Page 1

m aga sin eT

2 /0 9 Ă… rg .24 magasinet 2/09

1


Det er lov å ville bli rik I stadig sterkere grad påvirkes vår dagligtale av markedsøkonomisk tankegang. Vi omgir oss med begreper som effektivitet, produksjon, kvalitetssikring, kunder, strategi og finansiering. Vokabularet er giret mot noe tilsynelatende objektivt, noe som kan måles. Og dét er en språkdrakt som egner seg dårlig i møte med mennesker i nød. Sjeldnere hører vi ord som omsorg, medfølelse, medmenneskelighet, det uforklarlige og uforutsigbare, kort sagt livsnære begreper. Et annet sted hvor markedsøkonomien har sneket seg inn, er i utdannelsessektoren. Studenter er byttet ut med kunder, effektivitet er den høyeste dyd og høyskolenes økonomi er knyttet til ”studentgjennomstrømning”. De klassiske universitetsverdier derimot er fordypning, refleksjon, kritisk tenkning, originalitet og fremfor alt det å skape. Som forbrukere er vi særlig utsatt for markedskrefter og merkevarer. Vi er opptatt av å ikle oss Gucci, Chanel, Armani, Mercedes og Rolex. Ditt valg av merkevarer forteller verden hvem du er. Du er trendy og beundret hvis du bruker det eller det merket, går i den eller den jeansen, osv. Merkevareprodusentene er ikke interessert i livet ditt, men vil selge deg en livsstil, en identitet, ja gi deg en ytre ferniss av vellykkethet. På den måten gjør de deg avhengig av å fortsette å kjøpe. Reduserer du forbruket, blir du truet med tap av identitet og selvfølelse. ”Bli din egen merkevare!” er markedets budskap. Du skal tenke på deg selv som en vare som skal selges. ”Branding” er et viktig begrep i merkevarebygging. Branding betyr stempling, slik gjeterne brenner sitt bumerke på dyrene i flokken sin. Da vet vi hvem som eier deg. Er det merkevarer som skal eie oss, som skal gi oss identitet? Vil vi brennemerkes av merkevarer for å være trendy og attraktive? For å kjøpe alt jeg trenger: merkevarer, kostbare fritidsaktiviteter, eksotiske feriereiser, tingene jeg bare må ha for å ha markedsverdi, må jeg tjene penger. Når penger blir et mål i seg selv, hvor er det da blitt av målet? Vi kan selvfølgelig ønske oss en masse av dem, av pengene, og jobbe for å få dem. Poenget er at jeg må være smertelig klar over risikoen for å fjerne meg fra det levende i meg selv. Det er lov å ville bli rik. Det er lov å jobbe hardt. Det er lov å ønske seg ting. Det er lov til å ta Jesu ord på alvor: Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!

Harald Nygaard Rektor

2


14

Lærerprofilen: Siri Iversen

4

unike kapellkonserter med bjørn eidsvåg

6

Studentprofilen: Sheila ”SHE” Simmenes

8

Salig er tørsten: Brev fra en skeptiker

12

Korsang - et idealbilde på menneskelig felleskap

14

Mer om Disputaser på side 14

Skattefri gave magasineT UTgiver: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand. Telefon: 38 10 65 00 Fax: 38 10 65 99 E-post: post@ansgarskolen.no Hjemmeside: www.ansgarskolen.no Bankkonto: 3000.19.17087 Redaktør: Jon Arne Heskje E-post: heskje@ansgarskolen.no Skribenter: Harald Nygaard, Rebekka Dvergastein, Hallvard Hagelia og Jon Arne Heskje Fotografer: Lasse Eid, Morten Fossheim, Linn Kristin Tryggestad, Rebekka Dvergastein Forsidefoto: Bjørn Eidsvåg hadde syv konserter i Ansgarkapellet. Fotograf Kristin Ellefsen Design: Morten Ravnbø Sætren [www.ravnbo.com] Trykk: Birkeland trykkeri AS Opplag: 5000 Distribusjon: Gratis 2-3 ganger i året

Gi en gave til Ansgar Teologiske Høgskole og få skattefritak for beløpet. Ordningen er uavhengig av om du gir til andre frivillige organisasjoner. Både privatpersoner og foretak kan benytte seg av ordningen. - Alle privatpersoner og foretak kan gi inntil 10.000,- med skattefritak uavhengig av inntekt. - Privatpersoner kan i tillegg gi inntil 10 % av personinntekt, for foretak er det 10% av overskudd, og få skattefritak for hele beløpet. - Du kan gi et fast beløp ved avtalegiro eller enkeltbeløp.

Søknadsinformasjon Ansgar Bibelskole For å søke på Ansgar Bibelskole går du inn på ansgarskolen.no og finner Søk nå!-knappen i høyre kolonne.

Ansgar Teologiske Høgskole Alle søknader til Ansgar Teologiske Høgskole skjer gjennom Samordna Opptak.

Kontonr: 3000 19 17044. Merk gaven med ”skattefri gave” og ditt fødselsnummer. Ønsker du å gi fast til skolen, ta kontakt med oss på 38 10 65 00. magasinet 2/09

3


LĂŚrerprofilen:

4

magasinet 1/09


Fakta om Siri Iversen 35 år Linjelærer for Disippelskapsklassen på Bibelskolen Gift med Espen, har tre barn, Hanna, Marcus og Kirsten

En hjemmeværende

disippel Siri Iversen er en hjemmeværende trebarnsmor på 35 år. Hun er full av energi og engasjement. Engasjement for Jesus, for barna sine, for disippellivet og ikke minst for menighetsplanting. Hva betyr det å være en disippel for deg? - Det har jeg lurt på. Det betyr jo å følge Jesus, i sin dypeste forstand. Og for meg oppsummerer og representerer trekanten i ”Lifeshapes” dette: Man må ha en relasjon til Faderen – Opp, til menigheten – Inn, og til verden – Ut. Det er viktig å leve i en dynamisk spenning mellom disse tre forholdene. Etter å ha jobbet som pastor i Oslo i syv år, var tiden inne for å flytte til Kristiansand hvor mannen Espen kommer fra. De begynte å gå i Salem Misjonsmenighet på Lund, men merket fort brannen etter å ha en lokal menighet i Vågsbygd hvor de bor. - Hvis Hanna skulle gå i kor for eksempel, kjørte vi forbi ørten menigheter på veien! Det opplevdes som tungvindt. Det begynte som en cellegruppe i hjemmet sammen med Jens Kåre og Karianne Lindal, og nå i høst var det stiftelsesmøte for Vågsbygd Misjonsmenighet i gymsalen hvor de holder til. - Jeg har så tro på menighetsplanting. Det er så gøy! Det er vedvarende. Jeg tror på inkarnasjonen av Jesus, og at vi må være inkarnerte menigheter i lokalsamfunnet. Det er akkurat som Rema 1000, de er

overalt. Det bør vi også være. Siri jobber til vanlig som linjelærer for disippelskapsklassen på Ansgar Bibelskole. Men ikke nå. Akkurat nå er hun hjemme med Kirsten (1), Marcus, (3), og Hanna (8). Jeg spør henne hvordan det å være en disippel har forandret seg etter at hun ble hjemmeværende? - Aller mest praktisk. Det er vanskelig å reise rundt som predikant og holde møter lissom, smiler Siri. Det har ikke forandret på mitt forhold til Gud og det å tjene han, men det har lært meg masse om det å finne roen. Jeg blir jo tvunget til det, spesielt etter at tredje barnet kom. Og så er det jo klisjeé og nesten litt farlig å si, men det er jo helt utrolig hvor glad man blir i disse ungene. Man blir nesten litt tussete. Så Guds kjærlighet blir så mye, mye større. Marcus roper fra rommet ved siden av for å fortelle at filmen om Hermie er slutt, og han vil se på en ny. Siri forsvinner ut døren, og etter noen minutter stikker hun hodet inn igjen. - Jeg kom på en ting til. En stor ting. Jeg har lært masse om ydmykhet. Man blir mer ydmyk av å ha barn. Man møter trass, og mange spørsmål man skal svare på. Bare det å være oppdragere gjør noe med en. Man lærer at livet er sårbart, man har ingen garantier for hvordan det vil gå med de, ikke sant.

Har du opplevd at Gud har brukt deg spesielt i situasjonen som hjemmeværende? - Man kommer jo mye lettere inn på folk. Vi bor i et strøk med masse barnefamilier og samtalene i sandkassen blir mange. Siri inviterte ti nabodamer på infokveld om Alphakurs hjemme i stuen sin, og

overraskende nok kom de alle sammen. Det har resultert i tre kurskvelder til nå. I tillegg driver Siri babysang. - Det er lett å få kontakt gjennom barn. Og folk er åpne! Det kan hende jeg tar skrekkelig feil, men jeg tror at Norge er åpent. Vi troende er blitt litt lurt til å tro at Norge ikke er åpent. Og hvis vi sier til oss selv at Norge er stengt, ja da blir det jo det! Hun forteller om ei dame hun traff som har bodd på samme stedet i 17 år og aldri fått en invitasjon til å bli med i kirken. Gjennom å reise og jobbe sammen med Håkon Fagervik har Siri lært masse om å tenke annerledes om Norge. - Relasjoner er en nøkkel! Det utgjør en stor forskjell!

Hva er det viktigste i troen for deg? - Det er veldig enkelt, smiler Siri før hun ser meg rett inn i øynene og sier Guds kjærlighet. Guds kjærlighet som er ustoppelig og evig og uforanderlig. Det, sammen med at jeg har en mening med livet mitt, er det aller viktigste for meg. Hun ønsker at elevene hun kommer i kontakt med på Ansgarskolen skal sitte igjen med en slitesterk tro, år etter år, - en tro som er verdt å gi videre. - Det må være en tro som holder, som ikke er en flopp, lissom. Den må være uavhengig av alle mulige andre ting. Først da er det mulig og gi troen videre. Og så trenger vi hver og en av oss en god, lokal menighet. Jeg er jo en stor menighetsentusiast! Kirsten gråter plutselig mer høylytt, og håpet om at hun skulle sovne forsvinner med de stadig høyere lydene. Med det sier vi farvel.

magasinet 2/09

5


Eidsvåg i kapellet

Ærlig og nær Høstmørket hvilte rundt kapellet denne oktoberkvelden. Innenfor dørene var rommet allikevel nydelig opplyst. Fargene kastet seg over betongveggene og satte en stemning av ro og fred. Presis kl.19.30 begynte Eidsvåg og musikkere å spille ”Bakom”, og dermed var tonen satt for en stor musikalsk opplevelse.

Til alle tider, som Eidsvåg har valgt å

6

magasinet 1/09

kalle denne konsertserien, er tydelig både formet og påvirket av kapellet der det hele finner sted. Han er en kamerat av Kjell Nupen, som står bak byggverket. Eidsvåg uttalte selv at han hadde gledet seg til å spille disse konsertene, i et kapell han karakteriserte som ”et fantastisk rom”. Livets store temaer som død, tro, tvil og kjærlighet ble presentert på en nydelig måte. Geir Sundstøl på diverse strengeinstrumenter (alt fra gitar til banjo og munnspill), David Wallumrød (piano og orgel), Anders Engen (perkusjon), og Bjørn Holm (kontrabass) var sterke bidragsytere

til spennede og annerledes arrangementer. Bjørn Eidsvåg skal selv ha uttrykt i et intervju at nettopp disse musikerene har inspirert ham på nytt. Konserten som varte i 1 time og 20 minutter inneholdt sanger som Blyge blomar, Min båt er så liten, Se i nåde til oss og Vinterland. Eidsvåg opptrådde som ærlig og nær når han snakket til publikum. Han delte noen av sine tanker om døden, det å være selvkritisk og de musikalske impulsene han hadde fått i oppveksten gjennom søndagsskolemiljøet. Fremtoningen av Eidsvåg som person er en god blanding


Lydtekniker skal ha en stor takk som klarte å gi publikum en mesterlig lydopplevelse i et krevende rom. Konsertens nådde sitt absolutte klimaks mot slutten av Verden er vakker. Mens de siste tonene klang, gikk Eidsvåg stille

Foto: Stian Andersen

Foto: Kristin Ellefsen/Fædrelandsvennen

av lett og ledig, gjennomtenkt og seriøs. Antrekket er et eksempel på noe som gjenspeiler dette, med svart skjorte, dressjakke, og sneakers på føttene. I det ene øyeblikket virker han lett tilgjengelig og full av humor, i det neste glir han inn i en filosofisk tankerekke.

gjennom den korte midtgangen og stilte seg bakerst med ansiktet fremover. David Wallumrød lagde en glidende overgang til orgelspill, og Eidsvåg sang nakent Til alle tider mens kristusfiguren på veggen var opplyst og alene i fokus. Som ekstranummer fikk publikum den kjente og kjære Eg ser, og etter det var en sterk og nær opplevelse over. Bjørn Eidsvåg sa noe jeg merket meg i løpet av tiden i kapellet: ”Kjærligheten er sterkere enn vår evne til å elske”. Dette utsagnet, sammen med tekstene, oppsummerer denne kvelden. Nåden ble representert på

en ny og sterk måte. Dette budskapet klinger godt sammen med kapellets stemning og kristusfiguren, som symboliserer både Kristus korsfestet og oppstått. Alt i alt synes jeg dette var en vakker opplevelse og et nært møte med Bjørn Eidsvåg. Høstmørket, kapellet, musikerne og den intime stemningen var alle nye rammer som gav fred, og åpnet opp for stillhet og refleksjon. Rebekka Dvergastein

magasinet 2/09

7


Studentprofilen:

who is

I begynnelsen av hvert skoleår har alle lærere på Ansgarskolen det samme spørsmålet, hvordan er årets studenter? Bak alle navnene på klasselistene skjuler det seg mange ulike historier, vonde og gode skjebner, skjulte og oppdagede talent. Sheila Simmenes, student på årsstudie musikk, var et slikt navn. Men Sheila Simmenes har ikke en mer spennende bakgrunn enn at hun er født og oppvokst i Bergen av helt normale norske foreldre. Jada, jeg har ikke unngått å høre bergensernes høylytte krav om å nærmest være en lilleputtnasjon i nasjonen Norge, men likevel – en høylytt bergenser er ikke særlig mer spennende enn en stille jærbu. Og så er ikke Sheila en typisk høylytt bergenser. Hun setter seg smilende, og stille, ned på en slitt kantinestol og beklager litt beskjedent at hun er sen til intervjuet. 8

magasinet 1/09

Timene i hørelære strakk seg litt ut, og snart er det musikkteknologi, så vi må være effektive. Og nettopp det har Sheila vært på sine 25 år. Lenge hadde hun, slik som mange andre ungdommer, en idealistisk lyst til å bety og utrette noe i verden, og den har ikke lagt seg. – Jeg hadde lenge lyst til i jobbe som frivillig, men syntes det var vanskelig å finne et passende sted. Mange operatører tilbyr ”frivillig arbeid” til dyre summer. Da er det mer som en noe mer

Foto: Julia Marie Naglestad

ShE? idealistisk ferie, men ikke helt det jeg var på utkikk etter. Plutselig en dag var det en artikkel om Håpet i lokalavisen, jeg tok kontakt og snart var flybilletter bestilt, forteller hun. Hun var 22 år da hun reiste som frivillig arbeider til Håpet, et dagsenter og voksenopplæringssenter i byen Taubate, Sao Paolo, Brasil. Rundt hundre barn og voksne får hjelp gjennom dette arbeidet som ble startet i 2003 av Tine Andreassen Lopes. - Dette senteret fokuserer mye på å motivere og oppmuntre barn og unge til å arbeide seg ut av fattigdommen - å gi dem håp om et tryggere liv, rett og slett. Utover det musikalske har tiden i Brasil gjort meg mer takknemlig for hva jeg har, men også motivert meg til å uttrette noe med livet mitt, forklarer hun engasjert.


Naglestad Foto: Julia Marie

I unge menneskers liv skjer det brått nye og overraskende ting. Etter litt jamming på stranda sammen med et lokalt band, som ikke snakket engelsk, ble Sheila invitert med på en konsert de skulle holde dagen etter. Det resulterte i tre improviserte sanger på konserten, flere nye vennskap, en ny tur til Brasil seks måneder senere og turné med samme band. Og i tillegg vinnere av en nasjonal TV-sendt musikkkonkurranse. Så enkelt, og overraskende, kan det skje! I mars kom hun tilbake til Norge, og begynte på Ansgar Teologiske Høgskole i august. – Det er helt tilfeldig at jeg begynte her. Jeg må lære meg noter og slikt, og Ansgar var et av stedene med ledige studieplasser. I tillegg er det en liten skole, og det liker jeg godt, sier hun om hvorfor det ble akkurat her. – Og jeg er veldig glad

for at jeg valgte å gå her. Det er en veldig god atmosfære, godt studiemiljø og lærere som bryr seg. Og så er det ikke mange steder en kan glemme ipoden i kantinen og finne den igjen på samme sted mange timer senere, smiler hun.

sikkmiljøet i byen er utrolig hjelpsomme og gode til å sette meg i kontakt med de riktige folkene. Jeg har ikke et fast band, men det tok ikke lang tid før jeg fikk satt sammen et med dyktige og ivrige musikere fra byen, avslutter hun intervjuet med.

Sheilas to opphold i Brasil har satt tydelige sport i hennes musikk, og det gjør det ikke lettere å presse en stilart ned over den. Dette er alltid en vanskelig øvelse, og litt farlig, men mitt forsøk er soulpop med inspirasjon av reggae og hip-hop. Noen sør-amerikanske rytmer, mens hun bruker en soul-stemme til å synge enkle og melodiøse pop-linjer.

Neste time starter, det er mye å utrette. I slutten av desember reiser hun tilbake til Brasil for å spille inn en EP sammen med den brasilianske artisten og produsenten Edu Luke.

Torsdag 19. november hadde Sheila konsert på utestedet Frk. Larsen i Kristiansand sammen med DJ Inti. – Jeg har jo bare vært her i tre måneder, men mu-

Hvis du allerede nå vil bli bedre kjent med Sheilas musikk (hun bruker artistnavnet She) gå inn på myspace.com/shemusic. Vil du finne ut mer om Håpet gå inn på haapet.com Tekst: Jon Arne Heskje

magasinet 1/09

9


10

magasinet 1/09


Brev fra en skeptiker... 16. oktober kl. 11.00 troppet jeg opp i aulaen på Ansgarskolen for å delta, eller rettere sagt, observere temadagen ”Salig er Tørsten”. Jeg følte meg verken særlig salig eller tørst denne formiddagen. Jeg hadde ingen større ambisjoner eller mål med det hele enn å sitte stille og anstrenge meg for å forstå Peter Halldorf, noe jeg ved tidligere anledninger hadde hatt relativt store vansker med. Ja, hvis jeg skal være helt ærlig er vel hele den kontemplative tilnærmingen til troen noe jeg til tider har opplevd som nok en hipp bølge vi alle skal hive oss på, og jeg personlig har aldri helt klart å surfe med. ”Kan en kirke være dement?” Asle Finseth, redaktør i magasinet Strek , hadde ikke mer enn sagt setningen før jeg spisset ørene. Ja, var svaret. ”Hvis den mister kontakten med sin hukommelse, sin historie, sin forbindelse med jødefolket og med Jesus Kristus.” Og der og da tenkte jeg at dette måtte være det beste bildet som noen gang har vært brukt for å forklare og oppsummere hvorfor denne såkalte kontemplative tradisjonen har noe å si oss av viktighet i dag. Jeg forstod det. Akkurat som et dement menneske kan miste retnings- og stedssans, glemme sin historie og bli handikappet fra å utføre oppgaver, slik kan det fort gå med kirkene våre i dag. Jeg merket at en liten gnist ble tent i meg, og jeg ventet med litt forventning på at Peter Halldorf skulle få ordet. Han er pastor i pinsebevegelsen, forfatter, svensk, redaktør i tidsskriftet Pilgrim og leder av en kommunitet på Nye Slottet i Sverige.

Den neste timen lyttet jeg til Halldorf der han tok oss med inn i historien om Antonius, en 19-åring som møtte Jesus en søndags formiddag i kirkerommet, og som et resultat av dette møtet startet historiens første kristne kloster. Halldorf lærte meg at når vi feirer nattverd feirer vi et takksigelsesmåltid, et paradisets måltid. De første kristne brukte å si at nattverden skaper kirken. Der nattverden feires, der er kirken. Han snakket om Guds rike, og at i Guds rike finnes bare presens – nåtid. Jesus er i vår fortid og i vår fremtid, – nå. Det er derfor Jesus kan helbrede våre sår fra fortiden. Det er derfor han kan stille vår uro for fremtiden. Fordi Jesus er der – nå. Hebreerne 13, 8 oppsummerer Halldorfs poeng: ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid!” Jeg reiste meg og gikk ut til første pause full av nye tanker og en opplevelse av Halldorf som en mann med mye visdom. Jeg bestemte meg derfor for å oppsøke hans seminar i den første av to seminarbolker. Alt i alt var det fem forskjellige seminarer man kunne velge mellom, så alle fikk muligheten til å få med seg to. Han snakket om en velkjent og gammel måte å nærme seg Guds ord på, kalt Lectio Divina. Man leser Bibelen slik at man lytter. ”Bibelen er noen, ikke noe”, var noe av det aller første Peter Halldorf sa. Augustin har sagt at ”det finnes ingenting i skriften som ikke er et ekko av Jesus.” Det finnes bare en bok; det er Jesus. Jesus selv etterlater seg ingen skrift, fordi han er ordet. Johannes 1 forteller oss om Ordet som var hos Gud, og deretter ble kjød. Seminaret rant over av nye, vise tanker om Bibelen. Jeg følte meg inspirert og opplevde at jeg satt igjen med et verktøy jeg ønsker å bruke neste gang jeg setter meg ned med Guds ord. Klokken 15.00 var det en fullsatt aula som deltok

>> magasinet 2/09

11


>> steri tidebønn ledet av Asle Finseth. Den men sam keste opplevelsen var da vi alle i 4 minutsatt i total stillhet, side om side, til hvor ke ter. Det fikk meg til å legge mer l stilltota er sjelden jeg i min hverdag finn ei still i aldr het rundt meg. Det er nesten e still og het, dag. Vi må aktivt oppsøke still på ne kjen øyeblikk. Jeg tok meg selv i å e der i hvor godt det var å bare være, stitt for å meg e stillhet, sammen. Jeg bestemt . over frem oppsøke stillheten mer aktivt sitter Kanskje er det nettopp dette jeg sisdagen prak mest igjen med etter denne er å det g for det indre livet, – hvor vikti

eget være tilstede i sin egen tro, og i sitt søke liv. Det viktigste vi kan gjøre er å om å visd og p hjel es finn det Jesus, og oss. før levd har som de hente hos mennesI kirkens historie finnes det flere resten av ker som følger sin tørst mer enn de blir oss. De gjør det kompromisløst, og nius er et som tegn vi andre kan følge. Anto dørene eksempel på dette. Da jeg gikk ut te jeg denne fredags ettermiddagen tenk fikk på hvor heldig jeg hadde vært som lige kjel fors på som er nesk men oppleve vårt og tid vår i oss for tegn blitt måter har samfunn. Rebekka Dvergastein

Seminar- og workshopholdere: Peter Halldorf forfatter og pinsepastor

Fredag 16.oktober arrangerte Ansgarskolen, i samarbeid med magasinet STREK Salig er tørsten. Rundt 120 deltakere fikk med seg seminaret. I kirkens 2000-årige tradisjon er mye hjelp å hente for den som vil søke inn til margen i relasjonen til Gud. Med seminaret inviterte vi til en dag der man kunne

Hilde Sanden Pastor og veileder, Metodistkirken Øyvind Borgsø Kampsportinstruktør, diakon og veileder

smake på uttrykk for klassisk, kristen spiritualitet. Dagen startet med et foredrag av forfatteren og kommunitetsleder Peter Halldorf. Deretter var det fem ulike parallelle

Fader Christoforos ortodoks prest

verksteder. Det var bl.a undervisning om Jesusbønnen, Lectio Divinia, kropp og bønn. Underveis var det også tidebønn og nattverd.

12

magasinet 1/09

Inger Marie Aase retreatleder, gestaltterapeut og pedagog


:Min musikk Harald Nygaard er rektor på Ansgarskolen

Personalnytt Anne Haugland Balsnes er ansatt som lærer på seksjon for musikk, ATH.

Muse – Haarp Verdens beste liveband! Og jeg har hatt gleden av å oppleve dem tre ganger! Den britiske trioen består av vokalist, pianist og gitarist Matthew Bellamy, trommist Dominic Howards og bassist Chris Wolstenholme. Musikken har elementer fra alternativ rock, progressiv rock, klassisk musikk, elektronica og heavy metal. Bandet er kjent for sine energiske konserter, og fikk æren av å være det første bandet som lagde et show på nye Wembley Stadium i 2007. Resultatet finner du på albumet Harp. Løp og kjøp!

The Mars Volta – Amputechture The Mars Volta har et særegent uttrykk, som krever en nærværende lytter. Med sterke progressive trekk blander bandet sammen sjangere som psykedelia, kunstrock, punk og bossanova. Deres tredje studioalbum, Amputechture, er produsert av bandmedlemmet Omar A. Rodriguez-Lopez og Red Hot Chili Peppers gitarist John Frusciante, som også spiller gitar på de fleste av låtene. Platens vakreste øyeblikk er den spanskspråklige balladen ”Asilos Magdalena”.

Hildegunn Schuff er ansatt som lærer på seksjon for Psykologi og interkulturelle studier. Thorkild Bruhn er konstituert som direktør for Ansgar Drift og Eiendom.

Rektorboligen solgt I begynnelsen av november ble rektorboligen solgt, noe som har frigjort midler til neste byggetrinn. I begynnelsen av januar vil ombyggingen starte og vil doble størrelsen på både kantine og bibliotek.

Nick Cave & The Bad Seeds – No more shall we part Låta “God is in the house”, er en av mine absolutte favoritter. Australieren Nick Cave, forfatter og frontfigur i bandet Nick Cave and The Bad Seeds, har en forkjærlighet for temaer som religion, kjærlighet og vold. Cave har utviklet seg til en melankolsk visesanger med underfundige og til dels religiøse og filosofiske tekster. Men noen av hans utgivelser er også eksperimentelle og nærmeste støyende i stilen. Hans mørke basstemme og tristesse har gjort ham til en av Australias mest kjente artister. En klar vinner i høstmørket!

Alice in Chains – Dirt Et adrenalinkick av de sjeldne! Alice in Chains oppnådde utrolig nok ikke den samme kommersielle suksessen som de tre andre store grunge-bandene Nirvana, Pearl Jam og Soundgarden. Albumet Dirt, som er deres mest kjente og ble sluppet i 1992, er mer metal-orientert (med herlige tunge gitarriff!) enn de andre grunge-bandene. Tekstene er av det mørke og dystre slaget.

Kirk Franklin Lørdag 14. november kjørte en buss fra Ansgarskolen til Stavanger og IMI-kirken for å se den verdenskjente gospelartisten Kirk Franklin. En fantastisk kveld!

Til alle tider I oktober hold Bjørn Eidsvåg syv konserter i Ansgar Kapellet som var stort sett utsolgt. Ansgarskolen var ikke involvert mer enn å kunne låne ut kapellet, og mange ulike mennesker fikk på den måten et godt førsteinntrykk av både kapell og skole.

magasinet 1/09

|

13


disputaser

Korsang er idealbildet p책 menneskelig fellesskap

14

magasinet 1/09


Diana er 53 år og ivrig korsanger. Hvis noen for 9 år siden hadde fortalt henne at hun skulle bli nettopp det, hadde hun ristet på hodet. Hun som knapt turde snakke høyt, og ennå mindre synge? Jeg var blant de sjenerte i samfunnet, sier hun om seg selv. Men så flyttet hun til Søgne og ble, etter mye overtalelse, med i koret Belcanto. Siden den dagen har Diana vært ”frelst” på korsang. I koret har hun vokst som menneske og fått en ny trygghet. Nå tør jeg gjøre ting jeg aldri har turt før, sier hun. Og Diana blomstrer. Hun holder taler, deler ut blomster, baker kaker, skaffer sponsorer og ikke minst synger. Hun stråler der hun står ytterst til høyre på sopranen. Kan alltid alt utenat for ellers er det så vanskelig å smile samtidig som hun synger. Best er applausen som kommer når koret har opptrådt: ”Jeg elsker [...] å stå der og bukke, for da har vi gjort noe, og de er så glade for det!” Diana har gått fra å være en sjenert novise både i korsammenheng og ellers - til å bli en ressursperson, både musikalsk og sosialt. Dette er en av fortellingene fra høgskolelektor (og snart førsteamanuensis) Anne Haugland Balsnes sin doktoravhandling ”Å lære i kor – Belcanto som praksisfellesskap”. Historien er gripende og spennende, men å forske fire år på kor er vel litt drøyt? Balsnes trekker pusten og legger hendene på bordet. - Når jeg først skulle ta doktorgrad på noe så måtte det engasjerer meg, for det må jo være så spennende at en holder ut i flere år. Musikk og mennesker er noe av det jeg er mest opptatt av her i verden, og da var det jo fantastisk å kombinere de to med å forske på kor, svarer hun uten å trekke pusten en gang. Det er en målbevisst og effektiv kvinne som sitter ovenfor meg, og mye er oppnådd allerede. To hovedfag (tilsvarer master) i både korledelse og musikkvitenskap, og nå altså en doktorgrad om kor. Men det er ikke bare Balsnes som er kor-

entusiast. Flere TV-serier som TV2s ”Det store korslaget” og filmer som ”Heftig og Begeistret” og den svenske ”Så som i himmelen” omhandler kor. Og ukentlig møtes mer enn 200 000 nordmenn for å synge sammen. Gjennom intervjuer, deltakende observasjon og dokumentanalyse har Anne virkelig gått i dybden på blandakoret Belcanto fra Søgne. Ønsket har vært å ikke snevre seg inn på rent musikkrelaterte temaer, men rett og slett prøve å forstå hvorfor mennesker fra alle aldersgrupper, med ulike bakgrunner og over hele landet synes det er kjekt å synge sammen. For å klare dette har Anne hentet teorier utenfra sitt eget fagfelt slik at hun kan fremheve de viktige årsakene. Fra sosiologien har Balsnes hentet teorier for å forstå de ulike sosiale aspektene ved kor. For mange er dette en viktig sosial arena hvor nye vennskap nærmest synges sammen mens andre opprettholdes. Som historien om Diana viser er det også en viktig treningsarena for å lære mange andre ferdigheter en de av rent sangmessig karakter. Teorier fra antropologien ble hentet for å vise at gjennom aktivitetene i koret lærer medlemmene å bli søgneboere. Dette kommer kanskje tydeligst frem når koret fremfører suksessen Sanger om Søgne som har blitt fremført i 1997, 1999 og 2006, og som til sammen har hatt over 6000 tilskuere. Her kommer lokalhistorie, natur og steder, kultur og folkeliv tydelig frem og dermed lærer både sangerne og publikum mer om hvem de er.

– Men Balsnes, er dette nyttig forskning? Hva kan egentlig mye kunnskap om et kor hjelpe oss med? Vel, oppgaven handler veldig mye om praksisfelleskap, som er fellesskap hvor en er sammen om å gjøre en spesiell aktivitet. Her kan alt fra fotball-laget til ledergrupper i bedrifter få matnyttig kunnskap om hvordan grupper fungerer sammen og hva en leder må ta hensyn til, svarer hun avvæpnende.

Balsnes forteller at hun har forberedt seg på å forsvare seg i forhold til dette. Musikkpedagogene vil kunne kritisere henne for å ta inn for mye sosiologi og antropologi. – Men det er jo noe av styrken også, at avhandlingen nettopp er så brei. Hvem kan si noe om en aktivitet en gruppe utøver uten å si noe om for eksempel gruppedynamikk? Det er når Balsnes begynner å snakke om musikken den virkelige gnisten i engasjementet hennes tennes. Musikk knyttes fort direkte til menneskers innerste følelser. Når utøvere spiller et instrument er instrumentet en forlengelse av kroppen, mens sangstemmen er kroppen selv som uttrykker seg. Sett da sammen en gruppe mennesker på tvers av splittende ting som alder, kjønn, sosial bakgrunn og be dem synge. – Det er da sitatet til en av intervjupersonene i undersøkelsen min uttrykker det best: ”Korsang er idealbildet på menneskelig fellesskap”. Tenk at noen kan oppleve det slik? Er det ikke fantastisk? Disputasen var fredag 27. november på Norsk Musikkhøgskole i Oslo. Tekst: Jon Arne Heskje

Høgskolelektor Lars Råmunddal disputerer Ansgarmagasinet har tidligere hatt et intervju med førstelektor Lars Råmunddal (nr 1 – 2008). Nå er avhandlinga godkjent og disputasen er fredag 11. desember på Menighetshøgskolen i Oslo.

magasinet 2/09

15


Stipend fra Mosvolds Legat Styret for Mosvolds Legat oppfordrer aktuelle kandidater til å søke stipend for året 2009 og 2010. Formålet med legatet er å bistå DNM med den virksomhet forbundet utøver, herunder å hjelpe menn og kvinner til utdannelse med tanke på arbeidet i forbundet. Fortrinnsvis gis støtten til lengre, målrettede studier.

Søknad om stipend skrives på egne skjema som fås ved henvendelse til Ansgarskolen. Tildeling skjer to ganger per år, normalt i april og november måned. Henvendelse til Mosvolds Legat, Ansgarskolen, Fredrik Fransons vei 4, 4635 Kristiansand, Tlf: 38106500, Fax: 38106599, E-post: post@ansgarskolen.no

trykker ViVitrykker

VI TRYKKER Ansgarmagasinet Ansgarmagasinet ANSGARMAGASINET Telefon 37 28 01 00 | www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no www.birkeland-trykkeri.no

Hydro Tecaco

Hydro Tecaco Vask bilen på Håneskrysset Håneskrysset 4635Kristiansand Kristiansand 4635 Tlf:38 3804 0487 8777 77 Tlf:

Håneskrysset Tlf: 38 04 87 77

ØØstsrtereSStrtarannddggt.t4.466 Postboks 27,4661 4661Kristiansand Kristiansand Postboks 27, Tlf: 38 12 55 80 Tlf: 38 12 55 80

KRISTIANSAND3838121258580000- -VIGELAND VIGELAND3838252583830000 KRISTIANSAND

God formgiving for din menighet eller bedrift? > www.ravnbo.com mob 91 73 73 56

Besøksadr: Håvet 2,

4838 ARENDAL

Tlf/ fax: 37 02 48 15 E-post:

norand@online.no

16

magasinet 1/09


:Min mening Hallvard Hagelia, professor i Det gamle Testamente

Med Bibelen som inspirasjonskilde Det er viktig for menighetene å få inspirasjon. Men det blir lett bare tomme skrall hvis den inspirasjon man søker bare er inspirasjonen. Noen mennesker sies å være berømte for å være berømt. Men hva er man da egentlig berømt for? Hva står man for? Tilsvarende tomt blir det hvis inspirasjonen bare er inspirerende fordi den er en inspirasjon. Hva sitter man egentlig igjen med da, en slags åndelig beruselse og en påfølgende bakrus! Hvis man henter inspirasjon fra dem som har evnen til å inspirere, bare fordi de er inspirerende, fører det feil av sted. Inspirasjonen blir uten bibelsk og teologisk substans. Dette semester har jeg undervist teologihistorie. Kirkehistorien er våre røtter. Vi kan ikke late som om disse ikke eksisterer. Vi må ikke forestille oss at levende kristendom oppsto for hundre år siden. Det går en historisk tråd fra Det nye Testamente og urkirken via kirkefedrene, Augustin og middelalderen til Reformasjonen og videre opp til vår egen tid som er bestemmende for hvordan vi er kristne. La oss lære av historien. Til tross for dens mange tragiske politiske implikasjoner, så var Reformasjonen en av kirkehistoriens største og mest betydningsfulle vekkelser. Og en av historiens mest berømte vekkelsespredikanter var Martin Luther. Man behøver ikke å kalle seg lutheraner for å forstå det. Ingen annen vekkelse har be-

tydd mer for norsk kirkeliv enn Reformasjonen. Reformasjonen hadde sitt utspring i den sekulære Renessansen, som med sitt latinske motto ad fontes, til kildene, søkte tilbake til de antikke kulturkilder. En av de som søkte tilbake til disse kilder, og en av de viktigste bakgrunnspersoner for Reformasjonen, var humanisten Erasmus fra Rotterdam. Erasmus var ikke selv en del av Reformasjonen, men han fikk utgitt Det nye Testamente på gresk. Da begynte kirkens folk å lese Skriften med nye øyne. Ved hjelp av Erasmus’ greske Nytestamente og den hebraiske Bibel oversatte Martin Luther etter hvert hele Bibelen til tysk folkespråk. Fader Martin skrev også store kommentarer til Salmenes bok, Romerbrevet og Galaterbrevet. Dette førte til ny forståelse for bibelordet, og omfattende oppvåkning for hva som var galt i kirken, noe som ble konkretisert i Luthers 95 teser på kirkedøren i Wittenberg i 1517. Dermed var startskuddet gitt for Reformasjonen og et fornyet kirkeliv i Europa. Senere fulgte Ulrik Zwingli opp fra Zürich og Jean Calvin fra Genéve. Felles for reformatorene var at de var lærde teologer og bibelfortolkere. Derfor fikk Reformasjonen helt fra starten en solid bibelteologisk substans. Dessverre har vi de senere år sett en nedprioritering av Bibelens betydning i teologiutdannelsen. Det er så mye, i og for seg viktige fag, som skal inn i teologistudiet at noe må nedprioriteres for at man skal komme gjennom studiet på normert tid. Og da går det lett ut over bibelvitenskapen. Dette er en internasjonal trend, som har medført en rekke inndragelse av professorater og andre lærerstillinger i bibelfag,

til og med nedleggelse av akademiske læresteder i bibelfag. Dette går ut over bibelkunnskapen og vil merkes i forkynnelsen. Vi merker allerede at det brer om seg med tematiske prekener, som ikke evner å trenge inn i, utlegge og aktualisere bibeltekstene. Man får ikke tekstene i tale. Dette fører til utarming av forkynnelsen og bibelkunnskapen i menighetene. Mange er engstelig for bibelvitenskapen, fordi bibelforskerne ikke alltid sier det samme som predikantene sier. Bibelforskere mistenkes fort – og ofte uberettiget – for å være ”liberale”. Men uten bibelvitenskapen hadde vi overhode ikke hatt noen oversettelse av Bibelen. Enhver bibeloversettelse bygger på et bibelvitenskapelig grunnarbeid, som er selve forutsetningen for at Bibelen kan oversettes. Og bibelvitenskapen rår over grunnleggende metoder for å forstå Skriften. Dette er av vital betydning for forkynnelsen. Som menigheter har vi et spesielt ansvar i å formidle både bibelkunnskap og kunnskap om Bibelen. Og jeg understreker begge deler: Kunnskap både om innholdet i Bibelen og kunnskap om selve Bibelen og dens historie. Vi forstår ikke Bibelen rett hvis ikke vi forstår både den historie den forteller og dens egen historie. Vi må forstå hva slags bok Bibelen er for å forstå hva den vil si oss, dens budskap. Det er den bibelutleggende forkynnelse som er byggende, den forkynnelse som tar bibeltekstene på alvor. Som på reformasjonstiden må vi tilbake til kildene og søke inspirasjon i Guds eget ord. Hvis ikke vi skal miste styringen fremover, må vi ha med oss tradisjonene fra kirkehistorien. magasinet 2/09

17


Paul Grønseth

15.til 17. august 2009

G2 Saron

Ellen Miles

Fideli

pangstart! Oppstartshelgen i august ble Ansgarfestivalen arrangert for første gang. Dette er Ansgarskolens skolestartfestival og i år var rundt femti studenter, seks ulike band og tre meter marsipankake med på å lage en god start på et langt skoleår for rekordantallet 300 studenter. Festivalen startet lørdag 15. august hvor også foresatte av bibelskoleelever var invitert. Dette er første gang de også er invitert, og ut fra antall påmeldte var det en suksess. Rundt 250 mennesker, hvorav sytti foreldre, var samlet i Hånes Kirke for å feire velkomstgudstjeneste. På programmet var en velkomsthilsen fra rektor Harald Nygaard, sang av Maria Grün og allsang før kvelden fortsatte med grillmat på selve skolen. Mange foreldre fikk sett skolen, med nytt undervisningsbygg og 18

magasinet 1/09

det flotte kapellet, før kvelden ble avsluttet med en konsert i aulaen. Det er også vært å merke at rektor Harald Nygaard stilte med grønn frisyre i Hånes Kirke etter lovnad om så dersom det begynte 300 eller flere studenter. Antall søkere på lørdagen var – 300! Søndagen fortsatte der lørdagen slapp, med stor lovsangskonsert i møteteltet på Dvergsnestangen Feriesenter. Her kom G2 Bryne, Bedehuskirken på Bryne sitt eget lovsangsteam, Ansgar Gospel Choir og Paul Grønseth for å hjelpe både studenter, lærere og andre med å starte året med Jesus først. Utenfor de blafrende teltveggene både regnet, lynte og stormet det, men innenfor var stemningen god. Første ordentlige skoledag for begge skolene var mandag, med mye orientering og regler. I år har Studentsamskipnaden i Agder tatt over kantinedriften på skolen, og de serverte pastasalat betalt av Ansgarskolen. På kvelden ble det to nye konserter i skolens aula, med Ellen Miles og Fideli.

På onsdagen reiste bibelskolen på blikjenttur til Misjonsforbundets leirsted på Vegårdshei. Tre hele dager med drøssevis av leker og spill, spising og moro, kveldsmøter og morgenbad var med på å lage mange nye vennskap og gjøre det litt tryggere å være ny. Her fikk også musikkelevene sin første utfordring. Et lovsangsteam, som så vidt hadde kjent hverandre i to dager, var satt sammen for å lede resten i tilbedelse. Men selv om bibelskolen hadde reist ut i de norske skoger, var ikke høgskolestudentene ferdig med sin festival. Mange er helt nye i Kristiansand, og derfor hadde fadderne laget en byrebus for å hjelpe dem i gang. Et godt spesialtilbud til Ansgarskolens studenter fra Kjøkkenskapet (et spisested i byen) gjorde at mange startet rebusen her, før de la ut på oppdagelsesferd i Kvadraturen. Tilbakemeldingene fra studenter og ansatte var svært gode, og en ny Ansgarfestival er under vei. Tekst: Jon Arne Heskje


:Min bok Jon Arne Heskje er rekrutteringsleder på Ansgarskolen

Din Rytme Din Bønn Av Ray Simpson I bussen på vei til en Ansgar Gospel Choir-konsert på Vestlandet kom jeg i snakk med noen av elevene om bønn. Det var en ydmyk og ærlig samtale om både gode opplevelser og seiere, men også tap og nederlag. Samtalen dreide seg inn på hvor krevende og vanskelig å be ofte kan være, og hvordan vi så gjerne skulle ønske det var en romantisk dans på roser. Så dukket spørsmålet opp: Hva skulle vi sagt til en bror eller søster som er sliten av å be og gjerne vil legge alt på hylla? Vårt svar ble så enkelt som dette: Ikke gi opp! Veien til bønn er nettopp bønn. Det finnes ingen snarveier rundt, en fiks ide som gjør motbakken slakere eller en slags dypere forståelse som gjør det hele mye enklere. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig, uansett hvordan du vrir og vender på det. Derfor vil jeg gjerne anbefale deg boken Din rytme - Din bønn. Dette er en tidebønnsbok skrevet av Ray Simpson som er leder for kommuniteten Aidan & Hilda på Lindiesfarne i nordvest-England, like ved Newcastle. Bønnene er inspirerte av keltisk fromhetsliv, og forfatteren har lagt opp til fire bønnestunder i løpet av en dag. Hver dag har ulike temaer, og hverdagens rytme fra morgen, arbeid, ettermiddag og kveld er tatt opp i bønnestundene. Onsdag morgen starter en med å be ”K om skapende Ånd, frisk som morgenduggen, vekk oss opp til nytt liv” og tirsdag midt på dagen ber en ”Når dagen bare krever sitt, er du med oss”.

Besøk av Siri Søftestad Forfatteren Siri Søftestad besøkte Ansgarskolen torsdag 19. november, hvor hun underviste om seksuelle overgrep for både bibelskolen og psykologiklassen på høgskolen. Hun har blant annet gitt ut boken Avdekking av seksuelle overgrep og er initiativtaker til nettsiden reddesmå.no

Disputaser Fredag 27. november disputerte Anne Haugland Balsnes ved Musikkhøgskolen i Oslo. Hennes avhandling heter ”Å lære i kor – Belcanto som praksisfelleskap”. Fredag 11. desember disputererLars Råmmundal ved Menighetshøgskolen i Oslo. Hans avhandling har det lange navnet Konsept og endring: En kvalitativ studie av hvordan lokale ekklesiologier formes gjennom initierte endringsprosesser i to norske menigheter

På sitt aller beste synes jeg tidebønn (og denne boka) er fint, og ikke mer enn det. Men til gjengjeld er det utrolig slitesterkt og enkelt. Slitesterkt fordi disse velskrevne, og av og til rare, bønnene rommer livets ulike årstider. Når novembermørket senker seg gir disse setningene meg håp om vår, og når den kommer gir de samme setningene meg nød for de som har tunge byrder. Jeg liker også svært godt hvordan boken gir meg oppmerksomhet og varhet for Guds skaperverk. Det er enkelt fordi jeg vet akkurat hva jeg skal gjøre: sette meg stille ned, lese gjennom sidene og så er jeg ferdig. Noen ganger stopper jeg opp med de setningene som hjertet gir gjenklang til, andre ganger vil jeg bare fort gjennom. Uansett har jeg nettopp hatt en stund med min Far og Herre. Bønn er dypest sett å la vår Skaper få gjenopprette oss til Hans bilde. Jeg synes det er viktig å understreke at bønn aldri kan være individuell, uansett er Gud med. Men denne boka legger også et godt grunnlag for å be sammen med andre. Med en veksling mellom stillhet, felles bønn, sang, skriftlesing og spontanitet (og en kan selvsagt velge de elementene som passer) synes jeg det på en enkel og slitesterk måte legger grunnlaget for et godt bønnefellesskap med andre. Jeg har ikke funnet den enkle løsningen. Fremdeles må jeg kjempe, disiplinere meg selv og stadig forsøke på nytt å holde en rytme. Jeg vil derfor gjerne oppmuntre alle som sammen med meg blir slitne av å be med rådet fra bussen: Ikke gi opp.

Naim Attek Fredag 16. oktober fikk bibelskolen besøk av den palestinske kristne forfatteren Naim Attek, som blant annet vil skape enhet blant palestinere, forståelse fra omverden og en fredelig løsning på Midtøsten-konflikten. Se sabeel.org for mer informasjon.

|

magasinet1/09 2/09 magasinet

19


B Retur: Ansgarskolen, Fredrik Fransonsvei 4, 4635 Kristiansand S

Politikk – Noe for deg?

– Alle mennesker brenner for noe! Derfor vil også hvert menneske på et eller annet tidspunkt i løpet av livet bli politisk interessert - fordi vi alle har noen saker vi brenner for. Og det var nettopp slik det hele startet med Daniel Overskott, 19 år. Han så på nyhetene en kveld for tre år siden, og opplevde politikere som ikke så ut til å bry seg noe særlig om at aborttallene var blitt altfor høye. – Jeg ble så irritert at jeg bare måtte gjøre noe! Som tenkt, så gjort. Daniel meldte seg inn i KrfU og to dager etter trappet han opp på årsmøtet. Her fyrte han løs med gode spørsmål, og ble lagt merke til av lederen på landsbasis. Der og da ble han valgt inn i fylkesstyret og satt der i ett år. Da dette året var omme ble han nestleder i KrfU Sandnes, en posisjon han hadde helt til han troppet opp på Ansgar Bibelskole i høst. I kjølvannet av valget som nettopp er avviklet og det faktum at flere og flere velger å ikke benytte seg av stemmeretten vi har som myndige norske statsborgere, drister jeg meg til å spørre unge Overskott hvorfor vi som kristne bør engasjere oss? – Politikk handler om å fordele goder i samfunnet. Jeg mener at som kristen er det nesten en plikt å engasjere seg i samfunnet – for vår neste. Politikk er en fin arena å gjøre dette på. Han mener at det ikke er de unges feil at de er uengasjerte i politikk, men snarere media som fremstiller et bilde der det 20

magasinet 1/09

meste av tiden går med til å hakke på motpartene. – Det er som med fotball. Hvis alle bare snakker om hvor elendige spillerne er og kun bruker tiden til å hakke på de andre er det jo ingen som får lyst til å være med. Pantone 130 Daniel Overskott er en engasjerende og karismatisk ung mann, som karakteriserer seg selv som visjonær og idealistisk. Han brenner for nestekjærlighet, abortsaken og bekjempelse av fattigdom. Han mener at altfor mange har et feil bilde av KrF. – Folk tenker at KrF er en menighet som forkynner Jesus gjennom politikken. Det er så feil som det kan få blitt! Videre sier han at vi som troende må bli tatt på alvor. Han peker på viktigheten av at vi lærer oss å oversette vårt kristne språk til et sekulært språk. – Kristendom er blitt en privat sak, men troen er en del av mennesket og politikken handler om den enkeltes liv, sier Daniel. Han mener det er på høy tid at Norge, på tvers av partipolitiske grenser, setter seg ned og snakker om etikk. Hvilke fundamentale verdier skal landet vårt bygge på? – Dette har vi ennå ikke hatt, og da blir alt bare våsete. Vi snakker jo ikke det samme språket. La oss ha en ordentlig debatt om verdier og etikk i interreligiøse og politiske fora! Hva Daniel Overskott tenker om fremtiden er ikke godt å si, men at han trives i politikken er helt sikkert. Og det skulle ikke forundre meg om jeg nettopp har hatt en prat med en fremtidig yrkespolitiker. Tekst: Rebekka Dvergastein

Ansgarmagasinet des. 09  

I dette nummeret kan du lese om Anne Haugland Balsnes som har avlagt doktorgrad i musikk, Sheila Simmenes som reiser til Brasil for å spille...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you