:-
e
Studenternes
Sang
Anledning af
Professor Monrails og Frues SOlvbrylhrp
ie n 28be rrlktohrr I869.
lr
Sangeu
{ra vor Ungdomsskarel
Den er Dig vel bekjendt;
I)u
ku.nde selv, dens Kiang bevare,
Du gamle, tro Studert
!
D, iorte os saa gjerne nlod Aandens:Krands
-
Nu blinker klar dtu Stjerne
I
SBlverglauds.
Du staaer paa Hgideu af din Og skuer om Dig vidi
Bane
:
Hvad" Ynglingen knapt turd.e ane,
Det eier Manden frit. Hun er end ved din Side
Diu
Ungdomsbrud,
Og Hjernmets Alfer biide
Har
Sommerbud.
Hvad gjor det saa, om Haaret graanel.,
Naar Sjrelen kun er ung?
I
Fjeruhed eud
dit Livsmaal blaauer,
Din Fod er end ei tung. Eud mange Aandens Kampe
Du f6re vil
-
Yed Hjemmets milde Lampe
Faael Trulieu Iltl.
Thi NlecL
siguet dette Hjem da vrere
Aftuers klare Ro
Saa let
I
I
I
-
Solverkronen brere
giade, kjare To
!
-
Det 0nske, sorn gjenklinger
Fra
\-euuers I Iu,
Paa Tonens iette Yinger
Yi
lmgge lu.
A.
Munch.
0rqiii i;rs
1j..-1t.
ilrrrsrn