Page 1

Nummer 6 - september 2011 ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN

Praksisnytt INFORMASJON

KOMMUNIKASJON

SAMARBEID

PRAKSISKONSULENTORDNINGEN

Endrete rutiner ved hofte- og kneprotesekirurgi Ortopediseksjonen orienterer om at rutinene etter operasjon ved hofte- og knekirurgi vil endres fra tidlig høst 2011.

Innhold Endrete rutiner ved hofte- og kneprotesekirurgi .........................side 1

De aller fleste pasienter vil nå bli skrevet ut til hjemmet 3-4 dager etter operasjonen. Nødvendig hjelpemidler må være klare før en slik utskrivelse. Likeledes vil pasientene orienteres om dette på forhånd.

Samarbeidsmøte

.........................side 1

Akuttmedisinkurs

.........................side 1

Alle pasienter vurderes i en preoperativ forundersøkelsesdag 2-3 uker før inngrepet. Ved denne anledning vil pasientens hjemmesituasjon bli kartlagt, og forberedelser bli satt i gang ved behov også i samråd med kommunen.

Ambulansetjenestens behandlingstilbud anno 2011 ........................................side 2

Noen få pasienter vil trenge rehabiliteringsopphold, men erfaring fra andre steder i landet, tyder på at dette vil være et mindre tall (10-20 %). Det vil fremdeles være ortopediseksjonens ansvar å søke om plass for disse. Det er viktig at fastlegene kjenner til disse rutineendringene og kan snakke om det med pasientene ved innsøkning til proteseoperasjon. Orientering på preoperativ dag vil være tverrfaglig, og det er også utarbeidet en omfattende pasientbrosjyre som berører de fleste spørsmål pasienten og de pårørende måtte lure på.

Vestfold legeforening arrangerer akuttmedisinkurs

KURS

9. og 10. november i auditoriet ved Sykehuset i Vestfold,Tønsberg. For vedlikeholdelse av spesialiteten i allmennmedisin kreves det fra 1.1.2012 oppdatering av akuttmedisinske kunnskaper i hver sertifiseringsperiode. For mer informasjon og påmelding se kurskatalogen på

.........................side 3

Diagnoserettede mestringskurs, høsten 2011 ........................side 3 Hospitering for leger ved SiV og PiV .................................side 4 Samhandlingsmøte innen psykisk helsevern

Terje Kleven, seksjonsoverlege ortopediseksjon terje.kleven@siv.no

Akuttmedisinkurs i Vestfold

Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)

Samarbeidsmøte høsten 2011

....................side 4

KURS

Vi minner om PKOs neste samarbeidsmøte marbeidsmøte

Onsdag 26. oktober kl 18.00 – 21.00. Sted: auditoriet ved SiV-Tønsberg

Tema for høstens møte er Elektronisk samhandling

www.legeforeningen.no Redaktør Line Jacobsen, line.jacobsen@siv.no

www.siv.no/PKO Side 1


Nummer 6 - september 2011

Ambulansetjenestens behandlingstilbud anno 2011 Det er Prehospital klinikk som siden 2004 har drevet ambulansetjenesten i Vestfold. Denne klinikken er den eneste klinikken som er felles i de somatiske foretakene i sykehusområdet Vestfold og Telemark. Klinikken har 15 stasjoner fra Kragerø i sør, Vinje i vest og Holmestrand i nord. Mye har endret seg i den prehospitale akuttmedisin de siste 15 årene, både juridisk, organisatorisk, volummessig og medisinskfaglig. Endringer de siste 10 år Det er flere forskrifter som regulerer ambulansetjenesten. Medisinsk sett er ”Akuttforskriften” fra 2005 viktigst. Her beskrives bl.a. de formelle kompetansekrav til ambulansearbeiderne, noe som innebærer at ambulanser til en hver tid skal være bemannet med minst en autorisert ambulansearbeider. Prehospital klinikk har i tillegg til de nasjonale krav en rekke andre interne kompetansekrav, og har et årlig fagprogram ”årshjulet” med pliktig deltakelse. Fagprogrammet sikrer at det til en hver tid også er en ambulansearbeider eller ambulansearbeider/sykepleier med såkalt ALSsertifisering (Avansert livsfunksjonsstøtte) på bilen. Sertifiseringen gjelder for ett år av gangen. Prehospital klinikk har årlige møter med Helsetilsynene i Vestfold og Telemark der forsvarlig medisinsk tilbud er et sentralt tema. Helsetilsynet har uttrykt tilfredshet med tilbudet. Volummessig har det vært en økning i oppdragsmengden på nær 60 % de siste ti årene. Volumøkningen er en utfordring og vil trolig kreve en kapasitetsøkning de nærmeste årene. Endringer i akuttmedisinsk behandling De pasienter som har best nytte av prehospital akuttmedisinsk diagnostikk og behandling kan sammenfattes under begrepet “The first hour Quintet”. For disse pasientgruppene har prehospital diagnostikk og behandlingstilbud endret seg mye i løpet av de siste 10 år. Nedenfor gis det en oversikt over disse fem gruppene: 1. Hjertestans Avansert hjerte-lungeredning må gjennomføres på det sted pasienten blir livløs. De viktigste tiltakene er defibrillering og gode brystkompresjoner. Kommer man tidlig nok i gang med brystkompresjoner vil pasienten kunne opprettholde en viss egenrespirasjon. Ambulansepersonellet ble allerede for mer enn 20 år siden lært opp i bruk av defibrillator. Brystkompresjonene utføres per i dag -av en brystkompresjonsmaskin. Luftveiene sikres med såkalt larynxtube, en metode som er enkel og sikker for personell som ikke er anestesiutdannet. Målet med behandling er å få startet hjertet og sendt pasienten til primær perkutan koronar intervensjon (PCI) på Rikshospitalet hvis mulig. Terapeutisk hypotermi startes også i ambulansene. Det er svært god overlevelse ved hjertestans i Vestfold, og det er ingen forskjeller i overlevelse mellom Vestfoldbyene. 2. Akutt koronarsyndrom Diagnostikk av ST-elevasjonsmyokardinfarkt (STEMI) ved 12-kanals EKG ble innført for ca 10 år siden. De første årene fikk pasienter med STEMI prehospital trombolyse i ambulansen. Nå prioriteres direkte transport fra hjem/åsted til Rikshospitalet for invasiv behandling. Det viktigste i denne sammenhengen er logistikk og en effektiv tidsakse. Sykelighet og dødelighet øker ved tidstap mellom symptom og intervensjon. Det er derfor viktig at pasienten blir innlagt direkte ved Oslo universitetssykehus. Mellom 2003 og 2006 ble den relative dødeligheten av hjerteinfarkt redusert med om lag 40 % i Vestfold.

3. Iskemisk hjerneslag Også for denne pasientgruppen er tidsaksen den viktigste. Det er innført en nasjonal standard for håndtering av pasientene. Retningslinjen er innført i ambulansetjenesten. Det innebærer at akuttmedisinsk kommunikasjonsssentral (AMK) sender ambulanse på rød respons, og at ambulansepersonellet foretar den såkalte FAST-undersøkelsen (Fjes-lammelse, Armlammelse, Språkvansker, Talevansker) under hensyntagen til tid fra symptomstart. Deretter rask transport til SiV for computertomografiundersøkelse (CT) og eventuell trombolyse. 4. Akutt respirasjonssvikt Kompetanse for endotrakeal intubasjon var tidligere essensielt i akutthåndtering av respirasjonssvikt. Ved respirasjonsstans benyttes nå som nevnt over larynxtube, men kan man unngå instrumentell luftveissikring prehospitalt av for eksempel pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), så må færre pasienter på respirator og sykehusoppholdet blir kortere. Alle ambulansene er nå utstyrt med non-invasiv ventilasjonsstøtte i form av kontinuerlig overtrykk (Maske-CPAP). 5. Traumer Kort tid på skadested og rask transport til traumemottak med eventuell respirasjonsstøtte (assistanse med maske og ventilasjonsbag) under transport er viktigste handling. Infusjon er som regel kontraindisert, og skal kun gis i helt kritiske situasjoner. I sjeldne tilfeller er det behov for narkose, endotrakeal intubasjon og eventuelt nødkirurgi. Slike tiltak kan ikke utføres av ambulansepersonell. De tilfellene bør håndteres av luftambulansetjenesten eller utrykkende sykehusteam. De dårligste pasientene flys som regel til Oslo universitetssykehus, Ullevål med helikopter.

Støtte av legevaktlegen eller fastlegen I det nasjonale akuttmedisinske konsensusdokumentet ”Norsk indeks for medisinsk nødhjelp” er det beskrevet at ambulanse og lege skal varsles samtidig på røde oppdrag. I Vestfold har denne praksis vært fulgt i for liten grad. Fastlegen vil ofte kjenne pasienten fra før, og vil kunne bidra mye i akuttmedisinske situasjoner, ikke minst når årsaksforhold til situasjonen er uklar og pasienten ikke enkelt kan tilordnes kategoriene nevnt ovenfor. Når det nye nødnettet blir etablert (enklere varsling) vil dette kunne bli en renessanse for primærhelsetjenestens deltakelse i akuttsituasjoner i Vestfold. Støtte av sykehuspersonell/spesialkompetanse i ambulanse I tillegg til bruk av luftambulansetjenestens helikoptre, vil det i fremtiden også fra tid til annen være behov for at sykehuspersonell rykker ut med ambulanse. De viktigste tilfellene er de såkalte intensivtransporter mellom sykehusene. Både anestesileger, anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og ambulansearbeidere skal kurses/ sertifiseres i løpet av 2011 for denne virksomheten. Primærutrykninger for sykehuspersonell til skadested legges det også til rette for. Dette vil gjelde i masseskadesituasjoner (katastrofegruppe) og i forhold til enkeltpasienter. I sistnevnte situasjon kan det dreie seg om at ambulansepersonell ber om bistand til enkeltpasient. Behovet vil da bli vurdert av en vakthavende anestesilege som beslutter om anestesilege eller anestesisykepleier skal sendes ut som bistand. Jon Erik Steen-Hansen, klinikkoverlege prehospital klinikk Jon.Erik.Steen-Hansen@siv.no

Side 2


Nummer 6 - september 2011

Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) Ved smerteklinikken, Sykehuset i Vestfold får vi et økende antall henviste pasienter med smerte etter skader eller kirurgi på hender og føtter. Smertene blir raskt kroniske og kan invalidisere pasientene 100 %. Tidligere kalte vi denne tilstanden for Sudeks atrofi eller sympatisk refleksdystrofi. I dag kalles denne tilstanden komplekst regionalt smertesyndrom, forkortet til CRPS (complex regional pain syndrome). CRPS kan igjen inndeles i type 1 og type 2 avhengig av om tilstanden inkluderer en nerveskade. Komplekst regionalt smertesyndrom er en tilstand som kjennetegnes ved smerte, sensoriske og motoriske, samt autonome forstyrrelser. Patofysiologien er ennå ikke helt kjent, og det antas at både perifer- og sentralnervøse mekanismer er involvert. Det er viktig med tidlig diagnostikk, adekvat henvisning til spesialist og tidlig behandling. Insidens: CRPS ses postoperativt hos ca. 10 % av de som blir operert i føtter og ankler og hos ca. 15 % av de som opereres for Dupuytrens kontraktur. Klinikk: Kriterier fra The International Association for the Study of Pain (IASP) for diagnosen kompleks regionalt smertesyndrom (CRPS): 1.Spontan eller stimulusutløst smerte som er mer uttalt enn det som er vanlig etter aktuelle kirurgiske inngrep. 2.Minst fire av følgende tegn eller symptom: a) Sensoriske forandringer, inkludert allodyni (overfølsomhet) og hyperestesi b) Vasomotoriske endringer (kald eller varm ekstremitet) c) Sudomotoriske endringer (økt eller nedsatt svette) d) Temperatur sideforskjell (> 1°C) mellom ekstremitetene e) Diffust ødem f) Redusert aktivt bevegelsesutslag 3.Forekomst av eller forverring av slike symptom/tegn etter bruk av armen/benet. 4.Funn og symptom beskrevet over er utbredt i et område som er mye større enn operasjonsområdet/arret. 5.Ved klare tegn til nerveskade i tillegg (allodyni) har vi en CRPS type 2.

Behandling: • Profylakse Det anbefales å behandle pasienter som skal til håndeller fotkirurgi med en daglig dose vit. C på 500 mg i 50 dager postoperativt. • God smertelindring hvis mye smerter postoperativt. -NSAIDS og paracetamol i kombinasjon. -Middels sterkt virkende opioider (for eksempel tramadol). -Antiepileptika (gabapentin/pregabalin). -Eventuelt amitryptilin, 10-30 mg vesp. • Tidlig henvisning til smerteklinikk: -Tidlig intervensjon med sympaticusblokader. -Intravenøs-regionalbehandling med guanetidin/clonidin. -Tidlig aktiv mobilisering ved fysioterapeut. -Eventuelt kognitiv behandling med klare adferdsstrategier. Lars Rustad, overlege, smerteklinikken ved Sykehuset i Vestfold lars.rustad@siv.no

Diagnoserettede mestringskurs høsten 2011 KURS Brystkreftkurs 24. august. 1 – 2 kurs per semester CPAP - Continuous Positive Airway Pressure -kurs For deg med søvnapné/snorkeproblematikk. Hver måned

Diabetes, startkurs Fortløpende kurs ved diabetespoliklinikken IBD - Inflammatory bowel disease, kurs Kronisk tarmbetennelse 19. og 26. oktober IBS - irritable bowel syndrome, kurs, Irritabel tarmsyndrom 20. og 27. september IC - Interstitial Cystitis, kurs, Smertefull blæresyndrom 17. oktober Hjertesykdom kurs Kontinuerlig kurs ved hjertepoliklinikken

Lungekreftkurs 22. og 29. september, 13. oktober Lungerehabiliteringskurs Fortløpende kurs på lungepoliklinikken Nyrekurs 25., 30. august og 1. september. 1-2 kurs per semester MMC - Myelomeningocele, Samling for jenter med ryggmargsbrokk Ta kontakt for informasjon Overvekt hos voksne kurs Kontinuerlig kurs ved poliklinikk for sykelig overvekt, Larvik Prostatakreftkurs 17., 24. og 31. oktober Prostatakreft – Pårørendesamling 7. november

Kurstilbud – uavhengig aavv diagnose di Selvhjelpsgrupper Ta kontakt for mer informasjon Kurs i depresjonsmestring – KiD Høst 2011, oppstart 7. september Kursene er utarbeidet i samarbeid med erfarne brukere, fagpersoner ved aktuell avdeling og lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold. Henvisning er kun nødvendig hvis pasienten ikke tidligere er behandlet for aktuell diagnose ved Sykehuset i Vestfold. Påmelding: Lærings – og mestringsenteret (LMS) Tlf.: 33 30 82 31 E-post: lms@siv.no Les mer på: www.siv.no/lms

Side 3


Avsender: Sykehuset i Vestfold HF, Postboks 2168, 3103 Tønsberg

B Nummer 6 - september 2011 Hospitering for leger ved SiV og PiV Dagsbesøk ved sykehuspoliklinikker eller spesialister gir syv valgfrie utdanningspoeng per dag i spesialistutdannelsen/ resertifisering i allmennmedisin. Strukturert hospitering på en sykehusavdeling gir 10 poeng per dag. Avdelingene tilbyr både hospitering fra én – fem dager. Hospiteringsdagene kan om en ønsker det legges spredt. Strukturert hospitering gir bred innsikt i avdelingens forskjellige funksjoner. Mer informasjon og skjemaer: ww.siv.no/pko

Kirurgisk klinikk - gynekologiseksjon: Avd. sjef Siv Svennevik Myhr, siv.svennevik.myhr@siv.no (se ukeplan; siv.no: Gynekologisk seksjon/For fagfolk)

Medisinsk klinikk – geriatriseksjon: Seksjonsoverlege Niels Espeland niels.espeland@siv.no

Kirurgisk klinikk - øre-nese-halsseksjon: Avd. overlege Thorarinn Ørn Sævarsson, thorarinn.orn.sevarsson@siv.no

Medisinsk klinikk hjertemedisinsk seksjon: Seksjonsoverlege Kenneth Knutsen kenneth.knutsen@siv.no

Medisinsk klinikk - nevroseksjon: Seksjonsleder Remo Gerdts remo.gerdts@siv.no

Medisinsk klinikk – nyreseksjon: Seksjonsoverlege Stig Arne Kjellevold stig.arne.kjellevold@siv.no

Følgende avdelinger tar nå i mot leger for hospitering:

Medisinsk klinikk - pediatriseksjon: Seksjonsoverlege Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@siv.no (se ukesplan; www.siv.no: pediatriseksjonen/for henviser)

Kirurgisk klinikk - øyeseksjon: Avdelingssjef Elisabeth Fagelund Gjersøe elisabeth.fagelund.gjersoe@siv.no

Kirurgisk klinikk - ortopediseksjon: Seksjonsoverlege Andres Dietze andreas.dietze@siv.no

Medisinsk klinikk – lungeseksjon: Avd.sjef Karl Erik Viken, karl.erik.viken@siv.no

Medisinsk klinikk - habiliteringsseksjon: Seksjonsoverlege (Barn) Guro L. Andersen guro.andersen@siv.no Overlege (Voksen) Kennet Idland kennet.idland@siv.no

Kirurgisk klinikk - gastroseksjon: Seksjonsleder Jens Marius Næsgaard jens.marius.nesgaard@siv.no

Medisinsk klinikk – gastroseksjon: Seksjonsoverlege Eirik Kittang eirik.kittang@siv.no

Psykiatrien i Vestfold - Vestfoldklinikken: Avdelingsoverlege Svein Dittmann svein.dittmann@piv.no

Kirurgisk klinikk - karseksjon: Seksjonsleder Steinar Kiil steinar.kiil@siv.no

Medisinsk klinikk – infeksjonsseksjon: Overlege Tore Stenstad tore.stenstad@siv.no

Psykiatrien i Vestfold - BUPA: Avdelingssjef Inger Meland Buene inger.meland.buene@piv.no

Møte mellom fastleger, DPS og avtalespesialister innen psykisk helsevern Fastleger og avtalespesialister inviteres til “samhandlingsnettverk” ved nordre Vestfold distriktspsykiatrisk senter (NVDPS). Målet er at de ulike aktørene i fellesskap kan bidra til bedre pasientflyt og pasientbehandling, og oppnå “rett behandling på rett sted til rett tid”.

Kunnskapssenterets undersøkelse “Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre” i 2008 gav tydelige tilbakemeldinger fra fastleger med ønske om bedre tilbakemeldinger underveis i behandlingsforløpet. Andre fremhevet ønske om kortere og raskere vurderinger fremfor langvarige behandlingsforløp. Det er også mange fastleger som opplever det vanskelig å få pasienter inn til behandling hos avtalespesialister, og at det i betydelig grad gis avslag på henvisninger til DPS. Slike problemområder vil vi kunne drøfte på disse samlingene. Bedre kjennskap til hverandres hverdag og kompetanse vil styrke samhandlingen. Representanter for fastlegene, avtalespesialistene og DPS vil innlede med perspektiver på samhandling og samarbeid før samtaler rundt bordene. Det første møtet vil ta utgangspunkt i prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne (IS-1582). Denne er grunnlag for inntak ved DPS, og

kjennskap til denne gir en bedre forståelse av hvilke pasienter som får rett til helsehjelp, og frist for oppstart av behandlingen. Planen er å ha to slike samhandlingsmøter årlig, og disse godkjennes som en åpen møteserie med poeng i videre- og etterutdanningen for allmennleger. Datoer for første møte er: • •

NVDPS – Linde (peisestuen) torsdag 8. september kl. 17.00 – 19.30 NVDPS – Grefsrud (biblioteket Hus 11) torsdag 15. september kl. 17.00 – 19.30

Det vil bli servering med pizza og kaffe og bakst. Påmelding snarest på e-post: sissel.firing@piv.no eller tlf 33 34 51 00 / 51 23 Vennligst oppgi hvilket møtested du velger. Geir Dunseth, praksiskonsulent , NVDPS geir.dunseth@piv.no Grethe Reizer, avdelingssjef NVDPS Grethe.Reizer@piv.no

KURS

Se informasjon om Praksiskonsulentordningen på www.siv.no/PKO e - post: praksiskonsulent@siv.no

Side 4

SiV Grafisk AT 2011

Hvilke pasienter bør ha tilbud ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller hos avtalespesialister, og hvem forventes håndtert av fastlegene selv eller ved kommunal psykiatritjeneste? Og hvordan kan vi i fellesskap bedre informasjonsflyten mellom de ulike aktørene?


PraksisnyttNr6Sept2011  

Et informasjonsblad til primærhelsetjenesten i Vestfold

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you