Sang verl de skandinavis"ke Naturfor.skeres Afshdsmiddag,
den lSde Juli
lBH0.
':E
r.:l
Ilel.
,,
i,,l,0
Hvor helligt er mit F'delandl &c'
;;,146;3;i l.;*, tarm; :' Ilenrunclne er' de rige Dage, De.kjrere Gjre{et qk-el }qltd'rage TiI }ljemmet nu, acl hver sin Sti' Lad os tla her i Afskedsstunden See Mindets Breger klart til Bunden
l$rii,.r;'
;1,,
Og samle i en Draabe Tirl Det Blivende i al vor Id. Det blev vort hoie, skjonne Kald At tolke Alnaturens Tanke, At lytte til cle Liv, som banke I Plantens Yrext, i Fossens Falil. Hver svimler let, skal han staae ene Paa clenne store, vide'Scene Thi samles vi fra Stuncl til Stuntl
At
sty'rkes paa Yor freIles Grund.
Og dennegaug var Norges trljeltl Et Altar for den Offerlue, Som stiger klar mod Himlens Bue Fra Granskeraandens dybe Ya1tl. Den Ild skal her ei slukkes mere, Den lyse skal ti1 Nordens -1nre Thi hvad en evig Aand har tantlt, Er me.rl et flygti,gt Nu ei endt.
tad oo da tr*rstig skilles ad l Vi kienrle nu hinandeno Veie, Det hele Norden har i Eie Den l(randso vi binde, Blad for Btrad. Yi srette den 'om Moders Pande Med Blomster {.ra de trende Lande,
Og modes snart engang paany I Granens eiler Bagens Ly! A. Munoh.
"â‚Ź8.-