Issuu on Google+

108. årgang

Nr. 12

20. desember 2004

ISSN 0029-1226

Nord-Norges landbrukstidsskrift

Foto: Håkon Renolen

l u J d o G

I dette nummer kan du

L e s e

«Kornbonde» i Fauske • s. 4

Bardalsmat

• s. 8

På kurs i dyrevelferd • s. 22


Utgitt av:

Bidragsyter til Norden?

A/L Landbrukstidsskriftet Norden, Vågønes forskingsstasjon, 8076 BODØ Redaktør: …………………………………Håkon Renolen Redaksjonssekretær: ………………………Eirin Bjune Annonser og regnskap: ………Elisabeth Tegnander Nordens telefoner: Redaksjonen ……………………………………75 58 80 90 Telefax: …………………………………………75 58 80 99 Mobiltlf. …………………………………………913 10 951 Redaktøren privat ……………………………75 51 56 75 E-post: ……………………………post@norden-bodo.no Internett……………………………www.norden-bodo.no

Innhold

Et særpreg med Landbrukstidsskriftet Norden har i mange år vært de mange bidrag fra skribenter i heile landsdelen. Vi får mye stoff fra folk i veiledningstjenesten, i forskninga og representanter for praktikerne. Er du av dem som går svanger med en skriveidé, så ta sjansen. Nedenfor ser du gjengitt vår utgivelsesplan for 2004. Manus må være oss i hende seinest 1 uke før utgivelse om vi vet at det kommer, ellers før. Manus kan sendes på papir, diskett eller epost. Evt. bilder kan være dias eller papirkopier, farger el. s/h eller i digitalt format. Strektegninger og diagram bør være skrevet ut på laser-skriver.

Vårt lager av bilder til Lesernes bilde snart tomt – send mer!! Med hilsen redaksjonen

Bilde

L e s e r n e s

Norden nr. 12 - 2004

En erfaren kornbonde

treffer vi i Audun Dahl nord for Fauske. Helt siden 80-tallet har han dyrket korn til modning med godt resultat ........s. 4

Mat med kjærlighet er tittelen på en artikkel om Bardalsmat – bygdefirmaet i Leirfjord i Nordland som har fått fart i omsetningen av lokalprodusert mat ............................s. 8

Norden i gamle dager har vi også med i år, og nok en gang slår det oss at det til tross for mange års utvikling også er en del ting som virker tidløse ................................................s. 14

Mer grønt smarbeid? De utvider i Vesterålen og prøver på nytt i Salten å få fart i produsentsamarbeidet innen grønn sektor ..............s. 12

Ellers: Hvordan lage en korntørke ............s. 6 Korn til modning i Nord-Norge ......s. 7 Gartnerfag på internett ..................s. 13 Studium i matkultur ........................s. 14 Grønnsaker på blå resept..................s. 15 Kort sagt, smått om mangt..............s. 16 Nordenkryss ......................................s. 18 Nordens kuule side ..........................s. 19 Også et etegilde................................s. 20 Mer økosau i Troms og Finnmark? ..s. 21 Årets kulturlandskap ........................s. 21 På kurs i dyrevelferd ........................s. 22 NNS-priser..........................................s. 27

2

Det kom ikke til nytte som husdyrfôr, men gjør utmerket nytte som pynt i stedet, spesielt badet i lavt høstsollys. Foto: May Helen Jacobsen, 8146 Reipå

U t g i v e l s e s p l a n Nr. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . .24. januar Nr. 2 . . . . . . . . . . . . . . . . .21. februar Nr. 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21. mars Nr. 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25. april Nr. 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23. mai Nr. 6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20. juni

2 0 0 5

Nr. 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .11. juli Nr. 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . .29. august Nr. 9 . . . . . . . . . . . . . . .26. september Nr. 10 . . . . . . . . . . . . . . . .24. oktober Nr. 11 . . . . . . . . . . . . . .21. november Nr. 12 . . . . . . . . . . . . . .19 . desember

NORDEN

12/2004


artikkel

L e d e r

Stort sett har nok også disse regnestykkene vært korrekte. Foredlingsleddet i norsk landbruk, og i nordnorsk landbruk særlig, bærer med seg kolossale strukturkostnader i form av små volum, små markeder og kostbar transport. Men det finnes en grense et sted, og for svært mange av landsdelens bønder som sender dyr til slakt tror vi denne grensen er passert for lengst. For mange er det mest snakk om å følge med på lasset fordi det finnes få alternativer. Dilemmaet for spesielt slakterisamvirket er at man nå opererer med så lange transportavstander at samfunnet rundt kommer med mer enn hevede øyenbryn. Det nytter dessverre lite å peke på at nye, moderne slakterianlegg er langt mer dyrevennlige enn de gamle, selv om det er kortere vei til dem, at det kanskje er omlasting og inn-/utlasting mer enn transport som stresser dyrene, osv. Inntrykket om stadig lengre dyretransporter står fast. Samtidig mases det om dyr norsk mat. Vi har historisk lave kjøttpriser, men kanskje

Ingen grisebank I ymse deler av landet er uttrykket å få grisebank synonymt med det vi på våre kanter kaller rundjuling. Nå kan vi presentere en noe annen tolkning av ordet på bakgrunn av at nordnorsk banknæring ikke vil delta i finansieringen av landsdelens første purkering i Vesterålen. Her er det tydeligvis ingen grisebanker på banen. At nordnorsk banknæring er skeptisk til primærnæringene er gammelt nytt. Ser man på de historiske fakta, er det imidlertid ikke landbruket som har NORDEN

12/2004

o m

å r a n

For 98 år siden

Avskalling? Gilde NNS vurderer som kjent endringer i anleggsstrukturen. Anlegg i Bodø og på Helgeland er foreslått nedlagt til fordel for et nytt anlegg i Hemnes. Vi har, til felles med mange av organisasjonens medlemmer, små muligheter til å vurdere de regnestykkene som ligger bak dette forslaget. Dette er rett og slett vanskelig å sette seg inn i, og mange føler nok en ganske så sterkt avmakt overfor ekspertenes tale. For hva skal en menig medlem tro, når valget står mellom muligheter for økt eller stabil avregningspris eller det motsatte? Dette har vært hovedargumentet for alle strukturendringer som er gjennomført, både i kjøtt- og melkesamvirket. For de fleste er valget ganske lett når det kommer til stykket, selv om ingen liker å miste et slakteri eller meieri i sin nærhet. Mange føler nok også med ansatte som har nedlegging som del av høstmenyen i flere år, slik tilfellet har vært i bl.a. Bodø.

Før Melkefeber

historiske høyder når det gjelder pris-syting. Som alle vet går ikke dette regnestykket i hop. En kan ikke både få både i pose og sekk. Det er et budskap det ikke er lett å få spalteplass for, men send en VG-jornalist på butikken så kommer krigstypene! Derfor er vi også litt usikre i motivasjonen til f.eks. Bodø kommune når det gjelder det lokale NNSanlegget. Man ønsker selvsagt ingen nedleggelse av arbeidsplasser – den biten er grei – men hvor mye lenger strekker interessen seg? Ordføreren sier de ønsker et nytt, privat slakteri om NNS legger ned, men vedgår samtidig at kommunens hovedhensikt er å presse NNS til å beholde sitt anlegg. At lokale bønder engasjerer seg er helt naturlig, og blir det nedlegging i Bodø tror vi avskallingen til konkurrenten Horn i Lofoten blir betydelig. Her må vi fø. si at ledelsen i NNS i alle fall utad ser ut til å ta svært lett på truslene om tap av leverandører etter evt. nedleggelser – både i Salten og på Helgeland. Vi kan ikke skjønne annet enn at dette må være en svært viktig faktor i regnskapet. Signalene om avskalling har da også vært svært sterke denne gang. Til Avisa Nordland sier man hos Horn at det ikke er aktuelt for dem å starte opp eget slakteri i Salten, men at de kan samarbeide med en evt. nyetablering. Veien fram dit er imidlertid svært lang, og Bodø kommune sier selvsagt at en hovedforutsetning for en slik etablering er at en får synliggjort at det er lønnsomt. I dag er det stor oppslutning blant bøndene i Salten om et nytt slakteri. Hva det blir til med tida er vel mer usikkert. Og om det nå er så mye bedre med dyretransport til Leknes inkludert sjøreise over Vestfjorden eller til Bjerka i Hemnes over et tidvis lunefullt Saltfjell, er vi usikre på. Ille er de begge alternativene, men de beskriver godt det dilemma norsk slakterivirksomhet er i. HR

påført bankene tap – snarere tvert i mot. Blant bønder finner vi ofte bankenes beste kunder. I tilfelle purkeringer er det snakk om andre og langt større beløp enn det som har vært vanlig i landbruket. Vi må imidlertid gi Rolf Ingar Eggum i NNS rett når han kritiserer bankene for å bruke store tap på fiskeforedling og -oppdrett som påskudd for å ikke å være med å finansiere purkeringene. At mange nordnorske grisebønder befinner seg på landstoppen faglig ser heller ikke ut til å gjøre inntrykk på banksjefene. Nei, fantasi- og kunnskapsløsheten ser ut til å råde i nordnorsk banknæring på dette punktet. Kanskje de trenger litt grisebank? HR

.... (utdrag fra en lengre artikkel). Man har i Danmark kommet fram til at den beste behandling mot melkefeber sipelthen er at pumpe Luft inn i Juret. Før Indpumpningen melkes Juret godt ud, vaskes derpaa rent i lunket Sæbevand og derpaa i Karbol- eller Lysolvand, idet man samtidig lægger et rent Klæde under og tørrer Juret godt. Ogsaa Hænder og Mertalspidsen af Pumpen behandles paa samme Maade. Derpaa føres spidsen forsiktig ind i Pattens Længde, og hver Fjerdedel af Juret indpumpes med Luft saa den blir godt spendt. ... Hermed er Behandlingen færdig, og Koen vil i de flæste Tilfælder reise sig om nogle faa Timer. Men man undgaar gjerne at melke den det første Døgn efter. Norden nr. 11, 1906

For 50 år siden En gammel ungkars ønskedrøm Kjærligheten er en fare, – som rider alle som en mare, men en gang når den sitt klimaks – i brudeseng man kommer straks. Gid kjærligheten måtte vare til ungeflokken ble en skare, som høsta kål på hjemmets jord og sprang og jodla høyt i kor: «Mamma, pappa! Hør på oss, bondelivet er et kross, men – et kross til felles nytte – vi vil ei med noen bytte».

Aks. F i Norden nr. 22. 1954 (et apropos til bonderomantikk på TV?)

3


Har produsert eget kraftfôr av modent korn siden 80-tallet Siden 80-tallet har Audun Dahl fra Fauske fått modent korn på åkrene sine. Kornet blir tørket og valset på låven før det brukes som kraftfôr til kyrne. Gevinsten er lavere kraftfôrutgifter og fornying av enga. Av Eirin Bjune

På høsten vaier gulhvite kornaks på 90 dekar fauskejord. Audun Dahl har 400 dekar å boltre seg på, og har mer enn nok jord til sine 23 årskyr med påsett. – Grunnen til at jeg dyrker korn er at vi har overskudd på jord, sier Audun som viderefører faren Fridtjovs arbeid. Han dyrket korn til modning på 70tallet og Audun tok opp tråden på 80-tallet.

Hjemmeproduksjon av kraftfôr. Her valses byggen før fôring, og tyngdekraften sørger for at fôret havner i riktig etasje etterpå. Valsen stammer fra den gamle kornsiloen på Fauske. Foto: EB

Vekstskifte Den 25. mai må frøene ligge i jorden, og fra da av må kornet ha 110 voksedager. Rett etter såing blir det sprøytet mot ugras.

Det dyrkes bygg av sorten Arve, som har kortest vekstsesong. I følge frøkatalogene skal Arve ha 100 vekstdøgn, men på grunn av det nordnorske klimaet trenger kornet lenger tid for å bli modent. God pløying er viktig hvis man skal dyrke korn, for ifølge fauskebonden krever bygg luftig jord. Han dyrker korn i to år på samme jordet, og pløyer hvert år. Det siste året sår han gjenlegg sammen med kornet, og enga ligger i omtrent fem år før det igjen dyrkes korn. Alt korn krever godt drenert jord og bygg trives ikke der det er surt, men Audun dyrker korn på alle skift.

To dårlige år

Lite å si på spiringa her! Audun Dahl sier at såkornet bør være i jorda innen 25. mai for å få vekstdøgn nok. Foto: Anne Marit Isachsen

4

– Jeg får varierende avlinger. På de gode skiftene får jeg over 300 kilo per dekar, men på de dårligste får jeg kanskje bare halvparten. Gevinstene med hyppig vekstskifte og fornyet eng, er

grunnen til at han likevel velger dette opplegget. I midten av september ruller skurtreskeren ut på åkeren. Bare tre ganger har han opplevd at kornet ikke ble modent. Én gang var han nødt til å slå tidlig på grunn av fôrmangel, og to ganger har sommeren vært så dårlig at han så at kornet ikke ville bli modent. – Da slo jeg mens det enda var grønt og la avlingen i siloen.

Høsting Men de aller fleste somrene har det gått bra. Været er vanligvis bra på Fauske i september, og kornet kan høstes når vannprosenten er omtrent 25 prosent. – Jeg vurderer fargen. Først blir åkeren gul, så blir den lysere og lysere. Når byggen er moden løsner kornene lett fra akset, og de er så harde at det er umulig å klemme dem flate med fingrene. I starten brukte han en gammel slepetreske, men i 2001 investerte han i en ordentlig skurNORDEN

12/2004


tresker. Den 2,5 meter brede 84modellen kostet vel 30.000 kroner. I skuronna leies en mann inn til å kjøre traktor. Ei frontmontert skuffe brukes til å frakte kornet fra treskeren og inn på tørka.

Tørking Vannprosenten kan variere, men tørrest korn gir best økonomi. Mye fukt kan dessuten føre til mugg som er skadelig for både folk og fe. Tørkene er plassert på låven, men låvebrua er slak og gulvet er solid, så traktoren kommer helt fram. De to bingene rommer 20 og 25 kubikkmeter og kantene er omtrent en meter høye. Tørkingen går fort eller sakte, avhengig av vær og vannprosent. – Tre dager er rekorden, men vi har også hatt de gående i ukevis, sier Audun som må mange turer i bingene før tørkeprosessen er ferdig. For å unngå fuktige klumper må kornet sirkuleres. Til det brukes et bor som monteres på en drill. Vel 1 1/2 time går med når kornet i de to fulle bingene skal sirkuleres, og jobben må gjøres etter behov. En siste tur i bingen må til for å finne ut om massen er tørr. – Hvis føttene mine synker ned i kornet er det tørt, men hvis

jeg flyter på toppen er det fortsatt fuktig.

Valsing En flokk småfugler letter og flyr ut av låvedøra som blir åpnet. Under gulvet ligger det varme fjøset, og ei ku rauter når hun hører at noen romsterer her oppe. Ute er det vinter og sesongen for innefôring er godt i gang. Hver melkeku får to til tre kilo bygg hver dag. Kraftfôret reduseres tilsvarende, men bygg er ikke et fullverdig fôr, så mineral- og vitamintilskudd blir gitt i tillegg. – Kyrne foretrekker bygget fremfor kraftfôret. De er tullete etter det, sier Audun og fyller ei bøtte med korn. For at kyrne skal klare å nyttiggjøre seg kornet, må det valses. Prisen på en ny valse er omtrent 18.000 kroner, men gårdens valse stammer fra den gamle kornsiloen som en gang fantes på Fauske.

Fungerer Bøtta tømmes i valsa og ut kommer den fineste frokostblanding. En trakt og et rør sørger for at fôret havner i etasjen under der kufjøset er. Byggen valses etter behov og jobben tar 7–8 minutter hver dag. Kalver, kviger og okser får også hver sin daglige porsjon med bygg, og Audun regner ut at han bruker 100 kilo om dagen på det meste. – Vi startet med dette lenge før krossensilering ble et tema, og siden produksjonen fungerer ser jeg ingen grunn til å forandre på den, sier han og snur seg mot kornbingen for å fylle enda en bøtte.

Gårdsfakta

Et spesialbor brukes for å sirkulere kornet under tørking. Boret skrus ned i massen og drar det nederste kornet opp til overflaten. Foto: EB NORDEN

12/2004

Gården Austerli ligger nord for Fauske sentrum og er et nybrottsbruk fra 1959. Totalt disponerer gården 400 dekar. 322 dekar er eget og 78 dekar leies. Melkekvoten er på 140.000 liter. I tillegg produseres kjøtt av påsett og innkjøpte oksekalver. Fjøset er fra 1960 og ble bygd ut i 1997. Audun Dahl er heltidsbonde, og kona jobber 2/3 stilling utenom gården. Sammen har de tre barn.

Kan spare 72 kroner dagen på å dyrke eget kraftfôr – men bare god avling gir god økonomi Audun Dahl betaler 2,75 kroner kiloen for det kraftfôret han kjøper inn. Med god avling på åkeren vil kostnadene ved egenprodusert kraftfôr være 2,03 kroner per kilo. Kyr og påsett har 100 kilo bygg på menyen hver dag. Av Eirin Bjune Lønnsomheten i å dyrke korn til kraftfor er avhengig av avlingsnivået. Steffen Adler ved Planteforsk Vågøynes anslår at 350 kilo per dekar vil være en god avling i Salten. ( I Norden nr 11.04 omtales korndyrking og avlingsresultater fra Bodin Gård.) Audun Dahl har varierende avlinger fra 150 kg til 350 per dekar. -Kostnader per dekar i konvensjonell korndyrking: Variable kostnader Arbeidskostnader, 2,2 timer Bruk av traktor, 1,4 timer Avskriving maskiner Vedlikehold maskiner Strøm SU

200 290 140 130 110 10 880

(Arbeidskostnadene er verdsatt ut fra tarifflønn for jordbruksarbeidere.)

Eksempel på produksjonskostnader per kilo: 350 kilo per dekar gir en kilopris på kroner 2,51. 200 kilo per dekar gir en kilopris på kroner 4,40.

Tilskudd Produksjonstilskuddet spiller en viktig rolle i lønnsomhetsvurderingen. Tilskuddet for korn og eng er omtrent det samme, men når engarealet overstiger 200 dekar reduseres tilskuddet til 250 kroner per dekar. Kornareal får 420 kroner per dekar uansett omfang.

Audun Dahls kyr får to til tre kilo hver med valset bygg daglig, og i følge bonden er de veldig glad i det. Foto: EB

Har man, som Audun Dahl, nok grovfôr og engareal over 200 dekar, vil korndyrking gi 170 kroner mer i tilskudd per dekar korn. -Kostnader etter at tilskuddet er tatt med i beregningen: 350 kilo per dekar gir en kilopris på 2,03 kroner. 200 kilo per dekar gir en kilopris på 3,55 kroner. Ellers sier Audun Dahl at disse normtallene ikke stemmer overens med hans egne. Resultatene på hans gård er en del bedre på grunn av lavere faste kostnader – maskinparken er gammel og nedskrevet. Som så mange bønder ser han heller ikke så nøye på timesbetalingen: – I følge Bondebladet får jeg jo 70 kr/time for å gå i fjøset.

Økologisk Lønnsomheten ved egen kraftforproduksjon vil være større for økologiske bruk. Økologisk kraftfor, ferdig tilkjørt i bulk, koster i overkant av 3,90 kroner per kilo før moms. Konvensjonelt kraftfor, ferdig tilkjørt i bulk koster i overkant av 2,60 per kilo før moms. Prisene kan variere avhengig av gårdens beliggenhet. Tallene er noe usikre og baserer seg på NILF-notat nr. 2004-1 «Krossing av korn». I tillegg er det lagt inn ekstra utgifter i forbindelse med tørking og valsing.

5


Hvordan lage en enkel korntørke En høytørke kan, med enkle grep gjøres om til en korntørke. Det er også mulig å lage seg en tørke i et ledig rom, i garasjen eller til og med i en container. Av Erik Heen, Ole Kristian Bye AS

Kan høytørken brukes til korntørking? Ja, absolutt, men noen forutsetninger må vurderes: – Tørkegulvet må være tett, så kornet ikke faller gjennom. – Tørkegulvet får større belastning, ca 750 kg/m2 ved 1 meter kornhøyde – Vifta får større mottrykk å jobbe mot, ca 55 mm vannsøyle ved 1 m kornhøyde – Større krav til vegger rundt tørka.

– Praktisk arbeid ved tømming og fylling

Hvordan tørke korn med kald luft? Den mest effektive tørkingen skjer med varm luft, men en kaldlufttørke kan også gjøre jobben, eventuelt med noe tilskuddsvarme fra en ovn eller ved å ta lufta fra f. eks solveggen. Det viktige er at den lufta vi får tak i er tørrere enn kornet. Luft med relativ luftfuktighet på 70 % vil greie å tørke bygg ned til ca 15 % vanninnhold. Høyere luftfuktighet vil fukte opp kornet igjen. En hygrostat eller et hygrometer vil være til god hjelp. Dersom kornet må tørkes i regnvær, må tørkelufta varmes opp 3-5 °C for å få tørkeeffekt. Vi bør tørke og kjøle kornet ned til ca 15 % vanninnhold og lagres i en temperatur ikke høyere enn 15 C. Da er det så tørt at det ikke angripes av mikroorganismer.

En korntørke er oppbygget som figuren viser. Viften trekker luft inn i hovedkanalen og videre inn i sidekanalene og opp gjennom tørkegulvet og gjennom kornet. Det er viktig at konstruksjonen er tett, slik at all luft passerer gjennom kornet. 1. Vifte 2. hovedkanal 3. sidekanaler, 2’’x810’’ c/c 200 på tett underlag, 4. tørkegulv, perforerte stålplater på 2’’x2’’ c/c 90.

Viften må være stor nok til å blåse ca. 1.000 kubikkmeter luft pr tonn korn og time gjennom kornet. Ved kornhøyder over 1,5 m, eller ved høyt vanninnhold bør kornet rulleres i løpet av tørkeprosessen.

Andre typer kaldlufttørker – Enkel tørke: I sin enkleste form kan en korntørke lages f.eks i en garasje av 2 lag paller

på gulvet med strieduk over. En vifte plasseres slik at den blåser luft inn gjennom pallene og opp gjennom duken og kornet. God tetting under og på sidene er en forutsetning. –Tilhengertørke: En annen mulighet er å lage en tørkebunn med vifte i en tilhenger eller en container. På markeden finnes det kanaler som legges rett på gulvet, og perforerte stålplater som gir kjørbart gulv.

Foto: Eirin Bjune

2 ulike korntørker Over ser vi Audun Dahls, og til høyre ser vi tørka som er laget i stand på Vågønes for å tørke kornet fra åkrene på Bodin gård. 6

Foto: Håkon Renolen NORDEN

12/2004


Korn til modning i Nord-Norge Hvis klimaet er godt nok og gården allerede har en høytørke, kan dyrking av korn til modning være en mulighet. På 1600-tallet dyrket man korn til modning i Alta. Av Gunnlaug Røthe og Eirin Bjune

Det er vanskelig å sette en strek på kartet som viser hvilke områder i Nord-Norge som kan få modent korn. Klimaet er ikke bare avhengig av hvor langt nord bygda ligger. Lokal geografi kan gi gode eller dårlige vekstforhold, uavhengig av breddegradene. Krossing av korn er uansett en sikrere metode. Høstingen kan gjøres selv om været er rått og før kornet har blitt fullmodent. Det er imidlertid noen fordeler med tørking: Investeringskostnadene er mindre hvis en høytørke allerede finnes på går-

den. Ved krossing må det investeres i en krosser. Det er også lettere å håndtere foringen med tørket korn. Vanlig kraftfôrutlegger kan brukes, mens det enda ikke finnes gode fôrutleggere for krosset korn. Selve innhøstingen av modent korn er også lettere og krever færre folk. Modent korn skal høstes og kjøres inn. Korn til krossing skal høstes, krosses, pakkes og kanskje kjøres på plass.

Før i tiden Dyrking av korn har aldri vært omfattende i Nord-Norge når en ser bort fra krigsårene. Pollenanalyser viser at alt i bronsealderen (1400-1100 f.Kr.) ble det dyrket korn så langt nord som til Andøya og på Senja. Senere ca. 1000 f.Kr. ble det et kjøligere og fuktigere klima som gjorde det slutt på korndyrkinga i et par tusenår. Det er dokumentert at så tidlig som i 1694 ble det dyrket bygg til modning i Alta. Korndyrkinga tidligere var basert på sorter med kortere veksttid en dagens kornsorter. En byggtype kalt «Altabygget» eller «Kvenbygget», dyrket i Alta på 1700tallet og på 1800-tallet i Lyngen, trengte en veksttid på 70-90 dager for å bli fullmodent.

Det dyrkes mer korn for hvert år i Nord-Norge nå, mest til krossing men også noe til modning. Foto: Håkon Renolen

Etter krigen Etter 1945 ble kornarealet i Nord-Norge sterkt redusert. Korndyrkingen i nord foregikk på små arealer med lav mekaniseringsgrad og det ble etter hvert vanskelig å møte kravet til økt rasjonell drift og innføring av skurtreskeren. Denne utviklingen skyldes landbrukspolitiske vedtak. Bortsett fra noen få spredte bruk, er det kun

på Sør-Helgeland at det fremdeles dyrkes korn for modning. De senere årene har interessen for å dyrke korn til fôr økt i Nord-Norge. Økning er størst i Troms og Finnmark. Den metoden som nå blir valgt er krossing. Interessen for å dyrke sitt eget kraftfôr finnes både hos konvensjonelle og økologiske gårdbrukere.

Korndyrking i Nord-Norge 1929-2000, areal i dekar

Finnmark Troms Nordland Sum N-Norge

1929

1939

1942

1949

1959

1969

1979

1988

1998

2000

24 4.892 26.221 31.137

11 5.908 25.703 31.622

133 7.784 35.821 43.738

1,5 792 7.705 8.499

3,5 233 7.954 8.191

0 3 3.493 3.496

0 137 2.698 2.835

0 0 5.000 5.000

0 0 3.000 3.000

163 1.118 3.235 4.516

Statistisk Sentralbyrå

Uklart om salmonella Spørsmålet om det skal være lov å selge salmonellasmittet kjøtt er blitt aktualisert etter at en bedrift på Lillehammer har klaget på Mattilsynets vedtak om destruksjon av 5,3 tonn frosne kjøttboller. Kjøttet skulle egentlig være brukt til hamburgere, men etter at det ble oppdaget salmonella i det rå kjøttet, besluttet produsenten å varmeNORDEN

12/2004

behandle og omprodusere kjøttet til kjøttboller. I den prosessen blir alle farlige bakterier drept. Salmonellose opptrer i langt de fleste tilfellene som en selvbegrensende, lokal tarminfeksjon. De vanligste symptomene er diaré, magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand. Salmonella er motstandsdyktig overfor ekstreme miljøpåvirkninger, og kan overleve i lang tid i kjølte, fryste og tørkede produkter. Den dør ved varmebehandling som koking og

grilling. Mattilsynet vil nå se nærmere på forståelsen av regelverket.

Temakart Alle som har nytte av kunnskap om jordsmonn og jordkvalitet kan nå gå inn på NIJOS sine internettsider og finne en rekke temakart for arealer hvor jordsmonnet er kartlagt. Til sammen kan en velge mellom 16 ulike karttyper. Noen kart viser hvor jorda er tørke-

utsatt, andre hvor det er erosjonsrisiko ved høstpløying. Jordas dyrkingspotensiale for ulike vekster (korn, gras eller potet) er også angitt. Pr. i dag er ca. 4.500 kvadratkilometer av jordbruksarealet kartlagt, hovedsakelig på Østlandet og i Trøndelag (i 113 av 430 kommuner). Kombinert med lokalkunnskap hos rådgiver og bonde bør slike temakart kunne anvendes som nyttig redskaper i mange sammenhenger. Finn kartene på nettsidene til NIJOS.

7


Mat med kjærlighet Bardalsmat har utvidingsplanene klare mindre enn ett år etter oppstarten I bygda Bardal i Leirfjord har matentusiaster startet gårdsbutikk med eget bakeri og kjøttforedling. Her kan vi kjøpe diverse bakervarer, kjøttmat og meieriprodukter basert på lokale råvarer og med forankring i mattradisjoner i området. Av Ann Kristin Klausen

Det var baconet som lokket oss dit. Ryktene om deilig, smaksrikt, hjemmerøkt bacon, lagd av lokalt grisekjøtt, og solgt gjennom gårdsbutikken Bardalsmat. Derfor kjørte vi en fredag ettermiddag mot den lille bygda Bardal, litt utenfor allfarvei dersom turen går langs E6, men det er vel verdt en omkjøring. Både fra Mo i Rana og Sandnessjøen er det omtrent 4 mil til Bardal. Fra kommunesenteret Leland i Leirfjord er det 2 mil. Vi kjørte langs svingete veier, mellom fjell, åser og kyst, forbi vakre gårder. Ved veikrysset, hvor man tar av til bygda Bardal, stopper vi. For her holder gårdbutikken Bardalsmat til, i lokalene til bygdesenteret. Torbjørg Nikolaisen, en av eierne, ønsket velkommen. Så var det inn til smaksprøver og handlekurv.

Populære varer Bardalsmat har begrenset åpningstid, kun fredag ettermiddag og lørdag formiddag. På fredager åpner handelen klokken 14.00. Når vi ankommer et

8

Torbjørg Nikolaisen står bak disken denne fredagen.

par timer seinere er allerede enkelte av produktene utsolgt. – Det var en busslass med folk fra Sandnessjøen her tidligere i dag. Vi har bakt dobbelt og tredobbelt opp med lefser til denne helga, og det har gått unna allerede, forklarer Torbjørg Nikolaisen. Salget ser ut til å gå godt. – Ja vi er veldig fornøyd. Det kommer mye folk for å handle fra Mosjøen, Rana og Sandnessjøen. Så er det en del av de som kommer med ferga som stopper. Vi har en del faste kunder som kommer hver uke. Busslast av kunder til tross. Mange av godbitene finnes fortsatt i hyllene. Stablene med flatbrød ser fristende ut, og lefsene lokker. Vi får smaksprøver av hjemmelagde middagspølser og kjøttpålegg av storfe og gris. Storferull smaker nydelig, likens «Åbiten» med hvitløk. «Bardalsgodt» er en blanding av storfe og gris og ei litt grovere pølse. Kjempegod med kålrabistappe blir vi forsikret. Et par

pølser og flere typer pålegg havner i handlekurven. Og bacon må vi selvsagt ha. Heldigvis er det ikke utsolgt. – Baconet tørrsalter vi, og røyker det i et eldhus på en gård her. Så lar vi det henge litt, sier

Gudruns Antonskjeks. Foto: AKK

Foto: AKK

Torbjørg Nikolaisen. Kjøttet kommer fra gården hun og mannen driver. – Vi driver med storfe og gris på vår gård. Når vi sender tar vi i retur, særlig svinekjøtt. Mannen min står for parteringa, og røykinga i eldhuset, opplyser hun. I kjøledisken er det også saft, gelé og syltetøy. Bærene kjøpes lokalt, så syltes det. På et bord ligger et rikholdig utvalg av brød og kjeks. Vi leser på pakkene: «Gudruns antonkjeks», «Alvhilds havrekjeks», «Gro kavring» og annen hjemmebakst. – De fleste oppskriftene har vi hentet rundt omkring i bygda. «Gudruns Antonkjeks» er for eksempel kjeksoppskrifta til Gudrun. Naboen hennes, Anton, måtte ha kjeks hver dag, og Gudrun bakte dem for han, forklarer Torbjørg Nikolaisen. Vi putter kjeksene i kurven, og fortsetter runden blant tradisjonsvarene. «Mor Frantzens NORDEN

12/2004


hardangerlefse» og «Våres flatbrød» finner veien ned i kurven. Det samme gjør surdeigsbrød. – Det varierer litt hvilke typer brød vi baker, men surdeigsbrød lager vi bestandig. Det er saftig og holdbart, påpeker Torbjørg Nikolaisen.

Vannkringle og kamkake Rundt 50 produkter selges gjennom Bardalsmat. Det er lokalprodusert mat, med forankring i mattradisjoner fra området, men ikke alt er fra Bardal. Rana-spesialiteten vannkringle har blitt en bestselger, og den særegne kamkaka, varemerke for Hemnes, har også sin plass blant bakervarene. – Vannkringla baker vi sjøl, men ingen av oss har tradisjon på det. Vi kjøpte bakerovn av Lyder Johansen på Hemnesberget. Han kom med vannkringleoppskrifta, og lærte oss samtidig å lage kavring. Kamkaka kjøper vi inn fra Tustervatn bakeri. Den er en spesialitet fra Hemnes, forklarer Torbjørg Nikolaisen. Blant sortimentet er også ost av kumelk fra et ysteri i Utskarpen, honning fra Alstahaug, urter fra Nesna, smør, prim og brun- og hvit geitost fra Hommelstø. Lokale spesialiteter fra Helgeland, samlet i Bardal. Med handlekurven full av fristelser, og magen pirret av smaksprøver blant annet på deilig fetaost, passer det godt med en kaffe- og kakepause i

Høyt henger de og fristende er de. Spekeskinker på pynt, de selges ikke ennå. Foto: AKK NORDEN

12/2004

T.v. vannkringle: en spesialitet fra Rana. Godt for liten og stor.

den lille kafédelen. Her treffer vi en av stamkundene, Liv Johannessen. – Jeg pleier å være her bra ofte, og kjøper flatbrød, ost, bacon og litt pålegg. Flatbrødet er utrolig godt. Det samme gjelder pølsa, og baconet ja det er også nydelig. Det er stor forskjell på dette og annet bacon. Jeg stekte «vanlig» bacon her en dag, og det var bare utrolig trasig. Så mye vann i det. Dette er av skikkelig kvalitet, understreker hun.

Foto: AKK

Opprettelse og utvidelse

retningsideen. Jula brukte vi til planlegging og innredning. Og i begynnelsen av januar bestemte vi at første åpningsdag skulle være 31. januar. Vi produserte mye, så vi skulle ha et lager. Men allerede første helga var det vekk. Det kom så mye folk, forteller Torbjørg Nikolaisen. Siden har det gått slag i slag. Nå er planene om utbygging klare. På nyåret skal lokalene utvides. Det skal bli nye produksjonslokaler for kjøtt- og bakervarer, kafe, restaurant og ny butikk. – Vi har stor tro på fram-

tida, avslutter Torbjørg Nikolaisen da vi forlater butikken for å rekke neste ferge. Når dette skrives har vi spist opp baconet, og lovordene holdt stand. Det smakte virkelig nydelig. Sortiment til Bardalsmat har i mellomtiden økt til også å omfatte reinprodukter. Reineierne Laura og Bengt Renfjell er blitt mediere i bedriften. Foreløpig selges kun ferskt reinkjøtt, men røkte og saltede varer kommer til jul. Flere produkter og større lokaler på programmet framover. Vi kommer garantert tilbake.

Bardalsmat er en ung gårdsbutikk, under ett år gammel. I utgangspunktet var det tre par som dannet butikken. Gårdbrukerne Rolf og Torbjørg Nikolaisen, Sigurd Langfors og Kristin Lorentsen som driver med gris og Frode Nilsen og Anita Løset. Sistnevnte er daglig leder av Bardalsmat – Vi hadde egentlig tenkt på et sånt prosjekt for 3 år siden. Da tenkte vi å starte opp en vanlig butikk med litt sjølproduserte varer, men det ble det aldri noe av. I fjor deltok vi på et etableringskurs som Innovasjon Norge hadde. På det kurset jobbet vi fram for-

Surdeigsbrød er smakfullt og holdbart.

Foto: AKK

9


NORD-NORGES LANDBRUKSTIDSKRIFT Klipp fra årgangene 1914 og 1934

Gjetestellets hustavle I det svenske Landmannabladets specialnummer «Får och geter» finder vi avgit følgende: - Gjeten bør behandles med kjærlighet og vennlighet. - Gjeten bør faa lys og varme samt godt hus. - Gjeten bør ha det rent og godt. - Gjeten bør fores til bestemte tider. - Gjeten bør om vinteren faa rotfrugter. - Gjeten er taknemlig for ombytning av føde. - Gjeten bør passes for regn og kulde og altfor sterkt solskin. - Gjeten bør melkes ril bestemte tider. - Gjeten skal røgtes dagligen, jo mere melker den, og velbefindendet blir bedre. - Gjeten bør vandes 2 gange om dagen. - Giv ikke koldt vann til gjeten, om vinteren bør det være kuldslaaet. - Lær varna at sætte pris paa at stelle gjeterne, saa har du god hjælp og barna en nyttig syssessettelse.

Begynd at føre enkelte notater over dine iagttagelser under gaardsdriften – og samtidig litt regnskap. Naar du faar samlet litt av dette, kan det snart gi en god veiledning. Norden nr. 4 - 1914

Torvstrøanlæg i Tanen Paa andragende fra Tanen landbruksforening og med anbefaling fra Finnmarkens landhusholdningsselskap bevilget Stortingets sidste aar 3000 kr. til et torvstrøanlæg i Tanen. Den 7de december blev huset med maskiner overlevert landbruksforeningen ved amtsagronom Nielsen. Anlæget har i færdig stand med bygning, maskiner, torvhesjer og forberedende arbeider paa myren kostet 2900 kr. Foruten til bruk i fjøsene har man tænkt sig at ogsaa endel av torvstrøet vil bli brukt i fiskeværene i Tanafjordens mundning, for paa den maate at faa nyttiggjort endel av fiskeavfaldet til gjødsel. Norden nr. 22 - 1914

Gjeiter og lus Gjeitene vil lett bli lusete. Enhver som har slettegjeiter bør vaske dem med arsenik eller med Dougall’s kreaturvask en maaneds tid før kjeingen. men vasken bør gjentas 8 dage efterpaa. En kan da være tryg for at kjeene ikke faar lus at kjæmpe med fra første dag av. Lusete gjeitekje blir aldrig helt trivelige. Norden nr. 1 - 1914

Høiet gaar rundt! Oddmund – 8 aar – sitter og spiser sin frokost 7 1/2 om morgenen; - han skal nemlig paa skolen. Pludseligt utbryter han meget ivrig: «Du mor, høiet gaar jo rundt!» «Nei», svarer hun, «det kan da ikke være tilfælde, eller hvad er det du mener?» «Jo, først saa staar det paa marka, saa kommer det paa laaven, saa spiser kua det, og saa gaar det i frau-kjelder’n, og saa kommer det paa marka, og saa blir det høi igjen. Saa gaar det jo rundt, da vel?» Norden nr. 3 - 1914

Småplukk Kalver blir desværre endnu ofte puttet bort i fjøsets mørkeste krok. Kalven maa ha det lyst hvis den skal trives og utvikle sig. Avlspurkene bør ikke flyttes over i ny binge like før grisingen. Purken skal ha gjort sig fortrolig med sit rum, ellers kan den bite ungerne Aapne litt paa døren til potetkjælderen en dag imellem, naar det taales for kulden. Bring paa det rene hvem av dine kuer som ikke betaler foret, og skil dig av med dem snarest mulig.

10

Annonse fra 1934

Spørsmål og svar Grakse og slo Vær så snild og svar mig gjennem Norden om hvad slags gjødselstoff levergrakse inneholder, og likedan fiskeslo, og hvilken jord dette passer på, enten myr- eller sandjord. Til hvilke planter kan gjødselen passe best? Abonnent, Tomma, 2. januar 1934 Svar Både grakse og slo inneholder vesentlig kvelstoff, men også litt fosfor. For å få allsidig gjødsling må man gi tilskudd av kali, og da innholet av fosfor er lite, må man også gi superfosfat som tilskudd. Både slo og især grakse virker best på sandjord, da omdannelsen foregår hurtigere der enn på myr. De kan brukes til alle vekster, også til overgjødsling på eng, men de passer best på åpen åker. Fiskehoder og rygger inneholder ved siden av kvelstoff NORDEN

12/2004


NORDEN

også fosfor og i fall man har sådant avfall, er det tilstrekkelig med kali som tilskudd. Kali kan man forresten skaffe i fall man har lettvint adgang til tang. HT , Norden nr. 3 - 1934

Polarbygg er eit nytt, foredla byggslag, som Forsøksgarden Holt sener ut i år. Polarbygget er laga ved lineutval av gamalt bygg frå Øyrnes i Balsfjorden. Utvalet er gjort i 1921 av underskrevne, som assistent ved Forsøksgarden, Voll, Trondheim. I samanlikning med Dønnes og Maskinbygg er Polarbygg overlegen, både med omsyn til avling, hl-vekt, groingsevne. Såfrø av Polarbygg kan ein no få frå Statens Sauavlsgård, Tjøtta, Troms felleskjøp, Tromsø og Leonh. Hansen, Tromsø. (samandrag av artikkel, red.anm.) Karl Fjærvoll, Norden nr. 14 – 1934

Korte husstellkurser Som et ledd i regjeringens kriseplaner arrangeres korte husstellkurser med sikte på å gi veiledning i en bedre utnyttelse av landsens produkter. Kursene vil almindelig vare 4 dager. Undervisningen gis ved demonstrasjoner, praktiske øvelser og foredrag. Der vil bli lagt vekt på bruk og opbevaring av grønnsaker og frukt, fisk og fjærfe, samt øket bruk av melk og poteter ..... (utdrag av annonse, red.anm.) Norden 23 – 1934 Norden nr. 36 – 1934

Trollmjølfelter Også iår anlegger Planteavlsutvalget (i Nordland landbrukselskap) en del nye Trollmjølfelter. Feltene anlegges fortrinsvis på steder hvor de er lett synlige fra alfarvei og hvor flest mulig mennesker kan bli opmerksomme på dem. F. K. Rasmussen

Margarinforbud Den italienske regjering har forbudt margarin produsert og anvendt til menneskeføde, for derigjennem å støtta melkeproduksjonen og smøromsetningen. Norden nr. 9 – 1934

Bruk klær av egen ull Send Deres råstoff til oss og få oparbeidet til vevgarn, strikkegarn, tøier, tepper og trikotasje, m.v. Hjemmevevde tøier mottas til beredning og farvning. Anerkjent godt arbeide. Hurtig levering – undersøk våre priser. Nordland Aktieuldspinderi, Melbo Annonse gjennom hele 1934

NORDEN

12/2004

Smitting Ved nydyrking av mosemyr (og grasmyr) der det blir lagt igjen til eng med belgvekster i frøblandingen og som dekksæd, er det nødvendig å foreta bakteriesmitting, d.v.s. å tilføre de bakterier som lever i samliv med belgplantene..... ... Dette arbeide utføres best ved å bruke åkerjord som har båret vedkommende belgplante før. man tilfører et lass (3 a 4 hl) pr. mål av slik smittejord som tas av matjorden på vedkommende sted. Smittingen utføres i overskyet vær, og smittejorden harves ned straks. Man kan bruke forskjellige belgvekstkulturer, men best er det å bruke smittejord når en har det. Hans Hagerup, Det Norske Myrselskap Norden nr. 24 – 1934

Saueslakteriene som er under bygning på Leknes, Sortland og Steigen ser ut til å skulle bli ferdig nogenlunde til fastsatt tid. Man håper å kunne åpne slakteriet på Leknes for drift 20. september og Sortland noget senere. Norden nr. 26 – 1934

Opfordring La denne jul komme til å stå i de norske varers tegn hele landet over. Lov Dem selv, at i hvert fall De vil gjøre hvad De kan for å skaffe arbeide til norske hender på land og i by. Det er sund menneskeforstand som er uttrykt i de linjer Landsforeningen Norsk Arbeide så ofte minner oss om: Vi intet nag til fremmed bære, men nummer en må dog norsk være. Norden nr. 34 – 1934

Annonse fra 1934

11


Nytt forsøk på grønt samarbeid i Salten For potet-, grønnsakog bærprodusenter i Salten er det opprettet en ny produsentsammenslutning. Salten potet og grønt har som mål å arbeide med både produksjon, lagring og salg. Ett av temaene på det første møtet var felles logo.

Det ble også planlagt et kurs om økonomi og prissetting i månedsskriftet januar - februar. – Jeg ønsker at Salten potet og grønt bli et sted for faglig stimulering. Det andre ønsket mitt er at vi skal få kortere vei fra produsent til forbruker, sa potetdyrker Svein Rekkedal fra Kjerringøy. Han har mange tanker om felles salgsordninger for potet og grønt fra Salten.

Blant dem er felles webside og torgsalg, som ble diskutert på møtet.

Bakgrunn Salten potet og grønt ble opprettet etter at Salten produsentring fikk avslag på søknad om økonomisk støtte. Salten potet og grønt har imidlertid fått 35.000 kroner i støtte for drifts-

året 2004. I tillegg er kontobeholdningen på vel 8.000 kr. fra den gamle produsentringen, blitt overført til den nye. Alle de 15 som var medlem i den avviklede ringen vil få tilbud om medlemskap i Salten potet og grønt, der Salten forsøksring tar seg av sekretærarbeidet.

Andre lag Grane potet og grønt og Vesterålen potet og grønt er to produsentlag som nå fungerer svært godt i Nordland. Arbeidet som disse ringene har gjort ble brukt som eksempel på møtet. I Troms finnes i dag tre fungerende produsentlag, og i Finnmark er det ett i Alta.

Av Eirin Bjune

Den nye sammenslutningen har fått navnet «Salten potet og grønt», og tidligere denne måneden ble det holdt årsmøte der syv produsenter fra Fauske, Skjerstad, Bodø og Sørfold møtte opp.

Ambisjoner Målet er å oppnå bedre kontakt med markedsaktørene. Organisering av felles lager og sorteringsanlegg er også noe som sammenslutningen kan tenke seg å jobbe med, i tillegg til å planlegge produksjon, levering og transport til markedet. På årsmøtet var felles logo en av de tingene som ble diskutert.

Vesterålen potet og grønt vil utvide Produsentsammenslutningen i Vesterålen vil ha flere 12

Årsmøtet hadde også litt faglig innhold. Her prøvesmakes forskjellige sorter. Fra venstre Ansgar Iversen, Svein Rekkedal, Rubin Dahlseng og Anne Marit Isachsen. Foto: EB

medlemmer , større vareutvalg og flere kunder. Både produsenter og folk fra butikker og storkjøkken var invitert da de inviterte til «kulinarisk potetaften».

Av Eirin Bjune

Fløtegratinerte poteter, potet-

skinn med bacon, nøttepoteter, duchesspoteter og hjemmelaget potetchips var noen av de 13 potetrettene som ble satt på bordet. Rundt 30 møtte opp for å smake. En av dem var Roy Tore Strøm, kjøkkensjef på

Melbu hotell. Han syntes rettene og råvarene holdt høy kvalitet, men ville ikke love at hotellet kom til å bruke mer lokalprodusert mat. – For oss har prisen mye å si, men vi er positive til lokal mat og dette er et bra tiltak for å få mer informasjon, sa han. ‘ – Vesterålen potet og grønt samler nå 20 produsenter og NORDEN

12/2004


Først med gartnerfag på internett Nå kan du lære produksjon av grønnsaker, urter og sommerplanter hjemmefra, og bli gartner via internett. Av Karstein L. Høier

– Dette er historisk, Rå videregående skole er de første i landet som tilbyr nettbasert undervisning i VK 1 gartneri og hagebruk. Faget har nærmest ligget nede de siste tre-fire årene. Nå håper vi på nytt liv i dette spennende og viktige faget. At vi nå setter i gang internettbasert undervisning for elever fra hele landsdelen, er noe vi er veldig stolt av, sier lærer ved Rå vgs og fagkonsulent ved Troms Landbruksfaglige Senter, Harald Bjørn Gideonsen.

Fra tre fylker De 10 elevene som fra 8. - 12. november deltok på den første av minst fire samlinger med praksis, kommer fra Mosjøen i sør til Lakselv i nord. – Bruken av internett har virket forløsende på interessen for faget.

de oppnår gode priser og god avsetning på sine produkter, forteller Ragnhild Renna i Vesterålen Forsøksring. Produktene selges direkte fra gårdene eller fra butikker, og er merket med felles logo. I tillegg til ønsket om å utvide, har produsentsammenslutningen planer om et felles lokale der de kan sortere, pakke og lagre potetene NORDEN

12/2004

Femten stykker viste interesse ved en prøveutlysning. Vi er likevel rimelig godt fornøyd med ti elever fra alle tre fylkene. Gartneri og Hagebruk er et modningsfag, og etter voksenopplæringsreformen har vi muligheter til å nå en mer motivert elevgruppe. De skal bruke en nett-basert opplæringsplattform, og kan plukke kunnskaper fra de forskjellige modulene. I tillegg skal de delta på minst fire samlinger med praksis her på Rå, sier Gideonsen.

HISTORISK: De første elevene i den nettbaserte gartnerutdanningen. Fra venstre, Eila Irma Saijets (Lakselv), Lillian Paulsen (Mosjøen), Gro Bolstad (Tromsdalen), Laila Karin Carlsen (Sortland), Alexander Gamst (Melbu), Julia-Irena Utsi Myrvang (Harstad), Eli Mette Nilsen (Røsvik), Sven Håkon Gabrielsen (Harstad), Hanne Morling (Svolvær), Liv Schelderup (Sortland). Foto: KH

Det er han og to andre lærere ved skolen, Sissel Gaska og UlfHåkon Stoltz, som har drevet fram den nettbaserte undervisningsformen. – Dette er resultatet av et samarbeid mellom Troms Fylkeskommune, OPUS Troms, Troms Landbruksfaglige Senter, og oss her på skolen, sier Ulf-Håkon Stoltz. Utviklingen av nettbasert undervisning er et nasjonalt mål, og bruk av Informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT) etterspørres av utdanningssjefene.

skolen, og det ligger til rette for en spennende fortsettelse. Vi har vært på flere kurs, både ved Høyskolen i Tromsø og hos OPUS Tromsø, der vi har lært å bruke «iMentor», som webplattformen kalles, sier UlfHåkon Stoltz. Sissel Gaska forteller at OPUS Tromsø er den tekniske arrangøren. – De mottar lærestoffet vi vil ha med, og legger det ut til elevene som får tilgang etter at de er registrert med brukernavn og passord. Nå ser vi fram til å komme skikkelig i gang, sier hun.

«iMentor.no»

Ensomt

– Utdanningssjefene i alle tre fylkene vil ha mer IKT inn i

Sven Håkon Gabrielsen og Julia-Irena Utsi Myrvang fra

Samarbeid

Harstad startet 24. august som de to eneste på ordinær VK 1, gartneri og hagebruk. – Vi har deler av undervisningen sammen med anleggsklassen og blomsterdekoratørlinja, men det har likevel vært litt ensomt. Under samlingen denne uken har det vært skikkelig trivelig, sier Utsi Myrvang. Klassekameraten Sven Håkon Gabrielsen er enig, og begge ser fram til fortsettelsen. – Dette er en spennende utvikling. Nå får vi også flere «å snakke med» på det planlagte diskusjonsforumet på nettet. Hele opplegget krever mye disiplin gjennom selvstudium, men det er vi klar for, vi trives med faget, sier de to.

før de skal ut i butikk. Foreløpig har de ikke lykkes med å finne egnede lokaler. Kilde Vesterålens Avis

Elevene på Hotell og næringsmiddelfag sammen med lærerene hadde laget rettene som ble servert. Potetbonde Bjørn Hegstad i Vestbygda dyrker ringerikspotet. Foto: Ragnhild Renna

13


Høyskolestudium om nordnorsk matkultur I et desentralisert studium om mat og matkultur som nå pågår i Nord-Norge, lærer studentene at gamle mattradisjoner er vel verd å ta vare på. Av Karstein L. Høier

Studiet har nitten deltagere fra Hattfjelldal i sør til Tromsø i nord, og er lagt opp med syv samlinger på ulike steder i Nord-Norge. Målgruppen er

personer som arbeider innenfor reiseliv, landbruk, gårdsturisme, skole og restaurantbransjen. Prosjektleder Lena Fauske skryter uhemmet av deltagerne.

Skryter – Deltagerne i denne gruppen er usedvanlig kunnskapsrike, og de besitter mye kompetanse. Det er en mangfoldig og entusiastisk gruppe. Den mest spennende jeg har vært med på. Det er ikke noe jeg bare sier, det mener jeg virkelig, skyter hun inn, og fortsetter. Vi har allerede signaler fra noen av deltagerne som vil bidra til at studiet kan etableres i Nord-Norge.

Historie Gjennom en reise i historien ser man på mangfoldet av mattradisjoner. En ser bånd mellom den europeiske kulturarven og de lokale mattradisjonene, og hvordan det har endret seg fram mot dagens jordbruk og moderne næringsmiddelindustri. Blant de sentrale spørsmålene som stilles er om dagens metoder i god nok grad tar vare på kvaliteten i matvarene. Nyere forskning viser at dette er tema som bør diskuteres. Initiativtakerne ønsker nå at nordnorske høyskoler skal videreføre studiet, og drive disse diskusjonene videre.

Lena Fauske har bakgrunn fra kulturstudier i Bergen og Oslo, og har de siste fem årene drevet et eget firma med fokus på kulturutvikling. Etter initiativ fra Planteforsk Holt i Tromsø ble hun spurt om å bidra til studiet.

Gammelt og godt – Mange av de foredlings- og konserverings-metodene som er brukt i tidligere tider tar i vel så stor grad som dagens metoder vare på næringsstoffene i matvarene. De er med andre ord bedre for helsen enn mye av det vi kan få kjøpt i kjedebutikkene i dag. Dette et studium som ved å dra fram gamle teknikker ser på hva de gjorde, hvorfor, og ikke minst hvordan de gjorde det, sier Fauske.

Ny giv for Nord-Norge – Studiet i mat og matkultur etterspørres av en rekke aktører i landsdelen. Det er viktig både for etablerere, gårdbrukere og ikke minst for reiselivet. Av Karstein L. Høier

SURGRØT: Prosjektleder for matkulturstudiet Lena Fauske (t.v.), Stian Haugnes, Marianne Nyrnes Steinsrud følger med og anbefaler mer væske i surgrøten til Boy-Asle Markussen. Med litt honning smakte den fortreffelig. Foto: KH

14

Det er prosjektansvarlig for mat og matkultur-studiet, Trygve Brenna hos OPUS Lofoten, som sier dette da vi spør hvorfor det satses på et eget studium i mat og matkultur. – Så langt har vi fått positive signaler fra Høyskolen på Nesna , sier Brenna. – Dersom vi får etablert dette studiet i landsdelen står vi utvilsomt sterkere rustet til å møte utfordringene framover. Dette er viktig for både bønder og byfolk, sier forsker ved Planteforsk Tjøtta, Eva Narten Høberg, som deltar på studiet . Trygve Brenna og Harald Bjørn Gideonsen ved Troms landbruksfaglige senter har vært de lokale drivkreftene for matkulturstudiet.

NORDEN

12/2004


Nyttig for mange grupper – Et utrolig spennende studium. Jeg møter stadig folk som ønsker også å vite mer om maten. Da er det kjekt å kunne fortelle om historiene og tradisjonene som er knyttet til det vi serverer, sier Marianne Nyrnes Steinsrud. Av Karstein L. Høier

Steinrud er styreleder i Næringsselskapet i Vefsn kommune, og har lenge jobbet med bygdeutvikling og reiseliv i Mosjøen og omegn. En annen sentral deltager er

Siv Eilertsen fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Troms. – Jeg jobber med næringsutvikling hos Fylkesmannen, og dette studiet gir meg en faglig ballast som gjør at jeg står sterkere i min hverdag ved landbruksavdelingen. Vi møtte de nitten deltagerne da de i november var på den andre samlingen i Harstad og Kvæfjord.

Mattilsynets mann Boy-Asle Markussen jobber hos Mattilsynet på Leknes i Lofoten. Han hevder studiet så langt har gitt verdifulle kunnskaper som kan brukes i møte med virkeligheten. – Her lærer jeg en rekke fremgangsmåter og metoder som gjør at jeg står sterkere i møte med etablerere som vil i gang med småproduksjon og gårdsturisme.

Grønnsaker på blå resept Grønnsaker, antioksidanter og helse er dagsaktuelle begrep som vi alle vil ha et forhold til. Hva er det som påvirker innholdet av slike «gode» innholdsstoffer i grøntvarene våre? Av Even Brattberg

Dette var temaet for doktorgraden som Anne-Berit Wold forsvarte på NLH i november. Bakgrunnen for arbeidet er at mye frukt og grønnsaker i kostholdet gir færre tilfeller av enkelte kreft-

NORDEN

12/2004

TRADISJONSMAT: Avslutningen av andre samling i matkulturstudiet var et praktmåltid på Røkenes Gård i Harstad. Vi ser bl.a. museumsformidler ved THS, Håvard Salen Nyheim (t.v.), Siv Eilertsen, FMLA, og til høyre kokk og lærer ved Nordland Fiskerifagskole, Willy Ryan Foto: KH

Fakta om kurset Studiet i mat og matkultur har Universitetet i Bergen som faglig ansvarlig, og er lagt opp med syv samlinger fra høsten 2004 til sommeren 2005. Etter en prosjektoppgave og muntlig eksamen gir studiet 30 studiepoeng (10 vekttall). Innovasjon Norge i Troms og Nordland, samt BU-midler finansierer deler av studiet. Studentavgiften er 10.000 kroner. Lokale initiativtagere er OPUS Lofoten og Troms Landbruksfaglige senter, i samarbeid med Planteforsk Holt i Tromsø. Deres målsetting er å etablere studiet i Nord-Norge.

typer og redusert risiko for hjerte-karsykdommer. Dette er sykdommer som en antar oppstår på grunn av skader på cellene forårsaket av såkalte «frie radikaler». I frukt og grønnsaker finnes det bioaktive stoffer som kalles «antioksidanter». Disse virker ved at de nøytraliserer de frie radikaler og hindrer disse i å gjøre skade. Stoffer som inneholder slike antioksidanter er kjemiske forbindelser som vitamin C, vitamin E, karotenoider, flavonoider og fenolforbindelser. Disse er ofte relatert til pigmenter som gir sterke farger som gul, oransje, grønn, blå og fiolett. I doktorgradsarbeidet sitt har AnneBerit Wold særlig undersøkt hvordan ulik modningsgrad, gjødsling og lagring virker på antioksidantinnholdet i utvalgte arter og sorter av grønnsaker, særlig innen tomater og kål. Likedan har hun undersøkt hvordan innholdet av glukosinolater i kål påvirkes av ulik gjødsling og høstetid. Glukosinolater har den samme positive virkning på kroppens forsvar mot kreftframkallende stoffer, samtidig som det gir kål

sin karakteristiske lukt. Forskningsarbeidet gir en hel rekke praktiske resultater som at modne, vel utviklede og grønnsaker med god farge inneholder mer antioksidanter enn fargeløse grønnsaker. Arbeidet må likevel Arbeidet til først og fremst ses på Anne-Berit Wold som viktig grunnforsk- bør inspirere oss ning som bidrar til å alle til å spise forstå hvilke forhold mer frukt og under produksjon, lag- grønnsaker. Foto: EB ring og omsetning, som påvirker innholdet av disse meget fordelaktige stoffene i matvarene våre. I tillegg fokuserer doktorgradsarbeidet på sammenhengen mellom grøntprodukter og helse, og kan bidra til økt bruk av frukt og grønnsaker i kostholdet. Cand. Sient Anne-Berit Wold er fra Trondheim og har vært doktorgradsstipendiat ved Institutt for plante- og miljøvitenskap, Norges landbrukshøgskole siden 2000.

15


KORT SAGT BVD på det nærmeste utryddet i Norge

Det er påvist BVD i 3 besetninger i år, mot 2.950 for 10 år siden. Ill.foto fra arkiv

Storfesykdommen bovin virusdiaré (BVD) nå kan sies å være bekjempet i Norge etter 11 års felles innsats fra næring, forskningsmiljøer og myndighetene. Stikkordet for at dette har lykkes er SAMARBEID. I dette tilfellet samarbeid mellom våre husdyrorganisasjoner, aktive husdyrholdere, FoU-miljøer og staten. Alle aktører som har bidratt har høstet stor anerkjennelse for sin innsats. Først forskere fra Veterinærmiljøene, både i Norge og Sverige, som skapte det faglige grunnlaget for å bekjempe sykdommen, dernest personer fra husdyr-

Elg på pc’en Gjennom prosjektet Elg i Midtskandinavia skal samarbeidet om elgforvaltning over riksgrensen styrkes. Prosjektet er en del av de grenseregionale programsatsingene i EU. En viktig del av prosjektet er å øke kunnskapene om elgens vandringer og bruk av arealer i grensetraktene. Så langt er det merket 25 elg med GPS/SMS-teknologi. I løpet av 2005 er målet at 75 elg skal være merket. Nå kan alle følge med prosjektet gjennom nettstedet som er etablert. Det kommer en ny nettportal med mer utfyllende informasjon i løpet av 1. kvartal 2005. Følgende er prosjektdeltakere:

16

organisasjonene som forsto at her var det mulig å gjøre noe effektivt for å minske de økonomiske tapene for produsentene, og endelig statlige myndigheter som var framsynte og dristige nok til å ta sjansen på å prøve noe som aldri var prøvd før. BVD er en virussykdom som gir store tap, først og fremst, hos storfe. Tapene oppstår når drektige dyr i første del av drektigheten smittes. Da oppstår mange aborter, mange fostre får misdannelser og mange kalver fødes døde eller veldig svake. Noen slike smittede fostre overlever og vokser opp, men de blir kroniske smittebærere. Bekjempelse av BVD går ut på: 1. Finne alle smittede besetninger. 2. Hjelpe alle ikke smittede besetninger til å forbli usmittet. 3. Oppspore kroniske smittebærere og slakte disse. BVD håndteres som en såkalt gruppe B-sykdom, som medfører at besetningen blir båndlagt med restriksjoner i driften når sykdommen påvises. Mattilsynet er ansvarlig for håndtering av sykdommen. I juni 1994, et og et halvt år etter at prosjektet ble startet, var det 2950 båndlagte besetninger på grunn av BVD i Norge. Nå i 2004 er dette tallet redusert til 3. Veterinærinstituttet Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, v/miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen, Statens vegvesen, Skogeierforeningen Nord, Hemnes kommune, Hattfjelldal kommune, Rana kommune, Nordland Bondelag og Statskog. Klikk deg inn på statskog.no – der kan du følge elgenes vandringer.

Elg i fryseren Oslo (NewsWire): 5000 tonn kjøtt ble resultatet av høstens elgjakt. Elgjakta ble avsluttet 31. oktober, og beregninger fra Norges Skogeierforbund viser at jegerne har felt nærmere 39.000 elg, omtrent som fjoråret.

Juletreet blir edlere

Sannsynligvis vil ca. halvparten av de 1,7 mill. juletrærne som omsettes denne måneden edelgran. Foto: Newswire

Oslo (NewsWire): Edelgran finner veien inn i stadig flere norske hjem til jul. For fem år siden var markedsandelen ti prosent, i år vil rundt halvparten av juletrærne være edelgran. – Edelgranas suksess skyldes nok holdbarheten. Nålene sitter mye lenger. Baret er dessuten fyldigere enn hos vanlig norsk gran, sier seniorrådgiver Harald Rømuld i Norges Skogeierforbud til nyhetsbyrået Newswire. I desember vil det bli omsatt 1,7 millioner juletrær for 400-450 millioner kroner. Skogeierforbundet regner med at halvparten av disse i år vil være edelgran. Arten har dermed spist ti prosent av juletremarkedet hvert år de siste fem årene. Utviklingen er trolig inspirert av Europas juletreeksportør nummer én – Danmark. Danskene dyrker edelgran i stort monn, og fremdeles importerer vi 400.000 trær fra våre naboer i sør.

Uendrede kvoter I møte mellom jordbruksavtalepartene ble det enighet om at kvotene for ku- og geitmelkproduksjon holdes uendret for 2005. Kvotene for 2005 beregnes med utgangspunkt i kvote for 2004 multiplisert med forholdstallet 1,00. Dette gir en prognosert melkeproduksjon i 2005 på 1515,4 millioner liter kumelk og 19,4 millioner liter geitmelk LMD

Transportører må godkjennes Fra nyttår endres forskrift om transport av dyr. Det innebærer blant annet at personer eller firma som transporterer levende dyr som ledd i næringsvirksomhet skal være godkjent av Mattilsynet. Tidligere ble bare selskap, firma eller enkeltpersoner som drev med transport av dyr som næring, dvs. transportfirma eller yrkessjåfører, omfattet av definisjonen av transportør. Endringene i forskriften innebærer imidlertid at også husdyrholdere som transporterer egne dyr, for eksempel purker i en purkering, smågris fra smågrisprodusent til slaktegrisprodusent og fjørfe fra oppdretter til produksjonsbesetninger er eksempler på transporter hvor den ansvarlige for transporten nå er å regne som en transportør og følgelig skal være godkjent av Mattilsynet.

Tillitsfulle nordmenn Norske forbrukere har stor tillit til at maten i Norge er trygg, viser ferske resultater fra det EUfinansierte prosjektet «Trust in food». Forholdene i Norge, Danmark, Storbritannia, Italia, Portugal og Tyskland er blitt undersøkt. Som danskene og britene stoler nordmenn på at maten er trygg. Den høye graden av tillit ser ut til å være forbundet med en klar ansvarsfordeling mellom matmyndighetene, markedsaktørene og forbrukerne. Hvordan matvarer omsettes, ser også ut til å ha stor betydning for graden av tillit til at maten er trygg.

Mat fra gården går unna I år passerer omsetningen fra småproduksjon hos medlemmene i Norsk Bygdeturisme og Gardsmat 130 millioner kroner. På et år er det en økningen på ca 15 prosent. De 200 bedriftene i NBG venNORDEN

12/2004


KORT SAGT ter at omsetningen vil ligge et sted mellom 250 og 300 millioner kroner i 2009. NBG har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at fremgang og optimistiske i norsk gårdsmatproduksjon. Forbrukerne etterspør i stadig større grad kvalitet, identitet og opplevelser.

Reinkjøtt er sunt

Landbruks- og matdepartementet har bevilget 2 mill. kroner til økt omsetning av reinkjøtt. Arkivfoto

Reinkjøtt er like magert som kylling og omlag halvparten av fettet som finnes i reinkjøtt er umettet fett ifølge svenske og finske forskere. Fettinnholdet i reinkjøtt er på 2,4 prosent, og langt lavere enn hos husdyr i landbruket. Av fettet som finnes i rein er om lag halvparten det «gode», umettede fettet. Landbruks- og matdepartementet ønsker å øke omsetningen av reinkjøtt, og har bevilget drøye to millioner kroner til en ny markedsføringskampanje.

redusert. Selv om dette viser en positiv utvikling for samvirket, mener fortsatt en av tre bønder at medlemsdemokratiet er et hinder for å skape en effektiv organisasjon. Rapporten viser også at tre av fire bønder mener de er best tjent med landbrukssamvirket. Halvparten av de spurte synes samvirket trenger konkurranse fra private aktører.

Rekord for vedfyring Vedforbruket har økt med hele 36 % de siste 3 år. 8 av 10 norske vedprodusenter har planer om å produsere like mye eller mer ved enn i fjor. Importen er halvert. – Å fyre med ved er trivelig, sier Lars Sponheim, og sammenlikner vedfyring med et kinderegg; det er miljøvennlig, lønnsomt for forbrukeren og lønnsomt for produsenten. – El-prisen lå i gjennomsnitt på 80 øre/kWh i 1. kvartal i 2004. Tørr ved av god kvalitet gjør det mulig å presse varmeprisen ned til halvparten av elprisen – dvs. 40 øre/kWh. Dersom el-pris fortsetter å øke, vil ved bli et stadig gunstigere alternativ for husholdningene, sier landbruks- og matminister Lars Sponheim. – Det er også mer lønnsomt å drive med vedproduksjon enn

Samvirket fortsatt solid Samvirket har fortsatt en solid posisjon blant norske bønder. En ny rapport fra Norsk senter for bygdeforskning viser at tre av fire bønder er fornøyde med landbruksamvirket. I løpet av de to siste årene er norske bønder blitt mer positive til landbrukssamvirket. Dette kommer fram i rapporten «Bønders syn på landbrukssamvirket», som er publisert av Norsk senter for bygdeforskning. Andelen av de spurte bøndene som mener medlemsdemokratiet er en hindring er NORDEN

12/2004

Sterk økning i vedforbruket de siste 3 år. Arkivfoto

det meste av annen landbruksproduksjon, påpeker Sponheim. Tall fra Skogforsk viser at en i vedproduksjon kan oppnå en timefortjeneste (lønn pluss fortjeneste) på 370 kr/time. Dette er 5 ganger høyere enn i for eksempel melkeproduksjon, der lønnsevnen er beregnet til 60-75 kr/time for melkeproduksjonsbruk m/ 12-18 årskyr, varierende mellom ulike regioner i følge tall fra Driftsgranskingene.

Dårlig utmarksbeite Erfaringer fra Beiteprosjektet i Aust-Agder viser at kvaliteten på beitegraset på utmark er for dårlig på slutten av sesongen. Ta

sauen tidligere inn, oppfordrer Fylkesmannen. Det er i de siste årene innhentet konkret kunnskap om beitebruk og tilvekstutvikling hos lam på utvalgte utmarksbeiter på Agder. Fem besetninger på heibeite i Setesdal og en besetning på skogsbeite på Vegårshei er undersøkt. Det er avdekket at ulik vegetasjonssammensetning kan forklare noe av forskjellen i tilvekst hos lam. Dette viser viktigheten av å kjenne utformingen og vegetasjonskvalitetene i utmarksbeitet. I visse tilfeller vil dette være avgjørende for et godt produksjonsresultat. Sanketidspunktet har også vist seg å være en kritisk faktor. Det ligger antagelig et vesentlig potensiale i jevn tilvekst ved å sanke dyra tidligere hjem.

Realkompetanse i landbruket – hva er det? Flere gårdbrukere i Nordland har deltatt i utvikling og utprøving av et opplegg for dokumentasjon av realkompetanse. Hensikten er å synliggjøre den enkeltes kompetanse – som grunnlag for videre utvikling i yrket samt for å stå sterkere i den omstilling som skjer i næringen. Gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL) er det innvilget midler til spredning av erfaringene. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukerlag, fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Økt vektlegging og verdsetting av realkompetanse er et sentralt element i Kompetansereformen. For alle yrkesutøvere, uavhengig av formell utdanning, er anerkjennelse av kompetanse tilegnet gjennom arbeidspraksis av stor betydning. Det er viktig at det legges til rette for at landbruksnæringen drar nytte av de muligheter som dokumentasjon av realkompetanse kan gi.

Materiell om prosjektet, inkludert en CD, og øvrig informasjon kan en få fra sentrale ledd eller fylkeskontorene til Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag. Følgende nettesteder er også informative: www.bondelaget.no www.smabrukarlaget.no www.bsfstudie.no www.naturogmiljo.no www.nfk.no

– Jeg må se å få dokumentert realkompetansen min! Ill. fra prosjektet

17


Norden-kryss nr. 12/2004 HA LYST TIL

IDYLL AVGIFT

JULEMAT

FJÆRE

ER I STAND TIL UTTALER

KOSTET

HAGEPLANTE DEN GÅR PÅ STRØM TØY-

BEVEGER

STYKKER FLOTT RESULTAT FREMHERSKENDE

KUNNGJØRE

SPLITTE

SØLV-

FOTTØY

MYNT

LAND

STØLEN

BLASS

CAMPINGTURISTER

FUGLENE

RØYS

BLI

BEHAGE

LETTERE

DELEN

PLAGG

VEGETASJON

GRUPPE LANDSDEL

FINESSER

HATT FLOKKER

GRESK

STU-

GUDINNE

DERTE

NORD

LÆRE

INITIATIVLØS

TRANSPORTMIDDEL

ELV I

MORAL- KROPPS-

NATUR-

SVENSK

JULE-

BY

TREPYNT

ARBEID

STAT

SJEF

RÅSTOFF

GYS

AVSLÅ

KRATT

PROPA-

PRODUKT GANDERE

VESKE

FORSKJELLIG

FUGL FE

ENGA-

FIKSE

VARMEKILDE

SJERTE ERTER

FRODIG

NEGL TIDSROM

FORVALTNINGSGREN

METALL

HUSKE-

SAMLING

SKRIV

Navn: Adr.: Postnr.:

KONGE-

ALDELES

NAVN

FYLKE

FISK

Vi beklager å måtte meddele at dette blir den siste kryssordoppgaven i Norden på en stund. Kostnader må kuttes, og da må det til. Vi takker kryssordforfatter JanTore Stien for godt samarbeid og håper innsenderne ikke tar det alt for tungt.

18

Poststed:

Riktige løsninger er med i trekningen om 3 Flax-lodd Landbrukstidsskriftet Norden Vågønes Forskningsstasjon 8076 Bodø Innsendingsfrist er 24. januar 2005 Konvolutten merkes kryssord i nr.12/2004 NORDEN

12/2004


Nordens Sånn bygger du en igloo

Snart er jul og vi har masse ting å ordne inne. I julehelga skal vi spise god mat, være sammen med familien og venner og kose oss med pakkene vi har fått. Men vi må da ut litt også! Her er en ide til hva du kan finne på ute hvis du bare har snø og kaldt vær. Det er nok lurt å få med seg en voksen. De voksne trenger nok å bevege seg litt i jula, og så får du se om de er like tøffe som eskimoene! Nb. Bygging av iglo er ganske tungt arbeid og det er best hvis dere er mange sammen. 1. Velg ut et flatt område. Sett en stav loddrett i snøen der senteret for igloen skal være. La den bli stående, den vil være et hjelpemiddel under byggingen. 2. Lag en sirkel i snøen med den andre staven som radius, sirkelen vil markere innsiden av igloen. 3. Lag et «blokkverksted» nærmest mulig byggeplassen. Blokkene bør være 20-25 cm tykke, 30-40 cm høye og 60-80 cm lange. 4. Legg den første ringen med blokker. Det er viktig at alle skjøtene mellom blokkene er jevne og skåret i riktig vinkel, noe du får til ved å sikte saga innover mot staven når du skjærer. 5. Når grunnmuren er laget, skråskjæres toppen av blokkene jevnt rundt hele sirkelen hvor NORDEN

12/2004

avslutningen går ned til null. Grunnmuren danner nå begynnelsen på en spiral. 6. Veggene må helle innover fra starten av. Den riktige hellingen får du ved å sikte mot bunnen av staven i midten når du skråskjærer. For hver sirkel blir hellingen kraftigere og kraftigere, slik at en person etter hvert må stå inne og holde fast den sist lagte blokken. Hvis du ikke skrår nok, vil igloen bli vanskelig å lukke i toppen. 7. Pass på at skjøtene mellom blokkene ikke kommer rett over hverandre. 8. De siste par rundene med blokker må bygges og skjæres innenfra. Toppblokka skal låse det hele og må snus og finpusses før den legges på plass. 9. Kast snø på igloen etter hvert som den bygges. Snøen vil tette småhull og få blokkene til å binde seg til hverandre. 10. Inngangen kan lages på to måter: - Skjær et hull i veggen og mur inngangsparti med blokker. - Grav en gang som går litt under veggen på igloen. Hvis inngangen tettes igjen, bør dere lage et lite hull i toppen for å slippe ut varmen. Du trenger: * En gammel snekkersag * Spade

sider Barnekryssord

GÅ PÅ UNIVERSITET HAV

HØRER VI MED

REISE

GARN

HØYTIDEN MED GAVER DU OG DE ANDRE FORSINKET

VARM DRIKK

RIKTIG

HA DET GØY

He-he-he Det var en gang en jærbonde som var ute og kjørte tur med bilen sin. Da han etter en lang stund kom hjem stod kona og ventet på ham. I forsetet hadde mannen med seg et lam. Kona spurte hvorfor i all verden han hadde et lam i forsetet. Da svarte han, – Jo ‘an sto langs veien og sa «mæ, mæ» så eg tog ‘an mæ.

Navn :........................................................................................................... Alder :........................................................................................................... Adresse :...................................................................................................... Postnr :..........................Postst:................................................................... Konvolutten merkes Barnekryssord i nr 12/04, og innsendingsfrist er 24. januar. Riktige løsninger er med i trekningen av en premie. Send din løsning til: Norden, Vågønes Forskningsstasjon, 8076 Bodø

19


Også et etegilde Økomat på mange mat i Tromsø Økologisk Ideforum Troms og Nordnorsk kompetansesenter Holt arrangerte i november etegilde på økologisk vis i Tromsø. Dette fant sted i Tromsø med gjester som representerte forbrukere, serveringsbedrift, produsenter, rådgivingstjenesten og forvaltningen. Av Gunnlaug Røthe(* og Ulrike Naumann(**

Fredag 12. november ble det arrangert «Etegilde på økologisk vis» på Driv (studenthus og kulturscene) i Tromsø. Arrangementet ble gjennomført av Økologisk Idéforum og Nordnorsk kompetansesenter Holt. Et lignende arrangement ble gjennomført i 2003. Hensikten var å synliggjøre økologisk mat for forbruker og ikke minst serveringsbedrifter. Ved å velge Tromsø som møtested er det større mulighet for medieomtale som kan gi større ringvirkninger. Arrangementet markerte også starten på utviklingsprosjektet «Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark» som skal gjennomføres i samarbeid mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Nordnorsk kompetansesenter Holt.

*) Nordnorsk kompetanse senter **) Midt-Troms forsøksring/Økologisk Idéforum

20

Seminar Fredagskvelden startet med et miniseminar ledet av landbruksdirektør Berit Nergård Nyre. Det ble først gitt en kort innføring om økologisk landbruk ved Ulrike Naumann fra Økologisk Ideforum. Deretter fortalte økobonde Bjarne Arild fra Nordreisa om sine praktiske erfaringer med økologisk sauedrift. Han driver økologisk sauekjøttproduksjon med vanlig sau og villsau. Gården ble lagt om til økologisk drift for flere år siden og drifta er i dag basert på eget produsert grovfôr og kraftfôr (krossa korn). Fiskespon (fra tørrfisk) er det eneste fôrslaget som kjøpes inn til gården. Gårdbrukeren er i dag fornøyd med både avdrått og avlinger. Slaktedyrene leveres til lokalt slakteri. Villsauskrottene tas tilbake og omsettes direkte fra gården. I neste post presenterte Olaug Bergset fra Nordnorsk kompetansesenter det nystarta økologisk sauekjøttprosjektet (se egen sak). Seminaret ble avsluttet med temaet «Profilering av økologiske produkter» ved Børre Sørdahl fra reklamebyrået Rød tråd. Han ga innspill på hvordan en kan profilere økologiske produkter slik at det skapes en merverdi på gårdsnivå. Det er mulig, men da må det satses. I Norge har bransjens fokus vært på produksjonssida og det er fortsatt vanlig å produsere og levere til de store samvirkene. Her må det etter Sørdahls mening tenkes nytt, landbrukets rolle er i ferd med å endre seg. Etter en avklaring om hvilke fokus ens egen bedrift har, må det utvikles en tydelig kommunikasjon ut til definerte kundegrupper. En må framstå attraktivt, utvikle forskjellighet (til andre lignende produkter) og ikke minst synliggjøre næringens an-

Mye snadder å velge mellom av økologisk mat på økologisk etegilde i Tromsø. Det meste var basert på lokale råvarer. Foto: Ulrike Naumann

Og folk forsynte seg med stor lyst. Foto: Ulrike Naumann

svar som kulturbærer. Varemerkebygging er et viktig middel for å kommunisere et budskap til forbruker. Sørdahl har problemer med å finne sider ved søking på internett som gjelder markedsføring/salg av økologisk godkjente produkter. Med litt tålmodig søking på nettet går det an å finne fram til flere steder der det kan kjøpes økologiske varer, men det er ingen tvil om at det er behov for mye større innsats på marked og markedsføring.

nydelig måltid og det ble tilbudt ulike retter av lam (villsau og vanlig lam) med tilbehør og rødvin og med eple- og gulrotkake til dessert. All maten også vinen var økologisk. Mesteparten av råvarene er produsert lokalt og/eller regionalt fra Nordreisa i nord til Harstad i sør. De andre varene ble kjøpt i Tromsø som i dag har flere butikker som selger økologiske varer. Blant de vel 30 personene som deltok i etegildet var det representanter fra forbrukere, serveringsbedrift, produsenter, rådgivingstjenesten og forvaltningen.

Velsmakende måltid Etter seminaret gikk forsamlingen til bords for å nyte maten som Mats Rafdal og hans stab ved Driv hadde laget. Det ble et

Det spirer og gror Kokkene på Driv syns det var spennende og utfordrende og NORDEN

12/2004


bruke økologiske råvarer og det kan virke som etegilde har bidratt til at de kan bli servert mer økologisk mat på Driv i framtida. Av andre saker som er på gang, kan nevnes at det planlegges servering av økologisk mat på den internasjonale filmfestivalen i Tromsø i januar 2005. Økologisk Ideforum og OIKOS samarbeider om dette opplegget. Det er også i gang arbeid med å lage en nettside for økologisk landbruk i nord. Økologisk Idéforum med økonomisk støtte fra FMLA Troms og Finnmark har regien i gang med dette arbeidet.

Mer økosau Utviklingsprosjektet Økologisk sauekjøttproduksjon i Troms og Finnmark har som mål å rekruttere flere økologiske sauebønder. Prosjektet skal også ta vare på de som allerede har lagt om. Fokus skal settes på produksjon og omsetning av økologisk saue- og lammekjøtt. Produsenter som ønsker å selge eller videreforedle kjøttet sjøl, vil få hjelp til det. – Debios krav til sauefjøs er en utfordring. Vi kommer derfor, blant annet til å jobbe med å finne bygningstekniske løsninger, sier prosjektleder Gunnlaug Røthe. I dag er det 8-10 økologiske gårdsbruk som driver med sau i Troms, og ingen i Finnmark. I begge fylkene ble det nylig holdt 6 åpne møter med informasjon om prosjektet, regelverket i økologisk landbruk og avlingsresultater fra økologisk drift i NordNorge. – Oppmøtet varierte, men alt i alt var det ikke spesielt god oppslutning, sier Røthe. Prosjektet er et samarbeid mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Nordnorsk kompetansesenter Holt. Ulrike Naumann i Økologisk Idéforum i Troms er også involvert i prosjektet. Arbeid med økonomiske rammevilkår og politiske føringer er ikke med i prosjektets arbeidsplan.

NORDEN

12/2004

Havnnes årets kulturlandskap i Troms Havnnes handelssted i Nordreisa vant kåringa av årets kulturlandskap i Troms. Fjellbygda i Malangen og Tranøya i Tranøy kommune var dei to andre kandidatane i finalen. Det har vore stor oppslutting om kåringa, som viser eit sterkt engasjement for kulturlandskapet vårt. Kåringa av kulturlandskapsprisen er eit samarbeid mellom landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Troms og NRK Troms og Finnmark. Bakgrunnen var at ein ville auke medvitet om kulturlandskapet vårt, og sette fokus på den innsatsen landbruket gjer for å ta vare på kulturlandskapet. Det har vore stor oppslutning om kåringa. I den innleiande runden kom det inn nesten 20 forslag til område, og dei 3 områda som gjekk vidare til finalen fekk totalt heile 1185 stemmer. Og resultatet var svært jamt. Forslagsstillaren av Havnnes leverte denne grunngjevinga: Dette gamle handelsstedet er sikkert godt kjent for dere. Det har en dramatisk beliggenhet, på sørspissen av Uløy, og med Lyngsalpene som en fantastisk bakgrunn. Havnnes er et av de meget få handelssteder langs kysten som fremdeles er i drift. Hovedproduktet er nå, som i hundrevis av år, tørrfisk. Ved siden av sin maleriske beliggenhet – vel et av de vakreste steder i Norge (skriver forslagsstilleren) – er Havnnes utrolig velholdt. De mange, tildels gamle, hus som innrammer et «inntun» og et «uttun», gir en følelse av varme og romslighet med det samme man kommer i land. Er det et sted man kan snakke om gammel og gjestfri kultur, som fremdeles holdes i hevd, må det være her, står det i forslaget. Havnnes er eit flott eksempel

på kombinasjon av bruk og vern; her blir freda bygningar halde ved like samstundes som dei blir nytta til å formidle kulturhistoria vår. Havnnes er også eit godt eksempel på suksessfylt samarbeid mellom grunneigar og gardbrukarar for å få tatt kulturlandskapet i bruk. Gjennom eit beiteprosjekt har ein fått beitedyr til Uløya, gjerder som hindrar konflikt og langsiktige avtaler. I dag beiter over 700 småfe i området, gjengrodde stiar er blitt opna og bæra er kome tilbake i marka. På denne måten har ein både sikra gode beitevilkår for gardbrukarane og eit

velskjøtta kulturlandskap til glede for både lokalbefolkning og tilreisande. Vinnaren får ein fin trebenk, produsert på Flisespikkeriet i Harstad, med plakett med tekst. Fylkesmannen i Troms

Dataprogrammer for landbruket

21


Til byen for å lære om dyrevelferd!

Høner er kloke og har et rikt lydspråk. Forskere har klart å tolke mer enn 30 ulike setninger og beskjeder.

dyrhold. Sammen med Linda var vi hos alle dyrene på 4Hgården og Bodin Gård for å se hva som ble gjort for at husdyrene skulle ha det best mulig. Ungdommer fra Nordland samles på Bodin 4H-gård

Ungdommer fra hele fylket kom til Bodin 4H-gård for å lære om dyrevelferd og etologi – læren om dyrenes adferd. Tekst og foto: Ingeborg Tangeraas

Bodin 4H-gård var rammen da Nordland 4H arrangerte årets dyrekurs. Her underviste Finn Arne Almås om norske husdyr

og hvordan de skal stelles for å trives og ha det best mulig. Finn Arne viste også bruken av 4Hgårdens hester til handikapriding og til kjøring. Kursdeltakerne fikk prøve kunnskapene sine i praksis og fikk ansvaret for fjøsstellet hele kurshelgen. Ungdommene var også på Bodin Gård og fikk være med de ansatte å melke, fôre kalvene og gjøre rent hos kyr og okser. Kald novembersol og masse snø laget en flott vinterstemning for ungdommene som var mye utendørs. Ride- og hestekunnskaper fikk de lære mye av hos Nina Mogstad og familien

De første tamsvinene var først og fremst selskapsdyr, noe som Ingebjørg og Monika har stor glede av.

22

hennes på gården i Vallemarka. En varm lavvo var god å ha etter mange timer sammen med hesteflokken. Her fikk ungdommene varme seg mens Nina fortalte mer om de mange hesterasene på gården og hvordan hun arbeider for at «problemhester» skal bli trygge igjen. Siste kursdag hadde vi besøk av veterinær Linda Bakken Bøe. Hun fortalte om dyrene sin adferd og samspill mellom mennesker og dyr fra dyrene ble domestisert og fram til i dag. Linda fortalte også om lover og regler innen dyrevelferd og om hvilke problem man har og kan få innen industrialisert hus-

Ove møter storoksen på Bodin gård og får lære om utviklingen fra urokse til tamku.

Lars har lært at territorielle dyr som kaniner ikke kan leve fanget i store flokker, uansett hvor myke og små de er. NORDEN

12/2004


Aktuelle adresser og telefonnummer i landbruket

Reservedeler til Fiat Vi har deler til de fleste Fiatmodeller. Greie priser.

MASKINSALG A/S Tlf. 38 15 33 68 – 38 15 34 57

Forhandlere i Nord-Norge: 9151 Storslett Kjell-A. Strandheim

77 76 70 70

9360 Bardu Bardu Landbruksservice

77 18 12 36

8400 Sortland Hansen & Co

76 12 86 89

8646 Korgen Ørjedal maskin AS

75 19 15 77

8690 Hattfjelldal Ørjedal Maskin AS

75 18 40 23

8622 Mo i Rana Ørjedal Maskin AS

75 15 55 10

TINE Meieriet Nord BA Servicetelefon

77 05 80 50

GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA

9480 HARSTAD

Innredning

Telefon: 77 04 20 00

Ring oss!!! MASSEY FERGUSON FENDT REDSKAPER RESERVEDELER SERVICE

for sau, geit og storfe Strekkmetall BODØ TLF: 75 51 29 90 FAX: 75 51 29 99 e-post: bodo@eiksenteret.no www.eiksenteret.com/bodo

Holmslet Mek. verksted AS 8646 Korgen Tlf. . . . . .75 19 11 90 Mob. . . . .957 51 581 Priv. . . . . .75 19 14 28 Fax. . . . . .75 19 07 66

Riktig God Jul og Godt Nytt År ! hilsen

Kraftfôr. gjødsel. ensilering. såvarer og andre driftsmidler Bestill hos en av våre representanter:

Leirfjord Tlf. 75 04 84 35 Finneidfjord Tlf. 75 19 58 03 Saura Tlf. 75 05 73 33 Vågaholmen Tlf. 75 09 89 00 Fauske Tlf. 948 51 794 Steigen Tlf. 75 77 75 60 Vestvågøy Tlf. 76 05 40 82 Risøyhamn Tlf. 76 11 53 90 Harstad Tlf. 77 07 70 56 Balsfjord Tlf. 77 72 25 50

www.fiska.no

INSPEKSJON GJØDSELKJELLER - Rep. av Ribodekke - Utbedring av betongdragere og tak - Tetting av gj.kjeller og silo Gratis inspeksjon av gj.kjeller tilbys

Midtnorsk Betongsprøyting AS 7300 Orkanger Tlf. 72 48 12 45 Faks. 72 48 23 45

TRAKTOR!

Ikke mer landbruk Fra årskiftet heter Norges landbrukshøgskole Universitetet for miljø- og biovitenskap. Navnediskusjonen om dette lærestedet i den lille stasjonsbyen Ås i Akershus har pågått i svært mange år. Alt fra vår egen tid på «bruket» for 25 år siden eller så der, var det noen som ville ha inn universitetsnavnet i tittelen. Det har man nå fått, og attpåtil et navn som sier mer om hva en driver med, men landbruk er altså ute! NORDEN

12/2004

9292 TROMSØ Tlf. 77 66 32 00 Faks. 77 66 32 44 E-post: Holtlab@holt.planteforsk.no www.planteforsk.no

Skog- og jordbruksredskaper Boks 303. 8376 Leknes Tlf. 76 05 54 00 Fax. 76 05 54 10

Hattfjelldal. 75 18 40 23 Korgen. 75 19 15 77 Mo i Rana. 75 15 55 10 Selger: Kåre Strøm. 75 19 13 73. mob. 911 88 898 Besøk oss på internett: www.orjedalmaskin.no

Privat slakteri. Et ønsket alternativ. Rask levering – gode priser. Vi betaler Norsk Kjøtts noteringspris + Horns tillegg.

23


X-ord-vinnere 8/04: Stig Agnar Aardal, Fiskevågnes, 8250 Rognan 9/04: Ingebjørg Vaskinn. 9420 Lundenes 10/04: Asbjørn henden, Fauskevåg, 9419 Sørvik Barne-kryss 8/04: Johan H. Strand, Andestubben 8, 9403 Harstad Barne-kryss 9/04: Tonje Pedersen, Solbakken, 8976 Vevelstad Barne-kryss 10/04: katrine Bårdsen, Nesnaveien 1405, 8725 Utskarpen

Samler rådgivningen Mange prater om samordning av rådgivningstjenesten i landbruket. Modellen de har valgt i Namdalen kan være interessant for flere.

Landbrukets Fagsenter i Namdalen er en samlokalisering av Namdal forsøksring, Overhalla Regnskapskontor, Overhalla Avløserlag, Tine og Landbruk-, natur- og miljøforvaltningen i Overhalla kommune. Fem kommuner skal etterhvert legge et felles hovedkontor for landbruksforvaltningen til senteret. For et par år siden tok Overhalla Bondelag et initiativ. Utgangspunktet var en beregning som viste at de 100 melkeprodusentene i Overhalla bidro med omtrent kr 800.000 årlig til Tines rådgivning gjennom melkeoppgjøret. I tillegg kommer kostnaden til annen rådgivning. Det ble konkludert med at de ulike aktørene som driver veiledning overfor landbruket, må samle seg for å kunne drive en effektiv produksjon av tjenester i framtida. Det var viktig at det ikke drives dobbeltarbeid og at ulike instanser ikke gir sprikende råd overfor den samme bonden. Det er avsatt 5 millioner kro-

ner i tre år over Jordbruksavtalen til pilotprosjekt og modellutvikling for samordnet veiledning i landbruket. Pilotprosjektet i Namdal er bl.a. finansiert av disse midlene.

Fylkesvis er det en viss variasjon i nedgangen, fra 2 % reduksjon i Rogaland til 8 % reduksjon i Aust-Agder.

Areal i drift

I Troms har de noe som heter Såmannprisen, som går til personer som bl.a. evner å sette i gang ting rundt seg og inspirere andre til å skaffe seg økt kunnskap og erfaring. Årets pris er tildelt Åse og Arild Kulseng-Hansen på Sæteråsen gård i Harstad. Prisen får de for sin innsats for å organisere og lære opp arbeidskraft i skogbruket. De har i årevis vært praksisverter og har også gjort seg fordelaktig bemerket innen pelsdyrnæringen, skriver Nordlys.

Nye tall fra Statens landbruksforvaltning viser stabilt jordbruksareal i drift, men nedgang i antall søknader om Produksjonstilskudd. Foreløpig statistikk fra søknad om produksjonstilskudd i august 2004 viser tilnærmet like mye jordbruksareal i drift i 2004 som i 2003, dvs. i overkant av 10,2 millioner dekar. Det er heller ingen store fylkesvise endringer. Antallet søknader om produksjonstilskudd fortsetter å gå ned. Mens det i 2003 var ca. 55.000 søknader, er tallet for 2004 foreløpig på ca. 52.700, en nedgang på vel 4 %. Dette er en markert mindre nedgang enn det har vært de siste par årene.

Årets såmenn

Gåseordning? I Bladet Vesterålen leste vi nylig et oppslag som kan gi bønder

Faglag med kontorer i Nordland, Troms og Finnmark Norges Bondelag arbeider med: * politisk arbeid innen land bruks- og distriktspolitikk * samfunnskontakt gjennom skolebesøk, Åpen Gård, politikerkontakt og kontakt med pressen * servicetilbud for medlemmene

Medlemskap gir: * faglig og sosial tilhørighet til et lokallag * påvirkningsmulighet og medbestemmelsesrett * meget gode rabattordninger på forsikring, telefon – fast og mobil og bensin – diesel. * tilgang til juridisk bistand * hjelp i forbindelse med skatt og regnskap

Vi ønsker gamle og nye medlemmer En God Jul og Et Godt Nytt År!! Ola Losvar Finnmark Bondelag 78 43 39 38 Kontor: 78 44 08 22 24

Bjørn Mathisen Troms Bondelag 77 09 29 50 Kontor: 77 00 20 30

Agnar Hansen Nordland Bondelag 75 77 71 86 Kontor: 75 50 60 60 NORDEN

12/2004


som sliter med skader etter gåsebeiting nytt håp. Erfaringene etter årets prosjekt i bl.a. Sortland er som kjent ganske så blandet. Ennå er det ikke vedtatt noe om videreføring eller endringer i ordningene. Nå kan det se ut som det er grunn til noe optimisme. Miljøog energikomiteen på Stortinget har nemlig sendt en merknad til Regjeringen der en ber om at det etableres varige ordninger om bl.a. jordleie for å bøte på de

skadene som oppstår. Merknaden ble gitt i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Bondelagsleder Agnar Hansen i Nordland, som også har ledet gåseprosjektet i Vesterålen, ser svært positivt på at denne merknaden ble sendt, og håper den kan føre til at det etableres ordninger som kan virke alt til neste år. For det trengs midler for å kunne gjøre noe, sier han til Bladet Vesterålen.

TRAKTORDELER – penger å spare! Vi demonterer/skaffer det meste i reservedeler til: Ford, MF, Deutz, John Deere, Case/IH, Volvo, Valmet, Fiat, Leyland, David Brown, MB, m.m. Overhalte dieselpumper, starter/dynamo, hydraulikkpumper, felger, tvillingmontering, vannpumper, styresnekker, turbosett, dekk m.m.

Stort hønseri Vi leser i Bladet Vesterålen at Geir Johnny Johansen og familien satser nesten 4 millioner kroner på å etablere det som blir Nord-Norges største hønseri. dette skjer på Bjørnskinn på Andøya. I uke 10 neste år regner man med å kunne ta i bruk nybygget

som skal huse hele 7.500 verpehøns. Hittil har besetningen på bruket talt 12 (!) verpehøns, så utvidelsen blir merkbar, sier en opptimistisk Johansen til avisen. Nybygget blir på 530 m2 med bur i 4 rekker. 40.000 egg pr. uke gjør at både Johansen og resten av familien får nok å henge fingrene, mye automatikk til tross.

Vi ønsker våre kunder og forretningsforbindelser

en riktig God Jul og et Godt Nytt År og takker for godt samarbeid i året som gikk! Boks 4044 Jensvoll 8017 Bodø Tlf. 75 51 29 90 Fax. 75 51 29 99

Tlf. 38 11 82 59 – Telefax 38 11 80 77 – www. traktordeler.no

Fra Håvamål Spar ikkje mjøden, men med måte du drikk sei det som tarvst eller tei! Ikkje nokon neisa deg kan for du tidleg vil kvile om kveld. Ikkje tarv gåvor så gilde vera, ein ofte fangar lov for lite. Med ein liten braudleiv og læta i staupet eg fekk meg ein felage. Bonde- og Småbrukarlaga i Nordland, Troms og Finnmark ønsker ei god jul og et godt nytt år!

NORDEN

12/2004

25


Vinduer, dører og porter

TRAKTOR-/TILHENGERDEKK – KJETTINGER – TRAKTORSKUFFER, SNØSKJÆR, PALLELØFTERE, BATTERIER, ETC.

Vi leverer etter mål, og har på lager 250 stk.

Topp kvalitet – To års garanti

Fjøsvinduer, fra kr. 1.280,til kr. 1.680,Fjøsdører, fra kr. 4.450,- til kr. 7.380,Porter, for verksteder/garasjer, fra kr. 6.800.- til kr. 8.500,Vinduer, enkle for uthus/hytter, fra kr. 880,- til kr. 1.250,Leveres fraktfritt

ALLTID BILLIGST KJETTING LANDBRUKSDEKK Full garanti – Fraktfri levering Diagonal

Radial

Ring 75 17 04 66 og oppgi ønskede mål www.heimstadbygg.no

Tlf. 38 02 44 46 – Kveld: 38 02 64 89 • 922 19 979 – Fax: 38 02 44 51

HeimstadBygg

26

NORDEN

12/2004


GILDE NORD-NORGES SALGSLAG BA NETTOAVREGNINGSPRISER FOR SLAKTEDYR

Gjelder fra mandag 13. desember 2004

I tillegg til de noterte priser kommer foruten merverdiavgift; Distriktstilskudd for gris kr. 5.40 pr. kg. For storfe og geit kr 10.50 pr kg. sau kr 12.50 pr. kg. Høyere satser for Nord-Troms og Finnmark. Tilleggsytelser fra Gilde NNS – se leveringsbetingelser

Prisene gjelder fettgruppe 2 Kg

E+

E

E–

U+

U

U–

R+

R

R–

O+

O

O–

P+

P

P–

UNG OKSE/KASTRAT/KVIGE -140,0 kg 33.92 140,1-175,0 kg 34.32 175,1-200,0 kg 34.97 200,1-225,0 kg 35.38 225,1-250,0 kg 36.23 250,1-350,0 kg 36.67 350,1-400,0 kg 36.67 OVER 400,0 kg 36.17

33.42 33.82 34.47 34.88 35.73 36.17 36.17 35.67

32.92 33.32 33.97 34.38 35.23 35.67 35.67 35.17

32.42 32.82 33.47 33.88 34.73 35.17 35.17 34.67

31.92 32.32 32.97 33.38 34.23 34.67 34.67 34.17

31.42 31.82 32.47 32.88 33.73 34.17 34.17 33.67

30.92 31.32 31.97 32.38 33.23 33.67 33.67 33.17

27.92 28.32 28.97 29.38 30.23 30.67 30.67 30.17

27.32 27.72 28.37 28.78 29.63 30.07 29.57 28.07

26.72 27.12 27.77 28.18 29.03 29.47 28.97 27.47

26.12 26.52 27.17 27.58 28.43 28.87 28.37 26.87

25.52 25.92 26.57 26.98 27.83 28.27 27.77 26.27

25.42 25.82 26.47 26.88 27.73 28.17 27.67 26.17

24.92 25.32 25.97 26.38 27.23 27.67 27.17 25.67

22.42 22.82 23.47 23.88 24.73 25.17 24.67 23.17

UNG KU -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

33.10 33.67 34.29 34.72 35.11 35.55

32.60 33.17 33.79 34.22 34.61 35.05

32.10 32.67 33.29 33.72 34.11 34.55

31.60 32.17 32.79 33.22 33.61 34.05

31.10 31.67 32.29 32.72 33.11 33.55

30.60 31.17 31.79 32.22 32.61 33.05

30.10 30.67 31.29 31.72 32.11 32.55

27.10 27.67 28.29 28.72 29.11 29.55

26.50 27.07 27.69 28.12 28.51 28.95

25.90 26.47 27.09 27.52 27.91 28.35

25.30 25.87 26.49 26.92 27.31 27.75

24.70 25.27 25.89 26.32 26.71 27.15

24.10 24.67 25.29 25.72 26.11 26.55

23.60 24.17 24.79 25.22 25.61 26.05

21.10 21.67 22.29 22.72 23.11 23.55

KU OG OKSE -150,0 kg 150,1-175,0 kg 175,1-200,0 kg 200,1-225,0 kg 225,1-250,0 kg OVER 250,0 kg

32.60 33.17 33.79 34.22 34.61 35.05

32.10 32.67 33.29 33.72 34.11 34.55

31.60 32.17 32.79 33.22 33.61 34.05

31.10 31.67 32.29 32.72 33.11 33.55

30.60 31.17 31.79 32.22 32.61 33.05

30.10 30.67 31.29 31.72 32.11 32.55

29.60 30.17 30.79 31.22 31.61 32.05

26.60 27.17 27.79 28.22 28.61 29.05

26.00 26.57 27.19 27.62 28.01 28.45

25.40 25.97 26.59 27.02 27.41 27.85

24.80 25.37 25.99 26.42 26.81 27.25

24.20 24.77 25.39 25.82 26.21 26.65

24.10 24.67 25.29 25.72 26.11 26.55

23.60 24.17 24.79 25.22 25.61 26.05

21.10 21.67 22.29 22.72 23.11 23.55

KALV - 49,9 kg 50,0-89,9 kg 90,0-140,0 kg OVER 140,0 kg

25.38 29.07 33.07 33.07

24.88 28.57 32.57 32.57

24.38 28.07 32.07 32.07

23.88 27.57 31.57 31.57

23.38 27.07 31.07 31.07

22.88 26.57 30.57 30.57

22.38 26.07 30.07 30.07

21.88 25.57 29.57 29.57

21.38 25.07 29.07 29.07

20.88 24.57 28.57 28.57

20.38 24.07 28.07 28.07

19.38 23.07 27.07 27.07

14.58 18.27 22.27 25.97

11.58 15.27 19.27 24.47

8.08 11.77 15.77 21.97

LAM -13,0 kg 13,1-23,0 kg OVER 23,0 kg

27.98 31.70 27.68

27.48 31.20 27.18

26.98 30.70 26.68

26.48 30.20 26.18

25.98 29.70 25.68

25.48 29.20 25.18

24.98 28.70 24.68

24.48 28.20 24.18

23.98 27.70 23.68

23.48 27.20 23.18

22.98 26.70 22.68

21.98 25.70 21.68

19.98 23.70 19.68

14.98 18.70 14.68

7.98 11.70 7.68

UNG SAU SAU VÆR

20.82 14.02 3.02

20.32 13.52 2.52

19.82 13.02 2.02

19.32 12.52 1.52

18.82 12.02 1.02

18.32 11.52 0.52

17.82 11.02 0.02

17.32 10.52 -0.48

16.82 10.02 -0.98

16.32 9.52 -1.48

15.82 9.02 -1.98

14.82 8.02 -1.98

12.82 6.02 -1.98

7.82 1.02 -1.98

5.82 -0.98 -1.98

6.66 9.29 20.29 11.29

5.66 8.29 19.29 10.29

4.66 7.29 18.29 9.29

3.66 5.79 5.79 5.79

2.86 1.89 1.89 1.89

0.86 0.89 0.89 0.89

GEIT KJE

- 3,4 kg 3,5 - 7,0 kg OVER 7,0 kg

9.66 12.29 23.29 14.29

TREKK PR KG SLAKT: FETTGRUPPE 1– U.OKSE, KASTRAT, KVIGE -1.30 U.KU, KU OG OKSE -1.30 LAM -3.00 UNG SAU -2.00 SAU -1.00 VÆR 0.00 HEST 0.00

8.66 11.29 22.29 13.29

7.66 10.29 21.29 12.29

1

1+

2–

2

2+

3–

3

3+

4–

4

4+

5–

5

5+

-0.60 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.00 -0.60 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00

-1.50 -1.30 0.00 0.00 0.00 0.00 -2.00

-2.50 -2.10 -4.00 -6.00 -1.00 0.00 0.00

-4.00 -3.00 -8.00 -7.50 -2.00 -2.00 0.00

-5.00 -4.00 -11.00 -9.50 -4.00 -2.00 -4.00

-6.10 -5.10 -14.00 -11.50 -5.00 -2.00 0.00

-7.30 -6.30 -16.00 -13.50 -7.00 -2.00 0.00

-8.60 -7.60 -19.00 -15.50 -9.00 -2.00 -6.00

-10.00 -9.00 -21.00 -17.50 -11.00 -2.00 0.00

GRIS. KLØYVD UTEN ØRER OG HALE. BASISPRIS I HVER KLASSE. LAVESTE KJØTTPROSENT. VEKTGR. KG S E U R O P P– 1. 40,1 - 55,0 kg 17.74 15.74 13.74 11.74 10.74 9.74 9.74 2. 55,1 - 63,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 3. 63,1 - 65,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 4. 65,1 - 67,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 5. 67,1 - 69,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 6. 69,1 - 71,0 kg 18.24 16.24 14.24 12.24 11.24 10.24 10.24 7. 71,1 - 73,0 kg 17.74 15.74 13.74 11.74 10.74 9.74 9.74 8. 73,1 - 75,0 kg 17.44 15.44 13.44 11.44 10.44 9.44 9.44 9. 75,1 - 77,0 kg 16.94 14.94 12.94 10.94 9.94 8.94 8.94 10. 77,1 - 79,0 kg 16.44 14.44 12.44 10.44 9.44 8.44 8.44 11. 79,1 - 81,0 kg 16.44 14.44 12.44 10.44 9.44 8.44 8.44 12. 81,1 - 85,0 kg 16.44 14.44 12.44 10.44 9.44 8.44 8.44 13. 85,1 - 95,0 kg 16.44 14.44 12.44 10.44 9.44 8.44 8.44 14. 95,1 - 106,0 kg 16.44 14.44 12.44 10.44 9.44 8.44 8.44

Andelseiere:

Utgitt av: A/L Landbrukstidsskriftet Norden Vågønes Forskingsstasjon, 8076 Bodø Bankgiro 7874. 05. 32919 OPPLAG: 2.000 Lay-out: Norden. Ferdiggjøring og trykk: Lundblad Media Bodø AS.

NORDEN

12/2004

Tine Meieriet Nord Gilde Nord-Norges Salgslag Felleskjøpet Trondheim Nordland Landbruksselskap Troms Landbruksselskap Finnmark Landbruksselskap Nordland Bonde- og Småbrukarlag Troms Bonde- og Småbrukarlag Finnmark Bonde- og Småbrukarlag Nordland Bondelag Troms Bondelag Finnmark Bondelag Skogeierforeninga Nord Helgeland Skogselskap Salten Skogselskap Troms Skogselskap Finnmark Skogselskap

GRIS, liten PURKE U/HL SKÅLDET PURKE U/HL FLÅDD RÅNE U/HL SKÅLDET RÅNE U/HL FLÅDD

15.22 16.13

14.22 15.13

Med forbehold om mulige feil!

I TILLEGG TIL DE NOTERTE PRISENE KOMMER FØLGENDE GRUNNTILSKUDDSSATSER: Lam ≤ 13.0 kg Villsau ≤ 13.0 kg Lam 13.1-23.0 kg Lam > 23 kg Sau og ung sau Vær Geit og kje

kr 0.00 kr 4.00 kr 4.00 kr 3.00 kr 3.35 kr 1.60 kr. 5.15

LIVDYRPRISER SMÅGRISNOTERING 6/2004 (fom. 20/9) Følgende priser noteres: Salgspris kr. 570,- pr stk. Helsegristillegg. 14 % kr. 80,- pr. stk. Tillegg for vekter 26 – 35 kg. kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter 24 – 20 kg kr. 10,- pr kg Fradrag for vekter under 20 kg. kr. 30,- pr kg Medlemmer registrert med KSL får automatisk et pristillegg på kr. 5,00 pr. stk. smågris. LIVLAM I GILDE NNS (fom. 30/6-03) Lam m. levendevekt 50 kg m/u ull kr. 1.405 Tillegg/trekkpr. kg o/u 50 kg: kr. 17,50 lammet må komme fra besetning i sauekontrollen, veiing skjer ved avhenting selger, minstevekt 40 kg. VEILEDENDE LIVDYRPRISER. STORFE (gjeldende fra 30/6-03 og inntil videre): Oksekalv opp til 100 kg 26,00 Tillegg SAMKALV, kr. 300,00 Fôringsdyr , grunnpris 100 kg kr. 2.600,00 Tillegg NRF kjøttplussokse kr. 200,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,50 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 Kvigekalv opp til 100 kg 24,50 Fôringsdyr, grunnpris 100 kg 2.450,00 Till. pr. kg over 100 kg 16,00 Godtgj. avhorning/natutlig kolla kr. 150,00 TILLEGG FOR KRYSNINGER (OKSE/KVIGE): Angus og Hereford + 200,00. Charolais. Limosine og Simmental + 1000. TREKK FOR KRYSNINGER: Mjølkerase utenom NRF - 300,00 Fôringsdyr med kjøttillegg må tilfredsstille krav til Samkalv med unntak av alder/vekt.

12.22 13.13

10.22 11.13

9.64 9.22 10.13 2.42 4.63

9.22 10.13

9.22 10.13

TILLEGG PR PROSENT INNEN KLASSE: KLASSE

BASIS

TILLEGG PR %

60 55 50 45 40 35

0.15 0.20 0.40 0.40 0.00 0.00

S E U R O P

A/L Landbrukstidsskriftet Norden har som oppgave. gjennom utgivelse av tidsskriftet. å bidra til en rasjonell og lønnsom landbruksproduksjon i Nord-Norge. Spalteplassen skal brukes til faglig opplysning. diskusjon om aktuelle spørsmål for landbruket og ellers aktuelt stoff for bygdefolket. (Vedtektenes §2.)

1/1 side (185 x 270) 3/4 side (185 X 200) 1/2 side (185 x 130 el. 90 x 270) 1/4 side (90 X 130 el.185 x 65) Millimeterpris:

Materiellfrist: 7 dager før utgivelse Annulasjonsfrist: 10 dager før utgivelse Antall utgaver: 14

Fargetillegg pr. ekstra farge Små-annonser bonde-til bonde: Bilag:

Abonnementspriser 2004:

Veiledende annonsepriser 2004: 6.000 4.700

1/2-års abonnement: kr. 3001 års abonnement: kr. 550.Elever ved landbruksskolene. landbruksstudenter og pensjonister får tidsskriftet til halv pris.

3.100 1.800 8.00

Abonnementet er bindende til det blir sagt opp skriftlig.

1.400 Halv pris Pris etter avtale

27


B-Blad*

Returadresse: Norden Vågønes Forskingsstasjon 8076 Bodø

det ken

ma

ås

sp

nne

kje

TINE Meieriet Nord

Vi takker for godt samarbeid i 2004 og ønsker En Fredelig Jul og Et Godt Nytt År!

GILDE Nord-Norges Salgslag BA


Norden Nr 12 2004