Page 1

modning: Zen-mesteren og stjernejournalisten vil se virkeligheten som den er retreat: På Prestegården rår ikke skråsikkerheten tarot: Kan brukes til mer enn å spå

tørst 02 2010 Et magasin utgitt av

Tonje

Steinsland

er ikke redd for andres følelser


Selvutvikling Besøksadresse: Bernhard Getz’ gate 3 Tlf. + 47 23 33 17 00 areopagos@areopagos.org Annonser: Tlf. + 47 23 33 17 00 Redaktør: Ann Kristin van Zijp Nilsen akn@areopagos.org

Bokhandlernes reoler bugner som vanlig høsttungt av selvutviklingsbøker. Ved synet av stablene kan man spørre seg hva målet er. Er det å bli lykkelig? Hel? Et bedre menneske? Bli mentalt eller åndelig moden? I dette nummeret av Tørst har vi spurt alt fra munker til værmeldere om det å modnes som menneske – på innsiden. For mange ser selvutvikling og modning ut til å handle om å finne gode måter å forholde seg til virkeligheten på – og kanskje finne seg selv. Bibelen forteller flere steder om mennesker som nettopp «kommer seg til selv». Det ser ut til at den bevegelsen innover resulterer i en bevegelse utover: Nemlig å heve blikket og se de andre med et større engasjement. Kanskje er kjærligheten både utgangspunktet og målet for all modning?

leder

Ansvarlig utgiver: Areopagos Pb. 6763 St Olavs plass, N-0130 Oslo

Det er lite som gir større muligheter til sterke møter med seg selv (gjerne i døra) enn nettopp et sterkt engasjement i andre mennesker, for eksempel egne barn. Ikke minst kan vi kjenne oss igjen i barnets rop om kjærlighet og anerkjennelse («se på meg!»). Er det ikke dette mange av oss tilsynelatende voksne skriker ordløst med handlingene våre?

Bidragsytere i dette nummeret: Esther Moe, Runar Storeide, Thomas Haugersveen, Kåre Eriksen, Alf Martin Lie, Ylva Eggehorn, Tor Andre Håland, Kristin Winther Jørgensen, Erlend Haukeland, Torill Frislid Gustafson, Liv Øvland og Merete Riis Jensen. Design/grafisk produksjon: Nina Simonnes Forsidebilde: Runar Storeide

Tørst er for deg som er nysgjerrig på de store sammenhengene og dype spørsmålene. Og som det beste i livet er det gratis, bare husk å bli abonnent på torstmag.no. Tørst leses både i Norge og Danmark, derfor finner du begge språk i magasinet. Siden forrige utgave har magasinet vårt blitt klimanøytralt, og papiret er fremdeles 100 % resirkulert. Neste nummer kommer i vinter og dreier seg om heling og forsoning. Ann Kristin van Zijp Nilsen

Trykt av Grøset på Cocoon Offset, 100 % resirkulert papir

Areopagos er en misjonsorganisasjon som arbeider med religionsdialog, studier av samtidsreligiøsitet og formidling av kristen spiritualitet – i Norge, Danmark og Kina. Les mer på areopagos.org

2 tørst 02:2010

Hva synes du? Gå inn på torstmag.no og si din mening om Tørst. Du kan vinne en komplett bokpakke om enneagrammet eller en praktbok om europeiske pilegrimsmål, og vi får hjelp til å lage et best mulig magasin. Send inn ideer, ros eller ris innen 2. januar 2011. PREMIE: Bokpakken Enneagrammet-Sjelens 9 ansikter (Rohr/Ebert), Enneagrammet som åndelig veiviser (Ebert) og Enneagrammet Typetest (Becker) med totalverdi kr 654,- eller Pilegrimsvandring av Ian Bradley (verdi kr 398,-). Bøkene er sponset av Verbum Forlag. Vinner av Stormberg-jakken i forrige nummer ble Linda Mehus Rugland.

Trykksaken er klimanøytral

Tørst retter: I forrige utgave kunne man lese om Areopagos-direktør Raag Rolfsen at han er «dr. theol. i løpet av 2010». Tørst har det fulle ansvaret for at tittelen ble forskuttert. Vi beklager feilen.


stedet: Til Prestegården retreatsted kommer ikke bare de som er lei av å være flinke jenter.

14

«Jeg trækker kortene «død» og «dommedag» og lægger dem på bordet. Men de tre tarotlæggere er ikke på nogen måde skræmte.» Merete Riis Jensen s. 28-29

tørst 02:2010 4 TRO: Søster Anne-Lise fant Gud i dypet av sin sjel .................................................................................................................. 10 vox populi: Hva er et modent menneske? ................................................................................................................................ 12 RIKERE LIV: Reseptfri poesi og en kaffekopp ............................................................................................................................. 18 VANNHULL: Mindfulness i Ylva Eggehorns hage ....................................................................................................................... 20 PROFIL: Ragnvald Hemstad har et kraftreservoar i magen .............................................................................................. 24 MODNING: Tonje Steinsland og Denko John Mortensen vil bli som barn ....................................................................

Få gratis abonnement på

torstmag.no

tørst 02:2010 3


Å se virkeligheten Tekst Esther Moe

: Foto Runar Storeide/TV2 og Egely kloster

Tonje Steinsland er stjernejournalisten som helst ville hatt roen til et nyfødt barn. Zenmester Denko John Mortensen mener han har et «barnesinn». Stemmen hennes løper av gårde som en liten jente på vei til leken. Men det er ikke de enkle veiene hun søker – verken som journalist eller menneske. I programserien Tonje Steinsland møter… har Steinsland gjort den avkledde samtalen til sitt varemerke. MER ENN STORY. – Alle menneskene jeg snakket med i denne serien hadde en evne til mer enn å fortelle en sterk story. De kunne se hva historien har gjort med dem som mennesker. De klarte å gjøre erfaringen tilgjengelig for seg selv og andre, gjøre den allmenngyldig. De trakk den som en bue over sitt eget liv. Det var den evnen jeg så etter, kun den kan bære en halvtimes samtale på tv, sier hun. Den evnen møtte hun hos mammaen som mistet den vesle jenta si i Baneheia. Og hos mannen som levde med kreft-dødsdommen over hodet sitt. Steinsland møtte dem først og fremst som menneske. – Jeg var så lei av tv-samtaler der journalisten

4 tørst 02:2010


som den er

tørst 02:2010 5


Det er et utfordrende prosjekt å være åpen. – Hva med åndelig modning? – Det handler vel om å søke svaret på hva det er å være menneske. Og jeg ser at mennesker søker inn i trossamfunn. Det forstår jeg, men har ikke selv en slik prosess. En liten stillhet. Så sier hun, litt intenst: – Jeg har møtt så mange fantastiske mennesker med sterke historier. Men det som skiller ut de virkelig ruvende formatene er nettopp denne modenheten og ydmykheten som ikke setter to streker under svaret eller skrur på «foredraget om mitt liv.» IKKE REDD. – Hva har samtalene krevd av deg? – Du kan ikke være redd for andres følelser, sier Steinsland, som understreker at hun slett ikke ble født uten denne frykten selv. – Det har vært tøffe tak, også i mitt liv. Vi har helt naturlige reflekser som handler om å ville skåne, gå utenom det ubehagelige. Det er en klisjé at sorg og motgang styrker og modner oss, men det er mange eksempler på at det stemmer. Da jeg intervjuet Truls Frogner, som var kreftsyk og visste at han skulle dø, sa han at det som hadde hendt ham var det beste og det verste i livet hans. Den første tanken er jo: Hvordan kan du si noe slikt? Hans svar var at vissheten om at han skulle dø hadde gitt ham nærvær i livet på en helt spesiell måte.

Tonje Steinsland (41) Norsk journalist og programleder Begynte som fjernsynsjournalist i 1991. Har siden vært programleder, dokumentarist, (gravende) reporter og portrettintervjuer. Kjent fra Brennpunkt (NRK), og TV2-programseriene Rikets tilstand, Dokument 2 og Tonje Steinsland møter… Har vunnet flere priser sine avsløringer og aktualitetsprogram. I dag programleder for TV2 Skole.

6 tørst 02:2010

agerte en nøytral samtalepartner, og gjesten var tildelt rollen som seg selv. Mitt ønske var en ekte samtale der og da.

TILSTEDEVÆRELSE. Hun stopper, nesten andpusten. Gynger umerkelig. – Og det rare er at jeg gjenkjenner det. Jeg skal ikke dø nå, bank i bordet. Men jeg så min egen far få kreftdiagnose. Og jeg så at sykdommen gav ham en helt ny tilstedeværelse, sier hun og legger til at det er håp for menneskelivet. – Jeg tror vi har en iboende trang til vekst, og jeg ser at vanskelige opplevelser fører oss framover.

KLOKKERTRO. Om tobarnsmoren er trygg på sin egen intuisjon, har hun ingen tro på at modenhet er noe som kommer rekende på en fjøl. – Intellektuell modenhet må det jobbes for. Jeg har klokkertro på bøker, det å gå inn i andres menneskers liv og hoder. Emosjonell modenhet tenker jeg handler om å være i kontakt med andre og seg selv, selv om det kan være vondt.

FRA EN ANNEN ENDE. – Hva motiverer deg? – Alle mennesker har en drift etter å forstå hva det er å være menneske. Hva slags opplegg dette er, hva meningen er. Det ligger under i alles liv, tror jeg. For meg er denne trangen sterk. Nesten som en lengsel. Tidligere har jeg drevet mye med gravejournalistikk og konfrontasjoner – kanskje kom disse samtalene som en motreaksjon?


»

Jeg tror vi har en iboende trang til vekst, og jeg ser at vanskelige opplevelser fører oss framover. Tonje Steinsland

Plutselig og leende kommer hun til å tenke tilbake på seg selv som usårlig 20-åring, overmodig, sterk og flink. – Da gikk det ordentlig bra, syntes jeg, jeg suste av gårde. Så gikk det ti år, og jeg måtte jeg ta det fra en annen ende. En har sagt at det kanskje kreves dette overmotet i ungdommen, for at vi i det hele tatt skal gå løs på verden. Av og til kan jeg se inn i ansiktet på et nyfødt barn og tenke: – Det er som om de bare besitter helt naturlig den roen vi strever etter resten av livet. ZEN-MESTER. Denko John Mortensen er åndelig overhode for et av Nordens få buddhistiske kloster. Det ligger på Bornholm, der han tilbrakte deler av

barneårene og ungdomstiden. En gjennomgripende åndelig opplevelse tidlig i 20-årene ble døren inn til et liv viet zen-praksis. Som en av svært få vestlige er han blitt «rinzai zen-mester», en som har nådd innsikt i tilværelsen etter 22 år med intens trening. VIRKELIGHETEN. – Det handler om å erkjenne virkeligheten slik den er og å leve i harmoni med den. Man kan si at modenheten kommer ved at vi venner oss til å leve med denne virkeligheten. I kristen terminologi vil du kunne si at det handler om å leve i overensstemmelse med Guds vilje, utdyper 63-åringen, som forklarer sin livsvei med at han nektet å la seg avspise av teori.

Denko John Mortensen (63) Dansk zen-mester og lærer ved Egely Kloster (Taikyo-Ji) på Bornholm En av svært få vestlige som har fullført rinzai zenbuddhistisk trening. Begynte sin trening i Japan i 1971 og ble ordinert som munk i 1980. Mottok dharmaoverføringen (inka) fra Eido-Roshi i 2002, og ble dermed rinzaizenmester og linjeholder (jf. zenbuddhismens tradisjonelle overdragelseslinje av forgjengere som validerer zen-erfaringen til dagens lærere). Har ledet eget tempel i USA i fem år og vært president ved Zen Studies Society i New York.

tørst 02:2010 7


»

Menneskers stress er selvsagt også en kommersiell fordel for firmaer. Du kan ikke manipulere et modent menneske til å kjøpe en masse ting. Denko John Mortensen

kom han ut på den andre siden. Da hadde han fått en opplevelse av å se inn i den rene, sanne virkeligheten. – En kontrast til luthersk kristendom der troen, heller enn opplevelsen, blir fremhevet? – Det er nok fordi folkekirke-prester og biskoper generelt ikke selv har hatt noen opplevelse som er modnet. Man skal tro inntil man opplever, sier Denko, som beskriver sin oppvåkning som en opplevelse av at alt er forbundet. – Alt er levende og kan kommuniseres med. Steiner, planter, dyr… KOMMERSIELL FORDEL. Han kom tilbake til Danmark i 2006, etter mange år i USA. Siden kan han knapt huske å ha møtt et menneske fritt for stress – som han mener er motsatsen til modenhet. – Vi er programmert til å streve. Men vi får aldri fred i sinnet gjennom det, for vårt strev blir aldri ferdig. Det er absurd. Vi skal bare oppdage at vi sitter midt i Guds rike. Men menneskers stress er selvsagt også en kommersiell fordel for firmaer. Du kan ikke manipulere et modent menneske til å kjøpe en masse ting, sier han. STRESS: – Vi er programmert til å streve. Men vi får aldri fred i sinnet gjennom det, for vårt strev blir aldri ferdig, mener zen-mester Denko Mortensen.

– Jeg krevde å se og å oppleve det du kan kalle Guds rike. Det er lovet, og da tenkte jeg at det skal være mulig for meg. Mange får kanskje en overveldende opplevelse av Guds nærvær, men tiden går, og våre selviske vaner gjør den etter hvert til bare et minne. Modning er å fastholde den hver dag og hele tiden. FRED. – Så hva kjennetegner et modent menneske? – Fundamental fred i sinnet. – Har du det? Han ler. – Ja, jeg har det. – Kan du beskrive en slik tilstand? – Ens sinn blir urokkelig, stresset faller vekk, man får et «barnesinn». Gjennom meditasjonen kommer jeg i kontakt med den innebygde livsgleden – gleden over å være midt i Guds rike. OPPLEVELSE. Som 22-åring var studenten Mortensen en mann uten spesielle religiøse interesser. En dag slo lynet ned, og etter ti dager

8 tørst 02:2010

EN DRÅPE VANN. For Mortensen er ikke lidelse og motgang noe som kan unngås. – Det modner oss. Men det krever en tro på at lidelsen har en mening. Tingene er som de er. Blir jeg nødt til å ta en omvei, skal jeg bare gjøre det og la være å forholde meg negativt. Vi har følelser, men de skal ikke ta overhånd. Det handler om å leve livet som en dråpe vann i en elv. Dråpen har ikke noe valg, den må bare følge elven som går dit den vil. Så vil vi være lykkelige. KAMP. – Kjenner en zen-mester på fristelsen til å rase ut? Han tar seg litt tid. – Ja, det er en kamp mellom våre selviske tendenser og denne nødvendigheten av å være i Guds rike. – Kjemper du? – Jeg kan ikke falle ut av Guds rike, kommer det uimotsigelig. En plutselig latter får først besvare spørsmålet om han tror han en dag blir fullt ut ferdig modnet. – Jeg håper i alle fall på et par minutter før jeg dør.


bildet Fra kullindustribyen Taiyuan. Kina 2008. Thomas Haugersveen

«Jeg vil slipe huden på fingertuppene mine tynn mot ru virkelighet, jeg vil kjenne det jeg tar i.» HANS BØRLI

tørst 02:2010 9


Livet kommer

innenfra fortrengning: – Vi har det så godt at det hindrer oss i å tenke! mener søster Anne-Lise.

– Jeg måtte utvikle meg ut fra de indre ressursene, ikke bare gjennom de impulsene jeg fikk utenfra, sier søster Anne-Lise Strøm. Hun mener Gud bor i dypet av vår sjel. Tekst kåre eriksen

: foto alf martin lie

Førti år i kloster har gitt den katolske ordenssøsteren Anne-Lise Strøm god anledning til å grunne på livets dypeste sannheter. I de stille, tilbaketrukne omgivelsene på Lunden er det viktigere for nonnene å meditere og be enn å ta telefonen. Men søster Anne-Lises øyne er ikke matte etter årene med kontemplasjon, de gnistrer av engasjement. – Vår leting etter sannhet er den indre drivkraften på vei mot modenhet, fastslår hun. Selv valgte søster Anne-Lise fellesskapet i Lunden kloster i Oslo som 20-åring. Et radikalt valg for en som vokste opp i de optimistiske 50- og 60-årene. Hun valgte bort mye, den gangen for 40 år siden, men har aldri sett seg tilbake. – Jeg måtte utvikle meg ut fra de indre ressursene, ikke bare ut fra de impulsene jeg fikk utenfra. Hvis man virkelig vil lære Gud å kjenne, lære seg selv og andre mennesker å kjenne, må man stoppe opp i utviklingen og innhente sin sjel. Det er som mystikerne sier, vet du. Gud bor i våre hjerter og i dypet av vår sjel, sier søster Anne-Lise med et smil. INDRE KILDER. – Tenk bare på Jesu budskap til den samaritanske kvinnen ved brønnen, sier hun, og

10 tørst 02:2010


siterer versene fra Johannesevangeliet: «Den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» – Livet kommer innenfra. Vi må lære oss å komme i kontakt med våre indre kilder, legger hun forklarende til. Søster Anne-Lise sier at noen kanskje vil kalle drivkraften mot modning for «indre energi». – Kristne vil kjenne det igjen som Den hellige ånds arbeid. Det er et arbeid som krever åpenhet, ydmykhet og kanskje vilje til å ta imot hjelp.

TILSTEDE. Søster Anne-Lise snakker i mettede vendinger, alltid med et smil på leppene. Men hun skynder seg med å forankre abstraksjonene i det praktiske og nære. For søster Anne-Lise er det viktig at livet er nå. – Jeg føler et sterkt slektskap med buddhismen, røper hun, og låner ett av kjerneordene i den buddhistiske meditasjonspraksisen: – Tenk på begrepet mindfulness, dette flotte uttrykket som vi har så vanskelig for å oversette til norsk. Kanskje betyr det fullt nærvær? Jeg tror det handler om at man slipper taket i alt det man tviholder på – karriere, jaget etter suksess, det å gjøre godt inntrykk på folk – i vissheten om at dette kanskje er livets siste dag. I følge søster Anne-Lise er en av våre største utfordringer nettopp at vi lever i et samfunn preget av fortrengning. – Vi har det så godt at det hindrer oss i å tenke! påpeker hun lattermildt. – Vi sitter jo godt i det. Og så bor vi i tillegg i et sekulært samfunn hvor alt er bygget opp for å unngå lidelse. Men vi kan ikke modnes uten smerte. Vi kan ikke modnes uten den prosessen det er å leve i smerten, integrere den og vokse på den. HÅRDNAKKET. Ingenting illustrerer dette poenget bedre enn historien om Guds folk i det gamle testamentet, hevder dominikanerinnen. – Israelsfolket hadde ikke behøvd å bruke 40 år på å gå gjennom ørkenen. Sannheten er at de gikk i ring, som en slange som bet seg selv i halen. De var et hårdnakket folk, som måtte gå flere runder med seg selv før det klarte å bli såpass modent at det kunne gå inn i det lovede land, sier hun, og legger til at alle som vil ha et oppgjør med seg selv må ut i ørkenen. – «Jeg elsker ørkenen for den skjuler en kilde et sted», skriver Antoine de Saint-Exupéry i Den lille prinsen. Vi må til ørkenen for å innse at vi er overgitt

til Guds kjærlighet, konkluderer priorinnen. – Hva kjennetegner en moden person? – Forbildet på ekte modenhet kjenner vi igjen i den ikke-ekskluderende holdningen til Jesus, svarer søster Anne-Lise, og bruker fortellingen fra det fjerde kapittelet i Johannesevangeliet, om Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen, som eksempel: – Denne kvinnen falt igjennom, både ved å leve et utsvevende moralsk liv og gjennom å høre til den avskydde folkegruppen samaritanene. Men Jesus var overhodet ikke opptatt av disse ytre faktorene, påpeker søster Anne-Lise. – I stedet møter han kvinnen i hennes lengsel etter sannhet. Han forteller henne sannheten om henne selv og hennes lengsler. Det han egentlig sier, er at det er jeg, Jesus Kristus, som er din brudgom, som du har lengtet etter hele ditt liv uten å vite det!

» Vår leting etter sannhet

er den indre drivkraften på vei mot modenhet.

INKLUDERENDE. Søster Anne-Lise har selv mottatt Brobyggerprisen for sitt arbeid med å skape enhet og forsoning, og for sin omsorg for marginaliserte mennesker. Av samme årsak er hun engasjert i religionsdialog. Hun er bekymret over fordømmelsesbildet som ofte preger kirkens relasjon til annerledes troende. – Når jeg snakker med muslimer er det ett spørsmål som går igjen: De ønsker å vite om vi kristne tror at alle muslimer vil gå fortapt. – Hva svarer du da? – Hvis vi definerer kirken som Kristi legeme i stedet for en institusjon, så er vi alle lemmer på et legeme og Kristus er hodet. Jeg tror at alle mennesker, i den grad de søker troen og sannheten, er en del av Kristi legeme. Derfor kan ikke jeg med hånden på hjertet si til en annen: Du tror ikke på Jesus, ergo er du ikke frelst, svarer søster Anne-Lise, som mener kristnes oppgave er ikke å forandre andre, men først og fremst å bearbeide seg selv. – Og det om nødvendig med hjelp. Først da kan vi rekke ut en hånd til den andre der den andre er. Først da kan vi tilgi oss selv og andre for det som har virket splittende oss i mellom, avslutter hun.

søster anne-lise strøm (60) Priorinne for de kontemplative dominikanerinnene i Maria Bebudelseskloster på Lunden i Oslo. Gikk på katolsk barneskole og konverterte som 17-åring. Fikk sin klosterutdannelse i Frankrike og navnet søster Anne-Lise av Bebudelsen. Avla sine høytidelige løfter på Lunden i 1968. Har vært priorinne i flere treårsperioder, novisemester i mange år og president i seks år for den franske federasjonen for Dominikanerinnenes klostre som Lunden kloster tilhører. Ble tildelt Brobryggerprisen 2008 av Norske kirke-akademier. tørst 02:2010 11


vox populi

Livsprosjektet Hva tenker vi om det å modnes? Tørst har stilt to spørsmål til åtte spennende mennesker.

1 Hva kjennetegner et modent menneske?

2 Hva har gjort deg selv mer moden?

Eli Kari Gjengedal (39) værmelder i Storm/TV2

1 Et modent menneske har livserfaring nok til å se at der er flere sider av samme sak. Når man har gjennomgått en del i livet, blir man rundere i kantene. Man har litt mer ro og kan lettere akseptere livets realiteter. 2 Det er prøving og feiling, altså livets harde skole. Nå er det lettere tenke konsekvenser enn da jeg var yngre – man lærer jo av feil. Jeg har blitt mer bevisst på drømmer og min egen intuisjon. Ved å kjenne etter kroppens og sinnets signaler, har jeg fått et rikere indre liv. Erik Svenke Solum (36) redaktør for magasinet Visjon (Alternativt Nettverk)

1 Jeg tror det er veldig individuelt hva modenhet er, men det handler kanskje uansett om å falle mer og mer på plass i seg selv. Et modent menneske tar ansvar for eget liv og utvikling på en måte Jacob S. K. Wong (51) serviceleder ved dialogsenteret Tao Fong Shan i Hongkong

1 En moden person er en som er lykkelig fordi han eller hun lever et enkelt liv. Det betyr færre materielle goder og mer sjenerøsitet overfor andre. Et modent 12 tørst 02:2010

og livssyn, samt av møter med mennesker som er åpne for de store spørsmål. I Asia har man i større 2 Summen av livets gode og grad evne til se mennesket som del av en helhet enn i Vesten. Det mindre gode erfaringer har fortiltaler meg. Innenfor alternativhåpentligvis ført til en modningsbevegelsen blir jeg inspirert av den prosess. Det samme har nok kontemplative retningen, med parforhold, venner og familie. Jeg tror også jeg har lært mye av reiser undring og åpenhet over universet blant folk med andre verdensbilder og de store perspektivene. som også ivaretar menneskene man har rundt seg.

menneske tilgir, noe som gjør relasjoner lettere. En slik person er ikke så avhengig av hva andre mener og bekymrer seg lite. Han eller hun stoler på og hviler i Gud. Derfor blir personen ikke påvirket av alle ytre omstendigheter, men har fred i seg selv.

2 Siden jeg gleder meg lettere over livet, har jeg nok blitt mer moden. Jeg tror det skjer ved at jeg setter meg ned for å være stille sammen med Gud og åpner hele livet mitt for ham. Som kristen tenker jeg at Gud gradvis skaper denne endringen i meg.


Anna Szulc (37) psykolog ved Ullevål universitetssykehus

Mona Nielsen (63) pensioneret dommer i Viborg

Afshan Rafiq (35) høyrepolitiker i Oslo

1 Modenhet har flere kjennetegn. Ett er å tåle egen sårbarhet – og egne og andres begrensninger. Evnen til å leve med at ting er sammensatt er et annet. Det er viktig å kunne romme motstridende tanker og perspektiv på en gang, og ikke minst tvil og usikkerhet i forhold til egen tro eller ideologi. Det kreves modenhet for å tørre å stå i tvil og ikke vite om det man tror på rommer alle svar.

1 Et modent menneske tager ansvar for egne handlinger og undladelser. Det sørger for at opfylde egne rimelige behov og hjælpe andre, hvis det er i deres interesse. Man er i stand til at skelne væsentligt fra uvæsentligt og hænger sig ikke i bagateller. Andres meninger og tro bliver respekteret, og livet leves i overensstemmelse med egne værdier med respekt for naturen og det omgivende samfund.

1 Et menneske som er ansvarsbevisst, reflektert og handler klokt. En moden person er trygt nok på sitt eget ståsted til å respektere andre. Man modnes jo hele livet – i hvert fall om man er innstilt på det. 2 Det blir sagt at jeg var mer

2 At leve livet er én lang modningsproces. Men det at blive mor og mit tidligere job som dommer og chef med ansvar for andre mennesker og værdier har været væsentlige

moden enn mine jevnaldrende som liten, og jeg tror det kom av tilliten jeg fikk fra de voksne rundt meg. Jeg er eldst av tre søsken og fikk mye ansvar, så jeg følte meg nok eldre enn jeg var. Det er sunt for alle barn å ikke bare bli sett på som små og umyndige, men få mer og mer ansvar som de kan vokse på. Siden familien vår har muslimsk

Å ledsage i slike prosesser preger også mitt eget syn på livet. Men jeg tror at mine egne livserfaringer har betydd mest. Ikke minst har det å se at ting kan bli svært annerledes enn man hadde tenkt – på godt og vondt – hjulpet meg til å forholde meg til det uforutsigbare ved livet.

modningsfaktorer. Personlige kriser og en skilsmisse har også sat sine spor. Min mors død for nylig har desuden mindet mig om vigtigheden af at leve livet bevidst, mens tid er. God litteratur, kunstneriske oplevelser, rejser og samvær med andre er også vigtige elementer i min modningsproces.

bakgrunn, har islam vært en grunnstein i livet mitt. Religion gir oss veldig klare budskap og regler, for eksempel i forhold til forsoning, respekt, nestekjærlighet og tilgivelse. Jeg tror at jo tidligere man blir oppdratt til slike verdier, jo tidligere blir man moden nok til å respektere mennesker med en annen tro.

Didrik Søderlind (39) rådgiver i Human-Etisk Forbund

se saker fra flere sider. Jeg tenker det må være vesentlig å ha evnen til å se at ens egen historie og virkelighetsforståelse ikke er den eneste.

har tatt feil modner. Jeg mener at livserfaring er summen av ens feil. Derfor er det viktig å kunne se tilbake på den man har vært, ikke som en man ser ned på, men som en man bærer over med.

2 Yrket mitt har absolutt bidratt til min personlige modning. Som psykolog forholder jeg meg hele tiden til det komplekse, eksistensielle og smertefulle. Dette rommer samtidig utviklingsmuligheter.

1 – Det er et veldig godt spørsmål. Egentlig har jeg aldri tenkt så mye over akkurat det. Men jeg tror det har med evnen til å ta ansvar å gjøre, og det å kunne

2 – Å forstå at man har dummet seg ut, kanskje. Det å innse at man

Broder Alois (66) prior for Taizé-fellesskapet i Frankrike

1 – Jeg tror det handler om evnen til å ha tillit til andre. Vi må lære oss å respektere den andres annerledeshet. Vi skal være nærværende, men samtidig respektere den andres grenser. Dette lærer man mye om når man bor i en kommunitet. 2 – Å modnes er et livslangt prosjekt. Vi blir aldri ferdig. Men om jeg skal peke på noe i mitt eget liv må det være innflytelsen fra broder Roger (Taizéfellesskapets grunnlegger, red. anm.) og de andre brødrene i Taizé. De har gitt meg øyne til å oppdage og anerkjenne den andres mysterium.

tørst 02:2010 13


stedet

Prestegården

Retreat:

Et sted å komme

Tekst Torill Frislid Gustafson : Foto Liv Øvland/Torill Frislid Gustafson

14 tørst 02:2010

Tilbaketrukket fra det brusende havet på Norges sørspiss, ligger et nytt retreatsted som bevarer roen tross økende popularitet. Hit kommer folk uavhengig av livssyn.


mysteriet: – Jeg lurte på om det fantes en godhetens kilde, forteller Inger Marie Aase.

«På retreat blir man ikke møtt av noen som prøver å dytte på deg noe. Tvert imot.»

Prestegården ligger på Vigmostad i Lindesnes kommune. Det er et av Norges nyeste retreatsteder, er bl.a. støttet av Areopagos og Innovasjon Norge. Prestegården kjennetegnes av stor variasjon i tilbudene og en åpen profil. Les mer på prestegarden.no. Retreat (dansk: retræte) betyr å trekke seg tilbake. I en slik pause kan man få hjelp til å finne fokus, ny inspirasjon og større indre balanse – også i forhold til Gud.

til seg selv På Vigmostad, et stykke inne i landet fra Lindesnes, ligger Prestegården. Elven Audna renner stille forbi. Mot de mørke åsene lyser det store våningshuset hvitt. På trappen i hagen sitter Inger Marie Aase med avisen.

I Skandinavia finnes det mange retreatsteder med ulik profil. Felles kjennetegn er stillhet, ro, langsomhet og kravløshet. På retreater.no og retraete.dk finnes oversikt over steder og program. Stillhet og meditasjon er stadig mer i fokus, og mange vet ikke at det finnes en årtusen gammel tradisjon for meditasjon i den kristne kirken.

Hun har gjort det gamle tunet og hagen til et nytt retreatsted. – Velkommen til oss, sier hun varmt og håndhilser. I det døren åpnes, strømmer den gode duften av hjemmebakst ut fra kjøkkenet. tørst 02:2010 15


FRISTED: Jorunn Sørensen (t.v.) kommer til Prestegården med jevne mellomrom. – Her råder ikke skråsikkerheten, i motsetning til mange andre sammenhenger, sier hun. Inger Marie Aase mener det er et sted for å åpne seg for mysterier.

– Jeg har bakt noe vi kaller «kladeiser» – rundstykker som ikke trilles på vanlig vis. De er ganske gode og har nesten blitt varemerket vårt, humrer vertinnen. RETRETT. Til Prestegården kan man komme for å være stille, ta seg tid til å tenke og føle. Aase forteller at ordet «retreat» kommer fra det militære ordet «retrett». – Det betyr å trekke seg tilbake når kampen blir for hard. Om ikke selve livet er en krig, kan alle føle behov for å trekke seg tilbake av og til, sier Aase. Av og til arrangeres temadager på Prestegården. Det er også muligheter for å få daglige samtaler med en veileder. Aase har jobbet som psykoterapeut i 12 år, og vet mye om hva som beveger seg på innsiden av et menneske. Eller man kan enkelt og greit bare leie et rom i det nye gjestehuset, bare for å få fred og ro helt for seg selv. ATMOSFÆRE. Spisestuen er stor og lun, og har plass til mange. Selve stuen bruker Aase som samlingsrom når det er retreat. Over alt er det pyntet med

16 tørst 02:2010

kunstgjenstander og ting fra naturen. Det er som om atmosfæren siver ut av de gamle tømmerveggene. Her er poenget å være stille for å tenke. Det er rom for gode samtaler, men ingen hever stemmen. Høyrøstet diskusjon virker unaturlig. – For å kjenne etter hvordan man har det og hva man vil med livet, må man finne ro. Er man stresset, er det vanskelig å lytte til det indre, mener Aase. I andre etasje viser hun meg inn i kapellrommet. Jeg lurer på om man er nødt til å være kristen for å kunne bruke Prestegården. – Det meste som foregår her, gjør vi i en kristen ramme, men vi er nok det eneste retreat-stedet som har kurs som passer for alle uavhengig av livssyn. Det som kjennetegner stedet, er den dype respekten for hvert enkelt menneske. Vi presser oss ikke på med et budskap. Prestegården er et sted for å undre seg og åpne seg for mysterier, sier Aase. GODHETENS KILDE. – Finnes det noen gjennomsnittlig, typisk retreatgjest på Prestegården?


Inger Marie Aase tenner noen lys i kapellrommet og forteller at det er veldig forskjellig hvem som kommer. – Mange er kvinner mellom 40 og 60 år. En del av dem har møtt noen utfordringer i livet. Det er gjerne da man begynner å tenke, lete etter mening, spørre seg hva som tross alt er livgivende. En del av dem som kommer hit har en lengsel etter Gud, men også sår i forhold til kristne miljøer. Aase forteller at dette også gjelder henne selv. I rundt 20 år holdt hun seg borte fra kirker og bedehus – inntil Gud en dag så å si grep fatt i henne. Stedet var uventet. – Jeg var på et kurs i åndelig psykologi. For meg var det spennende å møte Gud på et sted hvor folk snakket om helt andre ting. Selv var jeg opptatt av å gi mennesker godhet, og lurte på om det fantes en godhetens kilde. Plutselig kjente jeg rent fysisk at jeg ble berørt og lurte på hva jeg skulle gjøre med det. Aase opplevde at hun gradvis nærmet seg kirken. Etter hvert ble hun stadig mer interessert i retreat. Hun kom til at Gud er større enn ord og forestillinger. – Han kan erfares av alle, i alt. På retreat blir man ikke møtt av noen som prøver å dytte på deg noe. Tvert

imot. Det blir et helt personlig møte med Gud. Jeg er utrolig glad for at det er mulig å ha helt personlige erfaringer med Gud, og mine erfaringer de siste ti årene er at han virkelig er kjærlighet. Hvis ikke hadde jeg ikke vært interessert! GUDSNÆRVÆR. Jorunn Sørensen er med jevne mellomrom på Prestegården for å benytte seg av tilbudet. – Første gang jeg kom hit, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Det ble arrangert taus retreat, og jeg likte det veldig godt. Dette med stillhet, det å sitte og spise et måltid i taushet, med bare musikk til, er en opplevelse. Her får jeg ta ting i mitt eget tempo, og behøver ikke være flink jente. Jeg kan komme med hele meg, akkurat slik jeg er, forteller Jorunn. Sørensen kaller Prestegården et fristed. – Jeg kan være meg selv, sier hun og legger til at på Prestegården er det plass til undring. – Her råder ikke skråsikkerheten, i motsetning til i mange andre sammenhenger. Min opplevelse er ofte at ord kan stå i veien for Gud, mens gudsnærværet taler for seg selv. GOD MAT OG KUNST: I tillegg til kokekunst legger Prestegården vekt på enkel estetikk inne og ute. Gjestehuset (øverst) er et nytt tilskudd på gårdstunet. Dagligstuen (nederst) i våningshuset brukes som samlingsrom ved retreat.

tørst 02:2010 17


Filip Riisager

52) opbyggede i 1930’erne i Hong hister. Reichelt kaldte sit livsværk

rikere liv

nes Prip-Møller, Notto Thelle, Stig et missionsarbejde nøje rettet mod

udfordringer, som bringer læseren dtil uset og meget frugtbar kontakt

Tao-Vindens Bjerg

rovst dr.theol. Filip Riisager er en af de Reichelt-kendere. Efter Forventyldelse, 1973, og Lotusblomsten og danner denne tredje bog afslutningen de værk, der giver en omhyggelig og umenteret skildring af Karl Ludvig og missionstænkning. Nærværende an læses uafhængigt af de foregående ger nye og afgørende indsigter.

Den norske Kina-missonær Karl Ludvig Reichelt (1877-1952) opbyggede i Hong Kong et enestående center for kristen mission atil Kinas buddhister: Tao Fong Shan eller Tao-Vindens Bjerg. Den netop udkomne bog af samme navn bringer læseren tæt på fremsynede mænd, som fik en hidtil uset og meget frugtbar kontakt med den kinesiskbuddhistiske verden. Forfatteren Filip Risager, en af verdens førende Reichelt-kendere, nåede at lægge sidste hånd på manuskriptet, inden han døde i januar i år. Tao-Vindens Bjerg er et resultat af omfattende og originale studier. Bogen kan købes på lulu.com eller ved Areopagos-kontorerne i Oslo og København. Af Filip Riisager

Kristuskransen blir stadig mer populær – også for barn. Nå lanserer svenske Verbum den vakre bønne- og meditasjonskransen i barne-størrelse i sin webbutikk (Frälsarkransen™ SEK 52, verbum.se). De 18 perlene er konkrete og spennende for barn. Samtidig åpner de for erfaring av en hellig dimensjon og samtaler om tema som kjærlighet, død, glede og tro. Symbolene i kransens perler står i en ubrutt tradisjon innenfor kristen mystikk. Mange voksne bruker kransen som en hjelp til å bli bevisst sine drømmer og håp eller for å få et dypere åndelig liv. Den siste norske boken om kransen er Livets perler – et liv i kjærlighet (Verbum 2010). Kranser i vanlig størrelse og bøker om betydning og bruk kan kjøpes på bibel.no/kristuskransen og kristuskransen.dk. Foto: Verbum Förlag

Foto: Wikimedia

Stadig flere lyttere omfavner den estiske komponisten Arvo Pärts enkle og konsentrerte klanger. Selv sammenligner han musikken sin «med et hvitt lys, som inneholder alle farger». Lytterens ånd kan være prismet som spalter lyset og åpner fargespektret. – Jeg leter etter urkonsentrasjonen av det som er. Jeg snakker om det hellige i oss. Jeg leter på sett og vis etter det som er ja, ja – nei, nei, sier Pärt. Hør selv i platebutikken, på biblioteket eller Spotify. Kilde: nrk.no

Foto: Dansukker

Denne kaffedrik er let at lave og slår aldrig fejl i efterårskulden. Ingredienser til 4 kopper: 1 1/2 dl piskefløde 2 spsk. brunt sukker 1 tsk. stødt kanel (eller efter smag) 6 dl stærk kaffe

Fordel sukker og kanel i 4 kopper og hæld kaffen i. Rør til sukkeret er opløst. Pynt med flødeskum.

«Dræb ikke fluen på din vens pande med en økse.» Kinesisk ordsprog 18 tørst 02:2010


Life is what happens to you, while you’re busy making other plans. John Lennon

Foto: Privat

Vurderer du pilegrimstur til sommeren? I år har Verbum Forlag gitt ut noe så sjelden som en coffeetable-bok om pilegrimsmål i Europa: Ian Bradleys Pilegrimsvandring – en historisk og kulturell reise. Kanskje starter turen i sofaen.

Foto: Verbum Förlag

På idealistisk basis driver legen Arild Vedvik mailinglisten Poesiringen der 900 mennesker mottar et dikt på e-post hver dag. – Jeg har stabler av romaner som jeg ikke rekker å lese. Men et dikt er det alltid tid til, forteller Vedvik. Legen er overbevist om at god poesi dypest sett handler om menneskelig eksistens. Derfor kan poesi berøre på en spesiell måte, mener han. Vedvik sier at det hender han gir dikt til pasienter og får dikt fra pasienter. – Noen ganger har dette åpnet fastlåste situasjoner på en uventet måte, sier han og siterer Knut Jorem: «Vi har i vår norske skjønnlitteratur et helt medisinskap av helbredende og forebyggende medisiner, og de er reseptfrie og billige». Man kan melde seg på Poesiringen ved å sende en e-post til arildvedvik@yahoo.no Kilde: utposten-stiftelsen.no

FINN EN RULLESTEINSTRAND – Som havet ved Ako på ny og på ny og på ny slår sine bølger mot kysten, så endeløs er også min kjærlighet, skrev en ukjent japansk dikter. På en strand hvor hard stein har blitt slipt av det myke vannet ved endeløse bølgeslag, kan mange tanker formes på nytt.

Foto: Studio Pookini, fotolia.com

sofapilegrim

Foto: Verbum Forlag

Det enkle trekompasset kan være en hjelp til å holde fokus i ens indre vandring og bønn, og under en fysisk pilegrimsvandring. Da kan man bruke det som meditasjonsbilde i pauser, og eventuelt tenne et lys i midten av kompasset, eller la fingrene følge symbolenes konturer under vandringen. Symbolene for pilegrimens syv nøkkelord er brent inn i treet. Informasjon og instruksjon følger med. (SEK 57, verbum.se)

tørst nummer 2:2010 19


vannhull

Ylva eggehorn er svensk forfatter og poet.

Mindfulness Tekst Ylva Eggehorn

: ILLUSTRASJON Tom Andre Håland

Hagen er tufsete etter de siste ukene med regn. Nå skinner solen, og jeg kan sitte ute i septemberlyset en stund. Jeg leser i en bok: Amos Oz’ Det samme hav. Det er ikke noe spesielt med det. Jeg tar bare en kaffepause om ettermiddagen. Alt går så fort. Høsten har bråstartet. E-posten bare strømmer inn, og arbeidet drar meg

Det er lenge siden noen lekte her. Inne i lekestuen ligger løv på gulvet, det har blåst inn for flere år siden og ligger der fremdeles. Jeg leser Amos Oz, og han skriver om mennesker, om lyster, om lengsel – de går forbi hverandre, rører ved hverandre,

«Hagen, vinden, sollyset står stille i en tid som ikke er tid, men bare et vidåpent NÅ.» ned i stresset – det gode, stimulerende, og det onde, som gjør meg motløs og søvnløs. Men nå. Nå er jeg her. Jeg har dratt frem stolen og et bord foran den gamle lekestuen, for å fange sollyset mellom trærne.

20 tørst 02:2010

unnviker hverandre, søker seg bort og hjem igjen. Selv gjør han entré i teksten etter hvert. Forfatteren vandrer blant sine fiktive karakterer. Kanskje er han selv en fiksjon, i det minste i sin rolle som selve forfatteren. Men en dag, skriver han, er

han helt og holdent nærværende i sitt liv. «Sorg, redsel og skam er så fjernt fra meg i dag som en drøm er fra en annen. Jeg tar av meg skoene… det jeg har mistet har jeg glemt, det som har såret meg har bleknet, jeg har gitt opp alt jeg ga opp, det som gjenstår er nok. Mine barns tretti fingre, mine barnebarns førti fingre, og hagen min, kroppen min, noen linjer som ble skrevet og ble bra den morgenen, og


«Arbeidet drar meg ned i stresset – det gode, stimulerende, og det onde, som gjør meg motløs og søvnløs.»

her ved vinduet mitt roper min kone oss alle sammen inn i huset, hun som er så nær kjernepunktet i livet, hun har skåret opp brød, hun har ost, oliven, salat, og snart blir det kaffe også. Senere går jeg tilbake til skrivebordet mitt, og det kan hende jeg lykkes med å gjenkalle den unge mannen som ga seg i veg mot fjellene for å søke det havet som hele tiden var rett utenfor hans eget hjem.

Vi har vandret lenge nok. Det er på tide å slutte fred.» Jeg leser det siste, og det blir helt stille og romslig i meg. Hagen, vinden, sollyset står stille i en tid som ikke er tid, men bare et vidåpent NÅ. Det eneste som rører seg er tårene mine som leter seg nedover mot jorden; som alt vann søker de det laveste punktet for å kunne strømme

videre. Det er på tide å slutte fred. «Min fred gir jeg dere. Ikke den som verden gir.» «Hvem av dere kan legge en eneste desimeter til livslengden deres gjennom det dere bekymrer dere for?» Nei, det er sant. Nå er jeg her. Det er på tide å slutte fred. For meg og for en hel sivilisasjon. tørst 02:2010 21


anbefalt Noen bøker blir vi aldri den samme etter å ha lest. Noen plater blir del av lydsporet for vårt livs film. Tørst har utfordret mer og mindre kjente mennesker til å anbefale litteratur, musikk og film med stikkordet «modning».

PNE KORT. Enneagrammet – Sjelens 9 ansikter (Verbum 2010, første norske utg. 1993) av Andreas Ebert og Richard Rohr presenterer et fantastisk redskap med eldgamle røtter. Modellen beskriver ni grunntrekk ved menneskene, og den har hjulpet meg til å både erkjenne og akseptere mer av meg selv og andre. Jeg blir for eksempel ikke lenger så redd eller overrasket av medmenneskers reaksjoner. Og det er lettere å spille med åpne kort i stedet for å skjule den jeg er. Ebert har også nylig kommet med en spennende oppfølger: Enneagrammet som åndelig veiviser.

CIENCE FICTION. TV-serien Battlestar Galactica (2003-2009, fornyet 1970-tallsserie) er historien om kampen mellom mennesker og avanserte roboter kalt cyloner. Serien stiller mange spennende og grunnleggende spørsmål – for eksempel hva hva det vil si å være menneske, og hvordan erkjennelse og modning er en del av dette. Den har også nyanserte og spennende personskildringer, god action og sci-fisjangerens beste virkemiddel: den klaustrofobiske følelsen i det uendelige rom. Serien kan kjøpes som dvd-samling. STEINAR IMS, prest

ÅSE IRENE VESTRE, lærer

USEN GRUNNER. Når jeg er ute og reiser, har jeg alltid med meg den lille fantastiske boken Tusen grunner til å leve (Verbum klassiker 2001, første norske utg. 1985). Det er en samling små poetiske betraktninger skrevet av den brasilianske erkebiskopen Dom Helder Câmara. Da jeg fikk denne lille boken, ante jeg ikke at jeg holdt en litterær perle i hånden. Câmaras tekster blir du ikke ferdig med. De treffer deg og gjør noe med deg, på en slik måte at du stadig må vende tilbake til dem. Dette er en av dem: Meditasjon 3. september 1971: Hvem kan si at han er fri/ Hvem har ikke/sine hemmelige fengsler,/sine usynlige lenker,/som holder ham mer fanget /jo mindre synlige de er? LIV HEGLE SJØFLOT, prest

Hvis jeg skulle rejse til en øde ø og kun måtte tage én cd med, skulle det være den med Chopins klaveretuder. Den musik bringer sådan en ro til et næsten overmodent menneske, man får fred i sjælen og kan tænke sig godt om. POVL DISSING, professionel troubadour

22 tørst 02:2010

Foto: Ditte Valente

NÆSTEN OVERMODENT


Prinsen RKENMØDRENE. De gamle fortellingene om ørkenfedrene er lite kjent utenfor kirken. Enda færre har hørt om ørkenmødrene. Men alle disse fant dyp erkjennelse ved å søke ensomhet og stillhet. Noen av kvinnene som ble åndelige mødre (ammaer) hadde rømt ut i ørkenen for å unngå tvangsekteskap. Flere valgte å kle seg ut som menn, og en ble en høyt respektert abbed. En annen ble som munk beskyldt for å være far til et uekte barn. Hun ble kastet ut av klosteret, tok seg av barnet og ble ikke avslørt som kvinne før etter sin død. Slike spennende historier er det mange av. Ørkenmødrenes tøffe kjærlighet i måten de veileder andre på, fascinerer meg. Vi kvinner er ofte så forståelsesfulle, at vi kanskje ikke våger å gi hverandre nok motstand. Ammaene viser oss hvordan man kan komme seg gjennom prøvelser ved å slåss, og ikke se på seg selv som offer. Ørkenvind (Verbum 2008) av Harald Olsen er første sted å lete opp disse kvinnene. ANNE KRISTIN AASMUNDTVEIT, bibelinspirator

BLINKENDE LYGTER Din tro du tog med dig så langt af led, for det var det første og sidste. Nu står den og brænder i mørket et sted, og der er ikke mere at miste. Tove Ditlevsen (Uddrag fra «Blinkende Lygter», 1947)

YEÅPNER. Modning? Betyr det klokere? Jeg vet ikke om jeg blir modnere med alderen. Livet setter sine spor. Av skade blir man klok. Eller skadet. Men jeg har fått større sans for tilværelsens mangfoldige sider. Poesien er for meg en øyeåpner. Der er språket skåret til beinet, og overraskende bilder gir nye perspektiv på livets fasetter. Hans Børli er en av dikterne som gjorde meg interessert i poesi. Han er en glimrende observatør av naturens små og store sammenhenger, jordnær med evighetsblikk, og en mester i ydmykhet. Da nærmer vi oss kanskje modning? Hans «Samlede dikt» (1995/2001) er en skattkiste!

I bokhandlerne lanseres ofte Den lille prinsen (Aschehoug 2004, første utg. 1943) av Antoine de Saint-Exupéry ved en feiltakelse som barnebok. Den er i høyeste grad en voksenbok om det å få innsikt og bli vis. Boken rommer de forskjelligste fasetter av livet og for så vidt også av døden. Den er kort og svært overkommelig, skrevet av en fransk flyver som døde under krigen. Likevel er det et storverk som ruver i det forrige århundres litteratur. De naivistiske illustrasjonene er forunderlig fine og kloke. Den lille prinsen er full av den dypeste visdom, og mange diktere og malere har brukt motiver derfra. KOLBEIN FALKEID lyriker

ARILD VEDVIK, lege ERLER. Kari Bremnes er artist jeg elsket som yngre, ble mer kritisk til etter hvert, men stadig vender tilbake til. Platen Mitt ville hjerte (Kirkelig kulturverksted 1987) er hennes tolkning av Tove Ditlevsens poesi, og denne har mange perler som skinner av levd kvinneliv i ulike faser og fasetter.

Foto: SCappelen Damm

MARGRETE KVALBEIN, danser

«Poesi er en erkendelsesproces og ikke bare et konserveringsmiddel til henkogning af solnedgang og fuglefløyt.» Halfdan Rasmussen tørst 02:2010 23


profil

Første misjonær som dro ut for Areopagos til Japan

Myk styrke

Er opptatt av dialog og meditasjon, stillhet, fysisk og mental helse

Når 87 år gamle Ragnvald Hemstad mediterer, henter han krefter fra sentrum av seg selv: Magen.

RAGNVALD HEMSTAD (87) Gift med Ellen, fire barn, ti barnebarn

Holder kurs i meditasjon, er samtalepartner og sjelesørger

Tekst KRISTIN WINTHER JØRGENSEN : Foto ERLEND HAUKELAND

– Det er mye støy i verden. Og uro – inni folk flest. Indre støy kan være gjenklang av det som har møtt en. Barndomsinntrykk man ikke er ferdig med, for eksempel, sier den pensjonerte presten Ragnvald Hemstad.

Mange har en følelsesmessig sperre i magen, de kommer ikke ned til et dypere sjikt. Vi har nemlig et kraftreservoar inne i oss som er uutnyttet. Kraften kommer ikke fra oss selv, men fra det dypeste i tilværelsen, fra Gud.

HARA. Den tidligere areopagosmisjonæren mener at det er vesentlig å ta seg tid til stillhet. Da kan man finne seg selv, og kanskje finne Gud, sier han. – Man må lodde dypere i seg selv og i tilværelsen for å finne stillheten. Dypest sett handler det om at Gud finner oss der vi er. Og han finner oss der vi måtte være. Han vil hjelpe oss hjem. Hemstad sitter rett i ryggen hjemme i leiligheten

MORGENGYM. Etter et langt liv i misjonær- og prestetjeneste både utenlands og i Norge, gjør han fremdeles asiatisk morgengymnastikk. Han går med vante skritt ned til Storetveit-vannet et kort stykke fra leiligheten for å vise øvelsene. – De holder kroppen i form. Bevegelsene er myke og harmoniske. Jeg gjør også åndelige øvelser samtidig, sier Hemstad. Han puster

Mange har en følelsesmessig sperre i magen, de kommer ikke ned til et dypere sjikt. i Bergen. Hendene hviler på lårene. Han begynner å puste rolig; inn gjennom nesen, ned i magen, ut igjen gjennom nesen – slik han lærte det i Østen for mange år siden. – Dette er et enkelt grep for å finne stillheten i seg selv, mener pensjonisten. – En utånding er som en bevegelse nedover i tai chi, mens en innånding går litt oppover, sier han mens han viser med hendene og puster dypt. – Hara, sier de i Japan. Det er japansk for magen. Det er vårt sentrum, det er her vi kan hente styrke.

24 tørst 02:2010

inn den friske luften, finner roen. – Man kan fort tenke at når man er kommet i min alder, så er det bare å gi opp. Men jeg har krefter enda! Kropp, sjel og ånd fungerer i et samspill. Jeg må ta vare på meg selv, det er ikke egoisme. Jesus sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Det ligger i bunnen: Jeg skal være glad for å være det mennesket jeg er. REICHELT. Da Ragnvald Hemstad var tenåring,


IKKE EGOISME: Hemstad mener at man må ta vare på seg selv og være glad for den man er. tørst 02:2010 25


I ZEN-KLOSTER: : – Da lærte jeg å sitte rakrygget helt, helt stille og være til stede i eget åndedrett, sier presten.

26 tørst 02:2010


I en åndelig dialog må man være åpen for andre tolkninger av livet og av tilværelsen. Men samtidig må man være trygg på hva man selv står for.

oppdaget han Østens visdom gjennom Areopagosgrunnleggeren Karl Ludvig Reichelt. – Jeg møtte ham i kirken på Høvik og ble invitert med hjem. Han hadde en fascinerende personlighet preget av Østens visdom. Reichelt var opptatt av meditasjon og stillhet som han hadde lært fra taoismen og buddhismen, men han beholdt sin kristne tro, sier presten. Noe av det han la merke til på Reichelts kontor var en samling staver. – Det var pilegrimsstaver fra buddhistmunker. Munkene var sannhetssøkere på vandring, og noen av dem fant sannheten i Jesus på pionérmisjonærens senter i Kina. De opplevde å ha nådd målet for sin vandring, og satte igjen stavene sine der, sier Hemstad. Samtalene med Reichelt gjorde at han selv begynte å ønske seg til Østen. GRENSELOS. Dessverre kom krigen istedet. Universitetet i Oslo var stengt, og unge Hemstad og broren måtte bo hos slektninger i Høland ved svenskegrensen. Fetteren var kurér og fikk brødrene til å starte opp en ny flyktningrute over til Sverige. – Vi pleide å få bud gjennom telefon om å «hente en pakke». Da visste vi at det kom nordmenn som skulle over grensen og hvor vi skulle hente dem. Vi opererte om natten, sier Hemstad og fortsetter: – Da bilene med flyktninger ankom måtte vi være så raske som mulig for å komme inn i skogen. Når som helst kunne det komme en tysk bil. Seks til åtte timer tok turen over grensen. Den var krevende i mørket, kun med et par lommelykter til hjelp, forteller han. Hemstad regner med at de hjalp omtrent 150 nordmenn med å komme seg i sikkerhet i Sverige. GRINI. En dag ble fetteren tatt, og like etter fant tyskerne de to brødrene som hadde gjemt seg i et stabbur. Da bar det til fangeleiren på Grini.

– Kontrasten fra et meningsfylt «friluftsliv» til fengsel var enorm. Det var en isolert tilværelse preget av fysisk arbeid bak høye piggtrådgjerder. Men jeg ba til Gud og var ikke redd. Vi hadde godt fellesskap på brakken og hadde til og med en hemmelig nattverdsgudstjeneste, sier han. – Den siste måneden jeg satt inne, skulle vi bygge et krematorium på Mysen. De som skulle kremeres først, var vel vi som holdt på å bygge det. Men heldigvis, krigen tok slutt før vi ble ferdige. JAPAN. I 1945 kunne han endelig begynne på teologistudiene. Og etter tilleggsstudier i England, ble han den aller første Japanmisjonæren for det som senere fikk navnet Areopagos. Den gang het organisasjonen Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. – I Kyoto drev vi lokalt misjonsarbeid, og samtidig var jeg ute og besøkte klostre og tok kontakt med den buddhistiske verden, forteller presten. – En gang var vi var i et zen-kloster på en åpen retreat. Der var jeg med på det jeg følte jeg kunne være med på, nemlig meditasjon og utearbeid. Da lærte jeg å sitte rakrygget helt, helt stille og være til stede i eget åndedrett. DIALOG. Hjemme i Norge igjen fortsatte han å engasjere seg i dialog mellom mennesker med ulik tro. – I en åndelig dialog må man være åpen for andre tolkninger av livet og av tilværelsen. Men samtidig må man være trygg på hva man selv står for, sier Hemstad og fortsetter: – I en slik dialog deler man noe av sine liv med hverandre, man deler livserfaringer. Når man ikke har samme tro, er det vanskelig å få en slik dialog til å fungere godt. Begge parter må unngå å forkynne og være villige til å forandre og utvide sin egen forståelse. Når man lytter til hverandre, skjer det noe på begge sider. Da kan Gud slippe til og gjøre sin gjerning, mener Hemstad. tørst 02:2010 27


areopagos

Mere end Tarotkort kan bruges til at spå om liv og død, men de kan også vise os en vej tilbage til fællesskab med Gud. Tekst og Foto MERETE RIIS JENSEN

Ingrid Hvid finner et lyserødt tørklæde frem fra sin håndtaske, folder det ud på bordet ved siden af kaffekopperne og lægger en bunke med farvestrålende billedkort ud på tørklædet.

OVER 100 ÅR: RaiderWaite er det mest populære sæt tarotkort i den engelsksprogede del af verden. De enkle, næsten barnlige motiver fra 1909 skjuler en rik symbolik i detaljer og baggrund.

28 tørst 02:2010

ERFARNE TAROT-LÆGGERE. Hun og og Lis Lolk Nielsen har begge beskæftiget sig med tarotkort i mange år. Rundt om bordet på Frederiksberg i København sidder også Ole Skjerbæk Madsen, som er missionspræst i Areopagos. De tre mødes av og til i en lille tarot-studiekreds, hvor de lægger nogle tarotkort sammen og snakker om kortenes betydning. Skjerbæk Madsen har gennem de senere år arbejdet en del med tarotkort ud fra et kristent synspunkt. For ham er det vigtigt at have fokus på, at tarotkort langt fra altid bliver brugt som spåkort. – For mange er de i stedet et redskab til

selvudvikling, og kortene kan hjælpe folk ind i en forståelse af, hvordan Gud åbenbarer sig for os. LIVETS TRÆ. De tre tarotlæggere starter samtalen med, at presten trækker et kort, som skal være en fælles hensigt for dagens snak. Han trækker en knægt. – Det er meget godt. Han er ung og er ikke blevet konge endnu, og det kan betyde, at vores snak stadig kan udvikles. Så det er et godt udgangspunkt, siger Skjerbæk Madsen. Ingrid Hvid trækker også et kort, som blandt andet viser en gammel vis mand, som sidder ved et træ og klapper en hund. De andre folk på kortet ser mere fraværende ud. – Livets træ er i kortet. Nogle gange ignorerer mennesker det, men hunden kan godt genkende det, for naturen kan godt genkende visdommen, mens mennesket ofte er optaget af sig selv, siger Ole Skjærbek Madsen. Lis Lolk Nielsen er overrasket over hans tolkning. Hun tager tarotkortet op i hånden og kigger nærmere på det. – Det er sjovt, for jeg har set på det kort hundredvis af gange, men jeg har faktisk aldrig opdaget Livets Træ på det før. Nu kan jeg næsten ikke se andet end det træ. Der kan man se, at virkeligheden er transcendent, siger hun. Hvid mener, at det også handler om, hvor man selv er placeret på Livets Træ, og Skjerbæk Madsen tilføjer, at hvert menneske er Livets Træ.


bare spåkort – Vi har bare ikke opdaget det, men vi er jo alle skabt i Guds billede. FÆLLESNÆVNER. Nogle gange er de tre uenige om betydningen af kortene, men langt de fleste gange snakker de sig frem til en fælles forståelse af de forskellige kort. Mange gange kommer tolkningerne ind over kristne emner. – Der kan være mange forskellige bud, når man ser på tarotkort sammen. Men der er ofte en fællesnævner blandt budene, og det er den, man skal hæfte sig mest ved, siger Hvid. DØD OG DOMMEDAG. Hvid spørger pludselig, om ikke de må se på journalistens gudsforhold. Jeg trækker kortene «død» og «dommedag» og lægger dem på bordet. «Dommedag» er gudsforholdet, og «død» er den måde, jeg håndterer det på. Umiddel-

bart er det ikke ligefrem de hyggeligste kort i bunken, men de tre tarotlæggere er ikke på nogen måde skræmte. – Krise eller dom kan være en positiv ting, fordi vi vækkes til live, siger Ingrid Hvid. Ole Skjerbæk Madsen nikker og bemærker, at der også er tidspunkter, hvor vi må dø fra vores gamle liv, for eksempel i dåben, hvilket også er repræsenteret på dødskortet i form af en flod. Hvid fremhæver at kortene kan betyde, at man er for hård i sin vurdering af sig selv og bør åbne op for kærligheden. – Ved at standse bedømmelsen af dig selv åbner du mere op for dit følelsesliv, tilføjer Lis Lolk Nielsen. – Hvis din dom er hårdere end Guds, lukker du af for det lys, der er indeni dig. Og når du dømmer dig selv, overflødiggør du Gud.

Jeg trækker kortene «død» og «dommedag» og lægger dem på bordet.

Areopagospresten Ole Skjerbæk Madsen har udgivet bogen «Visdomsbilleder», som indeholder kristne meditationer over tarottens trumfkort. Med bogen ønsker han at vise, at tarotkortene kan hjælpe os ind i en forståelse af, hvordan Gud åbenbarer sig. Bogen kan købes på hjemmesiden imesterenslys.dk, og du kan også finde meditationerne på YouTube, hvis du f.eks. søger på «tarotmeditation inthemasterslight».

UDVIKLINGSPOTENSIAL: Kortene kan hjælpe folk til at forstå, hvordan Gud åbenbarer sig for os, siger Areopagospræst Ole Skjerbæk Madsen. Han og de erfarne tarotlæggere Ingrid Hvid og Lis Lolk Nielsen (t.h.) mødes af og til i en lille tarotstudiekreds.

tørst 02:2010 29


Spør oss før det er for sent!

Kontakt William Nybø på: Telefon + 47 23 308 600 • Direkte + 47 23 308 620 • Telefaks + 47 23 308 601 Adresse: Fridtjof Nansens plass 6, Postboks 1214 Vika, 0110 Oslo

Notto R. Thelle

pRiNsEssENs ENglER En invitasjon til ettertanke og samtale mellom mennesker som søker mening og sammenheng i tilværelsen. «Velskrevet og tilgjengelig.» kristin gjerpe, aftenposten «Notto R.Thelle har skrevet en viktig bok …» brian mcneil, vårt land Innb. 299,-


NLM ØKONOMI AS SERVICE Best på regnskap for kristne og ideelle organisasjoner! www.nlmos.no

NLM IKT AS SERVICE 22 utsyn nr 19 – 2010

Rett informasjon til rett tid på rett sted! www.nlmikts.no tørst nummer 1:2010 31


Returadresse: Areopagos Pb. 6763 St Olavs plass, N-0130 Oslo

I MESTERENS LYS er et fellesskap som ønsker å formidle evangeliet på en troverdig måte for åndelig søkende mennesker. Vi er en ressurs for de som vil delta i møtet mellom kirken og nyåndeligheten, og vi har stand på mange alternativmesser. I Mesterens Lys Norge arrangerer kurskvelder, smågrupper, retreat og dialogkvelder om åndelige og eksistensielle tema.

Er du interessert? Kontakt I Mesterens Lys: iml@areopagos.org eller Liv Hegle Sjøflot: lhs@areopagos.org Les mer på areopagos.no

Vekstgruppe:

OSLO Åpne kurskvelder i Uranienborg kirke:

GUD I ALT Tema tirsdag 23. november kl. 19.30: «Gudsbilde og vårt forhold til skaperverket og økonom». Kursleder: Prest Asbjørn Stavenes

LIVSKRAFTEN,

UROEN OG LENGSELEN I OSS Gruppesamtaler om eksistensielle og åndelige spørsmål annenhver torsdag kl. 19-21 i Areopagos sine lokaler i Bernhard Getz’ gate 3, 2. etg.

Åpne

dialogkvelder

i Uranienborg kirke: Tema tirsdag 30. november kl. 19.30: «Med alt på jorden er vi forbundet». Panelsamtale mellom sjamanhealer Eirik Myrhaug, baha’i Benedicte Thiis og prest Tore Laugerud

Påmelding: Asbjørn Stavenes as@areopagos.no

ALT HAR

GRATIS INNGANG!

DANSK? Les om I Mesterens Lys Danmark på imesterenslys.dk

Tørst 2-2010 norsk  

Gratismagasinet Tørst - for de litt større spørsmålene

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you