Eydehavn

Eydehavn

– opprydding etter 100 år med forurensende industri

ARENDAL KOMMUNE

2

Eydehavn – fra industristed til ”havneby” Stor industriutbygging

12. juni 1913 fikk Nes og Staksnes i datidens Stokken kommune navn etter Arendals store industrigründer Sam Eyde. Hans kone Elly kastet champagneflasken mot Nitridens bassengmur i beste skipsdåpstradisjon, og sa:

Foto fra dåpen Eydehavn 1913.

Det ble en storstilt industriutbygging på Eydehavn etter 1912 og i mellomkrigsårene. Arendal smelteverk og DNN bygde ut området og sysselsatte mange mennesker i det nye industrisamfunnet Eydehavn.

Foto: AAKS, Eydehavnmuseet.

Det norske Nitridaksjeselskap (DNN), „Nitriden”, 1913

”Jeg døper herved dette sted Eydehavn, og uttaler det håp at det vil bringe hell og fremgang til de bedrifter som her vil fremstå, og lykke og velsignelse for de mennesker som her skal bygge sine hjem.”

I 1912 ble Arendal Smelteverk og Det Norske Nitridaksjeselskap (DNN), på folkemunne kalt ”Nitriden”, etablert, og industristedet vokste i takt med industriutviklingen. De to bedriftene var hjørnesteinsbedrifter i regionen i mange tiår. Da ”Nitriden” ble nedlagt i 1975, etter mer enn 60 års aluminiumsproduksjon, og da smelteverket stengte ovnshusene 2005, var en lang industriepoke over.

„Nitriden” 1915

3

”Giftbombe på Eydehavn”

Våren 1989 ble det oppdaget at de gamle industrifyllingene til ”Nitriden” inneholdt en rekke miljøfarlige stoffer, og Agderposten hadde et stort førstesideoppslag om saken.

Etter dette oppslaget dukket flere av fortidens miljøsynder ved ”Nitriden” opp.

NIVA tok bunnprøver av slam like utenfor fyllingene i Heggedalsbukta og Tromøysundet og undersøkte hvilke stoffer som lå i bunnsedimentene og registrerte lekkasjer fra industrifyllingene. Resultatene viste stor grad av forurensing både på land og i sjø, og Arendal kommune fikk pålegg fra Statens forurensingstilsyn (SFT) om opprydding av forurensingen etter virksomheten ved DNN.

Arendal havn

Med avdekking av hva massedeponier og forurensede masser på land og i sjø skjulte av miljøgifter fra hundre års industrivirksomhet, har Arendal kommune ryddet opp i avfallsdeponier og forurenset sjøbunn. Det omfattende oppryddingsarbeidet medførte at store områder ble ryddet, planert og fylt ut. Resultatet ble nytt landareal tilrettelagt for havne- og næringsvirksomhet.

Etter mer enn 100 år i sentrum av Arendal, er Arendal havn nå etablert med sin kommersielle havnevirksomhet på det gamle industristedet, som er tidsmessig tilrettelagt for industri (NYMO), dimensjonert og utrustet for anløp av store skip og offshore enheter (rigger) og med areal som gir utviklings og vekstmuligheter.

Dette var førstesideoppslaget i Agderposten våren 1989.

Arendal havn er dimensjonert og utstyrt for å kunne ta imot store offshore rigger og -fartøy for utrustning, vedlikehold og modifisering.

Bukkevika 1920

Eydehavn 1970

4

Store miljøutfordringer De viktigste miljøutfordringene var:

• Avrenning fra massedeponi til sjø • Oppvirvling av forurenset sediment i sjø ved opprydding og tildekking av sjøarealene

Rydding på land og i sjø

Avfall og dels PCB-holdig olje, tjære og ulike typer tungmetaller fra den tidligere virksomheten er påvist dels der virksomheten fant sted, dels i deponier og avfallstipper på området med blant annet lag av ren tjære og dels som avrenning fra utslippspunkter.

• Heggedalstippen, Heggedalsbukta • Nitriden-tomta • Tromøysundtippen • Bukkevika • Deponiet i Bukkevika • Deponiet bak ”kvartshaugen” – redeponering og sikring mot spredning av miljøgift (PAH)

5

Gode og kompetente samarbeidspartnere

Arbeidet med å planlegge og gjennomføre tiltakene krevde spesialkompetanse, og Arendal kommune har samarbeidet med Miljødirektoratet (tidligere Klif og SFT) og Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust-Agder og fagmiljøer ved Asplan Viak, NIVA og Agder Dykk.

Miljødirektoratet har bidratt med betydelig økonomisk støtte til prosjektet helt siden starten av 90-tallet både til undersøkelser og gjennomføring av oppryddingstiltak.

Asplan Viak fikk i oppdrag å kartlegge og undersøke deponiene og mulig avrenning til sjø. Sammen med Arendal kommune laget Asplan Viak tiltaksplanen for områdene og fikk denne godkjent av Miljøverndirektoratet.

Entreprenør Asbjørn Sandås, Sandås Anlegg, gjennomførte alt arbeid på land med masseforflytning og grunnarbeider, samt sortering, rensing og levering av forurenset masse til godkjent deponi. I tillegg hadde entreprenøren ansvar for å få gjennomført undervannsmålinger og undervannsarbeid i forbindelse med opprydding av sjøbunnen og senere tildekking av sjøbunnen med duk og ren, ny masse.

I tillegg har Selmer – Skanska AS hatt arbeidet med hovedkai, spuntkai og nye kaifronter, Oveland Anlegg har gjennomført rehabiliteringen av Heggedalsbukta med strandpromenade.

NIVA har gjennomført undersøkelser i sjøsedimentene, samt tatt biologiske prøver blant annet fra blåskjell – og skal følge opp dette arbeidet med kontrollmålinger av grunnvann og sjø i 2013. NIVA foretok også turbiditetsmålinger med automatiske sensorer plassert i Tromøysund i anleggsperioden.

6

Planlegging og gjennomføring av tiltak Tiltak er gjennomført for deponier på land og i sjø; Heggedalstippen, Nitriden-tomta, Tromøysundtippen og Bukkevika i industriområdet på Eydehavn er enten ryddet og renset opp i eller tildekket og forseglet, slik at det ikke siger miljøgifter ut i sjøen.

Det innebærer at vannkvaliteten gradvis blir bedre og at arter reetableres og kostholdsråd kan bli opphevet for sjøområdene rundt det gamle industristedet.

Ny hovedkai

Ved bygging av ny hovedkai ble forurenset masse mudret og fjernet og området ble tiltekket for å hindre spredning av forurenset masse. Til slutt ble sjøbunnen ned til -20 meter dekket med betongmatter for å hindre oppvirvling av sedimenter.

Asplan Viak: Prosjektering og planlegging Selmer Skanska: Utførende entreprenør NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø Arendal kommune: Prosjektledelse

A

B C

Ny hovedkai

Fyllingen er forseglet, fylt ut og det er anlagt strandpromenade der den gamle industrifyllingen Heggedalstippen var.

I dag fremstår området som et godt ivaretatt friområde.

På kartet er det markert hvor områdene der de omfattende tiltakene ble gjennomført.

Lettere forurenset masse fyller opp indre del av Bukkevika og blir dekket med duk og ren masse som bærelag før området ble asfaltert.

7

Tiltak C: Tromøysundtippen mot Bukkevika I perioden fram til 2012 har Arendal kommune og Arendal havn iverksatt og gjennomført tiltak i Bukkevika med tilhørende områder.

Tiltak A: Heggedalstippen – Heggedalsbukta Allerede i 2001 sørget Arendal kommune for tildekking av forurenset masse (PCB og PAH) på Heggedalstippen. Det ble foretatt tildekking av tippfront og sedimenter i gruntvannsområdene ved Heggedalstippen for å forhindre spredning av miljøgifter. Overvann fra nedbørsfeltet ble ledet til overvannskummer. NIVA gjennomførte tokter med prøveopptak før, under og etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Resultatet viser at tildekking har vært vellykket.

Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, VA, landskap og byggeledelse.

Multiconsult: Geoteknikk NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø K. Oveland AS: Utførende entreprenør Arendal kommune: Prosjektledelse

Tiltak B: Nitriden-tomta mot Tromøysund

I løpet av 2003-05 ble det etablert tett spuntkai mot Tromøysund, for å innekapsle forurenset masse, og arealet bak kaifront ble planert og asfaltert og overvann ledet over kaifront for å forhindre at overflatevann trenger ned i underliggende forurenset masse.

Det ble også etablert tett spuntbarriere på land for å forhindre at forurenset masse lekker ut fra Nitriden-tomta til Tromøysundtippen og videre ut i sjø. Undersøkelser før og etter tiltaksarbeidene mot utlekking av forurensningsstoffer i utbyggingsområdet har vært effektive.

Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, kai GeoVita AS: Geoteknikk Selmer Skanska: Utførende entreprenør NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø Arendal kommune: Prosjektledelse

Sikring av lekkasje av PAH, kobber og sink ut i Bukkevika fra Tromøysundtippen med utlegging av duk og sand for å holde tilbake partikkelbundet forurensning. Tetting med duk og sand danner et gradert filter på innsiden av duken som forsterker effekten. Oppfylling av arealene over og utenfor duken forsegler duken og sandlagene og hindrer påvirkning fra tidevann eller annen erosjon.

Sortering og redeponering av sandige masser fra deponiet bak ”Kvartshaugen” på eksisterende deponi innerst i Bukkevika.

Deponimassene er sikret med barriere med sand og duk mot sjøen for å hindre avrenning fra finkornige deponimasser.

Deponiene bak ”Kvartshaugen” og i Bukkevika er sortert og avfall er levert til godkjent mottak. Noe, hovedsakelig sandige masser, er redeponert innerst i Bukkevika og sikret mot spredning. Det tidligere deponiet er dekket med tette flater og drenslag med svak helning mot sjøen. Redusert innstrømming av sigevann fra arealene i bakkant reduserer sigevann gjennom deponiene. Tiltaket fungerer som permanent avslutning av deponiet.

Tildekking av bunnsedimentene i Bukkevika med duk og sand/pukk i indre områder og med lag av sand og pukk på dypereliggende sjøbunn. Bukkevika ble gradvis fylt opp med grovere steinmasser.

Sedimentene i Bukkevika er tildekket med duk, sand og pukkstein, og indre deler av Bukkevika er fylt opp, slik at tildekking er forseglet og hindrer påvirkning fra tidevann eller annen erosjon.

Asplan Viak: Prosjektering av miljø, anleggsteknikk, VA, vei Multiconsult AS: Geoteknikk NIVA: Miljøtekniske undersøkelser i sjø Sandås Anlegg AS: Utførende entreprenør Arendal kommune: Prosjekt- og byggeledelse

Tiltakserfaringer

Miljøverndirektoratet har hatt tilsyn/inspeksjon av oppryddingsarbeidene og er svært godt fornøyd med planer, kontrollrutiner og gjennomføring.

Arendal kommune har vært byggeleder og samordnet interessene i tiltaksperioden.

I dag fremstår området som et nytt levende industristed hvor kravene fra miljøvernmyndighetene er godt ivaretatt for å sikre naturmangfold og de marine naturkvalitetene i de nære sjøarealene.

Etablering av ny kaifront og utfylling med renset masse bak kaifront, samt drenering og forsegling av masse for å hindre avrenning mot sjø.

Livskraftig industristed i ren idyll Med avdekking av hva massedeponier og forurensede masser på land og i sjø skjulte av miljøgifter fra hundre års industrivirksomhet, har Arendal kommune ryddet opp i avfallsdeponier og forurenset sjøbunn. Dette har vært et svært omfattende miljøtiltak som sikrer at forurenset masse ikke lekker giftstoffer som medfører helserisiko knyttet til ferdsel, opphold og bruk av områdene, samt sikrer at områdene ikke påvirker eksisterende artsmangfold negativt.

Tiltakene var nødvendige for å bygge ut Arendal Havn og legge til rette for ny næringsvirksomhet på det gamle industristedet Eydehavn i Arendal kommune.

I dag er ny havn etablert, og nye industrivirksomheter etableres i området. Miljøstatus for arealer på land og sjø er i samsvar med vedtatte miljømål for Arendal kommune:

| 0062 | Foto: Øivind Berg, Øystein Paulsen, Aust-Agder Arkivet, Arendal Kommune

Bunnsedimenter i Arendalsområdet skal ikke være til hinder for utøvelse av rekreasjon og friluftsliv, fritidsfiske og -fangst, yrkesfiske og havnedrift.

ARENDAL KOMMUNE

Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 Arendal

Arendal Havn