F ÛÕÀ`iÀi `i °

rd er

in

gs

©À Ì `i > Ìi > vÌi LÕÃÃi v À ÀÕÌiL i ] i iÀ L>Ài L i °

Vu

188

selvfølgelig ikke at han skulle gå, men han sa at han måtte gå. De hadde med seg hver sin ryggsekk til å legge ammunisjonen i. De reiste med 7-bilen til Arendal og tok så ferja over. Det var et drygt stykke å gå ut, så de var ikke ute før klokka halv 9. Da de kom ut der, var det noen heimefront-karer som tok imot dem.

'H JLNN Vn LQQ L HW URP KYRU GH ÀNN VHNNHQH VLQH IXOOH av geværer og ammunisjon. På toppen av alt dette la de så et ullteppe. Klokka var halv 10 før de endelig kom i vei. Nå var det begynt å regne kolossalt. De sleit og strevde alle sammen, for ryggsekkene var veldig tunge. Da de langt om lenge kom så langt fram at de kunne se hvor ferja lå, sa en av dem: «Se, der nede står det tyske vakter. Hvordan skal vi komme forbi?»

KONFLIKT

/À À `Õ `iÌ > v ÀÌi iÀ Û>À Û> } v À L>À Õ `iÀ À }i ¶

ar

Û À`> > À } } y ÌiÀ «FÛ À i Û> }i i ià iÀ¶ Û> vFÀ `Õ Û Ìi Û À`> À }i «FÛ À iÌ L>À à Û] L>ÃiÀÌ «F `iÌ čÀ i v ÀÌi iÀ¶

in

gs

ek s

em

pl

«Det må vi klare, og vi må gjøre det fort, for det er bare noen få minutter til båten går», sa de andre i kor.

De lurte seg bortover veien og forsvant opp i en skog.

Etter mye strev kom de endelig fram til der ferja lå.

De gikk inn og satte ryggsekkene fra seg. Men det tok nesten en halv time før båten gikk, for tyskerne skulle også være med til Arendal. Da de hadde kommet om bord, kjørte båten. Bror min og kameratene hans satt i en lugar hvor det var mange folk. Derfor kom tyskerne inn for å undersøke. Bror min og de andre kameratene satt og holdt pusten. Nå kom tyskerne bort til dem, og de åpna ryggsekkene. Men tyskerne så bare et ullteppe på toppen og trudde selvfølgelig at det var noen av arbeiderne ved de militære anleggene som vare ute og reiste. Den gangen slapp de heldig fra tyskerne uten å bli tatt.

Û> ÃÞ ià `Õ v ÀÌi }i Ì čÀ i¶

Vu

rd er

-KNFG 5MTGXGV CX #TPG -KPUGTFCN ÁT K

OPPGAVE: -ÌÕ`iÀ à iÃÌ i • Ûi >À à ÀiÛiÌ ÃÌ i ¶ • Û> vFÀ Û Û Ìi «iÀà i à >À à ÀiÛiÌ ÃÌ i ¶ • Û À }> i Û>À «iÀà i £ {Ó] `> `iÌ Ã `iÌ v ÀÌi ià ] à i``i¶ • Û> iÀ > Õ Ã ¶ • Û> ÌÀ À `Õ i ivÀ Ìi Ã Õ i LÀÕ i }iÛCÀi i } > Õ Ã i Ì ¶ • Û Àv À L i LÀ Ài } > iÀ>Ìi i >Ûà ©ÀÌ >Û ÌÞà iÀ i¶

,i} ÕÌ\ Û iÌ FÀ L i čÀ i v©`̶ Û À }> i L À > FÀ Û Ã > v ÀÌÃ>ÌÌ iÛiÀ¶ Û À i }i iÀ `iÌ Ã `i > à ÀiÛ Ã iÃÌ i ¶

189

KONFLIKT

Krig mellom Norge og Sverige i 1814

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

Borgerkrigene i Norge mellom baglerne og birkebeinerene

Tyskland angrep Norge i den andre verdenskrigen

Vu

190

OPPGAVE: -> i À }i i F >À `Õ iÃÌ yiÀi Õ i ÌÞ«iÀ À }iÀ } y ÌiÀ Ã >À «FÛ À iÌ À}i° iÌ > ÛCÀi Û> Ã i } F v À >Ài Û Àv À `iÌ LÀÞÌiÀ ÕÌ À }° > }i }> }iÀ > `iÌ ÛCÀi yiÀi FÀÃ> iÀ Ã Û À iÀ Ã> i °

•

ià ÃÌ> i` v À >À }iÀ «F Û Àv À À } LÀÞÌiÀ ÕÌ° Û i «>ÃÃiÀ Ì À }i i Û F >À iÃÌ ¶

Ì > ` L À > }Ài«iÌ ÕÌi vÀ>°

• ÀÕ««iÀ i > `iÌ i «iÀ > Ìi ° •

Ì > ` v ÀÃÛ>ÀiÀ Ãi} Ì > }Ài«°

•

Ì > ` Û Ì> iÛ v À i°

•

Ì > ` Û L ÃÌ©ÀÀi } Ì>À ÛiÀ iÌ > iÌ°

•

Ì > ` Û L À iÀi } Ì>À ÛiÀ iÌ > iÌ°

KONFLIKT

OPPGAVE: i i iÀ v> Ì>¶

Fe i l ?

CÀiÀi `iÀià iÃiÀ «FÃÌ> `i i° i }i i LiÛi }i Ãi `iÀi à > } ©Ài Û Ã `iÀi ÌÀ À «FÃÌ> `i iÀ vi ] } i `iÀi à > } ©Ài Û Ã `iÀi ÌÀ À `i iÀ À Ì }° • •

Fa k t a?

À}iÀ À }i i À}i ÃÌ>ÀÌiÌ v À` > i L i i }i Ûi Ã Ã Õ i ÛCÀi }i° >} iÀ ià }i iÌ -ÛiÀÀi°

À}i FÌÌi } «« ÀÕ Ûi } }F Õ i` -ÛiÀ }i £n£{°

pl

•

À}i Û> Ì À }i Ì -ÛiÀ }i £n£{°

em

•

ar

• } -ÛiÀÀià L>À iL>À Û>À Ì FÀ `> > L i }i°

• /Þà > ` Õ«iÀÌi À}i Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i °

À}i L i i L LiÌ Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i °

ek s

•

gs

• ©` à i v> iÀ L i >ÀÀiÃÌiÀÌ Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i °

Vu

rd er

in

• i ivÀ Ìi Û>À >Û iÌ «F `i à ÃÌ©ÌÌiÌ ÌÞà iÀ i Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i °

Õ >À CÀÌ > }i Þi Li}Ài«iÀ i à `Õ >À LLiÌ i` Ìi >iÌ À }° -« - `iÌ i` > `Ài À` v À F ÌiÃÌi `Õ > `i ° -« Ài} i i w iÀ `Õ «F à `i Óΰ

OPPGAVE: >} ë©Àà F • >} ÌÀi Õà ië©Àà F Ì CÀ }ë>ÀÌ iÀi vÀ> à `i i £näq£n ° Õà i ë©Àà F iÀ ë©Àà F > > w i ÃÛ>ÀiÌ «F ` Ài Ìi Ìi ÃÌi ° Ã\ Û Àv À FÌÌi F F Ãà yÞ Ìi Ì /À ` i ¶ • >} ÌÀi Ìi ië©Àà F Ì CÀ }ë>ÀÌ iÀi ° /i ië©Àà F iÀ ë©Àà F > F w i ÃÛ>À «F Ûi` F Àiyi ÌiÀi° Ã\ Û> ÃÞ ià `Õ >Ì °°°¶ Û> Û i `Õ > } ÀÌ Û Ã °°°¶

6>À `iÌ i >Û `iÌ `Õ CÀÌi À }iÀ À}i] à } À`i `i} ÛiÀÀ>à iÌ] } >` i iÀ ÌÀ Ã̶ ÀÕ iÌ `i ÌÌiÀÌ> i «F à `i Ó£ v À F à > i Ã> i `iÌ `iÀi >À CÀÌ°

Ettertanke

191

KONFLIKT

¡ NÔUG MQPƃKMVGT HVORDAN SKAL VI LÆRE?

-TKI QI MQPƃKMV GT UMCFGNKI HQT OGPPGUMGT QI UCOHWPP .KMGXGN UMLGT FG JGNG VKFGP *XC MCP OCP ILÔTG JXKU GP

Vi utforsker à À i F LiÛ>Ài vÀi` ÀÕ `Ì ÛiÀ`i °

MQPƃKMV HÔTUV JCT DTWVV WV! 0Á UMCN XK DNK MLGPV OGF PQGP WNKMG GMUGORNGT

Vi diskuterer Û À`> v À > ` }iÀ > Ã >«i v ÀÃÌFi Ãi°

ar

FN jobber for fred

em

pl

&G HQTGPVG PCULQPGT (0 GT GP QTICPKUCULQP UQO JCT PGUVGP CNNG XGTFGPU NCPF UQO OGFNGOOGT (0U XKMVKIUVG OÁN GT Á UMCRG HTGF K XGTFGP (0 LQDDGT QIUÁ OQV HCVVKIFQO QI XGT PGT QO OGPPGUMGTGVVKIJGVGPG (0 DNG ITWPPNCIV QMVQDGT TGVV GVVGT CV FGP CPFTG XGTFGPUMTKIGP VQM UNWVV

v À > ` }iÀ

ek s

vÀi`Ã i} } vÀi`ÃLÞ}} }

(0 UMCN CNNVKF HQTUÔMG Á UVQRRG MTKI OGF HTGFGNKIG OKFNGT HÔTUV (TGFGNKIG OKFNGT MCP HQT GMUGORGN XÂTG CV RCTVGPG K MQPƃKMVGP OÁ MQOOG VKN (0 QI UPCMMG UCOOGP HQT Á ƂPPG GP NÔUPKPI *XKU NCPF DGI[PPGT Á UNÁUU UGPFGT (0 PQGP ICPIGT UQNFCVGT HQT Á HQTUÔMG Á UVQRRG MTKIGP

à `>ÌiÀ

rd er

in

gs

ÛiÌ ÀiÌÌ

Hvem bestemmer hva FN skal gjøre?

Vu

192

-© «« > `i i 1-č } /ÕÛ> Õ «F iÌ >ÀÌ° -> i ÃÌ©ÀÀi Ãi ° Û Àv À iÀ Û Ì } v À iÌ > ` Ã /ÕÛ> Õ] ÌÀ À `Õ¶

GENERALFORSAMLINGEN iÀ ««Ì>ÌÌ >Û >Ì > i à > L ©ÀÌ° i iÀ> v ÀÃ> }i Ìi iÀ > i > `à ÃÌi iÀ i Þi° Ì ` }iÀÌ > ` à 1-č } iÌ L ÌÌi Ìi > ` à /ÕÛ> Õ >À Û Ì F à > i «F > ÕÀ>Ì Ã> i Û FÀ° č i i` i à > ` > Ì> «« y ÌiÀ `i iÀ ««Ì>ÌÌ >Û] } Li >Ì } ©À i i` Ã> i °

SIKKERHETSRÅDET - iÀ iÌÃÀF`iÌà «À©ÛiÀ F ©Ãi y ÌiÀ «F i vÀi`i } FÌi° >Ài £x > ` vFÀ à ÌÌi - iÀ iÌÃÀF`iÌ Ã> Ì ` }° 1-č] >] -Ì ÀLÀ Ì> >] À> À i } ,ÕÃà > ` >À v>ÃÌ « >Ãð > L i `> iÌ iÌÌiÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i w ` ÃÃi x > `i i i ëià i ÃÌi iÀiÌÌ Ã > ià ÛiÌ ÀiÌÌ° iÌ LiÌÞÀ >Ì Û Ã iÌÌ >Û > `i i ÃÌi iÀ Ì iÌ v Àà >}] ÃF > i v Àà >}iÌ L Ûi`Ì>ÌÌ°

KONFLIKT

Hvordan jobber FN?

Fredsmegling (0 OGINGT OGNNQO RCT VGT UQO MTKIGT QI JLGNRGT FGO OGF Á ƂPPG GP NÔUPKPI

pl

ar

FN-soldater (0 UQNFCVGT DNKT UGPFV VKN QOTÁFGT FGT FGV GT MQPƃKMV HQT Á UVQRRG volden og beskytte sivile.

Fredsbygging (0 JLGNRGT VKN med å bygge QRR KILGP NCPF GVVGT MQPƃKMV

rd er

in

gs

ek s

em

Bekjempe terrorisme (0 JLGNRGT land med å samarbeide HQT Á JKPFTG terrorangrep.

Vu

Rydde landminer Landminer er bomber som ligger nedgravd.

De dreper og skader man ge som tråkker på dem.

Nedrustning (0 LQDDGT HQT Á HÁ NCPF VKN Á MXKVVG seg med eller redusere antall HCTNKIG XÁRGP

- iÀ iÌÃÀF`iÌ ©Ìià LÞ} }i iÜ 9 À ° 6 ÃÃÌi `Õ >Ì À iÌ - iÀ iÌÃÀF`iÌ ©Ìià ] Û>À i }>Ûi vÀ> À}i¶ , iÌ L i `ià } iÌ >Û `i Àà i >À Ìi Ìi čÀ ÃÌi čÀ iLiÀ}] } Ûi}} > iÀ iÌ iÀ >}iÌ >Û `i Àà i Õ ÃÌ iÀi *iÀ À }°

193

194

KONFLIKT

HVA SIER EKSPERTEN?

rd er

in

ar

pl

gs

ek s

*XC JCPFNGT GIGPVNKI MQPƃKMVNÔUPKPI QO! y Ì ©Ã } > ` iÀ F vF v Ì F à > i Ã> i } v ÀÃÌF >Ì `i ÃiÀ Õ Ì «F Ã> i Ã> ° /i `i} Ì >L iÀ à À> } iÀ iÌ ÌÀi >}i ° i i i ÃÞ ià >Ì ÌÀiiÌ iÀ i «iw Ì] i `iÌ Ã Þ}}iÀ v À à > à `i > `Ài° Û Ã i} > vF `i i i >L i Ì F L i` ÛiÀ >}i Ì `i > `Ài] ÃF iÀ `iÌ iÌ Ã À ÌÌ «F Ûi i Ì F à © i >Ì Ì } > «« iÛià > iÀ i`ià vÀ> iÌ > iÌ ÃÌFÃÌi`°

}ÃF iÀ i ià iÀ° / ÃÞÛi `i } à ÃÌ iÀ v ÌiÀiÃÃiÀÌ vÀi`° č i Û iÛi iÌ } `Ì Û] > i Û >Ì L>À > à iÀ iÌÌiÀ `i ] à > iÛi iÌ } `Ì Û° FÀ i y Ì iÀ > }Û>À }] vFÀ > ÞÃÌ Ì F Ì> iÛ ° iÌ Û Ì }ÃÌi iÀ F vF v Ì F À i Ãi} i`° iÌ Û vÌi LLiÀ i`] iÀ F «À©Ûi F `i «i y> i i° iÌÌi iÀ i >Û `iÌ Û> à i }ÃÌi] v À` v >À `iÌ Û `Ì] } Ì } iÀ ÕÀiÌÌviÀ` }i° iÛiÀ yÞ Ì } i ÀiÀ] `i >À ÃÌiÌ i `i iÀ } >`i ] `i iÀ ÃÞ i } iÛiÀ ©`°

em

Hva går jobben din ut på?

6 i «iÀ Ì vÀi`ëÀ ÃiÃÃiÀ ÀÕ `Ì ÛiÀ`i ° i y Ì «« iÛiÀ v vÌi >Ì `i i > L i }i i à i ÃÌ] `i i «F i i iÀ ©Ìià «F `Ìi ° č Ì F }F Ì i Ìi `i i i i iÀ > `Ài «>ÀÌi ° iÌ L À Õ Õ } F ©Ãi y Ìi «F i}i F `° LLi }FÀ ÕÌ «F F «À©Ûi F v ÀÃÌF Û À`> Li}}i «>ÀÌiÀ ÃiÀ «F Ì }] } i «i `i i` F vF Ì i ©Ã }°

" }> čL Û> LLiÀ i` vÀi` } y Ì ©Ã } ÕÌi ÛiÀ`i ° Õ >À LÀÕ Ì > }i FÀ «F F ÃÌÕ`iÀi y Ì } vÀi` } >À LLiÌ i` ©` i « À> ] -©À -Õ`> } , } °

Vu

Hvorfor blir Norge spurt om Á JLGNRG VKN K MQPƃKMVGT! À}i ë iÀ v> Ì Ã i }> à i Û Ì } À i ÛiÀ`i FÀ `iÌ } i `iÀ F i} i À }iÀ } y ÌiÀ° À` Û iÀ iÌ Ìi > ` i` iÌ ÃÌiÀ Ì `i À>Ì ] ÃF >À > }i Ì Ì Ì Ãð À}i >À ÛCÀÌ i` «F > }i vÀi`Ãv À > ` }iÀ° i iÃÌ i Ìi iÀ > à i "à >ÛÌ> i i ÃÀ>i } *> iÃÌ >] } vÀi`Ã>ÛÌ> iÀ L > Ì > iÌ L >] «F -À > > } -©À -Õ`> ° Hvorfor er det så vanskelig Á HÁ UNWVV RÁ MQPƃKMV! "vÌi iÀ `iÌ i`iÀ i } `i à LiÃÌi iÀ] à i > L i }i° *À L i iÌ iÀ vÌi >Ì > i > iÀ i iÀ ÛiÀ> `Ài] } i Û >Ì `i > `Ài «>ÀÌi à > i à ÃÌiÀi° ©ÀÃÌi à À ÌÌ iÀ F vF i ià iÀ Ì F Ãi >Ì > `Ài i ià iÀ

*XQTFCP MCP XK DNK ƃKPMGTG VKN Á NÔUG MQPƃKMVGT! iÌ iÀ Û Ì } F ÌÀi i «F F ÞÌÌi } v ÀÃÌF i ià iÀ° 6CÀ ÌiÀiÃÃiÀÌ F v ÀÃÌF Û À`> > `Ài ÃiÀ «F ÛiÀ`i t > > ©Ûi Ãi} } i À ië ] } i F iÃi L© iÀ } «À©Ûi F ÃiÌÌi Ãi} Ì> i i Ì i > i «iÀà ° iÌ iÀ }ÃF ÕÀÌ F ©Ìi i ià iÀ à iÀ ÌÌ Õ i `i} Ãi Û° > à i >À `Õ i >L «F nx FÀ à `Õ Ã i `i à > iÀ i`] v À` `Õ Ìi iÀ >Ì `iÀi i >À i Ì vi iö /> Ì> Ì] Ãi `iÀi >À i `iÀi Li}}i LÀÞÀ `iÀi ° iÌ iÀ } ` ÌÀi }t

Û Àv À ÌÀ À `Õ >Ì «>ÀÌiÀ Ã À> } iÀ] © Ã iÀ Ãi} iÌ Ìi > ` i` ÃÌiÀ Ì `i À>Ì Ã > i} i i `i ¶

KONFLIKT

OPPGAVE: i} ÃÌ iÀ «F `i} L `it

i} i

F Ã> i «>À° à > > L ` v À ©Þ i i° F ÀÕ `Ì >ÃÃiÀ iÌ] i iÀ w iÌ ÀF`i ÕÌi à `iÀi > LÀÕ i° i à i >À L ` v À ©Þ i i] >À > ÃÛ>ÀiÌ v À F i`i `i à i > Ãi] } éÀ}i v À >Ì `i ¿L `i¿ i Ã Õ «iÀ L ÀÌ i i iÀ à >`iÀ Ãi}° ÌÌiÀ x ÕÌÌiÀ LÞÌÌiÀ `iÀi°

vÀi`Ãv À > ` }iÀ Ì Ì

FÀ `iÀi >À } ÀÌ > Ì Û ÌiÌi ] Ã > iÀ `iÀi Ã> i \

ar

• Û À`> v© Ìià `iÌ F i Õ i Ãi¶

pl

• Û À`> v© Ìià `iÌ F ÛCÀi i`iÀi ¶

em

• Û> Ã > Ì v À >Ì > v© iÀ >Ì > > ÃÌ i «F i ¶ • Û> > `Õ } ©Ài v À >Ì `iÌ L À iÌÌ v À i F ÃÌ i «F `i}¶

rd er

Samme sak – to sider?

in

gs

ek s

• Û> à iÀ Û Ã > i Ã> >ÀLi `iÀ¶

-iÀ `Õ i ÞÃiÃÌ> i i iÀ Ì > à ÌiÀ¶

Vu

> > à >Ì `iÌ i i iÀ iÀ À Ì } i `iÌ > `Ài¶ Û Àv À i¶ Û> > `i i ©Ûi Ãi CÀi Ãà >Ì i ià iÀ > ««v>ÌÌi Û À i } iÌi Õ Ì¶

iÌÌi L `iÌ Û ÃiÀ Ì >Û Õ i Ì }] >Û i } } ÀiÀ° Ãi Õ Û À`> > v

H v a s e r du?

195

" /

Nord-Irland (1998) .CPIHTGFCIUCXVCNGP ƂMM UNWVV RÁ OCPIG VKÁT OGF XQNFGNKI MQPƃKMV OGNNQO KPPD[IIGTPG K 0QTF +TNCPF

Er det nok med fredsavtaler?

-i Û vÀi`Ã>ÛÌ> iÀ > vF à ÕÌÌ «F Û ` } À }] LiÌÞÀ `iÌ i >Ì > i Û `i v© i ÃiÀ v ÀÃÛ iÀ° ÌÌiÀ i y Ì iÀ `iÌ Û Ì } F LLi v À v Àà }° "À`iÌ LÀÕ ià >Ì Ì «>ÀÌiÀ à >À iÛ` y Ì] > } i ««ÀiÌÌi } `Ì Ã> >ÀLi ` } iÛi vÀi`°

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

No e n k je n te f re d s av t a le r

Vu

196

El Salvador (1992) %JCRWNVGRGE CXVCNGP DTCMVG HTGF VKN 'N 5CNXCFQT GVVGT VQNX ÁT OGF DQTIGTMTKI

Sør-Afrika (1993) 'P P[ ITWPPNQX ILQTFG CV CNNG KPPD[IIGTG K NCPFGV GPFGNKI ƂMM UVGOOG XGF XCNI &GV ƂMM UNWVV RÁ CRCTVJGKF

>À `Õ i }> } >ÌÌ i Õi } iÌ i` i Û À `iÀi L i i }i F L Ûi iÀ } i ] i ÃF Û>À `Õ vÀi `i ià à ÕvviÌ] Ã Ì i iÀ i `i} v À `iÌ Ã >``i à i``¶

Egypt og Israel (1979) %COR &CXKF CXVCNGP ƂMM UNWVV RÁ ÁT OGF MTKI OGNNQO 'I[RV QI +UTCGN

KONFLIKT

Apartheid i Sør-Afrika >«>ÀÌ i ` «À ÌiÃÌiÀi v ÀÃ } > iÃÌ

pl

ar

&G ƃGUVG UQO DQT K 5ÔT #HTKMC GT UXCTVG /GP JGNV UKFGP DTKVKUMG UQNFCVGT XCPV GP MTKI OQV \WNW JÂTGP K JCFFG FG JXKVG UQO DQFFG FGT JCVV OCMVGP &G NCIGV NQXGT UQO FGNVG DGHQNMPKPIGP KPP K ITWRRGT DCUGTV RÁ JWFHCTIG pUXCTVq pCUKCVKUMq pJXKVq GNNGT pHCTIGVq 5[UVGOGV DNG MLGPV UQO CRCTVJGKF &GV IC FGP pJXKVGq OKPQTKVGVGP PGUVGP CNN FGP RQNKVKUMG OCMVGP OGUVGRCTVGP CX LQTFC QI FG DGUVG LQDDGPG /CPIG MLGORGV OQV U[UVGOGV DNCPV CPPGV FGV RQNKVKUMG RCTVKGV #0% &G DTWMVG HÔTUV KMMGXQNF VKN Á RTQVGUVGTG

rd er

in

gs

ek s

em

+ UMLÔV RQNKVKGV JWPFTGXKU CX FGOQPUVTCPVGT 'VVGT FGV DGI[PVG #0% QIUÁ Á DTWMG XQNF 0QGP CX NGFGTPG UQO 0GNUQP /CPFGNC DNG UGPFV K HGPIUGN 2Á VCNNGV XCT OCPIG UÂTNKI WPIFQO UXÂTV UKPVG &GV XCT O[G WTQ K UCOHWPPGV /[PFKIJGVGPG DNG TGFFG HQT CV FGV UMWNNG DNK MTKI &G IKMM OGF RÁ Á GPFTG CRCTVJGKF U[UVGOGV 0GNUQP /CPFGNC DNG UNWRRGV WV CX HGPIUGN GVVGT ÁT 4GILGTKPIGP QI #0% GPKIG QO GP P[ ITWPPNQX UQO IC CNNG HQNMGITWRRGPG NQX VKN Á UVGOOG + DNG /CPFGNC XCNIV VKN RTGUKFGPV

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Vu

0GNUQP /CPFGNCU P[G TGILGTKPI XKNNG UMCRG HQTUQPKPI K UCOHWPPGV 'P ITWRRG ƂMM K QRRFTCI Á WPFGTUÔMG DTWFF RÁ OGPPGUMGTGVVKIJGVGPG UQO JCFFG UMLGFF WPFGT CRCTVJGKF )TWRRC DNG MCNV 5CPPJGVU QI HQTUQPKPIU MQOOKULQPGP -QOOKULQPGP MWPPG IK COPGUVK VKN HQNM UQO JCFFG DTWVV OGPPGUMGTGVVKIJGVGPG 0ÁT HQNM DNKT IKVV COPGUVK DGV[T FGV CV FG KMMG DNKT UVTCHHGV HQT FG JCPFNKPIGPG FG JCT ILQTV /GP HQT Á DNK IKVV COPGUVK OÁVVG FG HQTVGNNG JGNG UCPPJGVGP QO CNV FG JCFFG ILQTV 1XGT OGPPGUMGT HQTVCNVG JKUVQTKGP UKP VKN MQOOKULQPGP /CPIG MWPPG FC ƂPPG WV JXC UQO JCFFG UMLGFF OGF HCOKNKG OGFNGOOGT QI XGPPGT UQO JCFFG HQTUXWPPGV GNNGT DNKVV FTGRV WPFGT CRCTVJGKF /GP OCPIG U[PVGU QIUÁ FGV XCT XCPUMGNKI CV HQTDT[VGTG KMMG DNG UVTCHHGV DCTG HQTFK FG JCFFG HQTVCNV UCPPJGVGP

ià ` /ÕÌÕ i`iÌ -> iÌà } v Àà }à à i ° > w Li à vÀi`ëÀ à v À >ÀLi `iÌ°

> }i > `Ài > ` >À CÀÌ >Û -©À čvÀ > } >À >}iÌ Ã i i} i Ã> iÌÃ } v ÀÃ }Ã ÌiiÀ v À F Ì> Ì> «À L i iÀ Ã> vÕ iÌ°

197

KONFLIKT

Å jobbe for fred HVORDAN SKAL VI LÆRE?

-TKIGT QI MQPƃKMVGT MCP HÁ QUU VKN Á HÔNG QUU UOÁ QI JLGNRGNÔUG /GP OCPIG IKT KMMG QRR FG UVÁT HTCO

Vi diskuterer Û> i i Ì«iÀÃ iÀ > } ©Ài v À F Ã >«i vÀi`°

QI MLGORGT HQT FGV FG U[PGU GT XKMVKI *XC MCP XK NÂTG CX FGO!

Vi undersøker ÃÌ À i Ì i i Ìi vÀi`Ã> Ì Û ÃÌiÀ°

em

pl

ar

&W JCT VKFNKIGTG NGUV QO WNKMG OÁVGT XK MCP RTÔXG Á NÔUG MQPƃKMVGT RÁ 0ÁT XGPPGPG FKPG MTCPINGT MCP FW RTÔXG Á HÁ FGO VKN Á UPCMMG UCOOGP QI HQTUVÁ JXGTCPFTGU OÁVG Á UG VKPI RÁ /GP JXKNMG OGVQFGT MCP XK DTWMG HQT Á LQDDG HQT HTGF K UCOHWPPGV!

ek s

Demonstrasjoner

rd er

in

gs

+ XCT FGV ƃGTG VGTTQTCPITGR OQV LÔFGT K 'WTQRC UQO DNG WVHÔTV CX OWUNKOUMG VGTTQTKUVGT 'P NÔTFCIUMXGNF OÔVVG QXGT VWUGP PQTUMG OWUNKOGT QRR XGF FGP LÔFKUMG U[PCIQIGP K 1UNQ &G NCIGV GP TKPI TWPFV D[IPKPIGP UNKM CV FG UQO XCT RÁ KPPUKFGP HQT Á DG MWPPG HÔNG UGI VT[IIG /CTMGTKPIGP DNG MCNV (TGFGPU TKPI QI DKNFGPG CX FGP DNG NCIV OGTMG VKN QXGT JGNG XGTFGP

Vu

198

Û Àv À ÌÀ À `Õ Û i i ÃÞ Ìià > «i Ì >Ì ÛF«i Û>À ÃF Û Ì } >Ì `i Û i LÀÞÌi Ûi ¶

Sivil ulydighet + DGUVGOVG 5VQTDTKVCPPKC UGI HQT Á RNCUUGTG WV CVQOXÁRGP RÁ GP OKNKVÂTDCUG UQO JGV )TGGPJCO %QOOQP MXKPPGT NGPMGV UGI HCUV VKN ILGTFGV K RTQVGUV (NGTG QI ƃGTG MXKPPGT DNG OGF QI FG UNQ NGKT WVGPHQT DCUGP &GT HQTUÔMVG FG Á JKPFTG OKNKVÂTGV K Á MLÔTG KPP QI WV *XGT ICPI FG DNG HLGTPGV startet de på nytt.

Protesten varte i 19 år!

KONFLIKT

Ikkevold +MMGXQNF DGV[T Á RTÔXG Á XKPPG K GP MQPƃKMV WVGP Á DTWMG XQNF &GV JCPFNGT QO Á ILÔTG PQG CMVKXV HQT Á MLGORG OQV FGV FW OGPGT GT WTGVVHGTFKI GNNGT RTÔXG Á GPFTG GP UKVWCULQP VKN FGV DGFTG /ÁNGV OGF KMMGXQNF GT Á QXGTDGXKUG OQVUVCPFGTGP FKP QO CV FW JCT TGVV *GT UGT FW PQGP CMVKXKUVGT UQO JCT DNKVV MLGPV HQT UKP DTWM CX KMMG XQNFGNKIG OGVQFGT

Hva kan vi lære av aktivistene? Û> L `À>À `iÌ Ì FÀ i «iÀà iÀ i «iÀ v À `iÌ `i ÃÞ ià iÀ Û Ì }¶

ar

Û À`> Û i ÛiÀ`i > ÛCÀÌ `iÀà }i } À`i `iÌÌi¶ Û> > Û CÀi >Û `iÌ `iÀÃ Û Ãi Û iÀ i y ̶ Û À`> > Û LÀÕ i ÃÌi i ÛFÀ Ì F «FÛ À i ÛiÀ`i ÀÕ `Ì Ãö

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

MARTIN LUTHER KING JR. >ÀÌ ÕÌ iÀ } À° i`iÌ L À}iÀÀiÌÌ } iÌÃLiÛi}i Ãi 1-č° > i «iÌ i` iÛ `i }i iÌ `iÀ v À F «À©Ûi F à >vvi i ÀiÌÌ } iÌiÀ v À ÃÛ>ÀÌi > iÀ > iÀi } Ì 1-čà À } 6 iÌ > °

BERTHA VON SUTTNER iÀÌ > Û -ÕÌÌ iÀ i «iÌ v À vÀi` i Ì ` `> v À `i i i > ` ÕÀ «> Û>À Ûi ` } ëi Ì° Õ Ã ÀiÛ L > i` i` ÛF« i it } iÀ i Ì Ã Û i à ë ÀiÀÌi č vÀi` Li Ì F ««ÀiÌÌi Li à vÀi`ëÀ ð

MAHATMA GANDHI > >Ì > > ` i`iÌ > «i v À >Ì ` > Ã Õ i L iÌ vÀ ÌÌ > `° > ` > Û>À i Õ `iÀ -Ì ÀLÀ Ì> >] LÀÕ Ìi > ` iÛ `i }i iÌ `iÀ v À F «À ÌiÃÌiÀi Ì LÀ Ìi ià ÃÌÞÀi°

KATARINA TAIKON >Ì>À > /> >À L ÌÌ > Ì -ÛiÀ }ià >ÀÌ ÕÌ iÀ } ° Õ i «iÌ i i ÛiÌ v À >Ì v i}ÀÕ«« > À -ÛiÀ }i Ã Õ i vF Ài ÌÌ Ì Ã i } L ÃÌi` Ã

> `Ài ÃÛi à iÀ°

I MALALA YOUSAFZA

vâ> > > > 9 ÕÃ> iÀ «À ÌiÃÌiÀÌi Ì >Ì Ã ] i` v À i ÌiÀ L i >}Ì Ûi` F Ã À Ûi i L }}]

`i Ì> iÀ } ÛCÀi i` «F ` Õ i Ì>Àw iÀ°

Õ L i à ÕÌÌ «F }ÀÕ

i i] Ã i >Û «À ÌiÃÌi i >ÌÌ ÀÌÃ v ÛiÀ iÛ`i }

F i «i } Ã > i }

Û À Û Ì } ÕÌ`> v À i ÌiÀ iÀ°

Husker du at du leste om Katarina Taikon i kapittel 4?

199

KONFLIKT

em

pl

ar

HVA HAR VI LÆRT?

Tilbake til start

rd er

in

gs

ek s

$NC VKNDCMG VKN MCRKVVGNUVCTVGP QI UG RÁ FG ƂTG bildene igjen. Hvilke forslag til måter å løse MQPƃKMVGPG RÁ JCT FGTG GVVGT Á JC LQDDGV med dette kapitlet?

OPPGAVE: Õ v©À ÃiÌ }i i

Vu

200

• > «i i L>} iÀ i } L À iLi iÀ i iÀ iÌ i Ãi «i «F i L À}iÀ À } v À` °°° • • • •

À}i } -ÛiÀ }i À }iÌ Ì ÛiÀ> `Ài £n£{ v À` °°° iÌ Û>À > iÀ i`ià F }F «F à i Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i v À` °°° À}i L À vÌi ëÕÀÌ F i «i Ì vÀi`Ãv À > ` }iÀ v À` °°° iÌ iÀ Û Ì } F LLi v À v Àà } iÌÌiÀ i y Ì v À` °°°

• čÌ i} iÀ Û>yiÀ LiÃÌ } i > i iÀ «> i > iÀ LiÃÌ] iÀ i i y Ì v À` °°°

> vÀi` LiÌÞ Õ i Ì } v À Õ i i ià iÀ¶ Û À`> F `ÌiÀiÀ Û y ÌiÀ¶ Û> > ÛCÀi vÀi`i }i FÌiÀ F F `ÌiÀi y ÌiÀ «F¶

KONFLIKT

FSVKIVOVMK

JVIHWQIKPMRK

JSVWSRMRK

XMPPMX

ETEVXLIMH

VEWNSRIVMRK

WMZMPI

em

Spill Bingo OGF DGITGRGT HTC FGVVG MCRKVNGV 5RKNNGTGINGPG ƂPPGT FGTG RÁ UKFG (QTUNCI VKN DGITGRGT UQO MCP XÂTG OGF K DKPIQDTGVVGV

pl

ar

k r ig S W VÆQS \M Z f re d

ek s

OSRÀMOX

gs

YRMSR

in

OPPGAVE: } i iÀ Õi }¶

Vu

rd er

>} i i >ÃÃiÀ iÌ `iÀ `i i i i `i >À iÀiÀ i Ì i } } `i > `Ài i `i >À iÀiÀ i Ì Õi }° -Ì `i} «F i iÌ ÃÌi` Ã Û ÃiÀ Û À i } `Õ iÀ «FÃÌ> `i ° • č i y ÌiÀ iÀ i > Û À }i° • CÀi Ãi} F Ãi i vÀ> > `Àià ÃÌFÃÌi` iÀ Û Ì } v À F ©Ãi y ÌiÀ° • 1Ìi Û i `iÌ > ÛCÀÌ Û> à i }iÀi F ©Ãi y ÌiÀ° • Ài` iÀ i à ««ÃÌFÀ i` i }> } > à ÕÌÌiÀ F À }i° •

iÌ iÀ Û Ì } F vF vÀ> Ã> iÌi Û `i Ì } Ã >À Ã i``] v À >Ì > Ã > >Ài F LÞ}}i vÀi`°

Hva vet du nå?

F >À `Õ iÃÌ ÌÌ Û> à à i``i À}i Õ `iÀ `i > `Ài ÛiÀ`i à À }i ° ÀÕ `iÌ `Õ >À CÀÌ] Ì F à À Ûi i `>}L Ìi ÃÌ° -i v À `i} >Ì `Õ iÀ Ã> à Ìi} iÌ Ìi} }i vÀ> ->}i i à i° Û À`> > i `>} ÛiÌ i iÃ Õ `iÀ À }i > ÛCÀ̶ *À©Û F vF i` À`i i yÞ> >À ] À>à iÀ }] CÀ] >ÀÀiÃÌiÀÌ } CÀiÀ Ìi ÃÌi ` ° ` °

201

PÅ FLUKT

7

pl

ar

2Á ƃWMV ek s

em

• Du får ikke lov til å si din mening i landet du bor i. Du står i fare for å bli fengslet for å ha skrevet i avisa om noe du synes er urettferdig.

Hva ville du ha gjort?

1

rd er

in

gs

• *XGTV ÁT GT FGV ƃQO FGT FW DQT &GV DNKT verre for hvert år som går, og mange familier har mistet hjemmene sine fordi JWUGPG JCT DNKVV ÔFGNCIV CX ƃQOOGP 2 Hva ville du ha gjort?

• &GV JCT DTWVV WV MQPƃKMV FGT FW DQT Du hører skyting om natta.

3 Hva ville du ha gjort?

Vu

202

Er det noe felles for disse situasjonene som gjør at livet kan bli vanskelig?

2

ar

pl

em

ek s

gs

in

rd er

Vu

PÅ FLUKT

1

3

203

PÅ FLUKT

DISKUTERE

K a p i t te l 7 – i f o k us

ar

Hvordan kan vi som bor i Norge, påvirke hvordan landet vårt i «iÀ yÞ Ì }iÀ¶

pl

REFLEKTERE

UTFORSKE

SAMMENLIKNE Hvilke menneskeÀiÌÌ } iÌiÀ L À LÀÕÌÌ når mennesker må yÞ Ìi¶

rd er

Hvordan jobber organisasjoner for å gi hjelp og støtte til mennesker på yÕ Ì¶

in

gs

ek s

em

Hvorfor er i ià iÀ «F yÕ Ì en global ÕÌv À`À }¶

Vu

204

VITE Alle kan bidra til at de av oss som iÀ yÞ Ì }iÀ] Ã > > det bra på stedet der vi bor.

PÅ FLUKT

205

2Á ƃWMV HTC GIGV JLGO HVORDAN SKAL VI LÆRE?

¡ ƃ[MVG XKN UK CV OCP GT PÔFV VKN Á HQTNCVG JLGOOGV GNNGT

NCPF &GV MCNNGU Á XÂTG KPVGTPV HQTFTGXGV /GPPGUMGT

pl

ar

RÁ ƃWMV UQO MT[UUGT NCPFGITGPUGT GT ƃ[MVPKPIGT

OPPGAVE: Der jeg føler meg hjemme ÀÕ > i ` i vi Ã> ÃiÀ ­Ã > ] Õ Ì] ©ÀÃi ] ÃÞ } berøring), og beskriv hva som er spesielt ved det stedet `iÀ `Õ v© iÀ `i} i i° - À Û ÃiÌ }iÀ à Lià À ÛiÀ `iÌÌi i ÃÌi`iÌ] } Û> `iÌ LiÌÞÀ v À `i}° • Õ ÌiÀ à iÀ i} ÃÌi`iÌ `iÀ i} v© iÀ i} hjemme, er ...

in

8K UCOOGPNKMPGT LÀÕ`` «F i ià i rettighetene og årsaker til at noen yÞ ÌiÀ°

CNNG UQO ƃ[MVGT HTC JLGOOGPG UKPG GT RÁ ƃWMV K UKVV GIGV

em

8K HQTMNCTGT hvem à `iw iÀià à yÞ Ì }°

CX OGPPGUMGT K XGTFGP GT RÁ ƃWMV 1XGT JCNXRCTVGP CX

ek s

8K HÁT XKVG hva det vil si å være internt fordrevet.

JLGONCPFGV UKVV HQTFK FGV GT WVT[IV Á NGXG FGT /KNNKQPGT

gs

8K TGƃGMVGTGT over hva det er som gjør at vi føler oss hjemme et sted.

• Når jeg hører ..., vet jeg at jeg er hjemme.

rd er

• Der jeg føler meg hjemme, blir jeg ekstra glad når ...

• Det jeg er mest glad for der jeg føler meg hjemme, er ...

yÕ Ì

Vu

internt fordrevet landegrense yÞ Ì }

Hva kan være }ÀÕ iÀ Ì >Ì v yÞÌÌiÀ Ì Þi ÃÌi`iÀ¶ Hva skiller disse }ÀÕ i i vÀ> F FÌÌi yÞ Ìi¶

• Det jeg liker best å gjøre når jeg er der jeg føler meg hjemme, er ...

• Når jeg har vært borte, setter jeg alltid pris på å komme hjem til ...

• Û Ã i} Õ i v À> `ÀiÌ i ved stedet der jeg føler meg i i] ÃF Ã Õ i `iÌ > ÛCÀÌ °°°

Hva kan være forskjeller «F i Ài Ãi } i yÕ Ì¶

PÅ FLUKT

#NNG OGPPGUMGT JCT TGVV VKN DGUM[VVGNUG Det er landet vi bor i, som har ansvar for at vi får oppfylt menneskerettighetene våre. Vi har rett til beskyttelse fra tortur, forfølgelse og umenneskelig behandling. Forfølgelse betyr at du er i fare på grunn av for eksempel hva slags meninger du har, eller hvilken religion du tilhører.

menneskerettigheter forfølgelse à yÞ Ì } konvensjon >ÌÕÀ >Ì>ÃÌÀ vi

pl

ar

Vi kan også komme i livsfare dersom det er krig i landet vi bor i. Hvis landet vi bor i, bryter menneskerettighetene, har vi rett til å søke om å få beskyttelse i andre land. &GV UVÁT K (0U ƃ[MVPKPIMQPXGPULQP

em

(0U ƃ[MVPKPIMQPXGPULQP

ek s

Etter den andre verdenskrigen var mange millioner OGPPGUMGT RÁ ƃWMV QI FGV HCPVGU KMMG GV IQFV U[UVGO for å sikre at menneskerettighetene ble oppfylt. Da fant FN ut at landene måtte samarbeide om en avtale for Á VC XCTG RÁ ƃ[MVPKPIGT QI K DNG ƃ[MVPKPI MQPXGPULQPGP XGFVCVV &G ƃGUVG NCPF JCT IQFMLGPV CXVCNGP QI GT HQT RNKMVGV VKN Á DGUM[VVG ƃ[MVPKPIGT

rd er

in

gs

iÌ F FÌÌi yÞ Ìi > ` iÀ LÀÕ`` «F menneskerettighetene.

Vu

206

Under den andre verdenskrigen var det over 50 000 nordmenn à yÞ ÌiÌ Ì -ÛiÀ }i° iÀ ÃiÀ Û i v> i «F yÕ Ì ÛiÀ }Ài Ã>°

+ (0U ƃ[MVPKPIMQPXGPULQP UVÁT FGV JXGO UQO MCP TGIPGU UQO ƃ[MVPKPIGT QI CV CNNG ƃ[MVPKPIGT har rett til å søke beskyttelse. Du regnes UQO ƃ[MVPKPI JXKU FGV GT HCTG HQT CV FW MCP bli utsatt for forfølgelse eller overgrep på grunn av hvem du er, hva du mener, eller hva du tror på. For å bli ansett UQO ƃ[MVPKPI OÁ FW JC UÔMV QO QI fått, beskyttelse i et annet land enn hjemlandet ditt.

+ ƃ[MVPKPIMQPXGPULQPGP UVÁT FGV QIUÁ JXC ƃ[MVPKPIGT JCT TGVV VKN (QT GMUGORGN JCT ƃ[MVPKPIGT TGVV VKN Á HÁ WVFCPPKPI QI til å jobbe.

PÅ FLUKT

ARTIKKEL 1: #NNG OGPPGUMGT GT HÔFV HTKG QI OGF UCOOG OGPPGUMGXGTF QI OGPPGUMG TGVVKIJGVGT

OPPGAVE: MenneskeÀiÌÌ } iÌi i } yÕ Ì

ARTIKKEL 5: +PIGP OÁ WVUGVVGU HQT VQTVWT GNNGT ITWUQO DGJCPFNKPI GNNGT UVTCHH

pl

em

ARTIKKEL 9: +PIGP OÁ WVUGVVGU HQT CTTGUV GNNGT HGPIUNKPI WVGP ITWPP

ar

ARTIKKEL 8: #NNG JCT TGVV VKN GHHGMVKX JLGNR CX FG PCULQPCNG FQOUVQNGT JXKU FG DNKT WVUCVV HQT PQG UVTCHHDCTV

ek s

ARTIKKEL 18: #NNG JCT TGVV VKN VCPMGHTKJGV QI TGNKIKQPUHTKJGV

Tips: i} ÌÀ À >Ì LÀÕ`` «F artikkel x er en årsak til at v F yÞ Ìi° iÌÌi ÌÀ À jeg fordi ...

gs

ARTIKKEL 19: #NNG JCT TGVV VKN OGPKPIUHTKJGV QI [VTKPIUHTKJGV

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter består av 30 artikler.

-ÌÕ`iÀ ÕÌ`À>}i i vÀ> menneskerettighetene sammen med en lærings«>ÀÌ iÀ° Û i LÀÕ`` «F menneskerettighetene kan være årsaker til at v F yÞ Ìi¶ i}ÀÕ svarene deres.

rd er

in

ARTIKKEL 25: #NNG JCT TGVV VKN GP NGXGUVCPFCTF UQO GT VKNUVTGMMGNKI HQT UKP GIGP QI HCOKNKGPU JGNUG QI XGNXÂTG QI UQO QOHCVVGT OCV MNÂT DQNKI QI JGNUGQOUQTI

Vu

ARTIKKEL 26: #NNG JCT TGVV VKN ITCVKU WPFGTXKUPKPI

OPPGAVE: Hvem Ài} ià à yÞ Ì }iÀ¶ -© «F À`iÌ yÞ Ì } Ûi à i på nettet. yÞ Ì } Ûi à i

Kilde: www.fn.no. Forenklet versjon.

• Û> vFÀ `Õ Û Ìi à yÞ Ì } Ûi à ¶

¡ XÂTG KPVGTPV HQTFTGXGV yÞ ÌiÀ] *F à `i Óäx iÃÌi `Õ >Ì > Û«>ÀÌi >Û > i Ã Õ Ì vÀ> er internt fordrevet° > }i i ià iÀ iÀ «F y à i >ÌÕÀ >Ì>ÃÌÀ viÀ] y ÌiÀ } LÀÕ`` «F i i nødt rettighetene der de bor. Mennesker som blir À >ÌiÀ i v

Ã Ì F yÞ Ìi vÀ> i i i à i] i land. hjemlandet sitt, blir internt fordrevet i sitt eget

• Hvem regnes som yÞ Ì }iÀ¶ - À Û Ì qÌÀi faktasetninger.

Forslag til setningsstartere: En person kan regnes som i yÞ Ì } `iÀÃ °°° yÞ Ì } iÀ °°°

207

PÅ FLUKT

*XQTHQT OÁ OGPPGUMGT ƃ[MVG!

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

8K HQTMNCTGT Õ i årsaker til at i ià iÀ yÞ ÌiÀ fra hjemmene sine.

&GV GT ƃGTG ÁTUCMGT VKN CV OGPPGUMGT OÁ ƃ[MVG HTC JLGOOGPG UKPG 0Á UMCN FGTG HÁ NGUG PQGP JKUVQTKGT UQO DGUMTKXGT JXQTHQT PQGP OÁ ƃ[MVG QI JXQTFCP FGV MCP

8K TGƃGMVGTGT over konsekvenser av F FÌÌi yÞ Ìi°

ar

QRRNGXGU &GTG UMCN NÂTG QO JXC UQO FTKXGT OGPPGUMGT RÁ ƃWMV QI UPCMMG QO JXC UQO MCP XÂTG MQPUG

pl

MXGPUGPG FGTUQO OCP ikke ƃ[MVGT

em

8K MLGPPGT VKN noen av FNs bærekraftsmål.

ek s

2Á ƃWMV HTC MTKI QI MQPƃKMV /CPIG OKNNKQPGT OGPPGUMGT ƃ[MVGT HTC MTKI QI MQPƃKMV i verden. I noen land blir både barn og voksne tvunget til å være soldater og være med på å slåss og drepe.

Mennesker med makt tvinger dem til å gjøre dette, og de truer, skader eller dreper familiemedlemmer om de nekter.

årsak

gs

konsekvens

in

krig à Õ``Ã> ÛiÀ

rd er

y Ì

Vu

208

PÅ FLUKT

&C DTQTGP OKP ITÁV Jeg har sett broren min gråte to ganger. Første gangen var jeg veldig liten, det var da han falt ned fra et tre og brakk armen. Den andre gangen var den kvelden han måtte dra. Det var krig i landet vårt. Soldater gikk fra hus til hus og tok unge gutter og menn. De skulle læres opp til å slåss og drepe.

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

K r ig o g \ S Q Æ V W S

«Hvor skal du?» spurte jeg broren min forsiktig.

Pappa kremtet og fortet seg å svare. «Han skal til tante.» «Til tante? Men det er jo kjempelangt til tante, og det er midt på natta», sa jeg. Pappa kremtet igjen, og så nikket han: «Ja, men broren din må bort.» Mamma hadde pakket en sekk til ham og skrevet et brev til tante. Hun la armene rundt broren min og visket noe i øret hans. Tårene trillet nedover kinnene til dem begge. Så gikk han. Vi fulgte ham med øynene til han ble borte i mørkret.

Neste morgen våknet jeg til rop, banking og skuddsalver. To soldater brøt seg inn til oss og ropte og skrek til faren min. Da de ikke fant andre menn enn pappa, dyttet de han ut av huset og beordret han opp på lasteplanet på en bil. Så kjørte de. Vi ventet L ÁHUH GDJHU PHQ KDQ NRP LNNH WLOEDNH /\GHQ fra bombene ble kraftigere og kraftigere. Strømmen ble borte, det samme ble vannet. Til slutt pakket mamma sammen mat og varme klær. Da kvelden kom, snek vi oss vekk.

Vu

209

Hvorfor måtte broren i denne ÃÌ À i yÞ Ìi Ì Ì> Ì> à ¶ Hvorfor tror dere moren og jenta `À ¶ Û À`> Õ i livet deres ha blitt hvis de ikke hadde `À>Ì̶

PÅ FLUKT

2Á ƃWMV HTC HQTHÔNIGNUG I noen land ivaretar ikke myndighetene menneskerettigJGVGPG /CPIG OGPPGUMGT OÁ ƃ[MVG HQTFK FG DNKT HQTHWNIV GNNGT VTWGV 0ÁT PQGP ƃ[MVGT HTC HQTHÔNIGNUG GT FGV HQTFK FG står i fare for å bli utsatt for overgrep på grunn av hvem de er, hva de mener eller tror på.

Þ ` } iÌiÀ v i}ÀÕ««i kritisere

Forfølgelse kan for eksempel være å bli truet, skadet, drept eller satt i fengsel bare fordi man tilhører en bestemt folkegruppe, tror på en religion eller er enig med et politisk parti. I mange land er det farlig å kritisere myndighetene og si hva du mener.

em

pl

ar

Û> Ìi iÀ `Õ at mennesker blir v ÀvÕ }Ì } > L fengslet eller drept for sine politiske ÃÞ Ã«Õ ÌiÀ¶

(TC HCPIGPUMCR VKN HTGFURTKU

in

gs

ek s

&C 0CFKC /WTCF XCT ÁT DNG JWP VCVV VKN HCPIG CX VGTTQTorganisasjonen Den islamske stat (IS) i Irak. Det skjedde fordi hun tilhører en religiøs minoritetsgruppe som heter jesidier, som IS ikke vil tillate. I fangenskap ble Nadia og mange tusen andre jenter og kvinner utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. Nadia klarte Á ƃ[MVG VKN 6[UMNCPF *WP LQDDGT i dag som aktivist og forteller om bruddene på menneskerettighetene som jesidier opplever. Mange jesidier blir drept av IS eller dør RÁ ƃWMV OQV VT[IIJGV + ƂMM 0CFKC 0QDGNU fredspris for arbeidet.

Komiteen begrunnet dette med at seksualisert vold er en trussel mot fred i verden.

rd er Vu

210

0CFK

C /W

TCF

PÅ FLUKT

ar

pl

Vu

rd er

in

gs

ek s

En dag, mens vi satt og spiste middag, kom politiet hjem til oss. De var sinte for noe pappa hadde skrevet i avisa, og de ba ham om å bli med til politistasjonen.

Pappa nektet, men politiet ga seg ikke.

Plutselig slo mamma hånda i bordet.

Hun så rasende ut og ropte at politimennene skulle komme seg ut av huset hennes. Da slo en av politimennene henne så hardt i magen at hun nesten LNNH ÀNN SXVWH 3DSSD NODUWH LNNH n stoppe dem da de tok mamma mellom seg og dro henne ut av huset.

Da mamma kom hjem etter en uke, var hun annerledes enn før. Hun var redd og gråt hele tiden. Hun luktet stikkete og ekkelt som om fengselet satt igjen i huden hennes. Pappa hadde mistet jobben, og vi måtte si opp alle tjenerne våre. Vi kunne ikke kjøpe noen ting lenger, og ingen turte å komme på besøk til oss, for de var redde for at politiet skulle bli sinte på dem også. Noen dager etter at mamma var kommet hjem igjen, kom politiet en gang til. Denne gangen slo ikke mamma hånda i bordet. Hun satt rolig og så på mens politiet lette overalt i huset. De fant noen utenlandske aviser som pappa hadde spart på. Og til slutt fant de noen brev. Pappa ble satt i fengsel, og mamma måtte betale masse penger for at han skulle slippe ut. De sa at pappa kom til å bli stilt for retten, og at han kom til å bli dømt til fengsel for resten av livet, eller enda verre – dømt til døden. Vi måtte selge huset for å kjøpe nye pass der det sto at vi var noen andre enn oss selv. Med GH SDVVHQH NXQQH YL Á\NWH IUD KMHP landet vårt, fra byen vår, fra huset vårt.

em

(ÔTUV OCOOC UÁ RCRRC Før bodde jeg i et veldig stort hus.

9L KDGGH HQ KDJH PHG HQ ÁRWW IRQWHQH og mange mango- og sitrontrær.

To damer laget verdens beste mat til oss, to andre damer vasket huset, en mann og sønnen hans stelte i hagen, og en liten, eldre mann var sjåføren vår. Faren min jobbet mye, så jeg så han ikke så ofte, men når han var hjemme, tullet og lekte han alltid med meg og søsteren min.

Û Àv À « Ì iÌ i Ì v> i ¶ Û Àv À L i Ài ÃÌ À i >ÀÀiÃÌiÀ̶ Û> ÌÀ À `Õ >``i à i`` À}i « Ì iÌ >``i à FÌÌ i Û i v À F > Ã>}Ì >Ì « Ì iÌ Ã Õ i i Ãi} Õ̶ Û Àv À FÌÌi v> i yÞ Ìi¶ Û> Õ i > à i`` Û Ã v> i i yÞ Ìi̶

211

PÅ FLUKT

2Á ƃWMV HTC WPFGTVT[MMGNUG /CPIG OGPPGUMGT GT RÁ ƃWMV HQTFK FG QRRNGXGT WPFGTVT[Mkelse fra mennesker med makt der de bor. Undertrykkelse betyr at man blir forskjellsbehandlet, tvunget til å følge urettferdige regler eller gjøre noe som er i strid med menneskerettighetene.

Õ `iÀÌÀÞ i Ãi barneekteskap likestilling

-XKPPGT QI DCTP IKHVGU DQTV

ek s

em

pl

ar

(0U DÂTGMTCHVUOÁN PT UKGT CV K GP DÂTGMTCHVKI XGTFGP må jenter og gutter ha de samme rettighetene. En av de største utfordringene for likestilling i dag er at unge jenter tvinges til å gifte seg mot sin vilje. Flere land har derfor gjort barneekteskap ulovlig. Likevel tvinges barn til å gifte seg mot sin vilje.

gs

Det blir ekstra utfordrende å lykkes med bærekraftsmål PT PÁT OKNNKQPGT CX OGPPGUMGT GT RÁ ƃWMV 7PIG LGPVGT UQO GT RÁ ƃWMV GT GPFC OGT WVUCVV HQT Á DNK IKHVGV DQTV mot sin vilje. Noen foreldre gifter bort barna sine fordi de er desperate og trenger penger. Andre gjør det også fordi de tenker at det vil gi barna en bedre framtid, eller fordi de håper at en ektemann kan beskytte barnet mens de GT RÁ ƃWMV

rd er

in

e s l e k k y r t

Vu

212

ÃÃi LÀÕ`i i i L i vÕ iÌ >Û i «i À}> Ã>Ã i Þ Ì } i «i i yÞ Ì } i À À`> ° i ÌiÀ helt ned i 13-årsalderen giftes bort. (QTGNFTGPG XKN LGPVGPGU (QTGNFTGPG XKN LGPVGPGU DGUVG OGP TGUWNVCVGV DNKT QHVG DGUVG OGP TGUWNVCVGV DNKT QHVG FGV OQVUCVVG

T DGV[ *XC PPG FG !

PIGP UGVPK

PÅ FLUKT

ar

pl

Den dagen tok mennene oss med til politiet. Da ble jeg kjemperedd og trodde vi skulle bli sendt tilbake til den slemme gamle mannen til mamma.

I stedet ble vi kjørt til en stor hall med PDVVH WHOW LQQL 9L ÀNN KYHU YnU VHQJ såpe og tannbørste og en rein treningsdrakt.

Vu

rd er

in

gs

ek s

Onkelen min hjalp oss med penger en stund, men så sa han at han hadde funnet en mann som mamma måtte gifte seg med. Den nye mannen til mamma var gammel og ikke noe snill.

«Jeg vil ikke bruke penger på mat til jentungen!» ropte han sint. En dag kom han hjem og sa at han hadde funnet en mann som jeg måtte gifte meg med.

«Hun er bare ti år! Hun er ikke klar for ekteskap ennå», gråt mamma. Da slo han henne så hardt i ansiktet at hun falt.

i bilen hele natta, og dagen etter satt vi mellom noen kasser i en lastebil. Det var så varmt, men siden det ikke gikk an å stoppe for å tisse, kunne vi heller ikke drikke noe. Vi byttet på å kjøre og gå, og mennene som fulgte oss, kjeftet hvis vi ikke klarte å gå fort nok. Dagene og nettene smeltet sammen, og til slutt var jeg så sliten at jeg sa til mamma at jeg ikke orket mer.

em

2Á ƃWMV HTC GMVGUMCR Da jeg var ni år, døde faren min. I tillegg til å være veldig lei meg ble jeg også veldig redd. Mamma hadde ikke lov til å jobbe, så hvordan skulle vi få penger til mat? Hvem skulle passe på så ingen bare kom og tok huset vårt? «Hvis bare Yosef hadde vært her», sukket mamma. «Hvor er Yosef?» spurte jeg. Storebroren min KDGGH UHLVW IRU ÁHUH nU VLGHQ PHQ PDPma ville ikke si hvor. «Det du ikke vet, kan du ikke si til noen», sa hun.

Noen uker før bryllupet vekket mamma meg midt på natta og tok meg med til en bil som ventet utenfor. Vi lå på gulvet

Û À`> ÌÀ À `Õ hverdagen til et barn som blir gift med en Û Ãi ] L À¶

Dagen etter oppdaget jeg plutselig et kjent fjes i folkemengden. Det var Yosef!

Det var han som hadde ordnet med alle bilene og mennene som fulgte oss.

Nå bor vi hos han, og han hjelper meg med leksene, enda han har to jobber.

Når jeg blir voksen, skal jeg bli lege og tjene masse penger så broren min ikke må jobbe mer.

Nevn tre ting ved denne historien som er LÀÕ`` «F vÀ iÌi > i mennesker har rett til.

213

PÅ FLUKT

2Á ƃWMV HTC PCVWTMCVCUVTQHGT QI MNKOCGPFTKPIGT

hetebølge

> `LÀÕ menneskeskapt À` ÛiÀy>Ìi

-NKOCGPFTKPIGT FTKXGT OGPPGUMGT RÁ ƃWMV Klimaendringene kan føre til ekstrem tørke eller ekstremPGFDÔT .CPIG VÔTMGRGTKQFGT WVGP TGIP ILÔT LQTFQXGTƃCVGP veldig hard, og når det først begynner å regne, klarer ikke FGP JCTFG LQTFC Á UWIG QRR TGIPGV &C DNKT FGV ƃQO 5NKMG hendelser gir store tap og ødeleggelser. Hus og veier blir VCVV CX GNXGT QI OGPPGUMGT QI F[T FTWMPGT 6KNICPIGP VKN reint drikkevann og elektrisitet blir borte, og hus og veier blir begravd eller skylt bort.

in

Naturkatastrofer, som orkaner, er også i økende grad en MQPUGMXGPU CX MNKOCGPFTKPIGT /CPIG DNKT FTGXGV RÁ ƃWMV HTC JLGOOGPG UKPG UQO HÔNIG CX PCVWTMCVCUVTQHGT &G ƃGUVG UQO ƃ[MVGT HTC MNKOCGPFTKPIGT DNKT KPVGTPV HQTFTGXGV

rd er

Bærekraftsmål nr.13 er å stoppe klimaendringene innen 2030. čÌ i ià iÀ F yÞ Ìi] er én av mange årsaker til at vi må stoppe klimaendringene.

gs

ek s

em

STOPPE KLIMAENDRINGENE

pl

tørke

ar

+ ƃGTG NCPF HÔTGT OGPPGUMGUMCRVG MNKOCGPFTKPIGT UQO JGVGDÔNIGT ƃQO QI VÔTMG VKN CV NCPFDTWM KMMG GT OWNKI på samme måte som før. Uten god jord og passe med nedbør blir det vanskelig å dyrke korn og grønnsaker.

Dette fører til at mennesker som lever av jordbruk, ikke kan skaffe seg mat eller tjene penger der de bor. Mange UGT KPIGP CPPGP WVXGK GPP Á ƃ[MVG

y

Vu

214

FN sier at dersom verde n ikke bremser de menneskeskapte klim aendringene, > `iÌ L ÛiÀ £ää iÀ yiÀi i ià iÀ «F yÕ Ì i Óäxä°

PÅ FLUKT

ar

«Vi må opp på taket! Fort!» ropte pappa.

Det var vanskelig å høre ham i alt bråket. Der så vi elva komme buldrende som en vegg av vann i voldsom fart.

Inni vannet kunne jeg se en bil og en død geit! Den ville elva rev med seg to av veggene i huset vårt og alle tingene våre.

Heldigvis falt ikke huset sammen!

em

pl

Dagen etter sank vannet litt tilbake igjen, men vi satt fast på taket.

Småsøsknene mine gråt, men vi hadde jo ikke noe mat. Elva var altfor skitten til at vi kunne drikke av den, så vi hadde ikke vann heller. Heldigvis kom det noen folk i båter og hentet oss. De tok oss med til en leir med hundrevis av telt, og nå får vi bo i et av dem. Jeg lengter tilbake til huset vårt, men pappa sier at det ikke går an å leve der nå, for elva tok med seg all jorda vi pleide å dyrke.

gs

ek s

8CPPGV MQO UQO GP XGII I landet mitt ble vi alltid jublende glade når regnet kom. Det meste av året regnet det ikke, og hvis regnet ikke kom når det pleide, kunne ingenting vokse, og da ville vi ikke få nok mat. I fjor kom regnet seint, men det kom til slutt. /XIWD EOH UHLQ RJ JRG n SXVWH L RJ DOOH smilte. Men det regnet ikke bare noen timer hver dag, sånn som det pleide. Det regnet hele døgnet, i mange dager, og snart var det ingen som jublet over alt vannet lenger. Elva ved siden av huset vårt vokste og vokste. Til slutt var den så stor at den dekket alle åkrene.

Vi kunne se at alle plantene vi hadde plantet, ble revet bort av strømmen.

Vu

rd er

in

Det sluttet ikke å regne, og en dag hørte vi en merkelig lyd. Den liknet på torden, og den ble høyere og høyere.

Õà iÀ `iÀi Û> `iÌ LiÌÞÀ F ÛCÀi ÌiÀ Ì v À`ÀiÛi̶ > Ì L> i til side 207 hvis dere iÀ Õà Ài°

Û> iÀ }ÀÕ i Ì >Ì familien ikke lenger kan L ÕÃiÌ Ã Ì̶ På hvilken måte bidrar klimaendringer Ì Ã i à ÌÕ>à iÀ som beskrives ÃÌ À i ¶

215

PÅ FLUKT

¡ XÂTG DCTP RÁ ƃWMV

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

*CNXRCTVGP CX CNNG UQO ƃ[MVGT GT DCTP /CPIG CX FKUUG DCTPC JCT OKUVGV HCOKNKGPG UKPG QI GT RÁ ƃWMV

8K HQTMNCTGT hvorfor L>À à yÞ ÌiÀ] trenger ekstra Lià ÞÌÌi Ãi°

JGNV CNGPG $CTP UQO ƃ[MVGT GT UXÂTV UÁTDCTG

i i ÕÃÌÀ>Ã i iÀ vÀ> boka <i L >° *F yÕ Ì vÀ> À }i ° iÀ > `Õ iÃi č >] Ã iÀ «F yÕ Ì vÀ> À }i -ÞÀ >] } Ã ÌÌiÀ bord i en båt som skal ÀÞÃÃi ``i >ÛiÌ° ÕÃÌÀ>Ã i Û ÃiÀ >Ì Õ tenker tilbake på livet før, Õ `iÀ } iÌÌiÀ >Ì À }i forandret livet hennes.

FÌi Õ Ài ÃiÀ i`] kantres av en stor bølge ...

em

pl

ar

8K UPCMMGT om hva som kan være farlig v À L>À «F yÕ Ì°

ek s

helsehjelp barnearbeid barnesoldater

gs

menneskehandel

rd er

in

Ãi ÃÕi i ÛiÀ}Ài«

Vu

216

1 , i «iÀ i ià iÀ «F yÕ Ì° i >Û `iÌ `i } ©À] iÀ F `i i ÕÌ Ìi Ì } Ìi««iÀ } éÀ}i v À >Ì yÞ Ì }iÀ og internt fordrevne har tilgang på mat, vann og medisiner.

*XGO DGUM[VVGT DCTP RÁ ƃWMV! FNs barnekonvensjon sier at barn har de samme menneskerettighetene som voksne. I tillegg skal barn få ekstra Lià ÞÌÌi Ãi] } `i à > vF i « Ì F w i v> i Ã Û Ã `i >À iÌ bort fra den. Det er det landet som barnet er i, som skal sørge for at ÀiÌÌ } iÌi i L À ««vÞ Ì° i `i i av FN som jobber for å passe på alle yÞ Ì }iÀ] Õ`iÀÌ L>À ] iÌiÀ United Nations High Commissioner for ,ivÕ}iià ­1 ,®° *F Àà iÌiÀ `i à ©Þ ÃÃCÀ v À yÞ Ì }iÀ°

PÅ FLUKT

UNICEF Du har kanskje hørt om UNICEF, United Nations Children's Fund? Det er verdens største hjelpeorganisasjon for barn.

UNICEF er også en del av FN og er opptatt av at alle barn skal ha det godt. Derfor er UNICEF også opptatt av Á JLGNRG DCTP RÁ ƃWMV

*XQTHQT GT FGV WVT[IV HQT DCTP Á XÂTG RÁ ƃWMV!

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

&GV GT HCTNKI HQT CNNG Á XÂTG RÁ ƃWMV OGP GMUVTC HCTNKI GT FGV for barn. Barn kan ikke ta vare på seg selv på samme måte som voksne. Når ingen voksne passer på dem, kan de oppleve å ikke få den tryggheten, maten, klærne og helsehjelpen de trenger. Barn kan bli tvunget til barnearbeid eller til å være barnesoldater. Barn er også ekstra utsatt for menneskehandel og seksuelle overgrep. Alt dette er alvorlige brudd på menneskerettighetene og strengt forbudt.

iÌÌi iÀ iÌ L `i >Û i i À v À ÌiÀ Ì v À`ÀiÛ i -ÞÀ >] i Ûi` }Ài Ã> Ì /ÞÀ >° > L `iÌ L i Ì>ÌÌ] L ``i `iÌ V>° £ mennesker der.

-i «F L `iÌ >Û leiren, der det bor mennesker som er «F yÕ Ì° ià `iÀ iÌÌiÀ artiklene 3 og 25 fra menneskerettighetserklæringen på side 207. Hva kan være }ÀÕ iÀ Ì >Ì disse menneskerettighetene ikke L À ««vÞ Ì] FÀ > L À à ¶ Û Àv À kan det være vanskelig å ta vare på helsen à i ÃÌi`iÀ¶

Er det på tide å Ài«iÌiÀi Li}Ài«iÀ¶ -« - `iÌ i` > `Ài À`° Bla tilbake til side 23 for å se spillereglene.

217

PÅ FLUKT

Û i v>ÀiÀ ÌÀ À `Õ }ÕÌÌiÀ iÀ iÃÌ ÕÌÃ>ÌÌ v À¶ Û i v>ÀiÀ ÌÀ À `Õ i ÌiÀ iÀ iÃÌ ÕÌÃ>ÌÌ v À¶

10 FARER FOR BARN PÅ FLUKT 1

¡ DNK FTGRV

2 ¡ DNK DQODGV RÁ UMQNGP 3 ¡ OKUVG ƃGTG ÁTU UMQNGICPI 4 ¡ NGXG JGNG NKXGV RÁ ƃWMV

ar

OPPGAVE: >À «F yÕ Ì mangler ...

pl

5 ¡ DNK VXWPIGV VKN Á CTDGKFG HQT Á VLGPG RGPIGT 6 ¡ FTWMPG RÁ JCXGV WPFGT VTCPURQTV 7 ¡ DNK DCTPGUQNFCV

ek s

8 ¡ DNK IKHVGV DQTV

gs

9 ¡ WVXKMNG RU[MKUMG RTQDNGOGT

in

10 ¡ DNK UMKNV HTC HCOKNKGP `i\ Þ Ì } i «i °

rd er

-> i ÃÌ> di med lista til læringspartneren din.

em

Hva er det barn à yÞ ÌiÀ mangler i livet à ÌÌ] Ã Õ i Lià ÞÌÌiÌ `i vÀ> `i Ì «Õ Ìi i Ûi` à `i >Û¶ Lag en liste.

Vu

218

Õ Ì `iÌ Û ÃiÀ L>À «F y rna fra Afghanistan. Ba

i > Ã ÀÞÃÃiÀ }Ài >° >Ì -iÀL > } À

PÅ FLUKT

OPPGAVE: Û> > Û F¶ Les gjennom delkapitlet ÛCÀi L>À «F yÕ Ì en gang til først.

• >} ÌÀi Õà ië©Àà F Ì CÀ }ë>ÀÌ iÀi ` ° Õà i ë©Àà F iÀ ë©Àà F > > w i ÃÛ>ÀiÌ «F ` Ài Ìi Ìi ÃÌi ° Ãi «i \ Û> LiÌÞÀ `iÌ F ÛCÀi ÌiÀ Ì v À`ÀiÛi̶ • >} wÀi Àiyi à Ãë©Àà F Ì i CÀ }ë>ÀÌ iÀ vÀ> teksten. Vi kan også kalle dette tenkespørsmål. Eksempler:

ar

Û> ÃÞ ià `Õ >Ì °°°¶ Û> Ìi iÀ `Õ °°°¶

pl

Û Àv À ÌÀ À `Õ >Ì °°°¶

em

Û> Û i `Õ > } ÀÌ Û Ã °°°¶

Vu

rd er

in

gs

ek s

• - > Àiyi à Ãë©Àà F i i Ã> i >ÃÃi i iÀ `Ài }ÀÕ««iÀ° CÀiÀi > à À Ûi ë©Àà F i i «F Ì>Û >] à >Ì > i > LLi i` `i ° -Ì ÛiÀ> `Ài ë©Àà F i i° (Û «F F ÛCÀi i } ` ÞÌÌiÀ] } } ©À `i} «« ` i i} i Ì> iÀ° > à i > `Àià ÃÞ Ã«Õ ÌiÀ vFÀ `i} Ì F Ìi i > iÀ i`iö iÀ > à i `Õ L À vÀÕÃÌÀiÀÌ ÛiÀ Û> > `Ài Ìi iÀ¶ iÌ iÀ Û F ÛCÀi Õi }] i Õ> ÃiÌÌ > iÀ i } i iÀ i] iÀ `iÌ Û Ì } F Àiëi ÌiÀi > `Àià ÃÞ Ã«Õ ÌiÀ° ÀÕ iÌ `i / «Ã Ì i } ` ` à Õà på side 17 når dere snakker sammen.

OPPGAVE: Få informasjon fra kart Finn fram et verdenskart. Forsøk å svare på spørsmålene nedenfor: • Û i ÛiÀ`i Ã`i }}iÀ čv} > ÃÌ> ¶ • Û i ÛiÀ`i Ã`i }}iÀ À >Ì >¶ • Û À > }Ì iÀ `iÌ vÀ> čv} > ÃÌ> Ì À >Ì >¶ • Û À`> > yÞ Ì }i i > iÌ Ãi} Ì À >Ì >¶ • Û> ÌÀ À `iÀi L>À > >À «« iÛ` Õ `iÀ yÕ Ìi ¶ • Hva tror dere barna går glipp av som del av det F ÛCÀi L>À ¶

219

PÅ FLUKT

'P INQDCN WVHQTFTKPI

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

0ÁT GP WVHQTFTKPI GT INQDCN RÁXKTMGT FGP FG ƃGUVG NCPF

8K HQTMNCTGT hvorfor i ià iÀ «F yÕ Ì iÀ i } L> ÕÌv À`À }°

K XGTFGP /GPPGUMGT UQO OÁ ƃ[MVG HTC WVT[IIG NCPF

8K IKT GMUGORNGT på hva som gjør i ià iÀ «F yÕ Ì Ì i } L> ÕÌv À`À }°

&GV DGV[T CV NCPFGPG OÁ UCOCTDGKFG QO Á JLGNRG FGO

OÁ UÔMG DGUM[VVGNUG K VT[IIG NCPF /GP KPIGP NCPF CNGPG MCP VC XCTG RÁ CNNG OGPPGUMGPG UQO GT RÁ ƃWMV

ar

QI ƂPPG NÔUPKPIGT UCOOGP 2Á FGP OÁVGP GT ƃWMV GP

pl

INQDCN WVHQTFTKPI QI FGV OÁ ƂPPGU INQDCNG NÔUPKPIGT

em

8K WVHQTUMGT dagens yÞ Ì }Ã ÌÕ>Ã «F L> }ÀÕ >Û FNs bærekraftsmål.

ek s

5GNX QO OGPPGUMGT RÁ ƃWMV GT GP INQDCN WVHQTFTKPI UVCTVGT FG WNKMG MTKUGPG UQO VXKPIGT HQNM VKN Á ƃ[MVG QHVG NQMCNV 'V GMUGORGN RÁ FGV GT QRRTÔTGV K .KD[C K /CPIG i Libya var misfornøyde med at myndighetene brøt viktige menneskerettigheter, slik som ytringsfriheten. Myndighetene var ikke demokratisk valgt. Det ble holdt lokale FGOQPUVTCULQPGT ƃGTG UVGFGT K NCPFGV $ÁFG QRRTÔTGTPG QI O[PFKIJGVGPG DTWMVG XQNF QI QRRTÔTGTPG ƂMM XÁRGP fra andre land som ønsket seg mer makt i Nord-Afrika.

Slik ble den nasjonale krisen til borgerkrig i Libya.

gs

global

in

nasjonal opprør militæroperasjon EU

rd er

lokal

Vu

220

5KMMGTJGVUTÁFGV UVGOVG HQT OKNKVÂTQRGTCULQP FNs sikkerhetsråd godkjente at det ble satt i gang en internasjonal militæroperasjon i Libya. Norge var med på militæroperasjonen. Diktatoren som styrte landet, ble drept, og myndighetene mistet makten sin. Dette førte VKN GPFC OGT WTQ QI DGHQNMPKPIGP ƂMM FGV XGTTG GPP HÔT

1RRTÔT K PCDQNCPF Et annet ord for land er nasjon. Derfor sier vi at en krise som angår et helt land, er en nasjonal krise.

Samtidig med opprøret i Libya var det også opprør K PCDQNCPFGPG 'I[RV 6WPKUKC QI 5[TKC + 5[TKC DNG QRRTÔTGV VKN GP DNQFKI DQTIGTMTKI &GV HÔTVG VKN CV OCPIG ƃ[MVGV HTC Syria gjennom Libya. På den måten håpet de å kunne reise over havet til Europa. Det kom også folk til Libya som hadde rømt fra fattigdom, naturkatastrofer og andre

PÅ FLUKT

ITALIA

HELLAS

-i «F >ÀÌiÌ° Hvorfor er det slik >Ì `i yiÃÌi à Ài ÃiÀ vÀ> LÞ>] `À>À til Malta, mens de som reiser fra /ÞÀ >] vÌi i `iÀ «F iÃÛ Ã] ÌÀ À `Õ¶

TYRKIA

LESVOS SYRIA MALTA

ar

Middelhavet

pl

LIBYA

gs

ek s

em

kriger i andre land i Afrika og Asia. I Libya lever mange ƃ[MVPKPIGT K NGKTGT FGT FG OCPINGT FGV OGUVG /CPIG blir torturert, og noen har blitt solgt som slaver. Derfor er mange desperate etter å komme videre. Noen av ITWRRGPG UQO ƂMM MQPVTQNN K .KD[C GVVGT QRRTÔTGV DGI[PVG Á UOWING ƃ[MVPKPIGT KPP K 'WTQRC OQV DGVCNKPI

in

(NWMV K GP P[ XGTFGPUFGN

Vu

rd er

/GPPGUMGT UQO ƃ[MVGT HTC 0QTF #HTKMC QI /KFVÔUVGP VKN Europa, reiser ulike veier. Det farligste er å krysse Middelhavet, så det gjelder å reise så kort som mulig med båt. /GPU OGPPGUMGT UQO ƃ[MVGT ILGPPQO .KD[C QHVG MQOOGT til Malta eller den italienske øya Lampedusa, kommer FG ƃGUVG UQO ƃ[MVGT ILGPPQO 6[TMKC VKN FG ITGUMG Ô[GPG som øya Lesvos. Begge steder oppsto det store leirer med OGPPGUMGT RÁ ƃWMV /CPIG OGPPGUMGT ƃ[MVGV XKFGTG VKN andre land i Europa.

i ià iÀ à yÞ ÌiÀ over Middelhavet i båter, har ofte ikke noe annet valg enn å reise «F Ûi ` } ÕÌÀÞ}}i FÌiÀ° Û> Ìi iÀ `Õ sikkerheten til mennes i i `i i LFÌi ¶

&G CNNGT ƃGUVG OGPPGUMGT RÁ ƃWMV DNKT K UKVV GIGV NCPF GNNGT K NCPFGPG TWPFV .KMGXGN ƃ[MVGV UÁ OCPIG OGPPGUMGT VKN Europa at europeiske land mente de ikke hadde råd til å ta imot alle. Derfor begynte EU å betale både tyrkiske myndigheter og gruppene i Libya for å stanse båtene OGF OGPPGUMGT RÁ ƃWMV 0QGP CX ITWRRGPG WVP[VVGV situasjonen og begynte å tjene penger på både å sette folk i båter og så stanse de samme båtene etterpå.

Û À`> ÌÀ À `Õ `iÌ oppleves å måtte betale noen for å få reise når de samme menneskene seinere tar på Õ v À } ÃÌ> ÃiÀ LFÌi ¶

221

PÅ FLUKT

pl

ar

Mennesker i store deler av verden yÞ ÌiÀ i}iÌ > ` eller over lande}Ài ÃiÀ } Ì Þi verdensdeler. Dette er med på å gjøre yÕ Ì Ì i } L> ÕÌv À`À }°

em

verdensdel bærekraftsmål Õ i

ek s

5VGPIVG ITGPUGT HÁT MQPUGMXGPUGT

Dersom Norge samarbeider med andre land for å stoppe klimaendringene, kan det v ÀiLÞ}}i >ÌÕÀ katastrofer i land som iÀ iÀ ÕÌÃ>ÌÌ v À ekstrem tørke og ekstrem nedbør. Det kan bidra til at færre v F yÞ Ìi°

in

gs

På bildet ser du mennesker som studerer et kart over landegrensene til Hellas. Nord-Makedonia er et av PCDQNCPFGPG + UVGPIVG 0QTF /CMGFQPKC ITGPUGPG UKPG &GV ILQTFG FGV XCPUMGNKIGTG HQT OGPPGUMGT RÁ ƃWMV å komme seg videre til andre land lenger nord i Europa.

Mange mennesker ble sittende fast i Hellas, men Hellas kunne ikke ta seg av alle alene. Samtidig sa mange CX FG VT[IIG NCPFGPG CV FG KMMG MWPPG VC KOQV ƃGTG OGPPGUMGT RÁ ƃWMV

rd er

iÌ iÀ Û Ì } F ÕÃ i på at det som skjer ÌÀÞ}}i > `] > føre til kriser i land langt borte.

Vu

222

(0U DÂTGMTCHVUOÁN MTGXGT INQDCNV UCOCTDGKF Vi kan si at FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å løse utfordringer som er globale. Hvis vi for eksempel skal klare å stanse klimaendringene for å hindre CV QOTÁFGT DNKT ÔFGNCIV QI CV OGPPGUMGT OÁ ƃ[MVG må alle land og enkeltpersoner gjøre en innsats i det landet der de bor. &GTHQT GT WVHQTFTKPIGP INQDCN OGP CNNG OÁ ILÔTG GP KPPUCVU RÁ NQMCNV QI PCULQPCNV PKXÁ

T *XC DGV[ FGPPG !

UGVPKPIGP

PÅ FLUKT

OPPGAVE: Vi forklarer en global ÕÌv À`À } i` i} i À`

Hva skjer med i ià iÀ «F yÕ Ì som trenger beà ÞÌÌi Ãi] FÀ i land bestemmer seg for å stenge }Ài Ãi i à i¶ Û> blir konsekvensene for det landet menneskene Liw iÀ Ãi} ¶

ÀÕ `iÌ `Õ >À iÃÌ] Ì F ÃÛ>Ài «F ë©Àà F i i i`i v À i` ` i i} i À`° Àé F LÀÕ i v>} Li}Ài«iÀ FÀ `Õ v À >ÀiÀ\ • Û À yÞ ÌiÀ i ià iÀ vÀ>¶ • Û Àv À F i yÞ Ìi¶

pl

em

• Û À`> Ài>}iÀÌi iÕÀ «i à i > ` `> > }i yÞ ÌiÌ Ì ÕÀ «>¶

ar

• Û> L À ÕÌv À`À }iÀ «F `i ÃÌi`i i à i ià i i yÞ ÌiÀ Ì ¶

• Û> L À Ãi Ûi Ãi i FÀ > ` ÃÌi }iÀ }Ài Ãi i à i¶ Tips til begreper: OGPPGUMGTGVVKIJGVGT NQMCNV

>à > Ì i iÀ } L> ̶

rd er

OPPGAVE:

in

gs

NCPFGITGPUG DÁVƃWMV DGUM[VVGNUG

ek s

PCULQPCNV INQDCNV QRRTÔT DQTIGTMTKI OKNKVÂTQRGTCULQP

Vu

Læreren skriver ordene «lokalt», «nasjonalt», «globalt» } ÕÃ iÀ «F wÀi ÃÌ Ài >À ° Ài i iÛiÀ vFÀ ÛiÀÌ Ã ÌÌ ark og stiller seg i hvert sitt hjørne av klasserommet.

CÀiÀi iÃiÀ «« Õ i ÕÌv À`À }iÀ] } `Õ }FÀ Ì `i i iÛi à `iÀ «« >À iÌ i` `iÌ À`iÌ `Õ ÃÞ ià passer til eksemplet.

•

L }i >Û LÞ>

• Lokale opprør • iÀ >Û i ià iÀ iÀ «F yÕ Ì ÛiÀ`i • ÀÕ««iÀ à à Õ} iÀ v vÀ> LÞ> Ì i >à • i ià iÀ à yÞ ÌiÀ Ì i i ÕÀ «> • i ià iÀ à > iÀ ©Þ> iÃÛ Ã • Land som stenger grensene sine • ÀÕ««iÀ à vFÀ LiÌ> Ì v À LF`i F à Õ} i v og å stanse dem

Óä£ Ì /Þà > ` imot nesten £ää äää yÞ Ì }iÀ] yiÀi i i > iÌ > ` ÕÀ «>° Hvorfor tror dere > ÕÀ>Ì /Þà > ` iÀ opptatt av å hjelpe v «F yÕ Ì¶

223

PÅ FLUKT

¡ ƃ[MVG VKN 0QTIG

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

'P OÁVG 0QTIG DKFTCT VKN Á NÔUG INQDCNG WVHQTFTKPIGT

8K IKT GMUGORNGT på hva Norge gjør for å i «i yÞ Ì }iÀ°

RÁ GT PÁT XK IKT HQNM RÁ ƃWMV DGUM[VVGNUG JGT

8K HÁT XKVG hva yÞ Ì }« Ì }FÀ ÕÌ «F°

ƃ[MVPKPIRQNKVKMM /GP FGV GT MQOOWPGPG UQO UMCN

2QNKVKMGTPG DGUVGOOGT JXQT OCPIG 0QTIG UMCN IK DGUM[VVGNUG VKN &GVVG GT GP FGN CX 0QTIGU PCULQPCNG

ar

UÔTIG HQT CV ƃ[MVPKPIGT HÁT GV JLGO QI JCT FGV IQFV

em

pl

FGT FG DQT &GTOGF UMLGT XKMVKI CTDGKF NQMCNV

*XQTFCP MCP 0QTIG JLGNRG OGPPGUMGT RÁ ƃWMV!

forhandling

ek s

våpenhvile Û ÌiyÞ Ì }iÀ

0QTIG DKFTCT VKN Á JLGNRG OGPPGUMGT RÁ ƃWMV RÁ WNKMG måter. Norge samarbeider med andre land om å gi RGPIGT VKN FG NCPFGPG UQO OQVVCT OCPIG ƃ[MVPKPIGT Norge forsøker også å bidra til forhandlinger om våpenJXKNG QI HTGF ƃGTG UVGFGT K XGTFGP + VKNNGII HÁT GV DGUVGOV CPVCNN OGPPGUMGT RÁ ƃWMV DGUM[VVGNUG K 0QTIG HQTFK FGV HQT GPMGNVG QIUÁ GT WVT[IV K PCDQNCPFGV FG JCT ƃ[MVGV VKN &GV GT QIUÁ DGITGPUGV JXQT OCPIG ƃ[MVPKPIGT PCDQ landene makter å ta imot. Mennesker som får beskyttelse K GV CPPGV NCPF GPP JLGONCPFGV UKVV MCNNGU ƃ[MVPKPIGT

rd er

Norge tok imot {Èää yÞ Ì }iÀ i 2019. Hvor mange er det i forhold til /Þà > `¶ ià `iÌ yiÀi FÌiÀ å tenke og regne «F¶ ­*-t /> iÌ v À /Þà > ` w iÀ `Õ på forrige side.)

in

gs

politikere

Vu

224

(0 JCT QXGTUKMV QXGT JXQT OCPIG ƃ[MVPKPIGT UQO VTGPIGT beskyttelse. Hvert år spør FN landene om hvem som har OWNKIJGV VKN Á VC KOQV ƃGTG ƃ[MVPKPIGT (N[MVPKPIGT UQO HÁT beskyttelse i Norge etter avtale med FN, kalles kvoteƃ[MVPKPIGT

k l o f e p l e j H \ S ] Æ

s X

PÅ FLUKT

2QNKVKMGTPG GT WGPKIG

pl -Ì ÀÌ }iÌ ` Ã ÕÌiÀiÀ « Ì iÀ i yÞ Ì }politikk og stemmer over saker som > ` iÀ yÞ Ì }iÀ i Norge.

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

De politiske partiene i Norge har ulike meninger om hvordan man bør hjelpe XGTFGPU ƃ[MVPKPIGT 0QGP RCTVKGT ÔPUMGT Á IK ƃGTG ƃ[MVninger beskyttelse i Norge enn det Stortinget har bestemt, mens andre partier ønsker at vi skal ta KOQV HÂTTG ƃ[MVPKPIGT #NNG RCTVKGPG ønsker å gi penger til hjelpearbeid i de NCPFGPG UQO OQVVCT OCPIG ƃ[MVPKPIGT OGP de er uenige om hvor mye Norge skal bidra med.

ar

Hvor mange som skal få beskyttelse i Norge, og hvor mye penger som skal gis til land som har alvorlige kriser, er det politikerne på Stortinget som bestemmer. Det er for eksempel politikerne som bestemmer hvor mange MXQVGƃ[MVPKPIGT som skal få beskyttelse i Norge hvert år.

OPPGAVE: 1Ìv Àà yÞ Ì }« Ì `i i ««}>Ûi à > `iÀi ÕÌv Àà i Û À`> Õ i « Ì Ã i «>ÀÌ iÀ i iÀ `iÌ iÀ À Ì } F i «i yÞ Ì }iÀ° i « Ì Ã i «>ÀÌ i i > v À`i ià i }ÀÕ««iÀ i klassen eller læringspar. Undersøk hvert deres parti.

Lag en samlet oversikt over hva de politiske partiene i iÀ Û À`> À}i L©À i «i yÞ Ì }iÀ° Û> iÀ «>ÀÌ i i Õi }i ¶

Hva menes med yÞ Ì }« Ì ¶ Hva er det politikerne ` à ÕÌiÀiÀ¶ Del loggen med læreren din.

225

PÅ FLUKT

¡ JC ƃ[MVGV VKN 0QTIG

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

*XGTV ÁT DGT OGPPGUMGT RÁ ƃWMV QO DGUM[VVGNUG K 0QTIG /GP JXC UMLGT GIGPVNKI PÁT FG MQOOGT JKV!

8K HÁT XKVG hva det Û Ã F > ÃÌ>ÌÕÃ Ã yÞ Ì }°

¡ UÔMG CU[N K 0QTIG

8K HÁT XKVG hva det Û Ã F > ÃÌ>ÌÕà à >ÃÞ Ã© iÀ°

ar

-XQVGƃ[MVPKPIGT GT ƃ[MVPKPIGT 0QTIG OQVVCT K UCOCTDGKF OGF (0 &KUUG OGPPGUMGPG JCT HÁVV UVCVWU UQO ƃ[MVPKPIGT og trenger ikke å søke om beskyttelse i Norge. I tillegg til MXQVGƃ[MVPKPIGT MQOOGT FGV OGPPGUMGT VKN 0QTIG RÁ egen hånd for å søke om beskyttelse. Menneskerettighetene sier at alle som blir forfulgt, har rett til å søke DGUM[VVGNUG K GV CPPGV NCPF ¡ ƃ[MVG VKN GV CPPGV NCPF HQT å be om beskyttelse kalles å søke asyl. Fram til man får svar på søknaden sin, kalles man asylsøker.

gs

ek s

em

pl

8K TGƃGMVGTGT over hvordan vi kan bidra til at de av oss à iÀ >ÃÞ Ã© iÀi } yÞ Ì }iÀ] L À ivaretatt der vi bor.

rd er

>ÃÞ Ã© iÀ >ÃÞ ÌÌ> >ÃÞ Ã© >` Õ > ÌCÀÌ }ÀÕ >}

Selv om man har rett til å søke asyl, har man ikke nødvendigvis rett på beskyttelse. For å få godkjent en asylUÔMPCF OÁ (0U ƃ[MVPKPIMQPXGPULQP QRRH[NNGU &GV DGV[T at det må være fare for forfølgelse i hjemlandet ditt, eller at det er så farlig der at du uansett ikke kan reise hjem.

Det er også mulig å få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det kan bety at man er syk og trenger legehjelp man ikke kan få der man kommer fra, eller at man har barn eller foreldre i Norge eller har bodd her veldig lenge.

Det er strenge krav, og det er bare i helt spesielle tilfeller at det gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

in

>ÃÞ

Vu

226

På disse sidene har `Õ vFÌÌ iÃi `iÌ F é i >ÃÞ } F Ûi Ìi «F ÃÛ>À° ÀÕ metoden ÌÌiÀÌ> i v À F Àiyi ÌiÀi ÛiÀ `iÌÌi° -i à `i Ó£ for beskrivelse.

)QFMLGPV GNNGT KMMG IQFMLGPV CU[NUÔMPCF Hvis man får godkjent asylsøknaden, endres statusen HTC CU[NUÔMGT VKN ƃ[MVPKPI 5QO ƃ[MVPKPI JCT OCP TGVV RÁ beskyttelse i Norge. Hvis man ikke får godkjent asylUÔMPCFGP UKP HÁT OCP KMMG UVCVWU UQO ƃ[MVPKPI QI OCP må forlate landet.

PÅ FLUKT

/GPU OCP XGPVGT RÁ UXCT Û À`> ÌÀ À `Õ `ÀiFÀ }i >ÃÞ søkere opplever å måtte vente på svar «F >ÃÞ Ã© >`i à ¶

em

pl

ar

&GV MCP VC ƃGTG OÁPGFGT MCPUMLG QXGT GVV ÁT Á HÁ UXCT på asylsøknaden. Det er en stor og utfordrende jobb Á ƂPPG WV QO OGPPGUMGPG UQO UÔMGT CU[N JCT TGVV RÁ DGUM[VVGNUG UNKM ƃ[MVPKPIMQPXGPULQPGP UKGT /GPU OCP venter på svar på asylsøknaden sin, bor man som regel på et asylmottak. Her bor man også dersom man venter på svar hvis man har klaget på en asylsøknad som ikke ble godkjent. På asylmottak bor man sammen med andre OGPPGUMGT UQO JCT ƃ[MVGV HTC WNKMG FGNGT CX XGTFGP De som bor på et asylmottak, har rett til helsetjenester og økonomisk hjelp. Barn som bor på asylmottak, har rett til å gå på skolen. De har også rett til aktivitetstilbud.

Vu

rd er

in

gs

ek s

Barn som søker asyl alene, har rett til ekstra beskyttelse.

De får bo på egne asylmottak der det ikke bor andre voksne. De får asylsøknaden sin raskere behandlet.

Ve n te på s v a r

227

PÅ FLUKT

'P UVQTVKPIUOGNFKPI QO DCTP RÁ ƃWMV K 0QTIG

ar

Re t t t il å si sin me n i ng

For å vise hva regjeringen mener er best for samfunnet, skriver de rapporter og meldinger til Stortinget. Disse meldingene kalles stortingsmeldinger. Dette er dokumenter med informasjon og forklaringer om hva regjeringen OGPGT QO GP UCM + DNG FGV UMTGXGV GP UVQTVKPIU melding som heter $CTP RÁ ƃWMV. Denne meldingen skulle vise hva regjeringen mener Norge bør gjøre for å sørge HQT CV DCTP KMMG OÁ ƃ[MVG QI JXQTFCP 0QTIG UMCN VC XCTG på barn som bor på asylmottak.

pl

'P CNXQTNKI UVQT OGNFKPI

Stortingsmeldingen $CTP RÁ ƃWMV ble skrevet uten at de som er asylsøkerbarn, hadde fortalt noe om hvordan de opplever å leve som asylsøker i Norge. Derfor valgte Redd Barna å lage en egen melding til Stortinget. I denne OGNFKPIGP ƂMM CU[NUÔMGTDCTP UK UKP OGPKPI HQT Á NÂTG politikere og andre hvordan det er å være barn og søke asyl i Norge. Denne meldingen heter En alvorlig stor melding. Den var ikke laget av vanlige A4-ark; men var en DQM UQO GT OGVGT JÔ[ QI OGVGT DTGF 2Á PGUVG side ser du noen utdrag fra En alvorlig stor melding.

in

rd er

¡ UK UKP OGPKPI QI DNK JÔTV Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

gs

ek s

em

iÌÌi iÀ iÌ ÕÌ`À>} vÀ> FNs barnekonvensjon.

Barnekonvensjonen fastslår hva barn har rettigheter til.

Vu

228

- ÃiÀ v ÀÃ `i Ì > Û À } ÃÌ À i ` } ÕÌ° >À >] Ã Ãi Û >À L `` «F >ÃÞ ÌÌ> ] bidro til meldingen. Politikerne w i ` }i ] } `i L i }ÃF ÕÌÃÌ Ì «F Õ ÌÕÀ ÃÌ À Ã ÕÃiÕ "Ã °

Vu

rd er

in

gs

ek s

em

pl

ar

PÅ FLUKT

OPPGAVE: Utforsk > Û À } ÃÌ À i ` } -© «F > Û À } ÃÌ À i ` } på internett. i i i ` }i w ià }ÃF «F iÌÌà `i i Ì ,i`` >À >° en alvorlig stor melding

- Õ ià i ` }i } à > Ã> i \ • Û> à iÀ L>À > iÀ Û> à i }ÃÌ i` F L «F >ÃÞ ÌÌ> ¶ - À Û ÌÀi Ì }° • Û> ÃÞ ià L>À > >À ÛCÀÌ LÀ> i` F L «F >ÃÞ ÌÌ> ¶ - À Û ÌÀi Ì }° • Û Àv À >À ,i`` >À > >}iÌ `i i i ` }i Ì « Ì iÀ i¶ • Û> i iÀ `iÀi « Ì iÀ i L©À } ©Ài v À >Ì L>À à >À yÞ ÌiÌ Ì À}i] à > > `iÌ LiÃÌ Õ }¶

229

PÅ FLUKT

Û w ° > }i >À Ài ÃÌ «F LÀÕÌ> i FÌiÀ] } > }i F L «F >ÃÞ ÌÌ> i à `i venter på svar om de kan bo i landet. Jeg har stor medfølelse med dem og det forferdelige de må oppleve. Det vi har til felles, er at vi alle er mennesker som har krav på frie liv, men som må dra fra det vi har, fordi det er for farlig å leve hjemme. Det LiÌÞÀ Þi F L Õ`iÀÌ `iÌ > `iÌ > kommer til.

Avas hist or ie

pl

ar

iÌ čÛ> Û>À Óä FÀ }> i `> Û ÌiÀÛ Õ Ã i i° Õ iÀ vÀ> iÌ > ` `Ì©ÃÌi À}i iÌiÀ À> ° Õ yÞ ÌiÌ `iÀvÀ> Ì `` `> Õ Û>À FÀ }> i ° Õ >À L 9. i Norge siden 200

*XQTHQT OÁVVG FW ƃ[MVG HTC JLGONCPFGV FKVV!

Det å komme til Norge var som å komme til en helt annen verden. Det er ikke alle à vFÀ Õ } iÌ Ì F Ài Ãi } vF «« iÛi iÌ ÞÌÌ > `° iÀv À v© Ìi i} i} i ` }° iÌ v© Ìià à i} Û>À i` i w t

rd er

in

gs

ek s

i} FÌÌi yÞ Ìi vÀ> i > `iÌ ÌÌ v À` mine foreldre sto i fare for å bli hardt straffet for å kjempe for menneskerettigheter i Iran. Foreldrene mine jobbet à ÕÀ > ÃÌiÀ° i Û>À ««Ì>ÌÌ >Û >Ì i ià iÀiÌÌ } iÌi i i Ã Õ i LÀÞÌià >Û `i à ÃÌÞÀiÀ > `iÌ À> ° À i Ãi «i var foreldrene mine sterkt imot at barn Õ i L `© Ì Ì `©`i i iÀ vF ÃÌÀi }i fengselsstraffer. Men det å si hva man mener om en lov som er bestemt av staten, blir ikke tatt godt imot i Iran. Det ble for farlig for mine foreldre å være der fordi `i LÀÕ Ìi ÞÌÀ }ÃvÀ iÌi à °

em

*XQTFCP XCT FGV Á MQOOG VKN 0QTIG!

Vu

230

*XQTFCP ƃ[MVGV FW VKN 0QTIG! i} yÞ ÌiÌ Ì À}i «F i Li >}i } } ëi i `i FÌit 6 Ì yÞ Ì ÕÀ «> } «« `Ì Ãà -ÛiÀ }i v©ÀÃÌ] v©À Û `À Û `iÀi Ì À}i° iÌÌi Û>À i i Ì ÞÌÌ for meg som 8-åring. Reisen virket som iÌ iÛi ÌÞÀ° *F }ÀÕ >Û LLi Ì > > w Û i « >Û i À}> Ã>Ã Õ `iÀÛi ð > > w v ÀÌÃiÌÌi i` LLi à À}i] } Û w iÌ ÃÌi` F L ° i} ÛiÌ >Ì Ûi ` } > }i i yÞ ÌiÀ «F `i FÌi

*XC UCXPGT FW HTC NKXGV FKVV K +TCP! Det jeg savner mest fra livet mitt i Iran, er familie. Jeg savner mine søskenbarn, besteforeldre, tanter, onkler og venner.

Heldigvis har vi veldig gode venner her som har gjort det lettere å ikke la savnet bli til sorg. Her er det på en måte våre venner som er vår familie. Likevel er savnet ekstra ÃÌ ÀÌ FÀ `iÌ iÀ ©ÞÌ `] Ã Õ } «Fà i] i iÀ wÀ >à ° > iÀ > i Ã> i i` familiene sine. Andre ting jeg savner, er Û>À i } >Ìi ] i ÃÌt *iÀà à >Ì F >Là ÕÌÌ «À©ÛiÃt *XQTFCP XCT FGV Á DGI[PPG RÁ UMQNGP K 0QTIG! iÌ Û>À i «i}©Þt i} ÃÌ>ÀÌiÌ v©ÀÃÌ i klasse som kalles mottaksklasse på barneà i ° iÌÌi iÀ i >ÃÃi v À L>À Ã Þ } >À yÞÌÌiÌ Ì À}i] à >Ì `i > CÀi Ãi}

PÅ FLUKT

*XKNMG TÁF XKN FW IK RGTUQPGT K 0QTIG UNKM CV FG UÔTIGT HQT CV ƃ[MVPKPIGT HÁT FGV DTC JGT!

pl

ar

i} ÃÞ ià `i LiÃÌi FÌi iÀ Õ`iÀ }t i iÀ `Õ i à iÀ Þ > `iÌ i iÀ à ÌiÀ i` F «>ÃÃi ¶ Õ`iÀ `i t Û ÌiÀ `i i` «F Ì }t >Ài Ì> `i i`] } } ©À i }©Þt CÀ `i Ì>V vÀi`>} ] i iÀ Ãi w ° Û ÌiÀ `i i Ì `i}] } >} Û>yiÀ Ã> i ° /> Ì> Ì] Ì> Ì >Ì Ût ÀÌi v Ài `Ài i ` i >Ì `Õ >À ÞÃÌ Ì F } ©Ài i v À i Ûi à iÀ Þ À}i] } > `i }ÃF ÛCÀi i` } à >«i ÌÀÞ}} iÌ° iÌ iÀ i}i Ì } > ÕÀ>Ì Ã> i ««Ã À vÌ Ã Û À`> > vFÀ Ãi} i Ûi t

ek s

I mange andre land, for eksempel Iran, ÃÌ>ÀÌiÀ ÕÀÀ> Ãi i` >À> ÌiÀiÀ } skolearbeid allerede tidlig på barneskolen. > }FÀ Þi >Û vÀ Ì `i Ì F } ©Ài i ÃiÀ°

>``i ÃF > }i i ià iÀ ÀÕ `Ì i} à Õ`iÀÌi i} } v> Ì «F ÃF Þi }©Þ med meg. De lærte meg ting, både om ëÀF } Õ ÌÕÀt

em

Àà ° iÀ w i} Ûi iÀ vÀ> i i ÛiÀ`i t i} w Ûi iÀ vÀ> v À i Ãi «i 1-č] 1 }>À ] - > >] *> iÃÌ >] i`iÀ > `° i ` }Û Ã CÀiÀ i} À>Ã Ì } w ÃÌ>ÀÌi ganske fort i vanlig klasse sammen med alle `i > `Ài i iÛi i «F à i ° i} L i ÕÌÀ } godt tatt imot, og både lærere, elever og til } i` v Ài `Ài Õ`iÀÌi i}t i} Û>À i ÃÌÀ> v À ©Þ` i` >Ì L>À ià i À}i >``i Ì LÕ` à - "] } >Ì Ã iÃÞÃÌi iÌ generelt var tilrettelagt slik at barn kan > i L>À ` vÞ Ì i` } >`i `>}iÀ°

OPPGAVE:

rd er

in

gs

> i }ÀÕ Ì >Ì i} CÀÌi i} ÀÃ ÃF v ÀÌ] Û>À >Ì i} w ÃF } `i Ûi iÀ }

Þ À}i

Vu

Et barn på samme alder som deg er på yÕ Ì vÀ> i > `iÌ Ã ÌÌ } >À > ÕÀ>Ì iÌ Ì À}i° č Ì iÀ i Ì ÞÌÌ° j Õ i vFÀ `Õ > ÃÛ>À v À F Û Ãi L>À iÌ ÀÕ `Ì > Ã> vÕ iÌ `iÀ `Õ L À° Û> Û i `Õ > } ÀÌ Ã> i i` L>À iÌ] } Û Àv À¶ iÌ iÀ Û Ì } >Ì `Õ Li}ÀÕ iÀ Û> }i i ` i° Õ > Û Ãi L>À iÌ ÀÕ `Ì] > i` L>À iÌ «F à i ] «F LÕÌ i ] ÌÀ `ÕÃiÀi L>À iÌ v À Ûi i i ` i] Û Ãi ÃÌi`iÀ à LiÌÞÀ i v À `i}] i iÀ invitere barnet på besøk hjem til deg for F } ©Ài i }©Þ° 6 à Û> `Õ Û i > } ÀÌ] dag for dag.

i } i` CÀiÀi ` Û À`> `Õ Ã > ©Ãi ««}>Ûi ° 6 `Õ >}i i L «F «>« À eller digitalt, en bildeserie, en PowerPoint i iÀ à À Ûi i Ìi Ã̶ Her er stikkord som kan være til hjelp for Û> `Õ L©À Ìi i «F >Û i ÃÞ Ì L>À iÌ\ VT[IIJGV QOUQTI INGFG XGPPNKIJGV UMQNG NÂTKPI OCV XGPPGT URTÁM MWNVWT

231

PÅ FLUKT

'V HGNNGU CPUXCT HQT KPVGITGTKPI Integrering handler om at de av oss som er nye i landet, skal lære språket, bli kjent med folk, få tilgang til skole, arbeid og få følelsen av å ha et meningsfullt liv.

em

pl

ar

Hvordan kan vi bidra Ì >Ì yÞ Ì }iÀ vFÀ iÌ i }ÃvÕ Ì Û `iÀ Û L À¶

rd er

in

gs

ek s

du Hvordan kan pet re forklare beg jennom integrering g dette bildet?

Vu

232

Û> ÃÞ ià `Õ at Røde Kors mener at det er et felles ansvar å hjelpe yÞ Ì }iÀ¶ Û À`> kan vi ta det > ÃÛ>Ài̶

,©`i Àà LLiÀ v À >Ì yÞ Ì }iÀ à > v© i Ì ©À } iÌ Ì Norge gjennom å få gode opplevelser sammen med andre som bor i landet. De mener at vi alle har et ansvar for å Õ`iÀi } } yÞ Ì }iÀ iÌ i }ÃvÕ Ì Û > ©iÌ `iÀ Û L À° ,©`i ÀÃ Ì LÞÀ yÞ Ì }iÀ > Ì Û ÌiÌiÀ «F >ÃÞ ÌÌ> ] Àà ÌÀi } } yÞ Ì }}Õ `iÀ° Þ Ì } }Õ `iÀ iÀ «iÀà iÀ à LLiÀ à vÀ Û }i v À F ÛCÀi i ÃÌ©ÌÌi v À yÞ Ì }iÀ° -> i i` yÞ Ì }}Õ `iÀ vFÀ yÞ Ì }iÀ i F ÛCÀi Ã> i i`] `i > L i Ì i` ëÀF iÌ] Õ ÌÕÀi } Û Ãià ÀÕ `Ì «F ÃÌi`iÌ `iÀ `i L À° Kilde: www.rodekors.no

PÅ FLUKT

em

pl

ar

Her ser dere en mi dlertidig leir for i ià iÀ «F yÕ Ì° i iÀ Ã>ÌÌ opp av UNHCR på en baseballÃÌ>` i >ð " À}> Ã>à i er en del av FN og har ansvaret v À > i yÞ Ì }iÀ°

ek s

OPPGAVE: Presenter en hjelpeorganisasjon

rd er

in

gs

Det er mange organisasjoner som bidrar til å hjelpe i ià iÀ «F yÕ Ì° `i i ««}>Ûi à > `iÀi CÀi hverandre mer om noen av dem. Fordel følgende organisasjoner mellom dere i klassen: UNHCR, UNICEF, ,©`i ÀÃ] ,i`` >À >] Þ Ì } i «i ] ÀF«i >ÛiÌ } i}iÀ ÕÌi }Ài ÃiÀ° >} i «ÀiÃi Ì>à som gir informasjon om organisasjonen.

• Û> iÌiÀ À}> Ã>Ã i ¶

Vu

• Û À i }i >À À}> Ã>à i i à ÃÌiÀ̶ • Û À`> i «iÀ À}> Ã>à i i ià iÀ «F yÕ Ì¶ • Û À`> > Û L `À> Ì À}> Ã>à i à >ÀLi `¶ i } i` CÀiÀi ` yiÀi À ÌiÀ iÀ v À Û> presentasjonen skal inneholde.

Lag en innsamlingsaksjon til støtte for L>À «F yÕ Ì° Û> vil dere gjøre for å i «i¶ Û i organisasjon vil dere samarbeide i`¶ ÀÕ `iÌ i oppgaven «Presenter en hjelpeorganisasjon» for å velge hvem dere vil lage en innsamlingsaksjon for, og hva dere vil gjøre for å bidra.

233

PÅ FLUKT

2Á ƃWMV K 0QTIG

HVORDAN SKAL VI LÆRE?

&C 5KUUGN -GDGN[ XCT HGO ÁT ICOOGN OÁVVG JWP ƃ[MVG HTC -KTMGPGU ¡TGV XCT QI FGV XCT MTKI K 0QTIG

8K WVHQTUMGT et barndomsminne fra den andre verdenskrigen.

0Á UMCN FW HÁ NGUG JKUVQTKGP JGPPGU

(N[CNCTO 'D NULJHQ NRP WLO .LUNHQHV YDU GHW VWDGLJ Á\DODUP 3DSSD hadde en dokumentmappe med viktige papirer, smykker og SHQJHU +YHU JDQJ Á\DODUPHQ NRP JUHLS KDQ WDN L PDSSD og så løp vi til bomberommet. En dag glemte han mappa. Da vi kom opp igjen, var huset bombet. Vi gikk og lette blant ruinene, og det eneste vi fant, var en liten sølvskje. Så vi mistet alt under krigen.

em

pl

ar

8K UPCMMGT QO det F ÛCÀi «F yÕ Ì i}iÌ land.

ek s

yÞ> >À

2Á ƃWMV 0DPPD RJ MHJ Á\WWHW WLO WDQWH PHQV SDSSD WRN PHG VHJ veskene sine til gruvene ved Bjørnevatn. Der bodde det masse folk som var redde for bombene. En dag kom det tyske soldater til tantes hus og ga beskjed om at vi hadde to timer på å komme oss vekk. Krigen hadde begynt å gå dårlig for tyskerne, og nå skulle de brenne alt! Vi pakket sammen det viktigste. Det vi ikke kunne bære, skyndte de voksne seg å gjemme i en brønn.

rd er

Sissel forteller…

in

gs

miner

Vu

234

6[UMGTG RÁ FÔTC Vi søkte ly i en hytte på fjellet sammen med mange andre.

Tidlig om morgenen dundret det på døra, og der sto det tre tyskere. «Ut! Ut!» De ville ha oss ned til fjorden, om bord på en båt til Tyskland. Men en tøff dame reiste seg og sa: «Ikke tale om!» Til Tyskland ville vi ikke. Soldatene puttet granater L K\WWD RJ VSUHQJWH GHQ L ÀOOHELWHU 'H JMRUGH GHW Vn YL LNNH kunne bli værende på fjellet. .GMGMCOGTCVGP Da hytta var sprengt, tenkte tyskerne at vi kom til å gi opp.

Men vi vandret videre innover vidda. Der lå det døde kuer og hester. Blant alle de døde dyrene gikk det en levende geit.

Den tok de voksne med seg. Geita ble lekekameraten min. Og den ga meg melk!

PÅ FLUKT

OPPGAVE: - À Û LÀiÛ /i `i} >Ì `Õ Û>À - ÃÃi à à > skrive til faren sin og fortelle at de er i live, og hva som har skjedd. Hva Û i `Õ > à ÀiÛiÌ LÀiÛi̶

ar

Dagen etter kom de igjen, tyskerne. Nå begynte vi å bli alvorlig redde. Tre stykker sto der og pekte med geværene sine.

Mamma var helt overbevist om at nå ble vi skutt. Geita mi mekra og gikk fram og tilbake, og pang – så lå den der. Jeg var liten og kunne ikke forstå hva som hadde skjedd. Hvor var det blitt av den levende geita? Tyskerne spurte: «Kan dere nå greie dere? Ikke har dere mat, og ikke noe melk.» Så forsvant tyskerne igjen. De voksne begynte å snakke. «Neste gang skyter de oss», sa de.

gs

ek s

em

pl

5ÔTQXGT 9L Á\NWHW XQQD L EnW 0DVVH IRON EOH VWXD VDPPHQ Sn HL OLWD ÀVNHVN¡\WH 9L VNXOOH RYHU GHW VRP KHWHU /RSSKDYHW KYRU GHW var lagt miner. Ikke skjønner jeg hvordan vi kom oss levende over! Flukten gikk til Tromsø, videre til Bergen, og så til Oslo.

'HU ÀNN YL HQ EUDNNH n ER L 'HQ YDU VDWW RSS IRU Á\NWQLQJHU og luktet mugg. Folk i Oslo var ikke så begeistret for å måtte gi rom til folk nordfra. Det ble sagt ting som: «Rotter i kjelleren? Det er vel ingenting mot oss som har fått nordlendinger på loftet!» Så vi var ikke godt likt, vi nordfra.

• Kjære ...

• Det er så Þi à >À à i``t 6 >À opplevd ...

• Vi føler oss ...

• i} Û >Ì `Õ skal vite at ...

Vu

rd er

in

'VVGT MTKIGP 'D NULJHQ WRN VOXWW ÀNN YL YLWH DW SDSSD YDU L OLYH +DQ NRP for å hente oss. Kirkenes var en eneste stor skraphaug, alt var brent ned. Barn som lekte ute, fant miner og granater som sprengte. Mange barn ble ødelagt for livet på grunn av det.

Det tok lang tid å bygge opp byen, men folk hjalp hverandre og delte. Naboens vaffeljern gikk på lån fra hus til hus. Er det tøft nok, så kommer også det gode fram i mennesket!

-iÌ }ÃÃÌ>ÀÌiÀi\

OPPGAVE: Û> > Û CÀi >Û - ÃÃi ¶ • Û> v ÀÌi iÀ - ÃÃi à ÃÌ À i F ÛCÀi ÌiÀ Ì v À`ÀiÛi̶ • Û> } À`i ÌÞà iÀ i v À F ÌÛ }i v «F yÕ Ì¶ • På hvilke måter opplevde folk nordfra fordommer -©À À}i¶ • Û i v Àà i iÀ > `iÌ ÛCÀi «F `iÌ - ÃÃi «« iÛ`i] } Û> L>À «F yÕ Ì «« iÛiÀ `>}¶

Barn fra Finnmark om bord på båt. 50 000 nordmenn ble internt fordrevet da Finnmark og Nord-Troms ble brent ned i 1944. Noen L i yÞ Ì }iÀ -ÛiÀ }i°

235

PÅ FLUKT

Spill Bingo med begreper fra kapitlet.

Forslag til begreper:

pl

ar

landegrense ÀYOX PMOIWXMPPMRK FIJSPORMRK seksuelle overgrep QMRIV EW]P asylmottak WXSVXMRKWQIPHMRK

gs

ek s

undertrykkelse À]OXRMRK F¡VIOVEJXWQpP EVKYQIRX barnesoldater À]EPEVQ MRXIVRX JSVHVIZIX asylsøker EW]PW¢OREH

em

HVA HAR VI LÆRT?

rd er

in

Se hvordan dere spiller, på side 22 i det første kapitlet.

'VVGTVCPMG

Vu

236

$TWM OGVQFGP Ettertanke HQT Á TGƃGMVGTG QXGT FGV FW JCT NÂTV K MCRKVNGV 5G UKFG

OPPGAVE: En bærekraftig framtid -ÌÕ`iÀ à LCÀi À>vÌà F ° Velg tre av bærekraftsmålene `Õ i iÀ iÀ Û Ì }i v À >Ì i ià iÀ

i F yÞ Ìi vÀ> i i i à i° i}ÀÕ meningene dine. Kom også med forslag til hva som kan gjøres for å nå målene.

• Û> > i i Ì«iÀà iÀ } ©Ài¶ • Û> L©À Þ ` } iÌi i iÌ > ` éÀ}i v À] à >Ì F i i > Fö • Hvordan kan land hjelpe hverandre } Ã> >ÀLi `i v À F F F i i¶

PÅ FLUKT

OPPGAVE: >} iÌ >ÀÌ ÛiÀ `>}i à yÞ Ì }à ÌÕ>à ÀÕ iÌ Ì Ì ÛiÀ`i à >ÀÌ] } iÀ i `iÌ CÀiÀi ` >À Ì }> } Ì ° ©À é «F ÌiÀ iÌÌ] } vÞ >ÀÌiÌ i` v À >à • JXKNMG NCPF ƃGUV OGPPGUMGT JCT ƃ[MVGT HTC FG UKUVG VK ÁTGPG

ar

• JXKNMG NCPF ƃGUV OGPPGUMGT JCT ƃ[MVGV VKN Tips Ì `iÀ\ ° ] Þ Ì } i «i ] } i >«Ã

rd er

in

gs

ek s

em

Tips Ì >ÀÌiÌ\ ÀÕ v>À}i `iÀ v À F v>À}i i}}i v À >Ã i «F >ÀÌiÌ ` ÌÌ° - À Û } iÀ i stikkord/overskrifter som viser hva kartet gir informasjon om.

pl

• JXKNMG NCPF UQO JCT VCVV KOQV ƃGUV ƃ[MVPKPIGT

OPPGAVE: Et felles ansvar

Vu

Endre første setning til: I denne oppgaven skal dere lage en plakat som viser hvorfor det er et felles > ÃÛ>À F éÀ}i v À >Ì yÞ Ì }iÀ >À det bra der de bor. i}Ài«iÀ `iÀi > LÀÕ i à overskrifter: KPVGITGTKPI ƃ[MVPKPIGT UCOHWPPUQRRICXG VKNJÔTKIJGV NQMCNOKNLÔ CPUXCT KPMNWFGTKPI • -Ì>ÀÌ i` F à > i Û> Li}Ài«i i LiÌÞÀ° •

ÀÕ « > >Ìi ] i ià `i i iÀ bloggen for å presentere og

v À >Ài° > > i }ÀÕ««> ©Ûi «F å forklare med egne ord, og hjelp hverandre når det er nødvendig.

• Vis fram plakaten til andre.

Kanskje dere får lov til å henge opp plakatene noen steder > ©i̶ iÌ > ÛCÀi «F LÕÌ i ] L L Ìi iÌ] ÀF` ÕÃiÌ] Õ i à ÃiÀÛ ViÌ À}] i Ãi stasjonen, legekontoret eller liknende.

237

BILDELISTE Kapittel 5 s. 138 Dima Moroz/Shutterstock/NTB, s. 139 Marita Aarekol/Bergens Tidende/NTB, s. 141 jacoblund/iStock, s. 142 Kir-Prime/iStock, s. 144 Christian Blazquez Martinez/iStock, s. 147 wundervisuals/iStock, s. 152 marietjileopp/iStock, s. 153 diego_cervo/iStock, s. 154 Tor Atle Kleven/Gonzales Photo/NTB, s. 155 Kevin Winter/Getty Images

Kapittel 2 s. 31 elenabs/iStock, s. 32 a baona/iStock, b The Asahi Shimbun/Getty Images, s. 36 FN-sambandet, s. 37 Chirag Kanubhai Panchal/iStock, s. 38 kali9/iStock, s. 39 TheArtist/iStock, s. 40 a Ashva73/iStock, b NurPhoto/1835-New York Sun/Getty Images, c mcarbo82/iStock, s. 43 a Freia/Mondelez, b Caroline Berg Eriksen, s. 44 a alvarez/iStock, b Universal History Archive/Getty Images, s. 48 a zodebala/iStock, b Glenn Hill/Getty Images, s. 49 a Martin Janecek/Shutterstock/NTB, b Jasmin Merdan/Getty Images, s. 50 dawnn/iStock, s. 51 a Archiv Gerstenberg/Ullstein bild/Getty Images, b Sovfoto/Universal Images Group/Getty Images, c Mondadori Portfolio/Getty Images, d KeystoneFrance/Gamma-Keystone/Getty Images, s. 52 RichVintage/iStock, s. 53 Tatiana Sviridova/iStock

Kapittel 6 s. 164 Jerome Gilles/Nur Photo/Getty Images, s. 165 a skynesher/iStock, b Richard Baker/In Pictures/Getty Images, c Gokhan Sahin/Stringer/ Getty Images, s. 167 Fertnig/iStock, s. 168 Frank and Helena/iStock, s. 169 Kerkez/iStock, s. 170 artisteer/iStock, s. 171 Ahmet Sik/Stringer/ Getty Images, s. 173 Manuel-F-O/iStock, s. 174 a posteriori/iStock, b FN-Sambandet, s. 175 Wendy Stone/Corbis Historical/Getty Images, s. 181 nederst: O. Væring Eftf/maleri av Knud Bergslien, s. 183 O. Væring Eftf/maleri av Andreas Bloch, s. 184 Oslo Byarkiv, s. 186 a Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, b NTB/NTB, s. 187 a NTB, b NTB/NTB Premium Krigsarkivet, s. 188 Arkivverket/Digitalarkivet, s. 192 coldsnowstorm/iStock, s. 193 a iStock, b Andrew Burton/Getty Images, s. 194 Privat, s. 195 Evgeny Gromov/iStock, s. 197 Bettmann/ Getty Images, s. 198 a Rolf Øhman/NTB, b Pierre PERRIN/GammaRapho/Getty Images, s. 199 a Bettmann/Getty Images, b Ullstein Bild DH/Getty Images

pl

em

Kapittel 7 s. 203 a FL-photography/iStock, b Ros chetzkylstock Photo/iStock, c ninjaMonkey Studio/iStock, s. 205 Kenishirotie/iStock, s. 206 a czarny_bez/iStock, b NTB/NTB Premium, s. 208 Zeferli/iStock, s. 209 Boris SV/Getty Images, s. 210 Erik Valestrand/Stringer/Getty Images, s. 212 a Tinnakorn Jorruang/iStock, b Reem Saad/AP/NTB, s. 214 Terry J Lawrence/iStock, s. 216 a Lars Horneman, b Dima Berkut/ iStock, s. 217 News Cameraman/iStock, s. 218 Radek Procyk/iStock, s. 221 Joel Carillet/iStock, s. 222 Markus Heine/NurPhoto/Getty Images, s. 225 Ørn E. Borgen/NTB, s. 227 Ivan Tostrup/Dagsavisen/Samfoto/ NTB, s. 228 Kristin Sommerseth/Redd Barna, s. 230 Privat, s. 232 JamesBrey/iStock, s. 233 brunoat/iStock, s. 234 a Tuva Skjelbred Nodeland, b Privat, s. 235 NTB

Vu

rd er

in

gs

ek s

Kapittel 3 s. 60 leonello/iStock, s. 61 jpa1999/iStock, s. 62 a Alexandr Baitelman/ iStock, b pilesasmiles/iStock, s. 63 Science Photo Library/NTB, s. 64 Eric LAFFORGUE/Gamma-Rapho/Getty Images, s. 65 MNStudio/ Shutterstock/NTB, s. 68 a microgen/iStock, b FG Trade/iStock, s. 72 Ken Wiedemann/iStock, s. 73 DEA PICTURE LIBRARY/De Agostini/Getty Images, s. 75 Science Photo Library/NTB, s. 76-77 ikoner: bounward/ -Ì V ] ÕÃ É -Ì V ] }À>w >â«>âÕÀi É -Ì V ] ð Ç > > Õ L> É -Ì V ] b Feodora Chiosea/iStock, s. 80 a Xacto/iStock, b swisshippo/iStock, s. 82 HomoCosmicos/iStock, s. 83 a Fedor Selivanov/Shutterstock/NTB, b Mik122/iStock, c Photogillio/iStock, d Dmitry Rukhlenko/Shutterstock/ NTB, e Meinzahn/iStock, s. 85 Dima Moroz/Shutterstock/NTB, s. 86 Phynart Studio/iStock, s. 87 a Harold M. Lambert/Getty Images, b Print Collector/Hulton Archiv/Getty Images, s. 88 a O. Væring Eftf/Maleri av Wilhelm Peters, b NTB, c Stavanger Byarkiv, d Bård Løken/Samfoto/ NTB, s. 89 Time Life Pictures/Getty Images, s. 92 Cesar Okada/iStock, ð Î > Þ Õ> É -Ì V ] L Õ `iw i`É -Ì V ] ð { > Þ>V >ÌÉ -Ì V ] b miljko/iStock, s. 95 FN-sambandet

ar

Kapittel 1 s. 5 a Egor Novikov/iStock, b xingmin07/iStock, c pyotr021/iStock, d FN-Sambandet, e vector_s/iStock, f Steinar Haugberg/Samfoto/NTB, s. 7 Oda Hveem, s. 9 ulamonge/iStock, s. 10 a Nastco/iStock, b Garsya/ iStock, s.11 VLIET/iStock, s. 14 FredFroese/iStock, s. 17 carlosphotos/ iStock, s. 19 ktsimage/iStock, s. 21 Rainer von Brandis/iStock

Kapittel 4 s. 99 Belgiske Riksarkiv/Belgia, s. 101 monkeybusinessimages/iStock, s. 102 Bauhaus1000/Getty Images, s. 103 Ned Alley/NTB, s. 104 Oslo Museum/ukjent fotograf, s. 106 Andreas Bloch, s. 107 a Bet_Noire/ iStock, s. 108 a Vladimir Sorokin/iStock, b Norske kveners forbund, c Ingrid Jackson, s. 109 a artisteer/iStock, s. 110 Glomdalsmuseet, s. 111 a Glomdalsmuseet, b Riksarkivet, c Glomdalsmuseet, s. 112 Frode Hansen/VG/NTB, s. 113 Bård Løken/Samfoto/NTB, s. 114 M.G. Pouchet/ Riksantikvaren, s. 115 Bjørn Jørgensen/Samfoto/NTB, s. 116 b Anna Hållams/EXPRESSEN/NTB, s. 117 Privat, s. 118 Jan Larsen/Norsk Folkemuseum, s. 119 a og b Universitetsforlaget, s. 120 a chameleonseye/ iStock, b Roger Wilhelm/Oslo Museum, s. 121 Anne Riiser, s. 122 a, b og c Jødisk Museum/Trondheim, s. 123 a Magnus Theodorsen/skulptur laget av Tore Bjørn Skjølsvik, b Jødisk Museum/Trondheim, s. 126 Belgiske Riksarkiv/Belgia, s. 128 Kamerareportage/NTB, s. 129 Natur & Kultur Forlag/Sverige, s. 131 pelicankate/iStock, s. 132 David Gonzáles

ILLUSTRASJONER

LITTERATUR

Gjerholm: s. 66-67, 76-77, 196

25

Tall i grafer hentet 23.02.2021 fra http://www.globalcarbonatlas.org/en/CO2-emissions.

45

Fra «Tysk sjokkstudie: Elbiler har høyere CO2-utslipp enn diesel-biler publisert» av Halvor Ripegutu 19.04.2019 i Nettavisen. Hentet 22.02.2021 https://www.nettavisen.no/ okonomi/tysk-sjokkstudie-elbiler-har-hoyere-co2-utslippenn-diesel-biler/s/12-95-3423674397

66–67

Illustrert med utgangspunkt i funn fra forskningsartikkel «On the origin of modern humans: Asian perspectives» av Christopher J. Bae, Katerina Douka, Michael D. Petraglia publisert i Science Magazine 08.12.2017. Hentet 22.02.2021 ^ ` wi` vÀ >i iÌ > ° Óä£Ç Ü Ì V «ÞÀ } ÌÃ Ì Õ > and the Max Planck Society.

Mats Minnhagen: s. 176, 177, 178, 179, 180, 181 AiT Bjerch AS, Arnvid Moholt: s. 25 Pernille Mühlbach: s. 148, 149, 150, 151, 156, 157, 158, 159, 160 Emelie Falk Renström: s. 8, 9, 15, 27, 28, 29, 30, 33, 42, 57, 59, 60, 62, 66-67, 70, 71,76-77, 78, 81, 84, 90-91, 96, 105, 185, 220

ar

Utdrag fra «H.M. Kongens tale under Kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016». Hentet 22.02.2021 fra https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=137662&sek= 26947.

em

pl

103

rd er Vu

Utdrag fra Katitzi av Katarina Taikon. Oversatt av Oddmund Ljone, Oslo: Gyldendal 1974. Omslag fra Katitzi av Katarina Taikon. Illustrasjon: Johanna Hellgren. Text © Katarina Taikon, 1969 & 1970. Illustrationer © Joanna Hellgren. Natur & Kultur, Stockholm

134

Sitat fra «FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, artikkel 27», 1976.

138

Utdrag fra «Fragment 1» av Sapho. Gjendiktet av Guro Sibeko, basert på Julia Dubnoff sin oversettelse til engelsk. Hentet 22.02.2021 fra https://uh.edu/ ~cldue/texts/sappho.html.

139

Utdrag fra «Ring meg» av Gabrielle Leithaug fra Mildt sagt.

Utgitt via Universal Music, 2012.

143

Utdrag fra Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes, Oslo: Aschehoug, 2020.

154

«Urettferdig» av HKEEM og Unge Ferrari. Tekst: Adil Christoffer Svendsen Laatyaoui, Abdulhakim Hassane, Eirik Tillerli, Stig Joar Haugen, Omar Mohammed og Kjetil Bjelvin.

Utgitt på Universal Music Group 11. august 2017.

155

«Nothing Compares to You» av Prince Rogers Nelson.

Musik och text: Prince Rogers Nelson © Controversy Music.

För Norden & Baltikum: MCA Music Scandinavia AB. Tryckt med tillstånd av Gehrmans Musikförlag AB

188–189

«Et minne fra krigen» av Arne Kinserdal. Skrevet som skolestil i 1946. Hentet fra Digitalarkivet, Arkivverket.

216

Illustrasjon fra Zenobia av Morten Dürr og Lars Hornemann, København: Forlaget Cobolt, 2016.

228–229

Bilder av anonymiserte tegninger tegnet av barn i asyl i Norge. Publisert i En alvorlig stor melding av Redd Barna 2013. Trykket med tillatelse fra Redd Barna Norge.

in

gs

ek s

129–131

ar pl ek s

em

Arena 6 er en del av læreverket Arena 1–10: Samfunnsfag for grunnskolen. Læreverket følger læreplanen i samfunnsfag for 5.–7. årstrinn (LK20). © H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2021

Vu

Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

rd er

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffansvar.

in

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller i avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

gs

1. utgave / 1. opplag 2021

REDAKTØR: Karianne Nessen

GRAFISK FORMGIVING: Gjerholm OMSLAG: Bolt og Blomqvist Design OMSLAGSFOTO: Martin Whatson BILDEREDAKTØR: Hege R. Aspelund

GRUNNSKRIFT: Avenir Roman 12/16 pkt PAPIR: G-print 115 gr

INNBINDING: Bokbinderiet Johnsen AS, Skien

ISBN 978-82-03-40864-9 Aunivers.no

NO - 1430

N VA

E MER K

E

T

S

TRYKK: iÀ ÕÀ À>wà č-