Page 1

1. Akkordtariff og Fellesoverenskomst Fellesoverenskomsten for byggfag og de generelle bestemmelsene i akkordtariffen for rørleggere inneholder en rekke bestemmelser som det er viktig å avklare før en skriver akkordseddel. Fellesoverenskomsten er bindende for bedrifter med tariffavtale, men legges ofte til grunn ved lokale lønnsforhandlinger i bedrifter uten tariffavtale. Fellesoverenskomsten legger sterke føringer for lokale lønnsforhandlinger og avtaler i forbindelse med akkordsedler. En akkordseddel er i realiteten et avtaledokument som legger viktige føringer for lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte i byggenæringen. Hvilket innebærer at den legger føringer for størrelsen på lønnskostnadene som inngår som en del av byggekostnadene. Fellesoverenskomsten er også et nyttig redskap for å finne størrelsen på en rekke kalkulasjonsfaktorer. Det legges vekt på forståelse av bransjens prisstruktur og prispolitikk. Likeledes legges vekt på forståelse og bruk av akkordtariffen for rørleggere både som kalkulasjons- og avlønningsverktøy. Akkordtariffen er et viktig redskap for å beregne produksjonstid. Å kunne beregne rett produksjonstid er en forutsetning for å lage framdrifts- og produksjonsplaner og for beregning av lønnskostnader. Den legger også føringer for lokale lønnsforhandlinger, dvs. forhandlinger om tilrettelegging av arbeidet, - hvilket utstyr som skal benyttes, - hvilke reduksjons-/ påslagsprosenter som skal benyttes m.m. Det er nødvendig å forstå hvordan en enhetspris er bygd opp om en skal kunne lage nye enhetspriser, eller kontrollere / justere enhetsprisene i kalkulasjonsprogrammer slik at de samsvarer med forutsetningene i egen bedrift. I tillegg til akkordtariffen for rørleggere vil standardskjema for beregning av kalkulasjonsfaktorer og enhetspriser være viktige hjelpemidler.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 1


Litteratur: 1. Fellesoverenskomsten for byggfag 2012-2014 

Kap. 1: Omfang.

Kap. 2: Lønnsbestemmelser.

Kap. 4: Hovedlønnssystemet, akkordarbeid og akkordtariffen.

Kap. 5: Helse, miljø og sikkerhet.

Kap. 6: Arbeidstid.

Kap. 7: Reise- og oppholdsbestemmelser.

Kap. 8: Lønnsutbetaling.

Kap. 9: Midlertidig stans.

Kap. 10: Ferie.

Kap. 11: Generelle bestemmelser.

Kap. 13: Uorganiserte bedrifter – tariffrevisjoner

2. Akkordtariff for rørleggerfaget 2013 

Kap. 1: Alminnelige bestemmelser

Eksempel på kalkulasjonsprogram finner du på : 

www.systemkonsult.no og

www.hinfo.no

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 2


2. Kalkyler Kalkulasjon av tilbud og anbud utføres nærmest daglig i en rørleggerbedrift. De fleste benytter seg av bransjetilpassede kalkulasjonsprogrammer. Disse programmene har den fordelen at de oftest kan kobles mot NS 3420 og priser som grossistene tilbyr den enkelte bedriften. For å kunne gjøre seg nytte av dette verktøyet, er det viktig at vi har de grunnleggende kunnskapene når det gjelder kalkulasjon. Grunnprinsippet for kalkulasjon i bransjen er selvkostmetoden. Det vil si at en tar utgangspunkt i kostnadene og legger til den fortjenesten som bedriften ønsker.

Eksempel på en kalkyle satt opp etter selvkostmetoden: Direkte materialer

+

10.000

Svinn 5 % *

+

((10000 x 5 % ) / 100)

500

Direkte lønn

+

4 timer x 200

800

Sosiale kostnader 60 %

+

((800 x 60 %) / 100)

480

Faste kostnader 150 %

+

((800 x 150 %) / 100)

Selvkost

=

Fortjeneste 25 %

+

Pris ekskl. mva.

=

Merverdiavgift 25 %

+

Pris inkl. merverdiavgift

=

1.200 12.980

((12.980 x 25 %) / 100)

3.245 16.225

((16.225 x 25 %) / 100)

4.056 20.281

* Svinn benevnes ofte som «kapp og spill». Tillegget benyttes for materialer som leveres i hele lengder og må tilpasses på stedet. Eksempelvis rør og isolasjon. Dersom markedet ikke er villig til å betale det som rørleggerbedriften burde hatt for et bestemt oppdrag, kan en kalkulere etter bidragsmetoden. Ved å vurdere dekningsbidraget og øvrige forhold, kan ledelsen vurdere om bedriften skal påta seg oppdrag til så vidt lave priser. Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 3


Eksempel på en kalkyle satt opp etter bidragsmetoden: Direkte materialer

+

10.000

Svinn 5 % *

+

((10.000 x 5 % ) / 100)

500

Direkte lønn

+

4 timer x 200

800

Sosiale kostnader 60 %

+

((800 x 60 %) / 100)

480

Minimumskost (sum VK)

=

Dekningsbidrag

+

Pris ekskl. mva.

=

Merverdiavgift 25 %

+

Pris inkl. merverdiavgift

=

11.780 (14.280 - 11.780)

2.500 14.280

((14.280 x 25%) / 100)

3.570 17.850

* Svinn benevnes ofte som «kapp og spill». Tillegget benyttes for materialer som leveres i hele lengder og må tilpasses på stedet. Eksempelvis rør og isolasjon. Under like forutsetninger med det første eksemplet vil bedriften få dekket sine faste kostnader (1.200) og likevel ha en fortjeneste på 1.300. Naturligvis ville det være å foretrekke en fortjeneste på 3.245. Ved å vurdere alternativene i et presset marked kan det være bedre for bedriften å påta seg et oppdrag med lavere fortjeneste enn å velge noen av de øvrige alternativene.

Etterkalkyle For at vi skal ha mulighet til å komme så nært opp til virkeligheten når det gjelder å sette opp kalkyler, må vi lære av de feilene som vi har gjort tidligere. Dette kan gjøres ved å sette opp en etterkalkyle når oppdraget er utført. Ved å sammenholde forkalkyle og etterkalkyle vil vi få frem avvikene, disse bør vurderes og kommenteres. Denne erfaringen gjør at feil blir korrigert og de kommende kalkyler blir mer og mer korrekt. Dersom det oppstår avvik som en følge av andre utenforliggende årsaker, er det ikke noen direkte grunn til å endre grunnlag, satser eller øvrige parametere i kalkylen. Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 4


Eksempel på en etterkalkyle:

Forkalkyle

Etterkalkyle

Avvik

Direkte materialer

+

10.000

12.000

+2.000

Svinn 5 %

+

500

600

+100

Direkte lønn

+

800

800

+

480

480

+

1.200

1.200

Selvkost

=

12.980

15.080

+2.100

Fortjeneste

+

3.245

1.145

-2.100

Pris ekskl. mva.

=

16.225

16.225

Merverdiavgift 25 %

+

4.056

=

20.281

Sosiale kostnader 60 % Faste kostnader 150 %

Pris inkl. merverdiavgift

4.056 .

20.281

Årsaken til at det oppstår avvik kan være feil i kalkylegrunnlaget eller feilkalkulasjon, prisendringer på kostnadene eller større forbruk av materialer og/eller tid. Det kan også være en kombinasjon av de ulike faktorene. Likevel, det viktigste er å lære av de feilene som blir gjort, slik at disse ikke blir gjentatt.

Avviksanalyse Vi forbinder gjerne avviksanalyse med noe negativt. Årsaken kan blant annet være at noen bruker analysen feil. Den eller de som leter etter hvem som har gjort feil har gått

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 5


glipp av poenget med analysen. Vi vil gjerne finne frem til hva som er feil, årsaken til at feilen oppstod og løsning for å unngå samme feil påfølgende gang. Dersom vi arbeider etter en slik metode vil det bli en positiv situasjon å arbeide med avviksanalysen. Priser på materialer, tjenester og andre kostnader kan endre seg, tidsforbruket kan øke og det kan oppstå forsinkelser, som en følge av sykdom, streik, personalets manglende erfaring/kunnskaper. Mangler, skader eller feil på verktøy, transportmateriell eller annet utstyr. Vi kan ha regnet feil, brukt feil grunnlagsmateriale eller glemt elementer som var nødvendige. Mulighetene er mange. Bruk resultatet til å lage grunnlaget bedre neste gang.

Nøkkeltall Med bakgrunn i regnskapet og de regnskapsprogram som benyttes, får vi frem nøkkeltall. Disse tallene regnes ut etter standardiserte formler. I ulike lærebøker blir det gjerne fastsatt ulike "krav" til hvordan disse nøkkeltallene bør være. Dette kan være korrekt, men vi bør også ta for oss de tallene som gjelder for rørleggerbransjen. En tommelfingerregel kan være at vi som et minimum skal oppnå bedre nøkkeltall enn det som er gjennomsnitt for vår egen bransje. Noen aktuelle nøkkeltall er; dekningsgrad, dekningspunkt og sikkerhetsmargin.

Følgende formler gjelder for disse nøkkeltallene:

Dekningsbidrag:

Pris – Variable kostnader dekningsbidrag x 100

Dekningsgrad:

Dekningspunkt:

Sikkerhetsmargin:

omsetning faste totale kostnader x 100 dekningsgrad Virkelig omsetning - dekningspunkt (i kr.)

Gjeldende gjennomsnittlige bransjetall kan du få ved å kontakte din lokale NRL avdeling.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 6


Kalkulasjon og anbudsberegning Dersom vi spesifikt går inn i en rørleggerbedrift finnes det ulike metoder å foreta kalkulasjonen på. RS´kalk er blant de beste produktene på markedet når det gjelder dataprogram som er tilpasset rørleggerbedriften og dennes behov. Et klart krav fra brukeren må være at så vel prisliste, rabattmatrise, som akkordtariff må kunne kobles sammen og brukes direkte i programmet. Før en tar i bruk et dataprogram er det viktig å ha kunnskap og forståelse for det verktøy og metoder som ligger til grunn for kalkulasjonsverktøyet.

Prising av materiell Vi benytter oss av selvkostmetoden når vi kalkulerer et anbud eller et tilbud. Dette gjør at vi først og fremst må finne frem til hvilken pris vi må betale for det materiellet som skal benyttes. Grossistene oppgir en pris i sine prisbøker. I tilknytning til disse prisene er det gjerne forhandlet frem en rabattsats for varene. Svært ofte varierer rabattsatsene etter de ulike produktgruppene / produsentene. Frakt, forsikring og/eller andre tillegg blir lagt til den rabatterte prisen. Først nå er vi kommet frem til nettopris for produktene. Ved masseberegningen må vi ta hensyn til standardmengder, kapp, spill og svinn. Etter en slik korrigering skal det legges til et påslag som rørleggerbedriften beregner som sin fortjeneste på materiellet.

Eksempel på en materialkalkyle for en rørleggerbedrift: Brutto grossistpris (prisboka) -

Rabatt i henhold til avtale, i % av brutto grossistpris

=

Grunnpris fra grossist

+

Tillegg for frakt, forsikring etc., i % av grunnpris fra grossist

=

Netto innkjøpspris

+

Påslag, fortjeneste i % av netto innkjøpspris

=

Anbudspris materialer

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 7


Prising av tjenester Arbeidslønnen til rørlegger prises gjerne etter akkordtariff og fellesoverenskomsten for byggfag. Dette "lønnssystemet" benyttes svært ofte ved kalkulasjon og anbudsberegning. Imidlertid har overraskende mange rørleggerbedrifter valgt å benytte seg av fast avtalt timelønn ovenfor sine ansatte. I slike tilfeller kan vi få et avvik og misforhold mellom de forventninger som stilles til rørleggeren i forbindelse med anbudsberegningen og de opplevelser som blir gjort i virkeligheten. Avviket kan ganske ofte ha sin årsak i mangelfull kunnskap om forutsetninger og grunnlag for beregning av et anbud. Fellesoverenskomst og akkordtariff angir den lønn som rørleggeren beregnes å motta, for de arbeider som bedriften har med i et anbud. I tillegg påløper det vesentlige sosiale kostnader og driftskostnader. Også på tjenester må det beregnes fortjeneste og disse tilkommet når alle direkte og indirekte kostnader er tatt med.

Sosiale kostnader Sosiale kostnader kan vi grovt sett dele inn i to hovedgrupper. De frivillige og de tvungne. De sistnevnte er fastsatt ved lov, forskrift eller tariffavtale som er opprettet mellom partene i rørleggerbransjen. Noen slike kostnader er; feriepenger, arbeidsgiveravgift, lønn under sykdom, sluttvederlagsordning, velferdspermisjoner, bedriftshelsetjeneste, verneutstyr og yrkesskadeforsikring. Frivillige sosiale kostnader er kostnader som bedriften påtar seg ovenfor de ansatte og som er avtalt lokalt. Disse ordningene brukes som et virkemiddel når en skal rekruttere nye medarbeidere og også arbeide for å beholde de som er ansatt i bedriften. Noen slike kostnader kan være; bedriftsidrettslag, opplevelsesturer, kantineordning, telefon og avis, pensjonsordninger, tilleggsforsikringer, kompetansegivende kurs og sesongsvis aktiviteter for den ansatte eller dennes familie.

Driftskostnader Kostnader som er uavhengige av utbetalt produksjonslønn til rørlegger, men som på en eller annen måte er nødvendige for å kunne holde i gang virksomheten i rørleggerbedriften kalles bl.a. driftskostnader. Andre kjente betegnelser er indirekte Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 8


kostnader og faste kostnader. Kjørt barn har som kjent mange navn. Dette er kostnader som ikke kan knyttes til hvert enkelt oppdrag/anbud, men må fordeles på samtlige produktive timer som bedriften leverer. Eksempler på slike kostnader er lønn og sosiale kostnader til administrasjon og ledelse, husleie og kontorkostnader, biler og verktøy, avskrivninger, gebyrer og avgifter.

Direkte kostnader Så vel de tvungne, som de frivillige sosiale kostnadene og driftskostnadene bør betegnes som direkte kostnader, fordi en beregner disse med utgangspunkt i utbetalt lønn. For å kunne beregne kostnadene mest mulig korrekt bør de historiske data som foreligger i regnskapene benyttes. Periodisk kontroll og eventuell korrigering av prosentsats bør selvsagt være en annen viktig del av rutinene.

Fortjeneste Fortjenesten som beregnes på arbeidslønnen kan selvsagt være ulik den fortjeneste som beregnes på materiellet. Dette er det opp til hver enkelt bedrift å avgjøre. Innenfor samme rørleggerbedrift kan faktorer som geografiske prisforskjeller, forholdet mellom varer og tjenester, forholdet mellom egne og fremmede materialleveranser avgjøre hvordan fortjenesten skal beregnes. Eierne av bedriften har forventninger til at den kapital de har investert gir en bedre avkastning enn andre aktuelle investeringsobjekt. De ansatte ønsker en trygg og sikker arbeidsplass, mulighet til videreutvikling og kompetanseheving, samfunnet forventer inntekter i form av skatter fra så vel ansatte som bedriften. Fortjenesten beregnes på samme måte som for materiell. Når de direkte lønnskostnadene, sosiale kostnadene og driftskostnadene er summert legges det til en fortjeneste, beregnet som et % vis påslag på de nevnte beløpene.

% Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 9


Eksempel på en arbeidslønn kalkyle for en rørleggerbedrift : Lønn til rørlegger (inkl. forskuddsskatt) +

Sosiale kostnader (i % av lønn til rørlegger)

+

Driftskostnader (i % av lønn til rørlegger)

=

Sum kostnader (direkte og indirekte)

+

Påslag, (fortjeneste i % av sum kostnader)

=

Anbudspris materialer

Prising av varer og tjenester Etter en gjennomgang av hvordan materiell og arbeidslønn bør prises i en rørleggerbedrift bør vi samle dette til en sum. Byggherren eller en annen kunde ønsker ikke flere ulike priser. En pris, ferdig levert og montert er det vi blir forespurt om. Vi summerer materiell og arbeidspenger, i tillegg til disse summene kan det komme ytterligere tillegg. Dette er avhengig av hvor arbeidsstedet befinner seg i forhold til rørleggerbedriftens lokalisering eller hvilke varer og/eller tjenester som skal leveres. Kostnader som kan komme i tillegg er reise, transport, diett, rigg og lignende. I et kalkulasjonsprogram vil svært mange av de nevnte parameterne kunne settes en gang, og kun ved endringer vil det være behov for å justere disse. Imidlertid er det viktig at den som benytter data for beregning og kalkulasjon har full oversikt og tilstrekkelige kunnskaper for å unngå feil, økonomiske tap eller unødvendige situasjoner.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 10


Litteratur: 

Lærebok - Kalkulasjon og anbudsberegninger for rørleggere - hele

Prisbok fra en av rør grossistene - Aktuelle deler

Akkordtariff for rørleggerfaget fra 2009 - hele

NS 3450 Innhold i prosjektdokumenter

NS 3451 Innhold VVS - Del 3

NS 3420 del 1 Fellesbestemmelser

NS 3420 del A Etablering, drift og avvikling av bygge- eller anleggsplass

NS 3420 del U Rør‐ og sanitærinstallasjoner

For øvrig vises til

3. Avtaleverket Lønnssystemet for rørleggere er de avtaler som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL) - VVS på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Fellesforbundet på den annen side har framforhandlet og utarbeidet. Disse dokumentene danner grunnlag for prising av arbeidslønn til rørlegger, lærling og hjelpearbeider. Kalkulasjon av tjenester som rørleggerbedrifter utfører tar som oftest utgangspunkt i nettopp disse satsene. For rørleggerfaget er det utarbeidet en landsomfattende akkordtariff. Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 11


Samtlige som skal utføre kalkulasjon eller benytte kalkyler utarbeidet av andre har behov for et standardisert system. Det er ofte to eller flere ulike personer som arbeider med samme prosjektkalkyle. En har gjerne utført arbeidene i anbudsfasen, mens basen kommer inn på et senere tidspunkt, i forkant av utførelsesfasen og har da hånd om prosjektet fram til det er ferdigstilt. I de rørleggerbedrifter som benytter akkordtariffen som avlønningssystem vil det være slik at basen også er den som påtar seg akkordarbeidet og representerer akkordlaget. I slike tilfeller vil en forståelse av overenskomst og tariff være tilnærmet det samme som saksbehandlerens forståelse under kalkulasjonsarbeidene. I andre tilfeller, hvor fast timelønn benyttes, er det meget viktig at den som har funksjonen som bas setter seg inn i fellesoverenskomsten og akkordtariffen. Dette for å kunne forstå grunnlaget for de økonomiske planene som er lagt til grunn for prosjektet. Uten innsikt i kalkulasjonen, vil en bas ikke ha det nødvendige verktøyet for å styre gjennomføringen i henhold til gjeldende forutsetninger og grunnlag. Ved oppmåling av arbeidene etter akkordtariff er dette mer å betrakte som en kontroll på om arbeidene og avlønningen er i henhold til det partene har avtalt. Fellesforbundet har oppmålingskontor, men det er også mulig å leie inn tilsvarende tjenester fra arbeidsgiversiden. Tjenesten gjennomføres mot at akkordlaget belastes med et nærmere fastsatt målegebyr. Dette gebyret varierer i størrelse etter hvilke geografiske områder som skal dekkes og kostnadene for øvrig.

Hovedavtalen. Dette er den første delen av alle tariffavtaler for arbeidere som er blitt opprettet mellom bl.a. de organisasjonene som er nevnt tidligere. Denne avtalen gjøres for en nærmere fastsatt periode, gjerne for fire år, med en rett til å forlenge avtalen med to år av gangen. I hovedavtalen behandles mer generelle temaer som konflikter, særavtaler, tillitsvalgte, arbeidsgivers og tillitsvalgtes rettigheter og plikter, vernearbeid og bedriftshelsetjeneste, permitteringer, informasjon og samarbeid, medbestemmelse, bestemmelser vedrørende individuelle ansettelsesforhold, utlønning og trekk av fagforeningskontingent. Gjeldende hovedavtale gjelder fram til 31. desember 2013, med rett til forlengelse og videre to år av gangen dersom ikke en av partene sier denne opp med seks måneders varsel.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 12


Fellesoverenskomsten for byggfagene I Fellesoverenskomsten finner du beskrevet omfanget, lønnsbestemmelser, læring etter Reform 94, praksiskandidater, hovedlønnssystemet, helse, miljø og sikkerhet, arbeidstid, reise- og oppholdsbestemmelser, lønnsutbetaling, midlertidig stans, ferie, spise- og hvilerom, innkvartering og likeverd. Det er viktig å sette seg inn i overenskomsten, slik at det kalkulasjonsgrunnlaget og lønnssystemet bygger på samme tall. Avvik vil føre til at ressurser blir brukt unødvendig fordi en eller flere av de involverte ikke har tilstrekkelig innsikt. Noen sentrale tall er listet opp nedenfor, men det understrekes at oversikten ikke kan anses som komplett, en mer som en indikasjon på hvilken informasjon som må hentes fra overenskomsten

Akkordtariffen Hovedverktøyet er som tidligere nevnt akkordtariffen. Her finner vi de nødvendige opplysninger om tillegg og priser for de materialer som skal monteres. Tariffens første del omhandler prosentsats, anvendelse, ulike tillegg, arbeid som ikke inngår i prisen (i tariffen), ventetid, plikter og et eksempel på en akkordseddel. Noen viktige momenter finner du under pekere.

De påfølgende delene oppgir prisgrunnlaget for rør, deler, sveis, isolering, ventiler, sprinkler, utstyr, beholdere og pumper, varme, hulltaking, jern og konsoller. I disse delene er arbeidet priset pr. enhet (meter, stykk eller lignende). Bruk av de påfølgende delene med priser i akkordtariffen krever at en har satt seg tilstrekkelig godt inn i innholdet. Så vel NRL, som Fellesforbundet holder opplæringskurs over hele landet. Ta kontakt med den lokale avdelingen og meld fra dersom det er behov for et nytt kurs. Når det gjelder rør kan vi benytte en tommelfingerregel. T.o.m. 61 mm er deler med i priser, mens de kommer i tillegg ved større dimensjoner. Avløpsrør deles inn i utvendig, bunnledning, horisontal og vertikal montasje. Blandebatteri og/eller kraner er med i prisen på utstyret som en annen hovedregel. Se også «lathund» for akkordtariffen.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 13


Litteratur: 

Akkordtariff for rørleggerfaget fra 2013- hele.

Fellesoverenskomsten for byggfag 2012-2014.

Mesterfagskolen |Christian Krohgsgate 34, 0186 OSLO |Telefon: 22 98 88 00|E-post: mesterfagskolen@fu.no side 14

Faglig kalkulasjon - Rørleggerfaget