ANSGAR MAGASINET
NUMMER 1 / SOMMER 2020
Utbyggingen på Ansgarskolen:
VI ER I RUTE
«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst…». 1. Korinterbrev 3,6
2 ANSGAR MAGASINET
leder |
Bygge Guds rike En av de sangene jeg husker godt fra min oppvekst i Haugesund Misjonsmenighet er sangen «Bygge Guds rike». En av strofene går slik: «Gutter kom og hjelp oss, jenter kom og hjelp oss, bygge Guds rike her på jord».
ENKELT, KANSKJE BANALT, men med et viktig budskap; alle kan være med å bygge Guds rike. Frikirkelig teologi om menigheten og Guds rike fremhever at alle Jesu etterfølgere har del i det samme viktige oppdraget: å gi videre det gode evangeliet om at Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Selv om vi har forskjellige oppgaver både i livet og menigheten, er vi med på noe som er mye større enn oss selv: vi er et arbeidslag som bygger Guds rike. Denne merkelige Korona-våren, der den korte avstanden mellom liv og død har kommet oss alle nærmere, har også vært spesiell for Ansgarskolen. Vi satt i styremøte 12. mars og hørte på pressekonferansen der vi ble bedt om å stenge skolen. Fra den dagen var ikke lenger skolebygningene åpne for våre bibelskoleelever og høyskolestudenter. Ansatte har blitt bedt om å jobbe fra hjemmekontor i den grad det var mulig. Både lærerne og teknisk-administrativt ansatte har kastet seg rundt for at vi skulle kunne tilby undervisning over nettet. Vi har alle fått opplæring i digitale hjelpemidler, og har hatt møter og undervisning digitalt. Alle ansatte, elever og studenter fortjener stor honnør for å ha sett muligheter i den vanskelige situasjonen. Samtidig med at skolen har vært tømt for elever og studenter har nybygget vokst frem dag for dag. Det er en stor glede å se at vi får en stor og funksjonell kantine og kjøkken. Kantina skal kunne
romme 500 personer slik at den også kan brukes til konferanser og store samlinger på skolen. Vi får nye øvingsrom, grupperom, kontorer og møterom. Slik tror vi at vi på en god måte kan ta imot det store antallet studenter som søker seg til høyskolen, og alle elevene på bibelskolen. Nybygget på Ansgar er mer enn et bygg. Vi ser det som en del av å bygge Guds rike. Vi ønsker at de som jobber og studerer ved skolen skal være med å prege menighet, misjon og samfunn i årene som kommer. «Om ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves». Salme 127,1. Vi får være med på å bygge Guds rike. Men det er Gud som skaper liv og vekst. Som Paulus skriver i 1 Korinterbrev 3,6 og 9: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst…». For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning». Vi gleder oss til å invitere Ansgarskolens elever, studenter og venner inn i nybygget når det står ferdig. Inntil da håper vi at bildene og informasjonen i dette bladet vil gi dere en forsmak på det som kommer. God lesning!
Ingunn Folkestad Breistein Rektor
ANSGAR MAGASINET 3
Vær med å gi! Utgiver: Ansgarskolen, Fredrik Franssonsvei 4, 4635 Kristiansand Telefon: 38 10 65 00 E-post: post@ansgarskolen.no www.ansgarskolen.no
Ansvarlig redaktør: Ingunn F. Breistein Redaktør: Kjell Pedersen E-post: post@ansgarskolen.no Design: TressDesign.no Trykk: Kai Hansen trykkeri Opplag: 5 000 Forsidefoto: Lasse Eid. Driftsleder Terje Simonstad og rektor Ingunn Folkestad Breistein foran nybygget på Ansgarskolen.
Gi en gave til Ansgar høyskole og få skattefritak for beløpet. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar høyskole kan du gi inntil 10% av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til Misjonskirken Norge eller din lokale menighet. Du kan gi på følgende måte: 1. Gi på vedlagte giro, eller gå til vår nettside og registrere gaven din der: https://ansgargiver.mycornerstone.com/hoyskolen. Husk å sende oss ditt personnummer dersom du ønsker skattefradrag. 2. Gi en gave via VIPPS til nr. 75023. Ønsker du skattefradrag, husk å oppgi ditt personnummer. 3. Gi fast til skolen. Gå inn på Ansgar høyskoles hjemmeside, https://ansgargiver.mycornerstone.com/hoyskolen og registrer deg der. Dette kan registreres som skattefri gave dersom du ønsker det. Dersom du ønsker å gi en gave til Ansgar bibelskole får du ikke skattefradrag, men du kan gi en gave på Vipps nr. 75034 eller til konto 3000.19.17079.
Bladet distribueres gratis. Ansgarmagasinet kan også leses elektronisk på Ansgarhoyskole.no.
Følg oss
TAKK, for at du er med og gir! Les ellers mer om vår giverkampanje på side 8 og 9 i magasinet.
Søknadsinformasjon
Ansgarbibelskole og Ansgarhoyskole
ANSGAR BIBELSKOLE: Søknader mottas fortløpende så lenge det er ledige plasser. Se ansgarbibelskole.no.
Ansgar bibelskole og Ansgar høyskole
ANSGAR HØYSKOLE: Ordinær søknadsfrist 15. april. Ledige studieplasser legges til 19. juli på samordnaopptak.no.
Web: www.ansgarbibelskole.no og www.ansgarhoyskole.no
4 ANSGAR MAGASINET
Innhold 6 UTBYGGINGEN i rute
20 ÅRSAKER til menighetsvekst
8 GIVERAKSJON NYBYGG
21 SKIKKELIG STOLT av Ansgar!
10 ANSGAR med størst økning i Norge
22 UTFORDRENDE SKOLEÅR for KRIK-linjen
11 FORTSATT LEDIGE PLASSER på Bibelskolen
24 ENQUETE Tre på Ansgar
12 ANSGARFORSKERE i norgestoppen
26 FORSKNING på Gud og etikk
13 NYTT FRA ANSGAR
27 ANSGARSKOLEN ligger på gammel historisk grunn
14 RENOVERING OG TRAUMEKURS
28 VEIEN VIDERE – arven etter Edin Løvås
16 MENNESKEMØTER i New Orleans
29 TROSSAMFUNNET MISJONSKIRKEN NORGE
18 STERKE INNTRYKK i Colombia
14
6
22
28
ANSGAR MAGASINET 5
UTBYGGINGEN I RUTE – Vi ligger litt etter skjema i midten av mai, men fremdriften nå er så god at vi klarer å gjøre ferdig dette byggetrinnet slik at sommerhotellet kan åpne som planlagt 19. juni. Det lover Olav Håbesland, prosjektleder i BRG, som er total-entreprenør for utbyggingen på Ansgarskolen. Tekst Kjell Pedersen | Foto Lasse Eid
– ALT HAR IKKE GÅTT PÅ SKINNER. Flere underentreprenører og leverandører har slitt med bemanningen på grunn av korona-pandemien. Noen arbeidere har vært i karantene mens andre har vært hjemme med barn fordi skolene er stengt. Det har ført til at vi er et par uker på etterskudd, men det skal vi klare å ta igjen, sier en optimistisk prosjektleder. Godt samarbeid Entreprenørselskapet Brødrene Reme var ansvarlig for byggingen av Ansgarskolen i 1988. Siden har entreprenørselskapet BRG stått for utbygging av kontorer og nytt undervisningsbygg, i tillegg til Nupen-kapellet i perioden 2007–2008, kantine og bibliotek 2009–2010 og studenthjemmet i 2013. Nå er de ansvarlig for nye 1400 kvadratmeter bygningsmasse i tillegg til 720 kvadratmeter som skal renoveres til en samlet pris på 51,6 millioner kroner.
– Vi har et flott samarbeid med BRG, sier Terje Simonstad driftsleder på Ansgarskolen, og den som representerer skolen som byggherre. – Det kjennes trygt å samarbeide med et selskap som har vært involvert i tidligere utbygging og som kjenner deler av bygningsmassen. Ansgarskolen vokser Skolen har vokst ut av sine nåværende lokaler. Nå blir det nye undervisningsrom, grupperom og øvingsrom for musikkstudentene. Det blir ny kantine med plass til 500 personer. Det gjør Ansgarskolen bedre egnet til utleie for konferanser. Dessuten blir det flere kontorer samtidig som deler av nåværende bygningsmasse blir renovert. – Utbyggingen gir også miljøgevinster. Det borres et par hundre meter ned for å bruke grunnvannet som varmekilde til vannbåren varme, sier en stolt Simonstad, som legger til at BRG strekker seg langt for å imøtekomme Ansgarskolens ønsker. Utfordrende – Det er alltid endel utfordringer å bygge på eksisterende bygningsmasse. Vi har støtt på noen overraskelser, men de har vi klart å løse underveis, sier prosjektleder Håbesland. Han har hatt omlag 20 mann i arbeid siden slutten av februar. Fra midten av mars, da myndighetene stengte skoler og universiteter på grunn av pandemien, har bygningsarbeiderne vært mer eller mindre alene på Ansgarskolen. Ferdig til jul – Vi er fornøyd med fremdriften, og håper vi kan ta i bruk nye arealer når sommerhotellet forhåpentligvis åpner 19. juni, sier Simonstad, som er trygg på at budsjettet på 51,6 millioner kroner for den nye bygningsmassen holder. – Og vi skal klare å holde våre forpliktelser, sier prosjektleder Håbesland i BRG, som skal overlevere hele byggeprosjektet 18. desember.
NYTT INNGANGSPARTI under oppføring på Ansgarskolen. 6 ANSGAR MAGASINET
OLAV HÅBESLAND, prosjektleder i BRG (t.v.) og driftsleder på Ansgarskolen, Terje Simonstad i den nye kantinen.
TERJE SIMONSTAD driftsleder på Ansgarskolen, gleder seg over fremdriften og åpning av sommerhotellet 19. juni.
ANSGAR MAGASINET 7
GIVERAKSJON NYBYGG Det er en stor glede å se nybygget på Ansgarskolen vokse frem. Første byggetrinn skal stå klart allerede 19. juni slik at vi kan åpne sommerhotellet for gjester og andre besøkende. Da har vi fått et flott nytt inngangsparti, ny resepsjon og ikke minst ny kantine og kjøkken. Annet byggetrinn skal stå klart i november/desember og inneholder nye grupperom, klasserom, kontorer og møterom. Selve skoledriften ved Ansgar høyskole og Ansgar bibelskole dekkes av statlige tilskudd. Men vi får ingen støtte til verken oppføring eller vedlikehold av byggene våre. For at vi skal kunne finansiere utbyggingen, er vi derfor avhengige av at Ansgarskolens venner bidrar i den giveraksjonen vi nå drar i gang. HVORFOR SKAL DU GI? Hvis du gir penger til Ansgarskolens nybygg, gir du til langt mer enn selve bygningen. Ansgarskolens verdiprofil uttrykkes på følgende måte: Kunnskap som former – relasjoner som forener – engasjement som forandrer (verden). Din støtte til skolen i bønn og med midler hjelper oss å gi unge mennesker en verdibasert utdanning som de kan bruke til arbeid i menighet, misjon og samfunn. Vi er så frimodige at vi tror at Ansgarskolen gjennom dette er med på å gjøre verden til et bedre sted. Vi tror at Jesus var den store menneskemøter, og at et møte med Ham kan gjøre elevene og studentene i stand til å formidle Guds kjærlighet og alle menneskers like verdi for Gud, til mennesker som kommer i deres vei. HVORDAN KAN DU GI? Du kan gi en engangsgave via den vedlagte giroen i bladet, eller gå til vår nettside og registrere gaven din der: https://ansgargiver.mycornerstone.com/hoyskolen. Du har også mulighet til å betale til Vipps nr. 75023. Ønsker du skattefradrag, husk å oppgi ditt personnummer. Alle som gir en engangsgave på kr. 5000,- eller mer blir med i trekningen av et Kjell Nupen-litografi til en verdi av ca. kr. 10 000,-. Trekning skjer 31.12.2020. Du kan bli fast giver. Alle som tegner seg som fast giver på kr. 200,-, eller mer per måned, er med i trekningen av et Kjell Nupen-litografi til en verdi av ca. kr. 10 000,-. Trekning skjer 31.12.2020. Dette gjelder også allerede faste givere som øker sitt giverbeløp med kr. 200,- eller mer per måned. Dette kan registreres som skattefri gave dersom du ønsker det. Du kan velge å bli fast giver ved å gå inn på Ansgar høyskoles hjemmeside, https://ansgargiver.mycornerstone.com/hoyskolen og registrere deg der. Til en forskningsinstitusjon som Ansgar høyskole kan du gi inntil 10% av din inntekt i tillegg til det du ellers har gitt til Misjonskirken Norge eller din lokalmenighet. Ingunn Folkestad Breistein Rektor
8 ANSGAR MAGASINET
Litografiet ”Skisse til Ansgarkapellet” av Kjell Nupen er et resultat av et helt unikt prosjekt innen kapell/kirkebyggtradisjonen og innen Kjell Nupens kunst. Det er et håndkolorert litografi, trykket i 5 farger. Hvert trykk er håndkolorert av kunstneren, så ingen trykk er like. De er derfor heller ikke nummerert. Det var første gang Nupen benyttet denne metoden på sine litografier. ”Skisse til Ansgarkapellet” finnes kun i 100 eksemplarer. Litografiet overleveres ferdig innrammet med sort ramme og passepartout i størrelse 70x58cm.
ANSGAR MAGASINET 9
ANSGAR MED STØRST ØKNING I NORGE Ansgar høyskole har den høyeste prosentvise økningen for førstegangssøkere i hele universitets- og høyskolesektoren i landet med en økning på 58,1 prosent. Det viser tallene fra samordna opptak som ble offentliggjort i april. Tekst Kjell Pedersen | Foto Lasse Eid
– Vi har 2858 førstegangssøkere for høsten 2020 mot 1582 søkere i fjor. Det sier Øyvind Skjegstad, administrasjonsleder på Ansgar høyskole. De aller fleste søkerne er i aldersgruppen opp til 23 år, men det er også en stor gruppe søkere i aldersgruppen 26–29 år. De fleste er bosatt i Agder, men både Vestfold, Telemark, Oslo og Viken er godt representert blant årets søkere, sier Skjegstad som har ansvaret for opptaket på høyskolen. Psykologi størst – 208 studenter har psykologistudiene på Ansgar som 1. prioritet. Det er mer enn dobbelt så mange som i fjor. Tilsammen har bachelorstudiene i psykologi 1305 søkere. Det sier Cato Gulaker, som er ny studiesjef på Ansgar høyskole. – Vi har plass til 75 psykologistudenter. Det betyr mer enn to søkere til hver studieplass så her blir det kamp om plassene. Det er også gledelig gode søkertall på bachelor deltidsstudiet i teologi.
ADMINISTRASJONSLEDER på Ansgar Høyskole, Øyvind Skjegstad. 10 ANSGAR MAGASINET
– Det er vanskelig å si hvorfor psykologistudiet har denne enorme økningen. Men hvis jeg skal driste meg til å spekulere, vil jeg trekke frem vår nye studieplan i psykologi. I tillegg håper jeg det handler om kvaliteten på studiet. Det har blitt bygd stein på stein de siste årene. Det er kanskje betalingen vi nå kan innkassere for flere års arbeid med å bygge opp psykologistudiet, sier studiesjefen. Utbygging Det var 340 studenter på Ansgar høyskole dette skoleåret. Basert på årets søkertall er det grunn til å tro på et høyere studenttall ved studiestart til høsten. – Jeg håper vi klarer å sprenge fjorårets tall. Det ser ut til at utbyggingen av Ansgarskolen kom i grevens tid. Med utbyggingen har vi gjort oss klar for høyere studenttall de neste årene, og vi håper det slår til allerede fra høsten av, sier en optimistisk studiesjef Cato Gulaker.
STUDIESJEF på Ansgar Høyskole, Cato Gulaker.
FORTSATT LEDIGE PLASSER PÅ BIBELSKOLEN Tekst Kjell Pedersen | Illustrasjonsfoto Lasse Eid
– DET ER FORTSATT ledige plasser på bibelskolen til høsten. Vi regner med å starte opp som vanlig i midten av august, men vi må selvsagt ta hensyn til myndighetenes bestemmelser i forhold til koronapandemien. Det sier kommunikasjons- og rekrutteringsleder Thomas Vårlid på Ansgarskolen.
– Bibelskolen har hatt en stor utfordring med tanke på rekruttering til høsten. Tidligere har studiemesser og festivaler vært viktige møteplasser i rekrutteringsarbeidet, men pandemien har ført til at alle slike møteplasser er avlyst. Det har vært en stor utfordring for oss, sier Watne.
– Usikkerheten nå gjør nok at mange unge må kaste rundt på sine planer for høsten. Noen hadde kanskje tenkt å reise jorda rundt mens andre håpet å jobbe et år før man begynte på en lengre utdannelse. Strenge reiserestriksjoner og et vanskelig arbeidsmarked kan åpne døren for et år på bibelskole, sier Vårlid.
– Situasjonen gjør at vi må gå nye veier. Vi har kastet oss rundt og sender blant annet neste års miljøarbeidere ut på roadtrip i Ansgarskolens minibuss i sommer. Alt gjennomføres innenfor dagens smittevernkrav. Turen går til øst-, sør- og vestlandet, sier Vårlid.
– Da fristen for å søke høyere utdanning i Norge gikk ut, hadde Ansgar høyskole rekordmange søkere gjennom samordna opptak. Bibelskolen tar imidlertid opp elever helt frem til skolestart, så her er det bare å søke, sier inspektør på Ansgar bibelskole, Terje Watne.
– Meningen er å lage «jippoer» rundt omkring og bruke sosiale medier i rekrutteringsarbeidet. Miljøarbeiderene er kreative og flinke, så det er bare å følge med på sosiale plattformer som Instagram og Facebook utover sommeren, sier kommunikasjons- og rekrutteringsleder Thomas Vårlid på Ansgarskolen, som legger til at elever på bibelskolen er kvalifisert for lån og stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. ANSGAR MAGASINET 11
ANSGARFORSKERE I NORGESTOPPEN – Det gir prestisje å havne blant de fire første på denne listen, som er et slags norgesmesterskap innenfor publisering i akademia, sier rektor på Ansgarskolen, Ingunn Folkestad Breistein. Tekst Marie Skånland og Kjell Pedersen | Foto Lasse Eid
«To Cast the First Stone: The Transmission of a Gospel Story» utgitt på Princeton University Press og Hallvard Hagelias bok «Divine election in the Hebrew Bible» utgitt på Sheffield Phoenix Press. Langt de fleste publikasjonene i 2019 var innen fagområdet teologi. Det er også innen dette fagområdet høyskolen har hatt flest faglige ansatte, samt professorkompetanse. I 2020 ligger det an til flere publikasjoner fra alle våre fagområder, inkludert musikk og psykologi. I tillegg til pågående aktivitet blant våre faglige ansatte kan vi glede oss til nye forskningsansettelser på både phd- og post doc-nivå på alle fagområder fra høsten. – Listen er en rangering av omfanget av og kvaliteten på forskningen som pågår på universiteter og høyskoler her i landet. Det er gledelig at en liten privat høyskole som Ansgar forsker på et så høyt nivå og gjør det skarpt når akademia lager sin årlige rating. Rekordår Ansgar høyskole klatret helt til fjerdeplass på fjorårets liste over publikasjonspoeng pr faglig ansatt på universiteter og høyskoler i Norge. Etter en dupp de siste par årene gjør høyskolen et brakår i 2019 og setter ny rekord. Totalt produserte ansatte i overkant av 29 publiseringspoeng i fjor.
12 ANSGAR MAGASINET
Det gjør at Ansgar høyskole har en vekst i publiseringspoeng på hele 217,60 prosentpoeng fra 2018 til 2019. Her spiller det selvsagt inn at vi forholder oss til små tall. Fordelt på faglige ansatte gir dette likevel 1,66 publiseringspoeng, noe som gir Ansgar høyskole en fjerdeplass blant norske høyskoler og universiteter. Særlig gledelig er det at andelen publikasjonspoeng på nivå 2 er 62,5 prosent. Dette er med å bidra til høyskolens mål om høyest mulig vitenskapelige kvalitet på våre publikasjoner. Mest teologi Blant publikasjonene i 2019 er det verdt å trekke fram Tommy Wassermanns bok
Khrono – nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning – har omtalt veksten i norsk forskningspublisering og bemerker at mer enn én av fire artikler ble publisert i åpne tidsskrift i 2019. Med nye retningslinjer for åpen tilgang (den såkalte Plan S) må også Ansgar høyskoles ansatte følge etter på dette området. Her vil forskere kanskje bli inspirert av koronakarantenen; vi merker på kroppen at vi har behov for åpen tilgang til forskningsresultater når vi blir tvunget til å jobbe hjemmefra. Vi gleder oss over gode resultater i 2019 og ser optimistisk fremover.
nytt fra ansgar |
Strategidokument
Ansgar høyskole scorer faglig høyt
På styremøtet 12. mai i år vedtok skolestyret Ansgarskolens nye strategidokument. Dokumentet kan leses på Ansgarskolens hjemmesider.
Ansgar høyskole kom på 4. plass av alle universiteter og høyskoler i Norge i antall publiseringspoeng per faglig ansatt i 2020.
STOR ØKNING I SØKERTALLET Ansgar høyskole har en stor økning i søkertallet både prosentvis og i antall studenter. Spesielt er det stor økning i antall studenter som har Ansgar høyskole som førstevalg til psykologistudier, og noe økning i antall søkere i deltidsstudier teologi.
Når ansatte publiserer vitenskapelige artikler og bøker i godkjente kanaler, får høyskolen poeng, og også økonomisk uttelling per poeng. Ansgar høyskole driver et vitenskapelig tidsskrift i praktisk teologi (Scandinavian Journal of Leadership and Theology) sammen med Høyskolen for ledelse og teologi og Örebro Teologiska Högskola som er godkjent som publiseringskanal på nivå 1.
Nyansettelser og forskerstillinger Denne våren har vi gjort flere nyansettelser ved skolen, og noen ansatte har fått utlyste forskningsstillinger. Vi er takknemlige og glade for mange søknader til stillingene. Følgende har fått forskningsstillinger: Helge Slotten har fått internt utlyst stilling som postdoktor fra 1. august 2020. Helge Slotten er førsteamanuensis i psykologi og skal kombinere 50% undervisningsstilling med 50% forskningsstilling. Hans prosjekt undersøker kunnskapsgrunnlaget for ikke-medisinsk behandling av psykose. Han har vært ansatt ved Ansgar høyskole siden høsten 2006.
Marie Skånland har fått internt utlyst stilling som postdoktor fra 1. august 2020. Marie Skånland er førsteamanuensis i musikk og skal kombinere 50% undervisningsstilling med 50% forskningsstilling. Prosjektet hennes er å undersøke hvordan lytting til musikk påvirker unge menneskers psykiske helse. Hun har vært ansatt ved Ansgar høyskole siden høsten 2018.
Beate Helmikstøl er tilsatt i 50% stipendiatstilling i psykologi fra 1. august 2020. Beate er høyskolelektor i psykologi og skal kombinere 50% undervisningsstilling med 50% forskningsstilling. Hun skal skrive om hvordan man kan oppdage forhold i barns omgivelser og utvikling som kan ha betydning for deres mentale helse og utvikling. Hun har jobbet ved Ansgar høyskole siden høsten 2018.
Ingvild Kro Thu er ansatt i 100% stipendiatstilling i teologi fra 1. august 2020. Ingvild Kro Thu har tidligere vært ansatt ved NLA høgskolen på Gimlekollen i Kristiansand. Prosjektet hennes er å undersøke hvilken rolle sosiale medier spiller for ungdommers religiøse utvikling, og hvordan sosiale medier brukes i trosopplæring.
Ytterligere tre stillinger avgjøres på skolestyrets møte 3. juni: Fast undervisningsstilling i teologi, fast undervisningsstilling i psykologi og stilling som elevpastor/bibelskolelærer.
ANSGAR MAGASINET 13
RENOVERING OG TRAUMEKURS
14 ANSGAR MAGASINET
For tredje året på rad reiste studenter fra Ansgarskolen sammen med organisasjonen Brave Heart på studietur til Meheba flyktningleir i Zambia. Tekst Mette Mollerup Høy, IFO-student Foto Anne May Abrahamsen
I DAG BOR det rundt 27 000 mennesker fra Kongo, Angola, Burundi, Rwanda og andre land i Meheba flyktningleir som ligger nord i Zambia. Noen har bodd der helt siden 1975, noen kom etter folkemordet i Rwanda i 1994 og fortsatt kommer nye mennesker til leiren hver eneste dag.
TAKKNEMLIG DAME. De fire studentene på bildet er fra venstre Fatoumata Kuyateh, Vilde Sandnes Eik-Nilsen, Sara-Louise Kvame og Washti Williams.
Renovering og traumekurs Det var tredje års teologistudenter, andre års psykologistudenter og første års studenter i interkulturelle studier som reiste til Zambia. I flyktningleiren var studentene med på tre prosjekter. Det ene var å totalrenovere en nedlagt og falleferdig klinikk som skal tilby legehjelp til 3000 flyktninger i måneden. Det andre var å renovere et eldresenter. Målet var å heve de eldres levestandard og sørge for at husene deres ble sikre å bo i og at beboerne fikk mat hver dag. Det tredje prosjektet var det psykologistudentene som hadde ansvar for. De var med i forberedelsen og gjennomføringen av et traume- og entreprenørkurs for kvinner som har opplevd grusomme ting i livet. Sterke inntrykk Livet i Meheba er totalt forskjellig fra våre liv i Norge. Men samtidig er også mye likt. Vi har alle drømmer og håp for framtiden. Det er blant annet et håp om en bedre verden og et håp om at familien vår skal være trygg og ha det bra. Det er spesielt to inntrykk jeg sitter igjen med etter studieturen til Meheba. For det første, uansett hvor mye vondt og traumatisk flyktningene har opplevd, er smilene og takknemligheten over livet aldri langt borte. Dernest, Brave Heart driver et imponerende arbeid i Meheba. Samtlige ansatte er selv flyktninger. Jeg har aldri møtt så mange ildsjeler på ett sted, som tydelig så den uvurderlige verdien hvert enkelt menneske har. Hver eneste dag kjemper de for at verden skal bli et litt bedre sted.
Før, og etter at Ansgarstudentene renoverte eldreboliger i Meheba. ANSGAR MAGASINET 15
MENNESKEMØTER I NEW ORLEANS Det var 23. gangen jeg besøkte New Orleans. Jeg hadde med musikklassen fra Ansgar Bibelskole, akkurat slik jeg pleier. I år kunne vi ikke bo i sjømannskirka, den er lagt ned, men vi bodde i samme område. Vi besøkte stort sett de samme menighetene, og hadde mange av de samme kontaktpersonene. Alt var stort sett slik det pleide å være, og på en måte følte jeg meg godt forberedt til det jeg skulle møte. Tekst John Yngvar Syvertsen | Foto Peter Nasralla
Godt forberedt Jeg var forberedt på musikere og kordirigenter som er utrolig dyktige og dedikerte. Jeg var forberedt på å få utrolig respons når vi opptrådde som Ansgar Gospel Choir. Jeg var forberedt på gudstjenester og konserter hvor plattform og sal forenes i «call and response» og hvor alt bare lever. Jeg var forberedt på forkynnelse som pløyer dypt, som utfordrer og som er usedvanlig godt relatert til livet vi lever. Jeg var forberedt på gjestfrihet med masse mat og mye varme. Jeg var forberedt på sangere som synger med hele seg, og med innsiden ut. Jeg var forberedt på en by full av musikk. Jeg var forberedt på store forskjeller mellom fattig og rik, mellom sort og hvit. Alt ble innfridd. Men det var tre menneskemøter jeg ikke var forberedt på. Gartneren Han første var gartner. Han jobbet blant annet på ulike hoteller rundt i byen. Vi skulle ha en intern morgensamling med gjengen som var på tur. Han vannet blomster. Han var afroamerikaner og litt over 50. Mens jeg venter på at de siste skal komme til samlingen, slår vi av en liten prat. Han er den siste som er født på en plantasje, Laura Plantation i 1966. Bestemora var slave. Men de neste generasjoner ble bare boende på plantasjen og «jobbet» der. Hvor skulle de dra? Han virker sliten. Jeg spør litt om hvordan livet er. Tårene kommer frem i øyekroken. Han sier: «Det er ikke lett å være afroamerikaner i denne byen, du kan ikke forestille deg». Han forstår at vi er fra Europa. Han forstår at vi er kristne og opptrer som kor. Smilet kommer frem. Håpet til at Gud ser han og har omsorg for han, kan ingen ta fra ham. Jeg spør om vi kan synge en sang for han. Han smiler og sier: «Veldig gjerne». 16 ANSGAR MAGASINET
Vi står rundt ham og synger: Always remember, Jesus, Jesus Always keep Him, on your mind Plutselig forenes vi. En afroamerikaner på litt over 50, en norsk lærer på samme alder og 40 norske ungdommer. Et helt spesielt øyeblikk. Tenåringsjenta Den andre var en afroamerikansk tenåringsjente som var solist i et ungdoms gospelkor i en liten by i Louisianna. De hadde kjørt to timer en tirsdags kveld for å delta på en konsert hvor Ansgar Gospel Choir og et velrennomert gospelkor fra Baton Rouge skulle synge. Hun synger fantastisk. Underveis i sangen merker du hvordan jenta synger med alt hva hun har. Innersiden er utenpå og det merkes i hele kirkerommet. Sangen er ferdig. Hun blir stående og hun begynner å grine. Mange tårer. Det lille koret samler seg rundt henne. Vi i salen vet ikke helt hva som foregår. Så trer dirigenten frem: «En av hennes beste venner ble skutt i går» Dette er en realitet som norske ungdommer sjelden trenger å forholde seg til. Her skjer det en mandags kveld i en forstad til New Orleans. Organisten Det tredje møtet skjedde siste kvelden før vi skulle reise hjem. Det er søndag. Vi har i løpet av årene kjøpt litt musikkutstyr som vi har lagret på sjømannskirka. Nå er den stengt. En organist i en sort kirke har sagt han kan ta vare på det i sin kirke. Kollega Trond Tellefsen og jeg leverer utstyret til han. Vi slår av en liten prat. Jeg spør hvor mange søsken han har, da jeg opplever at det er mange fra hans familie i denne kirken. De er åtte sier han. Jeg spør om alle tilhører kirken. Han svarer ja, men at noen er litt til og fra. Han forteller om en søster som var der i dag for første gang på lenge. Så forteller
ANSGAR GOSPEL CHOIR holdt flere konserter i New Orleans. Ansgarlærer JOHN YNGVAR SYVERTSEN ble utnevnt til professor under oppholdet i New Orleans.
han videre om at hennes datter hadde en kjæreste. For to dager siden var de i byen for å spise sammen, de skulle feire at de var kjærester. De forlater spisestedet og kjæresten til datteren blir skutt. I dag var moren i kirken. Dette er New Orleans i 2020. Tre historier, tre menneskemøter. Det rører meg og det utfordrer meg. Det er ikke lett å være afroamerikaner i New Orleans i dag. Det er et hardt liv. De kjemper for å komme videre, for å bli respektert, og for å bli verdsatt for den de er. Det koster. Midt i alt dette, lever en enorm begeistring og håp til Gud.
Å være på gudstjeneste i en afroamerikansk kirke unner jeg dere alle. Gudstjeneste er fristedet. Her får de hvile, her kommer de sammen for å få håp og trøst til det som ligger foran. De vet at livet koster, men håpet hos Gud kan ingen ta fra dem. Jeg blir ettertenksom. Jeg føler meg fattig. «Herre, lær meg å glede meg over det du har gitt meg uansett omstendighet. For du er Herrenes Herre selv om livet ikke går min vei. Du gir mot der motløsheten rår, og du løfter opp alle de som ligger nede. Hjelp meg til å forstå dette. Lær meg å glede meg i Deg uansett hva livet bringer meg.» ANSGAR MAGASINET 17
18 ANSGAR MAGASINET
Sterke inntrykk i Colombia Hvert skoleår reiser linjene på Ansgar bibelskole på tur. Disippelklassen opplevde kontrastenes tur til Romania i høst. I februar gikk linjens treukers tur til Colombia. Og inntrykkene fra vinterens tur Colombia var sterke. Tekst | foto Linnea A. Johannessen og Ragnhild Stensrud
I LØPET AV oppholdet delte elevene vitnesbyrd, holdt andakter og ledet lovsang flere steder i landet og for alle aldersgrupper. Elevene fikk også sett flere av prosjektene Misjonskirken Norge har i landet. Sang, dans og lek Turen startet nord i Colombia, i byen Barranquilla ikke langt fra det karibiske hav. Her besøkte elevene flere barneskoler hvor det ble utvekslet sang, dans, lek og mye latter på tvers av de ulike kulturene. Etter noen dager gikk turen videre til Cartagena hvor båttur til karibien, snorkling, sol og bading stod på programmet. Her ladet både elever og lærere opp til resten av turen.
Sterke inntrykk i Bogota Deretter gikk turen til hovedstaden, Bogota, og nye opplevelser. Disippelklassen besøkte fritidsordningen Esperanza, barnehjemmet Jakobs Hus og ulike menigheter i den store byen. I tillegg hjalp elevene til på Kjærlighetsbrigaden, hvor rusmisbrukere fra gata kommer for å bli stelt, få mat og høre evangeliet. Å delta og være vitne til dette gjorde sterkt inntrykk på elevene. Besøkte flyktningleir Mens noen elever og lærere avsluttet turen etter to uker reiste resten videre til byen Medellin for å besøke en flyktningleir. Disippelklassen var veldig fornøyd med de to misjonsturene de har vært med på. For en berikelse det er å kunne være til glede for andre.
Isak Eikeland:
Thea Marie Christensen:
Colombiaturen har vært et av høydepunktene på Ansgar året for min del! Det som gjorde turen så spesiell var at vi fikk muligheter til å gjøre noe for andre. Enten det var å leke med barn, vaske rusmisbrukere eller holde andakt. Det føltes som om vi var der for å bety en forskjell for andre, og ikke bare kose oss. Det var en tur som handlet like mye om å gi som å få.
Turen til Colombia var virkelig en stor opplevelse. Det som gjorde størst inntrykk var å se barn og unge, som nesten ikke hadde noe, gav det lille de hadde til oss som kom på besøk. Vi fikk være der sammen med dem, se dem som ikke ble sett og be med og for dem. Vi så hvor mye Gud betød for dem, og hvor mye det betyr at vi står sammen i troen.
ANSGAR MAGASINET 19
SPENNENDE MASTEROPPGAVE
Årsaker til menighetsvekst Hvert år leveres det flere masteroppgaver i teologi på Ansgar høyskole. Torben M. Joswig er leder for Nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge. Han har i sin masteroppgave undersøkt kriteriene for menighetsplantingen i Kristiansand. En viktig årsak til menighetsveksten på Sørlandet handler om menighetsplanting.
Tekst Torben M. Joswig | Foto Misjonsbladet
HØSTEN 2019 leverte jeg en masteravhandling som undersøkte forhold som har preget fremveksten av nye misjonskirker i Kristiansandsområdet. I løpet av 2010–2018 vokste de nye misjonskirkene her med hele 965 nye gudstjenestebesøkende per søndag (jf. Vekst 2020-statistikken). I lengre tid hadde jeg kontakt med en gruppe informanter, såkalte prosjektledere. De trakk fram ulike kontekstuelle og personlige forhold når de skulle beskrive arbeidet med å etablere en ny menighet. Deres forståelse av evangeliet, kultur, menighet og ledelse står igjen som viktige læringspunkter i masteravhandlingen. En kort oppsummering kan derfor se slik ut: Evangeliet En leders evangelieforståelse er avgjørende når du planter en menighet. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men ikke alle evner å formidle gode nyheter om Jesus til sitt eget lokalmiljø. Det viser seg også i mange tilfeller at motivasjonen for å starte nye menigheter er svært ulik. Flere av lederne uttrykte at hovedmotivasjonen for å etablere en ny menighet handlet om å dele evangeliet med sine naboer. Kultur En leders kulturforståelse påvirker utviklingen av en menighet. Menighetsplantingene ble preget av prosjektledere som verdsatte både sitt eget lokalmiljø og menighetens egenkultur. Flere av lederne identifiserte seg sterkt med lokalbefolkningen og var opptatt av å lytte til nabolagets behov. Det er verdt å merke seg at flere av misjonskirkene ble etablert på et tidspunkt da lokalbefolkningen opplevde utvikling og endring. 20 ANSGAR MAGASINET
Menighet En leders menighetsforståelse (ekklesiologi) preger menighetens egenart. Flere av lederne valgte tidlig å identifisere menighetens identitet og tilhørigheten. Og flere uttrykte at deres teologiske og historiske røtter i Misjonskirken Norge gav dem arbeidsro og mulighet til å utvikle det lokale arbeidet. De nye misjonskirkene ble også tidlig inkludert som del av et fellesskap av flere misjonskirker. Dette miljøet ble en viktig støtte for arbeidet. Mye tyder på at de etablerte misjonskirkene i Kristiansand valgte bort egne behov for å heie frem nye menigheter. Ledelse En leders lederforståelse påvirker etableringen og koordineringen av en ny menighet. Litteratur innen menighetsplanting har tradisjonelt løftet frem betydningen av den enkelte menighetsplanter. I samtale med mine informanter var det interessant å observere at den enkelte prosjektleder var opptatt av å tone ned egen rolle og gaveutrusning. Lederne for de nye misjonskirkene løftet i stedet frem viktigheten av teamarbeid i menighetens ledelse. Misjonskirken Norges satsing på Vekst 2020 har gitt lederne ryggdekning, oppmuntring og inspirasjon i arbeidet med å etablere nye menigheter. I undersøkelsen kommer det frem at kirkesamfunnet former nettverk og miljøer som fremmer utvikling og læring mellom ledere. Ansgarskolen er ett av læringsmiljøene i organisasjonen som har preget fremveksten av misjonskirkene.
Avtroppende studentrådsleder:
Skikkelig stolt av Ansgar! Tekst Kjell Pedersen | Foto Andreas Meland
– VI HAR FORSØKT å se studentene og deres ønsker og behov. Også håper jeg vi har klart å ta vare på selve studentmiljøet. Det sier avtroppende studentrådsleder på Ansgar høyskole, Cathrine Skaaheim. Kollokvie- og filmkvelder Studentrådet består av representanter fra alle studieretningene på Ansgar høyskole. De har hatt møter en gang i måneden. Cathrine innrømmer at det har vært utfordrende å være leder for studentene på Ansgar. – Jeg ble valgt til studentrådsleder i fjor og hadde ingen tidligere erfaring fra studentarbeid. Derfor ble læringskurven bratt. – Megakollokvie med pizza og filmkvelder har vært flotte sosiale møteplasser. I tillegg har jeg hatt en del kontakt med lederen for Studentsamskipnaden i Agder og lagt til rette for et godt samarbeid fremover. Stolt av Ansgar Cathrine, som kommer fra Asker, gikk først et år på musikklinjen på Ansgar bibelskole før hun begynte på andre året på musikk- og helsestudie. – Jeg er skikkelig stolt av Ansgar. Det har vært tre spennende år som har gitt meg mye kunnskap. Også har jeg utviklet meg som menneske, blitt tryggere på min tro og lært om hvordan en høyskole drives gjennom tillitsvervet som studentrådsleder. Cathrine avslutter dette semesteret studietiden på Ansgar høyskole med
AVTROPPENDE STUDENTRÅDSLEDER Cathrine Skaaheim
bacheloroppgaven «Hvordan sangen påvirker identitet og stressmestring». Drømmer om å bli sykepleier – Til høsten håper jeg å komme inn på sykepleiestudiet på universitetet i Agder. Jeg har hatt en drøm om å bli sykepleier siden jeg var 15 år. Noen vil si det er en lang omvei å studere musikk i tre år for så å begynne på sykepleiestudiet. Jeg syns ikke det! – Mitt mål er å ta master i musikkterapi. Jeg har en drøm om å bruke musikkstudiet i mitt fremtidige yrke som sykepleier for nyfødte barn, sier den avtroppende studentrådslederen på Ansgar høyskole.
Ny studentrådsleder – Det blir en spennende utfordring! Det sier Pia Amalie Saga Berberg fra Skien som overtar stafettpinnen etter Cathrine. Pia studerer praktisk teologi og begynner til høsten på tredje året. Hun har de to siste årene hatt deltidsstilling som ungdomsarbeider i Skien Misjonskirke ved siden av studiene på Ansgar høyskole. – Jeg gleder meg til å jobbe for studentenes beste og håper studentrådet kan gjøre en forskjell neste skoleår, sier Pia som har erfaring som tillitsvalgt fra videregående skole i Skien.
ANSGAR MAGASINET 21
UTFORDRENDE SKOLEÅR FOR KRIK-LINJEN Koronapandemien førte til at skoleåret 2019–2020 ble annerledes også for KRIK-linjen på Ansgarskolen. Tekst Kristoffer Bredvei Wergeland og Kjell Pedersen | Foto Grethe Fredvik
Det ble et amputert vårsemester på grunn av stenging av alle skoler, høyskoler og universiteter i Norge. Men i høst og frem til mars var KRIKelevene som vanlig aktive: Kampsport, tennis, curling, volleyball, fotball, langrenn, alpint, ishockey, topptur og kiting var noen aktiviteter elevene fikk med seg før undervisningen ble stoppet. Da myndighetene begynte å åpne samfunnet igjen, fikk bibelskoleelevene komme tilbake til Ansgarskolen 13. mai. Dermed fikk KRIK-elevene en etterlengtet og mer normal avslutning på skoleåret. KRIK-elev Kristoffer Bredvei Wergeland oppsummerer det litt amputerte året slik: Snøen har tint og blomstene vokser opp mot skyene. Nå er det endelig tid for vår! En bukett blomster dukker opp på en mobil-skjerm. Endelig samlet igjen, gleden spirer og håpet gror. Gleden av å se hverandre og håp om å snart sees igjen. Den siste tiden har nemlig ikke vært helt normal. Hver til sin by ble klassen spredt uten å få sagt ordentlig farvel. Vi som mange minner hadde fått, vi som hadde planlagt mye rått. Trosse frykten Vi har nok alle vokst mye på dette skoleåret. Noen har vokst ved å trosse frykten 22 ANSGAR MAGASINET
og noen ved å få mer «gains». Vi har vært på Hovden hvor langrenn- og slalåmski ble tatt i bruk. Minnene vi alle sitter igjen med, er troshistoriene til elevene på kveldene foran peisen. De som har ønsket har fått prøvd seg på kiting og noen har klipsa på seg skia og gått topptur. Tiden for å prøve noe nytt, er alltid! På Ansgar Bibelskole fortsatte spiringen. Her fikk vi prøvd oss på både curling og turn. Og selv om vi tapte alle kampene på Birkeland Folkehøyskole sin volleyballturnering, så var det lagene våre som skapte desidert best stemning. KRIK-treff i Hemsedal Vi har vært på linjesamling i Hemsedal. Her møtte vi KRIK-linjer fra andre steder i Norge og flere tok utfordringen og lærte seg mye nytt. Noen prøvde snowboard uten å ha stått på det før, mens andre hang etter to isøkser i isveggen. For å si det sånn, dette halvåret ble nok ikke helt som vi hadde tenkt oss, men for noen minner og erfaringer vi har fått! Som blomstene om våren har også vi vokst på våre egne måter, og slik som blomstene, søker også denne KRIK-klassen alltid etter lyset, selv i mørke tider som nå.
ANSGAR MAGASINET 23
TRE PÅ ANSGAR Tekst | Foto Kikki Jernsletten
CLARENCE CAPARROS 31 år Filippinene Disippellinja, Ansgar Bibelskole SPØRSMÅL: 1. Hvor lenge har du bodd på Ansgar? 2. Hva er bra med å bo på Campus? 3. Hva synes du om Ansgar? 4. Er det noe negativt?
1. Siden august 2019. 2. Det er veldig nær naturen, naturen er kjempefin, og det er ved siden av stranda. Selv om det er litt kaldt nå, så er det fint og praktisk å bo i nærheten av skolen. Trenger ikke våkne veldig tidlig! Hvis man vil treffe folk og bli bedre kjent så anbefaler jeg å bo på skolen. Det er lettere å bli kjent med folk. 3. Det er et bra miljø for de unge. Jeg er litt eldre enn de fleste som går på bibelskolen, men hvis jeg var tjue år og ville få mange venner, som også er kristne, så anbefaler jeg å gå på bibelskolen. For i Norge er det litt utfordrende å bli kjent med andre kristne. 4. Det å bo langt borte fra familien er vanskelig for meg. Og det er en utfordring å bo sammen med unge folk. Jeg tror de fleste tjue-åringer trives godt her på Ansgar. Jeg har fått meg en venn på 27 år, som jeg har god kontakt med.
24 ANSGAR MAGASINET
HÅVARD PRESTBAKMO 24 år Arendal Første året på Psykologi, AHS
REMI STEINER 47 år Tønsberg/Romerike Første året på Interkulturell forståelse, AHS
1. Siden august 2019.
1. Siden august 2018.
2. Det er kort vei til skolen, blant annet. Og så er det fin utsikt, da. Spesielt på ettermiddagen, når sola begynner å gå ned. Det blir litt sånn rød-rosa horisont, skinnet over vannet er også skikkelig fint. Det er et fint område. Kan absolutt anbefale å bo her.
2. Det er praktisk å bo så nærme skolen. Det er prisgunstig å bo her og fantastisk utsikt fra hybelen. Sørlandet er jo flott! De som bor på Ansgar har noe fellesskap på fritida. Det er en av de positive tingene med å bo på campus. Jeg jobber imidlertid ved siden av studiene, og har ikke mye fritid til å dyrke fellesskapet på campus.
Jeg er ikke så veldig sosial av meg, men de som bor på campus er veldig sosiale. De samles ofte i stua og spiller brettspill og gjør andre ting. Jeg merker at Ansgar legger opp til et godt sosialt miljø. Det er litt vanskelig å finne noen i denne blokka som jeg har noe til felles med. Jeg skal flytte til en av de andre bygningene til neste år. Nybygget virker veldig bra, jeg vet om flere psykologistudenter som bor i akkurat det bygget. 3. Det er vanskelig å finne ett ord, for jeg har flere inntrykk. Jeg syns de ansatte er veldig hyggelige. Når du henvender deg til dem så får du hjelp. Og så syns jeg det er et fint sted med flinke ansatte, jeg er ganske fornøyd, trives absolutt. 4. Jeg studerer psykologi. I den bygningen jeg bor i går de andre på bibelskolen. De har fag som dans og musikk. Jeg skulle nok bodd i en annen bygning, der jeg hadde fått litt mer ro til lesing.
3. Både Misjonskirken, skolen, elevene og de ansatte har overrasket meg veldig. Det jeg er mest overrasket over, er hvor inkluderende de er. Du er velkommen, uansett hvilken sammenheng du kommer fra. Jeg har snakket med noen som har gått på andre høgskoler. De synes det er veldig positivt at skolen ikke er så stor. Du får en bedre kontakt med studentene og ikke minst lærerne. Jeg synes Ansgar lever opp til slagordet sitt, «Mer enn skole». Lærerne er vel så opptatt av at studentene skal ha det bra også utenfor skolen. De er ikke bare fokusert på selve studiet og fagene, men har også fokus på mennesket. Kanskje særlig i den pandemisituasjonen vi er i nå, når skolen er stengt, så føler jeg lærerne er genuint opptatt av at studentene har det bra. 4. Skal jeg si noe negativt så er det at vi må flytte ut om sommeren for å gi plass til hotellgjestene. Det er det eneste negative jeg kommer på.
Det hender det er feil med vaskemaskinene, men jeg skjønner at det kan skje siden det er mange som bruker dem. ANSGAR MAGASINET 25
Forskning på Gud og etikk Helt siden ungdomsårene har jeg vært interessert i spørsmål knyttet til tro og fornuft. Er det fornuftig å tro at Gud finnes? Fornuftig å være kristen? Jeg har også vært interessert i spørsmål knyttet til moral. For er det ikke egentlig litt rart at det finnes moralske regler? Tekst Martin Jakobsen | Foto Linda Torkelsen, Linda photo & video
VI MENNESKER lager oss jo kulturelle kutymer, vi lager lover for samfunnet, men at det skal finnes moralske regler som vi ikke har laget – men som vi likevel bør følge – det er jo litt merkelig. Det vil si, det er iallfall litt merkelig hvis det ikke finnes en Gud. Trosforsvar og moral Nå har disse to interessene, trosforsvar og moral, blitt bok. I denne lille røde boken (Martins lille røde?) argumenterer jeg for at moral, det at det finnes godt og ondt, gir oss en god grunn til å tro at Gud finnes. Godt og ondt, som vi jo alle erfarer finnes, hinter om at det finnes en skaper – en god skaper som har interesser i verden.
Rett og galt Det er ikke alltid så lett å vite nøyaktig hva som er moralsk rett og hva som er moralsk galt. Folk er stadig uenige. Mine tanker om moral treffer av og til blink (jeg tror jo som regel at jeg har rett!), men bommer av og til. I siste delen av boken skriver jeg derfor om hvordan jeg tror moral kommer fra Gud, og hvordan sammenhengen mellom Gud og moral kan hjelpe oss å navigere i etiske spørsmål.
GUD, og vi er bare mennesker... Hva det er å ligne på Gud, det kan vi se i Jesus Kristus. I Jesus har vi et definerende eksempel på hva det er for et menneske å ligne på Gud. Kristen etikk handler altså om etterfølgelse. Det handler om å spørre seg: Hva ville Jesus gjort og tenkt og følt i denne situasjonen? Kristen etikk handler altså ikke om å grave seg ned i plikter og krav og harde bud; det handler om å følge Jesus.
Kristen etikk = følge Jesus Gud er god. Å være en god person, det handler da om å ligne litt på Gud og Guds godhet. Men hvordan kan mennesker ligne på Gud? Gud er jo
Martin Jakobsen Førsteamanuensis
Martin Jakobsen forsvarte sin doktoravhandling i mai i 2019. Hans doktoravhandling har resultert i en nylig utkommet bok. Jakobsen er ansatt som førsteamanuensis ved Ansgar høyskole.
26 ANSGAR MAGASINET
Ansgarskolen ligger på gammel historisk grunn Tekst Dag Kvarstein og Kjell Pedersen | Foto Dag Kvarstein
DET ER RYDDET på flere utsiktspunkter på heia bak Ansgarskolen. Her vil det også bli satt opp nye benker. På den såkalte kirkegården kan sjøfolk ha blitt gravlagt i senmiddelalderen. Denne steinrøysa var en varde helt fram til 1960-tallet.
I FLERE HUNDRE ÅR har det vært stor aktivitet i området Grovika, hvor Ansgarskolen ligger. Allerede for 700 år siden var det en stor tømmerhavn på nedsiden av Ansgarskolen. Røtter tilbake til 1300-tallet Ifølge lokalhistoriker og grunneier i området Grovika på Hånes, Birger Gulbrandsen, fremgår det av historiske skrifter at området var den største havna i Kristiansandsområdet allerede på 1300-tallet, 300 år før Kristiansand ble grunnlagt. Den er ikke bare nabostranda til den mer kjente Hamresanden. Faktisk var det virksomhet der lenge før Kristiansand by oppstod i 1641. – Grovika er et statlig sikret område. Det betyr at det er klausulert til friområde, både fordi det har kvaliteter i forhold til rekreasjon, men også fordi det er historisk interessant, bekrefter Eivind Hellerslien i Kristiansand kommunes parkvesen. Miljødirektoratet har de siste to–tre årene bevilget flere hundre tusen kroner for å tilrettelegge området med stier, benker og skilt for at det skal bli mer tilgjengelig. Flere steder i terrenget, blant annet bak Ansgarskolen, settes det opp benker på fine utsiktssteder.
Tømmerhavn Seilskutene kom inn Topdalsfjorden der tømmeret var samlet i området mellom Grovika og Hamresanden etter å ha blitt fløtt ned Topdalselva og eksportert til blant annet Nederland. Denne tømmervirksomheten var noe av bakgrunnen for at Kristiansand i 1641 ble etablert som kjøpstad. Kirkegård og varde I Grovika finnes det flere interessante fornminner. Den såkalte kirkegården på baksiden av Ansgarskolen, kan være et gravsted for sjømenn som var knyttet til tømmereksporten. Stedet er fortsatt svært synlig som en rektangulær innhengning omkranset av mosegrodde steiner. I samme område ligger det ei steinrøys som har vært en stor varde, kanskje et seilingsmerke for seilskutene som skulle hente tømmer i Grovika, og trolig også en varde som ble brukt som en del av varslingssystemet langs kysten. Grunneier Birger Gulbrandsen kan huske at denne varden fremdeles var intakt på 1960-tallet. Både «kirkegården» og «varden» gjøres nå mer tilgjengelig ved at stiene i området er ryddet og mer markert. ANSGAR MAGASINET 27
Veien videre – arven etter Edin Løvås I 2020 er det 100 år siden Edin Løvås ble født. Forfattere fra Sverige og Norge har benyttet anledningen til å stanse opp for å reflektere over hans minne. Tekst Anne Margrethe Mandt-Anfindsen | Foto Misjonsbladets arkiv
DET FINNES NOEN MENNESKER som lever lenge etter at de sluttet å leve. I boka «Veien videre – arven etter Edin Løvås» reflekterer en rekke forfattere og skribenter over det tankegods og den spiritualitet Edin var bærer av. Gikk foran – Edin Løvås var på mange måter forut for sin tid. Han var en av våre beste evangelister og forkynnere, han var åpen for alt Guds folk, og han øste av åndelige kilder utenfor det vi var vant med, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid og fortsetter. Edin møtte mye motstand i starten, da han begynte med retreater, tidebønner og Jesus-meditasjon. I dag ser vi tydelig at han gikk foran og hadde en profetisk tjeneste. Edin var opptatt av etterfølgelsen av Jesus. Det lå på Edins hjerte gjennom et langt liv og er et viktig budskap både for vår tid og for generasjonene etter oss.
Siri Iversen er en av forfatterne i boka «Veien videre – arven etter Edin Løvås». Her er hun med Edin i 2004.
Upublisert tekst I 2009 mottok Misjonskirken Norge en ny tekst fra Edins hånd. Fem år senere døde han. Manuset ble liggende som et testamente som ventet på en anledning: – Dette var en mulighet for å utgi denne teksten, sammen med en rekke fortellinger om hva Edin har betydd for bredden av kirkelandskapet i Norge, sier Haraldseid.
– På begynnelsen av 2000-tallet hadde jeg gleden av å forkynne sammen med Edin Løvås. Skjærgårds Music og Mission Festival hadde invitert oss til å «dialogpreke». Det var spesielt for meg som ung pastor, å «dialogpreke» med en størrelse som Edin.
Sammen med Verbum forlag, Sandomstiftelsen og Oslo misjonskirke Betlehem, har Misjonskirken Norge vært tungt til stede fra starten i bokprosjektet. Knut Grønvik, Stian Kilde-Aarebrot, Peter Halldorf og Anne Kristin Aasmundtveit er noen av forfatterne som bidrar i boka.
Himmelvendt og menneskelig
Det sier Siri Iversen, pastor i Flekkerøy Misjonskirke, som vokste opp med Løvås som forkynner og forfatter. Hun er en av mange bidragsytere i den nye Edin Løvås-antologien. – Han var både himmelvendt og menneskelig på en gang. Også var han en sjelevinner. Mitt bidrag i «Veien videre» handler om evangelisering, sier Iversen som studerte teologi på Ansgar høyskole fra 1993–1996 og var leder for linjen «disippelskap» på bibelskolen fra 2003–2012. Tekst Kjell Pedersen
28 ANSGAR MAGASINET
nytt fra misjonskirken norge |
Trossamfunnet Misjonskirken Norge Mange hadde gledet seg til arrangementshelgen i Kristiansand i slutten av april, som fikk navnet Moment2020. Dette skulle være en viktig samling for alle i storfellesskapet. Inspirasjonsmøter, seminarer på Ansgarskolen og organisasjonenes formelle forhandlinger skulle vært gjennomført. Slik ble det ikke på grunn av koronapandemien. Tekst Trond Filberg | Foto Alf Tor Abrahamsen
Generalforsamlingen, eiermøtet for Ansgarskolen og landsmøtet flyttes til høsten I april bestemte ledelsene i organisasjonene seg for å sette av nye datoer for sine øverste organer. Under forutsetning av at det vil være i tråd med helsemyndighetenes krav til smittevern, planlegges en enklere utgave av generalforsamlingen, samt eiermøtet for Ansgarskolen og landsmøtet til høsten. Tidspunktet er fredag 6. og lørdag 7. november 2020, og stedet vil være Oslo misjonskirke Betlehem. Moment2020 > Moment2021 Deretter ser man for seg at det blir et nytt arrangementet med tittelen Moment2021 med en ekstraordinær generalforsamling, arrangeres helgen 16.–18. april 2021 i Kristiansand. Også for dette arrangementet tas det forbehold om det kan gjennomføres ut fra krav fra helsemyndighetene. Økende antall medlemmer I toårsmeldingen for Misjonskirken Norge framkommer det at trossamfunnet Misjonskirken Norge hadde per 1. januar 2020,
11 416 medlemmer. 1. januar 2019 var medlemstallet 11 275. Dette er en trend som viser en stadig svak vekst, da tilsvarende medlemstall for trossamfunnet var 11 150 i 2018 og 11 009 i 2017. Tar man i betraktning at dette er nettotall, er den reelle veksten enda større. Endringer av menigheter Flere misjonsmenigheter og foreninger er oppløst de siste årene. Dette er Mosjøen misjonsmenighet som ble stiftet i 1896, Mårnes misjonsmenighet som ble stiftet i 1896, Levanger misjonsmenighet som ble stiftet i 1976, Hovet misjonsmenighet, som ble stiftet i 1995, samt Tuddal misjonsforening som ble stiftet i 1932. Torridal misjonskirke, som ble stiftet i september 2018, ble oppløst i desember 2019. I Bergen ble det skrevet historie i mars da menighetene Pionerkirken Bergen og Misjonskirken Bethel Bergen ble slått sammen. Navnet på menigheten er nå Bethel Bergen.
Hånes misjonskirke er en av flere nye menigheter i Misjonskirken Norge de siste årene.
ANSGAR MAGASINET 29
30 ANSGAR MAGASINET
ANSGAR BIBELSKOLE Søk nå for skoleåret 2020/2021 på våre nettsider
www.ansgarskolen.no
MASTER I LEDELSE OG MENIGHETSUTVIKLING
og få et skoleår for livet!
Svært relevant master for deg som jobber eller skal jobbe i menighet og kirke. Se ansgarhoyskole.no
ANSGAR MAGASINET 31
ANSGAR MAGASINET Tekst Ingunn Folkestad Breistein | Foto Kjell Tore Myre
Jarle Råmunddal, hovedpastor i Randesund Misjonskirke
Hannah Træen, barne- og ungdomspastor i Randesund Misjonskirke.
Hva har Ansgarskolen betydd for deg? Vi har spurt tidligere studenter og nåværende pastorer hva utdanningen på Ansgarskolen har betydd for dem, og hva de mener er Ansgarskolens betydning for Misjonskirken Norge. Jarle Råmunddal, hovedpastor i Randesund Misjonskirke. Alder: 53 år. Gikk på Ansgarskolen 1988–1992. – Ansgarskolen var med på å åpne teologien for meg. Årene på Ansgar gav meg en dyp kjærlighet til Guds ord, respekt for Guds ord, og sådde i meg et konservativt bibelsyn som jeg har vært veldig glad for. Ansgarskolen åpnet min verden og utrustet meg til tjeneste. – Det viktigste Ansgarskolen gjør, og det som gjør at den har sin berettigelse, er at den gir studentene en kjærlighet til Guds ord og en kraft til å bygge menighet. Misjonskirken Norge har en stor tilstrømning av yngre pastorer inn i tjeneste, som jeg tror er unik i forhold til andre kirkesamfunn. I det har Ansgarskolen en nøkkelrolle. Jeg tror ikke vi hadde sett den veksten uten Ansgarskolen, også for Kristiansandsområdet. De som utdanner seg på Ansgarskolen er veldig flotte unge mennesker som er utrustet til tjeneste. Hannah Træen, barne- og ungdomspastor i Randesund Misjonskirke. Alder: 27 år. Gikk på Ansgar Bibelskole/Ansgar høyskole 2012–2018. – Den viktigste betydningen skolen har hatt, er at jeg fikk mitt yrkesvalg derfra. Jeg gikk først et år på bibelskolen, og hadde tenkt å utdanne meg til advokat etterpå. Istedenfor bestemte jeg meg for at jeg kunne bruke mine gaver og evner i pastortjeneste. Jeg fikk mange nye venner for livet, og kontakter med andre som jobber i Misjonskirken Norge. Jeg er glad for lærere som jeg fortsatt kan spørre om råd eller tips.
Takk for din julegave til Ansgarskolen!
– Ansgarskolens viktigste oppgave er den profilen skolen har med å trene folk praktisk til tjeneste. Det gir studentene en tydelig vei inn i menighetene. Det er gull for menighetene å få arbeidere som både har en akademisk utdanning og praktisk trening.
