Issuu on Google+

1 FSL: PROSJEKTERING

Tiltaksklasse 1

I det første hovedtemaet skal du ut fra situasjonskart, plan-, snitt og fasadetegninger kunne planlegge og prosjektere et bygg i tiltaksklasse 1. Her vil du møte en utfordring ved at du må beherske to viktige kunnskapsbaser samtidig: o

Beskrivelsestekster etter NS 3420.

o

TEK 10

Begge deler er viktig for å kunne lage en riktig teknisk beskrivelse. Det anbefales at du konsentrerer deg først om å lage den tekniske beskrivelsen riktig satt opp etter NS 3420, og i ettertid kontrollerer beskrivelsen opp mot TEK-en i plan og bygningsloven. Da vil fagstoffet være lettere å lese, samtidig som plan- og bygningslovens krav om egenkontroll vil kunne knyttes til prosjektoppgaven. Dette temaet tar utgangspunkt i de fellesfaglige forelesningene fra prosjektdokumenter.

NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg. Standarden fastsetter regler for innhold og sammensetting i de dokumenter som skal ligge til grunn for avtale om prosjektering. Prosjektdokumentene skal gi alle de opplysninger om prosjektet som trengs for å planlegge produksjon og forhåndsberegne kostnader og ressurser for de enkelte delene av prosjektet. Prosjektdokumentene inneholder: o

Generell/orienterende del: 

Innholdsfortegnelse

Anbudsinnbydelse

Side 1 av 40


o

Anbudsskjema med sammendrag

Liste over tegninger, skjemaer, tabeller og bilag

Adresselister

Orientering

Juridiske og økonomiske forhold 

Anbudsregler

Kontraktsbestemmelser

o

Teknisk beskrivelse

o

Tegninger, skjemaer og tabeller

Vi skal begynne med den tekniske beskrivelsen. Den generelle delen som innholdsfortegnelse, adresselister osv lager vi til slutt. Den tekniske beskrivelsen skal beskrive prosjektet og angi krav til kvalitet for de enkelte produkter i bygningsdelene.

NS 3451 Bygningsdelstabell Den tekniske beskrivelsen skal være inndelt i kapitler som skal være entydige og systematisk nummerert. Til å hjelpe oss med dette bruker vi bygningsdelstabellen som fastlegger inndeling i bygnings- og installasjonsdeler for systematisering av informasjon. Inndelingen kan brukes til, foruten byggebeskrivelser, statistikk og tilbakeføring av kostnadserfaring, bruksegenskaper, varighet, inndeling i drift- og vedlikeholdspermer og mye annet. Det er viktig å presisere at den tekniske beskrivelsen ikke er en arbeidsbeskrivelse, men et kontraktsdokument som angir materialvalg og kvalitet. Rekkefølgen i NS 3451 tar mer hensyn til byggherrens behov for kontering av byggekostnadene for senere statistikk og systematisering av kostnadene, enn for entreprenørens behov for en arbeidsbeskrivelse. Jobber vi på tosifret nivå, ser du at vi begynner å beskrive hovedbæresystemet og limtrebjelkene. Se eksemplet NS 3451 i prosjektoppgaven og eksempel teknisk beskrivelse.

Side 2 av 40


NS 3420 Del 0 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Standarden er en del av et komplett system for å beskrive bygging og riving av bygg og anlegg på et detaljert nivå. Standarden inneholder spesifiserende tekster med tilhørende bestemmelser. Disse omfatter blant annet definisjoner, tekniske bestemmelser, beskrivelse av omfang, mengderegler og veiledninger som er nødvendig for å beskrive et byggeprosjekt. Du skal gjennom det fellesfaglige ha fått en introduksjon til NS 3420, dens prinsipper og virkemåte. Utfordringen blir nå med bakgrunn i tegninger og materiallister å komme i gang.

Ytre rammer Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon. I dette temaet skal du ta utgangspunkt i den fellesfaglige leksjon om plan- og bygningsloven, gå til Tema 2.1 Plan- og byggeregler Du skal i dette temaet lære mer om forskrift og veiledning om saksbehandling og kontroll (SAK) og gå dypere ned i forståelsen av vedleggene til søknad om tiltak. En målsetting må være at du som ansvarlig søker i en virkelig situasjon ikke får byggesøknaden i retur. Det er viktig at du hele tiden fokuserer på prosjektoppgaven, slik at denne til slutt vil kunne fungere som et oppslagsverk på de områder hvor myndighetene mener det er viktig å bygge riktig, f. eks m.h.t. til brann, sikkerhet i bruk, energibruk, lyd, etc. Vi tar utgangspunkt i skjemaet: Søknad om tillatelse til tiltak (se neste side).

Side 3 av 40


Side 4 av 40


Oversikt over skjemaer til byggesak. Det er ulike skjema til hver enkelt type byggesøknad.

Side 5 av 40


Du skal kunne fylle ut disse blankettene til byggesak. Viser ellers til SAK-10

Side 6 av 40


Estetikk Situasjonskart og plan-/fasadetegninger gir et usikkert grunnlag for å vurdere om kravene i oppfylt i plan- og bygningsloven Tek-10 § 5-1 Kommunene skal gjennom planlegging søke å samordne de ulike interessene, og kan fastsette graden av utnytting av et område. Grad av utnytting fastsettes i forhold til hvordan utnyttelsen av et område: •

innvirker på områdets og omgivelsenes infrastruktur, kommunaltekniske anlegg, skoler, barnehager, sykehjem mv.

ivaretar offentlige og allmenne hensyn som friluftsliv, kulturminner, jordvern, hensyn til barn og unge, universell utforming m.m.

påvirker de nære omgivelser og naboer i forhold til bygningsvolum og høyder, bevaring av terreng og vegetasjon

ivaretar god fjernvirkning og sammenheng med landskapet

ivaretar kvalitet og helhetlige løsninger for bolig- og arbeidsmiljø, estetikk, plassering av bebyggelse og gode utearealer

Plan- og bygningsloven gir kommunen anledning til å kreve at melding og søknad om rammetillatelse dokumenterer estetiske forhold ved hjelp av «tegninger av plan, snitt og fasader, perspektivtegninger, fotomontasje e.l.»

Veiledning til SAK-10. Forskrift om byggesak utfyller plan- og bygningslovens regler om byggesaksbehandling, kvalitetssikring og kontroll, om tilsyn, om godkjenning av foretak for ansvarsrett og om reaksjoner der reglene ikke er fulgt. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Informasjon utgitt av Direktoratet for byggkvalitet kan fritt brukes og gjengis. Det er altså tillatt å laste ned veiledningen og mangfoldiggjøre den. Ved nedlasting vil veiledningen også være tilgjengelig når man er uten bredbåndforbindelse, men uten fleksibilitet og ajourhold som ligger i nettløsningen.

Side 7 av 40


NBI 321.010 Byggeskikk Dette bladet klargjør hva byggeskikk er, og gir litt bevissthet om verdien av god byggeskikk.

Arealdisponering I dette punktet skal du ut fra Pbl, stedlige arealplaner og aktuelle forskrifter/standarder kunne beregne tillatt grad av utnytting - og bestemme bygningens tillatte volum, høyde og areal og adkomst med tilgjengelighet. NBI 310.107 Arealtyper Gir en god forklaring på kommuneplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan og situasjonskart. Bruk disse begrepene som søkeord og finn eks. på nettet og i byggforskserien. Oppmålt tomt. Ta utgangspunkt i situasjonskart i prosjektoppgaven. Forsøk å beregne tomtearealet ut i fra enkle trekantberegninger. NBI 310.220 Grad av utnytting Dette bladet drøfter grad av utnytting slik det er definert i teknisk forskrift. Grad av utnytting kan fastsettes etter tre beregningsmåter. I tillegg kan det stilles krav om minste areal til uteopphold. Bladet gir en oversikt over beregningsmåtene. NBI 321.005 Arealmåling Bladet definerer begreper for arealmåling av bygninger/boliger. Det viser hva begrepene står for og forklarer forskjellene mellom de mest anvendte arealbegrepene. Arealmål brukes bl.a. ved belåning/taksering av eiendommer, vurdering av priser, ved beregning av forskjellige typer avgifter, som grunnlag for offentlig statistikk, beregning av grad av utnytting, m.m. Det er viktig å vite hva begrepene står for, og å bruke begrepene riktig. NBI 310.222 Måling av byggets høyde Bladet drøfter hvordan offentlig regelverk angir begrensning av bygningers høyde og forklarer hvordan de ulike begrepene og målereglene forholder seg til hverandre. Bladet forklarer også begrepet "planert

Side 8 av 40


terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen", som ofte blir misforstått. Bladet behandler også bruken av begrepet "etasje" og forklarer etasjetall og arealmåling av bygget som vist til i veiledning til teknisk forskrift: •

Kapittel 3: Grad av utnytting

Kapittel 4: Måleregler

Avstand NBI 310. 222 Måling av byggets høyde Pkt 41 forklarer avstand til nabogrense. NBI 310.220 Grad av utnytting. Arealplaner Hensikten med bestemmelser om grad av utnytting er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal. Grad av utnytting kan fastsettes i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller bebyggelsesplan og blir fastsatt for et område som vises med grenser på kart TEK-10 § 5-3. Prosent bebygd areal (%-BYA) Prosent bebygd areal angir forholdet mellom bebygd areal etter § 5-2 og tomtearealet. Prosent bebygd areal skrives % - BYA og angis i hele tall. Veiledning til bestemmelsen: Prosent bebygd areal er særlig hensiktsmessig å benytte der det ønskes samsvar mellom bebyggelsens volum og tomtestørrelsen. Beregningsmåten kan være egnet til å ivareta karakteren av et strøk, for eksempel i områder regulert til frittliggende småhusbebyggelse. Beregningsmåten sikrer et ubebygd areal på tomta. Forholdet mellom ubebygd og bebygd andel av tomtene vil være det samme innenfor planområdet, og man vil dermed kunne oppnå et ensartet preg på bebyggelsen. Der tomtene er like store, vil man også få lik størrelse på bebyggelsen. Henvisninger Mer utfyllende veiledning til denne bestemmelsen finnes i veileder T- 1459 Grad av utnytting, se 2. Grad av utnytting s. 32.

Side 9 av 40


Bygningstyper NBI 211.010 Statistikk om boforhold. Dette bladet gir en oversikt over de viktigste kildene for statistikk om boliger, boforhold og husholdninger. Byggearealstatistikken gir en oversikt over den årlige tilveksten av boliger. Andre utvalgsundersøkelser gir nyttige data om husholdningssammensetning, økonomi og annet. Dette bladet er ment som en orientering. Når vi først er i gang og leser om statistikk tar vi også med oss boligspesifikasjon i GAB skjemaet. Vi tar igjen utgangspunkt i skjemaet: Søknad om tillatelse til tiltak. NBI 626.205 Klassifisering av bygninger. GAB-registeret er landsdekkende og inneholder opplysninger om alle grunneiendommer, adresser og bygninger. Registerets hovedhensikt er og alltid å ha oppdaterte opplysninger om hjemmelshavere, areal osv. på de enkelte eiendommene, til bruk ved kjøp og salg, byggemeldinger osv. Dette bladet beskriver noen generelle klassifiseringssystemer for bygninger, og i hvilke sammenhenger de ulike systemene blir og kan bli brukt. Målsettingen er å orientere om de forskjellige systemene og hvordan de er bygd opp. 321.020 Plassering og utforming av mindre bygninger på værharde steder Bladet viser hvordan man kan utforme og plassere mindre bygninger på tomter med værhardt klima slik at klimapåkjenningene på bygningene og utearealene blir så små som mulig. Bladet behandler tiltak på egen tomt, eventuelt i samarbeid med naboer. Tiltakene som er beskrevet i bladet kan også brukes til å forbedre forholdene rundt hus i eksisterende bebyggelse. Viser og til www.ssb.no for byggearealstatistikk

GAB-registeret, GAB (grunneiendom, adresse og bygningsregisteret) var et edb-basert register over faste eiendommer i Norge. Registeret ble ført av Statens kartverk for hver kommune med

Side 10 av 40


opplysninger om alle grunneiendommer (dvs. faste eiendommer med eget gårds- og bruksnummer), festegrunn som har eget grunnboksblad i tinglysningsregisteret, samt annet som har eget grunnboksblad, f.eks. eierseksjon. Foruten eiendommens betegnelse og stedfesting inneholdt GAB-registeret opplysninger om hvilken eiendom den er utskilt fra, dens areal, eierforhold, adresse og bygningsdata. Regler om føring av registeret sto i forskrift av 26. juni 2003 nr. 968 gitt av Miljøverndepartementet med hjemmel i delingsloven (lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom) av 23. juni 1978. GAB-registeret er i dag avløst av Matrikkelen, landets offisielle eiendomsregister. Matrikkelen ble innført kommune for kommune i perioden fra desember 2007 til april 2009 med utgangspunkt i registerinformasjon fra GAB og kartdata fra Digitalt eiendomskart - (DEK). Registeret er hjemlet i matrikkelloven, som trådde i kraft 1. januar 2010. Dette brukes i forbindelse med byggesøknader. EDR Direkte Det nasjonale eiendomsregisteret på internett EDR Direkte gir deg tilgang til dagsaktuell tinglyst informasjon fra Grunnboken og teknisk informasjon fra GAB-registeret for alle eiendommer i Norge. Du kan søke på: •

Matrikkelnummer

Hjemmelshavers navn

Eiendommens adresse

Dokumentnummer

Du kan hente frem informasjon på egen skjerm Fra Grunnboken: •

Hjemmelshavere

Heftelser

Leieavtaler med heftelser

Servitutter

Grunndata

Rettigheter på annen eiendom

Festeavtaler for festenummer

Side 11 av 40


Fra GAB-registeret •

Eiendomsinformasjon

Adresseinformasjon

Bygningsinformasjon

Du kan også bestille bekreftede og ubekreftede grunnboksutskrifter, samt utskrifter fra panteboken: •

Bekreftet grunnboksutskrift er den offisielle, attesterte utskriften som leveres i posten fra Tinglysingsmyndigheten.

Ubekreftet grunnboksutskrift inneholder den samme informasjonen uten attestasjon og leveres som E-post.

Panteboksutskrift er en offisiell og attestert kopi av det tinglyste dokument og blir sendt i posten fra Tinglysingsmyndigheten.

I EDR direkte er det også mulig å søke på og bestille utskrifter om den historiske grunnboksinformasjonen på samme måte som for den aktuelle informasjonen. Historikken omfatter all informasjon som er registrert etter at Tinglysingsmyndigheten startet med elektronisk registrering og lagring. Søk på matrikkelnummer Du kan søke på matrikkel for å finne informasjon om en enkelt eiendom. Du søker på eiendommens betegnelse, Kommune- Gårds- og Bruksnummer, eventuelt Feste- eller Seksjonsnummer

Vei og ledningsnett Det er viktig å kunne vurdere situasjonskart med inntegning av bygget, adkomst med tilgjengelighet, parkering og markering av utenomhusareal (utenomhusplan). Med utgangspunkt i prosjektets situasjonskart skal det lages en situasjonsplan slik bygningsmyndighetene krever det ved innsending av byggesøknaden. Du må derfor supplere det situasjonskart du har fått utlevert med mål, inntegnede eiendomsgrenser, byggelinje mot vei o.s.v. Redegjørelsene forutsettes knyttet til prosjektoppgaven.

Side 12 av 40


Adkomst NBI 330.033 Utforming av arealer mellom vei og inngang på småhustomter Bladet gir råd om utforming og dimensjonering av utearealer mellom vei og bygning i småhusområder slik at arealene skal bli brukbare og attraktive. Disse arealene er viktige for beboernes daglige aktiviteter og bebyggelsens identitet, og bør være nøye gjennomtenkt. •

TEK med veiledning: o

§10-2 Krav til utearealer,

o

§10-21 Adkomst til byggverk.

Vannforsyning og avløp NBI 515.034 Rasjonell utførelse for vann og avløp. Dette bladet behandler framføring av sekundær- og stikkledninger for vann og avløp (VAledninger) i boligområder. Sekundærledninger er betegnelsen på private fellesledninger i et boligfelt, og stikkledninger er ledningene inn til hver enkelt bolig. I framstillingen er det vist en forenklet metode for å dimensjonere frostsikringen.

Overvann NBI 311.015 Overvann i byggeområder. Dette bladet gir bakgrunnsinformasjon om lokal håndtering av overvann i byggeområder. Med overvann mener vi regnvann som renner som åpent vann i elver, bekker, dammer og våtmarker. 312.304 Felles og private utearealer Ved utbygging av større boligområder må det foreligge kommuneplan og regulerings/bebyggelsesplan. I tilknytning til en arealplan kan det gis bestemmelser om utforming og bruk av bygninger og arealer, herunder leke- og oppholdsarealer, jf. pbl. § 20-4. Ifølge pbl § 26 bør reguleringsbestemmelsene angi minste lekeareal pr. boenhet og fastsette nærmere regler for utforming og bruk av slike arealer. Arealbestemmelsene bør også kreve at utearealplan skal være godkjent av bygningsrådet før byggearbeidene tar til.

Side 13 av 40


312.115 Småhus i bratt terreng. Atkomst, bygning, uteareal En bebyggelsesplan bør med basis i grundig vurderte alternativer, gi entydige opplysninger om hvordan et område skal utbygges. Det gjelder bebyggelsens mønster, vegsystemer og -traseer, kommunaltekniske anlegg, vegers stigningsforhold og andre hovedelementer i en bebyggelsesplan. I bestemmelsene som er knyttet til planen, har det ofte vist seg hensiktsmessig å ta med bestemmelser om utnyttelsen og utformingen av ubebygde arealer. Veiledning til TEK - 10 § 8-1. Uteareal Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten. Veiledning Til bestemmelsen Uteareal er definert som opparbeidet areal, enten det gjelder atkomst, parkeringsareal eller uteoppholdsareal. Dette innebærer at forskriften kun stiller krav til utforming av det som er opparbeidet eller menneskeskapt. Kravet om egnethet og utforming etter sin funksjon er et generelt krav som gjelder for alle tiltak som er omfattet av bestemmelsen. At uteareal skal ha egnethet og utforming etter sin funksjon innebærer eksempelvis at en atkomstvei skal være anlagt slik at den kan tjene som hensiktsmessig adkomst og være tilpasset formålet med utearealet, dvs. at den er egnet og tåler forventet belastning og bruk. Øvrige krav til plassering og utforming vil bli gitt i de følgende paragrafer. Uteoppholdsareal kan ha forskjellige formål og funksjoner, som for eksempel en lekeplass, en sol- eller sitteplass, en badeplass eller et torg. Ethvert uteoppholdsareal som opparbeides skal være egnet for den funksjon det skal fylle. Det vil være forskjellige krav til uteareal til byggverk avhengig av hvilken type byggverk utearealet er knyttet til. Dette fremgår av egne bestemmelser i kapittel 8 og kommer i tillegg til de generelle krav til uteareal som nevnt i § 8-1. Uteoppholdsareal for allmennheten er uteareal der publikum har tilgang. Dette kan være parker, torg, brygger mv. Dette vil omfatte opparbeidete rekreasjonsareal i grøntstrøk så vel som i tette bystrøk.

Side 14 av 40


Dersom det er et område i et uteareal som vil egne seg som rekreasjonsareal uten at det opparbeides ytterligere, kan dette gjøres tilgjengelig for allmennheten ved at det anlegges atkomst til arealet. Kravet til egnethet med hensyn til utforming vil da kun omfatte atkomstveien med et snuareal ved uteoppholdsarealet.

Grunnforhold Grunnforhold, rasfare og miljøforhold Grunnforhold NBI 511 101 Byggegrunn og terreng Dette bladet behandler byggegrunn, byggetekniske hensyn ved forskjellige grunnforhold og grunn- og terrengforholdenes betydning for plassering av hus på en byggetomt. NBI 511.204 Generelt om enkle geotekniske undersøkelser Dette bladet behandler enkle undersøkelser og vurdering av byggegrunn beregnet på småhus og annen lett bebyggelse. Bladet omhandler viktige forhold å undersøke, framgangsmåter og aktuelt håndutstyr.

Rasfare. NBI 311.135 Steinskred og løsmasseskred Dette bladet beskriver karakteristiske trekk ved steinskred og løsmasseskred i terreng, hvordan skred oppstår, og hvordan man kan vurdere skredfare ved aktuelle utbyggingsområder og anleggssteder. NBI 311.125 Snø- og sørpeskred Dette bladet beskriver karakteristiske trekk ved snø- og sørpeskred, hvordan de oppstår og hvordan man kan vurdere mulig skredfare ved bebyggelse.

Side 15 av 40


Miljøforhold. Med miljøforhold menes her forurensning fra luft og byggegrunnen. Det går på kvalitet på uteluft, elektromagnetiske felt (kraftledninger, trafoer) og støy. Forurensning fra grunnen vil i første rekke gjelde radon. Ved bygging nær gamle industriområder må også andre forurensningskilder undersøkes. NBI 220.120 Planlegging av godt innemiljø Dette bladet gir en oversikt over tiltak som kan bidra til et godt innemiljø i boliger og som kan forebygge helseplager hos beboerne. Bladet kan brukes som grunnlag for å utarbeide kravspesifikasjoner for godt innemiljø både ved nybygging og utbedring av eksisterende boliger. 700.100 Innemiljø i eksisterende bygninger. Problemer og utbedring I den alminnelige debatten kobles en rekke helseplager og problemer til dårlig innemiljø. Det klages over dårlig allmenntilstand, hodepine, kvalme, slapphet, tretthet, sårhet i øyne og hals, tett nese, snue og en rekke andre symptomer. Symptomene kan skyldes eller bli påvirket av enkelte forhold i innemiljøet, men årsaken er ofte sammensatt og uklar. Også mellommenneskelige forhold og den estetiske utformingen av miljøet er viktig for hvordan man oppfatter innemiljøet. Så lenge man røyker i bygningen, er det en så dominant forurensning at det har liten hensikt å søke etter andre forurensningskilder for å forbedre disse. 421.510 Tilrettelegging for godt innemiljø i boliger Et såkalt sunt hus skapes først og fremst av beboeren selv, som i det daglige må sørge for renhold, orden, ventilasjon/lufting og trivsel generelt. Under planleggingen og byggingen av et hus er det likevel flere tiltak som kan legge til rette for et godt innemiljø. I dette bladet legger vi vekt på følgende: -

tørr og ren byggeprosess

-

hensiktsmessig planløsning (livsløpstandard, tilrettelegging for renhold, god tilgang på dagslys m.m.)

-

god ventilasjon (balansert ventilasjon med varmegjenvinning og filtrering)

-

konstruksjoner som gir god sikkerhet mot fuktinntrengning og fuktskader

Side 16 av 40


-

kontroll med forurensninger (lite avgassing fra materialer, kontroll med radon fra byggegrunn)

-

god varmeisolering og lufttetting

Produkter, metode og utførelse I det tredje hovedtemaet skal du ut fra TEKen (veiledning til teknisk forskrift) kunne utarbeide dokumentasjon for korrekt valg av løsninger og utførte beregninger. Videre skal du kunne hente frem og forstå arbeidstegninger og preaksepterte detaljer for synliggjøring av de valgte løsningene i prosjektoppgaven. Før du begynner å jobbe med dette temaet vil jeg minne deg på, at kunnskapen du tilegner deg, også skal brukes til å forstå hvor du selv ikke må påta deg et faglig ansvar etter plan- og bygningsloven. Der du er usikker, kjøper du kompetanse.

Produkter, metode og utførelse til byggverk NBI 570.010 Teknisk Godkjenning Dette er en nasjonal godkjenningsordning for byggevarer, komponenter og konstruksjonssystemer. En godkjenning innebærer at Norges byggforskningsinstitutt (NBI) har funnet de godkjente produktene egnet i bruk, og at produktene er underlagt en overvåkende produksjonskontroll.

Side 17 av 40


NBI 570.001 Byggevarer og produkter i Europas indre marked. Gjennom medlemskapet i EØS har vi forpliktet oss til å tilpasse norsk regelverk til EUs direktiver. For byggebransjen er det Byggevaredirektivet som er av størst betydning, og dette er innført i norsk lovgivning gjennom plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. 401.010 Funksjonskrav, ytelsesnivåer og tekniske løsninger

Veiledning til tekniske forskrifter Veiledning til tekniske forskrifter til pbl er myndighetenes tolkning av tekniske forskrifter (preakseptert fortolkning), dvs. at funksjonskrav her er omsatt til ytelsesnivåer og prinsippløsninger. Om man følger ytelsesnivåene og prinsippene i veiledningen, anses funksjonskravene i forskriftene å være tilfredsstillende dokumentert. 471.031 Egenlaster for bygningsmaterialer, byggevarer og bygningsdeler Denne anvisningen viser tyngdetetthet for de vanligste byggematerialene og beregnede egenlaster for byggevarer og bygningsdeler. Egenlast brukes ved statiske beregninger og generelt ved prosjektering av bygninger. Egenlastene er beregnet ut fra oppbygningen av konstruksjonen og materialenes tyngdetettet og dimensjoner. Tyngdetetthet og densitet Tyngdetetthet er tyngde/volum (kN/m3), hvor tyngde er masse multiplisert med tyngdeakselerasjon. Massen er angitt i kg. Tyngdeakselerasjonen, g, er i denne anvisningen avrundet til 10 m/s2 (egentlig 9,81 m/s2 ved havets overflate). Densitet (massetetthet) er masse/volum (kg/m3).

Side 18 av 40


Byggevaredirektivet Kravene i dette EU direktivet har direkte innflytelse på hvilken type byggevarer som blir brukt, og gjenspeiles i nasjonale produktstandarder, tekniske godkjennelser og andre tekniske spesifikasjoner og bestemmelser som ved sin uensartethet hindrer handel innen Fellesskapet. Direktivet krever at medlemsstatene har bestemmelser som omfatter krav ikke bare til bygningers sikkerhet, men også til helse, bestandighet, energiøkonomisering, miljøvern, økonomiske aspekter og andre viktige aspekter som er i offentlighetens interesse. Byggevaredirektiv av 21. desember 1988 omhandler medlemsstatenes lover og forskrifter om byggevarer. Direktivet ble innarbeidet i norsk rett ved endring i plan- og bygningsloven §§ 77 og 111 og gjennom Byggevareforskriften, §§ 5-1, 5-11 til 5-14, 518 til 5-20. Sikkerhet ved brann For å kunne dokumentere brannklassifiseringen til bestemte bygningsdeler kan du bruke detaljblader utarbeidet av produsenter av gipsplater, brannhemmede sponplater samt mineralullprodusenter. De enkelte leverandører har store mengder av detaljer på sine hjemmesider på internett. NBI 520.321 Brannmotstand for etasjeskillere. Dette bladet gir veiledning ved valg av etasjeskillere med krav til brannmotstand. Hensikten er å vise prinsippløsninger for de vanligste typene etasjeskillere montert på byggeplass. NBI 520.322 Brannmotstand for vegger. Dette bladet gir eksempler på brannmotstand i veggkonstruksjoner. Det omhandler i hovedsak bygningsdeler som bygges og lar seg kontrollere på byggeplass. NBI 520.305 Brannvegger i trehusbebyggelse. Bladet viser utførelse av brannvegger i tett trehusbebyggelse med rekkehus, kjedehus eller feltbebyggelse med frittliggende hus som har liten avstand (mindre enn 8 meter).

Side 19 av 40


Brannvegg for trehusbebyggelse defineres i byggeforskriften som stabil vegg med brannteknisk klasse A 120. Det vil si vegg av ubrennbare materialer som kan motstå brann i 120 minutter ved normert brannprøving. NBI 520.342 Gjennomføring av kabler og rør Dette bladet behandler tetting av gjennomføringer for kabler og rør i brannskillende konstruksjoner. Hensikten er å vise hovedmomenter ved prosjektering av slike gjennomføringer, samt å beskrive aktuelle prinsippløsninger. NBI 241.305 Tett småhusbebyggelse Brannteknisk prosjektering. Dette bladet behandler branntekniske funksjonskrav og viser prinsipielle løsninger ved prosjektering av tett småhusbebyggelse i bygningsbrannklasse 4. Hovedvekten er lagt på begrensning av brannspredning mellom boligene. 321.030 Brannteknisk oppdeling av bygninger Inndeling i brannceller gjøres hovedsakelig for å sikre tilstrekkelig tid for rømning, ikke primært for å hindre at bygningen brenner ned. Man skal sikre at personer som oppholder seg i andre brannceller enn der det brenner, får rimelig tid til å rømme bygningen. Områder med ulik risiko for personers liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal skilles i brannceller, med mindre andre tiltak gir en like god løsning. Veiledning til TEK – 10 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2: Dokumentasjon av oppfyllelse av krav. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. § 2-1 . Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Uavhengig av hvilken prosjekteringsmodell som anvendes (forenklet eller analytisk prosjektering) må forutsetningene for den branntekniske prosjekteringen bestemmes og beskrives. Forutsetningene omfatter blant annet

Side 20 av 40


byggverkets bruk eller virksomhet

antall mennesker eller husdyr

arealer og antall etasjer

brannenergi og ev. spesiell risiko (aktiviteter eller lagring av brannfarlige varer etc.)

plassering i forhold til nabobebyggelse

tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper

ev. spesielle lokale rammebetingelser

Dokumentasjon for dette må finnes i prosjektet, og må være utformet på en systematisk og oversiktlig måte slik at den er lett tilgjengelig for tilsyn og uavhengig kontroll. Det er nødvendig å avklare lokale forutsetninger og rammebetingelser med kommunen, eventuelt i en forhåndskonferanse. Forhold som må avklares omfatter bl.a. brannvesenets utstyr (kjøretøy og høyderedskaper) og slokkevannsforsyning, jf. § 11-17. Interne og eksterne beredskapsmessige tiltak som er regulert av brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter, kommer i tillegg til tekniske krav til byggverk etter denne forskriften. Formålet er blant annet å ivareta særskilt eller økt risiko på grunn av virksomhet, bruk eller aktivitet. Beredskapsmessige tiltak kan ikke erstatte eller kompensere for manglende oppfyllelse av krav etter denne forskriften eller preaksepterte ytelser. Forenklet brannteknisk prosjektering Forenklet brannteknisk prosjektering betyr at de preaksepterte ytelsene for brannsikkerhet følges uten fravik. Dette skal bekreftes av ansvarlig prosjekterende. Der preaksepterte ytelser i veiledningen gir valgmuligheter, kan man legge de sett av ytelser til grunn som den ansvarlig prosjekterende finner best egnet for prosjektet. Man kan imidlertid ikke basere seg på eller kombinere sett av preaksepterte ytelser som tilhører ulike typer byggverk (ulike risikoklasser eller brannklasser). Analytisk brannteknisk prosjektering Dersom det gjøres fravik fra de preaksepterte ytelsene må brannsikkerheten verifiseres ved analyse. Omfanget av analysen er avhengig av hvor omfattende fravik som er gjort fra de preaksepterte ytelsene, men det skal uansett gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser fraviket får for de ulike kravområdene.

Side 21 av 40


Plassering og bæreevne Her skal du kunne velge løsninger og utarbeide dokumentasjon for geotekniske forhold knyttet til grunn og fundament. Videre skal du kunne forstå arbeidstegninger for synliggjøring av fundamentering, bærende konstruksjoner og ikke bærende konstruksjoner. Med bakgrunn i dette skal du skissere et snitt av bygget hvor du mener den største lasten opptrer og utarbeide dokumentasjon for beregning av bærende konstruksjoner. Ikke bærende konstruksjoner. I utgangspunktet alle konstruksjoner som ikke er påført merknaden "bærende" på arkitekttegningene. Bærende konstruksjoner Lag først en skisse/tabell over bærende konstruksjoner. Grunnmur, midtvegg med limtredrager, trebjelkelag, langvegger i 2 etg., midtvegg med limtredrager i 2 etg., takstoler. (det må vurderes hvorvidt takstolene skal ha opplegg på midtvegg eller ikke) Det skrives på tegningene hvorvidt vegger er bærende og limtredragere er bærende. Egenlast, snø- og vindlast Egenlast NBI 471.031 Egenlaster for bygningsdeler Dette bladet viser egenlaster for de vanligste byggematerialene, byggevarene og bygningsdelene. Egenlast brukes ved statiske beregninger og generelt ved prosjektering av bygninger. Få en forståelse mellom KN/m2 og tonn. Bruk komplette bygningsdeler. Snø- og vindlast NBI 471.041 Snø- og vindlaster på tak. Dette bladet gir anvisninger for hvordan du bestemmer snøog vindbelastninger for tak, avhengig av hvor i Norge huset er plassert og hvordan taket er utformet. Bladet viser eksempler

Side 22 av 40


på snø- og vindlastberegninger for noen typiske situasjoner. Snølaster på glasstak er ikke behandlet. Her henviser jeg til Byggdetaljer 471.051. 331.213 Små uoppvarmede og uisolerte glassrom Glassrom fins både som tilbygg til eksisterende boliger og som deler av nybygg. Glassrommene kan bidra til at det blir skapt spennende arkitektur, men under planleggingen må man vurdere om rommet virkelig bare skal brukes som et uoppvarmet rom. Dersom rommet skal varmes opp, stilles det de samme klimakravene til glassrommet som til den øvrige bygningen. Et uoppvarmet glassrom kan ha stor bruksverdi. Derfor gjelder det å velge løsninger som forbedrer varmekomforten i glassrommet uten å bruke kjøpt energi til å varme det opp. Samtidig må man gjøre tiltak mot overoppheting. Spesielle forhold ved utformingen Snø og is. Glasstak må være sikret mot snøras og istapper fra ovenforliggende bygningsdeler. Det er hovedsakelig to måter å gjøre dette på: -

bygge glasstaket slik at det nesten flukter med tekningen på ovenforliggende tak, se fig. 521 a. Glasstaket må ikke sperre for luftingen av det ovenforliggende taket. Glasstaket må dimensjoneres for å tåle snøraset fra taket over.

-

bruke snøfangere, se fig. 521 b. Man må samtidig sørge for tilstrekkelig isolering og lufting av resten av taket, slik at man unngår snøsmelting og fare for at det dannes istapper.

Side 23 av 40


Bjelkelag Bjelker NBI 522.351 Trebjelkelag. Dimensjonering og utførelse. Bladet viser dimensjonering og utførelse av trebjelkelag. For etasjeskillere med lette trebjelkelag i bolighus o.l. er det kravet om å unngå sjenerende svingninger og rystelser som bestemmer den maksimale spennvidden, ikke bjelkenes styrke mot brudd. Byggdetaljer 517.111 Omhandler utegolv og terrasser av tre, som ligger på bakken og som tilpasses terrenget. Bladet viser dimensjonering og utførelse av utegolvet/terrassen. Om treterrasser som

Side 24 av 40


helt eller delvis blir liggende så høyt over terrenget at de må ha rekkverk og understøttelse av søyler, se Byggdetaljer 526.413 Bjelker og søyler NBI 520.222 Bjelker av heltre og limtre Bladet viser dimensjoneringstabeller for fritt opplagte bjelker av heltre og limtre med jevnt fordelt last. Bjelker av heltre og limtre dimensjonert etter dette bladet, blir bl.a. brukt til følgende: •

Hovedbjelker for opplegg av taksperrer og bjelkelag.

Bæring over vinduer og andre åpninger.

NBI 520.233 Søyler av heltre og limtre. Dimensjonering.. Bladet behandler søyler av tre. Det oppgis kapasiteter for rette, sentrisk belastede trykkstaver med knekklengder fra 0,3 m til 5,1 m for heltre og fra 1,5 m til 6,3 m for limtre. De korte lengdene er tatt med for at tabellene også skal kunne brukes som hjelpemiddel ved beregning av trykkstaver i fagverk.

Vind og stormsikring, sikkerhet i bruk Vind og stormsikring NBI 520.241 Vindforankring av trehus. Dette bladet gir anvisninger for dimensjonering og utførelse av vindforankring og sikring av trehus mot stormskader. Anvisningene omfatter bare sikring av trehusets bærende konstruksjoner. Forankring av sekundære konstruksjoner som taktekning, kledninger etc. er vist i de respektive bladene for disse bygningskomponentene. Byggdetalj 520.243 Gir anvisninger om dimensjonering og utførelse av vindforankring og stormsikring av trebygninger i én etasje av typen enkle næringsbygg, lager, garasjer o.l. Anvisningene gjelder for bygg som har en lukket form, men som har porter eller store dører som kan forårsake innvendig overtrykk dersom de ikke er lukket.

Side 25 av 40


NBI 725.610 Påbygging av småhus. Dette bladet beskriver påbygg for å øke boarealet i småhus, dvs. frittliggende eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og kjedehus. Bladet viser konstruksjonsprinsipper for påbygging og eksempler på påbyggingsmetoder.

Sikkerhet i bruk NBI 220.210 Sikring mot hjemmeulykker Dette bladet behandler utforming av boliger og boligenes nærmeste omgivelser med henblikk på å oppnå størst mulig sikkerhet mot hjemmeulykker. Bladet omtaler også spesielle hjelpemidler og sikkerhetsutstyr som fins på markedet.

Energibruk og tetthet Energibruk NBI 471.010 U-verdier for bygningskonstruksjoner. Dette bladet angir beregningsgrunnlaget for U-verdiene (varmegjennomgangskoeffisientene) som er gitt i 471.011, 471.012, 471.013, 471.014 og 521.112. Bladet gjør rede for dimensjonerende varmekonduktivitet og varmemotstand for ulike materialer og sjikt, samt beregningsmetoder og forutsetninger som ligger til grunn for beregningene. NBI 471.018 Krav til den enkelte bygningsdel Bladet gir oversikt over de fire alternative metodene man kan bruke for å dokumentere at en bygning oppfyller forskriftskravene til energibruk og varmeisolering. Den enkleste av de fire beregningsmetodene, som innebærer å dokumentere U-verdi for hver enkelt bygningsdel, er beskrevet i detalj. NBI 471.019. Varmetapsrammer Dette bladet forklarer og gir eksempler på hvordan man dokumenterer forventet energibruk i bygninger ved bruk av varmetapsrammer.

Side 26 av 40


Tetthet Svært utette hus får en ekstra, unødvendig ventilasjon som kan kreve mye energi. I tillegg blir huset trekkfullt og vanskelig å varme opp på dager med kalde vinder høst og vinter. Byggeforskriften krever at nye småhus ikke skal ha luftlekkasjetall over 4 (n50 = 4 m3/m3time). Tetthetsnivået i eldre trehus er vesentlig dårligere enn dette kravet. Lekkasjetall omkring 8 - 10 m3/m3time er ganske vanlig før spesielle tiltak er gjennomført. Du bør være spesielt oppmerksom på luftlekkasjer på følgende steder (se fig til høyre): •

Ved golv- og taklister

Omkring vinduer og dører

Mellom ramme og karm i vinduer og dører

Ved utsparinger for pipe

Ved loftsluke

Ved andre gjennomføringer og tilslutninger mellom bygningsdeler

Steder hvor luften lekker inn i huset, kan man finne ved å føle seg fram eller å bruke et stearinlys e.l. Det kan være vanskeligere å lokalisere utettheter der luften går innenfra og ut.

471.010 Varmekonduktivitet og varmemotstand for bygningsmaterialer 021 U-verdi (varmegjennomgangskoeffisient) er et mål på hvor lett en bygningskomponent slipper gjennom varme. U-verdien angir hvor mye varme per tidsenhet, målt i watt (W), som kan strømme gjennom et areal på 1 m2 ved en konstant temperaturforskjell på 1 K (1 Kelvin = 1 °C) mellom omgivelsene på varm og kald side av konstruksjonen. En godt isolert bygningsdel har derfor lav U-verdi.

Side 27 av 40


Side 28 av 40


Forutsetninger Generelt Flere forhold vil ha betydning for isoleringsevnen til en bygningskomponent, bl.a.: -

valg av isolasjonsmaterialer

-

fukt

-

lufttetting

Fukt. Kommer det fukt i et isolasjonsmateriale, forringes isoleringsevnen. For eksempel har isolasjonsmaterialer man bruker i grunnen og i omvendte tak høyere varmekonduktivitet enn isolasjonsmaterialer som ikke utsettes for oppfukting. For omvendte tak klassifiseres isolasjonsmaterialene avhengig av mulighet for uttørking der de blir lagt (uttørkingsgrupper), se Byggdetaljer 525.207. Lufttetting. Dersom luftlekkasjer fører til at kald luft trenger inn i konstruksjonen, blir isoleringsevnen redusert. De termiske verdiene i pkt. 2 og 3 forutsetter lufttette sjikt på begge sider av varmeisolasjonen, unntatt i de tilfellene der annet er angitt. Henvisning, TEK-10 § 14-4: Det må gjennomføres en kontrollberegning som viser at samlet netto energibehov ikke overskrider fastsatt energiramme for aktuell bygningskategori, angitt i kWh/m

2

oppvarmet BRA per år. Alle energiposter knyttet til ordinær drift av bygningen skal inngå i kontrollberegningen. Energibehov til industrielle prosesser, kjølelagre o.l. tas ikke med i kontrollberegningen. Tap i varmesystemet medregnes ikke i netto energibehov. Energirammen for småhus (kWh/m 2 oppvarmet BRA per år) er uttrykt ved formelen: 120 + 1600 / m2 oppvarmet BRA. Arealleddet er lagt til primært for å ta høyde for at småhus har relativt større ytterflate og tilhørende større varmetap per m2 oppvarmet BRA enn større bygninger.

Side 29 av 40


Kontrollberegningen skal gjøres etter reglene i NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data. I praksis kan man bruke beregningsprogrammer basert på eller validert i henhold til denne standarden. Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data som innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, energibehov til varmtvann, belysning og elektrisk utstyr, samt utetemperatur og soldata/strålingsfluks for standard referanseklima. Verdiene finnes i NS 3031. For vindusorientering og eventuell helning benyttes reelle data for bygningen. Fornuftig vindusorientering og energieffektiv bygningsform krediteres ved bruk av reglene i NS 3031. Dersom innretning for temperaturstyring ikke kan dokumenteres, skal samme temperatur benyttes for hele døgnet i kontrollberegningen. Det gis anledning til å redusere verdier for energibehov til (og varmetilskudd fra) belysning med 20 % i kontrollberegningen dersom bruk av effektive styringssystemer basert på dagslys og tilstedeværelse kan dokumenteres etter NS 3031. Tilsvarende kan gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden i VAV-anlegg, behovsstyrt etter CO

2

-nivå eller tilstedeværelse, reduseres med 20 % i forhold til dimensjonerende

luftmengde. For bygningskomplekser med flere bruksfunksjoner må det dokumenteres at de ulike delene oppfyller rammekravet for aktuell bygningskategori.

Side 30 av 40


Luftkvalitet, radon, ventilasjon, fukt, rengjøring Innemiljø Forurensninger. Materialer NBI 421.522 Bygningsmaterialer og luftkvalitet. Dette bladet gir en innføring i avgassing fra bygningsmaterialer og beskriver hvilken betydning bygningsmaterialer har for luftkvalitet og helse. Bladet omtaler virkemidler for å redusere avgassing. Det gir også generelle råd om hvordan man kan velge bygningsmaterialer som ikke påvirker innendørs luftkvalitet negativt. Radon NBI 701.706 Radon. Bygningstekniske tiltak i eksisterende bygninger. Dette bladet handler om tiltak for å redusere konsentrasjonen av radon i eksisterende bygninger. Det peker på utsatte områder og sannsynlige kilder til radon og gir et grunnlag for å velge og gjennomføre tiltak. NBI 520.706 Radon. Bygningstekniske tiltak i nybygg. Dette bladet handler om tiltak ved nybygging for å sikre at bygninger får radonkonsentrasjoner i inneluften som ligger under det nivået som er fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Ventilasjon NBI 552.301 Boligventilasjon Dette bladet beskriver prinsipper for boligventilasjon og hvilke ventilasjonsbehov man har i ulike brukssituasjoner. Mer detaljert behandling av de ulike systemene er gitt i egne blad i Byggdetaljer gruppe 552. NBI 552.302 Naturlig og mekanisk ventilasjon Dette bladet behandler balansert ventilasjon i småhus. Bladet gir retningslinjer for utforming av anlegget og redegjør for systemer og komponenter.

Side 31 av 40


Fukt NBI 474.511 Vurdering av fuktsikkerhet Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Våtromsnormen har også detaljer m.h.t. beskyttelse mot skadende fukt. Rengjøring før bygget tas i bruk NBI 501.107 Ren og ryddig byggeprosess. Dette bladet beskriver hva man kan gjøre i byggeperioden for å få et godt arbeidsmiljø under bygging og et godt innemiljø i ferdig bygg uten forurensning fra byggeprosessen. Bladet tar for seg lagring og bearbeiding av materialer, rydding, løpende renhold i byggeperioden og rengjøring før bygget tas i bruk. Lydforhold NBI 421.420 Lydisolasjon mellom to rom Dette bladet behandler prinsippene ved lydoverføring og en beregningsmetode for total lydisolasjon mellom to rom. Ved prosjektering og utbedring av konstruksjoner kan man med dette beregningsgrunnlaget på et tidlig stadium få anslag over om de valgte løsningene gir ønsket lydisolasjon mellom rommene. NBI 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger Bladet viser utførelse av dobbelt trevegg som skal være skillevegg mellom boliger i vertikalt delte rekkehus av tre. NBI 522.511 Lydisolerende trebjelkelag. Bladet beskriver utførelse av etasjeskiller med trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner mellom forskjellige boenheter. Løsningen som blir anbefalt, er med lydisolerende himling og flytende golv. NBI 522.515 Flytende gulv. Dette bladet gir retningslinjer og anbefalinger for lydisolerende, flytende golv som tilleggskonstruksjon for å bedre lydisoleringen i tunge og lette etasjeskillere. Bare selve overgulvsløsningene er behandlet, uavhengig av hovedbæresystem. Bladet viser hvordan man kan dimensjonere for flytesjikt, slik at man har grunnlag for å velge riktig løsning.

Side 32 av 40


724.523 Forbedring av lydisolasjonen i innervegger Krav og anbefalinger i TEK og NS 8175

TEK angir kravene til lydforhold som overordnede funksjonskrav. Veiledningen til TEK viser til NS 8175, som gir grenseverdier for lydtekniske egenskaper for rom i ulike bygningskategorier. NS 8175 angir grenseverdier i klasse A, B, C og D. Klasse A har de strengeste grenseverdiene og klasse D de svakeste. Klasse C angir grenseverdier for nye bygninger som tilsvarer intensjonen for minstekrav i TEK, og for ombygninger hvor det stilles samme krav som for nye bygninger til hele eller enkelte deler av byggverket. For klasse C er det angitt at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Hvis det på grunn av andre overordnede bygningstekniske hensyn er svært vanskelig å oppnå grenseverdiene, kan man avvike fra klasse C. Klasse D angir grenseverdier der en stor andel av personer kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy TEK-10, § 13-6. Generelle krav om lyd og vibrasjoner Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd- og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk. Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon, god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering.

Kontroll Du skal kunne foreta kontroll av prosjekteringen og dokumentere at faktisk kontroll har skjedd, med utgangspunkt i bedriftens KS-system.

Side 33 av 40


For en del tiltaks vedkommende vil det være behov for å synliggjøre viktige og kritiske områder. Bare for slike tiltak skal det vedlegges en særskilt kontrollplan, som er en forenkling av dagens kontrollplan. Hva som er viktige og kritiske kontrollområder skal angis av ansvarlig søker. For mange tiltak er det ikke nødvendig med særskilt kontroll i tillegg til den kontrollen av myndighetskravene foretakene gjør som en del av sin kvalitetsstyring. For disse tiltakenes vedkommende vil det derfor være tilstrekkelig at kontrollplanen viser at systemet fungerer mht. myndighetskravene. Dette er nå blitt forskriftens utgangspunkt, og synliggjøres ved en egenerklæring på søknadsblanketten. Det er da ikke nødvendig med særskilt kontrollplan, slik tilfellet er i dag. NBI 241.040 Kontroll av tiltak Dette bladet er gått ut. Nytt kommer. NBI 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Hensikten med bladet er å gi en generell innføring i hvilken dokumentasjon og kontroll som er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten ved nybygging i henhold til bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen. Denne dokumentasjonen bør også brukes i driftsfasen. NBI 474 511 Kontrollpunkter (eksempler) Dette bladet inneholder kontrollpunkter med spesiell fokus på fuktsikring i prosjektering og utførelse av bygninger. Kontrollpunktene kan være bilag til kontrollplan, eller tjene som sjekklister i byggesaken. Konkret kan man foreslå at alle tabeller og oppslagsverk/dataprogrammer listes opp og at det kvitteres f.eks. fra medarbeider at det er brukt korrekt dokumentasjon av preaksepterte løsninger.

Side 34 av 40


KontrollerklÌring sendes inn til ansvar søker:

Side 35 av 40


SamsvarserklĂŚring:

Side 36 av 40


Nür man sender byggesøknad, mü det bekreftes at man har en KS-plan som ivaretar forskriftskravene.

Side 37 av 40


Side 38 av 40


Side 39 av 40


Side 40 av 40


Tømrer 1 FSL: Prosjektering