Page 1

Årsmøte 2011…………. Brev til Udir…………… Frankriketur…………. Europeisk språkpris. Le Top 50 2012…………

s. 4 s. 6 s. 10 s. 14 s. 17


Le bureau/ Sommaire ___________________________

FRANSKLÆRERFORENINGENS STYRE

André Avias epost: andre.avias@hiof.no Høgskolen i Østfold 1757 Halden tlf.: 69 21 52 39 faks: 69 21 50 02 mob: 99 59 76 64

Eli Godaker Grevinneveien 88B 3118 Tønsberg egodaker@hotmail.com

Pierre Lederlin pierre.lederlin@hiof.no Høgskolen i Østfold 1757 Halden tlf: 69 21 52 63 Faks: 69 21 50 02

Arnebråtveien 75D 0771 Oslo Tlf. 22 14 81 12 67 16 21 68

Ingvild Nielsen

ingvild.nielsen@berg.vgs.no Øvre Prinsdalsvei 47 F 1263 Oslo tlf: 97590894

tlf: 40 76 59 66

Mona Elset

mona.elset@eikeli.vgs.no

John Riise Framnes terrasse 3B 0270 Oslo tlf: 47 05 80 60 john@msmg.org

SOMMAIRE/INNHOLD:

Redaksjonelt……………………………….... Rapport moral.................................. Brev til Udir...................................... Frankriketur..................................... Europeisk språkpris……........………….. Le Top 50..........................…………….. Fiches didactiques.………………………. Entretien ...........................…………… Le tour de France.…………....………….. Le langage du vin..……………......…….. Giro………………………….……………………

Jean-Louis Tarrou Ruglandsveien 6 1358 Jar Mob.: 90 14 91 62 j.l.tarrou@ilos.uio.no

Estelle D. Fohr-Prigent Bygdøy kapellvei 6B 0287 Oslo 46 94 43 91 estelle.fohrprigent@bjornholt.sk.oslo.no

Soléna Pradayrol Lundliveien 12 0584 Oslo 91893052

solenanorvege@hotmail.fr

CC : Jean-Patrice Cadeau Språkattaché Tlf. 23 20 30 61 Faks : 23 20 30 03 epost: jpcadeau@france.no

+ PAGES SUR INTERNET/ NETTSIDER FOR FRANSKLÆREREN : http://www.fransklaereren.no/ Ansvarlig: André Avias

Styreleder: Ingvild Nielsen Ansvarlig redaktør: André Avias

[FLF: stiftet 13. februar 1986, på Stabekk gymnas] FLF © 2012

2

3 4 6 10 14 17 18 22 25 28 31


EDITO ____________________

REDAKSJONELT

I året som er gått har styret arbeidet mye med rekruttering av nye medlemmer. Vi har sendt brev til mange skoler og kan si oss fornøyde med responsen. Rekruttering er et kontinuerlig arbeid som er vesentlig for at vi skal ha et økonomisk grunnlag for å eksistere. I fjor ble LMS nedlagt, dessverre. Spørsmålet er hva nå? Vi har opprettet en samarbeidskomité med foreningene for spansk og tysk. Målet er å fortsette med det gode samarbeidet vi har hatt i tre år i å organisere felles språkkonferanser. På vårt første møtet, 7. februar bestemte vi oss for å organisere en tredje språkkonferanse vår 2013. Dette kommer vi tilbake til ut på høsten. Vi lurer også litt på om vi skal tilby en ny « Språk & språkundervisning »? Her er det mange ubesvarte spørsmål for øyeblikket. Le vote du Top 50 francophone est relancé pour 2012. En 2011, pour la première fois, 12 pays y ont participé, dont la Norvège. En 2012, 37 pays y participeront, ce qui souligne son succès et l’intérêt qu’il rencontre. C’est une occasion importante de faire et la promotion des chansons francophones et du français en général. Nous y travaillons. Nous souhaitons qu’un grand nombre d’écoles y participent. Il y aura cette année des fiches didactiques développées par CAVILAM pour la mise en route du projet, en plus de fiches pour certaines chansons. Le vote, et donc le choix de nos chansons favorites, se fera entre le 17 mars et le 17 avril. Plus d’info sur notre site, à suivre. I 2011 har vi etablert både en Facebook-side og en Youtube-kanal. Der legger vi ut en del videoer og lysbildeserier for å presentere fransk og hvorfor elever bør velge fransk. Vi kommer til å arbeide mer med dette fremover. Alle forslag og innspill er velkomne! Et spørsmål for alle språkvitere... Vi kjenner alle til Le Tour de France (og andre lignende løp) og de siste årene har vi stiftet bekjentskap med le Tour de ski. Er det språklig forsvarlig å bruke et slikt uttrykk? Vi gleder oss til å få deres synspunkter på det... På årsmøte den 9.02 fikk vi et nytt styremedlem: Soléna Pradayrol. Gledelig! Vi vil ellers påminne alle medlemmer om å betale for sitt medlemskap i 2012. Se giroen på side 31. André (red.)

For våre nettsider med passord, for 2012 skal du bruke : Login:

flf2012

Passord: velgfransk ————————————————————————————————————————

Le Français dans le monde a fêté ses 50 ans le 25 novembre 2011. Créé par André Reboullet, alors directeur du BEL, l’événement a été marqué au Centre international d’études pédagogiques. C’est la Fédération internationale des professeurs de français (FIPF) qui aujourd’hui gère la revue et cela depuis 2000.

3


Rapport moral _____________________

Rapport moral et financier pour 2011 Ingvild Nielsen

Vie de l'association Rapport moral pour l'année 2011 Bureau pour l'année 2011 Ingvild Nielsen (présidente), Mona Elset(vice-présidente), Pierre Lederlin, Estelle Fohr-Prigent (trésorière), André Avias (rédacteur de la revue et des pages web), Jean-Louis Tarrou, John Riise. Réunions (styremøter) Le bureau s'est réuni 10 fois –une fois par mois en dehors des périodes de vacances Fransklæreren 2 numéros de la revue (printemps et automne). Le redacteur fait un très bon travail. www.fransklaereren.no Le rédacteur fait toujours un très gros effort pour nous fournir de l’information. Il fait toujours de fréquentes mises à jour. Bref, il fait un très bon travail. Séminaires Un séminaire a été organisé cette année, à Berg vgs. C’était un séminaire sur l’évaluation des examens écrits. Une vingtaine de membres ont participé et ils étaient très satisfaits. Nous avons aussi organisé une conférence de langue qui a eu lieu le 12 mars. Avec un grand succès et sans déficit budgétaire Contacts avec le ministère Nous avons envoyé une lettre à UDir au sujet de l'examen écrit. Nous avons aussi reçu une réponse. Contacts nordiques et européens Pas cette année. Autres contacts - Nous avons eu une collaboration avec Nasjonalt fremmedspråksenter. - Excellente collaboration aussi avec le Centre culturel français: l'attaché (M. Cadeau) ainsi que le reste du personnel. Nous les remercions de leur aide. Divers Nous avons établi une liste de toutes les adresse courriel de nos membres, et nous leur envoyons maintenant régulierement des informations. Nous avons aussi envoyé de l’information sur l’association à de nombreuses écoles pour recruter plus de membres. L’ANEF a aujoud’hui un groupe sur Facebook et une chaine sur Youtube. On a beauoup discuté l’avenir de LMS et essaie toujours d’établir quelque chose avec les deux autres assosiations. Nos buts principaux sont toujours d’augmenter le nombre d’élèves qui choisissent le français comme langue étrangère et d’aider les profs de français. Comment faire cela sont toujours les discussions les plus fréquentes pendant nos réunions.

4


Comptabilité 2011 Estelle Fohr-Prigent

Regnskap 2011 for fransklærerforeningen

Inntekter Kontingent

32 435

Renteinntekter

47

Årsmøte

600

språkdag

1 000

Sum inntekter

34 082

Kostnader FIPF

701

Årsmøte

1 104,30

Data/Internett

1 146,00

Impression revue

8 548

frais envois autres

1 029

frais envois revue

4 494

Bankkostnader

196

Remboursements trop-perçu cotisation

700

Sum Kostnader

17 917

Resultat

16 165

sur le compte 2011

51 718,73

sur le compte fin 2010

35 554,03

Fransk er først fremmedspråk i India:

Over 1 million lærer fransk i den offentlige skolen, i tillegg er det ca. 850 000 som lærer fransk i private skoler. ”Interessen for fransk er både historisk, med Frankrikes tidligere besittelser i India, og økonomisk i dag med de markedsmulighetene som fransk gir. I tillegg kommer det politiske med betydningen av fransk internasjonalt.”, sier Anuradha Wagle leder av IATF.

5


Brev til Udir _________________________

Brev til Udir om eksamen — og svaret (neste side) Fransklærerforeningen v/Ingvild Nielsen Oslo, 9. november 2011

SKRIFTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK NIVÅ 1 og 2 Utdanningsdirektoratet v/Hege Nilssen, Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo 27. september organiserte Fransklærerforeningen et seminar om skriftlig eksamen. Vi hadde to punkter på agendaen: Vurdering og diskusjon om oppgavene. Vurdering: Vi hadde tilgang til besvarelser m/ karakter som vi studerte og en som hadde vært sensor fortalte om instruksene de hadde fått og vurderingskriteriene. Dette var en interessant og lærerik økt. Vi gikk så i gang med å diskutere oppgavene og vi ønsker å gi dere tilbakemelding fra denne diskusjonen. Deltakerne var overasket over i hvor liten grad oppgavene gjenspeiler de forskjellige temaene som er tatt opp i lærebøkene, og som elevene jobber med gjennom skoleåret. Dette danner grunnlaget for muntlig eksamen, men burde det ikke også danne grunnlag for skriftlig? Slik det er i dag kan et hvilket som helst tema dukke opp til eksamen. Med nåværende eksamensform erkjenner vi at det er problematisk å gi et kjent tema fra pensum som elevene har jobbet med. Tatt i betraktning at elvene kan bruke alle hjelpemidler, blir det innenfor nåværende ordning for enkelt å kopiere fra bøker og notater. Vi mener at den nåværende eksamensformen har så uheldige konsekvenser at den bør erstattes av en ny. En utilsiktet virkning er at den fort kan virke demotiverende på elevenes innsats da elevene får den formening at de ikke behøver å lære gloser og idiomer, til dels også grammatikk, da de jo likevel kan slå dem opp under eksamen. Dessuten mister de motivasjon for å arbeide med tekstene i læreboken og tilegne seg innholdet i dem da mønsteret er at de ikke kommer til å få bruk for denne kunnskapen til skriftlig eksamen. Vi vil følgelig foreslå en eksamensform som unngår å gi elevene et inntrykk av at innsats ikke betaler seg, og som dermed bedre bidrar til at elvene når fagplanens mål. Vi ønsker derfor en eksamen uten hjelpemidler der elevene blir prøvd i kjente lærebokemner som de har jobbet med. Eventuelt kan man innføre en todelt eksamen, der den første delen, som har kjente emner fra pensum, foregår uten hjelpemidler, mens den andre delen prøver elevenes lese – og skriveferdigheter med alle tillatte hjelpemidler innenfor et ukjent emne på samme måte som i dag. En slik eksamensform har f eks matematikk. På nivå 1 mente deltakerne at det ideelle ville være at elevene som kom opp til eksamen både fikk en skriftlig eksamen og en muntlig eksamen samme dag. Det blir lagt for stor vekt på det skriftlige, noe som kan endres hvis eksamen blir todelt skriftlig/muntlig. Alternativt at eksamen blir todelt som nevnt over. Det ble også kommentert at selve eksamenssettene besto av for mange oppgaver og at spesielt nivå 1 ble for vanskelig. Det ble også diskutert hva som menes med kilder. Diskusjonen viste tydelig at det er noe usikkerhet blant deltakerne og at det også hadde vært uenighet blant sensorene ved vårens eksamen. Dette kan ha hatt konsekvenser for karaktersettingen. Vi vil gjerne være med i debatten rundt eksamensformen i fremmedspråk. Vi ser at det er vanskelig å motivere elevene slik det er i dag, og mener at eksamensformen kan være en av årsakene. Vi vil gjerne være med på å forbedre situasjonen til fremmedspråkene. Vennlig hilsen, Fransklærerforeningen 6


Svar fra Udir ___________________

7


Quelques chiffres ________________________

Le choix des élèves au collège (derniers chiffres) Pierre Lederlin

C

haque année, on peut trouver les statistiques sur les choix faits par les élèves du collège: les chiffres de GSI (Grunnskolens informasjonssystem) sont publiés sur le site www.udir.no. On peut constater qu'il y a peu de changements cette année, par rapport à l'an dernier, dans les choix faits en 8e classe:

La baisse du nombre d'élèves qui choisissent le norvégien ou l'anglais renforcé profite à l'allemand et à l'espagnol, pas au français. 2,4% des élèves sont exemptés [fritak], et ce chiffre est assez stable. Quand on regarde l'évolution au cours du collège, là encore, peu de surprises: un certain pourcentage de ceux qui avaient, au départ, en 8e, choisi une langue étrangère passent au norvégien ou surtout à l'anglais renforcé en 9e ou en 10e classe:

8


Quelques chiffres _______________________

On peut penser que c'étaient les élèves les moins motivés qui changent ainsi d'orientation…

Quelques proverbes francophones:

sans un sou et: Ris du riz, tu pleureras les lentilles = rira bien qui rira le dernier

Mali: Un seul doigt ne peut prendre un caillou = l'union fait la force Belge: L'eau tranquille est pire que celle qui court = méfiez-vous de l'eau qui dort Cameroun: Si la personne partie puiser l'eau n'est pas de retour, c'est que les calebasses ne Congo: Quand le singe voit un beau fruit dans sont pas encore remplies = chaque chose en l'arbre et qu'il ne peut le saisir, il dit que le fruit son temps est pourri – ou bien: Le mauvais danseur attribue ses maladresses au batteur de tam-tam = A Bénin: Un grain de maïs a toujours tort devant méchant ouvrier, point de bon outil une poule = la loi du plus fort... Rabelais a écrit: «Oncques vieil singe ne fit belle Belge: La belle cage ne nourrit pas l'oiseau = La moue» = Ce n'est pas à un vieux singe qu'on beauté ne se mange pas en salade apprend à faire des grimaces comparable à: comparable à: Québec: La beauté n'apporte pas à dïner = on Belge: ce n'est pas à son père qu'on apprend à ne peut pas vivre que d'amour et d'eau fraiche faire des enfants... et: Il ne faut pas allumer le feu avant d'avoir un client = ne pas mettre la charrue avant les boSource: Chantal Baoutelman (Le FDM) eufs comparable à: Africain: Traverse la rivière avant d'insulter le crocodile Antilles: Ras comme les manches d'un gilet =

9


Voyage en France _____________________

Frankriketuren, reportasje:

Sendt av Wenche Irene Hamre

V

i er en gruppe på 15 elever fra Vågsbygd Videregående Skole og Kristiansand Katedralskole Gimle som har valgt å gå videre med fransk fordypning det siste året. Fransk er et av verdens største språk og snakkes av mer enn 220 millioner mennesker. Det er et av FNs fem offisielle språk, og når vi lever i et globalisert og internasjonalisert verdenssamfunn er det viktig med gode språkkunnskaper. I tillegg til at språket er en nøkkel til kommunikasjon og personlige relasjoner mellom mennesker fra ulike land, er det å kunne et fremmedspråk i tillegg til engelsk relevant ved studier og jobbsøking, da flere og flere velger å studere og jobbe utenfor Norges landegrenser. For oss var denne støtten, og støtten vi fikk fra kommunen, avgjørende for få til et så bra opplegg som vi hadde. Merci! For å få til en innholdsrik studietur måtte vi i tillegg til å opprette kontakt med franske elever, noe vi forøvrig gjorde gjennom Facebook, også ha økonomiske midler. Læreren vår, Wenche Irene Hamre, søkte og fikk godkjent trollmidler til studieturen september 2011 for alle elever. Vi fikk full støtte noe som gjorde at egenandelene ble kuttet helt. Trollmidlene er et beløp på 2 millioner kroner som Norge gjennom en avtale med Frankrike har satt av til studiereiser for norske

elever med lærer i Frankrike. Reisen vår startet i Paris hvor vi overnattet to netter på hotellet MIJE. Gjennom skoleåret har vi arbeidet mye med tekster om vikingene i Normandie, dannelsen av hertugdømmet, og stedsnavn som stammer fra norrønt, vårt hovedtema og utgangspunkt for turen var den norske vikingarven i Normandie/”L’heritage viking en Normandie”. På forhånd hadde vi også lært om hvordan Ddagen og 2. verdenskrig artet seg i Frankrike, det franske styringssystemet og litt om impresjonismen. Alt dette fikk vi god bruk for på reisen, da vi kom ned hadde vi en god grunnleggende forståelse, i tillegg hadde hver elev forberedt en presentasjon om en severdighet som ble fremført foran den aktuelle attraksjonen. I Paris var vi blant annet innom Musée d’Orsay (verdens største samling av impresjonistiske verk), Notre Dame, Louvre og Le Jardin du Luxembourg. Det kom oss også til gode at læreren vår også er religionslærer og har mye historisk kunnskap, dette gjorde at vi fikk mye tilleggsinformasjon underveis som var knyttet til flere emner og fag. Oppholdet i Paris var svært vellykket, det pedagogiske var innblandet med opplevelsene og vi lærte mye på kort tid. Ferden til vårt videre reisemål, Caen, gikk med buss langs Seinen der vikingene herjet for rundt 1000 år siden. Ved foten av ruinene til Richard Løvehjertes slott i Les Andelys, Château de Gaillard, fikk vi vår første leksjon som

10


Voyage en France _____________________ inngikk i vårt hovedemne og utgangspunkt for turen. I løpet av uken i Caen besøkte vi utallige steder vikingene hadde satt sine spor, blant annet var vi innom ”l’Abbaye aux Hommes” og ”l’Abbaye aux Dames” de slottene der Wilhelm Erobreren og hans kone/kusine Dronning Mathilde bodde og ligger begravd den dag i dag.

I tillegg til å få et innblikk i vikingenes ferd og hverdag i Normandie, fikk vi også en gjennomgang av hvordan området var i sentrum for en viktig hendelse under 2. verdenskrig, nemlig D- dagen. Vi var i Arromanches, stedet der landgangen fant sted 6.juni 1944, og vi besøkte den tyske og den amerikanske militære kirkegården. Hendelsene og stedene vi hittil bare hadde lest om i fagbøkene, ble mer forståelige og vi fikk et dypere innblikk i handlingsforløp og konsekvenser knyttet til temaet.

På dagsturen i Språkmessig var dagene i den franske hovedstaden Bayeux, en av en forberedelse på uken i Caen der vi fikk tildelt hver de byene som vår vertsfamilie. Ved å bo så tett på den franske kulikke ble bombet under 2. verdenskrig, så vi ”la Tapisserie de Bayeux”. Det er et teppe brodert av nonner som gir en detaljert beskrivelse av Wilhelm Erobrerens handlinger før, under og etter slaget i Hastings i 1066. I Bayeux besøkte vi også en videregående skole, Lycée Alain Chartier, med en norskseksjon der vi fikk et innblikk i hverdagen på turen fikk vi virkelig praktisert språket og vi fikk et innblikk hvordan hverdagen arter seg for en vanlig fransk familie og hvilke tradisjoner som er viktige for dem. Vi fikk oppleve de franske spisevanene (ost, ost og atter ost), det franske skolesystemet og franskmennenes forkjærlighet for kyssing. Turen var en opplevelse der vi ikke bare fikk språk-, kultur- og historiekunnskap, men også en tur der de fleste av oss fikk kjenne litt på det å måtte klare å stå på egne ben og å tilpasse seg premisser og forhold som kanskje ikke er like gjeldende i det livet vi ellers lever. Vi merket fort at det var slitsomt og utfordrende å tenke på et fremmed språk, men også at vi lærte mye etter bare noen få dager. I uke 6 2012 får vi besøk av de franske elevene vi bodde hos i Caen, forhåpentligvis får de en like god opplevelse som vi fikk i Frankrike.

en fransk videregående skole. Vi så hvordan de norske elevene lærer fransk og hvordan de franske elevene lærer norsk. Her var det kanskje noen som ble fristet til å prøve seg på videre franske studier?

11


Voyage en France _____________________

Textes envoye s avec le reportage:

Gange-Rolv og bosetningen i Normandie. Gange-Rolv(også kjent som Rollo) var en norsk vikinghøvding og hadde lenge herjet Normandies religiøse og politiske sentrum Rouen og omgivelsene. I år 911 ledet han en styrke som beleiret Chartres, men ble angrepet av den franske kongen Karl den enfoldige som benyttet det midlertidige overtaket til å be om forhandlinger. Vikinghøvdingen Gange-Rolv og den franske kongen Karl den enfoldige sluttet en avtale som gikk ut på at Gange-Rolv og hans menn skulle få slå seg ned i området rundt utløpet av Seinen mot å verge landet mot andre vikinger. Man vet svært lite om Gange-Rolvs regjering i Normandie. Men vi vet at et stort antall av hans menn bosatte seg i Normandie for godt. De viktigste sporene som beviser dette, finnes i språket og i stedsnavn. Kildene forteller også at Gange-Rolv lot seg døpe i 912, og at han sannsynligvis døde en gang mellom 928 og 932. Gange-Rolvs etterkommere satt som hertuger i Normandie frem til 1202, og hans sønnesønns sønnesønns sønn Guillaume ble konge i England 1066 (Vilhelm Erobreren).

Kilder: http://snl.no/vikingtid http://snl.no/.nbl_biografi/Rollo_Gange-Rolv_Ragnvaldsson/utdypning http://no.wikipedia.org/wiki/Gange-Rolv

Vikingene kommer. På slutten av 800-tallet dannet vikinger fra de nordiske landene en hær som ble kalt ”Den Store Hæren”. Den herjet i England, Irland og Frankriket. De enorme mengdene med vikinger fra Norge, Sverige og Danmark tok ikke til takke med og bare sloss. De erobret nemlig nye land og grunnla byer. Etter at vikingene hadde tatt over et område, fulgte kjøpmenn og bønder etter. Danske vikinger seilte over Nordsjøen i vikingskipene sine til England, og dannet kongedømmet Jorvik, som vi i dag kjenner som York. Frankriket ble ofte angrepet av vikingene fra 830-tallet. Vikingene kom seg langt inn i landet på grunn av de flate båtene deres som gjorde at de kunne seile langt opp i elvene, men de dro sjeldent langt fra skipene. Vikingene kom til det som vi i dag kjenner som Normandie helt nord i Frankrike. Her hadde de herjet lenge, og den norske vikingen Gange Rolf’s hær ble angrepet av den frankiske kongen Karl den enfoldige. Kongen benyttet anledningen til å forhandle med de nordiske barbarene. Forhandlingene endte med at Gange Rolf fikk hertugdømmet Normandie, og at han skulle få kongens datter, Gisla, slik at hans etterkommere kunne herske i Normandie. For at Gange Rolf, eller Rollon som han også er kjent som, skulle få dette, måtte han gå med på å bli døpt, gi sin troskapsed som kongens vasall og verge Frankriket mot nye vikinginvasjoner. Dette gikk Rollon med på. Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Hertugd%C3%B8mmet_Normandie#Opprettelsen_av_hertugd.C3.B8mmet http://no.wikipedia.org/wiki/Viking#Vikingenes_ferder

12


Voyage en France _____________________

Stadnamn frå vikingtida i Normandie. Når arkeologar har grave i Normandie, har dei som regel vore meir interessert i djupare jordlag, og ein har difor ikkje funne mykje etter vikingane. Men det finst andre spor etter dei, eit av dei som mest oppi dagen er stadnamna i området, og det er ei overraskande stor mengd som er av norrøn avstamming. Då GangeRolf vart hertug av Normandie i 911, var dei skandinavisk-talande i sterkt mindretal, og ein går ut frå at i løpet av nokre få generasjonar var fullstendig fransktalande att. Men stadnamna har halde seg, og nærast overalt der ein snur ser støyter ein på dei, gjerne noko omdana gjennom tusen års bruk, men ofte lett gjenkjennelege likevel. Med opne auge og litt forkunnskap vil ein biltur gjennom Normandie ha noko meir føre seg enn elles. La oss ta føre oss ei reise frå Cherbourg-Octeville i vest og fram til Caen, der me var mest. Cherbourg vart ikkje del av Normandie før i år 924, då Vilhelm Erobraren fann ut at han ville utvida riket sitt. Ni år seinare utvida sonen Vilhelm Langsverd riket ytterlegare. / i 933, då sonen til Vilhelm Erobraren, ved namn Vilhelm Langsverd, utvida riket ytterlegare. Dette var andre gong Normandie utvida grensene sine, ni år før hadde Vilhelm Erobraren gjort det same. Namnet Cherbourg kjem av norrønt ”kjarr” (ei myr) og ”borg”. Like i nærleiken ligg ”Querqueville”, der ”querque” er det me i dag kallar ”kyrkje”. Ein drøy halvtime austover finn me den lille kystbyen Barfleur, der –fleur truleg kjem av norrønt ”flóð”, ei elv. Like ved ligg La Ly, som rett og slett tydar ”lia”. Noko sørover kjem me til ”Quettehou”, som på norsk ville bore namnet Ketilholm. Ikkje langt unna ligg Haugen, eller som det heiter i dag, ”La Hougue”. På vegen vidare sørover, kjem me til L’Ingouf, som er kalla opp etter ein eller annan Ingolf. Etter ein snau time søraust køyrer me forbi både Surrain og Port-en-Bessin-Huppain, der Surrain ville vore ”Sørum”, båe av norrønt ”suðrheim”, og Huppain som ganske enkelt er ”Oppheim”. Før me kjem fram til Caen passerer me Putot-en-Bessin. Endinga –tot finn ein strødd i Normandie, og kjem er av norrøn ”topt”, på norsk ”toft”. Andre endingar som er sers vanlege er til dømes –bec, -hus, -land, -vic, med utallige andre som ikkje bør vera for vanskeleg å kjenna att. Ein halvtime etter Caen passerer me skilt til ”Houlgate”, altså hulgate, og ”Heuland”, på norsk ”Høyland”. Og vidare langs vegen passerer me både Harfleur og Honfleur, som båe er av norrønt ”flóð”. Kjelder: Renaud; Vikings et noms de lieux de Normandie.

————–————————— Følgetekst fra eposten: Hei, Har undervist fransk i en årrekke, og har med sorg sett på nedgangen i interesse for -og tilbud i fransk særlig på VG3-programfag. Desto mer gledelig var det at 10 av mine fransk II elever på Vg2 i vår ønsket programfag fransk i høst, så planleggingen begynte med å søke Trollmidler over temaet "Vikingearven i Normandie - 1000års feiring av vikingenes inntog i landsdelen og planlegge utveksling med Lycee Dumont d'Urville i Caen. Jeg måtte opprette en facebookgruppe! for kontakt mellom de franske- og norske elevene, nytt for meg… Kristiansand Katedralskole Gimle hadde 5 interesserte elever, og det ble bestemt at disse elevene skulle følge vår undervisning. Vi var på 10 dagers studietur i slutten av september, og elevene mine har laget en fin reportasje med flere tekster om temaet, som jeg sender videre. Det må ha interesse for flere, filologer som elever! Med vennlig hilsen, Wenche Irene Hamre

13


Europeisk språkpris _________________________

Europeisk språkpris

Kilde: SIU i Bergen (siu.no) og GD-avisen

P

derviser i både tysk og fransk. Karianne Sundgård Flø underviser i spansk.

I perioden 2008-2010 ble prosjektet "Tidlig språkglede med sang" gjennomført. Ca. 100 Hammartunelever på 2. og 4. trinn sang periodevis på fransk over to år. Prosjektet ble avsluttet med en stor språksamling for foreldre torsdag 8. april 2010 med en uforglemmelig kakefest etterpå, takket mange innsatsvillige foreldre.

Samtidig fortsetter skolen med "Tidlig språkglede med sang", med både tyske og franske sanger. To fellessamlinger i skoletiden med sang- og tekstfremføringer fant sted 07.12.10 og 03.05.11. For tiden er det ca. 150 barneskoleelever som driver med tysk, spansk og fransk på en eller annen måte med mye lek og moro. Se linkene til de interne språksamlingene på Hammartun nettsider.

å Hammartun skole starter vi med tysk, spansk og fransk allerede på barnetrinnet. Elevene stortrives!

"Forsøk med fremmedspråk på 6.-7. trinn 2010-2012" ble midtveis evaluert 13. mai i år på en stor språkkonferanse i Oslo. Alle skolene som er involvert i forsøket melder om overveldende interesse for språkundervisning i ung alder ifølge den første evalueringen av forskningsorganisasjonen SINTEF som har ansvar for undersøkelsen. Oslo kommune har nå innført et annet fremmedspråk som basisfag på mellomtrinnet på lik linje med norsk, matematikk og engelsk. Hjerneforskning viser at fremmedspråkundervisning gjør det lettere å lære seg andre fag. Likevel er det viktig å gjøre språkfaget praktisk, slik at barneskoleelever ikke oppfatter språk som for teoretisk. Fra den siste fellessamlingen med tysk, spansk og fransk, 03.05.11. Foto: Siv Helene Kolås

Høsten 2012 vil elevene fra Vingar og Saksheim begynne på Hammartun ungdomsskole.

I denne tidsperioden søkte Hammartun om å være med i prosjektet "Forsøk med fremmedspråk på 6.7. trinn 2010-2012" i regi av Utdanningsdirektoratet. Skolen vår kom gjennom nåløyet sammen med 74 andre skoler i hele landet. Ca. 40 sjetteklassinger som begynte med tysk, spansk og fransk i fjor, fortsetter nå et år til med fremmedspråkundervisning i 7. klasse. Språktimen finner sted en gang i uken på torsHammartunelever er kjent for å synge på flere dager. Christiane Delord, som er fagseksjonsleder for fremmedspråk, er ansvarlig for prosjektet og un- språk. Foto: Anne Grete Storvik

14


Europeisk språkpris _________________________

De vil bli kjent med nye kamerater som står klare til sen. Vi oppfatter tildelingen som en anerkjennelse å ta imot dem og være fadder for dem i språkfag. av arbeidet som skolen gjør for å øke elevenes interesse for å lære fremmedspråk, kommenterer Hans Velkommen til oss, Vingar- og Saksheim-elever! Kristian Voje, rektor ved Greveskogen vgs. ————— De siste tre skoleårene har elever laget kortfilmer på Hammartun skole fikk europeisk pris tysk, fransk, spansk og italiensk, forteller Voje. Hvert år blir filmene presentert på en lokal filmfestiHammartun skole i Lillehammer er tildelt Den euro- val, ”Gullgreven”, der det vanker priser for blant anpeiske språkprisen 2011. net beste film og beste skuespiller. Hammartun skole er tildelt Den europeiske språk– Vi har erfart at kombinasjonen av filmproduksjon prisen 2011 for prosjektet "Tidlig språkglede med og språklæring har utløst kreativitet, stor innsats og sang". økt motivasjon for å lære fremmedspråk blant eleve- Det er fantastisk, sier rektor Mads Furu til GD ons- ne. I år ble det produsert hele 17 filmer, utdyper Voje. dag kveld.

Hovedelementene i skolens fremmedspråkstrategi er ifølge Voje å tilby mange fremmedspråk, og å tilby fremmedspråk på nivå 3, selv om få elever velger det. For å gi et godt tilbud til elever som ønsker fremmedspråktilbud på høyeste nivå, samarbeider Lærere Christiane Delord har vært primus motor for Greveskogen med naboskoler og legger dessuten til prosjektet, som rette for utenlandsopphold. går ut på at sang ”Gullgreven 2012” oppfyller klart årets kriterier om gjør elever tryginnovasjon og kreativitet i fremmedspråklæringen, gere i bruken av mener juryen, som fremhever at prosjektet viser fremmedspråk. hvordan nye metoder for språklæring er med på å øke motivasjonen for å lære språk. - Det er helt ferske nyheter for meg. Men det jeg vet så langt er at vi deler prisen med en videregående skole i Tønsberg og at prisen er på 25 000 kroner, sier Furu.

Skole filmet seg til europeisk språkpris Den europeiske språkprisen 2011 går til Greveskogen videregående skole i Tønsberg og Hammartun skole på Lillehammer. Skolene prises for nyskapende prosjekter som har bidratt til å fremme læring av språk. Av: Runo Isaksen. Årets to vinnerprosjekter er eksempler på hvordan nyskapende og kreative metoder kan være med på å øke motivasjonen for å lære fremmedspråk, heter det i juryens begrunnelse. Greveskogen videregående skole mottok språkprisen for prosjektet ”Gullgreven 2012”.

Sang gir språkglede Ferdigheter i fremmedspråk er en forutsetning for å lykkes i et stadig mer internasjonalt arbeidsliv. Språkferdigheter er også nøkkelen til kulturforståelse og til å få nære relasjoner til mennesker fra andre land. Dette budskapet forsøker vi å formidle til elevene, sier Hans Kristian Voje, rektor ved Greveskogen vgs. – Vi er stolte av å motta Den europeiske språkpri-

Den europeiske språkprisen er med på å heve stemningen rundt fremmedspråk, mener Christiane Delord, lærer ved Hammartun skole. Delord mottok Den europeiske språkprisen sammen med kollega Guro Håve Ur Arantsstovu . Hammartun skole på Lillehammer mottok Den europeiske språkprisen for prosjektet ”Tidlig språkglede med sang”. Hammartun er én av 74 norske skoler som er med i det nasjonale prosjektet ”Tidlig start med fremmedspråk 2010-2012” i regi av Utdanningsdirektoratet. Kimen til skolens satsing på fremmedspråk ble sådd i 2008, da sangprosjektet startet. – Denne prisen hjelper oss enormt i arbeidet med å reklamere for viktigheten av fremmedspråk. Vi trenger fremdeles å heve fremmedspråkenes status her til lands, kommenterer Christiane Delord. Hun er fagseksjonsleder for fremmedspråk ved Hammartun skole, og lærer i tysk og fransk. – I og med språkprisen blir vi sett, plutselig. Fremmedspråkene blir mer synlige, og løftes opp som viktige, utdyper Christiane Delord. I skolens sangprosjekt har elever på barnetrinnet jevnlige sangøvinger på ulike språk. Deretter fremfører de sangene for et større publikum. Ifølge juryen oppfyller prosjektet årets prioritering om tidlig start med fremmedspråk samtidig som det

15


Europeisk språkpris _________________________

er et godt eksempel på innovasjon og kreativitet i fremmedspråkslæringen. ”Prosjektet er inspirerende for elever fordi det gir dem en smakebit på ulike språk gjennom musikk og sang, og denne lystbetonte, lekende og praktiske tilnærmingen virker motiverende på elevene. Selve opplegget krever lite materielle ressurser og har dermed stor overføringsverdi også for andre skoler og lærere,” heter det fra juryens begrunnelse. Prisen ble utdelt under SIUkonferansen ”Utdanning og arbeidsliv: Merverdier av internasjonalt samarbeid” som ble arrangert i Oslo 10. november 2011.

Velg fransk! Du vil finne flere lysbildeserier tilgjengelig både på våre nettsider og på vår kanal på Youtube. Bruk dem når du skal presentere fransk for elever som skal velge fremmedspråk for første gang. Se her:

www.youtube.com/user/fransklaereren Tenker nytt om språk Den europeiske språkprisen, European Language Label, deles hvert år ut til nyskapende prosjekter som har bidratt til å fremme læring av språk. Hensikten er å vise betydningen av språkopplæring og språkkompetanse, og å bidra til utvikling og nytenkning rundt språkopplæring i Europa. Den europeiske språkprisen består av et diplom og 50 000 kroner. I Norge er SIU i samarbeid med Fremmedspråksenteret ansvarlige for tildelingen av prisen. Den norske juryen har bestått av representanter fra Kunnskapsdepartementet, Fremmedspråksenteret, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), Universitetet i Bergen og SIU. —————————————–—————————————

16


TOP 50 __________________

Le Top 50 francophone — projet mondial en 2012 André Avias

L

e Top 50 francophone va être relancé en 2012, avec quelques modifications. Plus de pays vont participer, la période de vote va être plus courte et des fiches didactiques de mises en route du projet distribuées. I 2011 ble for første gang den frankofone Top 50 avviklet med 12 europeiske land som deltakere. I 2012 vil 37 land fra hele verden delta. Det sier litt om utviklingen og at det kommer til å bli en stor begivenhet. Land som Argentina, Russland og Egypt f.eks. skal være med i år! Vi oppfordrer derfor så mange skoler som mulig om å delta. Det er litt viktig å ha nok tid til å planlegge. Didaktiske forslag vil være tilgjengelige på Top 50-nettstedet. CAVILAM har laget et opplegg for ulike nivåer (A1 til B2), og først med et forslag på hvordan starte arbeidet med Top 50 og sanger. Det finnes også noen opplegg for noen få sanger. De kan brukes som eksempler på hvordan jobbe med andre sanger. Målet er å velge en Top 50 med frankofone sanger, og selvsagt lære fransk underveis og kanskje ha det litt moro også. Valget vil skje via nettstedet i tre runder fra den 17. mars til den 17. april. Viktig datoer å huske: 1. runde: 17. mars — 28. mars 2. runde: 30. mars — 8. april 3. runde: 10. april — 17. april De norske sidene ligger der: http://www.le-top-50.org/top50/no Følg godt med på våre nettsider (fransklaereren.no) hvor mer info vil komme underveis. Vi vet alle hvor viktig musikk og sang er for ungdommen (og de litt eldre også), og vi vet at musikk er veldig motiverende. Derfor er den verdens Top 50 viktig å delta i. Det er fullstendig opp til den enkelte å tilpasse prosjektet til egen undervisning. ——————————————————————————————————————————————————————COMMENT COMBINER SANTE, CULTURE, PLAISIRS DE LA TABLE ET DE LA NATURE... Est-ce bien compatible? Oui, vous en serez vite convaincu en lisant le livre suivant: "Sykkelferie i Frankrike - På egen hånd i Languedoc" , de Henriette Bingen Sande, 170 pages, Dreyers Forlag 2011 , 249,- et 218,- par www.dreyersforlag.no Il existe déjà plusieurs associations qui organisent en France des circuits pour proupes; cet ouvrage s'adresse plutôt aux individualistes qui préfèrent choisir leur propre parcours et pédaler à leur rythme. Le livre propose une vingtaine de circuits, notamment dans le Languedoc occidental c'est-à- dire au pays des Cathares. Il est temps de découvrir cette partie du Midi si belle où le touriste n'est pas encore roi. Voir www.sykkelferie-frankrike.com

17


Didactique ___________________

Fiches didactiques proposées par ”Le Français dans le Monde”

18


Didactique ___________________

19


Didactique ___________________

20


Didactique ___________________

21


Entretien __________________

Intervju med prodekan Prof. Gro B. Mo (UiO) Vi presenterer henne og hennes syn på situasjonen for fransk i dag ved UiO: Bearbeidet av André Avias

1) Hvem er du?

over fire år, har man nå en treårig bachelorgrad, som i hovedsak gir plass til to fag. Men på sitt beste Jeg er professor i fransk litteratur, og prodekan for har vi nå fått et system der studentene arbeider jevstudier og utdanning ved Det humanistiske fakultet, nere gjennom året, får tettere veiledning, og der det Universitetet i Oslo. Først fra 2007 til 2010, og nå i blir mer fokus på fordypning og læring for den enen ny periode som går fra 2011 til 2014. Fast ansatt kelte student. De normerte tidsrammene for master ved UiO siden 2001. Som utdanning kan nevnes: og ph.d. er uendret med reformen, to år master og Cand. philol. fra UiO, med fransk hovedfag, pedago- tre år ph.d. Når det gjelder studenter på høyere gisk seminar fra 1988, dr. art i fransk litteratur fra grad, består det nye i at tidsrammene i større grad UiO 1999 og professor ved UiO fra 2008. enn tidligere faktisk holdes. Langt flere studenter og stipendiater blir ferdige på normert tid. Mesteparten av min undervisningserfaring, fra begynnernivå til og med ph.d, er fra UiO. Men jeg har Med kvalitetsreformen fikk mange av de klassiske, også arbeidet i videregående skole i to kortere perio- humanistiske fagene en ny profil. På HF i Oslo var der, har gitt flere kurs på Folkeuniversitetet, forelest språkfagene gjenstand for stor fornyelse. Spesialisefor fransklærere i flere sammenhenger, samt under- ring i språk, områdekunnskap eller litteratur ble vist på det som den gang var Høgskolen i Stavanger. innført også for begynnerstudenter. Språk ble en integrert valgmulighet i en rekke tverrfaglige studiePå universitetet har jeg hele tiden vært opptatt av tilbud. En fordel ved de nye utdanningene var at stuundervisning og av å prøve ut nye undervisnings- og dentene møtte forskningen fra første dag i studiene samarbeidsmetoder. Det er grunnen til at jeg har sine. Jeg var selv veldig begeistret for denne omlegfunnet det svært lærerikt å være med å lede landets gingen, den bygget på stor grad av samarbeid, til største humanistiske fakultet de siste fem årene. dels på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Med ansvar for 7000 studenter er det hele tiden nye ting å lære. De siste årene har jeg vært spesielt opp- Det har blitt sagt om kvalitetsreformen at den i stor tatt av lærerutdanning og har deltatt aktivt i å utvik- grad ble preget av maksimalisme. Da jeg ble studiele universitetets lektorprogram, der 2/3 av studente- dekan i 2007, oppdaget jeg imidlertid raskt hva ne tar en fordypning i humanistiske fag. maksimalismen hadde betydd for vårt eget fakultet. Organiseringen i spesialiserte studieprogram var 2) Hvordan er situasjonen for fransk ved utrolig kostbar og med innføringen av kvalitetsreforUiO? men hadde fakultetet bundet opp langt større undervisningsressurser enn det i realiteten hadde til Franskfaget har vært gjennom flere store endringer rådighet. Dessuten fikk studentene noen steder en de siste tiårene. Tilstrømmingen til faget preges til så spesialisert utdanning at den ikke lenger så lett enhver tid av fagets status i ungdomsskolen og den lot seg anvende, f. eks til språkundervisning i skolen. videregående skolen. I det annet fremmedspråk ikke Siden 40 % av kandidatene fra HF i Oslo arbeider lenger var obligatorisk, sank søkertallene for fransk med undervisning, var dette noe som måtte justeres. og tysk til høyere utdanning. Vi er mange som har arbeidet politisk for å endre dette, men dessverre En hovedregel i det nye systemet er at studentene uten hell. Det finnes noen utrolig kompetente lærere får et bredt tilbud første studieår, og at spesialisei norsk skole som hele tiden sender oss veldig gode ringer venter til annet studieår. I dag finner man studenter. Det er vi svært glade og takknemlige for. bachelortilbudet i europeiske fremmedspråk samlet i ett stort program for europeiske og amerikanske Også høyere utdanning har vært gjennom flere store studier. Innenfor dette programmet kan studentene endringsprosesser de siste årene. Innføringen av velge mellom 1o forskjellige språk. kvalitetsreformen i 2003, da Bologna-systemet ble innført i Norge, er en av de største. Der man tidlige- Det er dessuten mulig å studere språk på universitere hadde en cand. mag-grad med tre fag som gikk tets lektorprogram. Lektorprogrammet er stramme-

22


Entretien __________________ re organisert enn de ordinære programmene på allmennfakultetene. Mange emner og fagkombinasjoner er obligatoriske. Dette er gjort slik for å sikre rom til praksis underveis i studiet og for å sørge for at kandidatene får en fagprofil som skolen etterspør. Fransk er ett av fagene man kan studere innenfor programmet.

der. Jeg er spent på hva fremtiden vil vise.

Fremmedspråkssenteret utarbeider hvert år interessante statistikker over søkning til språkfagene. Hvis vi ser på de siste tallene Fremmedspråkssenteret har lagt fram, ser vi noen interessante trekk. Søkning til språkfagene økte med mer enn 10 % på landsbasis i 3) Hva med de ansatte og studenter? 2011. Engelsk er størst, deretter kommer spansk, så fransk og tysk. Tysk er større enn fransk i videregåDisse store omlegningene har skjedd samtidig som ende skole, men på universitetene og høgskolene i lærerstaben gradvis har blitt mindre. Nedgangen i Norge er fransk større enn tysk. På HF ved UiO er antall fast vitenskapelig ansatte i fransk har pågått fransk også større en spansk om vi teller antall stusiden tidlig på 1990-tallet. Vi ser en slik nedgang for denter. Samtidig har de europeiske fremmedspråkehumaniora også på landsbasis. De europeiske språ- ne de siste årene fått konkurranse. Mange vil i dag kene har blitt hardt rammet av nedskjæringer på studere japansk, kinesisk eller arabisk. HF i Oslo nasjonalt nivå. tilbyr alle disse språkene samt mer enn 20 til. Bachelor i japansk er et av HFs og universitetets Vi er fremdeles 1o fast ansatte. Men i likhet med mest populære studietilbud. våre søstermiljøer ellers i Norge og i Europa for øvrig har fransk i Oslo opplevd nedgang i antall stuDet er stor interesse for fagene våre blant unge mendenter over de siste 20 årene. Hvis vi ser på tallene nesker. Men vi opplever også at mange av de stufra 1990 og fram til i dag, var situasjonen god på be- dentene som kommer til oss, slutter på HF før de gynnelsen av 90-tallet. Et lavmål ble registrert i åre- har tatt en full grad. For samfunnet er det positivt at ne før kvalitetsreformen. Etter innføring av kvalidet utdannes ingeniører som også har studert histotetsreformen bedret tallene seg igjen. rie, økonomer som også har gode språkferdigheter eller samfunnsvitere som har kunnskap om musikk Det hadde vært lettere å illustrere utviklingen dereller litteratur. For den enkelte student kan det være som studentene kunne telles en og en, og vi uten vi- svært fornuftig å bygge opp slik tverrgående kompedere kunne sammenligne antall studenter fra tiden tanse. Alle som snakker om fremtidens kompetansefør og etter 2003, men sånn er det ikke. Det er imid- behov betoner nettopp slike dobbeltkompetanser. lertid mulig å regne om alle avlagte eksamener til For HF er det viktig å bidra til norsk utdanning på studiepoeng. Ett års studium for en student tilsvarer denne måten. Men gjennom KDs finansieringsmo60 poeng. I toppåret 1992-1993 ble det avlagt ca. dell straffes fakultetet økonomisk idet en student 14000 studiepoeng i fransk ved universitetet i Oslo. slutter hos oss. Vi er inne i en periode nå der flere av For perioden 2003-2007 lå tallet på ca. 10000, de de sentrale, humanistiske fagene utarmes fordi vi siste fire årene ligger snittet på ca. 8000. De nåvæ- ikke har penger til å ansette nye, unge forskere. Berende tallene ligner i stor grad dem vi hadde mot kymringene er alvorlige og gjelder så sentrale områslutten av 1990-tallet. Bunnpunktet var imidlertid der som for eksempel nordisk språk. 2001-2002 med ca. 4000 avlagte studiepoeng. Det har med andre ord gått opp og ned for franskfaget Vi har grunn til å tro at mange av de studentene som ved Universitetet i Oslo. Siden 2003 har franske om- faller fra hos oss, gjør det fordi de frykter at de ikke rådestudier og fransk språk vært mer populære valg- vil få jobb. Det er viktig å understreke at slik er det alternativer enn fransk litteratur. Men det er ikke ikke. Våre kandidater får jobb. Undersøkelser viser tale om en jevn nedgang i rekruttering til faget, slik at det tar lenger tid for en humanist å finne relevant man ofte kan få inntrykk av. jobb, men statistikkene forteller at etter noe tid får våre ferdige kandidater relevant jobb. Vi vet også at Tallene for 2011 foreligger ikke ennå, men flere av de arbeidsgiverne som ansetter humanister er svært våre institutter melder om at det har gått bedre enn fornøyd med kandidatenes kompetanse. det pleier. Blant annet er det flere masterstudenter som gjør ferdig studiene sine nå enn før. Høsten Jeg håper de lærerne som leser Fransklæreren kan 2011 var det dessuten svært gode tall for oppmeldte fortelle dette til elever som vurderer å studere et studenter i fransk. Også tallene for tysk ser ut til å språk eller et annet humanistisk fag. Jeg ville også være i bedring. 2011 var første gang det ble gitt tilsette stor pris på om dere kunne fortelle til elevene leggs poeng for språk ved opptak til høyere utdanat det å studere på Universitetet i Oslo, eller andre ning. Dette gir grunnlag for en forsiktig optimisme. steder i landet, også byr på fantastiske muligheter Fra tidligere vet vi at politikk gjør en forskjell når for å reise et semester eller et år for å studere i utdet gjelder rekruttering til spesielle fag og fagområ- landet.

23


Entretien __________________ Vi som jobber for å bedre situasjonen for humanistiske fag, ser at det er viktig å samarbeide med andre institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt av spørsmål knyttet til kompetanse og utdanning. Universitetene og høgskolene har mye å vinne på å styrke kontakten med andre samfunnsaktører. Det er viktig for oss å ha en tett dialog blant annet med skolen og med lærere. Vi har heldigvis flere etablerte møtepunkter. Noen er helt nye. Det gjelder blant den tette utvekslingen som skal finne sted mellom UiO og det som har fått navnet Universitetsskoler. 4) Forsknings og formidlingsaktivitet de siste årene:

Guest (ed.), Rhetoric, Theatre and the Arts of Design. Novus Forlag. ISBN 978-82-7099-4960. kapittel. s 304 - 319 (Hele intervjuet med linker er publisert på våre nettsider http://www.fransklaereren.no/ actualites/2012/GroBMo.html) —————————————————————

Studiemuligheter i Frankrike

Jeg følger med stor interesse debatter der litteratur spiller en sentral rolle. I Frankrike kan det skje i de mest uventede situasjoner, også politiske. Etter at president Sarkozy hadde uttalt at han hatet romanen Prinsessen av Clèves (1678), endte det hele i folkelig massemobilisering. Det ble organisert høytlesninger av romanen over hele Frankrike i protest mot presidentens foraktfulle kommentar. Også i sommer da DSK-affæren preget verdens medier i ukevis, engasjerte forfattere seg. En av de tydeligste stemmene tilhører forfatteren Virginie Despentes.

Visste du at HEC Paris er for 6. gang kåret til Europas beste Management school av Financial Times i 2011? I samme kåringen ble INSEAD nr. 2 og ESSEC Business school nr. 10. Og i Toulouse finnes skreddersydde tilbud for norske studenter som vil studere for å bli siviløkonom eller sivilingeniør.

Som professor i fransk litteratur har jeg de senere årene primært arbeidet med forholdet mellom historie og litteratur. Så godt som alle mine publikasjoner de siste årene handler om hvordan litteratur og historie griper inn i hverandre, hvordan litteraturen former historien, men også hvordan historien preger hovedverkene i fransk litteratur. ……………..

- Mo, Gro Bjørnerud (2011). Antonomasier. Det egne og det lånte i renessansen, I: Karin Gundersen & Mari Lending (red.), Kopi & original. Inversjoner i opprinnelsestenkningens historie. Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-00777. artikkel. s 67 - 84 - Mo, Gro Bjørnerud (2010). Corps sanglants, souffrants et pétrifiés., I: Kjerstin Aukrust & Charlotte Bouteille-Meister (red.), Corps sanglants, souffrants et macabres. La représentation de la violence faite au corps en Europe, XVIe-XVIIe siècles. Presses Sorbonne Nouvelle. ISBN 978-287854-489-3. artikkel. s 129 – 143 - Mo, Gro Bjørnerud (2009). Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur. Unipub forlag. ISBN 9788274773974. 196 s. - Mo, Gro Bjørnerud (2008). La Princesse de Cleves - a Retrospective Glance, In Claire Lapraik 24

Se her for mer info: http://studeriutlandet.no/nor/Hvor-vil-dustudere/Europa/Frankrike/Toulouse


Le tour de France ____________________

Parcours du tour de France 2012 Départ en Belgique

Il partira de Liège en Belgique: La Province de Liège est située au sud-est de la Belgique, en Région wallonne. Peuplée d’un peu plus d’un million d’habitants, elle est composée de 3 arrondissements (Liège, Verviers, Huy-Waremme) et de 84 communes réparties sur une superficie de 3 862 km2. La ville éponyme de Liège (192 000 habitants) est le chef-lieu de la Province. Seraing compte 62 000 habitants et la population de Visé avoisine les 17 000 habitants. La Province de Liège est également une Institution politique dirigée par un Collège provincial et un Conseil provincial. Grand départ:

PROLOGUE Samedi 30 juin: Liège > Liège : 6,1 km C’est au cœur de Liège, dans le Parc d’Avroy, que le Tour de France 2012 prendra son envol. La rampe de lancement de ce prologue sera installée avenue Rogier. Sur un parcours plat de 6,1 km tracé dans le centre-ville et identique à celui où s’était imposé en 2004 le Suisse Fabian Cancellara, les coureurs prendront la direction du nord par le boulevard d’Avroy puis le boulevard de la Sauvenière. Ils rejoindront ensuite le quai Roosevelt, le long de la Meuse, puis vireront à gauche à la Batte pour passer place Saint-Lambert devant le Palais des PrincesÉvêques. C’est à nouveau par le boulevard de la Sauvenière et le boulevard d’Avroy, empruntés dans l’autre sens, qu’ils rallieront la ligne d’arrivée. PREMIÈRE ÉTAPE Dimanche 1er juillet: Liège > Seraing : 198 km C’est à nouveau au Parc d’Avroy que le peloton a rendez-vous avant de rejoindre la place SaintLambert pour la cérémonie officielle de départ devant le Palais des Princes-Évêques. Puis, sur des routes vallonnées, empruntées par les classiques ardennaises, il prendra ensuite la direction du sudest de la Province en passant notamment par SpaFrancorchamps et son circuit automobile. La course fera ensuite un crochet dans la Province de Luxembourg, par la Baraque de Fraiture, l’un des points les plus élevés de la Belgique (652m) et Hotton, avant de remonter vers le nord et Seraing où l’arrivée sera jugée devant les Cristalleries du Val Saint-Lambert. L’histoire du vélo doit beaucoup à Liège, dont le nom est associé à l’aller-retour le plus exigeant de la saison pour l’élite mondiale, Liège-Bastogne-Liège. Mais, au-delà de la Doyenne des classiques, la Belgique se présente surtout comme une terre imprégnée de culture cycliste. Le peloton du Tour de France y est attendu en 2012 pour un Grand Départ 25


Le tour de France _____________________ durant ses cinq victoires, ses compatriotes sprinteurs se sont également montrés très voraces sur la Grande Boucle (19 maillots verts du classement par points remportés depuis la création du prix en 1953), et certains ont également su briller en montagne comme Lucien Van Impe, dernier vainqueur belge du Tour (1976) et six fois lauréat du classement du meilleur grimpeur.

Kilde: http://www.letour.fr/fr/ homepage_horscourseTDF.html

——————————————————

(le dix-neuvième hors de France) qui sera le quatrième donné dans le pays après Bruxelles en 1958, Charleroi en 1975 et Liège, déjà, en 2004.

TOUR DE FRANCE 2012

Du samedi 30 juin au dimanche 22 juillet 2012, le 99e Tour de France comprendra 20 étapes et En 1947, le Tour de la reprise est aussi celui où la 1 prologue pour une distance avant homologacourse se donne une dimension internationale. Pour tion de 3 479 kilomètres. sa première sortie hors des frontières de l’Hexagone, le Tour de France se tourne naturellement vers son voisin du nord. Après tout, les coureurs belges ont été, dans les années d’avant-guerre, les plus redoutables opposants des Français -12 victoires dont celles des deux Wallons Firmin Lambot et Léon Scieur contre 15 -, et leur représentant le plus titré, Philippe Thys, est alors le seul triple vainqueur de l’épreuve. Depuis cette journée pionnière de l’après-guerre victorieusement conclue par René Vietto à Bruxelles, 37 villes belges au total, dont 7 dans la Province de Liège, ont accueilli des départs ou arrivées d’étapes. Et leurs champions ont constamment animé les débats sur le Tour de France.

Les particularités de l’épreuve 9 étapes de plaine 4 étapes accidentées dont une avec arrivée en altitude 5 étapes de montagne dont deux avec arrivée en altitude 2 étape contre la montre en individuel 1 prologue 2 journées de repos 9 villes étapes inédites: Abbeville, Annonay Davézieux, Bellegarde-sur-Valserine, La Planche des Belles Filles, Peyragudes, Porrentruy, Samatan, Tomblaine, Visé ————————————————————Kanskje en anledning for å besøke nye steder i Frankrike…? Og lære mer om Frankrike.

Si Eddy Merckx y a été le plus prolifique en records

26


Le tour de France _____________________

27


Le goût du vin ___________________

Le langage du vin, vocabulaire Proposé par Jean-Louis Tarrou

Voici ci-dessous un lexique du vin pour en parler et l’apprécier encore plus...

28


Le go没t du vin ___________________

29


Des chiffres ___________________

Noen BNP-tall.: Interessant å vite i dag hvor man snakker mye om gjeldskrise… 2011-tall viser at Brasil har gått forbi Storbritannia. Per innbygger er Norge nr. 2, før USA og etter Luxembourg.

30


- GIRO -

Fransklærerforeningen, Norge — ANEF Kontingent for 2012 (150 kr for medlemmer, 250 for institusjoner) Betal i nettbanken din til:

9001 06 34147

Til Fransklærerforeningen i Norge v/ Estelle Fohr-Prigent

Husk å notere ditt navn, adresse og epost. (Frist 30. mars) Vennlig hilsen, Styret

30.03.2012 FLF Kontingent for 2012

Fransklærerforeningen i Norge v/ Estelle Fohr-Prigent Oslo

Kari Nordmann, Ski karinord@godskole.no

9001 06 34147

31


RETURADRESSE: André Avias HiØ 1757 Halden e-post: andre.avias@hiof.no

——————————————————————————————

Photo: Turid Henriksen

Kontingent: 150 kr. for enkeltmedlemmer Støtteabonnement: 250 kr. for institusjoner Kontakt Estelle Fohr-Prigent per brev eller epost for giro (se side 2), eller betal direkte via nettbank: Kontonummer ANEF/FLF: 9001 06 34147 v/ Estelle F.-P. NB: Skriv navn, adresse, epost og telefon på nettbankmeldingen. —————————————————————————————————— Frist for innsending av tekstbidrag og nyheter til bladet: For neste nummer: 15. september 2012

32

Nr1 2012  

Revue des enseignants de français en Norvège.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you