Page 1

Latinamerikansk svingende harpe KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER Dirigent: Case Scaglione Solist: Johanna Nousiainen, harpe Torsdag 20. oktober 2016 - Konsertsalen

KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS

KILDEN.COM


PROGRAM Richard Wagner (1813 - 1883):

SIEGFRID-IDYLL, www 103

(18’)

Alberto Ginastera (1916 - 1983):

HARPEKONSERT, op 25 • Allegro giusto • Molto moderato • Cadenza: Liberamente capriccioso - Vivace

(24’)

Pause

Dimitrij Sjostakovitsj (1906 - 1975):

SYMFONI nr 1 i fiss-moll, op 10 • Allegretto; Allegro non troppo • Allegro • Lento • Allegro molto; Lento

(30’)

Case Scaglione, dirigent Amerikanske Case Scaglione har ledet flere av de store orkestrene i USA som Detroit og Cleveland. Han har også vært assisterende dirigent for New York Philharmonic. Nå er han basert i Europa hvor han arbeider med meritterte orkestre som det franske nasjonalorkesteret, Orchestre Philharmonique de Luxembourg og Brno Filharmonien. Case gjestet KSO våren 2015 med Beethovens Pastoralsymfoni, Stravinskijs Jeu de Cartes og Benjamin Brittens Les Illumenations.

I sesongen 16/17 debuterer han med Tammerfors Stadsorkester, Norrlandsoperans orkester i Umeå, Phoenix Symphony Orchestra og Sarasota Orchestra og er på nytt invitert til symfoniorkestrene i Dallas og Detroit. Han leder også, for tredje året på rad, konserter med Hong Kong Philharmonic. Case Scaglione har i tillegg dirigert flere operaproduksjoner, bl.a. premieren av John Adams Dr. Atomic på The Los Angeles Opera, og han underviser på anerkjente The Juilliard School i New York.


Johanna Nousiainen, harpe

Johanna kommer fra Tampere i Finland hvor hun begynte å spille harpe på musikkkonservatoriet. Etter noen år kom hun inn på ‘Unge talenter’-programmet ved Sibeliusakademiet hvor hun også senere fullførte en mastergrad i utøvende harpe. Hun har også fullført diplomstudier ved Musikkhøgskolen i Oslo. Begge med beste karakter. Etter studiene har Johanna jobbet som frilansharpist og spilt i de fleste orkestrene i Norge og Finland. Fra 2012 har hun hatt fast jobb som soloharpist i KSO. Johanna er en svært aktiv kammermusiker og driver også med undervisning.

Richard Wagner

Av de forholdsvis få verkene av Richard Wagner som ikke hører hjemme i musikkdramaets verden, har to fått permanent plass i det symfoniske standardrepertoaret. Begge ble skrevet som en hyllest til damer komponisten hadde varme følelser for. Richard Wagner levde i eksil etter å ha deltatt i ulovlig politisk aktivitet i kongedømmet Sachsen. Otto Wesendonck støttet Richard Wagner finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i Zürich. Wesendoncks kone, Mathilde, fikk til sin store overraskelse høre et lite ensemble holde konsert utenfor hennes soveromsvindu 24. desember 1857. Verket var en instrumentalversjon av Träume, en av de komposisjonene som Wagner gjorde til Mathildes dikt og som nå er kjent som Wesendonck-Lieder. Verken Otto, som forøvrig reiste bort dagen før hyllesten, eller Wagners daværende hustru, sangerinnen Minna Planer, syntes noe om Mathilde og Richards forhold. Forholdet ble offentlig kjent da brevvekslingen mellom dem ble oppdaget. Det Wesendonckske ekteskapet overlevde - i motsetning til det fra begynnelsen av stormfulle forholdet mellom paret Wagner (som visstnok kranglet allerede ved alteret). En enda mer omtalt skandalehistorie handler om da Wagner nesten eksakt 13 år senere, 25. desember 1870, gjenbrukte idéen gjennom å fremføre et nyskrevet verk for kammerensemble som fødselsdagshyllest til sin nye hustru Cosima. Sistnevnte var datter til komponist og pianist Franz Liszt. Cosima hadde møtt Wagner gjennom sin første ektemann Hans von Bülow, fremstående dirigent og pianist, nær venn til Wagner og en hengiven formidler av hans musikk. Historien om hvordan den 23 år eldre komponisten og Cosima innledet et forhold i 1863 - og syv år senere, etter at von Bülow hadde gått med på skilsmisse - inngikk ekteskap, er ikke særlig oppbyggelig lesning. Symptomatisk var det også at den bedratte og avviste von Bülow tross alt fortsatte å fremføre og promotere Wagners musikk. Siegfried Idyll het fra begynnelsen Tribschen Idyll, etter stedet ved Luzern-innsjøen i Sveits hvor Wagners investor, Kung Ludwig II av Bayern, leide ut en villa til familien. Et lite ensemble ledet av Wagner, ble plassert i trappen opp til leiligheten ovenpå og fremførte verket for første gang. Navnebyttet kom til i forbindelse med publiseringen noen år senere. Det refererer til parets yngste barn Siegfrid, snarere enn operaen med samme navn, selv om Wagner lånte melodisk materiale fra både den og Valkyrien. Karakteren i verket som Cosima Wagner våknet opp til 25. desember 1870, skiller seg dog fra det tilgjorte og heroiske operaspråket og er mer kontemplativ og idyllisk på en måte som av og til kan føre tankene til kollegaen Johannes Brahms.


Alberto Ginastera

Argentineren Alberto Ginastera begynte tidlig å studere musikk og ble allerede som 12-åring tatt opp som elev ved musikkonservatoriet. Ved hjelp av stipend fortsatte han senere opplæringen i Tanglewood i USA, med Aaron Copland som hovedlærer. Vel tilbake i hjemlandet hadde Ginastera fokus på utvikling av kunstutdannelse i Argentina, og Astor Piazzolla var en av hans mange elever. Etter å ha signert en underskriftskampanje for et friere samfunn enn det Juan Peróns regime bød på, stoppet Ginasteras karriere nærmest opp i nesten ti år. Alle undervisningsoppdrag på akademisk nivå ble tatt fra ham, og han måtte i stedet leve av å skrive filmmusikk og andre mer «kommersielle» komposisjoner. Livet ble litt enklere etter Peróns fall i 1956 og samme år kom en verkbestilling fra Edna Philips, harpist i Philadelphia Orchestra. Hun ønsket en solokonsert til urfremføring på en interamerikansk festival i 1958. Mer politisk trøbbel og ambisjonen om å utforske de spesielle utfordringene det innebar å komponere for harpe, gjorde imidlertid at det skulle drøye helt til 1965 før konserten kunne urframføres. Verket ble da presentert med Nicanor Zabaleta som solist (Edna Philips var blitt pensjonist) og Eugene Ormandy som dirigent. Ginasteras musikk var sterkt inspirert av argentinsk og søramerikansk folkemusikk. Han beskrev selv utviklingen sin i tre stadier. Det første stadiet kalte han for ”objektiv nasjonalisme”. Balletten Estancia er et godt eksempel fra denne perioden. Et annet ofte fremført verk Variaciones Concertantes regner han til sin andre periode kalt ”subjektiv nasjonalisme”. I sin tredje periode, ”neo-ekspresjonisme”, hvor harpekonserten hører til, begynner han å legge inn en del nye komposisjonstekniske elementer. Det folkloristiske preget finnes fortsatt, men direkte sitater og referanser blir mindre viktige. Ginastera gir harpen som soloinstrument en utvidet rolle og flere uttrykk enn bare de vakre, skinnende og romantisk bølgende. Det handler blant annet om kraftfulle rytmiske passasjer, deler der harpens ramme fungerer som slagverksinstrument, samt spilling på dype, løse strenger for å imitere en argentinsk gitar - en heftig malambo. Konsertens form er den vanlige tredelte, men med en omfattende solokadens som binder sammen de to siste satsene. Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme. Det er blant de eldste kjente instrumenter i historien, og var i bruk allerede 3000 før Kristus i blant annet Egypt og Mesopotamia.

Harper av mer moderne slag er i hvert fall kjent siden middelalderen. De tidlige harpene hadde bare durtoner. Om det var nødvendig med halvtoner, kunne man stemme om en streng eller flere. Fra 1500-tallet ble harper med to strengerader vanlig. De ble imidlertid regnet som mer


Dimitrij Sjostakovitsj

Dmitrij Sjostakovitsj ble aldri lansert som et turnerende, musikalsk vidunderbarn som eksempelvis W.A. Mozart. Likevel rådet det aldri noen tvil om hans eksepsjonelle talent. Sjostakovitsj vokste opp i et uvanlig musikalsk hjem og syntes å ha alle verktøyene som krevdes for en strålende karriere, både som komponist og pianist, men valgte å prioritere komponeringen. (Senere angret han på at han ikke valgte begge deler.) Det var knyttet store forventninger til hans første symfoni, og den 19-årige Sjostakovitsj skuffet ingen. Symfonien var for øvrig hans eksamensoppgave ved konservatoriet i Leningrad. Etter den suksessfulle urframførelsen 12. mai 1926, under Nikolai Malkos ledelse, kom verket til å framføres de nærmeste årene av den tidens fremste dirigenter. Her kan nevnes Bruno Walter i Berlin, Leopold Stokowski i Philadelphia og Arturo Toscanini i New York. Verket framstod som ungdommelig og friskt, og samtidig påfallende modent. Flere av de stiltrekkene som kom til å kjennetegne Sjostakovitsj’ musikk var allerede på plass. Den bitende sarkasmen, den knusktørre humoren, kontrastert av flytende, romantiske partier og dypt personlige innfall. Alt håndtert med suveren ferdighet, sikker formsans og gnistrende instrumentering. Symfoniens fire satser er tematisk beslektede. Det begynner kammermusikalsk med en konversasjon mellom trompet og fagott som utvikles og leder fram til et marsjtema presentert av klarinetten. Senere tar fløyten over med en lett vemodig valsmelodi og mot slutten flettes de ulike musikalske idéene effektfullt sammen før den nedtonede avslutningen. Andre satsens scherzo er et godt eksempel på Sjostakovitsj’ humoristiske side og refererer kanskje til hans tidligere ekstrajobb som meget ung kinopianist der det iblant hendte at han lo sånn av filmkomikken at pianospillet ble lidende. Orkesterpianoet har solistrollen i satsen der den muntre stemningen imidlertid blir brutt av en litt merkelig triodel med triangel og trommevirvler, før Sjostakovitsj syr det hele sammen til slutt. Oboen innleder tredje sats med et lyrisk tema som, når det bygges ut og vandrer videre i orkesteret, antyder at Gustav Mahler var en av den unge komponistens forbilder. En trommevirvel leder over til finalesatsen der flere av tidligere presenterte temaer kommer sammen. Musikken er intrikat i sin oppbygning med kraftige humørsvingninger og dristige kontraster; eksempelvis svares et kraftfullt orkestertutti av en paukesolo. Alt leder fram til en frenetisk avslutning der messingblåserne setter et fanfareliknende, effektfullt punktum. vanskelige å spille på. Men så fant man på å koble klaffene til pedaler, slik at man skifter tonehøyde på strengene med føttene, og på den måten forandrer en streng fra for eksempel g til giss eller gess. Det finnes harper i mange størrelser og registre. Den moderne konsert-

harpen som brukes i symfoniorkester har 47 strenger og syv pedaler som brukes til å stemme strengene en halv tone opp eller ned. Folkemusikk-harper er gjerne mindre og har normalt mellom 26 og 38 strenger. wikipedia.no


Neste konsert Torsdag 3. november 19.30 Dirigent: Karina Canellakis Solist: Carol Jantsch, tuba Adams: The Chairman Dances Daugherty: Reflections on the Mississippi Tsjaikovskij: Symfoni nr 1 Jantch skapte et stykke musikkhistorie da hun 21 år gammel, i drepende konkurranse, vant prøvespillet for stillingen som Solotubaist i Philadelphia Orchestra, et av USA’s og verdens aller fremste orkestre. I dag, drøyt 10 år senere er hun foruten å være orkestermusiker en svært populær tubasolist i tillegg til at hun underviser ved Curtis Institute i Philadelphia. Med KSO fremfører stjernetubaisten et nytt verk som er inspirert av floden Mississippi.


Konsertkalender 2016/17 3. nov 10. nov 17. nov 24. nov 1. des 8. des 14.-16. des 21.,22. des 11.,13.,14. jan 19. jan 2. febr 9. febr 16. febr 23. febr 3., 4. mars 10.,11. mars 16. mars 24. mars 30. mars 6. april 22. april 27. april 5. mai 11. mai 17. mai

Carol Jantsch, tubavirtuos *) Jennifer Koh, årets instrumentalist *) Fædrelandsvennens Ønskekonsert Russisk raffinement og fornøyelser i Basel *) Griegs pianokonsert med Håvard Gimse *) Musikk i juletid. Med KSO og Kristiansand Solistensemble KSO på byen: 3 dager - 10 ensembler - 50 spillesteder - 60 konserter Juleevangeliet - (arr: Kilden Dialog) Nyttårskonserten 2017 - The Golden Ages of Hollywood Barokk à la Strauss & Stravinskij *) Julian Rachlin, fiolinist med verdensry *) Briljante britiske brødre *) Sjostakovitsj Symfoni nr 5 *) Leif Ove Andsnes *) SPOR (arr: Kilden Dialog) SCORE - Computer Game Music Schumanns hyllest til Rhinlandet *) Ung klassisk med Peter S. Szilvay Lieder, pasjon og dramatikk *) Mozarts c-moll-messe *) KSO og Dyreparken Der Titan - Mahler Symfoni nr 1 *) Mozarts Requiem anno 2017 Beethovens 7. med Bellincampi *) Festkonsert med Terje Boye Hansen

KAMMERKONSERTER 12. nov Beethoven & Schumann. Kristiansand Domkirke 26. nov Tre duetter, en trio og fire musikere. Sørlandets Kunstmuseum 21. jan Musikk fra den franske regionen. Kristiansand Domkirke 5. febr Bagateller og Blåsekvintett. Kristiansand Frikirke 17. mars Il Grande Sestetto. Sørlandets Kunstmuseum 8. april Messingkvintett. Kristiansand Frikirke 29. april Musikk for fire fagotter. Sørlandets Kunstmuseum LAG DIN EGEN KONSERTSERIE PLUKK & MIX 6-9 konserter og få 20% rabatt i.f.t. løssalgspris. Les mer i Sesongprogram 2016/17. *) Førsnakk i Konsertbaren Konsertdagene kl 18.40-19.00. Fri entré.

Se songprogram 2016/17


Kristiansand Symfoniorkester 1. FIOLIN Adam Grüchot Pål Svendsberget Katarina Skogheim Maria Andrén Lars Audun Hadland Britta Swanberg Daniel Perek Henriette A.L. Petersen Waldemar Wojcikowski Svetlana Jelic Magnhild S. Torvanger Stevan Sretenovic 2. FIOLIN Armando Toledo Aribú Andrea Hansen Sigmund Eikeset Dorota Grüchot Lars Lunde Loussine Azizian Linda Manukyan Karen Walthinsen Rade Zivanovic Lene-Marie Helland BRATSJ P.O. Lindberg Kjell Åge Stoveland Zane Kalniņa Piotr Slowik Trygve-Johan Simonsen Olaf Broch Jonatan Sjölin

CELLO Leonardo Sesenna Ariel de Wolf Jonathan den Herder Jasper Havelaar Andreas Øhrn Anne Bræin Wolfram Kärner KONTRABASS Erik Zeppezauer John W. Harrison Jan Mathiasson Alfred Matre Kåre Dalane FLØYTE Anne Randi Haugejorden Mamiko Miura Nina Barkenes OBO Roar Brostrøm Marion Walker KLARINETT Stig Nordhagen Ingrid Wangsvik FAGOTT Odd Lyngstad Thea Iselin Øyhus HORN Simon Breyer Amanda S. Harriston Leif Tore Strandbakken Ove Repål Hilde Lunde Garby

TROMPET Eivind Bjørnevik Trym Dalene Jens Forus TROMBONE Nils Tore Brunvatne Ingebjørg Bruket Thor-Arne Martinsen TUBA David Tellefsen PAUKER Ellen Fjørtoft SLAGVERK Henning Seldal Thomas Hansen Snorre Svenningsen Karoline Bjørhei CELESTA / PIANO Solveig Lie Refvik

Latinamerikansk svingende harpe  

Kristiansand Symfoniorkester 20. oktober 2016

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you