TEMA
ANNONSE-
Tirsdag 29. mars 2011
15
LANDBRUK
IDÉPOTETER: Anders Haug Thomassen (til venstre) og Sigurd Lynne med hver sin idépotet.
Pressefoto: BT Stokke, Fotograf Andvord
Merkevarebyggerne Sigurd Lynne og Anders Haug Thomassen skal bidra til at landbruket på Hadeland blir en enda sterkere merkevare. HÅVARD KRÅGSRUD hk@hadeland.net ● 61 31 31 32
HADELAND: Prosjektet Hadelandsbonden 2020 er en storsatsning som blant annet skal øke rekruttering til landbruket. Det er Landbrukets fagråd på Hadeland som står bak, men i kulissene er det to «idépoteter» som hjelper til. – Det er lagt et fantastisk grunnlag i dette prosjektet, men det er viktig å få synliggjort den gode jobben som er gjort. Det er der vi kommer inn i bildet, ettersom vi har kompetanse innen strategisk kommunikasjon, sier Anders Haug Thomassen. Han og kollega Sigurd Lynne har til sammen over 30 års erfa-
ring når det kommer til omdømmebygging og konseptutvikling. De er allerede godt i gang med arbeidet som skal bidra til et klarere budskap og en tydeligere kommunikasjonsprofil i forbindelse med Hadelandsbonden 2020. Det er duoen som står bak identitetsutviklingen til prosjektet, og i første trinn har de også laget informasjonsmateriell om prosjektet.
Har tro på landbruket Konsulentene, som selv er fra Toten og Gran, er helt klare på at de ikke hadde tatt på seg oppdraget dersom de ikke selv hadde hatt tro på landbruket på Hadeland. – Vi leste om prosjektet på landbrukssidene i avisen Hadeland i høst. Det virket så spennende at vi umiddelbart meldte oss til tjeneste, sier Lynne. – Vi har en stor lidenskap for kommunikasjon, mens landbrukskontoret har en stor lidenskap for prosjektet, sier Haug Thomassen
som ikke er i tvil om at det er en god kombinasjon. Duoen satte seg grundig inn i Hadelandsbonden 2020, før de startet arbeidet med å gjøre innholdet konkret og lett forståelig, både visuelt og innholdsmessig. – Det er ingen lang tradisjon for å tenke på denne måten innen landbruket. Vi synes imidlertid det er veldig spennende å jobbe med en holdningskampanje som har et langt perspektiv, sier Haug Thomassen. – Det er viktig å tenke så langt fram i tid at du kan skape en helt klar visjon, mener Lynne. Selv om et av målene med Hadelandsbonden 2020 er å bidra til økt rekruttering, så er duoen opptatt av at virkeligheten settes i fokus. Ikke en glorifisert versjon av hvordan det er å jobbe i landbruket på Hadeland. Virkeligheten må fram. – Det er den som er fundamentet for det vi skal vise fram, og det er det som er spennende, sier Lynne.
FAKTA ■ Landbrukets fagråd Hadeland står bak prosjektet Hadelandsbonden 2020. ■ Fagrådet er et andelslag av enkeltprodusenter, organisasjoner og bedrifter med tilknytning til landbruket, samt de tre kommunene. ■ Fagrådet er unikt i sitt slag i Norge. ■ Målet til Hadelandsbonden 2020 er å bevare Hadeland som en levende bygd, med matproduksjon og et vakkert kulturlandskap. ■ Dette skal man få til ved å sikre rekruttering, bedre omdømmet, øke kompetansen, engasjere kvinnene og trygge levebrødet. Kilde: Hadelandsbonden 2020
Virkeligheten De mener bøndene på Hadeland bør være bevisst både på hvordan de ønsker å bli oppfattet, og samtidig vise stolthet over yrket sitt. – Det kan bidra både til økt rekruttering og trygghet for dem som skal ta over i forhold til valgene de må ta, sier Lynne. For selv om landbruket på Hadeland allerede er en sterk merkevare, er det ikke alltid samsvar
mellom folks oppfatning og slik man ønsker å bli oppfattet selv. Den første fasen med lanseringen av Hadelandsbonden 2020 er allerede gjennomført. Nå starter arbeidet med høste av de erfaringene som er gjort så langt, og involvere flest mulig slik at alle parter kan bidra til et felles løft for landbruket på Hadeland.
16
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
Thor sine 7.50 7.500 frittgående høner spankulerer rundt i et flunkende nytt hønsehus. Investering ligger snaue to millioner kroner. KARI DÆHLEN kd@hadeland.net ● 61 31 31 21
RØYKENVIK: – Bedre for hønene, men ikke for røkteren. Det er langt mer støv i dette frittgående hønsehuset enn med burhøns, sier Thor Raddum Smedshammer. Han inviterer oss inn i hønsehuset hvor vi må skifte sko på grunn av smittefare. – Maske for ansiktet og en egnet dress må til. Mjølstøv er ikke å kimse av, sier han blidt. 42-åringen åpner opp døra til de
kaklende, som under vårt besøk bare var 16 uker gamle, med noen dager bak seg bak seg i det flunkende nye dyrerommet på 500 kvadratmeter. Der spankulerte de rundt med gule klør og begynnende rød kam. Mange med nebbet ned i spesialfôret som kommer automatisk til gitte tider av dagen, tilpasset alder. Fôringen er datastyrt, som resten av anlegget. – Hønene legger egg når de er rundt 20 uker, nesten ett egg per dag. Så her er alt klart for mottak, sier Raddum Smedshammer. – Jeg har tidligere også hatt stort innsett av høns, men da i bur, sier bonden. Han er en allsidig herre som brøyter snø om vinteren, drifter 4.800 dekar skog og driver 60 dekar jord. I tillegg leier han ut fem boenheter.
Human avliving
Det kan oppfattes som dramatisk, men anses som mest humant for dyrene når en i dag velger å avlive høner ved gassing med CO2, framfor tradisjonell slakt. Men han innrømmer at det var spesielt å gasse ned 6.150 høner før han kvittet seg med den gamle burinnredningen, hvor tre og tre høner gikk sammen. – Men slik ble det. Skulle jeg levert hønene til slakteri ville kostnaden blitt den samme, og hønene hadde frosset i hel under transport lell. Nedgassing kalles for spesialavfall, klasse to, sier han enkelt, og forteller at butikkjedene vil ikke ta imot høns. – De vil ha broilere, sjøl om forbruker etterspør noe annet, sukker Raddum Smedshammer. Han har konsesjon på 7.500 høns. Besetningen av hvite italienere har 78 ukers levetid. Da blir de levert til slakteri på Støren, om årstiden gir rom for det. Bakgrunnen for nyinvesteringene er at det fra 2012 er forbudt med tradisjonelle bur.
Miljøinnredning
NY TILVÆRELSE: – Jeg er på lærerstadiet ennå, men det ser ut til at mine hvite italienere trives. Det er bra, sier Thor Raddum Smedshammer.
INVESTERING: Hønene kakler uvitende seg imellom om at eieren har lagt om driften, og kvittet seg med 7.150 burhøns. All innredning ble skiftet ut.
KAKLER I VILDEN SKY: De har i overkant av 500 kvadratmeter å boltre seg på, de frittgående hos Thor Raddum Smedshammer.
gjensidige-hadeland.no gjensidige.no Hadeland.brannkasse
EN SIKKERHETSAVTALE HØRES IKKE S MORSOM UT - men det gjør ikke en nedbrent låve – men det gjør ikke et nedbrent fjøs heller. heller.
A20022 T4M 12.05
Feil ved det elektriske anlegget er den hyppigste Feil ved det elektriske anlegget er den hyppigste rsakenen til årsaken til brann i driftsbygninger. Vi har utviklet brann i driftsbygninger. Vi har utviklet en sikkerhetsavtale sikkerhetsavtale for slike anlegg. Denne gir deg både slike anlegg. Denneog girbilligere deg b deforsikring. en tryggere hverdag enfortryggere hverdag Med sikkerhetsavtalen fårsikkerhetsavtalen du nemlig rabatt pånemlig forsiog billigere forsikring. Med f r du kringspremien hvert år. I tillegg får til duattilskudd av oss rabatt p forsikringspremien, i tillegg det elektriske når du gjennomfører anlegget blir kontrollertsikkerhetskontrollen. og vedlikeholdt minst hvert 3. r.
Kontakt på 03100, 61 32 72 Kontakt oss oss p se 50, gjensidige.no gjensidige-hadeland.no eller kom innom v rt kontor p Gran. eller kom innom vårt kontor på Gran.
Dyrerommet har flere etasjer og et godt gulvareal for de tobeinte, som ikke aner noen ting om at røkteren må sette seg inn i nye forskrifter, ny automatisk mating, egghåndtering og gjøre seg kjent med de ulike alarmene for vann og strøm som vil poppe opp på mobiltelefonen hans. Hønene går uanfektet opp og ned i etasjene, titter innom verpekassene, og vet at røkteren kommer innom minst to ganger per dag. De kjeder seg ikke. På gulvet ligger det spesiallaget kalkstein, skjellsand og plaststrips som både smaks- og aktivitetstilbud. – Dette er fordi de ikke skal hakke hverandre. Her betyr også lyssettingen mye. Blir det for lite lys blir det liggende egg over alt. For mye lys inviterer til hakking, sier Raddum Smedshammer. Han forteller at innredningen var det største løftet rent økonomisk, i tillegg til det elektriske anlegget. Selve innsettet var heller beskjedent, 330.000 kroner, 44 kroner per høne pluss moms.
DIN TOTALLEVERANDØR AV TJENESTER I LANDBRUKET GJØDSLING JORBEARBEIDING SÅING - GRASHØSTING SPRØYTING - TRESKING
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
17
0 frittgående høner
ENESTE HANE I KURVEN: – Bedre for hønene, men ikke for røkteren. Det er langt mer støv i hønehuset nå enn ved burhøns, sier Thor Raddum Smedshammer
FAKTA ■ Etter de nye EUreglene som innføres 1. januar 2012 skal hønene enten være frittgående eller ha innredede miljøbur med bedre plass, vagle, sandbad og egen rugekasse. ■ Frittgående høner er delt i tre kategorier: miljøbur, aviar eller økologisk. Hønene hos Thor Raddum Smedshammer er innunder kategorien aviar. ■ Siden januar har det blitt 27.000 færre høner i tradisjonelle bur, 11.000 flere høner er plassert i miljøbur og det har blitt 5.000 flere frittgående høns. ■ Prognosen fram til 2012 viser at de vil komme i mål med omstillingen.
DET BESTE KRAFTFORET TIL DINE HUSDYR FÅR DU FRA DITT LOKALE PRODUKSJONSANLEGG! • Tilskuddsfor • Gjødsel • Såfrø • Ensileringsvæske • Husdyrartikler Se ellers vår nye hjemmeside:
www.norgesfor.no
Hadeland Kornsilo og Mølle BA - Jaren Tlf. 61 33 68 20 – mottak 481 24 693 – post@hadeland.norgesfor.no
Ring oss på 63 97 70 10
Vi legger vilkårene til rette for et godt samarbeid
18
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
Snøbrøyteren Det slutter ikke å snø neste år. Men det blir noen andre enn Lars Kristian Haga som skal fjerne snøen for deg. HÅVARD KRÅGSRUD hk@hadeland.net ● 61 31 31 32
VED KJØKKENBORDET: – Han har da vært innom, spøker Åse Mette Haga når vi spør om hun har sett noe til mannen vinterstid de siste 38 åra. Fra neste vinter får de mer tid sammen.
LUNNER: – Det blir en rar følelse ikke å stå opp om natta og se på været. Det ligger i blodet, og har nærmest blitt i livsstil, sier Haga ettertenksomt.
Tidlig oppe
PAPIRARBEID: Jobben er ikke gjort når snøen er borte. Da starter papirarbeidet. Her er en kjøreliste fra 1974 eller 75, med både Hadeland meieri og Lunner innkjøpslag som brøytekunder. I dag går det meste via pc.
Hele vintersesongen er han alltid oppe en tur mellom klokka ett og tre på natta for å se om det daler noe hvitt fra oven. Da må han i tilfelle være klar til å hoppe i traktoren. For tiden står den i eget rom i låven hvor den alltid er klar. Mens du og jeg sover, setter Lunner-bonden seg i traktorhytta og starter opp den seks år gamle Valtraen sin. Han sparker av seg skoa, og trykker inn gasspedalen. Han brøyter alltid snø i sokkelesten. – Jeg har hele tida prioritert god komfort i traktorene jeg har kjøpt. Når man tilbringer så mange timer i dem er det viktig å sitte godt, sier Haga. Han mener varme på beina, og litt kjøligere forhold i toppetasjen er en god kombinasjon for ikke
å bli trøtt, og samtidig ha en god «kontorplass». Det har skjedd mye siden han brøyta sine første kubikkmeter med snø i Oslo i 1973. Traktorene har blitt større og bedre, og kravene til de som brøyter er blitt strengere. – Jeg husker det var oljekrise den første vinteren jeg kjørte. Da måtte vi ha dispensasjon. Det var ikke en eneste bil på vegene. Da var det fint å brøyte, sier Haga og smiler lurt.
Travle tider Det var på den tida han tok over familiegården etter besteforeldrene, og begynte med snøbrøyting for å spe på inntektene. Først kjøpte han en defekt Ford 5000 som han satte i stand, men snøkjøring i hovedstaden var såpass god butikk at han snart kunne investere i en Volvo 430. Det ble med det ene året i Oslo. Deretter ble det brøyting på hjemlige trakter. – En periode gikk det døgnet rundt, med snørydding om natta og vanlig jobb om dagen, minnes Haga. For snøen tar ikke hensyn til arbeidstid. Når den kommer må det brøytes. Uansett tid. – Han har da vært innom, spøker Åse Mette Haga når vi spør om hun har sett noe til ektemannen vinterstid de siste 38 åra.
Det er hun som har tatt seg av stellet i grisehuset mens Lars Kristian har sørget for snøfrie veger for bilistene. I en periode var det full jobb, gårdsdrift, snøbrøyting og flere tillitsverv samtidig for den driftige bonden. – Jeg har alltid med meg en blokk i traktoren. Det er nok mer enn et innlegg som har blitt notert ned i stikkordsform mens jeg har kjørt. Du får mye tid til å tenke når du kjører så mange timer, sier Haga, som har ryddet snø omtrent alle stedene det kan ryddes snø i Lunner. Han har brøytet for privatkunder, men også for NSB, Statens vegvesen og Mesta for å nevne noen. Han er et oppkomme av historier om det han har opplevd etter mange år i snøbrøtingas tjeneste. Den vinteren brøytekanten var på sitt høyeste, da det ble bråstopp med traktoren på gamle Hadeland meieri eller om semitrailere for freser forbi i Gruatunnelen uten tanke for konsekvensene. Har du 38 år bak deg som snøbrøyter, har du opplevd det meste. – Jeg har aldri vært sjuk. Det har jeg ikke hatt anledning til.
Lange økter Om vinteren står han ofte opp i ett-totiden på natta og kjører til nærmere elleve på formiddagen. Det kan bli enda lengre økter når det hvite ikke slutter å lave ned. – Det har vært noen døgn hvor han har ringt hjem og spurt om jeg kan smøre mat og komme ut i traktoren med den, for han har så vidt tid til å svinge oppom gårdsplassen, sier Åse Mette.
Lettere med mobil
TEKNOLOGI: Inne i traktorhytta er det alt som trengs av spaker og brytere. Her er også et eget system som brøyterne logger inn på når de kjører for Mesta.
Komplett smøreprogram for landbruk, transport, anlegg og industri fra vårt lager. GODE TILBUD på helsyntetisk olje til personbiler.
BRAASTAD OLJEUTSALG Bjørgevegen 22, 2750 Gran. Tlf 920 29 826 www.braastadoil.no
NYTT UTSTYR: Dersom Lars Kristian Haga skulle gått på en ny periode som brøyter for Mesta, måtte han ha oppgradert utstyret. Ny traktor, freser og skjær koster fort nærmere en million kroner.
Det har vært lite klager i løpet av åra, men det er ikke fritt for at Åse Mette har måtte være sentralborddame når folk har ringt og lurt på hvor det blir av brøytekaren. Begge innrømmer at det har blitt lettere å holde styr på både brøytejobben og heimen etter at mobiltelefonen kom. Før den tid var det vanskelig for Lars Kristian å gi beskjed hjem, og tilsvarende vanskelig for Åse Mette å rådføre seg med husbonden dersom dyra var sjuke. VÅRONN
Hadeland Pukkverk
DIESEL
Pukk - sand - jord - fiberduk Tlf. 61 32 58 00
SMØREOLJE HELE VEIEN
VI HAR KAMPANJE PÅ
YTTERDØRER – Besøk vår utstilling på Kalvsjø.
SJØTORP
HERRÄNG
WALLENTIN
90/100 x 200/210 Før 7.490,-
90/100 x 200/210 Før 16.990,-
90/100 x 200/210 Før 19.990,-
Nå
5.992,-
2730 Lunner ☎ 61 32 26 30 - www.olerud.no
Nå
Nå
13.5 9 2,- 15.992,-
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
19
s aller siste sesong
SER MYE: Lars Kristian Haga liker å tilbringe tid i traktoren nattetid. Da får han med seg mye av det som skjer i bygda. Både blant fire- og tobeinte.
– Da måtte jeg bare ta en avgjørelse. Jeg kunne jo ikke vente til han kom hjem flere timer seinere, sier hun. Lars Kristian Haga legger ikke skjul på at brøytinga har vært en viktig biinntekt ved siden av gardsdriften. Takket være den har han holdt en ny traktor med tilhørende brøyteutstyr hele tiden. Vanligvis bytter han traktor hvert femte eller sjette år, og han sto ovenfor en ny millioninvestering dersom han hadde valgt å fortsette. Det gjør han ikke. Kontrakten med Mesta går ut, og etter 38 år i bransjen er han klar for å ta tilbake sin egen tid. – Når du driver med brøyting blir du egentlig bundet opp hele vinteren. Det er vanskelig å legge andre planer, sier Haga. Hytta på Norefjell kommer garantert til å bli hyppigere brukt fra neste vinter. Men det er også ting brøytekaren vil savne med jobben. – Det er så stille og fredelig om natta. Det er mye fint å høre på radioen, og ikke noe problem å holde seg våken. Tidligere, da det var enda flere butikker i Lunner, var det alltid en spesiell stemning å rydde snø der midt på natta etter at julegata var åpna. Det ga en egen ro i kroppen, minnes Haga.
Natteliv Men den som er våken når andre skal sove kan også få med seg mye annet. Da er nemlig både firbeinte, og ikke minst tobeinte på vift. – Jeg har sett mye rart om
natta, og kunne avslørt ganske mange friere. Når det er sporsnø er det ikke vanskelig å se hvor folk har listet seg ut og inn. Det er ikke alltid jeg blir overraska når ryktene begynner å gå om hvem som er sammen med hvem, sier Haga og ler godt. Brøytejobben er på ingen måte gjort når snøen er ute av syne.
Da skal det føres lister og faktureres. Papirarbeidet er en viktig del av jobben for en som brøyter snø, og de siste 15 årene har det også nærmest blitt et folkkrav at strøing er en del av jobben. Det betyr mer å gjør for dem som sitter i traktorene. – Folk skal komme fram til alle døgnets timer. Den dagen det
Vi utfører alt innen: Maskinell tynning og alle typer foryngelseshogst, bioenergihogst og vei - linjerydding. J E V N A K E R - T lf: 926 50 145 -906 77 249
ikke er gardbrukere til å rydde snø er det mange som vil få problemer. Det går nok i retning i at de som kjører snø blir færre, men driver større, spår Haga når han ser inn i glasskula. For å kombinere vanlig gardsdrift med mye brøytearbeid, det er en kunst som krever sitt. – Det trengs to for å få dette
til å gå rundt. Ettersom vi driver med smågrisproduksjon hadde det ikke gått rundt dersom Åse Mette ikke hadde vært hjemme og kunne stelle i grisehuset. Fra neste vinter kan ekteparet ta denne jobben sammen. – Da blir det kun brøyting for eget bruk, fastslår den rutinerte brøytekaren fra Lunner.
2743 Harestua Tlf. 61 32 33 72 Fax: 61 32 58 54 v/Arne Øystein Lunner Arne Øystein Lunner Mob. 900 39 200 lunner@lunnermaskin.no
Ta kontakt for stål og metaller, kjedehjul og lagere, skruer og bolter. Maskinreparasjoner, sveising, mekanisk arbeid og vedlikeholdstjenester
Forretnings- og landbruksregnskap • Regnskap • Lønn • Fakturering • Årsoppgjør • Nyetablering
Jan Arild Mathisen, 2770 Jaren Tlf. 61 33 64 44 - Mob. 909 16 920 - Faks 61 33 54 83
Landbrukets samarbeidspartner Vi påtar oss henting av traktor etter vinterens snørydding i Oslo/Oslo-området! Vi dekker alt innen landbrukstransport
per@haugen-regnskap.no
www.haugen-regnskap.no
20
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
De rydder - Det styrker næringsgrunnlaget vårt, og det er fint med fellesskap. Vi er en kameratgjeng og tillater oss litt fleip iblant, sier gutta som sørger for ryddige veger i Jaren- og Brandbuområdet. TORSTEIN DAHL tips@hadeland.net ● 61 31 31 32
STEINPLUKKER: Hans Jørgen Gamkinn håper å kjøre unna stein på fem til ti mål i timen med den nye overflateplukkeren. Bonden har selv rundt 325 mål med jord.
Nytt utstyr skal gi større effektivitet Hans Jørgen Gamkinn går virkelig en ny vår i møte. HÅVARD KRÅGSRUD hk@hadeland.net ● 61 31 31 32
GRAN: – Den gamle steinplukkeren har jeg hatt siden 1985. Den har absolutt gjort nytten sin. Det er ikke få kubikk stein den har tatt med seg. Men kapasiteten er begrenset etter dagens krav. Med den nye vil jobben gjøres mer effektivt, sier Gamkinn, og viser fram sin splitter nye StenPeter oppsamlingsmaskin. Hvor den gamle hadde en arbeidsbredde på 1,6 meter, strekker nykommeren seg til fem meter. Den finskproduserte maskinen skal ifølge forhandleren tåle ekstra tøffe forhold. Tipphøyden blir også en vesentlig forbedring fra Gamkinn sin gamle traver fra 80-tallet. På den nye maskinen kan tanken lettes opp, og tippers ned i en henger som er 2,4 meter over bakken. Tilbake i tiden var det ikke uvanlig at hele familien eller innleide ungdommer var med
da stein skulle plukkes. Med nye maskiner blir det mindre behov for manuell arbeidskraft. Gamkinn vil også ta på seg leiekjøring, og målet er at investeringen på sikt også blir god butikk. Det mener naturlig nok leverandøren at det er gode muligheter for. – Dette er en første steinplukkeren i sitt slag på Hadeland,
sier Odd Andreas Johnsrud hos Lena Maskin. – Vi synes det er moro at noen tørr satse og gå foran, legger Borger Storihle til. Han overrakte blomster og takket for handelen da landbruksforhandleren leverte den nye steinplukkeren til Gamkinn forrige uka. Så da er det bare å vente på våren.
NY MØTER GAMMEL: Steinplukkeren fra 1985 (til venstre) har gjort sitt. Nå er den byttet ut med moderne utstyr som holder 2011-standard.
BRANDBU: – Noen av oss startet med lokale snøryddingsoppdrag for cirka 25 år siden. Først var vi tre som samarbeidet, og så har det utviklet seg videre. Nå er vi ti gardbrukere som går sammen om å levere felles anbud på en stor del av brøytingen i Gran kommune og litt for Mesta, sier Torstein Bjerke i Brandbu. Han er sekretær for timannsgruppen som nå i snart ti år har hatt dette fellesskapet med brøyteoppdrag både for det offentlige og for private gårdeiere.
Uformelt samarbeid – Vi har ikke organisert oss formelt som et andelslag. Hver og en har eget brøyteutstyr og får oppgjør etter utført jobb. Vi får betalt etter antall meter veg og antall ganger vi har kjørt, og fører timelister til internt bruk. Minst en gang per måned treffes vi for å avstemme listene og lage grunnlag for fakturering til oppdragsgiverne. Summen de betaler fordeler vi på kjørerne, forklarer sekretæren. Hadeland møtte åtte av de ti i brøytelaget og fikk flere detaljer. – Den årlige godtgjørelsen til hver av oss kan bli fra 70.000 kroner og oppover, alt etter hvor mange snøfall vi har. Dette gir et kjærkomment til-
skudd til driftsbudsjettet, og vi kan ta oss råd til å skaffe litt bedre utstyr enn det vi trenger til eget bruk, sier karene, der vi sitter samlet rundt bordet med kaffe, skolebrød og notatskjemaer.
Vakt på omgang – Vi har organisert en vaktordning der alle har ei uke med døgnvakt og ni uker uten. Den som har vaktuke følger ekstra godt med på værmeldingene, og er det mistanke om ryddebehov kjører han ei rute på flere mil for å sjekke snøfall og snødrift. Det er oftest ikke like mye snø overalt. Er det behov for å rydde gir vi beskjed til den som har ansvaret i den aktuelle ruta. Når beskjeden kommer er det bare å slenge på seg klærne å fyre opp traktoren, sier Torstein Bjerke.
Bydd på juling i Oslo Klager og problemer er det ikke mye av, og klager fra publikum er ofte berettiget. – Vi kan jo ikke være flere steder på en gang, og feil kan forekomme. Vi prøver å rette opp så godt vi kan, og legger oss gjerne flate for kritikk, sier karene. De mener at det verste problemet er bilister som ikke tar hensyn. – Vi er jo der for å lage best mulige forhold for trafikantene. Da synes vi det er rimelig at de også ser an situasjonen og tar hensyn, sier snøbrøyterne. De føyer til at forholdt til kommunen er det aller beste. – Flere av oss har ryddet snø i Oslo tidligere, og det var ofte en tvilsom fornøyelse. Jeg ble bydd på juling flere ganger, og bilistene var ofte vrange å ha med og gjøre. I jobben her slipper vi den lange reisen, og folk oppfører seg bedre, mener Roger Nyhus.
SNØRYDDERNE: Disse karene har i snart ti år sørget for rydding på store deler av Gran kommunes veger. Thor Smedshammer (fra venstre), Ole Anders Flaagen, Lars Kristian Dæhlen, Torstein Bjerke, Knut Skiaker, Ole Arne Bjørlien, Erik Molstad og Roger Nyhus. Jens Ola Alm og Tron Skarstad er også med i fellesskapet, men var ikke til stede da vi møtte brøytelaget.
BRANNALARMANLEGG FOR LANDBRUKET
Prosjektering - Salg - Montering Årlig service fra kr 1.375,- eks. mva. Kontakt oss for tilbud J. I. Hilden, tlf. 951 58 470 / oknut@online.no
TLF: 61 32 75 50 - www.blikkogtakservice.no BRANDBU
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
21
vegene for deg
SNĂ˜SPRUT: Lars Kristian DĂŚhlen tok gjerne en liten demonstrasjon av det effektive utstyret som holder vegene vĂĽre farbare. Vi ventet forgjeves pĂĽ at han skulle la Knut Skiaker og Roger Nyhus (foran), Erik Molstad og Ole Anders Flaagen fĂĽ en avkjølende dusj i sola.
Kommunen er fornøyd Kommunen er godt fornøyd med jobben de ti i snøbrøytelaget utfører, og med det løpende samarbeidet. JAREN: – Snøbrøytelaget har fütt tilslag pü brøytingen i Jaren- og Brandbu-omrüdet for to femürsperioder. Før neste vinter
Til salgs s (Â’Y s (Â’YSILAGE s 2UNDBALLER s 6ED VEDEMBALLASJE I OG LITER s 3TORSEKK OG L s 4ENNBUNTER AV TYRIVED s "ĂŒLPANNE s 0ALLEHETTER s 3IKRINGSNETT s 4USENLITER GJENBRUKSSEKK s "EKLEDNING TIL HOGST s -ATJORD s &YLLMASSE
blir det en ny anbudsrunde, og jeg regner med at de søker og fortsatt stiller sterkt. I prinsippet kan vi imidlertid fü mange søknader fra büde inn- og utland, sier Rolf Smedstuen, ansvarlig for vedlikeholdet av kommunale veger i Gran. – Vi kan bekrefte at det forekommer forholdsvis fü klager fra publikum. Kommer det klager, har det gjerne sin grunn
Hadeland TESS leverer alt av driftog vedlikeholdsprodukter til skogbruk og landbruk Hydraulikkslanger Verneprodukter Arbeidstøy Olje og smøremidler Sveis og sveiseprodukter Høytrykksvaskere Verktøy
LEIF TORE MJĂ˜R 'RAN 4LF
i at brøytingen nødvendigvis ikke kan skje alle steder samtidig. Slik sett kan jo klagene vÌre berettiget, legger Smedstuen til. – For sen brøyting fører til pakking og hjulspor, men det er ikke lett ü unngü dette. Vi har jo ellers vür egen veghøvel som er i flittig bruk, og da blir det meste rettet opp, mener han.
Mohagalia 6 - 2770 Jaren Tlf.: 61 32 71 80 - e-post: hadeland@tess.no
For dem som für tilslag pü brøyting er det i og for seg gunstig med mange snøfall. Om det skulle komme en vinter uten snø, vil karene likevel ha en viss godtgjørelse for beredskapen. – De er sikret betaling for minst fem runder med brøyting i løpet av vinteren, forteller Rolf Smedstuen.
PSF
Traktordekk
á35% fra Michelin og Trelleborg
f
V d
i
22
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
SJELDEN SKADER: Klimaskader er ikke noe stort problem på Hadeland.
Arkivfoto: Mari Aftret Mørtvedt
Budeie i rustfritt stål med dataskjerm
Lite klimaskader lokalt - Vi har lite klimaskader på avling her på Hadeland. Erstatningsordninger finnes, men de er ikke alltid enkle å forholde seg til, sier Øyulf Guttormsen ved landbrukskontoret for Hadeland. TORSTEIN DAHL tips@hadeland.net 61 31 31 32 ●
HADELAND: – År om annet har vi tørkesomre som gir nedsatt avling, men det er sjelden skadene blir så store at det gir grunnlag for klimabetinget erstatning. Avlingstapet må i så fall utgjøre mer enn 30 prosent av gjennomsnittsavlingen de fem foregående år. Hver gruppe av vekster vurderes for seg, men det skilles for eksempel ikke mellom kornsorter, sier Guttormsen. – Etter vinteren 2010 gikk det ille for vår eneste større fruktprodusent, Mari Sangnæs i Røykenvik. Der ble samtlige trær av én eplesort totalødelagt av frost. Av flere grunner har erstatningssaken dratt ut i tid, forteller lederen for landbrukskontoret, Gudbrand Johannessen. – Skaden var utvilsom, og gjenplanting eneste mulighet. Eieren har imidlertid gjennom de siste årene drevet aktivt med utskifting og oppbygging i frukthagen, og inntekten de
siste årene har derfor vært noe redusert. Systemet gir oss ingen mulighet til å se skaden isolert, men som en del av totalproduksjon og inntekt, utdyper Johannessen. – Noe positivt som trolig kommer ut av dette er at reglene kan bli endret. Slik at en skade blir registrert som en skade, uten å måtte blande inn både tidligere år og resten av garden. Dette blir nesten som å få bulk i ei bildør, og at erstatningen blir redusert fordi bilen ellers er i god for-
fatning, avslutter Johannessen. En skade som ofte går igjen er overvintringsskade på eng. Det kan være snakk om isbrann, soppskader eller begge deler. – Her vil vi oppfordre brukere ved mistanke om skade til å kontakte oss raskt, sier Øyulf Guttormsen. – Ofte er det mulig å bøte på skaden, men for å vurdere erstatning må vi se skaden før noen utbedring er gjort, legger han til.
Vi kan ha forskjellige tankebilder om hvor melken kommer ifra. Det kan være fra kjøleren i nærbutikken. Det kan være fra et gammelt tømmerfjøs med ei erfaren budeie. Eller det kan være fra store moderne fjøs med avanserte maskiner. ARVID ERIKSEN tips@hadeland.net ● 61 31 31 32
GRAN: Vi har valgt å se litt mer på det siste alternativet, og besøkt det nye fjøset til Sverre Nordengen og hans 50 melkedyr i Gran. Her er nesten alt manuelt arbeid byttet ut med data og automatikk. Det første som slår oss når vi kommer til Nordengen er at det nye fjøset er bygd et stykke unna det gamle fine gårdstunet. Fjøset minner om et moderne industribygg, og det er plassert slik at store lastebiler kommer lett til, og kua kan i sommerhalvåret gå rett ut i det grønne graset. Fjøset sto ferdig i 2010, og er et stordriftsfjøs med mange fine løsninger. I tillegg til melkedyrene er det også plass til mange ungdyr. Dyrene går løse på spaltegulv, og har liggeplasser på myke gummimadrasser. Fôring med grovfôr foregår kontinuerlig i fôrgangen, som betjenes av en maskinell fôrutlegger.
Melkeroboten
Levende liv
Den mest fantastiske innretningen er en melkerobot. Her går kua inn i roboten, blir melket og går ut igjen når oppdraget er utført. Alle dyrene har en halsbrikke som lagrer informasjon og identifiserer hvert enkelt dyr. Både melkeroboten og halsbrikkene er koblet opp mot samme datamaskin. Her
Med seg i driften på garden har Nordengen kona Vivian, og han får fortsatt god hjelp av mor og far. I tillegg til fjøsdriften dyrker de blant annet korn og poteter på cirka 700 mål egen og leid jord. Dyr og mennesker trenger hverandre, og det moderne stordriftsfjøset bærer ikke preg av å være noen fabrikk. Her er mennesker, dyr og teknologi i god harmoni. – Dyra trives med å gå løse, og jeg har mye nærhet til dyra fortsatt. Det skal holdes rent og passes på hver dag. Melkeroboten er bra både for dyra og oss, den letter arbeidet og gir oss i tillegg god oversikt, sier en fornøyd Sverre Nordengen.
GJENVINNINGSINDUSTRI
Rydde opp etter vinteren? Mottak av jern, metall, kabel, utrangert landbruksutstyr, maskiner, lastebiler, busser o.l.
TRANSPORT - CONTAINERSERVICE Ta kontakt for pristilbud! Tlf. 61 18 76 70 / firmapost@opplandmetall.no
• • • • •
Graving Sprenging Veibygging Vann og kloakk Tomtearbeid
Dataverden Melkeroboten er helautomatisk og når alt fungerer som det skal, kan Nordengen over våke det hele fra kontrollrommet. Her er det er to store vinduer, et mot fjøset, og et mot melkeroboten. Ellers er det som på alle andre kontorarbeidsplasser, pc og flatskjerm som dominerer. Og skjer det en feil med systemet når han ikke er til stede, varsles han automatisk via mobiltelefonen. På skjermen kan han følge med på alle typer produksjonsdata, melkemengde per spene, total gjennomstrømming, antall kilo melk totalt, og mye annet. Han kan sjekke aktiviteten hos hvert dyr, vekt, kroppstemperatur, uregelmessigheter, næringsinntak og produktivitet, for å nevne noe.
Høyteknologi
FUNKSJONÆRER: Leder Gudbrand Johannessen (til venstre) og Øyulf Guttormsen ved landbrukskontoret for Hadeland.
lagres og beregnes alle nødvendige data for driften. Det er kraftfôret som lokker kua inn i roboten, og mengde kraftfôr beregnes for hvert dyr. Det fordeles i forhold til hvor mange ganger hver ku pleier å melke i løpet av dagen, og det kan variere fra to til fem ganger. Dyrene har også tilgang på mer kraftfôr fra en fôringsautomat plassert ute i fjøset, også denne reguleres av den samme datamaskinen. Roboten har registrert målene på jur og spener fra hvert enkelt dyr, og brikken på halsbåndet gjør at roboten kjenner igjen kua. Jur og spener vaskes og stimuleres av maskinen før den med hjelp av laserteknologi plasserer spenekoppene. Når melkingen er ferdig overføres melken til kjøletanken, men først testes den for eventuelle feil eller sykdomstegn. Alt skjer selvsagt automatisk.
• • • •
Tekniske anlegg Planering Transport Mobilt knuseverk
Tlf. 916 22 742 Faks 61 32 26 56 • Mob. 905 62 563 2730 LUNNER
FAKTA ■ Melkeroboten er produsert av Lely ■ Produsentland er Nederland ■ Det er produsert ca. 7.000 Lely-roboter siden 1992 ■ Leverandør i Norge er Fjøssystemer ■ Kapasitet på Nordengens type er ca. 60 dyr ■ Pris ca. 1.000 000 kr
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
23
FORNĂ˜YD DAGROS: Ferdig i roboten, melka er levert.
KONTROLLROMMET: Ikke mye som minner om fjøs her.
Forsikringer for landbruket og folk flest til lave priser HJERNEN: Noe av elektronikken som styrer det hele.
Lokal kundekontakt Einar Marstrander tlf 90670099, em-forsikring@online.no - www.emforsikring.no
Transport av korn, poteter, grus, flis o.l. Ring Jon, tlf. 900 81 665 Røysumlinna 33, 2770 Jaren
SPENEKOPPER: Like før spenekoppene via laser finner rett plass.
Ă…kersprøyting utføres Luftassistert sprøyte s 2EDUSERT DOSERING MED GODE RESULTATER s -INDRE VÂ?RAVHENGIG s 'ODE RESULTATER OGSĂŒ I POTETSPRÂ’YTING "E OM PRISTILBUD NB! VĂŚr tidlig ute med bestilling! 6ED EVT SPÂ’RSMĂŒL OG OPPDRAG KONTAKT
TORSTEIN BJERKE tlf. 975 92 499
24
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
VÅRKAMPANJE BE OM TILBUD!
MF6460 Dyna-6 t TZM DPNNPO SBJM NPUPS IL NBLTFGGFLU NBLTJNBMU ESFJFNPNFOU /N t %ZOB USBOTNJTKPO NFE FMFLUSPOJTL CFUKFOJOH J BSNMFOFU BW BMMF HJS TFLT IVSUJHHJS t 5SJNB 1 NFE FMFLUSPOJTL CFUKFOJOH J BSNMFOFU
t "JSDPOEJUJPO PH MVGUTFUF t LPOPNJLSBGUVUUBL t M NJO $$-4 mSF TQPMFWFOUJMFS UP FMFLUSPOJTLF TQPMFWFOUJMFS CFUKFOFT NFE KPZTUJDL J BSNMFOFU t )ZESBVMJTL VUTLZUCBS USFLLSPL t 3 PH 3
EIK-PRIS FRA KR:
599.000,eks. mva
&JL QSJT HKFMEFS VUFO JOOCZUUF 'SBLU LMBSHK SJOH PH NPOUFSJOH LPNNFS J UJMMFHH
EIK-PRIS FRA KR:
REKORD LAKKERTE GJØDSELVOGNER t t t t
'SB UJM MJUFS /FETFOLFU BLTMJOH WBMHGSJF IKVM ,BO MFWFSFT NFE MBWUSZLL I HUSZLLTQVNQF ,BO VUTUZSFT NFE 7PHFMTBOH TQSFEFS OFEGFMMFS
BE OM TILBUD!
459.000,eks. mva
EIK-PRIS KR:
26.400,RAUCH MDS 12.1 .FHFU O ZBLUJH TFOUSJGVHBMTQSFEFS IWPS EF WJLUJHTUF EFMFOF FS J SVTUGSJUU TUÌM 5BOL QÌ MJUFS NFE NVMJHIFU GPS QÌCZHH UJM MJUFS 4PME J UBOL TBLUFHÌFOEF PNS SFS LOVTFS JLLF HK ETFMLPSOFOF TFMW NFE TNÌ VUNBUJOHTNFOHEFS 0MKFGZMU HJSCPLT HK S NBTLJOFO WFEMJLFIPMETGSJ &OLFM KVTUFSJOH BW TQSFEFTLJWFOF GPS BSCFJETCSFEEFS GSB Z Q H H NFUFS )ZESBVMJTL ÌQOJOH MVLLJOH
FENDT 200 VARIO FENDT 413 VARIO Fendt 200 Vario setter en ny standard i effektklassen mellom 70 og 110 hk. Dette er den første kompakttraktoren med trinnløs transmisjon, suveren komfort og er ledende når det gjelder effektivitet. Den kompakte modellserien har god sving og er enkel å kjøre. Det gode vekt/effektforholdet gjør den like perfekt til grasdyrking og radkulturer, som til vintervedlikehold.
t t t t t
TZM DPNNPO SBJM NPUPS NFE UVSCP JOUFSDPPMFS IL NBLTFGGFLU 5SJOOM T 7BSJP USBOTNJTKPO &MFLUSPOJTL CFUKFOJOH BW TQPMFWFOUJMFS PH IZESBVMJLL 4VWFSFO LK SFLPNGPSU PH FSHPOPNJ NFE CFUKFOJOH J BSNMFOFU -BWU ESJWTUPGGPSCSVL
MED CROSSKILVALSE OG SPRINGBOARD 4,5M
EIK-PRIS:
219.000,JOLM NJEUNBSL S
TIP-ROLLER
Junkkari Simulta S 3000 STSK
5JQ 3PMMFS FS FU VOJWFSTBMSFETLBQ GPS QM ZE NBSL TQFTJFMU GPS EF TPN TÌS I TUT E PH TPN QSBLUJTFSFS WÌSQM ZJOH .FHFU FGGFLUJW LMVNQLOVTFS ,PNQBLU USBOTQPSU QBSLFSJOHT QPTJTKPO &OLFM PNTUJMMJOH GSB BSCFJET UJM USBOTQPSUTUJMMJOH
'VMMU VUTUZSU NBTLJO NFE TQS ZUFTQPSNBSL S PH NJEUNBSL S 6UTUZSU NFE .POPMJOL TLÌMMBCCFS QÌ HK ETFMTJEFO TPN HJS QFSGFLU PH KFWOU SFTVMUBU VOEFS BMMF GPSIPME +VOLLBSJT TLÌMMBCCFS QÌ TÌTJEFO NFE VUTLJGUCBSU TMJUFTUZLLF HBSBOUFSFS HVOTUJH QMBTTFSJOH BW TÌLPSOFU .FE 8J[BSE TUZSFCPLT IBS EV GVMM LPOUSPMM PWFS NBTLJOFOT BMMF GVOLTKPOFS ,BO MFWFSFT NFE TMÌEEFQMBOLF PH NFMMPNQBLLFS
&JL QSJT GSB LS
74.900,-
KOM INNOM OSS FOR EN PROFF HANDEL!
DISC-ROLLER .BSLFEFUT CFTUF NFE TUPSF TLÌMFS FHFO QBUFOU NFE QSPHSFTTJWU T LF QÌ TLÌMFS PH NFE NVMJHIFU GPS TQSJOHCPBSE GPSBO QÌ TMFQFNPEFMMFS * UJMMFHH LBO EFU NPOUFSFT QÌ FU TNÌGS TÌBHHSFHBU
Eiksenteret Jaren Tlf: 61 31 38 50
&JL QSJT GSB LS
134.900,-
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
25
Satser på ved og varme - Da vi planla et varmeselskap for snart ti år siden var brenselvirke fra skogen elendig betalt. Vi trengte rett og slett et nytt marked, fastslår Morten Rustad.
– Selskapets hovedformål var å få mer ut av gardens ressurser og styrke egen arbeidsplass. Vi hadde erfaring for at det ikke var særlig lønnsomt å selge råvarer. Derfor besluttet vi å bygge og drifte varmeanlegg der råstoffet ble foredlet til varmtvann i rørene til større bygg, utdyper han. Morten Rustad var styreleder i selskapet de første to årene, før Peder O. Dæhlen overtok vervet. Høsten 2006 ble prøvedrift av fyrsentralen på Marka alders- og sykehjem satt i gang, og i februar påfølgende år ble anlegget offisielt åpnet. – Vi får en energipris som ligger litt under strøm og olje, men tjener nok til å dekke drifts- og anleggskostnader og forrente kapitalen, sier Rustad.
TORSTEIN DAHL tips@hadeland.net ● 61 31 31 32
TINGELSTAD: Gardbruker Morten Rustad er en av få som fortsatt jobber aktivt i egen skog. – Vi har en del skog både nær garden og lengre unna, og nå på vinteren driver jeg gjerne der hele uka. Sønnen har ansvaret for dyra, derfor kan det bli lange dager som skogsarbeider, sier Rustad med et smil.
Fra Hadeland til Oplandske
Over til ferdig produkt
Denne måten å omsette energi på har absolutt framtida for seg, mener Morten Rustad. Men foreløpig har selskapet ikke satt flere varmesentraler i drift. – Vi avsetter overskuddet til nye investeringer, og vi har kommet i gang med et fjernvarmeanlegg i Jevnaker. Etter disse årene begynner vi å gå litt trøtt. Det mangler tid og overskudd til å drive videreutvikling. Vi har derfor funnet det fornuftig å fusjonere med et større energiselskap, og har kjøpt oss inn i Oplandske Bioenergi AS, der blant annet
Det er tydelig at skogen er en av hans store interesser, men utbyttet av innsatsen har ikke alltid vært så bra. – Nå er tømmerprisene på veg oppover, men for ti år siden var det nesten «gi bort-priser» på de dårligste sortimentene. Da var det at et par av oss begynte å prate om produktutvikling. Etter litt tenketid var vi ti personer, en sagbrukseier og ni gardbrukere, som startet Hadeland Biovarme AS våren 2003, forteller Rustad.
MORTEN VED VEDHAUG: – Det mindreverdige virket fra egen skog blir nå tørket og levert som flis, forteller Morten Rustad på Lysen. Vedhaugen dekkes med en spesiell folie og må ligge til tørk et års tid.
Mjøsen Skog er en stor aktør. Det er dette selskapet som nå har tatt over arbeidet med å bygge fjernvarmeanlegget i Jevnaker, forteller Rustad.
Energivirket gir flis Han har i det siste levert tørr brenselsflis fra egen eiendom. Nå
blir det gitt et bra statlig tilskudd til slik produksjon, og salgsverdien for flis ligger langt over det tidligere energivirket. Greiner og topper (grot) etter tømmerdriften, og hele trær fra tynning og opprydding må ligge og tørke over en sommer. Etter hvert som kjøper har behov for
flis bestilles konteinere og flishogger, og på en kveldsstund er produktet klart for levering til fyrsentralen. Hos Rustad på Lysen var BioDrift AS på plass like etter vårt besøk, og fylte to konteinere med 70 kbm på en times tid.
GODE TILBUD HOS A-K Kom innom for en hyggelig handel
ing på Lagertømm ller! e 2010 mod
McCormick CX110 XS
RISER:
P KAMPANE
Romslig, 4-stolpers førerkabin med store vindusflater og en oversiktelig førerFRA KR: plass gjør denne traktoren til en ener i sin klasse. CX er en X 110 XS utrolig smidig og lettbrukt 0,- Gjelder C eil. 457.00 ll! V traktor i mellomklassen, med anta – Begrenset teknikk og komfort du normalt ikke finner i denne gruppen. CX 110 XS har en motor på 102 hk(iso), og en 40 km/t transmisjon med 3-trinns powershift og hydraulisk clutchfritt vendegir. Gruppegiret kan betjenes uten bruk av clutchpedal. Elektronisk betjent hydraulikk (EHR), og hele 60 liter til disposisjon for trepunkt og ytre hydraulikk gjør CX til en suverent allsidig traktor. Vi kan skreddersy traktoren nøyaktig tilpasset dine behov.
, 0 0 9 . 9 9 3
A-K tilbudspr
100,-
5W-30 ESP FORMULA Så langt lageret rekker
*
is kr
A-K tilbudspr
2 695,-
Gode tilbud på Aspen miljøbensin
Tlf. 952 20 779 • gran@lma.no
is pr liter kr
Se våre kvalitetsvaskere hos A-K maskiner
Priser er inkl mva
A-K maskiner Hønefoss Soknedalsveien 23,3517 Hønefoss Tlf. 32 14 01 90 www.a-k.no
26
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
Traktorluksus for bonden Moderne traktorleverandører er opptatt av ü gjøre traktoren til en arbeidsplass som tüler lange arbeidsdager. STEINAR SUND tips@hadeland � 61 31 31 32
JAREN: Lars Ola Sterud i firmaet Sterud Miljøservice A/S kjøper traktor relativt ofte. Han har fire traktorer og seks–sju ansatte og skifter gjerne traktorene ut etter en treürsperiode. Anleggsarbeid og masseforflytning sliter pü maskinparken. Selv om han stort sett ikke kjører dem selv, er komfort og driftssikkerhet av stor betydning for ham. – Det skal vÌre behagelig ü kjøre og lite støy, sier han. Sterud synes moderne traktorer nesten er bedre ü kjøre enn en bil. Motorbrems, godt utviklet luftbrems og høy sikkerhet er viktige faktorer. Han verdsetter ogsü god fjÌring, noe som ogsü er en viktig egenskap ved moderne traktorer. Den siste traktoren han kjøpte, var en Fendt fra Jacobsen Maskin pü Jaren. Daglig leder Halvard Jacobsen bekrefter at moderne traktorprodusenter har satset ganske mye pü ü gjøre traktoren til en komfortabel og moderne arbeidsplass. – Den har fjÌring büde foran og bak, luftfjÌret sete, automatgir og klimaanlegg og kan fint kjøre i 50 kilometer i timen pü humpete veg, sier Jacobsen.
Digitalisert førerplass – Førerplassen har ogsü blitt mer ergonomisk utformet. Alt av br ytere og kontroller er plassert innenfor en rimelig radius slik at man har alt i nÌrheten, sier Jacobsen.
FORENKLER: En trykkfølsom skjerm forenkler mange av arbeidsoppgavene til føreren. Her kan man legge inn et pløyeprogram som gjør at kontrollen selv koordinerer de ulike funksjonene som er nødvendige.
ERGONOMI: Det er lagt stor vekt pü ergonomi inne i førerhuset. Alle kontrollene er plassert slik at de er lett tilgjengelige.
FĂ˜RERHUSET: Halvard Jacobsen demonstrerer førerhuset i en John Deere 6930. Moderne traktorer er fulle av komfort og digitale finesser.
I tillegg har mange ting blitt forenklet. – Før hadde man en million trykknapper. Nü har man en dataskjerm hvor man kan legge inn ønsket program, forklarer han, og demonstrerer noen av mulighetene med den vesle trykkfølsomme skjermen som er plassert ved siden av føreren. Her kan man legge inn ønsket program, for eksempel pløying.
Da vil datamaskinen koordinere de nødvendige funksjonene. Automatgir har ogsü kommet mer og mer pü traktorene og traktorene har fütt langt bedre lys, noe som gjør arbeid under dürlige lysforhold mye enklere.
GPS forenkler I tillegg finnes det enda mer avanserte systemer, som ennĂĽ ikke
RENT NYTT MED
KĂ„RCHER HĂ˜YTRYKKSVASKERE! s (USVASK s "ILVASK s 4ERASSEVASK Bestselgeren Mobil, kraftig K. 4.600 20-130 bar 440 LH
Varmtvannsvasker Fra
er sü vanlige i Norge. Systemet Autotrack gjør at traktoren kan programmeres til ü styre selv etter en GPS som sitter pü taket. Gürdbrukeren trenger bare legge inn ytterkantene pü jordet og kjørespor. Sü kan han slappe av, mens traktoren gjør jobben. – Det eneste han trenger ü gjøre er ü snu traktoren ved enden av jordet, forklarer Jacobsen.
Mer vanlig er imidlertid sükalt Parallelltrack, som ogsü er GPSstyrt. Systemet gir mer nøyaktig gjødsling eller sprøyting. – Det hindrer overlapping og forteller hvor man skal kjøre nür man sprøyter eller gjødsler, forklarer Jacobsen som mener slike systemer fort sparer inn ekstrakostnaden ved innkjøp.
Wavinprodukter Wavinprodukter ii landbruket landbruket En av de viktigste forutsetningene for ü fü en god avling, er at jorda blir holdt i hevd. Derfor er det lønnsomt ü investere i et funksjonelt og sikkert grøftesystem. DrenÊr med Wavin drensrør og legg grunnlaget for ürssikker avling.
14.500,-
(Ikke avbildet modell) Alle priser inkl. mva.
Feiemaskin KM 70/20 C Veil. 6.250,-
Kun
,-
Kun
Produsent: Norsk Wavin as
5.950,Gran Jern og Hage
MB Centret Brandbu Tlf. 61 33 48 04 / 61 33 68 04. Fax 61 33 58 44
Storgt. 23, Gran – Tlf. 61 33 27 77
Tirsdag 29. mars 2011
ANNONSETEMA
27
HALMEN BRENNER: Jo Lyngstad her nettopp tent på en ny rundballe. Brennkammeret er cirka to meter i diameter, og rommer to rundballer etter hverandre.
Hele garden i bruk - Her utnytter vi alle driftsbygningene fullt ut, med maskinveveri, håndverk, turisme, salg og administrasjon. Ressursutnyttingen toppes med halmen som gir varme og tappevann, fastslår Jo Lyngstad på Grinaker nordre. TORSTEIN DAHL tips@hadeland.net ● 61 31 31 32
BRANDBU: – Vi utnytter bygningsmassen nesten for godt, sier Jo Lyngstad, som i tillegg til å være gardbruker også er daglig leder av Grinakervev. Vi skal ikke gå inn på den virksomheten, men i stedet bokstavelig talt kikke litt bak fasaden. Der finner vi et ruvende fyranlegg, der halmen fra garden står for en betydelig verdiskaping.
Sparer med halmfyring – Utgiftene til halmberging ligger i størrelsesorden ni øre per kilowattime, ut fra halmens brennverdi. Med de energiprisene vi har i
FYRSENTRALEN: Til å være et gårdsanlegg har fyrsentralen på Grinaker nordre anselige dimensjoner. Ståldøra i front er nærmere tre meter høy.
dag er det klart at det absolutt lar seg forsvare å bruke et betydelig beløp til fyrsentral og varmeanlegg i bygningene. Vi er ennå ikke helt ferdige, men det ser ut til at vi lander på en investering rundt en million kroner, forteller Jo Lyngstad. – Da har vi et fyrings- og varmeanlegg som holder til rundt 1.400 kvadratmeter og dessuten rikelig med tappevann, legger han til. Når en kaster seg ut i noe nytt, melder det seg alltid både tvil og betenkeligheter. – Vi fyrer med hele rundballer, og det kan være litt spennende om det blir nok godværsdager til å få tørket halmen. I de tre–fire sesongene vi har hatt halmfyring har det gått bra. Det kan bli i minste laget med halm i kalde vintre. Derfor skal vi supplere med ukvistet virke fra åkerreinene, forteller Lyngstad.
Stor dimensjoner Selv om dette er et gårdsanlegg har fyrsentralen store dimensjoner. Brennkammeret rommer to vanlige rundballer. Avgassen går inn i en vanntank på 50 kubikkmeter. Dette fungerer som et varmemagasin som gjør det muBRENNKAMMER: Jo Lyngstad er ingen liten mann, men han står godt og vel oppreist inne i brennkammeret.
lig å la være å fyre fra en til flere dager, alt etter utetemperaturen. Fordelen med systemet er at forbrenningen alltid går for fullt, uten struping av luftmengden. Mengden av forbrenningsluft, både til primærforbrenning og etterbrenning, reguleres elektronisk og automatisk ut fra oksygenmengden og temperaturen i røykgassen.
Røyk ved opptenning – Vi får jo iblant noen kommentarer om at nå ryker det jammen bra fra pipa di, sier Lyngstad med et smil. – Det stemmer at det ryker skikkelig iblant, men det er bare
like etter opptenning. Etter noen minutter er det lite røyk, og det som kommer ut er så å si bare CO2 og vanndamp, forklarer han. Fyrkjelen er danskprodusert, og har en kapasitet på 360 kilowatt. – I løpet av de to siste vintrene har fyranlegget levert 188.000 kilowattimer, og da er ikke kapasiteten på langt nær utnyttet, sier Jo Lyngstad. – Vedlikeholdet et minimalt. Det består mest i å skrape ut asken fra fyrrommet, og feie røykkanalene over brennkammeret. Dette gjør jeg cirka en gang i uka, fastslår han. Asken spres utover jordet som gjødsel.
HYDRAULIKKSLANGER
2 - 3 - 4 LAG til landbruk, anlegg, skogsmaskiner, transport, kraner og høytrykkspylere lager du hos oss til rimelige priser Vi presser mens du venter
Sørvangsbakken 23 2770 Jaren, 2770 Jaren Tlf.Tlf. 61 31 38 61 31 50 38 50