Page 1

Levende Lerkendal


VISJON for Lerkendal 2067: EN LEVENDE BYDEL

STRATEGI: - Fortetting er en forutsetning for en bærekraftig utvikling, Holtermanns vei blir strukturerende som bygate med kvartalsstruktur.

- Skape en levende bydel med en sterk IDENTITET. - Holde på de smarte hodene - legge til rette for et INNOVATIVT og spennende miljø.

- Skape et område for AKTIVITET og REKREASJON. - Videreføre BYSTRUKTUR som eksisterer i sen trum og ved Elgeseter gate, men samtidig for holde seg til omkringliggende bebyggelse. - Sette myke trafikanter og KOLLEKTIVTRANSPORT i fokus. - Knytte sammen bydelene og TILGJENGELIGGJØRE uutnyttede turområder.

- Spennende og varierte byrom/gateforløp skaper forskjellige situasjoner og opplevelser i bybildet.

- Vi ønsker å utvide universitetsområdet ved å samlokalisere Gløshaugen, Dragvoll, SINTEF og næring.

- Introduserer Lerkendalløypa, en uavbrutt runde for aktivitet og rekreasjon gjennom området og ned til Nidelva.

- Bybane, gang- og sykkelvei: Aktivitet på gateplan skjer på myke trafikanters premisser. Sykkelvei er og bybane gjør sykkel og kollektiv til primær fremkomstmiddel, bilen parkeres. - Lerkendalløypa har forgreninger som sørger for effektive forbindelser til eksisterende deler av Trondheim. - Grøntdrag strekker seg fra Nardoskrenten, via Stasjonsplassen og ned til Valøya. - Nardobekken åpnes opp og bedrer overvannshåndtering. Vannelementer brukes aktivt i bybildet.


Lerkendalløypa Blir Lerkendals store attraksjon og identitet. Hovedfartsåre på sykkel, ski og til fots. Rundløypa går gjennom Lerkendal og ned til Nidelva ved Valøya. Selve løypa er opplyst og uavbrutt, den fungerer like bra sommer som vinter, når halve løypa er isfri gang-/sykkelvei og den andre halvdelen er preparerte skispor. Langs løypa er det hele tiden ulike situasjoner og kontraster i opplevelsen. Fra det åpne torget, gjennom det smale sundet og ut i det åpne parklandskapet, videre langs vannspeilet og Nardobekken til den intime parken rundt Tempe kirke, over Holtermannsgate, ned i skogen og bekkedalen til Valøya. I det åpne slettelandskapet her nede forgrener løypa seg og leder over elva og videre sørover. Hovedrunden fortsetter inn i skogen og følger skråningen opp igjen til Tempe. Her fortsetter løypa mellom bebyggelsen før den igjen krysser over veien, under Byporten, kommer inn i bybildet og følger bybanen tilbake til torget. Langs med løypa finner man alt av aktivitetsmuligheter fra skatepark og statisk surfebølge, til ballspill, treningsapparater, lekeplasser og stjernekikkertårn.


Fortid - n책tid - fremtid

1937

1957

2013

2067


Prinsipper Lade

Brattøra Lademoen Solsiden Ila

x2

Ranheim Øya

Gløshaugen Lerkendal

Byåsen Sluppen

Flatåsen

Tiller

Heimdal

Bybane

Fra Holtermannsvei til Holtermannsgate

Trondheim får egen bybane som integrert del av bybildet. Banen dekker transport langs nord-sør aksen, fra Heimdal og Tiller, via Sluppen, Lerkendal og Midtbyen, til Lade og Ranheim.

Trondheim by starter ved Sluppen og omkjøringsveien. Gamle Holtermannsvvei gjøres om til bygate med tett kvartalsstruktur, sykkelfelt, brede fortauer, hyppige fotgjengerfelt, redusert hastighet og bred midtdeler med beplantning.

Forlenge Gløshaugen

Nardobekken Nardobekken, som renner ut på Valøya og har ligget i rør siden begynnelsen på 1900-tallet, åpnes. Bekken brukes aktivt som visuelt element, til rekreasjon og som ledd i overvannshåndtering.


Prinsipper

Buss

Holdeplasser for buss og bane

Bane

Utvikling

i omr책det

Fase 1

Fase 2

Fase 3


Prinsipper Matbutikk

Stadion

Bolig 00

06

18

18

Universitet

00

00

06

18

00

06

18

06

12

12

12

12

Man-søn

Man-søn

Man-søn

Man-søn

Kirke 00

18

06

Bolig 00

12 06

18

Man-søn 12

Skole,barnehage 00

Man-søn

Bybane 00 06

18

18

12

Man-søn

06

12

Man-søn

Aktivitetsløype 00

00

06

18

Treningssenter

06

18

12

12

Man-søn

Man-søn

Kontor

Bolig

00

00 06

18 06

18

12 12

Man-søn Man-søn

Bruk

Byrom

Bebyggelse


Nye S.P Andersens veg APOTEK

SUPER´N

Stasjonsplassen -Bybane,

Klæbu sykkelvei Holtermanns gate

P-hus

Valøya friområde

Snitt E-E

- bolig

TRENING

butikker, møteplass

POST

P-hus universitet, SINTEF, næring


Gatesituasjon Lysløype/rekreasjon Vann Fortau/gangsti Grøntareal Bussholdeplass Bybanestopp Bysykkel Inngangsparti Beplantning

PLAN 1 : 1 000


Typologi

Kvartal 3-5 etasjer 236.500m² BYA: 59% BRA: 277% -Sentrum 880 boenheter 55 m²/boenhet (40-70) 1,9 personer/boenhet 1.672 personer -Holtermannsgate vest 575 boenheter 70 m²/boenhet (50-90) 2,2 personer/boenhet 1.265 personer -Holtermannsgate øst 1.735 boenheter 60 m²/boenhet (45-75) 2,1 personer/boenhet 3.644 personer

Som del av det nye gateløpet langs Holtermannsgate er det anlagt kvartalsstruktur på begge sider. Kvartalene danner sammen med det nye gatesnittet en klassisk bygate hvor bebyggelsen vokser opp av fortauet. Strukturen har strenge fasader ut mot gaten, men åpner seg opp og trappes ned mot elven og innover mot kjerneområdet. Enhetene har gjennomlys og går over ett plan.

Rekkehus 4 etasjer 51.700 m² BYA: 37 % BRA: 144 % 430 boenheter 120 m²/boenhet (80-140) 2,8 personer/boenhet 1.204 personer

Familieboliger i rolige, barnevennlige og grønne omgivelser opp mot Nardo. Shared-space gater med biloppstilling foran inngangsparti. Hver enhet består av to enheter over to plan, parsellhage på bakken og takhager øverst. Noe romsligere leiligheter. Nærhet til skole og barnehage.

Leilighetsbygg 4 etasjer (3-5) 141.000 m² BYA: 61 % BRA: 264 % 1.850 boenheter 70 m²/boenhet (50-90) 2.5 personer/boenhet 4.625 personer

Leilighetsbyggene blir lagt vest for Holtermannsgate og ut mot elven. Består av flere enheter på rekke. Hver enhet går over 3-5 etasjer og inneholder flere boenheter. Hver enhet deler inngangssituasjon og trappegang. Halvprivate hager og utearealer er felles for hvert tun, noe som reduserer arealbruken.

Studentby 3 etasjer (2-4) 17500 m² BYA: 49% BRA: 146% 875 hybler 20 m²/person

Ny studentby etableres i dalen mellom Gløshaugenplatået og Nardoskrenten. Bebyggelsen danner en skjerm mot Strindvegen, og legger seg på begge sider av Nardobekken og Lerkendalløypa. Intime gaterom mellom de små enhetene, åpner seg rundt et fellesområde i midten av bebyggelsen.


Typologi

Sentrum (mixed use)

Pixelstruktur 3 etasjer (2-3) 30.160 m² BYA: 29 % BRA: 74 % 610 boenheter 50 m²/boenhet (35-65) 2.1 personer/boenhet 1.281 personer

6 etasjer (4-12) 82.700 m² BYA: 43 % BRA: 212 % - Bolig 20 % 16.540 m² 236 boenheter 70 m²/boenhet (55-90) 1.9 personer/boenhet 449 personer -Næring 45 % 37.215 m² 1.330 arbeidsplasser 28 m²/arbeidsplass -Offentlig 25 % 20675 m²

Småskala bebyggelse som vokser ut fra kvartalsstrukturen og løser seg opp mot elven. Danner offentlige og private gaterom i form av tun og intime plasser. Grøntarealer på bakke og tak. Hver enhet består av 2 boenheter på hvert plan. «Shared-space stier” knytter de ulike strukturene sammen. Bilfritt område, parkering lagt til bygater og p-hus.

I møtet mellom universitet, forskning, næring, park og bolig er det nye tyngdepunktet. Her på Stasjonsplassen er de viktigste servicefunksjonene sentrert rundt en levende plass. Bybanen bringer folkemassene inn- og ut av området. Bebyggelsen huser flere funksjoner i form av bolig, næring, kultur og offentlige funksjoner, og sørger for aktivitet gjennom dagen.

Universitet & forskning

Næringsområde

5 etasjer (3-8) 209.600 m² BYA: 52 % BRA: 251 %

5 etasjer (4-6) 84.400 m² BYA: 37 % BRA: 200 %

140.000m² universitet 14.0000 studenter 2.400 ansatte 10 m²/student

4.340 arbeidsplasser 28 m²/arbeidsplass

60.0000 m² SINTEF-lokaler 1800 ansatte

Som en forlengelse av Gløshaugen vokser det nye universitets- og forskningsområdet ned mot Lerkendal. Forbindelsen forsterkes og tydeliggjøres med en bevegelsesakse gjennom området og ned til Stasjonsplassen. Byggelinjene danner spennende og varierte gateløp som ender opp i intime plasser og torg. Det legges til rette for et innovativt og spennende miljø, hvor studenter, forskere og nyutdannede jobber om hverandre. Knytter bånd til området fra tidlig i studietiden. Samlokalisering bringer kritisk masse til området.

Eksisterende næring er erstattet av mer arealeffektiv bebyggelse. Tilfører området mange nye arbeidsplasser. Næringslokalene er lagt mot senter av kjerneområdet og i tilknytning til universitet og forskning. Nært knyttet til sykkelvei og bybane, i tillegg til Stasjonsplassen, Lerkendalløypa og grøntområder.


Snitt A-A - Knaus Studentby


Snitt B-B - Holtermannsgate


Snitt C-C 1:250 - Blokkene p책 Tempe


Snitt D-D - Kunnskapsstien


Visning av bortekamp

Lerkendal Hotell og konferansesenter

Utekino

angbane hever seg over Holtermannsgate

Amfi Skiløype Tempe kirke

Nardobekken Parken Skøytebane

Lerkendal stasjon

Parkområde Klok

Kunnskapsstien

kesv

inge

Café

Kjernen

nsgate

en

gang

Vann

n

Stasjonsplassen

Holterman

Lekeplass

Gågate Vannspeil

Klæbu sykkelve i

Legekontor

Sk

Matbutikk

ol

Post Shared space

Gamleskogen

Kvartalet

o

Kl

sv

e kk

en

g in

Norsketrappa

Skatepark Klatrevegg

Plan

Treningsapparater

gen

Klokkesvin

Lekeplass

Næringsstredet

ev

ei

en


Vinteraktiviteter i Parken

Stasjonsplassen

Fiskeboder ved elva

Shared space i Vanngangen


Skatepark

Gangbane over Holtermannsgate


Tempe kirke

Klatrevegger i sentrum


Sikksakkstien

Valøya

Nede ved elva

Levende Lerkendal  

Semesteroppgave Høst 2013 Byforming og planlegging, NTNU Christopher Wilkens, Thomas Skinnemoen, Tone Sofie Furevik og Kristina Grøndahl

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you