Issuu on Google+

www.mesterfagskolen.no

4.

Faglig kalkulasjon

4.1. Innledning Å kalkulere et arbeid på grunnlag av tegninger og beskrivelser kan vel kanskje betraktes som en risikosport. Marginene mellom fortjeneste og tap er ganske små. Å bli god i kalkulasjon krever både kunnskap og erfaring. Kunnskap må til for å benytte seg av riktig grunnlag for kalkulasjonen. Erfaring i å kjenne markedet og konkurrentene er også viktig. Mange har erfart usikkerheten før en anbudsåpning. Andre som ikke arbeider i det segmentet, men som mest holder seg i det private markedet, kjenner også usikkerheten rundt forbrukerens reaksjon på pristilbudet. For å kalkulere et arbeid er det viktig å kjenne til grunnprinsippene. Det er to sentrale ”verktøy” som blir brukt ved kalkulasjon: Det første ”verktøyet” er fagets tariff, eller prisbok, og Fellesoverenskomsten mellom NHO og LO. Det andre "verktøyet" er NS 3420. Fellesoverenskomsten må leses, fordi du her finner det generelle grunnlaget for en tariffavtale. Det er mange momenter å følge med på for småbedrifter som ikke har en tariffavtale med sine ansatte. Mange større entreprenørbedrifter benytter tariffavtale, og er velkjent med bruken. Mange mindre bedrifter kalkulerer ofte sine anbud på grunnlag av hva som er akseptabelt i de områdene man arbeider i. Konkurransen blant firmaene er ofte med på å bestemme prisnivået. Hvis ledelsen i firmaene ikke kjenner til hvilke plikter og rettigheter som råder mellom ledelse og ansatte, vil det være vanskelig å kalkulere riktig, og å få oversiktlige resultater i etterkalkylen. Avtaleverket legger premissene for flere forhold som berører timepriser på et prosjekt.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 1


www.mesterfagskolen.no

4.2. Fellesoverenskomsten NHO og LO §2-1 viser til de alminnelige lønnsbestemmelser. Her er de fagene som er omfattet av avtalen listet opp. Det er også beskrevet hvordan fag som ikke ligger inne i avtalen skal behandles. Videre er det presisert at lønnssystemene skal være produktivitetsfremmende og stimulere til initiativ, innsats og opplæring. §2-2 definerer minstelønn for fagarbeidere og hvem som kan kalle seg fagarbeider. §2-3 definerer minstelønn for arbeidstakere som ikke er fagarbeidere. Et viktig moment er bestemmelsene for de som har bransjeerfaring. Videre i kapittel 2 er det flere paragrafer og kommentarer til noen av de enkelte punktene. Det er viktig å legge merke til hvordan tvister skal løses. §2-8 Grunnlaget for overtidsbetalingen. Dette må både leses og huskes. Mange er av den oppfatning av at overtidsbetaling beregnes ut fra ordinær timelønn. Dette er feil. §2-11 til § 2-14 Diverse tillegg må leses nøye. Her kan det ligge ukjente kostnader for mange. Dette er ofte tillegg som småbedrifter ikke tar hensyn til. Det vil si at de legger dette inn i timelønna, uten å spesifisere hvor kostnadene hører hjemme. I en etterkalkyle vil slike kostnader være vanskelig å spore, dersom de ikke er spesifisert. Kapitel 3, lærlinger og annen fag- etter og videreutdanning, er meget viktig. I dag er lærlingkontrakter enten organisert gjennom fagenes opplæringskontor eller via fylkets opplæringskontor. Derfor er kontrakter og arbeidsavtaler med innlagte lønnsbestemmelser vanligvis utarbeidet, eller det gjøres små endringer på utkastene til avtale. Kapitel 4, hovedlønnssystemet, akkordarbeid og akkordtariffene. Som det fremgår her er det forskjell mellom fagene når det gjelder hvordan påslagsprosenter fungerer. Noen får prosenttillegg og andre får et krone- eller øretillegg.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 2


www.mesterfagskolen.no Videre utover i Fellesoverenskomsten er det mye informasjon som må leses. Det er ulik informasjon i forhold til ulike fag. Det neste vi skal ta for oss er kostnader knyttet til reise og opphold. Kapitel 7, reise- og oppholdsbestemmelser. Dette er også et område som er ukjent for mange. Som ansatt taper man penger hver dag, selv om bedriften besørger transport. Noen bedrifter kompenserer dette med å tillate transport i arbeidstiden, eller i halve arbeidstiden. For de fleste små håndverksbedrifter er overnatting ikke noe tema. Bestemmelsene må leses slik at det er kjent at slike bestemmelser finnes. Som leder unngår du mange konflikter ved å informere og avtale godtgjørelser på forhånd. Merk at dette er bestemmelser som skal brukes i firmaer hvor partene er organiserte i bransjeorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner. Mye av innholdet i Fellesoverenskomsten er tilpasset bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Dette er fordi man ikke kan avtale noe som er dårligere enn lovens bestemmelser.

4.3. Tariffavtalen En tariff tar for seg grunnlaget for tidsberegning. Før du går i gang med å sjekke tidsforbruk for forskjellige arbeidsoppgaver, må del 1, generelle bestemmelser leses. Fagene har innledende bestemmelser som må leses. Akkordseddel og Målebrev er kanskje ukjente begrep for de fleste. For å få en best mulig forståelse av disse begrepene, er det en fordel om du har arbeidet med akkord, i tillegg til å lese informasjonen i tariffen. Det har vært en variabel interesse for bruken av akkord. For å effektivisere arbeidet, har mange større firmaer nå gått tilbake til dette. For mindre mesterbedrifter blir nok ikke dette brukt. Viktigere for de fleste tømrere blir nok alt fra pkt. 5 og utover. Dette er bestemmelser som det må tas hensyn til, også for små firmaer. Selv om man ikke er en bedrift med parter som er organisert i bransje- og fagforbund, er bestemmelsene viktige. Alt for mange bedrifter kalkulerer arbeider basert på en markedstilpasset timepris, og tidsforbruk med påslag av materialkostnader og fortjeneste. Det er ikke noe spesielt galt i dette, all kalkulasjon følger jo nettopp dette prinsippet.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 3


www.mesterfagskolen.no Grunnlaget for kalkulasjonen er oftest den timeprisen som er gjengs i det geografiske området du opererer i. Slik kalkulasjon krever at de ansatte til enhver tid produserer som forventet pr. time, hvis firmaet skal tjene penger. Alternativet er at du kalkulerer en sikkerhetssone på et visst antall timer, for å være sikker. Men det kan hende at konkurransen i markedet ikke tillater slike timepåslag. Det blir vanskeligere å foreta etterkalkyle når du ikke har annet enn forventet timeforbruk og materialforbruk som grunnlag. Det andre ”verktøyet” er NS 3420, som vi har gjennomgått i pkt. 3, Prosjektering. Som nevnt er riktig masse vesentlig. Det er derfor koden og innholdet i teksten til koden er så viktig. Gjør vi feil her, gir vi pris på feil grunnlag. Og som oftest blir det tap når det skal rettes opp. Det er ikke uvanlig at det glemmes småting i masseberegningen. Det skal ikke mange meter lister til før det går utover forventet overskudd! I vår innføring i faglig kalkulasjon, skal vi bruke kalkulasjonsprogrammet til Norges Byggmesterforbund. Har du erfaring fra et annet kalkulasjonsprogram, kan du gjerne fortsette å bruke dette. Slike programmer er ganske likt oppbygde, og det vil derfor ikke ha noen praktisk betydning for kurset.

4.4. Kalkulasjon Vi bruker kalkulasjonsprogrammet fra Norges Byggmesterforbund. Dette programmet er, som mange andre, ikke fullkomment på alle områder. Vi må lære oss å benytte de mulighetene vi har, og lage nødvendige tilpasninger selv. For at et slikt program skal fungere riktig og gi oss den pris vi forventer, må vi først regne ut timeprisen som vi skal fakturere etter. Alle firmaer har ulike faste kostnader, og disse må dekkes inn sammen med de variable kostnadene som knyttes til et prosjekt, pluss fortjeneste. For å finne riktig pris benyttes kunnskapene fra økonomi i Etablering og ledelse. Når du åpner programmet og velger ditt fag, vil du øverst finne et symbol som viser kalkulasjonsvalg. Symbolet er en hånd som holder et ark. Klikk på dette symbolet og du

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 4


www.mesterfagskolen.no kommer inn på noen valgmuligheter for riktig prissetting. Her må du på grunnlag av bedriftens regnskapstall, eller hvor stor fortjeneste/rabatt du beregner på jobben, legge inn riktige tall i riktig rubrikk. Dette området er det første du skal fylle ut. Etterpå klikker du på ditt fagområde i kolonnen til venstre. Når for eksempel tømrerfaget er valgt, og merket med ”blått”, kan du høyreklikke, og får da opp en meny hvor ”rediger” står øverst. Da får du muligheten til å legge inn den timeprisen som håndverkeren skal ha i utbetalt lønn. Det er viktig at dette gjøres riktig. Feil i tall skaper følgefeil som vil prege hele kalkulasjonen. Og siden pris er et viktig moment for våre kunder, kan feil her være av avgjørende betydning for om du får jobben, tjener på jobben eller taper på jobben. Når denne timeprisen er lagt inn, kan du starte med å opprette et prosjekt. Du bør først jobbe litt med et par enkle prosjekter. Du vil da få litt trening før du går løs på selve prosjektoppgaven. Når du bruker et dataprogram, er det selvfølgelig det du legger inn av opplysninger som er det mest viktige. Du må derfor til enhver tid huske følgende: 1. Finn riktig timepris som danner grunnlag for faste og variable kostnader og fortjeneste. 2. Vær nøye med masseberegning og innkalkulert svinn. 3. Dataprogrammet har noen ferdige løsninger på gulv, vegger og tak. Sjekk at du velger rett! Du må gjerne gjøre endringer i oppsettet hvis noe ikke passer. 4. Dataprogrammet har også NS 3420 koder og tekst på noen områder. Du må nok selv finne og legge til riktig NS-kode. Sjekk at det som står er riktig i forhold til ditt oppsett. 5. Kontroller tidsforbruket som programmet oppgir. Du kan selv endre dette om det ikke passer. Bruk tariffen! Når du skal arbeide inne i prosjektet velger du fra ”rullegardina” som kommer under det faget du velger. Når du velger bygningsdel, kommer det opp flere alternativer som ligger inne i programmet. Disse delene er lagt inn med et gjennomsnittlig materialforbruk og tidsforbruk, basert på erfaring og tariff. Det er muligheter for å endre på disse verdiene. Hvis du har behov for det, kan du enten bruke de hjelpetips som ligger i programmet eller spørre veileder. Under knappen ”hurtigrapport” (ligner to ark, stort under og lite øverst) kan du velge flere alternativer. Se på de forskjellige valgene og gjør deg kjent med bruken.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 5


www.mesterfagskolen.no De prisene som ligger i programmet kommer i fra Prisassistenten. Dette er en generell prisliste. Profesjonelle brukere av programmet, har selvfølgelig en egen prisliste, levert fra sin lokale leverandør. Du kan ha mange prislister liggende, og velge hvilken du vil hente pris fra. Det kreves litt øvelse i å bruke programmet og alle funksjonene. Her skal vi bare lære den generelle bruken i forbindelse med prosjektoppgaven. Du trenger derfor ikke å gjøre endringer i de verdiene som ligger i programmet, men får du det til, er det en god øvelse. Tenk på følgende når du skal bruke slike programmer i fremtiden: Erfarne, dyktige håndverkere klarer godt å jobbe med tidsfaktoren i tariffen. Nyutdannede svenner kan imidlertid ha problemer med samme faktoren i en periode. Slike små momenter virker inn på fortjenesten, og det bør tas hensyn til dette. Ved langvarige arbeider kan dette gi særlig store utslag, enten positive eller negative. Som du ser er slike databaserte programmer ganske selvinstruerende. Det er enkelt å legge inn de faktorene som behøves, og vi får en enhetspris ut. Men vi må likevel kontrollere at våre faktorer er riktige. PC-en gjør hva vi ber om og retter ikke opp eventuelle feil du har gjort! Hva som er med i en Enhetspris må du huske!

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 6


Faglig kalkulasjon