Page 1

Sammen Magasinet

TEMA:

Arbeiderpartiet.no Nr. 3 - september 2011

Til ungdommen Veivalget


INNHOL D

08

Vi glemmer aldri

Utgis av Arbeiderpartiet

03 Tusen takk 04 Blomsterhav

Ansvarlig redaktør: utgis av Pia Gulbrandsen Arbeiderpartiet Redaktør: Marte Ingul

06 Vi minnes 08 Øyeblikk fra 22/7

Bidragsytere: Adrian Nøttestad, Anne Cathrine Berger, Bernt Sønvisen, Bjørn Tore Hansen, Ellen Cecilie Eriksen, Gro Axelsen, Hans Kristian Amundsen, Kristine Nordenson Kallset, Mari Brenli, Sindre Kvil, Steinar Ottesen, Torstein Tvedt Solberg, Stian Grøthe Produksjon og administrasjon: LO Media Forsidefoto: Bernt Sønvisen Korrektur: Liv Lysaker Design: LO Media

14 – Vi gjenreiser Utøya 18 Den store historien 20 Stemmer du, bestemmer du 22 462 muligheter

16 – Vi skal gjenvinne hverdagen

28 – Mer solidaritet er svaret 32 Tildeg.no

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 57 000 ISSN: 1503-6855

26 Veien til valgseier 2

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

25 Vi trenger deg!


Tusen takk Kjære partifeller, kjære AUF-ere. 22. juli rammet oss i hjertet av vår stolte bevegelse. 69 umistelige liv gikk tapt i angrepet på Utøya den svarte fredagen. Skuddene var politisk motivert. Gjerningsmannen ville drepe for å hindre vår politiske vilje. Han skjøt mot det mest sårbare og dyrebare vi eier. Våre unge. Det var så grusomt. Det var så feigt. Det er fortsatt så hjerteskjærende vondt. Likevel har dere, kjære partivenner over hele landet, maktet å stå oppreist. Dere har trøstet de utrøstelige, vist omsorg til tusenvis av medmennesker som opplever sitt livs mareritt, og dere har gitt AUF-erne sterke skuldre å gråte på. Dere har vist en verdighet og en storhet som mer enn alle ord i verden vitner om hvorfor arbeiderbevegelsen er til. I den vonde tiden etter 22. juli har vi takket alle som har bidratt. Jeg har takket Hans Majestet Kongen og den øvrige kongelige familie for varm deltakelse. Jeg har takket Stortinget for at det politiske Norge sto sammen da det gjaldt. Jeg har takket resten av verden som har omfavnet det norske folk og vår sorg. Vi er mange som har takket politiet, brann- og redningsetaten, helsepersonell, Forsvarets ulike avdelinger, den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, frivillige organisasjoner, alle frivillige som gjorde en uvurderlig innsats i Regjeringskvartalet, og ved Utøya, ved Utvika Camping, personalet på Sundvolden hotell og alle over hele landet som har gjort mye mer enn vi kan forlange. Hver og en fortjener en særskilt og varm takk. Min ekte og dyptfølte takk i dag går til dere. Til oss. Til hele arbeiderbevegelsen som ikke lot seg knekke av den hardeste prøven siden andre verdenskrig. Solidaritet, samhold og fellesskap. Det var ikke bare tomme ord. Dere har vist at våre slagord er mer levende enn noensinne. Vår historie var vår veiveiser da vi ble satt på prøve. Vi møtte ondt med godt, vold med åpenhet, og sammen med resten av Norge drev vi ondskapen ut med roser og løfter om mer demokrati. Jeg har aldri vært mer stolt av Norge enn nå. Jeg har aldri vært mer stolt av Arbeiderpartiet. Å få være en del av vår bevegelse føles mer meningsfylt enn noen gang. Å tenke på alt dere har gjort siden 22. juli gjør meg varm om hjertet. Noen av dere har jeg fått gitt den klemmen dere fortjener. Alle dere andre takker jeg nå. Fra dypet av mitt hjerte takker jeg. Vi skal klemme hverandre når vi møtes. Vi skal takke hverandre, trøste når det trengs og vi skal synge. Sangene våre har fått dybde og ny mening etter grusomhetene. Vi skal synge høyt og modig. Vi skal bære partirosa med stolthet. Vi skal alle være AUF-ere. Kjære dere, tusen takk.

03-2011

    s a mmen

3


BLOMSTERHAVET. Foran Oslo Domkirke laget folk et hav av blomster etter terrorangrepene 22. juli.

4

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1


FOTO: MARKUS AARSTAD/VG

5

    s a mmen

03-2011


Aleksander Aas Eriksen

Emil Okkenhaug

Henrik Rasmussen

(16), MERÅKER

(15), Levanger

(18), Hadsel

Andreas Edvardsen

Espen Jørgensen

Håkon Ødegaard

(18), SARPSBORG

(17), Bodø

(17), Trondheim

Andreas Dalby Grønnesby

Eva Kathinka Lütken

Håvard Vederhus

(17), Stange

(17), Sarpsborg

(21), Oslo

Anders Kristiansen

Even Flugstad Malmedal

Ida Beathe Rogne

(18), Bardu

(18), Gjøvik

(17), Østre Toten

Andrine Bakkene Espeland

Fredrik Lund Schjetne

Ida Marie Hill

(18), Eidsvoll

(34), Oslo

Gizem Dogan

Ingrid Berg Heggelund

(17), Trondheim

(18), Ås

Gunnar Linaker

Isabel Victoria Green Sogn

(23), Bardu

(17), Oslo

Guro Vartdal Håvoll

Ismail Haji Ahmed

(18), Ørsta

(19), Hamar

Hanna M. Orvik Endresen

Jamil Rafal Mohamad Jamil

(17), Fredrikstad

Anne Lise Holter (51), Våler i Østfold

Bano Abobakar Rashid (18), Nesodden

Bendik Rosnæs Ellingsen (18), Rygge

Birgitte Smetbak

(61), Oslo

(15), Nøtterøy

Carina Borgund

(20), Eigersund

Hanne A. Balch Fjalestad (43), Lunner

(18), Oslo

Diderik Aamodt Olsen

(14), Mandal

Hanne Kristine Fridtun (19), Stryn

(19), Nesodden

Eivind Hovden

(16), Halden

6

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

Jon Vegard Lervåg (32), Oslo

Hanne Ekroll Løvlie (30), Oslo

(15), Tokke

Elisabeth Trønnes Lie

Johannes Buø

Kai Hauge (32), Oslo

Henrik André Pedersen (27), Porsanger

Karar Mustafa Qasim (19), Vestby


Karin Elena Holst (15), Rana

Rolf Christopher Johansen Perreau

Sverre Flåte Bjørkavåg (28), Sula

(25), Trondheim

Kevin Daae Berland (15), Askøy

Ronja Søttar Johansen

Synne Røyneland (18), Oslo

(17), Vefsn

Kjersti Berg Sand (26), Nord-Odal

Rune Havdal

Syvert Knudsen (17), Lyngdal

(43), Øvre Eiker

Lejla Selaci (17), Fredrikstad

Lene Maria Bergum

Ruth Benedicte Vatndal Nilsen (15), Tønsberg

(19), Namsos

Maria Maagerø Johannesen (17), Nøtterøy

(16), Stavanger

Sharidyn Svebakk-Bøhn (14), Drammen

(16), Bærum

Silje Merete Fjellbu

(15), DRAMMEN

Silje Stamneshagen

(18), OSLO

Simon Sæbø

(45), HOLE

Snorre Haller

(18), SUND

Sondre Furseth Dale

Tove Åshill Knutsen Trond Berntsen (51), Øvre Eiker

Sondre Kjøren

Victoria Stenberg (17), Nes

Steinar Jessen (16), Alta

Porntip Ardam

Torjus Jakobsen Blattmann

(56), Oslo

(17), Orkdal

Monica Iselin Didriksen

Tore Eikeland

(17), Kristiansand

(17), Haugesund

Monica Elisabeth Bøsei

Tina Sukuvara

(21), osterøy

(30), TRONDHEIM

Mona Abdinur

Thomas Margido Antonsen

(18), Vadsø

(18), SALANGEN

Modupe Ellen Awoyemi

Tarald Kuven Mjelde

(16), Oslo

(18), Askøy

Margrethe Bøyum Kløven

(23), Georgia

(18), Osterøy

(17), Tinn

Marianne Sandvik

Tamta Lipartelliani

Åsta Sofie Helland Dahl (16), Sortland

(21), OSLO

03-2011

    s a mmen

7


8

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

FOTO: Berit Roald/scanpix

SPOR. Bombeeksplosjonen som rammet regjeringskvartalet fredag 22. juli har satt evige spor i arbeiderbevegelsen, og satte synlige spor på Arbeiderpartiets hovedkontor på Youngstorget.


FOTO: Kristoffer Øverli Andersen/Scanpix. FOTO: Jonathan Nackstrand/AFP

VARMEN. Partileder Jens Stoltenberg klemte AUF-leder Eskil Pedersen idet han ankom Sundvolden hotell dagen etter terrorangrepene.

SPØRSMÅLENE. AUF-leder Eskil Pedersen møtte norsk og internasjonal presse på Sundvolden hotell dagen etter terrorangrepene.

03-2011

    s a mmen

9


MINNEORDENE. En av de mange tusen lappene med gode ord som ble lagt igjen til minne om ofrene etter terrorangrepene.

10

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

FOTO: Øyvind Elvsborg/DN FOTO: Bernt Sønvisen

KONTORFELLESSKAPET. Partisekretær Raymond Johansen tok mange tunge telefoner til pårørende og partiorganisasjonen fra sitt berørte kontor.


FOTO: Aleksander Andersen/Scanpix FOTO: Joerg Carstensen/ EPA

ROSETOGET. Mer enn 200.000 mennesker møtte frem til rosetoget i Oslo, og hørte blant annet AUF-leder Eskil Pedersen tale.

ROSEHILSEN. Partileder Jens Stoltenberg, kongefamilien, Gro Harlem Brundtland og Eskil Pedersen hevet rosen sin sammen med resten av folket på Rådhusplassen.

03-2011

    s a mmen

11


DIALOG. Utenriksminister Jonas Gahr Støre snakket om det nye norske vi i moskéen World Islamic Mission i Oslo etter terrorangrepene.

12

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

FOTO: Emilio Morenatti/AP Photo Foto: Erlend Aas/Scanpix

HILSER. Partileder Jens Stoltenberg og AUF-leder Eskil Pedersen hilste på biskop Ole Christian Kvarme og preses Helga Haugland Byfuglien etter minnegudstjenesten i Oslo Domkirke.


FOTO: Berit Roald/Scanpix FOTO: Bernt Sønvisen

TRØST. Tidligere AUF-leder Jens Stoltenberg og AUFs generalsekretær Tonje Brenna trøster hverandre på scenen under minnemarkeringen på Folkets Hus.

ROSEHAV. Under minnemarkeringen på Folkets hus hevet de fremmøtte rosen sin for å hedre hver eneste av de umistelige etter terrorangrepene 22. juli.

03-2011

    s a mmen

13


– Vi gjenreiser – Vi vil gjenreise Utøya, som representerer noe av det fineste ved vårt åpne demokrati; Et sted hvor ungdom samles om sentrale verdier som deltagelse, toleranse og åpenhet, sier styreleder Martin Henriksen. Tekst: Marte Ingul

– Hendelsene 22. juli har merket oss alle. Å ta Utøya tilbake, er også å ta hverdagen og demokratisk arbeid tilbake. Da må vi ha et perspektiv som går utover å reparere bygg, fortsetter Henriksen. Han ønsker å gjenreise Utøyafølelsen, og sørge for nye gode minner for framtidige generasjoner på øya. – Vi har derfor opprettet 22. juli-fondet til gjenreising av Utøya, og er svært takknemlige for bidragene som gir oss muligheten til nettopp å ta Utøya tilbake. Det skal være et sted hvor ungdom igjen kan samles, legger han til og understreker at bidrag ikke benyttes til partipolitisk arbeid, men til å bygge opp øya og hedre ofrene. Løft. AUF fikk Utøya i gave av LO i 1950. Siden da har også en rekke andre organisasjoner brukt øya som leir- og konferansested. Etter terrorangrepet har det kommet mange henvendelser om bidrag til gjenoppbygging og for å hedre ofrene. – Det varmer i en tung tid, og AUF ønsker å takke for all støtte og omtenksomhet som nå strømmer inn, fortsetter Henriksen, mens han presiserer at det er viktig å bruke tid på å planlegge og gjennomføre gjenoppbyggingen. – Mange hensyn må tas, både med tanke på

«Vårt mål er å ta Utøya tilbake som et symbol på politisk engasjement» 14

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

hvordan det fremtidige Utøya skal se ut, og sørge for en verdig heder til ofrene, fortsetter han og sier det vil være en omfattende prosess. – De fysiske skadene kan repareres, men dersom man skal gjenreise Utøya må man også ta den tilbake følelsesmessig. Jeg mener vi må gi Utøya et generelt løft slik at man kan bruke øya og se at det er en plass for spirende engasjement og glede. – Det er vanskelig å si noe om kostnader eller hvordan planene blir. Vårt mål med arbeidet er imidlertid klart; Å gjøre Utøya til et sted der ungdom fortsatt kan møtes til politisk engasjement og diskusjon. Minne. AUF er veldig takknemlig for alle henvendelser som har kommet inn om bidrag til gjenoppbygging, men løfter også blikket. – Vi setter pris på det hjertelaget Norge viser. Ikke bare i form av støtten til Utøya, men også til kriser verden rundt. Vi håper den vil fortsette, sier Henriksen. Utøya AS får henvendelser om ulike initiativ til inntekt for øya, og understreker at de er opptatt av at alle initiativer skal gjennomføres på en seriøs måte med et klart formål, og at innsamlede midler går mest mulig uavkortet til formålet. – Gode og seriøse initiativ er positivt, sier han, og forteller at Utøya nå har en egen prosjektleder som koordinerer arbeidet med 22. juli-fondet. – Pengene går til gjenoppbygging av Utøya og verdig heder til ofrene. Summen settes av på separat konto. Det vil føres et eget prosjektregnskap med kontroll og oversikt over inntekter og utgifter, som vil bli særskilt revidert, legger han til. Bygge. AUF vil sette ned en egen styringsgruppe for å sikre at midlene som kommer inn brukes i tråd med formålet.

– Hovedfokuset har vært å ta vare på dem som er direkte berørt av terrorangrepet. Nå vil arbeidet med konkrete planer for gjenreisingen starte, fortsetter Henriksen. Det er allerede klart at både de fysiske skadene og hendelsene i seg


Foto: adrian nøttestad Foto: Lasse Tur/Mapaid.com

Tilbake. Styreleder Martin Henriksen sier 22. juli fondet er opprettet for å ta Utøya, hverdagen og det demokratisk arbeidet tilbake.

selv vil måtte føre til endringer på øya. – Det vil være behov for å rive gamle bygg og bygge opp nye i lys av hendelsene 22. juli. Det vil også være nødvendig med landskapsmessige oppgraderinger. Vi vil at folk skal komme tilbake

til et bedre Utøya, forteller han. Videre trekker Henriksen frem flere alternative formål for bidragene som kommer inn. – Det viktigste er å gjenreise øya, som representerer noe av det fineste ved et åpent demo-

krati; Et sted hvor ungdom samles om sentrale verdier som deltagelse, toleranse og åpenhet, avslutter Henriksen. Les mer på www.utøya.no 03-2011

    s a mmen

15


– Vi skal gjenvinne hverdagen – Ingenting kommer til å bli som før, men Arbeiderpartiet og AUF skal fortsette å jobbe for det vi tror på, sier partisekretær Raymond Johansen, som mener våre grunnleggende verdier nå står sterkere enn noen gang. Tekst: Anne Cathrine Berger og Marte Ingul

Sponplatene fra vinduene er fjernet, og nytt glass er satt inn. Kondolanseprotokollen har bare noen få blanke sider igjen. På Youngstorget sitter partisekretæren på kontoret sitt. Det er tid for ettertanke, samtidig som han også løfter blikket framover, idet de verste ukene i arbeiderbevegelsens historie siden andre verdenskrig har passert. Faser. Johansen forteller om de ulike fasene partiorganisasjonen har vært igjennom, og har vanskelig for å ta innover seg rekkevidden av terrorhandlingene. – 77 mennesker ble drept. AUF-ere ble skutt på. 69 unge, dyktige mennesker ble brått revet bort. Mange ble kritisk eller alvorlig skadet. Det var et angrep rett i hjertet på partiet, vår ungdomsorganisasjon, sier han, og erkjenner at partiet vil være preget av angrepene i mange år framover. – Ingen kan forberede seg på noe slikt. Det viktigste for oss har vært at de pårørende etter terrorhandlingene blir tatt vare på. Organisasjonen har holdt kontakt og møtt familiene til de drepte og skadede. Skrevet minneord og deltatt i begravelser. Det er så mange, og så forskjellige

16

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

familier. Over hele landet har partiorganisasjonen lokalt forsøkt å gi de mange berørte både trøst og støtte. Det handler i stor grad om å fatte det ufattelige, legger han til. Videre forklarer Johansen at partiapparatet øyeblikkelig ble gjort om til en krisestab. – Hele partiorganisasjonen, fra partikontoret til stortingsgruppa og fylkeskontorene, har jobbet nært sammen. Alle har gitt hverandre klemmer. Det var kanskje ikke så vanlig før, fortsetter han, og forteller om et sterkere fellesskap i partiapparatet. Balanse. – Vi står sammen i både det å takle angrepet, og i sorgen. Selv om terrorangrepet var et angrep på partiet og AUF, så var det også et angrep på Norge, og det har vært hele Norges sorg. Det ser vi gjennom omtanken og støtten. Det varmer og gir styrke, fortsetter han, og svarer soleklart ja på spørsmålet om partiet kan komme seg videre etter terrorhandlingene. – Vi har et solid partiapparat, og det drar vi nytte av. Men det er en balanse mellom å bære sorgen og å gå videre. Vi skal videre. Det hjelper mye med den sterke støtten vi har fått fra alle deler av landet og utenfor Norges grenser. Vi er

«Vi opplever en enorm varme og medfølelse, og har fått et sterkt samhold som kommer til å gi oss styrke og kraft til også å gjennomføre valgkampen»

svært takknemlige for all hjelp og omtanke, legger han til og roser de unge AUF-erne. – Ungdommene våre har vist imponerende mot og vilje til å få organisasjonen på fote igjen. Det er inspirerende, så nå er vi i gang med å gjenvinne hverdagen. Samtidig er vi svært opptatt av å ta vare på våre AUF-ere som overlevde, og de pårørende. Æres. Ingenting kommer til å bli som før, men Arbeiderpartiet og AUF skal fortsette å jobbe for det vi tror på. Valgdagen nærmer seg. Valgkamp står for tur, men er det mulig å drive valgkamp? – Selvsagt er vi sterkt preget av angrepet, men samtidig opplever vi en enorm varme og medfølelse. Vi har fått et sterkt samhold som kommer til å gi oss styrke og kraft til også å gjennomføre valgkampen, sier Johansen mens han understreker at terrorhandlingene ikke stopper engasjementet. – Våre grunnleggende verdier står nå sterkere enn noen gang. Videre forteller Johansen at alle partiene har blitt enige om å se nærmere på sin egen språkbruk, og ta ekstra ansvar for tonen og måten budskap formuleres på. – Det tar Arbeiderpartiet på alvor. Dialog og toleranse er nøkkelord, sier han, og understreker at det ikke betyr at debatter skal unngås. Tvert imot. – Vi skal tåle debattene, og ønske dem velkomne. Det gjelder også de ubehagelige. Det handler om å respektere ulikheter, og hverandre. Terrorangrepet var et angrep mot hjertet av demokratiet. Reaksjonen fra hele Norge var å slå ring om demokratiet. Partilederen vår har uttalt at svaret på terroren er enda mer demokrati, men aldri naivitet. Det synes jeg er en god beskrivelse, og et viktig mål for denne valgkampen. Slik ærer vi disse unge unike partifellene som ble drept i terrorhandlingene, avslutter Johansen.


Foto: Bernt Sønvisen

Forandring. Partisekretæren sier at ingenting blir som før, men Arbeiderpartiet og AUF jobber videre for verdiene frihet, likhet og solidaritet. 02-2011

    s a mmen

17


Mobilisering I skrivende stund er partikontoret fortsatt dels en krisestab, dels en valgkampsentral. Denne dobbeltheten kommer til å være med oss i Arbeiderpartiet helt inn i valgkampen. Det blir en annerledes valgkamp. Allikevel er det mye som fremdeles er slik det var før sommeren. Jeg har skrevet flere analyser om Arbeiderpartiets store utfordring inn i kommunevalget. Hovedutfordringen er at våre velgere ofte blir hjemmesittere, og ikke stemmer. Den utfordringen er like stor nå. I mange meningsmålinger gjort etter den 22. juli, har oppslutningen om Arbeiderpartiet vært stor. Dette skyldes i stor grad at de velgerne som sympatiserer med Arbeiderpartiet, men som det siste året har sittet i sofaen eller gått til andre partier, har kommet tilbake til oss. Nøyaktig hva som er årsaken, vet vi ikke, men vi ser at mange gir uttrykk for at statsministeren vår og partiet har håndtert terrorangrepene på en god måte. Det har også vært mye fokus på viktige sosialdemokratiske verdier som fellesskap og trygghet gjennom denne nasjonale sorgen. I stedet for å skrive side opp og side ned om vårt budskap, velger vi å trykke hele «Den store historien». Historien beskriver det bakteppet valgkampen nå har – hvordan vi i Arbeiderpartiet beskriver situasjonen og vårt budskap. Les den, og ha den i bakhodet når du skal ut og snakke med velgerne. Nå er vi i innspurten, og da er det viktigste for oss å vise velgerne våre hvordan vår politikk for fellesskap og trygghet også er viktig der de bor – i deres kommune. Det er de små fellesskapene, de trygge lokalmiljøene, som er grunnlaget for det store norske fellesskapet. Derfor er kommunevalget viktig. Hver dag frem til valget må vi snakke til medvelgerne om dette. Det er fortsatt mobilisering som er det aller viktigste i vår valgkamp, også etter 22. juli.   Kristine Nordenson Kallset, leder for politisk avdeling

18

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

Den store Norge er et godt land å bo i. Vårt samfunn er tuftet på grunnleggende verdier som trygghet, fellesskap, toleranse og demokrati. Dette samfunnet har ikke oppstått av seg selv. Det er et resultat av politiske valg. I Norge er fellesskap og folkestyre mer enn honnørord. Det er selve grunnlaget for hvordan Norge er som nasjon.


historien Arbeiderpartiet har alltid arbeidet for at hvert enkelt menneske skal være fritt og trygt som del av et større fellesskap. For at alle skal med. Dette har gitt resultater. Vi har gode levekår i dette landet. Vi løser de store oppgavene sammen. Vi tar vare på hverandre. Vi bidrar til verdiskapning og fellesskap, og får hjelp og støtte når vi trenger det. Valget i september er et kommunevalg. Da skal vi velge dem som har ansvaret for de små fellesskapene som er våre nærmeste. Lokalsamfunnet. Nærmiljøet vi bor i. Skolen der barna våre går. Stein for stein har Arbeiderpartiet ledet an i å bygge opp samfunnet basert på verdiene fellesskap og likeverd. Helsevesenet er tuftet på ideen om at alle skal få hjelp når de trenger det. I fellesskolen møtes alle barn, og får muligheten til en god utdanning. Organiseringen av arbeidslivet gjør det mulig å både ha fritid og arbeid. Men Arbeiderpartiet vil videre. Vi kan og vil gjøre mer. For mange som trenger det får ikke sykehjemsplass, og mange faller utenfor arbeidslivet. Kommunevalget 2011 dreier seg om hva som vil være de neste steg i byggingen av vår nasjon. Det dreier seg om hvordan vi skal sikre trygge og gode fellesskap. Hvilken retning samfunnet skal gå i. Vi vil fortsatt prioritere de store pengene til de store fellesskapsoppgavene.

Vi vil bygge ut eldreomsorgen. Den rødgrønne regjeringen har sikret barnehageplass til alle som ønsker det. Nå skal vi sikre sykehjemsplass eller omsorgsbolig til alle som trenger det. Det skaper trygghet for de eldre og deres nærmeste. Vi skal sikre arbeid til alle, og skape morgendagens arbeidsplasser. At vi har mange i arbeidslivet, gir landet bedre konkurranseevne. Ved å skape verdier, har vi mer å dele til fellesskapet. For den enkelte betyr det å ha arbeid og trygghet for seg selv og familien. Norge er et mangfoldig samfunn basert på et tydelig samfunnsfundament om demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. På dette fundamentet skal toleranse og individualitet blomstre. Vi skal være tydelige overfor krefter som ønsker å undergrave vårt felles fundament og våre verdier. Vi mener at vi kan løse mer i fellesskap, enn vi klarer alene. Gode tjenester finansiert av fellesskapet gir trygghet. Det er Arbeiderpartiets viktigste prioritering. Denne valgkampen gjennomføres med et bakteppe som har berørt hele landet. Det beste vi kan gjøre for å sikre vårt åpne samfunn, er å delta i demokratiet gjennom valg, og i vårt dagligliv. Vi ønsker en mobilisering for demokratiet og samfunnet gjennom at flere engasjerer seg og bruker stemmeretten den 12. september.

Veiskillet Vi lever våre liv i en kommune. Vi vokser opp, går på skolen, ut i arbeid og hjem til fritid. Våre liv skapes og påvirkes i kommunen, så hvem som styrer den er alt annet enn uviktig. 12. september avgjøres utviklingen av din kommune, ditt fylke og din bydel de neste fire årene. Hvordan vil vi ha det rundt oss? Hvilke velferdstjenester får vi tilbud om? Gjennom folkelig engasjement og folkevalgt styring finner vi de beste løsningene på våre felles utfordringer. Viktige veivalg, som for eksempel om eldreomsorgen skal privatiseres eller drives av det offentlige, avgjøres lokalt, av lokalpolitikerne. Prioriteringer som kan få store konsekvenser for din hverdag. Derfor er det viktig å ikke bare å bruke stemmeretten, men også inspirere flere til å bidra og delta i lokaldemokratiet. Arbeiderpartiet er garantisten for at alle eldre skal få den omsorgen de trenger, og en god og aktiv alderdom. Alle elever skal få en god skole med nok og kvalifiserte lærere. De mest utsatte blant oss, som barn i barnevernet eller mennesker som sliter med rus, skal få den hjelpen de trenger, uansett størrelsen på lommeboken eller hvor man bor. Stemmeberettigende er norske statsborgere som vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som er, eller noen gang har vært, folkeregistrert som bosatt i Norge, og som ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53. Og ikkenorske statsborgere oppfyller de øvrige kravene, dersom de har vært folkeregisteret i Norge de tre siste årene før valgdagen, eller er statsborger i et annet nordisk land og er folkeregistrert i Norge senest 30. juni i valgåret. Utenlandske statsborgere som melder flytting ut av Norge før valgdagen, mister stemmeretten. Kilde: Valg.no, Norge.no, Arbeiderpartiet.no

02-2011

    s a mmen

19


Stemmer du så bestemmer du Vi har snakket med noen av våre ordførere og ordførerkandidater om fellesskapet, samfunnet, stemmeretten og deres viktigste politiske sak. 1. Hva har fellesskapet betydd for deg de siste ukene? 2. Hva liker du best ved samfunnet vårt? 3. Hva er din viktigste politiske sak? 4. Hvorfor er det viktig å stemme? CECILIE BJELLAND Ordførerkandidat, Stavanger 1. Norge har vist at vi har et fellesskap som trår til når det gjelder. Dette har gitt styrke og støtte gjennom de tunge, mørke dagene og mening når vi nå skal løfte hodet og mobilisere til valgkamp. Samtidig har jeg aldri følt meg så rik. Rik på kjærlighet, omtanke og omsorg utvist av alle, kjente som ukjente, i fellesskapet denne tiden.

2. Tryggheten, og det at vi har små forskjeller som gir alle en mulighet til å leve et godt liv. 3. Arbeid til alle. Som en grunnleggende forutsetning for god omsorg. 4. Fordi det er den eneste måten du er sikker på at din stemme blir hørt. Og vårt demokrati fungerer bare dersom alle blir hørt.

HEDDA FOSS FIVE Ordførerkandidat, Skien 1. Den støtten og varmen 50 000 mennesker i Skien viste under minnemar ker ingen viser hvor mye folk bryr seg. Dette gir meg håp og tro på at det jeg kjemper for er viktig for veldig mange. 2. Jeg liker at vi har en sterk offentlig sektor som gir alle gode og gratis skole- og helsetilbud, at avstanden mellom autoritetene våre og «vanlige folk» er mindre enn i mange andre land.

20

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

3. Trygge og gode oppvekstvilkår for alle barn. Lykkes vi med barna, så vil det få positive ringvirkninger for arbeidslivet, for den enkelte og for mange andre samfunnsproblemer som vi ønsker å løse. 4. Oppslutningen om vårt folkevalgte demokrati er utrolig viktig for at systemet vi har bygget opp gjennom generasjoner skal ha legitimitet og tillit. Hvis vi ønsker at Norge skal bygges videre på de verdiene og de fellesskapsløsningene som i dag eksisterer må vi støtte opp ved å bruke stemmeretten vår.

EVA VINJE AURDAL Ordførerkandidat, Ålesund 1. Vi står sammen i et sterkt fellesskap. Vår statsminister og politiske ledelse har vist oss veien videre. Det norske folk står sammen, har vist medfølelse og støtte til de som er blitt rammet, samtidig som vi sammen har markert avsky mot terrorhandlingene, som gir håp for framtida.

rett til videre utdanning.

2. Det jeg liker best ved Norge er at vi er et egalitært samfunn. At forskjellene ikke er så store som i andre land. At barn leker og lærer sammen i skole og barnehage uavhengig av foreldrenes bakgrunn og status. At vi har lik

4. Å stemme er den måten norske borgere direkte påvirker politiske avgjørelser på. I dag er det viktigere enn noen gang å hegne om demokratiet vårt. Ikke å stemme er en halv stemme til den du er mest uenig med!

3. Ålesund skal utvikles til å bli et tydeligere og sterkere regionsenter og det naturlige midtpunktet mellom Bergen og Trondheim.

SINDRE MARTINSEN-EVJE Ordførerkandidat, Sarpsborg 1. Fellesskapet har betydd svært mye. Det har gitt trøst og styrke til å gå videre i en svært tung tid. Kjærligheten til Arbeiderpartiet og AUF har aldri vært større enn nå. Støtten og omtanken uten har vært enorm. Jeg er svært takknemlig, og tror vi som bevegelse og samfunn har kommet styrket ut av dette. 2. Omsorgen og fellesskapet er det første som slår meg nå, men i bunnen så er det demokratiet, friheten og velferdsstaten. Vi lever i verdens rikeste og beste land, hvor vi vil sikre gode levevilkår for alle, gjennom fellesskap og rettferdig fordeling.

3. Jeg vil bidra til å fornye politikken, og gjøre byen vår enda bedre og mer attraktiv. Også ønsker jeg at vi skaper mer trygghet og omsorg for hverandre ved å satse på gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og å tilby våre eldre en trygg og verdig eldreomsorg. 4. Demokrati er ikke noe vi har, men noe vi gjør. Vi må ta del i demokratiet, og slå ring om dette ved å bruke stemmeretten vår. Alternativet er ingen løsning!

JON-IVAR NYGÅRD Ordførerkandidat, Fredrikstad 1. Det har betydd alt. Fellesskap uttrykt gjennom fakkeltog på 15 000 mennesker i Fredrikstad sentrum 25. juli. Fellesskap gjennom begravelser og minnemarkeringer. Det at vi har stått sammen, har gitt oss styrke til å tåle det utålelige. 2. At vi som samfunn står sammen og slutter opp om demokrati, ytringsfrihet, åpenhet og toleranse i en vanskelig tid for landet.

3. Kunnskap for alle er vår viktigste sak. 4. Demokratiet er ikke noe man kan ta for gitt. Hvis vi ikke stemmer, overlater vi til noen andre å bestemme for oss. Hvis alt for få deltar, truer vi demokratiets eksistens. Deltagelse er en helt essensiell pilar i demokratiet.


HILD MARIT OLSEN Ordførerkandidat, Bodø

STÅLE VAAG Ordfører, Hemne 1. Det har betydd enormt mye. Reaksjonene fra det norske folk etter 22. juli har styrket meg i troen på at ekstremister aldri vil få fotfeste i dette landet. At vi har greid å skape et samfunn som er så fellesskapsfokusert, gjør meg stolt som nordmann. 2. At vi har greid å verne om den offentlige skolen og stoppet privatiseringslysten til de borgerlige partiene. At norske arbeidstakere har gode opparbeidede rettigheter og sterke fagforeninger. 3. Skape samhold og forståelse av at vi alle sitter i samme båt og må ro i

samme retning, skal vi oppnå de resultatene vi ønsker. Bidra til gode vekstforhold for våre bedrifter, trygge og gode kommunale tjenester og støtte opp under kulturog frivillighetsarbeid. 4. På den måten omfavner vi demokratiet og er med på å forme det samfunnet vi vil ha. Vi viser gjennom stemmeretten at landet styres av innbyggerne. Alle bør derfor føle et ansvar for hvordan kommune og land skal styres. Stor valgdeltakelse styrker demokratiet.

MASUD GHARAHKHANI Ordførerkandidat, Drammen 1. Fellesskapet har betydd alt. Det har vært fantastisk å se at vi står fjellstøtt på et felles verdigrunnlag av likeverd, raushet og åpenhet. Det gir samhold og styrke. Det har vært rørende at lokalsamfunn har samlet seg i folkehav - uansett hudfarge, trossamfunn og bakgrunn. Og ikke minst, at vi klart slår ring rundt demokratiet og viser nestekjærlighet.

eksisterende. Og et klart nei til privatisering av eldreomsorgen. Vi ønsker å legge forholdene til rette slik at byens eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Samtidig skal vi sørge for at det er sykehjemsplass til de som trenger det, når de trenger det.

2. At du blir gitt de samme mulighetene og rettighetene og stilt de samme kravene enten du heter Jonas Gahr Støre eller Masud Gharahkhani.

4. Å bruke stemmeretten er å støtte opp om demokratiet. Foreldrene mine demonstrerte og kjempet for et selvstendig, fritt, rettferdig og demokratisk Iran. Vi skylder alle de som har kjempet for demokratiet - både her i Norge og i andre land - å bruke stemmeretten.

3. Et eldreomsorgsløft er jobb nummer én i Drammen. Det betyr bygging av nytt sykehjem, eller utbygging av

MARTE MJØS PERSEN Ordførerkandidat, Bergen 1. Partifellesskapet har vært utrolig viktig. Det har vært fint, og har hjulpet oss gjennom de siste ukene. Jeg tror det har styrket oss. I Bergen kom det titusener i fakkeltoget mandag etter tragedien, det var absolutt med på å løfte oss.

vi har gratis utdanning og helsetilbud til alle. 3. Sykehjemsplass til alle som trenger det.

4. Jeg synes det er viktig at folk bryr seg, og den viktigste måten 2. At vi har et samfunn der vi blir tatt å vise det på er ved å bruke stemmeretvare på dersom det er noe vi trenger, at ten.

1. Den sterke følelesen av fellesskap og støtte har betydd mye. Fellesskapet i hele nasjonen, men også lokalt her i Bodø hvor vi er hardt rammet. Det har gitt oss styrke i ei svært vanskelig tid. Det har vært ei spesiell stemning disse ukene, der vi oppe i alt det vonde også har kjent på sterke strømmer av varme og kjærlighet. 2. Likeverdstanken! At vi har et samfunn som er bygd opp, og tuftet på likeverd, solidaritet og fellesskap. 3. Det blir i hovedsak å vise hvordan vi, med våre fellesskapsløsninger og en ansvarlig økonomisk politikk, gir den beste tryggheten for å kunne ta Bodø inn i fremtiden. Ei sterk satsing på barn og unge, å sørge for at ungdommen blir i regionen, et godt samspill mellom næringsliv og politikk, at vi tilbyr syke-

hjem og omsorg til de som trenger det, er noen av hovedsakene. Vi må sørge for å få frem forskjellene mellom våre fellesskapsløsninger og høyresidas løsninger med privatisering og andbudsregime på velferden. Valget i Bodø handler om i hvilken retning samfunnet skal gå, det blir et veivalg. 4. De som stemmer bestemmer! Hvis vi skal opprettholde et sterkt demokrati, er det viktig at folk bruker stemmeretten sin. Da er det viktig at vi politikere bidrar til at folk oppfatter at politikk ikke er noe som kun angår oss som driver med politikk, men noe som angår dem. I Bodø betyr det at folk må ta stilling til et FrP/Høyre-styrt Bodø eller fortsatt sosialdemokratisk styre.

STANLEY WIRAK Ordførerkandidat Sandnes 1. Vi har vist at vi som folk står sammen mot slike trusler vi har sett. Det er veldig godt å merke at folk bryr seg, og at det finnes uendelig med kjærlighet. Det må også være veldig godt, midt i sorgen, for de etterlatte å se den varmen de har møtt. 2. Vi har et samfunn der vi bryr oss om hverandre og mange vil at alle skal være med i velstandsutviklingen. Vi har et skolesystem som ikke skiller barn og unge. Fellesskolen er viktig for å bygge forståelse mellom grupper. 3. Nå må vi få på plass full dekning av omsorgs- og sykehjemsplasser. Vi vil at alle som har behov for omsorgsplasser skal få det uten å måtte vente i kø. I Sandnes har flere tiårs forsømmelser fra de som har styrt byen,

ført til at vi har lange ventelister. Nå jobber vi iherdig for å nå målet om full dekning innen 2015. Vi skal vise at vi er omsorgspartiet og vi skal vise at vi holder våre løfter. Vi skal levere på dette på samme måten som vi har levert på full barnehagedekning. 4. Vi skal slå tilbake angrepet på demokratiet. Gjennom en stor mobilisering i valglokalene viser vi at demokratiet er viktig for oss alle. Gjennom deltakelse i valgene viser hver av oss engasjement og ansvar. Lav valgdeltakelse kan på sikt føre til likegyldighet, og da svekkes folkestyret. Da blir det andre krefter som styrer utviklingen.

03-2011

    s a mmen

21


462 mulig

Nærmiljøet er et av de viktigste fellesskapene vi har.

Tekst: Steinar Ottesen

Foto: Thelinke/Istock

Vi skal om kort tid stemme på hvem vi vil gi makten der vi bor.

SAMHANDLING: Kommunene skal stå bedre rustet til å behandle og følge opp pasienter lokalt.

Helse Arbeiderpartiet vil ∫ Innfri målet om 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren innen 2015 ∫ Fortsatt styrke kommuneøkonomien for å tilby et godt omsorgstilbud ∫ Gjennom samhandlingsreformen skal kommunene bli bedre rustet til å behandle og følge opp pasienter slik at færre trenger behandling på sykehus Helse i Bokn. I 2010 ble Bokn kåret til Norges beste helse- og omsorgskommune. Kommunen har full sykehjemsdekning og har utviklet Bokn-modellen. Den går ut på at ett sykehjem brukes som base for omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere. – Hele personalet har ansvar for både sykehjem og hjemmepleien, og får dermed stor kunnskap og kompetanse i alle deler av helse- og omsorgstjenesten, sier ordfører Kyrre Lindanger, som

22

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

KUNNSKAP: En aktiv næringspolitikk er viktig for å sikre

Arbeid og tenker mer langsiktig enn de fleste. – Våre pleie- og omsorgstjenester skal inneholde mer en bare mat og tak over hodet. Vi har for eksempel stasjonert en ambulanse i bygda, kjøpt en minibuss til utflukter for våre pasienter og bygget en sansehage, sier Lindanger, og forteller at alle sykepleiere er lønnet som avdelingssykepleiere. Videre er folkehelse det viktigste satsingsområdet i Bokn, med spesielt fokus på barn, ungdom og psykisk helse. – Forutsetningen for å kunne opprettholde kvaliteten innen helse og omsorg, er den bevisste satsingen på kommuneøkonomien fra dagens regjering, sier Lindanger.

Arbeiderpartiet vil ∫ Sikre et levende lokalt næringsliv, som er avgjørende for trygge arbeidsplasser og lokal velferd. Derfor er det viktig med aktiv næringspolitikk også lokalt, som tilrettelegger for nye arbeidsplasser og sikrer arbeidstakernes rettigheter ∫ Sikre tilstrekkelige næringsarealer ∫ Tettere samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i egen region Vekst i Skedsmo. Akershus-kommunen har fått terningkast seks av Kommunal Rapport, og er blant de mest effektive tjenesteprodusentene i Norge, ifølge Kostra-tallene. Ordførerkandidat Ole Jacob Flæten gleder seg over solid kommuneøkonomi. – Ansvarlig styring og kontroll går aldri av moten, og det har vi bevist i over hundre år, sier Flæten, og sikter til over hundre års sam-


gheter Politikerne har store muligheter til å vedta og gjennomføre politikk som gir oss innbyggere en bedre hverdag. Vi dro til kommunene Balsfjord, Bokn og Skedsmo for å se lokale eksempler på Arbeiderpartiets politikk.

trygge kompetansearbeidsplasser lokalt.

næring menhengende Arbeiderparti-styre i Skedsmo. – I kommunen har de utviklet kunnskapsbyen Lillestrøm, som består av 120 virksomheter som samarbeider om næringsutvikling og kunnskapsdrevet byutvikling, fortsetter han. I tillegg er selskapet «Lillestrøm 2020» etablert, med formål om økt verdiskaping i Lillestrøm – gjennom profilering, byutvikling, kulturaktiviteter, samt utvikling og samordning av arrangementer. – Det har skapt nye bedrifter og nye muligheter for arbeidsplasser på Romerike. Nå videreutvikles satsingen gjennom et tett samarbeid mellom kommunen og disse miljøene, sier Flæten, som vil se utdanning, næringsutvikling og livskvalitet i sammenheng.

Foto: Elkor/Istock

Foto: Kalini/Istock

og Sindre Kvil

BEHANDLING: Alle nye sykehjemsplasser skal være tilpasset mennesker med demens.

Omsorg Arbeiderpartiet vil ∫ Sørge for sykehjemsplass til alle som trenger det i Norge innen 2015 ∫ Sørge for at alle nye sykehjemsplasser er tilpasset mennesker med demens gjennom Demensplan 2015 – «Den gode dagen» ∫ Sikre stabilitet for brukere av hjemmetjenesten gjennom faste hjemmehjelpere Omsorg i Balsfjord. Kommunen i Troms har tre sykehjem, ett av dem er et nylig renovert rehabiliteringssykehjem. Kommunen tilbyr kortidsplass og hjelp fra hjemmetjenesten, som sørger for at brukerne får den hjelpen de trenger. Ordfører Gunda Johansen er fornøyd, men ikke ferdig med tilbudet til demente. – I 2005 tok kommunen i bruk en nybygd avdeling for demente, som er utformet etter de nyeste prinsippene i omsorgen, med fast personale og faste omgivelser. I direkte utgang

fra avdelingene for demente finner vi en sansehage som er en del av behandlingstilbudet, sier Johansen, og trekker frem samarbeidet med frivillige, som bidro til å realisere prosjektet. Med dagtilbud tre dager i uken, er en av dagene reservert for hjemmeboende demente, og en dag i uken er tilbudet i regi av en pensjonistforening. – Som sagt er vi godt fornøyd med tilbudet, men vi blir aldri tilfredse, og skal stå på videre for å få enda bedre omsorg i Balsfjord, fortsetter Johansen, og trekker frem regjeringens grep om statens tilskuddsordninger for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser som viktig for Balsfjord kommunes omsorg. Vinner Arbeiderpartiet valget i høst, vil rekruttering til helse- og omsorgsyrkene prioriteres. Ordføreren vil blant annet reise til flere skoler og fortelle om omsorgsyrkene for å få flere ungdom inn i sektoren.

03-2011

    s a mmen

23


24

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1


Vi trenger deg! 12. september bestemmer velgerne hvem som skal styre våre kommuner og fylker de neste fire åra. Arbeiderpartiet har både politikk for bedre lokalsamfunn og kandidatene som kan og vil gjennomføre den. Nå er det opp til oss å vinne velgernes tillit. I 2009 dro vi sammen i land en god lagseier. Arbeiderpartiet økte i oppslutning fra 2005, og vi fikk fortsette å styre landet. Dette klarte vi blant annet fordi vi mobiliserte gjennom en massiv grasrotvalgkamp. Vi er godt i gang med å banke på tusenvis av dører, møte velgerne på nett, på torg og på arbeidsplasser.  Nå gjelder det å mobilisere alle våre sympatisører til stemmeurnene. Hvis vi skal få til det, trenger vi din innsats. Har du fem minutter, 15 minutter, eller kanskje en hel time? Det er fortsatt noen dager igjen av valgkampen, og vi har derfor samlet en del forslag til aktiviteter du kan gjennomføre. Jeg håper du river ut Kampanjehåndboka og bruker den som inspirasjon til å være frivillig for Arbeiderpartiet sammen med venner, familie, eller lokallaget der du bor. Arbeiderpartiet har den største og beste valgkamporganisasjonen, som vi alle kan være stolte av å være en del av. Jeg gleder meg til å brette opp ermene, og jeg håper du vil være med. Lykke til med grasrotvalgkampen! Gro Axelsen Valgkampsjef

PS: Ta gjerne med en

eller nabo når du sk al

venn, kollega

gå og stemme

03-2011

    s a mmen

25


Veien til valgseier Å få våre velgere til valglokalene er essensielt for veien til valgseier. Virkemiddelet? Vi møter folk der de er, på husbesøk, på stands, på internett og på andre utadrettede aksjoner, og vi trenger deg med på laget. Tekst: Adrian Nøttestad

Husbesøk har de siste årene blitt et viktigere og viktigere verktøy for Arbeiderpartiet i valgkampen, og i år får du som er frivillig eller tillitsvalgt nye verktøy både for å planlegge, finne og gjennomføre husbesøk der du bor. På Arbeiderpartiets organisasjons- og kampanjenettside grasrotpartiet.no finner du våre nye internettverktøy, og alt annet du trenger for å delta i valgkampen.

Bank og trykk. Neste gang du er ute på aksjon kan du besøke adressen http://m.husbesok.no på smarttelefonen din. Om ditt kommuneparti har lagt inn husbesøket du deltar på hos grasrotpartiet.no kan du registrere dine besøk på hver adresse, se hvordan det går med de andre som går i samme område og registrere ønsker om henting på valgdagen. Får du et vanskelig spørsmål når du møter velgere på døren, kan du nå også registrere disse via mobilen. Arbeiderpartiets valgkampsentral på Youngstorget vil finne svaret på spørsmålet og kontakte personen du møtte direkte på telefon eller e-post.

Frivillig der du bor. Du kan også registrere deg som frivillig i kommunen du bor i på grasrotpartiet.no. Som frivillig vil du motta informasjon om Arbeiderpartiets valgkampanje, fakta og argumenter, og om arrangement du kan delta på i nærmiljøet. På grasrotpartiet.no finner du alt du trenger for å bidra i valgkampen der du bor. Når du registrerer deg velger du selv hvilke valgkampaktiviteter du vil delta på og ha informasjon om. Er du frivillig og har en bruker hos mittArbeiderparti.no, får du også poeng når du deltar på husbesøksaksjoner og banker på dører med mobilen. Kanskje blir du årets husbesøk-éner?

Husbesøk på 1-2-3

På grasrotpartiet.no kan du registrere deg som friviljug. Er du tillitsvald får du tilgang til å planleggje husbesøk og administrere friviljuge i din kommune.

26

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

Husbesøkverktøyet bruker GPS-en på din smarttelefon for automatisk å syne deg dei næraste adressane som skal vitjas i husbesøkaksjonen du deltek på.


24 14 40 11 Lurer du på noko av politisk eller praktisk art? På

Dunderhonning for tillitsvalgte. På grasrotpartiet.no finner også mange nyttige verktøy for deg som er tillitsvalgt, og skal planlegge og gjennomføre valgkampen i din kommune . Du får oversikt over frivillige, som du kan sortere etter interesser. Du kan enkelt sende ut informasjon på e-post og sms til de som vil bidra. I den nye husbesøkssentralen kan du også planlegge hvilke besøk dere skal gjennomføre i din kommune. Du får oversikt over alle områdene i kommunen, og informasjon om hvor det bor flest potensielle velgere som ønsker å stemme på Arbeiderpartiet. Du kan gjøre mobiliseringsarbeidet på rett sted. Når du planlegger dine husbesøksaksjoner velger du hvilke områder dere skal gå i, og på oppmøtedagen kan dine frivillige hjelpe deg å registrere hvilke steder som har blitt besøkt med det nye mobilverktøyet.

1

På plass og i gang med husbesøk? Ta ein tur innom http://m.husbesok.no frå din smarttelefon for å nytte vårt mobile husbesøkverktøy!

valkampsentralen sit dei klare til å svare på dine spørsmål. Tekst: Ellen Cecilie Eriksen

- Me er ein servicesentral. Me hjelpe deg med å finne svar på stort sett alt som har med valkampen å gjere, so det er berre å ringe oss, oppfordrar valkampmedarbeidar Sindre Kvil. Han er ein av fleire kampanjemedarbeidarar som arbeider på valkampsentralen på Youngstorget. Der har dei teke imot og svart på spørsmål frå Arbeider-

2

På mobilsida kan du registrere dine vitjingar, spørsmål og ynskjer om køyring på valdagen. Husk at du får poeng for alle dører du bankar på!

partiet sine kandidatar og veljarar Noreg rundt. Kvil forsikrar at medarbeidarane på Youngstorget skal gjere sitt beste for at alle skal få svar på det dei lurer på, og understrekar at sentralens hovudoppgåve er å hjelpe dei lokale kandidatane i deira valkamp. - Dersom du for eksempel trenger hjelp til eit utspel, ei mediesak eller ein aksjon, kan me hjelpe deg, og me er her kvar dag gjennom heile valkampen, frå morgon til kveld, legg Kvil til. Han oppmodar og alle til å finne meir informasjon om Arbeiderpartiet sin politikk og valkamp på faktabasen.no og grasrotpartiet.no.

Kontakt oss: valg11@arbeiderpartiet.no 24144011

3

Du får nyttig informasjon om kvar det bur flest av våre potensielle veljarar, kor mange husstandar det er i området og kva område som er vitja tidlegare.

03-2011

    s a mmen

27


– Mer solidaritet er svaret Afrikas horn opplever den verste tørken og sultkatastrofen på 60 år. Ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, tror vi bedre enn noen gang forstår hva våre medmennesker verden rundt lever tett på.

lige Somalia, der situasjonen for befolkningen nå er kraftig forverret. I august startet organisasjonen en innsamlingsaksjon til de tørkerammede. – Pengene vil gå til akutte vannforsyninger og annen nødhjelp, og blir kanalisert gjennom våre etablerte prosjekter i Sool og Sanaag. Dette området er like sterkt rammet av krisen som sørlige og sentrale deler, men i nord er Norsk Folkehjelp eneste internasjonale humanitære organisasjon, fortsetter Tørres, og trekker frem viktige langsiktige programmer for land, vann og ressursbruk. – Vi har i flere år bidratt til kompetanse-

– Selv om Folkehjelpa er en partipolitisk nøytral organisasjon, så er ikke utvikling et apolitisk fenomen, verken på Afrikas horn eller i Norden. Endring dreier seg om politisk vilje som må organiseres og mobiliseres gjennom hardt arbeid og ikke minst folkelig deltakelse, legger hun til, og trekker frem betydningen av stemmerett, aktiv debatt og bred deltakelse. – Det første vi må ta innover oss er at Norge ikke en liten øy i verden som kan stenge grensene. Her må vi holde på solidariteten i oss, som arbeiderbevegelsen står på for, og som er blitt styrket etter dette angrepet. Det er viktigere enn noen gang å holde på dette nye samholdet, bruke

Tekst: Marte Ingul Foto: Adrian Nøttestad

Støtteerklæringene fra hele verden strømmet inn til AUF, Arbeiderpartiet, Norsk Folkehjelp og resten av arbeiderbevegelsen etter terrorangrepene 22. juli. Nå løfter bevegelsen og den humanitære solidaritetsorganisasjonen blikket. – Vi må kjempe videre for verdiene våre, også der de trengs aller mest. Hungersnøden på Afrikas horn tar nå titusenvis av menneskeliv, og rammer dem som allerede lever under svært vanskelige kår, sier Tørres, som nå går fra jobben som politisk rådgiver i Arbeidsdepartementet til generalsekretærstolen i Norsk Folkehjelp. Dobbelt katastrofe. Bildene fra Afrikas horn vitner om en katastrofe som rammer mennesker som allerede lever i krise. 12 millioner mennesker er direkte berørt, og mange barn dør hver dag. – Disse menneskene lever nå med to kriser oppå hverandre. Bakteppe er anarki og et samfunn nær sammenbrudd. Midt i denne politiske krisen har regnet uteblitt. Mennesker som allerede er på flukt av politiske årsaker, må nå også takle utbredt sult og tørke i tillegg, sier Tørres, og forteller om et land som før var selvforsynt med mais. 
 – Somalia er ikke lenger selvforsynt som et resultat av den politiske krisen, som forsterker akutt mangel på mat og matjord, legger hun til. Norsk Folkehjelp har siden 1993 jobbet i nord-

28

s a mmen       0 3 - 2 0 1 1

«Samtidig som vi løfter blikket til akutt nød på Afrikas horn, må vi også ta oppgjøret med fremmedfrykten i vår egen bakgård.» bygging hos lokale organisasjoner for å håndtere tørkeperioder, gjennom blant annet å drille og vedlikeholde vannkilder som brønner og dammer for oppsamling av regnvann, sier hun, og understreker at tørken fra før var et stort problem i nord, der mer enn 20 prosent av befolkningen er underernært på grunn av vannmangelen. Ta kampen. Kombinasjonen mellom akutt nødhjelp og langsiktige utviklingsprosjekter er viktig for Afrikas horn og andre utviklingsland, mener Tørres som også er tidligere utenlandssjef i Norsk Folkehjelp. – Folkehjelpen er nok den eneste norske hjelpeorganisasjonen jeg vil jobbe for, sier hun og understreker solidaritetsorganisasjonens rolle som en viktig bærebjelke i arbeiderbevegelsen. – Vi arbeider for demokrati og rettferdig fordeling. Forutsetningen for reell endring og utvikling er at folk selv er med å drive prosessen, de skal høres, konsulteres og mobiliseres, fortsetter hun.

stemmeretten og styrke demokratiet her hjemme samt å fortsette vårt internasjonale engasjement, sier hun, og trekker frem eksempelet med kondolansebrev fra sørsudaneserne etter 22. juli. – Vi er en stor familie fra hele verden, både i Norsk Folkehjelp og i arbeiderbevegelsen. Plutselig har vi fått en ny politisk oppvåkning, og bedre forståelse for hvilke trusler og utfordringer våre medmennesker verden rundt lever tett på. Ingenting er evig eid, og vi må kjempe videre – hver dag, sier hun. Sosial harmoni. Tørres understreker at ved siden av å løfte blikket til akutt nød på Afrikas horn, må vi ta oppgjøret i vår egen bakgård. – Norsk Folkehjelp fortsetter med arbeidet mot fordommer gjennom våre prosjekter, både ute og hjemme. Vi må finne veien der vi og våre nye landsmenn faktisk lever sammen, og ikke bare i samme land. Derfor må vi også møte debatten om fremmedfrykt og fremmedhat med fakta og argumenter, sier hun, og trekker frem viktig-


OPPGJØR. Liv Tørres tar til ordet for å møte fremmedfrykt med fakta og fremmedhat med argumenter.

heten av å fortsatt kjempe mot rasisme og for demokrati og en jevn fordeling. Det var våre sentrale verdier som demokrati, deltakelse, toleranse og integrering som ble angrepet den 22. juli, sier hun og er stolt av Norsk Folkehjelps imponerende innsats med antirasistisk arbeid og sanitet her hjemme. – Ikke minst gjorde våre frivillige en imponerende innsats på Utøya, der vi har vært de siste 20 årene. Mine tanker går derfor spesielt til familie og venner av Hanne Fjalestad. Hun var en av våre flotte frivillige som ikke kom hjem fra øya i sommer, legger Tørres til. Hun trekker frem at Folkehjelpens rolle har blitt enda viktigere etter 22. juli. – Vårt mål om å bidra til økt demokrati, frivillighet, toleranse og rettferdig fordeling utgjør en naturlig og rød tråd i både vårt nasjonale og vårt internasjonale arbeid. Denne «tråden» angir mål og verdier, men også midler til stabilitet, vekst og sosial harmoni, avslutter hun.

STØTT OFRENE PÅ AFRIKAS HORN RING: 820 44 750 – GI 200 KR KONTONR.: 5005 14 00000

www.folkehjelp.no

03-2011

    s a mmen

29


VI TRENGER DEG I INNSPURTEN! På www.grasrotpartiet.no kan du registrere deg som frivillig i valgkampanjen der du bor. Du velger selv hva du vil hjelpe til med og hvor mye tid du vil bruke. Som frivillig mottar du informasjon om lokale arrangementer og aktiviteter, nyttige tips og fakta og argumentasjon.

Bli frivillig på grasrotpartiet.no

BLI FRIVILLIG PÅ GRASROTPARTIET.NO


EVENTUELT

Adresseliste fylkespartiene Rogaland.arbeiderparti.no Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: 51 89 55 10 E-post: rogaland@dna.no

Ostfold.arbeiderparti.no St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: 69 13 01 60 E-post: ostfold@dna.no

Hordaland.arbeiderparti.no Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: 55 30 91 40 E-post: hordaland@dna.no

Akershus.arbeiderparti.no Youngstorget 2 b PB 8794, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 70 E-post: akershus@dna.no

Sammen Magasinet

Sammen Magasinet

Arbeiderpartiet.no Nr. 1 - april 2011

Arbeiderpartiet.no Nr. 3 - september 2011

Landsmøte 2011:

Vårt viktigste verksted

TEMA:

VeivalgetTil ungdommen

Sognogfjordane.arbeiderparti.no Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: 57 82 87 05 E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

Oslo.arbeiderparti.no Youngstorget 2b, 4. etg. Pb 8794, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 50 E-post: oslo@dna.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.no Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: 71 20 16 17 E-post: more-og-romsdal@dna.no

Hedmark.arbeiderparti.no Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: 62 54 09 35 E-post: hedmark@dna.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.no Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 33 80 E-post: sor-trondelag@dna.no

Oppland.arbeiderparti.no Folkets Hus, Serviceboks 55 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75 E-post: oppland@dna.no

SAMMEN_nr1_2011.indd 1

23.08.11 13.57

SAMMEN_nr3_2011_2.indd 1

23.08.11 13.56

KONTRASTEN. Forrige gang Arbeiderpartiet var samlet i storsalen i Folkets hus var det landsmøte. Da ble det diskutert og vedtatt ny politikk. 29. juli samlet partiet seg igjen i storsalen. Denne gang for å minnes de drepte i terroraksjonene 22. juli. Vi synes dette bildet på en rørende måte viser samholdet i partiet og kontrastene mellom de to samlingene. Pia Gulbrandsen, ansvarlig redaktør Marte Ingul, redaktør

Nord-trondelag.arbeiderparti.no Kongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 Steinkjer Tlf: 74 13 56 40 E-post: nord-trondelag@dna.no

Buskerud.arbeiderparti.no Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: 32 21 77 10 E-post: buskerud@dna.no Vestfold.arbeiderparti.no Stensarmen 16, 3112 Tønsberg Tlf: 33 38 11 30 E-post: vestfold@dna.no

Nordland.arbeiderparti.no Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: 75 54 96 50 E-post: nordland@dna.no

Telemark.arbeiderparti.no Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: 35 91 57 00 E-post: telemark@dna.no

Troms.arbeiderparti.no Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: 77 60 35 30 E-post: troms@dna.no

Aust-agder.arbeiderparti.no Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: 37 07 30 20 E-post: aust-agder@dna.no

Finnmark.arbeiderparti.no Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: 91 30 12 17 E-post: finnmark@dna.no

Vest-agder.arbeiderparti.no Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: 38 02 49 05 E-post: vest-agder@dna.no

Send meg hjem til bestevenninen din

Neste utgave av Sammen kommer i

November Send ris, ros eller tips til sammen@dna.no Les også e-avisen på sammen.mittap.no

Besøk www.tildeg.no 03-2011

    s a mmen

31


B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO

Send meg hjem til onkelen din!

Besøk www.tildeg.no

nr. 3 2011  

Arbeiderpartiets magasin