– Nei, jeg bare lurer på om man kan merke det på noen måte, om det er flere tilhengere av Satan enn Gud for eksempel. – Tja, jo, egoismen vokser stadig. Gud vil at alle skal være snille, dele og være greie, mens for Satan er ikke det så viktig. Hun er mer opptatt av personlig frihet, egen vinning, å bli rik selv. Det koster henne ikke ei flue å ta fra noen andre for å berike seg selv, for å si det sånn. Det er om å gjøre å få mest selv, da. Og det går jo utover noen. – Men hvis jeg gir sjela mi til Satan, hva skjer egentlig da? Blir jeg også sånn egoistisk? – Det er du jo allerede. Du sitter jo her og skal jukse deg til en verdensmestertittel. Det er rimelig egoistisk. Men du må ikke tenke så mye på det. Livet er altfor kort til å tenke på andre. I bunn og grunn er alle egoister, alle tenker på seg selv først, de bare later som de er opptatt av andre. Kine stirrer på kontrakten, hun nøler. Hun tror ikke på Gud, og hun tror i hvert fall ikke på Satan. Dette er jo bare tull. Den digre dama som troner foran henne, driver bare og tøyser. Det går ikke an. Hvis det fins en sjel, hvorfor har hun ikke lagt merke til den før? Det er bare en lek. Her sitter hun med en gammeldags fjærpenn i hånda og skal liksom skrive kontrakt med Satan. Det er nesten komisk. Advokaten lener seg over pulten og tar tak i armen på Kine. – Du må spørre deg selv, hvem vil du være? Kine rygger, men hun får ikke armen løs, hun ser skrekkslagen på advokaten.
86
Discosatan.indd 86
14.08.14 15:48