dagar
Alla dessa
som kom och gick, inte visste jag att det var livet. Stig Johansson
Gravstedet RETT TIL GRAV Avdøde har rett til gravsted i den kommunen han eller hun var bosatt i. Det samme gjelder dødfødte barn når moren har bopel i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på kirkegården i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav. Gravstedet kan være en festegrav, en frigrav, familiegrav eller anonym/navnet minnelund. En festegrav innebærer at en person leier gravstedet i 20 år med mulighet til fornyelse av festekontrakten. En frigrav, med plass for en kiste og en urne, har man gratis råderett over i 20 år, deretter kan man feste den. Hvis familiegravstedet benyttes, graveres navnet vanligvis på den gamle stenen. Reglene kan variere noe fra kommune til kommune. ET GODT MINNE Det er av betydning for etterslekten å bevare et minne om den avdøde. De fleste synes det er godt å ha en spesiell grav å gå til på merkedager og i høytidene. Alle har rett til fri grav. Hvis det ønskes å reservere gravsted for ektefelle eller andre ved siden av, må det vanligvis betales festeavgift. Et gravmonument kan settes opp etter de retningslinjer som gjelder på stedet. Gravferdsbyrået eller en monument leverandør kan fortelle om hvilke regler som gjelder. De fleste ønsker å merke graven midlertidig med et trekors med avdødes navn på, inntil gravmonument kan plasseres på graven. Gravferdsbyrået kan hjelpe til med dette. SIDE 8 GRAVSTEDET
Noen steder finnes fellesgrav eller minnelund. En minnelund kan være helt anonym, eller med et felles minnesmerke der det kan settes opp skilt med navnet på den som er død. Anonym minnelund kan benyttes uten avgift. I enkelte kommuner kan man bestille stell av graven ved å henvende seg til gravplasskontoret, parkvesenet eller kirkevergekontoret. Gravferdsbyrået kan gi veiledning om hva som gjelder i din kommune. ASKESPREDNING Askespredning ble tillatt i Norge med den nye gravferdsloven i 1997, og har i ettertiden hatt en økende interesse. Hvis avdøde var over 15 år og ønsket dette, kan Fylkesmannen gi tillatelse til at den som sørger for gravferden sprer avdødes aske for vinden. Det samme gjelder for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det. Det er ikke nødvendig med erklæring fra avdøde, det kan avgis erklæring fra den som sørger for gravferden om at askespredning er i tråd med avdødes ønske. Askespredning kan skje på hav eller i fjorder med hav forbindelse, eller i skog og fjell i rimelig avstand til bebyggelse. Søknadsskjema og erklæring sendes Fylkes mannen i det fylket asken ønskes spredt. Nøyaktig steds angivelse er nødvendig. All asken skal spres på valgte sted. I følge gravferdsloven kan det ikke kreves kirkelig medvirkning ved slik gravferd. Jfr. Gravferdsloven §20.