Page 1

Arbeiderpartiets medlemsavis

Sammen Integrering Klima Velferd

Tema:

NR 5 – NR November 2 – mai 2010


J e ns' hj ø r n e N r . 5 - N ov e m b e r 2 010

Arbeid er svaret

I nn h o l d

Hvordan skal vi finansiere velferden i framtiden? Det spørsmålet får jeg ganske

3 4 6 8 9 10 12 14 16 18 19 20 22 23 24 25 26

ofte. Noen peker på at oljen tar slutt en gang, noen på at utgiftene vil øke med flere eldre. Og noen mener vi må øke skattene for å få det til. Mitt svar er det samme: Det er arbeid som skal finansiere velferden også i framtiden. Det er gjennom høy deltakelse i arbeidslivet og lavt sykefravær vi får inntekter til å gjøre skolen enda bedre og lage et verdig omsorgstilbud for eldre. Det finnes ingen virkemidler i politikken som er sterkere enn dette ene: Å holde folk i jobb. Da får vi skatteinntekter og da holder vi trygdeutgiftene nede. Slik får vi råd til å gjennomføre de tingene vi er opptatt av, fra satsing på skole og eldre, til rus og barnevern, veier og kultur.

Dette har en lang og sterk forankring i Arbeiderpartiet. Vi har alltid vært opptatt av det gjensidige forholdet mellom å skape og dele. Det er så enkelt som dette: Skal vi ha noe å dele på, må vi først skape verdiene. Derfor er et sterkt næringsliv og bevaring av arbeidsplasser av våre kjernesaker.

Siden i vinter har jeg vært rundt i landet og snakket om nettopp dette, i tilknytning til initiativet «Samarbeid for arbeid». Jeg har møtt gründere, vært ute på arbeidsplasser og besøkt ulike NAV-prosjekt for å få folk i jobb. Gjennom disse møtene har vi fått mange viktige innspill på hva som skal til for å lykkes med å øke nettopp denne skaperkraften. Vi må jobbe langs et bredt spekter for å få til dette. Fra å få ungdom til å gjennomføre videregående skole til å lage et arbeidsliv som legger til rette for at seniorene ønsker å stå lenger i jobb. Fra innsats mot sykefravær til tilrettelegging for nyskaping. Fra kompetansetiltak og etterutdanning til vilkår som gjør at norsk næringsliv står sterkere i konkurransen. Arbeiderpartiet skal være i front på alle disse områdene.

Sammen - utgis av:

Arbeiderpartiet Innspill, ris eller ros? Send oss e-post: sammen@arbeiderpartiet.no Send oss a-post: Arbeiderpartiet, Pb. 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 24 14 40 00

Fordi det er når vi lykkes her at vi lykkes med resten. Det er når vi får folk i jobb at vi lykkes med andre mål som likestilling, integrering og sosial utjevning. Det er når vi får seniorene til å ønske å stå lenger i jobb at vi får et pensjonssystem som er bærekraftig. Og det er når det skapes verdier at vi får inntekter til fellesskapet gjennom skatt.

E-post til redaksjonen: sammen@arbeiderpartiet.no Nettavisen: sammen.mittarbeiderparti.no Hjemmesiden: arbeiderpartiet.no

I Norge har vi nå Europas laveste ledighet. Vi har lavere ledighet nå, under en

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen Redaktør: Marte Ingul Bidragsytere: Adrian Nøttestad, Bjørn Tore Hansen, Ïnger Lise Hammerstrøm, Ivar Ole Brun, Jan Erik Mustad, Håvard Fossbakken, Kristine Nordenson Kallset, Nina Hanssen, Sidsel Hjelme, Torgeir Micealsen Foto: Guri Dahl/SMK

finanskrise, enn den forrige regjeringen hadde uten en finanskrise. Det er ikke tilfeldig. Det er fordi vi setter inn all vår kraft og styrke på å holde folk i jobb. Nylig la regjeringen fram vår femårsrapport – vårt politiske regnskap fra vi overtok til nå. Jeg er enormt stolt av resultatene vi kan vise til, fra full barnehagedekning til historisk veisatsing. Men det viktigste vi har fått til er nettopp at vi har fått ned sykefraværet og opp deltakelsen i arbeidslivet. Det er grunnmuren som må være på plass for at vi skal få til resten. Det er det som er å skape og dele.

Analysen Bake og dele – For arbeid og velferd Pensjonistskatt på 1-2-3 Helse 2.0 – Ulikhet er livsfarlig Tilbake til den smale sti Teknologi som teller Blanke ark og fargestifter til Mannen med den røde fane Fremtid i et reagensrør Debatt Siden din blir sosial Fremsnakk i fokus Pedersen ny AUF-leder Utsyn: Labours nye generasjon Bokaktuell: Klimaparadokset

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Adrian Nøttestad Korrektur: Liv Lysaker Layout: LO Media Opplag: 52.000 ISSN 1503-6855

M

2

Kommenter på: jensstoltenberg.no

68

3

2

41

Ø M ER KE T ILJ

Trykkeri

N ov e m b e r 2 010


analysen

Kristine Nordenson Kallset koordinerer politisk avdeling på partikontoret. Hun har ansvaret for arbeidet med meningsmålinger og velgeranalyse, som hun skriver om i denne spalten. Du kan diskutere analysen på sammen.mittarbeiderparti.no

Veien til OL-formen Gode idrettsutøvere klarer å toppe formen inn mot de viktige mesterskapene. Hvis de politiske partiene hadde drevet med idrett, ville Arbeiderpartiet vært en svært god utøver.

Partienes oppslutning Gjennomsnittet etter 5 av 9 målinger i oktober med bevegelse siden september

+2 30

-1

-1 25

-0,4

-0,4

26

15

22,7

20

29,5

Ved de siste valgene har vi stort sett nådd vår laveste oppslutning sommeren året før valget, mens vi har toppet inn formen frem mot gode valgresultat. Nå vil nok de fleste mene at det hadde vært behagelig om meningsmålingene ikke gikk så mye opp og ned, og om vi hadde ligget på en mer stabilt god oppslutning. Samtidig ville det vært merkelig om velgerne var akkurat like fornøyde med oss til enhver tid. Meningsmålinger fungerer som en del av kommunikasjonen mellom velgere og valgte. Lavere oppslutning er en beskjed om at vi gjør noe – eller ikke gjør – og at de ikke er fornøyde med det.

+2

10 -0,1

5 0

Ap

FrP

H

-0,1

-0,1

KrF

Sp

- 0,1

-0,1

SV

-0,1

-0,6

-0,6

V

Sommerens skyggeside. Sommeren 2004, 2006 og 2008 hadde vi meningsmålinger i gjennomsnitt på henholdsvis 25,8 prosent, 26,6 prosent og 25,9 prosent som bunnotering. I august i år var vi nede på vårt laveste nivå siden forrige valg, med 26,6 prosent. Felles for disse somrene er at trenden snur igjen. I oktober ser vi tydelig at det også denne gangen har vært en bedring. Gjennomsnittet halvveis i måneden (etter 5 av 9 målinger som normalt blir gjennomført hver måned) lå på 29,5 prosent, Altså nesten 3 prosentpoeng over augustnivå, og 2 prosentpoeng opp fra måneden før.

Ny politikk. Nå er det selvsagt ikke gitt at slike oppganger kommer når det har vært en nedgang. Men partiorganisasjonen har gang på gang vist seg veldig flink til å gripe fatt i utfordringene når vi er i en nedgangsperiode. Den siste måneden har vi hatt et landsstyremøte der det ble fremmet ny og klar politikk i forhold til eldreomsorgen, vi har hatt en høstkampanje rundt i landet med husbesøk, stands og ulike aktiviteter, og vi har lagt frem et statsbudsjett med en tydelig profil på våre hovedsaker: En verdig alderdom, omsorg og arbeid til alle. Salme laget. Noen partier har en mesterskapsoppkjøring som er dårligere enn vår.

n ov e m b e r 2 010

2009-10: 35,8%

2005-10: 34,7%

2006-09: 26,6% 2004-08 25,8%

Fremskrittspartiet har de siste årene hatt klare formtopper når vi har ligget lavt. Deres høyeste noteringer var gjennomsnittet for april i 2006 med 31,6 prosent, og i august 2008 da de nådde 30,8 prosent. I valgkampen har de en klar tendens til å miste oppslutning inn mot valgdagen. I august 2009 lå de på 25,7 prosent, mens valgresultatet ble 22,9 prosent.

2008-06: 25,9%

2010-08: 26,6%

Arbeiderpartiet derimot hadde en gjennomsnittlig oppslutning på 32,3 prosent i august i fjor, mens vi altså gjorde et svært godt valg, og fikk 35,4 prosent oppslutning. I tiden fremover skal vi derfor sammen gjennomføre gode treningsøkter og samle laget. Det er nemlig ikke mellomtidene vi skal måles på, men sluttresultat.

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

3


skape og dele

Bake og dele I løpet av hundre år har Norge gått fra å være et av de fattigste landene i Europa til å bli et av verdens rikeste land. Vår velstand og velferd er et resultat av modige politiske valg. Norge blir aldri ferdig bygget. Gjennom kreativitet skaper vi. For rettferdighet deler vi. Vår måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra i Norge, og arbeid til alle er nøkkelen for å lykkes.

Skal noen få kake før alle har fått brød? Einar Gerhardsen om rasjonering etter krigen

Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no


skape og dele

Med rett til å skape Våre hoder og hender gjør jobben. Vi har skapt oss frem til en velstandsøkning via naturressurser, modige politiske valg, norske kvinners arbeidskraft og en aktiv næringspolitikk. Grunnsteinen er den norske modellen, som har blitt til gjennom hard politisk kamp, der mange er i arbeid og sørger for inntekter til fellesskapet, samtidig som fagforeningene er sterke.

Flere fagfolk Få andre steder i verden går så mange folk på jobb hver dag, enten det er en liten rørleggerbedrift, hjørnesteinsfabrikken, til klasserommet, næringsparken eller sykehuset. Det at vi har sørget for at så mange deltar i arbeidslivet, og dermed også bidrar med sin

Kilde: Finansdepartementet

Arbeidsgiver- og trygdeavgift (230 mrd. kroner) 21 %

skatt til fellesskapet, gjør at også vi har veldig mye å fordele. Ofte blir oljen trukket frem som grunnen til velstand, men faktum er at den står for under 30 prosent av statens inntekter. Det er våre hoder og hender og jobben vi gjør hver dag, både i det offentlige og private, som skaper verdiene i Norge. Derfor er vår viktigste oppgave å sørge for at vi utdanner nok fagfolk som ingeniører, helsearbeidere, forskere og lærere. Vi må også legge til rette for at folk tør å starte sin egen bedrift. Slik at vi kan fortsette å skape verdier for fellesskapet også fremover.

Gode liv Norske kvinners yrkesdeltagelse er også avgjørende for vår evne til å skape. Norske kvinner er blant verdens mest yrkesaktive,

samtidig har vi høyest fødselstall blant industrialiserte land. Årsaken er den politiske viljen til å legge til rette slik at foreldre kan kombinere arbeid og familie. En aktiv næringspolitikk er også sentral. Markedet er en god tjener, men ingen god herre. Derfor må markedet reguleres, og vi må være villige til å sette inn spesifikke tiltak i næringspolitikken dersom det blir nødvendig, for å sikre lav arbeidsledighet og stor verdiskapning. Et lite land kan nemlig ikke være best på alt, men må hele tiden finne fortrinnene. Vi verken kan eller vil konkurrere på lav lønn og dårlige betingelser. Vi må derfor satse på kunnskap og teknologi for å sikre norske interesser i den økende internasjonale konkurranse.

Merverdiavgift (207 mrd. kroner) 19 %

Skatt på formue og inntekt (202 mrd. kroner) 1% Petroleumsinntekter (313 mrd. kroner) 28 %

Andre inntekter (161 mrd. kroner) 14 %

Overføring til kommuner og fylker (164 mrd. kroner) 17 %

Helseforetak og UHsektoren (128 mrd. kroner) 13 %

Lønns- og driftsutgifter i staten (142 mrd. kroner) 15 %

SKAPE: Statens samlede inntekter for neste år er kalkulert til 1113 milliarder kroner

Ytelser fra folketrygden (326 mrd. kroner) 34 %

Andre utgifter (200 mrd. kroner) 21 %

DELE: Statens samlede utgifter for neste år er kalkulert til 960 milliarder kroner

I rettferdighetens navn Vi deler oss frem til et av verdens beste velferdssamfunn. I Norge er forskjellene mellom folk mindre enn i de fleste andre land, og det er Arbeiderpartiet stolt av å ha kjempet frem, fordi folk har det bedre og presterer mer i rettferdig fordelte samfunn.

Alle skal få Blir du syk, skal du vite at du får den beste behandlingen så raskt som mulig, uansett hva saldoen din er. Trenger du omsorg, skal du få den hjelpen du trenger, uten å vise for-

n ov e m b e r 2 010

sikringsnummer. Kunnskap er for alle, og derfor ønsker vi den gode offentlige fellesskolen fremfor privatskoler for de få. Vi er opptatt av at fellesskapet beskytter goder som ren luft, rent hav og en natur i balanse. Trygge mennesker tør å satse, og derfor bidrar mer rettferdig fordeling til økt produktivitet. Samtidig er verdiskaping og inntekter en forutsetning for å kunne fordele goder.

Flere å nå Vårt menneskesyn tar ikke utgangspunkt i at den enkelte kun yter en innsats hvis man får noe igjen. Eller at alt er mulig bare en prøver

hardt nok, uansett forutsetninger. Trygghet gir frihet. Derfor må vi legge til rette for at flere tør å satse. Løsningen er mer fellesskap og samarbeid, ikke mindre. Vi vil ha et samfunn der vi tar vare på hverandre. For våre kommende generasjoner vil vi gi videre et samfunn som ikke er urettferdig, forurenset eller fattig på natur eller penger. Frihet, likehet og solidaritet stopper heller ikke ved landegrensen. Vi ønsker en verden der alle har rett til arbeid, og mulighet til å forsørge seg og sine, i rettferdighetens navn.

Les mer på: arbeid.mittap.no

5


Statsbudsjettet 2011:

– Arbeid og velferd er – Trygge arbeidsplasser, velferd og verdiskaping er det viktigste for oss i dette budsjettet, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Tekst: Marte Ingul Foto: Kyrre Lien/Scanpix

Flest mulig i jobb og færrest mulig ledige er Arbeiderpartiets politikk. I statsbudsjettet er det derfor viktigst å sikre arbeidsplasser, velferd og verdiskaping. Norge har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste andre land, og har Europas laveste ledighet. – Vi har lyktes med en av våre viktigste oppgaver, som er å holde folk i arbeid. Resultatet har ikke kommet av seg selv, men av politikken vår, fortsetter Johnsen.

Kunnskapsøkonomien – Renten holder seg lav og arbeidsledigheten har stabilisert seg klart under det historiske gjennomsnittet. Det er bra, for jobben vår er å sørge for aktivitet og arbeidsplasser spesielt i konkurranseutsatte næringer og sikre den langsiktige bærekraften i offentlige finanser, sier finansministeren. Han forteller videre at grunnlaget for velferden vår legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. – Arbeid til alle er derfor så viktig for oss, fordi det gir den enkelte økonomisk selvstendighet, som er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Finansministeren er spesielt opptatt av å investere i vår framtidige arbeidskraft – En av våre viktigste oppgaver er å styrke norsk skole og våre barns utdanning. Vi må spesielt jobbe for at flere kan fullføre videregående opplæring.

Mer og bedre helse Budsjettet sørger for et mer inkluderende arbeidsliv der alle som har mulighet kan delta. – Regjeringen foreslår å opprettholde det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene, samtidig øker vi bevilgningene til kvalifiseringsprogrammet for personer med varig nedsatt arbeids– og inntektsevne, og styrke tillskuddsordningene som bidrar til økt kompetanse i arbeidslivet, fortsetter Johnsen. Statsbudsjettet for 2011 er også et budsjett for å styrke folks helse. Omsorgsplan 2015 følges opp med flere nye syke-

hjemsplasser og omsorgsboliger. – Helse– og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes livsglede, og er en viktig forutsetning for et godt samfunn, legger han til. Helseforetakenes inntekter økes reelt med omlag 1 milliard kroner, som betyr at enda flere pasienter får behandling og bygg moderniseres. – Vi styrker også arbeidet mot rus og for behandling av rusmisbrukere.

Mer til innbyggerne En bærekraftig kommuneøkonomi er en for1990 47,2%

1980 42,7%

Statsbudsjettet 1970-2011

42%

(tall i prosent)

42,2%

38% Utgifter

1970 31,1% 34%

30,4%

1975 34,2%

39,4% 36,8%

33,5%

Kilde: Norges bank, regjeringen.no og finansdepartementet

6

Les mer på: arbeid.mittap.no

50%

44%

40%

Prosent av BNP for Fastlands-Norge Inntekter

1985 42,6%

46%

n ov e m b e r 2 010


– Arbeid til alle er viktigst for oss, fordi det gir den enkelte økonomisk selvstendighet, som er viktigste medisin mot fattigdom

viktigst utsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. – Vi øker derfor bevilgningene til omsorg og velferd i kommunene med 5,7 milliarder kroner, sier Johansen. Regjeringen styrker også det kommunale selvstyret og effektiv ressursbruk. – 29 milliarder kroner overføres fra øremerkede ordninger til kommunenes rammetilskudd, som er den mest omfattende omleggingen siden 1986, fortsetter han. Johansen er spesielt opptatt av at forskjellene i samfunnet skal reduseres og at vi må ha fokus på de i vårt samfunn som ikke har fått tatt del i den velstandsreisen som de fleste av oss har opplevd. – Forskjellene i levekår utjevnes blant annet gjennom økt bevilgning til bostøtte, tiltak for økt fullføring av videregående opplæring, økte ressurser til barnevernet og mer stimulering for å få flere til å jobbe i tillegg til å ta ut pensjon.



Sigbjørn Johnsen om arbeid

Generasjonskontrakten 700

700

600

600

500

500

400

400

300

300

200

200

100

100

0

0

-100

-100

-200

-200 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

STORE UTFORDRINGER: Utgifter og inntekter etter alder i 2009 (1000 kroner)

Å legge til rette for at våre barn og barnebarn skal få en trygg fremtid og en velferdsstat minst så god som dagens, er en av våre viktigste oppgaver fremover. Det er svært kostbart å drive en velferdsstat, og det vil det også være i framtida. Derfor er det vår plikt og oppgave å forvalte de ressursene vi har i dag på en slik måte at de som kommer etter oss også får ta del i denne rikdommen. Det er dette vi kaller generasjonskontrakten – kontrakten til våre barn og barnebarn om at vi skal ta vare på og forvalte samfunnet på en god måte.

Fornybar fremtid Regjeringen legger også opp til mer verdiskaping og utvikling i hele landet. – Nasjonal transportplan får økte bevilgninger. 2,6 milliarder settes av til vei, jernbane og sjøtransport, fortsetter Johansen og trekker frem vår fremtidsrettede miljøprofil. – Energisektoren prioriteres gjennom satsing på fornybare energikilder, forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst– og lagring. Vi følger også opp satsingen mot avskoging i utviklingsland, legger han til. Johansen trekker også frem tryggheten med mer politi i gatene. – Vi foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med til sammen nesten 550 millioner kroner, avslutter han. 1991 50,4%

2011 45,9 % 1995 44,2% 2000 41,9%

2010* 45,5%

2005 43,3%

41,2% 1993 38,9%

39,9% 38,9%

38,3%

2011 39,3 % *Anslag for 2010 og 2011

n ov e m b e r 2 010

Les mer på: arbeid.mittap.no

7


skape og dele

Ny pensjonistskatt på 1-2-3 Vår finanspolitiske talsmann Torgeir Micealsen oppklarer omleggingen av skatten som gir pensjonister en samlet lettelse på nesten 1,4 milliarder kroner. Hva gjør vi? Vi innfører et nytt system for skattlegging av pensjoner som retter opp tidligere urettferdigheter og tilpasser skattesystemet til pensjonsreformen. Endringene innebærer at om lag 2 av 3 pensjonister – de med lave og vanlige pensjoner – skal betale mindre eller uendret skatt. Samlet gir endringene pensjonistene en skattelette på 1,35 milliarder.

Hvorfor gjør vi det? Det er bred politisk enighet (med unntak av FrP) om at det er behov for en omlegging av skattesystemet for pensjonister – som langt på vei har vært blodig urettferdig til nå. Pensjonister som har ønsket å jobbe ved siden av pensjonen sin har nesten blitt skattet i hjel på den lille inntekten de har hatt ved siden av. Pensjonister som gjennom et langt liv har spart noen kroner i banken, har betalt svært

Lever lenger og må jobbe mer

Dette er noen av hovedpunktene i den nye pesjonsavtalen for offentlig ansatte e.. Det er ca. 756.000 offentlig ansatte i Norge e i dag. Sparer 60 milliarder Det nye pensjonssystemet vil redusere folketrygdens pensjonsutgifter med 3 prosentpoeng, fra 15 til 12 prosent. Det innebærer en årlig besparelse på rundt 60 milliarder kroner for staten.

Trekker fra 0,75 % Indekseringen av pensjonene i det offentlige, eller den årlige reguleringen av disse pensjonene, skal ikke skje i samsvar med lønnsutviklingen som hittil, men med lønnsutviklingen minus 0,75 prosent. Eksempel: Er lønnsutviklingen 3 prosent, vil pensjonen bli regulert med 2,25 prosent.

Levealdersjustering Innebærer at hvis gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker, må man jobbe litt lenger for å få samme pensjon. Øker den gjennomsnittlige levealderen med ett år, må man jobb e åtte måneder lenger for å få samme pensjon. Man kan velge å ikke jobbe disse åtte månedene, men da får man mindre pensjon. Det gis anledning til å jobbe utover 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. KILDER:regjeringen/NTB

høy skatt på rentene. Og pensjonister som har vært gift, har betalt mer i skatt enn samboere. Alt dette rydder vi nå opp i.

Hva betyr endringene? Med forslaget vil en enslig alderspensjonist uten noen form for andre inntekter (for eksempel renteinntekter fra penger i banken) få uendret skatt eller skattelette opp til en pensjonsinntekt på ca. 318 000 kroner. For den faktiske gjennomsnittspensjonisten (som kan ha ektefelle + noe ekstra inntekt – ofte fra renter på penger i banken) vil de med brutto pensjonsinntekt inntil 350 000 kroner

8

Les mer på: arbeid.mittap.no

Antall yrkesaktive per pensjonist 1967

3,9

2007

2,6

2050

1,8 AFP-pensjonister Frivillig pensjonord ordn rdnin ing g fra 62 år. år

50.408 37.286

30 000 0000 20 000 10 000

2000

0

2007

62–66 åringene Offentlig ansatte kan, som i dag, ta ut folketrygdberegnet AFP fra 62 år og tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Fra 2011 kan alle ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år og kombinere dette med arbeid*. * Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut AFP.

i hovedsak få mindre eller uendret skatt. Husk at det er pensjonsinntekten, ikke arbeidsinntekten, man må se på når man skal beregne skatten sin med de nye reglene! For det mindretallet som får en økning i skatten, så varierer dette fra bare noen hundrelapper i året, opp til noen tusen – avhengig av hvor høy pensjonsinntekt du har. Selv med de endringene som nå gjøres vil alle pensjonister betale langt mindre skatt på sin pensjonsinntekt, enn det vanlige lønnstakere gjør på tilsvarende inntekt.

Hentet fra www.torgeirmicaelsen.no

n ov e m b e r 2 010


skape og dele

Lov og rett til bedre helse Vi lever lenger og bedre enn noen gang. Med to lover og en plan bygger vi fremtidens helsetjenester videre.

fremmer helsen og bidrar til å utjevne sosiale helseforskjeller. – Derfor satser vi bredt på forebygging som vil gi lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning, legger hun til.

Tekst: Marte Ingul

Lokal handlefrihet

Aldri har vi behandlet så mange pasienter som nå, og flere får bedre behandling. Den medisinske utviklingen gir oss nye muligheter, vi lever lenger og overlever sykdommer vi før døde av. Samtidig blir vi flere eldre i fremtiden og får en vekst i sykdommer som diabetes, kols og kreft. Derfor må vi bygge fremtidens helsetjenester på best mulig måte. Mandag 18. oktober la Helsedepartementet frem forslag til to nye lover som sendes på høring, sammen med Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er neste skritt på vei mot samhandlingsreformen. – Vi vil tydeliggjøre kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester. Det innebærer mer funksjonskrav, mindre bruk av organisatoriske krav og profesjonsangivelser, forteller Strøm-Erichsen. Hun understreker større mulighet for lokale tilpasninger og handlefrihet i forhold til hensiktsmessig organisering av tjenestene ut fra lokale ønsker og behov. – Vi vil også oppheve dagens lovmessige skille mellom «helsetjenester» og «omsorgstjenester» til «helse- og omsorgstjenester», legger hun til.

Forebygger folkehelsen Ny folkehelselov er et viktig skritt på vei for å realisere innholdet samhandlingsreformen. – Vi lager en egen lov for folkehelse for å vise at det er helse i alt vi gjør, sier AnneGrete Strøm-Erichsen. Vi må sikre en samfunnsutvikling som

l e p m e s k E

el d en en k r o f r e els re store lid t, m en kan fo r e r ø f d e n eme sam fun E t h o ft ebrudd Et h o ft e k ostn ad er for om strøbøtter. ilitere. s or ab te og st d en kl e tiltak ehan dl e og reh brudd i e e b by g ges m ter 350 000 å rin g 9 000 h o ft vil d et s k , o brudd k er en m ed om m ed 20 prosen t er, og vil n t g t f Å rli g re d usere vi tall e i sparte utgi er Re N o r ge . e r 5 0 0 m i l l i o n an ge . v m o utg jøre livskvalitet for t bety øk

Foto: Colourbox.com

n ov e m b e r 2 010

Les mer på: arbeid.mittap.no

9


skape og dele

– Ulikhet er livsfarlig Professor Richard Wilkinson mener samfunn med små forskjeller fører til bedre folkehelse, færre drap, mindre fedme og færre psykiske lidelser. Det blir bråk av sånt. Nina Hanssen/AKTUELL (Tekst og foto)

kene i Sverige har skrevet motinnlegg, mens svensk LO laget sin egen kortversjon, der de understreker hvor viktig denne boken er. Her hjemme har boken provosert og engasjert både til høyre og venstre. Høyresida, med Civita i spissen, går i strupen på bokens funn, mens Manifest Analyse svarer tilbake. – I debatten om økonomisk utjevning, klasseforskjeller og ulikhet, tvinges høyresiden på defensiven, og det er relativt lett å argumentere mot dem. Vi har laget svar til de konservative tenketankenes utspill på nettet, legger Wilkinson til. Kritikken fra høyresiden går på de statistiske metodene, datautvalg og at forfatterne ikke diskuterer andre forklaringer enn små økonomiske forskjeller. Denne kritikken preller av på Wilkinson. Han er fornøyd med at politikere på venstresiden liker boken og bruker den. Blant annet er den nyvalgte Labour-lederen Ed Miliband meget opptatt av funnene og har referert til den i flere av sine taler.

OSLO (Aktuell): – Vi slår fast at ulikhet skaper stress og i ytterste konsekvens kan føre til sykdom og død. Mindre bekymring og stress i et velfungerende sosialt liv er årsaken til at samfunn med mer likhet klarer seg bedre, forteller Wilkinson, som har forsket på sosiale og økonomiske ulikheter i over 30 år. Men det var først med boken The Spirit Level debatten tok av. Boken kom i fjor og er ført i pennen av Wilkinson sammen med Kate Pickett. De har analysert et digert statistikkmateriale for å vise at samfunn som deler mer og der folk står likere økonomisk, har færrest problemer.

Likhet er best Boken finnes kun på engelsk i norske bokhandlere, men ligger likevel på bestselgerlisten hos bokhandelen Tronsmo i Oslo. Det britiske magasinet The New Statsman skrev nylig at The Spirit Level er blant de ti viktigste bøkene på 2000-tallet. Dette er ikke Richard Wilkinsons første bok, men den har gjort ham kjent. Også i Norge. Så mange var forventningsfulle da velferdsguru Wilkinson gikk på talerstolen på Velferdskonferansen 2010. Det var helt stille mens Wilkinson foreleste for 700 delegater i Folkets Hus. Så brøt applausen løs, og varte lenge. Flere ønsket å hilse på og slå av en prat. Noen vil ha autografen. Wilkinson har mange fans blant tillitsvalgte i norsk fagbevegelse. – De nordiske landene og Japan kommer svært godt ut på alle disse dimensjonene, og har samtidig størst økonomisk likhet mellom

Inspirert fra Sverige innbyggerne, forteller han. Han og samboer og kollega Kate Pickett har kartlagt og sammenlignet levekår i 23 av de rikeste landene i verden og 49 amerikanske delstater.

Skaper kontovers Wilkinson synes det er flott at The Spirit Level har skapt debatt verden over. Debatten raste først i Storbritannia. Da den ble oversatt til svensk, blusset samfunnsdebatten opp også her i Skandinavia. De konservative tenketan-

– Hvorfor ble du så engasjert i spørsmål om ulikhet? – Min slekt kommer fra Sverige. Men mye av engasjementet mitt fikk jeg nok fra min mor som var kveker. Jeg vokste opp i et kristent kvekersamfunn med lange tradisjoner for å jobbe med likhet og rettferdighet, sier han. I 1947 mottok kvekerne Nobels fredspris for engasjement gjennom to av sine internasjonale hjelpeorganisasjoner. Men Wilkinson opplevde aldri fattigdom på nært hold som

«Vær tolerant og vis respekt, samtidig som dere setter forventningene og kravene høyt. Alt annet er en stakkarsliggjørende bjørnetjeneste.» 10

Les mer på: arbeid.mittap.no

n ov e m b e r 2 010


skape og dele

KAFFEPAUSE: Richard Wilkinson reiser verden rundt for å presentere sin forskning om fordeling og folkehelse. Han har skapt stor debatt det siste året med boken The Spirit Level

liten. Han kommer fra den øvre middelklassen. Og innrømmer at kvekernes puritanske levesett og sterkt sosialt engasjement pre-

Fakta/The Spirit Level ■■

■■

■■

■■

I 2009 ga han ut boken The Spirit Level – why equality is better for everyone sammen med Kate Pickett Boken The Spirit Level regnes som en av de viktigste bøkene som er gitt ut på lenge for mange på den politiske venstresiden Boken viser forskning fra 20 land og konkluderer blant annet med at samfunn med små klasseforskjeller har bedre folkehelse 13. september holdt han hovedinnlegget på årets velferdskonferanse, arrangert av For velferdsstaten i Oslo

n ov e m b e r 2 010

get oppveksten. – Da jeg var rundt 19–20 år, brøt jeg ut, og har nå verken noen religiøs eller politisk tilknytning. Men med denne bakgrunnen deler jeg fortsatt verdiene, og har blant annet alltid vært pasifist og imot at mitt eget land sender tropper til Irak og Afghanistan. Det er jo helt galskap, utbryter han.

USA neste? Wilkinson innrømmer at han gjerne skulle hørt at også president Barack Obama leste boken og ble inspirert. – Han har en stor jobb foran seg for å endre USA, som har store ulikheter i mange stater. Jeg så jo hvordan han kjempet for å få igjennom helseforsikringsreformen, sier han, og tror The Spirit Level vil være en inspirasjon for Obama, som også er opptatt av folkehelse. – Vi slår fast at ulikhet skaper stress, og i ytterste konsekvens kan dette føre til sykdom og død. Mindre bekymring og stress i et vel-

fungerende sosialt liv er årsaken til at samfunn med mer likhet klarer seg bedre, fortsetter Wilkinson. Obama bør også merke seg at større sosiale forskjeller rammer alle i samfunnet. – Her om dagen sendte en venn av meg et pressebilde av Obama foran en bokhandel. Bak Obama lå det nemlig en stor stabel med The Spirit Level. Hadde jo vært flott om han plukket den opp, sier Richard Wilkinson. – Konklusjonen vår er at samfunn med større likhet gjør det bedre på praktisk talt alle områder som er viktige for folks livskvalitet, legger han til.

Nysgjerrig? Les mer om hans funn på www.bit.ly/likheterbest Les mer på: arbeid.mittap.no

11


skape og dele

Arianna ga blaffen. Hun skulket, ruset seg og sloss. Mors tårer, høylytte krangler og advarsler fra fagfolk nyttet ikke. Arianna strøk i de fleste fag og droppet ut av skolen. Nå er det ny giv både i klasserommet og på jobb. Tekst: Sidsel Hjelme/fagbladet Foto: Anita Arntzen

Fremtidens kunnskapskraft:

Tilbake til den smale sti SARPSBORG (Fagbladet): I familien Gonzalez' hyggelige stue ånder fred og fordragelighet. Fargerike blomster og familiebilder forsterker inntrykket av at her holder en harmonisk familie hus. Men for ett år siden var det andre tilstander her. Når mor Adriana Gonzales løp av gårde på jobb, lå datteren og sov. Ikke så ille det, kanskje, siden Adriana som renholder begynner tidlig på jobb. Verre var det at Arianna som regel også sov når mor kom hjem fra jobb. − Jeg var så fortvilet, og så bekymret for hvordan det skulle gå, sier 12

Les mer på: arbeid.mittap.no

Adriana Gonzalez, og sender et kjærlig blikk mot sin 17-årige datter Arianna.

Alle skal med Nesten alle norske ungdommer som går ut av grunnskolen begynner på videregående, og det er et uttalt politisk mål. Problemet er at én av tre som begynner, ikke fullfører utdanningsløpet. Skolefolk, politikere og forskere klør seg i hodet: Hvordan skal frafallet reduseres? Det er vel ikke slik at hver tredje norske ungdom er et håpløst tilfelle? Prisen for

frafall er høy – både for den enkelte og for samfunnet. Unge som ikke fullfører videregående opplæring, er oftere arbeidsløse og trygdede enn andre grupper. Samfunnets kostnad er også enorme. Ifølge Vista Analyse viser et forsiktig anslag at kostnaden for frafall fra ett årskull er 160 millioner i året. Så å bruke noen penger på å få jenter som Arianna til å fullføre skolegangen, er derfor veldig god samfunnsøkonomi. Satt opp mot millionene et menneske i jobb bidrar med til samfunnet, er det for småpenger å regne om

n ov e m b e r 2 010


skape og dele

for å k v a i t l i g t Ny nserte i augusteregående skole:

ge n l a nsats, n i vid R e g jerinjen n om førin ge n e er tidli g in m er fl ekbedre g Blan t tiltak e gin gsprøver og Ny giv. ivsfag, kartl e g arbeidsl lærin g. sibel opp

Etter hvert droppet hun helt ut av skolen. Festing og det Arianna i dag kaller dårlige venner, var alt som betydde noe. − Jeg fikk bare vondt i hodet av alle som maste på meg. Det var mamma, det var bestemor og det var ekskjæresten min. Det var krangling hver eneste dag. Og mor Adriana klandret seg selv: − Vi flyttet fra Tynset da Arianna gikk i 10., og det var da problemene begynte. Å flytte tilbake var ikke aktuelt. Ved juletider i fjor kontaktet mor barnevernet, og like etter var Arianna inne i Sarpsborg-prosjektet «Grip ungdommen», som går ut på å kartlegge tilbudet til unge som står uten skoleplass eller jobb. Målet er å kartlegge situasjonen og deretter lage et helhetlig tilbud i samsvar med ungdommen og foreldrenes ønsker. Slik at en unngår at tenåringene blir sittende på jente- eller gutterommet rommet helt til de fyller 18 år, og kommer til NAV for å søke sosialhjelp.

Ble grepet

det offentlige bruker penger på for eksempel ekstraundervisning, barnevernsinnsats eller NAVs kvalifiseringsprogram. Men økonomien er bare en side ved saken. For ifølge arbeidsminister Hanne Bjurstrøm ville pengene kommet på bordet hvis det kun stod på dem, men frafallsproblemet kan ikke kun løses med penger.

Døve ører Det manglet ikke på advarsler da Arianna begynte å skulke skolen i 10. klasse og fortsatte med det da hun begynte i videregående.

n ov e m b e r 2 010

For Arianna kom vendepunktet da hun kom i kontakt med «Grip ungdommen». − Jeg forandra meg totalt, og fikk hjelp med norsken og andre problemer. Og så fikk jeg tilbud om praksisplass på Bianco, en skobutikk sentralt i byen, sier hun. Men livet var ikke enkelt like etter at hun kuttet ut de gamle vennene sine. – Jeg satt mye hjemme og gråt. Trøsten var familien min; mamma og lillesøster, legger hun til. Etter et halvt års praksis på Bianco startet Arianna i august på nytt i videregående. − Nå går jeg første året i studieretning service og samferdsel. Det er skole to dager og utplassering tre dager i uken. På grunn av skulkingen har jeg gått glipp av mye på skolen, ikke minst i matte. Heldigvis har læreren

sagt han vil hjelpe meg. Samtidig lærer jeg mye matte i praksis. Jeg legger sammen og regner prosenter uten problemer, men det har jeg lært i butikken, legger hun til. Nå jobber Arianna også gjerne overtid hvis hun ikke har lekser. – Da får jeg vanlig timelønn og sparer opp til å reise til Cuba for å besøke slektninger, smiler Arianna, som har lagt den vanskelige tida bak seg. – Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått hjelp. Nå er planene for framtida klare: Jeg skal fullføre skolen, ta fagbrev og etter hvert åpne egen butikk.

Fakta/frafall ■■

■■

■■

■■

Nesten alle som gikk ut av grunnskolen i 2008 begynte i videregående opplæring (96 prosent). Men mange slutter. Nesten 2/3 av alle som begynner i videregående opplæring fullfører utdanningen i løpet av fem år. På yrkesfag gjennomfører bare halvparten, men variasjonene mellom de ulike studieretningene er stor. De vanligste årsakene til at elever slutter på videregående, er skoletrøtthet og ønske om mer praktisk arbeid. De fleste har svake karakterer fra grunnskolen og høyt fravær. Mange klager også på dårlig oppfølging og unnfallenhet om de har faglige eller sosiale problemer Kilder: SSB, SØF, NIFU Step

Les mer på: arbeid.mittap.no

13


skape og dele

Teknologi som teller – Vi må være tålmodige, for aktiviteten her ute kan raskt bli Norges viktigste bidrag til resten av verden, sa partisekretær Raymond Johansen da han besøkte teknologisenteret for CO²-fangst på Mongstad. Tekst: Marte Ingul

MONGSTAD (Sammen): Iført verneutstyr fra topp til tå, utforsket Johansen plassen der det sveises, heises og bygges i høyt tempo. Teknologisenteret (TCM) på Mongstad er stedet man for alvor skal prøve å fange karbon, for å redusere menneskeskapte klimaendringer. Teknologien som utvikles her skal kunne brukes ved allerede eksisterende fabrikker og installasjoner som slipper ut CO².

lenge vært engasjert i kampen mot klimautfordringene, men besøker for første gang Mongstad. Tore Amundsen, som leder teknologisenteret, setter opp presentasjonen sin. Et pedagogisk bilde av fangstprosessen kommer opp. Teksten er på engelsk, og det har sine grunner. – Jeg pleier å snakke for internasjonale delegasjoner, for de valfarter nærmest hit, sier han. Her hjemme er det vanskeligere å nå igjennom med det som faktisk finner sted på Mongstad, for det er ikke enkelt å bli profet i eget land. – Jeg er overbevist om at dette prosjektet fort kan blir Norges viktigste bidrag til resten av verden, sier Johansen, og får støtte av Amundsen. – Vi er i førersetet på verdensbasis innenfor dette feltet. Videre oppdaterer han oss på aktiviteten på verdens største senter for testing og forbedring av CO²-fangst teknologier, et samar-

beid mellom staten, Statoil, Shell og det sørafrikanske selskapet Sasol.

Innovativ binding Realiteten er voksende energibehov i takt med kampen mot klimaendringene. Målet er å utvikle en teknologi som kan løse den doble utfordringen. På Mongstad er to millioner arbeidstimer allerede lagt ned, og byggingen er kommet halvveis. – Vi må ha store forventninger, men samtidig ha respekt for de utfordringene vi står overfor. Binding av CO² fra eksosgass er aldri tidligere blitt utført i den målestokken som her på Mongstad, fortsetter Johansen, som er stolt av prosjektet. Han mener det er viktig at Arbeiderpartiet våger å ha store visjoner og djerve mål på vegne av klimaet.

Viktigere enn noen gang Statoil leder utbyggingen av teknologisenteret, og med finanskrisen som bakteppe blir

Flue gas without CO2

Norges viktigste bidrag Det er onsdag og overskyet. Johansen har

Flue gas conditioning / Cooling

Water wash CO2 Solvent without CO2

Flue gas with CO2 Water

Solvent with CO2 Solvent absorbs CO2

Gas power plant / Refinery

CO2 is stripped off the solvent by adding heat.

Cooled flue gas enters absorbtion tower. Absorption tower

Grafikk: Gassnova.no

14

Les mer på: arbeid.mittap.no

The hot solvent without CO2 heats up the cool solvent with CO2 in a heat exchanger.

Recycling of solvent to absorption tower

n ov e m b e r 2 010


skape og dele «Om noen år ser vi tilbake og konkludere med at det var viktig og helt riktig å satse på å utvikle renseteknologi på Mongstad.» Raymond Johansen

Muligheter på Mongstad: Tore Amundsen viser Raymond Johansen utvilkingen av teknologisenteret.

Norges innsats viktigere enn noen gang. – Mange land reduserer nå sin innsats her, og derfor er det viktigere at vi satser videre og viser vilje til å gjennomføre det vi har satt oss som mål, sier partisekretæren, som tror at en om noen år vil se tilbake på det som fant sted på Mongstad og konkludere

Fakta/CO²-binding ■■

■■

■■

■■

■■

■■

Begrepet karbonfangst og lagring brukes om det å skille ut CO² fra en gasstrøm for så å lagre denne i underjordiske geologiske reservoarer. Hensikten med karbonfangst og lagring er å redusere utslipp av CO² til jordens atmosfære, og relevante objekter for slik håndtering er kraftverk og fabrikker drevet av fossilt brensel. Teknologisenteret vil bidra til å utvikle en teknologi som kan gi svar på den doble utfordringen med et voksende behov for energi og kampen mot klimaendringene. Teknologisenteret er verdens største senter for testing og forbedring av CO²fangstteknologier. Tilegnet kunnskap vil forberede grunnen for CO²-fangstprosjekter for å bekjempe klimaforandringer. Karbonatteknologi er en av to teknologier som testes og går ut på å skille ut CO² fra avgass ved bruk av nedkjølt ammoniakk som løsningsmiddel for å absorbere CO². Aminteknologi er den andre teknologien som skal testes og er en teknikk for fangst etter forbrenning ved bruk av aminer.

n ov e m b e r 2 010

med at det var viktig og helt riktig å satse på å utvikle renseteknologi. Et av de viktigste og mest utfordrende verktøyene for å redusere utslippene av CO² vil nemlig være utstrakt bruk av teknologi for karbonfangst og lagring. – Hovedutfordringen nå er at det ikke fin-

nes forpliktende, internasjonale klimaavtaler. Det er rett og slett for billig å slippe ut CO². Det vil ta tid, men Norge er pådriver for at slike avtaler skal komme i havn, legger Johansen til.

Ønsker senter for næringsutvikling Austrheims ordfører Ole

og Austrheim kommune,

– Vi må sikre at flest mulig av de varige arbeidsplassene blir flyttet hit, og vi ønsker å få på plass andre næringsmiljø enn raffineriet og utstyrsbasen. Det må gjerne komme utenlandske virksomheter hit, sier han, og trekker frem muligheten for ny leverandørindustri knyttet til fangst og lagring i området.

har store forventninger til

– Viktig knutepunkt

Lysø og Hogne Haugsdal, som er næringssjef i Lindås

ringvirkningene av teknologisenteret på Mongstad. Ny næring I Mongstad Næringshage presenterte de to sine visjoner for lokalsamfunnet og regionen for partisekretær Raymond Johansen. – Vi ønsker å etablere et næringsutviklingssenter for karbonfangst og lagring og kommersiell utvikling. Her kan næringsaktører være med og utvikle løsninger som bidrar til at kostnadene med å bygge fullskalaanlegget går ned, forteller Haugsdal. Ordfører Lysø er spesielt opptatt av å skape nye arbeidsplasser i tillegg til de som er innenfor gjerdet på teknologisenteret.

– Vi mener det vil komme et marked for løsninger innen karbonfangst og lagring i kjølvannet av utbyggingene på Mongstad, og knutepunktet for slik markeds- og næringsutvikling innen denne type CO²-håndtering bør ligge i nærheten av teknologisenteret på Mongstad, fortsetter næringssjefen, og understreker viktigheten av å se utdanning og forskning i sammenheng. – Vi har allerede i dag en rekke kommersielle prosjekter som kan være en naturlig del av et slikt senter, legger han til. Partisekretæren synes både Lysø og Haugsdal har spennende tanker. – Det blir spennende å følge utviklingen her i Nordhordaland. Vi bør ha ambisjoner om en industriell utvikling når det gjelder fangst og lagring av CO². Det er få land i verden som har bedre forutsetninger enn oss. Les mer på: arbeid.mittap.no

15


skape og dele

Blanke ark

In grid

og fargestifter til – Open Mind er en vinn-vinn-situasjon. Samfunnet får flere fornøyde borgere og færre trygdeutbetalinger. Telenor får god arbeidskraft og deltakerne får et meningsfylt arbeidsliv, sier Ingrid Ihme, som er direktør for programmet Open Mind. Tekst: Inger Lise Hammerstrøm

FORNEBU (Sammen): Open Mind er et arbeidstreningsprogram for fysisk og psykisk funksjonshindrede, og gir deltakerne muligheten til å komme inn i arbeidslivet via relevant arbeidserfaring. Ingrid, som selv sitter i rullestol, har vært direktør for Telenors Open Mind siden 1998. Nå arbeider hun sammen med regjeringen om en plan for å få flere funksjonshemmede ut i arbeid.

Bruk ressursen – 78 000 funksjonshemmede sier de ønsker å komme ut i jobb. Arbeidsministeren Hanne Bjurstrøm legger vekt på å få unge funksjonshemmede i jobb, sier Ingrid, som selv er

med på arbeidet. Regjeringen lager nå en sysselsettingsstrategi der ministeren har etablert to arbeidsgrupper som skal gi konkrete innspill til hvordan arbeidslivet bedre kan åpnes innenfra. – Jeg sitter i Idé- og erfaringspanelet, som ledes av tidligere LO-leder Yngve Hågensen, der jeg er en av elleve medlemmer. Vi har allerede hatt første møte, og har frist til 15. januar med å sende innspill.

Våg og vinn – Hvordan kan arbeidslivet legges bedre til rette for flere unge funksjonshemmede? – Bedriftene må våge å gi funksjonshem-

te over l e v å å p I KK lh en ger illim eter fra å i t r e l H I ST O R i a r n ld t en t æh l e, og var me n esten ulykk e o h 4 9 9 n d e I1 l Eiliv Mr d en sjokkarte et arbeidsliv l i t n e l i b i l l e se g t. Ette uk for bli k n usMæh l e å forest ll e n oen ha br eresse for prøvd e en rull estol . Vi bren n en d e in t b? I 199 4 k et til va m ed hans m uli g å få job Open ham? H ill e d et være som n å kall es t i arbeid. data? V han prosjektet onshin dred e u startet or å få fun ksj Mi n d f

16

Les mer på: arbeid.mittap.no

mede muligheten til å vise seg fram. Da er det viktig med transportordninger og tilrettelegging med universell utforming, fortsetter Ingrid. Hva kreves det av samfunnet og regjeringen? – Det kreves systematisk arbeid av NAV og bedriftene gjennom helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Like viktig er den enkeltes bevisstgjøring i forhold til hva man trenger av tiltak og hjelpemidler for å fungere i arbeid. Jeg ser på Arbeidslivssenterne (IA-avtalen) i fylkene som et naturlig ledd mellom NAV og bedriftene, legger hun til.

d jobbet n i M n e i V og Op shin drin g ut A N r a 19 9 8 h un ksjon ✓ Sidefnå person er m ed f amm et r g o r p for å t ør jen n om f g arbeid r a h inært, d e r r o e k i a t t l u ✓ 80 d e n t h ar k o m m e t o se i l li o n er m ✓ 7 5 prarbeid 5 2 spart ca r a løn n et h e g o f fen tli ry gd t e D ✓ i uføret d k ro n er enmin Les m

er p

.teleno å www

p r.no/o

n ov e m b e r 2 010


«Du trenger ikke å gå på jobb så lenge du kommer» Slagordet til Telenors arbeidsprogram Open Mind

– Se og bruk ressursen Tilrettelegger Irene Howden begynte i Open Mind i 2005. Nå coacher hun andre til rett hylle. – Open Mind er et veldig beskrivende navn fordi det er forståelig på alle språk, samtidig som det beskriver oss veldig godt. Vi er en åpen og inkluderende bedrift som dyrker mulighetene, sier hun. Hun har tittelen coach eller tilrettelegger, som hun selv foretrekker å kalle stillingen sin.

Smart snarvei – Coach er et distansert begrep, min jobb er å tilrettelegge og vise vei. Jeg bidrar til at veien blir enda lettere og kortere. Gjennom årene har jeg fått en solid kompetanse i alternative løsninger og å finne hva som fungerer når den første eller andre løsningen ikke virker. Jeg ser mulighetene, legger hun til.

Hva er din utfordring i hverdagen? – Å huske at jeg selv har en sykdom, for jeg har muskelsykdommen MS. Til tider glemmer jeg å ta hensyn til meg selv, men gjennom den og programmet har jeg lært hele tiden å tenke framover. Dessuten blir jeg tryggere i jobben min når jeg ser flere og flere som består programmet. Det feirer vi, så her har vi blitt gode på kake, for å si det sånn, fortsetter hun. Irene forteller om folk med enorm kompetanse som kommer til Open Mind tappet for selvtillit etter sjokkerende mange avslag på jobbsøknader, utelukkende på grunn av funksjonshindringen. – Én kom ikke til intervju fordi han satt i rullestol, og en annen fordi han ikke kunne jobbe mer enn 50 prosent, og da er jo det meste utelukket. Men nå etter at de har bestått, kan de velge og vrake blant gode relevante jobber.

Alle skal med Hvordan varierer funksjonshemningene? – Fra folk som er utbrent til andre som er

Iren e

avhengig av rullestol og pustemaskin, sier Irene. Uansett funksjonshindring er hennes rolle å være en støttespiller. – Jeg jobber med å få folk til å innse hvilken enorm ressurs de er, men de må selv finne ut hva de vil, og være villige til å snu på noen steiner, for jeg kan ikke dra lasset. Hva er det beste med jobben din? – Å gå ved siden av folk som virkelig vil. Det er godt å se når folk vokser gjennom programmet, og får selvtillit igjen etter mange nedturer. Hvordan tilpasses programmet til ulike behov? – Innstillingen deres er viktigst, og så må man være forberedt på å begynne på bar bakke. Vi tar selvsagt hensyn til funksjonshindringen, men når det er sagt, så er ikke en person med funksjonshemning mer syk enn andre. Vi er opptatt av å tilrettelegge og er opptatt av at du skal på jobb, og der skal du fungere. Men da kreves det at du er ærlig, trygg og åpen om hindringen din, legger hun til.

– Mersmak på arbeidslivet Vidar Hunstad Vik fra Tromsø tok utfordringen, flyttet til Oslo og Open Mind-prosjektet. Valget endret livet hans. – Etter ett år med mislykket jobbsøking, var jeg klar for noe nytt. Jeg tok informatikk på universitetet, men det ble for tungt. Så fikk jeg tilbud om seks måneders praksis i journalavdelingen ved Universitetssykehuset i Tromsø. Det var en 50 prosent stilling, for å teste om jeg klarte arbeidslivet, og det ga mersmak, sier han. Etter ett år uten hell på arbeidsmarkedet ble han tipset om Open Mind.

Energi og mestring Vidar sendte en søknad våren 2007. – I juni ble jeg innkalt til intervju, og dermed tatt opp i programmet, og i dag har jeg fast stilling i Telenor. Vidar jobber nå i 80 prosent, som passer bra i forhold til sykdommen. Den legger

n ov e m b e r 2 010

begrensinger for heltidsjobb. – Jeg har en mytokondrisykdom som gjør at energiomsetningen i kroppen svikter, og i tillegg har jeg dårlig hørsel. Hvis vi for eksempel har hatt lange dager med kursopplegg, kan jeg ha hjemmekontor dagen etter, eller hvis jeg blir veldig sliten, kan jeg bare gå ned i sjukestua og hvile, legger han til.

Første faste jobb Siden Vidar kom til Telenor, har han ikke hatt en eneste fraværsdag knyttet til sykdommen. – Vi har et utrolig flott arbeidsmiljø. Selv om denne jobben er min første faste jobb, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har de beste sjefene jeg kunne bedt om, forteller han. Hvordan er stillingen din i forhold til utdannelsen din? – Oppgavene er på linje med utdannelsen min, og det er jeg veldig fornøyd med, og kan takke Open Mind for den muligheten. På hvilken måte? – Jeg kom over en terskel og fikk mer-

Vidar smak på arbeidslivet, og nå har jeg opparbeidet meg en god kompetanse. Har du oppdaget nye egenskaper gjennom programmet? – Før var jeg mindre selvsikker og strukturert, men jeg har oppdaget at jeg lærer veldig fort, legger han til, og da han skulle søke jobb etter endt kurs, kom Telenor med tilbud om en fast stilling. – Uten Open Mind ville jeg med stor sannsynlighet vært trygdet, eller så ville det tatt lengre tid å komme meg ut i jobb, legger han til. Les mer på: arbeid.mittap.no

17


skape og dele

Mannen med den røde fanen – Langsiktighet er viktig for

ns leder Terje Lien Aasland,

nye, spennende bedrifter. – Derfor har vi i næringsfraksjonen besøkt flere tradisjonelle industristeder som er høykompetente arbeidsplasser med moderne teknologiske løsninger. Vår fremtid ligger nettopp i å fornye det eksisterende og få frem de nye løsningene, legger han til.

som provoseres av urettfer-

Rød tråd

industrien, sier fagforeningsmannen og næringskomitee-

dighet og prisgir 1. mai. Tekst: Ivar Ole Brun Foto: TA.no

Han fikk ikke inn politikken med morsmelken, men ble sterk engasjert gjennom fagforeningen sin, Grenland E-verk. Nå jobber han med næringspolitikk på nært hold, som dessverre betyr at han ikke får sett kona Marit og de tre barna like mye som han skulle ønske. Om energimontøren er en miljøbevisst kraftsosialist er uvisst, men en ting er sikkert. Aasland er over snittet interessert i friluft og foretrekker både lange løpeturer og langsiktighet for industrien.

Naturlig valg – Jeg er engasjert i mennesker og menneskenes muligheter, men selv kommer jeg ikke fra noen politisk familie. Det var et sterkt fagforeningsmiljø på jobben i Skiensfjorden kommunale kraftselskap som fikk meg engasjert, forteller Aasland, som ble ført inn i politikken av sitt faglige engasjement. – Jeg har aldri vært i tvil om partivalget mitt, og har et veldig nært forhold til arbeiderbevegelsen, smiler han og forteller om oppveksten i Skien. – På Skotfoss, som var et arnested for bevegelsen, var 1.mai langt større enn 17.mai, fortsetter han. Arbeidernes dag er like aktuell, og har på ingen måte utspilt sin rolle, mener Aasland. – Vi må stå sammen om internasjonal soli-

daritet, samtidig som arbeidernes rettigheter stadig utfordres her i Norge.

Innovasjon og trygghet Aasland er inne i sin første periode på Stortinget og har ledet næringskomiteen siden valget i 2009. – Å få jobbe med næringspolitikk er et privilegium, og et av partiets viktigste områder, fortsetter Aasland og trekker frem arbeid til alle og den økonomiske politikken. – Vi må legge til rette for trygge arbeidsplasser, samtidig som vi sikrer fremgang og verdiskapning, som er fundamentet for velferdssamfunnet vårt. Den økonomiske politikken er selve grunnlaget for å sikre arbeid til alle og at ideer får mulighet til å bli kommersielle lønnsomme bedrifter. Aasland fokuserer spesielt på forskning, innovasjon og forbedring, som er selve nøkkelen for å få frem

«Vi satser på trygge og gode arbeidsplasser via verdiskapning, fortjeneste og utvikling, mens Høyre og Fremskrittspartiet bare er opptatt av eierne og kapitalen.» 18

Les mer på: arbeid.mittap.no

Som friluftsmann og energimontør er Aasland opptatt av å kombinere vekst og klima. – Vi skal legge til rette for verdiskapning og utvikling, men må samtidig ha fokus på de miljømessige konsekvensene. Og så må vi se mulighetene i miljøet, som på Alcoas aluminiumsproduksjon i Mosjøen som er verdensledende på miljøvennlig og energieffektiv produksjon, sier han, og trekker frem forskjellen på oss og høyresiden. – Vi satser på trygge og gode arbeidsplasser via verdiskapning, fortjeneste og utvikling, mens Høyre og Fremskrittspartiet bare er opptatt av eierne og kapitalen. Aasland er mer opptatt av fellesskapet. – Arbeiderpartiet har en rød tråd i det vi gjør. Vår styrke ligger i å se at fellesskap og ansvar for hverandre åpner for muligheter for enkeltmennesket til å satse på seg selv, men han innrømmer at politikk levner mindre tid til familien. – Min kone tar den største belastningen i hverdagen, så jeg skulle gjerne kjørt strekningen Oslo og Skien oftere for å få mer tid til dem.

12 raske Hva engasjerer deg? Urettferdighet Hva provoserer deg? Urettferdighet Viktigste kampsak: At alle får brukt sine evner Leser daglig: Telemarksavisa, Varden, alle riksaviser på nett og papir Ser på tv: Nyheter, debatt, X-factor og talentprogrammer God til: Evnen til å forstå andre Dårlig til: Skulle ønske jeg var bedre til å sluttføre Ville bli som 16-åring: Energimontør med fagbrev Favorittbok: Snømannen av Jo Nesbø og Fange i natt og tåke av Trygve Bratteli Favorittfilm: Ingen spesiell, men liker dramaer som setter følelser i sving Favorittnettside: Arbeiderpartiet.no Favorittpolitiker: Trygve Bratteli og Nelson Mandela

n ov e m b e r 2 010


Vår fremtid kan være i reagensrør, for gramprisen på enzymer i dette røret får gullprisene til å blekne. Trond Giske om forskningens muligheter

Fremtid i et reagensrør – Norsk næringslivs suksess ligger i å utnytte våre muligheter og fortrinn, sier næringsminister Trond Giske. Han har reist langt for å se nærmere på hva vi skaper. Tekst: Marte Ingul Foto: Yngve Olsen Sæbbe/Nordlys

Fakta/marin bioprospektering ■■

■■ ■■

■■ ■■

Marine Biochemicals har utviklet produktet CodUng med utgangspunkt i et enzym fra torskelever I dag er CodUngr Norges dyreste eksportartikkel målt i pris per enhet Prisen er 500 millioner dollar per gram, men selges per enzym som har en pris på rundt 10 dollar Enzymet er kuldeaktive og brukes til medisinsk analyse i oppdagelse av virus og bakterier Prosessen kalles marin bioprospektering og er et område hvor Norge har gode muligheter til å hevde seg, og regjeringens mål er å utløse det store verdiskapingspotensialet som slik bioprospektering har

n ov e m b e r 2 010

I høst reiste næringsminister Trond Giske og hans stab på nesten 200 personer ut til over 50 bedrifter i hele landet for å få bedre kjennskap til situasjonen i norsk næringsliv. Den nordnorske bedriften Marine Biochemicals var en av bedriftene som fikk besøk.

Tøffere konkurranse – I løpet av noen få generasjoner har Norge gått fra å være et av de fattigste landene i Europa til å bli et av verdens rikeste land. Det klarte vi gjennom en bevisst satsing på et sterkt norsk næringsliv hvor vi utnyttet Norges muligheter og fortrinn, forteller Giske, som selv dro til Nord-Norge da han sendte sine ansatte ut i landet for å se spesielt på bedrifter som representerer regjeringens fem næringspolitiske satsingsområder: miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor. – Et sterkt, konkurransedyktig næringsliv må gjenskapes hele tiden, særlig fordi verden rundt oss er i fundamental endring. Internasjonale konkurranse blir tøffere, verdensøkonomiens tyngdepunkt forskyves mot Asia, fortsetter han, og trekker frem stoppet hos

Marine Biochemicals, et av mange norske selskaper som konkurrerer på internasjonale markeder i vekst. – Marine Biochemicals driver med genteknologisk forskning og diagnostikk, og slike kunnskapsbedrifter blir bare viktigere for oss. Å se hvordan de kobler biologiske funn med ulike anvendelser, er en utrolig kreativ prosess. Fremtiden kan være i reagensrør, for gramprisen på enzymer i dette røret får gullprisene til å blekne, legger han til.

Innovasjon og samfunnsansvar Menneskene bak Biotec Pharmacon og datterselskapet Marine Biochemicals er stolte av å få næringsministeren på besøk. – Vi har et samfunnsansvar for å fortelle at det er mulig å bruke kunnskap fra Universitetet i Tromsø til produkter som gir arbeidsplasser, sier produktsjef Gard Nilsen, som viser til at mye av inntektene i selskapet pløyes tilbake til videreutvikling og forskning. – Vi må satse på dagens unge, fortsetter Giske. Kunnskap, entreprenørskap og etablering av ny virksomhet er avgjørende for at Norge skal utvikles til et av verdens mest innovative land, fortsetter han, og understreker at mye går bedre i norsk økonomi i kjølvannet av finanskrisen. – Både optimismen og aktiviteten i de fleste næringer øker, og vi forventer en gryende vekst og økt behov for arbeidskraft – også i industrien, la Giske til, og forsikret at regjeringen også i fremtiden vil satse på marin sektor gjennom økte bevilgninger. Les mer på: arbeid.mittap.no

19


debatt Med Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom Internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her eller har andre innspill? Send e-post til sammen@dna.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

Robust omsorg i velferdssamfunnet «Sorg er ikke et offentlig ansvar», skrev Rune Gerhardsen i forrige utgave av Sammen. Jeg er enig. Sorg er en del av livet og ingen sykdom. Men hvis du trenger hjelp skal du få det. Omsorgsprinsippet er bærende for Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE). Vårt arbeid er tuftet på god og lokal omsorg i form av møteplasser som kafeer og sorggrupper, der en får ei hand å holde i eller en skulder å gråte på. Vår erfaring er at disse lavterskeltilbudene er til stor hjelp for mange. LEVE vet at behovet for å snakke med noen som har opplevd det samme, er stort. Å dele sin historie med likesinnede er god sorgbearbeiding og forebyggende, fordi etterlatte selv er i en risikogruppe. Du kommer aldri over det, men du kan komme igjennom det, erfarer vi i LEVE. Vi er basert på frivillige tjenestenettverk som ikke er ment som et supplement til offentlige helsetjenester, men som en del av velferdssamfunnets beredskap for sine innbyggere.

Sjokket Hvert år tar over 500 mennesker livet av seg i Norge. På årsbasis blir dette dobbelt så mange som dør i trafikken. Hvert år opplever tusenvis av nordmenn at noen de kjenner tar sitt eget liv. Selvmord rammer hardt og bredt i hele befolkningen. Mange opplever en stummende taushet og ensomhet som etterlatt.

LEVE mottar daglig henvendelser fra unge og eldre som ikke har noen å snakke med. Familie, venner, kollegaer og naboer skygger banen, forteller de. Det er sårende, isolerende og destruktivt. Mange etterlatte er i sjokk og informasjonsbehovet er enormt, men de har ingen å snakke med.

Hvorfor? Spørsmålet «hvorfor» kverner ofte i hodet. Handlingslammelsen er der. Svært mange føler skyld og skam som hindrer dem i å gå videre. Mange kommer ikke tilbake i jobb. Selvmord er et komplekst og tabubelagt tema. Få tør snakke om det. Jeg etterlyser en sam-

funnsdebatt hvor selvmord er på dagsordenen. Det er mange myter forbundet med selvmord. En av dem er at vi ikke skal snakke om det. I LEVE har vi erfart at det nettopp er ved å snakke vi kommer videre med livene våre. Når etterlatte åpent forteller at det har skjedd et selvmord, så er det lettere for omgivelsene å være imøtekommende både privat og i arbeidslivet. I 2008 ble Vær Varsom-plakaten endret, og nå plikter avisredaksjonene å formidle hvis det har skjedd et selvmord. Det er derfor enda viktigere at temaet omtales på en klok måte.

Geografien avgjør Arbeiderpartiet har vært opptatt av å prioritere økt kompetanse om selvmord og selvmordsforebygging gjennom etablering av et nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. Det har også vært satset på undervisning og veiledning til helsetjenestene gjennom etablering av fem regionale ressurssentre. Og gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden 1999–2008 har en rekke tiltak bidratt til større åpenhet om psykiske lidelser. Men praksis for oppfølging av

Norge mot strømmen I Norge ble den rødgrønne regjeringen gjenvalgt, stikk i strid med trenden i resten av Europa. Hvorfor går vi mot strømmen? Venstresiden er på defensiven i vår del av verden. Labour har mistet regjeringsmakten i Storbritannia etter 13 år. I Sverige ble den borgerlige alliansen gjenvalgt. De tyske sosialdemokratene gjorde et historisk dårlig valg, og i Danmark er det høyreflertall for tredje gang på rad. Norge er eneste land i

20

Kommenter på: sammen. mittap.no

Nord-Europa med en regjering utgått fra venstresiden. Regjeringen har greid å holde seg flytende, mens flertallet i Stortinget er så knapt som mulig. Vi har fått full barnehagedekning og ser tilbake på gode samfunnsendringer. Hvorfor går det bedre for sosialdemokratiet i Norge enn i resten av Europa? Nordmenn flest har det bra, og norske velgere har ikke grunn til å kaste en stødig regjering. En sterk økonomi gjør at regjeringen unngår upopulære nedskjæringer. Viljen til flertallskoalisjon har også styrket Arbeiderpartiet, og muliggjort en sammenhengende politikk. Arbeiderpartiet har hatt flaks. Hvis mer ytterliggående krefter hadde vært like sterke i Sosialistisk Venstreparti som i sven-

ske Vänsterpartiet eller tyske Die Linke, hadde nok mulighetene for en stabil koalisjonsregjering vært mindre. Fjorårets valgseier handler imidlertid mest av alt om at regjeringen har vært i stand til å markere en grunnleggende uenighet med høyresiden. Det har gjort at høyresiden i Norge ikke i like stor grad har greid å ta til seg begreper som fellesskap og velferd som de konservative partiene i Sverige og Storbritannia. Det er i denne sammenheng Høyres nye og tilsynelatende moderate retorikk må forstås. De ønsker å tilrane seg en definisjonsmakt over nøkkelbegreper som regjeringen og Arbeiderpartiet må sette mye inn på å beholde. Faresignalene øker i takt med oppslut-

n ov e m b e r 2 010


debatt

etterlatte ved selvmord varierer sterkt etter hvor du bor. Gitt det faktum at etterlatte ved selvmord er selvmordsnære, etterlyser LEVE derfor en debatt i samtlige kommunestyrer om hvordan den enkelte kommune jobber med selvmordsforebygging og hvilke rutiner som er vedtatt for å bistå og følge opp etterlatte ved selvmord.

Løft debatten! Helsedirektoratet har i disse dager sendt ut på høring «Etter selvmordet – veileder om tiltak for etterlatte ved selvmord». Det er en ypperlig knagg å henge den nødvendige debatten på i kommunestyrene. LEVE forventer også at Helse- og omsorgskomiteen nå følger opp debatten på sentralt nivå, og at helseminister Strøm-Erichsen løfter debatten til den nasjonale, helsepolitiske agendaen, hvor den absolutt hører hjemme. For som statsminister Jens Stoltenberg skrev i sitt brev 9. juni 2010 til LEVE: «Selvmordsforebyggende arbeid er av stor nasjonal interesse, og det er behov for å videreføre og videreutvikle det arbeidet som pågår i dag.» Av Lillian Erichsen, generalsekretær i LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord

ningen om høyresiden. Ved forrige valg fikk Høyre og Fremskrittspartiet en samlet oppslutning på 40 prosent. Mye tyder på at de neste valgene preges av store konflikter mellom blokkene, som ikke lover godt for partiene som ikke er tydelig på regjeringsalternativ. Sosialdemokratiets mål er økt frihet for alle. Ofte må en ta til takke med små bevegelser i ønsket retning, men en kan lykkes dersom en greier å kombinere ambisiøs og samfunnskritisk framtidsvisjon med ansvarlighet og styringsdyktighet. Av Dag Einar Thorsen og Øivind Bratberg, Universitetets Arbeiderpartilag i Oslo og forfattere bak en innføringsbok om sosialdemokratisk ideologi som kommer ut i 2011

n ov e m b e r 2 010

Ta kampen mot byråkratiet! En ny valgkamp nærmer seg. Høyre og Fremskrittspartiet maner til oppgjør mot byråkratiet. Her må regjeringen komme på offensiven. Arbeiderpartiet har vært førende i norsk samfunnsutvikling, og har ambisjoner om å lede an også i framtida. Et viktig mål er å realisere visjonen om at «alle skal med«. Kampen mot «byråkratiet» er et hett tema i Norge, og etter den folkelige oppfatningen skyldes det en voksende offentlig sektor. Velfungerende offentlige tjenester er av avgjørende betydning for å få til et framtidssamfunn hvor «alle er med», men må vi ha all denne byråkratiseringen? Derfor spør jeg: Hvordan styres det offentlige? Offentlig styring utøves gjennom ulike virkemidler som lover og regler, budsjettmidler og offentlig eierskap. Staten setter rammer og regler overfor kommunene, som produserer det mest av velferden. Når det gjelder kontrollproblematikken, har jeg opplevd mange motstridende signaler. I perioder snakkes det om å gi rom for initiativ og nyskaping i offentlig sektor, med fokus på best mulig resultat for pengene. Hvordan man løste oppgavene var underordnet. Etter noen uheldige episoder i et offentlig organ ble det straks ropt på bedre kontroll både i media og på Stortinget. Det jeg etterlyser, er bedre klargjøring av

hva som er virkelig viktig å kontrollere. En får til dels en følelse av at det kontrolleres der det er lett å kontrollere, og ikke der er viktig å kontrollere. Korrupsjonsjegeren Eva Joly har fornuftige råd om hvilke sektorer som er særlig sårbare når det gjelder korrupsjon. Etter min mening er det nødvendig at regjeringen tar grep og får avklart en del overordnede prinsipper, som den øvrige forvaltning pålegges å følge opp i praksis. Slikt arbeid krever systematisering og politisk kraft. Mange regjeringer har forsøkt. Mitt håp er at behovet for slike grep er så åpenbart at arbeidet ikke blir nok en politisk kasteball mellom skiftende regjeringer. Vi må få til et radikalt forenklingsarbeid ut fra et vesentlighetsprinsipp på tvers av sektorer. Alle deler av vårt samfunn må jobbe «smartere». For Arbeiderpartiet er det ikke spørsmål om en kamp mot byråkratene, men mot unødvendig byråkratisering, med mål om at folk opplever byråkratene som lagspillere for et bedre og mer rettferdig Norge. På den måten kan vi oppfylle Arbeiderpartiets visjoner og vinne folks tillit også den 12. september i 2011. Av Jan Sandal, nestleder i Asker Arbeiderparti

Kommenter på: sammen. mittap.no

21


internet tpar tiet

Nettsida blir sosial Fleire sosiale funksjonar, enklare opplegg for debatt og diskusjon og enklare måtar å finne partiarrangement der du bur, er blant godbitane som blir tilgjengelege på fylkes-, kommune- og lokalpartias nettsider etter ei omlegging i november. Foto: Daniel Sannum Lauten/VG

Tekst: Adrian Nøttestad Foto: Daniel Sannum Lauten/VG

Arbeidarpartiet flyttar i løpet av november alle fylkeskommune og lokalparti sine nettsider over til mittArbeiderparti-plattformen. Dei nye sidene vil gjere det langt enklare å opne for debatt, la folk bidra med innlegg og nyheitar og å spreie og mobilisere til arrangement enn dagens nettsider. – Vi ynskjer å gjera det enklare for besøkaren å sjølv delta i våre kanalar på nett, seier kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen.

Aktivisme, nyhende og deltaking – Vi vil gjera partilagas nettsider til den staden medlemmar, sympatisørar og veljarar går, ikkje berre for å finna offisiell informasjon, men for å delta og engasjera seg i partiet,

seier Gulbrandsen. Alle medlemmar av partiet som er registrerte på mittArbeiderparti får oppdateringar og nyhende som er publiserte på sidene til partilaga dei er medlem av på si eiga forside på mittArbeiderparti.no. Alle som er medlem av ei partiavdeling, eller som har valt å følgje ei partiside på mittArbeiderparti, vil no kunne

skrive innlegg som er synlege for andre medlemmar og følgjarar av sida. Dette gjer det enklare å kome i kontakt med andre Ap-sympatisører der ein bur, eller å starte diskusjonar om aktuelle sakar. – I tillegg til å bruke nettsidene våre utelukkande til informasjon og fakta frå partiet, gjer vi dei også til ein stad kor ein kan diskutere, bli kjent med andre og vere sosial, seier kommunikasjonssjefen i Arbeiderpartiet, og avsluttar: – Vi håper også at fleire vil finne vegen til våre offisielle portalar om blant anna velferd, klima og integrering. No kan sympatisørar enkelt engasjere seg både lokalt, via lokalsida, og basert på interesser, gjennom portalane. På www.mittArbeiderparti.no finner du linkar til ditt fylkesparti, og kan sjølv delta på dei nye nettsidene.

Gå inn på www.mittarbeiderparti.no for å sjå video om korleis du registrerar deg på nettsida.

PA R R E D I E RB

TI.N O

de g

n et for rett n A u T f m T I a s :M n ett atisør, ell er A t T e K r e A o p F n erparti . l em , sym

ed beid mitt Ar Arbeid erparti -mert. arar frå, k i t i j l s o r a p e g e en so m gar vår em en t nær d e g g politisk o l t b t o e l s n . og rparti fin n e arran g og d u får tile d i e b r . tA På mit run d t, d u kanitisk e d ebatter isasjonsressursar lan d et spen n an d e pol kta- og organ .n o, fin i t r a a i f p r , e a e d d elt l kampanj tt Arbei vår bl og g i i m t å g p n e ga m ed n o ste spørsmål på r e t i l s e Om d u svar på d e fl beid erparti .n o n er d u stehjelp.mittar www.for

22

Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

n ov e m b e r 2 010


aktuelt

n ov e m b e r 2 010

Registrer deg p책: www.mittarbeiderparti.no

23


Håvards replikk Håvard Fossbakken er organisasjonssjef i Arbeiderpartiet og skriver om møter, medlemmer og partibygging

Framsnakk og medsnakk På Facebook har det blitt diskutert i lengre tid. Kronprinsen har trukket det frem. Framsnakking er det motsatte av baksnakking, og er utelukkende godt ment. Litt ironisert er det jo også, men ikke på en baksnakkers måte. Framsnakking er å snakke positivt om andre som ikke er til stede. Nå går vi inn i spennende tider. Det skal lages valgprogram i alle kommuner og fylker, og vi skal nomi-

nere valglister. Det siste er kanskje det som vekker mest engasjement og følelser, for her er enkeltpersoner oppe til debatt. Jeg har opplevd en del nominasjonsprosesser, og oftest går det ryddig for seg. Der hvor man har hatt debatt rundt kandidatene, har dette vært åpent og respektfullt, og ikke tisking i

mørke kroker. Der hvor det siste har vært tilfelle, har også resultatet gjerne blitt dårligere til slutt. Framsnakk er bra. Baksnakk er gift. Så framsnakk, for da snakker man sammen og kan lettere forstå hva andre mener og vil. Da får vi også mye mer til sammen. Lykke til med nominasjonsprosessene .

Eskil Pedersen ny AUF-leder – Det beste med AUF er at vi både er i stand til å utvikle god og visjonær politikk, og at vi deretter klarer å få gjennomslag, sier nyvalgt leder i AUF, Eskil Pedersen. Tekst: Bjørn Tore Hansen

Pedersen ble torsdag kveld sist uke valgt til ny leder på AUFs 52. ordinære landsmøte, og har allerede snakket med ledelsen i de rødgrønne ungdomspartiene for å diskutere hvordan det rødgrønne prosjektet kan utfordres og styrkes.

Samarbeid og kritikk – Sammen med SU og Senterungdommen skal vi stake ut kursen for fire nye år, forteller Pedersen, som lover et godt samarbeid med Arbeiderpartiet, men også kritikk. – Mona Sahlin sa en gang at Sosialdemokratiet trenger kjærlige kritikere. AUF skal ligge til venstre for vårt moderparti. Da kan vi ikke være enige med partiet i alt. Et AUF som ikke er partiets salt blir et gammeldags AUF, mener Pedersen.

Ser frem til diskusjoner Pedersen lovte fra talerstolen at AUF aldri skal være forsiktige eller redde, men tøffe, tydelige og visjonære. – Det er da AUF er best, det er da vi for-

mer morgendagens løsninger, og det er da vi er Norges viktigste politiske ungdomsorganisasjon, sier Pedersen. Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen ser fram til et godt samarbeid med den nye AUF-lederen.

– AUF har valgt en god leder som kommer til å holde oss i øra når det trengs. Jeg ser fram til gode diskusjoner med Eskil og AUF, sier Johansen.

Ordførere

Fylkespartiledere

Vervetoppen Alle Navn

Vervede medlemmer

Navn

Vervede medlemmer

Navn

Vervede medlemmer

Magne Holmestad

22

Eirik Haga

10

Sonja Mandt

5

Bjørn Sverre Aamodt

20

Ronny Sommerro

5

Inger Løite

3

24

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

n ov e m b e r 2 010


Utsyn Jan Erik Mustad, førstelektor ved Universitet i Agder og ekspert på britisk politikk og samfunn

Labours nye generasjon Lillebror Ed Miliband slo David på målstreken i Labours ledervalg. Storebror trakk seg tilbake og overlot partiet til broren. Hva betyr det for Labours fremtid? Vil partiet være robust nok til å ta opp kampen mot den nye regjeringen? I moderne britisk partihistorie er det sjelden en opplever et ledervalg slik vi gjorde under landsmøtet i Manchester i høst. Mest oppmerksomhet fikk brødrene Ed og David Miliband, men valget av ny partileder har flere og viktigere dimensjoner. Det knytter seg naturlig nok mest spenning til hvilken vei Labour vil gå i årene som kommer. Lillebror er allerede stemplet som Red-Ed» av mediene, som er en gavepakke til David Cameron, de konservatives leder og britenes statsminister. Men virkeligheten er som kjent mer nyansert enn den mediene lever i, og merkelappen var mer et behov for å identitetsmerke de fem kandidatene. Den nye lederen vet godt at en u-sving til tilbake til venstre ikke er aktuelt verken i forhold til opinionen eller som strategisk trekk i forhold til regjeringskoalisjonen. Da blir nemlig Ed et lett bytte for Cameron og hans menn i underhuset. Derfor vil Ed Miliband forsette kursen Labour har lagt seg på de siste årene, men med flere progressive justeringer.

Nye takter Landsmøtet var også Gordon Browns siste i toppledelsen. I en kort tale før selve ledervalget ble satt i gang, gikk Brown på scenen og leverte en av sine beste taler på lenge. Han var avslappet, smilende og jovial. Delegatene lo til og med av vitsene hans, og spesielt da Brown vitset med memoarene til Tony Blair. Brown takket av på vegne av sin egen gene-

rasjon. Talen og landsmøtet ble dermed begynnelsen på et nytt kapittel i partiets historie. Det var en slags feststemning på dette landsmøtet, med sitrende forventninger til utfallet. Brown/Blair-epoken var omme, og unge, friske kandidater sto klare til å ta over. Talene som fulgte de neste dagene, og spesielt hovedtalen til den nye lederen, bar preg av ordet «forandring». Nå skulle tingene gjøres på en ny måte. Ed avsluttet sin tale med: «Labour er optimistene og sammen skal vi forandre Storbritannia (fri oversettelse red. anm).»

Klar til kamp Miliband fikk stående applaus og jublende tilrop. Men det ingen heksekunst for en partileder å få applaus blant sine egne. Det er ikke der de politiske argumentene skal vinnes og den politiske kampen utspilles. For det vil foregå rundt i valgdistriktene over det ganske land. Og det kan bli lenge til neste valg hvis koalisjonskameratene kan klare å holde regjeringsskuta på rett kjøl. Blir det ikke splittelse i koalisjonen, og de sammen klarer å holde på flertallet i underhuset, vil det ikke være nytt parlamentsvalg før i 2015. Disse årene kan bli lange for Labour og deres nye leder. På samme tid må han stå klar til å ta over hvis koalisjonen sprekker, noe som selvsagt ikke er utenkelig i disse svært vanskelige økonomiske tidene. For koalisjonen har annonsert mange kutt i offentlig sektor. Prog-

nosene er ikke særlig gode, selv om pila peker moderat oppover. I en slik situasjon må alle de politiske partiene være beredt på å bidra til å lose landet ut av problemene.

Skyggesituasjon Landsmøtet i Manchester er Milibands begynnelse på perioden som opposisjonsleder. Men partiet virket sterk preget av at de nå er i opposisjon for første gang på 13 år, med ny leder og mange nye fjes i skyggekabinettet. I tillegg var det mange som lurte på om partiet hadde valgt riktig bror. David, som var favoritten helt til det siste sa fra seg muligheten til å sitte i skyggekabinettet sammen med broren. Slik som situasjonen utviklet seg, var nok det riktig valg. Likevel er det mange som tror David ville vært den lederen som best kunne hamle opp med regjeringen, og vinne tilbake stemmene som Labour har tapt de tre siste valgene i 2001, 2005 og 2010. Han kunne representert kontinuiteten med å ta med seg det som var positivt fra forrige generasjon og videreføre dette med nye kolleger og allierte. Vi må huske at Tony Blair, på tross av hans økende upopularitet, vant tre valg på rad for partiet. Det har ingen tidligere gjort i partiets historie. Men når nå valget falt på lillebror, er det hans styrker partiet må samles om, for de politiske forskjellene mellom David og Ed er ikke store.

Vervetoppen Kommunepartiledere

Stortingsrepresentanter

Regjeringsapparat

Navn

Vervede medlemmer

Navn

Vervede medlemmer

Navn

Vervede medlemmer

Bjørn Sverre Aamodt

20

Jens Stoltenberg

13

Thomas Breen

9

Sven Tore Løkslid

15

Jonas Gahr Støre

3

Håkon Haugli

5

n ov e m b e r 2 010

Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

25


bokaktuell

Bak dørene på COP15 I nesten to døgn satt verdens fremste politiske toppledere sammen for å redde forhandlingene. Bak lukkede dører utspilte et unikt politisk drama seg, og Jens Stoltenberg var en av dem som var til stede. TEKST: Kjetil B. Alstadheim Klimaparadokset Jens Stoltenberg om vår tids største utfordring Aschehoug forlag, lansert i oktober.

– Rommet vi satt i, minnet meg om de rommene som redaksjonskomiteer på landsmøter i Arbeiderpartiet bruker under hektiske innspurter. Det var veldig tett i alle betydninger av ordet, en fortettet politisk stemning. Det var tett i betydningen liten plass i rommet, og det var tett i tid. Vi fikk en følelse av å være der historie formes. I løpet av et døgn klarte vi, egentlig ut fra nesten ingenting, å bli enige om et dokument. Og det ble resultatet av møtet. Noen av oss var samlet i det rommet første gang torsdag morgen. Da møttes det som ble kalt Copenhagen Commitment Circle, en gruppe som den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon hadde organisert tidligere den høsten. Vi hadde hatt tre–fire videokonferanser og jobbet med ulike temaer, for eksempel finansiering. Da vi møttes torsdag morgen, var det stor uro for hele konferansen. Det hadde ikke skjedd noen ting. Vi ble enige om en idé til hovedpunkter i en avtaletekst og fordelte møter med land for å prøve ut denne litt mellom oss. På bakgrunn av den kontakten Norge hadde med de store skoglandene, fikk vi ansvaret for å kontakte dem. Vi hadde en serie med slike møter inne på det norske delegasjonsrommet – med Gabon, Guyana, Colombia, Kongo, Papua Ny-Guinea. På møtene sa vi: Kan dere tenke dere en tekst som innebærer at 26

Klikk deg inn på: www.youtube.com/arbeiderpartiet for å høre Jens Stoltenberg fortelle om boken sin.

vi er enige om togradersmålet og 50 prosent kutt i 2050, noe på finansiering og noe på skog? Det syntes de var en god idé. (…) – Øverst ved bordet satt Ban Ki-Moon og Lars Løkke Rasmussen. Rundt bordet var det bare plass til 29–30 personer. USA hadde én plass. Så da Barack Obama kom dagen etter, måtte Hillary Clinton sette seg bak ham. Selv satt jeg ved siden av Russlands president Dmitrij Medvedev og Mexicos president Felipe Calderón. I rommet ellers var folk som Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og Fredrik Reinfeldt, som var EU-formann. Stoltenberg tar penn og papir og begynner å tegne et kart.

Registrer deg på: mittarbeiderparti.no

– Norge. Russland. Mexico. Maldivene. Tyskland. Frankrike. EU. Og så Sverige. Og Kina oppi her. Det var sånne bordkort. Her satt Australia. Så satt UK her. USA ved siden av. Her satt Meles Zenawi, altså Etiopia. Og der satt Gabon. (…) Rommet var trangt. Atmosfæren var tett. Men Stoltenberg forteller at helt likt et bakrom på et landsmøte i Arbeiderpartiet var bakrommet på Bella-senteret likevel ikke. – Det som var forskjellen fra redaksjonskomitémøtene i Ap, var at der har vi bedre servering. Her var det dårlig kaffe, og så var det sånne smørbrød i plast som du kjøper på bensinstasjonen. Dette var jo folk som var

vant til ordentlig servering og at det ble skjenket kaffe til dem i fine kopper. Her måtte de krøke seg vei bort til bordet, og der var det stort sett tomt eller kald kaffe. Det sier en del om intensiteten i dette møtet. Her skulle det jobbes.

Få boken til partipris

BAKSIDEN

n ov e m b e r 2 010


Adresseliste fylkespartiene

Akershus Ap Youngstorget 2 b PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 70, fax: 24 14 40 01 E-post: akershus@dna.no Oslo Ap Youngstorget 2b, 4. etg. PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: 24 14 41 50, fax: 24 14 41 33 E-post: oslo@dna.no Hedmark Ap Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: 62 54 09 35, fax: 62 54 09 30 E-post: hedmark@dna.no Oppland Ap Serviceboks 55 Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75, fax: 61 18 79 79 E-post: oppland@dna.no Buskerud Ap Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: 32 21 77 10, fax: 32 21 77 01 E-post: buskerud@dna.no

n ov e m b e r 2 010

Vestfold Arbeiderparti Stensarmen 16, 3112 Tønsberg Tlf: 33 38 11 30, fax. 33 31 58 46 e-post: vestfold@dna.no Telemark Arbeiderparti Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: 35 91 57 00, fax. 35 91 57 09 e-post: telemark@dna.no Aust-Agder Ap Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: 37 07 30 20, fax: 37 07 30 01 E-post: aust-agder@dna.no Vest-Agder Ap Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: 38 02 49 05, fax: 38 02 15 28 E-post: vest-agder@dna.no Rogaland Ap Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: 51 89 55 10 E-post: rogaland@dna.no Hordaland Ap Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: 55 30 91 40, fax: 55 30 91 41 E-post: hordaland@dna.no Sogn og Fjordane Ap Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: 57 82 87 05, fax: 57 82 87 01 E-post: sogn-og-fjordane@dna.no

Møre og Romsdal Ap Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: 71 20 16 17, fax: 71 20 16 01 E-post: more-og-romsdal@dna.no

Sudoku

Sør-Trøndelag Ap Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 33 80, fax: 73 88 33 81 E-post: sor-trondelag@dna.no Nord-Trøndelag Ap Samfunnshuset, Kongensgate 26, 7713 Steinkjer Tlf: 74 13 56 41, fax: 74 13 56 40 E-post: nord-trondelag@dna.no Nordland Ap Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: 75 54 96 50, fax: 75 52 81 00 E-post: nordland@dna.no Troms Ap Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: 77 60 35 30, fax: 77 68 08 69 E-post: troms@dna.no Finnmark Ap Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: 78 99 19 76 E-post: finnmark@dna.no

Løsning

Østfold Ap St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: 69 13 01 60, fax: 69 13 01 69 E-post: ostfold@dna.no

Registrer deg på: www.mittarbeiderparti.no

27


B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO

nr. 5 2010  

Tema: Skape og dele

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you