Issuu on Google+

www.mesterfagskolen.no

3.1

Sentrale momenter

3.1.1 Innledning Prosjektering er et område som mange finner vanskelig. Endringer og krav fra myndighetene som skal dokumenteres, kan virke uoversiktlige. Det er derfor viktig å starte riktig og å være systematisk. Vårt mål er at du etter endt kurs skal ha bygget opp et eget system for hvordan du skal prosjektere et tiltak. Å prosjektere et tiltak er ikke likt for de forskjellige håndverksfagene. Kravene er der, men de forskjellige fagområdene har sine spesielle systemer for å ivareta kravene. Her skal vi gå gjennom kravene, slik at du kan sortere ut og bruke det som passer til ditt fag. De som har de tyngste kravene er tømrere, rørleggere og murere. Dette er fagområder hvor det er mest vanlig å være ansvarlig søker. Å være ansvarlig søker innebærer ansvar for mer enn bare sitt eget fag. Hvilken entrepriseform (entrepriseformer omtales under tema 5) som velges, vil ha betydning for omfanget av prosjekteringsarbeidet. La oss ta en enebolig som eksempel. Dersom du velger totalentreprise som entrepriseform, er dette langt mer omfattende enn en delt entreprise. Derfor må innholdet i prosjektoppgaven også bære preg av at du forstår hva de forskjellige entrepriseformene innebærer. Det er viktig å vise til riktige referanser når du velger en løsning. Husk at de valgte momentene også må komme frem i kontrollskjemaene under kvalitetssikringsopplegget. Det er viktig å huske at alle som har arbeider som medfører hulltaking i konstruksjonen, også har et ansvar for brann-, lyd- og energiforhold. Når du prosjekterer kan det være smart å lage en liten huskeliste for de områdene som ditt fag berører.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 1


www.mesterfagskolen.no 3.1.2 Prosjekteringen har fire hovedformål: 1. Dagens lovmessige krav til et bygg stiller store krav til den som skal prosjektere. Hovedformålene er energi, brukbarhet og livsløpsstandard. Den som skal

4

prosjektere et nytt hus, et tilbygg eller foreta rehabilitering/oppussing, må ha gode kunnskaper om lov- og forskriftsmessige krav. For å kunne påta seg en prosjekteringsoppgave bør mesteren være ekstra påpasselig og ikke tro at dette er en enkel oppgave. Myndighetene innfører tredjemannskontroll, og denne kontrollen omfatter også prosjekteringen. Legg vekt på aktiv bruk av NyttBygg. Nødvendige kontrollskjemaer og referanser til prekvalifiserte løsninger er svært viktige i denne sammenhengen. Dette blir kontrollert! 2. Utarbeidelse av tegninger og beskrivelser for byggherre og bygningsmyndigheter. Dette innebærer at prosjekteringen rettes inn mot byggherre og myndighetene for å dokumentere og illustrere hvordan det ferdige resultatet forventes å bli. For en håndverker i dag vil ofte tegninger være uført av arkitekter eller konsulentfirmaer. Tekniske beskrivelser kan være mangelfulle. Det er viktig å kontrollere alle opplysninger som kommer fra konsulentfirmaer. Både tekniske løsninger og masseberegninger kan inneholde feil. 3. Entreprenøren og håndverkerne skal bruke tilgjengelig informasjon for planlegging av produksjonsprosessen. Fremdriftsplaner, bemanningsplaner, materiallogistikk og kalkulasjon utføres på basis av grunnlagsinformasjonen. 4. Prosjekteringen danner også kontraktsgrunnlag for entreprisekontrakter. I et hvert kontraktsforhold er beskrivelse av omfang, kvalitet, tid og pris viktige områder. Husk at konflikter ofte oppstår på grunnlag av ulik oppfatning av hvorvidt innholdet i avtaler blir kontrollert opp mot sluttresultatet. For mange håndverkere har prosjekteringen foregått ved at de har skrevet et tilbudsbrev til kunden med informasjon om hva de vil utføre og til hvilken pris. Dette har blitt sett på både som et prosjektdokument og et kontraktsformular. Store endringer i lovverket har medført at du ikke kan gjøre det slik lengre. Krav til kontroll, både i prosjekteringsfasen og utførelsesfasen, hindrer en slik forenklet fremgang. Prosjektering innebærer at du sørger for at alle krav som finnes er dokumentert.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 2


www.mesterfagskolen.no 3.2 Hva ligger i prosjektering? Når du mottar tegninger og beskrivelser, eller skaffer dette selv, på vegne av en kunde, bør du finne ut om forbrukerens ønsker kan gjennomføres. Nedenfor finner du noen spørsmål som det kan være aktuelt å finne svarene på, gjerne i samme rekkefølge: 1. Er det momenter i kommunens reguleringsplaner for området, utnyttelsesgrad på eiendommen, eller estetisk utforming i forhold til naboeiendommer som kan hindre tiltaket? 2. Er det momenter i Plan- og bygningslovens bestemmelser om volum, høyder og areal som kan hindre tiltaket? 3. Er det momenter i Plan- og bygningslovens bestemmelser om adkomst, tilgjengelighet, parkering eller andre bestemmelser for uteareal som er til hinder? 4. Er det momenter i Plan- og bygningslovens bestemmelser om adkomst og tilgjengelighet i tiltaket, rømmingsveier, brukbarhet eventuell livsløpsstandard som er til hinder? 5. Er Plan- og bygningslovens krav til produkter som skal brukes til byggverk oppfylt? 6. Vil du under produksjon av byggverket benytte prekvalifiserte løsninger, eller selv dokumentere at dine løsninger er like gode eller bedre enn Norsk Standard? 7. Er det tatt hensyn til kravene om personlig og materiell sikkerhet? 8. Hva med plassering og bæreevne? Pålitelighet ved bruk? 9. Sikkerhet i bruk, både ute og inne? 10. Helse og miljø, ute og inne. Også for materialer som skal brukes? 11. Energiforbruk? Nye krav til lavenergi har kommet, mer kommer. 12. Innemiljø? Ventilasjon og lys. 13. Ytre miljø? Utslipp ved oppvarming. 14. Drift, vedlikeholds- og renholdsplan. Disse spørsmålene er hentet fra kapitlene i Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven. Det er disse kravene som må tilfredsstilles når du skal prosjektere. Vanskeligheten for mange er å begrense prosjekteringen av tiltaket. I de neste punktene skal vi gå nøye gjennom hele prosessen. Vi skal først se på hvilke krav det stilles til prosjektdokumentene. Har vi ikke riktig dokumentasjon, kan vi heller ikke kalkulere jobben, vite hvor mye materialer som skal brukes eller hvor lang tid det Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 3


www.mesterfagskolen.no tar. I forskriften for godkjenning av foretak, Byggesaksforskriften, nevnes de funksjonene hvor det er krav om ansvarsrett. Der ser du at det for funksjonen prosjekterende også er et ansvarsområde for kontrollerende. Prosjektering er et svært viktig område, hvor det ikke er rom for tilfeldigheter. Alle valgte løsninger må ha referanser som viser til enten prekvalifiserte løsninger, eller at det på annen måte godtgjøres at den valgte løsningen er like god eller bedre enn de prekvalifiserte. Dette krever stor nøyaktighet og gode rutiner slik at feil eller mangler kan unngås. Dette bringer oss over på Byggesaksforskriften,- kravene til foretakssystem. Som du kan se, er det flere krav til foretakenes systemer, men du skal bare se på systemet for prosjektering her. De viktigste kravene er:

ivaretakelse av krav og vilkår i tillatelsen og i plan- og bygningslovgivningen generelt å påse at byggevarer og produkter har dokumentasjon i henhold til TEK, kap 5 å definere grensesnitt til eventuelle andre ansvarlige prosjekterende å sikre faglig gjennomføring og tverrfaglig gjennomgang av prosjekteringen å tilrettelegge for kontroll av prosjekteringen kommunikasjon med ansvarlig søker å sikre sporbarheten til myndighetskrav å kvalifisere og styre eventuelle underrådgivere der enkelte prosjekteringsoppgaver er satt bort.

Når forskriften sier at systemet skal tilpasses bedriften, og at det er bedriftens ansvar å utarbeide dette, kan dette kanskje virke som en vanskelig oppgave. En god ting, uansett hva du skal gjøre, er å skrive ned hva som ligger i de forskjellige fasene på et byggetiltak. Fasene er avhengig av omfanget og hvilken entrepriseform som gjelder for dette prosjektet. Jo større engasjement ditt firma har, jo mer dokumentasjon må til. Derfor vil et program som NyttBygg eller tilsvarende, være til stor hjelp i oppbyggingen av dokumentasjon som tilfredsstiller kravene i forskriften. Bruk tid på å lese igjennom de dokumentene som ligger i programmet, slik at du velger riktig skjema. Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 4


www.mesterfagskolen.no

3.3 NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg. Redigering og innhold av konkurransegrunnlag. Denne standarden fastsetter reglene for hvordan du redigerer innholdet, og hvordan innholdet i dokumenter skal være når de brukes som grunnlag for avtaler for utførelse av bygg, anlegg, installasjoner, drift og vedlikehold. Standarden er viktig å følge fordi ingen skal være i tvil om at det som er beskrevet medfører riktighet. På grunnlag av denne standarden og andre, lages Teknisk beskrivelse. Teknisk beskrivelse brukes til innhenting av anbud, eller du kan lage en beskrivelse for å kontrollere ditt tilbud. På et bygg er det mange involverte fag. Større bygg har graving, forskaling, betong, tømrer, rørlegger, osv. Det er meget uhensiktsmessig å lage en stor teknisk beskrivelse hvor alle disse er nevnt. Dette kan fort resultere i et kjempedokument, som vil bli svært uoversiktlig. I NS 3450, tillegg A, vil du finne: Kapittelinndeling av prosjektbeskrivelser for bygg. I tillegg A, ser du kapittelinndelingen av prosjektbeskrivelser for bygg. Her er det viktig å legge merke til kapittelnumrene og hvilke omfang de har. Kapittel nr. 01 og 02 er felleskostnader. I fra 03 og til 32 er det kostnader forbundet med mer kjente fagområder. Fra kapitel nr. 09 og til og med kapitel nr. 32 ligger de områdene som tilhører mesterfagene, sammen med numrene 71 og 72. De andre områdene omfatter fag som har egne godkjenningsordninger. Misforståelser bør unngås, vær nøye med beskrivelse av omfanget. Når du skal lage en teknisk beskrivelse, basert på bestemmelsene i NS 3420, må du inn her og hente nummeret for aktuelt fagområde. Dette nummeret skal stå øverst på den tekniske beskrivelsen for å sikre at alle forstår at det er riktig beskrivelse for riktig fagområde. Eksempel:

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 5


www.mesterfagskolen.no Post. nr

Kode/tekst

09

Murerarbeid

Post. nr

Kode/tekst

21

Malerarbeid

Mengde

Mengde

Enhet

Pris

Enhet

Pris

Sum

Sum

som du ser i eksemplene er 09 tallet for murerfaget og 21 er tallet for malerfaget. Nå er fagområdet spesifisert. Etter at faget er spesifisert i den tekniske beskrivelsen, går vi over til den standard hvor tiltaket komme i fokus. Du må da benytte NS 3451.

3.4 NS 3451 Bygningsdelstabell For å sikre enda bedre felles forståelse og bedre spesifisering, har man valgt å dele inn tiltaket/bygget i en bygningsdelstabell. Du kan da lage en teknisk beskrivelse for etasjeskillere, yttervegger, osv. Når du leser denne tabellen vil du se at den har flere valgmuligheter, 1, 2 og 3-sifret nivå. Veldig enkelt kan det sies at jo flere tall, jo mer spesifikt. I eksempelet nedenfor vil du se at det går fra vvs med tallet 3, til varme med tallet 32. Deretter spesifisert utstyr for varmeinstallasjoner med tallet 325. Post. nr

Kode/tekst

Mengde

31

Rørleggerarbeid

31.32

Varme

31.325

Utstyr for varmeinstallasjoner

Enhet

Pris

Sum

Her vil spesifiserende tekst og riktig kode for arbeidene stå. Og kolonnene til høyre vil være utfylte. Ved behov kan koden underinndeles med et 4. siffer i stedet for 3 i noen fag. Dette for å

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 6


www.mesterfagskolen.no gi en oversiktlig og systematisk orden i beskrivelsen. Det er kun ved store og/eller komplekse prosjekter at det er aktuelt. Post. nr

Kode/tekst

Mengde

31.3251

Utstyr for varmesystem med lavtemperert

Enhet

Pris

Sum

vann På den måten spesifiseres de enkelte fagområdene og hvor i prosjektet fagområdene skal være aktive. Hva som skal gjøres, hvor mye, og til hvilken pris, fremkommer også. Å fylle ut slike skjemaer fullstendig, med riktig postnummer, tekst, mengde, enhet og pris vil bli behandlet i faglig kalkulasjon. Når riktig postnummer og bygningsdelstall er fylt ut, kommer du til fortsettelsen under kolonnen Kode/Tekst. Neste standard er NS 3420.

3.5 NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjon 3.5.1 Innledning Kravet til riktige referanser er meget viktig. Gode spesifikasjoner minsker usikkerhet og tvil om hva det egentlig er gitt pris på. Og som for andre standarder, er denne også ment å skape en felles forståelse for prisgrunnlag og omfang. Igjen må det presiseres at det er viktig å lese informasjonen om hvordan standarden skal brukes. NS 3420 har Fellesbestemmelser – bruk tid på å lese disse. I denne opplæringen vil fagene ha ulike områder i standarden. Disse er spesifisert med bokstaver og tall. Se tabell 1, og finn ditt område. Bruk tid på å lære hvordan oppbyggingen av beskrivelsestekster foregår. Teksten med riktig kodetall og riktig tekst skal stå i kolonnen Kode/Tekst. Kort fortalt skal du finne den teksten som passer best til det arbeidet du skal utføre. I standarden er kodetallet ikke fullstendig. Det kan for eksempel stå: Q13.----, med ulikt antall streker bak. Under denne teksten er det like mange parenteser som streker. Inne i parentesene står en henvisning til en tabell. Hensikten er å fylle inn den teksten fra tabellen der hvor parentesen står, og erstatte prikken med tallet fra tabellen. Er det fire prikker i tallet, skal de erstattes med 4 tall med tilhørende tekst. Veileder vil være behjelpelig med å vise hvordan dette fungerer i praksis. Som alltid er det viktig å trene på dette.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 7


www.mesterfagskolen.no Et annet og meget viktig poeng med NS 3420 er toleransekravene og målereglene. Når kontrakter skal skrives, bør toleransekravene oppgis. Mange diskusjoner om avvik kan unngås dersom toleranseklassen er angitt og fulgt. Samtidig skal angitte måleregler følges ved tvil. Sett deg inn i hvordan avvik skal måles, og bruk riktig måleutstyr. Når du kommer til faglig kalkulasjon senere i kurset, hvor du skal fylle ut de resterende kolonene i teknisk beskrivelse, må du huske på toleransekravene. Det krever mer å bygge etter mindre toleransekrav enn større. Men det er ikke bare selve utførelsen som er regulert i NS 3420. Forsikringer, rigg og drift, sikkerhetsstillelse, renhold og avfallshåndtering er også temaer i standarden. Når du leser standarden må du bruke tid på å lese alt. Du må deretter sortere ut de områdene som gjelder for ditt prosjekt. Dette er en god øvelse i å bruke standarden. 3.5.2 Og hva skjer nå? Her er det den enkeltes arbeidsmetodikk, hvor og hvor mye informasjon du mottar i fra andre, som avgjør det videre forløpet. Dersom du får tegninger og teknisk beskrivelse fra arkitekt/konsulent, vil arbeidet vanligvis omfatte massekontroll og kalkulasjon. Du kan i stor grad gå ut fra at koder og tekst i beskrivelsen er i henhold til NS 3420, og at valgte løsning er i henhold til Plan- og bygningsloven. Er det derimot du som skal lage teknisk beskrivelse, er det to ting du må kontrollere: kode og tekst i henhold til NS 3420 ditt valg av løsning i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift TEK10. Det er ikke godt å gi noen anbefalt løsning på hvilken du skal ta først, eventuelt begge samtidig. Erfaring og egne rutiner vil avgjøre her. Beskrivelsen skal uansett tilfredsstille kravene i standarder og lover. Du skal nå ta for deg TEK10.

3.6 Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10) Denne forskriften er meget viktig for alle aktører i byggebransjen. Her står alle krav som skal oppfylles når du prosjekterer og produserer et byggverk. Du må derfor sette deg godt inn i bestemmelsene her. For alltid å være oppdatert med hensyn til endringer, bør

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 8


www.mesterfagskolen.no du benytte deg av nettsiden: www.be.no byggeregler.be.no/cms/ Noen mener at det å bla i ei bok er lettere enn å lese noe på PC’en, men husk to ting: 1. Alt som står på sidene til Statens bygningstekniske etat kan skrives ut gratis. 2. Endringer i lover og forskrifter blir først tilgjengelige i bokform lenge etter at de er vedtatt. Dette er to meget viktige årsaker til å bli en god nettbruker. Å finne frem til nettopp den informasjonen du trenger, kan virke uoversiktlig til å begynne med. Som i all informasjon som skal gjelde for mange funksjoner innen byggebransjen, er det også her mye du ikke trenger å lese fordi det ikke angår de funksjoner du skal ivareta. Ved å lese innholdsfortegnelsen kan du luke ut noe. Men for å klare å dekke kravene til ditt prosjekt, må du ha fokus på alle områder. Du kan ikke bare ha fokus på ditt eget fagområde. Noen ganger vil du bli møtt med et krav, for eksempel lavenergikrav til boliger. TEK10 sier ikke noe om hvordan du skal innfri kravet, det må du finne et annet sted. Og for de aller fleste er løsningen beskrevet i: SINTEF byggforskserie (NBI).. De løsninger som er presentert i NBI er prekvalifiserte, eller forhåndsgodkjente. Det er to ord som betyr det samme. For å sette situasjonen på spissen kan du se for deg et stort bord. Midt på bordet står en PC. Der ligger NS 3450, NS 3451, NS 3420, TEK10 og NBI slått opp. Nå kan du begynne å prosjektere og lage en teknisk beskrivelse.

3.7 Beregninger og/eller preaksepterte løsninger I den fagspesifikke delen skal du ta for deg aktuelle løsninger innen ditt eget fag, disse kommer du fram til ved beregninger eller ved å benytte preaksepterte løsninger. De kilder du benytter deg av kan være NBI blader (SINTEF Byggforskserie), Byggebransjens våtromsnorm, veiledning til forskrift eller tilsvarende. Så langt det er mulig bør du tenke tverrfaglig når du søker etter løsninger. Du bør ha Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 9


www.mesterfagskolen.no kritiske punkter i tankene når du arbeider med prosjekteringen. I de kritiske punktene inngår forhold hvor det kan oppstå skader/uhell, hvor ulike materialer og/eller håndverk kommer i kontakt med hverandre. Det er viktig å benytte siste aktuelle utgave, slik at eventuelle nye krav i lov og forskrift blir ivaretatt. Du må kontrollere valgt preakseptert løsning, før du fører den inn i teknisk beskrivelse. Å beskrive en valgt løsning som ikke tilfredsstiller kravene i lovverket blir selvfølgelig feil.

Mesterfagskolen | Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO | Telefon: 22 98 88 00 | Faks: 22 98 88 01 | E-post: info@fu.no

Side 10


3. Prosjektering